Valgprogram · 1999
Program for Rogaland RV 1999-2003
Rød Valgallianse · 4 397 ord
Vedtatt 1999
Rogaland RV
Program for Rogaland RV 1999-2003
Rogaland i dag
Et fylke som vokser i folketall.
Rogaland hadde 1.1.1995 et folketall på 354.470. 1.1.1996 hadde dette tallet økt til 357.027, en vekst på ca 0.7 %. Bare Oslo og Akershus hadde sterkere vekst. Veksten fortsetter: i oktober 1999 bodde det 368.049 personer her. Den årlige folkeveksten har de siste 25 åra vært mellom 2300 og 4800. Etter 1970 har det aldri vært lavere vekst enn 2000. Fra 1.1 til 1.10 har det vært en vekst på 3708 personer. Andelen av befolkningen i Norge har økt fra 6.6 % i 1960 til 7.9 i 1990.
Byene vokser og andre regioner fraflyttes.
Veksten er ujevn. Enkelte småkommuner har sterk prosentvis vekst, som Kvitsøy med over 3 % (17 personer), Sandnes med over 1% (ca 500 personer), og Stavanger med ca 0,8 % (ca 800 personer). Sandnes er den byen og Klepp er den landkommunen som har den sterkeste veksten i hele landet. Dalane, Sauda og Vindafjord hadde fraflytting. Fra 1.1 til 1.10 har det vært en vekst på 3708 personer. Av disse kom 100 til Standnes og 900 til Stavanger. I Sokndal, Suldal, Sauda og Bokn sank folketallet i 1998. Stavanger-Sandnesbyen tar arbeidsplassene og befolkningen. Siden 1997 er Rogaland det fylket som har avgitt mest dyrka jord til andre formål. I hele Norge er Stavanger den større byen som har minst friareal eller grøntareal. Nære dagsturområder ligger nokså langt borte fra de tette byområdene i Stavanger og Sandnes.
Jæren hadde i 1960 ca 56.5 % av befolkningen i Rogaland. I 1990 bodde 62.3 % på Jæren. Fra 1960 til 1990 har Jæren hatt en befolkningsøkning på 56 % mens Ryfylke bare har hatt 10 %. Sola, Sandnes, Randaberg og Rennesøy har større prosentvekst enn Stavanger.
Norges oljehovedstad er Stavanger.
I Stavanger-området ligger hovedkvarteret til Statoil, BP/ Amoco Norge, Esso Norge, Shell Norge, Phillips Norge og Conoco Norge. I 1995 var 37.7% av utførsel av brensel og olje i Norge registrert på Rogaland. 33.700 mennesker var da ansatt i ca 300 bedrifter knytta til oljeaktiviter i Rogaland. Tredjeparten, ca 10.000, var ansatt direkte i oljeselskapene, mens tredjeparten var ansatt i industri, bygg og anlegg knytta til olje.
Høsten 1998 sank oljeprisen og selskapene varsla store nedskjæringer i antall ansatte (anslag 5000). Oljeprisene har siden steget kraftig, uten at det har utløst større vilje til investeringer.
Oljeindustrien har store ringsvirkninger for annen industri. Olje-og oljeavhengig industri dominerer næringsbildet i Rogaland. Statoil har en nøkkelstilling i rogalandsk næringsliv, og en klar dobbeltrolle: På den ene sida har den som nasjonalt oljeselskap sikret oppbygging av nasjonal og lokal oljevirksomhet og ekspertise, på den andre sida har Statoil, gjennom sin innblanding i oljevirksomhet i andre land og verdensdeler, styrket norsk imperialisme kraftig.
Stavanger/Sandnes-området har blitt et arnested for norsk imperialisme.
En internasjonal befolkning.
I Rogaland var det 1. januar 1998 13.835 utenlandske statsborgere. Bare Oslo og Akershus har flere innbyggere med utenlandsk statsborgerskap. Av disse er 9222 fra Europa og 2219 fra Amerika, bare 1715 fra Asia, og 511 fra Afrika. Det var flest fra Storbritannia (2085), Polen (2219), USA (1694). Danmark (1565) og Bosnia (1065).
I tillegg kommer innvandrere med norsk statsborgerskap, og asylsøkere. Stavanger har flest innvandrere fra Storbritannia (1254), USA (769) og Vietnam (646). De fleste utlendingene bor på Eiganes og Våland.
Den delen av verdiskapingen som er under kommunal styring, minker.
Private forvalter mer av verdiskapingen i fylket. Industrien i Rogaland produserte i 1994 for ca 33 milliarder og investerte for ca 810 millioner. Rogaland fylkeskommunes inntekter var samme år 4 milliarder, og bruttoinvesteringene i 1995 var 234 millioner. Skatteinngang til kommunene i Rogaland var i 1998 på 18 644 millioner. I 1989 var det 27.000 ansatte i industribedrifter. I 1994 hadde tallet økt til 29.000. Også bruttoproduksjonsverdien i industrien og antall bedrifter har økt.
I Stavanger produserte de store bedriftene (bedrifter med mer enn 10 ansatte) verdier i 1995 for 11.8 milliarder, og investerte for 469 millioner. Kommunens budsjett var på 2,7 milliarder, og investeringene på 425 millioner. Men arbeidsplasser i industrien minker som andel av samla antall arbeidsplasser, mens den langtidsskolerte arbeidskraften øker i antall og andel. Det blir relativt flere kontorarbeidsplasser og relativt færre produksjons-arbeidsplasser. Ansatte i privat sektor øker absolutt og relativt. 31 % var i 1996 ansatt i offentlig og privattjenesteyting.
Rogaland har tradisjonelt hatt mange store industribedrifter i distriktene (Sauda, Karmøy, Jørpeland, Sokndal). Nedlegging eller nedbemanning ved disse bedriftene har store virkninger for distriktet. Småsjukehusene i distriktene er svekka og flere ganger forsøkt nedlagt. Et stort tall postkontor i Rogaland har stengt på 1990-tallet. I Stavanger var det i 1991 3387 som fullførte universitet og høgskole. I 1994 var dette økt til 4220. Landbruket i fylket er truet, men fiske og oppdrett vokser. Årsverk i landbruket økte fra 1993 til 1994, men gikk ned i 1995. Fra 1993 til 1995 var det en nedgang på 70 årsverk. Antall bruk som får produksjonsstøtte gikk ned fra 6579 i 1993 til 6349 i 1995, altså en nedgang på 230, eller over 100 pr år. Sysselsatte i fiske går ned, men øker i oppdrettsnæringen.
Nesten alle går 13 år på skole - barnehagetilbudet blir truet av kontantstøtten.
Fra 1989 har antallet elevplasser i fylkeskommunale videregående skoler økt fra vel 1500 til 1600. I 1992/93 var det oppe i 17.400 plasser. 1994 ble det innført videregående skolegang for alle, og 1997 ble den obligatoriske grunnskolen utvida til 10 år. Med dette er det blitt mer eller mindre obligatorisk å gå 13 år på skolen, ikke fordi kvaliteten på skoletilbudet har blitt bedre, men fordi andre veier (arbeid, lærlingeplasser) er bortimot stengt for ungdom som ennå ikke har tatt videregående. Det er størst tilbud på allmennfaglige linjer, og yrkesfaglige linjer er lagt om i mer teoretisk retning. Antall lærekontrakter har holdt seg relativt stabilt fra 1991 til 1996 (ca 1000). Rogaland har likevel færre studenter i prosent pr årskull enn landet og nabofylkene Vest-Agder og Hordaland. Dette forklares ofte med et godt arbeidsmarked. Fagutdanning har en høgere status, og større interesse. Aldri har så mange fått læreplass. Jentenes posisjon er styrket, og strykprosenten er lavere enn før. Det er 15.131 barn i barnehager i fylket. Det er 211 offentlige og 181 private barnehager. Rogaland har 4215 ansatte i barnehager. Bare Akershus, Oslo og Hordaland har flere. Etter at kontantstøtten ble innført, har etterspørselen etter barnehageplasser minket. Dette truer grunnlaget for noen av barne-hagene som alt er bygd, og hemmer utbygginga av nye.
Levestandarden er gjennomsnittlig høg.
Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Stavanger for personer over 17 år (79.592 personer) som leverte selvangivelse var kr 205.000. Men kvinnelønna ligger i fylket vårt under lands-gjennomsnittet. For landet som helhet var i 1998 gjennomsnittlig industrilønn for menn 244.000 og for kvinner 140.000, mens tallene i Rogaland det samme året var 271.000 for menn og 138.000 for kvinner. Av 42.000 husholdninger i Stavanger disponerte 32.000 bil i 1990. Andelen som disponerer bil har økt fra 60 % i 1980 til 75 % i 1990, andelen som eier egen bolig har økt fra 65 % i 1980 til 78 % i 1990, andelen boliger som har bad og WC har økt fra 802 % til 98 % (Stavangertall). Boligstandarden er sterkt forbedret.
Antall arbeidsledige økte de første årene på 1990-tallet, men har sunket de siste årene. I 1998 var det i 2. kvartal registrert 4357 helt arbeidsløse (2,8 % arbeidsløse); dette fordelte seg med 2,6 % for kvinner og 2,9 % for menn. Tendensen er nå at ledigheten stiger på nytt, og utsiktene for neste år er dystre. For verftsindustrien er det dramatisk.
Dagligvarehandelen monopoliseres i distriktet, de fire store dominerer. Biltrafikken øker dramatisk. I 1995 var 233.861 kjøretøy registrert i fylket. De siste 10 årene er mellom 10 og 30 personer drept i trafikken hvert år. Idrett og religion organiserer flest, biblioteket har flere besøkende enn kinoen. I 1995 var nesten 100.000 organisert i idrettslag, og vel 50.000 i religiøse organisasjoner. Teateret hadde 109.000 solgte biletter, mens idretts-arrangementer hadde 2.2 millioner besøkende. I Stavanger hadde biblioteket i 1996 696.000 besøk, mens kinoen hadde 609.718 og teateret 97.452.
DE VIKTIGSTE SAKENE FOR RØD VALGALLIANSE I ROGALAND
Et mangfoldig næringsliv.
Oljen er vår - forsvar oljearbeidsplassene.
Industriarbeidsplassene må forsvares! Oljen er basisen for norsk økonomi i dag, og spesielt for økonomien i Stavanger-området. Statlige, halvstatlige og private selskap har tjent seg rike på oljen, markedet har drevet utvinningstempoet i været, men tusenvis av arbeidsplasser har forsvunnet i løpet av 1990-åra, samtidig som prisene har vært høye og utvinningstempoet har vært på topp. I dag er det investeringstørke.
Et jevnt utvinningstempo er nødvendig for å sikre forutsigelige arbeidsplasser. Utvinnings-tempoet må ned i forhold til det rekordhøye nivået 1997-1999, men vi kan ikke godta en slik bråstopp som det nå ser ut til å bli. Kravene om reduksjon i CO2- og NOx-utslipp må følges. Staten må føre en aktiv industripolitikk for å sikre produksjon og sysselsetting, og tildele oppdrag og felt, spesielt til norske selskap. I dag blir dette hindret av EØS-avtalen; Norge må derfor si opp denne avtalen. Myndighetene må kreve at selskapene overholder konsesjonsvilkårene, eller overta driften. Staten må opprette et investeringsfond for å sikre opprettholdelsen av norsk industri. Et slikt fond kan skapes ved å skattlegge de virkelig rike og aksjeselskapene, som i dag i praksis har skattefritak. En annen mulighet er å bruke av statens oppsparte oljeformue på rundt 500 milliarder.
Norske og utenlandske oljeselskap må møtes med klare konsesjonskrav som sikrer ringvirkninger for lokalt næringsliv, og staten må påse at konsesjonsvilkårene blir overholdt. På lang sikt må en sterk norsk aktør være i stand til å overta hele sokkelen. Denne aktøren bør være under offentlig styring.
Rød Valgallianse går klart imot planene om å privatisere Statoil. Hver arbeidsplass i oljevirksomheten gir sysselsettingsgrunnlag for flere arbeidsplasser både i leverandørindustrien og i virksomheter som bare indirekte lever av oljen. Betydelige deler av denne virksomheten er i dag lagt til Norge, men det kan raskt endres, nå når økonomien ikke lenger skal styres ut fra nasjonale hensyn. Vi krever en aktiv nasjonal styring av oljevirksomheten og oljeavhengig virksomhet. På sokkelen har det vært kraftige bemanningsreduksjoner på 1990-tallet. Dette går ut over sikkerheten, og undergraver arbeidsmiljøet. Vi advarer sterkt mot denne utviklinga. Rød Valgallianse går inn for differensiert avgiftsnivå fra felt til felt ut fra investeringsbehov på hvert felt. Vi synes det er positivt å spre oljeaktiviteten til flere distrikter i Norge, og går imot Rogalands-sjåvinisme.
Rød Valgallianse går imot planene om gasskraftverk som vil slippe ut store mengder CO2-gass. Veksten i energiforbruket må stanses, samtidig som alternative energiformer må tas i bruk.
Statoil har blitt et imperialistisk selskap som deltar i utbyttinga av folk i den tredje verden. Norsk oljeekspertise må gjerne bidra til å bygge opp ekspertise i andre land, men skal ikke gjøre profitt på andre lands oljeressurser.
Norge må si opp EØS-avtalen. Denne avtalen undergraver arbeidsplassene, var direkte årsak til at Norwegian Contractors forsvant, og hindrer nasjonal styring.
Veksten må fordeles til hele fylket og til alle næringer.
Kommunen må stimulere til å utvikle teknologiarbeidsplasser.
Primærnæringene må ikke svekkes. Rød Valgallianse vil forsvare de jordbruksarealene som er igjen i byene, og vil skåne den beste jordbruksjorda på Jæren. Økologisk landbruk og matproduksjon retta inn mot lokalt forbruk må støttes. Ved bolig- og industriutbygging må vi ta hensyn til både naturvern, jordvern, trafikkløsninger og ønske om konsentrert utbygging. Ytterligere utbygging må bli dirigert til områdene øst for riksvei 44, i et belte som egner seg for kollektivtrafikk. Rød Valgallianse går inn for å bygge ut bybane på Nord-Jæren, og forlenge denne mot sør i takt med utbygging av bolig- og næringsområder i denne retninga. De trafikkløsningene vi legger opp til ved dagens utbygging, vil bli stående i generasjoner. Vi vil derfor konsentrere utbygginga i områder som ligger vel til rette for gode kollektive trafikkløsninger.
Rød Valgallianse går inn for å skape fullverdige bydelsområder, der en bydel har både boliger, varierte arbeidsplasser, idrettshaller og friluftsområder. På den måten vil en dessuten redusere noe av den veldige privatbiltrafikken vi har i dag.
Rød Valgallianse mener at fylkeskommunen må stimulere til industriutbygging i Ryfylke og andre områder som ligger utenfor dagens vekstområder. Det er nødvendig for å oppnå en mer balansert utvikling, der veksten fordeles over hele fylket.
Et flerkulturelt Rogaland.
Like muligheter for alle - forskjellsbehandling skaper utrygghet Alle mennesker, uansett bakgrunn, skal ha like rettigheter og plikter i samfunnet, og like muligheter til å få bidra med sine ressurser. Kulturelt mangfold er en berikelse for samfunnet, men rasisme og diskriminering hindrer folk i å få brukt sine evner til beste for samfunnet. Statistikken viser at innvandrere står sist i køen både på arbeidsmarkedet og på boligmarkedet. Mange møter det norske samfunnet i asylmottak; her har livskvaliteten blitt dårligere de siste årene. Mottakene har blitt privatisert, kvaliteten på tjenestene har blitt svekka og boforholdene blitt verre. Dette blir en tilleggsbelastning for mennesker som allerede befinner seg i en vanskelig livssituasjon, med lang ventetid, trang økonomi, mangel på arbeid og mangel på psykososiale tilbud.
Barn, unge og voksne innvandrere trenger bedre norskundervisning, og med økt timetall. Morsmålsundervisninga må styrkes, det er en forutsetning for å lære godt norsk. Det må tilbys gratis barnehageplass til nyankomne flyktningebarn, da det er den beste starten på integrering. Den beste kvalifiseringa for arbeid er arbeid! Bygg ut fadderordninger og lignende tiltak for innvandrere, og gjør bruk av de ressursene de har. Sørg for rask evaluering og godkjenning av utdanning fra utlandet.
Asylmottakene, som ble privatisert for noen år siden, må overtas av kommunene.
Det nye internasjonale huset må realiseres som møteplass mellom nye og «gamle» nordmenn. Rød Valgallianse støtter arenaer og møteplasser for flerkulturelle møter. Vi vil støtte forsamlingslokaler, idrettsarenaer, sentra og fysiske og organisatoriske møteplasser for alle grupper. Innvandrere så vel som andre nordmenn har rett til å dyrke sin religion og kultur. Dette betyr også retten til å velge bosted, holde sammen i grupper, etablere forsamlingslokaler og organisere seg.
Boligbygging under offentlig styring.
Bolig for alle til en pris alle har råd til.
Det er stor etterspørsel etter boliger i Stavanger og på Nord-Jæren. Boligmangelen skyldes vekst, standardheving og mangel på offentlig styring. I dag har mange ikke råd til en høvelig bolig, boligprisene har steget mer enn lønninger og langt mer enn priser på andre varer. Bolig har blitt et spekulasjonsobjekt. De som spesielt blir rammet, er unge, innvandrere, nyskilte og andre som står i en etableringsfase, mens kommunen legger til rette for boligspekulanter. Det må bygges flere boliger, til en pris som vanlige folk har råd til, og det må bygges flere offentlige utleieboliger. Boligbygginga må dels skje ved fortetting av eksisterende byområder og tettsteder, dels skje i områder som ligger som naturlige forlenginger av tettstedsområder. Viktige utbyggingsområder er Stavanger øst (Badedammen, Varmen, Paradis, Jåttåvågen) og områdene øst for riksvei 44. Det må være et mål å skape et bybanebånd med tettstedsbebyggelse, langs en bybane sør gå fra Randaberg kommune i nord til Klepp kommune i sør, samtidig som vi må verne den jorda som er mest verdifull sett fra naturvern- og jordvernsynspunkt.
Kommunene må kjøpe opp utbyggingsområder og boligtomter, og ikke la entrepenørene styre priser og boligpolitikk. I dag er det boligspekulantene som styrer, og presser prisene opp til ekstreme høyder. Husleiereguleringa må gjeninnføres, og det må være tett interkommunalt samarbeid om boligpolitikk. Det offentlige må ha kontroll over tilstrekkelig utbyggingsarealer. Utbyggingsarealer må ikke styres av utbyggingsfirma. En bolig skal kunne kjøpes for 3 ganger årslønna. 25 % av lønna må kunne dekke boutgiftene til en tjenlig bolig. Den kommunale bostøtteordninga må bedres, og de kommunale husleienemndene må gjenopprettes.
Større del av verdiskapingen under offentlig lokal kontroll.
Vi vil ha hele kaka!
Kommunestyrene disponerer bare en liten del av de verdiene som blir skapt lokalt. De virkelig rike og de store bedriftene betaler minimalt med skatt i dag. Sponsorstøtte er et bevis på at bedriftene betaler for lite skatt til det offentlige. Større verdier må kreves inn til det offentlige, og fordeles av stat og kommunestyrer. Kommunene må få et breiere inntektsgrunnlag enn bare inntektsskatten (min eigen kommentar: denne formuleringa har eg ikkje vore heldig med, den kan misforstås. LO). Samtidig må fylker og kommuner, som har ansvaret for det offentlige velferdstilbudet, disponere større del av skattepengene.
I løpet av nittitallet sank det offentliges andel av bruttonasjonalproduktet fra 52% til 43%. Vi må komme opp i minst like høy andel som vi hadde ved inngangen til dette tiåret.
Lokale banker må bringes under lokal kontroll. Lokale banker oppsto for lokal kontroll og forvaltningen av verdiene i distriktet. Kampen for lokale banker med lokal innskyterkontroll er viktig. Kampen for sparebanksystemet er en del av dette. 1998 ble det brukt 28 milliarder til å bygge nye butikker i Norge. Fra før av hadde vi ei kraftig overetablering av butikker i landet. Resultatet er at mindre butikker er lagt ned, butikktilbudet i distriktene er kraftig svekka og de fire store butikkjedene har fått tilnærma monopol på markedet. Dette er bare ett eksempel på en vanvittig pengesløsing i dagens samfunn. Disse midlene burde vært inndratt ved beskatning, slik at midlene i stedet kunne gått til å løse viktige samfunnsoppgaver. Men da må bedrifter og de virkelig rike betale skatt etter samme lest som andre folk.
Rød Valgallianse går imot de aktuelle planene om kommunesammenslåing. Vi ønsker ikke en storkommune for hele Nord-Jæren, da det vil bety at de mindre kommunene blir slukt av de store, og at avstanden mellom dem som styrer og dem som blir styrt, bare øker. I dag forsvinner inntektsgrunnlaget til kommunene dersom folkeveksten flytter ut, men dette problemet må løses ved å gi kommunene breiereinntektsgrunnlag.
Redusert motorisert trafikk.
Trafikken må over fra vei til bane.
Det motoriserte, farlige og forurensende transportarbeidet må ned. Rød Valgallianse går inn for å utvikle nye miljøvennlige transportmidler til lands og til vanns. Rød Valgallianse går inn for å bygge bybanenett på Nord-Jæren, og begynne bygginga raskt. Samtidig krever vi stopp i videre motorvei- eller riksveiutbygging på Jæren, bortsett fra planene om å legge riksvei 44 utenom Kleppekrossen. Vi går imot veiprising, som er en ny og sosialt urettferdig form for skatt. Men dersom det blir bygd ut fullgode kollektive trafikkalternativ, vil det bli nødvendig å innføre restriksjoner på privatbilismen, f.eks. avgifter. Restriksjoner må bli innført i områder der det kollektive tilbudet alt står utbygd. I 1996 ble 796 personer drept eller skadd i trafikken i Rogaland. Jærbanen økte fra 750.000 passasjerer i 1991 til 226.4000 i 1995. SOT i Stavanger økte antall reisende fra 8523 i 1993 til 11.078 i 1996, og produserte kilometer fra 7140 til 10.203. Bilbruken må reduseres, men det kan bare oppnås ved å bygge ut kollektivtilbud som folk oppfatter som gode. Det beste landeveis kollektivtilbudet er bane, men buss og båt er viktige tilskudd. Det må være et mål å redusere, ikke øke, flytrafikken fra Sola og Karmøy. Vi vil ha alternativer til møtereiser og meningsløs næringstrafikk. Stopp bonuspremier for mange reiser. Fra 1993 til 1995 er antall avganger på Sola økt fra 1494 til 2243. Fra 1993 til 1996 økte antall passasjerer fra ca 2 millioner til 2.4 millioner. Motorisert turisttrafikk er ikke prioritert næringssatsing. Vi går imot økt satsing på privatbilturister og bobiler. Vi vil utvikle miljøvennlig kollektiv-trafikk på land og på sjø, og går imot tunneler for privatbiltrafikk under Høgsfjord, Boknafjorden, o.a.
Forsvar allemannsretten.
Allemannsretten er i dag kraftig trua. Private får dispensasjon til å kjøpe opp og bygge bolig innenfor strandsonen, gardsveier blir stengt for offentlig ferdsel når folk utenfor primærnæringa kjøper opp eiendommene, gjerder og forbud stenger folk ute fra store områder som i uminnelige tider var allmenninger eller benyttet til allmenn ferdsel.
Lovene som skal beskytte allemannsretten, må håndheves, og må styrkes der lovvernet er for svakt. Lommeboka skal ikke avgjøre hvem som skal få muligheten til å nyte naturen.
Helse skal ikke bli en vare for kjøp og salg. Ingen skal bli rik på andres sykdom og nød.
Helse har ikke hatt sterk varekarakter og bare perifere deler av helsetilbudet har vært gjenstand for kjøp og salg. Det er sterke krefter som vil gjøre helse til en rein vare («hvorfor kan ikke folk få kjøpe seg bedre helse i stedet for en ny bil?»). Dette vil øke ulikhetene på enda et område, og fordyre og forverre tilbudet for de fleste. Visse helsetjenester vil bli gode og lett tilgjengelige, mens andre, og da særlig behandling av kronisk sjuke, slitasjeskader, diffuse helseskader som særlig kvinner sliter med, og psykiske lidelser vil bli nedprioritert, og vil bli dårligere enn i dag. Resultatet vil bli ett helsetilbud for de kjøpekraftige, men et annet for dem som sliter med lidelser som ikke gir grunnlag for profitt. En slik markedstilpasning av helsevesenet vil i tillegg endre forståelsen av liv og helse. Det må bli slutt på den bevisste underbudsjetteringa av sjukehusdrifta, det fører bare til at kreftene blir brukt på stadig nye innsparingsrunder, istedenfor å bli brukt til å planlegge bedre og mer fornuftige arbeidsrutiner. Slagordet «Mer helse for hver krone» er helseskadelig. Vi går imot privatisering av helsevesenet. Privatisering er en logisk konsekvens av at helse gjøres til en vare for kjøp og salg. Alle egenandeler på helsetjenester må bort. Det betyr også at hjelpemiddelsentralen ikke skal ta seg betalt for gåstoler, rullestoler, krykker eller andre hjelpemidler, som alltid er strengt nødvendige for dem som bruker dem.
Regionsykehuset må bli et statlig ansvar. Helse skal ikke kjøpes for penger, men vi vil ha sosial trygghet for behandling av sykdom. Det er sykdommens karakter som skal bestemme behandlingen, ikke betalingsevnen. Dette har ligget til grunn for velferden i Norge og for folkehelsa.
Vi forsvarer de små og mellomstore sjukehusene - sjukehuset i Sauda må fortsette som sjukehus. Bemanninga på sjukeheimene må økes kraftig, og personalet må trygt kunne ta opp og påklage uforsvarlige tilstander, offentlig så vel som internt. Krisesenteret og incestsenteret må få den offentlige støtten de trenger.
Ordninga med omsorgslønn må bli en lønn, og ikke som nå, ei form for honorar som betales ut på svært usikre vilkår. At dette blir ei lønn, innebærer at de som mottar denne, også har rett på feriepenger og pensjonspoeng.
Stopp amerikanisert erstatningshysteri. Oppbygging av private erstatninger er med på å gjøre helse til en kommersiell vare der liv og legemsdeler får prislapper. Det undergraver kravet om at folk skal ivaretas av allmenne velferdstilbud, og gjør sikkerhet og trygghet for framtida til en privat kampsak.
Utdanning for livet- ikke bare næringslivet.
Gode barnehager og kvalitetsskole til alle.
Rød valgallianse vil arbeide for gratis barnehager og gratis skoler til og med videregående. Skolene er viktige kulturinstitusjoner, og bevaring av skoler og skolekretser er viktige. Sikre skoleveier, gode skolebygninger og utearealer må prioriteres. Mange skolebygg er i dag helsefarlige; alle bygningsmessige forhold som truer helsa til elever og lærere, må være utbedra innen 2003.
Retten til morsmålsundervisning må gjøres reell, og ikke avhengig av at det finnes flere elever av samme nasjonalitet i samme klasse/klassetrinn på skolen. Morsmåls-undervisning er erfaringsmessig nødvendig for å lære godt norsk.
Skolebøker må bli gratis for alle elever til og med videregående skole. Elever i videre-gående må også få skoleutstyr utenom bøkene, i den grad dette er nødvendig utstyr, uten at de må betale for det. Gratis ungdomskort til alle under 25 år. Elever med lengre skolevei enn 6 kilometer, det vil si de som tidligere hadde fri skoleskyss, kan ikke fratas denne retten.
Lærerne trenger kraftige lønnstillegg og gode arbeidsvilkår.
Samtidig går vi imot framstøtene for å skape A- og B- skoler med A- og B-lærere og A- og B- utstyr: Lærerens lønn må sikres gjennom sentrale forhandlinger med staten, ikke KS, som motpart, kvaliteten i skolen må sikres ved klare standardkrav som må være forpliktende, og der fylker og kommuner må kreve at staten dekker det kvaliteten koster. Lokalt næringsliv og det offentlige må forplikte seg til å tilby lærlingeplasser som en selvfølgelig del av utdannelsen. Det må bli helt uaktuelt å tilby VK2-kurs til elever som har rett på læreplass. Små og mellomstore skoler har det beste læringsmiljøet. Vi går imot tendensen til å skape flere gigantskoler med både 1000 og flere elever. Det er ønskelig med lokale avtaler i det offentlige og private næringsliv om etter- og videreutdanning for flere grupper enn leger og høgskoleansatte.
Frigjør lokal forskning fra kommersiell drift.
6 timers arbeidsdag for alle.
Alle mennesker bør ha en lønn å leve av og en arbeidsdag å leve med. I dag arbeider mange, særlig kvinner, deltid, fordi det er bortimot uråd å kombinere arbeidet de gjør i hjemmene og ansvaret for små barn, med full arbeidsdag i lønna arbeid. Deltid betyr svakere ansettelsesvern, færre og svakere retter, færre pensjonspoeng og et oppsplitta arbeidsmiljø. I noen bransjer florerer alle mulige merkelige deltidsprosenter; slike ordninger bør være overflødige. 6 timers normalarbeidsdag er nødvendig for at alle skal kunne delta fullt ut i arbeidslivet og samtidig dekke oppgaver hjemme.
Stavanger kommune vedtok for noen år siden å gjennomføre et prøveprosjekt med 6 timers arbeidsdag. Prosjektet ble aldri noe av, bl.a. fordi det var avhengig av tilslutning fra annet hold. Men det er et stort behov for å få prøvd ut 6-timersdagen. Et nytt prøveprosjekt må bli satt ut i livet i kommende bystyreperiode, og det i en form som gjør det mulig å overføre erfaringene til flest mulige sektorer. Prøveprosjektet må ikke gjøres avhengig av tilslutning fra KS, staten eller andre. Lignende prosjekter bør planlegges i Rogaland fylkeskommune og i andre kommuner i fylket.
For et selvstendig og solidarisk Norge.
Natos hovedkommando må vekk fra Jåttånuten. Det må opprettes flere vennskapsby-prosjekter med fattige land og 3.verden. Ordninga med friplasser og opphold til forfulgte må føres videre i flere kommuner enn Stavanger. Vi ønsker å globalisere solidariteten, i stedet for dagens «globalisering» som bare er et annet ord for imperialisme. Vi vil oppmuntre til språkundervisning, kulturkontakter og utveksling på internasjonal basis, og vennskapsbyprosjekter. Vi vil støtte asyl og flyktningemottak. Vi går inn for offentlig støtte til lokale internasjonale kultursentre. Det internasjonale huset som er planlagt på Fiskepiren i Stavanger, må realiseres raskt.
Kulturen er en måte å være rogalending på. Det betyr også å støtte bruken av norsk språk, nynorsk og dialekter. Vi går inn for å bruke norsk språk i arbeidsliv, kulturliv, reklame, media og idrett. Det offentlige må støtte lokale kunstnere. Vi går inn for kulturelt mangfold og møter mellom ulike kulturer. Felleshus, arenaer og møtesteder må skapes for kulturell utfoldelse. Vi ønsker å støtte kulturhus, teaterbygg, konserthus, samfunns-hus, moskeer og kirker.
Fram for pornofrie soner.
Rød Valgallianse vil arbeide i kommuner og fylkesting for pornofrie soner.
Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7272. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.