Valgprogram 2001

Sosialdemokratene

Valgprogram 2001

Hvor ble det av pengene våre?

Når Bondevik og andre politiske gjengangere står frem og hevder at veksten i Folketrygden reduserer mulighetene til å bygge ut andre sider av velferdssamfunnet, så er det ren fantasi som ikke har noe med sannheten å gjøre.

Skattebetalerne har siden 1967 betalt mer enn 1.000 milliarder kroner i premie til Folketrygden, enn det de har fått tilbake i form av pensjon m.m. Hva har skjedd med dette overskuddet? Hva har skjedd med alle disse milliardene?

I alle år har politikerne på stortinget underregulert pensjonene til alle andre enn seg selv. En del av våre milliarder har altså havnet rett i politikernes lommer.

De hevder at underregulering redusering av pensjonen er nødvendig fordi det er pensjonistene og de utføre som bruker mesteparten av pengene som bevilges til pleie og omsorg. En del av pengene går altså til pleie- og omsorg. Pensjonistene, men ikke de pensjonerte stortingspolitikere, finansierer brorparten av landets pleie- og omsorgskostnader?

Mesteparten av de 1.000 milliardene forsvinner imidlertid i Statskassen. Ingen vet hva de brukes til. Dagens unge som betaler sin pensjonspremie til Folketrygden blir lurt opp i stry. Gjengangerne har ikke respekt for andre enn seg selv og sine rike og berømte omgangsvenner. De har fullstendig mistet bakkekontakt og betrakter alle andre som stemmekveg de kan utnytte. De lover oss gull og grønne skoger foran hvert valg, uten å mene et ord av det de sier, og prøver på denne måten å kjøpe stemmene våre. Denne form for verbal korrupsjon er skitten og smaker ille. Hvor lenge skal vi la oss bestikke? Løftene er glemt i samme åndedrag som de er gitt.

Sosialdemokratene vil at alle penger som innbetales til dekning av pensjonsutgifter skal gå til Folketrygdfondet, og at alle pensjonsutbetalinger skal komme fra fondet. På den måten vil fondet bygges opp, og vil i løpet av overskuelig fremtid kunne gi en avkastning som er tilstrekkelig til å dekke alle fremtidige pensjonskostnader.

I dag går innbetalingene rett i Statskassen der de forsvinner. Politikerne bevilger så penger over statsbudsjettet som er tilstrekkelig til å dekke pensjonsutgiftene. Resten ser vi aldri. I samme posten som pensjonene legger de også penger til syketrygd, arbeidsledighetstrygd m.m., og kaller like så godt hele sulamitten folketrygd. Snakk om gutter som vet hvordan de skal lure oss!

Lokaldemokratiet

Nå i valgåret ser vi at Stortinget lover mer penger til kommunene. Det var sannelig på tide. At kommunene trenger mer penger til å gjennomføre sine lovpålagte program har de lært av oss - og bra er det. Vi har mange gode saker de kan ta lærdom av.

Det er imidlertid en grov feil av dagens politikere å bevilge mer penger uten kunnskap om den enkelte kommunes organisasjon og utbyggings behov. De vet ingenting om den utbygging som er nødvendig for at behovet til innbyggerne i lokalsamfunnet skal ivaretaes på beste måte. De aner ikke hvordan pengene best kan komme befolkningen til gode.

Vi har gjort det klart at før de store bevilgninger kan komme må kommunene utarbeide detaljerte organisasjonskart som viser nødvendig bemanning med stillingsbeskrivelser og kostnadskalkyler. I første omgang vil vi finanisere dette arbeidet. Så kommer utarbeidelsen av planene for utbygging av infrastrukturen og finansieringen.

Sosialdemokratene vil opp finansiere kommunene slik at de kan utføre sine oppgaver fra år til år på en fullt ut tilfredsstillende måte, samtidig som det blir noen kroner igjen til å drive lokal politikk.

Utdanning er verdiskaping

Ingen skal av økonomiske grunner være avskåret fra å begynne og gjennomføre en utdannelse man har evne, vilje og lyst til å fullføre. Økonomisk støtte fra det offentlige i form av studielån og tilskudd skal sikre en udiskriminerende sosial og geografisk rekruttering til de ulike høyere utdannelser.

Lånekassens vilkår til studerende ungdom må forbedres betydelig. Vi ligger dårligst an av de skandinaviske land - som vanlig. Stipenddelen må økes til 50% av de samlede studiekostnader. Renten på studielån fastsettes til 2% under markedsrenten beregnet pr. 30.06. og 31.12. hvert år.

Studenter som fullfører høyere utdannelse vil få ettergitt all studie gjeld under forutsetning av at de praktiserer sitt yrke og betaler skatt til Norge i 10 år etter ferdig utdanning. Gjelden vil bli avskrevet med 10% hvert år.

Slutter de å praktisere sitt yrke eller slutter de å betale skatt til Norge før fem år er gått, vil ettergitt gjeld bli tilbakekrevd.

Mer penger i lomma til grasrota

Vårt skatteforslag er basert på skatt på bruttoinntekt. Enkelt og lett forståelig. Det er bare ved hjelp av et system som beregner skatten ut fra brutto inntekt, at ingen kan lure seg unna. De mange med millioninntekter som i dag ikke betaler inntektsskatt vil bli fanget opp og de må være med på å betale sin del av samfunnets felleskostnader. Høyre og andre som vil minske skatten gjør ingenting med alle de som overhode ikke betaler skatt, men som så absolutt har råd til det.

Det er noe som er galt når vi så lenge har funnet oss i skatteregler som ingen vanlig person forstår det døyt av. Vi har ingen mulighet til selv å kontollere om ligningsmyndighetene har regnet riktig. Beregninger som krever sitt eget dataprogram, basert på et regelverk som best kan beskrives som et lappverk av enorme dimensjoner.

Sosialdemokratenes system gjør det enkelt for alle å regne ut sin egen skatt. Skatteekspertene som vil bli arbeidsløse vil selvsagt sammen med Bondevik og andre politiske gjengangere protestere vilt og skrike at vårt forslag er for enkelt. Bondevik er jo kjent for å hate alt som er enkelt.

Vårt forslag vil ikke redusere den totale skatteinngangen, men det vil fordele skattebyrden etter evnen til å betale, ikke etter evnen til å manipulere ved hjelp av skatteeksperter.

Systemet legger opp til å styrke og bygge ut Folketrygdfondet. Alle skal betale premie. Den varierer fra 2% for de med de laveste inntekter til 12% for de med de høyeste inntekter. Brutto inntekt selvsagt.

Systemet viser at med bruttoinntekt på kr. 300.000 vil man få en samlet skatt og trygdepremie på kr. 53.000 eller 17,6%. Bruttoinntekt på kr. 600.000 vil medføre samlet skatt og trygdeavgift på kr. 205.000 eller 30.83%. Med en inntekt på kr. 1.000.000 vil du måtte betale kr. 490.000 eller 49%.

Samlet skatt og trygdeavgift skal ikke overstige 55% for noen.

Helse, pleie og omsorg

Løsningen på de problemer vi har innenfor helse, pleie og om sorg er like enkel som vårt forslag til et rettferdig skattesystem.

Staten har overført ansvaret for legetjenester, sykehjem, aldershjem, omsorgsboliger, pleie og omsorg med mer, til kommunene, men de har ikke overført midler slik at de som har fått jobben kan få gjort den på en brukbar måte.

Staten har lett og enkelt kvittet seg med alt ansvar, toer sine hender og snakker om udugelige lokalpolitikere som ikke gjør jobben sin. Sannheten er at staten har gjort det umulig for samfunnet å løse disse problemene fordi de har gjemt skattebetalernes penger på bunnen av en pengekiste så enorm at selv onkel Skrue blir en fattiglus i sammenligning. De nekter å bruke våre skattepenger for å ivareta våre beste interesser.

Sosialdemokratene vil be kommunen utarbeide en periodisert 1O-års plan. Det vil si en plan der totalkostnadene ved utbygging av sykehjem, aldersboliger; omsorgsboliger med mer i kommunen, fordeles over en lO-års periode med noen lunde like store beløp hvert ål: Planen skal også vise hvordan utbyggingen vil påvirke driftsbudsjettet fra år til år i perioden.

Med utgangspunkt i godkjente organisasjonskart og godkjente investeringsplaner vil vi finansiere egenkapitalbehovet fra år til år. Kommunenes investeringer skal være selvfinansierende. Betjeningen av nye lån, det vil si avdrag og renter, skal ikke i vesentlig grad påvirke kommunenes økonomiske handlefrihet.

Egenkapitalen skal komme fra avkastningen av oljefondet fra år til år. Kommunene skal også få smake på oljepengene som ligger lagret. Uten det klarer de ganske enkelt ikke å løse oppgavene som staten har lagt på dem. Den kunstige barriere og den myte som Bondevik og Jagland og de andre gjengangerne forsøker å skape omkring bruken av oljepenger skal vi gjøre til skamme.

Reseptpliktig medisin skal være momsfri og prisen skal reduseres med momsen. Medisiner som ikke krever resept skal gjøres tilgjengelig på dagligvarebutikker, noe som vil medføre en brukbar prisreduksjon. Egenandelen på alle helsetjenester, medisiner med mer skal bort for personer med inntekt under kr. 120.000. Likningskontorene utsteder frikort.

Ungdom og småbarnsforeldre

En av de store utfordringer småbarnsforeldre og ungdom generelt blir konfrontert med er dagens boligproblemer. Mangelen på passende boliger og de høye husleiekostnader.

For å hjelpe vår ungdom i utdannelsesfasen og tiden etter endt utdannelse, og for å legge livet bedre til rette for våre småbarnsforeldre, vil vi tilføre kommunene egenkapitalmidler til en forsert utbygging av subsidierte kommunale husbankfinansierte utleieboliger.

I våre naboland utgjør kommunale og andre offentlige utleieboliger henholdsvis 20% og 30% av den totale boligutleiemassen.

I Norge ligger vi under 5%. Sosialdemokratene akter å gjøre noe med det!

Forskning

Sosialdemokratene vil gi støtte og legge forholdene til rette for forskning i Norge og de som driver med slikt arbeide. Vi vil styrke universitetenes grunnforskning.

I det moderne samfunn er forskning en nødvendighet. All forskning er rettet mot fremtiden og er, og vil alltid være, et viktig bidrag til landets velferd. Det gjelder ikke bare medisinsk forskning, men også forskning rettet mot høyteknologi og landets næringsliv i en overskuelig fremtid. En type forskning som ikke bare vil styrke dagens næringsliv, men som kan bidra til å legge grunnlaget for fremtidens høy teknologiske samfunn.

Vi lover å anstrenge oss for å skape attraktive forhold for private som ønsker å drive forskning, og vil gi støtte til privat forskning der slik støtte er nødvendig.

Sosialdemokratene ser på forskning som et satsingsområde i årene som kommer.

Flyktinge- og innvandringspolitikk

Etter Utlendingsloven har flyktninger som hovedregel rett til asyl. Personer som skal regnes som «flyktning» i lovens forstand er beskrevet i utlendingslovens §16 og i flyktningekonvensjonen av 28.07.51 Art. lA, der det heter:

«For denne konvensjonens formål skal betegnelsen flyktning få anvendelse på enhver person som på grunn av at han med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe, eller på grunn av politisk oppfatning, og befinner seg utenfor det land han er borger av og er ute av stand til, eller på grunn av frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse»

Statistikk viser at det er bare omlag 3% av de som kommer til landet og søker asyl, som oppfyller vilkårene for å kunne kalle seg flyktning.

Personer som fyller vilkårene lagt ned i regelverket vil vi innrømme status som Asylant, og vil gi han eller henne beskyttelse under våre fire friheter,' ytringsfrihet, tros frihet, frihet fra nød og frihet fra frykt.

Asylanten skal ha adgang til nødvendige klær, mat og husly under helsemessige sunne og gode forhold, der familiesamholdet kan styrkes.

Asylanter som begår kriminell handling mens de har midlertidig opphold i Norge, skal straks og uten unntak utvises fra landet, når forholdene tillater det, selv om vedkommende sitter inne for soning.

V åre eldre

Norge er et U-land, ikke bare når det gjelder våre eldre, men også når det gjelder våre syke og uføre, våre minstepensjonister, vår studerende ungdom og alle våre enslige.

De eldres oljemilliarder skal brukes til å finansiere vårt program. Det er både udemokratisk og grusomt om våre eldre skal nektes sin del av den oljeformuen de har bidratt til å skape.

Vårt syn på eldre mennesker må endres. Vi må åpne øynene og se på dem som den ressurs de er -ikke som en samfunnsplage.

Vi lover våre eldre at de skal:

Mange eldre mennesker får en altfor tidlig død i dagens Norge på grunn av feilernæring, isolasjon og depresjon. De har lite eller ingenting å se frem til. Vi skammer oss!

Vi vil prioritere bygging av sykehjem og omsorgsboliger tilpasset det behov som våre eldre har. Hvert sykehjem skal ha rett på en fast tilsynslege. Eldre som bor i omsorgsboliger skal ha rett på plass eller plasser i styret for boligfeltet eller boenhetene. Eldre som bor på sykehjem skal ha rett på to plasser i styret for sykehjemmet eller sykehjemmene.

Vi vil arbeide for utnevnelse av et eldre ombud i hvert fylke.