Fylkesprogram 1999-2003 for Kristeleg Folkeparti i Møre og Romsdal

1999-2003

KrF

Fylkesprogram 1999-2003 for Kristeleg Folkeparti i Møre og Romsdal

1. GRUNNSYN

Kristeleg Folkeparti er i alt sitt politiske arbeid forplikta på det kristne menneskesynet, nestekjærleiksbodet, tenesteoppdraget og forvaltaransvaret. Vi vil utforme politikken vår i samsvar med dette. Dette inneberer at kvart einskilt menneske har uendeleg verdi. Alle har same menneskeverd og rett til vern om sitt liv. Dette gjeld òg det ufødde liv.

Det er viktig for KrF å slå fast dette i ei tid då det er mange ulike syn på mennesket i samfunnet vårt. Kristeleg Folkeparti meiner at politisk arbeid og aktivitet må ha utgangspunkt i menneskesynet og dei ordningar, rettar og plikter som er gitt for menneska. Gjennom den kristne etikken vert det gitt prinsipp for samfunnslivet som vi i KrF vil legge til grunn for heile vår politiske aktivitet og tenking.

Menneska har fått til oppgåve å forvalte jorda sine ressursar slik at alle får glede av dei, og slik at skaparverket ikkje blir øydelagt. Med utgangspunkt i det kristne synet på mennesket og dei konsekvensane dette gir, arbeider KrF for allmenn velferd og rettferdig fordeling av ressursane, til beste for vår generasjon og dei komande.

KrF går inn for å styrke den kristne kulturarven i heimen, i skulen og i samfunnslivet elles. Vår kristendemokratiske samfunnsmodell skal gi alle høve til å ta del i politikk, kunne engasjere seg, ta ansvar for dagsaktuelle saker og utviklinga på lenger sikt. Vi vil at omsorg for våre medmenneske skal syne seg i praktisk politisk arbeid.

Vårt mål er å vere ein teneleg reiskap for ei kristen demokratisk samfunnsbygging.

2. FOLKESTYRE - LOKALDEMOKRATI

Det lokale folkestyret er berebjelken i demokratiet vårt. Det er viktig å vidareutvikle og verne lokaldemokratiet både av omsyn til å halde oppe engasjementet for lokale saker, og for å sikre opplæring i demokratisk politisk arbeid.

KrF går inn for at samfunnet sine oppgåver i størst mogleg grad vert løyste av lokale organ som kjenner tilhøva best.

Folkevald styring av fylkeskommunen vil sikre at alle samfunnsgrupper får høve til medansvar og deltaking i utvikling av sin region.

KrF ser det som særleg viktig at fylkeskommunen vert organisert slik at ein sikrar nærleik i avgjerdsler samt rettstryggleik og lik handsaming i alle saker.

KrF går inn for at oppgåve- og ansvarsfordeling på regionalt nivå må vidareutviklast og forbetrast. Statleg inngripen må ikkje bli til hinder for fleksible løysingar på lokalt nivå.

2.1 Velferd og livsstil

Kvar og ein har eit personleg ansvar for utforminga av samfunnet. Samarbeid mellom offentleg og privat sektor må til for å skape eit godt og inkluderande fellesskap. Det er politikarane si oppgåve å stimulere og legge til rette for slikt samarbeid.

3. FAMILIE OG NÆRMILJØ

Familien er den grunnleggjande cella i samfunnet for fellesskap og sosialt liv. KrF vil arbeide for å styrke familien si stilling i samfunnet Særleg viktig er det å slå ring om ekteskapet og leggje vekt på ordningar som gjev ekteskapet gode kår. Barn og unge treng trygge oppvekstvilkår og fast forankring i positivt lokalmiljø.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å styrke familierådgjevingskontora.

· at opplæring i familiekunnskap må utvidast og styrkast i vidaregåande skule som ein del av allmennkunnskapen ved alle studieretningar.

· at økonomiske ordningar må gi begge foreldra reelt høve til å velje mellom omsorgsarbeid og yrkesarbeid, mellom anna ved lettare tilgang på omsorgspermisjon og at ordninga med kontantstøtte blir oppretthalde.

· å hjelpe fysisk og psykisk utviklingshemma til rette i skule- og samfunnsliv.

· at sikring av skulevegar må opprioriterast med bygging av gang- og sykkelstiar, over- og undergangar eller med lysregulert gangfelt.

· at alle barn skal ha rett til trygge leikemiljø, mellom anna ved eit klart skilje mellom mjuke og harde trafikantar.

4. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK

Kristeleg Folkeparti ønskjer å legge det kristne synet på mennesket til grunn for sin helse- og sosialpolitikk. Eit menneskesyn som seier at kvart menneskeliv har uendeleg stor verdi, og at alle menneske er likeverdige. I samsvar med dette vil det vere eit grunnleggjande trekk ved Kristeleg Folkeparti sin helse- og sosialpolitikk å hjelpe alle svake grupper, verne om liv og helse, og best mogleg gje alle menneske eit meiningsfylt liv.

Kristeleg Folkeparti ønskjer å skape trygge livsvilkår for alle som på grunn av alder, sjukdom, funksjonshemming, arbeidsløyse og anna ikkje kan tryggje sine levekår med eige arbeid. Dette er eit samfunnsansvar som i første rekkje må løysast gjennom offentlege tiltak.

Dei frivillege organisasjonane og institusjonane er positive og verdfulle innslag i helse- og sosialsektoren og må difor få gode vilkår også i framtida.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at omsorga for svake grupper i samfunnet må bli prioritert framfor auka velferd for dei som er friske.

· å betre dei praktiske hjelpetiltaka for vanskelegstilte gravide, slik at fosteret sin rett til liv blir ivareteke på beste måte, og at mor og barn kan få det tilbod dei treng for å få eit meiningsfylt og trygt liv.

· at AAN-kontor i fylket må få økonomisk støtte frå fylkeskommunen.

· at fylkeskommunen sitt ansvar og mynde når det gjeld helsepolitisk planlegging og styring må oppretthaldast. Private helsetilbod må falle innanfor ramma av grunnleggjande sosialpolitiske målsetjingar.

4.1 Levemåte og helse

Helse- og sosialtenesta bruker det meste av ressursane til behandling og reparasjonstiltak. Kristeleg Folkeparti meiner det er nødvendig, både av helsepolitiske og økonomiske grunnar, å auke innsatsen når det gjeld førebyggjande og helsefremjande arbeid.

Med basis i vår viten om samanheng mellom livsstil og helse- og sosialproblem, må det bli gitt meir planretta opplysing og praktisk hjelp. Dette gjeld støtte til å meistre vanskelege livssituasjonar i arbeids- og familieliv, og det gjeld å stimulere til eigenomsorg og eit sunnare levesett både mentalt og fysisk. Det er særleg viktig å utvikle sunne kostvanar, fysisk aktivitet og kritisk haldning til bruk av tobakk, alkohol og narkotika.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at den fylkeskommunale planen om førebyggjande helse blir følgt opp og vidareutvikla.

· at det framleis blir gitt økonomisk støtte til frivillige organisasjonar som driv opplysningsverksemd i medisinsk og etisk forsvarleg form.

· at skulane gir brei plass for haldningsskapande undervisning i livsstil og helse. Forbodet mot røyk og rusmiddel i skulane må oppretthaldast og handhevast.

· alkoholfrie soner for barn og unge.

4.2 Edruskapspolitikk

Alkohol- og narkotikamisbruket er utan samanlikning vårt største sosiale problem. KrF vil føre ein planmessig og energisk kamp mot drikkeskikkar og drikkepress, mot alkohol og andre rusgifter som nytingmiddel i alle former. Dei auka rusgiftproblema representerer først og fremst ei utfordring til den vaksne generasjon om å endre sine haldningar. Alkohol og narkotika øydelegg mange heimar, tek mange liv og kostar samfunnet milliardar av kroner. KrF vil difor arbeide politisk for ein rusfri livsstil.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at fråhaldsorganisasjonane og andre som arbeider for edruskap skal få økonomisk stønad frå fylket til arbeidet sitt.

· at edruskapsarbeid får ein sentral plass i fylkeskommunen sin helse- og sosialpolitikk.

· at arrangement og representasjonar i fylkeskommunal regi framleis må vere alkoholfrie.

· å intensivere kampen mot rusgifter. Dette må mellom anna skje ved målretta og sakleg informasjon og kursverksemd som kan snu den negative utviklinga.

· at opplysningsverksemd om skadeverknadane av rusmiddel blir styrka i den vidaregåande skulen.

· at ideelle institusjonar som til dømes Evangeliesentra og Blå Kors blir sikra gode arbeidsvilkår.

4.3 Helsetenesta

Det fylkeskommunale helsetenestetilbodet må så langt råd er vere likeverdig utbygd i alle delar av fylket. Det er ei hovudsak for Kristeleg Folkeparti å nå dette målet gjennom vidareutvikling av institusjonshelsetenesta.

Helse- og sosialsektoren er sterkt ressurskrevjande, både når det gjeld personell, utstyr og bygningar. Den avgrensa ressurstilgangen gjer det nødvendig med ei streng prioritering og effektivisering med det for auga å få størst mogleg utbytte av kvar løyvd krone til denne sektoren.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at det blir teke omsyn til funksjonshemma ved planlegging av fylkeskommunale bygg og modernisering av slike.

· at tilsyn, omsorg og pasientrom for kritisk sjuke og døyande blir forbetra, og at forholda blir lagt betre tilrette for dei pårørande.

· at godt utbygde psykiatriske poliklinikkar må vere ein viktig reiskap når det gjeld tilbod til psykisk sjuke.

· betre ettervern og attføring av psykiatriske pasientar.

· at dei senildemente som høyrer inn under Lov om psykisk helsevern, får eit betre tilbod.

· at barne- og ungdomspsykiatrien blir styrka med ein behandlingsinstitusjon.

· at spesialistane (habilitering- og rehabiliteringstenesta) så langt råd er, skal drive oppsøkjande behandling av dei funksjonshemma ute i kommunane, og gje rettleiing til kommunehelsetenesta.

· at akutt avrusningseining blir bygd ut i tilknytning til Vestmo behandlingssenter.

· at dagens sjukehusstruktur blir oppretthalde og styrka gjennom eit forpliktande samarbeid mellom sjukehusa.

· at fylkeskommunen som arbeidsgjevar sørger for at helsepersonell blir sikra full samvetsfridom i arbeidet sitt.

· at fylkeskommunen må arbeide vidare med å utvikle ein god personalpolitikk for å halde på faglært personale og rekruttere nye.

· fylkeskommunalt samarbeid med private institusjonar som gir eit helsetenestetilbod som fylkeskommunen ikkje kan gje.

5. SKULE OG UTDANNING

Den stadig raskare utviklinga i samfunnet stiller auka krav til høgt kunnskapsnivå og livslang læring. Den vidaregåande skulen er ein svært viktig institusjon som skal setje ungdomen i Møre og Romsdal i stand til å møte utfordringane i arbeids- og samfunnslivet.

Det må i tillegg vere samsvar mellom næringslivet sitt behov for arbeidskraft og utdanningstilboda ved dei vidaregåande skulane.

Det kristne menneske- og verdisynet, kulturarven vår og dei demokratiske tradisjonane må vere grunnlaget for all opplæring og utdanning.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at ein skal ha ein desentralisert vidaregåande skule i Møre og Romsdal.

· ei god og rettferdig fordeling av skuletilboda i fylket.

· at all ungdom, også dei over 20, må få rett til tre års vidaregåande opplæring eller fagbrev.

· at ungdom som ikkje gjennomfører full utdanning eller studiekompetanse, får eit kompetansebevis for det nivået dei har nådd.

· at funksjonshemma blir sikra eit fullverdig undervisningstilbod.

· at det blir lagt særleg til rette for funksjonshemma elevar når det gjeld opplæring, nybygg og ved ombygging av eldre skulebygningar.

· at dei som er i fengsel, psykiatrien og i sosiale og medisinske institusjonar, får fullverdig opplæring.

· å styrke rådgjevingstenesta i den vidaregåande skulen.

· å styrke biblioteka ved dei videregåande skulane, gjerne ved eit nærare samarbeid med dei kommunale biblioteka.

· at elevane med nynorsk som hovudmål blir sikra læreboktilbod på linje med bokmålselevar.

· å gi betre høve til elevutveksling med andre land både innanfor og utanfor Europa.

· at det blir utarbeidd fleksible modellar der dei unge lett kan omskulere seg til nye yrke.

· nødvendig oppdatering av undervisningspersonell.

· at samarbeidet mellom skule og næringsliv blir vidareutvikla for å få fram gode tilbod om lærlingeplassar.

· at skuleskyss skal vere gratis for elevar der skulevegstrekninga er over 6 km.

5.1 Vaksenopplæring

Næringslivet er i stadig raskare endring og krev auka og ny kompetanse frå sine arbeidstakarar. Den enkelte vaksne treng ei stadig oppgradering av kunnskap for å kunne stette krava i arbeidslivet.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at all opplæring må sjåast i eit livsløpsperspektiv.

· at vaksenopplæringa blir styrka, og at det blir utvikla tilpassa undervisningsmodellar og tilbod til vaksne.

· at forholda blir betre tilrettelagt for kombinasjon av utdanning og arbeid.

· at det blir tilrettelagt vaksenopplæringstilbod for personar med særskilte behov.

5.2 Friskulane

I samsvar med synet vårt på foreldreretten, åndsfridom og toleranseprinsippet går Kristeleg Folkeparti inn for å sikre friskulane ei fri og uavhengig stilling. I eit demokratisk samfunn må retten til å engasjere seg ut frå livssyn og overtyding haldast høgt i hevd.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at friskulane som er basert på livssyn og/eller pedagogiske alternativ må sikrast ein stabil og uavhengig plass i utdanningssystemet.

· at folkehøgskulen vert synleggjort som eit verdifullt supplement til den vidaregåande skulen i fylket.

· at også folkehøgskulen og dei private vidaregåande skulane får dra nytte av dei etterutdanningskurs som fylket set i verk for lærarane i den vidaregåande skulen.

· at også folkehøgskulen og dei private vidaregåande skulane får dra nytte av den pedagogisk/psykologiske rettleiingstenesta i fylket.

6. KULTUR

Kultur gjer livet rikare og meir meiningsfylt for det einskilde menneske. Kulturaktivitetar gir trivsel og skaper sosiale møteplassar. Kultur er ein del av alle sektorar og finst i alt vi foretek oss. Den kan vere ein del av eit førebyggjande arbeid for å fremme helse og trivsel. Kultur er difor viktig for ei positiv utvikling av fylket vårt.

Det er viktig å fortsette arbeidet med å markere Møre og Romsdal som verdifylke.

6.1 Kristendom og kultur

KrF meiner at kulturlivet må ha den kristne arven som grunnlag og inspirasjonskjelde. Menneskeverd, fridom under ansvar og vilje til å forvalte skaparverket til beste for alle skal prege kulturlivet. Den Norske kyrkja, frikyrkjesamfunna og dei frivillige organisasjonane har ei grunnleggande og positiv påverkingskraft på folkelivet gjennom forkynning, sjelesorg, undervisning og kulturelle aktivitetar. KrF vil arbeide for at dette kan halde fram.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å styrke det etiske grunnlaget for kulturlivet ved vilje til kritisk prøving av dei ulike ytringsformene.

· at økonomiske motiv ikkje skal dirigere kulturlivet.

· aktivt å stø fråhaldslag og andre lag som driv haldningsskapande arbeid mot rus.

· å medverke til at helgefreden vert verna.

· å styrke prestetenesta ved helseinstitusjonane.

6.2 Kultur og helse

Kultur stimulerer mennesket sitt åndsliv. Lokalt forankra kan dette vere med på å vidareutvikle menneske og medføre eit auka engasjement for eins eige lokalmiljø. Kultur har ein viktig eigenverdi som gir auka livskvalitet. Denne auka livskvaliteten kan igjen bidra i forebyggjande arbeid mot kriminalitet og helseproblem. At også det offentlege satsar på kultur er dermed ikkje berre eit velferdstilbod til sine innbyggjarar, men kan også vise seg å vere samfunnsøkonomisk lønsamt.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å satse på kultur ved fylkeskommunale institusjonar for å fremme helse og livskvalitet.

· å ta vare på og byggje ut fellesrom / møteplassar for å auke tilhøyring og trivsel.

· å skape ein verdidebatt om kva vi vil med samfunnet vårt.

6.3 Tiltak for barn og unge

Vi ønskjer at barna våre skal utvikle seg til aktive, ansvarlege og kritisk tenkjande menneske. Dette er viktig i ei tid med mange passiviserande kommersielle tilbod og stort mediepress. Dei fleste tilbod til barn og unge vert gitt av frivillige organisasjonar i nærmiljøet. Dette er positivt og bør halde fram.

Kristelig Folkeparti går inn for:

· at fylket gir stønad til det arbeidet kyrkjene og dei frivillige organisasjonane gjer for at barn og unge skal ha eit meiningsfullt fritidstilbod.

· at stønad til ungdomsaktivitetar som går føre seg i rusfrie miljø blir prioritert.

· å skape møteplassar mellom innvandrarar og norsk ungdom.

· å medverke til opplæring og etterutdanning av leiarar og instruktørar som arbeider med ungdom.

· at barn og unge får opplæring i kritisk bruk og vurdering av film, video og media.

· å styrke integreringa av barn og unge med særskilde behov i barne- og ungdomsmiljøa.

· å stimulere barn og unge til å ta del i skapande kulturaktivitetar, t.d. gjennom ungdommens kulturmønstring.

· å formidle kunst oppleving til barn og unge og stimulere til skapande aktivitet.

· å leggje tilrette for eit betre samarbeid mellom generasjonane.

· at nærmiljøet må bli ein naturleg del av referanserammene for ungdomen, slik at dei blir godt kjende med lokalsamfunnet, og stimulerte til aktiv deltaking.

6.4 Friluftsliv og idrett

Menneska har behov for rekreasjon og fysisk trening ikkje minst i vårt industrialiserte samfunn. Ut frå dette vil vi sikre friluftsområde og idrettsanlegg som kan nyttast av alle.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å legge til rette for allsidig idrettsaktivitet, særleg med sikte på masseidrett.

· å motverke at økonomiske motiv vert for dominerande i idretten.

· tiltak som kan styrke idretten for funksjonshemma.

· tiltak i kampen mot rusgiftbruk i idrettsmiljø.

· at stønad blir gitt til regionale og sentrale idrettsanlegg som også dekker konkurranseidretten sine behov.

· å legge tilrette slik at folk får utnytte ferdselsretten i utmark.

· å stimulere bruken av naturområda, utbetre dei eksisterande naturstiane og legge til rette for nye.

6.5 Kulturvern

Kristeleg Folkeparti vil ta vare på vår historiske arv og nasjonale og lokale tradisjonar. Møre og Romsdal har mange kulturminne som er verneverdige. Vi vil vere med å ta vare på desse, til beste for oss sjølve og komande generasjonar.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å arbeide for utbygging av arkivtenestene i fylket, mellom anna folkemusikkarkivet og fylkesfotoarkivet.

· å arbeide for å registrere og verne gamle bygningar og miljø i samarbeid med stat og kommune.

· å satse på at den gamle kystkulturen vert teken vare på og dokumentert.

· auka formidling av kunnskap om vår kulturarv til neste generasjon

· å legge til rette for aktiv bruk av kulturminna og musea.

· å styrke musea og gi dei ein god og distriktsvenleg profil.

6.6 Kunst og kulturformidling

Kunst og kulturformidlinga bør vere prega av aktiv deltaking og eit godt samspel mellom profesjonelle krefter og amatørverksemd.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å stimulere samarbeidet mellom amatørar og profesjonelle krefter.

· at kunstnarane får gode arbeidsvilkår og at talent i lokalmiljøa får høve til å utvikle seg.

· at økonomisk stønad til teaterformål i større grad må stimulere til amatørteater-aktivitar.

· at ein over tid legg til rette for at teater vert tilgjengelig for fleire i fylket vårt.

· å leggje forholda tilrette for lokalt og regionalt song- og musikkliv.

7. FORVALTING AV RESSURSAR

Møre og Romsdal er rik på rein luft og flott natur som vi alle dreg nytte av. I delar av fylket har kraftig vekst skapt auka konflikter mellom næringsinteresser, friluftsliv, miljøinteresser og verneinteresser. Det er difor ein fare for at kortsiktige økonomiske interesser kan kome til å dominere langsiktige miljømessige behov. Det vert difor ei utfordring at miljøperspektivet vert integrert i alle sektorar. Samtidig må kompetansen innanfor arealplanlegging i kommunane styrkast.

7.1 Ressursforvalting/miljøvern

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at "føre var" - prinsippet i større grad må få styre planprosessane i fylket. Det vil seie at tvilen kjem naturen tilgode i utbyggingsaker.

· å støtte utvikling av produkt og framstillingsprosessar som krev minst mogleg energi.

· å fortsette vernearbeidet for plante-, fugle- og dyreliv, inkludert vern av særskilde biotopar som varmekjær lauvskog og "urskog".

· ein framleis streng praksis på utslepp frå alle næringar inkludert turisme.

· å styrke arbeidet med kjeldesortering.

· å stø opp under interkommunale miljøtiltak innanfor reiseliv og turisme.

· auka beredskap mot radioaktive utslepp.

7.2 Energi

Energitilgangen er viktig for å sikre arbeidsplassar og ei desentralisert busetting og må difor vere under offentleg styring. Kristeleg Folkeparti vil arbeide for å dempe veksten i energiforbruket ved aktiv satsing på ENØK-tiltak. Samtidig vil ein aktivt stø opp under forskning på nye og miljøvenlege energiformer.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· ein fortsatt desentralisert struktur av Statnett.

· at modernisering av eldre kraftverk og opprustning av overførings- og ledningsnett må prioriterast framfor utbygging av nye kraftverk.

· intensivering av ENØK-tiltak.

· ansvarleg utnytting av gassressursane til energiproduksjon, men føresetnaden for dette er bruk av teknologi som gir større utnytting av energien og mindre utslepp av miljøskadelege stoff enn i dag.

8. DISTRIKTSPOLITIKK

Møre og Romsdal er eit fylke med stor verdiskaping. Ressursgrunnlaget i fylket, på land og i havområda må vere basisen for sysselsetting og nyskaping.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at det vert halde fast på eit desentralisert busettingsmønster.

· å styrke lokale senter for å demme opp mot fråflytting frå distrikta.

· at primærnæringane landbruk og fiske framleis må vere viktige grunnpilarar som gir basis for vidare verksemd i fylket.

· ei langt sterkare satsing på vidareforedling av råstoff frå havet og oppdrettsanlegg.

· at eigenkapitalordninga i SND må gjerast lettare tilgjengeleg for små verksemder.

· at lokale verksemder i størst mogleg grad har lokale eigarar og vil arbeide aktivt for dette.

· at dei kommunale næringsfonda vert styrka.

· at ein arbeider vidare med distriktsaktiv skule.

· at både det offentlege og private nyttar datateknologien i distrikspolitikken (sikre service og arbeidsplassar).

9. SAMFERDSEL

Gode kommunikasjonar er viktige for robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar i Møre og Romsdal.

Gode kommunikasjonar aukar trivsel, velferd og styrkar busettinga i fylket vårt.

Oppgåva for fylkeskommunen må vere å styre transportbruken slik at det er god balanse mellom kollektivtilbod og behova for transport i heile fylket.

Ulukkestala på vegane er altfor høge. I tråd med handlingsprogram for trafikktrygging må det vere ei offensiv satsing for å få ned ulukkene. Særleg må det satsast på tiltak for å hindre ulukker mellom born og unge i trafikken. Rassikring, flaskehalsar og trygging av rustskadde bruer må fortsatt ha høg prioritet.

Kristelig Folkeparti går inn for:

· å sikre gode vegsamband i utkantane i fylket. Heile riksvegnettet må få fast dekke.

· auka opprusting av fylkesvegane, evt. med statleg medverknad.

· å samordne kollektivtrafikken i byar og tettstader til eit effektivt nærtrafikksystem.

· at det blir teke ekstra omsyn til trafikktryggleik med sikringstiltak. Systemet med gang- og sykkelvegar må planleggjast og byggjast saman med nye veganlegg. Forsøk med enkle løysingar må ha sterk fokus.

· ei utviding av miljøkort på buss samt andre stimuleringstiltak for auka bruk av kollektiv transport.

· at ordninga med studierabattar på bussar må utviklast.

· gode kollektivterminalar og godt ruteopplysningssystem må utviklast.

· å betre komunikasjonstilhøva for funksjonshemma.

· å sikre midlar til rassikring av riks- og fylkesvegar, prioriterte flaskehalsar på riksvegane, samt sikring av rustskadde bruer.

· at det ved bygging av vegar og transportanlegg blir teke omsyn til jord- og skogvern.

· at fraktbåtnæringa blir sett på som viktig både i transportsamanheng og for arbeid og busetting i kystområda.

· at ferjetakstane blir haldne på eit rimelig nivå. Fordelane ved bruk av rabattordningar blir auka.

· at Stad skipstunnel vert realisert.

· at vi må få gassdrevne ferjer til Møre og Romsdal.

· at viktige ferjesamband blir nattopne.

· å betre tilhøva for sjøtransport t.d. ved nybygging og modernisering av kaier, terminalar og hamner.

· å arbeide for gode flytilbod til alle flyplassane våre.

· å opprethalde hurtigruta sine anløpstader i Møre og Romsdal.

· å stimulere til utvikling av miljøgater/gågater og mindre bilbruk i sentra.

· å redusere salting av veg.

10. NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING

Arbeid for alle innbyggjarane er eit viktig mål for Kristeleg Folkeparti. Høg arbeidsløyse gir negative ringverknader for einskildemenneske som blir ramma. Det har og konsekvensar økonomisk, sosialt og familiepolitisk.

Kristeleg Folkeparti ser det som særs viktig å skape ei positiv befolkningsutvikling i alle delar av fylket. Det er ungdomen og i særleg grad dei unge kvinnene som står for den største utflyttinga frå fylket. Det må difor satsast for å gjere fylket til ein betre plass å bu i for desse gruppene. Eit breitt tilbod om arbeidsplasser av ulike slag er ein avgjerande førestnad for vekst og trivsel i Møre og Romsdal. By- og bygdesamfunn må haldast oppe ved at unge og eldre av begge kjønn får tilbod om arbeidsplassar gjennom eit variert nærings- og arbeidsliv i heile fylket.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å legge forholda til rette for omstilling og nyskaping i lokalt næringsliv, i arbeidsmarknadsetaten og i offentleg sektor.

· å påverke statlege styresmakter og instansar til å gje gode rammevilkår for næringslivet.

· at fylkeskommunen må få tilført dei ressursane som trengst for å føre ein aktiv næringspolitikk og effektiv rettleiingsteneste for næringslivet.

· tiltak for å sikre auke i varierte arbeidsplassar for kvinner og ungdom, særleg på bygdene.

· at det satsast sterkare på sysselsetting for funksjonshemma i offentleg verksemd.

· å betre ordningar som kan jamne ut avstandsulemper for distriksbedriftene.

· at dei distrikspolitiske virkemidla i SND må gjelde fleire kommunar i fylket.

· at SND må få tilført dei ressursane som trengst for å stø opp under vidareutvikling og nyetablering innanfor næringslivet.

· å styrke tiltak for ny-etablerarar.

· at særlege tiltak for arbeidsledig ungdom blir prioritert mellom anna ved auka satsing på lærlingeordninga, praksisplassar og reduksjon av arbeidsgjevaravgifta m.m.

· at fleire statlege arbeidsplassar må leggast til Møre og Romsdal.

· auka tempo i utskiftning av delar av fiskeflåten.

10.1 Landbruksnæring

Primærnæringane er grunnpilarane for næringslivet i Møre og Romsdal. Difor må dei vektleggast som ein viktig del både av distrikspolitikken og næringspolitikken i fylket. Eit godt utbygd landbruk er viktig for matvareforsyninga og gir grunnlag for spreidd busetnad og trivelegare bygdesamfunn. Jordbruk, skogbruk, utmarksnæringar og bygdeturisme må sjåast i samanheng i planarbeidet for å styrke landbruksnæringa og busetnaden i distrikta.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at distriktspolitiske og forsyningsmessige omsyn må vere overordna ønsket om å redusere næringsstøtta til landbruket.

· at den offentlege rettleiingstenesta blir utvikla for å møte nye krav og at den blir samordna med faglege økonomiske organisasjonar si rettleiingsteneste.

· å stimulere til auka sysselsetting i jordbruket ved satsing på mellom anna bygdeturisme og utmarksnæring.

· at skogbruksnæringa blir sikra gode avtakstilhøve.

· at jord- og skoglova sine intensjonar om vern av produktive areal blir følgde.

· at hagebruksnæringa blir stimulert med tanke på å betre sysselsettinga på små bruk.

· at det vert arbeidd vidare med å redusere forureininga frå landbruket.

· at miljøavgifter i landbruket blir øyremerka til miljøinvesteringar i næringa.

· at statlege pålegg blir følgt opp med gunstige støtte- og låneordningar.

· å styrke arbeidet for avverking av skog i fylket.

10.2 Fiskerinæring og havbruk

Møre og Romsdal er det største fiskerifylket i landet, og difor er fiskerinæringa avgjerande for økonomi og busetnad i mange av kystkommunane våre. Denne næringa har og stor verdi for norsk økonomi og matforsyning. Utnyttinga av ressursane i havet må vere i samsvar med forsyningsevna. Ei godt utstyrt fiskerinæring, etter distriktspolitiske mål, er viktig for sysselsettinga i kyststroka våre.

Havbruksnæringa er særs viktig i Møre og Romsdal, og gir mange arbeidsplassar her i fylket. Dette gjeld både direkte og gjennom f.eks. forproduksjon og utstyrsleveranser. Dei naturgitte tilhøva for fiskeoppdrett ligg godt til rette i Møre og Romsdal.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at arbeidplassar innan havbruksforskning blir auka i Møre og Romsdal.

· at dei norske fiskeriressursane framleis må bli sett på som felles, nasjonale ressursar.

· fornuftig forvalting av fiskeriressursane som tek omsyn til fornyingsevna og næringa sine utøvarar.

· at fiskeflåten i fylket blir tilført kapital til naudsynt fornying og modernisering.

· at det blir satsa sterkt på produktutvikling av alle matnyttige fiskeslag og marknadsføring av fiskevarer både for innenlands omsetnad og for eksport.

· at fiskarane ikkje skal ha tap som følge av at oljeverksemda nyttar sjøområde med tradisjonelt gode fiskeressursar.

· at forsking i vårt fylke innanfor fiskeri og havbruk blir styrka gjennom auka oppdragsmengde og tilføring av ressursar,- spesielt innanfor landbasert verksemd.

· auka vekt på økologisk balanse og miljøvenlege driftsformer i heile fiskerinæringa.

· at havbruksnæringa særleg må betre miljøomsyna når det gjeld medisinbruk og avfall.

· at det vert lettare adgang for utskifting for dei større fartøya innanfor fiskeflåten.

· å styrke arbeidet med å utnytte større deler av fangstvolumet ved auka forskning og økonomiske verkemiddel.

10.3 Industri, handverk og anna næringsverksemd

Små og mellomstore bedrifter har vore, og er ryggrada i næringslivet i mange kommunar i fylket. Svært mange av desse arbeidsplassane er i dag konkurranseutsette. Sysselsettinga i konkurranseutsett låglønsindustri er mykje høgare i Møre og Romsdal enn i resten av landet. Dette gjer Møre og Romsdal til eit sterkt utsett fylke når det gjeld sysselsettinga.

Kristeleg Folkeparti meiner at fylkeskommunen i større grad enn tidlegare må vere aktiv for å oppretthalde den næringsverksemd som på sikt kan vere levedyktig, og yte fagleg stønad til omstrukturering og etablering av nye verksemder.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at rammevilkåra for industrien vert betre ved at fleire kommunar i Møre og Romsdal får redusert arbeidsgjevaravgifta til Folketrygda.

· auka støtte til opplæring og marknadsføring gjennom SND.

· samordning av verkemidla i næringspolitikken.

· auka satsing på bedriftsutvikling og forsking for å sikre eksisterande arbeidsplassar og skape nye.

· sterkare satsing på oppbygging av spisskompetanse og høgteknologi.

10.4 Oljeverksemd

Dei store olje- og gassforekomstane utanfor kysten vår utgjer ei stor utfordring til forvaltaransvaret. Dei er verdifulle naturressursar som i aukande grad må bli grunnlag for arbeidsplassar og verdiskaping i Møre og Romsdal. Nærleiken til kysten stiller særlege krav til oljeberedskap.

Det er ei viktig målsetting å bygge opp kompetansedyktig industri innanfor oljeverksemd her i fylket. Dei nasjonale måla om regional spreiing av oljeverksemda må gjennomførast i praksis ved etablering av fleire oljearbeidsplassar i Møre og Romsdal.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at Møre og Romsdal får ein aukande del av oljearbeidsplassar knytta til midt-norsk sokkel.

· å arbeide for at fylket får fleire ringverknader av oljeverksemda i form av kompetanseutbygging- og større leveranser av varer og tjenester frå næringslivet i regionen enn det har vore til no.

· at gass- og oljeprodukt må bli vidareforedla her i fylket.

· at Kristiansund blir lokaliseringsstad for driftsorganisasjonane for fleire oljeselskap.

· at oljeberedskapen blir styrka og betre samordna mellom dei ansvarlege, og at det blir teke tilstrekkeleg omsyn til fugle- og dyrelivet på kysten.

· at oljeleiting og drift utanfor kysten av Møre og Romsdal blir planlagt i samarbeid med fiskeriorganisasjonane.

10.5 Handel

Handel har ein viktig funksjon som formidlar av det ferdige produktet til forbrukaren. Nærbutikken har ein sentral plass i lokalsamfunnet. I ein desentraliseringspolitikk er det difor eit viktig moment å gjere slik forretningsdrift mogleg.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å styrke nærbutikkane og sikre servicetibodet i distrikta ved mellom anna å legge tilleggsoppgåver til daglegvarebutikkane, som t.d. godsekspedisjon, posttenester, medisinutsal, bensin og lotteri.

· at handelsnæringa i fylket må kome fullt med når det gjeld leveringar og tenester til oljeverksemd utanfor midt-noreg.

· at SND kan gi lån og tilskot til handelsverksemder i utkantstrok.

10.6 Reiseliv

Møre og Romsdal er eit ettertrakta reisemål på landsbasis. I fleire kommuner er reiselivsnæringa av stor betydning for å oppretthalde både sysselsettinga, service- og handelsnæringa. Reiselivet må difor få best mogleg rammevilkår også her i fylket.

Turistnæringa er ein stadig viktigare del av næringslivet i Møre og Romsdal. Fylket og kommunane må særleg støtte tiltak som utviklar jamn sysselsetting med heilårsarbeidsplassar.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· å sikre Møre og Romsdal sin del av reiselivsveksten i Noreg ved å sette inn større ressursar til produktutvikling.

· at reiselivsplanen til Møre og Romsdal vert følgt opp.

· at reiselivssatsing ikkje kjem i konflikt med vesentlege miljøinteresser.

· utbygging av overnattingstilbod og aktivitetar med rot i den lokale kulturtradisjonen.

· å arbeide for å få realisert dei prioriterte opplevingssentra i framlegg til Kulturpolitisk strategiplan.

· auka samarbeid mellom reiselivsnæringa, kulturorganisasjonane og næringslivet om å gje turistane eit mest mogleg allsidig tilbod.

· å gjere standaren på campingplassane betre gjennom støtte til informasjons- og motiveringskurs for dei som skal eige og drive verksemda.

· gode støtte- og finansieringsordningar for reiselivsbedrifter som satsar på alkoholfrie miljø.

· at alkoholhaldige drikkevarer ikkje skal serverast på ferger eller rutebåtar.

· at det vert opparbeidt enkle plassar langs riks- og fylkesvegane for camping, med bubilar og liknande, og at fri camping elles langs vegane er forbode.

10.7 Forbrukarpolitikk

Kristeleg Folkeparti vil legge etiske mål på vårt private forbruk. Målet må vere personleg tryggleik, gode levevilkår for alle, større solidaritet og likeverd mellom forbrukarar og styrking av familie og nærmiljø.

Kristeleg Folkeparti går inn for:

· at forbrukarane blir sikra rask og god service i nærmiljøet, samt nøktern og sakleg informasjon.

· å styrke Forbrukerrådet i fylket, slik at det kan gi god informasjon og fagleg service.

· at fylkeskommunaen engasjerer seg i energisparingstiltak.

· å støtte arbeidet for informasjon om farlege produkt.

· å styrke arbeidet for å redusere helseskadelege forureiningar i luft, jord og vatn.

· at næringsmiddelkontrollen må bli sett i stand til å utføre ein strengare kontroll av giftstoff i matvarer.