Handlingsprogram for Akershus KrF 1999 - 2003

1999-2003

KrF

Handlingsprogram for Akershus KrF 1999 - 2003

1. Innledning

Akershus Kristelig Folkeparti presenterer med dette sitt handlingsprogram for arbeidet i fylkestinget og andre fylkeskommunale organer m.v. for perioden 1999-2003.

Forandringene i samfunnet skjer stadig raskere. Det setter store krav til veivalg. De politiske virkemidlene må fornyes i takt med utfordringene. Som politisk parti vil KrF være med å styre. Vi tar utgangspunkt i de normer og verdier som er avgjørende for individ og fellesskap og dermed for organiseringen av samfunnet.

Politikk er å forsøke å forme et samfunn som det er godt å leve i. Analyse av samfunnsmessige mål og virkemidler står sentralt i politikken - men også de grunnleggende verdier vi har med oss fra tro og livsanskuelse. Kristelig Folkeparti vil bygge sin politikk på de kristne grunnverdiene.

2. Grunnsyn

Hovedelementene i det verdigrunnlaget er det kristne menneskesynet, forvalteransvaret, de ti bud og nestekjærlighetstanken. Det kristne menneskesynet innebærer at alle mennesker har samme absolutt ukrenkelige menneskeverd, fra unnfangelsen til en naturlig død. Menneskets verdi er uavhengig av hudfarge, religion, kjønn, alder, funksjonsnivå, prestasjoner og levekår. Retten til liv er menneskets mest grunnleggende rettighet.

Mennesket er en del av skaperverket og skal forvalte dette. Jorda er vårt eksistensgrunnlag, og vi kan ikke sette oss ut over de grensene naturen setter. De ti bud forplikter til en grunnleggende respekt for medmennesker, og angir normer for hvordan vi bør organisere forholdet mellom menneskene i et samfunn. Nestekjærlighetsbudet angir en grunnholdning og retningslinje for hvordan vi skal møte våre medmennesker. Det utgjør en grunnleggende del av det etiske fundamentet for vårt samfunn.

Samfunnets kvalitet er avhengig av at vi deler et sett av felles verdier og normer. Selv om samfunnsstrukturene er viktige, krever et godt samfunn også noe av det enkelte menneske. Når vi har et bredt og solid felles verdigrunnlag i samfunnet, så er det med på å gjøre det lettere å leve sammen i gjensidig tillit og trygghet. Det enkelte menneskes bidrag er nødvendig for at fellesskapet og samfunnet tilsammen skal preges av dette verdifundamentet.

Akershus KrF går inn for at vi i Akershus fylkeskommune viderefører/konkretiserer de drøftinger/ problemstillinger verdikommisjonen tar opp der de er aktuelle i forhold til fylkeskommunens gjøremål.

3. Kristelig Folkepartis forhold til andre partier

Kristelig Folkepartis ideologiske utgangspunkt gjør oss i stand til å arbeide på tvers av de tradisjonelle sosiale og politiske skillelinjer. Betegnelsen «folkeparti» markerer at partiet ikke skal være interesseparti for en spesiell gruppe. Partiet er et sentrumsparti i norsk politikk, og kan i prinsippet samarbeide både til høyre og venstre.

Ved konstitueringen av fylkestinget m.v. for perioden 1999-2003 vil Akershus Kristelig Folkeparti søke å opprettholde et samarbeid med de øvrige sentrumspartiene og så søke valgteknisk støtte fra andre partier for å få størst mulig innflytelse i fylkespolitikken.

4. Fylkeskommunens forhold til omverdenen

4.1 FORHOLDET TIL STATEN

Det er i hovedsak staten som fastsetter fylkeskommunenes økonomiske rammer og fylkeskommunenes oppgaver. Ofte oppleves det at nye oppgaver ikke følges opp med de nødvendige justeringer av de økonomiske vilkårene.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at fylkeskommunen skal arbeide aktivt for å få vekk uklarheter i lover og regler som skaper «gråsoner»

å påpeke overfor staten regler som hindrer fleksible løsninger ut fra lokale forhold

Akershus som prøvefylke i forhold til ikke-øremerkede overføringer fra staten

å synliggjøre overfor statlige myndigheter hva de oppgaver som Akershus fylkeskommune har koster

at det presiseres overfor statlige myndigheter at det må være samsvar mellom oppgaver og økonomiske ressurser, og at kriteriene i inntektssystemet må sikre rimelig fordeling mellom fylker og mellom kommuner. Intensjonene i Rattsø-utvalgets første utredning om mer rettferdig fordeling gjennom kriterier må gjennomføres fullt ut.

4.2 FORHOLDET TIL OSLO

Akershus fylkes utvikling blir preget av nærheten til Oslo. Oslo og Akershus er et felles bolig- og arbeidsmarked. Det fører til et utbyggingspress på tvers av fylkesgrenser og kommunegrenser. Det er behov for en planlegging som overskuer kommunegrenser og grenser mellom forskjellige fagetater.

Det er stor ubalanse med hensyn til boliger og arbeidsplasser i hovedstadsregionen. Det er behov for en helhetlig regionalpolitikk der hele utbyggingsmønsteret med boligbygging og næringsutvikling bør ses i sammenheng.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at samarbeidet mellom Oslo og Akershus fylkeskommune utvikles videre mellom to likeverdige parter. Samarbeidet må omfatte bl.a. arealdisponering og bedre fordeling av boliger og arbeidsplasser i hovedstadsområdet

at det utarbeides en felles plan for kildesortering av avfall. Det skal legges til rette for at alle husstander i Oslo og Akershus kan sortere sitt avfall. Målet med ordningen må være å utnytte ressursene best mulig og å redusere avfallsmengden til forbrenning og deponering

at Oslo og Akershus fylkeskommune samarbeider for å utnytte den totale sykehuskapasiteten best mulig

at Oslo og Akershus fylkeskommune samarbeider om bruken av bygninger og utbyggingsarealet på Fornebu. Arealutnyttelsen må skje i samsvar med tidligere vedtak i Stortinget og i Bærum kommune

4.3 FORHOLDET TIL AKERSHUS-KOMMUNENE

Kommunene i Akershus er svært forskjellige. Kommunene nærmest Oslo er under et utbyggingspress, - og vil i varierende tempo få knapphet på arealer. Kommuner lengre fra Oslo vil i mange tilfeller konkurrere om å trekke til seg de samme bedriftene. Både kommuner, fylkeskommunen og statlige myndigheter vil være tjent med et bedre samarbeid på tvers av kommunegrenser. Fylkeskommunens rolle som samordnende planinstans tilsier konkrete initiativ i dette samarbeidet.

Den nye hovedflyplassen fører til store utbyggingsoppgaver med hensyn til vei, jernbane, boliger og næringsliv. Dette krever en samordning for å sikre at de miljømessige og regionale konsekvenser blir gunstigst mulig.

Akershus sentrale beliggenhet fører til press på natur, miljø og kulturverdier. En løsning av presserende miljøvernoppgaver vil kreve samordning på tvers av kommunegrenser.

Kontakten mellom fylkeskommunen og kommunene er styrket ved at det er opprettet regionråd i henholdsvis Øvre og Nedre Romerike, Follo og Vest-regionen.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at samfunnets oppgaver i størst mulig grad løses av lokale organer

at fylkesplanlegging skjer i en prosess der kommunene gis mulighet til aktiv deltagelse

4.4 FORHOLDET TIL DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE

De frivillige organisasjoner utfører gjennom enkeltmenneskers innsats og ved ansvar for foreninger, institusjoner og ulike tilbud, en viktig oppgave for store befolkningsgrupper. Det gjelder i mange tilfeller grupper som mangler et tilfredsstillende tilbud fra det offentlige. Det er en erfaring at offentlige penger som kanaliseres gjennom private organisasjoners/ institusjoners drift «gir mer for hver krone». Dette skjer samtidig med at staten gjennom en stadig mer omseggripende egen lotterivirksomhet undergraver frivillige organisasjoners tradisjonelle inntektsmuligheter.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at frivillige organisasjoner sikres gode arbeidsvilkår og stabil økonomisk støtte

at offentlige tilskudd, spesielt når det gjelder tiltak for barn og unge, er knyttet til virksomheter som baseres på rusfrie miljøer

at fylkeskommunen støtter idrettens organisasjoner, og særlig den delen som gir et bredt tilbud

at organisasjoner som får støtte, gis mulighet til å arbeide ut fra sin ideologiske eller livssynsmessige egenart

at frivillige organisasjoner sikres sin naturlige plass i arbeidet blant barn og unge

at fylkeskommunen støtter frivillige organisasjoner som arbeider for å styrke forståelsen og øke kunnskapen om vår felles kristne kulturarv

5. Sektorovergripende politikk

5.1 GOD ØKONOMISK HUSHOLDNING

Akershus fylkeskommune må organisere all sin virksomhet slik at en sikrer en effektiv og rasjonell bruk av de samlede fylkeskommunale ressurser. Fylkeskommunen må kontinuerlig vurdere sin politiske og administrative organisering i forhold til de oppgaver som skal løses, de rammer som gjelder og de mål som er satt.

Det er fortsatt behov for å gjennomføre utjevning av inntektsforskjeller mellom fylkeskommuner i tråd med anbefalingene i Rattsø I. Stortingets behandling av Rattsø I viderefører store forskjeller i inntektsgrunnlaget fylkeskommuner imellom.

Samarbeid med de ansatte er en viktig forutsetning for en effektiv drift. Det bør for hver enkelt virksomhet være en avtalt plan for effektivisering og videreutvikling av virksomheten. Opplæring/videreutvikling av ansatte og en løpende vurdering av bruk av teknisk utstyr, er her sentrale virkemidler.

KrF ser konkurranseutsetting av oppgaver som i dag utføres i egen regi eller nye oppgaver som fylkeskommunene blir pålagt, som et mulig virkemiddel i en løpende effektivisering. Kristelig Folkeparti vil legge følgende forhold til grunn for at nærmere avklarte tjenester/oppgaver kan settes bort til andre parter:

brukerne må sikres en tjeneste med samme kvalitet og til mindre kostnad enn den vi får når oppgaven utføres i fylkeskommunal regi

brukernes rettigheter og plikter skal ikke endres

tjenesten/oppgaven må kunne beskrives så klart at det i neste omgang er en enkel oppgave å kontrollere at fylkeskommunen får de tjenester som avtalen omfatter. Det må være klare regler som avklarer hvordan uenighet skal løses, uten at det går ut over brukerne.

fylkeskommunen må ha en meget høy egenkompetanse knyttet til de oppgaver som skal konkurranseutsettes. Dette er nødvendig for å kunne beskrive og i neste omgang kontrollere de avtaler som inngås.

fylkeskommunen må som arbeidsgiver fullt ut ivareta sine forpliktelser i forhold til eventuelle fylkeskommunale ansatte som får endret sine arbeidsoppgaver p.g.a. konkurranseutsetting

det forutsettes at aktuelle avtaleparter kan dokumentere at de følger gjeldende avtaleverk, bl.a. når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, arbeidsmiljøloven og krav til organisasjonsfrihet.

5.2 AKTIV MILJØPOLITIKK

Miljøpolitikken må ta utgangspunkt i forvalteransvaret. Menneskene er forpliktet til å forvalte ressursene i samsvar med jordas tåleevne og til beste for kommende generasjoner. Vi vet at dagens forbruksnivå i den rike del av verden er større enn det jorda kan tåle dersom resten av verden følger etter. Det må derfor på sikt være et mål å redusere det materielle forbruket både i privat og offentlig sektor, og en må se seg om etter nye måter å utføre de offentlige og private tjenestene på som i minst mulig grad belaster naturressursene.

Akershus fylke utgjør med sitt areal på 4917 km2 1,5% av Norges samlede fastlandsareal. På dette arealet bor ca 450.000 innbyggere, eller ca 10% av landets befolkning. Midt inne i Akershus ligger Oslo med sine 495.000 innbyggere. Dette fører til et sterkt press på ressursene i Akershus.

Akershus er et betydelig landbruksfylke, og mye av landets beste jordbruksarealer ligger i her. Vern av matjord er en viktig oppgave.

Akershus har meget stor trafikkbelastning, med stor transittrafikk. Situasjonen er preget av at fylket ligger rundt Oslo.

Trafikksamarbeidet med Oslo må bygges videre ut og også utvides til andre områder som gjelder felles utnyttelse av ressursene.

Inntil nå har miljøvernet på fylkesplan i hovedsak blitt ivaretatt av statlige organer, - som bl.a. fylkesmannens miljøvernavdeling. Akershus fylkeskommune hadde, som en prøveordning, ansvaret for de miljøvernoppgavene som er tillagt fylkesmannen. Erfaringene var så positive at det bør resultere i økt folkevalgt innflytelse på dette området.

Vern om natur blir stadig viktigere i Akershus.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at fylkeskommunen, gjennom solid kompetanse og aktiv informasjon, legger opp til et utstrakt samarbeid med kommunene og statlige organer i miljøvernarbeidet bygget på miljøkonferansen i Rios intensjoner (Agenda 21).

at det stimuleres til utvikling og bruk av produkter og prosesser som er miljøvennlige og basert på resirkulering

å tilrettelegge egnede områder til tur- og andre friluftsformål, samt verne områder med sjeldent plante- og dyreliv

at vannbruksplanleggingen videreføres i Glomma og andre vassdrag

at avfall sorteres og behandles med sikte på gjenvinning. Mottakskapasiteten må økes, spesielt må ansvarsforholdene for spesialavfall avklares

å stimulere til opprettelse av interkommunale selskaper for resirkulering, avfallsbehandling og rensing av avløpsvann

at arbeidet med å rense og holde Oslo-fjorden ren stadig prioriteres

at det utarbeides grenser for støybelastning

det bevilges midler til kalking av våre våtmarksområder og vann som lider av sur nedbør

5.3 LIKEVERD OG LIKESTILLING

Velferdsstaten har likeverdige muligheter, rettigheter og plikter som viktige prinsipp.

Kvinner og menn må få like muligheter til å bruke sine evner og anlegg i hjem, arbeid og samfunnsliv. For at likestilling mellom kjønnene skal gjøres til en realitet, er det viktig å arbeide for at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fjernes.

Akershus har en større andel barnefamilier enn landet som helhet. I likestillingsperspektiv er det spesielt viktig å rette søkelyset på barnefamilienes levekår. Utviklingen av gode tilsynsordninger for barn blir en viktig utfordring i tiden framover. En bedre tilrettelegging av arbeidsplasser, boliger samt en satsing på en effektiv kollektivtransport blir viktig i et likestillingsperspektiv.

Akershus fylkestings handlingsprogram for likestilling blir normgivende for Kristelig Folkepartis arbeid for likestilling i kommende fylkestingsperiode.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

å gi bedre mulighet til deltidsstillinger og fleksible arbeidstidsløsninger for arbeidstakere som ønsker det

holdningsskapende arbeid i videregående skole for å stimulere til en større utjamning mellom kjønnene i de ulike studieretningene

å sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser bl.a. for å sikre rekruttering til stillinger som er vanskelig rekrutterbare innen den fylkeskommunale driften

at alle, uavhengig av kjønn, har lik mulighet til å få nye stillinger og økte utfordringer, og at det utarbeides en lønnspolitikk som sikrer lik lønn for likt arbeid

5.4 FUNKSJONSHEMMEDE

Kristelig Folkeparti bygger sitt arbeid på det syn at alle mennesker er likeverdige og at menneskeverdet er ukrenkelig.

Kristelig Folkeparti ønsker å gi funksjonshemmede muligheter til full deltaking og likestilling i samfunnet i tråd med målene i regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede. Et samfunn som inkluderer funksjonshemmede i fellesskapet både fysisk og sosialt, er godt for alle. Alle bør ha innflytelse på fellesskapet. Funksjonshemmede skal ha reelle muligheter til å delta i arbeidslivet og kulturlivet på lik linje med andre.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at fylkeskommunens bygninger gjøres tilgjengelig for funksjonshemmede

at offentlig informasjon gjøres tilgjengelig i egnet medium

økte bevilgninger til tilbringertjeneste (TT-ordningene)

å utvikle et godt samarbeid mellom Oslo og Akershus fylkeskommune for å få til en bedre og mer fleksibel transportordning

at offentlige transportmidler må gjøres mer brukervennlige

rett til transport til arbeidet for alle som trenger det

økt brukermedvirkning i utformingen av fylkeskommunens tjenester

at funksjonshemmede sikres behandling i sykehusene innenfor tilfredsstillende tidsrammer

at kulturaktivitetene gjøres tilgjengelig for alle

at planleggingen knyttet til den store satsing på utvikling av nytt felles kollektivnett i Oslo/Akershus-regionen (Oslo-pakke 2) må ta hensyn til mennesker med spesielle behov for tilrettelegging.

at transporttjenestene gjøres mer fleksibel, f.eks gjennom samarbeid med kollektive servicelinjene

styrke og utvikle de kollektive servicelinjene

6. Sektorpolitikk

6.1 KULTUR

Akershus fylkeskommune har gjennom de senere årene markert seg med en aktiv kulturpolitikk, og har tatt på seg ansvar for stadig nye områder av kultursektoren. Svært ulike kulturområder er samordnet i den fylkeskommunale sektor: Idrett, kulturvern, bibliotektjeneste, musikk, museumsdrift, kulturminnevern, drift av kultursentra m.v.

Kristne verdier, historiske og nasjonale tradisjoner som er folkets felleseie, har preget kulturlivet. KrF mener at disse verdiene fortsatt må prege utviklingen av kultursektoren. Samtidig må det vises respekt for innvandrernes kultur, slik at positive impulser fra de ulike kulturer kan virke berikende for alle parter.

Kristelig Folkeparti vil føre en åpen og positiv kulturpolitikk, men også med vilje til kritisk prøving av kulturlivets ytringsformer. Partiet vil prioritere kultur- og nærmiljøaktiviteter som har til hensikt å styrke identitet, livskvalitet og kompetanse, og som aktiviserer lokale krefter, også i en periode der fylkeskommunens drifts- og investeringsbudsjett er presset.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

å støtte tiltak som styrker formidlingen av den kristne kulturarv

økt satsing på kulturtiltak i institusjonene

at det nye rikspolitiske, historiske senter på Eidsvoll utvikles ut fra et mål om å synliggjøre Eidsvoll 1814, som ble grunnlaget for utviklingen av det moderne demokratiske Norge

at kystkulturtiltakene fortsatt gis støtte på regional basis

at også kristne forsamlingshus skal være støtteberettiget som lokale kulturbygg

at hensynet til kulturminner tillegges tilstrekkelig vekt ved utarbeidelsen av arealplaner

at ungdom, foreldre, lærere og ledere bevisstgjøres med hensyn til bruk av video og andre bildemedier

at Akershus fylkeskommunes engasjement på teatersektoren skal bygge på støtte til teatervirksomhet innen eget fylke med utgangspunkt i Akershus teaterverksted

at ordningen med bokbusser videreføres og at fylkesbiblioteket gis gode utviklingsmuligheter

at fylkeskommunens kulturpris brukes aktivt for å stimulere amatøraktivitet på ulike områder

at kulturpolitikken skal stimulere til et «fargerikt fellesskap» og motvirke rasistiske tendenser

at helsefremmende kulturprosjekter som «Natur, Kultur, Helse» gis støtte

at Henie-Onstad kunstsenter videreutvikler samarbeidet med de videregående skolene

6.2 Næring og sysselsetting

Det private næringsliv

Arbeidsplassene i Akershus er i stor grad konsentrert til kommunene rundt Oslo, og mange i Akershus arbeider i Oslo. Dette medfører at mange i ytterkommunene har lange arbeidsreiser og at det dessuten blir en befolkningskonsentrasjon nær Oslo.

De sentrale mål for fylkeskommunens næringsetat er å bidra til bedre rammebetingelser for næringsliv, kunnskapsoverføring til næringslivet fra forskningsmiljøene i fylket, utnytte mulighetene ved hovedflyplass på Gardermoen, stimulere potensielle vekstnæringer, bidra til utvikling av solide og konkurransedyktige bedrifter samt opprettholde en høy sysselsetting.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

å påvirke statlige myndigheter til å tilrettelegge gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, bl.a. gjennom et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, samt utbyggingen av riksveier og jernbane

å legge til rette for at næringslivet i Akershus kan dra nytte av forskningsresultater fra Kjellermiljøet og forskningsparken i Ås

videreføring av arbeidet med Gardermoen næringspark, og tilrettelegging for at hovedflyplassen kan gi positive ringvirkninger for næringslivet i regionen

å stimulere potensielle vekstnæringer som f.eks. reiselivsnæringen knyttet til reiselivsplanen

videreføre tilbud til nyetablerere og gi tilbud om bistand til internasjonalisering

bidra til økte investeringer og økt omstilling i små og mellomstore bedrifter

bidra til videreføring og etablering av vernede arbeidsplasser

å påvirke til etablering av næringsvirksomhet også i utkantkommunene

å arbeide for økt andel av økonomiske tilskudd til nærings- og sysselsettingsformål i samarbeid med det nyetablerte SND-

kontoret

å samordne markedsføring

å satse bevisst på kompetanseutvikling

å støtte familiebedriftene

at det i Fornebu-området blir lagt til rette for næringsutvikling i samsvar med det som tidligere er bestemt på nasjonalt og lokalt nivå

Landbruk

De landbrukspolitiske ordningene er under forandring som følge av et åpnere importvern og reduserte statlige overføringer. Innenfor de tradisjonelle produksjoner vil kravet til strukturendringer, markedskunnskap og nye omsettingsformer melde seg med større styrke.

Formålet med Bygdeutviklingsfondet i Akershus er å bidra til å videreutvikle et livskraftig landbruk som har stabil og lønnsom produksjon i et langsiktig perspektiv.

Sysselsetting og verdiskapning skal fremmes ved lønnsomme og stabile arbeidsplasser basert på landbrukets ressurser på en måte som også bidrar til å nå lokale og overordnede miljømål. For å oppnå stabil bosetting og gode levekår på bygdene skal det legges vekt på kompetanse, likestilling og rekruttering til landbruket.

Bygdeutviklingsfondet kan gi etableringsstøtte til såvel tradisjonelt jord- og hagebruk som til tilleggsnæringer. Videre kan fondet gi etableringsstipend til å forberede ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter samt arbeidskraftstøtte og tilskudd til bedriftsutvikling.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at landbruksnæringen gis mulighet til å være en bærekraftig næring med tanke på framtidig matvareforsyning. Det er en målsetting at selvforsyningsevnen ikke svekkes

å føre en restriktiv politikk med hensyn til bruken av dyrkbar mark til utbyggingsformål

at Bygdeutviklingsfondets midler brukes aktivt til å fremme varig sysselsetting og lønnsom næringsutvikling.

å legge til rette for at naturressurser og investert kapital i landbruksnæringen kan utnyttes for å øke næringens avkastning

at det stimuleres til økologisk landbruk

å oppmuntre til at små og lite lønnsomme enheter ikke blir nedlagt, men drives sammen med annet areal, slik at man oppnår større og mer rasjonelle enheter

at miljøhensyn blir sterkt vektlagt.

at det ikke bygges flere golfbaner på produktiv mark

6.3 ENERGIPOLITIKK

Kristelig Folkeparti legger vekt på å bevare miljø og natur i størst mulig utstrekning. Vannkraft er en fornybar og ikke forurensende energiform. Den bør derfor utnyttes best mulig.

Det er et økende forbruk av elektrisk kraft og det er en stor utfordring for Kristelig Folkeparti å foreslå tiltak som vil dempe veksten i forbruket.

Vi vil fortsatt være en pådriver i enøk-tiltak og gi mulighet for forskning på fornybare energikilder. Dette er et viktig ledd i å dempe veksten i forbruket og redusere behovet for ny kraftutbygging.

Akershus fylkeskommune er en betydelig aktør innenfor energiforsyning gjennom 100% eierskap i Akershus Energi A/S, og forvalter betydelige ver dier.

Rammene for fylkeskommunens engasjement er betydelig endret de senere år. Fra å være en beskyttet forvaltningspreget monopolvirksomhet hvor staten ga sentrale styringssignal, skjer produksjon og kraftomsetning i et fritt marked, mens en for monopolvirksomheten drift av overføringsnett er underlagt strenge økonomiske effektiviseringstiltak.

Kristelig Folkeparti mener at fylkeskommunen fortsatt skal være en sentral aktør i energisektoren i Akershus. Det må imidlertid ut fra gjeldende rammer vurderes hvilket innhold og omfang fylkeskommunens engasjement skal ha. Det er, særlig når det gjelder de markedsregulerte deler av virksomheten, nødvendig å videreutvikle det samarbeid som er innledet med andre aktører. Fylkeskommunens organisering av virksomheten, politisk og administrativt, må gjennomgås og tilpasses de rammer som nå gjelder. Det tilsier bl.a. at virksomheten i hovedsak styres ut fra økonomiske mål, og at grensen mellom politisk og administrativ styring sees i denne sammenheng.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at det kan foretas en varsom utbygging av ikke vernede vassdrag der det er økonomisk og miljømessig forsvarlig og behovet tilsier det

at en utnytter andre fornybare energikilder som biomasse, sol og vind

at Akershus Energi skal videreføre sitt arbeid for å gi en lik overføringspris for alle fylkets innbyggere

at det foretas en nøytral vurdering av Akershus Energis realkapital, og at det stilles klare avkastningskrav i forhold til selskapets faktiske kapitalgrunnlag

at det bygges fjernvarmeanlegg når det ligger til rette for det fjernvarmenett der forholdene ligger til rette.

at det gjennomføres energiøkonomiserende tiltak også i fylkeskommunale bygg

informasjon til offentlige institusjoner, næringsliv og private om energisparing og hjelp til bl.a. enøk-analyser

gunstige lån til bedrifter, offentlige institusjoner og private som vil gjennomføre energisparende tiltak

et utvidet samarbeid med skoleverket for å informere om energibruk og energisparing

et fortsatt aktivt arbeid med konkrete forsøksprosjekter med varmegjenvinning og andre metoder for energisparing og alt. fornybare energikilder

at fylket medvirker til aktuelle forsøk og pilotprosjekter på alternative energikilder

at gassen i søppel- og avfallsdeponier tas hånd om både av miljø- og energimessige hensyn. Den kan nyttes til varme- og el-produksjon

sterkere prioritering av solenergi og varmepumper som aktuelle energikilder. Akershus Energi bør kunne gi råd og veiledning om bruk av slike anlegg

6.4 SAMFERDSEL

Samferdselssektorens oppgave er å legge til rette for mest mulig trafikksikker, miljøvennlig og effektiv person- og godstransport.

Et hovedmål for samferdselspolitikken må være å redusere trafikkulykkene. De mest utsatte trafikantene er syklister og fotgjengere. Økt satsing på gang- og sykkelveier er viktig for å få ned antall ulykker og må prioriteres høyt. Særlig må det satses på sikring av utsatte skoleveier.

Miljøproblemene i samferdselssektoren er mange. De knytter seg blant annet til klimaproblemene ved forbrenning av fossilt brensel, til lokal luftforurensing på grunn av svevestøv, til støyforurensing langs de mest trafikkerte veiene og til ødeleggelse av natur og matjord ved utbygging av veier En viktig målsetting for samferdselspolitikken må være å redusere miljøbelastningen fra biltrafikken. Derfor er det et viktig mål å øke andelen som benytter kollektive transportmidler, og å legge bedre til rette for bruk av sykkel.

Et viktig virkemiddel for å redusere miljøbelastningene er å legge til rette for et mindre transportbehov. Når viktige institusjoner plasseres i nærmiljøet eller ved knutepunkter for kollektivtrafikken kan privatbilbruken reduseres.

I sentrale deler av Akershus er det til tider store kapasitetsproblemer på veinettet. Dette fører til effektivitetstap og kødannelse og har negative miljøkonsekvenser. Derfor er det nødvendig å øke fremkommeligheten og redusere kødannelsene. Dette må en først og fremst søke å oppnå ved å øke andelen kollektivreisende, og ved å forskyve trafikken til deler av døgnet uten kapasitetsproblemer. Likevel er det behov for å utbedre kapasiteten på deler av veinettet.

Økt utbygging av kollektivtilbudet vil komme både de kollektivreisende og bilistene til gode. Derfor er det naturlig at også bilistene bidrar til finansiering av kollektivutbyggingen, ved at deler av bompengene øremerkes til økt kollektivsatsing. På sikt bør veiprising tas i bruk som et viktig virkemiddel for å fordele trafikkbelastningen jevnere over døgnet. I første omgang bør en øke bompengesatsen i rushtrafikken kombinert med redusert takst på kveldene og i deler av helgene.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

satsing på trafikksikkerhetstiltak, med hovedvekt på de myke trafikantene. Sikring av skoleveier må prioriteres høyt.

holdningsskapende arbeid for trafikksikkerhet prioriteres bl.a. i videregående skole

at de farligste ulykkespunktene blir merket og utbedret

økt satsing på gang- og sykkelveier. Langs hovedinnfartsårene til Oslo må det legges langt bedre til rette for bruk av sykkel

satsing på kollektivtrafikken gjennom realisering av Oslopakke 2. Det må bygges nytt dobbeltspor Skøyen-Asker og Oslo-Ski

økt tilrettelegging for både sykkel- og bilparkering ved kollektivknutepunkter

kollektivtakstene må ikke øke mer enn gjennomsnittlig prisstigning

å forbedre transporttilbudet for funksjonshemmede

å legge til rette for bruk av el-bil

økt tilrettelegging for kollektivtrafikk, bl.a. ved økt utbygging av kollektivfelt

å beholde et felles billettsystem for Oslo og Akershus

å utbedre de største flaskehalsene langs hovedveiene

bruk av veiprising og differensierte bompengesatser for å fordele trafikkbelastningen bedre over døgnet og dermed redusere kapasitetsproblemene i rushtrafikken

6.5 UTDANNING

Videregående opplæring

Den stadig raskere utvikling i samfunnet stiller økte krav til opplæring og informasjon gjennom hele livet. Den videregående skole er den viktigste grunnpilar samfunnet bygger på for å gjøre ungdommen i stand til å møte utfordringene i arbeidslivet. Samarbeidet mellom skole og næringsliv må fortsatt utvikles slik at opplæringen møter de krav dagens samfunn stiller.

Lærlingeordningen må bygges ut videre. Arbeidet med verdiformidling må styrkes innen alle studieretninger.

Lov om videregående opplæring sikrer alle 16-19-åringer rett til skoleplass og en 3-årig utdanning. Det er et mål at utdanningstilbudet i Akershus fylke dimensjoneres slik at det også gis plass for ungdom og voksne uten rett til denne videregående opplæring.

Generell del av læreplanen vektlegger at skolen skal gi elevene handlingskompetanse, der kunnskap, faglige ferdigheter, sosiale ferdigheter og verdier er sidestilt; det integrerte menneske. Det er viktig at alle deler av utdanningssystemet arbeider mot å realisere disse målene. For å sikre denne utviklingen, er det nødvendig med en fortsatt satsing på etter-og videreutdanning av ledere, pedagogisk personale og veiledere. De videregående skolene må utvikles til å bli lokale kompetansesentra. I et samfunn i rask utvikling vil det stadig være behov for kompetanseheving så vel som omskolering. Skolene må derfor videreutvikle kompetanse på voksenundervisning og tilbudene legges slik til rette at de møter voksne søkeres behov så vel som bedrifters behov for kompetanseheving (oppdragsundervisning)

Vår fremtid er avhengig av at vi har et høyt kunnskapsnivå. Derfor må Akershus fylkeskommune aktivt legge forholdene til rette for etablering av og utvidelse av forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner i fylket, fremme samarbeidet mellom disse miljøene, næringslivet og fylkeskommunen. Forskningsresultater må tas i bruk som grunnlag for politiske avgjørelser.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

å få til et godt og likeverdig utdanningstilbud i alle deler av fylket

at skolen skal forberede for de oppgaver et familieliv og arbeidsliv medfører

at næringslivets behov må vektlegges, også ved å opprettholde et visst minimum av kurstilbud innenfor konjunkturutsatte studieretninger

å styrke arbeidet med etiske spørsmål og verdiformidling.

Verdiformidlingen må være forankret i den kristne og humanistiske etikk

at arbeidet med å øke andelen yrkesfaglige studieplasser fortsetter for å tilpasse behovene i samfunnet

at antallet lærlingeplasser økes slik at flest mulig på yrkesfaglige studieretninger får siste del av sin utdanning i bedrift.

at det må opprettes flere lærlingeplasser for personer med behov for tilrettelagt opplæring

at det tilrettelegges alternative tilbud som imøtekommer de behov de unge har som ikke kan gjennomføre et ordinært tilbud. Tilbudet må gi en kompetanse som er tilpasset arbeidslivets behov.

at rådgivningstjenesten og oppfølgingstjenesten har nødvendig kompetanse og bemanning. Disse tjenestene må også ivareta elevenes behov for hjelp med sosiale problemer, enten som en del av tjenesten eller ved at denne delen skilles ut i en egen sosiallærerfunksjon

at man fortsetter å arbeide mot vertskommunene for de videregående skolene for å styrke skolehelsetjenesten

sikre gode bibliotektjenester

at Akershus fylkeskommune samarbeider med nabofylker om utbygging av utdanningstilbud

at det i Akershus fortsatt må være linjer for elever fra hele landet på spesialområder og i fag med behov for utdanning av relativt få personer pr år

at fylkeskommunen bruker regelverkets adgang til moderat kjønnskvotering ved inntak til undervisningstilbud som er sterkt dominert av ett kjønn

at et kvalitativt godt utdanningstilbud tilpasset voksne opprettholdes. Tilbudet til voksne som tidligere ikke har fått en videregående utdanning, skal være gratis

økt etterutdanning av lærere og skoleledelse

forsvarlig vedlikehold av fylkets skoler

å øke skolens kompetanse når det gjelder tilpasset undervisning

at det avsettes mer midler til tilpasset undervisning

at IT integreres i undervisningen i alle fag i tråd med læreplanene. Skolene må sikres nødvendig kompetanse og ressurser.

at skolens administrative og pedagogiske ledelse styrkes

at nye skoler bygges ut fra behovet for elevplasser

at utdanningen innen flyfagene må lokaliseres til Gardermo-området og knyttes til fagmiljøene

Folkehøyskolene

Akershus fylkeskommune eier og driver to folkehøyskoler. I tillegg ligger det to private folkehøyskoler i Akershus. Disse representerer et verdifullt bidrag til det totale skoletilbudet i Akershus.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at folkehøyskolene sikres utviklingsmuligheter som ivaretar skolens egenart

6.6 HELSEVERN OG SOSIAL OMSORG

Akershus Kristelig Folkeparti ønsker en helse- og sosialpolitikk som setter pasienten/brukeren først, og organiseres i forhold til dette. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet samt tiltak mot livsstilsykdommer må prioriteres og styrkes.

Samarbeidet med kommunene i Akershus og med Oslo kommune og med staten vedrørende bruken av ressurser til helse og sosiale formål, må videreutvikles.

Det må skapes bedre samsvar mellom de forventninger vi har til helsesektorens tilbud og de faktiske muligheter som tilgang på ressurser knyttet til økonomi, tilgang på fagpersonale m.m gir rom for. Den relative befolkningsøkningen i Akershus er en av de høyeste i landet. Dessuten har vi en ung befolkning som gjør at vi må forvente at vi over tid får en kraftig økning av andelen eldre. Økende gjennomsnittsalder i befolkningen gir generelt et økt behov for helsetjenester. Videre gir den medisinske utvikling muligheter for en stadig mer omfattende behandling m.m. Sammen legger dette et økt press på helsesektoren som må møtes med en fortsatt effektivisering kombinert med økt tilgang på nye ressurser.

I tillegg til økonomiske ressurser har tilgang på kvalifisert personell vist seg å være en begrensende faktor.

Det er en høyt prioritert oppgave for fylkeskommunene å sikre tilstrekkelig nyrekruttering av fagpersonale samtidig som en legger forholdene til rette for de som allerede arbeider i våre virksomheter. På de sektorer vi selv har hånd om utdannelsen, må vi løpende vurdere utviklingen samtidig som vi på de sektorer hvor staten har ansvaret, må påvirke statlige myndigheter og selv legge til rette der det er mulig. Vi må også vurdere mer utradisjonelle løsninger som egne fagkurs o.l. for å sikre kvalifisert personale til våre virksomheter.

Selv om vi lykkes med alt dette, vil det fortsatt kunne være et gap mellom muligheter og forventninger. Det er et politisk ansvar å gi en melding om at ikke alt som er medisinsk mulig og ønskelig, nødvendigvis kan løses innenfor det offentlige helsetilbudet.

Somatisk helsetjeneste

Akershus har en økende befolkning og en sterk vekst i antall eldre. For å gi innbyggerne en sykehusdekning på linje med landet forøvrig må kapasiteten utvides betydelig. Utviklingen av SiA til et moderne sykehus, bygging av Follo-sykehuset og utvidet kapasitet ved Bærum og Stensby sykehus er sentrale mål i denne perioden.

For å sikre et kvalitativt godt spesialisttilbud ved Akershus-sykehusene er det viktig å ha en pasienttilgang som gir en forsvarlig behandling.

Akershus Kristelig Folkeparti mener at befolkningens behov for et tilfredsstillende helsetilbud, er overordnet spørsmålet om hvem som skal eie og drive sykehus. Offentlige og privateide sykehus må imidlertid samordnes. Kristelig Folkeparti har en positiv holdning til private helseinstitusjoner som er forankret i ideelle organisasjoner som er samordnet med fylkeskommunens helseplaner. Nye privateide sykehustilbud må sees i sammenheng med utbyggingen av det offentlige tilbud.

Kristelig Folkeparti forutsetter et likeverdig helsetilbud til alle uansett bosted og økonomi. Dette krever et sterkt offentlig engasjement på helsesektoren.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

en god utnyttelse av fylkets sengeplasser gjennom et klart skille mellom planlagt behandling og akuttfunksjoner

å opprettholde Stensby sykehus som lokalsykehus for Øvre Romerike

å etablere et nytt sykehus i Follo

å innpasse private helsetjenestetilbud i de offentlige helseplaner når disse tilbudene dekker et viktig behov

utnytte sykehusenes operasjonsavdelinger, poliklinikker m.v. bedre

at antall rehabiliteringsplasser økes

det etableres sykehotell ved ett eller flere sykehus i Akershus, gjerne i privat regi

det etableres egne avdelinger for pleie ved livets slutt

prestetjenesten ved sykehusene må styrkes

at foresattes rettigheter i forhold til alvorlig syke barn må utvides fra 16 til 18 år

Privatpraktiserende spesialister

Fylkeskommunen er tillagt ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Den omfatter: privatpraktiserende legespesialister, spesialister i klinisk psykologi, offentlige poliklinikker, laboratorier og røntgeninstitutter.

Behovet for spesialisttjenester fra privatpraktiserende spesialister dekkes ved inngåelse av avtaler.

Avtalene må sikre innbyggerne i Akershus et likeverdig tilbud uansett bosted.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at spesialisthelsetjenesten styrkes ved opprettelse av flere spesialistavtaler og økning av poliklinisk behandling

Psykisk helsevern

Akershus er det fylket som bruker minst ressurser pr innbygger til psykisk helsevern. Antallet av dem som trenger psykiatrisk hjelp øker sterkt.

Det er således viktig med forsert utbygging og økte ressurser.

Det forutsettes at behandling og omsorg i størst mulig grad gis i nærmiljøene og i nært samarbeid med kommunehelsetjenesten.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

å bygge ut et desentralisert psykisk helsevern med tilfredsstillende tilbud i hvert av distriktene Romerike, Follo og Asker/Bærum

å etablere psykiatrisk akuttavdeling i Follo

å øke kapasiteten ved de psykiatriske poliklinikkene

å bygge ut og differensiere det døgnbaserte behandlingstilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien. Det må legges større vekt på familiebehandling

å utvikle kompetanse og tilpassede behandlingstilbud for utsatte grupper/enkeltpersoner som kan ha særlige behov, deriblant personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep

at selvmordsforebyggende tiltak intensiveres

å tilrettelegge psykiatriske tjenester for asylsøkere/flyktninger

Rusmiddelspørsmål

Misbruk av rusmidler er et stort problem i samfunnet vårt. Derfor ser KrF det nødvendig at det legges til rette for både restriktive og forebyggende tiltak, men også for flere behandlingstilbud og ettervernstiltak.

Akershus KrF vil aktivt støtte tiltak som kan bidra til å redusere alkoholforbruket.

Økningen av antall narkomane har vært stor. Behandlingstilbudene er imidlertid få og svært ressurskrevende.

Målet er at det etableres poliklinikker, observasjonsenheter, treningsenheter og støtteboliger for rusmiddelmisbrukere henholdsvis på Øvre Romerike, Nedre Romerike, i Follo og Asker/Bærum. Det er også behov for et bo- og arbeidskollektiv.

To behandlingsenheter er helt nødvendige: for rusmisbrukere med tunge psykiske problem og for unge gravide kvinner med rusproblem. Dette grenser opp til psykiatri og barnevern, og bør løses i samarbeid.

Til tross for det som har skjedd de siste årene i utbyggingen av behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere, er behovet stadig økende, og fylket må bruke store ressurser og gjestepasientplasser.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at det foreslåtte behandlingstilbudet for rusmiddelskadde etableres raskt og at det særlig utbygges videre på Romerike

at det legges opp til et nært samarbeid mellom de spesielle tiltakene for rusmiddelskadde og andre helse- og sosialinstanser som f.eks. psykisk helsevern, sosialkontorene, de somatiske sykehusene og de frivillige organisasjonene, som f.eks. Evangeliesentrene

at fylkeskommunen deltar i det forebyggende arbeid gjennom veiledning og enkelte spesielle prosjekter

å prioritere støtte til kulturaktiviteter i rusfrie miljøer

at det tas initiativ for at det utarbeides en handlingsplan for å redusere alkoholforbruket

Barnevern

Det er fylkeskommunens ansvar å sikre en tilfredsstillende dekning av omsorgsplasser for de barn og unge som tas under omsorg av barnevernsnemndene. Den har også ansvar for å gi tilbud til vanskeligstilte gravide og til foreldre med små barn som trenger et heldagstilbud i institusjon.

Fylkeskommunen driver en fosterhjemssentral som bistår kommunene med rekruttering av fosterhjem. Den dekker dessuten utgifter til spesielle plasseringer i forsterkede fosterhjem eller andre alternative tiltak.

Barnets interesse må stekt ivaretas ved ansvarsovertakelse.

Fylkeskommunen skal også gi veiledning og bistand til barneverntjenesten i kommunene.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

fortsatt utbygging av barnevernsinstitusjoner med differensierte ilbud

rekruttering av flere fosterhjemsplasser

styrking av samarbeidet med kommunene for å finne de beste løsningene

opprette flere ulike typer plasseringsalternativ for ungdom

at barnehabiliseringstjenesten må samlokaliseres med barneavdelingen og med et barne- og ungdomspsykiatrisk tilbud på SiA

Familievern

Familien er grunnstammen i samfunnet vårt. Det er derfor viktig at den fungerer best mulig. Kontantstøtte til småbarnsfamilier er et viktig tiltak for å bedre disse familienes vilkår. Familievernkontorer har også en viktig funksjon. De driver i samarbeid med helsestasjonene forebyggende arbeid i form av kurs- og veiledningsarbeid.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke rådgivningstjenesten, blant annet for å redusere antall skilsmisser, barnevernsaker og aborter.

Det er om å gjøre og få til et nært samarbeid mellom familievernkontorene og helse- og sosialtjenestene i de enkelte kommuner slik at tilbudene når ut til alle.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at familievernarbeid sees som en viktig del av det forebyggende helsearbeid

at det gjennomføres en opplysnings- og holdningskampanje for å forebygge familieproblemer

at tilskuddsordningen til forebyggende familievern i regi av organisasjoner, menigheter m.v. bygges videre ut

at det igangsettes flere foreldreforberedende kurs i samarbeid med helsestasjoner og skoler

at det fortsatt gis økonomisk støtte til «Alternativ til abort - rådgivningskontor for gravide» (AAN) i Oslo

Tannhelsetjenesten

Fylkeskommunen har spesielt ansvar for fire grupper: barn og ungdom 0-18 år, psykisk utviklingshemmede, eldre og langtidssyke i institusjon og i den hjemmebaserte omsorg, samt ungdom 19-20 år.

Det må legges stor vekt på det forebyggende tannhelsearbeid da dette er bedre for pasienten og rimeligere for samfunnet enn å reparere skader.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at alle psykisk utviklingshemmede skal få et tannhelsetilbud innen den offentlige tannhelsetjenesten

å bedre tannhelsetjenesten for eldre og langtidssyke i institusjoner og hjemmebasert omsorg

en rasjonalisering og bedre økonomisk styring ved opprettelse/bygging av en sentralklinikk i hvert tannhelsedistrikt

Ambulansetjenesten

Fylkeskommunen har ansvaret for ambulansetjenesten.

Akershus Kristelig Folkeparti går inn for:

at man oppnår en enhetlig rasjonell drift av ambulansetjenesten

at man prioriterer opplæring og kvalitetssikring i ambulansetjenesten