Valgprogram · 1999
Nord-Trøndelag SV Fylkesprogram 1999-2003
Sosialistisk Venstreparti · 3 985 ord
1999-2003
SV
Nord-Trøndelag SV Fylkesprogram 1999-2003
1. FOLKEMAKT MOT MARKEDSMAKT
1.1. Bekjemp kapitalismen med folkemakt
SV er et sosialistisk parti og vil kjempe mot kapitalismen som samfunnssystem. Gapet mellom rike og fattige blir stadig større, og de som eier mest , får mer og mer makt, også i Norge. En stadig sterkere elite krever og tar ut store fortjenester på bekostning av liv, miljø, velferd og arbeidsplasser for folk flest.
Folket trenger politikere som avslører og arbeider mot dette systemet. Det gjelder å ta vare på mulighetene for politisk styring til beste for hele folket.
SV's kamp må også rettes mot den likegyldigheten som skaper resignasjon og liten tru på at det nytter å stå opp mot urettferdighet og skeiv fordeling av goder og livskvalitet. SV skal være en pådriver for rettferdighet og håp for dem som kjenner seg satt utafor i samfunnet.
SV baserer sin politikk på følgende sentrale verdier:
- hensynet til miljøet er overordna.
- solidaritet med andre skal være grunnlag for samfunnsutviklinga.
- samfunnet, ikke privatøkonomisk markedsmakt, skal styre samfunnsutviklinga.
- likeverd og økt likhet i livsvilkår er mål for den politiske virksomheten.
1.2. Distriktspolitikk i all politikk
Det ble i etterkrigstida drevet aktiv distriktspolitikk som har bidratt til variert bosetting. Nå opplever vi ei ny kraftig sentraliseringsbølge som hovedsakelig skyldes veksten i norsk økonomi. Vi må sette inn tiltak for å sikre livskraftige lokalsamfunn. Det er dårlig samfunnsøkonomi å avfolke bygdenorge.
Sentraliseringspolitikken har også negative konsekvenser for mange byer og tettsteder:
- rask befolkningsvekst med tilhørende press på kommunens skoler og velferdstjenester.
- store miljøkonflikter knyttet til stort arealforbruk, biltrafikk og forsøpling.
- svake sosiale nettverk.
Politikerne har gitt fra seg makta til markedsøkonomer, og dette har ført til at Norge styres etter bit for bit-tenkinga. Når posten, NSB, Telenor m.fl. snevert skal få definere lønnsomhet for hver sin bit basert på bedriftsøkonomiske vurderinger, blir bygda taperen.
SVs medisin er at politikerne må ta makta tilbake og drive helhetspolitikk.
Arbeidsmarkedsetatens opplærings- og kompetansehevende virksomhet må legges under lokalpolitisk styring i fylkeskommunen. Arbeidsmarkedsetaten skal ha et distriktspolitisk ansvar slik at arbeidssøkere gis mulighet til å kvalifisere seg til det lokale arbeidsmarked.
1.3. Fagbevegelse og økonomisk demokrati
Økonomisk demokrati betyr at SV vil arbeide for økt innflytelse for arbeidstakerne, både som enkeltindivider, og som medlemmer i lønnstakerorganisasjoner.
Fagbevegelsen er en av hoveddrivkreftene for sosial og økonomisk utjevning og demokratisering av samfunnet. Dette har hovedsakelig skjedd gjennom faglig kamp overfor arbeidsgiverne, og gjennom politisk arbeid. Derfor er fagbevegelsen en viktig alliert for SV i kampen for politisk styring av økonomien.
Utviklinga mot sentraldirigering og fravær av politiske debatter har bidratt til å svekke fagbevegelsens oppslutning, og dermed også dens innflytelse. En svekka, splitta fagbevegelse, gir "alles kamp mot alle".
SV vil føre en politikk som styrker fagbevegelsen. En sterk fagbevegelse vil styrke forutsetningene for SVs politikk. SV vil videreutvikle samarbeidet med lønnstaker-organisasjoner som prioriterer arbeidet for å få:
- en rettferdig fordeling,
- sikring av velferden og
- samfunnsstyring av økonomien.
SV setter fellesinteressene foran snevre profesjonsinteresser.
SV vil arbeide for:
- at det tas initiativ til ulike tiltak for at lønnstakere får innflytelse over investeringer og overskudd i bedriftene.
- å bedre representasjonen for fagbevegelsen i offentlige styrer og utvalg.
- at offentlig eide bedrifter forblir i offentlig eie.
- å styrke det politiske samarbeidet mellom SV og lønnstakerorganisasjonene for eksempel i kampen mot privatisering.
2. UNGDOMSPOLITIKK
Ungdom utgjør en stor gruppe mennesker, men har likevel veldig liten reell makt. Den senere tiden har det blitt oppretta flere ungdomsråd, men felles for alle er at de bare fungerer som "høringsinstanser". Dvs. at politikerne hører på hva ungdommen har å si, men uten at de nødvendigvis tar det til etterretning.
Når SV ønsker å gi ungdom bedre tilbud, legger SV vekt på at tiltakene skal være til ungdommens eget beste, ganske enkelt fordi de har rett til det. Ungdom må ses på som en ressurs, ikke et problem!
SV vil arbeide for:
- at fylkeskommunen koordinerer tiltak med tanke på å stoppe "ungdomsflukten" fra distriktene.
- at fylket innfører ungdomskort. Med ungdomskort betaler ungdom en relativt liten engangsavgift, og kan deretter ferdes fritt med alle fylkets kollektive transportmidler, det være seg tog, buss og båt.
- økt kollektivtrafikktilbud, særlig på kvelds- og ettermiddagstid.
- at det innføres et rabattkort for fylkets ungdommer. Rabattkortet skal gi rimeligere priser på kino, bad, kulturarrangegmenter, osv.
- at Nord Trøndelag blir et forsøksfylke for stemmerett for 16-åringer ved fylkestings- og kommunevalg.
- å gi mer penger til ungdomsråd for å gi disse større muligheter til å påvirke."
3. MILJØPOLITIKK
Industrilandenes høye energiforbruk og store uttak av lagerressurser fører til forurensing, miljø-ødelegging og utarming av naturgrunnlaget. Regningen i form av helseskader og synkende livskvalitet, betales ikke bare av de som bor i industrilandene. Også folk i den tredje verden og kommende generasjoner blir påført skade og ulemper ved den kortsiktige utnyttingen av ressursene. Det er på høy tid at vi slår inn på en ny kurs i vår miljø- og ressurspolitikk.
SV vil arbeide for:
- at det ikke etableres forurensende gasskraftanlegg i fylket.
- at fylkeskommunen skal redusere energiforbruket med 10 % i løpet av de neste fire åra.
- å gjennomføre en overgang fra bruk av fossilt brensel til bruk av bioenergi, varmepumper og spillvarme i offentlige bygg. Alle nye offentlige bygg bør baseres på vannbåren oppvarming.
- at lokal Agenda 21 skal gjennomføres i alle kommunal og fylkeskommunal virksomhet. (lokal oppfølging etter Rio-konferansen -92)
- en helhetlig by- og tettstedsutvikling m.h.t. miljøvennlig arealbruk, transportløsninger og næringsetableringer.
- å forbedre systemene med kildesortering, bl.a. gjennom stimulering til mindre produksjon av avfall, større avgiftsreduksjoner ved heimekompostering og samarbeid mellom naboer.
- at de foreslåtte verneplanene for ulike biotoper blir realisert. I verneplansammenheng vil SV arbeide for at erstatninger til rettihetshavere skal skje raskt og slik at de dekker alle tap.
- at nasjonale verneområder forvaltes etter naturvernloven og av statlige myndigheter.
- en restriktiv linje når det gjelder motorferdsel i utmark, og skille klart mellom ervervsbetinget transport og kjøring til og fra hytter og lignende.
- krav om grundig dokumentasjon av behov og utredning av alternativer før støtte til videre skogsvegutbygging gis.
- å verne kystområdene mot press fra oppdrettsnæringa.
- styrke konkurranseevnen til nordtrøndersk næringsliv i markedet med en solid miljøprofil.
- skape nye arbeidsplasser i fylket basert på behovet for nye miljøprodukter.
- å innføre et belønnings- og avgiftssystem for å nå viktige miljømål.
- flytte en større del av godstransporten mellom sør- og nord-Norge over fra veg til båt og tog.
- å bruke IT (informasjonsteknologi) for å redusere reisebehovet i fylket.
- bedre arbeidsmiljø og inneklima i skoler og offentlige bygg.
- å opprette kontrollutvalg for miljø i offentlig forvaltning.
Naturen må forvaltes slik at en unngår unødvendige ødeleggelser, og slik at de arter som naturlig hører heime i området fortsatt skal kunne være der. Dette innebærer at det også skal eksisterer rovdyr. Så lenge det finnes rovdyr vil det oppstå skader på bufe og rein. Gårdsbruk, sauedrift og reindrift i fjellbygdene er satt under hardt press av ulike årsaker bl.a. av rovdyr. Det må derfor gjøres klart at det er samfunnet som helhet som må bære eventuelle kostnader ved tap av beitedyr, og er ansvarlig for å holde i gang tiltak for å unngå og begrense tap.
SV vil arbeide for:
- å avvikle kjerneområdeordninga.
- at det skal vera ei felles nordisk forvaltning av rovdyrstammane.
- at det skal bli lettare å felle skadedyr.
- at det skal gis økonomisk tilskudd til gjeting og inngjerding av bufe der det er naudsynt.
- at forvaltninga kontinuerlig må arbeide for løysingar som gjev grunnlag for vidare busetnad i fjellbygdene.
- at forpliktande internasjonale avtalar om urbefolkningas rettar, må få større gjennomslag i rovdyrforvaltninga.
- betre og raskare handsaming av erstatningssøknadar.
- naturovervaking og ulike forsøk for å reduserer tapstalla.
- at forvaltninga kontinuerleg må arbeide for å finne og prøve ut modellar for å gjere konflikten rovdyr - beitedyr minst muleg.
- at forvaltninga skal vere effektiv slik at tiltak, ev. felling av skadedyr kan skje straks når situasjonen oppstår.
4. ENERGI
Vi må arbeide for å redusere vårt totale energiforbruk. Desentralisert struktur i NTE er viktig både for sikkerhet og tjenestetilbud. SV vil i hovedsak opprettholde dagens struktur med tilbud i alle kommuner i fylket. Hele fylket skal sikres strøm av høy kvalitet. Det er ikke akseptabelt å nedprioritere områder med lav befolkningstetthet.
SV vil arbeide for:
- at Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) skal fortsatt ha politisk styring. SV vil modernisere NTE, men det skal ikke bare tas bedriftsøkonomiske hensyn. Også samfunnsmessige hensyn må vektlegges.
- at bioenergi, varmepumper og vindkraft må videreutvikles. SV ønsker økt satsing på videreutvikling av teknologi på disse områdene samt realisering av ulike prosjekt.
- utnytting av allerede eksisterende spillvarme.
- økt satsing å på ENØK og ENØK-senteret. Det trengs større innsats både på informasjons- og teknologisida.
- etablere oljevernberedsskap i Vikna slik at en er rustet i tilfelle det skjer uhell som kan ødelegge kysten vår.
- vern av Nesåa og Verdalsvassdraget.
- støtte til utbygging av småkraftverk som ikke krever reguleringer av betydning.
SV sier nei til:
- gasskraftverk.
- nye, større kraftutbygginger i Nord-Trøndelag. Større elver og vassdrag som ikke er utbygd skal vernes, men det er akseptabelt med mindre justeringer for å øke effektiviteten i dagens kraftverk.
5. SAMFERDSEL
SV vil arbeide for:
- opprusting av jernbanen gjennom fylket slik at jernbanen blir konkurransedyktig med annen transport. Viktig at Meråkerbanen får samme kvalitet som resten av Atlantbanen.
- elektrifisering av jernbanen slik at kvaliteten økes og forurensningene minsker.
- at jernbanestrekninger moderniseres og forholdene legges til rette for overføring av langt større deler av godstransporten fra veg til bane.
- reduksjon av privatbiltrafikken ved at forholdene legges til rette for gang og sykkeltrafikk.
- å stimulere til videre utvikling av "bybussene" i våre sentra. Det må arbeides for at disse bussene også har tilbud på kveldstid.
- å bevare og styrke kollektivtrafikk-tilbudet også i distriktene.
- opprettholde tilbringertjenesten i Indre Namdal.
- utvidet ferjetilbud der det er behov for det. SV mener at passasjerene bør reise gratis med ferje, og at en kun betaler for bil. Det er også viktig med ferjeavganger sent på kvelden.
- at offentlige servicekontorer må erstatte nedlagte postkontor. Disse kontorene må gi de ulike bygdesamfunn den nødvendige offentlige service.
- at IT-nettet og telenettet må utbygges i hele fylket og ha samme kostnad over alt.
- økt satsing på trafikksikkerhet. Gang og sykkelbaner må prioriteres i veibudsjettene.
- lavere veiavgift i områder med manglende kollektivtilbud.
SV sier nei til:
- anbud på kollektivtjenester. SV frykter at anbud kan føre til ei monopolisering der noen store private selskaper overtar all transport.
6. NÆRINGSPOLITIKK
Arbeidsledigheten går ned over hele landet, men er likevel et problem for Nord-Trøndelag. Fylket mangler arbeidstilbud til ufaglærte, til kvinner og til yngre mennesker generelt. I det nord-trønderske næringslivet bør primærnæringene fremdeles være en bærebjelke, men fylket trenger flere bærebjelker. Små- og mellomstore bedrifter må gis førsteprioritet ved tilskuddstildeling og ved etablering.
For å få næringslivet til å etablere seg i fylket må vi skjerme om infrastrukturen, slik at vi kan tilby gode skoler, gode kulturtilbud, godt omsorgstilbud for alle aldersklasser, gode friluftstilbud og rimelige boliger.
SV vil arbeide for:
- økt satsing på alternativ energi som biobrensel og varmegjenvinning. Sikre drifta til de bedriftene som allerede har startet slike anlegg.
- få Norske Skog til å bygge papirgjenvinningsanlegget på Skogn.
- at Aker Verdal kan hugge opp utrangerte oljeplattformer.
- at et gjenvinningsanlegg for drikkekartonger blir etablert i Nord-Trøndelag.
- at langt større deler av havets ressurser blir foredlet i fylket.
- at firmaer som deltar i fylkeskommunale anbud skal forevise skatteattest på at moms og skattetrekk fra tidligere år. Det skal ikke være noen en konkurransefordel å underslå offentlige midler.
- at fylkeskommunen arbeider aktivt for å knytte til seg IT-etableringer i distriktene.
- at fylket profileres som et naturlig sted for konferanser og seminarer som kan forbindes med naturopplevelser som friluftsliv, jakt og fiske.
6.1. Fiskeripolitikk
SV ønsker en mer balansert fiskeripolitikk som tar hensyn til havets muligheter og begrensninger. Havfisket med store havfiskeflåter driver rovdrift på havets ressurser og slår samtidig beina unna for bosettinga langs kysten som har vært og er avhengig av havet som arbeidsplass.
SV vil arbeide for:
- en kystbasert fiskeflåte gjennom økt kvoteandel til kystflåten på bekostning av havfiskeflåten.
- at fiskeriallmenningen holdes åpen slik at allmennheten sikres rett til å utøve fritidsfiske.
- fritt yrkesmessig fiske med juksa, line og annen krokredskap for mindre båter
- offentlige finansieringsordninger gjennom Fiskarbanken/SND til fornyelse av store og små fiskefartøy, mens havfiskeflåten ikke skal gis noen form for offentlig støtte.
- utbedring av kaier og havner for fiskeriflåten.
- tiltak som sikrer oppdrettsanleggene mot rømming og på lengre sikt, arbeide for at oppdrettsanlegg legges på land.
- bedre kontroll av oppdrettsanleggene. Miljøkvalitetssikring bør gi konkurransefortrinn og rådgivingstjenesten bør styrkes.
- Ytre Namdal v.g.s. blir hovedbase for utdanning av faglærte innen fiskerinæring og fiskeforedling i fylket.
- utvikle oppdrett av nye arter (både nye fiskesorter og skalldyr) langs kysten der næringssvake områder prioriteres. Det forutsettes en økologisk riktig oppdrett hvor det tas hensyn til biologi og naturlige livsforhold.
- at kystsoneplanlegginga tar nødvendige hensyn til fiskeri- og havbruksnæringas behov. Avgjørelser om omfang og plassering tas på lokalt nivå ut fra kjennskap til lokale forhold og med tanke på samarbeid og sameksistens.
- regionalisering av havbruksnæringa. Hver region produserer sin egen smolt slik at det blir lettere å utøve kontroll og unngå overproduksjon.
- at konsesjoner ikke skal selges ut av fylket.
6.2. Reindrift
Sørsamisk kultur er avhengig av reindrifta. Næringa er arealkrevande, og inngrep i beiteområda har store negative konsekvensar. Vasskraftutbygging, militære skytefelt, hyttebygging og nydyrking i utmark er det som har lagt mest beslag på reinbeita.
SV vil arbeide for:
- at kommunane skal ta sterkare omsyn til reindrifta i arealplanlegginga.
- nydyrking lengre bort enn 3 km frå gardshusa må vurderast særskilt av offentlege forvaltningsmyndigheter.
- at forholdene blir lagt til rette både økonomisk og praktisk slik at reindrifta kan drives i pakt med samisk kultur og tradisjon; i samsvar med naturen, - bruke fjellområdene uten å forbruke dem.
6.3. Landbruk
Norsk landbrukspolitikk skal sikre forbrukarane mat av god kvalitet, ta vare på kulturlandskapet og bidra til bosetting i distrikta.
SV vil arbeide for:
- eit landbruk som utnyttar lokale ressursar og forbrukar minst muleg av ufornybar energi.
- produksjonar som utnyttar utmarksbeiter og grovfor, framfor produksjonar som er basert på høgt forbruk av kraftfor.
- sikre beiteretten.
- økologisering av landbruket med mindre bruk av plantevernmidlar og kunstgjødsel.
- forbud mot genmanipulering.
- legge til rette for for meir lokal foredling og omsetning av matvarer.
- arbeid i landbruket skal vere like godt betalt som anna arbeid.
- innskjerpe og handheve bo- og driveplikta.
- bruke statens forkjøpsrett til fordel for ungdom som vil bosette seg på, og drive gardsbruk.
6.4. Tilleggsnæringar
Mange bruk treng tilleggsnæringar for å sikre bosettinga i mange utkantbygder. Det er viktig at dette kjem som tillegg til gardsdrifta, ikkje i staden for.
SV vil arbeide for:
- betre rådgjeving og støtte for nyetablerarar.
- stimulere til flere kvinnerettede tiltak.
- styrke kulturbasert næring i distrikta.
- legge til rette for småskala-aktivitetar og reiselivsbedrfter med lokal forankring.
7. FYLKESKOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER
Det offentlige må se kritisk på sin egen organisering. Det er et tungrodd system med mye byråkrati og blir derigjennom en skyteskive for de borgerlige som ønsker en minst mulig offentlig etat.
Fylkeskommunen gjør en viktig jobb, og mange dyktige medarbeidere gjør en innsats for fellesskapet. SV ønsker å gi disse en trygg og god arbeidsplass hvor innsats og muligheten til å få bruke sine evner gis god grobunn.
Av hensyn til de som arbeider i fylkeskommunen ønsker NTSV at lederstillingene blir på åremål slik at en dårlig fungerende leder ikke skaper frustrasjon blant de ansatte.
SV ønsker ikke å sette tjenester ut på anbud, noe som kan skape utrygghet hos de ansatte. Dessverre finnes det mange "lett salgbare" argumenter for å konkurranseutsette de offentlige tjenestene, og den eneste måten å gjøre dette er å lytte til kritikken og gjøre noe med roten til problemene.
SV arbeide for:
- at det blir lik lønn for likeverdig arbeid.
- at lønnsforskjellene skal redusereres.
- redusert bruk av overtid og deltid.
- at kvinner sikres like vilkår som menn når det gjelder lønn, opplæring og muligheter til å avansere.
- topplederstilllinger på åremål. 6-årsperioder med mulighet til å sitte to perioder.
- mulighet for omplassering av personer som ikke fungerer på arbeidsplassen.
- at det utarbeides rutiner som kan forenkle saksbehandlingen innen de forskjellige etater.
- at fylkeskommunen tilrettelegger for hjemmekontor for de som ønsker det.
- forsøk med 6-timersdag / 30-timers uke.
SV sier nei til:
- å sette ut de offentlige tjenestene på anbud
8. UTDANNING
SV vil arbeide for:
- at vedtak om sammenslåing av de videregående skolene annulleres.
- at fylkets videregående skoler skal være kombinerte videregående skoler.
- 20 gratis heimreiser for borteboende elever i året.
- gratis skolebøker i videregående skole ved å innføre låneordning.
- at "15 %-regelen" for fravær må avskaffes til fordel for mer fleksibelt fraværssystem. Det må ikke straffe seg å engasjere seg utenfor skolens fire vegger, slik situasjonen er i dag.
- at kjøreopplæring inngår som valgfag i den videregående skolen.
- at elever ikke må avkreves penger for nødvendig skoleutstyr.
- at det i Nord-Trøndelag innføres en forsøksordning med en annen og mer rettferdig evalueringsform enn de tradisjonelle karakterene.
- at studie- og yrkesorienteringen i ungdomsskolen blir kraftig forbedret, slik at ungdom får et bedre grunnlag for valg av videregående utdanning.
- mer demokratiske skoler. Det gjennomføres forsøk med valg av rektorer i den videregående skolen.
- økt satsing på etterutdanning av lærere.
- at tilpassa opplæring må vektlegges sterkere i den videregående skolen. Dagens teoretisering av skoleverket er uheldig. Det må åpnes for mer praktisk læring enn i dag.
- at videregående skoler skal være vekstsenter for framtidas nordtrøndere. Her skal miljø, kultur og næring være bærende element. MER MIDLER TIL INNHOLD I SKOLEN!
- at sosiallærer/fritidslærere med sosialfunksjon ved de videregående skolene skal ha et særlig ansvar for at hybelelever skal finne seg til rette og samtidig være et bindeledd mellom skolen, heim og elev.
- at det innføres meklingsordninger i skolen etter konfliktrådsmodellen.
- at fylkeskommunen støtter planene om å etablere "Kunnskapssenter på kvinners vilkår" på Finsås.
- at voksne språklige minoriteter må få et tilpasset opplæringstilbud i videregående skole.
- at arbeidsmiljølov med verneombudsordning må innføres for elever på lik linje med yrkesaktive.
- at det opprettes etablererlinjer på videregående skoler i fylket.
- etablering av akademiske lærlingeordninger. Ungdom som tar høyere utdanning får tilbud om å knytte seg til en bedrift gjennom feriejobbing og seks mnd. arbeid i bedriften etter endt utdanning. Fylkeskommunen betaler årlig stipend og reisestøtte. Bedriftene får engangstilskudd og skal betale studentens lønn.
- at Høgskolen i Nord-Trøndelag skal tilby nødvendig etter- og videreutdanning. I enkelte områder er det nødvendig med desentralisert tilbud.
- at forskning skal være basert på regionens naturlige fortrinn.
- at Høgskolen må få studietilbud som er attraktive for ungdom.
- at Høgskolen skal tilby desentraliserte tilbud slik at flest mulig nordtrøndere kan få mulighet til høgskoleutdanning.
SV sier nei til:
- privatisering av skoleverket. SV ønsker et sterkt offentlig skoletilbud som er likt for alle.
9. KULTUR GIR HELSE
SV mener at et allsidig kulturliv er et velferdsgode på lik linje med helse, skole og sosialtilbud. Deltakelse i kulturaktiviteter bidrar til å utvikle identitet, til å skape samhørighet og fellesskap.
Kunst og kultur utfordrer fastlagte oppfatninger, og kan skape grobunn for utvikling og framskritt. Kunst og kulturaktiviteter er viktige brobyggere mellom ulike nasjonaliteter, etniske og politiske grupper og aldersgrupper. Et aktivt lokalt kulturliv kan være med å legge forholdene til rette for et meningsfylt lokaldemokrati.
SV vil arbeide for:
- egnede møteplasser, som er en forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv.
- at hele befolkninga skal sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, gjennom bedre tilrettelegging, et fornuftig prisnivå og fleksible åpningstider.
- økt satsing på kulturformidling i helseinstitusjoner. For svært mange vil dette gi bedre livskvalitet og helse.
- at fylkesansatte kulturarbeidere (musikk, teater og galleri) skal drive mer oppsøkende virksomhet for å skape inspirasjon og utvikling lokalt.
- forsvare gratisprinsippet når det gjelder utlån av og formidling av bøker, tidsskrifter , aviser og lignende.
- et godt utvalg av lydbøker, bøker på sørsamisk og bøker for flyktninger og asylsøkere.
- å utvide bibliotekenes virke til å bli kultur- og informasjonssentra i lokalsamfunnene.
- at det legges til rette for økt samarbeid mellom skole og kulturinstitusjoner for å gjøre kulturtilbudene mer tilgjengelig for barn og unge.
- at fylkeskommunen fortsatt gir støtte til det planlagte Nordveg-prosjektet i Ytre Namdalen.
10. HELSEPOLITIKK
SV vil prioritere det forebyggende helsearbeidet. Det er et omfattende arbeid som involverer både stat, fylke og kommune. Fylkeskommunen bør ha en rolle som koordinator mellom kommunene i deres arbeid for å trygge folks livsvilkår.
Sykehusdrift er fylkeskommunens ansvar, og de siste årene har pasientens rettigheter vært i fokus. Fylkespolitikerne må sørge for et likeverdig tilbud til alle fylkets innbyggere.
I dette arbeidet er det viktig at også den ressurs som ligger i alternative behandlingsformer blir et reelt tilbud til alle deler av befolkningen. SV vil arbeide for en offentlig godkjenningsordning for akupunktører og homeopater slik at disse behandlingsformene, gjennom et samarbeid med det etablerte helsevesen, kan komme inn under trygderefusjonsordningen.
SV vil arbeide for:
- kampanjer for mer fysisk aktivitet i alle aldre.
- redusert bruk av narkotika, alkohol og tobakk.
- flere rusfrie tilbud til barn og unge.
- miljø, kultur og medmenneskelig fellesskap som helsefremmende element i en stressa verden.
- opprettelse av pasientkontrakter mellom helsetjenesten og pasienten.
- økt satsing på helsetjenester til psykiatriske pasienter, de kronisk syke og mennesker med uklare diagnoser.
- intensivering og styrking av behandlingsapparatet innenfor barne- og ungdomspsykiatrien i Nord-Trøndelag.
- at tilbakeføringen av pasienter til sine hjemkommuner ikke skjer før de er sikret et godt behandlingstilbud.
- rett til fornyet vurdering hos en annen lege.
- opprettholde to sykehus med god samordning av tjenestene. Eksempler: å standardisere pasientinformasjonen og kriteriene for diagnostisering, samt en samordning av de felles spesialisttjenestene. Begge sykehus skal ha basistjenester som for eksempel akuttmottak og fødeavdeling.
- regionalt helseutvalg bør ikke få mer makt.
- at pasientene skal ha rett til å bli behandla på sykehus i regionen (helseregion 4).
- opparbeide et felles internkontrollsystem ved sykehusa.
- bedre rutiner ved planlagte operasjoner slik at pasienter slipper å bli hjemsendt når de ankommer sjukehuset for innleggelse.
- at familievernkontorene ikke skal være knyttet til sykehusene.
- utbygging av ambulerende helsetjeneste. Spesialister bør i økende grad dra dit pasienten befinner seg.
- å sikre økonomisk driftsstøtte til de funksjonshemmedes organisasjoner slik at de funksjonshemmedes rettigheter til å delta i samfunnslivet ivaretas.
SV sier nei til:
- stykkprisfinansiering.
- bruk av anbud/privatisering av helsetjenester.
- ytterligere sentralisering av ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag.
11. INTERNASJONALT SAMARBEID
SV vil være pådriver for å legge til rette for mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger i nordtrønderske kommuner. Det er viktig at det skjer en integrering i lokalsamfunnet enten flyktninger skal bosettes varig eller midlertidig. Norsk språk og yrkeskompetanse er nøkkelen til integrering. Undervisningstilbudet til fremmedspråklige må styrkes i de videregående skolene både i forhold til allmennfag og yrkesopplæring.
SV vil gå imot at fylkeskommunen kjøper u-landsprodukter framstilt ved hjelp av barnearbeid, eller produkter framstilt av tresorter fra trua regnskog.
SV vil arbeide for:
- å styrke fylkeskommunens internasjonale forbindelser. I tillegg til de tradisjonelle nordiske vennskapsforbindelsene, bør fylkeskommunen engasjere seg i internasjonale prosjekt som kan styrke en demokratisk og fredelig utvikling i andre land.
- at fylkeskommunen skal kunne yte humanitær bistand i gitte situasjoner.
- at Nord-Trøndelag fylke engasjerer seg sterkere for å stimulere barn til internasjonalt solidaritetsarbeid gjennom støtte til ulike skoleprosjekter og lignende.
- at fylkeskommunen utarbeider en handlingsplan for å bekjempe rasisme og stigmatisering i forhold til innvandringsdebatten.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7274. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.