Stortingsvalgprogram 2001-2005

Senterpartiet

Hovedpunkter i programmet

Slipp det lokale vettet til

• Krafttak for avbyråkratisering

• Styrket kommuneøkonomi, mindre øremerking

*Friere lokal beskatningsrett

• Kommunal forhandlingsrett med Staten

• Selskapsskatt tilbake til kommunene

Fattige barn i Norge

• Øke barnetillegget for uføre med forsørgeransvar for barn

• Bedre bostøtten for vanskeligstilte barnefamilier i de største byene

• Statlige rettledende normer for utmåling av sosialhjelp

• Mykere arbeidslinje

• Øke stønadstiden på overgangsstønad for enslige forsørgere

Distrikt

• Videreutvikle landets infrastruktur for å opprettholde arbeidsplasser og bosetting

• Satse på verdiskaping både innenfor nye og etablerte næringer. Havbruk må utvikles til en viktig næringsvei langs kysten

• Bidra til en politikk som sprer optimisme og tiltakslyst over hele landet.

Språk er identitet

• Opprettholde obligatorisk undervisning i sidemål

• Dialektkunnskap skal inngå som en del av norskfaget, og elevene skal oppmuntres til å bevare sin egen dialekt.

• Videreutvikle språksenteret på Voss

Kulturløft

• 1 milliard mer til kultur i løpet av stortingsperioden

• Styrking av lokal og regional kulturinnsats

• Flere lokale og regionale kulturbygg

• Sterke nasjonale institusjoner

• Kulturminnefond

• Vektlegging av stedsutforming og design

Miljøvennlig transport

• 1 milliard til kollektivtrafikk

• Redusere billettprisene med 20 %

• Fullt avgiftsfritak for el- biler

• 10% av bilparken som utslippsfrie biler i løpet av 2005

Forskning

• Forskningsnivået opp på OECD-nivå

• Fokus på marin sektor, IKT, helse og miljø

• Opprette nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet

Ta miljøet på alvor

• Nasjonal plan for bærekraftig utvikling

• Inkludert handlingsplan for redusert energiforbruk

• Øremerke deler av CO2-avgiften til hydrogenfond

• Utvikle UNEP til å bli Verdens Miljøorganisasjon

Forebygging framfor reparasjon

• Miljøarbeidere i skolen

• Forebyggende helsearbeid

• Forebyggende politiarbeid

• Bedre rammebetingelser for frivillig arbeid

• Til kamp for miljøet

• Ta rusmiddelmisbruket på alvor

Tid for barn og unge

• Fokus på forelderrollen

• Ruste opp ungdomsskolen

• Styrket skolefritidsordning

• Styrket kulturtilbud til barn og unge

Gang- og sykkelveier

• 3-årig program for helse- og ernæring

• Entreprenørskap og yrkesveiledning mer inn i skolen

Bistand

• Benytte oljefondet for å nå bistandsmålet på 1% av BNI

• Fokus på helse og utdanning, særlig for jenter

• Kanalisere mer av bistanden gjennom FN

Allsidig næringsutvikling

• Lokale og regionale næringsfond

• Styrke samhandlingen mellom det offentlige, forskningsmiljøene og privat næringsliv

• Aktivt utvikle gründerkultur- gi ungdom tro på egen skapende krefter

• Tapsavsetningsfond for distriktsbedrifter

Digital allemannsrett

• Sikre alle offentlige instanser høyhastinghetsnett i løpet av 2002

• Høyhastighetsnett til alle i løpet av stortingsperioden

Styrket studiefinansiering

• 40% stipendandel

• Ingen skal betale tilbake mer til Statens Lånekasse for utdanning enn de har lånt. Studielånet skal kun inflasjonsjusteres, gjeldende fra det tidspunktet studiene avsluttes.

• Fullstipendiering av videregående skole

Skatt

• Skattlegging basert på evneprinsippet

• Unnta boliger med vanlig boligstandard for beskatning

• Innføre inntektsavhengig skattefradrag for enpersonshusholdninger

• Heve fribeløpsgrensa for skatt

• Skattlegge arbeidsfrie kapitalinntekter sterkere

Rettferdig internasjonal handel

• FN skal overordnes WTO

• Obligatorisk evalueringsprosess av eksisterende avtaler, før nye områder inkluderes i WTO-forhandlingene

• Reell prising av transport

Storingsvalgprogram 2001-2005

Kapittel 1: Tenke det, ville det og gjøre det

Gjennom Stortingsvalgprogrammet ønsker vi å gi svar på hvordan Senterpartiet vil møte utfordringene framover. I dette innledende kapitlet omhandler vi tenkningen som ligger til grunn for programmet, med utgangspunkt i partiets grunnsyn og en analyse av seks dominerende samfunnstrekk.

Grunnsyn

Senterpartiet vil at Norge skal bygge framtida si på de kristne grunnverdiene, humanistiske verdier i pakt med disse, og et levende folkestyre. Målet for Senterpartiets politikk er å skape et fellesskap av frie, sjølstendige mennesker, der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. Rammen om den personlige friheten er det ansvaret og de pliktene den enkelte har som medlem av et fellesskap. Senterpartiet vil ha et samfunn som forvalter den rike natur- og kulturarven vår med respekt og til beste for det felles livsmiljøet vårt.

Viktige grunnpillarer i Senterpartiets politikk er:

Senterpartiet ser hjem og familie som en grunnleggende sosial enhet i samfunnet. Enkeltmennesket skal ha mulighet til å være med og bestemme over sin egen livssituasjon. Det er viktig å sikre folk tilhørighet i lokalsamfunnet sitt, enten de bor i by eller på landet. For å få til dette er det nødvendig å spre makt og styrke lokalsamfunnet.

Alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, alder, legning, funksjonsnivå, sivilstand, bosted, livssyn og etnisk tilhørighet. Det er en hovedoppgave å bekjempe alle former for rasisme.

Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle økonomisk trygghet. Vi må hindre at de økonomiske og sosiale forskjellene øker i samfunnet. Retten til arbeid gjelder alle.

De store naturrikdommene landet vårt har gir oss et grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Samtidig stiller dette krav til oss om å vise forvalteransvar i en verden der skader på natur og livsmiljø er et økende problem.

Norge må både gjennom den politikken som føres på hjemmebane og i internasjonalt samarbeid bidra til å skape og opprettholde varig fred. Varig fred mellom folkeslag og nasjoner bygger på gjensidig respekt og toleranse. Derfor må respekt for andre lands kultur og egenart være grunnlaget for en videre utbygging av det internasjonale samarbeidet.

Samarbeidet mellom nasjoner må utformes i samsvar med demokratiske tradisjoner. Nasjonal sjølstendighet må være grunnlaget for et aktivt utenrikspolitisk engasjement fra norsk side. Sentrale mål må være å sikre menneskerettighetene for alle og en rettferdig fordeling mellom rike og fattige i verden. Som et lite land med demokratiske tradisjoner og institusjoner bør Norge delta aktivt for å skape samarbeid og forståelse mellom sjølstendige stater.

Senterpartiet arbeider for en ansvarlig forvaltning av natur og naturressurser. Vi vil arbeide for et samfunn i sosial og økologisk balanse, nasjonalt og internasjonalt. Vår generasjon har ansvar for å sikre det økologiske mangfoldet for kommende slekter. Vi vil fremme en livsstil og en utvikling av samfunnet som respekterer de rammene som naturen setter. Samfunnsplanleggingen må ta utgangspunkt i langsiktig forvaltning av ikke-fornybare ressurser og respekt for økologiske system og naturens tåleevne. Næringslivet må arbeide innenfor de rammene som ressurstilgangen og hensynet til kommende generasjoner setter.

Frihetssamfunnet

Aldri før har vi stilt større krav til sjøl å bestemme hva vi skal gjøre og hvordan vi skal leve. Senterpartiet vil framelske det berikende mangfoldet. Men med frihet følger det også ansvar, både for seg sjøl og fellesskapet. Friheten må forankres i verdier og normer for at vi skal kunne være gode medmennesker og gode borgere.

Verdier og normer formidles i familie og nærmiljø, gjennom utdanning og kulturell forankring. Barn og unge trenger å vokse opp i et nærmiljø som er sosialt utviklende, og de trenger god ballast for å møte livets utfordringer. Hovedansvaret for dette ligger på foreldrene, men barnehager, skoler, frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner og media har også svært viktige oppgaver å ivareta.

Sosial læring gjennom gode nærmiljøer, utdanning og kulturell forankring er avgjørende for at frihetsamfunnet ikke ender opp i egoisme og grådighet. Egoisme og grådighet ser vi dessverre alt for mange utslag av.

Ønsket om frihet kommer også til uttrykk gjennom behov for å være med og bestemme. Det er et paradoks at mens demokratiet øker på de fleste samfunnsarenaer innen familien, i skolen og ikke minst i arbeidslivet, vil enkelte partier begrense folkestyret i storsamfunnet gjennom å lage større kommuner, fjerne det folkevalgte fylkesnivået og melde Norge inn i EU. Senterpartiet vil gi folkestyret bedre kår gjennom å gi de lokale styringsnivåene langt videre fullmakter og økte ressurser.

For å møte frihetssamfunnet vil Senterpartiet:

Forskjellssamfunnet

Dessverre øker forskjellene i landet vårt. Det er uverdig og unødvendig at barn lever under så dårlige økonomiske kår at de ikke kan ha et normalt sosialt liv. Det er nødvendig å ta et krafttak mot nyfattigdommen. Dette krever vilje til å ta større kontroll over samfunnsutviklingen og i større grad temme markedet. Velstandsgapet mellom generasjonene er en trussel mot samfunsolidariteten og velferdsstaten.

Gode offentlige tjenester er viktig for å sikre likeverd. Kvaliteten på offentlige tjenester innenfor skole, helse og omsorg må være så gode at folk ikke velger private løsninger. At alle bruker de samme basistjenestene, virker som lim i samfunnet vårt. Økt privatisering og et dårligere offentlig tjenestetilbud vil føre til økte forskjeller, redusere samfunnssolidariteten og skape større spenninger mellom grupper, som igjen fører til høy kriminalitet. Økt vold, kriminalitet og rusmisbruk reflekterer også tap av rotfeste i samfunnet.

De globale forskjellene øker. Den største utfordringen i vår tid er fattigdomsproblemene, som er sterkt og direkte knyttet til miljøproblemene. Det er viktig å styrke verdensomspennende organisasjoner som har legitimitet både hos rike og fattige land, og utvikle dem til effektive redskaper som kan bekjempe fattigdom, sykdom, skjevfordeling og miljøproblemer. Økonomiske blokker som EU, er et problem fordi noen få blir rikere, mens svært mange blir fattigere. Senterpartiets utgangspunkt er at rikdom forplikter, og at Norge har et ansvar for å bidra mer til internasjonal solidaritet.

For å møte forskjellssamfunnet, vil Senterpartiet:

Endringssamfunnet

Samfunnet endrer seg raskere enn noen gang, og endringene vil fortsette. Endringer bærer i seg positive muligheter, men kan også oppleves som vanskelige.

Ikke minst er endringene store for barn og unge. Teknologien har invadert barnerommet. Mange foreldre har penger, men ikke tid; andre foreldre har tid, men tilhører de nyfattige. Kulturlivet sliter, det frivillige barne- og ungdomsarbeidet sliter, skolene lever med ressursmangel. Dette gjør det vanskeligere å være barn.

Mange voksne opplever også de raske endringene som vanskelige, ikke minst innenfor arbeidslivet. Andelen uføre øker dramatisk, også fordi mange ikke håndterer de raske og dramatiske omstillingene.

Store omstillinger i næringslivet vil forsterke kravene til kompetanse og omstillingsevne ytterligere i årene framover. Senterpartiet mener derfor det er nødvendig å styrke studiefinansieringen, bedre etterutdanningen og ta et krafttak for forskning og utvikling. Havbruk er et opplagt satsingsområde for forskning. Dette vil etter alt å dømme bli en ny hovednæring etter oljen.

For å møte endringssamfunnet, vil Senterpartiet:

Reparasjonssamfunnet

Senterpartiet vil gå fra reparasjon til forebygging. Dette innebærer å sette inn ressursene for å hindre at problemer oppstår, i stedet for å vente til krisen er et faktum. I dag er det det motsatte som skjer; vi kutter i forebyggende tiltak og får regningen i form av en voldsom økning i justis-, helse- og sosialbudsjettene.

Vi vet at et godt skole- og fritidstilbud gir mindre sjanse for at ungdom faller utenfor og får en kriminell løpebane. Vi vet at psykiatriske pasienter kan komme ut av klientrollen ved å få utfolde seg kunstnerisk. Vi vet at eldre som har et sosialt fellesskap har mindre behov for offentlige tjenester. Vi vet at miljøinvesteringer er nødvendig for å hindre dramatiske klimaendringer i årene framover.

Det er galt å kutte på de budsjettene som representerer forebygging, både fordi vi skaper menneskelige lidelser, og fordi det skaper en umulig utgiftsvekst på sikt. Forebygging må på dagsordenen utover festtalene vi må snu tankegangen og pengestrømmen. Forebygging er viktig overfor alle grupper, men det er aller viktigst overfor barn og unge.

For å møte reparasjonssamfunnet, vil Senterpartiet:

Informasjonssamfunnet

Teknologiutviklingen gjør det mulig å spre makt, kunnskap og produksjon, men bærer samtidig i seg en fare for sentral kontroll, økt makt til multinasjonale selskaper og kunnskapsmonopol. Styring av teknologiutvikling og teknologibruk er derfor en av de største utfordringene vi står overfor.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vil prege samfunnsutviklingen i årene framover. IKT vil i seg sjøl utgjøre en viktig sektor i økonomien og vil inngå i de fleste produksjonsprosessene. Vi må utvikle tradisjonelle norske næringer som landbruk, fiske, havbruk og andre naturressursbaserte næringer, samtidig som vi satser sterkere på IKT-næringer. Senterpartiet mener det er viktig å satse i dag, slik at Norge kan være en ledende IKT-nasjon når oljealderen er over.

Datalinjer med tilstrekkelig kapasitet må bli en integrert del av samferdselsstrukturen. Det er derfor nødvendig å bygge ut høyhastighetsnett til alle deler av landet, og prisen for tjenester må være lik over hele landet. Markedet vil alene ikke kunne sikre nett med tilstrekkelig kapasitet til hele landet, og Senterpartiet mener derfor at staten skal gå inn med midler for å sikre dette. Utbygging av breiband vil være viktig for å opprettholde og skape arbeidsplasser i distriktene, og dermed gjøre det mulig for dem som ønsker det å bo utenfor byer og tettsteder.

Teknologiutviklingen har stor betydning for forholdet vårt til tid. På noen områder virker teknologien tidsbesparende, men teknologien åpner også flere muligheter som tar tid. Resultatet kan dermed bli at tida blir enda knappere. Vi må enkeltvis og som samfunn bli mer bevisst på hvilke følger informasjonssamfunnet har for tidsbruken, for at det skal bli et godt samfunn. Senterpartiet vil derfor legge vekt på tidspolitikk.

IKT-samfunnet kan lett bli et flyktig samfunn. Informasjonen strømmer over oss i mengder og i et tempo som gjør det vanskelig for oss å sette den i system. For å motvirke dette er det nødvendig å gi folk trygghet, identitet og rotfeste gjennom en solid kulturell bakgrunn. Senterpartiet ønsker derfor en styrking av kulturen først og fremst den folkelige kulturen som skapes gjennom egenaktivitet.

For å møte informasjonssamfunnet, vil Senterpartiet:

Det globaliserte samfunnet

Globaliseringen har både positive og negative konsekvenser. For å dra nytte av de positive sidene ved globaliseringen, må vi motvirke de negative. De negative konsekvensene er i første rekke knyttet til følgende:

* miljøforringelse

Den globaliserte økonomien har fått utvikle seg uten at de internasjonale mekanismer for å sikre miljøhensyn har vært sterke nok. Forurenseren har ikke betalt de reelle miljøkostnadene, slik internasjonale miljøavtaler krever. Derfor har transporten av varer fått det omfanget den har i dag. Vi har heller ikke fulgt opp føre-var-prinsippet på miljøområdet, slik de samme avtalene krever. Dette har ført til at vi etter alt å dømme står overfor enorme menneskeskapte klimaproblemer. For at vi skal greie å få miljøproblemene under kontroll, må den globale økonomien temmes gjennom sterkere regulering.

* sentralisering og maktkonsentrasjon

Gjennom fusjoner innen næringslivet blir stadig mer makt samla på færre hender og utøvd i lukka styrerom. Handelsnæringene, bank- og finansnæringene og media er gode eksempler på dette. Næringslivet er styrt av en liten og snever maktelite som fjerner seg mer og mer fra folk.

Skjerpa konkurransen har ført til større produksjonsenheter på færre steder. Sentraliseringen øker.

Til tross for at antallet demokratier i verden øker, får folket mindre innflytelse, ved at andre miljøer enn de folkevalgte får mer makt. Dette fører til at staten får mindre å si og enkeltmennesket får mindre mulighet til å påvirke sine egne omgivelser.

* at de fattige blir fattigere både nasjonalt og internasjonalt

De rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Dette gjelder både i forholdet mellom land og innad i land. Norge er blant vinnerne i globaliseringsprosessen. Dette forplikter oss til å hjelpe dem som taper. Vi har allerede vært inne på at forskjellene øker også i vårt eget land. Tiltak for utjamning er nødvendige.

I det globaliserte samfunnet øker de globale fellesproblemene. Dette betyr at vi har større behov for sterke globale organisasjoner som oppfattes som legitime og som lager felles kjøreregler for alle land. Senterpartiet mener at FN må styrkes og at WTO må inngå i FN-systemet. Dette er nødvendig for å sikre at WTO underlegges FNs målsettinger og at handelsregleverket utvikles mer rettferdig.

* at offentlige budsjetter settes under press

Sjøl om Norge fortsatt er et land med ganske små forskjeller mellom folk og en relativt sterk offentlig sektor, går utviklingen i feil retning. Presset på offentlige budsjetter fører til krav om privatisering. Mens næringslivsledere sikrer seg store lønnstillegg, får folk beskjed om å vise moderasjon, og helsevesenet og andre deler av det offentlige må stramme inn. Det skjer samtidig som Norge har penger på bok som vi aldri før har hatt. Det blir en stadig mer dramatisk kontrast mellom den feite bankboka staten har og den offentlige fattigdommen som brukerne av skoler, helsevesen og eldreomsorg daglig føler på kroppen. Senterpartiet mener at bruken av oljefondet skal begrenses, men det går galt hvis vi ikke tar oss råd til å investere i framtida.

Etter Senterpartiets syn har kapitalens frie flyt gått for langt. Markedsliberalisme og privatisering framstår i dag som en naturlov som vi ikke kan gjøre annet enn å tilpasse oss. Sjølsagt er dette feil. Politiske vedtak kan snu utviklingen, slik det var politiske vedtak som satte i gang utviklingen. Senterpartiet vil ta denne kampen.

Føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenser skal betale, må utvikles, både nasjonalt og internasjonalt, og bli sentrale virkemidler til vern om miljø, sosiale forhold og rettferdig handel.

For å møte det globaliserte samfunnet, vil Senterpartiet:

Mange sier at det ikke er noe å kjempe for i det rike landet vårt, at det er ikke lenger er behov for dem som ønsker å bygge landet. Dette er feil. Vi har svært mye å kjempe for, sjøl om de politiske utfordringene endrer seg etter hvert som den materielle standarden øker. Utfordringen er ikke lenger å gi oss flere ting og øke den materielle velstanden. Utfordringen er nå å dele godene mer rettferdig, verne om miljøet, bygge opp en økonomi som kan sikre trygg mat og velferd også etter oljealderen, og skape et samfunn der folk føler tilhørighet og har identitet og rotfeste. Utfordringen er nå å sikre livskvaliteten, mer enn å øke den materielle velstanden.

Kapittel 2:Folkestyrt utvikling

Senterpartiet vil ha sterkere folkevalgt kontroll og styring over samfunnsutviklingen for å sikre viktige samfunnsinteresser. Svaret på økte forskjeller, sosiale spenninger, kriminalitet og tendenser til et kaldere samfunn er ikke privatisering og mer stordrift, men mer fellesskap, desentralisering og en fortsatt sterk offentlig sektor. Et desentralisert samfunn med spredning av makt, kapital og eierskap er en forutsetning for et reelt folkestyre.

Dugnadsarbeid og frivillig innsats har solide røtter i norske lokalsamfunn. Senterpartiet støtter opp om frivillighetssentraler og samvirketiltak innenfor kirke, kultur, nærmiljø og oppvekst. Vi vil heller fremme lokal oppfinnsomhet enn strømlinjeforme aktiviteter ved hjelp av rigide støtteordninger.

Senterpartiet vil øke det kommunale sjølstyret og styrke kommunenes rolle som utviklingsaktør. Kommunenes fremste oppgave er å legge til rette for gode og trygge lokalsamfunn, der folk trives. Et reelt kommunalt sjølstyre krever at kommunene kan velge ulike løsninger og skape lokale tilpasninger, ikke bare passivt gjennomføre oppgaver pålagt av staten. Antall forskrifter og øremerka tilskudd må reduseres. På særlig viktige områder vil det være nødvendig med nasjonale standardkrav. Dette gjelder helse- og sosialsektoren, miljø, utdanning og likestilling.

Senterpartiet mener at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle gode fellesskapsløsninger, best mulig tilpassa lokale forhold. Kort avstand mellom de som fatter beslutningene og dem beslutningene angår er et sjølstendig mål, fordi dette gir større mulighet for den enkelte til engasjere seg og påvirke sin egen framtid. Senterpartiet ønsker en avbyråkratisering av det offentlige Norge. Det skal bli enklere for næringslivet, kommunene og folk flest å forholde seg til byråkratiet.

En internasjonal utvikling bygd på prinsippene om fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft setter grenser for et levende lokaldemokrati. Lokalsamfunnene opplever økt rovdrift på naturressursene og press mot livsmiljøet. Beslutninger som direkte eller indirekte angår fellesskapet, overlates til markedet, samtidig som de styringsverktøyene vi har igjen virker svakere. Svaret er ikke å overlate mer makt til markedet, men å gjenvinne den nasjonale styringsevnen, utvikle nye globale styringsmekanismer og gi mer makt til det lokale nivået. EØS-avtalen bryter med viktige forutsetninger for en folkestyrt utvikling i Norge. Senterpartiet vil arbeide for at en handelsavtale med supplerende samarbeidsavtaler blir lagt til grunn for Norges forhold til EU.

Ved inngangen til et nytt århundre står vi overfor store utfordringer når det gjelder demokratiets evne til å håndtere kravene til en bærekraftig utvikling. Utfordringen er å utvikle prosedyrer, institusjoner og teknikker som trygger en bærekraftig utvikling, uten å bryte med demokratiske normer.

Deltakelse og demokrati

Aktiv deltakelse i demokratiske prosesser er en viktig forutsetning for å opprettholde folkestyret. I dag bruker for få stemmeretten sin ved valg, og for få engasjerer seg i politiske prosesser og vedtak mellom valg. Senterpartiet vil gi folk mulighet til i større grad å delta direkte i beslutninger som angår fellesskapet.

Det skal være enkelt for folk flest å komme fram med sine synspunkter, delta i beslutningsprosesser og ha innsyn i den offentlige forvaltningen. Vi vil at flest mulig avgjørelser skal tas på lavest mulig nivå, og at de politiske partiene skal ha mulighet til å være en pådriver i samfunnsdebatten. Demokratiets framtid er avhengig av at vi styrker barn og unges muligheter til å bli hørt.

Senterpartiet vil:

Kommunene

Kommunene er grunnlaget for et aktivt og levende folkestyre. Kommunene er nærmest innbyggerne og har best forutsetning for å føre en politikk som er tilpasset lokale forhold. Senterpartiet vil styrke kommunens rolle innen blant annet næringsutvikling, og mener at kommunene ikke bør være større enn at de gir oversikt og fremmer lokalt engasjement. En desentralisert kommunestruktur er et viktig bidrag til spredning av makt og innflytelse i samfunnet.

Senterpartiet vil ha et langt sterkere kommunalt sjølstyre. Vi vil ha mer fokus på lokale løsninger og tilpasninger, der kommunene i større grad kan utvikle sin egen politikk. De beste løsningene på lokale problemstillinger fins som regel lokalt. Dette fordrer mindre detaljstyring fra staten og en friere økonomisk situasjon for kommunene. For Senterpartiet er det viktig å sikre rettferdighet og likeverd i det offentlige tjenestetilbudet. Kommunene har ansvaret for det mest grunnleggende tilbudet, og må få økonomiske rammer som gjør dem i stand til å utføre oppgavene sine til beste for innbyggerne.

Senterpartiet vil:

Fylkeskommunen

Senterpartiet vil opprettholde fylkeskommunene som et regionalt folkevalgt nivå. God næringsutvikling og arealbruk krever regional samordning og styring. En rekke velferdsoppgaver kan løses mest effektivt på regionalt nivå, slik som sykehustjenester, videregående opplæring og drift av kollektivtrafikk. Hvis ansvaret for disse oppgavene legges til statlige myndigheter, vil innbyggernes mulighet til innsyn og påvirkning bli klart svekket. Samtidig er de fleste kommunene for små til å overta ansvaret for slike regionale oppgaver. Kommunal overtakelse vil dermed presse fram kommunesammenslåinger som folk lokalt er imot.

Regional egenutvikling og mobilisering er viktig for å møte de nye utfordringene i kunnskapssamfunnet. Senterpartiet vil styrke og videreutvikle fylkeskommunen som en viktig regionalpolitisk aktør. Alle de viktigste oppgavene som inngår i det regionale utviklingsarbeidet må ses under ett og legges under folkevalgt styring.

Ansvaret på fylkesnivået er i dag delt mellom fylkeskommunen, som er styrt av folkevalgte, og ulike statlige regionale etater, der fylkesmannen er den mest sentrale. Dagens regionale organisering er byråkratisk og prega av uryddig arbeidsdeling mellom ulike instanser. Senterpartiet går inn for en forvaltningsreform der fylkeskommunen beholdes, samtidig som folkestyret styrkes på bekostning av embetsverket. Kontroll- og rapporteringssystemene innenfor det offentlige må forenkles, slik at mer ressurser kan brukes til tjenesteproduksjon.

Senterpartiet vil:

Stortinget

Stortinget skal som landets øverste folkevalgte organ styre utviklingen og ivareta hensynet til mennesker, miljø og en fornuftig økonomisk utvikling. Stortingets arbeid bør konsentreres om prinsipielle og langsiktige spørsmål.

Stortingets rolle i behandlingen av utenrikspolitiske spørsmål må styrkes og gjøres mer åpen. De seinere årene har et politisk flertall på Stortinget omgått grunnlovens § 93 gjennom bit for bit å avgi suverenitet til overnasjonale organer. Senterpartiet vil arbeide for at mindretallets grunnlovsfesta vern styrkes.

Det juridiske innslaget i arbeidet for bærekraftig utvikling bør forsterkes, med grunnlag i slutterklæringen fra FN-konferansen om miljø og utvikling og bærekraftig utvikling.

Senterpartiet vil:

Sametinget

Den norske staten har en forpliktelse, bygd på folkeretten og Grunnloven, til å gi samene muligheter til å sikre og utvikle sin kultur. Sametinget må få reell politisk innflytelse på flere saksområder, særlig innenfor næringsutvikling i samiske områder og andre saker av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Sametinget bør være representert i utvalg, styrer og råd som behandler saker der samiske interesser er berørt.

Det nordiske samarbeidet for samene og mellom samene må føres videre, særlig for å samordne lov- og regelverk som gjelder vern og utvikling av samisk kultur og naturressurser i samiske områder.

Senterpartiet mener at Samerettsutvalgets arbeid må føre til at samene og den øvrige lokalbefolkningen i Finnmark får reell innflytelse på forvaltningen av land og vann i fylket. Yrkestradisjoner og bosted skal sikre lokale rettigheter uavhengig av etniske kriterier. Senterpartiet vil arbeide for at statens forvaltning av land og vann i Finnmark overføres fra staten til andre forvaltningsmodeller. Det er viktig å sikre samene og den øvrige befolkningen i de berørte områdene innflytelse over forvaltingen. Forvaltningen skal sikre økologisk bærekraftig bruk. Reindriftsnæringen må fortsatt kunne utnytte beitearealene over kommune- og fylkesgrensene, i samsvar med sedvane og lovverk.

Åpenhet og offentlighet og grenser for ytringsfriheten

Et viktig grunnlag for demokratiet er ytringsfrihet. Senterpartiet vil arbeide for at denne friheten skal være reell, både i arbeidsliv og i privatlivet. For å ivareta personvernet og hensynet til privatlivets fred trengs en klar grensegang i lovverket for hvilke ytringer som kan tillates og hvilke som skal sensureres/forbys. Offentliggjøring av det private er prinsipielt uheldig og er den offentlige sfæren og den offentlige samtalen fremmed. En offentliggjøring av det private bør bare skje i begrenset grad og ut fra det generelle behovet for å tjene åpenhet og kontroll.

Ingen skal kunne stilles rettslig til ansvar for påstander framsatt i aktsom god tro, sjøl om påstanden i ettertid viser seg å være usann. Det bør innføres et skille mellom faktapåstander og verdivurderinger. Det kan ikke kreves sannhetsbevis for verdivurderinger. Hovedregelen må være at sanne ærekrenkelser er tillatt, men visse unntak kan tenkes når ytringen er utilbørlig.

Muligheten til åpen debatt og meningsutveksling er grunnleggende i et demokrati. Retten til å være informert er avgjørende for muligheten folk har til å delta i samfunnsdebatten. Retten til innsyn i offentlige dokumenter kan aldri erstattes av styrt informasjon fra myndighetenes side. Retten til innsyn er nedfelt i offentlighetsprinsippet og i den norske offentlighetsloven.

Senterpartiet vil grunnlovsfeste statens ansvar for å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Statens ansvar for den faktiske ytringsmuligheten til individer og grupper blir dermed gjort synlig. Vedlikehold og utvikling av det offentlige rom løftes fram som et viktig offentlig ansvar. Dette er i tråd med det som lenge har vært erkjent av den norske staten. Offentlig finansiering av allmennskolen og universitetene, offentlig støtte til kunst og medier på norsk og på minoritetsspråk og offentlig støtte til organisasjoner er eksempler på en slik tradisjon. Det samme gjelder allmennkringkastingens særlige oppgaver og forpliktelser, samt regler mot monopolisert eierskap av massemedier.

Senterpartiet vil arbeide for at offentlighetsloven praktiseres i tråd med intensjonene. Arbeidet i folkevalgte organer og offentlig forvaltning skal foregå i mest mulig åpenhet. Offentlig forvaltning skal bidra til å oppfylle den enkelte borgerens krav på innsyn, blant annet gjennom veiledning om rettigheter og om hvordan innsyn kan oppnås.

Senterpartiet ønsker å opprettholde en streng pornografilovgivning. Senterpartiet ønsker å øke straffenivået for produksjon, distribusjon og besittelse av kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr og vold. Aldersgrensen for å delta ved framstilling av pornografi må settes til 18 år. Senterpartiet vil innføre et utstillingsforbud mot pornografisk materiale. Vi vil bare tillate formidling av seksuell aktivitet i levende bilder i den grad det ikke strider mot definisjonen av pornografi i straffelovens § 204, dvs. kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, vold, tvang og sadisme.

Senterpartiet vil:

Rettssikkerhet og personvern

Senterpartiet ser på retten til likeverdig behandling i rettsapparatet og forvaltningen, og enkeltmenneskets rett til vern om eget privatliv, som grunnleggende prinsipper i en rettsstat. Dersom de lovene og reglene samfunnet har satt som ramme om den enkeltes liv skal virke etter hensikten, må folk ha likeverdige muligheter til å få prøvd saken sin for rettsapparatet, uavhengig av evnen til å tale egen sak og personlig økonomi. Vilkårlighet og forskjellsbehandling i rettsapparatet skal ikke forekomme. Alle forvaltningsorganer skal etterleve forvaltningslovens regler om rettssikkerhet. Med utvida bruk av offentlig regulering og fullmaktslover er det blitt større behov for å etterprøve at forvaltningens skjønn utøves på riktig måte. Offentlig service og tilgjengelighet må bli bedre og behandlingstida kortere.

Personvern er viktig i et samfunn der mulighetene til overvåkning og kontroll er sterkt økende. Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige myndigheter og andre kan gå i retning av innsyn i eller kontroll medden enkeltes gjøremål. Senterpartiet erkjenner likevel at kampen mot kriminalitet begrenser den enkeltes frihet, og at det alltid må foretas en avveining mellom målet om en effektiv kriminalpolitikk og hensynet til et godt personvern.

Adgangen til å opprette og bruke persondataregistre må praktiseres strengt.

Senterpartiet vil

Kapittel 3: Trygg hverdag

Utjamningsmeldingen som sentrumsregjeringen la fram dokumenterte at forskjellene i Norge økte på 90-tallet. Ulikheter i levekår er fortsatt en stor utfordring, og særlig er nyfattigdommen og situasjonen til de fattige barna i Norge alvorlig.

Det virker nå som om mange tar de sosiale velferdsordningene våre for gitt. Ropet på skattelette og privatisering av offentlige omsorgstjenester kan true velferdsordninger bygd opp over lang tid. Resultatet kan bli dårligere tjenester og større utrygghet for grupper som ikke har økonomi til å kjøpe tjenester på et privat marked.

Avfolking av distriktene og sterk befolkningstilvekst i byer, tettsteder og bynære strøk gir dårligere kår for å bygge gode lokalsamfunn og sikre likeverdige tjenester over hele landet.

Senterpartiet vil:

Oppvekst

Barn og unge er samfunnets viktigste ressurs. Gjennom sosial læring, utdanning og deltakelse skal barna lære å ta ansvar, vise omsorg, og utvikle kritisk sans og sjøltillit. Åpne og inkluderende lokalsamfunn er den beste rammen rundt et godt oppvekstmiljø.

Barnehagen og skolen er svært viktige arenaer for sosial læring. Positive rollemodeller betyr svært mye for en god utvikling hos ungene.

Ungdom spiller en viktig rolle for å skape gode og levedyktige lokalsamfunn. Det er viktig at ungdom får ansvar og føler at de blir tatt på alvor, både i folkevalgte organer på alle nivåer, og på alle arenaer der ungdom utfolder seg. Dette er nødvendig for å skape samfunnsengasjerte medborgere og for å gjøre lokalsamfunnene attraktive for framtidige generasjoner.

Ungdom har sjøl et ansvar for å skape sitt eget fritidstilbud. Det offentliges oppgave er å legge til rette for et godt fritidstilbud for alle aldersgrupper i samarbeid med barn og unge. Ungdom søker til rusmidler fordi det framstår som tøft og spennende, og fordi de utsettes for sosialt press. Senterpartiet mener at ungdom må få muligheten til en annen type »kick», for eksempel gjennom organisert ekstremsport. De kommersielle fritidstilbudene er også svært viktig.

En av de vanligste dødsårsakene blant unge norske jenter i dag er spiseforstyrrelser, og en av de vanligste dødsårsakene blant unge menn er selvmord. Ungdom møter en rekke motstridende krav fra venner, skole og familie, og dette presset utgjør en trussel mot mange unges helse. Ungdom rammes også av tidsklemma.Kommersialiseringen og reklamen har snevret inn normalitetsbegrepet, og det er mindre rom for mangfold og individualitet.

Senterpartiet vil:

Tiltak for barnefamiliene

I dag har mange barnefamilier blitt fanger av tida. Det er nødvendig å »ta tida tilbake». Både arbeidsgivere og offentlige servicetilbud som barnehager og skolefritidsordninger har et medansvar for å legge til rette for mer fleksible løsninger, slik at foreldre og barn kan være mer sammen.

Forholdene i hjemmet er ofte helt avgjørende for hvordan barn utvikler seg. I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta omsorgsoppgavene sine, er det samfunnets plikt å sikre at barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstforhold. Det er svært viktig at barn som utsettes for omsorgssvikt får tidlig hjelp.

Ulik familieorganisering stiller sterkere krav til fleksibilitet, toleranse og samvær. Vi må respektere at folk velger ulikt. Samboende, homofile og andre husstandsfellesskap må ha mulighet til å leve innenfor et lovregulert samliv.

Det er viktig at lovverket anerkjenner at far er like viktig som mor i et barns liv. Senterpartiet ønsker derfor å endre lovverket slik at felles omsorg skal være barnelovens utgangspunkt. Senterpartiet ønsker ikke en lovpålagt ordning med ”delt bosted”.

Senterpartiet vil:

Fattige barn i Norge

Senterpartiet ønsker å gi alle barn et best mulig utgangspunkt i livet. Da er det særlig viktig å sikre alle barn tilgang til utdanning, muligheter til deltakelse i det frivillige organisasjonslivet og ha råd til å være med på aktiviteter sammen med andre.

Undersøkelser viser at vi har barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Mest alvorlig er det for de som har dårlig råd over lengre tid. Flere barn lever under så stramme økonomiske kår at det går på helsen løs. Mange familier har knapt råd til mat, og flere barn får ikke muligheter til å delta i fritidsaktiviteter sammen med andre barn. Senterpartiet vil prioritere tiltak som kan bidra til å bedre de økonomiske forholdene til barn og deres foreldre som lever under særlig vanskelige økonomiske vilkår. For å hjelpe disse barna til en bedre situasjon, er det oftest gjennom foreldrene hjelpen må kanaliseres.

Senterpartiet vil:

Barnehage og førskoletilbud

Barnehagen er en viktig arena for sosialisering og læring. Det er et mål å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det blir lagt størst mulig vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Det er nødvendig å utdanne nok førskolelærere og andre faggrupper, slik at barn får det trygge og faglig gode tilbudet de trenger i barnehagene. Gode lønns- og arbeidsvilkår er her vesentlig.

Familiebarnehager kan være godt egnet som tilbud til de yngste barna. Åpne barnehager er et positivt tilbud, særlig for foreldre med fremmedspråklig bakgrunn, hjemmearbeidende og dagmammaer.

Ansatte i barnehagene kan allerede når barna er veldig små se hvem som trenger ekstra hjelp for å kunne utvikle seg godt. Det er svært viktig at disse barna får tidlig hjelp. Forebyggende arbeid lykkes aller best når det starter mens problemene ennå ikke er for store.

Senterpartiet vil:

Nærmiljø

Stabile nærmiljø og stabil bosetting er viktig for å gi tilhørighet og sikre det uformelle nettverket. Levende lokalsamfunn i by og bygd gir oversikt, trygghet og tilhørighet.

Ulike grupper har forskjellige verdier og erfaringer som må utnyttes for å skape en rikere hverdag for alle. Utfordringen er å skape lokale fellesskap der alle føler at de er til nytte. Derfor er det viktig med medvirkning og deltakelse fra lokalbefolkningen i saker som berører og påvirker nærmiljøet, for eksempel ved folkemøter og gjennom lokale foreninger og interesseorganisasjoner.

Hensynet til beboernes og brukernes behov må veie tungt ved all planlegging og utbygging. Derfor må lokalbefolkningen trekkes med i slike prosesser helt fra starten av. I nye, større boligområder må det legges til rette for naturlige møteplasser og samlingssteder, slik at de som flytter dit, lettere kan bli kjent med hverandre, og dermed skape miljø og samhold. I byene er det særlig viktig å bevare løkker og åpne friareal, slik at barna kan ha muligheter til fri leik og ballaktiviteter i sitt eget lokalmiljø, og beboerne kan treffes på tvers av generasjoner.

Senterpartiet vil:

Tidspolitikk

Mange er blitt fanger av tida. Dagene er en ilter slåsskamp med klokka. Alle lider når tidsklemma blir for stor både de som løper døgnet rundt og de som sitter igjen og ikke får den omsorgen de fortjener. Det gjelder barn så vel som eldre og syke. Lokalsamfunnene taper fordi ingen har tid til å bidra til fellesskapet. I det lange løp taper også arbeidslivet fordi folk blir utbrent. Mange har det som sitt største ønske å ta tida tilbake.

Mange har trodd at teknologien skulle løse tidsklemma for dem. Jo mer tidsbesparende teknologi, jo mer tid. Teknologien virker imidlertid ikke på den måten. Vi må erkjenne at teknologien ikke gir oss mer tid, men flere muligheter som krever tid. Vi må derfor bryte med myten om at teknologien frigjør tid.

Mye vil være avhengig av den enkeltes prioritering, men det fins politiske grep som vil kunne hjelpe folk med å ta tida tilbake. Senterpartiet vil derfor innføre begrepet tidspolitikk. Tidspolitikk går ut på å øke bevisstheten omkring bruk av tid og konsekvensene av den teknologiske utviklingen, sette i verk samfunnsmessige tiltak som kan hjelpe til i en tidsklemt hverdag, og vurdere konsekvensene av vedtak for tidsbruk, slik vi etter hvert har utviklet systemer for å gjøre i forhold til miljø og likestilling.

Senterpartiet vil:

Likestilling

Målet er et likestilt samfunn, der kvinner og menn har felles ansvar for familien og like muligheter til å delta i utviklingen av demokrati, samfunns- og næringsliv. Kvinner må få større plass i samfunnsdebatten, gjennom bedre representasjonen i fora som fatter viktige beslutninger. Lik lønn for likt arbeid for arbeid av lik verdi er grunnleggende likestillingsprinsipper. Muligheten til et økonomisk sjølstendig liv har alltid vært sentralt i kvinnekampen. Her gjenstår fortsatt en del, ikke minst har boligkrisen gitt et tilbakeslag. All den tid kvinner tjener og eier mindre enn menn, er slike grunnlegende sosiale og økonomiske problemer viktige likestillingspolitiske spørsmål.

Senterpartiet vil:

Levevilkår for homofile kvinner og menn.

Situasjonen for homofile er kraftig forbedra i det norske samfunnet de siste 30 åra. Homofile har oppnådd likebehandling på viktige områder, men er fortsatt utsatt for fortielse, usynliggjøring, fordommer og trakassering.

Usynliggjøringen er en av de sterkeste faktorene som opprettholder undertrykkingen. Den skjer gjennom samfunnets fortielse av homoseksualitet og gjennom at mange homofile undertrykker seg selv ved å tie om sin seksuelle orientering. Flere lever i frykt for å bli "avslørt" som homoseksuell. Undersøkelser viser at sjølmordsraten og rusmisbruket blant homofile er høyere enn for befolkninga generelt. Dette må ses i sammenheng med den generelle livskvaliteten til homofile og den undertrykkelse, usynliggjøring og fortielse gruppa møter i samfunnet.

Derfor trengs det fremdeles holdningsskapende arbeid for å bedre den reelle livskvaliteten til denne gruppa. Målet må være å få et samfunn der spørsmålet om legning skal være uvedkommende i arbeid, skole, omsorg og fritid, med like muligheter for alle til å oppnå personlig bekreftelse og livskvalitet. Derfor er det avgjørende at holdningsskapende arbeid blir prioritert overfor ungdom, og at myndighetene setter i verk tiltak for å spre informasjon om homofili.

Senterpartiet vil

Velferd og pensjon

Trygdesystemet skal sikre alle grunntrygghet og forutsigbarhet og spiller en viktig rolle i fordelingspolitikken. Alle som er bosatt i Norge skal være sosialforsikret med lovbestemt rett til kontantstønader ved sykdom, omsorgspermisjon, arbeidsløshet, uførhet, alderdom og tap av forsørger.

Alderspensjonen er en sentral del av velferdsstaten. Folketrygden er en samfunnskontrakt mellom staten og den enkelte, og mellom generasjonene.

Dagens folketrygdordning er ikke økonomisk bærekraftig på lang sikt. I løpet av de kommende femti årene kan antall yrkesaktive bak hver pensjonist gå ned fra 2,5 yrkesaktiv til 1,75. Vi får også en sterk velstandsøkning blant pensjonistene, bl.a. på grunn av at stadig flere har opptjent stadig større pensjonsrettigheter. Samtidig ser vi at sjøl om folk lever lenger enn før, er den reelle pensjonsalderen på vei ned mot 59 år.

For å unngå brå endringer bør Stortinget sette i gang arbeidet med en reform i kommende periode. Det bør være brei politisk enighet om å innføre en ny ordning. Systemet må forene verdiene solidaritet og individuelt ansvar. Målet med en omlegging av pensjonssystemet må være større utjamning mellom ulike inntektsgrupper i samfunnet.

Senterpartiet vil:

Arbeidsliv

Myndighetene er gjennom Grunnloven forpliktet til å legge forholdene til rette for at alle arbeidsføre mennesker kan tjene til livets opphold. Arbeidslivet består av sjølstendige næringsdrivende og arbeidstakere. For begge gruppene er den økonomiske politikken avgjørende for muligheten til å skaffe seg tilstrekkelig inntekt og trygge arbeidsforhold.

Selvstendige næringsdrivende er avhengig av utformingen av næringspolitikken for sin bransje. Konkurranseforholdene blir stadig tøffere, og markedskonsentrasjonen sterkere. Senterpartiet vil arbeide for å jevne ut maktbalansen i næringslivet til fordel for de mange mindre sjølstendig næringsdrivende.

Stadig økende nasjonal og internasjonal kapitalmakt og omfattende samfunnsendringer gjør det nødvendig stadig å vurdere lover og regelverk for lønnsmottakere. Lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å utfolde seg. Senterpartiet er opptatt av å ha en sterk fagbevegelse som medvirker til et godt organisert arbeidsliv i en slik endringsprosess.

Økende konkurranse og presset fra markedet gjør arbeidsmarkedet stadig hardere. Utstøting fra arbeidslivet er et økende problem. For mange yrkesgrupper er nå uføretrygding og førtidspensjonering den mest vanlige måten å gå ut av arbeidslivet på. Arbeidsmarkedet spaltes i et A-lag med trygge ansettelsesforhold, et B-lag med kronisk utrygg tilknytning til arbeidslivet og et C-lag som i beste fall har sporadisk tilknytning. Den tradisjonelle faglige solidariteten undergraves og det blir vanskeligere for arbeidstakere å samle kreftene når arbeidsgiveren er et flernasjonalt konsern. Prosjekter som tar sikte på å styrke arbeidstakernes muligheter til samarbeid over landegrensene bør derfor støttes. Politiske vedtak og offentlige budsjetter som legger opp til økt bruk av konkurranseutsetting og privatisering i det offentlige kan bidra til ytterligere å støte de svakeste gruppene ut av arbeidslivet.

Den raske utviklingen innenfor informasjonsteknologi åpner nye muligheter for organisering av virksomheten, både innen industri, tjenesteyting og primærnæringene, og fører til framvekst av nye yrker. Forholdet mellom individuell frihet til utvikling, livsorganisering, kollektiv trygghet og solidaritet settes på prøve.

Effektivitets- og omstillingstrykket øker, noe som stiller større krav til den enkelte arbeidstakerens evne til å utvikle seg, lære og styre seg sjøl. Dette kan være stimulerende og utviklende, men samtidig føre til at folk blir tidlig utbrent, og det skaper større grad av stress, utrygghet og fare for utstenging fra arbeidslivet.

Hovedproblemet for stadig flere mennesker er mangel på tid til å ivareta nødvendige oppgaver i dagliglivet. Dette stiller den tradisjonelle sammenkoplingen mellom arbeid, tid og sted overfor store utfordringer. Faren er at det »uregulerte arbeidsmarkedet» får legge premissene for arbeidsorganiseringen i framtida og dermed true etablerte rettigheter og beskyttelse. Forkjemperne for det frie markedet ønsker en utvikling der lover og avtaler får mindre betydning. Det gjør ikke Senterpartiet.

Enkle revisjoner av gjeldende lover og avtaler kan til en viss grad møte utfordringene, men det er nå et helt klart behov for å starte arbeidet med en mer samla og helhetlig lovregulering av framtidas arbeidsliv.

Ny arbeidslivslovgivning

Senterpartiet ser det som naturlig å vurdere en samling av lovgivningen på arbeidslivsområdet i en ny lov, der hele eller deler av dagens lovverk i Arbeidsmiljøloven, Ferieloven, Sysselsettingsloven og Lov om lønnsplikt ved permitteringer innarbeides. I dette arbeidet må samspillet mellom lovregulering og partsavtaler stå sentralt.

Senterpartiet vil ha et lovverk som gir trygghet for arbeid og inntekt, hindrer diskriminering på jobben og sikrer arbeidstakerne demokrati og medinnflytelse på egen arbeidssituasjon. Lovverket må gi arbeidstakerne rett til å samordne fagforeningsarbeidet på konsernnivå, og sikre arbeiderne trygghet ved omstilling. Det bør vurderes å innføre krav om sluttvederlag ved nedlegging av lønnsomme bedrifter, for å hindre konkurransevridning til fordel for land som allerede har slike bestemmelser.

Bruken av midlertidige ansettelser og inn- og utleie av arbeidskraft bør begrenses. Det er ikke et mål å hindre bruk av slike tilsettingsformer, men å hindre misbruk.

Alle skal ha rett til et arbeid som er mulig å kombinere med et aktivt samfunnsliv, fritid og omsorgsoppgaver. Lovverket må derfor slå ring om normalarbeidsdagen fra 07.00 til 17.00, og må sikre arbeidstakere som må jobbe utenom normal arbeidstid skikkelig kompensasjon. Det må være rom for fleksible arbeidstidsordninger for de som ønsker det.

Senterpartiet vil:

Sykelønn og uførepensjon

Arbeidslivet blir stadig mer hektisk, og kravene til arbeidstakerne øker. Dette bidrar til både fysiske og psykiske lidelser. Mange blir presset ut av arbeidslivet etter en kort og hektisk yrkeskarriere. Arbeidslivet må organiseres på en slik måte at folk som hovedregel kan stå i jobb til de når pensjonsalder. Arbeidsgivere har et stort ansvar for å legge til rette for et trygt og godt arbeidsmiljø. Den norske velferdsstaten bygger på at alle skal ha sikring ved inntektsbortfall, og at alle får tilbud om helse- og omsorgstjenester ved behov.

Den norske sykepengeordningen er en felles offentlig ordning for alle med inntektsgivende arbeid, med likt kompensasjonsnivå for alle. Det er viktig å redusere sykefraværet og bruken av uførepensjon, både ut fra hensynet til enkeltindivider og samfunnet som helhet.

Senterpartiet vil arbeide for ordninger som opprettholder høy yrkesdeltaking, gjør det mulig for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne, hindrer utstøting fra arbeidslivet og gir sikkerhet ved inntektsbortfall. De svakeste gruppene i arbeidslivet skal skjermes mest.

Senterpartiet vil:

Arbeidsinnvandring

Samfunnets behov for arbeidskraft bør først og fremst dekkes gjennom omskolering og kvalifisering av innenlands arbeidskraft, og gjennom tiltak som oppmuntrer folk til å stå lenger i arbeidslivet. Arbeidskraftinnvandring må ikke brukes som et skjult virkemiddel for å holde lønns- og arbeidsvilkårene på et kunstig lavt nivå innen enkelte sektorer, eller for å få utført arbeid som nordmenn ikke vil gjøre.

Det er positivt med en viss utveksling av arbeidskraft mellom land. Det at nordmenn kan reise ut for å ta arbeid og utlendinger kan komme hit for å ta arbeid, gir folk nyttig kompetanse, fører til økt kulturforståelse, og gjør at de kan tilføre nye impulser og kompetanse når de kommer hjem. Arbeidskraftinnvandring må derfor bygge på likebehandling av personer fra ulike land, og ikke kun forbeholdes statsborgere av privilegerte stater innen OECD- og EØS-området. Det er behov for å praktisere lovverket mer fleksibelt for arbeidssøkere fra land utenfor EØS-området som allerede oppholder seg i landet, slik som utenlandsstudenter, flyktninger og asylsøkere.

Senterpartiet vil åpne for jobbsøkervisum. Størrelsen på arbeidsinnvandringen må avgjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det er en forutsetning at "norske" lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde. Krav om norskopplæring må stilles innen bransjer der dette er nødvendig utfra sikkerhetshensyn.

Trygg og aktiv alderdom

Eldre mennesker har mye å tilføre, både i arbeids- og organisasjonslivet. Det er en utfordring å legge til rette for treffpunkt mellom den eldre generasjon og barn for å formidle faktisk kunnskap, historie, etikk og sosial læring. Besteforeldregenerasjonen har ofte bedre tid enn foreldregenerasjonen.

Pleietrengende eldre skal ha tilgang på et variert omsorgstilbud. Dette omfatter hjelpetjenester for hjemmeboende, omsorgsboliger med tilpasset pleietilbud, og sykehjemsplasser med heldøgns pleie. Solidaritet med enkeltmennesket og respekt for integritet og sjølstendighet er grunnverdier som omsorgstilbudet må hvile på.

Omsorgstjenestene i Norge er et samspill mellom det offentlige, familien og frivillige. Private interessenter gjør seg gjeldende i stadig sterkere grad. Dette er ofte selskap som er del av store multinasjonale selskap. Disse har mulighet til å underprise tjenester i en startfase for å vinne anbud. Erfaringer fra andre land viser at flere kommuner nå vender tilbake til kommunale omsorgstjenester etter å ha erfart at privatisering ikke ble så billig og bra som forespeilet.

Senterpartiet vil:

Helse- og sosialtjenester

Alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Et helsevesen under offentlig styring er den beste garantien for å nå dette målet.

Behandling skal kunne tilbys på lavest mulig omsorgsnivå, nærmest mulig pasienten. Et helsevesen med en desentralisert sykehusstruktur er mest hensiktsmessig, og vil gi bedre muligheter for samarbeid mellom sykehusene og primærhelsetjenesten, og mellom sykehus.

Innenfor rammen av et likeverdig helsetilbud er det naturlig med ulike struktur- og driftsformer landsdelene imellom. Fylkene bør oppmuntres til i sterkere grad å organisere sitt helsetilbud ut fra de ulike regionale forholdene.

Private helsetilbud kan være et supplement til det offentlige. Slike tilbud skal imidlertid inngå i de offentlige helseplanene. Privatisering av helsetjenester vil bidra til sterkere konkurranse om helsepersonell og helsekroner og skape et økende skille mellom pasienter med god og dårlig økonomi, og mellom pasienter i by- og distriktskommuner.

Det er viktig å gjøre klare prioriteringer når det gjelder hvilke oppgaver det offentlige helsevesenet skal ta seg av og hva som kan overlates til andre. Dette gjelder også hvilke tjenester som skal være gratis for alle og hvilke tjenester folk bør betale sjøl.

Den medisinske utviklingen går svært raskt. Dette gjør at vi i stadig sterkere grad blir stilt overfor etiske spørsmål og må ta stilling til vanskelige prioriteringer. Ny kunnskap åpner veien for nye behandlingsmuligheter. Disse kan imidlertid være svært kostbare og vil fortrenge tradisjonelle helseoppgaver dersom de økonomiske rammene ikke økes.

Senterpartiet vil:

Forebyggende helse

Livsstilssykdommer har lenge vært et problem blant voksne. Et stillesittende liv, kombinert med et fetere kosthold, røyking og bruk av alkohol har ført til en økning i livsstilsrelaterte sykdommer. Det er en stor utfordring å stoppe utviklingen i retning av lavere fysisk aktivitet og usunne matvaner blant barn og unge. Særlig blant tenåringer utgjør mat fra gatekjøkken og sukkerholdig brus en urovekkende stor andel av kostholdet. Mange barn tilbringer svært mange timer foran datamaskinen og skolene melder om dårligere motorikk og fysiske ferdigheter i barne- og ungdomsgruppene.

Et sunt kosthold og større fysisk aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Det er viktig å legge til rette for fysisk aktivitet i skole og arbeid. Helseopplysning og økte kunnskaper kan føre til endret atferd og dermed gi bedre helse. En viktig utfordring er å bevisstgjøre folk om ansvar for egen helse. Naturopplevelser og kulturell aktivitet er viktig både i forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Ren mat, ren luft og rent vann er sjølsagte krav. Ernæringspolitikken er en viktig side ved forebyggende helsearbeid.

Senterpartiet vil:

Sykehus

I et rikt land som Norge må det stilles store krav til sykehusvesenet. Folk må føle seg trygge på at de får rask og god hjelp. Enkle inngrep og kreftpasienter må kunne behandles uten at pasienten må vente månedsvis i kø.

Tidlig hjelp til mennesker med psykiske plager vil spare mange mennesker for store lidelser, gjøre veien tilbake til et vanlig liv kortere, og spare samfunnet for store utgifter.

Senterpartiet ønsker en modell for sykehusdrift som sikrer nærhet til og samarbeid med primærhelsetjenesten, motvirker statlig byråkrati og hindrer profesjonskamp. Disse målene ivaretas best gjennom at sykehusdrift fortsatt er et fylkeskommunalt ansvar.

For hvert år som går behandles stadig flere pasienter. Legevitenskapen har nådd svært langt, og inngrep som tidligere var svært alvorlige, ordnes i dag ved hjelp av enkle inngrep og kort liggetid.

Til tross for at vi har et godt utbygd sykehusvesen og god tilgang på fagfolk, er mange frustrert over hvordan sykehusene drives. Overbelegg, fortsatt noe gammelt utstyr, lange køer og rask hjemsendelse av nyopererte pasienter er noen av grunnene.

Senterpartiet vil:

Kommunehelsetjenesten

Tilbudet av helsetjenester på kommunenivå må utformes ut fra lokale forhold og forutsetninger.

Kommunehelsetjenesten har stor betydning for forebygging, behandling, oppfølging, rehabilitering, pleie og omsorg. Hovedtyngden av behovet for helsetjenester skal dekkes i nærmiljøet. Et bedre og mer differensiert helse- og omsorgstilbud i kommunene vil være en forutsetning for et godt tilbud til den enkelte, og gi mulighet for en mer fornuftig bruk av eksisterende sykehuskapasitet. Sykehjemmene vil fortsatt spille en viktig rolle i dette arbeidet, og må være i stand til å ta imot pasienter som skrives ut av sykehusene for rehabilitering eller rekonvalesens.

Sykehjemmene skal dessuten fungere som ressurssenter for den åpne omsorgen.

Mange av problemene i helsevesenet skyldes mangel på økonomiske ressurser. Kommunesektoren står foran nye oppgaver innen helsesektoren som tilsier økte ressurser, både når det gjelder økonomi og personell.

Senterpartiet vil:

Rusmiddelbruk

Holdningsskapende arbeid og forebygging er viktig for å møte den sterke økningen i rusmiddelmisbruk blant ungdom. Særlig er økningen sterk når det gjelder nye narkotiske stoffer, med omfattende psykiske lidelser blant ungdom som resultat. Samarbeid mellom ungdom, foreldre, skole og politi er en forutsetning for å kartlegge og forebygge rusmiddelmisbruk. Forebygging gjennom gode oppvekst- og livsmiljø må kombineres med riktig behandling, streng lovgivning og sterk kontroll.

Senterpartiet vil ikke liberalisere narkotikalovgivningen. Det er viktigere å slå hardt ned på langerne og bakmennene enn på den enkelte bruker. Ungdom som blir tatt for å bruke narkotiske stoffer må oppleve reaksjoner, og foreldrene og skolen skal raskest mulig bringes inn i bildet. Førstegangsovertredelse skal ikke registreres på rullebladet.

Ungdomspsykiatrien, PP-tjenesten og barnevernet må i samarbeid med foreldre og skole være med og forebygge og drive ettervern overfor ungdom. Denne typen voksenkontakt blir stadig viktigere, derfor må disse institusjonene tilføres større ressurser enn i dag. Det samme gjelder skolen.

Ungdom som har havnet på skråplanet må ikke behandles som voksne, sjøl om de kan ha rukket å få et kriminelt rulleblad. Institusjoner som f.eks. Tyrilikollektivet har vist til gode resultater med sin alternative behandling. Dette er ett av mange tilbud Senterpartiet mener det fortsatt må støttes opp om.

Mange av de ekstreme voldstilfellene vi ser i dag er kombinert med rus. Anabole steroider og andre former for doping er et betydelig problem i samfunnet. Forskning har vist at bruk av slike midler skaper psykisk ubalanse og er med på å framprovosere vold. Senterpartiet ønsker å forsterke arbeidet mot bruk av slike midler, både innen organiserte og uorganiserte idrettsmiljøer.

Reklame har stor makt. I Norge er det forbud mot alkoholreklame. Dette forbudet blir uthulet av bryggeriene som gjennom lettøl-reklame driver skjult reklame for vanlig øl.

Reklame som framstiller medikamenter som rene lykkemedisinen, er et økende problem. Senterpartiet mener at man skal ha respekt for legemidler, og ikke drive reklame for å øke forbruket.

Senterpartiet vil:

Etiske konflikter ved livets begynnelse og slutt

Et befrukta egg er spiren til et nytt liv. Samfunnet har plikt til, gjennom lovgivning og på annen måte, å gi fosteret og kvinnen egnet beskyttelse.

Døden er en naturlig del av livet. Hovedutfordringen er å sikre god og aktiv livshjelp i sluttfasen i form av pleie, omsorg og smertelindring.

Bio- og genteknologien må møtes ut fra den grunnholdningen at alle mennesker har rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner. Lovverket innenfor bio- og genteknologien må ivareta de positive mulighetene som ligger innenfor dette feltet, samtidig som det settes klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt. Bruk av stamceller og terapautisk kloning kan bli en ny måte å helbrede alvorlige sykdommer på. Det er nødvendig med klare grenser for hva som er etisk forsvarlig.

Senterpartiet vil:

Den samiske befolkningen

Samene er en urbefolkning på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie. Fordi det bor flest samer i Norge, har Norge et særskilt ansvar for utvikling av samenes kultur og levekår. Samenes kår i Sverige, Finland og Russland vil være avhengig av levekårene til de norske samene. Ratifiseringen av ILO-konvensjonen og det arbeidet Norge gjør for andre minoriteter og urbefolkninger, gir også Norge et særlig ansvar internasjonalt

Senterpartiet vil gi den samiske befolkningen muligheter til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag, og de ulike samiske språk- og kulturgruppene muligheter til å utvikle egne særtrekk. Vi er imot inngrep i bruksområdene som svekker samiske primærnæringer. Gjennom Sametinget og andre organer må samene få større innflytelse over planlegging og tiltak som angår den samiske befolkningen.

Det er særlig viktig å opprettholde og utvikle samisk bosetting og næringsliv i de samiske områdene og i andre lokalsamfunn med samisk bosetting, for å videreføre og styrke samisk språk, kultur og næringsliv. Fornorskingen har ført til at det nå er nødvendig å styrke samisk språk og kultur, særlig i kystområdene.

Senterpartiet har som mål å utvikle reindriften innenfor naturens tåleevne, slik at nye generasjoner får muligheter til inntekt og næringen sikres rekruttering i framtida. Næringspolitikken må ta sikte på at det skal være interessant og attraktivt å drive med rein.

Senterpartiet vil:

Flerkulturell hverdag

Et godt samfunn er et samfunn der mangfold blir sett på som en ressurs og et gode. Derfor er vern om individets rett til å bevare og gi uttrykk for sin kulturelle og religiøse identitet et mål. Samarbeid og kunnskap er nøkkelen til toleranse. Skolen, arbeidslivet og organiserte fritidsaktiviteter er viktige møteplasser.

Ungdom spiller en viktig rolle for integreringen. Ungdom bør derfor i større grad tas aktivt med på råd og engasjeres i konkrete tiltak.

Senterpartiet vil:

Asyl- og flyktningepolitikk

Den internasjonale flyktningepolitikken må ha som mål å hjelpe flest mulig i nærheten av deres eget hjem, samtidig som Norge har et sjølstendig ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Asyl- og flyktningepolitikken må bygge på humanistiske tradisjoner og et ønske om å bidra til ansvar for mennesker på flukt. Alle som søker om asyl må få individuell behandling, slik at ingen sendes tilbake til død, tortur eller forfølgelse.

For at vi skal kunne gjennomføre en rask og fullstendig integrering av asylanter og flyktninger, må vi gjennomføre en streng innvandrings- og flyktningepolitikk i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Flyktninger og andre som blir innvilget asyl i Norge, må få likeverdige muligheter i forhold til norske borgere. Det er nødvendig med økt informasjon om situasjonen til asylsøkere og flyktninger for å motvirke tendenser til fremmedfrykt og rasisme. Samtidig er det nødvendig med økt informasjon til flyktninger og asylsøkere om norske forhold.

Senterpartiet vil:

Boligpolitikk

Det må være et mål at alle som ønsker det, får mulighet til å eie sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. Men også de som av ulike grunner heller vil leie for en kortere eller lengre periode, må sikres gode botilbud. De flere tusen bostedsløse vi har i landet må få hensiktsmessige botilbud. Staten har råd til å ta et større ansvar. Alle har rett til å eie eller leie en bolig til en pris de kan makte. Det er derfor nødvendig med sterkere offentlig innsats innenfor sosial boligbygging.

Husbanken må fortsatt spille en sentral rolle i boligfinansieringen, og lånerammene og boligtilskuddene må derfor stå i forhold til de behovene som skal dekkes. Husbankens ordinære oppføringslån, som ikke er behovsprøvd, må fortsatt kunne sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Samtidig må Husbankens behovsprøvde tilskudds- og låneordninger være så omfattende at de kan bidra vesentlig til å dekke behovet for ulike sosiale botilbud til enkeltpersoner og grupper som har problemer med å komme inn på boligmarkedet.

Ungdom som skal kjøpe bolig for første gang møter et stadig råere marked. Boligkjøp er en investering som kan sikre eller knekke en privatøkonomi for resten av livet. Boligkrisen skaper en økonomisk generasjonskløft. Sosial boligpolitikk er ikke sosialhjelpspolitikk, men en samfunnsinvestering vi vil gjøre ut fra en prinsippet om at alle skal ha mulighet til å skaffe seg et godt sted å bo.

Senterpartiet vil:

Forbrukerpolitikk

Det overordna målet for forbrukerpolitikken er å sikre forbrukerne relevant og korrekt informasjon. De store utfordringene knyttet til miljø og fordeling gjør det nødvendig med en brei tilnærming, der verdier som forvalteransvar og livskvalitet står i fokus. Det er viktig å sikre rett til informasjon om ulike miljøfaktorer, slik at forbrukeren kan verne seg mot miljørelaterte helseskader og foreta gode miljøvalg.

Forbrukerne blir i dag eksponert for et enormt, og til dels uoversiktlig, tilbud av produkter og tjenester gjennom omfattende markedsføring i flere medier. Dette gjør det stadig mer komplisert å opptre som forbruker.

Senterpartiet vil:

Kamp mot vold og kriminalitet

Kampen mot kriminalitet må være høyt prioritert. Utfordringene er særlig knyttet til rusmiddelmisbruk, gjengvold og grenseoverskridende kriminalitet, med særlig vekt på mafiastyrt kriminalitet. Senterpartiet vil innføre nulltoleranse som prinsipp for kriminalitetsbekjempelsen i Norge. Med dette mener vi at alle lovbrudd skal etterforskes umiddelbart og at lovbrytere skal straffes raskt. Både »hverdagskriminaliteten» og de mer alvorlige lovbruddene krever større innsats.

Vi ønsker å bygge videre på den nordiske politimodellen, der politiet er ubevæpna, sterkt integrert i nærmiljøet, og underlagt politisk kontroll. En desentralisert politi- og lensmannsetat som er en naturlig del av lokalsamfunnet gjør det enklere å drive forebyggende arbeid og oppsøkende virksomhet i belasta miljøer, skoler og andre institusjoner.

Miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet er et sterkt voksende problem. Innsatsen på disse områdene må styrkes, blant annet gjennom å målrette opplæringen av ansatte i politiet for å effektivisere etterforskning.

Kriminalitet

Kriminaliteten avspeiler samfunnet. I samfunnsplanleggingen er det derfor viktig å legge vekt på forebygging av kriminalitet. Samfunnsplanleggingen må fremme oversikt og tilhørighet, sikre rettferdig fordeling og bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Et levende lokalsamfunn der barn og ungdom tidlig har en aktiv rolle, gir de beste forutsetningene for å redusere vold og kriminalitet. Slik får den enkelte et individuelt ansvar for sine handlinger og må svare for seg hvis fellesskapets regler brytes.

Senterpartiet vil ha et synlig og aktivt politi, og bygge videre på generalisten som arbeider integrert i lokalsamfunnet, men samtidig må det til spesialisering innenfor en del fagfelt, bl.a. for å møte ny type kriminalitet.

Senterpartiet vil:

Vold

Volden i samfunnet må bekjempes på brei basis. Det er nødvendig både med holdningsskapende og forebyggende arbeid, aktiv innsats mot vold, og styrking av rettighetene til voldsofre. Det er viktig å avdekke det reelle omfanget av seksualisert vold.

Senterpartiet vil:

Fengsel og andre soningsformer

Straff skal tjene to formål. Straffen skal være så streng at den hindrer gjentakelse, samtidig som andre avskrekkes fra lignende lovbrudd. Samtidig må soningsforholdene være slik at den enkelte er i stand til å vende tilbake til et normalt liv etter soningen.

Senterpartiet vil:

Internasjonal kriminalitet

Den økende internasjonale kriminaliteten må møtes med et godt internasjonalt politisamarbeid, der Interpols rolle blir styrket. Kampen mot internasjonalt organisert kriminalitet lar seg ikke avgrense til det området i Europa som EU nå prøver å bygge murer rundt. Schengenavtalen medfører at den indre grensekontrollen mellom avtalelandene forsvinner. Dette skal kompenseres med en ytre grensemur, et system for registrering og utveksling av personopplysninger og utvida politifullmakter. Senterpartiet er mot Schengenavtalen. Begrunnelsen er blant annet at grensekontrollen blir svekket, at faren for narkotikasmugling øker, og at personvernet står i fare når følsomme personopplysninger blir sendt på vandring i store datanettverk. Dessuten vil ikke Norge lenger kunne føre en sjølstendig flyktning- og asylpolitikk, Schengenprosessene er preget av sterkt hemmelighold, Norges deltakelse i politikkutformingen er ikke tilfredsstillende, og vi har ikke noen formell vetorett. Som i EØS står EU-lov over norsk lov.

Senterpartiet vil:

Kapittel 4:Kunst, kultur, kirke og livssyn

Kunst og kultur

Kunst og kultur har en verdi i seg sjøl, men kan også brukes som virkemiddel til å nå andre samfunnsmål. Det ligger ingen motsetning i dette.

Det er knapphet på evne til innlevelse i samfunnet vårt. Kunsten og kulturen inneholder alle de uttrykksformene som skal til for å øke vår innlevelse i andre menneskers situasjon. Ulike kunstneriske uttrykk påvirker oss ulikt. Derfor må alle de kunstneriske uttrykksformene få gode kår; billedkunst, musikk, dans, teater, opera, kunsthåndverk, dikterkunst og talekunst. Kunsten og kulturen representerer også en motvekt til flyktighet og materialisme.

Flerkulturell toleranse er avgjørende for stabilitet og forebygging av konflikter, både i og mellom nasjoner. Respekt for hverandres særtrekk hindrer utvikling av rasisme og hat. Kunst og kultur representerer en ressurs når det gjelder å utvikle det flerkulturelle Norge, og styrke sjølfølelsen for alle grupper.

Kulturell forflatning gir en fargeløs verden. Alle land må ta ansvar for å sikre globalt kulturelt mangfold. Vi må arbeide bevisst med å ta vare på og dyrke vårt kulturelle særpreg. Senterpartiet vil arbeide for dette i Verdens Handelsorganisasjon, og avviser dermed å behandle kultur som en tradisjonell handelsvare.

Teknologien har åpnet for kommunikasjon i former og et omfang som aldri har vært mulig tidligere. Dette reduserer imidlertid ikke menneskenes behov for samvær og fysisk nærhet. Kulturen samler folk noe som i seg sjøl begrunner behovet for økt kultursatsing.

Språk utgjør en viktig del av folks identitet. Å opprettholde det norske språket som et levende tale- og skriftspråk blir stadig mer krevende. Det er derfor nødvendig å styrke innsatsen på dette feltet.

Kunsten og kulturen bidrar til å gi oss visjoner og utløse kreativitet. Satsing på kunst og kultur er en forutsetning for et nyskapende samfunn.

Kinoene er viktige kulturinstitusjoner og norskprodusert film et viktig bidrag til å opprettholde norsk språk og kultur. Støtte til filmproduksjon bør fortsatt være en statlig oppgave, mens ulike tiltak for fremme av kinotilbudet til innbyggerne må forankres i kommunene og den lokale kulturpolitikken.

I ei tid der barn og unges fysiske aktivitetsnivå er for nedadgående, er det avgjørende å legge til rette for idrett. Senterpartiet vil derfor sikre et høyt nivå på støtten til idretten. Midlene skal hovedsakelig komme det lokale, frivillige idrettsarbeidet til gode.

Kommuneøkonomi og kulturlov

Kommunenes økonomi må styrkes for at kulturarbeidet skal bli ivaretatt på en god nok måte i kommunene. I dag ser vi at kulturarbeidet ofte blir skadelidende, fordi andre lovpålagte oppgaver går foran. For å sikre større bevissthet om kulturarbeidet, vil Senterpartiet arbeide for en enkel, generell kulturlov. Loven skal ikke gi kommunene pålegg om hvor mye midler som skal settes av til kulturformål, men den skal pålegge kommunene et kulturelt ansvar overfor innbyggerne. Dette ansvaret skal bl.a innebære at alle får mulighet til å få kunnskap om lokal kultur og identitet.

Endring av dagens kulturpolitikk

Senterpartiet ønsker en sterk nasjonal kulturpolitikk. Vi vil opprettholde både solide nasjonale og regionale kulturinstitusjoner og et levende og mangfoldig lokalt kulturliv. Når Senterpartiet ønsker en kraftig styrking av kultursektoren, skal dette komme alle type aktiviteter til gode, men vi ønsker en forholdsmessig sterkere satsing på lokalkulturen. Dette betyr at aktiviteter basert på frivillig innsats, slik som amatørteater, korps, kor, festivaler, folkemusikk- og folkedansgrupper, historiske spill og musikk av ulike genre skal ha høyere prioritet. Barne- og ungdomskultur skal prioriteres innenfor alle typer aktiviteter.

Senterpartiet vil at det skal legges større vekt på det estetiske miljøet i utformingen av det offentlige rommet. Arbeidet med arkitektur og design må i større grad bli en integrert del av kulturpolitikken.

Kulturengasjement er helsebringende. Senterpartiet vil støtte tverrfaglige tiltak, der kulturaktiviteter inngår som en komponent, slik som kultur og helseprosjekter og natur-, kultur- og helseprosjekter.

Norges forsømmelser på kulturminneområdet er store. Kulturminnevernet må styrkes betydelig for å ta igjen det forsømte. Mange har store verdier i verna bygninger. Dette er kostnadskrevende. Senterpartiet vil innføre bedre skatteordninger for å ivareta vernearbeidet på en best mulig måte.

Norske mattradisjoner er under press. Mat er en viktig del av kulturarven vår som må ivaretas blant annet gjennom utdanning.. Samtidig er mattradisjoner viktig i f. eks. turistøyemed.

Senterpartiet vil:

Kulturminnevern

Lokalkulturen

Nasjonale institusjoner

Språk

Idrett

Media

Den teknologiske utviklingen vil endre mediebildet dramatisk. De ulike mediene vil smelte sammen og utfordringen for de små mediebedriftene vil bli større. For å sikre mangfoldet i mediene vil det være behov for økt årvåkenhet fra politiske myndigheter. Vi må være villig til å endre virkemiddelbruken etter hvert som teknologien krever det. Senterpartiet mener at allmennkringkastingen skal opprettholdes, og at virkemidlene for å sikre allmennkringkastingen hele tida må vurderes.

Senterpartiet vil:

Frivillig arbeid

Frivillig arbeid bør oppmuntres og styrkes, fordi frivillige organisasjoner utgjør en viktig del av vår demokratiske tradisjon. Frivillig innsats bidrar dessuten til å dekke viktige behov i samfunnet, og det utvikler sosiale fellesskap som er avgjørende for å skape gode lokalmiljøer.

Organisasjonenes egenart og integritet må ivaretas i samspillet mellom offentlige myndigheter og organisasjonene.

Frivillig organisert arbeid skal ikke frita det offentlige for ansvar for å gi enkeltindivider eller grupper den behandlingen og omsorgen de trenger.

De frivillige sammenslutningene har egenskaper som velferdsstat og næringsliv mangler, og som er viktige for samfunnssolidariteten. De har en egenverdi som går utover aktiviteten i seg sjøl, bl.a. når det gjelder å utvikle sosiale fellesskap.

Det er derfor viktig å understøtte denne aktiviteten både innenfor kulturlivet, natur- og miljøvern, helse- og sosialsektoren, idretten og ungdoms- og nærmiljøarbeidet.

Senterpartiet ser positivt på ulike typer av samvirke, som f.eks. bofellesskap og barnehager i regi av andelslag, foreldregrupper og organisasjoner. Hjelpesentraler bygd på frivillig innsats er et annet eksempel på positive tiltak som bør oppmuntres videre.

Det er et offentlig ansvar å sørge for å utvikle velferdsordninger overfor enkeltpersoner og grupper som trenger behandling og omsorg. Senterpartiet mener at samvirke og annen frivillig organisert virksomhet kan være et supplement til offentlig organisering og et alternativ til privat virksomhet på rent kommersiell basis. Senterpartiet vil støtte overføring av enkeltoppgaver til frivillige bl.a. innen helse, omsorg, kultur og fritid, samtidig som vi går imot kommersialisering av velferdstilbud.

Mange frivillige organisasjoner sliter tungt. Det er derfor nødvendig å støtte organisasjonene mer aktivt fra myndighetenes side enn det som er tilfellet i dag. Dette bør gjøres gjennom økonomiske virkemidler, men også ved at helhetsansvaret for frivillighetspolitikk blir lagt til et departement (Kulturdepartementet).

Senterpartiet vil:

Kirke og livssyn

Kirke

Den norske Kirken er en sentral kultur- og normbærer, som ivaretar og viderefører grunnleggende tradisjoner og verdier i samfunnet vårt. I vår omskiftelige tid er det viktig å hegne om menneskeverdet og fremme etiske grunnholdninger, basert på det kristne verdigrunnlaget og et humanistisk livssyn.

Kirkens grunnfunksjon er først og fremst å være et trossamfunn. Det innebærer at kirken må ha stor grad av sjølstendighet. Større indre sjølstyre vil kunne bidra til å vitalisere kirken både som trossamfunn og som institusjon, og skape sterkere interesse og engasjement blant folk.

Senterpartiet mener at Den norske Kirken skal være en åpen, romslig og inkluderende folkekirke, som kan møte ulike religiøse behov. Kirken skal være en verdibærer og veileder for folk, samtidig som den kan være en samlende faktor for eksempel ved store nasjonale begivenheter eller ulykker, og ikke minst ved de små og store milepælene i livet til folk flest. Kirken må fortsatt være et naturlig samlingspunkt i lokalsamfunnet.

For at Den norske Kirken skal kunne være en folkekirke, må den ha rom for et mangfold av grupper, og gi plass for ulike teologiske syn i virksomheten og forkynnelsen sin. En virkelig folkekirke forutsetter også at medlemmene har innflytelse i kirkelige spørsmål gjennom demokratisk valgte kirkelige organer. Et folkelig engasjement er særlig viktig for å sikre en solid forankring i befolkningen, og dermed gi kirkens organer størst mulig legitimitet.

Statskirkeordningen er med på å sikre mangfold og bredde innen kirkens øverste ledelse. Derfor mener Senterpartiet at det er viktig fortsatt å ha en viss statlig styring med rekrutteringen til ledende kirkelige stillinger. Statskirken er også med på å styrke kirken som bærende institusjon i samfunnet.

Senterpartiet vil:

Tro og livssyn

Vi lever i et samfunn i rask endring. Norge har gått fra å være et land der verdier, holdninger og kulturbakgrunn var nokså ensartet, til et flerkulturelt samfunn i løpet av en generasjon. Tilflytting fra andre land og utstrakt reising har gitt oss nye impulser, og sammen med sekulariseringen har dette ført til et større mangfold også når det gjelder tro og livssyn. Dette mangfoldet stiller oss overfor nye utfordringer når det gjelder å ivareta befolkningens religiøse rettigheter, slik de er nedfelt i menneskerettighetserklæringen. Disse rettighetene omfatter retten til å velge tro eller livssyn fritt, retten til å praktisere sitt livssyn og retten til å oppdra barn i tråd med egen overbevisning.

Senterpartiet mener at det flerkulturelle mangfoldet vi etter hvert har fått i Norge er en berikelse, samtidig som det vil være en utfordring på noen områder. Vi vil arbeide for et samfunn bygd på toleranse og respekt for hverandres kultur, livssyn og levesett, der mennesker med ulike holdninger og tro kan fungere sammen. Det er nødvendig for å ivareta mangfoldet, og gi alle grupper mulighet til å kjenne seg trygge og trives.

Like rettigheter for alle, uansett livssyn, er et viktig prinsipp. Tros- og livssynssamfunn er sentrale i den frie trosutøvelsen, og fungerer også som sosiale institusjoner og kulturbærere. Vi vil derfor legge til rette for at slike samfunn skal få muligheter til å drive sin virksomhet, og vil arbeide for sjølstyre og likeverdige forhold på dette feltet. Alle kirkesamfunn må likestilles når det gjelder retten til å kalle inn til bønn eller gudstjeneste. Det må være rom for et mangfold av normer, skikker og religiøs praksis, så lenge det ikke strider mot menneskerettighetene eller norsk straffelov.

Senterpartiet vil:

Kapittel 5: Miljø og energi

Dagens utvikling er ikke bærekraftig. Resultatene ser vi i form av global oppvarming (drivhuseffekten), hull i ozonlaget, avskoging, jorderosjon, lavere grunnvannsspeil, redusert artsmangfold og dårligere livskvalitet for folk som bor i områder med store forurensinger.

Vi har en moralsk forpliktelse til å ta vare på jorda. I et globalt perspektiv står vi overfor en dobbel utfordring: Verdens samla forbruk og utslipp er allerede for høyt, samtidig som utslippene er veldig skeivt fordelt mellom den rike og fattige delen av verden. De fattige landene har et legitimt behov for å øke forbruket sitt, og en hovedutfordring er derfor å få ned forbruket i den rike delen av verden.

Et internasjonalt forpliktende samarbeid mellom sjølstendige stater er nødvendig for å løse de globale miljøproblemene, særlig knyttet til klimautslipp, luftforurensing og forurensing av verdenshavene. Men det er også viktig at vi feier for egen dør, både nasjonalt og lokalt. Den politiske og praktiske utfordringen er å utforme tiltak som hjelper næringslivet, offentlige etater, lokalsamfunn og folk flest til å tenke og handle miljøvennlig.

Tenke globalt, handle lokalt

Kampen for et bedre miljø krever at alle gjør en innsats. Gode holdninger, bevissthet rundt miljøproblemer og kunnskap om sammenhenger er viktige forutsetninger for en miljødugnad. Politisk er det viktig å støtte opp om miljøvennlige valg, både gjennom lokal tilrettelegging, og gjennom sentral lovgivning, støtteordninger og skatte- og avgiftspolitikken. Sektorovergripende tiltak og helhetstenking er viktig for å nå miljømålene. Det må dessuten settes i verk tiltak for å rydde opp i skader som er påført naturen og miljøet.

Uansett hvor godt det jobbes nasjonalt og internasjonalt, kommer vi ikke bort ifra at alle globale miljøproblemer er summen av lokale handlinger. Lokal Agenda 21 er et viktig redskap for å øke kunnskapen om miljøproblemene og den folkelige medvirkningen til en omlegging i mer bærekraftig retning. Gjennom Lokal Agenda 21 kan lokale myndigheter finne gode lokale løsninger i samspill med sine innbyggere.

Senterpartiet mener at en mer lokal ressursforvaltning vil være til fordel for miljøet, fordi det blir lettere å se virkningene av personlige og politiske beslutninger når oversikten er bedre og avstandene kortere. Dessuten godtar folk lettere miljørestriksjoner når de sjøl får være med på å bestemme, og når de føler nærhet til dem som skal forvalte vedtakene. Flere produkter må lages med utgangspunkt i lokale ressurser og råvarene bør i større grad foredles nær opphavstedet. Dette gir redusert transportbehov, en mer variert industristruktur, og lar en større del av verdiskapingen og arbeidsplassene forbli lokale. Avfall bør også håndteres lokalt, for eksempel i interkommunale eller regionale miljøverk. Et mer økologisk jordbruk er et forbilde på lokal ressursforvaltning.

Økt miljøsatsing kan også gi grunnlag for nye arbeidsplasser, f.eks. innenfor miljøteknologi, energiøkonomisering, alternative energikilder, kildesortering, gjenbruk og gjenvinning av avfall, sanering av vann- og avløpsanlegg osv.

Senterpartiet vil:

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt miljøsamarbeid må ta sikte på å redusere forbruk og transport i den rike delen av verden, styrke evnen til matproduksjon ut fra lokale behov, sikre vannressursene og det biologiske mangfoldet, og hindre avskoging og ørkenspredning. Energiforbruket i verden må vris bort fra fossilt brensel og over på miljøvennlige alternativer.

Senterpartiet vil:

Forurensning

Rein luft, jord og vann er viktige mål i miljøpolitikken. Senterpartiet mener at den som forurenser, skal betale kostnadene ved opprydding og forebygging av nye skader. Utslippskrav til industri, landbruk, samferdsel, kommunale avløp og private husholdninger må settes i forhold til miljøets egen evne til reparasjon. Miljøavgifter og panteordninger må brukes der dette bidrar til fornuftig ressursbruk og mindre forurensning.

Rein luft, jord og vann

Rein luft, ren jord og reint vann er helt grunnleggende for folks helse og for biologiske prosesser i naturen som både folk, dyr og planter er avhengige av. Hensynet til balansen i naturen tilsier at utslipp til jord, luft og vann må tilpasses naturens tåleevne, lokalt og globalt.

Luftforurensning påvirker helse og trivsel, nærmiljøet og det globale miljøet. En av de viktigste årsakene til luftforurensninger både lokalt og globalt er forbrenning av fossile brensel, særlig olje og kull. Lokalt er veitrafikk og ovnsfyring viktige kilder til forurensning av bl.a. NOx, CO og svevestøv. Prosessindustrien er en annen viktig kilde til lokal luftforurensning mange steder. Dette fører til luftveislidelser og økt risiko for hjerteproblemer, og skader dessuten bygninger og materialer. I tillegg fører utslipp av SO2 og NO til forsuring av jord og vann. Forsuringen vasker plantenæringsstoffer ut av jorda, samtidig som livsmiljøet endres, til skade for mange dyr og planter.

Reint vann er mangelvare i store deler av verden, og kan også komme til å bli det i Norge. Det er nødvendig med en holdningsendring når det gjelder måten vi bruker og forvalter våre fersk- og grunnvannsressurser på. Enorme mengder vann går tapt eller blir forurenset på grunn av utette vann- og avløpsledninger. En omfattende sanering av vann- og avløpsnettet vil være ressurskrevende, men må prioriteres høyt i perioden. Landbruket må få krav og rammebetingelser slik at kjemiske stoffer ikke blir brukt på en måte som gjør at vannressurser ødelegges. For å få bukt med vannforurensningen er det fortsatt mange steder nødvendig med en kraftig innsats for å redusere kommunale utslipp. Utbygging og sanering av kommunale renseanlegg må i hovedsak dekkes av kloakkavgiftene.

Det må arbeides aktivt for å gjøre industriens produksjonsprosesser mest mulig miljøvennlige og energieffektive. Staten må ikke fremme igangsetting av ny forurensende industrivirksomhet.

Stråling har vært et lite påaktet problem i Norge. Økt spebarnsdødelighet og flere misdannelser i områder med høy stråling og høye utslipp av giftstoffer gir grunn til bekymring. Bedre kartlegging og tiltak mot utslipp er nødvendig for å hindre skader.

Senterpartiet vil:

Klimapolitikk

Utslipp av klimagasser er den største miljøutfordringen i vår tid. Verdens fremste klimaforskere mener at økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren fører til global temperaturøkning, heving av havnivået, endring i nedbørsmønstre og vindsystemer, tap av biologisk mangfold og forverra levekår, særlig i den fattige del av verden. CO2 er den viktigste klimagassen, sammen med metan og lystgass. Dersom vi fortsetter å bruke fossil energi på samme måten som i dag, kan vi oppleve en firedobling av verdens CO2 utslipp i løpet av de neste 125 årene, som følge av økt energiforbruk og befolkningsvekst.

Kyotoavtalen forplikter Norge til å begrense utslippene av klimafarlige gasser innen 2010, slik at de ikke overstiger 1990-nivået med mer enn 1 prosent. Dette innebærer en kraftig reduksjon i forhold til dagens utslippsnivå. Samtidig anbefaler FNs klimapanel en global reduksjon på ca. 60 prosent for å stagge klimaeffektene.

Forurensingsloven bygger på prinsippet om at forurenser skal betale for de belastningene som påføres miljøet. Senterpartiet er derfor kritisk til at Norge skal utnytte den åpningen Kyotoavtalen gir for kvotehandel, og mener at et prinsipp om byrdefordeling må legges til grunn. Kvotehandel skal kun være et supplement til nasjonale tiltak. Som hovedregel må de aktivitetene som påfører miljøet de største klimabelastningene ta den største delen av ansvaret for å redusere utslippene. En reduksjon av klimagasser er mulig bare bare gjennom en aktiv byrdefordeling mellom ulike nasjoner og virksomheter.

Senterpartiet vil sette inn tiltak for å nå Kyotoavtalens mål om å redusere utslippene av klimagasser snarest mulig. Tiltak må særlig rettes mot oljevirksomheten, avfallsindustrien, transportsektoren og den kraftkrevende industrien. Skatte- og avgiftspolitikken må brukes aktivt for å fremme reduksjon av utslipp. Det bør ikke settes i gang ny virksomhet som fører til store utslipp av klimagasser, fordi dette vil legge større byrder på andre sektorer.

Et viktig virkemiddel for å redusere klimautslippene fra utvinning, foredling og forbruk av petroleum er å redusere oljeutvinningstempoet. Innenfor transportsektoren er en hovedutfordring å redusere transportbehovet og vri den gjenværende transporten i miljøvennlig retning.

Senterpartiet vil:

Avfall: Gjenvinning, gjenbruk, minimering

Det har skjedd mye bra både her hjemme og internasjonalt når det gjelder avfallshåndtering i de siste årene, sjøl om det fortsatt deponeres for mye avfall. En betydelig holdningsendring har, sammen med bedre praktisk tilrettelegging, ført til at omfanget av kildesortering og gjenvinning har økt kraftig. Pante- og retursystemet for flasker og bokser er også svært effektivt. Materialgjenvinning gir råstoff til industrien, og forbrenning av restavfall gir energi som bl.a. brukes i fjernvarmeanlegg.

Noe av problemet i Norge er at en del kommuner og forbrenningsanlegg definerer restavfall så vidt at avfall som burde vært materialgjenvunnet, går til forbrenning. Det er viktig å minimere de samla miljøulempene gjennom hele kretsløpet til et produkt, fra råvareuttak, gjennom produksjon, distribusjon og bruk, til avfall. Miljøkonsekvensene av å bruke nytt råstoff i forhold til avfallsråstoff er en viktig del av dette miljøregnskapet. Norske bedrifter er heller ikke flinke nok til å utnytte muligheten for å bruke avfallsråstoff.

Det er en god del mer å hente når det gjelder å samle inn og sortere avfall, skaffe avtakere for avfallsråstoff og minimere restavfall. Her er praktisk tilrettelegging lokalt viktig. Et hovedproblem er at sjøl om materialgjenvinningen øker, øker avfallsmengden enda mer. Hver nordmann produserer i dag dobbelt så mye husholdningsavfall som for 30 år siden. Økt avfallsmengde henger sammen med økt forbruk. Tiltak både for å øke gjenbruken og redusere avfallsmengden er derfor viktig.

Staten har et overordna ansvar for å etablere et dekkende behandlings- og deponeringstilbud for spesialavfall. Lagring og destruksjon må skje desentralisert. Gjennom behandling og deponering av spesialavfall må avfallet reduseres til et nivå som ikke skader helse og miljø. Forurenser skal sørge for en miljømessig forsvarlig behandling av spesialavfallet. Dette avfallet må tas hånd om i Norge.

Senterpartiet vil:

Energi

Bruken av energiressursene er en sentral del av den samla ressursforvaltningen. Forvaltningen av disse ressursene må være helhetlig, langsiktig og under folkevalgt styring. Målet for energipolitikken må være å dekke energibehovet på måter som gir høyest mulig energiutnytting og minst mulig utslipp.

Forbruket av elektrisk kraft har økt kraftig i Norge gjennom hele 1990-tallet. I perioden 19901998 økte strømforbruket med 8,4 prosent. Denne forbruksveksten verken kan eller bør dekkes inn gjennom nye store vannkraftprosjekter. Et høyt energiforbruk medfører økt forurensning, naturinngrep, og fare for skader på økosystemer og helse. Ut fra hensynet til både miljø og forsyningssikkerhet er det nå nødvendig å redusere energiforbruket og legge om energibruken fra fossile brensel til mer miljøvennlige alternativer. Det er derfor viktig at energiprisene i størst mulig grad gjenspeiler miljøkostnadene.

Den store utbyggingsepoken for vannkraft er over, og Norge vil derfor i framtida måtte satse på ei brei vifte av energibærere, der fornybare energiressurser og bedre utnytting av energien må få større plass. Energimeldingen legger opp til en utbygging av vindkraft på 3 TWh, og at vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme skal gi 4 TWh i innen 2010. Det må settes inn tiltak for å nå dette målet.

Videre utbygging av elektrisk kraft bør i hovedsak være basert på at kraften skal produseres nærmest mulig forbrukeren, og gjerne av forbrukeren sjøl, i små, lokale anlegg. Eventuell overskuddskraft kan selges inn på samkjøringsnettet.

Senterpartiet vil:

Energiøkonomisering og alternativ energi

Alternative energikilder og energiøkonomisering vil bli en viktigere del av energiforsyningen i årene framover. Energiøkonomisering (ENØK) betyr å utnytte energien bedre, dvs. at den samla ressursbruken går ned, samtidig som frigjort energi kan brukes andre steder. Krafttap i ledningsnettet, lite energieffektive produksjonsprosessen i industrien, dårlig energiplanlegging i bygninger, og for lite bevissthet rundt energibruk er blant utfordringene. Alternativ energi er bruk av nye fornybare energikilder i energiproduksjonen, som varmepumpe, biomasse, solenergi, vindmøller, bølgekraftverk, jordvarme, avfall og gjødsel. Både ENØK og alternativ energi er god miljøpolitikk og god ressursforvaltning.

Senterpartiet mener det må satses betydelig mer på forskning på ENØK og alternativ energi, inkludert alternative drivstoffer som hydrogen, elektrisitet, planteolje/biodiesel og biosprit. Det er viktig å legge forholdene til rette for framtidig bruk av hydrogengass, som har potensiale til å bli den nye store fornybare energibæreren. Samtidig er det viktig å sette inn tiltak for å ta i bruk eksisterende og framtidige forskningsresultater.

Lønnsomheten både ved alternative energikilder og energiøkonomisering henger sammen med prisene på andre energikilder. Avgiftspolitikken bør derfor brukes aktivt til å fremme overgang til mer miljøvennlig energi. Mange av de alternative energikildene kan dessuten bare brukes til oppvarming, dvs. at det er nødvendig å bygge ut infrastruktur for vannbåren varme for at flere kan ta i bruk slike energikilder. Fjernvarmeanlegg bør primært baseres på fornybare energikilder, som bioenergi eller varmepumper, eller utnytte spillvarme fra avfallsforbrenning eller industriprosesser.

Norge har svært gode naturgitte forhold for å satse på vindkraftverk. Det må brukes større ressurser på utbygging av vindkraft. Senterpartiet mener at utbygging av vindkraft langs kysten bør prioriteres framfor nye vannkraftprosjekt.

Senterpartiet vil:

Vannkraft

Vannkraft er fortsatt helt dominerende i norsk kraftproduksjon, og slik vil det også være i overskuelig framtid. Vannkraftressursene har gitt grunnlag for bosetting og virksomhet i hele landet, og er for mange kommuner den viktigste naturressursen. Vannkraft vil imidlertid ikke kunne gi nye store bidrag til kraftbalansen i årene framover, fordi det er få utbyggingsprosjekter igjen som kan gjennomføres uten å skape store miljøkonflikter.

Senterpartiet vil føre en energipolitikk med sikte på å gi varig vern til våre mest verneverdige vassdrag. Samla Plan og verneplanene må fortsatt være styringsredskaper for forvaltningen av norsk vassdragsnatur, og må sikre et godt utvalg verna vassdrag.

Senterpartiet ser positivt på utbygging av mini- og mikrokraftverk som dekker et lokalt energibehov og gir små inngrep i naturen.

Senterpartiet ønsker å motvirke lite kostnadseffektiv langtransport av elektrisk kraft, og vil fremme uttak nær produksjonsstedet. Vannkraft er en lokal ressurs der de som blir berørt av utbygging også har krav på en rettmessig del av verdiskapingen. Dette vil være retningsgivende for Senterpartiet i spørsmål som berører både beskatning og andre fordelingsspørsmål.

Senterpartiet vil:

Olje og gass

Vår petroleumsvirksomhet må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressurser, som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Senterpartiet vil arbeide for et investerings- og utvinningsnivå som ivaretar miljøhensyn og ansvaret for kommende generasjoner.

Senterpartiet ønsker ressurssparing framfor finanssparing, og vil også i framtida legge dette til grunn ved tildeling av lete- og utvinningskonsesjoner. Dette innebærer at olje- og gassutvinningstempoet må reduseres, og at en må være varsom med å øke utvinningen av gassressursene. Dette vil også føre til at ringvirkningene av olje- og gassvirksomheten spres over en lengre tidsperiode. Ny utvinningsteknologi har medført at en stadig større andel av oljereservene kan utvinnes, og at anslagene for vår oljeformue er oppjustert en rekke ganger. Slik teknologiutvikling fører til bedre ressursutnytting, men har medført en kraftig økning i utvinningstempoet som ut fra både et miljø- og ressursforvaltningshensyn er uheldig.

Senterpartiet ønsker å sikre fellesskapet gjennom staten eierskap til olje- og gassressursene på kontinentalsokkelen. Dette er vesentlig for å sikre styring med virksomheten og sørge for at fellesskapet får tatt ut sin andel av grunnrenta fra sokkelen. Den statlige deltakelsen på norsk sokkel gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), Statoil og Norsk Hydro er derfor svært viktig. Statens engasjement må håndteres på en slik måte at det gir inntekter til fellesskapet og industriell utvikling. Statoils internasjonale engasjement innebærer både muligheter og økt risiko for staten som eier. Etikk, menneskerettigheter og miljø må være bærende prinsipper i selskapet.

Statoils formål bør være å drive undersøkelse, utvinning, transport, markedsføring og salg av petroleum og avledede produkter, herunder utvikling av teknologi for bedre og mer miljøvennlig utnytting og anvendelse av olje og gass samt utvikling av alternative fornybare energikilder. Statoil skal bidra til en bærekraftig utvikling.

Gassreservene på norsk kontinentalsokkel er store, og det er avgjørende at utvinning, transport, foredling og bruk skjer på den måten som gir den beste miljøeffekten. Gassressursene må utnyttes i et langsiktig perspektiv, og Norge må være i front når det gjelder å utvikle teknologi som gjør gass mer miljøvennlig. Samtidig er det viktig at norsk naturgass ikke fortrenger bruk av mer miljøvennlige energibærere. Gass bør derfor først og fremst brukes til transport og i industrielle prosesser. Gass bør brukes til oppvarmingsformål der den kan erstatte mer forurensende energibærere, og til kraftproduksjon bare hvis energiutnyttingsgraden er høy og utslippene av klimagasser er minimale.

Som et ledd i arbeidet for å redusere CO2-utslippene vil Senterpartiet arbeide for å begrense bruken av olje til oppvarming. Oljen bør først og fremst brukes til å ta topper i forbruket og sikre fleksibiliteten i oppvarmingen. CO2-utslippene i forbindelse med produksjon av elektrisk kraft på oljeinstallasjonene er betydelige. Gasskraftverkene på sokkelen bør derfor erstattes med løsninger som gir høyere utnyttingsgrad og redusert utslipp av klimagasser.

Flere av de mest sårbare norske havområdene er åpnet for olje- og gassutvinning. Miljøkonsekvensene er ofte mangelfullt utredet, eller blir ikke tatt hensyn til i beslutningsprosessen. Utvinning av olje og gass gir stadige utslipp av kjemikalier og hydrokarboner, og faren for store, ukontrollerte utslipp er alltid til stede. En bør være varsom med oljevirksomhet i områder med ekstreme værforhold, og i nærheten av særlig viktige gyte- og oppvekstområder for fisk og hekkeplasser for sjøfugl. Av hensyn til oljevernberedskapen bør det ikke tillates oljevirksomhet nærmere land enn 100 kilometer.

Senterpartiet vil:

Naturforvaltning

Senterpartiet mener at sårbare økosystemer må sikres gjennom et strengt statlig regelverk. Det er et nasjonalt ansvar å sørge for vern av et representativt utvalg norsk natur, blant annet gjennom oppfølging av Nasjonalparkplanen og omfattende vern på Svalbard, vår siste sammenhengende villmark.

Vern av områder og arter med hjemmel i naturvernloven må avveies mot målet om spredt bosetting og behovet for å utnytte naturressurser og naturområder til næringsformål. Hovedsaken må være å forvalte ressursene på en slik måte at vern i størst mulig grad blir overflødig. Naturvern må i også omfatte verdiene i kulturlandskapet, i tillegg til vern av uberørt natur.

Utfordringene innenfor det klassiske naturvernet er nå mer knyttet til forvaltning av områder som allerede er vernet enn til utarbeiding av nye omfattende verneplaner. Et hovedprinsipp bør være at sentrale myndigheter har det endelige ordet i fastsetting av verneplaner, og at lokale myndigheter så langt som mulig får forvalteransvar. En god forvaltning av areal- og naturressursene bygger på lokal kunnskap, identitet og forvalteransvar. Senterpartiet mener at medvirkning fra lokalbefolkningen og berørte interesser øker forståelsen for vernet.

Det er en særlig utfordring å legge til rette for at allemannsretten kan fungere bedre i strandsonen i de befolkningstette områdene. Gangveier og fristrender er særlig viktig. Kaier og private områder bør kunne brukes til å skape mer sammenhengende ferdselsårer.

Senterpartiet vil:

Biologisk mangfold

Det biologiske mangfoldet er viktig for å opprettholde livet på jorda i framtida. Den enorme variasjonen har gjort livet i stand til å fortsette når livsmiljøet endres. Endringene vil antakelig skje mye raskere i framtida enn de har gjort til nå. Moderne menneskelig aktivitet truer på ulike måter naturens mangfold. Derfor trengs mange ulike grep for å beskytte det.

Naturlige økosystemer kan bevares ved å gi dem områdevern. Det er vanligvis viktigere å verne leveområder enn arter, og dette må derfor ha høyest prioritert. Vern bør i minst mulig grad gå utover tradisjonell bruk av arealet slik som jakt, fiske og beite, men ha som fokus å hindre nye inngrep.

Senterpartiet vil bidra til at totalarealet av skog i Norge minst opprettholdes på dagens nivå. Det er viktig å verne store nok områder av barskog og andre skogstyper til å sikre framtidig artsrikdom og biologisk mangfold. God skogskjøtsel er også godt naturvern.

Mye av det biologiske mangfoldet fins i kulturlandskapet. Senterpartiet mener at en landbrukspolitikk som i økende grad legger opp til rasjonalisering, stordrift og sviktende inntekter i jordbruket, truer mange kulturlandskapsarter og øker presset på utmarksressursene. Landbrukspolitikken bør fremme tradisjonelle driftsformer som tar vare på kulturlandskapet og sikrer en god forvaltning av utmarksressursene..

Samtidig er det store utfordringer i sjøen og på havbunnen. Her må det settes inn ressurser for å sikre viktige biologiske verdier. Blant annet er den norske hummeren utryddingstruet.

I naturlige økosystemer har artene tilpasset seg til hverandre. Det gjelder f.eks. rovdyr/byttedyr, beitedyr/beiteplanter og motstand mot eksisterende sykdommer. Innføring av nye arter forrykker balansen i økosystemene, og nye arter vil kunne utkonkurrere de individene av samme art som er naturlig tilpasset økosystemet. Dermed kan disse genene forsvinne for alltid. F.eks. tar oppdrettslaks plassen til villaksen i mange lakseelver.

Senterpartiet vil:

Rovdyrforvaltning

Artsmangfoldet omfatter også våre fire store rovdyr, bjørn, ulv, jerv og gaupe. Senterpartiet ønsker en rovdyrpolitikk som forener hensynet til biologisk mangfold og utnytting av utmark til nærings- og rekreasjonsformål. Utmarksressursene er en viktig forutsetning for rekreasjon og bosetting i mange områder. Bruk av utmarka til beiting er en miljøvennlig form for matproduksjon, og en forutsetning for å ta vare på mange trua arter. Det er ut fra hensynet til det samla artsmangfoldet det er nødvendig å avveie forholdet mellom rovdyr og utnytting av de forskjellige utmarksressursene (jakt, beiting, rekreasjon). I mange tilfeller må de lokale interessene tillegges større vekt.

Veksten i enkelte rovdyrbestander har vært stor i de seinere årene. I noen områder er rovdyrtettheten så høy at dette både går ut over næringsgrunnlaget og reduserer livskvaliteten til folk. Situasjonen for de store rovdyra har endret seg betraktelig siden rovdyrmeldingen ble behandlet. Senterpartiet vil derfor ta initiativ til ny vurdering av rovdyrforvaltningen.

Forutsigbare rammebetingelser for Husdyrholdet forutsetter at det offentlige setter i verk forebyggende tiltak, herunder uttak av skadedyr, når skader som følge av rovdyr overstiger et visst nivå i forhold til normale tap. Tidlig sanking eller flytting av husdyr er ikke aktuelt som permanent tiltak.

Senterpartiet vil:

Bioteknologi

Genene, arvematerialet, er grunnlaget for videre liv på jorda. Et genetisk mangfold er helt nødvendig for produksjon av mat og f.eks. medisiner. Når forskjellige arter dør eller nye skapes, kan det påvirke det økologiske system på en måte som vi ikke har oversikt over. Det er knyttet store forventninger til bruk av bioteknologi innen mange felt, slik som human- og veterinærmedisin, landbruk, havbruk, industri og avfallsbehandling.

I dag foregår det forskning på celle- og genmaterialet både i offentlige forskningsinstitusjoner og private laboratorier. Senterpartiet går inn for et strengt lovverk på felter som er, eller kan bli berørt av de nye mulighetene bioteknologien åpner for, der etiske, økologiske og sikkerhetsmessige grunnholdninger er overordna andre interesser. Norge må arbeide for restriktive internasjonale avtaler innenfor genteknologi.

Farene ved utsetting av genmodifiserte organismer i naturen er betydelige og kunnskap om dette er ennå begrenset. Genmodifiserte planter kan f.eks. tåle kjemiske plantegifter (som glyfosat) som ellers dreper alle naturlige planter.

Hensynet til mulige negative effekter på helse og miljø tilsier strenge krav til bruk av genmodifiserte organismer også i laboratorievirksomhet.

Senterpartiet vil:

Kapittel 6:Utdanning og forskning

I et komplisert samfunn med raske endringer er behovet for kunnskap større enn noensinne. Omfanget av utdanning og forskning har vokst kraftig de siste årene, uten at ressurstilgangen har holdt følge. For at det skal være mulig for elever, studenter, lærere og forskere å yte sitt beste, må rammevilkårene bli bedre i hele sektoren.

Senterpartiet mener at økt satsing på utdanning og forskning er blant de mest framtidsretta investeringene vi kan gjøre. Dette er viktig for næringsutvikling og arbeidsplasser i framtida, men også for å bevare og videreutvikle velferdssamfunnet, sikre et levende demokrati og skape bærekraftig utvikling. Utdanning og forskning bidrar til en dypere forståelse av vår egen og andres kultur og egenart, og fremmer egenutvikling, erkjennelseslyst og evne til kritisk tenking.

Skolen er viktig som ramme rundt barndom og ungdomstid, og formidler kunnskaper og verdier som trengs for seinere deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Økte krav til omstilling gjør at kunnskaper i basisfag som norsk, matematikk, fremmedspråk og naturfag blir viktigere. Skolen skal hjelpe elevene til å utfolde evner og fantasi, og gi personlig vekst gjennom et mangfoldig fellesskap. Alle elever må bli møtt på sine premisser, både sosialt og faglig. Sjølstendighet, mestring og utfoldelse må være sentrale mål for undervisningen, og dette må gjennomsyre måten skolen organiseres på.

Barn med ulike psykiske, fysiske og sosiale problemer representerer en kjempeutfordring for skolen. Senterpartiet mener derfor at skolen særlig de tre første årene skal legge stor vekt på sosial læring, i tillegg til å formidle kunnskap. Barneskolens utfordring må være å legge et godt grunnlag for at barna kan bli "gagns mennesker".

I tillegg må det tas hensyn til barn som ikke er så teoretisk utrustet, samtidig som teoretisk sterke elever skal få større utfordringer for å kunne utvikle seg videre.

Grunnskolen

Grunnskolen må legge vekt på sosial læring og gi alle elever en opplevelse av mestring. Det er viktig at miljøet rundt elevene utgjør en helhet. Derfor må det være et nært samarbeid mellom hjem og skole.

Skolen er en viktig del av lokalsamfunnet. Grendeskolen i bygd og by er av uvurderlig betydning for nærmiljøet. Grendeskolen betyr trygghet, nærhet flerbruk og samlingssted. For at barn og unge skal føle tilknytning til sitt eget lokalsamfunn, må lokalhistorie og kunnskap om folk og næringsliv i nærområdet sterkere inn i skolen. I flerkulturelle områder bør dette også omfatte de største minoritetsgruppenes kultur og historie. Det lokale organisasjonslivet bør trekkes aktivt inn i fag som historie, samfunnslære og religion. Skolen bør fungere som miljøskaper og samlingsplass for lokal kultur også utenom skoletid. Det er derfor viktig at kommunene kan beholde et desentralisert skolemønster, og at kretsgrensene er stabile.

Skolens fremste oppgave er å legge til rett for læring. Elevene skal trenes i å innhente og bearbeide informasjon kritisk. Derfor må økt faglig kompetanse hos de ansatte i skolen prioriteres høyt, blant annet gjennom systematisk videre- og etterutdanning. Det må legges til rette for at alle skoler får tilstrekkelig tilgang på nye læremidler og mulighet for opplæring i bruk av informasjonsteknologi.

Skoleverket står overfor en rekke utfordringer. Noen barn har svake voksennettverk, og skolen må fylle en rekke sosiale funksjoner. Senterpartiet vil forebygge faglige, sosiale og helsemessige problemer, i stedet for å reparere skadene i etterkant.

Elever med behov for spesialpedagogiske tiltak må få hjelp så tidlig som mulig, og det må settes strenge krav til den faglige kompetansen til dem som foreskriver spesialpedagogiske tiltak. Det er viktig å sette inn ressurser for å oppdage og forebygge skrive- og lesevansker så tidlig som mulig. Temaene dysleksi/dyskalkuli og lese- og skriveteknikk bør innføres som en obligatorisk del av allmennlærerutdanningen.

Skolene har de siste årene fått større frihet til å ta i bruk alternative læringsformer og organisere hverdagen slik de ønsker. Mangfold og lokal tilpasning er mulig bare hvis elevene får reell innflytelse over skolehverdagen, og en undervisning som er tilpasset deres forutsetninger og nivå. Dette gjelder særlig elever som har problemer med teori. Alternative arbeidsformer og læringsarenaer må tas i bruk for å gi alle en skolegang som tar vare på hele mennesket. Skolen trenger mer ressurser for at friheten til pedagogisk utvikling skal bli reell.

Ungdomsskolen har blitt hengende etter i reformarbeidet i de seinere årene, og trenger et løft, slik at intensjonene i læreplanen kan følges. Dette gjelder både ressurstilgang og pedagogisk utvikling. Særlige tiltak må settes i verk for å bedre rekrutteringen av lærere i realfag og språkfag. Ressurser må tilføres slik at nye læringsformer kan praktiseres også i ungdomsskolen. Mer praktisk retta undervisning er nødvendig, slik at teorien kan knyttes bedre til elevenes hverdag. Bedre inneklima er avgjørende for å forebygge helseplager og redusere astma og allergi blant barn og unge. Dette krever store investeringer i opprustning av skolebygninger, særlig i ungdomsskolen.

Skolen formidler også identitet og verdier. Elevene skal lære å forstå og respektere forskjeller. Kristendom med Religions- og Livssynsorientering må derfor være et kunnskapsfag med fokus på hverdagsetikk som gjør elevene i stand til å gjøre gode verdivalg/moralske valg og se sitt eget ståsted i et større perspektiv. Faget må ta bedre hensyn til elever med en annen religion/livssyn enn flertallet, enten ved å gi andre religioner og livssyn større plass, tillate større lokal variasjon eller utvide fritaksretten.

Samtidig må den kristne formålsparagrafen endres i samsvar med forslaget fra Samarbeidsforum for Tro og Livssyn, som omfatter alle de største tros- og livssynssamfunnene i Norge, inkludert Den Norske Kirken: "Skolens opplæring skal bygge på den kristne og humanistiske kulturarven, gi rom for religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold, og gjøre elevene fortrolige med fellesmenneskelige verdier".

Skolen må legge vekt på å skape forståelse overfor andre kulturer og deler av verden og bidra til å skape gode holdninger i miljø- og ressursspørsmål.

Skolen må fortsatt gi tospråklige elever et tilbud om morsmålsundervisning, men også aktivt jobbe for å skape miljøer der disse elevene kan utvikle et "levende" norsk språk. Dette krever at de får mulighet til å omgås barn som snakker norsk. På steder der det er få norske elever i skolene/barnehagene, bør en arbeide for å få til samarbeid mellom skoler/barnehager i ulike geografiske områder.

Senterpartiet vil:

Videregående opplæring

Videregående opplæring skal både være et fundament for videre studier og en forberedelse til yrkeslivet. Det er derfor viktig at den videregående skolen oppøver evnen til å innhente og ta stilling til informasjon på egen hånd, ta ansvar for egen læring, og arbeide sjølstendig og sammen med andre.

Den videregående skolen skal bidra til å bygge opp kompetanse og skape arbeidsplasser over hele landet. For at ungdom skal kunne skape sin egen arbeidsplass og utnytte de ressursene som fins, må etablerertanken gjennomsyre hele utdanningsløpet. Et sterkt og levedyktig arbeidsliv i hele landet krever også arbeidskraft som er tilpasset lokale forhold. Et nært samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig både for å bedre kvaliteten på kunnskapen og utnytte ressursene best mulig. Forholdene må legges til rette for oppdragsopplæring og samarbeid med kultur- og foreningsliv. Dette må ikke gå på bekostning av ordinær opplæring.

Behovet for faglært arbeidskraft er langt større enn rekrutteringen i mange bransjer. Det er et viktig mål for Senterpartiet å øke rekrutteringen til yrkesfagene. Staten og partene i arbeidslivet må ta ansvar for å skape gode vilkår for yrkesfagene, og sørge for at ungdom får god informasjon om hvilke muligheter som ligger i en slik utdanning. Elevenes egen motivasjon må være det viktigste for dimensjoneringen av kapasiteten på ulike linjer, men på VK1 må likevel tilbudet i yrkesretta fag tilpasses mulighetene til å få læreplass i større grad. Landslinjene og de landsdekkende linjene er viktige for å sikre små fag som rekrutterer fra hele landet, og bør finansieres statlig.

Det er et mål at flest mulig kan bo hjemme mens de tar videregående opplæring. Senterpartiet ønsker derfor å ta vare på en desentralisert skolestruktur innenfor videregående opplæring. Ingen skal være nødt til å betale for reise til og fra skolen. Egenandel på skoleskyss rammer særlig ungdom fra utkantene, og er i strid med prinsippet om lik rett til utdanning. Ordninger med såkalte "miljøkort" eller "ungdomskort" er gode tiltak for mange unge, men må være basert på frivillighet.

Senterpartiet vil:

Folkehøgskoler og private skoler

Folkehøgskolene er en viktig del av skolesystemet og gir en god verdi- og kulturforankring. Skolene må få mulighet til å beholde sin egenart, med vekt på kulturformidling og personlig utvikling for elevene. Fordypning i spesielle emner og interesseområder er en viktig del av folkehøgskoleundervisningen.

Folkehøgskolene utgjør et godt supplement til videregående skoler og arbeidsliv. Elevenes innsats må fortsatt verdsettes gjennom poeng for opptak til andre skoler. Senterpartiet mener at elever som tar folkehøgskole det siste året i et fireårig videregående løp, skal ha rett til utvidet minstestipend til de er 20 år. Målet i lov om folkehøgskoler, § 17 Driftstilskott, skal overholdes. Offentlige tilskudd skal reguleres i samsvar med lønns- og prisutviklingen.

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling i retning av kommersielle privatskoler på noe trinn i utdanningssystemet. Senterpartiet har et restriktivt syn på oppretting av private grunnskoler med offentlig tilskudd som ikke bygger på alternative pedagogiske retninger. Forutsatt at godkjent læreplan og norsk lovgivning følges, må de samme reglene gjelde for tildeling av offentlig støtte.

Mellomnivået må sikres.

Senterpartiet mener at teknisk fagskole fortsatt skal være en del av utdanningstilbudet vårt. Arbeidslivet etterspør denne kompetansen som særlig folk med yrkesfaglig bakgrunn vil ha stor nytte av. Teknisk fagskole og andre skoletilbud på samme nivå må sikres med lovhjemmel.

Høyere utdanning

Akademisk frihet, forskningsbasert undervisning og høye krav til kvalitet er sentrale verdier innenfor høyere utdanning og forskning. Det er et særpreg ved vitenskapen at den har frihet fra å bli diktert eller brukt av andre institusjoner i samfunnet. Den prinsipielle begrunnelsen for sjølstyret er at institusjonene tjener samfunnet best gjennom sin autonomi.

Høyere utdanning og forskning av internasjonal klasse krever både brei rekruttering og ekstra satsing på de beste. Konsentrasjon om studier krever at studenten har en økonomi og boligsituasjon som gjør det mulig å yte sitt beste. Utdanning og forskning på høyt nivå krever dessuten at institusjonene har rammevilkår som gjør dem attraktive både for studenter og lærere/forskere. Høy studiekvalitet krever gode lokaler, tilstrekkelig utstyr og færre studenter per lærer enn det som i dag er tilfelle mange steder. Forskning på høyt nivå krever i tillegg et fagmiljø av en viss bredde og tid som er skjermet fra andre oppgaver.

Universiteter og høgskoler har et ansvar for langsiktig utvikling av utdanning og forskning, og må derfor i hovedsak være finansiert over offentlige budsjetter. Senterpartiet vil advare mot en utvikling der universiteter og høgskoler blir stadig mer avhengig av ekstern finansiering, og der bevilgningene svinger med studenttallet. Dette vil særlig ramme små fag som retter seg mot særlige behov, både når det gjelder utdanning og forskning.

Norge har behov for dyktige yrkesutøvere både innenfor teoretiske og mer praktisk retta fag. Noen ønsker kortere, tverrfaglige og mer yrkesorienterte studier, mens andre er motiverte for lengre og mer faglig spesialiserte studier. Vi er ikke tjent med en uniformering av utdanningssystemet, der all høyere utdanning blir støpt i samme teoretiske og akademiske form, uten hensyn til praksisnærhet og yrkesrelevans. Det må være rom for mangfold, egenart og spesialisering både innenfor det enkelte fagområdet og den enkelte institusjon.

Det bør derfor fortsatt være en arbeidsdeling innenfor høyere utdanning mellom noen få breddeuniversiteter og flere mindre institusjoner med få og smalere fagmiljøer. Dette er likevel ikke til hinder for at noen høyskolemiljøer kan få universitetsstatus, under forutsetning av tilstrekkelig faglig bredde og kvalitet. Universitetene bør fortsatt ha et hovedansvar for grunnforskning og forskerutdanning, mens de statlige høgskolene bør få midler til å styrke forskningsinnsatsen innenfor de fagområdene som de har ansvaret for. De statlige høgskolene skal drive forskningsbasert undervisning og bør i samarbeid med norske og utenlandske universiteter kunne legge til rette for studier på hovedfagsnivå innenfor enkelte fag. Senterpartiet går imot bruk av rene undervisningsstillinger ved lærestedene, og mener at ansatte i vitenskapelige stillinger bør ha både rett og plikt til forskning.

Statlige høgskoler har en spesiell oppgave i å utvikle studier i regioner som har et lavt utdanningsnivå, gi folk et utdanningstilbud på høgskolenivå i nærheten av hjemstedet og bidra til lokal næringsutvikling. Dette kan sikres både gjennom at vi har et desentralisert høgskolemønster, og ved at skolene gir utdanningstilbud utenfor selve institusjonen. Lokal variasjon og spesialisering bør prioriteres framfor å gi et identisk tilbud over hele landet. Arbeidslivet og høgskolene må samarbeide for å gi studentene arbeidspraksis i løpet av studietida, og for å gi arbeidslivet arbeidskraft med relevant praksis. Finansieringen av dette må utredes nærmere.

Økt internasjonal utveksling av studenter og forskere/forelesere er viktig for å skape gjensidig internasjonal forståelse og respekt, bli kjent med andre lands kunnskaper og forskningsresultater, og utvide utdanningstilbudet på områder der vi har for få utdanningsplasser. Internasjonalt samarbeid om utdanning bør i større grad skje gjennom utvekslingsavtaler mellom norske læresteder og gode utenlandske institusjoner. Informasjon og tilrettelegging bør rettes inn mot områder der vi trenger at norsk ungdom tar utdanning i utlandet, men samtidig er det viktig å sikre god spredning, geografisk, sosialt og faglig. Hovedfagsstudenter og folk som arbeider med en doktorgrad bør prioriteres. Utbygging av engelskspråklige tilbud i Norge vil være nødvendig for å gjøre det mulig for utenlandske studenter å ta deler av utdanningen her i landet. Dette må ikke gå på bekostning av undervisningstilbud på norsk.

Senterpartiet vil:

Studiefinansiering og velferd

Gode finansieringsordninger og et godt boligtilbud for studenter er viktig både for å nå målet om lik rett til utdanning, og for å gjøre det mulig for flere å studere på heltid og fullføre på normert tid.

Senterpartiet vil:

Forskning

Kunnskap er det fremste fundamentet for sivilisasjon, kultur, samfunn og næringsliv. Grunnleggende, langsiktig kunnskapsoppbygging krever en fri, uavhengig og kritisk forskning. Den norske kunnskapsalmenningen består av universitetene, de vitenskapelige og statlige høgskolene og instituttsektoren. Disse forskernettverkene er viktige for å sikre kvaliteten på forskningen og spre forskningsresultater, både nasjonalt og internasjonalt. Kontakt mellom forskningsmiljøene og samfunnet ellers er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultater i næringsutvikling og forvaltning. Formidling av forskningsresultater bidrar også til en mer opplyst samfunnsdebatt. Forskning reiser også etiske problemstillinger. Etiske vurderinger må derfor integreres, særlig i forskning som berører liv, helse og miljø.

Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskningens kår og sikre forskerens frihet. Grunnforskning gir de teoretiske gjennombruddene som seinere danner grunnlag for anvendt forskning og utviklingsarbeid. Det er derfor viktig å sikre den frie forskningens kår ved universiteter og høgskoler, uavhengig av tilfeldige svingninger i studenttallet. Særlig viktig er gode lønns- og arbeidsvilkår, utstyr, og ikke minst tid og frihet til å forske.

Forskning og utvikling vil i framtida bli stadig viktigere for næringsutvikling og arbeidsplasser i Norge, både i privat og offentlig sektor. Omfanget av og kvaliteten på vår egen forskning og utvikling vil ha stor betydning for konkurranseevnen. Havbruk, IKT, helse og miljø er hovedsatsingsområder framover. For å sikre at Norge kan ligge i forkant i utvikling og bruk av ny teknologi, er det nødvendig å utvide kompetansen og bedre kontakten mellom forskningsmiljøer og norske bedrifter. Forholdene må legges til rette slik at bedriftene satser mer penger på forskning og utvikling.

Det offentlige må også være seg sitt ansvar bevisst for å opprettholde et norsk forskningsmiljø av høy standard innen studier som har betydning for forståelsen av vår utvikling som folk og land.

Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å videreutvikle norsk forskning på høyt nivå. Norge deltar aktivt i internasjonalt samarbeid gjennom ulike utvekslingsprogrammer og forskningsprogrammer. Det er viktig å utvikle dette samarbeidet både med EU og andre, og utnytte de positive mulighetene dette kan gi.

Senterpartiet vil:

Etter- og videreutdanning

Stadig flere trenger påfyll i løpet av et langt yrkesliv, enten de jobber i privat eller offentlig sektor. Behovet for omskolering, etter- og videreutdanning øker som følge av innføring av ny teknologi og produksjonsmetoder, raskere endringer i næringslivet og økte krav til oppdatert forskningsbasert kunnskap. Kunnskapskløften kan bli et nytt klasseskille hvis det ikke legges bedre til rette for veksling mellom utdanning og arbeidsliv.

Etter- og videreutdanning bør samordnes bedre med det eksisterende utdanningssystemet, både på videregående og høyere nivå. Samtidig må en ved utformingen av systemet for etter- og videreutdanning ta hensyn til at voksne studenter er i en annen livssituasjon og har andre økonomiske forpliktelser enn førstegangsstudenter. Et viktig mål med etter- og videreutdanning må være å minske kunnskapskløften mellom ulike yrkes- og aldersgrupper.

Behovet for faglig oppdatering er stort også for grupper med høyere utdanning. Senterpartiet mener at folk i undervisningsstillinger må få systematisk etterutdanning innarbeidet i årsverket. Arbeidsgiverne må legge bedre til rette for at lærerne får studiepermisjon for å fornye egen kunnskap og for å få ny kontakt med det øvrige samfunns- og arbeidslivet.

Senterpartiet vil:

Kapittel 7:Økonomisk politikk og næringspolitikk

Næringsutvikling og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet, bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av landet og kompensere for lavere oljeinntekter i framtida. Senterpartiet vil bidra til en politikk som sikrer gode vilkår for næringsutvikling, med vekt på kunnskap, nyskaping og ressursutnytting.

Kravene til kunnskapsinnhold i varer og tjenester øker, og IKT og forandringer i transportteknologien gjør det mulig å nå større markeder i løpet av kortere tid. Dette gir økt internasjonal konkurranse, som stiller store krav til omstillingsevne. Norge må ta mål av seg å ligge i front i utviklingen av kunnskapsbaserte næringer. Dette krever satsing på forskning og kunnskapsoppbygging.

De rike naturressursene våre er et viktig grunnlag for næringsliv og utvikling i hele landet. Mye av eksportinntektene kommer også fra bedrifter og næringer i distriktene basert på utnytting av ulike naturressurser. Næringspolitikken må derfor bli en politikk for å ta hele landet i bruk. Utvikling av attraktive arbeidsplasser til alle aldersgrupper er viktig for bosettingen rundt om i landet.

Økonomisk politikk

Målet for Senterpartiets økonomiske politikk er å bidra til full sysselsetting, økonomisk og sosial utjamning, og en miljøvennlig utvikling. Vi vil redusere levekårsforskjeller mellom grupper og deler av landet gjennom skatte-, avgifts- og inntektspolitikken. Den økonomiske politikken skal bidra til desentralisering, og motvirke press- og fraflyttingsproblemer.

Stortinget har større handlefrihet i den økonomiske politikken enn de fleste andre folkevalgte forsamlinger. Senterpartiet vil ta vare på denne handlefriheten, og står for en økonomisk politikk som går ut på å korrigere svakhetene ved markedsøkonomien. Disse svakhetene kommer stadig tydeligere fram i form av mer kortsiktig profittmaksimering med bakgrunn i den økonomiske globaliseringen. Vi ser også at de økonomiske og sosiale forskjellene øker, både nasjonalt og internasjonalt. Makt og kapital sentraliseres stadig mer og drar med seg konsentrasjon av mennesker og næringsvirksomhet. Denne utviklingen skaper pressproblemer som gir folk dårligere muligheter til å utfolde seg.

Senterpartiet anser finanspolitikken, penge- og valuttapolitikken, inntektspolitikken og handelspolitikken som de viktigste virkemidlene for å fremme en slik økonomisk politikk.

Det norske samfunnet er i en privilegert internasjonal situasjon når det gjelder mulighetene til å løse fellesskapsoppgavene. Senterpartiet vil føre en mer ekspansiv finanspolitikk som bygger landet i vid forstand, istedenfor å plassere så store deler av statens økonomiske overskudd i utenlandske aksjemarkeder som i dag. Fellesskapets andel av bruttonasjonalproduktet vil øke som følge av en slik hovedlinje. Dette skal gjennomføres uten en samla økning i skatte- og avgiftsnivået.

Norge er blant de landene som har mest statlig kapital plassert utenlands. Forpliktende etiske retningslinjer med sikte på internasjonal utjamning, miljø og solidaritet må legges til grunn for forvaltningen av oljefondet. Senterpartiet ønsker at oljefondet i større grad skal brukes til å tilgodese de fattigste landene (mul-land), ved å benytte deler av fondet til å slette u-lands gjeldsforpliktelser.

Senterpartiets penge- og valutapolitikk bygger på folkevalgt styring av Norges Bank, samtidig som vi slår ring om den norske krona. Det vil etter vårt syn være udemokratisk hvis Norges Bank skal styre penge- og valutapolitikken uavhengig av folkevalgte prioriteringer, etter mønster av den europeiske sentralbanken. Penge- og valutapolitikken bør ha som mål at krona skal ha et stabilt forhold til våre viktigste handelsvalutaer.

Senterpartiet er tilhenger av en rentepolitikk som gir en viss lønnsomhet ved sparing og en viss kostnad ved låneopptak. En slik balanse er nødvendig for å dempe lånefinansiert privat etterspørsel og fremme nødvendig sparing. Unntak fra denne regelen kan likevel gjøres i mangel på flertall for sosialt mer rettferdige virkemidler. Statsbanker som Husbanken og Statens lånekasse for utdanning skal gi lånevilkår som er vesentlig bedre enn vilkårene i private finansieringsinstitusjoner.

Senterpartiet går inn for en solidarisk lønns- og inntektspolitikk, der spillereglene utformes slik at lønnstakere og sjølstendig næringsdrivende får en markedsmakt som står i et rettferdig forhold til arbeidsgiveren eller kunden. I flere bransjer har kjeder og storkonsern for stor makt. Konkurranselovgivningen må moderniseres for å hindre monopoldanning utenfor folkevalgt kontroll. Vi er tilhenger av en samordna lønns- og inntektspolitikk, under forutsetning av at det fremmer utjamning av levekår.

Senterpartiets handelspolitikk bygger på en stor grad av internasjonal arbeidsdeling. Den stadig friere bevegelsen av folk, kapital og varer over landegrensene fører imidlertid til store miljøkostnader og skaper større økonomiske forskjeller mellom folk og stater, noe som virker konfliktskapende. Vi vil arbeide for en ny internasjonal handelspolitikk basert på rettferdig handel, og går inn for økt skattlegging av kapitaltransaksjoner over landegrensene, for eksempel gjennom Tobinskatt. Det er viktig å styrke nasjonal ferdigvareproduksjon for å redusere miljøbelastende varetransport mest mulig.

Skatter og avgifter

Den totale offentlige skatte- og avgiftsinngangen skal dekke drift og investeringer ved en effektiv forvaltning av fellesskapet Norge, og bidra til å styre verdiskaping og forbruk i en rettferdig og økologisk forsvarlig retning. Skatte- og avgiftssystemet skal videre bidra til å fremme økonomisk sjølstendighet.

Senterpartiet går inn for en systematisk gjennomgang av skattesystemet ut fra prinsippet om skatt etter evne. Lave arbeidsinntekter må beskattes mindre, og høye arbeidsfrie kapitalinntekter mer.

Endringer i skattesystemet som gir konkurranseulemper for næringslivet må kompenseres gjennom nasjonale fortrinn på andre områder. På områder der det er naturlig, må Norge arbeide for internasjonale avtaler om miljøavgifter. Næringslivsbeskatningen skal fremme aktivt eierskap og oppbygging av solid egenkapital. Personlig eierskap i næringslivet innebærer større ansvar og risiko for eier. Dette må belønnes skattemessig. Det skal lønne seg skattemessig for bedriftseiere å øke egenkapitalen i stedet for å utbetale utbytte.

Formuesskatt skal være en skatt på en betydelig arbeidsfri inntekt. Senterpartiet går derfor inn for å endre formuesbeskatningen, slik at grunnlaget i større grad baseres på formuesavkastningen, ikke på selve kapitalen. Beløpsgrensen for skattefri formue heves samtidig som satsene justeres opp som en konsekvens av dette.

Senterpartiet vil videreføre en differensiert merverdiavgift på varer og tjenester. Offentlig tjenesteyting, kulturtilbud og mat er eksempler på områder der Senterpartiet går inn for ingen eller lav merverdiavgiftssats.

Økte kommunale avgifter virker usosialt, og er blant annet et resultat av svak kommuneøkonomi. Senterpartiet mener at kommunesektoren må få beholde mer av skatteinntektene, slik at de kan redusere avgiftsnivået.

Eiendomsskatt utskrives uavhengig av inntekts- og gjeldsforhold og kan derfor gi usosiale fordelingsvinkinger. Senterpartiets målsetting er derfor å avvikle eiendomsskatt for personer, fordi den er i strid med prinsippet om skatt etter evne. Denne skattereformen erstattes av et friere skatteøre til klart definerte formål for kommunal sektor. Dette gir en mye bedre fordelingsvirkning enn eiendomsskatt.

Senterpartiet vil:

Næringspolitikk

Senterpartiet ønsker systematisk å legge til rette for å videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i internasjonalt knappe naturressurser, avansert teknologi og dyktige folk. Eksempler er fisk, vannkraft, olje, gass, reiseliv, tømmer, mat, skipsfart og kommunikasjonsteknologi. Dette krever satsing på utdanning og forskning, utbygging av moderne infrastruktur, som tilbud om breiband til alle hjem, konkurransedyktige skatter og avgifter basert på prinsippet om skatt etter evne, og trygge ansettelsesforhold. Det må stilles miljøkrav som gir rein jord, luft og vann.

Kort sagt en »samfunnskontrakt» mellom bedriftseiere, de ansatte og lokalsamfunnet. Formålet skal være å tjene penger, gi trygge arbeidsforhold og ta vare på og videreutvikle lokalsamfunnets verdier. Uten en slik langsiktig bevisst satsing fra det offentlige vil ikke private eiere få nødvendig sikkerhet for å investere i godt utdannede folk, markeder, produkter og produksjonsutstyr.

Når Norge i dag er en ledende skipsfartsnasjon, er det et resultat av godt samarbeid mellom næringslivet og Staten. Tilsvarende bevisst satsing er nødvendig også på andre områder. Den nasjonale næringslivsstrategien må ta for seg aktuelle nøkkelnæringer og skape de nødvendige rammebetingelsene.

For Senterpartiet er det et mål å styrke det aktive eierskapet og egenkapitalen i bedriften. Mange av de mest solide og dynamiske bedriftsmiljøene i landet har i lang tid arbeidet etter denne hovedlinjen. Senterpartiet har som mål at bedriftene skal ha større skattemessige fordeler av å beholde overskuddet i bedriften, enn å dele det ut som utbytte til eierne. For å få til dette er beskatning av utbytte viktig.

En nasjonal næringslivsstrategi krever at vi forkaster prinsippet om næringsnøytralitet (som går ut på å behandle alle næringer likt, slik at kapitalen strømmer til de næringene som til enhver tid gir størst avkastning). Næringsnøytralitet er ikke forenlig med en målbevisst utvikling av næringslivet, der det må tas hensyn til skiftende forhold og omstendigheter. Senterpartiet vil utforme en politikk som gir mulighet til å styrke og videreutvikle våre kunnskaps- og ressursbaserte fortrinn. Denne bevisste politikken overfor nøkkelnæringer må kombineres med å la de tusen blomster blomstre i næringslivet ellers.

Eierskap

Senterpartiet vil ta vare på tradisjonelt viktige verdier i norsk næringsliv, forankra i norsk samfunn og kultur. Dette gjelder blant annet den korte avstanden mellom ledelse og ansatt, at folk respekterer hverandre og sier sin mening uansett status, og at forholdene på arbeidsplassene er kjennetegnet av sjølstendighet og trygghet ikke underlegenhet. Det er viktig at ikke eiere og ledere stiller seg utenfor allmenne oppfatninger her i landet om hva som er rettferdig kapitalavkastning og rimelige lederlønninger. Vi trenger næringslivsledere som sterkt viser tilhørighet til fellesskapet og lokalmiljøet der virksomheten drives.

En ensidig identifikasjon med kapitalens interesser ubundet av nasjonale hensyn og hensynet til fellesskapet, er en mentalitet Senterpartiet sterkt vil advare mot.

Senterpartiet ser det som en hovedoppgave å sørge for spilleregler og ta i bruk virkemidler som sikrer et hovedsakelig nasjonalt eierskap. Senterpartiet er overbevist om at vi gjennom et samspill mellom en aktiv nasjonalstat og et i hovedsak privat og norskeid næringsliv best kan trygge både norske ressurser og norske interesser på globale markeder. Det fellesskapet og den tilliten som fins mellom enkeltmennesker og ulike sosiale lag er en av de viktigste ressursene i samfunnet vårt.

Senterpartiet mener at nasjonalt eierskap er viktig for å:

Hvem skal eie ?

Det er en interessekonflikt mellom aktivt og passivt eierskap, mellom privat og offentlig eierskap og mellom nasjonalt og multinasjonalt eierskap. Senterpartiets hovedlinje er å legge til rette for aktivt, privat og nasjonalt eierskap. Jo mer aktivt og personlig eierskapet er, dess gunstigere skal rammebetingelsene være. Som i andre land må næringspolitiske prioriteringer utformes slik at dette kan ivaretaes.

Prinsipielt skal rammebetingelsene bidra å videreutvikle og ikke utvanne de ulike formene for eierskap. For eksempel skal sparebanker, forretningsbanker og statsbanker ha klart definerte, ulike rammebetingelser som står i forhold til den samfunnsrollen de utfører. Andelslag og sparebanker bør ha gunstigere rammebetingelser ut fra sitt formål og virke enn aksjeselskap og forretningsbanker.

Senterpartiet vil:

Utøvelse av offentlig eierskap

En gunstig næringsutvikling er ikke avhengig av om eierskapet er privat eller offentlig, men av hvordan det utøves. Samfunnet er best tjent med et mer langsiktig og stabilt eierskap enn vi ser i dag. Klare politiske mål må ligge til grunn for offentlig eierskap, og offentlig eierskap av noe omfang og varighet skal være aktivt.

Gode argumenter for offentlig eierskap er forvaltning av naturressurser, bygging og drift av nødvendig infrastruktur, og sikkerhetspolitiske hensyn. I enkelte situasjoner kan det være fornuftig med større offentlig eierengasjement enn ellers. Bankkrisa var et eksempel på dette. Et dagsaktuelt eksempel er behovet for å styrke næringslivet i fastlands-Norge. Et sterkt offentlig engasjement er nødvendig for å redusere avhengigheten av råvaresalg (olje og gass) og dermed gjøre norsk økonomi mer robust. Et tredje eksempel kan være å sikre nasjonalt eierskap i foretak som ellers ville bli innlemmet i store multinasjonale selskaper.

EØS-avtalens konkurranseregler (statsstøtteregelverk m.m.) legger store hindringer i vegen for en aktiv nasjonal næringspolitikk overfor privateide bedrifter. Dette er en selvstendig grunn for å videreføre og etablere offentlig eierskap i nøkkelsektorer og -bedrifter

Det offentlige skal alltid ha klart definerte og langsiktige mål med eierskapet. Det offentlige skal stå for de samme synspunktene og ideene som eier og som politisk myndighet. Det er en hovedutfordring å sørge for at virksomhet med stor offentlig eierandel ikke blir administrasjons- eller minoritetsaksjonærerstyrt. Der en finner det formålstjenelig med offentlig eierskap bør eierandelen være stor nok til å sikre reell innflytelse.

Offentlig næreierskap gjennom kommuner og fylkeskommuner bør prioriteres fordi dette gir større kunnskap om og forståelse for berørte lokalsamfunns situasjon.

Politisk styring krever rammevilkår som gjør det mulig å nå de politisk fastsatte målene. Dette er ikke minst viktig ved valg av selskapsform. Det er viktig å velge en selskapsform som ikke er til hinder for demokratisk deltakelse i beslutningene.

Politisk styring av offentlig eierskap vil som oftest komme i konflikt med maksimal avkastning. Politisk styring av offentlig eierskap vil også kunne bety større risiko, for eksempel hvis man velger en selskapsform med fullt ansvar. Et aktivt eierskap er likevel ikke uforenlig med lønnsomhetsorientering.

Lovgivning for å hindre uønsket eierskap

Ervervsloven bør endres for bedre å ivareta lovens formål om et samfunnsgavnlig eierskap. Loven skal være et virkemiddel for å vedlikeholde og videreutvikle samfunnskontrakten mellom almeninteresser og næringslivets ønske om fortjeneste. Ervervslovens formål bør derfor konkretiseres i tråd med dette.

Håndhevingen av vilkår for å tillate eierskifte bør skjerpes. I tillegg bør lovens virkemidler utvides, for eksempel ved innføring av en frikjøpsavgift ved nedleggelse eller eksport av bedrifter som er lønnsomme eller for øvrig av sentral betydning for lokalsamfunnet.

Senterpartiet mener at ervervsloven må brukes ved færre eierskifter enn i dag, men på en langt mer aktiv måte når det er åpenbart at viktige samfunnshensyn er truet. Det må legges stor vekt på mulige lokale virkninger når det dreier seg om hjørnesteinsbedrifter.

Ryddige forhold på aksjemarkedet

Senterpartiet mener at næringslivet er best tjent med et aksjemarked som er ryddig og oversiktlig både for profesjonelle investorer og for småsparere, og som gir større tillit til Oslo Børs og det unoterte markedet. Det er et mål å bedre kapitaltilgangen til næringslivet fra private, også småsparere. Dette er gunstig for å øke nyskapingen og opprettholde et robust næringsliv i Norge, eid av norske aktører.

Senterpartiet ønsker å bidra til at vi får et klarere lovverk mot innsidehandel, og et bedre kontrollapparat for å forebygge og straffe juks i finansmarkedet. Vi går derfor inn for å opprette et eget aksjetilsyn, som skal kontrollere at alle aktører får korrekt, lik og samtidig informasjon om de ulike selskapene, og at de andre reglene om innsidehandel blir respektert. Et slikt tilsyn må også kontrollere omsetningen av unoterte aksjer, og sikre at riktig informasjon blir gitt når et selskap blir godkjent for alminnelig omsetning av sine aksjer. Et aksjetilsyn må ha mulighet til straffesanksjoner ved brudd på reglene. Behovet for et separat aksjetilsyn er økt etter at Oslo Børs er omorganisert til et aksjeselskap, som kan bli eid av et fåtall av de største aktørene i omsetningen.

For å redusere mistankene om innsidehandel, er det gunstig å vri avlønning fra aksjeopsjoner til resultatlønn i børsnoterte selskaper. Opsjonsavtaler bør forbeholdes nystarta selskaper med negative driftsresultater. Senterpartiet mener det er gunstig at ansatte får anledning til medeierskap gjennom for eksempel aksjerabatter knyttet til årsregnskapet.

Etikk må styrkes som fag ved høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr utdanning innenfor finans-, markeds- og næringslivsstudier.

Regional nyskapingspolitikk

Forutsetningen for en mer offensiv næringspolitikk er at større deler av verdiskapingen forblir i nærområdet. Distriktene må få en større lokal råderett over egne naturressurser. De offentlige virkemidlene skal korrigere markedskreftene slik at verdiskapingen og utviklingen av nye bedrifters produkter og markeder stimuleres i de markedssvake områdene. Sammen skal dette gi økt økonomisk aktivitet i hele landet.

Ingen enkeltnæring sitter med nøkkelen til økonomisk vekst. Felles for all produksjon av varer og tjenester er imidlertid at kravet til kunnskapsinnhold og nyskapings- og omstillingsevne øker.

For å skape næringsutvikling og attraktive arbeidsplasser trengs en todelt satsing: På den ene siden er det nødvendig å satse på økt kunnskapsinnhold og omstillingsevne i eksisterende produksjon og næringsliv. På den andre siden må det offentlige bidra til å utvikle og etablere langt flere nye bedrifter innen nye næringer. Knapphet på midler gjør at vi må prioritere. Offentlige midler må rettes mer mot næringer med potensiale for vekst.

Norge er preget av store fylkesvise ulikheter på næringslivsområdet og dette krever ulik innretning på nyskapingspolitikken i de ulike deler av landet. Senterpartiet vil styrke fylkenes ansvar for næringspolitikken. Fylkeskommunene må ta et større ansvar for sin næringsutvikling. Det offentliges rolle er gjennom sin vedtatte og definerte næringslivsstrategi å legge forholdene til rette og være en aktiv samarbeidspartner for næringslivet og kompetansemiljøene mellom ulike typer aktører og miljøer i samme område.

Universitets- og forskningsmiljøene må spille en langt mer aktiv rolle i den regionale næringsutviklingen, gjennom bedre samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Kommersiell utnytting av offentlige forskningsresultater, knoppskyting fra forskningsmiljøene til egne private bedrifter bør prioriteres sterkere.

Det er viktig å videreutvikle det lokale næringslivet gjennom å fremme knoppskyting og komplettering av eksisterende miljø for å gjøre det mer robust og samvirkende i en stadig tøffere konkurranse. Denne beviste styrking av de fortrinn som ligger i det lokale næringsliv krever en poengtert, bevisst offentlig politikk fra folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting.

Det er i de seinere årene utvikla spennende virkemidler for å bidra til lokal næringsutvikling. Næringshagekonseptet til SIVA er et grep som har gitt positive effekter. Gjennom å utvikle lokale næringsmiljøer er det skapt utvikling og livskraftige bedrifter. Dette er en type satsing Senterpartiet vil prioritere framover.

Senterpartiet vil:

Marine næringer fiske og havbruk

Mulighetene i de marine næringene må utnyttes på en framtidsretta måte. Dette krever betydelige statlige bidrag til investeringer i infrastruktur som havner, veier og nettbasert kommunikasjon, og til forskning og markedsføring. En framtidsretta og lønnsom fiskeri- og oppdrettsnæring må være basert på kunnskap, styring gjennom et fornuftig lovverk, lokalt eierskap og utnytting av de fortrinnene kyst-Norge har fra naturens side.

Fiske og fangst

Norge forvalter Europas viktigste fiskeressurser. Storparten av den fisken som kan utnyttes økonomisk kommer helt inn til kysten i voksen alder, på gyte- og næringsvandringer. Senterpartiet vil føre en fiskeripolitikk som både tar hensyn til ressursgrunnlaget ved å verne viktige oppvekstområder for ungfisk innenfor 200 milssonen mot nedfisking og utnytter de mulighetene til økonomisk gevinst som ligger i et kystnært fiske på voksne bestander. Etterspørselen etter fisk er økende, og norsk fiskerinæring kan tilby et ernæringsriktig og reint produkt til krevende markeder over hele verden.

Senterpartiet vil føre en fiskeripolitikk som tar vare på ressursene i havet, og som utnytter de konkurransefordelene nærheten til fiskeressursene gir. Vi må ha en allsidig fiskeflåte, der de lokale og regionale mulighetene blir retningsgivende for fartøystørrelsen. Vi vil legge vekt på å opprettholde en variert og moderne fiskeflåte, der kystflåten utgjør hovedstammen.

Senterpartiet mener at en kombinasjon av en kystflåte og små og mellomstore industrianlegg gir størst verdiskaping, best ressursvern og størst sysselsetting langs kysten. Forskningsresultater bekrefter at dette er den strategien som sikrer mest langsiktig forvaltning av fiskebestandene, og som gir den høyeste verdiskapingen.

En størst mulig lokal kontroll med fangstledd og produksjonsanlegg vil også sikre en rettferdig fordeling av de rike fellesressursene i havet og langs kysten. Det er viktig at flåten er fiskereid, og at fiskeindustrien er på lokale hender. Lokalt eierskap i regioner som er rike på ressurser vil også sikre den totale infrastrukturen i form av leveranser og tjenester til flåte og industri.

Fiskerinæringen er et viktig grunnlag for maritim industri i Norge. En variert flåtestruktur fremmer utvikling av kompetanse, og kan slik skape nye og bedre produkter innen fiskeletingsteknologi, fangst- og produksjonsutstyr og sikkerhetsutstyr. Senterpartiet vil legge til rette for en videreutvikling av den maritime industrien gjennom forskning og gode økonomiske rammevilkår. Fleksibilitet i forhold til ressurstilgang, marked og produkter er avgjørende. Senterpartiet vil støtte arbeidet med å utvikle nye produkter og finne nye nisjer i markedet.

Den langsiktige ressurssituasjonen og forvaltningspolitikken, nasjonalt som internasjonalt, skal være avgjørende for tildeling av konsesjoner og tiltak som regulerer kapasiteten i fiskeflåten. Nedfisking av viktige fiskeressurser i enkelte andre havområder har ført til økt internasjonalt press på fisket i havområdene våre. Det er derfor viktig å verne om de rettighetene vi har i følge Havrettstraktaten til å utnytte ressursene innenfor våre fiskerisoner.

FN-avtalen om forvaltningen av vandrende bestander må ikke misbrukes ved at stater uten rettigheter får urettmessig innpass i norsk økonomisk sone (NØS), Svalbardsonen eller fiskesonen rundt Jan Mayen. Prinsippene om sonetilhørighet og historiske rettigheter må alltid være hovedkriterier for tildeling av kvoter på internasjonale fiskestammer.

Fiskeriavtalen mellom Norge og Russland må videreutvikles, og samarbeidet mellom de to statene om forvaltningen av ressursene i Barentshavet må videreføres. En aktiv og moderne kystvakt er nødvendig for en god ressursforvaltning. Det nasjonale og internasjonale samarbeidet om vern av fiskeressursene og regulering av fisket må styrkes.

Havforskningsmiljøene må formidle informasjon til Kystvakta, NSSR og til fiske- og fangstflåten om daglige fangstdata, sjøtemperatur, åteprøver og annet, for å oppnå større sikkerhet ved vurdering av ressurssituasjonen. Viktige gyteområder må underlegges strenge vernevilkår.

Alle arter som kan høstes ut fra bærekraftige prinsipper, bør være fangstbare. Eksport av hval- og selprodukter må likestilles med eksport av produkter fra tradisjonelle fiskerier og oppdrett. Vi går inn for fangst av hval og sel på et biologisk og økologisk forsvarlig nivå.

Senterpartiet vil slå ring om Råfiskloven som kyst-Norges grunnlov. Råfiskloven er en forutsetning for å sikre kystbefolkningen retten til å forvalte ressursene lokalt, og for å bevare kystkulturen. Deltakerloven må sikre en fiskereid flåte. Terskelen for å delta i fisket må være lav, og fiske med passive redskaper fra småbåter må kunne utøves uten konsesjon.

For å sikre nyrekruttering, bedre sikkerhet og arbeidsmiljø, vil vi opprettholde finansieringsordninger som kan sikre forsvarlig fornying og regional balanse i utviklingen av flåten. Investeringstilskudd og kondemneringsordninger er virkemidler for nødvendig fornying av kystflåten. Det er viktig å sikre at unge fiskere får etablert seg i næringen.

Senterpartiet vil:

Havbruk

De siste årene har havbruksnæringen opplevd en eventyrlig vekst. Oppdrett av fisk og skalldyr er en av de aller viktigste næringene å satse på, når olje- og gassutvinning gradvis får mindre betydning. Det er viktig å spre havbruk langs hele kysten, og sikre utsatte kystsamfunn nødvendige servicefunksjoner.

I tida framover vil en av hovedutfordringene for havbruksnæringen være å stabilisere produksjonen på et nivå som både er biologisk og miljømessig forsvarlig, og som kan sikre omsetning til akseptable priser. Ved tildeling av konsesjoner vil vi prioritere nyrekruttering og selskaper med lokal forankring. Ingen aktører skal kunne eie mer enn 10 prosent av det totale antallet konsesjoner pr 1/1-2000.

Konserndannelser og utenlandske oppkjøp av nøkkelfirma innen havbruk kan føre til at lokale og regionale utøvere og interessenter blir tilsidesatt i den videre utviklingen av næringen. For Senterpartiet er det viktig at eierskapet i all hovedsak forblir lokalt og regionalt. Dette er viktig ikke bare for hvor overskuddet havner, men også for aktørenes motivasjon for å satse på lokal foredling og samarbeid med lokale leverandører av teknologi og kompetanse.

Havbeite er svært arealkrevende. Det er nødvendig å styrke kystsoneplanleggingen, slik at utviklingen av havbruk ikke fører til unødig konflikt med fiske, friluftsliv og andre interesser. Imidlertid er det i ferd med å utvikle seg nisjer innenfor havbeite som ikke vil skape konflikter, som for eksempel utsetting av hummer og andre stedegne arter under blåskjellanlegg. Senterpartiet mener at utsetting og gjenfangst av fisk som vil kunne båndlegge større områder og dermed redusere allmenningens rettigheter, kun må drives i forskningsøyemed under statlig kontroll.

Oppdrettsloven gir staten en klar plikt til å utvikle havbruk som en distriktsnæring. Dette er vesentlig for å kunne dra nytte av fordeler ved å drive oppdrett i distriktene. Dessuten bør det nå legges vekt på et tett samarbeid mellom oppdrettsnæringen og fiskerinæringen. Viktige tiltak i denne sammenhengen vil være samarbeid om kystsoneplanlegging, teknologisk utvikling, produktutvikling og markeds- og eksportarbeid.

Ved videreutvikling av oppdrettsnæringen må miljøhensyn veie tungt.

Vi vil trappe opp forsknings- og utviklingssamarbeid med sikte på å utvikle oppdrett av nye fiskeslag og skalldyr. Det er også et mål å øke foredlingen lokalt og regionalt av oppdrettsfisk og skjell. Næringen må utnytte de konkurransefordelene som ligger i en forurensningsfri kystsone, jevn tilgang på råstoff og kvalifiserte utøvere.

Senterpartiet vil:

Jordbruk, skogbruk og utmark

Forvaltning av fornybare ressurser er et viktig fellestrekk ved jordbruk, skogbruk og utmarksnæringene.

Disse næringene er sentrale for å oppfylle viktige samfunnsmål som å forsyne landet med de matvarene vi har naturlig grunnlag for å produsere, danne grunnlag for et desentralisert næringsliv, og opprettholde et desentralisert bosettingsmønster. Næringene er også viktig for langsiktig forvaltning av jord- og skogressursene i landet, og for å ta vare på artsmangfoldet og kulturlandskapet.

Privat eiendomsrett

Privat eiendomsrett skal være et gode for de mange og ikke en eksklusiv rett for de få. Senterpartiets prinsipielle syn på eiendomsretten hviler på fem fundament:

Dagens bindinger mellom eiendomsrett og samfunnsplikter må bli sterkere. I hovedsak er dagens lovverk velegnet til dette, men det er nødvendig med en langt strengere praktisering av lovverket.

Senterpartiet vil

Jordbruk

*Jordbrukets største utfordring er å skape markedsbalanse mellom norsk produksjon og norsk forbruk. Det betyr at vi må ha et sterkt importvern, og at eksport i utgangspunktet bør begrenses til det som er lønnsomt uten bruk av eksportstøtte.

*Jordbruksarealet må opprettholdes. Både dyrka og dyrkbare arealer må få et sterkere vern for å sikre framtidige generasjoner. En variert bruksstruktur og utstrakt beitebruk er nødvendig for å opp nå dette. Produksjonen må tilpasses ressursgrunnlaget på det enkelte bruk.

Landbrukspolitikken de siste tiårene har gjort jordbruket mindre robust og dårligere i stand til å møte utfordringene framover. Jordbrukets mulighet til å bidra til viktige samfunnsoppgaver er svekket, både når det gjelder å sikre bosetting og sysselsetting, og ivareta kulturlandskap og miljøhensyn. Framtidas landbrukspolitikk må ta utgangspunkt i landbrukets betydning for samfunnet, en grunnleggende respekt for eiendomsretten, Norges globale ansvar for å sikre sin egen matforsyning i størst mulig grad, og landbrukets medansvar for å fremme en bærekraftig utvikling.

Produksjon av mat og en økologisk forsvarlig ressursforvaltning krever en jordbrukspolitikk som er tufta på langsiktig tenking. Forbrukerne må ha tillit til at norsk mat er produsert med helse- og miljøvennlige metoder og tar hensyn til dyrenes velferd. Dette er en stadig viktigere konkurransefaktor overfor importprodukter og dermed avgjørende for å opprettholde et levende norsk landbruk. Senterpartiet vil støtte tiltak som fører til at dyr kan leve mest mulig i samsvar med sin naturlige adferd og sine biologiske behov. Senterpartiet vil forebygge og bekjempe dyremishandling.

Inntektsfastsetting

Senterpartiet vil:

Virkemidler

Virkemiddelsystemet må støtte opp om bondens frie initiativ og øke bondens handlefrihet og tilpasningsmuligheter. Grunneierrettigheter og plikter må balanseres. Dette er en forutsetning for en utvikling av et mer allsidig landbruk.

Senterpartiet vil

Gartneri- og hagebruksnæringen

Gartneri- og hagebruksnæringen består av grønnsaksdyrking på friland, veksthusproduksjon av blomster og grønnsaker, planteskoledrift og frukt- og bærdyrking. Næringen er en viktig del av det norske landbruket og representerer et vesentlig bidrag av verdiskapingen. Gartneri og hagebruk preges av høy spesialisering med stor innsats av kapital og arbeid pr. arealenhet.

Næringen er en viktig faktor i distriktslandbruket.

Senterpartiet vil:

Skogbruk og utmarksnæringer

Skogbruket gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i både primærleddet og ved foredling av norsk trevirke. Kombinasjonen jord- og skogbruk har positiv virkning for eiendomsstruktur, sysselsetting og bosetting. Senterpartiet mener det fortsatt må bygges opp skogressurser for tida etter oljealderen, og vil aktivt utnytte de fornybare ressursene fra skogbruket. Skogen betyr mye for miljøet, både når det gjelder binding av CO2 og som alternativ til ikkefornybart råstoff.

Senterpartiet ser positivt på det økte miljøengasjementet skognæringen har tatt gjennom Levende Skog-prosjektet og sertifisieringen. Omfanget av restriksjoner ut over det ansvaret den enkelte eier har i følge skogloven, er en politisk avveining der samfunnet må dekke kostnadene.

Utmarksarealene er en del av produksjonsgrunnlaget i bygdene. Grunneiernes eiendomsrett og forvalteransvar skal ligge fast. Der staten er grunneier, må lokalsamfunnet ha førsteretten til bruk. Friluftsloven må fortsatt sikre allmennheten rett til fri ferdsel i utmark og adgang til å plukke sopp og bær. Organisert kommersiell virksomhet på annen manns grunn er derimot ikke en del av allemannsretten.

Jakt, fiske og andre former for opplevelsesproduksjon må utvikles i samarbeid med andre næringer innen bygdeturisme. Friluftsliv i utmarksområdene må ved samarbeid og kontrolltiltak legges til rette slik at flest mulig får del i naturopplevelsene. Senterpartiet er positiv til omleggingen til lokal forvaltning av vilt- og fiskeressursene, og til arbeidet med å gi utmarksresursene økt næringsmessig betydning.

Senterpartiet vil:

Reiseliv

Fritid og rekreasjon blir en viktigere del av hverdagen. Dette gir muligheter for vekst og utvikling av turistnæringen over hele landet. Reiselivsnæringen er preget av bredde og variasjon, og den uorganiserte turismen utgjør en betydelig del av reiselivsmarkedet. Utviklingen i reiselivsnæringen går i retning av konsentrasjon ved oppkjøp, kjededannelser og allianser mellom større profesjonelle aktører. Samtidig er småskalaturismen en betydelig del av næringsgrunnlaget i distriktene. Senterpartiet mener det er viktig å legge til rette for utvikling av et variert reiselivsmarked.

Det må innenfor reiselivsnæringen arbeides med å utvikle produkter knyttet til opplevelse av natur, miljø og kultur. Et rikt kulturlandskap er en viktig kvalitet ved Norge som ferieland og reisemål. Norsk egenart, kultur, mattradisjon og kvalitet må videreutvikles som et viktig fortrinn i reiselivssatsingen framover.

Senterpartiet vil:

Skipsfart

Norge er en av verdens fremste skipsfartsnasjoner. Skipsfarten spiller en nøkkelrolle i utviklingen av hele det maritime næringsmiljøet som er ett av våre mest internasjonale næringsmiljøer og som utelukkende er basert på kompetanse.

I en situasjon med økende global konkurranse er dette ett av områdene der Norge har best forutsetninger for å styrke sin posisjon ytterligere, og der mulighetene for sysselsetting og verdiskaping også i framtida er lovende. Skipsfarten innebærer ikke bare jobber for sjøfolk og ansatte på rederikontorene, men er med på å skape grunnlag for arbeidsplasser i verftsindustrien, utstyrsindustrien, IKT-næringen, innen finans- og forsikring og i annen maritim tjenesteyting.

Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde en stor handelsflåte i norsk eie, med tettest mulig bånd til Norge. Derfor har partiet vært en forkjemper for stabile rammevilkår, som ikke er vesentlig forskjellig fra det vi finner i andre land.

Viktig for en slik strategi er at vi ligger foran når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Forholdene må for eksempel legges til rette for effektiv informasjonsutveksling og omlasting av gods i havnene. Også gjennom skatte- og avgiftspolitikken ønsker Senterpartiet å bidra til at Norge kan bli et foregangsland for å overføre gods fra vei til sjø.

Skip i det ordinære norske skipsregisteret NOR som går i fraktefart langs kysten sliter med høy gjennomsnittsalder, for svak miljø- og sikkerhetsprofil og dårlig lønnsomhet. Senterpartiet vil legge til rette for en sanering og oppgradering av flåten for å fremme en mer effektiv, lønnsom og miljøvennlig transport langs kysten.

Sikkerheten langs kysten må fortsatt forbedres

Senterpartiet vil:

Kapittel 8: Regionalpolitikk

Senterpartiet står for spredning av makt, kapital og bosetting, og arbeider for gode lokalsamfunn, både i by og bygd. Bedre balanse mellom distrikter og sentrale strøk er viktig både for å sikre ei bærekraftig utvikling, redusere pressproblemene i storbyene, og gi distriktene ny vekst

Ta hele Norge i bruk!

Vi vil ta hele Norge i bruk.

De rike naturressursene danner grunnlag for bosetting og virksomhet i hele landet vårt. Bare gjennom samarbeid mellom bygd og by, på tvers av næringer og yrkesgrupper kan vi sikre effektiv produksjon, bærekraftig og allsidig utnytting av naturgrunnlaget, trygge oppvekstmiljø og et utfordrende arbeids- og kulturliv. Et aktivt samspill mellom bygd og by er også viktig for at flest mulig kan ha glede av nærhet til natur og kultur.

Senterpartiet vil desentralisere.

Offentlige investeringer har i økende grad skjedd i de sentrale områdene, og omstillinger i offentlig og privat tjenesteyting har i altfor stor grad rammet tilbudet i distriktene. I tillegg er vi fortsatt underlagt en EØS-avtale som på mange områder gjør det vanskeligere å utvikle en effektiv og framtidsretta distriktspolitikk. Når inntektene fra olje og gass avtar, er det avgjørende at vi har bygd opp avansert kunnskap og teknologi for å utnytte bioressursene våre. Dette kan gi grunnlag for ny næringsutvikling og vekst langs store deler av kysten.

Uten en kraftig regionalpolitisk mobilisering og sterke virkemidler, vil den utviklingen vi ser i dag føre til en enda større opphopning av etableringer og arbeidsplasser i sentrale strøk. Dette vil gi pressproblem i form av et trafikkbelastet miljø, press på grønt- og fritidsarealene og skyhøye boligpriser. En politikk for desentralisering vil være med på å sikre et godt miljø og gode levevilkår også i de store byene. Derfor er det vårt mål at det bosettingsmønsteret vi har i dag skal ligge til grunn også i framtida.

Lokal råderett tilbakeføring av verdier.

For å kunne ta hele landet i bruk, må vi sikre folk og lokalsamfunn større råderett over det lokale ressursgrunnlaget, som er forutsetningen for en stor del av verdiskapingen her i landet. Gevinstene høstes i stor grad andre steder, for gjennom oppkjøp av oppdrettsanlegg, fiskekonsesjoner og kraftverk føres verdier ut av lokalsamfunnet, regionen eller landet. Den statlige politikken må bidra til å sikre lokal kontroll, og samtidig sørge for nødvendig omfordeling og grunntrygghet til alle innbyggerne. Et økonomisk system basert på fri flyt av kapital er ikke forenlig med den politikken Senterpartiet står for.

Mulighetene fins!

Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (internett, e-post, bildetelefon, breiband) kan redusere noen av ulempene ved lange avstander og små miljøer. Bruk av ny informasjonsteknologi (IKT) vil lette markedsføringen av nye produkter, gi oppdatert informasjon, lette tilgangen til offentlige kontorer og til utdanning. IKT vil gjøre lokal foredling av distriktenes egne ressurser lettere, og dermed bidra til økt verdiskaping. Derfor er det viktig for distriktene å oppnå samme nettilgang og samme prisnivå som i sentrale strøk. Senterpartiet mener at dette er et offentlig ansvar.

Regional solidaritet:

Norge består av mange ulike typer lokalsamfunn og regioner. Den langsiktige og bærekraftige utnyttingen av ressursgrunnlaget krever ei balansert arbeidsdeling mellom lokalsamfunn, kommuner, bysenter og landsdeler. I det norske samfunnet har vi en lang tradisjon for å sikre levekår og arbeidsplasser både i bygd og by, også i tider med store næringsmessige omstillinger. Regionalpolitikken må fortsatt ta utgangspunkt i at alle skal ha likeverdige tilbud innen rimelige avstander, samtidig som det må være frihet til å utforme og prioritere offentlige tilbud ut fra lokale behov.

Regional frihet:

Desentralisering gir folk mulighet til fritt å velge hvor de vil arbeide og bo. Mange velger i dag storbylivet, men vi må vise at det er et aktuelt alternativ å komme seg «ut av trengselen». Ikke minst gjelder dette for familier som ønsker å gi barn og ungdom en trygg og aktiv oppvekst i nærkontakt med naturmiljøet. Senterpartiet vil arbeide for at lokalsamfunn utenfor de større byene blir attraktive, og at forholdene blir lagt bedre til rette for kvinner, ungdom og folk med høyere utdanning.

Den negative befolkningsutviklingen og den skeive aldersfordelingen i mange distriktskommuner er svært alvorlig. For å møte disse problemene er det et mål å skape nye arbeidsplasser i distriktene, og flytte arbeidsplasser fra storbyer til mindre byer og tettsteder. Mange distriktskommuner er i dag avhengige av tilflytting fra inn- og utland for å holde oppe det lokale miljøet og grunnlaget for produksjon, skole og annen offentlig virksomhet. Senterpartiet ser det som positivt at mange innflyttere til distrikts-Norge bidrar til at vi tar hele landet i bruk. I framtida vil de livskvalitetene som fins i distriktene trolig bli oppfatta som attraktive av stadig flere, og det er avgjørende at innflytterne «blir med på laget» i de lokalsamfunnene de bor.

Lokalt og regionalt folkestyre:

Senterpartier mener at lokalt demokrati og nærhet til beslutninger er grunnleggende for at folk sjøl kan ta ansvar for utviklingen. Samarbeid mellom kommuner og regioner kan være nødvendig for å sikre tilgang på spesialtjenester og andre fellesoppgaver. Men dette kan ikke erstatte et folkelig engasjement, slik det kommer til uttrykk i deltakelsen i fylkeskommuner, kommuner og bydels-/grendeutvalg. Et bredt, folkelig engasjement og evne til å løfte i flokk er sentrale kjennetegn ved gode lokalsamfunn. Kommunestrukturen, med mange små enheter, er ett av de sterkeste virkemidlene vi har til å sikre desentralisert produksjon og et tilhørende tjenestetilbud. Også på fylkesnivået må folkestyret styrkes, slik at tiltak innen helse, utdanning, samferdsel, miljø, landbruk og kultur kan inngå i en samla strategi for regional utvikling. Overføringene fra stat til kommune må endres slik at utsatte distriktskommuner ikke blir utsatt for store nedskjæringer.

Samordning gjennom «den store distriktspolitikken»:

Samordning og helhetssyn er viktig for å ta hele Norge i bruk. Vi må se sammenhengene mellom kommunikasjoner, sysselsetting, miljø, utdanning, kultur og næringspolitikk. Folk med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn må oppmuntres til å gå sammen og etablere nye næringer og arbeidsplasser. Det er viktig at samarbeidet omfatter både frivillig, offentlig og privat sektor. Regionalpolitiske mål må gjennomsyre sektorpolitikken. Både sentralt, på fylkesnivå og i kommunene må hensynet til helhetlige løsninger gå foran sektorinteresser. Senterpartiet vil arbeide for et regel- og lovverk som sikrer størst mulig regional utjamning. Dette gjelder bl.a. innen handelspolitikken, fiskeri- og havbrukspolitikken og avgiftspolitikken(differensiert arbeidsgiveravgift).

Regionalpolitiske virkemidler:

På sentralt nivå, på fylkes- og på kommunenivå må satsingen fortsatt skje gjennom et reformert SND, kommunale næringsfond og midler til bygdeutvikling. SND må arbeide i samsvar med den folkevalgte styringen som skjer gjennom fylkesplanlegging og kommunal næringsplanlegging. SND må også i sterkere grad støtte næringstiltak og initiativ fra kvinner i distriktene.

Senterpartiet vil :

Grønne byer: Det gode liv i byen

Mens utfordringen for mange distriktskommuner er å stoppe nedgangen i folketallet, opplever de største byene en kraftig befolkningsvekst. Dette gir urimelig høye bokostnader, økt press på friarealer, økt trafikk og forurensing. Utfordringen er å gjøre byen til et bedre sted å bo, men uten samtidig å legge til rette for økt tilflytting.

Senterpartiet ønsker et bymiljø som legger vekt på fellesskap, sammenheng og ansvar, både for det sosiale miljøet og for naturmiljøet. Vi tar mål av oss til å gi begrep som «grønne byer» og «grønt byliv» et konkret innhold. Arbeidet med å sikre skoletilbud, boliger, tiltak for eldre og ungdom og legge til rette for næringslivet må være forankra i en visjon om «den grønne byen».

«Lokal agenda 21» står sentralt i Senterpartiets bypolitikk. Det dreier seg om en arbeidsmåte som inkluderer folk flest i sosialt og politisk arbeid for å sikre et godt sosialt miljø og ta vare på naturmiljøet. Lokal Agenda 21 betyr at vi tar folk på alvor. Vi må ha tillit til at folk flest har verdifulle bidrag i arbeidet for å utvikle trygge og aktive oppvekstmiljø også i byene.

Grupper i bysamfunnet har penger nok til å kjøpe seg ut av de problemene som mange opplever i de større byene i dag, men dette løser ingenting: Vi vil gjøre det mulig for folk flest å leve godt i bysamfunnet, også unge familier, ungdom og innvandrere. Det er fire områder som Senterpartiet vil framheve i arbeidet med å skape grønne byer: Bydelene, byens offentlige rom, boligpolitikk, trafikk og kommunikasjoner.

Bydelene økt folkestyre og trygg oppvekst: Senterpartiet ønsker å styrke bydelsdemokratiet og det gode naboskapet. De største byene er for store til å være naturlige fellesskap i sin helhet, men et aktivt bydelsliv kan gi gode levekår, trygghet og større trivsel. Satsing på bydelssamfunnet er en konkret oppfølging av ønsket om å prioritere oppvekstmiljøet, og et eksempel på forebygging framfor reparasjon.

Byens offentlige rom: Bykjernene rommer kulturelle og kommersielle kvaliteter som bør tas bedre vare på. Trafikkbelastning, skjemmende reklame, vold og rusbruk preger i altfor stor grad bysentrene. Disse problemene må møtes gjennom et samarbeid om gode løsninger mellom stat og kommune og aktuelle parter i bysamfunnet. Vi støtter tiltak som kan gjøre bykjernene til trygge og stimulerende steder å være for alle grupper.

Boligpolitikk: Pressproblemene i byene viser seg særlig på boligmarkedet. Uten en aktiv distriktspolitikk vil det være umulig å bygge seg ut av dette problemet, men samtidig bør det være mulig for folk å etablere seg med en nøktern boligstandard til en overkommelig pris. En løsning kan være å etablere et system av utleieboliger finansiert gjennom Husbanken, med fleksible planløsninger, der det legges til rette for samarbeid mellom beboerne og egeninnsats i vedlikeholdet. Ved å ha en begrenset botid (for eksempel 5 år) og lav husleie vil folk kunne opparbeide egenkapital til seinere etablering.

Trafikk og kommunikasjoner: Sjøl om det er ønskelig med nærhet mellom bolig, arbeidsplass, barnehage, skole og fritidstilbud, er dagens byer innretta slik at mange er helt avhengig av motorisert transport for å kunne fungere i hverdagen. I tillegg vil byens næringsliv også ha et stort transportbehov som det ikke er mulig å planlegge seg bort fra på kort sikt. Senterpartiet går inn for en bypolitikk der transporten på kort sikt blir begrenset og underlagt miljøpolitiske restriksjoner. På lengre sikt dreier det seg om å skape en romlig bypolitikk der boliger, offentlige tilbud, butikker, arbeidsplasser og kollektivtrafikk integreres bedre, slik at behovet for motorisert transport og biltrafikk kan reduseres radikalt.

Senterpartiet vil:

Kapittel 9:Samferdsel

Et godt samferdselstilbud er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnytting både i distriktene og i byene. Utbygging av samferdselstilbudet er viktig for å ta hele landet i bruk. Det er et offentlig ansvar å sørge for at alle deler av landet har et godt og moderne kommunikasjonstilbud.

Senterpartiet vil ha en massiv satsing på samferdselsektoren i stortingsvalgperioden. Det må settes av vesentlige midler både til styrking av kollektivtrafikken og til utbygging av infrastruktur over heile landet.

Transport

Godt utbygde kommunikasjonslinjer i hele landet er nødvendig for bosetting og næringsutvikling.

For Senterpartiet er det viktig å redusere transportbehovet der det er mulig. Vi ønsker å redusere negative miljøeffekter knyttet til transport av varer og mennesker, gjennom satsing på kollektivtransport, særlig i tettbygde strøk, og miljøvennlig godstransport.

Sikkerhet for mennesker og miljø er et overordna mål for Senterpartiets transportpolitikk.

På grunn av manglende prioritering gjennom en årrekke har vi i dag store uløste investerings- og vedlikeholdsoppgaver innenfor samferdselssektoren. I tillegg til å utvikle samferdselsårene er det viktig å redusere de miljøskadelige effektene av transport. I store deler av landet lider veisystemet under manglende vedlikehold. Særlig gjelder dette det sekundære riksveinettet og fylkesveinettet. Det er derfor behov for å ruste opp veinettet i hele Norge.

Senterpartiet vil utforme en transportpolitikk ut fra lokale behov og prioriteringer. Fylkeskommunen skal ha et overordna ansvar for arbeidet med lokale transportplaner, der framkommelighet, miljø, trafikksikkerhet og et godt utbygd kollektivtilbud skal være styrende.

Riksveiferjene langs kysten er viktige for bosettingen, turisme og næringsliv. Nattferjer og økt avgangsfrekvens skal være et satsingsområde for Senterpartiet i valgperioden. Senterpartiet vil arbeide for at riksveiferjene blir gratis.

I perioden 1986 til 2000 har tilskuddene til kollektivtrafikk blitt kraftig redusert. Dette har ført til dyrere og dårligere kollektivtrafikk og mer forurensende privatbilisme. I sentrale strøk, og særlig i byene, er det behov for en betydelig satsing på kollektivtilbudet, både ut fra hensynet til lokalmiljø, ressursutnytting og trafikksikkerhet. Det er en forutsetning at kollektivtilbudet er konkurransedyktig i pris og kvalitet.

Senterpartiet ønsker å vri mer av transporten over på mer miljøvennlige transportløsninger. Mer godstransport må overføres fra bil til båt og bane, og langtransport av gods på bane må utvikles til et konkurransedyktig alternativ til lastebiltrafikken. En for stor del av godstransporten inn og ut av landet går gjennom Østlandsområdet. Vi må legge til rette for økt godstrafikk med båt mellom Sør- og Vestlandet og kontinentet for å lette trykket på transportnettet i Østlandsområdet, og for å begrense transportbehovet mellom Østlandet og andre deler av Norge. På bakgrunn av dette bør det arbeides for en mest mulig ferjefri kyststamvei.

Senterpartiet mener at sjøtransport må bli viktigere i norsk transportpolitikk, og vi vil derfor satse mer på sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Vedlikehold av sjøveien, herunder havner, farleier, fyr og merketjenester må styrkes. Innsatsen må konsentreres om de sikkerhetstiltakene som har størst effekt. Ny kartoppmåling, økt bruk av elektroniske sjøkart og bedre merking av leder framstår som særlig viktig. Det er dessuten nødvendig å styrke innsatsen for å bygge og utbedre fiskerihavner for å utløse det store verdiskapingspotensialet som marin sektor representerer.

En videreutvikling av nasjonal transportplan, som innebærer en større samordning av de ulike samferdselssektorene, vil bli en stor utfordring framover. Samtidig er dette et redskap for å oppnå større ressursutnytting og dermed mer miljøvennlige, fleksible og rasjonelle transportløsninger.

Senterpartiet vil:

Veitrafikk

Senterpartiet vil:

Jernbane

Senterpartiet vil:

Luftfart

Senterpartiet vil:

Båttransport

Senterpartiet vil:

Post

Post og telekommunikasjon er viktige deler av den totale infrastrukturen som folk over hele landet er avhengig av. Senterpartiet vil sikre lik tilgang til tjenestene og lik pris, uavhengig av bosted. Posten spiller en viktig rolle som formidler av informasjon, varer og tjenester over hele landet. Gjennom samlokalisering med andre tjenester vil tilgjengeligheten øke, og det totale tilbudet bedres. Senterpartiet ønsker å se ulike servicetilbud i sammenheng, for å skape levedyktige serviceenheter i utkantene. Det skal være postombæring alle hverdager.

Den digitale allemannsretten

Teknologiutviklingen går enormt raskt. Den skaper store endringer i samfunnet, men hvis teknologien blir brukt riktig, kan den bidra til en god samfunnsutvikling.

Senterpartiet vil realisere den digitale allemannsretten. Det betyr at alle husstander og all offentlig og privat virksomhet skal ha tilgang til høyhastighetsnett til lik pris over hele landet. Den digitale allemannsretten er avgjørende for å sikre bosetting og næringsutvikling over hele landet .

Breibandsnett til alle vil gi folk og bedrifter større valgfrihet når det gjelder hvor en vil bo eller etablere seg. Videre vil folk over alt i landet få økt tilgang til helsetjenester og andre offentlige og private tjenester. Etterutdanning og annen kompetanseheving kan skje i egen bedrift eller hjemme, og det vil bli mulig å delta i møter og konferanser på nettet uavhengig av avstand.

Senterpartiet mener det er behov for en betydelig offentlig satsing på utbygging av breiband. En etterspørselsdrevet politikk er ikke tilstrekkelig. Det er ikke mulig å se for seg at alle deler av landet vil kunne etterspørre tjenester i en slik grad at det vil være interessant for markedsaktørene å investere.

Det må opprettes et fond for kommuner og fylkeskommuner for å finansiere utbygging der markedet ikke tar hånd om det. I arbeidet med utbygging av breibandsnett er det viktig at alle aktører som ønsker det, får rett til å levere tjenester i nettet.

Senterpartiet vil:

Kapittel 10: Forsvar, sikkerhet og beredskap

Målet for forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikken vår er å trygge norsk frihet og sikkerhet, og bidra til fredelige forhold i verden. Forsvaret av Norges frihet og sikkerhet må bygge på et samspill mellom militær styrke, sivile beredskapstiltak og andre tiltak for å gjøre det vanskeligere å skade viktige mål og samfunnsfunksjoner.

Senterpartiets politikk på dette området bygger på følgende prinsipper:

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden har endret seg betydelig. Under den kalde krigen var spenningen mellom øst og vest den dominerende trusselen. I dag er de sikkerhetspolitiske utfordringene mer preget av ustabilitet, fare for terrorangrep, sosial uro og til dels væpna konflikter innad i enkelte land.

En invasjon av Norge er i dag et mindre sannsynlig scenario. Samtidig er samfunnet kanskje mer sårbart enn noen gang. Menneskelige feil, tekniske sammenbrudd, naturkatastrofer, terror og sabotasje vil kunne få store konsekvenser. Det er viktig å sørge for at samfunnets sikkerhet og beredskap mot kriser og katastrofer er best mulig.

Norge skal ha et troverdig nasjonalt forsvar som er i stand til å møte de sikkerhetspolitiske utfordringene norske territorier kan bli utsatt for. Det er viktig at Forsvaret er sterkt til stede på strategisk viktige steder i landet. Det norske forsvaret bør bygge på fleksibilitet, mobilitet og rask reaksjonsevne. Et ustabilt Russland krever at Forsvaret er sterkt til stede i Nord-Norge. Forhåndslagrene som NATO har i Trøndelag krever at Forsvaret også er til stede der. Forsvaret skal ellers være til stede rundt i landet der troverdigheten til Forsvaret krever det.

Norge har en lang kystlinje, og norske havområder er omtrent 7 ganger større enn landområdet. Havområdet er rikt på marine ressurser og olje og gass. Forsvaret har ansvaret for overvåking, kystvakt og redningstjeneste. Den marine delen av forsvaret må styrkes. Både den ytre og indre kystvakta sine oppgaver i fredstid må presiseres og videreutvikles. Større ressurser må stilles til disposisjon slik at ressursovervåkningen og redningstjenesten kan utøves på en best mulig måte.

Heimevernet må opprettholdes i tilnærmet samme omfang og form som i dag, og skal være en desentralisert, landsdekkende og identifiserbar del av det norske forsvaret. Heimevernet skal ha vakt og sikringsoppgaver ved mobiliserings- og krigssituasjoner, og bidra til å avhjelpe kriser i fredstid.

Norge skal ha et folkeforsvar der hovedtyngden av personellet er vernepliktige. Allmenn verneplikt medfører at svært mange får en militær grunnutdanning. Dette er viktig for å skape gjensidig forståelse mellom forsvarsmakten og innbyggerne, og for å opprettholde forsvarsviljen og forsvarsevnen i folket. Vervet personell skal bare brukes til oppgaver som vernepliktige vanskelig kan utføre. Eksempel på slike oppgaver kan være militære operasjoner som trenger særlig trening, eller håndtering av utstyr som krever særlig teknisk kunnskap.

Forsvarets bruk av de tilgjengelige ressursene er avgjørende for om det skal klare oppgavene sine. Hovedoppgaven er forsvar av landet, og til dette trenger de vernepliktige øvelser. Annen ressursbruk må tilpasses dette. De forskjellige stabene i Forsvaret må derfor reduseres. En større andel av personellet må over i ordinær militær tjeneste, der utdanning og trening er hovedarbeidsoppgavene. De enkelte avdelingene må få delegert mer ansvar og en større del av de totale ressursene for å løse egne oppgaver.

Investeringsbegrepet må omdefineres slik at investeringer ikke bare omfatter innkjøp av utstyr, men også opplæring og trening av dem som skal bruke og drive utstyret. Kostnadene ved dette må være en del av beslutningsgrunnlaget når man vedtar investeringer. Sivilt utstyr må brukes der dette er tilgjengelig. Utvikling av eget materiell er svært dyrt, og må bare skje når materiellet ikke ellers er tilgjengelig.

Totalforsvaret er tufta på prinsippet om at de samla ressursene i samfunnet skal kunne mobiliseres til forsvar av Norge dersom det er behov for det. Rekvisisjonsretten er avgjørende for å få mobilisert sivile ressurser. Beredskapslovene, og dermed rekvisisjonsretten, gjelder bare når Norge er i krig. Ved andre sikkerhetspolitiske utfordringer og internasjonale operasjoner må Forsvaret sikres ressurser på annet vis. Det bør etableres samarbeid mellom norske myndigheter og næringslivet om å skaffe utstyr til bruk for slike tilfeller. Man bør også vurdere vilkår om rekvisisjonsrett i forbindelse med tildeling av konsesjoner, eller generelle lovhjemler.

Norge er avhengig av alliert støtte fra NATO for å kunne møte utfordringer mot norsk sikkerhet. I tillegg til direkte samarbeid med andre NATO-land, er det også viktig å utvikle samarbeidet med våre naboer Sverige, Finland og Russland. Det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet gjennom Partnerskap for fred må utvikles videre.

Invasjonsforsvaret og totalforsvaret må opprettholdes. Senterpartiet vil arbeide for endring av NATOs strategiske konsept til igjen å legge større vekt på det felles forsvar av medlemslandenes territorier.

Både internasjonal solidaritet og hensynet til norsk sikkerhet tilsier at Norge må være en aktiv samarbeidspartner i internasjonal krisehåndtering. Bidrag til internasjonal krisehåndtering må ikke gå ut over evnen til å forsvare norsk territorium. Det bør derfor være en egen budsjettpost på statsbudsjettet for internasjonale oppdrag der forsvaret skal delta. Norsk utenrikspolitisk profil og bidrag til internasjonal krisehåndtering vil kunne ha betydning for den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge.

Norsk militært og sivilt personell bør i utgangspunktet stilles til rådighet for operasjoner under ledelse av FN. I den grad Norge deltar i NATO-operasjoner utenfor alliansens område skal dette skje på oppdrag fra FN med bakgrunn i et klart FN-mandat. Norge bør åpne for at EU kan bruke NATO-ressurser i operasjoner der det foreligger et klart FN-mandat. Norske soldater skal ikke kunne settes under EU-kommando.

Senterpartiet vil:

Kapittel 11:Internasjonale utfordringer

Globaliseringen blir ofte framstilt nærmest som en naturlov. For Senterpartiet er det viktig å understreke at globaliseringen er et resultat av politiske valg og derfor kan påvirkes. De positive sidene ved globaliseringen skal vi framelske, de negative sidene skal vi bekjempe gjennom en aktiv politikk. Senterpartiet har tro på at det går an å styre samfunnsutviklingen. Skal vi få dette til, trenger vi politikere som har vilje og evne til å styre utviklingen.

Både nasjonalt og internasjonalt arbeider Senterpartiet for et aktivt folkestyre, bedre fordeling, kulturelt mangfold og en løsning på miljøutfordringene. Alle land skal ha rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning, rett til å hindre utbytting av naturressursene sine og til å styre multinasjonale selskaper ved lov. Landene må sjøl kunne avgjøre hvordan de best kan sikre sysselsetting, velferd, helse og miljø for befolkningen. Landene har et særlig behov for å kunne sette i verk nasjonale beskyttelsestiltak når økonomien er i en oppbyggingsfase. Matvarer og kultur kan ikke betraktes som ordinære varer, og trenger dermed et særlig vern. Disse prinsippene må ligge til grunn for et internasjonalt regelverk for handel.

Verden står overfor en rekke store utfordringer som bare kan løses gjennom forpliktende samarbeid mellom rike og fattige land. Vi i den rike delen av verden må endre vårt levesett og forbruksmønster dersom en bærekraftig utvikling skal være mulig. Fattigdom er fortsatt den største utfordringen i verden. Målet må være å utrydde fattigdom og utjamne levekår, slik at alle kan leve et verdig liv. Dette er en forutsetning for å hindre sosial og politisk uro innad i land og mellom land i framtida.

Vi har alle et ansvar for å sikre dagens og framtidige generasjoner et levende miljø. Overforbruket i den vestlige verden har ført til en akutt ressurskrise. En tredjedel av verdens viktigste fiskebestander er overbeskattet, og det trengs strakstiltak for å regulere fisket. Kampen om reint vann blir stadig hardere. Hvert år blir store mengder produktiv matjord ødelagt som følge av jorderosjon og forsuring, eller tatt i bruk til andre formål. Naturkatastrofer som skyldes menneskeskapte klimaendringer forsterker denne utviklingen. Livsgrunnlaget blir revet bort og folk drevet på flukt. Vi må sikre ren luft, jord og vann som kan danne grunnlag for matproduksjon for en stadig økende befolkning.

Verden blir ikke tryggere og bedre av at vi bygger opp økonomiske, politiske og militære blokker. Vi bør søke å redusere behovet for slike blokker og sette ressursene inn for å styrke globale samarbeidsfora som har legitimitet på tvers av kontinenter, på tvers av kulturer, og på tvers av fattige og rike land. Slike samarbeidsfora må ha som en av sine viktigste oppgaver å arbeide for avspenning og nedrustning mellom stormaktene.

Respekten for menneskerettighetene må ligge til grunn for Norges internasjonale engasjement på alle plan. Dette gjelder både sosiale og økonomiske rettigheter og politiske og sivile rettigheter. I tillegg til de individuelle rettighetene, er det nødvendig å styrke stillingen til de små fellesskapene gjennom kollektive rettigheter.

En politikk for styrking av FN

Globaliseringen har gjort behovet for en global arena for konflikt- og problemløsning større. Kjøreregler for handel må sikre bedre fordeling, både internasjonalt og innen det enkelte land, og ta hensyn til miljøet og de fattigste landenes deltakelse i verdenshandelen. Senterpartiet ser FN som den mest legitime arenaen for dette, fordi FNs beslutningsmekanismer er demokratisk forsvarlige fra nasjonalstatenes synspunkt. De utfordringene som FN står overfor er fullt mulig å løse hvis det er politisk vilje i medlemslandene til å prioritere FN-samarbeidet.

For å styrke FN er det er nødvendig å reformere organisasjonen. Dagens FN er et konglomerat av institusjoner med overlappende mandater og budsjetter. FNs politiske og utviklingspolitiske organer må kobles tettere sammen, både på landnivå og på hovedkvarternivå. FN må organiseres som en enhet på landnivå, med felles stedlig representant for alle organer.

FN må få en overordna rolle i forhold til andre internasjonale organisasjoner og institusjoner, som for eksempel Pengefondet og Verdensbanken, for å gjøre det lettere å gjennomføre programmer og mål fra FN-konferanser. Når disse multilaterale organisasjonene blir innlemmet i FN-systemet, skal prinsippet om »ett land, en stemme» ligge til grunn for stemmeberegningen. Oppgavene til Verdensbanken bør i hovedsak være å bidra til finansiering av infrastruktur og sosial utvikling i de fattigste landene.

FNs sanksjonsregime må bli mer målretta, og gi muligheter for kompensasjon til uforutsette ofre for FN-sanksjoner. Reformen i FNs sikkerhetsråd er nødvendig både for å øke åpenheten og gjenspeile mangfoldet i FN bedre. Generalforsamlingen må få styrket sin funksjon i forhold til Sikkerhetsrådet, i tråd med internasjonal rett og FN-Charteret.

FNs økonomiske fundament må sikres. Alle medlemsland må betale sine bidrag. Vi godtar ikke at land holder tilbake midler til FN utfra politiske begrunnelser.

Styring av internasjonal storkapital

Handel er ikke et mål i seg sjøl, men et middel til å skaffe tjenester og varer som vi ikke produserer sjøl. I dag blir handelshindringene mellom land bygd gradvis ned. De vestlige landene og de multinasjonale selskapene er vinnerne, mens de fattigste landene og miljøet står igjen som tapere. Senterpartiet ønsker at prinsippet om lokal forvaltning og fordeling av ressursene skal legges til grunn for handelspolitikken. Et sterkere lokalt næringsliv gir de enkelte landene og regionene mulighet til sjølstendig utvikling, samtidig som transportbehovet blir redusert.

Det globale markedet har blitt mer ustabilt de siste årene. Valuta har gått fra å være et betalingsmiddel til å bli en handelsvare i seg sjøl. Det meste av kapitalbevegelsene er ren valutaspekulasjon. Av den kapitalen som sendes mellom landene i form av direkte investeringer i virksomhet som faktisk produserer verdier, går hovedtyngden til fusjoner og oppkjøp. Den internasjonale storkapitalen blir mer og mer konsentrert i multinasjonale selskaper med base i vestlige land.

Senterpartiets utgangspunkt har alltid vært at markedet er viktig for å sikre fellesgoder og felles velferdsmål. Samtidig kreves det politisk styring for å hindre markedssvikt i form av for store kapitalkonsentrasjoner eller urettferdig fordeling av verdier. Global finansiell ustabilitet er et resultat av manglende politisk styring. Politisk kontroll av markedet og kapitalbevegelsene er nødvendig, både globalt og nasjonalt.

Økt politisk styring av verdens finanssystem er det aller viktigste for å sikre utvikling og fordeling mellom nord og sør. Dagens finansstruktur gjør at forskjellene øker mellom rike og fattige både nasjonalt og internasjonalt. En hovedutfordring i en verden der kapitalen beveger seg relativt fritt over landegrensene, er å styre kapitalressursene mot utviklingsformål i stedet for spekulasjon og kortsiktig profitt.

Finanssystemet må styres av effektive og samtidig legitime demokratiske institusjoner. Både globale og nasjonale institusjoner må samarbeide om å få på plass slik politisk kontroll.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har hatt økonomisk og monetær stabilitet i medlemslandene som et viktig mål. For ikke å ramme hensynet til frihandel og fri kapitalbevegelse, har IMF anbefalt strukturtilpassing som virkemiddel. Dette har særlig gått ut over offentlige velferdstiltak, som rammer de svakeste i samfunnet. FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD) har i større grad lagt vekt på risikoen ved liberalisering.

Senterpartiet vil:

Internasjonal solidaritet og mellomfolkelig samarbeid.

Mange mennesker i Norge ønsker å gjøre noe selv for å lære om andre folkeslag og kulturer, gjerne gjennom å leve og bo i et annet land en tid. Mange vil reise og oppleve for å få perspektiv over eget liv og også vise solidaritet på ulike måter med mennesker i andre deler av verden. Gjennom mellomfolkelig samarbeid kan nyttig erfaring og kunnskap utveksles. For Senterpartiet er det viktig å legge til rette for slike uformelle møteplasser av ulike slag.

Senterpartiet ser et vel fungerende og levende demokrati som en stor utfordring her hjemme. Utfordringen er ikke mindre internasjonalt. Vi tror på folkestyre som en nøkkel til samarbeid og økt sikkerhet for alle i det internasjonale samfunnet. Sp vil at norske organisasjoner og politiske partier skal arbeide mer aktivt bilateralt og internasjonalt med politiske skolering og demokratibygging. Vi ser dette som en viktig forutsetning for felles forståelse i det internasjonale samfunnet og for en styrking av sjøltillit og menneskelige rettigheter.

Senterpartiet vil bidra til at det nye Fredskorpset , som koordinerer samarbeidsavtaler og utvekslingsprogrammer mellom norske organisasjoner og organisasjoner i fattige land, skal få gode utviklingsmuligheter.

Utviklingshjelp og gjeld

U-hjelp er et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til egen utvikling, på egne premisser En av globaliseringens kostnader er at også i fattige land er det elitene som har størst mulighet til å nyttiggjøre seg de økonomiske fordelene og et lite mindretall får stadig større del av ressursene på bekostning av øvrig befolkning. Uten fungerende beskatningsordninger og fordelingsmekanismer hemmer dette en nødvendig utvikling for de mange. Støtte til demokratiske prinsipper og utvikling av organisasjoner og er et viktig skritt mot reell demokratisk innflytelse. Her har norsk organisasjonsliv mye å bidra med. Utvikling må defineres ut fra et helhetssyn. I hjelpearbeidet må u-landenes situasjon være utgangspunktet, og ikke i-landenes ønske om å overføre vårt samfunnssystem til u-landene i et og alt

Den aller største utfordringen er å løse gjeldskrisa u-landene sliter med, og få verdensøkonomien til å virke mer rettferdig. Gjeldslette er svært viktig for ikke å underminere andre utviklingstiltak i fattige land. U-landene betaler 13 ganger mer i gjeldsbetjening enn de får i u-hjelp, og gapet er økende. Land med gjeldsproblemer bør kunne søke FN om en uavhengig gjennomgang av gjelden og om gjeldslette, og gå igjennom en uavhengig, åpen meklingsprosess med kreditor. Representanter fra det sivile samfunnet bør ha innsyn i meklingsprosessen.

Befolkningsveksten forsterker eksisterende utviklingsproblemer. Mye tyder på at det mest effektive for å motvirke dette er å bedre utdanningen og helsesituasjonen til kvinner. Dette er også viktig for å bekjempe HIV/AIDS. Aids-epidemien er allerede i ferd med å utrydde store deler av foreldregenerasjonen i enkelte område av verden. Det må være en prioritert oppgave for Norge å gi dem som blir rammet rett til medisiner og sikre familiene deres trygghet for liv og helse.

Solide politiske og administrative institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk. Mye u-hjelp har gått til spille fordi mottakerlandene ikke har hatt administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen. FN har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet bør styrkes. All u-hjelp i FN-regi bør samles under en paraply, og alle FNs organisasjoner bør fungere som en organisasjon på landnivå. FN bør styrke sin u-hjelpsinnsats også økonomisk.

Offentlig utviklingshjelp (ODA) synker stadig, og utgjorde ved slutten av 90-årene mindre enn 0,3 % av BNP i OECD-landene. Norske myndigheter har hatt som mål å øke utviklingshjelpen vår til minst 1% av BNP. U-hjelp med gaveelement har sunket, mens andelen overføringer på markedsvilkår har steget. Det er behov for etiske retningslinjer for u-hjelp og krav til forvaltningen av midlene i mottakerlandene. FN bør utarbeide internasjonale retningslinjer for næringslivets forhold til miljø og menneskerettigheter, og sanksjoner knyttet til disse. FN bør sette minstekrav til arbeidstakers rettigheter ved utenlandsinvesteringer.

U-landene må få tilgang på moderne teknologi på et tidlig tidspunkt. FNs fond og programmer må satse på bruk av moderne teknologi for å effektivisere og forbedre virksomheten innen blant annet helse og utvikling.

Senterpartiet vil:

Migrasjon

Det er positivt at folk kan reise mellom ulike områder i verden og lære nye kulturer å kjenne. Det er derfor viktig at folk har mulighet til å ta utdanning eller jobb i andre land, for kortere eller lengre perioder. I dag blir imidlertid mange tvunget til å flykte fordi livsgrunnlaget blir revet bort eller fordi de frykter for sin egen sikkerhet. Løsningen på disse problemene er ikke at de rike landene stenger grensene sine.

Det er mange grunner til at folk er på flukt. Eksempler kan være politisk forfølgelse, væpna konflikter, bunnløs fattigdom eller klimaendringer som river livsgrunnlaget bort. Flyktning- og asylsøkerstrømmer kan best forebygges gjennom aktiv humanitær hjelp ved krig og katastrofer, og gjennom langsiktig utviklingshjelp.

Retten til å søke asyl er en menneskerett. Norge har et nasjonalt ansvar for å ønske flyktninger og asylsøkere velkommen til landet vårt. Dette gjelder både folk fra vanskeligstilte nærområder, og mer fjerntliggende regioner. Ventetida for behandling av asylsøknader og bosetting i norske kommuner må reduseres.

Senterpartiet vil:

Fred og nedrustning

Norge må være en pådriver i arbeidet for et verdensomspennende forbud mot atomvåpen. Avtaler om atomnedrustning må ratifiseres og nye avtaler utvikles. Det er forsatt behov for strengere håndheving og kontroll med ikke-spredningavtalen. Senterpartiet går imot nye atomprøvesprengninger. Alle land må slutte seg til en fullstendig universell prøvestansavtale.

Kjernevåpensystemer må destrueres på en mest mulig forsvarlig miljømessig måte. Russland har ansvaret for å rydde opp i radioaktivt materiale i Nord-Vest Russland, men vestlige land må bidra med hjelp og kompetanse til arbeidet. Norge må følge opp sin viktige rolle i dette arbeidet.

Avtalen om tak på konvensjonelle våpen (CFE-avtalen) må utvikles bl.a. gjennom tillitsskapende tiltak. FNs register for konvensjonelle våpen bør styrkes ved at alle land forplikter seg til å melde fra om produksjon og salg av våpen. Norge skal ikke selge våpen eller ammunisjon til land i områder der det er krig eller krig truer, eller der det er borgerkrig. Regelverket skal håndheves strengt.

Norge skal være en pådriver i arbeidet for å redusere misbruk av håndvåpen. Innsatsen skal i første rekke rettes inn mot konfliktområder. Målet er beskytte sivilbefolkningen ved å hindre tilførsler av denne type våpen. Senterpartiet vil styrke det frivillige freds- og nedrustningsarbeidet.

Norge må arbeide aktivt mot utvikling, lagring og bruk av biologiske og kjemiske våpen, gå imot alle planer om militær opptrapping i verdensrommet, og arbeide mot videreutvikling av romvåpen i internasjonale fora.

Europeisk samarbeid

Senterpartiet ønsker å støtte opp under alleuropeiske samarbeidsløsninger mellom sjølstendige stater. Europeiske samarbeidsløsninger må være et supplement til globale løsninger i FN-regi. Vi må søke å motvirke blokkdannelser internasjonalt, det være seg av økonomisk eller militær art. Utfordringene vi står overfor internasjonalt krever samarbeid på tvers av kontinenter, samarbeid mellom den rike og den fattige delen av verden.

De økonomiske, sosiale og kulturelle forskjellene mellom land og folkegrupper i Europa er store. Dette må det tas hensyn til når europeiske samarbeidsløsninger skal utformes. Vi ønsker å legge til rette for et samarbeid mellom land i Europa som tar hensyn til det enkelte lands særegenheter.

Samarbeid mellom land i Europa må ha som hovedsiktemål å utjamne forskjeller i levekår, løse miljøproblemer og sikre fred og stabilitet gjennom utvikling av demokratiet.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet er viktige ledd i det alleuropeiske sikkerhetssamarbeidet. Norge må bidra aktivt til å videreutvikle disse organisasjonene. Samarbeidet må ta sikte på gjensidig kompetanseutveksling. Det alleuropeiske samarbeidet må styrkes på områder som menneskerettigheter og demokratiutvikling, forebygging av miljøkatastrofer, utvikling av tidlig-varslingsfunksjoner og arbeid mot alle former for diskriminering.

Nærområdene

Norden og Baltikum

Samarbeid i Norden har fra starten vært forankret i et felles kulturell identitet mellom befolkningen i landene. Samarbeidet har vokst fram nedenfra, i motsetning til det eliteprega EU-prosjektet. Senterpartiet vil jobbe for å videreutvikle det nordiske samarbeidet innenfor områder som kultur, utdanning, internasjonalt fredsarbeid, økonomi og forsvar. De nordiske landene har valgt ulik tilknytningsform til EU og NATO. De nordiske landene bør i større grad utnytte de europeiske og globale arenaene man deltar i til å fremme nordiske standpunkter.

Østersjøområdet har historisk sett hatt mye kontakt. Norge må styrke samarbeidet i regionen gjennom økt satsing på område som atomnedrustning, fredsbevarende arbeid, handel, kultur, utdanning og forskning.

De vestnordiske landene har mange fellestrekk både kulturelt, næringsmessig og når det gjelder utvikling av små bærekraftige lokalsamfunn. Sammen kontroller Færøyene, Grønland, Island og Norge store deler av Nord-Atlanteren gjennom sine økonomiske soner. Ingen av de vestnordiske landene er med i EU. Norske myndigheter har bare i begrenset grad vært engasjert i det vestnordiske samarbeidet. Norge bør ta sikte på å bli medlem i vestnordisk råd. Færøyene forhandler om løsrivelse fra riksfellesskapet med Danmark. Norge bør støtte Færøyene i deres krav om løsrivelse.

Nordvest-Russland

Utviklingen i Russland er av stor betydning for Norge. Norge bør ha et særlig ansvar for å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Nordvest-Russland, og for utvikling av gode handels- og næringslivsforbindelser mellom regionene. Grasrotsamarbeidet innen helse, kultur, miljø og utdanning i Barentsregionen må videreutvikles. Norge må styrke samarbeidet på helsesektoren og arbeidet for atomsikkerhet gjennom å stille tilstrekkelig administrativ kapasitet og penger til rådighet.

Den omfattende frivillige innsatsen for Nordvest-Russland i de nordligste fylkene bør støttes økonomisk ved å stille midler til rådighet for transport av varer.

Norge må tilstrebe et åpent og konstruktivt forhold til Russland, slik at vi kan samarbeide om en forsvarlig forvaltning av havressursene i Nordområdene, og utnytte det faktum at begge landene er viktige leverandører av gass til kontinentet.

Den Europeiske Union (EU)

Norge har i dag et nært samarbeid med EU på en lang rekke politikkområder. Senterpartiet vil videreutvikle samarbeidet med land i EU på samme måte som med andre land i Europa på folkerettslig grunnlag, som et gjensidig forpliktende samarbeid mellom sjølstendige stater.

Dagens tilknytningsform til EU gjennom EØS- og Schengenavtalen binder Norge for tett til EU. Likevel er det en vesentlig forskjell på dagens tilknytningsform og et medlemskap i EU. Landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, pengepolitikk, økonomiskpolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk er eksempler på områder der vi i all hovedsak ikke er underlagt EUs felles politikk, og der et medlemskap ville bety vesentlige endringer i negativ retning.

Argumentene mot norsk medlemskap i EU har blitt styrket siden 1994. EU sentraliserer stadig mer makt til Brussel. Stadig flere avgjørelser tas av EU isteden for det enkelte medlemsland, og ved bruk av flertallsvedtak isteden for enstemmighet. Det blir mer union og mindre folkestyre. De store landene styrker sin posisjon på bekostning av de små.

Gjennomføringen av tredje fase i den økonomiske og monetære unionen, med en felles mynt, felles sentralbank utenfor politisk kontroll og felles rentepolitikk, viser til fulle hvordan EU fjerner makt fra medlemslandenes folkevalgte organer. I en økonomisk krisesituasjon blir ofte renta brukt som et virkemiddel for å stabilisere økonomien. En ekspansiv finanspolitikk (som medfører store underskudd på statsbudsjettet) blir ofte brukt for å få fart på økonomien og for å få flere folk i arbeid. Pengeunionen fratar det enkelte land muligheten til å bruke disse virkemidlene. Norge vil med sin råvare- og oljebaserte økonomi passe særlig dårlig inn i pengeunionen.

Innad i EU-land øker forskjellene mellom folk, og det er høy arbeidsledighet. EU er først og fremst en konstruksjon som skal sikre økonomisk vekst. Den internasjonale solidariteten må vike for dette målet. Som et lite og sjølstendig land har Norge gode muligheter til å spille en aktiv meglerrolle i internasjonale konflikter. EU-medlemskap vil begrense denne muligheten.

EU er ikke et egnet redskap for å løse miljøproblemene. EU setter hensynet til markedskreftene foran hensynet til miljøet og folks helse. EUs økonomiske politikk og det indre markedet gir mer forurensing og utarmer naturressurser. Norge fører i dag en dårlig miljøpolitikk på mange områder, men som EU-medlem ville vi miste muligheten til å stille strengere miljøkrav og være et foregangsland i miljøpolitikken.

Senterpartiet vil ha et samarbeid mellom sjølstendige land der hensynet til folkestyre, miljø og solidaritet blir satt i fokus. Et medlemskap i EU vil være et langt skritt i feil retning. Gjennom folkeavstemningene i 1972 og 1994 sa et flertall i det norske folk nei til medlemskap i EU. Senterpartiet vil forsvare dette standpunktet og vil jobbe for at det ikke blir sendt noen ny søknad om medlemskap i EU.

EØS

Senterpartiet mener at den EØS-avtalen som Stortinget har vedtatt, bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske handlefrihet og råderetten over viktige naturressurser. EØS-avtalen fører til stadig sterkere EU-tilpasning på stadig flere områder, og er den fremste produsenten av byråkratiske regler i Norge. Dette skjer både gjennom vedtak av nye direktiv, forhandlinger om utvidelse av avtalen, og gjennom ESA og EFTA-domstolens tolking av regelverket.

Hensynet til helse, miljø og sikkerhet må gå foran handelspolitiske hensyn. Senterpartiet vil legge ned veto mot EU-direktiver som truer helse, miljø og sikkerhet. Senterpartiet vil arbeide for at Norge skal beholde det forspranget vi har når det gjelder matvaretrygghet. Det må innføres forbud mot import av levende dyr fra land som har høyere smitterisiko enn Norge. Norge må være et foregangsland på miljøforbedringer og ikke la seg bremse av EUs lovgivning.

Så lenge Norge velger å være tilknyttet EØS må de mulighetene som eksisterer for påvirkning innenfor rammen av avtalen utnyttes. EU-direktiver innenfor EØS-avtalen må behandles og praktiseres i tråd med norske demokratiske tradisjoner. Senterpartiet mener at EØS-prosessene må bli mer åpne. Alle nye EU-direktiv må sendes på høring før de kan vedtas av Stortinget. Forberedende saksdokumenter bør som hovedregel være offentlige. Alle saksdokumenter skal være tilgjengelig på norsk. Saklista til møter i EØS-utvalget bør være offentlig. Referater fra EØS-utvalgets møter bør offentliggjøres en uke etter at møtet er avholdt. Norske eksperter som deltar i forberedende EU-grupper må ha klarere politiske retningslinjer å jobbe etter.

EØS-avtalen var ikke ment som et permanent avtaleverk. Mange av problemene ved EØS er knyttet til selve grunnprinsippene i avtalen og ESA og EFTA-domstolens praktisering av disse. Senterpartiet krever en evaluering av hvordan EØS-avtalen fungerer og en utredning av hvordan vi kan få et økonomisk samarbeid med EU som fungerer bedre demokratisk, som ivaretar vårt globale ansvar og som gir Norge større handlefrihet til å utforme politikk til beste for innbyggerene i Norge.

Senterpartiet vil arbeide for at det som alternativ til dagens EØS-avtale blir forhandlet fram en avtale med EU som gir Norge en institusjonell løsning tilsvarende den Sveits har fått gjennom sin nylig godkjente avtale med EU. En slik avtale bør legges fram for folket i en rådgivende folkeavstemning før den eventuelt godkjennes. Senterpartiet vil på dette grunnlaget si opp EØS-avtalen i henhold til avtalens artikkel 127.

Justis og politisamarbeid

Kampen mot internasjonalt organisert kriminalitet lar seg ikke avgrense til det området i Europa som EU nå prøver å bygge murer rundt. Norge må bygge opp under og forbedre det mellomstatlige samarbeidet som vi har gjennom Interpol i steden for å underlegge seg EUs unionspoliti. Senterpartiet støtter at det forhandles fram en tredjelandsavtale med EU om politisamarbeid. En slik avtale må være mellomstatlig.

Schengenavtalen medfører at den indre grensekontrollen mellom avtalelandene forsvinner. For å kompensere for dette blir det etablert en ytre grensemur, et system for registrering og utveksling av personopplysninger og utvida politifullmakter. Senterpartiet er mot Schengenavtalen. Begrunnelsen er blant annet at grensekontrollen blir svekket, at faren for narkotikasmugling øker, og at personvernet står i fare når følsomme personopplysninger blir sendt på vandring i store datanettverk. Norge kan heller ikke lenger føre en sjølstendig flyktning- og asylpolitikk. Schengenprosessene er dessuten preget av sterkt hemmelighold, Norges deltakelse i politikkutformingen er ikke tilfredsstillende, og vi har ikke engang noen formell vetorett. Som i EØS står EU-lov over norsk lov. Senterpartiet vil arbeide for å skape flertall for å si opp Schengenavtalen.

Forsvars- og sikkerhetspolitikken

EU har vedtatt å styrke sin kapasitet både når det gjelder militær og sivil krisehåndtering (ESDP) og det skal blant annet etableres en hærstyrke på 100 000 mann. Styrken vil være bygd opp som en slagkraftig og offensiv kampstyrke. EU åpner for at denne styrken skal kunne brukes til å gripe inn i konfliktsituasjoner hvor som helst i verden, uten at det foreligger mandat fra FN eller OSSE. EU-land kan nekte å delta i en felles EU-operasjon, men kan ikke åpent kritisere aksjonen i internasjonale fora.

Norge bør åpne for at EU kan bruke NATO-ressurser i operasjoner der det foreligger et klart FN-mandat. Norske soldater skal ikke kunne settes under EU-kommando. Norge må stå fritt til å kritisere eventuelle aksjoner eller planer om aksjoner fra EUs side i de internasjonale fora som vi deltar i.

Øst- og Sentral-Europa

De øst- og sentraleuropeiske landene representerer en stor del av Europa, både i folketall og areal. Den økonomiske, sosiale og miljømessige utvikling i disse landene er svært viktig for hele Europas framtid. Norge bør derfor bidra aktivt til å styrke den videre oppbyggingen av demokratiske institusjoner og grasrotorganisasjoner i disse landene.

Flere av disse landene har søkt om medlemsskap i EU. EUs holdning overfor disse mindre velstående søkerlandene er preget av tilbakeholdenhet når det gjelder å akseptere økonomiske byrder, og av krav om markedsliberal omstilling før medlemskap kan bli aktuelt. Blant annet av slike grunner er skepsisen mot EU økende i flere av landene. Det er verken EUs eller Norges oppgave å fortelle disse landene om de bør si ja eller nei til medlemsskap. Det viktigste er at det blir en demokratisk prosess, der folket sjøl får avgjøre hva som er best for deres og Europas framtid.

Som et land utenfor EU har Norge mulighet til å føre en sjølstendig handelspolitikk overfor landene i Øst- og Sentral-Europa. Norge bør utvide det økonomiske og politiske samarbeidet med disse landene, enten gjennom EFTA-avtaler eller gjennom bilaterale avtaler. Norge bør øke bevilgningene til Øst-Europaprogrammet over Statsbudsjettet. Det bør særlig legges vekt på samarbeid mellom frivillige, ikkestatlige organisasjoner i Norge og Øst- og Sentral-Europa gjennom de såkalte demokratimidlene og Balkan-midlene. Utvekslingen av forskere og studenter bør styrkes, og de kulturelle kontaktene utvides.

Samarbeidet med land i Øst- og Sentral-Europa for å bekjempe internasjonalt organisert kriminalitet bør forsterkes. Dette samarbeidet bør koordineres gjennom Interpol.