Hedmark Sp Fylkesprogram 1999: Politikk for et nytt årtusen!

2003-2007

Senterpartiet

Hedmark Sp Fylkesprogram 1999: Politikk for et nytt årtusen!

Innledning

Vi vet at naturgrunnlaget for alt liv på jorda forringes og ødelegges hver dag. Vi har allerede matmangel og økologiske katastrofer som gir flyktningestrømmer, krig og nød. Dette angår også oss i Hedmark. Fortynnet ozonlag, forurensing, sur nedbør, matmangel og redusert biologisk mangfold er noe vi i Hedmark kan bidra til å bedre gjennom redusert oljeforbruk, endret energibruk, jordvern og spredt bosetting for en framtidsrettet forvaltning av våre jord-, skog- og utmarksressurser.

Det vi oppnår på nasjonalt og globalt nivå, er ikke noe annet enn summen av det vi får til lokalt. Dess raskere vi innretter oss etter dette, dess mindre smertefullt blir det for våre barn.

Livskvalitet består ikke bare av materiell levestandard, men også av menneskers forhold til og omsorg for hverandre og til naturen. Sjølrespekt, følelsen av å være til nytte, sosial anerkjennelse, ytringsfrihet og frihet til skape noe er alle fundamentale behov. Omfanget av arbeidsledighet, vold, sjølmord og rusmiddelbruk kan fortelle oss noe om hvordan vi lykkes i å skape samfunn med mye trivsel.

Livskvalitet har også med samfunnsforhold å gjøre, ikke bare med private forhold. I Hedmark ser vi at til tross for relativ lavt inntektsnivå per innbygger, rangeres noen av våre tynnest befolkede kommuner øverst på nasjonale kåringer over hvor folk trivs best.

Fylkeskommunen kan gi viktige bidrag til å endre Norge på veg mot et mer miljøbevisst samfunn. Gjennom fylkesplanen skal fylkestinget prøve å samordne all offentlig virksomhet i fylket, også tjenester som fylkestinget sjøl ikke har ansvaret for. Fylkespolitikerne er nærmere folks praktiske hverdag enn Stortingspolitikerne, de kan ivareta nedenfrautvikling i stedet for toppdirigering, og de må se ting i større perspektiv enn kommunepolitikerne.

Senterpartiet vil ha fart på fylkeskommunen

· Fra utredning og planer til handling.

· Fra overadministrasjon til tjenestetilbud og aktivitet.

· Fra sentralisering til styrking av bosettingsgrunnlaget i alle lokalsamfunn.

· Fra forfall til ansvarlig vedlikehold.

· Fra makt på få hender til levende folkestyre i fylket.

Fra Senterpartiets prinsipprogram:

Grunnvollen for Senterpartiets politikk

Senterpartiet setter mennesket og miljøet i sentrum. Den enkeltes rettigheter har verdi bare når de blir satt i forhold til andres rettigheter. For stor frihet for noen fører til mindre frihet for andre. Hensynet til naturgrunnlag og miljø må overordnes andre kortsiktige hensyn.

Senterpartiets ideologi bygger i praksis på tre idéer:

· Ansvarsidéen

· Fellesskapsidéen

· Forvalteridéen

Disse ideene går igjen i de lange linjene i Senterpartiets politikk:

· Sterk vekt på folkestyre og deltakelse fra den enkelte

· Vern om naturgrunnlag og miljø.

· Vern av jord for matproduksjon.

· Nasjonal råderett over naturressursene.

· Kulturelt rotfeste og et opplevelsesrikt oppvekstmiljø.

· Desentralisering av eiendomsrett, bosetting, makt og kapital.

· Likeverdige levekår uavhengig av bosted eller befolkningsgruppe.

· Trygghet for liv, helse og eiendom.

· Vekt på måtehold og ikke-materielle verdier.

· Internasjonal solidaritet.

Hedmarks Utfordringer

Det er mye som kan bli bedre i Hedmark:

· I det meste av fylket synker folketallet.

· Bare Nordland har mer fylkesveier enn Hedmark. De ca. 250 milene har for dårlig vedlikehold. Dette gir betydelige merutgifter for næringslivet.

· Gjennomsnittsinnbyggeren i Hedmark tjener mindre enn landssnittet.

· Utdanningsnivået i Hedmark er lavt.

· Hedmarkingene er i liten grad etablerere.

· Mange venter for å komme inn på sjukehusene.

MÅL

Senterpartiet ønsker å få fart på fylkeskommunen og er beredt til å samarbeide med andre partier for å få til det.

· Senterpartiet vil arbeide for at oppgaver som i dag ligger hos Fylkesmannens landbruks- og miljøavdeling skal overføres til fylkeskommunen og legges under folkevalgt styring. Fylkesmannen skal ha rene kontrolloppgaver.

· Fylkeskommunen må få til god samhandling med kommunene.

· Opposisjonen bør få ta større del i det politiske arbeidet i fylkeskommunen. Saksordførere bør legge fram sakene slik at flere blir delaktige.

· Fylkeskommunen må få større handlefrihet. Det kan bidra til at interessen for politikk og lokaldemokrati styrkes.

· Fylkeskommunen bør selge unna den delen av eiendomsmassen som ikke er nødvendig for driften. Innsparingen brukes til å ta bedre vare på gjenværende eiendommer og å betale ned gjeld.

· Senterpartiet vil påvirke sentrale myndigheter slik at alderssammensetningen vektlegges ved tildeling av statlige midler.

· Forholdene skal legges til rette for spredt boligbygging.

· Bo- og driveplikten skal håndheves strengt for å opprettholde gårdsbrukene som selvstendige enheter.

· Det skal være en svært streng holdning til nedbygging av dyrket mark. Bebyggelsen i byer og tettsteder skal heller fortettes enn at verdifull jord brukes.

· Innbyggerne i fylket skal stimuleres til aktiv deltakelse og økt engasjement for å kunne påvirke egne omgivelser.

Helse og Sosial

STATUS

Etterspørselen etter tjenester på fylkeskommunale ansvarsområder innen helse og sosial tilsier at behandlingskapasiteten burde vært større. Det er ikke bare et økonomisk spørsmål , men også om organisering og om å få ansatt kvalifiserte personer i faste stillinger. Utstrakt bruk av vikariater og overtid er kostnadskrevende, og her ligger det et betydelig innsparingspotensiale. Behandlingskapasiteten burde vært større. Det er ikke bare et økonomisk spørsmål , men også et spørsmål om organisering og om å få ansatt kvalifiserte personer i faste stillinger. Utstrakt bruk av vikariater og overtid er kostnadskrevende, og her ligger det et betydelig innsparingspotensiale.

Innenfor voksenpsykiatrien brukes betydelig mindre midler enn landsgjennomsnittet. Det registrerte behovet er også under landsgjennomsnittet. Den store mangelen på fagpersonell innen barne- og ungdomspsykiatri er spesielt alarmerende. Mange barn og unge venter opptil ett år på å få behandling.

· Hedmark fylke budsjetterer med 1692 millioner kroner til helse og omsorg i 1999. Det gir et snitt på 9098 kroner pr. innbygger i fylket.

· I løpet av 1997 var det ca. 28.000 sjukehusinnlegginger i Hedmark.

· Hedmarkinger har nær 50.000 pasientdøgn ved sjukehus utenfor fylket. De fleste er ved Ullevål og Radiumhospitalet.

· Det er en entydig og sterk anbefaling fra faglig hold om at sentralsjukehusvirksomheten på Hamar og Elverum bør samles under ett tak.

· Det er mangel på både leger og sjukepleiere.

MÅL

Senterpartiets overordnede mål er å utnytte ressursene i helsevesenet best mulig.

Forebyggende helsevern må prioriteres. Mye sjukdom kan ha sin årsak i mistrivsel på jobb, private vanskeligheter, økonomiske problemer, følelsen av utilstrekkelighet osv. Det er viktig at slike forhold avdekkes for å unngå at det utvikler seg til sykdomstilfeller. Livskvaliteten må være i fokus.

Å møte dårlig økonomi med nedskjæringer kan gjøre vondt verre. Med 50 prosent refusjon fra staten av behandlingsutgiftene på sjukehus er det mye å hente på å behandle flere i Hedmark. Å stenge sengeenheter gir begrenset økonomisk effekt siden de faste driftsutgiftene er konstante.

Sjukehuskøene må reduseres.

· Lokalsjukehusene på Hamar, Kongsvinger og Tynset skal bestå og ha akuttberedskap.

· Av hensyn til det sterke behovet for å øke kapasiteten innenfor trange økonomiske rammer vil Senterpartiet arbeide for en raskest mulig samling av Sentralsjukehuset. Det kan best skje ved at det satses på nåværende bygninger i Elverum.

· På Elverum ligger det til rette for både utvidelse og modernisering.

· Barne- og voksenrehabiliteringen og habiliteringen i Hamar regionen samles på Ottestad og utvikles der. Styrket rehabilitering vil kunne gi mindre belastning på annen behandling. Behovet er økende ettersom omfanget av belastningsskadene vokser.

· Senterpartiet stiller seg positive til etablering av Røros Rehabiliteringssenter.

· Det er et mål å redusere gjestepasientbudsjettet.

· Sjukehusene må i større grad ha råd til nyanskaffelser av teknisk utstyr enn det som har vært vanlig de siste årene. Mer tidsmessig utstyr vil øke effektiviteten og kvaliteten på tilbudet.

· Arbeidet med å rekruttere kompetent helsepersonell fra Norge og andre land bør videreføres og forsterkes for å få topp faglig bemanning i alle stillinger. Hedmark fylke må utdanne flere spesialsjukepleiere.

· For å møte eldrebølgen bør behandlingstilbudet for alderdomssjukdommer (geriatri) økes og spesialister ansettes.

· Senterpartiet vil ta initiativ til å utrede bygging av et pasienthotell. Det vil kunne øke behandlingstakten. Et annet tiltak som kan øke behandlingskapasiteten, er raskere utskrivelse av pasienter. I samarbeid med kommunene må det arbeides for å få til dette.

· Pågangen på pasientombudet har vært stor. Bemanningen bør derfor styrkes for å redusere ventetiden og gi en lavere terskel så flere kan få hjelp.

Ambulansetjenesten

Ambulansetjenesten er en meget viktig del av helsetjenesten. Det er fylket som er ansvarlig for at den holder mål så vel kvalitativt som kvantitativt. Både nærhet og tilgjengelighet er viktig.

· Sp vil opprettholde en desentralisert ambulansetjeneste med vekt på nærhet og tilgjengelighet.

Rusmiddelomsorgen

Misbruk av alkohol og narkotiske stoffer er blitt et stort problem i Hedmark. Dette er en medvirkende årsak til den volden som rammer enkeltpersoner og familier.

Rusmiddelproblemene må løses i et samarbeid mellom ulike etater på kommune-, fylkes- og nasjonalt plan. Dessuten har hjemmene et stort ansvar for å gi den oppvoksende generasjon sunne holdninger til rusmidler.

· Metadontilbud bør komme også i Hedmark. For at metadon skal kunne gi et godt resultat, må ettervernet styrkes.

· Akutt- og utredningskapasiteten overfor narkotikamisbrukere styrkes. Likeså tettere oppfølging ved kontakt med familiene i form av støtte- og veiledningssamtaler.

Psykiatrisk helsevern

Alle kan trenge ei hånd å holde i, men er den der når den så sårt kan trenges? Samfunnet er blitt mer urbanisert, og båndene er ikke slik som de var. I næringsliv og arbeidsliv bare øker kravene til effektivitet og overskudd. I samfunnet rent generelt pøses de såkalte idealmenneskene over oss hele døgnet; fra fjernsynet og reklamen. Det er svært så viktig å være vellykket og tidsmessig. Derfor er det ikke så rart at mange møter så mange motbakker at de trenger ekstra hjelp for å komme på offensiven.

· Bemanningen på de psykiatriske sentrene bør styrkes.

· Mental Helse gis midler så de kan opprette en hjelpetelefon og øke den oppsøkende virksomhet. De som har opplevd problemene, kan lettere gi råd og hjelp.

· Det må drives opplæring av de ansatte i brukermedvirkning.

· Det skal fortsatt gis økonomisk støtte til incestsentrene.

· Fylket og kommunene må samarbeide tettere.

Barne- og ungdomstjenesten

Det er stor mangel på fagutdannet personell i Hedmark som ellers i landet. Bare de mest alvorlige tilfellene blir tatt raskt. Mange som burde hatt behandling med en gang, må vente i opptil ett år.

For å få bedre rekruttering og færre ubesatte jobber skal det kunne inngås kontrakter om lønn under utdanning. Som en kompensasjon for dette skal den ansatte binde seg til å jobbe med barne- og ungdomspsykiatri i et visst antall år.

Tannhelsetjenesten

Det forebyggende arbeidet innen tannhelsen har gitt resultater. Barnekullene er heller ikke så store som de var tidligere i mange kommuner i Hedmark.

Flere distriktskommuner har likevel problemer med å skaffe tannleger. Derfor mangler barn og ungdom et tilfredsstillende tilbud. Samarbeid mellom kommunene må vurderes som ett av flere tiltak slik at alle får den tannhelsetjenesten de har krav på.

Skole og Utdanning

STATUS

Hedmark har i dag et godt kvalitativt videregående utdanningstilbud, og om lag 95% av søkerne til videregående skole får sitt første ønske oppfylt.

Hedmark har problemer med å fylle studieplassene. 10 prosent av dem er tomme dette skoleåret. Selv på byskolene er det ledige pulter. Når bare en tredjedel av elevplassene er besatt i enkelte klasser, blir skoledriften uforholdsmessig dyr.

· 605 millioner kroner skal brukes på utdanning i regi av Hedmark fylkeskommune i 1999. Det blir i snitt 79.000 kroner pr. elev eller lærling.

· Det er i alt 21 fylkeskommunale videregående skoler i fylket. De har nesten 7.000 elever. Mange av skolene sliter med ressurser til vedlikehold, utstyr er det til dels stor mangel på.

· Skoleåret 1998/99 var det over 700 ledige skoleplasser.

· Hedmarks unge er blitt mye ivrigere til å ta videregående og høyere utdanning. 90 prosent går videregående, som er på linje med landsgjennomsnittet. 26 prosent fortsetter med høyere utdanning. Det er fire prosent over landsgjennomsnittet. 51 prosent av de bosatte i Hedmark har i dag videregående utdanning. 15 prosent av disse også utdannelse fra høyskole. Ingen andre fylker har så få med høyere utdanning.

MÅL

Gode og allsidige utdanningstilbud skal sikres og videreutvikles i alle deler av fylket. I størst mulig grad skal de unge ha muligheten til å få den videregående utdanningen i kortest mulig avstand fra hjemstedet.

· Alle skal være sikret videregående opplæring, men alle elever kan ikke regne med å få førsteønsket oppfylt. Sp vil arbeide for større stabilitet i klasseoppsett, og avviser 50% oppfyllingsgrad som norm.

· Næringslivets behov for arbeidskraft må gjenspeiles i opplæringstilbudet i de videregående skolene. Skoleungdommen må motiveres til å ta yrkesutdanning som det er behov for.

· For å inspirere og gi flere kunnskap om mulighetene til å skape sin egen arbeidsplass skal alle videregående skoler ha tilbud om elevbedrifter og etablererkurs. I Sverige har det vist seg at de som deltar i elevbedrifter i langt større grad enn andre blir etablerere.

· Bibliotekene ved de videregående skolene skal ha tilgjengelige PCer med internett-tilgang. Det må arbeides for at alle elever skal ha tilgang til PC med internett.

· Klasserommene må være åpne utover ettermiddagen og kvelden slik at elevene kan bruke datamaskiner til lekser og oppgaver.

· Sp er mot fritt skolevalg i de tilfeller der det fins likeverdige tilbud innenfor søkerens primære inntaksområde.

· For å få ned eventuell overkapasitet i lærerkrefter skal det gis tilbud om førtidspensjonering. Det er imidlertid naturlig å se utnyttelsen av overtallig lærerkapasitet i sammenheng med utviklinga av ressurssenter og større kursvirksomhet og voksenopplæring.

· Sentrum Videregående Skole og Kongsvinger Tekniske Fagskole bør slås sammen til en skole dersom det er hensiktsmessig økonomisk og pedagogisk. Bygningsmassen ved Sentrum vurderes solgt.

· Hedmark Sp ønsker å bevare og utvikle Koppang videregående skole som en selvstendig enhet.

· Tilbudet i lærefag må i større grad tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Næringslivet og det offentlige må stimuleres til å ta inn flere lærlinger.

· Senterpartiet vil sammen med det lokale næringslivet utvikle en sterk trearbeidsfagutdanning i Hedmark med base i Ringsaker, Grue, Elverum og Nord-Østerdal i samarbeid med Røros videregående skole.

· Hedmark skal i samarbeid med nabofylkene sørge for tilbud i samtlige 13 grunnkurs i den videregående skole samt tilbud om internasjonal studiekompetanse (internasjonalt baccalaureat).

· Fjernundervisning og videokonferanser vil være et effektivt virkemiddel for å samordne lærerkrefter og gi et tilbud som ikke ville vært mulig ved bruk av tradisjonell klasseromsundervisning. Dette vil være spesielt viktig i forbindelse med voksenopplæring.

· Voksne over 22 år faller ofte utenfor de ordinære tilbud. Årsakene kan være jobb, omsorgsansvar og liten mobilitet. Fylkeskommunen må sørge for desentraliserte tilbud til de i denne gruppen som ikke har fullført videregående skole og ønsker studiekompetanse.

· Voksenopplæring i regi av studieorganisasjoner er et viktig tilskudd til de ordinære utdanningsinstitusjonene. Det kan være aktuelt å gi disse organisasjonene mer ansvar for kompetansegivende utdanning i samarbeid med fylkeskommunen.

· Voksenopplæringsvirksomheten koordineres gjennom ressurssentrene, men kursvirksomheten må kunne fordeles ut til de enkelte skolene og de studieorganisasjonene fylkeskommunen samarbeider med.

· Senterpartiet vil intensivere rekrutteringsarbeidet blant potensielle søkere til Kongsvinger Tekniske Fagskole og arbeide spesielt for å få flere jenter til å søke skolen.

· Det skal stimuleres til faglig-pedagogisk utviklingsarbeid i den videregående skolen . Det er viktig å styrke skolene og skape et miljø som gir rom for utprøving av nye undervisningsmåter, kurstilbud, linjer og aktiv deltakelse i lokalsamfunnets kompetanseoppbygging. Dette krever at det avsettes midler til kompetanseheving blant lærere og skoleledere.

· Inntil en million kroner kan årlig brukes til å dekke egenandeler blant elever og lærere som søker om støtte til studieopphold i utlandet.

· Fylkeskommunen må være en aktiv pådriver overfor statlige myndigheter for å forbedre eksisterende høyskoletilbud og for å etablere nye studietilbud innen høyere utdanning. Spesielt i den sørligste og nordligste delen av fylket må det arbeides for å få flere studieplasser.

· Bygningsmassen ved Høgskolen på Hamar må utvides i forhold til antall elever.

· Det er viktig å tilby og motivere studentene til flere påbygningsstudier.

· Fylkeskommunens ansatte skal stimuleres til å ta etterutdanning. Fører etterutdanninga til bedre kvalitativ og kvantitativ utførelse av det daglige arbeidet, skal det kunne gis permisjon med lønn.

· Fylkeskommunen skal bruke ressurssentrene og regionrådene aktivt for bedre å kunne planlegge det sentrale klasseoppsettet i forhold til samfunnets behov og elevenes ønsker.

Kultur, Oppvekst og Miljø

STATUS

Mange organisasjoner, foreninger og ildsjeler gjør en utrettelig innsats for kulturen med liten eller ingen offentlig støtte. Dugnadsinnsatsen lever fortsatt i Hedmark selv om det begynner å bli lenger mellom ildsjelene. At folks engasjement minsker samtidig som den offentlige støtten reduseres, er bekymringsfullt.

· Hedmark fylkeskommune har budsjettert med 33,6 millioner kroner til kultur i 1999. Fordelt på hver innbygger blir det 181 kroner. I tillegg kommer 14,2 millioner i tippemidler.

· Ungdommens fylkesting ble opprettet i 1998. Senterpartiet var en sterk pådriver for at ungdommen skulle få et talerør.

· Den desentraliserte modellen som er lagt til grunn for Turnéorganisasjonens tilbud til grunnskolene i Hedmark, legges merke til langt utenfor fylkets grenser. Hedmark Teaters desentraliserte modell gjør at lokalmiljøet kan få hjelp til oppsettinger.

· Nesten hver andre hedmarking er medlem av en kulturorganisasjon med tilbud til barn og unge. Mer enn hver tredje hedmarking er medlem i Norges Idrettsforbund.

· Det har ikke vært midler til å iverksette fylkesmusikerordningen.

· Det arbeides for å iverksette fylkesplanen "Utfordringer i det flerkulturelle Hedmark" for å vise at vi tar alle innbyggerne i Hedmark på alvor.

MÅL

Hva gjør det godt å leve? Kan det også være et aktivt og engasjerende kulturliv? Det er ikke vanskelig svare ja. Kulturen trengs som en slags miljøolje i samfunnsmaskineriet. Senterpartiet ønsker å fremheve de typiske hedmarkskvaliteter som har betydning for folks trivsel og ønske om å bo i Hedmark.

Kulturen er langt mer enn de gode tilbud i de urbane strøk. Kultur er også grendelaget som arrangerer skirenn med bålkos, opplæringen innen musikkskole og bygderevyen på lokalet, så vel som Festspillene i Elverum.

For å få flere ungdommer tilbake til Hedmark etter fullført utdanning, må røttene i lokalmiljøet styrkes. Den oppvoksende slekt skal ha gode minner og ha lyst til å komme tilbake og satse i distriktet de vokste opp. Familie, venner og den kulturelle virksomheten i lokalmiljøet har stor betydning for hvor sterke båndene blir. Et variert kulturliv vil dessuten være med på å bestemme hvor folk velger å bosette seg og om de blir boende.

· Det gode liv skal ikke nødvendigvis koste penger. Foreldre, skole, lag og foreninger må ha hovedansvaret for at unge blir glade i Hedmarkskvaliteter, som bruk av naturen. Gode minner fra oppveksten kan være orrhaneleiken sammen med speidervennene, blåbærplukking sammen med foreldre og søsken, overnatting i en gapahuk langs Finnskogleden, svømming i Svarttjønna i mai, båtturer på Mjøsa og fotturer i Femundsmarka.

· Det fins ingen Hedmarkssjel, for Hedmark består av mange regioner og deler. Egenartene er av det gode. De skal ikke smeltes sammen til en sjel. De som vokser opp, skal gis trygghet og oppmuntres til å bruke sin dialekt og holde det lokale særpreg i hevd.

· Respekten for at vi er forskjellige, må stå sterkt. Alle må, uavhengig av bosted og fødested, i større grad få bidra i det kulturelle landskap.

· Senterpartiet ser det som viktig at ungdommen har et formelt talerør som Ungdommens fylkesting. Det gir økt mulighet til å påvirke egen framtid.

Foreningslivet

Kulturen og idretten må fortsatt baseres på de store, ubetalte og frivillige løft. I seg selv er det også stimulerende, utviklende og artig å få til noe i fellesskap uten betaling.

Senterpartiet vil stimulere til et rikt og variert organisasjonsliv og til et harmonisk samspill mellom offentlige institusjoner og frivillige tiltak.

Alt kan og skal ikke lønnes i kroner og øre, men det offentlige må bidra for å realisere nye prosjekt og holde aktiviteten oppe.

· Støtten til aktiviteter for barn og unge bør økes i den kommende fireårsperioden. Aktiviteter for barn og unge skal fortsatt prioriteres foran voksenaktiviteter.

· De frivillige organisasjonene må få muligheter til å ha gode ledere og instruktører.

· Det er viktig å styrke samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene og det offentlige for å sikre gode og allsidige kultur- og fritidstilbud i hele fylket.

· Fylkeskommunen skal årlig dele ut "Ildsjelpris" til ildsjeler innen foreningslivet - stipend á 10.000 kroner. En i hver region.

· Idrettsorganisasjonene må gis mulighet til å utvikle sunn topp- og breddeidrett med inne- og uteaktiviteter gjennom hele året. Det store potensialet som ligger i bruk av natur og friluft, må utnyttes bedre.

· Frivillige organisasjoner bør oppmuntres og støttes. Slik støtte vil være med på å vitalisere arbeidet i organisasjonene.

· Fylkeskommunen bør stimulere kommunene til å opprette kulturskoler for barn og unge for å sikre et bredt aktivitetstilbud som omfatter tilbud innen musikk, dans, drama, idrett, kunst og kunsthåndverk.

· Barn og unge er det spesielt viktig å sikre et variert tilbud. Samtidig må det oppmuntres og legges til rette for at barna sjøl organiserer lek og idrett så de får brukt skapende evner og utvikler kreativiteten.

· Hedmark Senterparti vil arbeide for regionkoordinatorer innen Hedmark Idrettskrets.

Institusjoner

· Hedmark Teater skal fortsatt ha en desentralisert struktur med teaterinstruktører i hver av fylkets regioner.

· Fylkesmusikere bør ansettes i de ulike regionene for å instruere og spille sammen med lokale krefter. Dette må utsettes til vi har penger.

· Turneorganisasjonen må gi tilbud i hele fylket. Den bør bygges ut for å gi tilbud til videregående skoler og eldre.

· Hedmark Kunstsenter skal bistå hele fylket med utsmykking og tilby vandreutstillinger for hele fylket.

Museer og kulturminnevern

Den regionale museumsvirksomheten, spesielt i de svakt utbygde museumsregionene, må opprettholdes og videreutvikles så den kan fungere som regionale kunnskapssentre for lokalkulturen.

· Lokal og tradisjonell byggestil må tas vare på og utnyttes i moderne byggestil. Folk må bevisstgjøres på å ta vare på kulturarven.

· Mer ressurser må brukes på å ta vare på Hedmarks rike kulturarv.

· Fylkeskommunen må, sammen med kommunene, gi bygdemuseene mer støtte i løpet av den kommende fireårsperioden.

· Det bør opprettes et bygningsvernsenter for å sikre tradisjonsrik byggeskikk.

· Hedmark har et spesielt ansvar for å arbeide for vern og dokumentasjon av den skogfinske kulturen. Det må arbeides for at et nordisk ansvarsmuseum for denne kulturen etableres på Finnskogen.

Miljø

Hensynet til naturen og ressursgrunnlaget må være det overordnede for alle områder av samfunnsutviklinga.

Hedmarksnaturen har en spesiell egenverdi med sitt store mangfold. Fylkets store naturområder har gitt levebrød og rekreasjonsmuligheter for generasjoner.

For at generasjonene etter oss skal oppleve det samme mangfold og de samme mulighetene i Hedmark, må forvaltninga sikre næringsgrunnlaget for nåværende og framtidige generasjoner i alle deler av fylket og ta vare på det biologiske mangfoldet.

Samtidig favner miljøet langt videre enn det nære i tid og rom. Vi har et ansvar for de globale og langsiktige miljøproblemene og må oppfylle våre internasjonale forpliktelser. Fortsetter utviklinga som nå, får vi etter hvert nok å reparere på. Ønsker vi å være i forkant, må vi oppnå forståelse for nødvendigheten av endringer i holdninger, livsstil og forbruksmønster. "Agenda 21", ett av sluttdokumentene fra FN-konferansen i Brasil om miljø og utvikling i Brasil, legger opp til at det lages regionale og lokale planer for en miljøriktig samfunnsutvikling.

Senterpartiet vil være en garantist for oppfølginga av "Regional og Lokal Agenda 21" i fylkesplanlegginga.

· Senterpartiet vil være en garantist for at miljøhensyn blir prioritert i alle utvalg i fylkeskommunen og arbeide for aktiv forvaltning av landskap, dyreliv, planteliv, nærmiljø og kulturminner.

· Senterpartiet vil fortsette kampen mot Regionfelt Østlandet.

· Tiltakene for å redusere utslippene fra industri, landbruk, samferdsel, kommunale avløp og private husholdninger må følges opp og utvikles.

· Pr. innbygger ligger Hedmark omtrent på landsgjennomsnittet i CO2-utslipp. Dette nivået må mer enn halveres for å nærme oss en økologisk andel som gir alle i verden mer rettferdige forbruksmuligheter uten global oppvarming. Industrien må påvirkes til å satse på alternative energiformer. Oljeforbruket kan reduseres gjennom satsing på biovarme og alternative energikilder til oppvarming, og mer bruk av kollektive transportmiddel.

· Energiøkonomisering er viktig. Kraftselskapene må styrke sin rådgivning innen dette feltet.

· Kollektivtilbud må utvikles. Det må være åpenhet og vilje til å prøve nye alternativer.

· Den lokale forvaltningen bør styrkes.

· Det årlig miljøregnskap for Hedmark må inneholde oversikt over skadelige utslipp til luft, energiforbruk, avfallshåndtering, biologisk mangfold, dyrket mark som ødelegges og forandring i biologisk mangfold.

· Senterpartiet går inn for å nytte alternative energikilder (bioenergi) i alle fylkeskommunale (offentlige) bygg.

· Et restriktivt jordvern er først og fremst i fellesskapets interesser. Samordnet Miljø-, Areal- og Transportplan for Hamarregionen (SMAT) må ikke brukes som brekkstang for å bygge ned store og verdifulle jordbruksarealer. Så lenge det fins alternative utbyggingsarealer med lavere konfliktnivå, bør disse heller tas i bruk. Den globale matvaresituasjonen, befolkningsutvikling og klima- og miljøutfordringer tilsier at det er viktig å tenke globalt og handle lokalt.

Næringsliv

STATUS

Som en naturlig følge av at ingen andre fylker har mer jordbruksareal og større skogsavvirkning enn Hedmark, har hovedtyngden av næringslivet utspring i jord- og skogbruk. Det er alt fra tungvektere som Forestia, Hed-Opp og Moelven til enmannsforetak innen trebearbeiding.

Deler av næringslivet er svært konkurranseutsatt. For mange er markedet det internasjonale marked. Dette gjør konkurransen ekstra tøff. Atter andre har det hjemlige marked som base samtidig som det er krav om tilnærming til prisene ute i Europa

En god og sterk base for bedriftene knyttet til primærproduksjonen er nærheten til råvarene. For at industrien fortsatt skal ha god tilgang til hjemmebasert råstoff, er det viktig å sikre økonomien i primærproduksjon.

· Hedmark fylkeskommune vil i 1999 bruke ca. 22 millioner kroner på næringsutvikling og planlegging.

· 10,3 prosent av landets samlede jordbruksareal finnes i Hedmark.

· En fjerdedel av landets samlede skogsavvirkning skjer i Hedmark. Bare bruttoverdien er rundt en milliard kroner.

· Framtida for en stor del av industrien er avhengig av at den får ta del i utvikling og forskning og tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

· Mange husdyrholdere sliter med store problem som en følge av at rovdyrbestandene vokser ukontrollert.

· Plante- og dyrematerialet er smittefritt.

MÅL

Målet for næringspolitikken er et næringsliv som er mer variert og har sterkere konkurranseevne. Senterpartiet ønsker å bidra til arbeidsplasser som utnytter kompetanse og utdanning hos de ansatte. Dette henger sammen med både yrkesfagutdanninga i de videregående skolene, tilbudet av lærlingeplasser og mulighetene til å ta høgere utdanning på Høgskolen i Hedmark og høgskoler og universiteter i inn- og utland.

Det må stimuleres til oppstarting av nye bedrifter. Det er færre bedriftsetableringer i Hedmark enn flere andre steder, men Hedmarksbedriftene er mer seiglivede. En ansvarlig og langsiktig næringspolitikk vil gi nye tilskudd til et robust næringsliv.

· Sjøl om den sterke jord- og skogbruksforankringa er en styrke, gjør det ensidige næringsgrunnlaget oss også sårbare. Det er ei målsetting å bidra til større bredde i næringslivet.

· Fylkeskommunens planarbeid må bli mer praktisk rettet.

· Fylkesplanen må være konkret slik at den kan gjennomføres og gi muligheter for evaluering, og det må være god kobling mellom fylkesplan og økonomiplan.

· Gjennom offentlige stimuleringstiltak kan småindustri, verksteder og foretak innen husflid og kunsthåndverk gis ytterligere vekst. Det samme gjeld