Program for Vestfold Sosialistisk Venstreparti 2003-2007

2003-2007

SV

Program for Vestfold Sosialistisk Venstreparti 2003-2007

1 Vestfold SVs hovedsaker 2003-07

BARN OG UNGE FØRST - nei til ForskjellsVestfold

FOLKESTYRE MOT PENGEMAKT - for et åpent og demokratisk Vestfold

FOR EN BEDRE OFFENTLIG SEKTOR - nei til privatisering

LIKESTILLING I PRAKSIS - Vestfold som foregangsfylke

SATS PÅ SKOLEN

KULTUR FOR GLEDE OG LIVSUTFOLDELSE

MILJØBASERT UTVIKLING AV VESTFOLD

ARBEID FOR ALLE - IKKE UTSTØTING OG TRYGD

AVSKAFF BOSTEDSLØSHET I VESTFOLD

GOD HELSE ER IKKE EN VARE

DET SKAL VÆRE TRYGT Å LEVE I VESTFOLD

JA TIL 3-FYLKE-REGION UNDER POLITISK STYRING

PARTNERSKAP for FELLESSKAP

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE - EN GOD ARBEIDSGIVER?

2 Forord

Vestfold SV har - som et demokratisk sosialistisk parti - en visjon om et velferdssamfunn som favner alle, uavhengig av kjønn, økonomi, utdanning og sosial status. Et samfunn som bidrar til velferd for alle, ikke veldedighet for trengende. Et samfunn som bygger på rettferdighet - ikke tilfeldighet. Et samfunn som omfordeler goder - ikke deler ut penger til spesielle grupper.

Staten detaljstyrer fylkeskommunen og kommunene enda mer enn tidligere, mens privatisering og markedets blinde herjinger har fratatt folk makt over egne liv, og de folkevalgte muligheter til å styre.

SV vil derfor frigjøre den enkelte borger fra både markedets og statens dominans, og gi reell innflytelse til den enkelte og til folkets valgte på lokalt og regionalt nivå.

På denne bakgrunn har Vestfold SV utarbeidet et program for den kommende fylkestings-perioden. I første rekke er det saker som skal behandles av fylkestinget som tas opp. Dernest de utfordringer Vestfold-samfunnet står overfor sett i et regionalt perspektiv.

For å vise politikkens sammenhenger, beskriver programmet også noen felles-kommunale og regionale problemstillinger. Kommunene står helt sentralt i å skape gode oppvekts- og levevilkår for innbyggerne, mens også staten er sterkt tilstede på lokalt regionalt nivå, bl.a. gjennom jernbanespørsmål, justispolitikk og helse og psykiatri.

Programmet har dermed et mer helhetlig og gjennomgripende preg, enn om det kun skulle behandle fylkeskommunens tjenester.

3 Vestfold - mulighetenes fylke?

3.1 BARNDOMMEN KOMMER IKKE I REPRISE - For et rettferdig Vestfold

Vestfold SV skal være en garantist for rettferdighet. Vi vil arbeide for større sosial likhet i Vestfold-samfunnet, bekjempe sosial nød og gjøre hva vi kan for å skape et godt oppvekstmiljø for Vestfolds barn og unge. Vestfold SV vil ikke akseptere at barn faller utenfor samfunnet. Vi kommer til å fortsette og dokumentere hvordan situasjonen er for barn av rusmisbrukere, bostedsløse, fattige og for barn som trenger psykiatrisk hjelp. Det er en politisk hovedoppgave å sørge for at barn har trygghet i livene sine, men barn forsømmes daglig. Våre mål er at alle skal ha arbeid, at alle skal få hjelp når de trenger det, at ingen skal måtte leve på et minimum, at det bygges flere og billigere boliger, at skolen skal bli gratis og barnehagene billigere. Og vi vil arbeide for å styrke rusomsorgen, barnevernet og psykiatrien. Det skjulte Vestfold skal fram i lyset.

3.2 VESTFOLD - FOREGANGSFYLKE PÅ LIKESTILLING!

Vestfold SVs mål er at kvinner og menn skal kunne leve som likestilte og likeverdige innbyggere i Vestfold. Vi vil styrke den offentlige velferden og jobbe for at flere kvinner deltar i demokratiet. Vi vil bekjempe diskriminering og den volden som rammer kvinner og barn - hjemme hos dem selv. Vi vil synliggjøre kjønnsforskjeller som har betydning for hvilke muligheter kvinner og menn har i fylket vårt. Vestfold SV vil jobbe for en offensiv likelønnspolitikk, for at flest mulig skal tilbys heltidsstillinger, for å styrke minoritetskvinners posisjon i samfunnet og for offentlig og sikker finansiering av viktige tiltak som bl.a. Krisesenteret og for etablering av et voldtektsmottak i fylket.

Kommer inn: Faktaboks om lønn, deltid, deltakelse, minoritetskvinner, vold

3.3 FOLKESTYRE - IKKE PENGEMAKT; For et åpent og demokratisk Vestfold

Vestfold SV ser på innbyggerne som borgere i et samfunn. Vi ser på folk som aktive deltakere i demokratiet, ikke passive mottakere og kunder i et marked. Derfor vil vi arbeide for åpenhet og innsyn, for ytringsfrihet for arbeidstakerne til å si hva de mener. Vi går inn for at politiske organer skal være mest mulig representative og for at innbyggernes beste, ikke bedrifts-økonomiske hensyn, skal ligge til grunn for de beslutningene som fattes. En langsiktig satsing på folks velferd og trygghet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vestfold SV vil arbeide for en utvidelse av folkestyret; Vi vil at folk skal ha økt innsyn og innflytelse over de folkevalgte, for eksempel gjennom åpne fylkesting, "innbyggernes spørretime" og liknende ordninger. Vi krever at offentlighetsprinsippet anvendes fullt ut i statlige foretak og virksomheter, som vi ønsker å tilbakeføre til direkte folkevalgt styring på regionalt nivå. Vestfold SV vil også arbeide for at andre statlige virksomheter underlegges slik folkevalgt styring, for eksempel Aetat, Veivesenet og lignende, slik at det på regionalt nivå kan føres en helhetlig næringspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og samferdselspolitikk. Vestfold SV vil arbeide for å desentralisere makt og myndighet fra staten, og motarbeider den statlige sentraliseringspolitikken.

3.4 EN BEDRE OFFENTLIG SEKTOR - Nei til privatisering

Vestfold SV er tilhenger av omstilling innen offentlig sektor som kan føre til bedre tjenester og bedre service for innbyggerne. Vi ønsker en åpen og enkel forvaltning og rettssikkerhet for innbyggerne. Derfor må slik omstilling skje på innbyggernes premisser, og i et tett samarbeid med de ansatte. Mye av den omstillingen vi har sett til nå har ført til et dårligere tilbud for innbyggerne, samtidig som mange arbeidstakere har fått det mye tyngre på jobb. Vi ser nå at de kravene som vanligvis stilles til det private næringslivet gradvis innføres i det offentlige. Resultatet er bl.a. flere uføre og utslitte arbeidstakere og mer misfornøyde brukere. Konkurranseutsetting og privatisering stiller arbeidstakerne overfor nye krav til lønnsomhet, fleksibilitet og rasjonalisering, bl.a. gjennom sentralisering, flere midlertidige stillinger, deltidsstillinger og økt overtid, noe som i neste omgang går utover brukerne. Samtidig svekkes innsynet og kontrollen. Privatisering og konkurranseutsetting betyr også økt byråkrati, fordi det må bygges opp tilsynsordninger for helt nye områder og fordi stadig nye anbudsrunder medfører mye merarbeid, som igjen betyr økt makt til private konsulenter. Sist, men ikke minst, mister det offentlige verdifull kompetanse. Vestfold SV mener det lønner seg for samfunnet å satse på en sterk offentlig sektor med nærhet til innbyggerne, gode og trygge arbeidsforhold og folkevalgt styring.

3.5 STYRK KOMMUNEØKONOMIEN

Vestfold SV krever styrking av fylkeskommunens og kommunenes økonomi gjennom økte statlige overføringer. Kommuneøkonomien er avgjørende for folks velferd. Vi mener det er å føre folk bak lyset når fylkes - og kommunepartier klager over dårlig kommuneøkonomi, mens deres egne sentrale politikere har vedtatt de trange rammene. SVs alternative stats-budsjett ville ha betydd en kraftig styrking av Vestfold fylkeskommunes og Vestfold-kommunenes økonomi. Det ville ha betydd at kommunene kunne unngått å kutte, og i stedet kunne konsentrert seg om å bygge ut velferden for barn og unge og alle andre innbyggere i Vestfold-samfunnet. Vi mener det er uakseptabelt og fører til berettiget politikerforakt at de samme partiene som i valgkamp etter valgkamp sier de vil satse på skolen, på helse, kollektivtrafikk og trygghet for folk flest, etter valget sørger for så dårlig økonomi at ingen av løftene kan innfris.

4 Vestfold-samfunnets utfordronger - og SVs svar

4.1 SATS PÅ SKOLEN

Vestfold SV vil satse på barn og unge. Vi vil at Vestfold skal være et trygt og spennende sted å vokse opp til å bli ressurssterke og samfunnsbevisste borgere. Fylkespolitikerne har ansvar for videregående skoler og kultur, begge deler har direkte betydning for barn og unges trivsel i fylket vårt. Men det har også betydning for hvor mange som vil bli boende her etter endt utdanning, og hvor mange som vil flytte hit. Vestfold SV vil arbeide for en sterk økning i satsinga på kunnskap og kompetanse.

Vestfold fylkeskommune har vedtatt en ambisiøs utbyggingsplan for videregående skoler i fylket, der særlig Larvik tilgodesees med en helt ny felles skole. Fylkeskommunen har også lansert slagordet: "Norges beste videregående skole". Det er bra, og SV vil følge opp dette. Vestfold SV vil at skolene skal være noe av det aller beste vi har, det skal lyse av skolen. Skolen skal være spennende, den skal være oppdatert på IKT og ha gode biblioteker. Lærerne skal være kvalifiserte og oppdaterte, og de skal ha tid til elevene. Vi vil ikke ha en puggeskole hvor konkurranse innenfor et urettferdig karaktersystem verdsettes høyest. Vi mener det viktigste er dyktige og nok lærere og gode og tilstrekkelig med lærlingeplasser, i tillegg til oppdatert utstyr, åpning av skolen for andre yrkesgrupper, aktiv bruk av den kompetansen som fins i nærmiljøet og individuell tilpasning til hver enkelt elevs forutsetninger og interesser. Vi vil satse på elevdemokrati, fordi vi tror folk trives bedre, og dermed presterer bedre, hvis de har makt til å påvirke arbeidssituasjonen sin. Vi vil stimulere til forsøk med ulike måter å drive læring på, og vi vil at skolen skal være gratis. Kunst, kultur og fysisk aktivitet bør bli en større del av skolehverdagen. Vårt svar på framtidas utfordringer, både med hensyn til olje-avhengighet, miljøproblemer og internasjonal konkurranse er en befolkning med høyt nivå på kompetanse og ferdigheter.

SV vil ha fleksibilitet i forhold til læringssyn. Den moderne skolen må framstå som kompetanseverksted, hvor prosjektbasert undervisning, elevdeltakelse og nettverksjobbing står sentralt. Vi vil ha en skole som er fleksibel i forhold til utforming.

Samspillet med kommunene er helt avgjørende. SV vil derfor ved nye skolebygg at fylkes- kommunen går inn i en aktiv dialog med vertskommunen for å finne samhandlingsløsninger.

Datarom bør benyttes sammen med kommunen. Skolens kantiner bør åpnes for folk i nærmiljøet. Idrettsanlegg, plenumssaler og bibliotek bør utnyttes i felles funksjon med kommunal virksomhet. Vestfold SV er også åpne for å kunne se grunnskole og videregående skoler i sammenheng.

I dag er det slik at de med best karakterer har frihet til ikke bare å velge hvilken studieretning de vil gå på, men også hvilken skole. Dette er en frihet som går ut over de med mindre gode karakterer, som for eksempel ikke får plass på den nærmeste skolen. I tillegg fører det til mye transport.

SV vil at skoleelevene skal få opptak på den nærmeste skolen som har den studieretningen som de ønsker å gå på. SV vil altså oppheve ordningen med fritt skolevalg basert på karakterer og innføre styrt opptak.

Vestfold SV vil arbeide for:

· en skole som inkluderer alle, hvor mobbing ikke aksepteres.

· at videregående skole blir gratis for alle. Det betyr gratis læremateriell og slutt på skjulte skoleavgifter i form av materialpenger mm.

· at skolen skal være reklamefri

· at alle videregående skoler skal ha tilfredsstillende inneklima

· at alle skoler og selvstendig lokaliserte skoleavdelinger skal ha eget bibliotek med bibliotekar i full stilling

· at alle skoler og selvstendig lokaliserte skoleavdelinger skal ha egen IKT-tjeneste med systemansvar og ansvar for veiledning.

Alle elever skal ha tilgang til bruk av internett og datamaskiner med generell programvare

· at skolene aktivt utnytter sine muligheter til å gjennomføre forsøk for å utvikle sin pedagogiske praksis.

· at skolen blir mer åpen, med større plass for å benytte seg av kompetansen som andre yrkesgrupper har, og med vekt på samarbeid med vertskommunen.

· at alle lærere skal ha kontorplass på skolen

· at vi får en skolestruktur som motvirker at enkelte skoler blir typiske jente- eller gutteskoler. Skolen skal aktivt sørge for å fremme likestilling mellom kjønnene og bryte ned det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret

· at det etableres forsøk med selvforsvarskurs for jenter ved en eller flere skoler

· at skoledemokratiet styrkes. SV vil ha mer deltakelse og innflytelse for elever og lærere

· at det gis tilbud om morsmålsopplæring i videregående skole som en oppfølging av undervisningen i grunnskolen

· nok lærlingeplasser. Et særlig ansvar ligger på fylkeskommunen for å skaffe lærlingeplasser i omsorgsfagene

· at videregående skoler skal være kombinerte skoler med både studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger

· en skole som tas aktivt i bruk av innbyggerne, også etter skoletid

· at rådgiverne i grunnskolen får økt skolering med tanke på å rette opp sosiale ulikheter i rekrutteringen til studieretninger i videregående skole

· samlokalisering av lærerskolen på Eik og Bakkenteigen, hvor lærerstudentenes arbeidsforhold blir i tråd med hva de lærer om pedagogikk og en moderne skole

· bygging av ny videregående skole i Tønsberg sentrum snarest

· at skolestrukturen i Nordre Vestfold gjennomgås og tilbudet styrkes

4.2 KULTUR ER GØY & LIVSUTFOLDELSE

4.2.1 Kultur - en vinnersak!

Kultur er gøy! Kultur er avveksling! Kultur er helse! Vestfold SV vil støtte opp om kunst og kultur fordi vi mener det gjør fylket vårt til et godt sted å bo. Vestfold SV vil legge spesielt til rette for at barn og ungdom får tilgang til kulturopplevelser, bl.a. gjennom "Den kulturelle skolesekken". Vestfold SV vil at mye av kunsten og kulturen skal være billig eller gratis, fordi vi vil at flest mulig skal ha mulighet til å delta. Og vi vil motarbeide argumenter om at kulturtilbud er viktig for å forhindre ungdomskriminalitet. Kultur står på egne bein - og skal vurderes ut fra det. Vi mener kultur gir et bedre liv for alle.

Den ensretta og disiplinerte tanketomhet er etter hvert blitt den største trussel mot den frie ytring. Likhetstegnet mellom markedsliberalismen og frihet må være århundrets største bløff.

Det tilskuddet fylkeskommunen får fra Norsk Tipping, er øremerket for å styrke det frivillige organisasjonslivet. Dette er en riktig satsning, men er likevel ikke tilstrekkelig for å utvikle en sjølstendig regional kulturell identitet. SV vil derfor gjennom satsinga på barn og unge gjennom den kulturelle skolesekken, inspirere, styrke og utvikle vårt profesjonelle kunst- og kulturliv.

SV vil gjøre kultur til en vinnersak. De mange tusener som besøker Hauger, Midgard og andre museer skal møte en kulturarv og et kulturelt uttrykk for samtiden som gjør folk i stand til å se sine røtter, møte hverdagen og gi drømmene flukt.

4.2.2 Bibliotek - gratis og lett tilgjengelig

Biblioteket skal gi alle et gratis lett-tilgjengelig tilbud om kunnskap og opplevelse. Tilgang på informasjon er viktig for et reelt demokrati og like muligheter for borgerne. Det betyr tilgang til bøker, aviser, tidsskrifter og databasert informasjon. Like viktig for lokalsamfunnene og folkestyret er det å ha en møteplass som biblioteket er. Biblioteket er den offentlige kulturformidleren som brukes av flest innbyggere. SV ønsker derfor å øke ressursene til bibliotekvirksomhet slik at tilbudet blir et godt tilbud når det gjelder litteratur, innen informasjonsteknologi, video, musikk o.l.

Fylkesbiblioteket skal være en viktig utviklingsaktør for de lokale folkebibliotekene.Et spesielt ansvar bør fylkesbiblioteket ha for å bidra til å heve kompetansen innen informasjonsteknologi, samt å utvikle nettbaserte tjenester for regionen. SV er opptatt av at bokbusstilbudet ikke reduseres.

4.2.3 Idrett og fysisk aktivitet

SV mener toppidretten får alt for mye oppmerksomhet og ressurser i forhold til breddeidrett og barneidrett. Toppidrett er spenning og underholdning, og bør som sådan primært finansieres gjennom de inntekter de sjøl klarer å skaffe.

SV mener det offentlige må ta et helhetlig ansvar for å sikre at alle som ønsker det, skal kunne drive idrett og annen fysisk aktivitet. Spesiell vekt må legges på å tilrettelegge for barn og unge. Fylkeskommunens hovedansvar gjelder videregående skole. Det er svært viktig at ungdom stimuleres til økt fysisk aktivitet. Timeplaner, utforming av skolene og tilrettelegging av det fysiske miljøet inne og ute kan bidra til dette.

SV vil meisle ut:

· Et variert tilbud av aktiviteter for alle innen teater, billedkunst, musikk, masseidrett og friluftsliv.

· Muligheter for de som arbeider med forskjellige kulturuttrykk til å møtes for å utveksle erfaringer. SV mener at det er nødvendig å stimulere dette arbeidet på fylkesnivå.

· Styrke tiltaket "Den kulturelle skolesekken" i Vestfold

· Styrke bokbusstilbudet i fylket

· At museer og institusjoner i hele fylket får mulighet til å ivareta sine oppgaver på en slik måte at de gir et rikt tilbud til alle befolkningsgrupper, også barn og unge.

· Å gi institusjonene og organisasjonene mulighet til å igangsette nye prosjekter og å fullføre påbegynte, for å ta vare på fortidsminner og kulturminner.

· At det fortsatt skal brukes minst 1% av byggesummen til nyanskaffelser av kunst ved nybygg og tilbygg.

· At fylkeskommunen skal bruke 2% av sine midler til kultursektoren.

· At det innføres et kulturkort som omfatter alle kulturaktiviteter i regi av fylkeskommunen

· Styrke teatertilbudet basert på Teater Ibsen som fylkets regionteater og ved å støtte eksisterende friteatergrupper.

· Sikre arbeidet med sikring og utvikling av Kaupangområdet på Tjølling.

· At de kulturinstitusjoner fylket er med på å finansiere, SKAL ha et tilbud rettet mot barn og unge.

· At fysisk aktivitet i ulike former får en større plass i videregående skole

· At høyskolelinjer som utdanner kulturarbeidere opprettes i Vestfold.

4.3 SV VIL HA EN MILJØBASERT UTVIKLING AV VESTFOLD

4.3.1 Ta hele fylket i bruk!

Vi opplever en sterkere sentralisering og fraflytting i dag enn noen gang på 50- og 60-tallet. Veksten i Oslo-området er sterk. For Vestfold er det viktig å kunne framstå som en region med nok arbeidsplasser, bolig- og kulturtilbud - og ikke som en forstad til Oslo.

Vestfold har små avstander og få utkantkommuner. SV vil at hele fylket skal tas i bruk. Areal-, nærings- og boligpolitikken må sørge for at eksisterende lokalsentra blir bæredyktige og ikke avfolkes. SV ønsker at folk får service og tjenestetilbud i sitt nærmiljø, og at veksten fordeles slik at behovet for transport ikke øker, og at Vestfolds grønne lunger blir tatt vare på.

Det er også behov for urbane miljøer, hvis ikke Vestfold skal bli forstad til Oslo. SV sier ja også til utvikling av byene der dette skjer som en vitalisering av bysentraene med bygging på "brukt" tomtegrunn, åpne parkeringsplasser osv. Forutsetningen er at denne veksten ikke øker presset på kystsonen, dyrka mark eller de grønne områdene rundt byene.

SV vil legge til rette for at folk i ulike livsfaser kan finne botilbud tilpasset sine behov.

SV sier:

· Vern om grønne områder. Nei til bygging i LNF-områder.

· Bygge i etablerte sentra for å redusere transporten og gi mulighet for økt kollektivtrafikk også i de indre områdene i fylket.

· Nei til flere bilbaserte kjøpesentra utenfor byene.

· En arbeidsdeling mellom kommunene der ikke alle kommuner må bygge ut de samme konkurrerende tilbudene: Transportkrevende industri/næring skal ligge i nærheten av E-18, Høgskolen skal ligge i Horten, godshavn i Larvik, passasjerferjer i Larvik og Sandefjord osv. SV vil vektlegge en fornuftig arbeidsdeling mellom bymessige og mer spredtbygde områder når det gjelder boligbygging.

4.3.2 Miljøvennlig landbruk

Vestfoldjordbrukets bidrag til den nasjonale matproduksjon er betydelig. Vestfold har over 20 % av landets matkornproduksjon og er landets største grønnsakfylke. Gunstig klima og gode vekstvilkår preger fylket og 20 % av arealet i fylket er dyrka mark.

SV vil at vi skal ha et landbruk basert på en variert bruksstruktur for å sikre trygg mat, god dyrevelferd og et variert og åpent kulturlandskap. Sysselsettinga må opprettholdes i jordbruket for å beholde levende bygder og for å beholde kompetansen innenfor matproduksjon.

Produksjonsmulighetene og arealressursene setter Vestfold i en særstilling sammenlignet med andre fylker. Det ligger godt til rette for økologisk produksjon på grunn av gode dyrkingsforhold og nærhet til markedet. Fylket har flere store anlegg innenfor næringsmiddelindustrien som foredler mat fra store deler av Østlandet. Disse foredlingsanlegga er avhengige av et aktivt jordbruk som skaffer gode råvarer.

Presset på utbygging i rundt byene skaper store utfordringer og konflikter med jordvernet siden det er i de samme områdene som den beste dyrka marka er. Skog og utmark i Vestfold har stor verdi for friluftslivet.

SV mener at høyproduktiv jord skal brukes til å dyrke mat på. Ulike fritidsaktiviteter, som bl.a. golf, innebærer intensiv sprøyting med gift som gjør at jorda ikke uten videre kan tilbakeføres til annet bruk. Derfor går SV mot etablering av arealkrevende utendørsanlegg på dyrka mark der verdifulle friluftsområder ødelegges. Nedbygginga av dyrka mark i ytre Vestfold er et av fylkets alvorligste miljøproblem i et langsiktig perspektiv.

Jordbruket i Vestfold har muligheter som SV vil støtte:

· Økt produksjon av økologiske varer, spesielt korn og grønnsaker. Økologisk areal bør være 10% av fylkets areal innen 2010 (i 2001 utgjør arealet 2,2%).

· Økt produksjon og videreforedling av spesielle matvarer, nisjemat, kvalitetsmat for å øke mangfoldet av matvarer til forbrukerne samtidig som bonden får økt sysselsetting og inntekt.

· Natur- og kulturbasert utvikling av reiselivet med basis i landbrukets og bygdenes ressurser.

Vestfold SV vil:

· Arbeide for en streng praktisering av jordvernet

· Arbeide for å sikre sysselsettinga i landbruket og mener at både hel- og deltidsbruk er like viktige for å sikre en trygg matproduksjon, bevare kulturlandskapet og sikre sysselsettinga.

· Arbeide for at landbruket og bygdebefolkninga kan utvikle alternative sysselsettingsmuligheter med grunnlag i naturresursene og de menneskelige ressursene. Det kan være forskjellige former for privat og offentlig tjeneteyting eller økt verdiskaping innenfor matkjeden fra jord til bord.

· Stå for en streng praktisering av bo- og driveplikta.

· Arbeide for fri ferdsel i skog og utmark, og at det i viktige friluftsområder legges spesielt til rette med stier, rasteplasser og parkeringsplasser.

4.3.3 Strandsonen for alle!

I mange år har rikfolk lekt "kappe- land" med Vestfoldkysten. Resultat er i dag at de attraktivt tilgjengelige områdene rundt Oslofjorden er redusert med over 75%. I Vestfold er det 14.000 hytter i strandsoneområdet, samt en rekke helårsboliger. SV aksepterer ikke denne utviklingen og har de 10 siste år arbeidet aktivt for å frigjøre strandsonen for allmennhetens rett til fri ferdsel. Etter at SV i en konkret sak hevdet at et gjerde var oppsatt ulovlig, gikk saken helt til Høyesterett. De gav SV rett på alle punkter og fastslo at allemannsretten skulle veie tyngre enn den private eiendomsrett. Slik vil SV fortsette sitt arbeid med å frigjøre strandsonen for allenheten: Til rekreasjon, for ivaretakelse av kystlandskapet og vår identitet som en kystbefolkning.

SV vil:

· at det skal utarbeides en frigjøringsplan for strandsonen i hele Vestfold, som et

Partnerskapsproskjekt mellom kommunene, fylkeskommunen og staten v/Fylkes-

mannen.

· at det ikke skal kunne gis dispensasjon fra bygningsloven for utbygging i 100-meters-beltet. SV stiller seg åpne for å overføre behandlinga av disp.adgangen til statlig myndighet.

4.3.4 Miljøvennlig samferdselspolitikk!

Jernbanen først!

Vestfoldbanen går stort sett i samme trase som da den ble bygd for over 100 år siden.. SV mener at det både økonomisk og miljømessig er mer lønnsomt for samfunnet å satse på jernbane enn på E-18. Alle partier snakker varmt om jernbanen, men for de andre partiene rekker aldri pengene lenger enn til vegbygging. Økt vegbygging uten samtidig satsing på jernbane betyr at toget taper: I 2002 ser vi sterk nedgang i trafikken på Vestfoldbanen, mens økningen på nye E-18 er på hele 10%! På Stortinget vil SV følge opp med å foreslå de bevilgningene som alle partiene forplikta seg til i Nasjonal Transportplan. Det betyr rask bygging av dobbeltspor Asker-Skøyen, oppstart og bygging av nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg samt ny trase Larvik-Eidanger. Vi vil ha en jernbane som kan konkurrere med vegen både på tid og komfort!

OPS for Vestfoldbanen

Vi mener at det er et offentlig ansvar å finansiere jernbaneutbygging. SV mener at utbygging av Vestfoldbanen er så viktig at vi også stiller oss positive til offentlig-privat samarbeide for utbygging av jernbanesporet, for å forhindre at ingen ting skjer.

Samfinansiering bør omfatte også kommunene og fylkeskommunen i Vestfold. SV avviser privat drift av jernbanetilbud.

"Vestfoldbanen er den sterkest trafikkerte intercitystrekningn i Norge, og er preget av store trafikktopper. Banen har dårlig kapasitet i forhold til den store trafikkøkningen de senere år." Sitatet er hentet fra Norsk Jernbaneplan 1998-2001. I denne rammeplanen ble det avsatt 625 mill. kr til større investeringstiltak på Vestfoldbanen - bl.a. Barkåker-Tønsberg med oppstart i 2000-2001. I Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2002-2011 finner vi: Barkåker-Tønsberg bevilges 632 mill kr til byggestart i 2003. Sverige satser i statsbudsjettet for 2003 101 milliarder sv.kr. på jernbaneutbygging.I den norske regjeringas budsjett for 2003 er strekninga Barkåker-Tønsberg nok en gang utelatt. SV har forslag om bevilgning inne i sitt alternative budsjett.

Bussen skal være en mulighet!

Norge har forplikta seg internasjonalt til at forbruket av drivstoff knytta til transport skal stabiliseres på 1998-nivå. Det betyr at hver vestfolding må redusere drivstoff-forbruket med ca 50 liter bensin! Transportsektoren står for ca fjerdeparten av samla energiforbruk., eller bortimot 80 % av samla oljeforbruk.

Det viktigste tiltaket for å redusere transporten er en samordnet areal- og transportplanlegging hvor utnyttelsen av arealene er høyere enn i dag, hvor utbyggingen planlegges for å styrke kollektivtrafikkens kundegrunnlag og mulighetene til å gå eller sykle mellom bolig og arbeid/fritidsaktiviteter. Det må gjøres attraktivt å velge alternativer til privatbilen. Dette er et grunnleggende utgangspunkt for SVs arealpolitikk.

Samtidig må kollektivtrafikken bygges ut. I perioden fra 1981 til 1999 var det reell nedgang i antallet bussreiser i Vestfold. Dette skyldtes kutt som gjorde at en rekke bussruter ble nedlagt. Samtidig økte bilbruken sterkt. Tilskuddene fra Stortinget til å drive kollektivtrafikk ligger på omtrent halvparten av nivået i Europa - i tillegg har de blitt redusert de siste åra. Manglende bruk av kollektivtrafikk skyldes altså en bevisst politisk innsats som SV er i mot.

SV mener ikke at folk skal slutte å bruke bil, og bare ta buss. Men vi vil at bussen skal kunne være et reelt alternativ for flere enn i dag. Vi vil ha et så bra busstilbud at barnefamilier ikke behøver å ha flere biler. Det gir en gevinst både for miljøet og familieøkonomien. SV vil derfor gå inn for en kraftig opptrapping av tilskuddene til kollektivtrafikk og til tilrettelegging for kollektivtrafikken i vegsystemet (kollektivspor med mer).

Vestfold fylke driver kollektivtrafikk gjennom selskapet Vestfold Kollektivtrafikk (VKT) som etter SVs mening gjør en god jobb. Men SV mener at bruken av anbud på alle busslinjene på sikt ikke styrker kollektivtrafikken, men fører til dårligere arbeidsforhold for sjåførene, monopol og økte priser.

Bussen er i dag først og fremst et alternativ for de som ikke har bil: Pensjonister, barn og ungdom. Et godt busstilbud er et rettferdig krav for at disse gruppene skal kunne benytte seg av kultur- og fritidstilbud på linje med bilfolket. Men i tillegg må bussen ta opp konkurransen med privatbilistene. Da er hyppige avganger og rask fremføring viktig. Det viktigste potensialet for økt bussbruk er å få flere til å bruke buss til jobben. Da får vi samtidig redusert rushtidstrafikken. Prispolitikken til VKT gjør det imidlertid lite lønnsomt å ta buss til jobben - SV vil ha innført et rimeligere "buss-til-jobben-kort". VKT trenger et nytt og mer kundevennlig billettsystem - det bør inkludere muligheter for felles billett buss/jernbane.

Ungdomskortet er den største suksessen vi har hatt innenfor kollektivtrafikken. Det er viktig at prisene på dette kortet holdes nede og at det utvikles en rimelig utvidelse til også å omfatte jernbanen og nattbusser. Dette gjelder også studentkortet som ble innført i 2002. Aldersgrensa for ungdomskortet bør heves fra i dag 16 år, til 22 år.

SV er tilhengere av såkalt "kryssfinansiering" - det vil si at inntekter fra bompenger skal kunne brukes til å drive kollektivtrafikk.

Når bomringen i Tønsberg etableres skal det samtidig satses sterkt på en utbygging av kollektivtrafikken og oppretting av innfartsparkeringsmuligheter utenfor bomringen.

Gratis buss i innlandskommuner?

SV tror at vi kan bedre kollektivtrafikktilbudet ved å samordne de "offentlige" reisene, dvs. all buss/drosjetrafikk som betales helt eller delvis av kommuner/fylke. All linjetrafikk og skoleskyss samordnes i én felles trafikkløsning for å utnytte ledig kapasitet som man kan tilby gratis fordi den allerede er betalt gjennom offentlige ordninger for skoleskyss etc.

Erfaringer med en slik samordning i Ockelbo kommune i Sverige er at man kunne øke antallet bussavganger og linjer. Resultatet ble flere kollektivreisende og mer fornøyde passasjerer - uten at utgiftene økte. SV vil at det skal gjennomføres forsøk med et slikt tilbud også i Vestfold med en eller flere innlandskommuner, fylkeskommunen og VKT.

Veger til besvær?

I første halvår 2002 ble 299 personer skadd i ulykker på vgiene i Vestfold. Det er en økning på 30 ulykker sammenlignet med første halvår i 2001. I juni 2002 ble 76 personer skadet i trafikken i Vestfold. Det er seks flere enn i hele første halvår 2001. I første halvår 2002 omkom ni personer i trafikkulykker i Vestfold, det er en økning på seks personer.

Vestfold SV har ikke vært tilhenger av den voldsomme satsinga som er gjort på å bygge ut E-18 til 4-felt motorvei. Det skyldes vår holdning om at miljøet og klimaet ville være bedre tjent med en omfattende satsing på kollektivtransport, spesielt jernbane. Vi ser nå at biltrafikken utkonkurrerer jernbanen, som et resultat av denne feilslåtte politikken. Trafikkveksten på E-18 sprenger alle prognoser. I dette perspektivet blir det alvorlig når passasjertallet på Vestfoldbanen synker, samtidig som gods er overført fra bane til bil.

Antallet ulykker er blitt redusert på den nye motorvegen, SV er svært tilfreds med det. Likevel øker trafikkulykkene samlet i Vestfold. Årsakene er trolig et nytt og mer aggressivt kjøremønster, høyere fart,høyere fart og fartsblindhet fra E-18. Selv om det satses på trafikksikre veger vil økt trafikk føre til flere ulykker. Den beste måten å redusere trafikkulykkene er å få mer trafikk over på jernbane og buss.

Satsinga på E-18 har også medført nedprioritering av andre veiprosjekter, og betydelige mangler i vegvedlikeholdet, bl.a. på fylkesveiene. Dette er trolig en årsak til økt antall ulykker.

SV støtter prinsippet om vegprising. Vi mener bilistene må betale for bruken av nye veger og at deler av inntektene fra bompenger må overføres til styrking av kollektivtrafikken - som også er til fordel for bilistene mht. framkommelighet.

SV går mot Vegpakke Tønsberg som vi mener er et forsøk på å løse trafikkproblemene ved å skape enda mer trafikk. Løsningen av trafikkproblemene rundt Tønsberg og andre Vestfold-byer må være å sørge for å redusere trafikkmengden ved å få flere til å kjøre kollektivt eller sykle/gå.

Vestfold SV mener Rv32/40 fra Skien gjennom Lågendalen og Hof til Kronlia må rustes opp av trafikksikkerhetshensyn, samtidig som vi ønsker å støtte veksten i ekspressbusstrafikken der den ikke direkte er en konkurrent til jernbanen.

SV mener at det er viktig å beholde 3 forvaltningsnivåer i vegpolitikken fordi kommunene ikke vil få overført nok økonomiske midler til et forsvarlig vedlikehold av vegene dersom fylkesvegene blir overført til kommunene.

SV vil arbeide for at det blir mer midler til bygging av gang- og sykkelveger. I dag er de økonomiske ressursene til trafikksikkerhetstiltak så små at det kun blir bygd gang- og sykkelveger i tettbebygde strøk. Det betyr at i andre områder i fylket så er bilen tryggeste alternativ, noe som igjen fører til flere biler, dårligere helse og økt klimagassutslipp.

Torp til himmels? Miljøbasert vekst i et regionalt perspektiv

Sandefjord lufthavn Torp, ligger i et område med stor befolkningstetthet og har en av de største konsentrasjonene av verne- og friluftsområder i hele landet. Det er derfor slett ikke uproblematisk når flytrafikken over Torp flyplass har en dramatisk økning fra ca 400.000 i 1998 til over 1.000.000 i 2002.

SV syns ikke det er bra at flytrafikken overtar for bruk av jernbane på mellomlange strekninger i Norge. Der Torp brukes som alternativ for Gardermoen som tilførselsflyplass til utlandet og lange reiser i Norge, kan det bety redusert forurensning fra veitrafikk.

Flyplassdrift fører imidlertid med seg store miljøulemper, bla. støy som har en rekke negative helsemessige virkninger og utslipp av CO2 og nitrogendioksid som bidrar til drivhuseffekten. For å angripe miljøskadene vil SV sette strenge miljøkrav for videre drift ved flyplassen.

Samtidig ønsker SV å utvikle flyplassens eierstruktur, ved at Telemark og Buskerud inviteres inn som medeiere. Dette vil styrke 3-fylke-samarbeidets utviklingsmuligheter innen samferdselspolitikken, og styrke det offentlige eierskapet til flyplassen.

Det må utvikles:

· Egne flyavisingsplasser hvor glykolholdig overvann kan samles

· Sikring mot forurensning av grunn-vannressurser.

· Streng regulering av natt-flyvning.

· En reduksjon av den totale støybelastningen og utslippsrisiko

· Stimuleringstiltak for å oppmuntre til bruk av støysvake fly ved å kreve lavere landingsavgift.

· Rutiner for møter med flyplassens naboer.

· En plan for en samordnet og miljøvennlig tilbringertjeneste.

4.3.5 Miljøvennlig energi

Etter Kyoto-avtalen har Norge sluttet seg til følgende nasjonale mål:- Klimagassutslippet i 2010 skal ikke være høyere enn i 1990.- Forbruket av elektrisk kraft og fossile brensler skal stabiliseres på 1998-nivå. Fordeler vi all energibruken i Vestfold pr. innbygger blir tallet 38.000 kWh, mens gjennomsnittet for resten av verden er 13.000 kWh. Problemene knyttet til energiforbruket er utslipp av klimagasser fra forbrenning. Forbruket av elektrisk kraft har økt sterkt de seinere åra. Dette betyr et økt press på import av forurensende kullkraft eller press på at vi i Norge skal produsere forurensende gasskraft.

Vestfold har stor tilgang på såkalt alternativ eller miljøvennlig energi. I tillegg har vi et stort potensiale i å benytte riktig energibærer. Det vil for eksempel si at vi ikke bruker elektrisk kraft til oppvarming fordi så mye av energien da går tapt (lav virkningsgrad), men at vi i stedet for eksempel bruker spillvarme fra industri som i dag slippes ubrukt rett opp i lufta.

· Spillvarme, for eksempel fra Esso Slagentangen tilsvarende 800 millioner kWh, det samme som total forbruk av elektrisk energi i Tønsberg

· Solenergi. I Vestfold er årlig solinnstråling 1100 kWh pr. m2 pr. år

· Varmepumper med energi fra fjorden, fra grunnvann, jordvarme, bergvarme og fra lufta. En varmepumpe avgir 3-4 ganger mer i energi enn det som tilføres i form av elektrisk kraft

· Bioenergi, dvs. ved, flis, bark. Bioenergi er lagret solenergi som er en fornybar og Co2-nøytral energikilde

· Energiøkonomisering. (Det lar seg godt gjøre å spare inn 1000 kwh i året på bruk av sparedusj, sparepærer med mer. Om 100.000 husstander i Vestfold gjør det - blir det 100 millioner kWh!)

Forutsetningen for å utnytte mye av denne energien nevnt ovenfor, er utbygging av fjern- og nærvarmenett og/eller systemer for vannbåren varme i bygg. SV vil satse på dette og i stedet kutte i støtten til oljeleting.

Energifond for Vestfold

Både de enkelte kommunene og fylkeskommunen bør føle seg forpliktet til å oppnå de nasjonale Kyoto-målene. Problemet er imidlertid at energiprisene nå er slik at fjernvarmeprosjekter har en for lang inntjeningstid, slik at man er avhengig av offentlig støtte eller investering av langsiktig kapital uten krav om kortsiktig gevinst. Slik var også situasjonen da kommunene i forrige hundreår gikk i spissen for elektrifiseringen Norge gjennom å investerte i og opprette kraftselskaper. Dette var samfunnsbyggende virksomhet i fremste rekke! Nå har kommunene solgt kraftselskapene og fått ut en stor fortjeneste. Disse pengene bør ikke spekuleres bort i aksjer, men settes inn i ny samfunnsbyggende virksomhet: I et investeringsfond for alternativ, miljøvennlig energi!

SV foreslår at kommunene bidra med deler av gevinsten av salget av sine kraftselskaper. I tillegg må sentrale myndigheter bidra for eksempel ved at 1 % av elavgiften tilføres fondet, det vil si 30 millioner pr. år i Vestfold. Når fondet er etablert kan kommunene konkurrere om å få benytte sine og andre kommuners penger til investeringer i prosjekter som ønsker å utvikle bruken av alternativ energi i Vestfold utfra hvor miljøeffektive prosjektene er, ikke minst utbygging av offentlig eid distribusjonsnett for fjernvarme på linje med framføring av vann og kloakk. Prosjektene som det skal investeres i kan være utviklet av kommunene sjøl eller av andre aktører, som for eksempel energiselskap, avfallsselskap (Vesar), industri (Esso) o.a.

SV tror dette kan bli et kraftig virkemiddel for å øke bruken av alternativ energi i Vestfold. Dette må kombineres med at kommunene bruker Bygningsloven til å pålegge tilrettelegging

for vannbåren varme i større nye byggeprosjekter, tilslutning til fjernvarmeanlegg osv. Energiplanlegging må inn i alle nye byggeprosjekter og være en del av vurderingene med hensyn til arealdisponering/lokalisering. Kommunenes energiplaner sammen med Fylkesmannens miljøvernavdelings kompetanse kan bidra til å sette fokus på slike løsninger.

4.4 ARBEID FOR ALLE - IKKE UTSTØTING OG TRYGD. Flere arbeidsplasser i Vestfold.

Det er politisk ansvar at alle som ønsker det - skal ha et fast arbeid. Regjering og Storting har et overordnet ansvar for sysselsettinga i landet. Derfor må også de bruke politiske, økonomiske og forhandlingmessige midler for å bidra til å øke forskning og utvikling i betydelig grad.

Staten kan sammen med fylkene og kommunene, LO og NHO skape allianser som bidrar til full sysselsetting. Staten må også i langt større grad enn nå bidra til etableringer av nye framtidsretta arbeidsplasser, for eksempel gi lettere adgang og billigere og mer langsiktig lån i SND.

Staten må også ha eierandeler der det er fornuftig og ønskelig ut fra et klart behov for utvikling av arbeidsplasser.

Statlige eierandeler må beholdes og økes ut fra ønske om en god næringsutvikling i landet og for å bidra til å utvikle sterke regionale utviklingsselskaper med statlig eierandel på min. 40 %.

SV er sterkt bekymra for at arbeidsledigheten i fylket øker kraftig.

Mange bedrifter innenfor ulike bransjer i privat sektor nedlegges eller gjennomfører masseoppsigelser av arbeidstakere.

Igangsatte boliger i fylket er også redusert med ca 50 % på ett år og det merkes en klar nedgang innenfor bygg og anleggmarkedet, særlig på bolig og privat næringsbygg.

Det bør etableres en særskilt finansieringsordning til rehabilitering, oppussing og tilbygg som kan igangsettes ved økt ledighet, i stedet for passivt betale trygd og miste kompetanse og folk.

SV mener derfor at det er viktig å aktivt bidra til å få ny virksomhet både innenfor både tradisjonell industri og spesielt til den mer teknologibaserte industrien - elektronikk og mikroteknikk.

Utviklingstid og kostnader på forskning og utvikling er store innen mikroteknikk og det bør vurderes særskilte tiltak som kan bidra til økt aktivitet for denne framtidsretta industrien.

Offentlig sektor rammes nå også av oppsigelser og nedbemanning, i betydelig omfang.

I budsjettettene for fylkeskommunen og i flere kommuner ser det på både kort og lang sikt ut til at arbeidstakere vil miste arbeidet sitt på grunn av den svake kommuneøkonomien.

SV mener kommuneøkonomien er bekymringsfull svak og det derfor ikke er usannsynlig med ytterligere negative signaler for kommunesektoren utover i perioden - som kan komme til å ramme hardt på folks velferdstilbud og føre til ytterligere nedskjæringstiltak.

Det er derfor også god næringspolitikk for Vestfold å kreve økte statlige overføringer til fylket og kommunene.

SV mener derfor at:

· Staten må bevilge større overføringer til fylkeskommunen og kommunene

· Nye statlige midler må investeres for en rask utbygging av Vestfoldbanen

· Gods trafikken må "tilbake på skinner" - som tilbud til næringslivet "fra Grenland til Oslo"

· Samlastings senter bør utvikles for bane, bil og kjøl i en mulig kombinasjon med jernbaneferge

· Det må reguleres og utvikles gode næringsarealer, gjerne i form av næringsparker

· Nye arealer avsettes til industri nær E-18, i god avstand fra bolig og skolemiljøer etc

· EL -overføringsnettet må fornyes, mindre eksisterende off. kraftverk bør moderniseres

· Økt satsing på marin teknologi og utvikling av sjø - landbasert fiske og havbruk

· Statlig fond for finansiering av Næringsarealer - næringsparker nær vei, jernbane og havn

· Satse mer på utvikle flere arbeidsplasser og produkter av avfall og gjeninnvinning

· Råvarer og halvfabrikata som for eksempel naturstein, aluminium, samt jordbruk og skogbruksprodukter, bør i langt større grad videreforedles i fylket

· Bidra til økt satsning på det mikroteknologiske miljøet og rekruttering til fagutdanning

· Styrke fagutdanning og bidra til økt kompetanse både i offentlig og privat sektor

· Styrke utvikling innen Informasjonsteknologi og økt utbredelse av bredbånd i fylket

· Arbeide for økt trafikksikkerhet også i indre deler av fylket

· Bidra til økt satsning på etter og videreutdanningsreformen generelt, men også som et som et virkemiddel i en situasjon med økende ledighet

· Styrke arbeidsetaten for å møte den økende arbeidsløsheten med skikkelig opplæring og omskoleringstilbud

4.5 BOLIG - EN MENNESKERETT FOR ALLE VESTFOLDINGER

- avskaff bostedsløshet i fylket innen 2007!

I Vestfold er det om lag 400 mennesker som er helt uten et sted å bo - de er bostedsløse. På initiativ fra staten (Husbanken) har en rekke kommuner i fylket utarbeidet Boligsosiale handlingsplaner, som dokumenterer bl.a. dette forholdet. På det grunnlaget annonserer staten v/KRD at det er et prioritert område for dem å avskaffe bostedsløshet i Norge.

Vestfold SV støtter initiativet, og vil utfordre kommunene i Vestfold til å sette seg som mål å avskaffe bostedsløshet i Vestfold i denne kommunevalgperioden.

Dette dreier seg om rusavhengige, fattige, innsatte i fengsler, mennesker om ofte har betydelige helseproblemer og psykiske problemer.

Vestfold SV mener dette er et område for "partnerskap" mellom kommunene i Vestfold(bolig/omsorg/helsetjenester/økonomisk hjelp), fylkeskommunen (rusomsorg/barnevern) og staten v/psykiatrien og sykehusene. Men utfordringa må håndteres POLITISK ved at det etableres felles mål og en politisk vilje til å løse problemet. Det er fullt mulig. Vestfold SV vil utarbeide rapporter om disse forholdene.

4.6 GOD HELSE ER IKKE EN VARE!

Vestfold SV's politikk er å påvirke samfunnsforholdene generelt slik at folks helse, sosial og økonomisk trygghet blir ivaretatt. Det er viktigere å forebygge enn å reparere.

SV ser med stor bekymring på at det oppstår en flora av private tilbud som kan kjøpes av de som har råd. Vi ønsker å styrke det offentlige helsevesen, og sikre rekruttering til og kompetanseutvikling innen dette. En slik politikk er den beste garanti for et enhetlig og samla helsevesen som ikke deler folk inn etter tjukkelsen på lommeboka.

SV vil sikre de eksisterende lokalsjukehusene i fylket, og også en videreføring og styrking av dagens ambulansetjeneste. SV vil jobbe for at det etableres en halvannet linje-tjeneste ved sykehuset i Horten. Alt dette er i dag et statlig ansvar, så SV vil arbeide for å nå disse målene langs 3 linjer; Direkte gjennom vår stortingsrepresentant, indirekte gjennom et aktivt fylkesting som slåss for Vestfolds interesser, og dessuten ved å arbeide for at folkevalgt kontroll gjenerobres over helsepolitikken. SVs alternative statsbudsjett gir helt andre muligheter for utvikling av et godt fungerende helsevesen.

Den storstilte strukturrasjonalisering vi nå ser på landsbasis, basert på bedriftsøkonomiske prinsipper, og iverksatt av styrer og foretak unndratt folkevalgt demokratisk kontroll, vil kunne utgjøre en meget alvorlig trussel mot helsetilbudet i Vestfold.

SV vil ikke akseptere kutt i psykiatrien; Tvert i mot må den statlige handlingsplanen føre til en opptrapping av dette lenge forsømte området, spesielt av barne- og ungdomspsykiatrien.

SV vil minne statsråd Høibraaten på at han har satt sin stilling inn på at han skal sikre en slik opptrapping.

Innen rusomsorgen må det tilføres økte midler for å avvikle behandlingskøene, og sikre brukerne gode tilbud, i samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene. SV støtter etableringa av Vestfoldklinikken på Nøtterøy. Vi vil at fylkeskommunen skal sette spesiell fokus på barn av rusavhengige, i regional og nasjonal sammenheng.

4.7 DET SKAL VÆRE TRYGT Å BO I VESTFOLD

Justissektoren er i stor grad statens ansvar, men det forebyggende arbeidet er det først og fremst kommunene som står for. Hvis vi skal bli kvitt kriminaliteten i Norge og i Vestfold, er det viktigste vi kan gjøre å sørge for gode oppvekstvilkår for barn og unge, tydelige og ansvarlige voksne, respekt for hverandre og for likestilling mellom kvinner og menn. Et samfunn med små forskjeller mellom folk, er et samfunn med lite kriminalitet. I Norge er både forskjellene og kriminaliteten økende. Dette gjelder sannsynligvis for Vestfold også. Undersøkelser viser at svært mange innsatte i norske fengsler har noen felles kjennetegn: Lav utdanning og inntekt, dårlig tilknytning til arbeids - og boligmarkedet, rusproblemer, ADHD og/eller psykiske problemer. Mange har også opplevd vold og annen omsorgssvikt hjemme. Ut fra denne kunnskapen vet vi mye om hva som hjelper for å forebygge kriminalitet: Vi må utjevne sosiale forskjeller, satse på skolen, bygge billige boliger, bruke penger på å bygge ut et kvalitativt godt barnevern og en psykiatri som fungerer, sørge for en god offentlig og frivillig rusomsorg og et skikkelig samarbeid mellom offentlige hjelpeinstanser. Kamp mot vold i hjemmet er dessuten et viktig forebyggende tiltak. Vestfold SV vil jobbe for at forebygging får en helt annen politisk oppmerksomhet.

Samtidig vil vi jobbe for å styrke konfliktrådenes, domstolenes, fengslenes og Friomsorgens økonomi, fordi vi ønsker raske reaksjoner på lovbrudd og at folk som sitter inne skal få tilbud som setter dem i stand til å forandre seg og starte på nytt når de kommer ut.

Vestfold SVs stortingsrepresentant jobber aktivt for at dette skal skje.

Vestfold SV vil også jobbe for at hvitsnippkriminaliteten bekjempes. Vi vil bl.a. styrke og forbedre Skatteetaten, grensekontrollen og Arbeidstilsynet. Det må være en prioritert oppgave å forhindre skattesnyteri, svart arbeid, smugling, konkursrytteri og annen økonomisk kriminalitet som koster samfunnet milliarder av kroner hvert år.

Men noe av dette handler også om holdninger, for eksempel til mennesker med annen etnisk bakgrunn. Vestfold SV vil bekjempe rasisme i alle former , vold og annen kriminalitet som bunner i manglende respekt for mennesker som er annerledes enn en selv. På samme måte vil Vestfold SV jobbe for at den volden som foregår i folks private hjem får den offentlige oppmerksomhet som den fortjener. Vi mener at menns vold mot kvinner i hovedsak er et resultat av at makten er ulikt fordelt mellom kjønnene. Å ha som mål at Vestfold skal bli et likestillingsfylke er viktig også for å bekjempe denne typen vold og overgrep.

Derfor vil Vestfold SV:

· Styrke kommuneøkonomien og forebygge kriminalitet på alle plan

· Ha på plass et permanent voldtektsmottak så fort som mulig

· At krisesentrene skal finansieres av staten, og at Vestfold krisesenter oppgraderes slik at det tilpasses funksjonshemmede kvinners behov

· Sikre Incestsenterets videre eksistens

· Jobbe for at det blir opprettet en avdeling av Alternativ til vold (ATV) i Vestfold. I dag har ikke voldsutøvere noe tilbud i fylket vårt

· At det startes et forsøksprosjekt ved en eller flere skoler i Vestfold hvor jenter tilbys selvforsvarskurs

· Samarbeide tett med familievoldskoordinatoren ved Vestfold Politidistrikt, samt jobbe for at ofre for vold blir ivaretatt på en skikkelig måte innen hjelpeapparatet

· At det utarbeides etiske retningslinjer for offentlig ansatte hvor kjøp av sex på tjenestereiser medfører avskjedigelse

· Ha en gjennomgang av hvordan Vestfolds asylmottak sikrer kvinner og barns rettigheter og trygghet mot vold og overgrep

· Styrke konfliktrådenes, domstolenes, fengslenes og Friomsorgens økonomi

· Satse på skolemekling

4.8 LIKESTILLING ER MULIG - Vestfold bør gå foran

Vestfold SV vil jobbe for at fylkeskommunen og kommunene skal bli gode likestillingseksempler. Vi vil at urimelige kjønnsforskjeller og diskriminering aktivt skal motarbeides.

Derfor vil Vestfold SV:

· At Vestfold fylke og kommunene i Vestfold årlig gjennomgår Statistisk Sentralbyrås

· likestillingsindeks og sette klare mål for hvordan de skal forbedre seg

· At kjønnsdimensjonen synliggjøres i all relevant offentlig statistikk

· Ha kjønnskonsekvensanalyser av alle offentlige budsjetter og av alle viktige saker og forslag som fremmes i politiske organer

· At det utføres likelønnsundersøkelser i alle offentlige etater, og at private bedrifter i Vestfold oppfordres til å gjøre det samme.

· At ansattes lønnsvilkår skal være offentlig tilgjengelige, slik at evt. kjønnsforskjeller kan avdekkes

· Ha flere kvinner inn i ledende posisjoner og at Vestfold fylke skal føre en offensiv likelønnspolitikk

· At fylkeskommunen og kommunene ansetter flere kvinner med minoritetsbakgrunn

· At fylkeskommunens handlingsplan mor rasisme og fremmedfrykt følges opp og gjenomføres

· At småbarnsforeldre under permisjon skal få opplysninger om og mulighet til å søke stillinger internt i bedriften

· Fremme videreutdannings - og utviklingsmuligheter spesielt for deltidsansatte, og jobbe for at deltidsansatte skal ha førsterett til nye heltidsstillinger

· Ha forsøk med redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon innen offentlige etater som har problemer med sykefraværet. Vi tror kortere arbeidstid i belastende omsorgsyrker kan gi lykkeligere ansatte, mer fornøyde brukere og lavere sykefravær

· Jobbe for at veilederne og arbeidet med likestilling i skolen evalueres. Hva fungerer og hva må skolen bli bedre på hvis Norges jenter og gutter en gang skal bli likestilte?

4.9 DEMOKRATISK INFORMASJONSPOLITIKK

Utviklinga og utbyggingen av informasjon- og kommunikasjonstreknologien må sikre alle lik rett til informasjon og like gode vilkår for å kommunisere. SV vil kjempe for fri informasjon og mot multinasjonale konserners makt.

SV vil derfor:

· fylkeskommunen skal i egen virksomhet benytte fri (ikke-proprietær) programvare og åpen kildekode

· Fylkeskommunen skal i samarbeid med kommunene bygge ut offentlig eid bredbånd i Vestfold

· Fylkeskommunen skal bruke internett aktivt for å informere innbyggerne, blant annet med å gjøre saksdokumener tilgjengelige.

5 Det nye fylket - en utviklingsaktør

5.1 DESENTRALISERING AV STATLIG MAKT OG ØKT FOLKEVALGT STYRING!

På vilke premisser kan SV tenke seg at 3-fylke-samarbeidet Vestfold-Telemark-Buskerud utvikles til en region som avløser de 3 fylkeskommunene?

For SV er det grunnleggende å arbeide for et folkestyre nærmest mulig innbyggerne. Derfor er SV varme tilhengere av å beholde mindre og mellomstore kommuner, og motstandere av en målsetting om å redusere antall kommuner i Norge med 100. Uansett bør kommune-sammenslåinger komme som er resultat av reell valgfrihet og folkeavstemminger, og ikke av økonomisk tvang. I debatten om det regionale nivå, vil det være viktig å se denne i forhold til om kommunestrukturen trues eller ikke.

SV er tilhengere av 3 forvaltningnivåer i Norge under demokratisk styring. SV mener at statens regionalisering og avdemokratisering av helseforetak, og tapping av fylkeskommunen for andre viktige helse- og sosialtjenester er en trussel for det regionale demokratiske nivå, hva enten dette er fylkeskommunen eller en 3-fylke-region.

Debatten om regional utvikling må også sees i lys av visse andre utviklingstrekk i samfunnet:

· Oslo og det sentrale Østlandsområdet er et utprega vekstområde. Vestfold må definere sine interesser innafor dette området, og vurdere hva som tjener egne innbyggere, også sett i en helhetlig nasjonal sammenheng

· Det er en bevegelse i Norge i retning av sterkere regionale interesser i kampen om statlige arbeidsplasser, teknologisk utvikling, næringsetablering etc. Både i Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet og på Sørlandet ("Agder-fylket") søkes det om ulike forsøk som har det for øye å høste strategiske fordeler i kampen om knappe ressurser.

Vestfold som fylke har hatt store problemer med å få gjennomslag vis a vis statlige myndigheter mht. statlige arbeidsplasser og institusjoner. Fylket (Fylkeskommunen/kommunene/KS)har heller ikke vist imponerende evne til å stå sammen om å løse viktige samfunnsmessige utfordringer for og i Vestfold:

· Jernbaneutbyggingen går i lusetempo, og taper klart for biltrafikken (E-18)

· Annen kollektivtrafikk står nå foran reduksjoner, ut fra et allerede lavt nivå

· Industriarbeidsplasser forsvinner, innovasjon og næringsutvikling er svak

· Innen psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og rus er det lange køer og ventelister

· Lokalsykehus er nedlagt, flere trues, og en har ikke maktet å etablere et 1 ½-linjes-tilbud i Horten (Tidl. Horten sykehus)

· Sjøl om Torp har hatt en eventyrlig vekst, har en ikke klart å utvikle et strategisk konsept for hva Vestfold vil med flyplassen, som en regional flyplass

· Det finnes heller ingen felles strategi for hvordan fylket kan utnytte sin beliggenhet i forhold til Danmark, Sverige og Europa. Den internasjonale orienteringa er svak

· Turistene reiser tvers gjennom Vestfold.

En sammenslutning til større folkestyrte regioner som matcher den statlige regionaliseringa kan gi oss en mulighet til å endre på en del av disse forholdene - løse flere felles utfordringer, og demokratisere den regionale staten og de statlige selskapsdannelsene.

Det er en imidlertid en strategi som ikke er helt uproblematisk: Om nåværende fylkeskommuner har liten legitimitet i befolkningen, så vil en større region risikere å ha enda mindre. Faren kan være til stede for at en større region vil øke presset på kommunesammenslåinger. Videre kan en større region føre til økt avstand mellom innbyggere og de styrende enn dagens fylkeskommune.

En sammenslutning til en større region må derfor ikke være en sentralisering, men en desentralisering: I stedet for at det primære perspektivet skal være å føre makt fra dagens fylker til en større region, må det først og fremst dreie seg om å desentralisere makt fra statlig nivå - og å få statlige virksomheter under folkevalgt styring.

En forutsetning for å satse på 3-fylkeregionen er derfor at Staten gir signaler om konkret vilje til å overføre styringen til 3-fylkeregionen over regionaliserte statlige virksomheter som for eksempel helseforetakene, Vegvesenet, A-etat med mer.

Dersom Vestfold SV også skal støtte at denne regionen skal utvikle egne demokratiske fora (Et "regionting" eller lignende) og gå inn for å avvikle de 3 nåværende fylkeskommunene, må 3-fylke-samarbeidet vise i praksis at det har nettopp disse forutseningene i seg.

I god tid før neste valg i 2007, må det avtegne seg tydelig at;

· 3-fylket makter å løse samfunnsmessige sentrale oppgaver på en bedre måte enn fylkene makter hver for seg

· 3-fylket makter å etablere et partnerskap med kommunene i regionen, slik at regionen utvikler en enhet mellom de 2 nivåene

· 3-fylket viser ambisjoner om og har som klart siktemål å overta statlige oppgaver

· Vestfold SV vil også arbeide for at 3-fylke-regionen i tilfelle etableres med egen skattleggingsrett

· Staten har vilje til å delegere makt til 3-fylke-regionen.

Her skal det inn fakta om G-15-utredninga om forsøksordning med 3-fylke-region.

5.2 ET SOLIDARISK PARTNERSKAP

Vestfold har få og dårlige tradisjoner for å stå sammen for fylkets og innbyggernes felles saker. Det har i stedet hersket stor grad av rivalisering; Mellom fylkeskommunen og kommunene, mellom Tønsberg som fylkeshovedstad og Sandefjord og Larvik, til en viss grad mellom by og land, og innad i enkelte partier. Denne rivaliseringen og splittelsen har vært meget uheldig. SV vil sjølsagt understreke at det ikke er noen automatikk i at alle har felles interesser fordi om man er fra eller bor i Vestfold, og at så vel klassemotsetninger som politisk uenighet er naturlig og en realitet, så fines det likevel mange saker "vestfoldinger" burde kunne stå sammen om.

Fra SV side vil det være viktig om fylket (på alle nivå) kunne samle seg om bl.a.:

· En ny giv for jernbanen og kollektivtrafikken

· Avskaffelse av fattigdom og bostedsløshet, samt avvikling av køene innen barne- og ungdomspsykiatrien (statlig ansvar)

· En offensiv for arbeidsplasser og næringsutvikling

· En miljøpolitikk som tar forpliktelsene fra Kyoto på alvor

· En desentralisering av og en folkevalgt styring over den regionale staten

Dette fordrer samarbeid. Mellom fylkeskommunen og kommunene, med partene i arbeidslivet, med interesseorganisasjoner som Naturvernforbundet, Bellona, Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget etc., med instanser som Vestfold Kollektivtrafikk, NSB og Jernbaneverket, med enkeltpersoner med kreative ideer som de som står bak forslaget om et Kyst- og kultursenter på Tjøme m.v. Vestfold SV mener fylkeskommunen må ta mål av seg til å være en hoveddrivkraft i dette samarbeidet - både innad i Vestfold, og utad mot Telemark/Buskerud.

SV ser på utviklinga av partnerskaps.-tanken som et supplement til det direkte folkestyret, og som en metode for å få mange til å trekke i samme retning. Vi er derimot sterkt uenige med, og vil motarbeide, de som måtte ønske å utvikle dette til et instrument som erstatter og overflødiggjør det representative demokratiet med folkevalgte som har sitt mandat fra folket i valg. Forsøket med et s.k. "enhetsfylke" i Vestfold med indirekte fylkesting bestående av ordførere ble nedkjempet av bl.a. SV, godt støttet av opinionen. Folket ønsker demokrati, ikke elitestyre. Når noen av de som ivret for den udemokratiske modellen nå søker makt innen de tradisjonelle demokratiske kanalene, vil Vestfold varsle at vi er på vakt mot alle forsøk på å uthule demokratiet og utvikle hemmelighold og "lukkete rom" i retning av et elitestyre.

6 Fylkeskomunen som arbeids- og oppdragsgiver

6.1 FYLKESKOMMUNEN - EN GOD ARBEIDSGIVER?

Vestfold fylkeskommune er fylkets største arbeidsgiver. Fylkestinget har ansvar for over 3000 arbeidstakere. SV vil føre en personalpolitikk som ivaretar faglige rettigheter og en lønnspolitikk som skal gjelde alle lønnstakergrupper. Avvik fra dette kan i enkelte tilfelle tas i bruk, særlig overfor arbeidstakere hvor det forutsettes særlig kompetanse eller hvor det er ønskelig ut fra et kvinneperspektiv. Alle inngåtte ansettelses- og lønnsavtaler skal være offentlig tilgjengelige.

SV er alvorlig bekymret for hverdagsstresset, jaget på jobben og enkeltmenneskets følelse av å ikke strekke til. 1 million nordmenn opplever helseplager på grunn av stress på jobben. Denne tidsklemma er det moderne menneskets alvorligste trussel mot livskvalitet, miljøet og verdiskapingen.

Vestfold SV vi vil derfor føre en arbeidsgiverpolitikk, der arbeidet er tilpasset det enkelte menneskets formal og realkompetanse. Der kvalitet ikke bare måles ut fra effektivitet, men ut fra trivsel, kreativitet og arbeidsglede. Avslapningsrom, kunstopplevelse og positive fellesskapsopplevelser kan stimulere til dette.

SV mener fylkeskommunen i alle arbeidsforhold må ha en stor grad av ryddighet og møte de tillitsvalgte på en positiv og inkluderende måte:

· SV er opptatt av mest mulig likeverdige og skikkelig lønns- og arbeidsforhold og ønsker at fylkeskommunen skal framstå som et godt eksempel for andre arbeidsgivere

· SV vil motarbeide en lønnspolitikk som tar utgangspunkt i ukulturer fra det private næringsliv, med spesialgoder og urimelige sikringsbestemmelser for ledere

· Et inkluderende arbeidsliv er en selvsagt ting for SV i vår rolle som arbeidsgiver for fylkeskommunale ansatte

· Det bør utvikles forsøk med kortere daglig arbeidstid uten lønnsreduksjon dersom fravær og skadestatistikk viser store arbeidsbelastninger som ikke kan endres ved omorganisering av arbeidet

· SV vil styrke tilbudet om etter og videreutdanning til de ansatte og at utveksling/hospitering for de ansatte i og med andre fylkeskommuner og kommuner økes

· SV vil arbeide for å øke kvinneandelen av ledere og ved ansettelser søke å bidra til flerkulturell arbeidsplasser

6.2 FYLKESKOMMUNEN SOM OPPDRAGSGIVER

SV mener at Fylkeskommunen må sørge for en best mulig forhåndsplanlegging for å få økt kvalitet, forhindre sløsing og sørge for at oppdrag går til seriøse bedrifter.

SV vil at fylkeskommunen skal:

· Sørge for et system for kontroll med at lover og offentlige regler overholdes ved bortsetting og utførelse av oppdrag, for eksempel innenfor renhold og bygge eller vedlikeholdsaktiviteter

· Forhindre korte byggetider og bruk av useriøse aktører på ulike og bygg og anleggsoppdrag

· Forhindre svart arbeid og svarte leveranser med å samarbeide med aktuelle offentlige etater

· Bestille varer og tjenester hos seriøse og forutsigbare leverandører

· Bidra til et godt arbeidsmiljø også ved oppdrag som settes ut til andre bedrifter for utførelse

· Vedta og aktivt bruke utarbeidede statlige klausuler ved bortsetting av oppdrag; Antikontraktørklausul, Lærlingklausul og krav om utvidet skatteattest

De samme tiltakene må gjøres juridisk gjeldene også for underentreprenører og ulike underleverandører på fylkeskommunale oppdrag.