FRIHET UTEN EGOISME

Ó VENSTRES HOVEDORGANISASJON 1993

Grafisk utforming av Geir Olsen

Forside- og andre foto fra Liberalt Perspektiv

Satt med 11/13 Agaramond

Trykt hos Aktietrykkeriet i Trondhjem

Venstres valgbok 94

"Frihet uten egoisme"

Venstres stortingsvalgprogram 1993-97

Forord:

Med både hjerte og hjerne i politikken

Venstre vil i dette partiprogrammet koble sammen det beste i vårt politiske grunnlag; de riktige ressonementer og et sterkt sosialt engasjement for både enkeltmennesker i dag og for kommende generasjoner. Vi kaller det sosial-liberalisme. Vi kaller det frihet uten egoisme. Vi kaller det å bruke både hjerte og hjerne i politikken.

Venstres program for neste Stortingsperiode er et program for fornyelse av Norge der det er mest viktig. Det gjelder en politikk som skal gi driftige enkeltmennesker i norsk næringsliv nye muligheter. Det gjelder en skatte- og avgiftsreform som innebærer en helt ny giv i kampen for et renere miljø. Det gjelder en ny politikk for mennesker i hverdagen, som heller vil gi familien mer tid sammen, enn mer penger. Og det gjelder en human politikk for mennesker på flukt fra krig og forfølgelse.

Det finnes ingen problemer i Norge som er så store at ikke mennesker som vil, kan løse dem. Det handler bare om å gi framtiden en sjanse, og å slippe til fornyelsen. Det handler om å bruke både hjerte og hjerne i politikken.

FRIHET UTEN EGOISME

Rettinger, Venstres valgbok 1993

Programtekst som er falt ut: Under punkt 97, side 91 er følgende linjer falt ut:

Venstre vil at arbeidet for menneskerettighetene skal få et mer offensivt preg, bl.a. ved at det i FN-regi etableres en menneskerettighetsdomstol hvor alle forbrytere mot menneskerettighetene kan stilles til ansvar og dømmes. Videre vil Venstre at verdenssamfunnet gjennom FN skal kunne gripe aktivt inn med nødvendige virkemidler for å opprette eller gjenopprette respekt for menneskerettighetene, innføre demokrati og rettsstatlige prinsipper i ethvert land.

Disse linjene hører med i det programmet Venstre går til valg på.

Del A:

Innledning

Frihet uten egoisme

Venstres ideologi er sosial-liberalismen. Vi setter mennesket i sentrum, og bygger politikken vår på de kristne og humanistiske grunnverdiene.

Sosial-liberalismen skiller seg fra politikkens høyreside med sitt grunnleggende sosiale engasjement, og med sin overbevisning om at mennesket tar ansvar dersom det blir gitt muligheter og adgang til å delta i utviklingen. Samtidig er sosial-liberalismen forskjellig fra sosialismen og sosialdemokratiet, som synes å tro at fellesskapet gjennom det offentlige kan løse alle problemer. Bare i et samspill mellom fellesskapet og private initiativ, kan vi utvikle et godt samfunn.

Frihet er viktig for alle mennesker. Få ting, om noe, har blitt så undertrykt, misbrukt, så trukket ned i søla og tråkket på som friheten. Og ingenting har som friheten gang på gang reist seg, og seiret igjen og igjen. Over nazisme, rasisme og kommunisme. Over forfølgelse, tortur og angrep på menneskeverdet.

Friheten utvikler oss og tvinger oss til å ta ansvar. Vår drøm om frihet er ingen flukt fra forpliktelser. Frihet er retten til å forme sitt eget liv, retten til å bli respektert, retten til å velge og retten til å stå for noe. Vår frihet er en frihet uten egoisme.

Den sosiale liberalismen tar avstand fra et samfunn der det er den sterkeste - og de sterkeste gruppene - som får sin rett. Det enkelte menneske må få utfolde seg, men grensen settes ved hensynet til andre. Mennesker er likeverdige, men ikke like. Virkelig frihet innebærer noe mer enn de formelle rettigheter, det innebærer også medbestemmelse og deltagelse.

Folket skal styre

Når det oppstår en tillitskrise mellom et folk og folkets ledende politikere, er det politikernes jobb å vinne tilbake tilliten. Det er politikernes oppgave å vinne tilbake respekten for sin innsats, for å vise sin berettigelse, for å utvikle et nytt nasjonalt fellesskap. Lar man oppslutningen om det politiske system falle sammen, bygger man på sikt ned det tryggeste og sterkeste fundament for det norske samfunnet.

Norsk politikk trenger en vitamin-innsprøyting. Det er behov for en ideologisk og verdimessig fornyelse av den politiske debatten for igjen å engasjere borgere til uegennyttig samfunnsinnsats. Det er behov for politikere som ikke nøyer seg med perspektivløs småkrangling, men som tør å heve seg over denne og delta i grunnleggende debatter om hva slags samfunn vi vil ha. Det er behov for politikere som våger å ta opp virkeligheten slik den oppleves av enkeltmennesker.

Vi trenger ikke politikere som demonstrerer handlingslammelse ved passivt å vente på at det skal komme krefter utenfra og løse våre problemer. Vi kan ikke vente på at oppgang i internasjonal økonomi skal gi folk arbeid. Tvertimot må vi bruke alle de politiske muligheter som nasjonalstaten rommer, og som nå ligger ubrukt.

Store oppgaver

Det norske samfunnet står overfor omfattende oppgaver på 90-tallet. Den teknologiske utviklingen, øket informasjonstilgang, inter-nasjonaliseringen, stigende miljøskader og voksende forskjeller, setter både folk og politikere på prøve.

Politikk er for Venstre å legge rammene for samfunnsutviklingen. I de tilfeller der rammene i dag er for snevre, vil Venstre slå ned noen vegger, bryte med det etablerte politiske tankemønsteret og se på helt nye forslag til løsninger. I for stor grad er politikere i dag fanget av de rammene de selv har laget og som de ikke evner å rive ned for å utvide perspektivet.

Det er behov for en fornyet innsats på viktige områder som miljø og sysselsetting, for en ny giv der mennesker som tør satse får muligheten.

Selv om miljøspørsmål har fått en langt mer framtredende plass i politikken, er det langt igjen til de nødvendige forandringer blir gjennomført for å redde miljøet. Det ser ut som politikernes vilje til å handle miljøpolitisk er blitt mindre, fordi vi har fått vanskeligheter med økonomien. Det er en alvorlig feilslutning. En sunn økonomi kan i framtiden bare bygge på at vi retter aktiviteten inn etter de rammene som miljøet setter. Hvis ikke undergraver vi det fundamentet som både økonomi og trivsel må bygge på: en bærekraftig utvikling der miljøet får sette rammer.

Arbeidsledigheten skaper nye skiller: Mellom dem som er aktive og dem som faller utenfor. Den viktigste innsatsen for å skape mer rettferdighet i det norske samfunnet, er å gi flere mennesker mulighet til å bruke sine evner og sin arbeidskraft. Det handler om å gi det enkelte menneske mulighet til deltakelse. Norges problem er at arbeidsplasser i privat sektor blir lagt ned uten at det blir skapt nye. Vi har vært gjennom en periode der vi har brukt oljerikdommen på et stadig økende forbruk uten å legge verdier til side. I for liten grad er det gjort forsøk på å bygge opp ny produksjon og nye arbeidsplasser. Derfor blir det mindre foredling og ferdigvareproduksjon i Norge, og vi blir mer avhengige av å selge råvarer og energi til usikre priser. Dette gjør det vanskeligere å skape en rettferdig fordeling.

Radikale løsninger

Venstre tar til orde for radikale løsninger fordi virkeligheten krever det. Det må gjøres forpliktende verdivalg for mennesker og miljø.

En av politikernes beste muligheter til å styre samfunns-utviklingen, ligger i å sette priser på ressursene som brukes i samfunnet. Norsk skatte- og avgiftspolitikk ble utformet i en tid da det var arbeid for alle, samtidig som man trodde at det ikke var grenser for hvilke belastninger miljøet kunne tåle. Slik er det ikke lenger. I dag er arbeidskraft det dyreste elementet i produksjonslivet, og blir utkonkurrert av billig teknologi på våre egne premisser. Og miljøutfordringene presser fram omstilling som må møtes offensivt.

Gjennom avgifter og skatter må politikerne gjøre det dyrt å forurense og sløse med energi, og billig å forske og utvikle teknologi. Slik kan politikerne bruke markedet til å nå sosiale mål: Vi får mer av det vi ønsker, nemlig arbeidsplasser. Og mindre av det vi ønsker å bli kvitt, nemlig forurensing og sløsing.

Det skapende menneske er den grunnleggende drivkraft i samfunnet. Derfor må den enkelte få vilkår for personlig vekst og utvikling bl.a. gjennom gode utdannings- og kulturtilbud. Det enkelte menneske er også drivkraft i samfunnet i form av sine investeringer og sin økonomiske virksomhet. Nyskaping er nødvendig for at Norge fortsatt skal være et levende og rikt samfunn.

Vi kan selv velge framtid

Det er ikke slik at utviklingen nødvendigvis må føre galt avsted. Vi er ikke i blinde krefters vold. Nye idéer og politikere må slippe til, fordi de gamle ikke strekker til. Hvis det mobiliseres nok politisk kraft, kan hver enkelt av oss få et bedre og triveligere liv. Med politisk vilje til å endre rammer og gi plass for enkeltmenneskets skapende innsats, kan framtidssamfunnet bli et både trygt og spennende fellesskap. Dette er muligheten vår.

Kapittel 1: Mennesket i sentrum

For Venstre er det enkelte menneske utgangspunktet for all politikk. En rekke faktorer kan representere en trussel mot menneskeverdet. Det kan gjelde den økende forskjellen mellom dem som har og dem som ikke har, både nasjonalt og internasjonalt. Det kan handle om miljøtrusselen mot kommende generasjoner, overgrep fra det offentlige og private, folks holdninger som hets og rasisme eller menneskets mangel på tid i hverdagen. Alle disse elementene har det til felles, at de rammer tilfeldig og at de som rammes ofte ikke har de sterkeste talsmenn eller organisasjoner i ryggen. Rettssikkerheten og folks krav på trygghet mot kriminalitet og vold er andre viktige utfordringer.

Venstres mål: Frihet uten egoisme

Målet for Venstres politikk er å gi mennesker en mulighet for selv å skape seg et godt liv i frihet. Dette innbærer også at mennesker må få større muligheter til å bestemme for seg selv hva de opplever som et godt liv. Bare ved å bygge på det enkelte menneskes deltagelse, kan samfunnet vokse. Venstre vil motsette seg fordommer som bidrar til å snevre inn samfunnet. Et samfunn der alle er like, er et fattig samfunn. Fordommer mennesker måtte ha overfor hverandre, hemmer en positiv samfunnsutvikling.

Enhver politiker som lar seg styre av fordommer, bidrar til å svekke livskraften i samfunnet. Venstre tror på frihet til å velge - en frihet uten egoisme.

3 hovedutfordringer for et mangfoldig samfunn:

Venstres tiltak:

1: Har du hilst på din nye nabo?

Venstre vil jobbe for at fysisk funksjonshemmede og mennesker med psykisk utviklingshemming skal gis mulighet til aktiv deltagelse i samfunnslivet. Samfunnet skal være tilpasset folk, ikke omvendt. Bl. a. bør alle fritidstilbud, private og offentlige, være pålagt å tilby rullestolbrukere nødvendige fasiliteter. Det er viktig at omsorgen for de psykisk utviklingshemmede i størst mulig grad integreres i de øvrige kommunale omsorgsaktivitetene. Venstre ser det også som viktig å styrke rettsvernet for psykisk utviklingshemmede. Venstre vil legge til rette for en oppfølging av intensjonene i HVPU-reformen, og for en standardheving for fysisk og psykisk funksjonshemmede.

2: En mer tilgjengelig offentlig sektor

Det er Venstres mål å få en offentlig sektor som kan yte en mer effektiv service, og være enklere tilgjengelig for folk i hverdagen. Oppfølgingen av bestemmelsene i forvaltningsloven om at alle henvendelser til det offentlige skal være besvart innen 2 uker, må håndheves strengere. Offentlige kontorer må gjennom mer fleksible arbeidstidsordninger sørge for åpningstider utover normalarbeidstid. Tilgjengeligheten av offentlige tilbud må økes, for å bedre menneskers adgang til å benytte de tjenester som tilbys.

3: Trygghet i hverdagen

Trygghet i hverdagen, mot vold og kriminalitet, er en grunnleggende menneskerett. I altfor mange tilfeller, særlig i byene, opplever folk i dag at politiet må henlegge saker av ressurshensyn. Venstre tror at nærhet og åpenhet får folk til å ta mer ansvar for hverandre. Også politiet må få en sterkere forankring i lokalmiljøet ved at mer av polititjenesten blir gatepatruljering. For å få til dette, må mange av de administrative oppgaver som polititjenestemenn i dag er pålagt overføres til administrativt ansatte. Gjennom en slik satsing kan politifaglig ansatte få mer tid til gatepatruljering, annet forebyggende arbeid og etterforskning. I tillegg ønsker Venstre å øke antallet utdannede polititjenestemenn pr. år.

4: Øket rettsikkerhet

For å sikre den nødvendige oppslutning og legitimitet, må rettsvesenet bygge på deltagelse fra vanlige mennesker. Dette er det demokratiske elementet i rettsforvaltningen. Folk skal dømmes av sine likemenn. Jurister alene kan ikke forvalte den norske retts-staten. Venstre vil snarere styrke enn svekke lekfolks innflytelse i straffe-rettspleien. Derfor ønsker Venstre å opprettholde jury-ordningen i alvorlige straffesaker.

Det er allikevel nødvendig å reformere rettsvesenet med sikte på å gi alle tiltalte rett til å anke skyldsspørsmålet inn for en høyere domstol, såkalt to-instansbehandling. Dette gjøres ved å la alle saker starte i by-/herredsrett. Ordningen med erstatning for voldsofre må bygges ut. Bruken av varetekt må begrenses. Staten må påta seg automatisk erstatningsansvar for fanger som uskyldig har måttet utholde varetekt.

Venstre ønsker også et skille mellom politiet og den offentlige påtalemyndighet. Ofre for forbrytelser må ha rett til bistandsadvokat i volds- og sedelighetssaker. Ordningen med fri rettshjelp må utvides. Adgangen til juridisk rådgivning må økes.

5: Fangebehandling og rehabilitering

Det er et nederlag for norsk kriminalpolitikk når det viser seg at ca. 80% av dem som har sittet i fengsel begår kriminelle handlinger og igjen havner bak murene. Hverken interessene til ofrene eller de kriminelle blir ivaretatt i et system med så svake resultater. For Venstre er det viktig at soning av straff for lovbrudd gis et mest mulig meningsfylt innhold. Hovedmålet med soningen er å forhindre gjentagelse av kriminell atferd. Venstre tror dette sikres best gjennom varierte soningstilbud, der det viktigste er at folk gis en mulighet til å gjøre opp for seg enten gjennom erstatning, arbeid eller gjennom å møte ofrene. Venstre er motstander av tiltak som bryter ned de innsattes selvrespekt og menneskeverd, og ønsker en utvidelse av arbeidet med alternativ soning, konfliktråd og samfunnstjeneste. Venstre er mot all bruk av dødsstraff, også i krig.

Kvinner med små barn må få tilbud om soningsformer som setter dem i stand til å opprettholde omsorgen for barnet, dersom dette er det beste for barnet. Også familien til folk som soner fengselsstraffer må få bedret adgang til samvær og besøk.

Venstre vil heve den kriminelle lavalder til 16 år, og går i mot fengselsstraff for barn under 18 år. Andre straffereaksjoner som konfliktråd, samfunnstjeneste o.l. må benyttes mot disse.

6: Nei til storebror-samfunnet

Personvern handler om våre rettigheter som borgere, vår rett til et eget liv og kontroll med vår private sfære. Den teknologiske utviklingen åpner uante muligheter for overvåking, registrering og kobling av registre. Venstre ønsker å fjerne personnummeret, fordi dette gjør det for enkelt å koble sensitive opplysninger. Alle offentlige registre må legges inn under personregisterloven. Det samme må gjelde for registrering av sensitive opplysninger. Alle som føres opp i et privat eller offentlig register, må ha krav på varsling om dette. Samkjøring av personregistre må være å oppfatte som et nytt register. Venstre vil innføre konsesjonsplikt også for eksisterende registre, med varslingsplikt for alle register-eiere. Samkjøring av offentlige registre skal som hovedregel ikke forekomme. Venstre er prinsippielt i mot saksbehandling som bygger utelukkende på dataprogram, som f. eks praksis ved tildeling av bostøtte. I slike saker må det innføres obligatorisk etterprøving, der det gis anledning til kontakt mellom saksbehandler og den berørte borger. Opplysninger innhentet til ett formål må ikke kunne benyttes til et annet. Venstre vil ikke utvide politiets adgang til telefonavlytting, og går i mot bruk av romavlytting. Venstre vil forby gentesting benyttet til kartlegging, for eksempel i forsikringsformål.

7: Vi er alle utlendinger - nesten over alt

Alle mennesker har rett til et hjemland. Norge har som et av de rikeste land i verden en moralsk forpliktelse til å ta seg av medmennesker som er på flukt fra krig og politisk forfølgelse. Samtidig representerer utlendinger som kommer til Norge en kulturell og menneskelig berikelse for det norske samfunnet. Den norske utlendingsloven må revideres med sikte på å styrke håndhevelsen av retten til å søke asyl og til å oppnå individuell behandling av søknaden, i tråd med FN´s konvensjon om menneskerettighetene.

Innvilgelse av oppholdstillatelse må gi automatisk rett til familiegjenforening. Mulighet for deltagelse i det norske samfunnet på lik linje med nordmenn er grunnleggende. Samtidig er det viktig å legge til rette for at utlendinger skal kunne holde i hevd sin egen kultur. Venstre vil også stille krav til dem som kommer.

Venstre vil innføre obligatorisk norskopplæring for alle som innvilges oppholdstillatelse i Norge. Utlendinger som kommer til Norge må selvsagt rette seg etter de lover og regler som gjelder i samfunnet. Det må særlig arbeides for å styrke utenlandske kvinners adgang til å delta i samfunnet på lik linje med norske kvinner og menn. Arbeidet for å gi flyktninger som ønsker å vende tilbake til sine hjemland en sjanse til dette, må prioriteres høyt. Ved behandlingen av utvisningssaker som gjelder barnefamilier, må det tas hensyn til barnas situasjon i samsvar med FN´s konvensjon om barns rettigheter.

8: Kjærlighet en privatsak - Samlivsformer et samfunnsspørsmål

Venstre ser på det nære samlivet mellom mennesker som en grunnleggende institusjon i samfunnet. Dette gjelder både for den tradisjonelle kjernefamilien, enslige med eller uten forsørgeransvar, eller samboende. Venstre vil verne om ekteskapet. Venstre ser det som rimelig at også andre samlivsformer enn ekteskapet kan få en institusjonell ramme med de plikter og rettigheter det innebærer. Heterofile samboende har i dag anledning til å få registrert sine parforhold.

Venstre ser det som rimelig at også homofile samboende får en mulighet til å inngå juridisk forpliktende samlivsforhold, og støtter partnerskapsloven. Venstre oppfatter dette som en mulighet for voksne mennesker til å ta på seg plikter og å ta del i rettigheter i et parforhold.

9: Nei til rasisme og ny-nazisme

Venstre ser kampen mot rasisme og ny-nazisme, fremmedfrykt og fordommer som en forpliktelse for alle demokratiske og humant innstilte borgere. De anti-demokratiske og menneske-fiendtlige holdninger bekjempes best gjennom bruk av demokratiske virkemidler, kamp mot idéene og en politikk som konsekvent slutter opp om menneskerettighetene, demokratiet og menneskeverdet. Aktiv holdningsskaping gjennom skoleverket blir viktig i en slik sammenheng. Virkemidler som kan bidra til å gi representanter for anti-demokratiske utgrupper en martyrstatus bør, så langt det er mulig, ikke taes i bruk.

10: Fri religionsutøvelse

I henhold til grunnlovens intensjoner om fri religionsutøvelse vil Venstre sikre gode arbeidsvilkår for de forskjellige kirkesamfunn, religioner og livssynsorganisasjoner. Den pågående reformprosess innen den norske kirke må fortsette med det mål at den skal bli en fri folkekirke. Den kirkelige forvaltning bør i større grad overføres fra statlige og kommunale organer til kirken selv. Ansvarsfordelingen mellom stat og kommune for kirkebygningene, må avklares bedre for å motvirke ansvarsfraskrivelse.

Kapittel 2: Fra materiell til kulturell vekst

En levende kultur er helt avgjørende i en situasjon med økende internasjonalisering, en stadig aksellererende teknologisk utvikling og økende påvirkning gjennom bl. a. massemedia. For å bygge trygghet for egen identitet, er det viktig at det beste i norsk kultur får utvikle seg videre som et fundament for å møte forandringer.

Når kulturlivet er levende, løfter det innsatsen over alt i samfunnet. Derfor gir kunstneriske ytelser også resultater i forskning, produksjon og sysselsetting. I vanskelige tider ser vi også at samling om kulturlivet blir særlig viktig. Kulturen binder oss sammen, og den hjelper oss til å forstå våre egne følelser og hva som skjer rundt oss, den skaper identitet og forankring. Nå er samfunnet i rask forandring. Industrisamfunnet er på mange måter på hell, og vi vet ikke hva framtiden bringer. Det skaper usikkerhet, men også muligheter for et verdigere og mer spennende liv.

Det norske likhetssamfunnet har lagt grunnlaget for et særegent norsk fellesskap. Dette ville aldri latt seg utvikle dersom ikke også en felles kultur bandt oss sammen. Kulturpolitikken må igjen settes i det rette, betydningsfulle perspektivet. En stor utfordring foran et nytt århundre, blir å organisere samfunnets ressursinnsats bort fra for sterk fokus på øket forbruk og materiell vekst, og mer i retning av verdiskapende kulturarbeid. Det innebærer bl.a. at det offentlige må ha en sentral rolle i å planlegge og legge til rette for kulturell egenaktivitet og nyskapende kultur. Dette kan ikke overlates markedet alene.

Venstres politikk for kultursatsing er et forsøk på dette; på å gjøre kulturlivet istand til offensivt å møte og bidra til forandringer.

Venstres mål: Økt deltagelse og innsats i kulturarbeid

Venstres mål er at enkeltmenneskene skal kunne delta mer i skapende kultur-aktiviteter. Kulturen er en av de sektorene der vi trygt kan øke aktiviteten uten at det skader miljøet. Venstre vil ta et skikkelig tak for kulturlivet i neste stortingsperiode, både gjennom økte ressurser og ved å styre ressursene dit de kaster mest av seg i form av aktvitet og skapende arbeid. Det frivillige organisasjonslivet er en bærebjelke for kulturaktivitetene, ved siden av de tradisjonelle hel- og halvoffentlige og private kultur-institusjonene. Vekst i kulturen oppnås best gjennom et samspill mellom organisasjoner, institusjoner og enkeltmennesker, mellom profesjonelle og amatører, mellom offentlige og private krefter. For Venstre er det derfor også et mål å bryte ned kunstige skiller i kulturlivet.

3 hovedutfordringer i kulturpolitikken:

Venstres tiltak:

11: Sats på frivillige organisasjoner

De frivillige organisasjoners innsats på kulturfronten er helt sentral når det gjelder å aktivisere mennesker til kulturell deltagelse. Økt støtte til disse bør bl.a. komme i form av spesiell prosjektstøtte til lokale initiativ, og i form av at organisasjonene i større grad enn i dag benyttes til å utføre oppgaver i lokalsamfunnet. Det er galt at inntektsgrunnlaget for de frivillige organisasjonene blir svekket ved at det offentlige konkurrerer ut organisasjonenes inntektsgrunnlag gjennom blant annet gunstige lotteriregler. Venstre vil derfor avvikle Flax-lotteriet, og gi frivillige organisasjoner mulighet til å drive lotteri ut fra de samme rammevilkår som staten i dag har.

12: Ny innkjøpsordning for kultur i skolen

Økt bruk av kultur i skolen vil være en vitamininnsprøytning både for skoleverket og kulturlivet. Venstre vil gå inn for en ny innkjøpsordning for konserter, danse- og teater-forestillinger, forfatterforedrag og kunst-utstillinger for skolene. Venstre ønsker at det i grunnlaget for overføringene til kommunene, må ligge midler som kan gi skolene nye muligheter til å kjøpe inn kulturtilbud. Ordningen vil kunne skape et stort kulturmarked som turnerende teatre, dansegrupper, orkestre m.m. kan tilby produksjoner.

Dette er en helt ny måte å tenke kulturpolitikk på. Istedet for at staten er direkte ansvarlig for å bygge opp store kulturinstitusjoner med bestemte oppgaver, kan staten sørge for å gi kjøpekraft til de instanser i samfunnet man vil prioritere. De skapende kulturinstitusjonene vil da kunne oppstå som en naturlig reaksjon på et slikt statlig finansiert kulturmarked.

Venstre vil også at staten skal ta et krafttak for å ruste opp skolebibliotekene ved å yte et direkte årlig tilskudd pr elev. Dette må komme i tillegg til dagens innkjøpsordning for barne- og ungdomslitteratur.

13: Samisk kultur

Norge har ansvar for å gi den samiske befolkningen muligheter for å utfolde og utvikle sin kultur på egne premisser. Venstre vil styrke det samiske forskningsmiljøet ved universitetet i Tromsø, og læreboksituasjonen på samisk språk må bli langt bedre enn i dag. Støtten til utgivelse av samisk litteratur og til samisk oversettelse må økes. Også det samiske teatret Beaivvas Sami Teahter må få bedret sine utviklingsmuligheter.

14: Sterkere miljøer for teater, musikk og bildende kunst

Skapende og utøvende kunstnere må få gode arbeidsforhold i lokalmiljøene. Dette vil styrke det profesjonelle kulturlivet i distriktene, samtidig som verdifulle impulser blir tilført det frivillige kulturarbeidet.

Venstre ser det som en offentlig oppgave å bidra til å opprettholde et levende og variert teatertilbud, som samtidig er mulig å bruke for vanlige folk, både når det gjelder kostnader og tilgjengelighet. Dette omfatter støtte både til de store institusjonsteatrene, frie grupper og amatørteatergrupper. De frie, profesjonelle teatermiljøene er et godt eksempel på små, halvoffentlige kulturbedrifter som har den privateide dynamikken og god kontakt med publikum.

Venstre vil i perioden arbeide for opprettelsen av en ny, norsk teaterskole, tilknyttet et nynorsk språkmiljø utenfor Oslo.

Venstre vil i perioden arbeide for at den regionale musikkvirksomheten bygges ut ved å utvide distriktsmusiker-ordningen.

Venstre vil også arbeide for at det blir opprettet fylkesgallerier i alle fylker for å stimulere bildende kunst og kunsthåndverk i distriktene.

15: Norsk filmskole

Venstre vil sette fortgang i planene om utbygging av en norsk filmskole. En egen filmskole er i dag en stor mangel ved det norske filmmiljøet, og kostnadene er små i forhold til hva det vil bety for norsk filmproduksjon. Gjennom en kvalitetsheving kan norsk film bli en eksportvare, og det er viktig for norsk kultur at norske produksjoner i større grad enn nå klarer å dekke behovet for spillefilmer også i fjernsynskanalene. Når en filmskole er etablert, ønsker Venstre å øke støtten til den norske spillefilmproduksjonen.

16: Massemedia

De moderne massemedia spiller en stadig støre rolle når det gjelder å sette dagsorden, og påvirke folks interesser og holdninger. Særlig gjelder dette etter at fjernsynstilbudet er utvidet med flere konkurrerende kanaler. Jakten på reklame- og salgsinntekter, både i TV, radio og deler av pressen, kan i mange tilfeller føre til en viss nivåsenkning. Det mer underholdende og lettvinte vektlegges fram-for saklig formidling av nyheter, samfunnsinformasjon og kulturstoff.

Venstre vil at NRKs programmer fortsatt skal være fri for reklame. Når det gjelder formidling av reklame fra private TV- og radiostasjoner, bør myndighetene fastsette regler og grenser som er enkle å forstå og kontrollere.

Venstre ønsker å beholde pressestøtten for å kunne opprettholde en differensiert dagspresse, men vil gå kritisk gjennom ordningen for å unngå urimelig favorisering av enkelte aviser. Spesielt er det viktig at de små lokalaviser kan overleve i konkurransen.

Venstre vil utvide grunnlaget for nærradiodrift ved at lovbestemmelsene om konsesjonsområder begrenset til en kommune oppmykes, og ved at reklameavgiften avvikles. Det nærmest ubetydelige inntektsbortfallet dette medfører for Nærradiofondet, finansieres gjennom pressestøtteordningen.

17: Levende historie for opplevelse, læring og reiseliv

Norge har mange gode og aktive muséer som må få bedre utviklingsmuligheter enn de har i dag. Den norske museums-kulturen er viktig for dyrkingen av norsk kultur og historie. Den er også av stor betydning for reiselivsnæringen, og dermed viktig for bosetting og arbeidsliv i hele Norge. Det er et mål at muséene bestreber seg på å utvikle særpreg og pedagogisk virksomhet slik at tilbudet blir så mangfoldig som mulig. En økt satsing på muséene må særlig komme prosjekter til gode som er nært knyttet sammen med næringsutvikling og reiseliv, og der spesielle lokale ressurser blir utnyttet.

18: Idretten - vår største folkebevegelse

Idretten er den største av alle våre folkebevegelser, og har en helt sentral og vital plass både i lokalsamfunnet og i nasjonens liv. Idrettslagene kanaliserer dugnadsånd og frivillig innsats til verdiskapende arbeid. Det pålegger idretten selv å sørge for en balansert utvikling mellom eliteidrett og masseidrett. Idrettens organisasjoner har også ansvar for å drive barneidrett på en slik måte at konkurransemotivet ikke tar overhånd i forhold til utvikling av sunne holdninger og fellesskapsfølelse. Idretten må også fortsette å ta oppgjør med dopingbruk.

Det offentlige må satse på almennidretten, og utvikling av en idrett som aktiviserer barn på deres egne premisser.

Sunn idrettsutøvelse i alle aldersgrupper spiller en stor rolle for trivsel og folks helse. Idrettsbevegelsen må være seg bevisst hvilken positiv rolle den kan spille i retning av å fremme gode samfunnsmessige holdninger. Idrettsbevegelsen må derfor bestrebe seg på ryddighet og korrekt omgang med de store midler som den i dag forvalter.

19: Kultur som sysselsetting

Venstre vil øke bruken av offentlige sysselsettingsmidler i kultursektoren. Ved å rette midlene inn her, unngår man uheldige vridninger i arbeidsmarkedet, der tiltaksarbeidskraft utkonkurrerer vanlig arbeidskraft.

Sysselsettingsstøtte til kulturtiltak bør komme både kommunale kulturtiltak og idéelle organisasjoner til gode. Ikke minst innsats overfor ungdom utenfor arbeidsmarkedet bør ha høy prioritet. Arbeidsmarkedstiltak bør også brukes i kommunale prosjekter med bygningsvern og -restaurering, kulturminnevern og vern av norsk byggeskikk og håndverkstradisjoner.

20: Alle har rett til et språk

Språket er uvurderlig som base for kulturell og personlig identitet. Den norske språkrikdommen, med dialektmangfold og to skriftspråktradisjoner, representerer en verdi for oss som folk. Venstre vil fortsatt støtte likestilling mellom nynorsk og bokmål.

Både i forhold til de språklige forskjeller vi har hatt lenge i Norge, og i forhold til de nye språk som utlendinger bringer med seg, har storsamfunnet et ansvar. Venstre ser det også som meget viktig å sikre de forskjellige samiske språks overlevelse. Det er viktig å styrke utdanningstilbudet for de samisk-språklige, samt i kvensk/finsk, og tilgjengeligheten av oversatt litteratur må økes.

Venstre vil opprettholde støtten til morsmålsundervisning for flyktninger og asylsøkere i Norge. Det er godt faglig belegg for at denne undervisningen bidrar til å lette opplæringen i norsk. Samtidig er det vesentlig at folk som søker tilflukt i Norge får opplæring i sitt morsmål for å være i stand til å vende tilbake når forutsetningene for dette er tilstede.

Venstre vil opprettholde den skriftlige undervisningen i sidemål. Den skriftlige sidemålsundervisningen bør som i dag starte i 8. klassetrinn. Det er viktig at elever får kjennskap til bakgrunnen for at vi har to skriftspråk. Sidemålsopplæringen må sette elevene i stand til å lese og skrive begge målformer.

Kapittel 3: Miljøet setter grenser

Miljøpolitikk har i over 20 år vært, og vil fortsatt være, en særskilt viktig sak for Venstre. Venstre tar forvalteransvaret på alvor. Det er meningsløst å snakke om frihet dersom den ikke skal gjelde også for de generasjoner som kommer etter oss.

Vern av det norske naturmangfoldet er et moralsk ansvar vi som samfunn må ta i fellesskap. Norge svekker sine muligheter for å kunne påvirke f. eks. de land som må verne regnskogen, dersom vi selv ikke klarer å verne vår egen urskog og våre siste vassdrag. Det er nødvendig å prioritere forebyggende arbeid mot miljøødeleggelsene, for å gjøre belastningene ved opprydding mindre.

Venstre slår fast at Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på naturområder og artsmangfold. Dette er vårt lands "regnskogs-ansvar". Vern av naturområder krever bruk av lovgivning, og at det settes av økonomiske ressurser til å sikre områder. Venstre vil kjempe mot inngrep som ødelegger natur og miljø, og vil være en garantist for at miljøinteressene blir fremmet i norsk politikk.

Forbud og kvotereguleringer vil aldri alene være tilstrekkelig for å få ressursforbruket nedover. Derfor ønsker Venstre å føre en aktiv avgiftspolitikk som gjør det ulønnsomt å forurense. Det kreves tiltak som fordrer en ny tenking hos den jevne forbruker, men som samtidig gjør det mulig å høste fortjeneste ved å redusere ressursbruken. Det er ikke mulig å komme utenom en økning av prisene på strøm, bensin og oljeprodukter dersom energiforbruket skal kunne reduseres.

Venstre ser det som viktig å få miljø-debatten inn på et mer konkret spor der kostnadseffektive tiltak og internasjonalt samarbeid, bl. a. mot miljø-katastrofer i Øst- og Sentral-Europa, må stå sentralt.

Det er hver enkelt borger som til syvende og sist har ansvaret for å dreie utviklingen inn på et mer miljøvennlig spor. Det er store muligheter for hver enkelt av oss til å ta et større ansvar, samtidig som de politiske myndigheter må gjøre sitt for å endre utviklingen. Det er behov for styring og nye retningslinjer og rammer for samfunnet å fungere innenfor. Men mulighetene til å finne en annen vei er gode når den politiske vilje kan løfte sammen med engasjerte borgere.

Liberalismen tar utgangspunkt i det enkelte menneskets rett til liv i frihet, også dem som kommer etter oss. Liberal miljøpolitikk tar utgangspunkt i forvaltertanken. Naturen får ikke utnyttes utover hva den tåler. Bra miljø og fornuftig forvaltning er forutsetninger for overlevelse og valgfrihet for kommende generasjoner.

Et åpent og demokratisk samfunn med frie mennesker, opposisjon, fri og kritisk presse, uavhengige domstoler og frie organisasjoner er en forutsetning for den nødvendige maktfordeling for at miljøet skal kunne bli tatt tilstrekkelig hensyn til.

Venstres mål: En bærekraftig utvikling

Venstres mål er en bærekraftig utvikling. Dette innebærer at miljøhensyn og naturvern-interesser må legge rammene for samfunnsutviklingen. Ved alle store utbygginger og inngrep i naturområder, må det foretas grundige konsekvensanalyser. Bl.a. må bestemmelsene i og håndhevingen av plan- og bygningsloven styrkes med sikte på dette. Miljø- og ressursanalyser må gjøres obligatoriske innen både offentlig og privat virksomhet. Det må utarbeides egne ressursbudsjett/-regnskap i forbindelse med nasjonalbudsjettet og nasjonalregnskapet.

En reduksjon i avfallsproduksjonen og høyere grad av gjenvinning av avfall må være en bærende strategi for å løse fremtidige forurensingsproblemer. Kildesortering og panteordninger er viktige virkemidler.

Den industrialiserte del av verden har et overforbruk av ikke-fornybare naturressurser, som det er tvingende nødvendig å redusere. Vi må ta et oppgjør med den tradisjonelle vekstfilosofien, der vekst i landenes brutto-nasjonalprodukt har vært retningsgivende for politikken.

Venstre vil derfor støtte arbeidet for innføring av nye måleenheter for den økonomiske og samfunnsmessige utvikling, der også hensyn til miljø, levestandard, tilgang til naturressurser og hensyn til folks helseutvikling, er sentralt.

Venstre mener at Norge som et rikt og relativt sett rent land har et sterkt internasjonalt ansvar. Dette gjelder både rene miljøspørsmål, særlig i forhold til landene i Sentral- og Øst-Europa, og bidrag til en bærekraftig utviklingsretning i landene i den 3. verden. Den urettferdige fordeling internasjonalt gjør fattigdommen i u-landene til den største utfordringen, både for miljøet og for å sikre mennesker en verdig tilværelse (se forøvrig kapittel 10).

3 hovedutfordringer i miljøpolitikken:

Venstres tiltak:

21: Opprettholde artsmangfoldet i naturen

Verdens biologiske mangfold er trolig den største verdien mennesket forvalter, og i altfor mange tilfeller forvalter vi den for dårlig. Vern av arter og genetiske ressurser kan ikke sees uavhengig av de livsmiljøer de er en del av. Derfor må tilstrekkelige områder vernes, bl. a. som nasjonalparker og reservater. Nasjonalparker og andre større verneområder må opprettes som foreslått i regjeringens landsplan.

Venstre har satt som mål at norsk natur skal ha det samme artsmangfoldet om 50 år som det vi har i dag. Dette er et mål som forplikter. For å sikre artsmangfoldet vil Venstre i perioden gå inn for vern av minimum 700 km2 norsk barskog/urskog. Våre siste rovdyr må reddes ved at det opprettholdes bærekraftige stammer av rovdyr, og konflikter må søkes løst gjennom oppsyn og erstatningsordninger.

Venstre vil fastslå at vassdragsepoken i norsk kraftutbygging er forbi. Det er ikke aktuelt å gå inn for utbygging av flere verne-verdige vassdrag. I tilegg til de vassdrag regjeringen har foreslått vernet, ønsker Venstre å inkludere i verneplanen bl. a. Stryne- og Loensvassdragene (Breheimen/ Stryn), hele Tovdals-vassdraget og vassdrag i Rogaland. Venstre vil gå inn for å beholde Samlet Plan som styringsverktøy når det gjelder de vassdrag som ikke blir vernet.

Venstre vil gå inn for en meget restriktiv linje når det gjelder utsetting av genmodifiserte organismer i naturen. Det må stilles svært strenge krav til konsekvens-analyser. Venstre går i mot patent på genressurser som finnes i naturen. Dette er avgjørende bl. a. for å hindre utbytting av ressurser i den 3. verden. Venstre går imot patent på liv.

22: Nytt avgiftssystem for riktig prising av ressursene

Worldwatch Institute anbefaler i sin årsrapport for 1993 industrilandene å foreta en kraftig omlegging fra direkte skatter på arbeidsinntekt til fordel for avgifter lagt på miljøfiendtlig forbruk og forbruk av naturressurser. Denne strategien anbefales for raskest mulig å omstille markedsøkonomien til å virke innenfor de rammer som naturens tålegrense setter. Norge har i dag et utslippsnivå av drivhusgasser som ligger over dobbelt så høyt som verdens-gjennomsnittet pr. innbygger, og et energiforbruk som ligger mange ganger så høyt. Dette skyldes bl. a. en mangelfull pris- og avgiftspolitikk. Dette har naturligvis sin bakgrunn i de enorme forekomster både av elektrisk energi fra vannkraften, og oljeforekomstene på sokkelen.

Venstre tror det er umulig effektivt å få ned utslipp og energiforbruk, med mindre vi får en prissetting av denne sløsingen i samsvar med de problemer den representerer.

Venstre ønsker en omlegging av det norske avgiftssystemet der man i hovedsak sitter igjen med følgende avgiftsgrupper: Avgift på forurensing av luft, vann og jord, avgift på energibærere (sterkest for ikke-fornybare energibærere, men også for elektrisitet produsert ved vannkraft), merverdiavgift (moms) og helseavgifter på tobakk og alkohol. Innhenting av denne type avgifter kompenserer for hoveddelen av inntektstapet ved fjerning av direkte skatter (se kap. 4).

23: Redusere utslippene av CO2 med 20% innen år 2000

Klimaendringer på grunn av utslipp av gasser, som endrer atmosfærens evne til å slippe jordvarmen ut i verdensrommet, er den største trusselen verdens miljø står overfor. Venstre tror det er mulig gjennom en aktiv bruk av avgifter på stoffer som gjennom forbrenning frigjør klimagass, å redusere utslippene av CO2 (karbondioksyd) med 20% innen år 2000. For å få dette til, er det avgjørende å starte en avgiftsøkning umiddelbart. Venstre vil innføre CO2-avgift også på brennstoff til fly, som i dag er unntatt.

De viktigste enkeltbidraget vil være stans i utslippene fra testbrenning og kraftaggregater i norsk oljeproduksjon, samt en senking i utvinningstakten, reduksjon i utslippene fra samferdselen og reduksjoner i utslipp fra næringsliv og husholdninger i forbindelse med oljebasert oppvarming.

24: Redusere energiforbruket med 40% (70 TWh) innen år 2020

Tilgang til energiressurser har vært, og vil fortsatt være en viktig faktor for utvikling og blir derfor et spørsmål om internasjonal fordelingspolitikk. Det er landene på den nordlige halvkule som står for den altoverveiende del av energiforbruket og Norge ligger helt i toppklasse. Bl. a. Brundtland-kommisjonen anbefaler en meget kraftig reduksjon i i-landenes energiforbruk. Dette er nødvendig for å løse de globale miljøproblemene og motvirke klimaendringene, samtidig som u-landene må få mulighet til utvikling.

Venstre ønsker å stimulere til energiøkonomisering ved bruk av pris gjennom el-avgiften, og ved hjelp av gunstige låne- og finansierings-ordninger til ENØK-tiltak. Energi fra ikke-fornybare energibærere som olje, gass og kull må prises høyere enn energi fra vannkraften. Energi produsert ved sol-, vind- og bølgekraft og bioenergi bør foreløpig slippe el-avgift. Samtidig må det satses særlig på å redusere energitapet på linjenett og fra dårlig isolerte bygg, opprustning av gamle kraftverk etc., gjennom økte ENØK-investeringer også fra det offentlige.

Det er et mål for Venstre at norske bosettinger bygget opp rundt stor tilgang til el-kraft, ikke blir avfolket. Kraftkrevende industri, særlig smelteverkene og treforedlings-industrien, mottar i dag billig kraft. Dette hindrer innføring av nødvendig ny teknologi fordi det ikke lønner seg å redusere forbruket av den billige kraften. Målet må være at alle betaler den pris som fastsettes i markedet. I første omgang må en del av de økte kraftinntektene avsettes til omstillingsfond for ensidige industristeder, der avhengigheten av den kraftkrevende industri er stor. Dette er en omstilling som allikevel blir helt nødvendig å møte offensivt som en følge av øket konkurranse fra blant annet Øst-Europeiske metallprodusenters inntog på verdensmarkedet.

25: Miljøvennlig samferdsel

Norsk transport og samferdsel har de siste tiårene fått utvikle seg relativt uavhengig av de nye krav hensynet til miljøet setter fram. Samtidig har Norge som et langt og spredtbygd land, en del transportmessige ulemper som det ikke er mulig å se bort i fra. Blant annet dreier dette seg om bilen, som i mange utkantområder er et helt nødvendig gode, mens den i tettbygde strøk er et betydelig miljøproblem. Venstre ønsker en samordnet transport- og utbyggingsstrategi, der transportbehovet må reduseres. Transport, ikke minst av gods, må over fra vei til jernbane. Jernbanen må i størst mulig grad også rustes opp til å kunne utkonkurrere bruk av fly til persontransport.

Venstre ønsker en omprioritering fra veiutbygging til fordel for jernbane. Minst 25 % av midlene i Norsk Veiplan overføres til jernbanesatsing. Venstre vil gå inn for utvikling av et hurtigtognett mellom de viktigste byene, og mot kontinentet gjennom Sverige. Venstre satser ut over dette på å styrke bevilgningene til samferdselsprosjekter i distrikts-Norge.

Veidirektoratet omdannes til et trafikkdirektorat med samlet ansvar for både privat og kollektiv samferdsel.

Venstre tar til etterretning vedtaket om utbygging av Gardermoen som ny hovedflyplass. Imidlertid må utbyggingen skje gradvis, slik at blant annet hensynet til miljøet, nye anslag for lufttrafikken, flyenes konkurranseevne overfor et bedret jernbanenett, og det totale transportbehovet løpende vurderes. Venstre vil legge stor vekt på kravene om miljøvennlighet bl. a. i forbindelse med traséer for høyhastighetstog, som til dels går gjennom tett befolkede områder. Etter hvert som en ser hvor stort omfang flytrafikken på Gardermoen faktisk vil få i årene framover, vil det bli mulig å vurdere grunnlaget for å legge begrensninger på flyvninger om natten. Regionale flyplasser må kunne avlaste Gardermoen som hovedflyplass, ikke minst for utenlandstrafikk. Avviklingen av Fornebu som flyplass må skje så fort som mulig.

Forurensing fra samferdselen står for de viktigste bidragene til norske klima-forstyrrende utslipp. Venstre vil gå inn for forpliktende vedtak om hvilke utslippskrav Norge vil stille til transportmidler innført til landet. Californias forbud mot import av bensin- og dieseldrevne biler etter år 2000, må anses som interessant i denne sammenheng.

Politikerne må legge til rette for at videre satsing på gass som drivstoff, konsentreres om et miljøvennlig gassalternativ for samferdselen. Avgiftspresset for privatbiler flyttes fra kjøp til bruk gjennom økning i bensinavgiften og innføring av bompenger i byene øremerket til satsing på kollektivtransporten. Gjennom øket bruk av bompenger, vil man kunne avgiftsbelaste bilbruk sterkere i de sentrale strøk der miljøproblemene fra bilen er størst, samtidig som alternativene er best utbygd. Samtidig må areal- og transportplan-leggingen bli bedre for å motvirke transportkrevende kjøpesentra etc.

Engangsavgiften endres til en avgift som knyttes til utslipp, drivstofforbruk, støy og vekt. Avgiftene må favorisere miljø- og sikkerhetsutstyr, og biler som er beregnet på resirkulering. Venstre vil fjerne årsavgiften på motorkjøretøyer.

Internasjonalt, såvel som nasjonalt, må det arbeides for en opprusting av skipsfartsflåten og for destruksjon av skip som i dag er for gamle. Det bør inføres et langt sterkere økonomisk ansvar i forbindelse med havarier, ikke minst i forbindelse med oljetransport. Venstre vil arbeide for en egen FN-konvensjon om sikkerhet til sjøs.

26: Avfall som ressurs

Venstre ser det som et mål å øke gjenbruken av avfall. Produksjonsprosesser som utnytter avfall og som stimulerer til gjenbruk må oppmuntres gjennom avgiftsfritak og panteordninger. En forsvarlig behandling av eksisterende og nytt spesialavfall, samt reduksjon i produksjonen av nytt, er en helt sentral miljøutfordring.

Venstre støtter miljøbevegelsens forslag til løsning på spesialavfallsproblemene i form av et landsdekkende gjenvinnings- og behandlingsanlegg, kombinert med flere regionale mottaksanlegg. Ikke minst hensynet til transportbehov tilsier dette.

Generelt må det bli gjort mer for å øke gjenbruken ved resirkulering, hjemmekompostering etc. Dette vil også redusere transportbehovet og arealbehovet. Venstre vil opprettholde miljøavgifter på metall-emballasje i mineralvannsindustrien for å holde oppe bruken av glass/plast, som har en meget høy returprosent.

27: Tiltak mot annen forurensing til luft, vann og jord

Venstre ønsker å føre en streng politikk for reduserte utslippstillatelser av miljøskadelige stoffer fra industrien. I denne sammenheng vil Venstre styrke SFT og fylkesmannens miljøvernavdeling som uavhengige faginstanser med kontrollansvar. I byene er det særlig viktig å redusere utslipp og støy fra biltrafikken gjennom bl.a. utvidelse av bilfrie soner. Utslippene av nitrogenoxyder (NOx) i byene må reduseres med 40 % i forhold til 1986 innen år 2000. Utslippene av SO2 må reduseres ytterligere de kommende år.

Venstre vil arbeide for totalforbud mot ozonødeleggende stoffer innen 1995. Også de nye erstatningsstoffer som er under innføring, må kontrolleres svært nøye i forhold til miljøvirkninger. Arbeidet mot forbruk av klorholdige stoffer må skjerpes gjennom avgiftsbelegging og innføring av forbud i løpet av Stortingsperioden.

Venstre vil oppfylle forpliktelsene i Nordsjø-planen for reduserte utslipp av næringssalter, bl. a. fordi denne innebærer en viktig binding av de store forurenserne rundt Nordsjøen. Det må kreves at også andre land oppfyller sine forpliktelser. Tiltakene må settes inn der de gir best avkastning i forhold til investeringene. Venstre går inn for øket bruk av bøter mot brudd på utslippstillatelsene. Prinsippet må være at forurenseren skal betale. Venstre går sterkt i mot dumping av utrangerte oljeinstallasjoner i Nordsjøen.

28: Internasjonalt miljøsamarbeid

Miljøproblemene kjenner ingen landegrenser, og forpliktende internasjonalt samarbeid blir viktig i forbindelse med dette. Venstre vil arbeide for at det internasjonale samarbeidet mot miljøproblemene, styrkes både innen FN, i EØS-samarbeidet og i det nordiske samarbeidet.

En videreutvikling av de reultatene som tross alt framkom under Rio-konferansen, må ha som målsetting å styrke arbeidet for å verne truede naturområder mot forørkning, rovhogst og utryddelse. En opprettholdelse av naturskapte livsmiljøer, er avgjørende både for urbefolkninger, et naturlig mangfold av dyr og planter, verdens genetiske og biologiske ressurser og for å gi rom for en mat-produksjon som kan gi livsgrunnlag for en stadig økende befolkning.

Særlig viktig er det å rette innsatsen mot forurensingene fra de tidligere kommunistiske landene i øst. Disse har et forbruk av ressurser og utslipp av miljøgifter som ikke står i forhold til det de evner å produsere. Venstre går inn for øket eksport av teknologi og kompetanse til disse landene. Norge må ta initiativ til å fjerne de resterende amerikanske reglene (COCOM) som legger hindringer for slik teknologieksport. Venstre går inn for en omfattende plan for å redusere miljøtrusselen fra Russlands nordområder. For å skaffe erstatningskraft for de farligste av Russlands atomreaktorer på Kola, går Venstre inn for åpningen av et fellesnordisk kraftmarked. Dette kan i følge beregninger frigjøre over 30 Twh kraft. Også de nordiske atomreaktorene bør bestrebes nedlagt, i første omgang de eldste i Sverige og Finland. Norge må i internasjonale samarbeidsfora arbeide aktivt for en internasjonal prøvestansavtale for å forhindre nye atomprøvesprengninger på Novaja Semlja.

Venstre vil øke innsatsen mot sur nedbør som kommer som en følge av utslipp fra Storbritannia, Tyskland og flere land i Øst-Europa. Norge bør gjennom EØS-samarbeidet ta initiativ til et forbedret avtaleverk for forpliktende reduksjoner i utslipp av SO2.

29: Redusert oljeavhengighet

Venstre vil gjøre Norge mer uavhengig av oljeinntektene på norsk sokkel. Investeringene på oljesektoren bør reduseres ved at videre leteboring foreløpig stanses i 4-års-perioden, det samme gjelder tildelingen av nye felt. Målet må være å redusere utvinningstakten.

Venstre går imot oljeboring i Barentshavet. Risikoen for miljø-katastrofer er betydelig i nordområdene. Den norske oljevernbered-skapen må styrkes betraktelig før produksjon i øvrige nord-områder igangsettes. Venstre går også i mot videre prøveboring i Skagerrak

30: Nedlegging av atomreaktoren i Halden

Venstre vil legge ned atomreaktoren i Halden. En fortsatt styrking av den norske atomberedskapen, og forskning på tiltak mot skader ved radioaktive utslipp, må prioriteres opp, men uten en aktiv norsk reaktor. Det er helt gale signaler når et langt større beløp brukes til forskning på atomenergi enn på alternative fornybare energikilder.

Venstre går inn for fortsatt lagring av det produserte atomavfallet i Halden, inntil produksjonen av nytt avfall fra reaktoren er stanset. Driftsmidlene fra reaktoren overføres til utbygging av et skikkelig atomvarslingssystem, samt forskning på ENØK og alternative energikilder. Som et første tiltak vil Venstre si opp den norske deltagelse i OECD´s internasjonale forskningsprogram, som blant annet medfører transport av radioaktive stoffer over norske havner. Venstre vil opprettholde driften ved atomreaktoren på Kjeller så lenge norsk helsevesen er avhengig av de råmaterialene som produseres der. På denne måten unngås et øket transportbehov. Eksisterende lekkasjer ved de to reaktorene må stanses snarest, og varslingen av lekkasjer må for framtiden håndteres mer profesjonelt enn hva tilfelle har vært.

Kapittel 4: Tid for nøkternhet - en økonomisk politikk for framtiden

Gjennom verdiskapingen i samfunnet legges grunnlaget for de goder som skal fordeles. Folks arbeid i hverdagen, deres vilje til å investere, og deres satsing på gode idéer, er helt avgjørende for at velferdssamfunnet skal kunne overleve. For Venstre er det viktig at folk er i stand til å leve av inntekten fra sitt eget arbeid. Det er på disse områdene det svikter i dag. Usikkerhet, høyt rentenivå, lite egenkapital i bedriftene og "dårlige tider" fører til at mennesker ikke tør å satse. Den høye arbeidsledigheten fører også til at mange ikke får utnytte de ressursene de sitter med. I stadig større grad har arbeidsplasser i fastlands-Norge falt bort, og vi har blitt enda mer avhengige av oljeressursene og lite arbeidsintensiv og forurensende storindustri.

Denne utviklingen er et resultat av en politikk som har tilgodesett den kapital- og energikrevende storindustrien, og som har oversett at det er enkeltmennesker som har idéene og står for nyskapingen. En ny politikk må ha som mål å legge forholdene til rette for den lille investor, for enkeltmennesker som har tro på sine idéer i lokalsamfunnet, som har nærhet til sitt miljø og som vil gjøre en innsats. På denne måten kan grunnlaget legges for en ny utvikling, som forhindrer at norsk industri selges ut av landet for å hente inn frisk kapital i et uttørket hjemmemarked. Kapitalen kjenner ingen landegrenser, og norsk næringsliv er avhengig av utenlandsk kapital. Derfor må norsk næringsliv kunne arbeide innenfor samme rammeverk som utenlandske konkurrenter. Samtidig er det nødvendig med en sterk og aktiv bruk av konsesjonslovgivningen for å sikre opprettholdelse av arbeidsplasser i Norge i forbindelse med utenlandsk deltagelse.

Venstres mål: Verdiskaping og bærekraft

En økonomisk politikk for fremtiden må ha to hovedmål: Øket verdiskaping i næringslivet og en bærekraftig forvaltning av naturressursene. Dette er mål som forplikter. Det er gjennom en radikal reform av skatte- og avgiftssystemet grunnlaget må legges for nyetableringer i næringslivet, for nye arbeidsplasser og for en ny giv i fastlands-Norges økonomi.

Samtidig må våre naturressurser og verdien av ren jord, luft og vann settes pris på gjennom en aktiv bruk av miljøavgifter. Den private og offentlige kapitalen som finnes, må aktiviseres for å skape nye arbeidsplasser heller enn å gå til forbruk. Dette er utfordringene; å satse på de små og mellomstore bedrifter som er i stand til å takle raske omstillinger i en omskiftelig verden. Og som er i stand til å gjøre seg nytte av arbeidskraft og kompetanse heller enn kapital, elektrisk kraft og naturressurser. Og som er i stand til å bli en drivkraft i miljøkampen, heller enn en sinke.

3 hovedutfordringer i den økonomiske politikken:

Venstres tiltak:

31: Et rettferdig skattesystem

Norge har fortsatt et svært komplisert og urettferdig skattesystem. Problemet er at man har forsøkt å ivareta en rekke hensyn gjennom skattesystemet utover det å skaffe inntekter til fellesgodene. Viktigst er forsøkene på å fordele gjennom skattlegging av folks arbeidsinntekt.

Venstre ønsker på sikt en utvikling i retning av flat bruttoskatt på all inntekt - lik for arbeid og kapital - og med fradrag bare for renteutgifter til normal bolig, utdanningslån, fradrag for utgifter i forbindelse med arbeidsreiser og opphold utenfor hjemstedet og et stort minstefradrag. Fordelingspolitikk ivaretas forøvrig best gjennom de direkte ordningene som barnetrygd, Husbanken, Statens Lånekasse for utdanning etc. Målet med skatteomleggingen vil være å gjøre det lønnsomt å arbeide, spare og investere og mindre lønnsomt å forbruke og å ødelegge miljøet.

32: Lavere personbeskatning

Venstre vil i kommende periode senke personbeskatningen kraftig. Venstre vil gjøre det lettere for folk å klare seg på sin egen arbeids-inntekt. Målet er at skatten på vanlige folks arbeid kommer ned på en skattesats på linje med beskatningen av kapitalinntekter (28%).

Hensikten er to-delt: Å gi grunnlaget for en mer hensiktsmessig avgiftspolitikk (se pkt. 22 og 34), og å oppnå rettferdighet i forholdet mellom personbeskatning og kapitalbeskatning.

På denne måten vil også grunnlaget legges for en langt enklere bedriftsbeskatning (se pkt 33) og en forenkling av person-beskatningen (se pkt 31). Grunnlaget for skattetilpasning og skatte-unndragelse vil bli langt mindre.

Personbeskatningen reduseres gjennom en reduksjon i satsene for toppskatten, en utvidelse av grunnlaget for denne, samt en reduksjon i fellesskatten, slik at også lavinntekts-husholdninger skal få skattelette. Statlige overføringer må kompensere for skatte-utjevningsfondets inntektsbortfall.

33: Rettferdig bedriftsbeskatning - fjern "delingsmodellen"

Gjennom skattereformen gikk Stortinget med åpne øyne inn for en skatteomlegging som beskatter små selskaper, med aktivt arbeidende eiere eller som er eid av de ansatte, hardere enn store selskaper. Dette mener Venstre er stikk i strid med den økonomiske politikk som bør føres. Små og mellomstore bedrifter er, og må for framtiden forbli, en bærebjelke i en norsk næringsstruktur. Da blir det galt å legge ekstraskatt på disse.

Gjennom det kompliserte prinsipp som Stortinget døpte "delingsmodellen", blir deler av inntektene fra småselskap som er eid av de ansatte beskattet opptil 20 % hardere enn i større selskaper. Venstre ønsker å fjerne denne delingsmodellen. For å få dette til er målet for Venstre å få lik beskatning av inntekt fra arbeid og fra kapital. Forskjellene som Stortinget har laget, gjør det fortsatt lønnsomt å drive skattetilpasning som legger beslag på ressurser som ellers kunne gått til mer produktivt arbeid.

34: Høyere miljø- og forbrukeravgifter

Også dagens avgiftssystem består av en rekke forskjellige avgifter og byråkratiske ordninger, med sprikende og motsetningsfylte mål. Venstre ønsker å forenkle systemet. Hovedhensikten med avgifter/ indirekte skatter har til nå vært å skaffe staten nødvendige inntekter. Venstre vil at man i tillegg skal bruke avgiftene til å styre forbruket.

Venstre ønsker gjennom avgiftssystemet å redusere det norske forbruket av ikke-fornybare ressurser og forurensende produkter/stoffer(Se pkt. 22). Venstre vil også vurdere en differensiering av momsen, og gå inn for innføring av moderat moms på tjenester.

35: Flere i arbeid - redusér arbeidsgiveravgiften

Venstre vil gjøre norsk arbeidskraft billigere å ta i bruk. Arbeidsgiveravgiften er en skatt på en ressurs vi ønsker å bruke mer av - nemlig arbeidskraft. Venstre vil heller legge skattene på det vi ønsker å bruke mindre av - som forurensende produkter og stoffer. Den høye arbeidsledigheten skyldes delvis at arbeidskraften er blitt for dyr. Mange velger å investere i flere maskiner, eller i utlandet, fremfor å satse i Norge. Dermed forsvinner arbeidsplasser både ut av landet, og de blir effektivisert bort.

Derfor vil Venstre sette ned arbeidsgiveravgiften til maksimum 10 % i et rykk. Nedsettelsen må være generell, slik at den distriktsmessige forfordeling opprettholdes. Dette vil gjøre arbeidskraften langt billigere å ta i bruk. Det må sikres at gevinsten ikke forsvinner i høyere lønn, enten gjennom avtaler med partene i arbeidslivet (som sysselsettingskommisjonen foreslår), eller ved at Stortinget vedtar en ramme for lønnsveksten de kommende år. Folketrygdens økonomi må sikres gjennom økte overføringer over statsbudsjettet, som må styrkes gjennom andre avgifter.

36: Opprettholde statens inntekter

Venstre ønsker i sin skatteomlegging å opprettholde de offentlige inntektene omtrent på dagens nivå. Lettelser i de direkte skatter hentes i all hovedsak inn gjennom en skjerping av de indirekte skatter og avgifter. En rekke viktige oppgaver innen omsorg, samferdsel, miljøvern etc. krever en sterk offentlig sektor. Dette skiller Venstre vesentlig fra partiene på høyre-siden av politikken, som gjennom sine kutt i de offentlige inntektene representerer en trussel mot velferdssamfunnet.

Venstre har ingen statisk holdning til omfanget av de offentlige aktivitetene, men skal det offentliges andel av BNP reduseres, må dette i første rekke skje ved at den private sektor fungerer bedre. Offentlig krisehjelp til banker, finansinstitusjoner, ulønnsom industri og overføringer til personer som har mistet arbeidet, kan reduseres ved at flere kommer i arbeid.

I den grad inntekter fra miljøavgifter skulle falle bort ved at forurensingseffekten reduseres, som jo er målet, vil Venstre gradvis overføre avgiftene til generelle forbrukeravgifter.

37: Gode overgangsordninger

Venstres skatteomlegging vil innebære utvikling i retning av et enklere og mer rettferdig system der den enkelte selv har oversikt over hvordan hun blir beskattet. Mange elementer vil være en mer effektiv oppfølging av intensjonene for skattereformen. Det er allikevel helt avgjørende at en slik skatteomlegging skjer over tid, så husholdninger og næringsliv får tid til å tilpasse seg.

På denne bakgrunn ønsker Venstre også enkelte overgangsordninger i den allerede vedtatte skattereformen, som på enkelte områder gikk for fort fram i forhold til blant annet gjeldstyngede husholdninger. Ingen som har investert og planlagt økonomien sin i tillit til det eksisterende system, skal lide fordi politikerne alt for raskt forandrer på rammebetingelsene. (Se forøvrig tiltak 56)

38: Réellt olje-fond for nyinvesteringer

Venstre vil at 10 % av statens årlige inntekter fra oljevirksomheten avsettes i et eget fond. Avkastningen av fondet må styres som risikokapital i retning av nyetableringer og utvikling av eksportrettede virksomheter utenfor olje-aktiviteten, samt til investeringer i utlandet. På sikt må det tilstrebes en reduksjon i oljeuttaket i Nordsjøen for å forvalte naturressursene bedre, og gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig (se pkt 29).

39: Ned med budsjettunderskuddet

Venstre ser det som viktig å få statsbudsjettet i balanse igjen. Vi kan ikke tillate oss å fortsette å bruke ressurser på forhånd og bygge opp statsgjeld som blir kostbar å betjene. I løpet av perioden vil Venstre se det som et prioritert mål at statens drift igjen går i balanse. Dette vil igjen kunne bidra til et lavere rentenivå. For å få til dette, er det viktigste å få flere folk i arbeid. Slik kan vi få redusert trygdeutbetalingene og få økede skatteinntekter i stedet.

40: Statlig salg av finansinstitusjoner

Venstre ser det som et mål at staten selger ut de nye statlig eide finansinstitusjonene til private. Det er nødvendig å gjøre disse attraktive for privat investeringskapital. Venstre ser fortrinnsvis for seg at egenkapitalsituasjonen i finansinstitusjonene styrkes ved hjelp av privat kapital, som best tiltrekkes ved at det offentlige i framtiden stiller garantier for fulltegnelse ved en privat kapitalutvidelse.

Kapittel 5: Regionenes Norge

Et av de dominerende utviklingstrekk i etterkrigstiden er en stadig økende sentralisering. Nå opplever vi tendenser til konflikt mellom interesser i sentrale strøk av landet, og distriktene. Venstre ser det som viktig å motvirke en slik utvikling. For at Norge skal ha en framtid, er det en forutsetning at interessekonflikter ikke overdøver felles-interesser og fornuftige løsninger.

Levende lokalsamfunn over hele landet er nødvendig av en rekke grunner. For det første er demokratiet avhengig av nærhet og deltagelse hvis det skal være folkelig forankret. For det andre er spredt bosetning en forutsetning for en skikkelig forvaltning av naturen. For det tredje finnes mye av de ressursene vi trenger for videreforedling, over hele landet og langs kysten. Verdiskapingen tjener næringsutviklingen og befolkningen best hvis foredling i større grad skjer der ressursene forekommer.

Samtidig har de levende byer og sentra en like viktig og naturlig plass. Det trengs på mange måter en like sterk mobilisering for mennesker i vanskeligstilte by-områder, som det trengs for mennesker i utsatte distrikter.

Venstres mål: Et Norge som henger sammen

Venstres mål er et Norge der alle har mulighet til å bosette seg der de måtte ønske det. Målet er dermed ikke for enhver pris å holde på dagens bosettingsmønster, men det er viktig å motvirke sterkere sentralisering særlig mot de store byområdene. Dette har bl.a. miljø-messige og sosiale årsaker. Venstre vil ha en politikk hvor både by og land kan tilby enkeltmennesket arbeids- og utfoldelsesmuligheter.

3 hovedutfordringer i distriktspolitikken:

Venstres tiltak:

41: Sats på bygdeutvikling

Venstre ser det som et mål at større deler av de overføringer som går til distriktene skal være næringsnøytrale og bli brukt til tiltak innen bygdeutvikling. Småindustri, videreforedling av fisk og landbruks-produkter, tjenesteproduksjon og reiselivsnæringen er viktige områder for satsing i distriktene, i tillegg til primærnæringene som har krav på å få sine interesser sikret.

En strategi for videre utvikling av levende lokalsamfunn må bygge på en balansert satsing på primærnæringene og annen lokal næringsutvikling og kultur. Ikke minst ny kommunikasjons- og datateknologi innebærer økte muligheter for sysselsetting. I størst mulig grad må lokale ressurser ligge til grunn for foredling og lokal næringsutvikling.

42: Samordning av det offentlige virkemiddelapparatet

Det finnes i dag en rekke virkemidler og tiltak for å støtte opp under og utvikle næringslivet i distriktene. For Venstre er det viktig å få en styrking og samordning av virkemiddel- og rettledningsapparatet for bedre å kunne nå målgruppen, og for å forenkle og få større kraft i tiltakene.

Gjennom dette apparatet må staten bidra til nyskaping og etablering. En større del av støtten enn i dag må gå til nyetableringer. Støtten bør prioriteres der ressursene utnyttes best: i samarbeids-prosjekter der lokale ressurser og kunnskap kobles sammen, og gevinsten i form av samordnet innsats utnyttes maksimalt.

Venstre vil tilrettelegge virkemidler for distriktsbosetting, men det er først og fremst opp til folk lokalt å skape nytt liv i hverdagen. Næringsfond i kommunal, regional og fylkeskommunal regi må bygges ut.

43: Landbruket - en bærebjelke i distrikts-Norge

Landbruket står overfor store utfordringer: Sterkere konkurranse fra utlandet som en følge av bl. a. forhandlingene i GATT, strengere miljøkrav, omlegging av næringspolitikken, samt endringer i skattepolitikken. Venstre ser det som viktig å opprettholde en betydelig og variert norsk matproduksjon, både av beredskaps-messige og bosettingsmessige hensyn. Overføringene til landbruket må omlegges fra å premiere intensiv drift, til å premiere fornuftig ressursbruk. Bonden har en samfunnsoppgave både i forhold til å forvalte kulturlandskapet og å produsere matvarer. Dette er mål som forplikter, og som også må medføre vilje til å opprettholde til dels omfattende næringsoverføringer.

Venstre vil gå inn for en viss omlegging fra støtte for produsert varemengde, til støtte for utnytting av lokale ressurser i form av arbeidskraft og areal. Dette vil etterhvert kunne redusere kapital-kostnadene, og øke sysselsettingen og lønnsomheten i næringen.

Venstre er skeptisk til en for rask omlegging av jordbrukspolitikken på den måten regjeringen la opp til og fikk Stortingsflertallets støtte for, i forbindelse med Stortingsmelding nr. 8. Det er avgjørende at endringer i offentlige overføringsordninger ses i sammenheng med det høye investeringsnivået som jordbruket har opplevd, og at de ressursene som er bygget opp kan bli best mulig utnyttet. Ved gjennomføringen av landbrukspolitikken, må distriktsprofilen bli tatt vare på. Det er også avgjørende at politikken sikrer at jordressurser blir bevart for framtidig matvareproduksjon.

Venstre ser allikevel svært positivt på de mulighetene som ligger i et norsk landbruk med vilje og evne til omstilling for å møte de nye utfordringene. Norsk landbruk har lange tradisjoner og utgjør en bærebjelke i den norske bosettingsstrukturen. Også sysselsettings-messig er landbruket og de tilknyttede næringer av svært stor betydning.

44: Økologi i landbruket

Økologisk landbruk må bli et satsingsområde både av miljøhensyn og for å styrke konkurranseevnen til mat som er produsert miljøvennlig. Bruken av giftstoffer i landbruket må reduseres til et minimum gjennom bruk av miljøavgifter. Økologisk drift er en viktig produksjonsform i seg selv. Dessuten vil en gjennom å støtte økologisk drift, gjøre det lettere å utvikle jordbruket generelt i mer økologisk forsvarlig retning.

Ved bevisst satsing på økologisk landbruk kan norske varer få styrket sin stilling i et mer konkurranseutsatt matvaremarked. Der norske varer måtte falle gjennom på pris, må de ta igjen det tapte på kvalitet. Ren norsk mat må gjøres til et satsingsområde innen næringen.

Venstre vil arbeide aktivt for et bedre dyrevern, bl. a. ved å gjennomgå alle forskrifter for husdyrhold.

45: Fiske og oppdrett

Venstre støtter en fortsatt faglig basert forvaltning av fiskeriressursene med begrensede kvoter. Fangstkapasitet og flåtestørrelse må avpasses etter ressursgrunnlaget. Fordelingen mellom kystflåte og havflåte må være slik at bosettingen og en økologisk forsvarlig ressursforvaltning langs kysten sikres. En større andel av ilandført kvantum må gå til konsum, og videreforedlingen må økes. Gjennom internasjonale avtaler og effektiv kontroll må den økologiske balansen i Barentshavet sikres, og det må ikke tolereres at andre land søker å kompensere overfiske i egne farvann med økt fiske i norske soner. Forvaltningen av fiskeressursene må ikke tillates tatt ut av de norske myndighetenes hender. Sikring og oppbygging av de ulike torskestammer er særdeles viktig. Dette krever en balansert beskatning av lodde og sild, som næringsgrunnlag for torskestammene. Også en kontrollert beskatning av sel og hval blir helt nødvendig for å sikre dette. Gjennom en fortsatt målrettet oppbygging av ressursene må fiskerinæringen bli selvfinansiert.

Oppdrettsnæringen representerer enorme muligheter for næringsutvikling, men miljøhensyn må sterkere inn. Overfylte mærer, høyt medisinforbruk og problemer med fisk på flukt, tilsier en strammere holdning fra myndighetenes side. På sikt må det være et mål å få lukkede mærer for å motvirke forurensingen. Konsesjon må gis i forhold til fôrmengde, heller enn produksjonsvolum.

46: Utvikle levende regionssentra

For å motvirke ytterligere sentralisering, er det nødvendig at det finnes tilgang til allsidige tilbud innen kultur, omsorg og arbeidsplasser i distriktene. Venstre ønsker derfor en sterkere satsing på utbygging av kulturtilbud og kompetansesentra i strøk der det finnes et godt bosettingsgrunnlag. Denne type sentra må kunne tilby omkringliggende distrikt både kapital, kompetanse, utdanning og et levende kulturtilbud, for å motvirke flytting til større byer. Samtidig åpner ny kommunikasjons- og datateknologi for nye næringsmuligheter også i mer spredtbodde strøk.

Venstre vil arbeide for at offentlige kunnskapsbaser ved høyskoler, biblioteker og arkiver gjøres lettere tilgjengelig for allmennheten også gjennom telekommunikasjon.

47: Ny giv for Nord-Norge

Venstre vil videreføre politikken med generelle personrettede virkemidler for å opprettholde bosettingen i Nord-Troms og Finnmark. De siste årenes utvikling har gitt resultater i form av redusert fraflytting og befolkningsøkning en rekke steder. Generelt viser politikken for de nordligste områdene en retning der mye av utfordringen for distriktene nettopp er å få adgang til å disponere større deler av sine egne ressurser, uten at det trenger å gå via Oslo for omfordeling. Samtidig blir spesielle person-rettede tiltak som etablererstipend, utdannings-stipend etc. fortsatt viktige virkemidler.

Den økte aktiviteten på Nordkalotten, bl.a. gjennom åpning av nye markeder i Russland, og som følge av økte fiskeressurser, gjør det nødvendig å tenke nytt også innen transport. Venstre vil prioritere en forlenging av Nord-Norge-banen for å knytte denne regionen tettere til Sør-Norge og Europa, og Norge tettere til markedene i øst.

I det internasjonale samarbeidet om den såkalte Euro-arktiske Barentsregionen er det nødvendig at samene får en fullverdig deltakerrolle. Samene bør bli representert i rådet på linje med de samarbeidende stater.

Det er overordentlig viktig at det føres en forsiktig linje når det gjelder omfang og type varetransport dersom nord-øst-passasjen tas i bruk for kommersiell skipsfart.

48: Uten kvinner stopper bygde-Norge

Underskuddet på kvinner i distriktene er en av hovedutfordringene for fortsatt bosetting og befolkningsvekst i store områder. Ofte tilbyr lokalmiljøet for få arbeids- og kulturtilbud som kan få kvinner til å bli boende i områder som har mannsdominerte nærings-aktiviteter. Særlig arbeidsplasser for kvinner, et godt utbygd omsorgsapparat, og et godt kultur- og fritidstilbud er viktig.

Venstre vil at det gjennom det offentlige virkemiddelapparat og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) gis særlig prioritet til arbeidet med å sikre kvinnerettede arbeidsplasser i distriktene.

49: Styrke byenes økonomi

Storbyenes økonomi er i dag sterkt svekket bl.a. på grunn av store sosiale kostnader og skattelekkasje til nabokommunene. Også en lang rekke svært ukloke politiske vedtak har satt mange storbyer i en ekstra vanskelig situasjon. En rekke større byer har måttet gå til kraftige innskjæringer i sitt velferdstilbud som en følge av anstrengt økonomi. Særlig rammer dette utsatte grupper som eldre og ungdom. I mange byområder finne vi de svakest stilte eldre og et svært mangelfullt skole og fritidstilbud til de yngste.

Inntektssystemet for kommunesektoren har ikke fanget opp de endrede forhold som bl. a. økt arbeidsledighet har medført. Venstre vil ha en gjennomgang og endring av inntektssystemet med sikte på å løse de reelle behov som ulike kommunetyper har. Dette vil også motvirke press mot kommunesammenslåinger og byutvidelser.

50: Byutvikling

En svært stor del av Norges befolkning bor etter hvert i byene. Svært mange trives med dette, men samtidig er det en rekke hensyn som blir oversett når byene vokser og tar på seg nye oppgaver. Venstre vil særlig peke på forurensing, rekreasjonsmuligheter og kultur-/ bygningsvern som neglisjerte områder.

Venstre vil gå inn for at en egen marka-lov vedtas for å få til et sterkt lovvern til beskyttelse av friområdene nær byene, mot blant annet utbyggingspress og trafikkbelastning. Både helse- og trivselsmessig representerer de bynære naturområdene uvurderlige bidrag til store befolkningsgrupper. Venstre vil også skjerpe praktiseringen av konsekvensutredning og høringsplikt i plan- og bygningsloven i forbindelse med utbyggingsarbeider. Også riksantikvarens rolle må komme sterkere inn i dette arbeidet.

Det må være et mål å opprettholde en bosetting også i byenes sentrum, for å sikre levende lokalmiljøer, trygghet og mangfold. Dette må bl. a. komme til uttrykk gjennom restriksjoner i biltrafikken.

Kapittel 6: Gjenreis hverdagssolidariteten

Svært mange mennesker opplever i dag et enormt press i hverdagen. Arbeid, trang økonomi og mangel på tid fratar mange friheten til å styre sin egen hverdag. Sammenlignet med for 20 år siden, opplever etableringsgenerasjonen et svært høyt kostnadsnivå på grunn av høyere rentenivå, reduserte fradragsordninger og en dårligere studiefinansiering. Det er behov for en ny politikk for familien som gir større mulighet til å velge egne løsninger og større frihet til å styre egen hverdag.

I Venstre tror vi at for svært mange vil mer tid være langt viktigere enn penger. Derfor er ikke nødvendigvis de mange og dyre forslag om kontantstøtte til alle, det beste for alle.

Venstres mål: Et fleksibelt samfunn med tid til å leve

Venstres hovedmål for en ny familiepolitikk, og en politikk for etableringsgenerasjonen generelt, er større fleksibilitet og valgfrihet for å bidra til å gi folk mer tid til å leve og utvikle seg. Venstre tror ikke på standardiserte løsninger for alle.

Vi vil satse på et mangfold som gir folk anledning til å tilpasse hverdagen til sine egne behov. For eksempel kan omsorgen for barna aldri bli standardisert utfra enkelte definerte behov i et departement i Oslo. Noen foretrekker eller har behov for en barnehageplass, mens andre igjen vil ha et sterkt behov for i større grad å kunne ta seg av barn eller eldre i en periode av livet. Hvorfor skulle ikke det være mulig?

3 hovedutfordringer for å gi folk en bedre hverdag:

Venstres tiltak:

51: Sikre barn gode oppvekstvilkår

Barna er framtiden. Samtidig er barna blant de mest utsatte gruppene med dårligst mulighet til å bli hørt. Stadig sterkere påvirkning gjennom massemedia, film og video, krever at voksne tar ansvar for å trygge barnas hverdag. Ethvert barn har rett til en trygg oppvekst beskyttet mot overgrep og press fra den voksne verden.

Venstre vil omgjøre barnevern-loven til en rettighetslov, noe som vil innebære en styrking av barnets juridiske stilling. Det er viktig å øke den faglige kompetansen om overgrep mot barn. Mistanke om omsorgssvikt må følges opp både av skole og barnehage. Kapasiteten ved krise- og incestsentre må økes. Venstre vil skjerpe håndhevelsen av lovgivningen mot barne-pornografi.

Av hensyn til barna vil Venstre gå inn for å utrede spørsmål knyttet til barns rettslige stilling i homofile samliv.

52: Vikarordninger for småbarnsforeldre

Venstre går inn for en vikarordning der folk som ønsker mer fritid sammen med sine barn, kan få dette ved at arbeidssøkere går inn som vikarer. Personen som tar ut mer fritid, får til gjengjeld motta tilnærmet full lønn, med fratrekk for kostnader som ellers ville gått til barnepass. Personen som går inn som vikar, mottar fortsatt trygd med et lønnstilskudd. Som modell for dette vil Venstre legge til grunn arbeidsformidlingens modell for utdannings-vikariater.

Ordningen praktiseres allerede i Danmark. På denne måten kan praktiske behov hos småbarnsforeldre kombineres med en "aktivisering" av trygdeytelsene som også kan gi arbeidssøkere nødvendig arbeidserfaring. Ordningen bør også bygges ut til å kunne gjelde andre omsorgsoppgaver i forbindelse med sykdom, alderdom o.l.

Venstre ønsker også å satse videre på barnehageutbygging, for i størst mulig grad gi foreldre valgfrihet mellom hjemmeomsorg og barnehager. Alle som ønsker det, bør få tilbud om barnehageplass. Økede muligheter til andre fleksible ordninger vil imidlertid kunne bidra til å redusere behovet.

53: Opprettholde barnetrygden

Venstre vil opprettholde rammene for barnetrygden og går i mot en differensiering på bakgrunn av behovsprøving.

54: Husbanken som førstehjemsbank

Venstre vil omgjøre Husbanken til en førstehjemsbank der alle kun får adgang til å benytte seg av subsidierte husbanklån en gang i livet. Også ved reetablering som følge av samlivsbrudd, må Husbanken kunne benyttes. I dag fungerer imidlertid banken i altfor stor grad som subsidiering for etablerte som er ute etter å øke sin bostandard, eller flytter av andre årsaker.

En slik omlegging vil gjøre det mulig å fordele rentesubsidiene bedre til fordel for dem som ønsker å etablere seg for første gang. Husbanken bør også åpne for å kunne finansiere kjøp av brukte boliger. Det må være like muligheter for å få lån til bolig i tettbygde strøk med høye tomtepriser, som i distriktskommuner med lave tomtepriser.

55: Utredning av "samfunnslønn"

For Venstre er det uakseptabelt at menneske-verdet kobles til om man er i lønnet arbeid, eller ikke. Inntekt fra tradisjonelt lønnsarbeid kan ikke være eneste mulighet til å dekke grunnleggende materielle behov. Ikke minst i tider med høy arbeidsledighet er det vesentlig å gi folk større mulighet til å gå inn og ut av arbeidslivet for å dele mer på arbeidet.

For å redusere det skarpe skillet mellom lønnet og ulønnet arbeid ønsker Venstre en form for "samfunnslønn" for alle voksne, og foreslår en offentlig utredning av dette. Samfunnslønn må erstatte eksisterende ordninger som studielån, stipender, overgangsstønad til enslige forsørgere, en del trygder o.l., eller kunne knyttes til aktiv samfunnsnyttig innstas. Lønnsordningen bør i første omgang innføres for arbeidsledige og til personer som samfunnet ønsker skal være utenfor arbeidsmarkedet, som studenter, personer som tar etterutdannelse, spebarns-foreldre, vernepliktige o. a. Med andre ord en rekke grupper som i dag faller inn under de forskjelligste ordninger for støtte. På denne måten vil bl. a. byråkrati og administrasjons-oppgaver ved alle de forskjellige ordninger kunne falle bort. En mer omfattende ordning vil kunne erstatte og favne bredere enn dagens statsstipendier, kunstnerlønninger, støtte til kulturgrupper osv. og dermed stimulere til større mangfold av kulturaktiviteter.

Nivået på en slik avlønning må ikke bli høyere enn at det fortsatt vil lønne seg å arbeide.

56: Trygghet for hus og hjem - tiltak for å beholde boligen

Venstre ser svært alvorlig på den gjeldskrise mange private husholdninger har havnet i. Mange har umulig kunnet forutse prisfall på boliger, økende rente, reduserte rentefradrag eller bortfall av arbeidsinntekt som har satt hus-holdningen i en håpløs gjeldsfelle. Som et ledd i skatteomleggingen vil Venstre fjerne fordels-beskatningen av folks bolig (prosentligningen).

Også i forbindelse med den allerede vedtatte skattereformen ser Venstre behov for overgangsordninger som f. eks. forslaget om et ekstra gjeldsrentefradrag for utsatte husholdninger med stor gjeldsbelastning.

Venstre aksepterer ikke at de som faller utenfor arbeidsmarkedet også risikerer å måtte gå fra hus og hjem. Venstre ønsker å sikre folk som mister arbeidet sitt en automatisk rett til tre måneders betalingsutsettelse for å få tid til å områ seg. I denne perioden må kreditor og skyldner pålegges forhandlinger for å finne ordninger som kan sette den arbeidssøkende i stand til å betjene sin gjeld.

Også husbanken må benyttes mer aktivt ved at det blir mulig å få refinansiert sine lån og ved at renten fryses på en lav sats i tilfelle bortfall av arbeidsinntekt. Statens Lånekasse for utdanning må utvise større smidighet for å hjelpe mennesker i gjeldsproblemer til å klare seg.

57: De eldre en ressurs

Alle har rett til en verdig alderdom der de kan føle trygghet mot vold og kriminalitet, hjemme og ute. Venstre ser på de eldre som en ressurs som må ha adgang til å delta aktivt i samfunnslivet og engasjere seg på de ulike felter som de er mest interessert i. Mange kan også ta på seg viktige oppgaver som omsorg for andre eldre eller for barn og unge. Venstre ser det også som en sentral oppgave at alle i størst mulig grad kan få velge hvor de vil tilbringe sin alderdom, enten det er hjemme eller i aldersboliger, aldershjem, trygdeboliger o.l. Generelt må de eldre ha trygghet for at samfunnet sørger for tilstrekkelig kapasitet når det gjelder behandling, omsorg og pleie når helsen svikter. Økonomisk må de eldre ha trygghet for at det ikke gjøres inngrep i deres opparbeidede pensjonsrettigheter.

Etter at det er opprettet eldreråd i alle kommuner og fylker, vil Venstre både sentralt og lokalt følge nøye med og kreve at disse rådene i god tid får informasjon og saksdokumenter som setter dem i stand til å fylle den rollen de er tiltenkt.

58: Likestilling

Venstre har lange tradisjoner i kampen for likeverd mellom kjønnene, og vil fortsatt arbeide for å styrke de rettigheter og den stilling kvinner har opparbeidet seg. På alt for mange områder i samfunnet opplever man fortsatt at kvinner blir forbigått, og at kvinner stenges ute fra jobbtilbud og adgang til å delta på lik linje med menn.

Venstre vil arbeide mot enhver form for diskriminering basert på kjønn. Særlig forhold som likebetaling for likt arbeid og fortsatt arbeid for å stimulere til utradisjonelle yrkesvalg, både blant menn og kvinner, må være sentrale.

59: Øket satsing på attføring for yrkesvalghemmede

Venstre vil øke den statlige innsatsen for attføring og omskolering av yrkesvalghemmede som i dag mottar uføretrygd. Det må være et mål å gi flest mulig et tilbud som innebærer aktivisering, samtidig som mulighetene til å gå inn i ordinært arbeid økes. Det vil være hensiktsmessig å foreta en direkte omprioritering fra trygdeutbetalinger til aktiv attføring innen vanlige virksomheter, eller innen såkalte arbeidsmarkedsbedrifter og AMO-sentre. Antallet som får delta i denne type tiltak må justeres opp som en følge av den økende arbeidsledigheten. Midler må overføres fra det som i dag går til trygdeutbetalinger.

60: Deling av arbeidsplassene

Det er et mål for framtiden at mer av det tilgjengelige arbeidet deles mellom flere. Økninger i verdiskapningen for framtiden bør både av denne grunn, og av miljømessige årsaker, snarere tas ut i mer fritid, enn i høyere lønn. For å dele mer på det tilgjengelige arbeidet bør også bruken av overtid reduseres. Dette vil også gi mange økt fritid og mindre press for å arbeide mer enn de ønsker. Det viktigste for å bidra til dette er å øke mulighetene for korttids-ansettelser, innleie av arbeidskraft etc. De private vikarbyråene må få større muligheter til å operere i markedet, og få varig konsesjon for drift.

Større mulighet til å velge sin egen arbeidstid er et gode i seg selv. Mer fleksibel arbeidstid vil gi rom for at hver enkelt kan tilpasse seg etter bl.a. familiesituasjon og økonomisk situasjon. Samtidig kan en slik ordning gi mulighet for flere til å få innpass på arbeidsmarkedet.

Venstre støtter idéen om en "tidskontoordning" for bruk av fødselspermisjon, men ønsker med forslaget om fleksibel arbeidstid å gi flere enn spedbarnsforeldre mulighet for kortere arbeidstid mot lavere lønn.

Kapittel 7: Demokrati og folkestyre

Venstres kamp for et levende demokrati og folkestyre har satt viktige spor i det norske samfunnet. Men også på 90-tallet står det norske demokratiet overfor store utfordringer. Sviktende rekruttering til politiske verv, manglende deltagelse i det politiske system og øket politikerforakt er alt sammen uttrykk for at det levende folkestyret er under press.

Det norske samfunnet blir i stadig sterkere grad en del av det internasjonale samfunnet. For å motvirke at makten flyttes lengre bort fra folket er det avgjørende å satse på en styrking av det lokale folketyret. Størst mulig nærhet til beslutningene er det første grunnprinsippet for Venstres demokratiengasjement. Mest mulig styring skal foregå lokalt.

Venstres mål: Et mangfold av deltagende mennesker

Grunnlaget for et godt samfunn er mennesker som ønsker og får mulighet til å delta. Dette krever et levende folkestyre både lokalt og på riksplan. I altfor stor grad er det i dag stor avstand mellom folkevalgte og velgere. Det politiske system må ha réell mulighet til å fatte beslutninger.

Rettssikkerhet og forutsigbarhet må ligge til grunn for å forhindre at politiske vedtak får skadelige virkninger for enkeltmennesket. Vår politikk har som mål å bygge opp rundt mennesket, heller enn å bryte ned. Dette gjelder for alle mennesker. Et samfunn er ikke bedre enn det behandler sine svakeste. Derfor er Venstre også opptatt av dem som faller utenfor.

3 hovedutfordringer for et levende demokrati:

Venstres tiltak:

61: Større lokalt selvstyre

Venstre ønsker å øke det lokale selvstyret for kommuner og fylkeskommuner. Det er lokal-forvaltningen som står for den største andelen av tjenesteproduksjonen til befolkningen. Samtidig er lokaldemokratiet viktig for å rekruttere folk til politisk arbeid. Kommunene må settes i stand til å sikre sine inntekter gjennom større frihet til å fastsette sine egne skattesatser. Kommunene og dens innbyggere vil i større grad selv få bestemme sitt aktivitetsnivå, utover minstekrav forutsatt gjennom lovgivningen. Venstre går inn for at lokalvalg skal holdes til forskjellige tidspunkter rundt i landet, for å gi lokalvalgene en sterkere forankring i nære politiske spørsmål og debatter. Lokalvalgene må likevel holdes innenfor samme valgår.

62: Bedre arbeidsvilkår for politikere

Politikerne må for framtiden innta en mer prinsipiell og rammeleggende holdning i forhold til sin egen rolle. Det er viktig å skape et klart skille mellom den ansvarlige politiske ledelse, og administrasjonen. Derfor vil Venstre arbeide mot heltidspolitikere som altfor ofte viser seg å gli inn som en del av administrasjonen. Det er nødvendig å styrke politikeres muligheter til å ha et liv også utenfor politikken. Lokalt er det viktig å gi fritidspolitikere mer tid gjennom frikjøps-ordninger.

Både lokalt og på riksplan ønsker Venstre å innføre en modell med offentlige høringer i viktige spørsmål etter modell fra bl. a. Sverige og USA. Dette vil styrke den enkelte borgers mulighet til innsyn og deltagelse i den politiske hverdag. I dag finnes mesteparten av ekspertisen i forvaltningen og i store bedrifter og organisasjoner. I et samfunn med økende informasjonsstrøm og stadig mer kompliserte problemer, er det vesentlig at politikere og andre som deltar i beslutningsprosesser får tilgang på alternativ informasjon og kompetanse. Dette vil også hindre at sterke pressgrupper skal få dominerende avgjørelse på viktige politiske avgjørelser.

63: Bedre arbeidsforhold på Stortinget

På Stortinget er det viktig å styrke politikernes muligheter til å sette seg inn i saker, og til å konsentrere seg om de viktige oppgavene. For å bedre Stortingspolitikernes arbeidsforhold, vil Venstre gå inn for at alle Stortingspolitikere sikres tilstrekkelig sekretærhjelp og tilgang til faglig utredningskapasitet. Stortingets dagsorden bør kunne tilpasses for å gjøre det mulig å kombinere et stortingsverv med andre oppgaver.

64: Folkeavstemninger

Politikerne er uavhengige tillitsvalgte representanter for folket. Venstre vil derfor motsette seg innføring av bindende folkeavstemninger. Grunnlovsforslaget som foreligger synes framsatt som et forsøk på å forandre spillereglene underveis i EF-debatten. For Venstre vil det være naturlig at folkets råd følges av politikerne, når politikerne selv går inn for å høre folkets mening.

65: Styre i stort og slippe løs i det små

Venstre vil fullføre omleggingen i retning av generelle rammeoverføringer fra staten til kommunene. Det er opp til kommunene selv å foreta prioriteringer og tilpasse tilbudet egne behov og interesser. Samtidig fordrer dette en sterk lovgivning som definerer hvilke oppgaver kommunene ikke gis anledning til å nedprioritere. Særlig gjelder dette innenfor områder som helse, utdanning, eldreomsorg og barnevern. Venstre er i mot en generell øremerking av midler innen det offentlige. I de tilfeller der Stortinget gjennom lovgivningen setter en minstestandard, må det også sørges for bevilgninger som setter kommuner og fylker i stand til å gjennomføre oppgavene.

66: Revidér kommuneloven

Venstre vil revidere kommuneloven med sikte på å oppheve kommunestyrenes adgang til å redusere antallet kommunestyre-representanter dramatisk. Samtidig går Venstre i mot adgangen til å innføre lokal parlamentarisme etter modell av Oslos byrådsordning. Venstre vil stå på formannsskapsprinsippet der politiske motstandere må samarbeide, som folkestyremodellen på kommune-nivå. Lokaldemokratiet må ikke kunne effektiviseres bort. Venstre går inn for direkte valg til bydels-/grendeutvalg.

67: Restriktiv holdning til kommunesammenslåinger

Venstre vil generelt innta en restriktiv holdning til omfattende forsøk på å slå sammen kommuner til større enheter. Venstre vil vurdere hvert enkelt tilfelle for seg, men i altfor mange sammenhenger har en opplevd at store kommuner virker passiviserende og skaper større avstand. De forventede effektiviserings-gevinster har også ofte uteblitt.

Et nærmere interkommunalt samarbeid er ofte et godt alternativ til sammenslåing. Venstre tar avstand fra holdningen som ligger i Christiansen-utvalgets innstilling om kommune-strukturen, som nærmest hevder matematisk å kunne regne seg fram til en idéell kommunestruktur. Ansvaret for helheten i kommune-strukturen må fortsatt ligge i Stortinget.

68: Redusér særinteressenes makt

Det er en forutsetning for et fungerende demokrati at det er klare grenser mellom hva som er et offentlig og politisk ansvar, og hva som ikke er det. De store yrkesorganisasjonene og næringslivs-organisasjonene har gradvis fått for mye makt på bekostning av folkevalgte organer. Samtidig har de opparbeidet seg privilegier og særordninger som er modne for revisjon. Og på samme måte forsterker de store organisasjonene forskjellen mellom dem som har mange ressurser og sterke talsmenn, og dem som representerer svakere interessegrupper som barn, handikappede, pensjonister etc.

Venstre vil at private organisasjoner skal ut av utvalg som sitter med delegert myndighet (bevilgninger, beslutningsmyndighet etc.) fra det offentlige. Hørings- og utvalgssystemet må revideres med sikte på forenkling og tydeliggjøring av ansvaret. Skattefradraget for fagforenings-kontingent må fjernes.

Venstre er tilhengere av fritidspolitikere og frikjøpsordninger for disse. Fagorganisertes organisasjonsvirksomhet bl. a. i arbeidstiden, er et viktig bidrag i bedriftsdemokratiet. Imidlertid har omfanget av disse aktivitetene blitt så stort, at det nå bør reduseres. Organisasjonene selv må bære et større ansvar for å sikre sine tillitsvalgte gode arbeidsforhold.

69: Ny styring med lønnsoppgjørene

Lønnsoppgjørene er etterhvert blitt av en slik karakter at det har stor betydning for landets økonomiske utvikling. Samtidig er dette et område der den politiske innflytelse er minimal. Venstre vil gå inn for at Stortinget for framtiden tiltar seg sterkere kontroll med lønnsfastsettelsen i form av å legge rammene for den lønnsvekst man vil akseptere. Særlig er det viktig å få kontroll med den lokale lønnsglidningen som har blitt en stadig viktigere faktor i lønnsoppgjørene.

70: Styrk folkestyret på fylkesplanet

Det er behov for et folkevalgt forvaltningsledd på fylkesnivå både for å styre offentlig tjenestetilbud, og som et generelt regionalpolitisk organ. Venstre ønsker derfor å styrke fylkestinget som et regionalt folkevalgt styringsorgan. Fylkestinget vil som ansvarlig for fylkesplanlegging kunne sørge for folkevalgt styring av en samordnet statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet på fylkesnivået.

Fylkesmannsembetet er et statlig kontrollorgan på fylkesplanet, og må videreutvikles som koordinator for all regional statlig forvaltning. Fylkesmannen må få en klar instruks om samarbeid med fylkeskommunen, både som faglig premissgiver for regional folkevalgt behandling på enkelte områder, og som samordner av det statlige bidrag til å gjennomføre en vedtatt fylkesplan.

Kapittel 8: Skole for kunnskap og verdier

Venstre mener at utgangspunktet for en god skolepolitikk må være å legge til rette for en best mulig faglig og personlig utvikling for den enkelte elev. Bare gjennom en skole som setter eleven i sentrum for all aktivitet, vil vi kunne klare å utvikle elevene til aktive samfunnsdeltagere. Det er viktig at skolen er en formidler av verdier som toleranse, likeverd, solidaritet, demokrati og evne til selvstendig tenking.

En god utdanningspolitikk er den viktigste investeringen vi kan foreta. Norge er helt avhengig av et generelt høyt utdanningsnivå for å kunne øke verdiskapingen, sikre en kulturell almenndannelse og for å stå rustet i møte med det internasjonale samfunnet. Skolen er den institusjonen der alle møter og legger grunnlag for en felles kultur, kunnskap og holdninger.

For den enkelte gir utdanning øket selvtillit, valgfrihet og økte muligheter på arbeidsmarkedet. Det rekordstore antallet arbeidssøkende representerer en viktig ressurs. Antallet søkere til utdanningssystemet er større enn noen gang. Både fagutdanning, som kan gi direkte kompetanse, og almennutdanning, som gir øket evne til omstilling og deltagelse, er viktige satsingsområder.

Venstres mål: Utdanning for alle som ønsker det

Målet for utdanningspolitikken må være at alle som på et eller annet tidspunkt i livet ønsker å ta utdanning, må få muligheten til dette. Det er en sløsing med ressurser å avvise innsatsvillige mennesker fra utdanningsinstitusjoner og henvise dem til passivt trygdemottak.

Men utdanningssystemet må aldri bli en oppbevaringsplass. Det faglige nivået må opprettholdes gjennom både økte ressurser og prioriteringer, ved at det stilles krav til utdanningssystemet og til de utdanningssøkende. Det må legges til rette for kunnskapsutvikling, heller enn snever kunnskapsformidling gjennom hele utdannings-systemet.

3 hovedutfordringer for utdanning:

Venstres tiltak:

71: Balanse mellom likeverdig tilbud og levende mangfold

Alle elever i grunnskolen skal få et likeverdig tilbud uansett hvor de bor i landet. Samtidig må den enkelte skole ha frihet til å tilpasse sin undervisning til lokale forhold og forutsetninger.

For å hindre at det oppstår store ulikheter mellom kommunene, mener Venstre at visse minstekrav til timeantall, klassestørrelse, fagkrets, og læremidler må sikres gjennom en nasjonal lovgivning.

Manglende offentlige bevilgninger har ført til press på de foresatte om å dekke utgifter til deler av skolens virksomhet, som ekskursjoner, leirskoler, formingsmateriell osv. Venstre ser det som det offentliges ansvar å dekke disse utgiftene.

Bærebjelken i grunnskole-utdanningen må være de kommunale grunnskolene, men Venstre ser også positivt på de skoletilbud som private, religiøse og idéelle organisasjoner står for.

Private skoler må få dekket 85% av driftsutgiftene, beregnet utfra gjennomsnittstall for skoleslaget. Det må også settes tak på egen-betalingen til de private skolene.

72: Bedre ressursutnyttelse

Det er et mål, også innen skolesektoren, å utnytte ressursene bedre. Venstre ønsker at den enkelte skole skal få større ansvar. Andre undervisnings-former enn den rene klasseromsundervisningen må brukes for å frigjøre kapasitet til sterkere oppfølging av dem som trenger det mest. Samarbeid mellom foreldre, elever og lærere er en ressurs som må utnyttes bedre. Det er derfor viktig at dette vektlegges også i den nye mønsterplanen. I forbindelse med utforming av skolefritidsordninger, må lokale organisasjoner og andre trekkes inn for å gi et allsidig tilbud der skolebygninger og ressurser kan utnyttes en større del av dagen.

73: Fornying av lærebøker og undervisningsmateriell

Læremidler er viktige pedagogiske "innsatsfaktorer" i skolen. Læreboksituasjonen i den obligatoriske grunnskolen har vært vanskelig i lang tid. Nedslitte og foreldede bøker har vært og er et problem. Dette gjelder alt fra lærebøker, oppslagsbøker til litterære verker eller faglitteratur for barn.

Venstre mener derfor det må tas et krafttak for å skaffe elevene i grunnskolen tilfredstillende lærebøker og andre nødvendige hjelpemidler til undervisningen. Spesielt gjelder dette i fådelte skoler. Venstre ser positive til en en større egenproduksjon av skolemateriell.

74: Gjenreising av lærerrollen

Læreren har en lang tradisjon som formidler av kultur, kunnskap og verdier i norsk skole. Venstre ser det som skolepolitisk og samfunnsmessig viktig å bevare og styrke denne lærerrollen. I dagens skole må læreren være kunnskapsveileder og arbeidsleder, i langt større grad enn tradisjonell kunnskapsformidler. Den enkelte lærer har også i langt sterkere grad enn tidligere fått medansvar for hele skolens virksomhet. Lærerne skal være pådrivere i pedagogisk utviklingsarbeid, arbeide planmessig med skolevurdering og være en service- og informasjonsinstitusjon i forhold til foreldresamarbeid. Lærerutdanningen må videreutvikles som en helhetlig profesjonsrettet yrkesutdanning. Venstre vil derfor gå i mot en struktur i de regionale høyskoler som splitter lærerutdanningen opp i enkeltfag.

For å få utført disse oppgavene på en tilfredstillende måte, mener Venstre også at det er nødvendig å binde tid til samarbeid ved skolene. Dette må sees i sammenheng med at leseplikten reduseres i grunnskolen. For at skolen skal holde tritt med utviklingen kreves det en kontinuerlig oppdatering. Lærerens funksjon er derfor helt avgjørende for hvordan skolen skal mestre sine oppgaver. Venstre vil derfor gå inn for en opptrappingsplan for fortsettende etter-utdanning av lærere.

Skolens organisasjon, styring og ledelse må vurderes i lys av de nye læreplanene. Det er behov for å videreutvikle organisasjons og styringsformer, likeledes å utvikle ledelses-funksjonene både administrativt og pedagogisk. Venstre vil derfor gå inn for at det også opprettes egnede etterutdanningstilbud for skoleledere. Dette gjelder på alle nivåer i utdanningssystemet. Ved tilsetting av lærere bør det nyttes intervju. Rektorer bør ansettes på åremål.

75: Pedagogisk styrking

Lov om grunnskolen presiserer at alle elever har krav på å få undervisning "i samsvar med de evner og forutsetninger de har". I en vanlig 1.klasse er modningsforskjellen på elevene vanligvis mellom 4 og 5 år. Det betyr at en lærer må gi et allsidig tilbud. Det er vanskelig å få dette til med mange elever i klassen. De skadelidende blir de elever som faller utenfor gjennomsnittet, dvs de ressurssterke og de svake. Venstre vil derfor se det som et mål å redusere antallet elever i klassene, i første rekke i de tre første klassetrinn. Skolene må få en ressurstilgang som muliggjør meningsfull integrering av elever med spesielle behov.

Det må være et mål at elever og studenter får sterkere ansvar for egen læring. Dette må også innebære at elever får réell medinnflytelse i skolehverdagen. Venstre vil derfor øke elevenes representasjon i skolens styringsorganer.

Venstre støtter i utgangspunktet forslaget om et pedagogisk tilbud for 6-åringer, men vil gå inn for at denne reformen utsettes til neste stortingsperiode. Iverksatte forsøksordninger bør bygges ut og videreutvikles. Det er behov for grundig debatt om hvorvidt et slikt tilbud for framtiden skal ligge i skolen eller barnehagen. Grunnskolen har gjennom ny mønsterplan og læreplaner allerede tilstrekkelig med arbeidsoppgaver i forhold til de ressurser som finnes. Gjennom en utsettelse vil både skoleverk og eventuelt barnehagen få bedre tid til å forberede seg på nye grupper. For elever som har spesielle opplæringsbehov, f.eks. p.g.a. en funksjonshemning, må skolen tilrettelegge særlige tiltak. Dersom 6-åringene kommer inn i skolen, må grunnskolen gjøres 10-årig slik at avgangsalderen fortsatt blir 16 år.

76: Vurderingsformer

Venstre mener at elever har krav på å få en realistisk og grundig vurdering av det arbeidet de gjør. De skal også lære å vurdere seg selv for å kunne ta ansvar for sin egen læring. Vurdering er viktig for at elever, lærere og foresatte skal vite noe om resultatene av undervisningen.

De formelle karakterene bør suppleres med en mer omfattende skriftlig vurdering av elevenes innsats. Viktige områder for en slik vurdering bør være faglig utvikling, samarbeidsevne, ansvar for egen og andres læring, kreativitet, initiativ og fantasi. I barneskolen anser Venstre det som uaktuelt å innføre fagkarakterer.

Venstre vil ha økt vekt på skolevurdering som et ledd i skolens utviklingsarbeid. Skolevurderingen må omfatte både en vurdering av skolene som organisasjon, skolens ledelse, lærernes undervisning og elevenes innsats. Vurderingsmåtene må først og fremst fungere som en stimulans til bedre undervisning og læring for både elever og lærere. Vurderingen må ligge til grunn for skolens faglige og sosialpedagogiske utvikling. Venstre ser det som viktig at skolevurdering i størst mulig grad foregår på den enkelte skole, med deltagelse fra elever, foreldre, lærere og andre ansatte.

77: Helhet og sammenheng i utdanningssystemet

Overgangen mellom de ulike trinnene i utdanningssystemet må gjøres smidigere. Venstre vil vektlegge at faste samarbeids-prosedyrer blir organisert mellom de forskjellige utdanningsnivåene, fra barnehage til universitet, og vil gå inn for lovfesting av et slikt samarbeid. Den delen av utdanningstilbudet som omfatter fagopplæring, må samordnes med det øvrige utdanningstilbudet i samarbeid med næringslivet. "Reform 94" gir all ungdom mellom 16 og 19 år rett til videregående opplæring. Venstre vil arbeide for at yrkesfaglig opplæring gir rom for fagutdanning, ikke bare teoretisk opplæring. Fylkene må settes økonomisk i stand til å tilby dette.

Venstre mener at lærlingeordningen må bygges ut og utvikles til et helhetlig og godt tilbud til unge som ikke ser videregående skole som et alternativ. For å legge til rette for en økning av tilbudet, bør en reduksjon i lærlingelønningene vurderes. Venstre anser dette å være lønn under utdanning, et gode svært få andre grupper nyter godt av.

78: Høyskoler og universiteter

Venstre vil opprettholde dagens desentraliserte høyskolestruktur. Økning i kapasitet bør særlig komme i de områder av landet som har færrest studieplasser i forhold til folketall. Det er et klart mål å gi flest mulig som ønsker det plass i høyere utdanning. Dagens situasjon med rekordhøye søkertall til høyere utdanning representerer en ressurs vi ikke har råd til å gi slipp på. Så langt det er mulig, bør høyere utdanning holdes åpen. Høyere embetsstudier kan gjøres tilgjengelig for flere ved å la det første året være åpent for alle kvalifiserte studenter.

Det distriktsbaserte høyskolenettet i Norge er et vesentlig bidrag for å gi tilbud om høyere utdanning også utenfor de store byene. Nettopp slike tilbud er det som kan gi folk muligheten til å bli boende i distrikts-Norge. Venstre ønsker å bevare den desentraliserte høyskolestrukturen og vil gå inn for at tilbudet om å fullføre høyere utdanning ved disse bygges ut. Bevisst bruk av fjernundervisning må oppmuntres og støttes.

Venstre ønsker å viderutvikle ordningen med et frivillig tredje "semester" på Universitetet. Studieåret bør da bestå av tre like lange perioder (trimester). Enhver student bør stå fritt til å kunne velge bort ett av de tre semestrene, uten å bli belastet renter fra Statens lånekasse for utdanning i denne perioden.

79: Gjenreising av heltidsstudenten

Studiefinansieringen i Norge har de siste tiårene utviklet seg til å bli svært dårlig. Det er nødvendig med et krafttak for å lette presset på etableringsgenerasjonen. Venstre vil prioritere en sterkere støtte til dem som er i utdanning, gjennom en kraftig økning av stipend-andelen. Slik ordningen er i dag, gis det en stipendandel på 13,3%. Venstre vil i perioden øke denne til 30%. Kostnadsnormen må opp-justeres for å ta igjen det etterslepet som har utviklet seg de siste 10 årene. På sikt er det et mål å få ned renten. Renten i lånekassen må i utgangspunktet forutsettes å gå ned i den grad øvrige renter gjør .

Venstre går inn for å gi privatister adgang til å ta opp studielån. På denne måten får folk som ikke har fått studieplass, allikevel mulighet til å ta ansvar for sin egen utdanning ved å lese på egenhånd, og forsøksvis nyttegjøre seg de undervisningstilbud som måtte være tilgjengelig.

80: Styrk forskningen

Forskningsinnsatsen i næringslivet og på høyskoler og universiteter må økes. Dett er nødvendig både for å heve det almenne kompetansenivået, for å øke kvaliteten i samfunnets beslutnings-grunnlag, og for å gi næringslivet større mulighet til å bruke kunnskap og kompetanse som konkurransefortrinn. For å stimulere til økt forskning vil Venstre at bedriftene skal få utgiftsføre 125% av utgifter til forskning og utvikling. Dermed blir forskning og utvikling mer lønnsomt enn andre investeringer.

De offentlige forskningsmiljøene ved høyskoler og universiteter må styrkes. De må også få bedre adgang til oppdragsforskning. Det kan bedre finansieringsgrunnlaget for forskningen og medvirke til en høyere nytteverdi. Bedre adgang til oppdragsforskning kan også frigjøre ressurser til grunnforskning. Den offentlige forskningen er spesielt viktig for den type bedrifter og offentlig virksomhet som er for små til å være selvforsynt med forskning og utviklingsarbeide.

Kapittel 9: Et nytt velferdssamfunn

Det norske velferdssamfunnet står overfor store utfordringer i forhold til knappe ressurser, flere arbeidsledige, flere uføretrygdede og flere eldre. På mange områder har politikerne stivnet innenfor de etablerte systemer. Det er nødvendig at politikerne nå på nytt definerer sin oppgave i forhold til de tjenester de skal skaffe til veie for borgerne. Et eksempel er den norske helseforvaltningen, der det ikke finnes noen klar ansvarsfordeling. Pasienter blir kasteballer mellom stat, fylker og kommuner.

Men vi har også et helsevesen preget av kompetente personer på alle plan, som stadig tar krafttak for å få pasientene behandlet. Det er allikevel rom for store besparelser og mer effektiv organisasjon, selv om vi får mye helse pr. krone sammenlignet med mange andre land, som f.eks. USA

Venstres mål: Et velferdssamfunn med plikter og rettigheter

Venstre tror at velferdssamfunnet, om det skal overleve, må bygge på en fornuftig balanse mellom rettigheter og plikter. Alle må være innstilt på å yte sitt, men det finnes selvsagt en uendelighet av måter å bidra på. Velferdsstaten svikter på mange felter sine oppgaver. Det standardiserte tilbudet er tilpasset et "funksjonsnivå" og et sett av ressurser som de aller svakeste ofte ikke kan mobilisere. På denne måten går samfunnet i retning av større forskjeller, noe den gruppen som rammes har lite å stille opp mot. For å motvirke en slik utvikling er det behov for en omfattende reorganisering av velferdstilbudet.

Forenkling og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen mellom administrative nivåer må være hovedmålet. Det er av avgjørende betydning å engasjere private, idéelle organisasjoner og enkelt-mennesker til innsats for mennesker i vanskeligheter. En strategi for reetablering og styrking av naturlige sosiale nettverk i nærmiljøet må prioriteres.

3 hovedutfordringer for en bedre helse- og sosialpolitikk:

Venstres tiltak:

81: Reduserte helsekøer

Teknologiutviklingen har gjort det mulig å behandle en rekke sykdommer som tidligere ble regnet som uhelbredelige eller dødelige. Dette har bidratt til en enorm kostnadsøkning i helsesektoren, samtidig som køene i forholdsvis lettbehandlede lidelser er uakseptabelt lange. Ingen tar i dag et helhetlig ansvar for prioritering i helsevesenet.

Helsevesenet er også preget av ansvars-fraskrivelse overfor behandlingen av den enkelte pasient. Staten har riktignok det overordnede ansvar for helsevesenet, men har stort sett overlatt sykehusdriften til fylkene og primærhelsetjenesten til kommunene. Ingen har det totale ansvar for pasienten fra en blir syk til en er frisk. Dermed blir det ofte aktørenes økonomiske interesser og ikke pasientens helse, som blir det førende.

Venstre mener at hensynet til pasientens interesser må ligge til grunn for organiseringen av helsevesenet. Den enkelte skal ha rett til behandling innen fastsatte tidsfrister, prioritert etter hvor alvorlig lidelsen er. Helseressursene må utnyttes mest mulig effektivt. Det betyr at ansvaret for pasienten må plasseres ett sted.

Det er fylkene som i dag har hovedansvaret for helsetilbudet ved at de driver de fleste sykehusene. Det må være en prioritert oppgave å sikre fylkene økonomisk grunnlag for å sikre et godt sykehustilbud til sine innbyggere, og for å kunne benytte seg av gjestepasientordningen på en effektiv og fleksibel måte. Dette må bl. a. sikres ved at midler som i dag går til passiv sykepengeutbetaling fra staten, må kunne brukes til behandling av pasienter i kommuner og fylker.

Venstre vil arbeide for en omlegging av helsetilbudet som har som mål å sikre mennesker best mulig behandling med så kort ventetid som mulig.

I perioden vil Venstre gå inn for forsøk med en ny helsemodell i minst 4 av landets fylker. Reformforsøkene vil innebære at kommunene i disse fylkene overtar ansvaret for å sikre folk et godt tilbud under følgende forutsetninger:

82: Forebyggende helsearbeid

Uansett om bevilgningene til helseformål har øket uavbrutt de siste tiårene, synes presset på helsevesenet å ha øket raskere. Den enkelte har et klart ansvar for å ivareta sin egen helse. Livsstilssykdommer og plager på grunn av miljøforurensing, opptar stadig mer av helsevesenet. Alkoholrelaterte skader stå alene for nesten 30 % av alle sykehusinnleggelser. Kreft og hjerte- og karsykdommer på grunn av røyking og annen forurensing, belaster også stadig mer av budsjettene.

Venstre ser det som vesentlig at helsepolitikken har et helhetsperspektiv som omfatter også forebygging av livsstils-sykdommer og reduserte forurensingsskader. Venstre støtter derfor verdens helseorganisasjons målsetting om 25 % reduksjon i alkoholforbruket, og ser det som viktig å redusere trafikken i byene for å motvirke allergi- og astmalidelser. Også arbeidet mot misbruk av narkotiske stoffer må intensiveres. Innen primærhelsetjenesten må informasjonsarbeidet via helsestasjonene styrkes.

Verdien ved tur- og friluftsliv og ved et ernæringsmessig riktig kosthold, må understrekes sterkere, både overfor eldre og unge. I det hele må informasjonsarbeidet på dette felt styrkes både via sykehusene og på alle trinn i skolen. Likeså må samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommuner komme inn i faste former.

83: Å sette grenser for teknikken

En viktig del av debatten om vårt velferdstilbud er også debatten om hvor grensene skal settes i forhold til hva som er teknisk mulig. Dette er både en debatt om økonomiske prioriteringer, og en debatt om etiske grenser.

Venstre vil innta en restriktiv holdning til spørsmål som genforskning, bioteknologi og endring av egenskaper ved mennesket. Venstre vil gå i mot forskning på befruktede egg, og vil begrense at fostervannsdiagnostikk brukes som beslutningsgrunnlag ved avgjørelse om abort.

84: Omfordeling i trygdeytelsene

Norge har en av verdens beste sykelønns-ordninger med 100% lønnsutbetaling i inntil 1 år. Ved langvarig sykdom eller ved varig uførhet utbetales attføring/uførhetstrygd som er vesentlig lavere enn arbeidsinntekten. For de fleste betyr dette en dramatisk forverring av økonomien.

Vi kan ikke leve med en slik utrygghet. Derfor vil Venstre redusere sykepengene til dem av oss som har få sykedager i året og heller øke utbetalinger til dem som kommer på attføring eller blir uføre.

Venstre vil innføre en modell med 1 karensdag, 75% lønnsdekning i de 2 neste dagene og 90% i den øvrige sykeperioden, dog slik at ingen får mer enn 8% reduksjon i årsinntekten p.g.a. sykefravær. Venstre går inn for at fravær i forbindelse med kroniske lidelser (som astma, allergi etc.) og fravær i forbindelse med barns sykdom unntas fra reduksjon i sykepengeytelsene.

85: Øket adgang til alternative medisinske tilbud

Venstre vil gå inn for en offentlig godkjennings-ordning av alternative behandlingsformer for å få en kvalitetssortering, og sikre pasientene mot overgrep og faglig uforsvarlige metoder. Det må også åpnes for at godkjente tjenester kan refunderes fra folketrygden.

86: Samspill med idéelle organisasjoner

Den frivillige innsats vil bli stadig viktigere i et samfunn som det norske, der velferdsutfordringene stadig vokser og omfatter områder det offentlige aldri kan eller bør involvere seg i. Svært mye omsorgsarbeid er best ivaretatt av frivillige, og Venstre etterlyser klarere signaler fra det offentlige om hvordan man verdsetter denne innsatsen. I arbeidet med å motvirke et lagdelt samfunn, blir disse organisasjonene og andre institusjoner og driftsformer enn det det offentlige kan tilby, en viktig del av strategien.

87: Motvirke 2/3-samfunnet

Den viktigste velferdspolitiske oppgaven framover er å motvirke utviklingen mot et mer lagdelt samfunn, 2/3-samfunnet, der et flertall i befolkningen har både velstand og de nødvendige ressurser, mens et mindretall i stadig større grad fratas muligheten til å delta og gjøres til klienter.

Terskelproblematikken, det at det kreves et relativt godt ressursnivå for å nå opp i velferdsstaten, som gjør at de svakeste som har mest behov for hjelpen aldri har en sjanse, må tas på alvor. Det offentlige må i langt større grad enn i dag gi tilbud om personlig oppfølging, og ha som siktemål å få klienter ut av klient-rollen.

Venstre kan aldri anse en velferdsstat som bedre enn det de svakest stilte opplever den som. Det offentlige har en klar plikt i forhold til å informere innbyggerne om hvilke rettigheter de har etter lovverket. Dette vil hjelpe dem som stiller med færrest ressurser i utgangspunktet. I tillegg vil det også stille nye krav til politiske vedtak og til en gjennomgang av gjeldende lovgivning med hensyn til forenkling og målretting.

88: Samordne arbeids-, sosial- og trygdekontorene

Venstre vil gå inn for en samordning av det tilbudet som gis ved landets sosial-, trygde- og arbeidskontorer. Den kunstige delingen som særlig eksisterer mellom de kommunale sosialkontorene og de to øvrige statlige kontorene, hindrer en fornuftig samordning av innsatsen. Målet med en slik samordning må være å gi flest mulig adgang til å delta i aktive tilbud, enten det omfatter arbeid, utdanning eller innsats i kultur- eller omsorgsoppgaver.

89: Videreutvikling av folketrygden

Folketrygden må videreutvikles og styrkes gjennom at den først og fremst må ivareta grunnprinsippene. Folke-trygden skal sikre mennesker ved inntektsbortfall som følge av alder, sykdom eller ved uførhet. Det bør arbeides for at andre elementer som i dag er lagt inn i folketrygden, løftes ut til andre statlige instanser. Tilleggs-pensjonene i folketrygden opprettholdes som i dag. Venstre vil likestille ektepars og andre samboendes rett til pensjonsytelser fra folketrygden.

Venstre vil i 4-årsperioden vurdere et eget tillegg i minstepensjonen for de vanskeligst stilte eldre i storbyområdene.

90: Rett til eget rom

Venstre vil lovfeste at eldre mennesker, og andre langtidsboere på institusjon, skal ha rett til å ha et eget rom. Det er uverdig at voksne mennesker kan plasseres mot sin vilje på fellesrom med ukjente, og slik bli fratatt retten til en form for privatliv som tas som en selvfølge i resten av samfunnet. Dette er et uttrykk for en mangel på respekt for pleietrengende eldre som må brytes.

Kapittel 10: En tryggere verden

Den internasjonale situasjonen har forandret seg dramatisk de siste år, og skaper både nye muligheter og nye vanskeligheter. Noen regioner i verden har hatt en sterk utvikling, mens andre opplever stagnasjon eller tilbakegang. Avslutningen av den kalde krigen har gjenopplivet gamle nasjonale spenninger i Europa.

Oppløsningen av Sovjetunionen har skapt usikkerhet i Norges nærområder. Den sterke integrasjonsprosessen i Vest-Europa og EF-landenes unionsambisjoner, utfordrer Norges utenrikspolitiske stilling på flere områder.

De globale miljøproblemene og den stadig voksende kløften mellom rike og fattige land, representerer enorme utfordringer for verdenssamfunnet. U-landenes gjeldsbyrde er blitt tyngre, og er sammen med i-landenes økte proteksjonisme, det største hinderet for å få til en utvikling bort fra fattigdom og miljøødeleggelser. Den vestlige verdens overforbruk legger beslag på en stadig større del av jordas ressurser.

Men den usikre utviklingen kjennetegnes også av sterke demokratiske strømninger, og ambisjoner om og vilje til i praksis å gi FN en sterkere stilling som internasjonal problemløser.

Venstres mål: Sikkerhet gjennom samarbeid og bærekraftig utvikling

Venstre mener at forholdet mellom Norge og andre land og vårt arbeid gjennom internasjonale organisasjoner må ha som mål å oppnå fred, frihet, større respekt for menneskeverd og internasjonal utjamning. Norge må føre en aktiv utenrikspolitikk, for ytterligere nedrustning, for bedre fordeling av ressursene og for respekt for menneskerettighetene. Begrepet sikkerhet må få et bredere innhold. Sikkerhet mot nød og overgrep, mot miljø-katastrofer og mot økonomiske kriser må plasseres ved siden av sikkerhet mot militære og politiske trusler.

3 hovedutfordringer for en tryggere verden:

Venstres tiltak:

91: Nei til norsk EF-medlemskap

Venstre sier nei til norsk medlemsskap i EF. Resultatet av folkeavstemningen fra 1972 gjelder fremdeles, og kan bare gjøres om av en ny folkeavstemning om medlemskapspørsmålet. Venstre ser det som naturlig at folkets råd følges av politikerne, når de velger å spørre folket.

Venstre frykter at oppbyggingen av EF-unionen snarere skal innebære en ny deling av Europa enn den samlingen som avslutningen av den kalde krigen har lagt grunnlaget for. Det europeiske samarbeidet er avhengig av flere pilarer for å ivareta det politiske og kulturelle mangfoldet Europa består av.

Venstre anser internasjonalt og forpliktende samarbeid som nødvendig for å få mer handlekraft, f.eks. i miljøpolitikken. Men EF-landenes omfattende unionsbestrebelser reduserer det enkelte lands muligheter til å velge selvstendig politisk kurs, og vil stille seg i veien for utviklingen av de demokratiressurser som nasjonalstaten har. Derfor vil Venstre gå i mot norsk EF-medlemskap.

Venstre vil ikke støtte forslaget om endring av grunnloven for å gjøre det mulig for Stortinget å avstå suverenitet med mindre enn 3/4 flertall (§ 93).

Venstre vil følge de norske medlemskaps-forhandlingene nøye, og vil spesielt sette krav innen områder som miljø, landbruk, fiske og for fortsatt nasjonal kontroll med naturressursene.

Utviklingen av det indre marked vil også hindre u-landene i å få solgt sine varer i EF. Et norsk medlemskap vil derfor svekke Norges mulighet til å føre en selvstendig politikk overfor u-landene, slik Venstre ønsker, jfr. pkt. 96.

92: Ja til EØS, med fortløpende vurdering av konsekvensene

Venstre ser på EØS-avtalen som den beste EF-tilknytning for Norge. EØS-avtalen er en folkerettslig avtale mellom selvstendige stater, og kan sies opp med ett års varsel. Avtalen sikrer interessene for norsk næringsliv og gir bedret adgang til EFs indre marked. Samtidig beholder vi vår handlefrihet på områder som utenrikspolitikk og handel med tredjeland. Dessuten omfatter ikke EØS-avtalen, i motsetning til EF-medlemskap, felles landbruks- og fiskeripolitikk eller vidtgående harmonisering av skatter og avgifter.

Debatten om EØS har vist at det er uenighet om hvilke konsekvenser avtalen vil få. Det er nå viktig at vi får anledning til å vurdere hvordan avtalen faktisk virker inn på vår hverdag.

Venstre mener at Norge har et spesielt ansvar i forhold til å følge opp miljøforpliktelsene som ligger i EØS-avtalen. Venstre vil også kritisk vurdere om EØS-avtalen vil få uheldige virkninger for nasjonale målsettinger på områder som miljøvern, ressursforvaltning og distrikts-politikk.

Behandlingen av nye tillegg i EØS-avtalen må bli reell og betydningsfull. Norge må være villig til å bruke veto-retten for å sikre viktige politiske mål og kontroll med nasjonale ressurser.

Venstre vil gå inn for at EØS-avtalen, når overgangsordninger er løpt ut, samlet skal bli tatt opp til revurdering, og forelegges folket gjennom en folkeavstemning.

93: Et forpliktende nordisk samarbeid

For Venstre er det enda viktigere enn før at Norge søker en nordisk forankring i utenrikspolitikken. Det er nødvendig med et forpliktende nordisk samarbeid, både i forhold til resten av Europa og i forhold til resten av verden. Etter Venstres syn har mulighetene for et forpliktende nordisk samarbeid økt betraktelig etter avslutningen av den kalde krigen og innføringen av EØS. Ulik EF-tilknytning vil komplisere, men trenger ikke å ødelegge, de forbedrede nordiske samarbeidsmulighetene. Dersom både Sverige og Norge gjennom folkeavstemninger skulle si nei til EF-medlemskap, må den norske regjering være særlig aktiv for å styrke de norsk-svenske forbindelsene utenfor EF.

Felles-nordiske initiativ er spesielt viktige i forhold til utviklingen i EF og i EØS, i forhold til miljø- og utviklingsspørsmål i Russland, Baltikum og Øst- og Sentral-Europa, og i forhold til en politikk for en bærekraftig utvikling i u-landene. Norden må fortsette å forsterke bestrebelsene på en felles politikk i FN-fora.

De nordiske landene er foregangsland på flere miljøområder, men kan fortsatt hente store gevinster på en samordning av sin politikk. Venstre vil ta til orde for en samordning av avgiftspolitikk, kraftmarkeder, avfallsbehandling og satsing på utvikling og markedsføring av miljøteknologi, som en begynnelse på et tettere samarbeide. En felles nordisk innsats for vern av artsmangfoldet, spesielt de truede rovdyrene, må også prioriteres høyt.

Venstre ønsker å bringe det nordiske samarbeid over i mer forpliktende former ved å gjennomføre et tett nordisk samarbeid også innen valuta- og økonomiske spørsmål. Venstre vil be om en utredning av felles nordisk valuta, sentralbank og børssamkjøring. Et slikt forpliktende samarbeid vil eventuelt kunne innebære en styrket enhet som vil kunne stå sterkere i mot spekulasjoner og svingninger. Det vil kunne forplikte de nordiske landene til å støtte opp om en framtidig valutakurspolitikk.

94: Aktiv deltagelse i internasjonale fora - KSSE og FN

Venstre ønsker en øket norsk innsats for en styrking av FN-systemet og Konferansen om Samarbeid og Sikkerhet i Europa (KSSE). På avgrensede områder som miljøpolitikk, menneskerettigheter og internasjonal utjamning, må det arbeides for at flertallsvedtak kan bli fulgt opp av effektive sanksjoner i tilfelle brudd. FN-systemets økonomiske basis må styrkes ved at deltagerlandene oppfyller sine forpliktelser. Utestenging av land fra f. eks. sikkerhetsrådet, må vurderes som sanksjon mot de land som ikke følger opp.

Opphøret av den kalde krigen har gitt FN økt styrke og helt nye muligheter for å utvikle seg i retning å bli en mer aktiv organisasjon. Desto sterkere det ikke-militære FN-systemet blir, dess mindre blir behovet for faktisk bruk av militære styrker. Venstre støtter oppbyggingen av faste militære styrker både under KSSE og FN-kommando. Disse skal i ekstreme situasjoner kunne rykke inn for å forhindre overgrep mot sivilbefolkning og brudd på menneskerettighetene.

Men det finnes situasjoner der maktbruk kan bli nødvendig, f.eks. for å sikre nødhjelp-transporter. Venstre ser det da som avgjørende at dette skjer i regi av verdensorganisasjonen. Venstre går inn for at det innenfor det norske forsvaret opprettes en kontingent av frivillige som ved deltagelse sier seg villige til å bli utkommendert i FN-operasjoner. På denne måten slipper man å måtte utkommendere vanlige norske vernepliktige til denne typen tjeneste.

Venstre vil arbeide for internasjonal skattlegging for å styrke finansieringsgrunnlaget for FN-systemet. Slik skattlegging kan f.eks. ta form av en miljøskatt på olje, eller en skatt på valutatransaksjoner.

Venstre vil at arbeidet for menneskerettighetene skal få et mer offensivt preg, bl.a. ved at det i FN-regi etableres en menneskerettighetsdomstol hvor alle forbrytere mot menneskerettighetene kan stilles til ansvar og dømmes.

95: Ettergivelse av gjeld til u-landene

U-landenes gjeld er i dag et av de viktigste hindre for utvikling i landene. Rentekostnadene på u-landenes gjeld overstiger bistanden fra i-landene. Det er nødvendig at Norge går foran og sletter bistandsgjeld, spesielt overfor de minst utviklede landene.

Venstre vil avvikle ordningen med blandede kreditter/ eksportkreditter, da dette viser seg å være en lite effektiv form for bistand. I realiteten innebærer mange av disse ordningene støtte til norsk næringsliv, snarere enn bistand.

Venstre vil at Norges stemmegivning i det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken må gjøres offentlig.

96: En mer rettferdig verdenshandel

U-landenes mulighet til å drive handel med i-landene, er i dag svært begrenset. En mer rettferdig handelspolitikk er helt nødvendig for utvikling i u-landene. Utestengingen av u-landene fra vestens markeder fungerer som en bremse på landenes muligheter til å klare seg selv. Samtidig presser vestens lukkede markeder u-landene til ensidig produksjon av varer som kaffe, sukker og tobakk, de varene de får avsetning for. Dermed blir avhengigheten av ensidig råvareeksport altfor stor.

Venstre vil øke den norske importen av varer fra u-landene. Spesielt vil Venstre oppheve kvoterestriksjoner og toll på tekstilprodukter fra u-land. Land i EØS-området har ikke restriksjoner på de samme varene, og u-landene settes da i en håpløs konkurransesituasjon.

Norge bør gjennom internasjonale forhandlingsfora som GATT arbeide for å redusere handelshindringer slik at u-landene får samme konkurransevilkår som i-landene. Venstre går inn for at behandling av alle typer importsøknader overføres til handels-departementet, fra bl. a. landsbruksdepartementet.

97: Øke og forbedre den norske bistanden

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bistand. Det skal vi fortsatt gjøre. Venstre vil øke den norske bistanden til minst 1,3 % av BNP. En større del av bistanden må administreres gjennom de frivillige organisasjonene som kan vise til mer effekt for pengene. Bistanden må bli mer direkte rettet inn mot dem som trenger den, og kontrollen med at bistandsmidler går til utviklingsformål må skjerpes. Brudd på menneskerettighetene og ignorering av demokratiske prinsipper må kunne føre til avvikling av stat-til-stat-samarbeid og overføres til direkte prosjektorientert bistand. Utover dette ønsker ikke Venstre binding av bistandsmidlene til f.eks. innkjøp fra Norge.

Siden ca 40 % av norsk bistand administreres gjennom multilaterale organisasjoner, må Norge bidra aktivt for å bygge ned byråkrati og ineffektivitet i de store internasjonale organisasjonene.

98: Nye utfordringer for forsvaret

En ny sikkerhetspolitisk situasjon, og behov for en mer effektiv ressursutnyttelse på alle samfunnsområder, innebærer store utfordringer også for forsvaret. Venstre vil fortsatt arbeide for et mobiliseringsforsvar basert på alminnelig verneplikt for menn. Investeringene i forsvaret må for framtiden legge vekt på rimeligere og mer mobilt utstyr. Mannskap er forsvarets viktigste ressurs. Land- og sjøforsvaret må prioriteres framfor luftforsvaret. Forsvaret må også utvikle styrker som kan stille opp i forbindelse med større miljøforurensinger, naturkatastrofer etc., og gjøre en sivil innsats. Venstre vil arbeide for reduksjon og effektivisering av verneplikts-tiden ned mot ni måneders tjeneste med hyppigere repetisjonsøvelser. Venstre støtter forsvars-kommisjonens innstilling om nullvekst til forsvaret over en ti-årsperiode.

99: Totalforsvar

Venstre ønsker en styrking av de ikke-militære elementer i en norsk totalforsvarsstrategi. Dette innbærer blant annet at de som av samvittighetsgrunner ikke kan utføre militær forsvarstjeneste, får opplæring i ikke-voldelige forsvarsformer, og blir tildelt ansvarsområder innenfor sivilforsvaret. Venstre vil gå inn for at sivile tjenestepliktige får anledning til å avtjene verneplikten i u-land, enten gjennom NORAD eller de private bistands-organisasjonene. Venstre går imot fengsling av militærnektere.

100: Fortsatt alliansepolitikk

Venstre vil opprettholde Norges medlemsskap i NATO inntil det kan etableres en tilfredsstillende all-europeisk sikkerhetsordning med tilslutning fra alle europeiske land.

Venstre vil at Norge skal opprettholde våre selvpålagte begrensninger om å si nei til kjernevåpen og allierte baser på norsk jord i fredstid. Nord-områdene må ikke bli et opprustnings- og spenningsområde, mens resten av Europa ruster ned. Venstre vil også arbeide for at NATO endrer sin strategi som åpner for førstebruk av atomvåpen, og for avtaler som hindrer bruk av slike våpen. Venstre vil gå imot norsk deltagelse i operasjoner i NATO-regi i områder utenfor allianse-området.

Venstre støtter et assosiert norsk medlemsskap i Vestunionen for å sikre den nødvendige norske kontakt med våre europeiske allierte. Forutsetningen for en slik assosiering er at Norge ikke tar på seg militære forpliktelser, men utelukkende deltar som observatør. Vestunionen må innebære en styrking av den europeiske pilaren i NATO-samarbeidet, uten at de transatlantiske båndene til USA og Canada svekkes.