Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Valgprogram · 2003

Program for Buskerud Kristelig Folkeparti 2003 - 2007

Kristelig Folkeparti · 4 815 ord

2003-2007

KrF

Program for Buskerud Kristelig Folkeparti 2003 - 2007

Det gode samfunn

Buskerud Kristelig Folkeparti mener det bør være et nært samspill mellom det enkelte menneske, offentlige myndigheter og privat virksomhet for å skape et samfunn med felles verdier hvor menneskene føler ansvar for hverandre. Kristendemokratiet avgrenser seg fra liberalisme og sosialisme. Med den kristendemokratiske ideologien menes en verdiorientert ideologi med utgangspunkt i de kristne grunnverdiene. De verdiene KrF legger til grunn kommer til uttrykk gjennom det kristne menneskesynet, de ti bud og forvalteransvaret. Alle mennesker har samme menneskeverd uansett kjønn, rase, tro, legning og funksjonsdyktighet.

KrF vil bidra til større bevissthet om verdier i politikken. De sentrale verdiene i kristendemokratisk politikk er basert på fem byggesteiner:

· enkeltmenneskets unike verdi

· familien og det sosiale fellesskapet over alt der mennesker møtes

· nærhet og solidaritet mellom mennesker

· globalt ansvar overfor alle mennesker

· mangfold, vidsyn og kulturelle røtter der vi arbeider og bor.

Folkevalgt styring

Buskerud Kristelig Folkeparti vil ha et direkte folkevalgt nivå mellom kommunene og Stortinget. Dette er nødvendig for å ivareta demokrati og nærhet til befolkningen for å løse viktige regionale oppgaver. Der kommunene er for små og Stortinget for fjernt når slike behov skal dekkes.

Alternativet til et regionalt folkevalgt nivå, vil være sterkere sentral styring og byråkratisering gjennom statlige organer. For KrF er det viktig med politiske avveininger nær den enkelte innbygger, der beslutningene skal gjennomføres. Folk selv bør sikres innflytelse på egen hverdag. Fylkeskommunen er nødvendig som regional koordinator og pådriver overfor den enkelte kommune, kommuner imellom og i forhold til statlige myndigheter. Dette gjelder statlige midler på regionalt nivå hvor lokal prioritering og politisk skjønnsvurdering bør bli tillagt større betydning enn ren byråkratisk forvaltning av regler og forskrifter. På den måten representerer kommunene og fylkeskommunen lokaldemokratiet.

Samarbeid med andre fylker

I forbindelse med regjeringens fokus på oppgavefordeling mellom kommune, fylke og stat er fylkeskommunene utfordret til å drive regional utvikling, også på tvers av fylkesgrensene. I utgangspunktet må vi forholde oss til fylkesgrensene. Dette skal imidlertid ikke forhindre oss i å inngå tjenlige samarbeidskonstellasjoner på tvers av eksisterende grenser.

Forsøket med et utvidet samarbeide mellom Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner er et svar på denne utfordringen. KrF mener at dette vil gi regionen den kraft og tyngde som behøves i forhold til de målsettingene vi har satt oss innenfor mange politiske områder.

Et annet samarbeid med andre fylker er "Østlandssamarbeidet" som består av åtte fylker i østlandsområdet. Et overordnet mål er å motvirke sentraliseringen rundt Osloregionen, ved å styrke andre regioner, byer og tettsteder. Til dette trengs det koordinering av ressurser og praktisk arbeid for å oppnå bedre resultater. Aktuelle samarbeidsområder er næringspolitikk, utdanningspolitikk, høgskoletilbud tilpasset regionens behov for kompetanse, samferdsel, kultur, arbeidsmarkedsopplæring, forskning, og internasjonalt arbeid.

Politisk styringsform

Buskerud fylkeskommune har vært styrt etter formannskapsmodellen. Buskerud Kristelig Folkeparti er derfor åpen for å vurdere å innføre en parlamentarisk styringsform for å møte de nye utfordringene fylkeskommunen har fått som regional utviklingsaktør. Det kan være behov for en tydeliggjøring av politikerne selv, men enda viktigere er det å synliggjøre det ansvaret politiske tillitsverv innebærer.

Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

I fremtiden skal fylkeskommunen være en leder i et partnerskap med andre utviklingsaktører i regionen, der kommunene vil få en sentral rolle i sitt geografiske område. Andre aktører som samarbeidspartnerne er næringsliv, regionråd, Fylkesmannen, SND, Vegvesen, videregående skole, Aetat, Høyskolen i Buskerud og frivillige organisasjoner.

Fylkeskommunen har av kommunene noen ganger blitt oppfattet som en "overkommune". I forhold til kommunenes arbeid med kommuneplaner og delplaner har fylkeskommunen en rolle der planene skal behandles og godkjennes slik at de også ivaretar regionale hensyn og er i tråd med føringer i fylkesplanen. Det er et faktum at mange forveksler Fylkesmannen og fylkeskommunen i slike situasjoner. Fylkesmannens oppgave er å ivareta statens interesser i kommunenes planarbeid.

Buskerud Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å sikre at slike misforståelser ikke så lett oppstår. Ved å bli tydeligere i sin rolle og utøvelsen av denne kan misforståelser unngås. Samtidig er det viktig å påpeke at kommunene har et selvstendig ansvar for å ivareta regionale og nasjonale bestemmelser og føringer i sine planer. Det regionale folkevalgte nivået kan bistå kommunene overfor statlige interesser, lede og koordinere i et samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene og ulike fagetater.

Dette krever at det regionale nivået må ha legitimitet til å fatte beslutninger som også angår kommunene. Da blir overkommunerollen ikke en trussel, men en samarbeidspartner med en omforent rollefordeling der fylkeskommunen har lederrollen i et likeverdig samarbeid. Partnerskapet må være underlagt en strukturert, planmessig og resultatorientert styring.

Fylkeskommunens ulike roller

Foruten fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør kan er oppgaven som ombud, tjenesteprodusent og myndighetsutøver sentral for de folkevalgte på regionalt nivå.

Den politiske ombudsrollen er å ta opp saker på vegne av befolkningen. Denne må bli tydeligere når statlige byråkratier overtar tjenesteyting med redusert åpenhet og innflytelse som resultat. Politikerne må i langt større grad enn tidligere være befolkningens talerør mot sentrale beslutningstagere.

De tjenester som fylkeskommunen skal produsere er vesentlig videregående skole, tannhelse og kollektivtrafikk - tilbud.

Myndighetsutøvelsen vil skje på grunnlag av sentrale og regionale planer og formelle vedtak og føringer som er vedtatt av Stortinget.

I de følgende kapitler omtales fylkeskommunens utfordring slik Buskerud Kristelig Folkeparti ønsker regional utvikling, ombudrolle, tjenesteyter og myndighetsutøver skal utformes. Saksområder er regionale utfordringer som nærings, distrikts- og byutvikling, samferdsel, kultur, utdanning, helse og internasjonalt arbeide.

Likestilling mellom kvinner og menn

Kvinner og menn er likeverdige, men har ulike egenskaper og utfyller derved hverandre. Dette legitimerer ikke en fordeling av oppgaver ut fra kjønn, men ut fra evner, anlegg og utrustning. Fundamentet for likeverdet mellom kvinner og menn er like rettigheter og respekt for forskjellene.

Buskerud Kristelig Folkeparti vil at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter til å bruke sine evner og til å påvirke samfunnet. KrF vil arbeide for at menn må ta sitt ansvar for oppgaver og plikter i hjemmet og at alle får lik lønn for arbeid av lik verdi. Kvinner og menn må ha like muligheter til å delta på arbeidsmarkedet, i ledende posisjoner og til å påvirke samfunnsutviklingen.

KrF mener samfunnet trenger at både kvinner og menns kunnskaper, erfaringer og verdier får sette sitt preg på alle nivåer og sider av samfunnslivet.

1. Nærings- distrikts og byutvikling.

Balansert utvikling for by og distrikt

Buskerud Kristelig Folkeparti mener at arbeid, bosted og tilbud av tjenester og fritidsaktiviteter henger nøye sammen og kan være avgjørende faktorer for om folk vil bli boende, eller ønsker å flytte til vårt fylke. Buskerud Kristelig Folkeparti vil fortsette arbeidet med å satse på byene som regionale sentra. Samtidig må tettsteder utvikles og fungere som senter for befolkningen rundt. Det er viktig å skape balanse mellom by - og landområdene på en måte som understreker den gjensidige nytten og avhengigheten. Veksten fra hovedstadsområdet bør hovedsakelig kanaliseres mot Drammens- og Ringeriksregionen. Det er en stor utfordring å legge arbeidsmarkedet til rette på en slik måte at folk kan bo og arbeide uten å måtte reise for langt.

Samspillet mellom byer, distrikter og regioner, er viktig for en god utvikling. KrF legger stor vekt på å opprettholde bosettingen i distriktene, og vil legge til rette for arbeidsplasser og et likeverdig tjenestetilbud i alle deler av fylket. Buskerud er et vidstrakt fylke der regionene har spesielle utfordringer og satsingsområder. Det er viktig å tenke langsiktig og arbeide ut fra målsettingen om en bærekraftig og målrettet utvikling. Sammen med kommunene vil KrF arbeide for at det settes inn tiltak og ressurser for å gjøre distriktene mer robuste og attraktive. Det er også viktig å skape arbeidsplasser som kvinner finner interessante, da det er et kvinneunderskudd i mange distriktskommuner.

Gründere og bedriftseiere ser på infrastrukturen og kommunikasjonsforhold når de vurderer å etablere seg i en kommune. Infrastrukturen for tele og transport er derfor viktig for næringsutviklingen, bosettingen og utviklingen av livskraftige regioner.

Industri

Buskerud har en betydelig sysselsetting innen høyteknologisk næringsliv. Dette er i stor grad internasjonaliserte bedrifter med høyt kompetente medarbeidere. Bedriftene representerer stor verdiskapning lokalt og regionalt. Det er av stor betydning at fylkeskommunen har et samarbeid med disse miljøene. Forskning, nyetableringer, nyskapning og økt kompetanse behøves for at industrien også i framtiden skal ha gode muligheter for vekst og utvikling.

Det norske arbeidsmarkedet og konkurransekraften svinger i forhold til mange faktorer. Det gjelder også forhold som Norge ikke har direkte innvirkning på. Norsk pengepolitikk og verdensøkonomien influerer direkte på næringslivet. Buskerud er et typisk eksportfylke som derfor er spesielt utsatt. Det er et økende behov for at man i næringspolitikken har god kunnskap om markeder og økonomisk utvikling i inn- og utland for å kunne bygge opp et solid, fleksibelt og konkurransekraftig næringsliv i regionen.

KrF mener at fylkeskommunen som en regional utviklingsaktør, må benytte seg av solid kompetanse innenfor næringsutvikling. Samarbeid med SND, næringslivet, Aetat, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner kan bidra til å finne gode satsingsområder. Fylkeskommunens kunnskap og engasjement bør inkludere en målsetting om å påvirke sentrale myndigheter til å føre en næringsvennlig industripolitikk.

Omstilling etter Forsvaret

Omorganiseringen i Forsvaret med betydelig nedbemanning har fått store konsekvenser for Buskerud. Særlig gjelder dette i Ringeriksregionen. Det er en stor regional og lokal utfordring å legge til rette for næringslivsutvikling som gir nye arbeidsplasser. Fylkeskommunen har en sentral rolle i dette arbeidet, og administrerer de sentrale omstillingsmidlene som Staten gir. Buskerud Kristelig Folkeparti mener at omtillingen har en god mulighet til å lykkes ved å organisere arbeidet i form av prosjekter med hjelp av disse midlene og bidrag fra de øvrige samarbeidspartnerne. Slik kan regional utvikling fremmes i partnerskap.

Turisme

Buskerud er et typisk reiselivsfylke. Reiselivsbaserte næringer er spesielt utsatt for nasjonale og internasjonale svingninger. Konkurransen med andre reiselivsregioner gjør at næringen stadig må være nytenkende og kreativ. Det må satses på økt kompetanse og fleksible tilbud for ulike grupper turister. Reiseliv utgjør en vesentlig del av næringsgrunnlaget i distriktskommunene. Særlig i vinterhalvåret er svært mange sysselsatt i næringen. Det er en utfordring å skape nye og stabile arbeidsplasser i reiselivsbransjen på helårsbasis.

Buskerud Kristelig Folkepart vil bidra til å videreutvikle reiselivsnæringen slik at det blir god balanse mellom tilbud for sommer - vinteraktiviteter. Hytteutbygging må utformes som at den ikke bare er rettet mot turister og hytteeiere som bruker tilbudet få dager i året.

En generell utvikling i samfunnet er økt rusmisbruk og kriminalitet. Når et lite lokalsamfunn tilføres store grupper tilreisende i korte og hektiske feriedager, har erfaringen vist at denne tendensen kan forsterkes. KrF mener det bør avsettes stimuleringsmidler til aktører i lokalmiljøet som aktivt vil motvirke en slik utvikling.

Landbruk

Sysselsettingen i primærnæringene er grunnleggende for samfunnsstrukturen. Det er derfor viktig for sysselsetting, befolkningsstabilitet og matvareproduksjon at næringen får gode rammevilkår.

I moderne jordbruk og skogbruk er en ofte avhengige av kombinasjonsdrift. Mange finner gode kombinasjoner mellom primærnæringene og reiselivsbransjen. Buskerud Kristelig Folkeparti mener dette er en god kombinasjon som bør utvikles videre.

Det er nødvendig at det legges til rette for kompetansebygging for lokal småindustri. KrF mener at fylkeskommunen kan benytte bedriftsrettede virkemidler for å skape stabile arbeidsplasser også innen landbrukssektoren.

I Buskerud finnes store skogområder som ønskes vernet, samtidig som næringsliv og små lokalsamfunn er svært sårbare for slike vernetiltak. Det samme gjelder strandsoner og verning av høyfjellsområder. Kommuner med synkende folketall er spesielt utsatt dersom vernesoner innføres. KrF legger vekt på å finne nye måter for lønnsom drift uten å drive rovdrift på ikke - fornybare ressurser.

Miljø og energi

Buskerud fylkeskommune har et medansvar for at utviklingen i regionen er bærekraftig. Det vil si at vi sørger for at neste generasjon får nyte godt av at natur og ressurser er intakt i et samfunn som drives på en miljøvennlig måte.

Det er satt i gang et arbeid i Akershus, Oslo og Buskerud med ambisiøse mål om å få ned klimagassutslippene i tråd med Kyotoavtalen. Dette vil arbeidet vil Buskerud Kristelig Folkeparti videreføre i neste 4 - årsperiode. Målsettingen utfordrer spesielt samferdsels-sektoren og arealutnyttelsen i kommunene. For å oppnå resultater er det nødvendig med et tett samarbeid mellom fylkeskommunene, kommunene, næringslivet og innbyggerne.

Tilgangen til tradisjonell elektrisk kraft er sårbar. Tilleggsenergi kjøpes fra lite miljøvennlige produsenter utenlands. Derfor er det behov for en kritisk gjennomgang av den lokale og regionale miljø- og energiforvaltningen. Det må være regningssvarende å ta i bruke andre energiformer enn elektrisitet. Ny teknologiutvikling gir økt energieffektivisering og tilgang på nye og renere energikilder. Dette er et felt som krever både økt regional kompetanse og kontinuerlig evaluering av virkemidler og innsatsområder.

Buskerud Kristelig Folkeparti mener den store kapitalen kraftselskapene representerer for Buskerud fylkeskommune fortsatt bør være i fylkeskommunens eie og forvaltes til det beste for befolkningen i Buskerud.

2. Samferdsel

Trafikksikkerhet, miljø og privatbilisme.

Buskerud Kristelig Folkeparti vil at Buskerud skal bli en føregangsregion innen miljøvennlig samferdsel og trafikksikkerhet. KrF har et overordnet samferdselspolitisk prinsipp som setter klima og miljø foran økonomisk fortjeneste og personlig komfort. I store deler av fylket er imidlertid privatbilen eneste realistiske transportmiddel i arbeid og fritid. I byer og bynære strøk vil KrF legge til rette for et godt kollektiv tilbud og videre utbygging av gang- og sykkelveier. Trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø er tre sentrale stikkord i norsk samferdselspolitikk. Hvis vi skal vi ha en bærekraftig utvikling, må klima og energi ha en sentral plass i diskusjonene om fremtidig samferdselspolitikk og infrastrukturplanlegging.

For å oppnå redusert privatbilisme i sentrale strøk er vi avhengige av å utvike og opprettholde et godt tilbud på kollektivtrafikken der lokal- og regionaltrafikk knyttes sammen i regionale knutepunkt. Pendlingen mellom Vestfold og Oslo er et økende miljø- og fremkommelighetsproblem for Nedre Buskerud. Dette vil KrF forsøke å løse i et tett samarbeid mellom Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo.

Jernbaneutbygging

Stortinget vedtok i 1992 at det skulle bygges ny jernbane mellom Oslo og Hønefoss, Ringeriksbanen. Buskerud Kristelig Folkeparti ser denne bl.a. som et viktig bidrag til en nødvendig utvikling av Ringeriks - og Hallingdalsregionen.

Toget skal kunne konkurrere

Ved valg av kollektive transportformer vil Buskerud KrF prioritere de som relativt sett bruker minst energi og som forurenser minst. Fylkeskommunen har en viktig rolle med å påvirke til at togtilbudet koordineres med de øvrige kollektivtilbudene slik at tilbudet fungerer helhetlig og effektivt.

Buskerud Kristelig Folkeparti vil utvikle jernbanetilbudet slik at flere velger tog i stedet for bil. Det krever bedre regularitet, god service, tilstrekkelig komfort og nok sitteplasser. Sikkerheten må ha høy prioritet. KrF mener at kundenes behov må kartlegges og tilbudet må tilpasses publikum.

Randsfjordbanen bør kunne opprettholdes med tilbud spesielt rettet mot pendlere.

Stamveger, øvrige riksveger og fylkesveier

Fylkeskommunen har ikke avgjørende myndighet over investering og drift av stamvegnettet, inkludert gang - og sykkelveier langs disse, men uttaler seg og kommer med innspill i arbeidet med Nasjonal Transportplan. Dette arbeidet bør fylkeskommunen legge stor vekt på i samarbeid med hele regionen og alle regionale samarbeidspartnere, slik at den ønskede regionale utviklingen blir ivaretatt.

For mange er Buskerud et fylke man kjører gjennom, men fylket har mange viktige veier som binder sammen de ulike regionene innad i fylket og i hele østlandsområdet. Buskerud Kristelig Folkeparti ønsker å finne løsninger som styrker trafikksikkerheten i lokalmiljøene. Dette medfører for eksempel at vi ønsker å være en pådriver for en ny løsning fir veien gjennom Hemsedal. Det trengs også en opprustning av tilførselsveier til nye Rv. 23 under Oslofjorden, og i Ringeriksregionen må E 16 være en prioritert strekning.

KrF vil arbeide for ferdigstilling av Vegpakke Drammen, slik at det kan arbeides for videreutvikling i resten av fylket.

KrF vil være en sterk pådriver for utbedring og ny trase mellom Ringerike og Hallingdal. Dette innebærer utbedring av Ramsrudhellingene, og ny veg mellom Sokna og Ørgenvika. Denne nye veien vil gi store miljømessige og sikkerhetsmessige fordeler. Den vil gi betydelig innsparing for brukerne. Reiselivsnæringen og lokalbefolkningen i Hallingdal vil også ha store fordeler av disse tiltakene.

KrF vil arbeide for bedre sikkerhet på veiene gjennom Lier til Hønefoss, for å bedre kvaliteten på Sigdalsvegen og på veinettet i Røyken og Hurum.

Fylkeskommunen har ansvar for forvalting av fylkesveiene og utarbeider årlige budsjetter for disse inkludert gang- og sykkelveger. For de øvrige riksveiene lages det sentrale handlingsplaner der fylkeskommunen har avgjørende myndighet på prioriteringene.

KrF vil ta hensyn til de reelle behov som fylkeskommunen, kommunene og næringslivet har. Veistandarden må opprettholdes og forbedres på fylkesvegene.

Drammen havn

Drammen Havn er svært viktig for Buskerud som et knutepunkt mellom bane, bil og båt. KrF vil arbeide for at havneområdet kan utbygges slik at det blir et moderne, miljøvennlig og konkurransekraftig knutepunkt for godstrafikk i hele regionen. Dette innebærer en god løsning for frakt av gods på bane, noe Buskerud Kristelig Folkeparti vil medvirke til.

Transport for eldre og funksjonshemmede

Alle mennesker har rett til å få sitt nødvendige transportbehov dekket, uavhengig av alder og funksjonsgrad. Eldre og funksjonshemmede har dessuten i særlig grad behov for hjelp til mobilitet for å unngå isolasjon. Buskerud Kristelig Folkeparti vil være en pådriver for å opprettholde en god kvalitet på disse tjenestene.

3. Kultur

Kultur for alle

Buskerud Kristelig Folkeparti ønsker at alle skal få anledning til å delta i og nyte godt av kulturtilbud i offentlig og privat regi. Opplevelser gjennom kulturaktiviteter bidrar til å berike det enkelte menneskes livskvalitet.

KrF vil bidra til å styrke interessen, kunnskapen og bevaringen av vår nasjonale, regionale og lokalhistoriske identitet.

KrF ønsker at kulturpolitikken skal bygge på vår tusenårige kristne kulturarv og fremme positive idealer. Dette kan gjøres ved å støtte allment kulturarbeid med særlig vekt på kulturell egenaktivitet og samarbeid på tvers av kommunegrenser og tradisjonelle samarbeidspartnere.

Målgrupper

KrF ser på arbeidet i lag og foreninger som en av grunnpilarene i kulturlivet. I media blir det stadig rettet mer fokus mot den økende bruken av alkohol og narkotiske stoffer. KrF vil tilby gode kulturtilbud som har en forebyggende effekt. Samtidig må det offentlige sørge for å ha gode tilbud til uorganisert ungdom. Deres behov må prioriteres gjennom forsterket samarbeid mellom kommune og fylkeskommunene og de frivillige organisasjonene.

KrF vil arbeide for at aktiviteter som er rettet mot barn og unge prioriteres. Samarbeid mellom frivillige og amatører, spesielt i musikk- og teatermiljøene må stimuleres og økonomisk støtte bør gis fortrinnsvis til kulturaktiviteter i rusfrie miljøer. Det er vesentlig å styrke formidlingen av det positive med en rusfri livsstil.

Idrett og fysisk aktivitet

Nyere forskning viser at barn og unge som driver fysisk aktivitet, utvikler en sunnere livsstil og begynner senere med tobakk og alkohol enn unge uten organiserte idrettstilbud. KrF ønsker å utvikles et forpliktende samarbeid mellom skole, idrettsorganisasjoner og annet frivillig arbeid med sikte på å engasjere så mange som mulig så tidlig som mulig i livet. Idrettsstipend til unge idrettsutøvere er av betydning og bør fortsette, men det må ikke gå på bekostning av "all-idretten" og amatøraktiviteten.

Integrering

KrF ønsker at grupper med begrenset økonomi bør få mulighet til delta i kulturtilbudene. De bør gis reduserte priser på attraksjonene. KrF mener at kulturpolitikken må stimulere til et «fargerikt fellesskap» og motvirke rasistiske tendenser. Innbyggere med en annen kulturbakgrunn har ressurser som det er viktig å ta i bruk. Innvandrere skal kjenne seg verdsatt, og må få delta på samme vilkår som andre i samfunnslivet. Tilbud som fremmer integrering av innvandrere bør prioriteres. Kultur og idrett kan på en fremragende måte tilrettelegge for aktiviteter og møtesteder på tvers av generasjonene, kjønn og sosiale ulikheter.

4. Videregående utdanning

Buskerud Kristelig Folkeparti vil at den videregående skolen skal formidle grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Skolen skal hjelpe elevene til etisk refleksjon og handling. KrF konstaterer at skolen står overfor mange komplekse utfordringer i det moderne samfunn. Et aktivt og stimulerende læringsmiljø er en forutsetning for at elevene skal oppleve og akseptere skolen som meningsfull. Det er av stor betydning for læringsmiljøet å finne balansen mellom tradisjonelle undervisningsformer og nye former som stimulerer til egenaktivitet.

Skolens faglige innhold

Det faglige innholdet i skolen er i hovedsak bestemt av sentralt bestemte læreplaner. Det er imidlertid en utfordring for fylkeskommunen å holde et tilfredsstillende nivå på fagkombinasjoner som kvalifiser for høyere utdanning.

Buskerud Kristelig Folkeparti mener at dimensjoneringen av skoletilbudet bør reflektere elevenes ønsker, men samtidig sørge for at det ikke oppstår for store skjevheter i forholdet mellom elevenes ønsker og samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. Et tettere samarbeid med rådgiverne i ungdomsskolen vil være viktig for å oppnå en slik balanse.

KrF vil arbeide for et tettere samarbeid mellom skolene i samme region slik at bredden i tilbudene kan bli større. Dette vil reduserende behovet for å flytte ut av regionen for å gå på skole.

Norske borgere kan søke arbeid i hele EØS-området. Språk- og kulturkunnskaper er viktige forutsetninger for lettere å kunne finne arbeid i utlandet. KrF vil arbeide for at det bevilges midler til skolenes programmer for internasjonalisering.

KrF vil at IKT-satsingen i skolen skal fortsette. Alle elever må få en reell sjanse til å bli kjent med teknologiens muligheter både i skolesammenheng og med tanke på fremtidig yrke.

Mange elever sliter mye med fagene. Opplæringsloven krever at skolene legger til rette for differensiering og individuell tilpasning. Utfordringene på dette området øker for hvert år. Det er derfor helt nødvendig at det stilles mer midler til disposisjon. KrF ønsker å gå inn for mer midler til differensiering og tilpasning.

Mange fremmedspråklige elever med læringsvansker opplever at skolene er oppmerksomme på problemene deres i begynnelsen av skoleløpet, men at oppfølgingen ikke alltid er like god i resten av skoleløpet. KrF vil arbeide for at skolene får ekstra ressurser til oppfølging av slike elever.

Arbeidsinstituttene

KrF går inn for at arbeidsinstituttene opprettholdes. Erfaringene over flere år viser at arbeidsinstituttene er et godt tilbud til ungdom som av forskjellige grunner ikke finner seg til rette i den videregående skolen. Det bør vurderes å etablere arbeidsinstitutter på flere steder i fylket enn i dag.

Teknisk fagskole

KrF mener at fylket fortsatt trenger en teknisk fagskole. Det tekniske fagtilbudet gir arbeidstakere med praktisk faglig kompetanse et nødvendig og ønsket teoretisk supplement.

Skolen som utviklingsaktør

Buskerud Kristelig Folkeparti mener at den videregående skolen skal ha en sentral plass i rollen som regionalutviklingsaktør. Skolen må derfor i større grad enn tidligere ha kontakt med annen virksomhet og andre institusjoner som også skal være bidragsytere. Spesielt må det etableres flere møteplasser for kontakt og samarbeid mellom næringslivet og skolen. En av utfordringene er det stigende behovet for aktører med mer kompetanse tilpasset dagens behov. Den videregående skolen spiller en sentral rolle som premisseleverandør for å kunne mestre den rivende utviklingen i dagens samfunn.

Skolen som sosial læringsarena

Skolen er sammen med familien den viktigste sosiale læringsarena der unge mennesker forberedes på livet. Skolen er det eneste stedet samfunnet møter alle i samme aldersgruppe. Dette gir samfunnet anledning til å formidle holdninger og verdier. Rusproblemene har vist en sterkt økende tendens blant ungdom i løpet av de siste årene.

Buskerud Kristelig Folkeparti vil arbeide for at skolene skal informere og bevisstgjøre elevene om de helsemessige og sosiale konsekvensene av både illegale og legale rusmidler. Generelt må det helsefremmende arbeidet i skolen styrkes.

KrF vil gå inn for at fylkeskommunen overtar ansvaret for helsetjenesten i den videregående skolen. Det må stilles økonomiske midler til disposisjon for kursing både av ansatte og elever angående helse, fysisk aktivitet og sunn livsstil.

Mobbing har mange årsaker. KrF vil at kampen mot mobbing i enhver form intensiveres, og det er et mål at den videregående skolen i Buskerud skal være fri for mobbing. Aktuelle tiltak kan være kompetanseheving for lærere og elever.

Skoleskyss

Transporttilbudet er mangelfullt flere steder i fylket. Buskerud Kristelig Folkeparti vil gå inn for at alle elever i fylket skal få et likverdig transporttilbud. Det betyr at transportopplegget tilpasses elevenes skoledag.

Miljøkortet for ungdom må videreføres.

Forskning og faglig utviklingsarbeid

Buskerud Kristelig Folkeparti mener at fylkeskommunen kan bruke lokale forskningsinstitusjoner og utvikle forholdet til Høgskolen i Buskerud som partner i den regionale utviklingsaktør rollen.

Buskerud fylke er blant de fylker som har færrest høyskoleplasser til tross for at vi har mange arbeidsplasser som krever høgskole og universitetsutdanning. Det er ikke et rimelig forhold mellom det behov for høyskoleutdannet kompetanse som næringslivet i fylket har og det utdanningstilbud som er i regionen. Det er derfor en viktig oppgave å arbeide målbevisst overfor staten slik at det kan opprettes flere og differensierte høyskoletilbud.

5. Det regionale helse perspektivet

Folkehelse

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk, og sosialt velbefinnende. I Norge har helsepolitikken vært fokusert på å reparere sykdom. Det er i dag en betydelig regional utfordring å forebygge sykdom, redusere tapte leveår og fremme livskvalitet for befolkningen.

Buskerud Kristelig Folkeparti mener vi kan og bør påvirke befolkningens atferd for å fremme en sunnere livsstil, forebygge at sykdom oppstår og arbeide for åpenhet og påvirkning av den statlige spesialistheletjenesten.

KrF mener at helsefremmende og forebyggende helsearbeid må på dagsorden. KrF vil arbeide for at det skjer en kartlegging av risiko og årsaker til helseproblemer. Dette for å kunne benytte effektive strategier før det oppstår sykdom.

KrF mener at befolkningen har rett til kunnskap og medvirkning for å finne enkle lokale løsninger på faktorer som påvirker deres egen helse.

Det er nødvendig med innsats på tvers av tradisjonelle fagområder, etater og forvaltningsnivåer. Frivillige organisasjoner, idrettsforeninger, av ulike typer er viktige medspillere i aktiviteter som fremmer trivsel og sunn livsstil. Det er store muligheter til samordning av offentlige ressurser sammen med frivillige organisasjoner som kan heve helse og livskvalitet i stor grad.

KrF vil åpne for et perspektiv som inkluderer partnerskap, samarbeid og politisk skjønn i interaksjon med aktuelle partnere for en bedre folkehelse i Buskerud.

Vold

Buskerud Kristelig Folkeparti mener et betydelig innsatsområde i den kommende periode må være arbeid rettet mot vold i familiene, særlig den vold som er rettet mot eldre, kvinner og barn. Det må gjøres et kartleggingsarbeid for å avdekke særlige behov og gjøre innsatsen målrettet.

Organisasjoner som har et ideelt og samfunnsnyttig formål må få støtte til drift og utviklingsprosjekter. Det offentlige kan ikke gjøre alle oppgaver, men privat initiativ og innsats må støttes og gis muligheter til å arbeide med ut i fra sitt ideelle formål.

Forholdet til den regionale statlige helsetjenesten.

Det er behov for å vurdere virkningen av den utforming staten gir driften og eierskapet av spesialisthelsetjenesten. Selv om Staten eier sykehusene, må den politiske ombudrollen tas på alvor. Buskerud Kristelig Folkeparti mener at fylkeskommunen bør kunne uttale seg om befolkningens behov, forbedringspotensialet og fordelingen av ressurser. Det regionale nivået har bredden og vitaliteten i kontakten med innbyggerne og kan se effekten av den nasjonale helsepolitikken i sin region. KrF mener at fylkeskommunene må ha en formell rolle i utformingen av det statlige eierskap av sykehusene og etter hvert barnevern, rusmiddelbehandling og familievern.

Det må være et krav om nærhet og en tilgengelig tjeneste av høy kvalitet på de tjenester som Staten tilbyr. Den manglende nærhet mellom politisk beslutningsnivå og befolkningen bør ikke fortsette. Det demokratiske, regionale nivået bør med begrunnelse i utviklingsperspektivet være en arena for dialog, medvirkning og påvirkning overfor de statlige helseforetak.

KrF vil arbeide for at brukernes behov for helsetjenester prioriteres fremfor økonomiske og markedsorienterte verdier.

Lokalisering av helsetjenestens basisfunksjoner er viktig for utviklingen av næringslivet, da nærhet av viktige velferdsinstitusjoner er viktig for valg av bosted. Legmannsskjønnet har gått tapt ved dagens organisering av spesialisthelsetjenesten og bør ivaretas demokratisk gjennom den politiske pådriver- og ombudrolle. Det er ingen grunn til å gjøre store endringer i dagens sykehusstruktur i Buskerud.

Skolehelsetjenesten, særlig i den videregående skolen, men også i grunnskolen, er i dag en forsømt arena for det helsefremmende og forebyggende behov dagens barn og unge mennesker har. Det er behov for regionale utvikling på dette området. KrF vil arbeide for at det satses betydelig på områder som fysisk aktivitet, kosthold, seksualvaner, mobbing osv. Skolehelsetjenesten er en naturlig arena for det.

KrF mener barnevern, rusomsorg og familievern bør sees i et helhetlig regionalt utviklingsperspektiv og vil arbeide for å tilrettelegge en slik utvikling.

6. Internasjonalt arbeid

Buskerud fylkeskommune har erfaring fra arbeid med internasjonale kontakter. Arbeidet fokuserer på relasjonsbygging, vennskapsutvikling, demokratibygging, likestilling, offentlig forvaltning, forebyggende arbeid og utveksling av fagpersonell.

Internasjonale organisasjoner

Buskerud Kristelig Folkeparti mener fylkeskommunen må være medlem i relevante internasjonale organisasjoner som fremmer politiske saker av regional betydning. Norge er utenfor EU, og Buskerud fylke kan ikke alene utvikle internasjonale kontakter, men kan bruke relevante organisasjoner til innhenting av kompetanse og deltagelse i EU-prosjekter til regional utvikling i Buskerud. Internasjonale regionale organisasjoner driver lobbyvirksomhet inn i EU-systemet.

Vennskap og regionalutvikling

Kontakten Buskerud fylkeskommune har utviklet mot land i tidligere Øst-Europa, har vært betydningsfullt for alle parter. Virksomheten har utviklet seg fra bistand og støtte i trange tider med sendinger av overskuddsmateriell og materiell hjelp til å bli mer likeverdig med gjensidig utveksling mellom likeverdige parter. Det er vennskapsforbindelsen Buskerud har med Pärnu fylke i Estland et fint eksempel på. KrF støtter et lignende arbeid i Serbia.

Buskerud Kristelig Folkeparti mener dette arbeidet må utvikles i samsvar med behovet i samarbeidslandene og de muligheter som finnes i Buskerud. Ulike fagmiljøer og frivillige organisasjoner må stimuleres til å engasjere seg og få en reell mulighet til å delta.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 7259. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.