VELG RIKTIG - LEV BEDRE

1993 - 1997

FREMSKRITTSPARTIET

PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM

FREMSKRITTSPARTIET

Kjære velger

Jeg er stolt av å kunne presentere Fremskrittspartiets program for perioden 1993 til 1997.

Dette er det beste politiske program som er laget i Norge, og det beste program Fremskrittspartiet noen gang har hatt.

Mange har meninger om hva Fremskrittspartiet står for. Jeg synes du skal lese selv, og gjøre deg opp din egen mening.

Vi har satt inn 800 gule ruter. Ta frem en penn, og sett kryss ved alt du er uenig i. Dersom du har mer enn 10% kryss, det vil si flere enn 80 kryss, bør du vurdere et annet parti enn Fremskrittspartiet.

Dersom du har færre enn 80 kryss, bør du absolutt la Fremskrittspartiet bli ditt neste valg.

Gir du oss din tilslutning, skal jeg og alle andre tilitsvalgte love å gjøre vårt beste for å få gjennomslag for flest mulig av punktene i programmet.

Vennlig hilsen

Carl I. Hagen

Partiformann

Fjerne elektrisitets- og mineraloljeavgiften.

Ikke bygge ut flere vannkraftverk hvis ingen er villig til å betale den reelle prisen for ny kraft.

VELG RIKTIG - LEV BEDRE

Fremskrittspartiets prinsipper

IDEOLOGISK GRUNNLAG

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges Grunnlov, norsk kulturarv og tradisjon og vestlig kulturarv, med basis i det kristne livssyn.

SAMFUNNSSYN

Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv. Familien og den private eiendomsretten er det grunnleggende i samfunnslivet. Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra rasisme.

RETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter Grunnloven la opp til for å sikre den enkelte, men som etterhvert er blitt innsnevret, slik som eiendomsretten, næringsfriheten, den personlige frihet, trosfriheten, ytringsfriheten, samt både retten til å være organisert og uorganisert.

MAKTBALANSE

Fremskrittspartiets målsetting er et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Staten skal ikke tilta seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner er i stand til å løse.

Fremskrittspartiet tar derfor avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologier som sikter mot dette, og stiller seg svært kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige.

DEMOKRATI OG ANSVAR

Fremskrittspartiet arbeider på folkestyrets grunn og vil tilstrebe en desentralisering av politisk makt og avgjørelse til folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går inn for å grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system. Offentlig valgte representanter underlegges samme ansvar og lovverk som styremedlemmer i private bedrifter.

ARBEID OG SYSSELSETTING

Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel og velstand. Bedrifters lønnsomhet og lønn for personlig innsats, anses å være en forutsetning for sikre arbeidsplasser og en fremtidsrettet økonomisk utvikling.

Fremskrittspartiet vil motarbeide offentlige bestemmelser som undergraver arbeidsmoralen og effektiviteten. Lovverket skal, utover det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger på den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker og selv ser seg tjent med.

MILJØFORHOLD OG NATURVERN

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som f.eks. jord, luft og vann. Disse ressursene må bevares også for kommende generasjoner.

Fremskrittspartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at den som forårsaker påviselig skade ved å forurense, stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

ØKONOMI

Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved i minst mulig grad å beskatte inntekt. Det offentliges utgifter må først og fremst dekkes gjennom skatt på forbruk. Inntekter som trengs for å utføre de nødvendige offentlige aktiviteter, skaffes til veie ved skattlegging av forbruk, fremfor beskatning av resultatet av arbeidsinnsats.

Fremskrittspartiets prinsipper for beskatning:

KAPITALMARKEDET

Kapitalmarkedet må være fritt med reelle priser, slik at kapitalen styres dit hvor den gjør størst nytte for seg. Private finansieringsinstitusjoner sikrer næringslivet og borgerne nødvendig kapital.

FRIHANDEL

Fremskrittspartiet ønsker en friest mulig ferdsel av varer og tjenester over landegrensene. Tollbarrierer og import- / eksportreguleringer søkes i størst mulig grad opphevet.

FELLESOPPGAVER

Fremskrittspartiet aksepterer at endel oppgaver må løses av stat og kommune. Slike oppgaver bør avgrenses klart.

Av slike oppgaver nevnes:

Forsvaret

Fremskrittspartiet ønsker et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO, og en sterkere tilknytning til WEU. Forsvaret må være troverdig og effektivt. Norge bør invitere sine NATO-allierte til å stasjonere et begrenset antall soldater på norsk jord i fredstid. Det bør ikke stasjoneres atomvåpen på norsk jord i fredstid. Slike våpen bør tilkalles når norske myndigheter anser det for nødvendig f.eks. under en krisesituasjon hvor Norges sikkerhet er truet. Forsvaret må ha en struktur og utrustning som gjør Norge istand til å reagere raskt og effektivt på krisesituasjoner, og samtidig er tidsmessig og hensiktsmessig ut fra Forsvarets oppgaver. Mannskaper må lære og stole på seg selv og sine våpen. øvelser må være realistiske og disiplinen fornuftig streng, slik at våre soldater blir i stand til å møte krigens harde krav.

Utenrikspolitikk

Det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske interesser. Det må legges vekt på et godt og tillitskapende forhold mellom Norge og dets NATO-allierte. Forholdet til utviklingslandene skal bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp. En frihandel med færrest mulig handelsbarrierer og en internasjonal økonomi basert på markedsøkonomiske prinsipper er på lang sikt den mest effektive u-hjelp. Statlig tvungen u-hjelp må opphøre. Offentlig katastrofehjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner støttes.

Rettssikkerhet og overvåkning

Fremskrittspartiet vil legge vekt på å sikre enkeltmenneskets rettssikkerhet. Domstolene må være uavhengige institusjoner, som skal settes i stand til å sikre rask og rettferdig behandling. Hvert menneske har rett til trygghet mot at statlige organer skal kontrollere privatliv. Derfor vil Fremskrittspartiet begrense all overvåkning mest mulig.

Utdannelse

Det offentlige må gi barn og ungdom mulighet til utdannelse og opplæring etter evner og anlegg. Offentlig og private skoler gis like betingelser. Skolen skal utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse og dannelse, samt bidra til å bygge opp troen på seg selv og egne evner. Kvaliteten i den faglige utdannelsen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

Sosialt ansvar

Ansvarlig sosialpolitikk er basert på hjelp til selvhjelp. Syke og pleietrengende mennesker skal få nødvendig medisinsk og annen rettmessig behandling og pensjon. Pensjonsytelsene bør være slik at behovet for særytelser bortfaller. Fremskrittspartiet vil stanse utviklingen som går i retning av at offentlig ansatt personell overtar familiens naturlige sosiale funksjoner, f.eks. når det gjelder pass av barn, oppdragelse av ungdom og pleie av eldre og syke. Sosial støtte bør gis til enkeltindivider og ikke til grupper.

Samferdsel

Det offentlige skal sikre et godt samferdsels- og kommunikasjonsnett. Drift og vedlikehold skal skje gjennom åpne anbud og konkurranse. Nye prosjekter skal i tillegg oppfylle krav til høyest mulig kost/nytte effekt for det samfunn tiltaket skal betjene.

Pengeverdien

Norges Bank skal ha ansvaret for å opprettholde en stabil pengeverdi og må derfor organiseres mest mulig uavhengig av øvrige statsmyndigheter. Ansvaret for penge- og kredittpolitikken legges derfor i hovedsak til Norges Bank.

Ressursbruk

Det er en offentlig oppgave å sikre et godt miljø og en forsvarlig bruk av naturressurser, da også senere generasjoner trenger ren luft og rent vann.

Fremskrittspartiet ønsker et demokratisk samfunn med sterkt begrenset statsmakt. I Fremskrittspartiets liberalistiske ideologi står troen på rettsstaten sentralt.

Rettsstatstanken bygger på sikring av individet og dets rettigheter. Fremskrittspartiet vil bygge sin politikk på Grunnlovens prinsipper om enkeltmenneskets rettigheter og plikter.

En demokratisk rettsstat

DEN ENKELTES FRIHET

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske ide som prioriterer alle menneskers rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke med makt griper inn i andres rett til fri og selvstendig livsutfoldelse.

Fremskrittspartiet anser den stadig omseggripende stat som den største trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Fremskrittspartiet ønsker derfor å begrense statens makt sterkt. Staten må stå i et tjenerforhold til individene.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har visse grunnleggende rettigheter som må respekteres av alle.

Disse er:

Retten til eget liv

Menneskene eksisterer som enkeltindivider og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv.

Som en del av den personlige frihet, er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåking, avlytting og registrering er vesentlig momenter i den enkeltes velferd. Fremskrittspartiet ønsker en lovgivning som i langt sterkere grad enn i dag ivaretar personvernet.

Retten til privat eiendom

Eiendomsretten bør gjelde som et overordnet prinsipp. Fremskrittspartiet motsetter seg inngrep i den private eiendomsrett, slik som konfiskering og sosialisering. Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig. Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noe tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Andre demokratiske rettigheter

Fremskrittspartiet er motstander av alle forsøk på innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten bør også omfatte reklamebudskap. Fremskrittspartiet vil her fremheve den nødvendige sammenheng det er mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. Politisk frihet med meningsbrytning og adgang til å gå egne veier, vil føre til et progressivt samfunn med fremgang og vekst i kunst, vitenskap og økonomiske forhold.

Retten til å velge

Den frie markedsøkonomien er en absolutt betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer, sikrer individets frihet. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre, på samme måte som planøkonomi og diktatur er ufravikelige følgesvenner.

Fremskrittspartiet vil:

STORTINGET

Den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt bør styrke sin kontrollfunksjon, samt redusere sin detaljregulering av den utøvende makt; regjeringen.

Fremskrittspartiet vil:

DOMSTOLENE

Borgerne må sikres et reelt rettsvern gjennom uavhengige domstoler.

Fremskrittspartiet vil:

REGJERINGEN

Regjeringen og dens medlemmer må utføre sine oppgaver etter gjeldende lover og vedtak som Stortinget fatter.

KONGEDØMMET

Grunnlovens statsform med kongedømme opprettholdes.

LOVGIVNING

Fremskrittspartiet vil begrense byråkratiets maktstilling overfor borgerne, spesielt når det gjelder skjønnsmessige inngrep, tildeling av konsesjoner og andre privilegier. Enhver borger og bedrift må sikres mulighet til på selvstendig grunnlag å skaffe seg visshet om hva som er lovlig og ulovlig. Fremskrittspartiet vil arbeide for å videreutvikle prinsippet om tidsbegrensning av lover, slik at disse automatisk oppheves etter et bestemt antall år, såfremt de ikke vedtas på nytt.

Fremskrittspartiet vil:

PRIVATISERING OG DESENTRALISERING AV MAKT

En målsetting i Fremskrittspartiets ideologi er konkurranse og privatisering av offentlig virksomhet og offentlige tjenester. Fremskrittspartiet ser på privatisering som et viktig ledd i desentralisering av makt og myndighet. Privatisering gir dessuten effektiv utnyttelse av ressurser. Privatisering kan bety at offentlige virksomheter selges eller overlates til private uten vederlag. Det kan også bety å beholde den offentlige finansieringen av virksomheten, men sette produksjonen ut på anbud eller betale private gjennom et stykkprissystem.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKEAVSTEMNINGER

Fremskrittspartiet ser klare svakheter ved vårt demokrati. Det er ønskelig med et system der velgerne gjennom folkeavstemninger får direkte avgjørende beslutningsrett, samt vetorett mot avgjørelser som treffes i politiske organer.

Fremskrittspartiet vil:

LIKESTILLING

Fremskrittspartiet anser alle mennesker for å være likeverdige. Forholdet mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør derfor i arbeidsliv, fritid og privatliv tilpasse seg naturlig, uten innblanding av offentlige organer. Fremskrittspartiet vil understreke at konkurranse gjør bedriftene interessert i å sikre seg dyktigst mulig medarbeidere, uten hensyn til kjønn eller gruppetilhørlighet. Konkurranse er derfor den beste garanti mot diskriminering.

Fremskrittspartiet vil:

KIRKE OG STAT

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarv og kristne etikk som grunnleggende verdier i og for samfunnet, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet for den enkelte.

Fremskrittspartiet vil:

Lokalt selvstyre

LOKALPOLITISKE PRINSIPPER

Fremskrittsparties mål er å styrke det kommunale selvstyret. Kommunene må ha mulighet til selv å ha kontroll over sine inntekter og utgifter og organisere sine tilbud på den måte som gir best utbytte for innbyggerne. Samtidig må grunnleggende velferdsgoder som helse- og sosialtjenester og utdannelse sikres befolkningen uavhengig av kommunal økonomi forøvrig, ved at disse stykkprisfinansieres av staten.

DAGENS SYSTEM

Dagens offentlige forvaltningssystem er tungrodd og byråkratisk, og det sikrer ikke befolkningen de grunnleggende velferdsgoder som kommunene er pålagt å tilby. Kommunene har ikke tilstrekkelig frihet til selv å kunne styre sine inntekter og utgifter. De pålegges oppgaver av Stortinget uten finansielt grunnlag. Samtidig stilles ikke kommunene tilstrekkelig til ansvar for en ufornuftig bruk av økonomiske ressurser. Kommuner med ansvarlig styring blir straffet gjennom at staten foretar en økonomisk utjevning mellom godt styrte og dårlig styrte kommuner.

Slik offentlig forvaltning er organisert, blir resultatet ineffektiv drift, ressurssløsing og et utilfredstillende tilbud av velferdsgoder til innbyggerne.

Offentlig forvaltning må gjennomgå en kraftig omorganisering for å få bukt med de problemene som behefter dagens system.

FYLKESKOMMUNEN

Fylkeskommunen er et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning. Fylkeskommunens oppgaver kan ved en annen organisering løses mer effektivt og med et bedre resultat for brukerne.

Staten bør overta ansvaret for finansiering av skoler og sykehus, men driften av disse bør i størst mulig grad overlates til private. Kollektivtrafikken og energiforsyningen kan privatiseres. Det er ingen offentlig oppgave å drive næringspolitikk, men staten bør ha ansvaret for å sikre stabile rammebetingelser for næringslivet. Ansvaret for veier, kultur og miljø bør deles mellom staten og kommunene.

Fremskrittspartiet vil:

PRIMÆRKOMMUNENE

Fremskrittspartiets mål er å styrke primærkommunenes selvstyre. Den enkelte kommune skal få større styring med egen økonomi gjennom å få styre sine inntekter selv, og ikke bli pålagt oppgaver fra staten uten at finansiering er sikret. Kommunene skal også få større ansvar for en ansvarlig økonomisk styring, ved at statens økonomiske utjevning mellom kommunene opphører.

For å sikre et likeverdig tilbud innenfor områdene helse/sosial og utdannelse, innføres direkte statlig finansiering gjennom stykkpris. Den enkelte kommune kan selv eventuelt eie og drive helseinstitusjoner og skoler. Kommunene må sikres frihet til å organisere og finansiere øvrige oppgaver slik de anser det mest hensiktsmessig, uten statlig innblanding.

Kommunesammenslåinger bør kun skje dersom det er et reelt ønske om dette i de aktuelle kommunene. Stortinget bør ikke kunne tvinge kommuner til sammenslåing.

Fremskrittspartiet vil:

Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand

Fremskrittspartiet går inn for et markedsøkonomisk system der den enkelte nærings-drivende fritt kan disponere innenfor de generelle rammebetingelser som er trukket opp av myndighetene. Dette er det eneste system som har vist seg i stand til å kombinere velstand med personlig frihet.

Det markedsøkonomiske system er fremfor alt et forbrukerdemokrati der den enkelte forbruker gjennom sine mange daglige innkjøp gir signaler til produsenter og forhandlere om hva slags varer og produkter disse skal produsere og tilby. Systemet sikrer forbrukernes ønsker, og produksjonen i markedet.

Det markedsøkonomiske system forutsetter at det er fri adgang til markedene. Priser og forretningsvilkår fastsettes av den enkelte forhandler mest mulig uavhengig av konkurransebegrensende avtaler og monopolistisk samarbeide.

I et effektivt markedsøkonomisk system er prisregulering og priskontroll unødvendig fordi det vil være umulig for de handlende å ta ut monopolistisk profitt. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler. Det er en offentlig oppgave å sørge for at private ikke ødelegger konkurransen gjennom karteller og monopol- dannelser.

Fremskrittspartiet går inn for mest mulig frihandel også på det internasjonale plan. På lengre sikt lønner det seg ikke å stenge billige utenlandske produkter ute fra det norske marked. Tilbud av utenlandske varer og tjenester fører til konkurranse på det norske marked, og vil stimulere lønnsom produktutvikling slik at norske varer og tjenester kan bli konkurransedyktige.

Proteksjonistisk politikk med subsidiering av egenproduksjon fører til at vårt næringsliv blir dårlig tilpasset den internasjonale økonomi, samt at vi får et ensidig næringsliv. På lengre sikt kan proteksjonisme skape store sysselsettings- og distriktsproblemer. Frihandel er en nødvendig forutsetning for at en internasjonal markedsøkonomi skal fungere. Kvotereguleringer, vernetoll og andre restriksjoner på eksport og import må gradvis avskaffes. Da vil forbrukerne få et reelt valg mellom norske og utenlandske varer.

FINANSPOLITIKK

Tæring må settes etter næring. Dette prinsipp må også gjøres gjeldende for staten. Da det er et sentralt mål å sikre en stabil pengeverdi og valutakurs er det viktig å unngå underskudd på statsbudsjettet fordi det kan medføre økt rente.

Fremskrittspartiet vil arbeide for balanse mellom utgifter og inntekter innen offentlig virksomhet. Eventuelle underskudd i stats- og kommuneforvaltningen må inndekkes i samme valgperiode som de oppstår. Overskudd enkelte år kan føres frem etter oppbygging av fond av en viss størrelse, og disse kan senere i en viss utstrekning benyttes til inndekking av underskudd. årlig balanse mellom inntekter og utgifter må tilstrebes.

Fremskrittspartiet ser maktkonsentrasjon hos det offentlige som den største trussel mot den enkeltes frihet. Fremskrittspartiet går derfor inn for at staten og andre offentlige organer bare skal ta seg av oppgaver som enkeltmennesker, organisasjoner og bedrifter ikke kan løse selv. Det offentlige forbruk må reduseres, særlig gjelder dette overføringer til private, som først og fremst bidrar til å skape statsavhengighet. Fremskrittspartiet vil på sikt redusere det offentliges andel av bruttonasjonalproduktet til maksimum 1/3.

PENGE- OG KREDITTPOLITIKK

Hovedformålet med penge- og kredittpolitikken må være å sikre en stabil pengeverdi. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere vernet av pengeverdien og vil derfor motvirke et system hvor politikere kan "trykke" flere pengesedler for på kort sikt å kjøpe seg popularitet hos velgerne. Pengevernet må derfor legges til en selvstendig, uavhengig instans med hovedoppgave å bevare pengeverdien gjennom en fornuftig pengepolitikk. Norges Bank gis derfor uavhengighet for å sikre pengevernet på samme måte som Høyesterett har uavhengighet for å sikre rettsvernet. For øvrig ønsker Fremskrittspartiet at penge- og kredittmarkedet reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet uten politiske reguleringer eller inngrep.

Fremskrittspartiet vil:

EGENKAPITALTILGANGEN

En god egenkapitalsituasjon er en viktig forutsetning for et sunt næringsliv og trygge arbeidsplasser. God tilgang på egenkapital og et effektivt marked for omsetning av aksjer og obligasjoner reduserer kostnadene, sprer risikoen og sikrer omstillingsevnen. Fremskrittspartiet vil ha et friest mulig aksje- og obligasjonsmarked slik at det er tilbud og etterspørsel som bestemmer kursen. Det vil styre kapitalen dit den gjør størst nytte for seg. Aksjemarkedet er også stedet hvor det tas risiko ved å investere i fremtidsrettede bedrifter og prosjekter.

Fremskrittspartiet vil:

NÆRINGSFRIHET

Enhver skal ha adgang til å etablere en ny bedrift uten behovsprøving fra det offentlig eller fra private organisasjoners side. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å fjerne en rekke byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer fri etablering av næringsvirksomhet. Fri åpningstid for utsalgssteder gir et mer variert tilbud og sikrer forbrukerne klare velferdsgevinster. Fremskrittspartiet ser ikke noe behov for offentlig konsesjon (tillatelse) ved kjøp og salg av eiendom.

Fremskrittspartiet vil:

SKATTEPOLITIKK

Fremskrittspartiet ønsker en beskatningsform som sporer til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, virker sparestimulerende og som gjør sitt til at alle blir interessert i best mulig utnyttelse av ressursene. Kun beskatning av ressursbruk og full råderett over resultatet av egen innsats vil oppfylle disse sentrale krav. Ved at bedrifter får beholde fortjenesten av sin aktivitet ubeskåret, vil man oppmuntre til investeringer.

Når personer får beholde sin inntekt, vil disse stimuleres til å skaffe seg kvalifikasjoner som kan øke den disponible inntekt. Ved gradvis overgang til beskatning av ressursbruk og avskaffelse av overskuddsskatt og inntektsskatt, vil alle borgere og næringslivet automatisk bli stimulert til fornuftig bruk av ressurser og maksimal innsats, både til beste for seg selv og for samfunnet som helhet.

Fremskrittspartiets prinsipper for beskatning:

PERSONBESKATNING

Gjennom valg av utdannelse, yrke, arbeidstid, overtid og ekstra jobber bør den enkelte kunne påvirke sin inntekt. Progressiv inntektsskatt nedsetter den enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, f.eks. ved å arbeide overtid. Progressiv inntektsskatt hemmer folks lyst til å bedre fremtidig inntektsevne ved å skaffe seg utdannelse, omskolere seg og flytte på seg. Høy inntektsskatt fremmer stor interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag. Fremskrittspartiet mener at inntektsskatt skal beregnes av inntekt fratrukket utgifter til inntektservervelse og er derfor motstander av bruttoskatt.

Fremskrittspartiet mener at inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, og vil ikke endre denne inntektsfordeling gjennom progressiv beskatning. Fremskrittspartiet mener at progressiv beskatning er spesielt urettferdig mot personer som har satset mye tid og penger på egen utdannelse. Slik beskatning rammer høye inntekter enkelte år, uten at det tas hensyn til at livsinntekten kan være relativt lav. Også rene samfunnsøkonomiske hensyn taler for lav inntektsskatt. Progressiv inntektsskatt fører til store lønnsøkninger for å opprettholde lønnstakernes kjøpekraft under inflasjon. Dette fører til at byrden av inflasjon og høy inntektsskatt veltes over på bedriftene i form av høye lønnsomkostninger. Resultatet blir høyere priser, svakere konkurranseevne og dermed lavere sysselsetting i bedriftene. Fremskrittspartiet ser ikke først og fremst på skattepolitikken som et middel til å fordele samfunnskaken, men ønsker en dynamisk skattepolitikk som legger hovedvekten på at det skal bli en større kake til fordeling.

Fremskrittspartiet vil styrke den private eiendomsrett og kan derfor ikke akseptere formuesskatt, eiendomsskatt og arveavgift. Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Formuesskatten fører dessuten til at personlige bedrifter tappes for penger når skatten skal betales, uten hensyn til om bedriften går med overskudd eller ikke.

Fremskrittspartiet vil fjerne all inntektsbeskatning til staten og i størst mulig grad basere statens nødvendige inntekter på et forbruksbeskatningssystem.

Fremskrittspartiet legger opp til at ektefeller fritt skal kunne velge å bli beskattet for halvparten av inntekten hver. Dersom ektefellene ønsker det, skal altså ektefellenes inntekter og fradragsberettigede utgifter kunne fordeles med en halvpart på hver. Begge lignes da i klasse I med fullt klasse- og minstefradrag og begge opparbeider samme pensjonspoeng.

Fremskrittspartiet vil:

BEDRIFTSBESKATNING

Fremskrittspartiet ønsker et system for bedriftsbeskatning etter samme prinsipper som for personbeskatningen. Fremskrittspartiet går imot at aksjeselskaper skal forskjellsbehandles og tar sterk avstand fra skattereformens delingsmodell (kildemodellen) som legger ekstraskatt på aksjeselskaper med "aktive" eiere, dvs. aksjeselskaper hvor minst 2/3 av aksjekapitalen eies av personer som har arbeidsforhold i bedriften eller deres nærmeste slektninger. Fremskrittspartiet går inn for at personskatt bare betales dersom eierne tar midler ut av bedriften (uttaksmodellen). Fremskrittspartiet mener at etterskuddspliktige bedrifter (aksjeselskaper) ikke skal betale inntektsskatt til staten. De enkelte fylkes- og primærkommuner bør stå fritt til å beregne bedriftsskatt oppad til dagens satser som er h.h.v. 7,5% og 13,5%.

Prinsipper for beskatning:

AVGIFTER

Fremskrittspartiet vil fremskaffe de nødvendige offentlige inntekter gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer, slik at deres interesser for verdiskapning stimuleres. Fremskrittspartiet erkjenner imidlertid at forandringer må skje gradvis, for å sikre en forsvarlig tilpasning hos bedrifter og personer. Fremskrittspartiet ønsker et så enkelt system som mulig, men finner det naturlig med en tilpasning av avgifts- systemet til det europeiske marked. Særavgiftene bør holdes på et absolutt minimum.

Fremskrittspartiet vil:

SUBSIDIER OG OVERFØRINGER

Ved å gjennomføre generelle og store skatte- og avgiftslettelser vil Fremskrittspartiet sette den enkelte borger og den enkelte bedrift i bedre stand til å greie seg selv uten subsidier. Det nåværende system med høye skatter og avgifter for alle, samtidig som alle mottar offentlig støtte på en rekke områder, må endres. Ved å innføre stadig flere spesielle støttetiltak i form av f.eks. bostøtte, landbruksstøtte, skipsverftsstøtte, rentestøtte, matvaresubsidier, fiskeristøtte, støtte til kollektivtransport o.l., styrer staten enkeltmenneskenes valg av forbruksvarer og tjenester, samt næringslivets virksomhet. Fremskrittspartiet vil snu denne utviklingen, slik at den enkelte får større valgfrihet. Bedrifter blir dermed inspirert til å tilpasse seg kundenes behov, i steden for å tilpasse seg statens støtteordninger.

Overføringene mellom staten og kommunene har også økt sterkt den senere tid. En meget vesentlig del av kommunenes inntekter er basert på overføringer fra staten. Disse overføringene tildeles som rammetilskudd til f.eks. undervisning, helsevern eller sosiale formål. På denne måten har kommunene fått innskrenket sin handlefrihet, fordi staten delvis styrer kommunenes pengebruk. Fremskrittspartiet vil gå inn for en endret inntektsordning for kommunene, slik at disse står friere til å prioritere de tiltak som er nødvendige.

Fremskrittspartiet vil:

ARBEID OG SYSSELSETTING

Velstand er ikke et produkt av politiske avgjørelser. Velstand er heller ikke først og fremst basert på et lands naturressurser - den er fremfor alt et resultat av enkeltmenneskenes daglige innsats i produktiv virksomhet. Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er den enkeltes egen oppgave å skaffe seg arbeid, basert på den enkeltes forutsetninger, utdannelse og markedets behov for arbeidsinnsats.

Fremskrittspartiets målsetting er at all sysselsetting bør konsentreres om produktivt og verdiskapende arbeide. Et fritt arbeidsmarked kan ikke fungere så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Arbeidsavtaler og lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver i den enkelte bedrift.

Fremskrittspartiet ser det ikke som noen statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Oppstår det et sterkt behov for enkelte typer arbeidskraft, dekkes dette best gjennom markedsmessige lønnsavtaler, regulert ved at det tilbys høyere betaling for den type arbeid det dreier seg om. En slik ordning vil gi en bedre yrkesrekruttering. Fremskrittspartiet mener at lønnsnivået er en sak som frivillig skal avgjøres mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren, uten innblanding fra andre. Fremskrittspartiet går inn for full organisasjonsfrihet. Retten til å være organisert kan ikke skilles fra retten til ikke å være organisert. Fremskrittspartiet vil advare mot kunstig skapte arbeidsplasser i form av sysselsettingstiltak, arbeid for trygd og arbeid for sosialhjelp. I overveiende grad vil arbeidsledige på ulike tiltak overta arbeidsoppgaver som skulle ivaretas i det ordinære arbeidsmarked. Det skapes da ny arbeidsledighet gjennom inngrepene i arbeidsmarkedet. Arbeidsplikt som motytelse for offentlig understøttelse må derfor begrenses til der det åpenbart ikke skjer til fortrengsel for ordinær arbeidskraft.

Fremskrittspartiet vil:

INDUSTRI

Hensikten med det offentliges rammebetingelser og generelle regler må være å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig. Trygge bedrifter med god lønnsomhet tjener hele samfunnet, og gir grunnlag for velstand og sosial sikkerhet. Ulønnsomme bedrifter som år etter år mottar enorme støttebeløp fra det offentlige, har den stikk motsatte virkning. Det offentlige virker her som et mellomledd for overføring av ressurser fra gode til dårlige bedrifter. Dersom det generelt høye avgifts-, kostnads- og skattenivå reduseres, vil flere bedrifter kunne drives lønnsomt og behovet for støtte fra staten avtar av seg selv.

Fremskrittspartiet vil:

OLJEVIRKSOMHET

Fremskrittspartiet vil at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet.

Fremskrittspartiet vil:

SKIPSFART

Skipsfart er en næring som befinner seg i et internasjonalt marked med sterk priskonkurranse. Norske myndigheter må derfor - ikke legge hindringer i veien for fri konkurranse.

Fremskrittspartiet vil:

HANDELSNÆRINGEN

Handelsvirksomhet er viktig såvel innenlands som internasjonalt. Fremskrittspartiet vil oppheve en rekke restriksjoner på handelsnæringen, herunder åpningstidsbestemmels-ene, konsesjons-, løyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter. Fremskrittspartiet ønsker å tillate fri eksport, fri import og fri omsetning av alle lovlige varer, og vil arbeide for å påvirke andre land til å oppheve sine importbegrensninger.

Fremskrittspartiet vil:

TJENESTEYTENDE NÆRINGER

De tjenesteytende næringer er den delen av norsk næringsliv som vokser mest. For at disse sektorer skal kunne utvikle sitt fulle potensiale er det viktig at etablerings- og konkurransehindrene ordninger fjernes.

Fremskrittspartiet vil derfor oppheve Etableringsloven og andre etableringsregulerende bestemmelser, samt avskaffe konsesjons-, løyve- og godkjenningsordninger.

Fremskrittspartiet vil:

FORSKNING OG PRODUKTUTVIKLING

For at norsk næringsliv skal kunne utvikle og endre seg i takt med den internasjonale utviklingen, må det skapes et forskningsmiljø av høy standard i Norge. I prinsippet mener Fremskrittspartiet at forskning best ivaretas av dem som drar mest nytte av den; i første rekke næringslivet. Fremskrittspartiet erkjenner imidlertid at det offentlige har et ansvar for grunnforskning.

Fremskrittspartiet finner det derfor naturlig at det innledes et samarbeid mellom det offentlige og private for å høyne nivået og øke aktiviteten på forskningen i Norge. Fremskrittspartiet ser positivt på at det finnes enkelte større forskningssentra i et land av Norges størrelse, og vil derfor arbeide for en opprustning av forskningsmiljøene ved universitetene og de viktigste høyskolene her i landet. For å styrke norsk konkurranseevne er det viktig at forskningen ved våre universiteter, høyskoler og lignende institusjoner blir mer produktrettet. Denne dreiningen fra forskning for vitenskapens egen skyld til forskning for morgendagens produkter bør skje etter en modell basert på samarbeid mellom universiteter og næringslivet.

Fremskrittspartiet vil:

JORDBRUK OG SKOGBRUK

Fremskrittspartiet ønsker et fritt landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg mellom produkter og produksjon innenfor de rammer markedet, egeninteresse og økonomi setter.

Fremskrittspartiet ønsker at norske produsenter fritt skal kunne utnytte de naturgitte fortrinn og derved skaffe norske og utenlandske forbrukere tilgang på unike norske, rene landbruksprodukter med særlige kvaliteter til konkurransedyktige priser.

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk reflekterer stor og velbegrunnet tillit til norske bønders evne til å erobre eksportmarkeder dersom internasjonal matvarehandel videreliberaliseres via EØS-prosessen eller gjennom GATT.

Norske restriksjoner på driftsformer, støtteordninger og reguleringer må avvikles slik at produsentene kan konkurrere på like vilkår, uten annen innblanding fra offentlige myndigheter enn strenge helse- og miljøkrav.

Via fri prisfastsettelse og større frihet for produsentene, vil Fremskrittspartiet tilrettelegge for en effektiv og miljøriktig produksjon, gi muligheter til vekst i arbeidsplasser og sikre en god og bærekraftig utnyttelse av investeringskapital. Fremskrittspartiet ser på landbruket som en interessant næring med stort potensiale dersom monopoldannelser og unødvendige reguleringer avvikles.

Fremskrittspartiet vil gjennomføre en landbrukspolitikk som gjenvinner den norske bondes tapte frihet, som avvikler behovet for ressursødslende subsidier, og som sikrer norske bønder forbrukernes tillit og støtte.

Fremskrittspartiet vil:

REINDRIFT

Fremskrittspartiet mener at reindrift må behandles mest mulig likt annen næringsvirksomhet. Næringen bør utøves friest mulig, og det offentlige ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av de offentlige beitemarker.

Fremskrittspartiet vil:

FISKERI

Fremskrittspartiets målsetting er at alle deler av fiskerinæringen skal bli lønnsom og klare seg uten offentlig støtte. Hovedgrunnen til at næringen ikke er lønnsom i dag er offentlige reguleringer, konsesjonsordninger, byråkrati og støtteordninger, som har stimulert til overinvesteringer i fiskeflåten. Kapasiteten i fiskeflåten er derfor større enn ressursene tilsier. Så lenge støtteordningene opprettholdes, blir dette et varig problem.

Støtteordningene har også gjort det lite interessant for fiskerne å tilpasse seg i markedet. Støtteordningene har heller ikke vært et godt distriktspolitisk virkemiddel. Fremskrittspartiet erkjenner at det er nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene. Hovedårsaken til dette er at det sjelden eksisterer eiendomsrett til fiskeressursene. Den enkelte fisker vil derfor ikke ha samme interesse av god ressursforvaltning som følger med privat eiendomsrett. Hvis en ikke regulerer fiskeriene, vil ressursene i havet bli nedfisket. Reguleringene må imidlertid være utformet slik at de stimulerer til privat initiativ og konkurranse.

Den beste måten å sikre dette på er etter Fremskrittspartiets mening gjennom omsettelige kvoter. Samtidig bør alle konsesjonsordninger for fiske fjernes. På lengre sikt bør kvotene auksjoneres bort. Når fiskeriene er blitt lønnsomme, er det rimelig at fiskerne skal betale for bruk av knappe naturressurser, slik f.eks. petroleumsindustrien gjør. I tillegg vil Fremskrittspartiet at støtteordningene til fiskeriene skal fjernes.

Fremskrittspartiet vil isteden stimulere til etablering av nye arbeidsplasser i distriktene ved deregulering og skatte- og avgiftslettelser. Fremskrittspartiet vil også fjerne alle restriksjoner på hvem som skal ha adgang til å kjøpe fisk av fiskere. Konkurranse mellom kjøpere vil styrke fiskernes posisjon når det gjelder å oppnå en bedre pris.

Fiskeforedling:

Fiskeforedlingsindustrien sliter i dag med høye kostnader. En av årsakene til dette er det høye skatte- og avgiftsnivået i Norge. Det har ført til at norske fiskeforedlingsbedrifter ikke har kunnet konkurrere med utenlandske bedrifter. Dette gjør det også vanskelig for industrien å utvikle nye produkter det er etterspørsel etter. Fremskrittspartiet mener derfor at avgiftsnivået bør reduseres. Alle restriksjoner på hvem fiskeforedlingsindustrien skal kjøpe fra og selge til, avvikles.

Havbruk:

De strenge konsesjonsvilkårene for opprettelse av havbruk virker negativt. De øker næringens kostnader og har ført til mange etableringer som ikke har vært tilpasset markedet. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningene skal fjernes. Det må kun være regler som følger av veterinær- og forurensningshensyn. Subsidiært bør konsesjonsvilkårene liberaliseres og konsesjonsmyndigheten overføres til kommunene.

Fremskrittspartiet vil:

BY OG LAND

Fremskrittspartiet ser det ikke som et mål i seg selv å fastfryse et bosettingsmønster uten hensyn til endringer i næringsgrunnlaget. Fremskrittspartiet går inn for at enhver borger skal ha rett til å slå seg ned hvor som helst i landet som arbeidstaker eller næringsdrivende. Men den enkelte borger har ikke krav på de samme offentlige eller private tjenesteytelser uten hensyn til hvor man er bosatt og uten hensyn til omkostningene for samfunnet. Fremskrittspartiet vil også bygge ned støtteordninger og reguleringer som favoriserer distriktene.

Fremskrittspartiet går inn for en distriktspolitikk basert på mest mulig generelle og markedsbetonte virkemidler. Den mest effektive form for distriktspolitikk ligger i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene helt naturlig vil etablere seg der hvor det er best tilgang på råstoff og ledig arbeidskraft. En naturlig markedstilpasset bosetning hindres i dag av omfattende tariffavtaler i den private sektor og stive lønnsregulativer i den offentlige sektor.

Fremskrittspartiets viktigste distriktspolitiske virkemiddel er å endre lønnssystemet, slik at de som ønsker å bo i et distrikt også kan få arbeide der, selv om de ikke får like høy lønn som i deler av landet med et strammere arbeidsmarked. Distriktspolitikken har hittil i alt for stor grad vært selektiv i den forstand at det er blitt gitt støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer. Det er imidlertid ikke gitt noen garantier for at dette er den mest effektive måten å skaffe sysselsetting på.

Fremskrittspartiet vil:

ENERGI

Det skal være fri konkurranse mellom energikilder. Prismekanismen vil da stimulere til forskning på alternative energikilder og til bedre utnyttelse av de eksisterende.

Fremskrittspartiet vil:

Miljøvern

Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på størst mulig frivillighet og minst mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom. Fremskrittspartiet vil gjøre dette syn gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser.

FORURENSNING

Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann som skader helse eller eiendom. Støy som påfører andre ulempe er også en form for forurensning. Nesten all menneskelig aktivitet medfører større eller mindre grad av forurensning. Det er derfor folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt. Etter Fremskrittspartiets mening skal tiltak som skal begrense forurensningen ivareta to krav. For det første skal de være effektive, og for det andre skal de ivareta prinsippet om likhet for loven.

Fremskrittspartiet kan tenke seg å totalforby bruk av særdeles farlige eller ødeleggende stoffer eller produksjonsmetoder. Som oftest er det imidlertid slik at miljøet kan tåle forurensning opp til visse grenser, som ikke bør overskrides. Fremskrittspartiet vil påse at disse grensene ikke overskrides, enten ved hjelp av avgifter, ved påbud eller ved konsesjoner.

Avgifter bør knyttes direkte til spredning av navngitte skadelige stoffer, så sant denne spredningen er målbar. Slike avgifter vil stimulere bedriftene til å redusere sine utslipp av skadelige stoffer, og gi et konkurransefortrinn til bedrifter som har små utslipp. Dette vil i sin tur stimulere til forskning i privat regi med sikte på å redusere forurensningen.

Påbud bør kunne benyttes hvor det finnes anerkjente rensemetoder som kan anvendes uten urimelig høye kostnader for næringslivet.

Konsesjoner, eller med et annet ord utslipstillatelser, bør benyttes i situasjoner der produksjonsanleggene som forurenser vil være meget store, og hvor miljøet kun vil tåle svært få slike produksjonsanlegg innen et ganske stort geografisk område.

Fremskrittspartiet mener at slike utslippstillatelser skal tildeles av Statens Forurensningstilsyn (SFT), og at det i konsesjonsvilkårene klart skal fremgå hvor store og hva slags årlige utslipp det gis tillatelse til. Utslippstillatelsene skal være omsettelige slik at de kan selges til en annen bedrift i det samme området, eller følge med produksjonsanlegget dersom det overdras til nye eiere.

Fremskrittspartiet vil overlate til SFT å påse at alle forurensningsbestemmelsene etterleves. Fremskrittspartiet mener at økokrim bør utvikle sin spesialkompetanse for å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen. Denne kompetansen stilles til rådighet for lokale politikamre og organiseres etter mønster av Kripos. Fremskrittspartiet vil således kunne redusere det overflødige byråkratiet i Miljøverndepartementet, hos fylkesmennene og i primærkommunene.

Forurensning kjenner ingen landegrenser. En vesentlig del av forurensningsproblemene i Norge skyldes utslipp fra andre land. Norge må i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Et mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Fremskrittspartiet mener at det bør opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker, underlagt Den internasjonale domstol i Haag.

Fremskrittspartiet vil:

RESSURSFORVALTNING

Fremskrittspartiet mener at den sikreste garanti for at naturressurser blir riktig forvaltet er den private eiendomsrett.

Når fornybare ressurser er i privat eie vil eierne ha en egeninteresse av å sikre at man i all fremtid vil kunne høste et utbytte. Man vil derfor unngå den grove naturødeleggelse som ofte er resultatet når ressursene er allemannseie. Fremskrittspartiet vil derfor privatisere det meste av statens jord. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet og på havbunnen skal som i dag tildeles av staten. Disse tillatelsene bør imidlertid kunne omsettes mellom privatpersoner.

Når det gjelder ikke-fornybare ressurser som for eksempel olje, gass og kull ser ikke Fremskrittspartiet det som noe problem at disse en gang i fremtiden vil være oppbrukt. Slike ressurser ble nemlig først verdifulle som følge av en teknologisk utvikling, og de vil bli gjort verdiløse igjen av den samme teknologiske utviklingen. Fremskrittspartiet vil påpeke at olje først ble en verdifull ressurs i det øyeblikk moderne maskiner kunne ta den i bruk, samtidig som det ble mulig å hente den opp av bakken på en kostnadseffektiv måte. Den dagen olje blir en så knapp ressurs at prisen er meget høy, vil den bli utkonkurrert prismessig av andre energikilder. Fordi knappheten på en naturressurs driver prisen i været vil det dessuten alltid være en god fortjeneste å hente på å utvikle ny teknologi som ikke bruker de naturressursene som er blitt kostbare mangelvarer. Fremskrittspartiet vil derfor overlate til det frie marked å bestemme hvilken mengde som skal utvinnes av ikke-fornybare naturressurser.

NATUR- OG DYREVERN

Fremskrittspartiet er tilhenger av viltreservater og naturparker, men ser helst at disse opprettes på det som i dag er Statens grunn. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat jord må full kompensasjon gis etter markedspris. Fremskrittspartiet kan tenke seg ordninger der offentlige naturparker settes bort til forvaltning av private interesser innen turistnæringen.

Fremskrittspartiet mener at det er et stort misforhold mellom fortjenesten ved smugling av fredede dyrearter på den ene siden og strafferammen på den andre siden. Fremskrittspartiet vil øke strafferammene betydelig for slik virksomhet. Det bør i Norge opprettholdes en rovdyrbestand av ulv, jerv, bjørn og gaupe. Imidlertid bør det påligge staten å gi kompensasjon for skader som rovdyr påfører eierne av husdyrbestanden.

Fremskrittspartiet vil liberalisere lovgivningen slik at det i større grad enn idag tillates jakt og felling av rovdyr som gjør skade utenfor reservater og naturparker.

Fremskrittspartiet vil opprettholde og håndheve en streng lovgivning som sikrer en hensynsfull behandling av dyr.

Fremskrittspartiet vil redusere omfanget av dyreforsøk. Smertevoldende dyreforsøk kan i utgangspunktet bare aksepteres innen medisinsk forskning, og i slike situasjoner hvor andre alternativer ikke finnes.

Fremskrittspartiet vil:

GEN- OG BIOTEKNOLOGI

Fremskrittspartiet vil understreke at gen- og bioteknologi åpner hittil uante muligheter på en rekke områder. Mulighet for å isolere og fjerne arvelige sykdommer, kurering av sykdommer, forbedring av produkter fra plante- og dyreriket, samt muligheter for å skape nye produkter, vil være et viktig bidrag for å skape bedre levekår for verdens befolkning.

Gjennom forskning og produksjon av nyskapninger innenfor medisin, næringsmidler og industri forøvrig, vil Norge ha mulighet til å få en aktiv rolle innenfor dette svært fremtidsrettede teknologiske område. Fremskrittspartiet vil advare sterkt mot å hindre en sunn utvikling innenfor gen- og bioteknologien.

Fremskrittspartiet ønsker å legge en konsekvensetisk plattform til grunn for sitt syn på gen- og bioteknologi. Det må være menneskets ve og vel, innenfor sikre og etisk forsvarlige rammer, som skal være retningsgivende for utviklingen.

Fremskrittspartiet ønsker å åpne for bl. a. krysning av artsgrener og genmodifisering av organismer såfremt dette klart tjener en hensikt om å bedre livskvaliteten, helsen og å redde liv for mennesker. Genterapi på mennesker må kun tillates etter informert samtykke og hvis formålet er å fjerne sykdommer som kan føre til forringet livskvalitet og senere dødelig utgang.

FrP er positivt innstilt til både innesluttet bruk og utsetting av genmodifiserte organismer.

FrP ønsker en generell tillatelse for patentering av helt nye bioteknologiske produkter på lik linje med andre produkter som det i dag innvilges patent for.

Det bør utarbeides et lovverk som gir den nødvendige forutsigbarhet for aktørene innen moderne bioteknologi, og som ivaretar interessene og sikkerheten for enkeltmennesker som i form av skade på liv, helse og/eller eiendom kan bli berørt av den videre utviklig av moderne bioteknologi.

Virksomhet som igangsettes av det offentlige må underlegges de samme strenge lovregler og krav som privat virksomhet.

Trygghet for liv og eiendom

Fremskrittspartiet vil ha en rettsstat med vern om liv, eiendom og den personlige frihet. Fremskrittspartiets kriminalpolitikk forutsetter at individet er fritt og ansvarlig, og har evne til å velge mellom det som er rett og galt. Den enkelte må derfor stå ansvarlig for sine handlinger. For å sikre trygghet for liv og eiendom må vi ha et effektivt politi og rettsvesen og klare lover som er allment akseptert i samfunnet. I tillegg må individets muligheter til å foreta valg styrkes samtidig som det personlige ansvar gjenreises. Dette er avgjørende forutsetninger for det kriminalitetsforebyggende arbeid.

Et vesentlig moment for Fremskrittspartiet er at fengselsvesenet også får en rehabiliterende rolle, for å motvirke gjentakelser av kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet ser positivt på alternative soningsforhold for straffedømte som ikke har begått voldelige handlinger. Fremskrittspartiet vil understreke at det er opp til domstolene å ilegge fengselsstraff, og er skeptisk til fengsling uten domfellelse slik langvarig varetektsfengsling er et eksempel på.

Fremskrittspartiet vil:

PERSONVERN

Fremskrittspartiet vil forsvare den personlige integritet og frihet, og sette klarere grenser for personvernet. Det bør være et overordnet mål at staten ikke sikres makt til å få innsyn i privatlivet til enkeltmennesker. Fremskrittspartiet er derfor sterkt skeptisk til telefonavlytting og andre former for overvåkning.

Fremskrittspartiet vil:

POLITI OG PÅTALEMYNDIGHET

Fremskrittspartiet vil:

DOMSTOLENE

Fremskrittspartiet vil:

FENGSELSVESEN OG STRAFF

Fremskrittspartiet vil:

Forsvar for fred og frihet

Norge har en viktig strategisk plassering, og historien har lært oss at et svakt forsvar og alliansenøytralitet gjør oss svært utsatt for ytre krigstrusler. Fremskrittspartiet anser medlemskap i NATO og et sterkt nasjonalt forsvar som vår beste garanti for fred.

Fremskrittspartiet ser positivt på at det internasjonale arbeidet for avspenning og nedrustning er inne i en god fase. I en slik prosess bør Norge opptre lojalt overfor våre NATO-partnere.

Til tross for den senere tids avspenning i forholdet mellom supermaktene og den begynnende utvikling av demokrati i Øst-Europa, er forholdene i overskuelig fremtid preget av betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Faren for tilbakeslag i demokratiseringsprosessen er betydelig. Faren for uroligheter i Europa knyttet til etniske, religiøse konflikter og uenighet om grenser tilsier at konflikter lett kan oppstå og at situasjonen således kan komme ut av kontroll. Mulige politiske tilbakeslag kan heller ikke utelukkes. Norge må derfor i sine forsvarsanstrengelser ta til etterretning at Russland, som er en av verdens største militærmakter, er vår nabo. Til tross for en endring i de militære kapasiteter i Sentral-Europa, har selv ikke inngåelse av CFE-avtalen ført til reduksjoner i materiell og kapasitet for de russiske styrker i Nordområdene. Militær kapasitet har økt, mens øvingsfrekvenser har gått noe ned. Dagens situasjon er preget av vilje til samarbeide, men situasjonen i Russland er fortsatt labil og uforutsigbar. Det vil derfor være viktig å holde vår egen militære kapasitet intakt inntil en mer stabil situasjon utvikles. Det har f.eks. ikke vært noen positiv utvikling i forsøkene på å finne en løsning på grenseproblemene i Barentshavet.

Fremskrittspartiet ønsker derfor å sikre vår frihet og selv- stendighet med et sterkt, tidsmessig og effektivt forsvar, kombinert med internasjonale avtaler og frihandel. Nødvendige midler må bevilges til dette formålet. Fremskrittspartiet ønsker derfor et forsvar som på en troverdig måte gir muligheter til å forsvare alle deler av landet. Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret skal ha en nasjonal struktur - bestående av hær, sjøforsvar, luftforsvar og HV - som er stor nok til å løse de oppgaver Forsvaret er gitt. Fremskrittspartiet ønsker en forsvarsstruktur som i tillegg gir muligheter til fleksibilitet og mobilitet i tråd med utvikling av de allierte styrker i NATO. Bevilgninger til sivile oppgaver bør holdes utenom forsvarsbudsjettet.

Fremskrittspartiet vil:

ALLIANSEPOLITIKK

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal være et aktivt og fullverdig medlem i NATO-alliansen. Alliansen har bidratt til fred og stabilitet i vår del av verden og trygger Norges sikkerhet.

Vestunionen (WEU) utgjøres av 9 av medlemslandene i EF. WEU vil kunne utvikle seg til å bli den europeiske delen av NATO. Siden Norge fortsatt vil være sterkt avhengig av støtte både fra Nord- Amerika og europeiske land, vil det være en fordel for Norge å arbeide så tett som mulig mot WEU både for å motvirke holdninger som kan destabilisere det transatlantiske samarbeide samt ha et forum for å utdype og understreke vår egen situasjon. Mange av de europeiske holdninger forenes i dag gjennom WEU før de samlet bringes inn for NATO. Derfor er det viktig for Norge å arbeide for medlemskap i WEU. Medlemskap er bare mulig for EF-medlemmer. Fremskrittspartiet vil arbeide for å bedre Norges sikkerhetspolitiske situasjon gjennom å søke medlemskap i WEU så snart som mulig.

Fremskrittspartiet vil:

BASEPOLITIKK

Blant annet som en følge av endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i Europa, er de selvpålagte begrensninger som omfatter basepolitikk, atomvåpenpolitikk og geografiske begrensninger for allierte øvelser i Norge ikke lenger relevante, og Fremskrittspartiet ønsker derfor å oppheve disse.

Fremskrittspartiet mener at det ikke lenger er grunnlag for en mer restriktiv holdning til allierte øvelser i vårt land enn for egne nasjonale styrker.

Fremskrittspartiet ønsker at det føres en base- og atomvåpenpolitikk som er naturlig for en selvstendig nasjon. Fremskrittspartiet vil derfor endre Norges basepolitikk slik at allierte styrker kan stasjoneres i Norge i fredstid.

Fremskrittspartiet vil:

VÅPEN OG UTSTYR

Det norske forsvaret må til enhver tid har tidsmessige våpen og riktig utstyr.

Fremskrittspartiet vil:

ØVELSER

Fremskrittspartiet ønsker at vårt forsvar skal ha hensiktsmessige øvingsmuligheter for på den måten å drive mest mulig effektivt. Fremskrittspartiet mener at øvelser både under førstegangstjenesten og ved repetisjonsøvelser skal være effektive og hensiktsmessige ut fra det som er de primære militære oppgaver.

Fremskrittspartiet vil:

MANNSKAPER

Fremskrittspartiet ønsker å styrke Forsvaret ved å øke antall vervede mannskaper. Fremskrittspartiet ønsker imidlertid å beholde verneplikten. Fremskrittspartiet ønsker en oppmykning av beordringssystemet for yrkesbefal, og en differensiering av lønn og avtaler for befal på beordring kontra befal som arbeider på et fast tjenestested. Beordringsbefal bør få en kompensasjon for ulempen beordringen medfører.

Fremskrittspartiet ønsker ikke å pålegge norsk ungdom andre oppgaver under vernepliktsordningen enn de som er en naturlig del av et militært forsvar. Dette betyr at Fremskrittspartiet ikke ønsker egne såkalte "grønne styrker" innenfor rammen av verneplikten. Fremskrittspartiet kan akseptere et differensiert tjenestemønster under førstegangstjenesten. Dette forutsetter at det kompenseres gjennom økonomiske eller skattemessige ordninger for mertjeneste utover det som er grunnlaget for flertallet. Fremskrittspartiet forutsetter at tjenestens lengde tilpasses behovet for å gi en utdannings- og øvelsesstandard som dekker de behov Forsvaret har for å være effektivt og troverdig. Soldatene gis derved en utdanning som er nødvendig for deres egen sikkerhet og for at Forsvaret skal virke troverdig.

Fremskrittspartiet vil:

FN-TJENESTE

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal bidra med styrker i FNs fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Fremskrittspartiet ønsker deltagelse under forutsetning av at de gitte mandater er utformet slik at styrken har en mulighet til å løse oppdrag. Fremskrittspartiet ønsker at deltagelse i FN-operasjoner skal bevilges særskilt.

Fremskrittspartiet ønsker at dersom Forsvaret tillegges nye oppgaver må også midler stilles til rådighet for å dekke disse oppgavene.

SIVIL BEREDSKAP

Fremskrittspartiet ser et tilstrekkelig utbygget sivilforsvar som viktig, all den tid en krig vil ramme sivilbefolkningen sterkt. Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret skal støtte det sivile samfunn i krisesituasjoner og være øvet for dette formål som en del av totalforsvarsinnsatsen.

Fremskrittspartiet vil:

DØDSSTRAFF I KRIG

Dødsstraff i krig gjeninnføres.

Familie og barn

FAMILIEN

For Fremskrittspartiet er familien et naturlig og nødvendig element i et fritt samfunn. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet.

Familien er en viktig tradisjons- og kulturbærer, med omsorgs- og oppdragerfunksjoner som de viktigste kjennetegn. Familien som institusjon er det beste eksempel på at oppgaver i et samfunn kan løses i frivillighet, uten offentlig regulering.

Velferdsstaten har i stor grad tiltatt seg familiens tradisjonelle oppgaver og derved svekket familiens betydning i samfunnet. Fremskrittspartiet vil advare mot en slik utvikling og ønsker å styrke familiens stilling i samfunnet. Fremskrittspartiet vil spesielt advare mot at familiens oppdragerfunksjoner overdras til Staten. Det er en illusjon å tro at samfunnet har råd til å erstatte privat pleie og omsorg med offentlig pleie og tilsyn basert på tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Det må derfor føres en familiepolitikk som i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte familie selv å ta hånd om sine helsemessige- og sosiale oppgaver, og for å forebygge at problemer oppstår.

FAMILIEFORMER

Fremskrittspartiet vil fremheve ekteskapet som den mest stabile og trygge rammen for et familieforhold. Fremskrittspartiet vil fremholde det syn at alle mennesker har en klar rett til å innrette seg på den måten de selv finner best og at dette i seg selv har en egenverdi.

Fremskrittspartiet anser at det har skjedd en endring i rammene for stabile familieforhold de siste årene. Familiens muligheter til å ha en stabil omsorgs- og oppdragerfunksjon er vesentlig svekket p.g.a. økte leveomkostninger. Det har samtidig skjedd en såkalt utdanningseksplosjon hvor stadig flere personer har tatt utdannelse utover grunnskolenivå, og valgt å gjøre aktiv bruk av utdannelsen ved å søke lønnet arbeid. Samtidig har nye former for organisering av familieforhold gradvis vunnet innpass i samfunnet.

Fremskrittspartiet anser det som meget vesentlig at endringer i familiens rolle i samfunnet ikke går ut over familiens tradisjonelle rolle som oppdrager og formidler av tradisjoner og verdier i samfunnet.

ØKONOMISK FUNDAMENT

Fremskrittspartiet mener at de høye skatter og avifter som er pålagt foreldrene for å holde liv i den alt for store offentlige sektor, har gjort det vanskelig for foreldre å organisere sine liv. Dette har vanskeliggjort en aktiv barneoppdragelse i foreldrenes regi.

Fremskrittspartiet vil senke det totale skattetrykket slik at foreldre selv kan organisere sin tid på den måten som gir familielivet og barneoppdragelsen den mest hensiktsmessige ramme. Inntektsbeskatningen til staten skal bortfalle slik at foreldres økonomi og valgfrihet styrkes betraktelig.

Dagens skattetrykk og generelle leveomkostninger har bl.a. medført at stadig flere har valgt å gå ut i lønnet arbeide. Dette har etter Fremskrittspartiets mening forrykket den stabile rammen rundt familiens oppdrager- og omsorgsfunksjoner. Fremskrittspartiet vil gjøre det mulig å foreta et verdivalg om å være hjemme med barna, uten at dette skal gå ut over familiers økonomi og fremtidige pensjonsforhold. Derfor vil FrP innføre ektefelledelt beskatning. Dette utligner skattetrykket mellom en- og to-inntektsfamiliene, og gjør det mulig for den hjemmearbeidende å opptjene pensjonspoeng.

BARNETRYGD OG BARNEHAVER

Fremskrittspartiet mener at alle deler av familiepolitikken må ta utgangspunkt i frivillighet og valgfrihet. Dagens barnehavepolitikk i Norge gir ikke foreldrene nok valgfrihet, og lovgivningen på området er altfor streng.

Fremskrittspartiet vil gi foreldrene større valgfrihet ved å fjerne subsidiene til barnehavene og overføre beløpet i sin helhet til barnetrygden. Hensikten er å fjerne den diskriminering som dagens ordning med barnehavesubsidier innebærer overfor de foreldre som gjør det aktive verdivalg å være hjemme med barna. Fremskrittspartiet vil også liberalisere dagens barnehavelov sterkt og likestille forskjellige former for organisert barnepass.

Samling av all offentlig overføring til barnefamilier i barnetrygden, sammen med en liberalisering av barnehaveloven, vil gi foreldre øket valgfrihet. Foreldre som har behov for en eller annen form for organisert barnepass kan velge mellom tradisjonelle barnehaver, familiebarnehaver, barneparker, daghjem og praktikant-tilbud.

Fremskrittspartiet vil:

BARNEVERN

Det er foreldrenes ansvar å gi barn den trygghet, omsorg og kjærlighet barn trenger for å vokse opp til å bli selvstendige og ansvarsfulle medborgere. Fremskrittspartiet konstaterer imidlertid at samfunnsutviklingen de senere årene har medført et større behov for rettsbeskyttelse av barn, og at enkelte foreldre trenger hjelp i sin omsorgsrolle. Fremskrittspartiet ønsker derfor en effektiv barneverntjeneste som skal bistå og gi hjelp til barn som lider under omsorgssvikt og overgrep. Dette må imidlertid skje innenfor trygge rettsikkerhetsmessige og saksbehandlingsmessige rammer. Fremskrittspartiet vil arbeide for et barnevern som er effektivt, som tar hensyn til barnas og foreldrenes rettssikkerhet, og som primært skal være en hjelper for foreldre som ikke mestrer omsorgen for barna.

Når drastiske tiltak må iverksettes, må slike saker avgjøres av det ordinære rettsapparatet, slik at både foreldrenes og barnas rettssikkerhat ivaretas best mulig.

Fremskrittspartiet vil:

Helsevesen og sosial sikkerhet

Fremskrittspartiet mener det er et offentlig ansvar at alle mennesker i utgangspunktet får nødvendige helsetjenester. Dette innebærer imidlertid ikke at helsetjenester nødvendigvis må utføres i offentlig regi og for offentlig regning.

Fremskrittspartiet ønsker et helsevesen der den enkelte får nødvendig hjelp betalt av Folketrygden ved det sykehus vedkommende selv velger, enten dette er privat eller offentlig.

Det er fremdeles slik at helsevesenet er preget av at pasienter må stå i kø for å få behandling, også når det gjelder alvorlige lidelser. Køene viser at dagens helsevesen ikke klarer å dekke behandlingsbehovet i Norge.

FINANSIERING OG ORGANISERING AV DET INSTITUSJONSBASERTE HELSEVESEN

Fremskrittspartiet mener det i hovedsak er tre viktige årsaker til at dagens system ikke fungerer godt nok. Det er med få unntak et offentlig monopol på helsetjenester, pasienten har liten innflytelse og finansieringsordningen består med få unntak i å gi sykehusene rammebudsjett uavhengig av hvor mange pasienter de behandler.

Fremskrittspartiet mener pasienten selv skal kunne velge behandlingssted. Fremskrittspartiet mener pasientene skal være inntektskilder for sykehusene, ikke utgiftsposter slik som idag. Fremskrittspartiet vil omorganisere den nåværende sykehusstrukturen gjennom å endre eier- og driveransvaret, og gjennomføre en ny finansieringsordning for sykehusdrift der sykehusenes inntekter følger pasientene - såkalt "stykkprisfinansiering". Dette betyr at Folketrygden er forpliktet til å betale for enhver prioritert behandling etter en på forhånd fastsatt pris.

I Fremskrittspartiets sykehusmodell vil private sykehus ha samme muligheter til å drive som de offentlige sykehusene. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for fri etablering av private behandlingstilbud og helseinstitusjoner.

Stykkprisfinansiering vil føre til konkurranse innen helse- sektoren, gi en effektiviserings-gevinst og virke besparende. På den måten vil flere mennesker automatisk kunne få den behandlingen de trenger.

Stykkprisen skal betales av Folketrygden, som skal fungere som et forsikringssekskap for den samlede befolkningens helsebehov. Fremskrittspartiet mener en slik helseforsikring skal finansieres gjennom en øremerket helsepremie som i sin helhet skal gå til dette. Helsepremien skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive, og skal sammen med egenbetaling finansiere de oppgaver helsevesenet skal utføre.

Fremskrittspartiet vil flytte ansvaret for sykehusdrift fra fylkeskommunene slik at ikke tilfeldige fylkesgrenser som i dag skal avgjøre når pasienten får behandling. Sykehusdriften skal ha ett ansvarlig forvaltningsorgan - staten.

Det er viktig at de offentlige insitusjonene også blir gjenstand for konkurranse. På den måten vil også de offentlige sykehus basere sin drift- og ledelsesstruktur på resultatstyring. De enkelte sykehusene bør omgjøres til selvstendige stiftelser med et faglig og profesjonelt driftsstyre i stede for dagens politikerstyre.

Fremskrittspartiet mener det er vesentlig at det klart defineres hva som er Folketrygdens oppgaver. Hvis Folketrygden skal fungere som en forsikringsordning, må den også opplyse sine kunder om hva forsikringen dekker, slik at man f.eks. kan tegne private helseforsikringer i tillegg.

Fremskrittspartiet erkjenner at den medisinsk/tekniske utvikling nå er kommet så langt at det er økonomien som vil sette grenser for hva slags behandling enkelte grupper av pasienter kan få, og hva slags behandlinger som ikke er prioriterte og som derved heller ikke dekkes av Folketrygden.

Fremskrittspartiet vil ikke sette grenser fra hva som kan foretas av operasjoner, og mener at folk selv kan velge å betale for behandlinger som Folketrygden ikke dekker. Innenfor Folketrygdens oppgaver vil Fremskrittspartiet understreke viktigheten av at man ser kostnadene i en sammenheng. Slik systemet fungerer i dag, er det også slik at mange mennesker med smertefulle lidelser går sykemeldt eller på trygd mens de venter på behandling. Fremskrittspartiet mener Folketrygden må se disse budsjettpostene i sammenheng; å ha pasienter på syketrygd i f.eks. ett år, mens de venter på en operasjon som koster kr. 20.000, er både dårlig økonomi og virker ødeleggende for den det gjelder.

Høykostmedisin vil være blant de områder som utgiftsmessig stiger mest i årene som kommer. Fremskrittspartiet erkjenner at det er meget vanskelig å gå inn på prioriteringer på dette området, men ser behovet for at det foretas en grenseoppgang og vil derfor foreslå at det nedsettes en nasjonal helsekommisjon for gjennomgåelse av sykehusstrukturen, eierforhold, pasientrettigheter, finansieringsformer og prioriteringer, for bl.a. å trekke opp grenser for hva som er Folketrygdens ansvar og hvilke behandlinger som skal dekkes av denne.

Innenfor dagens system vil og skal prioritering av enkeltpasienter tilligge det enkelte sykehus og den enkelte behandlende lege. Fremskrittspartiet mener imidlertid at politikerne må gå inn i dette vanskelige området og trekke opp retningslinjer. Hvis prioritering i for stor grad overlates til profesjonene vil vi lett oppleve at lidelser og behandlingsformer som gir "status" prioriteres, mens kroniske, smertefulle lidelser som oppfattes som "prosaiske" ikke like lett når opp.

Det finnes en del behandlinger som Fremskrittspartiet mener allerede i dag bør dekkes utenom de offentlige helsebudsjettene. Dette dreier seg eksempelvis om kunstig befruktning, sterilisering, kosmetiske operasjoner o.l.

I tillegg mener Fremskrittspartiet at skader som følger av klart risikofyllt adferd i større grad bør belastes den enkelte. Dette skjer ved at en del skader enten skal betales av den enkelte eller dekkes gjennom en tilleggsforsikring på samme måte som man i dag reiseforsikrer seg ved f.eks. reiser til utlandet. Fremskrittspartiet ser problemene som kan oppstå ved grensetilfeller og vil derfor i utgangspunktet innføre tilleggsforsikring for tilfeller som er lette å avgrense, slik som risikofyllt sport som fallskjermhopping, rafting o.l.

Fremskrittspartiet vil:

PRIMÆRHELSETJENESTEN

Fremskrittspartiet ønsker at Norge også innen primærhelsetjenesten skal være ett rike. Dette betyr i praksis at Fremskrittspartiet ønsker at alle leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell selv skal kunne velge praksissted, samtidig som pasientene fritt må kunne velge sin lege. Pengene skal følge pasienten slik at enhver godkjent lege automatisk får refusjon fra Folketrygden for de pasientene som behandles. På denne måten vil legen få betalt etter hvor mange pasienter han behandler. Det frie legevalget vil sikre konkurranse som gir høy kvalitet på tjenestene.

Fremskrittspartiet vil opprettholde ordningen med egenandeler i helsevesenet i forbindelse med behandling og medisiner. Fremskrittspartiet mener dessuten at man må gjennomgå reglene i forhold til medisinbruk, ettersom dagens ordning diskriminerer pasienter ut fra hvilken sykdom de lider av. For å sikre at ingen må betale uforholdsmessig mye for egen helse vil partiet opprettholde et tak på hvor mye den enkelte totalt skal betale for lege- og medisinbruk i løpet av et år. På denne måten vil man sikre at alle mennesker, uansett behov for helsetjenester, får dekket sine behov og behandles likt av det offentlige.

Fremskrittspartiet vil:

ELDREOMSORG

Eldre mennesker er en viktig ressurs for samfunnet - ikke minst på grunn av sin arbeids- og livserfaring. Fremskrittspartiet mener at eldre mennesker i større grad bør aktiviseres, og tar sterk avstand fra dagens tendens til å umyndiggjøre mennesker over 67 år. Også eldre mennesker må så langt som mulig kunne ta ansvar for eget liv.

Mange eldre mennesker føler seg ensomme og ønsker å bidra med noe i samfunnet. Fremskrittspartiet vil arbeide for etablering av flere eldresentra - spesielt i større byer hvor ensomhetproblematikken er størst - og er i denne sammenheng også meget positivt innstilt til prosjekter som "eldre hjelper eldre" og etablering av frivillighetssentraler.

De siste årene har det vært en positiv utvikling med utbygging av den åpne omsorgen, og Fremskrittspartiet mener det er viktig at eldre som ønsker å bo hjemme får muligheten til dette så lenge som mulig. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette er mulig i langt større grad enn det var tidligere.

Fremskrittspartiet vil samtidig understreke at åpen omsorg er en supplering i forhold til institusjonsbasert omsorg. Det vil fremdeles være eldre som har behov for mer hjelp enn de hjembaserte tjenestene kan tilby. Til disse eldre vil Fremskrittspartiet sikre tilbud om sykehjem, servicehjem eller bokollektiv avhengig av ønske og behov.

Partiet går inn for fri etablering av eldreinstitusjoner og vil likestille private og offentlige institusjoner ved at finansiering gis gjennom stykkpris fra Folketrygden. På samme måte som ved sykehusopphold mener Fremskrittspartiet det så langt som mulig må være opp til den enkelte pasient selv å velge institusjon. Stykkprisen fra Folketrygden skal dekke en minimumstandard på tilbudene, men Fremskrittspartiet vil åpne for at private institusjoner bør kunne ha en høyere standard som finansieres gjennom en høyere egenandel.

Fremskrittspartiet vil:

FUNKSJONSHEMMEDE OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE

Fremskrittspartiet mener at mennesker med funksjons- og utviklingshemninger skal få tilnærmelsesvis like store muligheter til å fungere i samfunnet som andre mennesker. Forholdene bør legges til rette både i hjemmesituasjon, skolesituasjon og arbeidssituasjon basert på den enkeltes behov. Dette betyr også at graden av integrering i samfunnet må henge sammen med vedkommendes grad av funksjonshemning. Den enkelte må selv ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller hun ønsker. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra tanken om at alle skal integreres i f.eks. vanlig skole, og mener dette bør vurderes ut fra om den enkelte er best tjent med dette eller om vedkommende heller bør få tilbud om spesialplass.

Fremskrittspartiet er positiv til bokollektiv hvor mennesker med funksjonshemninger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre. Samtidig vil Fremskrittspartiet arbeide for at det gis tilbud om institusjonsplass til psykisk utviklingshemmede som er så sterkt hemmet at de krever helt spesiell pleie.

Fremskrittspartiet har hele tiden vært skeptisk til HVPU-reformen og mener den var dårlig planlagt og lite gjennomtenkt. Fremskrittspartiet var og er sterkt imot tvangsflytting av pasienter fra institusjon og mener man her i større grad burde ta hensyn til den enkeltes behov. For de lettere pasientene har intensjonene i HVPU-reformen mye for seg, men Fremskrittspartiet mener de tyngre pasientene i mange tilfeller var bedre tjent med plass på sentralinstitusjonene i stedet for å bli sendt tilbake til bostedskommunen.

Fremskrittspartiet vil:

OMSORG FOR RUSMIDDELMISBRUKERE

Fremskrittspartiet vil legge til grunn at forebyggende rusmiddelpolitiske tiltak er avhengig av generell aksept fra befolkningens side hvis de skal ha den tiltenkte effekt. Fremskrittspartiet ser at det er en sammenheng mellom misbruk av rusmidler og ulike typer lovbrudd, særlig voldskriminalitet.

Fremskrittspartiet mener at opplysning og holdningsskaping må være hovedhjørnestenen i bekjempelsen av rusmiddelmisbruk og gis økt støtte. Dette gjelder også frivillige organisasjoners arbeid på dette felt.

Like viktig som å øke behandlingstilbudet mener Fremskrittspartiet det er å bidra med holdningsskapende tiltak. Forebyggende og holdningsskapende arbeid overfor barn og unge er i første rekke foreldrenes og skolens ansvar.

Fremskrittspartiet vil bidra til bruk av differensierte behandlingstilbud som også ivaretar ettervernsoppgavene.

Fremskrittspartiet vil:

SOSIALPOLITIKK

For Fremskrittspartiet er det et mål å hjelpe de mennesker i samfunnet som virkerlig lider sosial nød. Sosialpolitikken må utformes slik at den kommer de mennesker til gode som virkelig har behov for hjelp. Fremskrittspartiet vil understreke at hvert enkelt menneske selv har hovedansvaret for å sørge for seg selv og sine nærmeste. Ansvar for egne valg og handlinger må igjen bli grunnleggende i samfunnet. Det offentlige har et ansvar for de som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og disse må omfattes av et sosialt sikkerhetsnett.

Fremskrittspartiet anser dagens sosialpolitikk for å være for generell og favne for vidt. Kun enkeltmennesker og familier må være berettiget til hjelp fra samfunnet dersom de lider sosial nød. Slik dagens sosialpolitikk føres gjennom å definere hele grupper av befolkningen til støtteberettigede i en eller annen sammenheng, tar den oppmerksomheten bort fra de som virkelig trenger hjelp.

En sosialpolitikk som skaper klienter av alle grupper og typer av mennesker i samfunnet, har også gitt som resultat at det sosiale ansvar og omsorgen for hverandre i samfunnet er blitt sterkt svekket.

Fremskrittspartiet ser det som svært viktig i sosialpolitisk sammenheng å arbeide for at mennesker må føle større ansvar og omsorg for hverandre. Den ekte solidariteten mellom mennesker i samfunnet må gjenreises.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKETRYGDEN

Folketrygdens hovedoppgaver skal være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom og uførhet, samt sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgaver skal Folketrygden konsentrere seg om å løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han betaler for og hvilke reelle rettigheter han eller hun har.

Innbetalingene til Folketrygden bør derfor være øremerket de nevnte formål. For å oppnå dette sentrale mål ønsker Fremskrittspartiet å overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statbudsjettet er det rette sted for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Fremskrittspartiet vil derfor overføre følgende oppgaver til statsbudsjettet:

Folketrygdens deles i to hoveddeler; helsetjenester, eldreomsorg og sykelønn (HELSE) som en del, og alders- og uførepensjon (PENSJON) som den andre delen. Hver av de to sektorene får øremerkede inntekter og en rettighetsbasert utgiftsside. Etter en omorganiserings- og overgangstid baseres finansieringen på at utgiftene danner grunnlaget for fastsettelsen av inntektene. Utgiftene vil bli styrt av regelverket, praktiseringen av dette og kontrollen med praktiseringen.

Finansieringen av helsedelen sikres ved en flat helsepremie fra arbeidstagere og helseavgift fra arbeidsgivere basert på bruttolønn uten tak.

Finansieringen av pensjonsdelen sikres ved en flat (proporsjonal) pensjonspremie fra arbeidstagere og arbeidsgivere på inntekt inntil 12G etter det finansieringsbehov folkepensjonen medfører.

Som en del av Folketrygdens helsedel regnes sykelønnsordningen som Fremskrittspartiet mener bør endres slik at det innføres to karensdager og 80% sykelønn, bl.a. for å stimulere alle til å føle et personlig ansvar for sin egen helse, samt gjøre det mer lønsomt å arbeide enn å gå sykmeldt.

Den nåværende arbeidsgiveravgift erstattes således med en helspremie og en pensjonspremie til Folketrygden.

Folketrygden administreres av Rikstrygdeverket som omorganiseres og styrkes. I tillegg styrkes Trygdedomstolen og deles i to nivåer ved at det etableres noen regionale domstoler på samme nivå, og ved at det etableres en ankedomstol.

Fremskrittspartiet vil:

Folketrygdens helsedel

Folketrygdens helsedel skal betale for primærhelsetjenesten, det institusjonsbaserte helsevesen, omsorgstjenester for pleietrengende eldre, tilbud for funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og rusmiddelmisbrukere etter lovbestemte retningslinjer.

Fremskrittspartiet vil:

Folketrygdens pensjonsdel

Fremskrittspartiet vil at Folketrygdens pensjonspremier skal være øremerket til dekning av pensjoner. Innbetalingene skal sikre alle eldre, funksjonshemmede og folk med forsørgertap en rimelig levestandard. Folkepensjonen skal etter en lang overgangstid være lik for alle. Folketrygden skal imidlertid fortsatt utbetale tilleggspensjoner i henhold til opptjente pensjonspoeng, men ytterligere pensjonspoeng skal ikke kunne opptjenes etter omleggingen. Omleggingen skjer gradvis basert på rettferdige overgangsregler for de forskjellige aldersgrupper. Pensjonspremien skal på et uavhengig grunnlag settes slik at den dekker folkepensjonen, basert på den størrelse Stortinget vedtar den skal ha. Pensjonspremien må ikke vurderes som en del av skattesystemet forøvrig. Ideelt sett burde pensjonspremier stå i forhold til utbetalingene, men en utjevning vil det imidlertid måtte være. De yrkesaktive må delta i betalingen av pensjonen til de som ikke har betalt inn til Folketrygden. Det gjelder f.eks. hjemmeværende, uføre og personer som mister forsørger.

Pensjonspremien må være proporsjonal (samme prosentsats uavhengig av inntekt) og ikke progressiv (voksende prosentsats med voksende inntekt). Finansieringen av folkepensjonen sikres ved en flat pensjonspremie fra arbeidstagere og arbeidsgivere med et øvre tak på 12 G. Det skal således ikke betales pensjonspremie av den inntekten som overstiger dette taket. Det betyr at alle som tjener mer enn taket betaler et likt kronebeløp i pensjonspremie. De som tjener mindre enn taket betaler en lavere premie i form av en flat prosentsats av den inntekten de har. Et tak på innbetalingene vil bedre mulighetene for å tegne private pensjonsforsikringer, hvor innbetalingene står i forhold til utbetalingene. Rammevilkårene for private pensjonsforsikringer bør bedres. Private forsikringer baserer seg på fondsoppbygging og avkastning på denne. Slike ordninger vil derfor være uavhengig av befolkningsutviklingen.

Fremskrittspartiet vil:

En skole for fremtiden

UTDANNING

Fremskrittspartiet ønsker et mangfoldig samfunn der den enkelte har mulighet til å ta i bruk sine evner. Fremskrittspartiet vil derfor ha et undervisningssystem som ivaretar den enkeltes frihet og utviklingsmuligheter, samtidig som det gir den enkelte en tilstrekkelig bredde i sine kunnskaper og faglige ferdigheter til å tenke og handle i et samfunn i stadig forandring.

Et høyt utviklet kunnskapsnivå vil være avgjørende for samfunnets evne til å skape og opprettholde et tilfredsstillende sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn. Samtidig er et høyt kunnskapsnivå en betingelse for å skape den økonomiske vekst som må til hvis vi skal makte å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Dagens enhetsskole er ikke egnet til dette og tar i sin organisering lite hensyn til den enkeltes muligheter og behov. Tvert i mot er enhetsskolen preget av sterk politisk styring, kunstig utjevning mellom elevene og derved mangel på konkurranse og mulighet for individuell utfoldelse og utvikling. Fremskrittspartiet ønsker derfor å bryte dagens skolemonopol og flytte makten over undervisningen bort fra politikere, byråkrater og organisasjoner, og over til foreldrene og elevene.

Fremskrittspartiet erkjenner at finansieringen av skolene er en fellesoppgave, og mener det er viktig at alle barn gis et tilbud om utdannelse uavhengig av foreldrenes økonomi. Partiet mener at dagens finansieringsordning fungerer meget dårlig og vil derfor avskaffe denne. Fremskrittspartiet ønsker å finansiere skolevesenet gjennom et stykkprissystem. Det vil si at alle skoler, enten de er offentlige eller private, skal motta et tilskudd fra det offentlige med et fast beløp pr. elev skolen har. Slik blir elevene en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost slik de er i dag. Fremskrittspartiet ønsker samtidig å la elevene og elevenes foreldre selv få avgjøre ved hvilken skole eleven skal gå. Dermed vil det bli konkurranse mellom skolene om å ha det beste undervisningstilbudet for å få elever og derved inntekter.

Fremskrittspartiet vil:

GRUNNSKOLEN

Målet for Fremskrittspartiet er å skape en grunnskole som pedagogisk kan møte de utfordringer samfunnet står overfor når det gjelder å gi de unge et godt grunnlag for videre utdanning innen allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning, samtidig som skoleverket er økonomisk rasjonelt og effektivt organisert.

Fremskrittspartiet går inn for at alderen for skolestart senkes til 6 år. Partiet går ikke inn for at dette skal bli et ekstra skoleår, men ønsker at elevene på denne måten skal være ferdige med grunnskolen ett år tidligere enn i dag. Partiet legger vekt på at barn i 6-års alderen har meget lett for å lære, noe som bør tas vare på gjennom aktiv opplæring, utvidelse av ordforråd og oppøving av manuelle ferdigheter. Fremskrittspartiet vil peke på at norske barn har senere skolestart og i stor grad kortere skoledag enn barn i de fleste andre europeiske land, og at dette kan være en forklaring på at kunnskapsnivået til norske skolebarn gjennomgående er lavere ved endt skolegang.

Fremskrittspartiet ønsker en utvidelse av skoledagen lagt opp etter den modell som er vanlig i flere andre europeiske land. Fremskrittspartiet ønsker et klart skille mellom skole og lek, og mener ressursene innen utdanningssektoren må brukes til å gi et tilbud om økt læring fremfor organisert lek.

Ved en opphevelse av de geografiske inntaksreglene vil skoleverket bli brukerstyrt, ettersom foreldre og elever selv vil kunne velge hvilken skole de ønsker å benytte. Dette vil føre til konkurranse mellom skolene om å være mest attraktiv.

For at elever og foreldre skal kunne bruke skolesjekken ved den skolen de velger, forutsettes det at skolen oppfyller visse krav. Det offentlige skal definere krav til hva elevene skal lære i kjernefagene norsk, matematikk, fremmedspråk, samfunnsfag og naturfag.

For at konkurransen mellom skolene skal være reell, mener Fremskrittspartiet at skolene må få lov til å være forskjellige. Den enkelte skole må få frihet til å velge de faglige og pedagogiske løsninger skolen selv mener er best, samtidig som skolene står helt fritt i sine økonomiske og administrative valg.

Fremskrittspartiet vil:

DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Allmennfag

På samme måte som i grunnskolen, ønsker Fremskrittspartiet at den videregående skolen skal fristilles fra den politiske styringen, slik at skolene blir selvstyrte uavhengige økonomiske enheter. Egne styrer ved de allmennfaglige skolene bør også gis frihet til selv å organisere utdanningen slik de ønsker, og slik at de kan tilpasse behovet for kompetanse ved opptak til universiteter og høyskoler.

Fremskrittspartiet vil innføre en stykkprisordning også for den videregående allmennfaglige skolen som skal være differensiert etter studieretningene, noe som i praksis vil si at alle skal gis økonomisk mulighet til 12-årig utdanning. Fremskrittspartiet mener likevel at det må settes krav til den enkelte elev for å komme inn på videregående skole.

I utgangspunktet mener Fremskrittspartiet at styret ved den enkelte skole skal fastsette de krav som må oppfylles for å få studieplass. Frem til dette kan gjennomføres mener Fremskrittspartiet at det ved inntak til skolene skal legges vekt på karakterer, eksamensresultat samt eventuelle opptaksprøver. Når studieplass er tildelt utløses skolesjekken automatisk slik at skolene får betalt for de elevene de tar inn. For at skolen skal kunne motta skolesjekk er det imidlertid et krav at skolen fører elevene frem til eksamener som gir dem mulighet til å gå videre ved universiteter og høyskoler -noe som betyr at det må settes visse basiskrav til undervisningen.

Fremskrittspartiet mener at hvert skoleår i den videregående skolen skal være et avsluttende studium, slik at elevene hvert år må oppfylle visse krav for å komme videre i systemet. Dette vil være et incitament til at elevene må jobbe jevnt gjennom hele skoletiden.

Utover basiskravene bør skolene selv kunne legge opp de fagkombinasjoner de ønsker og som de mener best er tilpasset de utfordringer og krav elevene vil møte ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Dette betyr i praksis at linjedelingen forsvinner.

Yrkesfag

Fremskrittspartiet mener at den eksisterende delingen av ansvaret for yrkesfaglig studieretning mellom skolen og næringslivet ikke fungerer særlig bra. I dag ser det ut til at skolen får stadig større innflytelse, mens praktisk arbeid får mindre og mindre plass i undervisningen.

Fremskrittspartiet mener næringslivet bør engasjeres i denne utdanningen - noe som vil tjene både elevene og næringslivet best på lang sikt. Næringslivet fanger raskere opp endringer som skjer innen fagene, opplæringen kan bedre tilpasses næringslivets behov, og man kan gi en helhetlig opplæring på ett sted.

Fremskrittspartiet mener det er hensiktsmessig å dele den yrkesfaglige opplæringen i to kategorier:

Til den sistnevnte gruppen stilles det betydelig større krav til allmennkunnskaper. Fremskrittspartiet mener næringslivet bør få ansvar for opplæring innen begge typer fag, og mener næringslivet selv vil vite å tilpasse den teoretiske delen innen de mer tekniske fagene til behovet for kunnskap.

Basert på prinsippet om et offentlig ansvar for finansieringen av videregående opplæring, mener Fremskrittspartiet det er naturlig at det betales en stykkpris pr. elev for den teoretiske delen av yrkesutdanningen, som en kompensasjon for de kostnadene næringslivet påføres i form av lønn til lærere, materiell o.l. Fremskrittspartiet mener dette er et alternativ til dagens rene lærlingestøtte.

Fremskrittspartiet vil:

HØYERE UTDANNING

Fremskrittspartiet er kritisk til påstanden om at enhver høyere utdanning uten videre er et gode i seg selv. Likeledes er Fremskrittspartiet uenig i måten ressursene blir brukt på innen høyskole- og universitetssektoren. Dette skyldes ikke minst at Fremskrittspartiet er uenig i hvordan denne sektoren styres. Fremskrittspartiet mener lærerkreftene i dag har for stor makt på bekostning av studentene, og at dette fører til feilaktig ressursdisponering. Partiet mener dette best kan løses ved at hver enkelt student og hver enkelt læreinstitusjon blir fullt ut økonomisk ansvarlig for sine handlinger, planer og tilbud.

Fremskrittspartiet mener universiteter og høyskoler bør være selvstyrte stiftelser, som selv fastsetter opptakskravene til studentene. Dette innebærer at Fremskrittspartiet vil avskaffe begrepet generell studiekompetanse.

Fremskrittspartiet mener den enkelte student i utgangspunktet fritt skal kunne velge hvilken utdannelse vedkommende ønsker, så fremt vedkommende selv fullt og helt bærer de økonomiske konsekvensene av sine valg. Et slikt system vil gjøre studentene nødt til å vurdere sin mulighet til å klare seg økonomisk etter endt utdanning.

Hvis studentene selv må bære konsekvensene vil de også i større grad lytte til de signaler som kommer fra næringslivet med hensyn til hva slags kompetanse det er etterspørsel etter, og hva slags utdanning som vil gi en sikker arbeidsplass. Lærestedene på sin side må i mye større grad enn i dag innrette sine tilbud mot den typen utdannelse studentene etterspør.

Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at private høyskoler gis de samme mulighetene som de offentlige. Økonomisk kan dette best ordnes ved at de enkelte studieinstitusjonene mottar en stykkpris basert på antall studenter. For å motta en slik stykkpris må institusjonen tilby en utdanning som fører frem til en godkjent eksamen.

Fremskrittspartiet vil understreke at de enkelte institusjonene bør ha stor frihet til å etablere forskningsmiljøer i tilknytning til undervisningen, eller eventuelt utvikle et samarbeid med eksisterende forskningsmiljøer. Imidlertid bør støtten til forskningen gjennomgås med sikte på å anvende resultater av forskningen i undervisnig snarere enn forskning for forskningens egen skyld.

Fremskrittspartiet vil:

STUDIEFINANSIERING

Fremskrittspartiet ønsker en omlegging av Statens Lånekasse for Utdanning. Partiet mener at summen av lån og stipend som gis til studentene bør ta sikte på å gi studentene en tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne studere på heltid.

Fremskrittspartiet mener studiefinanseringen bør legges om slik at hardt arbeidende studenter belønnes. Fremskrittspartiet vil videre øke stipendiene - men gjøre disse avhengig av at studenten fullfører en godkjent utdanning. Hvis studenten ikke fullfører, vil mottatt stipend bli omgjort til lån, med mindre det foreligger helsemessige, sosiale eller andre særlige hensyn.

Renter på lån i Lånekassen settes lik renten i det langsiktige kredittmarked og løper også i studietiden.

Fremskrittspartiet vil:

Tidsmessig samferdsel, kommunikasjon og transport

Fremskrittspartiet ønsker fri konkurranse innenfor transportnæringen. I praksis vil dette si at den enkelte transportgren skal belastes kun med de utgifter den påfører samferdselen. Konsesjonsordning ved transport av last eller passasjerer fjernes. Samferdselsnettet må sees i en helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. Gjennom privatisering av alle ledd og alle deler av samferdselsnettet skapes et sunt og rettferdig konkurranseforhold for all transportvirksomhet. Dette vil redusere de totale transportkostnadene og øke lønnsomheten i næringslivet.

VEINETTET

Sammenlignet med andre europeiske land har Norge et for dårlig utbygd veinett. Dette skyldes bare delvis at Norge har lange avstander, spredt bosetting og vanskelig natur. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes. For å forsere utbyggingen vil Fremskrittspartiet også satse på privat utbygging og drift, finansiert ved bompenger. Det forutsettes imidlertid at avgiftene til staten reduseres slik at man ikke betaler flere ganger for den samme veien. Vegdirektoratet må stå for planlegging av riksvei-utbygging, men byggingen overlates til private entreprenører. Vedlikehold av veier settes ut på anbud til private entreprenører. Nye veiprosjekter som betinger direkte eller indirekte offentlige investeringer skal undergis en kost/nytte vurdering før prosjektene prioriteres.

Fremskrittspartiet går inn for å holde veier og gater mest mulig åpne for alminnelig trafikk. Stengning og innsnevring av gater løser sjelden problemer, men forflytter og forsterker problemene. Kollektivfelt godtas der disse kommer i tillegg til de eksisterende kjørefiler langs hovedveinettet.

Fremskrittspartiet mener at gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsmessig gevinst, idet gående og kjørende trafikk på den måten kan skilles.

Fremskrittspartiet vil:

MOTORKJØRETØY

Privatbilen er fremdeles det viktigste og mest nødvendige transportmiddel i Norge. Uten tilgang til personlig transport til arbeid, skole, innkjøp og til sosial kontakt, vil distrikts-Norge rammes og den norske befolknings levevilkår forverres. Fremskrittspartiet vil derfor fortsette kampen for lavere bilavgifter og stimulere til at forbrukerne får råd til en miljøriktig og energieffektiv bilpark. Fremskrittspartiet går imot unødvendig sterke restriksjoner på parkering i byer og tettsteder. Dersom etterspørsel etter parkeringsplasser overskrider de rammene som miljøkrav m.v. setter, bør tilbudet styres gjennom riktig prising og ikke ved unødvendige forbud.

Fremskrittspartiet ønsker et rettferdig avgiftssystem basert på bruk. Inntektene til det offentlige tas inn i form av en bensinavgift, og det åpnes for privatfinansiering av veier gjennom brukeravgift. Fremskrittspartiet vil sikre at de midlene staten tar inn gjennom bensinavgiften tilbakeføres veisektoren, inkludert trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Et system med kun brukeravgift på motorkjøretøyer vil høyne standarden på bilparken og dermed øke trafikksikkerheten og minske miljøforurensningen.

Fremskrittspartiet vil legge vekt på at hovedformålet for kjøretrening og trafikkopplæring er å skape trygge og erfarne sjåfører. Fremskrittspartiet vil derfor legge forholdene bedre til rette for privat øvelseskjøring og sikre flere opplæringsveier til førerkort. Fremskrittspartiet går inn for å sikre reell konkurranse mellom kjøreskoler og lette adgangen for nye bilførere til å fremstille seg for førerprøve. Fremskrittspartiet vil videre sikre at privat opplæring blir en reell mulighet og redusere kravet til obligatorisk opplæring i kjøreskole. Fremskrittspartiet vil at også Norge innfører en ordning med "midlertidig" førerkort som tillater trening på egenhånd ved bruk av merkede kjøretøyer og etter en grunnutdanning som sikrer de nødvendige basiskunnskaper.

Fremskrittspartiet vil:

SIVIL LUFTFART

Arbeidsplasser og bosetting er avhengig av tidsmessige kommunikasjoner. Over lengre strekninger er fly overlegent alle andre kommunikasjonsmidler. Det er derfor en viktig hovedoppgave å sikre befolkningen et best mulig tilbud innen flytransporten til rimeligst mulig pris.

Norsk innenriks luftfart og flyruter fra norske lufthavner til utlandet må snarest åpnes for åpen konkurranse mellom alle aktuelle selskaper som oppfyller strenge krav til sikkerhet.

Den europeiske luftfartsliberaliseringen må få fullt gjennomslag i Norge slik at norske selskap kan tilby sine tjenester til beste for norske forbrukere og norske arbeidsplasser. Tildeling av konsesjoner til subsidierte flyruter i distrikts-Norge må skje etter anbudsvurdering.

Det er ikke en statlig oppgave å eie lufthavner. Statlig eierengasjement i de sivile lufthavnene kan avvikles. Kostnader til flykontroll, navigasjonshjelpemidler og andre sikkerhetstjenester dekkes ved avgifter.

Flyselskaper i vår verdensdel har pekt på ineffektiv trafikkavvikling og unødvendige kostnader. Det må derfor arbeides for å sikre en effektiv avvikling av lufttrafikken ved en samordnet europeisk innsats gjennom standardisert teknologi og organisering for å redusere forsinkelser m.v.

Fremskrittspartiet vil:

SJØTRANSPORT OG HAVNER

Fremskrittspartiet ønsker at norsk sjøtransport styrkes, ved at næringen gjøres attraktiv for private interesser. Fremskrittspartiet konstaterer at det største hinder for en rasjonell drift av sjøtransporten er at havnene ikke er tilpasset markedets behov. Dette skyldes at de fleste havnene er drevet av det offentlige. De offentlige havnene må derfor gjøres mer brukervennlige. Fremskrittspartiet ønsker å endre Havneloven slik at private og offentlige havner likestilles.

Fremskrittspartiet vil:

NORGES STATSBANER - NSB

Norges Statsbaner bør på sikt legges om til å bli et forvaltningsselskap for landets baneanlegg. NSB's driftsdel omdannes til aksjeselskap og bør i så stor grad som mulig drive etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper.

Fremskrittspartiet vil:

KOLLEKTIVTRANSPORT

Fremskrittspartiet går inn for at kollektivtransport i størst mulig grad foregår i privat regi. Disse tjenestene må i større grad utvikles i tråd med markedets etterspørsel etter transporttjenester. Fremskrittspartiet går derfor inn for å fjerne konsesjonsordninger basert på behovsprøving og samtidig redusere subsidier og tilskudd. Fremskrittspartiet ønsker private transportselskaper som driver etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene.

Fremskrittspartiet vil:

FERGESAMBAND

Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene er en del av kommunikasjonssystemet og dermed et offentlig ansvar, men private fergeselskaper bør stå for selve driften. I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad sees i sammenheng med veinettet forøvrig.

Fremskrittspartiet vil:

TELEKOMMUNIKASJON

Datateknologien har muliggjort en sterk økning av ytelser og tjenester som på de fleste områder i samfunnet fører til effektivisering og rasjonalisering. Den rivende utviklingen som nå finner sted innen telekommunikasjon medfører bl.a. at telenettet etter hvert utvikler seg til å bli et viktig verktøy for overføring av data og informasjon. Fremskrittspartiet ønsker et telenett som dekker markedets behov.

Fremskrittspartiet vil:

POSTVERKET

Fremskrittspartiet ønsker et effektivt postvesen som dekker markedets behov. Postverket bør privatiseres, men det offentlige innehar ansvaret for at det finnes en riksdekkende posttjeneste.

Fremskrittspartiet vil:

Et fritt og selvstendig kulturliv

Fremskrittspartiets kulturpolitikk bygger på prinsippet om toleranse og ytringsfrihet. Kultur er ikke et spesifikt mål, men et åpent begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som er kultur for den ene behøver ikke nødvendigvis være det for en annen.

Fremskrittspartiets grunnholdning er at kulturen skal være fri for politisk styring. Den må være basert på frivillighet og personlig engasjement.

Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens grensesprengende vesen. Fremskrittspartiet vil ha et åpent marked for kultur, hvor folk selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benytte seg av eller støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur, sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører.

Intensjonene bak en liberalistisk kulturpolitikk er ikke å frigjøre offentlige midler slik at disse kan benyttes til andre formål i regi av det offentlige. En liberalistisk kulturpolitikk er veien mot ett mål - et fritt og selvstendig kulturliv. Således er besparelser på offentlige budsjetter kun en konsekvens av dette, og innsparingen bør i sin helhet gis ut i form av skattelette. På denne måten senkes skattetrykket og det enkelte menneskes evne til å etterspørre kunst og kultur øker tilsvarende.

RADIO OG FJERNSYN

Økningen i radio- og fjernsynstilbudene har gitt oss større muligheter til å velge. Dette viser at frihet i eteren stimulerer til kvalitet og mangfold. Likevel er ikke Fremskrittspartiet fornøyd med den linjen som er ført hittil. Vi ønsker full frihet i eteren der de som ønsker å drive radio- eller TV-stasjon skal få muligheten til dette. Konsesjoner skal gis som en formalitet. Det er ingen offentlig oppgave å drive medievirksomhet, og derfor ønsker Fremskrittspartiet å selge NrK. Fremskrittspartiet ønsker ingen reguleringer for bruk av reklame utover det som reguleres i straffeloven.

Fremskrittspartiet vil:

PRESSEN

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet. En avis er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etterhvert som avisene blir mer og mer avhengig av statsstøtte vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at avisenes kritiske holdning til statsstyrelsen blir dempet med statlige subsidier til pressen.

Fremskrittspartiet vil:

TEATER OG OPERA

Fremskrittspartiet ser det ikke som en statlig oppgave å gi driftsstøtte til teatre og operaer. Disse bør i større grad tilby et reportoar som vekker større publikumsinteresse slik at driftsutgiftene og driftsinntektene kommer mer i balanse. Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse må de selv redusere sine utgifter eller sikre seg større inntekter gjennom økte billettpriser, sponsing eller gaver.

Enkelte nasjonale institusjoner, som holder til i særdeles tungdrevne bygninger, vil ikke ha mulighet til å skaffe seg så store inntekter at totalkostnadene dekkes. Fremskrittspartiet vil derfor opprettholde noe støtte til vedlikehold og investeringer for slike institusjoner.

Fremskrittspartiet vil:

KINO OG FILM

Offentlig engasjement i produksjon og fremvisning av film er ikke nødvendig.

Fremskrittspartiet vil:

BIBLIOTEKER OG MUSEER

Fremskrittspartiet ser museer og bibliotek som et viktig kulturtilbud. Virksomheten må likevel i større grad ta hensyn til etterspørselen etter slike tjenester. Inntektssiden må bli styrket. Fremskrittspartiet støtter biblioteksvirksomhet for blinde og svaksynte. For andre bibliotek er målet å gjøre disse selvfinansierende.

Fremskrittspartiet vil:

KUNST

Kunstnere må som alle andre leve av sin egen produksjon.

Fremskrittspartiet vil:

IDRETT

Fremskrittspartiet ser meget positivt på idrettsaktivitet og konstaterer at mesteparten av all idrettsaktivitet foregår spontant og i privat regi, utenom idrettslagene. Fremskrittspartiet vil at overskuddet av fotballtippingen, så lenge den er i statlig regi, uavkortet skal gå til idrettsformål. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for idrettsorganisasjonene slik at de i så stor grad som mulig baserer sin drift på egeninntekter fra dugnader og annen frivillig innsats fra medlemmene. Dessuten er det viktig at idretten så langt det er mulig kan utnytte sponsorer ved mer utstrakt bruk av reklame. Idrettsanleggene bør i størst mulig grad eies og drives av idrettsorganisasjonene selv.

Fremskrittspartiet vil:

STATLIGE PENGESPILL

Fremskrittspartiet mener at staten ikke skal tjene penger på pengespill. Utviklingen viser at lotteri-inntekter i stor grad overføres fra humanitære og frivillige organisasjoner til staten.

Fremskrittspartiet vil:

Norge og verden

Fremskrittspartiet mener det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske interesser. Målet for norsk utenrikspolitikk må være et forpliktende internasjonalt samarbeid som sikrer internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor må det legges størst vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og de øvrige NATO-landene, samtidig som det må arbeides for at Norge blir medlem av EF. Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet. U-hjelpen må opphøre som en statlig tvungen ordning. Fremskrittspartiet støtter nøds- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper m.v. Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv. Fremskrittspartiet avviser forsøket på å innføre planøkonomi på verdensbasis. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel.

FRIHANDEL .

Fremskrittspartiet mener at u-landene må gis muligheter for å leve av de varer de produserer. Derfor må de få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet kan ikke godta en u-hjelpspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i u-landene og deretter nekte å importere produktene.

Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen, bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere. Fremskrittspartiet ser den lave levestandard i u-landene først og fremst som et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste i-land setter en effektiv stopper for import fra u-landene. Enkelte stater har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. Målet må være å stimulere en effektiv jordbruks-produksjon slik at sult hindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette gjøres best ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Fremskrittspartiet vil:

MENNESKERETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil arbeide for at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Fremskrittspartiet definerer følgende som grunnleggende rettigheter; retten til liv, privat eiendom, ytrings-, tros- og næringsfrihet. Disse rettighetene vil trygges best i et samfunn som bygger på rettsstatprinsippet og med en mest mulig begrenset statsmakt.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at FN får en oppgradert rolle i arbeidet for å trygge grunnleggende menneskerettigheter.

Fremskrittspartiet vil:

FORENTE NASJONER - FN

FN har fått en økende betydning for den mellomfolkelige forståelse, men gir også grunn til bekymring. Norge bør bidra til en nedbygging av byråkratiske underorganisasjoner og motarbeide at disse gjøres til utenrikspolitiske resolusjonskverner. Ingen land bør utelukkes fra medlemskap i de Forente Nasjoner. Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke FN's posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.

Fremskrittspartiet vil:

INNVANDRING

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale ordninger og annet, som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innvandrere. Da innvandrere i Norge, også fra områder utenom EØS-området, etter dagens lovgivning automatisk får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og folketrygden uten forhåndsinnbetaling, vil Norge fremstå som et land hvor enhver er garantert meget godt livsopphold på det offentliges bekostning. Derfor kan en ordning med fri innvandring ikke gjøres gjeldende i praksis. Fremskrittspartiet er følgelig imot fri innvandring.

Fremskrittspartiet vil følge opp de forpliktelser som det frie arbeidsmarked i Norden og EØS-området innebærer. Disse frie arbeidsmarkedene er basert på gjensidig forpliktende avtaler mellom ulike land. Arbeidstakere kan fritt oppholde seg i andre land i en kort periode for å søke arbeid, men mottar eventuell arbeidsledighetstrygd fra sitt hjemland. Et slikt fritt arbeidsmarked sikrer at næringslivet kan dekke sitt behov for kompetanse fra andre europeiske land, og at arbeidsledige kan søke arbeid i land hvor de har større muligheter for å lykkes. De ulike land godtar gjensidig hverandres utdannelser og eksamener. Fremskrittspartiet mener at dette er et utmerket system, og vil derfor arbeide for at EØS-avtalen blir utvidet til å omfatte stadig flere land, så snart dette blir praktisk mulig.

Unntak fra innvandringsstoppen må begrenses til å gi adgang til landet på kortvarige arbeidskontrakter, når det er dokumentert at det ikke er nødvendig kvalifisert personell på det norske arbeidsmarked. Slike kortvarige arbeidskontrakter begrenses til seks måneders varighet og medfører ingen automatisk rett til å ta med familiemedlemmer. Familiegjenforening for første-innvandrere begrenses til foreldre, ektefelle og egne barn under forutsetning av at disse forsørges uten sosialhjelp eller andre offentlige særytelser. Innvandrere kommet som resultat av familiegjenforening gis ikke rett til ny og videre familiegjenforening.

Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å føre en aktiv integreringspolitikk med vekt på at de regler, normer og verdier som skal være felles for hele befolkningen må gå foran hensynet til enkeltgruppers ønsker. Slike kan være grunnleggende regler som demokrati, ytringsfrihet, eiendomsrett, organisasjonsfrihet, lik behandling av alle overfor lover, forskrifter, forordninger og rettsapparatet, samt oppførselsregler i skole, offentlige institusjoner, arbeidsplasser, idrettsforeninger, borettslag, nærmiljøer, m.m. Gjennom å stille krav til innvandrere om deltagelse i norskundervisning som vilkår for å motta offentlige særytelser som f.eks. sosialhjelp, vil kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland sikres ved at norsk blir felles språk for alle. Svake kunnskaper i norsk er også en viktig årsak til at innvandrere har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet, eller som gjør at de ikke følger "normal" yrkeskarriere. I denne sammenheng vil Fremskrittspartiet særlig understreke betydningen av tilfredstillende norskkunnskaper for innvandrerkvinner slik at de får mulighet til å bryte ut av en vanligvis meget uheldig isolert stilling i nærsamfunnet.

Fremskrittspartiets restriktive innvandringspolitikk, som suppleres med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold, vil forebygge motsetninger og konflikter mellom befolkningsgrupper med basis i forskjellig etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn. Lik offentlig behandling av alle ved fjerning av alle særytelser for innvandrere vil også dempe motsetninger som måtte eksistere mellom nordmenn og innvandrere. Ved praktiseringen av lover og regler, som er forutsatt å skulle gjelde likt for alle, må det arbeides aktivt for å sikre at det ikke skjer forskjellsbehandling av nordmenn og innvandrere eller mellom ulike innvandrergrupper.

Fremskrittspartiet ser det som viktig at det føres en innvandringspolitikk som på lengre sikt ikke skaper grunnlag for fremmedfrykt, rasistiske holdninger eller etniske konflikter. Den politikk som er utformet i dette programkapittelet er den beste i en slik sammenheng. Den tidligere førte politikk - med mangel på åpen debatt om innvandringspolitikken og bevissthet om virkninger på folks holdninger som følge av forskjellsbehandling, særytelser, mangel på integrering og oppfølging av brudd på lover og regler - har ikke vært god nok. Forholdet til innvandrere må forøvrig bygge på gjensidig toleranse, åpenhet og respekt og enhver form for diskriminering, rasistiske holdninger og handlinger må bekjempes. Fremskrittspartiet vil påpeke at det vil være ønskelig at nordmenn også lærer seg å leve i et naturlig fellesskap med mennesker fra andre kulturer enn den norske.

Fremskrittspartiet vil påpeke at langsiktige virkninger og konsekvenser for den norske samfunnsutvikling av innvandrings- og flyktningepolitikken også må tas i betraktning når denne utformes. Det må være en målsetning å forebygge at det oppstår fremtidige konflikter med grunnlag i befolkningsgrupper med forskjellig bakgrunn. Forebyggende tiltak i tillegg til en aktiv integreringspolitikk vil også kunne være å bidra til at alle innvandrerforeldre er seg sitt foreldreansvar bevisst. Innvandrerbarn som er født i Norge må bl.a. sikres norskopplæring i småbarnsalderen, slik at de er i stand til å følge ordinær skolegang når slik begynner. Foreldreansvaret pålegger også alle foreldre å sørge for at barnas rett til skolegang og deltagelse i alle fag sikres. Eventuell undervisning i eget morsmål og kulturell egenart anses for å være en privatsak som innvandrerne selv må ta ansvaret for.

Fremskrittspartiet anser det også for viktig at alle skal ha samme rettigheter og plikter i forhold til felleskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. For å sikre dette, må ulike grupper av innvandrere ha forståelse og respekt for grunnleggende normer som det norske samfunn bygger på. En slik norm er bl.a. at særkostnader som måtte oppstå i sykehus, helsevesen, eldreomsorg og andre offentlige institusjoner basert på individuelle krav - selv om kravet skyldes kultur, etnisk bakgrunn eller religion - må dekkes av den enkelte. Fremskrittspartiet mener også at det bør stilles krav til tilstrekkelig kunnskaper i norsk skriftlig og muntlig for å kunne bli norsk statsborger i tillegg til opprettholdelse av syv års botid og etter søknad.

Fremskrittspartiet vil:

ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER

Fremskrittspartiet mener at den eneste langsiktige løsning på asyl- og flyktninge-problematikken er å arbeide for en friest mulig internasjonal handel, samt å bruke FN og andre organisasjoner til å bilegge regionale konflikter.

Fremskrittspartiet konstaterer at det er en økende fattigdomskløft mellom de kapitalistisk styrte land i Vesten og i Sør-Øst Asia på den ene side, og land i den tredje verden og bak det tidligere jernteppet på den annen side. Det er en historisk erfaring at fattigdom og undertrykkelse går hånd i hånd, og også forsvinner samtidig. Fremskrittspartiet konstaterer at selv om sosialismen en rekke steder i verden er død og begravet, finnes det fortsatt en utstrakt undertrykkelse i en rekke land.

Hurtige og billige kommunikasjoner har nå gjort disse problemene allmenmenneskelige. Dette blir uttrykt blant annet gjennom strømmen av asylsøkere og flyktninger til Europa. Økt frihandel vil bidra til en velstandsøkning som igjen kan utrydde både fattigdom og undertrykkelse. Norge må derfor ta et ansvar for at problemene får en langsiktig løsning, gjennom arbeid for frihandel og gjennom arbeid i konfliktløsende internasjonale organisasjoner.

Fremskrittspartiet vil bygge sin politikk overfor asylsøkere og flyktninger på FN's flyktningkonvensjon. Asylsøkere skal undergis individuell vurdering dersom Norge er det første land asylsøkeren kommer til etter avreise fra hjemlandet. I.h.t. FN-konvensjonen er det første ankomstland som har plikt til å behandle søknaden. Fremskrittspartiet mener at asylsøknader fra personer som kommer via tredje land automatisk kan avvises.

Flyktningenkonvensjonen gir Norge rett til å innvilge asyl (fristed) når søkeren med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. Norske myndigheter bestemmer imidlertid selv om det er berettiget grunnlag for å frykte forfølgelse, og om asyl i så tilfelle skal innvilges. Personer som reiser fra sosial nød, fattigdom, samfunnsuro eller en sosial vanskelig situasjon, er ikke flyktninger etter flyktningekonvensjonen og eventuell hjelp til slike bør derfor være et frivillig og individuelt ansvar.

Fremskrittspartiet vil - i tillegg til å følge FN's konvensjon - også at Norge skal ta imot kvote-flyktninger fra FN's høykommisær for flyktninger begrenset til maksimum 1.200 pr. år. Fremskrittspartiet støtter at Norge som stat bidrar til å redusere det internasjonale flyktningeproblem for på den måten å bidra til å opprettholde den internasjonale orden og fred. Statlige finansielle midler bør imidlertid benyttes i nærområdene til de land flyktningene kommer fra. På den måten vil de midler som stilles til rådighet hjelpe langt flere enn ved mottak av flyktninger i Norge. Ved å motta hjelp nærmest mulig tidligere hjemland vil også flyktninger langt lettere finne seg til rette og kunne delta i arbeidet for å fjerne de forhold i hjemlandet som var grunnlaget for flukten. Gjennom hjelp til flyktningetiltak i regi av FN's høykommisær for flyktninger - nær flyktningenes hjemland - vil en også unngå problemet med økonomiske flyktninger.

Flyktninger som gis adgang til landet må forplikte seg til å reise tilbake til hjemlandet når forholdene som førte til anerkjennelse som flyktning eller opphold på humanitært grunnlag ikke lenger er tilstede. For å sikre at dette skjer, må det føres en aktiv repatrieringspolitikk for flyktninger, slik at det bl.a. kan tilbys bistand til hjemreise og reetablering.

Etter Fremskrittspartiets flyktningepolitikk vil ordningen med innvilgelse av opphold på humanitært grunnlag for asylsøkere, som ikke tilfredsstiller kravene til asyl og derved status som flyktning, bli håndhevet strengt. Fremskrittspartiet mener at det må være en forutsetning at alle omkostninger til livsopphold dekkes av private frivillige gaver og bidrag. En slik veldedig ordning må anses å falle utenfor politiske organers moralske rett til å finansiere med tvangspålagte skatte- og avgiftsinntekter. Fremskrittspartiet vil respektere enkeltmenneskers rett til selv å avgjøre omfang og formål for veldedighet, medmenneskelighet og nestekjærlighet. Slike verdier bør ikke sosialiseres eller kollektiviseres.

Fremskrittspartiet vil at det norske mottaksapparat for asylsøkere og flyktninger må organiseres slik at enhver søknad kan ferdigbehandles innen tre måneder. I tiden utover denne fristen må asylsøkeren eller flyktningen som bor i asylmottak sikres meningsfyllt arbeid f.eks. ved deltagelse i driften av asylmottaket eller annet. Deltakelse på kurs og opplæring i norsk og norske samfunnsforhold gjøres obligatorisk, slik at flyktningene raskere kan finne seg til rette og integreres i det norske samfunn dersom asyl innvilges.

Bolig- og levestandard for flyktninger og asylsøkere betalt av det offentlige må ikke være av en bedre standard enn normene for gjeldsofre som kvalifiserer til gjeldslettelse. Asylsøkere og flyktninger som, under sitt opphold i Norge, begår kriminelle handlinger av et visst omfang utvises.

Toleranse og åpenhet bør tilstrebes på alle plan i samfunnet. Fremskrittspartiet tar derfor sterk avstand fra rasisme.

Fremskrittspartiet vil:

NORGE OG EUROPA

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti som har enkeltmenneskets frihet og selvråde-rett som en vesentlig målsetting. Virkemidler i arbeidet for å nå dette målet er reduksjon eller fjerning av hindringer for menneskenes utfoldelse, virketrang og realisering av egne mål. Slike hindringer kan være en for omfattende stat med for store fullmakter, eller nasjonale grenser der disse er av proteksjonistisk karakter som utelukker mennesker og bedrifter fra å samarbeide over landegrensene av nasjonalistiske grunner.

Fremskrittspartiet innser at det er langt frem før vi får et verdenssamfunn som er preget av åpenhet, frihet, frihandel og en fri menneskelig utfoldelse, noe som blant annet skyldes store kulturelle barrierer på kloden. På regionalt nivå er verden imidlertid inne i en sterk utvikling mot åpenhet, samarbeid, samhandel og en friere menneskelig bevegelighet. En slik utvikling har vokst frem også fordi en rekke politiske spørsmål trenger overnasjonale løsninger på tvers av landegrensene. Viktig i så måte er blant annet sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet. Innenfor flere og flere områder viser det seg at nasjonalstatens tradisjonelle rammer blir for trange idet mennesker og bedrifter i mange land har felles interesser av ensartede regler, ordninger og retningslinjer.

Norge er geografisk, økonomisk og delvis kulturellt en del av Europa. Siden folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF i 1972 har EF utviklet sitt samarbeid til å bli langt mer omfattende og forpliktende, og EF består nå av tolv medlemsland. En rekke land, inkludert Norge, søker dessuten om medlemskap i EF. Det er således mye som tyder på at det etterhvert vil være korrekt å sette likhetstegn mellom Europa og EF. Spørsmålet blir derfor om Norge bør delta fullt ut i det europeiske forpliktende samarbeidet.

Fremskrittspartiet har som utgangspunkt at Norge bør delta i det europeiske forpliktende samarbeidet, organisert i EF. Den inngåtte avtale om et Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde (EØS), som Norge har ratifisert med Fremskrittspartiets støtte, sikrer vårt økonomiske forhold til Europa, men gir liten politisk innflytelse for Norge på de EF-direktiver og regler som Norge vil være forpliktet til å følge. Det vil således være i norsk interesse å få delta i den interne beslutningsprosessen i EF for å sikre norske interesser i et regelverk vi blir avhengig av.

Fremskrittspartiet stiller seg derfor positivt til norsk medlemskap i EF, og støttet således den norske medlemskapsøknaden som danner grunnlaget for forhandlinger om medlemskapsbetingelsene.

Selv om Fremskrittspartiet i prinsippet er positivt til medlemskap i EF, kan partiet selvsagt ikke si et endelig ja til medlemskap før det foreligger et forhandlingsresultat å ta stilling til. Like lite kan Fremskrittspartiet gi sin tilslutning til alt som er eller blir planlagt for EF's videre utvikling. Fremskrittspartiets hovedholdning i Europa-politikken kan imidlertid sammenfattes slik: "Ja til EF - Nei til Union".

De spørsmål og holdninger som Fremskrittspartiet mener Norge bør bygge på i forhandlingene med EF om betingelsene for medlemskap, samt senere innenfor EF i den videre utvikling, kan beskrives slik:

Fremskrittspartiet vil arbeide for at det frie markedet og konkurranse skal være kjernen i EF samarbeidet. Alle former for nasjonal beskyttelse, subsidier og støttetiltak må fjernes slik at det blir like vilkår for alle produsenter i alle land.

Fremskrittspartiet støtter det vedtatte nærhetsprinsippet og vil arbeide for at dette skal få størst mulig reell betydning i EF for å hindre unødig byråkrati og sentralisering.

Miljøsamarbeidet, med utarbeidelse av felles standarder, bør begrenses til områder som gjelder grenseoverskridende eller global forurensing.

Fremskrittspartiet er uenig i Maastricht-planene for en rask omdanning av EF til en økonomisk og monetær union. Det økonomiske samarbeidet bør vokse frem gradvis og forsiktig, og på basis av oppslutning fra befolkningen i alle EFs medlemsland. Teoretisk planlegging om fremtiden bør legges til side og erstattes med en pragmatisk og naturlig utvikling på de områder der alle ser seg tjent med et internasjonalt forpliktende samarbeid. Kun en slik gradvis og pragmatisk fremgangsmåte vil forebygge at et av de større land forlater EF fordi befolkningen velger et flertall i nasjonalforsamlingen på et løfte om å ta landet ut av EF. Den overnasjonale myndighet etter Roma-traktaten og enhetsakten skal sikre like konkurransevilkår for bedrifter i alle land, og Fremskrittspartiet forutsetter at nye overnasjonale direktiver fremkommer gradvis og håndheves likt for alle av den uavhengige EF-domstolen.

Planene om overgang til en felles pengeenhet - som vel kan ha teoretiske fordeler innen EF - til erstatning for de nasjonale myntenheter, anser Fremskrittspartiet for å være en urealistisk og uaktuell politikk i den nærmeste fremtid.

Fremskrittspartiet er motstander av EFs såkalte "sosiale dimensjon" og strukturfond. Dette innebærer internasjonal planøkonomi og et byråkratisk overføringssystem av skattebetalernes penger mellom medlemslandene.

Fremskrittspartiet er sterk tilhenger av GATTs arbeid for en friere verdenshandel og vil aktivt arbeide for at EF skal stille seg positivt til frihandel og redusere beskyttelsen og subsidiene til landbruksorganisasjonene. EF bør innta en frihandelsholdning særlig overfor de fattige landene i den tredje verden som trenger markedsadgang for å få igang en positiv økonomisk utvikling.

Fremskrittspartiet vil gjennom et eventuelt norsk medlemskap i Vestunionen som følge av et EF-medlemskap, arbeide sterkt for å opprettholde de nære transatlantiske forbindelser til USA og Canada ved at NATO skal være den militære og sikkerhetspolitiske hjørnesten i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Planer om en felles europeisk hær kan bare gis mening om de er integrert i de eksisterende NATO-styrker med deltagelse fra USA og Canada. Det må ikke bygges opp egne WEU-styrker på utsiden av det integrerte transatlantiske NATO-samarbeidet. Om nødvendig bør de europeiske medlemsland i NATO påta seg å dekke en større del av utgiftene til de styrkene fra USA og Canada som er stasjonert i Europa, slik at disse beholdes.

EF bør være en sammenslutning av suverene stater som utvikler sitt samarbeide i den retning og det tempo som oppslutningen i medlemslandene gir grunnlag for. Fremskrittspartiet er motstander av at EF utvikler seg til Europas Forente Stater. Fremskrittspartiet vil bidra til at internasjonalt samarbeid i EF begrenses til å omfatte spørsmål som best kan løses på internasjonalt nivå og vil ikke detaljregulere samfunnet slik at folk føler seg overkjørt av politiske og administrative organer. For Norges del må eventuelle fremtidige traktatendringer etter et norsk medlemskap, gjøres til gjenstand for ratifikasjon gjennom folkeavstemning.

Fremskrittspartiet mener at flertallsvedtak i EFs organer må begrenses til mindre viktige områder hvor alle land er enige om å godkjenne flertallsbeslutningssystemet. Enstemmighetsvedtak bør bibeholdes for viktige saksområder.

Fremskrittspartiet konstaterer at Norge nå forhandler om medlemskap i EF og at forhandlingsresultatet skal legges ut til folkeavstemning når det foreligger. Fremskrittspartiet vil i Stortinget rette seg etter resultatet av folkeavstemningen.

Før folkeavstemningen avholdes vil Fremskrittspartiet nøye vurdere medlemskapsbetingelsene slik de fremstår som et resultat av forhandlingene, og på det tidspunkt vil Fremskrittspartiets landsstyre på vegne av partiet gi velgerne råd om hvorledes de bør stemme ved folkeavstemningen. Fremskrittspartiets medlemmer og tillitsvalgte vil ha full frihet til å delta på den side de ønsker i folkeavstemningsdebatten om et EF medlemskap.

Fremskrittspartiet vil: