FYLKESTINGSPROGRAM SP I NORD-TRØNDELAG 2003-2007

2003-2007

Sp

FYLKESTINGSPROGRAM SP I NORD-TRØNDELAG 2003-2007

Innledning

Nord-Trøndelag er et fylke med store muligheter. Vekst og utvikling i fylket sikrer vi best gjennom nye grep og en offensiv holdning til framtida. Bolyst og næringsutvikling i Nord-Trøndelag skal være hovedfokus for fylkespolitikken framover - og det er først og fremst opp til oss selv å skape en positiv utvikling. Fylkeskommunen, næringslivet, kommunene, fylkesmannen og organisasjonene må bli flinkere til å forene sine krefter til fylkets beste. Senterpartiet arbeider for et mer robust og verdiskapende Nord-Trøndelag, der vi utnytter fortrinnene våre og bygger videre på de områder hvor vi kan lykkes.

For Senterpartiet i Nord-Trøndelag er det derfor viktig å få til følgende saker i den kommende fylkestingsperioden:

1) Et stort løft for kulturen i Nord-Trøndelag.

Det mangfoldige organisasjons- og kulturlivet som hver dag utøves i Nord-Trøndelags mange lag og foreninger er framfor noe annet det viktigste bidraget til et givende dagligliv i våre nærmiljø. Senterpartiet vil i kommende periode bruke flere ti-talls millioner kroner på en tung kultursatsing som kan gi et vesentlig bidrag til bolyst, næringsutvikling og sysselsetting:

* Satsingen skal ha fokus på å skape aktivitet.

* Økonomien til frivillige lag og organisasjoner må bedres slik at disse kan fungere og

videreutvikle seg som kulturbærere i lokalsamfunnene, og utøvende kunst og kultur

må styrkes, blant annet i skolen.

* Gjøre det gratis å bruke idrettsanlegg for barn og unge. Fylkeskommunen skal gå foran og dra med seg andre eiere av idrettsanlegg for å få dette til.

* Bygge bergkunstmuseum i Stjørdal, styrke Falstad- senteret, videreutvikle operasatsinga i Trøndelag, etablere Saemien Sijte som sørsamisk senter og starte arbeidet med etableringen av et Rian-galleri i Namsos.Ut over dette er det et bredt mangfold av kulturvirksomheter som skal støttes for å sikre økt aktivitet og utvikling.

* Styrke våre to kultur-fyrtårn Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Kystmuseet i Vikna gjennom gjeldslette og gode finansieringsordninger, for at disse skal kunne løfte resten av nordtrøndersk kulturliv.

* Fylket må ha fokus rettet mot det arbeid som skjer rundt i Nord-Trøndelag for å ta vare på vår historie, særlig gjelder dette den store innsatsen som blir lagt ned ved de mange musea i fylket.

2) Sats på kystens muligheter.

Vekstpotensialet innenfor fiskeri- og havbruksnæringa gir Nord-Trøndelag og særlig Ytre Namdal store framtidsmuligheter. Utviklingen er avhengig av internasjonal markedsadgang og nasjonal og lokal tilrettelegging. Senterpartiet tar et klart politisk valg til fordel for kystfiskeflåten, og vil at sjøleide strukturer skal være kystnæringenes bærebjelke:

* For å sikre rettigheter og rekruttering til nordtrøndersk fiskerinæring, må fylkeskommunen i samarbeid med private aktører delta i oppbyggingen av et fond for investering i fiskefartøy og kvoterettigheter. I tillegg er stipendordninger og rekrutteringskvoter viktige tiltak.

* Det må settes av midler fra de regionale utviklingsmidlene til satsing på nye arter innen oppdrett; særlig torsk, kveite og skjell. Utvikling av sterke fagmiljø knyttet til forsknings- og utdanningsinstitusjonene i fylket er viktig for å øke verdiskapingen.

* Nye oppdrettskonsesjoner må prioriteres til små og mellomstore aktører med basis i Nord-Trøndelag, og ledige konsesjoner må kunne tildeles på nytt lokalt.

* Mulighetene i kystnæringene må utvikles, gjennom satsing på ny virksomhet og på knoppskyting, innen kystturisme, kultur, foredling og yrkeskombinasjoner mellom fiskeri og landbruk.

3) Utvikling i landbruket.

Landbruket er ei viktig næring i Nord-Trøndelag, og bærebjelken i mange lokalsamfunn. Samtidig skjer det store strukturendringer i næringa. Senterpartiet vil arbeide for et fortsatt livskraftig og variert landbruk, slik at fylkets andel av verdiskapinga i næringa økes.

En større del av verdiskapinga i det moderne landbruket må bli igjen i bygda. Nytenking og rekruttering må støttes, gjennom bl.a. følgende tiltak:

* Det er særlig viktig å støtte opp om enkeltbrukere som kan og vil satse offensivt videre, for å utnytte gårdens samlede ressurser.

* Samarbeidsløsninger innen hele landbruket må stimuleres, og det må åpnes for nye selskapsformer, knyttet til et aktivt eierskap.

* Det skal arbeides for å styrke rekrutteringa til landbruket, blant annet gjennom bedre økonomiske støtteordninger ved generasjonsskifte og bedre muligheter for ferie og fritid.

* Kompetanse og rådgivning må gjøres tilgjengelig for næringa, og i dette arbeidet må de videregående skolene, HiNT og andre kompetansemiljø brukes. Både fylkesmannen og fylkeskommunen må bistå med midler til nyskaping, bedriftsutvikling og kompetanseoppbygging.

* Næringsutvikling knyttet til skog og utmark er viktig for Nord-Trøndelag, og må styrkes gjennom satsing på blant annet skogkulturtiltak, bioenergi, verdiskapingsprogrammet for tre og turisme.

* Økologisk landbruk, ordninger for direkte omsetning av bondens produkter og nordtrøndersk merkevarebygging skal være et satsingsområde.

4) Krafttak for sunt næringsvett.

Senterpartiet krever en nasjonal næringspolitikk som gir konkurranseutsatt næringsliv i Nord-Trøndelag mulighet til å utvikle seg videre. Våre rike naturressurser må forvaltes slik at de kan gi økt verdiskaping i fylket. Et sterkere fokus på foredling, nyskaping og eksport er nødvendig for å få til lønnsom næringsutvikling i hele Nord-Trøndelag:

* Staten må legge til rette for at de store gassressursene utenfor midt-Norge kan utnyttes til lønnsom næringsutvikling, og må derfor ta ansvaret for nødvendig infrastruktur. Dette gjelder både ilandføringsanlegg, gassterminaler og ledningsnett.

* De private aktørene må vurdere økonomien i aktuelle gassprosjekter, forutsatt at myndighetene oppfyller sin rolle som tilrettelegger.

* Oljemiljøet i Nord-Trøndelag må videreutvikles ved at virksomheten på land skyves nordover i takt med virksomheten i havet. Dette bør bety at oljemiljøet på Stjørdal blir utviklet med flere oljeselskap og at flere leverandører til oljeindustrien finner sin plass her.

* Verfts- og verkstedindustrien må gis mulighet til å videreutvikle seg både gjennom de konsepter og produkter de er gode på i dag, og gjennom nye.

* Fylkeskommunen skal være en pådriver for å etablere utviklingsmiljø som skal tilrettelegge for nyskaping og omstilling. Fylket har et stort potensiale innen lokal foredling og kunnskapsbaserte og tjenesteytende næringer.

* Miljø og næring bør forenes i et stort felles energiprosjekt, hvor bruk av vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer utløser næringsprosjekt samtidig som miljøhensyn ivaretas. Her er NTE fylkeskommunens viktigste aktør.

5) Bli best i landet på nyskaping og entreprenørskap blant unge.

Mennesket er den viktigste ressursen når vi skal skape arbeidsplasser, sikre bosettinga og utvikle trivelige lokalsamfunn. Barn, unge og voksne må ha tro på egne skapende krefter og lære å se de mulighetene som ligger i lokale ressurser. Gjennom en satsing på nyskaping og entreprenørskap tar Nord-Trøndelag ansvaret for egen utvikling:

* Fylkeskommunen skal sørge for at det blir lagt en samlet strategi for entreprenørskap i Nord-Trøndelag i samarbeid med blant andre stiftelsen Ungt entreprenørskap, kommunene og næringslivet.

* Kreativitet og det å skape noe nytt skal stimuleres gjennom hele den tiden folk går på skole. Skolene skal derfor ha stor frihet i pedagogisk utviklingsarbeid og som aktører i lokalmiljøet sitt.

* Det skal lages et eget skoleringsprogram i entreprenørskap for lærerne. Målet er at entreprenørskap skal inn i lærerutdanninga.

* Alle elever i ungdomsskole og videregående skole som ønsker å prøve seg med ungdomsbedrift skal få mulighet til det.

* Offentlige midler for næringsutvikling, f.eks. SND, må trekkes med i satsingen i skoleverket, og tilpasses unge gründere som ønsker å etablere egen bedrift etter endt skolegang.

6) Helse for alle!

Selv om fylkeskommunen ikke lenger har ansvaret for å drive sykehus, gir vi ikke fra oss ansvaret for den nordtrønderske folkehelsen. Senterpartiet vil gi nordtrønderne bedre mulighet til å ta ansvar for egen helse. Vi vil at:

* Breddeidretten skal styrkes ved at alle nordtrøndere skal ha sjansen til å drive med fysisk aktivitet på sitt eget nivå i et trygt og motiverende miljø.

*Alle leger i fylket skal bruke "Grønn resept", som gjør det mulig å henvise pasienter til ulike aktivitetstilbud.

* Spesielt funksjonshemmede og kronisk syke må få tilbud tilpasset sine behov. Disse kan ha stort utbytte av fysisk aktivitet, men faller lett utenfor vanlig organisert idrett.

* Kostholdsvanene skal settes på dagsordenen; - alle skoleelever skal tilbys abonnementsordninger på frukt og grønnsaker til skolelunsjen.

* De utdannings - og forskningsmiljøene som finnes innen området folkehelse skal styrkes og videreutvikles, og HUNT-undersøkelsene må brukes aktivt i folkehelsearbeidet.

* Prosjektet "Kultur og helse i et distriktsfylke" skal videreføres, og må utvides til å gjelde hele Nord-Trøndelag.

* Disse og flere tiltak skal inngå i en handlingsplan for folkehelse.

7) Rus; forebygging og menneskeverd.

Nord-Trøndelag har i likhet med andre fylker store rus- og narkotikaproblemer, særlig i de største kommunene. Dette er et komplisert område som krever særskilte løsninger. Senterpartiet vil i kommende periode arbeide med:

* En sterk satsing på forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Fylkeskommunen må bli en sterkere regional pådriver i samarbeid med staten og kommunene, herunder skoleverket, og med frivillige og humanitære organisasjoner.

* Fylkeskommunen må ta initiativ til å få etablert flere kontaktsentre rundt om i Nord-Trøndelag for å få bedre kontakt med tunge misbrukere, samt for å gi dem en bedre livskvalitet.

* Fylkeskommunen må innlede et samarbeid med kommunene og Helse Midt-Norge for å få etablert ettervernssentre i Nord-Trøndelag. Disse må også koordinere metadon og subutec-behandlingen. Alternative avrusningsmetoder må utvikles til unge misbrukere.

* Fylkeskommunen må i samarbeid med andre etablere rusteam som jobber med disse områdene.

8) Frihet for de videregående skolene - krav til kvalitetsutvikling.

Skolene skal være samarbeidspartnere med andre aktører i sine regioner, for å være med på å legge til rette for jobbskaping og næringsutvikling. Denne satsingen må inkludere både fylkeskommunens egne videregående skoler, og de private skolene Val og Aglo. Samtidig skal det satses mer på kvalitetsutvikling i skolen:

* Økonomiske ressurser må knyttes direkte til den delen av skolenes virksomhet som gjelder utviklingsarbeid og samarbeid med næringslivet.

* Senterpartiet vil også arbeide for at skolene gjennom forsøk og avtaler skal få større frihet til lokal organisering og utvikling av ny pedagogikk.

* For å sikre et desentralisert fagtilbud skal de mindre distriktsskolene ha stor frihet til å sette sammen fagtilbudet.

* Samtidig vil Senterpartiet ha et eget program for kvalitetsutvikling. Særlig skal det settes fokus på fagopplæringen, elevmedvirkning og resultater av det helhetlige læringsutbyttet; det vil si kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

* Det skal utformes et målings- og rapporteringssystem for oppfølging av kvalitetsarbeidet, som også inkluderer fokus på trivsel, fravær og mobbing.

9) Fra A til B.

Vi bor i et stort fylke med lange avstander. Vi må ta noen grep for å møte de utfordringene dette gir både for folk og næringsliv.

* Trafikksikkerhet skal ha høy prioritet. Grundig kjøreopplæring over tid er viktig; alle elever i videregående skole skal få strøket fravær for tiden de bruker til dette. Ordningen "Heim for en 50-lapp", som gir ungdom uten kollektivtilbud mulighet til å komme seg heim etter fester og liknende, skal prøves ut.

* Økt satsing på fylkesveier som er av særlig betydning for næringslivet i fylket.

* Transport-tjenestekort for funksjonshemmede må tildeles brukerne etter behov og type funksjonshemming snarere enn etter alder.

* Hyppigere avganger og nedkorting av reisetida på Trønderbanen.

* Bedre kommunikasjoner mellom Jämtland og Trøndelag vil gi Midt-Norden større kraft i arbeidet med næringsutvikling.

* Forbindelsen til utlandet fra Værnes må bedres, både for folk og for godstransport. For flyplassene i Namsos og Rørvik må det prioriteres å få på plass nødvendig sikkerhetsutstyr, slik at regularitet og framtidige utviklingsmuligheter sikres.

* Det er nødvendig med en samordning av virksomheten ved de store havnene i Nord-Trøndelag, eventuelt i samarbeid med havnekommuner i Sør-Trøndelag. Containerhavn på Skogn må bygges.

* Det er nødvendig å utvikle nye kommunikasjonslinjer i kystdistriktene. Målsettingen er å utvikle kysten i Nord-Trøndelag og på Fosen til en felles arbeidsmarkedsregion.

* Støtte det arbeidet som Fosnes kommune og Jøa veg - og brulag har satt i gang for å skaffe fastlandsforbindelse til Jøa i Fosnes kommune.

* Utbyggingen av breiband må videreføres og gjøres tilgjengelig for alle, og nett med offentlig eierskap må samordnes, slik at det blir billigere for brukerne. Fylkeskommunen må bruke NTE aktivt i denne satsingen.

10) Folket, kommunene, fylket og næringslivet i Nord-Trøndelag.

Senterpartiet mener at innbyggerne i Nord-Trøndelag fortsatt er best tjent med at et folkevalgt organ kan styre og tilrettelegge tjenestetilbudet og utviklingen i fylket. Sammen med kommunene, fylkesmannen og næringslivet skal fylkestinget være en viktig partner.

Senterpartiet mener videre at:

* Nord-Trøndelag skal opprettholdes som eget fylke, men Senterpartiet vil framheve betydningen av et utvidet samarbeid med Trondheim og Sør-Trøndelag forøvrig.

* Nordtrøndernes bo- og levekostnader må reduseres. Vi vil ha billigere drivstoff gjennom fraktutjamning, lavere strømpriser gjennom utjamning i nettleia og lave bokostander gjennom en klar distriktsprofil i Husbanken.

* Fylkestinget skal kunne legge premisser for de statlige sykehus-foretakene. Vi må ha sykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling både i Namsos og Levanger.

* Ny teknologi, bedre kommunikasjoner og brukernes behov gjør at sykehusene må samarbeide tettere med kommunene om helsetilbud og behandling.

* Kommunene må selv få anledning til å variere sitt skattøre til klart definerte formål for å oppnå bedre fordeling internt i kommunen. Denne ordningen er dessuten bedre enn ordningen med eiendomsskatt som noen få kommuner har innført.

* Senterpartiet vil arbeide for å endre energiloven slik at vindkraftkommuner blir likestilt med vannkraftkommuner vedrørende salg av rettigheter.

* Tilhørighet og identitet er avgjørende for at innbyggerne vil delta i styringa av kommunen sin. Senterpartiet er åpen for endringer i kommunegrensene, men dette forutsetter at innbyggerne selv har et ønske om det. Stordriftsfordeler kan oppnås gjennom forpliktende samarbeid mellom kommunene.

* Utpregede distriktskommuner fortjener ut fra et demokratisyn spesiell omtanke.