Valgprogram · 1999
Program for Troms KrF, 1999 - 2003
Kristelig Folkeparti · 3 467 ord
«skolemat» er markert i 1 avsnitt. Fjern markering
1999-2003
KrF
Program for Troms KrF, 1999 - 2003
INNLEDNING
For KrF er det viktig å sikre også de ikke - materielle verdiene i samfunnet.
Troms KrF ønsker å videreutvikle Troms som et godt sted å leve, med trygghet i hverdagen, et levende folkestyre og et variert arbeidsliv.
Det er videre et hovedmål å ta vare på spredt bosetting og arbeidsplasser i hele fylket, samt sørge for at Troms fortsatt skal være det minst forurensede fylket i landet..
Kristelig Folkeparti .
Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på det kristne verdigrunnlaget, og vi ønsker at kristne normer og verdier skal prege samfunnet.
Det kristne menneskesynet, hvor enhver har samme verd - menneskeverdet - må også få utslag i konkret politikk.
Det kristne verdigrunnlaget forplikter oss til nestekjærlighet, pålegger oss et forvalteransvar og gir den enkelte frihet til å forme sitt eget liv og samfunn under ansvar for Gud og sine medmennesker.
Som med mennesker har vi plikt til å søke den kunnskap som er tilgjengelig , for så å vurdere hva som i den enkelte sak er best for samfunnet og den enkelte. For å få gjennomslag for denne politikken er vi avhengig av at velgerne, medlemmer og tillitsvalgte tar del i samfunnsdebatten.
Troms Fylkeskommune.
Troms fylke har 150 000 innbyggere fordelt på 25 kommuner og et areal på ca. 26000 km2. Av de 64000 sysselsatte er hele 44 % ansatt i offentlig sektor. Industrien sysselsetter ca 9 % , og samme andel har sitt arbeid innen primærnæringene. Fylket har ca 4000 (5,5%) arbeidsledige.
Troms Fylkeskommune styres av et fylkesting med 45 representanter.
Fylkeskommunens viktigste oppgaver er helsevesen (bl.a. sykehus og tannhelsetjeneste), videregående opplæring (skoler og lærlingeplasser), samferdsel (fylkesveier og kollektivtrafikk), kultur og næringsutvikling.
Til sammen har Troms Fylkeskommune ca. 5500 ansatte, og et årlig budsjett på omkring 2,7 mrd. kroner. Helsesektoren utgjør den største andelen med ca. 62 %, utdanning 20 %, samferdsel 11 % og kultur 1,6 %. De viktigste inntektskildene er statlige overføringer ( vel 50 % ) og fylkesskatt (ca. 22%).
Fylkeskommunens samlede gjeld utgjør ca. 2,0 mrd. kroner i 1999
HELSE OG SOSIAL
Kristelig Folkeparti mener at det er et offentlig ansvar at alle får nødvendige helsetjenester. Svært mye kan spares både av pengeressurser og menneskelige lidelser ved å forebygge helseskader. Styrking av opplysningsarbeid om sammenhengen mellom livsstil, miljø, helse og offentlig økonomi gis prioritet.
Det er påvist klare sammenhenger mellom livsstil, forbruk, helse, miljø og velferd. Den enkeltes valg av livsstil har derfor også virkning for hele samfunnet. Helse- og sykdomsbegrepet må avklares, slik at man oppnår en mer nøktern bruk av ressursene innenfor helsestellet og målretter ressursene.
EN FOREBYGGENDE HELSEPOLITIKK
Troms KrF går inn for:
1. Å intensivere arbeidet for en sunnere livsstil. Bl.a. informasjon om skadevirkningene av tobakk- og rusmiddelbruk. Styrking av skolehelsetjenesten.
2. Å støtte frivillige organisasjoners forebyggende og behandlende helsearbeid
3. Klarere krav til og oppfølging av inneklima/miljø i fylkeskommunale bygg.
4. Å arbeide for ei restriktiv linje i tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol, slik at tilgjengeligheten holdes lav. Flytte ressurser fra Statens rusmiddeldirektorat ut til fylkene.
5. Å avdekke årsaker til trafikkulykker for derved å kunne iverksette forebyggende tiltak
SYKEHUS (SOMATIKK OG PSYKIATRI)
Troms KrF går inn for :
1. At alle som trenger sykehusbehandling skal få dette innen rimelig tid og det skal være et likeverdig tilbud til hele befolkninga.
2. Å utarbeide ambulanseplan og avtaler som motiverer til samarbeid for å opprettholde god beredskap i hele fylket og sikrer tilgang på kvalifiserte fagfolk.
3. At ambulansebåttjenesten må ha et omfang og en beredskap som sikrer befolkningen et likeverdig tilbud.
4. Å arbeide for å utnytte kapasiteten ved sykehusene bedre ved samarbeid og oppgavefordeling i hele Nordnorge (helseregion 5).
5. Å opprettholde full akuttmedisinsk beredskap ved Harstad sykehus.
6. Å bygge ut kapasiteten til planlagt kirurgi til utvalgte grupper som har hatt lav prioritet (f.eks. ortopediske pasienter). Satse på habilitering og rehabilitering for å øke livskvaliteten.
7. Å sikre at sykehusene har et forsvarlig utstyrsnivå som gir effektiv behandling og sikrer tilgang på fagfolk.
8. At utdanningskapasiteten for helsepersonell økes, slik at befolkningas behov for helsearbeidere dekkes. Bygge ut RiTø til å kunne ta i mot 120 medisinerstudenter årlig. Sikre sykehuset tilstrekkelig operasjonskapasitet til å kunne utdanne spesialister.
9. Ei sykehusfinansiering som gir et reelt samsvar mellom aktivitetsnivå og ressursforbruk ved det enkelte sykehus.
ANDRE HELSE- OG SOSIALTILBUD.
Troms KrF går inn for :
1. At det etableres et psykiatrisk behandlingstilbud etter modell av Modum Bad.
2. Reell satsing på utbygging av psykisk helsevern i hele fylket, der akuttplasser og plasser for kronisk syke inngår. Satsinga må foregå i nært samarbeid med kommunene. Prioritere arbeid med barne- og ungdomspsykiatri.
3. At fylket disponerer et tilstrekkelig stort nok antall plasser i institusjoner, slik at man sikrer tidlig diagnostisering, effektiv behandling og ettervern av rusmisbrukere. Vurdere sammenslåing av Færingen og Tromsklinikken.
4. Å utvikle kompetanse og tilbud innen rusmisbruk og psykiatri i samme behandlingsopplegg..
5. At fødestuene i Nordreisa og Lenvik opprettholdes. Utnytte sykestuene som en del av fylkets sykehustilbud.
6. At frivillige organisasjoner inviteres til samarbeid om omsorgstjenester og at dette innarbeides i fylkets helseplaner. Fortsatt støtte til AAN (Alternativ til abort i Norge.)
7. Å øke kapasiteten og minske presset på sykehusene ved å opprette flere avtalehjemler for private legespesialister i distriktene. Legge til rette for at utstyr ved sykehusene kan nyttes utenom ordinær arbeidstid.
8. Å gjøre tilgjengeligheten til ulike beslektede tjenester lettere og mer smidig ved at tjenesten gis uavhengig av hvor man henvender seg.
9. Å utnytte ressursene til familierådgivning slik at de kommer befolkningen i hele fylket til gode. Samordne tiltak med Barne- og ungdomstjenesten (BUT). Planmessig arbeid for å utnytte ressursene innen barnevernet i fylket bedre.
10. At funksjonshemmede har krav på og må sikres mest mulig likeverdige vilkår i samfunnet i forhold til funksjonsfriske, herunder deltakelse i arbeidslivet.
11. Å sikre rekruttering av fagfolk til tannhelsetjenesten i hele fylket. Beholde tjenesten mest mulig desentralisert og på et høyt kvalitativt nivå.
SKOLE OG UTDANNING.
Utvikling av kompetanse er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Opplæringen må ha både et tilstrekkelig bredde, omfang, og en høy kvalitet. Dette innebærer også at opplæring i videregående skoler og lærebedrifter må tilpasses for å fylle ulike behov hos ulike lærlinger og elever. Kompetanseheving er imidlertid en livslang prosess, og en må på ulike måter legge til rette for at mennesker i alle aldre og livssituasjoner skal ha mulighet til å øke sin kompetanse og få dokumentert den kompetanse man har.
2.1. Utdanning av høy kvalitet.
1. Å sikre høy kvalitet gjennom evaluering/oppfølging. Elever, lærlinger, skolens ansatte og samfunnet "utenfor" må få delta i dette. Egen oppfølging av lærebedrifter og lærlinger.
2. Å prioritere økt satsing på elever med spesielle behov. Både med tanke på organisering og økonomi.
3. Å arbeide aktivt for å redusere skoleavbrudd og for å gi alternative tilbud til enkelte unge.
4. Å arbeide for gode arbeidsforhold for elever og lærere. Skolene må sikres tilstrekkelig utstyr. Bruk av IT o.a. for å tilrettelegge for elever med spesielle behov og interesser.
5. Å bygge opp gode fag- og skolemiljø. Skolene må bl.a. få spesialisere seg til en viss grad for å ivareta dette. Unngå konkurranse mellom skoler med små fagmiljø.
6. Å gi skolene større frihet til budsjettmessige prioriteringer.
7. Samarbeid mellom skolene og OPUS for å kunne være lokale ressurssenter.
Utdanning for alle.
Troms KrF går inn for :
1. Å gi tilbud i Troms i alle studieretninger. Bredde i tilbud/yrkesfag som er tilpasset nordnorske behov. Samarbeid med andre fylker om "små fag".
2. Å satse på voksenopplæring som fører fram til studiekompetanse og fagbrev.
3. Å satse på utnyttelse av fylkets ressurser og infrastruktur innen utdanning ( v.g. skoler,
OPUS, frivillige organisasjoner) for å gjennomføre "etter- og videreutdanningsreformen".
Det forutsettes statlig finansiering av reformen.
4. Å gi god yrkesorientering i grunn- og videregående skole. Stimulere til god kontakt mellom skole og arbeidsliv.
5. Å arbeide videre for allsidige lærlingeplasser, også som ledd i distriktspolitisk satsing. Opprettholde et høyt inntak av lærlinger i fylkeskommunale virksomheter.
6. Desentralisert skoletilbud slik at flest mulig elever får bo hjemme, særlig på det første året.
7. Å spre "fylkestilbud" over hele fylket, men at de lokaliseres ut fra fagmiljø.
8. At det gjøres tiltak for å motivere/stimulere ungdom til mer utradisjonelle yrkesvalg. (Informasjon, stipend, spesielle rettigheter )
9. At det fortsatt blir samarbeid med Nordborg v.g. skole.
10. At det fortsatt gis støtte til drift og utvikling av folkehøgskoler.
11. At det arbeides for studiefinansiering som dekker elevenes reelle behov m.t.p. bokostnader hjemreise og utgifter til skolemateriell.
Innhold:
Troms KrF går inn for :
1. Å formidle verdier, holdninger og livskvalitet som element i spørsmålet om bosetting. Arbeid for å øke kunnskapene om minoriteter og for å motvirke rasisme/fremmedfrykt.
2. Å gi etablererkunnskap i samarbeid med arbeidslivet.
SAMFERDSEL.
Samferdselspolitikken må sikre befolkningen framkommelige og trafikksikre veier, og gi en kollektivtransport som sikrer effektiv og sikker transport.
For distriktene i Troms er fylkesveiene mange steder det viktigste både for transport av folk og for næringsvirksomhet. Når standarden på disse veiene mange steder i fylket er under en hver kritikk kan dette true både bosetting og arbeidsplasser. Over hele fylket kan trafikksikkerheten bedres. Skredsikring er nødvendig både for framkommelighet og sikkerhet.
Kollektivtrafikken er både viktig som miljøtiltak og for å opprettholde bosetting. Det må arbeides for best mulig samordning av ulike tilbud.
Veier og vedlikehold.
Troms KrF går inn for:
1. At det blir økt aksellast og fremkommelighet hele året på fylkesveiene prioriteres framfor bygging av nye anlegg
2. At det blir raskere tempo i skredsikringa.
3. At fylkesveinettet blir statens ansvar, men at fylket fortsatt står for prioriteringene
4. Å kreve statlig innsats for bedre fylkesveier.
5. Å trygge ferdselen for "myke trafikanter", blant annet ved økt bygging av gang- og sykkel-
Veier
6. At skredsikring langs Kåfjord som blir det høyest proriterte tiltak på stamveinettet.
7. At internveier på Senja blir høyest prioriterte riksveitiltak.
Kollektivtrafikk.
1. At det lages en samferdselsplan for Nord - Norge der en ser jernbane, båt, buss og fly i sammenheng.
2. At hurtigruta må sikres vilkår som gjør at den kan opprettholdes som "riksvei nr.1" med samme seilingsmønster som i dag.
3. Å bedre samordning av kollektivtrafikken i tettsteder med felles billetter og gjennomgående ruter.
4. Å bruke bestillingsbuss for å opprettholde rutetilbudet i distriktene.
6. At det fortsatt brukes private transportører, også i skoletransport. Disse rutene må også være åpne for ordinær trafikk
7. Å opprettholde hurtigbåttilbudet til ytterdistriktene. Arbeide for en daglig forbindelse Skjervøy - Tromsø - Harstad
8. At fylkeskommunen stiller garanti for busselskap som gjør forsøk med å sette ned prisene
for å øke antallet passasjerer. Å arbeide for bedre flyruter på Nordkalotten.
9. Å arbeide for bedre flyruter på Nordkalotten.
FYLKESKOMMUNEN.
Fylkeskommunens økonomiske politikk må bygge på forsvarlig ressursbruk med økt velt på miljømessige og sosiale verdier framfor økt materielt forbruk. Gjennom god budsjettdisiplin vil en til en hver tid ha oversikt over hvilke økonomiske ressurser en har til disposisjon.
Troms fylkeskommune drives av ca. 5500 ansatte. Disse er fylkeskommunens viktigste ressurs, og må derfor gis gode arbeidsbetingelser og mulighet for etter- og videreutdanning. Det er også av stor betydning for driften at fylkeskommunens anlegg holdes i hevd ved kontinuerlig vedlikehold.
Folkestyre og deltagelse.
Troms KrF går inn for :
1. Å opprettholde fylkeskommunen som forvaltningsnivå, men overføre betydelige oppgaver fra Fylkesmannen o.a. statlige instanser til fylkeskommunen.
2. At det fortsatt blir 45 representanter i FT. Utrede endring av valgperiode slik at det faller sammen med Stortingsvalg.
3. At det ikke legges opp til kommunesammenslåinger i Troms uten at kommunene selv ønsker det. Det kan foretas regulering av kommunegrensene der det er naturlig.
Økonomi og styring.
Troms KrF går inn for :
1. At statlige overføringer må dekke reformer og pålegg som fylkeskommunene skal gjennomføre.
4. At det utarbeides en handlingsplan for nedbetaling av gjeld (frigjøre driftsmidler).
1. Å bygge opp fond for å kunne gjøre investeringer og møte uforutsette utgifter.
2. Å foreta et begrenset salg av aksjer i Troms Kraft AS. I første omgang ned til en eierandel på 51%. Vurdere salg av større andeler dersom man fortsatt kan sikre offentlig eierskap av minst halvparten.
Drift, anlegg og ansatte.
Troms KrF går inn for :
1. At fylkeskommunen konsekvent legger vekt på nøkternhet i bygg og anlegg.
2. Å sikre tilgjengelighet til, og bruk av, fylkeskommunale bygg og institusjoner for bevegelseshemmede.
3. At noen oppgaver legges ut på anbud og kan overtas av private
4. Å redusert bruk av overtid i fylkeskommunen
5. Å arbeide for et visst antall lærlinger i bemanningsplaner.
6. Å bruke ulike personretta virkemidler for å rekruttere og holde på mangelpersonell.
7. At foreldre får mulighet for redusert arbeidstid i det tidsrom de er småbarnsforeldre
8. Å arbeide for å bedre lønns- og arbeidsvilkår for "kvinnedominerte yrker" som ledd i likestillingsarbeidet.
9. At evaluering og videreutvikling av "stillingsbanken" gjennomføres for å utnytte personellressursene best mulig. Begrense opprettelse av nye stillinger.
NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING
Målet for næringspolitikken er å legge til rette for et lønnsomt og verdiskapene næringsliv som forvalter våre naturressurser, energi og kompetanse på en forsvarlig måte. Målsettingen er matvaresikkerhet og en miljøriktig produksjon basert på lokale ressurser over hele fylket, samt ta vare på vår lokale kulturarv. Fiskerinæringen i vesentlig grad skal bidra til å oppretthold bosettingen og sysselsettingen langs kysten
Næringspolitikken skal bidra til å gi arbeid til alle. Verdiskapinga har som mål å gi grunnlag for velferd for det enkelte menneske og mulighet for å velge bosted selv
Virkemidler i næringsutvikling.
Troms Kr.F. går inn for:
1. Å øke tilskuddene til SND i Troms.
2. At det foretas årlige avsetninger til næringsfond og fiskeflåtefond.
3. At det gjøres en aktiv innsats for arbeidsplasser for kvinner i distriktene.
4. Å hjelpe reiselivsnæringa med støtte til produktutvikling og markedsføring. Redusere antall ledd i organisering av næringa.
5. Å minske fraktomkostningen for distriktene.
6. At det gis støttemuligheter for bensinsalg og dagligvarehandel i distriktene.
7. Å bedre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter, bl.a. gjennom støtte til etablering av fellestjenester og oppbygging av en landsomfattende database for små og mellomstore bedrifter.
8. At myndighetene aktivt må legge forholdene til rette både for eksisterende virksomhet og for nyskaping og nyetablering, bl.a. ved forenkling av byråkrati, skjemavelde og regelverk.
9. Å styrke samarbeidet mellom det offentlige og næringslivet for økt internasjonal markedsføring av produkter og tjenester.
10. At fylkeskommunen er ansvarlig for samordning og styring av næringspolitiske virkemidler på fylkesplan. Det forutsettes nært samarbeid med kommunene og organisasjonene i næringslivet.
11. At tiltakene i virkemiddelsonen for Nord-Troms også gjøres gjeldende i andre næringssvake distrikter i fylket.
12. At nødvendige arbeidsmarkedsmidler kan nyttes for å opprette midlertidige arbeidsplasser for arbeidsledige.
13. At det må bli bedre samordning mellom videregående skole og arbeidsmarkedsopplæring.
14. At det foretas samlokalisering mellom "offentlig servicekontor" og utkantbutikker for å opprettholde tilbud i distriktene.
Landbruk.
Troms KrF går inn for :
1. Aktiv bruk av jord og konsesjonslovgivninga for å sikre bosetting, miljøet og en forsvarlig drift av jordbruksarealene.
2. Kombinasjonsbruk for å sikre bosetting i distriktene
3. Å opprettholde melkeproduksjonen i Nord-Norge. Ordninga med salg av melkekvoter bør opphøre
4. Å Stimulering til at fylkets rike beiteområder utnyttes . s
5. At rovdyrstammene må holdes på et forsvarlig nivå , slik at skade på rein og bufe unngås i størst mulig grad
Fiske og havbruk
Troms KrF går inn for :
1. At kystflåten må få en større andel av den totale kvoten i torskefiskeriene.
2. At det blir tillatt med fritt fiske for de mindre båtene.
3. Å frede fjordene mot aktive fiskeredskap som ødelegger ressursgrunnlaget.
4. At utbygging \utbedring av fiskerihavner prioriteres i typiske fiskeridistrikter.
5. At det ikke innføres noen form for omsettelige kvoter
6. At oppdrett av marine arter må gis rammebetingelser som legger til rette for lønnsom drift, basert på størst mulig grad av lokale interesser.
7. Å videreutvikle en moderne og konkurransedyktig fiskeflåte av store og små fartøy som eies av næringsutøvere som selv deltar aktivt i administrasjon og drift av fiske
8. At radiodekning, kystvakt og redningstjeneste styrkes ytterligere
9. At den fiskerirelaterte næringsmiddelindustri gjennom konsesjonsvilkår blir sikret lokal tilknytning og råstofftilgang
10. At det etableres fond/beredskap for søk etter savnede på havet
KULTUR.
KrF vil at vår kristne kulturarv skal prege den kulturelle utviklingen. Kultur er en trivselsfaktor for befolkningen, og en viktig del av samfunnsutviklingen. Kultur vil også i sterkere grad skape tilhørighet og er derfor ikke ubetydelig .
Frivillige organisasjoners arbeid bør opprioriteres ut i fra sin egenverdi som kulturbærere, men også som motvekt til den kommersielle massekulturen og for å forebygge negativ kulturpåvirkning. Samarbeid på tvers av profesjoner og de offentlige og frivillige krefter, bør økes. Bevilgninger til kulturformål bør i større grad være et samarbeid mellom fylke og stat.
Kunst og tradisjon.
Troms KrF går inn for :
1. Å øke innsatsen innenfor formidling av kunst og kulturtradisjoner.
2. Å ta særlig hensyn til den samiske og kvenske kultur.
3. Å støtte tiltak for bevaring og formidling av "gamle" produksjonsformer og tradisjoner. Herunder tiltak som styrker kystkulturen og den arktisk kulturen
4. At fylkes -og landsdelsmusikerordningen videreføres
5. At samarbeidet mellom kulturlivet og reiselivet økes.
Organisasjonsliv
Troms KrF går inn for :
1. Å støtte og oppmuntre det kulturelle arbeid som blir drevet av ulike frivillige organisasjoner slik at en gjennom felles innsats kan skape et aktivt og positivt kulturliv
2. Å stimulere kulturtiltak blant barn og unge som virker aktiviserende.
3. At offentlige tilskudd brukes bevisst til å fremme rusfrie miljøer og flerkulturelle aktiviteter.
Institusjoner og anlegg
Troms KrF går inn for :
1. At folkebibliotekene også kan fungere som mediatek med gode IKT - tilbud slik at bibliotekene kan bli info-bank for lokalsamfunnet og mulig møteplass for generasjoner.
2. At fylkeskommunale bygg stilles til gratis disposisjon for organisasjonsarbeid og kulturtiltak
3. At bygging og drift av Hålogaland Teater må defineres som en nasjonal oppgave.
4. At bygg og anlegg som føres opp, løser ulike funksjoner innenfor flere kultur-tilbud,
INTERNASJONALE FORHOLD
Globale forhold er ikke direkte fylkeskommunalt anliggende, men som politisk parti er KrF forpliktet til å ta hensyn til også denne dimensjonen i våre politiske valg. Rammefaktorer og beslutninger påvirkes av forhold utenfor fylkets og landets grenser. Troms KrF ønsker ikke en tilpasning til internasjonale forhold som setter krav til miljø, bosetting og sysselsetting til side.
Troms KrF er opptatt av at fylkeskommunen utvikler internasjonale kontakter, særlig innen Barentsregionen. Og at Barentssamarbeidet videreutvikles når det gjelder samarbeid om demokrati-oppbygging, regionutvikling, næringsutvikling, satsing på helse og miljø, utdanning -og kulturutveksling.
I det internasjonale perspektivet er det en forutsetning at (regionale og nasjonale) tiltak som settes i verk er ønsket av og til nytte for folk i regionen. Nasjonale og internasjonale aktørers deltagelse må ta hensyn til dette.
Barentsregionen
Troms KrF går inn for:
1. At forvaltning og bevaring av miljø og naturressurser må stå sentralt i Barentssamarbeidet.
2. At det gis reell innflytelse for samiske interesser i Barentsregionen.
3. At det gis norsk hjelp for bl.a. å bygge opp en moderne russisk kystflåte og oppruste vannkraftverk og overføringslinjer på Kola.
4. Å opprettholde god og effektiv grensekontroll på Nordkalotten for å hindre smugling.
5. At elevutveksling i Barentssamarbeidet forseres
6. At Barentssamarbeidet inngår som distrikts- og regionalpolitisk virkemiddel for vitalisering av Troms/Nord-Norge.
7. At det foretas utbygging av bedre kommunikasjonslinjer øst-vest i Barentsregionen og at Norskekysten får status som internasjonal transportkorridor der havner i Nord-Norge får status som nasjonale baser eller knutepunkt
EØS/EU
Troms KrF går inn for :
1. At Norge ikke blir medlem av EU.
2. At fylkeskommunen jevnlig tar opp forhold vedrørende EØS-/EU-regelverk med sentrale myndigheter med tanke på endringer og forbedringer. Fylkeskommunen må sikres innsynsrett og uttalerett i slike spørsmål.
NATUR OG MILJØ.
Respekt for alt liv i Skaperverket må gjennomsyre alle politiske vurderinger og prioriteringer. Hensynet til våre etterkommeres behov for ren luft, vann og jord er viktigere enn kortsiktige materielle goder. Det må fortsatt satses på holdningsskapende arbeid slik at hver enkelt av oss blir med miljø- og ressursbevisste i adferd og handling.
Troms KrF går inn for:
1. At miljøhensyn må stå sentralt i all planlegging og gjennomføring av fylkeskommunale oppgaver.
2. At det må satses mer på ENØK og alternative energikilder som bioenergi, vind- og bølgekraft framfor utbygging av mer vannkraft.
3. At det gis støtte til miljøorganisasjoner og andre som gjennom sin aktivitet fremmer positive holdninger til natur, miljø og friluftsliv.
4. At det tas i bruk mer effektive virkemidler for å få persontrafikken i byene over fra bil til buss.
5. At fylkeskommunen ved innkjøp velger miljøvennlige produkt.
6. At fylkeskommunen må bidra til gode ordninger for sortering og resirkulering av avfall.
7. Å beholde oppdrettsfrie soner, og ha god kontroll med oppdrettsanlegg.
8. At den militære øvelsesaktiviteten i Troms begrenses og tilpasses miljø og bosetting.
9. At Troms fylkeskommune må arbeide aktivt for å få igang flere miljøtiltak i nordvest-Russland.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7301. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.