Valgprogram · 2003
Vestfold KrF Fylfesprogram For Perioden 2003 - 2007
Kristelig Folkeparti · 3 812 ord
2003-2007
KrF
Vestfold KrF Fylfesprogram For Perioden 2003 - 2007
1 VERDIGRUNNLAGET.
Kristelig Folkeparti bygger sitt program på kristne etiske grunnverdier. Disse kommer til uttrykk i Bibelen gjennom nestekjærlighetstanken, forvalteransvaret og de 10 bud. Kristendommen er ikke i seg selv en politisk ideologi, men gir etiske retningslinjer for vår virkelighetsforståelse, menneskesyn og samhandling. Det kristne verdigrunnlaget er en dynamisk inspirasjon, forpliktelse og kritisk instans som vårt politiske arbeid, standpunkt og handlemåte skal måles mot. Det innebærer en likeverdig tjenesteytelse overfor medmennesker og at miljø og naturressurser må forvaltes ansvarlig.
1.1 DET KRISTNE MENNESKESYNET.
Alle mennesker er likeverdige og samtidig unike med ukrenkelig rett til liv fra unnfangelse til naturlig død. Menneskeverdet knytter seg ikke til egenskaper ved det enkelte menneske, men gjelder alle.
1.2 NESTEKJÆRLIGHETSTANKEN.
Nestekjærlighetsbudet angir grunnholdning og retningslinjer for medmenneskelig samhandling. Det krever respekt for andre menneskers verdighet. Særlig viktig er det å gi vern og omsorg for de svakeste i vårt samfunn.
1.3 DE TI BUD.
De ti bud er gode livslover både for enkeltmennesket og for samfunnet. De forplikter oss til å vise respekt for hverandre, og er gode normer for hvordan forholdet mellom menneskene i et samfunn bør være. De representerer også en del av vår kulturarv, og de synliggjøres i FNs menneskerettighetserklæring og i internasjonal folkerett.
1.4 FORVALTERANSVAR.
Jorda er menneskenes eksistensgrunnlag. Vi må derfor forvalte våre naturressurser med omtanke og med et langsiktig perspektiv der hensynet til kommende generasjoner må veie tungt. Vi vil arbeide for verdiskapning og en rettferdig fordeling av fellesgoder, for den enkeltes frihet og ansvar for sine valg og handlinger.
2 KRISTENDEMOKRATISK IDEOLOGI.
Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på kristendemokratisk ideologi. Demokratiet er etter vår oppfatning den beste styreformen for et samfunn, og det bør ha et fundament som bygger på de etiske verdier vi finner i Bibelen. Partiet har således en verdiorientert ideologi. I motsetning til systemorienterte ideologier som tar utgangspunkt i mer fastlåste syn på forholdet mellom individ og samfunn, fokuserer kristendemokratiet på de verdier som preger samfunnet. Politikk dreier seg om å forme et samfunn til det beste for det enkelte menneske.
2.1 ENKELTMENNESKET OG FELLESSKAPET.
Menneskesynet i den kristendemokratiske ideologi skiller seg fra sosialismens kollektive forståelse og liberalismens sterke vektlegging av individet alene. Vi mener at mennesket er unikt med visse ukrenkelige rettigheter og samtidig skapt til fellesskap. Møteplasser og muligheter til fellesskap må få en naturlig plass i offentlig planlegging - i et samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Sosiale nettverk er viktig i det forebyggende arbeid. Vi har alle ansvar for hverandre og for å vise solidaritet.
2.2 FAMILIEN.
Menneskets mest grunnleggende fellesskap er familien. Familien er helt sentral i et kristendemokratisk samfunnssyn. Familien har oppgaver som andre institusjoner ikke kan ivareta og har betydning for hele samfunnsstrukturen. Ut fra familien bygges relasjoner til andre familier, lokalsamfunn og organisasjoner. Samfunnet må derfor lage gode ordninger for familien.
2.3 MANGFOLD OG SAMSPILL.
Kristendemokratiet ser på samfunnet som en organisme. De ulike fellesskapene med forskjellig livssyn, ideologier og interesser utgjør samfunnet. Det betyr bl.a. at forholdene bør legges tilrette for ulike typer ytringer. Beslutninger bør fattes så nært den det gjelder som mulig. I samspillet mellom mennesker oppstår det sosial tilhørighet og kultur. Det er viktig å stimulere til et bredt spekter av menneskelige uttrykksmåter samtidig som samfunnet må være bygd på et verdigrunnlag som holder ut over de materielle behovene som skal dekkes.
3 REGIONAL UTVIKLING.
Regjering og storting har slått fast at fylkeskommunen skal ha en regional utviklerrolle basert på et regionalt folkevalgt styre. Hensikten er å gi større frihet til å tilpasse virkemidlene til de regionale utfordringene til beste for innbyggerne. Fylkeskommunen skal være en pådriver for denne utviklingen innen ulike samfunnsområder. Målsetting for den regionale utviklingen er å bidra til at Vestfold fortsatt blir det gode bosted, bidra til et nyskapende og bærekraftig næringsliv, gode kommunikasjoner, en skole som svarer til elevenes og samfunnets forventninger og et levende kulturliv.
For å lette presset på kystsonen som er mest utsatt for utbygging, må en i planlegging og utbygging ta sikte på å dreie mer av boligbyggingen innover i fylket. Arealbruken og utbyggingsmønstret i fylket må utvikles slik at fremtidig bosetting i størst mulig grad knyttes til eksisterende tettsteds-struktur. KrF vil legge til rette for miljøvennlige transportløsninger.I den regionale utviklingen er det fire hovedområder:
- Bygge samarbeid med kommunene, nabofylkene og lokale samarbeidspartnere.
- Forsterke samarbeidet på regionalt nivå, særlig i forhold til næringsliv og organisasjonsliv.
- Utvikle regionene i den internasjonale konkurransen.
- Samordne de regionale interessene inn mot storting og regjering.
I Vestfold skal denne utviklerrollen utformes i nært samarbeid med kommuner, næringsliv og andre berørte parter. KrF vil understreke betydningen av samarbeid, forpliktelse og partnerskap mellom kommunene og fylkeskommunen. Ikke minst er det viktig å posisjonere Vestfold i forhold til statlige myndigheter.
Brukerne må alltid være i sentrum og den regionale utviklingen må være basert på kreativitet og vilje til å finne gode og praktiske løsninger på regionale utfordringer. Et økt samarbeid må ha som mål å utvikle effektive drifts- og samarbeidsformer og skape "et enklere Vestfold". Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
001 at fylkeskommunen spiller en aktiv og kreativ rolle i den regionale utviklingen i Vestfold.
002 at fylkeskommunen utvikler et godt samarbeid med kommunene, nabofylkene, næringslivet og organisasjonene.
003 å følge aktivt opp utredningen om "et enklere Vestfold" slik at det oppnås konkrete resultater.
004 et forsterket arbeid for å ivareta interessene i regionen i forhold til statlige beslutninger.
3.1 NÆRING OG SYSSELSETTING
Vestfold har et variert næringsliv med lange tradisjoner. Det er et sentralt mål for fylkeskommunen å bidra til gode rammebetingelser for næringslivet. Det er viktig å legge grunnlaget for samarbeid mellom næringene og de forskningsmiljøene som eksisterer i fylket. I fremtiden må en satse på å gi allerede etablerte bedrifter muligheten til å utvide bl.a. ved å legge til rette for gode næringsarealer og for nyetableringer i vår region. Industri som er plasskrevende og som ofte er basert på tungtransport bør i størst mulig grad legges nær E-18. Det er i en næringspolitisk sammenheng viktig å bygge ut E-18, men også det øvrige veisystemet i fylket vårt. Det er viktig med et godt utviklet samarbeid mellom næringslivet, de videregående skolene og Høgskolen i Vestfold.
Kristelig Folkeparti vil at fylkeskommunen er med i et arbeid som stimulerer det personlige initiativet i næringsutvikling og gjennom det stimulere til kreativ nyskapning.Vestfold Kristelig Folkeparti mener det er viktig at arbeidslivet gir rom for alle mennesker ut fra deres forutsetninger. Derfor er det viktig å legge arbeidsplassene til rette også for mennesker med ulike funksjonshemminger innenfor det ordinære arbeidslivet og gjennom vernede arbeidsplasser. Det er viktig at næringslivet fremmer verdier som toleranse og likestilling. En kan ikke akseptere forbigåelser ved ansettelser pga. kjønn, graviditet eller etnisk opprinnelse.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
005 en mer bevisst og samordnet innsats for å øke sysselsetningen gjennom økt samarbeid mellom næringslivet og offentlige instanser.
006 at det til enhver tid er tilstrekkelige arealer som er tilpasset næringslivets behov.
007 å legge forholdene til rette for nye arbeidsplasser og knoppskyting ved etablerte virksomheter, bl.a. ved forenkling av regelverk og byråkrati.
008 å legge forholdene til rette for et aktivt samarbeid mellom skole og næringsliv.
009 at yrkesutdanningen i større grad tar hensyn til næringslivets behov.
010 at lærlingeordningen utvikles videre, og at det offentlige tar inn flere lærlinger.
011 flere vernede arbeidsplasser.
012 tilpasset tilbud om utdanning og arbeid til funksjonshemmede.
013 bedre samordning mellom høgskolen og næringslivet, både på utdannings- og prosjektsiden.
014 å trekke næringslivet aktiv inn i arbeidet for et renere miljø, effektiv bruk av energi og fremtidsrettet avfallshåndtering.
015 en aktiv markedsføring av fylket vårt overfor næringslivet i andre deler av landet.
3.2 SAMFERDSEL
Samferdselssektorens oppgave er å legge til rette for mest mulig trafikksikker, miljøvennlig og effektiv person- og godstransport. Et hovedmål er å unngå ulykker i trafikken, jfr. nullvisjonen. Et ledd i dette er en full utbygging av firefelts E 18. Økt satsing på gang- og sykkelveier er også viktig for å få ned antall ulykker, og må prioriteres høyt. Særlig må det satses på sikring av skoleveier. En viktig målsetting for samferdselspolitikken må være å redusere miljøbelastningen fra biltrafikken. Derfor er det viktig å øke andelen som benytter kollektive transportmidler, og legge bedre til rette for bruk av sykkel. Kollektivtransporten trenger å bli mer attraktiv. Et viktig virkemiddel for å redusere miljøbelastningene er å legge til rette for et mindre transportbehov. Fylkeskommunen må virke som en pådriver overfor staten og bidra til at store utbyggingsprosjekter ikke stopper opp. Gjennom samarbeid over fylkesgrensene må en få til en samordning av ulike samferdselsprosjekter innen vei, bane og fly for å fremme en god infrastruktur på Østlandet. Ved utbedrings- og ombyggingstiltak må kulturlandskapet skånes og friluftsinteressene ivaretas.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
016 kraftig satsing på trafikksikkerhetstiltak, med hovedvekt på de myke trafikantene. Sikring av skoleveier må prioriteres høyt.
017 holdningsskapende arbeid for trafikksikkerhet prioriteres bl.a. i videregående skole.
018 bedre sikring av vilt ved kryssing av vei og bane.
019 økt tilrettelegging for både sykkel- og bilparkering ved kollektivknutepunktene.
020 at kollektivtakstene ikke bør øke mer enn gjennomsnittlig prisstigning.
021 bedre samordning av kollektive transporttilbud med bl.a. større bruk av gjennomgangsbilletter.
022 å bygge ut Vestfoldbanen så raskt som mulig til et effektivt kommunikasjonsmiddel med høyhastighetsstandard.
023 å planlegge en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.
024 Larvik havn som sentralhavn med containerterminal, med regionale transportoppgaver.
025 videre utvikling av Sandefjord Lufthavn Torp i samsvar med regionale og lokale behov.
026 å utbygge E 18 gjennom hele Vestfold raskest mulig med firefelts standard.
027 økt innsats for å forsterke og vedlikeholde fylkesveinettet.
028 at en ved alle utbyggingsprosjekter tar nødvendig hensyn til kulturlandskapet.
029 å realisere store veg- og jernbaneprosjekter bl. a gjennom private finansieringsløsninger.
030 å bygge ut nødvendige fylkesveier for å få ønsket bolig- og næringsutvikling innover i fylket.
3.3 MILJØ
Miljøpolitikken må ta utgangspunkt i forvalteransvaret. Menneskene er forpliktet til å forvalte ressursene i samsvar med jordas tåleevne, og til beste for kommende generasjoner. Vi vet at dagens forbruksnivå i den rike del av verden er større enn det jorda kan tåle, dersom resten av verden følger etter. Det er av stor betydning å videreføre prinsippene for bærekraftig utvikling. Innsatsområdene bør være energi og transport, forbruk, arealplanlegging, biologisk mangfold og rettferdig fordeling. "Grønne prosjekter" er et aktuelt virkemiddel for å oppnå konkrete resultater.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
031 å videreføre prinsippene for bærekraftig utvikling.
032 høy prioritet om vern av arealer for matproduksjon.
033 energiøkonomisering i fylkeskommunenes egne bygg.
034 tilrettelegging for vannbåren varme i fylkeskommunale nybygg.
035 sterkere vektlegging av solenergi og varmepumper som aktuelle energikilder.
036 at det stimuleres til resirkulering.
037 grønne prosjekter i skoler, bedrifter og offentlige virksomheter.
038 arealplanlegging som i størst mulig grad reduserer det totale transportbehovet.
039 at Vestfold fylkeskommune i størst mulig grad benytter miljøvennlige produkter og "rettferdig-handel"- produkter.
040 å verne områder med sjeldent plante- og dyreliv.
041 å ta vare på kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet.
042 å fjerne forurensningskilder til våre drikkevannskilder.
043 bevaring av skjærgården som rekreasjonsområde.
044 at oppkjøp av arealer til bruk for allmenheten vurderes når eiendommer legges ut for salg.
3.4 LANDBRUK.
De naturgitte forhold for landbruket i Vestfold er noe av det beste i vårt land. Hovedmålsettingen med norsk landbrukspolitikk er stor grad av selvforsyning av landbruksprodukter, og godt inntekts grunn- lag for produsentene. Skal vi oppnå dette, må det arbeides for rasjonelle driftsenheter og utvises en samfunnsmessig ansvarlig forvaltning. Jordvern må vektlegges i større grad enn tidligere, bl. av beredskapsmessige hensyn.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
045 å føre en restriktiv politikk med hensyn til omdisponering av dyrket mark til utbyggingsformål.
046 å styrke opplærings- og veiledningstjenesten for miljøvennlige driftsformer.
047 å medvirke til at våre vassdrag kan bli bedre kultivert med tanke på yrkesfiske og rekreasjon.
048 redusert utslipp av næringssalter til vassdrag.
049 at det stimuleres til produksjon av ren mat.
050 at det stimuleres til omlegging til økologisk drift, og bedre markedsføring av økologiske produkter.
051 at det stimuleres til etablering av tilleggsnæring i tilknytning til produksjonen på gårdsbrukene.
3.5 HANDEL OG SERVICE.
Handelen har en viktig funksjon i Vestfolds næringsliv. Den må derfor gis gode muligheter til å fylle denne funksjonen. Varierte handels- og servicetilbud med utviklingsmuligheter er et av de beste virkemidler for å styrke bosettingen i Vestfold.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
052 at eksisterende handels- og servicesentra må gis mulighet til videre utvikling fremfor at det etableres nye store sentra.
3.6 TURISME.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
053 at markedsføringen av Vestfold som turistfylke samordnes og styrkes.
054 at det utarbeides en felles brosjyre hvor bl. a. kirker, museer og kulturminner i fylket presenteres.
055 at Vestfolds muligheter med nærhet til utlandet utnyttes.
056 å bruke mer aktivt Vestfolds historie i vår markedsføring av Vestfold som turistfylke.
3.7 FORSVARET.
Forsvaret har til tider hatt meget stor aktivitet i Vestfold, og representerer viktige arbeidsplasser. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for at forsvaret fremdeles skal være tjent med å opprettholde sin virksomhet i fylket.Der forsvaret fraflytter sine eiendommer bør det offentlige ha forkjøpsrett.
3.8 INTERNASJONALT SAMARBEID.
Internasjonalt samarbeid er en del av den regionale utviklerrollen. Vestfold har i en tiårsperiode hatt et godt og gjensidig samarbeidsforhold til Kaunas, Litauen. Dessuten er Vestfold deltager i en del samarbeidsprosjekter via andre internasjonale og regionale organisasjoner.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
057 å videreføre det internasjonale engasjement som fylkeskommunen i dag har.
4 UTDANNING OG KOMPETANSEBYGGING.
Læring er det viktigste grunnlaget for samfunnsutvikling. Framtidens samfunn er avhengig av hvilket fundament læringsprosessen bygges på. Opplæringen må derfor bygge på de kristne og humanistiske verdier og demokratiske idealer. Den videregående opplæringen i Vestfold skal i tillegg til teoretisk og praktisk kunnskap fremme personlig vekst, kritisk sans, samfunnsengasjement og ansvar hos den enkelte. Utdanningen må stimulere til vekst og utvikling slik at den enkelte blir rustet for videre utdannelse, yrkesliv og øvrig samfunnsdeltagelse.
4.1 ORGANISERING
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
058 å sikre elevene et bredt fagtilbud.
059 å sikre fylkeskommunal støtte til private skoler som Gjennestad og Fredtun.
060 å legge til rette for en mer elevaktiv skole.
061 legge til rette for læring gjennom arbeid.
062 å arbeide for å gi skolene omstillingsmidler for å bli mer rasjonelle.
063 å utvikle skoletilbud og lærlingplasser i samarbeid med nabofylker.
4.2 YRKESOPPLÆRINGEN
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
064 å stimulere til elevbedrifter og entreprenørskap.
065 å kvalitetssikre opplæringen for lærlinger.
066 å arbeide for at det offentlige tar inn et rimelig antall lærlinger.
067 at skolene i samarbeid med næringslivet må gjøre elevene bedre rustet til å fungere som lærlinger.
068 å styrke samarbeidet mellom videregående skole og lokalt næringsliv.
069 at man kan starte som lærling i bedrift etter 10. klasse.
070 å bedre samarbeidet om rådgivning mellom ungdomsskole og videregående skole.
4.3 KVALITET
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
071 å øke resursene til tilpasset opplæring og individuelleopplæringsavtaler.
072 å forebygge og bekjempe mobbing i skolene.
073 å styrke skolehelsetjenesten og annet forebyggende helse- og miljøarbeid.
074 å fortsette og videreutvikle bibliotekene ved de videregående skolene.
075 å sikre god tilgang til data og internett for lærere og elever.
076 å kvalifisere elever og lærere til å utnytte bedre mulighetene innen data og internett.
077 å bedre rådgivningstjenesten i grunnskolen i samarbeid med næringslivet.
078 å arbeide for færre avbrudd i videregående skole.
079 å sørge for at alle med særskilte behov får kvalifisert oppfølging etter sakkyndig vurdering og tilråding.
080 at de videregående skolene tar aktivt del i prosessen om bærekraftig utvikling.
081 å videreutvikle kvalitetssystemene for lærlinger og videregående skoler slik at fylket kan sammenligne seg med andre fylker.
082 å hjelpe skolene med å kvalitetssikre tilbudet som gis til elever og lærlinger både faglig og sosialt ved jevnlige evalueringer og oppfølging av dette.
083 å oppfordre skolene til å organisere bruktboksalg.
4.4 INTERNASJONALISERING
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for
084 å støtte internasjonaliseringstiltak ved den enkelte skole, også med land på den sørlige halvkule.
4.5 HØYSKOLE OG UNIVERSITET
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
085 at høyskolen i Vestfold utvikles til å bli fylkets kompetansesenter innen forskning og utdanning.
086 at det i tillegg bør gis desentraliserte tilbud for fag på høyskole- og universitetsnivå.
087 å øke samarbeidet med høyskolen for bedre å ivareta de faglig sterkeste elevene.
088 å forenkle overgangene innen studieretningsfag, teknisk fagskole og høyskole.
5 KULTUR OG FRITID.
Vestfold Kristelig Folkeparti mener:
Kulturpolitikken bør stå sentralt i samfunnsutviklingen i framtida. Kulturen både styrker våre røtter og gir ny kraft til et samfunn i endring. Kulturen skaper identitet, utfordrer mennes kets skapende evner og styrker fellesskapet.Det er viktige verdier i et samfunn som mer og mer preges
av rotløshet og passivitet. Det vil derfor være viktig å skape møteplasser som grendehus, kulturhus, grøntarealer og parker. Bestående verdier skaper trivsel. Ved utbygging må man også tenke på bevaring av kulturminner og bruken av disse. Det er viktig for vår lokale identitet. Sentralt i vår kultur står en tusenårig tradisjon bygd på kristendommen. Kristelig Folkeparti ser Den norske Kirke, øvrige kristne trossamfunn og de kristne organisasjoner som viktige i å bringe vår levende kulturarv videre til nye generasjoner.
Andre kulturer bør anses som en ressurs. Det vil være viktig å stå sammen og demme opp for nedbrytende krefter i samfunnet. Kristelig Folkeparti ser det som en offentlig oppgave å stimulere til et aktivt og allsidig kulturliv i Vestfold. Idrettsforeninger og andre frivillige organisasjoner må gis støtte til å holde oppe og å utvikle videre sine aktiviteter. Det viktigste målet er at mange aktiviseres. En må legge vekt på å få fram et bredt spekter av kultur og idrettsaktiviteter og styrking av dette. En spesiell utfordring ligger i det å stimulere til samarbeid mellom amatører og profesjonelle utøvere.
5.1 TILTAK FOR BARN OG UNGDOM
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
089 å stimulere til et bredt kulturtilbud til ungdom i samtlige kommuner.
090 at frivillige organisasjoner bør ha en sentral rolle i å utforme og definere det lokale kulturtilbudet.
091 at driftstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner gis med sikte på å stimulere til økt aktivitet.
092 å satses på ledertrening, lederutvikling og rekrutteringstiltak.
093 å satse sterkere på spesielle tiltak for å nå utsatte ungdomsgrupper.
094 å prioritere kulturaktiviteter i alkoholfrie miljøer.
095 å oppmuntre ungdomsorganisasjoner til aktivt å driveholdningskampanjer mot rusgift.
096 å videreføre fond for forebyggende arbeid.
097 å videreføre handlingsplan mot fremmedfrykt og rasisme.
5.2 FRILUFTSLIV OG IDRETT
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
098 at idrettslivet i Vestfold stimuleres til aktivitet og utfoldelse på alle alderstrinn.
099 tiltak for å verne frilufts- og idrettsmiljø mot bruk av alkohol og andre rusgifter.
100 holdningskampanje mot doping i idrettsmiljøene.
101 å tilrettelegge områder for friluftsformål.
102 tiltak som stimulerer vårt friluftsliv, f. eks. turløyper og nærmiljøanlegg.
103 at arbeid med å sikre områder av regional verdi som friluftsområder videreføres
104 at de økonomiske overføringer til idretten videreføres.
5.3 KUNST- OG KULTURFORMIDLING.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
105 å støtte opp om Ungdommens kulturmønstring.
106 å videreføre satsingen på Vestfoldsfestpillene og Teater Ibsen.
107 å avsette midler til kunstnerisk utsmykking av fylkeskommunale bygg.
108 å opprettholde bokbussordningen.
109 å utvikle en tidsmessige bibliotekdrift.
110 å satse på økt kultur- og kunstforståelse i skolen gjennom "den kulturelle skolesekken".
111 å opprettholde kultursamarbeidet med Kaunas, Litauen.
112 økt støtte til barne- og ungdomsaktiviteter innen kunst og musikk.
113 å videreføre satsingen på Haugar Kunstmuseum.
5.4 KULTURVERN
Fylkeskommunen må være en viktig koordinator i kulturvernet.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
114 styrking av museene i tråd med museumsplanens intensjoner.
115 å gjøre museene til aktive sentra som kan gjøre historien levende og tilgjengelig for alle.
116 å utvikle Vestfold som historiefylke der Kaupang og Midgard får en sentral rolle i tillegg til de etablerte
museene.
117 å stimulere til registrering og bevaring av bygningsmiljøer.
118 å sikre registrerte kulturminner for fremtiden, og gjøre disse bedre kjent og lettere tilgjengelig for folk.
119 å stimulere til bevaring av "Vestfoldkulturen" innen områder som historie, språk, litteratur, musikk og kunst.
120 å satse på en restriktiv behandling i saker der kulturminner og unike bomiljøer er truet.
6 HELSE OG SOSIAL TRYGGHET.
Staten har nå overtatt ansvar for drift av sykehus og psykiatriske institusjoner. Det vurderes også hvordan barnevern, rusomsorg og familievern skal organiseres. Siden helsepolitikk er av stor betydning for innbyggerne, må dette politikkområdet også i framtida vies stor oppmerksomhet. De folkevalgte på regionalt nivå må fremdeles påse at helsetilbudet i Vestfold er tilstrekkelig. Kristelig Folkeparti mener at våre fylkespolitikere fremdeles skal ha en ombudsrolle på vegne av velgerne, selv om det formelle ansvar for sykehusdrift nå hviler på staten. Fylkeskommunen må være regionens talerør i helse- og sykehusspørsmål. Derfor ønsker vi også større åpenhet når det gjelder de statlige helseforetakene. Kristelig Folkeparti ønsker å arbeide for trygge og gode livsvilkår. Det er sammenheng mellom miljø, livsstil og mange helseproblemer. Helse, omsorg og trivsel er viktig for vår opplevelse av et godt og meningsfullt liv. Kristelig Folkeparti ønsker å arbeide for å fremme en sunnere livsstil og forebygge at sykdom oppstår.Kristelig Folkeparti er opptatt av forebyggende arbeid innen helsesektoren. Dette bør videreføres i de statlige helseforetakene. De frivillige organisasjonene utfører gjennom enkeltmenneskers innsats og ansvar for foreninger, institusjoner og en rekke tiltak en verdifull innsats for store befolkningsgrupper.
Vi ser det som svært viktig at de frivillige organisasjoner må få styrket sin rettmessige plass i omsorgstilbudet. Disse organisasjonene må sikres gode arbeidsvilkår og stabil økonomisk støtte. Fylkeskommunen har ansvar for tannhelsetjenesten. Det er viktig at dette prioriteres både for barn- og ungdom samt andre grupper som denne tjenesten skal dekke.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
121 at fylkeskommunen fremdeles skal ha en ombudsrolle i helsepolitiske spørsmål.
122 at at skolehelsetjenesten ved de videregående skolene styrkes.
123 å opprettholde en god tannhelsetjeneste.
124 å arbeide for en sunnere livsstil for å redusere folks behov for helsetjenester.
125 arbeide for gode oppvekst- og levekår.
126 at de frivillige organisasjoner sikres gode arbeidsforhold og stabil økonomisk støtte, slik at disse fortsatt skal være aktive medspillere i forebyggende arbeid.
127 at frivillige organisasjoner sikres en naturlig plass i arbeidet blant barn og ungdom.
128 å prioritere og videreføre fond til forebyggende arbeid.
6.1 FUNKSJONSHEMMEDE.
Kristelig Folkeparti bygger sitt arbeid på det syn at alle mennesker er likeverdige. Vi ønsker derfor gjennom all samfunnsplanlegging å legge til rette for at funksjonshemmede har samme mulighet som andre til å delta aktivt i fellesskapet. Spesielt er tilgang på transportmidler en forutsetning for deltagelse og likestilling.
En bedre tilrettelagt kollektivtransport vil komme alle til gode selv om noen alltid vil være avhengig av spesialtransport.
Vestfold Kristelig Folkeparti går inn for:
130 å øke brukermedvirkningen til funksjonshemmede når fylkeskommunens tjenester utformes.
131 å tilpasse tilbudene om utdanning og arbeidsliv for funksjonshemmede.
132 å tilrettelegge offentlige bygninger, uteområder og transportmidler for funksjonshemmede.
133 å prioritere transportordningen for funksjonshemmede.
134 å gjøre kulturaktiviteter lettere tilgjengelig for funksjonshemmede.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7302. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.