KOMMUNEVALGPROGRAM for Oslo SV perioden 2004-2007

15. og 16. mars 2003

SV

KOMMUNEVALGPROGRAM for Oslo SV perioden 2004-2007

1. Deltaking og demokrati for en bedre by

Et demokratisk samfunn er et samfunn der flest mulig kan ta del i beslutninger som angår dem. I dag opplever mange at det er lang avstand til dem som fatter beslutninger.

SV vil ha en aktiv kommune med velferdsordninger slik befolkningen vil ha dem. Dette forutsetter et levende lokaldemokrati hvor alle får gi uttrykk for hva slags by de ønsker seg, en styrket kommuneøkonomi og en effektiv styring av tjenesteproduksjonen. Det forutsetter også et godt politisk samarbeid mellom byens politiske ledelse og frivillige organisasjoner, og mellom politikere og de kommuneansattes organisasjoner.

For å styrke demokratiet og folkestyret og skape nærhet mellom befolkningen og politikere, vil SV foreslå reformer i byens politiske beslutningsprosesser og finansieringen av bykassen.

Vi vil styrke befolkningens innflytelse over tjenestene kommunen tilbyr ved å styrke bydelsdemokratiet og innføre forsøk med bruk av folkeavstemninger.

Oslo SV vil gå i dialog med de ansatte i kommunen for i samarbeid løpende å utvikle og forbedre tjenestetilbudet. Vi vil få bort unødvendig byråkrati og ineffektive ledelsesstrukturer.

Privatisering av tjenester kan svekke demokratiet. Private leverandører av tjenester er ikke underlagt samme krav til åpenhet og innsyn som kommunen selv. Derfor er Oslo SV også motstander av privatisering av hensyn til demokratiet.

1.1. Folkestyre

I det lokaldemokratiet som SV ønsker, hvor beslutningene blir fattet så nært de som blir berørt som mulig, og hvor flest mulig har aktiv innflytelse over prosessen, har også politikerne rom til å ta politiske avgjørelser. Derfor må en størst mulig andel av kommunens inntekter være frie inntekter som kan disponeres av lokalpolitikerne, ikke øremerkede tilskudd fra staten. Vi vil at politikerne i Oslo skal foreta politiske prioriteringer, og ikke være redusert til administratorer for stat og nasjonale eller internasjonale kapitalinteresser.

I dag er Oslo kommune organisert slik at bystyret tar overordnede beslutninger som angår hele kommunen, mens mange beslutninger som angår folk flest tas i bydelen. SV vil bedre demokratiet, både for hele byen og i bydelen.

Ansatte i kommunen som er uenig i fagetatenes og byrådets vurderinger bør få styrket sin mulighet til å si ifra offentlig.

For å gi befolkningen større mulighet til å kommunisere med sine folkevalgte, vil Oslo SV gå inn for å åpne bystyret for befolkningen ved å innføre en "åpen halvtime" ved begynnelsen av hvert møte hvor folk kan stille spørsmål til bystyret. Denne ordningen praktiseres allerede i bydelene.

Oslo SV vil:

at kommunen skal være mer åpen og tilgjengelig, bl.a. ved økt bruk av Internett i informasjon og dialog med byens innbyggere.

· 1.2. Mer makt til bydelene

Oslo SV ønsker å gi de som bor i bydelene større innflytelse på sammensetningen av bydelsutvalgene. I mange bydeler har bydelsutvalgene en sammensetning som ikke samsvarer med valgresultatene i bydelen, men med byen som helhet. Det er bystyret som velger medlemmer og ledere av de fleste bydelsutvalgene. Bydelsutvalgene framtrer derfor mer som lokale representanter for bystyret og byrådet, enn som representanter for innbyggerne i bydelene. Det er gjennomført forsøk med direkte valg til enkelte bydeler, og erfaringene med dette har vært positive. SV vil at alle bydelsutvalgene skal velges av innbyggerne i den enkelte bydel.

Bydelene har ansvar for flere kommunale tjenester som har stor betydning for innbyggernes hverdag. Det gjelder barnehager, skolefritidsordning, barnevern, primærhelsetjeneste og miljørettet helsevern, sykehjem, hjemmetjenester, bistand til funksjonshemmede, sosialtjenester og ungdomsarbeid. Likevel har bydelsutvalgene svært liten reell politisk myndighet. Oslo SV vil arbeide for at bydelene skal få større makt og mer ansvar, innflytelse over egen økonomi og større mulighet til å prioritere mellom oppgaver.

Oslo SV vil arbeide for at bydelene skal få større makt og mer ansvar. Vi ønsker at grunnskolene skal drives av bydelene. I saker som har stor betydning for lokalbefolkningen, blant annet plan- og reguleringssaker og saker om skjenkerett, har bydelsutvalgene bare anledning til å avgi høringsuttalelser. SV vil gi bydelsutvalgene utvidet myndighet i slike saker.

Lokalbefolkningen har anledning til å gi uttrykk for sine meninger i åpen halvtime som arrangeres før hvert møte i bydelsutvalgene. For å styrke dialogen mellom bydelsutvalg og velgere, bør det minst én gang årlig avholdes drøftingsmøter mellom bydelsutvalgene og representanter for lokale foreninger og organisasjoner. Som et minimum bør dette gjelde i tilknytning til budsjettforhandlingene. Bydelsutvalgene bør også avholde folkemøter om viktige saker.

I bystyret er det adgang for representantene til å fremme private forslag til bystyret. En tilsvarende ordning bør innføres i bydelsutvalgene.

Mange bydelspolitikere opplever at et verv i bydelsutvalget eller en lokal komité krever stor ressursinnsats. Til tross for at bydelsutvalgene har liten reell makt, er saksmengden ofte stor og tidkrevende. Lokalpolitikerne bør få bedre muligheter til permisjon fra arbeidsplassen for å delta i politisk aktivitet, og bør få direkte tilgang til kommunens intranett. Som en forsøksordning bør lederen av bydelsutvalgene for noen prøvebydeler få heltidsstilling i kommunen, på samme måte som ledere og nestledere i bystyrets komiteer.

For å styrke det direkte demokratiet vil SV etablere en forsøksordning i noen bydeler med folkeavstemninger om enkelte viktige saker.

Oslo SV vil at:

bydelsutvalgene skal velges direkte av bydelenes innbyggere.

det skal skje en omfordeling av makt og myndighet i kommunen: mer makt til bydelsutvalg og velgere på lokalt nivå, mindre makt til byrådet, sentraladministrasjonen og bystyret. Mer makt og innflytelse til folket og til politiske representanter, mindre makt til markedet og kapitaleierne.

bydelene skal tildeles utvidet ansvar og myndighet over skole-, sosial-, kultur, ungdoms- og skjenkepolitikk, samt lokale plan- og reguleringssaker.

bydelsdirektørene ansettes av bydelsutvalget og er underlagt deres instruksjonsrett. Adgang til å bringe en anke inn for bystyret opprettholdes.

det skal etableres forsøksordning for økt bruk av direkte demokrati i kommunen med folkeavstemning i enkelte viktige saker.

bydelsutvalgenes medlemmer skal ha rett til å kreve saker behandlet i bydelsutvalgene og rett til å fremme forslag til vedtak.

bydelsutvalgene pålegges å invitere representanter for borettslagsstyrer, lokale fagforeninger, pensjonistforeninger, idrettslag, velforeninger og andre lokale organisasjoner til drøftingsmøter minst én gang hvert år.

bydelspolitikere skal få bedre muligheter til å ta fri fra arbeidsplassen for å delta i politisk aktivitet og bli gitt tilgang til kommunens intranett.

det igangsettes som forsøksordning at ledere for bydelsutvalgene i noen bydeler får heltidsstilling i kommunen på linje med ledere og nestledere i bystyrets komiteer.

· 1.3. Samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene i Oslo

Oslo SV vil arbeide for å videreutvikle et organisert samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene, byrådet og administrasjonen i kommunale virksomheter for å bedre kvaliteten på kommunale tjenester og effektivisere organiseringen av virksomhetene. Målet er å samarbeide om sikring av de ansattes rettigheter og bruke de tillitsvalgtes erfaring i utvikling av kommunens virksomheter og styring av ressurser.

Oslo SV vil invitere arbeidstakerorganisasjonene i Oslo til en dialog om tiltak for å sikre kompetanseutvikling, sysselsetting, næringspolitikk, miljø, byutvikling og annet som er av felles interesse.

En sterk offentlig sektor med god effektivitet og høy kvalitet på tjenestene er bra for kommunens innbyggere og ansatte. Privatisering fører til dårligere tjenester for innbyggerne, usikre arbeidsplasser og press mot lønns- og arbeidsvilkår.

Oslo SV ønsker derfor å styrke engasjementet i kampen mot konkurranseutsetting og privatisering, og heller gjennomføre endringer som fremmer effektivitet og kvalitet gjennom samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. SV ønsker at det inngås avtaler mellom kommunale etater og de ansattes organisasjoner om å gjennomføre omstillinger. Dersom endringene fører til at arbeidsplasser blir overflødige, skal de ansatte være garantert annet arbeid i Oslo kommune.

Oslo SV vil:

forsterke samarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene i Oslo kommune for å bedre og effektivisere tjenestetilbudet.

arbeide for bedre og mer inkluderende arbeidsmiljø i kommunale virksomheter.

styrke kommunalt ansattes muligheter for etter- og videreutdanning.

føre dialog med arbeidstakerorganisasjonene om saker av felles interesse.

· 1.4. Frivillige organisasjoner og samvirkeløsninger

Oslo SV vil styrke de frivillige organisasjonenes arbeid i Oslo. Kirkens bymisjon, Røde kors, Frelsesarmeen og andre er viktige bidragsytere i Oslos helhetlige tilbud til innbyggerne. Også innen områder som idrett, friluftsliv, miljø og kultur gjør frivillige organisasjoner en fin innsats. Oslo SV ønsker et nært samarbeid med frivillige organisasjoner og vil sikre at de gis forutsigbare og stabile rammebetingelser.

Dersom brukerne av en tjeneste selv ønsker å organisere sitt velferdstilbud, vil Oslo SV åpne for kommunalt driftstilskudd. En forutsetning er at velferdstilbudet skal gis på ikke-kommersielt grunnlag. Ordningen med personlige assistenter for funksjonshemmede er eksempel på en mer brukerstyrt omsorgstjeneste. Tilsvarende kan barnehager, aldersboliger, idrettsanlegg og sykehjem styres og eies av brukerne. Slike samvirkeløsninger er et godt alternativ til privatisering og kommersialisering av velferdsordninger.

Oslo SV vil:

gi kommunalt driftstilskudd til brukere som selv ønsker å organisere sitt velferdstilbud på ikke-kommersielt grunnlag.

· 1.5. Slipp etniske minoriteter til

Etniske minoriteter har ikke en innflytelse som svarer til størrelsen på disse gruppene i Oslo. Skal minoritetene få innflytelse på linje med majoriteten må de være bedre representert i komiteer, nemnder og utvalg i kommunen. Også de ansatte i kommunen bør avspeile befolkningen for øvrig ved at flere minoriteter rekrutteres inn i hele kommunen.

I et demokratisk samfunn er det viktig at flest mulig deltar i samfunnslivet, både i kulturell sammenheng og i demokratiske organer. Språkproblemer og kulturelle forskjeller gjør at mange innvandrere blir isolert i det norske samfunnet. For å hindre dette, kreves det tiltak av ulike slag. Det må gis opplæring, og det er nødvendig med et nært samarbeid mellom myndighetene og frivillige organisasjoner, bl.a. innvandrernes egne organisasjoner, for å finne fram til den opplæringen som er nødvendig, og den formen som opplæringen skal gis i.

Språk er for en del et hinder for deltakelse. Det er en demokratisk rettighet å kunne bruke et språk man behersker i møte med offentlige myndigheter. Kvalitetssikring av den kommunale tolketjenesten, som i dag er underbemannet og preget av stor utskiftning, er nødvendig for at denne rettigheten skal bli reell for alle. Oslo SV mener at det er helt feil at det skal betales egenandel for å bli forstått av myndighetene. Egenandel for tolk ved bruk av offentlige tjenester må bort.

Oslo SV vil:

sørge for at etniske minoriteter får god informasjon om sine rettigheter.

etniske minoriteter skal være bedre representert i offentlige utvalg og organer.

den kommunale tolketjenesten skal bli bedre.

egenandelen ved tolketjenesten skal avskaffes når kommunens egne virksomheter rekvirerer tolk.

· 1.6. Slipp ungdommen til

Dersom demokratiet skal være reelt, må ungdom ha innflytelse over samfunnets prioriteringer, egen hverdag og politiske vedtak. Oslo SV vil arbeide for at "Ungdommens bystyre" får råderett over et eget budsjett og innflytelse over prioriteringen av ulike ungdomstiltak. "Ungdommens bystyremøte" bør samles oftere og ta mer aktiv del i den pågående kommunalpolitiske debatten. Oslo SV vil gi ungdommens bystyremøte rett til å få minst en sak behandlet i bystyret hvert kvartal.

De lokale ungdomsrådene i bydelene er en viktig kanal for innflytelse på de lokale prioriteringene. Oslo SV vil arbeide for at det opprettes sterke ungdomsråd i alle bydeler. Rådene skal ha reell innflytelse gjennom egne budsjetter og anledning til å foreslå saker til behandling i bydelsutvalgene.

Oslo SV vil arbeide for at ungdomsorganisasjonene gis gode rammevilkår. Et mangfold av ungdomsorganisasjoner er en viktig forutsetning for at ungdom skal få nødvendig demokratiopplæring og for at de skal bli hørt.

Oslo SV vil at:

det skal innføres en prøveordning med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg.

ungdom sikres reell innflytelse gjennom å styrke ungdommens bystyre, de lokale ungdomsrådene i bydelene og de frivillige ungdomsorganisasjonene.

· 2. En grønn by - miljø og byutvikling

2.1. Styrk folkelig bevissthet og engasjement om Oslo som miljøby

Bevisste innbyggere er Oslos viktigste miljøforsvarere. Informasjon og opplæring om utfordringer og tiltak er derfor viktig.

Oslo SV vil at:

innbyggerne gjøres regelmessig kjent med Oslos tilstand, mål og tiltak i miljøsammenheng, også i sine nærområder, blant annet gjennom målestasjoner for luftforurensning.

ansatte i kommunale virksomheter gjøres kjent med miljøplanene for virksomheten, inklusive drift av bygninger og anlegg.

miljøinnsikt og miljøarbeid inngår som integrert del av undervisning ved alle skoler og barnehager.

Agenda 21-arbeid får en langt sterkere prioritering i de enkelte bydeler og Oslo som helhet.

arbeidsvilkårene styrkes for frivillige organisasjoner som arbeider for bedre miljø.

· 2.2. En mer miljøvennlig samferdselspolitikk

2.2.1. Bedre vilkår for fotgjengere og syklister

Det trengs nye gangveier og sykkelveier i hele byen, og etablerte veier trenger forbedring. Fortau mangler mange steder, og ofte blir de blokkert av parkerte biler. Syklister kommer i konflikt med biler og busser, ofte fordi sykkelfeltet er dårlig merket og dårlig avgrenset fra den motoriserte trafikken, og fordi sykkelfeltet munner ut i en busslomme eller et kryss der bilistene bare ser etter andre biler.

Kommunen har vedtatt en plan for hovedsykkelveinettet som skal fullføres innen 2008. Oslo SV mener at denne utbyggingen må forseres, og at det trengs ytterligere styrking av byens gang- og sykkelveier. Vi har fått enkelte bilfrie gater i Oslo sentrum, men for å gjøre byen triveligere, og for å bedre forholdene for gående og syklende, må Oslo sentrum gjøres bilfri. Dette er tiltak som også vil bety langt bedre forhold for trikk og buss.

Oslo SV vil:

arbeide for å gjøre sentrum av Oslo bilfritt, og flere bilfrie områder i bydelene.

gjøre infrastrukturen for syklister så god at gangvei og fortau kan forbeholdes fotgjengere.

gjennomføre vedtatt Hovedsykkelveinett for Oslo innen 2007 og starte arbeidet med en ny sykkelveiplan i løpet av 2005.

legge til rette det ordinære veinettet med fartsgrenser, oppmerking og skilt, slik at det kan utnyttes mer sikkert av både bilister og syklister.

opprette skjermet sykkelparkering ved kollektivknutepunkter.

gjeninnføre piggdekkavgift i Oslo.

· 2.2.2. Prioriter kollektivtransporten

Kollektivtransport er det beste svaret på miljøvennlig massetransport. Sporveiens nedlegging av buss- og trikkeruter, og T-banens vedlikeholdsbehov viser at Oslo kommune og staten må sette flere ressurser inn for å styrke kollektivtransporten. I tillegg til penger, er det nødvendig med vedtak og tiltak som prioriterer kollektivtransportens framkommelighet.

Oslo og Akershus må i større grad samordne kollektivtilbudet. Det forventes en sterk vekst i befolkning og arbeidsplasser i sydkorridoren, som i sin tur vil føre til økt transportbehov. De store miljøutfordringene som særlig Oslo indre by står overfor, gjør det nødvendig at mest mulig av trafikkveksten skjer kollektivt.

Oslo SV vil opprettholde Oslo Sporveier som et kommunalt selskap, gå i mot å legge kollektivtransport ut på anbud, og heller legge til grunn kvalitetskontrakter som blant annet belønner punktlighet, antall avganger og antall transporterte passasjerer. Oslo SV prioriterer utvidelse av kollektivtilbudet, kvalitet, tilgjengelighet og sikkerhet framfor takstreduksjon.

Trikken er det mest miljøvennlige transportmiddelet i Oslos gater. Oslo SV vil derfor gi trikken bedre vilkår. Hovedutfordringen er å øke trikkens framkommelighet. Vårt mål er at det ikke skal gå ordinære trafikk og trikk i samme traseer innenfor Ring 2. Oslo SV går imot nedleggelser av trikkelinjer.

Oslo SV vil:

opprettholde Oslo Sporveier som kommunalt selskap.

øke Oslo kommunes tilskudd til Oslo Sporveier.

bare indeksregulere takstene for Oslo Sporveiers rabattkort.

innføre gratis kollektivtransport for barnehager og skoleklasser utenom rushtid.

gå imot å legge kollektivtransport ut på anbud.

prioritere framkommelighet for kollektivtransporten.

fullføre T-baneringen.

modernisere og utvikle T-banen.

prioritere kollektivtransport i lyskryss.

gjeninnføre Kjelsåstrikken, og satse på å utvikle trikken som transportmiddel i byen.

fremme mer miljøvennlig busstilbud.

tilrettelegge buss-, trikk- og banemateriell for funksjonshemmede.

gå inn for en utvidelse av TT-tilbudet til de som ikke kan bruke ordinær kollektivtrafikk.

opprette flere tverrgående forbindelser og lokale servicelinjer.

opprette knutepunkt for skinnegående persontransport på Bryn som ivaretar Alna Miljøpark og sikrer det gamle stasjonsområdet for NSB.

bedre samordning av kollektivtransporten i Oslo og Akershus.

I samarbeid med SV på Stortinget vil Oslo SV styrke tog som transportmiddel i Oslo-regionen, med prioritering av:

nytt dobbeltspor Oslo-Ski, med første etappe Oslo-Kolbotn.

nytt dobbelspor Oslo-Sandvika.

utbyggingen av Gjersrud/Stensrud må følges opp med baneforbindelse, primært ved kombibane fra Hauketo via Bjørndal.

mer persontrafikk på linja Kjelsås-Oslo S.

åpne Alnabanen for persontrafikk mellom Grefsen og Alnabru.

· 2.2.3. Begrens privatbilismen

Privatbilismen er en av Oslos største miljøutfordringer, og må derfor begrenses. Oslo SV har en visjon om et bilfritt sentrum. I første omgang må det opprettes flere bilfrie soner, og parkeringsmulighetene i sentrale byområder må begrenses. Oslo SV ønsker parkering ved kollektivholdeplasser i byens ytterkant.

Oslo SV går inn for at bomringen etter 2007 erstattes med veiprising der en betaler etter hvor og når en kjører. Inntil dette gjennomføres, ønsker Oslo SV tidsdifferensierte bomringtakster som betyr at det blir dyrere å kjøre i rushtrafikken og billigere eller gratis andre tider av døgnet og i helgene.

Oslo SV vil:

erstatte bomringen med veiprising etter 2007. Minst 50% av inntektene skal finansiere kollektivtransporten.

midlertidig innføre høyere bomringtakster i rushtida.

ha flere soner reservert for fotgjengere, syklister og kollektivtransport.

ha mer enveiskjøring i bomiljøer og sentrum.

ha flere bilfrie områder i sentrum og i bydelene.

ha flere og bedre støyskjerminger i boligområder.

skjerme boligområdene for tungtrafikk.

begrense gateparkeringen, og prioritere parkeringsplasser i Oslo sentrum for beboerne.

gå imot flere parkeringshus i Oslo sentrum.

ha flere parkeringsplasser ved kollektivknutepunkt i byens ytterkant.

gå imot flere bilbaserte kjøpesentre.

at hovedregel skal være at kommunen ved innkjøp skal kjøpe inn elbil, dersom dette tilfredsstiller det aktuelle behov for bil.

at elbiler begunstiges ved parkering.

at det skal etableres lademuligheter for elbiler ved minst 10 sentrale plasser i Oslo sentrum.

legge til rette for spredning av ordningen med bilkollektiv.

· 2.2.4. Nødvendige veianlegg

Oslo SV går imot nye hovedveiutbygginger som åpner for trafikkvekst mot indre by. Investeringer innen veisektoren skal heller bidra til forbedring av de ulemper veitrafikken nå forårsaker.

Oslo SV går imot planlagt 6 felts E18 på både vest- og østsiden, men ser positivt på å legge Mosseveien i tunnel, ut i fra både miljøhensyn, byutvikling og avlasting av lokalmiljøet, forutsatt at dette ikke øker veitrafikken, men gir bedre forhold for kollektivtransport.

Oslo SV mener at staten skal ha hovedansvaret for finansiering og gjennomføring av senketunnel under Bjørvika, hvor også Oslo kommune bidrar økonomisk. Senketunnelen er ikke bare et riksveianlegg, men vil også åpne for spennende byutvikling i området.

Oslo SV går inn for:

Ullevålsletta og Ullevålkryssets 2. etappe med miljøkulvert.

å utrede lokk over Ring 3, eventuelt også T-banetraséen, mellom Ryen og Bryn, og utnytte området til byutvikling.

Fossumdiagonalen og Bretvedtdiagonalen i tunnel til Østre Aker vei.

at trafikk fra Stovnerområdet legges til Østre Aker vei.

lokk over E6 fra Alnabru til Ellingsrud.

Oslo SV går imot:

6-feltsvei på E18, Skøyen - Asker.

Slottsparktunnelen.

Røatunnelen.

· 2.3. Mer miljøeffektivt Oslo

Oslo SV vil at Oslo skal være en bærekraftig by. Vi må også bidra til å skape økologisk rom for at verdens fattige skal kunne øke sitt forbruk og til løsningen av globale problemer som utslippene av klimagasser. Miljøhensyn skal integreres i alle politikkområder. Da må miljøeffektiviteten øke vesentlig, og miljøbelastningene knyttet til både arbeid og fritid må ned. Det er nødvendig med tiltak på mange fronter, og miljøbevissthet må prege investeringer, drift og forvaltning i kommunen. Oslos nærings- og læringsliv bør også være preget av miljøbevissthet, med innbyggernes organiserte og uorganiserte engasjement som viktige drivkrefter.

Rettferdig og etisk handel er en naturlig del av en slik helhetlig miljøpolitikk. Å velge rettferdig er imidlertid ikke bare et valg for den enkelte forbruker. Det er viktig at også større, offentlige organer har en bevisst politikk på dette, blant annet for på sikt å skape et større marked for slike produkter. Oslo SV vil at alle institusjoner kommunen driver skal velge varer som fremmer slike hensyn, i den grad de finnes på markedet. I tillegg skal kommunen arbeide for at private institusjoner og næringslivet gjør det samme.

Oslo SV vil at det overfor bystyret og bydelsutvalgene årlig legges fram en samordnet status over miljøutfordringer, planer og gjennomførte tiltak.

Oslo SV vil at grunnleggende infrastruktur som skinnegående kollektivtransport, vann- og energinett skal være i offentlig eie, bl.a. ut fra allmenne hensyn til beredskap, sikkerhet og levering.

2.3.1. Energieffektivitet

Den globale klimautviklingen, elpriser ute av kontroll og trussel om strømutkobling demonstrerer nødvendigheten av et mer energieffektivt Oslo.

Oslo SV vil:

bygge ut fjernvarmesystem som tilfredsstiller strenge miljøkrav.

utnytte varmepumper, og legge til rette for felles boliginstallasjoner.

energieffektivisere kommunale bygg, og innføre energiledelse i drift av bygg.

legge til rette for vannbasert oppvarming i kommunale bygg og byfornyelsesprosjekter med kommunal støtte.

gi økonomisk støtte til utskifting av gamle vedovner.

beholde kommunens eierandel i energiselskapene.

påby kommunale kontorbygninger å redusere belysningen utenom arbeidstid til et minimum.

· 2.3.2. Miljøeffektiv forvaltning og næringsliv

Oslo kommune skal ha en miljøeffektiv forvaltning i alle deler av virksomheten, og bidra til å utvikle et miljøeffektivt næringsliv gjennom en offensiv bruk av Lov om offentlig anskaffelse. Oslo kommune skal ha spesiell oppmerksomhet mot tiltak knyttet til bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen, som samlet representerer ca 40% av energi-, ressurs- og avfallsutfordringene.

Oslo kommune skal sammenlikne praksis og erfaringer fra andre byer, gjennom å delta i internasjonale nettverk knyttet til bærekraft i bysammenheng.

Oslo SV vil:

at det gjennomføres miljøledelse og miljørevisjon i alle kommunens virksomheter.

ha miljøeffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av alle kommunale bygninger.

at Oslo kommune samarbeider med bygge-, anleggs- og eiendomsnæringens organisasjoner om formidling og gjennomføring av tiltak for økt miljøeffektivitet.

fremme miljøeffektivt næringsliv, gjennom at kommunen stiller strenge miljøkrav ved kjøp av tjenester og produkter.

at Oslo kommune deltar aktivt i internasjonale nettverk som fremmer mer bærekraftig byutvikling.

· 2.3.3. Mindre avfall

Hovedmålet i avfallspolitikken skal være å hindre at avfall oppstår. Dette skal blant annet skje gjennom økt satsing på kompostering, og avfallsbegrensende tiltak knyttet til bygge- og anleggsvirksomhet. Oslo SV vil dessuten at det gjennom Stortinget stilles krav til vareprodusenter om mer holdbare produkter og mindre bruk av emballasje, og at butikker må kunne forpliktes til å ta hånd om både emballasje og utrangerte produkter.

Forskrifter og gebyrer for levering av avfall skal fremme gjenbruk og gjenvinning, eventuelt nødvendig forbrenning utenom det våtorganiske avfallet. Det skal legges bedre til rette for kildesortering i hele Oslo, slik at husholdningssøppelet sorteres i våtorganisk avfall, papir, glass/metall og en rest for forbrenning. Det innføres vektdifferensiering av gebyret for restavfallet, mens alt annet kan leveres gratis. Dumping i naturen straffes med kraftige bøter.

Tidligere søkk og daler i Groruddalen er fylt igjen med ulike typer avfall. Disse forholdene må klarlegges med henblikk på opprydding.

Bystyret har vedtatt at Grønmo skal avvikles som deponi innen år 2007, og at byrådet skal legge fram en avviklingsplan for Grønmo og fremme forslag om plassering av nytt deponi i samarbeid med Akershus. For SV betyr dette at all avfallsrelatert virksomhet skal avvikles i området. Grønmo ligger i sin helhet innafor markagrensa og SV går derfor imot videreføring av industrivirksomhet på Grønmo. Oslo SV vil utvikle området videre til en idretts- og friluftspark for golf og skisport og et naturlig utgangspunkt for tur i marka.

Oslo SV vil:

følge opp bystyrets vedtak om å avvikle Grønmo som fyllplass innen år 2007, og at mellomlagring av slam opphører langt tidligere. Arbeid med å finne alternative løsninger for slammet gis hasteprioritet.

at hovedmålet i avfallspolitikken skal være å redusere mengden av avfall.

øke gebyrene for levering av avfall som leveres fra andre kommuner til Oslo.

gjennomføre tiltak for at flere husstander i Oslo kan hjemmekompostere.

innføre sentralanlegg for kompostering av matavfall i Oslo.

styrke arbeidet med innsamling av spesialavfall.

ha sorteringsstasjoner for kildesortering ved alle større borettslag og sameier.

innføre flere leveringsstasjoner for kildesortert avfall, lett tilgjengelig uten bilbruk.

ha tiltak for begrensning av bygge- og anleggsavfall.

rydde opp i gamle fyllinger i Groruddalen, og fortsette miljøkartleggingen for å avdekke og rydde opp i skjulte fyllinger.

· 2.4. Friluftsliv i natur og grøntområder i byen

Oslo SV vil at alle skal ha anledning til å drive friluftsliv og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen. Oslos fortrinn som by forutsetter at vi tar vare på naturen og sikrer biologisk mangfold.

Byens befolkning må sikres grøntarealer i nærområdene, og i tillegg til parker må det være rom for kratt, skogholt, villnis og åpne løkker. Elvebredder og bekker gjøres tilgjengelig.

Samtidig må marka og fjorden gjøres lett tilgjengelig for alle byens innbyggere.

Oslo SV vil forsvare markagrensa, også ved lov. Vi vil videre bevare og utvide serverings- og overnattingsstedene, turveinettet og parkeringsmulighetene ved innfallsportene til marka.

Gjennomføring av fjordbyvedtaket forutsetter at fjordnære områder åpnes for fri, allmenn ferdsel og rekreasjon. Som hovedprinsipp skal allmennheten ha fri ferdsel i strandsonen, med unntak for verneområder med ferdselsforbud etter naturvernloven, og bebodde hytter og hus nær vannkanten.

Vannbalansen og økologien innen vassdrag og nedbørsfelt må gjenopprettes. Alnaelva, Hovinbekken og Mærradalsbekken er de mest forurensede vassdragene, som må prioriteres. Bekkelukking, gjenfylling av vannspeil og utbygging tett inntil vassdrag må unngås, og lukkede bekker og dammer gjenåpnes, der det er mulig. Nedbør bør i størst mulig grad omsettes naturlig, i stedet for å bli ledet til renseanlegg. Vannforbruket bør reduseres gjennom å innføre vannmålere og tette lekkasjer på ledningsnettet.

Oslo SV vil:

ivareta og videreutvikle grøntområder i indre by.

ivareta miljøhensyn ved fortetting for boligutbygging.

ha friluftsliv basert på at allemannsretten holdes i hevd.

at områder av verdi for friluftslivet skal sikres, slik at det fremmer miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på.

at boliger, skoler og barnehager skal ha god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur.

at barn og unge skal få anledning til å utvikle kunnskap og erfaringer i friluftsliv.

øke støtten til friluftsorganisasjonene.

etablere et Friluftslivets Hus, i samarbeid med friluftsorganisasjonene.

sikre og fullføre utbyggingen av turveisystemet og utvikle dette videre.

bygge flere lysløyper.

la markagrensa ligge fast, og gjennom Stortinget arbeide for sikring ved lov.

utarbeide en helhetlig plan for skogen i Oslomarka som prioriterer biologisk mangfold og naturopplevelser, blant annet gjennom arbeid for å verne nye områder.

opprette et Markaråd, med oppgaver rettet mot natur- og friluftsliv.

rehabilitere og etablere nye serveringssteder i marka, og sikre drift av dem.

gjøre strandsonen mer tilgjengelig, og sikre og utbedre badeplasser.

utvikle trygge miljøparker langs elvene.

utbedre vannledningsnettet for å stoppe lekkasjer.

bevare kulturområder med dyrkbar mark.

følge opp plan for sikring av verneverdige naturområder og sjeldne dyre- og plantearter.

åpne Oslos ni elver, verne et naturbelte langs sidene av den enkelte elv, og bygge trygge turveier der det er mulig.

utarbeide melding om friluftslivet i Oslo.

· 2.5. Bedre samarbeid i Osloregionen

I løpet av de kommende tjue årene kan Oslos befolkning komme til å øke med tjue prosent, og sysselsettingen med 25-30%. Veitrafikken kan komme til å øke med 40% og godstransporten med 100%. Boligbyggingen har derimot blitt hengende etter, vi har bare bygd halvparten av det vi trenger av nye boliger.

Samtidig har utviklingen en rekke positive konsekvenser. Gammel forurensende virksomhet blir erstattet med virksomhet som i liten grad forurenser nærmiljøet og det globale miljøet.

I dag pendler mer enn 175 000 inn til arbeid i Oslo hver uke. Geografisk spredning av veksten i arbeidsplasser til større deler av Oslo-regionen er derfor viktig for en bedre utvikling i byen. Oslo SV ønsker derfor en moderat vekst i næringslivet og vil prioritere å bygge flere boliger.

Dette er en langsiktig strategi som ikke utelukker at vi i nedgangskonjunkturer ønsker å bedre sysselsettingen i Oslo.

For å få til en slik spredning av veksten trengs det et forpliktende samarbeid med nabofylkene Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Oppland og Hedmark. Samarbeidet må omfatte både tilrettelegging for næringsliv og utvikling av kollektivtransporten.

Samarbeidet med Akershus bør være spesielt tett. Felles kollektivtrafikkløsninger, koordinering av boligbygging, samarbeid om vann, kloakk og avfallsproblemer vil gi gevinst for begge parter. Visse rammeplaner for næringsliv, boliger, veitransport kan vedtas i fellesskap av Akershus og Oslo. Oslo SV ønsker at det opprettes et felles Oslo-Akershus-utvalg som kan få fullmakt til å vedta slike planer og hvor fylkene har lik representasjon.

Oslo SV vil:

ha bedre geografisk spredning av veksten i næringsvirksomhet på Østlandet, med moderat næringsvekst i Oslo og maksimal vekst i antall boliger.

innføre et forpliktende samarbeid mellom nabofylkene Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Oppland og Hedmark.

etablere et beslutningssystem som gjør det mulig for Akershus og Oslo å vedta felles og forpliktende rammeplaner for næring, bolig, trafikk og miljø.

· 2.6. Helhetlig byplanlegging

Oslo SV vil ha en politisk styrt byutvikling som sikrer at fellesskapets interesser blir ivaretatt.

Det innebærer at kommersielle krefter og kommersielle aktørers rolle må underlegges krav for å sikre en helhetlig byutvikling basert på offentlig styring og kontroll.

For å virkeliggjøre målene om Oslo som miljøby, med sikring av naturverdier, begrensning av bilisme, sterkere satsing på kollektiv transport, gode muligheter for syklende og gående, og en nødvendig boligbygging, må det sikres mer ressurser til overordnet byplanlegging.

Byplansituasjon i Oslo er for tida preget av svært mange prosjekter, som hver for seg og sammen vil påvirke byens utvikling hvis de realiseres. Byutvikling handler om å forme framtida for hele Oslos befolkning. Det er derfor viktig at det legges til rette for at også flest mulig kan delta i prosesser og debatter om utforming og utvikling av byen.

Oslo SV vil:

legge til rette for at Oslos innbyggere kan delta i prosesser og debatter om større byutviklingsprosjekter.

at Oslos innbyggere skal trekkes inn i lokalt planleggingsarbeid.

at hver enkelt bydel skal utarbeide egne områdeprogrammer for byutvikling.

sikre at det ved større utbyggingsprosjekter tas hensyn til økt behov for barnehager og skoler, nærmiljøanlegg og grøntområder.

styrke Plan- og bygningsetatens muligheter til å drive med helhetlig egenplanlegging.

· 2.6.1. En tettere og mer miljøvennlig by

En god og miljøvennlig byutvikling forutsetter en fortetning. Det innebærer at ny næringsvirksomhet, kulturinstitusjoner og boligbygging i størst mulig grad bør etableres i tilknytning til eksisterende knutepunkter og langs et godt utbygd kollektivnett. Det finnes tilstrekkelige arealer innenfor dagens byggesone til å nå Oslo kommunes vedtatte mål om 40 000 nye boliger innen 2015 uten å røre markagrensa og uten å bygge høyhus.

Oslo har drabantbyer og andre store enhetlige boligområder. Her trengs det større mangfold: arbeidsplasser, kulturinstitusjoner, møteplasser. Å styre byutviklingen slik at næring, kultur og bolig blandes, er å styre etter mosaikkprinsippet. Slik vil flere kunne finne arbeid i nærheten av der de bor, eller bolig nær arbeidsplassen. Med etablering av små sentra for kultur: kino, konsertlokaler, restauranter, vil boligområdene få et rikere liv og beboerne en klarere lokal tilhørighet. Byplanlegging etter mosaikkprinsippet vil redusere behovet for reising med bil, buss og bane.

Arbeidet med å utvikle områder som Gjersrud-Stensrud, Ensjø, Bjørvika og Stiklestad må prioriteres i neste periode. Økt etasjetall, loftsutbygginger, boligbygging i Kvadraturen og i Hausmannskvartalene gir muligheter for bedre arealutnyttelse og flere boliger i sentrumsnære områder.

Det er særlige utfordringer knyttet til fortetning i eksisterende boligområder. Fortetting med kvalitet forutsetter god arealplanlegging og at byggeprosjektene tar hensyn til det som finnes fra før. Fortettingspolitikken kan ikke overlates til utbyggere som ønsker størst mulig utnyttelse av hensyn til egen inntjening. Det er strøkets karakter og struktur som skal gi premissene for fortettingen. De offentlige grøntarealene må skjermes. For å sikre kvalitet i fortettingen i eksisterende boligområder ønsker Oslo SV en innskjerping av dagens praksis og regelverk.

Oslo SV vil:

utvikle drabantbyer og enhetlige boligområder etter mosaikkprinsippet med næring, kultur og bolig vevet sammen.

prioritere utvikling av Gjersrud-Stensrud, Ensjø, Bjørvika og Stiklestad som viktige framtidige boligområder.

legge til rette for økt fortetting i sentrumsnære områder gjennom økt etasjetall, loftsutbygging, boligbygging i Kvadraturen og i Hausmannskvartalene.

sikre kvalitet ved fortetting i eksisterende boligområder.

ivareta og videreutvikle offentlige grøntarealer

· 2.6.2. Realisering av Fjordbyen

Oslo SV vil frigjøre mest mulig av Oslos havneside til bolig-, kultur- og rekreasjonsområde.

Gjennom fjordbyvedtaket har SV og flertallet i bystyret formulert viktige politiske premisser og føringer for byutvikling langs Oslos sjøside. Et overordnet mål ved å realisere fjordbyen er å gi Oslos befolkning adgang til sjøen. For SV vil det være viktig å føre en politikk som kan sikre en variert befolkningssammensetning i de nye boligområdene, også langs Oslos sjøside. Et nytt Aker brygge er ikke ønskelig.

Fjordbyen skal realiseres. Containervirksomhet i sydhavna skal begrenses til 2011.

Arbeidet med å finne regionale løsninger for containervirksomheten må intensiveres, med vekt på muligheten for jernbanebasert transport. Vi mener også at Gøteborg havn bør inngå i en framtidig vurdering som avlasting for containervirksomheten ved Oslo havn.

Oslo SV vil:

legge fjordbyvedtaket til grunn for utviklingen langs Oslos sjøside, og dermed sikre byens innbyggere adgang til sjøen.

intensivere arbeidet med å finne regionale havneløsninger.

fjerne containervirksomheten i sydhavna innen 2011.

prioritere utbygging av Bjørvika i neste periode.

si nei til høyhus i Bjørvika.

øke antall småbåtplasser.

· 2.6.3. Estetikk og bevaring

Oslo er en by med store grøntområder, nærhet til fjorden og marka og med mange områder med verdifull og flott bebyggelse. Likevel trengs det økt bevissthet rundt estetikk i byutviklingen. SV vil arbeide for å styrke oppmerksomheten mot estetikk i byens åpne rom. Utforming av levende byrom med grøntanlegg, parker, benker og lekeplasser bidrar til trivsel og gode bomiljøer. Det er også viktig å styrke renholdet i Oslo.

Oslo har en rekke bygninger, plasser og områder av stor antikvarisk og kulturhistorisk verdi som det er viktig å ta vare på for kommende generasjoner. Flere av byens verneverdige bygninger og miljøer er i dag utsatt for stort forfall. Verken kommunen eller eierne har prioritert midler til tilstrekkelig vedlikehold. SV mener at verneinteressene må styrkes og ha en naturlig plass i en helhetlig byutvikling. Gammelt og nytt bør få utvikle seg sammen og ikke i motstrid. SV vil at Oslo kommune skal fjerne reklame som oppfattes som visuell forurensning av bybildet.

Oslo SV vil:

styrke kulturminnevernet gjennom økt innsats for ivaretakelse av verneverdige bygninger.

gjeninnføre en kommunal tilskuddsordning til privateide verneverdige bygninger.

fjerne reklame som visuelt forurenser bybildet.

legge til rette for at byens torg og åpne plasser utvikles til gode møteplasser.

styrke renholdet.

bygge ut flere offentlige toaletter i byen.

pålegge eiere av næringseiendommer at de skal rydde opp i utemiljøet.

at Oslo kommune skal ruste opp de utemiljøene som er kommunalt eid.

· 2.6.4. Bedre eiendomsforvaltning

Oslo SV vil at kommunen skal forvalte eiendommene til det beste for byens innbyggere, og er særlig opptatt av at vedlikeholdet av kommunale boliger må bli bedre. SV ønsker at det skal lages en strategisk plan for vedlikehold av kommunale eiendommer, og vil spesielt se på hvordan det løpende vedlikeholdet kan bli bedre ivaretatt.

Oslo SV vil føre en langsiktig eiendomspolitikk hvor strategiske oppkjøp inngår. Det er nødvendig å redusere salget av kommunale eiendommer. Strategiske tomtekjøp vil være nødvendig både for å nå boligpolitiske mål, og for å ivareta kommunenes behov for tomter til framtidig utbygging av skoler, barnehager, idrettsanlegg, grøntområder, sykehjem o.l.

For å unngå høy konsentrasjon av kommunale boliger med beboere med dårlig boevne i enkelte bydeler vil SV at disse i større grad spres over hele byen. I dagens situasjon innebærer det at nye boliger må erverves i områder med få kommunale boliger fra før. Ved eventuelle salg av kommunale boliger må Oslo kommune legge gjeldende forkjøpsrett til grunn, slik at beboere som ønsker det kan overta egne leiligheter.

Oslo SV vil:

redusere salget av kommunale eiendommer.

gå imot salg av kommunale tomter/arealer som i dag festes bort.

gå inn for flere strategiske bolig- og tomtekjøp.

styrke og forbedre utbedring og vedlikehold av kommunale eiendommer.

· 2.6.5. Styrk byfornyelsen

Byfornyelsesarbeidet skal ha som målsetting å skape variert befolkningssammensetning og gode bolig- og miljøforhold. Byfornyelsen skal bidra til både boligforbedring, forbedring av det ytre miljøet, som grøntareal og parker, og sanering av trafikk i belastede områder.

Det er fremdeles rundt 8000 boliger med understandard i Oslo. Til tross for dette er både statlige og kommunale tilskudd kraftig redusert de siste årene. Oslo SV vil øke innsatsen for å fjerne understandarden. Gode tilskudds- og støtteordninger er nødvendige for å sikre dagens beboere en forsvarlig standard.

Byfornyelsen kan skje i etapper dersom det settes realistiske frister for endelig ferdigstilling. Som en hovedregel bør en etappevis fornyelse skje innenfor en periode på 5 år. Det viktigste tas først: brannsikring, utvendig oppussing, nytt elektrisk anlegg og tidsmessige sanitæranlegg. Eksterne miljøtiltak bør komme tidlig i prosessen, av hensyn til miljøet i strøket.

Oslo SV vil legge til rette for en miljøvennlig byfornyelse der en gjennomfører sterk grad av kildesortering, bruk av alternative energikilder, forskjellige ENØK-tiltak, vannsparetiltak og gjenbruk av bygningsmateriale.

Det er samtidig en viktig forutsetning at det ikke skal skapes nye gjeldsofre som følge av pålagt byfornyelse. Ingen nåværende beboere må tvinges eller føle seg tvunget til å kjøpe en fornyet leilighet de ikke har råd til. Den enkelte må kunne velge å fortsatt bo i boligen, og velge mellom kjøp eller leie.

Ved salg av kommunale gårder som skal byfornyes, bør kommunen selge til beboere som selv ønsker å administrere byfornyelsen. Et slikt salg kan i noen tilfeller gjøres til under markedspris. Dette kan sikre at folk som har bodd i gårdene i mange år, fortsatt kan bli boende.

Oslo SV vil:

utarbeide forpliktende og gjennomførbare planer for å oppgradere alle boliger med understandard.

· · styrke saneringsstøtten og botilskuddet.

· legge til rette for en miljøvennlig byfornyelse.

· bidra til at beboerstyrt byfornyelse kan gjennomføres.

2.7. En aktiv og bærekraftig næringspolitikk

Oslo SV vil legge et bærekraftsperspektiv til grunn for næringspolitikken. Som pressområde har Oslo i dag spesielle utfordringer og muligheter både når det gjelder etablering av boliger og næringsvirksomhet. Ubalansen mellom antall boliger og arbeidsplasser har negative miljømessige konsekvenser, og kan ikke løses av Oslo alene.

Sterk overetablering av kontorarbeidsplasser i Oslo er et signal om at dagens politikk må legges om. Det er derfor viktig at Oslo inntar en aktiv holdning ovenfor et regionalt samarbeid som inkluderer hele Østlandsområdet. En overordnet målsetting må være å spre en eventuell næringsvekst til de områdene hvor behovene er størst. SV vil arbeide aktivt også ovenfor Stortinget for å sikre et mer forpliktende samarbeid innen hele Østlandsregionen.

Det er likevel behov for en aktiv næringspolitikk i Oslo. Det må føres en politikk hvor det legges til rette for et variert og mangfoldig næringsliv. I Oslo finnes mange viktige forsknings- og kompetansemiljøer som gir gode muligheter for nyskapning og innovasjon. Det er derfor viktig at det skapes nettverk og gode møteplasser mellom FOU- institusjoner og næringsliv i Oslo-området. Oslo kommune har et særlig ansvar for å videreutvikle et godt samarbeid mellom skole og næringsliv.

Byen må også ha et variert næringsliv for å gi arbeid til folk med ulik utdanning og forskjellige ønsker, og for å ha et robust næringsliv som kan stå seg mot økonomiske svingninger. Høyst ti prosent av Oslos sysselsatte driver vareproduksjon. Det er ingen motsetning mellom det å legge opp til en moderat sysselsettingsutvikling, og det å legge til rette for et variert næringsliv, som også innebærer at det opprettholdes et visst innslag av vareproduksjon.

Et viktig virkemiddel for å holde på industri og håndverksvirksomhet er å opprettholde et eget marked for tomter og bygg egnet for vareproduksjon, dimensjonert slik at prisene kan bli lavere enn for kontorvirksomheter. Rimelige kommunale utleieområder til slik virksomhet vil også kunne være viktig, særlig i en oppstartingsfase. Kommunens veiledningsvirksomhet i forbindelse med starting av virksomheter må bedres, og rutiner forenkles.

Kommunen har flere næringspolitiske virkemidler. SVs politikk ønsker å utnytte flere av disse. Kommunens praksis ved offentlige anskaffelser er meget viktig for utvikling av næringsliv og arbeidsplasser og kvalitet og miljø bør veie tungt i forhold til pris og tid. Skatteetaten og andre offentlige organer må ha tilstrekkelig ressurser, og det må legges opp til nødvendig samarbeid med statlige organer, slik at lov- og regelverk overholdes.

Oslos transportforhold er viktig for et godt fungerende næringsliv. Det er nødvendig med et godt utbygget kollektivsystem, kombinert med utvidet tilbud av gågater som vil fremme handelsvirksomhet. Arbeidslivet er også avhengig av et godt barnehagetilbud nær arbeidsplasser og kollektiv transport, med åpningstider som tar hensyn til både foreldre og barn.

Oslo SV vil ikke fremme næringsutvikling som går på tvers av andre prioriterte områder. For eksempel prioriterer Oslo SV:

fjordbyutvikling av variert karakter framfor containerbasert havnevirksomhet.

sterkt begrensning av videre næringsutvikling i Groruddalen.

videreutvikling av offentlige tjenester gjennom samarbeid, framfor konkurranseutsetting/privatisering.

· Oslo SV vil:

samarbeide med kommuner og fylker i hele Østlandsregionen for å sikre større balanse mellom bolig og næring.

arbeide for en moderat, balansert og variert vekst i sysselsettingen i Oslo.

legge til rette for at flere skal kunne finne bolig i nærheten av jobben.

stimulere til tiltak som reduserer unødvendig transport- og energiforbruk.

benytte offentlige anskaffelser til å fremme kvalitet- og miljøleveranser i næringslivet.

· 2.7.1. Lokalisering av næring

Det er store miljømessige fordeler i å konsentrere næringsvirksomhet i tilknytning til kollektivknutepunkter og i områder med god kollektivdekning. Groruddalen er et eksempel på en næringspolitikk som har gått i gal retning, med sterk trafikk- og miljøbelastning som resultat. Det er derfor særlig viktig at det i de kommende år ikke etableres ny transportkrevende næringsvirksomhet i Groruddalen. Det bør i stedet satses på næringer som genererer lite trafikk, og som kan etableres også i nærhet til eksisterende boområder. En framtidig arealplan må langt sterkere vektlegge miljøspørsmål når næring skal lokaliseres.

Oslo SV vil:

aktiv ta i bruk arealplan som et miljømessig virkemiddel for lokalisering av ny næringsvirksomhet.

· 2.7.2. Næringsfond og tiltak for nyskapning

Oslo SV vil opprette et nærings- og nyskapningsfond for Oslo. Det er viktig å ivareta mangfold i næringslivet i Oslo, samtidig som Oslo utnytter muligheter for nyskapning. En del av fondet skal øremerkes for lån og tilskudd til ungdom. Næringsfondet skal ha som mål å bedre balanse og større variasjon i byens næringsgrunnlag.

Oslo SV ønsker at Oslo kommune skal bidra til å opprette et igangsetterselskap i Oslo. Selskapet kan gjerne være basert på privat kapital. Det skal tjene til å lage bedre koblinger mellom forskningsmiljøene i Oslo, folk som ønsker hjelp til å prøve ut og realisere egne ideer og ideer hentet fra disse miljøene, og private norske investorer.

I et bærekraftsperpektiv er det heller ikke likegyldig hva som produseres. Kriterier for tildeling av offentlige midler må derfor også inkludere en vurdering av hvordan produkter påvirker miljøet både i design, produksjon, bruk og gjenbruk.

Oslo SV vil:

styrke fagopplæringen, så vel i kommunale som private virksomheter.

videreutvikle et godt samarbeid mellom skole og næringsliv.

opprette et kommunalt nærings- og nyskapningsfond.

at kommunen bidrar til at det etableres et eget igangsettingsselskap i samarbeid med Forskningsparken AS.

stimulere til opprettelsen av flere lærlingplasser.

· 3. En mer rettferdig by

3.1. Solidarisk kommune med godt tjenestetilbud

3.1.1. Bedre kommuneøkonomi

SV vil arbeide for at velferdsordningene bygges ut og miljøet blir bedre. Da må inntektene til kommunen økes, samtidig som driften av velferdsordningene gjøres mest mulig effektiv og brukervennlig.

Oslo som velferds- og miljøbyen er avhengig av skatteinntekter. I dag setter den nasjonale skattepolitikken grenser for byens skatteinntekter. Bystyret har ikke anledning til å øke skattene på innbyggernes inntekter, selv om innbyggerne skulle ønske det. SV vil foreslå at det innføres en forsøksordning i Oslo med fritt kommunalt skattøre. En slik ordning vil gi bystyret større muligheter til å synliggjøre politikernes ansvar og vise sammenhengen mellom inntekter og utgifter. Ett prosentpoeng høyere skattesats i Oslo vil øke kommunens inntekter med nesten en milliard kroner.

Oslo SV vil - i samarbeid med SVs stortingsgruppe - arbeide for at de frie, statlige overføringene til Oslo øker. Vi mener at det ikke tas nok hensyn til de ekstrautgifter Oslo har som følge av å være storby. Oslo har større trafikkbelastning, sosiale problemer og ulikheter mellom fattig og rik enn resten av landet.

I Oslo har Høyre, Krf, Venstre og Frp fjernet eiendomsskatten. Det fratar byen 700 millioner kroner i årlige inntekter. Oslo SV mener at eiendomsskatten skal gjeninnføres og utformes med et bunnfradrag som vil sikre at de små og rimelige boligene får liten beskatning. Det vil være de største eiendommene som får størst skattebyrde. Dette er en sosial og rettferdig skatt. Den er billig og effektiv å administrere, og vil bedre kommunens økonomi.

Svart arbeid, hvitvasking av penger, snusk i restaurantbransjen og skatte- og avgiftsunndragelser er tyveri fra fellesskapet. Oslo SV vil at arbeidet mot økonomisk kriminalitet skal intensiveres, og vil ta initiativ til et samarbeid med statlige myndigheter om prioritering av ressurser til dette formålet.

SV ønsker et grønt skatte- og avgiftssystem som motiverer til et produksjons- og forbruksmønster som gir reduserte miljøkostnader. I samarbeid med SVs stortingsgruppe vil Oslo SV gå inn for økte minstefradrag, økt progresjon og høyere skatt på kapitalinntekt. Kombinert med grønne avgifter og lavere avgift på arbeidskraft er dette skritt på veien til et bedre miljø og utjamning av sosiale forskjeller.

For å redusere de negative sosiale konsekvenser og for å sikre et mest mulig miljøvennlig forbruk, ønsker SV å utrede og innføre forbruksdifferensierte avgifter på vann, avfall og energi.

Oslo SV vil:

arbeide for økte statlige overføringer til Oslo.

prioritere arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

foreslå at Oslo gjøres til forsøkskommune for fritt kommunalt skattøre, og at kommuneskatten økes med ett prosentpoeng.

arbeide for å endre eiendomsskatteloven slik at kommunene selv kan bestemme innretning og nivå på eiendomsskatten.

utrede muligheten for innføring av forbruksdifferensierte avgifter.

gjeninnføre eiendomsskatten i Oslo.

· 3.1.2. Høy kvalitet på tjenestene

Oslo SV ønsker en kommune med tjenester som dekker innbyggernes behov, som har god kvalitet og som leveres til avtalt tid. Innbyggerne i Oslo skal få god informasjon om sine rettigheter og plikter samt hvilke muligheter de har til å få nødvendig hjelp. For at brukerne av offentlige tjenester skal ha innflytelse over tjenestetilbudet, vil vi at brukernes erfaringer og kunnskaper skal bli trukket inn i planlegging og gjennomføring av kommunenes tjenestetilbud.

Det er dyktige medarbeidere som gjør at Oslo kommune kan tilby gode tjenester. For at kommunen stadig skal bli bedre, kan det være behov for omstilling i mange tjenester og virksomheter. Oslo SV ønsker omstillingstiltak og effektivisering som alternativ til privatisering av kommunale oppgaver. Det er viktig at dette skjer i samspill mellom politikere, ansatte og befolkningen.

Avhengig av bydelenes utstrekning, vil Oslo SV opprette ett eller flere servicekontor i hver bydel, der folk skal få svar på spørsmål om rettigheter, hvor de kan henvende seg, hvilke regler som gjelder, hvordan de skal gå fram for å søke eller klage. Servicekontorene skal også få myndighet til å avgjøre mindre saker. Servicekontorene skal ta imot søknader og klager fra publikum, og sørge for å bringe saken videre til de aktuelle avdelingene.

Oslo kommune skal være effektivt organisert og med gjennomsiktige arbeidsrutiner. Saksbehandlingstida skal være kort, og alle som blir berørt av prosessen skal ha innsyn i den. Derfor vil Oslo SV opprette en ordning der alle som har en sak til behandling får en kontaktperson for hele prosessen for å få svar på spørsmål.

Oslo kommune skal systematisk sikre kvaliteten på de tjenester som tilbys. Befolkningen må i større grad enn i dag få delta i denne prosessen.

Oslo SV vil:

· opprette ett eller flere servicekontor i hver bydel.

· innføre en ordning der alle som har en sak til behandling i kommunen får én kontaktperson.

· at alle som tar kontakt med kommunen skal få tilbakemelding innen to uker med beskjed om sakens videre behandling og når den skal være ferdigbehandlet.

· at alle kommunens virksomheter gjør et systematisk kvalitetsarbeid, som skal bygge på deltaking fra både ansatte og befolkningen.

· foreslå en prøveordning i noen bydeler der klagebehandling og vedtak gjøres av et utvalg der representanter for brukerne av bydelens tjenestetilbud inngår.

3.1.3. Utvikling av kommunens organisasjon

SV ønsker at Oslo kommune skal styrke arbeidet med å utnytte sine ressurser effektivt. En effektiv kommune er viktig av hensyn til kvalitet på tjenestene og for å hindre at viktige samfunnsoppgaver blir privatisert.

Privatisering og konkurranseutsetting er ingen forutsetning for bedre og mer effektive tjenester. Det er riktig av kommunen å tenke gjennom hva som kan kjøpes fra private virksomheter framfor å bli produsert av kommunen. Det som like godt kan kjøpes i et eksisterende privat marked, trenger ikke kommunen å produsere. Men det blir helt galt å legge ned godt fungerende kommunale arbeidsplasser for prinsippets skyld. Også fordi kommunen har et ansvar overfor sine ansatte. Oslo SV går heller inn for å stadig videreutvikle og forbedre de kommunale tjenestene.

Private virksomheter som vesentlig er bygd opp for å selge tjenester til kommunen, blir fort et problem. Skal anbudssystemet være effektivt og private monopoler unngås, må en skifte mellom tilbydere. Slike tilbydere må derfor bygge opp og bygge ned virksomhet over få år. Dette er dyrt, og over tid kostnader som kommunen må bære.

Mange av tjenestene kommunen har ansvar for å yte, er produkter som er mangesidige og derfor vanskelig å avtalefeste og måle. Ikke minst gjelder dette omsorgstjenester. Det kan være vanskelig å kontrollere at man får levert den tjenesten kommunen har bestilt.

Organisering av kommunen med inndeling i bestiller/utfører-enheter kommer også i motstrid til politikernes intensjoner om tjenester i samsvar med befolkningens behov. Gjennom slike avtaler blir utfører i praksis bedt om å innskrenke perspektivet på hva som skal leveres, og bestiller må til gjengjeld legge opp til et mer omfattende kontrollsystem.

Effektiv drift er viktig i all virksomhet, kommunal som privat. I det meste av kommunal tjenesteyting finnes det rikelig med anledning til å sammenlikne ytelser fra arbeidssted til arbeidssted. Det finnes mange arbeidsplasser som gjør det samme. Oslo SV mener derfor at konkurranseutsetting er unødvendig for å framskaffe ekstra sammenlikningsgrunnlag.

Oslo SV ønsker å gi selvstendighet for den enkelte arbeidsplass og institusjon i hvordan arbeidet organiseres og oppgaver løses. Slik desentralisering gjør det enklere å gi de ansatte mulighet til å delta i utvikling av arbeidsplassen. Dette er viktig for kvaliteten i tjenestene, og er også den beste måten å nå fram til effektiv drift.

Oslo SV ser på de ansatte som den mest sentrale ressurs i videreutviklingen av kommunens virksomhet. Det bør skje et kontinuerlig utviklingsarbeid på den enkelte arbeidsplass, som trekker inn de ansattes syn og erfaringer.

For å bygge et tverrfaglig tjenestetilbud rundt brukernes behov, kan det være nødvendig at medarbeidere fra ulike tjenestesteder arbeider i et nettverk. Økt bruk av hospitering og jobbrotasjon kan bidra til å fremme slik samarbeidskultur.

De ansatte må jevnlig få tilbud om etter- og videreutdanning og omskolering for å mestre nye arbeidsoppgaver og utvikle seg i jobben. Sammen med økt medbestemmelse fører høy kompetanse til bedre tjenester og lavere sykefravær.

Innenfor enkelte sektorer i Oslo kommune er arbeidsbelastningen ekstra stor. Oslo SV går inn for forsøk med redusert arbeidstid og mer fleksible arbeidstidsbestemmelser. Dette kan både redusere sykefravær og bidra til at den enkelte holder ut lenger i jobben.

Oslo SV vil:

· legge til rette for å styrke ledernes evne til delegering, til å skape teamarbeid og til å la de ansattes erfaringer spille en sentral rolle i utvikling av arbeidets organisering.

· at de ansatte i Oslo kommune skal tilbys godt arbeidsmiljø og utfordrende oppgaver.

· arbeide for rekruttering av flere kvinner til ledende stillinger.

· garantere trygghet for at ansatte i kommunen ikke skal sies opp som følge av omstilling.

· gjenoppta og utvide forsøk med arbeidstidsforkortelser og fleksible arbeidstidsordninger for ansatte i Oslo kommune.

· ha en kontinuerlig utviklingsinnsats av organisering av arbeidet på den enkelte arbeidsplass.

· fremme nettverksbaserte arbeidsformer og tjenestetilbud.

· stille kompetanse og veiledning til rådighet i endringsarbeidet ved det enkelte arbeidssted.

· at kommunale foretak må foretrekkes framfor aksjeselskapsformen ved eventuell fristilling i kommunen.

· at de ansatte i Oslo kommune i større grad skal delta i utformingen av avdelingenes og egne arbeidsmål.

3.1.4. Offentlige tjenester er viktig for kvinner

Oslo kommune skal være en god kommune å bo i for både kvinner og menn. Oslo SV vil at kvinner og menn skal likestilles som ansatte i Oslo kommune både når det gjelder lønn og utviklingsmuligheter.

Kvinner er mer avhengig av det offentlige tjenestetilbudet ved at det er kvinner som utfører mest ulønnet omsorgsarbeid. Blir det offentlige tilbudet svekket, er det kvinnene som taper, enten ved at de blir dobbeltarbeidende, eller ved at de blir tvunget til deltidsarbeid. Gode kommunale tjenester er derfor avgjørende for at kvinner skal ha samme muligheter til et yrkesaktivt liv som menn.

Likestilling handler vel så mye om rettferdighet og romslighet, og om strukturelle forhold, som om spesifikke tiltak rettet mot kvinner eller andre bestemte grupper. For å bedre holdningene, og for å rette opp strukturelle skeivheter, vil Oslo SV at likestillingsperspektivet bringes uttrykkelig inn i budsjettarbeidet.

Det er også flest kvinner som jobber i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Det betyr at Oslo kommune har arbeidsgiveransvar for et stort antall kvinner i typiske lavtlønnsyrker. Oslo SV vil derfor at Oslo kommune skal ha en synlig kvinneprofil på lønnsoppgjørene. Oslo SV vil at kommunen skal gjennomgå lønnsfordelingen i kommunen. Målet er lik lønn for arbeid av lik verdi.

Oslo SV vil at:

· det skal gjennomføres kjønnskonsekvensanalyse for alle kommunebudsjettene.

· Oslo kommune som arbeidsgiver skal ha en strategi for likelønn.

· kommunale etater skal rapportere om kjønn og lønn i sine årsrapporter.

3.2. Retten til arbeid

3.2.1. Strategi mot arbeidsløshet

Veksten i arbeidsløsheten er spesielt sterk i Oslo. For SV er retten til arbeid viktig. Oslo SV ønsker at kommunen aktivt skal bidra til å få arbeidsløse i jobb ved en kombinasjon av etterutdanning og arbeidsopplæring for folk som ønsker nytt yrke. Oslo SVs program bidrar til å styrke sysselsettingsgrunnlaget både i kommunal regi og næringslivet, ved at vi styrker det offentlige tjenestetilbudet og øker kommunens innkjøp av tjenester til rehabilitering og nybygging. Blant annet kan kommunen bidra til å sikre arbeidsplasser i byggenæringen ved å forsere igangsetting av prioriterte prosjekter, som å øke takten i opprustingen av byens skoler.

Oslo SV vil:

bidra til å sikre hele befolkningen arbeid.

øke den offentlige aktiviteten for å få flere i jobb.

· 3.2.2. Etniske minoriteter i arbeidslivet

Arbeidsledigheten er flere ganger så høy blant ikke-vestlige arbeidssøkere som den er blant personer fra vestlige land. Og når arbeidsledigheten øker, så øker den mer blant fargede enn blant hvite. SV mener at lønnet arbeid er en av de viktigste forutsetningene for at minoriteter skal kunne integreres i samfunnslivet. Det gjør folk i stand til å lykkes på andre av livets arenaer, som boligmarkedet og muligheten til å ha en meningsfull fritid. Det er derfor et mål at etnisk opprinnelse ikke skal være bestemmende for den enkeltes situasjon i forhold til arbeidsmarkedet. For at målet skal nås, må kampen settes inn i forhold til diskriminering av minoriteter på arbeidsmarkedet.

Oslo kommune sin handlingsplan for rekruttering av etniske minoriteter må følges opp. Oslo SV ønsker også at alle bydeler skal ha en plan for rekruttering av minoriteter. Alle kommunale etater skal utarbeide en personalpolitikk som ivaretar etnisk likestilling. I tillegg bør kommunen bidra til å påvirke private virksomheter til å føre en aktiv politikk for etnisk likestilling.

Svak norskkunnskap er et problem for mange arbeidstakere. Oslo SV mener at både staten, kommunen og den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker bør bidra til bedre norskopplæring.

Oslo SV vil ha undervisning som tar hensyn til kvinnenes særegne situasjon. Undervisningen må tilrettelegges både ut fra kvinnenes situasjon som mødre med det faktiske ansvaret for barnas utvikling i det norske samfunnet - og deres behov for å komme ut i lønnet arbeid.

Oslo SV vil:

at kommunens ansatte skal avspeile den etniske sammensetningen i befolkningen i byen.

at hver enkelt bydel skal ha en plan for rekruttering av minoriteter og etnisk likestilling blant sine ansatte.

styrke norskopplæringen for å gi alle en mulighet til å kvalifisere seg til arbeid.

ha norskopplæring som er tilpasset minoritetskvinners situasjon, for eksempel ved at undervisningen foregår i lokalmiljøet kombinert med barnepassordninger.

at Oslo kommune skal opprette offentlige møteplasser for innvandrerkvinner.

· 3.2.3. Funksjonshemmede i arbeidslivet

Blant funksjonshemmede, selv med høy kompetanse, er yrkesaktiviteten ca. halvparten av hva den er for ikke funksjonshemmede i yrkesaktiv alder. Mange som kan og vil arbeide lykkes ikke, fordi de møter arbeidsgivere som ser etter problemer i stedet for kompetansen funksjonshemmede innehar.

Oslo SV vil lage en handlingsplan for rekruttering av funksjonshemmede etter mønster av handlingsplanen for rekruttering av personer fra etniske minoriteter.

Oslo kommune må gjennom sin ansettelsespolitikk spesielt motivere og rekruttere funksjonshemmede arbeidssøkere med nødvendig kompetanse som arbeidstakere i kommunen. Funksjonshemmede arbeidssøkere med nødvendig kompetanse skal innkalles til intervju. En slik ansettelsespolitikk vil både få fram funksjonshemmedes yrkeskompetanse og bidra til å fjerne fordommer før det har gått en menneskealder.

Oslo SV vil:

at det skal lages en handlingsplan for rekruttering av funksjonshemmede til arbeidslivet.

at funksjonshemmede arbeidssøkere med nødvendig kompetanse skal innkalles til intervju.

· 3.3. En bolig å leve med

Oslo trenger flere billige boliger. SV mener at staten og kommunen har et ansvar for å bidra til at alle har et sted å bo. Vi kan ikke overlate til markedet å sørge for at alle har tak over hodet. SV vil at kommunen skal bidra til at det bygges mer, ved å stille tomter til rådighet og ved å behandle boligsaker effektivt. Staten må bidra med gode låneordninger for utbyggere. Det bør være en blanding av privateide boliger, borettslag, private utleieboliger og offentlig eide utleieboliger.

Oslo SV mener at det er tre hovedproblemer i boligmarkedet i dag:

1) Det bygges for få boliger, og de som bygges blir dyre på grunn av høye tomte- og byggekostnader. Derfor må kommunen bidra til at det bygges flere boliger.

2) Det er for få billige boliger. Derfor må det gis tilskudd til bygging av lavinnskuddsboliger slik at også folk uten mye penger kan komme seg inn på boligmarkedet.

3) Det er for få leiligheter på leiemarkedet. Det er mange som av forskjellige grunner ikke ønsker å eie bolig. Derfor bør det bygges flere utleieleiligheter.

3.3.1. Bygg flere boliger

For å dekke framtidig behov for boliger må det bygges 40 000 nye boliger innen 2015. I dag bygges det for få boliger til at vi kan nå dette målet. Oslo SV mener at kommunen og staten må bidra mer til bygging av nye boliger. Alle beregninger viser at det er mulig å få dette til uten å bygge ut marka eller å fortette ved å ta av grønne lunger.

Utbyggere møter i dag tunge og lange saksbehandlingsprosesser som bidrar til å forlenge og fordyre utbyggingen. Oslo SV vil at saksbehandlingen skal effektiviseres ved at flere mindre saker avgjøres av bydelene og ved at kommunen opptrer mer langsiktig og forutsigbart ved bedre koordinering og bedre planer.

Kommunen kan også bidra ved å framskaffe nye tomter. Gjennom de siste årene har Oslo kommune solgt tomter, og dermed gitt fra seg en del av muligheten til å styre byutviklingen. Oslo SV går inn for byutvikling gjennom strategiske tomtekjøp og en aktiv reguleringspolitikk. For eksempel kan lokk over T-banestasjoner gi 3000 nye boliger.

Oslo SV vil bidra til at kommunen og utbyggerne samarbeider bedre for å få fart på boligbyggingen. Vi vil også samarbeide bedre med kommunene rundt oss for å få en helhetlig, regional løsning på boligproblemene.

Oslo SV vil:

· få fart på byggingen av nye boliger.

· etablere et boligforum i samarbeid med de ulike aktørene i boligmarkedet. Utgangspunktet for et slikt boligforum skal være økt tempo i boligbyggingen med fokus på Oslos spesielle utfordringer.

· legge til rette for at T-banestasjoner kan utnyttes til boligformål gjennom lokkløsninger over sporområdene.

· ha kortere tidsfrister og raskere saksbehandlingstid i utbyggingssaker.

· gi bydelene ansvar for utvikling av områdeplaner.

· at kommunen skal kjøpe flere tomter til boligbygging.

· kartlegge alle såkalte grå-arealer med tanke på boligbygging.

· ta initiativ til et regionalt samarbeid om boligpolitikken.

· styrke kommunens ressurser til egenplanlegging.

3.3.2. Flere billige boliger

Oslo SV mener at det må bygges flere rimelige boliger.

Forutsatt at folketallet ikke øker for mye, vil økt boligbygging bidra til at boligprisene synker eller i det minste stabiliserer seg. Det er behov for tiltak som sørger for at de som ikke har startkapital kan skaffe seg en bolig til en pris de kan klare. Det er mulig å bygge flere boliger enn i dag. Problemet er at flertallet av politikerne ikke vil bidra til dette. Oslo SV mener at staten og Oslo kommune skal samarbeide om løsninger som åpner boligmarkedet for dem som ikke har rike foreldre.

SV mener at staten skal bidra med tilskudd og billige lån gjennom Husbanken. Husbanken må få mer penger enn i dag til slike formål. Kommunen skal bidra med billige tomter og klausuler som sikrer at subsidiene ikke tas ut på enn annen måte enn forutsatt.

Også utbyggerne bør bidra. Vi vil invitere utbyggerne til å tenke annerledes i forbindelse med utbyggingsprosjekter, ved for eksempel å la en andel av boligene forbeholdes ungdom. Ved utbyggingen av Tjuvholmen er det tilrettelagt for boliger med utleiedel. Dette kan være en måte å bidra til at flere kommer inn på boligmarkedet.

Oslo SV ønsker å samarbeide nærmere med utbyggerne om ulike modeller for bygging som både ivaretar en mer sosial boligpolitikk og deres behov for inntjening.

Oslo SV vil:

ta initiativ til et konkret samarbeid mellom kommunen, statlige myndigheter og ulike entreprenører om bygging av lavinnskuddsboliger i Oslo.

bedre Husbankens mulighet til å gi tilskudd og billige lån til boligbygging.

at kommunen skal bidra med billige tomter til boligformål.

Billigere boliger kan skaffes ved at det opprettes et eget lavprismarked, i tillegg til dagens boligmarked. Dette kan dels bestå av kommunale utleieleiligheter med lav leie, og dels av lavinnskuddsboliger. Man kan også vurdere løsninger med tvungen sparing knyttet til et slikt marked, slik at folk kan få mulighet til å skaffe seg en startkapital.

Boligene bør være underlagt egne regler for omsetning som sikrer at statlige subsidier blir i boligene, og ikke tas ut som gevinst.

Oslo SV vil:

utrede muligheten for et nytt lovverk som kan sikre et skjermet lavprismarked for boliger.

· 3.3.3. Utvid leiemarkedet

Oslo SV vil arbeide for at det bygges flere utleieboliger. Det er mange som foretrekker å leie i stedet for å eie.

Spesielt gjelder dette studenter og andre som bare bor i byen over en kortere periode. Hvis det kommer flere utleieboliger, vil det bidra til at prisene synker.

Oslo kommune skal tilby boliger som er unntatt fra markedspris. Oslo SV ønsker å øke andelen kommunale boliger, og ønsker at disse skal være spredt over hele byen.

Det er viktig at de kommunale boligene ikke bare er for mennesker med problemer. En andel av boligene bør derfor leies ut som del av et eget lavprismarked for ungdom og ansatte i Oslo kommune. De kan også brukes som personalboliger for ansatte i Oslo kommune.

Oslo SV mener at den politikken kommunen i dag fører, der husleien i de kommunale boligene skrus i taket slik at leietakerne tvinges til å bli sosialklienter, er en politikk som skaper klienter og byråkrati. SV ønsker boliger som ikke er en del av et fritt marked.

Oslo SV ønsker å avvikle hospitsene slik de fungerer i dag. I stedet bør det bygges mindre boenheter med tett oppfølging.

Bydelene bør få større ansvar for vedlikehold og oppfølging av de kommunale boligene. I tillegg ønsker Oslo SV at styrene i kommunale gårder skal få større ansvar for vedlikeholdet. Dette kan for eksempel gjøres ved at en del av husleia går inn i et fond for vedlikehold og opprusting av den enkelte gården.

Oslo SV vil:

bidra til at det bygges flere utleieboliger.

beholde de kommunale utleieboligene i bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo, og skaffe flere i andre bydeler.

at leieboliger kommunen disponerer for vanskeligstilte blir spredt i alle deler av byen.

at salget av kommunale boliger stoppes.

bidra til at det bygges flere studentboliger.

ha valgte styrer i den enkelte kommunale boliggård, med mulighet til å disponere midler til løpende vedlikehold.

styrke samarbeidet med Oslo kommunale leieboerorganisasjon og Leieboerforeningen.

· 3.4. Helse

SVs mål er at Oslo skal ha godt utbygde forebyggende helsetjenester og et godt tilgjengelig og tilstrekkelig dimensjonert hjelpetilbud.

3.4.1. Helse og levekår

Oslo SV ser helsepolitikken i et bredt forebyggende perspektiv. Det er en nær sammenheng mellom helse og andre sider ved levekårene. Levekår med dårlig økonomi, mangel på arbeid, eller belastende arbeidsmiljø og svake sosiale nettverk påvirker helsetilstanden. Levekårene påvirker også livsstilen. Det er vanskeligere å få overskudd til å leve sunt hvis livssituasjonen er vanskelig.

Oslo SV vil:

· føre en politikk som fremmer innbyggernes helse.

· ha kommunalt ansvar for snømåking og strøing av fortau for å hindre bruddskader

3.4.2. Kvalitet i helsetjenestene

Kommunen må tilby tjenester som gir kontinuitet, stabilitet, og som er til å stole på. Tjenestenes kvalitet må være slik at folk flest ikke føler behov for å lete etter private alternativer.

Kommunens helsetjenester må være samfunnsmedisinsk forankret. Dette krever kunnskap om miljøfaktorer, effektene av nasjonale økonomiske og helsepolitiske prioriteringer og sammenhenger mellom samfunnsforhold og helse. Spesielt er det grunn til å ha et kritisk syn på den økende medisinbruken i befolkningen.

Oslo SV mener at den største utfordringen er å skape mer tilgjengelige helsetjenester, slik at den enkelte kan føle tryggheten for at hjelp er tilgjengelig når den trengs. SV vil særlig prioritere styrking av primærhelsetjenesten.

Oslo SV vil:

· styrke tilgjengelighet og kapasitet i primærhelsetjenesten i bydelene.

· styrke brukerperspektivet i byens helsevesen

3.4.3. Psykiatri og psykisk helse

For SV er det viktig å styrke det psykiatriske hjelpetilbudet i folks nærmiljø gjennom utbygging av distriktspsykiatriske sentra, og betydelig styrking av bydelenes kompetanse og hjelpetilbud. Ventetida for poliklinisk behandling må ned til et minimum, og sentrene må ha tilstrekkelige ressurser og dimensjonering for å gi et godt poliklinisk tilbud.

Etniske minoriteter har et spesielt behov for oppfølging fra helse- og sosialetaten. Mange sliter med psykiske problemer som en følge av opplevelser tidligere i livet, og manglende kapasitet innen psykiatrien rammer derfor disse gruppene spesielt.

Oslo SV vil:

· forsere utbyggingen av det psykiatriske hjelpetilbudet i bydelene

· arbeide for å øke antall institusjonsplasser i psykiatrien.

· øke overføringene til psykososialt senter for flyktninger.

3.4.4. Finansiering av helsetjenester

Oslo SV mener at den nasjonale helsepolitikken må endres, slik at finansieringsordningen ivaretar behovene til kronisk syke og langtidspasienter, som ofte har stort pleiebehov. Vi vil gå imot alle forsøk på å innføre mer stykkprisfinansiering og andre ordninger som fremmer kvantitet framfor kvalitet.

SVs mål er et offentlig finansiert helsevesen uten egenandeler. Som et første skritt må dagens egenbetalingsordninger i Oslo gjennomgås for å få en bedre sosial profil.

Oslo SV vil:

· at egenbetalingsordninger som et minimum skal skjerme langvarig syke

· ha finansieringsordninger som sikrer kvalitet også for kronisk syke og langtidspasienter

3.4.5. Rekruttering av helse- og omsorgsarbeidere

Også i helsevesenet er de ansatte den viktigste ressursen. SV ønsker å sette inn en rekke tiltak for å bedre rekrutteringen og gjøre det attraktivt å jobbe i byens helsevesen. Dette bør bl.a. skje ved å øke grunnbemanningen, innføre gunstigere vaktordninger, bedre lønnsbetingelsene og øke kompetansen, blant annet gjennom etterutdanning. Det er også viktig at alle som ønsker det får anledning til å jobbe heltid.

Oslo SV vil:

· styrke de administrative enheter i helsevesenet for å frigjøre fagpersonalets tid til behandlingsrettet arbeid

3.5. Eldre

3.5.1. Deltaking og aktiv alderdom

De eldre i Oslo representerer en ressurs. Undersøkelser viser at samvær med andre og et rikt sosialt liv bedrer den generelle helsetilstanden. Det er forskjeller mellom de eldre som det også er blant andre aldersgrupper. De fleste er friske og har det bra, men en del blir syke og har behov for pleie og omsorg og en verdig behandling.

Det er viktig at det finnes felles samlingsplasser i bydelene med bibliotek, kafeer o.l. slik at forskjellige aldersgrupper kan møtes. Eldresentrene er viktige trivselsfremmende tiltak, hvor mange av brukerne gjør en frivillig innsats som er helt avgjørende for driften.

Oslo SV vil:

· styrke eldresentrene i bydelene.

· arbeide for at eldre over 67 år som av helsemessige grunner ikke kan bruke offentlige kommunikasjonsmidler får tilbake det antallet TT-reiser som de hadde før.

3.5.2. Boliger for eldre

Boligtilbudet er avgjørende for hvordan hver enkelt skal kunne innrette seg i de forskjellige fasene av livet. Det er derfor viktig at Oslo har en variert boligmasse hvor den enkelte har valgmuligheter, enten til å bli boende eller til å flytte til en mer tilrettelagt bolig med livsløpsstandard, serviceboliger eller en institusjon. For å gjøre det mulig for flere å bli boende hjemme, ønsker Oslo SV at kommunen skal samarbeide med byggebransjen og boligkooperasjonen for å sikre tilpassede boliger.

Oslo SV vil:

· ha samarbeid med byggebransjen og boligkooperasjonen for å sikre at bygningene er slik at eldre kan fortsette å bo hjemme.

3.5.3. Helsetjenester for eldre

Skal livskvaliteten for eldre sikres, må rehabiliteringstilbudene styrkes både innen institusjonene og i hjemmet, slik at den enkelte kan greie seg selv så langt det er mulig. Dette forutsetter tilstrekkelig kapasitet i ergoterapi-, fysioterapi- og hjemmetjenestene.

Det er viktig at byen har tilstrekkelig med plasser i sykehjem for å kunne ta imot ferdigbehandlede fra sykehus og andre eldre som trenger heldøgns pleie og omsorg eller ikke makter å bo hjemme. Oslo SV vil at alle institusjoner som betjener eldre skal være gjenstand for årlig ekstern kvalitetsrevisjon av drift og anlegg.

Det er mange som bor alene, og det er ikke tilstrekkelig å få besøk av hjemmesykepleier/hjemmehjelp til visse tider. Det er viktig å åpne for mer kollektive løsninger i tillegg. Når en er syk, gir det større trygghet og trivsel å være et sted hvor det er folk til stede hele døgnet. Med opplegg for mer blandede beboergrupper vil den enkelte i perioder kunne være til støtte, i andre perioder trenge mer støtte selv. Det bør også legges til rette for flere trygghetsplasser, og flere egne skjermede enheter for grupper med spesielle behov.

SV ønsker tjenestene skal utføres etter den enkeltes behov. Vi vil ivareta fleksibilitet og raskt imøtekomme den enkelte persons endrede hjelpebehov. Vi ønsker færrest mulig hjelpere til hver enkelt person og hjelpere som kjenner personen og dennes behov. Vi vil gi han eller henne mer innflytelse over når hjelperen skal komme, og gi mulighet til å bestemme hva som skal gjøres og hvordan.

Rekruttering av personale vil være avgjørende for kvaliteten på tilbudene. Kvalitet i betydningen stadige forbedringer krever ansatte som er faglig kompetente, som samarbeider med de som bruker tjenesten og som deltar i utviklingen av tilbudene.

Utdanningskapasiteten må økes. Voksenopplæringen må opprettholdes for utdanningen av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Etter- og videreutdanning for eksisterende personalgrupper må styrkes for å motvirke utbrenthet og gi mulighet for å yte en best mulig innsats.

Oslo SV vil:

· etablere flere skjermede enheter for grupper med spesielle behov, som demente og eldre med psykiske lidelser.

· arbeide for rekruttering av personale og sikre kvaliteten i tjenestene bl.a. ved å bedre arbeidsforholdene, øke grunnbemanningen og tilby skikkelig opplæring av nyansatte, etterutdanning og fleksibel arbeidstid.

· styrke de hjemmebaserte tjenestene.

3.6. Funksjonshemmede

3.6.1. Tilgjengelighet for funksjonshemmede

Funksjonshemmedes tilgang til offentlig kommunikasjon er mange steder svært vanskelig. Det er gjort mange gode politiske vedtak for å endre på dette, blant annet i "Handlingsplan for funksjonshemmede". Det trengs ikke først og fremst ny politikk, men konkrete tiltak for å gjennomføre politikken som er vedtatt.

Oslo SV ønsker at rullestolbrukere og andre funksjonshemmede ikke skal hindres av fortauskanter og andre fysiske hindringer. Som alle andre skal de kunne bruke offentlige kommunikasjoner. Dette fordrer investeringer på T-banestasjoner og på busser. Når den allmenne tilgjengeligheten blir god, blir det mindre behov for kostbare spesialiserte tiltak som TT-tjenesten.

Oslo SV vil:

gjennomføre den vedtatte planen for å styrke tilgjengeligheten til offentlig kommunikasjon for funksjonshemmede.

· 3.6.2. Bokvalitet og hjemmebaserte tjenester

De siste årene har Oslo kommune redusert bidraget til boligytelse og fjernet tilskuddet til utbedringer av leiligheter. Dette betyr at færre funksjonshemmede får anledning til å tilpasse egne boliger. Oslo SV mener derfor at det kommunale utbedringstilskuddet til leiligheter må gjeninnføres, og at det må bygges flere boliger som er tilrettelagt for funksjonshemmede.

Funksjonshemmede sliter også ekstra med å få jobb. Et handikap skal ikke være til hinder for å jobbe. Oslo SV vil ikke skyve funksjonshemmede som gruppe ut i uføretrygd for resten av livet. Oslo SV vil ha bedre samarbeid mellom de ulike etatene for å sikre funksjonshemmedes rett til jobb på lik linje med alle andre.

Kvalitet på hjemmetjenestetilbudet til funksjonshemmede må bli høyere. I dag kan de som får hjemmetjenester risikere et titalls hjelpere i løpet av et par uker, og mange opplever at de ikke har rettigheter i forhold til selv å kunne bestemme når de vil stå opp og legge seg. SV ønsker mer makt til brukeren, slik at han eller hun kan fungere både i og utenfor hjemmet. I noen tilfeller løses dette best ved at brukeren får ansette personlig assistent, som er ansatt av kommunen eller av brukeren selv i samarbeid med andre.

Oslo SV vil:

gjeninnføre det kommunale utbedringstilskuddet til leiligheter for funksjonshemmede.

bygge flere kommunale boliger tilrettelagt for funksjonshemmede med klausul mot fritt salg.

arbeide for å fjerne alle egenandeler på hjemmetjenester for funksjonshemmede og kronisk syke.

· 3.6.3. Kultur og fritid

Oslo SV vil prioritere kultur og fritidstilbud til funksjonshemmede, og særlig til barn og unge. Gjennom å øke bevilgningene til støttekontakter, fritidsassistenter og avlastningsordninger, kan flere få tilgang til det kultur- og fritidstilbudet som resten av befolkningen har. En del funksjonshemmede er avhengig av ledsager for å kunne benytte ulike kulturtilbud, noe som gjør at de må betale for to personer isteden for én. Oslo SV vil innføre ledsagerbevis for alle funksjonshemmede. Det vil gi alle funksjonshemmede et kort som gir en ledsager fri tilgang til sosiale og kulturelle aktiviteter som den funksjonshemmede ikke vil kunne delta i uten følge.

Oslo SV vil:

styrke kultur- og fritidstilbudet for funksjonshemmede.

innføre gratis ledsagerbevis til sosiale og kulturelle aktiviteter som kommunen driver eller støtter.

ha en SFO-ordning for funksjonshemmede barn også etter 7. klasse.

ha tiltak som bedrer funksjonshemmedes mulighet til jobb.

at Oslo kommune som arbeidsgiver skal gå foran med et godt eksempel når det gjelder å ansette funksjonshemmede.

· 3.7. Barnevernet

Barneverntjenesten fyller flere formål: Den skal være forebyggende, ved å peke på samfunnsskadelige forhold for barn, og hjelpende for barn og familier. Den skal være kontrollerende og avdekke om barn lever under forhold som bør utløse tiltak. I siste instans skal barnevernet bidra til at barn ikke skades videre i sin utvikling, ved å flytte dem periodisk eller permanent fra sine foresatte i alvorlige tilfeller, og samtidig sette i verk andre omsorgstiltak.

Omsorgstiltak vedtas i et fåtall av sakene barneverntjenesten arbeider i. Lov om barneverntjenester gir adgang til at foreldre også blir fratatt foreldreansvaret for barnet sitt. Dette hender sjelden. Der barnets sikkerhet er truet av foreldrene, hender det at barnets adresse må holdes skjult for foreldrene.

Praksis viser at barneverntjenesten i Oslo har et stort og økende arbeidspress. I stor grad blir det politiske organer, den samvirkende dialog mellom politikerne, ansatte i hjelpetjenester og representanter for brukerne som kan foreslå primærforebyggende tiltak.

I vår demokratiske samfunnstype vil barneverntjenestens lovverk og praksis alltid stå under debatt. Det er derfor viktig at vi har en åpen barneverntjeneste, med ansatte som er villige til å delta i den generelle offentlige debatt om barns levekår og omsorgsbehov. Det må være en levende etisk debatt på dette kompliserte området.

Lov om barneverntjenester bygger på det biologiske prinsipp, og ser både barnets og foreldrenes rettssikkerhet som vesentlig. I praksis hender det at barnets behov og foreldrenes interesser kommer i konflikt. Barneverntjenestens plikter å bistå foreldrene med nødvendige hjelpetiltak, etter minste inngreps prinsipp. Råd og veiledning kan være et slikt tiltak for å se om foreldrene ønsker og/eller har evnen til endring.

Barneverntjenesten som er en førstelinjetjeneste, er utsatt og har ulike belastninger, som for eksempel trusler fra foreldre når de er blitt fratatt omsorgen for barnet sitt i tillegg til stort arbeidspress og tidsfrister. Dette krever godt kvalifiserte fagfolk med mye erfaring.

I Oslo er barneverntjenesten ulikt organisert i bydelene. Oslo SV vil fortsatt gi rom for dette.

Oslo SV vil:

· ha en barneverntjeneste med et godt utviklet hjelpetilbud - med et stort knippe av ulike tiltaksformer til beste for barn, unge og foreldre.

· ha en barneverntjeneste som følger loven med hensyn til frister for behandling av meldinger og utføring av undersøkelser i alle bydeler.

· ha en barneverntjeneste som i alle bydeler dimensjoneres ut fra de behov som eksisterer hos barnefamiliene.

· ha en barnevernstjeneste med tilstrekkelige midler både til tiltak når barn og unge bor hjemme og til plassering utenfor hjemmet.

· at når det brukes både private og offentlige institusjoner skal disse kvalitetskontrolleres.

· at det i større grad opprettes dialog med brukere og brukerrepresentanter på dette feltet.

· at det utvikles alternative omsorgstiltak og at arbeidet i familier med rusproblemer og psykiske problemer utvides og styrkes.

3.8. Avskaff fattigdommen

Altfor mange er, eller opplever seg selv som, fattige. Dette skyldes både at de økonomiske forskjellene mellom de fattigste og de rikeste øker, og at det stilles stadig strengere økonomiske krav til deltakelse i samfunnet. Fattigdom kan dermed føre til sosial eksklusjon og ensomhet. Dette rammer ikke minst barn og unge. Kjøpepresset er stort, samtidig som en stor del av deres skolehverdag og fritid avhenger av egenbetalinger. Når skoleturer, leirskole og andre aktiviteter i regi av skolen koster penger, stenges noen barn ute. Følelse av skam og anstrengelser for å skjule foreldrenes dårlige økonomi er en tilleggsbelastning for mange av disse ungene.

Samtidig er vi vitne til at kvaliteten på offentlige tilbud i mange tilfeller reduseres. De fattigste rammes hardest av denne utviklingen, fordi de ikke har råd til private helsetilbud, datamaskiner, bøker, kulturtilbud og andre goder.

Privatøkonomi påvirker også mulighetene til å gjøre investeringer for framtida, f.eks. i bolig eller utdanning. Fattigdom kan på denne måte skape en følelse av avmakt og avhengighet, og være til hinder for personlig utvikling og utfoldelse. For Oslo SV er fattigdom både uverdig og dypt urettferdig. Vi vil følge opp de initiativer SV har tatt på Stortinget for å fjerne fattigdommen og å redusere de økonomiske forskjellene mellom folk.

3.8.1. Forebygging av fattigdom

Den skandinaviske velferdsstaten er enestående når det gjelder å forebygge og begrense skadene av fattigdom. Det er derfor viktig å forsvare prinsippet om universelle velferdsordninger og å videreutvikle de tiltak som allerede eksisterer. For det første bidrar dette til å gi alle, uavhengig av privatøkonomi, adgang til utdanning, fritids- og kulturtilbud, helsetjenester, osv. For det andre virker denne modellen ikke stigmatiserende. Offentlige tilbud er åpne for alle, ikke bare "verdige trengende".

Arbeidsledighet, sykdom, samlivsbrudd og rusmisbruk er faktorer som øker risikoen for fattigdom. En aktiv innsats mot arbeidsledighet - særlig langtidsledighet - et tilstrekkelig godt vern mot inntektstap ved sykdom, gode tilbud for enslige forsørgere og forebygging av rusmisbruk er derfor viktige, målretta tiltak mot fattigdom. Selv om hovedvekten av dette er et statlig ansvar, kan også Oslo kommune bidra.

Oslo SV vil:

· at alle under 25 år mottar tilbud om jobb eller utdanningsplass.

· ha bedre samordning mellom Aetat, trygdeetaten, og sosialsentrene.

· styrke jobbtilbud med bistand for grupper som har spesielle behov på arbeidsmarkedet.

· sikre fortsatt differensierte barnehagepriser i Oslo.

· drive forebyggende arbeid mot rus.

· et bredt behandlings- eller omsorgstilbud for rusmisbrukere.

· jobbe for en sosial boligpolitikk, der boligbygging og bruk av kommunale utleieboliger sees i sammenheng.

· at Oslo kommune skal iverksette tiltak for å bedre de prostituertes situasjon.

3.8.2. Kvalitetssikring av sosiale tjenester

Antallet personer i Oslo som er avhengig av sosialhjelp er redusert de siste tre årene. Men det er fortsatt, og spesielt i de indre østlige bydelene, en relativt stor andel av befolkningen som trenger hjelp til livsopphold.

SV har som mål å hjelpe så mange sosialhjelpsmottakere som mulig til å kunne forsørge seg selv. Dette målet kan nås ved gjennomføring av forskjellige tiltak i bydelene. Både for dem som gjør bruk av sosiale tjenester i en kort kriseperiode i livet, og dem som trenger hjelp over tid, er kvaliteten på disse tjenestene et spørsmål om menneskelig verdighet. Målet må være at brukeren opplever å bli lyttet til, og får et helhetlig tilbud som er fornuftig ut fra vedkommendes situasjon, ressurser, muligheter og problemer.

Oslo SV legger vekt på at sosialhjelpsmottakere skal få nye muligheter til å delta i samfunnslivet, og vil derfor styrke tilbudene om utdanning, opplæring og arbeidspraksis. Dersom den enkeltes kapasitet vektlegges, er Oslo SV åpen for at det ved ytelse av sosialhjelp kan stilles krav om å delta i ulike former for opplæring/arbeidstrening/ arbeidspraksis/ innsats som kan øke den enkeltes mulighet til å få ordinært arbeid. Oslo SV ønsker i den forbindelse å stimulere til deltaking i frivillige organisasjoners arbeid.

Brukerundersøkelser viser at det kan være stor misnøye med sosialsentrene. De ansatte må derfor gis tid og ressurser til å levere tjenester med tilfredsstillende kvalitet. Bedre rammevilkår kan også bidra til at sosialhjelpsmottakere kommer i en situasjon der de selv tar ansvar for eget liv. Oslo SV ønsker å stimulere til deltaking i frivillige organisasjoners arbeid, som ledd i egen mestring, og til nytte og glede for medmennesker og Oslo by.

Oslo SV vil:

· styrke arbeidet med handlingsplaner, motiverings- og mestringstiltak.

· utvide tilbud om utdanning og arbeidstreningsopplegg for sosialhjelpsmottakere.

· opprette tiltaksplasser i bydelene og samarbeid mellom bydelene og arbeidskontorene.

· at servicekontorene bydelene skal arbeide med forskjellige kartleggings-, oppfølgings- og gjennomføringstiltak for å få folk i arbeid.

· beholde kommunale leiligheter med husleiereguleringer som et sosialpolitisk virkemiddel.

· samordne sosialhjelpssatsene med SIFOs satser for livsopphold.

· stille krav om brukerundersøkelser og ekstern evaluering av sosialkontorenes tjenester.

3.8.3. Organisering og finansiering av sosiale tjenester

Oslo SV godtar ikke at deler av de sosiale tjenester konkurranseutsettes. Ytelser innenfor sosialsektoren er et offentlig ansvar og skal derfor i størst mulig grad løses av det offentlige. En konkurranseutsetting vil skape en avstand mellom det offentlige, som har ansvar for tjenestene, og dem som utøver oppgavene. Samtidig ser vi at tredje sektor utgjør et viktig supplement til offentlige tjenester, særlig når det gjelder lavterskeltilbud som matutdeling, overnatting, sosiale aktiviteter osv.

Oslo SV mener at det bør legges til rette for et godt samarbeid mellom kommunen og frivillige aktører. Dette må gjøres med sikte på å skape et bredest mulig spekter av ikke-kommersielle tilbud. Frivillige organisasjoner har muligheten til å sette i gang prosjekter og forsøk hvis erfaringer kan komme det offentlige til gode. Kvalitetskrav og krav til faglig kompetanse må være like strenge for denne sektoren som for offentlige.

Oslo SV vil:

· ha en sentral finansieringsordning som dekker differensen mellom en fast pris bydelene betaler, og reell kostnad.

· ha et tettere samarbeid mellom ulike offentlige etater, uavhengig av forvaltningsnivå.

· gi økonomisk støtte til brukerorganisasjoner og tilbud i regi av dem.

· sikre at brukerorganisasjoner blir hørt og tatt med på råd i utviklingen av sosiale tjenestetilbud.

3.9. Rusomsorg

Det er en sterkere konsentrasjon av mennesker med rusproblemer i hovedstaden enn noe annet sted i landet. Alkoholkonsumet øker, det samme gjelder bruken av narkotika. Oslo SVs politikk på dette området legger vekt på fellesskapets ansvar for rusproblemene, og på solidariteten med de svakeste, de som lider mest under rus og rusmisbruk. Dette gjelder særlig barn som vokser opp i hjem med rusmisbrukere, men også andre som lever tett innpå mennesker som sliter med rusavhengighet. Og det gjelder den enkelte rusmisbruker.

3.9.1. Forebygging av rusmisbruk

Oslo SV mener at problemer med rusmisbruk løses langt bedre med forebygging og sosialpolitiske virkemidler enn med sanksjoner og straff. Det har liten hensikt å straffeforfølge den enkelte narkoman og vedkommendes forbruk. I stedet må det settes inn ressurser på å hindre rekruttering av rusmisbrukere.

Noen vil likevel oppsøke rus. I den sammenheng er det viktig at voksne er både nøkterne og tydelige i sin grensesetting. Narkotiske stoffer er forbudt og alkohol er forbudt for mindreårige. Av hensyn til den enkelte unge må samfunnet reagere på overtredelser. Men det er også en sammenheng mellom unges alkoholkonsum og foreldrenes drikkevaner, og foreldre må erkjenne og ta ansvar for at deres egen ruskultur påvirker deres barn.

Ungdomstida er for mange preget av utforsking, prøving og feiling. I denne fasen av livet er det viktig med tilgang på opplevelser og spennende erfaringer som ikke er knyttet til alkohol eller narkotika. Oslo SV vil derfor bidra til å skape rusfrie arenaer for kultur- og fritidsaktiviteter og sosialt samvær for ungdom.

Selv om unge med svært ulik bakgrunn misbruker rusmidler, er sosiale problemer ofte involvert. Et velfungerende og effektivt barnevern og ungdomspsykiatrisk tilbud som kan fange opp potensielle rusmisbrukere tidlig, er derfor en viktig del av forebyggingsarbeidet.

Det er også en sammenheng mellom rusproblemer og velferdsproblemer som arbeidsløshet og fattigdom. En sterkere innsats på disse områdene kan bidra til å redusere rusmisbruk.

Oslo SV vil:

· ha skjerpet kontroll med overholdelse av aldersgrensene for skjenking og kjøp av alkohol i forretning.

· ha sterk og rask reaksjon på brudd på salgs- og skjenkebestemmelser.

· styrke kommunens bevilgninger til fritidsklubbene og støtten til de frivillige organisasjoners innsats for barn og ungdom.

· styrke det oppsøkende barne- og ungdomsarbeidet.

· bygge ut barne- og ungdomspsykiatrien.

3.9.2. Rehabilitering

For rusmisbrukere som ønsker behandling, trengs det et bredt og fleksibelt tilbud. Rusmisbrukere er ikke en ensartet gruppe, og trenger derfor individuelt tilpassete behandlingsformer. Kvinnelige rusmisbrukere har ofte særskilte behov i en rehabiliteringsprosess. Vi ønsker derfor å utvide og styrke det behandlingstilbudet i kommunen som er spesielt rettet mot kvinnelige rusmisbrukere.

I dag er det for lite samarbeid mellom ulike instanser, og for dårlig oppfølging av klientene etter behandlingen. Den viktigste delen av arbeidet med å etablere en rusfri tilværelse skjer etter institusjonsoppholdet. I oppfølgingen av klientene er det helt avgjørende å sikre forutsigbarhet i forhold til bolig og arbeid. En bør unngå langtidsplasseringer i institusjon, og heller tilby gode utdannings- og arbeidsmuligheter. Hovedproblemet i Oslos rusomsorg er det mangelfulle ettervernet. Oslos hospitser er rusmiljøer, og uegnede som botilbud for dem med alkohol- og narkotikaproblemer.

SV bidro til å starte forsøksprosjektet hvor en gav tilbud om metadon til en gruppe stoffmisbrukere. Primært må tilbudet om medikamentbasert behandling ha et mål om en rusfri tilværelse for misbrukeren. Vi vil videreføre tilbud om metadon og andre medikamenter. Oslo SV vil at det skal bli lettere for en rusmisbruker å få tilbud om medikamentbasert behandling, og at ventetida for denne type behandling kortes ned. Dette krever imidlertid tett oppfølging, med tilbud om bolig og aktiviteter på dagtid.

Oslo SV vil:

· utvikle en mer variert behandlingskjede og øke antall behandlingsplasser for rusmisbrukere.

· styrke tilbudet som gis etter institusjonsopphold i rusinstitusjoner, gjennom å sikre flere og bedre ettervernsboliger og bedre muligheter for arbeid eller utdanning.

· etablere flere ettervernboliger.

· erstatte hospits med egnede mindre boenheter for rusmisbrukere.

· sikre at narkomane som går på medikamentbasert behandling får et faglig tilleggstilbud for aktiviteter på dagtid.

· styrke arbeidet med å utvikle kvalitetsindikatorer innenfor rusomsorgen, som grunnlag for en full gjennomgang av behandlingsinstitusjoner og botilbud.

· utvikle større grad av brukermedvirkning, sikre at den enkeltes egne ønsker i større grad vektlegges i valget mellom ulike tilbud.

· etablere oppsøkende helseteam for rusmisbrukere i alle bydeler.

· at Oslo kommune skal styrke tiltakene rettet mot kvinnelige rusmisbrukere.

3.9.3. Lavterskeltilbud

Mange narkomane har en tilværelse preget av kriminalitet, svak helse og dårlig eller manglende botilbud, og befolkningen opplever dem ofte som et ordensproblem. I tillegg har Oslo en av de høyeste overdosetallene i Europa. For å bedre situasjonen til alle rusmisbrukere må man styrke lavterskeltilbudet både når det gjelder helsetjenester og andre risikoreduserende tilbud som for eksempel sprøyterom. Det bør videre finnes behandlingstilbud som ikke stiller krav om absolutt rusfrihet. Sosialtjenesten i bydelene bør følge opp den enkelte klient med individuelle tiltaksplaner, og det bør finnes en kontaktperson i hver bydel som klienten kan henvende seg til og som kan samordne tiltakene som gjennomføres av forskjellige etater.

Oslo SV innser at målet om et rusfritt samfunn vil være vanskelig å oppnå. Rusmisbrukere som på et gitt tidspunkt ikke har et mål om en rusfri tilværelse må derfor også få en mulighet til å leve et verdig liv.

Oslo SV vil:

· styrke bydelenes oppfølging av rusmisbrukere, blant annet gjennom individuelle handlingsplaner og bruk av kontaktpersoner.

· ha behandlingstilbud som ikke stiller krav om absolutt rusfrihet.

· etablere flere tilbud for personer med dobbeltdiagnose rus/psykiatri.

3.10. Oslo - en trygg by

3.10.1. Forebygg kriminalitet

Den viktigste jobben som kan gjøres for å hindre kriminalitet og vold, handler om forebygging. Barn trenger voksenpersoner som tar ansvar både i og utenfor skolen, som bidrar til en aktiv og meningsfull fritid, og som kan fange opp signaler om omsorgssvikt og vanskjøtsel. Ved å se barn og unge, ta dem alvorlig og stille krav, kan vi gi dem trygghet og verdighet, og motvirke stigmatisering.

Unge som utøver kriminalitet må møtes med en rask og utvetydig reaksjon. Oslo SV vil ikke straffe barn med fengsel, men også mindreårige må stilles til ansvar for kriminelle handlinger. Å ikke gripe inn overfor unge lovbrytere er ansvarsfraskrivelse fra voksensamfunnet.

Politiet og andre myndighetspersoner har et særlig ansvar for å behandle folk med respekt, fordi samfunnet er avhengig av at disse yrkesgruppene har tillit i befolkningen. Meldinger om politivold og trakassering må derfor følges opp og reageres i forhold til, dette gjelder ikke minst der det er unge mennesker involvert.

Oslo SV vil:

· at det skal opprettes et konfliktråd ved alle skoler.

· styrke det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet.

· styrke det forebyggende politiarbeidet.

· ha raskere reaksjoner overfor småforbrytelser.

· styrke barnevernet.

· etablere tilstrekkelig antall gode og differensierte plasseringsmuligheter, institusjoner, støttehjem eller andre steder der ungdom i drift kan hjelpes.

· at Oslo kommune skal ta initiativ til organisert samarbeid mellom politiet, frivillige organisasjoner og kommunale instanser som driver aktivitet rettet mot barn og unge for å utveksle erfaringer og målrette tiltak.

3.10.2. Tiltak mot vold

Oslo er en trygg by, og det skal den være. Voldskriminaliteten har ikke økt sammenliknet med tidligere, og det er heller ikke noe entydig mønster i at volden generelt er blitt grovere, selv om dette er tilfellet i enkelte miljøer. Ungdom er mest utsatt for vold, men selv i denne aldersgruppa er det de færreste som har personlige erfaringer som fører til alvorlige fysiske skader. For dem som føler frykt og utrygghet er imidlertid dette en fattig trøst, særlig dersom dette skyldes erfaringer med vold og overgrep. Det er derfor viktig å ikke bagatellisere vold og konsekvenser av vold. Vi må sørge for at ressursene blir kanalisert riktig, slik at de tiltak som settes inn, er mest mulig effektive.

Det er større risiko for å bli utsatt for vold i sentrumsnære bydeler, og da særlig på nattetid. Dette henger sammen med inntak av alkohol og andre rusmidler, samtidig som terskelen for å begå forbrytelser er lavere når det er mørkt og mindre sjanse for å bli sett. SV mener det er viktig å konsentrere tiltak rundt disse bestemte stedene og i forhold til de mest sårbare gruppene. Kameraovervåking av visse deler av sentrum synes å ha vært et godt virkemiddel så langt, og bør derfor videreføres.

Den groveste volden finner vi sannsynligvis i forbindelse med organisert kriminalitet. Miljøer som systematisk tjener penger på narkotikahandel, smugling og prostitusjon preges ofte av trusler, vold og interne oppgjør.

Mens vold i det offentlige rom kan sees av mange, skjuler det seg mye vold og frykt i privatsfæren. Denne volden rammer barn, kvinner, og eldre familiemedlemmer, og kan være vanskelig å håndtere, fordi de involverte lett kommer i lojalitetskonflikter. For Oslo SV er det viktig at hjemmevolden aldri blir sett på som en privatsak, men behandles som et alvorlig samfunnsproblem. Enten vold mot familiemedlemmer skyldes rus, kulturkonflikter, sjalusi, avmakt eller ære, er det viktig å reagere konsekvent. I noen tilfeller kan det likevel være verdt å bruke tid på mekling og rådgivning for å løse akutte konflikter og kriser i enkeltfamilier.

Den som har opplevd å bli utsatt for vold eller trusler om vold, kan bli overmannet av bitterhet, utrygghet og avmakt. At de blir hørt og sett, og får en tett faglig oppfølging dersom de ønsker det, er viktig både av hensyn til den enkeltes rettferdighetssans og for å komme over vanskelige opplevelser.

Utøvere av vold og kriminalitet skal på sin side stilles til ansvar for sine handlinger. Det er også viktig å sette inn tiltak for hindre at vedkommende gjentar ugjerningene sine. Men det er ved å satse på forebygging at vi kan oppnå best resultater.

Oslo SV vil:

· bygge ut og videreutvikle ordningen med voldsalarm.

· styrke familievernkontor og meglingsapparat.

· øke migrasjonsfaglig kompetanse på helsestasjoner, blant helsesøstre, i skolen og andre steder der ungdom søker råd og veiledning.

· støtte voldsofferarbeid.

· støtte arbeid som har som mål å endre voldelig atferd hos voldsutøver.

· at politiet langt tettere skal følge opp personer som er utsatt for vold i sine hjem.

· at Oslo kommune skal opprette ressurssenter for voldtektsoffer.

· sørge for god belysning i parker og langs veiene.

· at bydelene skal avholde åpne høringer med blant annet skoler, lokale organisasjoner, ungdommer og deres foreldre, politiet o.a.

· arbeide for mer synlig politi i gatene.

· at politiet patruljerer mer aktivt i de mest utsatte delene av sentrum, og særlig ved stengetider på utestedene.

· arbeidce for at Stortinget styrker Oslo politidistrikt med flere stillinger og legge til rette for etablering av flere lokale politistasjoner og politiposter.

· at Oslo krisesenter skal få tilstrekkelige midler til drift og nødvendig oppussing.

3.10.3. Rasisme og diskriminering

Det arbeidet som ble gjort i forbindelse med kommunens kampanje (OXLO) i 2001-2002 mot rasisme og fordommer må følges opp med nye tiltak for å skape dialog og positive møteplasser, sikre likebehandling og forebygge diskriminering og rasisme.

Oslo SV vil at det skal reageres raskt på rasisme og rasistisk diskriminering, enten det dreier seg om diskriminering på arbeids- og boligmarkedet, diskriminering på utesteder eller andre former for rasisme.

Oslo SV vil:

· at kommunen inndrar skjenkebevillingen til restauranter og utesteder hvor etniske minoriteter utsettes for rasisme.

· at rasismeparagrafen tas i bruk mot enkeltpersoner og organisasjoner som sprer rasistisk propaganda.

· videreføre kampanjen mot rasisme og fordommer.

4. Barn og unge

Barn og unge utgjør en økende del av befolkningen i Oslo. SV ønsker å sette barns behov i sentrum og gi ungdom mer innflytelse. For at dette skal la seg gjøre må voksne ha tillit til ungdom og fellesarenaer mellom barn og voksne må styrkes.

SVs barne- og ungdomspolitikk er formet for et flerkulturelt samfunn. Hvis ungdom med minoritetsbakgrunn skal likestilles reelt med etnisk norske, krever det like muligheter til utdanning, like yrkesmuligheter og økonomisk likestilling. Rett til barnehageplass for alle kombinert med lavere priser, og en fellesskole med høy kvalitet er blant de viktigste faktorene for å oppnå dette.

4.1. Barnehager

SV vil jobbe for alle barns rett til barnehagetilbud. For å oppnå dette målet, må det bygges flere barnehager. Samtidig er det viktig at barnehagetilbudet er tilpasset ulike behov. Tilbud med "åpne barnehager", døgnåpne barnehager og korttidsplasser bør videreutvikles.

Etter forslag fra SV har Stortinget vedtatt en maksimalsats for hva man skal betale for en barnehageplass. Oslo SV ønsker fortsatt en gradering av hva man må betale ut fra familiens inntekt, og vil at ingen skal betale mer enn de gjør i dag.

Barnehagen er en viktig arena for vekst og utvikling for alle barn. For barn med spesielle behov er barnehagen i tillegg en viktig integreringsarena. Kommunen har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for barn med funksjonshemninger.

SV vil samarbeide med staten for å kunne tilby alle 4- og 5-åringer gratis barnehage 20 timer pr. uke. Det er dokumentert gode erfaringer med liknende barnehagetilbud i Oslo indre øst.

Et godt barnehagetilbud handler ikke bare om plass til alle, det dreier seg også om å sikre kvaliteten på innholdet i tilbudet. SV vil jobbe for at alle barnehager i Oslo skal ha nok kvalifisert personale, og at førskolelærere må sikres rett til videreutdanning.

Oslo SV vil:

· bygge ut flere kommunale barnehageplasser til full barnehagedekning er oppnådd.

· sikre tomter for bygging av nye - og utvidelse av eksisterende - barnehager.

· utarbeide en handlingsplan for å ruste opp eksisterende barnehager.

· innføre gratis barnehagetilbud 20 timer pr. uke for alle 4- og 5-åringer i samarbeid med staten.

· at ingen skal betale mer enn de gjør i dag når det blir innført maksimalsatser i barnehagene.

· innføre søskenmoderasjon mellom SFO og barnehage.

· arbeide for å øke den faglige kvaliteten i barnehagene bl.a. ved å sikre førskolelærere rett til videreutdanning.

4.2. Skole og utdanning som prioritert satsing

Norges viktigste formue er den kunnskapen hver enkelt har. SV har som mål å utvikle Norge som kunnskapssamfunn. Økt satsing på skole og utdanning er derfor en av SVs hovedoppgaver i årene som kommer.

Skolen skal utruste elevene med kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør dem i stand til å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Skolen skal være et sted for læring og kreativitet, et sted som stimulerer evnen til å tenke selv, evnen til kritisk tenkning, evnen til selv å finne fram til relevant informasjon og evnen til å bruke sine kunnskaper. Dessuten skal skolen være et sted for utvikling av samarbeid og sosial samhandling.

4.2.1. SV vil styrke fellesskolen

Den beste garantien for å sikre alle like muligheter gjennom skolesystemet, er en offentlig skole med høy kvalitet. Fellesskolen gir det beste grunnlaget for å utvikle gjensidig respekt og forståelse ved at elever med ulik sosial bakgrunn og ulike forutsetninger går på samme skole og i samme klasse.

Skolen er bærer både av en kunnskapskultur og en samværskultur. SV er derfor bekymret for utviklingen med flere private skoler.

Fellesskolen bør være et redskap for å motvirke sosial ulikhet og for å formidle sentrale humanistiske verdier som utgjør grunnlaget for vårt samfunn.

Oslo SV ønsker at fellesskolen skal være mangfoldig, både som ledd i videreutvikling av undervisningen og for å kunne imøtekomme enkeltmenneskers ulike behov.

Innenfor den felles arenaen en fellesskole utgjør må det være god plass til dialog mellom ulike trosretninger og sosiale grupper. Oslo SV vil arbeide for at Stortinget avskaffer den kristne formålsparagrafen i skolen og endre det nåværende KRL-faget slik at det ikke favoriserer noen religion. Over 30 prosent av barna i Oslo-skolen har minoritetsbakgrunn. Dagens ordning representerer dermed en betydelig diskriminering. Retten til fritak fra KRL-faget må gjeninnføres.

Oslo SV vil:

· gå imot forslag som svekker kravet om opplæring i begge målformer.

· gå imot at det skal opprettes nye private skoler.

· gi skolene rom til å utforme ulike pedagogiske modeller.

· at Oslo kommune skal søke staten om å få starte et forsøk der KRL-faget erstattes med et ikke-forkynnende livssynsfag.

· styrke morsmålsundervisningen og tilbudet om tospråklig undervisning.

· styrke norskopplæringen for fremmedspråklige.

4.2.2. Læringsmiljø og arbeidsglede

Skolen skal være et godt sted å lære. Det er en sammenheng mellom det læringsmiljøet vi tilbyr våre barn og de skoleresultater som oppnås. Hovedmålet med kvalitetsvurderinger og et aktivt evalueringsarbeid i skolen må være den enkelte skoles forbedringsmuligheter.

Trivsel, trygghet, god selvfølelse, empati, sosiale ferdigheter, nysgjerrighet, lærelyst og kreativitet er verdier og egenskaper som er vanskelig å måle med enkle tester eller skolekarakterer. Kvalitetsvurderingen i Oslo-skolen må derfor benytte mer helhetlige kriterier, være åpen og mangesidig.

Skolens fagrammer har gjennom ulike reformer vært gjenstand for store forandringer de senere år. Oslo SV vil legge til rette for at også skolens innhold, undervisnings- og arbeidsformer i større grad blir gjort gjenstand for et målrettet utviklingsarbeid.

En god skole er opptatt av læring og utvikling og søker kontinuerlig å forbedre læringsmiljøet. Et godt læringsmiljø preges dessuten av at det er samsvar mellom de krav som stilles og elevenes forutsetninger.

Et godt læringsmiljø påvirkes av en rekke sosiale forhold. Fellesskapets disiplin, basert på ansvar og respekt for hverandre, elever imellom og mellom elev og lærer må tas på alvor når den enkeltes skoles læringsmiljø skal vurderes. Det er nødvendig at lærere og annet personale markerer tydelig hva slags atferd som kreves av elevene. Det må gis bedre opplæring for tillitsvalgte elever.

De fysiske forholdene har også betydning for læring og utvikling. Det må stilles krav til inneklima og utemiljø. Oslo SV vil sette større fart i rehabiliteringen av de mange forsømte Oslo-skolene. Det må også sikres tilstrekkelige midler over driftsbudsjettene for løpende vedlikehold.

Skolene skal være stolte og vakre, og ikke stå fram som fattigslige og forsømte i skyggen av den private rikdommen. Oslo-skolene har et enormt etterslep på vedlikehold. Brakker som var ment å skulle være overgangsløsninger, blir stående år etter år. Noen har stått helt fra 60-tallet. Selv nye skoler bygges for små og må etter kort utvides med brakker. Den veiledende normen på maks 450 elever pr skole uthules. Oversiktlige skoler er viktig for et godt sosialt miljø.

Oslo SV vil påpeke betydningen av å satse på skoleledelse og på tiltak som kan fremme stabilitet hos de ansatte. Ved å styrke de administrative funksjonene på skolene vil ressurser frigjøres til å drive pedagogisk utviklingsarbeid. I tillegg til lederegenskaper og personlig egnethet må det stilles krav til pedagogisk kompetanse hos rektorer i Oslo-skolen.

Oslo SV ønsker at det skal være renholdere og vaktmester ved den enkelte skole. Dette er personer som ofte fungerer som viktige støttepersoner i skolens sosiale liv og sees på som en viktig del av skolens indre liv.

Lærernes kompetanse, rolle og status må oppjusteres. Oslo SV går inn for å etablere en forpliktende etter- og videreutdanningsplan for lærere.

En god skole sikrer både elever, foresatte og de ansatte medbestemmelse og medinnflytelse i skolen, og det er derfor viktig at disse gruppene trekkes aktivt med i alt utviklingsarbeid ved skolen. Den enkelte skole må også oppmuntres til å bruke mulighetene til å drive egne utviklingsprosjekter, og gis ressurser til dette.

Gjennom medvirkning kan elever og foreldre gis økt innflytelse i skolen. Oslo SV ønsker et mer forpliktende samarbeid mellom ansatte, foreldre og elever, og vil i større grad ta i bruk brukerundersøkelser som kan synliggjøre elevenes og foreldrenes ønsker og behov. SV ønsker spesielt å styrke elevenes medbestemmelsesrett gjennom elevdemokratiet.

Oslo SV mener at det aldri må herske tvil om hvor det politiske ansvaret for innholdet og driften av skolen befinner seg. Uklare ansvarsforhold kan bli resultatet når foreldrene gjennom driftsstyrer blant annet får ansvar for budsjettprioriteringer, disponering av undervisningstimetall og omfang av den sosialpedagogiske tjenesten. Samtidig er det positivt at foreldrene er aktivt med i utviklingen av skoletilbudet til barna. Det er bystyret som må ta ansvar når skolene ikke får penger til å gi elevene et godt tilbud.

Selv om utfordringene står i kø, og rammebetingelsene ikke er gode nok, vet vi at det gjøres mye godt arbeid i den offentlige skolen. Det er viktig at dette arbeidet synliggjøres, slik at gode ideer og oppnådde resultater på en skole raskt kan tilflyte andre skoler. Oslo SV vil at det skal etableres et system som sikrer at en kontinuerlig oversikt over fagutvikling innen etaten gjøres tilgjengelig for alle skoler.

Oslo SV vil:

· at skolenes bygninger og omgivelser skal være vedlikeholdte, innbydende og formålstjenlige bygg for elever, lærere, ansatte og lokalbefolkningen i bydelene.

· styrke administrative funksjoner for å frigjøre lærernes kapasitet.

· øke ressursene til oppgradering og vedlikehold av bygninger.

· innføre en forpliktende etter- og videreutdanningsplan for lærere.

· ta i bruk brukerundersøkelser som kan synliggjøre elevenes og foreldrenes ønsker og behov.

· etablere en idébank som sikrer kontinuerlig oversikt over fagutvikling på de enkelte skoler.

· ha en økt satsing på datautstyr for elever og lærere.

· sikre elevenes innflytelse over pedagogisk og faglig opplegg og drift av skolen.

· innføre elevombud i Oslo-skolen.

· oppmuntre til økt samarbeid mellom grunnskoler, videregående skoler og arbeidsliv.

· styrke skolehelsetjenesten og arbeide for at helsepersonell er en selvfølgelig del av skolens ansatte.

· sørge for at kapasiteten ved skolene er god nok slik at man på sikt unngår bruk av brakker og dårlige, midlertidige løsninger.

· drive forsøk med nye eksamensformer der det er en kombinasjon av teori og praksis.

· ta i bruk aktive tiltak for å sikre Oslo-skolenes behov for kvalifiserte lærere.

· sikre driften ved spesialskoler.

· opprette ny skole i Nydalen.

4.2.3. Forebyggende arbeid i skolen

Grunnskolen spiller en viktig rolle i det forebyggende barnevernsarbeidet, og det bør sikres et nært samarbeid mellom skolen, barnevernet, de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene og andre tjenester i bydelene. Det er viktig at den Pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) gis nok ressurser og inngår som en del av skolens tilbud. Det bør også være mulig for den enkelte skole å ansette annen kompetanse, som for eksempel miljøarbeidere, for å møte sosiale problemer.

Oslo SV vil:

· styrke biblioteks- og IKT-tjenestene på den enkelte skole.

· starte forsøk med "ta skolen i bruk", der skolene holder åpent utover kvelden.

· tilrettelegge for organisert leksehjelp på skolene på ettermiddagstid.

· styrke den pedagogisk-psykologiske tjenesten.

· styrke og utvikle samarbeidet mellom skolen og de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i bydelene.

· øke antall timer til styrkingstiltak.

Oslo SV er spesielt opptatt av at kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn får informasjon om sine rettigheter. Det bør opprettes et rådgivningssenter for barn, unge og foreldre med minoritetsbakgrunn, i hver bydel. Disse sentrene må ha nær kontakt med skoler og barnehager. Dette kan være et godt bidrag til å gjøre folk kjent med sine rettigheter og til å ta bruk sine muligheter.

Oslo SV vil:

opprette rådgivningssenter for barn, unge og foreldre med minoritetsbakgrunn, i hver bydel.

· 4.2.4. Bekjemp mobbing

Mobbing blant barn og unge har hatt mye fokus de siste årene. Selv om mobbing ikke er noe nytt, eller kanskje har økt nevneverdig i omfang, er vi i hvert fall framme ved en epoke hvor vi tar dette på alvor. I Oslo har vi de siste årene hatt vår del av tilfeller med grov vold i skolegårdene, i likhet med landet forøvrig.

Vold er det mest ekstreme utrykket for mobbing. Men voldsutøveren/-utøverne agerer med mobben som bifallende tilskuere; det er disse som er mobben. Mobben og mobbens opinionsledere genererer og vedlikeholder den stigmatiseringen som utstøtelsen begrunnes i. Også når vold ikke kommer til anvendelse. Følgelig er det ikke nok å møte voldsutøveren/-utøverne med "nulltoleranse". Utstøtelsen kan være minst like alvorlig uten vold, og legge grunnlaget for en asosialisering av den som blir mobbet og i verste fall selvmord.

SV vil:

· at alle skoler skal ha en tiltaksplan mot mobbing.

· sanksjonering av lærere som ikke tar tak i mobbing når elevene gir beskjed, eller mobbing er tydelig.

4.2.5. Grunnskolen som nærmiljøskole

En viktig utfordring i årene som kommer, er å sikre at nye skoler bygges i takt med befolkningsutviklingen. Oslo SV ønsker nærmiljøskoler. Oslo SV ønsker nærmiljøskoler og at ansvar for skole legges til bydelene.

Oslo SV ønsker at elevenes rett til tilpasset opplæring skal bli reell. I en kompleks skolehverdag vil muligheten for å ta i bruk delingstimer, slik at hver lærer underviser færre elever, øke muligheten for å gi tilpasset undervisning - også for de interesserte og flinke. Oslo SV vil jobbe for å øke antallet timer som går til ulike former for styrkingstiltak i grunnskolen (delingstimer, spesialundervisning og morsmålsopplæring).

God morsmålsundervisning er svært viktig for at tospråklige elever skal lære seg norsk. Oslo SV mener også at undervisning i morsmål har en egenverdi. Oslo SV går inn for at skolene i Oslo som et minimum oppfyller den retten til morsmålsundervisning og tospråklig undervisning som er slått fast i FNs barnekonvensjon og Opplæringsloven. SV vil også styrke norskopplæringen for fremmedspråklige. For å styrke morsmålsundervisningen og den tospråklige undervisningen er det viktig at det utdannes nok tospråklige lærere, og at de tospråklige lærerne som jobber i skolen i dag får gode tilbud om etter- og videreutdanning.

Oslo SV vil styrke spesialundervisningen. Enkelte elever med særskilte problemer trenger et tilbud utover det den ordinære skolen kan tilby.

Oslo SV vil:

· at ansvar for skole legges til bydel.

4.2.6. Skolefritidsordning for alle

Skolefritidsordningen har ikke den kvaliteten Oslo SV mener den bør ha. Tilbudet varierer både når det gjelder pris og kvalitet fra skole til skole. Dette skyldes i første rekke at det ligger få nasjonale normer og standarder til grunn for skolefritidsordningen og at staten har skåret ned på overføringene til kommunene. Dette er en utvikling SV ønsker å endre gjennom innsats i Stortinget.

Oslo SV vil senke satsene for skolefritidsordningen og jobbe for felles standarder for skolefritidsordningen i Oslo slik at et tilfredsstillende faglig nivå sikres. Ordningen må styres på samme nivå i kommunen som skolene. Pr. i dag betyr dette at skoleetaten bør ha det overordnete ansvaret.

SV vil jobbe for at Oslo oppfyller voksnes rett til grunnskoleopplæring. Det må legges til rette for et tilbud til voksne som av ulike grunner ikke har fullført grunnskolen.

Skolen er en vesentlig del av vår barndom og ungdom. SV kan ikke godta at forfall og dårlig planlegging gir elevene uverdige skolebygg.

Oslo SV vil:

· senke satsene på skolefritidsordningen.

4.2.7. Videregående opplæring for alle

SV vil jobbe for en god og framtidsretta videregående opplæring. Vi vil jobbe for at elevenes rett til tilpasset opplæring blir reell også for elever i videregående opplæring. En større grad av tilpasset opplæring vil være med å motvirke antallet elever som ikke fullfører opplæringen.

Oslo SV mener reform 94 har klare mangler. Blant annet er det en del elever som sliter uforholdsmessig mye og som faller fra underveis på grunn av gjeldende teorikrav på grunnkurs og VK I. Oslo SV mener at det innenfor de yrkesfaglige studieretningene bør tilrettelegges for mer fleksible løsninger slik at også elever som ikke er like innstilt på en teoretisk undervisning, kan få den opplæringen de har krav på. Dette kan skje gjennom større vekt på praksis også på grunnkurs og VK I.

SV mener Oslo kommune må bidra til å øke antallet lærlingplasser innenfor de fagene der det er mangel på plasser, både i kommunens egne etater og gjennom aktivt samarbeid med det private næringsliv.

SV vil jobbe for at Oslo oppfyller voksnes rett til videregående opplæring. Det må legges til rette for et tilbud til de som er over 19 år.

Oslo SV mener at rent karakterbasert opptak til de videregående skolene har uheldige sider. Et rent konkurranseinntak fører til sterkere sosiale skiller mellom elevene. En kombinasjon av karakterbasert opptak og geografiske inntaksregler vil i større grad sikre en naturlig fordeling av elevkullene, noe som vil hindre utviklingen av A- og B-skoler. Det er ønskelig at de som vil, gis anledning til å gå på sin nærmiljøskole.

Oslo SV vil styrke tilbudet til tospråklige elever i videregående opplæring. Oslo SV ønsker at de største minoritetsspråkene i Oslo skal tilbys som C-språkundervisning.

Oslo SV vil:

· endre inntaksreglene slik at det legges vekt på en kombinasjon av karakterbasert opptak og geografiske inntaksregler.

· bygge ny videregående skole i Gamle Oslo.

· at all videregående opplæring skal være gratis, inkludert skolemateriell. Oslo bør bli prøvefylke for gratis skolebøker til alle elevene.

· styrke rådgivningstjenesten.

4.3. Styrk den fysiske aktiviteten

Barn og unge tilbringer store deler av barndommen i barnehage, skole og SFO. SV mener derfor at det her er spesielt viktig å legge til rette for fysisk aktivitet. Disse institusjonene skal ha god tilgang til arealer og områder hvor det er mulig å utøve dette.

Mange barn er aktive, men stadig flere sitter for mye og beveger seg for lite. Barn er avhengige av foreldrene for å få kontakt med naturen. Undersøkelser viser også at barns ferdsel i skog og mark i stor grad er avhengig av foreldrenes sosioøkonomiske status.

Oslo SV ønsker at barn skal få forhold som er tilrettelagt for fysisk aktivitet uavhengig av sosial tilhørighet, kulturell bakgrunn og geografisk bosetting. Oslo SV mener derfor at barnehager, fritidsklubber og skoler må legge vesentlig vekt på uteaktivitet og fysisk aktivitet.

Oslo SV vil:

· gjennomføre en nasjonal og kommunal satsing på uteaktiviteter i barnehager, skoler og skolefritidsordning.

· øke mengden fysisk aktivitet i skolen.

4.4. Kultur og fritid

4.4.1. Skoler som levende flerbrukssentra

Skolene har historisk vært en viktig kulturbærer for alle lokalsamfunn. Skolen er et viktig samlingspunkt og bør være aktive flerbruksarenaer. Lokalsamfunnet får tilgang til lokalene og ressursene i skolen, og skolen får tilgang til ressursene ellers i lokalsamfunnet.

Oslo SV vil:

· åpne skolene for lokalmiljøet.

4.4.2. Ungdom og alternativ til rus

Ungdom i Oslo og omegn mangler et spennende og meningsfylt alternativ til rus i Oslo sentrum. Siden sentrum og bydelskjernene er naturlig samlingssted for ungdom fra alle kanter, er det unaturlig at de ikke har lokaler med engasjerende aktiviteter å komme sammen i. Selv om Blitz, Oslos eneste sjølstyrte ungdomshus, ligger veldig sentralt til, er ikke miljøets svært politiske profil noe alle ungdommer kan samle seg bak. Riverside og X-ray er to andre gode alternativer, men tre til sammen er ikke mange nok. Flere ungdommens kulturhus hvor unge kan bruke lokalene til musikk, teater, graffiti, skating og andre rusfrie aktiviteter er sårt tiltrengt.

Blant unge med ikke-vestlig bakgrunn er rus et økende problem. Noe av dette kan skyldes mangelen på samlingssteder, og derfor er det spesielt viktig at disse føler seg hjemme i slike samlingshus.

Oslo SV vil:

· realisere planene om ungdomshus i sentrum.

· vurdere mulighetene for en fellesscene for musikk og teater i sentrum.

· åpne for flere skateparker.

5. Kunst, kultur og idrett

Oslo SV ønsker å gjøre Oslo til kulturhovedstad. Byen skal ha et bredt tilbud av kunst og kultur, både gjennom de store institusjoner som teatre, museer, konsertsaler m.m., men også ved å legge til rette for kultur som utøves av frie grupper. Kunst og kultur dreier seg om opplevelse. Kunst og kultur er viktig for både vår mentale og fysiske helse. Alle må få anledning til å oppleve kunst og kultur og til selv å delta.

5.1. Allmenn kulturpolitikk

Kulturen omfatter alle de tegn og symboler, holdninger, tradisjoner og ritualer som til sammen utgjør vår selvforståelse. Kulturaktivitet handler om å forstå sin livssituasjon og å gi fellesskap og tilhørighet. Kulturpolitikken involverer de fleste områder av politikken: skole- og utdanningspolitikken, fritidspolitikken, miljøpolitikken, sosialpolitikken, barne- og ungdomspolitikken. Den handler om byutvikling og om byens utseende. Den handler om aktivt kulturminnevern, og den handler om anti-rasistisk arbeid og om respekt. For SV er det viktig å se sammenhengen mellom kultur og livskvalitet.

SV mener kulturen i større grad må utøves der hvor folk er i hverdagen for eksempel i skoler, sykehjem, på arbeidsplasser og i det offentlige rom. T-bane- og togstasjonene kan for eksempel i større grad brukes til konserter, utstillinger, diktopplesning, dans og teater.

SV legger til grunn at det finnes et behov for menneskelig aktivitet som ikke dekkes av markedstilbud av underholdning. Kulturpolitikkens viktigste oppgave blir først og fremst å oppmuntre til aktivitet. Det er vesentlig at forholdene blir lagt til rette på ulike måter, selv om en ikke kan makte å støtte ethvert godt tiltak.

Bibliotek og kino er to av de kulturtilbudene som når bredest ut til barn, unge og voksne.

SV ønsker et nytt, moderne hovedbibliotek på Vestbanen, men det er samtidig viktig å ha gode bibliotekfilialer i bydelene. Lokale bibliotek fungerer som kulturhus med utstillinger, teaterforestillinger og konserter. Dette kan utvikles videre i et samarbeid mellom bydelen, ildsjeler, frivillige og profesjonelle kunstnere lokalt.

Oslo kinematografer har inntil nå sikret et mangfoldig godt kinotilbud for en rimelig penge. SV er imot å selge ut aksjer i Oslo kinematografer. Det er viktig at kinotilbudet kan vise en kulturell bredde og ikke først og fremst styres av økonomiske interesser.

SVs kulturpolitikk vil prioritere barn og unge, flerkulturell aktivitet og byutvikling.

Kommunens musikk- og kulturskole må utvides i omfang, slik at flere barn og unge kan få et tilbud i sitt nærmiljø til en rimelig penge. Ingen skal stenges ute av økonomiske grunner.

Oslo SV vil:

gjøre kulturinstitusjonene mer tilgjengelige for barn og ungdom og gjeninnføre skoleteater- og skolekinoordninger.

styrke kommunens Musikk - og kulturskole, slik at flere kan få et tilbud og at aktivitetene utvides til flere uttrykksformer innenfor kunst og kultur.

synliggjøre minoritetenes kunst og kultur sterkere.

utvikle "Den kulturelle Skolesekken " slik at alle barn og unge får oppleve og delta i kunst og kultur fra barnehage og gjennom hele skoletida.

videreføre Musikkens dag og etablere Dansens dag som årlig innslag i bybildet.

· 5.2. De store kulturinstitusjonene

Oslo har et rikt og sammensatt kunst og kulturliv. Som hovedstad er byen er tilholdssted for en rekke av landets viktigste institusjoner innenfor musikk, teater, dans, billedkunst, museumsvirksomhet o.a. Oslo har etablert seg som festivalby med kjente festivaler som Oslo Jazzfestival, Ultima, Kammermusikkfestivalen, Øyafestivalen og Sigøynerfestivalen som gode eksempler. Oslo er også sentrum for presse- og medievirksomheten. Byen har landets største universitet og en rekke forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I byen og omegnen holder det store flertall av norske kunstnere til. Oslo har i tillegg et rikt utbygd lokalt kunst og kulturliv. Det drives omfattende frivillig arbeid i bydelene, ikke minst i forhold til barn og unge. At Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, viser seg tydelig i bybildet og i det store mangfoldet i kulturaktivitet som byen oppviser, men det bør kunne bli enda tydeligere. SV mener at det må skapes en kunst- og kulturpolitikk for byen som både tar hensyn til den brede kulturaktiviteten og til den profesjonelle kunsten.

Kunstsamlingene i Oslo trenger større mulighet til å nå ut, ressurser til å ta vare på utplassert kunst og ressurser til å drive kunstformidling i skolen.

Oslo har forsømt vernet av sin tidlige historie. Å få byens forhistorie fram i lyset vil være et viktig identitetsskapende skritt for Oslo. Oslo SV ønsker fortgang i planen om å etablere et middelaldermuseum i Gamlebyen.

Oslo SV vil:

realisere planene om et middelaldermuseum i Gamlebyen.

følge opp vedtak om bygging av nytt hovedbibliotek på Vestbanen.

at de eksisterende bibliotekene settes i stand med ressurser og bemanning til å møte dagens krav, for eksempel med Internett og utvidede åpningstider.

gi museene bedre muligheter til fornyelse av utstillinger.

følge opp arbeidet for å få realisert byggingen av ny opera i Bjørvika.

følge opp arbeidet for å få etablert kulturinstitusjoner på Tjuvholmen.

videreutvikle Oslo som festivalby.

· 5.3. Bydelene som kultursentra

Bydelene kan bli framtidige kultursentra. Her finnes lokaliteter. Det er her folk bor. Skolene bør utvikles til kulturhus som brukes langt mer på ettermiddag og kveld enn i dag. Gratis/rimelige lokaler er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt aktivitet. Bydelene må stille lokaler til rådighet for grupper som jobber med for eksempel rock, barne-/ungdomsteater og dans. I bydelene skal amatørvirksomheten blomstre. Men her bør også krefter fra de store institusjonene kunne bidra. Det bør stimuleres til økt samarbeid mellom frivillige grupper, bydelene, skolene og de store institusjonene. Årlige gratisforestillinger for skoleklasser er virkemiddel som bør styrkes.

Det bør bygges opp lokale kinotilbud i flere bydeler enn i dag. SV mener det i dagens Oslo gjennomføres en for streng politikk i forhold til graffiti. Det er et skille mellom tagging og graffiti som må komme klarere fram.

Graffiti må kunne brukes som dekorasjon på skoler, ungdomsklubber, T-banestasjoner og lignende. Dette er en del av ungdomskulturen som det er viktig å gjøre synlig i Oslo.

Oslo SV vil:

gjøre kulturhus/skolelokaler tilgjengelige for lokale grupper/foreninger.

satse på lokale bibliotekfilialer som kultursentra.

øke bevilgningene til de frivillige organisasjoner.

innføre egne handlingsplaner for kultur i bydelene.

styrke samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, skoler, amatører og profesjonelle kunstnere.

· 5.4. Rom for den profesjonelle kunsten

Profesjonell kunst er en del av den kulturelle sfæren. Kunsten ligger i verkenes kvalitet.

Ofte er kunsten i utkanten av den allmenne kulturen, og noen ganger kan kunsten til og med stå i direkte opposisjon til de allment anerkjente sannhetene. Der kultur primært handler om tilhørighet og fellesskap, handler kunsten om erkjennelse og om utvidelse av den menneskelige bevissthet. Det handler om å forstå og å avsløre. Kunstens verdi lar seg ikke uten videre måle i penger eller popularitet. Det handler om det grensesprengende og bevissthetsutvidende i kunstverkets møte med publikum. Det er ingen avgjørende målestokk for et kunstverk om det når mange eller få. SV mener det må legges til rette for at den profesjonelle kunsten skal få mulighet til å utvikle seg.

Offentlig innsats er nødvendig for å sikre kunstnerisk frihet og for å hindre at kommersialisme får anledning til å ensrette hele kulturen. Det må være rom for eksperiment og fornyelse.

SV mener at den kunstneriske friheten er best tjent med at de kunstpolitiske prioriteringene i stor grad blir ivaretatt av instanser med kunstfaglig innsikt, enten i institusjonene selv eller i organ med stor og relevant faglig kompetanse. På denne måten kan en forhindre at kunsten blir styrt av mer eller mindre tilfeldige smaksinteresser, og kunsten opprettholder sin selvstendighet overfor de maktforhold som det også er kunstens oppgave å ha et kritisk forhold til.

Oslo SV ønsker at Oslo kommune skal utarbeide en kunstplan for å tydeliggjøre kunstens egenverdi og for å peke på viktige behov gjennom at kunstnere får komme til orde.

I den forbindelse ser Oslo SV viktigheten av å skaffe til veie skikkelige og rimelige lokaler for byens kunstnere. Kommunen bør søke om at Oslo blir europeisk kulturby i 2011.

Det forutsettes at kommunen samarbeider bredt med representanter for kunst og kulturlivet i Oslo i forberedelsen av Oslo som europeisk kulturby.

Oslo SV vil:

at Oslo skal utarbeide en kunstplan.

oppmuntre samtidskunsten gjennom støtte til framføring av ny musikk, til frie sceniske grupper o.l.

arbeide for at byens kunstnere skal få billige lokaler.

bidra til at unge og uetablerte kunstnere i større grad skal få utsmykke kommunale bygg.

at Oslo skal søke om å få bli europeisk kulturby i 2011.

· 5.5. En inkluderende kultur

SV ønsker et inkluderende samfunn. Da er det nødvendig at folk inngår vennskap og former uformelle sosiale miljø på tvers av nasjonale, etniske og religiøse skillelinjer. SV ønsker økte bevilgninger til sosiale integreringstiltak som kan bedre minoriteters muligheter til å bevare og utvikle kulturen sin. Det er viktig at minoritetskulturer får utvikle seg i et samspill med norsk kultur, men samtidig på sine egne premisser. Økt satsing på offentlig kultur og fritidsvirksomhet er med på å forenkle denne kontakten mellom forskjellige sosiale og etniske grupper.

Alle offentlige arenaer skal være åpne for alle minoriteter. Derfor er det veldig alvorlig når utesteder nekter innvandrere å slippe inn på bakgrunn av hudfarge.

Oslo SV vil:

Sikre viktige kulturtiltak blant minoritetene.

Skjerpe kampen mot diskriminering på utesteder.

· 5.6. En bedre kulturadministrasjon

Oslo har i dag ingen reell kulturadministrasjon. Det er byråd for utdanning og kultur og byrådsavdelingen som fungerer som kulturadministrasjon. Et kraftfullt og mangfoldig kulturliv krever en god organisering. Det er viktig å ha en kulturadministrasjon som har nødvendige fullmakter og som er dimensjonert i forhold til oppgavene. Oslo SV mener det bør etableres en egen kulturetat.

Oslo SV vil:

gjennomgå Oslos kulturadministrasjon med mål om å styrke kulturarbeidet.

· 5.7. Idrett og fysisk aktivitet for alle

Oslo SV mener at idrett og fysisk aktivitet har en egenverdi som gir bedre livskvalitet og sunn helse. Det er et mål for SV at alle skal ha muligheten og få inspirasjon til å drive idrett og fysisk aktivitet.

Den organiserte idretten i lag og klubber har en bred forankring blant barn, unge og voksne både som fysisk aktivitet og breddeidrett i Oslo. Idrett er identitetsskapende og utgjør et stimulerende og utviklende bindeledd mellom mennesker. Det er gode eksempler på hvordan særlig lagidretten virker positivt utviklende og integrerende på samværet og kommunikasjonen mellom barn og ungdom fra forskjellige kulturer.

Det frivillige arbeidet innen idrettslagene representerer en betydelig dugnadsverdi og skaper møteplasser i nærmiljøet som fremmer godt naboskap. SV mener derfor at idrettslagenes arbeid har en stor samfunnsverdi som det er viktig å styrke og videreutvikle. Idrett og fysisk aktivitet blant barn må de første årene først og fremst legge vekt på lek, allsidighet, kunnskap om kropp og sjel, sosial utvikling og fysisk utfoldelse framfor konkurranse og utsiling. Det er viktig å utvikle selvinnsikt og bygge opp trygghet hos enkeltindividene og motvirke negativt prestasjonspress.

Idrettsbevegelsen er mannsdominert. SV mener det er viktig å rekruttere flere kvinner til forskjellige idrettsaktiviteter, trenere og ledere.

Oslo SV prioriterer barne- og ungdomsidretten. Vi mener at staten og Oslo kommune bør sikre lagene og klubbene en økonomi som gjør det mulig for ledere og foreldre først og fremst å bruke sin fritid til å drive stimulerende og utviklende idrettsarbeid. En viss dugnadsinnsats er positivt, men det skal være idrettsaktiviteten som skal stå i sentrum, ikke finansieringen av den.

Det er et offentlig ansvar å legge forholdene til rette slik at mulighetene for å drive idrett og fysisk aktivitet blir så gode som mulig.

Oslo SV vil:

arbeide for at statens direkte økonomiske støtte til lagene beholdes og styrkes.

øke den økonomiske støtten til barne- og ungdomsidretten.

holde den idrettspolitiske debatten levende ved utarbeiding av en ny melding om idretten i Oslo.

støtte opp under uorganiserte fritidsaktiviteter.

styrke og utvikle kommunens samarbeid med idrettens egne lag og organisasjoner.

styrke arbeidet i lagene med integrering av barn og unge fra forskjellige kulturer.

· 5.7.1. Flere idrettsanlegg og løkker

Anleggssituasjonen i Oslo er svært dårlig i forhold til landsgjennomsnittet og mange anlegg er nedslitte. Oslo SV vil derfor bygge nye og rehabilitere gamle idrettsanlegg og særlig anlegg egnet for aktiviteter for barn og unge. Oslo SV vil at barn og ungdom skal gis gratis adgang til idrettsanlegg. Dette er i dag innført i kommunale anlegg. Idrettsanleggene har en viktig plass for utøving og utvikling av forskjellige idrettsaktiviteter. Når det bygges nye skoler, må det sikres utbygging av idrettsanlegg og garderober.

Oslo SV mener det bør legges mer til rette for den uorganiserte idretten. Det må derfor sikres, vedlikeholdes og opparbeides tilstrekkelige arealer til løkker, og det må legges vekt på enkle anlegg i nærmiljøet. Oslo SV ser positivt på Storbyprosjektet som drives av Oslo Idrettskrets og idrettslagene og omfatter 80 forskjellige tiltak for blant annet inaktive barn, barn og unge med problematferd og integrering av minoritetsungdom i idrettsmiljøer. Aktiv på Dagtid, som særlig er et tilbud til eldre, stimulerer til fysiske aktiviteter og sosiale kontakter.

Oslo SV vil styrke og videreutvikle disse tiltakene i et samarbeid mellom kommunen, bydelene, idrettslagene og Oslo Idrettskrets.

Norway Cup er en unik fotballturnering hvor barn og ungdom fra by og bygd i inn- og utland møtes hvert år på Ekebergsletta til rike idretts- og sosiale opplevelser. Oslo SV mener at kommunen må legge best mulig til rette for at Norway Cup kan sikres og utvikles i årene framover.

Bislett stadion har en helt spesiell plass i Oslos hjerte både som idretts- og kulturhistorisk arena. Anlegget trenger fornyelse og bevaring. Oslo SV mener at anlegget bør utvikles til et helårs nærmiljøanlegg med 8 løpebaner for friidrett, som gjør det mulig å arrangere Bislett Games, og kunstfrossen isflate for skøyter og som samtidig ivaretar bygningens kulturhistoriske verdi.

Badene brukes av flere hundre tusen av byens befolkning. Flere av badene er nedslitte og trenger rehabilitering. Flertallet i bystyret har vedtatt å selge Bislett og Sagene bad. Sagene bad er ikke åpent fordi det trenger rehabilitering. Oslo trenger også et badeland som kan utvikles på Tøyen og eller bygges i Groruddalen.

Oslo SV vil:

at alle anlegg skal utlånes gratis til barne- og ungdomsidrett.

at støtten til rehabilitering og bygging av nye anlegg økes.

bygge nye og rehabilitere gamle idrettsanlegg, særlig anlegg som egner seg for aktiviteter for barn og unge.

fornye og bevare Bislett stadion.

rehabilitere Tøyenbadet og gjenåpne Sagene bad.

legge til rette for etablering av et badeland i Oslo.

·