Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 2003

FYLKESVALGPROGRAM FOR VEST-AGDER SV 2003 - 2007

Sosialistisk Venstreparti · 2 445 ord

2003-2007

SV

FYLKESVALGPROGRAM FOR VEST-AGDER SV 2003 - 2007

SVs GRUNNLAG OG HOVEDSAKER: - Del godene - tenk fellesskap og langsiktighet!

Sosialistisk Venstreparti arbeider for et sosialistisk samfunn, bygd på folkestyre, rettferdig fordeling og likeverdige levevilkår for alle - uavhengig av bakgrunn, kjønn, bosted eller livssyn. SV arbeider for økologisk balanse i produksjonen - nasjonalt og globalt, og for utjevning mellom fattige og rike land. Hovedprinsippene for SVs arbeid i kommunestyrer og fylkesting vil være rettferdig fordeling, bære-kraftig miljø og fortsatt utvikling og utviding av folkestyret.

Rettferdig fordeling.

SV vil arbeide for ei rettferdig fordeling av eiendom, inntekt, naturressurser, mat, arbeid og livskvalitet. Forskjellen mellom den rike og den fattige del av verden blir stadig større. Også i Norge har vi siden begynnelsen av 80-tallet opplevd økte forskjeller. De rikeste har blitt rikere, og en stadig større del av landets private formuer er samlet på få hender. De fleste i Norge har i dag sikker inntekt og bolig, mens et stadig økende mindretall er i ferd med å bli skjøvet ut av arbeidsmarkedet og over på trygd. Vi ser konturene av 2/3-samfunnet, der et mindretall lever i en utrygg økonomisk og sosial situasjon med få rettigheter. For SV er det ei hovedoppgave å arbeide for mer rettferdig fordeling av goder og byrder, noe som kan hindre ei videre utvikling mot 2/3-samfunnet.

I denne sammenheng skal SV gi kommuner og fylkeskommuner økonomiske rammer slik at det blir mulig å utføre de oppgavene kommunen og fylkeskommunen er pålagt for å sikre velferdsstaten. SV vil jobbe for å opprettholde et høyt velferdsnivå - og vil aktivt prioritere de gruppene som har størst behov for ytelser. Men ei rettferdig fordeling handler om mer enn reine velferdstilbud: SV vil være en pådriver for ei rettferdig fordeling bl.a. gjennom ulike forsøk med deling av arbeid.

Miljø.

Miljøbegrepet er etter hvert blitt kraftig utvanna. SV vil arbeide for at de økologiske aspekter ved miljø-begrepet blir mer vektlagt. Vi skal ta ansvar for de som kommer etter oss. Ingen generasjon har rett til å overforbruke jordas ressurser. Dagens produksjons- og forbruksmønster kan ikke fortsette. Både fattigdom og rikdom er viktige grunner til at vi ikke har et internasjonalt samfunn i økologisk balanse.

Fattigdommen må bekjempes og rikdommen må fordeles. Innholdet i den økonomiske veksten må forandres, slik at den blir bærekraftig. Veksten må ikke styres av kortsiktige økonomiske interesser.

I fylkestinget vil SV arbeide for ei arealplanlegging og stedsutvikling som tar hensyn til miljøet ved å legge opp til et skikkelig områdevern, minst mulig transportbehov og ved å sikre et godt kollektiv-tilbud. SV vil også være pådriver for ENØK-tiltak og tiltak for økt resirkulering og gjenbruk.

Folkestyre.

SV bygger sin politikk på den erkjennelsen at vi trenger folkevalgt styring med markedskreftene. En fri markedsøkonomi har ingen moral, ingen verdier, og fører til feilutvikling, sløsing og større ulikhet.

Folkestyret er avhengig av at enkeltmennesker har mulighet og vilje til å engasjere seg i utviklinga av samfunnet og delta i politisk arbeid. I dag er folkestyret pressa av markedskreftene på flere viktige samfunnsområder. Et stort antall mennesker sier nei til å delta i politisk arbeid fordi det er for mye papir og for lite innflytelse i viktige saker. Samtidig er den økonomiske uforutsigbarheten den viktigste årsaken til at politikerne med jevne mellomrom må godta så vesentlige raseringer av velferdstilbud at politikerrollen bringes i vanry.

Styringsformen i kommuner og fylkeskommuner må utformes slik at den engasjerer og aktiviserer alle innbyggerne, ikke bare politikerne. SV går inn for å bygge ut fylkeskommunens myndighetsområde slik at flere områder kommer under folkevalgt styring og kontroll. Dette gjelder f.eks. oppgaver som i dag er lagt under fylkesmannen. Fylkeskommunene bør samarbeide på alle felt som styrker regionens tilbud til befolkningen, f.eks. innenfor skole, sykehus, kollektivtrafikk og kulturtilbud.

FORBEDRING AV OFFENTLIG SEKTOR.

SV vil ha en sterk og effektiv offentlig sektor. Dette er en forutsetning for en velferdsstat som ivaretar ei rettferdig fordeling, like muligheter og økonomisk og sosial trygghet for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboka. SV vil arbeide for at offentlig forvaltning effektiviseres og forenkles, og arbeide for reformer som gjør den offentlige økonomien forutsigbar og styrbar.

Deler av offentlig virksomhet trues med privatisering og konkurranseutsetting. SV vil arbeide for å gi offentlige virksomheter bedre arbeidsforhold, slik at det blir mulig å oppnå bedre resultater både når det gjelder økonomi, kvalitet og service. SV vil i samarbeid med de ansatte ta initiativ til forsøk med alternative ledelses- og styringsmodeller, og er også åpen for at det gjøres forsøk med tiltak som sterkere motiverer arbeidstakerne til engasjement i egen virksomhet.

Ved nyetablering av fylkeskommunale institusjoner bør andre kommuner enn Kristiansand prioriteres.

Det bør også vurderes om enkelte eksisterende institusjoner kan flyttes ut.

KULTUR.

SV har i alle år kjempa for kultursatsing for at mennesker skal kunne utvikle de skapende og undrene sidene i seg. Kultur er en viktig forutsetning for trivsel, og for økt forståelse og innsikt Kulturen kan på sitt beste utfordre etablerte sannheter og stå opp mot kommersialiseringen som stadig brer om seg. Det er den kulturen SV vil støtte.

Det er viktig å støtte kultur med lokale og regionale røtter i ei tid hvor det internasjonale altfor ofte har kommersielle fortrinn, både gjennom markedsføring og språk. Det er viktig å støtte det kritiske og skapende som motvekt mot det fordummende. Lokalsamfunn med en levende kulturpolitikk, som også tar vare på egne røtter, er en viktig del av regionens livskraft.

I fylkestinget vil SV arbeide for:

- At kulturens andel av fylkesbudsjettet styrkes.

- At administrasjonen bygges ut med ekspertise som kan virke som pådriver innafor alle kulturfelt.

- At bibliotekenes rolle som folkeopplyser og kulturspreder styrkes. Samtidig er det viktig at bibliotekene i større grad legger opp virksomheten slik at de kan være et tilbud når folk har fri.

- Å opprettholde og styrke de kommunale kinoene

- Å styrke kulturskolene.

- Å stimulere tiltak og aktiviteter for barn og ungdom innafor organisasjonsliv, musikk, kunst, litteratur og idrett.

- Å styrke landsdelens aktiviteter og institusjoner innafor teater, billedkunst og musikk.

- Å legge vekt på tiltak som vil fremme funksjonshemmedes adgang til og deltaking i kulturaktiviteter.

- Å videreutvikle fylkets museer, slik at de kan spille ei mer utadretta rolle i lokalsamfunn, både når det gjelder formidling av kunnskap og når det gjelder turisme.

- Støtte arbeidet for ei helhetlig planlegging og videreutvikling av fylkets tettsteder, slik at stedene blir gode steder å bo, samt tar vare på og videreutvikler stedets egenart.

- Å bygge regionale kulturhus og idrettsanlegg.

SKOLE.

SV har kjempa for retten for alle 16-19 åringer om plass på videregående skole. Dette har vært et viktig skritt for å sikre ungdom utdanning. SV er likevel kritisk til sider av reform 94 som oppleves som firkanta. Skal reform 94 bli vellykka, trenger skolen å få tilført flere økonomiske midler slik at flere får oppfylt sitt første ønske når det gjelder studieretning, og slik at flere kan få undervisning tilpassa sitt faglige nivå. Skolebygningene må utbedres og tilpasses moderne undervisning. Lærerne må skoleres og oppmuntres til å nytte varierte og moderne undervisningsmetoder.

Skolestrukturen i Vest-Agder må bygges og videreutvikles rundt ideen om "kombinerte skoler" i alle skoleregioner. Kun "smale" yrkesfag kan det legges til rette for å samle i én region. Det er viktig at omfang og kvalitet på yrkesfaga videreutvikles. Alle skoleregioner må også ha et variert og mangfoldig tilbud innafor allmenne fag. I tilknytning til videregående skole må det utvikles kunnskap om, og lyst til å skape arbeidsplasser.

SVs mål er en konfesjonsfri offentlig enhetsskole uten egenandeler, og med muligheter for å velge mellom ulike pedagogiske opplegg. SV vil hegne om enhetsskolen, og er derfor bekymra for veksten i antall private skoler. SV vil kjempe for at videregående skole skal være gratis.

I fylkestinget vil SV arbeide for:

- At skolestrukturen i Kristiansandsregionen også utvikles til "kombinerte skoler"

- At Søgne videregående bygges ut til en kombinert skole.

- At inntaksgrensene til skolene beholdes.

- At skolene etablerer ei låneordning for skolebøker, slik at elevene slipper å kjøpe dem.

- At skolebibliotekene videreutvikles

- At fylkets profesjonelle kulturtilbud som teater, kunstutstillinger og konserter blir integrerte tilbud også til den videregående skole.

- At de videregående skolene i alle skoleregionene utvikler et voksenopplæringstilbud innafor allmenn-fag og yrkesfag.

- Å videreutvikle de videregående skolene som ressurssenter overfor næringsliv og lokalsamfunn.

HELSE OG SOSIAL.

. Vi mener at en større del av samfunnets midler bør gå til fellesforbruk, deriblant helse- og sosialformål. SV vil arbeide for best mulig kvalitet innafor de rammer staten gir oss.

I fylkestinget vil SV arbeide for:

- Å sikre ungdom en bedre inngang i arbeidslivet.

- Å skaffe et variert tilbud til barn og unge med sosiale og psykiske problemer, slik som institusjoner, fosterhjem og andre bo- og behandlingsenheter.

- Tiltak for gravide rusmisbrukere, og tiltak for å styrke svært unge foreldres omsorgskompetanse.

- Bedre samordning barnevern/psykiatri .

- Å få en sammenhengende tiltakskjede og bedre samarbeidsrutiner mellom kommuner og fylkes-kommune innen barnevern, rus og psykiatri.

- Bedre akuttberedskapen og legevakttjenesten, spesielt i vestfylket.

- At psykiatrien oppvurderes og får større ressurser.

- Et sterkt offentlig helse- og sosialvesen som skal være et godt sikkerhetsnett for alle. SV vil bekjempe ei hver form for privatisering av det offentlige helse- og sosialvesen.

- At det gjennomføres forsøk med 6 timers arbeidsdag i fylkeskommunen.

SAMFERDSEL.

SVs målsetting er å redusere helse- og klimaødeleggende utslipp, redusere trafikkulykker, samt bedre kommunikasjonen i indre og vestre deler av Vest-Agder.

Å legge til rette for økt bruk av privatbil er et dominerende trekk ved samfunnsutviklinga . Kollektive og miljøvennlige løsninger er begrenset av mangel på bevilgninger og politisk vilje. SV har alltid satset på kollektive løsninger framfor økt bruk av privatbil. Det er viktig å redusere den totale transporten både av personer og gods. Den største og raskeste reduksjonen får en ved å samordne transporten. Derfor må en minske transportbehovet ved fornuftig etablering og arealplanlegging. Privatbilkjøring kan lett reduseres ved å legge til rette for "kameratkjøring" til arbeid og ved preferanser for kollektivtrafikken.

Godstransport på veg er i dag veldig billig i forhold til de reelle samfunnsøkonomiske kostnader. EØS- avtalen førte til at utgiftene på godstransport ble ytterligere redusert. De tyngste bilene betaler i dag 25% og de mindre lastebilene 50% av kostnadene. Avgifter og økonomiske incentiver er i dag de eneste virkemidlene staten har, og de må derfor brukes riktig hvis vi skal få en miljøvennlig transport.

Det er viktig å skille mellom grisgrendte og tettbygde strøk i samferdselspolitikken. I grisgrendte strøk er kollektivtransport et velferdstiltak. I tettbygde strøk er det et miljø- og fordelingspolitisk tiltak. Den fornuftigste samferdselspolitikken får man når man tenker sektorovergripende. Det går an å redusere transporttilbudet for persontransport uten at trafikantene får et dårligere tilbud. Buss og togtrafikk må ses i sammenheng. Der toget er et reelt reisetilbud skal det være et godt tilbringersystem i stedet for å kjøre buss parallelt.

I fylkestinget vil SV arbeide for:

- At fylkets samferdselspolitikk alltid settes inn i et miljøperspektiv. Dette innebærer økt satsing på kollektivtrafikk. Denne bør være billig, og i tettbygde strøk ha hyppige avganger.

- Å redusere privatbilbruken i bynære strøk, også med bruk av restriktive tiltak som økte parkerings-avgifter, bilfrie soner og miljøavgifter på bilbruk.

- Utbygging av gang- og sykkelveier må prioriteres slik at det legges til rette for økt sykkelbruk, spesielt i bynære strøk.

- Fordeling av bevilgninger som prioriterer gang- og sykkelveger, miljø og kollektivtiltak i tettbygde strøk, og framkommelighet i mer perifere områder.

- Å arbeide imot ei forsert utbygging av E18/E39.

- At det satses på bedre utnyttelse og utbedring av eksisterende jernbanenett. Det settes i gang utredning av en kystjernbane fra Grenland til Kristiansand.

- At fylkeskommunen driver forsøk innen kollektivtransporten slik at man kan finne nye gode løsninger som er i tråd med forandringer i samfunnet.

- Å utrede muligheten for økt godstransport med båt.

- At vegkontoret overføres til fylkeskommunen og samordnes med samferdselsavdelinga. Dette for å sikre at vi får en helhetlig samferdselspolitikk under demokratisk kontroll.

- At Vest-Agder fylke henvender seg til sentrale myndigheter for å be om at midler blir omprioritert fra vegbygging til drift og infrastruktur for kollektivtransporten.

MILJØ - TENK FELLESSKAP OG LANGSIKTIGHET!

Fylkeskommunen har størst innflytelse på egen virksomhet og på arealpolitikken. Derfor er dette de viktigste områdene å arbeide på. Arealpolitikken er det enkeltområde som har mest å si for miljøet. Fornuftige etableringer av boliger og næring kan minske transporten og gjøre det mulig å ha et godt kollektivtilbud. Problemer er at det ikke er politisk vilje til å foreta de avgjørelser som vil være gode for flertallet, men ei ulempe for de få. Norge er et land med god plass, men det er to arealressurser som det er lite av. Det ene er ei kystlinje som er attraktiv for allmennheten, og det andre er dyrka mark. Stedvis bør også areal langs elver og innsjøer være reservert for allmennheten. Hvis man har vett på å verne kystsona, er det plass til mange boliger rett i bakkant som blir desto mer attraktive.

Når det gjelder egen virksomhet må fylkeskommunen gå foran og velge miljøvennlige løsninger, sjøl om disse i første omgang vil være noe dyrere enn tradisjonelle løsninger. Dette gjelder både drift og bygg.

I fylkestinget vil SV arbeide for:

- At det sies nei til prøveboring etter olje langs sørlandskysten. Olja tilhører ikke vår generasjon alene og bør reddes for kommende generasjoner. Mer utvinning av olje i dag vil true livsmiljøet i Skagerrak og bidra til økt drivhuseffekt.

- At nye hovedvassdrag ikke skal bygges ut, men at vi går inn for modernisering av gamle kraftverk.

- At arbeidet med energiøkonomisering intensiveres - ikke minst innen kraftkrevende industri.

- At vassdrag og drikkevannskilder kalkes av hensyn til dyr og mennesker.

- At det i framtida bare gis konsesjon for landbaserte eller lukkede oppdrettsanlegg.

- At det utvikles lokal ekspertise på miljøspørsmål innen HiA.

- At det utvikles undervisningsopplegg for den videregående skole om vern og bruk av våre lokale ressurser.

- At det utvikles et regionalt samarbeid mellom Agder, Telemark og Rogaland for en forsvarlig

miljøpolitikk med særlig hensyn til kysten, skjærgårdsparken og felles fjellområder.

- At vi reduserer våre egne utslipp til luft gjennom en forsvarlig samferdsels- og industripolitikk.

- At dagens jordbruksareal opprettholdes i størst mulig grad.

- At det gis støtte til kantvegetasjon langs vassdrag.

- At fylkeskommunen legger opp til ei miljøvennlig drift av sine egne anlegg innen undervisning og helse med hensyn til reingjøring, inneklima, papirbruk, energiøkonomisering og ressursgjenvinning.

- At i de tilfeller der det offentlige iverksetter tiltak slik at fisken igjen kommer tilbake i elvene, må også allmennheten få reelle rettigheter til å fiske.

- At kystsoneplanen følges og utvides.

- At allmennheten sikres rettigheter til stranda langs heile kysten.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7279. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.