Handlingsprogram for perioden 2001 - 2005

Handlingsprogram for perioden 2001 - 2005

Vedtatt på landsmøtet 2001.

En demokratisk rettsstat

TOLERANSE

Fremskrittspartiet vil fremheve at alle mennesker er født frie og like i verdighet og skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, etnisk opprinnelse eller personlige oppfatninger.

Vår vurdering av andre mennesker må derfor bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke til hudfarge, religion eller opprinnelse. Fordi alle mennesker er født forskjellige, mener Fremskrittspartiet at et samfunn som bygger på likeverd må respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.

Alternativet til mangfold er ensartethet, og en politikk for ensretting innebærer å legge føringer eller begrensninger på menneskers liv. En politikk for toleranse og respekt for mangfold åpner derimot for at vi som enkeltmennesker kan leve i tråd med vår individuelle egenart, at vi kan tro, mene og ytre det vi ønsker, velge mellom alternativer, søke å realisere våre personlige drømmer og la oss berike av de impulser mangfoldet rundt oss bringer med seg.

DEN ENKELTES FRIHET

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske idé som prioriterer alle menneskers rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke uberettiget griper inn i andres rett til fri og selvstendig livsutfoldelse.

For Fremskrittspartiet er uttrykket: ”Min frihet slutter der din begynner” en leveregel. Dette betyr at vi ønsker å tillate mennesker å leve sine egne liv, så lenge det ikke går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er samtidig innskrenkende. Fremskrittspartiet aksepterer ikke at man for eksempel kan leve ut sin kultur og religion hvis dette medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da velger vi å forsvare det enkelte menneske og mot den kultur, livsoppfatning eller religion som tillater at noen mister sin frihet. Det må alltid være hensynet til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som må være avgjørende for den politikk som føres.

Den demokratiske rettsstat forutsetter både et demokratisk statsstyre og et markedsøkonomisk system. Bare et markedsøkonomisk system kan sikre den spredning av makt som en demokratisk rettsstat er avhengig av.

Fremskrittspartiet anser den stadig omseggripende stat og offentlige byråkrati som en trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Det offentlige må stå i et tjenerforhold til innbyggerne.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har visse grunnleggende rettigheter.

Disse er:

RETTEN TIL PERSONLIG FRIHET

Mennesker eksisterer først og fremst som enkeltmennesker, og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje, og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv.

Som en del av den personlige frihet er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd. Fremskrittspartiet ønsker en lovgivning som i sterkere grad enn i dag ivaretar personvernet.

RETTEN TIL PRIVAT EIENDOM

Fremskrittspartiet anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp. Fremskrittspartiet motsetter seg inngrep i den private eiendomsrett, slik som konfiskering og sosialisering. Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig. Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres mot erstatning slik at den private eiendomsbesitter ikke lider tap, det vil si til markedspris. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne bringes inn for domstolene til overprøvelse, også for å fastsette erstatningens størrelse.

ANDRE DEMOKRATISKE RETTIGHETER

Fremskrittspartiet er motstander av forsøk på innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten bør også omfatte reklamebudskap. Fremskrittspartiet vil fremheve den nødvendige sammenheng mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. Ytringsfriheten bør likevel avgrenses slik at den ikke skader personvernet og rikets sikkerhet.

RETTEN TIL Å VELGE

Den frie markedsøkonomien er en vesentlig betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer sikrer enkeltmenneskets frihet. Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre, på samme måte som planøkonomi og diktatur ofte henger sammen.

Fremskrittspartiet vil:

STATSSTYRET

Norge skal fortsatt være et grunnlovsfestet monarki, der Kongen skal være nasjonens samlende symbol og statsoverhode. Stortinget skal være den lovgivende og bevilgende myndighet, og Regjeringen skal være det utøvende organ, men den må gå av når den ikke lenger har Stortingets tillit. Domstolene skal sikre at loven ikke anvendes i strid med Grunnloven, og at Regjeringen og offentlig forvaltning ikke gir pålegg uten hjemmel i lov.

Fremskrittspartiet mener at alle borgere av landet må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av nasjonalforsamlingen, og vil arbeide for en valgordning som kan realisere en slik målsetning.

Stemmeretten skal derfor være alminnelig, og ikke begrenset til bestemte etniske grupper. Fremskrittspartiet vil derfor avskaffe Sametinget.

Altfor mange lover gir regjering og byråkrati vide fullmakter til å regulere og treffe skjønnsmessige vedtak. Dette gir byråkratiet for stor makt over det enkelte mennesket, og gjør det vanskelig for den enkelte å forutsi sin rettslige situasjon. Dommerne, også i Høyesterett, utnevnes i dag av regjeringen, i realiteten av ett eller flere politiske partier. Dette truer domstolenes uavhengighet.

Fremskrittspartiet vil:

MARKEDSØKONOMI OG DESENTRALISERING AV MAKT

Når Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikken, er det fordi markedsøkonomi er en nødvendig forutsetning både for den demokratiske rettsstat og den økonomiske velstand. Bare markedsøkonomi gir den maktspredning i samfunnet som kan forhindre for sterk maktkonsentrasjon som oppstår når politikerne og byråkratene som har makten i staten, også får makt over næringslivet.

Fremskrittspartiet går inn for at staten og andre offentlige organer bare skal ta seg av oppgaver som private ikke kan løse selv. Det offentlige forbruket må reduseres og byråkratiet bygges ned.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKEAVSTEMNINGER

Fremskrittspartiet ser klare svakheter ved vårt demokrati. Det er ønskelig med et system der velgerne gjennom folkeavstemninger får direkte avgjørende beslutningsrett.

Innbyggerne skal kunne kreve saker avgjort ved folkeavstemninger ved at det samles inn underskrifter fra minst 10 prosent av de stemmeberettigede innbyggerne til støtte for kravet, eller ved at minst 1/3 av medlemmene i storting, fylkesting eller kommunestyrer forlanger folkeavstemning.

Fremskrittspartiet vil:

LIKESTILLING

Fremskrittspartiet anser alle mennesker som likeverdige. Forholdet mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør derfor i arbeidsliv, fritid og privatliv tilpasse seg naturlig, uten innblanding av offentlige organer. Fremskrittspartiet vil understreke at konkurranse gjør bedriftene interessert i å sikre seg så dyktige medarbeidere som mulig, uten hensyn til kjønn eller gruppetilhørighet. Konkurranse innenfor et fritt markedsøkonomisk system er derfor den beste garanti mot diskriminering.

Fremskrittspartiet vil:

KIRKE OG STAT

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarv og kristne etikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet for den enkelte.

Fremskrittspartiet mener at både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet.

Fremskrittspartiet vil:

Lokalt selvstyre

LOKALPOLITISKE PRINSIPPER

Fremskrittspartiet vil styrke det kommunale selvstyret. Kommunene må ha mulighet til selv å ha kontroll over sine inntekter og utgifter, og organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av. Samtidig må grunnleggende velferdsgoder som helse- og sosialtjenester og utdanning sikres befolkningen uavhengig av kommunal økonomi for øvrig, ved at disse stykkprisfinansieres av staten, som overtar det finansielle ansvaret for disse grunnleggende tjenester.

DAGENS SYSTEM

Fremskrittspartiet mener det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge; stat og kommune. Dagens offentlige forvaltningssystem er tungrodd og byråkratisk, og det sikrer ikke befolkningen de grunnleggende velferdsgodene som kommunene er pålagt å tilby. Kommunene har ikke tilstrekkelig frihet til selv å kunne styre sine inntekter og utgifter. Kommunene pålegges oppgaver av Stortinget uten at Stortinget sikrer finansielt grunnlag. Samtidig stilles ikke kommunene tilstrekkelig til ansvar for ufornuftig bruk av økonomiske ressurser. Kommuner med ansvarlig styring straffes ved at staten tar penger fra dem og gir dem videre til dårlig styrte kommuner.

Slik den offentlige forvaltning nå er organisert, blir resultatet ofte ineffektiv drift, ressurssløsing og et utilfredsstillende tilbud av velferdsgoder til innbyggerne.

Fremskrittspartiet mener det er behov for å klargjøre fylkesmannsembetets stilling.

FYLKESKOMMUNEN

Fylkeskommunen er et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning. Fylkeskommunens oppgaver kan med en annen organisering løses mer effektivt, og med et bedre resultat for brukerne.

Fremskrittspartiet vil nedlegge fylkeskommunene som forvaltningsenheter. Deler av fylkeskommunenes oppgaver kan overlates til private. Dette gjelder kollektivtrafikk, strømforsyning og annen næringsvirksomhet.

Fylkeskommunenes ansvar for finansiering og organisering av helsevesen og undervisning overlates til staten, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet. De enkelte sykehusene, videregående skolene og institusjonene innen sosial omsorg fristilles og får sine inntekter i form av statlig stykkprisfinansiering.

Fylkeskommunenes ansvar for veier, kultur og miljø bør deles mellom stat og kommuner.

Fremskrittspartiet vil:

KOMMUNENE

Fremskrittspartiet vil styrke kommunenes selvstyre. Den enkelte kommune skal få bedre styring med egen økonomi ved selv å forvalte sine inntekter, og bør ikke bli pålagt oppgaver fra staten uten at finansieringen av disse er sikret. Kommunene skal også få større ansvar for økonomisk styring ved at statens økonomiske utjevning mellom kommunene reduseres og i større grad baseres på objektive kriterier.

For å sikre et likeverdig tilbud i hele landet vil Fremskrittspartiet overføre ansvaret for finansiering av sykehus, skoler og institusjoner innen eldreomsorgen til staten. Finansieringen skal skje gjennom en direkte stykkprisoverføring fra staten til den enkelte driftsenhet, basert på de lovfestede rettigheter den enkelte innbygger har til helse, eldreomsorg og undervisningstjenester. Kommunene kan eventuelt selv eie eller overlate til private å eie og drive skoler og andre institusjoner.

Kommunenes øvrige oppgaver skal finansieres gjennom inntekter fra kommunal inntektsskatt, brukerbetaling og et kriteriebasert tilskuddssystem fra staten. Kommunene skal selv fastsette det kommunale skattenivået. Fremskrittspartiet vil primært avskaffe øremerkede tilskudd fra staten.

Kommunenes inntekter av personbeskatningen gjør det attraktivt for kommunene å legge til rette for boligbygging. Fremskrittspartiet vil at kommunene skal legge til rette for etablering av bedrifter og arbeidsplasser. Deler av inntektene av bedriftsbeskatningen bør på ny tilfalle kommunene, slik at kommunene i større grad blir tjent med at bedrifter etablerer seg.

Kommunene må gis frihet til i størst mulig grad å organisere og finansiere øvrige oppgaver slik de anser det mest hensiktsmessig, uten statlig innblanding.

Ved å frita kommunene for ansvaret for finansiering av helse, eldreomsorg, sosiale tjenester og undervisning, vil Fremskrittspartiet gjøre planlegging og tilrettelegging til et mer sentralt ansvarsområde for kommunene. Dette vil gjøre det enklere for utbyggere av boliger, næringsliv, infrastruktur, servicetiltak, parker, idrettsanlegg, og annen virksomhet.

Kommunesammenslåinger bør kun skje dersom det er et reelt ønske om dette i de aktuelle kommunene. Stortinget bør ikke tvinge kommuner til sammenslåing. Sammenslåinger av kommuner, der forholdene ligger til rette for det, kan gi mer effektive kommuner, og dermed bedre tjenestetilbud for kommunens innbyggere. Eventuelle merutgifter ved svært små kommuner bør ikke uten videre kunne veltes over på staten.

Kommunene bør kunne fatte endelig vedtak i plan- og reguleringssaker, uten inngripen fra overordnede myndigheter.

Med den nåværende funksjonsfordelingen mellom stat, fylker og kommuner vil Fremskrittspartiet konsentrere kommunenes virksomhet om primæroppgavene helse, eldreomsorg og undervisning.

Fremskrittspartiet vil:

Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand

Fremskrittspartiet arbeider for markedsøkonomi der den enkelte fritt kan operere innenfor generelle rammebetingelser trukket opp av myndighetene. Det markedsøkonomiske system er fremfor alt et forbrukerdemokrati der den enkelte gjennom sine innkjøp gir signaler til produsenter og forhandlere om hvilke varer og tjenester de ønsker å konsumere. Dermed sikres at forbrukerne styrer tilbudet.

Et markedsøkonomisk system forutsetter fri adgang til markedene. Priser og forretningsvilkår fastsettes av markedsaktørene, mest mulig uavhengig av konkurransebegrensende avtaler og samarbeid. Prisregulering og priskontroll blir dermed stort sett unødvendig fordi det vil være umulig for markedsaktørene å ta ut monopolistisk fortjeneste. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler, og mener det er en offentlig oppgave å sikre at fri konkurranse ikke ødelegges gjennom private eller offentlige karteller og monopoldannelser. Fremskrittspartiet ønsker et sterkere og fristilt konkurransetilsyn.

Fremskrittspartiet arbeider også for mest mulig internasjonal frihandel. På lengre sikt lønner det seg ikke å stenge utenlandske produkter ute fra det norske markedet. Frihandel fører til konkurranse, lønnsom produktutvikling og fornuftig fordeling av ressurser, samt lavere priser. Proteksjonistisk politikk, med subsidiering av egenproduksjon, fører til at norsk næringsliv blir ensidig og dårlig tilpasset den internasjonale økonomi. Over tid kan proteksjonisme føre til sysselsettings- og distriktsproblemer.

ARBEIDSDELING I ØKONOMIEN

FINANSPOLITIKK

Tæring må settes etter næring, også for staten. Stabil og lav inflasjon er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en sunn økonomisk utvikling. Derfor må finanspolitikken innrettes slik at den bidrar til lav pris- og kostnadsvekst. Offentlig virksomhet må avkreves balanse mellom utgifter og inntekter. Overskudd enkelte år kan fremføres gjennom oppbygging av fond som senere i en viss utstrekning kan benyttes til inndekning av underskudd.

Fremskrittspartiet ser maktkonsentrasjon hos det offentlige som en trussel mot den enkeltes frihet. Fremskrittspartiet går derfor inn for at staten og andre offentlige organer skal konsentrere seg om oppgaver som enkeltmennesker, organisasjoner og bedrifter ikke kan løse selv. Det offentlige forbruk må effektiviseres og reduseres, særlig gjelder dette overføringer til private, fordi dette bidrar til å skape statsavhengighet. Fremskrittspartiet vil gradvis redusere det offentliges andel av bruttonasjonalproduktet.

Fremskrittspartiet mener at norsk økonomi tåler en relativt høy etterspørselsvekst når etterspørselen retter seg mot importerte varer og tjenester eller mot innenlandsproduserte varer og tjenester i markeder med leverings- og produksjonskapasitet. Etterspørselsskapt inflasjon oppstår bare når den økte etterspørsel retter seg mot varer og tjenester som ikke raskt kan leveres i et omfang som dekker etterspørselen. Den norske tradisjon med sterk vektlegging av å begrense etterspørselsveksten for å sikre lav pris- og kostnadsvekst har ikke lykkes og vil ikke lykkes. Hovedtiltaket for å begrense etterspørselsveksten består tradisjonelt i å øke skatter og avgifter. Erfaringen er at økte skatter og avgifter gir økte kostnader for bedriftene og dermed både høyere inflasjon og lavere lønnsomhet, samt større fare for unndragelser og omgåelser.

Fremskrittspartiet legger vekt på å skape rammebetingelser for næringslivet - økonomiens tilbudsside - som gjør det mulig å effektivisere produksjonen og utvikle nye produkter. Samtidig vil Fremskrittspartiet effektivisere og begrense offentlig sektor slik at kapasitet - kapital og arbeidskraft - skapes for lønnsom produksjon. Dette kaller vi å stimulere tilbudssiden i økonomien.

Fremskrittspartiet vil i forbindelse med statsbudsjettet innføre et skarpere og mer entydig skille mellom innenlandsk etterspørsel og importetterspørsel. Stortinget behandler i dag systematisk enhver økt utgift over statsbudsjettet som om den har nøyaktig den samme effekt på norsk innenriksøkonomi, uavhengig av om, og på hvilken måte, pengene brukes - i Norge eller i utlandet. Denne praksisen er et hinder for fornuftig pengebruk og en meningsfylt finanspolitisk analyse og debatt.

PENGE- OG KREDITTPOLITIKK

Fremskrittspartiet mener at hovedmålet med pengepolitikken må være å sikre lav og stabil inflasjon, da dette over tid også bidrar til stabil pengeverdi og kronekurs, noe som igjen er vesentlig for bedriftenes konkurranseevne. Fremskrittspartiet vil fortsette sitt arbeid for at Norges Bank skal bli uavhengig og selvstendig, og gjennom pengepolitiske virkemidler sikre lav og stabil inflasjon, uten innblanding fra politikere.

Fremskrittspartiet mener også at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep, slik det skjedde under bankkrisen, der mange småsparere ble fratatt sine verdier fordi deres aksjer uberettiget ble erklært verdiløse.

INNTEKTSPOLITIKK- LØNNSDANNELSE

Velstand er ikke et produkt av politiske avgjørelser og ikke nødvendigvis basert på landets naturressurser, men fremfor alt et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet. Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og utdanning samt markedets behov for arbeidskraft.

Fremskrittspartiet mener at sysselsettingen i hovedsak må konsentreres om verdiskapende arbeid. Et fritt arbeidsmarked fungerer ikke godt nok så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i den enkelte bedrift. Et slikt system vil bidra til at mange bedrifter kan unngå konkurs i nedgangstider fordi det også vil være i de ansattes interesse å bidra til dette gjennom midlertidige endringer av lønns- og arbeidsbetingelser.

Gjennom bedriftsmessige oppgjør vil lønninger i større grad tilpasses bedriftenes inntjeningsevne og føre til en bedre risikofordeling mellom arbeid og kapital. Ved redusert risiko vil kapitaleiere stille mindre krav til avkastning, og dermed investere mer slik at sysselsettingen øker.

Fremskrittspartiet ser det ikke som en statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Oppstår det et sterkt behov for enkelte typer arbeidskraft, dekkes dette best gjennom tilpassede lønnsavtaler ved at det tilbys høyere betaling for den type arbeidskraft det er knapphet på. En slik ordning gir også bedre yrkesrekruttering.

Fremskrittspartiet vil advare mot å skape kunstige arbeidsplasser for friske og arbeidsføre mennesker. Arbeidsledige på ulike tiltak vil kunne overta arbeidsoppgaver som skulle ivaretas av det ordinære arbeidsmarkedet. Det skapes da ny ledighet gjennom inngrep i arbeidsmarkedet. Arbeidsplikt som motytelse for offentlig understøttelse må derfor bare innføres der det åpenbart ikke vil fortrenge ordinær arbeidskraft.

Fremskrittspartiet vil knytte betingelser til arbeidsledighetstrygden, slik at det kun er reelt arbeidsledige som har rett til slik støtte. Det må stilles krav til å ta ledig arbeid, selv om dette ikke nødvendigvis finnes i bostedskommunen eller er i samsvar med den lediges bakgrunn og utdanning.

Fremskrittspartiet går inn for full organisasjonsfrihet, hvor retten til å være organisert skal stå like sterkt som retten til å være uorganisert. Fremskrittspartiet vil bevare streikeretten og lockoutretten som virkemidler i en konflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Går arbeidstakere til streik, risikerer de at arbeidsplassen blir borte ved en konkurs og det skal virke dempende på kravene. Arbeidsgivere kan også miste sin bedrift ved lockout, og vil derfor også være forsiktige. En slik balansemekanisme hindrer streik og lockout i utide, fordi kampmidlene i seg selv medfører tapsrisiko for dem som benytter dem.

Det er imidlertid annerledes hvis bedriften er i en monopollignende situasjon eller arbeidstakerne er såkalt nøkkelpersonell med arbeidsoppgaver som gir dem en helt uforholdsmessig stor makt, som for eksempel flygeledere, leger, operatører i kraftstasjoner osv. Fremskrittspartiet mener det må vurderes å innføre begrensninger i streikeretten for arbeidskraft som reelt sett ikke løper noen risiko ved en streik, eller som rammer mange uskyldige ved en streik uten at det står i et rimelig forhold til omfanget og betydningen av tvisten.

Fremskrittspartiet mener også at de som streiker eller de som iverksetter lockout selv må ha avgjørende innflytelse. Det bør derfor lovfestes at ingen kan kreve streik av sine fagforeningsmedlemmer i bedrifter hvor det etter uravstemning er flertall mot streik. Hvis det gjennomføres en landsomfattende streik ved et lønnsoppgjør, må den enkelte bedriftsklubb kunne reservere seg mot deltagelse hvis det etter en uravstemning er flertall for dette blant klubbmedlemmene.

Fremskrittspartiet vil:

DEN ØKONOMISKE UTVIKLINGEN

Samfunnet er inne i en grunnleggende endring som er like dyptgripende som da industrialismen vokste frem. Fremskrittspartiet vil peke på det stadig økende misforholdet mellom etablerte institusjoner og virkemidler og de løsninger som nå er nødvendige for å realisere politiske mål. Et av den nye økonomiens kjennetegn er at industrisamfunnets motsetning mellom arbeid og kapital gradvis viskes ut. Videre er utdanning og kompetanse drivende krefter. Fremskrittspartiet mener det er viktig med betydelige investeringer i ny teknologi slik at produktivitetsforbedringer kan oppveie et eventuelt inflasjonspress som økt velstand ellers kan føre til. Det er nettopp dette som i stor grad kan forklare hvordan USAs økonomi har kunnet vokse i et helt tiår nesten uten inflasjon.

Fremskrittspartiet mener at dagens politiske løsninger strider mot grunnleggende utviklingstrekk i det norske samfunnet. Hierarkiske strukturer i en tungrodd offentlig sektor med store enheter fører til manglende evne og vilje til omstilling og effektivisering. Statens tradisjonelle rolle, særlig som betydelig eier i norsk næringsliv, bidrar ikke til nødvendig fleksibilitet. Derimot vil et større samspill mellom stat og privat sektor, hvor staten spiller en mer aktiv tilretteleggerrolle, ha stor betydning for fremtidig næringsutvikling.

Tradisjonell skattepolitikk er i ferd med å utspille sin rolle fordi globaliseringen av økonomien i seg selv fører til at effekten av virkemidlet reduseres. Konkurransen om kompetansen er global, og ressursene går dit vilkårene er best. Fremskrittspartiet vil derfor endre skattesystemet slik at det ikke fortsetter å være en alvorlig hindring for ny verdiskapning.

Fremskrittspartiet vil peke på at kunnskapssamfunnets næringspolitikk i stor grad blir kunnskapspolitikk. Fremskrittspartiet vil derfor legge til rette for en utdanningspolitikk som øker det potensialet landets innbyggere har for verdiskapning. Videre vil Fremskrittspartiet legge forholdene til rette for utvikling av kunnskapsmiljøer på samme måte som man la til rette for veier, telegraf og jernbane i forbindelse med den industrielle revolusjon. Norsk vekst og utvikling vil avhenge av standarden og utbredelsen av elektroniske motorveier i form av landsdekkende bredbåndsnett.

Fremskrittspartiet mener videre at statens kapitalstyrke bør utnyttes slik at det blir et viktig norsk konkurransefortrinn. Frykten for overoppheting av norsk økonomi fører til at inntektene plasseres som passive finansinvesteringer i andre land fremfor et styrket helsevesen, utdanningstilbud, forskning og infrastruktur. Det er i en slik sammenheng avgjørende med en fornuftig rollefordeling mellom stat og privat sektor som sikrer mangfold, konkurranse, risikovilje og muligheter til å utnytte privat forretningskompetanse. Det er videre viktig å legge forholdene til rette for enheter som er sterke nok til å hevde seg internasjonalt. Norge mangler i stor grad sterke private investeringsmiljøer. Det er derfor viktig å omdanne den statlige kapitalstyrken til privat verdiskapning.

STATLIG EIERSKAP - MAKTSPREDNING OG PENSJONSSIKRING

En betydelig del av aksjekapitalen i bedrifter notert på Oslo Børs er statseid og disponert av regjeringen via statsråder som generalforsamlinger eller som representant for staten som mindretallseier. Den makt som dermed er sikret regjeringen via eierskapsrollen, er betydelig. Muligheten for en sammenblanding av såkalte samfunnsinteresser og bedriftsøkonomiske rasjonelle interesser er således i stor grad tilstede, og dette er meget skadelig. Når staten gjør noe bedriftsøkonomisk uklokt, kan det hevdes å ligge samfunnsinteresser bak, og når det foretas disponeringer som kritiseres ut fra en samfunnsvinkling, kan det henvises til bedriftsøkonomiske årsaker. Dermed utvannes ansvaret, fordi det alltid er en utvei ut fra kritikkverdige disposisjoner, og muligheten for maktmisbruk blir derfor stor.

Fremskrittspartiet mener at det for alle statlig eide bedrifter må klargjøres om eierskapet har et styringsformål eller et finansielt avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse to formålene avvises idet det ene eller det andre må velges etter en reell og konkret begrunnelse. Der den eneste begrunnelsen er såkalt nasjonalt eierskap for å bevare tilknytning til Norge og eventuelt hovedkontor i Norge, mener Fremskrittspartiet at selskapets vedtekter bør endres slik at en ”gylden aksje” eid av staten sikres veto i de spørsmål som faller innenfor slike begrunnelser. Deretter defineres det statlige eierskapet som et finansielt eierskap.

Salg av statens eierandeler i alle selskaper med finansielle avkastningsformål som begrunnelse, vil i dagens marked ikke ha norske kjøpere, da omfanget er for stort og norsk egenkapitalmarked for lite. Det er også stor mangel på store private norske finansielle investorer, i og med at de store pensjonsforpliktelsene er i statens hånd gjennom folketrygden, som i dag kun er delvis fondsbasert. Derfor mener Fremskrittspartiet at statens pensjonsforpliktelser og finansielle eierposisjon i norske bedrifter kan kombineres ved å overføre statlige aksjer i bedrifter hvor finansiell avkastning er formålet, til Folketrygdfondet, samtidig som dette fondet gradvis gis en mer normal fondsrolle overfor pensjonsutbetalingene i folketrygdsystemet. Når slike aksjer er overført, vil muligheten for maktmisbruk av statens eiermakt fra politiske myndigheters side være sterkt redusert, og maktspredning oppfylt. Ytterligere maktspredning kan oppnås ved å dele opp Folketrygdfondet i flere separate og selvstendige fond med egne styrer, administrasjon og eierporteføljer, men med samme forhold til at folketrygden disponerer avkastningen.

For å styrke Folketrygdfondets posisjon som reelt fond for folketrygdens pensjonsforpliktelser kan også SDØE-andeler (statens direkte økonomiske engasjement) overføres til Folketrygdfondet. Folketrygdfondet/-fondene skal som hovedregel ikke utøve aktivt eierskap i form av å delta som styremedlemmer med videre i de bedrifter fondet/fondene investerer i. Folketrygdfondets primæroppgave skal være å maksimere avkastning av kapitalen, og fondet står således fritt til å selge sine andeler i bedrifter som utvikler seg i en retning fondet mener vil redusere avkastningen.

De nåværende statlige eierandelene er betalt av norske skattebetalere, og aksjene er skattebetalernes eller befolkningens eiendom som disponeres av landets myndigheter. I forbindelse med en omorganisering av disponeringen av det nåværende eierskapet av flere selskaper, vil Fremskrittspartiet også at en del av aksjene i slike selskaper skal kunne overføres direkte til norske borgere uten vederlag eller med rabatt, slik at de reelle eierne selv kan disponere sine eierandeler. Det vil også føre til en gigantisk voksenopplæring av den norske befolkning i hva det innebærer å være aksjonær og eier.

Fremskrittspartiet mener at staten nå har bevist at den er en dårlig eier, da den ikke klarer å opptre som en krevende aktiv eier som ønsker å maksimere selskapets verdier. Norske bedrifter med betydelig innslag av statseie, blir av utenlandske og norske potensielle investorer priset lavere enn sin reelle verdi, noe som igjen svekker selskapenes muligheter for vekst gjennom emisjoner og tilførsel av ny kapital og aktive eiere. Gjennom overføring av eierskapet til befolkningen og til et uavhengig folketrygdfond som igjen kan oppdeles i flere fond, for å spre risiko og bedre forvaltningen av midlene, vil hovedproblemene være løst. Det forutsettes i denne sammenheng at styrene i fondene under Folketrygdfondet oppnevnes av ulike organisasjoner for hvert enkelt fonds vedkommende. Samtidig forutsettes det at hvert fond har entydige bestemmelser om at de investeringer som foretas skal sikre en rimelig avkastning og en rimelig risikoprofil. Det tas sikte på at fondene i praksis virker som institusjonelle og profesjonelle investorer. For øvrig forutsettes det også en betydelig grad av frihet fra folketrygdfondenes side.

Parallelt med slik fondssikring av fremtidige pensjonsforpliktelser er det tvingende nødvendig at politiske myndigheter legger forholdene til rette gjennom skatte- og avgiftspolitikk, lovgivning og øvrig regulering, for fremvekst av et stort og levende privat egenkapitalmiljø i Norge, som over tid sikrer fremvekst av nye arbeidsplasser og økonomisk vekst.

Fremskrittspartiet vil:

SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK

SKATTEPOLITIKK

Fremskrittspartiet ønsker et skattesystem som folk flest vil respektere og som avspeiler det reelle finansieringsbehov det offentlige har til dekning av fellesoppgaver. Et slikt system skal spore til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, virke sparestimulerende og føre til en best mulig utnyttelse av ressursene.

Fremskrittspartiet mener at skatteinnkreving også har en fordelingspolitisk side, da skatt også skal sikre enkeltmennesker som av ulike årsaker helt eller delvis er ute av stand til å forsørge seg selv.

Det er viktig at skattesystemet er utformet slik at det i størst mulig grad bidrar til at samfunnsøkonomiske disposisjoner også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Fremskrittspartiet foretrekker et skattesystem som har lave skattesatser og få smutthull/fradragsordninger, fremfor et system med høye skattesatser og mange smutthull/fradragsordninger. Et slikt system vil også bidra til at bedriftene tjener penger fremfor å bruke store ressurser på skatteplanlegging.

PERSONBESKATNING

Gjennom valg av utdanning, yrke, arbeidstid, overtid og ekstrajobber bør den enkelte kunne påvirke sin inntekt. Progressiv inntektsskatt reduserer den enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, for eksempel gjennom overtidsarbeid. Progressiv inntektsskatt hemmer folks lyst til å bedre fremtidig inntektsevne ved å skaffe seg utdanning, omskolere seg og flytte på seg. Høy inntektsskatt fremmer interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag.

Fremskrittspartiet mener at inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid og vil ikke endre denne inntektsfordelingen gjennom progressiv beskatning. Fremskrittspartiet mener progressiv beskatning er spesielt urettferdig overfor personer som har satset mye tid og penger på egen utdanning. Slik beskatning rammer høye inntekter enkelte år, uten at det tas hensyn til at livsinntekten kan være relativt lav. Også rene samfunnsøkonomiske hensyn taler for lavere inntektsskatt. Progressiv inntektsskatt fører til store lønnsøkninger for å opprettholde lønnstakernes kjøpekraft under inflasjon. Dette fører til at inflasjonsbyrden og høy inntektsskatt veltes over på bedriftene i form av høye lønnskostnader. Resultatet blir høyere priser, svakere konkurranseevne, og dermed lavere sysselsetting i bedriftene.

Fremskrittspartiet vil styrke den private eiendomsretten, og kan derfor ikke akseptere formuesskatt, eiendomsskatt og arveavgift. Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Formuesskatten fører til at bedrifter beskattes uten hensyn til om bedriften går med overskudd eller ikke, og svekker det norske egenkapitalmarkedet.

Fremskrittspartiet vil gradvis fjerne dagens statsskatt for personinntekter og erstatte dette med øremerkede premier med flate satser til pensjons- og helseytelser. Pensjonspremien betales for all lønns- og næringsinntekt opp til 12G (G er grunnbeløpet i Folketrygden). Helsepremien betales av all lønns- og næringsinntekt, men med et solid bunnfradrag til erstatning for dagens person- og minstefradrag.

På lang sikt skal kommunene gis fri beskatningsrett for utførelse av de få oppgavene kommunene vil ha ansvaret for når staten har overtatt ansvaret for helse, eldreomsorg og skole. Øvrige nødvendige statsinntekter forutsettes i hovedsak fremskaffet gjennom forbruksavgifter.

Skattereformen fra 1992 innebar at maksimal skatt på lønns- og næringsinntekt ble redusert fra vel 80 til ca. 50 prosent, og at skatt på kapitalinntekt ble redusert fra vel 70 til 28 prosent. Det er likevel tendenser til at skattesystemet igjen blir mer progressivt, og Fremskrittspartiet vil advare mot en slik utvikling. Det mest akutte skattepolitiske problemet er likevel at selv svært lave inntekter blir møtt med en urimelig høy skattebyrde. Innenfor dagens skattesystem går derfor Fremskrittspartiet inn for at alle skatteytere skal få et bunnfradrag i skatten, slik at færre mennesker blir avhengige av sosialhjelp og andre ytelser fra det offentlige.

Fremskrittspartiet legger opp til at ektefeller fritt skal kunne velge å bli beskattet for halvparten av samlet inntekt hver. Dersom ektefellene ønsker det, skal altså ektefellenes samlede inntekter og fradragsberettigede utgifter kunne fordeles med en halvpart på hver, og med solidarisk ansvar for skatten. Slik ektefelledelt beskatning betyr da at begge lignes i klasse 1 med fullt person- og minstefradrag og begge opparbeider samme pensjonspoeng.

BEDRIFTSBESKATNING

Fremskrittspartiet ønsker et system for bedriftsbeskatning etter samme prinsipper som for personer. Fremskrittspartiet går mot at aksjeselskaper skal forskjellsbehandles, og tar sterk avstand fra skattereformens delingsmodell. Den legger en ekstraskatt på aksjeselskaper med aktive eiere, det vil si aksjeselskaper hvor minst 2/3 av aksjekapitalen eies av personer eller deres nærmeste som har arbeidsforhold i bedriften. Fremskrittspartiet går i første omgang inn for at personskatt bare skal betales dersom eierne tar midler ut av bedriften (uttaksmodellen).

Fremskrittspartiet vil erstatte dagens delingsmodell med et flatere skattesystem hvor arbeidsinntekt og kapitalavkastning beskattes likere. En betaler da ikke skatt før midlene tas ut av bedriften, og det har ingen skattemessig betydning om det utbetales som utbytte eller lønn.

AVGIFTER

Fremskrittspartiet vil at en rekke nødvendige statsinntekter skal fremskaffes gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer, slik at deres interesser for verdiskapning stimuleres. Forandring må skje gradvis, for å sikre en forsvarlig tilpasning hos bedrifter og personer. Fremskrittspartiet ønsker et så enkelt system som mulig, men finner det nødvendig å tilpasse avgiftssystemet og -nivået til gjennomsnittet i Europa, fordi særnorske og høye avgifter både er konkurransevridende for næringslivet, og ikke minst inflasjonsdrivende. Særavgifter bør derfor begrenses og ha en særskilt begrunnelse.

Fremskrittspartiet vil:

SELVFINANSIERT ORDNING FOR ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD

Det opprettes en egen trygdeordning for arbeidsledige finansiert av en prosentvis lik premie fra alle lønnsmottakere. Denne premien vil delvis erstatte den delen av dagens trygdeavgift som går til formålet. En slik premie utlignes etter behovet for midler til ledighetstrygd, og bør administreres av representanter for lønnsmottakerne.

Fremskrittspartiet vil:

NÆRINGSFRIHET

Fremskrittspartiet mener at hovedoppgaven i nærings- og strukturpolitikken må være å øke verdiskapningen i næringslivet. Fremskrittspartiet mener at alle, på fritt grunnlag, skal ha anledning til å etablere en ny bedrift uten tillatelse fra det offentlige eller fra private organisasjoners side. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å fjerne og forenkle byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer dette.

Fremskrittspartiet vil:

SUBSIDIER OG OVERFØRINGER

Ved å gjennomføre generelle og store skatte- og avgiftslettelser vil Fremskrittspartiet sette enkeltmennesket og bedrifter i stand til å greie seg selv uten subsidier. Det nåværende system med høye skatter og avgifter for alle, samtidig som de fleste mottar offentlig støtte på en rekke områder, må endres. Ved å innføre stadig flere spesielle støttetiltak i form av for eksempel bostøtte, landbruksstøtte, skipsverftsstøtte, rentestøtte, matvaresubsidier, fiskeristøtte, støtte til kollektivtransport osv., styrer staten enkeltmenneskers valg av forbruksvarer og tjenester, samt næringslivets virksomhet. I tillegg skapes et stort og unødvendig byråkrati for å administrere ordningene. Fremskrittspartiet vil snu denne utviklingen slik at den enkelte får større valgfrihet, og slik at staten utnytter hver innkrevd skatte- og avgiftskrone mer effektivt. Bedrifter blir dermed også oppmuntret til å tilpasse seg kundenes behov fremfor å tilpasse seg statens støtteordninger.

Næringssubsidier bidrar dessverre også til å holde kunstig liv i bedrifter som ikke er lønnsomme, og før eller senere vil gå konkurs. En gradvis avvikling av slike subsidier vil sammen med en bedring av generelle rammebetingelser bidra til lønnsomme og verdiskapende bedrifter som igjen er den beste garanti for sikre og stabile arbeidsplasser.

Fremskrittspartiet vil:

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER (SMB)

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig med rammebetingelser som stimulerer til vekst og utvikling i små og mellomstore bedrifter, men slår fast at norsk næringspolitikk ikke har tatt konsekvensene av disse fakta. Fremskrittspartiet vil arbeide for at rammevilkårene for de små og mellomstore bedriftene blir lagt bedre til rette. Det må erkjennes at små bedrifter ikke har de samme mulighetene og ressursene som de større til å forholde seg til et krevende offentlig byråkrati og den mengde påbud og bestemmelser som kun spesialister kan ha oversikt over.

Fremskrittspartiet er det eneste parti som fra første dag konsekvent har avvist delingsmodellen. Denne særnorske og urimelige ordningen for små familiebedrifter må snarest avvikles, og erstattes av et nytt, flatere skattesystem. Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter.

Globaliseringen av markedsøkonomien vil også innvirke på de små og mellomstore bedriftene i dette landet. Det er av den grunn særdeles viktig at det tilrettelegges for et konkurransedyktig norsk næringsliv, hvor de små og mellomstore bedriftene er bærebjelken.

Fremskrittspartiet vil:

OLJEVIRKSOMHET

Fremskrittspartiet vil at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industri. Den sentrale utfordringen for norsk oljepolitikk nå er å stimulere til økt verdiskapning, lønnsomhet og konkurransekraft. For at dette skal bli mulig, må rammevilkårene tilpasses denne målsetningen.

Fremskrittspartiet vil stimulere til konkurranse og mangfold på norsk sokkel. Med større frihet og konkurranse kan selskapene gruppere seg mer optimalt for hver lisens, og dermed være i stand til å fortsette aktiviteter som ellers kunne blitt skrinlagt. Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere for deltakerne å organisere seg i hver lisens og mellom lisenser. Dette kan gjøres ved at det åpnes for gruppesøknader, og ved en liberalisering av § 10 i petroleumsskatteloven og bruk av statens forkjøpsrett av andeler. Fremskrittspartiet ønsker å forenkle dagens skatte- og avgiftssystem ved å avvikle dagens særskatt, arealavgift og CO2-avgift, og innføre feltbeskatning på sokkelen.

Opprettholdelse av SDØE-andeler på dagens nivå i modne områder vil begrense industriens interesse for nye utvinningstillatelser fordi de samlede verdier blir for små. I slike tilfeller mener Fremskrittspartiet at SDØE ikke bør tildeles andeler, men at man auksjonerer bort andeler i små felt. Forvaltningen av SDØE overføres til Folketrygdfondet.

Fremskrittspartiet vil:

SKIPSFART

Skipsfart er en næring som befinner seg i et internasjonalt marked med sterk konkurranse. Norske myndigheter må derfor ikke legge hindringer i veien for fri konkurranse. Herunder må norske myndigheter sikre at handelsflåten kan bidra til norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk som et nasjonalt bidrag til våre allierte og allierte forsterkningsoperasjoner på samme måte som under den andre verdenskrig.

Fremskrittspartiet vil:

TJENESTEYTENDE NÆRINGER

LØYVER OG KONSESJONER

De tjenesteytende næringer er den delen av norsk næringsliv som vokser mest. For at disse skal kunne utvikle sitt fulle potensiale, er det viktig at etablerings- og konkurransehindrende ordninger fjernes.

HANDELSNÆRINGEN

Fremskrittspartiet vil oppheve en rekke restriksjoner for handelsnæringen, herunder åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter. Fremskrittspartiet vil tillate fri eksport, fri import og fri omsetning av alle lovlige varer, og vil arbeide for å påvirke andre land til å oppheve sine importbegrensninger.

FINANSNÆRINGEN-, BANK OG FORSIKRING

Norsk finansnæring er i dag underlagt særnorske og konkurransevridende rammebetingelser som hindrer nødvendig restrukturering og omorganiseringer. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for at norsk lovgivning og regulering i størst mulig grad harmoniseres med andre europeiske land.

Fremskrittspartiet mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive bankvirksomhet og vil derfor selge statens eierandeler i norske banker og andre finansinstitusjoner.

Fremskrittspartiet er bekymret over det kompliserte regelverk som er bygget opp rundt norsk forsikringsnæring, og mener at dette også skaper stor usikkerhet i befolkningen fordi det er vanskelig å sette seg inn i hvilke rettigheter man har og hvilke muligheter som eksisterer. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for mer privat pensjonssparing, som supplement til folketrygden.

Fremskrittspartiet vil:

REKLAME OG ANNEN MARKEDSFØRING

Fremskrittspartiet mener at den enkelte selger fritt må kunne velge hvordan varer eller tjenester skal markedsføres. Likevel erkjenner partiet nødvendigheten av en lovgivning som beskytter konkurrenter mot markedsføring som er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Lovgiveren skal også beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring. Reklame som for eksempel tar sikte på å identifisere sigarettrøyking med sunnhet og friluftsliv, må karakteriseres som villedende. Fremskrittspartiet er imidlertid motstander av generelle forbud mot reklame for produkter som kan omsettes lovlig på markedet, og går derfor inn for å oppheve forbudene mot alkohol- og tobakksreklame. Slike reklameforbud bidrar til monopolisering av markedene og hindrer fremveksten av nye og bedre, og kanskje mindre helseskadelige produkter. Samtidig begrenser slike forbud den enkelte forbrukers valgmulighet, og de innebærer også en nedvurdering av forbrukernes selvstendige vurderingsevne.

Fremskrittspartiet synes det er ressurssløsing når vi har ansatt et offentlig byråkrati som har til oppgave å gjennomgå reklamen med sikte på å avgjøre om den skal forbys fordi den ”er i strid med likeverdet mellom kjønnene” eller fordi den ”gir inntrykk av en nedsettende vurdering av det ene kjønn -” (markedsføringslovens §1).

Fremskrittspartiet vil:

JORD- OG SKOGBRUK

Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk der man går fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. En landbrukspolitikk hvor dette skal kunne realiseres, krever en radikal endring på flere områder.

Fremskrittspartiet ønsker et fritt landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

Fremskrittspartiet ønsker at norske produsenter skal kunne utnytte de naturgitte fortrinn, og derved skaffe norske og utenlandske forbrukere tilgang på ulike norske landbruksprodukter med særlige kvaliteter og til konkurransedyktige priser. En slik politikk øker konkurransen i stedet for å motvirke den.

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk reflekterer stor og velbegrunnet tillit til norske bønders evne til å erobre eksportmarkedet med nisjeprodukter, dersom internasjonal matvarehandel liberaliseres ytterligere via EØS-prosessen eller gjennom WTO (World Trade Organisation).

Norske restriksjoner på driftsformer må liberaliseres slik at bønder blir likestilt med det øvrige næringsliv. Det må for eksempel være full anledning til å velge aksjeselskap som driftsform for de som måtte ønske det. Støtteordninger og reguleringer må gradvis reduseres eventuelt kombinert med kompensasjonsordninger som i en periode gir støtte til de som på en negativ måte blir vesentlig berørt av endringer i landbrukspolitikken. Det samme bør gjelde for skatter og avgifter, slik at produsentene kan konkurrere på like vilkår, uten annen innblanding fra det offentlige enn hva som måtte fremkomme av helse- og miljøkrav.

Fremskrittspartiet ønsker en friere omsetning av matvarer, blant annet ved å fjerne samvirkeorganisasjonenes monopolstilling og særordninger, samt andre konkurransehindrende ordninger, slik at den enkelte produsent står fritt til å levere sine varer til den som tilbyr de gunstigste betingelsene. Den enkelte produsent skal selv kunne velge om vedkommende vil selge sine produkter direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling.

Fremskrittspartiet konstaterer at det er en økende etterspørsel etter økologisk produserte landbruksvarer. Derfor er det viktig for norske bønder å se markedsmulighetene ved økologisk produksjon blant annet for å kunne styrke sin stilling i et mer konkurranseutsatt marked. Alle produkter som tillates importert og omsatt her i landet, må også tillates produsert i Norge. Alle landbruksvarer bør merkes med opprinnelseslandet og produsentkode.

Fremskrittspartiet ønsker et klart skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk.

Fremskrittspartiet vil sikre en fremtidsrettet jordbrukspolitikk ved å styrke den private eiendomsretten. Fremskrittspartiet ønsker en generell liberalisering, slik at alle landbrukseiendommer skal kunne selges og kjøpes fritt til markedspris når selger og kjøper er enige. Dette medfører blant annet at prisreguleringen på landbrukseiendommer fjernes.

Fremskrittspartiet ønsker en sterk forenkling av lov- og regelverk som gjelder for omsetning av landbrukseiendommer. Dette vil bidra til en utvikling mot større enheter og dermed lavere produksjonskostnader per enhet - noe som igjen betyr lavere priser til forbruker. Odelsloven og konsesjonsloven må fjernes i sin nåværende form.

Fremskrittspartiet mener at odelsretten, slik den i praksis fungerer i dag, bygger på prinsippet om at eiendommen tilhører slekten, og ikke det enkelte menneske som til enhver tid eier eiendommen. Fremskrittspartiet ønsker derfor å oppheve odelsretten.

Fremskrittspartiet mener at en klar forutsetning for at næringsmiddelindustrien skal overleve, er likebehandling og strenge tiltak mot monopoler, både offentlige, halvoffentlige og private, og legger derfor stor vekt på at denne industrien må få de samme konkurransevilkår som jordbruksbasert næringsmiddelindustri i andre land.

Fremskrittspartiet mener at dagens produksjonskvoter og reguleringseksport virker konkurransehemmende og hindrer et fritt og konkurransefremmende marked. Det bør derfor legges til rette for en åpen og fri konkurranse for landbruksprodukter ved at reguleringene oppheves.

Fremskrittspartiet vil:

REINDRIFT

Fremskrittspartiet mener at reindrift må behandles som annen næringsvirksomhet. Næringen bør utøves så fritt som mulig, og det offentlige ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beitemarker.

Fremskrittspartiet vil:

UTNYTTELSE AV MARINE RESSURSER

Norge har naturgitte forhold som gir oss muligheter til å høste marine ressurser på en god og effektiv måte. Fremskrittspartiets målsetting er derfor å legge til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger, m.m. Fremskrittspartiet tror at på sikt vil dette bli den viktigste eksportnæringen for Norge sammen med oljenæringen.

FISKERI

Fremskrittspartiets målsetning for fiskeripolitikken er å gi næringen rammevilkår, slik at offentlige overføringer ikke er nødvendig. Tidligere støtteordninger har gjort det lite interessant for fiskerne å tilpasse seg markedet. En kan heller ikke si at disse ordningene har vært et godt distriktspolitisk virkemiddel. Fremskrittspartiet ser nytten av å ha en variert fiskeflåte, men mener det bør vær opp til den enkelte investor hvilken type fartøy man vil investere i. Det offentlige skal ikke via tildeling av kvoter og eventuelt andre støtteordninger forfordele ulike typer fiskefartøy.

Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av at det tilrettelegges for en bedre utnyttelse av fiskeråstoffet. Fremskrittspartiet vil derfor at det ikke skal være begrensninger på fartøyenes størrelse, men at fangsten reguleres gjennom tildeling av totalkvoter. Fremskrittspartiet vil innføre en ordning med omsettelige kvoter, slik at en får en optimal utnyttelse av de ulike fiskebestander.

Så lenge dagens system med skille mellom fartøygrupper eksisterer, vil Fremskrittspartiet ikke forfordele grupper, men arbeide for en langsiktighet når det gjelder tildeling av kvoter. Fremskrittspartiet erkjenner at det er nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene. Fremskrittspartiet vil vise til at det sjelden eksisterer eiendomsrett til fiskeriressursene, og erkjenner at næringen og reguleringsmyndighetene kan ha ulike syn på hva som er god ressursforvaltning.

Fremskrittspartiet mener derfor at det er viktig å regulere fiskeriene, slik at ressursene i havet ikke blir kraftig redusert. Reguleringene må imidlertid være utformet slik at de stimulerer til privat initiativ og konkurranse. Den beste måte å sikre dette på er etter Fremskrittspartiets mening gjennom omsettelige kvoter.

Fremskrittspartiet ønsker en reguleringsmodell der kvotene fastsettes for flere år av gangen. Dette vil gi stabilitet og danne grunnlag for en bedre planlegging innen næringen. En slik stabilitet vil oppmuntre til langsiktige investeringer for industrien, fiskerene og fiskebåtrederne. Fremskrittspartiet mener at tildelte kvoter som ikke vil bli fisket opp innen årets utløp skal auksjoneres bort slik at andre fartøyer kan utnytte ressursen.

Den delen av kystflåten som er under 35 fot skal ha fritt fiske uten kvoter. Samtidig bør konsesjonsordninger for fiske mykes opp. På sikt bør kvotene auksjoneres bort.

Fremskrittspartiet vil stimulere til etablering av nye arbeidsplasser i distriktene ved bruk av deregulering og skatte- og avgiftslettelser. Fremskrittspartiet vil også fjerne alle restriksjoner på hvem som skal ha adgang til å kjøpe fisk av fiskerne. Konkurranse mellom kjøperne vil styrke fiskerens posisjon når det gjelder å oppnå en bedre pris.

SJØPATTEDYR

Fremskrittspartiet ser viktigheten av en bærekraftig høsting av denne ressursen. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning av disse vil også få positive konsekvenser med henblikk på bestanden av diverse fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Aust- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Fremskrittspartiet vil ha et nivå på selfangsten som forhindrer slike tilstander. Fremskrittspartiet forutsetter at fangsten skjer på en human måte. Fremskrittspartiet vil arbeide for å få en avtale med Russland om reduksjon i selbestanden i Austisen.

FISKEFOREDLING

Fiskeforedlingsindustrien sliter i dag med høye kostnader og usikkerhet med hensyn til leveranser. Årsaken til dette er flere, men to av de viktigste er et høyt skatte- og avgiftsnivå samt usikkerhet knyttet til leveranser som følge av de eierbegrensningene som deltakerloven fastsetter. Fremskrittspartiet mener at denne loven bør oppheves. Inntil konsesjoner er fjernet og omsettelige kvoter er innført, vil Fremskrittspartiet arbeide for at industrien sikres stabil tilgang på råstoffer ved at industrien selv kan eie fiskefartøy. På denne måten kan arbeidsplasser i distriktene sikres ved at industrien kan inngå langsiktige avtaler basert på stabile leveranser, samtidig som mulighetene for å utvikle nye produkter vil bli vesentlig bedre. Fremskrittspartiet mener derfor at avgiftsnivået bør reduseres, samtidig som restriksjoner på fiskeforedlingsindustrien om hvor og hvem de skal kjøpe fra, fjernes.

HAVBRUK/OPPDRETT

Fremskrittspartiet mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes. Fremskrittspartiet mener at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinærhensyn. Subsidiært må konsesjonsvilkårene liberaliseres og konsesjonsmyndigheten overføres til den enkelte kommune.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett skal legge til rette for slik næringsvirksomhet. Fremskrittspartiet er motstander av fòrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen, da dette er et utidig inngrep i den enkeltes næringsvirksomhet.

Fremskrittspartiet mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge, og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt eget anlegg, så lenge ikke veterinær- og forurensingshensyn tilsier noe annet.

Fremskrittspartiet ønsker også å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Fremskrittspartiet mener videre at det må legges til rette for oppdrett av andre marine arter enn laks og ørret. Dette være seg for eksempel kveite, torsk, skjell, piggvar, m.m. Fremskrittspartiet mener derfor det er viktig å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri og oppdrettsnæringen.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsing på miljøforbedringer. Økt teknologiutvikling vil på sikt gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Rømming av oppdrettsfisk bør behandles på lik linje med punktutslipp etter forurensningsloven. Dette vil oppfordre til bedre internkontroll og bedre sikring mot rømming.

Fremskrittspartiet vil:

VETERINÆRKONTROLL

Fremskrittspartiet mener det er i samfunnets interesse at forhold knyttet til produksjon, import og omsetning av mat er underlagt streng veterinærkontroll. Det er derfor et offentlig ansvar å styrke forbrukernes sikkerhet gjennom veterinærlovgivningen.

BY OG LAND

Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av den høye verdiskapningen som finner sted i distriktene, og vil derfor legge forholdene til rette for økt utbygging av infrastruktur, både for å bidra til at avstanden til markedene ikke blir en for kritisk konkurransefaktor for bedriftene, og for å sørge for en sikrere og raskere fremkommelighet for folk bosatt i distriktene. Fremskrittspartiet ser det ikke som et mål i seg selv å fastfryse et bosettingsmønster uten hensyn til endringer i næringsgrunnlaget, men mener derimot at næringsutvikling og arbeidsplasser er en forutsetning for bosetting.

Fremskrittspartiet går selvsagt inn for at enhver innbygger skal ha rett til å slå seg ned hvor som helst i landet som arbeidstaker eller næringsdrivende, men at man ikke nødvendigvis har krav på alle ytelser som naturlig oppstår der folketettheten er større. Fremskrittspartiet ønsker en distriktspolitikk basert på mest mulig generelle og markedsbetonte virkemidler, og mener at den mest effektive form for distriktspolitikk ligger i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene naturlig etablerer seg der det er best tilgang på råstoff og ledig arbeidskraft. En naturlig bosetting hindres i dag av omfattende tariffavtaler i privat sektor og stive lønnsregulativer i offentlig sektor. Distriktspolitikken må ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer utpekt av politikere og byråkrater.

Den beste formen for distriktspolitikk vil være at bedriftene får beholde en større del av sin egen verdiskapning.

Fremskrittspartiet vil:

Miljø og energi

Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom. Fremskrittspartiet vil gjøre dette synet gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser.

Fremskrittspartiet mener at hovedutfordringen ligger i å mobilisere hele bredden av privat og offentlig sektor til handling. Strategier som virker med markedskreftene i en fornuftig markedsøkonomi vil sannsynligvis være de som lykkes først. Offentlig sektor kan gjennomføre en rekke endringer innen miljø, særlig miljøtiltak som i seg selv er lønnsomme. Det offentlige bør legge til rette for at forbrukeren får mulighet til å være miljøvennlig både når det gjelder tilgjengelighet til avfallsortering og -resirkulering og det å handle miljøvennlig. Det må også legges til rette for at dette skal lønne seg for hver enkelt.

Forbrukerne kan ved å etterspørre miljøvennlige produkter selv være med på å styre utviklingen i miljøvennlig retning gjennom aktiv bruk av markedskreftene. For at dette skal virke effektivt, vil Fremskrittspartiet sette regler for produktmerking.

NATURVERN

LANDSKAPSVERN OG NASJONALPARKER

Norge er et av landene i Europa med vakrest natur, og har derfor et særlig ansvar når det gjelder å ta vare på denne for etterslekten.

Fremskrittspartiet er tilhenger av viltreservater og naturparker, men ser helst at disse opprettes på det som i dag er statens grunn. Dersom man ønsker å båndlegge privat jord, må full erstatning gis i henhold til markedspris eller makeskifte mot nærliggende statelig eiendom. Fremskrittspartiet kan tenke seg ordninger der offentlige naturparker settes bort til forvaltning av private interesser innen turistnæringen. I Norge bør det opprettholdes en rovdyrbestand av ulv, jerv, bjørn og gaupe. Imidlertid bør det pålegges staten å gi erstatning for skade som rovdyr påfører eierne av husdyrbestanden.

Rovviltbestandene de fleste steder i landet bør forvaltes slik at de er jaktbare som annet vilt. Eiendomsretten til rovviltet må følge grunneierretten, da dette kan skape økonomisk interesse for å opprettholde rovviltbestandene hos grunneierne. Fremskrittspartiet vil arbeide for at det skal bli enklere å få fellingstillatelser på skadedyr (rovdyr), samt at rovdyrforvaltningen legges til folkevalgte organer på kommunalt nivå.

FRIVILLIG VERN

Fremskrittspartiet vil arbeide for at lovverket (friluftslov, skoglov) forandres slik at det blir enklere å legge ut privateide områder for frivillig vern. Dette betyr at driftsplikten må fjernes. Dette vil i tillegg gi grunneierne større handlefrihet i forhold til egen eiendom.

JAKT OG FANGST

Fremskrittspartiet er tilhenger av en bærekraftig utnyttelse av naturressursene. Fremskrittspartiet mener at fangst på sel og hval bør tillates dersom bestandene er levedyktige ut fra faglige vurderinger foretatt av miljømyndighetene. Det samme må gjelde for rovdyr.

ALLEMANNSRETTEN

Fremskrittspartiet er tilhenger av allemannsretten. Allemannsretten gjelder i hovedsak ferdsel i utmark der du kan:

For jakt og innenlandsfiske bør det fortsatt betales avgift til grunneier i form av fiskekort og jaktkort som i dag. Når det gjelder allemannsrettens grense mot innmark og privat sfære ønsker Fremskrittspartiet imidlertid å sikre grunneiers interesser bedre enn det som er praksis i dag. Fremskrittspartiet vil også sikre at det er tilstrekkelig med strandsone tilgjengelig for allmennheten, men med full ivaretakelse av den private eiendomsretten.

Fremskrittspartiet vil:

FORURENSING

Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann som skader helse eller eiendom. Støy som påfører andre ulempe er også en form for forurensning. Nesten all menneskelig aktivitet medfører større eller mindre grad av forurensning. Det er derfor folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt. Etter Fremskrittspartiets mening skal tiltak som skal begrense forurensningen ivareta to krav: For det første skal de være effektive, og for det annet skal de ivareta prinsippet om likhet for loven.

Forurensning kjenner ingen landegrenser. En vesentlig del av forurensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Norge må i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Ett mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Fremskrittspartiet mener det bør opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker, underlagt Den internasjonale domstolen i Haag.

Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på størst mulig frivillighet og minst mulig reguleringer. Men miljøvernet må også forankres i et strengt lovverk. Fremskrittspartiet støtter forurensningsloven og vil at lovverket skal utformes slik at dersom det er fare for miljøskade grunnet svakt lovverk, må dette kunne endres for å kunne forhindre skade på mennesker og miljø. Ellers skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres helse og liv eller eiendom.

UTSLIPP

Fremskrittspartiet mener at prinsippet om at forurenseren skal betale, skal være gjeldende. Det er oftest forurenseren selv som er nærmest til å bære den økonomiske fordel av den skadevoldende virksomheten, enten denne er lovlig eller ulovlig. Prinsippet er således et økonomisk konsept som skal føre til at miljøkostnadene blir en del av produksjonskostnadene. Statens Forurensningstilsyn (SFT) må pålegges å bruke lovverket mer aktivt for å forhindre skade på helse og miljø. Tilsynet må være mer opptatt av å forhindre miljøskader.

STRENGERE STRAFFEBESTEMMELSER/KONTROLL

Fremskrittspartiet vil overlate til SFT å påse at alle forurensningsbestemmelser etterleves. Fremskrittspartiet mener at Økokrim bør utvikle sin spesialkompetanse for også å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen. Denne kompetansen stilles til rådighet for lokale politikamre, og organiseres etter mønster av Kripos. Fremskrittspartiet vil således jobbe for å redusere overflødig byråkrati i Miljøverndepartementet, hos fylkesmennene og i kommunene.

FORURENSNINGSLOVEN

For å unngå konkurransevridning som følge av gitte utslippstillatelser, vil Fremskrittspartiet forandre forurensningsloven slik at all virksomhet innenfor samme bransje/bedriftstype får mest mulig like utslippstillatelser. Disse må gis uavhengig av bedriftens lokalisering eller økonomiske bæreevne.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at dagens praksis og lovverk hvor hver bedrift behandles individuelt er uheldig, fordi dette fører til ulike krav med fare for konkurransevridning, samt et betydelig og unødvendig byråkrati og usikre rammebetingelser for industrien.

FORBUD MOT UTSLIPP AV FARLIG STOFF

Fremskrittspartiet kan tenke seg å totalforby bruk av særdeles farlige eller ødeleggende stoffer eller produksjonsmetoder. Som oftest er det imidlertid slik at miljøet kan tåle forurensning opp til visse grenser, som ikke bør overskrides. Fremskrittspartiet vil ved hjelp av avgifter, ved påbud eller ved konsesjoner påse at disse grensene ikke overskrides.

Avgifter bør knyttes direkte til spredning av navngitte skadelige stoffer, så sant denne spredningen er målbar. Slike avgifter vil stimulere bedriftene til å redusere sine utslipp av skadelige stoffer, og gi konkurransefortrinn til bedrifter som har små utslipp. Dette vil i sin tur stimulere til forskning i privat regi med sikte på å redusere forurensning.

Påbud bør kunne benyttes der hvor det finnes anerkjente rensemetoder som kan anvendes uten urimelig høye kostnader for næringen. Konsesjoner eller utslippstillatelser bør benyttes i gitte situasjoner. Fremskrittspartiet mener at slike utslippstillatelser skal tildeles av SFT, og at det i konsesjonsvilkårene klart skal fremgå hvor store og hvilken type årlige utslipp det gis tillatelse til. Utslippstillatelsene skal være omsettelige, slik at de kan selges til en annen bedrift i det samme området, eller følge med produksjonsanlegget dersom det overdras til nye eiere.

GASS SOM ENERGIKILDE

Fremskrittspartiet vil arbeide for etablering av gasskraftverk der dette gir best mulig avkastning i form av energi og økonomi. Dersom disse kan føre til utfasing av kull- eller atomkraftverk, er dette meget positivt.

Fremskrittspartiet betrakter gass som en mindre forurensende energibærer og vil derfor arbeide for at miljøvennlig naturgass fra Nordsjøen i større utstrekning kan bruke direkte til oppvarming i private boliger, da dette gir lite energitap og full utnyttelse av energien. Det bør også legges til rette for bruk av gass som drivstoff for kollektiv og personbiltrafikk. Fremskrittspartiet vil derfor gå inn for at staten finansierer utbygging av nødvendig infrastruktur for innenlands gassdistribusjon for å øke utnyttelsen av gass som energibærer i Norge.

LANDBRUKSFORURENSNING

Fremskrittspartiet vil fjerne alle subsidier på kunstgjødsel for å stimulere til mindre bruk av gjødsel, og dermed hindre overgjødsling som fører til avrenning av miljøbelastende stoffer til vann og sjø. Dette vil også stimulere til økt satsing på økologisk landbruk og gjøre dette mer konkurransedyktig.

BENSINDAMP

Bensindamp som slippes ut ved tanking inneholder det meget giftige og kreftfremkallende stoffet benzen. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for innføringen av påbud om bensindampavsug med gjenvinning på alle bensinstasjoner, og større anlegg for bøyelasting og omlasting av olje.

Fremskrittspartiet vil:

KLIMAPOLITIKK

Utslipp av de såkalte klimagassene er blitt et internasjonalt anliggende hvor de industrialiserte land, inkludert Norge, har tatt på seg store forpliktelser for å redusere utslippene. Klimapolitikken, som FNs Klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert, og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Man bør derfor være rimelig sikker på sammenhengen mellom utslipp og klimapåvirkning før eventuelle inngripende reguleringer settes i verk.

Klimaendringer er en naturlig del av jordens utvikling og har pågått til alle tider. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller endre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er svært omdiskutert, og FNs klimapanel baserer sine anslag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. De menneskelige utslippene er så vidt begrenset i forhold til naturens egenproduksjon av klimagasser at det er like sannsynlig at menneskelig aktivitet ikke er årsaken til de klimaendringene forskere mener å ha påvist.

Fremskrittspartiet mener at klimavennlig innsats fra industrien kan mobiliseres

Fremskrittspartiet vil:

RESSURSFORVALTNING

Fremskrittspartiet mener at den sikreste garanti for at naturressurser blir riktig forvaltet, er privat eierskap. Når fornybare ressurser er i privat eie, vil eierne ha en egeninteresse av å sikre at man i all fremtid vil kunne høste et utbytte. Man vil derfor unngå den grove naturødeleggelse som ofte er resultatet når ressursene er allemannseie. Fremskrittspartiet vil at staten skal avvikle sine eierinteresser i jord- og skogseiendommer. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet og på havbunnen skal som i dag tildeles av staten. Disse tillatelsene bør imidlertid kunne omsettes mellom privatpersoner.

Fremskrittspartiet ser det ikke som noe problem at ikke-fornybare ressurser som olje, gass og kull en gang i fremtiden vil bli oppbrukt. Slike ressurser ble først verdifulle som følge av den teknologiske utviklingen, og de vil høyst sannsynlig bli gjort verdiløse igjen av den samme teknologiske utviklingen. Det er knappheten på en naturressurs som driver prisen i været, derfor vil vi tjene på å utvikle ny teknologi som ikke utnytter de naturressursene som er blitt kostbare mangelvarer. Fremskrittspartiet vil derfor overlate til det frie marked å bestemme hvor stor mengde som skal utvinnes av ikke-fornybare naturressurser.

Fremskrittspartiet vil arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering av avfall fra husholdninger og bedrifter. Restavfallet bør i størst mulig grad brennes i moderne forbrenningsanlegg der varmen nyttiggjøres til oppvarming av vann, til fjernvarme eller til elektrisitetsproduksjon. Ved avfallshåndtering bør derfor deponiavgiften reduseres for avfall som forbrennes. Deponiavgiften på dette avfallet bør vurderes ut fra kriterier som volum på restslam, bruk av energi, forbrenningsgrad og forurensning. Regler for avfallshåndtering i Norge bør for øvrig koordineres med svenske regler, slik at vi slipper lang og forurensende frakt av avfall.

Fremskrittspartiet vil arbeide for å gi industri og næringsliv best mulige rammebetingelser som kan lette arbeidet med kildesortering og stimulere til gjenbruk. Private bedrifter har ofte vist seg langt dyktigere med hensyn til materialgjenvinning enn kommunale og interkommunale selskap som mangler tilstrekkelig økonomisk motivasjon. Fremskrittspartiet vil derfor konkurransestimulere store deler av avfallsektoren, noe som vil kunne gi store økonomiske og miljømessige gevinster.

Fremskrittspartiet ser på differensiert avfallsgebyr som et positivt trekk for å redusere avfallsmengdene og for å skape et rettferdig system som honorerer dem som forurenser minst, med lavere skatter.

Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av skogkulturaktiviteter og skogplanting som virkemidler for et bedre miljø.

Fremskrittspartiet vil:

DYREVERN

Fremskrittspartiet vil opprettholde og håndheve en streng lovgivning som sikrer en hensynsfull behandling av dyr.

Fremskrittspartiet vil begrense omfanget av dyreforsøk, og arbeide for åpenhet omkring metoder og etisk standard i denne sammenheng. Det er dessuten slik at mange av de forsøk som tidligere var uunnværlige, nå kan erstattes av moderne datateknologi.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at husdyr får gode levevilkår og for at det innføres så humane slaktemetoder som mulig.

GEN- OG BIOTEKNOLOGI

Fremskrittspartiet vil understreke at gen- og bioteknologi åpner for hittil uante muligheter på en rekke områder. Muligheten for å isolere og fingranske arveanlegg som fører til alvorlige sykdommer, eller som kan bidra til mottakelighet for sykdommer der også miljøfaktorer er av betydning, har allerede ført til mer nøyaktig diagnostikk og vil gi stadig større muligheter for å forebygge sykdom. Den nye kunnskapen vil føre til helt nye muligheter for å komme frem til medisiner som kan motvirke sykdomsmekanismene. På sikt vil genterapi gi nye muligheter for behandling, ikke bare av sjeldne sykdommer som skyldes bortfall av en genfunksjon, men også av hyppige sykdommer som hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Slik terapi vil bli særlig viktig ved sykdommer der vi i dag står maktesløse. Mulighetene som den nye teknologien innebærer for forbedring av produkter fra plante- og dyrelivet og dermed økt matforsyning, vil også bidra til å skape bedre levekår for verdens befolkning.

Gjennom medisinsk forskning og produksjon av nye legemidler og næringsmidler, vil Norge ha en mulighet til å spille en aktiv rolle innenfor dette svært fremtidsrettede teknologiske området. Fremskrittspartiet vil påby merking av genmodifisert mat, slik at forbrukeren gis valgfrihet. Fremskrittspartiet vil arbeide for saklig folkeopplysning for å redusere uvitenhet og misforståelser omkring gen- og bioteknologi.

Fremskrittspartiet ønsker å legge en etisk plattform til grunn for sitt syn på gen- og bioteknologi. Menneskers ve og vel skal være retningsgivende for utviklingen. Respekt for menneskers selvstendige valg er en viktig del av Fremskrittspartiets etiske plattform. I forbindelse med medisinsk bruk av bioteknologi er informert samtykke og full beskyttelse av undersøkelsesresultater viktig for å sikre en etisk forsvarlig utvikling.

Fremskrittspartiet vil tillate at arveanlegg overføres fra en art til en annen og at organismer genmodifiseres dersom dette kan bedre livskvaliteten og helsen, redde menneskers liv, eller gi andre betydningsfulle forskningsresultater. Genterapi på mennesker må tillates for å motvirke alvorlig sykdom der vi i dag ikke har effektiv behandling, og for å behandle sykdommer som kan føre til forringet livskvalitet. Som all annen utprøvende terapi, må genterapi på mennesket kun skje etter informert samtykke.

Fremskrittspartiet er positivt innstilt til både innesluttet bruk og utsetting av genmodifiserte organismer. Fremskrittspartiet ønsker en generell tillatelse for patentering av helt nye bioteknologiske produkter eller metoder på lik linje med andre produkter eller metoder som det i dag innvilges patent for. Fremskrittspartiet er motstander av forbud mot kloning, fordi et forbud vil hindre viktig forskning. Unntatt er kloning av mennesker, med den hensikt å lage en ”kopi” av et nålevende menneske.

Lovverket bør endres for å gi nødvendig forutsigbarhet for aktørene innen moderne bioteknologi og ivareta interessen og sikkerheten for enkeltmennesker som i form av skade på liv, helse og/eller eiendom kan bli berørt av den videre utviklingen innen moderne bioteknologi. Lovverket må gjenspeile den faktiske situasjon, og ikke medføre unødvendige restriksjoner eller unødvendig byråkrati. På det medisinske området må lover og regler snarest endres, slik at nåværende og fremtidige pasienter kan dra full nytte av forskningsfremgang innen området, og slik at helsevesenet kan nå effektivt frem til mennesker med risiko for sykdom som kan behandles eller forebygges.

Den offentlige oppfølgingen og kontrollen av bruken av gen- og bioteknologi bør ikke være strengere enn nødvendig, og bør være slik at det stimuleres til nyttig og helsebringende bruk av den nye teknologien. Virksomhet som igangsettes av det offentlige må underlegges samme bestemmelser og krav som privat virksomhet. Bruk av gen- og bioteknologi må ikke på noe område begrenses til virksomheter/institusjoner som eies av det offentlige. På det medisinske området bør all virksomhet som tillates i offentlige institusjoner også tillates innen privat sektor, i begge tilfeller under vanlig tilsyn av helsemyndighet.

Fremskrittspartiet vil arbeide for en mindre fryktbetont og mer realistisk holdning i samfunnet til bruk av gen- og bioteknologi, og for større krav til at informasjon fra det offentlige og i media, skal være faglig korrekt og etisk nøytral.

Fremskrittspartiet vil:

ENERGI

Det skal være fri konkurranse mellom energikilder. Dette gjelder både avgiftsregimet og ikke minst behandlingsformer og behandlingstid for konsesjon. Prismekanismen vil da stimulere til forskning på alternative energikilder og til bedre utnyttelse av de eksisterende.

Det er meget viktig at landets forbrukere og bedrifter sikres nok energi også i fremtiden. I utformingen av energipolitikken legger Fremskrittspartiet vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger.

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning.

Fremskrittspartiet tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet. Norske støtteordninger og reguleringer må avvikles i tråd med det som skjer i det europeiske kraftmarkedet.

VANNKRAFT

Fremskrittspartiet vil tillate utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft er generelt mer omfattende og ressurskrevende enn hva som er tilfelle for andre energikilder. Fremskrittspartiet ønsker derfor å endre dagens konsesjonsbestemmelser slik at vannkraften behandles på lik linje med andre energikilder.

Fremskrittspartiet mener at dagens hjemfallsordning må oppheves og at industrien skal få lik adgang til tilbakekjøp av hjemfallsanlegg, uavhengig om man er undergitt ordninger som ble etablert for en god del år tilbake eller ikke. Fremskrittspartiet vil innføre et system med grunnrentebeskatning.

ALTERNATIVE ENERGIKILDER

Fremskrittspartiet mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensiale når det gjelder å skape nye arbeidsplasser.

ENERGIØKONOMISERING

For å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi mener Fremskrittspartiet at energien i størst mulig grad må brukes i den form, den mengde og til den tid som totalt sett er mest lønnsom. Fremskrittspartiet stiller seg derfor positiv til tiltak som kan spare energi og omkostninger i offentlig sektor. I privat sektor må slike tiltak baseres på frivillighet.

Fremskrittspartiet vil:

Trygghet for liv og eiendom

Fremskrittspartiet viser til at de sentrale formål som ligger bak ileggelse av fengselsstraff er det individualpreventive og det allmennpreventive hensyn. Straffens individualpreventive side tar sikte på å avskrekke lovbrytreren fra å fortsette på den kriminelle løpebane, mens allmennpreventive hensyn innebærer at straffen skal virke avskrekkende på allmennheten, slik at den straffen lovbryteren får skal avskrekke andre fra å begå kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet vil imidlertid legge stor vekt på en annen side av fengselsstraffen, nemlig den at lovbryteren, så lenge vedkommende sitter i fengsel, avskjæres fra å begå nye straffbare handlinger.

Dette innebærer at Fremskrittspartiet går inn for at tilbakefallslovbrytere med henblikk på blant annet tyveri, innbrudd, voldtekt og seksuelt misbruk av barn, må holdes innesperret av hensyn til fremtidige ofre. I dag tas det for mye hensyn til lovbryterens behov for frihet, og for lite hensyn til dem som lovbryteren kommer til å skade etter at vedkommende er sluppet fri. Fremskrittspartiet går derfor inn for vesentlig strengere minimumsstraff for typiske tilbakefallsforbrytelser.

Fremskrittspartiet vil endre straffelovgivningen som i dag fører til at lovbrytere ikke blir vesentlig strengere straffet om de blir funnet skyldig i hundre tyverier enn om de bare har begått et par tyverier. Dagens situasjon er at en person som er grepet i et par tyverier kan fortsette å stjele inntil straffesaken kommer opp, i trygg forvissning om at det har lite å si for straffeutmålingen selv om vedkommende skulle bli pågrepet på ny. Derfor vil Fremskrittspartiet ha en klar økning i straffeutmålingen for hver forbrytelse som begås.

Når det gjelder førstegangslovbrytere, vil Fremskrittspartiet legge vekt på at fengselsoppholdet får et klart rehabiliterende formål, for å motvirke gjentakelse av kriminelle handlinger.

For å forebygge kriminell atferd, særlig blant barn og unge, er det viktig at skolen og frivillige organisasjoner deltar aktivt i holdningsskapende arbeid og i formidling av kunnskap.

Mennesket er et fritt individ med personlig integritet, derfor er det viktig at det er klare grenser for myndighetenes rett til å overvåke enkeltpersoner og grupper.

Når det gjelder forebygging av kriminalitet, legger Fremskrittspartiet stor vekt på å legge forholdene til rette slik at flest mulig foreldre kan ta seg av sine barn på egen hånd. Det er også viktig at de unge får en meningsfylt skolegang, eventuelt i form av alternative opplæringsformer.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan bli et stadig viktigere redskap for politi og fengselsvesen. Fremskrittspartiet vil åpne for at for eksempel fanger på permisjon kan utstyres med en elektronisk brikke som kan identifiseres med et navigasjonssystem. Det samme kan gjelde dømte pedofile og andre grupper som er til stor fare for samfunnet.

Fremskrittspartiet vil:

PERSONVERN

Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmenneskets rettssikkerhet. Domstolene må være uavhengige institusjoner som er i stand til å sikre rask og rettferdig behandling. Alle mennesker har rett til trygghet mot at statlige organer skal kontrollere privatlivet.

Fremskrittspartiet vil:

POLITI OG PÅTALEMYNDIGHET

Fremskrittspartiet vil arbeide for å effektivisere politi- og lensmannsetaten. Dette kan blant annet gjøres ved å slå sammen enkelte politidistrikter og lensmannskontorer som ligger nært inntil hverandre, slik at disse får felles administrasjon. På denne måten kan flere tjenestemenn frigjøres til operativ tjeneste.

Fremskrittspartiet vil åpne for at privatpraktiserende advokater skal gis mulighet til å føre offentlige straffesaker på vegne av påtalemyndigheten. Dette for å få avviklet den store saksmengden, samt for å hindre at til og med straffesaker med kjent gjerningsmann blir henlagt.

Fremskrittspartiet vil styrke innsatsen for å bekjempe menneskesmugling og smugling av narkotika til landet, gjennom et effektivt og formalisert samarbeid mellom politi, tollvesen og kystvakten, og med tilsvarende myndigheter i andre europeiske land.

Fremskrittspartiet vil:

DOMSTOLENE

Fremskrittspartiet vil:

FENGSELSVESEN OG STRAFF

Det er viktig for Fremskrittspartiet at det å sone i fengsel skal være en straff, og dermed en frihetsberøvelse. Likevel vil vi understreke behovet for å benytte samfunnsnyttig arbeid som et alternativ til fengselsstraff, med unntak for volds- og sedelighetsforbrytelser. Dette må ikke være en straffereduksjon i forhold til dagens praksis. En soningsform hvor forbryteren gjennomfører produktivt arbeid som terapi, vil hjelpe forbryteren tilbake til en normal livsførsel, samt bidra til avvikling av soningskøene. Fremskrittspartiet mener at vi må åpne for privatdrevne fengselsinstitusjoner som har avtale med og som er under kontroll av fengselsvesenet.

Fremskrittspartiet vil:

Forsvar for fred og frihet

Norge har en viktig strategisk plassering, og historien har lært oss at et svakt forsvar og alliansenøytralitet gjør oss svært utsatt. Fremskrittspartiet anser medlemskap i NATO og et sterkt nasjonalt forsvar som vår beste garanti for fred og frihet.

Press mot norske ressurser i omstridte havområder, nordområdenes spesielle stilling og uavklarte maritime grenser mot Russland kan bety økte utfordringer for Norge. For at vi skal kunne håndtere disse utfordringene, må vi ha nødvendige ressurser tilgjengelig. Kystvakten er i denne forbindelse det viktigste virkemiddel Norge har for å hindre konflikter i dette store maritime området i fredstid, og må derfor fortsatt vedlikeholdes og gis prioritet. Samtidig vil det være nødvendig å ha en moderne havgående marine, for blant annet å gi Kystvakten militær støtte, om behovet for dette skulle oppstå.

Til tross for den senere tids avspenning, og utviklingen av demokrati i Øst-Europa, er forholdene i overskuelig fremtid preget av betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Faren for tilbakeslag i demokratiseringsprosessen er betydelig. Faren for uroligheter i Europa knyttet til etniske og religiøse konflikter, samt uenighet om grenser, tilsier at konflikter lett kan oppstå og at situasjonen kan komme ut av kontroll. Norge må derfor i sine forsvarsanstrengelser ta til etterretning at Russland, en av verdens største militærmakter, er vår nabo.

Norge må utvikle en forsvarskapasitet som setter forsvaret i stand til å delta likeverdig i internasjonale militære oppdrag, og inngå i multinasjonale styrkesammensetninger. Dette er en forutsetning for selv å be om alliert støtte.

CFE-avtalen (Conventional Forces in Europe) om reduksjoner i landmilitært tungt utstyr har ikke blitt overholdt av Russland. Revisjon av CFE-avtalen har videre medført endringer i flankesonene, noe som tillater mer russisk materiell i disse. Norsk materiellkvote må under enhver strukturendring opprettholdes. Kola-halvøya og Nordflåten har fått en relativt sett betydelig økt strategisk betydning for Russland.

Fremskrittspartiet ønsker derfor å sikre vår frihet og selvstendighet med et sterkt, tidsmessig og effektivt forsvar, kombinert med internasjonale avtaler og frihandel. Nødvendige midler må bevilges til dette formålet. Fremskrittspartiet vil understreke at Norge, som en stor gass-, olje- og energileverandør, må ha et apparat som gir leveransesikkerhet overfor kundene. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å bedre sikringen av sentrale installasjoner og knutepunkter mot raid, sabotasje og terrorisme.

Fremskrittspartiet ønsker derfor et forsvar som på en troverdig måte gir muligheter til å forsvare alle deler av landet. Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret skal ha en struktur - bestående av hær, sjøforsvar, luftforsvar og HV - som er resurssterk nok til å løse de oppgavene Forsvaret er gitt. Fremskrittspartiet ønsker en forsvarsstruktur som i tillegg gir muligheter til fleksibilitet og mobilitet, i tråd med utviklingen av de allierte styrker i NATO. Bevilgninger til sivile oppgaver bør holdes utenom forsvarsbudsjettet.

Fremskrittspartiet erkjenner at kostnadene med fremtidig høyteknologisk forsvarsmateriell kan komme i konflikt med målsettingen om en nasjonalt balansert forsvarsstruktur. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for økt integrasjon med sentrale allierte, dersom et flertall i Stortinget ikke sørger for bevilgninger som gjør det mulig å opprettholde et nasjonalt balansert og troverdig forsvar.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vil spille en stadig større rolle for Forsvaret. Forsvarsevnen ved bruk av høyteknologisk forsvarsmateriell vil øke betraktelig. Fremtidens forsvarsevne vil trolig i større grad avhenge av høyteknologiske våpen som kan startes med ett tastetrykk, enn størrelsen på hæren. IKT og IKT installasjoner vil også i stadig økende grad være potensielle terrormål. Fremskrittspartiet vil derfor sikre at Norge har en spisskompetanse på dette området, noe som vil bidra til å styrke vår forsvarsevne i fremtidens IKT-samfunn.

Fremskrittspartiet vil:

ALLIANSEPOLITIKK

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal være et aktivt og fullverdig medlem i NATO?alliansen. Alliansen har bidratt til fred og stabilitet i vår del av verden, og trygger Norges sikkerhet.

Fremskrittspartiet vil gå inn for en videre utvidelse av NATO dersom dette samlet sett fører til en styrking av organisasjonen og bidrar til utvikling av et europeisk sikkerhetssystem. Fremskrittspartiet forutsetter at artikkel 5 i NATO-traktaten om gjensidig støtte opprettholdes og også dekker nye medlemsland.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at NATO og alliansens tilknyttede organer moderniseres og tilpasses den sikkerhetspolitiske utvikling. NATOs kjernefunksjoner som en militær forsvarsorganisasjon må ivaretas.

Utviklingen av egne EU-styrker må ikke føre til egne strukturer, men bygge på NATOs allerede etablerte kapasitet. Vestunionen (WEU) er en europeisk forsvarsorganisasjon både med medlemmer som er med i NATO og EU, assosierte medlemmer, samt en rekke assosierte ”partnere” (land som har søkt om NATO-medlemskap). De nøytrale EU-landene har observatørstatus. Vestunionen har en tilsvarende solidaritetsklausul som artikkel 5 i NATO-pakten.

Vestunionens oppgaver med henblikk på fredsbevarende og fredsskapende operasjoner overføres nå til EUs institusjoner, med den følge at Norge sammen med de andre assosierte medlemmer mister sin plass i den institusjonelle beslutningsprosess og bare oppnår en konsultativ status. Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal få en sterkest mulig innflytelse på EUs forsvarspolitiske samarbeid, samtidig som Norge styrker kontakten med de europeiske land som i dag holdes utenfor. Da Fremskrittspartiet ikke ønsker at EU skal utvikle seg til en føderativ stat, går partiet inn for at den demokratiske kontroll med EUs forsvarssamarbeid forblir i WEUs parlamentariske forsamling eller i et nytt tilsvarende organ, og ikke overføres til EU-parlamentet.

Fremskrittspartiet vil:

BASEPOLITIKK

Blant annet som en følge av endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i Europa, er de selvpålagte begrensninger som omfatter basepolitikk, atomvåpenpolitikk og geografiske begrensninger for allierte øvelser i Norge, ikke lenger relevante. Fremskrittspartiet ønsker derfor å oppheve disse.

Fremskrittspartiet mener at det ikke lenger er grunnlag for en mer restriktiv holdning til allierte øvelser i vårt land enn for egne nasjonale styrker. Fremskrittspartiet vil derfor endre Norges basepolitikk, slik at allierte styrker kan stasjoneres i Norge i fredstid.

Fremskrittspartiet vil:

NORDISK FORSVARSSAMARBEID

Gjennom medlemskap i EU og deltakelse i NATOs Partnerskap for fred (PFP), har Sverige og Finland sin sikkerhetspolitiske plattform. Utviklingen av det svenske og finske forsvaret vil fortsatt være av stor betydning for Norge. Den nye situasjonen gir muligheter for et økt samarbeide mellom våre lands forsvar som et supplement til vårt NATO-medlemskap, men kan ikke utgjøre en erstatning for dette.

Fremskrittspartiet vil:

VÅPEN OG UTSTYR

Det norske forsvaret må til enhver tid ha tidsmessige våpen og riktig utstyr.

Utdanningen av befal tar mange år. Befalskorpset er forsvarets viktigste ressurs. Utdanning, øvelse og bruk må gis prioritet, slik at disse er i stand til å fylle sin rolle i krigsorganisasjonen og i internasjonal tjeneste.

Det bør utdannes et overskudd av befal til Forsvaret slik at det etableres en grunnstamme dersom det skulle oppstå en situasjon som krever at forsvarsstyrken økes.

Fremskrittspartiet vil:

MANNSKAPER

Fremskrittspartiet slår fast at den forsvarsstrukturen flertallet på Stortinget har vedtatt strengt tatt ikke har behov for alle i vernepliktskullene. Fremskrittspartiet ønsker å videreføre verneplikten for alle som er skikket til tjeneste. Fremskrittspartiet erkjenner at dette i praksis kan bety en overutdanning av soldater ut over det dagens forsvarsstruktur krever. Fremskrittspartiet ser førstegangstjenesten som viktig i forsvars- og utdanningssammenheng. Fremskrittspartiet vil arbeide for at Forsvarets budsjett økes, slik at merkostnader med ekstra vernepliktige tillegges budsjettrammen.

Fremskrittspartiet ønsker en mer fleksibel utnyttelse av vernepliktsmassen etter førstegangstjeneste, og vil være åpen for reduksjoner i den tid personell står i rullene, når vår sikkerhet tillater dette. Fremskrittspartiet vil vurdere behovet for vervede styrker i tillegg til de vernepliktige, og ser nødvendigheten av sådanne hvor det gjelder særlig kompliserte systemer som krever lang og høy utdanning.

Fremskrittspartiet ønsker ikke å pålegge norsk ungdom andre oppgaver under vernepliktsordningen enn de som er en naturlig del av et militært forsvar. Fremskrittspartiet kan akseptere et differensiert tjenestemønster under førstegangstjenesten. Dette forutsetter at det kompenseres gjennom økonomiske eller skattemessige ordninger for mertjeneste utover det som er grunnlaget for flertallet.

Fremskrittspartiet forutsetter at tjenestens lengde tilpasses behovet, for å gi en utdannings? og øvelsesstandard som dekker Forsvarets behov har for å være effektivt og troverdig. Soldatene gis dermed en utdanning som er nødvendig for deres egen sikkerhet og for at Forsvaret skal være troverdig, samt danne en rekrutteringsbase for internasjonal tjeneste.

Fremskrittspartiet vil:

FN-TJENESTE / TJENESTE I INTERNASJONALE STYRKER

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal bidra med styrker i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Fremskrittspartiet ønsker deltakelse under forutsetning av at de gitte mandatene er utformet slik at styrken har en mulighet til å løse oppdrag. Fremskrittspartiet vil at kostnader ved deltakelse i operasjoner i utlandet skal bevilges særskilt. Norske styrkebidrag bør være proporsjonalt tilpasset andre lands styrkebidrag med utgangspunkt i befolkningsantallet.

Fremskrittspartiet ønsker at Norge først og fremst skal delta i fredsbevarende og fredsskapende militære operasjoner basert på vedtak i FNs sikkerhetsråd, men innser at avgjørende humanitære hensyn kan tilsi at Norge også støtter operasjoner ledet av NATO, selv om disse på grunn av vetoretten ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd. Spørsmålet om Norge også bør delta i slike operasjoner i EUs regi, det vil si en organisasjon som Norge ikke er medlem av, må blant annet vurderes ut fra hvilken innflytelse Norge vil få på det kommende europeiske forsvarspolitiske samarbeidet.

Fremskrittspartiet ønsker at personell som frivillig tegner kontrakt for deltakelse i Norges kontingenter til internasjonale styrker for FN og/eller NATO, skal kunne få kontrakter av mer enn ett års varighet, og få anledning til ytterligere kontraktsfornyelse ved skikkethet og behov. Dette for å få økte innslag av mer erfarent og modent personell i de styrkene som skal operere sammen med profesjonelle styrker i internasjonale operasjoner.

Fremskrittspartiet ønsker at dersom Forsvaret tillegges nye oppgaver, må også midler stilles til rådighet for å dekke disse oppgavene.

SIVIL BEREDSKAP

Fremskrittspartiet ser et tilstrekkelig utbygget sivilforsvar som viktig, all den tid en krig vil ramme sivilbefolkningen sterkt. Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret skal støtte det sivile samfunn i krisesituasjoner, og være øvet for dette formål som en del av totalforsvarsinnsatsen.

Ordningen med redningshelikopter bør videreutvikles med Forsvaret som en sentral operatør, og under Forsvarets totale operative ledelse.

Fremskrittspartiet viser til at det moderne Norge er sårbart og lite robust. Konsekvensene av de gjennomførte sårbarhetsanalysene må omsettes i prioriterte mål for å redusere virkningen av økt sårbarhet. Dagens og fremtidens moderne teknologi må i større grad hensyntas i beredskapsmessig sammenheng. Det er derfor nødvendig å sikre viktige samfunnsfunksjoner mot terrorhandlinger, organisert kriminalitet, internasjonal hacking, med videre. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for en sterk og dynamisk kombinasjon av sivile og militære tiltak.

I enhver strukturvurdering av Forsvaret er det likevel viktig å se vår samlede forsvarsevne i et historisk perspektiv. Dette betyr at Fremskrittspartiet vil arbeide for et sterkt forsvar, en fokusert utenrikspolitikk som i større grad har sitt utgangspunkt i forsvars- og sikkerhetspolitikken, og ikke minst et dynamisk diplomati med allierte parter.

Fremskrittspartiet vil:

DØDSSTRAFF I KRIG

For den konsekvente pasifist som nekter å gripe til våpen selv til selvforsvar mot angrep, er det naturlig at forbudet mot å ta liv er helligere enn plikten til å forsvare fedrelandet. Flertallet i vårt samfunn godtar imidlertid at det er moralsk tillatt å ta fiendens liv i krig. Det bør være en naturlig konsekvens av dette at det også er berettiget å ta dødsstraff i bruk overfor femtekolonister, krigsforbrytere og andre forrædere i krigstid.

Fremskrittspartiet vil:

Familie og barn

For Fremskrittspartiet er familien et naturlig og nødvendig grunnleggende element i et fritt samfunn. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet.

Familien er en viktig tradisjons- og kulturbærer, med omsorgs- og oppdragerrollen som sentrale kjennetegn. Familien er viktig for barnas oppvekst og fremtid. Familien som institusjon er det beste eksempelet på at samfunnsmessige oppgaver kan løses i frivillighet, uten offentlig regulering. En familie defineres som personer som bor i samme husholdning, og båndene til de øvrige husholdningsmedlemmer er ekteskap, samboerskap eller et foreldre-barn forhold. Barn omfatter også adoptiv- og stebarn.

Fremskrittspartiet vil advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver, og dermed svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere. Fremskrittspartiet ønsker å styrke familiens stilling i samfunnet, blant annet gjennom styrket familieøkonomi for derigjennom å gi alle mulighet til å kunne prioritere hjem og familie.

Fremskrittspartiet vil advare mot at familiens oppdragerfunksjoner veltes over på staten eller andre offentlige organer.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental trygghet hos barn og unge er en vesentlig årsak til vold, ungdomskriminalitet og manglende omsorg for hverandre. Denne mangelen skyldes ofte svake familiebånd og manglende naturlige forbilder å identifisere seg med.

Fremskrittspartiet vil:

FAMILIEFORMER

Fremskrittspartiet vil fremheve ekteskapet som den mest stabile og trygge rammen for et familieforhold. Fremskrittspartiet mener imidlertid at alle mennesker har en klar rett til å innrette seg på den måten de selv finner best, og at dette i seg selv har en egenverdi. Fremskrittspartiet vil derfor ikke lovregulere forholdet mellom samboere ytterligere. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra ekteskap som inngås under tvang.

Fremskrittspartiet mener at det har skjedd en endring i rammene for stabile familieforhold. Familiens muligheter til en stabil omsorgs- og oppdragerfunksjon er vesentlig svekket som et resultat av økte leveomkostninger og et økt press fra samfunnet om yrkesaktivitet for begge foreldre, samtidig som flere skaffer seg høyere utdanning og søker lønnet arbeid.

Fremskrittspartiet anser det som svært vesentlig at endringer i familiens rolle i samfunnet ikke går ut over familiens tradisjonelle rolle som oppdrager og formidler av samfunnstradisjoner og verdier. Fremskrittspartiet mener det er foreldrenes rett og plikt å oppdra sine barn.

Fremskrittspartiet vil:

ØKONOMISK FUNDAMENT

Fremskrittspartiet mener at de høye skattene og avgiftene som er pålagt foreldrene har gjort det vanskelig for foreldre å organisere sin hverdag. Dette har vanskeliggjort en aktiv barneoppdragelse i foreldrenes regi.

Fremskrittspartiet vil senke det totale skattetrykket, slik at foreldre selv kan organisere sin tid på den måten som vil gi deres familieliv og barneoppdragelse den mest hensiktsmessige rammen.

Dagens skattetrykk og generelle leveomkostninger har blant annet medført at stadig flere har gått ut i lønnet arbeid. Dette har etter Fremskrittspartiets mening forrykket den stabile rammen rundt familiens oppdrager- og omsorgsfunksjon. Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere for folk å selv kunne velge å være hjemme med barna, uten at offentlige bestemmelser fører til at dette går ut over familiens økonomi og fremtidige pensjonsforhold. Fremskrittspartiet ønsker derfor å innføre ektefelledelt beskatning. Dette utligner skattetrykket mellom en- og to-inntektsfamiliene, og gjør det mulig for den hjemmearbeidende å opptjene pensjonspoeng.

Ved beregning av barnebidrag skal begge parters økonomiske forhold legges til grunn.

Fremskrittspartiet vil:

BARNETRYGD OG BARNEHAGER

Fremskrittspartiet mener at alle deler av familiepolitikken må ta utgangspunkt i frivillighet og valgfrihet. Dagens barnehagepolitikk i Norge gir ikke foreldrene nok valgfrihet, og lovgivningen på området er altfor omfattende.

Fremskrittspartiet ser det ikke som noen prioritert offentlig oppgave å drive barnehager. Dette må i størst mulig grad overlates til frivillige organisasjoner og private. Alle godkjente barnehager skal likestilles fra det offentliges side. Fremskrittspartiet vil liberalisere dagens barnehagelov og økonomisk likestille ulike former for barnepass.

Fremskrittspartiet vil gi foreldrene større valgfrihet. All offentlig støtte til barnefamiliene, herunder kontantstøtte, barnehagesubsidier og fødselspenger, skal samles i én ytelse, nemlig en sterk øket barnetrygd. Hensikten er å fjerne dagens diskriminerende fordelingspolitikk overfor de foreldre som gjør det aktive verdivalg å være hjemme med barna. Fremskrittspartiet ønsker kontantstøtte i form av økt barnetrygd for alle barn under skolepliktig alder.

Fremskrittspartiet vil likevel understreke at siden begge foreldre i svært mange familier er utearbeidende og ofte i skiftarbeid, er det viktig å legge forholdene til rette for tilstrekkelig utbygging av barnehager samt for at barnehagenes åpningstider blir mer fleksible.

Fremskrittspartiet vil:

BARNEVERN

Det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barn den trygghet, omsorg og kjærligheten barn trenger for å vokse opp til å bli selvstendige og ansvarsfulle medborgere. Fremskrittspartiet konstaterer imidlertid at samfunnsutviklingen de senere år har medført et større behov for rettsbeskyttelse for barn, og at enkelte foreldre trenger hjelp i sin omsorgsrolle. Fremskrittspartiet ønsker derfor en effektiv barnevernstjeneste som skal bistå og gi hjelp til barn og foreldre i hjemmet der omsorgssvikt og overgrep er konstatert. Dette må imidlertid skje innenfor trygge rettssikkerhetsmessige og saksbehandlingsmessige rammer. Fremskrittspartiet vil arbeide for et barnevern som er effektivt og som tar hensyn til barnas og foreldrenes rettssikkerhet. Barnevernet skal først og fremst ha barnets fremtid i tankene, og skal hjelpe dem som ikke mestrer omsorgen for barna.

Fra det tidspunkt barnevernstjenesten vurderer å ville behandle en sak som en undersøkelsessak, skal foreldrene varsles om dette, og samtidig få rett til fri rettshjelp dersom de ikke selv kan dekke kostnadene for advokatbistand. Foreldre bør også få anledning til å bruke egne sakkyndige, og få dekket utgifter også til slik hjelp. Når drastiske tiltak må iverksettes, må slike saker avgjøres av det ordinære rettsapparatet og sikres prioritert behandling. Både foreldrenes og barnas rettssikkerhet må ivaretas på best mulig måte. Ved vurdering av omsorgsovertakelse må det i utgangspunktet gås ut fra at barn har det best hos sine biologiske foreldre. Det må følgelig være vesentlig og beviselig omsorgssvikt før barn kan fjernes fra sine biologiske foreldre med tvang.

I de situasjoner der det gjøres omsorgsvedtak og barn ønskes plassert i fosterhjem, må barnevernstjenesten først vurdere om noen i barnets nærmeste familie, for eksempel besteforeldre, kan påta seg denne oppgaven. Besteforeldre må i slike tilfeller få lovfestet rett til samvær med sine barnebarn dersom ikke særlige forhold tilsier noe annet. Dette må nedfelles i barnevernsloven.

Seksuelt misbruk av barn er et alvorlig og dyptgripende samfunnsproblem som må bekjempes med langt større ressurser enn hittil. Strafferammene for slikt misbruk må økes. Hvis det viser seg at påtalemyndighetene eller barnevernet uberettiget har beskyldt foreldre for seksuelle overgrep mot sine barn, skal foreldrene gis en formell beklagelse og tilkjennes økonomisk oppreisning.

Fremskrittspartiet vil:

PATER EST

Fremskrittspartiet mener at alle har rett til å vite hvem som er ens biologiske foreldre og slektninger. ”Pater est”-regelen, som legger farsskapet automatisk til kvinnens ektemann, bør fjernes fra barneloven. DNA-tester skal brukes i tvilstilfeller.

Helsevesen og sosial sikkerhet

Fremskrittspartiet mener det er et offentlig ansvar at alle får tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Befolkningen sikres disse tjenester gjennom at Stortinget vedtar endringer i lov om folketrygd som sikrer at Folketrygden betaler for pasientenes nødvendige behandling i helse- og omsorgsinstitusjoner, hos allmennleger, spesialister osv., og som samtidig sikrer pasientens valgfrihet når det gjelder behandlingssted, slik at pasientene selv styrer helsetjenestetilbudet. Dette innebærer imidlertid ikke at helse- og omsorgstjenester nødvendigvis må utføres i offentlig regi, men for offentlig regning.

Det er fremdeles slik at pasienter må stå i kø for å få behandling, også når det gjelder alvorlige lidelser og nødvendig omsorg. Køene viser at dagens helsevesen ikke klarer å dekke behandlingsbehovet i Norge.

Ventetid-garantien er uegnet som prioriteringsredskap i helsevesenet. Fremskrittspartiet vil i perioden foreslå en endring i pasientrettighetsloven, slik at det er sykehuset/legen som til enhver tid og ut fra en faglig vurdering fastsetter tidspunktet for behandling.

Fremskrittspartiet vil arbeide for å etterutdanne hjelpepleiere, hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere, slik at disse kan påta seg oppgaver som i dag er forbeholdt høyskoleutdannede. Det må åpnes for økt bruk av hjelpepleiere i sykehus. Dette vil øke sykepleierkapasiteten.

FINANSIERING OG ORGANISERING AV DET INSTITUSJONSBASERTE HELSEVESEN

Fremskrittspartiets aktive innsats har ført til at finansieringen av sykehus i dag er basert på delvis stykkprisfinansiering (innsatsbasert finansiering - ISF). Fremskrittspartiet ønsker å øke denne delen av finansieringen til minst 80 prosent. Denne delen av finansieringen må fungere slik at sykehusene får dekket alle sine reelle utgifter ved økt produksjon.

Fremskrittspartiet har omsider fått gjennomført fritt sykehusvalg i hele landet når det gjelder offentlige sykehus. Fremskrittspartiet vil arbeide for at dette også skal gjelde private sykehus og institusjoner.

Fremskrittspartiet ønsker en fristilt tilknytningsform for norske sykehus, enten disse er private eller offentlige. Fremskrittspartiet mener aksejeselskapsformen er den beste for drift av sykehus. Det offentlige skal på vegne av pasienten kjøpe/bestille plasser i sykehus etter behov, uavhengig av sykehusenes eierform. Å skille mellom rollene som bestiller og leverandør av tjenestene vil gi større valgmuligheter, bedre tjenester og et bedre tilbud til pasientene. Det blir enklere for sykehusene å organisere sin egen virksomhet og administrere denne i tråd med økonomisk forsvarlige prinsipper.

Stykkprisen/ISF skal betales av Folketrygden på vegne av hvert enkelt medlem. Folketrygden skal fungere som befolkningens forsikringsselskap og dekke utgiftene til hvert enkelt medlems helse- og omsorgsutgifter. Fremskrittspartiet mener en slik helseforsikring skal finansieres gjennom øremerket helsepremie, som i sin helhet skal gå til dette. Helsepremien skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive, og skal sammen med eventuelle egenandeler finansiere oppgavene som helsevesenet skal utføre.

Fremskrittspartiet vil flytte ansvaret for sykehusdrift fra fylkeskommunene, slik at ikke tilfeldige fylkesgrenser som i dag skal avgjøre når pasienten får behandling. Sykehusdriften skal bare ha et ansvarlig forvaltningsorgan - staten. Fremskrittspartiet vil opprettholde akuttberedskapen ved de fleste sykehus i Norge der dette anses nødvendig.

Fremskrittspartiet mener det er vesentlig at det blir klart definert hva som er Folketrygdens oppgaver. Hvis Folketrygden skal fungere som en forsikringsordning, må den også opplyse sine kunder om hva forsikringen dekker, slik at man i tillegg kan tegne for eksempel private helseforsikringer. Det må fortsatt stimuleres til bruk av sykepenger til sykehusbehandling. Fremskrittspartiet mener at Folketrygden må se budsjettpostene i sammenheng. Å ha pasienter på syketrygd i for eksempel et år, mens de venter på en mindre operasjon til noen få tusen kroner, er dårlig økonomi og virker ødeleggende for den det gjelder. Fremskrittspartiet vil arbeide for at ordningen med behandling for sykepenger økes betydelig.

Bedrifter som betaler for nødvendig medisinsk behandling av sine ansatte, får utgiftene til fradrag på skatten. Den ansatte skal ikke skatte av godet.

Den medisinske teknologiske utvikling er kommet svært langt og utvikles stadig. Den teknologiske utviklingen vil føre til rimeligere behandlingsmetoder og lavere utgifter for helsevesenet, selv om nye metoder vil gi muligheter til å behandle flere lidelser som kan medføre økte utgifter. Fremskrittspartiet ser det derfor som særdeles viktig at norske sykehus til enhver tid er på høyden når det gjelder ny teknologi og behandlingsmetoder. Fremskrittspartiet vil i den forbindelse arbeide for at bredbånd eller tilsvarende gjøres tilgjengelig for alle norske sykehus. Fjernoperasjoner er bare en av mange mulighetene som ligger i IKT.

Fremskrittspartiet vil ikke sette grenser for hva som kan foretas av operasjoner, og mener at folk selv kan velge å betale for behandlinger som Folketrygden ikke dekker. Innenfor Folketrygdens oppgaver vil Fremskrittspartiet understreke viktigheten av at man ser kostnadene i en sammenheng. Slik systemet fungerer i dag, går mange mennesker med smertefulle lidelser sykemeldt eller på trygd mens de venter på behandling.

Innenfor dagens system vil og skal prioritering av enkeltpasienter tilligge det enkelte sykehus og den enkelte behandlende lege. Det må likevel være myndighetenes oppgave å sørge for at alle pasientkategorier får sine behov dekket.

Fremskrittspartiet mener at skader som følger av klart risikofylt atferd i større grad bør belastes den enkelte. Dette skjer ved at en del skader enten skal betales av den enkelte, eller dekkes gjennom en tilleggsforsikring på samme måte som man i dag forsikrer seg ved for eksempel reiser til utlandet. Fremskrittspartiet ser problemene som kan oppstå ved grensetilfeller, og vil derfor i utgangspunktet innføre tilleggsforsikring for tilfeller som er lette å avgrense, for eksempel risikofylt sport som fallskjermhopping, rafting og lignende. I tillegg mener Fremskrittspartiet at behandling som kunstig befruktning, kosmetiske operasjoner, omskjæring og lignende ikke skal belastes Folketrygden eller offentlige budsjetter.

Fremskrittspartiet mener at ufrivillig barnløse ektepar skal kunne benytte seg av de muligheter som finnes innen kunstig befruktning for å avhjelpe barnløsheten. Når slike tilbud er medisinsk mulig og finnes i Norge, er det naturlig at denne gruppen får slik hjelp her mot at de selv dekker kostnadene.

Fremskrittspartiet mener at det skal være rom for alternativ medisin i det samlede helsetilbudet i Norge. En godkjenningsordning for utdanningen innen dette fagfeltet bør etableres. Det bør arbeides videre med grundig dokumentasjon på effekten av ulike former for alternativ medisin.

Fremskrittspartiet ønsker å innføre en trygdefinansieringsordning for personer som lider av alvorlig periodontitt. Den prioriterte gruppen for trygderefusjon for tannbehandling utvides til å omfatte kronisk syke og funksjonshemmede som omfattes av hjemmesykepleieordninger.

Fremskrittspartiet vil:

PRIMÆRHELSETJENESTEN

Fremskrittspartiet er motstander av fastlegeordningen. Denne ordningen fratar pasienten retten til fritt valg og, for mange, retten til refusjon fra Folketrygden. Fremskrittspartiet ønsker at alle leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell selv skal kunne velge praksissted, samtidig som pasientene fritt må kunne velge sin lege. Pengene skal følge pasienten, slik at enhver godkjent lege automatisk får refusjon fra Folketrygden for de pasientene som behandles. På denne måten vil legen få betalt etter hvor mange pasienter han/hun behandler. Det frie legevalget vil sikre konkurranse som gir høy kvalitet på tjenestene.

Fremskrittspartiet vil ha en ordning med moderate egenandeler i helsevesenet i forbindelse med behandling og medisiner. Fremskrittspartiet mener dessuten at man må gjennomgå reglene i forhold til medisinbruk, ettersom dagens ordning diskriminerer pasienter ut fra hvilken sykdom de lider av. Fremskrittspartiet ønsker et differensiert egenandelstak som også tar hensyn til pasienter med kroniske lidelser. På denne måten vil man sikre at alle mennesker, uansett behov for helsetjenester, får dekket sine behov og behandles likt av det offentlige. Reseptfrie legemidler kan selges utenfor apotek.

Fremskrittspartiet vil:

AMBULANSETJENESTE

Fremskrittspartiet ser viktigheten av å ha en god og oppdatert ambulansetjeneste som er lik over det ganske land. Fremskrittspartiet innser derfor at dagens ordning der fylkeskommunen har ansvar for dette, er en dårlig løsning, da det gir ulikt tilbud avhengig av fylke. Tjenesten bør i sin helhet overtas av staten for å sikre alle innbyggere rett til hjelp når de trenger det. Det bør også være tomannsbetjente biler for å sikre at ikke verdifull transporttid går tapt under behandling. Bilene bør være godt utrustet, slik at pasientbehandlingen kan startes så raskt som mulig. Likeledes bør det settes krav til en minimumsutdanning for ambulansepersonell, slik at de trygt kan fungere som sykehusenes forlengede arm.

Fremskrittspartiet vil:

ELDREOMSORG

Eldre mennesker er en viktig ressurs for samfunnet, ikke minst på grunn av sin betydelige arbeids- og livserfaring. Fremskrittspartiet mener at eldre i større grad bør aktiviseres, og tar sterk avstand fra dagens tendens til å ”umyndiggjøre” mennesker som er over 67 år. Også eldre må så langt det er mulig kunne ta ansvar for eget liv.

Mange eldre føler seg ensomme og ønsker å bidra med noe i samfunnet. Fremskrittspartiet vil arbeide for at det blir etablert flere eldresentre - særlig i større byer, hvor ensomhetsproblematikken er størst - og er i denne sammenheng også meget positivt innstilt til prosjekter som ”eldre hjelper eldre” samt etablering av frivillighetssentraler.

Eldreomsorgen er et offentlig ansvar, men tjenestene må ikke nødvendigvis utføres av det offentlige. Fremskrittspartiet vil konkurransestimulere disse tjenestene.

Fremskrittspartiet ser det som ønskelig at det gis tilbud om plasser i eldreomsorgen i utlandet der dette er mulig innenfor rammen av norsk utgiftsnivå.

De siste årene har det vært en positiv utvikling med henblikk på utbygging av den åpne omsorgen, og Fremskrittspartiet mener det er viktig at eldre som ønsker å bo hjemme får muligheten til dette så lenge som mulig. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette nå er mulig i langt større grad enn tidligere. I mange kommuner må ordningen bygges ut for å kunne dekke behovet. Ordningen med omsorgslønn til pårørende som frivillig tar på seg omsorgs- og pleieansvar for eldre, må forsterkes og økes. Avlastningsplasser er et av de viktigste fundamentene i den åpne omsorgen, og antallet avlastningsplasser må derfor økes.

Fremskrittspartiet mener at den nåværende eldreplanen i for sterk grad preges av utbygging av omsorgsboliger. Mangelen på sykehjemsplasser vil øke ytterligere fra 2010. Fremskrittspartiet vil øke utbyggingen av sykehjemsplasser betydelig utover det eldreplanen legger opp til. Sykehjemmene skal også ta seg av rehabilitering, avlastningsplasser for hjemmetjenestene, akutte pleiebehov og sykepleie.

Fremskrittspartiet ønsker også tilbud om omsorgsboliger. Denne boligformen er imidlertid ikke egnet for personer med sterkt pleiebehov og liten evne til selvhjelp. Omsorgsboliger må ikke utvikle seg til prosjekter uten kommunalt ansvar for tilsyn og pleie der den enkelte dekker alle utgifter selv.

Fremskrittspartiet går inn for fri etablering av eldreinstitusjoner, og vil likestille private og offentlige institusjoner ved at finansiering gis gjennom stykkpris fra Folketrygden. På samme måte som ved sykehusopphold, mener Fremskrittspartiet det så langt som mulig må være opp til den enkelte pasient selv å velge institusjon.

Så lenge kommunene har ansvaret for eldreomsorgen, innføres et statlig driftstilskudd til drift av sykehjemsplasser etter mønster av det statlige driftstilskuddet til barnehager. Et slikt tilskudd gjøres likt for offentlige og private sykehjem som drives etter samme kriterier for inntak. Tilskuddet kan brukes til tilsvarende tilbud i utlandet.

Fremskrittspartiet vil gå inn for at pleie- og hjelpetrengende personer skal få utstedt verdisjekker som kan benyttes til å betale det hjelpe/omsorgstilbud den enkelte selv velger. Fremskrittspartiet ønsker å etablere eldreombud i alle kommuner.

Fremskrittspartiet vil:

TANNHELSETJENESTEN

Målene i tannhelseloven om et offentlig tannhelsetilbud i hele landet, er i ferd med å forvitre. På kort sikt vil problemet måtte løses med adekvat lønn og tilfredsstillende arbeidsvilkår. På lengre sikt kan man tenke seg at tannhelsedistrikt legges ut på anbud, noe som gradvis vil kunne føre til at offentlige klinikker omdannes til privat drevne klinikker. Finansieringen vil da kunne skje etter stykkpris, et prissystem som for øvrig er velkjent i tannhelsetjenesten.

Fremskrittspartiet mener dagens situasjon innenfor tannhelsevesenet krever en fornuftig bruk av personalressursene. Dette tilsier en gjennomgang av organiseringen, ikke minst med tanke på fordelingen av arbeidsoppgaver mellom tannlege og tannpleier.

Fremskrittspartiet ser det urimelige i at for eksempel uforskyldte tannskader fullt ut må dekkes av den enkelte pasient, mens selvpåført skade for eksempel påført i en slåsskamp dekkes fullt ut av samfunnet. Det er likeledes dypt urimelig at personer med kroniske sykdommer som i negativ grad påvirker tannhelsen, i svært liten grad får nyte godt av ytelser fra fellesskapet. Fremskrittspartiet vil i programperioden gå igjennom tannhelselovgivningen for å utrede mulige refusjonsordninger.

Fremskrittspartiet har foreslått og vil fortsatt kjempe for å innføre en trygdefinansiering for personer som lider av alvorlig periodontitt, da tap av tenner er alvorlig nok, om man ikke også skal påføres store utgifter på grunn av sykdommen.

Det er påvist alvorlige mangler i det lovfestede tannhelsetilbudet til eldre pleietrengende pasienter. Fremskrittspartiet ønsker å styrke tannpleietilbudet til denne gruppen, slik at intensjonene i tannhelseloven som en rettighetslov, kan innfris.

Fremskrittspartiet vil:

FUNKSJONSHEMMEDE

Fremskrittspartiet mener at personer med funksjonshemninger skal få like gode muligheter til å fungere i samfunnet som andre, så langt dette lar seg gjøre. Forholdene bør legges til rette både i hjemme-, skole- og arbeidssituasjon, basert på den enkeltes behov. Dette betyr også at graden av integrering i samfunnet må henge sammen med vedkommendes grad av funksjonshemning. Den enkelte må selv ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller hun ønsker, så lenge dette ikke er til ulempe for andre.

Fremskrittspartiet vil:

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE

Psykisk utviklingshemmede må så langt som mulig gis like store muligheter til å fungere i samfunnet som andre personer. Forholdene bør legges til rette og baseres på den enkeltes behov.

Fremskrittspartiet er positiv til bokollektiv hvor personer med funksjonshemninger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre. Samtidig vil Fremskrittspartiet arbeide for at det gis tilbud om institusjonsplass til psykisk utviklingshemmede som er så sterkt hemmet at de har behov for helt spesiell pleie.

Fremskrittspartiet har hele tiden vært skeptisk til HVPU-reformen, og mener den var dårlig planlagt og lite gjennomtenkt. Fremskrittspartiet var og er sterkt imot tvangsflytting av pasienter fra institusjon, og mener man i større grad burde ta hensyn til den enkeltes behov. For de best fungerende pasientene har intensjonene i HVPU-reformen vært bra, men Fremskrittspartiet mener at de tyngre pasientene i mange tilfeller er bedre tjent med plass i kommunale eller interkommunale små institusjoner enn med å bli sendt tilbake til hjemstedskommunen.

Fremskrittspartiet avviser bruk av tvang i atferdsbehandling av psykisk utvklingshemmede, og vil i stedet arbeide for en rettighetslov for denne og lignende klientgrupper. Fremskrittspartiet gikk derfor mot den tvangsloven som nå er vedtatt for psykisk utviklingshemmede.

Fremskrittspartiet vil:

OMSORG FOR RUSMIDDELMISBRUKERE

Fremskrittspartiet anser alkoholisme og narkotikamisbruk som en sykdom. Fremskrittspartiet vil legge til grunn at forebyggende rusmiddelpolitiske tiltak er avhengig av generell aksept fra befolkningens side hvis de skal ha den tiltenkte effekt. Fremskrittspartiet ser at det er en sammenheng mellom misbruk av rusmidler og helseproblemer samt ulike typer lovbrudd, særlig volds- og vinningskriminalitet.

Fremskrittspartiet mener at en god familiepolitikk og en meningsfylt skolegang også her er det viktigste forebyggende elementet.

Fremskrittspartiet mener at opplysning og holdningsskapning må være hjørnestenen i bekjempelsen av rusmiddelmisbruk, og gis økt støtte. Dette gjelder også frivillige organisasjoners arbeid.

Medikamentelt assistert rehabilitering av stoffmisbrukere ved bruk av Metadon og Bruprenorfin (Subutex) skal tilbys i alle regioner i landet. Tilbudene bør utvides betydelig for å hindre overdosedødsfall. Kriteriene for tilbud om disse midlene må liberaliseres vesentlig, slik at klientens alder og lengden av tidsrommet for misbruk ikke tillegges så stor vekt. Bruprenorfin (Subutex) skal kunne foreskrives av allmennlege. Ansvaret for behandling i rusmiddelomsorgen overføres fra sosialvesenet til helsevesenet.

Like viktig som å øke behandlingstilbudet, mener Fremskrittspartiet det er å bidra med holdningsskapende tiltak. Forebyggende og holdningsskapende arbeid overfor barn og unge er i første rekke foreldrenes og skolens ansvar.

Fremskrittspartiet vil bidra til bruk av behandlingstilbud som også styrker ettervernet.

Fremskrittspartiet vil:

SOSIALPOLITIKK

Fremskrittspartiet vil understreke at hvert enkelt menneske selv har hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Imidlertid må samfunnet sørge for et sikkerhetsnett for de som ikke er i stand til å klare seg selv.

Økonomisk sosialhjelp bør være normert og tilnærmet lik i forskjellige deler av landet, avhengig av levekostnadene. Lovverket må være så klart utformet at det ikke gis rom for utvidet skjønn hos den enkelte sosialarbeider.

Fremskrittspartiet ønsker en samlokalisering av trygde-, arbeids- og sosialkontorene. Dette vil gi bedre effektivitet og oversikt, og en bedre samordning og opplegg for brukerne som bare behøver å forholde seg til ett kontor.

Fremskrittspartiet mener at dagens sosialpolitikk er for generell og vidtfavnende. Enkeltmennesker og familier må være berettiget til hjelp fra samfunnet bare dersom de lider sosial nød. Slik dagens sosialpolitikk føres gjennom å definere hele grupper av befolkningen som støtteberettigede i en eller annen sammenheng, tar den oppmerksomheten bort fra dem som trenger hjelpen mest.

Fremskrittspartiet ser det som svært viktig i sosialpolitisk sammenheng å arbeide for at mennesker må føle større ansvar og omsorg for hverandre. Den ekte solidariteten mellom mennesker i samfunnet må gjenreises.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKETRYGDEN

Folketrygdens hovedoppgaver skal være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall (etterlattepensjon), og pensjon til barn yngre enn 18 år hvis en eller begge av foreldrene er døde. Folketrygden skal dessuten sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgavene skal Folketrygden konsentrere seg om å løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har.

Innbetalingene til Folketrygden bør ut fra dette være øremerket de nevnte formålene. For å oppnå denne sentrale målsettingen ønsker Fremskrittspartiet å overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Fremskrittspartiet vil derfor overføre følgende oppgaver til statsbudsjettet:

Folketrygden deles i to hoveddeler; helsetjenester, eldreomsorg og sykelønn (HELSE) som én del, og alders-, uføre-, etterlatte- og barnepensjon (PENSJON) som den andre delen. Hver av de to sektorene får øremerkede inntekter og en rettighetsbasert utgiftsside. Etter en omorganiserings? og overgangstid baseres finansieringen på at utgiftene danner grunnlaget for fastsettelsen av inntektene. Utgiftene vil bli styrt av regelverket, praktiseringen av dette, og kontrollen med praktiseringen.

Finansieringen av helsedelen sikres ved en flat prosentvis helsepremie fra arbeidstakere og helseavgift fra arbeidsgivere basert på bruttolønn uten tak.

Finansieringen av pensjonsdelen sikres ved en flat prosentvis pensjonspremie fra arbeidstakere og arbeidsgivere på inntekt inntil 12G, etter det finansieringsbehov som folkepensjonen medfører.

Som en del av Folketrygdens helsedel regnes sykelønnsordningen. Fremskrittspartiet vil endre sykelønnsordningen slik at arbeidstakerne stimuleres til å raskest mulig komme tilbake i arbeid etter sykdomsfravær, og gjennom bruk av egenandeler ved korttidsfravær for å begrense mulig overforbruk. Men Fremskrittspartiet erkjenner at både kronikere og foreldre med syke barn må hensyntas ved skjerpelser i sykelønnsordningene. Ordningen med egenmeldinger endres, slik at totalantallet på 12 dager opprettholdes, men at dagens ordning med 3-dagers egenmelding tas bort. Intensjonen med tiltakene er å gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å gå sykemeldt, samt å legge til rette for egenmeldinger som er i samsvar med lengden på sykdom. Fremskrittspartiet mener at både myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere må ta et økonomisk ansvar ved sykdom. Fremskrittspartiet viser for øvrig til Sandmann-utvalgets innstilling som nettopp understreker ansvarsfordelingen når det gjelder reduksjon av sykefravær.

Den nåværende arbeidsgiveravgiften erstattes med en helsepremie og en pensjonspremie til Folketrygden. Premien skal være lik over hele landet.

Folketrygden administreres av Rikstrygdeverket, som må omorganiseres og styrkes.

Parallelt med Folketrygden vil Fremskrittspartiet gå inn for at flest mulig stimuleres til ytterligere å sikre sin alderdom gjennom utvidet bruk av private pensjonsforsikringer.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKETRYGDENS HELSEDEL

Folketrygdens helsedel skal finansiere primærhelsetjenesten, det institusjonsbaserte helsevesenet, omsorgstjenester for pleietrengende eldre, tilbud for funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og rusmiddelmisbrukere etter lovbestemte retningslinjer.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKETRYGDENS PENSJONSDEL

Fremskrittspartiet vil at Folketrygdens pensjonspremier skal være øremerket dekning av pensjoner. Innbetalingene skal sikre alle eldre, funksjonshemmede og folk med forsørgertap en rimelig levestandard. Folkepensjonen skal etter en lang overgangstid være lik for alle. Folketrygden skal imidlertid fortsatt utbetale tilleggspensjoner i henhold til opptjente pensjonspoeng, men ytterligere pensjonspoeng skal ikke kunne opptjenes etter omleggingen. Omleggingen skjer gradvis, basert på rettferdige overgangsregler for de forskjellige aldersgruppene. Pensjonspremien skal på et uavhengig grunnlag settes slik at den dekker folkepensjonen, basert på den størrelse som Stortinget vedtar. Pensjonspremien må ikke vurderes som en del av skattesystemet for øvrig. Ideelt sett burde pensjonspremier stå i forhold til utbetalingene, men en utjevning vil imidlertid være nødvendig. De yrkesaktive må delta i finansieringen av pensjonen til de som ikke har betalt inn til Folketrygden. Det gjelder for eksempel hjemmeværende, uføre og personer som mister forsørger.

Pensjonspremien må være flat. Finansieringen av folkepensjonen sikres ved en flat prosentvis pensjonspremie fra arbeidstakere og arbeidsgivere, med et øvre tak på 12G. Det skal således ikke betales pensjonspremie av inntekt som overstiger dette taket. Det betyr at alle som tjener mer enn taket betaler et likt kronebeløp i pensjonspremie. De som tjener mindre enn taket, betaler en lavere premie i form av en flat prosentsats av den inntekten de har. Et tak på innbetalingene vil bedre mulighetene for å tegne private pensjonsforsikringer, hvor innbetalingene står i forhold til utbetalingene. Rammevilkårene for private pensjonsforsikringer bør bedres. Private forsikringer baserer seg på fondsoppbygging og avkastning på denne. Slike ordninger vil derfor være uavhengige av befolkningsutviklingen.

Fremskrittspartiet vil endre lov om Folketrygd slik at to pensjonister som er gift med hverandre skal få hver sin fulle og rettmessige pensjon utbetalt. Pensjonister som er gift med yrkesaktiv skal ikke få sin pensjon avkortet på bakgrunn av ektefelles inntekt.

Fremskrittspartiet godtar ikke at opptjente poeng i Folketrygden skal kunne føre til lavere pensjon, såkalt ”negativ effekt”. I en del tilfeller skjer dette ved samordning mellom egenopptjent offentlig pensjon og etterlattepensjon fra Folketrygden.

Fremskrittspartiet ser det som vesentlig at utviklingen i vårt pensjonssystem er forutsigbar og at det ikke foretas hyppige endringer i systemet, slik det har vært gjort siden begynnelsen av 1990-tallet. Det må være mulig for fremtidige pensjonister å regne ut tilnærmelsesvis hva de kan vente å motta av ytelser og hvilke rettigheter de har når pensjonsalderen inntreffer. Fremskrittspartiet godtar ikke endringer som gis tilbakevirkende kraft.

Utviklingen av grunnbeløpet skal, etter Fremskrittspartiets mening, følge utviklingen av lønnsnivået. Gjennom mange år er grunnbeløpet blitt underregulert ved de årlige trygdeoppgjørene. Dette fører til at pensjonsnivået blir stadig lavere i forhold til det generelle lønnsnivået i samfunnet. Dette er i strid med de forutsetningene som ble lagt til grunn ved innføringen av folketrygden i 1967.

Fremskrittspartiet går ikke inn for økt beskatning av pensjonister. En økning av folketrygdavgiften for denne gruppen aksepteres ikke.

Folketrygdens pensjonsutbetalinger søkes gjort delvis fondsfinansiert ved at Folketrygdfondet gjøres til et mer normalt pensjonsfond, hvor avkastningen av fondet benyttes til delvis dekning av pensjonsutbetalingene når Folketrygdfondets avkastning gjør det mulig.

Fremskrittspartiet vil:

EGENANDELER

Fremskrittspartiet har alltid gått inn for skatt på forbruk fremfor skatt på inntekt. Ut fra denne tankegang har partiet også gått inn for at brukere av offentlige tjenester også bør betale en viss egenandel. Vår forutsetning har imidlertid vært at det vanlige skattetrykket skulle lettes med noe som minst tilsvarer det det offentlige innkasserer i form av egenandeler. Dette har ikke skjedd, og resultatet av innføringen av egenandeler har derfor vært en økning av det reelle skattetrykket. Innbyggerne må betale like mye skatt, og i tillegg må de betale egenandeler. Fremskrittspartiet stiller seg derfor skeptisk til egenandeler, så lenge man ikke har etablert et system som fører til at egenandelbetalingen automatisk følges opp av tilsvarende reduksjon i skatte- og avgiftstrykket. Egenandeler reduseres vesentlig i forhold til dagens satser. Fremskrittspartiet vil oppheve materialgebyr ved sykehus og poliklinikker.

Fremskrittspartiet vil likevel beholde egenandeler i den grad dette er nødvendig for å holde forbruket av offentlige tjenester på et forsvarlig nivå, for eksempel legebesøk. Det samme gjelder områder hvor den offentlige tjeneste fører til vesentlige besparelser for den enkelte, for eksempel ved opphold på sykehjem.

ALKOHOL OG TOBAKK

Fremskrittspartiet fastholder at forbud, høye avgifter og sterkt restriktive inngrep i et marked hvor varer og tjenester omsettes, skaper kriminalitet. Restriksjoner øker prisene fordi det oppstår kunstig knapphet. Høye priser skaper store fortjenestemuligheter gjennom ulovlig produksjon, smugling og omsetning.

Fremskrittspartiet tror ikke på påstanden om at økt tilgjengelighet øker misbruket. Fremskrittspartiet mener den beste forebyggende alkohol- og tobakkspolitikk ligger i opplysningsvirksomhet, samt ved appell til den enkeltes personlige ansvar.

Fremskrittspartiet erkjenner likevel at overdreven bruk av tobakk og alkohol kan føre til alvorlige helseproblemer, og også kan være skadelig for familie og andre pårørende. Fremskrittspartiet er tilhenger av offentlig informasjon om skadevirkninger, men vil motsette seg offentlige tiltak som tar sikte på å hindre at voksne mennesker kan nyte lovlige produkter så lenge dette ikke sjenerer andre. Røykeforbud må derfor kombineres med etableringen av godt ventilerte rom for røykere. Fremskrittspartiet vil motsette seg lovregler som forbyr røyking på restauranter og på eget avlukket kontor. Fremskrittspartiet vil i det hele tatt motsette seg at staten ved hjelp av lovgivningsmakt forsøker å fremtvinge et ”røykfritt Norge”.

Fremskrittspartiet vil:

En skole for fremtiden

Utdanning og opplæring er i første rekke et gode for det enkelte mennesket. Fremskrittspartiet ser likevel finansiering og tilrettelegging av utdanning og opplæring som et fellesgode, og dermed som et statlig finansieringsansvar. I et samfunn der kompetanse generelt og spisskompetanse spesielt er viktig for samfunnets utvikling er det å skaffe til veie denne kompetansen en viktig offentlig oppgave. En samlet kunnskapskapital fra det enkelte individ vil være grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling. Situasjonen i dag er slik at det ikke bare er konkurranse om kunnskap mellom enkeltmennesker og bedrifter, men i minst like stor grad mellom nasjoner.

Med dagens finansieringsmodell i skoleverket og den stadig raskere utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), begrenses den enkelte skoles mulighet til å henge med i utviklingen. Fremskrittspartiet vil sikre finansieringen av skolene ved at ansvaret legges til staten, og at finansieringen skjer som stykkprisfinansiering. Kombinert med fritt skolevalg vil dette stimulere skolene til økt kvalitetsfokusering, herunder de ansattes muligheter til etterutdanning. Et statlig finansieringsansvar vil også sikre et likere tilbud over hele landet. Det er også et mål for Fremskrittspartiet at bredbånd eller tilsvarende skal tilbys alle norske skoler.

Fremskrittspartiet ønsker at skolen først og fremst skal formidle kunnskaper og stimulere evnen til selvstendig tenkning, men er klar over at blant annet den feilslåtte norske familiepolitikken gir lærerne store belastninger når det gjelder å holde disiplin og lære elevene folkeskikk. Også mange sosiale problemer veltes over fra hjemmet til skolen.

For Fremskrittspartiet er det særlig viktig at elever som mangler forutsetninger for teoretisk læring ikke blir stilt overfor krav til slik læring som i utgangspunktet gjør dem til tapere. Det må på den annen side stilles så vidt strenge krav at også de flinkeste får noe å strekke seg etter. Fremskrittspartiet går derfor inn for en differensiert skole, som gjør det mulig for elever med ulike evner å utnytte og videreutvikle disse.

Norsk skolevesen tar i sin organisering lite hensyn til den enkeltes muligheter og behov. Tvert imot er enhetsskolen preget av sterk politisk styring, kunstig utjevning mellom elevene, og derved mangel på mulighet for individuell utfoldelse og utvikling. Fremskrittspartiet mener at politikere, byråkrater og organisasjoner har for stor makt over undervisningen, og vil derfor aktivisere foreldre, lærere og elever.

Gjennom fristilling av skolene vil også lærernes situasjon kunne bedres. Dagens stive normerte system gir liten fleksibilitet for den enkelte lærer. En fristilling av skolene vil kunne føre til en markedsmessig nødvendig opptrapping av lærerlønningene.

Fremskrittspartiet erkjenner at finansieringen av skolene er en fellesoppgave, og mener det er viktig at alle barn gis et tilbud om utdanning uavhengig av foreldrenes økonomi. Fremskrittspartiet mener at dagens finansieringsordning fungerer meget dårlig, og vil derfor finansiere skolevesenet gjennom et stykkprissystem. Det vil si at alle skoler, enten de er offentlige eller private, skal motta et tilskudd (skolesjekk) fra det offentlige med et fast beløp per elev. Slik blir elevene en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost, slik de er i dag. Fremskrittspartiet ønsker samtidig å la elevene og deres foreldre selv få avgjøre hvilken skole eleven skal gå på. Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å ha det beste undervisningstilbudet for å få elever, og dermed også inntekter.

Sosialistenes enhetsskole har skapt tapere. Fremskrittspartiet ønsker en differensiert skole som gjør at elever med forskjellige interesser fullt ut kan utnytte sine evner. Skolen må også kunne understøtte foreldrene i deres oppdrageransvar og bidra til å styrke de unges grunnlag for etisk utvikling, og bidra til å gi dem en trygg sosial kompetanse.

Barn med særlige lærevansker må få tilrettelagt undervisning, slik at de i størst mulig grad kan tilegne seg grunnleggende kunnskaper. Men Fremskrittspartiet er skeptisk til at barn med spesielle lærevansker nødvendigvis skal integreres i den ordinære skolen. For å sikre at funksjonshemmede elever har et godt grunnskoletilbud, vil Fremskrittspartiet at det skal utbetales en høyere skolesjekk for disse gruppene.

Fremskrittspartiet vil:

GRUNNSKOLEN

Målet for Fremskrittspartiet er å skape en grunnskole som pedagogisk kan møte de utfordringer samfunnet står overfor. Det gjelder å gi de unge et godt grunnlag for videre utdanning innen allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning, samtidig som skoleverket er økonomisk rasjonelt og effektivt organisert.

Ved å oppheve de geografiske inntaksreglene vil skoleverket bli brukerstyrt, ettersom foreldre og elever selv vil kunne velge hvilken skole de ønsker å benytte. Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å være mest attraktiv.

For at elever og foreldre skal kunne bruke skolesjekken ved den skolen de velger, forutsettes det at skolen oppfyller visse kvalitetskrav. Det offentlige skal definere krav til hva elevene skal lære i obligatoriske fag. Fremskrittspartiet vil at disiplinen skal inn i skolen igjen. Her må foreldre og skole samarbeide om skolearbeid og lekser til beste for barnet.

Fremskrittspartiet mener at karakterer skal settes i forhold til objektive faglige prestasjoner, og ønsker å innføre karakter i alle grunnleggende fag fra og med 5. klasse. Karakterene skal i disse fagene i stor utstrekning bygge på landsomfattende normerte prøver.

Grunnutdanningen omfatter opplæring i de grunnleggende allmenne fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk og et nytt samfunnsfag/demokratifag der elevene i større grad lærer om nødvendige demokratiske prosesser i vårt samfunn, respekt for liv og helse, oppførsel og folkeskikk. På bakgrunn av den stadig viktigere rollen IKT får i samfunnet, mener Fremskrittspartiet at IKT bør inn som obligatorisk fag i grunnskolen fra 5. klasse.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at barn med innvandrerbakgrunn får et godt tilbud om norskopplæring, noe som vil gjøre det lettere å bli integrert i det norske samfunnet. Fremskrittspartiet er uenig i påstanden om at morsmålsopplæring er en forutsetning for norskopplæring, og mener derfor morsmålsopplæring er foreldrenes ansvar.

Norsk skole preges i stadig større grad av reduserte norskkunnskaper blant elever på grunnskolenivå. Det er en utvikling som er svært bekymringsverdig, og Fremskrittspartiet mener at den tvungne sidemålsundervisningen bidrar til å redusere elevenes motivasjon i norskfaget, og å forstyrre elevenes språkoppfatning. Fremskrittspartiet vil derfor fjerne den tvungne skriftlige sidemålsundervisningen, og isteden tilby faget som valgfag. Muntlig sidemål kan inngå som en naturlig del av den ordinære norskundervisningen. De krav som stilles i deler av offentlig forvaltning om å kunne beherske begge språkformer, vil Fremskrittspartiet fjerne.

For at konkurransen mellom skolene skal være reell, mener Fremskrittspartiet at skolene må få lov til å være forskjellige. Den enkelte skole må få frihet til å velge de faglige og pedagogiske løsningene som skolen selv mener er best, samtidig som skolene står helt fritt i sine økonomiske og administrative valg, herunder den enkelte lærers lønn.

Det skal som i dag være anledning til å bruke straffelekse, igjensitting og utvisning fra skolen i kortere eller lengre perioder som disiplinær reaksjon, dersom spesielle hendelser skulle tilsi dette. Fremskrittspartiet vil at det skal være en obligatorisk innføring i folkeskikk, respekt for liv og helse, oppførsel og respekt for lærere og medelever.

Fremskrittspartiet vil:

DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN

Fremskrittspartiet mener at opplæringsplikten ikke strekker seg inn i videregående opplæring. Fremskrittspartiet vil gå imot tvungen 13 årig opplæringsplikt. Det må også vises respekt for den som ønsker å realisere sine evner, anlegg og ferdigheter på andre måter enn ved å sitte på skolebenken.

Fremskrittspartiet mener at videregående opplæring er et fellesgode som skal finansieres av det offentlige. Hvis eleven ikke velger å fortsette på videregående opplæring etter endt grunnskole, har man rett til å ta videregående opplæring som voksen.

Skolene må få langt større frihet og la brukerne velge flertall i styret. Den enkelte skole må selv få bestemme hvilke krav som skal stilles ved elevopptak. De må stå fritt til å bruke opptaksprøver eller andre kriterier. Siden det ikke gjelder noen opplæringsplikt på dette nivået, må videregående skoler stå enda friere enn grunnskoler med hensyn til pensum og organisering av undervisningen. Men siden det offentlige finansierer skolegangen, vil det også være behov for et skoletilsyn som sørger for at de som tilbyr opplæring holder nødvendig kvalitet.

For å sikre alle en god og fullverdig videregående opplæring vil Fremskrittspartiet gå inn for å beregne en høyere skolesjekk der spesielle behov tilsier dette. Skolesjekkens størrelse vil også avhenge av hvilket linjevalg den enkelte elev tar, da det er vesentlige kostnadsforskjeller mellom allmennfaglig og yrkesfaglig undervisning.

Brukerne og den enkelte skole skal selv bestemme hvilke opplæringsopplegg som passer best for den enkelte elev. Konkurransen mellom skolene om å tiltrekke seg elever vil sørge for at kvaliteten på opplæringen er under kontinuerlig positiv utvikling. Et slikt system vil etterkomme det legitime ønsket fra mange elever som synes at det stilles for store krav til teoretisk evner og anlegg på dagens yrkesfaglige skole. Hvis det er etterspørsel etter ren yrkesfaglig videregående opplæring, vil noen organisere seg, slik at dette tilbudet blir gitt.

ALLMENNFAG

Fremskrittspartiet mener at det kan stilles forskjellige krav for å komme inn på en videregående skole avhengig av type utdanning. Karakterene i de enkelte fag bør gis poeng etter hvilken betydning de har i det videre utdanningsvalget. I dag vurderes alle etter samme poengsum. Som eksempler bør karakterer i formingsfag telle mer enn for eksempel engelsk ved opptak til formgivende studieretning, kroppsøving bør telle mer ved opptak på idrettslinje, osv. På denne måten vil man få tak i dem som egner seg best for de forskjellige fagretningene.

I utgangspunktet mener Fremskrittspartiet at styret ved den enkelte skole skal fastsette hvilke krav som må oppfylles for inntak. Frem til dette kan gjennomføres mener Fremskrittspartiet at det ved inntak skal legges vekt på karakterer, eksamensresultat samt eventuelle opptaksprøver. For at skolen skal kunne motta skolesjekk, må det stilles krav til opplæringens kvalitet.

Utover basiskravene bør skolen selv kunne legge opp de fagkombinasjoner de ønsker og mener er best tilpasset de utfordringene og kravene som elevene vil møte ved de høyere utdanningsinstitusjonene.

YRKESFAG

Fremskrittspartiet ser det som avgjørende for den yrkesfaglige utdanningen at samarbeidet mellom skole og bedrift er godt. Fremskrittspartiet innser at dette samarbeidet er styrket de senere årene, men mener at fortsatt fokus på gjensidig nytte skole/bedrift er viktig. Bedriftene bør sikres mulighet til å komme tidlig inn i skolen for å bidra i undervisningen av de lærlingene som senere får lærlingplasser i bedriftene.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at teoriundervisningen på yrkesfaglig studieretning tilpasses den virkelighet elevene møter i yrkeslivet. Omfanget av undervisning i allmenne fag bør begrenses, og knyttes bedre til selve yrkesfaget. For eksempel bør engelskundervisningen i størst mulig grad tilpasses det behov vedkommende vil få i yrket (relevante begreper, bruksanvisninger, instrukser, internasjonale standarder, med videre).

Basert på prinsippet om et offentlig ansvar for finansieringen av videregående opplæring, mener Fremskrittspartiet det er naturlig at det betales et lærlingetilskudd per elev for den teoretiske og praktiske yrkesutdanningen, som en kompensasjon for de kostnadene næringslivet påføres i form av lønn til lærere, materiell og lignende.

Fremskrittspartiet vil:

HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Høyere utdanning og forskning er vårt vindu mot en verden i rask utvikling. Forskningen skal for det første være banebrytende på områder der Norge har spesielt gode naturgitte forutsetninger eller hvor vi har spesielt begavede forskere. For det annet skal forskning gjøre det lettere å forstå og gjøre seg nytte av utenlandske forskningsresultater.

For å utnytte våre forskere best mulig, bør de frigjøres fra administrative oppgaver og undervisning som ligger under doktorgrads- og hovedfagsveiledning. Det innebærer at undervisning som ligger mellom videregående opplæring og hovedfagsnivå bør ivaretas av høyskoler.

Forskning er spesielt viktig på områder som angår liv og helse og på næringsområder hvor vi står i konkurranseforhold til andre land. For å kunne rekruttere våre beste forskertalenter innen slike områder, må deres lønninger ligge på et nivå som gjør en slik karriere attraktiv. Konkurransen fra næringslivet er her særlig sterk.

Det er staten som må ha ansvaret for at forskning og høyere utdanning har tilstrekkelig gode generelle rammevilkår. Det er institusjonens oppgave, enten de er private eller offentlige, ofte i konkurranse med innen- og utenlandske institusjoner, å utnytte mulighetene best mulig, også ved hjelp av nødvendig lønnsmessig differensiering. Universitetene og høyskolene bør selv kunne fastsette opptakskravene til studentene.

HØYERE UTDANNING

Høyere læresteder bør selv få bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på. Det er viktig at gradsutdanningen harmoniseres slik at en har mulighet til å kombinere deler fra forskjellige læresteder og land. I den sammenheng vil også en tilpassing til et internasjonalt gradssystem være et positivt virkemiddel. Dette vil også være en fordel for de som vil søke arbeid utenlands.

Hvert enkelt universitet og hver enkelt høyskole bør selv bestemme hvilke krav som skal stilles ved opptak av studenter. De kan bruke opptaksprøver, vitnemål fra videregående skoler eller andre kriterier.

Fremskrittspartiet er kritisk til påstanden om at enhver høyere utdanning uten videre er et gode i seg selv. Likeledes er Fremskrittspartiet uenig i måten ressursene blir brukt på innen høyskole- og universitetssektoren. Fremskrittspartiet mener denne sektoren bør styres på en annen måte, fordi lærerkreftene i dag har for stor makt på bekostning av studentene. Dette fører til feilaktig ressursdisponering. Rektorstillingene ved høyskolene må lyses ut på ordinær måte, og ikke som i dag velges i et tillitsvalgsystem; dette for å sikre best mulig ledelse.

Fremskrittspartiet mener den enkelte student fritt skal kunne velge hvilken utdanning vedkommende ønsker, såfremt vedkommende selv bærer konsekvensene av sine valg. Et slikt system vil gjøre studentene nødt til å vurdere sin mulighet til å klare seg økonomisk etter endt utdanning.

Lærestedene må på sin side i større grad enn i dag innrette sine tilbud mot den typen utdanning som studentene etterspør.

Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at private høyskoler gis de samme mulighetene som de offentlige. Økonomisk kan dette best ordnes ved at de enkelte studieinstitusjonene mottar godtgjørelse per student. For å motta en slik godtgjørelse, må institusjonene tilby en utdanning som fører frem til en godkjent eksamen.

Fremskrittspartiet vil understreke at de enkelte institusjonene bør ha stor frihet til å etablere forskningsmiljøer med oppdragsforsking i tilknytning til undervisningen, eller eventuelt utvikle et samarbeid med eksisterende forskningsmiljøer. Fremskrittspartiet ønsker ikke en situasjon der kravet til å fremskaffe studieplasser medfører en reduksjon i kvaliteten på opplæringen.

Fremskrittspartiet ønsker å tilrettelegge det norske regelverket slik at studiekrav og annet også tilpasses utenlandske universiteter. Dette for at norske studenter fritt skal kunne velge mellom ulike studier uten å måtte ta hensyn til landegrenser.

Fremskrittspartiet ser at det i fremtiden vil åpne seg flere ulike muligheter for å tilegne seg kunnskap. Ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vil det bli mulig å sette sammen sin egen universitetsutdanning etter ”modul-prinsippet”. Det er derfor viktig at vi har et regelverk som åpner for dette.

FORSKNING

Grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning for samfunnet. Fremskrittspartiet mener det er et offentlig anliggende å sørge for at norsk grunnforskning får gode rammevilkår.

Fremskrittspartiet vil ha dynamiske universiteter og høyskoler, som både tilbyr studier og forskningsutdanning av høy kvalitet og som generer nye forskningsresultater til nytte for samfunnet. I dagens system brukes det for mye penger på for dårlig undervisning og for lav forskningsaktivitet.

Forskning er av to hovedtyper; grunnforskning og anvendt forskning. Grunnforskningen er forskning for innsiktens og kunnskapens egen skyld. Resultatet av virksomheten er uvisst både med hensyn til om man finner noe nytt, og hvorvidt det nye kan anvendes til noe nyttig i økonomisk forstand eller ikke. Derfor må det offentlige finansiere grunnforskningen.

Fremskrittspartiet ser likevel positivt på at privatpersoner og bedrifter donerer penger til slike allmennyttige formål. Fremskrittspartiet går derfor inn for å gi skattefritak for slike gaver.

Formålet med den anvendte forskningen er å omforme ny kunnskap og innsikt til økonomiske salgbare produkter. Fremskrittspartiet ser det derfor som svært viktig at det blir et langt tettere og bedre samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene. Ikke minst vil Fremskrittspartiet understreke nødvendigheten av å korte ned tiden det tar fra kunnskapen foreligger til den kan omsettes i form av salgbare produkter.

Denne forskningen må bedriftene i hovedsak finansiere i samarbeid med forskningsinstitusjonene. Fremskrittspartiet går inn for skattefritak for de investeringer bedriftene setter av til slike forskningsformål. Fremskrittspartiet er likevel åpen for at det kan gis begrenset offentlig støtte til denne type forskning, særlig til det forsknings og utviklingsarbeidet som foregår i samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og små og mellomstore bedrifter.

Mye av forskningen utføres av studenter og lærere ved universiteter og høyskoler. Fremskrittspartiet vil ta hensyn til dette og belønne de studenter, lærere og institusjoner som frembringer gode forskningsresultater. Fremskrittspartiet går derfor inn for å tildele midler til forskningsvirksomheten basert på et resultatbasert stykkprisfinansieringssystem.

Mye av vårt nasjonale historiemateriale forvares i museer, samlinger, biblioteker, med videre, som er knyttet til universiteter og høyskoler. Noe av dette materialet er uerstattelig, men har en sentral verdi i forsknings- og utdanningsvirksomheten i Norge. Slike kulturskatter kan ellers også ha stor betydning for arbeidet med å rotfeste en nasjonal identitet. Fremskrittspartiet vil sikre disse verdiene for fremtiden, og vil derfor gå inn for at deler av forskningsmidlene øremerkes til bevaring og utvikling av en slik nasjonal kulturarv.

Fremskrittspartiet vil:

REALKOMPETANSE

Fremskrittspartiet mener at i et samfunn der behovet for kompetanse innenfor alle felt stiger, er det viktig at den enkelte får mulighet til å dokumentere den kompetansen de faktisk besitter. Det må være mindre vesentlig hvordan denne kompetansen er ervervet.

Ved å få dokumentert sin realkompetanse vil en få mulighet til å bevise sine kunnskaper på en formell måte. Like viktig vil det være at en da får en godkjent kompetanse som kan benyttes som del i en videre utdanning. Realkompetanse kan helt eller delvis kvalifisere til å avlegge fagprøve, eller helt eller delvis kvalifisere til inntak på universitet eller høyskole.

STUDIEFINANSIERING

For at alle uavhengig av sin egen eller familiens økonomi, skal få reell mulighet til å ta høyere utdanning, må det skaffes til veie en finansieringshjelp som gjør dette mulig.

Fremskrittspartiet ønsker en omlegging av Statens Lånekasse for Utdanning. Fremskrittspartiet mener at summen av lån og stipend som gis til studentene bør ta sikte på å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne studere på heltid.

Fremskrittspartiet mener studiefinansieringen bør legges om slik at hardt arbeidende studenter belønnes.

Dersom særlige forhold tilsier det, kan de som har behov for mer tid for å sluttføre sin universitets- eller høyskoleutdanning få en rimelig tilleggstid finansiert. Renter på lån i Lånekassen settes lik renten i det langsiktige kredittmarked.

Fremskrittspartiet vil:

Tidsmessig samferdsel, kommunikasjon og transport

Staten har påtatt seg et ansvar for infrastruktur innen norsk samferdsel. I tillegg er det offentlige aktør innen markedet for befordring av person- og godstransport, gjennom sin deltagelse i NSB, SAS, offentlige støttede ferge-, båt- og bussruter, samt annen kollektivtransport i Norge. I hovedsak medfører dette betydelige utgifter for det offentlige. Derimot innebærer biltrafikken enorme inntekter til staten.

Fremskrittspartiet mener at det er av den største betydning å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene. Det er også viktig at produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates til private aktører.

Norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører ”flagger ut” sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive transport.

ORGANISERING

Det offentliges medvirkning innen samferdsel organiseres etter følgende prinsipper:

Fremskrittspartiet vil:

VEINETTET

Det kan uten videre slås fast at veinettet i Norge, på alle nivåer, er for dårlig. Norge er en samferdselssinke i Europa. Vår særdeles viktige eksportindustri har problemer med å få varene frem til riktig tid, i tillegg til de enorme merkostnader vårt veinett og vår avgiftspolitikk påfører næringslivet generelt. Ulykkestallene er uakseptabelt høye, som følge av for dårlig utbygde veinett, med for dårlig sikkerhet. Mangelfull rassikring setter daglig menneskeliv i fare. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av et dårlig veinett er enorme. Det må derfor satses på en markant bedring av det norske veinettet.

Globalisering og forbrukernes stadig økende krav til kvalitet og effektivitet øker behovet for rask og effektiv transport. Det er av avgjørende betydning for norsk næringsliv at norske transportkostnader ikke er høyere enn kostnadene hos våre konkurrenter. Til tross for at Norge har en beliggenhet langt fra sentrum i det europeiske markedet, pålegger våre myndigheter norsk transportnæring Europas høyeste avgiftsnivå.

RIKSVEIER

For å øke transporteffektiviteten og sikkerheten, må det i større grad enn i dag satses på firefelts motorveier med fysisk skille mellom kjøreretningene. Stamveinettet må ha en bredde på minst 8,5 m og åpnes for modulvogntog på 25,35 m med 60 tonns totalvekt. Det må videre gjennomføres en konsekvent viltsikring på stamveiene, for å bedre sikkerheten og forebygge ulykker. Slik sikring bør også omfatte riksveinettet. Det bør i det hele tatt legges vekt på forebyggende trafikksikring gjennom tilrettelegging for krabbefelt og forbikjøringsfelt, samt at trefeltsveier med vekslende antall filer bør unngås.

FYLKESVEIER

Fylkesveiene vil etter Fremskrittspartiets program enten tillegges staten eller kommunene som følge av nedleggelse av fylkeskommunen. Det naturlige er å la skillet gå mellom fylkesveier som med et regionalt preg (overføres staten) og fylkesveier som kun tilfredsstiller lokale behov (overføres kommunene).

KOMMUNALE VEIER

Kommunale veier bør utbygges og prioriteres både ut i fra sikkerhetsmessige hensyn og fremkommelighets hensyn. Særlig må sikkerheten langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idrettshaller og lignende være svært høyt prioriterte oppgaver.

GANG OG SYKKELVEIER

Gang og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsgevinst, samt at slik utbygging langs stamveinettet vil gi bedre flyt i trafikken ved at behovet for 50 og 60 soner reduseres. Utbygging av gang- og sykkelveier langs stamveinettet og langs skoleveier må prioriteres.

BYTRAFIKK

Veitrafikken i byene kan tidvis føre til problemer. Særlig utgjør svevestøvet et problem for et stadig økende antall allergikere og astmatikere. Økt og bedret renhold av veinettet og tiltak for tilretteleggelse for el-biler er aktuelle virkemidler. Det må også legges til rette for hensiktsmessige parkeringsforhold for personbiler.

RASTEPLASSER

Det er viktig, særlig langs stamveinettet at det etableres et tilstrekkelig antall rasteplasser, slik at yrkessjåførene på en forsvarlig måte kan overholde kjøre og hviletidsbestemmelsene. Det bør også på en del aktuelle strekninger være rasteplasser med strømuttak.

PRIVAT BYGGING OG DRIFT

Prinsipielt mener Fremskrittspartiet at med dagens statlige inntekter på bilbruk, bør staten ha hovedansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet, og at bruk av bompenger er en ytterligere beskatning av trafikantene. Det bør være større sammenheng mellom det staten tar inn i bilrelaterte avgifter og det staten bruker på vegbygging og vedlikehold.

For å forsere nødvendig veibygging mener Fremskrittspartiet at private selskaper bør inviteres til å bygge, drive og finansiere nye veier. Dette vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Prosjektene nedbetales enten av staten basert på antall passerte biler som måles optisk, eller ved bompenger. Når prosjektet er nedbetalt etter på forhånd fastsatte betingelser, kan staten overta veien og vedlikeholdsansvaret. Når det gjelder drift av eksisterende riks-, fylkes- og kommunale veier, bør dette naturligvis legges ut på anbud.

I den grad bompenger skal benyttes, skal disse kun kunne brukes til å finansiere et bestemt veiprosjekt, og fjernes straks prosjektet er nedbetalt. Det skal også finnes alternative reiseruter til bomveien. Bompenger skal heller ikke benyttes til å finansiere kollektivtransporten.

Fremskrittspartiet vil:

VEITRAFIKKREGLER

Fartsgrensene på veiene må bedre kunne tilpasses forholdene. Fartsgrensen bør normalt settes til 110 km/t på motorvei klasse A, men kan på spesielt godt egnede strekninger settes til 120 km/t. Også hastigheten på gode motorveier klasse B bør kunne økes til 100 km/t. Når det gjelder vanlige landeveger, er standarden svært varierende. Det burde også her være mulig å øke fartsgrensen på enkelte strekninger. Vi har imidlertid en overordnet veitrafikkregel som sier at hastigheten skal tilpasses til forholdene, så selv om fartsgrensen økes, plikter vi å holde en fornuftig hastighet i forhold til sikt, trafikk og føre.

Fremskrittspartiet er også åpne for intelligent differensierte fartsgrenser. Blant annet kan sensorer måle vær og føreforhold, trafikktetthet og så videre, og justere fartsgrensene i forhold til dette, eller skiltingen kan være tidsavhengig og bli styrt etter hvilken tid det er på døgnet.

PROMILLEGRENSEN

At promillekjøring er et stort trafikkproblem er hevet over enhver tvil. Risikogruppen synes imidlertid ikke å være personer med en lavpromille på mindre enn 0,5, men derimot personer med høyere promille. Både rettsoppfatningen i Norge, og respekten for promillegrensen undergraves ved en grense på 0,2 promille, uten at det er bevist at dette vil redusere ulykkesrisikoen. Dette støttes av uttalelser fra juridisk hold. Promillegrensen i Norge bør derfor settes til 0,5 promille.

Fremskrittspartiet vil:

MOTORKJØRETØY

Privatbilen er fremdeles det viktigste og mest nødvendige transportmiddel i Norge, da over 75 prosent av all persontransport skjer med bil. At bilhold er ekstremt dyrt i Norge utgjør en trussel, ikke minst for innbyggere i distrikts Norge, siden kollektiv- tilbudene her er dårlig utbygget. En svekket mulighet for personlig transport til arbeid, skole, innkjøp og sosial kontakt bidrar til en svekkelse av den norske befolknings velferd.

Statens totale årlige avgiftsinntekter på bilbruk er på over 30 milliarder kroner. Til sammenligning er statens totale overføringer til veisektoren bare i underkant av en tredjedel. Følgelig er vår bilbruk en stor ”melkeku” for staten.

ENGANGSAVGIFTEN

Den svært høye engangsavgiften vi har i Norge er årsaken til at vi har en av Europas desidert eldste bilparker. Engangsavgiften på biler bør derfor gradvis reduseres.

ÅRSAVGIFTEN

Denne avgiften belastes både kjøretøy og campingvogner. Da dette er en fiskalavgift som ikke er betaling for en spesifikk vare eller tjeneste, bør hele årsavgiften på sikt fjernes.

REGISTRERINGSAVGIFTEN

Størsteparten av denne avgiften er fiskal, og ikke en betaling for en spesifikk vare eller tjeneste. Avgiften bør derfor reduseres til kun å dekke de faktiske kostnader ved registreringer og omregistreringer.

BENSINAVGIFTEN

Norge har en av verdens høyeste særavgifter på bensin. På grunn av store avstander og at Norge er oljeprodusent og eksportør, bør bensinavgiften i Norge være lavere enn i andre europeiske land. Fremskrittspartiet vil videre at det innføres et system med fleksibel bensinavgift, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at pumpeprisen i størst mulig grad er stabil.

DIESELAVGIFTEN

Avgiften på autodiesel i Norge er blant de høyeste i verden og slår svært uheldig ut for norsk transportnæring. Autodieselavgiften bør derfor reduseres slik at den blir liggende på linje med minimumsnivået i EU. Fremskrittspartiet vil videre at det innføres et fleksibelt system for autodiesel slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at pumpeprisen i størst mulig grad er stabil.

Fremskrittspartiet vil:

SIVIL LUFTFART

Arbeidsplasser og bosetting er avhengig av tidsmessige kommunikasjoner. Over lengre strekninger er fly alle andre transportmidler overlegen. Det må derfor være en hovedoppgave å sikre befolkningen et best mulig tilbud innen flytransporten til rimeligst mulig pris. Tildeling av konsesjoner til subsidierte flyruter i distrikts Norge må skje etter anbudsvurdering.

Det er ikke en statlig oppgave å eie lufthavner. Statlig eierengasjement i de sivile lufthavnene kan avvikles. Kostnader til flykontroll, navigasjonshjelpemidler og andre sikkerhetstjenester dekkes ved avgifter. Inntil eierskapet er avviklet bør prinsippet om selvkost være retningsgivende for avgiften.

Flyselskaper i vår verdensdel har pekt på ineffektiv trafikkavvikling og unødvendige kostnader. Det må derfor arbeides for å sikre en effektiv avvikling av lufttrafikken, ved en samordnet europeisk innsats gjennom standardisert teknologi og organisering for å redusere forsinkelser.

Fremskrittspartiet vil:

SKIPSFART

ELEKTRONISKE SJØKART

Ny teknologi innenfor navigasjonshjelpemidler er blant annet avhengig av elektroniske sjøkart. Ved bruk av elektroniske sjøkart vil presisjonen og sikkerheten ved navigering øke betraktelig. Fremskrittspartiet mener det må satses på installasjon av slike viktige hjelpemidler for å øke sikkerheten ved ferdsel til sjøs.

MERKING AV FARLEDEN

Desverre er ennå deler av farleden mangelfullt merket med lys og andre virkemidler. Fremskrittspartiet anser det som en selvfølge at man i sjøfartsnasjonen Norge må sørge for tilstrekkelig merking for optimal sikkerhet til sjøs.

FERGER

Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene er en del av kommunikasjonssystemet og er dermed et offentlig ansvar, men private fergeselskaper bør stå for selve driften. I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad sees i sammenheng med veinettet for øvrig.

Riksvegsfergene langs kystvegene er i ferd med å eldes. Gjennomsnittsalderen på disse fergene er i dag ca. 20 år, og gjeldende investeringsplaner egner seg ikke til å forbedre denne situasjonen. Det må, både av miljømessige og sikkerhetsmessige hensyn, legges til rette for en utskiftning/oppgradering av de eldste riksvegsfergene. Drift av fergestrekninger bør selvsagt konkurranseutsettes, slik at kostnadene blir lavest mulig.

REDERIBESKATNING

Innen sjøfart er det i dag en knallhard konkurranse. Det er derfor her, som for andre næringssektorer, viktig at norske aktører har konkurransedyktige vilkår.

DEN FRIVILLIGE REDNINGSTJENESTEN TIL SJØS

Redningsselskapet er en viktig og nødvendig del av redningstjenesten langs kysten vår. Fremskrittspartiet vil sørge for at den frivillige redningstjenesten kan opprettholde sin aktivitet.

SMÅBÅTER

Fremskrittspartiet ønsker å avvikle småbåtregisteret.

Fremskrittspartiet vil:

HAVNER

Sjøveis transport en særdeles viktig for norsk industri. Skiping av gods sjøveien er svært billig og kan bli enda mer effektiv dersom man både nasjonalt og lokalt planlegger en infrastruktur som muliggjør en god utnyttelse av vår unike kyststripe. Det er viktig at de private havnene får gode rammevilkår, og ikke blir pålagt ekstra avgifter. Grunnet det høye kostnadsnivået i Norge må man ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport.

Offentlige og private havner må likestilles. Konkurranse er viktig for å sikre riktig prising av havnetjenestene.

Fremskrittspartiet vil:

JERNBANETRANSPORT

Fremskrittspartiet ønsker at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig. Økt konkurranse vil føre til bedre og billigere tilbud, som igjen vil gi en betydelig miljøgevinst. Trafikken på jernbanenettet må derfor dereguleres ved endringer av forskriftene til jernbaneloven, og åpnes for fri konkurranse.

Jernbanen står i dag for en svært liten del av såvel person- og godstransport i Norge. Med den utvikling vi ser i folks reisemønster med hyppigere bruk av fly på lange strekninger, til tross for særavgifter for å tvinge folk til å bruke toget, og økningen i komfort og effektivitet innenfor busstransporten, har jernbanen som personbefordrer svekket sin rolle. Til tross for enorme subsidier har NSB ikke maktet å gjøre jernbanen konkurransedyktig som transportmiddel.

Jernbanens potensiale som godstransportør kan ikke utnyttes med dagens organisering, som er preget av overadministrering, oversysselsetting samt en tydelig mangel på kompetanse og sikkerhetskultur. Skal jernbanen kunne bli effektiv på godstransport må NSB omdannes til AS og selges.

Fremskrittspartiet vil at kontroll med jernbanevirksomheten legges til transportdirektoratet som også må ha et særskilt ansvar for sikkerheten.

Fremskrittspartiet vil:

KOLLEKTIVTRANSPORT

Norsk kollektivtrafikk er gjennomsyret av reguleringer og tilskuddsordninger. Grunnet dagens organisering med fylkeskommuner er en overordnet kollektivtransportplanlegging umuliggjort, siden det gjelder ulike regler for kollektivtransportproduksjonen fra fylke til fylke, og fylkene har i dag ansvaret for produksjonen i sin del av landet. Fremskrittspartiet ønsker fylkeskommunen nedlagt, hvilket åpner for en overordnet kollektivtransportplanlegging med blant annet landsdekkende anbud. Dette vil øke effektiviteten vesentlig, og resultere i bedre og billigere tilbud for de reisende.

VEI

Subsidiering av bussruter bør begrenses til strekninger hvor ingen busselskaper vil kjøre, men hvor det offentlige likevel anser det for nødvendig med et rutetilbud. Bussen er utvilsomt det best egnede kollektivtransportmiddelet. Busstransport er rimelig, fleksibel, kan holde høy frekvens og har i dag en tilfredsstillende komfort også på lange strekninger.

Fremskrittspartiet er tilhenger av prinsippet om rett transportmiddel på rett sted i det samlede transportapparatet. Her spiller bussen en nøkkelrolle på kollektivsiden.

ELDRE/FUNKSJONSHEMMEDE

Det er to grupper som av forskjellige årsaker ikke alltid kan benytte kollektive transportmidler. Det er derfor viktig at de fanges opp gjennom ordninger som TT (transport-tjenesten for funksjonshemmede). Det er også viktig at funksjonshemmede som kan være selvhjulpne med tekniske hjelpemidler, for eksempel spesialinnredet bil, får rimelig tilgang på dette.

DROSJER

Drosjenæringen er en viktig del av kollektivtilbudet. Særlig for funksjonshemmede har drosjenæringen en stor betydning på bakgrunn av drosjenes fleksibilitet og brukervennlighet. Det er innen drosjenæringen som andre næringer behov for konkurranse. De reguleringene som finnes for næringen bør samtidig liberaliseres eller fjernes. Det må ikke være kvantitative begrensninger med hensyn til antall drosjesentraler og løyver, og prisnivået må fastsettes av markedet.

Fremskrittspartiet vil:

TELEKOMMUNIKASJON

Datateknologien har muliggjort en sterk økning av ytelser og tjenester som på de fleste områder i samfunnet fører til effektivisering og rasjonalisering. Den rivende utviklingen som nå finner sted innen telekommunikasjon medfører blant annet at telenettet etter hvert utvikler seg til å bli et viktig verktøy for overføring av data og informasjon. Fremskrittspartiet ønsker et telenett som dekker markedets behov.

Fremskrittspartiet vil:

INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT)

Fremskrittspartiet har store forventninger til de mulighetene IKT kan gi oss i fremtiden. Først og fremst vil IKT gi oss økt fleksibilitet og økt mulighet for kommunikasjon. Elektroniske klasserom, hjemmekontorer og fjernstyrte operasjoner er bare noen av disse mulighetene. Men IKT kan også misbrukes. Uendelige mengder informasjon kan komme i gale hender dersom systemene ikke er sikre nok. Jo mer vi baserer oss på IKT, desto større risiko løper vi. IKT trenger derfor sikkerhetssystemer som kan sikre sensitiv informasjon, samt kjøreregler som blant annet sikrer at våre barn skjermes for deler av informasjon som er beregnet for voksne. Videre er det en fare for at "Storebror ser deg" effekten kan brukes med negativt fortegn. Fremskrittspartiet vil verne om enkeltindividets rett til privatliv samt styrke mulighetene for at den enkelte får ta sine prioriterte valg innenfor gitte rammer.

KUNNSKAPSSAMFUNNET

Grunnlaget for velferdssamfunnet er en solid økonomisk vekst. Forskning og utvikling (FoU) er svært viktig i forhold til mange av de utfordringene som næringslivet og samfunnet vil stå overfor i årene fremover. Kunnskap blir den nye slagmarken for nasjoner, bedrifter og individer. Det bør legges til rette for et økt samspill mellom næringslivet og forskningsmiljøene, samt at forskningsresultater bør kunne tas i bruk til fordel for nasjonale arbeidsplasser som skaper verdier i et globalt miljø.

IKT vil i stadig økende grad influere norsk økonomi og næringsliv. Gründerbedrifter må stimuleres gjennom et skattesystem som også ivaretar IKT-bedriftenes behov. Gründerbedriftenes gode idéer samt vilje og evne til å satse, bør stimuleres til utvikling av levedyktige produkter.

IKT og elektronisk handel er i utgangspunktet lite avhengig av lokalisering, og kan i prinsippet etableres i hvilket som helst land. Dette gjør denne næringen særlig utsatt for ”skatteflukt”. Det er derfor viktig å i større grad å harmonisere det norske skatte- og avgiftssystem med internasjonal praksis, slik at Norge fremstår som næringsvennlig for utenlandske investorer, konsern og bedrifter. Deretter bør det gjøres ytterlige forbedringer som resulterer i at Norge fremstår som spesielt attraktivt for den internasjonale kunnskapsindustrien.

BREDBÅNDSNETT

Satsning på elektronisk kommunikasjon krever utbygging av digitalt høyhastighetsnett med stor båndbredde over hele landet. Utviklingen av teknologisentre, næringsparker og bruk av fjernarbeid i distriktene legger ytterligere press på det digitale nettet i distriktene. En satsning på disse forutsetter at det legges til rette for at store mengder elektronisk informasjon kan sendes raskt gjennom nettet. Utbygging av bredbåndsnett er en nødvendig forutsetning for satsning på ”den nye økonomien”.

Fremskrittspartiet anser det som naturlig at private aktører og investorer blir hovedansvarlig i utformingen av landets nye ”veisystem”, som denne elektroniske kommunikasjonen til slutt vil utgjøre. Statens rolle i denne prosessen bør i hovedsak være som tilrettelegger.

”GLOKALE” NETTVERK

Det vil bli stadig færre nisjer å utvikle seg i for norske bedrifter og institusjoner. Nå snakkes det om ”glokale” nettverk. Selv om jobben skal gjøres lokalt, er det behov for et internasjonalt nettverk, og man vil nesten alltid ha globale konkurrenter. I industriell sammenheng betyr dette at store selskaper opererer som lokale aktører fordi de kan koordinere sin aktivitet.

Fremskrittspartiet vil:

POSTEN

Fremskrittspartiet ønsker et effektivt postvesen som dekker markedets behov. Posten bør privatiseres, men det offentlige innehar ansvaret for at det finnes en riksdekkende posttjeneste.

Fremskrittspartiet vil:

Et fritt og selvstendig kulturliv

Fremskrittspartiets kulturpolitikk bygger på prinsippet om toleranse og ytringsfrihet. Kultur er et åpent begrep som uttrykker de verdiene og kvalitetene hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en, er det ikke nødvendigvis for en annen.

Fremskrittspartiets grunnholdning er at kulturen skal være fri og uavhengig av politisk styring. Den må være basert på frivillighet og personlig engasjement.

Politikerstyrte kulturgoder ødelegger ofte kulturens grensesprengende vesen og fremmer ensretting. Fremskrittspartiet vil ha et åpent marked for kultur, hvor folk selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benytte seg av eller støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører på en mer effektiv og riktig måte. Der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode og at støtten gis som tilskudd.

En liberalistisk kulturpolitikk er veien mot ett mål - et fritt og selvstendig kulturliv. Således er besparelser på offentlige budsjetter kun en konsekvens av dette, og innsparingen bør i sin helhet gis ut i form av skattelettelse. På denne måten senkes skattetrykket, og det enkelte menneskets evne til å etterspørre kunst og kultur øker tilsvarende.

Det offentlige bevilger i dag store beløp til kultur. Dersom man skal få til en effektiv ressursbruk er det viktig at brukerne av disse midlene kan finne frem til ordningene uten bruk av mye tid og resursser til administrasjon.

Dette forutsetter en stor grad av samordning av virkemidlene. Da vil man kunne oppnå at en større andel av det som er bevilget til kultur kan gå til direkte brukerrelaterte prosjekter.

Det er kulturdepartementet som står for det meste av statlig organisering og finansiering av kultursektoren. Imidlertid blir det også bevilget store beløp over statsbudsjettet til de andre departementene, noe som medfører at aktørene innenfor kulturen har vanskeligheter med å få oversikt over de forskjellige virkemidlene.

RADIO OG FJERNSYN

En viktig sak for Fremskrittspartiet er gjennomført - nemlig avviklingen av NRK-monopolet. Økningen i radio- og fjernsynstilbudene har gitt oss større muligheter til å velge. Dette viser at frihet i eteren kan stimulere til kvalitet og mangfold. Fremskrittspartiet ønsker full frihet i eteren, der de som ønsker å drive radio- eller TV-stasjon skal få mulighet til dette. Konsesjoner skal gis som en formalitet.

Det er ingen offentlig oppgave å drive medievirksomhet. Fremskrittspartiet vil derfor på sikt selge NRK. Fremskrittspartiet ønsker ingen reguleringer for bruk av reklame utover det som reguleres i straffeloven. Fremskrittspartiet ønsker å redusere og på sikt fjerne avgiftene, deriblant lisensavgiften NRK innkrever.

Fremskrittspartiet innser imidlertid at ett av de landsdekkende kringkastingsselskapene må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i en krisesituasjon. Dette skal gjøres ved at det undertegnes kontrakter som gir de styrende myndigheter råderett over kringkastingsselskapet ved en krisesituasjon.

Fremskrittspartiet ser positivt på den digitale utviklingen innen media. Dette vil bidra til at norske fjernsynsseere vil få et langt bedre tilbud enn i dag. Offentlige myndigheter må ikke legge unødvendige begrensinger på denne utviklingen, men la den i størst mulig grad styres av markedet. I denne utviklingen vil satellitt-teknologi spille en viktig rolle.

NRK 2 må gjøres tilgjengelig for alle. Dersom dette ikke kan skje, må staten differensiere lisensavgiften så lenge det innkreves lisens.

Fremskrittspartiet vil:

PRESSEN

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet. En avis er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etterhvert som avisene blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at avisenes kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier til pressen. Fremskrittspartiet ser også med skepsis på at store deler av pressen blir underlagt konsentrert privat eierskap.

Fremskrittspartiet vil:

TEATER OG OPERA

Fremskrittspartiet ser teater og opera som viktige kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftsstøtte til slike kulturinstitusjoner. Teatre og operaer bør tilby et repertoar som vekker større publikumsinteresse, slik at driftsutgiftene og driftsinntektene kommer mer i balanse. Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse, må de selv redusere sine utgifter og sikre seg større inntekter gjennom økte billettpriser, sponsing eller gaver.

Enkelte nasjonale institusjoner som holder til i særdeles tungdrevne bygninger vil ikke ha mulighet til å skaffe seg så store inntekter at totalkostnadene dekkes. Fremskrittspartiet vil derfor opprettholde noe støtte til vedlikehold og investeringer for slike institusjoner.

Fremskrittspartiet vil:

KINO OG FILM

Offentlig engasjement i produksjon og fremvisning av film er ikke nødvendig.

Fremskrittspartiet vil:

BIBLIOTEKER OG MUSEER

Fremskrittspartiet ser museer og bibliotek som et viktig kulturtilbud. Virksomheten må derfor i større grad ta hensyn til etterspørselen etter slike tjenester. Inntektssiden må bli styrket. Fremskrittspartiet støtter bibliotekvirksomhet for blinde, svaksynte og barn. For andre bibliotek er målet å gjøre disse mest mulig selvfinansierende, for eksempel ved et mindre gebyr når man låner bøker.

Fremskrittspartiet vil:

KULTURMINNEVERN

Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjon og innbyggere identitet og fellesskapsfølelse. Hoveddelen av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere. Deres positive innsats er av største betydning for fremtidig vern. Når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner, skal staten bære de merkostnader fredningen innebærer, enten direkte eller ved tilbud om utløsning og erstatning til eier. Utgifter til granskning av automatisk fredete kulturminner skal bæres av staten.

Skatte- og avgiftssystemet må stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. Eier skal ikke betale skatter og avgifter for restaurering og vedlikehold av fredete og verneverdige objekter.

Det gjøres en særlig innsats for å bevare de mobile og flytende kulturminner gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Det er viktig å understøtte dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.

Fremskrittspartiet vil:

KUNST

Kunstnere må som andre selvstendig næringsdrivende leve av sin egen produksjon.

Fremskrittspartiet er motstander av støtteordninger til kunstnere, da disse utvikler et avhengighetsforhold mellom kunstner og stat.

Fremskrittspartiet vil:

IDRETT OG FRIVILLIG LAGSARBEID

Fremskrittspartiet ser meget positivt på idrett- og frivillig lagsarbeid. Fremskrittspartiet vil at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles mellom idretten og frivillige lag og organisasjoner i sin helhet. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for idrettsorganisasjonene, slik at de i så stor grad som mulig baserer sin drift på egeninntekter fra dugnader og annen frivillig innsats fra medlemmene. Dessuten er det viktig at idretten, så langt som mulig, kan utnytte sponsorer ved mer utstrakt bruk av reklame. Idrettsanleggene bør i størst mulig grad eies og drives av idrettsorganisasjonene selv, eventuelt i samarbeid med næringsliv og/eller andre institusjoner.

Fremskrittspartiet ønsker å prioritere barne- og ungdomsidrett. Dette skjer best gjennom et nært samarbeid, praktisk og økonomisk, med idrettens organisasjoner. En bred satsing på idretten vil også være et viktig element i arbeidet for å oppnå en bredere integrering mellom landets forskjellige etniske befolkningsgrupper.

Fremskrittspartiet ser dette frivillige lagsarbeidet som den viktigste målbæreren av denne delen av vår kulturarv. Dette er et stort og viktig arbeid for at barn og unge skal få identitet til sitt nærmiljø og kjennskap til norske kulturtradisjoner. Fremskrittspartiet vil også legge til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta i dette arbeidet.

Fremskrittspartiet vil gå inn for at barneidrettsforeninger, amatørmusikkforeninger og lag, fritas helt for den pålagte arbeidsgiveravgift på lønn til dirigenter, instruktører og trenere.

Fremskrittspartiet vil:

PENGESPILL

Fremskrittspartiet mener at staten ikke skal tjene penger på pengespill. Utviklingen viser at lotteri-inntekter i stor grad overføres fra humanitære og frivillige organisasjoner til staten. Fremskrittspartiet vil overføre overskuddet av alle pengespill fra staten til humanitære og allmennyttige frivillige organisasjoner. De deler av tippemidlene som skal fordeles til kultur og forskning må fordeles på samme måte som idrettens del, av Kongen i Statsråd.

Fremskrittspartiet vil:

Norge og verden

Fremskrittspartiet mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser. Norske interesser sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Det må derfor legges stor vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og de øvrige NATO-landene og EU. Fremskrittspartiet erkjenner at USA har en lederrolle blant de vestlige demokratier, og at dette bør innebære en betydelig lojalitet fra norsk side.

Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet. U?hjelpen må opphøre som en statlig tvungen ordning. Fremskrittspartiet støtter nød? og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper osv. Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel.

Fremskrittspartiet støtter FNs beslutning om det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel, i tråd med FNs vedtak, og vil understreke at en fredsløsning i Midt-Østen ikke må innebære en trussel mot Israels eksistens.

U-HJELP OG FRIHANDEL

Fremskrittspartiet mener at ulandene (utviklingslandene) må gis muligheter for å leve av de varene de produserer. De må derfor få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet kan ikke godta en uhjelpspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i ulandene, for deretter å nekte å importere produktene.

Erfaringene har vist at land som har mottatt mest norsk u-hjelp, for eksempel Tanzania, har hatt den svakeste økonomiske utviklingen. Landene er blitt helt avhengige av u-hjelpen, og u-hjelpen er slett ikke blitt hjelp til selvhjelp. Det er vanskelig å bygge opp statsstøttede prosjekter i vårt eget land. Langt vanskeligere er det for Norge å utvikle infrastruktur og næringsliv i geografisk og kulturelt fjerne u-land.

Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig uhjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er statlig u?hjelp stort sett lite effektiv og kostbar å administrere. Mange av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder i stedet for å sørge for mat og skolegang til folket. Fremskrittspartiet ser den lave levestandarden i u?landene først og fremst som et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste land i den vestlige verden setter en effektiv stopper for import fra u?landene. Enkelte land har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u?land. Målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette gjøres best ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Fremskrittspartiet har kvittet seg helt med den foreldede forestillingen om at rikdom er et resultat av maktmisbruk, tyveri eller utbytting, og derfor er moralsk forkastelig. I våre moderne demokratier er rikdom og utvikling først og fremst et resultat av menneskers evne til nytenkning og nyskapning. Dette preger også Fremskrittspartiets syn på utviklingshjelp. Som et liberalistisk parti er Fremskrittspartiet det første til å ta avstand fra de rike lands egoisme og det hykleriet det representerer når de finner på alle mulige påskudd for å forhindre at fattige land fritt kan få selge sine varer på deres markeder. Det beste middelet for å få utviklingslandene ut av fattigdommen er å gi dem mulighet til å leve av eget arbeid og innsats ved å selge sine varer på det internasjonale markedet.

Fremskrittspartiet vil gjennom demokratiske virkemidler hjelpe utviklingslandene med å kvitte seg med sine despotiske regimer som krenker menneskerettighetene og benytter utviklingshjelp til å berike den herskende klassen, enten de setter pengene i utenlandske banker, bruker dem til å finansiere kriger eller til å undertrykke sin egen befolkning. Fremskrittspartiet mener at store deler av u-hjelpen bidrar til å holde diktatoriske regimer ved makten, og gjør oppmerksom på at de land som gjennom lang tid har fått mest norsk u-hjelp har hatt liten eller ingen økonomisk fremgang.

Fremskrittspartiet går inn for rent humanitær u-hjelp i forbindelse med naturkatastrofer og krigshandlinger, men forutsetter at hjelpen går direkte til de nødlidende.

Så lenge det ikke er mulig å få flertall for vår politikk, som går ut på å avskaffe u-hjelpen, vil Fremskrittspartiet arbeide for at den u-hjelp som gis skal få størst mulig effekt. Dagens u-hjelp gir i følge økonomiske eksperter liten eller ingen virkning i mottagerlandene fordi u-hjelpen gis til de u-landene med den dårligste økonomiske politikken. Skal u-hjelp ha noen virkning, må den gis til land som er beredt til selv å bidra ved å innføre en god økonomisk politikk. Det betyr i praksis at Fremskrittspartiet vil at u-hjelp skal kanaliseres til u-land som arbeider aktivt for å redusere egen befolkningstilvekst, åpner for frihandel, opphever prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter.

Fremskrittspartiet erkjenner at enkelte u-land ikke har forutsetninger for å kunne betjene sin gjeld. Det bør derfor vurderes å gradvis ettergi gjeld til disse landene under forutsetning av at vi kan få til et internasjonalt samarbeid om dette. Det bør imidlertid stilles krav til demokratisering og innføring av markedsøkonomi. Ettergivelse av gjelden bør skje i takt med gjennomføring av kravene.

Fremskrittspartiet vil:

MENNESKERETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora som Norge deltar i.

Fremskrittspartiet definerer følgende som grunnleggende rettigheter: Retten til liv, privat eiendom, ytrings-, tros- og næringsfrihet. Disse rettighetene vil trygges best i et samfunn som bygger på rettsstatsprinsippet og med en mest mulig begrenset, men effektiv statsmakt.

Antallet barn i sexindustrien er økende. Fremskrittspartiet mener Norge må ta initiativ til et sterkere internasjonalt samarbeid for å bekjempe dette. Holdningskampanjer er viktig forebyggende arbeid, men størst effekt vil det imidlertid ha når det kan vises til resultater gjennom bruk av lovverket og statueres eksempler.

Fremskrittspartiet erkjenner at det i ulike kulturer er forskjellige holdninger til barns deltakelse i arbeidslivet, men mener at det er viktig å motarbeide all utnytting av barn.

DIPLOMATISK OG ØKONOMISK BOIKOTT

Fremskrittspartiet går inn for diplomatisk samkvem også med land som har autoritært styre og som bryter menneskerettighetene. Men det går likevel en grense mot unnfallenhet. Når for eksempel et lands myndigheter dømmer norske borgere til døden for å ha praktisert den grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet på norsk territorium, er dialogens tid forbi.

Fremskrittspartiet mener det er naivt å tro at diktatorer rundt omkring i verden er ukjent med menneskerettighetene. Grunnen til at de ikke respekterer menneskerettighetene, er at de er mer opptatt av å knuse sine motstandere og konkurrenter. Derfor vil selv en kritisk dialog med slike regimer ha liten betydning.

Økonomisk boikott er i og for seg i strid med prinsippet om frihandel. Når det gjelder land som ikke har noe fritt næringsliv, og hvor handelen er dirigert av de politiske makthavere, er likevel frihandel i utgangspunktet ikke mulig. Fremskrittspartiet vil derfor støtte internasjonale boikottaksjoner mot slike stater dersom de står bak eller finansierer terroraksjoner i andre land, eller krenker menneskerettighetene på en særlig brutal måte.

FORENTE NASJONER - FN

Fremskrittspartiet mener at FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av miljø og menneskerettigheter. Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet altfor store byråkratier og må reorganiseres. Kostbare verdensomfattende og regionale konferanser bør begrenses.

FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter. Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke FNs posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.

Fremskrittspartiet fastslår at Taiwan fyller alle folkerettslige forutsetninger for å bli ansett som en selvstendig stat, og landet må derfor kunne bli medlem av FN.

Fremskrittspartiet vil:

INNVANDRINGS- OG FLYKTNINGPOLITIKK

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale ordninger og annet som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innvandrere. Da innvandrere i Norge, også fra områder utenom EØS?området, etter dagens lovgivning automatisk får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og folketrygden uten forhåndsinnbetaling, vil Norge fremstå som et land hvor enhver er garantert meget godt livsopphold på det offentliges bekostning. Derfor kan en ordning med fri innvandring ikke gjøres gjeldende i praksis. Fremskrittspartiet er følgelig imot fri innvandring.

ORDVALGET

Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold her uten at de er flyktninger. Med flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som FNs flyktningekonvensjon stiller for å gi rett til asyl i Norge. Personer som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere. Fremskrittspartiet har merket seg at innvandrere i offentlige publikasjoner og offentlig debatt ofte omtales som flyktninger.

SOSIALE YTELSER

Fremskrittspartiet legger vekt på at alle som har lovlig opphold i Norge skal være sikret en rettferdig behandling. Arbeidstakere med utenlandsk statsborgerskap må ha rett til opptjening av pensjonspoeng under Folketrygden og til helsetjenester og andre sosiale ytelser etter samme bestemmelser som sine norske kolleger.

Det må i denne forbindelse sikres at det ikke innføres noen diskriminering, verken den ene eller annen vei, når det gjelder rettigheter i forhold til de forskjellige trygdeordninger og til alderspensjon. Individuelle krav som måtte oppstå hos innvandrerne i forhold til offentlige tjenester, som følge av religion, botid, kulturelle eller etniske forhold, vil samtidig den enkelte selv måtte dekke på samme måte som det gjelder for norske borgere.

Fremskrittspartiet mener at flyktninger som er utplassert i en norsk kommune med statlig integreringstilskudd ikke kan gis offentlig økonomisk støtte til livsopphold dersom de bosetter seg i en annen norsk kommune. Innvandrere fra EØS-området forutsettes å kunne livnære seg uten offentlig støtte fra Norge, i henhold til EØS-avtalen.

Fremskrittspartiet mener imidlertid at ytelser etter Lov om sosiale tjenester først skal kunne gis etter at opphold i Norge er innvilget.

ØKONOMI

Da det er et statlig ansvar å motta flyktninger, mener Fremskrittspartiet at Staten skal dekke dokumenterte utgifter i inntil 7 år ved utplassering av flyktninger i kommunene. I dag opplever de fleste kommuner at integreringstilskuddet ikke dekker de faktiske kostnader ved mottak av flyktninger.

ARBEIDSMARKEDET

Fremskrittspartiet mener at behovet for arbeidskraft primært må dekkes innenfor landets grenser. Gjennom politiske rammebetingelser må det etter Fremskrittspartiets mening legges til rette for en omstilling som sikrer samfunnsøkonomisk god utnyttelse av landets samlede arbeidskraft, gjennom for eksempel omstilling i landbruket og offentlig sektor. Fremskrittspartiet ønsker et skattesystem som gjør det lønnsomt for arbeidstakere å arbeide - om ønskelig også ut over pensjonsalder - og som oppmuntrer arbeidsgivere til å gi et fleksibelt jobbtilbud som motiverer flest mulig arbeidsføre til å bruke sin arbeidskraft.

Eventuelt behov for ytterligere arbeidskraft må primært dekkes innenfor EØS-området. For særlige yrker hvor det er vanskelig med rekruttering, kan det imidlertid åpnes for tidsbegrenset arbeidsinnvandring også utenfor EØS-området, i begrenset omfang og med innskrenket mulighet for varig opphold.

Norge har ikke minst innenfor for eksempel høyteknologiske områder og i helsesektoren bruk for velutdannet arbeidskraft. Søknader om oppholdstillatelse til slike jobber skal behandles raskest mulig.

FLYKTNINGER

Fremskrittspartiet er sterkt engasjert i å hjelpe flyktninger, men mener at de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å ta flyktningene inn i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i landene i nærområdene. Det er beregnet at vi kan hjelpe minst 10 flyktninger i slike områder for samme sum som det vil koste å ha én flyktning i Norge. Ut fra samme tankegang vil Fremskrittspartiet fortsette å øke den humanitære bistanden og nødhjelpen til flyktninger over Utenriksdepartementets budsjett.

INNVANDRING AV ASYLSØKERE

Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere av bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det er ikke etisk uforsvarlig å mene at man bør ta hensyn til reaksjoner mot denne innvandring for å forebygge konflikter i det norske samfunn.

Fremskrittspartiet vil begrense antall utlendinger (fra land utenfor EØS-området) som gis opphold i Norge, og vil derfor opprettholde innvandringsstoppen. Unntatt fra dette er overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) og de som omtales i avsnittet om arbeidsmarkedet, samt familiemedlemmer som omfattes av reglene om familiegjenforening.

Fremskrittspartiet vil at Norge skal fortsette å føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme flyktningestatus (asyl). Flyktningestatus skal bare innvilges etter individuell behandling og grundig vurdering av søknader om asyl, og ikke kollektivt til grupper.

Fordi bosetting av flyktninger og asylsøkere av større omfang berører norske lokalsamfunn sterkt, går Fremskrittspartiet inn for at omfanget kan bli avgjort ved folkeavstemning i den enkelte kommune. Uansett må det være den enkelte kommune som selv bestemmer hvorvidt og i hvilket omfang man skal motta flyktninger.

Etter Fremskrittspartiets mening er det en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene gjør det forsvarlig. Norge må derfor føre en aktiv repatrieringspolitikk overfor flyktninger og asylsøkere som er gitt oppholdstillatelse i Norge.

FAMILIEGJENFORENING

Familiegjenforening for innvandrere i Norge må begrenses til ektefelle og egne barn under 18 år, under forutsetning av at de herboende kan forsørge disse uten tilskudd fra offentlige støtteordninger og det kan kreves DNA-test for å bevise familietilhørighet. De som kommer til Norge som resultat av familiegjenforening, gis ikke rett til ny eller videre familiegjenforening.

INGEN MÅ DISKRIMINERES

Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på hudfarge, rase, kulturell, etnisk eller religiøs tilknytning.

Fremskrittspartiet vil at alle skal ha samme rettigheter og plikter i forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. For å sikre dette må ulike grupper av innvandrere respektere de grunnleggende lovreglene og normene som det norske samfunnet bygger på. Under enhver omstendighet må særkostnader som måtte oppstå basert på individuelle krav, dekkes av den enkelte selv dersom kravet har sitt utspring i kultur, etnisk bakgrunn eller religion.

Fremskrittspartiet ønsker at deltakelse og valgbarhet ved politiske valg skal forbeholdes norske statsborgere. Det må ikke innføres noen form for kvoteordninger i arbeidslivet ved ansettelser, opptak til skoler eller ved tildeling av offentlige goder.

Fremskrittspartiet mener at det for å kunne bli norsk statsborger bør stilles krav om selvforsørgelsesevne, samfunnsforståelse og tilstrekkelige norskkunnskaper. Det må også stilles krav om minimum 7 års botid, regnet fra tidspunktet for innvilgelse av søknad om oppholdstillatelse eller asyl. Hvis søker er gift med norsk borger er kravet om botid minimum 5 år. Fremskrittspartiet vil ikke godta dobbelt statsborgerskap.

Fremskrittspartiet går inn for en integreringspolitikk der det legges vekt på at de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen må gå foran hensynet til ønsker hos enkeltgrupper. Et velfungerende demokratisk samfunn baseres på verdier som rettssikkerhet, ytringsfrihet, eiendomsrett, organisasjonsfrihet, likestilling og rett til å velge ektemake. Det gjelder også skrevne og uskrevne regler for oppførsel i skoler, offentlige institusjoner, arbeidsplasser, idrettsforeninger, borettslag, nærmiljøer og i det offentlige rom. Disse reglene må respekteres av alle borgere, uansett opprinnelse.

Fremskrittspartiet mener innvandrerne har plikt til å tilpasse seg det norske samfunnet. De må tilegne seg tilfredsstillende norskkunnskaper, som må være det felles språk. De problemer den enkelte innvandrer måtte møte på forskjellige samfunnsområder som følge av manglende norskkunnskaper, forutsettes løst ved innvandrerens eget. I likhet med norske foreldre plikter innvandrerforeldre å sørge for at barn som er født i Norge har tilstrekkelige kunnskaper i norsk ved inntreden i det norske skoleverk (kfr. barneloven § 30).

Fremskrittspartiet vil arbeide aktivt for å få etablert en samfunnskontrakt etter dansk modell mellom innvandreren og det norske samfunnet. Kontrakten skal pålegge samfunnet å tilby innvandreren et introduksjonsprogram som inkluderer språkundervisning og kurs i samfunnsforståelse. I kontrakten plikter innvandreren å ta del i programmet.

Fremskrittspartiets restriktive innvandringspolitikk, som suppleres med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold, vil forebygge motsetninger og konflikter mellom befolkningsgrupper med ulike typer etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn. Lik offentlig behandling av alle, der alle særytelser for innvandrere fjernes, vil forebygge motsetninger mellom nordmenn og innvandrere.

KAMPEN MOT KRIMINELLE SKAL SKJERPES

Fremskrittspartiet ønsker å utvise alle utenlandske statsborgere som blir straffet med mer enn 3 måneders ubetinget fengsel. Utvisning alene er imidlertid ikke nok for å forebygge kriminalitet. Det skal slås hardt ned på alle former for kriminalitet og sanksjoner må inntreffe allerede ved starten på den enkeltes kriminelle løpebane. I likhet med Fremskrittspartiet etterlyser også mange utlendinger en strengere og mer konsekvent kriminalpolitikk. Utlendinger, som kommer fra land med langt hardere straffer i Norge, har vanskelig for å forstå den milde behandlingen av forbrytere her.

Selv om de fleste innvandrere er lovlydige, følger det store problemer i innvandringens kjølvann, som alvorlig kriminalitet og manglende samfunnstilpasning. En strammere kurs vil også gagne den folkelige forståelsen for de mange lovlydige utlendingers tilstedeværelse.

Fremskrittspartiet vil:

NORGE OG EUROPA

Fremskrittspartiet har enkeltmenneskets frihet og selvråderett som en vesentlig målsetting. Virkemidler i arbeidet for å nå dette målet er reduksjon eller avskaffelse av hindringer for menneskets utfoldelse, virketrang og realisering av egne mål. Slike hindringer kan være en følge av at statens makt er for omfattende. Men de kan også skyldes nasjonale grenser av proteksjonistisk karakter som utelukker mennesker og bedrifter fra å samarbeide over landegrensene.

Fremskrittspartiet innser at det er langt frem før vi får et verdenssamfunn preget av åpenhet, frihet, frihandel og en fri menneskelig utfoldelse, noe som blant annet skyldes store kulturelle barrierer på kloden. På regionalt nivå er verden imidlertid inne i en sterk utvikling mot åpenhet, samarbeid, samhandel og en friere menneskelig bevegelighet. En slik utvikling har vokst frem også fordi en rekke politiske spørsmål trenger overnasjonale løsninger på tvers av landegrensene. Viktig i så måte er blant annet sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet. Innenfor stadig flere områder viser det seg at nasjonalstatens tradisjonelle rammer blir for trange, i det mennesker og bedrifter i mange land har felles interesser av ensartede regler, ordninger og retningslinjer. På denne basis bør Norge forholde seg til sine naboer i Europa.

Fremskrittspartiet tar til etterretning at det norske folk har sagt nei til norsk medlemskap i EU. Dersom Norge på ny skal søke om medlemskap, må det først avholdes folkeavstemning om hvorvidt slik søknad skal sendes. En slik folkeavstemning er ikke aktuell med mindre det finner sted markante meningsendringer i den norske folkeopinionen. Fremskrittspartiet mener at det ikke er skjedd noen slik tydelig og varig holdningsendring i opinionen, og da må det norske folks nei til EU-medlemskap fra 1994 respekteres. En ny EU-kamp nå vil kun bidra til å splitte nasjonen og lamme det politiske arbeidet for å bedre forholdene for folk flest i Norge.

Fremskrittspartiet vil stille sine folkevalgte fritt i forbindelse med å arbeide for både Ja- og Nei-siden. Fremskrittspartiet vil naturligvis stemme samlet for den avgjørelsen som folket gjennom en eventuell ny folkeavstemning vil foreta.