Program for fylkestingsperioden 1999 - 2003

1999-2003

Krf

Program for fylkestingsperioden 1999 - 2003

KAPITTEL I: KRISTELIG FOLKEPARTI

En fast verdiforankring

Verdigrunnlaget

Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på det kristne verdigrunnlaget. Bibelen gir klare verdier og normer som forplikter og inspirerer oss som enkeltmennesker og samfunnsborgere.

Kristendommen er i seg selv ingen politisk ideologi, men inneholder grunnleggende verdier som gjelder hele samfunnslivet. Dette innebærer en plikt til å forvalte skaperverket og til å tjene våre medmennesker.

Den kristne sosialetikken gir prinsipper som vi ønsker å bygge vår politikk på. Hovedelementene i verdigrunnlaget som en kristendemokratisk samfunnsforståelse bygger på, er det kristne menneskesynet, forvalteransvaret, de ti bud og budet om nestekjærlighet.

Det kristne menneskesynet

Alle mennesker har samme verdi og absolutt ukrenkelig menneskeverd. Mennesket kan derfor ikke gjøres til middel for noe eller noen. Det kristne menneskesynet innebærer at mennesket har ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død. Menneskets verdi er uavhengig av enkeltmenneskets hudfarge, religion, kjønn, seksuell legning, alder, funksjonsnivå, prestasjoner og levekår. Retten til liv er den grunnleggende menneskerettigheten.

Forvalteransvaret

Mennesket er selv en del av skaperverket, og er satt til å forvalte, ikke herske over det. Jorden er menneskets eksistensgrunnlag, og mennesket står i et samspill mellom natur og kultur. Mennesket må ikke sette seg utover de grensene som naturen setter.

De ti bud

De ti bud er gode livslover både for enkeltmennesket og for samfunnet. Budene forplikter til en grunnleggende respekt for medmennesker, og setter gode normer for hvordan vi bør organisere forholdet mellom menneskene i et samfunn.

Nestekjærlighetsbudet

Nestekjærlighetsbudet viser en grunnholdning og retningslinje for hvordan vi skal møte våre medmennesker, og er samtidig summen av de andre budene som gjelder forholdet mellom mennesker. Dette utgjør en grunnleggende del av det etiske fundamentet for vårt samfunn.

Kristendemokratisk ideologi

Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på en kristendemokratisk ideologi. Denne har sitt utgangspunkt i ideen om et demokratisk samfunn som i størst mulig grad er preget av kristne verdier, slik de kulturelt og historisk blir gjort sanne og blir utformet. Dette innebærer at kristendemokratiet er en verdiorientert ideologi. I motsetning til systemorienterte ideologier, som tar utgangspunkt i mer fastlåste syn på forholdet mellom individ og samfunn, fokuserer kristendemokratiet på hvilke verdier som preger samfunnet.

KrF blir orientert ut fra at det både er ulikheter og sammenhenger mellom kristendom og politikk. Politikk dreier seg om å forme et samfunn til beste for enkeltmennesket så lenge det lever her på jorda. Kristendommens verdier er i denne sammenheng et viktig fundament.

Enkeltmennesket og fellesskapet

Menneskesynet i den kristendemokratiske ideologien skiller oss fra sosialismens kollektive forståelse og liberalismens sterke understreking av individet alene. Mennesket er skapt til fellesskap med hverandre, samtidig som man, som selvstendig person, har visse ukrenkelige rettigheter. Hver enkelt person har et selvstendig ansvar for sine handlinger. Samfunnet er et resultat av menneskets sosiale natur, og samfunnet må derfor ta vare på hele mennesket. Den enkeltes frihet må ikke bli så omfattende at de svake i samfunnet faller utenfor.

Familien

Menneskets mest grunnleggende fellesskap er familien. Familien er helt sentral i et kristendemokratisk samfunnssyn, ikke bare som et uttrykk for den enkeltes interesser, men for hele samfunnsstrukturen. Ut fra familien blir det bygget relasjoner både til andre familier, lokalsamfunn og organisasjoner.

Mangfold

Forståelse av menneskets absolutte verdi krever at man tar hensyn til at mennesket ikke bare er et biologisk individ, men et åndsvesen. Et menneskes verdisyn, livssyn og ideologisk ståsted kommer som følge av dette. Religionsfrihet, ytringsfrihet, politisk frihet og organisasjonsfrihet er derfor selvsagte rettigheter som ikke noe samfunn, stat eller enkeltmenneske må krenke. Totalitære måter for å framtvinge beslutninger må avvises.

Nærhet og solidaritet

Vedtak bør fattes så nær den det gjelder som mulig (nærhetsprinsippet). Enkeltmennesker og mindre fellesskaps evne til å gjøre vedtak og ta ansvaret for disse er en sentral del av et kristendemokratisk samfunnssyn. Men målet om nærhetsprinsippet må veies mot respekt for alles likeverd innenfor fellesskapet. Samfunnet er ikke en rekke løsrevne institusjoner med ansvar bare for seg selv. Institusjonene - enten det er enkeltpersoner, familier, nasjoner eller andre grupper - har et ansvar for hverandre (solidaritetsprinsippet).

Natur og kultur

I et samspill mellom menneskets personlighet og naturen, blir det skapt kultur. Ethvert velfungerende samfunn er avhengig av dette samspillet. Mennesket er en del av skaperverket, oppgaven er å forvalte, ikke å herske. Det kristne menneskesynet og synet på skaperverket i sin helhet forplikter til aktivt arbeid mot materialisme og forbrukskultur.

KAPITTEL II Overordnet mål for KrF i Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Kristeleg Folkeparti vil arbeide for at alle innbyggere i Hordaland skal ha gode tjenestetilbud. Med tjenestetilbud tenker vi først og fremst på tjenester innenfor helsevesenet, videregående opplæring, samferdsel, næring og kultur.

Hordaland fylke er rikt på ressurser både menneskelig, kulturelt og materielt. Disse må forvaltes til beste for alle. Det må føres en politikk som tar fatt i de utfordringer vi opplever i hverdagen, samtidig som de politiske vedtak er framtidsrettet. Et nærmere samarbeid mellom de ulike kommuner og Hordaland Fylkeskommune blir mer og mer viktig for å få et godt tjenestetilbud til innbyggerne.

Det er viktig med godt samarbeid med frivillige organisasjoner. Fylkeskommunen er en viktig del av vårt folkestyre. Folkevalgt styring er grunnlaget i vårt demokrati.

Den fylkeskommunale organisering må være effektiv samtidig som den folkevalgte styringen blir ivaretatt. KrF ser det slik at overføring av oppgaver fra staten til fylkeskommunen må fortsette. Fylkeskommunen må få friere hender økonomisk, uten statlig detaljstyring. Kristelig Folkeparti i Hordaland vil videreføre det gode samarbeidet som er etablert med andre fylker for å utnytte ressursene bedre til beste for innbyggerne. Når det gjelder konkurranseutsetting, vil KrF til enhver tid vurdere den økonomiske gevinsten opp mot den kvalitet vi ønsker tjenesten skal ha. Brukeren må stå sentralt i denne vurderingen. Hordaland er et utadvendt fylke, og det er etablert gode kontakter i mange land. KrF vil at dette samarbeidet må fortsette. Dette gjelder særlig områder innenfor næring, kultur og opplæring.

KrF vil arbeide for at "Fredrikstad-erklæringa" (LA 21) får bred plass i politiske prosesser i fylkeskommunen.

KAPITTEL III: SKOLE OG UTDANNING

LÆRE FOR LIVET

Det kristne menneske- og verdisynet, vår kulturarv og demokratiske tradisjoner må være grunnlaget for all opplæring og utdanning. Etter hjemmet er skolen den viktigste samfunnsinstitusjon. Skolens ansvar på dette området har øket de siste årene. Det blir stilt store krav til skolen, både med hensyn til kunnskapsformidling, verdiformidling og omsorg. Samtidig tar flere mennesker utdanning. Behovet for omskolering, tilleggsutdanning, etterutdanning og voksenopplæring er økende i takt med stadig raskere endringer i samfunnet. Opplæringen i skole og lærebedrifter må holde høy faglig kvalitet. KrF ønsker å skape gode læringsmiljø som forebygger mistrivsel og psykososiale lidelser. Det er et viktig mål at man i hele fylket skal ha et godt og desentralisert utbygd videregående skoleverk. KrF er imot fritt skolevalg mellom fylkets egne skoler.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

NÆRINGSLIV

At tilbudet i den videregående opplæringen i stor grad blir tilpasset næringslivets behov for arbeidskraft og elevenes ønsker.

At den videregående skolen legger til rette for godt samarbeid med lokalt næringsliv.

At elevene får opplæring i å starte og drive egen virksomhet (entreprenørskap)

At læreplanen i naturbruk også har med økonomi og bedriftsledelse.

LÆRLINGER

At man oppretter flere lærlingeplasser i offentlig virksomhet.

At alle på yrkesfaglig studieretning blir sikret lærlingeplass.

INFORMASJONSTEKNOLOGI

At elevene skal få like muligheter for kunnskap om informasjonsteknologi og bruk av data. Data og IKT-undervisningen i skolen styrkes.

Det må være tilstrekkelig utstyr på skolene både til egen undervisning i data, og til at elevene kan bruke informasjonsteknologi i andre fag. Det må arbeides for et lavere delingstall i IKT-klasser.

VOKSENOPPLÆRING

at det blir satset sterkere på voksenopplæring i årene som kommer.

FRISKOLENE

At friskolene må sikres en stabil, fri og uavhengig plass i utdanningssystemet.

At man støtter private videregående skoler og folkehøgskoler som alternativ og supplement til den offentlige skolen.

ET FLERKULTURELT HORDALAND

At fremmedspråklige elever blir sikret opplæring i norsk språk og samfunnsliv.

At elever fra fremmede kulturer blir integrert i skolehverdagen.

At man i skoleverket aktivt motarbeider fremmedfrykt og rasisme.

ELEVRETTEDE TILTAK

At elever med særskilte behov må få opplæring som svarer til elevens funksjonsnivå og til framtidige arbeids/boforhold.

At alle elever med særskilt behov får tilrettelagt undervisning.

Tverrfaglig samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene må styrkes/utvides når det gjelder tilbud til elever med særskilte behov.

At elevdemokratiet får gode arbeidsvilkår.

At det må etableres og praktiseres et felles regelverk for fravær i den videregående skolen.

At rådgivningstjenesten i den videregående skolen blir styrket.

At alle elever har tilgang til den skolehelsetjeneste de etter loven har krav på.

At det blir arbeidet med å finne ordninger som sikrer elevene rimeligere skolebøker.

I samsvar med tanken om skolemiljølov må innemiljøet på skolene prioriteres for å forebygge helseskader og fremme trivsel.

At elevene i Hordaland har en godt fungerende oppfølgingstjeneste.

KAPITTEL IV: HELSE- OG SOSIALSEKTOR

Helse- og sosialtjenestene skal bygges på respekt for menneskeverdet og vern om livet fra unnfangelsen til naturlig død. Nærhet, likhet og rettferdighet er viktige grunnverdier i helsepolitikken, og skal sikre alle adgang til helsetilbudene.

Frivillige organisasjoner må få styrket sin rettmessige plass i omsorgsapparatet. Hordaland fylke må ha forpliktende samarbeidsavtaler med ideelle institusjoner, og sikre at disse får drive ut fra sin egenart og sitt grunnsyn. Private helseinstitusjoner som har kvalitativt gode tjenester, må sikres gode driftsvilkår på linje med tilsvarende offentlige institusjoner.

Det er en klar sammenheng mellom livsstil og mange helseproblemer. Det er derfor nødvendig å satse på forebyggende arbeid. Forebyggende rusvern er god samfunnsøkonomi. Det må arbeides for å styrke samarbeidet mellom hjem, skole, kirke, frivillige organisasjoner og fylkeskommunen med sikte på å forebygge vanskelige livssituasjoner.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

FOREBYGGENDE HELSEARBEID

Å gi økonomiplan og budsjett en klar forebyggingsprofil.

Å øke folks livskvalitet gjennom å forebygge problemer og lidelser, og satse mer på medmenneskelig støtte og omsorg.

At fylkeskommunen samarbeider med kommunene om et bedre forebyggende barne- , ungdoms- og familievern.

Videreutvikle ungdomsbaser og tilbudet om å bo i ungdomsfamilier.

At helseopplysningen blir gitt ut fra etiske kriterier.

Å gi hjelp til vanskeligstilte gravide slik at de lettere kan bære fram barnet.

RESERVASJONSRETT

Å verne om helsepersonells rett til å reservere seg mot å delta i handlinger som strir mot deres etiske normer og livssyn.

FRIERE STYRING

At de ulike institusjonene skal få større frihet til å disponere økonomiske og personalmessige ressurser.

utnytte medisinsk utstyr også etter vanlig kontortid.

SOMATISKE TJENESTER

Gi faglig og menneskelig hjelp av høy kvalitet for å lindre smerte og helbrede sykdom.

Å sikre høy kvalitet ved fylkessykehusene.

At vi har en desentralisert somatisk spesialisttjeneste i sykehusene i fylket.

At regionssykehusfunksjonen må videreutvikles i samarbeid med Sogn og Fjordane og Rogaland (som utgjør helseregion 3).

At Odda blir sikret en akuttmedisinsk funksjon og fødeavsnitt.

Videreføre utbygging av spesialisthelsetjenestene i distriktene.

Videreutvikle samarbeidet mellom sykehusene i Odda, Stord og Haugesund.

At det blir søkt samarbeid med Rogaland fylkeskommune for å få etablert avtaler om lokalsykehusfunksjonene for Sunnhordland og Nord-Rogaland.

At geriatrisk avdeling ved Diakonissehjemmets Sykehus Haraldsplass blir videreutviklet til et geriatrisk kompetansesenter.

KrF vil gå inn for å sikre Sunniva Hospice ved Diakonissehjemmets Sykehus Haraldsplass forsvarlig drift og utvikling av sengeavdeling.

At det ortopediske behandlingstilbudet på Hagavik blir opprettholdt og videreutviklet.

At sykehusene blir sikret tilfredsstillende medisinskteknisk utstyr.

At helsetjenesten blir opprioritert når det gjelder informasjonsteknologi.

PSYKIATRISKE TJENESTER

At alle psykiatriske pasienter blir sikret et likeverdig differensiert behandlingstilbud.

At fylkeskommunen engasjerer seg i å rekruttere nødvendig fagpersonell.

At fylkets 9 psykiatriske sentre blir fullverdig utbygget.

At Solli Nervesanatorium videreutvikles til et psykiatrisk sykehus.

At vi sikrer det polikliniske tilbudet som nå er oppbygget.

Å styrke øyeblikkelig-hjelp-funksjonen i barne- og ungdomspsykiatrien.

At barne- og ungdomspsykiatriske tiltak blir samordnet med tiltak innen barnevernet.

Sektorinndelingen i psykiatrien må mykes opp slik at det kan bli et friere valg av sykehus også for psykiatriske pasienter.

Å styrke samarbeidet mellom Hordaland Fylkeskommune og kommunene innen psykiatrien.

REHABILITERING

At aktiv rehabilitering etter sykdom/skade blir styrket.

At kronisk syke mennesker får tilrettelagt et personlig rehabiliteringsprogram.

At det blir knyttet rehabiliteringsenheter til geriatrisk avdeling, Diakonissehjemmets Sykehus Haraldsplass.

At det blir utviklet desentraliserte servicetilbud til personer med ulike funksjonshemninger.

Å ha nok vernede arbeidsplasser i alle regioner.

AMBULANSETJENESTEN

At ambulansepersonell må sikres et godt tilbud om faglig opplæring og skolering.

RUSMIDDELPOLITIKK

Å føre en aktiv og planmessig kamp mot bruk av alkohol, narkotika og tobakk.

At alle fylkeskommunale institusjoner blir røykfrie.

At fylkeskommunen fremmer en bedriftskultur som forebygger rusmisbruk.

At arrangementer og representasjon i fylkeskommunal regi skal være alkoholfrie.

At støtte til ungdomsaktiviteter blir gitt under forutsetning av at aktiviteten skjer i rusgiftfritt miljø.

Å støtte ungdoms- og idrettsarbeid med bevisst rusfri miljøprofil.

Å gi et godt og differensiert behandlingstilbud for rusgiftbrukere, bl.a. gjennom frivillige og ideelle organisasjoner.

Behandlingskapasiteten må økes.

Målrettet holdningsarbeid med ungdom som spesiell målgruppe og stimulere skole, kirke og frivillige organisasjoner til å være aktive i dette arbeidet.

Å styrke ANT-undervisningen i den videregående skolen. De positive sidene ved en rusfri livsstil må vektlegges.

Faglig rådgivning til mennesker som sliter med ulike grader av rusmisbruk

Å føre en aktiv og planmessig kamp mot bruk av alkohol, narkotika og tobakk. De positive sidene ved en rusfri livsstil må vektlegges.

At det blir utarbeidet et samarbeidsprogram mellom Hordaland fylke - ved institusjonene for rusmiddelskadede - og kommunene, for å sikre god behandling og ettervern.

At Kalfarkollektivet blir sikret videre drift.

TANNHELSE

At den offentlige tannhelsetjenesten gir et tilbud til prioriterte grupper som barn, eldre, funksjonshemmede m.fl.

At rett til tannhelsetilbud blir gjort kjent for de aktuelle gruppene.

At den offentlige tannhelsetjenesten ikke bygger ut tilbud til betalende pasienter på steder der dette allerede er dekket med private tjenester.

At den offentlige tannhelsetjenesten sikrer tilgang til spesialisttjenester i regionene, - også i privat regi.

Vurdere tiltak for å sikre personell til offentlig tannhelsetjeneste i distriktene.

BARNEVERN

At fylkeskommunen samarbeider med kommunene om et bedre forebyggende barne- og ungdomsvern.

At arbeidet med å skaffe nok fosterhjem for barn og ungdom blir intensivert.

At fylkeskommunen samarbeider med kommunene for bedre kompetanse og faglig kontinuitet i barnevernsarbeidet.

At fylkeskommunen har et tilstrekkelig stort institusjonstilbud både for barn og ungdom.

At barnevernsarbeidet må bygge på en reell tiltakskjede der det også kan settes krav til klientene.

FAMILIEVERN

At familierådgivningstjenesten må styrkes.

KRISESENTRENE

At det blir gitt støtte til krisesentrene og Kirkens SOS-tjeneste og støttesenter mot incest i Hordaland.

At det blir gitt støtte til Kirkens Bymisjon.

AAN

At AAN-Hordaland (Alternativ til abort i Norge) blir sikret økonomisk forsvarlig drift, med tilskudd fra fylkeskommunen.

KAPITTEL V: KIRKE OG KULTUR

Moderne teknologi, internasjonal påvirkning og økende kommersialisering gjør at styrking og videreutvikling av vår egen kultur blir stadig viktigere. Nye generasjoner står i fare for å miste sine kulturelle røtter. Det er viktig å formidle norsk kultur og den kristne kulturarv til disse.

Menneskeverd, frihet og ansvar er grunnleggen de verdier som KrF vil bygge på for å fremme aktive, ansvarlige, skapende og kritisk tenkende mennesker. Kulturlivet må preges av den kristne arven og våre historiske og nasjonale tradisjoner.

Den norske kirke, frikirkesamfunnene og de frivillige organisasjonene utøver en grunnleggende og positiv innvirkning på folkelivet gjennom forkynnelse, sjelesorg, undervisning og kulturelt og sosialt arbeid.

Frivillig engasjement må stimuleres. Kulturtilbudet til barn og unge må prioriteres av fylkeskommunen. Kultursektoren gir grunnlag for vekst i by og bygd og kan føre til etablering av arbeidsplasser. Det blir derfor viktig å samarbeid på tvers av ulike fagfelt. Fylkeskommunen bør gi hjelp og veiledning til kommunene i den sammenheng, ut fra det regionalpolitiske ansvaret fylkeskommunen har.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

FRIVILLIGE ORGANISASJONER

Å fremme tiltak som styrker samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

Å fremme den verdiskapningen de frivillige organisasjonene står for.

Fylkets tilskuddsmidler skal i første rekke rettes mot tilbud som kan aktivisere barn og unge. Herunder også tilskudd til organisasjonseide bygninger og lokaler/anlegg som benyttes i barne- og ungdomsarbeidet.

Tiltak som prioriterer lag og organisasjoner når fylket sine tilskuddsmidler blir fordelt, også til organisasjonseide kulturhus; herunder bedehus.

At fylkeskommunale bygg og anlegg blir stilt til disposisjon for alt byggende lags- og kulturarbeid.

At det ved utdeling av tilskuddsmidler til frivillige lag og organisasjoner ikke stilles andre krav enn at de avholder årsmøte og kan fremvise godkjent årsmelding og regnskap for å være søknadsberettiget.

KULTURARV

At fornminner og gammel bygningskultur blir sikret og gjort tilgjengelige.

At minner fra arbeids-, nærings- og folkeliv blir sikret, bl.a. gjennom registrering og konservering. I dette arbeidet er museene viktige.

Fylket har et særlig ansvar for å sikre utøvelsen av og opprettholde kunnskapen om tradisjonsrike håndverk fra vårt distrikt.

Være med å sikre driften av Moster Kyrkjehistoriske Senter og dermed årlige framvisninger av det historiske skuespillet "Kristkongane på Moster". De etablerte historiske skuespillene må, så langt råd er, sikres forsvarlig økonomi.

MEDIER OG KULTUR

Styrke lokalaviser og lokalradioer som viktige kulturinstitusjoner i lokalmiljøet.

Sikre gode arbeidsvilkår for kristne medier regionalt og lokalt.

Styrke medieutdanning og mediebevisstgjøring i skolen og i familien.

Styrke samarbeid som arbeider for å redusere vold, kriminalitet, pornografi og annet som undergraver menneskeverdet.

BIBLIOTEK

At bibliotektjenesten blir bedret for å styrke bok- og mediekulturen.

At bibliotekene får utvikle seg i tråd med intensjonene i bibliotekplanen for fylket.

I et allsidig tilbud må også god kristen litteratur ha en naturlig plass.

En videreutvikling av Biblioteknett og Kulturnett i fylket

MUSIKK

Å tilrettelegge forholdene for sang- og musikklivet i fylket.

At musikkundervisning får gode vekstvilkår.

TEATER/OPERA

Arbeide for å få en teaterhøgskole i Bergen.

Videreutvikle operatilbudet i Hordaland.

IDRETT

At det offentlige gjennom tilskudd til idrettsanlegg prioriterer masseidrettens behov.

Å støtte regionale idrettsanlegg som også dekker konkurranseidrettens behov.

KAPITTEL VI: SAMFERDSEL

Geografien og bosetningen i Hordaland utfordrer oss med hensyn til å videreutvikle effektive, trygge og miljømessige gode kommunikasjonsløsninger. Gode kommunikasjoner er nødvendige for å skape levedyktige distrikt. En hovedmålsetning med fylkeskommunale tilskudd til samferdselen må være å opprettholde bosetningen i distriktene. KrF vil arbeide for at igangsatte prosjekt blir fullført. Andre store vedtatte prosjekt må nøye vurderes og prioriteres. KrF vil arbeide for at midler til samferdselen blir dreiet mer mot kollektivtrafikk, vedlikehold/utbedring og trafikksikring.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

LUFTFART

At Bergen Lufthamn får en mer sentral rolle i lufttrafikken til og fra utlandet.

At Stord Lufthamn kommer inn på kortbaneflyplassnettet.

SJØTRANSPORT

At sjøveien, og den nye storhavnen innenfor Bergen og omland havneområde, må være sterkere med i vurderingen ved tilrettelegging av transporten i fremtiden.

At Bergen Havn får permanent snuhavnstatus for cruisetrafikken.

Bergen Havn bygges videre ut slik at endestasjonen for Hurtigruten blir bedre.

At seilingsleden til Bergen blir utbedret uten stengsler for sjøtrafikken.

FERGER

At fergetilbudet må utvides i flere kommuner - spesielt Kvinnherad og Fedje.

Arbeide for at programmet for bygging av nye ferger må framskyndes.

JERNBANE

Mer av tungtrafikken bør over til jernbanen.

Det blir bygget dobbeltspor mellom Indre Arna og Bergen, eventuelt med stasjon inne i fjellet med forbindelse (heis) til Haukeland Sykehus.

Det blir bygget nytt jernbanespor mellom Bergen Havn og jernbanestasjonen.

At det i Bergen Hamn blir bedre tilrettelagt for direkte omlasting av gods mellom båt og jernbane.

KOLLEKTIVTRAFIKKEN

Sikre god og rask kollektivtrafikk til og i Bergen.

At gassbussprosjektet blir videreført.

Differensierte veiavgifter på privatbiler (bompenger, veiprising) på innfartsveiene til Bergen.

At takstene stimulerer til å reise kollektivt.

At distriktene blir sikret gode rutetilbud.

Utvidelse av ungdomskortordingen.

At bompenger og lignende avgifter også kan gå til styrking av kollektivtrafikken og trafikksikring.

Arbeide for å realisere bybanen.

At kollektivtilbudet må gjøres mer familievennlig.

VEIBEVILGNINGER

Økte midler til rassikring.

Arbeide for økte midler til det sekundære riksveinettet i distriktene.

Utbedring og bedre vedlikehold av fylkesveier.

Fullføring av 10-tonns-programmet.

At ikke bare bedriftsøkonomiske, men også samfunnsøkonomiske hensyn blir lagt til grunn i veiutbyggingen.

Økte midler til gang- og sykkelveier.

At bompengefinansiering kan nyttes når nye prosjekt skal realiseres.

Arbeide for at Hardangerbrua kommer på plass i kommende planperiode, om nødvendig med utenom-statlig finansiering.

Bygging av Ulrikstunnel dersom nødvendige miljøhensyn blir tatt.

I gitte situasjoner vil en være åpen for privat finansiering av viktige samferdelsprosjekt.

Starte byggingen av stamveiparsellen Os-Bergen i perioden 2000-2007.

TRAFIKKSIKKERHET

At det blir tatt større hensyn til sikkerhet i trafikken på eksisterende veier og ved planleggingen av nye.

At det blir arbeidet for utbygging av egne sykkelveinett på større tettsteder (f.eks. Bergen, Leirvik, Voss, Knarvik, Odda).

Aksjon skoleveg må videreføres.

At gjennomgangstrafikk blir lagt utenom boligområder.

Mer trafikkontroll nyttes som ulykkesforebyggende tiltak.

Holdningsskapende trafikkopplæring kommer sterkere inn i skoleverket, spesielt i ungdomsskolen og den videregående skolen.

Det blir bevilget midler til Trygg Trafikk sitt arbeid.

Bedre vintervedlikehold.

Vurdere fartsregulering som ulykkesforebyggende tiltak.

Tilbake til innhold

KAPITTEL VII: NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV

Fylkeskommunen skal være en næringspolitisk pådriver i regionen og stimulere til økt produktivitet og lønnsomhet bl.a. gjennom omstilling til nye produkter og markeder. Forskning og utviklingsarbeid må tillegges stor vekt som virkemiddel i denne sammenheng.

Et bredt og variert næringsliv er bærebjelken for både sysselsetting og bosetting i alle regioner i fylket. Et lønnsomt næringsliv er den beste garantien for stabile arbeidsplasser. KrF vil medvirke til at den positive og optimistiske tendensen som er skapt gjennom arbeidet med Strategisk Næringsplan må videreutvikles og utnyttes.

Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv, og bør få bedre vilkår. KrF vil støtte eksisterende bedrifter og legge til rette for nyskaping gjennom å forenkle skjemaveldet og få en mer oversiktlig rettledningstjeneste.

For KrF er det viktig å sikre grunnlaget for:

En helhetlig by- og distriktspolitikk basert på gjensidig og berikende samspill mellom byene og distriktene.

- En aktiv og målrettet landbrukspolitikk som bærebjelke for nærings- og lokalsamfunnsstruktur i fylket.

- En fiskeripolitikk som både gir tradisjonelle fiskerier trygghet for utnytting av fiskeressursene og utviklingsmuligheter for videreforedling av disse ressursene.

- Oppdrettsnæringen betyr svært mye for næringsliv og bosettingsmønster, særlig i distriktene. Denne næringen må sikres gode rammebetingelser.

- En videre satsing på reiselivsnæringen, basert på en god forvaltning av fylkets unike natur- og kulturkvalitet.

- Et internasjonalt kontakt- og samarbeidsnett, spesielt rettet mot det europeiske kontinentet.

- et sterkt finansmiljø i Bergen.

- at internasjonalisering av tele- og kommunikasjonstjenester ikke fører til dyrere og dårligere teletjenester.

- Erfaringer fra nettverksarbeid mellom bedrifter av ulik størrelse, som for eksempel Industrinettverket i Sunnhordland, gir gode resultater. Slikt samarbeid bør videreutvikles.

KrF er opptatt av å satse på økt videreforedling av produkter fra fylket. Høy kvalitet skal være et kjennetegn på Hordalandsproduktene. Med tanke på økt verdiskaping og sysselsetting i årene framover bør følgende områder vies spesiell oppmerksomhet:

matproduksjon, bruk og videreforedling av energiressurser, utnyttelse av olje og gass både på sjø og land, turisme og reiseliv.

De betydelige olje- og gassforekomstene på den norske kontinentalsokkelen representerer en stor utfordring for Hordaland, siden store deler av aktiviteten på denne sektor er lokalisert til fylket. Fylkets arbeids- og næringsliv må fortsatt få muligheter til å konkurrere om leveranser av utstyr og tjenester i petroleumsvirksomheten. Varierende oljepris kan føre til usikkerhet i sysselsettingen innen olje- og gassrelatert næringsliv. Dette vil kreve evne og vilje til omstilling og nytenkning. Det bør etableres et samarbeid mellom fylkeskommunen og næringslivet for å møte denne utfordringen.

Hordalands nære tilknytning til kontinentet gir bl.a. muligheter for nyskaping. KrF er opptatt av at fylkeskommunen sine virkemidler skal stimulere til og samarbeide med fylkets næringsliv om produksjon og markedsføring for eksport.

KrF VIL ARBEIDE FOR:

- at Hordaland Olje- og gassenter får en vesentlig rolle når det gjelder utnyttingen av naturressursene i fylket

- å legge til rette for at Bergen kan være det viktige næringspolitiske "lokomotivet" for verdiskaping og utvikling for hele fylket

- å videreutvikle og bygge ut datateknologi og telekommunikasjoner som næringslivet i alle regioner kan dra nytte av

- å medvirke til økt videreforedling av landbruksprodukter i Hordaland, og stimulere til satsing på nye produkter

- å verne om dyrket og dyrkbar jord for å sikre et framtidig ressursgrunnlag for landbruksnæringen

- å styrke fiskerinæringen bl.a. gjennom finansiering fra fylkeskommunens næringsfond

- å fortsette arbeidet for en videreutvikling av fiskerihavnene

- å sikre fangstkvoter som gir fiskeflåten i Hordaland levedyktige vilkår med muligheter for fornyelse og standardøkning

- å ha en sikker og godt utbygd sjøredningstjeneste

- å stimulere til økt samarbeid mellom Hordaland Reiseliv og regionale og lokale reiselivsorganisasjoner.

- å etablere fjell og friluftsplaner for turistmessig utbygging

- å medvirke til at nærbutikkene kan opprettholdes og fortsatt ha en sentral plass i folks nærmiljø.

- å styrke Bergen som gassby

- å videreføre satsingen på petroleumsvirksomheten i fylket, for å sikre sysselsettingen i offshore - og leverandørindustrien

- at etablerte bedrifter/institusjoner blir værende i fylket

- å ta vare på den kompetansen og verdiskapingen som ligger i eksisterende industribedrifter

LANDBRUK, SKOGBRUK, HAGEBRUK, KULTURLANDSKAP:

Norge er et av de land i verden som har lavest areal dyrket jord pr. innbygger. Likevel må vi vektlegge at de små jordressursene i Hordaland blir brukt på en miljøvennlig måte.

Husdyrholdet er en bærebjelke i jordbruket. Hagebruk og fruktdyrking er viktige deler av næringslivet. Kulturlandskapet er opparbeidet gjennom mange generasjoner og representerer store verdier. Etter mange år med sterk satsing på skogplanting har vi nå god tilvekst i fylket. KrF vil at målsettingen for landbrukspolitikken skal være matvaretrygghet og en miljørettet produksjon. Dette skal baseres på lokale ressurser samt å ta vare på viktige verdier i vår kulturarv.

JORDBRUK

At areal som er ute av produksjon blir brukt, eller i alle tilfelle tatt vare på, for fremtidig produksjon.

At nye miljøvennlige driftsformer må utvikles og prøves.

At det i husdyrholdet blir lagt til rette for nye driftsformer som for eksempel fellesdrift eller kombinasjonsdrift.

Gjøre det lettere for nyetablerere i landbruket å overta gardsbruk som er til salgs.

At produksjonsdyktig jord ikke skal tas til annet formål så sant annen grunn kan skaffes.

SKOGBRUK

At det blir bygget skogsveier og velteplasser, og at det blir utviklet teknisk utstyr som passer i skogene i fylket.

HAGEBRUK

At hagebruksnæringen blir stimulert med tiltak for produksjon og rasjonell omsetning.

KULTURLANDSKAP

At kulturlandskapet blir tatt godt vare på gjennom tradisjonell bruk med bøndene som viktige medspillere og fagfolk.

At kulturlandskapet kan sees på som en viktig ressurs for reiselivet.

OPPLÆRING INNEN NÆRINGEN

At opplæringen innen næringen må holdes oppe på et formålstjenlig nivå.

Etterutdanning innen kvalitetsstyring og miljøvennlige driftsformer.

At veiledningstjenesten innen næringen blir opprettholdt.

FISKE, FANGST, HAVBRUK OG SJØFART

Kristelig Folkeparti i Hordaland ønsker å ta vare på den spredte bosettingen i fylket. For kystkommunene betyr dette at bl.a. fiskeri og oppdrettsnæring må sikres gode og varige rammevilkår. KrF ønsker at disse næringene til enhver tid skal kunne tilpasse seg et samfunn i utvikling.

REGULERING

ordningen med båtkvoter i torskefiskeriene blir opphevet for kystflåten, så sant bestanden tillater dette.

At de ulike fiskeriene blir regulert med basis i vitenskapelige anbefalinger, med sikte på en optimal utnytting av hver enkelt bestand.

Arbeide for å oppheve eksportforbudet for hvalprodukter med sikte på gode vekstvilkår for denne tradisjonsrike næringen langs kysten.

FORNYING

At fiskeflåten blir fornyet ved ombygging og nybygging av fiskefartøy, der en legger vekt på sikkerhet, reduksjon av utgiftene og lønnsomhet.

Fornyingen må skje parallelt både i kyst-, bank- og havfiskeflåten.

KONSESJON

At Hordaland får sin rettmessige del av fiskekonsesjonene ved de ulike tildelingene innen næringen.

FINANSIERING

At SND fremdeles må ha en sentral rolle i finansiering av fiskefartøy.

At kontraheringstilskudd til fornying og ombygging av fiskefartøy blir styrket.

OPPLÆRING OG FORSKING

At myndighetene aksepterer det ansvaret de har for forskning, produktutvikling og kvalitetskontroll innen havbruk og fiske.

Å styrke utdanningen innen sjøfart slik at sjøfartsnæringen blir en sikker og attraktiv næring.

At den videregående opplæringen må ha utdanningstilbud/lærlingeplasser som gjør at fiske, fangst og foredling kan være en god og fremtidsrettet næring.

OMSETNING

At forholdene blir lagt til rette slik at det blir økt ilandføring og tilvirkning av fiskeprodukter i Hordaland og Bergen.

At førstehandsomsetningen av fisk blir forenklet på en slik måte at kostnadene blir redusert og pris til forbruker blir rimeligere.

HAVBRUK

At havbruket blir regulert utfra miljøhensyn og ved konsesjonsordning som kommer næringssvake områder, med gode oppdrettsforhold, til gode.

Utvikle oppdrett av ulike typer kvitfisk, skalldyr og skjell i et samarbeid mellom privat og offentlig innsats.

At det blir gitt tilgang på lokaliteter slik at næringen kan utvikles.

Økt videreforedling av den oppdrettsfisken som produseres i fylket.

At mulige konflikter mellom oppdrettsnæring og friluftsinteresser, friareal, og lignende ikke ensidig setter stengsler for utviklingen av akvakultur i næringssvake områder.

MARKEDER

At det blir satset enda sterkere for å vinne tilbake gamle og finne nye markeder for norske fiskeprodukt.

INDUSTRI OG HÅNDVERK

Kristelig Folkeparti er en aktiv støttespiller i industriutviklingen, og det må utformes klare målsettinger for industripolitikken i fylket og på lokalplanet.

Kristelig Folkeparti understreker at ulike samferdselsprosjekt kan være viktige infrastrukturtiltak for næringsutvikling og sysselsetting i distriktene.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

At det blir arbeidet systematisk med industriutviklingen i fylket og kommunene.

At ENØK-tiltak blir intensivert også i industrien.

KRAFTKREVENDE INDUSTRI

At kraftproduksjonen som finner sted i fylket, må komme et samlet næringsliv og sysselsettingen i distriktene til gode.

OLJEINDUSTRIEN

Det er viktig at registreringen av olje- og gassressursene holder frem, og at en plan for videre utvinning til havs er ferdig utarbeidet når forholdene for videre utbygging ligger til rette.

Utbyggingen må styres slik at tilgangen på oppdrag blir så jevn som mulig.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

BERGEN

At Bergen blir et sentralt sted i den samlede olje- og gassvirksomheten.

DISTRIKTENE

At etablering i forbindelse med oljeaktivitetene må komme distriktene til gode.

At fylket arbeider aktivt for å få mer utbyggingsmidler til distriktene.

At Trollgassen som blir ilandført i Øygarden må brukes som ressurs for utvikling av industri.

At olje- og gassanleggene i Øygarden og på Mongstad blir videreutviklet med tanke på ny produksjon. Fylket må være en pådriver i dette arbeidet.

MARKEDSFØRING

At fylkeskommunen må engasjere seg i å gjøre fylkets og kommunenes tilbud kjent for oppdragsgiverne i oljesektoren.

HANDEL OG REISELIV

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

At ordningen med lån og tilskudd til virksomheter i utkantstrøk blir opprettholdt.

REISELIV

Turistnæringen er en stadig viktigere del av næringslivet i Hordaland.

Hordaland Fylkeskommune og kommunene har store muligheter for å videreutvikle reiseliv og turisme. Det er nødvendig at vi satser på dette området for å skape arbeidsplasser og inntjening. Men samtidig er det viktig å ha for øye en utvikling som gjør at vår natur og vårt særpreg i Hordaland - slik turistene ønsker å se og oppleve det - ikke blir overbelastet slik at det tar skade.

Kristelig Folkeparti går inn for:

-at det offentlige engasjement innen reiseliv må ta utgangspunkt i det klare forretningsmessige vekstpotensiale og den distriktspolitiske betydning næringen har.

- økt internasjonal markedsføring av Hordaland som reisemål.

- at finansieringsordninger, fylkespolitiske virkemidler og eventuelle øvrige og andre rammebetingelser samordnes og effektiviseres for å kunne møte den sterke internasjonale konkurransen.

- støtte til drift og økt støtte til investeringer i reiselivsbedrifter som satser på alkoholfritt miljø.

- samordning av fylkeskommunal reiselivsutbygging og kulturtilbud, kurssentre etc. utbygging av informasjonstjeneste for reiselivet.

at det blir tatt sikte på større grad av helårsdrift i turistnæringen.

at alkoholfrie serveringssteder må prioriteres når det gjelder stønad og lån.

å få bort salg av alkoholholdige drikkevarer på fergene og hurtigbåtene i fylket.

at turistanlegg må tilpasses lokal byggeskikk og natur.

SKOLERING

At det blir satset på etterutdanning og kompetanseheving i sektorer der utviklingen krever det.

KAPITTEL VIII RESSURS OG MILJØPOLITIKK

Ansvarlig ressursbruk og respekt for samspillet i naturen må være utgangspunkt for all økonomisk aktivitet. Fylkets totale ressurser må nyttes slik at likevekten i naturen ikke ødelegges og våre etterkommere får et ressursgrunnlag som sikrer menneskeverdige livsforhold. KrF mener at større ansvar på miljøsektoren må overføres fra Fylkesmannen til Fylkeskommunen. Vern av dyrket jord er et felles ansvar som påhviler alle i samfunnet, Hensynet til kommende generasjoner og ressursenes knapphet og sårbarhet må være overordnet i den økonomiske politikken. Det er spesielt viktig å redusere bruken av de ikkefornybare ressursene, samt redusere forurensende utslipp slik at de står i forhold til det naturen med sikkerhet kan tåle. Innenfor denne rammen må man sikre en mest mulig effektiv organisering av økonomien. Fylkeskommunen må se forvaltningen av sine energiressurser som et ledd i bestrebelsene for å fremme et bedre miljø i Hordaland. Økonomisering med den energien vi har, er ett av de viktigste prinsipper i en bærekraftig utvikling. I den grad fylkeskommunen kan påvirke utvikling av, og forskning på alternative energikilder, bør dette være et prioritert mål.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

PLANARBEID

At Hordaland fylkeskommune i planarbeidet tar spesielt hensyn til vern om naturgrunnlaget.

At man ved planlegging av nye veier legger stor vekt på miljøet.

At man i planarbeidet veier miljø- og ressursfaktorer opp mot hverandre for å finne den beste samfunnsmessige løsningen.

FORURENSNING

Samordning av tiltak mot forurensning som ødelegger skog og andre vekster.

Økt satsing på miljøovervåking.

Støtte til kalking av fjellvann, i samarbeid med kommune og stat.

At fylkeskommunen må etablere gode rutiner for håndtering av problemavfall fra egne virksomheter.

Et takstsystem som fremmer bruk av kollektiv transport.

OLJEVERN

At oljevernet i Hordaland blir styrket og samordnet bedre, og at staten i langt sterkere grad tar på seg ansvar i forbindelse med oljevernet.

At Mongstad/Sture-området får hovedbase for oljevern.

UTBYGGING

At det blir arbeidet videre med praktisk utvikling av alternative og naturvennlige energiformer.

At det ved kraftutbygging og industrireising blir tatt spesielt hensyn til lokalsamfunnets kulturelle og naturmessige egenart.

At Etnevassdraget og Langfoss blir vernet mot utbygging.

ENERGIØKONOMISERING

At det blir gjennomført energiøkonomiserende tiltak i fylkeskommunale bygg.

At ny teknologi for energiøkonomisering blir brukt i fylkeskommunens nybygg (f.eks. varmepumpe).

AVGIFTER OG TILSKUDD

At det blir brukt miljøtilskudd eller -avgifter der dette er miljøpolitisk hensiktsmessig.

KAPITTEL IX: BERGEN OG REGIONENE

Bergen har alltid vært det sentrale tyngdepunktet i Hordaland og på Vestlandet på mange felt, f.eks. handel, næringsliv, skipsfart, universitet, høyskoler og kulturinstitusjoner.

Skal byen kunne fylle plassen sin som fylkessenter og landsdelssenter, må forholdene legges til rette for en god utvikling. En trivelig og livsfrisk by er vesentlig for fremveksten av nye næringer og arbeidsplasser. I denne sammenhengen er god samferdsel til/fra distriktene og bedre utnytting av Bergen Lufthavn av avgjørende verdi. Bergen havn er Nord-Europas største cruisehavn.

Det er viktig å finne en god balanse mellom satsing på regionene på den ene siden, og hensynet til byen på den andre siden. For hard konkurranse mellom byen og regionene kan lett bli til skade for fylket samlet sett.

KRISTELIG FOLKEPARTI VIL GÅ INN FOR:

Å styrke Bergen som landsdelssenter for høyskoleinstitusjoner, forskning og teknologi.

At Bergen blir basesenter for bedrifter som har hele landsdelen som arbeidsfelt, og organisasjonssenter for oljerettet virksomhet i landsdelen.

At regionene må sikres del i ringvirkningene av disse aktivitetene.

At nasjonale og internasjonale konferanser blir lagt til Bergen og Hordaland.

Å styrke Bergen som kommunikasjonssenter

Å få opprettet et formelt samarbeidsorgan mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen, der en tar opp veiutbygging, samferdsel m.m.

At Bergen fremdeles får en sentral rolle innen fiskerinæringen, både nasjonalt og internasjonalt.

Å styrke og videreutvikle havnefunksjonen.

At Bergen får status som transitthavn for fisk fra EU-flåten.