Lokalt ansvar -globalt samarbeid

1993 - 1997

Senterpartiet

Stortingsvalgprogram for

.

Lokalt ansvar

-globalt samarbeid

GRUNNSYN

Senterpartiet vil at Norge skal bygge sin framtid på de kristne grunnverdier og humanistiske verdier i pakt med disse. Vi skal ta vare på vår nasjonale arv, vårt livsmiljø og styrke vårt demokratiske styresett. Målet for Senterpartiets politikk er å skape et solidarisk fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper.

Senterpartiet vil ha et samfunn som tar vare på norsk kultur, kulturlandskapet og livsmiljøet. Den enkeltes ansvar og plikter som medlem av et fellesskap, er rammen om den personlige frihet.

Viktige grunnpilarer i Senterpartiets ideologi er

Senterpartiet ser hjem og familie som en grunnleggende sosial enhet i samfunnet. Det er en hovedoppgave å gi folk tilhørighet i sitt lokalsamfunn, enten de bor i by eller land. Enkeltmennesket skal ha mulighet til å være med og bestemme over sin egen livssituasjon. Spredning av makt gjennom desentralisering og styrking av lokalsamfunn, er virkemidler for å nå dette.

Det er viktig å motarbeide forskjellsbehandling og urettferdighet som skyldes kjønn, sivilstand, bosted, religion og etnisk tilhørighet. Målet er likeverd og likestilling på alle områder.

I Norge forvalter vi store naturrikdommer, og landet vårt har mange fortrinn og muligheter. Dette stiller store krav til oss i en verden hvor natur og livsmiljø ødelegges, og forskjellen mellom rike og fattige øker. Senterpartiet vil arbeide for en mer rettferdig fordeling mellom rike og fattige i verden. Arbeidet for å sikre menneskerettighetene for alle må være grunnleggende i norsk innenriks- og utenrikspolitikk.

Norge må gjennom sin nasjonale politikk og internasjonalt samarbeid gjøre sitt for å skape fred. Varig fred mellom folkeslag og nasjoner bygger på gjensidig respekt og toleranse. Det er derfor viktig å bygge ut det internasjonale samarbeidet, samtidig som vi tar hensyn til landenes egenart og styrker lokal og nasjonal identitet. Samarbeidet mellom nasjoner må utformes i samsvar med demokratiske og nasjonale tradisjoner. Nasjonal selvstendighet er grunnlaget for et aktivt utenrikspolitisk engasjement fra norsk side. Som et lite land med godt utbygde demokratiske institusjoner, må Norge spille en brobyggerrolle for å skape samarbeid og forståelse mellom selvstendige stater.

Senterpartiet vil arbeide for at Norge skal utvikle seg etter prinsippene for en bærekraftig utvikling. I dette legger vi at økologisk balanse og biologisk mangfold må opprettholdes for framtidige generasjoner. Vi vil fremme en livsstil og en utvikling av samfunnet som respekterer de rammene som naturen setter. Samfunnsplanleggingen må legge til rette for menneskelig vekst og utvikling og for å skape gode livsmiljø for folk. Utgangspunktet må være knappheten på ikke-fornybare naturressurser, sårbarheten i det økologiske systemet og naturens egen tåleevne. Næringslivet må arbeide innenfor de rammer ressurstilgangen og hensynet til kommende generasjoner setter.

UTFORDRINGER

Det er mulig!

Senterpartiet mener det er mulig for folk å påvirke og forme sin egen framtid og utviklingen i samfunnet. Vi vil derfor ta et oppgjør med likegyldighet og skjebnetro. Gjennom aktiv deltagelse kan vi sikre folkevalgt styring. Det nytter å arbeide for det en tror på!

Aktiv og bred deltakelse og politisk styring er nødvendig for å sikre sentrale samfunnsmål. Senterpartiet mener en god samfunnsutvikling best kan sikres gjennom samspill mellom offentlig innsats og det private initiativ, gjennom en rettferdig fordelingspolitikk og personlig frihet.

Vi står i dag ved et veiskille. Det er tid for ettertanke. Hva bør fortida lære oss om framtida?

Livsmiljø

Senterpartiet mener at hensynet til økologien må være overordnet kortsiktig økonomisk vekst. Vi må ta langsiktige hensyn for å sikre gode vilkår også for framtidige generasjoner. Forbruket av ressurser må ned.

I dag legges det altfor stor vekt på materiell levestandard. Dette betyr at vi skal kjøpe, sløse og bruke stadig mer. Senterpartiet vil gi rom for et bedre livsmiljø, der vi kan ha mer tid til samvær med familie og venner, og til omsorg for andre i nærmiljøet.

Høy livskvalitet og godt kulturelt rotfeste er viktig for oss alle. Vi trenger å kjenne oss til nytte og føle tilhørighet i et fellesskap. Da får vi også trygghet til å møte nye utfordringer og andre kulturer.

Vi har alle et personlig ansvar, i forhold til naturen og medmennesker, for å sikre livsmiljøet vårt.

Folkestyre

Senterpartiet vil redusere avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt. Det er viktig å demme opp mot sentralisering av makt og kapital, for å unngå at et fåtall personer fatter de viktigste beslutningene i samfunnet. Vi vil ha et aktivt folkestyre, der mange deltar og valgte representanter for folket fatter de viktige beslutningene, som en motvekt til makteliten og markedskreftenes frie spill. Sentralstyrte og byråkratiske systemer øker avstanden til folk flest.

Fordelingen av byrder og goder

Vi kan ikke akseptere en utvikling hvor kløften mellom fattig og rik øker. Dette gjelder internasjonalt og i Norge.

Senterpartiet mener at hovedutfordringen i det internasjonale samfunnet er å sikre en mer rettferdig fordeling av ressursene mellom den rike og den fattige delen av verden, samtidig som naturens tålegrense må respekteres. Forbruket av ressurser kan ikke fortsette i dagens tempo

Nasjonalt er det også en utfordring å bedre fordelingen av begrensede ressurser. Fordelingspolitikken må både ta hensyn til ulike grupper av befolkningen og ulike deler av landet. Materielt forbruk må begrenses. Inntektene må fordeles bedre.

I Norge er det de nærmeste årene særlig viktig å bedre situasjonen for unge i etableringsfasen og småbarnsfamiliene.

Sysselsetting

Landet vårt er rikt på naturgitte ressurser. Vi har høy yrkesdeltakelse og et høyt utdanningsnivå. Dette gir oss store muligheter til nyttig verdiskaping. Senterpartiet mener at alle har rett og plikt til å delta i denne verdiskapingen. Arbeid gir mennesker selvrespekt og tro på egne krefter. Full sysselsetting er et hovedmål.

Å være uten arbeid er belastende for den enkelte og stor sløsing med samfunnets ressurser. Arbeidsoppgavene må fordeles bedre. Ledige må bli satt til å utføre uløste oppgaver. Det er viktig å skape et konstruktivt samspill mellom privat initiativ, offentlig tilrettelegging og styring. Markedsøkonomien må styres. Det er bedre å flytte kapital enn mennesker.

Respekten for all samfunnsnyttig innsats må gjenreises.

Norge i det internasjonale samfunnet

Vi må sikre bredde og folkelig deltakelse også i det internasjonale samarbeidet. De store utfordringene vi står overfor internasjonalt, kan bare løses gjennom aktiv deltakelse fra brede grupper av befolkningen. Gigantkonferanser og politiske elitefora er ikke tilstrekkelig.

Senterpartiet vil bygge sitt internasjonale engasjement på prinsippene om rettferdig fordeling og ansvarlig forvaltning av ressurser, aktivt folkstyre, full sysselsetting og at livskvalitet settes foran økonomisk vekst.

Senterpartiet vil arbeide for å gjøre FN til en mer effektiv og slagkraftig organisasjon. Senterpartiet vil ha et aktivt og forpliktende internasjonalt samarbeid, bygd på andre samarbeidsformer enn det EF-unionen legger opp til, etter andre verdier og innenfor et større område. Løsningene på utfordringene både nasjonalt og internasjonalt krever andre svar enn det EF-unionen gir.

Senterpartiet mener at frihandelsavtalen er et godt alternativ for Norge både til EØS-avtalen og EF-medlemskap.

HOVEDSAKER I PERIODEN

Nei til EF-medlemskap

Et levende folkestyre og målet om et desentralisert samfunn vil ikke kunne ivaretas ved norsk medlemskap i EF. Også hensynet til sysselsetting, råderett over naturressursene, fordelings- og miljøpolitikken tilsier at Norge ikke må bli medlem i EF og EØS.

Senterpartiet mener Norge bør delta aktivt i et alleuropisk samarbeid. Samarbeidsformer mellom ulike land bør bygges ut, slik at vi får en bred internasjonal dialog. Særlig er dette viktig i arbeidet for å skape fred og for å løse miljøoppgaver. Et slikt internasjonalt samarbeid bør bygges opp rundt selvstendige nasjoner.

Norge har et globalt ansvar, særlig rettet mot de fattige deler av verden. Vi må spille en aktiv rolle i den internasjonale politikken for å oppnå bedre fordeling mellom fattige og rike land. Senterpartiet mener at medlemskap i EF vil redusere vår mulighet for et bredt internasjonalt samarbeid, basert på slike mål og verdier.

Ansvar for miljø og ressurser

Vi har alle et stort ansvar for å verne vårt miljø og forvalte våre naturressurser forsvarlig. Miljøpolitikken må være overordnet andre sektorer. Det må utarbeides ressursoversikter på alle nivåer i offentlig forvaltning, for å få fram hvilke belastninger ressursuttak påfører naturen, og for å kunne planlegge bruk av ressurser på lengre sikt.

Norge må utvikle høye miljøstandarder, slik at vi kan være et foregangsland internasjonalt. Vi må delta i internasjonale fora for å fremme globale løsninger.

Senterpartiet vil bruke lover og regelverk, miljøavgifter og panteordninger som virkemidler til å redusere miljøskadelig virksomhet.

Senterpartiet vil sikre nasjonal råderett over naturressursene. Oljeutvinningstempoet må flates ut og reduseres.

Det er et mål å beholde små og oversiktlige samfunn, hvor virksomheten i størst mulig grad tar utgangspunkt i nærsamfunnets egne ressurser og foredler disse mest mulig lokalt.

Kulturen holder samfunnet sammen

Senterpartiet mener at et rikt og mangfoldig kulturliv er en nødvendig forutsetning for et livskraftig samfunn. Dette må være et viktig innsatsområde på tvers av sektorinteresser.

Samspillet lokalt mellom det frivillige, folkelige kulturlivet og profesjonelle kulturutøvere er en avgjørende forutsetning for at kulturen også i framtida skal fungere som ankerfeste og utviklingsfaktor. Kulturell forankring reduserer fremmedfrykt og gir samtidig et godt grunnlag for å motvirke uheldige effekter av kommersiell massekultur.

Kulturen er viktig for oppvekstmiljøet til barn og unge. Kulturen kan også danne grunnlag for utvikling av nye arbeidsplasser.

Arbeid for alle

Full sysselsetting er et hovedmål.

Full sysselsetting og økt verdiskaping krever et konstruktivt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det offentlige må bygge ut infrastruktur, gi veiledning og økonomisk støtte og legge til rette for etablering av privat næringsliv. Senterpartiet vil økte investeringene i fastlands-Norge. Dette gjelder både innen privat og offentlig sektor. Dette betinger moderasjon i det private forbruket. Rentenivået må ned. Det må etableres nasjonale programmer for reindustrialisering av fastlands-Norge. Dette må skje på et bærekraftig grunnlag, hvor naturens egen tålegrense blir lagt til grunn. Ny teknologi og miljøkunnskap gir muligheter. Ny landbasert industri bør etableres i små og mellomstore enheter som samarbeider i bransjenett.

Fylkeskommunene og kommunene må samarbeide i sysselsettingspolitikken og disponere mer av arbeidsmarkedsmidlene. Midler som i dag blir brukt til sysselsettingstiltak, må brukes til å løse konkrete oppgaver, f.eks. innen omsorg og miljø. Det er et sentralt mål å unngå passiv utbetaling av trygd. Forbrukerne må bevisstgjøres om betydningen av å kjøpe norske varer og tjenester. Senterpartiet mener at arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser skal overholdes, og at usunn kontraktørvirksomhet må reduseres. Innsatsen mot svart arbeid må forsterkes.

Rettferdig fordeling

Senterpartiet arbeider for en rettferdig fordeling av ressursene og utjevning av inntektene. Vi må unngå å få et samfunn der 2/3 av innbyggerne blir stadig rikere, og 1/3 får det verre. Dette forutsetter offentlig styring. Norge må føre en solidarisk inntektspolitikk, bygd på utjevning mellom grupper. Her må det være et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet.

Vi må føre en rettferdig fordelingspolitikk og ikke inngå internasjonale avtaler som reduserer vår handlefrihet vesentlig på dette området. Skjulte frynsegoder og gylne fallskjermer må vekk.

Prioriter barn og ungdom

Gode oppvekstvilkår for barna er en viktig investering for framtida. For å gi barn og foreldre mer tid sammen, vil Senterpartiet arbeide for større frihet for småbarnsforeldre til å velge mellom å være hjemme og delta i arbeidslivet. Det må legges til rette for mer fleksibel arbeidstid for småbarnsforeldre, og trygderettighetene ved omsorgsarbeid må bedres. Økte kontantoverføringer bør skje gjennom økt barnetrygd og småbarnstillegg.

Vi går inn for at svangerskapspermisjonen opprettholdes, mens fødselspengene for hjemmearbeidende økes.

Ungdom under 25 år må sikres rett til utdanning eller arbeid. Senterpartiet går inn for at arbeidsgiveravgiften reduseres med 5 prosent for ungdom under 30 år. Stipendandelen av studielån må økes slik at den utgjør 30 prosent av studiestøtten i gjennomsnitt. Stipendandelen bør trappes opp for hvert studietrinn. Renta på studielån må reduseres med 3 prosent i de ti første årene. Studielån må ikke rentebelastes i studietida.

Aktivt folkestyre

Senterpartiet vil legge til rette for at alle kan delta i politisk arbeid. Avstanden mellom de som styrer og folket må derfor ikke bli for stor. Sammenslåing av kommuner mot folkets vilje må ikke skje. I et samfunn med aktiv og bred deltakelse fra folk vil en lettere unngå maktkonsentrasjon og ensretting.

Den folkevalgte innflytelsen må økes.

Senterpartiet vil støtte arbeidet til frivillige lag og organisasjoner.

Personlig ansvar .

Det enkelte mennesket har et ansvar for egen utvikling, for familien og nærmiljøet. Når enkeltmennesket tar ansvar innenfor en felles ramme, kan en utvikle et samfunn bygd på solidaritet og tilhørighet. Det offentliges arbeid for å skape gode lokalsamfunn må komme i tillegg til enkeltmenneskets personlige ansvar og innsats. Nøysomhet og flid må opprioriteres som verdier i samfunnet.

Det nytter å arbeide for det du tror på!!

ØKOLOGI OG ØKONOMI

- ta hele Norge i bruk.

Økonomisk politikk

Mål og utfordringer

Senterpartiets økonomiske politikk har som mål å skape full sysselsetting og økonomisk og sosial utjevning mellom folkegrupper og mellom ulike deler av landet. Den økonomiske politikken skal bidra til desentralisering av makt og kapital. Disse målene skal nås gjennom en produksjonsutvikling som tilpasses kravene til miljø- og ressursvern.

Senterpartiets mål utfordres av en internasjonal utvikling som bygger på prisippene om fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital. Denne utviklingen forsterker rovdriften på naturressursene og presset mot livsmiljøet. Stadig hardere konkurranse, kombinert med raske omstilllinger, øker arbeidsledigheten og skaper store økonomiske og sosiale skiller i samfunnet.

Gjennomføringen av Senterpartiets økonomiske mål forutsetter politisk styring. Markedsliberalismen må avvises som virkemiddel i vår framtidige økonomiske politikk.

Senterpartiet vil arbeide etter følgende retningslinjer:

Vilkår for styring

Gjennomføring av Senterpartiets økonomiske politikk bygger på disse forutsetningene:

Senterpartiet mener at utfallet av kampen mot EF-medlemskap og EØS-avtalen blir avgjørende for hvilke økonomiske virkemidler som vil kunne brukes i den nasjonale økonomiske styringen. Senterpartiet vil arbeide aktivt for at frihandelsavtalen igjen blir lagt til grunn for Norges forhold til EF. Dette kan skje ved utmeldelse av EØS.

Et norsk nei til EF-unionen må følges opp med forhandlinger med andre land om opphevelse av EØS.

Samspill mellom offentlig og privat virksomhet

Hovedmålene i den økonomiske politikken kan bare nås gjennom et samspill mellom offentlig og privat sektor.

Produksjonsbedriftene bør i hovedsak være i privat eie, men Senterpartiet mener at statlig eierskap må opprettholdes i strategiske bedrifter som Statoil og Norsk Hydro. Staten skal ikke være sikkerhetsnett for bedrifter med ulønnsom drift, med mindre store samfunnsinteresser står på spill.

Det offentlige har ansvaret for å bygge ut infrastruktur i landet, gjennom investeringer i samferdsel, utdanning, forskning og utvikling. Senterpartiet mener at NSB, Postverket og Televerket fortsatt skal være offentlige forvaltningsbedrifter.

Det offentlige må gå inn med midler og stimulere til økt samarbeid mellom bedriftene om forskning, utvikling og markedsføring.

Senterpartiet vil videreutvikle de statlige finansieringsordningene. Det store behovet for risikokapital forutsetter et aktivt og godt utbygget statsbanksystem.

Økonomi og miljø

All økonomisk aktivitet må underordnes økologiske hensyn. Derfor vil Senterpartiet arbeide for at miljøhensyn blir retningsgivende for den økonomiske politikken.

Dette kan skje ved:

Produksjon og sysselsetting

Senterpartiet vil legge vilkårene til rette for økning i produksjon og sysselsetting. Derfor vil partiet arbeide for et lavere rentenivå, nedbygging av arbeidsgiveravgiften og økte offentlige investeringer.

Et lavere rentenivå vil føre til raskere avvikling av gjeld i husholdninger og bedrifter, og stimulere til dannelse av egenkapital. Lavere rente vil gjøre næringslivet mer konkurransedyktig, ved at kapitalkostnadene senkes.

Økte offentlige investeringer innen omåder som samferdsel, utdanning, kultur og miljø vil stimulere til økt verdiskapning og sysselsetting, såvel i offentlig som privat sektor. Målet må være å redusere investeringsnivået i oljesektoren til fordel for sterkere satsing i fastlands-Norge.

Inntektspolitikk

Et sentralt mål for inntektspolitikken er å få pris- og kostnadsveksten under kontroll. Inntektspolitikken må stå sentralt i arbeidet for en rettferdig fordeling av godene i samfunnet, og må bygge på frie forhandlinger mellom partene. Like fullt mener Senterpartiet det er nødvendig å bygge ut et inntektspolitisk samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, som sitter med det overordnede ansvar for norsk økonomi. Formen på og omfanget av dette samarbeidet må drøftes med tanke på at lønnsvekst ikke skal sette arbeidplasser i fare.

Skatter, avgifter og overføringer

Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftspolitikken mer bevisst for å styre forbruket og samfunnsutviklingen i økologisk forsvarlig retning.

Det nye skattesystemet legger opp til økt bruttoskatt og mer bevisst bruk av avgifter. En viktig motivasjon for denne omleggingen er å bekjempe skatteunndragelser. Dermed utvides skattegrunnlaget, og systemet blir mer rettferdig. Det nye skattesystemet legger grunnlag for lavere rente.

Senterpartiet vil måle erfaringene med det nye skattesystemet opp mot følgende forutsetninger:

Trygghet på arbeidsplassen

Kreativitet og samspill mellom folk med ulik bakgrunn, er viktigst for å sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser. Nærhet mellom bedrift, nærmiljø, eiere og ansatte skaper grunnlag for dette.

Trygghet, trivsel og stabilitet på arbeidsplassen legger et godt grunnlag for effektiv produksjon, der alle ledd yter sitt beste. Gjennom et aktivt bedriftsdemokrati blir både arbeidsgiver og arbeidstaker med i utviklingen av arbeidsplassen. På den måten bidrar en også til å styrke troen på og tilhørigheten til egen arbeidsplass.

Ansettelsesforhold skal være ryddige, med klargjorte vilkår. Senterpartiet mener fast arbeid skal være hovedregelen, og at engasjement og korttidskontrakter kun skal nyttes ved tidsavgrensete oppgaver. Ryddige forhold tilsier også at avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet, skal respekteres. Aktiv innsats kreves for å bedre helse- og miljøforhold på arbeidsplassene.

Senterpartiet arbeider for å sikre de ansatte medbestemmelse. Arbeidsgiver og arbeidstaker må samarbeide om å opprettholde arbeidsplassene.

Trygdepolitikk

Senterpartiets prinsippielle utgangspunkt for trygdepolitikken er at alle som er bosatt i Norge skal være sosialforsikret med lovbestemt rett til kontantstønader ved sykdom, omsorgspermisjon, arbeidsløshet, uførhet og alderdom. Til sammen utgjør disse rettighetene et felles offentlig folketrygdsystem. Alle borgere har rett til velferdsgoder som finansieres gjennom skattene. Senterpartiet vil motarbeide at friske personer blir passive mottakere av trygd.

Senterpartiet vil at trygdesystemet fortsatt skal spille en viktig rolle i fordelingspoltikken. Vi går inn for at alderspensjonen blir vurdert, særlig med sikte på fordelingspolitiske virkninger. Private pensjonsforsikringer må ikke samordnes med folketrygden.

Trygderettighetene ved omsorgsarbeid må bedres.

Et styrket næringsliv

Det må etableres en sektorovergripende nasjonal næringspolitikk med full sysselsetting som mål. Senterpartiet ønsker å stimulere til utbygging av en allsidig næringsstruktur. Næringsgrunnlaget på fastlandet må styrkes. Dette er nødvendig for å sikre både stabil sysselsetting og en stabil økonomi, som igjen er grunnlaget for vår velferd. Vi kan ikke over lang tid forbruke mer enn vi produserer.

Senterpartiet mener det er viktig å legge til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i alle deler av landet. Dette kan best skje gjennom et samspill mellom privat tiltakslyst og offentlig innsats. Det må legges til rette for vekst i konkurranseutsatte næringer, i næringsliv som produserer for hjemmemarkedet, og i vår eksport.

Senterpartiet vil stimulere næringsliv, offentlig sektor og forbrukerne til større bevissthet om betydningen av å benytte norske varer og tjenester.

Senterpartiets næringspolitikk har som mål å ta ressursene i alle deler av landet i bruk. Dette er nødvendig både for å skape balanse i økonomien og for å sikre selvforsyning av viktige varer. Det offentlige må gi rammer som kan sikre lønnsomhet og en balansert geografisk lokalisering av arbeidsplassene. Verdiskapingen i norsk næringsliv vil særlig være basert på landets naturressurser. Det er derfor viktig at Norge har en langsiktig strategi for bruken av disse ressursene og for råderetten over dem.

Senterpartiet arbeider for at Norge må øke foredlingen av sine egne råvarer og ressurser.

Senterpartiet går inn for å forenkle regelverk og rapporteringsrutiner til det offentlige, slik at det letter arbeidet til arbeidsgiver, samtidig som en sikrer rettigheter og trygghet for arbeidstakerne.

Senterpartiet vil legge vekt på utdanning, forskning og utviklingsarbeid. Dette vil være et viktig bidrag til å heve kvaliteten på produksjonen av varer og tjenester og gi grunnlag for ny virksomhet.

Små og mellomstore bedrifter

Omstilling og fornyelse i norsk næringsliv må ha som formål å skape flerearbeidsplasser, ikke færre.

En spredt bedriftsstruktur med mange mindre bedrifter gir god tilpasningsevne, og er den beste sikring av miljø, arbeidsplasser og lokalsamfunn. Det er viktig å skape lokale nettverk på tvers av bransjer.

Det meste av framtidig verdiskaping vil skje i små og mellomstore bedrifter. Derfor må det utarbeides nasjonale programmer og strategier for denne typen virksomheter. Slike programmer må omfatte skatte- og avgiftspolitikk, kompetanseutvikling, markedskunnskap, veiledningstjenesten, forskning og utvikling, samt teknologispredning. Det må særlig fokuseres på nettverksarbeid.

Et nærmere samarbeid mellom de store eksportbedriftene og deres underleverandører vil sikre konkurranseevnen, bygge opp helhetlige fagmiljøer og bidra til å utvide det totale grunnlaget for eksport.

Industri og håndverk

Industrien må gis rammevilkår slik at den kan omstille seg i tråd med de krav endrede markedsforhold og ny teknologi stiller. Senterpartiet vil arbeide for nasjonale programmer for reindustrialisering av fastlands-Norge. Dette må skje på et bærekraftig grunnlag, godt innenfor naturens tålegrense. Opplegget må sees i sammenheng med at oljeavhengigheten skal reduseres. Norge er rikt på naturressurser og råstoffer som kan foredles og gi verdiskaping i landet. Det er derfor av avgjørende betydning at vi gjennom lovgivning og styring sikrer oss mulighet for en fornuftig forvaltning av naturressursene.

Både offentlig og privat sektor, herunder forskningsmiljøene, må delta i reindustrialiseringen. Ny teknologi og miljøkunnskap gir muligheter. Allerede etablerte virksomheter må gis vilkår som gjør dem konkurransedyktige på linje med nyetableringer.

Senterpartiet vil arbeide for at bedriftene kan bygge opp mer egenkapital. Det offentlige kan støtte opp om dette ved generelle økonomiske tiltak og gjennom bedriftsbeskatningen.

Offentlige myndigheter må gjennom en offensiv eksportstrategi hjelpe bedriftene til å finne gode og langsiktige markeder for varene sine.

Senterpartiet går inn for:

Primærnæringene

Forvaltning av fornybare ressurser er et viktig fellestrekk ved primærnæringene jordbruk, hagebruk, skogbruk, utmarksnæring, fiske, fangst og havbruk. Hensynet til bosetting, beredskap, naturforvaltning og krav om rein mat tilsier at begrensningene i import av matvarer må opprettholdes.

Primærnæringene ivaretar flere viktige samfunnsmål. Det gjelder bl.a. utnytting av våre spredte naturressurser, beredskap og en forsvarlig selvforsyning av matvarer. Primærnæringene danner grunnlag for desentralisert næringsliv og bosetting, og opprettholder slik et levende kulturlandskap. På denne måten blir primærnæringene også viktige strukturpolitiske virkemidler i arbeidet for å skape et samfunn basert på tanken om lokal ressursforvaltning. For landbruket sin del innebærer dette at de naturgitte ressursene i hovedsak må forvaltes og brukes der de finnes.

Samvirkeorganisasjonene i landbruk og fiske må ha en sterk plass i næringslivet vårt. Dette er nødvendig for å sikre inntektene i primærnæringene, for å gi forbrukerne stabil tilgang til matvarer med høy kvalitet, for å sikre trygg avsetning av varene og stabile priser for produsent og forbruker. Samvirkeorganisasjonene har medansvar for å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster. Ved lokalisering av samvirkebedrifter må det tas distriktspolitiske hensyn. De økonomiske rammebetingelsene må legge til rette for dette.

Jordbruk og hagebruk

Det er nødvendig med en landbrukspolitikk som i større grad har langsiktige mål. Høy selvforsyningsgrad må være et overordnet mål for landbrukspolitikken. Det innebærer at natur- og ressursgrunnlaget skal nyttes fullt ut, og forvaltes slik at det økologiske mangfoldet blir opprettholdt og den naturgitte produksjonskapasiteten ikke blir forringet for kommende generasjoner. En produksjon i økologisk balanse er etisk og moralsk riktig i forhold til landbrukets helhetlige forvalteransvar.

Senterpartiet mener at dagens kapitalintensive landbruk bryter med dette. Den framtidige landbrukspolitikken må prioritere bruk av areal og arbeidskraft. Den høye arbeidsledigheten understreker også behovet for en slik politikk. Redusert sysselsetting i landbruket vil øke ledigheten og konkurransen på et allerede presset arbeidsmarked.

Miljø- og matforsyningssituasjonen globalt er svært usikker. Mange frykter at vi er på vei inn i en permanent forsynings- og miljøkrise. Sult, erosjon, avskoging, ørkenspredning, luftforurensning og drivhuseffekt er velkjente problemer. I denne situasjonen er det viktig at Norge fører en politikk som trygger matvaresikkerheten og gir en høy selvforsyningsgrad.

Landbrukspolitikken må bygge på erkjennelsen av at alle bruksstørrelser og brukstyper er representert både i distriktene og i sentrale strøk. Topografi og arrondering umuliggjør i mange områder brukssammenslåing og rasjonalisering, uten at arealer må tas ut av produksjon. For å opprettholde en høy sysselsetting i næringen, for å holde de minst lønnsomme arealene i drift, og for å nå viktige distriktspolitiske mål, er det derfor nødvendig å legge forholdene til rette både for heltidsjordbruk og jordbruk i kombinasjon med annen virksomhet. Det må være et hovedmål at den som driver jorda, også eier den.

Kvinnene tilfører erfaringer og holdninger som er svært positive for landbruket. Det er viktig at landbruket og miljøet omkring gjøres attraktivt for kvinnene.

Senterpartiet går inn for:

Utmarksnæringene

Utmarksarealene må sees på som en del av bygdenes totale produksjonsgrunnlag. Aktiviteter som jakt, fiske, utleiehytter og andre former for bygdeturisme må utvikles og koordineres med reiselivsnæringen. Utmarksområdene har også stor verdi for friluftslivet. Disse verdiene må tas vare på slik at flest mulig gis anledning til å få del i naturopplevelser.

Ønsket om et rasjonelt drevet skogbruk kan, gjennom fornuftig samarbeid, samordnes med ønsket om et meningsfylt friluftsliv og naturvern.

Senterpartiet går inn for:

Skogbruk

Senterpartiet mener skogbruket kan gi grunnlag for økt sysselsetting og verdiskaping. Det må legges til rette for at balansekvantumet kan avvirkes, og for en mer arbeidsintensiv drift. Skogbruksinvesteringer har en svært langsiktig karakter, og Senterpartiet mener det er riktig å bruke stimuleringstiltak for å sikre et høyt aktivitetsnivå i denne næringen.

Senterpartiet mener at følgende punkter er viktige i arbeidet med en politikk for økt skogproduksjon, og dermed større avvirkning:

Fiske og fangst

Det er avgjørende å beholde nasjonal styring med fiskeressursene. Råfiskloven, tilvirkerloven og fiskerigrenseloven må opprettholdes som styringsredskap i norsk fiskeripolitikk. Den EØS-tilpasningen av fiskerilovverket som er gjort, må endres. Det må ikke innføres et system med omsettelige kvoter, og det må føres streng kontroll med at fisket skjer i samsvar med inngåtte avtaler.

De fornybare ressursene i våre havområder vil også i framtida ha avgjørende betydning for bosettingen langs kysten og vil være en viktig del av vår eksport. Nedfisking av viktige fiskeressurser i enkelte andre havområder har ført til økt internasjonalt press på fisket i våre havområder. Der er derfor viktig å verne om de rettigheter vi i følge Havrettstraktaten har til selv å utnytte ressursene innenfor våre fiskerisoner.

Liberaliseringen av økonomien i Russland stiller Norge overfor nye utfordringer og muligheter, men skaper også problemer, særlig innenfor fiskerisamarbeidet. I første rekke må Norge sikre seg en effektiv kontroll med at bestemmelsene om kvoter og reguleringer i fiskeriavtalen mellom Norge og Russland blir overholdt, og utvikle et samarbeid om utnytting av ressurser og markeder ut fra felles interesser.

Samarbeidet innen fiskerisektoren er også et godt grunnlag for utvikling av samarbeid innen industri- og servicevirksomhet. Det nasjonale og internasjonale samarbeidet om vern av fiskeressursene og regulering av fisket må styrkes.

Senterpartiet går inn for å opprette en egen forvaltning av fiskeressursene på kysten og i fjordene, slik at disse kan forvaltes og reguleres uavhengig av fiskeriavtalene med andre land. Det bør vurderes om deler av forvaltningen innenfor dette området kan overføres til fylkene.

Senterpartiet går inn for fangst av hval og sel på et biologisk og økologisk forsvarlig nivå.

Det må legges vekt på å utvikle og opprettholde en variert og moderne fiskeflåte, der kyst-og bankfiskeflåten utgjør hovedstammen. Det må legges vekt på å utvikle fiskemetodene slik at en sikrer en ressursvennlig og rasjonell forvaltning av våre fiskeressurser. Fornying og modernisering av fiskeflåten må tilpasses ressursgrunnlaget. Det må opprettes finansieringsordninger som kan sikre en forsvarlig fornying av flåten og regional balanse i utviklingen av flåten.

Fiskeindustrien må moderniseres slik at råstoffet utnyttes best mulig, og nye produkter og nisjer i markedet kan tas i bruk. En rasjonell struktur i fiskeindustrien må utvikles gjennom samarbeid og produksjonsdeling. Rammebetingelsene må tilpasses slik at det sikres fiskemottak i mindre fiskevær, gjerne i kombinasjon med konvensjonell produksjon og levering av råstoff til videreforedling ved større anlegg.

Forskning og utvikling innen fangstteknologi, produktutvikling, kvalitetssikring, markedsføring og ressursforvaltning må holdes på et høyt nivå.

Det må føres en effektiv kontroll med at oljevirksomheten ikke forurenser havområdene. En må være varsom med seismikkskyting på fiskefelt. Forskningen på dette området for å kartlegge skadevirkninger på fisk og for fisket, må styrkes.

Senterpartiet går inn for:

Havbruk

Vår lange kyststrekning og våre store havområder gir store muligheter til å utvikle en betydelig produksjon innen havbruk, både innenfor tradisjonell oppdrett og havbeite.

I tida framover vil en av hovedutfordringene for næringen være å stabilisere produksjonen på et nivå som både er biologisk og miljømessig forsvarlig, og som kan omsettes til akseptable priser.

Organisatorisk samarbeid er nødvendig for å legge til rette for en balansert utvikling av oppdrettsnæringen i hele landet. Staten må om nødvendig medvirke til dette. Oppdrettsloven gir staten en klar plikt til å utvikle næringen som en distriktsnæring. Viktige tiltak i denne sammenheng vil være teknologisk utvikling, produktutvikling, markeds- og eksportarbeid og forebygging av sykdom og forurensing.

Ved videreutvikling av oppdrettsnæringen må miljøhensyn veie tungt. Forskningen bør rettes inn mot rømningssikring og mot å redusere bruken av antibiotika og andre miljøskadelige stoffer.

Forskning og utviklingssamarbeidet må trappes opp med sikte på å utvikle oppdrett av nye fiskeslag og skalldyr. Det er også et mål å øke foredlingen av oppdrettet fisk og skjell. Næringen må utnytte konkurransefordeler, som jevn tilgang på råstoff og god kvalitet.

Senterpartiet vil arbeide for:

Petroleumsvirksomheten

Det er viktig å ha konsesjonslover som sikrer nasjonal kontroll over virksomheten på kontinentalsokkelen. Statoil må fortsatt ha en sentral posisjon i norsk oljevirksomhet. Norske oljemiljøer som kan bidra til effektiv konkurranse, samt spredning av makt og risiko, må komme i tillegg. Senterpartiet vil opprettholde en lovgivning som sikrer at oljevirksomheten fører til oppbygging av tilknyttet prodduksjon og kompetanse i Norge. Det må stilles krav om dette ved tildeling av konsesjoner på kontinentalsokkelen.

Innvesteringsnivået og virksomheten på norsk kontinentalsokkel må ta utgangspunkt i at våre olje- og gassressurser er ikke- fornybare ressurser og at fastlands-Norge skal styrkes. Ressursene må forvaltes slik at de kommer flere generasjoner til gode.

Senterpartiet vil arbeide for å bevare dagens eierforhold i Statoil, slik at selskapet også i framtida blir et heleid statlig selskap.

Det er nødvendig at tempoet for vår petroleumsutvinning flates ut og reduseres. Vedtak som allerede er fattet, fører til at dette vil ta tid. Senterpartiet mener imidlertid at en slik grunnholdning må føre til en svært restriktiv holdning når det gjelder tildeling av nye konsesjoner på sokkelen i tida framover, f.eks. til oljevirksomhet i vanskelige farvann i nord-områdene. Klimatiske forhold og sårbart miljø tilsier at det ikke tildeles nye letekonsesjoner i særlig utsatte områder, herunder Barentshavet, i løpet av dette århundret.

Handel og tjenesteytende næringer

Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde en struktur innenfor handel og tjenesteytende næringer som gir et variert vare- og tjenestetilbud over hele landet. Gode servicebedrifter og et variert tilbud dekker viktige behov for innbyggerne og trygger bosettingen. Den sterke og ukontrollerte sentraliseringen innenfor handel og tjenesteytende næringer må motarbeides både gjennom større bevissthet fra brukerne, gjennom tiltak fra myndighetene og om nødvendig gjennom bruk av etableringsloven.

Senterpartiet mener at bank, forsikring og finansiell tjenesteyting må behandles spesielt på grunn av sin store samfunnsmessige betydning, bl.a når det gjelder eieravgrensinger for å sikre uavhengige og selvstendige institusjoner, egenkapitalkrav og soliditet.

Senterpartiet går inn for:

Reiseliv

Senterpartiet mener at reiselivsnæringen må utvikle produkter som gir folk muligheter til å velge mellom varierte ferietilbud, kulturaktiviteter og andre fritidsaktiviteter. Mer fritid og større reiseaktivitet gir næringen store vekstmuligheter. Reiselivsnæringen er viktig for sysselsettingen i distriktene og for vår samlede verdiskaping. Særlig er det gode muligheter for å skape helårsbedrifter i distriktene.

Vår varierte og særegne natur og mangfoldet i vårt kulturlandskap er viktig som grunnlag for reiselivsnæringen. Dette grunnlaget må vi ta vare på. Reiselivsnæringen gjør Norge bedre kjent i utlandet, og er viktig for å øke eksporten av norske varer.

Senterpartiet mener det må legges større vekt på å bygge ut aktivitetstilbud som gir grunnlag for aktiv deltakelse. Reiselivsnæringen bør bygge på lokalt særpreg. Utbyggingen bør samordnes med lokale behov for å sikre best mulig kapasitetsutnyttelse. Turistanlegg kan på denne måten dekke en del av innbyggernes behov for service- og aktivitetstilbud.

Senterpartiet går inn for:

Skipsfart

Norge er en av verdens fremste skipsfartsnasjoner. Det maritime miljøet i Norge utgjør en betydelig næring med stor internasjonal virksomhet og høy kompetanse. Norsk skipsfart gir også grunnlag for en betydelig sysselsetting innen industri og servicerettet virksomhet med en betydelig eksport.

Senterpartiet mener at det er viktig å opprettholde en handelsflåte i norsk eie og under norsk flagg. Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Samtidig må forholdene legges tilrette for å øke andelen av norske sjøfolk (offiserer) på NIS-skip, både av hensyn til rekrutteringen til skipsfartsmiljøet og sysselsettingen.

Rammebetingelsene for skip i det ordinære norske skipsregisteret (NOR) må bedres, slik at vi opprettholder en norskeid og norskflagget flåte i kyst og Nordsjøfart.

Senterpartiet mener at sikkerheten langs kysten må bedres. For å få bedre kontroll med skipsfarten, må havnekontrollen følge strengere retningslinjer og få økonomiske rammer.

Senterpartiet går inn for:

Informasjonssamfunnet

Informasjonsteknologi skaper nye muligheter for næringsutvikling og trygging av bosetting i alle deler av landet. Den vil ha avgjørende betydning for vår konkurranseevne og vil også bidra til en rasjonell utvikling innenfor flere næringer og offentlig forvaltning.

Senterpartiet vil arbeide for at næringslivet kan omstille seg til ny teknologi, og det offentlige må gjennom sine forsøks- og utviklingskontrakter (FoU) skape grunnlag for en slik omstilling.

Senterpartiet går inn for:

Ta hele Norge i bruk

Senterpartiet har som mål at bosettingen og folketallet skal opprettholdes i alle kommuner i distriktene. Arbeidsplasser, kapital og makt må desentraliseres. Initiativ og tiltakslyst må støttes over alt i landet.

Senterpartiet vil ta hele Norge i bruk.

Regional balanse og sterke lokalsamfunn

Det er viktig å skape god balanse mellom ulike landsdeler, mellom by og omland. Det må bygges sterke lokalsamfunn både i by og bygd. En viktig forutsetning for å holde oppe folketallet i alle kommunene i distriktene, er at det etableres et bredt arbeidsplass- og servicetilbud. Særlig gjelder dette for kvinner, ungdom og folk med høyere utdanning.

Distriktspolitikken skal gi den enkelte større valgfrihet, hindre tvangsflytting og redusere avstandskostnader. Et aktivt samspill mellom sentrum og distrikt er viktig. Nødvendige omstillinger og bruk av ny teknologi kan styrke utviklingen av distriktene. Det er viktig å utvikle livskraftige sentra, uten å legge opp til "desentralisert konsentrasjon".

I arbeidet for å ta hele Norge i bruk er det nødvendig å tenke helhetlig f.eks. når det gjelder sysselsetting, miljø, utdanning, kultur og næringspoltikk inngår. Mennesker med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn må stimuleres til å gå sammen og etablere nye næringer og arbeidsplasser.

Den negative befolkningsutviklingen i distriktene er svært alvorlig. Det er et sentralt mål å bidra til utbygging av nye arbeidsplasser over hele landet. Senterpartiet arbeider for en bedre regionalpolitikk. Kommunene må gis større ansvar for økt sysselsetting. Kapital og oppgaver må desentraliseres.

I arbeidet for økt sysselsetting vil Senterpartiet legge til grunn at distriktenes egne ressurser i større grad skal bearbeides lokalt. Dette er en forutsetning for å øke den samla verdiskapingen i Norge. I neste omgang vil dette gjøre det mulig med økte investeringer i distriktene.

For å sikre regional balanse og gode lokalsamfunn, vil Senterpartiet:

Levende byer

En helhetlig regionalpolitikk forutsetter tiltak for å redusere pressproblemene i de store byene. Den offentlige storbypolitikken må ha som mål å styrke velferden for dem som bor i byene, og ikke tilrettelegge for økt vekst og press som vil redusere livskvaliteten. Velferden kan bygges ut i våre storbyer, f.eks ved å sikre barn og unges oppvekstvilkår, eldreomsorgen, bedre miljø og kollektivtransport, byfornyelse og bygningsvern, kulturtilbud og kriminalforebyggende tiltak.

Det er behov for spesiell innsats for å bedre bomiljet. Innsatsområder her er primært fornyelse av boliger bygget før 1940 og bolig- og miljøarbeid i drabantbyene.

Sentrumsområdene i byene bør styrkes som attraktive boområder, også for ungdom og barnefamilier. Husbankens midler innen byene bør prioriteres til fordel for ungdom, unge familier, eldre og ubemidlede beboere. Det må også legges til rette for at eldre kan bo lenger i sine boliger.

Senterpartiet ser det som helt nødvendig å bedre trafikkmiljøet i byområder, først og fremst i indre bydeler. Det vil ikke være mulig å oppnå et bedret trafikkmiljø uten at bruken av privatbil reduseres. Senterpartiet går derfor inn for å styrke kollektivtrafikken på bekostning av privatbilismen. Det må prøves ut nye modeller for kollektivtrafikk, og tilbudene må gjøres billigere og bedre, bl.a. ved hyppigere avganger. Dette vil også gi sikrere og bedre framkommelighet for fotgjengere og syklister. Mindre bilbruk er nødvendig for å bedre miljøet og redusere antall bilulykker. Det må legges tilrette for bruk av elektriske kjøretøy.

Et levende og godt bymiljø er avhengig av åpne og grønne områder i nærmiljøet, også i sentrum. "Grønne lunger" i form av ballsletter, akebakker og parker skaper tilhørighet og trivsel for beboere i alle aldre. Skolehager, parsellhager og kolonihager er viktige tilskudd til nærmiljøet for bybeboere, også for dem som ikke er direkte knyttet til disse. I reguleringssaker må det også legges vekt på god offentlig tilgang til, og sammenhengende turveier inn til, omliggende skog og mark.

Senterpartiet vil bidra til et miljø som bygger på respekt for kulturen og særpreget som er i byene.

Manglende oversiktlighet i bysamfunnet kan lett gi stor avstand mellom de styrende og innbyggerne. Det må arbeides bevisst for å minske denne avstanden og gi lokalbefolkningen bedre mulighet til å påvirke og bedre sitt eget nærmiljø.

Senterpartiet ser det som et mål å skape varierte arbeidsplasstilbud og bedre balanse mellom industri- og servicearbeidsplasser i byene.

Senterpartiet går inn for:

Miljø og ressursforvaltning

Naturen og miljøet er livsgrunnlaget vårt. Et samfunn i økologisk balanse er en forutsetning for å overleve. Det er en grunnleggende menneskerett å ha mulighet til helse og trivsel i en ren natur og et sunt miljø. All virksomhet må foregå innenfor de grenser som hensynet til naturen og et godt miljø setter. "Tenke globalt * handle lokalt" må legges til grunn for de forskjellige delene av vår politikk. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.

Et samfunn bygd opp av små enheter er det beste utgangspunktet for en miljøvennlig utvikling. Norsk kontroll over og forvaltning av egne naturressurser vil sikre arbeidsplasser, miljø og lokal verdiskaping. Dette er viktig for å trygge bosetting og levende lokalsamfunn i landet.

Den økonomiske politikken er et viktig virkemiddel. Vi må prise tjenester og gjøremål etter hvilke belastninger de påfører naturen og kommende generasjoner. Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftspolitikken mer aktivt for å ivareta mljøhensyn.

Det er et ansvar og en utfordring både for den enkelte og de offentlige myndigheter å sikre en ansvarlig ressursforvaltning. Offentlige organer på alle forvaltningsnivåer må legge avgjørende vekt på dette.

Ressursforvaltning og miljøpolitikk berører de fleste sider ved samfunnet, bl.a. regionalpolitikk, økonomisk politikk, energipolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, fiskeripolitikk og internasjonal politikk. Det er viktig å lage retningslinjer som tar hensyn til miljøet også gjennom internasjonalt samarbeid. Føre-var-prinsippet må brukes aktivt.

Senterpartiet mener det må en kursendring til for å forebygge nye skader på naturen og miljøet. Det må tas langsiktige hensyn. Det må dessuten settes i verk tiltak for å rydde opp i skader som er påført naturen og miljøet. Som samfunn og som enkeltmennesker må vi være villige til å betale kostnadene for å nå disse hovedmålene.

Økt miljøsatsing vil gi grunnlag for nye arbeidsplasser, f.eks. innenfor miljøteknologi, energiøkonomisering, miljøsystematikk, alternative energikilder, avfallsinnsamling, behandling, og kildesortering. Dessuten vil omlegging til et mer miljøvennlig landbruk, samt tilrettelegging for et aktivt kystfiske, skaffe flere arbeid. Det er også behov for å opparbeide og vedlikeholde friareal, turløyper, vann- og kloakkanlegg o.l.

Senterpartiet vil bruke følgende hovedvirkemidler for å oppnå disse målene:

Personlig ansvar

Den enkelte må ta ansvar for sine handlinger og innse sammenhengen mellom livsform, ressursforvaltning og miljøkvalitet. Uten en gjennomgripende holdningsendring til miljø-og ressursspørsmål er det umulig å gjennomføre de miljøpolitiske målene.

Senterpartiet går inn for at myndighetene bidrar til dette bl.a. ved:

Vann- og luftforurensning

Forurensning av drikkevannskilder skaper problemer for næringslivet og forverrer helsesituasjonen i befolkningen.

Luftforurensningen påvirker vår helse og trivsel og miljøet omkring oss. Svoveldioksyd, sot, nitrogenoksider (NOx), kullos og tungmetaller er alle stoffer som innebærer en trussel mot miljøet. Det er i hovedsak industrien, fly-, båt- og biltrafikken som forårsaker disse utslippene.

De siste årene har vi fått alarmerende meldinger om "hull" i ozon-laget. Det er også tegn til at jordas temperatur stiger raskere enn før * den såkalte "drivhuseffekten". Sur nedbør har forårsaket skogsdød og ødelagt flere av våre fiskevann.

Senterpartiet vil:

For å sikre en miljøpolitisk kursendring mener Senterpartiet det er nødvendig:

Kommunale utslipp

For å få bukt med vannforurensningen er det nødvendig med en kraftig innsats for å redusere kommunale utslipp.

Prinsippet om at forurenseren skal betale gjelder også på dette området. Utbyggingen av kommunale renseanlegg må i hovedsak dekkes av kloakkavgiftene.

Landbruksforurensning

Landbruket forurenser både gjennom avrenning av næringsstoffer til vassdrag og ved bruk av plantevernmidler.

Moderne driftsformer og stadig strengere effektivitetskrav gjør det vanskelig å drive et miljøvennlig landbruk.

Senterpartiet vil arbeide etter følgende hovedlinjer for å få bukt med landbruksforurensningen:

Industriforurensning

Industrien bidrar både til vann- og luftforurensing. Det er derfor nødvendig med strenge utslippskrav og bedre oppfølging og kontroll. Det må arbeides aktivt for å gjøre industriens produksjonsprosesser mest mulig miljøvennlige og energieffektive.

Staten må ikke stimulere til igangsetting av ny forurensende industrivirksomhet.

Senterpartiet går inn for:

Avfallsproblemet

Det må legges tilrette for avfallsminimering og mest mulig resirkulering både i næringsliv og i husholdninger. Produsentene må pålegges ansvaret for å ta tilbake en viss del av emballasje og avfall, samt spesialavfall.

Kommunen må organisere et hensiktsmessig apparat for innsamling og mottak av alle typer avfall

Staten har et overordnet ansvar for å etablere et dekkende behandlings- og deponeringstilbud for spesialavfall. Lagring og destruksjon må skje desentralisert. Senterpartiet går imot at det skal etableres et lager for spesialavfall og bygges destruksjonsanlegg på Dovrefjell. Gjennom behandling og deponering av spesialavfall må avfallet reduseres til et nivå som ikke skader helse og miljø. Forurenser skal sørge for en miljømessig forsvarlig behandling av spesialavfallet. Dette avfallet må tas hånd om i Norge.

Senterpartiet går inn for at:

Naturvern

Senterpartiet vil arbeide for å sikre det biologiske mangfoldet. Naturvern må i økende grad omfatte verdiene i kulturlandskapet, i tillegg til vern av uberørt natur.

Skånsom bruk av naturressurser er god forvaltning. I tilfeller der det er konflikter mellom behov for arbeidsplasser og forvaltning av naturressurser, må det settes inn midler for å legge om produksjonen, slik at miljøforringelsen blir minst mulig.

For å forebygge slike konflikter er det en forutsetning at lokale interesser høres og tas med i beslutningsprosessen når f.eks. vernetiltak skal treffes. Lokale ressurs- og miljøutvalg vil innebære en sterkere lokal forankring av natur-og miljøvernet. Det må sikres større lokal styring over verneområder.

Ved etablering av verneområder må grunneiere sikres full erstatning.

Senterpartiet vil bidra til at totalarealet av skog i Norge minst opprettholdes på dagens nivå. Det må vernes tilstrekkelige områder av urskog og andre skogstyper for å sikre framtidig artsrikdom og biologisk mangfold. God skogskjøtsel er også godt naturvern.

Genteknikk

Genene, arvematerialet, er grunnlaget for videre liv på jorda. Et genetisk mangfold er helt nødvendig for produksjon av mat og medisiner. Når forskjellige arter dør eller nye skapes, kan det påvirke det økologiske system på en måte som vi ikke har oversikt over.

Det er knyttet store forventninger til bruk av bioteknologi innen human- og veterinærmedisin, landbruk, havbruk, industri og avfallsbehandling.

For å sikre en ønsket utvikling er det nødvendig med regulering på en rekke felter som er, eller kan bli, berørt av de nye mulighetene bioteknologien åpner. Norge må arbeide for restriktive internasjonale avtaler innenfor genteknologi.

I dag foregår det forskning på celle- og genmaterialet, både i offentlige forskningsinstiusjoner og private laboratorier. Senterpartiet går inn for at dette området undergis offentlig innsyn og kontroll, og at det utformes et strengt lovverk der etiske, økologiske og sikkerhetsmessige grunnholdninger er overordnet andre interesser.

Hensynet til mulige negative effekter på helse og miljø tilsier strenge krav til bruk av genmodifiserte organismer i laboratorievirksomhet.

Senterpartiet går inn for:

Internasjonalt samarbeid

Luft- og havforurensning kjenner ingen landegrenser. I arbeidet for et bedre miljø er det ønskelig og nødvendig med et forpliktende internasjonalt samarbeid, både for å reparere skader og for å forebygge nye.

Følgende tiltak er viktige i et forpliktende internasjonalt miljøsamarbeid:

Senterpartiet går inn for:

Energipolitikken

Bruken av våre energiressurser er en sentral del av vår totale ressursforvaltning. Vi må legge om energibruken slik at vi i større grad benytter fornybare energiressurser. Vi må også intensivere arbeidet med å utvikle nye energibærere i tillegg til de eksisterende.

Uttak nær produksjonsstedet bør i framtida gi vesentlige konkurransefortrinn for industrireising i distriktene. Distrikts- og industripolitiske avveininger må også være viktig når en utformer tariffene for sentralnettet. En prispolitikk som i realiteten stimulerer til langtransport av el-kraft, vil undergrave de mål som samfunnet har for energiøkonomisering. En reell bedriftsøkonomisk fastsetting av transportprisene på kraft, vil derfor både sikre en langt bedre ENØK-politikk og samtidig stimulere til næringsutvikling i bedriftene.

Senterpartiet går først og fremst inn for å utnytte ENØK- potensialet og ønsker ikke mer vannkraftutbygging denne perioden, ut over de vassdrag som allerede er konsesjonsbehandlet.

Senterpartiet går inn for:

Energiøkonomisering

Energiøkonomisering (ENØK) demper veksten i energiforbruket, bidrar til å utnytte ressursene bedre, frigjør energi der den trengs og er i mange tilfelle mer lønnsomt enn ny kraftutbygging. ENØK gir sysselsetting i distriktene og hindrer unødvendig utbygging.

Senterpartiet mener det må arbeides aktivt for å utnytte dagens ENØK-potensiale som er på ca. 20 TWh. For å oppnå dette må det satses både politisk, organisasjonsmessig og gjennom finansielle virkemidler. Bevilgningene til ENØK må økes. Kommunale og fylksekommunale ENØK-planer må følges opp med årlige faste budsjetter.

Et viktig område i ENØK-arbeidet er energibruk i boliger. Det må settes i verk tiltak for å oppnå bedre isolasjon og riktig ventilasjon i bygninger. Byggeforskriftene bør i større grad stimulere til energiøkonomisering. Statens satsing på ENØK i offentlige bygg og næringsbygg videreføres. Det må legges vekt på opplæring av de ansvarlige for driften av anleggene. Energiverkene må øke veiledningsarbeidet.

Det er videre viktig å ruste opp eksisterende kraftverk, bl.a. ved fornyelse av umoderne teknisk utstyr. Det må utvikles mer effektive overføringssystemer for elektrisk kraft, særlig for lavspentoverføringene, som står for et betydelig tap ved overføring.

Senterpartiet går inn for at fylkene stimuleres til å opprette ENØK-fond. Det er et mål å øke bruken av energibærere som ikke forurenser.

Alternativ energi

Senterpartiet går inn for å videreføre forskningen på alternativ energi. Etter hvert som det oppnås gode forskningsresultater, må disse settes ut i livet. Vi må vise større vilje til å bruke alternativ energi. Senterpartiet mener det er viktig å satse på energi fra sol, vind, bølge, jordvarme, biomasse, avfall og gjødsel. Forskning på bruk av alternative drivstoffer som hydrogen, elektrisitet, planteolje og biosprit må økes kraftig.

Gjennom bl.a. internasjonalt samarbeid må vi arbeide for å gjøre alternative energiformer billigere. Det må utvikles nasjonale programmer for å utprøve forskningsresultatene. Det er viktig at alternative energiformer i større grad kan nyttes av den vanlige forbruker.

Vannkraft

Norsk produksjon av elektrisk kraft har i hovedsak basert seg på våre vannkraft-ressurser. Disse fornybare ressursene har både bidratt til utvikling av vårt næringsliv og gitt grunnlag for virksomhet i forskjellige deler av landet. Vannkraft er også mange utkantkommuners viktigste naturressurs.

Senterpartiet vil føre en energipolitikk som gjør det mulig å gi varig vern til våre mest verneverdige vassdrag. Vannkraftutbyggingen må alltid styres, og et godt utvalg vernede vassdrag må sikres gjennom Samlet Plan og Verneplanene. Det kan være aktuelt med en ny verneplan V. Senterpartiet mener at kostnaden ved transport av kraft skal betales av forbruker. Samlet Plan for vassdrag skal ha status som styringsredskap for den framtidige vannkraftutbyggingen.

Senterpartiet ønsker ikke mer vannkraftutbygging i denne stortingsperioden, ut over det som allerede er konsesjonsbehandlet.

Olje og gass

Det finnes i dag store olje- og gassressurser på norsk kontinentalsokkel, ressurser som til nå er blitt eksportert til andre land. Innenlandsk bruk av gassressursene gir mulighet for produksjon av elektrisk kraft, gass som industrielt råstoff og gass til alminnelig forsyning. Senterpartiet går imot bygging av gasskraftverk på grunnlag av nåværende teknologi. Det er viktig at det utvikles en samlet norsk gasspolitikk, slik at en kan vurdere bruken av ressursene i en større sammenheng, både innenlands og i forbindelse med salg til utlandet.

Samferdsel

Gode kommunikasjoner er grunnleggende for bosetting og næringsliv i et moderne samfunn. Utbygging av samferdsel, post- og teletjenester er derfor et viktig virkemiddel i Senterpartiets strategi for å ta Norge i bruk. Investeringene innen samferdsel må også ha som klart siktemål å bedre miljø og trivsel, og redusere antall ulykker.

Senterpartiet vil:

For å oppfylle disse hovedmålene må investeringer fortsatt holdes på et høyt nivå i kommende periode. Investeringene må også ha en nødvendig regional fordeling.

Vegnett

Senterpartiet vil arbeide for å sikre kombinasjonen av et godt vegnett og gode kollektive tilbud over hele landet. Opprustning av riks-, fylkes- og kommunale veier må samordnes. Midler må kunne overføres mellom stat og fylke.

I deler av landet må det arbeides videre med å erstatte ferjeforbindelser med bru, tunnel-eller vegforbindelser. Innsparte ferjesubsidier for et antall år bør kunne brukes til finansiering av slike forbindelser. Utbygging av nye veganlegg må også ha som mål å motvirke miljø- og trivselsmessige ulemper ved vegtrafikken. Siden privatbiltrafikken viser markert nedgang i forhold til de prognosene som Norsk Veg- og Vegtrafikkplan bygger på, mener Senterpartiet at planen bør revurderes, og at det bør legges opp til mindre ambisiøse veiplaner, spesielt i de sentrale strøk. Privatbilen er mer nødvendig i distriktene enn i byene, og Senterpartiet mener at dette hensynet må sikres i Vegplanen. Det er viktig at denne planen, så langt som mulig, tar hensyn til miljøet andre trafikanter enn bilen.

Særlig i byer må kollektivtransporten utbygges.

Privatbilen

I byer og sterkt trafikkerte områder utgjør avgass fra biler en betydelig forurensingskilde. Senterpartiet vil prioritere tiltak som minsker miljøulempene fra biltrafikk. Det må føres en aktiv politikk for å redusere bilbruken i bysentre og store boligområder, ved restriksjoner på privatkjøring og utbygging av det kollektive trafikktilbudet. Det må legges parkeringsplasser ved jernbane og bussknutepunkter.

Som et ledd i arbeidet med å redusere miljøforurensningen fra biltrafikken går Senterpartiet inn for at avgiftssystemet for biler blir vurdert lagt om fra årsavgift og avgift på kjøp av bil, til avgifter på bruk av bilen, og at elektriske biler fritas for avgift. Forskjellige alternativer bør utredes før endring iverksettes. Ulike behov og alternativer i byområder og spredtbygde strøk bør innarbeides i modellene, slik at distriktspolitiske hensyn blir ivaretatt og en oppnår størst mulig miljøgevinst ved en eventuell omlegging.

Det bør opprettes et selvfinansierende fraktutjevningsfond for bensin og autodiesel, slik at fraktutjevningsordningen over statsbudsjettet kan avvikles. Oljeselskapene må forplikte seg til å levere drivstoff til samme pris til alle sine forhandlere.

Jernbane

Jernbanens fortrinn som miljøvennlig transportmiddel må utnyttes i langt større grad. Spesielt i omårder med stor person- og godstransport må en større del av trafikken over fra vei til bane, av hensyn til miljøet og overordnede samfunnsøkonomiske mål.

Senterpartiet går inn for at det legges en langsiktig plan for oppgradering av jernbanenettet til større hastigheter, slik at jernbanen kan gi et bedre tilbud med hensyn til reisetid og reisetilbud, bl.a. i konkurranse med fly, og med buss og bil i nærtrafikken.

Senterpartiet går inn for videreføring av Nord-Norgebanen. Eksisterende banestrekning bygges om til elektisk drift.

Oppgradering av jernbanen må også ha som siktemål at en større del av tungtransporten kan overføres til jernbanen.

Senterpartiet går inn for gjenåpning av nedlagte sidebaner.

Trafikksikkerhet

Det må ikke legges avgifter på utstyr på kjøretøy som fremmer trafikksikring eller miljø. Utbygging av gang- og sykkelveier er viktig for trafikksikkerheten.

Opplærings- og informasjonsarbeid må fortsatt være et viktig trafikksikkerhetstiltak.

Senterpartiet går inn for:

Kollektivtrafikk

Senterpartiet vil føre en politikk som stimulerer til mer bruk av kollektivtrafikk. Senterpartiet vil prioritere opprusting av kollektivtransporten framfor store investeringer i bilveinettet i sentrale områder. Bompenge-midler bør også kunne brukes til bedring av kollektiv-tilbud.

Kollektivtrafikken må gis vilkår som gjør at den kan ta en langt større del av transportmengden i og rundt byer og tettsteder. En større del av godsmengden transportert på båt, buss eller bane vil være mer trafikk- og miljøvennlig. Pris- og avgiftssystemet må også bidra til dette. Distriktene må sikres gode kollektivtilbud, bl.a. ved hjelp av mer fleksible ordninger mellom ulike transporttyper.

Luftfart

Det må føres en konsesjonspolitikk både for innenlands og internasjonal trafikk som fører til en best mulig utnyttelse av kapasiteten på alle våre regionale flyplasser. Senterpartiet ønsker delt trafikk mellom Fornebu og Gardermoen som løsning på spørsmålet om ny hovedflyplass for Østlandet.

Da flytrafikken er sterkt forurensende, er det viktig å unngå at flytrafikken øker.

Nord-Norge må sikres et godt flyrutetilbud, bl.a. gjennom offentlige garantiordninger til aktuelle flyselskap.

Båttransport

Sjøtransport av gods og mennesker vil fortsatt være en viktig del av transportarbeidet. Det er behov for en distriktsvis samordning av rutegående sjø- og landtransport i kystdistriktene. Som et ledd i dette arbeidet, må havnene oppgraderes i tråd med Norsk Trafikkhavnplan.

Frakteflåten i NOR-registeret er et viktig ledd i transport og sysselsetting langs kysten. Senterpartiet ser det derfor som viktig å sikre rammebetingelsene for denne delen av flåten.

Hurtigruta må opprettholdes av hensyn til transport, distrikter og reiseliv.

Post

Post og betalingsordninger tilknyttet posten spiller en viktig rolle som formidler av informasjon, varer og tjenester landet over. Postverket må fortsatt ha som siktemål å yte et godt tilbud til folk, uansett hvor de bor i landet.

Senterpartiet arbeider for å sikre et godt nett av lokale postkontorer. De lokale postkontorene er et godt utgangspunkt for samlokalisering med andre tjenester.

Teletjenester

Senterpartiet mener Televerket fortsatt skal ha ansvaret for å bygge ut linjenettet for de ulike teletjenester i landet, slik at alle deler av landet er sikret likt tilbud. Etablering av avanserte telekommunikasjonssystemer må gis prioritet. Televerket og norsk industri bør ha fortrinn når nye teletjenester skal bygges ut.

Senterpartiet går inn for like teletakster over hele landet gjennom en gradvis geografisk utjevning av takstene.

Ved omlegging innenfor statlige virksomheter, som i Televerket, må det arbeides for å skape nye typer aktivitet for å opprettholde antall arbeidsplasser.

Beredskaps og forsvarspolitikk i Norge

Målet for norsk beredskaps-, forsvars- og sikkerhetspolitikk er å trygge vår frihet og sikkerhet, og bidra til fredelige forhold i verden. Norges forsvarspolitiske fortrinn er landets topografi og geografi. Vår lange kystlinje gir imidlertid store sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer.

Det norske militære forsvaret er organisert og innrettet på et nært samarbeid med NATO.

Et desentralisert mønster, med vekt på heimevernet og sivilforsvaret, vil fortsatt være en forsvarsstruktur som imøtekommer forsvarsviljen i brede grupper i befolkningen. Bosettingen i alle deler av landet er et viktig bidrag til landets totale beredskap. Dette må være et viktig hensyn ved framtidig utforming av vår forsvarspolitikk. Matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer er også en viktig del av totalberedskapen.

Det norske militære forsvaret er basert på allmenn verneplikt. De som av ulike grunner blir fritatt for verneplikt, får tjenestegjøre innenfor rammen av et utvidet norsk totalforsvar.

Senterpartiet mener at førstegangstjenesten kan reduseres i tid, og at omorganiseringer i forsvaret vil bety en utflating av kostnadene.

Senterpartiet vil gi heimevernet og sivilforsvaret en sentral plass i vårt totalforsvar, slik våre særpregede bosettings- og geografiske forhold tilsier. Det skal også gis reell og rask kompensasjon for ødeleggelser som militære øvelser påfører lokalsamfunnet.

Senterpartiet går inn for at vår forsvarsevne skal opprettholdes. Det må være et godt og nært samarbeid mellom sivile og militære myndigheter for å opprettholde et godt totalforsvar.

I tråd med en definisjon av sikkerhet og beredskap som inkluderer naturkatastrofer og miljøkriser som en trussel mot liv og samfunn, mener Senterpartiet at norske soldater i spesielle situasjoner skal kunne settes inn for å redusere eller rette opp skader som er forårsaket under slike forhold. Det kan være aktuelt med spesialopplæring for slike tropper, bl.a. innen felt som oljevern, radioaktiv stråling, kjemiske stoffer og avfallssortering.

Senterpartiet er imot planer om å utvikle militære verdenstropper, både i EF/VEU og NATO. FNs rolle i fredsbevarende operasjoner har fortsatt Senterpartiets støtte, men rekrutteringen til slike operasjoner må skje på frivillig basis.

Sivil beredskap

Den sivile beredskapen utgjør en betydelig del av Norges totalforsvar. Ansvaret for den sivile beredskapen hviler på flere offentlige etater og nivåer. Ett av de fremste målene er å beskytte sivilbefolkningen mot ødeleggelser. Et viktig aspekt her er bygging og vedlikehold av tilfluktsrom, og det må arbeides aktivt for å styrke kontrollen med tilfluktsrom.

Kommunene har et sentralt ansvar for den sivile beredskapen. Beredskapsarbeidet i kommunene må styrkes, og det bør avholdes regelmessige beredskapsøvelser for å sikre at administrasjon kjenner sitt ansvar.

Svalbard

Norge er gitt suverenitet over Svalbard og må føre en politikk som understreker våre interesser, og som oppfattes av de andre signaturmaktene som utøvelse av suverenitet. Det er derfor viktig at Norge opprettholder bosetting og næringsvirksomhet på Svalbard, og at det føres kontroll med øygruppen gjennom regelmessig inspeksjon. Gjennom næringsplanen for Svalbard må det legges til rette for økt virksomhet på øygruppa.

Øygruppens plante- og dyreliv er meget sårbart. Økt virksomhet på Svalbard forutsetter derfor at miljømessige hensyn tillegges stor vekt. Utbyggingen av turistnæringen på Svalbard må holdes innenfor rammer som ikke er til skade for egenart og naturmiljø.

Den økende virksomheten på, og interessen for, Svalbard nødvendiggjør en sterkere styring. Kravet om full etterlevelse av norsk lov opprettholdes. Norsk jurisdiksjon må håndheves.

Nord-områdene

Norge har spesielle interesser av et godt samarbeid med de ulike interessegruppene i nord-områdene. USA, Canada og Russland har, sammen med Island, Grønland og Norge, både sikkerhetspolitiske og ressursøkonomiske interesser i området. Russland er fortsatt en mektig nabo og vil i framtida fortsatt ha Kola som sin viktigste militærbase med isfri adgang til Atlanterhavet.

Et bredt samarbeid mellom landene i Barentsregionen gir store muligheter. Kompetanseoppbygging, miljø, ressursforvaltning, økonomi, samhandel, omstilling fra militær til sivil industri, infrastruktur og kultur er aktuelle områder å samarbeide om. Tverrfaglighet må vektlegges. Senterpartiet mener at planene om en handelsrute over Nordkalotten vil kunne få stor betydning for næringslivet i Troms og Finnmark. Likeledes må jernbane og veiforbindelse østover forbedres, gjennom et Nordisk-Russisk samarbeid. Økt samkvem mellom menneskene i området, gjennom kulturutveksling og bedre språkopplæring, vil kunne virke fredsskapende og stabiliserende.

Norge bør delta aktivt i arbeidet med å øke atomsikkerheten, sikre en forsvarlig behandling av atomavfall og redusere industriutslipp på Kola.

Senterpartiet mener det vil være i norsk interesse å drive aktivt forskningsarbeid i nord-områdene. Senterpartiet går inn for flytting av Norsk Polarinstitutt til Tromsø. Spesielt vil det være viktig å ta vare på den gode ekspertisen når det gjelder ressurssituasjonen i havet, og finne fram til fangstreguleringsordninger mellom de ulike nasjonene som sikrer en stabil og god tilvekst av fisk i havet. Senterpartiet mener det er uforsvarlig og unødvendig å lete etter olje og gass i Barentshavet. Norge bør heller inngå i et nærmere samarbeid med Russland om en langsiktig forvaltning av naturressurser, inkludert mulige petroleumsforekomster i nord- områdene. Det er særlig viktig at landene kan beholde råderetten over de rike forekomstene av fisk, mineraler, olje og gass i området. Både Norge og Russland har derfor en felles interesse i et nærmere samarbeid på disse områdene, som to av de viktigste leverandører av naturressurser til det europeiske kontinent. Et nærmere samarbeid vil være et positivt bidrag til lavspenning i nord-områdene.

LIVSKVALITET I HVERDAGEN

Stabile og oversiktlige lokalsamfunn skaper gode sosiale nettverk, forebygger menneskelig isolasjon, og er en forutsetning for en miljøvennlig utvikling.

Senterpartiet vil arbeide for utjevning mellom generasjonene slik at folk i de ulike livsfasene får sin rettmessige del av oppgaver, muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet vårt. Senterpartiet mener det må rettes et særlig søkelys mot barn, unge og mennesker i etableringsfasen.

Familiemønsteret endrer seg, forsørgerenheten blir mindre og nærmiljøene flerkulturelle. I denne utviklingen er det viktig å ta vare på verdier som medansvar og engasjement i forhold til de menneskene som omgir oss.

Pedagogisk tilbud for barn

Barnehage

Senterpartiet går inn for statlig medvirkning for å nå målet om full barnehagedekning. Det er nødvendig med et variert og fleksibelt tilbud, der private løsninger inngår. Barnehagetilbudet må tilpasses lokale forhold.

Seksåringene

Senterpartiet går imot senket skolealder. Det pedagogiske opplegget som gis til seksåringene, må utvikle grunnleggende verdier og holdninger på seksåringens egne premisser. Leik må være et viktig element. Opplegget må gjøre ungene bedre forberedt på å ta imot kunnskap ved ordinær skolestart og bør ikke få preg av tradisjonell 1. klasse. Senterpartiet mener klasseromsundervisning må unngås. Antall barn pr. voksen og antall timer i uken må holdes under tradisjonelt 1. klassenivå.

Utbyggingen av skolefritidsordningen må sees i sammenheng med tilbudet til seksåringene.

Tilrettelegging av spesialpedagogiske tiltak bør være en del av tilbudet til seksåringer.

Senterpartiet går inn for at:

Skolefritidsordning

Behovet for skolefritidsordninger er stort. Barn med utearbeidende foreldre trenger trygge tilbud før og etter skoletid. I enkelte distrikter er skolefritidsordningen også viktig som et sosialt samlingspunkt for barn i samme alder som ikke har lekekamerater i umiddelbar nærhet av bosted.

Senterpartiet ønsker ikke å lage en felles fritidsordning for hele landet. Det er stor forskjell på kommunene, både når det gjelder økonomi, bygninger og avstander. Det bør være opp til den enkelte kommune å detaljplanlegge, bygge ut og gjennomføre tilbudet slik en finner det hensiktsmessig ut ifra egen situasjon og rammeregelverk fra statlige myndigheter.

I den grad en lokalt finner det mulig å legge inn i skolefritidsordningen tilbud om musikkskole, idrett og andre fritidsaktiviteter, vil dette være med på å gi familiene mer tid sammen og redusere transporten av barn til aktiviteter på kveldstid.

Senterpartiet mener at:

Utdanning og forskning

Senterpartiet mener at satsing på utdanning og forskning er av de mest framtidsretta investeringene vi kan gjøre. Retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle, uansett sosial bakgrunn, bosted og økonomisk evne. Derfor er utdanning først og fremst et nasjonalt ansvar og en offentlig oppgave.

Utdanning skal hjelpe elevene til å utvikle evner og interesser, selvstendige holdninger og styrke enkeltindividets posisjon i samfunnet. Elevene skal gis kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer dem for et meningsfylt og aktivt samfunnsliv. Barn og ungdom vil møte sterke krav til omstilling i sitt voksne liv, derfor vil kunnskap i basisfag som norsk, matematikk, fremmedspråk og naturfag være viktig. Elevene må få mer ansvar for egen læring. Skolens arbeidsmåter og organisering av undervisningen må bære preg av dette.

Det er viktig at miljøet rundt elevene utgjør en helhet. Det må derfor være et nært samarbeid mellom hjem og skole. Foreldrene må ta sin del av ansvaret for opplæringen.

En sentral fellesoppgave for hjem og skole er formidling av våre kristne grunnverdier og humanistiske verdier i pakt med disse, og våre nasjonale kulturtradisjoner.

Senterpartiet arbeider for et desentralisert skoletilbud. Skoleverket har en sentral rolle i utviklingen av livskraftige lokalsamfunn. Skolen hører til i lokalsamfunnet, og den må organiseres på en slik måte at den kan inngå som del av nærmiljøet.

Skole- og utdanningspolitikken skal bidra til å skape holdninger til miljø- og ressursspørsmål og stimulere til kompetanseoppbygging og skape arbeidsplasser over hele landet. Skolen skal tilføre næringslivet økt kompetanse. Det er behov for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv for å bedre kvaliteten på kunnskap og utnytte ressursene best mulig. Satsing på kontinuerlig kompetanseoppbygging er viktig også for å forebygge arbeidsledighet. Det må utredes om bedriftene skal få skattefritak for midler som investeres i samarbeidsavtaler, og om penger til dette formålet kan settes av på fond. Det må legges til rette for at næringslivet kan støtte kompetansebygging både innen egen bedrift og eksternt, f.eks. ved stipender.

Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes. Det må drives ulike former for skolevurdering.

Både fysisk og psykisk utviklingshemmede må få opplæring ut fra evner og muligheter. Kommuner og fylkeskommuner må settes økonomisk i stand til å gi elever med særskilte behov et tilfredsstillende tilbud om faglig og sosial læring. Hensynet til hele elevgruppen og lærerkapasiteten kan i enkelte tilfeller tilsi at egne tilbud for elever med særskilte behov kan være den beste løsningen.

Senterpartiet mener at systematisk etterutdanning må innarbeides i lærernes årsverk. Arbeidsgiverne må legge bedre tilrette for at lærerne får studiepermisjon for å fornye egen kunnskap og for å få ny kontakt med det øvrige næringsliv.

Grunnskolen

Grunnskolen skal ha en kristen formålsparagraf. Grunnskolen skal være en integrert del av hvert lokalsamfunn. Det bør legges vekt på at skolen skal fungere som miljøskaper også utenom skoletid. Det er viktig at kommunene kan beholde et desentralisert skolemønster.

Undervisningen i grunnskolen skal vektlegge formidling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Oppdatering av lærebøker må prioriteres. Ressurstilgangen til grunnskolen må være tilstrekkelig til å ivareta et godt fysisk arbeidsmiljø og høy kvalitet på undervisningen. Skolen må lære elevene å ta ansvar for seg selv og andre, drive holdningsskapende arbeid og trene flid og disiplin.

Videregående opplæring

For å bedre undervisningen, spesielt innen yrkesfag, må undervisningsutstyret oppdateres og samarbeidet mellom skole og arbeidsliv utvikles.

90-årenes fagarbeidere vil møte økte krav til kunnskap og ferdigheter. Undervisningen i videregående skole bør kunne bli mer individrettet, slik at hver enkelt elev i større grad kan utvikle sine egne evner. Det må arbeides for å ivareta også de flinkeste elevenes behov innenfor det offentlige skoleverket.

Små videregående skoler må tildeles et høyere minstetimetall enn større skoler, for å kunne gi et tilfredsstillende undervisningstilbud. Statens særlige ansvar for de små fagene tilsier at landslinjene må opprettholdes.

Skolen bør brukes som utviklingssenter for lokalsamfunnet. Det innebærer at forholdene må legges til rette for oppdragsundervisning, for salg av "opplæringspakker" til arbeidslivet og for samarbeid med kultur- og foreningsliv. De videregående skolene må utvikle arbeidsmåter som også ivaretar voksnes behov for læring. Det må legges til rette for at arbeidsmarkedsopplæring og videregående opplæring kan utfylle hverandre.

Senterpartiet sier nei til egenandel på skoleskyss. Dette rammer særlig ungdom fra utkantene, og er ikke i tråd med prinsippet om lik rett til utdanning.

Senterpartiet går inn for:

Folkehøgskoler

Folkehøgskolene er en viktig del av skolesystemet og gir en god verdi- og kulturforankring. Skolen må få mulighet til å beholde sin egenart med vekt på elevenes personlige utvikling. Fordypning i spesielle emner og interesseområder er en viktig del av folkehøgskoleundervisningen.

Folkehøgskolene utgjør også et godt supplement til videregående skoler og arbeidsliv og bør derfor gi poeng for opptak til andre skoler.

Private skoler

Private skoler har sin plass i skoleverket og er et viktig supplement i de tilfeller der de dekker viktige idemessige og pedagigiske behov. For at de private skolene skal kunne eksistere i overensstemmelse med sin egenart, må de beholde sin råderett over læreransettelser og ellers sikres avgjørende styring over sin egen virksomhet.

Senterpartiet går imot offentlig støtte til skoler på videregående nivå som ikke er opprettet for å dekke alternative pedagogiske idèretninger og der det offentlige har andre eksisterende tilbud. Rene kommersielle skoletilbud er ikke i tråd med Senterpartiets målsetting om lik rett til utdanning.

Voksenopplæringstiltak

I et samfunn med raske endringer, også teknologisk, vil kunnskaper raskt bli foreldet. Dette gjør livslang læring nødvendig, med større grad av veksling mellom skole og arbeidsliv, og økt grad av omstilling og etterutdanning enn tidligere. Samarbeidet mellom studieorganisasjoner, næringsliv, skoleverket, arbeidsmarkedsmyndigheter og offentlige myndigheter må styrkes.

Høyere utdanning

Norge må satse mer på høyere utdanning. Det er nødvendig å sette inn tiltak som kan sikre flere rett og mulighet til å ta høyere utdanning. Senterpartiet vil arbeide for bedre arbeidsforhold for studentene.

Senterpartiet vil gå inn for å forenkle inntaksregler for høgskoler og universiteter. Krav til generell studiekompetanse må avklares.

Folk må få et utdanningstilbud på høyskolenivå i nærheten av hjemstedet. Dette kan sikres både gjennom at vi har et desentralisert høgskolemønster, og ved at skolene gir utdanningstilbud utenfor selve institusjonen. Et bedre samarbeid mellom næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner om å gi studentene arbeidspraksis i løpet av studietiden, om å gi arbeidslivet arbeidskraft med relevant praksis. Finansieringen av praksistiden må utredes nærmere.

Nye studieplasser bør legges til områder der tilbudet er lite eller ikke finnes fra før. For å bedre arbeidsforholdene for studenter og lærere, og for å lette presset på universiteter og høgskolene i Oslo, bør en del studiplasser flyttes ut. På den måten vil en også styrke de regionale utdanningsinstitusjonene, som igjen kan være en stimulans for lokalt næringsliv, offentlige etater m.fl., og gi flere ungdommer tilbud om opplæring nær hjemstedet. De regionale høgskolene bør få flere fagtilbud på mellom- og storfagnivå.

Det er viktig å kvalifisere lærerne for å knytte skolen og undervisningen til lokale ressurser, som er grunnlag for lokalt arbeidsliv og lokal bærekraftig utvikling.

Senterpartiet går inn for:

Studiefinansiering og velferdstiltak

Studiefinansieringsordningene har stor betydning for om ungdom tar høyere utdanning og hvilken utdanning de tar. Studietiden bør bli mer effektiv. Økende gjeldsfrykt fører til mindre effektivitet og en vridning i valg av studier, og undergraver målet om lik rett til utdanning. Dagens studiefinansieringsordninger må derfor bedres.

Senterpartiet går inn for:

Forskning .

Forskning og utvikling vil i årene som kommer utgjøre en stadig viktigere del av verdiskapingen i Norge. Omfanget av og kvaliteten på vår egen forskning og utvikling vil være viktig for vår konkurranseevne. Det er derfor av stor betydning at vi på alle plan arbeider for å utvide vårt lands kunnskapsmengde og kompetanse. Forholdene må legges til rette for at bedriftene setter av mer penger til forskning og utvikling.

Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskningens kår og sikre forskerens frihet. Grunnforskning gir basiskunnskaper som er nødvendige og gir et viktig grunnlag for anvendt forskning og utviklingsarbeid. Universitetene må her spille en sentral rolle. Det er viktig at forskningen drives der fagmiljøene reelt er, og den må derfor ikke bare konsentres i Oslo-området. De regionale utdanningsinstitusjonene må få en viss del av forskerstillingene.

Det offentlige må også være bevisst på ansvaret sitt for å opprettholde et norsk forskningsmiljø av høy standard innen studier som har betydning for forståelsen av vår utvikling som folk og nasjon.

Forskning og vitenskap reiser etterhvert stadig flere etiske problemstillinger. Etiske normer må være en viktig del av av de overveielser som gjøres i forbindelse med forskningsprosjekter.

Utvikling av tverrfaglige forskningsmiljøer bestående av forskere med forskjellig bakgrunn må oppmuntres.

Senterpartiet går inn for:

Internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid

Kontakten over landegrensene øker. Dette gjelder også for utdanning og forskning. Norge har et aktivt internasjonalt samarbeid i dag, er bl.a. medlem av ulike utvekslingsprogrammer og forskningsprogrammer. Det er viktig å utvikle dette samarbeidet både med EF og andre, og utnytte de positive mulighetene dette kan gi.

Internasjonalt samarbeid om utdanning er viktig for å gi kjennskap til andre land, skape gjensidig internasjonal forståelse og respekt, og bli kjent med andre lands kunnskaper og forskningsresultater. I tillegg kan vi få et bredere utdanningstilbud på områder der vi har for få utdanningsplasser i dag.

Senterpartiet går inn for:

Husstandenes økonomi

Den beste hjelpa for etableringsgenerasjonen er et bedre arbeidsmarked, som sikrer flere muligheter til inntekter. Det er særlig viktig at de som søker arbeid for første gang, kommer inn på arbeidsmarkedet. Samtidig er det viktig å målrette tiltak mot husstander med forsørgeransvar.

Senterpartiet ser på familien som den grunnleggende sosiale enhet. Forholdene i hjemmet er avgjørende for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Dersom strevet med å løse praktiske og økonomiske problemer ikke gir rom for samvær og omsorg, undergraves livskvaliteten for den enkelte. Samtidig svekker samfunnet sin grunnleggende sosiale enhet, og felleskapet risikerer å pådra seg alvorlige skader i form av økte sosiale og helsemessige problemer.

Gjeld

Det er viktig å holde fast på prinsippet om at lånetakeren skal betale gjelda si. Senterpartiet vil legge til rette for at folk skal få reell mulighet til å gjøre opp for seg. Grupper som i perioder må påta seg stor gjeld, som førstegangsetablerende på boligmarkedet, kan hjelpes gjennom bedre finansieringsordninger.

Senterpartiet mener at den beste hjelpen for de fleste vil være en nedgang i det generelle rentenivået: Senket realrente vil redusere kostnadene ved å ha lån.

Det er viktig for den enkelte å få rådgivning straks økonomiske problemer melder seg. Gjennom budsjettveiledning og informasjon om muligheter for refinansiering kan mange få bedre hånd om sin egen økonomiske hverdag. Senterpartiet mener det bør opprettes et rådgiverorgan med kommunal forankring. Her bør sosialkontor, lensmannsetat, bank, trygdeverket og arbeidsformidlingen være representert. Dette bør finansieres ved at det opprettes midlertidige stillinger i kommunen.

Senterpartiet mener at mekling bør være obligatorisk mekling før boligen selges på tvangsauksjon. Ingen pantehaver kan begjære tvangssalg av bolig før mekling er gjennomført.

Boligfinansiering

Bokostnadene er i dag et problem for mange, særlig for ungdom og dem i etableringsfasen. Den offentlige boligpolitikken må derfor i første rekke ta sikte på å nå disse målgruppene.

Husbanken må fortsatt spille en sentral rolle i boligfinansieringen. Gjennom forhandlinger mellom myndighetene, banker og kredittforeninger må det sikres at også de private bankene og kredittinstitusjonene tilbyr gunstige låneordninger for ungdom.

Det er viktig å sikre den enkeltes mulighet til å eie sin egen bolig, enten alene eller i samvirke med andre. Det må legges til rette for økt egeninnsats ved boligbygging. Boligsamvirket må gis gode vilkår, bl.a. for å sikre en sosial boligpolitikk.

Senterpartiet går inn for:

Kommunale avgifter

Mange kommuner har gjennom avgiftspolitikken forverret levekårene, særlig for unge i etableringsfasen og eldre med liten pensjon. Senterpartiet ser at kommunene har behov for inntekter, men det er her viktig å ta hensyn til ressurssvake grupper.

Kommunale avgifter bør som hovedprinsipp brukes til å dekke de reelle kostnader ved tjenester, ikke til å skaffe kommunen inntekter.

Tiltak for barnefamiliene

Kontantoverføringer til barnefamilier kan gi foreldrene bedre mulighet til å velge mellom selv å ta omsorgen eller å betale for andre former for tilbud for barna. Senterpartiet går inn for at økte kontantoverføringer bør skje gjennom økning i barnetrygden og småbarnstillegget.

Senterpartiet går inn for:

Matmoms

Senterpartiet mener at redusert merverdiavgift vil virke til fordel bl.a. for barnefamilier. Vi mener derfor at momsen på basismatvarer bør halveres. Momsen bør økes på varer som ikke har karakter av nødvendighetsvarer.

Forbrukerpolitikk

Senterpartiet vil gjennom forbrukerpolitikken sikre forbrukernes rett til kvalitetsvarer og mulighet for å opptre miljøbevisst. Forbrukerpolitikk er mer enn et spørsmål om pris og tilgang på varer.

Rammene må legges til rette for bedre balanse i markedet mellom forbrukerne og tilbyderne av varer og tjenester. Store sammenslutninger på tilbydersiden fører til økt markedsmakt og svekker forbrukernes stilling.

Utviklingen innenfor telekommunikasjon og elektronikk vil i økende grad prege forbrukernes hverdag. Tilbud som følger av denne utviklingen, f.eks. telefonsalg, må overvåkes nøye.

Forbrukerveiledning gjennom opplysningsvirksomhet, varedeklarasjoner og merking er viktige forutsetninger for riktig forbrukervalg.

Både i grunnskole og videregående skole må det legges vekt på å gjøre elevene til miljøbevisste og kvalitetsbevisste forbrukere. God varekunnskap, både når det gjelder mat, klær og andre husholdningsvarer, vil gi både holdninger og ferdigheter som vil lønne seg i husholdningsbudsjettet og for miljøet.

Bruk av miljøavgifter vil vri forbruket fra miljø- og helseskadelige produkter og gjøre det mer lønnsomt å opptre miljøvennlig.

Det må legges bedre til rette for gjenvinning, bl.a. gjennom:

Ansvar og omsorg for hverandre

Nærmiljø

Stabile nærmiljø og stabil bosetting er viktig for å gi den enkelte tilhørighet og sikre det uformelle sosiale nettverket. Levende lokalsamfunn gir oversikt og innsikt i egen livssituasjon, og frihet til å forme sitt eget liv. Stabile nærmiljø er viktig for vårt velferdssamfunn.

Senterpartiet ønsker at mest mulig ansvar og forvaltning av oppgaver skal legges direkte til lokalsamfunnet. Disse oppgavene må løses i samarbeid mellom innbyggerne. Ulike grupper har forskjellige verdier og erfaringer som må utnyttes for å skape en rikere hverdag for den enkelte. Kontakt mellom generasjonene er verdifull og nødvendig, om ikke sterke skiller skal oppstå og mennesker bli betraktet og behandlet ulikt, alt etter hvilke generasjoner de tilhører.

Senterpartiet mener at:

Samliv

Senterpartiet ser på familien som den grunnleggende sosiale enheten. Forholdene i hjemmet er avgjørende for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling.

Senterpartiet vil understreke at ekteskapet fortsatt skal ha en særstilling i vårt samfunn. Folk velger ulike former for samliv. Senterpartiet mener samboende, homofile og andre husstandsfellesskap må ha mulighet til å leve innenfor et lovregulert samliv. Homofile par skal ikke gis rett til adopsjon.

Av hensyn til barns oppvekstforhold, vil Senterpartiet lovfeste at samboere med barn under 16 år skal ha tvungen foreldremekling dersom de går fra hverandre.

Barn og unge

Fritidsaktivitetene er en sentral del av ungdomskulturen. Verdien av den innsatsen som blir nedlagt i de frivillige organisasjonene er betydelig. Ungdom og barn lærer seg å ta ansvar, utfører viktige samfunnsoppgaver og etablerer sosiale nettverk. Offentlige tilbud, som f. eks. fritidsklubber, er viktige bidrag til det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, ikke minst i urbane strøk.

Barn og unge er samfunnets viktigste ressurs. Gjennom opplæring, utdanning og deltakelse skal disse aldersgruppene overta ansvar. Trygg oppvekst, vern mot overgrep og tildeling av oppgaver er viktig. Dette er et ansvar som ikke minst hviler på foreldrene.

Senterpartiet mener at:

Aktiv tid som eldre

I framtida vil det være både ønskelig og viktig at eldre er engasjert og aktive i arbeid, både i nærmiljø og samfunnsliv.

Senterpartiet arbeider for:

Det er viktig å legge tilrette for funksjonelle boliger for eldre. Eldres bospareklubb og ulike former for boligsamvirke må utvikles i samarbeid med kommunene. Bofellesskap der eldre har mulighet til å hjelpe og ha omsorg for hverandre, er et godt alternativ til kommunal bygging av eldreboliger.

Senterpartiet vil understreke betydningen av et variert omsorgstilbud for pleietrengende. Det kreves et fleksibelt og omfattende hjelpeapparat for å gjøre det mulig å bo hjemme så lenge en ønsker det. Å styrke den kommunale innsatsen for pleie og omsorg er en sentral oppgave.

Det bør etableres kommunale formidlingssentraler som kan bistå eldre med praktiske gjøremål, håndverksarbeid osv. Servicestasjoner basert på frivillig innsats, er tiltak som må oppmuntres.

Flerkulturell hverdag

Diskriminering av medmennesker på grunn av ulik etnisk tilhørighet er uforenlig med Senterpartiets syn på menneskeverdet. Senterpartiet vil motarbeide alle tendenser til rasisme i vårt samfunn.

Innvandringen til Norge må fortsatt være begrenset og kontrollert. Innvandringsstoppen må derfor opprettholdes. Søknader om politisk asyl må gis individuell behandling, slik at ingen sendes tilbake til død, tortur eller forfølgelse. Saksbehandlingstida for søknader må gjøres så kort som mulig, slik at asylsøkerne ikke i lang til må leve i uvisshet om sin skjebne. Ventetida i sekundærmottak må reduseres.

Flyktninger og andre som blir innvilget asyl i Norge, må sikres likeverdige muligheter i forhold til norske borgere. Samarbeid, gjensidighet og toleranse mellom innvandrere og nordmenn vil være helt grunnleggende. Likeverdige muligheter innebærer både rettigheter og plikter.

Mennesker fra andre kulturer bidrar positivt til det norske samfunnet gjennom sin yrkeskompetanse og utdanning. Flyktninger som kommer hit, må raskt følges opp med kompetansevurdering og få skikkelig språkopplæring. Det er nødvendig med økt informasjon om asylsøkeres og flyktningers situasjon, og innsats for å motvirke tendenser til fremmedfrykt og rasisme. Samtidig er det nødvendig med økt informasjon til flyktninger og asylsøkere om norske forhold.

Senterpartiet arbeider for:

Kultur - en grunnpilar

I arbeidet for et kvalitativt bedre samfunn er kulturpolitikken en av grunnpilarene. Kultur er noe vi skaper og forvalter, ikke bare noe vi forbruker.

Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi folk et rikere liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Gjennom deltagelse i kulturelle aktiviteter bevarer og videreutvikler vi kreativiteten. Kulturopplevelser øker trivselen. Kultur gir bedre livskvalitet ved å gi folk estetiske opplevelser.

Senterpartiet mener det er viktig å ha et bredt kulturbegrep, som bl.a. også omfatter idrett og mediepolitikk. Oppsplitting av ansvar og særbehandling av delområder må unngås. Senterpartiet mener at helhetstenkning, samarbeid på tvert av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres.

Økt samarbeid over landegrensene gjør at det er svært viktig å forstå og akseptere andre folkegrupper og kulturer. Dette forutsetter en sterk kulturidentitet sammen med kunnskap om, stolthet over og forståelse av egen kultur og forhistorie. Fellesskapsfølelsen er også viktig som en motvekt til de raske endringene som skjer i det norske samfunnet. God kontakt mellom generasjoner er viktig bl.a. fordi de eldre er bærere av vår felles kulturarv, og fordi den erfaringen og tradisjonen de kan formidle, skaper stabilitet og trygghet i samfunnet. Kulturhistorisk forskning og formidling, lokalhistorie og museumsvirksomhet må på denne bakgrunnen gis høy prioritet.

Et levende kulturliv er med på å sikre stabil bosetting. Utbedring av lokale kulturbygg må få høy prioritet. Det må sikres en egen tilskuddsordning for lokale flerbruksbygg/regionale kulturbygg. Det offentlige må legge til rette for ulike former for sosiale aktiviteter og møteplasser, slik at positive nettverk lett kan etableres.

Stadig flere kommersielle medietilbud og masseproduserte underholdningsprogrammer gjør det nødvendig å skape større mangfold i det norske kultur- og medietilbud. Dette har særlig stor betydning i et lite språksamfunn som Norge.

I en situasjon med stor arbeidsledighet er satsing på kultur særlig viktig. Det vil stimulere til nye arbeidsoppgaver, og gi økt sysselsetting. Det er viktig å skape gode arbeidsforhold for utøvende kunstnere og kulturarbeidere. Det er viktig å sikre kunstnerisk frihet og kulturelt mangfold. Det må skapes en aktiv vekselvirkning mellom amatører og profesjonelle. De frivillige organisasjonene skal ha en sentral plass i dette arbeidet. Senterpartiet ønsker å skape nye arbeidsplasser innen kultursektoren f.eks. for profesjonelle kunst- og kulturarbeidere, i reiselivsutvikling og mediautvikling, for ressurspersoner i oppvekstmiljøet, for produsenter av husflid og til vern av lokal kunsthistorie.

For å sikre likeverdige kulturtilbud i hele landet, må staten ha hovedansvaret for økonomien i norsk kulturliv, men oppgaver og ansvar bør delegeres til fylkeskommuner og kommuner. Det er nødvendig å ha en kulturadministrasjon på alle tre nivåene. Den offentlige innsatsen må økes. Kulturlivet må sikres med egen kulturlov.

Senterpartiet vil arbeide for:

Bibliotek, norsk språk og litteratur

Språket er vårt fremste nasjonale identitetsmerke og en forutsetning for at Norge skal utvikle seg som kulturnasjon. Den norske skriftkulturen er en hjørnestein i vårt kultur- og samfunnsliv. Språket er også skolens viktigste redskap for formidling av kunnskap og opplevelse. Behovet for en levende og nyansert skriftkultur vil øke i takt med utviklingen av nye medier. Senterpartiet vil arbeide for at det blir opprettet et nynorsk skriftssenter.

Senterpartiet arbeider for full språklig likestilling. Særlig må likestillingsreglene følges i statstjeneste og offentlig administrasjon. Samisk språk må sikres.

Norskfagets plass må styrkes i alle skoleslag. Dialektene har en egenverdi det må vernes om, bl.a. ved at de trekkes inn i norskundervisningen. De to offisielle målformene må få like vilkår for utvikling. Den sterke innblandingen av utenlandske ord og uttrykk i det norske språket må motarbeides. Fullgode norske ord må holdes i hevd.

Senterpartiet vil opprettholde obligatorisk undervisning i sidemål. Senterpartiet går inn for å beholde allmenn stemmerett i skolemålssaker. Nynorske læremidler må sikres nok ressurser i alle skoleslag. Godkjenningspliktige læremidler skal foreligge på begge målformer til samme tid og samme pris.

Bibliotekene og folkeopplysningstanken bak disse har historisk sett vært en grunnstamme i det lokale kulturarbeidet. Intensjonen i bibliotekloven, om utvidet bruk av bibliotekene, må settes ut i livet. Det må etableres et nært samarbeid mellom folke- og skolebibliotek, med sikte på best mulig bruk av ressursene.

Senterpartiet vil opprettholde prinsippet om gratis utlån fra bibliotekene.

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur må opprettholdes. Prøveordningen for innkjøp av oversatt skjønnlitteratur må gjøres permanent. Bransjeavtalen for bokomsetning må opprettholdes.

Idrett

Idretten er viktig for folkehelsen, og har stor betydning som kontakt- og karakterdannende faktor for barn og voksne. Senterpartiet ser det som viktig å styrke arbeidet med idrett og fysisk aktivitet i alle grupper av folket, ut ifra individuelle forutsetninger og behov. Målet for idretten må være å gi et passende tilbud til alle, uavhengig av bosted. Idrettsaktiviteter spesielt beregnet for funksjonshemmede, må vies større oppmerksomhet.

Idrettsorganisasjonene må gis muligheter til og ansvar for å utvikle sunn toppidrett og masseidrett side om side. Senterpartiet vil i denne forbindelse peke på betydningen av lokale "all-idrettsskoler" som kan bidra til allsidig fysisk fostring. Det er viktig med et samarbeid mellom idrettslag og kommunen. Slike tilbud må gjerne knyttes til skolefritidsordninger.

Offentlige myndigheter og idrettsorganisasjoner må samarbeide for å avsløre og hindre bruk av dopingmidler i idretten.

Teater, musikk og dans

Sang- og musikklivet er en viktig del av det lokale kulturarbeidet. Musikkskolene har spilt en viktig rolle i oppbyggingen av sang og musikklivet. Målet må være at alle kommuner skal ha musikkskole.

Institusjonsteatrenes og regionteatrenes økonomiske basis må sikres. Det bør stimuleres til etablering av teaterverksteder i de deler av landet som ikke har regionteater, og disse må få statsstøtte på linje med institusjonsteatrene.

Et nært samarbeid mellom profesjonelle teater og amatørteatrene er positivt, bl.a. for å gi amatørteatrene kvalifiserte instruktører og faglig veiledning. Riksteateret må ha som mål å formidle forestillinger fra institusjonsteater og frie grupper.

Rikskonsertene skal fortsatt ivareta viktige oppgaver i norsk musikkliv. Samarbeidet mellom profesjonelle og amatører må bygges videre ut.

Billedkunst og kunsthåndverk

Formidling av billedkunst og kunsthåndverk i et desentralisert system er viktig. Regionale kunstsenter må gis økonomisk støtte. Museet for samtidskunst må tillegges ansvar for et desentralisert formidlings- og opplæringssystem, i samarbeid med de kunstmuseer som finnes rundt om i landet.

Det må legges til rette for at barn får kunstneriske opplevelser. Kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg er en prioritert oppgave.

Film og video

Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde en norsk filmproduksjon og vil gjennom offentlige tilskudd arbeide for dette. Det er viktig at barne- og kortfilmproduksjonen sikres.

For å hindre distribusjon av porno- og voldsfilmer, går Senterpartiet inn for å innføre konsesjonsordning og obligatorisk forhåndskontroll av videogram.

Mediepolitikk

Senterpartiet ser det som viktig å ta vare på en differensiert og mangfoldig dagspresse. De ulike konkurransevilkårene som avisene arbeider under, krever at pressestøtten opprettholdes og utformes slik at annonseinntektene ikke blir avgjørende for om aviser skal overleve.

Senterpartiet vil legge følgende hovedretningslinjer til grunn for sin kringkastningspolitikk:

Senterpartiet mener det er særlig viktig å vektlegge produksjonen av gode barne- og ungdomsprogram.

Kirke og kristenliv

Senterpartiet går inn for at Den Norske Kirke fortsatt skal være en folkekirke knyttet til staten. Det må legges til rette for ytterligere overføringer av beslutningsmyndighet til kirkens egne organer.

Kirkens grunnleggende funksjon er å være et trossamfunn. Det er viktig at kirken gis gode kår for å utøve denne funksjonen. Det kristne verdigrunnlaget må sikres gjennom lovverk og undervisningsplaner.

Kirken har en viktig oppgave som kultur- og normbærer. Det er verdifullt at kirken engasjerer seg i samfunnsdebatten på områder der det trengs etisk veiledning, f.eks. når det gjelder menneskeverd, genteknologi og rusmiddelmisbruk. Kirken må bidra til en åpen holdning til folk fra andre kulturer.

Det arbeidet kirken og kristne organisasjoner driver i lokalsamfunnene, har også en viktig kultur- og miljøskapende side. Gjennom kristent barne- og ungdomsarbeid har mange unge fått holdninger og aktivt engasjement til glede for seg selv og andre.

Det må legges vekt på at kirkebygg kan fylle flere funksjoner.

Kirken utfører mye sosialt arbeid og møter folk i ulike livssituasjoner, eksempelvis gjennom Kirkens bymisjon, familierådgivning, telefonkontakt og gjennom spesielle tjenester, utført av tilsatte og frivillige i lokale menigheter. Sentepartiet mener det er viktig at slikt arbeid fortsetter.

Det må utarbeides og settes i verk stimuleringstiltak for å øke rekrutteringen til stillinger i kirken.

Kirken skal praktisere full likestilling mellom mann og kvinne.

Helse og sosialtjenester

Forebyggende helsearbeid

Sammenhengen mellom livsstil, forbrukermønster, kosthold og helse blir stadig klarere. Livsstilssykdommer dominerer etterhvert sykdomsbildet. Hvert enkelt menneske har ansvaret for sin egen helse. Å bevisstgjøre folk om dette er en av de viktigste utfordringer vi står overfor. Helseopplysning og økte kunnskaper bør føre til endret adferd og dermed gi bedre helse.

Ren mat, ren luft og rent vann er selvsagte krav. Ernæringspolitikken er en viktig side ved forebyggende helsearbeid.

Senterpartiet vil arbeide for:

Nødvendig å prioritere

Målet for Senterpartiets helse- og sosialpolitikk er å sikre et tilfredsstillende og mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av privat økonomi og bosted.

Kravene til helsetjenesten øker. Tekniske nyvinninger gjør det mulig å behandle stadig flere. Det blir stadig flere eldre og et økende antall av disse er aleneboende. Denne alderssammensettingen krever betydelig offentlig innsats. Både i pleie-og omsorgssektoren, innen arbeidet med mennesker med psykisk utviklingshemming og i psykiatrien, er det et stort gap mellom behov og tilbud. I tillegg til disse faktorer har vi flere tilfeller av livsstilssykdommer og nye sykdommer, som HIV/AIDS.

Det er nødvendig å prioritere innen helsearbeidet. Senterpartiet mener at psykisk helsevern og kroniske sykdommer må prioriteres. Tidlig hjelp for disse gruppene vil både hindre lidelser og på sikt spare ressurser.

Hensynet til pasientene må settes foran hensynet til ulike profesjoner. Vi må stille krav til formålstjenlig organisering og prioritere primærhelsetjenesten foran institusjonshelsetjenesten.

Finansieringen av helse- og sosialtilbudene stiller store krav til samfunnet. Det vil være nødvendig med egenandeler på helsetjenester, men ordningen med egenbetaling må utformes slik at en skjermer de som bruker mest helse- og sosialtjenester. Senterpartiet mener at egenandeler kan brukes på enkelte tjenester.

Senterpartiet mener at:

Kommunale pleie- og omsorgstjenester

Tilbudene på kommunenivå må utformes ut i fra lokale forhold og forutsetninger. Det vil bety at det blir lokale variasjoner i tilbudet. Senterpartiet aksepterer dette, men vil peke på at det er viktig å sikre et mest mulig likeverdig tilbud. Det kan være behov for mer rettighetsorienterte tilbud og nasjonale minstenormer.

Senterpartiet mener det er behov for en sterk helse- og sosialtjeneste på kommunenivå. Et bedre og mer differensiert tilbud med vekt på pleie, omsorg og rehabilitering vil være en forutsetning for et tilfredsstillende tilbud til den enkelte, og det vil gi mulighet for en mer fornuftig bruk av eksisterende sykehuskapasitet.

Senterpartiet vil legge vekt på å utvikle et helhetlig tilbud på kommunenivå. Det betinger nytenkning og nyorganisering med sikte på å bruke ressursene på en samordnet og fornuftig måte. Sykehjemmene vil fortsatt spille en viktig rolle og må gi et variert tilbud. Det vil være behov både for tradisjonelle sykehjemstilbud og tilbud om avlastning på sykehjem i kortere eller lengre perioder. Tallet på eldre øker, og behovet for heldøgnsplasser for pleiertrengende må møtes. Sykehjemmene må være ressurssenter for den åpne omsorgen, slik at bl.a. samarbeid mellom de ansatte sikrer rehabilitering og god og trygg oppfølging av beboerne og deres pårørende.

Ulike tjenester som vaktmesterordninger, hjemmehjelp, avlastningstiltak og hjemmesykepleie, trygghetsalarmer og matombringing er viktige.

Senterpartiet vil understreke kommunens plikt til å følge opp sosiallovens bestemmelser om omsorgslønn og avlastningstiltak til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid for pleietrengende familiemedlemmer. Senterpartiet vil arbeide for at pleietrengende og deres pårørende sikres rett til omsorgskontrakt om bl.a. omsorgsslønn og avlastningstiltak.

PU-reformen, som innebærer at det skal legges tilrette for at psykisk utviklingshemmede skal kunne bo i hjemkommunen, krever økt innsats og nytenkning. Interkommunalt samarbeid er viktig ved gjennomføringen av denne reformen. Det må vises fleksibilitet, både ved omsorg i hjemmet, i egen bolig og i institusjoner. Staten må sikre kommmuene økonomi til å oppfylle intensjonene i PU-reformen.

Helsestasjonene må styrkes.

Fylkeshelsetjenester

Institusjons- og spesialisthelsetjenester bør fortsatt være et fylkeskommunalt ansvar. Det er viktig at sykehusdriften er effektiv, og at det oppnås bedre utnyttelse av personell og utstyr. Dette kan bl.a. oppnås ved bruk av stykkpris på enkelte typer behandlinger på sykehusene. Betingelsen er at det legges et generelt inntektsgrunnlag i bunnen, og at stykkprisbetalingen er et supplement i budsjettsammenheng. Ordningen må praktiseres på en slik måte at vi beholder en spredt sykehusstruktur og en god fordeling mellom små og større enheter.

Administrasjon og ledelse må tillegges større vekt. Budsjettansvaret må desentraliseres.

Senterpartiet vil arbeide for at gjestepasientordningen forbedres. I dag kan den være et hinder for en effektiv utnyttelse av landets samlede sykehusressurser. Staten har et overordnet ansvar for bruk av de totale ressursene. I dette arbeidet vil informasjonsteknologi være et viktig hjelpemiddel. På sikt bør det vurderes om hele gjestepasientordningen bør fjernes.

Senterpartiet mener det er behov for sterkere nasjonal styring av spisskompetanse og fordeling av funksjoner til de ulike sykehusene. En slik styring vil sikre bedre utnyttelse av investerte ressurser, bedre kapasitetsutnyttelse og forhindre kostbare og unødvendige investeringer. Eksisterende sykehuskapasitet bør søkes utnyttet fullt ut før en går til store, kostnadskrevende investeringer. Lokalsykehusene har en viktig funksjon og bør fortsatt sikres en plass i sykehustilbudet og lokalsamfunnet.

Senterpartiet mener at pasientenes rettigheter må sikres bedre gjennom økt opplysningsvirksomhet, informasjonsplikt og bedre erstatningsordninger.

Det må legges til rette for tilbud om jordmortjenester i alle kommuner.

Utdanning av helsepersonell

Det må arbeides bevisst for å sikre tilgang på fagpersoner til de ulike oppgavene helse og sosialtjenestene dekker, på alle nivå i landet. Senterpartiet vil være en pådriver for å øke utdanningskapasiteten innen dette fagområdet, slik at det er et rimelig forhold mellom tilbud og etterspørsel av fagpersoner. Det må utarbeides samlede fagplaner slik at en får en enhetlig utdannelse, spesielt innen lege- og spesialisttjenesten. Utdanningssystemet må endres slik at praksis også kan gis ved mindre institusjoner enn det dagens lov hjemler.

Grupper med spesielle behov

Senterpartiet vil arbeide for best mulig integrering av personer med spesielle behov av fysisk eller psykisk art, men ser behovet for å beholde enkelte spesialistinstitusjoner.

Tilbudet innen psykiatrien må styrkes. Det er særlig behov for å styrke barne- og ungdomspsykiatrien og øke samarbeidet med barnevernet.

Funksjonshemmede har krav på undervisning, arbeid, transport og bolig tilpasset deres muligheter og behov. Integrering bør ta sikte på å sikre alle rett til deltakelse og fellesskap.

Senterpartiet vil arbeide for å sikre funksjonshemmedes levekår, ved gode ordninger for transport, tilgang på nødvendige hjelpemidler og økt tilgjengelighet i bygninger.

Rusmisbruk

Rusmisbruk representerer et stort helse- og sosialproblem.

Senterpartiet ser arbeidet for et desentralisert og trygt samfunn som grunnleggende i et langsiktig arbeid for å motvirke rusmisbruk. Arbeidet må ta sikte på å klargjøre årsakene til rusmisbruket og i større grad satse på forebyggende tiltak, deriblant opplysningsvirksomhet. Innenfor arbeidslivet gjør AKAN en viktig forebyggende innsats. Etablering av attraktive rusfrie miljøer er viktig, ikke minst for ungdom.

Forbruket av alkohol har nær sammenheng med tilgangen. Derfor går Senterpartiet inn for en restriktiv linje når det gjelder alkoholomsetning. Kommunen må spille en viktigere rolle i alkoholpolitikken, bl.a gjennom utarbeiding av en edruskapspolitisk plan i hver kommune. Det bør etableres interkommunalt samarbeid for å få til felles regler for omsetning av alkohol. Vin og brennvin skal fortsatt bare omsettes gjennom Vinmonopolet. Strafferammene ved salg av alkohol til mindreårige må øke.

Bruken av narkotika øker, på tross av strenge bestemmelser. Dette gjør det nødvendig å styrke politi- og tollvesen for bedre å hindre ulovlig innførsel. Uteseksjonene og feltarbeidervirksomheten har stsor betydning i arbeidet overfor narkomane, og må styrkes.

For å imøtekomme behovet for behandling, bør flere små behandlingskollektiv som gir aktiv omsorg og sosial læring, bygges ut. I sammenheng med dette vil det være nødvendig å bygge ut ettervernet. Unge rusmisbrukere må særlig sikres behandlingstilbud.

Gravide rusmisbrukere må få et tilbud om behandlingshjem.

Tvangsinnleggelse bør gjennomføres i de tilfeller der det ikke finnes alternativ.

Private tjenester -et supplement

Private helsetjenester er et nyttig supplement til det offentlige helsevesen og vil kunne fungere som stimulans til nytenkning og økt innsats. Slike tilbud skal imidlertid innpasses i de offentlige helseplaner.

Av hensyn til pasientene og til det offentlige helsevesen, må drift av ren privatfinansiert aktivitet også godkjennes av det offentlige. Private helsetjenester må ikke bygges ut i et slikt omfang at det går ut over det offentlige helsetilbudet.

Etiske konflikter ved livets begynnelse og slutt

Senterpartiets holdning til etiske konflikter ved livets begynnelse og slutt har basis i det kristne synet på menneskeverdet og livets ukrenkelighet. Et befruktet egg er spiren til et nytt menneskeliv. Samfunnet har plikt til, gjennom lovgivning og på annen måte, å gi fosteret og kvinnen egnet beskyttelse.

Senterpartiet går inn for obligatorisk informasjon og rådgivning til alle foreldre som vurderer abort.

Senterpartiet vil ha klare grenser for bruk av bio- og genteknologi. Det må utarbeides et lovverk som ivaretar de positive mulighetene som ligger innenfor dette feltet, og som samtidig setter klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt. Bio- og genteknologien må møtes ut fra den grunnholdningen at alle mennesker har rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner.

Senterpartiet mener det er behov for en gjennomgang av dagens praksis, omfanget av og kostnaden ved bruk av ultralyd og fostervannsprøver. Fostervannsdiagnostikk bør først og fremst tilbys risikogrupper.

Senterpartiet går imot forskning på befruktede egg og ønsker et strengt lovverk for nedfrysing av befruktede egg.

Genterapi må bare tillates ved alvorlige sykdommer, og må ikke brukes til å forbedre egenskaper.

Prøverørsmetoden har gitt mange barnløse nytt håp. Metoden gir få graviditeter og krever store ressurser. Senterpartiet mener omfanget av det offentlige tilbudet om prøverørsbefruktning må vurderes opp mot kostnadene ved det.

Barn som er født som følge av fremmed sæddonering, skal ved myndighetsalder ha mulighet til kjennskap til sitt biologiskeopphav. Dagens lovfestede praksis om anonyme sædgivere må endres.

Senterpartiet vil åpne for å tilby personer i risikogrupper frivillige DNA-tester. Prøvene må ha klar medisinsk målsetting, nytten av forebyggende tiltak må være dokumentert og personvernet ivaretas.

Det må ikke være anledning til å benytte DNA-undersøkelser eller andre genteknologiske undersøkelser til andre formål enn det formål testen er avgitt til. Resultatet må bare utleveres til den som har bedt om testen. Forbud mot bruk av opplysninger om DNA bør omfatte offentlige myndigheter, arbeidsgivere, utdannings- og kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og andre institusjoner som har behov for helseopplysninger. Det må være forbud både mot å be om, besitte, motta eller bruke slike opplysninger, samt å spørre om DNA-undersøkelse har vært utført. Det er nødvendig med spesiell lovgivning ved registrering av DNA-undersøkelser i forbindelse med politiets og rettsapparatets arbeid.

De teknologiske mulighetene vil også påvirke vårt syn på døden og dødsprosessen. Å godta at døden er en naturlig del av livet, betyr at en er negativ til en kunstig forlengelse av dødsprosessen. Aktiv dødshjelp kan ikke aksepteres.

Kriminalpolitikk

Kriminaliteten avspeiler samfunnet. Kalde, umenneskelige samfunn og dårlige oppvekstvilkår skaper vold og kriminelle holdninger, - og omvendt. I samfunnsplanleggingen er det derfor viktig å legge vekt på helhet og forebygging av problemet.

Kriminalitet er ofte resultat av normoppløsning og miljøer som ikke gir mennesket rotfeste, kontakt og positive utfordringer. Et levende lokalmiljø der barn og ungdom tidlig har en aktiv rolle, er en forutsetning for å redusere kriminaliteten.

Senterpartiet er bekymret over økt voldsbruk og kriminalitet. Den enkelte har et individuelt ansvar for sine handlinger, og må svare for seg dersom fellesskapets regler brytes. Alle må være bevisst på oppdrageransvaret og hvilke holdninger og normer vi sprer.

Økt kriminalitet har sammenheng bl.a. med tiltakende rus- og stoffmisbruk. Arbeidet mot kriminalitet må derfor føres på flere plan, bl.a. gjennom holdningsskapende arbeid og restriksjoner. Skolene og de frivillige organisajonene må være med og arbeide aktivt for barn og unge.

Politi- og lensmannsetaten og domstolene må tilføres flere ressurser, slik at sakene blir etterforsket og pådømt. Det er viktig at flest mulig saker blir oppklart, dette vil også virke forebyggende.

Senterpartiet går inn for:

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er et økende problem. Satsing på større ekspertise for oppklaring av slike saker vil derfor være lønnsomt. Høy oppklaringsprosent og økte strafferammer for forbrytelser i disse kategoriene vil ha forebyggende effekt. Det må til et bredt samarbeid mellom politiet og offentlige etater som sosial-, skatte- og tolletatene og Statens forurensingstilsyn.

Senterpartiet går inn for:

Seksualisert vold

Seksualisert vold mot barn og kvinner har fått økt oppmerksomhet, men fortsatt er det store mørketall. Det må settes inn effektive tiltak for å avdekke slike overgrep. Det forebyggende arbeidet må bedres, bl.a. må helsestasjonene styrkes.

Senterpartiet går inn for:

Politi- og lensmannsetaten

Politi- og lensmannsetaten må være desentralisert og integrert i lokalsamfunnet. Bemanningen i politiet og lensmannsetaten må styrkes. Dette er viktig bl.a. for å kunne drive forebyggende arbeid i gater og tettstedsmiljøer, drive oppsøkende arbeid i belastede miljøer, skoler og andre institusjoner. Det kriminalitetsforebyggende arbeidet må prioriteres. Såvel ordens- og patruljetjeneste som effektiv etterforsking av straffesaker, er viktig for å forebygge kriminalitet. Et synlig politi virker forebyggende og har stor betydning for tryggheten i samfunnet.

Lensmannsordningen opprettholdes selv om kommuner er blitt slått sammen. Lensmannsordningen må ikke svekkes, da dette er en billig og effektiv polititjeneste.

Senterpartiet går inn for at nærpoliti/bydelspoliti utbygges ytterligere og gis enklere etterforskningsoppgaver. Senterpartiet går imot oppretting av et politidirektorat. Politietaten må ligge under politisk kontroll.

Fengsel

Senterpartiet mener det er behov for en bred gjennomgang av arbeidskår og soningsforhold i våre fengsler, med sikte på en fengselsreform.

Det må innføres effektive tiltak mot narkotikabruk i fengslene, bl.a. ved egne avdelinger for de mest narkotikabelastede fanger, visitasjonspatruljer og fast stasjonerte narkotikahunder i fengslene. Fanger må få anledning til å sone i et narkotikafritt miljø.

Senterpartiet går inn for:

FOLKESTYRE OG DESENTRALISERING

Folkestyre innebærer innflytelse for de mange og spredning av makt, i motsetning til ekspertstyre og maktkonsentrasjon. Et desentralisert samfunn er en forutsetning for å virkeliggjøre demokratiet. Skal folk føle ansvar og kunne utøve sine demokratiske rettigheter, må omgivelsene være så oversiktlige at folk finner det meningsfullt å engasjere seg. For å sikre best mulig folkevalgt innflytelse, vil Senterpartiet holde fast på dagens tre forvaltningsnivåer; Storting, fylkeskommuner og kommuner.

Styring og utvikling

Skal vi sikre viktige samfunnsinteresser, kan ikke utviklingen overlates til markedskreftene. Dersom viktige politiske målsettinger skal ivaretas, må markedsøkonomien kombineres med beslutninger truffet av folkevalgte på ulike nivåer.

Det er nødvendig med en effektiv offentlig administrasjon for å ivareta sentrale politiske mål og for å sikre at rettsstatens prinsipper blir overholdt, bl.a. i saksbehandlingen. Dette må imidlertid ikke føre til unødig byråkrati.

Senterpartiet vil arbeide for mer helhetsstyring og mindre detaljstyring. Omfanget av detaljreguleringer bør reduseres bl.a. ved forenkling av lover og regler.

Brukerne og oppgavene må komme i fokus. Samordning, samarbeid og oppgavedeling må bedres mellom de ulike nivå og ulike sektorer, og mellom stat, fylke og kommune.

Økt folkevalgt innflytelse

Senterpartiet ser det som viktig å styrke folkestyret. De økonomiske rammebetingelse må legges til rette for dette.

Det må arbeides aktivt for å styrke helhetstenkningen i politikken, ved at de folkevalgte organer konsentrerer seg om prinsippielle og langsiktige spørsmål.

Det er viktig at både politikerne og folk flest blir trukket inn i planarbeid på et tidlig tidspunkt, slik at de kan ta aktivt del i utformingen og komme tidlig inn i beslutnings- prosessene. En bredere og mer åpen planlegging på lokalplanet kan bedre samarbeidet mellom det offentlige og private om løsninger av prioriterte oppgaver.

Desentralisering av beslutningsmyndighet er et bærende prinsipp i Senterpartiets politikk. Likeverdig er ikke nødvendigvis likt. På særlig viktige områder er det imidlertid viktig å etablere nasjonale standarkrav, f.eks innen helse- og sosialsektoren, miljø, utdanning og likestilling.

Stortinget

Stortinget må ha hovedansvaret for å ivareta helhetstenkningen på nasjonalt nivå.

Senterpartiet går inn for at det etableres åpne høringer i Stortinget, som et virkemiddel for å få belyst sakene fra flere sider.

Senterpartiet går inn for:

Kommuner

Kommunene bør ikke være større enn at de gir oversikt og fremmer lokalt engasjement. Senterpartiet går imot sammenslåing av kommuner, dersom dette er i strid med folkeviljen. Det avholdes rådgivende folkeavstemning ved forslag om sammenslåing. Oppdeling av kommuner bør kunne finne sted der det i en eller flere av de tidligere selvstendige kommunene er et sterkt ønske om det. Også her bør det holdes rådgivende folkeavstemning.

Senterpartiet mener det må opprettes flere bydelsutvalg. Disse må gis større myndighet enn i dag og velges ved direkte valg.

Kommunene må i størst mulig grad få tildelt økonomiske midler i form av rammetilskudd. Når nye oppgaver blir tillagt kommunesektoren, må de også følges opp med økning i rammetilskuddet.

Det er en viktig å styrke rammene for interkommunalt samarbeid. Det bør utredes og vurderes hvilke forandringer, særlig på det økonomiske området, som er nødvendig for å løse konflikter mellom kommunene. Staten bør inngå forsøksordninger med interkommunalt samarbeid for å prøve ut ulike modeller. Særlig gjelder dette ressurs/arealplanlegging og næringsutvikling.

Problemet med lite formålstjenlige kommunegrenser må løses med utgangspunkt i hvor folk selv ønsker å høre til. Der det blir innført frivillige ordninger etter lokalt initiativ, bør staten kompensere for de ekstra utgiftene ved dette.

Senterpartiet går inn for:

Fylkeskommunen og den statlige lokalforvaltningen

Fylkeskommunen er tillagt viktige oppgaver innen sykehusdrift, videregående skoler, samferdsel, næringsutvikling, regional planlegging, kultur og miljøvern.

Senterpartiet går inn for:

Frivillige organisasjoner

De frivillige organisajonene er viktige i vår demokratiske tradisjon og spiller en sentral rolle bl.a. innen kulturlivet, natur- og miljøvern, helse- og sosialsektoren, idretten, ungdoms- og nærmiljøarbeidet. Utfordringene vi står overfor, gjør at slike organisasjoner vil spille en enda viktigere rolle i årene framover. Mange er medlem av en eller flere frivillige organisajoner, og legger ned stor arbeidsinnsats her.

Et viktig motiv for dette engasjementet er ønsket om å arbeide sammen med andre for en felles sak, et formål eller en idè. Et kjennetegn ved de frivillige organisasjonene er deres evne til å engasjere og mobilisere folk i meningsfylt og samfunnsnyttig arbeid.

Senterpartiet går inn for:

Den samiske befolkningen

Samene er en urbefolkning på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie. Senterpartiet vil gi den samiske befolkningen muligheter til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag. Det må ikke gjøres inngrep i bruksområdene på en slik måte at samiske primærnæringer blir svekket. Gjennom styrking av Sametinget og andre organer, må samene få større innflytelse på planlegging og tiltak som angår den samiske befolkningen.

Sametinget må gis reell innflytelse på flere saksområder, spesielt innenfor næringsutvikling i samiske områder og andre saker av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Sametinget bør oppnevne representanter til utvalg, styrer og råd som behandler saker med sikte på samiske interesser.

Det nordiske samarbeidet for samene, og mellom samene, må føres videre, særlig å samordne statens lov- og regelverk som gjelder vern og utvikling av samisk kultur og naturressurser i samiske områder.

Senterpartiet gå inn for:

Likestilling

Gjennom en bevisst politikk kan vi styrke likestillings- og likeverdsarbeidet. Senterpartiet ser lik lønn for arbeid av lik verdi som et grunnleggende likestillingsprinsipp. Mennesker med ulik funksjonshemming må ha rett til arbeid, utdanning og egnet bolig.

Senterpartiet går inn for:

Rettssikkerhet

Alle har rett til likeverdig behandling i rettsapparatet. Ofre for forbrytelser må sikres bedre rettssikkerhet.

Senterpartiet går inn for å styrke ordningen med fri rettshjelp. Det er viktig at den er like tilgjengelig for alle lavinntektsgrupper, og den må ikke begrenses til et fåtall saksområder. Rettsgebyret må ikke bli så høyt at det hindrer folk i å reise søksmål.

Overvåking av lovlig politisk virksomhet avvises.

Senterpartiet vil arbeide for større åpenhet i forvaltningen. Parter i saker og andre med rettslig klageinteresse må sikres rett til å få klager over enkeltvedtak behandlet av et annet organ.

NORGE OG DET INTERNASJONALE SAMFUNNET

Etikk

Den skjeve fordelingen mellom rike og fattige land er en stor etisk utfordring. Senterpartiet mener at u-landenes uakseptable situasjon krever radikale endringer, både i internasjonal fordelingspolitikk og internt i landene. Det er behov for en ny og mer målrettet politikk for å redusere fattigdommen og sikre grunnleggende menneskelige behov.

Manglende vilje til omstilling internasjonalt og hos oss selv ut fra kortsiktige egeninteresser, må møtes med saklig informasjon. Senterpartiet mener det er i alles interesse å avhjelpe fattigdom som truer naturgrunnlaget og tvinger folk på flukt. Det er også i alles interesse å forebygge og forhindre forurensing, forsøpling og utarming av våre felles naturressurser.

Vi vil fremme respekten for naturens egenverdi. Jordas mangfold må av hensyn til alt liv bevares. Det biologiske mangfoldet er en grunnforsikring mot ubotelige skader. Her i Norge har vi lange tradisjoner når det gjelder respekt for naturen. Godt stell og pleie gjennom hardt arbeid i samspill med naturen, gir mat, arbeid og fysiske utfordringer, samt rike naturopplevelser.

Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å forebygge konflikter og løse felles problemer. Det er nødvendig med mer allsidig informasjon, der konsekvensene av det vi gjør kommer klarere fram. Holdningsskapende arbeid og vilje til handling vil stå sentralt. Vi må legge vekt vårt felles ansvar, oppfordre til dugnadsånd, utfordre skaperevnen og styrke fellesskapsfølelsen. Det vil også være viktig å øke bevisstheten om avhengigheten i verden - i naturen og mellom folk. Solidaritetsskapende arbeid må prioriteres.

Menneskerettigheter

Senterpartiet mener at vernet om og respekten for menneskerettighetene må styrkes. Det apparatet FN og andre internasjonale organer har for å beskytte menneskenes grunnleggende rettigheter, må styrkes, og brudd på disse rettighetene må få konsekvenser for overgriperen.

Senterpartiet vil arbeide mot ufrihet, tortur, forfølgelse og for sikring av rettsprinsipper. Men tradisjonelle menneskerettigheter og demokrati hører også sammen. Mangfold og deltakelse beskytter mot maktmisbruk og ensretting av interesser. Senterpartiet vil kjempe for reell folkelig deltakelse. Vi ønsker et virkelig deltakerdemokrati, og ikke et minimumsdemokrati som kun skal legimitere maktelitene.

Globalt økologisk ansvar

Vi har bare en jord. Alt biologisk liv lever i gjensidig avhengighet. Ressursmengden og bæreevnen er begrenset. Senterpartiet vil gjennom internasjonalt samarbeid arbeide for et verdenssamfunn i økologisk balanse.

Vi er ansvarlige overfor kommende generasjoner. Livsgrunnlaget kan og skal reddes, men vi har dårlig tid. Det er viktig å utnytte mulighetene til en omlegging fra ødeleggende vekst- politikk til bærekraftig utvikling. Med en bærekraftig utvikling mener vi en utvikling som er forenlig med opprettholdelse av livets mangfold på jorda, og som sikrer kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Utnyttelsen av jordas ressurser må tilpasses naturens evne til selvfornyelse. Vi kan ikke forbruke mer, vi må forvalte bedre.

Senterpartiet tror samhørighet, ansvar, identitet og lojalitet kan bli mer avgjørende i kampen mot miljøkrisa enn det som kan hentes fram gjennom kapital, konkurranse, ensretting og egenmektig lederskap.

Tegn på globale skjevheter, er bl.a. økende ressursbruk i den rike del av verden, økning i jordas befolkning, svekket evne til å produsere nok mat, økende vannmangel, svekking av det biologiske mangfoldet, avskoging og økende forørkning, stort forbruk av fossilt brensel og lite bruk av alternative energiformer, og utvikling av nye kjemiske forbindelser og stoffer som er ukjente i naturen.

Den globale matvaresituasjonen og de enorme tapene av matjord krever et effektivt jordvern, også i Norge.

Senterpartiet aksepterer ikke argumentasjonen om at vi må ha sterk økonomisk vekst for å kunne reparere miljøskadene. Vekstpolitikken, slik den er gjort til overordnet mål i EF- unionen, står i klar motsetning til det viktige prinsippet om at tvilen om skadevirkningene skal komme miljøet til gode, føre-var-prinsippet. Senterpartiet mener at det ikke er mulig å forbruke seg ut av miljøproblemene. Derfor må det langsiktige hensynet til økologien være overordnet ønsket om kortsiktig økonomisk vekst.

Senterpartiet vil arbeide for:

Global fordeling

Senterpartiet ser utjevning mellom fattig og rik som den viktigste forutsetningen for å løse globale problemer og for å forebygge konflikter og sosial uro.

Markedsøkonomien er et uttrykk for verdens maktkonstellasjoner. Premissene legges av enkelte rike land og store multinasjonale selskaper. Resultatet er en ytterligere utarming av de fattige landene og økende sosiale forskjeller innad i de fleste land. Skal en komme ut av denne onde sirkelen, mener Senterpartiet at makten må desentraliseres.

Uønskede resultater kan lettere korrigeres i mindre enheter.

Senterpartiet mener at den politiske makten, med vilje til fordeling, må være sterk og overordnet den fordeling som en markedstilpasset økonomi kan bidra med.

Senterpartiet mener at internasjonaliseringen av verdensøkonomien svekker demokratiet. Store økonomiske systemer vanskeliggjør styring ut fra demokratiske valg.

Senterpartiet mener at en bærekraftig utvikling i u-landene krever økonomiske systemer som tar hensyn til nasjonenes egenart og tradisjon. Råderett over egne naturressurser og beskyttelse av og kontroll over egen sysselsetting må være en forutsetning.

Skal u-landene kunne utvikle seg innenfra, må presset fra de store gjeldsbyrdene bort. U-landene har ingen mulighet til å nedbetale dagens gjeld og samtidig legge tilrette for en forsvarlig utvikling.

Senterpartiet mener det må bli et felles ansvar å dele på teknologisk kunnskap som kan gi et bedre miljø, og redusere uttømmingen av våre globale naturressurser.

I u-landene må grunnbehovene dekkes, som f.eks. mat, vann, klær og husly. Det krever en økning i forbruket av ressurser og energi i disse landene. Det totale presset på økologien krever imidlertid at denne økningen må balanseres med nedgang i energi- og ressursforbruket i de rike landene.

Vår livsstil, som bl.a. medfører et uforsvarlig høyt og økende forbruk av jordas ressurser, er ofte idealet for fattige i den tredje verden og Øst-Europa. Økologien gir ikke rom for en utvikling i de fattige landene som fører til et forbruk av ressurser og energi opp mot vårt nivå.

Senterpartiet mener at miljøkrisa i hovedsak er de rike landenes utfordring.

Senterpartiet vil arbeide for:

Omlegging av bistanden

Initiativet til endring i u-landene må komme fra befolkningen selv. Senterpartiet mener at det er viktig at vi bidrar til å bygge opp selvtillit, kunnskaper og produksjons-kapasitet. Slik kan landene øke kontrollen over egne ressurser og hjelpe seg selv til en bedre framtid. Dette vil bety en omlegging av bistanden, som i dag, langt på vei planlegges og gjennomføres av giverlandene og internasjonale konsulenter.

Demokratiseringen i store deler av verden gir håp om at folket skal få større spillerom i årene framover. Tillit til egen evne til å ta beslutninger og ansvar må bygges opp fra grunnen av i mange utviklingsland. Derfor mener Senterpartiet at utviklingsbistand ikke bare er et spørsmål om hvor mange penger vi gir. Det viktige er i hvilken grad pengene bidrar til å mobilisere befolkningen til selv å løse hverdagsproblemer. Det er en slik prosess som må til for å skape endring og reell utvikling. Institusjoner som bidrar til dette vil være viktige samarbeidspartnere i bistandsarbeidet.

De nærmeste årene vil det være behov for å bruke relativt store beløp til å løse utviklingslandenes gjeldsproblem. Norges samarbeidsland bør prioriteres.

Senterpartiet mener at bistandsmidler i økende grad bør brukes til miljøtiltak i vid forstand. En langsiktig, forsvarlig forvaltning av naturressursene må kombineres med akutte behov i kampen for å overleve. Det må legges vekt på å sikre rent drikkevann og øke matvareproduksjonen innen rammen av et økologisk forsvarlig jordbruk. Tiltak i utviklingsland som kan sikre ressurser og miljø av global interesse, vil også stå sentralt.

Befolkningsspørsmål og familieplanlegging må inkluderes i en global miljøstrategi. Kvinnenes rolle og status i samfunnet er her den viktigste enkeltfaktoren. Utdanning og opplæring for jenter og kvinner må prioriteres. Det er klare sammenhenger mellom kvinners utdanning og inntekt og deres ønske om færre barn. Befolkningspolitikken er ikke bare et spørsmål om å øke tilbudet av og informere om prevensjonsmidler.

Utviklingslandenes viktigste ressurs er mange mennesker. Senterpartiet mener at utdanning og arbeid bør prioriteres som bistandsområder. Utdanning for alle er trolig den raskeste veien til bedre sosiale og økonomiske kår. Arbeidsintensive metoder og teknologi må prioriteres framfor kapitalkrevende produksjon. Dette er i tråd med internasjonal bistandsekspertise og bygd på mange års dyrkjøpt erfaring.

Senterpartiet mener at FNs utviklingsprogram bør ha en mer sentral rolle i koordineringen av den internasjonale bistanden til enkeltland. Slik u-hjelpsarbeidet fungerer i dag, er det for mange aktører med for mange forskjellige ideer og rapportrutiner. Landenes myndigheter og kontrollapparat har liten mulighet til å følge opp. Det må tilstrebes bedre koordinering og arbeidsdeling mellom FNs ulike organisasjoner og Verdensbanken, og mellom de enkelte giverland. Det gir mottakerlandets myndigheter en sjanse til å ta ansvar, og til å kontrollere at midlene blir brukt etter forutsetningene.

Senterpartiet vil arbeide for:

GATT

Det er viktig å ha regelverk for samhandel mellom små og store land. Det stilles større krav til en forsvarlig miljø- og ressursutnyttelse. GATT kan sikre regler om samhandel mellom ulike land. Norge må delta aktivt i GATT-forhandlinger og - samarbeid. Men det må settes klare grenser for hvor langt GATT-samarbeidet skal gå, i nært samarbeid med de andre nordiske landene.

Internasjonal handel er viktig for en fornuftig ressursutnyttelse. Skal verdenshandelen fremme bærekraftig utvikling, må imidlertid regelverket ivareta miljø- og fordelingshensyn, framfor å opphøye frihandel til et overordnet mål. Senterpartiet mener også at prismekanismene kan utnyttes bedre, etter prinsippet om at ønsket utvikling skal være billig, og uønsket utvikling koste mye.

Det må i GATT-sammenheng framheves at målet for landbrukspolitikken på nasjonalt nivå er å sikre en levedyktig næring som også ivaretar ikke-økonomiske faktorer. Dette gjelder bl.a. for distriktspolitikk, miljø, økologisk forsvarlig utnyttelse av ressursene, sosiale forhold og matvaresikkerhet. Det må arbeides for å få aksept for virkemidler som gir reell mulighet til å føre en selvstendig landbrukspolitikk. Senterpartiet mener det kan være aktuelt å reservere seg mot deler av en GATT-avtale, f.eks. når det gjelder grensevern, kriterier for "grønn støtte" og inflasjonsjusteringer.

Norge må ikke forplikte seg til å forhandle om ytterligere nedbygging av grensevernet og reduksjon av internstøtten. Senterpartiet mener at Norge innenfor en GATT-avtale må beholde retten til på fritt grunnlag å vurdere forandringer i avtalen.

Sikkerhetspolitikken

For Senterpartiet er det et grunnleggende mål at norsk sikkerhetspolitikk skal forebygge krig i vårt område. Vi må dessuten trygge vår suverenitet, vår handlefrihet og retten til å forme samfunnet vårt. Samtidig skal norsk sikkerhetspolitikk bidra til fred og samarbeid i verden forøvrig.

Behovet for militære styrker har blitt mindre de siste årene. Men faren for bruk og spredning av atomvåpen, de økologiske problemene, verdens fattigdomsproblem og energiforsyning, må inkluderes i dagens globale sikkerhetspolitiske utfordringer. Disse truslene tilsier en økt nasjonal og internasjonal innsats for forebygging og problemløsning.

De store politiske omveltningene i Europa har også endret Norges sikkerhetspolitiske situasjon. Den kalde krigens tid er forbi, men nye konflikter og motsetninger av mer regional karakter har kommet til overflaten. Situasjonen er labil, og det hersker stor usikkerhet om hvordan utviklingen vil bli de nærmeste årene.

Norge ligger i et område som fortsatt vil være militærstrategisk viktig og følsomt. Norges strategiske situasjon vil fortsatt være nært knyttet til vårt naboskap med Russland i nord, og de russiske strategiske styrkene på Kola. Det er også stor usikkerhet knyttet til atomforurensning fra kilder på russisk jord og i russiske farvann. Det er en stor utfordring å få redusert og fjernet atomtrusselen i norske nærområder.

Berlinmurens og jernteppets fall gir oss en historisk mulighet til alleuropeisk samarbeid.

FN

Senterpartiet mener at De Forenede Nasjoner er viktig for å skape et internasjonalt fellesskap på mellommenneskelig plan. Gjennom ulike programmer og organer har FN bidratt til samkvem folk imellom og til å utvikle demokrati og menneskerettigheter. De stadig voksende etniske konfliktene i verden stiller FNs medlemsland overfor store og anderledes oppgaver som skal løses i internasjonale fellesskap, og som ingen nasjon eller organ har erfaring i å løse.

Senterpartiet mener at:

NATO

NATO har på en konstruktiv måte besvart de utfordringene som de store politiske omveltningene i Europa har medført. Det har skjedd en fundamental endring i alliansens strategi og styrkestruktur, bl.a. er avhengigheten av atomvåpen redusert. Videre er det kommet i stand et nærmere samarbeid med Warszawapaktlandene. Den nye sikkerhetspolitikken i NATO er basert på tre grunnleggende virkemidler: dialog, samarbeid og kollektivt forsvar. Samarbeidet med de tidligere Warszawapakt- landene er institusjonalisert gjennom NACC (det nordatlantiske samarbeidsråd). NACC er gitt oppgaver som sikkerhetspolitisk konsultasjon, krisehåndtering og oppfølging av nedrustningsprosessen.

Senterpartiet mener at NATO må ha en sentral rolle i norsk sikkerhetspolitikk fordi:

KSSE

KSSE (konferansen for samarbeid og sikkerhet i Europa) har vært et viktig forum bl.a for tillits- og sikkerhetsskapende tiltak mellom øst og vest og for konvensjonell nedrustning. KSSE har ca. 50 medlemsland, inkludert USA og Canada, og er dermed det bredeste all-europeiske organ som kan fremme samarbeid og løse konflikter.

Etter de politiske omveltningene i Europa er også KSSE gitt nye oppgaver. Det er opprettet et fast administrativt sekretariat i Praha, et konfliktforebyggende senter i Wien, og et byrå for overvåking og kontroll av frie valg i Warszawa. Det er også innledet regelmessige politiske konsultasjoner på statssjef-, minister- og embetsmannsnivå.

Senterpartiet mener KSSE har en sentral rolle fordi:

Den vesteuropeiske union

Den vesteuropeiske union (VEU) skal, etter EFs toppmøte i Maastricht, bli EF-unionens forsvarspolitiske komponent. Det er imidlertid ikke klarlagt hva det vil innebære med hensyn til bl.a. infrastruktur og militær kommando.

Den vesteuropeiske union kan, til forskjell fra NATO, engasjere seg hvor som helst i verden, dersom medlemslandene anser at deres sikkerhet er truet og medlemslandene er enige om å aksjonere, såkalt "out-of-area".

Senterpartiet mener at:

Norge bør også søke muligheter for et nærmere forsvarspoltisk samarbeid mellom de nordiske landene.

Senterpartiet vil arbeide for:

Norge i Europa

Norge har en geografisk beliggenhet som er strategisk viktig i Europa. Vi er forvaltere av rike naturressurser. Vi har en spredt bosetting som gir gode muligheter for å ta hele Norge i bruk, slik at vi kan få en harmonisk balanse mellom menneskelige behov og bevaring av naturmiljøet. Vi har tradisjoner for jevn fordeling og en politisk tradisjon hvor deltaking i lokalpolitikk, fagbevegelse og frivillige organisasjoner står sentralt.

Senterpartiet mener derfor at Norge har et bedre utgangspunkt enn mange andre land, for å snu utviklingen bort fra arbeidsledighet og miljøødeleggelse. Dersom vi utnytter våre sosiale og politiske fortrinn og bruker råderetten fornuftig, har vi de beste forutsetninger for å skape et godt samfunn, med menneskelig utvikling og velferd.

Senterpartiet mener vi har og fortsatt skal ha et nært samarbeid med alle landene i Europa. Vi vil utnytte kunnskap og kompetanse over landegrensene. Vi vil spesielt legge vekt på samarbeid som kan fremme fred, vennskap og en samfunnsutvikling som tar de globale ressurs- og miljøproblemene alvorlig.

Norden

Norge har, sammen med de andre nordiske land, gode tradisjoner å ta vare på når det gjelder samarbeid over landegrenser og å fremme felles interesser. De nordiske landene blir sett på som forbilder for mange andre, bl.a. med hensyn til fordelig, sosial sikkerhet, organisering og internasjonal solidaritet. De nordiske landene blir også oppfattet som "ikke truende" industriland som fungerer som konstruktive brobyggere mellom rike og fattige land i internasjonale interessekonflikter.

Senterpartiet mener det vil være god bruk for denne rollen i det internasjonale samarbeidet. Senterpartiet mener det vil være et tap om alle de nordiske landene som EF-medlemmer skulle bli nøytralisert gjennom en felles utenrikspolitikk i EF. Vi mener at muligheten til å påvirke innenfra vil aldri kunne erstatte retten til å si sin mening eller handle direkte.

Senterpartiet vil arbeide for at de nordiske landene skal føre en aktiv og uavhengig politikk, i tråd med sin tradisjon i det internasjonale samarbeidet. Det vil være spesielt viktig å fremme verdier som økologisk bærekraftig utvikling i egne land, samt økt miljøbevissthet, fordeling og internasjonal solidaritet.

De nordiske landene har viktige verdier å ivareta, som den kanskje mest homogene og fredligste regionen i Europa. Vi har en historie, en kultur og et språk som det er viktig å ta vare på. Kunnskaper om hverandre og personlig kontakt mellom folk i de nordiske landene er viktig for å bevare en nordisk identitet. Støtten til litteratur-, teater- og filmutveksling, ungdomsutveksling o.l. er viktige bidrag til dette.

Senterpartiet mener at det er en stor utfordring for et samlet Norden utenfor EF-unionen å utvikle en samarbeidsmodell som bygger på et desentralisering og aktivt folkestyre, en økologisk bevisst forbrukerpolitikk og en økonomisk utvikling som viser globalt ansvar. De nordiske landene råder også over viktige naturressurser som vil bli etterspurt i EF, bl.a. olje, gass, fisk, tømmer og trevirke.

Senterpartiet mener at de nordiske landene sammen står meget sterkt og godt rustet til å spille en konstruktiv rolle overfor sine europeiske naboer, i en meget usikker og turbulent tid for vår verdensdel.

Et felles og åpent Europa uten murer og unioner

Europa har gjennomgått så dramatiske endringer at vi snakker om et "nytt" Europa. I Øst-Europa ga den nye åpenheten i Sovjetunionen styrke til folkelig oppstand mot den sentraliserte makta. Resultatet er den kommunistiske unionens og Warszawapaktens oppløsning. De øst- og sentral-europeiske statene trenger støtte fra vest i arbeidet for å styrke sine skjøre demokratier.

I Vest-Europa derimot, danner EF en ny union. Realiseringen av EFs indre marked følges opp med felles mynt og sentralbank og felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig åpnes det for at nye områder skal kunne underlegges EF-organene. Unionsplanene innebærer ytterligere suverenitetsavståelser fra medlemslandene og mer sentralisert makt.

Senterpartiets alternativ er et all-europeisk samarbeid mellom selvstendige nasjoner. Senterpartiet mener at et felles og åpent Europa best kan bygges uten den unionsdannelsen som Maastrichtavtalen innebærer.

Det er en stor utfordring for oss alle at Europa preges av underutvikling i øst og overutvikling i vest. I Øst-Europa sliter mange med å få dekket relativt grunnleggende behov, mens vi i vest har mer enn vi trenger.

Senterpartiet mener at vi i fellesskap må legge vekt på grunnbehovene både i øst og vest: Reint miljø, matvaresikkerhet, full sysselsetting, sosial trygghet, fellesskap og deltakelse i utformingen av samfunnet.

Norge har et godt fungerende demokrati, og har erfaring som vil være til nytte i demokrati-byggingen i øst. Det bør ytes støtte til frivillige organisasjoner, de politiske partiene og fagbevegelsen, slik at de aktivt kan være med i den utfordrende demokratiseringsprosessen i Øst-Europa.

EF er ikke det rette svaret

Senterpartiet avviser norsk EF-medlemskap. EFs udemokratiske oppbygning og økonomiske politikk gir ikke svaret på de alvorlige utfordringene vi står overfor. Vi ønsker ikke å bli bundet opp av et avlegs system som er lite egnet til å løse de oppgaver og utfordringer vi som europeere står overfor. Maastrichtavtalen beskriver hvilke mål EF har for sin utvikling.

EF-unionens fundament er økonomisk vekst gjennom økt forbruk. Stordriftsfordelene av et stort felles marked med fri flyt av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester, skal øke konkurranseevnen overfor USA og Japan. EF forsterker den utviklingen som har skapt miljøkrisa. Det store antallet arbeidsledige og det økende antallet fattige i EF, viser markedskreftenes manglende evne til å ivareta fordelingshensyn. Konkurransen mellom handelsblokkene EF, USA og Japan er i dag drivkraften i verdensøkonomien, og den gjør kløften mellom rike og fattige land dypere.

Medlemskap i EF innebærer en omfattende endring av maktforhold. Makten flyttes fra de folkevalgte til markedet og til overnasjonale institusjoner i Brussel.

Grunnlaget for ethvert demokrati er folks valgmulighet. I EF er den økonomiske vekstpolitikken traktatfestet. Realiseringen av den økonomiske og monetære unionen betyr en ytterligere fastlåsing. Pengepolitikken skal styres av en felles sentralbank (ECB), frikoblet fra demokratisk styring og kontroll, hvor prisstabilitet er overordnet full sysselsetting.

Senterpartiet mener at prinsippet om åpenhet om beslutninger i forvaltningen (offentlighetsprinsippet), og prinsippet om lik rett til innflytelse, er grunnleggende i det norske demokratiet. I EF fattes de fleste viktige beslutninger bak lukkede dører. EFs folkevalgte forsamling, EF-parlamentet, har ikke den lovgivende myndigheten. Senterpartiet mener at et reelt folkestyre krever mindre enheter enn EF.

Senterpartiet mener at den utstrakte lobbyvirksomheten i EF er i strid med prinsippet om lik rett til innflytelse. I tillegg til formelle demokratiske rettigheter, krever et folkestyre en offentlig debatt om hvilke politiske valg en står overfor, og hvilke alternativ en har. En slik offentlighet vanskeliggjøres i et stort system med sentralisert makt. Språkforskjellene forsterker dette.

Subsidiaritetsprinsippet blir tolket slik den enkelte finner hensiktsmessig, og blir uten innhold når alle viktige beslutninger enten er lovfestet, eller ved lov tillagt de overnasjonale organene.

EØS

Senterpartiet vil arbeide aktivt mot medlemskap i EF. Senterpartiet mener den EØS-avtalen Stortinget har vedtatt, bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske handlefrihet og vår råderett over viktige naturressurser. Vi vil gå imot at EF-direktiver blir del av norsk lovgivning når disse, etter partiets mening, vil skade norske interesser. Derfor vil Senterpartiet arbeide for at det blir skapt flertall for at EØS-avtalen blir sagt opp, i henhold til avtalens artikkel 127. Da vil eksisterende avtaler, herunder frihandelsvatalen, igjen komme til anvendelse.

Samarbeid mellom selvstendige og likeverdige nasjoner

Senterpartiet mener at mangfold er viktig av hensyn til de enkelte nasjoner og av hensyn til et best mulig og likeverdig samarbeid mellom nasjonene. Hver nasjon må ha råderetten over sine egne ressurser og retten til å styre egen samfunnsutvikling. Selvbestemmelse er avgjørende for fortsatt folkestyre i Norge, som i alle andre land. Samtidig er det i dagens situasjon like viktig at vi har selvbestemmelse til offensiv internasjonal innsats ut fra egne prioriteringer.

Handelsavtalen mellom Norge og EF fra 1973 sikrer de aller fleste norske industrivarer tollfri adgang til EF-markedet. Vi har også en rekke samarbeidsavtaler med EF på andre områder, som f.eks miljøvern, utdanning og forskning. Vi deltar dessuten i alle de europeiske standardiseringsorganisasjonene. Senterpartiet mener at en videreføring og utvikling av denne samarbeidsformen, gir oss handlingsrom for alternativ politikk.

De globale utfordringene krever internasjonal solidaritet. De landene som har kommet lengst i velferdsutvikling, har et ekstra ansvar for å være pådrivere for en bærekraftig og rettferdig fordeling og utvikling i alle land.

Senterpartiet mener at Norge kan spille en viktigere rolle gjennom eksemplets makt utenfor EF, enn uten makt innenfor EF. Vi må følge oppfordringene fra fattige land om å være allierte utenfor handelsblokkene.

Hensynet til økologien, rettferdig fordeling og demokrati må sette grenser for markedsøkonomien, og ikke motsatt. Dette må være et grunnprinsipp i Norge, hvis vi skal være et foregangsland. Dette prinsippet må hevdes i alle tilgjengelige internasjonale kanaler for innflytelse, som grunnlag for en global utviklingsstrategi.

Senterpartiet vil arbeide for:

Internasjonale arbeidsformer

Senterpartiet ser et desentralisert samfunnsmønster som en viktig forutsetning for trygghet og stabilitet, folkestyre, fornuftig forvaltning av ressursene og likestilling mellom folk. Hovedoppgaven for myndighetene er å motvirke urimelige ulikheter og urettferdighet. Dette synet ligger til grunn for Senterpartiets holdning til hvordan internasjonalt samarbeid bør organiseres.

Senterpartiet avviser sentralisering av makt i store systemer som en internasjonal samarbeidsmodell. Av hensyn til naturen og oss mennesker, må vi ta vare på mangfoldet. Ved desentralisering av makt og ressurser sikres muligheten for å ivareta mangfoldet best. Alle de særskilte egenskaper og kulturelle egenarter som ut fra forskjellige livsvilkår utvikles i nasjonene, er verdifull innsats i verdensutviklingen. Ensretting hemmer utvikling.

Folkevandringer og flyktninger

Et alvorlig trekk i det internasjonale bildet de nærmeste årene vil være at store grupper mennesker bryter opp fra sitt bosted, på leting etter et bedre liv for seg og sin familie. Krig, sult, etniske konflikter og miljøkriser tvinger folk til å forlate sine hjem. Ettersom flere og flere regimer blir folkevalgt, er det grunn til å håpe at de politiske flyktningene blir færre. Tallet på økologiske og økonomiske flyktninger vil derimot bli stadig større.

Senterpartiet vil fortsatt arbeide for at folk i størst mulig grad gis mulighet for et menneskeverdig liv der de bor. Samtidig må vi ta vare på mennesker på flukt. Norges andel av FNs kvoteflyktninger må økes.

Grunnleggende prinsipper for internasjonalt arbeid

Respekten for folkestyret må være grunnleggende i det internasjonale samarbeidet. Mangfoldet av grupper og folkeslag må være representert i samarbeidet. Tendensene til maktkonsentrasjon og elitestyre må motarbeides. Et reelt folkestyre krever organisering innenfor mindre enheter. Folk flest må ha mulighet til å være med og formulere egne problemer og finne de beste løsningene. Etter Senterpartiets syn er deltakerdemokratiet den eneste forsvarlige måten å organisere et samfunn på.

Senterpartiet mener at viktige prinsipper i det internasjonale samarbeidet er:

For å gjennomføre disse prinsippene, må det legges vekt på balansen mellom fire ansvarsplan:

Senterpartiet mener at mangel på politisk vilje og evne er det største hinderet i det internasjonale samarbeidet for å kunne løse bl.a. miljøproblemene, ikke mangel på institusjonelle redskaper. Vilje og evne til politisk styring er sentralt for å skape utjevning i det internasjonale samfunnet.

Aktiv internasjonal innsats

Norge er et av de mest aktive land i internasjonalt samarbeid, i organisasjoner og komiteer, i tosidige kontakter og gjennom faglig samarbeid på så å si alle områder. Det er svært viktig for et lite land å ha en bred kontaktflate. Det gir nødvendige impulser og nyttige alliansepartnere. Norge har på mange områder relativt stor innflytelse. God organisering, faglig styrke, evne til nytenkning og vilje til brobygging vil alltid være viktige forutsetninger for fruktbart internasjonalt samarbeid, og må være kjennetegn ved norsk utenrikspolitikk. Senterpartiet mener det er gjennom en slik politikk Norge forsatt kan styrke internasjonale fora og ha innflytelse i utformingen av det internasjonale samfunnet.

Overnasjonalitet

Verdenssamfunnet er i dag preget av mangelfull folkevalgt styring. Senterpartiet mener at overnasjonalitet ikke gir noe tilstrekkelig godt svar på utfordringene. Overnasjonalitet vil ikke gi små land og grasrotbevegelser større mulighet til å innvirke på beslutningene, men vil gi mektige interesser muligheten til å overstyre samfunnsutviklingen i små land. Overnasjonaliteten vil ikke gjøre annet enn å sementere maktforholdene. Den vil ikke tjene miljøet, folkestyret eller solidariteten i verdenssamfunnet.

Overnasjonalitet er ikke et entydig begrep i internasjonal politikk. Forståelsen knytter seg først og fremst til EF- systemet, hvor overnasjonalitet er det viktigste verktøyet i integrasjonsprosessen og unionsdanningen.

Kjernen i EFs overnasjonalitet er:

Til grunn for EFs overnasjonalitet ligger Romatraktatens formål om økonomisk vekst gjennom økt forbruk og målsettingen om en vesteuropeisk union. Overnasjonaliteten skal fremme disse målsettingene så effektivt som mulig. Senterpartiet kan ikke akseptere EFs overnasjonale karakter, bl.a. fordi målet om økonomisk vekst gjennom økt forbruk, ikke er forenlig med målet om økologisk bærekraftig utvikling og rettferdig fordeling i verden. Senterpartiet mener at overnasjonaliteten i EF-systemet har klart negative konsekvenser både for miljøet, folkestyret og fordelingen - de viktigste utfordringene i det internasjonale samarbeidet.

Nasjonalstatene alene er ikke i stand til å løse de viktigste utfordringene vi står overfor. Senterpartiet ser derfor ikke bort fra at det på sikt kan bli nødvendig å etablere internasjonale organer av globalt omfang, der en av hensyn bl.a. til miljøet må fravike konsensusprinsippet og kunne sette makt bak krav. Premissene for maktfordeling og mål må imidlertid være klare og utvetydige.

Flere møteplasser

Det internasjonale samarbeidsmønsteret er topptungt. Både rike og fattige land bruker årlig store beløp på gigantiske kongresser og konferanser.

Senterpartiet mener det er behov for en fornying av det internasjonale samarbeidsmønsteret, og vil arbeide for bredde, slik at mennesker som arbeider med oppgaver på ulike nivåer, kan møtes, utveksle erfaringer og diskutere løsninger. Den lokale handlingsevnen er avgjørende for mange av de problemene som må løses. Vedtak kan fattes internasjonalt eller nasjonalt, den konkrete gjennomføringen må imidlertid skje lokalt, i samarbeid med folk som bor i området.

For å styrke den positive utviklingen mot demokratiske styresett, vil Senterpartiet bedre mulighetene for samarbeid mellom grupper av bl.a. folkevalgte, ungdomsorganisasjoner og fagorganisasjoner på ulike nivåer. Organisasjonsevne og erfaring er viktig for å skape et levende folkestyre og for å befeste demokratiske verdier. De nye møteplassene bør utvikles sammen med både utviklingslandene og våre naboland i øst. Flere møteplasser med større kontaktflate og mer mangfold, betyr økt mellommenneskelig kontakt.

Senterpartiet mener at kjennskap gir vennskap, respekt og toleranse. Dette er viktig for å bli i stand til å løse de oppgavene vi står overfor.