Hedmark SV Fylkesprogram 1999-2003

1999-2003

Sosialistisk Venstreparti

Hedmark SV Fylkesprogram 1999-2003

Kjære velger!

SV bygger sin politikk på sosialisme. SV ønsker et sosialistisk samfunn bygd på solidaritet, likeverd og fellesskap. Solidaritet borger for trygghet. Derfor skal ikke helse og velferd gjøres avhengig av tykkelsen på lommeboka. Barn og unge er vår framtid. Ved å gi barn og unge et godt oppvekstmiljø - trygge hjem, gode barnehager, solide skoler og et rikt kulturliv - viser vi solidaritet med framtidas Norge. Et solidarisk samfunn bygges gjennom felles deltakelse. SV bygger sin politikk på deltakelse. I et samfunn som bygger på solidaritet, er rett til arbeid viktigere enn fallskjermer til toppledere. Gjennom en solidarisk inntektspolitikk og en rettferdig skatte- og rentepolitikk skal folk med vanlig lønnsinntekt ha råd til å skaffe seg et godt sted å bo. Et godt bomiljø forutsetter at fellesskapet tar ansvar for miljøet - skog, jord, vann og luft. En solidarisk miljøpolitikk setter miljø foran profitt. SV bygger sin politikk på et helhetssyn hvor de grunnleggende verdiene solidaritet, deltakelse og miljø henger nøye sammen.

Helge Bjørnsen

leder Hedmark SV

Barn og unge først

Barn og unge er framtida. Samfunnet er i rask forandring, og mange voksne vet ikke hvordan det er å vokse opp i dag. Det viktigste for alle mennesker er å bli sett, hørt og respektert. Det er grunnlaget for modning og vekst. Motsatt er det å bli oversett, at voksne ikke bryr seg, noe av det verste barn og unge kan oppleve. Om foreldrene ikke strekker til, må de få hjelp og støtte av andre voksne. Derfor er det viktig at alle barn gjennom barnehage og skole får møte voksne som bryr seg om dem, og som skaper et utviklingsmiljø gjennom samværet - samtidig som de fremstår som autoriteter for barna. Ikke all familiepolitikk er god barnepolitikk, men god barnepolitikk er nesten alltid god familiepolitikk. SV vil sette barns behov i sentrum og gi ungdom mer innflytelse over egen tilværelse. Skolen er en viktig arena for å bevisstgjøre barn og ungdom når det gjelder innflytelse, makt og ansvar. Dersom skolen skal kunne formidle forståelse for demokratiet, må elevene ha reell makt. Det må dyrkes fram en kultur som fremmer gjensidig respekt mellom voksne og barn. Å satse på utdanning og kulturopplevelser på de unges premisser er den tryggeste og mest framtidsrettede investering som kan gjøres. Alle må få bruke og utvikle sine evner og talenter. SV mener at skolene bør utvikles til de viktigste utviklings- og kulturhusene i lokalsamfunnene. SV vil i valgperioden fremme forslag som vil forebygge skader, sykdom, utstøting og sosiale problemer. Dette krever samarbeid med foreldre, mellom etater, kommuner, fylkeskommunen og staten. Fylkeskommunen må være en pådriver i dette arbeidet. Forebygging er samfunnsbygging.

Hedmark SV vil:

- arbeide for at Hedmark fylkeskommune tar initiativ til elev-styrte ungdomstilbud

- styrke det holdningsskapende og forebyggende arbeid blant barn og unge

- styrke fritidstilbudet til uorganisert ungdom

- styrke økonomien til de frivillige organisasjoners barne- og ungdomsarbeid

- arbeide for at alle kommuner i Hedmark skal ha barne- og/eller ungdomsråd i løpet av denne valgperioden

- være pådriver for at det iverksettes en bred satsing på ungdomstilbud over hele fylket

Kultur

Kultur handler om forholdet mellom mennesker og menneskenes forhold til sine omgivelser. Kulturelle aktiviteter og opplevelser er derfor viktig for menneskers samhold, deres håp og visjoner. Det er fellesskapets oppgave å legge til rette slik at ikke kortsiktige markedstrender og fortjenestehensyn styrer og forflater kulturtilbudet. Kulturen må favne alle, gi utfordringer, tilhørighet, spenning, utvikling og fornøyelse. Ungdommen har sine egne kulturytringer, og mennesker fra andre land tar med seg sin kultur hit. Dette må få komme til uttrykk og bidra til å skape et samfunn i utvikling. Mange unge sier at det bildet de har av oppveksten i eget lokalmiljø, er viktig for dem når de vurderer å flytte hjem etter endt utdanning, eller når de selv får barn. Kultur og fritidstilbud er derfor god distriktspolitikk. Idretten har lange og gode tradisjoner i Hedmark. SV vil prioritere at barn og unge gis best mulig anledning til fysisk utfoldelse. Som all annen kultur må idretten ha tradisjonelle tilbud, men samtidig være åpen for å gi nye tilbud som er rettet spesielt mot ungdom.

Hedmark SV vil:

- arbeide for å videreutvikle musikk, teater og revytradisjoner i fylket, og anspore en utvikling av de kommunale musikkskolene til kulturskoler som også favner dans og drama

- foreslå at det på skolene nedsettes en kultur-komite hvor medlemmer som representerer ulike kulturer og livssyn får som oppgave å fremme et skolemiljø som inkluderer alle

- bevare verneverdig bebyggelse og kulturminner og sikre museene deres aktivitet

- støtte breddeidretten med særskilt vekt på barn og unges fysiske utfoldelse

- prioriterer kulturell aktivitet framfor bygging av nye anlegg

- prioritere anlegg som i stor grad kan brukes i uorganisert mosjon og lek.

Miljø og deltakelse

Miljøkonferansen i Rio i 1992 satte miljø og utvikling på dagsorden. Ett av fem sluttdokumenter fra denne konferansen som det var enighet om, var ett handlingsprogram for det neste århundre. Det er dette vi kaller Agenda 21. Budskapet er en oppfordring til alle verdens lokalforvaltninger om å satse på bærekraftig utvikling. Rio konferansen satte som mål:

- Bruk av "føre var" prinsippet

- Redusere forurensing

- Økologisk balanse

- En rettferdig fordeling av ressurser som en forutsetning for å få til dette.

Norske kommuner og fylkeskommuner har med få unntak oversett verdenssamfunnets intensjonserklæring. SV vil at all virksomhet i Hedmark skal være tuftet på målene i Agenda 21, og at all fylkeskommunal aktivitet skal gjennomsyres av dette.

Hedmark SV vil:

- at kommuner og fylkeskommunen må påta seg å vise sammenhengen mellom lokal handling og globale konsekvenser

- sette nord-sør perspektivet og internasjonal solidaritet på den kommunalpolitiske dagsorden

- se all planlegging i et langsiktig perspektiv

- legge mer vekt på en helhetlig politikk der miljøvern, økonomi og livskvalitet inngår

- videreutvikle de vedtatte ENØK-planer for fylkeskommunale bygg slik at fjernvarme, bioenergi og andre miljøriktige energikilder benyttes optimalt

- sørge for at innkjøps- og anbudspolitikken i fylkeskommunen må legge vekt på miljømessige og lokale hensyn, i tillegg til pris. Det må også legges vekt på anbydernes tariffpolitikk ovenfor egne ansatte.

- jobbe for at alle kommuner i fylket følger opp Norges forpliktelser fra miljøkonferansen i Rio

- at kommunene må sette forpliktende miljøkrav for all aktivitet i kommunen

- fortsette arbeidet mot et regionalt skyte- og øvingsfelt i Hedmark. SV forstår og vil støtte opp om dem som velger sivil ulydighet for å hindre den rasering av natur og kultur som skytefeltet innebærer.

Agenda 21 forutsetter en levende dialog mellom politikere og befolkning bl.a. gjennom aktiv bruk av velforeninger, brukerorganisasjoner, ungdomsråd i kommunene og Ungdommens fylkesting. Utfordringen er å bruke etablerte arenaer og skape nye naturlige tilknytningspunkter mellom befolkningen, de folkevalgte og lokalforvaltningen. Lykkes vi med dette, kan Agenda 21 tilbakeføre makt og innflytelse til lokalsamfunn og legge grunnlaget for mer folkemakt. Dette er nødvendig for å gi langsiktig planlegging og styring legitimitet mot omseggripende og perspektivløs markedsmakt. SV mener at vi best kan styre samfunnsutviklingen i den retningen vi ønsker gjennom et bredt folkelig samfunnsengasjement.

Demokrati

For å sikre at saker SV mener er viktige kan bli vedtatt, er vi åpen for forpliktende samarbeid med andre partier på fylkestinget for å få reell innflytelse.

Fylkeskommunen - en viktig politisk arena!

Videregående skoler, sjukehus, psykiatri, kollektivtrafikk, veger og næringsutvikling er viktige politikkområder som angår alle som bor her i Hedmark. Fylkeskommunen har ansvaret, men skal resultatet bli bra, må oppgavene løses på tvers av kommunegrenser og sektorer. Fylkeskommunen har ansvar for samfunnsplanlegging og skal utvikle de løsningene som passer best i de ulike delene i Hedmark. SV vil styrke og utvikle fylkeskommunen som en del av det regionale folkestyret. At vedtak fattes nærmest mulig dem som berøres, er viktig for å gi folk mulighet til innflytelse. SV vil styrke fylkeskommunens posisjon som selvstendig forvaltningsnivå. For å kunne gi fylkets innbyggere et best mulig tilbud, trenger fylkeskommunen større økonomisk handlefrihet.

Hedmark SV vil:

- i sin politikk legge vekt på at fellesgodene fordeles rettferdig og med en aktiv satsing på distriktene

- arbeide for å styrke politikernes makt i forhold til markedskrefter og byråkrati

Privatisering/konkurranseutsetting

SV mener at prinsippet om offentlig ansvar for fellesgodene bør gjelde generelt. Dette er den beste måten for å sikre en likeverdig behandling. Samtidig er det viktig å ivareta en effektiv ressursbruk. effektivisering kan best oppnås ved å utvikle ledelses- og bedriftskulturen. Målet for omstillingen må først og fremst være å utvikle bedre tjenester. Tjenestetilbudet må være fleksibelt slik at det svarer til brukernes behov.

Kommersielle aktører er på full fart inn i den offentlige sektor. For SV er det viktig å vise hvilke krefter i samfunnet som presser på for mer privatisering og bruk av anbud. Hensikten med privatisering er å åpne nye arenaer for forrenting av privat kapital. Det er ikke riktig at noen aksjeeiere skal tjene seg rike på andres sykdom ved hjelp av innbyggernes skattepenger.

Undersøkelser av helse- og sosialsektoren i andre land viser at privatisering har gitt negative konsekvenser, så som personaluro på grunn av stadig skifte av arbeidsgiver, stor gjennomtrekk av ansatte og dårligere kontakt mellom personellgrupper. Når det oppnås innsparinger, er det på grunn av endret organisering, og enda viktigere: på grunn av mer markedsbaserte lønnsprinsipper, det vil si mer fleksibel lønnsfastsettelse og dermed økte forskjeller.

Den største innvendingen mot privatisering og konkurranseutsetting er likevel at det bidrar til mer markedstenkning på bekostning av bevissthet på og utvikling av velferdsstatens rettighetssystem. Mulighetene for politisk styring blir mindre. SV mener at befolkningen har større makt som velgere enn som forbrukere. Innføring av markedsmekanismer vil lett åpne for en framtidig differensiering av tjenestetilbudet, basert på ekstrabetaling fra de brukerne som har råd til det.

Hedmark SV vil:

- være svært skeptisk til privatisering/selskapsorganisering av det som i dag er offentlige tjenester

- at viktige tjenester innen helse, omsorg og skole ikke skal privatiseres eller skilles ut som offentlig eide aksjeselskap. Dette er viktig for å sikre like velferdstilbud og sosiale rettigheter

Arbeidsgiverpolitikk

Hedmark fylkeskommune er fylkets største arbeidsgiver. Mange fylkeskommunale institusjoner er typiske kvinnearbeidsplasser. Likevel er et flertall av ledende stillinger besatt av menn. Mange av kvinnearbeidsplassene er lavt lønnet. Kvinnelige fagarbeidere ansatt i det offentlige får ikke automatisk fagarbeiderlønn, i motsetning til mannlige fagarbeidere som oftest er privat ansatte.

Lønnsfastsettelse i fylkeskommunen skjer mer og mer etter samme prinsipper som i næringslivet. Men det er ingen sammenheng mellom arbeidsmarkedet og de offentlige virksomheters inntjening. Når lønningene i fylkeskommunen øker mer en Stortinget har forutsatt, får arbeidstakerne byrden gjennom reduserte driftsmidler, og brukerne får redusert tjenestenivå. Offentlig ansatte straffes for sine lønnspålegg.

Hedmark SV mener at arbeidsgiverspørsmål må få økt politisk oppmerksomhet. Offentlig virksomhet må fortsatt sette konstant fokus på kvalitet, service og effektivitet. Samtidig vil SV bidra til å skape forståelse for at arbeidsoppgavene i det offentlige har andre verdier og ikke bare kan måles etter økonomiske kriterier. Folkestyret, etiske perspektiver knyttet til menneskeverd, rettferdighet og solidaritet ligger innbakt i offentlige tjenester og kan ikke prises gjennom anbud. Det er sannsynlig at det offentlige aldri vil kunne konkurrere med private arbeidsgivere når det gjelder lønn. Derimot har arbeidsoppgaver for fellesskapet en egenverdi. Arbeidsgiverpolitikk i det offentlige må derfor sterkere fokusere på det etiske perspektivet, på kompetanseheving, medbestemmelse og trivsel.

SV vil:

- utvikle arbeidsplassene i det offentlige slik at arbeidstakerne kan være stolte av sine oppdrag og sitt arbeid

- foreslå at det utvikles forpliktende planer for faglig utvikling, etter- og videreutdanning

- heve lavtlønnsyrkenes lønn og status

- utjevne lønnsforskjeller mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker - sørge for en mer rettferdig kompensasjon for formalkompetanse

- redusere bruken av overtid, og der det er mulig gjøre om overtid til nye arbeidsplasser

- anspore flere kvinner til å påta seg lederstillinger

- positivt diskriminere flyktninger og innvandrere ved ansettelser slik at de lettere integreres i lokalsamfunnet og sørge for at det blir større samsvar mellom deres kompetanse og det arbeid de gjør

- ha forsøk med 6-timers arbeidsdag

- begrense bruken av vikarer/midlertidige stillinger og få arbeidstakere som har gått i slike stillinger i lang tid, inn i faste stillinger

- hindre ufrivillig deltidsarbeid

- sørge for at fagarbeidere får fagarbeiderlønn

- gå imot urimelig høye lederlønninger og urimelige goder for folkevalgte.

Regionalt utviklingsarbeid

I Hedmark fylke er det etablert fire regionråd, ett i hver planregion. Fylkesplanen angir ulike satsingsområder for de ulike regionene. Samtidig skal fylkeskommunen påse at kommuneplanene er i samsvar med statlige føringer og fylkeskommunens overordnede planvedtak. I en periode hvor liberalistiske krefter sterkt hevder markedets fortreffelighet, er det viktig at fylkeskommunen som overordnet styringsorgan ivaretar et langsiktig planperspektiv. SV vil bidra til at fylkeskommunen er konsekvent og forutsigbar i bruken av sin innsigelsesrett.

SV vil arbeide for:

- at byområdene fortettes slik at byen blir mer by, og at småhusbebyggelse konsentreres og legges slik at det stimuleres til bruk av sykkel og kollektive transportmidler

- en restriktiv jordvernpolitikk hvor bl.a "jernringen" rundt Hamar opprettholdes.

- at kommuner, regioner og fylke arbeider for en arealplanlegging som tar hensyn til miljøet ved å legge opp til områdevern, minst mulig transportbehov og ved å sikre et godt kollektivt transporttilbud

- at det ikke etableres kjøpesentre eller andre publikumsorienterte serviceanlegg utenfor etablerte tettsteder og kommunesentra

- være en pådriver for ENØK-tiltak, alternative energikilder, tiltak for økt resirkulering, avfallsminimering og gjenbruk i kommuner og fylke

- utvikle regionrådene til demokratiske organer

Internasjonalt samarbeid

Fylkeskommunen har ansvaret for å bidra til at befolkningen og næringslivet i Hedmark kan utvikle gode internasjonale forbindelser og for å fremme fredelig sameksistens og vennskap over landegrensene. Hedmark har i dag samarbeidspartnere i både Øst- og Vest-Europa og er bl.a. med i et europeisk regionsamarbeid, AER (Assembly and European Regions). Fylket må settes i stand til å videreutvikle sine samarbeidsprosjekter og møte nye internasjonale utfordringer og muligheter. Innvandrere og flyktninger har en tverrkulturell kompetanse som samfunnet i mye større grad må nyttiggjøre seg.

SV vil jobbe aktivt for at både fylket og kommunene oppretter vennskapsfylker/kommuner i den tredje verden.

Utdanning og kompetanse - frihet og utvikling

Videregående utdanning er viktig for velferdsutvikling, næringsutvikling og bosetting i fylket. En godt utdannet befolkning er i seg selv en av samfunnets viktigste ressurser. Videreutvikling av denne kunnskapskapitalen er viktig for å kunne møte utfordringer fra ny teknologi og kravet om å utvikle en økonomi som respekterer naturens tålegrense. Utdanningen elevene får i skolen har også en egenverdi for den enkeltes utvikling, uavhengig av samfunnets behov for arbeidskraft.

Informasjonsteknologi utvikler seg stadig raskere og omfatter stadig flere sider av vår hverdag. Dagens samfunn blir ofte kalt informasjonssamfunnet, og mange hevder at tilgang til informasjon blir den viktigste ressurs framover. En slik utvikling gir nye utfordringer og muligheter. Fordi geografisk plassering ikke spiller en vesentlig rolle innen IT-industrien, kan dette bidra til å utjevne forskjeller mellom sentrum og periferi. Det finnes også eksempler på at teknologien har bidratt til å styrke deltakerdemokratiet. Men IT kan også til å skape nye skiller - skiller mellom de som har tilgang til og kunnskap om å bruke informasjonsteknologi, og de som ikke har det.

Hedmark fylke har et ansvar, og utdanningsinstitusjonene står overfor store utfordringer, pedagogisk så vel som økonomisk. SV vil arbeide for å legge grunnlag for en positiv bruk av informasjonsteknologi gjennom en bevisst og holdningsskapende bruk av IT i skoleverket.

Videregående skole

Mange mener at skolens formål utelukkende er å formidle faktabasert kunnskap. Mer galt kan det ikke bli. Skolen skal bidra til personlig vekst, modning og selvstendighet, bibringe toleranse og evne til solidaritet. Andre viktige mål er å gi elevene økt kunnskap om miljø, historie og internasjonale forhold. Å satse på utdanning er den tryggeste og mest framtidsrettede investering vi kan gjøre. Elevene har ulike ressurser, men alle skal ha muligheten til å nå så langt evner og anlegg rekker. Derfor må skolen videreutvikle arbeidet med alternative veier til kompetanse. Individuelt tilpassede læreplaner må føre fram til kompetansebevis, også for de som avslutter utdanningen på et lavere nivå enn det de ordinære vitnemål og fag- svennebrev definerer (delkompetanse). Oppfølgingstjenesten må styrkes og organiseres slik at eleven føler at det finnes alternativer til skole

.

SV vil:

- arbeide for å sikre offentlig tilgang til informasjonsbaser og datanettverk, for eksempel gjennom bibliotekene

- arbeide for bevisst bruk av IT innen blant annet spesialundervisning og fjernundervisning

- arbeide for at det innføres minimumsstandarer for datautstyr i skolene

- arbeide for å utvikle elevdemokratiet i den videregående skole

- sikre at grunnkurselever i videregående skole i størst mulig grad kan bo hjemme

- arbeide for større tilpasning av teorifagene på de yrkesfaglige studieretningene - virkeliggjøre elevenes rett til lærlingeplass og legge til rette slik at funksjonshemmede og fremmedspråklige elever får oppfylt sin rett til lærlingeplass

- i større grad bruke videregående skole til etterutdanning

- satse på skolebibliotek og folkebibliotek

- gi elevene større muligheter for deltagelse i elevbedrifter

- innfri elevenes rett til opplæring og gi dem flere veier til kompetansebevis (fag- svennebrev) eller studiekompetanse

- aktivt arbeide for bedre studiefinansiering og bokutlån

- være en pådriver i jobben med å gjennomføre egen arbeidsmiljølov for skoleelever - opprettholde ressursvirksomheter i alle regioner

- at prisene på kollektivtransport opprettholdes for skoleelever

- at alle former for skolepenger i den videregående skole i Hedmark skal fjernes. (kopipenger, gympenger el.)

SVs mål er en offentlig skole uten egenandeler og med mulighet for å velge mellom ulike pedagogiske opplegg. SV vil hegne om enhetsskolen, og er derfor bekymret for veksten i antall privatskoler. En god og differensiert enhetsskole dekker samfunnets og den enkeltes behov for utvikling. Et splittet skoleverk hvor ulike interessegrupper melder seg ut av fellesskapet og lager sine egne skoler, er i strid med ønsket om å skape et samfunn basert på forståelse og toleranse. I et kultursamfunn som tar mål av seg å tåle at mennesket er fritt og ønsker ulike kulturelle uttrykk velkommen, må man akseptere de institusjoner som danner basis for samfunnet. Enhetsskolen er en slik basis.

Skolen må faglig og materielt settes i stand til å møte elevenes ulike behov. Skolene må reelt og symbolsk framstå som vår tids viktigste utviklings- og kulturhus. Den enkelte skole må gis grunnlag for å utvikle tilbud som elevene, lokalsamfunnet og arbeidslivet ønsker. Derfor bør skolene, vertskommunene, næringslivet og kulturlivet samarbeide om å utvikle skolens tilbud. Skolen må framstå som en del av et kulturelt hele - ikke bare en arbeidsplass for elever og lærere.

Gode og brukertilpassede offentlige helse- og sosialtjenester

I et samfunn som tar hensyn til barn og unges oppvekstvilkår, som ikke støter folk ut i arbeidsledighet og som tar hensyn til miljøet og folks helse, blir det mindre sjukdom og sosiale problemer. Samfunnet må formes slik at problemer, sykdom og lidelser forebygges. Tiltak som vanligvis ikke regnes som helse- og sosialarbeid, er derfor viktige i det forebyggende arbeidet.

Barnevern, rusomsorg og psykisk helsevern Innen barnevern, rusomsorg og psykiatri er det avgjørende å gripe problemene raskt og sette inn tilstrekkelige tiltak. Jo lenger et psykisk eller sosialt problem får utvikle seg, jo mer komplekst og alvorlig blir det. Litt hjelp er ingen hjelp hvis hjelpen ikke er tilstrekkelig. Det er uverdig å bare kunne tilby hjelp etter at et problem har utviklet seg til krise, og det inntrer en plikt etter loven til å gripe inn.

Problemene er oftest sammensatte og kompliserte. Samhandling mellom forvaltningsnivåene blir derfor spesielt viktig. Det er kommunene som har primæransvaret, men det kan ikke skjøttes hensiktsmessig uten at de spesialiserte tjenestene står til rådighet når ekstraordinære behov inntreffer. Derfor er det helt avgjørende at tjenestene er tilstrekkelige, fleksible og inngår i en forpliktende tiltakskjede. Slik er det ikke i dag. SV vil prioritere disse innsatsområdene.

En offentlig og solidarisk helse- og sosialtjeneste

I Hedmark er det mange som tilbyr sine tjenester: kommuner, fylkeskommunen, stat, ideelle organisasjoner og private. Det blir et stadig større innslag av private aktører, og profesjonene nyttiggjør seg alt mer markedsmessige mekanismer for egen vinning. Privatisering og ÇprofittmedisinÈ vil tappe ressurser og hindre det offentlige i å utvikle optimale tjenester.

SV vil arbeide for at helsetjenestene fortsatt skal være offentlige og bidra til at skillet mellom forvaltningsnivåene skal være minst mulig merkbart for den enkelte bruker.

En annen form for "privatisering" er at brukerne må betale egenandeler. Høye egenandeler hindrer mange mennesker i å bruke helse- og sosialtjenester. Dessuten gjør et slikt system det til en økonomisk byrde å ha helseproblemer, især for kronisk syke, handikappede og folk med dårlig råd. SV mener at helsetjenester skal være gratis for alle.

Tannhelsetjenesten

Tannhelsetjenesten er et godt eksempel på hvordan en markedsorientert helsetjeneste etablerer et skille i befolkningen mellom de som har og de som ikke har råd til å finansiere sine helseutgifter. SV mener at tannhelsetjenesten bør sidestilles med den øvrige helsetjenesten. Det kan ikke være noen prinsipiell forskjell på f. eks. bakteriologiske angrep i munnen eller andre steder på kroppen. I første omgang må kronisk syke og andre personer med problemer som utgjør en spesiell risiko for tannhelsen, prioriteres for å få gratis eller sterkt subsidiert tannlegebehandling. Dernest må de som har dårlig råd sikres rett til tannbehandling uavhengig av kommunens økonomi. Med dagens ordning opplever mottakere av sosialhjelp og trygdede å bare få støtte til begrenset behandling når problemet er omfattende.

Primærhelsetjenesten

Det er i kommunen folk bor. Derfor er det viktig at kommunene har gode og brukertilpassede helse- og sosialtjenester. Dette er grunnlaget i helsepolitikken, og spesialisttjenesten må bygge opp under og være en forlengelse av kommunehelsetjenesten.

Lokalsjukehusene

Lokalsykehusene må utvikles til regionale helsesentere som knyttes sammen og fremmer samarbeid mellom kommunene i regionen. SV mener at det bør utvikles interkommunale løsninger og samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten slik at bygninger, utstyr og fagmiljø på lokalsykehusene i Tynset, Hamar, Elverum og Kongsvinger inngår som ressursbaser i et forpliktende samarbeid. I et samarbeid mellom forvaltningsnivåene vil legevakt, AMK-sentral, ambulansetjeneste m.m, gjøre lokalsykehusene til midtpunkt. Dette må utvikles videre til ordninger med bl.a. legesamarbeid og samarbeid om spesialsykepleiere. Slike regionale helsesentere kan bidra til å sikre både arbeidsgivers og arbeidstakers behov for å utvikle gode fagmiljøer. Det gir også økt mulighet for faglig oppdatering og utvikling.

Sentralsykehuset

Fylkeskommunen har ansvar for at det finnes en godt utbygd spesialisthelsetjeneste. Noen av disse tilbudene er organisert som et samarbeid mellom flere fylker i helseregioner. Dette samarbeidet vil bli utviklet videre for å gi pasientene et best mulig tilbud.

Det er innført fritt sykehusvalg i vår helseregion (Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold). Fritt sykehusvalg i hele landet vil sannsynligvis bli en realitet som vil tvinge fram økt effektivitet og sentralisering, samtidig som det kan få betydning for sykehusstruktur og spesialisering av sykehus. Innsatsstyrt finansiering betyr at sykehusenes inntekter i stor grad bestemmes av antall behandlede pasienter, og at pasientenes valg på denne måten er avgjørende for hvert enkelt sykehus sin økonomi.

Utvidelse av vår helseregion til å omfatte også Akershus og Østfold i tillegg til Oslo, Oppland og Hedmark, samt at styringen av sykehus i større grad blir et ansvar tillagt de regionale helseutvalgene, kan fort føre til at Hedmark og Oppland blir utkant i en helseregion med et massivt tyngdepunkt rundt Oslo. Disse forholdene tilsier at det er svært viktig å få til et godt og velfungerende sentralsykehus.

Samarbeid med Oppland om en del sykehusfunksjoner vil trolig også bli viktig for å motvirke sentraliseringseffekten mot Oslo-området.

Sentralsykehuset i Hedmark vil i framtida i sterkere grad bli utsatt for konkurranse om pasienter og fagfolk. Dette betinger at fokus settes på kvalitet, økonomi, nærhet til pasient og samarbeid med bl.a. primærhelsetjenesten.

Den vedtatte arbeidsdelingen mellom avdelingene i Elverum og Hamar vil være gjennomført våren 1999. SV har støttet denne løsningen fordi dette gir muligheter til å bruke mer ressurser på utstyr og kompetanse istedenfor investeringer i nye bygninger. Dette mener SV vil tjene pasienten og det kommunale helsetilbudet best. For å videreutvikle sykehusene i midtfylket, vil Hedmark SV legge til grunn kvalitet, tilgjengelighet, nærhet til kommunehelsetjenesten, utviklingsmuligheter og økonomi. Alt dette vil være viktige faktorer dersom en i neste periode skal vurdere en samling av sentralsykehusavdelingene på Elverum, Hamar, Ottestad og eventuelt Sanderud sykehus på ett sted.

Telemedisin og annen ny informasjonsteknologi gir store muligheter for samarbeid både innen fylket og mellom fylker og mellom land. Disse mulighetene vil også måtte taes med i diskusjonen rundt å utvikle Sentralsykehuset i Hedmark

Samferdsel

- barn må vinne flere slag enn bilen.

Når barns interesser står mot bilens - taper barna. De taper når det gjelder plass til lek og utfoldelse, forurensing og sikkerhet. På dette område firer ikke SV. Det trengs en storstilt satsing for å sikre alle barn en trygg skolevei.

SV krever at prosjekter som skal sikre skoleveier, fotgjengere og syklister har høy prioritet. SV vil stimulere flere til å kjøre kollektivt eller kjøre sammen. Det betyr færre biler og mindre forurensing.

Ved å utvikle trafikknutepunkt kan vi bidra til at kollektive løsninger blir valgt for lengere turer, både innad i fylket og utover fylkets grenser. For Hedmark SV vil toget fortsatt være et naturlig førstevalg for såvel gods- som persontrafikk. Det krever at NSB er omstillingsdyktig og villig til å møte kundens behov. Kundens behov er hyppige og regelmessige avganger med god komfort.

Når det kollektive trafikktilbudet bedres, øker også etterspørselen. Hedmark SV vil arbeide aktivt for å videreutvikle busstilbudet i fylket og gi gode arbeidsvilkår for busstransport også i framtida. Hedmark SV går i mot økt dieselavgift for ekspressbussene.

Også taxi er en naturlig del av dette tilbudet som tilbringertjeneste i områder der trafikken er for liten for å opprettholde regulære bussruter. Bestillingsruter, taxi, buss og jernbane må inngå i et systematisk samarbeid for å møte den enkelte reisende og samfunnets behov. Kongsvingerbanen må rustes opp til samme nivå som jernbanen på svensk side av grensa for å kunne betjene hurtigtogene mellom grensebyene og mellom Stockholm og Oslo. Rørosbanen må også i framtida være basisåre for gods og kollektivtransport i Østerdalen. Det krever utbedring av bane og materiell.

Bilen og vegen vil fortsatt være det mest naturlige utgangspunkt for samferdsel for folk som bor i grisgrendte strøk i fylket. Flere viktige transportkorridorer går gjennom Hedmark. I løpet av nær framtid er det aktuelt å utbedre/bygge ut flere av hovedvegene gjennom fylket. E6 er den viktigste vegtransportåren mellom nord og sør i Norge. Tiltak for å redusere de mange stygge ulykkene som i dag skjer på E6, vil ha prioritet. Utvidet kollektivtilbud, utvidet kjørefelt og viltgjerder kan være slike tiltak. Tilsvarende vil gjelde for RV3 gjennom Østerdalen. RV 2 fra Kløfta til Kongsvinger har behov for utbedringer for å sikre framkommelighet og sikkerhet for trafikantene.

SV vil også utbedre forbindelsen øst-vest. Fra Solør er forbindelsen til Sverige god, mens den mangler direkte vestover mot Mjøsområdet. Hedmark SV er positiv til at Solør får direkte vegforbindelse mot Gardermoen. Tilsvarende er det viktig å sikre helårs tverrforbindelse over Ringebufjellet.

Vegen er en viktig livsnerve for mange lokalsamfunn. Ved å legge hovedveger langt utenom grendesentra uten avbøtende tiltak, bygger vi bevisst for lang- og tungtransporten mens lokalsamfunnet kan bli liggende i bakevja. Tidsbegrensninger på tungtrafikken kan være aktuelt for å ivareta ulike trafikantgrupper. Hensyn til mjuke trafikanter med gang- og sykkelveger eller avlastningsveger må inngå som en sjølsagt del av framtidige utbyggingsprosjekter.

Et helhetlig transportsystem er avgjørende for næringsutvikling og bosetting i framtida. Offensiv næringspolitikk og offensiv transportpolitikk henger sammen.

Hedmark SV vil:

- at en større del av vegmidlene brukes til trafikksikring og i distriktene

- stille seg positive til fylkeskommunale samferdselskontorer med ansvar for prioriteringer i forhold til riksveger, fylkesveger og kollektivtrafikk.

- at prøveordningen med gratis tilbringerbuss i Hamar videreføres som en permanent løsning og utvides til også å gjelde i andre tett befolkede deler av Hedmark.

- prioritere opprusting og sikring av RV2 og E6 gjennom bompengefinansiering

Næringsutvikling

Hedmark trenger nye og flere bedrifter - ikke erstatningsarbeidsplasser!

Naturressursene finnes i hele fylket. God ressursforvaltning forutsetter at folk også bor i distrikta. Samtidig har etableringen av ny hovedflyplass på Gardermoen knyttet Hedmark tettere til sentrale deler av Østlandet og verden for øvrig. Denne muligheten må Hedmark bruke.

Næringslivet i Hedmark er tradisjonelt basert på jord- og skogbruk. Omsetningen av jordbruksprodukter fra Hedmark tilsvarer verdien av fisket i Nord-Norge. Feil politikk fra storting og regjering har gitt negative holdninger til næringa, jordbruket er satt under press og sysselsettinga går ned. Også innen skogbruket ser vi en utvikling som gjør at næringa mister både lønnsomhet og interesse.

Hedmark SV mener at landbruket fortsatt må være en viktig basis for næringsutvikling og bosetting i fylket. Foredling av landbruksbaserte råvarer må videreutvikles og gi grunnlag for forskning, produktutvikling og nyetablering. Nærhet til ressursene må telle like mye som nærhet til markedet. Med global knapphet på mat og natur, samt produktive områder under sterkt press, er det riktig å holde jordbruksarealer intakt i Norge. Hedmarks gode forutsetninger for økologisk drift må utnyttes.

Dersom en slik satsing skal lykkes, må landbruket få tilbake sin status som sentralt samfunnsbærende element. Produksjon på små bruk er særlig viktig for bosetting. Det må bli større politisk aksept for å se slik produksjon i sammenheng med sysselsetting også utenom bruket for å sikre økonomisk grunnlag for en familie. Reiselivet, som er satsingsområde i store deler av Hedmark, vil også dra nytte av at bosetting, drift og kulturlandskap vedlikeholdes i grendene.

Hedmark rår over enorme utmarksområder der store deler fortsatt er forholdsvis uberørt av menneskelig aktivitet. Dette er et aktivum og en ressurs for fylket, for kommunene og for grunneierne. Utmarka er gjennom friluftsliv, jakt og fiske rekreasjonsområde for fylkets egne innbyggere og for folk fra andre deler av landet. Den nordiske allemannsretten er særegen og gir enhver lov til å ferdes i utmarka. Denne retten skal vi verne om.

Utmarka er en avgjørende ressurs for å kunne produsere mat på en miljøvennlig måte. Rettighetene og mulighetene til å fortsatt benytte seg av utmarksbeite er en forutsetning for å beholde en variert bruksstruktur, en miljøriktig produksjon og bosetting i hele fylket. Rovdyrforvaltningen er et nasjonalt ansvar. Regionale og lokale myndigheter må i sterkere grad gis innflytelse på forvaltningen av de fire store rovdyra. Konflikten mellom å kunne benytte utmarksbeite og å bygge opp/etablere rovdyrstammer, må ikke løses ved at beitedyra blir borte.

Utdanning er den viktigste utviklingsstrategi. En godt utdannet befolkning er Hedmarks viktigste ressurs inn i framtida. I en tid da vi oppfordrer våre unge til å ta høgere utdanning, må Hedmarks næringsliv også bli langt mer bevisst på og flinkere til å definere sitt kompetansebehov.

Hedmark må aktivt bruke utdanningssystemet gjennom alle nivåer for å stimulere til kreativitet, bygge opp egne fagfolk og stimulere til aktuell forskning og produktutvikling i framtida, jfr. samarbeidet mellom Jønsberg og Blæstad. Kommunikasjonsteknologi vil på ulike nivåer være et aktivum for Hedmark. Hedmark må i langt sterkere grad legge til rette for en kultur for nyetablering. Små bedrifter bærer produksjon og sysselsetting i distriktene. Det er viktig å skape lokale utviklings - og nyskapingsmiljøer som sammen med næringslivet og politiske organer kan være motoren i arbeidet med å skape ny næringsvirksomhet lokalt. Gjennom å gi økonomisk og/eller praktisk støtte og økt kunnskap, må det stimuleres til at folk tar eget initiativ for å utvikle arbeidsplasser. Dagens byråkratiske system virker i altfor stor grad hemmende på alt annet enn "svart arbeid". Dermed etableres også et hinder for utvikling av ideer og tilgjengelige ressurser. Det er små bedrifter som bærer produksjon og sysselsetting i distriktene. Økonomiske virkemiddel må brukes til fordel for distrikts-kommuner for å opprettholde bosetting. Statens nærings - og Distriktsutviklingsfond (SND) må bli langt mer positiv til å la samfunnsøkonomiske hensyn telle mer enn profitthensyn. SNDs støtte til investering, egenkapital, bedriftsutvikling og bedriftsrådgivning må bedres.

EØS-avtalen setter grenser for en aktiv distriktspolitikk fordi alle tiltak som er eller kan oppfattes som konkurransevridende er forbudt. (jfr Rena Kartong). SV ønsker at EØS-avtalen sies opp og vil kjempe mot distriktsfiendtlige direktiv.

SV's mål er en politikk for full sysselsetting. En sterk offentlig sektor må til for å utjamne ulikheter i offentlige tjenestetilbud i Hedmark. For å opprettholde og utvikle velferds-tilbudene vil SV styrke offentlig sektor ved å omfordele fra privat forbruk til kommuner og fylker.

SV vil:

- arbeide for økt lokal foredling av fylkets ressurser

- iverksette tiltak som stimulerer miljøvennlig produksjon og foredling

- øke satsingen på økologisk matproduksjon

- at husflid, kunsthåndverk og annen kulturbasert næring gis samme status og mulighet for støtte som annen produksjon

- sørge for en lærlingeordning som sikrer rekruttering til landbruket og landbrukets råvareproduksjon

- at infrastruktur og sysselsettingspolitikk i Hedmark utvikles med særlig tanke på kvinner og ungdom

- at ungdom mellom 15 og 25 år må gis fortrinn på arbeidsmarkedet

- legge til rette for fjernarbeidsplasser