Trygg framtid

Vedtatt på Senterpartiets landsmøte 1995

Senterpartiet

Prinsipprogram for Senterpartiet

Trygg framtid

Prinsipprogram for

Bokmål

Trygg framtid

Innledning

Senterpartiets prinsipprogram trekker opp ideologien og de grunnleggende linjene for partiets arbeid. Programmet angir partiets holdninger, verdivurderinger og langsiktige mål. Partiets standpunkter til enkeltsaker finner vi i valgprogrammene.

Senterpartiet setter mennesket og miljøet i sentrum. Den enkeltes rettigheter har verdi bare når de blir sett i forhold til andres rettigheter. For stor frihet for noen fører til mindre frihet for andre. Hensynet til naturgrunnlag og miljø må overordnes andre kortsiktige hensyn.

Senterpartiets ideologi bygger i praksis på tre ideer:

Disse ideene går igjen i de lange linjene i Senterpartiets politikk:

Senterpartiet vil videreføre en blandingsøkonomisk modell med samspill mellomprivat eiendomsrett og privat initiativ og offentlig styring og tilrettelegging.

FOLKESTYRE - deltakelse og ansvar

Demokrati er den form for styring der folket direkte eller indirekte deltar i avgjørelser som gjelder alle. Folkestyre betyr at folket skal styre. I Norge har vi et representativt demokrati der folket velger representanter som vedtar lover, regler og økonomiske ordninger som inneb rer rettigheter og plikter for innbyggerne. Vi har folkevalgte organ på kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå.

På nasjonalt nivå er makt fordelt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Mediene er viktige for å sikre en fri debatt. Gjennom organisasjonene får folk som har spesielle interesser innenfor et saksområde, mulighet til å uttale seg og være med å påvirke. Men folkestyret innebærer at viktige avgjørelser blir fattet av folkevalgte forsamlinger. Lovgiverne står til ansvar for folket i valg. Viktige kjennetegn ved folkestyret er at møtene er åpne, at folket har innsyn i sakene som blir behandlet, og at stemmegivningen til den enkelte representant er offentlig.

En av forutsetningene for et demokrati er at innbyggerne føler tilhørighet til et fellesskap. Nasjonalstaten gir etter Senterpartiets mening den beste ramme for et slikt fellesskap. Kulturelt rotfeste er viktig i en tid med mange og raske omstillinger.

Folkets engasjement er drivkraften i demokratiet. Den politiske debatten må derfor avspeile det som opptar folket. Alle har et ansvar for at debatten er opplysende, og at det ikke spilles på fordommer og kunstige motsetninger. De som styrer, har et spesielt ansvar for at debatten ikke avgrenses, og at informasjon er tilgjengelig. Folk har også et selvstendig ansvar for å skaffe seg kunnskap, vurdere informasjon og ta stilling. Folket og de folkevalgte må kommunisere, slik at de forstår hverandre. Dette er nødvendig for at vedtak som blir fattet, skal bli respektert.

Språk er makt. Et vanskelig språk skaper avstand og fremmedgjøring, og gjør det ikke lett for den enkelte å ta aktivt del i folkestyret. Folk må føle nærhet og trygghet til språket. Derfor er det viktig å sikre alle retten til å bruke språket sitt muntlig og skriftlig.

Senterpartiet vil ha en fornyelse av folkestyret i Norge. Dette er nødvendig fordi:

Senterpartiet arbeider for en desentralisert samfunnsutvikling. Avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt, må reduseres. Nærhet og oversikt gir bedre forutsetninger for et aktivt folkestyre. Senterpartiet vil spre makt og kapital, slik at mange er med og fatter de viktige beslutningene i samfunnet. Vedtak bør fattes på lavest mulig forvaltningsnivå, og nærmest mulig dem vedtaket vedrører.

Senterpartiet mener at prinsippet om lokalt sjølstyre må nedfelles i Grunnloven. Dette vil på sikt bidra til å styrke kommunenes og fylkeskommunenes posisjon og til å opprettholde og utvikle et aktivt folkestyre.

Lokaldemokratiet må styrkes ved at nasjonale vedtak om ansvarsoverføringer til lokale forvaltningsledd og om nye tiltak, følges opp med å bevilge økonomiske midler i samsvar med ansvar.

Demokratiet må styrkes gjennom rådgivende folkeavstemninger i store saker som endrer rammene for et lokalsamfunn.

I den politiske organiseringen må det legges vekt på deltakelse, og ikke bare økt effektivitet i beslutningsprosessen. Et stort antall folkevalgte fører til at makten blir spredt på flere.

Alle skal ha like muligheter til politisk deltakelse uavhengig av kjønn, yrke, utdannelse, alder og økonomi. Skolering og motivering må til for å få flere til å delta i samfunnsdebatten og dermed sikre bredere rekruttering.

Senterpartiet ønsker politikere som tenker helhet og er aktive formidlere mellom folk, byråkrati og de folkevalgte. De oppgaver som skal løses, og de ressursene lokalsamfunnet kan disponere, må synliggjøres, og konsekvenser av valg og prioriteringer klargjøres. For å oppnå dette må folkevalgte gis mer tid til å ha kontakt med innbyggerne og bli mer tilgjengelige.

Demokrati og demokratiske tradisjoner blir bygget nedenfra. Partienes rolle som åpne organer for politisk deltakelse, må styrkes. Det er innbyggerne og partiene som skal sette dagsorden for den politiske debatten i kommuner og fylker, ikke administrasjonen. Den lokale partiorganisasjonen må ta et større ansvar for kontakten mellom de folkevalgte og innbyggerne gjennom utadrettet virksomhet for å engasjere til samfunnsdebatt. Partienes økonomi må trygges gjennom offentlige tilskudd, slik at de er økonomisk uavhengige av interesseorganisasjonene. Det må være åpenhet om partienes økonomiske forhold.

Et levende folkestyre forutsetter en aktiv samfunnsdebatt. En av de store utfordringene for framtidas folkestyre er å sikre innbyggerne et felles «offentlig rom» for debatt. Det offentlige må bygge ut infrastruktur innenfor informasjonsteknologi, og samtidig sørge for at det ikke oppstår et kunnskapsskille i befolkningen. Senterpartiet vil arbeide for et samfunn der folk lettere kan forstå sammenhengene i egen hverdag. I små enheter er det lettere å se helheter og forstå økonomiske, økologiske og sosiale sammenhenger.

Både oppvekstvilkårene og utdanningssystemet legger viktige rammer for barn og ungdoms erfaringer og prioriteringer. Samfunnsengasjement forutsetter tid til aktiviteter som ikke er direkte egennyttige og eksamensorienterte. Deltakelse i frivillige organisasjoner gir trening i organisasjonsarbeid og demokratisk fostring. Bevisstgjøring når det gjelder den enkeltes muligheter, rettigheter og plikter, er viktig for å øke forståelsen for folkestyrets rolle.

Senterpartiet arbeider for reell likestilling. I tillegg til det eksisterende kravet om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i folkevalgte forsamlinger kreves det holdningsendringer. Praktiske forhold må legges til rette, slik at kvinner og menn har de samme reelle muligheter til deltakelse.

Senterpartiet vil sikre en fri, allsidig og uavhengig presse. Ytringsfriheten må ha reelt innhold. Mediene har ansvar for informasjon og åpen debatt. Eierskapet i mediene må spres. Mediene må ha redaksjonell frihet og drive kritisk journalistikk. Samtidig bør mediene ta hensyn til enkeltmenneskets integritet.

Folk innen organisasjonsliv, næringsliv og forskning og de folkevalgte må utvikle større gjensidig respekt for å oppnå et bredere samarbeid, slik at hver enkelt gruppes kunnskap og innsikt kan nyttiggjøres bedre.

Gjennom Sametinget som folkevalgt politisk organ bør språk, kultur, næringer og rettigheter utvikles på samenes eget grunnlag. Sametinget må få reell innflytelse på flere saksområder, særlig når det gjelder n ringsutvikling i samiske områder og andre saker av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Sametinget bør oppnevne representanter til utvalg, styrer og råd som behandler saker knyttet til samiske interesser, også representanter til Nordisk Råd.

Det skal være en klar arbeidsdeling mellom de folkevalgte og administrasjonen. De folkevalgte har ansvar for politiske valg og prioriteringer. Byråkratiets (administrasjonens) oppgave er å forberede beslutningene og iverksette vedtak. Administrasjonen skal være et serviceorgan for innbyggerne og for de folkevalgte. Den skal ivareta innbyggernes interesser og hjelpe dem til å finne fram i byråkratiet. Forvaltningslovens regler om informasjon, innsyn, likeverdig og upartisk behandling må sikres.

Senterpartiet mener at små og oversiktlige enheter er best for innbyggerne og går derfor imot tvangssammenslåing av kommuner. I store kommuner bør det opprettes direkte valgte bydels-/grendeutvalg for å få tilstrekkelig nærhet mellom de folkevalgte og befolkningen. Disse bør få tildelt mer reell makt og beslutningsmyndighet.

Økt bruk av regionalt og interkommunalt samarbeid kan gi lokale forvaltnings /beslutningsnivå større muligheter til å løse felles oppgaver. Dette vil hindre sentralisering og styrke det lokale sjølstyret.

Fylkesmannsembetet skal være ankeinstans og utøve legalitetskontroll. Politiske oppgaver og ansvarsområder som er underlagt fylkesmannsembetet, som f.eks. miljøvern- og landbruksetaten, må underlegges folkevalgt styring i fylkeskommunen, eventuelt i kommunen.

Vegsjef-ordningen må legges under fylkeskommunal kontroll.

Senterpartiet vil ha økt bruk av åremål i ledende stillinger i offentlig sektor.

ENKELTMENNESKET - det trygge mennesket

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Mennesket har fornuft, samvittighet og en fri vilje. Alle har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. Enkeltmennesket har både rettigheter og plikter, og må ta ansvar for seg selv og sine holdninger og handlinger i forhold til andre.

Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av lovverket. Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv og hjem eller for angrep på re og anseelse. Alle har rett til menings- og ytringsfrihet, og tanke og religionsfrihet.

Senterpartiet bygger sitt menneskesyn på det kristne verdigrunnlaget og humanistiske verdier i pakt med dette. Vi må ha respekt for alt som lever, fra livets begynnelse til den naturlige død. Menneskeverdet må være et bærende prinsipp i rettsstaten.

Selvstendige og ansvarlige mennesker er ryggraden i samfunnet. En viktig del av arbeidet for en bedre framtid må foregå med utgangspunkt i enkeltmennesket. Her er selvfølelse, identitet og trygghet for den enkelte avgjørende.

Ansvar for eget liv og utvikling henger nøye sammen med oppfatningen av ansvar og rettigheter som fullverdige samfunnsborgere. Trygghet på eget verd er en forutsetning for å bli en aktiv deltaker i fellesskapet. Samfunnet må legge til rette for at hvert enkelt menneske skal kunne yte sitt beste. Mennesker som er gitt mulighet til ansvar for egen utvikling vil også ta ansvar for sine omgivelser. Dette er en betingelse for såvel lokalt som globalt ansvar og utvikling.

Mennesket er en del av helheten i naturen. Dette krever samspill og setter grenser for menneskelig aktivitet. Livsgrunnlaget rent vann, ren jord og ren luft må sikres for kommende generasjoner. Alle har gjennom bruk av felles ressurser et ansvar for at disse forvaltes ut fra en holdning om at natur, miljø og kultur er til låns, og at verdiene skal ivaretas og videreutvikles.

Senterpartiet ønsker økt grunntrygghet for enkeltmennesket. Samfunnet har gjennom utforming av rammene rundt den enkeltes oppvekst, utdanning, yrkesliv og alderdom, ansvar for å gi den enkelte gode og likeverdige muligheter til å fylle sitt ansvar og sine plikter overfor fellesskapet. Staten skal legge til rette for at innbyggerne tar ansvar for egen livssituasjon, men samtidig sikre trygghet for de svakeste i samfunnet.

Senterpartiet ser med bekymring på de raske samfunnsendringene. Et samfunn i endring krever mennesker som har rotfeste og selvtillit til å takle nye utfordringer på en konstruktiv måte. Da må vi motvirke negative utviklingstrekk som:

Senterpartiet ønsker å ivareta den enkeltes behov for tilhørighet og stabilitet. Vi vil gjøre bedre livskvalitet for enkeltmennesket til mål for utviklingen. Vi vil derfor legge sterk vekt på sosiale, åndelige og kulturelle behov.

Senterpartiet vil at enkeltmennesket gjennom egne valg, bygd på egen kunnskap, tradisjon og erfaring, skal ha ansvar for og mulighet til å forme sin egen livssituasjon.

Den enkelte har ansvar for å ta vare på egen helse. Senterpartiet vil arbeide for en forebyggende helse og sosialpolitikk, ut fra erkjennelsen om at mange av de psykiske og fysiske helseskader folk har, er et resultat av stress, vantrivsel og uheldig livsstil.

Alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, legning, funksjonsnivå, sivil stand, bosted og etnisk tilhørighet. Likestilling mellom kvinner og menn er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også en erkjennelse av at samfunnet trenger bidrag både fra kvinners og menns erfaringer og egenskaper for å komme fram til gode, helhetlige løsninger. Stabile og menneskevennlige samfunn må planlegges slik at kvinner og menn får reelle muligheter til å delta på lik linje, i hjemmet, i arbeids- og organisasjonsliv, i politisk arbeid og i internasjonalt samarbeid.

Senterpartiet ser på familien som den grunnleggende sosiale enhet. Forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Samfunnet må legge tilrette for at barn får en trygg oppvekst. Ekteskapet skal fortsatt ha en særstilling i vårt samfunn. Det må tas hensyn til endringer i familiestrukturen. Ulik familieorganisering stiller sterkere krav til fleksibilitet, toleranse og samvær. Det må vises respekt for den enkeltes valg. Senterpartiet mener den enkeltes rettssikkerhet er grunnleggende for å kunne beskytte menneskeverdet, og sikre frihet og rettferdighet. Innbyggerne skal innordne seg de samme rettsregler og ha krav på de samme rettigheter uavhengig av bakgrunn. Regler må v re mest mulig entydige. Der forvaltningen utøver skjønn, må det v re ankeinstanser for å sikre en rettferdig behandling. Ombudsmannsordninger bør vurderes også i lokalforvaltningen.

Den enkelte skal ha lik adgang til å få prøvet saker for domstolene. Ordningen med fri rettshjelp er nødvendig for å sikre en reell likhet uavhengig av inntekt. Senterpartiet mener dagens rettshjelpsordning må fornyes. Inntektsgrensene for fri rettshjelp må forhøyes. Ordningen må utvides når det gjelder hvilke saker som gir grunnlag for rettshjelp.

Senterpartiet vil gi forbrukerne bedre rettsvern og produktinformasjon. Forbrukervernet og forbrukerveiledningen må styrkes, blant annet ved utbygging av det desentraliserte forbrukerapparatet.

Senterpartiet vil ha strengere regler for bruk av reklame og reklamens innhold.

Retten til arbeid må gjelde for alle. Arbeidet skal gjøre livet meningsfylt gjennom selvutfoldelse, gi den enkelte økt livskvalitet, gi økonomisk frihet og bidra til fellesskapet. Alle har et ansvar for å ta vare på livsgrunnlaget sitt. Det må vises respekt for folks ærlige arbeid.

Det er viktig å oppnå reell likestilling i arbeidslivet. Senterpartiet mener prinsippet om lik lønn for likeverdig arbeid må gjennomføres.

Enhetsskolen må danne grunnlaget for skolepolitikken slik at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger, bosted og økonomi, skal ha likeverdig mulighet til utdanning. Utdanningen skal stimulere egenutvikling, interesse for å søke kunnskap og evne til kritisk vurdering. Den enkelte må gis ansvar for egen adferd og læring. Det må legges vekt på samarbeidsevne, toleranse, solidaritet og erfaringsbasert læring. Utdanningens mål er å gi mennesket faglig innsikt, etiske grunnholdninger og ferdigheter som gir personlig utvikling og mulighet for meningsfullt arbeid og inntekt. Teknikk må utvikles med formål å berike den enkeltes hverdag og ikke begrense muligheten til utfoldelse. Brukt på riktig måte kan ny teknologi bidra til å gjøre arbeidsdagen mer variert, blant annet ved å redusere rutinepreget arbeid og gjøre det lettere for folk å veksle mellom jobb og fritid. Tekniske og teknologiske nyvinninger må v re positive virkemidler for å nå samfunnsmål og en ønsket utvikling. De må v re tilgjengelig for flest mulig. Større folkevalgt engasjement overfor forsknings- og utviklingsarbeid kan bidra til å styre utviklingen.

Ny teknologi og viten må følges opp med regler som sikrer respekt for det enkelte menneskets personlige integritet og verner om retten til privatliv. Reglene må sette klare grenser for bruk av datateknologi i forhold til individet. Innsamling og bruk av data som angår den enkelte, må kreve samtykke. Den enkelte må sikres innsyn i data som angår en selv.

Genene, arvematerialet, er grunnlaget for videre liv på jorda. Et genetisk mangfold er forutsetningen for en mangfoldig natur, og det er helt nødvendig for produksjon av mat og medisiner. Når arter utryddes, eller nye framstilles, kan det påvirke det økologiske systemet på en måte som vi ikke har oversikt over.

Senterpartiet går imot at det skal være adgang til patent på liv. Naturlig forekommende planter, dyr og mikroorganismer skal være et felleseie hvor alle har lik mulighet til å forvalte artene. Patent på mennesket eller deler av den menneskelige organismen bryter med menneskeverdet.

Forskning på celle- og genmaterialet må v re under offentlig innsyn og kontroll. Ressursbruken til forskning og anvendelse av forskningsresultatene må alltid vurderes i forhold til nytteverdien og konsekvensene for befolkningen. Det er store forventninger knyttet til bruk av bio- og genteknologi. Både ønsket om humane nyttefunksjoner og økonomiske interesser vil sette samfunnet under sterkt press. Vi trenger et strengt lovverk både nasjonalt og internasjonalt, der etiske, økologiske og sikkerhetsmessige hensyn er overordnet andre interesser. Senterpartiet vil ha et generelt forbud mot utsetting av genmodifiserte organismer.

LOKALSAMFUNNET - levende lokalsamfunn

Lokalsamfunn er et fellesskap av likeverdige medlemmer i områder som fungerer som selvstendige sosiale enheter. Det har en indre samhørighet og er et mindre og naturlig geografisk avgrenset område. En kommune eller en bydel vil bestå av flere mindre lokalsamfunn.

Lokalsamfunn som fungerer godt, fremmer tilhørighet og ansvarsfølelse. I omgivelser som er oversiktlige, og gir nærhet og trygghet, kan innbyggerne selv avgjøre hva som er best for sitt nærmiljø. Dette betyr at folk må tenke, planlegge og handle helhetlig.

Samfunnsplanleggingen må ta utgangspunkt i at lokalsamfunnet skal ivareta menneskets behov for omsorg, sosialt fellesskap, oppl ring, kultur, arbeid og deltakelse.

Senterpartiet vil arbeide for levende lokalsamfunn. I dag svekkes mange lokalsamfunn som følge av at:

Senterpartiet mener forutsetningene for å få et lokalsamfunn til å fungere godt, er at innbyggerne kan ta initiativ og føle et personlig ansvar for eget nærmiljø. Fellesoppgaver f.eks. innenfor omsorg og fritidsaktiviteter som kan løses i nærmiljøet, bør i større grad utføres av enkeltmennesker, lag og foreninger. Dette stimulerer skaperkraft og initiativlyst. Samspillet mellom institusjoner og organisasjonsliv må bli tettere.

Senterpartiet vil arbeide for et samfunn der nærhet mellom mennesker og deres omgivelser gir forståelse for pliktene. Et levende lokalsamfunn er avhengig av møteplasser som f.eks. foreninger, butikk, postkontor eller skole. For at folk skal kunne delta i aktiviteter for fellesskapet, må også arbeidslivet tilpasses disse behovene. Nærhet mellom bolig, arbeid, skole og servicetilbud er viktig. Senterpartiet vil bedre forholdene for dem som velger å være tilstede i nærmiljøet og gi tilsyn og omsorg for barn og unge eller utføre andre omsorgsoppgaver. Senterpartiet mener lokalsamfunnet må styrkes ved at det legges til rette for å løse service- og tjenesteoppgaver lokalt. Dette kan skje ved at det etableres et nært samarbeid mellom lokale «allmennpraktikere» og sentral spisskompetanse f.eks. innen helsevesenet og politiet. Samtidig er det et viktig prinsipp at alle har den samme retten til spesialtjenester. Ved at disse ambulerer, kan flere få hjelp der de bor. Kjennskap til lokalsamfunnet betyr mye for trygghet og stabilitet. De enkelte lokalsamfunn skal organisere omsorg slik at de eldre sikres en trygg og verdig alderdom. Omsorgen bør så langt som mulig organiseres slik at de eldre som ønsker det, skal kunne bo hjemme.

Samfunnet bør i større grad bruke den ressursen som de eldre representerer, i forhold til lag, foreninger, organisasjoner, skoler, barnehager og kulturaktiviteter.

Flerbruksinstitusjoner gir bedre forutsetninger for et godt lokalt miljø. Bedre kjennskap utvikler respekt mellom aldersgrupper, yrkesgrupper osv.

Det må legges tilrette for deling av arbeid, deltidsarbeid og «frikjøp» av ansatte til annet samfunnsnyttig arbeid. Dette vil v re et viktig bidrag for å styrke lokalsamfunnet. Et sterkt, velorganisert og aktivt lokalsamfunn er en styrke for det lokale arbeidslivet.

Skolen skal v re en ressurs og en aktiv del av lokalsamfunnet. I tillegg til å bringe lokalt stoff inn i undervisningen, må lokalsamfunnet bli en del av skolen. Opplæringen i grunnskolen må gi en forståelse av lokalsamfunnets historie og funksjon, og opplæring i arbeidsoppgaver som også i framtida må løses i lokalsamfunnet.

Det er viktig med samarbeid mellom skole og næringsliv og å knytte utdanningen opp mot lokalt ressursgrunnlag. For å sikre sin egen framtid, bør lokalt næringsliv motiveres til å gi ungdommen opplæringskontrakter. Dette vil gi praktisk erfaring og forståelse for lokalsamfunnet.

I framtida vil en stadig større del av verdiskapingen ha sitt utgangspunkt i økt kunnskap og bedre organisering av produksjonen. Det må satses på utdanning og skolering av alle aldersgrupper for å møte behovet for økt kompetanse og kunnskap.

Barn og unge skal ha en trygg tilværelse fri for mobbing og vold på skolen og i fritida.

Skolefritidsordningen må gi en kvalitetsforbedring i barnefamilienes hverdag, og må bygges ut i nært samarbeid med foreldre og frivillige organisasjoner. Ordningen må utformes slik at den gir et trygt og meningsfylt opphold for barn.

Ungdom må stimuleres til engasjement i organisasjoner. Det er viktig at samfunnet støtter dette arbeidet, og gir rom og tid for ungdom til å få erfaring fra frivillig/ulønnet innsats. Dette gir opplæring, forståelse og modning til å bli aktiv samfunnsdeltaker.

Senterpartiet mener hensynet til et aktivt lokalt folkestyre med ansvar for og muligheter til å finne lokale løsninger, må gå foran sentrale myndigheters ønsker om å prioritere lokale innsatsområder, standarden på disse, og likhet i tjenester. Senterpartiet vil gi lokalsamfunnet større ansvar for lokalt tilpassede løsninger. Det må være mulighet for ulike prioriteringer og ulike løsninger lokalt, bygd på minstekrav som alle kommunene får økonomiske rammer til å oppfylle.

Det må føres en helhetlig regionalpolitikk for å redusere pressproblemene i de store byene. Balansen mellom arbeidsplasser, boliger og offentlige tjenestetilbud lokalt i byene er viktig for å senke transportbehovet, redusere miljøproblemene og øke trivsel og tilhørighet. Sentrum i byene må igjen bli attraktive boområder.

Senterpartiet vil arbeide for å skape et aktivt næringsliv over hele landet. Dette er avgjørende for å styrke bosetningen i distriktene og sikre et allsidig næringsliv i byene. Senterpartiet vil at det offentlige i større grad skal legge til rette for økt verdiskaping, gjennom å styrke investering i infrastruktur og stedsutvikling. Primærnæringene er bærebjelker i distriktene, men disse alene er ikke nok til å trygge bosetningsmønsteret. Senterpartiet vil stimulere til etablering av annen virksomhet, i første rekke industri etter småskalamønster.

Ny viten og teknologi må brukes aktivt for å spre og skape nye arbeidsplasser både innen offentlig og privat tjenesteyting. Gjennom politisk styring kan datateknologien være et redskap for å desentralisere kunnskaps- og kompetanseressurser. Dette bedrer muligheten for ungdom som tar høyere utdanning til å få arbeid i distriktene.

Det er viktig med et godt arbeidstilbud for kvinner og ungdom for å hindre utflytting fra distriktene. Etablerere, særlig kvinner, må få muligheter til å utvikle næringer bygd på lokale ressurser.

Lokalsamfunnet må sikres førstehåndsverdien knyttet til utnytting av naturressursene. Retten til å utnytte naturressursene må som prinsipp være knyttet til lokal bosetning.

Samfunnsplanleggingen må ta utgangspunkt i en bærekraftig forvaltning av naturen. Foredling av naturressursene bør som hovedprinsipp skje lokalt, fordi det totalt sett er best for storsamfunnet. Lokal styring og ressurskontroll sikrer jevn fordeling og stabilitet i ethvert samfunn. Avhengighet av naturressursene fører til økt forståelse og ansvar.

Utmarksressursene er en del av bygdenes totale produksjonsgrunnlag. Grunneiernes eiendomsrett og forvalteransvar skal ligge fast. Der staten er grunneier, må lokalsamfunnet ha førsteretten til bruk. Allmenheten må også i framtida sikres fri ferdsel og adgang til f.eks bærplukking i utmarka og fiske i sjøen. Lokalbefolkningen bør fortsatt ha fortrinnsrett til jakt og fiske. Dette vil gi lokalsamfunnene mulighet til å utnytte de lokale ressursene på en allsidig måte og ta vare på historiske og kulturelle tradisjoner.

Sårbare økosystemer må sikres mot ødeleggelser gjennom et strengt regelverk, men forvaltning av areal- og naturressursene må demokratiseres ved at lokalsamfunnets interesser vektlegges når nasjonale mål fastsettes. Skal det sikres god forvaltning av naturressursene, må den i større grad bygge på lokal kunnskap, identitet og forvalteransvar.

Vedlikehold, gjenbruk og gjenvinning av ressursene må bli et ansvarsfelt for den enkelte kommune. Lokale løsninger må prioriteres når det er mulig, fordi det er minst energikrevende og mest feilvennlig.

NASJONALSTATEN - ta hele Norge i bruk

Staten utøver myndighet innenfor sitt nasjonale territorium. Statsmyndighet kan utøves bare på eget territorium og i samsvar med naturretten og folkeretten.

Etter folkeretten bestemmer statens myndigheter over utnyttelsen av landets naturrikdommer, og folkeretten gir hver stat rett til å bestemme hvem den vil gi opphold på sitt territorium.

Senterpartiet mener det er viktig å sikre nasjonal råderett over våre naturressurser. Gjennom lovverket må det sikres råderett over ressurser som fisk, jord, skog, mineraler, vannkraft, olje og gass. Utnyttelsen av ressursene skal komme hele samfunnet til gode. Norge må samarbeide med andre kyststater i FN for å få klare rettsregler for sjøområdene.

For Senterpartiet er det et grunnleggende mål at norsk sikkerhetspolitikk skal forebygge krig i vårt område. Den skal dessuten trygge vår suverenitet, vår handlefrihet og retten til å forme landet vårt. Sosial trygghet, trygghet for liv og helse, sikkerhet for matforsyning, og bosetning over hele landet, er alle grunnleggende elementer i sikkerhetspolitikken. Samtidig skal norsk sikkerhetspolitikk bidra til fred og samarbeid i verden forøvrig.

Norsk forsvarspolitikk må bygge på at vi aldri skal trekkes inn i en angrepskrig. Norge må bygge sitt forsvar på alminnelig verneplikt. Heimevernet må opprettholdes som en viktig faktor i lokalforsvaret. Medlemskap i NATO er fortsatt den beste garantien for norske sikkerhetspolitiske interesser. På grunn av Norges strategiske plassering mener Senterpartiet det er avgjørende at de transatlantiske bånd ikke svekkes.

Norge har et humanitært ansvar for å ta imot flyktninger og asylsøkere. Gjennom kunnskaper om og forståelse for hverandres kultur, kan vi begrense fremmedfrykt og rasisme. Senterpartiet vil sette inn økte ressurser i kampen mot rasisme. Vi må være på vakt mot at det skapes unødige motsetninger og myter om fremmede land og kulturer. Innvandringen skal fortsatt v re begrenset og kontrollert.

Det er et nasjonalt ansvar at politi og rettsvesen har ressurser som setter dem i stand til å håndheve lov og orden. Senterpartiet mener at politi- og lensmannsetaten må være desentralisert og forankret i lokalsamfunnet. Større nærhet til befolkningen kan hjelpe politi- og lensmannsetaten til å forebygge kriminalitet og gjøre etterforskning av straffbare handlinger mer effektiv.

Samfunnet brutaliseres gjennom tilfeldig og rå vold. Dette skaper utrygghet. Senterpartiet mener kriminalitet kan forebygges gjennom en organisering av samfunnet som setter menneskenes behov for tilhørighet, omsorg, utdanning og arbeid i sentrum. Den enkelte må stå til ansvar for sine handlinger, om fellesskapets regler brytes.

Senterpartiet vil arbeide for nasjonale og internasjonale regler for å begrense voldspåvirkning gjennom etermedia.

Nasjonale myndigheter må fastsette rammer som skaper forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging og forvaltning. Nasjonens innbyggere må ha råderett over norske naturressurser, og myndighetene må ha styring og større kontroll over valutaflyten for å begrense spekulasjon mot norske interesser. Myndighetene må også ha virkemidler som kan ivareta vitale nasjonale interesser i forhold til utenlandsk eierskap i norske bedrifter.

Senterpartiet vil gjennom lovverk og økonomiske tiltak sikre nasjonalt og lokalt eierskap i næringslivet. Satsing på små og mellomstore bedrifter og aktivt eierskap er nødvendig for å få til en desentralisert næringsstruktur. Folk flest må oppmuntres til å delta mer aktivt i jobbskaping og nyetablering. En større del av verdiskapingen i næringslivet må tilfalle de enkelte lokalsamfunn, fremfor å trekkes inn til hovedkontorene i sentrale områder. Senterpartiet mener at også staten må sikre norske interesser i næringslivet gjennom strategiske direkte eierskap i norske bedrifter.

Senterpartiet ønsker å stimulere til en allsidig næringsstruktur. For å sikre vår velferd gjennom verdiskaping i n¦ringslivet og stabil økonomi, må næringsgrunnlaget på fastlandet styrkes. Gjennom et samspill mellom privat tiltakslyst og offentlig styring må forholdene legges til rette for konkurranseutsatte næringer og for eksportnæringer. Samtidig må vi få større bredde i industriproduksjonen, slik at produkter som i dag importeres, i større grad kan produseres i Norge. Konkurransen i markedet og behovet for økt norsk verdiskaping gjør det nødvendig med offentlige tiltak som sikrer lønnsomhet og en balansert geografisk lokalisering av arbeidsplassene.

Målet for samfunnsutviklingen er å forvalte det vi har, slik at det kan overlates til neste generasjon i bedre stand enn vi overtok det. Verdiskapingen i landet bør måles etter tiltak og aktiviteter som forbedrer menneskenes levekår uten å skade natur og miljø.

All økonomisk aktivitet skal underordnes økologiske hensyn. Forbruk av ressurser i Norge og den rike del av verden må reduseres. Vår tradisjonelle beskrivelse av vekst må forandres slik at forbruk av ikke-fornybare ressurser og kostnader miljø ødeleggelsene påfører samfunnet framstår som en reduksjon av nasjonalformuen vår. Dette kan f.eks. gjøres ved å utarbeide ressursoversikter, -budsjetter og -regnskap. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.

Senterpartiets økonomiske politikk har som mål å skape full sysselsetting, og økonomisk og sosial utjevning mellom folkegrupper og mellom ulike deler av landet. Den økonomiske politikken skal bidra til desentralisering av makt og kapital.

Hovedmålene i den økonomiske politikken kan bare nås gjennom et samspill mellom offentlig og privat sektor. Gjennom den økonomiske politikken kan de folkevalgte påvirke både mangfold i produksjon og fordeling av produksjonsresultat. Det offentlige har ansvar for å bygge ut infrastrukturen gjennom investeringer i samferdsel, utdanning, forskning og utvikling. Senterpartiet mener at NSB, Postverket og Telenor er viktige for å sikre hele landet en mest mulig lik infrastruktur, og disse må derfor være underlagt folkevalgt styring.

En av de største utfordringene i framtida er å styre den tekniske utviklingen. Tekniske hjelpemidler i produksjons- og arbeidsprosesser må vurderes også i forhold til å opprette og beholde arbeidsplasser. Større satsing på integrert og samfunnsorientert produktutvikling vil øke konkurranseevnen for norsk industri.

Forsknings- og utviklingsarbeid vil i årene som kommer utgjøre en stadig viktigere del av verdiskapingen i Norge. Det offentlige har et særlig ansvar for å sikre grunnforskningen, faglig integritet og kvalitet i forskningen.

Senterpartiet ønsker en desentralisert samfunnsutvikling. Det er et mål at bosetningen og folketallet skal opprettholdes i alle kommuner. Det er viktig å skape balanse mellom landsdeler, by og omland når det gjelder kapitaltilgang, arbeidsplasser og servicetilbud. Distriktspolitikken skal bidra til best mulig forvaltning av landets naturressurser, gi den enkelte innbygger valgfrihet, hindre tvangsflytting og redusere avstandskostnader og unødige miljøbelastninger.

Gode kommunikasjoner er grunnleggende for bosetning og næringsliv. Utbygging av samferdsel, post og teletjenester er viktig for å ta hele Norge i bruk. Samferdsels politikken bør fremme kollektive løsninger, satsing på myke trafikanter og ta hensyn til miljøet. Dette tilsier også en sterk satsing på jernbane.

Produksjon og videreforedling bør foregå nærmest mulig der råvaren finnes. Samfunnet må organiseres slik at behovet for transport både av mennesker og varer blir minst mulig, for å redusere ressursforbruket og belastningene på miljøet.

Senterpartiet mener det er nødvendig å bedre trafikkmiljøet i byområdene. Kollektivtrafikken må få vilkår som gjør den til en bærebjelke i transportsystemet i og rundt byer og tettsteder.

Senterpartiet vil oppvurdere kunsten og kulturens plass i samfunnet. Samfunnet må på en tydelig måte nyttiggjøre seg de ressurser og skapende krefter som kunsten og kulturen utløser.

Senterpartiet vil sikre den samiske befolkningen muligheter til kulturell og materiell utvikling på egne premisser. Det må ikke gjøres inngrep i bruksområdene på en slik måte at samiske primærnæringer blir svekket. Statens lov- og regelverk, samt andre politiske avgjørelser må ta utgangspunkt i de avtaler og konvensjoner Norge har anerkjent om urfolks rettigheter.

Senterpartiet vil arbeide for utjevning mellom generasjonene, slik at folk i de ulike livsfasene får sin rettmessige del av oppgaver, muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet. Enhver generasjon må forvalte slik at kommende generasjoner ikke bindes økonomisk, økologisk og politisk.

Senterpartiet mener privat eiendomsrett skal være et gode for de mange og ikke en eksklusiv rett for de få. Privat eiendomsrett bidrar til spredning av makt, samtidig som ansvar sikrer en best mulig forvaltning. Det er positivt at mange har eierinteresser i forhold til sin arbeidsplass. Dette sikrer lokalt og nasjonalt eierskap, nødvendig stabilitet og mulighet for langsiktig planlegging.

Ren økonomisk liberalisme er en trussel mot eiendomsrett for de mange, siden den fremmer en utvikling mot større enheter og dermed mer eiendom på færre hender. Senterpartiet mener at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig og arbeidsplass. Forutsetningen er et trygt økonomisk fundament. Dette kan ivaretas ved stabile rammebetingelser og dermed gi rom for langsiktig planlegging og forvaltning.

Eiendomsretten gjelder ikke uinnskrenket, men medfører ansvar og plikt om forvaltning av ressurser for framtida. Samfunnets inngrep i eiendomsretten skal ikke skje vilkårlig, og erstatning må ytes i samsvar med prinsippene i Grunnloven.

Produktiv jord er en knapphetsressurs som må tas vare på. Senterpartiet går imot en uthuling av lovverket knyttet til produktive arealer og ønsker et styrka jordvern.

Et godt fungerende marked er en forutsetning for rasjonell vareomsetning og effektiv ressursbruk. Bedriftene må sikres likeverdige konkurranseforhold. Næringsfriheten må sikres både mot karteller, maktkonsentrasjon og detaljstyring. Myndighetene må fastsette rammer for sunn konkurranse.

Små og mellomstore bedrifter vil være ryggraden i en framtidsrettet næringssatsing i Norge, og de økonomiske forholdene må legges bedre tilrette for slike bedrifter. En desentralisert bedriftsstruktur med mange mindre bedrifter gir god tilpasningsevne, og er den beste sikring av miljø, arbeidsplassser og lokalsamfunn. Det er viktig å skape lokale nettverk på tvers av bransjer for å utnytte kompetanse og utvikle ideer. Det må også legges stor vekt på å videreutvikle større bedrifter som drivkrefter i næringslivet.

Senterpartiet vil styrke samvirke som selskapsform, og legge til rette for og utforme best mulige rammebetingelser.

Bruken av energiressursene er en sentral del av den samlede ressursforvaltning. Forvaltningen av energiressursene må være helhetlig, langsiktig og underlagt folkevalgt

styring. Utnytting nær produksjonsstedet bør i framtida gi vesentlige konkurransefortrinn for industrireising i distriktene. Senterpartiet mener forvaltningen av landets vannkraftressurser fortsatt skal være et offentlig ansvar, også når det gjelder energiproduksjon og overføringsnett. Senterpartiet ønsker økt satsing på alternative energikilder.

Retten til arbeid for alle er grunnleggende. Alle voksne mennesker som ønsker det, skal ha rett til betalt arbeid. Siden menneskenes interesser og ferdigheter er forskjellige, er det viktig å sørge for et mangfold av arbeidsoppgaver i samfunnet. Norge trenger større bredde i industriproduksjonen, og vi importerer i dag mange produkter vi burde kunne produsere selv.

Samfunnet står overfor mange uløste oppgaver innen blant annet omsorg, miljø og kultur, og det er behov for å styre sysselsettingspolitikken mer i retning av å løse disse viktige oppgavene.

Alle arbeidstakere skal ha en reell mulighet til medbestemmelse på arbeidsplassen, og de faglige rettighetene må sikres. Arbeidstaker og arbeidsgiver må samarbeide om å opprettholde arbeidsplassene, og gjennom trygghet, trivsel og stabilitet legge grunnlaget for en effektiv produksjon, der alle yter sitt beste. Arbeidslivet må organiseres slik at det gir yrkesaktive en mulighet for en helhetlig hverdag. Arbeidstakernes mulighet for kortere arbeidstid og deltidsstillinger må utvides. Det samme gjelder veksling mellom arbeidsliv, videreutdanning og «sabbatsår» i ulike perioder av livet.

Senterpartiet arbeider for en rettferdig fordeling av ressursene og utjevning av inntektene. Norge må føre en solidarisk inntektspolitikk, bygd på utjevning mellom grupper. Det er et mål med bedre fordeling av arbeid og mer rettferdig fordeling av inntekt.

Tid som brukes til ulønnet arbeid og omsorgsarbeid, må måles og gis verdi i bruttonasjonalproduktet (BNP) på lik linje med lønnet arbeid. Også ulønnet arbeid må gi grunnlag for pensjonspoeng.

Skatte- og avgiftspolitikken må brukes bevisst for å styre forbruket og samfunnsutviklingen i økologisk forsvarlig retning. Prinsippet må være at skatter og avgifter økes på det vi vil ha mindre av, og reduseres på det vi ønsker mer av, f.eks. økte avgifter på forurensning og redusert arbeidsgiveravgift.

Skatte- og avgiftpolitikken er også, sammen med utjevningstiltak innen trygdepolitikken og statsbankene, et viktig fordelingspolitisk redskap. Skatter og avgifter må bygge på evneprinsippet slik at de med høyest inntekt yter en forholdsvis større del til fellesskapet. Vanlig boligstandard skal ikke beskattes.

Senterpartiet mener sparing er viktig for den enkeltes trygghet og framtid, og for å sikre en sunn nasjonal økonomi med stabilitet og handlingsrom. Hver generasjon som ikke vedlikeholder og forbedrer like mye som den forbruker, lever på bekostning av framtidige generasjoner. Norge har v¦rt preget av at det offentlige har ivaretatt sparingen i samfunnet, mens den private sparingen er for liten. Større privat sparing vil øke den enkeltes frihet og ansvarsfølelse. Sparing til egen alderdom bør motiveres. Sparekapitalen kan samtidig bli en viktig ressurs for å sikre nasjonalt eierskap og norske arbeidsplasser. Sparing bør stimuleres som et alternativ til forbruk også av hensyn til natur, ressurser og miljø.

Folketrygden skal sikre grunntryggheten for alle. Det bør bli en mer lik offentlig pensjon for alle. Trygde- og pensjonsordningene må bli mer rettferdige, slik at ikke kvinner taper på at de tar på seg de tyngste ulønnede omsorgsoppgavene.

Senterpartiet går inn for at Den norske kirke fortsatt skal være en folkekirke knyttet til staten.

INTERNASJONALT - vi har bare en jord

Vi har bare en jord. Alt biologisk liv lever i gjensidig avhengighet. Ressursmengden og bæreevnen er begrenset. Gjennom internasjonalt samarbeid må det arbeides for en verden i økologisk balanse. Vi er ansvarlige overfor kommende generasjoner.

Internasjonalt samarbeid må bygges på samarbeid mellom selvstendige nasjoner og fellesskap basert på folkerettslige prinsipper. Samarbeidet må bygge på gjensidig forståelse og åpenhet, og alle bør ha lik rett og mulighet til å delta. Senterpartiet vil at Norge skal være en aktiv deltaker og pådriver i internasjonalt samarbeid.

Nasjonal selvstendighet er knyttet til egen handlefrihet, særlig gjennom kontroll og forvaltning av ressursene. Alternativet til nasjonalstatens kontroll over ressursene er at multinasjonale interesser øker sin makt. Det vil igjen øke faren for kortsiktig forvaltning, og utbytting på grunn av konkurranse og økonomiske særinteresser.

Senterpartiet mener Norge skal basere seg på internasjonalt forpliktende samarbeid uten overnasjonalitet. Overnasjonalitet gir ikke noe godt svar på de internasjonale utfordringene vi står overfor, og er ingen garanti for handling. Problemer og utfordringer har lokale utspring og må løses gjennom folkelig deltakelse og engasjement. Overnasjonalitet er ikke noe entydig begrep i internasjonal politikk, og kan bli en illusjon som begrenser nasjonalt og lokalt ansvar og handling.

Norge skal basere sitt internasjonale engasjement på et forpliktende mellomstatlig samarbeid. Internasjonale avtaler f.eks. på miljøområdet, må inneholde regler om håndheving av forpliktelsene og sanksjoner ved brudd på den enkelte avtale. Premissene for maktfordeling og mål i slike avtaler må være klare og utvetydige.

Senterpartiet vil bygge sitt internasjonale engasjement på prinsippene om menneskerettigheter, folkestyre, rettferdig fordeling og ansvarlig forvaltning av ressurser. Livskvalitet må være felles mål framfor en ensidig økonomisk vekst. Alle mennesker skal kunne skaffe seg inntekter og utkomme til livsopphold gjennom sitt arbeid.

Det er en stor global utfordring å rette opp den skjeve fordelingen mellom fattige og rike i verden, både mellom nasjoner og innen de enkelte land. En bedre fordeling er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også avgjørende for vår felles sikkerhet.

Den sterke spenningen mellom den rike og den fattige delen av verden er den største trusselen mot verdensfreden. De økonomiske stormaktenes kamp om råvarer og markeder, om politisk og økonomisk kontroll over andre nasjoner, vil føre verden ut i stadige konflikter. Forutsetningen for fred er internasjonalt samarbeid og en global fordeling som gir jevnere levekår for folk.

Den liberalistiske økonomiske tenkningen basert på fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft og størst mulig økonomisk gevinst, fører til rovdrift på ressursene, økte forskjeller, utrygghet og ustabile forhold.

Det må skje en omlegging fra ødeleggende vekstpolitikk til en bærekraftig utvikling. Med en bærekraftig utvikling mener vi en utvikling som er forenlig med opprettholdelse av livets mangfold på jorda, og som sikrer kommende generasjoner muligheter til å dekke sine behov. En aktivitet er kun bærekraftig hvis den for alle praktiske formål kan fortsette på samme nivå i det uendelige. Utnyttelsen av jordas ressurser må tilpasses naturens evne til selvfornyelse. Stadig økende forbruk i den rike delen av verden er ikke forenlig med målet om en mer rettferdig fordeling av ressursene.

Krig, sult, etniske konflikter og miljøkriser tvinger folk til å forlate sine hjem. Tallet på økologiske og økonomiske flyktninger vil bli stadig større dersom ikke kursen legges om. For å hindre slike uønskede folkevandringer må det arbeides for at folk i størst mulig grad gis mulighet for et menneskeverdig liv der de bor.

Senterpartiet vil gjennom FN (De forente nasjoner) og andre internasjonale organer styrke respekten for menneskerettighetene.

Vi mener verden trenger en ny økonomisk verdensordning som sikrer rettferdig fordeling og en rettferdig handel. Den skjeve fordelingen mellom rike og fattige land er en etisk utfordring. U-landenes uakseptable situasjon krever radikale endringer i internasjonal fordelingpolitikk gjennom f.eks. økte råvarepriser, sletting av utenlandsgjeld, bedre ressursforvaltning og demokratisering.

Senterpartiet vil arbeide for å gjøre FN til en mer betydningsfull og slagkraftig organisasjon. FNs fredsskapende arbeid er svært viktig. Nedrustning og avspenning må baseres på forpliktende internasjonale avtaler. Produksjon og handel med ABC-våpen (kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen) må kriminaliseres. FN bør få fullmakt til å legge avgift på all våpenproduksjon og handel med våpen. FN må få en mer sentral rolle i samordningen av bistands- og utviklingsarbeid. FN bør også kunne bygges ut til å ha ansvar for arbeidet med forurensning og miljø.

Europa er preget av et Øst-Europa som sliter med å få dekket grunnbehov og et Vest- Europa i overflod. Senterpartiet vil arbeide for en framtid i Europa som forener vest og øst, framfor å splitte landene ved å opprette nye økonomiske og handelspolitiske skillelinjer. Vi vil ha et åpent all-europeisk samarbeid uten murer og unioner. Det må legges vekt på gjensidig samarbeid som sikrer et godt fungerende demokrati, og grunnleggende behov som reint miljø, arbeid, matvaresikkerhet, sosial trygghet og kulturelt fellesskap. Norge må aktivt bidra til demokratibygging, erfaringsutveksling og miljøopprydding i Øst-Europa.

Norge må arbeide aktivt for å styrke OSSE (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa). OSSE er et viktig redskap for å inkludere landene i Øst-Europa i et forpliktende all-europeisk samarbeid om felles problemer, og er et viktig ledd i arbeidet for en all-europeisk sikkerhetsordning.

NATO har på en konstruktiv måte besvart de nye utfordringene i Europa, ved å åpne for dialog og samarbeid med de øst-europeiske landene og de tidligere Sovjet-republikkene. NATO-alliansen må ikke engasjere seg i konflikter utenfor NATO-området, annet enn på initiativ fra FN eller OSSE.

Faren for bruk og spredning av atomvåpen, de økologiske problemene, verdens fattigdomsproblem og energiforsyning, må inkluderes i dagens globale sikkerhetspolitiske utfordringer. Disse truslene tilsier en økt nasjonal og internasjonal innsats for forebygging og problemløsning.

De nordiske folk har et nært historisk, kulturelt og politisk fellesskap. Senterpartiet ønsker et sterkt nordisk samarbeid bygd på folkelig forankring og deltakelse.

Det er viktig å fremme samarbeidet mellom de vest-nordiske landene: Norge, Island, Grønland og F¦røyene. Disse landene har et særskilt ansvar for å forvalte ressursene i Nord-Atlanteren på en forsvarlig måte.

Samene er en urbefolkning på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie. Det nordiske samiske samarbeidet må føres videre. Statenes lov- og regelverk som gjelder vern og utvikling av samisk kultur og naturressurser i samiske områder må samordnes. Norge må arbeide aktivt for å styrke urbefolkningenes rettigheter over hele verden, ved å sikre retten til egne ressurser, eget språk, kultur, religion og sjølstyre.

Senterpartiet mener GATT eller WTO (verdens handels organisasjon) må utvikles til en internasjonal organisasjon for rettferdig handel. Dens fremste oppgave må v¦re å bistå og sikre at alle land kan føre en økonomisk politikk som fremmer en allsidig lokal økonomi, bidra til å redusere ulikheter og fremme miljøhensyn lokalt og nasjonalt såvel som globalt.

Regler for en bærekraftig verdenshandel må ha som mål å gjøre alle nasjoner frie til å handle med det de har overskudd av, ikke tvinge dem verken til eksport eller import, uten hensyn til interessemotsetninger og maktstrukturer internt i landene. Hvert land har ansvar for egen matvareproduksjon. Handel kan være et middel til god ressursutnytting, men er ikke et mål i seg selv. Økt handel fører til økt transport og forurensning. Den fremmer driftsformer som truer jordens økologiske balanse.

Ut fra hensynet til bedre global fordeling av arbeid og inntekt, bør fattige land gis mulighet til å videreforedle egne naturressurser.

Senterpartiet vil motarbeide oppbygging av handelsblokker som skal konkurrere om å få mest mulig kontroll med verdenshandelen. Oppbygging av nye økonomiske blokker rundt EU, Japan og USA er ikke svaret på de utfordringene verden står overfor. Det vil kunne føre til forsterkning av konflikter og hindre konstruktive lokale løsninger. Økt konkurranse kan gå ut over hensynet til sikkerhet, fred og miljø.

Store økonomiske systemer vanskeliggjør styring ut fra demokratiske valg. Markedsøkonomien er et uttrykk for verdens maktkonstellasjoner. Premissene legges av enkelte rike land og store multinasjonale selskaper. Senterpartiet mener makten må desentraliseres. Uønskede resultater kan lettere korrigeres i mindre enheter. Den politiske makten, med vilje til fordeling, må være sterk og overordnet den fordeling en markedstilpasset økonomi kan bidra med.

Det økonomiske systemet må organiseres i mindre enheter. Handelen må i større grad bygges på mindre geografiske områder.

Utvikling må stimuleres og bygges nedenfra i et samfunn. Utvikling skjer gjennom befolkningen selv og deres egen kultur, den kan aldri importeres utenfra. Demokratibygging er den viktigste fredsskapende prosessen vi i dag kan investere i. Men demokratisk organisering må gis et innhold som gir praktisk betydning og reell makt og innflytelse til folk.

Bistand og handel må bygge opp og støtte lokalsamfunnenes evne til å stå på egne bein. Økonomi, sysselsetting, sosiale og kulturelle behov må balanseres for å gi best mulig forhold for å dekke folks grunnleggende behov. Internasjonal konkurranse som slår beina under lokal økonomi og lokale arbeidsplasser, ødelegger rammene for felleskap og tilhørighet. Målet for utviklingen er ikke at "sør" skal bli som "nord". Vi skal samarbeide, hjelpe og handle, og særlig er det behov for mer utveksling av teknologi, kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som fremmer globalt ansvar, gjensidig respekt og selvtillit.

Gjeldskrisen hindrer utvikling i de fattige landene. For mange land er sanering av gjeld det eneste realistiske alternativet. Ved sletting av gjeld må det settes betingelser knyttet til fordeling, miljø og demokratisk utvikling i det enkelte landet.

Verdensbanken må desentraliseres. Den bør gjøres til en bank for de fattigste landene og bør deles opp og samordnes med de regionale utviklingsbankene, som igjen bør få sterkere landbasering. En slik nærhet vil gi sunnere lånepolitikk. Verdensbanken gjøres ansvarlig for lånene, sammen med landene. For at Verdensbanken skal bli et nyttig instrument for utviklingslandene, må samarbeidet preges av langsiktighet og respekt for at landene har ulike behov, muligheter og tradisjoner.

Private - frivillige - organisasjoner må få bedret sine finansieringsmuligheter gjennom opprettelse av et internasjonalt utviklingsfond. Dette skal være tilgjengelig både for nasjonale, lokale og internasjonale grasrotorganisasjoner. Disse blir dermed bedre i stand til å drive direkte arbeid overfor mindre grupper og lokalsamfunn.

Solidaritetsarbeid, utdanning og kulturutveksling mellom fattige og rike land bør utbygges. Det må skapes flere møteplasser for folk på alle nivåer og mellom ulike interesse- og yrkesgrupper. Det vil gi fellesforståelse og utveksling av erfaringer. Slike møteplasser vil både erstatte, og v¦re et supplement til de mange store konferanser for byråkrater, eksperter og politikere på toppnivå.

Om pengar