FELLESLISTEN MOT FREMMEDINNVANDRING PRINSIPPROGRAM

FELLESLISTEN MOT FREMMEDINNVANDRING PRINSIPPROGRAM STORTINGSVALGET 1993

FORORD

Siden menneskerettighetserklæringen ble utformet av FN i 1948 er verdens befolkning mer enn fordoblet, og innen en generasjon fordobler den seg igjen, - til 11 milliarder. Alene i Afrika vil den øke fra ca. 650 millioner idag til 1,6 milliarder. I Egypt og Pakistan vokser befolkningen med 1 million hver 8. måned.

Overbefolkningen i verden og den fortsatte befolknings-eksplosjonen er problem nr. 1 og årsak til de umenneskelige tilstandene som råder mange steder, og som brer seg og øker i styrke. Den mildt sagt katastrofale befolkningsutviklingen er skyld i at man skyter barn på gatene i Rio, at 40.000 barn dør av sult og manglende omsorg hver dag, at nød og brutalitet brer seg over hele kloden, at regnskogene raseres, at plante- og dyreliv utryddes i stor skala, at jord, vann og luft forurenses med uoverskuelige følger. Alt hva man ellers foretar seg for å bedre forholdene i verden vil være forgjeves om man ikke bringer befolkningsutviklingen under kontroll. Våre nummer 1- politikere tar ikke disse ubestridelige truslene mot balansen og stabiliteten alvorlig. Ikke ett ord nevnes i deres partiprogram om de virkelige problemene som innvandringen til Norge er en direkte følge av. For å unngå vanskelige og kontroversielle spørsmål forfremmer de sekundære problemer og bisaker til hovedsak.

FN utvikler seg nå til en militær maktorganisasjon som aksjonerer til ingen nytte under fortvilede forsøk på å hevde menneskerettighetene. Årsaken: Det har vært født og fødes for mange barn i verden. 95 % av befolkningseksplosjonen skjer i u-land.

For store barnekull som foreldre eller den stat de bor i ikke makter eller ønsker å ta hand om, er en direkte årsak til at FNs charter om menneskerettigheter ikke lar seg håndheve. Den altfor sterke formeringen skjer i strid med FNs humanitære målsettinger og er derfor uansvarlig og umoralsk. Det er ingen menneskerett å sette flere barn til verden enn man selv eller det statssamfunn man tilhører er i stand til å ta tilfredsstillende vare på. Med andre ord forbryter man seg mot menneskerettighetene samt etiske og moralske lover om man ved uansvarlig formering påtvinger andre personer og stater uløselige problemer i en verden som allerede befinner seg i krise. Resultatet må nødvendigvis bli invasjon av andres område og eiendom hvilket ikke er noe annet enn erobringskrig ved kynisk utnyttelse og misbruk av menneskers medfødte medlidenhet. Innvandringen til Norge krenker vår enerett til å bestemme egen kulturell, sosial, økonomisk og etnisk utvikling.

Skylden for verdens krisetilstand og fremtidens dystre utsikter hviler hos rabiate, urealistiske, til dels uvitende ekstremhumanister.

I nestekjærlighetens og medlidenhetens navn har de i årevis utøvet et særlig press på medier og politikere som har latt seg styre og manipulere og dermed ført den humanistiske ide ut i dens diametrale motsetning: grenseløs lidelse og brutalitet.

Skal humanismen overleve som ide og fundament er det uomgjengelig nødvendig at den tilføres realisme. Det foreligger solid etisk og moralsk grunnlag for å erstatte ekstremhumanismen med en klar realhumanisme.

Uforbederlige ekstremhumanister vil hardnakket påstå at det er plass og mat nok til alle og enda fler, og at det hele bare er et fordelingsspørsmål. Slike påstander er hinsides alle realiteter, og vi innskrenker oss til å nevne to motargumenter som ikke kan bestrides: Dersom all kunstgjødningsproduksjon opphørte ville det i løpet av kort tid ikke finnes mat til flere enn 2.5 milliarder mennesker. Seriøse fremtidsforskere regner ikke med at jorden har bærekraft for en større bestand av mennesker enn 2.5 milliarder på lang sikt.

Som det eneste politiske alternativ for velgerne ved stortingsvalget 1993 bygger Felleslisten mot Fremmedinnvandring sitt prinsipprogram for den kommende stortingsperioden og årene deretter på realistiske holdninger til og ikke ønsketenkning om de store, virkelige problemene i verden som våre vanskeligheter er en direkte følge av.

INNLEDNING

Med all rett kaller nordmenn Norge sitt hjemland, sitt fedreland. Nordmenn eier dette landet. Noe annet hjemland har ikke nordmenn, og det er der de har sine røtter. Vi nordmenn er urbefolkningen i Norge, røttene er dype og vidt forgrenet over hele landet.

Alt som er skapt av menneskehånd i landet har vokst frem som resultat av slektenes omsorg for familie og etterkommere. Disse verdiene er nordmenns kollektive arv: Et resultat av forfedrenes ønske og strev med å gjøre et værhardt stykke land langt mot nord til et sivilisert, trygt og livsdugelig område.

Denne kollektive arven består i infrastruktur, all slags privat og offentlig eiendom og representerer enorme verdier. Ingen andre enn nordmenn kan hevde rett til disse verdiene. Alt som er bygget opp, det være seg velferdsgoder, trygdesystem, transportsystem, alle tenkelige ting og funksjoner har sin rot i og hviler på slektenes målrettede virke og slit ned gjennom tidene.

Vi har mer enn 1000 års kontinuerlig kulturutvikling bak oss. Vi har en eldgammel tradisjon i rettspleie, ytringsfrihet og respekt for flertallsavgjørelser. Kvinner var mer respektert og likestilt med menn her i landet for tusen år siden enn hva som er tilfelle i mange av verdens selvstendige stater idag.

Vi har store kulturverdier å ta vare på. I dette landet og med denne bakgrunnen gjør noen få millioner nordmenn sin beste for å skaffe seg levebrød, sørge for barn og familie, skape sin overflod ved dyktighet eller hell og dele en vakker, uforlignelig naturs gleder og herligheter. Disse mulighetene for nordmenn i eget land vil vi verne om og ta vare på for fremtidige generasjoner.

VERDENS OG LANDETS UTFORDRINGER

Jorden er nå befolket med ca. 5,7 milliarder mennesker. 1 milliard av dem lever på sultegrensen i kummerlige kår. Fortvilelse og vold brer seg. Selv FN, hvis intensjon er å skape fred må ta voldelige midler i bruk med tvilsomt resultat. Samtidig øker verdens befolkning med 100 millioner individer/år.

Endringene skjer raskt: Ved århundrets begynnelse ble det i Europa for hver kristen født 1 muslim. Idag fødes 20 muslimer for hver kristen. År 1900 var det i Tyrkia 8 millioner kristne og i Europa 0,1 millioner muslimer. Idag er forholdet omvendt.

Ifølge fremtredende befolkningseksperter står valget «... mellom et kristent, hvitt Europa eller et farget, muslimsk». I Norge har de fremmedkulturelle i snitt økt med ca.13 % årlig til forlengst over 100.000. Med bare 6 % blir de 8 millioner om 75 år!

Særlig alvorlig for oss som urbefolkning blir det når inntrengerne ikke opptrer som individual-innvandrere, men som egenstyrte folkegrupper uten vilje og evne til integrering og at disse tar over egne landområder av vårt territorium.

Immigrasjon og folkevandringer representerer latente trusler mot demokratiet. I alle år kjempet sosialister for et klasseløst samfunn, og nettopp i Norge har man lykkes bedre enn mange andre steder i verden, inklusive Sovjet-paradiset. Med åpne øyne er man nå i ferd med å importere en religiøs, kulturell og etnisk oppdeling av det norske, demokratiske samfunnet som i verste fall vil kunne utvikle seg til et rent kastesamfunn.

Demokratiets ide er at hvert enkelt individ skal gjøre seg opp en mening og stemme deretter. I multireligiøse, multikulturelle og fleretniske samfunn fortrenges demokratiets grunnleggende idé, og politikerne appellerer i stedet til gruppeinteresser. Det kunne tydelig registreres under siste presidentvalg i USA. Også innen rettspleien kommer det til syne: Svarte juryer frikjenner svarte, hvite juryer frikjenner hvite. Opptøyer i amerikanske byer munner ut i blodige oppgjør mellom religiøse og etniske grupper.

UTENRIKSPOLITIKKEN

Skal man komme de store problemene, overbefolkningen, befolkningseksplosjonen, folkevandringene og dermed også innvandringen til Norge til livs, må man ta konsekvente beslutninger og sende ut de riktige signalene. Fortsetter man - å ta imot innvandrere vil det ikke skje noe med befolknings-eksplosjonen. De vanlige innvendingene mot befolkningsøkningen vil ikke bli tatt alvorlig, og i land med høyt fødselsoverskudd vil man fortsette som før: - sette store barnekull til verden uten tanke på hvordan de skal tas vare på, klage og appellere til andres medlidenhet. I en gjennomført uansvarlig atmosfære vil verdenssamfunnet fortsette sin ville ferd mot kaos, katastrofer og kanskje endog undergang.

Moralsk og etisk vil det eneste riktige under disse omstendighetene være å stoppe all innvandring fra de landene som står for 95 % av befolkningsøkningen, og fra de landene hvor folk foretrekker å skade og drepe hverandre fremfor å komme til minnelige ordninger. Dessuten må man sørge for å hjelpe dem hjem som allerede har kommet.

Derved hindrer man at den uetiske uansvarligheten sprer seg til land med ordnede forhold: Fremmedkulturelle kvinner i Norge føder dobbelt så mange barn som norske. Samtidig forteller man med dette myndighetene i de land som står for 95 % av all befolkningsøkning at de heretter må ta det hele og fulle ansvar for eget fødselsoverskudd. Å sette inn realhumanistiske, konsekvente virkemidler er verdens eneste sjanse til å få befolkningseksplosjonen under kontroll.

Overfor FN må norske myndigheter understreke at 180 selvstendige nasjoner eller flere legger beslag på alle beboelige områder i verden. Statene har selv valgt å være suverene, de krever suvereniteten respektert og fraber seg innblanding utenfra. Dette må da også gjelde ansvaret for egen befolkning og hvordan den utvikler seg. Vår representasjon i FN bør pålegges å hevde at såfremt en stat ikke vil samarbeide om befolkningsplanlegging, bortfaller all bistand.

Selv om norske myndigheter skulle finne det vanskelig å få andre medlemmer av FN med seg bør vi i moralens og ansvarlighetens navn gå foran, stoppe all innvandring, hjelpe innvandrerne hjem og inngå samarbeidsavtaler med u-land som innser nødvendigheten av å sette alle krefter inn for å bringe befolkningsutviklingen i eget land under kontroll. Dette er den eneste veien å gå for å avverge kaos og katastrofer.

Det vil tjene Norge til ære å ha vist vei i løsningen av verdens problem nr. 1.

ASYLBEGREPET

Få mennesker kunne tenke seg muligheten av at asylbegrepet skulle kunne bli forfalsket og utvannet i den grad som FN's Høykommissær for flyktninger har avslørt. En stats rett til å innrømme enkeltindivider et fristed var opprinnelig sjelden brukt, og da under forutsetning av at asylanten selv dekket utgiftene forbundet med reise og opphold for seg og eventuell familie. Ifølge Det Internasjonale Røde Kors venter 500 millioner mennesker - hvorav mange fra Øst-Europa - på å slå seg ned i Vest-Europa. Vi hverken kan eller vil overta forsørgelsen.

Følgende land har vegret seg mot repatriering av egne borgere: India, Bangladesh, Pakistan, Libanon, Ghana og Romania. Muslimer fra Kosovo og Bosnia er det vanskelig å repatriere. Hvert tusen vi mottar derfra koster en milliard kroner pr. år.

På den annen side ønskes chilenere og vietnamesere velkommen hjem. Repatriering av samtlige til disse land bør iverksettes. Enorme summer og et stadig voksende apparat over hele landet beslaglegges bare til å skille ut velferdssøkerne. Rettsapparat og politi belastes også urimelig.

Bare et par prosent kan muligens sies å tilfredsstille Genevekonvensjonens krav. Konvensjonen bør nå sies opp og mottak av asylsøkere og flyktninger helt opphøre.

MER DEMOKRATI

For å demme opp for våre folkevalgtes uheldige politikk må folket på grasrotnivå få komme oftere til orde. Vi ønsker rådgivende folkeavstemning på riksplan når 5 % av velgerne eller 1/3 av stortingsrepresentantene krever det. Alminnelig flertall og 60 % velgerdeltakelse bør foreligge.

Statsstøttede medier skal i god tid før slik avstemning - uten redaksjonell innblanding og i like stor grad - innenfor rammen av norsk lov la ulike velgersyn fritt komme til orde. Dette ikke minst fordi statsstøtten tilsvarer et par hundre tusen kroner for hver journalist.

VELGEROMBUD

Et nøytralt og uavhengig Velgerombud må opprettes. Velgerne er den største og viktigste gruppen i samfunnet. Ombudet skal sørge for at viktige saker ikke feies under teppet eller blir utsatt, slik at flertallsviljen blir sabotert.

Riktignok er NRK-monopolet brutt, men mangfoldet forblir avhengig også av andre hensyn enn objektive nyhetsreportasjer og vurderinger. Hvor objektive er egentlig mediene?

KRIGEN MOT FOLKEFLERTALLET

Valgforskere har undertrykket kunnskap om motstanden mot innvandringen og mediene har prioritert ekstremhumanistiske syn og oppfatninger. Hadde sannheten blitt fortalt uten omsvøp, ville folkevandringene til Vest-Europa forlengst kunne blitt stoppet. Årsaken til folkevandringene og innvandringen er uansvarlighet hos regjeringer i land som tillater befolkningseksplosjonen. Og like stor uansvarlighet hos regjeringer som TILLATER innvandring og dermed bidrar, ikke bare til at befolkningseksplosjonen fortsetter, men til at den sprer seg inn i deres eget land. Denne åpenbare årsakssammenheng og dette moralske ansvar forties av mediene. De fortier som regel opplysninger som kan diskreditere innvandrerne, mens de forherliger og overdimensjonerer det lille som kan trekkes frem av positiv art. Folk flest som er bekymret for fremtiden, får seg påklebet betegnelser som nazist, rasist, fremmedhater og lignende straks de fremkommer med den minste motforestilling. Med god grunn hevder vi at dette ikke er noe mindre enn vitenkapelig, psykologisk krigføring med sikte på hjernevasking og tyrannisering av opinionen. Tyranniseringen har lykkes, men ikke hjernevaskingen: Den tause majoritet mot innvandringen utgjør 93 % av befolkningen ifølge den siste TV-rundspørringen.

FORSVARET

Vi vil ha et sterkest mulig forsvar og samarbeide med land hvis forsvarsinteresser faller sammen med våre. Etter oppløsningen av Sovjetunionen synes forsvarsbehovet ikke lenger så akutt. Vårt forsvar bør da i større grad bistå grensepolitiet, jfr. opplysningen fra Røde Kors om at 500 millioner mennesker venter på å slå seg ned i Vest-Europa.

Fremmedkulturelle bør med øyeblikkelig virkning fritas for tjeneste i forsvaret. For det første skal de repatrieres, og for det annet kan ikke et effektivt forsvar være opptatt av de enkelte rekrutters kulturelle eller religiøse krav til hodeplagg, kosthold etc. 26.11.1987 sa Øverstkommanderende for Sør-Norge; Hjalmar Sunde i NRK på vegne av Totalforsvars- nemnda, at Forsvaret er avhengig av et homogent samfunn.

Militærnektere bør opplæres i minerydding og desarmering.

ØKONOMI

Politikernes innvandringspolitikk koster oss årlig ca. 30 milliarder kroner. Det er 3 milliarder mer enn statens totale inntekter på oljeutvinningen og utgjør 60% av underskuddet på statsbudsjettet.

Omregnet betyr det at innvandrerne koster hver enkelt norsk borger, olding som spedbarn, 7.500 kroner pr. år, 30.000 kroner for en familie på fire. Hvert nye tusen vi mottar koster en milliard årlig. Dette har vi selvfølgelig ikke råd til i et internasjonalt klima hvor arbeidsløsheten øker og det stadig blir vanskeligere å skape inntektsgivende virksomhet. Antallet offentlige tilsatte er mer enn fordoblet på ti år og teller nå over en halv million. Av drøyt fire millioner innbyggere hever over en million trygd. I tillegg kommer alle arbeidsplassene som det offentlige betaler.

Avgjørende for ethvert lands økonomiske tilstand er verdiskapningen, som stort sett tilsvarer vareproduksjonen samt deler av tjenesteytende næringer. Verdiskapningen

fastsetter rammene for all annen virksomhet, også for stat og kommune. Den vareproduksjon som finner sted er dessuten bestemmende for verdien av landets valuta samt for sentralbankens mulighet til å utstede betalings- og lånemidler.

De organisasjoner som Norge er tilsluttet har som økonomisk målsetting innføring av de såkalte fire friheter i det økonomiske samkvem som langt på vei er globalisert. Disse fire frihetene er følgende: Fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. De tre første kan bevege seg fritt, ikke den fjerde. Lønnsmottakeren er låst fast til et bestemt geografisk område av mange årsaker: - språk, økonomiske forhold, familie, bosettingspolitikk etc. Fri bevegelse av arbeidskraft er ingen realitet for norske lønnsmottakere og figurerer i sammenhengen for å kamuflere den friheten som virkelig skal favoriseres: Kapitalbevegelsen.

Å kunne bevege seg fritt og uhindret over landegrensene for uten tidsbegrensning å slå seg ned på steder hvor renter og avkastning er best og deretter hoppe videre, har alltid vært kapitaleiernes høyeste ønske. Det omfatter også nedleggelse av endog lønnsomme bedrifter for å bygge dem opp igjen et annet sted - hvor lønninger, skatter og andre omkostninger er gunstigere. Ingen sosiale, lokale eller nasjonale hensyn blir tatt. I kapitalsammenheng finnes ingen annen solidaritet enn den renten har for kapitalen.

DEN FEMTE FRIHET

De fire friheter fører til den femte frihet som burde bekymre enhver arbeidstaker over hele verden: - Fri bevegelse av bedrifter. Alle økonomer er klar over dette, men tier. I stedet sier de: "Blir en bedrift nedlagt får man finne på noe annet å gjøre, for eksempel intelligensindustri som tåler høye lønninger." Dette er tøv. Det finnes ingen intelligensindustri. Det intelligente ligger i forkant; i form av forskning, produktutvikling og design. Masseproduksjon kan like gjerne skje i Indonesia, for lønninger som er en brøkdel av hva man må betale i Norge.

Bygger man opp en ny bedrift og låner kapital, vil det samme gjenta seg: - Bedriften blir nedlagt og flyttet når det behager kapitaleierne.

ARBEIDSLØSHETEN

I kjølvannet av den femte frihet oppstår ideene om lønnsreduksjoner som til og med ledende LO-kretser nå er inne på. I sin ytterste konsekvens betyr det bare at norske lønnsmottakere må konkurrere med arbeidslønninger i Portugal, Thailand, Russland og lignende steder hvor bedrifter blir bygget opp. Multinasjonale konserner ovetar stadig mer av vareomsetningen i Norge og fortjenesten føres ut.

For å motvirke bedriftsnedleggelser og arbeidsløshet vil vi innføre kontroll med valutaeksport og opprettholde konsesjonsbestemmelser. Vi vil senke sentralbankens utlånsrente til 2,5 % og yte rentefrie lån til nystartede produksjonsbedrifter. Ingen skal behøve å betale mer enn 6 % i rente, som i USA og Japan. For å beskytte visse bransjer og virksomheter vil vi være villige til å ta i bruk avgifter og straffetollbestemmelser, slik USA gjør. Vareimporten til Norge tilsvarer ca. 340.000 arbeidsplasser. Vi vil bringe minst 100. 000 av dem tilbake til norske lønnsmottakere. I mellomtiden må norske arbeidsløses dagpenger følge prisutviklingen.

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

Skal man oppnå vekst i økonomien er alle enige om at den må komme i små og mellomstore produksjonsbedrifter. Men det må nytenkning til.

Siden vareproduksjon er grunnlaget for all verdiskapning og verdien av et lands valula, skulle man tro at nystartinger er begunstiget med favorable betingelser. Det er ikke tilfelle i Norge:

Vil man starte en produksjonsbedrift her blir man tvert imot møtt med større skepsis og mistro enn om man setter i gang en pølsebod, en importforretning eller bruktbilhandel. En stakkars produsentspire har mye lenger vei å gå før bedriften begynner å kaste noe av seg.

Det skal godt gjøres å planlegge og gjøre en liten produksjonsbedrift startklar på under 12 måneder. Legg så til 6 til 12 måneder før produksjonen løper tilfredsstillende. I hele denne tiden skal initiativtakeren svi for renter til långivere, moms, avgifter, trygd og skatter til det offentlige.

Fra første stund profitterer banker, stat og kommune på grunders og grunnleggers vågemot mens han skaper virksomhet og arbeidsplasser før han selv får inntekter.

Først tar banker og skatteoppkrevere hans egenkapital, som oftest er oppsparte midler, deretter det han opptar i lån. I løpet av etableringsperioden kan slike utgifter lett komme opp i 30, 40, endog 50 % av det totale investeringsbeløp.

Ser man dette i relasjon til annen næringsvirksomhet er det lett å forstå hvorfor oppstarting av nye produksjonsbedrifter stadig blir sjeldnere. Vi vil derfor tilgodese slike nyetableringer med rentefrie lån og fritak for alle skatter og avgifter under oppbyggingsperioden .

SAMFUNNETS INFRASTRUKTUR, ORGANISERING OG BESLUTNINGSPROSESS

Rolf Normann Torgersens handlingsprogram i 40 punkter for politiske, administrative og samfunnsøkonomiske systemer, prisbelønnet i konkurransen "Norge på Vei" 1993, tilrås lagt til grunn for effektivisering og omorganisering av forvaltningen, Stortinget og Regjeringen, se under ØKONOMI.

LANDBRUKSPOLITIKKEN

Av hensyn til den usikre situasjonen i verden og på grunn av overbefolkningen er det nødvendig å opprettholde selvforsyningsgraden av næringsmidler og heller øke enn svekke den. Noe annet ville være uansvarlig.

FISKERIENE

Staten må, i samarbeid med andre fiskerinasjoner, aktivt verne om fiskebestandene, bekjempe overbeskatning og ivareta norsk kystbefolknings og norske fiskeres interesser. Foredlingsgraden bør økes. Dermed skapes flere arbeidsplasser.

ENERGIPOLITIKKEN

For at man lengst mulig skal kunne ha glede av olje- og gassforekomstene ønsker vi å bremse, eventuelt senke utvinningstakten på norsk kontinentalsokkel. Vi ønsker ikke å presse nivået oppover for å dekke statens og kommunenes budsjettunderskudd som for ca. 30 milliarders vedkommende forbrukes på en skadelig og umoralsk utlendingspolitikk.

Allerede eksisterende vannkraftverk bør opprustes. Forøvrig bør det forskes på og stimuleres til øket bruk av fornybare energiformer, som også vil spare naturen for kommende generasjoner.

SAMFERDSEL

Siden Norge ligger adskilt fra kontinentet og er en utkant i forhold til de store markedene, vil landet ha minst like stor nytte av å bedre kommunikasjonene mellom landsdelene som til utlandet. Når vi må øke innenlandsk vareproduksjon og omsetningen av norskproduserte varer for å opprettholde levestandarden og minske arbeidsløsheten, synes det utjenlig å prioritere forbindelsene til utlandet.

HELSETJENESTEN OG SOSIALE YTELSER

For mange år siden uttalte en svensk medisiner: "Fortsetter utviklingen som til nå vil i år 2000 halvparten av den svenske befolkning være pasienter og den andre halvdelen leger og pleiere". Vi er faktisk på vei dit. Et par medisinere med civil courage har satt fingeren på de økonomiske grensene for hva helsevesenet vil være i stand til å utrette og hvilke prioriteringer man kan bli tvunget til å foreta hvor nødig man enn vil. Problemstillingen setter i realiteten forebyggende arbeid i fokus. Man antar idag at man i løpet av 10 år vil ha oversikt over og kjenne menneskets genetiske mangfold.

Slik kunnskap vil komme til å revolusjonere både den faglige og politiske holdningen til spørsmålet om riktig bruk av midler i helsevesenet. Realhumanistiske synspunkter vil antagelig også her om noen tid få gjennomslagskraft, og vi vil støtte medisinsk forskning og styrke den faglige innflytelse.

Tobakk/alkoholforbruk må minskes og kostholdet gjøres sunnere.

Nåværende abortpolitikk bør opprettholdes, men det er ønskelig om noen av alle de barna som nå må bøte med livet heller fikk leve opp og adopteres bort til alle dem som ufrivillig er barnløse, og som så gjerne ønsker seg et barn.

Den strenge adopsjonslovgivningen overfor norske barn bør derfor mykes opp. Slik unngår Norge også å støtte barnekidnappinger og - salg fra fjerne himmelstrøk.

Det er urimelig at alternativ behandling og medisinering skal være mye dyrere enn tradisjonell skolemedisin. I det minste bør preparater kjøpt på apotek refunderes lik annen medisin.

Sykehus bør være statlige: Ledig kapasitet på ett sykehus kan utnyttes når andre mangler. Kompetansesenteret bør opprettes.

Verken Stortinget eller administrasjonen hadde tenkt seg muligheten av velferdssøkeres folkevandringer hit fra u-land.

Berettiget til sosiale ytelser skal bare de være som har nordisk innfødtsrett, og da på gjensidighetsbasis.

Alene familiegjenforening og boliggjeld/renter koster skattebetalerne titalls milliarder kroner. Betalingsstans til uvedkommende fremmede !

DE ELDRE

Alle er enige om at samfunnet har et særlig ansvar for at eldreomsorgen og trygdeordningene ikke svekkes. Enkelte har uttrykt bekymring for det stigende antall eldre og det antall personer i yrkesaktiv alder som skal til for å forsørge dem.

Det finnes så mange eldre mennesker som gjerne vil og kan utføre fullgodt arbeid. De representerer en betydelig arbeidskraft- og kunnskapsreserve.

Forsørgelsesoppgaven er mer et spørsmål om å tillate de eldre å fortsette som yrkesaktive enn å øke antallet yngre. Import av unge arbeidsløse utlendinger trenger vi slett ikke.

SKATTER OG AVGIFTER

Vi vil at beskatning så vidt mulig skal skje ved forbruk. Vi synes også at det er et misforhold i myndighetenes syn på lotteribeskatningen og gevinstbeskatningen av samfunnsgavnlig virksomhet. Vi ønsker ikke å beskatte lotterigevinstene, men mener at den som har vært like heldig eller dyktig i arbeidslivet, skapt arbeidsplasser, holdt en virksomhet i gang ikke skal flåes til skinnet av skattemyndighetene. Det må være en viss balanse mellom disse to måter å få penger på: Samfunnsvirksomhet skal belønnes i minst like stor grad.

Tradisjonell U-hjelp til den tredje verden må bli privat og frivillig. Denne tvungne ekstraskatt som tas fra fattige i industriland og gis til rike i den tredje verden, har hittil kostet skattebetalerne hundre milliarder tapte kroner.

Tapte, fordi rike er blitt rikere og de fattige fattigere i mottakerlandene, ifølge kritiske eksperter. Det er derfor på høy tid at mottakerlandene nå tar ansvar for egen utvikling.

UTDANNELSE

Vi ønsker 10 års grunnskole. Vi mener at skolens primære oppgave er å gi elevene kunnskaper som de kan ha nytte av senere i livet, samt at de venner seg til plikter og disiplin.

Skolen bør motivere elevene til å utdanne seg videre til beste for dem selv og samfunnet, som trenger høyest mulig kompetanse hos den enkelte.

Morsmålundervisningen for fremmedkulturelle barn bør styrkes. Det vil være en fordel for dem når de vender tilbake til hjemlandet. Likeledes bør norskundervisningen erstattes med engelsk. De vil få større nytte av engelsk enn norsk.

RETTSVESEN OG POLITI

Bevilgninger til politi og rettspleie kan minskes når repatrieringen er i god gjenge. Den høye andelen av begåtte forbrytelser som fremmedkulturelle representerer har tappet ressursene til politi, rettsvesen og fengselsvesen.

Innvandringsstoppen som ble vedtatt i 1975 er blitt omgått ved uforsvarlig familiegjenforening, privat kone- og arbeidskraftimport, samt såkalt opphold på humanitært grunnlag hvor kravene til asyl ikke er oppfylt. Tusenvis oppholder seg her ulovlig.

Alle statsborgerskap som er innvilget etter innvandringsstoppen vurderes på nytt, da det bl.a. også viser seg at tildeling er oppnådd på bedragersk måte i mange tilfelle.

Personer som kan mistenkes for å ha misbrukt sin stilling, kompetanse eller innflytelse til brudd på eller omgåelse av vedtaket om innvandringsstopp, skal etterforskes og eventuelt settes under tiltale etter rettsreglene på gjerningstiden.

UTGIFTER TIL BESKYTTELSE AV AMBASSADER

Pga politikernes uforsvarlige utlendingspolitikk medgår store ressurser til beskyttelse av enkelte ambassader. Flynett og elektronisk samband er nå så godt utviklet at mange ambassadefunksjoner kan byttes med konsulær- og annen representasjon.

URBEFOLKNINGERS SELVRÅDE- OG NØDVERGERETT

Som urbefolkning har vi selvråderett med gammel hevd i folkeretten og stadfestet senere både i internasjonale og europeiske konvensjoner. Selvråderetten omfatter kulturell, sosial, økonomisk og etnisk utvikling samt naturressursene.

Politikerne trosser folkeviljen ved å tillate rasering av vår identitet og økonomi. Vil de besinne seg i tide ?

ETTERORD

Har du brukt en time på å lese og å vurdere vårt prinsipprogram er det i løpet av denne tiden blitt 10.000 flere munner å mette. (3 hvert sekund). Med dette knytter vi forbindelsen til de første linjene i forordet.

Befolkningseksplosjonen og beskyttelsen av vårt eget land er utvilsomt de mest presserende politiske oppgavene å løse.

Fra alle faglige hold i verden etterlyses politikernes vilje til å ta disse problemene alvorlig uten at noe skjer.

Vårt program for Felleslisten Mot Fremmedinnvandring tar - som det eneste - befolkningseksplosjonen og fremmedinnvandringen på alvor: Vi fremsetter forslag om konkrete tiltak, såvel i Norge som i FN's regi.

De fleste har forkjærlighet for et bestemt parti. Hva gjør du når dette partiet viker unna det aller nødvendigste ?

Du gjør ikke partiet noen tjeneste ved å dølge hva som for deg og landet er viktigst.

Den eneste, virkelig protesten du kan avlevere er å stemme på Felleslisten mot Fremmedinnvandring den 13. september 1993.

PROTESTÉR!

Felleslisten mot fremmedinnvandring er dannet av partiene Stopp Innvandringen (Folkeviljen - Velgerforbundet) og Hjelp fremmedkulturelle hjem ellers mister vi landet vårt.