Guds Ord det er vårt arvegods!

Kristent Samlingsparti 2001

KRISTENT SAMLINGSPARTI (KS)

Fullstendig program - Del 1

Fullstendig program - Del 2

Guds Ord det er vårt arvegods!

FØRSTE DEL:UTGANGSPUNKTET FOR POLITIKKEN

I. KRISTENT SAMLINGSPARTIS IDEOLOGISKE GRUNNLAG - BEGRUNNELSE OG PRESISERING

Partiet har et hovedprinsipp: Troskap mot Bibelens ord. På dette prinsipp hviler partiets program og dets politikk. Prinsippet er urokkelig. Norges grunnlov gir borgerne grunnleggende rettigheter - og forplikter staten til å ha kristendommen som moralsk fundament. Grunnloven beskytter mindretallsgrupper mot overgrep fra flertallet. I likhet med Eidsvoldsfedrene vil Kristent Samlingsparti bygge sin politikk på Bibelen og Grunnloven. All lovgivning og styring må baseres på dette grunnlag.

A. INNLEDNING

Det viktigste som har hendt i historien hendte for nesten 2000 år siden - i hvert fall hvis vi kan stole på Bibelen, og det skal vi begrunne nedenfor at vi kan. Da ble Guds og jomfru Maria's veldige Sønn, Jesus Kristus, vekket opp av døden av sin egen rettferdige og kjærlige Far. Gud Fader beviste på denne måten at han hadde godtatt Sønnens blodige offer på Golgata som betaling for menneskenes synder (Rom. 4,25). Dette gjør det mulig å unngå den evige pine og i stedet arve evig liv i ubeskrivelig herlighet. (Matt. 25,46; Joh. 3,16; Rom. 8,18.) I følge Bibelen, er dette det gledeligste som har hendt i historien. (Rom. 8,32; Fil. 4,4.) Mennesket kan bli født på nytt og begynne et nytt og meningsfylt liv i denne vanskelige verden som ligger i det onde. (1.Joh. 5,19.) Dette livet blir ikke avsluttet ved døden, men fortsetter i evig herlighet! (Joh. 3,36.)

Ut fra dette er det er viktig for hvert eneste menneske å ta stilling til noen grunnleggende spørsmål: Kan vi stole på Bibelen? Er Jesus Guds evige Sønn som han så tydelig gjør krav på å være? Å drive politikk uten å ta stilling til disse spørsmål kan etter vår mening sammenliknes med å kjøre bil med bind for øynene. Politiske beslutninger blant "dyr" (aper?) som er opptatt av å nyte og å overleve og som blir borte for alltid når de dør er én ting. Tilsvarende beslutninger blant mennesker som er skapt i Guds bilde for å gjøre Guds vilje og som skal møte Gud på dommens dag (Heb. 9,27) er noe helt annet. Vi er blitt hellig overbevist om at Jesus er Guds Sønn - den Frelser som Det gamle testamente ga detaljerte profetier om århundrer i forveien. Og at Bibelen er til å stole på. I det følgende skal vi kort peke på noen begrunnelser for dette. Sekretariatet kan vise til litteratur som gir mer detaljer for den spesielt interesserte. Men det er viktig å presisere at det til syvende og sist bare er Den Hellige Ånd som kan overbevise et menneske og vekke det opp fra den åndelige død. Vår argumentasjon er bare en tilrettelegging. Vi pløyer og harver - Guds Ords sanne forkynnere sår - Og Gud selv gir spiring og vekst. Vårt ønske og vår bønn til Gud er dette: Måtte alle ta umaken med å undersøke selv om Guds Ord er sannhet! Bibelen forteller at alle mennesker av naturen er åndelig døde og blinde. (Efes. 2,1-5. Matt. 15,14.) Derfor ødelegger de både sitt eget og andres liv og ender i evig fortapelse dersom de ikke vekkes opp før det er for sent. (Efes. 5,14. Joh. 3,16.)

Historien viser hjerteskjærende eksempler på at politiske ideologier og politikere kan påføre menneskeheten ufattelig mye lidelse og død og legge rike landskaper øde. Verken intelligens, faglig dyktighet, mesterlig politisk håndverk, talegaver, sjarm eller statsmannskunst er noen garanti for at man får en god politikk. Nei, grunnmuren - ideologien som politikken bygger på - er avgjørende for resultatet. Vi ønsker nå i korte trekk å begrunne at bibelsk kristendom er det beste fundament et folk kan bygge sin politikk på. Måtte det norske folk i tide innse at dette er sannhet!

B. NATUREN, SAMVITTIGHETEN OG MUNTLIGE OVERLEVERINGER VITNER HELT KLART OM EN SKAPER OG HERRE

Det fantastiske skaperverket som vi er en del av bærer meget sterkt preg av intelligent planlegging. Derfor har mennesker til alle tider i hele verden vært klar over at det finnes guddomsmakt. Tenkene mennesker som bruker sin observasjonsevne kan vanskelig komme til noen annen konklusjon. Hvis vi godtar Bibelens historieberetninger, som det er all grunn til å gjøre, må vi dessuten regne med at hele menneskeheten har fått overleveringer om Gud fra Adam og Noah som er alle menneskers stamfedre. Og kanskje fra andre som Gud kan ha åpenbart seg for utenom Israels folk eller jødene. Eksempler er Jetro, Mose svigerfar som var prest i Midian (2. Mos. 3,1), og Melkisedek som var prest i Salem. (1. Mos. 14,8.) Men gudsbildet er blitt pervertert (fordreid) gjennom tidene. Derfor finner vi mange gudsoppfatninger i verden i dag. Men alle mennesker har en samvittighet som vitner om at mennesket er noe langt mer enn et dyr. Skyldfølelsen og oppfatningen om at det er behov for ofring går igjen. I følge Bibelen har Gud utvalgt Israel som redskap for sin åpenbaring. Og han har utvalgt Jesus som det fullkomne offerlam for verdens synd.

Geologiske observasjoner over hele verden vitner om en storflom av den typen som er beskrevet i Bibelen under Noah. Muntlige overleveringer fra alle kanter av verden vitner om det samme. Mange av overleveringene har klare likhetstrekk med Bibelens beretning. Alle observasjoner, all menneskelig erfaring og all upartisk forskning peker i retning av at universet - både makrokosmos (himmellegemene) og mikrokosmos (atomene) og alt liv - er planlagt og formet av et intelligent vesen. Å nekte for at det finnes en Gud virker langt tåpeligere enn å påstå at det ikke står noen intelligens bakom en avansert datamaskin! Evolusjonsteorien (utviklingslæren eller darwinismen) møter uoverstigelige vanskeligheter når den skal forklare fakta. Men de ledende meningsdannerne i samfunnet klynger seg til evolusjonsteorien eller evolusjonstroen som en religion. De er nemlig totalt uvillige til å godta alternativet som er tro på Skaperen.

Alle som gir seg tid til å undersøke og tenke objektivt må innrømme at det må stå en Gud bak skaperverket nettopp slik som Bibelen forteller oss. I følge Bibelen er det bare dåren som sier i sitt hjerte: "Det er ingen Gud." (Salme 14,1.) Bibelen sier også følgende om mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet, slik som den norske "åndseliten" gjør i dag: "det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning." (Rom. 1,18-20.)

I følge Bibelen er Gud mer vitenskapelig i god betydning av ordet enn alle vitenskapsmenn. Han har gitt bevis for sin egen eksistens. (Rom. 1,20.) Han har gitt bevis for Jesu guddom. (Rom. 1,4 og Ap.gj. 17,31.) Han har gitt bevis for sin egen pålitelighet. (5. Mos. 18, 21-22.) Han har gitt oppskrift på et eksperiment som vil bekrefte Bibelens sannhet. (Joh. 7,17.) Hvorfor overser man alt dette og mer til? Hva kan "vitenskapen" stille opp mot dette?

C. EVOLUSJONSTEORIEN HAR VIST SEG HELT UHOLDBAR

Ingen kan forklare tilværelsens og universets tilblivelse. Hva er tid, hva er rom, hva er materie og energi osv. Og hvor kom alt fra? Noen forsøker å starte med "The big bang" (den store eksplosjonen). Om vi er så imøtekommende at vi aksepterer at det finnes noe som kan eksplodere, hvorfor skulle en eksplosjon skape orden og system? Dersom avstanden mellom jorda og sola hadde vært, relativt sett, bare litt mindre, ville alt på jorda ha brent opp. Hadde den vært litt større, ville alt ha frosset til is. Mange liknende forhold som vitner om nøyaktig planlegging kunne nevnes. Men om vi i utrolig velvillighet aksepterer at dette skyldes tilfeldigheter, hvor kom så livet fra? Selv det enkleste liv er utrolig mer komplisert enn man tidligere forestilte seg. Om vi aksepterer det utrolige, at liv skulle ha blitt til av seg selv, hvorledes har mangfoldet av liv blitt til? Evolusjonsteorien kan i hvert fall ikke forklare det! Som vitenskapelig teori betraktet er evolusjonslæren avlegs og burde ha vært forkastet for lenge siden. Et organ som for eksempel øyet eller øret er meget komplisert. Evolusjonsteorien har ingen forklaring på hvorledes det har oppstått. Det er utenkelig at det kan ha forekommet mutasjoner som er så omfattende at individer plutselig er utstyrt med øyne som de kan se med! Like utenkelig er det at øyet skulle ha utviklet seg gradvis! Øyet fungerer jo ikke med mindre det er "fullt utviklet". Og det er ingen fordel i "kampen for tilværelsen" å ha et "nesten utviklet øye" som det ikke går an å se med. Naturen er full av det vi kan kalle "undere". Se på en maurtue eller et bisamfunn. Studer de vandringene over umåtelig store avstander som foretas av fugler og fisker og andre dyr med utrolig presisjon uten menneskelige kart og kompass. Se hvorledes organismer av forskjellig slag hjelper hverandre med hensyn til næringstilførsel og befruktning. Dersom plassen tillot det, kunne vi nevne dusinvis av eksempler på slike fenomener i naturen som ganske enkelt ikke kan ha oppstått ved evolusjon. Hvorledes har trekkfuglenes fantastiske navigasjonssystemer utviklet seg? Det finnes eksempler på vandringer som er så utrolige at man bare må måpe når man får det beskrevet. Og hva var det som fikk biene til å spesialisere seg og samarbeide om et felles mål?

Observasjonene i naturen stemmer meget dårlig med evolusjonsteorien. Det finnes alternative teorier, basert på Bibelen, som står langt sterkere, også rent vitenskapelig sett. Men det faller utenfor rammen av dette programmet å gå nærmere inn på dette.

D. JESU OPPSTANDELSE BEVISER AT JESUS ER GUDS VELDIGE SØNN

Det er Bibelen som hevder dette i Rom. 1,4 og Ap.gj. 17,31. Den som tviler kan forsøke å finne en annen forklaring på hva som skjedde med Jesus. Man vil da finne at det ikke finnes noe annet alternativ enn at han sto opp. Gud har ganske enkelt styrt historien slik at enhver "ærlig tviler" har anledning til å bli kvitt sin intellektuelle tvil. Det er nemlig et ubestridelig historisk faktum at Jesus Kristus har stått opp fra de døde! Og dette er det viktigste faktum i historien. Alle som forsøker å motbevise dette faktum vil komme til å stange hodet mot veggen. Dermed har Gud også bevist at Maria's sønn er Guds veldige Sønn. Av dette kan man utlede logisk at hvert ord i Bibelen er Guds Ord. Og at ekte kristendom kommer fra Gud. Alle mennesker som er villige til å bruke den logiske tenkeevnen Gud har gitt dem er nødt til å erkjenne disse fakta hvis de undersøker saken grundig nok. Prøv f. eks. å gi en troverdig forklaring på hvor det ble av Jesus etter at han var gravlagt og graven ble funnet tom. Hvis du tar denne oppgaven alvorlig, vil du finne ut at det ganske enkelt ikke finnes noen annen forklaring enn at han ble levende. Alle andre tenkelige forklaringer er så usannsynlige at du ganske enkelt kan se bort i fra dem! Den allmektige, allvitende, allestedsnærværende og evige Gud har sørget for å styre historien på en så genial måte at vi mennesker er nødt til å lyve for å kunne benekte Jesu oppstandelse! Her ligger også noe av forklaringen på kristendommens enorme innflytelse i verden. Og på det faktum at kristendommen er statens offentlige religion i Norge. Men dessverre er det nok av mennesker som er villige til å lyve for å forsøke å skjule det herligste som har hendt i denne verden, nemlig Jesu stedfortredende død og oppstandelse.

E. JESUS GARANTERER AT BIBELEN ER GUDS SANNE ORD

Guds Sønn garanterer direkte at hver bokstav i hele Det gamle testamente er Guds Ord. (Joh. 10,35; Matt. 5,18; Luk. 16,17.) Det samme har Guds profeter gjort gjennom århundrer, og de mange oppfylte profetiene, f.eks. om Jesus, om Israel og om andre historiske forhold, stadfester at dette er sannhet. Et grundig studium av foreliggende fakta gjør det helt klart at også Det nye testamente er Guds Ord på samme måte som det gamle. (Joh. 16,13; Luk. 10,16; Joh. 17,20; Ef. 2,19-20; 2.Pet. 3,16; 2.Pet. 1,21; 2.Tim. 3,15-16; Åp. 22,18-19.) All menneskelig erfaring og forskning, for eksempel innen arkeologien, stadfester Bibelens fantastiske pålitelighet. Og alle som har fått Den Hellige Ånd vet at det ikke finnes noen viktigere bok i menneskers eie. Derfor må Bibelen, som i sin helhet er Guds Ord, være grunnlaget hvis man ønsker å føre en god politikk.

F. BIBELEN - EN SERIE AV OPPFYLTE PROFETIER - MED JESUS I SENTRUM

Bibelen er full av profetier som er blitt oppfylt. Allerede i 1. Mos. 3,15 finner vi en profeti om Jesus. Det finnes noe slikt som 30-40 nokså detaljerte, oppfylte profetier om Jesus i Bibelen. Allerede mens Abraham var barnløs profeterte Gud om at han skulle bli far til mange folk. At dette ble oppfylt er et faktum. Lenge før Israel fikk sitt land ga Gud profetene detaljerte og korrekte opplysninger om hva som skulle hende dette folket. Da Juda rike falt og folk ble bortført til Babylon, ble det profetert at de skulle komme tilbake etter 70 år. Det skjedde. Jesus profeterte om Jerusalems forferdelige ødeleggelse i år 70. Og det skjedde. Også Jødenes tilbakevending til Israel i våre dager er profetert i Det gamle testamente.

Profeten Daniel profeterte detaljert om de store verdensriker som skulle komme. Profetiene er blitt oppfylt på en fantastisk måte. Kong Nebukadnesar forteller hvorledes profeten Daniel profeterte om Kongen selv, at han for en tid skulle bli som et dyr. Også dette gikk nøyaktig i oppfyllelse. Vi nevner bare noen eksempler. Mye annet kunne legges til.

G. OGSÅ FORSKNING INNEN ARKEOLOGI, HISTORIE, BIOLOGI, OSV. BEKREFTER BIBELENS KORREKTHET

En historisk forsker som setter seg fore å granske Bibelen på en grundig og objektiv måte vil komme til følgende konklusjon: Det finnes neppe noen annen historisk kilde av samme alder som har krav på tilnærmelsesvis så stor troverdighet som Bibelens bøker. Dette er et faktum som ingen kan benekte. Når mange historikere likevel stiller seg kritiske til Bibelen som historisk kilde, har det en bestemt grunn, nemlig at Bibelen beretter om undere. Og undere har man bestemt seg på forhånd for at man ikke vil godta. Men undere har vitterlig skjedd! Å se bort fra dette er å kutte ut kjernen i virkelighetsbildet. Jesu disipler ville heller dø enn å benekte Jesu oppstandelse. Jesus ble en gang sett av mer enn 500 menn på én gang etter oppstandelsen (1. Kor. 15,6). Paulus forteller at de fleste er i live. Med det vil han sikkert ha sagt at den som vil, kan spørre dem om Paulus snakker sant. Kan noen gi en sannsynlig forklaring på hva som egentlig skjedde dersom Jesus ikke sto opp? Man påberoper seg stadig vitenskapen. Men da må man jo fortelle oss hva som med stor sannsynlighet kan ha skjedd. Var disiplene bedragere? Ble de bedratt selv? Forsøk gjerne å komme med en teori som i hvert fall har et snev av sannsynlighet for å være riktig. Mange har forsøkt, men ingen har klart det ennå!

All menneskelig erfaring og ærlige forskning, f. eks. innen arkeologi, historie og biologi stadfester Bibelens fantastiske pålitelighet. Mens mange forskere, for eksempel tidlig på 1800-tallet, stilte seg meget kritiske til mange av Bibelens påstander, har senere arkeologisk og historisk forskning igjen og igjen stadfestet og understreket Bibelens sannhet. Riktignok finnes det neppe noe menneske som forstår alt i Guds Ord. Men vi bør huske på at vi er støv! (Salm. 103,14.) Gud, som er den egentlige forfatteren, er jo den eneste som har full oversikt over absolutt alt. Tilsynelatende motsetninger og feil har derfor alltid en tilfredsstillende forklaring. (Matt. 7,7.)

H. BIBELENS PÅLITELIGHET KAN BEKREFTES GJENNOM ERFARING ELLER EMPIRISK TESTING

Jesu oppstandelse er beviset for at han er Guds veldige Sønn. Hvis du ønsker å erfare og kjenne personlig at Jesus er Guds Sønn, kan du utføre det eksperimentet som Jesus beskriver i Joh. 7,17. Prøv ærlig å leve etter Bibelens ord, og du vil bli overbevist!

I. BIBELEN VITNER OM SEG SELV AT DEN ER GUDS ORD

Dette faktum er viktigere enn man i første omgang skulle tro. Det er slett ikke noe vanlig sirkelresonnement! Sett at en person viser seg å snakke sant i alt det som han uttaler seg om. Da vil vi også få tiltro til det som denne personen forteller om seg selv. Slik er det også med Bibelen. Ingen har noen sinne greid å påvise at Bibelen tar feil. Derfor er også Bibelens selvvitnesbyrd meget troverdig. Og Bibelens selvvitnesbyrd går ut på at den er Guds Ord. Uttrykket "Så sier Herren", forekommer 353 ganger i Bibelen. 2. Tim. 3,16 siteres ofte. Der står det: "Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet," Men det finnes også mange andre skriftsteder med liknende innhold, både i det nye og i Det gamle testamente. Les f.eks. Salme 119 med tilhørende henvisninger! Man kan også gjøre mange sammenlikninger mellom skriftsteder og derigjennom få bevitnet på en overbevisende måte at Bibelen er Guds Ord.

J. KRISTENDOM ER SANNHET. SERIØSE SANNHETSSØKERE VIL ENDE OPP SOM KRISTNE

Kristendommen er det eneste livssyn som er skikkelig forankret i historiske, etiske og fysiske realiteter! Ateister og agnostikere lukker trassig øynene for mange fakta, fordi de ikke ønsker å forlate sin gudløse "religion". I motsetning til andre livssyn, tåler kristendommen å bli angrepet, fordi den representerer realiteter og Sannheten. Derfor ønsker vi velkommen mer av saklig debatt om kristendom. (Se også Åp. 3,15-16.) Alle andre livssyn, som er i strid med Guds Ord, og som derfor i virkeligheten er bedrag, tjener på at man praktiserer såkalt "livssynsnøytralitet". Selv om kristen tro dypest sett er en Guds gave (Efes. 2,8), ville menneskeheten vinne uendelig mye på en skikkelig opprenskning for å finne ut hva som er sannhet og hva som er løgn i livssynssammenheng. Derfor bør vi begynne å bruke vitenskapen på en objektiv og saklig måte for å søke etter sannheten også på livssynsområdet. I over hundre år har toneangivende teologer vært redde for å utfordre vitenskapen fordi de er redde på Guds vegne. Men Gud tåler meget godt en utfordring fra vitenskapen dersom den skjer på sannferdige og redelige premisser. De dominerende holdningene på livssynsområdet og innen en del vitenskaper i dag er preget av eventyr og ønsketenkning. Kristendommens motstandere er redde for å ta en saklig debatt. I stedet kommer de med usaklige angrep. De bruker ord som vitenskap og vitenskapelig, for å kamuflere sine uholdbare påstander. Og kristne mennesker er altfor villige til å la seg bløffe!

I Norge er vi så heldige at kristendommen er statens offentlige religion. Og dette preger samfunnet på mange områder. Vi må ikke være så dumme at vi kaster ut Sannheten og innfører løgnaktige livssyn i stedet i "livssynsnøytralitetens" navn.

K. HVA VI MENER MED AT BIBELEN ER GUDS SANNE OG UFEILBARLIGE ORD

Med Bibelen som Guds Ord mener vi at Det gamle og Det nye testamentets kanoniske skrifter (altså de skrifter som vi finner i våre vanlige norske Bibler) er gitt av Den Hellige Ånd. Det vil si at de opprinnelige håndskrifter (som er gått tapt) er verbalinspirert - at ord og begreper er gitt av Ånden. Dog således at Ånden har tatt hensyn til den enkelte åpenbaringsbærers språk og stil. Vi tror også at Gud har våket og våker over sitt Ord slik at senere avskrifter (som det finnes svært mange av) og normaltekster (som er satt sammen ut fra avskriftene) på grunnspråkene er fullt pålitelige. I oversettelser, derimot, kan det selvsagt være feil.

Det er et ufravikelig krav for all fremtid at Kristent Samlingsparti skal føre en politikk som ikke på noe punkt går imot Bibelen. Dette punkt i partiets program kan aldri forandres. Det er et evig prinsipp. For å bli tillitsvalgt i partiet må man slutte seg til dette og bekjenne seg som en kristen. For å bli medlem av partiet må man bekjenne seg som en kristen og være enig i partiets formål.

For å unngå banale misforståelser, er det nødvendig å gjøre oppmerksom på at vi leser Det gamle testamente i lys av Det nye. Jesus har oppfylt seremonialloven, og vi er ikke bundet av den. Men det forhindrer ikke at den kan ha mye å gi oss av åndelige verdier. Vi som nordmenn er heller ikke bundet av den loven Gud ga for nasjonen Israel, selv om vi sikkert kan finne mye lærerikt der. Men moralloven er bindende for alle mennesker. Den kan oppsummeres i de ti bud (2. Mos. 20, 1-17; 5. Mos. 5, 6-21) eller i det dobbelte kjærlighetsbudet: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Du skal elske din neste som deg selv. (Matt. 25, 35-40.)

Guds Ord skal først og fremst leses og etterleves som det står, mer enn det skal tolkes. I våre dager brukes tolkning ofte som et påskudd for å bortforklare. Men tolkning er noen ganger nødvendig. To viktige prinsipper er da at Skriften selv skal tolke Skriften, og at de klare bibelstedene skal kaste lys over de mer dunkle. I hovedsak er Bibelen en meget klar bok for den som lar seg veilede av Den Hellige Ånd. Jes. 35,8: "Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill."

L. FRELSENDE TRO INNEBÆRER EN NY FØDSEL OG ET NYTT LIV OG ER EN GAVE FRA GUD

Vår argumentasjon ovenfor kan kanskje bane vei for kristen tro. Men kristen blir man ved å bli født på nytt av vann og Ånd (Joh. 3,5). Man er ikke nødvendigvis noen kristen fordi om man tror at Gud eksisterer og tror at Bibelen er Guds Ord. Det må en omvendelse til. (Ap.gj. 2,38.) Det er nødvendig å presisere dette for at ikke det vi har skrevet ovenfor skal bli misforstått. I Rom. 10,17 står det: "Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord." Og i Ef. 2,8: "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave."

M. BIBELENS OG DERMED KRISTENT SAMLINGSPARTIS MENNESKESYN

Mennesket er skapt av Gud - i Guds bilde - og likner altså Gud. Og det er skapt til å ha samfunn med Gud. Syndefallet ødela skaperverket, mennesket og menneskets forbindelse med Gud. Etter syndefallet er mennesket av naturen ondt (Efes. 2,3). Men Jesu soningsdød på Golgata la grunnlaget for at alt kan bli godt igjen for den som får samfunn med Gud slik som Bibelen beskriver det.

Vi kan si at Gud har gitt mennesket to hovedoppdrag. Det første, kulturoppdraget, finner vi i 1. Mos. 1,28: "Og Gud velsignet dem [våre første foreldre] og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden." Det andre, misjonsoppdraget, finner vi i Matt. 28,18-20: "Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Hele menneskeheten er en familie med felles opphav. Hvert eneste individ er av Gud tiltenkt en oppgave i forbindelse med disse hovedoppdragene. (Ef. 2,10.) +Jesus er legemet, vi er lemmene. Jesus er vintreet, vi er grenene. Hver enkelt av oss skal skjøtte våre gudgitte oppgaver i kjærlighet til Gud og vår neste. Når vi gjør dette i troens lydighet og ydmykt lar oss lede av Bibelen og Den Hellige Ånd i daglig omvendelse og bønn, blir vår glede fullkommen.

Derfor må mennesket fra barndommen av opplæres på en fast og kjærlig måte til Gudsfrykt og tillit til Guds Ord. Gud tvinger ingen (Matt. 23,37). Hans mål er å gjøre oss virkelig frie (Joh. 8,36) Derfor skal familier og enkeltmennesker kunne utfolde seg fritt - i positiv virksomhet uten utilbørlig innblanding fra staten eller andre. Sosialisme (statsformynderi) er imot Guds vilje. (Gal. 5,13.) Sosialismens ensretting og tvang dreper initiativ og glede og virker nedbrytende på mennesker og verdier. Verdens frelser Jesus Kristus setter mennesker virkelig fri og gir dem sann kjærlighet, glede og fred. Men Gud vil en gang kreve regnskap av hvert eneste menneske. Pred. 11,9: "Gled deg i din ungdom, du unge! La ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager. Vandre på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser. Men vit: for alt dette vil Gud føre deg fram for dommen."

N. BIBELENS OG DERMED KRISTENT SAMLINGSPARTIS SYN PÅ DENNE VERDEN

I Johannesevangeliet (12,31; 14,30 og 16,11) taler Jesus om denne verdens fyrste. Og det er helt tydelig at han sikter til Djevelen som også kalles Satan. Se også Luk. 4,6. Det er altså viktig å være klar over at det er Djevelen som styrer denne verden. Av Joh. 8,44 ser vi hvilke midler Djevelen bruker til å styre verden. "Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far." Han styrer altså ved hjelp av løgn og drap. Ingen som er åndelig våken har vanskeligheter med å se dette. I Norge, f.eks. er politikken, undervisningssystemet, media, osv. gjennomsyret av løgn! Og resultatet av løgnen er drap. 14-15000 ufødte barn drepes hvert år, og det ser ut til at de gamle og syke nå står for tur! Men alle sanne kristne er frigjort fra Djevelens makt, selv om de står i fare for å fristes og påvirkes av det onde. Kol. 1,12-13: "Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike." Det er umulig å drive god politikk dersom man ikke forstår disse enkle fakta.

O. PARTIETS FORHOLD TIL GRUNNLOVEN

Grunnloven av 1814 er blitt forandret noen ganger. Hva er Kristent Samlingspartis syn på disse forandringene? Uten å gå i detaljer, kan vi gi følgende prinsipielle svar: Noen forandringer har vært til det bedre, spesielt at jøder har fått adgang til Norge. Men vi er motstandere av de forandringene som har svekket kongedømmet og maktbalansen mellom de tre statsmaktene. Vi er også dypt uenige i den nye § 93 som ble føyd til Grunnloven på sviktende grunnlag i 1962. § 93 motsier Grunnlovens prinsipper og forandrer konstitusjonens ånd. Vi mener at Grunnloven av 1814 bygger på uforanderlige prinsipper som kan utledes fra Bibelen. Liknende prinsipper finnes i naturretten. Bibelen er gitt av Gud og er uforanderlig norm. Grunnloven, derimot, er avledet norm. Den kan forandres, men i følge §112 i Grunnloven kan Grunnlovens ånd og prinsipper ikke forandres. Det betyr bl.a. at Norge alltid skal være et fritt og selvstendig kongedømme med bibelsk kristendom som statens offentlige religion. Dersom Grunnloven skulle bli forandret, vil vi ikke automatisk føle oss forpliktet på å forsvare Grunnloven i dens nye form.

P. KRISTENT SAMLINGSPARTIS SYN PÅ ØVRIGHETEN

1. Ingen har rettmessig makt uten at den er gitt av Gud

All makt og autoritet som mennesker med rette utøver overfor andre mennesker har sin hjemmel hos Gud. Det 4. bud gir foreldre og andre foresatte myndighet over barn. (Efes. 6,1-3.). Og Det nye testamente gir øvrigheten myndighet over innbyggerne i landet. (Rom. 13,1.) Men alle som har makt er pliktige til å utøve den i overensstemmelse med Guds Ord. (Jes. 5,20; 10,1.) Makt som ikke har hjemmel i Guds Ord eller som ikke utøves i overensstemmelse med Guds Ord er maktmisbruk. Alle som har makt kan bli fristet til å misbruke den. Maktmisbruk i statsstyrelsen kan motarbeides ved maktfordeling.

I det gamle Israel ga Gud alle lovene. Dette kan vi lese om i Mosebøkene. Egentlig er Gud opphavet til alle gode lover her i verden. Lover som er i strid med Guds Ord er alltid dårlige og skadelige lover. I den første tiden etter at Israel hadde gått inn i Kana'ans land hadde de ingen jordisk konge. Herren var deres konge. (Dom. 8,23. 1. Sam. 8,5; 10,19 og 12,12.) Men Herren oppreiste dem dommere. (Dom. 2,18.) Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne. (Dom. 17,6; 21,5.)

Alle konger og herskere på jorden har egentlig sin makt fra Herren som er kongenes konge og herrenes herre. (1. Tim. 5,15.) Bibelen sier klart at enhver konge på jorden er innsatt av Gud som er den egentlige konge. (Dan. 2,21; 4,17; 4,26 og 5,21.) Kongen har et direkte personlig ansvar overfor Gud. Kongens makt skal være innskrenket. I det gamle Israel fastsatte Gud lover for kongedømmet. (1. Sam. 10,25. 5. Mos. 17,14 fg.)

Ingen ting skjer tilfeldig i denne verden, selv om det svært ofte ser slik ut. (Matt. 10, 29-30.) Grunnloven (Konstitusjonen) av 1814 var en gave fra Gud til Norge som svar på bønn. Vi fikk en grunnlov som var basert på Bibelen og på gammel norsk tradisjon og tenkemåte og som derfor ble til velsignelse for folket. Første prinsipp i vår statsforfatning er at vi skal ha et innskrenket og arvelig kongedømme av Guds nåde. At vi skulle ha et kongedømme av Guds nåde var uttrykkelig nevnt i Eidsvollsgrunnloven. Innskrenkningen i kongemakten skjer i prinsippet ved den makt og funksjon som Grunnloven i sitt avsnitt C tillegger den lovgivende og bevilgende makt som er det nyopprettede Stortinget. Kongen er folkets representant, gitt det av Gud. Han har sin makt og rett både i kraft av Grunnloven og sitt guddommelige kall. Siden han har sin makt fra Gud, har han et spesielt ansvar overfor Gud. Suvereniteten utgår fra Gud og blir hos folket. Men suvereniteten utøves på folkets vegne av statsmaktene. Kongen står i en særstilling. Han skal regjere både etter folkeviljen, slik den fremkommer i Stortinget eller ved folkeavstemninger, og etter Guds lov. Hans rett til å sanksjonere lovene skal sikre at alle lover er i overensstemmelse med Grunnloven og Guds Ord og at det er tatt tilbørlig hensyn til mindretallet. Grunnloven innførte en tredeling av makten i tråd med den erkjennelse man hadde kommet frem til om hvorledes maktmisbruk best skulle unngås. Ved siden av Kongen som utgjør den utøvende makt og Stortinget som utgjør den lovgivende og bevilgende makt har vi domstolene som utgjør den dømmende makt.

Domstolene, som f.eks Høyesterett, kan bli nødt til å tolke lovene i den forstand at de må ta stilling til situasjoner som ikke er direkte beskrevet i lovene. De må da forsøke å finne ut hva som var lovgivernes intensjon, osv. Men Høyesterett har ikke anledning til å tolke bort klare lovtekster. Lover som f. eks. Fosterdrapsloven, Partnerskapsloven og store deler av Likestillingsloven er klart i strid med både Grunnlovens bokstav og Grunnlovens Ånd. Grunnloven slår ettertrykkelig fast i mange paragrafer at Kristendommen en statens offentlige religion, og at statsmakten er forpliktet på dette, i flere sammenhenger endog ved ed. De nevne lover er derfor opprørske lover som ikke er gyldig lov i Norge, uansett hva Høyesterett svikaktig har hevdet. Disse antikristelige og menneskefiendtlige lovene er ikke forpliktende for norske borgere. Når f. eks. statsmakten i Norge vil presse norske leger og helsepersonell til å medvirke til fosterdrap, er dette en uhyrlighet som setter norske styresmakter i klasse med Nazi-Tyskland og Sovjetunionen.

Kristent Samlingsparti ønsker å gjenopprette det kongedømmet og den maktfordelingen som vi fikk i 1814. Virkelig folkestyre og demokrati med like rett for alle lar seg neppe praktisere på annen måte. Ved å velge Kongen (kongeslekten) som organ for folkeviljen ved siden av Stortinget sikrer folket seg mot at Stortinget praktiserer flertallsdemokrati som i praksis blir flertallstyranni, dvs. at en del av folket hersker over resten.

En innvending mot dette syn er at vi lett kan få en dårlig konge. Det er flere ting å si til det. Også presidenter eller andre valgte politikere kan være dårlige på forskjellig vis. Når vi har et kongedømme har folket et stort ansvar for å påvirke og be for den som skal bli konge. (1. Tim. 2,2.) I Norges Grunnlov, § 5 står det: "Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages. Ansvarligheten paaligger hans Raad." Selv en dårlig konge kan komme til å skaffe seg en god regjering. Dersom han har dårlige regjeringsmedlemmer som gjør gale ting, kan de risikere å bli stilt for riksrett. De mulige farene ved kongemakten er derfor ikke fullt så store som man skulle tro. På den annen side er det uhyre viktig med maktfordeling. Og at det finnes en enkeltperson med ansvar og myndighet som kan ta beslutninger i krisesituasjoner. Et eksempel er 1940, da Kong Haakon oppførte seg eksemplarisk, i motsetning til regjeringen og flere av representantene for de andre statsmaktene.

Når Grunnloven sier "Kongen", så mener den Kongen, den mener ikke regjeringen. Når Grunnloven mener regjeringen, så taler den om statsrådet som er noe annet enn Kongen. Parlamentarismen er et brudd på Grunnloven og innebærer at regjeringen får Stortinget som herre og Kongen som tjener. Landets Konge, som er Konstitusjonens bærende prinsipp, får ikke en gang lov til å ha selvstendige meninger på linje med alle andre mennesker. Stortinget har tatt fra ham denne retten og forfører ham til å underskrive lover som kvalifiserer til evig fortapelse. Her er det noe fundamentalt galt! Og feilen er at Grunnlovens bokstav og ånd ikke følges. Parlamentarismen kan aldri bli sedvanerett i Norge. For lov er lov så lenge den består. Når tiden er inne kan Kongen ta tilbake sin lovlige myndighet og utøve sin klare, grunnlovbestemte rett. Da vil den utøvende makt regjere i hele folkets og landets interesse, etter mottoet: Alt for Norge!

Det blir stundom argumentert med at Eidsvollsgenerasjonen ikke kan binde fremtidige generasjoner. Hver generasjon må ha anledning til å forme sin egen grunnlov på fritt grunnlag, sier man. Dette kan høres riktig ut i første omgang. Men da ser man bort fra at Gud har gitt menneskene i hvert land visse tidløse uforanderlige rettigheter som setter absolutte grenser for statens rettmessige makt. Disse rettighetene kalles ofte naturretten. Historikerne er enige om at Eidsvollsgrunnloven har sin forutsetning i naturretten. Derfor må vi respektere § 112 som slår fast at forandringer i Grunnloven ikke må motsi Grunnlovens prinsipper eller forandre Konstitusjonens ånd. Hovedprinsippet i naturretten er tanken om folkets suverenitet, altså nasjonal selvstendighet og indre folkestyre. Stortingsrepresentanter og regjering og embetsverk skal være folkets tjenere, ikke dets herrer. I gamle Norge og Danmark ble lovene til på tingene som et resultat av et samarbeid mellom konge og folk. Liknende forhandlinger mellom konge og folk som gjenspeiler prinsippet om indre folkestyre kan vi se eksempler på i Bibelen. (2. Krøn. 10 og 11,4.) Kongen skal ikke opphøye seg over folket. (5. Mos. 17,20.) Kongelovene i Bibelen gjenspeiler prinsippet om nasjonal selvstendighet. (5. Mos. 17, 15.)

Det blir helt galt når Stortinget vil forandre Grunnloven etter sitt eget forgodtbefinnende. Det er fullstendig uholdbart å basere Norges forfatning på prinsipper som avhenger av Stortingsflertallet til enhver tid. Det er ikke Stortinget som har opprettet Konstitusjonen, men det er Konstitusjonen som har opprettet Stortinget og de andre statsmaktene. Menneskerettigheter med eiendomsrett og rettssikkerhet og ytringsfrihet forutsetter en rettsstat med maktfordeling mellom statsmaktene og grenser for statens makt i forhold til individet. Disse grensene må være av absolutt natur. Kristent Samlingsparti ønsker å stanse Stortingets maktmisbruk. Partiet går derfor inn for å gjenreise maktfordelingen som vi hadde i Grunnloven av 1814. Den forskyvning av makt som har funnet sted til fordel for Stortinget har vært meget skadelig for landet og representerer en alvorlig fare for Norges selvstendighet og for folkestyret.

2. Enkeltmenneskets lydighet mot øvrigheten

Enkeltmenneskets plikt til lydighet mot øvrigheten kan belyses ved to grunnleggende skriftsteder. Først Rom 13,1-7: "Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld. Derfor betaler dere jo også skatt, for de er Guds tjenere som nettopp tar vare på dette. Gi alle det dere skylder dem: skatt til dem som har krav på skatt, toll til dem som har rett til toll, frykt til dem som skal fryktes, ære til dem som bør æres."

Vi vil understreke to prinsipielle ting i forbindelse med dette skriftstedet. Skriftstedet viser for det første hvorledes vi skal oppføre oss overfor en øvrighet som står helt på Guds side. Da skal vi praktisere fullstendig lydighet i alle ting. For det andre vil vi understreke at også en øvrighet som ikke handler etter Guds vilje er innsatt av Gud. Gud kan f. eks. ha innsatt den for å straffe eller tukte folket. Også mot slike øvrigheter skal vi vise lydighet. Vi skal naturlig nok være lydige når en ugudelig øvrighet gjør noe åpenbart nyttig som for eksempel å regulere trafikken eller å gi gode bestemmelser som gjør det lettere å fange forbrytere eller å forhindre brann. Men vi må også være lydige mot bestemmelser som er til ulempe for oss. Josef og Maria måtte dra fra Nasaret til Betlehem da Maria var høygravid. (Luk. 2, 1-7.) Og Jesus aksepterte å betale skatt til den hedenske Keiseren som okkuperte landet. (Matt. 22,15-21.) Når man aksepterte å bruke Keiserens mynt, måtte man også finne seg i å betale skatt til Keiseren. Det faktum at man ut fra Bibelen er pliktig til å være lydig mot lover og bestemmelser som man har ulempe av og er uenig i er det meget viktig å merke seg. For det betyr at kristne mennesker bør være sterkt engasjert i å sørge for at vi får gode øvrigheter. Det kan vi gjøre ved å bruke våre demokratiske rettigheter. Og vi har store muligheter til å påvirke øvrigheten gjennom bønn til Gud. (1. Tim. 2, 1-4.) Vi kan også komme i en situasjon hvor vi med våpen i hånd må kjempe mot en øvrighet som ikke retter seg etter landets lover slik som det f.eks. skjedde under 2. verdenskrig. For heller ikke Det nye testamente forbyr krigstjeneste (Luk. 3, 14. Rom. 13, 4.)

Men lydigheten mot øvrigheten skal ha sin klare begrensning som er gitt ved neste grunnleggende skriftsted. Dette handler om en situasjon da apostlene kom i konflikt med øvrigheten i Jerusalem. Ap. gj. 5,29: "Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!" Dersom øvrigheten gir lover og bestemmelser som går imot det som Gud befaler, er vi pliktige til å være ulydige mot øvrigheten. Vi skal for eksempel ikke være lydige dersom øvrigheten nekter oss å forkynne Guds Ord eller vitne om Jesus. Heller ikke skal vi være lydige dersom øvrigheten befaler oss å drepe eller fengsle uskyldige mennesker. Slike situasjoner har vi i Norge i forbindelse med helsepersonell som begår fosterdrap og mennesker som blir fengslet fordi de praktiserer Guds Ord og protesterer mot drapene. Det kan også tenkes grensetilfelle hvor øvrigheten indirekte går mot Guds Ord. Den enkelte må da lytte til sin samvittighet under skriftstudium og bønn og eventuelt faste og rådslaging med andre kristne.

3. Enkeltmenneskets frihet i forhold til øvrigheten

I den sosialistiske planøkonomi er det staten som i det store og hele bestemmer hvorledes landets ressurser (arbeidskraft, natur og kapital) skal anvendes. Kristent Samlingsparti ønsker i harmoni med Bibelen og Grunnloven at enkeltindividene og familiene skal bestemme dette. Uten privat eiendomsrett og markedsøkonomi blir det heller ikke noen personlig frihet og åndsfrihet. Kristne mennesker som forsøker å leve etter Guds Ord er opptatt av nestekjærlighet og av å utføre de to hovedoppdragene som er nevnt ovenfor, kulturoppdraget og misjonsoppdraget. De vil bruke mye av sine ressurser på nødhjelp, u-hjelp og misjon. Og de vil ha et begrenset personlig forbruk. (1. Tim. 6,6 og 6,8.) I tråd med kulturoppdraget vil de også være opptatt av å begrense forurensningene. De vil også være arbeidssomme og kreative. (Ordspr. 31, 10-28. Efes. 4,28. 2. Tess. 3,10.) Og de vil leve et nøkternt liv uten overdrevet forbruk. (1. Joh. 2, 16.) De vil være ærlige. (Efes. 4,25.) De vil ha et ryddig seksualliv. (Heb. 13,4.) Og de vil være lydige mot øvrigheten. (Rom. 13,1.) Det er lite behov for å regulere livsførselen til slike mennesker. De kan få frihet uten å misbruke den, fordi de har en innebygd ansvarsnorm som fungerer.

I et ikke kristent eller avkristnet samfunn vil vi i meget stor grad finne det motsatte av de egenskaper og holdninger som er skissert ovenfor. I et slikt samfunn vil det lett oppstå uheldige fenomener og situasjoner dersom enkeltindividene og familiene gis stor frihet. Når idealet blir egoistisk nytelse blir det vanskelig å styre et land. Derfor er det bare unntaksvis at vi finner sanne demokratier i andre land enn i land hvor protestantisk kristendom har dominert folket gjennom flere generasjoner.

Vi innrømmer villig at det finnes mange kristne som lever et dårlig liv og mange ikke-kristne som lever et bra liv. Likevel kan vi generelt konkludere med at kristendom fremmer ansvarsfølelse og gir grunnlag for personlig frihet. Mens avkristning fremmer egoisme og skaper behov for kontroll, regulering og tvang. Disse prinsipper illustreres klart av utviklingen i Norge etter 2. verdenskrig. Tilliten til enkeltmennesket blir stadig mindre, og det innføres mer og mer av kontroll og regulering. Men parallelt med denne utviklingen har vi også hatt en avkristning av selve statsstyret. Denne avkristningen har resultert i frihet for nedbrytende krefter, men undertrykkelse av oppbyggelige krefter. Vi har fått mer og mer av pornografi, blasfemi, drikkepress og annen dårlig påvirkning. Samtidig er god påvirkning som kristendomsundervisning, bønn og salmesang i skolen, friskoler og sann bibelsk forkynnelse i kirker og i NRK blitt motarbeidet. Denne avkristningen er stort sett blitt pådyttet folket av øvrigheten, mot folkets vilje. Flertallet av det norske folk har klart gitt uttrykk for at de vil at barna deres skal oppdras i kristendom og har vært motstandere av ugudelige lover. Kristent Samlingsparti vil gjeninnføre konfesjonsbundet kristendomsopplæring og kristen oppseding i skolen. Dette er nødvendig dersom vi skal kunne opprettholde vår frihet og vårt demokrati.

4. Landet skal styres etter lover som vanlige folk kan forstå

Kristent Samlingsparti går inn for at landet skal styres etter lover som er vedtatt i Stortinget innenfor Grunnlovens ramme. Overflødige lover bør avskaffes. Lover som gir omfattende fullmakter til byråkratiet bør mest mulig unngås. Lovene skal være lettforståelige, enkle og forutsigbare. Lover som først og fremst berører vanlige folk skal være så enkle at vanlige folk skal kunne forstå dem.

II. NORGE I DAG - HVA ER HOVEDPROBLEMET - SITUASJONSANALYSE OG DIAGNOSE

A. FØRST DET POSITIVE: ET LAND OG FOLK MED STORE MULIGHETER

For noen årtier siden ble Norge betraktet som et fattig land. Men Gud har velsignet oss rikelig på det materielle området. Landet "flyter av olje" på liknende måte som Israel "flyter av melk og honning". (2. Mos. 3,8.) I dag er Norge et av de aller rikeste land i verden.

For noen årtier siden, f. eks. like etter 2. verdenskrig, hadde Norge en forholdsvis sunn og arbeidsom befolkning med generelt ganske høy moral. De fleste fikk en forholdsvis god kristendomsopplæring. Kristendommen hadde stor innflytelse på samfunnet. Narkotika var ukjent. Fosterdrap, samboerskap og homofilt samliv var forbudt. Ekteskap var det normale. Skilsmisser var det ikke så mye av. Barn forsto at de skulle være hjelpsomme og høflige mot foreldre og foresatte. Media praktiserte en rimelig grad av bluferdighet, anstendighet og folkeskikk. Vold, spesielt uprovosert vold og vold mot lærere var langt mer sjelden enn nå.

De fleste unge mennesker hadde et fornuftig mål med livet. De var arbeidssomme, de gikk i lære eller utdannet seg, de hjalp sin familie og de forsøkte å spare penger med tanke på å inngå ekteskap og å stifte familie. Seksuelt samliv utenfor ekteskapet var sett på som noe galt. Å ha seksuelt samkvem med en annens ektefelle var sett på som noe avskyelig. Selv om det ikke var så mange gjenfødte kristne, var hele samfunnet preget av kristen tenkning. Ærlighet, arbeidsomhet, nøysomhet, selvhjulpenhet, høflighet og omsorg for andre var dyder som preget store deler av befolkningen. En arbeidsdeling hvor mor fødte og oppfostret barn og far forsørget familien ved yrkesaktivitet var det typiske mønsteret. Kvinnene var opplært til å gjøre det hyggelig og godt å være i hjemmet. Mennene var oppfostret til å ta ansvar for sin familie. De fleste hjem ble oppfattet som gode og meningsfylte av familiemedlemmene. Vi hadde også et sunt miljø med en fantastisk natur og gode muligheter for friluftsliv av mange slag.

En tusenårig kristen tradisjon hadde satt sitt preg på befolkningen. Å ta ansvar for seg selv og andre var langt mer vanlig enn nå. Folk gledet seg ved fellesskapet i familien, bygda, menigheten, osv. og de hadde det trivelig sammen f. eks. ved de store høytidene. Kunst og kultur var preget av verdier. Ikke så mye av meningsløshet som i dag f. eks. i poesi, musikk og bildende kunst. Norge var et fritt land med lokaldemokrati og stor individuell frihet. Vi fikk etter hvert også et høyt utdanningsnivå og bedre økonomiske muligheter for alle. Alt burde altså ligge til rette for en lys fremtid for det norske folk.

B. SOSIALISMENS INNTOG

Før 2. verdenskrig fikk sosialistene makten i Norge. De styrket sin makt etter krigen og beholdt den i mange tiår. Den frihet folk i næringslivet gledet seg til ved freden, ble i stor utstrekning fratatt dem av sosialistene. Et av hovedmålene for sosialistene var å avkristne landet og å ensrette folkets tenkning. Dette lyktes i stor grad fordi sosialistene forsto å erobre undervisningsvesenet, media og etter hvert også kirken. Private institusjoner innen undervisning, helsestell, osv. ble sett på som noe uønsket. Alt skulle kontrolleres av staten. Man greide å innpode en holdning i store deler av folket som gikk ut på at politikere, spesielt sosialister, var edle mennesker, men at privatpersoner som drev en eller annen næringsvirksomhet i utgangspunktet var ansvarsløse kjeltringer. Kontroll og regulering var løsningen. Det geniale ved sosialistenes fremferd var at de greide å gi sin politikk en slik forkledning at folk i stor utstrekning trodde på den. Da sosialistene mistet flertallet i Stortinget, hadde de allerede greid å prege tenkningen i "den borgerlige leir" så sterkt at disse fortsatte det avkristningsverket som sosialistene hadde startet. Således fikk vi oppleve at KrF var med på å gi dødsstøtet til det konfesjonsbundne kristendomsfaget i skolen og var i første rekke når det gjaldt å avsette bibeltro prester og å ansette vranglærende prester og biskoper.

Fra gammelt av har Norge hatt en fri bondestand som har vært folkets "ryggrad". I kritiske situasjoner for nasjonen, som for eksempel ved unionsoppløsningene og under den tyske okkupasjonen, har bøndene og småbrukerne spilt en meget viktig politisk rolle. En vesentlig del av befolkningen har hatt sine røtter i bondemiljøet. Derfor har bondestandens verdier, som i stor utstrekning er kristne verdier, preget store deler av befolkningen. Ved hjelp av et ugudelig høyt skattenivå og omfattende regulering og subsidiering greide sosialistene å gjøre bøndene så avhengige av staten at de i praksis nærmest er leilendinger under staten. Den sunne trangen til byggende frihet og ansvar for sin egen fremtid som har preget det norske folk i århundreder, er i ferd med å bli borte. Man er blitt preget av sosialistisk tenkemåte. Bare på det moralske området ønsker sosialistene frihet for enkeltmennesker - en frihet som fører til anarki (lovløshet). Når problemene i kjølvannet av det ryggløse livet melder seg, roper folk på staten for å få hjelp. En slik holdning må nødvendigvis føre til undergang for nasjonen på lengere sikt.

Riktignok fikk vi en reaksjon etter hvert. På det økonomiske området kom Fremskrittspartiet med sterke motforestillinger mot sosialismen . Partiet ble latterliggjort fra begynnelsen av, men har etter hvert fått gjennomslag for en del av sine standpunkter. På det livssynsmessige området kjempet KrF lenge mot avkristningen. Men dessverre ble partiet selv avkristnet etter hvert. Partiet må likevel få honnør for sin innsats for friskolene. Problemet med de frie skoler og andre frie institusjoner i dag er at de som driver dem er alt for avhengige av myndighetenes gunst. Derfor er den reelle friheten ikke så stor som den formelle.

C. ET FOLK SOM AVKRISTNES MIDT I SIN KRISTENDOM

1. En kirke som forkaster Kristus

På hele 1900-tallet har et stort flertall (ca. 90-95%) av befolkningen i vårt land vært medlemmer av Den norske kirke (Dnk). Selv om mange av disse (80-90%?) har vært svært passive eller likegyldige til kristendommen, har det, helt til ganske nylig, vært relativt lite av aktiv motstand mot kristendommen i Norge på grasrota. Avkristningen har vært mulig fordi kristendommens ledende motstandere har vært meget aktive og dyktige i sin strategi og har erobret nøkkelposisjoner. Kristendommens forsvarere, derimot, har ikke vært villige til å ta opp kampen på bred front. Særinteresser har ofte ført til at man har vært med på å sage av den grenen man selv sitter på. Dessuten har kristendomsforsvaret blitt svekket av likegyldighet og feighet og av et feilaktig fromhetsideal som går ut på at vi skal finne oss i at våre barn og medmennesker blir forført.

Den kristne kirkes historie har vært en historie om kamp mot vranglære. Reformasjonen representerte et stort skritt i riktig retning. Den teologiske rasjonalismen, som var et tilbakeskritt, hadde en sterk stilling på 1700-tallet. Som en reaksjon på dette fikk vi i Norge Hans Nielsen Hauge og haugianismen. Denne fikk en meget gunstig innvirkning både på kirke og kristenliv og på samfunnslivet generelt. Evolusjonsteorien fra 1859 og utover var en enorm inspirasjon for bibelkritikken i mange land. Kampen mellom liberal og konservativ teologi i Norge tilspisset seg i første tiår av 1900-tallet og ledet til opprettelsen av Menighetsfakultatet i 1908.

Menighetsfakultetet har på mange måter vært en sterk motvekt mot liberal teologi. Vi fikk flere generasjoner av gode prester som betydde mye for kristenlivet i Norge, spesielt i første halvdel av 1900-tallet. Et problem med Menighetsfakultetet var at det hadde lik i lasten allerede fra begynnelsen. Både Odland og senere Hallesby hadde et bibelsyn som ikke holder mål. Stikk i strid med Bibelens selvvitnesbyrd, hevdet de begge at det er feil i Bibelen. Det forhindrer ikke at de begge var store personligheter som fikk utrette mye godt i Guds rike. Men vranglæren som Menighetsfakultetet huset vokste med tiden, og i dag er Menighetsfakultetet sterkt dominert av vranglære. En rekke kristne organisasjoner og menigheter har hatt en liknende utvikling. Mangelen på forankring i Bibelen har ført til drift og skipbrudd.

Møtet i Calmeyergatens misjonshus i 1920 var en stor og viktig sak. Kristen-Norge var på den tid dominert av personer som følte seg nokså sterkt forpliktet på Bibelens ord. Det var enighet om ikke å inngå frivillig samarbeid med liberale prester. Men her ble det igjen gjort en stor feil. Det manglet villighet til å ta den kampen som Bibelen påbyr. Man var nemlig villig til å samarbeide med liberale prester "i embets medfør". Fruktene av dette høster vi i dag. Nå har de liberale teologene overtatt kirken og er i ferd med å overta organisasjonene.

Liknende forsømmelser ble gjort i forbindelse med helvetesdebatten etter Hallesbys radiopreken på begynnelsen av 50-tallet og i forbindelse med Schelderupsaken. Faneflukt og svik har vært mange presters og biskopers og organisasjonslederes reaksjonsmåte på mye av 1900-tallet. Da fosterdrapsloven var et faktum fikk biskop Per Lønning narret sine kolleger til å stole på at han alene skulle demonstrere mot loven ved å legge ned sitt embete. Lønning gikk ut av bispeembetet gjennom én dør, men kom senere inn gjennom en annen dør til et annet bispeembete. I dette embetet avsatte han Per Kørner som protesterte mot fosterdrapsloven. Da Børre Knudsen nedla sitt embete i protest mot fosterdrapsloven hadde han løfte om at et hundretalls prester skulle følge hans eksempel. Men støtten uteble. I stedet ble han avsatt, og avsettelsen ble iverksatt av en av KrFs fremste tillitsmenn, nemlig Kjell Magne Bondevik.

Det norske kristenfolks holdning til kvinneprestsaken er en tragiekomedie. Alle som har satt seg inn i saken er enige om at Bibelen forbyr kvinnelige prester. Derfor var f.eks. både Menighetsfakultetets professorer og biskopene enige på midten av 1900-tallet om å gå imot kvinnelige prester. Men den ene etter den andre har snudd. Det har nærmest vært som en epidemi. Da den første kvinnelige "biskop" - en vranglærer av format - ble ordinert, var det 3 biskoper som foresto ordinasjonen. Den ene var en tidligere professor ved Menighetsfakultetet. De to andre var sentrale personer fra henholdsvis Det norske Misjonsselskap og fra Indremisjonsselskapet. Dette viser at det ikke bare er staten som har vært pådriver i avkristningsprosessen. Sviket kommer også fra personer med nær tilknytning til organisasjoner som har vært betraktet som nokså bibeltro. Valgjerd Svarstad Haugland fra KrF var i sin statsrådtid svært opptatt av at kirken skulle få flere kvinnelige biskoper.

Homofilisaken viser samme mønster. Etter anbefaling fra den vranglærende biskopen Ola Steinholt gikk KrF i spissen for å reise avskjedssak mot de to bibeltro prestene Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen fordi de fulgte Bibelens lære. Mange av lederne i de store kristne organisasjonene var lunkne og tvetydige i sine uttalelser om saken. Heller ikke da KrF var med på å ansette den vranglærende biskopen Gunnar Stålsett, ble det reagert på annen måte enn med ord fra kristen-Norge.

Så fikk vi lærenemdavgjørelsen som presset prosten Asle Dingstad og presten Tom Hængsle ut av Den norske kirke fordi de hadde et bibelsk syn på homoseksuelt samliv. Det store flertallet i lærenemnda spilte her en ynkelig rolle. Mange andre ting kunne nevnes. Vårt poeng har vært å illustrere at når vi nå har en kirke med mye falsk kristendom - en kirke som forkynner syndenes tillatelse i stedet for syndenes forlatelse uten at noen ser ut til å ville gjøre noe med det - så må vi selv ta mye av skylden. Det har vært for lite villighet til kamp! Vi har ikke fulgt apostelens formaning i 2. Joh.10-11: "Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger."

2. Bibelkritikken og bortfortolkningen av Bibelens innhold

Grunnlaget for hele avkristningsprosessen er angrepet på Bibelen. Dersom Guds folk vet hva Gud vil og holder seg til det, er all avkristning umulig. Derfor er Bibelsynet så utrolig viktig. Og dette har vært det svake punkt i Norge. Gir man Satan lillefingeren, tar han snart hele hånden! En taktikk Satan bruker er å legge nytt innhold i gamle ord. Et par eksempler: I følge Bibelen skal vi ikke dømme. Men vi blir oppfordret til å bedømme (Ap.gj. 4,19; 1.Kor 10,15 og 11,13) og til å advare (Esek. 33,7). Når noen bedømmer andres lære og liv eller advarer mot vranglære, blir de ofte brakt til taushet ved at Satan kler seg som en lysets engel og sier: "Du må ikke dømme!" Et annet ord som Djevelen omdefinerer er "kjærlighet". Alle advarsler mot fall blir stemplet som ukjærlighet. Til og med homoseksuelt samliv og samliv mellom andre enn ektefeller blir kalt kjærlighet. Men hva sier Bibelen? 1. Kor 13,4-6: "Kjærligheten … gjør ikke noe usømmelig, … Kjærligheten gleder seg ved sannhet."

Et yndlingsuttrykk blant nordmenn som er påvirket av liberal teologi er: "Ja, men Bibelen kan da tolkes på så mange måter." Egentlig er dette som regel en nokså meningsløs påstand. Ethvert skrift, enten det er en regning, et kjærlighetsbrev, et forbudsskilt eller en bruksanvisning, kan selvsagt tolkes på flere måter dersom man er spissfindig. Men som regel er meningen rimelig klar. Slik er det også med Bibelen dersom man ser den i sammenheng og lar den tolke seg selv. Men liberale teologer har greid å skape den myte at Bibelen bokstavelig talt er meningsløs.

3. En skole med falsk kristendomsopplæring og uten kristen oppseding

Det har vært kjempet hardt om kristendomsfaget i norsk skole. Tidligere var det en fanesak for KrF å forsvare kristendomsfaget. Nå forsvarer KrF at de har tatt bort faget. På 1960-tallet samlet Akademi for kristen folkeopplysning inn over 750 000 underskrifter til støtte for kristendomsfaget. Dette var en gigantisk mønstring. Angrepet på kristendomsfaget er noe av det frekkeste politikerne i Norge har foretatt seg. Et stort flertall av foreldre i Norge døper sine barn og lover å oppdra dem i den kristne forsakelse og tro. I Grunnlovens § 2 står det: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme." Det er derfor både grunnlovsstridig, uanstendig og udemokratisk når man nå har degradert kristendommen til å bli én blant mange religioner og livssyn i barnas undervisning. Ikke nok med det. Stikk i strid med Grunnloven forsøker man å nekte lærerne å fremstille kristendommen som sannheten. Det er all grunn til å minne politikerne om Jesu ord i Matt. 18,6. "Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp." Undergravingen av kristendommen i undervisningssystemet er noe av det aller simpleste norske politikere har foretatt seg i etterkrigstiden. På denne måten har man påført det norske folk uendelig mye sorg og lidelse!

Men også utenom kristendomsfaget har man forført barn og ungdom gjennom undervisningssystemet. Vi kan nevne evolusjonsteorien og oppfordring til hor gjennom såkalt seksualopplæring, prevensjonsundervisning og press for å få elever til å delta i pardans. Hertil kommer all nedbrytende "kulturpåvirkning" gjennom sang og musikk, teater og litteratur.

4. Media og undervisning som systematisk gir feilinformasjon og dårlig påvirkning

Norske media er bare blitt verre og verre. NRK hadde lenge en monopolstilling. Men institusjonen er ikke blitt bedre etter at monopolstillingen ble brutt. Én ting er den systematiske feilinformasjonen når det gjelder Bibel og kristendom og staten Israel. Her kunne det skrives mye. En annen ting er den systematisk dårlige påvirkningen. NRK har tydeligvis en rekke seksuelle anarkister (lovløse) som ser det som en hovedoppgave å rive ned alle moralnormer for seksuallivet. De starter sin skadelige seksuelle påvirkning av barna i "Barnetimen for de minste" og fortsetter oppover med en seksuell undertone som er egnet til å få barna til å forsøke seg på seksuelle eksperimenter. Barna oppfordres også til ulydighet og uhøflighet mot foreldre og foresatte. Griseprat og blotting synes å være helt i orden for Einar Førde som er den øverste ansvarlige for NRK og burde ha vært avsatt. Svært mye som serveres av NRK er klart i strid med Norsk lov, men vi har en politietat i Norge som lukker øynene for slikt. Et annet alvorlig tema er den råe underholdningsvolden. Her har vi anskuelsesundervisning i kriminalitet.

Svært mange aviser, blader, videofilmer og andre media er også med på å fremme galskapen. Daglig spyr de sin åndelige gift utover vårt kjære fedreland. Og resultatet uteblir ikke. Folk påvirkes og lærer av det de ser og hører.

D. SEKSUALLIV PÅ AVVEIER - EN ENORM NYTELSESSYKE

Når seksualdriften ikke lenger styres av Gudsfrykten, kan alt skje. Man har da åpnet døren for anarkiet - for lovløsheten og selvødeleggelsen. Nasjonen har begynt å grave sin egen grav! I Norge i dag brukes seksuallivet som avgud, som underholdning og som handelsvare. Ansvarligheten er erstattet med "samboerskap" og "partnerskap". Kjærligheten er erstattet med skilsmisse. Barnefødsler er erstattet med prevensjon og fosterdrap. Trofasthet i onde dager, Gudsfrykt og fellesskap mellom barn og foreldre er erstattet med kunstig befruktning med fremmed sædgiver. Det normale, hellige samleie mellom to ektefeller av forskjellig kjønn som er lovlig gift med hverandre, er erstattet med hor, homoseksualitet og samleie med barn, dyr og døde mennesker. Respekten for kvinnen er erstattet med seksuell trakassering, overgrep og voldtekt.

Resultatet av det hele er ødelagte hjem og ødelagte mennesker og til slutt en ødelagt nasjon. I dag ser vi at mange ganske enkelt forlater sin ektefelle og sine barn. I flere media blir dette framstilt som kjærlighet.

Guds holdning til skilsmisse er helt klar: "Mot din ungdoms hustru må du ikke være troløs. For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud. Ved det dekker en sin kledning med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta vare på deres liv og vær ikke troløse." (Mal. 2,15-16.) Gud godtar bare én skilsmissegrunn, nemlig hor, og selv dét gjør han bare motvillig på grunn av våre hårde hjerter. Med Jesu egne ord: "Fordi dere har så hårdt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres hustruer. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor." (Matt. 19,8-9.)

Problemer i ekteskaper er mange og velkjente. Men med et mulig unntak for hor, må de alle, inklusive vold og alkoholisme, løses på annen måte enn ved varig skilsmisse. I Guds øyne er de to ett så lenge begge lever, uansett hva de gjør eller ikke gjør. Jesus selv uttrykker det slik: "Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille." (Matt. 19,4-6.) Her ligger en fantastisk utfordring. Her har ektefeller anledning til å lære hva kristen kjærlighet egentlig er for noe. Den kan av og til være nærmest selvutslettende. I Jesu fotspor kan vi lære å sette vårt liv til for vår bror eller søster, slik som han selv gjorde.

På basis av Jesu egne Ord må vi konstatere, at den som bryter ut av et ekteskap uten for hors skyld, begår en alvorlig synd, og selv om den ved omvendelse blir tilgitt, diskvalifiserer den til tillitsverv i partiet.

E. EN MENINGSLØS KJØNNSKAMP OG KLASSEKAMP - EGOISME OG HENSYNSLØSHET - DÅRLIG ARBEIDSMORAL OG ARBEIDSSKYHET

Når kristendommen kastes over bord, blir også gode samarbeidsformer mellom mennesker ødelagt. Noe av det farligste kristendommens fiender har funnet på er å sette kjønnene opp mot hverandre. Kjønnskampen er Satans kamp. Gud har skapt mann og kvinne som en organisk enhet. Men med forskjellige hovedoppgaver. Kjønnene er avhengige av hverandre. De fleste mennesker trenger en ektefelle. Og alle menn har en mor, og alle kvinner har en far. Kvinnen er likeverdig med mannen. Men Gud skapte henne for at hun skulle være mannens hjelper. Det er Djevelen som har innbildt oss at det å hjelpe er noe mindreverdig. Bibelen sier jo at Gud er vår hjelper (Heb. 13,6), og han er ikke noen smågutt!

En annen meningsløs kamp er den såkalte klassekampen eller kampen mellom arbeidsgiver og ansatt. Det grunnleggende forholdet mellom en arbeidsgiver og en ansatt er selvsagt at de har felles ansvar og felles interesser. Hvordan skulle ellers et ansettelsesforhold komme i stand? Likhetstenkningen og Likestillingsloven er blitt lansert som en del av klassekampen. Tidligere lød kampropet: "Kvinnekamp er klassekamp, klassekamp er kvinnekamp." Begge typer kamp har sine røtter i sosialismens likhetstenkning. I sin ytterste konsekvens fører denne tenkningen til at man likestiller mennesket med et rovdyr. Likhetstenkningen er et direkte opprør mot Gud og mot Bibelens kjønnstenkning - og den fører bl.a. til fosterdrap og homofili.

Å fokusere på kamp og fiendskap mot hverandre er å begynne i helt feil spor. Det fører til at egoisme og hensynsløshet får grobunn. Og partene forsøker å utnytte hverandre. Mange av de politiske ideologene har liten erfaring fra "byggende liv". Alle med livserfaring vet at det er vanskelig å være mann, og alle vet det er vanskelig å være kvinne. Det er vanskelig å være arbeidsgiver, og det er vanskelig å være ansatt. Tid og penger er alltid knapphetsfaktorer. Derfor blir livet ofte et slit og en kunst. Men Bibelen lærer oss denne kunsten. Arbeidsgleden er en fantastisk glede som det er utrolig viktig å ta vare på. Pred. 3,22: "Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid. Det er det gode som blir ham til del. For hvem lar ham få se det som skal komme etter ham?" Dersom kristendommen forkastes, må det bli alvorlige konflikter (1. Tim. 6,3-10).

F. ROTLØSHET OG MANGEL PÅ MENING MED LIVET

Dette er en typisk frukt av avkristningen. Ordspr. 5,22-23: "Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han blir holdt fast av sin egen synds snarer. Han må dø, fordi han ikke lot seg tukte, og han går til grunne i sin store dårskap." Efes. 4,17-19: "Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter. Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet. For den som har fått se tomheten i syndelivet er evangeliet om Jesus Kristus den rette medisin. Men få er de som går inn gjennom den trange port og finner den smale vei (Matt. 7,13-14). Det er lettere, både tidlig og sent i livet, å gå inn gjennom den vide port og å finne den brede vei. Det kan man f.eks. gjøre ved å ty til virkelighetsflukt i form av alkohol og/eller narkotika. Eller ved å la seg lokke inn i kriminalitet og vold, osv. Menneskefrykt er en ubarmhjertig herre. Daglig er det nye unge pene friske gutter og jenter som begynner å røke i Norge. Enda de burde vite at de kan bli forvandlet til gule hostende vrak med ødelagte lunger og tette årer og kreft i kroppen. Tusener av kroner går opp i røk. Og mange av disse stakkarene vil bli senket ned på kirkegården mange år for tidlig.

Unge friske jenter som skulle bli hustruer og mødre driver hor og ødelegger kroppen sin med prevensjon og fosterdrap. Mange av begge kjønn blir ødelagt av kjønnssykdommer. Og blant de sprekeste - idrettsungdommen - blir det mer og mer vanlig å ødelegge kroppen sin med dopingmidler. Unge jenter sulter seg til døde på grunn av et idiotisk skjønnhetsideal. Kan du se denne verdens fyrste, løgneren og manndraperen bakom alt dette og mer til, som vi ikke har plass til å skrive om? Når løgneren har ruinert livet til ungdommene, driver han dem ofte til depresjon og selvmord. Hvor lenge skal galskapen få fortsette? Finnes det noen annen løsning på disse problemene enn å kristne Norge på nytt?

G. UNDERGRAVNING AV GRUNNLOVEN OG RETTSSTATEN

I følge Grunnlovens § 2 og §112 skal Norge alltid være en kristen stat. Dette er også den beste garanti for demokratiet. Demokrati uten ansvarlige mennesker kan faktisk i visse tilfelle være verre enn et diktatur med en ansvarlig diktator. Dersom flertallet ikke har eiendom og mindretallet har eiendom, kan flertallet vedta å ta fra mindretallet eiendomsrettigheter. Eller enda verre: De kan vedta å ta livet av mindretallet! Slike "banale" eksempler viser at det er nødvendig å ha en forpliktende grunnlov som setter klare grenser for statens makt. Og at grunnloven må være uforanderlig med hensyn til de grunnleggende prinsippene som sikrer salighet, liv og eiendom, osv.

Makt kan alltid misbrukes. Og demokrati gir enkeltmennesket makt. Derfor må enkeltmennesket ha en moralsk ryggrad og en praktisk og teoretisk skolering. Så lenge kristendommen sto sterkt i Norge og bondestanden var betydelig, lå forholdene godt til rette for at demokratiet kunne fungere. En bonde med en stor grad av selvforsyning er vant til å ta ansvar og til å styre sitt lille kongerike. Han vet at han høster det som han sår. Og han er direkte avhengig av fred og orden i landet. I et moderne komplisert samfunn er det lettere for den enkelte å miste oversikten og ansvaret og å gå inn for ting som ødelegger landet. Et sterkt lokaldemokrati skaper trivsel og tilhørighet og skolerer menneskene til å ta ansvar. Dessuten gir det mulighet til å velge forskjellige løsninger. Det er ingen grunn til å tilstrebe identiske prioriteringer og styringssystemer i Kautokeino og i Rom! I dag ser vi en meget sterk tendens til sentralisering og byråkratisering og uniformering. Likhet er det store idealet. Men hvorfor skal ikke lokalbefolkningen få bestemme innen visse rammer hvorledes de vil innrette seg i sitt nærmiljø? Hvorfor skal vi ha likhet dersom ulikhet er å foretrekke for alle som er direkte berørt?

Grunnloven forutsetter en tredeling av makten: Stortinget skal ha den lovgivende og bevilgende makten. Kongen skal ha den utøvende makten og domstolene skal ha den dømmende makten. Grunnloven skal sette absolutte grenser for all utøvelse av makt. Dette er et godt system, men i dag fungerer det ikke. Vi har fått et stortingsdiktatur. Mange vil si at dette er i orden, for Stortinget representerer folket. Men så enkelt er det ikke! For det første har vi en valgordning som gir fordeler til de store partiene. For det andre har vi partisystemet som er yngre enn Grunnloven. Personene som blir valgt inn på Stortinget er utpekt av partienes nominasjonsmøter som ofte består av en håndfull mennesker. De som blir stortingsrepresentanter er ofte ærgjerrige mennesker med ekstreme meninger som ikke er representative for partiet. For det tredje er en meget stor del av folket hjemmesittere som ikke deltar i valg. Og grunnen er for manges vedkommende at de er oppgitt over alt det rare som politikerne i alle stortingspartiene finner på! Stortingets mening er altså ikke uten videre det samme som folkets mening. I alle tilfelle er det galt av Stortinget å utøve sin makt i strid med Grunnloven. Da Stortinget vedtok Fosterdrapsloven som er klart i strid med Grunnloven, var det et klart flertall mot denne loven i folket. Senere har Stortinget misbrukt statsapparatet til å påvirke folket til å godta denne forferdelige loven. Dette er ingen liten sak! Det er ganske enkelt en katastrofe for landet. Omtrent det samme kan sies om Partnerskapsloven og andre lover.

Et sentralt eksempel på Stortingets maktmisbruk har vi i Europapolitikken. Stortinget fikk oss med i EØS, og brøt dermed Grunnloven. Stortinget ønsker også å få oss inn i EU, selv om dette er helt uforenlig med Grunnloven og på tvers av at det har vært et klart flertall i folket mot EU-medlemskap. Men Stortinget misbruker sin makt og folkets skattepenger til å forsøke å påvirke opinionen og gradvis lure Norge inn i EU. Stortinget har i forbindelse med Europapolitikken avgitt suverenitet til overnasjonale organer på flere områder, stikk i strid med Grunnloven og folkets vilje. Flere toppolitikere i Norge er medlemmer av internasjonale hemmelige organisasjoner. Disse organisasjonene trekker i trådene og styrer mer og mer av politikken i verden. Målet er umyndiggjøring av den enkelte og økt sentralisering, slik at all makt kan samles på noen få hender. Mange norske politikere er med på dette spillet. Derfor mener vi at det er nødvendig å gjenreise Grunnloven og et reelt demokrati med maktfordeling, før det er for sent. I dag brytes folkets helse og moral ned ved hjelp av narkotika, alkohol og avkristning. Motstandskraften mot politisk manipulering blir stadig mindre.

Et eksempel på internasjonal manipulering og Stortingets misbruk av makt, har vi også i den hensynsløse rovdyrpolitikken som føres her i landet. Denne politikken har som mål bl.a. å knekke utmarksnæringene og bosettingen i utkantene, slik at ressursene kan overtas av andre enn de tradisjonelle eierne som bor på landsbygda. De rovdyra det er snakk om kunne man meget vel ha tatt vare på i dyreparker og naturreservater. Det er absolutt ingen grunn til at disse dyra skal gå løse og være en risiko for dyr og mennesker. Ulven er slett ingen truet art! Det sies ofte at Gud har skapt rovdyra. Dette er en sannhet med klare modifikasjoner. Rovdyra levde opprinnelig av planteføde (1. Mos. 1,30). Det var syndefallet som gjorde rovdyra til rovdyr. I følge kulturoppdraget (1.Mos. 1,28) skal vi råde over dyrene. Det er også grunn til å merke seg Ordspr. 12,10: "Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt." Den rovdyrpolitikken som praktiseres i Norge i dag er et gigantisk dyreplageri som myndighetene har det hele og fulle ansvar for. Det er forbud mot løshunder, men ulven som ikke er noe annet enn en variant av hunden, får gå løs til de grader!

Den ødeleggelse av kongemakten som Stortinget har utført har nok noe av sin forklaring i unionen som vi hadde med Sverige, men den er like uheldig for det. I dag bryter Kongen Grunnloven systematisk fordi Stortinget pålegger ham å gjøre det. Dette mener vi er helt forkastelig. Domstolene opptrer ikke alltid på en uavhengig måte, snarere tvert imot. Det er blitt avsagt en rekke dommer som er urettferdige, partiske og grunnlovstridige. Det er for eksempel en skandale og en skam for norsk rettsvesen at Høyesterett ga staten medhold i saken mot Børre Knudsen. Det var fullstendig umoralsk av Høyesterett å ikke gjøre sitt til å få opphevd den blodige fosterdrapsloven som beskytter et gigantisk norskt folkemord! Det er en katastrofe at man utsletter en befolkning tilsvarende en hel norsk by hvert år!

Noe av det mest skremmende ved det norske folkemordet er at mange som bekjenner seg som kristne egentlig synes å akseptere det. Det er ufattelig at en norsk statsminister som bekjenner seg som en kristen kan være med på å starte en angrepskrig i Kosovo for å rydde opp i urettferdighet og drap som skjer der - samtidig som han selv administrerer drapet på ca. 14 000 nordmenn årlig. Hvor er logikken? Og hvor er nestekjærligheten? Og hva ville en uhildet menneskerettsdomstol ha sagt om dette?

Den sterke maktkonsentrasjonen i Stortinget, Stortingets brudd på Grunnloven og Stortingets avgivelse av suverenitet til overnasjonale organer representerer en sikkerhetsrisiko for landet. Kongen følger i dag opp alt det gale som Stortinget finner på, uten å ta hensyn til Grunnlovens bestemmelser. Derfor er både skolen, kirken og lovverket i meget stor grad avkristnet med de fatale følger dette har for folket. Stortinget gjør en meget stor synd og urett mot Kongen som menneske. Kongen har sverget for Guds ansikt på at han skal styre landet etter Norges konstitusjon og lover. Likevel tvinger Stortinget ham til å gjøre det motsatte. Dette er barbarisk!

Et av de mest groteske eksempler på korrupsjon i Norge ser vi i styringen av Den norske kirke. Biskopene og staten oppfører seg så simpelt at det er vanskelig å finne passende ord for å beskrive det som foregår. I løpet av noen få tiår kaster man frekt over bord det som har vært kirkens lære i århundrer, og som Jesus Kristus har overlevert sin kirke gjennom apostlene og profetene i Den hellige skrift. Man ansetter prester og biskoper som er fullstendig uskikket, og som freidig bryter løfter som de høytidelig har avlagt for Guds ansikt. På den annen side plager og avsetter man prester som gjør sitt ytterste for å følge den instruks som offisielt gjelder for prestestillingen.

Det er helt ufattelig at slike ting kan skje. Hadde noe tilsvarende skjedd innenfor en annen etat, ville det ganske enkelt ha blitt opprør. Men ugjerningsmennene og -kvinnene sitter og kalkulerer kalt og kynisk med det faktum at flertallet av kirkefolket og kristenfolket i Norge bare har protestert med ord, men deretter har akseptert praktisk talt alle politiske og sekulære overgrep mot kristendommen på hele 1900-tallet. Det eneste unntaket som bekrefter regelen er vel motstanden mot nazistene under krigen. Det norske kristenfolket, som har vært et fantastisk redskap i verdensmisjonen, ser ut til å mangle historisk perspektiv og strategisk tenkning på hjemmebane. Man fokuserer på kirkens feil som selvsagt er helt åpenbare. Derfor er man villig til å la Satan overta hele kirken. Man forstår ikke at da vil Satan få en god plattform til også å overta de kristne organisasjonene og frimenighetene. Heller ikke forstår man at det er bedre at Den norske kirke får være en meget skrøpelig kristen kirke enn at den blir en sterk sjøgekirke. Man forstår ikke at man neppe blir kvitt Den norske kirke, uansett hva man gjør. Og at det er all grunn til å regne med at denne institusjonen vil komme til å øve sterk innflytelse på alle andre kirkesamfunn og kristne organisasjoner, og på den norske stat, også i fremtiden.

Norges grunnlov er et fantastisk dokument som slår fast at Norge skal være en kristen stat, men det ser ut til at kristenfolket ikke ønsker noen kristen stat. De fleste kristne synes å ha godtatt Arbeiderpartiets falske budskap om at "kristendom er en privatsak". Det er koseligere å vitne på Bedehuset og i frimenigheten enn å vitne på Stortinget og i kommunestyresalen når man der vedtar "urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser." (Jes. 10,1.) Her må det skje en forandring før det er for sent! Kristenfolket må samle seg politisk og forlange at Grunnloven skal følges! Dette er verken maktmisbruk eller tilsidesettelse av det frie evangeliet. Det er utøvelse av kristent ansvar for egne barn, for de svake, og for medmennesker generelt.

H. ØDELEGGELSE AV BYGDENE OG FORSVARET

Gud har gitt oss et fantastisk vakkert og vidstrakt land med uanede muligheter for den som har fantasi og pågangsmot. At landet er stort og befolkningen liten, gjør det vanskelig å forsvare landet. På den annen side er landet fra naturens side lett å forsvare. Bosetting i distriktene gjør at vi får kjentfolk som har evne og vilje til å overvåke og forsvare landet. Her har vi mye å lære av historien om 2. verdenskrig. For at enkeltmennesker skal kunne utnytte landet på en hensiktsmessig måte, er det nødvendig at det offentlige legger til rette for bosetting ved å skaffe til veie visse basisfunksjoner. Fra gammelt av har mennesker skaffet seg et levebrød på de utroligste steder i dette landet. De har skapt en kultur som vi ikke bør gjøre oss så fort ferdige med.

At vi har fått en fraflytting fra bebodde områder i moderne tid, må vi nok bare akseptere. Men fraflyttingen tar nå slike dimensjoner at verken samfunnet eller enkeltmennesker er tjent med det. Politikernes vurderinger i denne forbindelse er ofte kortsiktige og bygd på feilaktig grunnlag. Nasjonalregnskapstall gir ikke på langt nær et fullstendig bilde av menneskelig velferd og nasjonens interesse. Selv om man tjener mer i byene, er det også dyrere, f. eks. å skaffe seg en bolig. Oppvekstmiljøet for barn og unge er ofte langt mer skånsomt og utviklende i distriktene enn i byene. Mange mennesker trives ganske enkelt ikke i byer. Heller ikke bybefolkningen er tjent med at bygdene avfolkes. Vi har nevnt forsvaret. Viktig er det også at Norge har enorme beiteressurser som ikke kan utnyttes dersom bygdene avfolkes. Dette betyr utrolig mye i en krisesituasjon fordi denne delen av landbruket er lite sårbar overfor mangel på driftsmidler. Levende bygder er også et kulturgode som mange bymennesker setter langt mer pris på enn f. eks. et operahus til flere milliarder kroner.

Det mest betenkelige ved avfolkningen av bygdene i disse dager er at dette ser ut til å brukes som en bevisst politikk for å bane vei for EU-medlemsskap. Det er nemlig på bygdene og i primærnæringene vi tradisjonelt har hatt den største motstanden mot norsk medlemsskap i EU. Noe liknende synes også å gjelde for avkristningen. Vikemidlene i denne politikken er undergraving av næringsgrunnlaget, f. eks. ved en hensynsløs rovdyrpolitikk. Og nedbygging av offentlige tjenester.

På forsvarsfronten er sosialistiske og andre politikere i ferd med å gjenta skandalen fra tiden før og under 2. verdenskrig. Da la man landet åpent for mulige fiender. Og da okkupasjonen var et faktum, ville hele regjeringen at Kongen skulle abdisere. I dag sier politikerne at vi ikke har noen fiender. Nei - det er kanskje riktig - det hadde vi heller ikke i 1940! Den kraftige nedbvggingen av forsvaret som skjer i disse dager ødelegger Norges forsvar. Samtidig er det med på å avfolke bygdene. Når man omsider må innse at vi trenger et forsvar, vil vårt nedbygde forsvar trolig bli brukt som et argument for at vi må gå med i EU.

I. NORGE ER I FERD MED Å BEGÅ KULTURELT SELVMORD

Vi har påpekt dette i grove trekk ovenfor. La oss føye til noen flere momenter. På grunn av fosterdrap som utsletter en befolkning på størrelse med byen Holmestrand hvert år, har det vært politikken å ta imot mange innvandrere for å få stor nok arbeidskraft. Innvandringen i seg selv hadde ikke vært noe stort problem dersom innvandrerne hadde blitt integrert i den norske befolkningen. Men nå har vi fått betydelige ghettoer av muhammedanere, som ikke ønsker å bli integrert, spesielt i Oslo. Muhammedanere som enkeltpersoner er ofte fredelige og vennligsinnede og er neppe dårligere mennesker enn Ola Nordmann. Men den muhammedanske religion og kultur representerer en betydelig sikkerhetsrisiko for folk i det norske samfunn. Muhammedanisme er "sverdets religion" - et politisk system som tar sikte på å erobre stadig mer makt ved hjelp av opprør og krig. Et sant demokrati er utenkelig i et muhammedansk land. Når lederne bestemmer at det skal bli opprør og krig, har folket intet valg. De har bare å adlyde, ellers blir de selv drept. Det kommer stadig pålitelige meldinger fra muhammedanske land i flere deler av verden om at "vantro" mennesker (dvs. ikke-muhammedanere) blir drept av muhammedanere. Men de toneangivende media i Norge bringer i meget liten grad dette videre.

Muhammedanerne driver aktiv misjon i Norge. Og de får mange barn. Den opprinnelige norske befolkningen, derimot, er ikke i stand til å reprodusere seg selv. Horeliv, prevensjon, fosterdrap, homofili, AIDS og nytelsessyke vil etter hvert redusere den norske befolkningen dersom ikke noe gjøres. Når befolkningslikevekten forandres, vil vi kunne få problemer av liknende type som man har opplevd på Balkan. Oslo kan meget vel bli et nytt Kosovo dersom en slik utvikling fortsetter!

J. KONKLUSJON: AVKRISTNINGEN ER HOVEDÅRSAKEN TIL DE FLESTE ALVORLIGE PROBLEMENE

De aller fleste alvorlige problemene i Norge kan i dag føres tilbake til avkristningen som viktigste årsak. Vi kunne skrive mye mer om dette, men la oss bare påpeke at en viktig årsakskjede er følgende: Evolusjonsteorien gir rikelig næring til Bibelkritikken og undergravingen av Guds Ord. Dette er den viktigste årsaken til avkristningen. Avkristningen er videre den viktigste årsaken til det moralske forfallet. Og det moralske forfallet er den viktigste årsaken til familieproblemer, oppdragelsesproblemer, sosiale problemer, konflikter mellom mennesker, problemer på arbeidsplasser, kriminalitet og de økonomiske problemer.

Politiske ideologer har hatt mange forskjellige slags drømmer om det ideelle samfunn. Det har ikke manglet på gigantiske eksperimenter som har slått fullstendig feil. De har nemlig alle benektet det enkle faktum at mennesket er grunnleggende ondt av naturen. Mark. 10,18: "Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud." Bibelen benekter ikke at mennesker i alminnelighet har visse gode holdninger som f.eks. en større eller mindre omsorg for familie, venner og fattige, osv., men grunnleggende sett er mennesket ondt av naturen, sier Skriften.

Det finnes bare én medisin mot menneskets ondskap som virkelig duger: Frelsen i Jesus Kristus. Et samfunn blir derfor godt i samme grad som sann kristendom får lov til å prege det. Sann kristendom er også et gode for de ikke kristne. Et vitnesbyrd om det finner vi i Ap.gj. 2,47: "De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten."

III. PRINSIPPER FOR PARTIETS POLITIKK

Kristent Samlingsparti står for en fast og konsekvent linje som er basert på Bibelen og Norges grunnlov. Vi vil ikke bare forbinde sår og behandle symptomer. Vi vil skape et nytt og bedre fundament for hele samfunnet vårt.

A. STATEN MÅ HA ET VERDIGRUNNLAG - VERDINØYTRALITET ER EN ILLUSJON - KRISTENDOM ER DET BESTE VERDIGRUNNLAGET

Religion er ikke bare en privatsak. Også staten må ha en moral og en riktig begrunnelse for moralen. I motsatt fall kan resultatet bli overgrep og drap som under nazismen, kommunismen og mange ikke-kristne regimer vi har sett komme og gå. Bakgrunnen for at kristendommen er statens offentlige religion er at kristendommen bygger på historiske fakta, åpenbart av Gud. Man har erkjent at kristendom ikke er noe menneskepåfunn. Derfor er det ingen overraskelse at bibelsk kristendom har vist seg å være det aller beste verdigrunnlag en stat kan bygge på. Kristen politikk er til velsignelse for alle, også for kristendommens fiender - for kristendom i ekte utgave, er ekte kjærlighet, utfoldet i det praktiske liv.

B. KRISTENT SAMLINGSPARTI GARANTERER RELIGIONS- OG LIVSSYNSFRIHET

Vi bruker her ordet livssyn som en fellesbetegnelse, som også inkluderer religiøs tro. Jesus tvinger ingen til tro (Matt. 23,37). Derfor vil Kristent Samlingsparti ha full religions- og livssynsfrihet. Alle skal også ha rett til uforstyrret privatliv. Det betyr at våre motstandere og andre religioner og livssyn skal ha frihet til å drive sin virksomhet så lenge den ikke direkte skader andres liv, eiendom og/eller religionsfrihet. Men vi må stille sannhetskrav og etiske krav i forbindelse med religion og livssyn så vel som på andre områder. Som tidligere påvist skiller kristendommen seg positivt ut ved at den er forankret i realiteter. Derfor er den evangelisk lutherske religion blitt statens offentlige religion. Det skal den fortsette å være. Andre religioner og livssyn skal ikke gis offentlig støtte. De skal heller ikke dominere det offentlige rom f.eks. ved muhammedanske eller hedenske "bønnerop" (trosbekjennelser) eller liknende. En sammenlikning: Om noen ønsker å lære sine barn at 2 + 2 = 5 så må de i frihetens navn få lov til det. Men de kan ikke forlange offentlig støtte til, og anerkjennelse i det offentlige rom av, en slik feilaktig lære. Noe av forførelsen i Norge i dag er at man ikke er villig til å akseptere at det finnes absolutte sannheter på det åndelige området. Man har samme holdning som Pontius Pilatus hadde. (Joh. 18,38.) Vi ønsker å bruke demokratiske midler til å påvirke samfunnet i kristen retning, men med respekt for samvittighetsfriheten og religionsfriheten.

Å forsvare religionsfriheten ut fra den tankegangen at alle religioner og livssyn er like sanne, like gode og like velkomne er helt uholdbart. Det er nemlig helt klart at: (1) Noen livssyn representerer mer av sannheten og godheten enn andre. (2) Det er slett ikke uvesentlig og uinteressant hvilket livssyn som får dominere enkeltmennesker og samfunn. Religionsfriheten må utformes med utgangspunkt i Sannheten, dvs. Jesu lære. Kjærligheten tilsier at vi utviser respekt og tålmodighet overfor personer med en annen livsoppfatning. De må også få lov til å være på leting. Og de må få lov til å følge sin overbevisning, selv om vi kan være sterkt uenige med dem. Men vi må ikke gå så langt at vi oppfordrer andre til å fare vill, f. eks. ved å gi andre religioner offentlig støtte, eller ved å la slike få dominere det offentlige rom.

Den religionsfriheten som Kristent Samlingsparti går inn for kan utdypes slik: Jesus, som har åpenbart seg for oss i Bibelen ved Den hellige Ånd, er Sannheten. (Se Joh. 14,6.) Og Gud har vært så god mot Norge at han har gitt oss sitt sanne Ord som grunnlag for vår konstitusjon. Vi har fått en grunnlov som i § 2 sier at kristendommen er statens offentlige religion. Og i følge Grunnlovens § 112 skal kristendommen alltid være statens offentlige religion. Jesus sier: "Hver den som er av sannheten, hører min røst." (Joh. 18,37.) Dette illustrerer at ikke alle er av sannheten. Men Gud elsker likevel verdens mennesker (Joh. 3,16.) Og i 1. Tim. 2, 3-4 står det at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. I Matt. 13, 24-30 og 36-43 sier Jesus at i denne verden [men ikke i kirken] skal ugresset og hveten få vokse sammen inntil dommen kommer. Av dette slutter vi at alle mennesker skal få lov til å dyrke sin religion fritt så lenge de ikke direkte skader andres liv, eiendom eller religionsfrihet. En kjødelig konflikt mellom kristendommen og religionene vil skade kristenlivet på samme måte som luking av ugresset vil skade hveten. Men vi ønsker ikke å late som om ugresset er like velkomment som hveten. Vi ønsker ikke å så mer ugress. Derfor vil vi bruke Grunnloven og våre demokratiske rettigheter til å gi hveten bedre kår enn ugresset. Vi vil tilstrebe at dette gjøres på en kjærlig og forståelsesfull måte. Men vi kan ikke tillate at Herren, Israels Gud spottes fra høytalere i det offentlige rom i vårt kjære kristne fedreland. Herren er en nidkjær Gud som vil komme til å straffe blasfemi, og det kan ramme alle som bor i dette landet.

Det synes som om store deler av det norske samfunn, inklusive ledelsen i Kristelig Folkeparti, er tilhengere av religionsfrihet etter følgende definisjon: Alle religioner er like sanne og like gode og alle mennesker har plikt til å sørge for at alle religioner får like gode kår. En slik holdning er likeverdig med å dyrke ugress like gjerne som man dyrker hvete. Med andre ord: Dette er galskap!

C. LIVSSYN ER VIKTIG - ALLE BØR OPPMUNTRES TIL Å SØKE ETTER DET RETTE LIVSSYN

I vår kultur gir man ofte inntrykk av at livssyn nødvendigvis må være noe svevende og uforståelig. Men livssyn har også med realiteter å gjøre. Mennesket lever under harde kår. Livet er fantastisk. Men vi vet alle at døden kan komme når som helst. Det er derfor helt irrasjonelt for et tenkende vesen som mennesket å ikke tenke grundig gjennom sin egen situasjon og definere sine mål. Her finner vi kanskje noe av forklaringen på at så mange mennesker lever et tilsynelatende meningsløst og tomt liv.

I Norge synes det å være en utbredt oppfatning at livssyn er noe som du krydrer tilværelsen med dersom du har sans for slikt. Ellers kan du gjerne la være å bry deg om livssyn, for det er egentlig ikke så viktig, mener man. Men faktum er at livssyn på mange måter er enda mer vesentlig, både for enkeltmennesker og for samfunnet, enn f. eks. viktige ting som økonomi og utenrikspolitikk. Alle mennesker har vel egentlig et livssyn, selv om de ikke på langt nær alltid gir uttrykk for det. Vårt livssyn bestemmer våre holdninger og handlinger. Og disse er meget viktige, både for oss selv og andre. Dersom man forsøker å stille seg nøytral til livssynssaker, støtter man indirekte det falske og angriper dermed det rette livssynet. Personer som sier at de ikke har noe livssyn eller som sier at de er livssynsnøytrale blir derfor fiender av sannhet og rettferdighet. Indirekte. Alle rettskafne mennesker bør oppfatte det som en plikt å søke å finne Sannheten og "hemmeligheten med livet". Noen lever i mørke, og noen lever i lyset, forteller skriften oss. (1. Joh. 1, 6-7.) Livssynslathet er farlig. Nøytralitetsbegrepet brukt i livssynssammenheng tjener bare til å tilsløre de faktiske forhold.

D. NÅR BIBELEN UTTALER SEG KLART OM NOE, ER BIBELENS UTSAGN MER PÅLITELIG ENN ALLE ANDRE UTSAGN

Det er et ubestridelig faktum, at all menneskelig erkjennelse, selv den mest "opplagte" ting, til syvende og sist bygger mer eller mindre på tro. Ett lite eksempel: Selv om man mener å vite hvem man har til mor og far, kan man, teoretisk og spissfindig betraktet, aldri være helt sikker. Men dersom man har anledning til å drive med en eller annen form for "eksperimenter", vil man ofte ha mulighet for å gjøre trosdelen mindre og mindre, slik at man til sist kanskje er villig til å se helt bort fra den og si at man vet. Et enkelt eksperiment i vårt eksempel kunne være å se seg i speilet noen ganger og sammenlikne med foreldrene. Et litt mer komplisert eksperiment kunne være å ta noen blodprøver.

I vår kultur har man i flere menneskealdre narret seg selv ved å stille "tro" og "viten" opp mot hverandre. Med "tro" mener man i denne sammenheng kristendom eller religion, og ofte legger man ikke noe særlig mer i ordet enn naiv gjetning. Med "viten" mener man oftest vitenskap, og vanligvis legger man betydningen "ugjendrivelige fakta" i dette ordet. Men faktum er at det er mer berettiget å snakke om sikker viten innenfor kristendommen enn innenfor vitenskapen. (Se f. eks. Heb. 11,1.) Riktignok er det innenfor de eksperimentelle vitenskaper ofte, for praktiske formål, berettiget å snakke om "sikker viten". Men i andre vitenskaper som for eksempel paleontologi, historisk geologi og historisk-kritisk teologi er "tro" (i betydningen gjetning) gjerne et langt mer dekkende ord. Mange "resultater" fra de sistnevnte vitenskaper er mer enn tvilsomme. Men disse vitenskapene låner glans fra de eksperimentelle vitenskaper som folk med rette beundrer. På denne måten får man mulighet til å markedsføre "resultater" som ikke er verd det papiret de er skrevet på!

I kunnskapssamfunnet av i dag mener man at det omtrent ikke finnes grenser for menneskenes mulighet til å skaffe seg kunnskap. Derfor er det et paradoks at mange innflytelsesrike personer vil ha oss til å tro at det er umulig å finne ut hvilket livssyn som er det rette. Man klynger seg i sin usikkerhet panisk til "livssynsnøytraliteten". I virkeligheten representerer slike personer en stor fare for menneskeheten. Man bedrar seg selv og er med på å forføre andre ut i elendigheten fordi man tar parti mot Sannheten.

E. GUDS ORD ER UROKKELIG OG AVGJØRENDE - KOMPROMISSER ER UMULIG

Det sies ofte at politikk er det muliges kunst. Og at politikk må innebære kompromisser. Vi er også oppmerksomme på at alle kan ta feil. Og at det kan komme noe godt fra alle partier. I mange politiske saker vil Kristent Samlingsparti komme til å være i tvil. Eller oppleve at det er forskjellige meninger innenfor partiet. Men Guds Ord står fast og er like bindende til alle tider og på alle steder. Det er mange praktiske ting som Bibelen ikke uttaler seg om. I slike saker vil Kristent Samlingsparti søke best mulige løsninger etter å ha skaffet seg så gode opplysninger som det er praktisk mulig å få. Og vi vil la oss lede av det såkalte sunde bondevett. Men når Bibelen uttaler seg klart om noe, vil Kristent Samlingsparti alltid legge avgjørende vekt på Bibelens veiledning. Det vil aldri bli aktuelt å gå imot Bibelen eller å sette Guds Ord til side.

F. KRISTENT SAMLINGSPARTI ER IKKE NOEN MENIGHET

Det er nødvendig å presisere dette for å unngå misforståelser. Kristent Samlingsparti er et politisk parti på linje med andre politiske partier i Norge. Forskjellen ligger i at vi regner med den levende Gud som en realitet. Og partiet er for alltid fullstendig forpliktet på Bibelen som er Guds Ord. I motsetning til alle de andre partiene mener vi derfor at det av og til kan være meget god grunn til å sitere Bibelen, f. eks. også fra Stortingets talerstol.

I følge partiets vedtekter er medlemsskap i partiet åpent for alle bekjennende kristne som aksepterer partiets formål, som er over 15 år og som vil arbeide etter de retningslinjer partiets organer trekker opp. Vedtektene sier videre at den som blir valgt eller oppnevnt til tillitsverv i partiet må være personlig bekjennende kristen og stå på Guds Ord, være norsk statsborger og fylt 17 år. Tillitsverv er ikke forenlig med tilhørighet/tilknytning til hemmelige nasjonale eller internasjonale organisasjoner og ordener eller deltakelse i okkult virksomhet.

Partiet står på Grunnloven som slår fast at den evangelisk-lutherske religion forblir statens offentlige religion. Men f. eks. pinsevenner og andre som i ord og handling bekjenner troen på at hvert ord i Bibelen er Guds Ord er selvfølgelig helt likeverdige medlemmer av partiet. Partiet er ikke bare opptatt av at Den norske kirke skal være et best mulig redskap for Jesus Kristus, men også av at alle andre trossamfunn og kristne organisasjoner skal være det.

Kristent Samlingsparti er ikke noen økumenisk bevegelse i den forstand at vi overser forskjeller mellom menigheter. Tar vi igjen lutheranere og pinsevenner som et eksempel, så vil ingen av partene på noen måte bagatellisere de forskjellene som finnes. Vi kan kanskje si det slik at hver part fra sitt ståsted aksepterer at den annen part er på leting. Og at den som søker ærlig og leter i Bibelen vil finne frem til Sannheten. (Matt. 7,8.) Vi har funnet sammen fordi vi erfarer at i politisk sammenheng har vi det aller meste felles. Vår oppbyggelse søker vi primært i våre egne menigheter som forkynner Ordet og forvalter sakramentene på den måten som hver enkelt av oss mener er riktig. Her har vi "det åndelige regiment". Når vi kommer sammen for å drive politikk, er vi i "det verdslige regiment". Her er det ingen forvaltning av sakramentene. Direkte forkynnelse av Guds Ord er heller ikke hovedsiktemålet. Men vi bruker Guds Ord for å få den riktige politikken på plass. Dessuten opptrer hver enkelt av oss samtidig som prester i Det alminnelige prestedømme. Men siden vi, tross forskjellige syn, oppfatter hverandre som brødre og søstre i Herren, merker vi også i vårt politiske arbeid at vi er glade i hverandre, og at Gud er med oss, og at vi samdrektig kan be om velsignelse for landet og vekkelse over folket. Derfor fryder vi oss i Herren sammen med hverandre!

G. NORGE SKAL VÆRE EN FRI NASJONALSTAT

Det er spesielt to bibelsteder som kaster lys over Kristent Samlingspartis syn på Norges forhold til omverdenen. Første Mosebok 11 forteller at alle mennesker i verden bodde på en slette i landet Sinear, og at de begynte å bygge et tårn i byen Babel. De hadde ett språk, men Gud forvirret tungemålet så det oppsto mange språk. Deretter spredte han menneskene ut over hele jorden. Det går tydelig frem at Guds hensikt var å hindre menneskene i å samarbeide om prosjekter som var mot Guds vilje. Vi forstår av dette at en verdensregjering ikke er etter Guds vilje. En slik regjering vil ganske sikkert bli dominert av ugudelige mennesker, og vil fremme ondskapen i verden. Etter språkforvirringen må vi regne med at folk med samme språk fortsatte å samarbeide og dannet en enhet som vi kan kalle folk, nasjon, samfunn, rike eller stat. I dag vil vi kalle det nasjonalstat. Landområdet som nasjonalstaten disponerer kaller vi et land.

Et annet bibelsted som omhandler samme tema finner vi i Ap.gj. 17,26-27: "Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham - enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss." Vi ser at Gud har fastsatt faste tider for hvert folkeslag. Bibelhistorien viser at mange folkeslag er blitt spredt eller tilintetgjort eller innlemmet i andre nasjoner som en straff for folkets synder. Israels folk er ett eksempel, men dette folket skal etter Guds nådige løfte bli samlet igjen. Vi ser også at Gud har fastsatt bestemte landegrenser. Men også disse kan Gud forandre på grunn av landets synder og for å vise sin nåde mot andre folk. Guds hensikt med språk, nasjoner og landegrenser er at hvert enkelt folk skal få anledning til å søke Gud uten å bli forført av de andre folkene på jorden. Det norske folk har altså muligheten til å skille seg ut ved å søke Gud mens andre folkeslag kanskje vender ham ryggen. Dette er løfterikt for Norge! Gud er ikke langt borte! I en nasjon med mange gudfryktige mennesker vil alle kunne føle Guds nærhet. Og Jesus har sagt at den som leter, han finner! (Matt. 7,8.)

Også loven om kongedømmet i Israel understøtter prinsippet om en nasjonalstat. 5. Mos. 17,15: "En av dine brødre skal du sette til konge over deg. Du må ikke sette over deg en fremmed mann, en som ikke er din bror."

Grunnloven tar konsvekvensen av at Gud vil ha nasjonalstater. Det står i § 1 at «Norge skal være et fritt, udelelig og uafhændeligt Rige.» I utgangspunktet må vi regne med at det var språket som skapte nasjonalstaten etter språkforvirringen i Babel. Men gjennom historien har det skjedd mange ting som har rystet nasjonalstatene, deriblant naturkatastrofer, kriger og folkevandringer. Gud har også ofte brukt det ene folket til å straffe det andre, og flere ganger er folkeslag blitt flyttet eller jaget på flukt. Resultatet er at det har oppstått en rekke stater som har to eller flere forskjellige språk innenfor sitt landområde. I en del tilfelle holdes slike stater sammen med tvang. Man burde egentlig dele landet opp. Men i andre tilfelle er folkegruppene med forskjellig språk vevd sammen på en slik måte at alle parter føler seg best tjent med at fellesskapet fortsetter. Eller en folkegruppe er så liten at den finner det upraktisk og uønsket å danne en egen stat. I slike tilfelle er det viktig at den sterkeste part ikke undertrykker den svakere, men sørger for at den svakere part får anledning til å bevare sitt språk og sin kultur.

I Norge har vi to språk og to kulturer som i utgangspunktet er helt forskjellige, nemlig den samiske og den norskspråklige. Kristent Samlingsparti føler seg ut fra Bibelen forpliktet til å gå inn for at samisk språk og kultur skal få like gode kår som de ville ha fått om Norge hadde vært delt i to forskjellige stater.

I de seneste tiår har vi fått en ganske stor innvandring til Norge. Vi er glade i disse våre nye landsmenn. Kristent Samlingsparti føler seg ut fra Bibelen forpliktet til å gå inn for at disse innvandrerne skal få like gode kår som andre nordmenn på alle områder. Men vi ser det ikke som noen offentlig oppgave å gjøre noe for varig å bevare deres språk. Dersom de ønsker det, er dette i tilfelle en privat sak som det offentlige ikke blander seg inn i. Vi ser det ikke som noen fordel å få enda flere språk i et lite land som Norge. Disse innvandrerne har kommet til en etablert stat med eget språk i moderne tid vel vitende om hva det betyr. De må derfor ta den språklige konsekvensen av dette. Kristent Samlingsparti ser det heller ikke som noen offentlig oppgave å bevare deres kultur, med mindre det dreier seg om kulturelementer som oppfattes som positive for Norge. Spesielt vil vi understreke at vi ikke ser det som noen offentlig oppgave å støtte ikke-kristne religioner. Men vi vil heller ikke bekjempe dem på annen måte enn ved kristen forkynnelse og kristne vitnesbyrd. Den samiske befolkningen kommer altså i en særstilling blant de ikke norskspråklige i Norge. Begrunnelsen for dette er av historisk art.

Kristent Samlingsparti vil ikke gi permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap til personer som vil kunne komme til å kreve egen statsdannelse i Norge, eller fortrenge kristendommen ved tvang. I dette søkelyset finner vi spesielt muhammedanismen. Dens ledere må først vise at man slutter å kreve etablering av egne nasjonalstater på fremmed jord, og med forfølgelse og henrettelse av kristne.

Som en konsekvens av den bibelske analysen ovenfor, og av Grunnloven som utkrystalliserer det samme, slår vi fast at det overhode ikke er aktuelt for Norge, verken nå eller i fremtiden, å gå inn i EU. Det er heller ikke hensiktsmessig ut fra andre betraktninger. Av samme grunner er Kristent Samlingsparti fast bestemt på å melde Norge ut av EØS og å avslutte Schengen-avtalen.

Dersom Norge skal ha mulighet til å stanse avkristningen og å bekjempe alkohol- og narkotikaproblemene som er i ferd med å ødelegge folket, må vi gjenvinne vår nasjonale handlefrihet. Dette er også langt viktigere enn de fordelene vi kan oppnå i en union.

For å unngå misforståelser må vi understreke at Kristent Samlingsparti ikke er verken rasistisk eller isolasjonistisk. Vi vil samarbeide med andre land, men vi vil bestemme i vårt eget land. Kristent Samlingsparti er opptatt av velferden til hvert eneste individ både i Norge og i resten av verden. Vi må ikke glemme at EU er en blokk som neppe er til fordel for nasjonene utenfor denne blokken.

Det er en stor misforståelse at nasjonal suverenitet og nasjonalbevissthet er noe som skiller og isolerer land og mennesker. Ingen region i verden kan oppvise så intimt og mangeslungent samarbeid som de nordiske land, samtidig som ingen land har stått så bestemt på sin nasjonale suverenitet. Da unionen med Sverige ble oppløst, ble vårt forhold til broderfolket åpnere, friere og mer naturlig, og krigsfaren forsvant. Det er jo ikke landegrensene som skaper krigene, men mistilliten mellom nasjonene.

Noen er opptatt av å få "medbestemmelsesrett" i det som skjer ute i Europa. Hvis du er opptatt av slike ting, kan du like gjerne slå ditt hus og din have sammen med naboenes hus og haver for å få medbestemmelsesrett i det som skjer hos naboene . Da får du anledning til å stemme over når gressklipperen skal dure og over når på døgnet barna skal legge seg og hva tid nattselskapene skal slutte. Men glem ikke at da skal naboene, som har flertall, også være med på å bestemme hva som skal skje i ditt hus og i din have!

H. STØRST MULIG FRIHET FOR INDIVIDER, FAMILIER, BEDRIFTER OG ORGANISASJONER

Alle skal ha full frihet til positiv virksomhet. Kristent Samlingsparti går inn for personlig frihet, næringsfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, frihet til å organisere seg eller la være, privat eiendomsrett, osv. Men friheten skal ikke brukes på ødeleggende måte. Derfor vil vi aktivt bekjempe onder som narkotikabruk, alkoholmisbruk, prostitusjon, røking, pornografi, osv. Innsatsen på alle nødvendige områder bør tilrettelegges og styrkes drastisk slik at problemene med narkotika og alkohol kan overvinnes etter hvert.

Vi vil sette den enkelte i sentrum. Kristent Samlingspartis utgangspunkt er at alle mennesker er verdifulle, uavhengig av hva de yter eller presterer. Hvert eneste menneske er unikt og har sin egenart. Hvert menneske har en uendelig verdi og er skapt med visse ukrenkelige rettigheter. Alle har en selvskreven rett til liv og eiendom og til å påkalle Guds navn. Og skal få lov til å utfolde og utvikle seg i frihet. Enhver skal i prinsippet bestemme over sitt eget liv. Men dette livet skal vi alle engang gjøre regnskap for overfor vår Skaper og Frelser. Derfor har vi ansvar for våre liv og vår livsførsel. Gud har i sitt Ord, Bibelen åpenbart hvorledes han vil at vi skal leve. Og han har en spesiell, vidunderlig plan med hvert eneste menneske.

I. STATENS OPPGAVER SKAL BEGRENSES

Statsapparatet er et redskap for å løse visse oppgaver i fellesskap. Staten skal være en tjener for folket, og legge til rette for at hver enkelt kan utfolde seg i frihet og trygghet. Staten skal opprettholde ro og orden ved hjelp av politiet innad og forsvaret utad. Staten trenger seg nå stadig lenger inn i menneskers hverdag og privatliv. Den enkelte blir mer og mer regulert og kontrollert. Staten tar stadig over flere oppgaver som egentlig tilfaller familien, frivillige organisasjoner eller private bedrifter.

Kristent Samlingsparti mener at statens oppgaver i samfunnet bør begrenses. Staten bør ikke ha monopol på å være lærer, lege, journalist eller kjøpmann. Den skal bare legge til rette for slik virksomhet. I utgangspunktet skal ikke staten gjøre det som andre kan gjøre like bra eller bedre.

J. ALLE MENNESKER MÅ FÅ HØRE OM JESUS OG FÅ INNRETTE SITT LIV ETTER HANS VILJE - VELFERD FOR TID OG EVIGHET

Vi vil arbeide for å gjøre alle mennesker i samfunnet til frie, selvstendige borgere som er kreative og ansvarlige, og som er fullt i stand til å finne gode løsninger på de fleste oppgaver. Gud har en plan med hvert eneste menneskes liv. Det er en viktig oppgave i politikken å legge de ytre forhold til rette slik at denne planen ikke hindres, men kan realiseres. Den kraften som kan gjøre det under å skape om menneskene til å bli Guds velbehagelige barn er evangeliet om verdens Frelser, Jesus Kristus. Det er først og fremst hjemmet og menigheten og det enkelte vitne som av Gud har fått oppgaven å forkynne Guds Ord. Men også politikere er kalt til å være vitner. Dessuten har de et grunnleggende ansvar for at landets lover og landets styre på alle måter skal være i overensstemmelse med Guds plan. Det offentlige skal ikke bidra til å forføre folket til synd, for eksempel gjennom undervisning, mediavirksomhet, uetisk forskning, urettferdig krigføring, avgudsdyrkelse, umoralske oppfordringer, osv. Hvis man skal ha sann omsorg for menneskers velferd, må man også ha omsorg for deres evige vel.

K. MAKTFORDELING OG FOLKESTYRE SKAL GJENINNFØRES

Kristent Samlingsparti tar avstand fra ideologier som setter kollektivet over individet. Allerede på 1600-tallet var man kommet frem til teorien om menneskerettighetene, rettsstaten og maktfordeling i statsapparatet. Det var disse tankene som dannet grunnlaget for vår egen grunnlov i 1814. Grunnloven forutsetter en tredeling av makten: Stortinget skal ha den lovgivende og bevilgende makten. Kongen skal ha den utøvende makten og domstolene skal ha den dømmende makten. Grunnloven skal sette absolutte grenser for all utøvelse av makt. Dette er et godt system, men i dag fungerer det ikke. Vi har fått et stortingsdiktatur. Stortinget har ledet an i avkristningen. I forbindelse med Europapolitikken og rovdyrpolitikken har Stortinget avgitt suverenitet til overnasjonale organer på flere områder, stikk i strid med Grunnloven og folkets vilje. Flere toppolitikere i Norge er medlemmer av internasjonale hemmelige organisasjoner. Disse organisasjonene trekker i trådene og styrer mer og mer av politikken i verden. Mange norske politikere er med på dette spillet, uten at folket har innsyn i det som foregår. Derfor er det nødvendig å gjenreise Grunnloven og et reelt demokrati, før det er for sent. I dag brytes folkets helse og moral ned ved hjelp av avkristning, kriminalitet, narkotika og alkohol. Motstandskraften mot politiske manipuleringer blir stadig mindre. Kristent Samlingsparti vil ha størst mulig åpenhet i politikken så lenge det ikke skader landets interesser og sikkerhet.

L. KRISTENT SAMLINGSPARTI GÅR OM NØDVENDIG FORAN VELGERNE - IKKE ETTER DEM

De politiske partiene på Stortinget er svært opptatt av meningsmålinger. Når det går dårlig med et parti, forsøker det å finne ut hvilken vei vinden blåser. Og tilpasser sin politikk etter dette. Også vi skal ta hensyn til velgernes mening. Men når det gjelder de bibelske prinsipper og eventuelle andre sannheter som måtte være under press, vil vi aldri vike en tomme. Sannhet og rettferdighet går foran endog folkets mening. Kristent Samlingsparti ser det som en oppgave å rettlede folket og å føre det i riktig retning. Et politisk parti har ofte mer politiske ressurser og oversikt enn en enkeltperson. Denne innsikten må brukes til å veilede velgerne; ikke til å villede dem.

M. VÅR STILLING TIL REGJERINGSDANNELSER

Kristent Samlingsparti er opptatt av at landet skal ha en god regjering. Hvis en regjering skal være god for landet, må den respektere landets grunnlov. I Norge har vi en rekke lover som er klart i strid med Grunnloven, og som er meget skadelige for landet. Vi kan f. eks. nevne Fosterdrapsloven og Partnerskapsloven. Kristent Samlingsparti er ikke villig til å være med på å administrere slike ulover. Partiet er heller ikke villig til å gå inn i en regjering med statsråder som lever på en åpenbart uansvarlig måte, f. eks. i såkalt "homofilt partnerskap" eller "samboerskap". Slike "skap" er uttrykk for et uansvarlig seksualliv og gir helt feilaktige signaler til folket. Når folkets ledere setter Guds lover til side på en så grov måte, kan det få følger for Guds forhold til folket, og de velsignelser Gud ønsker å gi folket.

Erfaringen viser at det er mulig å få stor politisk innflytelse uten å delta i regjeringsdannelser. Et eksempel på dette er Fremskrittspartiet.

IV. PARTIETS MÅL OG VISJONER

A. EN POLITISK VEKKELSESBEVEGELSE OG OPINIONSDANNER

En vanlig innvending mot Kristent Samlingsparti er at folk ikke er mottagelige for partiets politikk, og at det derfor ikke nytter å føre en slik politikk. Men da overser man at det går an å vekke og påvirke folket. Kristent Samlingsparti ser det som en av sine viktige oppgaver å være en vekkelsesbevegelse på det politiske området. Med dette mener vi at vi skal få folk til å forstå hvor gal den politikken er som føres i dag. Og hvor god og nødvendig den politikken er som Kristent Samlingsparti går inn for. Det er nødvendig å forklare folket at Norge i dag har kurs mot katastrofe. En slik oppvekking er vanskelig og tidkrevende. Hvor lang tid prosessen vil ta er avhengig av innsatsen og av i hvilken grad vi også får åndelige vekkelser i folket. Kristent Samlingsparti vil ta den tid som trengs. Vi vet at det er mulig å påvirke opinionen når man har sannheten på sin side og ikke gir opp.

B. NORGE MÅ KRISTNES PÅ NYTT

Norges være eller ikke være er avhengig av at avkristningen stanses og at Norge kristnes på nytt. Galskapen i norsk politikk blir nå mer og mer synlig, også for personer som ikke bekjenner seg som kristne. Folk har ikke vært klar over i hvor stor grad kristendommen har formet vår kultur på alle tenkelige områder. Men nå, da avkristningen begynner å gjøre sin virkning på alle områder, ser man det mer og mer. Hedenskapet betyr ikke "bare" at man går glipp av evig salighet. Det betyr også at livskvaliteten på alle plan for alle i dette liv forringes. Enten folk liker det eller ikke, så vil Gud vise dem at god politikk og kristen politikk er synonymer (betyr det samme). Kristent Samlingsparti har en Gudgitt oppgave til beste for alle.

C. GRUNNLOVEN MÅ BRINGES I HEVD

Vi har et meget godt utgangspunkt i Norge i og med vår gode grunnlov som gjelder helt ut, og som det ikke er så helt enkelt å forandre. Problemet er at Grunnloven ikke blir etterlevd. Politikerne har rett og slett sabotert Grunnloven! Dette må det bli slutt på. Ved å stemme på Kristent Samlingsparti gir velgerne signaler til politikerne om at de ikke vil finne seg i at Grunnloven brytes. Etter hvert som Kristent Samlingsparti får makt, vil vi oppheve de grunnlovsstridige lovene og sørge for at Norge blir styrt på en lovlig og riktig måte.

D. NORGE SKAL HOLDES UTENFOR EU OG MELDES UT AV EØS

Meget sterke krefter arbeider nå daglig for å forsøke å få Norge inn i EU. Det farligste er at mange EU-motstandere er så preget av evolusjonistisk tankegang at de nærmest tror det er en naturlov at Norge vil komme med i EU, før eller siden. Derfor kjemper de bare halvhjertet imot. Det kan også synes som om enkelte kristne tror at det er profetert at vi skal inn i EU, og dermed oppgir de motstanden. Slike holdninger må det bli slutt på. Evolusjonsteorien er en fullstendig feilaktig teori. Og profetier som profeterer negative ting skal vi kjempe imot. Det er ikke de kristne som skal oppfylle dem! Paulus profeterer f. eks. i 2. Tim. 3,1 at "i de siste dager skal det komme vanskelige tider." Og han ramser opp mange synder eller dårlige tendenser som da skal karakterisere menneskene. Men det er klart at det ikke er meningen at vi skal tilegne oss disse dårlige egenskapene for å oppfylle profetiene! Tvert imot! Slike profetier er til advarsler for oss i tiden. Straffedommer fra Gud kan i mange tilfelle bli utsatt, og holdt tilbake, hvis mennesker bøyer seg for Guds advarsler. (Les om Ninive i Jonasboken.) La oss gjennom bønn og arbeid satse på at Norge skal bli beskyttet mest mulig mot det onde som skal ramme verden i de siste tider. "For ingenting er umulig for Gud." (Luk. 1,37.) Og "alt er mulig for den som tror." (Mark. 9,23.) Kanskje Norge kan bli spart for mye av det onde som skal skje i verden dersom vi omvender oss? Noen mener også at Norges befolkning tilhører de 10 Israels stammer som forsvant. Et sted må de jo for øvrig også i dag oppholde seg - disse stammene. Kanskje Herren har en spesielt nåderik plan for Norge?

E. MENNESKEVERDET MÅ GJENREISES PÅ ALLE MÅTER

Mennesket er skapt og gjenløst for å ha samfunn med Gud. Uten personlig samfunn med Gud blir det ikke noe fullgodt liv. Det moderne mennesket er blitt fortalt at det er et dyr, og derfor lever det ofte nærmest som et dyr, og drepes som et dyr. Det er skremmende at fosterdrap, som av den norske befolkning var betraktet som noe kriminelt for få tiår siden, i dag preger hele folket med sine store økonomiske, befolkningsmessige, helsemessige, sosiale og moralske konsekvenser. Nå øker også presset for tillatelse til pasientdrap. Menneskelivets verdi undergraves konsekvent. Et drap på et menneske i dag straffes bare med noen få år i et fengsel hvor man for øvrig har det usedvanlig bra. Tidligere lærte elevene om Sodoma og Gomorra til skrekk og advarsel. Nå oppfordres de tvert om til sodomi i skolen. Barn og unge ødelegger legeme og sjel med hor, alkohol, narkotika, røking, vold, kriminalitet og meningsløs tom underholdning. Materielle verdier sløses bort på ting som ikke har noen sann verdi. Og forkynnelsen er i det store og hele temmelig tannløs. Mennesket i Norge kan ha grunn til å rope: "All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel." (Salme 142,5.) Men vi i Kristent Samlingsparti ønsker å være et lys i mørke, slik Skriften taler om.

Derfor: Dette må det gjøres noe med! Alle mennesker må få anledning til å lære å frykte og elske Herren. "Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort." (Salme 25,14.)

F. ANSVARSFØLELSE, SKAPEREVNE/VILJE, NØYSOMHET, GIVERGLEDE OG RESPEKT FOR DET HELLIGE MÅ GJENREISES

Vi vil ikke benekte at det finnes mange meget dyktige og, i menneskelig forstand, gode mennesker som ikke er kristne. Men demokrati er en meget krevende styreform. Demokratiet kan ikke fungere helt ut tilfredsstillende uten at den enkelte stemmeberettigede har et godt personlig forhold til den levende Gud, en høy moralsk standard og gode kunnskaper. "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, …" (1. Pet. 2,9. Se også Åp. 5,10.) Dersom folkestyret skal kunne fungere godt, må hver stemmeberettiget være en "konge" som er i stand til å styre sitt eget lille private "kongedømme" på en god måte - uansett om dette kongedømmet består av et liv, et hjem, en bedrift, eller hva det måtte være. Hvis vi skal få et ideelt demokrati må også hver stemmeberettiget være en "prest" i det alminnelige prestedømme. En slik person har forbindelse med den levende Gud, elsker sine medmennesker og er et vitne for dem. Bare slike er skikket til gjennom folkestyre å være med på å styre samfunn (og eventuelt kirke) på en helt god måte. Men dette idealet finner vi aldri i praksis. Flertallet er vanligvis helt annerledes. Derfor finner vi heller ikke noe demokrati som fungerer så godt som det har muligheter til å gjøre.

De dyder som får et samfunn til å fungere spesielt godt er de kristne dyder. Mennesket er ganske enkelt ikke skapt til å leve alene, isolert fra Gud. Når mennesket lever uten Gud, ødelegger det seg selv og andre, før eller siden. Kristent Samlingsparti har en visjon om at "de sprukne brønners verdier" (Jer. 2,13) i Norge skal skiftes ut med ekte og varige verdier. (Joh. 4,14.)

G. KJÆRLIGHET TIL ALLE I ALT

Politiske partier har gjerne som mål å tilgodese bestemte grupper i samfunnet. Kristent

Samlingsparti ønsker å være et parti for alle. Når vi legger så sterk vekt på kristendommen, er det ikke for å tilgodese kristne mennesker, men fordi kristen politikk er en fantastisk god politikk for alle, uansett om de forstår det eller ikke, og uansett om de er kristne mennesker eller ikke. Vår hensikt er at sann kjærlighet til våre medmennesker skal være drivkraften i alt det som vi står for og gjør. Vi tenker da på den kjærlighet som vi finner i Joh. 3,16 - ikke en "kjærlighet" som gir etter for alt det som mennesker måtte finne på, og som ikke er ekte og sann.

H. KRISTENDOMMEN SKAL ALLTID VÆRE STATENS OFFENTLIGE RELIGION

En naturlig konsekvens av vår politiske målsetting er altså at kristendommen må være statens offentlige religion, slik som Grunnloven heldigvis fastslår at den skal være. Men vi ønsker å gi § 2 i Grunnloven konkret innhold. Vi er ikke bare interessert i det kristne kulturgrunnlaget, eller de kristne grunnverdiene, slik som andre partier har uttrykt det. Vi tilstår åpent at vi ser det som et mål at flest mulig mennesker deler den kristne tro. For uten levende kristen tro i folket, vil grunnverdiene og kulturgrunnlaget bli tomme skall, uansett hvor "kristne" man er i navnet. Vi tilstår åpent at det viktigste målet for vår politikk er at mennesker skal bli frelst. Som politisk parti arbeider vi indirekte mot dette målet.

Igjen må vi presisere at vi har på ingen måte tenkt å tvinge kristendom på noen. Vi er tilhengere av en meget romslig religionsfrihet og personlig frihet. Men folk bør innstille seg på at de lever i et land som har vært kristent i tusen år og som alltid skal forbli det! Til alles beste skal kristendommen prege våre lover, vår kultur og det offentlige rom. Vi legger ikke skjul på at vi betrakter andre religioner og livssyn som villfarelser. Av den enkle grunn at disse livssyn har fakta imot seg. Men de har retten til sitt "frie valg" Kristendommen er basert på historiske, fysiske og biologiske realiteter. Den tåler derfor å bli konfrontert med kritisk granskning, og er lett å forsvare i en saklig debatt.

V. PARTIETS STRATEGI

Noen vil hevde at partiets mål er gode, men at politikken ikke lar seg gjennomføre i Norge i dag. I det følgende skal vi forklare hvorledes vi skal nå våre mål.

A. STOLE PÅ GUD - OG IKKE FRYKTE MENNESKER

Mange har hørt sitert hva en skysskar som skysset en av Eidsvoldsfedrene sa: "Husk at Gud er attåt." I Kristent Samlingsparti må vi huske på at "Gud er attåt". Men det gjelder bare så lenge vi bøyer oss for Gud i alle ting. Vi må regne med en daglig kamp hvor noen prøver å vanne ut det kristne innholdet i vårt program. Den oppskriften vi skal følge er meget enkel: Vi skal følge Guds Ord og stole på Gud uansett hvor håpløst det måtte se ut. Og vi skal ikke frykte noe menneske, men likevel ha Jesu ydmyke sinnelag. (Matt. 11,29.)

B. OPPFORDRE TIL BØNN OG ARBEID FOR PARTIET OG FOR LANDET

Vi skal oppfordre alle troende mennesker til å be. Løftene i forbindelse med bønn i Jesu navn er grenseløse. Vi skal gå inn for å få hele kristenfolket til å ta bønneressursen systematisk i bruk i politikken. Spesielt skal vi be om at all falskheten og menneskefrykten iblant oss blir renset bort. Og vi skal be om at hver eneste kristen person i Norge skal bli en Jesu Kristi Stridsmann som tar Guds fulle rustning på (Efes. 6, 10-18). Vi skal be om at alle kristne bytter ut et liv i egoistisk nytelse med et liv i troens lydighet. Og ikke minst: vi skal be om en vekkelse over landet som vi aldri har sett maken til. Og midt i alt dette skal vi be om å få Jesu Ånd og sinnelag. (Matt. 11,29.)

C. ALDRI GI OPP - MED EN KRISTEN POLITIKK ER VI SIKRET SEIER OGSÅ GJENNOM TILSYNELATENDE NEDERLAG

Vårt parti skal være resultatorientert i den forstand at vi har som mål å oppnå konkrete politiske resultater. Men vi skal ikke være resultatorientert på den måten at vi gir opp dersom vi ikke ser de resultatene vi ønsker på den tiden vi venter dem. Det kan godt hende at vi får inn stortingsrepresentanter allerede i 2001. Men det kan også hende at vi må arbeide i årtier uten å se den slags resultater. Hovedsaken for oss er den selvsagte ting at Gud vil ha et politisk parti i Norge som fullt og fast står på Ordet. Joh. 17,14-15: "Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde." Disse ord fra Jesu yppersteprestelige bønn viser at vi fortsatt har en oppgave i denne verden. Vi bør også merke oss hva Paulus skriver i Fil. 4,8: "For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!" Det å ofre sine egeninteresser og heller ta et sant kristelig samfunnsansvar til beste for sine medmennesker må vel falle inn under dette ordet. Om folk skulle finne på å le av oss, riste på hodet og nekte å høre på oss, så har Gud likevel pålagt oss å være sannhetsbærere. Esek. 3,11: "Og gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren Herren - enten de hører eller lar det være!" Det som kjennetegner en tro tjener er ikke nødvendigvis store resultater - men trofasthet i tjenesten. Matt. 25,21: "Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!"

D. ANGRIPE ALT SOM SKADER KRISTENDOMMENS STILLING I NORGE

Israelsfolket ble stadig refset av Herren fordi de sparte fiender og gods som Gud hadde bedt dem å ødelegge. Et eksempel finner vi i 1. Sam.15,9-11: "Men Saul og folket sparte Agag og det beste av småfeet og storfeet og gjøfeet og lammene - alt som så godt ut, og ville ikke slå dem med bann. Men alt det feet som var dårlig og verdiløst, det slo de med bann. Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød slik: Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og har ikke gjort det jeg har befalt ham." I Norge i dag har store deler av kristenfolket godtatt fosterdrapsloven, partnerskapsloven, ugudelige prester og biskoper og avskjeder av trofaste herrens tjenere i kirken, osv. Drivkraften er svært ofte menneskefrykt, eller muligheten til å oppnå fordeler for seg eller sin gruppe. Men i sammenhenger hvor Guds Ord er kompromissløst, må også vi være kompromissløse!

E. VÆRE EN OPINIONSDANNER VED SKARPT OG UTRETTELIG Å MARKEDSFØRE SANNHETEN

Vi bør lære av våre politiske motstandere. Årtier tilbake begynte Arbeiderpartiet å fremsette påstander og forslag som var så radikale at de fikk kristenfolket til å "få bakoversveis". Det var utenkelig at kristendommens fiender skulle få gjennomslag for så radikale forslag. Men påstandene og forslagene ble gjentatt igjen og igjen, og til slutt syntes ikke kristenfolket at det var så forferdelig radikalt lenger - for de hadde vennet seg til tanken. Nå må vi bruke samme taktikk med motsatt fortegn. Vi må fremholde Bibelens tanker med den største selvfølgelighet. Og vi skal i vår debatt henvise til Bibelen og Skriften. Dette er svært viktig, for at inntrykket ikke skal feste seg at "dette er noe vi har funnet på". Vi må få flest mulig mennesker til å følge opp med bibelske tanker i aviser, debatter og i dagliglivet. Om folk ler seg skakke eller blir sinte i første omgang, spiller ingen rolle. Neste gang vi målbærer disse tanker vil de le litt mindre. Etter hvert vil man skjønne at dette er alvor. Og at vi faktisk har muligheter til å få gjennomført vår politikk. Kristne mennesker utgjør en av de større grupperingene i vårt samfunn. Dersom vi greier å samle dem om en bibelsk politikk, vil vi kunne nå meget langt. Derfor er det for øvrig viktig å presentere budskapet på riktig måte.

Folks meninger blir formet av hva de hører og leser og opplever. Mange av meningene er svært lite gjennomtenkte og strukturerte. Dersom alle våre folk engasjerer seg i påvirkning gjennom media og munn til øre-metoden vil vi kunne øve en meget sterk påvirkning. Vi har nemlig en utrolig stor fordel, nemlig at vi har sannheten på vår side. Hvis vi makter å skolere alle våre folk til å bli gode opinionsdannere, vil resultatet ikke la vente på seg. Derfor bør fremstillingen og argumentasjonen i første del av dette programmet perfeksjoneres av partiets ledelse og læres godt av partiets medlemsmasse. Vi bør også hjelpe våre medlemmer til større frimodighet. Veien å gå er å leve mer ved det noen kaaller de 4 B-ene (Bibellesning, Brodersamfunn, Brødsbrytelse og Bønn) slik som det står i Ap.gj 2,42: "De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." Dette er veien å gå for å få et sunt og sant kristenliv og en tro som er full visshet (Heb. 11,1). Og når man har full visshet, kommer frimodigheten ofte tilsynelatende av seg selv.

F. INNTA FLEST MULIGE POLITISKE POSISJONER UTEN Å GI OPP NOEN BIBELSKE PRINSIPPER

Det har vært sagt at stortingsvalgene er det viktigste for vårt parti. Det er mye riktig i det. Men for å komme noen vei ved stortingsvalgene, er vi nødt til også å engasjere oss i kommunestyrevalgene og fylkestingsvalgene. Dette skaper interesse og engasjement lokalt, styrker organisasjonsapparatet og gir inntekter. Dessuten er det mange kristne kjernesaker som kommer opp på lokalt nivå.

Vi må sørge for å få valgt inn flest mulig representanter i styrer, råd og utvalg. Men vi må aldri fire på de bibelske sannheter for å tekkes mennesker og for å få posisjoner. Vårt valgspråk bør være Efes. 4,15: "Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus."

G. OPPSEDE FOLKET TIL GUDSFRYKT OG ANSVAR

Som kristne politikere er det vår oppgave å veilede folket når det farer vill. Bibelen er skrevet for at vi skal lære. Rom. 15,4: "Og alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir." På Jesaias tid sa Herren følgende om Israel: "Dette folks førere er forførere, og de av folket som lar seg føre, er fortapt." (Jes. 9,16) Dessverre passer nok denne beskrivelsen også temmelig godt på Norge og det norske folk i dag. Det er i meget stor grad politikerne som har gått foran og har ført folket vill. Både Fosterdrapsloven og "Partnerskapsloven" er eksempler på dette. Flertallet i folket var i mot, men politikerne gikk foran og presset gjennom de skadelige og farlige reformene. Man er på vei utfor stupet. Nå har vi grunn til å frykte Guds straffedom! Derfor må vi formane folket til omvendelse. Vi må få nye stortingsrepresentanter og ny lovgivning før det er for sent! Folk må lære å ta ansvar for seg selv, sine medmennesker og våre etterkommere!

Mange kristne mener at kristendom ikke har noe med politikk å gjøre. Dette er en fullstendig misforståelse og er ofte et uttrykk for åndelig uvitenhet og dessverre lathet. Enkelte av oss liker egentlig ikke å drive med politikk. Det kan være like trettende som å luke ugress. Men nødvendig er det, dersom noe skal gro. Det er et arbeid i Guds vingård som noen må gjøre.

H. ARBEIDE TROFAST MENS DET ENNÅ ER DAG

Vi opplever så mye trist på grunn av ugudeligheten i våre dager at mange fristes til å gi opp og bare sette seg ned og vente på Herren. Men en slik holdning er slett ikke etter Guds vilje, selv om den gir inntrykk av å være from og synes å være ganske vanlig i Norge i dag. Høsten er stor, men arbeiderne er få. Gud vil at vi skal arbeide mens det er dag. Og Jesus sier: "Hvem er da den tro og kloke tjener som hans herre har satt over sine tjenestefolk for at han skal gi dem mat i rett tid? Salig er den tjener som hans herre finner i ferd med å gjøre dette, når han kommer!" (Matt. 24,45-46.) Vi må ikke bryte løpet, men fullføre det, for å bruke idrettsspråket. Vi må satse på at når Jesus kommer, skal vi kunne si med Paulus: "Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen." (2. Tim. 4,7.)

I. INSPIRERE MENIGHETER OG ORGANISASJONER TIL KAMP MOT AVKRISTNINGEN

Det er mange i Norge som er fortvilet over avkristningen, men det er få som gjør noe med det på det samfunnsmessige området. Igjen og igjen ser vi at myndighetene bryter Grunnloven og andre lover i sin iver etter å avkristne landet. Men motstanden mot dette er spredt og tilfeldig og består mest i prat som ingen tar særlig hensyn til. Motløsheten og avmakten hos kristenfolket er til å ta og føle på. Vi tar sikte på å vekke menigheter og organisasjoner til bibelsk samfunnsengasjement.

ANDRE DEL:POLITISK PROGRAM

PROLOG

Israels folk er Gud Herrens utvalgte folk. (5. Mos. 27,9; Heb. 11,25, osv.) Folkets stamfedre er Abraham, som fikk sønnen Isak, som igjen fikk sønnen Jakob. Herren ga Jakob navnet Israel. (1. Mos. 32, 28.) Israel fikk 12 sønner som er stamfedrene til Israelfolkets 12 stammer. Gud ga Israel og hans ætt etter ham Ka'anans land, som senere ble kalt Israels land, til evig eiendom. (1. Mos. 48,2-4.) Herren har selv beskrevet grensene for landet i 2. Mos. 23,31 og i 5. Mos. 11,24 og i Josva 1,4.

Flere steder i Det gamle testamente gir Herren uttrykk for at han vil straffe Israel og spre folket over hele jorden dersom de forkaster ham. Men han lover også å samle dem igjen og velsigne dem når de vender seg til ham. Se f. eks. 3. Mos. 26,33 og 5. Mos. 30,1-5 og flere andre steder hos de andre profetene. Disse truslene og løftene har Herren allerede gjort alvor av gjentatte ganger. Vi kan vise til assyrernes bortførelse av de 10 stammene i Israels rike (Nordriket) på 700-tallet f. Kr. Vi kjenner ikke til at disse stammene har kommet tilbake. Videre kan vi vise til Juda rikes (jødenes) 70-årige babylonske fangenskap. Videre har vi Jerusalems ødeleggelse i år 70 e. Kr. og adspredelsen som fulgte etter oppstanden i 135 e. Kr. Holocoust er også en del av bildet. Endelig har vi opprettelsen av Staten Israel i 1948 og jødenes tilbakevending til denne Staten som har fortsatt til denne dag.

Vi nordmenn må forholde oss til det faktum at Herren har latt Israel få Kaanans land til evig eiendom. At Herren finner å måtte straffe Israels barn er en sak mellom Herren og hans utvalte folk. Norges oppgave er ikke å straffe Israel, men tvert imot å hjelpe folket til deres rett i deres nød. Det er flere eksempler i Bibelen på at Gud er vred på folkeslag som han har brukt til å straffe Israel, nettopp fordi de har gjort Israel ondt. (Se spesielt Jes. 10,5-12. Videre Esek. kap. 25-26 og 35; Joel 3, 24-25.)

Da Bileam ble bedt om å forbanne Israel, kom Guds Ånd over ham. Derfor kunne han ikke annet enn velsigne Israel, og sa: "Velsignet være den som velsigner deg, og forbannet den som forbanner deg!" (4. Mos. 24, 1-9. Se også 1. Mos. 12,3; 27,29 og 28,14.)

Bibelen taler også om å være "jøde i det skjulte" (Rom 2,28-29) og om å være "virkelig Israel" (Rom. 9,6). Ordene "jøde" og "Israel" brukes altså også i en åndelig betydning i Bibelen. Ordene betegner da dem som er frelst ved troen på Jesus Kristus. Men dette utelukker ikke at ordene også i Det nye testamente brukes i sin mer direkte betydning. Rom. 9,3-5 og 11,1-32 viser klart at "Israel etter kjødet" har en plass i bibelsk sammenheng også i nytestamentlig tid.

Landet Israel er jødefolkets vugge. Her lot Herren folket få sin identitet. Her skapte han en nasjonal og universell kultur. Her ble Guds egen Sønn født som en jøde blant jøder for å frelse verden. Frelsen kommer fra jødene i følge hans egne ord. (Joh. 4,22.) Herfra skjenket Herren oss den evige Bøkenes Bok. I den boken står det at den som velsigner Israel skal velsignes. Kristent Samlingsparti ønsker å være et redskap for å bringe Herrens velsignelse over Norges folk og land. Derfor setter vi Israel først. Målet er at Israel må bli frelst, og at de må få det landet som Herren har lovet dem.

Kristent Samlingsparti bygger på den overbevisning at kristen tro og moral er det nødvendige grunnlaget for folkets åndelige og materielle vokster. Derfor bygger vi på Bibelen og Grunnloven.

VI. KRISTENDOM OG MORAL, FORSKNING, UNDERVISNING OG PÅVIRKNING

Det er en selvfølge at et samfunn som bygger på kristne grunnverdier skal sikre fullt vern av alt menneskeliv - fra unnfangelse til naturlig død. Fosterdrap kan derfor ikke aksepteres, med mindre det virkelig står om morens liv. Det skal være "likhet for loven", også for barnet i mors liv.

A. KIRKE/TROSSAMFUNN

Grunnlovens §2 annet ledd lyder slik: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at oppdrage sine Børn i samme." Etter Grunnloven skal ikke Staten være sekulær, og slett ikke anti-kristelig. Det må få betydning for all offentlig lovgivning, rettspraksis og forvaltning. Noe annet er grunnlovsstridig. Kristent Samlingsparti vil ikke akseptere at Høyesterett i sin partiskhet forsøker å bortfortolke Grunnlovens klare ordlyd og intensjon. Vi forlanger at Grunnloven skal etterleves. I en demokratisk rettsstat er lovene til for å holdes!

Det er vesentlig for partiet at kristendommen og kristent arbeid får så gode forhold i vårt land som mulig. Som vi har sett, gir Grunnlovens § 2 annet ledd den lutherske konfesjonen det fortrinnet at den skal være «Statens offentlige Religion.» Dette er søkt virkeliggjort bl.a. gjennom Den norske kirke, som er organisert som en statskirke. Hensikten med kirkeordningen var å gi Guds Ord og vilje, og arbeidet for Evangeliet de best mulige vilkår i folket. I tidligere tider har den nok også virket slik. Men dersom ordningen skal fungere tilfredsstillende, må Staten i alt sitt virke, og ikke bare overfor kirken, etterleve Grunnlovens §2 annet ledd. I dag er ikke det tilfellet. Derfor er det et skrikende behov for å reformere Staten, slik at Grunnloven blir respektert. Dessuten er det nødvendig at menighetene nekter å ta imot vranglærere som forsøker å trenge seg inn som prester og biskoper ved svikefull ferd og med statsmaktens hjelp. Det har aldri vært meningen med statskirkeordningen at Staten skal forandre kirkens åndelige karakter. Ordet "folkekirke" forekommer ikke i Bibelen eller Grunnloven. Det er et moderne ord. Det er akseptabelt i den forstand at et flertall av folket er medlemmer i Den norske kirke. Grunnlovens intensjon har ikke vært at "folket" skal bestemme læren på demokratisk vis. Derfor kan dette absolutt ikke aksepteres. De som er uenige i Bibelens lære har full anledning til melde seg ut av kirken.

Grunnlovens § 2 har også et første ledd, som ble føyet til i 1964. Det lyder slik: «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsutøvelse.» Denne paragrafen fastslår uttrykkelig i Grunnloven det som var gjeldende rett også tidligere, i og med at det ikke er riktig å tvinge noen til tro i følge den evangelisk lutherske religion. Under denne paragrafen hører det enkelte mennesket og dets religiøse forhold, men også frikirkelige trossamfunn. Kristent Samlingsparti inn for at disse skal være helt frie og uavhengige.

Den norske kirke skal i følge Grunnloven være bundet av Bibelen som er grunnlaget for den evangelisk-lutherske religion. Prestene og biskopene i Den norske kirke har lovet å være tro mot Bibelen og Bekjennelsen. Derfor går vi inn for at prester, biskoper og andre tilsatte i kirken, som ikke godtar Bibelens klare lære skal gis avskjed. Per i dag (juli 2000) gjelder dette bl.a. alle biskopene. Det faktum at biskop Bondevik går inn for kvinnelige prester viser klart at også han er en vranglærer, selv om han synes å skille seg positivt ut fra de andre. Fire av biskopene utmerker seg som særdeles grove vranglærere.Religion som er laget eller tilpasset av mennesker er verdiløs. All religion er enten Gudgitt slik som Guds Ord er, eller den er et bedrag. De som lager en ny religion ved å forandre på Bibelen er derfor bedragere. "Abortprestene" Børre Knudsen, Ludvig Nessa, Per Kørner og Ragnar Andersen er blitt avsatt rett og slett fordi de har forsøkt å følge Bibelens lære. Derfor går vi inn for at disse prestene og de andre som nå presses ut (Berg Lyngmo, Thorsen, m.fl.) skal få oppreisning og tilbud om å bli gjeninnsatt i kirkelige embeter. Det er en skandale og brudd på all anstendighet og lovgivninv om arbeidsforhold at en arbeidstaker skal bli avskjediget nettopp fordi han følger den instruks som gjelder for stillingen.

Blant teologer er både motstanderne og tilhengerne av kvinnelige prester enige om at Bibelen forbyr kvinnelige prester, bl. a. fordi det er helt klart at prester i Den norske kirke er lærere.

. (1. Tim. 2,11-12. 1. Kor. 14,34. Tit. 2,5. 1. Kor. 11,3. Ef. 5,22-23. 1. Mos. 3,16.) Forskjellen ligger i at ikke alle føler seg bundet av Bibelen. På Jesu tid var det helt vanlig med kvinnelige prester innen andre religioner. Jesus hadde med seg en flokk fremtredende, fromme, dyktige og uredde kvinner som tjente ham med det de eide. (Luk. 8,1-3.) Likevel valte han bare menn til apostler. (Luk. 6, 12-16.) Kristent Samlingsparti er bundet av Bibelen. Det er derfor en selvfølge at ordningen med kvinnelige prester og biskoper skal avskaffes. Dette skal skje i kjærlighet! Det finnes en rekke andre tjenester innen menigheten som Bibelen tillater kvinner å gå inn i. Kvinneprestsaken er en ren kvinnesak som ikke har noe i kirken å gjøre. At kvinner kan være prester er en ren vranglære som eter mer og mer om seg. I den svenske kirken får menn ikke lenger lov til å bli prester dersom de ikke er tilhengere av kvinnelige prester! Dette viser klart hvilken åndsmakt det er som står bak kvinneprestsaken. Denne saken har også banet vei for homofili-vranglæren innenfor kirken.

I dag blir Den norske kirke åndelig voldtatt av konge, regjering, storting, Høyesterett og store deler av geistligheten. Dette forferdelige overgrepet vil Kristent Samlingsparti søke å sette en stopper for. Om kirken skal skilles fra Staten eller ikke er et mer underordnet spørsmål. Vi ser jo for det første at flertallet av biskopene og mange prester er uredelige mennesker som taler med to tunger. Disse vil følge med på lasset dersom kirken skilles fra Staten. For det andre ser vi at situasjonen generelt ikke er bedre i land hvor det ikke er statskirke eller hvor kirken er blitt skilt fra Staten. En stor fare med et skille er at kristendomsfiendtlige politikere ganske sikkert vil forsøke å fjerne bestemmelsen om at kristendommen er Statens offentlige religion, samtidig. Spørsmålet om skille eller ikke vil Kristent Samlingsparti ta stilling til når det foreligger en reell mulighet for et skille. Kriteriet for skille eller ikke må være hva som antas å være etter Guds vilje og hva som antas å tjene Guds Rike best. Vi må innse i dag at store deler av Den norske kirke er okkupert av fremmede (sataniske) makter. Vi må også innse at Den norske kirke, så langt vi kan bedømme, vil bestå uansett hva vi gjør. Vi "blir ikke kvitt den". Om den blir totalt ødelagt som kristen kirke, vil den likevel komme til å bestå som en folkelig oppdrager- og seremoniinstitusjon. Den vil komme til å bli en sentral folkepedagogisk institusjon enten vi liker det eller ikke. Derfor må vi tenke strategisk på hva som er oppnåelig slik at det kan voldes minst mulig åndelig skade for folket.

Kristent Samlingsparti vil:

B. SKOLE

Den svekkelse av kristendomsfaget og i det hele skolens kristne innhold og forankring som har funnet sted i den senere tid, ønsker Kristent Samlingsparti å snu. Et middel kan være å få dåpsundervisning inn i skolen for alle barn som er døpt i Den norske kirke. Dette er i høyeste grad et rimelig krav som det ikke finnes noen saklig grunn til å avvise. Kravet har støtte både i Grunnloven og Skoleloven, og i det faktum at foreldre og faddere ved dåpen har svart ja på spørsmålet: "Vil dere at dette barn skal opplæres i den kristne forsakelse og tro." Det er rett og slett uanstendig av myndighetene å nekte barna en slik opplæring på skolen. Faktum er jo at skoleverket i Norge ble grunnlagt av kirken, nettopp for å gi den nødvendige bibelkunnskap som dåp og konfirmasjon forutsatte. Det er også et faktum at adferdsproblemer blant barn og unge har steget i takt med nedtrappingen av kristendomsfaget. Derfor må kristendomsfaget få tilbake sin sterke stilling, både hva omfang og innhold angår. Vi vil at den offentlige skolen, både grunnskole og videregående skole, skal gi en kristen og moralsk oppseding. Det er selvsagt tillatt med kristen forkynnelse og bønn i skolen, i og med at Kristendommen er Statens offentlige religion i følge Grunnloven. Men kristendommen i skolen må styrkes ikke bare i og gjennom kristendomstimene. Bibeltro kristendom må danne basis for undervisningen også i de andre fagene, likesom den må prege livet i skolen i det hele. Hører foreldrene til andre trossamfunn, eller av andre grunner har meldt seg ut av Den norske kirke, kan barna fritas fra skolens kristendomsundervisning. Men det må legges til rette for at også andre evangeliske kristne trossamfunn kan gi sine barn kristendomsundervisning i skoletiden dersom de ønsker det. Alle barn i Norge skal i det minste ha et obligatorisk kunnskapssfag i kristendom hvor de lærer hva kristendom er og hvilken betydning den har hatt for vår historie og vår kultur.

Men også ved universiteter og høyskoler av ulike slag er det vesentlig at undervisningen foregår innen den virkelighetsforståelse Bibelen gir uttrykk for. Når det gjelder retten til barna og deres oppdragelse, står foreldreretten over skolens rett. Konsekvensen av dette er at foreldrene har rett til å opprette egne private friskoler, eller drive hjemmeundervisning.

Kristent Samlingsparti vil aktivt stimulere til oppbygging av friskoler i tillegg til det offentlige skoleverket. Vi mener at et slikt tillegg vil kunne bli en inspirerende utfordring, ikke bare overfor dem som benytter friskolealternativet, men også for det offentlige skoleverket. Kristent Samlingsparti vil advare mot alle tendenser til sosialistisk ensretting av oppdragelsen. Det nye kristendomsfaget - «Kristendom med livssynsundervisning» - går vi imot, da vi mener at faget mer er et avkristningsfag enn et kristendomsfag. Dette fordi det er forbudt å fremstille kristendommen som uttrykk for objektiv sannhet og eneste vei til Gud i Jesus Kristus. Tvert om fremstilles kristendommen som ett blant mange forsøk på å finne sannheten. Og samtlige forsøk fremstilles som likeverdige i forhold til objektiv sannhet. På denne bakgrunn undervises det på samme måten i muhammedanisme, buddhisme, indiske religioner, norrønt hedenskap og ulike filosofier som i kristendom. Faget er derfor direkte fordummende. Resultatet for elevene blir total forvirring eller ateisme.

Det må bli slutt på at lokale politiske myndigheter skal ha mulighet til å stanse etablering av nye friskoler eller legge vanskeligheter i veien for foreldre som underviser barna sine hjemme. Med friskolene som spydspiss ønsker vi også å gjenreise den nødvendige respekt og disiplin i undervisningssituasjonen.

Den ensretting og forflating som blant annet har rammet skoleverket gjennom det sosialistiske enhetsskoleprinsippet, vil vi ha bort. Vi går mot prevensjonsundervisningen i skolen. Men skolen skal gjennom fysiologi og helselære informere om de forandringer som skjer i pubertetsalderen. Emner som berører den naturlige bluferdighetsfølelse, skal ikke behandles i klassesituasjon med blandete klasser. Det er viktig å oppfordre barn og unge til også å lese Bibelen på egen hånd. Slik lesning har bl.a. den gode virkningen at barna får en realistisk innføring i seksuallivets bruk og misbruk, og alle konsekvensene.

Moralsk nedbrytende informasjon som formidles gjennom lærebøker, via helsemyndigheter eller frivillige organisasjoner, må ikke distribueres i skolen. En Gudgitt og praktisk rettesnor for det som har med seksualitet å gjøre, finner en formulert i Bibelen i Salme 119,9, der en leser slik: «Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt Ord..»

Selv om 6 års-reformen nå er gjennomført, mener Kristent Samlingsparti at 7 år er det rette som nedre aldersgrense for skolestart, da dette best stemmer med barnets utviklingsnivå. Hensynet til foreldrenes arbeidssituasjon bør vike overfor hensynet til barnets behov. Reformen bør derfor reverseres. Den tjener vel også egentlig først og fremst deres interesser som hevder Statens rett til oppdragelse og undervisning fremfor foreldrenes, og altså går imot foreldreretten. Vi går imot etablering av heldagsskole. I den grad den er ment å styrke kunnskapsnivået i skolen, mener vi dette bedre kan oppnås på andre måter, for eksempel ved klasseopprykk for spesielt flinke elever.

Vi går inn for bedre disiplin i skolen. Mobbing, som egentlig er en form for tortur og mishandling, må det bli slutt på. Her tror vi nok det vil hjelpe om undervisningen oppleves interessant og utfordrende for alle. Men en kan heller ikke se bort fra anvendelse av straff i saksvarende former og grader. I det hele mener vi at skolen skal legge hovedvekten på kunnskapsformidling. Vesentlig er det at alle elever gis basiskunnskap i enkelte kjernefag ved at disse prioriteres, fremfor at undervisningen spres på et mangfold av områder.

Vi vil gå inn for karaktersystem fra 4. skoleår. Gode lærebøker må sikres. Vesentlig er det også at undervisningen foregår i hensiktsmessige lokaler med trygge skoleveier. Herunder også sikring mot rovdyr inntil den vanvittige rovdyrpolitikken er avskaffet.

Barnas oppdragelse er foreldrenes ansvar. Skolens rolle er å understøtte og videreføre denne oppdragelsen ved å formidle kunnskap og kultur. Sentrale mål må være ansvarsfølelse, individuell vekst og respekt for foresatte. Undervisningen bør ikke søkes gjort «verdinøytral» siden dette verken er mulig eller ønskelig.

Skolen skal være uten ensretting - og skal gi kunnskaper, folkeskikk og omsorg for medmennesker. Vi motsetter oss tendenser til ensretting og forflating av skoleverket. Skolens hovedoppgave er å meddele kunnskaper. Elevene må få anledning til å lære ut fra evnene hver enkelt elev besitter. De bør også lære flid, orden og disiplin. Danseopplæring er ingen oppgave for den offentlige skolen. Alle skal ha rett til fritak fra aktiviteter på skolen som strider mot deres samvittighet. Utviklingslæren er en ateistisk trosoppfatning som savner vitenskapelig sannsynliggjøring. Vi motsetter oss derfor at et slikt eventyr presenteres som om det skulle være vitenskapelig dokumentert.

Privatskoler og hjemmeundervisning må få bedre kår. Det er ikke Staten, men foreldrene som Gud har gitt rett til å bestemme over barna. Barnas oppdragelse er foreldrenes ansvar. Skolens rolle er å understøtte og videreføre denne oppdragelsen - ved å formidle kunnskap og kultur. Foreldrene skal derfor bestemme om barna skal gå på offentlig skole, på privat skole, eller få hjemmeundervisning. Private skoler må få juridiske og økonomiske muligheter til å bli et reelt alternativ til den offentlige skole. Bevilgningene til skoleverket bør følge elevene, slik at elevene "kjøper skoleplass" der de ønsker. Dette vil også stimulere forbedring i den offentlige skolen.

Uten kristendomsopplæring går Norge mot kaos! Med etter hvert meget god støtte fra andre partier har Arbeiderpartiet kommet svært langt i avkristningen av Norge. Dette har ført til et samfunn preget av bl.a. alkohol og narkotika, tyveri, hor, prostitusjon, familieoppløsning, drap, homoseksualitet, selvmord, egoisme, misunnelse og vold. Kristendommen er det eneste effektive middelet til å bremse og demme opp for disse destruktive kreftene. En meget vesentlig del av skatte- og avgiftsmidlene går med til å bøte på skadene etter disse ulykkelige tilstandene.

Kristendomsopplæringen skal være ren. Fremmede religioner og humanetikk har ingenting i kristendomsfaget å gjøre. Den orienteringen som det kan være naturlig å gi eldre elever om disse livssyn skal gis i samfunnsfag. Det er ingen grunn til at barn skal lære bønner, sanger eller annen tilbedelse innenfor ikke-kristne religioner.

I Norge har evolusjonsteorien vært nesten enerådende i universitetsmiljøene. Skolens lærebøker har vært preget av denne læren - nemlig at alle planter og dyr er resultat av en gradvis og tilfeldig utvikling fra den første urcellen. Denne læren er i strid med Guds egen beretning om hvorledes skapelsen foregikk. Gud skapte dyrene, hvert etter sitt slag, leser vi i Bibelen.

Over hele verden er det etter hvert rettet omfattende kritikk mot utviklingslæren, basert på vitenskapelige argumenter. Denne kritikken er kommet svært lite til orde i norske lærebøker og massemedier. Kristent Samlingsparti synes det er gledelig med den nystartete foreningen "Origo". Foreningen har som formål å rette et kritisk søkelys på utviklingslæren og vise at Bibelens skapelsesberetning (også oppfattet kun som en vitenskapelig teori) har større slagkraft enn ideen om at alt har utviklet seg fra en enkelt celle som er blitt til av seg selv.

Kristent Samlingsparti vil:

C. HJEM

Hjemmet er samfunnets grunnselle. Der legges grunnlaget for den personlige vekst mens barna ennå er små. Svikter hjemmet, oppstår problemer som i mange tilfeller må tas hånd om av samfunnet. Derfor vil det være en viktig samfunnsoppgave å arbeide for å styrke hjemmene. Denne oppgaven vil vi gi meget høy prioritet. Familien danner grunnen i alle kjente sivilisasjoner. Det livslange ekteskapet mellom en mann og en kvinne som er lovlig gift med hverandre er grunnsteinen i samfunnet vårt og er den eneste samlivsform som Guds Ord tillater.

Barneoppdragelse er foreldrenes ansvar og rettighet, og kan ikke overlates til offentlige instanser. Kristent Samlingsparti mener det er til alles beste at barna har mest mulig kontakt med foreldrene, og vil legge til rette for dette. Den ene av foreldrene, vanligvis mor, bør kunne være hjemme mens barna er små, uten økonomiske problemer. Vi ser på hjemmet som det normalt beste oppdragelsesalternativ, og det et som underbygges og støttes av foreldreretten. Men det forhindrer ikke at det finnes situasjoner og forhold hvor barnehager ikke bare kan være et godt, men også det beste alternativet. Vi støtter selvsagt kontantstøtteordningen.

Den største trussel mot hjemmet er hor og skilsmisse. I dagens situasjon er det først og fremst kvinnene som bryter ut av ekteskapet, inspirert av likestillingsideologiens vektlegging av selvrealisering. Den aktuelle lovgivingen gir normalt kvinnen rett til barn og eiendom ved samlivsbrudd, noe som ytterligere inspirerer henne til å bryte ut. Kristent Samlingsparti vil her ha følgende lovendring: Den som bryter ut av ekteskapet uten for hors skyld, mister retten til barna, samtidig som denne ektefellen pålegges hele den økonomiske forsørgelsesbyrden for dem. I tilfeller av grov vold, enten fysisk eller psykisk, åpnes det adgang til å bo hver for seg, uten at ekteskapet derved oppløses.

Hjemmet må bygges på det livslange heteroseksuelle ekteskap. Det er det eneste fundament som gir rimelig trygghet for den oppvoksende slekt. Vårt parti tar klart avstand fra samboerskap, som rett og slett er hor, synd mot det 6. bud. Vi beklager at våre myndigheter i sin tid avskaffet konkubinatloven som forbød samliv mellom mann og kvinne som ikke er gift. Denne avskaffelse av en viktig lov bidro til å øke oppløsningstendensen.

Vi anser det som en menneskerett at alle barn får vokse opp i et hjem sammen med far og mor. Et barn har behov for varig nærkontakt med voksne personer av begge kjønn. Denne mulighet kan bare sikres ved at samfunnet betrakter det livslange ekteskap som norm for alle. Det må gjenspeiles i vår lovgivning, i skolens undervisning og gjennom media.

Hvis et barns primære relasjoner skifter, som til eksempel ved skilsmisse og når såkalte "samboere" forsvinner og nye kommer til, kan barnet bli betydelig skadet, noen ganger for resten av livet. Også av den grunn må "samboerskap", som vanligvis er en løsere form for samliv mellom kjønnene, ikke gis samfunnsmessig aksept. Guds bud er også livslover som har sammenheng med hvorledes mennesket er skapt. Derfor er de alltid til det beste for mennesket.

Kristent Samlingsparti motsetter seg likestillingsideologien og dens påstand om at kjønnene er like. Etter Guds Ord er de likeverdige, men ulikt skapt og med ulike oppgaver og funksjoner i ekteskap, menighet og samfunnsliv. Likestillingsideologiens vektlegging av selvrealisering som veien til livslykke tar vårt parti sterk avstand fra, sammen med den samme ideologis tendens til å knytte menneskets verdi til utearbeid og ervervelse av egen inntekt. Likestillingsideologien har svekket hjemmene. Nyere forskning bekrefter at familiesystemer som er organisert ut fra denne ideologi, ofte ikke fungerer i praksis. Det er et faktum at det eksisterer kjønnsrelaterte karakterforskjeller som ikke kan forklares ut fra miljøpåvirkning. Derfor er det mot naturen å presse kjønnene inn i et felles rollemønster. Vi vil at gutter skal oppdras til menn og jenter til kvinner. Dette gjelder både hjem og skole.

Retten til liv må juridisk sikres fra unnfangelsen av og til den naturlige død. Derfor vil vi avskaffe fosterdrapsloven. Siden abort er drap, og synd mot Gud, trenger vi heller ikke noen ny abortlov. Vanskelige sosiale eller personlige forhold i forbindelse med graviditet og fødsel må søkes løst ved rådgivning og gjennom omgivelsenes og samfunnets støtte. I vanskelige situasjoner vil det være aktuelt å adoptere bort barnet. Som hjelp til kvinner som er blitt gravide utenom ekteskap eller "samboerskap", og som likevel ønsker å fullføre svangerskapet, kan vi foreslå følgende som alternativ til vanlig adopsjon: Det opprettes en mødrehjemsordning. Moren kommer til mødrehjemmet og føder der. Så er hun sammen med barnet en kort tid etter fødselen, for senere å ha besøksrett så lenge barnet er på mødrehjemmet. Det vil si til barnet er myndig. Barnet registreres i morens navn, og er hennes hele tiden. Forslaget er ment, sammen med andre tiltak, å motvirke fosterdrap.

Incest er en alvorlig forbrytelse og en stor synd i Guds øyne, og må derfor straffes strengt. Vi tar avstand fra all eksperimentering med kunstig befruktning etter prøverørsmetoder som skalter og valter med befruktede eggceller der noen blir bevart som menneskeliv og andre blir forkastet. Vi står også her overfor en form for fosterdrap. Vi tar også avstand fra kunstig befruktning med annen sædgiver enn ektemannen.

Homoseksuelle forhold har oppnådd økende aksept hos styresmaktene de senere årene. Denne aksept anser vi som et frafalls- og forfallssymptom i tiden og som brudd på Grunnloven. Guds Ord gir klart til kjenne at homoseksualitet er synd. Og det er god grunn til å regne med at en oppblomstring av homoseksuell adferd har medvirket til å legge tidligere kulturer i ruiner. Kristent Samlingsparti vil selvsagt avskaffe partnerskapsloven. Denne virker legitimerende overfor homoseksuelle forhold som er naturstridig, grunnlovsstridig og imot Guds bud.

Mange i Norge ønsker å adoptere barn og de fleste adoptivbarn hentes fra utlandet. Siden norske myndigheter ønsker at adoptivbarna skal få best mulig oppvekstvilkår, stilles det derfor krav til adoptivforeldre. Ingen bør være i tvil om at det beste for barna er å vokse opp i hjem der både mor og far er til stede. Kampen for at homofile skal adoptere barn, er utslag av en likestillingsideologi som har gått langt over streken for det som bør være tillatt. Man ofrer barnet på ideologiens alter og setter skaperordningen til side i et opprør mot Gud. Kristent Samlingsparti mener at adopsjonsfamilien må bestå av både mor og far.

Kvinner og menn er like verdifulle for Gud. Men Gud har skapt mann og kvinne forskjellige og har satt mannen til herre. Kvinner bør ha like god adgang til utdannelse som menn, og lik lønn for likt arbeid. Men det er ingen samfunnsoppgave å lokke, narre eller true kvinner ut i arbeidslivet. Den tradisjonelle arbeidsdelingen hvor mor passer hjem og barn og far er på annet arbeid er en god ordning - som også stemmer med Bibelens ord om at unge kvinner skal være huslige (Titus 2, 4-5). Det må bli slutt på mobbingen av kvinner som er hjemmeværende. Tvert om må husmorkallet oppgraderes. Husmødrene utfører et arbeid som trolig er av større verdi enn noe annet. De bør få økonomiske rettigheter ved svangerskap, trygderettigheter, pensjonspoeng, osv. som ikke er dårligere enn for utearbeidende kvinner.

Det må være et mål at alle barn skal få vokse opp i et hjem sammen med sin biologiske mor og far som er forenet i et trygt ekteskap. Gjennom opprioritering av arbeidet med barn, hus og hjem, vil vi styrke ekteskapet som samfunnets grunnpilar. Den økonomiske prioriteringen av andre samlivsformer fremfor ekteskapet er ugudelig, og må motarbeides. Enker og enkemenn som ønsker å gifte seg må kunne gjøre det uten å miste pensjonsrettigheter. Perverse samlivsmønstre skal ikke gis status av offentlig godkjenning.

Kristent Samlingsparti vil:

D. MASSEMEDIA

I følge §100 i Grunnloven har vi adgang til full trykkefrihet, men med visse begrensninger. En må ikke vise ringeakt overfor religion, sedelighet m.v. En må gå ut fra at dette også gjelder det talte ord og illustrasjon i offentlig publikasjon, spesielt gjennom TV og radio. For øvrig har vi også bestemmeløser i straffeloven som rammer slike ting. Vi går inn for at disse paragrafer aktiviseres overfor norske TV- og radiostasjoner, presse, litteratur, film og videogram, slik at den moralnedbrytende påvirkningen opphører.

Pornografi er en åndelig gift som lett kan føre til åndelig død for den som fortærer den. I Matt. 5,27-28 sier Jesus: "Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte." Pornografi er slikt begjær satt i system. En gjengs oppfatning i befolkningen er at pornografi ikke har påviselige skadevirkninger på individ eller samfunn, vitenskapelig sett. Kristent Samlingsparti er ikke enig i dette og mener at den pornografiske litteraturen fungerer som nedbrytende livsstilsreklame. Endog uten å drive vitenskapelige forsøk, skjønner jo folk at det er sammenheng mellom det man putter inn i grisen og det som kommer ut av den i andre enden. Man trenger heller ikke være filosof for å forstå at det man får puttet inn i øynene, har betydning for tanker og handlinger. All moderne reklame bygger på dette prinsippet. Pornografi er noe man får inn gjennom øynene og den bringer med seg mange negative ringvirkninger. Vårt parti opplever pornografi som reklame for fri sex og finner ikke denne kroppsfikseringen å være i harmoni hverken med kristen etikk eller med et positivt syn på mennesket. Kristent Samlingsparti vil arbeide for å fjerne denne type litteratur fra kioskhyller og butikker. I stedet vil vi fremme idealer som troskap og forpliktende kjærlighet.

42 år gamle Ted Bundy ble i 1989 henrettet i Floridas statsfengsel, etter å ha tilstått mord på 31 jenter og unge kvinner. I et intervju før han døde (gjengitt i "På bølgelengde" nr.1/97) uttalte han følgende: "Jeg har vært lenge i fengsel nå, og jeg har møtt mange menn som var motivert til å begå voldshandlinger på samme måte som jeg. Og de var alle, uten unntak, svært opptatt av pornografi og var sykelig avhengige."

NRK øver meget dårlig påvirkning på folket både ved nedbrytende filmer og programmer, ved skildringer av grov sadistisk vold, osv. Kristent Samlingsparti mener at én ting er i nyhetssendinger å formidle opplysninger om ting som faktisk har foregått. En helt annen og forkastelig ting er å bruke hor og vold som underholdning. Vi kan ikke regne med at Gud vil godta slikt. Derfor vil Kristent Samlingsparti ha dette bort.

Kristent Samlingsparti ser meget positivt på at bl.a. Kristent Kringkastingslag forsøker å gjøre noe med problemer som her er nevnt.

Kristent Samlingsparti vil:

E. IKKE-KRISTNE RELIGIONER OG IDEOLOGIER

Ikke minst som resultat av innvandringen, men også av andre grunner, har ikke-kristne religioner av ulike slag fått en utbredelse i Norge som aldri før - med de konsekvenser det fører med seg. Kristent Samlingsparti ser alvorlig på saken, og vil se seg om etter botemidler.

Men også ikke-kristne ideologier er et problem. Som eksempel kan nevnes New Age, og den delen av sosialismen som har ateismen som sin forutsetning. Denne politiske filosofi mener vi har en vesentlig del av skylden for avkristningen av det norske folket, særlig etter krigen. Vi konstaterer altså at Norge må kristnes på nytt.

Kristent Samlingsparti vil:

F. HØYERE UNDERVISNING OG FORSKNING

Det er mange som ikke er klar over at all forskning og vitenskap bygger på visse grunnleggende forutsetninger som det er umulig å bevise. Og at disse forutsetningene påvirker resultatet. Vitenskapelige resultater er altså ikke så pålitelige som mange ønsker å innbille oss. En vanlig forutsetning, endog innenfor visse deler av teologien, er at det ikke finnes noen Gud; i hvert fall ikke noen Gud som er i stand til å gjøre under. Her blir man minnet om det gamle ordtaket: "Når utgangspunktet er galest, blir resultatet ofte originalest." Innen visse teologiske retninger har man kommet frem til parolen: "Gud er død". Noe mer tullete enn dette kan man vel knapt tenke seg. Men liknende tanker som dette preger mye av teologien i våre dager. Biologisk forskning har i overveiende grad evolusjonsteorien i bunnen. Men evolusjonsteorien er en myte. Et eventyr som er en klamp om foten for sann forskning. I historieforskningen har man gjerne som forutsetning at under ikke kan skje. Dette kan være en edru forutsetning i mange sammenhenger, men ikke når man har med sanne Guddommelige skrifter å gjøre.

Det er et ubestridelig faktum, at all menneskelig erkjennelse, selv den mest "opplagte" ting, til syvende og sist bygger mer eller mindre på tro. Det er også et faktum at det er mer berettiget å snakke om sikker viten innenfor kristendommen enn innenfor mye av det som kalles vitenskap. (Se f. eks. Heb. 11,1.) Mennesket er i sin erkjennelse begrenset av at det bare kan gape over en bitte liten del av virkeligheten. Vi lever så kort tid at vi ganske enkelt ikke rekker å undersøke så mye før vi dør. I vår forskning er vi avhengig av opplysninger fra andre mennesker, og disse opplysningene har vi sjelden anledning til å kontrollere og utnytte grundig nok. Det er bare den evige, allvitende allmektige og allestedsnærværende Gud som har full oversikt over alt og som derfor er i stand til å gi ufeilbarlige opplysninger slik som han har gjort i sitt Ord, Bibelen.

Riktignok er det innenfor de eksperimentelle vitenskaper ofte, for praktiske formål, berettiget å snakke om "sikker viten". Men i andre vitenskaper som for eksempel paleontologi, historisk geologi og historisk-kritisk teologi er "tro" (i betydningen gjetning) gjerne et langt mer dekkende ord. Mange "resultater" fra de sistnevnte vitenskaper er mer enn tvilsomme. Men disse vitenskapene låner glans fra de eksperimentelle vitenskaper som folk med rette beundrer. På denne måten får man mulighet til å markedsføre "resultater" som ikke er verd det papiret de er skrevet på!

Kristendommen er det eneste livssyn som er skikkelig forankret i historiske, etiske og fysiske realiteter. Men ateister og agnostikere lukker trassig øynene for fakta, fordi de ikke for noen pris vil forlate sin gudløse "religion". I motsetning til andre livssyn, tåler kristendommen å bli angrepet, fordi den representerer Sannheten. Derfor imøteser vi gjerne mer av saklig debatt om kristendom. (Se også Åp. 3,15-16.) Alle andre livssyn, som i virkeligheten er bedrag, tjener på at man praktiserer såkalt "livssynsnøytralitet". Selv om kristen tro dypest sett er en Guds gave (Efes. 2,8), ville menneskeheten vinne uendelig mye på en skikkelig opprenskning for å finne ut hva som er sannhet og hva som er løgn i livssynssammenheng. Vi bør bruke vitenskapen på en objektiv og saklig måte for å søke etter sannheten også på livssynsområdet. I over hundre år har toneangivende teologer vært redde for å utfordre vitenskapen fordi de er redde på Guds vegne. Men Gud tåler meget godt en utfordring fra vitenskapen dersom den skjer på sannferdige premisser. De dominerende holdningene på livssynsområdet og innen en del vitenskaper i dag er preget av eventyr og ønsketenkning. Kristendommens motstandere er redde for å ta en saklig debatt. I stedet kommer de med usaklige angrep. De bruker ord som vitenskap og vitenskapelig for å kamuflere sine uholdbare standpunkter. Og kristne mennesker er altfor villige til å la seg bløffe!

Gud er mer vitenskapelig i god betydning av ordet enn alle vitenskapsmenn. Han har gitt bevis for sin egen eksistens. (Rom. 1,20.) Han har gitt bevis for Jesu guddom. (Rom. 1,4 og Ap.gj. 17,31.) Han har gitt bevis for sin egen pålitelighet. (5. Mos. 18, 21-22.) Han har gitt oppskrift på et eksperiment som vil bekrefte Bibelens sannhet. (Joh. 7,17.) Hvorfor overser man alt dette og mer til? Hva kan "vitenskapen" stille opp mot dette?

Kristent Samlingsparti vil ha forskning som er basert på sunnere grunnsetninger. Når man driver teologisk forskning eller historisk forskning av Guds åpenbaring i historien, er det tullete å utelukke på forhånd det som er objektet for forskningen, nemlig Guds underfulle åpenbaring i tid og rom. I biologien har all seriøs forskning hittil vist at evolusjonsteorien motsies av det som man kan observere. En vitenskap som til tross for dette tviholder på teorien kan vanskelig tas alvorlig, selv om den er aldri så imponerende bedømt etter andre kriterier.

Kristent Samlingsparti vil:

VII. DET INTERNASJONALE PLAN

A. UTENRIKS-, HANDELS- OG SIKKERHETSPOLITIKK

1. Tre grunnleggende pilarer

Kristent Samlingsparti vil bygge sin utenrikspolitikk på tre grunnleggende pilarer.

(1) Den første pilaren er Norges vedvarende suverenitet som kristen rettsstat uten overnasjonal styring. Det er folket selv som alltid skal bestemme i Norge, men det skal skje innenfor Grunnlovens rammer. All utenlandsk politisk og militær innflytelse skal være underordnet Grunnloven og norsk suverenitet. Derfor skal Norge holdes utenfor EU, EØS og Schengen-avtalen.

(2) Den andre pilaren er støtte til og forsvar av Guds eget eiendomsfolk Israel og dets rett til land etter Guds løfter til Abraham, da vi i motsatt fall vil miste Guds velsignelse.

(3) Den tredje pilaren er Norges tilknytning til spesielt de vestlige demokratier og fastholding av medlemskapet i NATO.

2. EU, EØS og Schengen-avtalen

Kristent Samlingsparti vil aktivt forsvare Norges selvstendighet og det norske folks selvbestemmelsesrett. Vi går helhjertet imot EU-medlemskap som er klart i strid med Grunnlovens § 1 og § 112. Brytes bl.a. disse paragrafer, så er dette å betrakte som høyforæderi. Vi er også fast bestemt på å si opp EØS-avtalen og Schengen-avtalen som også er grunnlovsstridige. Heller ikke den nye § 93 i Grunnloven åpner adgang til så stor suverenitetsavståelse. Vi vil i stedet satse på en frihandelsavtale og på politisamarbeid uten Schengen. Vår frihandelsavtale av 1973 med EFTA virket utmerket for Norge i hele 20 år. Den trer automatisk i kraft når vi sier opp EØS-avtalen. Partiet vil være på vakt mot krefter som forsøker å dra oss inn i EU litt etter litt. Frihet, selvstendighet og sann velferd for verdens folkeslag ivaretas best ved uavhengige, selvstendige nasjonalstater som samarbeider uten overnasjonale organer. Mest mulig fri handel over landegrensene er et viktig mål, men det finnes mål som er enda viktigere. Landene må ha anledning til å ta beredskapshensyn og andre helt nødvendige hensyn i utformingen av sin handelspolitikk. Vi går også inn for at Norge fortsatt skal ha full selvbestemmelsesrett i pengepolitikken.

Etter vår mening var Frihandelsavtalen av 1973 god for landet vårt. Etter den kunne samtlige norske industrivarer leveres tollfritt på EU-markedet. Den eneste betingelsen for fortsatt og økt salg var at varen var god og konkurransedyktig i pris. Det bør være mulig å få forhandlet frem en akseptabel handelsavtale med EU også utenfor EØS. I motsatt fall viser det bare at EU har uedle motiver.

Vi vil altså arbeide aktivt for å få Norge ut av EØS-samarbeidet. De fordelene vi oppnår i EØS, oppveier heller ikke ulempene. Vi kan bare tenke på alle de EU-direktivene vi er bundet til å følge, og som ikke alltid oppleves gode for landet. Det kunne nevnes mange eksempler på problemer som disse har skapt. Dertil kommer tollmurene overfor den øvrige verden, som er ufordelaktig for vår handel med både U-land og I-land utenfor EU.

Kristent Samlingsparti er imot å gi avkall på norsk suverenitet. En må være klar over at den vil gå tapt for alltid, om vi kommer inn i EU. For i § 240 i Romatraktaten står det at den er uoppløselig. En bør også merke seg at en superstat bestående av flere nasjoner, som EU-unionen uvegerlig vil være, nær sagt med en naturlovs nødvendighet vil måtte styres byråkratisk og diktatorisk, og domineres av en planøkonomi av sosialistisk merke. Og hva det fører til, burde historien til fulle ha lært oss.

Det er Statens oppgave å bestemme Norges forhold til andre nasjoner innenfor Grunnlovens rammer. Norsk utenrikspolitikk skal ikke styres av særinteresser eller pressgrupper, men slik folket i stort er best tjent med. Stortinget skal ikke avgi suverenitet til noen, men internasjonale avtaler kan være av det gode. Er en avtale først inngått på lovlig vis i følge Grunnloven, skal Norge gjøre alt for å holde sin del av den. De store linjene i norsk utenrikspolitikk bør legges av Stortinget.

3. Israel

Israel står i en særstilling blant nasjonene. I Sak. 2,12 står det: «For den som rører ved dere, rører ved Hans øyesten.» Og i 1. Mos. 12,3: «Den som velsigner deg, vil jeg velsigne, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne.» Israel er det land som i FN har fått flest negative resolusjoner mot seg. Landet og folket er et mål for ondskapens krefter på en spesiell måte. På denne bakgrunn er det med sorg vi må konstatere at Norge i de senere år, spesielt gjennom Oslo-avtalen, har vist økende tilnærming til Israels fiender. Dette er en feilaktig og farlig vei å gå. Israel må ha land i følge Guds løfter, se bl.a. Esek. 36,24. For øvrig fikk Palestina-araberne 77 % av det da såkalte Palestina i 1920. Dette området ble proklamert som et uavhengig kongedømme i 1946, og i 1949 ble dets navn forandret til Jordan.

Kristent Samlingsparti vil:

A. INNVANDRINGS- FLYKTNINGS- OG BISTANDSPOLITIKK

1. Innvandrings- og flyktningspolitikk

Vi ønsker en innskjerping i innvandringspolitikken. Norge er et lite land. I 1960 var det 0,6% utenlandske statsborgere som oppholdt seg i Norge. I 1990 var denne prosentandelen øket til 3,3, og det eksakte antallet var da 140.312. Det har også vært en betydelig forskyvning innen gruppen utenlandske statsborgere. I 1975 utgjorde europeere eller nord-amerikanere 85%, og bare 15% var fra andre og mer fjerntstående kulturer. I 1990 var sistnevnte prosentandel øket fra15 til 40. Det som her er nevnt, kan egne seg godt til å belyse den viktigste grunnen til at vi ønsker innstramning i innvandringspolitikken.

Tidligere har vi pekt på det Bibelen sier om hvordan Gud har ført folk av ulike tungemål utover jorden og gitt dem sine avgrensede bosteder. Dette skal ikke være til hinder for at vi skal hjelpe flyktninger i nød, men samtidig bør vi ta oss i vare for å slippe inn så mange flyktninger at nasjonens egenart forandres. Når denne primære årsaken er nevnt, kan andre og sekundære føyes til:

Selv om en hel del innvandrere er glade for å få bo i Norge og har funnet seg ganske godt til rette, er det likevel blant innvandrerne selv mye nød som følge av dette å skulle tilpasse seg en helt annen og fremmed kultur. Også med tanke på den høye arbeidsledigheten vi til dels har hatt blant innvandrere i Norge, er det betenkelig å ta inn en stor gruppe innvandrere som vil ha minimale sjanser til å få arbeid.

Kristent Samlingsparti er også motstander av at det skal dannes isolerte grupperinger i Norge med sitt eget språk og sin egen kultur. I den grad vi tar imot innvandrere og flyktninger til Norge, bør vi ta sikte på at de kan integreres i norsk eller samisk kultur og på en byggende måte inkluderes i det norske samfunn. "Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud." (3. Mos. 19,34.) Men det er betenkelig at muhammedanisme har fått så sterkt fotfeste i Norge. Vi må ikke undervurdere den militante karakter vesentlige deler av muhammedanismen har. En stor kontingent islamistiske muhammedanere vil kunne skape massive problemer i et demokratisk land. Selv om muhammedanere i sin alminnelighet er fredelige og gode mennesker, er det et faktum at muhammedanismen i sitt fundament er sverdets religion som ledere forsøker å utbre ved tvang, krig og vold. Internasjonalt er muhammedanismen et velorganisert og ressurssterkt politisk og militært system. Det utføres i våre dager stadig systematiske massedrap på annerledes troende i muhammedanismens navn. Sant demokrati er også uforenlig med muhammedanisme. Siden den norske nasjon er så liten, er den meget sårbar dersom militante grupperinger skulle få fotfeste i landet. Den reservasjonen vi har overfor muhammedanismen, gjelder selvsagt også for andre innvandrergrupperinger som foreløpig er små, men som har en militant karakter.

Det som her er nevnt, rettferdiggjør etter vår mening innstramming i innvandringen. Det betyr ikke at vi ikke kan hjelpe mennesker i nød. Når det er mulig, bør det skje i eller nær hjemlandet. Det faktum at Norge er et høykostland, gjør også at pengene vil strekke til lenger der enn her.

En annen måte å gjøre det på, er å gi dem tilbud om gratis utdannelse i Norge innen de fagområder og yrker som svarer til deres evner, interesser og forutsetninger. Men betingelsen må være at de reiser tilbake til hjemlandet ved endt utdannelse for innsats der. Virkelige flyktninger, derimot, er en annen kategori, som en må stille seg annerledes til. Mennesker som blir forfulgt i sine hjemland på grunn av rase, religion, nasjonalitet eller politisk oppfatning, må vi ta imot innenfor rammen av FNs kvote.

Det må være en selvfølge at flyktningene underkaster seg norsk lov. Muhammedanere kan altså ikke påberope seg muhammedansk lov eller sedvane på noe livsområde. Det må være regelen at flyktningene blir sendt hjem når forholdene der er blitt trygge. Men så lenge de er her, må regler og retningslinjer for sosiale stønader til flyktningene være avpasset det ansvar en har overfor sosialt svake grupper ellers i samfunnet. Når flyktningene har bodd lenge i Norge og er blitt vel etablert, bør de få bo fortsatt i landet og tas godt hånd om av det norske samfunn. Men flyktninger som beviselig gjør seg skyldig i forbrytelser, bør utvises. Det samme gjelder dem som kommer på falske papirer, med mindre det er åpenbart at det ligger særlige nødssituasjoner bak. Ved en eventuell masseutvandring av jøder fra landene i øst til Israel ønsker vi å stille vårt land til disposisjon som transittland.

Flyktninger bør i størst mulig grad hjelpes i hjemlandets nærhet gjennom kristne/humanitære organisasjoner som arbeider i det aktuelle området/land. Ressursene kommer flere til gode når mennesker blir hjulpet i eller nær hjemlandet. Kristent Samlingsparti mener den beste hjelpen kommer gjennom de kristne/humanitære organisasjonene som arbeider i de aktuelle landene, og vil i større grad støtte disse. Mennesker som bruker asylbehov for å drive kriminell virksomhet i Norge må overvåkes og utvises. Dette vil fjerne noe av grobunnen for fremmedhat. Men rettssikkerheten for utlendinger i Norge må være den samme som for nordmenn. "Du skal ikke bøye retten for en fremmed eller en farløs, ..." (5. Mos. 24,17.)

Reelle flyktninger bør imøtekommes av det norske samfunnet. Likevel må det stilles visse krav til integrering og tilpasning. Flyktninger bør ikke få varige særordninger som skaper grobunn for rasisme og fremmedhat.

Det beste vi kan møte flyktninger og innvandrere med er kjærlighet og Guds Ord, så de kan få lære å kjenne Jesus Kristus. Når folk fra fremmede religioner blir omvendt og tror på Jesus, vil de også bli mer solide og verdifulle borgere av det land vi ønsker skal kristnes på nytt. Evangelisering overfor innvandrere vil også medvirke at disse bedre integreres i kristenfolket i Norge.

Kristent Samlingsparti vil:

2. Bistandspolitikk

Kristent Samlingsparti er en sterk tilhenger av uhjelp og vil gjerne være med på å fremme slik hjelp på alle måter. "Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?" (1. Joh. 3,16.) Vår prinsipielle holdning er imidlertid at uhjelpen ikke skal skje ved at offentlige myndigheter gir bort norske skattepenger i utlandet. Vi kan ikke finne hjemmel i Grunnloven for å innkreve penger til uhjelp via skatteseddelen. En gave skal være frivillig. Uhjelpen skal heller gis som en gave fra den enkelte nordmann. Det er ikke det offentliges oppgave å gi bort andres penger. Dessuten har omtrent all erfaring vist at statlig uhjelp er kostbar og lite effektiv og blir misbrukt grovt. Dette er meget uheldig, ikke bare på grunn av pengesløsingen, men også fordi det skaper en generell uvilje og mistenksomhet mot uhjelp i den norske befolkningen. La oss nevne et par eksempler på sløsing: "650 millioner i uhjelp bortkastet". (NTB-melding av 18. mai 1988.) Videre, innrømmelsen om 5 milliarder (over 10 år) mislykket uhjelp til Tanzania. Og hvor har "uhjelpen" til Yassir Arafat tatt veien? En bedre vei å gå er at det offentlige gjør det lettere å gi ved å yte skattelettelser. Private kan da gi direkte eller gjennom ideelle humanitære eller kristelige organisasjoner som de har tillit til. Det offentlige kan bistå f. eks. ved å gi informasjon og ved å yte service ved norske utenriksstasjoner, osv. På basis av de mange mislykkede uhjelpsprosjektene, mener vi at norsk misjon ville ha vært den beste uhjelpsformidler, støttet av Staten. Inntil det eventuelt blir flertall for vår politikk, kan Kristent Samlingsparti likevel være med på å støtte eventuelle gode statlige uhjelpsprosjekter når vi har tillit til at hjelpen blir effektiv. Det stiller seg annerledes med katastrofehjelp. Her skal meget stor hjelp ytes på kort tid på helt uventede steder, ofte meget langt borte under ukjente forhold. Offentlige myndigheter i landet som er rammet er sterkt involvert. Under slike forhold kan det være et stort og reelt behov for hjelp av en type som Staten har de beste forutsetninger for å yte. Gjerne da i samarbeid med private hjelpeorganisasjoner. Kristent Samlingsparti er innstilt på å utvikle Norge til et foregangsland i å yte aktiv katastrofehjelp.

En bør vurdere muligheten for etablering av samarbeidsprosjekter med Israel i u-landene. Israel har vist at landet mestrer oppdyrking av ødemark og stansing av ørkenspredning. I det hele tar vi sikte på en radikal omlegging av nåværende uhjelp. Vi vil ikke kanalisere norske skattemidler gjennom totalitære regimer, men heller arbeide gjennom norske og internasjonale kristne og humanitære organisasjoner. Gaver til slike organisasjoner vil vi gjøre fradragsberettiget på selvangivelsen slik at den enkelte skatteyter gjennom skattefrie gaver kan bestemme hva hjelpen skal brukes til.. Det er viktig å søke veiledning hos folk som kjenner de lokale forhold, for eksempel misjonærer. Som hjelp på sikt vil nedbygging av tollmurer og bedre betaling for u-landsvarer være hjelp som monner. Det kan også bli aktuelt å bidra til reduksjon av u-landenes utenlandsgjeld. Men først og fremst tar vi sikte på å gi hjelp til selvhjelp.

Kristent Samlingsparti vil:

3. Demokrati, menneskeverd, rettferdighet og misjon blant verdens nasjoner

Norge bør respektere folkesuvereniteten. Det er ikke vår oppgave å være politi for resten av verden, selv om vi av og til kan bli sterkt fristet til å gå inn i en slik oppgave. Oppgaven er nemlig umulig av den enkle grunn at "hele verden ligger i det onde." (1. Joh. 5,19.) Men innenfor den rammen som respekt for folkesuvereniteten setter, skal vi i vår utenrikspolitikk forsøke å påvirke styret i andre land i retning av at det kan bli fred i og mellom de enkelte land. Og at det enkelte menneske kan få gode levelige kår, frihet og rettferdighet. Vi vil støtte en utvikling i retning av at alle land etter hvert får en sann demokratisk styreform med respekt for det enkelte individs rettigheter.

Befolkningen i store deler av verden lider. Skal man få gjort noe som monner med dette, må man ta ondet ved roten. Det er menneskets sinn som må forandres - både i iland og i uland. Og den forandring som må finne sted kan bare skje ved troen på Jesus Kristus som frelser og oppfølging i troens lydighet. Det er ikke god tone å si dette, men det er sannheten. Etter vår mening ville det beste vi kunne gjøre med oljepengene være å bruke dem til å bringe evangeliet om Jesus Kristus ut til alle folkeslag. Noen bedre uhjelp enn dette finnes ikke - også om man bare er opptatt av å skape velstand i dette livet. Men dersom noen hadde foreslått dette i Stortinget, ville det ha blitt et ramaskrik: uhjelpen skal være livssynsnøytral. Men de samme menneskene som roper dette har få eller ingen betenkeligheter med å eksportere norsk umoral, norsk prevensjons- og fosterdrapspropaganda, likestillingsideologi, drikkeskikker, røkevaner, osv. til u-landene. Hvor er logikken?

I en rekke land omkring i verden blir kristne mennesker forfulgt, mishandlet og drept på grunn av sin kristne tro. Å stanse disse forfølgelsene er ikke bare god nestekjærlighet, men det er også god uhjelp. I land hvor kristendommen undertrykkes ødelegger man også mulighetene for fremveksten av sant demokrati og for økonomisk og sosial forbedring. Kristent Samlingsparti vil gå inn for en utenrikspolitikk som setter en stopper for kristendomsforfølgelsene i alle land. Partiet vil også bidra til å legge forholdene til rette for kristen misjon i hele verden.

C. FORSVAR

1. Et sterkt forsvar er nødvendig

De aller fleste som brannforsikrer huset sitt får aldri bruk for forsikringen. Likevel er den nyttig. Omtrent slik er det også med forsvaret. Et sterkt forsvar er en nødvendighet for å sikre oss mot å miste alt. Norske politikere og militære ledere er for tiden opptatt med å bygge ned det norske forsvaret på en dramatisk måte. Det gjorde de også i årene før 2. verdenskrig. De har ikke lært noe av historien. Flere politikere bruker en merkelig argumentasjon når de skal begrunne reduksjonen av forsvaret. De sier at de vil tilpasse forsvaret til de bevilgningene forsvaret kan regne med å få i tiden fremover. Men det er jo politikerne selv som bestemmer bevilgningene. Sannheten er altså at politikerne ikke er villige til å betale for å opprettholde et tilstrekkelig sterkt forsvar. Dette er foruroligende!

Vi har et fedreland, gitt oss av Gud. Det har vi plikt til å ta vare på. Vi har fått en frihet som fedrene, ved Guds hjelp, har kjempet frem gjennom blod, svette og tårer. Det beste forsvaret, og det som til syvende og sist holder, ser partiet i den ting at vi ter oss slik at Gud vil forsvare landet. «Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja,» står det i fedrelandssalmen. Det løftet Gud gav Israel om fred i landet, 3. Mos. 26,6, gjelder også for Norge. Men det er betinget av at vi gjør det som står i det 3. verset: «Dersom dere vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem.» Men gjennom det eksemplet Gud har gitt oss ved Israel i gammeltestamentlig tid, tror vi også at landets innbyggere skal gjøre sitt beste for å forsvare landet. Derfor mener vi at forsvaret må være godt i fysisk forstand - så godt at vi ikke trenger å bruke det. Samtidig må det være avpasset den trussel vi står overfor og i overskuelig tid kan tenkes å møte. Det må fortsatt være bygget på NATO-alliansen. Verneplikten må ikke være kortere enn 12 måneder. Kristent Samlingsparti går inn for at det opprettes NATO-finansierte baser i Norge, bemannet med norske tropper og under norsk kommando innen NATO-alliansen.

Sovjetunionen er gått i oppløsning, og dens tidligere vasallstater har fått sin selvstendighet, og styres for en dels vedkommende på demokratisk vis. Men det ustabile Russland er stadig der som vår store nabo i øst. I dag er det en fredelig nabo, men vi vet ikke hva fremtiden kan bringe. Og det finnes andre mørke skyer som har dukket opp over horisonten. I fastlands-Europa er nazismen på fremmarsj, ikke minst i Tyskland. Og i verdensmålestokk går muhammedanismen frem. Her kan vi snart stå overfor en verre trussel enn selv kommunismen.

EU's målsetting for en Europa-hær innen Vest-Unionen må vi ikke feste for stor lit til. Det svakeste ved en slik nydannelse er at USA blir holdt utenfor - det eneste landet som har evne til, sammen med Canada, å forsvare vår Nord-flanke.

2. Straffereaksjon overfor landssvik og krigsforbrytelser

Landssvik og krigsforbrytelser er forbrytelser som på en særegen måte er rettet mot hele folket. Kristent Samlingsparti mener derfor at straffereaksjonen må stå i samsvar med handlingens alvor. Vi går ikke inn for dødsstraff i fredstid, men vi mener loven må formuleres slik at det er anledning til det både under krig og ved rettsoppgjøret etterpå. Vi vil hevde at en lov formulert på denne måten allerede i fredstid, vil ha almen preventiv effekt, og skåne oss for en rekke tragiske forhold.

Kristent Samlingsparti vil:

VIII. LOVGIVNING, RETTSSIKKERHET, KRIMINALITET OG RUSMIDDELMISBRUK

A. LOVGIVNING

Lovene skal være i harmoni med Bibelen. Kristent Samlingsparti sier nei til fosterdrap, homoseksuelt "partnerskap" og "samboerskap" som er unaturlig og uansvarlig også sett fra et rent menneskelig synspunkt. Samboerskap er hor og er en tragedie, ikke minst for barna. Og det offentlige skal ikke oppmuntre til dette. Gud har gitt oss de 10 bud, og budet om at vi skal elske Gud over alle ting og vår neste som oss selv. All lovgivning må harmoniseres med dette.

A. RETTSSIKKERHET OG KRIMINALITET

En av samfunnets viktigste oppgaver er å beskytte borgerne mot urett og kriminalitet. Straff skal både beskytte samfunnet, være avskrekkende på forbrytere (5. Mos. 19,19-20) og om mulig hjelpe mennesker inn i et lovlydig liv.

Vi har fått et samfunn hvor kriminaliteten har vært stadig stigende. I den sammenheng ser Kristent Samlingsparti på forebygging av kriminalitet som det langt viktigste. En åndelig vekkelse i folket til levende kristendom ville fremfor noe annet føre til den reisningen av moralen som er nødvendig. Dette ville i sin tur skape positive ringvirkninger utover i hele samfunnet, og kraftig redusere kriminaliteten. Det ville også skape de gode og trygge hjem som i denne sammenheng er så viktige. Som forebyggende delløsninger kan også nevnes bekjempelse av arbeidsledighet og derav følgende dårlig økonomi. Sammen med generell kostnadsreduksjon og lettelse av gjeldsbyrder vil dette virke positivt.

Overfor den kriminalitet som man tross ikke greier å forebygge krever Kristent Samlingsparti generelt større rettssikkerhet. Kravet inkluderer følgende tiltak: Eiendomsretten må respekteres, og folk må kjenne seg trygge i sine hjem, på arbeidsplassen og på offentlig sted. En må kunne ferdes på åpen gate uten risiko for å bli antastet, nedslått og ranet. Vi foreslår derfor at §16 i løsgjengerloven innføres på nytt.

Ingen må ustraffet få drive mobbing. Der det skjer, må gjerningsmennene og -kvinnene være de som får lide, ikke ofrene. Ingen må kunne sies opp fra sin stilling bare fordi det er noen som ikke liker en. Strafferammen for alvorlige forbrytelser som mord, fosterdrap, ran, mishandling, voldtekt, incest, hallikvirksomhet og narkotikahandel må kraftig skjerpes. Men også andre forbrytelser, som for eksempel tyveri og hærverk, trenger straffeskjerpelse. Ofte blir det hevdet at straff ikke har preventiv virkning. Bibelen vet bedre (5. Mos. 19,20). Når det gjelder kriminalitet blant barn, er det viktig at loven om foreldres erstatningsplikt i anledning av barns skadeverk blir håndhevet etter ordlyd og intensjon. Det er bedre og mer effektivt å forebygge enn å reparere skadene. Vi ser det som et godt alternativ at en domfelt, etter "lettere" forbrytelser avtjener samfunnstjeneste i stedet for fengsel. Den beste forebyggelse mot utglidning er å formidle Bibelens ord: "Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel." (Ordspr. 22,6.)

Forbrytelser skal ikke lønne seg! Kristent Samlingsparti vil tilpasse politiets kapasitet til det faktiske nivået på kriminaliteten. Politiet må også få anledning til å prioritere oppgavene på en fornuftig måte. Innsatsen mot narkotikaforbrytelsene må styrkes kraftig. I prinsippet bør hvert enkelt lovbrudd straffes for seg, slik at forbryteren ikke får "kvantumsrabatt". Det skal være større straff for å stjele tre biler enn for å stjele en bil. Nødvendige tiltak må settes i verk slik at fengslene renses for narkotika. Den daglige utdelingen av mat og drikke og andre goder til friske fanger bør avhenge av at de gjør en skikkelig arbeidsinnsats eller rehabiliteringsinnsats. 2. Tess. 3,10: "For alt mens vi var hos dere, gav vi dette påbud: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete."

Kristent Samlingsparti vil:

C. RUSMIDDELMISBRUK

1. Alkohol

Statistikken viser at de fleste kriminelle handlinger foregår i beruset tilstand. Derfor må alkoholkonsumet ned. Men det må også ned av helsemessige årsaker, og på grunn av den sorg og ulykke alkoholen bevirker overfor misbrukerens familie. Her, som ellers, vil det mest virkningsfulle middel være sann kristen vekkelse. For øvrig bør alle gode krefter forene seg for å fjerne den såkalte "drikkekulturen" som innebærer at det skal serveres alkohol i tide og utide. Det er viktig at kristne mennesker og personer i lederroller fremtrer som gode forbilder ved å vise at det går an å leve et godt liv uten alkohol både i fest og hverdag. (1. Kor. 8,13.) Men også opplysningsarbeid av ulike slag om alkoholens skadevirkninger er forebyggende. Derfor må dette intensiveres, særlig i hjem og skole. 1500 mennesker dør årlig her i landet på grunn av misbruk av alkohol, viser statistikken. Alkoholens skadevirkninger koster skatteyterne minst 50 milliarder kroner per år. Samtidig opptar alkohol- og nikotinrelaterte sykdommer 30% av sykehussengene.

Det er ikke sant at Norge fører en restriktiv alkoholpolitikk. Tall fra Rusmiddeldirektoratet og Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, viser at antall skjenkesteder har økt fra 2284 i 1980 til 5080 i 1995. I samme periode har antall bevillinger til å selge brennevin økt fra 423 til 2284. Alle vet at bruken av rusmidler øker med tilgjengeligheten. Alkoholbruk fører ikke bare til sykdom og dødsfall, men til økt kriminalitet, seksuelle overgrep, skilsmisser og vanskelige oppvekstvilkår for barn og unge. Men fordi politikere og mediafolk selv er sterkt involvert, er det ytterst vanskelig å gjøre noe med utviklingen.

Kristent Samlingsparti vil:

2. Narkotika

Narkotikamisbruket er tiltagende med mange dødsfall per år. En uhyrlig kriminalitet følger i dets spor. Som årsak til rusmiddelmisbruket må, som det viktigste, nevnes det som allerede er sagt i samband med kriminalitet: Avkristning og moralsk forfall. Som en avledet årsak kommer de stadig flere oppløste hjem. Dette har ruinerende betydning for barn og ungdom, som får hele grunnlaget for livet revet bort under seg.

Både av hensyn til misbrukeren selv og samfunnet må kampen mot narkotika drives med all kraft, med lovens strengeste straff for selgere og bakmenn. Tvangsinnleggelse av misbrukere må nyttes der annet ikke fører frem. Det har vist seg at institusjoner som har hele mennesket for øye, slik som til eksempel evangeliesentrene og lignende, har bedre resultater enn det offentlige. Disse bør derfor få bedre arbeidsvilkår, både økonomisk og på annen måte. Kristent Samlingsparti går inn for at alle skoler skal få besøk av tidligere rusmisbrukere som kan vitne om sine liv.

Kristent Samlingsparti vil:

3. Tobakk

Kristent Samlingsparti vil styrke informasjonen om tobakkens skadevirkninger. Det er bevist at tobakk gir betydelig risiko for kreft og flere andre alvorlige sykdommer. Salg av tobakk bør derfor være underlagt høye avgifter og være vanskelig tilgjengelig for ungdom. Røyking må kun skje inne i spesielle røykerom. Forebyggende arbeid for å redusere bruken av tobakk skal intensiveres. Det er meningsløst at stadig nye årganger begynner å røke. Når unge mennesker med åpne øyne går inn for å ødelegge sin egen helse er det urimelig at andre skal betale kostnadene i forbindelse med sykehusopphold, operasjoner, osv.

Kristent Samlingsparti vil:

4. Doping, spisevegring og andre former for selvødeleggelse

Innen sport og idrett er doping blitt et økende problem. Dette angår ikke bare idrettsmiljøet. De helsemessige negative konsekvensene av doping kan nemlig bli meget store og alvorlige. Kristent Samlingsparti ser alvoret i saken og er beredt til å støtte tiltak både når det gjelder holdningsskaping og på det medisinske og juridiske området.

Et helt annet problem, som har det til felles med doping at det kan ha forbindelse med ønsket om å prestere noe, er spisevegring. Dette er et tiltakende problem blant unge jenter. Også her er opplysningsarbeid for å skape de riktige holdninger viktige. Igjen kommer da kristendommen inn som den viktigste inspirasjonskilde for sunne og realistiske holdninger.

IX. ØKONOMI, NÆRINGSLIV, FINANSPOLITIKK OG PENGEPOLITIKK

A. SKATTEPOLITIKK OG RAMMEBETINGELSER FOR PERSONER OG BEDRIFTER

1. Innledning

Vi har hatt en meget sterk vekst i den offentlige sektor, spesielt etter krigen. Dette er slett ikke noe spesielt for Norge. Det kan selvsagt sies mye positivt om de nye oppgavene det offentlige har påtatt seg. Og det er mange forskjellige grunner til at oppgavene er blitt godtatt politisk. Men det er en voksende erkjennelse, både blant økonomer og andre, av at den svært så omfattende offentlige sektor er et stort og voksende problem. Det er blitt umulig å se hele den offentlige sektor i skikkelig sammenheng. Og derfor blir heller ikke den offentlige ressursbruken optimal. Politikere og administratorer har fått et overbelastningsproblem. Derfor makter de ikke å betjene den private sektor slik at denne kan yte sitt beste. Dette slår igjen tilbake på det offentliges inntekter, og vi får en ond sirkel. Det høye skattenivået som er en følge av alt dette hemmer oppbyggingen av egenkapital i bedriftene. Slike rammebetingelser og et slikt økonomisk klima tærer sterkt på selve drivkreftene til økonomisk fremgang i samfunnet, nemlig personlig initiativ og risikovillig kapital. Vi kan konkludere med at en stor offentlig sektor svekker den private sektor, som alle til sist er avhengige av. Vi må regne med at dette kommer til å bli et kriseaktig problem, om ikke før, så i hvert fall når oljeeventyret begynner å nærme seg slutten. Derfor er det fornuftig politikk å gjøre noe med problemet i tide, selv om dette ikke er populært.

Kristent Samlingsparti mener at skatte- og avgiftsnivået må senkes kraftig. Statens oppgaver bør begrenses. Partiet går inn for å gjenoppbygge enkeltindividenes frihet og ansvarsfølelse. Dette vil alle tjene på i det lange løp, fordi det medfører større verdiskapning i samfunnet. Vi vil at familier og enkeltmennesker i større grad selv skal få bestemme hva de vil bruke penger til - i stedet for at politikere først skal innkreve pengene - for deretter å dele dem ut etter som de finner det for godt. Dette er jo både kostbart og gledesdrepende. Vårt nåværende system hvor politikere kan "kjøpe stemmer" er ineffektivt og urettferdig. Det hemmer innsatsviljen og fører til motsetninger mellom grupper. Systemet medfører også en enorm ressurssløsing på lobbyvirksomhet og unødvendig byråkrati, og bør avskaffes. Vi vil fjerne alle skatter og avgifter som er urimelige eller som er byråkratiske og ulønnsomme.

Ut fra partiets tankegang skal Staten konsentrere seg om de oppgavene som bare Staten kan løse eller som Staten kan løse bedre enn enkeltpersoner kan. Staten bør først og fremst ta seg av organiseringen av landets styre, forsvaret av landet, forholdet til utlandet, lovgivning, rettsvesen og politi, samt beskatning og pengesystem. Dette er typiske fellesoppgaver som ikke kan løses tilfredsstillende av andre enn Staten. I tillegg må Staten i det minste ta et overordnet initiativ og organisere grunnleggende funksjoner innen en del andre områder som f.eks. kommunikasjon, helsestell, utdannelse, sosialstell, miljøvern og kultur. I en del tilfelle kan det også være hensiktsmessig at det offentlige står for forsyningen av visse fellesgoder som f. eks. elektrisitet. Det er ingen grunn til å være prinsipprytter i slike sammenhenger. Viktigere er hva som tjener til folkets beste.

2. Skatter og avgifter

I det følgende vil vi generelt bruke ordet skatter som en fellesbetegnelse på skatter og avgifter. Det er nødvendig å gjøre noe drastisk for å forenkle skattesystemet og for å senke skattenivået i Norge. I dag trekker det offentlige inn omtrent halvparten av verdiskapningen i samfunnet. Det burde være mulig over tid, f. eks. å halvere dette prosenttallet.

Det nevnes ofte tre grunner til at vi har skatter. For det første skal skattene skaffe inntekter til det offentlige (dvs. skaffe realøkonomisk rom for den offentlige etterspørselen). Dette er en helt berettiget grunn så lenge det dreier seg om å skaffe inntekter til å dekke helt nødvendige og fornuftige offentlige utgifter. For det andre kan skatter brukes til å bøte på såkalt markedssvikt. Et eksempel er at man bruker skatter som et virkemiddel for å få mindre av forurensninger. Også dette kan være berettiget når det lar seg gjennomføre på en effektiv og hensiktsmessig måte. For det tredje bruker man skatter for å påvirke velferdsfordelingen (inntekts og formuesfordelingen) i samfunnet. Innenfor rimelighetens grenser er også dette akseptabelt så lenge det ikke hemmer verdiskapningen i samfunnet i for stor grad, og så lenge eiendomsretten kan sies å bli respektert.

Det er flere krav som kan stilles til et godt skattesystem. Det skal gi sikre inntekter, være billig å administrere, gi få og små utilsiktede virkninger, være lett å kontrollere og føles rettferdig. Å lage et godt skattesystem er en meget vanskelig oppgave som krever stor innsats. Men dersom man blir enig om å senke selve skattenivået betraktelig, vil oppgaven bli mye enklere bare av den grunn. Da blir det lettere å oppnå politisk enighet om å sløyfe noen av de skattene som har de største ulempene. Dessuten vil det da bli mindre lønnsomt å snyte på skatten, slik at fristelsen til dette vil bli mindre.

Det er slett ikke innlysende hva det vil si at et skattesystem er rettferdig. Skal alle skatteytere betale samme beløp? Eller skal de betale samme prosent av sin inntekt? Eller skal de rike betale en større prosent av sin inntekt enn de fattige, siden de har råd til det? Skal de som har mange barn betale mindre enn de som har få barn? Skal de som har hatt mye fritid betale mer skatt enn de som har hatt lite fritid, men har samme inntekt? Skal de som har formue betale formuesskatt, siden de har evne til det, mens de som har hatt samme muligheter, men har brukt opp inntekten etter hvert skal slippe? Vi kan sikkert fort bli enige om at det ikke finnes noe som med full rett kan kalles et rettferdig skattesystem. Vi må nok alle finne oss i å være litt romslige når det gjelder de skatter vi må betale. Viktigere enn "millimeterrettferdighet" ut fra et rettferdighetsprinsipp som i alle tilfelle er nokså vilkårlig, er kanskje hensiktsmessighet ut fra andre kriterier. Det er all grunn til å undersøke om det er mulig å gå nye veier i beskatningen for å få til et enklere og billigere system med mindre av utilsiktede virkninger. Mer bruk av skatt på forbruk er én mulig vei å gå.

Det er mange grunner til at skattesystemet er så komplisert. Systemet er blitt til over lang tid ved at man i stor grad har lappet på det gamle systemet uten å lage noe helt nytt. Folk tilpasser seg skattesystemet, og derfor beholder man kanskje noe av det gamle systemet når man innfører et nytt. Siden det offentlige har mange mål, må det også bruke mange virkemidler, dvs. skattebestemmelser. For å få så små utilsiktede virkninger som mulig, eller for å unngå uheldig skattetilpasning, er det hensiktsmessig at skattegrunnlaget er så omfattende som mulig, altså få unntak, og at man har flere forskjellige typer av skatter og avgifter. Siden skattesystemet blir til ved en politisk maktkamp, får man kompromisser og forandringer underveis som gjør systemet enda mer komplisert. Denne helt korte oversikten indikerer forhåpentlig at det ikke er noen enkel sak å få til et godt skattesystem.

I utformingen av skattesystemet vil Kristent Samlingsparti legge spesielt stor vekt på følgende: Skattenivået skal etter hvert senkes betraktelig, dvs. noe slikt som gjennomsnittlig en halvering av satsene, og systemet skal forenkles radikalt. Skattesystemet skal utformes med tanke på at det i liten grad skal hemme verdiskapningen i samfunnet, og det skal være enkelt og billig å administrere og kontrollere. På denne måten kan netto skatteinntekter i stor grad opprettholdes selv om skattesatsene senkes. Den økte verdiskapningen vil mer eller mindre komme alle i samfunnet til gode. Dessuten vil også ressurser bli flyttet fra regnskaps- og skattearbeid til andre aktiviteter som vil skape goder som folk vil sette større pris på, selv om den slags flytting ikke vil slå ut direkte i nasjonalproduktet. Siden skattesystemet er noe som alle partier er opptatt av, og siden drakampen er hard. Vil Kristent Samlingsparti ikke binde seg til noen bestemt løsning på forhånd, men heller binde seg til visse prinsipper for beskatningen.

Spesielt sosialistene er meget opptatt av å omfordele inntekt og formue ved hjelp av skattesystemet. Tankegangen bakom dette er at velstand for noen betyr fattigdom for andre. Men det er mye som tyder på at en slik tankegang ikke stemmer så godt med realitetene i et samfunn med næringsfrihet og markedsøkonomi. Det er snarere slik at velstand hos noen har en tendens til å smitte over til andre. Det er også relativt sjelden at man får store, og samfunnsmessig sett uheldige formuesoppsamlinger i spesielle familier. Formuene løser seg gjerne opp etter få generasjoner, mens helt nye familier opplever velstand. Et meget viktig poeng i denne diskusjonen er at et samfunn alltid trenger risikovillig kapital for at det skal bli økonomisk fremgang til beste for alle, spesielt de dårligst stilte. Dersom de som satser kapital ikke får beholde en tilstrekkelig stor del av gevinsten, vil mange heller "grave ned" sin formue i mindre risikobetonte investeringer som kunst, samleobjekter og edle metaller, eller flytte kapitalen til utlandet. Dette er ikke landets øvrige innbyggere tjent med. Å bygge et skattesystem på misunnelse har lite for seg. Men selvsagt må rike mennesker finne seg i å betale en god del mer skatt enn fattige. En forutsetning for å kunne skaffe seg rikdom på ærlig vis og beholde den er jo at vi har et samfunn som fungerer godt på alle måter.

Kristent Samlingsparti ser det ikke som urimelig at personer med liten betalingsevne får en liten skattebyrde, og at rike mennesker får en relativt hardere beskatning enn folk som har mer vanlige inntekter. Men både hensynet til investeringslysten og innsatsviljen og respekten for eiendomsretten tilsier at man viser moderasjon i beskatningen. Vi vil kommentere en del beskatningsformer nedenfor.

Inntektsskatten er i dag nærmest ulønnsom p.g.a. de høye kostnadene i byråkratiet. Derfor kan det være aktuelt, ganske enkelt å sløyfe den etter hvert. Men inntektsskatten utgjør noe slikt som en tredel av de samlede skatteinntektene, og den har tradisjonelt vært noe av grunnstammen i det norske skattesystemet. Dersom det er mulig å redusere innkrevningskostnadene drastisk ved å forenkle inntektskatten, kan vi derfor beholde den. Riktignok virker det hemmende på innsatsviljen å beskatte inntekt, men dersom satsene blir tilstrekkelig lave, blir betenkelighetene ved dette mindre.

Formuesskatten representerer en dobbelt beskatning, i og med at man betaler inntektsskatt av inntekter som blir til formue. Dette tilsier at man sløyfer den. På den annen side har de med stor formue selvsagt større evne til å betale skatt en personer uten formue. Formuesskatten betyr lite inntektsmessig for det offentlige. En fornuftig løsning er trolig at man sløyfer den for de små, mer "folkelige" formuer, og kanskje opprettholder en viss formuesbeskatning for de relativt få, virkelig store formuer. Folk med store formuer har jo større nytte av rettsvesen, forsvar, og det offentlige systemet i det hele tatt, enn personer uten formue. Det er derfor ikke urimelig at de betaler en del ekstra, så lenge det ikke bærer preg av mangel på respekt for eiendomsretten. Men dersom formuesbeskatning skal opprettholdes, må den ikke være så vilkårlig som nå. De virkelig store formuer slipper nå ofte billig fra formuesskatten.

Arveavgiften representerer også en dobbeltbeskatning i og med at det er betalt inntektsskatt og formuesskatt av disse midlene. Denne avgiften representerer en ubetydelig inntektskilde for det offentlige. Den kan for øvrig omgås på forskjellig vis. Den bør derfor fjernes.

Eiendomsskatten er en særskatt som det er vanskelig å finne noen rimelig begrunnelse for. Den bør derfor fjernes.

Investeringsavgiften bør falle helt bort.

Merverdiavgiften (momsen) ble innført til erstatning for den mye lavere omsetningsavgiften som et ledd i tilpasning til det som ble kalt EEC (nå EU) med sikte på medlemskap. Men medlem ble vi som kjent ikke i 1972, og dermed burde momsen ha falt bort. Her henvises til det da regjeringsoppnevnte Gjærdevold-utvalget, som kom frem til at det systemet vi hadde før, med omsetningsavgift, hadde klare fordeler. Dersom konklusjonen gjelder fremdeles, noe det er all grunn til å tro, bør momsen avskaffes, til fordel for omsetningsavgift. Denne bør gjennomsnittlig ikke være høyere enn den var før, nemlig 13,64 %. Med tanke på å fremme verdiskapningen i samfunnet er det en fordel at skatt legges på forbruk, fremfor på inntekt. En slik omsetningsavgift kan også differensieres for å oppnå bestemte mål. Man kan for eksempel ha en høyere sats på tobakk og alkohol og en lavere sats eller fullt fritak for matvarer.

Avgiftene til folketrygden, både arbeidsgiveravgiften og medlemsavgiftene, er et kapittel for seg. Disse avgiftene har jo karakter av forsikringsordninger, samtidig som de også inneholder et element av beskatning av arbeidskraft. Uten å gå nevneverdig inn på disse avgiftene skal vi kort nevne noen momenter. Den høye arbeidsgiveravgiften er utvilsomt med på å hemme sysselsettingen, spesielt av lite kvalifisert arbeidskraft. Da Folketrygden ble innført, ble det sagt at alderspensjonen skulle stå i et visst forhold til inntekten i arbeidsfør alder. Dette løftet har Staten ikke holdt, og det har vært reist tvil om Staten er i stand til å holde det. Kristent Samlingsparti går inn for at dette løftet skal holdes.

På mer prinsipielt grunnlag kan man spørre om det er en offentlig oppgave å bestemme i hvilken grad enkeltmennesker skal forsikre seg mot sykdom og alderdom. Og å drive forsikringsvirksomhet i så stor stil. Private forsikringsselskaper i konkurranse med hverandre vil kanskje være mer profesjonelle på dette? Vi ser allerede nå at det offentlige fristes til å betale mindre ut enn det som er betalt inn.

De aller fleste i Norge vil trolig være enige om at vi ikke skal la noen av våre landsmenn lide direkte nød. De fleste vil vel også finne det hensiktsmessig at Staten tar seg av dette på en systematisk måte i stedet for at det overlates til private og til menigheter, osv. De vil altså at alle mennesker, uansett hva de yter, hva som hender dem, og hvorledes de steller seg i livet, skal ha det som vi kan kalle "minstepensjon" når de blir gamle eller er syke.

En meget enkel "folketrygd" kunne derfor være følgende: Alle mennesker får automatisk "minstepensjon" når de blir gamle eller er syke. Utover dette er det opp til hver enkelt å ordne seg ved forsikring, penger i banken, eiendom, eller liknende. Et slikt system ville være utrolig enkelt og billig å administrere. Man kunne sløyfe alle former for trygdepremier og finansiere det hele ved vanlige skatter. Det nåværende systemet er ugunstig for forsørgere med stor familie og for personer som driver egen næringsvirksomhet. En familieforsørger som har stor familie og som er nødt til å tjene mye av den grunn, vil ønske å betale mindre trygdepremie i ung alder da han har stor forsørgelsesbyrde, og heller få mindre pensjon når han blir gammel. En liten næringsdrivende vil ofte ønske å bruke den oppsparte "forsikringskapitalen" som driftskapital i sin bedrift. Dette ville gi mer av risikovillig kapital i samfunnet. I første omgang kunne man for eksempel gjøre det mulig for den enkelte å velge å bare få "minstepensjon" med de besparelser i trygdepremier som dette innebærer.

3. Rammebetingelser

Alle deler av samfunnet er avhengig av verdiskapningen i et lønnsomt næringsliv. Et effektivt og blomstrende næringsliv er også det viktigste botemidlet mot arbeidsløshet. Fortjeneste (profitt) er derfor i utgangspunktet et positivt og vitalt begrep. En av Statens viktigste hovedoppgaver er å legge til rette for vekst og utvikling i privat sektor. Næringslivet må få enkle og oversiktlige rammebetingelser. Ingen ordninger må virke straffende på verdiskapningen. Grunntanken må være at alle økonomiske ressurser eies av den enkelte selv. Det offentlige skal bare forvalte en del av verdiskapningen for å utføre visse oppgaver til folkets beste. Eiere må få større frihet, så de også kan ta et større ansvar. Vi går inn for et privat, fritt og solid næringsliv, der konkurranseevnen er blitt gjenopprettet, og hvor muligheten er til stede for å gi arbeid til alle - et lønnsomt arbeid - der den enkelte får lønn etter innsats og utdannelse.

Demokratisering innen industri, bank og forsikring bryter med Bibelens og Grunnlovens ånd og bokstav, og strider mot eiendomsretten. En ansatt som har fått sin lønn etter gjeldende tariff, har ikke krav på noe mer. Krever ansatte «sin del» av bedriftens overskudd, må også et eventuelt underskudd fordeles etter samme nøkkel. Ved større bedrifter er det naturlig at eierne samarbeider med de ansatte i sin planlegging innen økonomi og miljømessige forhold. Men eieren/eierne må ha rett til å ta den endelige avgjørelsen

En bedrift må ha nødvendig egenkapital for å være en trygg arbeidsplass. Kristent Samlingsparti vil gå inn for betydelig lavere skatter og avgifter, og i kjølvannet av det lavere offentlig forbruk. Dette for å styrke næringslivet. Generelt mener vi at de offentlige inntektene ikke trenger å være større enn at nødvendige fellesoppgaver blir løst på en forsvarlig måte, og at de svake grupper i samfunnet får den inntekt og de livskår som er nødvendig for at de skal få en rimelig del av den felles verdiskaping. Dagens urimelige skatte- og avgiftstrykk mener vi er en medvirkende årsak til konkurser og derav følgende arbeidsledighet.

Streikeretten har ingen støtte i Bibelen. Men i et avkristnet samfunn som det norske av i dag, må den vel beholdes som en rett. Men lengst mulig må en av hensyn til den enkelte og samfunnet unngå å bruke den. Det forutsettes at en i lovs form får bestemmelser om at streik som i sin konsekvens truer liv og helse, er forbudt.

Kristent Samlingsparti går inn for revisjon av sykelønnsordningen, da den i sin nåværende form frister til misbruk. Vårt parti går inn for at det ikke skal gis sykelønn for fravær på mandager. Videre går vår politikk ut på at det skal være 3 karensdager for arbeidere under 30 år. Det hele for å hindre misbruk.

Andelen av eldre i Norge blir stadig større. Derfor er folketrygden i fare. Utgiftene øker, mens inntektsgrunnlaget svekkes. Årsaken er ikke minst fosterdrapet. Kristent Samlingsparti går inn for å opprettholde folketrygden for alle. Om nødvendig må da heller andre offentlige utgifter reduseres. Partiet går inn for at den opprinnelige intensjonen med folketrygden opprettholdes. Altså at trygdesatsene ikke skal bli lavere enn opprinnelig forespeilet.

Arbeid for alle vil vi oppnå om vi klarer å produsere til konkurransedyktig pris og kvalitet. Norske produkter er generelt av høy kvalitet, men prisene er ofte for høye både for vårt eget marked og for eksport. Klarer vi å få ned prisene, vil norske varer bli mer attraktive og produksjonen vil øke. Av viktige forutsetninger for å oppnå dette, kan nevnes:

(1) Det arbeidende folk må være et edruelig folk.

(2) Arbeidsmoralen må bli en bedre, slik at skulk og kunstig sykefravær reduseres kraftig i forhold til dagens nivå.

(3) Det må satses mer på utdannelse, særlig på det høyteknologiske plan. (4) Våre viktigste råvarer som fisk, aluminium, olje m.m. må i langt større grad videreforedles her hjemme.

Norges lover må igjen bygges på Bibelen og Grunnloven. I tråd med dette må folk hjelpes til å holde hviledagen hellig, samtidig som all støtte kuttes til slike aktiviteter som driver unødvendig søndagsvirksomhet.

Vi trenger søndagen! Et overordnet mål for industri og forretningsdrift er å tjene penger. Man ønsker størst mulig omsetning, samtidig som mange forbrukere er blitt vant til å kunne handle hva de vil og når de vil. I kjølvannet av denne tenkningen øker presset på helligdagen. Vi får stadig flere søndagsåpne butikker. Helligdagen er i ferd med å bli som andre dager. Kristent Samlingsparti vil gå inn for mest mulig arbeidsfrie søn- og helligdager. Vi trenger en hviledag til gudstjeneste, refleksjon, avkobling og ro. Derfor bør vi ha restriksjoner på handelen disse dagene.

Det betyr ikke at ingen skal være i arbeid. Vi trenger transportmidler, hoteller, spisesteder og sykehusdrift alle dager, og det bør være muligheter til å kjøpe det nødvendigste på bensinstasjoner og i kiosker. Men det bør være restriktive rammer. Blir det søndagsåpne butikker, kan søndagen fort bli den nye handledagen fordi folk har fri. De store handelssentrene vil åpne. Folk i handelsstanden får lenger og mer ugunstig arbeidstid, samtidig som samfunnet blir preget av rastløshet og materielle goder alle dager i uka. Folk og samfunn, handelsmenn og arbeidere fortjener én handlefri dag i uka. Å regulere dette til alles fordel er en typisk offentlig oppgave, fordi konkurransen ellers vil føre til utglidning.

4. Kompensasjon for Statens reduserte skatter og avgifter

Siden Kristent Samlingsparti går inn for lavere skatter og avgifter, må vi peke på hvorledes budsjettet skal gå i balanse. Det offentlige bør, som enhver husholdning, handle med større omtanke. Man ville få bedre balanse i budsjettet bl.a. ved omprioriteringer når det gjelder investering. Den beste investering det offentlige kan foreta er faktisk å satse kraftig på bibelsk kristendomsundervisning i stor stil. Det er ikke tvil om at dette vil gi en enorm avkastning på investert kapital. Og dette er helt i tråd med § 2 i Grunnloven. Man bør nå omsider innse at politikken for avkristning av Norge har vært en katastrofe, også fra et rent økonomisk synspunkt. Skal næringslivet fungere optimalt, må vi ha et edruelig folk som er innstilt på å praktisere ærlighet og flid i alle sammenhenger. Et kristent land vil også bli et rikt land. Man bør også kutte bevilgningene til teologiske fakulteter som vil drive bibelkritisk "teologi". Den slags "teologi" som "teologene" suger av sitt eget bryst, og som ikke har noe med den levende Gud å gjøre, er tomt bedrag som det ikke er noen som helst grunn til å kaste bort skattepenger på. Også på kulturbudsjettet er det mye å spare. Det offentlige kaster bort mange skattemillioner på å støtte "kunst", litteratur og filmprosjekter som nedbryter folkets moral, slik at det offentlige i neste omgang får store utgifter med å forsøke å reparere skadene.

Det enorme sosialbudsjettet vil skrumpe betraktelig når politikken til Kristent Samlingsparti får tid til å virke. Folk som nå blir understøttet av det offentlige vil klare seg selv av flere grunner: Mindre misbruk av systemet, mindre av alkoholproblemer, narkotikaproblemer, samlivsproblemer, barnevernsproblemer, psykiske problemer og andre helseproblemer som følger i ugudelighetens fotspor. Bare i forbindelse med alkoholtragedien er det mulig å få til en årlig besvarelse på 40-50 milliarder. Dette er mye penger! Også kriminaliteten vil synke drastisk når vår politikk får gjennomslag og får virke en tid. Antall trafikkulykker vil også reduseres. Alt dette vil føre til enorme besparelser for politi, rettsapparatet, næringslivet, sosialomsorgen, etc. Dessuten vil produktiviteten gå kraftig opp i næringsliv og offentlig forvaltning.

Et annet vesentlig bidrag til besvarelser i budsjettet, ville være å skjære ned på det offentlige byråkratiet. Kristent Samlingsparti vil redusere sterkt tallet på offentlig tilsatte i stat og kommune, der bare nødvendige stillinger beholdes. Men her må en gå gradvis frem, så en i størst mulig utstrekning unngår oppsigelser. Den sosialistiske tankegangen vil kontrollere all byggende virksomhet, men slippe løs de nedbrytende kreftene. Kristent Samlingsparti vil heller gjøre det motsatte. Vi vil bl.a. begrense tilgangen på alkohol, og foreslå en sterk økning av avgiften på alkohol og tobakk.

Av andre ting kan nevnes en omlegging av uhjelpen og innvandringspolitikken. Her er det meget store beløp å spare på sosialbudsjettet. Vår politikk, bl.a. arbeidsmarkedspolitikken, vil også føre til betydelig bedre konkurranseevne overfor utlandet. Dette vil føre til økt velstand i Norge og dermed til økte skatteinntekter uten å øke skattesatsene.

Kristent Samlingsparti vil:

Flere av disse endringene vil ha store konsekvenser for enkeltmennesket og næringslivet. De bør derfor innføres gradvis slik at det ikke påføres personer eller næringsliv store problemer.

B. ØKONOMI

Ordet «økonomi» betyr egentlig «husforvaltning» Man ser på Norge som et hus, en ramme for det folk som bor der, når man snakker om Norges økonomi. Det er nasjonalStaten man har for øye, med sine opptrukne grenser, sitt felles språk og felles kultur. Når man taler om økonomi, dreier det seg om forvaltning av de ressurser og verdier som finnes innen nasjonalStatens grenser og de videre hav- og landområder Norge har forvaltningsansvaret for. Hva består så disse ressursene og verdiene av? For å sitere «World Watch Institute», består de materielle verdiene av tre biologiske systemer: dyrket mark, skog og beiteland. I tillegg kommer så mineraler, fossilt brensel og havets ressurser. Og den produksjonskapitalen som man har skapt ved arbeid og de nevnte naturressursene (bygninger, maskiner, veier, skip, osv. osv.). Disse verdiene er det det norske folkets sak å forvalte. Ved fortsatt arbeidsinnsats, gir disse en kontinuerlig verdiskapning.

Men den grådighetskultur som er en frukt av avkristningen og som etterhvert har fått fotfeste i Norge, har presset lønninger og priser opp på et nivå som ikke svarer til de verdier og den verdiskapningen de skal være et uttrykk for. Dette har vært med på å skape inflasjon, som har gjort Norge til et høykostland som på mange felter har priset seg ut på verdensmarkedet. Dette har i sin tur ført til økt arbeidsledighet med sorg og ulykke over de berørte. Til dels har man søkt kompensere dette ved å ansette folk i offentlig sektor. I begge tilfeller har det ført til økede skatter og avgifter, som i sin tur er en belastning på næringslivet. For en del er de materielle skadevirkningene blitt kompensert ved inntektene fra oljeindustrien. Men det eneste effektive virkemidlet er en landsomfattende vekkelse som atter innfører gudsfrykt med nøysomhet i folket. Kristent Samlingsparti erkjenner situasjonen og vil søke å rå bot på den ved tiltak som er omtalt i dette programmet.

C. PENGE-, VALUTA- OG RENTEPOLITIKK

Kristent Samlingsparti mener at mye av problemene på dette området, og dermed i det økonomiske liv for øvrig, har sitt opphav i at vi ikke har noen fast pengeverdi. I dag er det i stor utstrekning myndighetene som bestemmer pengenes verdi. Dette systemet er meget ustabilt og skaper vanskeligheter i det økonomiske samkvemet over landegrensene. Systemet i seg selv er en drivkraft i retning av planøkonomi og avskaffelse av nasjonalStaten. Tidligere hadde vi gullstandard eller gullvalutastandard knyttet til dollaren. Dersom alle land har gullstandard, blir valutakursene så godt som faste. Dette er en meget stor fordel for utenrikshandelen.

Vi mener det er meget uheldig at vi har knyttet den norske kronen til euro (EU's nye pengeenhet). Denne politikken er en ren EU-tilpasning som ikke tjener Norges interesser. Det ville ha vært mye bedre å knytte vår valuta til dollar. Det er umulig å stabilisere kronen mot euro. Hele 92 % av svingningene i kronens kurs mot euro bestemmes av olje- og gassprisen, samt kursen på US-dollar. Høy oljepris og dollarkurs gir stor inngang av utenlandsk valuta i norske banker og dermed stigende kroneverdi, mens det omvendte er tilfellet i Tyskland, Frankrike og hos andre storimprtører av olje og gass på kontinentet. Dessuten faktureres 60 % av Norges eksport og 40 % av importen i dollar. Siste års nobelprisvinner i økonomi, Robert A. Mundell, sier det ganske klart. Områder med ulik næringsstruktur vil havne i forskjellige konjunkturfaser. Når det er stor samlet etterspørsel i ett valutaområde, kan det være depresjon og høy arbeidsledighet i et naboområde. En valutaunion med faste kurser kan derfor bare fungere hvis deler av arbeidskraften flytter seg fra et depresjonsområde til et pressområde, hevder Mundell. I USA er dette naturlig. (Allerede EØS-avtalen åpner for fri bevegelse av arbeidskraft.)

Den grunnleggende feil i fastkurssystemet i EU, er at man har glemt det viktigste punkt i pengeteorien. Faste kurser mellom landene har historisk og teoretisk bare forekommet under et regime med valutaer bundet til en objektiv, upartisk verdimåler, gullet. Bare land med gullstandard kan nemlig automatisk holde sine prisnivåer i harmoni uten overnasjonal planøkonomi og sentralstyring av pengepolitikk og statsbudsjetter.

Hele den klassiske økonomiske liberalismen og det parlamentariske demokrati hviler på forutsetningen om gullstandard. På den ene siden av systemet hadde man de politiske partier og Regjeringen som kaptes om å bevilge mest mulig til gode formål. På den andre siden hadde man imidlertid et pengevesen basert på gullverdi som hindret seddelbanken i å trykke flere sedler enn det var gulldekning for. Dermed ble politikerne holdt i sjakk.

Men da gullstandarden ble tatt bort, ble det mulig for Regjeringen å misbruke seddelpressen. Resultatet blir inflasjon, bare avbrudt av perioder med "innstramninger på budsjettet". Med monopolisert lønnsdannelse fører dette til stadig nye devalueringer av valutaen.

Kristent Samlingsparti mener at vi bør komme tilbake til en fast pengeverdi knyttet til gull. EU ønsker ikke å binde EU-landenes valutaer til gull. I stedet vil de skape en økonomisk og monetær union. Dette innebærer at Kommisjonen må styre statsbudsjettene i alle medlemslandene for at det ikke skal bli forskjellig inflasjonstakt i de forskjellige landene. Også alle skatter og avgifter, osv. må ensrettes.

Det verden trenger er et globalt system, ikke et regionalt europeisk. Etter 2. verdensgrig hadde vi et slikt system i store deler av verden (Bretton Woods- avtalen) som fungerte meget godt, inntil Frankrike torpederte systemet i 1971. Nordens land (som ennå ikke har gått med i euro-samarbeidet) burde ta initiativ til å få USA med på en global ordning, et "Bretton Woods II". Fra de eldste tider har nasjonal pengeenhet vært selvstendighetens selvskrevne symbol. En britisk gullmynt het endog "sovereign".

Gullstandarden er egentlig en integrerende del av den frie statsforfatning. Mangelen på fast pengeverdi og penger med egenverdi, undergraver privatøkonomien og den personlige frihet. Når Staten overtar gullets rolle og skal holde pengeverdien noenlunde fast ved sin autoritet, får vi et helt nytt statsbegrep, nemlig fordi Staten ved sine regulerende inngrep kommer i et dirigerende forhold til individet. Gullstandarden har vært basis for den økonomiske liberalismen og markedsøkonomien, dvs. for det frie næringsliv. Friheten er hel og udelelig. Uten økonomisk frihet, ingen politisk frihet, og ingen åndsfrihet! Regjeringen bør være opptatt av å holde stabil pengeverdi. Da fungerer markedsøkonomien til alles beste.

Folk flest er forundret over en stadig og tiltagende krise i helsevesen, eldreomsorg og skole, mens statskassen flommer over av oljepenger. Politikerne i Arbeiderpartiet svarer med å vise til den gamle læreboken i planøkonomi: Det er ikke penger det kommer an på, men mengden av realressurser. Men å tro at man kan se bort fra pengene og "tenke realøkonomisk" er i virkeligheten en fiksjon. All kalkulasjon og teori forutsetter en fast måleenhet, penger. I land hvor seddelbanken er uavhengig av Regjeringen, som i Sveits, fungerer markedsøkonomien. I Norge, hvor finansdepartementet styrer seddelpressen, er Regjeringen stadig redd for stigende inflasjon og tapt konkurranseevne. Særlig når målet er full EU-tilpasning. Markedsøkonomi krever fast pengeverdi. Gullstandard var historisk en del av den økonomiske liberalismen.

Men AP-kartet stemmer ikke med terrenget. I dag vil alle regjeringer ha markedsøkonomi. Men fri konkurranse forutsetter fri prisdannelse. Da må også prisen på kostnadsfaktoren arbeid være fri og elastisk. Lønn er en pris, og alle priser må bevege seg etter tilbud og etterspørsel. Det er derfor verken teoretisk eller praktisk holdbart at LO har monopol på lønnsdannelsen.

I Sveits stemte folket Nei til EU og Nei til EØS. Sveits er like eksportavhengig som Norge er og har ingen spesielle naturressurser. Likevel er sveitsiske bedrifter ikke bare konkurransedyktige, men Sveits har i hele etterkrigstiden hatt rekordstore handels- og valutaoverskudd. Regjeringen styrer ikke seddelbanken, og sveitserfrancens internasjonale verdi har i alle år hatt en stigende tendens. Hvordan kan de da holde oppe konkurranseevnen? Jo, når importvarene blir billigere, får ikke bare forbrukerne, men også næringslivet lavere kostnader, idet hele 80 % av importen tradisjonelt består av innsatsvarer i næringslivet. Lav prisstigning holder lønnstilleggene nede. Lønnen bestemmes av klubben og ledelsen på hver bedrift. Uten sentralisert lønnsmonopol har Sveits hatt verdens høyeste reallønn og lav ledighet.

Norges finansledelse burde la markedet og Norges Bank få stelle med kronekursen. Mens man ennå tenkte nasjonalt, så man det som en fordel at landets valuta steg i verdi. Det betyr at bytteforholdet med utlandet blir forbedret. De stadige devalueringer av kronen innebar at vi måtte gi flere tonn aluminium for hver tysk bil enn tidligere.

D. NÆRINGSPOLITIKK

1. Landbruk, fiske og fiskeoppdrett

Disse viktige næringsveier for vårt fedreland må tas vare på med den største omhu. De representerer uerstattelige verdier for vår selvforsyning og beredskap og gir grunnlag for bosetting. Norges naturgrunnlag tilsier at vi i størst mulig grad bør være selvforsynt med mat. Men slik situasjonen er nå, ligger kaloriproduksjonen på bare 50% av behovet. På denne bakgrunn må en si at den nåværende rovdyrpolitikken er mildest talt meningsløs, da den representerer en alvorlig trussel mot bl.a. en så viktig næringsvei som saueholdet. Kristent Samlingsparti går inn for en total omlegging av rovdyrpolitikken slik at rovdyr ikke lenger skal kunne skade husdyrholdet. Vi går også imot enhver reduksjon i overføringene til landbruket. Slikt ser vi på som et forsøk på å bygge ned landbruket, spesielt de små og mellomstore enhetene, og må betraktes som en tilpasning til EU. Det betyr også et angrep på den spredte bosetningen i landet, og dermed både på velferden og beredskapen.

Det bør stimuleres til kombinasjonsbruk. Dette vil kreve mindre offentlige overføringer og fremme en mer forsvarlig ressursforvaltning (særlig innen fiske). Det vil også styrke og stimulere distriktene. I distriktspolitikken vil Kristent Samlingsparti oppmuntre til mer satsing på reiselivsnæringen, både som hovednæring og som en del av kombinasjonsbruk.

Da den jordbruksfientlige politikken allerede har vært drevet i adskillig tid, står husene tomme på flere og flere gårder i landet. Eieren bor annet steds. For å motvirke fraflytting, kan inntektsskattøret legges på eiendommens formuesverdi. Formuesdelen av skatten går til det offentlige som tidligere. Differansen mellom formuesskattøret og inntektsskattøret settes inn på sperret, rentebærende bankkonto. Flytter eieren til bruket, får han pengene ut. Det samme får eieren dersom bruket blir overtatt av en kjøper som flytter til og bosetter seg på bruket.

Kontroll og konservering av matvarer må følge de strengeste regler. Strålekonservering må være forbudt inntil det eventuelt kan bevises at det ikke er helseskadelig. Vi vil ha bort fargestoff og annet skadelig tilsetningsstoff i næringsmidler. Importert mat medfører større risiko for helseskade, da mange land ikke har den strenge kontroll med tilsettingsstoffer i maten som Norge har. De har heller ikke den strenge kontroll av sprøytemidler som vi.

Vi ønsker godt utbygde hovednæringer, for å bedre sysselsettingen og derved øke og styrke bosettingen i utkant-Norge. Erfaringen viser at der er også miljøproblemene mindre. Nydyrking, særlig med tanke på kornproduksjon, ser vi som viktig og fremtidsrettet. Derfor skal grunneieren ha full frihet til å nydyrke så mye som han ønsker, uten å måtte innhente tillatelse fra offentlig myndighet.

Innen matvarehandelen i Norge er situasjonen blitt slik at fire dagligvarekjeder styrer 98% av markedet. Disse gjør fritt innkjøp i Norge og i utlandet. Norske bønder - med små bruk og kaldt klima - må konkurrere med store landbruksnasjoner i Europa, Amerika og Afrika og matvarekjedene setter sine bestemte krav til produktet. De vil ha varer til lavest mulig pris og internasjonale avtaler skal sikre fri konkurranse. Dette har ført norsk landbruk og næringsmiddelindustrien opp i store vansker.

Vi ser grelle eksempler på hva som skjer når målet ensidig er å få fram billige matvarer. Genmanipulering, veksthormoner og overdreven bruk av sprøytemidler og antibiotika kan føre til billigere mat, men den kan samtidig framkalle sykdom. Norske bønder som vil satse på kvalitetsprodukter, får slik det er i dag, vansker med omsetningen.

Den amerikanske økonomen David C. Korten har i sin bok "When Corporations rule the World" gitt en skarp kritikk av moderne konserner. Korten peker på at konsernene i altfor liten grad regner med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader. Jorda tappes for ikke-fornybare ressurser. Kristent Samlingsparti mener det er behov for regulerende tiltak.

Fiske er en viktig og nødvendig næringsvei. Derfor er det vesentlig at en tar vare på ressursene i havet og hindrer rovfiske og overbeskatning. Det er også nødvendig at en finner en god balanse mellom kystfiske og stordrift. All fisk som er fanget innenfor Finnmarks økonomiske sone, bør ilandføres i Finnmark og bearbeides der til den er ferdig til konsum før den sendes ut av fylket.

Fiskeoppdrettsnæringen betyr mye for landet i dag, både som hoved- og binæring. Dette er en eksportnæring med store vekstmuligheter på lengre sikt. På den andre siden er den en alvorlig miljø- og forurensningstrussel for våre kyst og fjordstrøk. Det må derfor gis klare regler for anleggenes beliggenhet, hva angår avstand fra land, dybde under mærene og avstand mellom mærene.

Vi er satt til å forvalte alt Guds skaperverk på en rett måte. Derfor må også fisken i størst mulig utstrekning få den gudgitte rett til trivsel og frihet i sitt miljø. Det fordrer strenge regler for antall fisk per kubikkmeter i mærene, renhold, bruk av medisin m. m.

Landbruk - KRISTENT SAMLINGSPARTI går inn for:

Fiske - KRISTENT SAMLINGSPARTI går inn for:

I reindriftssammenheng ønsker Kristent Samlingsparti at:

2. Oljepolitikk

Oljevirksomheten har vært og er en meget viktig inntektskilde for Norge. På den annen side står det ikke til å nekte at den også både har vært og er lønns-og kostnadsdrivende for fastlands-Norge, noe som har ført til store vanskeligheter for en rekke bedrifter. Årsaken er uforstand fra fagforeningenes side, og det at myndighetene ikke har vært seg sitt ansvar bevisst når det gjelder forsvarlig styring av lønns- og prispolitikken.

Kristent Samlingsparti vil gå inn for en fremtidsrettet oljepolitikk, der de kommende generasjoner må bli tilgodesett i høyere grad enn det en legger opp til i dag hva naturresursene angår. Oljevirksomheten må ikke føre til skade for fiskeinteressene, da fisk er en fornybar ressurs som man må ta godt vare på. Kristent Samlingsparti finner det urimelig at Norge, som er et oljeproduserende land, ofte har høyere drivstoffpriser enn andre land som er avhengige av importert olje. En går derfor inn for at prisen på oljeprodukter her hjemme holdes nede på et slikt nivå at ikke transportsektoren hemmes til skade for så vel næringslivet generelt som for folks velferd.

3. Småindustri

Vårt parti vil arbeide for at småindustrien i vårt langstrakte land skal få bedre levevilkår. Et firkantet regelverk har ofte vært til hinder for etablering og ekspansjon. Dette vil vi forandre slik at de styrende myndigheter og lovverket må vise en mer positiv holdning overfor småindustrien. Spesielt vil en nevne nødvendigheten av å gjøre noe med arbeidsgiveravgiften og investeringsavgiften.

Små bedrifter må få bedre kår. De små og mellomstore bedriftene har et stort potensiale for å gi sunn vekst i sysselsetting og næringsliv hvis rammevilkårene blir bedre. Derfor vil Kristent Samlingsparti gjøre noe med delingsmodellen, investeringsavgiften, arbeidsgiveravgiften og andre avgifter, samt alt byråkrati som bedriftene for øvrig belastes med.

X. ENERGI-, MILJØ- OG SAMFERDSELSPOLITIKK

A. ENERGIPOLITIKK

Elektrisk energi produsert ved vannkraft er den absolutt mest miljøvennlige energiform vi har. Kristent Samlingsparti vil gå inn for en varsom utbygging foruten en modernisering av våre vannkraftverk. Denne kraftform er en fornybar ressurs. Vi tror derfor at denne forn for elektrisk kraft er den billigste i lengden. En rekke såkalte "ENØK-prosjekter" har vist at modernisering av f. eks. turbiner og annet utstyr i kraftstasjoner, samt fornying av linjenett, gir kolossal effekt-gevinst. Med nytt moderne linjenett og moderne vannturbiner vil vi stå godt rustet, også for eksport av kraft. Norge har fra naturens hånd de beste forutsetninger for å være et foregangsland på dette området.

Men vi går også inn for forskning på, og utprøving av alternative energikilder som bio-energi, vind- og bølgekraft og solenergi. (Se også under "Oljepolitikk" i foregående kapittel.)

B. MILJØPOLITIKK

1. Forurensning

Det satses enorme beløp for å bekjempe forurensing av naturen, og godt er det. Men et paradoks er det, at samtidig forurenses barne- og ungdomssinnet med det mest urene og umoralske som finnes. Dette kommer gjennom media, statsstøttet film og teater og ukontrollert smusslitteratur per postordre - over landegrensene. Alt dette forflater menneskets natur, gjør dem hensynsløse og kriminelle. Slik fylles fengslene og tømmes statskassen.

Hva hjelper det med renset miljø i naturen når mennesket som skal oppholde seg der og være dens viktigste ressurs forsøples? En forsøpling som leder til vold, hærverk, påsatte branner, ran, butikktyverier og annen uærlighet. Korrupsjon og svindel innen banker, forsikringsselskaper og offentlig administrasjon er heller ikke uvanlig.

En fullverdig kristendomsopplæring i skoler og barnehager hvor barna rettelig hadde fått lære forskjell på godt og vondt, ville ha omskapt samfunnet totalt. Den beste samfunnslære er Jesu ord: "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere gjøre mot dem." Og videre: "Du skal elske din neste som deg selv."

Ble det en forandring i denne retning, ville skattene kunne senkes med mange milliarder per år.

Forurensningen av luft, jord og vann øker i omfang og må tas alvorlig. Vi bør også huske på at egentlig så er all forurensning ressurser på avveie. En må søke å få redusert alt kloakkutslipp slik at våre innsjøer, vassdrag og nærliggende sjøområder blir spart for forurensning. Det som føres tilbake til jorden, må renses i størst mulig grad.

Forurensningen fra industrien har avtatt i Norge i senere tid, men fortsatt står det mye igjen. Stadig har vi ansvar for å gjøre det vi kan for at vår vakre natur ikke skal ta mer skade. Forurensning fra industri i utlandet er også et problem for Norge som vi må ta alvorlig, og i samarbeid med andre nasjoner søke å redusere. Miljøet skal vernes. Ingen har rett til å skade andres liv eller eiendom gjennom å ødelegge miljøet. Miljøvern er nødvendig for å sikre alle de samme mulighetene, og er derfor en av Statens oppgaver. Ressursene må forvaltes på en forsvarlig måte, så skaperverket blir bevart til kommende generasjoner. All planlegging og regulering må derfor ta hensyn til økologien. Tiltak og begrensninger på miljøsiden må gjelde alle på samme måte. Prinsippet må være «likhet for loven».

Kristent Samlingsparti vil:

2. Boligpolitikk

Boligbyggingen må straks bli fritatt for moms. Vi vil at flest mulige skal få bo der de ønsker, når de naturlige forhold er til stede - særlig med tanke på forurensning - selv om det fører til at de slår seg ned utenom boligfelt. Man må generelt søke å unngå at dyrket og dyrkbar jord brukes til annet enn landbruksformål. Nye boligfelter bør legges på udyrket og helst udyrkbar mark. Men at det bygges enkelte boliger på dyrket jord når det er ønskelig av spesielle grunner er ikke noe problem. Ved en eventuell matvarekrise er småhaver en meget viktig ressurs. Å stelle en have er også en fin adspredelse for en familie. Restriksjonene på hyttebygging utenom hytteområdene må det lempes på. Det må ikke gjøres vanskelig for eldre å bygge og bo på egen eiendom.

Kristent Samlingsparti vil:

C. SAMFERDSELSPOLITIKK

På transportsektoren går Kristent Samlingsparti inn for at vår naturgitte «riksvei 1», sjøen, nyttes langt mer enn i dag. Dette for å redusere forurensningen, minske veitrafikken og slitasjen på veinettet. Her spares milliardbeløp, samtidig som antall trafikkulykker går ned. Det er klart påvist at sjøtransport både er billig og gir liten forurensning per tonn fraktet gods.

Det må legges til rette for at jernbanen kan ta over en del av vogntogtransporten. Vi vil også gå inn for omlegging av de dieselelektriske jernbanene i landet til ren elektrisk drift. Ved styrking og utbygging av skinnenettet og oppsetting av høyhastighetstog mener vi at jernbanen med fordel kan ta opp konkurransen med de sterkt forurensende flyene, spesielt på innenlandsrutene. Nord-Norgebanen bør forlenges fra Fauske til Tromsø. Vi bør etter hvert også få jernbaneforbindelse Oslo-Haugesund. Den kan knyttes til Oslo-Bø (Sørlandsbanen) om Seljord, Åmot, Hovden, Sauda - via Sandeid, retning Kårstø-Haugesund. Hele veien nesten luftlinje og stort sett i utmarksområde. Dette ville være en god og miljøskapende nasjonal investering.

Bensindrevne biler kan en neppe komme bort fra med det første, spesielt ikke til kjøring over lengre avstander. I adskillig tid fremover vil de ha betydning både til nyttetransport og som velferdsgode for folk flest. Derfor mener vårt parti at bensinavgiften og årsavgiften på biler må reduseres. All inntekt fra bilen bør gå til vegformål. På den annen side bør bensindrevne biler i alminnelighet utstyres med katalysator. Gassdrift må påskyndes, mens det egentlige målet er å utvikle hydrogendrevne bilmotorer, der «avgassingen» blir ren vanndamp. Til småkjøring innen byer og tettbebyggelser, og i det hele over korte avstander, bør utviklingen av elektrisk-drevne småbiler prioriteres.

Kristent Samlingsparti mener at kollektivtilbudet må forbedres. Det skjer ved utbygging av kollektivnettet og reduserte takster. Bare da kan kollektivtransporten konkurrere med «matpakkekjørern». Ellers mener vi at tilbudet mest mulig må tilpasses de lokale forhold. I grisgrente strøk kan minibusser eller samferdselstaxi være løsningen.

God kommunikasjon er en viktig forutsetning for et effektivt næringsliv, og er også et offentlig ansvar. Men Kristent Samlingsparti ønsker ikke bare å være opptatt av den materielle veksten i sin politikk. Man må også ta hensyn til miljøet. Utbyggingen av samferdselsstrukturen bør være økologisk forsvarlig. Det må også være et rimelig samsvar mellom nytte og pris på alle prosjekter.

Kristent Samlingsparti vil:

XI. HELSE-, ELDRE- OG SOSIALOMSORG

Politikken på dette feltet må bygge på udiskutable og selvfølgelige rettigheter for pasienter/klienter. Denne sektoren er et felles ansvar for alle i samfunnet. Det hverken kan eller bør overlates helt til et profesjonelt, upersonlig apparat. Omsorgen for trengende vil alltid være en oppgave for medmennesker med personlig engasjement.

A. HELSEOMSORG

1. Sykehusdrift

De lange sykehuskøene er blitt et stort problem i vårt helsevesen. Flere tiltak må settes i verk for å råde bot her. Det har vist seg at det enkelte steder er overbelastning, mens det andre steder er ledig plass. Her trenges det samordning til beste for pasienten, slik at den ledige plassen kan utnyttes. Bemanningssituasjonen må også bedres. Arbeidsmiljøloven har ødelagt mye her. Den må derfor mykes opp. I tillegg til de offentlige sykehus ønsker vi private. De vil være et verdifullt supplement, og bør få offentlig støtte.

2. HVPU-reformen

Den såkalte HVPU-reformen hadde som intensjon å øke helsevernet for de psykisk utviklingshemmede. En rekke store institusjoner ble nedlagt. De psykisk utviklingshemmede skulle integreres i lokalmiljøet ved å få egne boligenheter og miljøtilbud. Kommunene overtok reformen i 1991. Hvordan har reformen virket?

Psykolog Tor Jensen har tatt doktorgrad på å følge 64 psykisk utviklingshemmede i perioden 1991-96. Jensens undersøkelse viste at rundt 40% av dem som hadde fått egen bolig, var mindre selvstendige enn før. Vel halvparten hadde fått større problematferd, som omfattet alt fra selvskading og vold til passivitet og tvangshandlinger. Han mener HVPU-reformen var dårlig planlagt og at de psykisk utviklingshemmede har vært prøvekluter i et sosialdemokratisk forsøk.

I starten fikk kommunene øremerkede midler til reformen. I dag er midlene en del av den generelle overføringen fra stat til kommune. Dermed er det opp til kommunene å prioritere pengene - i en politisk fordelingskamp, der få taler de psykisk utviklingshemmedes sak.

Vi opplever at en god del av disse menneskene har fått et utilfredsstillende arbeids- og fritidstilbud etter at de er blitt utplassert i lokalsamfunnet, og at mange av dagens løsninger er dårligere enn det tidligere institusjoner kunne tilby. Kristent Samlingsparti vil kjempe for de psykisk utviklingshemmedes rett til å leve et menneskeverdig liv.

3. Abortpillen

Statens legemiddelkontroll har gitt fritak til bruk av den omstridte abortpillen Mifegyne. Pillen produseres av legemiddelfirmaet Exelgyn i Frankrike.

Vi synes det er oppsiktsvekkende og etisk forkastelig at Regjeringen har gitt tillatelse til dette. Nå blir avliving av ufødte barn gjort til en enkel sak. Sykehusene regner med å spare store utgifter til abortoperasjoner. På sikt håper man at 50-70 % av alle aborter ved sykehus kan utføres medisinsk med piller (Aftenposten 12/2-98). Metoden nyttes nå på fostre inntil 9. uke. I Sverige ble i 1997 ca. 10 000 aborter utført med pillen. Dette svarer til 38 % av alle aborter i landet. Alt dette har skjedd mens Kristelig Folkeparti har hatt helseministeren. 11. februar 1998 gav han Stortinget melding om at abortpillen var tillatt brukt. Kristent Samlingsparti vil arbeide aktivt for at abortpillen skal bli ulovlig. Partiet vil kjempe for at alle befruktede egg skal ha livets rett.

4. Aborterte fostere bør få en grav

Bedriften "Frevar" i Fredrikstad er den eneste bedriften i landet som har permanent godkjenning til å brenne aborterte fostre. På grunn av følelsesmessig ubehag, har de ansatte ved anlegget tatt kontakt med Helsetilsynet. Helsetilsynet har vist forståelse for de ansattes syn, og alle sykehus som har sendt fostre til Frevar, blir nå bedt om å kontakte kirkevergen for å finne mer verdige løsninger. Anlegget destruerer årlig 650 tonn såkalt biologisk avfall fra leger og sykehus.

Kristent Samlingsparti mener at hvert foster er et selvstendig lite menneske, og den lille døde kroppen har krav på en verdig behandling. Partiet støtter arbeidet med å gi aborterte fostre en egen minnelund/gravsted. Dersom de aborterte fostrene blir behandlet på en mer menneskeverdig måte, vil dette i neste omgang styrke kampen for det ufødte barnets menneskeverd. Kristent Samlingsparti ser på det ufødte barnet som et selvstendig individ, med rett til å leve.

5. Aktiv dødshjelp og pasientdrap er i strid med Bibelen

Debatten om aktiv dødshjelp er blusset opp igjen i kjølvannet av rettssaken mot den pensjonerte legen Christian Sandsdalen. Det er stort behov for kompetanseheving når det gjelder smertebehandling av pasienter, skriver professor ved Regionsykehuset i Trondheim, Stein Kaasa (Aftenposten 28.10.98). Kaasa skriver at mange pasienter kommer i en eksistensiell krise når de får vite at de har en dødelig sykdom. I en slik situasjon vil mange tenke at en snarlig utvei er å ende livet så snart som mulig. Men etter at vi har snakket med pasienten, gitt god informasjon, og oppfølging av de nærmeste pårørende, har spørsmålet om å avslutte livet aldri vært aktuelt, skriver han.

Kristent Samlingsparti mener at svaret på ropet om legalisering av aktiv dødshjelp (mord) må være oppbygging av helsetilbudet og sjelesorgen og en generell holdningsendring omkring alvorlig sykdom og døden i det norske samfunn.

Presidenten i Den norske lægeforening, Hans Petter Aarseth, har stått meget tydelig frem mot aktiv dødshjelp. Han frykter press mot helsepersonell for at de skal velge billig avlivning framfor kostbar behandling. Kristent Samlingsparti støtter Aarseth og flertallet i legeforeningen i kampen mot aktiv dødshjelp. VI SIER I STEDET JA TIL GOD LIVSHJELP!

I sin tid, i kampen mot fosterdrapsloven, ble det hevdet at dette bare ville være første steg. Snart ville forslag komme om aktiv dødshjelp. Det har vist seg å være rett. Nå sniker denne synden seg mer og mer inn. En er blitt vant til å ta folk av dage av bekvemmelighetshensyn. Kristent Samlingsparti vil kjempe mot denne frukt av avkristningen.

6. HIV/AIDS

Kristent Samlingsparti ser det som uansvarlig av våre myndigheter å ta så lett på denne livstruende sykdommen som andre steder i verden virker som en sann pest. Situasjonens alvor tatt i betraktning mener vi det bør være obligatorisk testing av alle som kommer til landet for å bosette seg her. Men etter hvert bør hele folket testes, slik det i sin tid ble gjort i kampen mot tuberkulosen.

Vi mener videre at prostitusjon, bordellvirksomhet og horekunder må kriminaliseres. Det må også settes en stopper for helsemyndighetenes forsøpling av skoler og offentlige steder med nedrig AIDs- materiell. En del av dette materiellet tar snarere sikte på å fremme den livsstil som har bragt oss AIDS, enn på å bekjempe en slik livsstil.

Kristent Samlingsparti vil:

B. ELDREOMSORG

Vårt samfunn er blitt bygget opp av de som er eldre i dag. Derfor her de i langt større grad enn nå krav på vår oppmerksomhet og respekt. Kristent Samlingsparti vil gå inn for å oppvurdere de eldres status i samfunnet. De eldre sitter ofte inne med verdifulle menneskelige og kunnskapsmessige ressurser, foruten et betydelig mon av livserfaring. Både av hensyn til de eldre selv og samfunnet ser vi det som riktig å la disse ressurser komme til nytte i verdiskapende innsats i den utstrekning de eldre selv ønsker det. En mer fleksibel pensjonsalder kan i den forbindelse være aktuelt. Likevel vil en del eldre alltid trenge hjelp og pleie av andre. Disse må i størst mulig grad, og under forutsetning av at de selv ønsker det, bli satt i stand til å bo hjemme. Pårørende og andre som steller for gamle og syke, må få den hjelp og støtte de trenger, både praktisk og økonomisk. De som er hjemme og har omsorg for slektninger eller andre, bør få økonomisk støtte tilsvarende kostnadene ved å ha vedkommende i en offentlig institusjon.

Det er en livslov at det vil gå oss vel hvis vi hedrer den eldre generasjon. Kristent Samlingsparti ønsker å fremme de eldres og pensjonistenes sak. Disse grupper blir stadig avspist når goder skal fordeles. Vi ønsker å støtte og sikre at disse får sin rett. Partiet vil spesielt øke innsatsen for de eldre som er syke eller enslige. Uverdige boforhold på institusjon må avvikles. Kristent Samlingsparti vil arbeide for at funksjonshemmede mennesker skal få det lettere å leve i vårt samfunn.

Pasienter på institusjon må ha den samme rett til menne

skeverd og velferd som andre mennesker. Uverdige boforhold på institusjon må avvikles. Bibelens kjærlighetsbud pålegger alle mennesker å vise omsorg for, og kjærlighet til hverandre. Den kristne tjenestetanke bør være rettesnor for alt omsorgsarbeid. Samfunnet trenger sårt den erfaring, kunnskap og livsvisdom som mange eldre mennesker har. De eldre er også viktige bærere og formidlere av kultur, og er verdifulle når fellesskapet skal dannes og formes. Det er viktig å understreke at de eldres pensjon er deres egne penger som de får tilbake. Det er ikke Staten som er snill og hjelpsom.

Kristent Samlingsparti vil:

C. SOSIALOMSORG

Kristent Samlingsparti vil:

D. FOLKETRYGDEN

Folketrygden er i fare ved forgubbingen i samfunnet, som fører til at det blir for få til å bære byrdene. Dette er en konsekvens av Fosterdrapsloven, som tillater drap av barn i mors liv for enhver vordende mor som måtte ønske dette. Man har snart drept en halv million mennesker i Norge på denne måten. Skal dette fortsette, er ikke bare Folketrygden i fare, men vi står i fare for å fullstendig miste Guds velsignelse.

Når det gjelder grunnbeløpet fra Folketrygden, er gifte pensjonistpar nå i en årrekke blitt diskriminert med 25 % mindre utbetaling enn for pensjonerte "samboere". Forskjellsbehandlingen er urettferdig - og loven stimulerer til umoral! Det er på tide at denne uverdige praksis opphører.

En selvstendig næringsdrivende/arbeidsgiver - fattig eller rik - er ikke berettiget til sykepenger før 14 dager etter sykdom, stadfestet ved legeerklæring. En lønnsmottaker derimot, kan "sykemelde" seg selv for inntil 3 dager - med full lønn fra sin arbeidsgiver. Går vedkommende til lege og blir sykemeldt, sier loven at arbeidsgiveren plikter å gi full lønn de første 14 fraværsdager. Ut over det, dersom sykdommen varer ved, dekker Folketrygden 100 %. Loven gjør i høyeste grad forskjell på folk, og kan i sin nåværende form ikke støttes av Kristent Samlingsparti. Arbeidere og arbeidsgivere bør stilles likt med hensyn til sykelønnsordning. Karensdagene bør reduseres fra 3 til 1. Arbeidsgiverens plikt til å gi lønn under sykdom bør overtas av Folketrygden. Lønnen under sykdom bør reduseres til 90 % for å motvirke misbruk.

Da Folketrygden ble innført, ble det sagt at alderspensjonen skulle stå i et visst forhold til inntekten i arbeidsfør alder. Dette løftet har Staten ikke holdt, og det har vært reist tvil om Staten er i stand til å holde det. Kristent Samlingsparti går inn for at dette løftet skal holdes. Vi henviser for øvrig til avsnittet om beskatning hvor også Folketrygden er behandlet.

Kristent Samlingsparti vil:

XII. FORVALTNING

A. GENERELLE RAMMEBETINGELSER

Rammene for næringslivet og for den enkelte bør være forutsigbare. Lover og regler må være så enkle og oversiktlige at det blir minst mulig behov for jurister og andre spesialister for å forstå hva lovene går ut på og hvorledes de skal anvendes. Og det skal være minst mulig rom for skjønnsmessige vurderinger i forbindelse med lovanvendelsen. Slik sikres effektivitet, rettferdighet og likhet for loven.

Stortinget skal representere folket og skal ha den lovgivende makt. Det skal gi lover, ilegge skatter og avgifter og bevilge penger innenfor Grunnlovens rammer. Kongen og Regjeringen skal ha den utøvende makt. Domstolene skal ha den dømmende makt. De tre statsmaktene skal være mest mulig uavhengige av hverandre. Det skal være et ufravikelig krav at alle tre statsmakter skal respektere Grunnloven helt ut.

Kristent Samlingsparti finner det meget betenkelig å ha medlemmer i regjering og storting som har bundet seg til troskap mot en hemmelig organisasjon ved løfte eller ed. Dette kan være en fare for land og folk. Partiet vil arbeide for å finne frem til ordninger som kan få slutt på den risiko for misbruk som ligger i dette.

Kristent Samlingsparti vil:

B. SAMEPOLITISK PROGRAM

Samene er en gammel minoritet i Norge. Samer og nordmenn må i utgangspunktet betraktes som to folkegrupper med hver sin egenart og bakgrunn, men med felles nasjonal tilhørighet. Historien viser oss at samene ikke alltid er blitt respektert for sin egenart. Kristent Samlingsparti vil arbeide for at forholdet mellom nordmenn og samer skal preges av likhet for loven, respekt og kjærlighet. Vi må til enhver tid arbeide for en organisering av samfunnet som ivaretar det forvalteransvar og de oppgaver vi er gitt.

I de senere år har det vært økt oppmerksomhet mot den berikelse som det samiske språk og kultur er for et samfunn. Samisk språk og kultur må ha samme rett til vern og utvikling som norsk språk og kultur. Samelovens språkregler innebærer et vendepunkt, og vil være et viktig redskap for å bevare og videreutvikle samisk språk og kultur. Alle samiske barn har rett til å få undervisning i og på samisk i grunnskolen For å ivareta og utvikle den samiske og kvenske kultur og identitet er det nødvendig å beskytte det næringsliv som disse tradisjonelt har vært forankret i. De positive kulturelle ytringsformer må sikres fortsatt utviklingsmuligheter i det moderne samfunnet.

Etter Kristent Samlingspartis syn må utdannings- og kulturpolitikken ha som siktemål å gi minoritetsgrupper generelle forutsetninger for å kunne nyttegjøre seg hele spektret av de muligheter som samfunnet tilbyr. Også her er det viktig at deres verdier formidles gjennom utdanningsinstitusjoner som bygger på de gamle tradisjoner. Det er særlig viktig at det utdannes tilstrekkelig med lærere, og det må iverksettes tiltak dersom dette er nødvendig, for å bedre situasjonen. Det er av stor nødvendighet at læremidler stadig er under utarbeidelse, og at flerspråkligheten får prege kjerneområdene. Dette gjelder både sør-, lule-, nord-, skoltesamiske og kvenske områder.

XIII. KULTUR, KUNST, SPORT OG IDRETT

Kristent Samlingsparti er tilhenger av et utvidet kulturbegrep: "All kultur er dyrkning, først og fremst av jord." Vi mener at kulturen (i tradisjonell snever forstand) i prinsippet skal være fri for politisk styring. Når politikerne vil styre kursen på kulturlivet, fører dette til passivitet og stagnasjon. Men kunsten skal være underlagt landets lover, f. eks. vedrørende blasfemi og pornografi. For kunsten må ikke bli et redskap for Satan, slik som den ofte er nå. Kunsten skal selvsagt respektere vanlige moralnormer. Staten bør sørge for å legge den rettslige rammen for menneskers egne valg. Dessuten bør Staten sørge for at kulturskatter som f. eks. arkeologiske funn, virkelig verneverdige bygninger, og lignende blir tatt godt vare på. I dag forsvinner store deler av kulturmidlene i administrasjon i fylke og kommune.

Kristent Samlingsparti vil:

XIV. KRISTENT SAMLINGSPARTIS MÅLSETTING - KONKLUSJON

Norges lover må igjen bygges på BIBELEN og GRUNNLOVEN. Vi vil arbeide for at kristendommen og kristent liv og arbeid får de best mulige vilkår i Norge. Det vil vi søke fremmet gjennom hjemmene, menighetene, skolene, all høyere utdanning, og mediene. Den norske kirke skal følge Bibelen. Hjemmeundervisning og privatskoler skal sikres gode kår.

Vi går inn for et fritt og solid privat næringsliv, der konkurransemulighetene blir gjenopprettet og arbeidsplassene sikret. Vi går inn for betydelig lavere skatter og avgifter, og redusert offentlig forbruk. Derved dempes både lønnskrav og inflasjon.

Vi vil ha et lønns- og prisnivå som setter ektepar i stand til å prioritere hjemmet først. Vi ønsker å oppvurdere morsrollen, og derved også barns posisjon og behov. Hjemmearbeidende bør tilregnes poeng i Folketrygden, og ha rett til sykepenger. Det offentlige bør yte samme pengebidrag til mødre som har sine barn hjemme, som til offentlige barnehageplasser.

Vårt parti vil oppheve Fosterdrapsloven, Partnerskapsloven og motarbeide "samboerskap". Vi går inn for at nødvendig privat omsorgstjeneste støttes økonomisk av det offentlige.

EPILOG

Kristent Samlingsparti er ikke bare en ny aktør i en allerede blomstrende partiflora. Vi er et helt annerledes og realistisk alternativ; et instrument til å skape et nytt samfunn hvor Guds plan med hver enkelt av oss kan bli realisert.

Den grunnleggende politikken må være basert på Guds åpenbaring i Bibelen, slik Grunnloven forutsetter. Innenfor denne rammen skal den enkelte gis mest mulig frihet og trivsel.

I sin politikk er Kristent Samlingsparti

Hvorfor? Fordi:

Et fritt og selvstendig Norge utenfor EU, EØS og Schengen

TRYGGHET, VELFERD OG GLEDE FOR TID OG EVIGHET

DU KAN STØTTE VÅRT ARBEID: Ved stemmegivning, medlemskap, gave og/eller personlig innsats!

La andre få lese dette programmet! Få dem til å stemme på partiet!! Gi ikke opp!!! Vi skal få det til!!!!

TA KONTAKT MED OSS OM DU ØNSKER MEDLEMSKAP ELLER FLERE OPPLYSNINGER!

Kristent Samlingsparti. Adresse: Ryenveien 33, 1719 Greåker. Telefon: 69147149 - 90957002 Postgiro: 05401521544 Fax: 69147149 Kristent Samlingspartis nettavis: www.ksnettavis.no. Kristent Samlingspartis partiside: Tilgjengelig fra www.ksnettavis.no. E-postadresser: Formann, ivar-kr@online.no. Politisk nestformann, selvenm@online.no. Organisatorisk nestformann, valand@online.no.

Et nytt Norge - på gammelt godt kristent fundament

Frihet for den enkelte og familien - Kjærlighet til vår neste - Ansvar overfor Gud