Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 2003

Program for Oslo Rød Valgallianse 2003- 2007

Rød Valgallianse · 6 755 ord

2003-2007

Rv

Program for Oslo Rød Valgallianse 2003- 2007

Med folk - mot makta

Rød Valgallianse arbeider for et sosialistisk folkestyre. Det er nødvendig å avskaffe kapitalismen - det vil si å ta makta over økonomien fra private aksjonærer og styrerom. Samfunnets ressurser må styres demokratisk, ikke av kapitalistene.

Det kapitalistiske profittjaget gir oss arbeidsløshet, fattigdom, krig og miljøkriser. Menneskehetens største problemer må løses gjennom et sosialistisk folkestyre, der også ressurser og produksjon er underlagt demokratiet. Bare slik kan behovene til folk flest bli grunnlaget for styringa av samfunnet.

Å ta makta over økonomien - en sosialistisk revolusjon - kan ikke gjennomføres ovenfra eller av et mindretall. Det er nødvendig at arbeidsfolk sjøl tar samfunnsmakta i sine hender, sosialismen må skapes nedenfra.

RVs mål er et klasseløst samfunn av likeverdige mennesker, der ingen blir undertrykt på grunnlag av kjønn, hudfarge, kultur eller legning.

I et kapitalistisk samfunn som det norske, er det hensynet til kapitalistenes profitt som kommer først. De ledende politiske partiene vil alltid først og fremst ta hensyn til den. Statsinstitusjonene og de offentlige ordningene er utformet på dette grunnlaget. I motsetning til dette står RVs politikk, som tar utgangspunkt i vanlige folks interesser og vil utvikle og støtte arbeiderklassens, kvinnenes og ungdommens kamp for et annet samfunnssystem.

Kapitalens interesser er også EUs ledetråd. EU er ikke demokratisk. Derfor er Rød Valgallianse mot norsk medlemskap i EU og EØS. Konsekvensene av EØS-tilpasningen er at sjølstyret og de demokratiske rettigheter svekkes. Blant annet svekkes det kommunale sjølstyret når det gjelder innkjøp av varer og tjenester. Om Norge skulle bli med i EU, vil konsekvensene være enda mer alvorlige og uforutsigbare: 100 års nasjonal sjølstendighet går tapt. Arbeiderklassen vil bli svekket og kapitalen vil bli styrket.

OSLO ER NORGES MEST KLASSEDELTE FYLKE

Oslo er en klassedelt by. Her bor de rikeste og mektigste, men også de fattigste og de med minst innflytelse. Her finnes bankene og gjeldsofrene, de private klinikkene og overdosedødsfallene, kjendisene og det uorganiserte tjenesteproletariatet, vestkanten og østkanten. Det er kapitalen som styrer Oslo og kapitalen som styrer byrådet. Bak arkitektkonkurransene og reguleringsplanene er det de største kapitalgruppene som bestemmer byutviklingen.

HVORFOR DELTAR RV i VALG?

Når RV deltar i valg og i bystyret og bydelsutvalg, er det for å ta parti for folk, mot makta. I mange enkeltsaker vil RV være enig med representanter fra andre partier, men RV er det eneste partiet som ønsker å få slutt på den nåværende samfunnsordningen, slik at folk sjøl kan styre.

· RV skal være en pålitelig samarbeidspartner og et talerør for fagforeninger, kvinneorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre folkelige organisasjoner og enkeltpersoner som rammes av maktas ulike angrep.

· RV mobiliserer til forsvarskamp mot angrep på folks velferd og rettigheter. Spesielt vil vi arbeide for økt fagorganisering i tjenesteytende næringer og blant ungdommen, og styrke fagbevegelsens kampkraft.

· RV setter saker på dagsorden som borgerskapet prøver å holde skjult.

· RV arbeider for å avsløre alle former for bestikkelser, smøring og pampevesen.

· RVs folkevalgte forplikter seg til å gi kommunale godtgjørelser til partiet.

HVOR DEMOKRATISK ER STYRINGSORDNINGEN l OSLO?

RV går inn for å avskaffe byrådssystemet. Byrådssystemet er grunnleggende udemokratisk, fordi det forskyver makt fra de folkevalgte i bystyret til byrådet. I virkeligheten blir det byrådet og administrasjonen som styrer Oslo kommunes økonomi og prioriteringer.

I tillegg har en, som et ledd i å desentralisere eller pulverisere ansvaret, fordelt ansvaret for blant annet helse- og sosialsaker og barnehager til bydelene, uten at de får nok penger til å løse alle oppgavene.

Totalbevilgningene fra bystyreflertallet, de såkalte rammebevilgningene, er ikke store nok. Derfor pålegges lokalpolitikerne å skjære vekk nødvendige oppgaver. På denne måten kan bystyret/byrådet skyve ansvaret nedover i systemet dersom befolkningen klager. Samtidig er regelverket slik at dersom bydelsutvalgene ikke godkjenner det rammebeløpet som bystyret bevilger dem, skal bydelsdirektøren i bydelen anke vedtaket til bystyret/byråd. Derfor blir dette systemet lite demokratisk. Hvis bydelsutvalgene skal ha ansvar for sin befolkning, må de også, i samråd med befolkningen, få politisk makt til å bestemme hva de mener er behovene lokalt, og få penger nok til å løse disse. RV går inn for direktevalg i bydelene.

HVILKET BYRÅD STØTTER RV?

RV kan ikke støtte et byråd som fører en privatiseringspolitikk, slik det høyredominerte byrådet i siste periode har gjort. I valg av byråd vil RV alliere seg med krefter som er mot privatisering.

LO Oslo har tatt initiativ til en felles front for å styrte Høyre-byrådet. Dette initiativet støtter Oslo RV. Innen en slik felles front på enkelte punkter vil RV bevare sin selvstendige politiske plattform.

Et sterkt RV vil være i stand til å sette betingelser uansett hvilket byrådsalternativ RV vil støtte, derfor er din stemme til RV viktig.

1. FORSVAR VELFERDSSTATEN - NEI TIL PRIVATISERING AV KOMMUNAL VIRKSOMHET

Med velferdsstaten mener vi et offentlig og gratis helsevesen og skoleverk, et offentlig og utjamnende folketrygdsystem, godt utbygd eldreomsorg, sosial boligbygging som sikrer alle en rimelig bolig av god standard, arbeidsledighetstrygd og sosiale ordninger som forhindrer fattigdom blant de som midlertidig mister inntekt, og kommunale tjenester som sikrer alle tilgang til kultur, fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter. Den norske velferdsstaten har alltid vært mangelfull, men den har vært til fordel for folk flest, til tross for sine svakheter. Kommunene er en hjørnestein i den norske velferdsstaten. Borgerskapet går nå inn for å privatisere og avvikle velferdsstaten, og dette støttes av de fleste partiene. Innstrammingen av kommuneøkonomien tilrettelegger for kommersielle aktører og privat rikdom.

RV mener at privatisering og nedskjæring av kommunal virksomhet verken er til fordel for byens befolkning eller de ansatte. Særlig vil det ramme mange kvinner. Det er de som arbeider i omsorgsyrkene, og det er de som får hovedansvaret når omsorgsoppgaver flyttes tilbake til familien. Omstilling av offentlig sektor er helt nødvendig. Det er ikke mulig å fortsette som i dag. Alt for ofte er tjenestetilbudene og servicen for dårlig, og kan ofte bære preg av utslitte arbeidstakere, økonomisk forfall og særdeles dårlig overordnet tilrettelegging. Men RV mener at manglene når det gjelder service og effektivitet i velferdstjenestene som regel best løses innenfor den offentlige ramma og eieformen, og i samarbeid med de ansatte.

HØYREKREFTENES SPILL

Byrådet i Oslo jobber intenst for å privatisere mest mulig av de kommunale tjenestene. Når private selskaper kommer inn, skal de selvsagt tjene penger på det. I praksis vil de etter hvert gå til angrep på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, antall ansatte og så videre. Eller de tar over de mest lønnsomme pasientene, klientene og tjenestene, og overlater resten til det offentlige. Dette vil gå ut over tjenestetilbudet for befolkningen, ved at det blir dårligere eller dyrere eller begge deler. Det er også et problem at kompetansen forsvinner fra kommunen.

Slagordene om "fri konkurranse" betyr på kort sikt at stadig flere områder underlegges markedsstyring og at Høyres venner, kapitalistene, får kloa i dette og økt profitt. På lengre sikt vil de kommunale "monopolene" med sikkerhet bli erstattet av private monopoler i form av at storkonserner overtar, men da uten folkevalgt kontroll. RV vil kjempe for at skattebetalernes penger ikke skal ende hos nasjonale og internasjonale profitører.

Borgerskapet sier at konkurranseutsetting og privatisering bidrar til at vi får mer igjen for pengene. Vi vet fra tilsvarende forsøk i andre land at konkurranseutsetting er en kostbar affære, som dessuten heller ikke gir verken bedre tjenester eller lavere kostnader på sikt.

Kommunale etater og virksomheter i Oslo organiseres nå i stigende grad, først til såkalte "kommunale foretak" og så til aksjeselskaper. I disse selskapene og deres datterselskaper risikerer de ansatte dårligere arbeidsvilkår, spesielt dårligere pensjonsordninger. Dette er en følge av at anbudskonkurransene ofte vinnes av de med dårligst pensjonsordning. Samtidig svekkes mulighetene for demokratisk innsyn og kontroll, fordi bystyreflertallet hardnakket holder på at den eneste interessen bystyret har i disse selskapenes drift, er at de tjener penger. Men som borgere av byen har vi interesse av innholdet i kinotilbudet, leveringssikkerheten og prisene på strømmen, rutetilbudet og prisene på kollektivtrafikken, at søppeltømmingen foregår daglig og at bemanningen på eldreomsorgsinstitusjonene er stabil. Dette er det vi vil at bystyret skal sørge for.

Som et ledd i politikken med konkurranseutsetting og privatisering har byrådspartiene programfestet å skille mellom "bestiller" og "utfører" på alle områder. Når bestilleren (et kommunalt organ) har bestilt en tjeneste, skal "brukeren" fritt kunne velge hvem som skal utføre tjenesten. På svært mange områder fungerer denne "liksom-kommersielle" modellen bare til å frata folk rettigheter og frita politikerne for ansvar. For eksempel vedtok bystyret i 2001 at bydelene skulle være "bestillere" av plasser på barnevernsinstitusjoner, og barnevernet skulle være "utfører". Det førte til en drastisk nedgang i bruken av slike plasser. Ett annet eksempel: Posten Norge som "utfører" krever at bydelene skal betale for posttjenester en gang i uka på eldreinstitusjonene. Bydelene som "bestillere" vil ikke. Mot denne modellen stiller Oslo RV krav om at politikerne som vedtar tjenesteomfanget skal være demokratisk valgt, at tjenestene skal underlegges demokratisk kontroll, og at velferdsstatens rettigheter opprettholdes.

Konkurranseutsetting, omdanning til kommunale foretak, aksjeselskap, bestiller/utfører-modellen og overskuddsdeling, der ansatte tar ut en andel av effektiviseringsgevinsten, er dessuten etter vårt syn bare skritt mot privatisering i neste omgang og med et gitt politisk flertall.

MYTEN OM EØS OG EU SOM PÅDRIVER

Mange innbyggere mener at vi ikke kan gjøre noe med privatiseringsprosessene. Mange har en forståelse av at disse beslutningene alt er fattet i EU og vi må privatisere og konkurranseutsette fordi vi må underordne oss direktivene utenfra.

Myten om at EU har vedtatt et fullstendig konkurransepålegg, er svært vanskelig å

overvinne. Det er derfor viktig å understreke at det offentlige har lov å utføre tjenester i egen regi innen EØS-systemet. Det er foreløpig valgfritt om man vil bruke anbud, hvis ikke kontraktssummen overstiger terskelverdien etter lov om offentlige anskaffelser. Men benytter man først anbud, må EØS regelverket følges.

RV KREVER:

· Oslo RV går derfor mot all privatisering av kommunale tjenester, enten det gjelder helse og omsorgssektoren, kollektivtransporten, skole/barnehager eller tekniske etater.

· Oslo RV vil kjempe mot sosial dumping blant kommunalt ansatte, så de ikke får dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Prinsippet må være at den beste tariffavtalen skal gjelde, og at alle skal ansettes hos den nye arbeidsgiveren.

· Oslo RV går inn for at den såkalte bestiller/utfører-modellen avvikles der den er tatt i bruk og at modellen stanses.

· Oslo RV går inn for at renovasjon og annen kommunal virksomhet som er privatisert, igjen skal drives i kommunal regi og at alle ansatte skal tilbake til vanlige tariff- og pensjonsrettigheter.

· Oslo RV krever tett oppfølgning av private selskaper som allerede har tatt over kommunale tjenester, og at kontraktene sies opp ved mislighold.

2. INDUSTRI OG NÆRINGSPOLITIKK

De fleste av Oslos tradisjonsrike storbedrifter har i dag lagt ned eller flyttet produksjonen ut av byen. Samtidig skjer det en overetablering innen servicenæringene: finans, kjøpesentre, konsulentfirmaer, kontorbygg og så videre. Årsaker til dette er dels at kapitalen finner dette mest lønnsomt, dels at myndighetene sentralt ikke gjør noe for å prøve å styre etableringspolitikken, og ikke minst at Oslos myndigheter heller ikke har gjort stort for å beholde industri i byen.

Denne utviklingen gjør Oslo til en ensidig kontor- og serviceby. 78 % av arbeidsplassene i Oslo er i tjenestesektoren. Ungdommen får mindre valgmuligheter når det gjelder utdanning og yrke. Fagbevegelsen mister sine sterkeste fester i privat sektor. Lønnsforskjellene og ulikhetene øker dramatisk. På den ene sida har vi de urimelig godt betalte jobbene til et lite mindretall av ledere, finansfolk osv. På den andre sida har vi "tjenerskapet" til dette sjiktet, de uorganiserte og underbetalte i varehandel, hotell- og restaurant osv., og de underbetalte jobbene i offentlig sektor.

RV KREVER:

· Oslo RV vil slåss for å beholde de industriarbeidsplassene som er igjen i byen. Vi mener at mange typer "rein" industri fortsatt bør ha sin plass i Oslo, for eksempel næringsmiddelindustri, elektronikk og annen teknologibasert industri, og ellers produksjon med lite utslipp og miljøbelastninger for omgivelsene.

· Vi vil i hovedsak være mot omregulering fra industri til andre for mål, og arbeide for at det legges til rette arealer og infrastruktur for nåværende og ny industri.

· Godstransporten og yrkestrafikk må få bedre framkommelighet ved å redusere privatbilismen.

· RV vil gå mot etablering av nye store handelssentra og nye bank og finanspalasser. Vi går mot utvidete åpningstider i helg og netter, og støtter ellers kamp for skikkelige forhold i servicenæringer prega av lave lønninger og uryddige arbeidsforhold.

· RV vil bekjempe mafia og kriminelle tendenser i restaurantbransjen, samt overetablering, skatteunndragelser og underbetaling av ansatte. Det må kun gis skjenkebevilling til de som har skatte-, lov- og tariffmessige forhold i orden. RV går også imot å tillate strippeshow, toppløs servering og lignende.

· RV støtter fagbevegelsens kamp i bygge- og anleggsbransjen mot kontraktørvirksomhet, svart arbeid, arbeidskraftutleie og useriøse firmaer. Oslo kommune må bare benytte firmaer med skatte, lov- og tariffmessige forhold i orden, og ellers ta tiltak for å bekjempe disse tendensene.

· RV krever at kommunen bidrar til en mer stabil byggeaktivitet gjennom et godt organisert program for bygging av billige utleieboliger og andre boliger i rimelig prisklasse.

· Oslo havn er en hjørnestein i Oslos næringsliv og bidrar til å redusere miljøskadelig transport på vei. RV vil arbeide for at havna skal få tilstrekkelige arealer og ressurser til å drive moderne havnedrift. Den nye containerhavna som skal bygges på Sjursøya, må ikke tvinges til avvikling i 2011. Kommunen må forplikte seg til å finne permanent parkering for langtransportsjåførene.

· Markedet må ikke bestemme strømprisene. Kommunen må ha herredømme over produksjon og distribusjon av strøm og sikre politisk styring. Kommunen skal ikke selge eierandeler i produksjons- og distribusjonsselskap for strøm, men heller kjøpe tilbake eierandeler.

Som følge av krisetendensene i internasjonal kapitalisme vil arbeidsløsheten sannsynligvis øke i Oslo i åra som kommer. Oslo kommune må ta ansvar for å sysselsette de som blir arbeidsløse. Det er nok av uløste oppgaver i byen, for eksempel innen helsesektoren og innen miljøtiltak. Sysselsettingstiltak må ikke fortrenge ordinære arbeidsplasser eller undergrave gjeldende tariffavtaler der.

3. ALLE HAR RETT TIL Å BO

I storbyene i USA kan en lavtlønt arbeider ha halvannen eller to hele jobber uten å tjene nok til et fast sted å bo. En stor prosent bor i campingvogner og hospitser av dårligste slag, gjerne flere i lag. Dette skyldes det "frie" boligmarkedet, uten noen former for sosiale ordninger.

Nedbyggingen av Husbanken, bystyreflertallets politikk med "gjengs" leie i kommunale boliger, deres politikk med drastisk økning av festeavgiftene og deres gavepakker til boligspekulanter og hospitshaier, varsler en amerikansk utvikling her i Oslo. Det må vi for all del unngå.

RV mener det er en menneskerett å kunne bo på anstendig vis. For at dette skal være en realitet for alle, må både statlige og kommunale virkemidler brukes: styrking av husleielova, slik at den kan bli et bedre vern mot både offentlige og private boligspekulanter, subsidiert lav rente i Husbanken, generelt lav rente på boliglån, lave kommunale tomtepriser og festeavgifter, og kraftig økning i tallet på kommunale utleieboliger.

I Oslo er mange uten fast bolig. Boligmarkedet i hovedstaden gir skyhøy profitt for de som har husrom å leie ut, enten det er enkeltleiligheter eller mer eller mindre formalisert hospitsdrift. Tusenvis kastes på gata hvert år fordi de ikke klarer husleia.

RV meiner det er en offentlig oppgave å sørge for at det finns rimelige utleieboliger både for de som trenger det og for andre som syns det er bedre leie.

Byfornyelsen fører til mangedoblede boutgifter for folk som til nå har bodd rimelig i gamle gårder. Vilkårene for de personrettede tilskuddene må endres slik at nåværende beboere får råd til å bli boende etter byfornyelsen. Kommunen må aktivt legge til rette for å danne borettslag der det er ønskelig for de som bor i gårder som skal fornyes.

RV KREVER:

· Raskere rehabilitering av ledige leiligheter og bedre forvalting av de kommunale boligene må prioriteres.

· Kommunen må legge til rette for at det kan bygges flere studentboliger som studentene kan ha råd til å bo i. Det betyr først og fremst å hjelpe til med å skaffe tomter, for eksempel ved at kommunen fester bort tomter til symbolsk festeavgift.

· Kommunen må prioritere leiligheter med rimelig standard og variert størrelse når nye områder skal reguleres/klargjøres for utbygging, for eksempel Bjørvika-området, Tjuvholmen og andre områder i sentrum. RV ønsker flere boliger for vanlige folk, ikke et nytt Aker Brygge!

· Hospitsbruken må avvikles. I stedet for at mange titalls kommunale millioner årlig går i hospitshaiene sine lommer, må pengene brukes til å sikre gode varige boligordninger.

· Tilpassede boalternativer (kollektiver og andre tilbud) for folk som av helsemessige eller andre grunner trenger noe annet enn egen leilighet. - Tilbud om individuell oppfølging for de som trenger det for å venne seg til å bo i egen bolig. - Kommunens høye leier og umennesklige utkastingspolitikk må stoppes.

· Stat/kommune må ta ansvar for ordninger for gjeldssanering for folk som blir gjeldsofre som følge av byfornyelse/renteøkning.

· Sentrum må igjen bli et reelt boligområde, med tilbud til både familier og ungdom/studenter.

· RV arbeider for at staten skal gi tilskudd til byfornying som dekker det forsømte vedlikeholdet, og for at Oslo kommune skal vedta en ny byfornyingsmodell som både gir beboerne rett og mulighet til å overta gårdene og rett og mulighet til å styre fornyingen av egen gård.

· Det skal bygges billige utleieboliger for ungdom og kommunale utleieboliger med politisk styrt leie

· Leien i kommunale boliger skal ikke være markedsbasert. Den vedtatte husleieøkningen skal reverseres til en rimelig leie.

· Kommunen skal samarbeide med boligbyggelag og stille rimelige tomter, under markedspris, til disposisjon for å bygge flere og billigere boliger.

· Framføring av vann og strøm skal være selvkost.

4. GRATIS BARNEHAGE TIL ALLE BARN

Barnehagen skal være en del av velferdsstaten, en del av utdanningssystemet, og bidra til likeverdige oppvekstvilkår. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas behov. Muligheten for å bruke tilbudet skal være uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon og av deres arbeidssituasjon. Prisen kan stenge barn ute ved å favorisere barn med foreldre som er i lønna arbeid. Prisen kan også utestenge barn fra viktig språktrening og sosial trening før skolestart.

Et gratis offentlig barnehagetilbud er en forutsetning for at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet og bli økonomisk sjølstendige. I Oslo trengs utbygging i barnehagesektoren. Mange barn får aldri barnehageplass. RV mener at alle barn har rett til gratis barnehageplass.

RV er imot privatisering av barnehagetilbudet. Omsorg kan ikke utføres med lønnsomhet som målsetting. Målet er et offentlig kvalitetstilbud med tid, kunnskap og plass. Det må være førskolelærerutdanna personale i lederstillinger og muligheter for å utvikle seg i jobben for alle som jobber i barnehage. Bare et offentlig tilbud gir trygghet for at tilbudet blir opprettholdt. Undersøkelser viser at foreldre foretrekker kommunale barnehager.

Etter at 6-åringene begynte på skolen har gjennomsnittsalderen i barnehagen sunket. Det betyr at det er flere barn som trenger mer stell og praktisk hjelp. Bemanningen i barnehagen er ikke øket for å ivareta dette, og mange steder er ikke lokalene tilpasset denne endringen. Barnehagen skal være et godt offentlig tilbud til alle barn fra 6 måneder. Det må være nok personale, små nok barnegrupper og egnede lokaler, slik at barnas behov dekkes og personalet har gode arbeidsforhold. RV vil ha slutt på at de kommunale barnehagene må spinke og spare på vedlikehold, driftsbudsjett og vikarbudsjett. Trange budsjetter sliter på de ansatte og gir dårligere tilbud for barna.

Behov for språktrening må vurderes ved opptak, for eksempel for barn med annet morsmål enn norsk. I barnehager der det er tospråklige barn skal det være tospråklige assistenter med samme morsmål som barna.

RV KREVER:

· Barnehagen skal være gratis. RV vil igjen fremme forslag om en nedtrappingsplan for barnehageprisene og om bygging av kommunale barnehager.

· Utvida åpningstid slik at det også blir et tilbud for foreldre som arbeider skift. Dette inkluderer nattåpne barnehager.

· Kristen formålsparagraf avskaffes.

5. GRUNNSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

GRUNNSKOLEN

RV mener det er viktig å slå ring rundt den offentlige enhetsskolen. Alle barn og unge skal ha rett til utdanning, uansett hvor i landet eller i hvilken bydel de bor. Retten til tilpasset, likeverdig utdanning skal gjelde uavhengig av kjønn, nasjonalitet og religion og uavhengig av hva foreldrene tjener. All skolegang skal være gratis.

RV er mot ordninga med såkalte sjølstyrte skoler og driftsstyreordningen. Disse reformene dreide seg ikke om demokratisering, men ansvarsfraskrivelse. Politikerne tar ikke lenger ansvaret for å skjære ned i skoletilbudet, men har skjøvet ansvaret over på foreldre og lærere i driftsstyrene. Det nye ressursfordelingssystemet som Høyre-byrådet gikk i spissen for, ble innført fra 2003. Dette har skjerpet situasjonen ytterligere. For første gang er skolene tvunget til å trekke inn lærerstillinger midt i skoleåret. Denne nye stykkprisordningen tar så godt som ingen sosiale hensyn. Ordningen vil gjøre Oslo-skolen enda mer klassedelt, gi barn og unge færre lærertimer, tvinge fram enda større klasser og belønne skoler som tilsetter lærere med lav lønn og utdanning. Mange elever vil ikke få den hjelpa de trenger.

Å overføre ansvaret for grunnskolen til den enkelte bydel i denne situasjonen vil kunne skape enda større forskjeller fra bydel til bydel.

Høyre-byrådet har gått i spissen for nedbygging av skoleetaten slik at skolene nå tvinges til å kjøpe tjenester utenfra i stedet for å hjelp fra egen etat. Ansvaret for skolebygningene er overlatt til et kommunalt foretak som krever husleie av skolene. I skoleetaten sitter en rekke høytlønte direktører som har som oppgave å drive byrådets målstyringsregime. Omfattende, byråkratiske rapporteringssystemer, som tar tid fra pedagogisk virksomhet, er tatt i bruk. Skolene rangeres og henges ut offentlig på bakgrunn av tester som faginstanser ikke går god for.

Oslo kommune har flest elever fra språklige og religiøse minoriteter. Oslo kommune gir disse barna et mindreverdig skoletilbud. De tvinges til å delta i obligatorisk kristendomsundervisning, sjøl om det bryter med retten til religions- og livssynsfrihet. De får ikke opplæring i eget morsmål til tross for at lesing og skriving på morsmålet gir bedre skoleresultater.

RV KREVER:

· Ansvaret for grunnskolen beholdes sentralt i kommunen. Nei til skole til bydel.

· Færre elever pr. klasse. Flere - ikke færre - lærertimer.

· Skolene må tildeles timer ut fra elevenes behov, og penger til lønn ut fra hvem som er tilsatt på skolen.

· Skolebygningene må igjen under full offentlig styring, ikke overlates et kommunalt foretak uten fullt innsyn eller private utbyggere.

· Kontinuerlig vedlikehold, opprusting og modernisering av skolene. Fortgang i arbeidet med å bygge nye skoler.

· Lovfestet rett til spesialundervisning må ikke undergraves.

· Avskaffing av KRL-faget. Full fritaksrett for elever og lærere er første skritt.

· Gjeninnføring av morsmålsundervisningen. Lese- og skriveopplæring på morsmålet.

SKOLEFRITIDSORDNING

Dyre kommunale ordninger med for få ansatte åpner for private løsninger for de som har råd til å betale. Gode barnehager og skolefritidsordninger er billig forebyggende barne- og ungdomsarbeid, og nødvendig for å sikre kvinners mulighet til å være yrkesaktive. RV vil jobbe for et bedre innhold i SFO-ordningen, slik at vi får et kvalifisert tilbud som kan favne forskjellige oppvekstvilkår og det enkelte barns behov, samt et mer helhetlig opplegg for skole og SFO, både pedagogisk, sosialt og miljømessig.

RV KREVER:

· Gratis og offentlig finansiert SFO tilbud til alle barn i 1. - 4. klasse innen 2004

· Ulovlig innkrevd foreldrebetaling fra tidligere år må tilbakebetales snarest.

· Barnegruppene i SFO skal være på maksimum 20 barn. Areal- og bemannings-normer som gir barna gode og trygge forhold.

VIDEREGÅENDE UTDANNING

RV er mot den sterke vektlegginga av teoretiske fag i yrkesutdanninga. Nå skal de store barnekullene i grunnskolen begynne på videregående skole. Kommunen har ennå ikke tatt fatt på oppgaven med å bygge ut videregående skole.

RV KREVER:

· Bygg ut og styrk yrkesfaglige studieretninger og lærlingeordningen

· styrk arbeidet med partnerskapsavtaler mellom skole og yrkesliv

· Færre elever pr. klasse - maks 20 på allmennfaglig og maks 12 på yrkesfaglig studieretning.

· Bygg ny videregående skole i Gamle Oslo. Flere skoleplasser i videregående skole slik at de som er over 20 år også kan få plass.

· Bedre tilrettelagt tilbud for minoritetsspråklige elever.

· Styrk voksenopplæringa for dem som ikke har fullført 9-årig grunnskole.

6. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK

Det er en sentral oppgave for kommunen å sørge for at alle innbyggerne får de helsetjenester og omsorgstjenester de har behov for. Egen eller familiens økonomi skal ikke avgjøre om folk som er funksjonshemmet, syke eller gamle får den hjelp og omsorg de har bruk for. De som trenger økonomisk eller praktisk hjelp, skal heller ikke utsettes for nedverdigende behandling på sosialkontor eller hos andre kommunale instanser.

På grunn av nedskjæringer er det mange som ikke får den hjelp de trenger i Oslo kommune. Bruken av egenandeler rammer mest de som har minst. Den kommunale økonomien skal styres ut fra hva folk har bruk for. Dette gjelder hjemmetjenester, tilbud om tverretatlig rehabilitering og habilitering, plass på sjukehus/sjukeheim, og det gjelder økonomisk sosialhjelp.

Omgjøring av sjukehusene til statlige foretak og konkurranseutsetting av stadig større deler av de kommunale tjenestene øker risikoen for at ikke alle får de tjenestene de trenger. Større vekt på bedriftsøkonomisk tenking i helsesektoren vil føre til en prioritering av de pasientene som gir «best inntjening», og gir også mindre rom for forebyggende og rehabiliterende helsearbeid.

Byrådet har flyttet på ressursene innen helsestasjonsarbeid på bekostning av tilbudet til småbarna. På tross av øremerkede midler fra staten har det ikke skjedd en styrking av tilbudet på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten i Oslo.

RV KREVER:

· Sykehjemsplass til alle som trenger det.

· Styrking av bemanningen på sykehjem og prioritering av oppussing og vedlikehold.

· Styrking av den kommunale hjemmetjenesten.

· Eldresentrene må sikres fortsatt drift.

· Styrking av den tverretatlige rehabilitering - og habiliteringstjenesten.

· Nei til privatisering og konkurranseutsetting av helse- og sosialtjenester.

· Styrking av tverretatlige tilbud for å gi best mulig tilbud til stoffmisbrukere.

· Fjerning av egenandeler på blåresepter, legevakt og ordinære helsetjenester.

· Styrking av de distriktspsykiatriske sentrene.

· Satsene for økonomisk sosialhjelp må heves til et nivå som sikrer en verdig levestandard og Lov om sosiale tjenester må praktiseres slik at minstesatser ikke blir brukt som «tak».

· Byrådet må kartlegge underforbruk av økonomisk sosialhjelp, og budsjettere ut frå hva folk faktisk trenger av sosialhjelp.

· 150 TT-reiser (transporttilbud til funksjonshenmmede) til alle som trenger det som før nedskjæringene. Innføring av egenandel lik sporveisbillett uten tak på hvor mange reiser det kan foretas, for til alle som trenger det.

· Tilrettelagte kommunale boliger for funksjonshemmede som trenger det, uavhengig av alder

· Kontantstøtte må ikke gå til fradrag i økonomisk sosialhjelp.

· Styrking av tverretatlige tilbud for å gi best mulig tilbud til enslige asylsøkere.

· Ikke-medisinske oppgaver (som reinhold og kjøkken) må framleis være kommunale oppgaver.

· Fjerning av egenandeler på blåresepter, legevakt og ordinære helsetjenester.

· RV går imot tilskudd til AAN, (Alternativ til Abort i Norge) og går i stedet inn for tilstrekkelig økonomisk støtte til klinikk for seksuell opplysning og tilsvarende tiltak for ungdom.

7. MILJØ OG SAMFERDSEL

Når Oslo Sporveiers strategi er gjennomført, vil deler av Oslo ikke lenger ha et minstetilbud av kollektivtrafikk. Sporvegen satser i stedet på de linjene hvor de kan tjene penger. De drar også opp en krangel om hvem som skal betale for Kolsåsbanen, Oslo eller Akershus. Dette viser at Oslos politikere har forsømt seg, ikke bare når det gjelder tilskudd til kollektivtrafikken, men også når det gjelder å definere hvilke minstekrav de vil stille til tilbudet. Dagens planlegging tar i praksis hovedsakelig kommersielle hensyn. Oslo RV krever at planleggingen av kollektivtilbudet tar hensyn til brukerne, spesielt de som ikke har tilgang til bil, og til bærekraftighet, miljø og behovet for å redusere biltrafikken.

Oslo har ikke mer natur å miste. Grøntområder og markagrensa trues av utbygging. Byen vokser og det er stadig behov for flere boliger. Transport av folk og varer forurenser områder der mange mennesker bor og jobber. Det er nødvendig med en samordna areal- og transportplanlegging utfra menneskers behov og naturens begrensninger. Denne samordninga må skje på regionalt nivå fordi den berører og krever tiltak i Akershus og Akershus kommunene. Staten må delta på en forpliktende måte.

REDUSERT BILTRAFIKK

I Oslo ligger forholdene til rette for en storstilt overgang til kollektivtrafikk. Andelen reiser til fots og med sykkel bør også kunne økes vesentlig. For å få det til, kreves en kombinasjon av mange tiltak:

· Mer pålitelig, billigere og hyppigere kollektivtransport med bedre dekning av mange områder. Økt framkommelighet for trikk og buss med egne traseer og egne gater reservert kollektivtrafikk.

· Rask utbygging av sykkelvegnettet. Egne gjennomfartsårer for sykkel i indre by.

· Strenge restriksjoner på bilkjøring og parkering i indre by, med unntak for funksjonshemmede, nyttetrafikk og de som bor i området. Bensin- og dieselavgift som tar sikte på å nå politiske mål for reduksjon av CO2-utslipp. Vegprising eller tidsdifferensierte bomsatser, der inntektene øremerkes lokale transporttiltak og kompensasjon til lavinntektsgrupper.

· Tiltak for å få folk til å slutte å eie privatbil: Konsentrert satsing på bilutleiefirmaer/bilkollektiver i prøveområder kan gi økt kollektivandel for arbeidsreiser og mer gang og sykling på korte turer, samtidig som husholdningene sparer store bilholdsutgifter. Dette kan understøttes av nye, fleksible mellomformer mellom drosje og buss.

· Hindre etablering av nye bilbaserte kjøpesentra - støtte til nærbutikker. RV vil gjenopprette sentrum for handel, og ønsker nedbygging av dagens miljøfiendtlige bilbaserte kjøpesentra. Hindre nye bilbaserte boligområder i Akershus.

· Nei til forsert vegbygging - spesielt privat vegbygging med egne bomavgifter.

KOLLEKTIV TRANSPORT - EN RETTIGHET FOR BEFOLKNINGEN

· Oslo sporveier samles igjen i ett selskap eiet og drevet av kommunen.

· Nedlagte buss- og trikkeruter skal gjenåpnes.

· Billettprisene skal ned og kortprisene skal fryses.

· RV arbeider for at kollektivtransporten skal bli gratis.

· Det skal legges en samlet plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i Oslo Sporveier - driftstilskuddet trappes opp til minst 50 % i bystyreperioden, minst 100 mill kr. pr. år fra og med 2005.

MILJØTILTAK

Støy er et miljøproblem for Oslo. RV støtter krav om økte bevilgninger til støyskjerming. I marka og fjordområdene må naturvern og kulturvern ha første prioritet. Markagrensa må bevares. Maridalen må vernes - ingen golfbane i Maridalen. Østensjøvannet og områdene rundt må bevares. Likeledes grønne områder og parker i byen. Grøntområdene må sees i en helhetlig sammenheng i byplanlegginga og muligheten for utvidelse og sammenheng i grøntområder må sikres.

RV krever at bystyret vedtar en forpliktende plan for omfattende kildesortering av avfall og bygging av flere komposteringsanlegg for matavfall og annet organisk avfall. Det må innføres obligatorisk kildesortering i både bedrifter og husholdninger i løpet av perioden.

Som en stor eier på kraftmarkedet må Oslo kommune arbeide for stabile strømpriser og konkurransedyktig alternativ energi.

Luftforurensning er et stort problem i Oslo om vinteren. RV vil opprettholde piggdekkavgifta på et hensiktsmessig nivå, og arbeide for reduksjon av vedfyring. Skjerpede utslippskrav til søppelforbrenningsanleggene.

Beredskapen i kommunen må skjerpes vesentlig når det gjelder sikring av vannforsyning og elektrisitetsforsyning.

GRORUDDALEN

Gardermobanen førte til ødeleggelser av natur- og rekreasjonsområder i Østmarka og boligene til folk i Hellerud bydel. Sentrale myndigheter må snarest, i samarbeid med Oslo kommune, sørge for at miljø-ødeleggelsene blir retta opp på en varig holdbar måte og at boligeierne får kompensasjon.

RV er mot bygging av terminal for Gardermobanen på Bryn. En slik terminal vil ødelegge Bryn-området og kvele det i trafikk. Vi er også mot å legge E6 med innkjøring sørfra gjennom Bryn.

Dårlig miljø- og samferdselspolitikk gjennom lang tid har i stor grad ramma Østkanten, blant annet Groruddalen og Gamlebyen. Kollektivtrafikken i Groruddalen, både tilgjengelighet til sentrum og på tvers i dalen må bygges ut for å redusere forurensinga til et minimum.

RV ønsker at Oslo skal ha industri og en allsidig næringsstruktur, men en må også vurdere beliggenhet i forhold til belastning for boligområder. Det er allerede mange arbeidsplasser i Groruddalen og det er også mye folk som bor her. Produksjon som legges til dalen må ha lite utslipp og miljøbelastninger for omgivelsene. Planer og reguleringsforslag må ha befolkningas behov som mål og klar lokal støtte.

RV KREVER:

· Reguleringsplanen for Groruddalens sentrale deler må legges fram til fornyet behandling. Avklares???

· Nordre del av riksvei 4 legges i tunnel.

· Miljølokk over E6 i Groruddalen.

· Ved utbygging av miljølokk og tunneler skal avgassene renses og svevestøvet fjernes slik at tiltakene ikke bare har effekt mot støyforurensing.

· Full stans i byrådets plan om å rive Bislett stadion. Moderniseringsprosjektet "Ny Gamle Bislett" gjennomføres.

SENTRUMSOMRÅDENE SOM BOLIGOMRÅDER

I tillegg til trafikksanering og andre tidligere nevnte tiltak må det settes inn ressurser for å gjøre de indre byområdene bedre å bo og leve i. Det må prioriteres grøntområder og lekearealer, og gjennomkjøringstrafikken må bort.

8. KULTUR OG IDRETT

Oslo trenger kultur, idretts- og fritidstilbud som fungerer i forhold til folks behov, utfra hvor i byen vi bor og hvor vi jobber. RV ønsker utbygging av lokale idretts- og friluftsanlegg framfor store sentralanlegg.

Byens myndigheter har i lang tid vært opptatt av å vise fram Oslo som en attraktiv hovedstad med en rekke kultur- og idrettstilbud og storslagen natur. RV ønsker ikke flere "utstillingsvinduer" men derimot kultur-, idretts- og fritidstilbud til vanlige folk. Både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv må stimuleres og må lokaliseres der folk faktisk bor. Det må tilrettelegges for dette i planlegging og i kollektivsatsing.

RV legger særlig vekt på å støtte tiltak som stimulerer og får fram arbeider-, kvinne- og minoritetskultur, i tillegg til å forvalte norsk kultur.

Det offentlige må legge forholdene til rette for kulturen gjennom at den blant annet får en større plass i skolen, ved bygging av kulturbygg og rimelig utleie av lokaler til frivillig kulturaktivitet, offentlig støtte til både profesjonell og amatørvirksomhet og subsidiering av billettpriser.

Oslo RV vil arbeide for at Oslo kinomatografer igjen blir en kommunal bedrift. Blant andre viktige krav for perioden er nytt Hoved-Deichmann, utvikling av middelaldermuseet på Sørenga og plassering av ny opera i Bjørvika. Kommunal leie av haller for folkeidretten.

Oslo er både hovedstad for hele landet og innflytterne sin by. Derfor er det viktig at Oslo er språklig nøytral i praksis. RV ønsker at nynorskforbudet for kommunalt tilsatte i Oslo blir opphevet og at skolesjefen i større grad enn i dag legger til rette for at foreldre får mulighet til å velge nynorsk som opplæringsmål for barna sine, slik de har rett til etter norsk lov.

RV KREVER:

· Gratis adgang til museer og gallerier, rimeligere teaterbilletter.

· Økt kommunal støtte til dansekunstnere og de frie teatergruppene.

· Lavere priser på offentlige bad.

· Gjenoppbygging av utlånsstasjonene til Deichmanske bibliotek.

· Kommunen skal ikke finansiere statskirken. Gratis bruk av Rådhuset ved borgerlig konfirmasjon og navnefest.

· Utbygging av lokale idretts- og friluftsanlegg.

· Gode ikke-kommersielle tilbud for barn.

· En stor by som Oslo må ha et allsidig kulturtilbud. Den kommunale kinodriften har sikret et bredt og allsidig tilbud, men byrådet vil nå selge ikke bare driften, men kinolokalene til private. Dette er vi mot fordi det vil forflate og kommersialisere dette kulturtilbudet til Oslos befolkning

· Lokale kulturinstitusjoner, musikkorps osv. må oppmuntres og støttes og sikres rimeligere kommunale tilbud til øvelser og framføringer. Musikkskolene må sikres fortsatt drift.

· Det kommunale bibliotektilbudet skal opprettholdes og styrkes.

9. ANDRE SENTRALE SPØRSMÅL

I dette kortfattede Oslo-programmet er særskilte Oslo-saker prioritert. RV deltar på mange områder som ikke er spesielle for Oslo, og som vi vil nevne kort. Det vises også til RVs sentrale program.

RASISME

Hovedtrekket i rasisme er en utbytting av andre folkeslag. Den "hvite rases" overlegenhet har gjennom flere hundre år vært et velbrukt argument for å legge under seg land og rikdommer.

Den åpenbare rasismen i dag kamufleres som den godes kamp mot "onde terrorister". Vi ser det spesielt gjennom en økt muslimhets fra sentrale makthavere og i media. I bakgrunnen ligger det samme grunnlag som fantes i kolonialiseringa på 18- og 1900-tallet: Rikdom og territoriale krav.

I kampen mot rasisme er det viktig å skape arenaer hvor ungdom fra alle folkeslag kan møtes på et jevnbyrdig grunnlag.

Schengen-avtalen innebærer politisamarbeid og felles justis- og asylpolitikk i Schengen-landene. Erfaringene er at konsekvensene blir rasistisk trakassering av innbyggere med innvandrerbakgrunn fra 3. verden. Terrorlovene som er innført etter amerikansk press etter 11. september, har åpnet for vilkårlig forfølgelse av folk fra visse land. "Kampen mot terror" har blitt en trussel mot demokratiske rettigheter og likebehandling av mennesker i mange sammenhenger. RV vil bekjempe forfølgelse på grunnlag av rase, religion eller imperialistisk krigspolitikk

INNVANDRERE

Vår politikk er at alle som er bosatt i Oslo har de samme rettigheter. RV vil fortsette arbeidet for å gjeninnføre morsmålsundervisningen i grunnskolen. Vi støtter retten til å gå med skaut for de som ønsker det, og retten for innvandrerkvinnene til å ta utdanning. Vi vil gå inn for tiltak som kan minske arbeidsløsheten blant innvandrere, ved for eksempel kvotering ved ansettelser i kommunal virksomhet. Vi går også inn for å inndra skjenkebevilgninga til serveringssteder som nekter mørkhuda adgang.

KVINNEKAMPEN

Kvinnefrigjøring betyr at samfunnet organiseres etter kvinners og ikke kapitalens behov, og ikke slik at menn kan utbytte kvinner. Et viktig krav er gjennomføring av 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. I Oslo vil RV kreve at kommunale forsøk med 6-timersdagen gjenopptas.

Kvinner er fortsatt de mest lavtlønte. Som arbeidsgiver for svært mange kvinner har Oslo kommune et ansvar for tiltak for å heve kvinnelønna. Forsvar og videre utbygging av velferdsstaten er spesielt viktig for kvinner.

Kampen mot prostitusjon og rehabilitering av de prostituerte må fortsette. RV krever at Oslo kommune går inn for tiltak som begrenser og reduserer både innen- og utendørs prostitusjon. RV går inn for kriminalisering av horekunder.

Krisesentrene må opprettholdes.

DE ELDRES KÅR

RV slåss mot en uverdig behandling av eldre mennesker. RV er for en kraftig utbygging av hjemmetjenester, tverrfaglig rehabilitering og sykehjem slik at behovet blir dekket. RV var det første partiet som på Stortinget fremmet kravet om 1000 kr. mer per mnd til minstepensjonistene og vil fortsette å slåss for bedring av pensjonistenes levekår i Oslo. De eldre må ha tilgjengelighet til eldresentrene, og eldresentrene må sikres trygge økonomiske vilkår slik at de ikke blir salderingsposter på bydelenes budsjett.

HOMSE/LESBE KAMPEN

RV mener det er en menneskerett å leve som lesbisk eller homse uten å bli utsatt for forfølgelse, mobbing eller annen diskriminering. RV støtter homofiles organisasjoner i deres kamp for økte rettigheter og mot diskriminering.

UNGDOMMENS KÅR

RV mener det er et offentlig ansvar å legge forholdene til rette for ungdom når det gjelder utdanning, jobbmuligheter, bolig til en rimelig pris og skikkelig fritidstilbud. Fritidsklubbene må bygges ut på nytt. RV krever gratis lærebøker. Inntil vi kan få innført studielønn støtter vi krav om lavere studielånsrente og økt stipendandel. Økning av investeringer til billige boliger for ungdom, for eksempel gjennom UNGBO og ved tilrettelegging for bygging av flere studentboliger.

Mange unge opplever krysspress fra flere kulturer. RV støtter innvandrerungdommens rett til å velge sin egen veg uten tvang fra foreldrene, og fordømmer samtidig rasistisk behandling og holdninger fra norsk kultur og «norske» nordmenn; som gjør at de ikke føler seg virkelig godtatt i verken familiens kultur eller den norske kulturen.

Økende vold eller rekruttering blant yngre er følger av nedskjæringspolitikken. Det skrikes på mer ressurser til politiet. Vi kan være enige i at det trengs en styrking av barnevernet og midler til raskere saksbehandling. Men vi tror ikke på mer politi i gatene som forebyggende tiltak. Forebygging skjer i barnehagene, på skolene, ved å gi skikkelig fritidstilbud og andre integreringstiltak. Det er der det må settes inn store ressurser for å fjerne årsakene til volden.

FORSVAR FOLKETRYGDEN

RV vil forsvare Folketrygden mot Pensjonskommisjonens forslag til endringer som vil redusere nivået på dagens alderspensjoner. Vi vil bevare "besteårsregelen" og nåværende AFP-ordning. Vi vil kjempe aktivt mot forsøk på å redusere pensjonsbetingelsene til de ansatte i Oslo kommune og offentlig sektor generelt.

Primært vil RV heve minstepensjonene til 150.000 slik at den delen av trygden som er avhengig av lønnsnivået som yrkesaktiv får mindre betydning. Folketrygden må garantere alle med normale inntekter en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt. Dermed opphører også behovet for tjenestepensjoner i arbeidsforhold som i dag truer budsjettene både i kommunene og statsbedriftene.

RV går imot at pensjonene skal sikres gjennom aksjespekulasjoner og Børs. Vi advarer derfor mot overgang til såkalt innskuddspensjon.

HVOR SKAL VI FÅ PENGENE FRA?

Den norske staten har plassert stor summer på bok, blant annet i oljefond. RV vil at disse pengene blir brukt til å motvirke offentlig fattigdom. Derfor vil vi støtte og ta initiativ til aksjoner for dette spesielt i forbindelse med budsjettbehandling. I tillegg støtter RV et progressivt skattesystem som virker omfordelende fra rik til fattig. I Oslo finnes en liten, men voksende, gruppe av millionærer, og RV ønsker å gå foran ved å foreslå innføring av en egen Oslo-skatt på millionærer og milliardærer i kommunen.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7273. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.