Fylkesvalgprogrammet for Sør-Trøndelag Sp 2003

2003-2007

KrF

Fylkesvalgprogrammet for Sør-Trøndelag Sp 2003

Kapittel 1: Oppvekst og utdanning

Barn og unge må sikres en trygg, aktiv og god oppvekst. En aktiv skole i et åpent og inkluderende lokalmiljø er med på å skape de rette rammene for dette. Skolen er en svært viktig del av lokalsamfunna, og er avgjørende for å skape røtter og lokal tilhørighet. Det må være skoler der folk bor, og det må være et likeverdig tilbud, uavhengig av om man bor i by'n eller på "bøgda".

For at man skal oppnå målet om lik rett til utdanning for alle, må alle gis like muligheter til utdanning, uavhengig av bosted, sosial bakgrunn, personlige forutsetninger og økonomisk evne. En desentralisert skolestruktur i videregående skole og opprettholdelse av grendaskoler er helt grunnleggende for å nå dette målet. Det er svært viktig at den videregående opplæringen i fylket gir et tilbud som er tilpasset samfunnets og næringslivets behov, samtidig som tilbudet er tilpasset den enkelte elev og lærlings behov og evner.

Senterpartiet vil:

· opprettholde en desentralisert skolestruktur

· tilby mest mulig varierte fag- og linjetilbud på alle vidergående skoler gjennom f.eks å bygge ut nettbaserte undervisningsløsninger og fleksible læringsformer som elektroniske klasserom og web-basert undervisning

· jobbe for at videregående skoler i fylket får mulighet til å innføre "Skole 2000" (Leksvik-modellen).

· jobbe for at skolesystemet, på alle nivå, ikke blir ytterligere kommersialisert. Dette omfatter blant annet oppretting av private vgs og innføring av reklamefinansierte skolebøker.

· sikre nok lærlingeplasser

· at elever som må flytte på hybel på vgs må få bedre mulighet til å holde kontakt med hjemkommunen sin.

· at det legges mer vekt på praksis i hele utdanningssystemet

· ha en mer fleksibel teori-mengde på yrkesfaglige studieretninger

· opprette tilstrekkelig med klasser innen allmennfaglig påbygging

· at videregående skole skal gjøres gratis gjennom styrking av stipendordningene

· sikre tilstrekkelig antall elevplasser gjennom bygging av nye skoler og opprustning av eksisterende

· bedre inneklimaet i skolene.

· at gratis skolekyss fastholdes som nå.

· øke satsingen på etter-, og videreutdanning av lærere.

· styrke rådgivingstjenesten i skolen og bedre (etter-) utdanningen av rådgivere

· ha et tettere samarbeid mellom lokalsamfunna og skolene

· bedre samarbeidet mellom skolene og næringslivet, blant annet gjennom å videreføre programmet for styrking av skole-/arbeidslivsamarbeidet.

· ha en fleksibel yrkesopplæring i henhold til næringslivets behov.

· gi alle tilbud om elevbedrift i løpet av ungdoms- eller videregående skole.

· øke fokuset på entreprenørskap og nyskaping i skolen

· tilby entreprenørskap som eget studieretningsfag på alle studieretninger i videregående skole

· jobbe for at de videregående skolene legger mer vekt på intern evaluering og kvalitetssikring

· at det gis tilbud om etter- og videreutdanning og voksenopplæring der folk bor, blant annet gjennom å bygge ut nettbaserte undervisningsløsninger og fleksible læringsformer som elektroniske klasserom, web-basert undervisning

· styrke skolesamarbeidet i Midt-Norden.

· arbeide for en fortsatt desentralisert høgskoleutdanning.

· samarbeide med nabofylker om opplæring der det er naturlig.

· styrke helsetjenesten i de videregående skolene

· øke satsinga på de tekniske fagskolene

· at dagens folkehøyskoler blir opprettholdt

· at fylkeskommunen aktivt arbeider for å gjøre det attraktivt for studenter å bosette seg i fylket etter endt utdanning (jobb/bolig)

· tilrettelegge for mer fysisk aktivitet i skolen

Ungdomsmedvirkning og engasjement

Det offentlige må legge til rette for at ungdom kan engasjere seg i samfunnsspørsmål. Det må være opptil ungdommen selv hvordan og hvilke saker de vil engasjere seg i, men fylkeskommunen har et ansvar for å legge til rette for dette på best mulig måte.

Senterpartiet mener det må utarbeides en egen fylkesdelplan for ungdom. Utarbeidelse av en slik plan kan bidra til å øke det politiske engasjementet, og være med på å sikre barn og unge reell makt og innflytelse. Det vil også gi fylkeskommunen et bedre grunnlag å utforme en god barne- og ungdomspolitikk på. Det bør legges til rette for oppretting av et "Fylkesting for ungdom".

Et viktig mål med all utdanning er å øve elevene i kritisk tenking og å gjøre dem til engasjerte samfunnsborgere. Ungdomsorganisasjoner, både parti- og interesse politiske, er gode redskaper for å øke ungdomsengasjementet. Det er viktig å unngå forskjellsbehandling av organisasjoner (og engasjerte skoleelever), og det må derfor utvikles et likt regelverk for ungdomsorganisasjoner sin virksomhet ved skolene i fylket.

Senterpartiet vil:

· utarbeide en egen "Fylkesdelplan for ungdom".

· opprette et eget "Fylkesting for ungdom"

· at organisasjonsarbeid skal godkjennes som valgfag

· at det skal gis tilleggspoeng for tillitsverv på skolen og i frivillige organisasjoner

· opprette en ordning med elevombud som forsøksordning i Sør-Trøndelag

· øke antall permisjonsdager til 16 dager. Disse skal gjelde tillitsvalgte både på lokalt, regionalt og riksplan, samt deltakelse ved idretts- og kulturarrangement på krets- og/eller landslagsnivå.

· utarbeide et felles regelverk for ungdomsorganisasjoner sin virksomhet ved alle vgs i fylket.

Kapittel 2: Næring og nyskaping

Senterpartiet ønsker at de rike ressursene som finnes i regionen skal utvikles slik at de vil få en positiv innvirkning på tida framover. Ny teknologi endrer grensene og øker mulighetene. Etablerere må få støtte som gir muligheter for at ideer blir til friske skudd på næringslivsstammen i regionen. Det vil vi gjøre gjennom å samarbeide med alliansepartnere i regionen, innen skoleverk, forskning, næringsliv, organisasjoner og andre med felles mål. Lokalt eierskap og tilhørighet fører til at mangfold og skaperevne får blomstre. Dette er konkurransefortrinn i den videre utviklingen.

Lokal verdiskaping og sjølråderett over ressursene er viktig i prosesser der langsiktig perspektiv på ressursbruken fører til at investeringene gjøres for fremtidig verdiskaping.

Næringsutviklingen i Trøndelag går ikke uavhengig av den sentrale satsingen. I dag endres rammefaktorene for næringslivet raskt, og tilpassninger er nødvendig. Her har det offentlige et ansvar, og må gi den støtte som til enhver tid er etterspurt. Vi ønsker en forenkling av krav og rutiner ved etablering og drift av næringsvirksomhet. Ideer må ikke drukne i et skjemavelde som virker uoverkommelig og som skaper hindringer for kreativiteten.

For å møte utfordringene innen næringsliv og sysselsetting mener Senterpartiet at en må se på hele Trøndelag som en "næringsregion", og utvikle et sterkere samarbeid med Nord-Trøndelag. Senterpartiet vil arbeide videre med å opprettholde offentlige arbeidsplasser i regionen, og ønsker flere offentlige sysselsatte velkommen til Trøndelag.

Grundere/ næringsliv.

Framtidig næringsutvikling og verdiskaping er avhengig av at flere ser mulighetene i sine omgivelser. Lyst og kreativitet til å starte egen bedrift bør stimuleres gjennom hele utdanningsløpet. Allerede i barnehagen og barneskolen er det derfor viktig at man har et aktivt forhold til nærmiljø og skaperevne. Utdanningssystemet må ha en bedre plattform for å utvikle entreprenørskap og gründerkultur. Dette kobles med verdier og forståelsen av at næring alltid har vært en menneskelig basisaktivitet. Praktiske og estetiske fag vil i denne sammenhengen ha en særlig verdi for å vedlikeholde og utvikle ungdommens skapende evner.

Samhandlingen mellom skole og samfunns - / næringsliv må utvikles betydelig framover. Dette må ikke overlates til tilfeldigheter og enkelte ildsjeler, men inngå som en del av en offensiv og langsiktig satsing på entreprenørskap og bedriftsetableringer i Norge.

Senterpartiet vil:

· at fylkeskommunen, som regional utviklingsaktør, fokuserer på entreprenørskap gjennom hele utdanningsløpet

· at fylkeskommunen utvikler en database som kommunene kan bruke til å markedsføre seg selv som attraktive plasser både å bosette seg på og å etablere bedrifter i.

· at den videregående skolen bør bli et koblingspunkt for kommune, fylkeskommune, næringsliv og virkemiddelapparatet

· gjeninnføre kommunale næringsfond, og avsette minst 10 % til etablerere under 30 år

· at næringsfondet ikke skal benyttes til å finansiere næringskonsulent-stillinger i kommunene.

· tilpasse det offentlige virkemiddelapparatet (blant annet SND og kommunale næringsfond) slik at det blir en samlet oppfølging av gründere i overgangen mellom skolegang/studier og bedriftsetableringer

· at andelen av direkte tilskudd til næringslivet må økes

Primærnæringene

Primærnæringenes rolle som bærebjelke i distriktspolitikken er uerstattelig. Senterpartiet vil arbeide for at næringene gis rammevilkår som gjør at vi fortsatt kan bevare levende bygder og desentralisert matproduksjon. En bærekraftig forvaltning av naturressursene er nødvendig for å ta vare på de verdier som finnes, og gir nærhet, trivsel og vekst der folk bor. Liv og aktivitet på bygda vil gi livskvalitet til alle. Et attraktivt kulturlandskap gir også gode turistmål.

Landbruk.

Senterpartiet vil:

· at utviklinga i landbruket skal føre til knoppskyting fra fjord til fjell

· at norskprodusert mat skal være garantert ren mat

· at foredlingsgraden økes og dermed også verdiskapingen

· at satsing på produkter basert på lokale tradisjoner økes

· at landbruket skal bestå av en variert bruksstruktur med allsidig produksjon

· at satsingen på økologisk mat økes

· at satsing på lokal og regional merkevarebygging økes

· ha en god grunnutdanning i landbruk. Skjetlein vgs. må videreutvikles

· at kompetansen i næringen utvikles gjennom desentralisert etterutdanning

· at rekrutteringen i primærnæringene sikres ved tiltak som støtter unge ved eiendomsoverdragelse

· at innlandsprogrammet (partnerskap mellom innlandskommuner) skal videreføres

Skogbruk og utmark.

Senterpartiet vil :

· at vernede områder skal ha lokal forvaltning

· at prioriteringer og skjønn foretas av folkevalgte organer.

· at utmarksressursene utnyttes kreativt

· arbeide for stimuleringstiltak som sikrer forsvarlig drift av ressursene i skogen

Fiskerier og marine næringer.

Senterpartiet vil:

· ha en langsiktig forvaltning av ressursene i havet

· økt verdiskapning i fiskeriene

· at fiskeflåten og marin virksomhet hovedsakelig skal ha lokale eiere

Industri og handverk

Senterpartiet vil:

· støtte bedrifter i omstillingsprosesser med rådgiving og økonomisk støtte

· videreutvikle kontaktene mellom næringslivet og NTNU / HIST / SINTEF

· at det offentlige bistår etablerere med infrastruktur og administrative oppgaver.

· ha bedre vilkår for vernede arbeidsplasser og virksomheter som legger opp til stor grad av deltidsarbeid.

· at bedriftene i vår landsdel får del i ringvirkningene av olje- og gassvirksomheten utenfor vår kyst.

· at den positive, lokale vekstkraften utnyttes til videreutvikling og etablering i lokalsamfunn med ensidig industri, og at det tilføres ressurser til konkret og praktisk satsing.

Reiseliv

Fylket har rike ressurser som gir gode forutsetninger for ei mangfoldig reiselivsnæring. Opplevelser er det dagens turister etterspør. Vårt fylke gir muligheter til det.

Senterpartiet vil:

· at trøndersk turistnæring viser et mangfold

· at næringer innen reiseliv samarbeider for felles utvikling og markedsføring

· at Midt-Norsk Reiseliv AS videreutvikles i samarbeid med næringa. Bedriften er et rasjonelt verktøy for markedsføring og utvikling av reiseleivsnæringa i fylket og Midt-Norge.

Bærekraftig bruk av energiressurser

Bruken av energiressursene er en sentral del av den samla ressursforvaltningen. Forvaltningen av disse ressursene må være helhetlig, langsiktig og under folkevalgt styring. Målet for energipolitikken må være å dekke energibehovet på måter som gir høyest mulig energiutnytting og minst mulig utslipp.

Senterpartiet vil:

· ha økt satsing på forskning og utvikling. Selskapet ENOVA i Trondheim, er meget viktig i denne sammenhengen.

· at alternativ energi må "gjøres" konkurranse dyktig i pris. Tilskudd og avgiftspolitikken er viktige virkemidler for å nå dette målet.

Olje/gass.

En av landsdelens største muligheter ligger i de enorme gassmengdene utenfor kysten. Disse bør utnyttes industrielt på en miljømessig akseptabel måte. Siden Tjeldbergodden ble valgt er det investert for 4,5 mrd. kroner på land og 2 mrd. i rørledning. I tillegg er det investert i annen infrastruktur for ca 300 mill. kr. fra to kommuner, to fylkeskommuner og privat næringsliv. Det er bygd opp et fagmiljø på Tjeldbergodden som det er svært viktig å bygge videre på samtidig som kontakten med forskningsmiljøene i Midt-Norge må videreutvikles. Bruk av LNG ( flytende gass til transportsektoren, buss, ferger)

Senterpartiet vil:

· at gass skal benyttes som drivstoff på kollektive transportmidler som busser og ferger

· at gass skal kunne benyttes til oppvarming i spesielle områder

· arbeide for gasskaftverk, basert på forurensningsfri teknologi

Vannkraft.

Senterpartiet ser positivt på utbyggingen av mini- og mikrokraftverk som dekker lokale behov og gir små inngrep i naturen.

Senterpartiet vil:

· at det stimuleres til bygging av mini- og mikrokraftverk som dekker lokale behov.

Vindkraft.

Senterpartiet ser det som meget viktig å utvikle teststasjonen på Valsneset i Bjugn, slik at Norge kan være med på den tekniske delen av vindkraftutviklingen. Det er skapt et grunnlag som kan samle all norsk vindkraftkompetanse i dette anlegget som vil bidra til å utvikle norsk kompetanse og utstyr.

Senterpartiet vil:

· at teststasjonen på Valsneset skal videreutvikles.

Kapittel 3: Kommunikasjon og samferdsel

Sikkerhet for mennesker og miljø er et overordna mål for senterpartiets transportpolitikk. På grunn av manglende prioriteringer gjennom en årrekke har vi i dag store uløste investerings- og vedlikeholdsoppgaver innenfor samferdselssektoren. I tillegg til å utvikle samferdselsårene er det viktig å redusere de miljøskadelige effektene av transport.

Veg

I store deler av fylket lider vegsystemet under manglende vedlikehold som rammer privatpersoner og næringslivet i hele fylket. I tillegg kan det oppnås en stor miljø- og trafikksikkerhetsmessig gevinst ved opprustning og økt vedlikehold.

Senterpartiet vil:

· prioritere en helhetlig opprustning av stamvegrutene, E6 fra Trondheim til Opplands grense og RV3 til Hedmarks grense. Dette vil gi spesielt store positive effekter for trafikksikkerhet, miljø og næringsliv for hele fylket.

· ha en opprusting av E 39. Strekningen over Hemnkjølen må fremskyndes

· arbeide for at Kyst-riksvegen, strekningen Namsos - KristiansundN fullføres gjennom Snillfjord og Agdenes

· sikre at fylkesvegene får en standardheving for å sikre et godt kommunikasjonsmessig tilbud til alle deler i fylket.

· arbeide for utbedring av flaskehalser på riksvegene, spesielt de som har trafikkfarlige strekninger.

· arbeide for bruforbindelse til Linesøya

· prioritere tiltak som øker trafikksikkerheten og reduserer forurensing, støy og andre miljøproblem

· at alle barn skal ha en trygg skoleveg

· jobbe for å bedre kjøreopplæringen. Alle elever i videregående skole skal få tilbud om undervisning i teori for førerprøven som valgfag

· gå imot Nordre avlastningsvei

· arbeide for at flere veier skal få fysisk atskilte kjørefelt (midtdelere)

· Fosen-regionen må knyttes tettere til Trondheim og fylket for øvrig gjennom å redusere reisetiden. Vegstandarden på Fosen må bedre betraktelig og fergekapasiteten må økes.

Kollektivtransport

Mer av av biltransporten må over til kollektivtransport. En betydelig økning av tilskuddene til kollektivtrafikken over statsbudsjettet er nødvendig. Kollektivsatsene i Norge ligger på verdenstoppen. Målet til Senterpartiet er å redusere takstene med 20 prosent på kollektivreiser for alle, og 50 prosent billigere kollektivreiser for elever og studenter.

Sjøtransport

Riksvegferjene langs kysten er viktige for bosettingen, turisme og næringsliv

Senterpartiet vil:

· at en større del av sjøtransporten skal baseres på gassdrift, med gassferje over Trondheimsfjorden som førsteprioritet.

· at avgangstidene på ferjesambandene tilpasses brukernes behov, både med nattferjer og økt avgangsfrekvens.

· at riksvegferjene må bli gratis.

· sikre videre drift av hurtigbåtforbindelsene på dagens nivå

· legge til rette for at mer godstrafikk kan gå med båt, og at det sikres gode forbindelser mellom sjø-, tog- og vegtransport.

Tog - buss - fly

Senterpartiet vil

· arbeide for at langtransport av gods på bane utvikles til et konkurransedyktig alternativ til lastebiltransport.

· arbeide for at den kollektive person- og godstrafikk drives med distriktsmessige hensyn. Områder med svakt trafikkgrunnlag må gis et tilfredsstillende tilbud med en takst som gjør det attraktivt å benytte tilbudet.

Senterpartiet vil:

· prioritere kollektivtrafikken for bl.a. å redusere trafikk og miljøproblemer.

· innføre et felleskort for alle kollektivselskap i fylket

· vil arbeide for et utvidet ungdomskort for de under 19 år

· gjennomføre et prøveprosjekt med "Hjem for en 50-lapp", som gir ungdom mulighet til å komme seg trygt og billig hjem i helgene

Senterpartiet vil:

· etablere et morgentog fra Oppdal til Trondheim som sikrer et fullverdig togtilbud sør i fylket

· bedre togtrafikken på Rørosbanen som er et viktig kollektivtilbud.

· opprettholde og utvikle lokaltogtilbudet i Trondheimsregionen, herunder bybanen.

· sikre Røros et flytilbud.

Posten

Senterpartiet ser viktigheten av et godt utbygd postnett, og vil arbeide aktivt for å hindre ytterligere nedbygging og sentralisering av posttjenesten.

Senterpartiet vil

· utvide samarbeidet mellom post og andre servicetilbud for befolkningen

· arbeide for at landpostbudtjenesten sikres og utvikles.

· ha mest mulig like posttjenester med lik pris for alle, uansett hvor en bor.

Den digitale allemannsretten

Teknologiutviklingen går enormt raskt. Den skaper store endringer i samfunnet, men hvis teknologien blir brukt riktig, kan den bidra til en god samfunnsutvikling. Senterpartiet vil realisere den digitale allemannsretten. Det betyr at alle husstander og all offentlig og privat virksomhet skal ha tilgang til høyhastighetsnett til lik pris over hele landet. Den digitale allemannsretten er avgjørende for å sikre bosetting og næringsutvikling over hele landet. Breibandsnett til alle vil gi folk og bedrifter større valgfrihet når det gjelder hvor en vil bo eller etablere seg. Videre vil folk i fylket få økt tilgang til helsetjenester og andre offentlige og private tjenester. Etterutdanning og annen kompetanseheving kan skje i egen bedrift eller hjemme. Senterpartiet mener det er behov for en betydelig offentlig satsing på utbygging av bredbånd. Det må opprettes et fond for kommuner og fylkeskommuner for å finansiere utbygging der lokale private aktører sammen med det offentlige sikrer utbyggingen. I arbeidet med utbygging av bredbåndsnett er det viktig at alle aktører som ønsker det, får rett til å levere tjenester i nettet.

Senterpartiet vil:

· arbeide for at alle husstander får tilgang til høyhastighetsnett til lik pris.

· bygge ut bredbåndsnett som gir markedsadgang til alle leverandører.

Kapittel 4: Kultur og fritid

Kultur og fritid er en stor del av livet i samfunnet. For å opprettholde et godt kultur- og fritidstilbud er det viktig med frivillig engasjement. Et godt utbygd kultur- og fritidstilbud vil gi økt livskvalitet og gi oss inspirasjon til vår ellers så travle hverdag. Senterpartiet mener at det er viktig å bevare tradisjoner, samtidig som det også er viktig å tenke nytt og nyskapende. Kultur er noe som både skal skapes og forvaltes, ikke bare forbrukes.

Senterpartiet vil:

· jobbe for et bedre samarbeide mellom skolen og de frivillige organisasjoner innen idrett og kultur

· at alle barn og unge skal ha tilbudet om kulturskole

· videreføre og utvikle ordningen med "kulturell nistepakke"

· gi støtte til historielag og organisasjoner som tar vare på kulturelle tradisjoner

· åpne for et godt samarbeid mellom skoler og museer

· sikre driften av Trøndelag teater

· opprettholde ordningen med bokbussen

· sikre barn et allsidig idrettstilbud, blant annet gjennom idrettsskoler

· gi tilskudd til idretts-, kultur- og nærmiljøanlegg

· sikre at det opprettholdes et desentralisert skoletilbud innen idrett, musikk, dans og drama

· at det skal være flere åpne idrettshaller med mulighet for å drive selvstyrt aktivitet

Kapittel 5: Miljø og energi

Kampen for et bedre miljø krever at alle gjør en innsats. Gode holdninger, bevissthet rundt miljøproblemer og kunnskap om sammenhenger er viktige forutsetninger for en miljødugnad. Politisk er det viktig å støtte opp om miljøvennlige valg, både gjennom lokal tilrettelegging, og gjennom sentral lovgivning, støtteordninger og gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Sektorgripende tiltak og helhetstenkning er viktig for å nå miljømålene. Det må dessuten settes i verk tiltak for å rydde opp i skader som er påført naturen og miljøet. Senterpartiet legger vekt på en energipolitikk som gjør det mulig med varig vern av våre mest verneverdige vassdrag. Allerede utbygde vasskraftverk må utnyttes mest mulig Alternative energikilder som solenergi, vind- og bølgekraft, bioenergi og minikraftverk må søkes tatt i bruk lokalt og sentralt. Vannbåren varme er et viktig utgangspunkt for kvalitetsriktig utnyttelse av energien. Det må også stimuleres til ENØK-tiltak i boligmassen. Flere energikilder kan gi en mer stabil energipris.

Senterpartiet vil:

· gi miljøvern en bred plass i utdanningssystemet

· arbeide for holdningskampanjer og praktisk retta miljøinformasjon - ENØK

· innføre tiskuddsordninger som gjør det lønnsomt å benytte seg av ENØK-tiltak

· skjerpe overvåkningen av utsatte havområder

· bevare naturlige økosystemer ved å gi dem områdevern

· oppmuntre næringslivet til å utvikle ny miljøteknologi som både gir en mer miljøvennlig industri og skaper nye arbeidsplasser

· redusere og stabilisere utvinningstempoet på olje og gass ved å utsette utdeling av nye konsesjoner

· overføre en større andel av persontransporten fra vanlige personbiler til buss, bane og nullutslippbiler (elbiler)

· overføre en større del av godstransporten over fra vei til båt og bane

· ha flere bilfrie gater i sentrum av Trondheim

· legge prinsippet om nærhet til kilden til grunn for behandling av avfall, slik at transporten minimaliseres

· at eksisterende kraftverk og linjenett videreutbygges og moderniseres for maksimal utnyttelse av de reguleringer som allerede er foretatt.

· jobbe for lik nettleie over hele landet

· at det ved vasskraftutbygging tas tilbørlig hensyn til naturen

· få en samfunnsmessig fornuftig utnyttelse av bioenergien i fylket

· arbeide for at det blir krevd tilfredsstillende opprenskning etter boring og utvinning

· at beredskapen mot oljeforurensning styrkes

· fortsatt oppmuntring til bruk av piggfrie dekk, men ikke benytte avgifter som pressmiddel

· innføre gassferger og busser for å minke forurensningen spesielt i Trondheimsområdet

Kapittel 6: Helse

Staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten f.o.m. 01.01.02, og vil, slik det ser ut i dag, ta over barnevern og rustjeneste fra 01.01.04. Da sitter fylkeskommunen igjen med ansvaret for familievern og tannhelse. Staten ivaretar sitt ansvar gjennom foretak som i liten grad er underlagt demokratisk kontroll og styring. Helsereformen betyr ikke at fylkeskommunen kan skrinlegge sitt engasjement når det gjelder saker som har med innbyggernes helse og sosiale forhold/problemer å gjøre. Senterpartiet ser det som en svært viktig oppgave å bidra til at lokalpolitikere og brukere av helse- og sosialtjenester igjen kan få innflytelse på utforming og lokalisering av slike tjenester.

Senterpartiet vil:

· at partiets fylkespolitikere skal vektlegge ombudsrollen enda sterkere enn tidligere

· at det opprettes arenaer der lokale interesser innen helse- og sosialomsorgen kan komme til uttrykk

· at Sør-Trøndelag fylkeskommune blir en aktiv høringsinstans i helse- og sosialspørsmål

· at nærhet, tilhørighet og trygghet vurderes og vektlegges, i tillegg til rent faglige hensyn, ved lokalisering og utbygging av helse- og sosialtilbud i fylket

· at vi får beholde en desentralisert sykehusstruktur, der kapasiteten ved Røros sykehus og Orkdal Sanitetsforening Sykehus utnyttes som fullverdige deler av det samlede sykehustilbudet i regionen

· forebyggende tiltak blir satt på dagsorden. Målet må være at man i størst mulig grad unngår sykdom, skader og sosiale problemer

· jobbe for at leger i fylket skal ta i bruk "Grønn resept", som gjør det mulig å henvise pasienter til ulike aktivitetstilbud

· arbeide for et desentralisert spesialisthelsetilbud innenfor psykiatri, med DPS (Distrikt Psykiatrisk Senter) i Orkdal, og fullverdige DPS-avdelinger i Holtålen og i Åfjord

· jobbe for å sikre nok kvalifiserte tannleger i distriktene

Kapittel 7: Inkluderende lokalsamfunn.

Lokalt fellesskap der alle er like verdifulle

Dagens samfunnsutvikling med stadig større vekt på kortsiktig økonomisk vinning over alt, og dermed rasjonalisering og stress i arbeidslivet, presser stadig større del av befolkningen ut av lønna arbeid. Større rikdom på stadig færre hender og sentralisering av arbeidsplasser, makt og kapital, kombinert med stadig flere nyfattige og offentlig fattigdom, uthuler velferdsstaten og legger skole- og kulturinstitusjonene åpne for kommersielle interesser. Endring av familiestrukturen fra storfamilier til et stort antall enefamilieforsørgere og enpersonhusstander i dag er en stor utfordring i et marked med stadig høyere bokostnader og markante generasjonsskiller.

Senterpartiet vil forandre på den uheldige samfunnsutviklinga. Senterpartiet vil at stedet der du bor skal planlegges med tanke på at det skal være attraktivt for ulike aldersgrupper, familieenheter, boformer og folk med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr en aktiv distriktspolitikk som sikrer arbeidsplasser og gode offentlige tjenester over hele landet. Det betyr at vi alle må engasjere oss for å sikre medbestemmelse og trivsel. Avfolking av distrikta og sterk folkeøkning i byer og tettsteder gir dårlige kår for å bygge livskraftige, stabile og gode lokalsamfunn der folk har omtanke for hverandre. Det flerkulturelle samfunnet stiller større krav til samhandling for å oppnå gjensidig respekt for hverandres egenart .

Senterpartiet vil:

· styrke satsingen på frivillige organisasjoner og stimulere til økt samarbeid mellom disse

· stimulere til at små midler kan utløse arbeid for store verdier gjennom dugnadstiltak, som skaper trivsel og nærhet

· gi kommunene mulighet til å opprette dugnadsfond med skattefordel, som oppmuntrer oss til å gi pengegaver til frivillig arbeid og andre gode formål av ikke-kommersiell karakter i lokalmiljøet

· prioritere forebygging framfor reparasjon, både når det gjelder helse, oppvekstvilkår og rusmiddelproblematikk

· omstille offentlig sektor uten å kommersialisere velferdsordningene

· at omsorgstjenester ikke skal privatiseres eller konkurranseutsettes

· bygge ut flere frivillighetssentraler og yte større offentlig støtte til hver enkelt av dem

· stimulere med økonomiske midler (eksempelvis gradert sosialstønad etter deltakelsesgrad) til at folk som står utenfor arbeidslivet deltar i frivillighetssentralenes oppgaver

· involvere lokalmiljøet ved bosetting av innvandrere, og danne faddergrupper for nyankomne i boområdet.

· etablere gode hospiterings-, og praksisordninger for at innvandrere og andre med behov for arbeidstrening eller (igjen)introduksjon til arbeidslivet kan få dekka dette behovet

· knytte asylsøkere til frivillighetssentraler eller lignende tiltak for å aktivisere alle i meningsfulle aktiviteter med en gang de kommer til landet

· innvandrere må god opplæring i norsk språk, kunnskap om sosiale normer og arbeidsliv slik at de raskt kan delta i samfunnslivet

· flerkulturelle arrangementer i skolen, lokalmiljøet og som større fellessatsinger binder folk sammen, og kan også bidra til næringsmessig vekst

· innvandrere må på lik linje med oss alle møte et krav om å bidra til fellesskapet

· skole, arbeidsliv, frivillighetssentraler, organiserte fritidsaktiviteter og kulturarrangement i nærmiljøet er viktige møteplasser på tvers av kulturelle og generasjonsmessige kløfter

· drive multimedieverksted og andre aktiviteter for ungdom fra forskjellige kulturer, med utgangspunkt i kulturkuset ISAK og andre lokale kraftsentra

· satse på samfunnsaktiv skole med elevbedrifter for å styrke og utvikle elevenes initiativ, tilhøring og ansvar for lokalsamfunnet

· legge til rette for oppstart av nye småbedrifter i lokalmiljøene, basert på lokale råvarer, lokal kunst- og håndverkstradisjon og lignende. Innvandrere kan bringe med seg verdifulle ideer som kan gi opphav til ny virksomhet, og denne ressursen må stimuleres

· prioritere nettverksoppbygging slik at potensielle gründere fra innvandrergrupper raskt blir kjent med rådgivningsapparatet, finansieringsinstitusjoner og lovverk for næringsvirksomhet

· fysisk tilrettelegging må gjennomføres slik at funksjonshemmede inkluderes i kultur- og arbeidsliv

· opprettholde transporttiltak for eldre og uføre slik at de har like muligheter med resten av befolkningen til å delta i arbeids- og kulturliv

· innføre mykere arbeidsliv der alle sosial- og trygdeordninger sees i sammenheng, og der bruk av lønnstilskudd og mer fleksibel uføretrygd kan brukes tilpassa den enkeltes situasjon for å la flest mulig få delta i arbeidslivet

· legge opp fleksible ordninger slik at det lønner seg å arbeide og slik at arbeidsgiver ikke taper på å tilsette folk med nedsatt arbeidsevne.

· at arbeidet må få de unge arbeidstakerne ut i yrkesaktivitet skal ha høy prioritet

· gjennom en aktiv seniorpolitikk bidra til at folk står lenger i arbeid

· innføre inntektsavhengig skattefradrag for enpersonshusholdning

· at barn med funksjonshemming må få utfordringer som de mestrer

· intensivere kampen mot narkotika og andre rusmidler.

Kapittel 8: Offentlig forvaltning

Offentlig forvaltning

Senterpartiet mener at innbyggerne er best tjent med et sterkt og levende folkestyre. Avgjørelser som bygges på skjønn må legges til folkevalgt nivå nærmest mulig dem avgjørelsen gjelder. Fylkeskommunen må opprettholdes som regionalt forvaltningsnivå. Alle folkevalgte bør få anledning til å bidra med egne ideer og egen kreativitet i det politiske arbeidet i fylkeskommunen. Det politiske systemet i fylkeskommunen, bør gi hvert enkelt fylkestingsmedlem mer ansvar og flere interessante oppgaver. Fylkespolitikeren må føle ansvar for hele fylkeskommunen og ha oversikt over all virksomhet fylkeskommunen har ansvar for.

Senterpartiet vil:

· at fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør konkretiseres og vektlegges i fylkeskommunens arbeid.

· at livskvalitet settes i sentrum når veivalg skal foretas

· at fylkeskommunene gis større frihet til selv å tilpasse tjenesteproduksjonen til lokale muligheter og behov

· at møter i fylkesting, fylkesutvalg, komitéer og andre råd og utvalg legges til aktuell kommune eller region dersom saker av spesiell betydning for denne kommune el. region skal behandles

· at folk oppmuntres til å ta kontakt med fylkespolitikerne, gjerne ved oppmøte på partiets gruppemøter, dersom saker av interesse for dem skal behandles.

· at utarbeidelse av fylkesplaner må skje i nært og åpent samarbeid med kommunene, slik at kommunene i sin tur finner det naturlig og hensiktsmessig videreføre fylkesplanens intensjoner i arbeidet med egne kommuneplaner

· at en gjennom møteplaner og fornuftig godtgjøring legger til rette for at ulike grupper gis mulighet til å ta aktivt del i politisk arbeid.

· at sammenslåing av, eller grensereguleringer mellom fylkeskommuner, ikke skjer uten at berørte fylkeskommuner selv ønsker det.

Økonomi

En ryddig økonomi med samsvar mellom utgifter og inntekter og med best mulig utnyttelse av hver krone, må vektlegges. Pålagte nye oppgaver fra statens side, må følges opp med tilstrekkelige økonomiske overføringer.

Senterpartiet vil:

· at de formaliserte samtaler mellom stat, fylkeskommune og kommune videreutvikles

· at konsekvensene av misforhold mellom inntekter og pålagte oppgaver synliggjøres

· at også staten må bli mer forutsigbar m.h.t. økonomi og overføringer til kommunesektoren

· at mer statlige midler gjøres tilgjengelig for fylkeskommunen

· at kommunene kan avvise reformforslag som ikke er fullfinansiert av staten

· at det føres en næringspolitikk som som kan bidra til økt verdiskaping

Kapittel 9: Internasjonalt og interregionalt samarbeide

Internasjonalt og regionalt samarbeid

Senterpartiet har et klart NEI-standpunkt når det gjelder spørsmålet om norsk EU-medlemsskap. Vårt nei til EU-medlemsskap er ikke et nei til internasjonalt samarbeide. Tvert imot, Senterpartiet ønsker et omfattende internasjonalt og regionalt samarbeide:

Senterpartiet vil at fylkeskommunen skal delta aktivt i interregionalt og internasjonalt samarbeid. Dette samarbeidet skal ikke alene baseres på økonomisk nytteverdi, gjennom varehandel, tenesteproduksjon osb, men også ta hensyn til mellommenneskelige forhold og interesser innen felles historie, felles kultur og sosial samhandling.

Senterpartiet vil:

· at fylkeskommunens Europakontor i Brussel beholdes og videreutvikles

· at fylkeskommunen fortsatt deltar aktivt i ulike Interreg-prosjekt

· videreføre og utvide skolesamarbeidet i Midt-Norden

· fortsatt ha et bredt samarbeid med Norden og EU om forskning og utvikling.

· videreutvikle Trøndelagsrådet

· at fylkeskommunen skal styrke sitt internasjonale samarbeid og engasjement gjennom å få i stand vennskapsfylker/-byer

· jobbe for at flere ungdommer benytter seg av de utvekslingsprosjekt og avtaler som finnes. Det er viktig at ungdommen reiser ut og skaffer seg erfaringer fra utlandet.

· styrke sykehussamarbeidet med Østersund.

· at det kulturelle og idrettslige samarbeidet i Midt-Norden styrkes