Skape og dele

2003 - 2007

Fylkespolitisk program for Telemark Arbeiderparti

Skape og dele

Arbeiderpartiets mål er et godt og verdig liv for alle. Alle skal sikres likeverdige muligheter til å utvikle evner og anlegg.

Levende folkestyre, trygge og utviklende arbeidsplasser, miljø, skole, kultur, helse og en god offentlig sektor er viktige redskaper for utjamning og rettferd.

En framtidsretta politikk for verdiskaping i både privat og offentlig sektor er nødvendig for å sikre at vi har ressurser å fordele.

Telemark Arbeiderparti vil at Lokal Agenda 21 skal legge rammene for all politikk.

Utdanning og opplæring hele livet

Telemark Arbeiderparti slår fast at alle har lik rett til utdanning og opplæring, uavhengig av bosted, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn og funksjonsevne.

En god offentlig skole har plikt til å gi tilbud til alle.

Videregående skole i Telemark skal være smidig nok til å tilpasse seg elevenes interesser og arbeidslivets behov. Vi vil sørge for at det gis videregående opplæring i alle deler av fylket.

Elevene må sikres et godt arbeidsmiljø gjennom lovverket.

Alle har rett til opplæring tilpasset den enkelte. Vi må derfor oppmuntre til forsøk med ulike måter å gi undervisning og opplæring på. I denne sammenheng kan eksempelvis undervisning gitt av personell med variert yrkes- og utdanningsbakgrunn være verdifullt.

Vi vil sørge for at tilbudet om Teknisk Fagskole opprettholdes. Dette er viktig for både grupper av utdanningssøkende og for dekking av næringslivets kompetansebehov.

Telemark Arbeiderparti vil ta initiativ til samarbeid med kommunene for bedre helsesøstertjeneste i videregående skole. Fylkeskommunen må bidra økonomisk for å bedre dette tilbudet.

Ungdom trenger flere nære voksne å snakke med, som f.eks miljøarbeidere i skolene. Det trengs et offensivt arbeid for å forebygge, eller så tidlig som mulig oppdage, problemer som rammer mange unge, som eksempelvis mobbing, spiseforstyrrelser eller problemer knyttet til rus.

Også voksnes rett til utdanning og opplæring skal tas vare på. Voksne har ofte andre behov enn unge utdanningssøkende. I tillegg til å gå på skole, skal mange voksne ta vare på familie og økonomiske forpliktelser. Fylkeskommunens opplæringsinstitusjoner må derfor samarbeide aktivt med andre, f.eks. Aetat, trygdekontor, voksenopplæringsorganisasjonene, private bedrifter og kommuner. Vi må fortsatt stimulere til desentraliserte og kombinerte undervisningsopplegg, f.eks. via fjernundervisning.

I de siste årene har antall lærlinger økt sterkt. Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for at det finnes lærling- og praksisplasser nok.

Lærlinger må gis samme rett som elever til individuell oppfølging og velferdstilbud.

Undervisningsutstyr, materiell og hjelpemidler må holde god standard. Alle elever skal ha tilgang til PC i undervisningslokalene. Skolebibliotekene skal ha høy kvalitet.

Lærerne må gis mulighet til å holde seg faglig oppdatert. Dette bidrar også til at elevene får best mulig undervisning.

Elevrådene skal sikres muligheter til representasjon i alle skolens utvalg for på den måten å få økt innflytelse.

Utdanningspolitikk og næringspolitikk henger nært sammen. Derfor må rådgivningstjenesten for utdanning og yrkesveiledning styrkes, med større vekt på yrkesorientert rådgivning.

Å stimulere nyskaping og entreprenørskap, også gjennom elevbedrifter, er viktig nærings- og distriktspolitikk.

Fylkeskommunen må utvikle tettere samarbeid med Høgskolen i Telemark for å stimulere til utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid som er best mulig tilpasset vår region.

Det er i ferd med å utvikles flere universiteter i Norge. I en offensiv satsing på forskning, næringsutvikling og økte kunnskaper i bred forstand, spiller universiteter og høgskoler nøkkelroller. Derfor vil vi i kommende periode utrede muligheten for å utvikle et universitet gjennom samhandling med de respektive fylkeskommunene og Høgskolene i Telemark, Vestfold og Buskerud.

Telemark Arbeiderparti vil:

Samferdsel

Samferdsel har avgjørende betydning for fylkets bosetting og næringsutvikling. God vegstandard er avgjørende for å utvikle det gode bosted, næringsliv og offentlig virksomhet i alle deler av fylket vårt.

Store deler av fylket vårt preges av stagnasjon og befolkningsnedgang. Næringslivet i Telemark sliter med høye transportkostnader på grunn av dårlige veger. Staten må derfor øke investeringene til samferdselsformål i Telemark.

Det finnes ingen enkle løsninger som gir Telemark bedre og mer moderne infrastruktur. Det viktigste vi kan gjøre, er å bygge opp under en felles samferdselspolitisk plattform for fylket.

Vi må stå fast ved de prioriteringer vi har gjort i arbeidet med nasjonal Transportplan 2002-2011. Vi fastholder viktigheten av å gjennomføre Eidangertunnelen, oppruste E 134/RV 36 og koble sammen Vestfoldbanen og Sørlandsbanen. Sørlandsbanen skal utvikles, ikke nedbygges. Togene må stoppe hyppigere på flere stasjoner, og dermed være en del av lokaltrafikken. Dette vil bl.a. sikre at skoleskyss mellom Drangedal/Neslandsvatn og Lunde/Bø igjen utføres med tog.

Et annet mål for Telemark er å få mer av godstransporten fra veg til bane og sjø.

Telemark Arbeiderparti vil se fordomsfritt og positivt på alle konstruktive forslag som kan gi rask bedring i samferdsel og kommunikasjoner i fylket og til områdene rundt oss. Vi vil samarbeide med nabofylkene om samferdselsløsninger som er til felles fordel.

I tett dialog med kommunene vil vi drøfte alternativ finansiering sammen med private utbyggingsinteresser, eller ulike bompengeløsninger. Det er en forutsetning at det er bred politisk oppslutning i kommuner og fylke om nødvendigheten av slike løsninger.

Vi vil forsøke å få finansiert Vestfoldbanen, inklusive utbygging av Eidangertunellen og sammenkoblingen Sørlandsbanen-Vestfoldbanen gjennom offentlig/privat finansiering ("OPS-modellen").

Vi vil opprettholde og videreutvikle lokalbane-tilbudet på Bratsbergbanen mellom Porsgrunn og Notodden. Bratsbergbanen har stor betydning for godstrafikken til og fra Grenland havn. Den er også et viktig og trafikksikkert alternativ for dagpendlere mellom Grenlandsområdet og Notodden/Øst- og Midt-Telemarkområdet.

Time- og ekspressbuss-tilbudet i Telemark har gitt Telemarks befolkning et bedre kollektivtilbud. Videre utvikling skal stimuleres. Kollektivtilbudet i Grenlandsområdet styrkes ved å videreutvikle linjebuss-tilbudet.

Telemark Arbeiderparti vil som første prioritet gjøre ungdomskortet gjeldende for hele fylket for ungdom mellom 16-20 år.

Som andre prioritet vil vi gi 30 % rabatt på ekspress og nattbussene for ungdom mellom 16-20 år.

Det er en ambisjon å videreutvikle ungdomskortet til å omfatte flere transportmidler, og på sikt også å gi unge opp til 25 år muligheter til å nyte godt av tilsvarende rabattordninger.

Kystbefolkningen skal sikres et forsvarlig ferjetilbud. Ferjenettet og vegnettet bør sees som en helhet.

Grenland havn har fått tildelt en nasjonal rolle i avviklingen av godstrafikken til og fra Sør-Norge. Det innebærer at havna skal ta en større del av den framtidige godstrafikken i Oslofjord-regionen. Men en slik vekst er avhengig av baneløsninger for kombitrafikk til og fra havneanlegg og bedre og nye vegløsninger både internt i Grenland og ut av regionen. Særlig vil oppstart av Grenlandsbanen fram til Voldsfjorden gi store muligheter. Miljøhensyn og lokalbefolkningens trivsel må legges vekt på ved utvikling av ny havn.

Telemark Arbeiderparti vil:

Næringsliv

Arbeid for alle er en forutsetning for å skape gode levekår, gode tjenestetilbud og velferd i hele fylket. Nærings- og arbeidsliv er avhengig av at vi kan tilby et effektivt transportnett.

Industrien har stor distriktspolitisk betydning. Å tilby næringslivet langsiktige og konkurransedyktige rammevilkår er også god distriktspolitikk. Sviktende rammevilkår vises fort i form av mangel på vilje til investeringer. Det har gjennom mange år vært for lite risikovillig kapital som har ønsket å investere i Telemark for å skape nye og sikre flere eksisterende arbeidsplasser.

Tilgang på naturressurser og kompetanse er viktig for næringslivets konkurranseevne og verdiskapning. Det er nasjonal politikk å ta i bruk norske gassressurser i fastlands Norge. Det er også et nasjonalt ansvar å utvikle våre ressurser på en bærekraftig og effektiv måte. Her kan Telemark medvirke sterkt når det blir bygd ut infrastruktur for ilandføring av både våtgass og tørrgass i Grenland.

Effektiv ilandføring av tilstrekkelige mengder våtgass er avgjørende for å sikre framtida til den petrokjemiske industrien i fylket.

Tørrgass er en viktig råstoffkilde for deler av prosessindustrien i Grenland. Tørrgass har interesse også som energikilde. Å benytte gass til produksjon av elektrisk kraft i Telemark er imidlertid ikke aktuelt dersom dette fører til økte CO2 utslipp. Det er viktig at Kyoto-avtalens forpliktelser overholdes.

Det nasjonale innovasjonsselskapet for industriell utnytting av naturgass som blir lagt til Grenland, skaper nye muligheter for hele fylket. Den kompetanse og industrikonsentrasjon som allerede fins i Grenland må utnyttes maksimalt også i nyskapingsperspektiv. Forskings- og høgskolemiljø, det nye nasjonale selskapet, næringslivet selv og kommunale og fylkeskommunale myndigheter har et felles ansvar for å få positive industrielle ringvirkninger ut av denne nasjonale satsingen på Telemark.

TAP vil arbeide for at Stortinget gjennom varsla endringer av konsesjons-lovgivningen, sikrer at vannkraftproduksjonen som nasjonal ressurs får en sterk lokal og regional forankring gjennom eierskap og styringssystem. Den offentlige posisjonen må ikke svekkes.

TAP vil arbeide for at heimfallsinstituttet sikrer likebehandling, slik at såvel offentlige som privat eide vannfall med alle typer innretninger(produksjonsverk, dammer, kanaler,

tunneler, basseng m.m.) blir underlagt konsesjonsbehandling og heimfall. TAP vil arbeide for å videreføre kommunene sin rettstilling også i framtidig lovverk.

Myndighetene må sørge for at verkstedindustrien får rammevilkår på linje med konkurrentene i andre land. Det betyr at verftsstøtte og finansierings- og garantiordninger opprettholdes og tilpasses konkurransesituasjonen. Myndighetene må og ta ansvar som innkjøper og bestiller, bl. a. ved bygging av ferjer, forskningsfartøyer etc.

Skogbruket må få et regelverk som sikrer og øker tilveksten og uttak av trevirke. Dette krever økt satsing på skogplanting, ungskogpleie og kvalitetsfremmende tiltak. Skogbrukets betydning som miljø-, rekreasjon- og verdiskaper i framtida understrekes.

Telemark må fremstå som et attraktivt helårs reisemål. I utviklingen skal det legges vekt på naturopplevelser, kulturtradisjoner og spesielle turistattraksjoner bygd rundt gårdsturisme og tradisjonelle reiselivsbedrifter.

Vi vil arbeide for å påvirke trender og holdninger slik at nedbygging av næringsliv og statlige arbeidsplasser stoppes. Folketallsnedgangen i flere kommuner i distrikts-Telemark er en utfordring som må møtes med offensiv nærings- og distriktspolitikk. Fylkeskommunen skal arbeide målretta for økte SND-rammer, bedre rammevilkår i landbruket og distriktsnæringene, m.m.

Telemark har tradisjoner for kvalitet og renhet i matproduksjon, og har dessuten gode muligheter til å bygge opp merkevarer basert på fylkets identitet som natur-, idretts- og kulturfylke.

Som ledd i en offensiv for primærnæringene vil vi arbeide for en produktutviklings- og markedsføringskampanje som skal gjøre tydelig fylkets muligheter innenfor landbruk, matproduksjon og andre distriktsnæringer. Dette kan skje gjennom å søke om status som forsøksfylke i kampanjeperioden.

I forsøksperioden må en ha lokal frihet og sentral støtte til økte melkekvoter til Telemark (geit og ku).

Kulturlandskapsprosjektet i Hjartdal må videreføres og utvides.

Det må gis økt støtte og et mer målretta regelverk til fordel for samdrift og fellestiltak i landbruket. Rammene og friheten for SND til å yte risikokapital må økes. Rammene for investeringstilskudd bedres. Det må ytes aktiv støtte – også økonomisk – til utvikling av

desentraliserte samvirkeforetak innen slakteri-, smør- og osteproduksjon.

Vi ønsker økt innsats for å styrke ferskvannsfiske også i næringssammenheng

SNDs ungdomskontor i Øvre Telemark må gjøres permanent (i dag organisert i Tinn, Vinje og Tokke)

Telemark Arbeiderparti vil:

Kultur, idrett og friluftsliv

Kunst- og kulturlivet i Telemark er rikt og variert. Teatre, festivaler og stevner, gallerier og museer er eksempler på levende kunst og kulturliv i utfoldelse og utvikling. Å ta vare på de vel etablerte institusjonene og å støtte opp om arrangement som bidrar til å befeste Telemark som kulturfylke så vel nasjonalt som internasjonalt er viktig for fylket.

Å fremme frivillig kulturell og sosial aktivitet skal være den fremste kulturoppgaven for Telemark de kommende åra. Det betyr at de kulturelle institusjonene og organisasjonene som mest stimulerer til at folk selv er aktive, skal være prioritert.

Allmennhetens adgang til friluftsliv og rekreasjon er viktig for livskvalitet og helse. De frivillige organisasjonene innen kultur og idrett skal støttes. Telemark Arbeiderparti vil legge særskilt vekt på tiltak som aktiviserer barn og unge.

Vi vil fortsatt arbeide for å holde utgiftene for den enkelte deltaker i idrett- og kulturaktivitet nede. Kontingenter og andre utgifter må ikke bli så høye at enkelte ikke ser seg råd til å delta.

Bruken av tippemidler bør avgjøres med endelig virkning i fylket, eventuelt i nært samarbeid med nabofylker.

Telemark Arbeiderparti vil sørge for at bibliotekene fortsatt kan ta vare på og utvikle sin sentrale rolle i kulturformidlingen.

Vi vil påse at samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum (ABM) ikke nødvendigvis blir et kostbart bygg eller institusjon, men ei praktisk organisering som gjør tilgangen til disse kulturelle tjenestene enklere, kvalitetsmessig bedre og samtidig mer tilgjengelige for alle interesserte.

Dersom nye tjenester eller institusjoner skal etableres, som eksempelvis bedre fylkesarkivtjeneste, vil vi være åpne for samarbeid med andre med sikte på å finne de beste og samtidig rimeligste løsningene.

Arbeiderpartiet vil styrke arbeidet med profilering av Telemark gjennom å utnytte verdenskjente begrep med røtter i fylket, som Henrik Ibsen, Telemark sine skitradisjoner og Telemarkskanalen.

Telemark er kulturelt mangfoldig: bygde- og bondekultur, handels- og industrikultur, sjøfarts-, fiskeri- og kystkultur. Variasjonen gjør Telemark til et kulturelt rikt fylke. Vi mottar stadig nye impulser, både gjennom at mennesker flytter hit og gjennom kulturformidling av ulike slag. Det er ei utfordring og et ansvar for fellesskapet å bidra til at ulike kulturformer og tradisjoner kan leve side om side og hver på sitt vis gjøre samfunnet enda rikere på opplevelser og impulser.

Fylkeskommunen må fastholde sin aktive, antirasistiske holdning.

Arbeiderpartiet vil oppmuntre idrett og kulturliv til å inkludere barn og unge på tvers av kulturelle skiller eller ulike funksjonshemninger. Både enkeltindividene og deres organisasjoner må involveres i dette. Arbeiderpartiet vil gi alle muligheter til å velge den idretten som de selv vil delta i, og passer for. Dette vil vi gjøre med å legge til rette for vedlikehold og utbygging av både fylkesidrettsanlegg og regionidrettsanlegg.

Idrettskretsene organiserer breddeidretten i Norge. Telemark idrettskrets arbeider med et kompetansesenter. Fylkeskommunen skal være en aktiv støttespiller og stimulere Telemark idrettskrets i dette viktige arbeidet. Arbeiderpartiet vil trekke frivillige lag og organisasjoner mer med i fylkeskommunale beslutningsprosesser.

Telemark Arbeiderparti vil

Miljø

Telemark Arbeiderparti vil legge miljøperspektivet til grunn i alle politiske vegvalg. Telemark er forpliktet av Kyotoavtalen og av Lokal Agenda 21. Vi vil derfor følge opp arbeidet med en energi- og klimaplan for fylket vårt.

Vi ønsker å være pådriver for å utvikle og ta i bruk ulike former for miljøvennlige energikilder. Vi vil legge til rette for at alle skal kunne drive energiøkonomisering. Elektrisk oppvarming skal kunne erstattes med vannbåren varme i nye og gamle fylkeskommunale bygg.

Vi ønsker å støtte prosjekter som bidrar til å senke utslipp av skadelige gasser som for eksempel "Grønn Hydrogen prosjektet" på Notodden.

For å redusere utslippene av klimagasser er vi avhengig av å få mest mulig transport over fra bil til kollektivtransport. Telemark Arbeiderparti innser at det er i byer og byområder vi virkelig kan få stor miljøgevinst ved å satse kollektivt. Vi vil tale brukernes sak og legge til rette for flere avganger, bedre tilpasset rutenett, billigere transport og økt komfort. Vi ønsker å gjøre det attraktivt å bruke kollektivtransport fremfor egen bil. Å søke om et eget forsøksprosjekt med gratis bruk av buss er en mulighet vi vil undersøke.

Telemark Arbeiderparti ønsker å ta initiativ til raskere utbygging av et godt gang- og sykkelvegnett.

Vern av det biologiske mangfoldet er en viktig oppgave. Vi skal ta det overordnede ansvaret for å forvalte naturen på best mulig måte på vegne av kommende generasjoner. Alle skal sikres tilgang på uberørt natur. Vi vil sikre fri ferdsel og rekreasjonsområder gjennom å være restriktive i forhold til bygging i friluftsområder. Vi vil også være restriktive når det gjelder nedbygging av dyrka og dyrkbar mark, og støtte opp om økt bruk av økologiske dyrkingsmåter.

Telemark Arbeiderparti vil øke gjenvinning og gjenbruk, samt sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Vi vil sørge for at fylkeskommunen selv følger en "grønn innkjøpspolitikk" av varer og tjenester, samt lage en plan for en mest mulig miljøvennlig utbygging- og rehabiliteringspolitikk.

Telemark Arbeiderparti vil

Helse og sosial

Staten har tatt over ansvaret for sykehusene og ambulansetjenesten. Trolig vil fylkeskommunens direkte ansvar for helse- og sosialsektoren bli ytterligere nedbygd. Fra 1. januar 2004 blir rusomsorg og barnevern et statlig ansvar.

Den offentlige tannhelsetjenesten skal fortsatt være et direkte fylkeskommunalt ansvar.

Som en toneangivende regionalpolitisk aktør, er Fylkeskommunen pålagt et helhetlig ansvar for livskvalitet og levekår i fylket. Derfor må fylkeskommunen holde sterkt politisk fokus spesielt på sektorovergripende innsats og forebyggende arbeid i bred forstand. Det er nødvendig å få til enda bedre samhandling og målretta innsats for trygghet og kvalitet i helse og sosialtjenestene.

Vi ser ofte en kombinasjon av adferds-, psykiatri- og rusproblemer hos

barn og unge som må få hjelp fra barnevernet. Barnevernet må derfor samarbeide nært med fagfolk innen psykiatri og rusomsorg. For å lykkes må vi videreutvikle/utvide hjemme- og familiebaserte tjenester.

Samtidig er det helt nødvendig å fortsatt ha institusjonsplasser til ungdommer som ikke kan nyttiggjøre seg hjemme- og familiebaserte tilbud.

Bruken av rusmidler utvikler seg til et stadig større samfunnsproblem. Vi ser en kraftig økning i dobbeltdiagnoser rus/psykiatri – særlig i ungdomsgruppene. Behandlingen av rusmisbrukere skal være et helsetilbud. Skolehelsetjenesten i de videregående skolene er viktig forebyggende helsearbeid og kan gi tidlig hjelp mot rusproblemer.

Behandlingen av dobbeltdiagnoser er psykiatriens ansvar. Det er behov for en generell styrking av tilbudet, og vi trenger flere behandlingsplasser og akuttplasser for å redusere dagens alt for lange ventetider.

Tverrfaglig samarbeid er nøkkelen for å bekjempe rusproblemene.

Fylkeskommunen må ta sin del av ansvaret for å ta opp kampen mot rusbruk, vold og kriminalitet. Dette må gjøres innen flere felter bl.a. skole-, helse- og kultursektoren, og i samarbeid med andre fylker i tidligere Helseregion Sør.

Mange strever med å betale for nødvendig tannbehandling. Vi vil spesielt nevne de høye kostnadene ved tannregulering. Det bør derfor gjennomføres en nasjonal reform slik at egenbetalingen for tannhelsetjenesten kan reduseres.

Tannhelsetjenesten i fylket vårt sliter med knappe budsjetter, rekrutteringsvansker og dermed også noen uløste oppgaver. Det er derfor nødvendig å arbeide for å gjøre arbeidsplassene i tannhelsetjenesten i Telemark mer attraktive. Vi må tilby lønns- og andre betingelser som sikrer tilgang på de fagfolk som trengs. Som et av virkemidlene for å skape mer tiltrekkende faglige miljøer, åpner vi for å akseptere noe færre men større klinikker, og dermed en viss sentralisering av tjenesten.

Telemark Arbeiderparti vil

At det innføres behandlingsgaranti for rusmisbrukere.

At det for den enkelte bruker ikke skal merkes om det er kommune, fylkeskommune eller stat som har ansvaret for et tjenestetilbud. Samarbeid, samhandling og samordning over både fag- og forvaltningsgrenser er avgjørende for god kvalitet i det offentlige tjenestetilbudet.

Fylkeskommunen som arbeidsgiver

En offentlig sektor som fungerer godt er den beste garanti for rettferdig fordeling, likebehandling av innbyggerne og videreutvikling av velferden. Den kompetanse og erfaring den enkelte ansatte har, skal komme til nytte på en konstruktiv måte. Det bedrer arbeidsmiljøet, og vil dessuten bidra til at brukerne opplever et bedre tilbud.

Økt oppmerksomhet på helse, miljø og sikkerhet bidrar til at de ansatte får en bedre arbeidssituasjon. Offentlig styring og eierskap er en garanti mot dumping av lønns- og arbeidsvilkår. Privatisering av offentlige "knapphetsgoder" vil vi ikke akseptere.

Gode tjenestepensjoner er et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde dyktige arbeidstakere.

Fylkeskommunen har klart ansvar for bred rekruttering og ikke-diskriminerende praksis som arbeidsgiver. Fylkeskommunen skal følge opp avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Fylkeskommunen skal også benytte seg av kvotering for å sikre bredde og representativitet blant sine ansatte.

De folkevalgte må i større grad ta ansvar for sin rolle som arbeidsgivere.

Administrasjonsutvalget skal ha en sentral rolle i utvikling av personalpolitikken.

Telemark Arbeiderparti vil:

Folkestyret må styrkes – landsdelene utvikles

Et moderne samfunn trenger et regionalt nivå, mellom stat og kommune. Dette er nødvendig fordi en del oppgaver er for store for den enkelte kommune, samtidig som de er for små til at det er effektivt å sentralisere dem. Derfor styrkes det regionale folkevalgte nivået over det meste av Europa.

I Norge utgjør fylkestinget det direkte folkevalgte regionale nivået. Men vi har også desentralisert statlig makt og ansvar gjennom fylkesmannen og andre embets- og tjenesteordninger.

Arbeiderpartiet mener at direkte folkevalgte politikere bør ha stort ansvar for utviklingen i egen kommune og i eget fylke. I de fleste land i Europa tillegges fylkene og de folkevalgte organene stadig større oppgaver innen miljø, næringsutvikling, arealplanlegging, kultur, samferdsel, utdanning og opplæring, helse og internasjonalt samarbeid.

I tråd med Det norske Arbeiderpartis program vil Telemark Arbeiderparti arbeide for å styrke og videreutvikle folkestyret på alle plan. Det betyr at vi vil verne om og utvikle det kommunale sjølstyret og fylkenes myndighet og handlefrihet.

Dagens fylkeskommuner bør på sikt slås sammen og videreutvikles til færre, men større landsdeler som gis flere oppgaver.

Landsdelene må få økt ansvar for landsdelsplanlegging og større innflytelse over samferdsels- og utdanningspolitikk, kultur-, nærings-, miljø- og utviklingspolitikk. Skal landsdelene få reell myndighet, må de også få økt styringsrett over egne inntekter og utgifter.

Statlige organer og virksomheter – som Høgskoler, Universiteter, Helseforetak, Vegvesen, Aetat, Jernbaneverket og NSB må forpliktes til å stå i nær dialog med det folkevalgte organ i landsdelen. På sikt bør det vurderes om ansvaret for noen eller deler av disse virksomhetene kan overføres landsdelene

Landsdelsreformen må være en demokratireform. Beslutningsmyndighet må overføres fra regional og sentral statlig forvaltning til folkevalgte landsdelsforsamlinger. Landsdelenes politikere må stå direkte ansvarlig overfor befolkningen i sin landsdel. Nåværende fylkesgrenser må beholdes som valgkretser både ved stortingsvalg og valg til landsdelsforsamlingen, slik at hvert enkelt fylke etter en fordelingsnøkkel velger sine representanter.

Telemark Arbeiderparti vil: