FOR EN TRYGGERE FREMTID I FELLESSKAP

STORTINGSVALGET 1993

Pensjonistpartiet

PRINSIPP OG HANDLINGSPROGRAM

PRINSIPP OG

HANDLINGSPROGRAM

FOR

Pensjonistpartiet

STORTINGSVALGET 1993

ansvar - tillit - respekt

FOR EN TRYGGERE FREMTID I FELLESSKAP

Pensjonistpartiet har vedtatt å stille lister til stortingsvalget i 1993.

Når partiet deltar med egne valglister, så har det flere grunner:

Først og fremst skyldes det at de fleste partier som er representert på Stortinget idag i altfor liten grad tar hensyn til de svake gruppers behov, yngre som eldre. Disse er festtaleemner. Når festen er over, når valgene ligger bak, blir løftene lett glemt. De samme grupper tas det også lite hensyn til ved nominasjonene, når det gjelder representasjon i styrer råd og utvalg, endog til hvor saker behandles som berører disse gruppers livssituasjon.

Pensjonistpartiet er derfor nødvendig som et politisk alternativ for å ivareta de gruppers interesser som ikke kan streike, og som ikke har særinteresse- organisasjoner med partipolitisk innflytelse. Pensjonistforeninger og humanitære organisasjoner/forbund av ymse slag har vist seg å ha liten gjennomslagskraft i de fora hvor de avgjørende vedtak fattes.

Dette vil Pensjonistpartiet - med tilstrekkelig oppslutning kunne påvirke og gjøre noe med.

Pensjonistpartiet bygger sitt politiske arbeid på et kristent verdigrunnlag, på grunnlovens og rettsstatens idegrunnlag og på arbeide for en styrking av folkestyret.

Pensjonistpartiets representanter på Stortinget og i andre organer de måtte være valgt inn i, plikter å følge partiets vedtekter, program og retningslinjer.

Det er nemlig på høy tid at en kommer igang med en endret prioritering innenfor flere samfunnsområder. Uansett så er Pensjonistpartiets fremste mål og viktigste oppgave å arbeide for en verdig livssituasjon for alle pensjonister og andre svake grupper i samfunnet.

MÅLSETTING.

Pensjonistpartiet har som formal å samle kvinner og menn om et politisk arbeid for å skape et samfunn som er bedre å leve i for alle. Partiet vil i sitt praktiske arbeid føle ansvar både for de eldre og for de yngre grupper i vårt samfunn, med særlig vekt på de svakeste gruppers situasjon.

Pensjonistpartiet ser det videre som et nasjonalt mål at hele befolkningen skal ha tilgang til nødvendige og likeverdige tjenester uten hensyn til geografi, økonomi, alder og status. Den enkelte kommune og det enkelte fylke må gjennom lokale tilpasninger ta hensyn til de svakere gruppene. Tjenestene må sikte mot å bedre levevilkårene for vanskeligstilte og bidra til økt likeverd og likestilling.

Pensjonistpartiet vil kjempe for at pensjonister og trygdede skal motta pensjoner og trygder i forhold til de rettigheter de har opparbeidet, og at pensjonene og trygdene skal sette dem i stand til å ha en rimelig og verdig levestandard. Det er de eldre, som gjennom sin innsats i yrkeslivet, har sørget for at vi idag har et demokratisk velferdssamfunn. Denne innsatsen skal belønnes med skikkelige og levelige forhold på alle måter, både rent materielt og sosialt. Pensjonistpartiet aksepterer ikke at de eldre brukes som en salderingspost.

Pensjonistpartiet skal drive generell eldrepolitikk ved bl.a. å kjempe for nødvendig bygging av alders- og sykehjem, eldre- og trygdeboliger, og ellers kjempe for de trygdedes og uføres behov og rettigheter. Forskningen for å finne nye og bedre veier å gå innen eldreomsorgen skal intensiveres. I dette arbeidet skal de eldre være representert. Pensjonistene er mennesker med lang livserfaring. Det er en selvfølge at samfunnet benytter seg av denne erfaring og disse kunnskaper.

Pensjonistpartiet vil kreve å få lovfestet at alle som har behov for åpen omsorg, alders- og sykehjemsplasser, skal være sikret dette. Slike plasser må være tilgjengelig i nærmiljøet.

Den åpne omsorgen må styrkes slik at alle eldre og yngre syke, som ønsker det, kan bo i sitt hjem lengst mulig. Som ledd i å gjøre dette mulig for pleietrengende, vil vi kreve en sterkere utbygging av institusjonelle avlastningsplasser. Det er helt nødvendig å få til en bedre samordning mellom alders- og sykehjemsplasser, service-boliger og den åpne omsorg.

Pensjonistpartiet vil arbeide for at uføre og funksjonshemmede får et tilfredsstillende tilbud som i størst mulig grad gjør dem i stand til å bo hjemme. Utover dette må det selvsagt stå institusjonsplasser og avlastningsplasser til rådighet i nærmiljøet når dette er nødvendig.

Psykiatrien har lenge vært forsømt. Pensjonistpartiet vil arbeide for å gi et bedre tilbud til pasienter med psykiske lidelser. Det må bl.a. skje ved at de polikliniske tilbud bygges ut og ved at ettervernet forbedres vesentlig. Vi vil at en skal kunne tilby sykehus og sykehjemsplasser til dem som for kortere eller lengere tid har behov for full hospitalisering. Vi vil også styrke forskningen på dette området.

Oppfølging av HVPU-reformen er idag ikke tilfredsstillende for de grupper den skal omfatte. I den nåværende situasjon vil Pensjonistpartiet arbeide for at en ikke iverksetter alternative plasseringer som er utilfredstillende såvel for pasientene som for deres pårørende. I slike situasjoner vil Pensjonistpartiet i stedet gå inn for at en beholder og ruster opp de nødvendige institusjoner som en allerede har, inntil tilfredsstillende alternative plasseringer kan skaffes. Ved vurdering om flytting fra institusjon skal pasienter og de pårørende ha medbestemmelsesrett. Pensjonistpartiet forlanger at det nå gis anledning for dem som HVPU- reformen opprinnelig var beregnet for, nemlig de hjemmeboende, til å kunne gjøre bruk av sine rettigheter.

Pensjonistpartiet vil at kronisk syke og vanskeligstilte eldre skal fritas for egenandeler ved bruk av helsetjenester.

Pensjonistpartiet vil arbeide for lovfestet lønn med pensjonspoeng til pårørende som utfører hjemmebasert omsorg i utstrakt grad.

Ethvert menneske har rett til å få kunne utnytte sine evner og kunnskaper til beste for seg selv, sin familie og samfunnet. En slik rett har i høy grad også de som ikke er ressurssterke. Pensjonistpartiet vil være forpliktet på at også disse grupper får en meningsfylt tilværelse.

ELDREOMSORG

I Nasjonal Helseplan fra 1987/88 heter det bl.a.:

«I et velferdssamfunn slik vi kjenner det, står staten som garantist for lik behandling av alle borgere.»

Likhetstanken bygger på et krav om at alle innbyggere skal få et likeverdig tilbud av offentlige velferdstjenester. Planen påla kommunene å lage egne helseplaner. De fleste kommuner satset ensidig på hjemmebasert åpen omsorg. Få alders- og sykehjem ble bygget. Det viser seg nå at denne ensidige satsingen på hjemmebasert omsorg var feilaktig i noen større kommuner. Køene for å komme inn på alders- og sykehjem har bare øket.

Pensjonistpartiet mener at de eldre skal få bo hjemme så lenge de ønsker det. Forutsetningen må imidlertid da være at de får nok og tilfredsstillende effektiv hjelp til å dekke sine behov. Hittil har det manglet mye på dette. De pårørende må også bli tatt med på råd.

Skattesystemet med fradragsmuligheter må også være slik at pensjonistene ikke blir nødt til å flytte fra sine boliger fordi de ikke får råd til å beholde dem.

Håndhevelsen av den nye loven om sosiale tjenester vil bli nøye fulgt. Mange eldre føler seg ensomme. De bor alene uten nevneverdig sosial kontakt. Omsorg fra den nærmeste familie blir dessverre sjeldnere og sjeldnere. Ensomhet er et meget utbredt problem.

Mange eldre blir utsatt for psykisk og fysisk vold. Vold mot eldre såvel innenfor som utenfor hjemmet er økende. Mange føler seg utrygge. De er redde for å ferdes ute, og over tid kan hjemmet til tider føles som et fengsel. Svært mange vil derfor, før eller senere, ønske å komme på aldershjem.

Pensjonistpartiet vil derfor gå inn for:

Psykisk helsevern for eldre og tilbudene til senildemente må styrkes. Ikke alle eldre med psykiske problemer er senildemente. Krigsskadde f.eks. kan ofte hjelpes. Her er et stort behov for mer ressurser.

Disse forhold viser at våre institusjoner i mange tilfeller har et sterkt behov for en kvalitativ opprustning. Det må ved den enkelte institusjon være en tilstrekkelig og kvalifisert betjening som kan dekke pasientenes/beboernes behov for tjenester på en tilfredsstillende måte.

FOLKETRYGDEN.

Folketrygdloven av 1966 bestemmer at grunnbeløpet skal reguleres hver l. mai

Fra 1979 har reguleringen hatt som siktemål å gi pensjonistene en inntektsutvikling omlag på linje med lønnsmottakerne. Det viser seg imidlertid at fra samme tidspunkt har endringen i realverdi vært negativ, se tabell nedenfor:

Tabell.

Minstepensjon (årlig gjennomsnitt) for enslige og ektepar (begge pensjonister med særtillegg) og grunnbeløpet (årlig gjennomsnitt). Endring i realverdi 1970 - 1992

Opprinnelig var innbetalingen til folketrygden delt i en helsedel og en pensjonsdel. I forbindelse med skattereformen er denne fordeling nå opphørt. Pensjonistene innbetaler nå 3% av sin pensjon mot før 1,2% av helsedelen. På samme tid er egenandelprinsippet innført på helse- og medisinkostnader. Pensjonistpartiet vil motsette seg at pensjonen likestilles med lønn i arbeid og trekkes med samme prosentsats som for lønn, 7,8 %.

Folketrygden var opprinnelig ment å være et sosialt fundament som bl.a. skulle trygge alderdommen. Det er senere skapt usikkerhet om hvorvidt folketrygden vil makte denne oppgaven. Pensjonistpartiet vil arbeide for å gjenreise folks tro på folketrygden som en garanti for en trygg alderdom.

PENSJONISTPARTIET vil kreve og arbeide for at:

ANDRE PENSJONSORDNINGER - SPARING

Private pensjonsordninger og finansiering av disse, må ikke svekkes i forhold til dagens ordning og nivå.

Private pensjonsordninger skal i fremtiden ikke samordnes med folketrygden eller andre offentlige pensjonsordninger.

Privat sparing må stimuleres.

Medlemmene av private pensjonsordninger skal være representert i pensjonskassenes styrer, utvalg og råd.

SAMLIV.

Den tradisjonelle kjernefamilie gir den tryggeste og samlende ramme for voksent samliv og barns oppvekst. Derfor vil Pensjonistpartiet verne om denne.

Det er foreldrene som har ansvaret for omsorg og oppdragelse når det gjelder barna. Pensjonistpartiet vil helhjertet støtte de foreldre som selv vil ta ansvaret for oppdragelse og omsorg i hjemmet. Det vil kunne forebygge ungdomskriminalitet og annen uheldig utvikling. Dette må ikke utelukke at de som har behov for det, kan få plass for sine barn i førskoler og barnehager. Prinsippet må være at foreldrene har valgmuligheter og valgrett. Ved å legge forholdene til rette, ikke minst økonomisk for småbarnsforeldrene, vil dette også medføre en innsparing på barnehagesektoren.

Barn og ungdom er særlig utsatte under vanskelige sosiale forhold. Derfor må barnevern og alt som knytter seg til støtteapparatet rundt vanskeligstilt ungdom få oppmerksomhet fra myndighetenes side. Rusfrie fritidssteder med aktiviteter som stimulerer til egenutvikling og positivt samfunnsengasjement må få høy prioritet innen forvaltningen.

Selv om Ot.prp. nr. 32 for 1992-93 om lov om registrert partnerskap nå er vedtatt av Stortinget, vil Pensjonistpartiet sterkt understreke at lovgiverne må ikke imøtekomme allerede fremsatte krav om at slike partnerskap skal kunne gi rett til adopsjon av barn.

PENSJONISTPARTIET VIL GÅ INN FOR:

HELSEVESEN.

Utbetalingene til syketrygd har nå nådd et så høyt nivå at Pensjonistpartiet finner grunn til å understreke at ethvert enkelt menneske har et personlig ansvar for å ta vare på sin egen helse.

De somatiske sykehusene er idag fylkeskommunens ansvar. Pensjonistpartiet vil arbeide for at sykehusene igjen blir overtatt av staten. Det vil kunne sikre en større fleksibilitet i samarbeidet over fylkesgrensene til beste for pasientene. Pensjonistpartiet vil også arbeide for at Staten tar ansvaret for samordning av sykehusene og kommunens helseinstitusjoner. Tvangsflytting av institusjonstrengende ut av hjemmekommunen mot egen vilje må ikke finne sted.

Pensjonistpartiet går inn for at pasientene gis loBUvfestet rett til behandling innen rimelige frister. Sykehuskøene aksepteres ikke, de skaper ekstra bekymring og lidelse for pasientene og de er dessuten med på å øke utgiftene til syketrygden.

Pensjonistpartiet går inn for at det må gis tillatelse til opprettelse av flere private sykehus, slik at pasientene har valgmulighet.

Det er idag mangel på kvalifiserte sykepleiere. Denne mangel vil øke i årene fremover. Pensjonistpartiet vil gå inn for økt utdannelse av personell og samtidig gjøre denne tjenesten mer attraktiv.

Pensjonistpartiet vil ha en strengere kontroll fra Helsedirektoratet med legers utskriving av resepter på piller og medisiner som kan virke vanedannende.

Pensjonistpartiet vil ha en strengere kontroll fra Arbeidstilsynet med arbeidsplasser. Hvor arbeidsmiljøet er slik at det representerer helseskadelige forhold og pålegg om bedring ikke følges hurtig opp, vil vi gå inn for at arbeidsgiver blir pålagt økt syketrygdandel til forholdet er brakt i orden.

Pensjonistpartiet vil gå inn for økt innsats for å hjelpe rusmisbrukere. Vi støtter beslutningen om at rusmisbrukere kan tvangsinnlegges i institusjoner for behandling.

Vår rusmiddelpolitikk har vært restriktiv. Pensjonistpartiet er enig i at denne linje skal føres videre.

UTDANNING.

Hvorvidt vi i vårt land skal kunne opprettholde vår levestandard og velferd på sikt og kunne skape det nødvendige økonomiske grunnlaget for forbedringer, vil i høy grad være avhengig av nivået på vår utdanning. Hvordan skole og høyskoler vil makte å oppruste sine elever/studenter for arbeidslivet med kunnskaper, ferdigheter, etiske holdninger, evne til samarbeid m.m., vil langt på vei avgjøre våre muligheter som samfunn, samtidig som det vil bety svært meget for et meningsfylt og godt liv for den enkelte.

Det må satses mer, også med ressurser, på å oppfylle kravet om tilpasset undervisning for alle kategorier elever. Spesialskolene/klassene opprettholdes og styrkes.

Pensjonistpartiet vil arbeide for at det blir gjennomført analyser med sikte på å måle kvalitet og effektivitet i hele vårt skoleverk med sikte på å få frem grunnlag for en skoledebatt som går på skoletilbudets kvalitet mer enn på kvantitet. Herunder må det også stilles krav til orden og disiplin.

Pensjonistpartiet mener at en må unngå en for stor teoretisering av det yrkesrettede skoletilbudet. I de fleste yrkesrettede tilbudene, vil det være mulig å utvikle en kombinasjon av øvings-/praksisopplæring og teoretiske fag som gir elevene en mulighet til å velge bort fag og/eller deler av fag som stiller større krav enn eleven har det nødvendige grunnlaget for å gjennomføre. Dette vil også kunne bli noe tilnærmet et lærlingetilbud, men da knyttet til skoleverket.

Det må stilles krav til at elevene/studentene gjennomfører utdanningen på den forutsatte tiden. Skal dette være mulig å håndheve, må i særlig grad studentene tilbys økonomiske vilkår som er til å leve med i studietiden. Pensjonistpartiet vil, mot at kravet til effektivisering av studiet økes, gå inn for å øke stipendandelen for å unngå at studentene tvinges til å ta opp for store studielån.

Pensjonistpartiet vil at alle videregående skoler som gir tilbud om yrkesopplæring skal kunne pålegges å opprette et råd i samarbeid med den delen av næringslivet som skolen utdanner for. Rådets viktigste oppgave skal være til enhver tid å drøfte og foreslå nødvendige endringer slik at skole og næringsliv sammen anstrenger seg for å dekke et aktuelt og et fremtidig arbeidsmarked. Derved vil også elevene være sikret et arbeid når de er ferdig med sin utdannelse.

Pensjonistpartiet vil arbeide for at en får utviklet et best mulig etter- og videreutdanningstilbud for lærerne i alle skoleslag og på alle utdanningsnivåer. En motivert og høyt kvalifisert lærerstand er den beste garanti for at kunnskapsformidling til barn og ungdom holder et høyt nivå.

NÆRINGSLIV OG ARBEIDSLEDIGHET

Pensjonistpartiets største oppgave innenfor næringslivet er å medvirke til at det offentlige tilrettelegger forholdene slik at det er mulig å "overleve" og drive lønnsomt næringsliv i Norge. Dette er det viktigste bidrag til reduksjon av arbeidsledigheten.

Pensjonistpartiet mener at "samfunnet må stimulere skaperevne, arbeidsglede, etablerings- og investeringslyst".

Næringslivets ledere på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, offentlige organer og de politiske miljøer i fellesskap må kartlegge årsakene til:

Situasjonen er dramatisk. 90.000 industriarbeidsplasser har forsvunnet de siste 10 år, av disse har 55.000 gått tapt etter 1988.

Vi er som nasjon blitt mer og mer avhengig av våre olje- og gassressurser. Dette er bekymringsfullt fordi vi vet at dette ikke er fornybare ressurser, fordi vi vet at bare en relativt beskjeden del av vår totale arbeidsstyrke er beskjeftiget innen olje- og gassvirksomhetene og fordi vi vet at olje og gass er meget konjunkturfølsomme ressurser. Samtidig som vi fortsetter leting etter olje og gass og fortsetter produksjon av samme, må vi derfor anstrenge oss til det ytterste for å få i gang ny landbasert virksomhet her i landet og utvidelse av bestående.

Det finnes i dagens situasjon med nærmere 10% arbeidsledighet ikke noen enkel oppskrift på hvorledes arbeidsledigheten skal kunne reduseres. Redusert arbeidstid, lavere pensjonsalder o.l. tiltak er alt ordninger som ikke angriper selve arbeidsledighetsproblemet. Pensjonistpartiet mener at vi heller ikke kan bevilge oss ut av problemet. Vi kan for en kortere tid redusere ledigheten på denne måten, men ikke fjerne den på lengere sikt. Etter Pensjonistpartiets oppfatning står vi overfor et dyptgående og omfattende strukturproblem som det vil ta tid å løse. Denne erkjennelse vil ha betydning for hvorledes problemet skal angripes idet det er Pensjonistpartiets bestemte vilje til å medvirke til at ledighetsproblemet blir løst så hurtig som mulig.

På kort sikt gjelder det at så mange som mulig snarest kommer ut i aktivt arbeid. All erfaring viser at langtidsledige får stadig større og større problemer med å komme tilbake til lønnet arbeid. Med langtidsledige mener vi i denne forbindelse personer som har gått ledige i mer enn 3 måneder. Meget alvorlig er også situasjonen for unge mennesker som etter endt utdanning møter et arbeidsmarked som ikke har bruk for dem.

Ut fra det syn at det er deprimerende og moralsk forkastelig for den enkelte og skadelig for samfunnet at mennesker blir gående som passive stønadsmottakere, så mener Pensjonistpartiet at det er viktig at arbeidsføre kommer i arbeid mest mulig tilpasset deres yrkesaktive/ utdannelsesmessige bakgrunn så snart som mulig. I dagens situasjon mener Pensjonistpartiet at det er mest realistisk å støtte tiltak som f.eks. "arbeid for trygd." Målet med dette er å skaffe folk på arbeidsledighetstrygd sysselsetting ved at disse utfører ekstraordinært arbeid som det offentlige eller allmennyttige organisasjoner har ansvaret for men som ikke blir utført og isteden forfaller grunnet manglende midler. Hensikten er ikke å opprette nye stillinger, men skaffe engasjement - tiltaksplasser som et positivt tilbud for den enkelte arbeidsledige i en overgangsfase.

Pensjonistpartiet er klar over at det kan i en del tilfeller by på problemer å finne ordninger som ikke frister til misbruk. Hvor det er vilje til det, vil imidlertid brukbare ordninger finnes uten at en derved skaper byråkratiske kontrollordninger. Pensjonistpartiet forutsetter at gjennomføringen av disse mer kortsiktige tiltak skjer i samarbeid med fagbevegelsen og næringslivets organisasjoner. Pensjonistpartiet vil hevde at ordninger som her skissert er langt å foretrekke fremfor at arbeidsløse og arbeidsvillige mennesker skal reduseres til passive stønadsmottakere. Det må i tilfelle være den dårligste av alle løsninger. Det må være klart at den som på denne måte tilbys arbeid på de vilkår som her er nevnt, vil miste sin stønad/trygd dersom vedkommende ikke aksepterer det tildelte arbeid.

Pensjonistpartiet er også klar over at det finnes et ikke ubetydelig antall mennesker som hever syketrygd, men som er arbeidsføre. Når en bedrift begynner å gå dårlig, er det vel kjent at sykeprosenten i arbeidstokken stiger. Dette har bl.a. sammenheng med at syketrygdens ytelser er høyere enn arbeidsledighetstrygden. Pensjonistpartiet mener at friskmelding av slike sykemeldte vil bli lettere ved ordninger som foran nevnt. Idag er det vanskelig å føre denne kategori stønadsmottakere tilbake til lønnet arbeid i samfunnet.

Pensjonistpartiet vil også hevde at mange av de kurs som idag drives for arbeidsløse med tanke på attføring til arbeidslivet, er ineffektive og innebærer sløsing med offentlige midler. Oppfølgning etter kursene er også dårlig. Pensjonistpartiet vil ha en helt annen effektiv anvendelse av midler innenfor denne sektor.

Pensjonistpartiet mener man nå bør revurdere ordningen med minstelønnstariffer, da disse er til hinder for en reduksjon i den høye arbeidsledigheten blant norsk ungdom. Alle må innse at unge uten erfaring kan være mindre produktive enn fagutdannede. Minstelønnstariffene gjør derfor at ungdom dessverre blir for kostbar å ansette.

40.000 av alle ledige er mellom 15 og 24 år. Når så mange må rett ut i ledighet fra skolen, vil de etter hvert bli et voksende samfunnsproblem. Et stort antall vil komme som en varig belastning på trygdesystemet. Dette er så dramatisk at vi alle må ta medansvar sammen med partene i arbeidslivet. Lønnssystemet bør derfor mykes opp slik at terskelen til arbeidsmarkedet for ungdom blir overkommelig.

Når det så gjelder den mer langsiktige satsing på å skape varige, fremtidige arbeidsplasser for hele vår arbeidsstyrke, så må en rekke virkemidler tas i bruk. Noen av dem vil kunne tas i bruk relativt hurtig, f.eks. endringer i skatte- og avgiftsregler, mens det vil ta lengere tid å få etablert andre og virkningene vil først komme over tid, f.eks. oppbygging av kompetanse, innarbeidelse på nye markeder, opparbeidelse av kapitalbaser m.v.

Det er åpenbart at med sterkere konkurranse fra utlandet både på nasjonalt og internasjonale markeder, så blir våre egne næringers konkurransekraft i markedene helt avgjørende. Dette innebærer også at våre egne næringer har tilgang til de forskjellige markedene på noenlunde samme vilkår som våre konkurrenter.

Hvorledes våre forskjellige næringer skal kunne være konkurransedyktig, vil være avhengig av en rekke faktorer. Kvalitativt gode produkter, er en av faktorene. Det må først og fremst utvikles av næringene selv. På en rekke områder skulle utgangspunktet her være godt. Innenfor f.eks. fiskeprodukter, som er en av våre fremste eksportnæringer, er det alminnelig kjent at vi disponerer råstoff av høy kvalitet. Det samme gjelder råstoffer på andre områder. Her må det imidlertid i langt høyere grad bli spørsmål om en høyere foredlingsgrad. Det vil bety flere arbeidsplasser og bedre betaling for produktene.

Pensjonistpartiet erkjenner et stort ansvar for de små og mellomstore bedriftene (SMB) som befinner seg i en håpløs situasjon når det gjelder tilgang på forskningsmidler, støtte og oppfølging. Norge besitter Nord-Europas beste teknologiske forskningsmiljø (SINTEF-GRUPPEN, med 1.600 forskere), og det er nettopp kunnskapsbasert industri som kan skaffe oss de internasjonalt konkurransedyktige arbeidsplassene. Forskningsekspertisen når bare i liten grad ut til SMB-bedriftene. SMB-lederne har bl.a ikke råd til å leie forskere som kan bidra til å skape de nye industriproduktene.

Disse forhold ønsker Pensjonistpartiet blir sett nærmere på. Det samme gjelder forøvrig hele vår forskningspolitikk. Norge ligger i dag lavt i grunnforskning sammenlignet med resten av Vest-Europa. Midlene spres over ca. 250 selvstendige forskningsinstitutter og kompetansesentre etter en fordelingsnøkkel som i første rekke rammer de få som holder høyest internasjonalt nivå.

DET MARITIME NÆRINGSLIV

Skipsfart,- Offshorevirksomhet og Maritim industri har vært, og vil være et av de viktigste fundamenter i Norsk næringsliv, og dermed også for vårt velferdssamfunn. Dette er områder hvor Norge er internasjonal markedsleder på kunnskap og kvalitet, og til konkurransedyktige priser.

Vi bør kalkulere med at bygging av konvensjonelle tank - bulk og tørrlastskip i all hovedsak vil foregå i lavkostland med internasjonal og statsfinansiert støtte.

Skipsfart, skipsbygging og skipsreparasjoner har imidlertid lange tradisjoner i Norge. Pensjonistpartiet mener vi må ta sikte på å vedlikeholde disse næringene i rimelig omfang. Pensjonistpartiet mener at en her også må vurdere lettelser i avgifter og skattepolitikk i næringen for å oppnå dette.

På tross av dagens vanskelige marked ventes skipsbygging det neste ti- året å bli den viktigste drivkraften i det maritime miljøet. Dette er en følge av den ventede flåtefornyelsen, med store muligheter for de maritime utstyrsleverandører i Norge.

Politiske krav til kvalitet og miljø vil stimulere til teknologiske forandringer i skipenes konstruksjon og drift. For første gang siden 70 - årene kan vi nå få en teknologisk utvikling innen skipsbygging med ringvirkninger til landbasert industri.

Pensjonistpartiet vil arbeide for å tilrettelegge mulighetene for at dette skal kunne skje ved norske verft og bedrifter. Vekstpotensialet vil være betydelig både målt i inntekter og sysselsetting. Det indikerer at den maritime næringen kan gi et betydelig bidrag til å få Norge ut av den økonomiske krisen landet nå befinner seg i. Pensjonistpartiet mener at denne næring fremover vil være en av de viktigste for å få Norge på riktig kjøl, bl.a. fordi Norge kan bli utstyrsleverandør for den vesentligste del av hele verdensflaten.

Under kvalitetsbegrepet går også menneskelige ressurser. Pensjonistpartiet mener det er en uheldig utvikling når bemanningen av vår skipsflåte med norske sjøfolk er blitt så sterkt redusert som den er blitt. Norske sjøfolk har hatt ry på seg for å holde høy standard. Pensjonistpartiet mener at vi må sette vår skipsfart i stand til igjen å bemanne norske skip med norske mannskaper.

Rekrutteringen til skipsfarten og det maritime landbaserte miljø står her overfor en enorm næringspolitisk utfordring som Pensjonistpartiet vil støtte. Bransjen mangler en hel generasjon skipsoffiserer og ekspertise. NIS-flåten er bemannet med ca. 25.000 utlendinger, hovedsaklig fra Asia.

EKSPORT / MARKEDSFØRING.

Markedsføring generelt og i særlig grad av norske produkter i utlandet, er et område som må vies stor oppmerksomhet i fremtiden. Som produsenter av varer og tjenester synes vårt næringsliv å holde et relativt rimelig nivå. Som markedsførere og selgere er vi ikke på høyde med det som kreves for å få omsatt våre produkter i utlandet i det omfang og til den pris som vi bør kunne forvente. Vi mangler folk med internasjonal erfaring fra markedsføring, med flerkulturell erfaring og med erfaring fra internasjonalt forhandlingsklima og det å kunne lede konkurransebevisste foretak. Pensjonistpartiet er av den oppfatning at det må foretas en grundig analyse av disse forhold, og på bakgrunn av den må det settes i gang en betydelig skolering av personale innenfor disse områdene. Så omfattende som innsatsen her må bli og såvidt lenge som den må være for at en skal få den tilsiktede virkning, så mener Pensjonistpartiet at dette må bli en oppgave som må løses i samarbeid mellom staten og våre næringslivsorganisasjoner. I samarbeid mellom disse parter må det utformes en næringsstrategi og de nødvendige virkemidler må etableres. En kan hevde at dette er en oppgave for næringene selv, men slik vår næringsstruktur er og såvidt engstelig vårt næringsliv etter hvert er blitt for å sette i gang kostnadskrevende nye tiltak, så mener Pensjonistpartiet at staten må inn som lokomotiv for å dra utviklingen igang for de små og mellomstore bedrifter. Når en først er kommet i gang og har fått det hele til å virke, bør staten kunne trekke seg ut igjen. Staten bør i det hele tatt se det som sin oppgave å være en pådriver og katalysator for å få ny virksomhet i gang og stimulere igangværende. Slik innsats fra statens side må skje ut fra en gjennomarbeidet strategi i samarbeid med næringslivet. Idag er statens innsats i næringslivet i for høy grad begrenset til livredning når skaden har skjedd. Det er en kostbar virksomhet som peker lite fremover.

En strategisk planlegging og oppfølging i praksis som her nevnt, vil ha direkte betydning for våre fiskerier, jordbruk og skogbruk, metallindustri og generell teknologisk utvikling. Det må være klart at en sterk og målrettet satsing over tid, også vil ha stor betydning innenfor andre områder av vårt næringsliv. Det er således vel kjent at Norge ligger langt fremme på det tekniske området innen en rekke felt.

Bygg- og anleggsvirksomhet av forskjellige kategorier som dambygging, tunnellarbeider såvel under sjø som på landjorden, utvikling av tekniske konstruksjoner såvel for landbasert bruk som for bruk offshore er eksempler på områder hvor vi har forutsetninger for å kunne gjøre oss gjeldende.

I tillegg til å holde et kvalitativt høyt nivå både når det gjelder produkter, markedsføring og ledelse, herunder planlegging og gjennomføring, må vårt næringsliv også være konkurransedyktig på pris. Vårt kostnadsnivå er idag en negativ konkurransefaktor. Vi kan håpe at markedet vil honorere høy kvalitet, men også den har sin prisgrense. Pensjonistpartiet mener derfor at vårt kostnadsnivå må bringes nedover. Staten bør i sin økonomiske politikk sette som mål at kostnadsnivået skal reduseres med f.eks. 3% pr. år i en 5 års periode fremover, sammenlignet med kostnadsnivået i våre konkurrentland. Virkemidlene vil her, fra statens side, bl.a. være skatte- og avgiftspolitikken samt politiske vedtak som har kostnadsmessige sider.

KAPITAL.

Et annet forhold av langsiktig virkende karakter er oppbygging av investeringsvillig kapital. Fonds av ulike karakterer blir idag oppfordret til å investere i næringslivet, bl.a. på aksjesiden. Det er idag mangel på slik kapital, og det er idag heller ikke lett å se tunge fondsinvestorer i den nærmeste fremtid. Pensjonistpartiet har vært og er skeptisk til den type risikosatsing som en har vært vitne til fra Folketrygdfondets side. Folketrygdfondet er allerede for lite til å svare sine lovmessige forpliktelser. Situasjonen bare forverres når fondet blir utsatt for store tap.

Pensjonistpartiet vil hevde at staten i fremtiden bør bygge opp betydelige fondsmidler ved å bruke inntekter fra petroleumsvirksomheten til slike formål. Det er her snakk om forvaltning av en ikke fornybar ressurs. Pensjonistpartiet er av den oppfatning at det er kritikkverdig om vår generasjon forbruker de ressurser oljen og gassen på vår kontinentalsokkel representerer uten å overlate til kommende generasjoner en vesentlig andel av disse ressurser enten i form av varige arbeidsplasser eller verdier som kan være med å skape slike. Vi har nå drevet oljevirksomhet i mer enn 25 år uten å avsette noe til fonds. Pensjonistpartiet mener at det nå haster med å komme i gang med slik fondsavsetning. Så sterkt som olje- og gassinntektene er vevet inn i det løpende forbruk, vil en nødvendigvis måtte begynne noe beskjedent og øke etter hvert. En snakker om en levetid for våre olje- og gassaktiviteter på ca. 50 år. Hvis dette er riktig, så har vi altså brukt 1/3 av den totale levetid uten å avsette en eneste krone for fremtidige investeringer, og virkningene fra oljerelatert aktivitet til landbasert industriaktivitet er relativt beskjeden. Det er derfor på tide at vi kommer i gang med å bygge opp reserver for fremtiden. Andre oljeproduserende land har klart dette. Norge må også klare det. Dette har med politisk lederskap og ressursforvaltning å gjøre.

FISKE - JORDBRUK

Pensjonistpartiet går inn for at fiskeriene i størst mulig grad skal være økonomisk selvbærende. Regulering av fiske synes å bli nødvendig i overskuelig fremtid. Reguleringene må ikke i unødvendig grad hindre lønnsomhet. Import av fisk fra andre lands fiskere må ikke tillates i slike mengder at dette hindrer leveranser for egne fiskere, og prisene dumpes.

I tillegg til å satse på utviklingen av våre fiskerier og fiskeriproduktene, vil Pensjonistpartiet også klart tilkjennegi at en vil legge stor vekt på å opprettholde jordbruksnæringen i Norge og om mulig søke å utvikle den videre. Pensjonistpartiet vil motsette seg en jordbrukspolitikk som fører til avfolking av våre dalfører og jordbruksdistrikter og dermed til en reduksjon av våre jordbruksarealer.

REISELIVSNÆRINGEN.

Norge har store områder av uberørt og vekslende natur. Samtidig er det meste av landet tynt befolket. I turistmessig henseende er dette i seg selv internasjonalt meget attraktivt. I tillegg kommer at våre fjorder turistmessig er enestående i globalt sammenheng. Pensjonistpartiet mener at det reiselivspotensiale som her er til stede, må utnyttes langt mer profesjonelt enn hittil. Vi bør ikke nødvendigvis konkurrere om akkurat de samme tilbudene som finnes i andre land, men der vi bygger hoteller eller setter opp andre anlegg, må de være av høy internasjonal standard. Med sin unike natur, bør ikke Norge ta sikte på å være et "billigland" å feriere i for utenlandske turister. De tilbud vi kommer med må imidlertid være av høy standard og således ettertraktet.

MILJØET.

Ren luft, rent vann og ren jord er overordnede miljøkrav. I dag er forurensing gjennom luft og nedbør fra andre land en kjennsgjerning. I nord har vi også et potensielt forurensingsproblem av store dimensjoner. Pensjonistpartiet vil intensivere det internasjonale samarbeidet for å stoppe forurensingen over landegrensene.

Krav om fjerning av helseskadelige utslipp i vårt eget land må være høyt prioritert. I praktisk politikk må våre selvpålagte miljøavgifter stå i forhold til hva våre næringslivskonkurrenter foretar seg. Pensjonistpartiet går inn for at avfall gjenvinnes for samfunnsnyttig bruk.

Bilen er nødvendig for at et samfunn som vårt skal kunne fungere på en tilfredsstillende måte. I byer må dog kollektivtrafikken gis prioritet.

Vern om kulturminner og natur er en del av vårt miljøbegrep og livskvalitet.

Både ut fra miljømessige og økonomiske betraktninger stiller Pensjonistpartiet seg skeptisk til bygging av ny hovedflyplass. Etter de foreliggende opplysninger vil kostnadene ved et slikt anlegg med tilførselslinjer minst beløpe seg til 20 milliarder kroner. Pensjonistpartiet mener at slike beløp med fordel kunne ha vært nyttet til andre formål av større samfunnsgavnlig art.

TRANSPORT.

Gode kommunikasjoner er en forutsetning for en desentralisert bosetting og for utvikling av vårt næringsliv. Det er imidlertid, med topografi og geografi, nødvendig at vi stiller strenge krav til investerings- og driftskostnadene når det gjelder utbygging av vårt kommunikasjonssystem.

Pensjonistpartiet vil arbeide for at tungtrafikk i størst mulig grad overføres til jernbane og båt. Takstpolitikken må tas i bruk som virkemiddel for å få til en slik endring. Miljømessig vil en slik omlegging være en fordel.

Jernbanen må moderniseres slik at reisetiden reduseres vesentlig. I tilknytning til jernbanestasjoner på strekninger inn til de større byene, bør det anlegges parkeringsplasser slik at folk kan parkere bilene sine der og ta toget videre inn til bysentre.

Flytrafikkmønsteret bør opprettholdes noenlunde slik som idag.

POLITI OG RETTSVESEN.

Pensjonistpartiet vil arbeide for at vi skal ha et effektivt og synlig politi. Med den økende voldsbruk er det nødvendig at vi også har stor nok politistyrke til at anmeldelser kan etterforskes forsvarlig og hurtig. Forbrytere skal ikke kunne spekulere i at politiet har så mange saker og så lite folk til å ta seg av anmeldelser av mindre forbrytelser og forseelser at de blir lagt til side. Folk må kunne føle seg trygge både ute og hjemme.

Oppklaring av forbrytelser som rammer den enkelte borger bør ha høy prioritet. Det kan ikke aksepteres at forbrytelser der gjerningsmannen er kjent ikke påtales og straffes.

Soningskøene må bort. Tiden fra da en straffbar handling ble forøvet og til straffereaksjonene kommer, må kortes ned. Hvor utlendinger blir straffedømt for grovere voldsforbrytelser eller narkotikahandel, må vedkommende eventuelt etter soning, vises ut av landet for alltid.

Bruk av samfunnstjeneste i stedet for fengselsstraff har i noen tilfeller vist seg å være et godt virkemiddel. Dette bør utvikles videre og benyttes ved lovbrudd av mindre alvorlig art. Likhet for loven må gjelde alle.

Strafferammen for vold mot eldre og for andre svakere grupper må skjerpes betydelig. Erstatningsbeløpene som tilkjennes i voldssaker er også gjennomgående for lave.

Pensjonistpartiet vil støtte tiltak som kan sikre rekrutteringen og politiets status. Politiet må tilføres tilstrekkelige budsjettmidler slik at de kan utføre en forsvarlig og god tjeneste.

FORSVAR OG SIKKERHETSPOLITIKK

Vår sikkerhetsmessige forankring har hittil vært medlemskap i NATO og et rimelig sterkt nasjonalt forsvar. Vi har deltatt i KSSE siden 1972. KSSE ble opprettet på tvers av alliansene. Hensikten var å etablere tillitskapende tiltak som ville gjøre terskelen for væpnet konflikt høyere. KSSE er et organ for å hindre konflikter, ikke i særlig grad løse dem som oppstår.

Landene i Europa ønsker å samarbeide militært gjennom Vest-Unionen som var forløperen til NATO. Den har ligget på is siden 1949. Vest-Unionen vil ikke erstatte NATO, men kanskje bidra til å endre NATO's struktur. Den vil også kunne spille en rolle i Europa uten engasjement fra USA.

For Norge på Europa's nord-flanke, med et stort udekket sikkerhetsbehov, vil deltakelse i eller assosiering med Vest-Unionen være en fordel, men ingen erstatning for NATO. Bare USA har vilje og styrke til å være til stede i våre nærområder. Også i denne forbindelse finner Pensjonistpartiet det viktig at Norge utøver sin suverenitet på Svalbard gjennom gruvedrift og annen virksomhet der.

Vårt eget forsvar vil være en viktig pilar i vår sikkerhetspolitikk. Oppløsning av Sovjet-Unionen, den nye utvikling og det forbedrede forhandlingsklima øst-vest er positivt. Situasjonen er imidlertid labil i øst, og faren for at nasjonale og religiøse konflikter skal internasjonaliseres er fortsatt stor. Det erfarer vi daglig. Arbeidet for fred sikkerhet og nedrustning må derfor intensiveres.

Med Norges utsatte posisjon er det viktig å arbeide for redusert spenning i verden, men samtidig er det også viktig å ha et troverdig, moderne forsvar bygget på verneplikt. Pensjonistpartiet vil derfor motarbeide en nedbygging av vårt forsvar. En må også ha i tankene den sivile siden av vårt forsvar. Forsvaret representerer også et betydelig antall arbeidsplasser rundt om i landet vårt.

PENSJONISTPARTIET VIL:

SIVILFORSVARET.

Sivilforsvarets oppgaver under krig er omfattende, og Sivilforsvaret må få utstyr og det må trenes for en slik situasjon selv om en håper at det ikke skal bli behov for innsats i krigssituasjon.

Sivilforsvaret har ytet og vil fortsatt kunne yte verdifull innsats i fred under katastrofesituasjoner, uvær etc. Det bør også vurderes hvilke miljøoppgaver Sivilforsvaret kan ta på seg i stedet for å legge slike oppgaver til det militære forsvarets avdelinger. Sivilforsvarets oppgaver i fred bør i det hele tatt gjennomgå en fornyet vurdering og utstyr for å kunne løse nye pålagte oppgaver må skaffes til veie.

U-HJELP

Det er en sentral oppgave for alle industrialiserte land å minske den farlige kløften mellom rike og fattige samfunn. Norge må i egen interesse ta sin del av denne forpliktelsen. Erfaringene hittil viser at befolkningsøkningen i den tredje verden bare kan bremses ved opplysning utdannelse og heving av levestandarden. Derfor bør norsk bistand prioritere slike langsiktige prosjekter som betyr hjelp til selvhjelp for dem som nå lever på eksistensminimum med stadig fare for en forverring i retning av katastrofe.

Investeringer må planlegges med sikte på at befolkningen selv kan settes i stand til å ta hånd om drift og vedlikehold. Nødvendig opplæring og etablering av drifts- og vedlikeholdsmuligheter må inngå som en naturlig del av prosjektene. Likeledes må det føres streng kontroll med at midlene som er bevilget, blir anvendt som forutsatt.

Ved valg av hovedsamarbeidsland må det veie tungt om menneskerettighetene blir respektert av vedkommende regjering. Dersom U-Hjelp går til land som ikke har en demokratisk styreform er det en forutsetning at U-Hjelpen er med å fremme demokrati i mottakerlandet.

Som hittil bør frivillige organisasjoner være naturlige samarbeidspartnere i tillegg til de FN-organisasjoner som vi er medlem av. Samarbeid med norske industribedrifter, høyskoler og forskningsinstitusjoner kan øke effekten av offentlige bistandsmidler.

Men ingen bistand alene kan redusere kløften mellom rike og fattige i verdenssamfunnet. Det må være et mål for norsk utenriks- og handelspolitikk å bidra til at det skjeve bytteforholdet mellom nord og sør blir mindre skjebnesvangert.

INNVANDRER- OG ASYLPOLITIKK.

Vi opplever idag en formidabel folkevandring over hele kloden. Folk søker seg nye bosteder, delvis på flukt fra krig og ødeleggelser og delvis fordi de søker en ny og bedre tilværelse generelt.

Vårt utgangspunkt er at vi er en liten nasjon på ca. 4 mill. mennesker. Bortsett fra enkelte bykonsentrasjoner, så er landet vårt heller tynt befolket og spredt over store områder. Sammenliknet med de mennesker vi her taler om, har vi en høy levestandard og en god sosial standard. Vi har også i det alt vesentlige en homogen befolkning uten etniske og religiøse problemer. Dertil kommer at vi er kjent som en fredelig nasjon som ønsker å leve i fred med våre naboer.

Når det gjelder folk som er på flukt fra krig, forfølgelser og ødeleggelser, så mener vi i Pensjonistpartiet at de må gis prioritet i forhold til andre kategorier. I utgangspunktet mener vi også at disse kategorier bør hjelpes der de kommer fra. Er dette umulig, så må vi være villige til å ta imot en rimelig andel og gi dem oppholdstillatelse. Slik tillatelse bør bare gis for en begrenset tid, idet vi forutsetter at de reiser tilbake til sitt utgangspunkt når forholdene der har stabilisert seg. Vi forutsetter at slike asylsøkere ikke er på flukt fordi de har begått straffbare handlinger i sitt hjemland.

Når det gjelder den annen kategori - innvandrere som søker en ny og bedre tilværelse - så støtter Pensjonistpartiet den restriktive politikk som nå føres. Pensjonistpartiet mener at slike innvandrere må dokumentere at de har troverdig tilsagn om fast arbeid her i landet og at de vil kunne livnære seg og sin familie ved lønnet arbeid, før de gis oppholdstillatelse for lengere tid. I en situasjon med stor arbeidsledighet blant vår faste befolkning, så mener vi i Pensjonistpartiet at det vil være meningsløst å tillate innvandring av nye grupper som havner på trygd. Dernest må innvandrerne kunne godtgjøre at de kan skaffe seg bolig og betale for den og at de heller ikke er under kriminell straffeforfølgning i sitt hjemland. Innvandrere og asylsøkere som er kommet inn i landet skal ikke ha større sosiale ytelser, om det måtte bli aktuelt, enn norske borgere har. De skal heller ikke ved offentlige midler gis en bedre levestandard enn våre egne minstepensjonister har. Bortsett fra asylsøkere, må innvandrerne ha bodd her i landet og hatt fast arbeid i 2 år før slike sosiale stønader innvilges.

Innvandrere og asylsøkere samt deres familiemedlemmer plikter å lære seg norsk. Morsmålopplæring må utlendingene selv ta seg av.

Det må unngås at innvandrere/asylsøkere tar bolig i visse strøk av en by og således gir disse strøkene en mer ghetto-lignende karakter. Innvandrere som får varig oppholdstillatelse bør snarest mulig integreres i det norske samfunn for å unngå at vi får etniske gruppedannelser som igjen lett kan skape sosial uro. Barn av innvandrere og asylsøkere bør ikke skoleplasseres på en slik måte at innslaget av utenlandske barn i en klasse/skole blir sterkt og fornorskningen vanskeliggjøres. De kommunale / fylkeskommunale myndigheter plikter i tilfelle å sørge for hensiktsmessig transport av slike barn at en oppnår den nødvendige spredning.

Hvor mange asylsøkere / innvandrere landet kan ta imot det enkelte år, må vurderes ut fra landets økonomiske situasjon til enhver tid, behovet for arbeidskraft og de ressurser det kreves for å integrere nye grupper i det norske samfunn. Pensjonistpartiet vil gå inn for en restriktiv politikk på dette området. Utlendinger som kommer hit for utdanning og opplæring skal reise tilbake til sitt hjemland etter endt utdanning / opplæring. Om nødvendig skal det settes en tidsgrense for oppholdets varighet, og denne skal overholdes om ikke helt spesielle forhold skulle tilsi en forlengelse.

EF.

Stortinget har med mer enn 3/4 flertall vedtatt å inngå avtale om EØS. Det tar Pensjonistpartiet til etterretning.

Når det gjelder spørsmålet om full tilslutning til EF, så har partiets medlemmer forskjellig oppfatning. Pensjonistpartiet tar også til etterretning at søknad om slikt medlemskap er sendt. Hvilken stilling partiet skal ta til et eventuelt medlemskap, vil for det første være avhengig av hvorledes selve avtaleforslaget kommer til å se ut. Dernest er det klart at spørsmålet om medlemskap skal ut til folkeavstemning. Pensjonistpartiet vil legge resultatet av denne folkeavstemning til grunn for sitt standpunkt i Stortinget. Et flertall i den ene eller andre retning, er et flertall uansett hvor stort eller lite det er. Partiets tillitsvalgte og dets representanter i Stortinget vil være bundet av flertallets svar i en folkeavstemning.

FOLKESTYRET.

Pensjonistpartiet stiller seg kritisk til fylkeskommunen som organisatorisk enhet mellom staten og kommunene. Pensjonistpartiet mener at fylkeskommunens oppgaver kan fordeles mellom staten og kommunene. Det vil gi et enklere administrativt mønster. Det ville og gjøre det lettere for folk å finne fram til "rette Vedkommende", og det ville styrke folkestyret. Pensjonistpartiet vil derfor ta opp forslag om at det oppnevnes et utvalg med det mandat å foreta en vurdering av hvorledes en på mest rasjonell måte kunne fordele fylkeskommunens oppgaver mellom staten og kommunene, samt hvilke endringer som i tilfelle måtte foretas på disse nivåene i den forbindelse. Pensjonistpartiet mener det her ligger store muligheter for rasjonaliseringsgevinster av betydelig størrelse.

KULTUR.

Vår kultur er en del av vårt livsmiljø. Uten kultur er menneskene historieløse. Kulturell opplevelse ved overlevering og ved nyskaping, har sin egenverdi. Det offentlige styringsverk har et overordnet ansvar for at vår kulturarv blir tatt vare på og formidlet til nye generasjoner.

Aktiviteter i nærmiljøet, lokale såvel som landsdekkende arrangementer er deler av den kulturelle grunnmuren. Pensjonistpartiet støtter slike tiltak.

Ut fra slik aktivitet som foran nevnt vokser ikke sjelden talenter med nasjonal og internasjonal kvalitet. Pensjonistpartiet vil gi støtte til at talentfulle utøvere får anledning til å utvikle seg videre. Samtidig vil vi støtte vokster i bredden. I denne forbindelse er det viktig at det gis støtte til det arbeid som kulturarbeiderne utfører både på amatør- og profesjonelt nivå.

Vår kirke er en viktig kulturfaktor, både som formidler av det kristne budskap og som sosial institusjon. Pensjonistpartiet vil arbeide for at kirken får økonomiske rammer som gjør det mulig for den også å utvide sitt sosiale engasjement.

Idretten er en del av vår kultur. Pensjonistpartiet ser fysisk aktivitet som et sosialt og forebyggende element i vårt daglige liv. Fysisk aktivitet, drevet på riktig måte, kan også gi tilbake tapt helse og dermed skape nye livskvaliteter. Det er i denne forbindelse viktig at adkomsten til våre friområder gjøres lett tilgjengelig både for eldre og bevegelseshemmede. Bevilgninger til idrettsformål må nyttes på en slik måte at de kommer flest mulig tilgode.

"De første 40 årene av livet gir oss teksten, de neste 30 skaffer kommentarene."

Schopenhauer