Arbeidsprogram 2001 - 2003

Rød Valgallianse

Arbeidsprogram 2001 - 2003

1 - Bærebjelker i RVs politikk

I prinsipprogrammet streker RV opp vår strategi for et sosialistisk samfunn.

Arbeidet vårt under kapitalismen tar utgangspunkt både i hva folk trenger for et bedre liv her og nå, og perspektivet på en helt annen og rettferdig verden.

Ut fra analysene i prinsipprogrammet er det noen bærebjelker som er lagt til grunn for utformingen av politikken på en rekke saksområder i dette arbeidsprogrammet.

RV arbeider for:

Dagskamp og sosialisme

Hele tiden foregår det klassekamp, kvinnekamp, miljøkamp og andre politiske og økonomiske kamper. Disse kampene truer ikke i seg selv det kapitalistiske samfunnssystemet, men de gir folk erfaringer om maktforholdene, om kampmetoder, om samhold og om hvor viktig det er med et alternativ. Det er når disse praktiske erfaringene blir sammenfattet og smeltet sammen med sosialistisk teori innenfor store folkelige bevegelser at kampen peker ut over samfunnet i dag.

Framskritt eller reaksjon

Norge har et teknologisk nivå, naturressurser og et kunnskapsnivå i folket som gjør det mulig å gi folk flest et mye bedre liv. Men under den kapitalistiske organiseringen av samfunnet er det tvert om slik at folk på en rekke område må kjempe mot at situasjonen blir værre. Borgerskapet og “markedskreftene” er på offensiven med et storstilt angrep på velferdsstaten og rettighetene til folk. Alene kan ikke RV eller andre parti gjøre mye med dette. Det er folks organiserte arbeid og kamp som fører framover. De fleste av kravene i dette programmet kan aldri bli gjennomført om ikke folk setter styrke bak og presser kapitalister og styresmakter.

Dette programmet inneholder en rekke krav om rettferdige og fornuftige reformer som er vel verdt å slåss for. Men programmet er ikke ment som et "budsjettforslag". Det kan ikke erstatte, men bare være til hjelp i de konkrete vurderingene og prioriteringene som RV må gjøre i arbeidet sitt i og utenfor parlamentariske organ.

2 - Forsvar norsk sjølråderett, nei til EU og EØS

Siden folkeavstemningen har Stortinget og AP-regjeringen ført en politikk for snikinnmelding i Den europeiske union - EU. På stadig nye samfunnsområder blir Norge underlagt EUs beslutninger. EØS regulerer norsk samfunns- og næringsliv i overensstemmelse med Det indre marked. Gjennom Schengen-avtalen blir innvandrings- og flyktningepolitikken bestemt, og Norge blir knyttet til et overvåkningssystem totalt utenfor demokratisk kontroll. Ved den norske deltakelsen i Euro-hæren skal Norge også bli med og forsvare EUs interesser militært. Kampen mot EU er viktig også for kampen for sosialismen. EU-kampen er både en nasjonal kamp og en klassekamp.

RV ser det som en viktig oppgave å knytte bevegelsene mot markedsliberalisme til kampen mot EU og EØS-avtalen for å få nye grupper med i nei-fronten. Samtidig vil vi arbeide for at flere EU-motstandere ser sammenhengen mellom EU og den kapitalistiske globaliseringen.

Arbeiderpartiet har åpnet for at vi kan få en ny folkeavstemning i løpet av neste stortingsperiode. Høyre har levert inn et forslag om å endre Grunnloven slik at det blir lettere å melde oss inn i EU. Det betyr at kampen mot norsk EU-medlemskap blir viktigere framover og RV vil prioritere EU-kampen i høstens stortingsvalgkamp. Det er sannsynlig at medlemskapsspørsmålet vil aktualiseres i stortingsperioden 2001-2005. RV vil gjennom valgkamp og ellers i det politiske arbeidet slåss mot alle forsøk på å melde Norge inn i EU.

Enhetsfronten

Skal kampen mot EU-medlemskap igjen lykkes, er det nødvendig å holde på, delta i - og forsvare en samlet politisk front mot EU-medlemskap. Det betyr aktiv støtte til medlemsorganisasjonen Nei til EU som førsteprioritet og alliansearbeid med andre krefter som arbeider mot norsk EU-medlemskap. Men RV har også en selvstendig rolle som et revolusjonært sosialistisk parti. Et sosialistisk Norge forutsetter sjølsagt nasjonal sjølråderett. EØS-avtalen svekker grunnlaget for en norsk sosialisme. For

RV blir det spesielt viktig å få fram EU som imperialistmakt og at EU-motstanden bygger på et antirasistisk grunnlag.

EØS-avtalen

EØS-avtalen er fremdeles det viktigste redskapet for ja-siden for å få Norge inn i EU. EØS-avtalen bryter ned den nasjonale sjølråderetten, hindrer nasjonal råderett over ressursene, binder opp kommune og stat i en rigid anbudspolitikk, baner veien for privatisering og utskilling. Utviklingen i Det indre marked med forskjellige beslutningssystemer, norsk veto-angst og EØS-avtalens egen karakter brukes samtidig av ja-siden som argument for medlemskap.

RV vil si opp EØS-avtalen. En handelsavtale er et bedre alternativ. RV er for internasjonale handelsavtaler som hverken krenker sjølråderetten eller tvinger de enkelte avtalepartnerne til å føre en nyliberal politikk.

I tida framover blir det spesielt viktig å stanse norsk godkjennelse av gass-direktivet, norsk godkjennelse av patent på liv, videre undergraving av den distriktsvennlige arbeidsgiveravgifta. Samtidig blir det viktig å påvise hvordan EØS-avtalen er drivkraften i privatisering av tele-, strømforsyning og post og at avtalen undergraver kyst-Norge ved at fiskeressursene ikke lenger kan styres til beste for lokalsamfunn. RV vil spesielt være på vakt mot at EØS-avtalen utvides til å omfatte sosiale og faglige rettigheter og advarer mot ideen om europeiske tariffavtaler.

Internasjonalt samarbeid

Kampen mot EUs utvikling har de siste årene vært økende også innen EU-landene. RV skal delta i de samarbeid og aksjoner som styrker kampen mot EU i sin helhet. Spesielt er det viktig å delta i TEAM-samarbeidet fremover, og knytte kontakter med anti-EU-fronter og organisasjoner i de nye søkerlandene. RV skal arbeide for faglig samarbeid på tvers av bransjer og landegrenser mot monopolenes Europa. Dette er viktig både for den norske EU-kampen og for kampen mot Den Europeiske union.

RVs internasjonale arbeid bygger på at det ikke er mulig å bruke EU som et redskap for å bedre faglige og sosiale rettigheter. Vi mener dette må være opp til hvert enkelt land og internasjonale traktater som ILO. Ved å godta at europeiske tariffavtaler eller rettigheter innføres ved direktiv så gir en EU en overordnet makt i forhold til avtaleverket. Det er ei dødslinje.

RV vil også bruke sitt internasjonale kontaktarbeid med andre sosialistiske og revolusjonære organisasjoner i Europa til å styrke kampen mot EU. Det vil vi gjøre ved å slåss for vår linje om at EU ikke kan reformeres, men bekjempes i sin helhet.

RV skal:

3 - På lag med naturen eller miljømord i framtida også?

Alle sier de er for å redde miljøet, men miljøødeleggelsene fortsetter. Hele livsgrunnlaget på jorda blir ødelagt i økende tempo. For å redde Jorda trengs en dyptgripende og total endring av samfunnet, vekk frå et økonomisk system der drivkrafta er jakta på maksimal profitt og der kapitalen må vokse.

RV arbeider for:

Forbruksmønsteret i de rike landene må endres i samsvar med dette.

En solidarisk verdensøkonomi

Landene i den 3.verden må få kontroll over sine egne ressurser og utvikle produksjon og foredling ut i fra hva de trenger selv. Alle norske investeringer i den 3.verden må bygge på disse prinsippene. RV støtter derfor kamper i land i den 3.verden for en mer rettferdig verdenshandel og sletting av gjeld. For å redde jorda er det behov for en dyptgripende endring bort fra samfunn bygd på økonomisk vekst i de rike landene. Samfunnsforbruket av naturressurser og energi må bringes i balanse med bære- og fornyingsevnen til det globale økosystemet. Miljømessig og økonomisk utjevning henger uløselig sammen.

Lavenergi og ny energibasis

Forbruket av lagerressurser som kull, olje og gass må erstattes av fornybare energikilder som f.eks. vannkraft, varmepumper, bioenergi, bølge-, sol- og vindkraft og hydrogen. Energiforbruket må effektiviseres og reduseres drastisk i forhold til i dag. Det er nødvendig for å hindre økt drivhuseffekt, og for å trygge ressursene for de som kommer etter oss.

Et grønt landbruk

Det må skapes et økologisk landbruk som tar vare på og fornyer jorda, og som verken forgifter jorda eller maten. Norge må satse på å øke sjølbergingsgraden radikalt og avgrense importen. Matimport må bare dreie seg om produkter det ikke er mulig å produsere her.

Fiskeressursene må tas vare på og utvikles

Fisket må bygge på at ressursene skal tas vare på, og at artsmangfoldet i kystøkologien skal opprettholdes. Nedfiska stammer må få bygge seg opp igjen, og fisket må tilpasses tilveksten. Fisket må basere seg på kystfiske og redskaper som ikke ødelegger ressursgrunnlaget. Hvalfangst må skje under streng kontroll.

Bosetting over hele landet uten økt storbykonsentrasjon

RV ønsker variert bosetting over hele landet. Det er viktig for en økologisk bærekraftig utvikling at naturressursene blir tatt vare på lokalt. Forholdene må legges til rette for å snu strømmen av mennesker som blir tvunget til å flytte til storbyene for å overleve økonomisk. Byene må utvikles med flere friareal, grønne lunger, utendørs lekeareal og bilfrie områder.

Produksjon uten forurensing

Produksjonsprosessene må legges om så de gir minst mulig forurensing. Minst mulig bruk av materialer og energi må legges til grunn for produksjon og produksjonsprosesser. Deretter må bruk av råvarer og energi endres i retning av mindre miljøbelastende og mer resirkulerbare materialer og energikilder. Restutslipp må renses på en mest mulig miljøvennlig måte.

Resirkulering og mindre avfall

Avfallsmengden må reduseres gjennom økt gjenbruk, resirkulering og mindre emballasje. Rutiner for å samle inn og destruere problemavfall må skjerpes. Hele bruk- og kast-mentaliteten må endres, og produksjonen må bygge på gjenbruk.

Kollektivtransport og mindre bruk for transport

Samfunnet må legges opp slik at det trengs mindre transport. Arbeidsplassene må ligge i nærheten av der folk bor. Barnehager, servicesenter og butikker må ligge nær boligområdene. Nødvendig transport må skje så energiøkonomisk som mulig. Persontransport må skje mest mulig med rimelige eller gratis kollektive transportmidler.

Nei til golf som arealsluker

En gigantisk utbygging av golfbaner sluker stadig mer av verdifulle jordbruksarealer og naturområder. RV vil ha full etableringstopp for golfbaner inntil det er utarbeidet at nasjonalt planverk som forviser golf til arealer som har liten betydning for matproduksjon og naturvern.

De viktigste kravene til RV i dag er:

4 - RVs økonomiske politikk

Kamp mot markedsliberalismen

Et mål med RVs økonomiske politikk er å bryte ned klasseskillene, skape sosial likhet, hjelpe til med miljørettet ressursforvaltning og bryte ned den dype økonomiske forskjellen mellom landene i Nord og Sør. Kapitalisme vil si at økonomisk profitt er målet, mens produktet bare er middelet for å nå profitt-målet. Derfor blir det sløst med naturressurser og menneskelig arbeidskraft. Vi må vekk fra et system som fører til unyttige og spekulative investeringer. Det nødvendige alternativet til kapitalismen er et sosialistisk samfunn der målet er å skape de verdiene og varene som folket trenger og miljøet tåler.

Norsk økonomi er sterk, skapt av arbeidsfolks slit, utnyttelse av naturressursene og en hundreår lang utbytting av den 3. verden. Staten går med store overskudd og oljefondet legger på seg. I det private næringslivet har store konsern og banker i flere år hatt store profitter. Vi har fått en oppsvulmet finanssektor. Samfunnstoppene har sikret seg et snyltende luksusliv på bekostning av folk flest. Samtidig ser vi at flere folk blir fattige og slås ut. Armoden brer seg i kommunene, skoler legges ned og hjemmehjelpa koster mer og mer. Dette er ikke et særnorsk fenomen, men resultat av en internasjonal markedsliberalisme som vil legge alle sider av samfunnet åpent for profittjakt.

World Trade Organisation (WTO) er i dag det viktigste organet for de store transnasjonale selskapene. Gjennom denne organisasjonen øves det press på særlig land i Sør for å oppgi sin nasjonale kontroll over næringsliv og naturressurser, og åpne opp for stadig nye markeder for de transnasjonale selskapene.

RV tar aktivt del i kampen mot markedsliberalismen både internasjonalt og nasjonalt gjennom deltakelse i organisasjoner som “Nettverk mot markedsmakt”, “Aksjon for velferdsstaten” og “Nei til EU”, og støtte til de aksjoner som retter seg mot WTO, IMF og Verdensbanken.

IMF og Verdensbanken er viktige institusjoner for USA og annen imperialisme for fortsatt markedsliberalisme, privatisering og dermed angrep mot de få velferdsgoder for de fattige. IMF og verdensbanken betyr fortsatt utbytting i mange land i den tredje verden.

RV vil gjeninnføre sterk offentlig kontroll med kreditt og rentepolitikken, valutarestriksjoner og styring av finansinstitusjoner. RV mener at både Norges Bank og rentepolitikken skal styres av myndighetene for å oppnå full sysselsetting og forhindre økte forskjeller mellom rike og fattige i Norge. I dag EU-tilpasses Norges Bank ved at sentralbanksjefen bestemmer renta der et av målene er å ta kjøpekraft fra vanlige folk.

RV går inn for skattlegging av aksje-, finans- og valuta-transaksjoner. RV støtter kravet om en såkalt Tobin-avgift og arbeidet til ATTAC. RV vil gjeninnføre tidligere konsesjonslovgiving som sikret norske bedrifter mot oppkjøp fra utlandet. Dette skjer i de aller fleste tilfeller for å få nedlagt brysomme konkurrenter, hente ut maskiner, teknologi og møysommelig oppbygd kompetanse. RV ønsker å bevare arbeidsplasser i Norge.

En sterk offentlig sektor

RV vil styrke de delene av offentlig sektor som er viktig for å ivareta menneskenes hverdagsbehov. Arbeidet med mennesker, dvs. omsorg, utdanning og kultur, kan ikke erstattes av maskiner. En omfattende offentlig sektor som bruker en økende andel av verdiskapinga på slike formål, er derfor tegn på et rikt samfunn, og ikke et sykdomstegn, slik borgerskapet framstiller det. Den offentlige sektoren må demokratiseres. All begrensing av ansattes ytringsfrihet må oppheves. Brukergruppene må sikres aktiv deltagelse i utformingen og driften av den offentlige tjenesteytingen de selv bruker.

Gode offentlige velferdstilbud er viktig for likestilling og kvinnefrigjøring fordi det betyr flere kvinnearbeidsplasser og at omsorgsoppgaver dekkes i samfunnet. Dermed bidrar offentlig sektor til å endre det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

RV er sterkt mot den pågående markedstilpasningen privatiseringen av de tidligere forvaltningsbedriftene Telenor, Postverket og NSB. Omgjøring først til såkalt særlovselskap, så til aksjeselskap og etterhvert til børsnotering er et skritt på vegen mot privatisering.

RV krever gjenoppretting av tele-, post- og jernbaneforetak som ikke skal være markeds- eller profittstyrt, men skal ha som formål å drive tele, post og jernbane til beste for folket. Dette betyr at en stor del av drifta skal finansieres med statlige bevilgninger, bl.a. for å opprettholde like priser og likt tjenestetilbud over hele landet når det gjelder post og tele.

Delprivatisering og børsnotering av Statoil og Statkraft og overføring av andeler av SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) til Statoil medfører en uakseptabel privatisering av naturressurser som skal være i samfunnets felles eie - arvesølvet. Det samme gjelder salg av kommunale/offentlige eierandeler i (lokale) energiverk. RV vil bruke alle muligheter for å bekjempe denne utviklingen og arbeide for at det offentlige skal kjøpe tilbake privatiserte eierandeler.

Det meste av det som kalles velferdsstaten er kommunal tjenesteyting i ditt lokalsamfunn. Den økonomiske utarmingen av kommunene vi har sett de siste årene undergraver disse velferdstilbudene. Kommunenes inntekter må økes kraftig. Dette er mulig uten noen skatteøkning for folk med lave og middels inntekter. Kommunene må få beholde mer av skattepengene. Dessuten må en større del av statsoverskuddet overføres til kommunene i stedet for å bli investert i utlandet. RV avviser økning av egenandeler, konkurranseutsetting, utskilling, as-ifisering og privatisering. RV vil bruke av oljeformuen til å sanere kommunenes gjeld og bygge ut offentlig sektor.

For industri og et allsidig næringsliv

Norsk næringsliv er av historiske årsaker i stor grad preget av industri bygd på vannkraft og foredling av råvarer både fra land og hav. En styrking av industrien i landet er avhengig av en nasjonal plan for en allsidig, økologisk forsvarlig vareproduksjon. En slik plan må utarbeides ved at offentlige styresmakter går inn i de eksisterende bransjene for å se hvilke muligheter som finnes, og i samarbeid med fagbevegelsen komme fram til nødvendige omstillings- og nyskapingstiltak.

Som en del av styrkingen av et allsidig næringsliv, vil RV satse på forsking og produktutvikling. Det må skje i nært samarbeid med forbrukerne, og en må utnytte kunnskapen arbeidsfolket har til produkt og prosesser. Denne forskingen må være økologisk orientert. Moderne teknologi må brukes for å fjerne ensformig og tungt arbeid, og til å gi ansatte innsyn i og makt over produksjonsprosessen enten det er i industrien, transportsektoren, servicenæringen eller varehandelen.

- Fortsatt industri i Norge

Etter at Norge knyttet seg til EØS-avtalen med bla fri flyt av kapital, ble norske konsesjonslover forlatt. Næringslivet er dermed åpent for oppkjøp fra utenlandske selskaper. Myndighetene med DNA og Høyre i spissen vil overlate til markedet å ”styre” framfor å ha offentlig kontroll og styring for å sikre norske kunnskaper og arbeidsplasser. Det er viktig å skape en opinion for å sikre norsk eierskap mot utenlandske oppkjøp. I tillegg må det legges politisk press på myndighetene for å sikre aktivt og langsiktig eierskap i selskaper som er utsatt for ”spekkhogging” fra investorer med kortsiktige børsgevinster som mål.

Vi ser at EØS-avtalen mer og mer er en trussel mot norsk industri. ESA tvinger Norge til å fjerne den differensierte arbeidsgiveravgifta. Den fratar en rekke bedrifter i distrikts-Norge muligheter til fortsatt drift. EUs pålegg om å fjerne treverk og i stedet innføre stål og plast på både fiskemottak og bedrifter truer en rekke arbeidsplasser spesielt i Nord-Norge. EU forhindrer også norske myndigheter i å bestemme kraftpriser for kjemisk industri - noe som igjen truer store deler av kjemisk industri eksistens. Mer utflagging kan bli resultatet. RV mener det er viktig å kjempe for rammevilkår som opprettholder norsk industri.

Norge vil i mange år være leverandør av olje- og gass. Det er derfor viktig å ha flere leverandører i Norge for både å beholde kompetanse og arbeidsplasser i industrien i Norge. Faren er at oppdrag forsvinner ut av landet.

- Investér i Norge

Oljefondet vokser og nærmer seg 500 milliarder kroner og vil passere 1000 milliarder kanskje allerede i 2005. Norges Bank er ansvarlig for fondet, men overlater til meglerer å satse på utenlandske selskaper - noen av dem medansvarlig for en rekke grove brudd på menneskerettigheter. Andre er store konkurrenter til norske bedrifter med mål om å slå ut, eventuelt kjøpe opp, de norske bedriftene.

RV mener at deler av oljefondet i stedet bør brukes på forskning og utvikling av norsk industri. Til dette trengs en offensiv industriell holdning. Dette står i motsetning til holdningen i store deler av borgerskapet om man skal kun leve på renter og avkastning framfor satsing på jernbane, bredbånd, oppgradering av utstyr til kraftverk m.v.

- Oljefondet

RV støtter kravet om et statlig investeringsfond som kan sikre fortsatt norsk eierskap og nyinvesteringer i industrien. Oljefondet må blant annet brukes til:

RVs viktigste krav i den økonomiske politikken er:

5 - Skatter og avgifter

Skatte- og avgiftssystemet i Norge bygger på at om lag all skatt er skatt på arbeidskraft. Det meste av inntektene til staten betales direkte eller indirekte av arbeidsfolk. Derfor virker skatte- og avgiftssystemet som en gigantisk omfordelingsmekanisme, slik at en stor del av inntektene til arbeidsfolk finansierer staten, kommunene og fylkeskommunene. Men de rike kommer ofte unna med lavere satser, eller de får andre til å betale for seg.

Samtidig bruker det offentlige store summer på å støtte de rike, både gjennom direkte utbetalinger, men først og fremst gjennom å gjøre oppgaver for dem og spare dem for store utgifter. Særbehandlingen av de norske skipsrederne er det best kjente eksemplet på dette. I virkeligheten er det bare toppen av isfjellet. Skattereglene er særlig innrettet på å favorisere de passivt snyltende kapitalistene.

Skattlegg de rike

I dag er det slik at inntektene til arbeidsfolk fra eget arbeid skattlegges mye hardere enn kapitalistene sine inntekter fra andre folk sitt arbeid (såkalte "kapitalinntekter"). Det burde ha vært motsatt. Snylterinntektene fra andre sitt arbeid burde skattlegges hardest. Det første stadiet i RV sitt arbeid for å få til en mer rettferdig skattepolitikk, er å øke kapitalskatten slik at den følger de samme reglene som skatten på inntekt av arbeid.

Samtidig må de som har lavest inntekt få skatteletter. De blir bl.a. særlig hardt rammet av de nye skattereformene som har andre navn, slik som "egenandel for hjemmebaserte tjenester". Denne "egenandelen" er i virkeligheten en særskatt på funksjonshemming eller uførhet. Slike særskatter må bort!

Skatt på formue - ikke mat

I lang tid har det skjedd en omlegging fra skatt på inntekt og formue til skatt på forbruket til folk. En jungel av avgifter gjør at varer blir dyrere å kjøpe. Merverdiavgiften er den viktigste av disse skattene. Folk flest ville bli overrasket om de visste hvor mye de betaler til staten i avgifter på varene de kjøper opp gjennom årene. Det sies ofte at skatt på forbruk er en miljøvennlig skatteform i en del av verden der forbruket er for høyt. Men skatt på forbruk rammer de som har dårlig råd og må bruke hele inntekten på de helt nødvendige utgiftene sine. RV mener at skatt i første rekke skal betales av inntekt og formue, mens skatt på forbruk skal være målrettet mot miljøfiendtlig forbruk, varer som skader helsa eller varer vi ikke trenger. Vanlige husholdningsvarer bør ikke skattlegges.

Vårt skattesystem

RV vil ha et enkelt og progressivt skattesystem, med hovedvekt på direkte skatter. RV vil øke formueskatten og styrke likningsetaten. Innsatsen til etaten må rettes mot skattesnyteriet til de rike. Skattesystemet må utformes slik at det ikke lønner seg å drive med finans- og eiendoms-spekulasjon fremfor å investere i nyttig produksjon og tjenesteyting.

Veiprising?

RV kan støtte bruk av veiprising som blir lagt opp slik at det tjener RVs samferdselspolitiske mål. RV stiller imidlertid en forutsetning for veiprising: at kollektivtilbudet er utbygd, at prisen senkes betydelig og at det finnes reelle alternativer til bruk av egen bil før avgiftsbelegging gjennomføres.

RV arbeider for:

6 - Arbeid til alle, forsvar de faglige rettighetene

Arbeid til alle

Det er mange uløste samfunnsoppgaver, og det er mange som går arbeidsledig. Mange trygdede søker tilknytning til arbeidslivet gjennom deltidsarbeid. Mange flyktninger har problemer med å skaffe seg fast arbeid. Borgerskapet ønsker allikevel økt arbeidsinnvandring i stedet for å legge til rette for at folk som kan arbeide får den muligheten. Men når profitten er drivkrafta, blir ikke dette sett i sammenheng. Det "svarer seg" for de som sitter med makta å la folk gå arbeidsløse og leve på trygd. Dette er sløsing med de viktigste ressursene i samfunnet, og ødeleggende både for arbeiderklassen og for enkeltmennesket. For at de arbeidsløse skal bli en kraft i kampen mot arbeidsløshet, må de organisere seg. Sammen med fagbevegelsen må de slåss for verdige forhold og omfordeling av midlene i samfunnet, slik at alle kan komme i arbeid.

Det er behov for flere hender i arbeid i mange samfunnssektorer slik som i skoleverket, i eldreomsorgen, på sykehusene. Den politiske viljen til å etablere disse arbeidsplassen mangler. Sammen med en nedsettelse av arbeidstida gir en slik satsing muligheten for å skape arbeidsplasser og gode levekår for oss som allerede bor i landet. I tillegg gir det grunnlag for å øke innvandringen og å ta i mot flere flyktninger.

Arbeidsledigheten blir brukt under kapitalismen for å holde lønna og andre ”kostnader” nede. I 1992 brukte Kleppe-utvalget begrepet ”likevektsledighet” for å holde ”konkurranseevnen” for Norge oppe overfor utlandet. Utvalget hevdet at ledigheten måtte være over 3.5% for å holde kjøpekraften nede. Det betyr at myndighetene ønsker ledighet som et politisk virkemiddel i finanspolitikken - noe RV vil arbeide mot.

Fagbevegelsen og burgerproletaren

Fagbevegelsen er arbeiderklassen sin viktigste form for organisering. RV ønsker en sterk og uavhengig fagbevegelse, en selvstendig fagbevegelse uten partibinding. Kvinnene er nå en viktig del av fagbevegelsen og kravene fra kvinnene må være hele fagbevegelsens. Fagbevegelsen må ta inn over seg at arbeiderklassen også består av folk fra nasjonale og språklige minoriteter. RV støtter arbeidet for mer enhet i arbeiderbevegelsen, og mer samarbeid mellom LO og fagforbundene utenfor LO. Bevegelser på tvers av fagorganisasjoner og andre organisasjoner, slik som "Kvinner på tvers" er et eksempel på, styrker fagbevegelsen.

De siste årene ser vi framveksten av en ny type arbeider - burgerproletaren - som er ung, deltidsarbeider og som er utenfor den tradisjonelle fagbevegelsen. Disse har ofte ikke arbeidskontrakter og arbeider uten vanlige rettigheter. For fagbevegelsen er det av strategisk avgjørende betydning at den klarer å fange opp alle nye type grupper av arbeidere.

Et godt utgangspunkt er gode lønns- og arbeidsvilkår for unge arbeidere. Lærlingelønnen er regulert av tariffavtaler. Lønna blir ofte satt til en viss prosent av begynnerlønnen til en fagarbeider. Ofte er denne prosenten så lav at lønnen blir svært liten, særlig i starten på lærlingetida. For mange lærlinger er dette den eneste inntekten de har. RV mener dette ikke er forsvarlig, og vil derfor arbeide for at lærlingelønnen blir økt.

Forsvar de faglige rettighetene

Borgerskapet, med NHO i spissen, prøver å skvise de rettighetene arbeidsfolk har opparbeidet seg. Uthuling av normalarbeidsdagen og løse tilsettelsesforhold har økt i omfang de siste årene. Organisasjons- og streikeretten angripes. Alt dette for å få "større fleksibilitet" og bedre kontroll. Arbeidsfolk må slåss mot uthuling av arbeidsmiljøloven, normalarbeidsdagen, oppsigelses-vernet og for forhandlingsretten og tariffavtalene.

Opphevelsen av forbudet mot inn/utleie av arbeidskraft og det offentlige arbeidsformidlings-monopolet (”Blålid-utvalget”), var et stort svik av LO og DNA. Nå er det fritt fram for inn/utleie som et viktig verktøy for arbeidsgiverne for fleksibilisering og oppsplitting av arbeidsstokken. RV mener derfor at det må innføres veto for tillitsvalgte ved innleie og at vikarer fra vikarbyråer kun skal leies inn for (erstatte) navngitte personer. Utleiebedrifter må ha egenvirksomhet med opplæringsmuligheter som må ha konsesjon. Det samme må gjelde vikarbyråer.

Ledelsen i LO og DNA spiller ofte på lag, og lammer mye av kampviljen i fagbevegelsen. Men kvinnene som nå er med i arbeidslivet i fullt monn, særlig i offentlig sektor, og en ny og mindre lojal generasjon som vokser fram, har gjort det vanskeligere for ledelsen i DNA å holde kontrollen.

Kvinnelønna

Kvinnelønn har blitt et begrep. Kravet om økt lønn i de kvinnedominerte yrkene vokser fram. Dette vil kreve brudd med rammene for lønnsoppgjøra, og et brudd med moderasjonslinja. Kvinner tjener dårligere enn menn. De har ofte yrker med hardere arbeidspress. Kravet om 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er et viktig kvinnekrav, og et krav for hele fagbevegelsen og arbeiderklassen.

Oppgaven til RV er å være støttespiller for arbeiderklassen, og ta opp i seg det som skjer av opprør på grunnplanet.

RV arbeider for:

7 - Støtte til samiske rettigheter

Etter at dagens grenser på Nordkalotten ble trukket opp av kolonimaktene, er samene spredt i fire ulike stater. Innenfor de eksisterende statene står samefolkets kamp om retten til å trygge og utvikle sitt eget språk, kultur og næringsliv.

De samiske områdene på hele Nordkalotten inneholder store naturrikdommer som borgerskapet og monopolkapitalen ønsker seg kontroll over. De internasjonale kapitalkreftene driver et utstrakt kappløp for å få kontroll over ressursene og landområdene i Barentsregionen og i de samiske områdene. Målet deres er å frarøve befolkningen sin tradisjonelle rett både til områdene og ressursene. Samefolket har derfor felles interesser med den norske arbeiderklassen i å kjempe mot disse kreftene. RV støtter derfor den samiske, norske og kvenske befolkningens kamp mot monopolkapitalens inntreden i disse områdene.

Den samiske, norske og kvenske fiskeren, småbrukeren, utmarksutøveren, reindriftsutøveren osv får undergravd sitt livsgrunnlag av den samme kapitalistklassen. Selv om det samiske folket er utsatt for nasjonal undertrykking, er det tjent med å inngå en fast allianse for å styrte borgerskapets diktatur i Norge. Det er ikke arbeidsfolk i Norge som undertrykker det samiske folket, selv om den norske herskerklassen gjennom systematisk spreding av rasisme, hets og norsk sjåvinisme, har greid å så splid mellom disse tre folkene. En sånn splittelse tjener bare borgerskapet og den internasjonale monopolkapitalen.

Det er bare gjennom sameretten at større sjanse til å sikre lokal kontroll over naturressursene kan oppnås. Det hjelper ikke å akseptere sameretten dersom EUs og EØS' regelverk skal være det overordna regelverket. EØS-reglene gjør det mulig med alle typer inngrep i nærområdene uten at lokalbefolkningen kan hindre uønsket inngrep. Alle de samiske områdene fra Sør-Varanger til Femunden må fritas fra EØS-reglene. Ressursrettighetene skal være kollektive rettigheter for

lokalbefolkningen, som ikke skal kunne selges.

Samerettsutvalget har lovforslag til behandling i Stortinget om vetoretten til Sametinget over inngrep i samisk språk, kultur og næringsliv. Sametinget må få full vetorett ved inngrep som Sametinget selv definerer som skadelig. Hovedkonflikten er rett til vann, land og naturressurser i Sapmi.

Den norske stat har et særlig ansvar for den sjøsamiske befolkningen. Dette er den gruppa av samisk befolkning som har blitt utsatt for den sterkeste fornorskingsprosessen og i størst grad har blitt frarøvet sitt språk. Sjøsamene må tilbys samisk undervisning. Dette er et statlig ansvar, og staten må sette kommunene og fylkene i økonomisk stand til å gjennomføre dette med øremerka midler.

Samisk kultur må bli styrket gjennom økt støtte til samisk teater, flere program på samisk i radio og TV og støtte til flere bøker på samisk språk. Film og TV-program må bli tekstet på samisk. Sameradioen må få en egen landsomfattande kanal med ansvar for alle samiske dialekter og mulighet for å lage daglige TV-sendinger på samisk. Pressestøtteordningen må gi grunnlag for en allsidig samisk presse. Samisk teater må få støtte som gjør at alle samiske område får et teatertilbud.

RV vil arbeide for:

Se ellers kapitlene om landbruk, fiske, utdanning, kultur og media, Antirasistisk Manifest og programmet til Samisk RV samt eget vedtak på landsmøtet i 1999.

8 - Stopp avfolkingen - for et livskraftig Distrikts-Norge

Distrikts-Norge og særskilt Nord-Norge har i dag langt på veg halvkolonial status, som leverandør og produsent av råvarer for en sentralisert finans- og industrikapital. Malm, kraft, fisk og olje er i dag inngangsbilletten det norske borgerskapet har til EU, og er dermed grunnlaget for deres deltaking i den imperialistiske utviklinga. Verdistrømmen i Norge går fra nord til sør, fra periferi til sentrum. Denne verdistrømmen må snus. Verdiskapingen må beholdes i distrikta som grunnlag for en desentralisert bosetting. Sterke lokalsamfunn der folk har kontroll over ressursene og verdiskapinga er den beste garantien mot miljørasering og sentralisering.

Avfolking og ødeleggelse av naturressursene

I dag vokser skillene mellom by og land. Storbyene vokser på bekostning av distrikta. Tettstedene blir sterkere og utkantene blir avfolket. På den ene sida blir distriktsnorge tappet for store verdier når det gjelder arbeidskraft og menneskelige ressurser. Dette øker presset på byene, og fører bl.a. til økt energibruk og forurensing - stikk i strid med offisielle målsetninger.

På den andre siden er det de siste årene i noen distriktskommuner vokst fram hyttebyer, beliggende felt med luksussuiter og ferie- og fritidssenter. Dette krever urimelig stort forbruk av energi. Det legger også uhemmet beslag på viktige rekreasjonsområder og truer allemannsretten. RV ønsker en sterk begrensning av slik luksusutbygging og i de tilfellene der det åpnes for regulering av beliggende hyttefolk skal utbyggerne pålegges å ta i bruk alternative energikilder. Utviklingen er skapt av de nyrike i byene, og har ført til et sosialt skikt av nyrike i bygdene. Begge disse gruppene presser sine egeninteresser fram foran samfunnsinteressene. RV mener det trengs en nasjonal plan for hyttebygging og etablering av ferie- og fritidsanlegg.

EU-tilpassing basert på friere markedsliberalisme har ført til et enormt angrep på distriktsnorge - og Nord-Norge særskilt. Gjennom mange år har det vært kjørt en kampanje for å få kutta overføringene til jordbruket, bygd ned kystflåten, lagt ned og privatisert industrien og bygd ned velferden. Kort sagt - få rasert livsgrunnlaget for store deler av de som bor i distrikta. Kystfolket har vært og er sterkt truet av den langvarige rovdriften på fiskeressursene som den norske og internasjonale trålerflåten står bak. Dette rammer Nord-Norge særlig hardt.

EØS-avtalen, norsk EU-medlemskap og tilpassing til WTO sine regler for fri omsetting av jordbruksprodukt, vil akselere denne utviklingen. Derfor er det en forutsetning for et livskraftig distrikts-Norge at vi holder oss utenfor EU og melder oss ut av EØS.

For å snu utviklinga og legge forholdene til rette for at distriktene skal være ei livsnerve i Norge i framtida òg, vil ……..

….. RV arbeide for:

9 - Et økologisk og sterkt norsk landbruk

RV er for et sterkt landbruk som baserer seg på lokale ressurser i distrikts-Norge og som driver innenfor økologisk forsvarlige rammer. Dette er nødvendig for å trygge bosetting i distriktene og nasjonal sjølråderett. I tillegg er det en nødvendig del av en politikk for å brødfø alle som bor på jorda og for å unngå reussursødeleggingen og de helse- og dyrevernproblemene som systematisk følger i kjølvannet av industrijordbruk og frihandel med mat. Landbruket må i større grad baseres på lokale ressurser, og bruk av kunstgjødsel, kraftfor, antibiotika og biocider må reduseres. Innenfor økologisk forsvarlige rammer bør dyrka areal og tallet på bruk økes. Utmarka må utnyttes bedre.

Det er i stor grad jordbruket som eier Norge - en svært stor del av det norske arealet er landbruks-eiendom. De lovene som regulerer eiendomsrett i landbruket blir for tiden satt under press. Formålet med odelslov, konsesjonslov og andre lover som regulerer jordeiendom er å sikre at ressursene skal være tilgjengelig for de som bor på stedet og utnytter ressursene. Et allsidig jordbruk er nøkkelen til lokal ressursforvaltning. RV vil gå mot at lokal eiendomsrett og bruksrett fortrenges til fordel for fritids- og ferieformål, og vil arbeide for å styrke lovverket som regulerer jord- og skogeiendom.

Tradisjonelt har landbruks- og skogbruksnæringene i Norge vært styrt som en planøkonomi, med monopolstilling til sterke, produsenteide samvirkevirksomheter. RV vil arbeide for rammevilkår som i størst mulig grad sikrer samvirkene makt i markedet og like vilkår for primærprodusentene i jord- og skogbruk. Gjennom veterinæravtalen har unionstilhengerne sikret at norsk landbruk helt unødvendig blir utsatt for sykdommer et grensevern enkelt vil forebygge. RV vil arbeide for en gjeninnføring av grensevernet for mat og levende dyr, siden dette er den eneste løsningen som gir forsvarlig trygghet på sikt.

RV arbeider for:

10 - Bevar fiskeressursene

Fiskeressursene utenfor norskekysten er et av verdens viktigste maritime matressurser. Norge har derfor et stort ansvar for å ta vare på denne naturressursen mot overfiske, uforsvarlig høsting og kortsiktig plyndring både mot norsk og utenlandsk fiske. Den internasjonale havfiskeflåten vil fiske uhemmet på alle hav som ikke er regulert. Derfor må Norge i samarbeid med kyststatene gå til utvidelse av den økonomiske sone slik at smutthav og smutthull tettes igjen og underlegges nasjonal kontroll. Den største trusselen mot nasjonal forvaltning og økologisk forsvarlig fiske i norske farvann, er vår tilknytting til EU. Blir råderetten over fiskeressursene overført til EU, vil norske farvann lide samme skjebne som fiskeriene i EU.

Storstilt miljømord

Kortsiktige profittjakt har ført til rovdrift på fiskeressursene. Nedfisking av de fleste fiskeslag har ført til uopprettelige skader i det økologiske systemet. For å få maksimalt ut av toktene, har den havgående flåten i lengre tid spylt på havet den minste fisken eller mindre betalte bifangster. Styresmaktene er ansvarlig for dette miljødrapet gjennom å tillate storstilt trålfiske, for store fangskvoter og manglende vilje til å kontrollere oppfisket kvantum. Produksjon ombord og rundfrossen fisk levert til fryselagre, har fratatt kystbefolkningen foredlingsarbeidsplasser langs kysten. Den økende kapitaliseringa av fisket er et blindspor. Det er ikke for mange fiskere eller sjarker som er problemet, det er overinvesteringa og krav til kapitalavkastning som er den største trusselen for å bevare ressursene.

Fiskeri - ei framtidsnæring

Rød Valgallianse mener kystflåten skal være ryggraden i norsk fiskerinæring. Det vil bidra til å bygge opp fiskeriressursene, og trygge fremtidige arbeidsforhold for fiskerne og fiskeriarbeiderne langs kysten. For å oppnå en desentralisert videreforedling av fisket, må kvotene i større grad tildeles den minste kystflåten som fisker i de nære farvannene. Dette vil være en optimal høsting av naturressursene som kommer befolkningen langs kysten til gode. Desentralisert videreforedling er særlig viktig for å opprettholde og skape nye arbeidsplasser for kvinner, og dermed et grunnlag for at lokalsamfunnene kan overleve. Fiskerinæringen er sammen med landbruket avgjørende for arbeidsplasser og bosetting i distriktene.

Havbruksnæringa er ei fremtidsnæring med potensial til å avløse oljenæringa. I motsetning til dagens største eksportnæring, vil havbruksnæringa være basert på fornybare naturressurser. For at denne næringa gjennom arealkonflikter ikke skal fortrenge allmenningsretten, må styringa og eierforholdene forankres lokalt. Konsesjoner må ikke tillates auksjonert bort. En ide er å tildele denne retten til lokaldemokratiske fora som kommunestyrer eller fylkesting. De samme krav som deltagerloven for fiskerne, bør gjelde for havbruksnæringa. Bare aktive utøvere av næringa bør kunne eie oppdrettsanlegg.

RV arbeider for:

11 - For full kvinnefrigjøring

RVs langsiktige mål er et samfunn fritt for alle former for kvinneundertrykking. Dette vil kreve et totalt brudd med det kapitalistiske systemet.

Innenfor samfunnssystemet vi har i dag, går RV inn for reformer som styrker kvinnene sin stilling både økonomisk og ideologisk, og RV går i mot alle endringer som kan undergrave de rettighetene kvinner har oppnådd. Vi har i de siste årene opplevd en ideologisk og politisk offensiv mot kvinnene. Dette viser seg bl.a. ved:

Utvikling av rettighetene og jobbmulighetene for kvinner er avhengig av at velferdsstaten opprett-holdes. Velferdsstaten har vært og vil være viktig for at kvinner skal kunne ha en jobb og mulighet til å forsørge seg selv. Velferdsstaten gir også mange arbeidsplasser til kvinner. En nedbygging av velferdsstaten vil ramme kvinnene særlig hardt, siden det er kvinnene som gjør mesteparten av omsorgsarbeidet. Dårlige offentlige tilbud vil føre til mer ubetalt omsorgsarbeid i hjemmet. Det vil også øke arbeidspresset i omsorgsyrkene. Det blir arbeiderklassen som rammes av dette. De som har god økonomi, kan kjøpe seg private løsninger. Økt økonomisk støtte til aleneforsørgere er et særlig prioritert krav. Aleneforsørgere er en av gruppene i dagens samfunn med dårligst levekår.

Forsvar retten til selvbestemt abort!

Abortloven er samfunnet sin tillitserklæring til at kvinnene selv klarer å ta vanskelige valg. RV vil gå imot alle forsøk på angrep på abortlova og kvinner sin sjølråderett. I dag må kvinnene møte for nemnd mellom 12. og 18. svangerskapsuke. RV er for utvidelse av retten til selvbestemt abort til 18 uker.

RV mener det er riktig å ha en restriktiv holdning til medisinsk bruk av bioteknologi. Vi er også imot det kvinnesynet det er et uttrykk for, at barnløshet blir sett på som en sykdom. Dette innebærer at RV er imot at det skal åpnes for eggdonasjon og forsking på befruktet egg. RV mener det skal være forbudt å ta patent på menneskelige organ, vev og kroppsceller. De mulighetene som medisinsk bruk av bioteknologi åpner for, må ikke brukes som et argument for å endre den gjeldende abortloven.

Den abortfiendtlige organisasjonen Alternativ til abort i Norge (AAN) har i dag kontor på flere sykehus der de driver sin rådgiving. AAN får millioner i statsstøtte. AAN må bort fra norsk helsevesen. RV er mot offentlig støtte til AAN.

RV vil styrke skolehelsetjenesten som et middel i kampen for å forebygge uønskede svangerskap. Helsesøstertjenesten må styrkes i grunnskolen og i videregående skole. Seksualopplysning og bøllekursmetodikk for å styrke selvtilliten og lære å sette egne grenser må inn i skoleplanene. RV er for gratis prevensjonsmiddel og for statlig støtte til organisasjoner som driver seksualopplysning.

6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon

Nesten halvparten av alle utearbeidende kvinner jobber deltid, og mange har ubekvem arbeidstid for å få hverdagslivet sitt til å henge sammen. 6-timersdagen vil si:

Opp med kvinnelønna!

Lønna i kvinnedominerte yrke ligger langt under lønna i mannsdominerte yrke. Selv innenfor grupper som kan sammenlignes i offentlig sektor er det stor forskjell på manns- og kvinnelønn. Og når menn og kvinner er innenfor samme yrkesgruppe, tjener menn best. Presset på økende bruk av deltidsarbeid og løs arbeidstilknytning, svekking av normalarbeidsdagen og faglige rettigheter, rammer kvinner spesielt.

RV vil styrke oppsigelsesvernet av kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsler. Bedriftene må tillate fedre å bruke sine permisjonsrettigheter i denne sammenhengen.

Omsorgsarbeid over på menn!

Kvinner har i dag hovedansvaret for omsorgsarbeidet både i hjemmene og i arbeidslivet. RV vil arbeide for tiltak som kan få mer av dette arbeidet over på menn, både privat of offentlig:

Viktige inntektspolitiske krav fra RV er:

Stopp seksualisert undertrykking og vold!

Den seksualiserte undertrykkingen har blitt verre de siste årene. Reklamen sin framstilling av kvinner sprenger nye grenser, mens massasjeinstitutt, toppløsbarer og telesex florerer. Porno på kinoene og i fjernsynet øker. Dette kommer i tillegg til kiosk-pornoen, og alt dette stadfester framstillingen av kvinner som en vare der bare kroppen teller.

Denne delen av kvinneundertrykkingen skaper et forkvakla forhold mellom kjønnene. Den seksualiserte volden - kvinnemishandlingen og voldtektene - skjer i all hovedsak i hjemmet eller av kjente. Det er viktig å gi kvinner mulighet til å bryte ut av undertrykkende forhold. Frykten for voldtekt legger sterke bånd på livsførsel og frihetsfølelsen til kvinnene. Forholdene mellom kjønnene blir også påvirket av denne ufriheten. Kampen mot den seksualiserte undertrykkingen må også være mennenes ansvar. Menn må ta ansvar for å endre de dårlige sidene ved mannsrollen.

Henleggelsesprosenten i voldtektssaker og incestsaker er altfor høy - i voldtektssaker 90%, i incestsaker enda høyere. Regner vi inn de høye mørketallene, blir det tydelig at rettssikkerheten for kvinner og barn i overgrepssaker er dårlig. RV vil jobbe for at politi og på talemyndigheter prioriterer disse sakene og mener det må opprettes regionale kompetansesentre på overgrepssaker etter modell av Økokrim.

RV arbeider for:

12 - Mot all rasisme - for et flerkulturelt samfunn

RVs langsiktige mål er et flerkulturelt samfunn uten rasisme og nasjonal undertrykking, med åpne grenser og demokratiske rettigheter for alle folkegrupper.

Statlig rasisme, økt voldsrasisme og legalisering av hverdagsrasisme

Rasisme er et resultat av og et undertrykkingsredskap for å opprettholde, stabilisere og styrke eksisterende maktforhold og samfunnsorden. Rasisme er en del av den dominerende vestlige kulturen og en følge av århundrer med kolonialisme, imperialisme og ”hvit” undertrykkelse av den 3. verden. Den rasistiske kulturen legger grunnlaget for den alvorlige ”hverdagsrasismen”. Rasismen utnyttes til å splitte folkene i verden og opprettholde kapitalismen og imperialismen som et økonomisk verdenssystem, et system som er bygd på undertrykking og utbytting av folk i den 3. verden. Rasismen er i praksis blitt offisiell politikk både nasjonalt og internasjonalt gjennom lover, regler, sosiale og politiske strukturer, og gjennom internasjonale monopol og institusjoner sitt forhold til den 3. verden.

Norge er i dag i praksis stengt for folk fra den 3. verden og fra Sør- og Øst-Europa, både for flyktninger og normal arbeidsinnvandring. Nesten ingen av de som søker får innvilget politisk asyl. Brutaliteten og rasismen i flyktningpolitikken kan sammenlignes med utestenginga av jøder fra Norge og andre land i Europa før 2. verdenskrig. Gjennom manglende morsmåls- og norskopplæring for utlendinger gjør staten sitt til at innvandrere og flyktninger blir annenrangs innbyggere.

EØS-avtalen og tilpassinga til EU forsterker den statlige rasismen. Grensene rundt EU blir stengt, og flyktningpolitikken blir harmonisert. Mens det er fri arbeidsvandring innenfor EØS-området, har ikke folk fra den 3. verden som alt er bosatte i et EØS-land, de samme rettighetene. De blir igjen annenrangs innbyggere.

Folk fra den 3. verden blir diskriminert på bolig- og arbeidsmarkedet. De får de dårligst betalte jobbene og de dårligste boligene.

Nye rasistiske og fascistiske grupper og parti har vokst opp i Europa de siste årene - også i Norge. Rasistisk vold og trakassering har økt sterkt. Rasistisk propaganda er etterhvert blitt mer åpen og mer godtatt. Politiet legger til side de fleste anmeldelsene og bagatelliserer rasistiske handlinger som "guttestreker".

Den statlige rasismen er med på å legalisere all annen form for rasisme. Myndighetene benytter den motstanden og volden som de selv har skapt mot innvandrere og flyktninger som begrunnelse for ytterligere innstramminger i den statlige flyktninge- og innvandringspolitikken. Opp mot dette står at mange lokalsamfunn har tatt vel i mot innvandrere, gitt asylsøkere kirkeasyl, og skjult dem for makthaverne. RV støtter slike former for sivil ulydighet.

RV arbeider for:

Se ellers Antirasistisk Manifest og RVs forslag til ny Utlendingslov.

13 - Velferd

For velferdsstaten

Den norske velferdsstaten er under kraftige angrep. Arbeiderklassen har gjennom mange år lagt grunnlaget for velferdsstaten og kjempet gjennom mange velferdsreformer. Tidligere har det vært en kamp for å få stadig flere rettigheter og stadig større sosial trygghet og likhet. Nå er det en kamp for at tilkjempede rettigheter ikke skal forsvinne, og mot at markedskreftene skal overta.

RV mener at alle skal ha lik rett til velferd, og at velferdsordningene må bygge på universelle rettigheter, ikke en vurdering av hvem som er "verdige trengende". Velferdsordningene er et fellesgode som skal finansieres av fellesskapet over skatteseddelen. Det må være nasjonale standarder som sikrer alle like rettigheter, og staten må ha det øverste ansvaret for finansieringen.

I dag er det ikke lenger "like rettigheter" og "fellesgoder" som er honnørordene når det gjelder norsk velferdspolitikk. De dominerende uttrykkene er ", "treffsikkerhet", "arbeidslinje", "privatisering", "frivillig ansvar", "valgfrihet", "nødvendig innsparing", "konkurransedyktig” osv. Dette er ord som brukes for å bane vei for privatisering, konkurranseutsetting og for at markedskreftene skal overta kontrollen over velferdstilbudet.

RV deltar i kampen for å forsvare dagens velferdsordninger, og for å utvikle offentlig sektor. RV støtter "Aksjonen for Velferdsstaten" og andre organiserte tiltak i denne kampen.

RV arbeider for:

Forsvar Folketrygden

Folketrygden ble etablert i 1966, og skulle sikre alle en trygg pensjon, medisinsk behandling og inntekt ved sykdom og uførhet. I dag blir Folketrygden angrepet fra flere kanter. Alvorligst er påstanden fra makteliten i Storting og næringsliv om at vi i framtida ikke har mulighet til å finansiere pensjonsutbetalingene. Dette blir brukt som unnskyldning for å sylte ned statens penger i oljefond og utenlandsinvesteringer, "til beste for framtidige generasjoner". Også angrepet på sykelønnsordningen, og arbeidsgivernes krav om innføring av karensdager, sammen med stadig flere og dyrere egenandeler er alvorlige angrep på rettighetene som er omfattet av Folketrygden.

Ved etableringen ble det lovet at pensjonsutbetalingene over Folketrygden skulle tilsvare 2/3-deler av arbeidsinntekten i gjennomsnitt over 20 år. Gjennom en årelang underregulering av grunnbeløpet, er pensjonen i realiteten kuttet dramatisk ned. RV mener at grunnbeløpet må reguleres slik at det igjen er i tråd med forutsetningene.

Det er i dag kamp om Folketrygdens framtid. Kapitalkreftene vil privatisere pensjonsordningene og arbeider for at ulike private tilleggspensjoner skal utgjøre en større del av den fremtidige pensjonsutbetalingen. RV avviser alle slike forslag og vil sikre at Folketrygden opprettholdes som en fullverdig grunnpensjon finansiert av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift over statsbudsjettet og der virkningen av tidligere yrkesinntekt er begrenset.

Adopsjon

Den støtten som i dag ytes fra staten til de som velger å adoptere barn fra utlandet er alt for liten. RV støtter kravet om at adopsjonsstøtten settes lik grunnbeløpet i Folketrygden.

RV arbeider for:

Velferdsstaten - viktigst for kvinner

Velferdsstaten er i dag spesielt viktig for kvinner. På den ene sida er offentlig sektor, og da spesielt helse og omsorg, dominert av kvinnelige arbeidere. På den andre sida er kvinnene avhengige av at det offentlige tar hånd om viktige omsorgsoppgaver som barnepass og pleie av eldre, for at de skal kunne ta lønna arbeid. Når velferdsstaten nå utsettes for harde angrep, betyr dette at også kvinnene blir utsatt for harde angrep.

Kontantstøtta er et av de viktigste angrepene på kvinnene. Den har en dobbel effekt, i og med at den både gjør det økonomisk "fornuftig" for kvinner å bli hjemme, samtidig som den bidrar til å fjerne grunnlaget for barnehager og dermed tvinges flere kvinner til å "velge" å være hjemme. På denne måten privatiseres omsorgen, og ansvaret blir liggende på hver enkelt istedenfor på fellesskapet. Når det offentlige svikter, må omsorgsoppgavene løses privat i familiene. Her er det så godt som alltid kvinnene som må overta oppgavene. Slik blir den velferdspolitikken myndighetene nå fører, kvinnefiendtlig. Institusjonsomsorgen blir bygd ned, men den billigere hjemmebaserte omsorgen skal ta større oppgaver.

Siden det er flest kvinner som arbeider i offentlig sektor, betyr dette at nedskjæringer rammer kvinner hardt også i form av dårligere arbeidsvilkår og fortsatt lav lønn. Velferdsordningene skal ikke bare være gode for brukerne, men også være trygge, gode og skikkelige betalte arbeidsplasser.

RV arbeider for:

Kommunal fattigdom - statlig overflod

De siste årene har flere og flere velferdsoppgaver blitt overført til kommunene uten at det samtidig har fulgt penger med fra staten. Dette har vært en bevisst politikk fra de sentrale myndighetene, og har ført til store nedskjæringer i velferdstilbudet lokalt. Under dekke av store ord om økt lokaldemokrati har kommunepolitikerne fått oppgaven med å forvalte nedskjæringer. Folks rettigheter og behov har blitt underordnet budsjettbalansen. Dette har gitt store forskjeller i velferdstilbudene til kommunene.

Misforholdet mellom nye oppgaver og manglende ressurser har i de fattigste kommunene og i mange byer ført til uverdige pleie- og omsorgstilbud. Skoler og barnehager legges ned, og det tilbudet som finnes blir bare dårligere. Denne kommunale fattigdommen står i sterk kontrast til den statlige overfloden og milliardene som hvert år settes av til oljefondet.

RV mener at velferdstilbudet er et statlig ansvar, og at staten må ta ansvar og øke bevilgningene til kommunene, slik at oppgavene kan løses til fellesskapets beste.

RV vil at det skal opprettes et rettferdighetsombud som skal hjelpe de som ikke når fram i forhold til hjelpeapparatet, styrke rettssikkerheten og synliggjøre mangler ved det sosiale “sikkerhetsnettet”.

RV arbeider for:

Sykehus er ikke butikk

RV går sterkt imot dagens utvikling innenfor sykehussektoren. Omorganisering av sykehusene til statlig eide foretak er med på å legge grunnlaget for en gradvis privatisering. Hvis denne utviklinga får fortsette er veien kort fra statlig foretak, til AS og senere delprivatisering og børsnotering. På denne måten mister brukerne og lokalbefolkningen kontrollen over sykehusene. På veien til børsnotering har det trolig blitt færre sykehus. RV mener at et godt utbygd sykehusnett er en selvfølgelig del av velferdstilbudet, og det er like selvfølgelig at dette skal være under offentlig eie og kontroll og med lokal politisk styring..

RV arbeider for:

Innenfor velferdsområdet arbeider RV også for:

14 - En politikk for funksjonshemmede

Alle mennesker er likeverdige og har rett til et selvstendig liv. Alle mennesker må gis utviklingsmuligheter ut fra sine forutsetninger. Det må fokuseres på muligheter og ressurser, ikke på svakheter og begrensninger.

Mennesker som ikke fungerer innenfor de snevre grenser man blir budt i Norge i dag, kalles ofte funkjonshemmede. Det er vår oppfatning at det er samfunnet som gjør disse menneskene funksjonshemmede, bl.a. gjennom utestenging, diskriminering, dårlig samfunnsplanlegging og mangelfull tilrettelegging.

Derfor vil vi:

Det er feil å individualisere funksjonshemming. Den er i større eller mindre grad samfunnsskapt. Vi vil ha et samfunn som har plass for alle. Alle er verdifulle og har noe å yte til fellesskapet.

RV vil ha offentlige støtteordninger som gir blinde/svaksynte og døve/hørselshemmede tilgang til og deltakelse i medier og kulturliv.

Om døve og hørselshemmede

Antallet døve og hørselshemmede øker sterkt. Disse har ingen glede av radio eller musikk. En del kan ved hjelp av teleslynge ha noe glede av teater, TV og norsk film på kino. Hørselshemmede har redusert utbytte av sosialt samvær, møtevirksomhet og lignende. Denne gruppen blir i stor grad avhengig av et godt TV-tilbud, med god teksting. Man regner med at rundt 500.000 personer i Norge er avhengige av eller har stor nytte av teksting.

RV arbeider derfor for at:

15 - Skole og utdanning

A) Barnehagen

Alle førskolebarn skal ha rett til et godt, gratis barnehagetilbud tilpasset sine og foreldrenes behov. Bygging og drift av barnehager er et offentlig ansvar. Barnehagen er en del av utdanningssystemet, og en viktig faktor for at alle barn skal sikres likeverdige og gode oppvekstvilkår og en god barndom. Barnehagen skal være et sted for leik, omsorg, læring og tilsyn. Innholdet skal både preges av respekt for det enkelte barns eget verd, og en solidarisk og kollektiv holdning. Utvikling av sosial kompetanse, fantasi og kreativitet er det viktigste i barnehagen. Det må sikres at personalet i barnehagen har formal- og realkompetanse til arbeidet sitt.

RV vil arbeide for:

B) Skolefritidsordningen

Skolen må ha en skolefritidsordning som dekker barnas og foreldrenes behov. Dårlige skolefritidsordninger legger mer omsorgsansvar på kvinner. De blir presset ut av jobb eller over i deltidsstillinger. Skolefritidsordningen skal være gratis og fullt ut finansiert av statlige midler.

RV arbeider for:

C) Grunnskolen

RV er for en nasjonal, offentlig, gratis grunnskole og for alle barn og unge. En slik enhetsskole - eller fellesskole - skal gi alle lik rett til utdanning, samme hvor i landet de bor, uavhengig av kjønn, nasjonalitet og religion, og uavhengig av foreldrenes inntekt. Det er et statlig ansvar å sørge for at kommunene får nok penger til å bygge og drive en god, oppdatert skole hvor barn fra alle samfunnslag kan møtes. Ut fra dette er RV er mot private skoler.

I dag undergraves den offentlig enhetsskolen ved at staten ikke tar ansvar for å bevilge de penger en slik skole koster. Det er en skam at skolen sliter med nedslitte skolebygg og gammeldags og utilstrekkelig undervisningsutstyr som gjør det vanskelig, om ikke umulig, å gjennomføre dagen læreplan. RV vil bekjempe dagens trend der ”ansvar” for skolen forskyves nedover i systemet.

Alt skolemateriell skal være gratis. Det er en demokratisk rett at alle elever får tilgang til og opplæring i bruk av personlige datamaskiner og at det er gratis tilgang til internett på skolen.

RV er imot private grunnskoler, også private livssynsskoler. RVs ønske er at alle barn går sammen i en skole som er god for alle. For å få dette til trengs det en konfesjonsfri skole. Livssyn og religion er en privatsak. RV støtter ikke privatskoleloven som først og fremst er laget for å sikre støtte til religiøse skoler. Dette er med på å undergrave den offentlige skolen. Så lenge privatskoleloven eksisterer i den form den har i dag, må det likevel være en forutsetning at loven praktiseres likt for ulike religiøse retninger.

RV går inn for en skole der elevene er forskere i stedet for reprodusenter og en skole som er tilpasset den enkelte elevs behov. Det betyr blant annet at karakterer må fjernes på alle nivå, og at andre vurderingsformer må utvikles, noe som er fullt ut mulig. Karakterer hemmer utvikling av skolen og fremmer et skolesystem der barn og unge lærer å reprodusere framfor å for å tilegne seg kunnskap. Skolen må styrke elevenes selvtillit, ikke svekke den. Alle skal ha rett til å lære å lese og skrive sitt eget morsmål og snakke sin egen dialekt. Samiske skoler må legges under Sametinget med rett til egne fagplaner. Jenter skal ikke holdes nede i skolesystemet, men jenter og gutter skal få lik mulighet til å vokse og lære. Skolen må aktivt fremme antiimperialistiske og antirasistiske holdninger og skape en felles identitet med mennesker over hele kloden.

RV vil arbeide for:

D) Videregående skole

Reform-94 har siden starten ført til en kraftig nedskjæring av skoletilbudet. Tallet på skoleplasser er sterkt redusert, til tross for alle de fagre løftene om at dette skulle være et løft som ville gi alle mellom 16 og 19 år rett til 3-årig videregående utdanning. Denne nedskjæringen har rammet mange grupper av elever.

De elevene som faller utenfor Reform 94, har i dag mistet retten til videregående utdanning. Slik som dagens situasjon er, så er det faktisk både for få skole- og lærlingeplasser for de som kommer inn under Reform 94. Denne forverringen rammer spesielt kvinner, både for kvinner har større behov for utdanning i voksen alder, og fordi det er mangel på lærlingeplasser i de tradisjonelle kvinneyrkene.

Videre har Reform -94 ført til en klar forverring for de teorisvake elevene. Yrkesfagene har fått et mye sterkere innslag av teorifag på bekostning av yrkesfagene, og det er stor mangel på lærlingeplasser. De få plassene som er til fordeling går til de teoriflinke, mens de andre elevene må nøye seg med fagopplæring i skolen, som er et klart dårligere tilbud. Dermed blir det skapt A- og B-lag, ikke bare i skolen, men også i yrkeslivet etter endt skolegang.

Reform 94 er en 'mekanisme' for sortering av elever. De som faller inn under reformen, men ikke får sin lovfestede lærlingeplass skal bli tilbudt ett ekstra år på skole (VK2) som kompensasjon. Dette fører til at vi får utdannet en arbeidsstokk med fagbrev klasse B. Disse vil stille sist i køen når de skal ut på arbeidsmarkedet. RV vil arbeide for at (VK2)-tilbudet fjernes og at det opprettes lærlingeplasser til alle uansett alder.

Den videregående skolen må bli den viktigste enheten i voksenopplæringstilbudet i de kommende årene. Skolene må bli kompetanse- og ressurssenter for næringslivet og offentlig sektor, bl.a. med kraftig satsing på IT-opplæring.

RV vil arbeide for:

Se også Antirasistisk manifest.

E) Høyere utdanning

I første halvdelen av 90-åra har Norge opplevd en utdanningseksplosjon. I 1995 tok 150.000 personer høyere utdanning. Samtidig er kravene for å få tilgang til fag og fagnivå stadig blitt høyere. Denne utviklingen har både utdanningspolitiske og strukturelle årsaker. Mange unge velger i dag høyere utdanning fordi det ikke finnes noen alternativ. Arbeidsmarkedet er stramt, og det er vanskelig for unge uten arbeidserfaring å skaffe seg arbeid. Teoretisk kunnskap blir inngangsporten til flere og flere yrker, noe som fører til at annen kunnskap/erfaring blir nedvurdert. Dette er en utvikling som er negativ, og som skaper problemer for mange som ikke ønsker en teoretisk utdanning.

Likevel mener RV at utdanning har verdi i seg selv. Kunnskap er kilde til makt, og tilgang til kunnskapen og kunnskapsutviklingen er viktig for å kunne utnytte og påvirke det samfunnet vi lever i. Lik rett til utdanning er derfor en av forutsetningene for et demokratisk samfunn. Vi ser i dag en skjev rekruttering til høyere utdanning både når det gjelder kjønn, klasse og geografi. For RV er det ikke et mål i seg selv at alle skal ta høyere utdanning, men retten til å velge skal være lik for alle.

Det som skjer nå i høyere utdanning er en markedsorientering, liberalisering og ”bedriftifisering” av høyere utdanning gjennom forslagene i Mjøs-utvalgets innstilling. RV går mot å få inn bedriftstankegang i høyere utdanning. RV avviser også internasjonal standardisering som ledd i økt globalisering og konkurranseorientering og går mot forslag til ny gradsstruktur.

RV vil derfor slåss for:

RV vil at studenter og elever fra land i 3. verden og tidligere Øst-Europa skal kunne ta utdanning i

Norge på lik linje med norske statsborgere. RV vil derfor at "u-lands-paragrafene" i Statens

Lånekasse for Utdanning blir gjeninnført og utvidet til å omfatte land i det tidligere Øst-Europa. Derfor vil RV gjeninnføre norskkurs på universitet og høyskoler.

F) Etter- og videreutdanning

I dagens samfunn er det økende behov for at voksne gjennomfører etter- og videreutdanning. Stadig mer omfattende krav til kunnskap i arbeidslivet kan presse mange ut av jobben. Samtidig ønsker mange voksne å øke eller utvide sin fagkompetanse. Å få gjennomført en videreutdanning kan også ofte være nødvendig for å kunne fortsette i sitt arbeid i bedrifter som gjennomgår omorganiseringer eller tar i bruk ny teknologi.

RV mener det er nødvendig å stimulere voksne til å fortsette sin utdanning. Etter- og videreutdanning må fullfinansieres av staten.

RV anerkjenner og vil legge til rette for voksnes rett til å ta grunnskoleeksamen og videregående eksamen. Ved gjennomføring av etter- og videreutdanning er det en selvfølge at retten til å få sin realkompetanse vurdert og vektlagt er grunnleggende.

16 - Kultur, kulturarv og media

RV arbeider for et rikt og variert kulturliv der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. RV legger særlig vekt på å støtte tiltak som stimulerer og får fram arbeider- og kvinnekultur.

Mangfold i kulturen

For å motvirke den økende amerikaniseringen og kommersialiseringen må det legges spesielt vekt på den norske og samiske folkekulturen i alle sine former. Forholdet må også legges spesielt til rette for innvandrerne sine kulturere og kulturaktiviteter.

RV vil jobbe for å øke andelen av norsk og samisk folkekultur, romanikultur og innvandrerkultur i media og i form av bevilgninger i offentlige budsjetter.

RV går inn for å synliggjøre innvandrernes kultur, og bidra til å øke deres muligheter som kunstnere. Dette kan bl.a. skje ved at Norsk Kulturråd i langt større grad enn i dag gir støtte til innvandrer relaterte kulturuttrykk. Innvandrerkultur er en selvfølgelig del av det norske kulturbildet.

Det offentlige må legge forholdene til rette for kulturen gjennom at den bl.a. får en stor plass i skoleverket, gjennom bygging av kulturbygg og rimelig utleie av lokaler til frivillig kulturaktivitet, gjennom offentlig støtte til både profesjonelle og amatører sin aktivitet, og gjennom subsidiering av priser.

Det offentlige må satse på videre oppbygging av Riksteateret, regionteatrene og støtte amatørteatrene.

Teatrene må trygges gjennom økte bevilgninger. Det samiske teatret må få mange nok faste stillinger og driftsmidler direkte over statsbudsjettet. Sterk økning av bevilgningene til frivillige grupper.

Bryt kommersialiseringen

Det rike og allsidige kulturlivet i Norge blir i dag truet av kommersialisering og forflatning. Slik utviklingen av fjernsyn, nærradioene og de nye media som kunne ha økt bredden og forholdene i kulturlivet er i dag, blir det bare enda mer kommersialisme. Det offentlige må stille lokaler og utstyr til rådighet for nærradiostasjonene. Reklameinntektene bør gå til et fond som fordeler inntektene mellom alle nærradiostasjoner etter hvor store stasjonene er, og hvor lang sendetid de har. Nærradioene skal ikke drives etter rent kommersielle prinsipp.

Det norske skriftmålet - nynorsken - er under harde angrep. Staten overkjører målloven, og NRK har langt mindre nynorsk enn den fjerdedelen de er lovpålagt.

Eierkonsentrasjonen i norske media svekker demokratiet. Særlig er Schibsted og Orkla sin maktposisjon i medie-Norge en trussel mot mangfold og fri meningsbryting. Aviser og etermedier setter mye av dagsordenen for politisk kamp i Norge, og RV vil motarbeide at makta over media blir samlet på få hender, som i tillegg representerer snevre interesser.

RV arbeider for:

Kultursatsing i kommunene

Offentlige innstramminger fører til dårligere bibliotek-tilbud, nedlegging av musikkskoler, økt sponsing fra næringslivet og høyere priser på kulturtilbud. RV jobber for en styrking av Folkebibliotekene. Disse har en sentral rolle som et sted hvor informasjonsteknologi kan stilles til rådighet for alle.

RV arbeider for:

Ta vare på fortida

Det er viktig å ta vare på vår felles kulturarv og kulturminner enten de finnes som anlegg og bygninger i byen eller bygdebyen, i kulturlandskapet eller innsamlet på museum. Manglende midler fra staten fører til at mye viktig kunst- og kulturhistorie er truet og forfaller pga. dårlig vedlikehold. RV vil ikke la forfallet fortsette, men ha levende kulturminner. Mye av kulturarven holdes i hevd av ildsjeler og dugnadsinnsats, men dette er ikke tilstrekkelig. Vi vil ha en satsing fra staten sin side for å sikre det som er truet av forfall og for å satse på å skape økt aktivitet og arbeidsplasser.

RV arbeider for:

RV går også inn for:

17 - Samferdselspolitikk

Dagens økonomiske system fører til et kunstig høyt transportbehov fordi maksimalprofitt og ikke folk sine behov er grunnleggende rettesnor for produksjonen. Den samfunnsmessige unyttige transporten må bort. Den nødvendige transporten må utføres på de måtene som er minst energikrevende og med mest mulig energisparende og miljøvennlige transportmiddel.

RV vil ha en samferdsel som sliter vesentlig mindre på miljøet enn i dag, og som er sosialt rettferdig. Det vil si at samfunnet må bli organisert på en måte som gir mindre transport, og at nødvendig transport må gjøres mer energieffektiv. Arbeidsplasser og butikker må legges der folk bor. Barnehage og skole må ligge i nærmiljøet. Gang/sykkeltrafikk må bli dominerende, ikke matpakkekjøring. Utkantene må sikres rimelig og god transport.

Å snu samferdselspolitikken i bærekraftig retning krever bruk av flere virkemiddel samtidig. RV prioriterer tiltak som gjør bruk av kollektivtrafikk og sykkel/føtter raskere, billigere og enklere. Når dette er etablert kan restriksjoner på uønska personbiltrafikk iverksettes, eventuelt kombinert med avgiftstiltak. Rød Valgallianse ønsker å organisere produksjonen etter økologiske prinsipper slik at det kunstige varetransportbehovet fjernes.

De ansatte i varetransporten er hardt presset som en følge av hvordan vareproduksjon og distribusjon er organisert. Produksjonen flyttes til områder med lavest mulig lønns- og produksjonsutgifter. Grossistene og varehandelen i Norge har få, men sentrale lager. Industribedriftene operer heller ikke lenger med lager. Varetransport knytter det hele sammen etter ”just in time” prinsippet. For at systemet skal fungere presses transporttiden og prisen på transport ned. Det gjøres ved skjerpa konkurranse og kraftig monopolisering, og fører til flere ulykker og utslitte transportarbeidere.

Transportsektoren, eierforhold og de ansattes arbeidsvilkår får dermed en stor betydning i samfunnet.

Inntil varetransporten kan legges om går RV inn for at eiergruppene skal være ansvarlig for brudd på arbeidstider og arbeidsreglement, etter mønster fra anleggsbransjen, der hovedentrepenøren står ansvarlig for brudd som er foretatt av underentrepenører.

Gratis kollektivtransport

Norsk samferdsel er i dag preget av et ganske fritt marked og sterk satsing på biltrafikk. Til tross for at fagfolk vet at det er umulig, prøver man å bygge seg ut av køproblemene i byene. Kollektivtrafikken får stadig dårligere vilkår. Det er lite satsing på sykkeltrafikk og lokal miljøbedring. Finans-, olje-, bil- og entreprenørkapitalen er godt tjent med den norske samferdselspolitikken. Det globale miljøet, de som bor langs vegene og de som ikke kan benytte bil, er taperne.

Rød Valgallianse vil ha gratis kollektivtransport i byer og tettbygde strøk. Kollektivtransporten bør være offentlig eid, og rutenett og transportmiddel bør bygges ut og være mer fleksibel enn i dag, slik at folk flest får reelle alternativ til privatbilen. Når dette er på plass går vi inn for kraftige restriksjoner på privatbilisme i bystrøk og bilfrie sentra.

RV arbeider for:

18 - En ny type sosial boligpolitikk for alle

Å bo i en skikkelig bolig er en menneskerett. RV støtter alle som slåss for å oppheve markedskreftenes styring av boligsektoren. Målet til RV er å opprettholde bosettingen over hele landet, at alle skal kunne bo godt og rimelig, at alle skal ha råd til å skaffe seg bolig. Dette krever en offentlig boligpolitikk som ikke er styrt av markedskreftene. Staten må dekke en del av nybyggkostnadene gjennom billige lån, tilskudd og momsfritak. Godt bomiljø, livsløpsstandard og bedre boligkvalitet må være prioritert. En god bolig er mer enn den "individuelle boligen" til den enkelte eller gruppa. En god bolig er en del av et godt bo-område, der uteareal, areal og bygninger for fellesskap, organisering, rekreasjon og møteplasser er godt løst. RV er for en variert boligmasse som gjør det mulig med ulike boformer - for enslige, tradisjonelle familieenheter, generasjonsboliger, flerfamiliehus og ulike kollektive løsninger.

I dag er det boligmangel - spesielt i byene. Mange er blitt gjeldsofre selv om de bare har - eller hadde - en bolig med vanlig standard. Hovedgrunnen til dette er avviklingen av den sosiale boligpolitikken og liberaliseringen av den statlige og kommunale boligpolitikken som skjøt fart rundt 1980. Nå har entreprenører, banker og også de som eier flere boliger helt frie hender til å flå boligkjøpere og leietakere uhemmet. Dette medfører omfattende ågervirksomhet. Utviklingen viser at det regulerte boligmarkedet med priskontroll og offentlige subsidier fungerte mye bedre enn dagens "frie marked".

De store boligbyggelagene, som til dels ble starta av husløse fagorganiserte, er blitt så markedstilpassa at de skiller seg lite fra vanlige kapitalistiske foretak. I flere byer har boligokkupasjon de siste årene vist seg å være en hensiktsmessig metode for å få tatt i bruk boliger som stat og kommune lar stå og forfalle uten å bli brukt.

Flere andre forhold skaper behov for nye boliger: Sentraliseringspolitikken har ført til at man trenger flere boliger i byene. Endringer i familiemønsteret gjør at man trenger flere boliger. Eldre og funksjonshemmede har i større grad fått anledning til å bli boende i sitt eget bomiljø i stedet for på institusjoner. Dermed trenger man flere boliger. Etter at den toppstyrte og feilslåtte byfornyingen i de største byene brøt sammen tidlig på 90-tallet, trengs det fortsatt en byfornying som gir beboerne rett til medvirkning og styring. Mange gode boliger omdisponeres til kontor og annen virksomhet. Boligbyggingen må derfor styres av samfunnet.

Boligbygging må settes i et økologisk perspektiv. Dyrket mark må i minst mulig grad benyttes, i slike tilfeller må utnyttelsesgraden være høy. Materialvalget må være miljøvennlig, fra produksjon til byggeplass og ferdig bygg. Energiforbruket må legges om bort fra oljefyring og misbruk av elektrisitet og over til fjernvarmeanlegg, varmegjenvinning og fornybar energi som solenergi.

RV arbeider for:

19 - Mot rusmisbruk og rusmiddelskader

Dagens samfunn er ute av stand til å løse de problemene folk strir med i hverdagen. Samfunnet skaper på denne måten altfor mange misbrukere av alkohol, narkotika og ulike vanedannende medikamenter. Rusen er en flukt fra problemene folk strir med, men den løser ingen av dem. Tvertimot; rusmisbruk kan stå i veien for opprør og forandring.

Rusmisbruk er en tragedie for den enkelte misbruker, men også familie og venner av misbrukeren rammes hardt. Ikke minst gjelder dette de kvinner og barn som lever i konstant frykt for vold i eget hjem. Mange barn mister barndommen sin fullstendig etter en oppvekst i sterkt alkoholiserte hjem. Mange barn sitter igjen med varige spor etter foreldrenes rusmisbruk også i de tilfeller der misbruket er mindre synlig. Å leve med eget eller pårørendes misbruk gis ofte sosiale, fysiske og psykiske problemer. Det må derfor satses mye mer på forebyggende og preventive tiltak i barne- og ungdomsarbeidet. Det må bevilges økte ressurser til PP-tjenesten, slik at den kan prioritere dette arbeidet.

Rusmidler fungerer passiviserende. Alkohol- og narkotikaproblemer ødelegger samholdet mellom folk. Rusmisbruk fører til at folk blir selvsentrerte og ute av stand til å slåss for å bedre sine egne og andres livsvilkår. Derfor er rusmiddelpolitikk også et klassespørsmål, det er i arbeidsfolks felles interesse at vi får bukt med alkohol- og narkotikaproblemer. Bare en edru arbeiderklasse kan kjempe om samfunnsmakta.

Narkotika er i dag ikke et allment akseptert rusmiddel. Denne holdningen er det viktig å opprettholde i samfunnet, bl.a. gjennom å opprettholde forbudet mot bruk av narkotika. Legalisering vil være et skritt i feil retning og vil ikke bidra til å løse noen av dagens narkotikaproblemer. RV arbeider for å begrense rusmisbruk, enten det gjelder alkohol, narkotika- eller pillemisbruk. RV vil derfor støtte en restriktiv alkoholpolitikk og gå i mot enhver form for legalisering av narkotika.

Flere ti-år med tilstedeværelse av tunge narkotiske stoffer i rusmiljøer over hele landet, har skapt et stort behov for et utstrakt offentlig behandlingstilbud. Den største utfordringen er imidlertid følgene av de nye kjemiske rusmidlene (motedopene) som er lett tilgjengelig i ungdomsmiljøene. RV ser det som nødvendig at det er et bredt spekter av behandlingstilbud for å møte de ulike behov hos misbrukerne. Antallet offentlig drevne behandlingsplasser for rusmisbrukere må økes dramatisk og tilbudene om medikamentell behandling som metadon ol må utvides. Dette handler både om å gi langvarige rusmisbrukere muligheter til å bryte ut av rusmisbruket, og å hindre rekruttering til rusmiljøene. RV vil også ta ansvar for de pårørende og bygge opp et offentlig støtteapparat.

RV vil:

20 - Redusert kriminalitet

Tradisjonell kriminalitet må reduseres ved å fjerne årsakene til den. Arbeidsløshet, mangel på utdanningsplasser, sentralisering, økonomiske og sosiale problem, spredning av porno og annen kvinneundertrykkende ideologi er viktige årsaker til kriminaliteten. RV arbeider for et samfunn der disse årsakene er fjernet, og slåss i dag for å redusere dem så mye som mulig.

Barn og unge har krav på gode og trygge oppvekstvilkår, det offentlige har et ansvar for å sikre folk bolig, skolegang, jobb og ei lønn å leve av. Forebyggende arbeid er det viktigste i vår kriminalpolitikk. Ungdomsklubber, musikkskoler, idrettslag, motorklubber og andre frivillige foreninger er viktige i forebyggende arbeid. Derfor arbeider RV for bedre muligheter til slik aktivitet. RV er for å styrke barnevernet og bygge ut oppsøkende arbeid blant ungdom for å fange opp og gi hjelp til barn og ungdom før de får utviklet seg kriminelt. Folk må arbeide for samhold, tette sosiale nettverk og gjensidig ansvar der de jobber og der de bor. Dette er det beste middelet mot at mennesker blir kriminelle fordi de føler seg utafor - eller ikke føler noen solidaritet med andre folk.

Det er bra når folk tør å bry seg på en positiv måte når noen har problem som kan føre dem ut i kriminalitet. Det er viktig å ta hensyn til rettssansen hos folk, og jobbe mot at noen skal ha fordeler av å snyte eller utnytte andre. Det er viktig å sette inn ressurser mot økonomiske hvit-snippsforbrytelser, organisert mafiavirksomhet, de store bakmennene i narkotikaomsetningen og den illegale sprithandelen, mot miljøkriminalitet, voldtekt, incest, barne- og kvinnemishandling og grove voldsforbrytelser.

Rettsapparatet har et klart klassestempel. Kriminaliteten til borgerskapet med økonomisk svindel, farlig arbeidsmiljø, angrep på demokratiske rettigheter og trakassering av arbeidere blir i dag bare i liten grad rammet av loven. Og slike lovbrudd blir ikke prioritert av politi og rettsvesen. Lovverket og politiet sitt arbeid er rettet inn mot kriminaliteten fra "filleproletariatet" og den politiske og økonomiske kampen til arbeiderklassen og folket. RV er for å styrke rettsforfølgingen av borgerskapet sin kriminalitet.

En restriktiv kriminalpolitikk med sterk bruk av fengselsstraffer reduserer ikke tradisjonell kriminalitet. Negativ læring inne i fengslene, vanskeligheter med jobb, bolig og nye venner etter løsslatingen sementerer kriminelle mønstre. RV er for å bygge ut flere alternativ til fengsel, alternativ som kan hjelpe de dømte til et ikke-kriminelt liv. Slike alternativ er f.eks. behandlingsinstitusjoner for rusgiftmisbrukere, arbeidstrenings- og opplæringsprosjekt kombinert med åpne anstalt og meldeplikt.

RV arbeider for:

21 - For homofil og lesbisk frigjøring

RV mener det er en menneskerett å kunne leve som lesbisk eller homofil uten å bli forfulgt, mobbet eller undertrykt på annen måte. Kjærlighet til eget kjønn er en del av det menneskelige mangfoldet. Lesber og homser utfordrer det etablerte kjønnsrollemønstret, og har gjort sitt for å danne alternative samlivs- og boformer. Registrert partnerskap har sprengt rammene for den tradisjonelle kjernefamilien.

Til tross for framgang i kampen for rettigheter, står fordommene mot lesbiske og homofile fremdeles sterkt mellom folk flest. For mange homser og lesber fører dette til at de velger å leve skjult, i frykt for å bli avslørt og utstøtt. Dette er et stort helseproblem. Skole og arbeidsliv vil være viktige arenaer for å spre informasjon og kunnskap slik at homser og lesber kan leve trygt og åpent.

De lesbiske og homofile sine organisasjoner er den viktigste kraften i kampen mot undertrykking og fordommer. RV støtter dette arbeidet, og vil understreke hvor nødvendig det er at heterofile aktivt medvirker til å forsvare homser og lesber mot trakassering og diskriminering.

RV arbeider for:

22 - For internasjonal solidaritet og frigjøring

RV arbeider for:

23 - Forsvars- og militærpolitikk

RVs militærpolitikk bygger på forståelsen av at en ikke får fred i verden før hovedårsaken til krig - imperialismen - er fjernet. Samtidig deler RV spørsmålet om krig i rettferdige og urettferdige kriger. Imperialistiske aggresjons og omfordelingskriger er vi imot og disse må motarbeides. Nasjonal frigjøringskrig og frigjøringskrig fra utbytta folk og klasser er rettferdige og må støttes.

Det norske forsvaret er en viktig del av det borgerlige maktapparatet, både til støtte for imperialistisk politikk utenfor landets grenser og som borgerskapets redskap mot det arbeidende folket innenlands i tilfeller av sosial uro. Gjennom sitt medlemskap i NATO og sitt assosierte medlemskap i Vestunionen er Norge i dag et lite, men viktig ledd i den internasjonale kapitalens voldsapparat. Gjennom deltakelse i ESDP (European Security and Defence Policy) og ved å stille soldater til eurohæren, blir Norge en del av EUs militære maktapparat. RV er sterkt imot at norske offiserer og soldater skal forsvare EUs imperialistiske interesser, og går imot norsk deltakelse i ESDP.

Samtidig har det de siste 50 år blitt opparbeidet en sterk antiinvasjonskapasitet knyttet til forsvaret av norsk territorium mot en fremmed angriper basert på et mobiliserbart vernepliktsforsvar. Dette er gjennom langtidsmeldinga for Forsvaret 2002-2005 foreslått i hovedsak nedlagt for å bli basert på et i hovedsak profesjonelt militærapparat i stor grad basert på vervede mannskaper.

RV støtter alle krav om atomnedrusting, forbud mot ABC-våpen og andre nedrustingskrav

retta mot de imperialistiske maktene. Dette kan være tiltak som å ta atomvåpnene ut av alarmberedskapen og fjerne atomstridshodene fra leveringsmidlene, gjennomføre eksisterende nedrustningsavtaler inkludert ikrafttreden av Prøvestansavtalen og forbud mot produksjon av spaltbart materiale for våpenbruk. RV støtter et forbud av DU-ammunisjon (deployted uranium), kravene om full granskning av bruken og konsekvensene i Golf-krigen og på Balkan og mener at de landene som er rammet av bruk av DU-ammunisjon må få krigsskade-erstatning.

RV arbeider for:

24 - Fram for breddeidretten

Rød Valgallianse prioriterer breddeidretten framfor eliteidretten. Kommersialiseringen innen eliteidretten tapper idretten for ressurser som kunne vært med på å skape gode sosiale idrettsmiljø for barn og ungdom

Idrettsbevegelsen har alltid betydd mye for folk i landet. Hundretusenvis av ungdom deltar i ulike idrettsaktiviteter. Problemet nå er det store frafallet fra 15 år og oppover. Ressurser bør settes inn for å minske frafallet i denne alderen.

Breddeidretten må derfor få bedre livsvilkår. RV vil øke bevilgningene fra det offentlige. Idretten skal ikke være en salderingspost på trange kommunebudsjett.

De siste årene har det kommet mange arbeidsplasser innenfor idretten. Det er alt fra trenere og regionsekretærer til vaktmestre på idrettsanleggene. På den andre siden legges det ned et betydelig dugnadsarbeid fra foreldre og andre for å få hjulene til å gå rundt i de ulike idrettslagene. Dette viser at økt aktivitet i idrettsbevegelsen kan skape flere arbeidsplasser. Det er imidlertid viktig at dette kommer den enkelte utøver til gode og at det ikke bygges opp et unødvendig byråkrati utover det som trengs for å holde orden på lag og forbund sin aktivitet.

RV går imot kommersialiseringen av fotballklubbene. Nivået for betaling for spillere og overgangssummer har tatt helt av. Det legger sterkt press på klubbene til å jobbe inn sponsormidler og de kommersielle interessene får større og større makt over idretten.

RV vil ha en avgift på spillerovergangene som øremerkes breddeidretten.

RV ønsker at kommunal støtte skal være basert på antall medlemmer. De deler av klubbvirksomhetene som driver profesjonelle og kommersielle aktiviteter på heltid skal ikke få kommunal støtte - dette gjelder også de klubbene som aksepterer draktreklame for alkohol.

RV mener det er en kommunal oppgave å bygge, drive og vedlikeholde idrettsanlegg. Men like viktig er det at kommunen har gymsaler og svømmehaller tilgjengelig for elevene i grunnskolen.

RV anerkjenner at det ikke bare er utøveren, men også publikum som skal nyte godt av investeringer i idrettsanlegg. Forholdene for publikum må bedres. Idrettsanlegg må behandles på samme måte som kulturhus, kino og kirker. For mange supportere er opplevelsen rundt idrettsarrangement en sosial, allsidig og fargerik begivenhet. RV er i mot tvangsdiktatet om at det bare skal være sitteplasser på idrettsanlegg.

Idrettsarrangementer skal være for hele familien og de skal være alkoholfrie. RV er i mot skjenking på tribuner/VIP-rom og fra egne telt i tilknytning til idrettsarenaene.

25 - Demokratiske rettigheter, makt og styring.

Forsvar og utvid de demokratiske rettighetene

Et demokratisk sosialistisk samfunn som RV slåss for, vil si en kraftig utvidelse av de demokratiske rettighetene, og at folket reelt får makta i samfunnet. Under kapitalismen arbeider RV for å forsvare og utvide de demokratiske rettighetene. Disse rettighetene er ikke selvsagte i store deler av verden, og en må slå ring om dem. Men rettighetene er avgrenset, utsatt for innskrenkinger og ikke like for alle klasser og grupper i folket.

Folk i Norge har viktige demokratiske rettigheter som tale-, trykke- og organisasjonsfrihet, og stemmerett ved hemmelige valg der en kan velge mellom flere partier. Også prinsippene i offentlighetsloven, forvaltningsloven, streikeretten og rettssikkerheten er grunnleggende demokratiske rettigheter. Disse rettighetene begrenses av borgerskapets interesser - når de er truet ser vi manglene ved det borgerlige demokratiet. Da er det profittjakt og ikke demokrati som avgjør, vi ser at det er borgerskapet som sitter med makta til tross for demokratiske valg.

For at de demokratiske rettighetene skal bli reelle må arbeiderklassen stadig presse makta til å både følge og å utvide sine egne lover, men til syvende og sist er det bare det å frata borgerskapet makta som vil kunne gi reelle demokratiske rettigheter for alle i samfunnet.

RV arbeider for:

Religions- og livssynsfrihet

Norge har utviklet seg fra å være et land med én foretrukket religion, til å bli et moderne samfunn hvor de fleste religioner og livssyn er representert og akseptert som en del av det norske samfunnet. Norge er i dag et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Religion har hovedsakelig blitt brukt av makthavere for å undertrykke folk. Allikevel anerkjenner RV alle innbyggernes rett til å utøve sin religion eller livssyn. Men det er et motsetningsforhold mellom full religionsfrihet og det at én religion skal være statens offentlige religion. RV går derfor inn for å skille Den norske kirke fra staten. Ved et skille bør en del av Kirkens eiendommer forbli i statlig eller kommunal eie.

Staten skal være religiøst og livssynsmessig beskyttende. Det er ikke et spesielt statlig ansvar at tros- og livssynssamfunn skal ha et økonomisk grunnlag for sin virksomhet. De må behandles på lik linje linje med andre frivillige organisasjoner som søker støtte til sin virksomhet. RV anerkjenner ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg, men kan ikke akseptere aktivitet som bryter med norsk lov, slik som f.eks. Likestillingsloven.

RV er imot KRL-faget i grunnskolen. Det må erstattes av et felles fag som tar hensyn til norsk virkelighet med en majoritetsreligion og religions- og livssynsminoriteter. Innen et slikt fag er etablert, må det innføres full fritaksrett. RV vil fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen.

RV erkjenner at ved en deling kirke-stat, vil Den norske kirke ha tilslutning av en majoritet av befolkningen. Det må allikevel på en rekke områder være viktig at den delen av den norske befolkningen som står utenfor Den norske kirke ikke blir diskriminert. Det betyr at det må bli reell likestilling når det gjelder tilgang til religiøs og livssynsmessig omsorg ved store ulykker, ved betjening på sykehus, i fengsler og i forsvaret. Kommunene må disponere lokaliteter der det er mulig å tilrettelegge for en seremoni tilpasset de ulike tros- og livssynssamfunns behov.

RV mener at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som representerer de fleste tros- og livssynsamfunn i Norge, er en viktig samarbeidspartner ikke bare for Kirke- og Undervisningsdepartementet, men også for Utenriksdepartementet i religiøse spørsmål.

Avslør overvåking, korrupsjon, maktmisbruk

Lundkommisjonen avdekket i 1996 at ledelsen i Arbeiderpartiet og politiet har samarbeidet om å overvåke opposisjonen i fagbevegelsen og den politiske venstresida. RV støtter alt arbeid for å komme til bunns i alle sidene ved denne overvåkingen, og for å avsløre at overvåkingen fortsetter. RV mener at den Innsynsloven som ble vedtatt i kjølvannet av overvåkings-avsløringene ikke gir tilstrekkelig innsyn og vil arbeide for at alle begrensningene som ikke rammer rikets sikkerhet oppheves.

De siste årene er det avslørt mye snusk, korrupsjon og vanstyre i den offentlige forvaltningen og i det politiske systemet. Fordi det har vært en rådende oppfatning at slikt ikke finnes i Norge, har korrupte politikere og byråkrater hatt særskilt gode arbeidsforhold. Når topp-politikere og toppbyråkrater blir et eget sosialt sjikt som lever i økonomisk overflod, atskilt fra hverdagen til folk flest, er grunnlaget lagt for at maktmisbruk og korrupsjon skal vokse fritt. RV søker bredt samarbeid for å avsløre slike forhold.

Lokaldemokratiet må styrkes

Kommuneloven fra 1994 har lagt grunnlaget for ytterligere innskrenkinger i det lokale demokratiet. RV går mot reduksjon i tallet på kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter, og ønsker at de folkevalgte organene skal være mest mulig representative. En omlegging av antall kommuner og fylker i Norge må derfor ikke først og fremst ta utgangspunkt i at antallet skal reduseres, men ta utgangspunkt i hvordan den politiske styringen av offentlig forvaltning skal gi befolkningen mest mulig innflytelse.

I stadig større omfang privatiseres og A/S-ifiseres de offentlig eide og drevne virksomhetene. Det fører til en avdemokratisering av store deler av samfunnet. RV arbeider for at privatiserte og A/S-ifiserte virksomheter i stedet organiseres med lover som gir innsynsrett og demokratisk styring av folkevalgte organ.

RV går mot at lokalpolitikken blir mer og mer dominert av et sjikt heltidspolitikere, mot budsjettprosedyrer som hindrer interessegrupper i å engasjere seg og mot rammelover uten minstekrav- og rettigheter. RV er for at de valgte representantene får gode arbeidsforhold og fri fra jobb når det er nødvendig med dekking av tapt arbeidsfortjeneste. Dette vil bety mye for småbarnsforeldrene, særlig kvinnene. RV tror at dette vil kunne motvirke utviklingen i retning av heldagspolitikeren, og motvirke politikerflukten.

RV ønsker å utvide antall stortingsrepresentanter, fjerne alle sperregrenser ved valg og gjøre det mulig å tilbakekalle kommunestyre-, fylkestings- og stortingsrepresentanter som bryter med sitt valgprogram.

RV vil endre konstitusjonen og innføre republikk.

RV arbeider for: