Program for stortingsperioden 2001-2005

Vedtatt på DLFs landsmøte 31. august 2001

Program for stortingsperioden 2001-2005

GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER

Prinsipperklæring

DLF er et parti som baserer seg på de liberale grunnprinsipper og deres sentrale elementer; retten til et verdig liv, individets frihet, respekt for eiendomsretten, toleranse, ytringsfrihet, trosfrihet, avtalefrihet, bevegelsesfrihet og respekt for det enkelte menneskets frie valg og en begrenset statsmakt. DLF setter enkeltmennesket i sentrum. For DLF har alle mennesker en grunnleggende unik verdi og er likeverdige, uavhengig av bakgrunn, kjønn, religion og politisk oppfatning.

DLF mener at det er statens oppgave å beskytte den enkeltes frihet, ikke å bli en trussel mot den. Derfor vil DLF kjempe for at de enkeltes rettigheter blir ivaretatt overfor myndighetene og andre i samfunnet. DLF definerer frihet som fravær av tvang, og mener prinsipielt at tvang ikke kan brukes til annet enn å forsvare menneskets grunnleggende rettigheter, dvs. rett til liv, frihet og eiendom. Av dette følger det at en opprydning i lovverket er påkrevd. Lover som griper inn i menneskers frihet, uten å ha til hensikt å beskytte andre menneskers privatliv, er i utgangspunktet ikke gode lover. Lovenes hensikt skal være å sørge for at vi alle kan leve i trygghet i et samfunn basert på frivillighet, åpenhet og toleranse.

Eiendomsrett

DLF mener at retten til egen eiendom er fundamental og ukrenkelig. Når en eiendom er lovlig ervervet kan ingen annen enn eieren avgjøre hvilket formål den skal benyttes til, med mindre dette formålet skader andre mennesker og deres eiendom.

Vi har sett en rekke eksempler på konfiskering av lovlig ervervet eiendom. Som eksempel kan nevnes tvangsflytting av flere hundre mennesker i forbindelse med Gardermoen utbygningen. Dette er langt over grensen for hva DLF mener at staten skal kunne foreta seg.

DEMOKRATIET

Individ og stat

DLF mener at demokrati er den beste måte å organisere samfunnet på. Det er dog svakheter i systemet. Blant annet bør det settes klare grenser for hvor langt staten kan gå i sin innblanding i menneskers liv. DLF mener derfor at et flertall i en befolkning, eller deres valgte representanter, ikke har rett til å krenke enkeltindividenes rettigheter.

DLF er for en nedbygging av det svulmende byråkrati og den reguleringsiver vi finner i samfunnet i dag.

DLF vil frata byråkratene makt og overføre den til folk selv. Den makt som dog skal ligge hos politikerne er det viktig at blir ivaretatt på en oversiktlig og åpen måte av de folkevalgte politikerne selv. Dette som en motsetning til i dag hvor byråkratiet i stor grad har overtatt de folkevalgtes rolle. Det skal blant annet derfor brukes åremålskontrakter i langt sterkere grad enn i dag når det gjelder ansettelser i forvaltningen. DLF vil jobbe for langt mer åpenhet i forvaltningen. Det offentlige skal være folkets tjenere, ikke deres herrer.

DLF vil gå imot enhver form for kvoteringer i det offentlige, og nedlegge likestillingsombudet

DLF mener at staten foreløpig skal drive med følgende:

DLF mener at staten foreløpig skal finansiere følgende:

Media

Et av de viktigste kjennetegnene på et fritt og demokratisk samfunn er at media får lov til å arbeide fritt uten noen form for offentlig innblanding eller sensur. Friheten og demokratiet er i fare hvis mediene ikke får utvikle seg fritt for offentlig styring og kontroll.

DLF vil:

Styreform

DLF mener at stillingen som statsoverhode ikke skal kunne arves da dette anses å være et brudd med demokratiets grunnleggende prinsipper. DLF vil derfor avskaffe monarkiet i Norge og innføre en republikansk styreform der statsoverhodet velges av befolkningen for en begrenset tidsperiode.

DLF vil ha en tredeling av makten der presidenten velges uavhengig av nasjonalforsamlingen. Presidenten skal utnevne regjering. Presidenten skal ha utsettende vetorett i lovsaker og budsjettsaker. Annengangs veto i lovsaker skal gjøres gjeldende til etter neste stortingsvalg. Etter påfølgende stortingsvalg vil ikke presidenten kunne nedlegge veto i den konkrete saken. I budsjettsaker mister presidenten vetorett ved tredje gangs behandling i nasjonalforsamlingen. Presidenten velges for seks år av gangen. Presidenten skal utnevne og lede regjeringen.

Et prinsipp som bør innføres omgående er: «en mann, en stemme». DLF ønsker derfor å avskaffe ordningen med fylkesmandater ved stortingsvalg. I stede vil DLF at partiene setter opp riksdekkende stortingslister på et fritt grunnlag, uavhengig av hvor kandidatene bor. Stemmerett ved stortingsvalg skal følge av statsborgerskap.

Stortinget velges for fire år av gangen, med halvparten av representantene på valg hvert annet år.

Høyesterett skal være den øverste instans innenfor den dømmende makt. Høyesterett sine domsavgjørelser skal danne presedens for lovfortolkningen. Høyesterett skal overprøve nye lover i forhold til grunnloven.

Høyesterettsdommerne utnevnes av presidenten, og godkjennes av stortinget Valgperioden er for inntil tyve år uten mulighet for gjenvalg.

DLF vil:

Fylkene

DLF vil gå inn for å nedlegge fylkeskommunene.

Vi mener at fylkeskommunen er et unødvendig, byråkratisk, dyrt og forsinkende ledd i norsk offentlig administrasjon.

RETTSSTATEN

Rettsvesen og personvern

For å sikre folks trygghet for liv, frihet og eiendom ønsker DLF klare lover og et effektivt politi- og rettsvesen. Det er lovverkets oppgave å se til at enkeltmenneskets grunnleggende rettigheter blir sikret mot overgrep. Lovene skal være et sett kjøreregler som skal sikre individene i samfunnet lik og rettferdig behandling, og skal være nøytrale i forhold til religion og livssyn for øvrig. Lovene må være utformet slik at rettsprosessen blir forutsigbar og ikke vilkårlig. Flere til dels svært høye rettsgebyrer bør fjernes. Disse virker på en svært usosial måte ved at kun resurssterke personer kan sikre sine rettigheter gjennom rettsapparatet.

Politiet og rettsvesenet skal få økonomiske rammer som setter dem i stand til å gjennomføre sitt arbeid raskt og effektivt. Dette vil gi befolkningen en større trygghet i hverdagen. Det er også et mål å redusere bruken av varetektsfengsling til et minimum. Overvåking av landets innbyggere skal begrenses til kun å være rettet mot virksomhet som truer landets demokratiske styresett, såsom utenlandsk spionasje eller terrorvirksomhet, og da etter godkjennelse av høyesterett.

DLF ønsker ikke et samfunn der mennesker blir overvåket og passet på hvor de enn beveger seg. Vi er derfor mot romavlytting, telefonavlytting og videoovervåking på offentlige steder. Om private eiere av butikker og liknende ønsker å sikre sin eiendom med kameraer, må dette være lov. Det må dog gjøres oppmerksom på dette slik at enhver kan velge å ikke gå inn i lokalene hvor overvåkningen skjer.

Kriminalitet og rettsvern

Samfunnet må prioritere offeret fremfor forbryteren. Såfremt det er mulig skal forbryteren gjøre opp for seg overfor offeret. Innenfor fengselsvesenet må det ikke forekomme noen form for fysisk avstraffelse. Straff skal ikke være en hevn fra samfunnets side, men skal ha følgende hensikter:

DLF anser voldsforbrytelser for å være av en mer alvorlig karakter enn økonomiske forbrytelser, og vil åpne for reell livstidsstraff ved spesielt graverende og gjentatte voldsforbrytelser, med mulighet for benådning fra høyesterett. DLF ser positivt på ordningen med konfliktråd, og vil utvide støtten til disse.

Politiet er i en unik maktsituasjon. DLF vil derfor slå hardt ned på misbruk av makt fra politiets side. DLF går imot enhver form for dødsstraff.

ØKONOMI

Skatter og avgifter

Skatte- og avgiftsnivået i Norge er uakseptabelt høyt. Skattlegging innebærer at staten beslaglegger verdier som den enkelte har ervervet. Skatteinnkreving kan derfor ses på som tyveri av privat eiendom. I utgangspunktet ønsker derfor DLF å fjerne enhver form for skatter og avgifter. Det er dog endel oppgaver DLF ønsker at staten skal ivareta. I den graden staten trenger inntekter ønsker DLF at disse skal komme fra en lav og flat forbruks- og inntektsbeskatning. På sikt vil DLF prioritere å fjerne inntektsbeskatningen fremfor forbruksbeskattningen. DLF vil fjerne andre offentlige inntektskilder såsom eiendomsskatten, arveavgiften, ferieskatten og diverse fiskalavgifter. Det skulle holde å betale skatt av inntektene en gang. Det må være lov å spare og legge penger til side. De som investerer sine penger og betaler sin gjeld skal ikke straffes med ekstra skatt, og formueskatten må derfor avskaffes. Det samme med fordelsbeskattning av egen bolig.

Dette vil føre til at alle får reell skattelette og blir bedre i stand til å ta vare på seg selv og sin familie. Noe som igjen fører til at staten kan skjære kraftig ned på overføringene til enkeltmennesker og grupper. DLF mener at mange mennesker i dag er avhengige av staten fordi staten har beslaglagt en stor del av deres verdier. Dette er en sirkel som kun staten og sosialdemokratiet er tjent med. Staten tar folks penger og gir dem tilbake i form av offentlig støtte og trygdeordninger slik at folk tror staten redder dem fra fattigdom.Dette er en sirkel som kun staten og sosialdemokratiet er tjent med.

DLF vil:

Arbeids- og næringsliv

DLF tar avstand fra statlig forretningsdrift, inkludert monopolordninger, da dette er å spekulere med skattebetalernes penger. DLF vil privatisere all offentlig forretningsvirksomhet. DLF går inn for at næringslivet, inkludert primærnæringene, skal stå på egne ben, og vil stoppe all offentlig subsidiering av disse.

For å styrke det private næringsliv, og for å øke antallet arbeidsplasser i landet, vil DLF fjerne etableringsavgifter og arbeidsgiveravgiften. Slik situasjonen er i dag, er det lavere arbeidsgiveravgift i Nord-Norge enn i resten av landet. DLF ser ingen grunn til å opprettholde en slik diskriminering av de sørlige landsdeler.

Mange små og mellomstore firmaer kunne tenke seg å ansette flere medarbeidere, men blir stanset av høye avgifter og byråkrati. DLF vil senke skattetrykket på små og mellomstore bedrifter som står for en betydelig del av verdiskapningen i Norge. Samfunnet må belønne kreativitet og viljen til å satse. Ved å pålegge bedrifter høye avgifter og et skjemavelde, kveler man denne viljen.

Det finnes i dag lover som regulerer hvor mye man kan jobbe. Dette mener DLF er utilbørlig innblanding i et privat anliggende. Dersom man ønsker å yte en ekstra innsats for å forbedre egen økonomi, eller få unna en topp i arbeidsmengden, kan ikke DLF se noen grunn til å legge hindringer i veien for dette.

Det skal i første omgang innføres en karensdag ved sykdomsfravær. Ordningen bør evalueres etter en tid, for å vurdere om det er nødvendig å innføre flere karensdager. Det skal selvfølgelig være anledning til å tegne egne forsikringer som kan utbetale lønn ved slike fravær.

Naturlige monopoler og monopoler som ellers kan oppstå vil være kontinuerlig utsatt for press fra mulige nyetableringer og substitutter, og vil derfor stå i en helt annen stilling enn offentlige, beskyttede monopoler. DLF ønsker ikke å gå aktivt inn for å hindre slike ved bruk av offentlige lover og reguleringer.

DLF ønsker å:

Penge- og valutapolitikk

DLF vil gå imot statlige reguleringer av privat aksje- og valutahandel.

Norges bank skal være en sentralbank fri for politisk styring. Den skal ha lav prisstigning og stabil kronekurs som målsetting. Sentralbankens sjef skal ansettes av stortinget på åremål.

UTDANNING OG OPPVEKST

Oppvekstvilkår

Det skal i langt sterkere grad enn i dag legges til rette for private barnehager. Samtidig skal overføringsnivået på støtten til private og offentlige barnehager utjevnes. Det er et mål at barnehagene blir drevet av private, og blir selvfinansierende. Dette vil gi et mangfold og dermed valgmuligheter for foreldre til å velge den form som passer dem best med henhold til pedagogisk opplegg og aktivitetstyper. Samtidig må det skje en liberalisering av barnehageloven. Det er idag altfor strenge lover når det gjelder barnepass. Dette fordyrer barnepass så sterkt at foreldre i dag er avhengige av statens hjelp. Innenfor dagens system vil DLF gå inn for å fordele pengene som blir bevilget til foreldre på en langt mer rettferdig måte. I dag får foreldre med barn i offentlige barnehager langt mer av potten i forhold til foreldre som velger å være hjemme med sine barn. Sett i sammenheng med at DLF vil senke skatte- og avgiftstrykket radikalt i Norge, skal overføringene til småbarnsforeldre senkes parallelt med dette, og på sikt fjernes

Barn er ikke sine foresattes eiendom, men selvstendige individer som har krav på beskyttelse til de kan stå på egne ben. I tilfeller der barns rettigheter blir sterkt krenket må man derfor, gjennom det ordinære rettsapparatet, kunne beskytte barna mot de overgripende foresatte.

Grunnleggende utdanning

Utdanningen bør bestå av en maksimalt 9-årig barne- og ungdomsskole. Dette skal finansieres ved en form for stykkpris. Det vil si at staten betaler en viss sum pr elev som det enkelte lærestedet til enhver tid har. Foresatte kan selv velge andre muligheter for opplæring. Barna må dog dokumentere at de har tilegnet seg de fastsatte nødvendige kunnskaper. De foresatte kan bestemme hvilket lærested som da skal motta stykkprisen, under forutsetning at denne blir brukt til finansiering av barnas skolegang. DLF vil fjerne regler som er til hinder for den enkeltes ervervelse av kunnskap. Etter at seksårsreformen er blitt innført ser vi behovet for en mykere skolestart ved at den første tiden i sterkere grad enn tidligere blir brukt til lek og sosial læring. Ingen offentlig skole skal ha noen form for religiøs formålsparagraf.

Innen for dagens system vil DLF gå inn for å umiddelbart gjøre nynorsk om til et frivillig valgfag.

Høyere utdanning

DLF ser nødvendigheten av at det i samfunnet er et høyt grunnleggende kunnskapsnivå innen de forskjellige fagfelt. Det kan i en overgangsfase være en statlig oppgave å supplere de private tilbud slik at et slikt bredt kunnskapsnivå utvikles og opprettholdes. Dette gjøres ved økonomiske overføringer til de aktuelle lærestedene i form av en stykkprisfinansiering. Ideelt sett ønsker DLF at høyere utdannelse må være selvfinansiert.

Høyere utdannelse må i tillegg til samfunnsnytten også sees på som en investering i egen fremtid. Den som ønsker å tilegne seg en slik utdannelse må derfor, i likhet med resten av den voksne befolkningen, selv ta ansvar for sitt livsopphold, sin helse og sin egen økonomi. Eventuelle velferdstilbud for studenter ved det enkelte lærested må finansieres av studentene selv. Dog bør dagens ordning med tvungen medlemsskap i studentsamskipnader ved offentlige universiteter opphøre umiddelbart. Dagens ordning med en statseid bank for studielån avvikles.

HELSE

Helsevesenet

DLF mener at dagens helsesystem har spilt fallitt. Vi trenger et helt nytt system som kan sikre alle best mulig hjelp ved behov. Det er ikke et uttrykt ønske for DLF at staten skal eie helseinstitusjonene. Finansieringen bør være forsikringsbasert. Det bør dog være et krav at alle norske statsborgere tegner en minimum standardforsikring. Staten skal betale en slik standardforsikring for dem som selv ikke har økonomi til det. Dette vil sikre alle en trygghet ved at man er sikret hjelp ved behov. Samtidig kan en velge seg luksuriøse forsikringer om man ønsker å prioritere sin helse fremfor andre ting.

DLF ser positivt på det arbeidet som er i gang med sikte på å skille ut seriøse utøvere av alternative former for medisin og behandling. Disse bør få en form for autorisasjon slik at en kan velge alternative former for behandling. Uavhengig av finansieringsform i helsevesenet bør det være en rettighet for alle å velge den behandlingsform og det behandlingssted man selv ønsker.

Innenfor dagens helsesystem ønsker DLF å overføre ansvaret for sykehusene til staten. Finansieringen skal i størst mulig grad være basert på betaling for utførte tjenester på bekostning av rammebevilgninger.

DLF ønsker å utrede en ordning med samfunnslønn som kan erstatte mange av dagens trygde- og sosiale ordninger.

Alkohol

DLF ser på alkohol som en vare som må behandles på samme måte som alle andre lovlige varer i Norge, og vil derfor avskaffe alle lover som forskjellsbehandler alkohol og andre varer. DLF vil avskaffe Vinmonopolet og overføre salget av sterkøl, vin og brennevin til vanlige dagligvarebutikker. DLF vil også avskaffe alle bestemmelser som regulerer tidspunkter for salg og skjenking av alkoholholdige drikker. Alle skjenkesteder bør automatisk få skjenkebevilling. Disse skal kun inndras ved skjenking av mindreårige, og da kun for en tidsbegrenset periode. DLF vil ha en aldersgrense for alkohol på 18 år. DLF vil avskaffe alle særavgifter på salg og omsetning av alkohol. DLF vil oppheve reklameforbudet for alkohol.

Tobakk

DLF vil på samme måte som med alkohol behandle tobakk som et vanlig lovlig produkt, og vil tillate reklame for dette, i tillegg til å avskaffe særavgifter på tobakk. DLF vil oppheve røykeloven.

Lettere narkotiske stoffer

DLF anser ikke salg og bruk av cannabis stoffer som et stort problem, og vil tillate salg og bruk av disse stoffene. Marihuana og hasj er ikke å anse som farligere og mer vanedannende enn dagens lovlige rusmidler. En legalisering vil føre til at brukerne av disse stoffene slipper å oppsøke tungt belastede miljøer for å få kjøpt disse. Da det ikke er påvist at bruk av stoffene fører til fysisk avhengighet og overgang til sterkere stoffer, tror DLF dette miljøskillet mellom cannabis og harde stoffer vil føre til at rekrutteringen til hardere stoffer vil bli kraftig redusert.

Tyngre narkotiske stoffer

DLF ser på bruk av tyngre narkotiske stoffer som et problem, og vil intensivere arbeidet for å hjelpe de som lider under avhengighet, og opprettholde forbudet mot vanlig salg av disse stoffene. DLF ønsker ikke å straffe brukerne, men heller sørge for at disse får et godt, frivillig tilbud om hjelp.

DLF er positive til metadonbehandling av sterkt belastede narkomane. I tilfeller der den narkomane ikke er i stand til å gå inn på et frivillig behandlingsopplegg, mener DLF at vedkommende må få kjøpe sitt stoff på et dertil egnet sted, for eksempel apotekene. Dette skal kun skje etter resept fra lege. Legen skal etter å ha vurdert pasienten som sterkt fysisk avhengig, skrive ut resept på egnet dose narkotika for et gitt tidsrom. På denne måte vil den narkomane sikres mot de farer som alltid er til stede ved illegalt kjøp. Som eksempler kan nevnes urent eller for rent stoff. Dertil kommer fravær av handel og omgang med kriminelle miljøer. Samfunnet vil skjermes for en enorm andel av kriminaliteten som de narkomane i dag står for i det stoffene vil bli radikalt billigere. Det vil bli mindre prostitusjon av gatevarianten som nok står for en betydelig del av overføringen av veneriske sykdommer i Norge. Det vil også føre til at bakmennene som bygger opp mafia lignende kriminelle organisasjoner rundt smuglingen av stoffene mister en meget betydelig del av sitt finansieringsgrunnlag.

KULTUR OG LIVSSYN

Kunst og kultur

DLF mener at kunst og kultur må utvikle seg uten innblanding fra det offentlige, hverken i form av offentlig finansiering eller som styring av kulturen i form av offentlig preferanse av en type kultur fremfor andre. DLF mener at et fritt og kritisk kulturliv krever at den offentlige støtten avskaffes. Dermed sikrer man også at kulturen blir fri fra politisk styring.

DLF går i mot at det offentlige tar et tusentalls millioner kroner av skattebetalernes penger for å bygge en opera til en liten gruppe spesielt interesserte. Det skal ikke beslaglegges penger fra folk for å gis til en form for kultur bare fordi dens talsmenn har sterkere påvirkningskraft overfor politikerne. Det kan da knapt kalles et fritt og skapende kulturliv.

DLF mener at frivillige organisasjoner og idrettslag bør drives selvfinansierende, og vil trappe ned og avskaffe all offentlig støtte til slike. Lokaler og anlegg beregnet på fritidsaktiviteter som det offentlige i dag besitter overføres til private brukere etter avtale.

DLF vil gå imot at staten driver pengespill. DLF ønsker ikke å legge seg opp i idrettens økonomiske disposisjoner, men anser at eliteidretten bør være sitt ansvar bevisst og bli endel av idrettsbevegelsens finansieringsgrunnlag. DLF er positive til å utvide ordningen med skattefritak for idrettsorganisasjoner og lignende som driver frivillig barne- og ungdomsarbeid. Om disse får inn penger på dugnadsarbeid og lignende burde det være skattefritt. Ordningen skal ikke gjelde for profesjonelt drevne organisasjoner på elitenivå. Disse er i dag å anse som bedrifter med heltidsansatte aktører og ledere, ofte med en omsetning på flere millioner kroner.

DLF vil:

Religion og livssyn

Religion og gudstro har en sentral plass i mange menneskers liv. Den dominerende plassen kirken hadde i samfunnet for bare noen få generasjoner siden er imidlertid et tilbakelagt stadium. Ikke bare taper kristendommen terreng til andre religioner. Det er en klar trend i dagens samfunn at menneskene ikke lenger føler det samme behovet for religiøse dogmer som i tidligere tider. I dag, når valgmulighetene på det religiøse markedet er større enn noen gang, er det stadig flere som velger forskjellige typer religioner og livssyn.

DLF ønsker et samfunn der mennesker kan leve sammen med respekt for hverandres livssyn, uten at noen blir diskriminert, og uten at noen trossamfunn blir forfordelt. Respekten for den enkeltes åndsverdier tilsier at det offentlige ikke må ha preferanser i religiøse spørsmål. Hvilken tro den enkelts velger å bekjenne seg til er en privatsak som det offentlige ikke må legge seg opp i eller påvirke.

Gjennom tusen år har den kristne kirken i Norge vært med på å forme det norske samfunnet på godt og ondt. I dag er det imidlertid blitt slik at det er politikerne som former kirken. Dette skjer ofte på en måte som innad i kirken er kontroversiell, for eksempel kvinnelige prester og holdningen til partnerskap. I tillegg må det være et dilemma at kirken er økonomisk avhengig av en statsmakt som forfekter og praktiserer etiske og moralske synspunkter som sterkt bryter med kirkens egen lære (for eksempel abortsaken). Ethvert trossamfunn, og ikke bare den norske kirken, vil være best tjent med å kunne styre sine trosspørsmål uavhengig av utenforstående byråkrater. Ordningen med en statskirke bryter både med prinsippet om statens nøytralitet i religiøse spørsmål og med kirkens behov for selvstendighet. Tiden er derfor nå moden for et skille mellom kirke og stat.

Det store flertallet av Norges befolkning er medlemmer av statskirken til tross for at ytterst få selv har valgt å melde seg inn, mange også selv om de ikke betrakter seg som kristne. Et skille mellom kirke og stat vil føre til at hver enkelt selv må gjøre seg opp en mening om medlemsskap, noe DLF tror vil være positivt både for kirken og for det enkelte medlem.

DLF ser det som en selvfølge at all religiøs forkynning og praktisering foregår innenfor rammene av norsk lov.

En rekke religiøse idealistiske organisasjoner utfører i dag et betydelig samfunnsnyttig arbeide for eksempel innenfor omsorg og sosialarbeid. DLF synes det er positivt at disse oppgavene løses av private og ikke av det offentlige.

DLF mener at:

INTERNASJONAL SAMEKSISTENS

Norge og verden

De klassiske liberale tradisjoner og verdier må være det grunnleggende fundamentet som det norske samfunnet skal bygges på. Når dette er sagt så er det imidlertid viktig å være bevisst om at et samfunn preget av isolasjon og konformitet ikke bare vil være trist og grått, men også meget sårbart. Et samfunn kan kun bli levende og dynamisk dersom det tar opp i seg impulser utenfra, og utvikler seg i takt med tiden. DLF ønsker et samfunn der mennesker fra forskjellige kulturer og etniske grupper kan leve sammen i et farverikt fellesskap basert på frivillig samkvem og respekt for at mennesker er forskjellige. Toleranse og mangfold må være hjørnestenene i fremtidens Norge.

Diskriminering av medmennesker på bakgrunn av deres oppfatninger, tro eller etnisk bakgrunn er uforenlig med DLF`s mest grunnleggende oppfatninger av mennesket og menneskeverdet.

DLF anser at landegrensene i dag langt på vei fungerer som kunstige murer mellom mennesker, og hindrer oss i å leve i fredelig sameksistens i et rikt og mangfoldig samfunn. Norge må derfor arbeide for at disse hindringene mellom de forskjellige nasjonene i mest mulig grad fjernes. DLF ser på medlemsskap i EU som en god start på arbeidet for frihandel innen Europa. DLF ønsker fortsatt norsk medlemsskap i NATO, men DLF er skeptisk til at NATO tillater medlemstater som bryter mot grunnleggende menneskerettigheter.

DLF går imot statlig uhjelp, men vil gi økonomisk bistand til katastrofeområder gjennom frivillige organisasjoner.

Frihandel

DLF ønsker en uhemmet ferdsel av varer og tjenester over landegrensene. DLF ønsker at Norge skal inngå frihandelsavtaler med alle vennligsinnede land som ønsker slike gjensidige avtaler med Norge. Eksport av varer og produkter vil styrke et lands markedsøkonomi, noe som igjen fører med seg økt velstand. Dette gjelder i særlig grad for de fattigste landene som har mest å tjene. Den beste u-hjelpen Norge kan yte er å la u-landene fritt få selge sine varer på det norske markedet uten å bli belastet med toll, avgifter og restriksjoner. For u-landene vil dette føre til en styrket økonomi og derav øket levestandard. For den vanlige norske forbrukeren vil resultatet være et bedre, og som oftest også billigere, utvalg av varer. DLF ønsker å avskaffe all toll på import til Norge samt fjerne alle statlige import og omsetningsmonopoler.

DLF ønsker å:

Innvandring

Med innvandrere menes mennesker som ønsker å bosette seg i Norge på permanent basis. DLF mener i utgangspunktet at ethvert menneske må kunne kjøpe seg en eiendom og bosette seg hvor man selv ønsker. For utenlandske statsborgere som bosetter seg i Norge skal det dog være et krav at de må tegne helseforsikring. Retten til sosiale ytelser fra staten må opparbeides. Når innflytterne senere søker om, og blir innvilget statsborgerskap gjelder selvfølgelig samme retter/ plikter som for enhver annen norsk statsborger.

Med flyktninger menes mennesker som søker tilflukt i Norge for en tidsbegrenset periode. DLF ser positivt på at Norge tar imot flyktninger fra krigs- og katastrofeområder. Flyktningene må behandles med respekt. Forutsetningen for hjelpen må være at de reiser hjem igjen straks krisen på hjemstedet er overvunnet. Ønsker flyktningene å bli i landet, får de automatisk status som innvandrere.

I dag legges det hindringer i veien for at flyktninger kan arbeide under oppholdet i Norge. Disse hindringene vil DLF fjerne, da vi anser at det er en menneskerett å kunne ta seg lønnet arbeid og sørge for sitt eget livsopphold.

Forsvar

DLF ser nødvendigheten av et sterkt forsvar, men vil basere dette på frivillige tjenestegjørende mannskaper. Ordningen med sivilarbeid og rettsforfølgelse av militærnektere må opphøre umiddelbart.

Et sterkt og effektivt forsvar må bygges opp basert på ny teknologi, profesjonell ledelse (ikke ansiennitetsprinsippet som i dag), et utstrakt bruk av frivillig vervede mannskaper samt samarbeid med vennligsinnede land og allianser.

Det er en statlig oppgave og finansiere et slikt forsvar.

DLF ser positivt på at norske militære styrker brukes i internasjonale fredsbevarende operasjoner så lenge mannskapene selv søker slik tjeneste.