Oslo Høyres kommunevalgprogram 1999 - 2003

1999-2003

Høyre

Oslo Høyres kommunevalgprogram 1999 - 2003

1. OSLO - BYEN MED DET STORE HJERTET

Oslo er enestående i sitt mangfold og er den eneste storbyen i Norge. Den skiller seg ut fra vestlandske fjordbyer, sørlandske idyller, nordnorske fiskevær og bygder i innlandet. Byen har og har alltid hatt preg av en smeltedigel, et pulserende og putrende fellesskap av forskjellige kulturer og sosiale identiteter. Den ønsker velkommen mennesker fra nord og syd, øst og vest i hele landet, og gjenspeiler den tiltagende globaliseringen med sitt flerkulturelle mangfold.

Ethvert sted har en identitet - for menneskene som bor der betyr stedet noe spesielt. Identiteten kan være knyttet til stedets historie og tradisjoner, til dets næringsstruktur eller natur, til en rekke symboler og samlende punkter - det være seg fotballag eller historiske bygninger. Et konservativt parti som vil være med på å angi en retning for fremtiden, må forholde seg til hjemstedets identitet. På samme måte som Høyres politikk på landsplan tar sitt utgangspunkt i nasjonens verdier og identitet, må Oslo Høyre ta utgangspunkt i vår identitet som Oslo-borgere.

Hva er det som særpreger Oslo? Den er Norges hovedstad og det er en viktig del av vår identitet. Men slik det er nå, knytter Oslo kanskje for mye av sin identitet til nasjonen. Et urbant Oslo trenger sin egen identitet, preget av mennesker som er glade i byen. Hva mer? Oslo er Norges største by, og byen vokser stadig. Vi lever i en epoke folk flytter jevnt og trutt fra distriktene til de store byene. I Norge betrakter man dette først og fremst som et problem, og ser det i sammenheng med mangel på arbeids- og studieplasser i distriktene. Erfaringen viser imidlertid at det flytter flest til storbyene når tidene er gode. Mye tyder på at det er tilgangen på arbeid og kulturliv i byene, ikke kvaliteten på tilbudet i distriktene som er bestemmende. Folk flytter med andre ord fordi de har lyst, ikke fordi de må. Så kan man spørre: Hvorfor har folk lyst til å flytte hit, og hvorfor forblir de fleste som kommer? I en by som Oslo, som hovedsakelig er befolket av første og annen generasjons innflyttere, er dette et viktig spørsmål. Finner vi svaret på det, beveger vi oss mot kjernen i Oslos identitet.

Når man skal sette ord på det som er positivt ved Oslo trekker man gjerne frem det som ikke er by - nemlig marka og fjorden. Men det er tilgangen på både urbant liv og flott natur særpreger Oslo, og denne kombinasjonen er unik.

TV, internett og annen teknologisk utvikling som knytter folk sammen, har på noen måter gjort kulturforskjellen mellom by og land mindre enn tidligere, men dette har skjedd ved at kultur og mentalitet i landdistriktene et godt stykke på vei er blitt urbanisert. Noen mener at informasjonsteknologien vil gi en renessanse for utkantene, fordi den gjør det mulig å arbeide i ensomhet langt fra folk. Men de fleste ønsker å være en del av et faglig og sosialt miljø. All verdens satellitter og fiberoptikk kan ikke erstatte kontakt mellom mennesker. Det er derfor storbyene får de største vekstmulighetene i kunnskapssamfunnet.

Til tross for kulturendringene i utkantene, er det fremdeles det urbane som skiller Oslo fra resten av landet. Om informasjonsteknologien gjør en del av den urbane kulturens produkter tilgjengelige overalt med en parabolantenne og en ISDN-linje, er det i Oslo man finner et urbant sosialt fellesskap. Innen kultur, uteliv, utdanning, livssyn, jobbtilbud, shopping, museer og foreninger tilbyr Oslo et mangfold, en bredde og en kvalitet andre steder i landet ikke kan oppvise maken til. I en by skal menneskene skal kunne arbeide, bo og trives. Videre utvikling av byen må ha dette som utgangspunkt. Oslo trenger et mangefasettert bybilde vi kan identifisere oss med. Samtidig skal vi hjelpe dem som faller utenfor. Storbylivet har også sine skyggesider.

Oslo er landets eneste storby. Dette former Oslos identitet, og gir oss utgangspunktet for den politikk som bør føres i byen.

2. GRENSER FOR POLITIKK

Det snakkes i dag om manglende tillit til det politiske systemet og synkende politisk interesse blant folk flest. Det kan være mange årsaker til dette, men politikkens rolle i samfunnet er i hvert fall i forandring. Globaliseringen av kultur, næringsliv, finans og kunnskap påvirker vår egen hverdag, og begrenser hva politikerne kan makte å styre, særlig i et lite land. Det går opp for stadig flere at politikerne ikke kan styre alt. Hvis politikken skal være vellykket må den være realistisk. Med talemåter og taktiske utspill kan man muligens vinne valg, men kan aldri gi et samfunn veiledning og retning.

Politikk er viktig. Men for et parti som bygger sin politikk på tillit til det enkelte mennesket - på dets skaperkraft og vilje til ansvar - er det like viktig å erkjenne at velferd, verdiskaping og livskvalitet begynner i livet utenfor politikkens sfære: i familien, nærmiljøet, frivillige organisasjoner og arbeids- og næringslivet.

Den viktigste velferden i samfunnet er den som skapes i hjemmet og i nærmiljøet når familiemedlemmene tar vare på hverandre og når naboer og venner stiller opp for hverandre. Det er ikke alltid at familien og de frivillige fellesskap fungerer, men når de gjør det, utløses trygghet, omsorg og verdier som ingen offentlig ordning kan erstatte. Derfor er den offentlige velferden først og fremst et supplement til den personlige velferden - når noen ikke kan klare seg selv, rammes av sykdom, alderdomssvekkelse eller tap av arbeid, utsettes for kriminalitet eller er uten familie og venner.

På 90-tallet ble det etablert et stort antall IT-bedrifter i Oslo. Kanskje kunne politikere hindret dette med reguleringer og detaljstyring, men de kunne aldri vedtatt det. Oslo Høyre vil sikre næringslivet forutsigbare og gode rammevilkår på de områdene kommunen styrer - så vil næringslivet klare resten selv. At ingen lenger betaler eiendomsskatt i Oslo, er et eksempel på en slik næringsvennlig politikk.

Det kan være en politisk oppgave å ta stilling til om større industrivirksomhet og terminalfunksjoner passer best utenfor Oslo. Man trenger planer for den bygningsmessige utviklingen av Oslos ansikt. Poenget er at alt dette må skje på en måte som også tillater aktiviteter som ikke er forutsett eller planlagt. Det er kreativiteten og til en viss grad også uforutsigbarheten som gir en levende by.

Derfor vil Oslo Høyre sette grenser for politikk.

For Oslo Høyre er det viktigere å gi folk muligheter enn å skape hindringer for livsutfoldelse i form av påbud eller forbud. Det er viktigere at politikerne forsøker å tjene befolkningens ønsker og behov, enn at de forsøker å styre og overprøve dem. Det er viktigere å konsentrere tid, skattepenger og politiske krefter på det hver enkelt av oss ikke kan gjøre selv, enn å forsøke å gjøre alt til politikk. Oslo kommune skal ikke være alt for alle, men den skal være mer for dem som trenger den mest.

Derfor vil Oslo Høyre også i de neste fire årene prioritere det viktigste: de kommunale kjerneoppgavene skole, helse og eldre. Høyre vil føre en aktiv og forebyggende sosialpolitikk, i troen på at også de fleste mennesker som i dag faller utenfor, kan gjenvinne evnen til å bestemme over sitt eget liv. Høyre vil ta i bruk nye virkemidler for at kommunen kan skape flere, bedre og billigere tjenester i den offentlige velferden gjennom konkurranse, kvalitetskrav og valgfrihet. Høyre vil ha en kommune som oppmuntrer de skapende krefter i en by i vekst gjennom riktig arealutnyttelse og god byplanlegging som tar hensyn til miljøet.

Byen formes av mange andre gode krefter enn politikerne: av næringsinteresser, frivillige organisasjoner, av nasjonale og internasjonale impulser og konjunkturer - men først og sist: Det som gjør byen levende, er menneskene som ferdes i den. For et konservativt Oslo-parti er utfordringen å erkjenne hvor politikkens grenser går, og spille på lag med og legge forholdene til rette for alle gode krefter utenfor politikken.

Oslo Høyre har er en klar idé om hvilke hensyn kommunen skal legge til grunn - som én aktør blant flere i byens spennende utvikling. Vi vil gjøre kommunen bedre for dem som virkelig trenger den, vi vil tilrettelegge for næring og kultur og vi har en politikk for hvordan kommunen skal løse sine kjerneoppgaver bedre. Men resten er opp til deg!

3. MANGFOLDIGE OSLO

Storbyens fremste kjennetegn er mangfoldet. Høyre ønsker et Oslo som preges av mangfold og harmoni, nærhet og tilgjengelighet og livsrom for individer og grupper. Oslos mangfold kommer til syne bl.a. i befolkningens ulike etniske, kulturelle og religiøse bakgrunn, i et rikt og variert kulturliv og i ulike kulturformers og identiteters sameksistens. Dette mangfoldet må ivaretas og anerkjennes som en berikelse, og som et fundamentalt element i byens egenart. Oslo skal være åpen for mennesker som er, velger eller lever annerledes enn flertallet.

Skal Oslo være et godt sted bo, må byen være familievennlig. De fleste familier ønsker og er fullt i stand til å ta ansvaret for seg selv. Mennesker i Oslo skal ha rammevilkår som gjør at de skal kunne leve av egen inntekt og ta vare på seg selv og sin nærmeste familie. Høyre mener det er viktig at byens innbyggere beholder mest mulig av egen inntekt og på den måten selv bestemmer hva de vil bruke tid og krefter på. Derfor vil Høyre fortsatt arbeide for å senke det totale skatte- og avgiftsnivået for Oslos husholdninger og næringsliv. Et Oslo som løser sine primæroppgaver innen skole, bolig, samferdsel, miljø og omsorg gir familien de beste forutsetninger.

At et land trenger en hovedstad er åpenbart. Betydningen av at Oslo også er en storby er ikke like selvsagt, men økonomisk og kulturelt er storbyfunksjonen langt viktigere. En storby fungerer som motor for både regionen og nasjonen. Storbyen er møteplass for mennesker, handel og kultur og et knutepunkt for transport av mennesker og varer til og fra omlandet. Storbyen er kunnskapsbase for utvikling av fagmiljøer. Fordi Oslo har en særstilling blant norske lokalsamfunn, og møter utfordringer som ofte er mer lik storbyers, vil det være riktig at Oslo kommune også utvikler faglig samarbeid på nordisk, europeisk og internasjonalt plan.

Oslos interesser står ikke i et motsetningsforhold til resten av landets, og det er ingen motsetning mellom levende distrikter og en sterk storby. Oslo fyller viktige funksjoner for Norge ikke bare gjennom sin status som hovedstad, men også som Norges største by. I et Europa som knyttes stadig tettere sammen trenger enhver nasjon regionale kraftsentra på bekostning av nasjonalstaten. For å redusere ulempene forbundet med en relativt perifer beliggenhet, er det nødvendig at hovedstaden får best mulig kommunikasjoner til resten av Europa, ikke bare for Oslos egen del, men for resten av landet. Oslo Høyre mener derfor at en forsert utbygging av både vei-, luft og jernbanekommunikasjon med det øvrige Europa, så vel som elektroniske kommunikasjonsmuligheter, er nødvendig. Høyre vil på denne bakgrunn til initiativ til dette og ønsker både offentlige og private aktører på dette området velkommen.

I stedet for å etablere seg der naturressursene er, kan dagens og morgendagens bedrifter etablere seg der menneskene er. For en rekke bedrifter er fagmiljøet helt avgjørende for lokalisering. For å beholde fagmiljøet må også byen ellers være et attraktivt sted å bo.

I årene fremover vil Osloregionen få flere innbyggere - uavhengig av politisk planlegging og av om det motarbeides av rikspolitikerne. At Lillestrøm og Sandvika blir urbane tyngdepunkter er derfor en naturlig utvikling mot et nytt Stor-Oslo med Oslo kommune som kjerneområde. Oslo bør ønske veksten velkommen også innenfor bygrensene i den grad utbyggingen ikke "kveler" byen.Luftforurensingen i Oslogryta passerer allerede nå faregrenser. Oslo er avhengig av å være en grønn og trivelig by for å beholde borgere og bedrifter. En stor befolkning gir grunnlag for flere aktiviteter, gir større og bredere fagmiljø, og gjør byen mer attraktiv. Å gi rom for flere innbyggere er også en fordel for dem som allerede bor her fordi mangfoldet og velferdsgrunnlaget styrkes..

Et mer variert botilbud, og en god balanse mellom boliger og næringsvirksomhet er en viktig målsetning. Byen skal være familievennlig og urban på samme tid - om ikke alltid på samme sted. Estetiske hensyn må komme sterkere inn i vurderingen av plan- og byggesaker. Særlig viktig er det å se byggets fremtoning i relasjon til omgivelsene og den helhet bygget skal være en del av. Fortetting i småhusområder må også skje med strøkstilpasning. I sin deltagelse i utviklingen av byens ansikt har kommunen et hovedansvar for å tenke helhetlig og ta initiativ. For å bevare eldre villabebyggelsers tradisjonelle karakter, bør tallet på dispensasjoner fra reguleringsplaner gå ned.

Oslofjorden er med på å gi Oslo sitt særpreg, og utgjør en ressurs som så langt ikke har vært utnyttet godt nok. Aker Brygge og Rådhusbryggene har gitt byen større utbytte av fjorden, men fortsatt er det potensiale for bedre utnyttelse. Å gjøre sentrum mer sjøvendt vil tilføre byen en ny dimensjon.

Oslo Høyre vil arbeide for at Oslos sjøside i størst mulig grad kan frigjøres til bolig-, nærings- og fritidsformål. En slik utvikling forutsetter blant annet at Oslo Havns containervirksomhet flyttes utenfor byens grenser.

Utflyttingen av Oslo Havn vil strekke seg over mange år. Det er av samfunnsmessig betydning at havnen fungerer tilfredsstillende i utflyttingsfasen.

Oslo besitter kulturinstitusjoner i rikt monn, og mange av disse har nasjonal og internasjonal betydning. Oslo må aktivt påvirke staten for å sikre disse gode vilkår. Likeledes må Oslo sørge for at institusjoner byen selv har ansvar for får gode rammevilkår. De store kulturinstitusjonene representerer en kontinuitet som spiller en viktig rolle for livskvaliteten i byen, men fremfor alt har kulturen en fundamental egenverdi. Videre må det pekes på alle frivillige organisasjoner som gir befolkningen et stort og variert kulturtilbud. Kirken bør dessuten ha en naturlig plass i kulturbildet. Videreføring av arbeidet med et nytt hovedbibliotek, ny opera og de statlige museene er særlig viktige kulturpolitiske utfordringer i de kommende fire år. Sammen med staten har Oslo kommune et ansvar for at disse institusjonene får sine høyst tiltrengte nybygg.

Oslo er bosted for mange utøvende kunstnere. Dette gjør at Oslo er i en privilegert situasjon ved å være arena for nyskapende kunstutrykk. Oslo Høyre vil at kommunen skal gjøre sin del for at dette miljøet skal kunne vidreutvikles.

Blant annet pga. tilstrømningen av studenter fra hele landet er Oslo en ung by, og ungdomskulturen setter sitt definitive preg på byen. Oslos cafe- og uteliv og konsertscener er blant de viktigste av byens magneter for unge mennesker som velger å flytte til byen. For ungdom under 18 år er imidlertid tilbudet langt dårligere, og her har kommunen en viktig rolle. Høyre vil utvikle den offentlige innsats for de under 18 år og legge til rette for andre som ønsker å skape et tilbud for denne aldersgruppen. Dette innebærer imidlertid ikke at man skal nedprioritere det stabile, gode og for det offentlige lite ressurskrevende arbeid i mange barne- og ungdomsorganisasjoner som fortsatt jevnlig samler store grupper barn og unge til positive aktiviteter.. Fleksibilitet og mangfold, snarere enn institusjonalisering må prege kommunens innsats. Den økende tendensen til at unge langt under myndighetsalderen oppholder seg i sentrum også nattestid er et skremmende symptom, og understreker betydningen av et godt og allsidig fritidstilbud og oppvekstmiljø i bydelene.

Idretten er viktig for byen. Den skaper liv, engasjement og bidrar til positive miljøer for alle grupper. Kommunens oppgave er imidlertid ikke å drive idretten - det ville svekke engasjementet og bredden. Innsatsen bør settes inn på å utvikle de anlegg vi har til flerbruksarenaer som kan brukes til mer enn bare en idrett. Bygging av idrettshaller i tilknytning til skoler fremfor tradisjonelle gymsaler er et slikt tiltak. Ved kommunal støtte til idrettsarrangementer skal barne- og ungdomsarrangementer prioriteres. Kommunen må sørge for tilstrekkelige og varierte idrettsarenaer slik at ikke barn og unge avvises fra idrettslagene på grunn av manglende treningstilbud og lokaler. Deler av Oslo har få og dårlig utbygde idrettsanlegg. Oslo Høyre vil prioritere utvikling av nye anlegg i slike områder.

I bysamfunn der stadig flere lykkes bedre, er det en tendens til at flere faller utenfor og opplever enda større problemer med å gjenvinne selvhjulpenhet. Denne utviklingen må etter Høyres syn motvirkes aktivt. En grunnleggende forutsetning for en vellykket integrering er at også fremmedspråklige tilegner seg tilfredsstillende norskkunnskaper og har gode muligheter for utdanning og jobb. Det er viktig å foreta en grundig evaluering av dagens norskopplæringstilbud. Undervisningen må nivåbaseres utfra den enkeltes behov og norskopplæringen bør føre frem til en avsluttende språkprøve som kvalifiserer den enkelte til å få arbeid og gir grunnlag for opptak til annen utdanning. De som ikke består prøven bør ha anledning til å kunne ta kurset på nytt. Borgere med bakgrunn i andre kulturer enn den norske må og skal ha full anledning til å opprettholde og utøve den kulturelle identitet de har brakt med seg. For Oslo Høyre er det viktig at møtet mellom ulike kulturer preges av gjensidig respekt og forståelse.

Miljøutfordringene er en av storbyens aller viktigste, og fremheves gjerne som en av de største ulempene ved å leve i en storby. Det er naturlig at miljøproblemer blir mer følbare der hvor befolkningstettheten er høyest, men det må være Oslos mål å redusere problemet mest mulig. Tiltak mot luftforurensning, prioritering av friarealer og ikke nedbygging av grøntområder, i tillegg til en miljøforsvarlig samferdselspolitikk, er viktige virkemidler.

Oslo Høyre vil fortsatt, både i praktisk arbeid og ved støtte til holdningsskapende arbeid, satse på miljøforbedrende tiltak som regelmessig gaterengjøring, resirkulering og gjenbruk av avfallsfraksjoner, samt ENØK-tiltak.

Oslo Høyre er opptatt av at byen ivaretar sin blå-grønne profil, og den mulighet dette gir byens innbyggere. Den unike kombinasjonen av urbant byliv i forening med lett adgang til skog, mark og sjø er sentrale verdier som Oslo Høyre vil bevare. Partiet vil på sin side arbeide for å trygge markagrensen og å åpne byen mot sjøen.

4. OSLO - KUNNSKAPSBYEN

Oslo skal være Norges kraftsentrum for kunnskap og kultur. Universitetet i Oslo er en ressurs som byen bør utnytte bedre. Forskning er en av byens mest verdifulle næringer, og derfor er også høyskolene - og i særdeleshet universitetet - institusjoner byen trenger og som vi med rette kan være stolt av. Kunnskapsmiljøet i byen gir også mange arbeidsplasser som er viktige for byens mangfold og miljø. Oslo kommune skal være en pådriver i forhold til staten for å sikre Oslos høyere utdanningsinstitusjoner så gode rammevilkår som mulig deriblant sterkere satsning på grunnforskning..

Med sitt mangfold av kunnskapsinstitusjoner og fagmiljøer er Oslo unik i norsk sammenheng, og dette gir de beste forutsetninger for å utvikle Oslo til en kunnskapsby på internasjonalt høyt nivå. Oslo kommune skal legge til rette for at det kan arrangeres internasjonale vitenskapelige kongresser på høyt nivå. Konsentrasjonen av kunnskapsmiljøer utgjør storbyens kanskje viktigste fortrinn i dag. For å utnytte dette potensialet fullt ut er det av avgjørende betydning at også grunnskolen og den videregående skolen har et høyt kvalitetsnivå.

Dagens elever vil møte et arbeidsmarked som preges av mindre definerte oppgaver, men med desto større krav til selvstendighet, fleksibilitet og initiativ. Dette innebærer også større krav til allsidighet. En skole og et samfunn i stadig utvikling fordrer også tiltak for å styrke lærernes kompetanse, gjerne i samarbeid med næringsliv og institusjoner utenfor skoleverket. I dag kan ingen i løpet av en skolegang og et studium forventes å tilegne seg alle de kunnskaper man trenger yrkeskarrieren igjennom.

Skolen må gjenspeile disse utfordringene, og forberede elevene på å møte dem. Dette forutsetter et skolesystem hvor hver enkelt skole i større grad tilrettelegger sitt eget undervisningstilbud og hvor såvel skolens ledelse som lærerne og elevene deltar på en mer aktiv måte. Vi skal bevare en felles norm for den kunnskap som skal tilegnes, men samtidig tror vi at skoler som har fullt ansvar for å tilrettelegge sitt eget undervisningsmetoder og organisering av undervisningen gir en bedre og mer likeverdig skole, og en skole med større trivsel for såvel lærere som elever. Læring skjer også på andre steder enn i skolen. Bibliotek, museer og kulturinstitusjoner skal benyttes aktivt i undervisningen

Oslo Høyre mener alle må gis like muligheter og utfordringer i skolen. I dag er IT fremdeles for lite brukt i det norske skolevesen. Oslo Høyre vil arbeide for at elevene får et godt tilbud om IT-opplæring slik at de har de beste forutsetninger for å klare seg i et arbeidsmarked preget av en rask informasjonsteknologisk utvikling. Skolens rolle er å tilby basisopplæring i IT. Utgangspunktet bør være at IT benyttes der det er faglig hensiktsmessig.

Innenfor det høye timetallet som Oslo har i grunnskolen og den lokale muligheten til å påvirke læreplanen, vil Oslo Høyre at det faglige nivået i skolen økes og at alle elever, uansett hvilken skole de går på, sikres et høyt kunnskapsnivå. Kommunen må i sin styring av Osloskolen gå fra detaljregulering til målstyring - kommunen skal ikke fortelle skolene hvordan de skal gjøre jobben, men hvilke mål de skal nå. Et omfattende arbeid med å utvikle kvalitetskriterier er allerede i gang. Disse blir det viktigste redskapet for oppfølging. Det er et mål å trekke skolene aktivt med i formuleringen av disse kriteriene, som må bygge på en bred enighet om hva som utgjør en god skole. Skolen er et sted for kunnskapsformidling, utvikling av kreative, teoretiske og praktiske ferdigheter og sosial læring i bredeste forstand. Det er dessverre også et faktum at skolen for en del barn representerer eneste positive voksenkontakt. Derfor skal skolene ikke bare kvalitetsvurderes ut fra rene målbare faktorer som karakternivå og standardiserte prøver på ulike nivåer - herunder Osloprøven. Kvalitetsvurderingen av skolen skal ha en bredere basis, som også tar hensyn til faktorer som trivsel, holdningsbygging, trygghet og miljø.

Oslo Høyre har allerede startet et omfattende reformarbeid i Osloskolen. Som en prioritert sektor har skolen blitt tilført økte ressurser, noe som blant annet har gitt seg utslag i flere undervisningstimer. Andre tiltak er styrket fagopplæring, innføringen av større muligheter til fritt å velge skole, utviklingen av klare kvalitetskriterier og brukerundersøkelser som ledd i en systematisk og helhetlig skoleevaluering, systematisk kompetanseutvikling for lærere og skoleledere og gjennomslag for at de videregående skolene skal utvikles som temaskoler. Det bør være et mål at skolene spesialiserer seg på ulike fagtilbud og ulik profilering. Dermed vil elevenes valgfrihet øke.

Oslo Høyre ønsker å innføre Osloprøven også i videregående skole, og å styrke kjernefagenes stilling ytterligere. Reformarbeidet skal fortsettes, blant annet ved å utvide ordningen med elevenes rett til fritt skolevalg ved at prøveordningen med en "pengene-følger-eleven"-modell videreføres, og ved at brukerundersøkelser gjennomføres også i grunnskolen.

For at alle barn skal ha samme mulighet til å klare seg godt på skolen er norskkunnskaper når de begynner i første klasse svært avgjørende. Det bør derfor innføres obligatorisk norskopplæring for barn som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper ved skolestart.

Integrering av alle kategorier elever i samme klasse og med samme undervisning kan være en god løsning i enkelte tilfeller, men alt for ofte fører det til at elever opplever tilkortkomming faglig og sosial isolasjon. Dersom elevene skal kunne tilbys undervisning som er tilpasset egne evner, anlegg og interesser, må en inkluderende skole åpne for differensierte undervisningsformer og organisering av skoledagen utfra elevendes behov for tilrettelagt undervisning.

Elever og lærere må sikres gode og forsvarlige arbeidsvilkår. I dag er alt for mange av byens skolebygninger ikke godt nok egnet til å gi gode læremuligheter. Høyrebyrådet startet en omfattende og systematisk opprustning av Osloskolen ved byrådsskiftet i januar 1997, og dette arbeidet vil bli videreført i kommende periode. For å gjøre belastningen ved byggearbeid så liten som mulig for den enkelte skole vil Høyre ha bedre planlegging og koordinering slik at rehabilitering, oppussing og nødvendig utbygging gjennomføres samtidig på hver enkelt skole. Oslo Høyre vil også sørge for et forsvarlig løpende vedlikehold av skolebygningene.

I tillegg til å være en pådriver i forhold til staten for å sikre Oslos utdanningsinstitusjoner så gode rammevilkår som mulig, skal Oslo også ta sitt ansvar som vertskommune alvorlig, spesielt med hensyn til reguleringsplaner.

Rett til videregående skole bør ikke begrenses til aldersgruppen 16-19 år. Det må være mulig å vente med å benytte denne retten til man selv er moden og motivert for det. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjeneste) må styrkes.

Høyre vil styrke rekrutteringen av lærere og ledelse til Osloskolen, blant annet ved bruk av lønn som virkemiddel. Vi vil styrke rektors stilling som faglig og pedagogisk leder. Høyre vil vurdere hvordan driftsstyrenes ansvar kan gi økt handlingsrom og større selvstyre for den enkelte skole.

Private skoler er viktig og nødvendig for mangfold, valgfrihet og kvalitet i skolen. Oslo Høyre vil derfor støtte privatskolene, enten de er opprettet av faglige, pedagogiske, livssynsmessige eller andre hensyn. Private skoler må fylle de samme krav til faglig innhold som den offentlige skolen.

Barnehager og andre barneomsorgstilbud utgjør en viktig del av mange familiers hverdag. Når foreldre er i jobb er et godt utbygget og fleksibelt barnehagetilbud avgjørende for at barna skal ha en positiv hverdag utenfor hjemmet.

Barnehagene har også en viktig integreringsfunksjon overfor fremmedspråklige barn. For Høyre er det derfor viktig at det stimuleres til at barn som ikke behersker norsk kan gå i barnehage, og Oslo Høyre vil vurdere ulike tiltak for å oppnå dette.

Høyre mener det er viktig å få et fleksibelt og veltilpasset barnehagetilbud i Oslo. Ikke minst vil det etter at kontantstøtten ble innført være et økende behov for deltids- og halvdagsplasser. Det er Oslo Høyres målsetting å oppnå og opprettholde full barnehagedekning i forhold til behovet.

Oslo Høyre er ikke opptatt av om en barnehage er privat eller offentlig. Oslo Høyre vil utrede hvordan den kommunale støtten til barn kan gjøres uavhengig av om de går i privat eller offentlig barnehager. Støtte til søskenmoderasjon i private barnehager vil bli videreført.

5. OSLO - EN BY I UTVIKLING

Å se Oslos muligheter krever at man løfter blikket utover den kommende fireårsperioden. Mange av de beslutningene som fattes nå vil påvirke bybildet langt inn i det neste årtusen. Selv om det skjer mye i Oslo, endres byens ansikt langsomt.

Oslo har gjennom befolkning, næringsliv og eksisterende infrastruktur gode muligheter til å redusere byens belastning på miljøet. Gjennom en helhetlig utnyttelse av teknologi, informasjon og utnyttelse av blant annet banenettet vil Oslo kunne redusere ulempene fra de største forurensingskildene betraktelig.

Bosettingen har alltid fulgt næringsmulighetene. Etterhvert som økonomisk og teknologisk utvikling endret næringsgrunnlaget, endret også bosettingsmønsteret seg. De store byene vokser raskest i gode tider. Sentraliseringen er med andre ord et uttrykk for folks ønsker - ikke at de blir tvunget til å forlate hjembygda.

Oslo er en by i vekst og konstant forandring. Statistisk Sentralbyrå beregner et innbyggertall for Oslo i 2015 som er 70.000 høyere enn dagens befolkning. Dette er positivt, men stiller også byen overfor store utfordringer. Byens identitet kommer til å forandre seg i det byen vokser. Det er helt avgjørende å møte byens vekstutfordring på en gjennomtenkt og helhetlig måte fordi løsningene som velges på de enkelte felter vil ha innvirkning på hverandre.

Oslo Høyre ønsker byutvikling i den eksisterende byggesonen. Denne utviklingen bør så langt som mulig skje langs nåværende ferdselsårer og øvrig infrastruktur. Dette gir maksimal effekt av investeringer i kollektivtrafikk, og reduserer miljøbelastninger som støy og forurensning.

Oslo har få uutbygde arealreserver. I denne situasjonen er en kombinasjon av gjenbruk av arealer og fortetting i byens sentrale deler det beste alternativ. En rekke forhold taler for en slik politikk. Samferdselsmessige, og især miljømessige, hensyn tilsier at det er en klar fordel at avstanden mellom folks bopel og arbeidssted er så liten som mulig. Lange arbeidsreiser legger større press på samferdselsnettet legger beslag på tid og øker miljøproblemene. Høyere boligutnyttelse av Oslos sentrale strøk vil også styrke Oslos særpreg som et urbant senter og virke kriminalitetsforebyggende. På gjenbrukssiden fortoner f.eks. Bjørvika seg som en lovende mulighet.

En helhetlig tilnærming til Oslos vekstutfordringer må også inkludere behovet for å bevare de tingene vi setter pris på ved Oslo i dag. Et Oslo i vekst må ikke få bli et Oslo vi ikke kjenner oss igjen i. Derfor, og fordi vi mener sentrale deler av byen er et bedre sted for nye boliger, vil Høyre ikke røre ved markagrensen. Marka er en av Oslos viktigste verdier. Derfor blir det viktigere enn noensinne at de ulike strøk av byen får bevare sine særpreg og at bymiljøet preges av plasser, grønne lunger og åpne byrom hvor også historiske verdier skal respekteres. Oslo Høyre sier derfor nei til en fortetting i villa- og rekkehusområder som bryter med grunneiers ønsker eller strøkets karakter.. Også her kommer det konservative motto " å forandre for å bevare " til sin rett.

En større grad av regional integrering er av avgjørende betydning for å løse byens vekstutfordringer. Kommunegrenser er ofte et hinder for en rasjonell og naturlig utvikling. I praksis har Oslo for lengst vokst sammen med sine nabokommuner, og utviklingen i Oslo og byens nærområder har en direkte innvirkning på hverandre. Høyre ønsker derfor mer aktivt samarbeid med både nærliggende kommuner og fylkeskommunen Akershus, spesielt innenfor samferdsel for utvikling av gjennomgangstrafikkårer utenom Oslo.

Oslo Høyre vil ha en helhetlig plan for utviklingen av Bjørvika som skal ha utgangspunkt i overordnede byinteresser. Det påligger Oslo kommune å formulere en styrende visjon, estetisk og bruksmessig, for denne utbyggingen, som for andre utbygginger av samme skala og natur.

Sammen med samferdselssektoren er det boligsituasjonen som stiller byen overfor sine største utfordringer i forbindelse med fremtidens økende befolkning. I motsetning til for næringsvirksomhet, har kommunen her en avgjørende rolle å spille. En aktiv og helhetlig boligpolitikk er nødvendig både for å sikre den påkrevde vekst i boligmassen, og for å sørge for at denne tilveksten finner sted på en måte som ivaretar byens arkitektoniske identitet. Den må også ses i sammenheng med utbygging av den nødvendige infrastruktur - som veier, skoler, forretninger og ulike typer servicetilbud - og miljøhensyn. Det er et forpliktende politisk ansvar å sørge for at den realverdien fast eiendom representerer utnyttes i fellesskapets interesse. Det må legges til rette for at private kan utvikle og utnytte sine tomter og ubebygde arealer, men dette må skje innenfor overordnede byplanmessige rammer og det enkelte strøks egenart. Kommunens oppgaver inkluderer også å sørge for nødvendig kapasitet i kommunale etater for behandling av saker. Boligmarkedet må preges av mangfold for å kunne tilby ulike typer boliger etter befolkningens behov.

Privat eiendomsrett er en sentral verdi for Høyre. Ved at enkeltmennesker, familier og næringsliv selv eier sine boliger eller lokaler, sikrer man trygghet i hverdagen og at verdier taes godt vare på. Blant annet av denne grunn har Oslo Høyre sørget for at eiendomsskatten har bortfalt. Oslo Høyre har og vil ha en svært restriktiv holdning til ekspropriasjoner fra kommunens side. Etter vår mening er beslaglegging av andres eiendom noe som kun kan aksepteres der det vil ha avgjørende samfunnsmessige følger ikke å gjøre det. Ved ekspropriasjon skal det utbetales full markedsverdi i tillegg til en skjønnsmessig kompensasjon for tort og svie.

Vi må være villige til å ta i bruk mange forskjellige virkemidler for å møte utfordringene på boligsiden. Byfornyelsen har fortsatt en viktig rolle å spille i utviklingen av byens boligtilbud. Det må legges til rette for utbygging av utleieboliger som gjennomgangsboliger og for utbygging av livsløpsboliger. Plan- og bygningsloven fremstår i dag som unødig komplisert, og som en forsinkende og fordyrende faktor i boligbyggingen. Oslo Høyre vil arbeide for en forenkling av loven.

Samferdsel må også ses i sammenheng med boligsituasjonen. Stor-Oslo vil også fortsette å vokse, og dette vil i seg selv øke transportbehovet. Dersom veiene og kollektivtrafikken ikke makter å ta unna trafikken på en tilfredsstillende måte vil avstanden til byen i praksis øke for dem som bor i utkanten av eller utenfor byen - det er ikke antall kilometer som teller, men hvor lang tid man må regne med å bruke på å forflytte seg. Den nødvendige forseringen av kollektivtilbudet i Oslo må gjennomføres innen rimelig tid, om nødvendig ved bruk av nye finansieringsformer uten at det totale skatte- og avgiftsnivået øker.

Spørsmålet er ikke om, men hvordan vi bør øke kapasiteten på vei- og kollektivsiden. Situasjonen er allerede utilfredsstillende. Samtidig vet vi at Oslo-regionens befolkning kommer til å øke. Samferdselssektoren vil derfor kreve store investeringer i årene fremover. Oslo Høyre står ved sine løfter om at bomringen skal fjernes i 2007.

70% av luftforurensningen og hovedtyngden av trafikkforslummingen kommer fra veitrafikk. For å møte disse utfordringene vil Oslo Høyre videreføre muligheten for å sette inn restriktive tiltak mot bilkjøring til enkelte tider eller i enkelte deler av sentrum og forbedre kollektivtilbudet.. Det vil fortsatt være aktuelt å legge en større del av trafikken i tunnel.

6. Trygge Oslo

Trygghet i hverdagen betyr å ikke være redd for å bruke byen hverken på dag- eller kveldstid. Trygghet betyr å vite at man får behandling dersom man blir syk, er svekket og trenger hjelp eller støtte i en overgangsperiode dersom privatøkonomien blir uhåndterbar. Et trygt samfunn verner enkeltmenneskets integritet og hindrer vilkårlige inngrep i den personlige sfære.

Oslo Høyre vil at Oslo skal være en trygg by og at borgerne skal føle trygghet for at det eksisterer et hjelpeapparat som virker ved behov. Kommunens rolle er å gjøre det den kan for å ivareta disse behovene.

Trygghet er en fundamental verdi for den enkelte. Trygghet er dessuten en grunnleggende forutsetning for menneskers, bedrifters og institusjoners trivsel, fremtidstro og satsningsvilje. Trygghet og friher går derfor hånd i hånd. Kommunen har et klart medansvar for borgernes trygghet gjennom skoleverk, helsetilbud og omsorg for

pleietrengende.

I trygghetsbegrepet legger også Oslo Høyre at man har trygghet for miljøets utvikling i fremtiden. En viktig del av forvalteransvaret er at vi overlater byen til neste generasjon i bedre forfatning enn da vi selv overtok den. Oslo Høyre vil derfor arbeide for at miljøbelastningen i byen reduseres. Dette kan gjøres gjennom en langsiktig politikk det legges vekt på å forbruke ressurser brukers på en mer bærekraftig måte enn i dag.

Også kommunen må bidra til å legge forholdene til rette for politiet, og samarbeide aktivt med politiet om forebyggende tiltak. Oslo Høyre forplikter seg til fortsatt aktiv påvirkning overfor Regjering og Storting med sikte på større ressurser til Oslopolitiet og for en raskere domstolsbehandling.

Gjengkriminalitet utgjør en skremmende tilvekst til Oslos kriminelle miljø. Kommunen må, i aktivt samarbeid med politiet, utarbeide og sette i verk tiltak for å komme dette problemet, og voldsutviklingen for øvrig, til livs. Oslo vil ikke tolerere en utvikling hvor mange opplever det som utrygt å ferdes i sentrum. Det er opplagt at barns oppvekstvilkår må komme sterkere i fokus enn i dag. Det må være mulig å reagere raskt og konsekvent mot barn og ungdom som har begått lovbrudd. Målet må være at de unge tar utdannelse og deltar i sunne fritidsaktiviteter, og selv blir i stand til å ta ansvar for sine egne handlinger for redusere kriminaliteten. Styrking av hjelpeapparat og tilstrekkelige fritidstilbud i nærmiljøet for de unge er blant tiltakene som er viktige i denne sammenhengen.

Oslos overtagelse av Senter for Barne- og ungdomspsykiatri (SBU) er et viktig bidrag til en etterlengtet styrking av barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo. Kommunen må utnytte denne institusjonen best mulig, samtidig som samarbeidet med frivillig/ private organisasjoner som Alternativ til Vold videreutvikles.

Konfliktrådene i Oslo må gis bedre rammebetingelser, samtidig som ordninger med skolemegling må settes i system og videreutvikles.

Samtidig er det nødvendig å sikre den alminnelige rettssikkerhet gjennom å sette grenser for bruk av virkemidler som i sin natur rammer alle, der problemet kun gjelder noen få. Oslo Høyre er bekymret for den stadig økende bruk av video-overvåking i byens offentlige rom. Oslo Høyre vil derfor registrere all video-overvåking i kommunal regi, hvordan denne praktiseres og på hvilken måte kommunen fører kontroll med denne virksomheten. På basis av en slik gjennomgang vil Oslo Høyre etablere klare og restriktive regler for bruk av denne video-overvåkningen i Oslo kommune.

Man har lenge snakket om en krise i helse-Norge. At det statistisk sett ikke er noen større krise i helsevesenet nå enn før, men færre på ventelister og kortere ventetid er liten trøst for den som selv befinner seg i en lang kø. Oslo Høyre mener utgangspunktet for helsepolitikk må være at syke mennesker faktisk blir behandlet. Vi er mindre opptatt av hvem som står for denne behandlingen så fremt kvaliteten opprettholdes. Oslo Høyre ønsker et "pengene følger pasienten- system" som gjør at pasienten som har behov for behandling følges av et pengebeløp og ikke bare en ventelistegaranti, og som fører til at behandling av pasienter blir en inntekt for sykehusene i stedet for en utgift. For pasienten må det viktigste være å bli frisk - ikke om man blir behandlet på et offentlig eller privat sykehus. Oslo Høyre vil hullføre fristillingen av Ullevål og Aker sykehus som et viktig tiltak for å sette pasienten i sentrum. En fristilling av sykehusene vil sette store krav til kommunen som bestiller av helsetjenester på pasientens vegne. Pasienter skal vises mer respekt, få bedre tjenester raskere og større valgfrihet. Pasienten må selv ha mulighet til å velge hvilket sykehus man ønsker å bli behandlet på dersom det er ledig kapasitet. Oslo Høyre vil legge stor vekt på det samfunnsansvar Oslo har for medisinsk undervisning og forskning, også etter omdanningen av Ullevål og Aker sykehus til aksjeselskaper er fullført.

Oslo Høyre mener det er et offentlig ansvar å sørge for at penger til behandling stilles til disposisjon for personer som har behov for helsetjenester. Kommunen har også plikt til å sørge for at man får mest mulig ut av pengene. For pasienten som blir operert er det uvesentlig hvilken organisasjonsform sykehuset som behandler har. Men for pasienten på venteliste kan det faktisk ha mye å si. Oslo Høyre mener det er riktig å la sykehusene bli aksjeselskaper som eies av kommunen. På den måten skiller man drift og politikk og lar sykehusene i langt større grad styres profesjonelt uten for stor grad av politisk innblanding og for å få redusert byråkratiet. Oslo Høyre ønsker et offentlig helsevesen i Oslo som styres etter faglige og ikke politiske hensyn. Sykehusledere og fagfolk skal ha nødvendig tillit og myndighet for å kunne løse de oppgaver de er satt til..

Oslo Høyre legger til grunn at eldre ikke representerer noen ensartet gruppe. Enkelte vil være avhengige av offentlig omsorg, mens andre er i besittelse av betydelige ressurser som kan komme befolkningen til gode - i form av lønnede såvel som ulønnede oppgaver. Eldre må oppmuntres til fortsatt engasjement. Mange klarer seg i det vesentlige alene, men kan ha behov for hjelp til praktiske oppgaver og pleie. Oslo Høyre mener den beste eldrepolitikken er en politikk som gir den enkelte valgfrihet. Kommunen skal bidra aktivt med hjelp og støtte der det er nødvendig. Det er uforenlig med respekten for enkeltindividet at åndsfriske eldre må bo sammen med pasienter er alvorlig mentalt svekket. Kommunen må ha et overordnet ansvar for at slike tilfeller unngås. Derfor må kommunen legge til rette for bygging av omsorgsboliger.

Et stadig voksende problem i Oslo er alle dem som mangler et sted å bo. En hovedutfordring her er å få nabokommunene til å ta et større ansvar for "sine" bodstedsløse, med rus og andre sosiale problemer, som oppholder seg i Oslo. Oslo Høyre vil i denne sammenheng arbeide for et system der kommuner som avgir bostedsløse og sosialklienter til andre kommuner, skal bære de økonomiske forpliktelsene for disse. Oslo Høyre mener en gjennomgang av den kommunale boligmasse er viktig med sikte på at de som har kommunale leiligheter er de som har sosiale behov, og ikke personer som arver eller på annen måte overtar leiligheten. Kommunen må sørge for et anstendig vedlikehold av sine eiendommer.

Oslo Høyre vil at de eldre skal ha muligheter til å aktivt delta i samfunnslivet med den sum av erfaring som de representerer.

Oslo Høyre mener det er et mål å støtte opp under tiltak som kan gjøre flest mulig eldre mennesker selvhjulpne. Oslo Høyre har mindre tro på store eldreinstitusjoner enn på mindre enheter. Omsorgsboligene skal innrettes slik at det tilbys ulike tjenester avhengig av hva den enkelte har behov for. På dette området har Oslo Høyre stor tro på at konkurranse mellom ulike tilbydere vil gjøre at kvaliteten på tjenestene blir høyere og at pengene utnyttes bedre. Om de ansatte på et eldresenter har kommunevåpenet på brystet eller logo fra en privat bedrift eller forening er uvesentlig, så lenge tjenesten er god.

Høyre vil vektlegge mål og tiltak som kan bidra til å fremme større deltagelse og likestilling for funksjonshemmede. Innbyggerne skal ha like muligheter selv om behovene er forskjellige. Brukerorientering og brukermedvirkning skal stå i sentrum også på dette feltet. Et viktig ledd i dette er et sterkt samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner. Høyre vil arbeide for å bedre livsvilkårene for psykisk utviklingshemmede. Viktige satsningsområder er å skaffe til veie egnede boliger, høy kompetanse blant ansatte, vektlegge sysselsettings- og fritidsaktiviteter og å motvirke sosial isolasjon blant psykisk utviklingshemmede som bor i egen bolig. Funksjonshemmedes behov må integreres som et grunnleggende krav til utformingen av offentlige rom og bygninger og andre felles arenaer.

Oslo Høyre skal fortsette å styrke og forbedre Oslos helse- og omsorgstilbud. Vi er i ferd med å gjennomføre et utbyggings- og konkurranseprogram som fører til avvikling av ventelister, enerom til alle og reelle valgmuligheter. Vi er i ferd med å gjennomføre et nytt styrings- og finansieringssystem for sykehusene. De nyåpnede trygghetsavdelingene representerer en nyskapning ved at de er brukerstyrte, og de virker etter intensjonen. Det er innført årlige brukerundersøkelser i pleie- og omsorgstjenestene. De som er i daglig kontakt med helseutfordringene, institusjonene selv, må gis større frihet og ansvar for hvordan utfordringene skal møtes. Større fristilling kan, sammen med økte ressurser, også bidra til å gi våre institusjoner et mer menneskelig ansikt.

Vold og annen kriminalitet utgjør en stor utfordring. Særlig viktig er Rus- og Narkotikaproblemene - både fordi mye kriminalitet er direkte knyttet til rusmiddelmisbruk, og fordi rusmiddelmisbrukere selv utgjør en gruppe med særlige omsorgs- og trygghetsbehov.

I kriminalomsorg, psykiatri og skolevesen har toleransen for vold flyttet grensesteiner i den grad at stadig flere uforskyldt blir skadet for livet. Denne utviklingen skaper uoversiktlige forhold og angst hos pårørende og andre. Det gjør også arbeidsforholdene for de ansatte vanskeligere. Tidligere ideelle ideer om reformer i psykiatrien, har stått i fare for å bli det godes fiende. Integrering av psykiatriske pasienter i ordinære bomiljøer i en storby er vanskelig. Det er behov for fortsatt styrking av psykiatrien, men utvikling av flere forskjellige behandlings-, arbeids- og omsorgstilbud. Beslutningen om å opprettholde Dikemark og samtidig utvikle nye tilbud i Oslo, var derfor riktig. Det er nødvendig med faste rammer rundt livet til mennesker med langvarige, store psykiske lidelser for å skape trygghet både for dem selv og for omverdenen.

Oslo har et stort narkotikamisbrukermiljø . Det er ingen enkel fasitløsning på hvordan Oslos narkotikaproblemer skal løses, og utfordringene er stadig større. Spørsmålet er snarere hvordan vi kan gjøre dem så små som mulig. I bekjemelse av narkotikamisbruk er liberalisering etter Oslo Høyres oppfatning ikke veien å gå. Liberalisering fører til flere narkomane, mer narkotika , flere som dør av overdoser og mer narkotikarelatert kriminalitet.

Oslo Høyre mener det er viktig å videreføre det arbeidet som gjøres for de narkomane i Oslo som prosjektet med sprøytebuss, flere og mer varierte behandlingstilbud, støtte til frivillige organisasjoner og en sterk rusmiddeletat og et styrket og bedret ettervern.

Oslo Høyre vil også videreføre prosjektet med metadonassistert behandling for de tyngste misbrukerne og evaluere videre bruk av dette og lignende tiltak.

Det forebyggende arbeidet må intensiveres, særlig blant unge i risikogruppen, for å gjøre tilveksten til miljøet så liten som mulig. I innsatsen blant etablerte narkotikamisbrukere er kontakt et nøkkelbegrep. Vi må søke å motvirke misbrukermiljøets isolasjon fra samfunnet ved å bringe så mange misbrukere som mulig i kontakt med kommunens tilbud så ofte som mulig. Behandling fungerer best dersom mottageren er motivert til å forandre sitt eget liv, og vi kan bare bidra til en slik motivasjon gjennom kontakt. Oslo Høyre mener allikevel at tvangsbehandling må kunne tas i bruk for enkelte tunge misbrukere.

Alkohol er en akseptert del av vår kultur, og en del av et levende cafe- og uteliv. På den annen side kan alkoholmisbruk skape store sosiale og helsemessige problemer. Denne kombinasjonen gjør det viktig å mobilisere ansvarsfølelse og dømmekraft hos den enkelte når det gjelder bruk av alkohol. Samtidig bør det være anledning til en utvidelse av skjenke- og åpningstidene der dette ikke er til sjenanse for beboerne slik at det større variasjon i stengetidene. Oslo Høyre vil forsette å fokusere på kontroll med skjenkenæringen. I utgangspunktet skal det være lett å få skjenkebevilling, men like lett å miste den. Skjenking av mindreårige og overskjenking skal automatisk føre til tap av skjenkebevilling.

7. Oslo - Servicekommunen

Oslo Høyre bygger sin politikk på tillit til det enkelte mennesket. De ansatte i kommunen er en viktig ressurs. For å sikre trivsel og danne grunnlag for økt service i kommunale virksomheter vil Oslo Høyre gi virksomhetsledere og ansatte økt frihet, mer selvstendig ansvar, færre regler og klare mål i arbeidssituasjonen.

Kommunens viktigste funksjon er å organisere fellesoppgaver som det ikke er naturlig at hver enkelt tar ansvar for selv. Kommunen har etter Oslo Høyres mening en plikt til å sørge for at de felleskapsoppgavene kommunen har tatt på seg utføres effektivt med høy kvalitet og en riktig pris.

Innbyggernes møter med kommunen skal være positive opplevelser. Oslo Høyre er opptatt av at kommunen skal si ja når innbyggerne trenger dens hjelp eller tjenester. Kommunen er til for innbyggerene og ikke omvendt. I denne erkjennelsen ligger det at kommunens fremste oppgave er å yte service overfor befolkningen. På dette området skal det derfor stilles strenge krav til kommunen og alle som produserer tjenester for denne.

Oslo Høyre mener dagens byparlamentarisme fungerer på en god måte. Byrådssysreformen som ble gjennomført etter initiativ fra Høyre på 80-tallet var først og fremst en ansvarsreform som gjorde det klart for alle at det var politikere som har det overordnede ansvaret for kommunens drift.

Oslo Høyre mener det er en god ordning at byen er inndelt i bydeler med egen administrasjon og eget politisk styre. Det er fornuftig og demokratisk at beslutninger fattes så nær dem de angår som mulig. Oslo Høyre er opptatt av å sørge for at brukere over hele byen skal sikres et fullgodt tilbud.

Det skal ikke ha noe å si hvilken bydel man er bosatt i for hvilken skole man skal gå på, hvilket eldresenter man kan besøke, hvilket sykehjem man ønsker å bo på. På samme måte som for sykehusene ønsker Oslo Høyre et "pengene-følger-pasienten"-system for å øke den enkeltes valgfrihet og forenkle benyttelse av tilbud på tvers av bydelsgrensene. Mye tyder på at det er for mye med 25 bydeler og at en reduksjon kan være hensiktsmessig. Oslo Høyre vil motsette seg en utvikling i retning av at hovedstadens bydeler blir mer eller mindre selvstendige "småbyer" og enhver utvikling som svekker muligheten til helhetlig styring av byen. Oslo Høyre er derfor mot direktevalg av bydelsutvalgenes medlemmer.

For at kommunen skal være i stand til å ivareta sine oppgaver, er det avgjørende at det utvises en økonomisk ansvarlighet som gir handlefrihet Oslo Høyre mener det er et mål at skatte- og avgiftsnivået skal være så lavt som mulig. I perioder med høy skatteinngang vil Oslo Høyre vurdere å senke den kommunale inntektsskatten. Kjerneoppgaver kan ikke ivaretas uten at det finnes penger. For at kommunen skal ha økonomisk handlefrihet foreligger disse muligheter: Øke skatter og avgifter, kutt i tilbud og/ eller å sørge for at de pengene man har til rådighet forvaltes på en best mulig måte. Det er fortsatt en oppgave for Oslos politikere å øve press på de statlige myndigheter for å oppnå en reduksjon av urimelig statlig skattetrykk på byen.

Oslo Høyre mener at best mulig forvaltning er det som gir de beste resultater. Vi vil derfor videreføre våre systemreformer for å få en best mulig utnyttelse av ressursene. For Oslo Høyre er konkurranse den beste forsikring for at man får mest mulig ut av ressursene som settes inn samtidig som den beste kvaliteten blir synliggjort. Enhver virksomhet har alltid et forbedringspotensial. Derfor er det så viktig å etablere ordninger som stimulerer til at dette potensialet blir utnyttet i størst mulig grad. Våre mange kommunale ansatte gjør en god innsats for byen og bør ikke frykte konkurranseutsetting. Tvert imot vil økt konkurranse føre til at denne innsatsen gir enda større uttelling i form av effektiv organisering og økt trivsel.

Oslo Høyre har i byrådsposisjon gjennomført konkurranse innen de tekniske tjenester og startet konkurranseutsetting av sosiale tjenester. Oslo Høyre gjør ikke dette fordi konkurranse er et mål i seg selv, men fordi det kan gi høyere kvalitet til en mer fornuftig pris for kommunen og brukeren. For all kommunal virksomhet skal det derfor vurderes om konkurranse er et egnet virkemiddel til å oppnå bedre og/ eller billigere tjenester. Utgangspunktet må være at konkurransevirkemiddelet skal benyttes. Hvordan kan kommunens innbyggere være trygge på at en kommunal tjeneste blir produsert på best mulig måte når den som leverer tjenesten har monopol?

Kommunen er til for byens innbyggere. Dens oppgave er å sørge for at viktige fellesoppgaver blir løst på best mulige måte - og slik yte sitt bidrag til at Oslo forblir "byen med det store hjertet".