FINNMARK SV FYLKESPROGRAM

2003 - 2007

Sosialistisk Venstreparti

FINNMARK SV FYLKESPROGRAM

1.0 SV/SG ER ET SOSIALISTISK PARTI.

Finnmark SV/SG bygger sin politikk på folkestyre, solidaritet, likestilling og sosial trygghet.

Vi står for - en sosialisme hvor fred, frihet, økologisk balanse og menneskerettigheter er grunnleggende.

For oss er det viktig å ta vare på den handlefriheten vi har oppnådd ved å stå utenfor EU.

Finnmark SV/SG vil derfor både fortsette kampen mot norsk medlemskap i EU og være aktiv i arbeidet med å stoppe den EU - tilpassinga vi i dag ser i det norske samfunnet.

Finnmark SV/SG vil kjempe mot arbeidsledighet og nedbygging av velferds-ordninger i Norge. Vi vil ha en overordnet og demokratisk styrt fordelingspolitikk. Markedskreftene kan ikke løse de utfordringer Norge, og i særdeleshet Finnmark, står overfor.

Bare gjennom en politisk styring av samfunnets ressurser kan de nødvendige endringer i fordelingspolitikken skje.

Vi vil gå imot en privatisering av velferdstilbud. Vi ønsker å sikre alle et godt, rimelig og effektivt offentlig tjenestetilbud.

2.0 UTDANNINGSPOLITIKK

2.1 Et offentlig ansvar.

Finnmark SV/SG vil ha en mer samfunnsretta skole som gjør elevene bedre i stand til å møte et moderne arbeids- og samfunnsliv.

Høyere utdanning må ta utgangspunkt i Finnmarks nåtid og framtid og de muligheter som fylkets fortrinn og ressurser gir når det gjelder å skape varige arbeidsplasser.

Utdanninga må gjøre befolkninga i stand til å styre og utvikle Finnmark samtidig som ressursene forvaltes på naturens premisser.

Det er fylkeskommunens oppgave å sørge for at alle får lik rett til utdanning.

Finnmark SV/SG vil at de videregående skolene skal være offentlige og tilgjengelig for alle, uavhengig av økonomi og status.

Sametinget skal eie og drive de samiske videregående skolene i fylket. Vi vil gå imot eventuelle forsøk på etablering av private skoler i fylket som svekker det offentlige skoletilbudet.

2.2 Videregående utdanning der folk bor.

Finnmark SV/SG vil beholde den desentraliserte skolestrukturen i Finnmark.

Det skal fortsatt være egne videregående skoler i de samme kommuner som i dag.

Filialskolenes plass i utdanningstilbudet i Finnmark er etter vår oppfatning sentral og tilbudene må opprettholdes.

Både skolene og filialene må i neste fylkestingsperiode utvikles til å kunne ta i bruk fjern-undervisning, ny teknologi og desentraliserte tilbud som sikrer både ungdommen og den voksne befolkningen tilbud i nærmiljøet.

Desentraliserte høgskolekurs og deltids studier som muliggjør kombinasjon av arbeid og utdanning må iverksettes.

Finnmark SV/SG vil arbeide for at ungdom som tar utdanning i videregående skole skal få stipend som dekker utgiftene til skolegangen.

Tilrettelegge for bedre undervisningstilbudene ved bl.a økt bruk av internett ved de skolene.For å styrke utdannings-motivasjonen hos unge på kysten og i indre Finnmark må det gis skoletilbud som samsvarer med ungdommens ønsker og samfunnets behov.

Det må utvikles videreutdanningstilbud for voksne elever.

2.3 Skole med rett innhold.

Finnmark SV/SG er opptatt av at innholdet i skolen skal vektlegge troen på egne krefter og styrke elevenes kreative evner.

SV/SG vil støtte og oppfordre gutter og jenter til mer utradisjonelle valg av utdanning og yrker.

Vi vil stimulere til både utradisjonelle kjønns- og yrkesvalg.

Dette sikrer et mer kjønnsbalansert yrkesliv og rekruttering til yrker innen primærnæringene.

Skolen må være åpen overfor lokalsamfunnet og fungere som kulturforsterker gjennom vektlegging av elevenes identitet og nærmiljø.

Skolen må bevisst vektlegge det fortrinn Finnmark har som et flerkulturelt samfunn.

Utdanninga må spesielt rette seg mot eksisterende næringer i fylket.

For å opprettholde bosettinga i fylket og tilby arbeide der folk bor må næringslivet utvikles og mulighetene til yrkes- og næringskombinasjoner bedres.

Den videregående skolen må bidra til den nødvendige kompetansehevinga.

Både den videregående skolen og høgskolene i fylket må ta hensyn til de næringspolitiske målsettinger i fylket.

2.4 Sats på de unge.

Mange ungdommer må reise bort for å få videregående opplæring. Det må fortsatt satses på forebyggende miljøskapende tiltak for å hindre at elever dropper ut.

Fortsatt kantinedrift, bibliotektilbud, miljøarbeidere ved skolene kombinert med gode botilbud er etter Finnmark SV/SGs mening nødvendig.

Det må etableres elevhjem ved alle fylkeskommunale videre-gående skoler.

Vertskommunen må pålegges et særlig ansvar for å tilrettelegge et godt bomiljø og gode fritidstilbud for borteboere. Forsøket med vertsfamilier må videreføres og videreutvikles.

Et utstrakt samarbeid mellom skolene og arbeidslivet må utvikles blant annet for å sikre at nødvendige lærlingeplasser og praksis-plasser blir stilt til rådighet.

Samarbeidet må også ta sikte på å utnytte de kompetanse-utvekslingsmuligheter som finnes i skolene og næringslivet.

Ungdom uten tilbud må følges opp av arbeidsmarkeds-etaten /oppfølgingstjenesten for å sikre arbeid/ lærlingeplasser når den teoretiske delen er gjennomført eller avsluttet underveis.

2.5 Utdanning rettet mot primærnæringene

Finnmark SV/SG vil arbeide for at det blir utviklet desentraliserte studier på høgskolenivå som kan bidra til å heve kompetansen innen fiskerifag, landbruk, reindrift, produktutvikling og markedsføring.

Gjennom ulike motivasjonstiltak må det stimuleres til at utdanningssøkende velger disse fagene. Holdninger elevene møter i skolen og lokalmiljøet må fokusere på primærnæringene som positive og framtidsrettet.

2.6 Rekruttering av ungdom til Finnmark

De siste årene har Finnmark vært utsatt for betydelig fraflytting.

Dette skyldes etter Finnmark SV/SGs oppfatning en politikk fra sentrale myndigheter, som gjennom en bevisst satsing på å utvikle sentrale strøk av landet har glemt utkantene.

Og som ved å lokalisere store investeringsprosjekter til Østlandsområdet har utarmet distriktene. Spesielt har vi her opplevd at ungdom som reiser ut for å ta utdanning ikke flytter hjem igjen.

Finnmark SV/SG vil aktivt motarbeide denne sentraliserings-politikken.

Det er nødvendig å utarbeide et program for rekruttering av ungdom tilbake til Finnmark. Tiltak her kan være utflytting av offentlige arbeidsplasser til fylket, stimulere bedrifter som etterspør kompetanse, og/eller bedrifter som satser på kompetansearbeidsplasser ved bruk av næringstiltak.

Tradisjonelle virkemidler som utdanningstilbud, stipend, barnehagetilbud og boliger må også brukes.

3.0 KULTURPOLITIKK

3.1 Kultur er fortid, nåtid og fremtid

Den kulturpolitikken som skal føres må bygge på våre kulturelle røtter og tradisjoner slik de kommer til uttrykk på Nordkalotten.

Finnmark SV/SG sin kulturpolitikk tar konsekvensene av at folk tradisjonelt har levd side om side med ulik språk og kulturbakgrunn.

Det må gis muligheter og ressurser til å holde språk og tradisjoner levende og til å formidle kulturen til andre.

Det offentlige må først og fremst ha et overordnet ansvar for å tilrettelegge og gi økonomiske rammer som muliggjør et aktivt og mangfoldig kulturarbeid i store og små samfunn.

Finnmark SV/SG vil skape grunnlag for holdnings-skapende kulturtiltak som kan rokke ved de holdninger som ligger til grunn for en truende rasisme og egoisme i Norge.

3.2 Kulturen skapes av folk der de bor

Finnmark SV/SG ønsker å legge forholdene til rette for at så mye som mulig av kunst og kultur kan skapes og oppleves i lokalsamfunnet.

Hvert lokalsamfunn har sine tradisjoner og sin egen kultur. Dette er viktige bærebjelker i samfunnet. Den iderikdom og dugnadsinnsats som er og må være ryggraden i det lokale kulturlivet må også være grunnlaget for å få offentlig støtte.

Kulturutveksling og satsing på ulike kulturprosjekter innen Barentsregionen vil være satsingsområder for Finnmark SV/SG. En slik satsing vil trygge forholdet mellom de ulike nasjoner i regionen og bidra til å utvikle vennskap og forståelse.

Samarbeidet mellom skoler og museer er et bidrag til å øke lokal tilhørighet og identitet.

Det vil derfor være viktig å sikre lokalmuseenes kvalitet samtidig som vi ved ansvarsmuseene ivaretar de museale ansvarsområder.

Fylkeskommunen må arbeide for å få etablert nasjonale museer for kvensk og sjøsamisk historie.

3.3 Fylkets rolle som veileder overfor kommunene må styrkes

Finnmark SV/SG mener at fylkeskommunen skal tilrettelegge ulike kulturtilbud for kommunene.

Dette bør gjøres gjennom et planmessig informasjons- og veiledningsarbeide.

Fylkeskommunen bør stimulere til samarbeide og bidra med kompetanse, veiledning, økonomi og informasjon.

3.4 Fylkeskommunale institusjoner

Finnmark SV/SG vil sikre at fylkesbibliotekets to avdelinger opprettholdes og at fylkesbiblioteket sikres de nødvendige midler for å yte den service som kreves overfor befolkning og folkebibliotekene.

Gjennom utbygging av mobil bibliotektjeneste og bruk av teknologi må bibliotekene settes i stand til å møte de utfordringer samfunnet stiller.

Ved de videregående skolene må biblioteket sikres gjennom fortsatt samlings-oppbygging og satsing på teknologi og kompetanse.

«Musikk i Finnmark» er det profesjonelle fylkeskommunale musikktilbudet. Institusjonen består i dag av 3 grupper.

Finnmark SV/SG vil opprettholde aktiviteten i de 3 gruppene og arbeide for at fylkes-kommunens satsing på musikk skal være en viktig stimulans til å opprettholde et høyt nivå i det frivillige musikklivet i fylket.

Gjennom landsdelssamarbeidet og profesjonelle frigrupper i fylket gis Finnmark et tilbud innenfor ulike kulturaktiviteter.

Finnmark SV/SG mener vi fortsatt må satse på å utvikle landsdels-samarbeidet og det kulturtilbudet som formidles gjennom ordningen kombinert med støtte til frigruppene slik at flest mulig av fylkets innbyggere skal få et allsidig kulturtilbud der de bor.

Spillemidlene fordeles i dag etter kriterier som er svært urettferdige mot distriktene.

Finnmark SV/SG vil arbeide for gjeninnføring av de tidligere kriteriene som var basert på det reelle behovet i fylkene.

Gjennom dette vil større rettferdighet bli innført og flere idretts- og nærmiljøanlegg kan finansieres i fylket.

Finnmark SV/SG vil også arbeide for at Stellaris danseteater blir en del av landsdels-samarbeidet innen kultur.

Beaivvas Sami Teahter må sikres nødvendige midler til vekst og utvikling. Dette er etter vår mening en nasjonal oppgave.

4.0 HELSE OG SOSIALPOLITIKK

4.1 Tilbud til alle.

Staten overtok fra 1.1.2002 ansvaret for den samlede spesialisthelsetjenesten i landet. Helsereformen innebærer at staten har overtatt finansieringsansvaret og eierskap til virksomhetene. Virksomhetene er organisert som helseforetak, der Helse Finnmark dekker hele Finnmark. Helseforetakene ledes av styrer oppnevnt av eier, som er de regionale helseforetakene.

Styrene er ikke politisk oppnevnt, men arbeider på grunnlag av styredokumenter gitt av staten og de regionale helseforetakene.

Dette innebærer at lokale politikere ikke lenger har direkte innflytelse på de beslutninger som fattes når det gjelder spesialisthelsetjenesten.

Det betyr at de lokale politikere og fylkespolitikere må endre sin arbeidsform for å utøve innflytelse på de beslutninger som fattes i de lokale styrer og i regjering og Storting.

Finnmark SV/SG vil i perioden arbeide aktivt for å bevare og utvikle helsetilbudet for befolkningen i fylket.

Staten som eiere må stille de nødvendige økonomiske rammer til rådighet for å sikre befolkningen i Finnmark et helsetilbud minst på linje med det vi har idag. På noen områder er det også nødvendig med forbedringer.

Vi vil arbeide for at viktige arbeidsoppgaver i trygdeetaten ikke sentraliseres/føres ut av fylket. Finnmark må ikke bli en filial av Troms.

4.2 Sikre sykehusene

SV/SG vil arbeide for at sykehusene i Hammerfest og Kirkenes opprettholdes og drives videre på et høyt faglig nivå. Begge sykehusene må opprettholdes som akuttsykehus med primærfunksjoner innen kirurgi, ortopedi, medisin, fødeavdeling og akuttmottak med nødmeldetjeneste.

SV/SG vil ikke akseptere at tilbudet til pasientene blir dårligere ved noen av sykehusene innen disse områdene. Omlegginger for å sikre bedre ressursutnyttelse må skje innefor forsvarlige rammer der de ansattes kompetanse blir fullt ut benyttet. Omstillingsarbeid må gjennomføres innenfor de rammene som arbeidsmiljølov og hovedavtale fastsetter.

4.3 Desentralisert helsetilbud

SV/SG vil styrke det desentraliserte helsetilbudet. Sykestueplassene må beholdes, og SV vil arbeide for å opprette flere sykestueplasser i perioden og at sykestueordninga må videreutvikles. Vi vil arbeide for at legespesialistene i større grad enn nå oppsøker pasientene i hjemkommunen.

Videre utvikling og utbygging av telemedisin vil være et godt hjelpemiddel for å videreutvikle det desentraliserte helsetilbudet.

Dette kan også brukes i utdanning av spesialister som Finnmark har bruk for. Legemangelen er et stort problem i mange finnmarkskommuner.

Finmark SV/SG vil innføre etableringskontroll for leger og legespesialister slik at de urimelige geografiske forskjellene når det gjelder legedekning reduseres. Utdanningskapasiteten for leger og sykepleiere ved institusjoner i Nord-Norge må økes for å bedre situasjonen i landsdelen på sikt.

4.4 Psykiatri

Finmark SV/SG vil arbeide for at det utvikles et helhetlig og godt psykiatrisk helsetilbud for befolkninga. Spesielt må det utvikles et eget psykiatrisk sykehustilbud i fylket.

De tre distriktspsykiatriske sentra må utvikles slik at de i samarbeide med helsetjenesten i kommunene sikrer et godt lokalt/regionalt tilbud. Opptrappingsplanen innen psykiatri må følges opp.

For å sikre tilstrekkelig med fagfolk innen psykiatrien må et tverrfaglig videreutdanningstilbud etableres innen psykiatri i regi av de nordnorske høgskolene.

Vi vil arbeide for å etablere et videreutdanningstilbud for hjelpepleiere innen psykiatri og eldreomsorg.

4.5 Forebyggende arbeide

Som ledd i forebyggende arbeid blant ungdom går SV/SG inn for at omsorgstilbudet ved de videregående skolene fortsatt styrkes.

Fylkeskommunen må samarbeide med de kommunene hvor det finnes videregående skoler for å lage gode tilbud til elevene på fritiden.

Samarbeidet må også sikre et tilbud om lege/ helsesøstertjeneste ved skolene.

Fylket må bidra til å forebygge misbruk av rusmidler. Bedring og styrking av behandlingstilbudet for misbrukere er nødvendig.

Fylkeskommunen må ta initiativ til samarbeide med kommunene om ettervernet slik at mulighetene for å Iykkes med behandlingen økes. Fylket må bidra til at nødvendige tiltak for å begrense ulovlig omsetning av rusmidler settes i verk.

Barnevernet må styrkes. Spesielt der det offentlige går inn og overtar omsorgen for barn må tilbudet bedres. Arbeidet med å skaffe gode fosterhjem må intensiveres.

Fylkeskommunen må gjennom aktiv oppfølging sørge for at barna har et trygt og godt oppvekstmiljø. Barn og unge som av ulike årsaker må plasseres i institusjon må sikres et godt og trygt miljø.

5. NÆRINGSPOLITIKK

5.1 Fylkets bidrag i næringsutvikling.

Fylkeskommunen har en sentral rolle i næringsutvikling i fylket.

Finnmark SV/SG ønsker at dette arbeidet skal være politisk styrt og bidra til å sikre utvikling i fylket basert på lokalt eierskap og en bærekraftig utvikling.

Vi vil ikke akseptere at mer av virkemidlene skal rettes inn mot større steder i fylket på bekostning av andre.

Det overordnede målet for Finnmark SV/ SGs næringspolitikk er å skape arbeids-plasser der folk bor, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

Vi vil arbeide for en variert næringsstruktur i fylket og vil, der det er mulig, gå inn for forsøk med å desentralisere administrative oppgaver.

Finnmark SV/SG ønsker en bevisst lokal styring og planlegging av reiselivs næringa. Utviklinga må baseres på våre naturgitte og kulturelle forutsetninger i tråd med menneskers, lokalsamfunnets og naturens taleevne.

Målet er å motvirke sentralisering og holde ved like bosettingen i distriktene og bevare balansen i bosettingsmønsteret innen regionen.

For å hindre økende arbeidsledighet må Aetat tilføres økte ressurser og flere tiltaksplasser.

I Finnmark har vi et spesielt ansvar for å forvalte våre rike naturressurser på naturens egne premisser, slik at vi ikke forbruker mer enn naturen kan reprodusere.

5.2 Inntekt til kommunene.

Finnmark SV/SG vil arbeide for at utenlandske selskaper som etablerer seg i distriktene skal betale inntektsskatt til kommunene de etablerer seg i.

Det skal ikke være anledning til å sende overskudd av en etablering i en kommune som konsernbidrag til moderbedriften andre steder i landet, eller til utlandet. Bedriften skal betale en råstoffskatt.

Det er innenfor små og mellomstore bedrifter at det største arbeidsplass potenisialet i privat sektor finnes i tida framover.

SV vil derfor gjøre små og mellomstore bedrifter til hovedsatsingsområde i næringspolitikken i denne perioden.

Et særtrekk i fylket, er innslaget av næringskombinasjoner eller inntekts-kombinasjoner.

Virkemiddelapparatet er lite tilpasset disse næringene.

Finnmark SV/SG vil arbeide for at rammevilkårene og støtteordningene må rettes mot slike bedrifter.

5.3 Sats på de små.

Finnmark SV/SG vil få igangsatt etablerersentra i noen deler av fylket, der de som planlegger etableringer kan få tilbud om service, lokaler og økonomiske støttetiltak.

Vi vil arbeide for å få til elevbedrifter både i ungdomsskoler og videregående skoler.

Næringslivet i Finnmark er preget av små bedrifter som i liten grad etterspør arbeidskraft med høyere utdanning.

Satsing på kompetanse både når det gjelder enkeltpersoner og bedrifter vil være en stor utfordring i tida framover, spesielt med tanke på arbeidsplasser for ungdommen.

Det må bygges opp IT-miljøer i Finnmark. Bredbånd er et offentlig ansvar.

Entreprenørskap og tilrettelegging for oppstart av nye bedrifter vil være svært viktige oppgaver for fylkeskommunen å stimulere til.

Konkurransen i næringslivet blir stadig hardere, og konsekvensene av denne utviklingen er at vi får en økt eierintegrasjon og mer konsern- og kjedetilknytning. Denne utviklingen innen næringslivet og da spesielt innen primærnæringene, landbruk og fiske, fører til stadig nedleggelse av arbeidsplasser i distriktene.

Finnmark SV/SG går imot omsettelige produksjonskvoter i alle primærnæringene. For oss er dette viktig for å hindre oppkjøp og stordrift der gevinsten raskt vil bli oppveid av negative utslag som utenlandsk dominans, sentralisering og økologiske problem både på ressurs- og forurensningssida.

6. VIRKEMIDDELAPPARATET

Fylkeskommunen, som er det regionale folkevalgte organ, har et særlig ansvar for næringsutviklingen i fylket.

Finnmark må få mye større rammer fra staten, for at de statlige lån- og tilskuddsordningene fortsatt skal spille en avgjørende rolle i fullfinansiering for bedrifter i distriktene.

Vi vil arbeide for å desentralisere næringsutviklingsapparatet ved å styrke kommunenes - og fylkeskommunenes næringsfond.

BU/ SND må prioritere lokal verdiskaping, som merkevaremat og høykvalitets nisjeprodukt.

Finnmark SV/SG vil ha et regionalt virkemiddelapparat som er politisk styrt av fylkestinget. Dette for å sikre at de statlige og fylkeskommunale virkemidlene blir styrt mot prosjekter som er prioritert i fylkestinget.

7. OFFENTLIGE ARBEIDSPLASSER

7.1 Nei til sentralisering.

Finnmark har i de senere årene stadig tapt i kampen om offentlige arbeidsplasser. Staten har gjennom sentralisering av ulike virksomheter sørget for at kompetanse og arbeidsplasser er fjernet fra fylket.

Dette er et resultat av markedstenking og EU tilpasning som flertallet på Stortinget og de ulike regjeringer har stått for.

SV/SG vil fortsette kampen mot markedstenking og sentralisering av statlig virksomhet.

Finnmark kan ikke akseptere at arbeidsplasser innenfor Posten, Telenor, forsvaret, arbeidskontorene, likningsmyndigheter, politi og andre statlige etater sentraliseres slik at tilbudet til befolkningen blir dårligere enn i dag.

Likedan må det være et krav at også vi må ha vår andel av statlige arbeidsplasser.

7.2 Sats på distrikt.

SV/SG vil derfor kreve at det ved omlegginger i statlig virksomhet legges arbeidsplasser til distriktene.

Bare dersom det er tvingende nødvendig kan det aksepteres ytterligere etablering av statlige arbeidsplasser i pressområder.

Det er bare gjennom politisk styring vi kan opprettholde tilbudene i distriktene og motvirke at arbeidsplasser flyttes til sentrale strøk.

SV/SG vil arbeide for at fylkestinget i Finnmark skal være en motkraft til regjeringens og stortingsflertallets sentraliseringspolitikk.

8. FISKERI

8.1 Behold bosetningsmønstret.

Fiskeri, med sjø- og landaktiviteter er og vil være den viktigste næringa i Finnmark. Næringa er selve fundamentet for bosetting og aktivitet i det meste av fylket.

Bosetting og sysselsetting i våre kystkommuner er helt avhengig av at fiske-ressursene taes på land og foredles på den lokale fiskeribedriften.

En moderne og effektiv kystflåte er bærebjelken i vår fiskeripolitikk fordi en slik flåte gir den mest forsvarlige utnytting av ressursene og er den mest samfunns-økonomisk lønnsomme fangstform.

I torskefisket består fangstene i hovedsak av voksen fisk, ikke småfisk fra oppvekstområdene i Barentshavet.

SV/SG vil motarbeide en utvikling med stadig færre og større fiskerianlegg i fylket.

En slik utvikling vil medføre fraflytting av flere lokalsamfunn i fylket.

8.2 Kysten en prioritet.

Forvaltningen av fiskeressursene må i framtida basere seg på internasjonalt akseptert havrett og ikke bare på de årlige kvoteforhandlingene.

Dette fordi havfiskeflåten driver et omfattende rovfiske, hvor resultatet er at de er i ferd med å tømme verdenshavet for fisk.

Finnmark SV/SG ser det som helt nødvendig å få til en omlegging fra havfiske til et kystnært fiske, hvor dette utifra ressursenes tilhold, er mulig.

Ved en slik omlegging er målet full nedbygging av fabrikktrålerflåten.

Finnmark SV/SG mener at ved å satse på et kystnært fiske vil en både kunne oppnå ei økologisk forsvarlig forvaltning og en rettferdig fordeling av fiskeressursene.

Dette vil også føre til høyere sysselsetting enn om vi valgte å satse på en kapitalkrevende havfiskeflåte.

Et kystnært fiske må være basert på kystfolkets frie allmenningsrett.

Dette vil gi befolkningen et kollektivt rettsgrunnlag som ikke kan privatiseres gjennom kvotefordeling til privat kapital, men disponeres av offentlige styresmakter.

Finnmark SV/SG går inn for at kystflåten må få økt sin kvoteandel på bekostning av trålerflåten, og det må innføres fritt fiske for båter under 15 m, som fisker med passive redskaper.

Det må innføres fritt fiske på kongekrabbe. Kongekrabben hører ikke naturlig hjemme i våre farvann og utgjør en trussel mot balansen i

økosystemet.

Den norske torskekvoten må fordeles med en større andel til kystflåten.

Finnmark SV/SG vil arbeide for at Råfiskloven og Deltakerloven beholdes i sin nåværende form.

8.3 Fornyelse av fiskeflåten.

Finnmark SV/SG vil arbeide for at lånerammene i SND-systemet for finansiering av fornying av kystfiskeflåten må utvides slik at fornyingen av flåten kan skje innen 10 år.

Kriterier for tildeling av slike lån må endres slik at de mindre kystfartøyene kan komme mer i betraktning enn hva forholdene er i dag.

Det skal ikke tildeles slike lån, til så store, kostbare prosjekter, at de ikke kan forrentes med dagens kvotenivå.

Kondemneringstilskuddet til fornying av kystfiskeflåten må bli gitt i et slikt omfang at det fremmer målet om fornying.

Industrien kan sikres råstoff, av langt bedre kvalitet enn det som blir levert av trålerflaten, ved å tilpasse seg leveransene fra kystflåten og sesongfiskeriene.

Det må satses på fleksibel produksjon og teknologi for levende lagring og foring av villfisk.

Satsing på store integrerte selskaper, vil medføre oppkjøp og nedlegging av flere anlegg i kystkommunene.

Rekruttering av ungdom til fiskeryrket og til arbeid i fiskeindustrien må prioriteres sterkere.

Finnmark SV/SG vil:

* sikre lokal eierskap både til fiskeindustri og flåte.

* Fiskeflåten skal være eid av fiskeren.

* gi større økonomisk støtte til ungdom som velger en framtid i fiskerinæringa.

* styrke fiskeriutdanningen ved å arbeide for etablering av nytt studium som er tilpasset fiskeidustriens og fiskerinæringas behov.

* ordningen med sommerfiske må utvides

* ordningen med lærlingekvoter må innføres

* innføre nye rekrutteringsmåter ved bruk av opplæringsfartøy.

9. HAVBRUK / OPPDRETT

Finnmark SV/SG vil:

* styrke forskningsvirksomheten ved universitetene og høyskolene innen både fiskeri og havbruk med særlig vekt på miljø,

*produktutvikling, biprodukt og foredling og flerbestandsforskning .

* at oppdrettskonsesjoner skal være lokalt eid, blant annet ved å legge begrensninger på omsetting av konsesjoner.

* at overskuddet fra oppdrettsnæringa blir reinvestert i lokalsamfunnet, blant annet ved hjelp av konsesjonsavgifter eller arealavgifter.

* å støtte utviklinga av oppdrett av andre arter enn laks og ørret.

* økt satsing på landbaserte oppdrettsanlegg.

Arbeide for at etablering av nye oppdrettanlegg ikke kommer i konflikt med allmennhetens tilgang til friluftsområder og eksisterende næringsinteresser.

10. LANDBRUK

10.1 Økologisk landbruk.

Samtidig som folketallet på jorda øker, reduserer man det produktive arealet.

Norge produserer bare halvparten av de landbruksproduktene vi trenger.

I en global situasjon med økende folketall og utilstrekkelig matproduksjon er det en selvfølge at Norge opprettholder og helst øker vår matproduksjon.

Finnmark SV/SG s landbrukspolitikk har som et overordnet mål å sikre et norsk landbruk, som i så stor grad som mulig dekker behovet for de jordbruks- og skogbruksproduktene vi trenger.

God matkvalitet skal sikres ved strenge miljøkrav i produksjon, foredling og distribusjon. Vi vil stimulere omlegging til økologisk landbruk.

Landbruket i Finnmark er helt avheng av den landbruks-politikken som til enhver tid føres.

Av naturgitte forhold kan vi ikke konkurrere med landbruket lenger sør.

10.2 Gode vilkår.

Finnmark SV/SG vil derfor gi landbruket rammevilkår slik at det også i framtida skal være et livskraftig landbruk og levende bygder i Finnmark.

Tilgangen på dyrka jord, skog, utmark og arbeidskraft er avgjørende for om vi fortsatt i fremtida skal ha et livskraftig landbruk og levende bygder.

Små og mellomstore bruk må få mer produksjonsstøtte pr. dekar.

Satsing på tilleggsnæringer i landbruket er positivt. Bruk av ressurser som finnes i naturgrunnlaget eller i kompetanse, bør utnyttes slik at næringa får flere bein å stå på.

Finnmark SV/SG støtter prosjekter innen Bygdeutvikling som fremmer reiseliv, handverk, natur-opplevelser, tjenestetilbud og service.

Landbruket er grunnlaget for bosetting og ressursutnytting i deler av fylket.

Vi vil sikre sysselsettingen i landbruket og bevare både hel- og deltidsbrukene ved å målrette støtteordningene til små og mellomstore bruk, og miljøriktig produksjon.

Vi vil arbeide imot forsøk fra store matvarekonsern på å få kontroll over de norske matvaremarkedene, og arbeide for et sterkt norsk landbrukssamvirke med utbygd medlemsdemokrati og små enheter.

Finnmark SV/SG går imot en sentralisering av foredlingsanleggene i landbruket. For å redusere transportbehovet, er det viktig at foredlingen skjer lokalt.

Vi vil derfor tilrettelegge for etablering av lokale foredlingbedifter, som slakteri og meieri.

Vi vil arbeide for å avskaffe ordningen med omsettelige melkekvoter, og stoppe brukssammenslåing.

Vi vil også støtte opp om samdrift innen melkeproduksjon da dette gir bedre arbeidsforhold for brukerfamiliene.

11. REINDRIFT

Reindrifta er en viktig næring i det samiske samfunnet og en forutsetning for den levende samiske kulturen.

Næringa må utøves slik at de kulturelle og næringsmessig forhold blir ivaretatt. Reintallet må tilpasses beitegrunnlaget i de forskjellige reinbeitedistrikt for å unngå at næringa drives miljømessig uforsvarlig.

En sterk reduksjon av reintallet er nødvendig om ikke en miljøkatastrofe skal inntreffe. Det er en politisk oppgave å sørge for reduksjon i reintallet samtidig som flest mulig driftsenheter får mulighet til å drive videre.

Det må settes tak på antall dyr pr. driftsenhet for å sikre økologisk og økonomisk forsvarlig drift.

12. SAMFERDSEL

Et godt kommunikasjonstilbud i fylket er en forutsetning for at bosettingsmønsteret i Finnmark skal kunne opprettholdes.

Bedrede kommunikasjoner vil bedre levekårene.

Infrastrukturen i Finnmark er generelt godt utbygd, men det er fortsatt distrikter som venter på å få realisert vegutløsninger.

Standarden på Europa- og riksvegnettet er god, men enkelte veger har en standard som ikke er tilpasset de harde klimatiske forholdene som er i fylket på vinteren.

Finnmark SV/SG vil prioritere følgende tiltak innen samferdselssektoren i kommende vegplanperiode: Norkynvegen, Havøysundvegen

og Nordvågenveien.

I tillegg må det arbeides for vegutløsning for Vestre-Loppa og kystriksvegen mellom Alta og Hammerfest slik at disse prosjektene kan igangsettes når de prioriterte vegprosjektene er sikret.

Videre vil vi arbeide for å få økte midler til rassikring og veivedlikehold av fylkesvegene både vinter og sommer.

Finnmark SV/SG vil også arbeide for å forsere utbyggingen av E6, vest for Alta.

De store avstandene internt i fylket og fra Finnmark til andre steder medfører også tidsulemper og store transportkostnader.

Finnmark har en lang kyststripe og størstedelen av bosetningen er på kysten. Vi vil øke transporttilbudet langs kysten, framfor å øke godstransporten langs landeveiene.

Hurtigruta vil spille en sentral rolle for både folk - og godstransporten til og fra fylket i tida framover.

Finnmark SV/SG vil arbeide for at hurtigruta fortsatt skal gå til Kirkenes hver dag og opprettholde dagens anløpsteder.

Flytilbudet internt i fylket er ikke tilfredsstillende, spesielt mellom Øst- og Vest-Finnmark. Vi vil arbeide for at det skal være mulig å reise tur-retur mellom flyplassene i fylket daglig.

Flyprisene for befolkningen i fylket har økt formidabelt i løpet av de siste årene.

Finnmark SV/SG vil derfor ved neste konsesjonsrunde legge inn et pristak for flyreiser både internt i fylket og mellom fylket og resten av landet.

Kollektivtransporttilbudet har i løpet av de siste årene blitt stadig redusert, noe som er svært bekymringsfullt for bosettingen i enkelte kystkommuner.

Vi vil gjennom fylkeskommunen sikre at befolkningen både i sentrale strøk og ytterdistriktene får et best mulig tilbud.

Vi vil også arbeide for at man inngår langsiktige avtaler med FFR, for å sikre et stabilt, trygt og mer forutsigbart kollektivtilbud for befolkningen i fylket.

13. MILJØPOLITIKK

NEI TIL OLJEUTVINNING I BARENTSHAVET - SATS PÅ FRAMTIDA

Som en konsekvens av Snøhvitutbyggingen har oljeselskapene nå lagt press på myndighetene for å komme i gang med oljeutvinning i Barentshavet.

Det er ikke gjort nødvendige konsekvensanalyser av slik aktivitet og dagens oljeverberedskap er etter vår oppfatning for dårlig til at det kan settes i gang økt petroleumsaktivitet i Barentshavet.

I konfliktområdet mellom olje, fisk og miljø vil Finnmark SV/SG prioritetere fiskeri- og miljøinteressene.

Vi ønsker å tenke langsiktig og framtidsretta. Framtida for Finnmark ligger ikke i olje- og gassutvinning. Olje- og gass er ikke fornybare ressurser.

Dagens utvinningstakt innebærer at disse ressursene forbrukes av vår generasjon. Finnmark SV/SG vil forvalte olje/gass-ressursene slik at de kan komme fremtidige generasjoner til gode, ved å spare mer olje/gass i reservoarene.

Vi vil arbeide for at CO2 avgiften også i framtida skal være et sentralt virkemiddel for å få ned utslippene av klimagasser.

Med økende miljøbevissthet vil alternative energikilder tvinge seg fram og bli sterkt etterspurt. Alternative energikilder som sol-, bio-, vind-, og bølgekraft må tas i bruk. Finnmark har allerede prosjekt med tidevannskraft i Kvalsund og vindmølleparker flere steder i fylket.

Dette er prosjekter Finnmark SV/SG støtter. Finnmark kan bli foregangsfylke for ny miljøvennlig energiteknologi.

Finnmark SV/SG vil arbeide for at Norge bidrar aktivt til bedre sikkerhet ved atomkraftverkene på Kola. Målet må på sikt være ei avvikling av disse atomkraftverkene.