Folkemakt mot pengemakt

1997-2001

Arbeidsprogram for Sosialistisk Venstreparti

Som en hovedregel skal derfor utsetting av genmodifiserte organismer fortsatt forbys.

Folkemakt

mot

pengemakt

1. Folkemakt mot pengemakt

Frihet fra markedstvang

Den enkeltes liv og hverdag påvirkes av en pågående og aggressiv markedsøkonomi. Markedets makt må bli mindre hvis vi skal få mer frihet som arbeidstakere, som forbrukere, som utdanningssøkende, omsorgstrengende - og for å verne miljøet. Det er mennesket som skaper samfunnsutviklinga. Derfor kan vi også påvirke hva slags framtid vi vil ha. Opp mot krava om at vi må tilpasse oss markedet, konkurransen, teknologien eller EU, trenger vi en politikk for å utvide menneskets handlingsrom og innflytelse over eget liv. SV arbeider for å gi mennesker økt frihet, i et solidarisk samfunn der et menneskes frihet ikke er avhengig av andres ufrihet.

I ei tid hvor den norske og internasjonale kapitalismen blir stadig råere, trengs et sosialistisk parti med mot til å stille seg i spissen for en folkelig kamp mot raseringa av de goder den norske arbeiderbevegelsen gjennom århundres kamp har tilkjempa seg, og som tør å gjenreise visjonen om et samfunn bygd på samarbeid og solidaritet. Arbeiderbevegelsen i Europa er i ferd med å våkne igjen og de siste års utvikling i Norge viser at folkelig kamp nytter, bevegelsene er ikke døde!

Dette er noen hovedområder hvor SV vil kjempe for økt frihet og rettigheter:

Som forbrukere må vi slippe å føle utrygghet over hva maten vi spiser inneholder av tilsettingsstoffer. Vi skal ha rett til å vite hva varene vi kjøper inneholder, og til å si nei til mer gift i maten. Vi skal ha rett til ikke å bli syke av vannet vi drikker og lufta vi puster i.

Arbeidsløshet er sløsing med menneskelige ressurser. Vi kan skape arbeid og inntekt til alle dersom vi fordeler arbeidet bedre og går løs på uløste oppgaver.

Rett til å velge miljøvennlige løsninger i hverdagen

Det må være mulig å velge miljøvennlige løsninger i nærmiljøet. For at folk skal kunne velge å la bilen stå, må det finnes et godt utbygd kollektivtilbud. Flere sykkel- og gangstier kan spare mange kjøreturer til skole og fritidsaktiviteter.

Rett til kunnskap

Alle må få mulighet til å møte framtidas kunnskapssamfunn. Retten til etterutdanning må lovfestes som en rettighet for den enkelte arbeidstaker. Ungdom må slippe å møte etableringsfasen med trehundre tusen i studiegjeld.

Rett til å bestemme over naturressursene

Nasjonal kontroll med fisken, vannkraften og oljen har gjort Norge rikt. Politisk styring med disse ressursene har fordelt verdiene de har kastet av seg på de mange. EU-kampen dreide seg om hvorvidt EU-byråkratiet og markedskreftene skulle få økt styring med våre naturressurser. SV vil fortsatt kjempe for politisk styring av naturressursene, enten trusselen kommer fra EU-kommisjonen eller markedspolitikerne i det norske Storting.

Frihet til å bestemme over tida si

Mer tid i hverdagen vil gi økt livskvalitet, særlig for barnefamilier. Vi trenger kortere arbeidstid - til 30 timers uke. Noen har mest behov for kortere daglig arbeidstid, andre kortere uke, og noen vil ha mest nytte av å samle fritida i større bolker. Reduksjonen må tilpasses arbeidstakernes behov og gi plass til flere på arbeidsmarkedet.

Frihet fra fattigdom

Fattigdom hindrer livsutfoldelse og deltakelse på mange områder. Ikke minst i et så rikt land som Norge må mennesker slippe å engste seg for å ha nok mat, klær og tak over hodet for seg og sine. Velferdstilbudene må være tilgjengelige for alle og dekke folks behov. SV vil utrydde fattigdom i Norge, og vil derfor ha en nasjonal handlingsplan mot fattigdom.

Frihet til å være annerledes

Norge blir et stadig mer mangfoldig samfunn. Dette mangfoldet blir ikke alltid møtt med toleranse og åpenhet. Mange mennesker med mørk hud og navn som klinger annerledes opplever rasisme, diskriminering og utestenging fra arbeids- og boligmarked. SV vil kjempe for at muligheten til å få bruke sine evner ikke skal begrenses av livssyn, hudfarge eller kulturell bakgrunn.

Frihet til å velge bosted

Skal folk kunne ha mulighet til å bli boende der de vokste opp, må vi satse på livskraftige lokalsamfunn i hele landet med arbeid, utdanning, gode kommunikasjoner og velferdsordninger. Distriktspolitikk må være en del av all politikk, ikke bare tiltak for å reparere skadevirkninger av den øvrige politikken.

SV er et sosialistisk parti som også har tatt opp i seg en moderne radikalisme som legger vekt på økologisk helhetssyn, desentralisering og forsvar av enkeltmenneskets rettigheter. SVs visjon er at kapitalisme og pengemakt erstattes av solidaritet, rettferdig fordeling, vern om miljøet og et mer levende demokrati. Vi må ta tilbake politiske styringsredskap som markedspolitikerne har gitt fra seg og arbeide for at flere mennesker deltar i viktige beslutninger. Vi ønsker folkemakt mot kapitalmakt.

Internasjonalt vokser det fram en stadig mer hensynsløs markedsøkonomi. Også i Norge krever kapitaleierne stadig større fortjeneste, ofte på bekostning av nærmiljø og arbeidsplasser. Vi trenger ikke partier og politikere som bare dilter etter denne trenden. Deltakelse i politikk blir et narrespill dersom alle viktige beslutninger overføres fra politiske organer til markedet. Markedet er ikke et upersonlig system, der alle deltar på like vilkår. I markedet er det noen få store aktører som bestemmer. De har navn og adresse. Å gi makt til markedet er derfor å gi mer makt til den aller rikeste delen av befolkningen.

SV vil ha folkevalgt styring med utviklinga, ikke overlate beslutningene om framtida til markedskreftene. De siste femten åra har beslutninger om bolig, energi og banktjenester blitt flytta fra folkevalgte organer til lukkede styrerom. Tapet av demokratisk innflytelse ble forsvart med at det viktigste var at tjenestene ble billigere. Det har ikke blitt resultatet. Vi har fått dyrere boliger, dyrere strøm og dyrere banktjenester. Ungdom har problemer med å skaffe seg bolig. Bankene gikk det så dårlig med at staten måtte gå inn som eier. Dette er et nederlag for markedsfanatikerne.

I Norge har vi mulighet til å skape gode levekår for alle, samtidig som vi tar vare på miljøet og spiller en solidarisk rolle ute i verden. Men dette krever vilje til omfordeling og til å respektere naturens tålegrenser.

Kjemp for frihet og rett - også internasjonalt

Mange av de utfordringene vi står overfor i verdenssamfunnet er de samme som vi står overfor i vårt eget samfunn: Kampen mot fattigdom og miljøødeleggelser, og for folkelig styring og medbestemmelse. Norge har mulighet til å gå foran i kampen mot globale miljøødeleggelser, for gjeldsletteordninger, og i kampen for menneskerettigheter. Vi må ta vår del av ansvaret for de internasjonale oppgavene, også når det koster noe - f.eks. ikke handle med regimer som bryter menneskerettigheter eller ødelegger miljøet.

Tid for reformer

Et stabilt demokrati, høyt kunnskapsnivå i befolkningen og Europas mest solide statsøkonomi gir oss stor frihet til å påvirke vår framtid. Hovedoppgaven må være å omstille Norge fra en oljenasjon til et kunnskapssamfunn. SVs program inneholder mange reformer som vil gjøre Norge til et kunnskapssamfunn - med rom for solidaritet med mennesker og miljø. I kamp og samarbeid med de øvrige partier vil vi særlig kjempe for å få gjennomført disse fem store reformene i perioden 1997-2001:

Alle skal sikres rett til etter- og videreutdanning gjennom en lov som gir alle rett til å ta ut 10 prosent av arbeidstida til dette formålet.

Skattesystemet må legges om. Det må bli mer skatt på å belaste miljøet, mindre skatt på arbeid. Første steg er høyere CO-2 avgift, lavere arbeidsgiveravgift.

Samfunnet er mer sammensatt enn før. Lærerne må bruke mer tid på hver elev. Derfor må elevtallet i grunnskolen reduseres til maks. 20 i hver klasse.

En boligreform som gir billige utleieboliger til ungdom, eldre og andre med behov for rimelig og tilrettelagt bolig må gjennomføres. Alle utdanningssteder skal ha ei husleienemnd. I tillegg skal det gis billige finansieringsmuligheter gjennom Husbanken for førstegangsetablering.

Innføring av kortere arbeidstid for å gi plass til flere på arbeidsmarkedet, mer tid og økt livskvalitet.

2. Demokrati, makt og styring

Makt til fellesskapet - makt til mennesket

SVs mål er et samfunn der makt er rettferdig fordelt. Hver enkelt skal ha innflytelse på egen hverdag, og de menneskene en avgjørelse angår skal sjøl være med på å fatte beslutninger. Samfunn og økonomi skal ha tre innslag: en sterk offentlig sektor, et marked med både offentlige og private aktører og en sektor bygd på samvirke. SV vil motarbeide de store markedsaktørenes økende makt ved både å styrke offentlig sektor og de frivillige fellesskapene.

2.1 Ja til politisk styring

Når markedet bestemmer, vil tjenestetilbudet og den sosiale sikkerheten for den enkelte avhenge av egne økonomiske ressurser. Tjenestene styres ikke ut fra hvilke reelle behov folk har, men utfra hvilke tjenester det er mulig å skape profitt på gjennom salg til de som har råd. Markedet har ingen mekanismer for å ivareta samfunnets felles interesser, men kun de økonomiske interessene aktørene i markedet har. Gjennomføring av SVs politikk krever styring over økonomien og vilje til å endre på dagens utvikling.

Internasjonalisering av økonomien har redusert hvert enkelt lands mulighet til å styre. I Norge ble viktige styringsinstrumenter i kapitalmarkedet avvikla av det politiske flertallet på 1980-tallet. Denne avviklinga har medvirket sterkt til de store svingningene vi har hatt i norsk økonomi seinere, med høye renter og stor arbeidsløshet som følge. Svingningene i norsk økonomi i denne perioden skyldes også store variasjoner i investeringstempoet i Nordsjøen. Begge deler er uttrykk for en manglende politisk vilje til styring og et knefall for markedskreftene. Tilpasningen til EUs indre marked er et uttrykk for de samme holdninger.

Liberaliseringen av kredittmarkedet ble en fiasko. De største forretningsbankene gikk konkurs og staten måtte overta. Denne storstilte "nasjonaliseringen" av de store bankene var ingen planlagt eller villet politikk. De kunne ikke tillates gå konkurs av hensyn til norsk økonomi. Hovedbegrunnelsen for liberaliseringen av kredittmarkedet - at et markedssystem ville være mer effektivt enn et regulert system - viste seg å være feilaktig.

Eiendomsretten over kapital og naturressurser er den viktigste forutsetning for makt og Dominans over vårt felles miljø og enkeltmenneskenes levekår. Hovedutfordringa er hvordan og etter hvilke mål kapital skal styres og eiendom fordeles. Det nytter lite å ha ideelle mål for fordeling, sysselsetting og ansvarlig miljøpolitikk, uten å ville styre kapital og marked.

SV vil i perioden:

Regjeringa og stortingsflertallet har lagt opp til et nivå på oljeproduksjonen som gir Norge store overskudd både på betalingsbalansen med utlandet og på statsbudsjettet. Både miljøet og framtidige generasjoner er best tjent med at "oljen spares på havbunnen" gjennom redusert oljeutvinning. Det høye produksjonsnivået er ei økologisk uforsvarlig forvaltning av oljeformuen. Det må være et mål å styre oljeutvinninga slik at det vesentligste av oljeinntektene kan brukes innenlands uten at det skaper balanseproblem i norsk økonomi. Dersom norsk oljepolitikk gir staten så store inntekter at ikke alle inntektene kan brukes i Norge, kan vi sikre vår egen framtid på bedre måter enn ved reine finansielle plasseringer i utlandet.

Hvor mye penger staten kan satse innenlands, avhenger også av hvordan midlene brukes. En milliard brukt som målretta investering i utdanning, livslang yrkesopplæring og økologisk bærekraftig næringsutvikling har langt gunstigere virkning også på inflasjon og konkurranseevne enn en milliard som øker kjøpekraften f.eks gjennom skattelette.

SV vil bruke ekstrainntekter fra oljen

SV vil bruke deler av oljefondet til å bygge opp og utvikle et solidaritetsfond for faglig motmakt mot turbokapitalismen. Fondet skal brukes til:

2.2 Ja til en sterk offentlig sektor

SV ønsker et samfunn med små økonomiske forskjeller mellom folk. Bare en sterk offentlig sektor kan ivareta interessene til de som ikke har ressurser til å kjøpe grunnleggende velferdstjenester i et fritt marked. I et godt samfunn har alle mennesker lik tilgang til avgjørende velferdsgoder uavhengig av inntekt, sosial status eller bosted. Offentlig sektor skal være et vesentlig verktøy for å fordele mellom de som har mye og de som har lite. Behovet for omsorgstjenester, utdanning, vedlikehold og miljøvern vil bare øke i tida som kommer.

Samtidig er det lite som tyder på at privat sektor vil makte å skape full sysselsetting aleine. I en situasjon med lav sysselsetting i privat sektor fungerer det offentlige som en skaper av varige arbeidsplasser og kan fungere som en buffer mot arbeidsløshet. Det er derfor behov for en sterkere - ikke svakere - offentlig sektor.

Offentlig sektor må oppveie at bedriftene ikke tar hensyn til hvordan deres virksomhet virker på forhold som ikke kommer med i bedriftsregnskapet slik som miljø, helse og kulturverdier. Det finnes en rekke oppgaver i samfunnet som markedsaktørene også er avhengige av at blir løst, men som det ikke vil være lønnsomt for den enkelte bedrift å gjøre noe med. Det gjelder for eksempel infrastruktur, så som telenett, veger og jernbane, men også sykehustjenester, utdanning, forskning og utvikling som sikrer frisk og kvalifisert arbeidskraft. Dette er oppgaver som bare kan løses av en sterk offentlig sektor. I motsetning til markedets kortsiktige profittjag kan offentlig sektor brukes til langsiktig planlegging for fellesskapets - og bedriftenes - beste.

SV vil i perioden:

2.2.1 Nei til privatisering

Privatisering av offentlige oppgaver vil bety mer utrygghet og ulikhet i tilbudet til befolkningen, og at penger som skulle brukes til tjenester går til privat profitt. Presset for mer privatisering og bruk av anbud kommer fra sterke kapitalgrupper for å vinne nye markeder med tanke på økt fortjeneste, ikke med tanke på å dekke sosiale behov. Den politiske eliten gir etter for presset fra disse kapitalgruppene. Privatisering innebærer å øke spillerommet for privatkapitalen, og fører til økte forskjeller og en enda skeivere maktfordeling.

Fordi SV ønsker at et velferdstilbud styrt av befolkningens reelle behov skal overordnes hensynet til hva som til enhver tid gir mest fortjeneste, er det avgjørende at det offentlige har ansvar for og kontroll med tjenestetilbudet. Når tjenester privatiseres eller legges ut på anbud svekkes stat og kommunes ansvar og kontroll og kommunene mister kompetanse som er nødvendig for å følge med.

Det er dessuten stor fare for private monopoldannelser, både åpne og skjulte, i form av at store selskaper samarbeider uformelt om å holde prisene oppe. Slike monopoler kan både hente ut overskudd og levere dårlige ytelser. Ofte vil det være svært vanskelig å omgjøre en gjennomført privatisering sjøl om det skulle være et sterkt ønske om det. Å kjøpe tilbake et kraftselskap vil for eksempel være svært dyrt, og private kapitalister vil kunne mobilisere kraftig i slike situasjoner.

Fordi private selskaper som opererer på dette markedet har profitt som mål, vil de være avhengige av å enten kreve høyere pris, yte dårligere tjenester eller legge større press på de ansatte og deres rettigheter. Færre ansatte pr. beboer på et aldershjem kan være en måte å øke fortjenesten på, men fører til et dårligere tjenestetilbud for mottakerne og dårligere arbeidsvilkår for de ansatte.

SV er derfor mot privatisering av offentlige tjenester. Vi mener det er grunn til å advare mot "privatiseringsbølgen" i samfunnet. Enkeltstående tilfeller hvor privatisering kan virke som en praktisk løsning, kan ikke sees løsrevet fra helheten: For det første skjer det i mange tilfeller en snikprivatisering, hvor forvaltningsbedrifter omdannes til statlig eide aksjeselskap, men hvor det seinere kommer krav om at private skal kunne kjøpe aksjer i selskapet eller at selskapet skal kunne gå inn i internasjonale karteller. For det andre undergraver privat drift innen f. eks. helse og utdanning hele det offentlige tilbudet når øvre middelklasse og overklassen lager sine egne private løsninger. Da kommer raskt krava fra disse gruppene om skattelette og mindre penger til det offentlige tilbudet. For det tredje mister stat og kommune muligheten til å velge hva slags firmaer man vil tillate å utføre tjenestene. Med EØS-avtalen i ryggen kan internasjonale konserner kreve å få legge inn anbud når tjenesten først er privatisert.

SV vil i perioden:

2.2.3 En bedre offentlig sektor

For SV er tjenestetilbudet til for å sikre brukernes interesser, ikke for å skape fortjeneste eller privilegier for ansatte. Vi mener at offentlig sektor skal fungeres som et "folkets samvirkelag", der vi alle er medlem. Dette sikres best gjennom offentlig drift både av velferdstjenester - som utdanning, helse og sosialomsorg, og tekniske tjenester - fra søppelhåndtering i kommunene til de store kommunikasjonsvirksomhetene.

Nettopp fordi vi vil forsvare velferdsstaten, er det ekstra viktig å ha et kritisk blikk på hvordan tjenestetilbudet fungerer, for at det offentlige skal kunne gi et stadig bedre tilbud. Brukerne - befolkningen - må derfor gis god anledning til å påvirke utforminga av tjenestene. Brukerne vet hvor skoen trykker - hvor man ser innslag av seindrektighet og stivna rutiner. Derfor må det skapes kanaler for bedre kommunikasjon med brukerne, slik at deres ønsker og behov tas større hensyn til. I mange situasjoner må brukerne få større direkte innflytelse over tjenestene.

Kommunene er tillagt store felles oppgaver og har fått større betydning for folks hverdagsliv. Men når de får overført ansvar for flere oppgaver er det en viktig forutsetning at kommunene og fylkeskommunene har økonomi til å ivareta sine funksjoner. De aller fleste kommuner opplever et sprik mellom oppgaver og økonomisk evne til å løse disse, noe som fører til nedskjæringer, sentralisering eller privatisering av kommunale tilbud og tjenester.

SV vil systematisk leite etter løsninger som forbedrer og utvikler virksomheten. Det kan være at noen yrkesgrupper får en urimelig sterk stilling. Det kan være at en offentlig bedrift har sett sin tid, fordi tjenestene ikke lenger etterspørres eller er nyttige. Kritikk må fremmes. Sammen med økt brukerinnflytelse mener SV at den sikreste veien til forbedringer går gjennom å mobilisere de som arbeider i de ulike tjenestene, deres kunnskap, erfaring og entusiasme. Dette gjelder både den enkelte arbeidstaker og de faglige organisasjonene. Mobilisering og forandring skjer best ved at ansatte blir verdsatt og gis sikkerhet for arbeidet sitt, ikke ved trusler og usikkerhet.

SV vil i perioden:

2.3 For de frivillige fellesskap

Deler av den økonomisk-politiske debatten dreier seg om hvor en skal trekke grensene mellom plan og marked, mellom statsdrift og privat næringsliv. Men valget står ikke bare mellom disse alternativene.

Det norske samfunnet har vært og er preget av en tredje sektor, nemlig ulike kollektive sammenslutninger. De er verken en del av staten eller det kapitalistiske næringsliv. Arbeidslivet preges av at fagbevegelsen spiller en stor rolle i Norge. Jordbruksnæringa og matvareproduksjonen er påvirka av samvirkeorganiseringa, sjøl om disse på mange områder etterhvert skiller seg lite fra vanlige bedrifter.

Striden står ikke bare mellom offentlig drift eller privatisering. Striden står mellom ulike fellesskapsløsninger - offentlige og kooperative - mot privatkapitalisme, kommersialisme og profitt.

SV ønsker å styrke de ordningene som bygger på fellesskap - å kombinere offentlige eiendom og drift med kooperative, frivillige, egenorganiserte former.

Det er i seg sjøl en verdi at mennesker slutter seg sammen og løser oppgaver som angår dem sjøl og samfunnet. Å delta innebærer ansvar og forpliktelse og kan gi tilhørighet og mening. Å delta er alternativet til å være enten kunde eller klient og er en motvekt til å leve isolert, passivt og avmektig. Organisasjonene uttrykker også et mangfold i samfunnet der ulike syn og verdier kommer til uttrykk. De forsvarer ytringsfrihet og organisasjonsfrihet og de styrker demokratiet ved at de øker folks deltakelse i beslutninger som fattes. Ny kunnskap, flere ulike syn og kritikk kan komme fram og danne nødvendig motvekt til ekspert- og pengemakt. Fordi slike virksomheter ikke er basert på mest mulig fortjeneste, kan de også være konkurransedyktige om de opererer i et marked. Slik svekker de makta til de privatkapitalistiske aktørene. Samvirket har derfor en mulig antikapitalistisk kraft.

Sammenslutningene må bevare sin sjølstendighet og identitet som ideelle organisasjoner, og ikke bli privatkapitalistiske foretak eller underbruk av det offentlige. Derfor må de ikke pålegges et ubegrensa antall oppgaver. Dette er også viktig for å sikre medlemmenes innflytelse. Deres forpliktelser er overfor medlemmene. Ansvaret for hele befolkningen, må det offentlige, som også har det overordna ansvaret for de etablerte velferdsordningene, ta.

Samvirket - i eldre og nye former, benevnes også "det sivile samfunnet", "tredje sektor", "gjensidighets- og dugnadssektoren" eller "frivillige sammenslutninger". Området utgjør en helhet, sjøl om det rommer et stort spenn av ulike virksomheter og sammenslutninger. De er ulike når vi ser på innretningen på produksjon eller omsorg, på om de er ment å hjelpe andre eller å fremme og organisere medlemmenes interesser, eller om de preges av idealisme eller interessekamp. De varierer også etter grad av egeninnsats, og makt og størrelse. Samvirke er et nødvendig tillegg til, men erstatter ikke, en sterk offentlig sektor.

De eldre samvirkeorganisasjonene som står for innkjøp, produksjon og omsetning innen landbruk og fiske, i boligsektoren og i dagligvarehandel, har spilt og bør spille en viktig rolle framover. SV ønsker generelt å støtte samvirket med ulike tiltak.

Samvirkeorganisasjonene har over tid fått et svakere indre demokrati og virksomhetene likner vanlige kapitalistiske foretak i sin forretningsdrift. Det er nødvendig å reorganisere, utvikle og gjenopprette sider ved deres virksomhet.

Nye former for samvirke vokser fram på mange felt - lokale utviklingsselskap, kooperative småbedrifter som ofte gir kvinnearbeidsplasser, andelslag for biler, servicesentraler, sjølhjelpsgrupper og krisesentre. SV er positiv til denne utviklinga.

SV støtter også bedrifter som eies av de ansatte. Sjøl om også disse virker i et marked, og i konkurranse med andre bedrifter med sine arbeidsstokker, er sjølforvaltning prinsipielt et gode. Bedrifter styrt av ansatte kan også være en måte å drive en nedleggingstrua virksomhet videre.

SV vil i perioden:

2.4 Mer demokrati

Demokrati handler om et styre av og for folket. I et sosialistisk samfunn skal hver enkelt samfunnsmedlem ha like rettigheter både formelt og reelt. Like politiske rettigheter er fundamentet i et demokrati. Disse må ikke bare være formelle. Store sosiale forskjeller fører til ulikhet i mulighetene den enkelte har til å utøve sine politiske rettigheter og svekker dermed demokratiet. Kampen for sosial utjamning er derfor en viktig del av kampen for å styrke demokratiet.

Venstresida har ofte kritisert individsentrert tankegang for dens uansvarlighet i forhold til gruppa, til kollektivet. SVs utgangspunkt er at vi både er individer og del av et større hele. Som sosialister legger vi vekt på å kreve større frihet. Individets frihet til å følge sine egne interesser krever at fellesskapet sørger for frihet fra sosial utrygghet, urettferdighet og vilkårlig behandling.

SV vil arbeide for åpenhet og informasjon om politiske beslutninger, hvor det kommer fram hvem som skal ha innflytelse og hvor det politiske ansvaret ligger. Det gjelder både på nasjonalt og lokalt plan og gjelder særlig byråkratiets virksomhet før, under og etter politiske beslutninger fattes.

Folkestyre i sosialistisk betydning bygger ikke bare på deltakelse i demokratiske valg, men også på mulighet for engasjement og innsyn i politiske prosesser og beslutninger av betydning for samfunnet, lokalt og nasjonalt. Åpenhet og informasjon er en forutsetning for aktiv deltakelse og påvirkning.

2.4.1 Forny det parlamentariske demokratiet

Det politiske demokratiet må utvides. Makta til å bestemme må ligge hos folket sjøl, direkte og gjennom valgte organer. Derfor bør både den geografiske og politiske avstanden mellom styrende og styrte være så liten som mulig. Lokaldemokratiet må få rom til å samordne på tvers av sektorgrenser og til å finne lokale løsninger tilpassa behovene.

På Stortinget skal SV arbeide for å sikre et likeverdig tjenestetilbud , gjennom nasjonalt lovverk, et rettferdig økonomisk fundament og økonomisk utjamning mellom kommunene. I noen tilfeller vil det for SV være viktig å sikre nasjonale standarder på tjenesteområdet gjennom den overordna statlige politikken. SV vil overføre mer av nasjonens samla inntekter fra privat til offentlig sektor, og gi kommunene en større del av de offentlige inntektene. Statlige pålegg eller overføringer av oppgaver skal følges av statlige midler for å finansiere tjenestene.

SV vil styrke statlig styring i form av nasjonale standarder som sikrer likeverdighet i velferdspolitikken og styrke lokaldemokratiet ved større lokal frihet og mer ansvar i utforminga av tjenester.

SV vil styrke og videreutvikle fylkeskommunene som en del av vårt folkestyre. Fylkeskommunen inneholder både bygd og by, sentrum og utkant, og store og små kommuner. Derfor er fylkeskommunen en mer egna geografisk enhet enn små kommuner og staten til å løse oppgaver på regionnivå innen nærings- og utviklingspolitikken, skole- , samferdsel- og helsesektoren. Fylkeskommunen skal sikre at det tas hensyn til disse ulikhetene både i egen drift og i utviklings- og planarbeidet.

Et sterkere samarbeid mellom fylker på flere områder vil være nødvendig både for å løse tjenesteytingsoppgaver og for å spille en regionalpolitisk rolle.

Fylkeskommunenes samordningsrolle må videreutvikles. SV vil derfor ta initiativ til en gjennomgang av om det finnes oppgaver som med fordel kan legges under fylkeskommunen. SV mener at fylkeskommunen skal ha kontrollen over nærings- og distriktsutviklingsmidlene lokalt og regionalt. Dette omfatter også virkemidler i landbruks- og fiskeripolitikken, miljø- og samferdselspolitikken og arbeidsmarkedsetatens kompetanseutvikling.

Uten folkevalgt styring på regionalt nivå vil statlig embetsverk overta både forvaltninga og den politiske utviklinga.

SV går inn for å oppnevne en grunnlovskommisjon for å modernisere og demokratisere vår konstitusjon. Kommisjonen bør legge fram forslag til endringer som formaliserer de parlamentariske spillereglene. Videre mener SV at offentlighet i forvaltninga må grunnlovsfestes. Disse endringene er viktige, ikke bare for å få en grunnlov i tråd med dagens demokratiske system, men også for å understreke viktigheten av disse prinsippene. Stortinget er i dag delt i to kamre - Odelsting og Lagting - når lovsaker skal behandles. SV mener dette er et unaturlig skille, og går inn for at denne delinga oppheves.

Ordninga med åtte utjamningsmandater ved Stortingsvalg, er ikke nok for å utjamne skeivheter i mandatfordelinga til fylker og partier. SV mener derfor at antallet utjamningsmandater må økes og at sperregrensa må senkes til tre prosent.

Det er viktig å ivareta religionsfrihet og ytringsfrihet for alle. Ved at vi har statskirke i Norge favoriserer vi positivt ett livssyn. SV vil derfor arbeide for at statskirkesystemet oppheves, og vil foreslå at grunnloven endres på dette punktet.

For SV er det et grunnleggende prinsipp at ingen mennesker skal arve spesielle verv i samfunnet. I et fullverdig demokrati må folket ha anledning til sjøl å velge alle sine representanter. SV går derfor inn for at monarkiet avskaffes og at republikk innføres som styreform i Norge.

SV vil i perioden fremme følgende forslag til grunnlovsreformer:

Folk må ha mulighet for å påvirke og utforme sine egne løsninger i nærmiljøet. Visshet om at en faktisk kan påvirke de forhold som har betydning for egen hverdag, er nødvendig for å skape økt samfunnsengasjement, og dermed bekjempe avmaktsfølelse og fremmedgjøring.

Kommunene er tillagt store felles oppgaver for befolkning og samfunn. Dette har gjort at kommunesektoren har fått stadig større betydning for folks hverdagsliv. Enten det gjelder velferdstjenester, infrastruktur (energi, kollektivtrafikk) eller sysselsetting. Dette betyr at mange politiske beslutninger er delegert fra sentrale myndigheter til lokalt nivå. Gjennom revisjoner av kommunelov og inntektssystem er lokal beslutningsmyndighet blitt prioritert. Men det er viktig at når det overføres stor makt til et folkevalgt organ, må dette følges opp med nødvendige demokratiske kjøreregler. Økt lokalt sjølstyre og frihet må også innebære demokratisk ansvar og forpliktelser overfor befolkningen.

SV vil i perioden:

2.4.2 Styrk det utenomparlamentariske demokratiet

Norge er et organisasjonssamfunn. Mange deltar i breie folkelige organisasjoner, f. eks. kultur, natur-, og idrettsorganisasjoner, helselag, borettslag og kvinneorganisasjoner. De er en viktig del av demokratiet og står for en tradisjon som det er viktig å opprettholde og oppmuntre til. Kollektive bevegelser er nødvendige ikke bare for å utvide perspektivet fra enkeltmenneskers private og personlige ønsker men også for gruppas behov og prioriteringer. De er videre viktige som mulige samarbeidspartnere i kampen for å endre maktforholda i samfunnet.

For å hamle opp med byråkratiet i det offentlige, i private bedrifter og i organisasjoner er det nødvendig med former for brukermakt og forbrukermakt. Frittstående rådgivningskontorer, ombud eller liknende organer bør opprettes til støtte for brukere/forbrukere som sliter med å nå fram med sin sak eller få en rettferdig behandling, i forhold til privat eller offentlig byråkrati. Som bruker må vi få større innflytelse på tjenesteytingen. SV går inn for å utvikle rettigheter for eldre, funksjonshemma og syke som brukere av institusjonstjenester.

Ungdom må få en større innflytelse på egen hverdag. SV støtter derfor forslag om mer brukerstyring i skolen, utvida innflytelse for ungdomsrådene i kommuner og fylkeskommuner og egenstyrte aktivitetssentra for ungdom. Økt innflytelse kan skape større politisk engasjement blant ungdom i framtida.

SV vil i perioden:

2.4.3 Fagbevegelsen og økonomisk demokrati

SVs mål om økonomisk demokrati betyr av vi vil arbeide for økt innflytelse for arbeidstakerne både som enkeltindivider og som medlemmer i lønnstakerorganisasjoner.

Fagbevegelsen har vært en av hoveddrivkreftene for sosial og økonomisk utjamning og demokratisering av samfunnet. Dette har hovedsakelig skjedd ved faglig kamp overfor arbeidsgiverne og gjennom politisk innflytelse, samtidig som presset mot fagbevegelsen øker ute på arbeidsplassen. Blant annet derfor er fagbevegelsen en viktig alliert i kampen for økonomisk styring og full sysselsetting.

Aktivt politisk arbeid og samarbeid lokalt har vært grunnlaget for fagbevegelsens politiske innflytelse. Denne arenaen har tradisjonelt vært preget av politisk bredde og mangfold. Sentralt har fagbevegelsen vært opptatt av å beholde de nære båndene til Det norske arbeiderparti, bl.a. ved dette partiets hegemoni i ledelsen. I kjølvannet av DNAs høyredreining har vi imidlertid sett at lønnstakerorganisasjonene har vunnet fram i viktige politiske saker gjennom et breiere og nærmere samarbeid med hverandre på basis av felles politikk og organisatorisk og politisk uavhengighet.

Fagbevegelsen er av stor betydning som politisk arena for medlemmene. Åpne politiske debatter og engasjement i faglig politisk arbeid i fagbevegelsen er i seg sjøl viktig for å vitalisere demokratiet og sikre det enkelte medlem politisk innflytelse og innflytelse over egen arbeidsplass. Tendensene til sentraldirigering og fravær av politiske debatter har bidratt til å svekke fagbevegelsens oppslutning og dermed også dens innflytelse.

En svekka, oppsplitta fagbevegelse vil snarere bære preg av alles kamp mot alle, enn å gi innflytelse over utviklinga. I internasjonal sammenheng har vi en sterk fagbevegelse i Norge, men samlet organiserer LO, YS, AF og andre lønnstakerorganisasjoner mindre enn 60 prosent av alle lønnstakere. SV vil arbeide for at arbeidstakere organiserer seg. LO vil i kraft av størrelse og samfunnsengasjement fortsatt være den viktigste lønnstakerorganisasjonen. At fagbevegelsen videreutvikler sin sterke posisjon vil styrke forutsetningene for SVs politikk. SV vil samarbeide med lønnstakerorganisasjoner som prioriterer arbeidet for å øke sysselsettinga, ei mer rettferdig fordeling (inkl. likelønn), sikring av velferden, overskuddsdeling og samfunnsstyring over økonomien. SV setter fellesinteresser foran snevre profesjonsinteresser.

En annen viktig forutsetning for å styrke fagbevegelsens og den enkelte ansattes rettigheter og innflytelse, er at samarbeidet mellom ulike lønnstakerorganisasjoner videreutvikles nasjonalt, og at internasjonalt faglig samarbeid styrkes.

SV vil i perioden:

Gi ungdom makt

SV mener det er en verdi i seg sjøl at ungdom har makt. Det er en verdi fordi ungdom som gruppe har visse fellesinteresser, fordi de er opptatt av andre saker enn foreldrene sine, og fordi de er i en annen fase av livet med andre behov og andre prioriteringer. Skal demokratiet være representativt må ungdom ha reell innflytelse over samfunnets prioriteringer. Det er ikke vanskelig å se resultatene av ungdoms manglende makt i dag: Valgoppslutninga blant unge er langt lavere enn gjennomsnittet. De sakene ungdom er mest opptatt av -miljø, utdanning og anti-rasisme - får ikke gjennomslag i politikken. Og viktigst av alt: Ungdoms levekår er dårligere enn for resten av befolkningen, og forskjellene øker. Dette må bedres på ved å gi ungdom sterkere innflytelse på sin egen hverdag og ved å sørge for at ungdoms representasjon i parlamentariske organer blir bedre.

SV vil i perioden:

2.5 Homofile og lesbiskes rettigheter

SVs mål er likeverd mellom mennesker av ulik seksuell legning. Det er ennå langt fram til at homofilt samliv er både formelt likestilt og allment ansett som en likeverdig livsform blant folk flest. Homofili er i en rekke land kriminalisert, men også i vårt land utsettes homofile for fortielse, mobbing og undertrykking. SV støtter kampen for synliggjøring og likestilling for homofile og lesbiske.

Å få barn eller adoptere barn er ingen menneskerett. Men når barn trenger adoptivhjem må det alltid være barnets rett til best mulig omsorg, og ikke den voksnes seksuelle legning som bestemmer valget av adoptivforeldre. Dagens bestemmelser hindrer f. eks. barn som bor i familie med homofile foreldre å bli adoptert på linje med andre stebarn.

SV vil i perioden:

2.6 Kvinnepolitikk -likestilling og frigjøring

Kvinners liv og rolle har gjennomgått store forandringer de siste tiåra. Både formelle og reelle rettigheter er styrket. Likevel finnes det fortsatt uønska forskjeller mellom kvinner og menn og sider ved kvinners livssituasjon som vi vil forandre og forbedre. Etter som samfunnet endrer seg oppstår diskriminering på nye områder og med nye uttrykk. I parlamentariske organer vil SV arbeide for å øke representasjonen av kvinner og fremme en politikk som kan styrke kvinners stilling på områder hvor kvinner i dag er tapere. Men ikke alt lar seg vedta eller lovregulere. Kjønnsdiskriminering må også bekjempes ved kontinuerlig debatt og bevisstgjøring.

SV vil i perioden:

2.6.1 Kvinner og arbeid

Det finnes fortsatt forskjeller i kvinner og menns lønn -"kvinnefratrekk"- som ikke kan forklares i annet enn forskjell i kjønn. Samtidig er kvinner i flertall i mange lavtlønnsyrker både i privat og offentlig sektor. Det er en prioritert kvinnepolitisk oppgave å øke lønnsnivået i lavtlønnsyrkene og bekjempe forskjeller i lønn mellom kvinner og menn i "arbeid av lik verdi". Dette kan gjøres på to måter. Offentlig sektor er en viktig arbeidsgiver for kvinner og må føre en arbeidsgiverpolitikk for å utjamne lønnsforskjeller og sikre likelønn for kvinner og menn. Samtidig bør likestillingsloven endres slik at man kan vurdere "arbeid av lik verdi" på tvers av faggrenser.

For at gode permisjonsmuligheter ikke skal føre til et tilbakeskritt for kvinner på arbeidsmarkedet er det viktig at flere fedre tar ut en større del av fødselspermisjonen.

SV vil i perioden:

2.6.2 Ja til mangfold

Reklamens skjønnhetsideal krever at jenter og kvinner skal bli stadig tynnere. Markedsførings-kampanjer skaper et uoppnåelig ideal, som med hensikt skal gjøre jenter misfornøyde med eget utseende. På den måten skapes et marked for slankemiddelindustriens produkter. SV vil arbeide for generelt å innskrenke omfanget av reklame i samfunnet. Lovverket bør endres for mer effektivt å hindre kvinnediskriminerende reklame. Mange opplever også at utseendet i sterkere grad fokuseres i arbeidslivet, og at det ytre kan veie tyngre enn faglige kvalifikasjoner ved ansettelser. Ei slik utvikling kan være med på å hemme utviklinga mot et samfunn hvor kvinner og menn er mer likestilt.

SV vil i perioden:

2.6.3 Porno og prostitusjon

Porno og prostitusjon er et marked med enorm lønnsomhet for kapitalkreftene som står bak.

Å styrke kvinners politiske og økonomiske situasjon vil være den beste strategien for å redusere omfanget av dette markedet.

Men det er også nødvendig med et effektivt regelverk som forbyr grov porno, hallik- og bordellvirksomhet. Dette er i stor grad tilfellet i dag, men politi- og påtalemyndighet må følge mer aktivt opp i håndhevingen av lovverket.

SV vil i perioden:

2.6.4 Den nye abortdebatten

Retten til sjølbestemt abort før 12. svangerskapsuke -slik dagens lovverk fastslår, må opprettholdes. Den medisinske utviklinga vil i løpet av kort tid gjøre det mulig å undersøke en rekke egenskaper ved fostret lenge før fristen for sjølbestemt abort går ut.

Dersom det blir et utbredt tilbud eller press om at alle fostre skal sjekkes - kan vi bevege oss i retning av et samfunn der selektive aborter blir vanlig. Ingenting tilsier at dette er ei utvikling som norske kvinner ønsker - 60 prosent av dem som etter bestemte kriterier får tilbud om fostervannsdiagnostikk takker nei til en slik undersøkelse.

SV vil i perioden:

2.7 SVs samepolitikk

Norge er det eneste vestlige land som har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 om verdens urfolk. SV mener dette gir oss en særskilt forpliktelse til å ta opp og tale urfolks sak internasjonalt. SV bygger sin politikk på internasjonale konvensjoner, nasjonale lovregler og erklæringer som sikrer urfolks rettigheter. Det er viktig å påse at lover, regelverk og praksis blir utvikla i tråd med disse forpliktelsene og samtidig arbeide for å øke den alminnelige forståelsen av disse forpliktelsene. Retten til å bevare og videreutvikle eget samfunn, språk, kultur og næringsliv er grunnleggende. Målet for SVs politikk i forhold til urfolk er derfor likeverdig behandling av forskjellige folk og folkegrupper. Dette vil være med på å fremme et verdifullt kulturelt- og samfunnsmessig mangfold.

SV ønsker å finne fram til nye arbeids- og samarbeidsformer som medfører at en i Norge oppnår reell likeverdighet mellom samene og det norske storsamfunn. Forutsetningen er at innholdet i likeverdighet ikke defineres aleine av det norske samfunnet. Det er derfor viktig at det samiske demokratiet gjennom Sametinget sikres gjennomslag overfor norske myndigheter. SV vil også være med å bidra til å styrke samiske organisasjoners virksomhet i det samiske demokratiet.

SV vil i perioden:

3. Miljøpolitikk

- Bare en jord

SVs mål er et samfunn der hensynet til miljøet er overordna. Vi skal ikke provosere naturens tålegrenser, - i solidaritet med våre barn og barnebarn. Norge må gå foran, i ord og handling, for å få oppslutning om den forandring som er nødvendig for å nå dette målet. SV vil ha reformer som gjør det lettere å velge miljøvennlig.

3.1 Varsellampene blinker

Varsellampene har blinket lenge. Likevel har det ennå ikke lykkes å gjøre de endringer som skal til for å forhindre at globale, langsiktige miljøproblemer som drivhuseffekt og utrydding av arter utvikler seg. Til tross for økte kunnskaper fortsetter utviklinga i retning økte miljøødeleggelser. Drivkreftene er den kapitalistiske økonomien og de store muligheter for rovdrift på naturen som ligger i industri, transport, industriprega landbruk og fiske. Veksten bygger i dag på et overforbruk av jordas samla ressurser. De rike landa må bære et hovedansvar for å legge om forbruks- og produksjonsmønsteret, og sette inn effektive tiltak for å bringe utviklinga i økologisk balanse.

Dagens økonomiske system vil føre verden mot stadig nye miljøproblemer og økologiske katastrofer. En solidarisk verdensorden er nødvendig for å lette presset på naturressursene, og for å få til ei mer rettferdig fordeling mellom fattige og rike. Endringer kan bare skapes gjennom global politisk styring, ikke som i dag ved at det globale markedet bestemmer utviklinga. Ei samfunnsutvikling hvor stadig flere beslutninger overlates til markedet vil forsterke miljøproblemene.

Miljøproblemene er både lokale, regionale og globale. Miljøpolitikken rommer beslutninger vi som enkeltindivider må stå for, som kommuner og fylker må ta ansvar for, som regioner må samarbeide om, og som Norge må delta i globalt samarbeid om. Ofte må tiltaka mot globale problemer begynne ved at vi som enkeltmennesker tar ansvar for at vår egen handlemåte ikke er på kollisjonskurs med miljøet. Folk må ha muligheter til å opptre miljømessig forsvarlig. Folkelig deltakelse og engasjement er nødvendig for å løse miljøproblemene.

Miljøbevisstheten i Norge er høy, og Norge har spilt en viktig rolle i å rette politisk søkelys mot verdensomspennende miljøutfordringer. Men i dag står vår egen praksis i veien for muligheten til fortsatt å spille en viktig rolle i internasjonalt miljøarbeid. Som en av verdens store oljeeksportører opptrer Norge som en bremsekloss når det gjelder å løse et av de mest alvorlige miljøproblemene - faren for ødeleggende klimaendringer. Norge er i dag ikke et foregangsland når det gjelder å motarbeide drivhuseffekten.

I løpet av et par tiår har industrien redusert sine utslipp radikalt. Dette gir grunn til å rette fokus mot andre forurensningsproblemer som truer helse og miljø. En type forurensningsproblem som bør vies økt oppmerksomhet, er miljø- og helsefarlige sider ved produkter vi omgir oss med og maten vi spiser. Viten vi i dag har om miljøgifter som årsak til bl.a. kreft, allergi og nedgang i fruktbarhet, gjør det nødvendig å legge et "føre-var"-prinsipp til grunn for hva som kan tillates f. eks. av tilsettingsstoffer og sprøytemidler.

Miljøpolitikk må gripe over alle sektorer, og ikke ses adskilt fra øvrige politikkområder, som f. eks. energipolitikk, samferdselspolitikk, industri- og næringspolitikk. Politiske beslutninger må ta utgangspunkt i et hundreårsperspektiv på miljø og økologi, slik at behovet for å rense og reparere i etterkant blir mindre, og slik at vi ikke forbruker uforsvarlig mye ressurser som ikke kan fornyes.

SV vil ta i bruk positive virkemidler, som ordninger for å premiere miljøvennlig opptreden, eller tiltak som legger bedre til rette for å opptre miljøvennlig - slik som å bygge ut kollektivtrafikk og ordninger for å sortere søppel.

Rettferdig fordeling av goder og byrder må gå hånd i hånd med miljøpolitikken. Det er nødvendig for å få oppslutning om den omstilling som er nødvendig for å få til et miljøvennlig samfunn.

3.2 De viktigste miljøspørsmåla

SV vil nedenfor peke ut noen miljøpolitiske områder som er viktige for de neste fire åra.

3.2.1 Vi kan stoppe klimaforandringene

SV mener at vi langt sterkere enn i dag må sette inn tiltak mot miljøproblemer som er langsiktige, som gir uopprettelig skader og har globale konsekvenser. FNs ekspertgruppe for klimaspørsmål (IPCC) advarer mot menneskeskapte klimaforandringer. En økning av jordas gjennomsnittstemperatur vil kunne gi ekstreme værsituasjoner, endre Golfstrømmens retning og legge lavtliggende landområder under vann. Klimaforandringer er et globalt problem som ikke kan løses uten internasjonalt samarbeid. Men like viktig er det med konkrete handlinger i hvert enkelt land. De rike som i dag forbruker mest av fossile brennstoff og står for de største CO2-utslippene pr. innbygger, må ta det største ansvaret. SV vil gå imot ordninger som kan gi de rike landa anledning til å kjøpe seg fri fra krav om utslippsreduksjoner, og vil derfor gå i mot forslag om omsettelige CO2-kvoter.

SV mener at Norge må holde fast ved målet om å stabilisere utslippene på 1989-nivå i år 2000, og deretter arbeide for 10 prosent reduksjon innen 2005. Fram til 2025 bør utslippene reduseres med 50 prosent. Muligheten for å nå disse måla avhenger først og fremst av om vi makter å begrense utslippene fra olje- og gassvirksomheten. 70 prosent av den forventa økningen av utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren antas å komme som en følge av økt produksjon og transport av gass. Dette innebærer at omlag halvparten av den totale utslippsøkningen på 16 prosent fra 1989 til 2000 vil komme som et resultat av gassproduksjon og transport.

Til nå er det ikke dokumentert at gasskrafteksport fra Norge vil redusere utslippene i andre land i så stor grad at økte norske utslipp kan tåles. SV mener derfor det ikke er forsvarlig med en norsk klimastrategi som vil øke våre utslipp kraftig i åra som kommer, og i stedet satse på at andre land reduserer sine utslipp gjennom å erstatte egne olje- og kullkraftverk med importert kraft produsert i norske gasskraftverk. Vi har ingen sikkerhet for at det er noen slik sammenheng. Snarere kan dette føre til at gasskraft fortrenger ulike fornybare energikilder.

Det er viktig at Norge arbeider for at klimakonvensjonen blir så konkret og forpliktende som mulig. Norge må følge opp vedtatte nasjonale målsettinger om reduksjon av CO2, NOx og KFK-gasser.

SV vil i perioden:

3.2.2 Fornuftig energipolitikk

Det er et betydelig ENØK-potensiale i Norge. Dette potensialet bør utnyttes fullt ut for å redusere drivhuseffekten. Dette vil også være fornuftig økonomisk, og det er viktig for å redusere presset for å bygge ut flere av vassdrag. Norge bør være et foregangsland for utvikling av alternativ, fornybar energi.

SV vil i perioden:

3.2.3 Olje og gass -spar for kommende generasjoner

Norge er i dag verdens nest største oljeeksportør. Norges oljeproduksjon er omlag tre ganger så stor som en regna med i 1985, og omlag dobbelt så stor som en regna med i 1990. Utvinning av olje og gass slår nye rekorder hvert år, nye felt blir igangsatt, prøveboring startes, og den norske stats bankbok vokser seg feitere for hvert år.

Norges oljepolitikk er uttrykk for manglende vilje til styring. Kortsiktig økonomisk tenkning har gjort arbeidsplasser og økonomi svært avhengig av oljeindustrien, og vi blir veldig sårbare den dagen aktiviteten må trappes ned. SV mener det er på tide med ei omlegging av politikken - redusert aktivitet i oljesektoren, og økt satsing på alternativ energi. SV vil forvalte oljeressursene slik at de også kan komme fremtidige generasjoner til gode, ved å spare mer av oljen på havbunnen i stedet for penger i banken. Hvis SV ikke får gjennomslag for dette vil vi delta i kampen om hvordan de økte inntektene skal brukes.

SV vil i perioden:

3.2.4 Styrk den grønne transporten

Reduksjon av transportmengden, og overgang til miljøvennlige transportformer er sentrale oppgaver i miljøpolitisk sammenheng. Samferdsel skaper flere ulike miljøproblemer, blant annet utslipp av CO2 som bidrar til drivhuseffekten, og utslipp av Nox som gir luftveislidelser og bidrar til forsuring og skader på materialer. Person- og varetransport står for omlag 35 prosent av de norske CO2-utslippene. 60 prosent av NOx-utslippene i 1993 kom fra transportsektoren. Med dagens tiltak vil det bare være en svak nedgang fram mot år 2025.

Over 700.000 mennesker i Norge er utsatt for helseskadelig luftforurensning. SFT anslår at 70-90 prosent av den helsefarlige lufta i Norge skyldes vegtrafikken i byer og tettsteder.

Både plager ved dårlig luft og støyplager vil bli vesentlig mindre ved reduksjoner i biltrafikken som er en hovedårsak til slike problemer. Det er derfor viktig at forurensningsloven også skal gjelde for utslipp og støy fra samferdselssektoren. I dag er det imidlertid fastsatt for lave grenseverdier for tillatt luftforurensning.

SV vil arbeide for å minske biltrafikken, få mer av godstrafikken over på skip og jernbane og gjøre jernbanen mer konkurransedyktig i forhold til fly.

SV vil i perioden:

3.2.5 Bedre bymiljø

Folk som bor i byene opplever mange av de største miljøproblemene i Norge i sin hverdag. Biltrafikk er den viktigste enkeltårsaken til miljøproblemer i byene både gjennom støy, luftforurensning og ved å oppta arealer. SV vil ha en arealplanlegging som stanser utviklinga mot et stadig mer bilbasert samfunn. For å oppnå dette må byene utvikles slik at folk i minst mulig grad behøver å kjøre bil for å nå butikker eller tjenestetilbud. Det bør ikke bygges parkeringshus i bykjerner, og utviklinga med enda flere bilbaserte kjøpesentra må stanses. Tettere boligbygging er miljøvennlig fordi det reduserer behovet for transport og sparer naturområder fra nedbygging. Kollektivtrafikken må bli mer attraktiv i forhold til bilbruk. Piggdekkforbud i bystrøk er viktig for å redusere alvorlige støvproblemer som kan føre til helseskader.

Tilgang til natur og naturopplevelser er viktig for de fleste. SV vil arbeide for at også byene i Norge skal bli grønnere og gi flere naturopplevelser. Ikke minst vil dette være viktig for barns oppvekstvilkår. Arbeidet med byfornyelse og utvikling av bymiljøet i de store byene må forseres slik at storbyens kvaliteter i form av mangfold, nærhet og utvikling av kollektive løsninger blir et gode for alle som bor i by.

SV vil i perioden:

3.2.6 Miljøproblemer på tallerkenen

Tilsetningsstoffer i mat og forbruksvarer er en ny type forurensning. Nye tilsettingsstoffer, økt matimport, nye produksjonsmetoder og mer intensiv landbruksdrift øker behovet for et strengt regelverk, bedre kontroll og økt viten om maten vi spiser og hvordan den er produsert. Som norske forbrukere har vi tidligere vært vant til å stole på at lov- og regelverk har beskyttet oss mot skadelige stoffer og overførbare sykdommer i mat. Denne tida er forbi. Det er behov for et regelverk som tar utgangspunkt i "føre var"-prinsippet og vår rett til å vite hva vi få i oss gjennom maten. "Føre var"-prinsippet må gjelde både for stoffer som tilsettes maten og for prosessen som leder fram til matvaren. F. eks. vet vi i dag svært lite om mulige skadelige virkninger av å endre arveanleggene (genmodifisering) til planter og dyr som brukes til mat. Det vi vet er at egenskaper ved maten endres - men vi vet ikke hvordan disse endringene virker inn på menneskekroppen.

Bedre merking av varene gir oss økt mulighet til å velge hva vi vil spise og hva vi vil unngå. Dette gir også økt makt til forbrukerne til å påvirke matproduksjonen slik at den bedre ivaretar miljø og helse. SV mener at genmodifisert mat, og produkter framstilt av genmodifiserte organismer bør være forbudt å omsette i Norge. De helsemessige virkningene ved inntak av slik mat er for dårlig belyst, og de miljømessige konsekvensene av å sette ut og spre genmodifiserte organismer i naturen kan være svært alvorlige.

Internasjonal handel med dyremateriale i form av levende dyr, kjøtt og kjøttvarer, melk og egg er blitt svært omfattende. Dette har ført til økt risiko for overføring av smittestoff via matvarer og spredning av smittsomme husdyrsykdommer.

Vann er en ressurs det er knapphet på. I store deler av verden er vann en årsak til konflikter og brukes som middel i politisk maktkamp. I Norge har vi god tilgang på drikkevann, men forurensning er en stadig trussel mot drikkevannkildene. Vi har også drikkevannskilder som ikke er utnytta og sikra. Vann er allemannseie. SV går inn for at det lages en nasjonal handlingsplan for kartlegging, sikring og bruk av drikkevannkildene i kommunene.

SV vil i perioden:

3.2.7 Fjern miljøgifter

Det moderne samfunnet bruker enorme mengder kjemiske forbindelser (60-70.000 i daglig bruk). Fordi vi har begrensa kunnskap om deres virkning på miljø og helse, er det nødvendig å legge "føre-var"-prinsippet til grunn. Vi har fått ny viten om evnen en rekke miljøgifter kan ha til å påvirke menneskers og dyrs hormonbalanse og forplantningsevne. Innsatsen må styrkes for å fjerne disse stoffene fra våre omgivelser. For å hindre at skader oppstår må stoffene kartlegges bedre og kilder til skader fjernes, framfor å begrense spredning av stoffene i ettertid.

Klororganiske forbindelser peker seg ut som ei stoffgruppe som står i en særklasse på prioriteringslister over de farligste miljøgifter i både internasjonale og nasjonale handlingsplaner. Den samla klorproduksjonen må reduseres fordi noe klor kommer på avveier og ender opp i skadelige forbindelser, sjøl i prosesser og produkter som i seg sjøl er relativt uproblematiske. For å unngå dette, trengs det ei omstilling i den kjemiske industrien slik at mindre klor kommer på markedet. SV ser det som nødvendig å trappe ned bruk og produksjon av PVC, som står for en stor del av klorforbruket i verden.

Undersøkelser har vist at sprøytemidler i landbruket er et større helseproblem enn tidligere antatt. SV mener at det må legges økt vekt på å utvikle et giftfritt landbruk. Bruken av sprøytemidler må reguleres strengere. Dette må også legges til grunn i bistandssammenheng og i utforminga av krav til importert mat.

SV vil i perioden:

3.2.8 Ta vare på naturens mangfold

SV ønsker å utvide verneområdene for typisk norsk natur og kulturlandskap ved gjennomføring av nasjonalparkplanen og planer for landskapsvern, naturreservat og naturvernområder, og ved verneplaner for vassdragsnatur og vern av kulturminner og kulturmiljø.

Stortinget vedtok våren 1996 en utvidelse av verneplanen for barskog. Etter SVs syn er ennå ikke verneplanen omfattende nok. Registrering av områder som er aktuelle for vern viser et langt større vernebehov enn det som faktisk er ivaretatt. Ikke minst er det en del større villmarksområder som faller utenfor verneplanen. SV vil arbeide for at det, på kort sikt, kan inngås leieavtaler for områder som faller utenfor verneplanen nå, men som vil være aktuelle for vern dersom planen utvides. Begrensning av flatehogst, sterk begrensning av hogstmaskiner og lassbærere og sterkere reguleringer i marginale skogområder er andre viktige oppgaver i skogbruket.

Planene om å ta i bruk et 250 000 dekar stort sammenhengende naturområde i Hedmark til intensiv skyte- og øvingsområde for forsvaret kan ikke aksepteres. Dette er store villmarkspregede områder som i tillegg også omfatter fornminner fra jernalder, vikingtid og finnekulturen. Forsvaret har ikke behov for nye øvingsområder, tvert om vil SV at en del eksisterende områder skal omreguleres til friluftsmark. SV vil kreve en egen plan for dette.

SV mener videre at det er behov for et lovverk som sikrer vassdrag som er verna mot kraftutbygging et vern mot andre inngrep. Hvis dette ikke skjer, vil vi kunne oppleve en "bit for bit"-ødeleggelse av de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sitt vernevedtak. I forurensa områdene må ordninga med kalking av vann og vassdrag opprettholdes.

Det vil bli stadig viktigere å sikre vern av grønne lunger og friluftsområder. I dag er det anledning til å verne områder på statlig grunn som friluftsmark etter Friluftsloven. SV vil arbeide for en hjemmel til også å verne privateide områder etter Friluftsloven. Det bør videre etableres støtteordninger som gjør kommunene bedre økonomisk i stand til i sine arealplaner å etablere friarealer i utbyggingsområder.

Det biologiske mangfoldet må bevares og vernes. I et naturlandskap vil dette si ingen eller minimal menneskelig eller menneskeskapt aktivitet. I et kulturlandskap vil dette si minst mulig endringer i vår bruk og påvirkning av området. SV vil være pådriver for at naturområder sikres ved ulike typer vern, der lokale grupper er aktive medspillere.

Norge har et særlig ansvar for å bidra til å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene - ulv, bjørn, gaupe og jerv. SV mener matproduksjon som skjer ved beiting i utmark er økologisk fornuftig og bør skje i minst like stor grad som i dag. Forvaltninga av rovdyrbestanden må sees i en nordisk sammenheng der Norge har et sjølstendig ansvar for å oppnå levedyktige bestander. Ei desentralisert statlig forvaltning med basis i de internasjonale avtalene Norge har forplikta seg til, må bl.a. sikre at rovdyra har nok tilgang på mat, bedre rutiner for uttak av skadedyr og at befolkningen involveres i en langsiktig forvaltningsstrategi.

I kjerneområdene for rovdyr skal staten opprette tilsynsordninger for rein og bufe, iverksette forebyggende tiltak for å redusere skadeomfanget, samt etablere bedre erstatningsordninger og behandlingsrutiner ved tap av beitedyr.

SV vil i perioden :

3.2.9 Et forbruk vi tåler

Jorda har ikke økologisk bærevne til å tåle en vekst så sterk at den kan bringe de fattige landa nærmere vår levestandard dersom de rikes forbruk skal fortsette å vokse som i dag. SV støtter FNs mål om femti prosent reduksjon i de rike landas energiforbruk innen år 2025 for å få til en økning av energibruken i de fattige landa med tretti prosent.

Det private forbruket i Norge er forutsatt å skulle dobles de neste 20-25 åra. Det private forbruket øker mest på miljøfiendtlige områder som privat bilkjøring og flyreiser. En slik økning i forbruket vil føre til økt ressursforbruk og miljøbelastning. Det samla private forbruket må ikke øke ytterligere. Forbruket må også vris i mer miljøvennlig retning. Det økende luksusforbruket er særlig miljøfiendtlig og må stoppes. SV vil ha en politikk som demper kjøpepresset, reduserer transportbehovet, begrenser og legger om energibruken, reduserer avfallsproduksjonen og gir de fleste mer tid framfor mer penger.

Noen typer forbruk kan øke uten at det går på bekostning av miljøet. For eksempel kan forbruket av de fleste kulturtilbud øke uten at det får uheldige miljøkonsekvenser. En økt politisk satsing på kulturtilbud vil både kunne skape mange arbeidsplasser, og vri forbruk over fra materielt til ikke-materielt forbruk.

Den store mengden avfall som skapes, er et stort problem knytta til det høye forbruket i rike land. Målet må være å redusere avfallsmengden. Det avfallet som oppstår må behandles miljøvennlig. Gjenbruk bør fremmes framfor resirkulering. Det må legges praktisk til rette for at husholdningene kan kildesortere søppel.

SV vil i perioden:

3.2.10 Bruk ny teknologi forsvarlig

Innføring av ny teknologi i industrien har redusert utslipp til luft og vann betydelig de siste tiåra. Det er betydelig potensiale for utvikling av ny miljøteknologi som kan gjøre industriproduksjon mer miljøvennlig og energieffektiv. SV mener det er viktig å føre politisk kontroll med den teknologiske anvendelsen. Utvikling og bruk av ny teknologi kan også føre til alvorlige miljøproblemer.

Utviklinga av bio- og genteknologi åpner for store muligheter innenfor medisin, matproduksjon og miljøvern. Men denne teknologien kan også brukes på måter som er miljøfiendtlige eller som strider mot etiske verdier. SV vil arbeide for at det skal være sterk folkevalgt styring av utviklinga innen dette feltet. Etiske og økologiske hensyn må styre bioteknologien, ikke økonomiske interesser.

Unntak skal bare gis når søker kan godgjøre at det ikke finnes fare for uønska spredning av den aktuelle organismen eller dens genetiske materiale.

SV vil i perioden:

3.3 Miljøriktig oppførsel skal lønne seg

SV mener at skatte- og avgiftssystemet må legges om i grønn retning. Med dette menes at skatte- og avgiftspolitikken i sin helhet må utformes slik at den stimulerer næringslivet og forbrukerne til mer miljøvennlig produksjon og forbruk. Dette er mulig å gjennomføre uavhengig av, og uten å heve det generelle skattenivået. Allerede i dag har vi enkelte avgifter som motiverer til dette, så som CO2-avgiften og avgift på blyholdig bensin. En grønn skatte- og avgiftspolitikk innebærer at det blir dyrere å sløse med ressurser og å forurense og hvor et av de viktigste måla er å bruke fornybar energi mer effektivt og redusere utslippene av CO2. En grønn skatte- og avgiftspolitikk må minske sløsing med ressurser og hindre forurensning samt fordele byrdene på en rimelig måte. For enkelte bedrifter kan ei omlegging til en grønn skatte- og avgiftspolitikk få store negative konsekvenser. For noen bedrifter trengs det investeringer for å legge om til en produksjon som bruker mindre ressurser og forurenser mindre; investeringer den enkelte bedrift ikke kan koste aleine. I slike tilfeller kan staten helt eller delvis gå inn og finansiere omlegginga. Andre bedrifter kan ikke legge om produksjonen sin slik at utslippene reduseres vesentlig. En grønn skatte- og avgiftspolitikk kan dermed føre til at bedriften blir ulønnsom. I slike tilfeller kan staten gå inn med ordninger som sikrer fortsatt drift inntil nødvendige omstillinger er gjennomført. Ordningene må være utført slik at de gjør det lønnsomt å redusere CO2-utslippene mest mulig.

SV vil i perioden:

3.4 Miljøjobben må også gjøres lokalt

Mens sentrale myndigheter har ansvaret for de overordna rammene for miljøpolitikken, er det i den enkelte kommune og fylkeskommune at jobben må gjøres. Arbeidet med å løse lokale miljøproblemer som forurensning, støyplager og avfallsproblem er beslutninger som i tillegg til å bedre kvaliteten av lokalsamfunnet, er bidrag for å løse de globale miljøproblemene. Viktig i denne sammenhengen er samferdselsløsninger, valg av energikilder i kommunale bygg og anlegg, og planlegging i forhold til transportbehov.

Det bør utarbeides lokale klimaplaner i alle kommuner og fylker som må inneholde oversikt over alle lokale utslippskilder og mulige tiltak for å redusere utslipp, støy og andre miljøproblemer. FNs konferanse om miljø og utvikling i Rio, la grunnlaget for lokalt miljøarbeid gjennom vedtaket om hvordan miljøarbeidet kan drives lokalt, en lokal "Agenda 21". Villigheten til å komme igang med miljøarbeid er stor i kommune-Norge, men til nå har den statlige viljen til å være med og finansiere vært for liten.

Noen kommuner har gjort en god jobb i å få med seg innbyggerne og bygge ut miljøvennlig avfallshåndtering. SV vil at alle kommuner skal bygge ut systemer for å redusere avfallsmengden, for en mer miljøvennlig avfallshåndtering og for å fremme resirkulering og gjenbruk.

SV vil i perioden:

4. Kunnskapssamfunnet

kunnskap til få er makt - kunnskap til mange er frihet

SVs mål er å utvikle Norge som kunnskapssamfunn. Ny kunnskap er avgjørende for å kunne møte stadig raskere endringer i hvordan vi lever og arbeider. Vi vil få nye klasseskiller dersom denne kunnskapen blir forbeholdt et mindretall. Derfor vil SV satse på skolen og innføre en reform som gir alle arbeidstakere rett til etterutdanning.

4.1 Teknologisk endring -Ei hovedutfordring

Det norske samfunnet er midt inne i raske og omfattende endringer som følge av et grunnleggende skifte i teknologi og av en sterkere internasjonal påvirkning. Dyptgripende endringer i teknologi, økonomi og politikk skaper usikkerhet og framtidsfrykt, men også store muligheter til å forme et bedre samfunn. Den raske utviklinga innen vitenskap og teknologi har skapt mange nye interessante arbeidsplasser, og gitt nytt innhold til mange jobber. Den har også bidratt til framskritt i medisinsk behandling, kunnskapsutvikling og sosiale forbedringer for store deler av befolkningen i Norge. Men vi ser også at mange blir ofre for den teknologiske utviklinga. Mange blir arbeidsledige som følge av at arbeidsplasser blir lagt ned, omorganisert eller flytta.

Internasjonaliseringen av økonomi, teknologi, vitenskap og politikk har bidratt til økt internasjonal kontakt, ei rask økonomisk utvikling og større avhengighet av det som skjer på den internasjonale arenaen. Samtidig føler mange seg avmektige overfor voksende flernasjonale konsern og politisk bakromspolitikk. Større folkevandringer og impulser fra media gjør at vi må forholde oss til en mer sammensatt verden.

Norge er et kunnskapssamfunn. Stadig mer teknologisk avansert utstyr settes inn i produksjon av varer og tjenester, og vi omgir oss med høyteknologiske produkter også i fritida. Men bildet er langt fra entydig. Det satses for lite på forskning i Norge, spesielt innen samfunnsfag og humanistiske fag. Skoleverket preges av mangel på ressurser, og arbeidstakere stenges ute fra nødvendig etter- og videreutdanning. Vi ser også at kunnskapen om andre samfunn og kulturer fortsatt er preget av fordommer og manglende innsikt.

Vitenskap, forskning og utredning blir i økende grad benyttet som grunnlag for politisk handling og som styringsverktøy for beslutningstakere enten de befinner seg i internasjonale storkonsern eller i regjering og offentlig sektor. Det blir enda viktigere å spørre om hva slags vitenskap som benyttes, hvem som frambringer den og hvilke tenkemåter som legges til grunn. SV vil delta i kampen om innholdet i kunnskapen og vitenskapen.

Noen av våre hovedutfordringer vil være:

En godt utdanna befolkning er en av nasjonens viktigste ressurser for å ta vare på og skape nye arbeidsplasser, sikre livskvalitet og hindre nye klasseskiller. Videreutvikling av nasjonens kunnskapskapital er også viktig for å kunne møte utfordringa fra ny teknologi og kravet om å utvikle en økonomi som respekterer naturens tålegrenser. Mulighetene til god grunnutdanning og oppdatert kunnskap må ikke forbeholdes de få, men bli en rettighet for hele folket. Det er i dette perspektivet SVs engasjement for en lovfesta rett til etter- og videreutdanning må sees. I et stadig mer faglært og spesialisert arbeidsmarked, med økte krav, vil faren for at mange faller utenfor, fordi de ikke har muligheten til å oppdatere seg i arbeidet, være overhengende. Økte klasseskiller vil bli resultatet dersom vi tillater at bare noen har god tilgang på etterutdanning. Derfor må ikke sterke markedsaktører legge premissene for hvordan de nye mulighetene som ligger i teknologien skal brukes. Lovfesta rett til etter- og videreutdanning må også ta hensyn til den sterke folkeopplysningstradisjonen, og videre kunne inkludere allmennutdanning.

SV vil i perioden :

4.2 Grunnskolen -Styrk enhetsskolen

Enhetsskolen gir det beste grunnlaget for å utvikle gjensidig respekt og forståelse ved at elever med ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulike evner går i samme klasse og på samme skole. Dette gir innsikt, erfaring og kunnskap som er viktig både for å mestre egne liv og for å bidra til ei demokratisk utvikling av samfunnet. Det er viktig å ha en høy standard på den offentlige skolen, først og fremst av hensyn til elevene og samfunnets behov for høy kompetanse, men også for å opprettholde oppslutninga om den allmenne skolen, og bidra til at ressurssterke foreldre ikke satser på privatskoler for sine barn. SV har styrking av enhetsskolen som partiets overordna politiske målsetting.

SV vil hegne om enhetsskolen, og er derfor bekymra over veksten i antall privatskoler. Privatskoler bryter med de målsettinger SV har med skolen, som en fellesarena for alle barn, uansett bakgrunn. SV vil motarbeide ei utvikling med betalingsskoler. SV ønsker å utvikle pedagogiske alternativer innenfor den offentlige skolen. SV ser med spesiell uro på veksten av religiøse skoler. SVs mål er en konfesjonsfri offentlig enhetsskole uten egenandeler, og med muligheter for å få velge mellom ulike pedagogiske opplegg.

Det er avdekka urovekkende store forskjeller mellom kommuner hva angår investeringer i skolen. Dessverre har skolen i mange kommuner blitt forsømt, noe som har resultert i store forskjeller på det barna får. SV mener at store forskjeller i dette undervisningstilbudet må motarbeides, bl.a. ved nasjonale minstestandarder. Dette vil være spesielt viktig når 6-åringer skal inn i skolen fra høsten 1997.

SV vil senke maksimumstallet på antall elever pr. klasse til 20 og vil sette nasjonale standarder på inneklima. SV vil arbeide mot flytende kretsgrenser, som har til hensikt å overføre elever fra en skolekrets til en annen for å fylle opp klasser maksimalt.

Skolen er og skal være mer enn undervisning. Skolen rapporterer om en eksplosiv vekst i tallet på elever med sosiale og emosjonelle vansker. Det sosialpedagogiske arbeidet må derfor styrkes. Her trengs både skolering og økt ressurstilgang. Skolen er en meget viktig ramme rundt barnas liv. Skolen må nødvendigvis endre karakter og innhold i tråd med de endringer som samfunnet og familien gjennomgår. Dette innebærer bl.a. at skolen i større grad må bryte ned skillet mellom teori og praksis, og utvikle alternative arbeidsmetoder og pedagogikk. Dataopplæring og bruk av pedagogiske dataprogrammer som tillegg i undervisninga er nødvendige virkemidler for å nå målet om ei likeverdig utdanning for alle.

Variasjoner i arbeidsmåter vil være nødvendig for å favne om alle og for å utvikle nødvendige kvaliteter som evnen til kritisk forståelse, samarbeid og sjølstendig arbeid. SV ønsker å styrke de praktisk-estetiske fagene. Skolen skal være et kultursenter i nærmiljøet. Det må derfor legges til rette for at ideelle og offentlige organisasjoner får bruke skolens lokaler gratis på kveldstid. SV vil arbeide mot sentralisering og mot altfor store skoler.

Skolefritidsordninga er en viktig, men forsømt del av grunnskolen. Det vil være viktig å sikre arealnormer og kvalifisert og tilstrekkelig bemanning. Skolefritidsordninga skal være et tilbud som kommer alle småskolelever til gode. SV er bekymret over den økende foreldrebetalingen, og mener at hovedkostnaden skal bæres av stat og kommune. SV ønsker å innføre maksimaltak for foreldrebetaling.

SV vil i perioden:

4.3 Rett til videregående opplæring

SV har støtta innføringa av en rett for alle 16-19 åringer til plass i den videregående skole. Dette har vært et viktig skritt for å sikre ungdom ei førstegangsutdanning. SV er likevel kritisk til sider av reformen som oppleves som firkantet.

Vi mener det er urimelig at ungdom som "valgte feil" grunnkurs, ikke skal få muligheten til å velge på nytt og fullføre utdanninga. Derfor må retten til videregående skole utvides til 4 år. SV ser heller ingen grunn til at 16-åringene bare kan ha ett "tenkeår" før de må foreta et valg om videregående kurs. Derfor bør retten til videregående skole ikke begrenses til elever under 19 år.

Oppfølgingstjenesten har et ansvar for å fange opp de ungdommene som i dag ikke tar imot skoleplass i videregående skole eller som av ulike grunner faller ut av skolen. Denne tjenesten må styrkes og tilføres økte ressurser.

Det er viktig å sikre voksne som av ulike grunner ikke har videregående utdanning, muligheten til førstegangsutdanning. SVs overordna mål med Reform 94 er å forbedre de sidene av reformen som åpenbart har svakheter, men innenfor rammen av de grunnleggende ideer reformen bygger på.

SV vil bedre det norske utdanningssystemet ved å legge større vekt på yrkesutdanning og lærlingeordninger. Måltallet for lærlingeplasser må oppfylles, bl.a ved at staten, fylkeskommunen og kommunal virksomhet oppfyller sine forpliktelser med hensyn til antallet lærlingeplasser. Det er viktig at kvaliteten på yrkesfagene opprettholdes. SV mener at den grunnkursstrukturen vi finner i dag, med fordel kan utvides. Aktuelle grunnkurs kan være "Media og formidling", "Yrkesretta handel og kontorfag" og "Kreativt håndverksfag". Gamle håndverksfag må ivaretas.

I tilknytning til videregående skole må det utvikles kunnskap om og lyst til å skape arbeidsplasser. Etablererkunnskap må bli en viktig del av den generelle utdanninga og kan også utvikles ved de tekniske fagskoler og høgskolene.

SVs mål er en konfesjonsfri offentlig enhetsskole uten egenandeler, og med muligheter for å velge mellom ulike pedagogiske opplegg. SV vil hegne om enhetsskolen, og er derfor bekymra for veksten i antall privatskoler. SV vil ha et offentlig skoletilbud uten egenandeler. SV vil derfor motarbeide ei utvikling med betalingsskoler. SV ønsker å utvikle pedagogiske alternativer innenfor den offentlige skolen. SV ser med spesiell uro på veksten av religiøse skoler.

Stadig flere unge i etableringsfasen sliter med tilbakebetaling av studielån. Spesielt sliter de som må ta studielån også i videregående skole. SV vil kjempe for at videregående skole skal være gratis. Dette innebærer bl.a. at vi går inn for at borteboende elever fullstipendieres.

SV vil i perioden:

4.4 Høgere utdanning og forskning

Utdanningsmotivert ungdom er en ressurs. SV mener at alle som ønsker høgere utdanning må sikres rett til dette. Denne retten forutsetter en god studiefinansiering og en videre utbygging av kapasiteten til dagens utdanningssystem. SV vil fortsatt jobbe for bedre studiefinansiering, der økning av stipendandelen og ei lav studielånsrente, er sentrale elementer.

SV vil også i neste periode arbeide for flere studieplasser ved universiteter og høgskoler. Utbyggingen bør foretas slik at de som søker høgere utdanning får økt valgfrihet. Det innebærer at den raskeste veksten bør skje innen de statlige høgskoler og i de yrkesretta fagene, der det er størst pågang av søkere. SV vil forsvare at de allmennvitenskapelige fakultetene ved universitetene holdes åpne. Det må innebære fortsatt vekst i tallet på studieplasser i noen år framover.

Den store økningen i studenttallet de seinere år har lagt et stort press på universitetene. I tillegg har det vært en stor økning av forskerutdanninga. Dette har krevd så store ressurser av det vitenskapelige personalet, at det er fare for kompetanseslitasje. Skal kvaliteten på den forskningsbaserte undervisning som universitetene skal drive, holdes vedlike og videreutvikles, må det nå settes inn økte ressurser til forskning, internasjonalisering og rekruttering til det vitenskapelige personalet.

Det er uheldig at ungdom føler presset til å studere ved åpne universitetsstudier de ikke har interesse for, i påvente av plass ved en høgskole eller en mulighet til arbeid. Utbyggingen av studieplasser må derfor sees i sammenheng med utviklinga på arbeidsmarkedet.

4.4.1 Forskningspolitikk

Norge satser mindre på forskning enn land det er naturlig å sammenlikne oss med. Dette er urovekkende for et moderne kunnskapssamfunn som vårt, som har ambisjoner om ikke bare å følge med, men være i front på utvalgte områder i forskning- og utvikling.

Forskning har to hovedformål; å drive samfunnsutviklinga framover og å gi dypere innsikt i menneskelige og naturgitte fenomener. SV vil arbeide for at det skjer forskning som kan gi kunnskapsgrunnlag for å utvikle samfunnet i retning av økologisk balanse, global rettferdighet og frodige og demokratiske lokalsamfunn. Norge satser for lite på miljøretta forskning, herunder alternative energikilder. Det bør også satses mer på forskning om etiske problemer, bl.a bioteknologi, og informasjonsteknologiens muligheter og begrensninger. Norge bør ta et spesielt ansvar for å finansiere u-landsrelevant forskning, forskningssamarbeid med utviklingsland og forskning om konfliktløsning. Med sikte på utfordringer i vårt eget land, bør det forskes på flerkulturelle samfunn og velferdsstaten, bl.a. om samvirke som økonomisk og juridisk driftsform. Det bør i forskningen legges mer vekt på alternativer, valgmuligheter og forsøksvirksomhet.

Forskningen skal også tilfredsstille menneskets vitebegjær. Den forskningen som ikke er problemløsende, men kanskje problemformulerende, bidrar i sin tur til problemløsningen fordi den kan gjøre oss i stand til å stille de riktige spørsmåla. SV mener at det er svært viktig å satse langt mer på slik grunnforskning, som ikke er preget av kortsiktige profitt- og nytteperspektiver, enn det som gjøres i dag. Resultater av kvinneforskning, av kulturforskning og av organisasjons- og ledelsesforskning bør i større grad legges til grunn for den næringsretta forskningen.

SV vil arbeide for tilstrekkelige midler til forskning for å opprettholde og utvikle forskningsmiljøer av høy internasjonal standard ved universiteter, høgskoler og ved et bredt spekter av forskningsinstitutter. Det vil måtte innebære større grunnbevilgninger og en særbevilgning til oppgradering ved høgskolene. Grunnforskning, forskerutdanning og kompetanseoppbygging er langsiktig virksomhet, en investering i framtida, og budsjettene bør ikke være utsatt for tilfeldige svingninger.

Departementene har ansvaret for forskning innenfor sine respektive sektorer, men størrelsen på forskningsbudsjettene varierer sterkt. Departementenes forskningsbevilgninger bør gjennomgås og brukes slik at de både gir grunnlag for utforming av politikk og på lengre sikt bygger opp kunnskap i egen sektor. Norges forskningsråd bør utvikles til å bli den viktigste kanalen for departementenes langsiktige investeringer.

Norge bør følge kritisk med i organiseringa av EU-forskningen. I dag er den mannsdominert og byråkratisk. Skal Norge fortsatt bidra med store midler, må systemet forenkles og midlene fordeles etter kvaliteten på søknadene.

Kontakt med utenlandske forsknings- og utdanningsmiljøer er viktig. Det bør satses på økt utveksling av studenter og vitenskapelig personale med andre land.

SV vil i perioden:

4.5 Informasjonsteknologi til folkets beste

Informasjonsteknologien (IT) utvikler seg stadig raskere, og invaderer oss på stadig flere områder. Dagens samfunn blir ofte kalt informasjonssamfunnet , og mange hevder at tilgang på informasjon blir den viktigste ressursen framover.

IT-utviklinga bidrar til å skape et nytt skille mellom dem som har tilgang til, og kunnskap om å bruke informasjonsteknologi, og dem som ikke har det. Dette er et skille som bidrar til å forsterke kjente forskjeller - mellom kvinner og menn, mellom unge og gamle, mellom rike og fattige, mellom nord og sør. Samtidig kan informasjonsteknologien bidra til å bryte ned andre forskjeller. De tradisjonelle motsetninger mellom sentrum og periferi kan utjamnes, fordi geografisk plassering ikke lenger spiller like stor rolle. Vi ser også at IT kan spille en viktig rolle for informasjonsformidling for frigjøringsbevegelser. Informasjons- og pressesensur blir langt vanskeligere med internasjonale datanettverk.

Fram til i dag er det teknologene og markedskreftene som har styrt denne utviklinga, og de styrer en stadig større del av folks hverdag - bevisst og ubevisst. Faren er at kapitalkreftene får råde grunnen her som på svært mange andre områder, uten at politikerne er i stand til å styre utviklinga. Også den politiske satsinga på IT, både i Norge og EU, er i dag styrt av tradisjonell økonomisk tenkning - konkurransefortrinn og mulighet for økonomisk vekst.

Den teknologiske utviklinga har både negative og positive effekter. Mulighetene til å forbedre folks hverdag, styrke deltakerdemokratiet, bosetting og arbeidsplasser i distriktene, gjør at SV i hovedsak er positiv til en offensiv satsning på IT. De negative effektene er stort sett kjente problemstillinger, som bare forsterkes gjennom IT-utviklinga. Disse må løses gjennom sterkere styring generelt, ikke gjennom spesielle reguleringer for bestemte medier.

Informasjonsteknologien vil i åra som kommer i enda større grad enn i dag prege menneskenes hverdag. SV ser mange positive sider ved dette. Arbeidsoppgaver kan bli frigjort og deltakelsen i beslutninger kan økes. Det grunnleggende i informasjonsteknologien ligger i at både lyd, tekst og bilder digitaliseres. I et slikt system blir det ingen forskjell på formidling av telefonsamtaler, data eller fjernsyn. Digitalisering av telefonnettet og innføring av såkalte tjenesteintegrerte nett (ISDN) gjør at tale, tekst og bilde kan overføres i samme nettet. I tillegg til telenettet finnes det en rekke andre nett som kan brukes til flere formål enn i dag. Kabelfjernsynanleggene, elektrisitetsnettet og ulike sambandsnett kan også benyttes til å formidle telefonsamtaler, datakommunikasjon, radio og fjernsynsprogrammer. Markedet blir utvida og eneretten til å drive ulike tjenester bortfaller. Konsekvensen kan bli større kapasitet, mer konkurranse og lavere priser. Men mest sannsynlig er det at denne avmonopoliseringen kan føre til et skeivt tilbud rundt om i landet, fordi selskapene helst vil investere der avkastningen er størst - nær sentra. Dette gjør at staten bør styre viktige sider ved innføring av teknologien.

SV vil i perioden:

4.6 Tele og post

Tele og post utgjør viktige rammebetingelser for bosetting og næringsutvikling. Fra å være en virksomhet hvor vanlig telefon og etterhvert telefaks var hovedoppgaven innenfor telesektoren, hvor utvikling av vegnett, jernbane og ikke minst luftfart gradvis forbedra posttjenestene, har teknologisk revolusjon og endrede politiske rammevilkår ført til grunnleggende strukturelle endringer innenfor begge sektorer.

Vi får en sammenkobling av tele- og datatjenester, med utvida tilbud til stadig synkende priser. Denne teknologiske utviklinga kan være avstandsreduserende og tilrettelegge for desentralisert aktivitet under de rette forutsetninger. Men samtidig er denne nye teknologien grenseoverskridende på en slik måte at den ikke lar seg politisk styre på samme måte som tidligere. Elektronisk betalingsformidling, e-post osv. endrer Postverkets oppgaver.

For SV er landsomfattende tjenester til lik pris og en likeverdige service overordna målsettinger.

Televerket ble mot SVs vilje omgjort til statsaksjeselskap. SV har ved flere anledninger gått i mot den "bit- for bit"-liberaliseringen som har gjort at det nå ikke lenger er noe reelt telemonopol. På det norske markedet opererer flere og flere aktører, norske og internasjonale.

Postverket møter hard konkurranse fra såvel ny teknologi som konkurrerende budselskaper og kjeder. For å møte denne situasjonen er det nødvendig å finne nye løsninger, ikke ved å bygge ned service, men ved å yte den på nye måter. Nedlegging av postkontorer fører til et redusert tjenestetilbud og vil spesielt være distriktsfiendtlig, dersom det ikke bygges opp et nytt tilbud. En strategi for den framtidige postservicen bør innrettes på et utvida offentlig samarbeid, hvor forskjellige offentlige sektorer inngår. Dette kan bidra til å opprettholde og utvikle offentlige tjenester, som nå er utsatt for nedbygging, ved at en kan samordne bruk av arbeidskraft, lokaliteter osv. Et slikt samarbeid vil ikke bare innebære å opprettholde posttilbudet, men kan også videreutvikle og desentralisere andre tilbud. En effektiv offentlig sektor er det beste forsvar for opprettholdelse av tilbudet.

SV vil i perioden:

4.7 Ja til mediemangfold

Hovedmålet med SVs mediepolitikk er å styrke kvalitet og mangfold, sikre kritikk og avsløring av skeivheter i samfunnet, samt styrke medieetisk bevissthet og ansvar. SV vil arbeide for at eierskap, styring og finansiering av massemediene kan tjene disse overordna mediepolitiske verdiene.

For SV er det en oppgave å synliggjøre hvor viktig media er i samfunnet vårt, hvilken makt de representerer og hvilken innflytelse media har på både forbruksmønster og verdier. Media har styrket sin rolle som påvirknings- og maktorganer i den politiske beslutningsprosessen, og overfor enkeltmennesker og grupper. Slike forhold gjør det nødvendig med en mer verdi- og målbevisst mediepolitikk der medienes kulturelle og etiske ansvar blir mer forpliktende. Konkurransen mellom aktørene har gjort at NRK har blitt mer kommersiell. SV ønsker derfor ei videreutvikling av NRK som allmennkringkaster, med de forpliktelser det innebærer i forhold til kultur, språk, minoriteter, ytringsfrihet og demokrati. Alle allmennkringkasterne (NRK, TV2 og P4) har fått pålagt et stort ansvar når det gjelder å sørge for at det skal være programmer både for mindretall og flertall. SV går inn for at allmennkringkasterne skal ha programmer for etniske minoriteter. Dette er ikke lovpålagt i dag, snarere ser vi ei utvikling hvor NRK ønsker å fjerne stadig flere programmer beregna for mindre grupper.

Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering. SV har vært og vil være svært restriktive når det gjelder konsentrasjon av eierskap, også krysseierskap i media. SV ønsker å styrke norsk eierskap. For et lite land som Norge, er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videreutvikle allmennkringkastningsprofilen ikke bare i NRK, men også i de kommersielle fjernsyns og radioselskapene. Vi ser i dag et stadig større kommersielt medieenfold sjøl om vi får stadig flere aktører på markedet. Allmennkringkasting er ikke en hemsko men en fordel. Det er også viktig at lokalkringkasting og -presse får gode muligheter for å ivareta nærhet til og identitet med lokalbefolkningen. De er stadig mer viktige tillegg til de riksdekkende mediene.

Pressestøtten er under debatt, ikke minst p.g.a eierkonsentrasjon og krysseierskap. For SV vil det være et overordna mål at pressestøtte brukes for å ivareta bredde og mangfold både politisk og språklig. I et samfunn der de kapitalsterke får stadig større makt, mener SV det er et poeng å sørge for at de interessene med minst makt blir støtta. SV mener at det bør vurderes å innføre ei mediestøtteordning, også for nye media.

SV vil i perioden:

4.8 For kulturvekst

Kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser, og gir menneskene økte muligheter til å utvikle skapende evner. Et allsidig kulturliv er et velferdsgode på linje med helse-, skole- og sosialtilbud. Kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå våre omgivelser på, og til å stille spørsmål ved dem. Kunstens kritiske potensiale er viktig i et samfunn hvor kommersialisme ellers dominerer hverdagen. Kunst og kultur har ofte utfordra fastlagte forestillinger og skapt grobunn for utvikling og framskritt. Det er derfor viktig å bidra til å skape bedre rammevilkår for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet. Deltakelse i kulturaktiviteter bidrar til å utvikle identiteten, til å skape samhørighet og fellesskap. Barn og unge må sikres gode muligheter til å utvikle sine egne kulturaktiviteter. Ved offentlige bevilgninger til kulturformål må det sørges for en god balanse mellom de midler som bevilges til de profesjonelle kulturinstitusjonene, og de som bevilges til kulturaktiviteter og kunstnerisk virksomhet utenfor de store institusjonene.

Kunstuttrykk og kulturaktiviteter er viktige brobyggere mellom ulike nasjoner, etniske og politiske grupper og aldersgrupper. Norsk kultur er et utrykk for kryssende impulser fra inn- og utland. SV vil styrke det internasjonale kultursamarbeidet, og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge.

Følelsen av avmakt i forhold til viktige politiske beslutninger er for mange et hinder for god livskvalitet. Et aktivt lokalt kulturliv kan være med og legge forholda til rette for et meningsfylt lokaldemokrati.

En forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv, er at det finnes møteplasser i form av kulturbygg, bydels- eller samfunnshus ol. SV vil bidra til at vårt felles miljø, dvs. hvordan veier, gater og torg er utformet, skal bli en viktig del av kulturpolitikken både nasjonalt og lokalt.

Til grunn for kunstpolitikken må ligge at det offentlige sørger for at forholda blir lagt til rette for et bredt spekter av profesjonelle kulturuttrykk. De ulike institusjonene må sikres kompensasjon for lønns- og prisutviklinga. Samtidig må det utvikles en politikk som gjør det mulig å drive en eksperimenterende og alternativ virksomhet innenfor musikk, teater, billedkunst, litteratur, dans o.a. på profesjonell basis.

Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene. Virkemidler for å oppnå dette vil være fysisk tilrettelegging, fornuftig prisnivå og fleksible åpningstider. Også mennesker som må tilbringe deler av livet på sykehus eller andre institusjoner, må ha rett til kulturopplevelser. SV mener det bør satses mer på kulturformidling i helseinstitusjonene. For mange mennesker vil dette gi bedre livskvalitet og helse. Folkebiblioteket er blant våre viktigste kulturformidlere og er en sentral byggestein i demokratiet.

Biblioteket kan også være en nøkkelinstitusjon for å gi alle tilgang til informasjonsteknologi og nye medier. SV vil forsvare gratisprinsippet i bibliotekstjenester når det gjelder utlån og formidling av bøker, tidsskrifter, aviser osv., og å utvide bibliotekenes virke til å bli kultur- og informasjonssentra i lokalsamfunnet. Barn og unge må være ei viktig målgruppe for kulturtilbud. Barn er allerede i dag de flittigste brukerne av kunst og kultur. Men den enkeltes familiebakgrunn, foreldrenes utdanning og inntekt, er fortsatt i stor grad bestemmende for hvilke opplevelser, tilbud og aktiviteter barn og unge får del i. Det må legges til rette for økt samarbeid mellom skole og kulturinstitusjoner for å gjøre kulturtilbudene mer tilgjengelige for barn og unge uavhengig av foreldrenes kulturbruk.

4.8.1 Kulturarbeidsplasser

Det kulturelle området har fått en tyngre plass i økonomien ved at det har skjedd en overgang fra produksjon av forbruksvarer til "informasjon". I åra framover vil det ligge store muligheter for arbeid og verdiskaping her. Allerede i dag arbeider over 50.000 mennesker i Norge i kjerneområdet av kultursektoren. SV mener det bør utformes støtteordninger som gjør det mulig for de frivillige organisasjonene å ansette folk i større grad enn i dag og dermed avhjelpe problemer med å skaffe ledere.

Gode arbeidsforhold for skapende og utøvende kunstnere er en forutsetning for alt kulturliv. Kunstnere bør brukes mer, både til offentlige og private kunstneriske oppdrag, og som rådgivere og konsulenter når det f. eks. gjelder skole, helse, næringsutvikling og internasjonalt samarbeid.

Dagens multimedieteknologi reiser helt nye utfordringer når det gjelder opphavsrett og støtteordninger for kunst. F. eks. viskes skillet mellom bøker - som i dag er fritatt for moms og omfattes av ei offentlig innkjøpsordning - og andre medier ut. Samtidig som kunstnernes rettigheter må sikres, er det viktig at det ikke skapes barrierer for kunstformidling gjennom de nye mediene.

4.8.2 Idrettspolitikk

Idrett og friluftsliv gir mennesker anledning til positive opplevelser og livsutfoldelse. Toppidrett kan være flott underholdning og kan bety mestring og egenutvikling på høyt nivå. Men toppidrett - nasjonalt som internasjonalt - er i ferd med å bli underlagt markedets tvang. Internasjonale storkonsern, spesielt på TV-sida, investerer milliardbeløp i de kommersielt mest interessante idrettene. Nasjonal riksdekkende allmennkringkasting er i ferd med å bli utkonkurrert, og betalings-TV er på full fart inn. Klubber registrerer seg på Børsen, organiserer seg som bedrifte,r og driver på markedets premisser.

På den andre sida har idretten en brei forankring i Norge. Både som mosjonsutøvelse og som breddeidrett blant barn, unge og voksne (bedriftsidrett osv.). Dessuten er idrett identitetsfremmende og utgjør et bindeledd mellom mennesker.

Idrett drevet på en sunn måte har en viktig forebyggende rolle i barne- og ungdomsarbeid og i helsepolitikken. Tidligere har mosjons- og konkurranseidretten vært gjensidig betinget av hverandre. Nå er det i ferd med å oppstå et motsetningsforhold, både med hensyn til ideologi, prioritering av ressurser og tidsbruk. Moderne toppidrett som masseunderholdningsindustri forutsetter et passivt og kjøpesterkt publikum, samtidig som en gjør seg mer og mer avhengig av sponsor- og reklameinntekter. Dermed oppstår et nytt fenomen, fremmed for norsk likhetskultur, nemlig privilegier og forfordeling av goder for sponsorer, næringslivstopper og andre eliter.

Opp mot dette vil SV prioritere bredde-, barne- og ungdomsidretten. Men også toppidrett kan bety glede, atspredelse og engasjement. SV vil derfor arbeide for demokratisk kontroll med toppidretten, for sterkere prioriterting av offentlige midler til idrett og mot kommersialisering av idretten og betalings-TV-sendinger fra de store idrettsbegivenhetene som OL, VM osv.

SV vil i perioden:

4.9 For personvern - mot overvåking

4.9.1 Personvern

Bruk av datateknologi gjør det enkelt å samle inn, lagre, ajourføre og sammenkople enorme mengder informasjon. Datateknologi er innført på de fleste samfunnsområder for å forenkle arbeid, gi bedre tjenester og raskere service. Teknologien gjør det mulig å stadig utvikle nye tjenester. Når vi bruker datateknologi etterlater vi oss elektroniske spor som kan brukes til kartlegging av hvor vi har vært når og hva vi har gjort. Vi betaler med kort og det registreres hva vi kjøper hvor og når, om vi er på restaurant, hva vi spiser, om vi betaler for flere, vi logger oss inn på jobben med nøkkelkort, passerer bomstasjon og registreres med kort osv.

Bruk av datateknologi på stadig nye områder fører til økt kontrollnivå i samfunnet og økt fare for at personopplysninger skal komme på avveie eller bli misbrukt.

Personvern dreier seg om den enkeltes rett til kontroll med opplysninger som gjelder en sjøl. Dess mer sensitive opplysningene er, dess viktigere er det for den enkelte å ha kontroll med hvem som har tilgang til opplysningene, og med at opplysningene er korrekte. Helseopplysninger er av de mest sensitive opplysningene. På dette området kan vi få ei rask utvikling mot en stadig økt bruk av genetiske tester.

Hensynet til den enkeltes personvern må i hver enkelt sak vurderes opp mot de samfunnsmessige hensyn som begrunner ønska om bruk av datateknologi og dermed oppretting av nye registre. SV mener at personvernhensyn skal veie tungt.

Teknologisk utvikling særlig innen telekommunikasjon stiller personvernet overfor stadig nye utfordringer. Det er viktig at Datatilsynet har nok ressurser til å være faglig og teknologisk oppdatert og være i forkant av utviklinga. Datatilsynet har en viktig oppgave ikke bare som kontroll og konsesjonsmyndighet, men også som premissleverandør i den offentlige debatt. Datatilsynets informasjonsvirksomhet er nødvendig for å bevisstgjøre registeransvarlige og brukere om personvernspørsmål og å stimulere den offentlige personverndebatt. Det bør stilles konkrete krav om at personvern blir ivaretatt før ny teknologi tas i bruk. Dersom den aktuelle teknologien som det er ønske om å innføre ikke tilfredsstiller personvernkrava, bør det eventuelt gis overgangsregler for å gi industrien tid til å utvikle nødvendige tekniske løsninger.

Personvernhensyn kan ivaretas bedre ved at den enkelte registerfører får plikt til å varsle den som blir førstegangs registrert i et nytt register. Det gir den enkelte mulighet til å kontrollere opplysningene og eventuelt kreve opplysningene retta eller slettet. Personopplysninger må ikke registreres og lagres i lengre tid enn det som er strengt nødvendig i forhold til registerets formål. Det bør føres en restriktiv politikk når det gjelder kopling av registre i kontrolløyemed. Slik kobling øker faren for feilinformasjon og det må stilles strenge krav til kvaliteten på registrene. Vi må alltid regne med at lagra opplysninger kan bli brukt. Derfor er sletteregler viktige, men det må også arbeides med å skjerpe datasikkerheten. Det bør opprettes et eget sertifiserings- og datasikkerhetsorgan.

4.9.2 Overvåking

I 1996 la Lund-kommisjonen fram sin rapport om de hemmelige tjenester i Norge. Den dokumenterte at det har skjedd lovbrudd og grove overtramp i Politiets overvåkingstjeneste. Både politiske organer, de tidligere kontrollutvalg og rettsvesenet har sviktet i kontrollen av tjenesten. Ulovligheter har foregått. Mange mennesker tilhørende venstresida er urettmessig og ulovlig registrert og overvåka. Sentrale personer i Arbeiderpartiet/LO har brukt de hemmelige tjenestene i partipolitisk øyemed.

SV mener at de som har blitt ulovlig registrert/overvåka skal ha mulighet til innsyn i det som står om dem sjøl i hemmelige arkiver. Mappene må vedlegges et "avsluttet-dokument" og lukkes. SV er imot at Norge skal ha et hemmelig politi. Den overvåkingen som trengs mot spioner og personer/grupperinger, for eksempel nazister som forbereder voldsbruk som middel i en politisk kamp, kan skje med hjemmel i gjeldende politiinstruks, eventuelt ved å styrke det ordinære politiet med særlig kompetanse på disse områdene. Det ordinære politiet er underlagt offentlighet i den forstand at dets konklusjoner må prøves for domstolene. Dette er en demokratisk garanti mot maktovergrep, som ikke eksisterer når det gjelder et hemmelig politi. SV vil bekjempe alle forsøk på å gjenopprette et hemmelig meningspoliti, slik vi har hatt det etter den andre verdenskrig. Som en følge av at vi har et nasjonalt forsvar aksepterer SV at vi har en militær etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Den demokratiske, nasjonale kontrollen med denne må styrkes gjennom særlige tiltak direkte underlagt Stortinget.

Videoovervåking av offentlige steder blir brukt i stadig større utstrekning. Loven tillater slik overvåkning dersom det er saklig begrunnet og det opplyses om at stedet er overvåka. Loven bør skjerpes for å hindre ei utvikling der den samla mengden av videoovervåking blir urimelig stor. Det bør gis bestemmelser over hva som er saklige grunner for overvåkning. Videoovervåking legitimeres ved at oppdagelsesrisikoen ved alvorlig kriminalitet økes. SV går inn for bruk av synlige, åpne kontroller, i stedet for upersonlige, usynlige kontrollmetoder. Det er bedre med mer politi i byene enn kameraer.

Reglene for lagring av data for videoovervåking bør strammes inn. Faren for misbruk av opptak øker dess lengre opptakene lagres. SV vil gå inn for sterkere regulering av videoovervåking på arbeidsplassen.

I Norge er det i dag ikke tillatt å bruke romavlytting. I saker som gjelder narkotikakriminalitet og ellers rikets sikkerhet er telefonavlytting tillatt og kan brukes etter rettslig kjennelse. Tillatelse til romavlytting medfører alvorlige inngrep i personvernet, og kan åpne for omfattende og vanskelig kontrollerbar bruk.

Schengen-samarbeidet vil øke kontrollen og overvåkningen i samfunnet, og umuliggjør demokratisk inngrep og kontroll med registrene. Dette er derfor en hovedgrunn til at SV er i mot Schengen-samarbeidet.

SV vil i perioden:

5. Arbeid til alle

- skap og fordel verdier

SVs mål er arbeid til alle. Politikerne kan ikke si fra seg sitt ansvar for å skaffe arbeid til alle. SV vil ha en aktiv næringspolitikk som legger større vekt på nyetableringer, økt offentlig engasjement og en "deling av arbeid"-reform som gir ei mer rettferdig fordeling av arbeid og inntekt.

5.1 Ledigheten - et politisk valg

Det er et paradoks at vi har høy arbeidsledighet samtidig som ledigheten koster samfunnet dyrt, og mange viktige oppgaver i samfunnet forblir uløste. Ledigheten framstilles som utenfor samfunnets kontroll - prisgitt internasjonale konjunkturer og "internasjonal" ledighet. SV tar utgangspunkt i at ledigheten er politisk bestemt. Stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet og de borgerlige partiene har gitt fra seg mange av styringsmekanismene. Økt markedsstyring, deregulering og privatisering har erstatta disse. I stedet for en politikk for full sysselsetting snakker regjeringa nå om at det er nødvendig med en viss ledighet (likevektsledighet).

Sjøl om den norske økonomien er svært god, er det lite som tyder på at de borgerlige partiene og DNA vil prioritere full sysselsetting foran lav prisstigning og økte eierinntekter. Regjeringa har ført en "stø kurs" med sikte på reduserte offentlige utgifter og å presse fagbevegelsen til moderate lønnskrav. Dette har gitt bedre handelsbalanse, økte profitter og positiv budsjettbalanse, men kostnaden har vært en fortsatt altfor høy ledighet og økt markedsstyring.

Hvert år bruker vi milliarder av kroner på arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kommer indirekte utgifter i form av sosialhjelp, økt sykelighet og trygdeutbetalinger. Ledigheten rammer de som er arbeidsledige og deres familie såvel økonomisk som sosialt. Samtidig skaper ledigheten grobunn for sosiale og politiske spenninger og fører til et hardere og kaldere samfunn. Arbeid til alle er målet for SVs politikk. Statens motivering for å sette folk i arbeid er best sikra ved å la forskjellen på lønn og trygd være liten. Ved å gi de ledige gode trygdekår vil kostnaden ved å fjerne ledigheten være liten da denne utgjør forskjellen mellom lønn og trygdeytelser. SV mener at vegringen mot å løse ledighetsproblemet bunner i et standpunkt om at økt vekst i privat sektor er viktigere enn full sysselsetting. Dette skyldes en blind tro på at vekst i privat sektor må komme først.

SV ønsker å vri beskatningen av næringslivet slik at arbeidskraft blir billigere mens energi og utslipp blir dyrere gjennom å redusere arbeidsgiveravgiften og øke miljø- og energiavgifter. Dette vil særlig komme små- og mellomstore bedrifter til gode. Det totale avgiftsnivået for industri og næringsliv bør i hovedsak ikke øke. Overskuddsbeskatning legges om til fordel for små og mellomstore bedrifter ved å innføre en todelt sats. Det er ønskelig med ei avsetningsordning for forsknings- og utviklingsarbeid, spesielt i mindre produksjonsbedrifter.

5.2 Det offentlige -motor for verdiskaping

En sterk offentlig sektor vil gi flere arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor. Samtidig kan vi da styre hva slags varer og tjenester vi ønsker mer av.

En "offentlig først"-politikk må gå ut på å øke den offentlige sektoren ved å øke både offentlige inntekter og utgifter i samme omfang. Siden det offentlige bruker økte skatteinntekter til økte offentlige utgifter, havner de fleste skattekronene tilbake i private lommer når de brukes. Det offentlige bruker stort sett sine penger innenlands, på å lønne folk, på inntektsoverføringer, og på å kjøpe fra bedrifter. Samla sett får folk dermed tilbake like mye penger - og kjøpekraft - som staten dro inn i skatt. Den private etterspørselen som næringslivet møter, vil dermed være uberørt av skatteøkningene. Økte offentlige ressurser betyr styrka offentlig innsats når det gjelder utdanning, forskning, teknologi og andre tiltak til beste for privat næringsliv. En "offentlig først"-strategi kan settes ut i livet straks. Det blir dermed slutt på å skyve sysselsettingsproblemene foran seg.

Offentlig sektor utsettes for angrep fra flere hold. Sterke krefter ønsker å privatisere store deler av den virksomheten som i dag drives i statlig, fylkeskommunal eller kommunal regi. Nedskjæringene rammer kvaliteten på tjenestetilbudet. SV anser en sterk offentlig sektor som en garanti for rettferdig fordeling, velferd og sysselsetting. For å bevare og videreutvikle en sterk offentlig sektor, må virksomheten som drives i dag effektiviseres. Samtidig ønsker vi at offentlig sektor må ta seg av nye oppgaver. Uløste oppgaver må kobles mot køen av arbeidsledige. Offentlige virksomheters innkjøp av varer og tjenester er også en viktig motor for utvikling av privat næringsliv. Gjennom å vektlegge andre forhold enn laveste pris, så som for eksempel fagkompetanse, miljø, estetikk, holdbarhet, kan offentlige innkjøp utvikle norske arbeidsplasser og landet som helhet. SV vil i perioden arbeide for at det ved offentlige innkjøp legges vesentlig vekt på andre forhold enn pris.

SV vil i perioden:

5.3 Arbeidstidsreformer og deling av arbeid

Rask teknologisk utvikling og sterk økning i produktiviteten, har ført til at etterspørselen etter arbeidskraft minsker og mange arbeidsplasser forsvinner. Sjøl om det skapes mange nye arbeidsplasser, vil økonomisk vekst aleine ikke kunne sikre full sysselsetting - særlig tatt i betraktning dagens høye ledighet og en voksende befolkning i yrkesaktiv alder. SV går inn for deling av arbeid fordi dette, sammen med økt satsing på jobbskaping, representerer den raskeste og beste veien til full sysselsetting. Deling av arbeid er dessuten viktig for å sikre livskvalitet for alle.

Ser vi tilbake, finner vi at veksten i antallet arbeidsplasser de siste tiåra har kommet som følge av kortere arbeidstid og kraftig vekst i bruken av deltid. NHO og høyresida i norsk politikk går inn for økt bruk av deltidsarbeid, midlertidige ansettelser og privat arbeidsformidling gjennom vikarbyråer. Dette er deling av arbeid styrt av arbeidsgiver. SV mener det er viktig at de ansatte beholder sin ansettelsestrygghet.

Individuell lovfesta rett til etter- og videreutdanning er for SV ikke bare en utdanningsreform men også en sysselsettingsreform. I denne sammenhengen er det spesielt viktig at den enkelte arbeidstaker og fagforeningene har innvirkning på hvordan dette skal skje i praksis. Det er viktig å forhindre at reformen blir reint arbeidsgiverstyrt.

SVs mål er at dagens arbeidsdag på 7,5 timer forkortes til 6-timers normalarbeidsdag og at 37,5 timers uke reduseres til 30 timers uke.

De ulike yrkesgruppene kan ha forskjellige interesser på dette området og behovene kan variere i forhold til livssituasjon. Aktuelle arbeidstidsforkortelser bør derfor gjennomdrøftes og prøves ut gjennom forsøksordninger.

Fagbevegelsen bør være en naturlig pådriver. Kortere arbeidstid betyr arbeid til flere og bedre tid til rekreasjon. I tillegg får den enkelte bedre tid til politisk aktivitet, andre fritidsaktiviteter, venner og familie. Deling av arbeid vil bety økt velferd for de fleste.

Reformen må kombineres med rett til individuell medbestemmelse innenfor rammen av kollektive avtaler slik at arbeidstakerne får større mulighet til å bestemme over egen arbeidstid, og at fleksibilisering på arbeidsgivers premisser møtes med motmakt.

SV støtter kravet om full lønnskompensasjon for de store lønnstakergruppene. Fastsettelsen av lønnskompensasjon må ivaretas i forhandlinger mellom arbeidslivets parter.

Som et første skritt på veien mot en lovfesta arbeidstidsreform må det offentlige oppmuntre til avtaler om kortere arbeidstid mellom partene lokalt eller innenfor en bransje, f. eks bør staten støtte forsøk med 6-timers dag som enkelte kommuner har satt igang.

SV vil i perioden:

5.4 Distriktspolitikk i all politikk

SV ønsker å styrke en politikk som sikrer sterkere og mer livskraftige lokalsamfunn. Målet er å motvirke sentralisering, opprettholde bosettinga i distriktene og bevare balansen i bosettingsmønsteret innen regionene.

De distriktspolitiske virkemidlene finnes på en rekke områder, og disse må samordnes og koordineres. En god distriktspolitikk kjennetegnes ved at den tar de distriktspolitiske utfordringene inn som en del av all annen politikk. Derfor vil SVs distriktspolitikk være å finne i SVs økonomiske politikk, landbruks-, fiskeri-, utdannings-, miljøpolitikk osv. Slik kan distriktspolitikken brukes aktivt til å styre, ikke bare til å rette opp igjen skadevirkninger av annen politikk.

SV vil i perioden:

5.5 Næringspolitikk -for arbeid og miljø

Det overordna mål for SVs næringspolitikk er å skape arbeidsplasser der folk bor, innenfor rammene av ei bærekraftig utvikling. SV vil derfor arbeide for en variert næringsstruktur.

Over en lang periode har de fleste nye arbeidsplasser kommet innenfor tjenesteyting, særlig i offentlig sektor. Men på nittitallet har det offentliges andel av økonomien sunket betydelig, til tross for et stort udekka behov for tjenester. SV vil arbeide både for å styrke det offentlige tjenestetilbudet og for å stimulere til lokal jobbskaping innen privat sektor.

Innenfor industrien har antallet arbeidsplasser gått ned, sjøl om verdien av industriproduksjonen og eksportinntektene har økt kraftig. Vi har i likhet med hele den vestlige verden fått en "jobbløs vekst". Heller ikke i tida framover kan vi forvente at våre største eksportindustribedrifter innen prosessindustri, petroleumsindustri og annen kraftkrevende industri vil skape mange nye arbeidsplasser. Likevel er det viktig å sikre eksportinntekter for å ha handlefrihet til å finansiere både nødvendig import og tjenestetilbudene innenfor offentlig sektor. Denne industrien er også viktig fordi den skaper markeder for leverandørindustrien. Med utgangspunkt i den tradisjonelle industrien må det omstilles i retning av økt vekt på videreforedling av produktene og miljøindustri. Videre vil SV arbeide for nasjonal industrivirksomhet som kan redusere import.

Petroleums- og tungindustrien belaster miljøet i form av utslipp og avfall. SV vil arbeide for at miljøhensyn tillegges større vekt, at det skjer en overgang til reinere produkter og produksjonsprosesser innenfor forurensende industri, og at oljeutvinningstempoet reduseres.

Styring av industriproduksjonen i mer miljøvennlig retning kan skje enten ved direkte regulering i form av påbud, forbud eller konsesjonskrav, eller indirekte i form av avgifter og priser. SV vil arbeide for begge typer tiltak. Det er samtidig et mål å sikre eksisterende industrivirksomhet over hele landet, og hindre ytterligere arbeidsplassreduksjoner. Derfor kan det være aktuelt med en innfasingsperiode ved innføring av nye avgifter.

Det er innenfor små og mellomstore bedrifter at det største arbeidsplasspotensialet i privat sektor er i tida framover. SV vil derfor gjøre små og mellomstore bedrifter til hovedsatsingsområde i næringspolitikken i kommende periode. Konkret vil dette bety at rammebetingelsene og støtteordningene må rettes særskilt inn mot igangsetting og produksjon i slike bedrifter. I tillegg til et variert spekter av småbedriftproduksjon vil dette også bety oppstart av svært små bedrifter, som f.eks. "enkvinnesbedrifter" i distriktene innenfor f.eks. kunstindustri. I denne forbindelse vil SV også arbeide for at det innenfor Regionale Utviklingsselskaper (RUS-modellen) opprettes etablerersentre i alle deler av landet, hvor det både kan gis service, tilbys lokaler og iverksettes økonomiske støttetiltak for nyetablerere.

SV ønsker også å legge støtteordninger til rette for at bedriftsetablering kan skje i samvirkeregi, eller til å få igangsatt arbeiderstyrte bedrifter. SV vil arbeide for å få igangsatt elevbedrifter både i ungdomsskoler og videregående skoler.

SV vil knytte krav om viktige samfunnsmål til bedrifter og næringer som mottar direkte og indirekte statlig støtte. Slike krav kan gjelde omstilling til mer miljøvennlig produksjonsmåter eller hensynet til bevaring av arbeidsplasser. Ved tap av arbeidsplasser p.g.a. innføring av ny teknologi eller annen effektivisering må det innenfor gitte rammer kunne stilles krav enten til den enkelte bedrift eller til det offentlige om erstatningsarbeidsplasser.

5.5.1 Ta vare på kraften

Den norske vannkraftsektoren er inne i ei rask og omfattende endring. Bare for noen få år siden var krafthandel preget av offentlige monopoler og regulerte priser. I dag er sektoren preget av liberalistiske frihandelsprinsipper, med store prisvariasjoner og økt privat og utenlandsk eierskap. Syse-regjeringas nye energilov, nye kraftkabler til utlandet som har gjort det mer lønnsomt å eie norske kraftverk og EØS-avtalens begrensning i statens reguleringsmulighet er samtidige endringer som har ført til dette. Det felles norsk-svenske kraftmarkedet fra 1996 virker også i samme retning. Det er starten på en overgang til et felles europeisk el-kraftmarked der vannkraft, kullkraft og kjernekraft må konkurrere på lik linje.

SV mener at denne situasjonen fører til en rekke negative konsekvenser for miljøet og for samfunnet. Det frie kraftmarkedet gjør det vanskelig å planlegge langsiktig og derfor vanskelig å investere i ENØK og fornybare energikilder.

SV vil i perioden:

5.5.2 Miljøarbeidsplasser

Utfordringene innen miljøsektoren vil gi mange nye arbeidsplasser. Forutsetningen for å lykkes er at det stilles miljøkrav både til private husholdninger og til privat og offentlig virksomhet.

I enkelte tilfeller vil det være en konflikt mellom arbeidsplasser og miljøhensyn. SV vil møte dette med en politikk som stiller strenge miljøkrav til næringene med siktemål å tvinge fram virksomheter som skader naturen minst mulig. En industri med minimale skadevirkninger har ei tryggere framtid. Et Norge i forkant av utviklinga vil også kunne øke eksportnæringa, gi innpass på andre markeder og gi flere arbeidsplasser.

SV mener at særlig tre områder innenfor miljøindustri er viktig å satse på: Gjenbruk, alternativ energi og ENØK (energiøkonomisering).

SVs målsetting er å gjennomføre et "vugge- til- grav"-prinsipp for produksjonen. Dette innebærer at industrien underlegges både lovverk og økonomiske virkemidler som gir ansvar for de produserte varenes livssyklus. SV vil bruke lover, forskrifter og økonomiske virkemidler for å skape vekst i gjenvinning- og gjenbruksbransjen.

Vi vil gå inn for å opprette gjenbruks - og gjennvinningsprogrammer innenfor en lang rekke områder: Tele- og datautstyr, jern og metall, utrangerte industrienheter, papp og papir, plast og gummi, bildekk, drikkekartonger, glass, matavfall og tekstiler er alle produkter som enten ikke har eller har utilfredstillende løsninger på dette området i dag.

SV mener at en del av Oljefondet bør bygges opp som et fond for satsing på alternativ energi. På denne måten vil vi kunne skaffe levedyktige arbeidsplasser også for framtidas generasjoner. De viktigste områdene hvor det bør satses på alternativ energi er: Bioenergi, vindkraft, bølgekraft og solenergi.

For å kunne omstille offshoreindustrien og bygge opp annen næringsvirksomhet, må energiøkonomisering være et sentralt satsingsområde. SV går inn for å sette inn ENØK-tiltak på brukersida i form av bedre isolasjon i nye og gamle boliger, opprusting av gamle kraftverk og tiltak innen industri og oljesektor. Varmepumper er et annet aktuelt satsningsområde.

SV vil i perioden:

5.5.3 Norsk informasjonsteknologi (IT)- industri

Den norske IT-bransjen har i dag en omsetning på omkring 100 milliarder kroner. IT-bransjen inkluderer IT- og telekommunikasjonsindustri, telebedrifter som Telenor, import- og driftsselskaper, konsulent- og programvarebedrifter, dataavdelinger i ulike virksomheter, deler av grafisk industri, mediabedrifter osv. Det skjer en rask sammensmelting av ulike delområder som data, tele og media. Veksten i bransjen er på 10 - 15 prosent per år. Moderne datanett gjør at geografisk avstand ikke lenger er utslagsgivende. Dette gir oss stor frihet når det gjelder den geografiske plasseringa av disse bedriftene.

En industripolitikk må ta hensyn til den sterkt voksende programvarebaserte industrien. Denne industrien er kunnskapsintensiv, den forurenser minimalt, kan lett desentraliseres og har rom for mange små selskaper med nisjeløsninger.

SV vil i perioden:

5.5.4 Konsesjonslovgivningen - viktig for styring

Et viktig styringsvirkemiddel for å forebygge slakting av bedrifter, utflagging og for stor eierkonsentrasjon ligger i konsesjonslovgivningen. Som en konsekvens av EØS ble konsesjonsloven endret til å stille de samme betingelser overfor utenlandske som norske eiere. Samtidig ble det også adgang til å ha en høyere eierandel. Dagens lov om erverv av næringsvirksomhet krever meldeplikt om oppkjøp bare ved erverv av mer enn en tredjedel av samtlige eierandeler. Erfaringene med både nåværende og forrige konsesjonslov er at staten har vært tilbakeholdende med så vel å stille konsesjonskrav som å iverksette tiltak når krava brytes.

SV vil i perioden:

5.5.5 Ta ansvar for næringslivets rammevilkår

Staten må ha et hovedansvar for gode rammebetingelser for næringslivet i hele landet. Dette gjelder grunnleggende betingelser som ei solid satsing på utdanning, forskning og utvikling samt tilrettelegging av infrastruktur. Dette gjelder også rammevilkår som en fornuftig rød og grønn skattepolitikk, tilstrekkelig kapasitet på låne- og tilskuddsordninger og en god kompetanseformidling. Alle ordningene må underlegges samfunnspolitiske hensyn.

Endring av det sentrale SND-systemet

For å redusere byråkrati, øke brukervennligheten og for å styrke distriktsprofil og muligheter for lokal styring, vil SV arbeide for å endre Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

Det sentrale SND yter i dag både tilskudd, lån og egenkapitalstøtte. Men tildelingene er i stadig mindre grad underlagt generelle samfunnspolitiske hensyn. Særlig gjelder dette tildelinger fra egenkapitaldivisjonen. SV vil arbeide for at dette endres.

I tillegg til SIVA og de ulike regionale utviklingsselskapene, går SV inn for at det opprettes et sentralt statlig igangsettingsselskap som kan ivareta oppgaver de andre selskapene ikke kan klare aleine. Dette selskapet vil være et nyttig redskap når ny næringsvirksomhet skal igangsettes, og når bedrifter må restruktureres fra grunnen av, enten det gjelder ledelse, organisasjon eller produktspekter.

Det offentliges innsats i næringsutviklinga må styrkes sentralt og lokalt. Tilgangen på statlig aksjekapital bør økes betydelig gjennom å opprette et eget statens aksjefond. Dette bør i større grad enn det Folketrygdfondet kan, brukes til å ta vare på og utvikle norske bedrifter i ei tid hvor utenlandske og innenlandske interesser ofte jakter på kortsiktige gevinster. For forvaltninga av statens interesser i bedrifter der staten har en stor eierandel, går SV inn for å opprette et eget forvaltningsselskap.

SV vil arbeide for ei forvaltning som er mer villig til å ta risiko når det er samfunnstjenlig.

Både i det sentrale SND-systemet og i de lokale utviklingsselskapene må organiseringa være slik at rollen som aktiv eier og rollen som igangsetter skilles.

Regionale utviklingsselskaper

For å kunne satse på små og mellomstore bedrifter vil SV foreta ei radikal omorganisering, opprydding og utfylling av dagens støtteapparat, og en desentralisering av midler og ansvar.

SV ønsker å styrke fylkenes og kommunenes sjølstendige rolle i næringspolitikken. SVs modell for regionale utviklingsselskaper kan være et godt redskap i dette arbeidet. Dersom vår modell gjennomføres, vil fylker som oppretter utviklingsselskap helt eller delvis forvalte de statlige midler fylket har til rådighet, og dermed kunne samle både økonomiske ressurser og faglig kompetanse på bedriftsutvikling i forhold til det som er tilfelle i dag. Utviklingsselskapene skal kunne yte garantier, lån, tilskudd til produktutvikling, ansvarlig lånekapital, aksjekapital, administrasjonstilskudd og stipender. Selskapene skal også delta i bedriftsutvikling med kompetanse og personellservice, og være et igangsettingsselskap. Dette innebærer at selskapet skal spille en aktiv rolle med tett oppfølging og veiledning særlig overfor ny næringsvirksomhet som gis støtte, for å hjelpe til i bedriftsutviklinga.

SV går derfor inn for å opprette regionale utviklingsselskaper i alle deler av landet som består av minimum 51 prosent statlig kapital og maksimum 49 prosent privat kapital.

Selskapene eies av fylkene som gir retningslinjer for driften.

Et investeringsfond som disponerer de offentlige egenkapitalsmidlene er tilknytta det regionale utviklingsselskapet. Også dette fondet styres av et offentlig oppnevnt styre. Fylker som ønsker å prøve ut denne modellen, bør få ekstra støtte i en startfase.

SV vil i perioden:

5.5.6 For et miljøriktig landbruk

SVs landbrukspolitikk har som overordna målsetting å sikre et norsk landbruk som i så stor grad som mulig dekker behovet for jordbruks- og skogbruksprodukter. Produksjonen skal skje på en miljømessig forsvarlig måte der lokale fornybare ressurser er produksjonsgrunnlaget.

God matkvalitet skal sikres ved strenge miljøkrav i produksjon, foredling og distribusjon. Norske matvarer må holde en kvalitet som tilfredsstiller forbrukerne, uavhengig av reglene som styrer den internasjonale matvareproduksjonen og -industrien.

Både i Norge og resten av verden fører jorderosjon, saltopphoping, økende drivhuseffekt, uttynning av ozonlaget og forurensning på bakkenivå til dårligere forutsetninger for matproduksjon. Storstilt bruk av kunstig vanning har i noen områder ført til at grunnvannet har sunket så mye at det ikke lenger er tilgjengelig. Bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler fører over tid til utarming og forurensning av jorda.

Norge produserer i dag bare halvparten av de landbruksprodukter vi spiser. Samtidig som jordas befolkning fortsetter å øke i antall, reduseres det produktive arealet, og den produserte mengde mat vokser ikke i takt med befolkningsveksten. I en global situasjon med mindre mat som stadig skal fordeles på flere, blir den store utfordringa hvordan vi skal greie å opprettholde og øke vår matproduksjon og sjølbergingsevne.

Landbruket er grunnlaget for bosetting og ressursutnytting i store deler av landet. Tilgangen på dyrka jord, skog, utmark og arbeidskraft er avgjørende for om vi i framtida skal kunne beholde et livskraftig landbruk og levende bygder. Odels- og konsesjonslovene må bevares, og bo- og drivepliktbestemmelsene må følges. Den varierte bruksstrukturen må beholdes, -også deltidsbruk og kombinasjonsbruk er viktige for å bevare bosetting og utnytte naturressursene. I områder med store rovdyrstammer må det etableres ordninger som reduserer skadeomfanget, og sikrer matproduksjon ved bruk av utmark.

En miljøriktig landbruksproduksjon tar utgangspunkt i menneskelig arbeidsinnsats og naturressurser, og ikke i kapitalinnsats og stordrift. Små og mellomstore bruk må få mer produksjonsstøtte pr. dekar (daa) og produksjonsmengde på bekostning av store bruk. Utover 400 dekar for areal- og kulturlandskapstillegg i korn og 2,0 årsverk i husdyrproduksjon gis ingen ytterligere støtte. For bruk som mottar maksimal støtte, må ordninger om avkorting i støttebeløpet vurderes når brukeren i tillegg har annen inntekt.

Satsinga på tilleggsnæringer i landbruket er positiv. Bruk av ressurser basert på naturgrunnlaget eller på kompetanse, bør utnyttes slik at næringa får flere bein å stå på, og slik at ressursene utnyttes i et samspill der respekten for naturgrunnlaget er sentral. SV vil støtte prosjekter innen Bygdeutvikling (BU) som fremmer reiseliv, håndverk, naturopplevelser, tjenestetilbud og service som gir landbruket allsidighet, og dermed gjør det mer robust.

SV vil stimulere omlegging til økologisk landbruk. For å gjøre økologiske produkter konkurransedyktige, må støtte fastlagt i avtaleverket dekke noe av merkostnadene ved økologisk produksjon. En generell økologisering av landbruket er like viktig som å få flere bruk til å legge om til økologisk drift. "Integrert" produksjon av matvarer vil si en produksjon med sterkt redusert bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Tiltak som reduserer bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler har positiv virkning både på miljøet og på matkvaliteten.

For å redusere transportbehovet, er det viktig at foredling skjer lokalt. SV vil arbeide for en desentralisert anleggsstruktur for foredling av landbruksprodukter. Landbrukssamvirket må stimuleres til å møte disse utfordringene.

Kvinnene har stått for en stor del av arbeidsinnsatsen i landbruket. Økt mekanisering, stor gjeldsbelastning, høyere utdanningsnivå og større arbeidsmuligheter utenfor bruket har ført til at kvinnene i stor grad har byttet ut gardsarbeid med lønnsarbeid. SV vil arbeide for tiltak som åpner næringa for flest mulig.

Skog er en viktig næringsressurs for mange lokalsamfunn, avgjørende for bosetting og inntekt, gjerne i kombinasjon med annet arbeid. Skogbruket må underlegges økologiske krav når det gjelder driftsform, avvirkning, foredling og transport. Artsmangfoldet må ivaretas, samtidig som skogen skal kunne gi arbeid og inntekt.

SV vil i perioden:

5.5.7 Tilgang på natur for alle

Nærhet til og bruk av natur står sentralt i Norge. Allemannsretten, den enkeltes rett til å ferdes i utmark, er en hevdvunnen rett alle har, og som SV ser det som viktig å forsvare. Men allemannsretten pålegger oss også plikter. Ikke minst må økologisk forståelse og fornuftig bruk ligge til grunn for politiske beslutninger som skal sikre både allemannsretten og ei riktig forvaltning av utmarka. Naturbasert næringsutvikling blir en viktig bærebjelke for mange bygdesamfunn. Muligheten for å utvikle nye næringer må også veie tungt.

Også allmennhetens bruk av utmark til jakt og fiske har tradisjoner i Norge. Jakt- og fiskerettighetene er viktige inntektsmuligheter for bygdene, men det er nødvendig at disse rettighetene forvaltes under politiske kontroll både for å sikre ei fornuftig naturforvaltning og for å dele de godene jakt og fiske som rekreasjon representer.

Bruk av utmark/naturområder må skjer på naturens premisser. SV vil være pådriver for at naturområder sikres ved ulike typer vern, der lokale interesser aktivt deltar i utarbeidelsen av vernebestemmelser og forvaltning. Det bør etableres regionale konfliktråd i saker der det er uenighet om areal- og ressursutnyttelse i de ulike reinbeiteområder.

Tilgang til og økt bruk av utmarka gir rom for kommersialisering av naturopplevelser, og muligheter til inntekter for mange. Naturbasert næringsutvikling kan gi bygdene og primærnæringene nye og viktige inntektsmuligheter. Men uten politisk styring kan dette også true naturgrunnlaget og allemannsretten.

SV vil i perioden:

5.5.8 Fisk - arbeid til kysten, inntekter for landet

Havfiskeflåtens omfattende rovfiske er i ferd med å tømme verdenshavene for fisk. I 13 av de 15 viktigste fiskeriregioner i verden er villfiskressursene overbeskatta. Fangstmengden er synkende til tross for økt fangstinnsats. På verdensbasis er fangstkapasiteten det dobbelte av det som er nødvendig.

Overkapasitet i et område fører fort til eksport av fangstinnsats til andre områder. Dette gjelder internasjonale farvann som Smutthullet hvor pirattrålere får herje fritt. Det gjelder også land i den tredje verden med svak forvaltning og lettkjøpte lisenser. Denne type fiske er ødeleggende for fiskebestandene og fører til utarming av de økonomiske og sosiale vilkåra for kystbefolkningen i området. Forvaltninga av fiskeriressursene må derfor i framtida baseres på internasjonalt akseptert havrett og ikke bare på de årlige kvoteforhandlinger.

SV ser det som helt nødvendig å få til ei omlegging fra havfiske til et kystnært fiske i samsvar med tilrådningene fra FN s miljøkonferanse i Rio i 1992. Ved å satse på et kystnært fiske vil man både kunne oppnå ei økologisk forsvarlig forvaltning av fiskebestandene og ei rettferdig fordeling av fiskeressursene. Et kystnært fiske vil også føre til en langt høyere sysselsetting enn det fortsatt satsing på en kapitalkrevende havfiskeflåte vil gi. Et kystnært fiske må være basert på kystfolkets frie allmenningsrett - et kollektivt rettsgrunnlag som ikke kan privatiseres gjennom kvotefordeling til privat kapital (båter), men som skal disponeres av lokale offentlige myndigheter og samvirkeforetak.

Fiskeriressursene er hovedgrunnlaget for arbeid og bosetting langs store deler av kysten i Norge. Hvordan disse ressursene forvaltes og fordeles, vil ha avgjørende betydning for næringsvirksomhet, bosetting og kystkultur. Som en av verdens største fiskerinasjoner har Norge et spesielt ansvar og ei stor framtid som leverandør av sjømat til en verden som etterspør stadig mer fisk. Denne økende etterspørselen kan ikke tilfredsstilles ved å gi havfiskeflåten friere spillerom og økte fangstrettigheter. Framtida ligger bla. i en sterkere satsing på ferskt råstoff av beste kvalitet. Og et slikt råstoff er det bare kystflåten som er i stand til å levere.

De siste åra har kystflåten tapt terreng til fordel for havfiskeflåten. SV går inn for at denne negative utviklinga brytes. Kystfiskeflåten må få økt sin kvoteandel på bekostning av trålerflåten. Det må innføres fritt fiske for de minste båtene. Et eget fond for tilskudd til fornyelse av kystflåten må etableres.

Ved å tilpasse seg leveranser fra kystflåten og sesongfiskeriene, ha en fleksibel produksjon og utnytte og utvikle teknologi for levende lagring og foring av villfisk, vil fiskeindustrien kunne sikre seg jevn råstofftilførsel av langt bedre kvalitet enn det som leveres av trålerflåten. Det vil være nødvendig å opprettholde og styrke de mindre produksjonsanleggene langs kysten. En ensidig satsing på store integrerte selskaper er ingen farbar veg for den norske fiskeindustrien. Det er også viktig å sikre lokalt eierskap såvel til fiskeindustri som til flåte.

Rekruttering av ungdom til fiskeryrket og til arbeid i fiskeindustrien har i stor grad vært forsømt. Det er nødvendig å styrke fiskeriutdanninga og gi større økonomisk støtte til ungdom som velger ei framtid i fiskerinæringa. Ordninga med sommerfiske for ungdom må utvides og lærlingekvoter må innføres.

For å kunne legge vekt på nyskaping og variasjon og utvikling av en høy markedskompetanse i fiskeri og havbruksnæringa er det nødvendig å styrke forskningsvirksomheten ved universitetene, høgskolene og andre fagmiljø på dette området.

SV mener det er helt nødvendig å ha og ta i bruk politiske styringsredskaper for å oppnå vedtatte mål for fiskerinæringa og norsk distriktspolitikk. En fortsatt EØS/EU-tilpasning og ytterligere uthuling av sentrale fiskerilover vil gjøre det umulig å styre utviklinga i ønska retning.

SV vil i perioden:

Norge har naturgitte forutsetninger for ei livskraftig og lønnsom havbruksnæring. Næringa har betydelige muligheter for videre utvikling. Mulighetene ligger både i utvidelse av etablert virksomhet og i utvikling av nye arter for oppdrett (både nye fiskesorter og skalldyr). En forutsetning for at dette skal skje, er at det satses på økologisk riktig oppdrett hvor det tas nødvendig hensyn til biologi og naturlige livsforhold. Erfaringene hittil har med all tydelighet vist at å drive på kanten av det biologisk forsvarlige ikke er veien å gå. Langsiktig planlegging må til for å skape forutsigbarhet, utvikling og lønnsomhet for både store og små aktører i næringa.

SV vil i perioden :

6. Rettferdig fordeling og velferd

- Del godene

SVs mål er et samfunn bygd på solidaritet, der alle yter og får, og der folk ser seg tjent med å løse sine problemer i fellesskap. Velferdsstaten må forsvares, men også kritiseres for at den ikke alltid er god nok, og dermed baner vei for privatisering og kommersialisering av velferd. SV vil øke det offentliges andel av BNP, og bruke en større del av de offentlige midler til omsorgstjenester.

6.1. Forsvar prinsippene bak velferdsstaten

Den norske velferdsstaten er et helsemessig og sosialt sikkerhetsnett som fordeler både tjenester og kontantytelser til befolkningen. Gjennom politiske vedtak tas verdier fra samfunnets produksjon og gis ut igjen til samferdsel og infrastruktur, utdanning, helse og omsorg. Denne modellen har satt mange folk i arbeid, gitt inntekt til de som har stått utenfor arbeidsmarkedet, og gjort oss til det land i verden hvor flest mennesker jobber lengst gjennom livsløpet.

Velferdsstaten er et viktig redskap for å fordele verdiene i samfunnet på en mer rettferdig måte. Velferdsstaten er en motkraft til markedskreftene og sikrer folk større innflytelse over sine levekår. Velferdsstaten er nødvendig for å omfordele resultatene av produktivitetsveksten i samfunnet til fordel for bedre sosiale rettigheter, som fri til etter- og videreutdanning og kortere arbeidstid som kan gi mer fritid til kulturelt og sosialt arbeid. Bare en sterk og demokratisk velferdsstat kan fordele økningen i arbeidsproduktiviteten på en slik måte at den ikke fører til høyere privat forbruk. En demokratisk velferdsstat blir på denne måten en av forutsetningene for et sosialt rettferdig samfunn som produserer og forbruker i samsvar med naturens ressurser - et sosialistisk samfunn. Når velferdsstaten utvikler byråkratiske og autoritære trekk, må den kritiseres. Slik kan den forsvares mot markedskreftenes og høyresidas angrep som søker å privatisere all offentlig virksomhet som kan være bedriftsøkonomisk lønnsom.

SV vil forsvare fire prinsipper ved den norske velferdsstaten:

Når velferdsstaten settes under press og reduseres, rammes kvinner ekstra sterkt, og på flere måter. For det første som arbeidstakere hvis jobber forsvinner. For det andre som mottakere av tjenester. For det tredje er det også kvinner som i størst grad må erstatte det omsorgsarbeidet som ikke blir gjort når det offentlige tjenestetilbudet er for dårlig eller blir skåret ned på.

Norge er et rikt land. Det er uverdig at vi ikke klarer å gi alle et tilstrekkelig velferdstilbud. SV mener derfor at ei av de hovedutfordringene vi nå står overfor er å få ført mer av samfunnets ressurser over til produksjon av omsorgstjenester og å sørge for at alle lag av befolkningen får tilgang til disse. I framtida vil behovene til de fleste eldre ikke være høyere pensjoner, men tilgangen på sikre og gode omsorgstjenester.

Under dekke av slagordet "arbeidslinja" har regjeringa og stortingsflertallet de siste åra gjort innstramminger i velferdsordningene for arbeidssøkende, delvis uføre og enslige forsørgere. Også skattepolitikken og egenandelsøkninger har gjort den økonomiske situasjonen verre for dem som har aller minst. De velferdsordningene som skal gi en økonomisk grunntrygghet ved sykdom, alderdom, og ved å være eneforsørger bør vi alle ha en felles interesse av å forsvare. Konsekvensen av innstramminger blir at et lite mindretall skyves ut og holdes fast i fattigdom.

6.2 Virkemidler for å dele godene

6.2.1 Økonomisk og økologisk skatt etter evne

Dagens skattesystem gjør at ulikhetene etter skatt øker fordi skattesatsene på kapital- og arbeidsinntekt er dramatisk forskjellige. Denne utviklinga er stikk i strid med en målsetting om skatt etter økonomisk evne. Dagens skattesystem svikter også fundamentalt i forhold til å tilpasse den økonomiske aktiviteten til naturens bæreevne. Den indirekte skatten gjennom avgifter og egenandeler, f. eks. barnehagebetaling og egenandeler i eldreomsorgen utgjør en stadig større andel av de samla skatteinntektene. Fordelingsvirkningen av denne utviklinga har fått lite oppmerksomhet. Den rammer sosialt urettferdig og undergraver prinsippet om skatt etter evne. SV vil ha en grundig gjennomgang av disse forholda, og vil foreslå tiltak som kan virke utjamnende mellom husholdninger med ulik betalingsevne.

6.2.2 Rød skatt deler godene

SV vil bruke skattesystemet aktivt til å utjamne de økende ulikhetene i inntekt og formue. Det må gjøres gjennom å øke progresjonen i skattesystemet, samtidig som det gis lettelser for midlere og lavere inntekter gjennom blant annet økte minstefradrag. De ulike skattesatsene på kapitalinntekt og arbeidskraft må utjamnes. Beskatningen på kapital må økes, samtidig som det innføres progresjon i satsene over et visst nivå. Ved å utjamne disse satsene vil forskjellene etter skatt reduseres, i stedet for å øke slik dagens regler fører til.

SV vil redusere skatt på sykdom slik egenandeler på helsetjenester er. Sammen med den kraftige økningen i gebyrer og avgifter fører denne utviklinga til at et skjult skattesystem som rammer sosialt skeivt, vokser fram.

Kombinasjonen av arbeidsløshet og uløste oppgaver i samfunnet bidrar til å utvikle en tjenestesektor som delvis tilhører den "svarte økonomien". Det må som en motvekt utvikles en mangfoldig tjenestesektor mellom offentlig sektor og de store bedriftene. Arbeidstakerne bør ved hjelp av veiledning og økonomiske virkemidler motiveres til "hvite" etableringer, gjerne etter samvirkemodeller.

SV vil i perioden:

6.2.3 Grønn skatt hjelper miljøet

Skattesystemet er et viktig virkemiddel for å legge om produksjons- og forbruksmønsteret i bærekraftig retning. Som basis for et grønt skattesystem, er det imidlertid en forutsetning at de sosiale ulikhetene ikke er store.

Et grønt skattesystem vil kunne ha uønskede fordelingsvirkninger. Uten at det gjøres endringer i inntektsskatten vil de lavtlønte rammes hardest av flate avgifter. Derfor er det viktig for SV å innføre en rød skattereform samtidig, slik at de økende skeivhetene kan utjamnes. Ved å innføre økte minstefradrag, økt progresjon og høyere skatt på kapitalinntekt, kombinert med omlegging til grønn skatt, vil vi få et skattesystem som utjamner sosial ulikhet og motvirker økologisk uforsvarlighet.

Ei omlegging til grønn skatt må forsøke å forene to viktige hensyn: Grønne avgifter er viktige for å skape oppslutning om skatten og for å drive fram omstilling av produksjon og forbruk. Men ei omlegging til grønn skatt må også innebære at skattebyrden flyttes fra beskatning på arbeidskraft til skatt på energiforbruk, transport, uttak- og bruk av naturressurser, avfall osv., samtidig som staten og kommunene må sikres stabile inntekter på sikt. Omlegginga må inneholde elementer av både incentiver og straff. Det vil si at investeringer i for eksempel ENØK-tiltak premieres gjennom avskrivninger i skattesystemet, samtidig som overforbruk må koste for produsenten og forbrukeren.

Innføringa av et grønt skattesystem vil også kunne endre konkurransevilkåra for viktige deler av norsk økonomi. Det er derfor viktig at det kompenseres med reduksjoner i skatten på andre innsatsfaktorer som vi ønsker å stimulere til bruk av. Først og fremst arbeidskraft, gjennom en reduksjon av arbeidsgiveravgiften. På sikt vil ei slik omlegging også føre til at industristrukturen vil måtte vris over til mer sysselsettingsintensiv vare- og tjenesteproduksjon.

I en omstillingsfase må det tas hensyn til konsekvensene i mange lokalsamfunn.

En stor del av beskatningen må vris fra skatt på arbeidskraft over til skatt på miljøskadelig forbruk og produksjon. SV vil gjøre dette ved blant annet å øke CO2-avgiften, og redusere arbeidsgiveravgiften. I tillegg skal inntektsbeskatningen reduseres for de nedre inntektsgrupper gjennom økte minstefradrag, mens skatten på forurensende produksjon og forbruk, samt uttak av naturressurser, økes. Det grønne skattesystemet skal også premiere for ønskede miljøinvesteringer i form av avskrivninger og skatteletter for produsentene.

SV vil i perioden:

6.2.4 En solidarisk trygdepolitikk omfordeler

Folketrygden er en av solidaritetssamfunnets viktigste bærebjelker. Folketrygden innebærer et historisk kompromiss; kombinasjonen av en minsteytelse som alle har rett til (minstepensjon) og en forsikring mot dramatisk reduksjon i inntekt når man ikke lenger mottar lønn. Folketrygden ble innført fordi det var brei politisk oppslutning om denne ordninga, og den kan bare bevares og forbedres dersom den fortsatt er ei ordning som omfatter folk flest. SV vil derfor at folketrygden skal bevare sitt generelle preg, og vil gå mot alle forsøk på å innsnevre ordninga til hovedsaklig å ivareta et fåtall i befolkningen.

Men folketrygden har også sine svakheter. Mange kvinner som er yrkesaktive og betaler inn til folketrygden får liten eller ingen tilleggspensjon fordi perioder utenfor arbeidsmarkedet med ubetalt omsorgsarbeid og/eller perioder med deltidsarbeid gir reduksjon i beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon. Framtidas minstepensjonister vil nesten bare være kvinner.

De seinere åra har ulike former for pensjonssparing og privat pensjonsforsikring økt sterkt. Det skyldes dels usikkerhet i forhold til om folketrygden vil holde det den lover, og dels at høyinntektsgrupper har økonomisk mulighet til å spare til pensjonsalderen ut over folketrygden. Dette kan undergrave oppslutninga om folketrygden på sikt.

SV vil reformere folketrygden med utgangspunkt i at både minsteytelser og tilleggsytelser beholdes innenfor folkterygden. SV vil bedre kvinners rettigheter i folketrygden og ellers særlig konsentrere seg om å heve minstepensjonen.

Norge er ett av de land i Vest-Europa som har dårligst trygdemessige vilkår i forbindelse både med behandling av tannsykdommer og med forebygging og vedlikehold av tannhelse. Dette er uverdig for det velferdssamfunn Norge ønsker å være. SV vil på sikt arbeide for at folketrygden gir en prosentvis refusjon for alle ved forebygging og behandling av tenner.

Nåværende regjering har gitt signaler om at det kan være aktuelt å lage ei behovsprøvd ordning for refusjon av utgifter ved behandling av tannsykdommer. SV kan ikke akseptere ei slik ordning. Alle sykdommer skal underlegges det samme regelverk, folketrygden, enten det er tannsykdommer eller andre sykdommer.

SV vil i perioden:

6.2.5 Bolig

Nærmiljøet er viktig for trivselen vår. Sosial boligbygging, gunstige finansieringsordninger for vanlige boliger og god utforming av boområdene er sentralt i boligpolitikken. Utbygging av utearealer, grøntområder og lekeplasser er viktig for å skape trygge oppvekstkår for barn og økt trivsel for alle. Tilpassing av boliger med god tilgjengelighet er viktig for eldre og funksjonshemma. Det er derfor nødvendig med økt innsats for bolig- og miljøfornyelse, styrking av nærmiljøtiltak gjennom statlige lån og tilskudd, samt tilrettelegging av fellesarealer og boservice.

Boligsamvirket i Norge har hele tida fulgt tanken om den sosiale boligbygginga. Det har potensiale til å utvikle ulike typer boliger, boformer og flere fellesløsninger som kan ivareta folks hverdagsbehov. Slike ordninger vil SV stimulere gjennom økonomiske tilskudd til forsøk, samt rente- og skattefordeler.

Det er behov for stabil boligbygging. Ved siden av nybygging er det store uløste oppgaver innen byfornyelse og bolig- og miljøfornyelse, energiøkonomisering og avfallshåndtering.

En stor del av boligsamvirkets boligmasse ble bygget rett etter andre verdenskrig, og trenger sterkt til rehabilitering. Det samme gjelder en rekke offentlige bygg og bygårder i de større byene. Det bør gis tilskudd til tilrettelegging av boliger til livsløpstandard.

SV mener at husbankrentene skal være under politisk kontroll ved at Stortinget vedtar rentesatsene. Lave husbankrenter og boutgifter generelt er viktig fordelingsmessig og er samtidig viktig for den sosiale boligbygginga i Norge.

SV vil i perioden:

6.3 En utvida helsepolitikk

Folks helsetilstand henger nøye sammen med hvordan samfunnet rundt utvikler seg. Det viktigste kravet til helsevesenet er at folk får den hjelpen som er nødvendig når de trenger den uansett hvor de bor i landet og uansett økonomisk evne.

Sykdommenes utbredelse varierer med kjønn, alder, geografi og en rekke andre forhold. Det er store forskjeller i helsetilstanden mellom ulike sosiale lag. Forskjeller i yrkesstatus, utdanning og inntekt fører også til ulikhet i helsetilstand og sykelighet. Mens menn er overrepresentert når det gjelder "dramatiske" sykdommer som vi dør av, har kvinner oftere de kroniske lidelsene eller plagene, som vi sliter med i mange år. Derfor vil SV ha en politikk som ser helsearbeid i et utvida perspektiv hvor også bedring av levekår og utjamning av klasseforskjeller står sentralt.

Mye tyder på at kvinner taper i kampen om helsekronene og at forskning på og utprøvende behandling av typiske kvinnesykdommer fremdeles blir nedprioritert.

SV vil at kvinnehelsespørsmål skal prioriteres høyere, og at Statens Helsetilsyn skal få et større og mer forpliktende ansvar for dette.

Vi vil ha en politikk som fremmer et mest mulig forurensningsfritt miljø, gode og sunne oppvekstmiljøer, et arbeidsmiljø som begrenser skader og ulykker, god matvarekvalitet og gode byggeskikker som sikrer at vi ikke blir syke av de husene vi bor i. Et hardere konkurransesamfunn har ført til flere uføretrygdede. SV vil snu denne utviklinga. Som et alternativ til uføretrygd må det finnes jobber som er mindre krevende enn resten av arbeidslivet.

6.3.1 Fjern sykehuskøene

SV vil fjerne helsekøene. For å få til det må det både brukes mer penger, og helsevesenet må organiseres bedre. SV ønsker økt vektlegging av at behandling skal skje ut fra en samlet vurdering av hver enkelt pasient. Dette vil måtte innebære ei styrking av allmennhelsetjenesten, legevakttjenester, helsestasjoner for foreldre og barn og helsestasjoner for ungdom.

Helsetjenesten må organiseres rundt pasienten, dvs. være mobil og ikke slik at pasienten er den som først og fremst må flytte på seg. Lokaler og utstyr f. eks. i sykehus bør tas i bruk i større deler av døgnet slik at flere pasienter får kortere ventetid på behandling. Dersom legemangelen fortsetter må en vurdere å utvide legenes plikttjeneste.

SV vil ha økt satsing på helsetjenester til de som ikke roper høyest, f.eks. til psykiatriske pasienter, kronikere og mennesker uten klar diagnose. Det er viktig å satse på kommunale tilbud. Mange har behov for et dagtilbud, botilbud og en rehabiliteringsplan. Særlig ressurskrevende pasienter som flytter ut i egen bolig i kommunene, må gis et kvalitativt godt tilbud. Staten må sørge for tilstrekkelig økonomi i kommunene.

Det bør satses mer aktivt på pasientorganisasjoner og sjølhjelpsgrupper som bidrar til å styrke egen helse både gjennom forebyggende arbeid og ved hjelp til bedre å mestre sykdommen.

SV vil i perioden:

6.3.2 Bedre kvalitet i helsevesenet

Norsk helsevesen har de siste åra vært mest opptatt av å øke antall behandlinger. Sjøl om kvalitetssikring allerede er en viktig del av helsetjenesten, er det mange som opplever dårlig kvalitet på deler av tjenestene. Det er særlig behov for å innføre kvalitetskrav i eldreomsorgen. I den hjemmebaserte eldreomsorgen bør det innføres bistandsavtaler som klart sier hvilken hjelp som skal gis, av hvem og til hvilket tidspunkt. Det må være slik at en får hjelp når en trenger det. Kommunene bør ha lovfesta plikt til å gi slike tjenester som øyeblikkelig hjelp.

Det må stilles krav til helsevesenet om brukerkontrakter som opplyser om ventetid for undersøkelse og behandling både når i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, hvem som er ansvarlig lege og sykepleier når en er innlagt i sykehus, og hvilke krav til informasjon den enkelte kan stille.

SV vil i perioden :

6.3.3 Bedre organisering av helsevesenet

SV vil ha et sterkt offentlig helsevesen. Det er nødvendig for å sikre alle like muligheter til behandling. Der hvor f.eks. primærhelsetjenesten er basert på privat lege- og fysioterapitjeneste må det offentlige gjennom avtaler sikre at de tjenester det offentlige helsevesenet mener er nødvendig, blir ivaretatt. SV mener det offentlige må ha styring med hvordan helsetilbudet skal organiseres, både av hensyn til pasientene og fordi det er nødvendig med kontroll over de store økonomiske overføringene som ligger i helsevesenet.

SV mener at kommunenes ansvar for helsetjenester, både når det gjelder allmennhelsetjenester, eldreomsorg, psykiatri og rusomsorgen skal forsterkes. Det er behov for et mer likeverdig tilbud uansett hvilken kommune en bor i. Innen psykiatrien er det behov for flere tilbud i nærmiljøene, dvs. botilbud, poliklinisk tilbud, dagtilbud o.l. Kommunene må styrkes for å kunne bygge opp et forsvarlig tilbud. SV går inn for at det organisatorisk må bli et tettere samarbeid mellom somatikk og psykiatri.

Organisering av ledelse og styring av helsetjenestene bør skje ut fra det som tjener pasientene og ikke ut fra profesjonsinteresser. Det må stilles krav til profesjonene om å samhandle til beste for en helhetlig behandling av pasientene.

SV vil i perioden:

6.3.4 Pasientrettigheter

Pasientene blir stadig mer "krevende" brukere i helsevesenet. De kjenner ofte sine diagnoser og behandlingsmuligheter vel så godt som helsepersonalet. De har krav på å bli lyttet til og tatt med på råd i behandlingen.

Pasienters rettssikkerhet må styrkes. Enhver som skrives inn i psykisk helsevern uten eget samtykke må på statens bekostning få juridisk bistand. Det må føres statistikk over tvangsmiddelbruk og tvangsbehandlingstiltak, og slik statistikk må bli offentlig tilgjengelig.

SV vil i perioden :

6.3.5 Bekjemp fattigdommen - ikke de fattige

Et mindretall i Norge er blitt hengende etter i levekårsutviklinga, og avstanden mellom de som har minst og de som har mest har økt det siste tiåret. Arbeidsløse, samt de som pga. alder, sykdom eller omsorgsoppgaver lever av sosialhjelp eller minstepensjon, trenger en kraftig heving av den materielle trygghetsfølelsen.

Det må tas et krafttak for å inkludere disse gruppene i flertallets velstandsutvikling. SV vil ha en nasjonal handlingsplan mot fattigdom. De viktigste virkemidlene vil være å sikre alle arbeidssøkende lønnsarbeid, og heve de økonomiske minsteytelsene kraftig for dem som ikke får, eller ikke kan, arbeide. De økonomiske rettighetene for arbeidsledige er blitt betydelig forverra gjennom nye dagpengeregler. Terskelen for å få dagpenger er blitt høyere og mange mister dagpengene sine etter 80/76 ukers dagpenger. Mange arbeidsmarkedstiltak gir ikke lenger dagpengerettigheter. Dette rammer først og fremst langtidsledige og personer under attføring.

Det må satses på et boligprogram for de som bor dårlig og for de bostedsløse.

Trygdesystemet og og sosialtjenestene representerer et sosialt sikkerhetsnett som alle skal ha tilgang til etter behov. SV mener det er viktig å forsvare det solidariske sikkerhetsnettet mot bl.a. gjenytelser for sosialhjelp. SV vil distansere seg fra borgerlige prinsipper om veldedighet som innebærer en understreking av forskjellen i verdi mellom den som gir og de som får. Arbeidsledighet og innstramming i de øvrige velferdsordningene fører til økt press på sosialtjenestene. Det må satses på å gjøre noe med årsakene til at stadig flere blir gjort avhengig av økonomisk sosialhjelp. Både trygdekontorene, arbeidskontorene og sosialkontorene bør forsøke nye måter å formidle tjenestene sine på for å øke tilgjengeligheten.

For et voksende mindretall av brukerne er økonomisk sosialhjelp livsgrunnlaget i store deler av livet. Ved å overføre adminstrasjonen av støtte til livsopphold til trygdekontorene vil det gis muligheter til ei bedre samordning av økonomiske ytelser og dermed større brukervennlighet. Reelle arbeidssøkere må overføres til arbeidskontorene.

Sosialtjenesten må arbeide mer systematisk med råd og veiledning om bolig, utdanning, støtteapparat, ettervern o.l. overfor viktige målgrupper. SV mener at særlig sosialtjenestens arbeid med rusmisbrukere må forbedres. Det er ikke behov for mer tvang, men mer systematisk oppfølging av de som får behandling særlig etter avsluttet behandlingsopplegg. Hjelp til arbeid og bolig er særlig viktige tiltak.

De store byene har store ulikheter i levekår. Mest markert er dette i Oslo hvor levekårsforskjellene mellom øst og vest er like gamle som den moderne byen. I dag har skillet både en etnisk og en sosial opprinnelse. Den gjennomsnittlige dødeligheten i indre øst er 80 prosent høyere enn landsgjennomsnittet og nær dobbelt så høyt som for Oslo ytre vest.

SV vil arbeide for ei byutvikling som reduserer ulikhetene i levekår og bedrer boforhold i områder med opphopning av sosiale problemer. Bare ved å sikre flest mulig gode oppvekstvilkår med mulighet for utdanning, arbeid og bolig er det mulig å redusere den sosiale segresjonen vi blant annet ser i Oslo indre øst. SV vil arbeide for at statlige myndigheter tar et større ansvar med å utvikle bedre bymiljø og redusere ulikhetene i levekår i de store byene.

Gode tilbud som bl.a. arbeid i distriktene vil være med på å hindre at arbeidsløse fra hele landet samles i de store byene og er med på å forverre forholda.

SV vil i perioden :

6.3.6 Seksualisert vold

Det begås seksuelle overgrep som pedofili, voldtekt og incest. Det er viktig å presisere at dette først og fremst dreier seg om makt og kontroll, ikke seksualitet. Seksuelle overgrep er et stort problem for en del kvinner og barn, og mange helsearbeidere mangler fortsatt kunnskap på dette området. Det offentlige helsevesenet må ta ansvar for å bygge opp et godt tilbud. Krisesentrene og sjølhjelpsgrupper skal først og fremst være et tillegg til et godt offentlig tilbud.

Pedofili og incest er et større problem enn man har vært villig til å innse. Politi, rettsvesen, helse- og sosialarbeidere mangler kunnskaper på dette området. Det offentlige må ta ansvar for å bygge opp egna hjelpetiltak og øke kompetansen til alle yrkesgrupper som har ansvar for hjelpetiltak for seksuelt misbrukte kvinner og barn. Barnevernets mulighet til å yte bistand til utsatte barn må styrkes.

SV vil i perioden :

6.3.7 Ta vare på barna

Et samfunn som er godt for barn er godt for oss alle. Barn er i økende grad utsatt for press gjennom en mer hektisk hverdag. Økende krav til prestasjoner i skole og fritid når stadig yngre grupper. Det er viktig å styrke oppvekstmiljøene slik at barns behov blir ivaretatt.

Barn må tilbys gode kultur- og fritidstilbud som kan skape en motvekt til den kommersialiserte kultur barn får presentert gjennom media og reklame.

Ei fortsatt utbygging av barnehageplasser er nødvendig. SV vil på sikt arbeide for gratis barnehage til alle. Det er positivt at foreldre, private organisasjoner og andre som ikke ønsker å få profitt ved å drive barnehager, har supplert et mangelfullt offentlig barnehagetilbud. Kommunale opptaksregler bør følges så langt som mulig både i private og offentlige barnehager. Det bør settes kvalitetsnormer m.h.t. bemanning, areal osv. både for offentlige og private barnehager. Det offentlige bør der hvor det er ønskelig, overta de private barnehagene.

Barnevernet må styrkes. SV vil arbeide for en offentlig evaluering av Lov om barnevernstjenester, med tanke på å undersøke hvorvidt barns rettigheter og behov for trygge og forutsigbare oppvekstvilkår blir tilstrekkelig i varetatt gjennom den nye loven. Spesielt er det nødvendig å se nærmere på hvordan det nye nemdssystemet i fylkene fungerer og om de i tilstrekkelig grad ivaretar barnas behov, også der de kommer i konflikt med foreldrenes.

SV vil i perioden :

6.3.8 Funksjonshemmas like rett til deltakelse

SVs mål er et samfunn hvor alle borgere er likeverdige og med lik mulighet til deltakelse. Stereotype oppfatninger av funksjonshemma kan virke utestengende og hindre funksjonshemmas livsutfoldelse. Fortsatt blir funksjonshemma utestengt fra deltakelse på mange av samfunnets arenaer bl.a pg.a. manglende fysisk tilgjengelighet og manglende adgang til arbeidsmarkedet. Oppvekstvilkåra til barn og unge med funksjonshemming er sårbare fordi de avhenger av den enkelte kommunes økonomi, politikernes innsikt og samfunnets interesse.

SV mener at også funksjonshemma må ha rett til å bestemme hvordan de vil bo. At unge mennesker med funksjonshemming gis tilbud om institusjon som boalternativ er uverdig.. Et godt og tilstrekkelig tjenestetilbud er en forutsetning for at funksjonshemma skal ha mulighet til livskvalitet på linje med andre. Reell likestilling innebærer at det legges til rette for at barn og unge med funksjonshemminger får mulighet til å delta på de arenaer hvor jevnaldrende opptrer, f. eks barnehage, skole/utdanning, og fritidsaktiviteter.

Ansvarsreformen for psykisk funksjonshemma har ført til at mange har fått et bedre liv, men fortsatt er mange foreldre engstelig for hva som vil skje med barna når de som foreldre ikke lenger kan ha omsorgen. Ansvarsreformen for psykisk funksjonshemma må videreføres.

SV mener kommunene må gis tilstrekkelige midler til oppfølging av intensjonene i reformen, et kvalitativt bedre liv. Det bør arbeides for rekruttering av fagpersonell til kommunene.

SV vil i perioden:

6.4 Kriminalpolitiske utfordringer

Norge har i likhet med andre industrialiserte samfunn hatt en dramatisk økning i den registrerte kriminaliteten. Anmeldte lovbrudd er seksdoblet i løpet av de siste tretti åra. Vinningsforbrytelser utgjør hovedtyngden, men skadeverk og voldskriminalitet utgjør også en betydelig andel av de anmeldte lovbrudd. Voldskriminaliteten har blitt grovere de siste åra. Omkring 80 prosent av all voldskriminalitet skjer når gjerningsmannen er påvirka av alkohol eller narkotika.

Seksuelle overgrep mot både barn og kvinner utgjør en alvorlig og utbredt form for kriminalitet. Det er vanskelig å tallfeste omfanget fordi mørketallene er høye. Omsetning av narkotika er ofte en del av organisert kriminalitet på tvers av landegrenser. Økt mobilitet, nedbygging av grensekontroll, frie kapitalbevegelser og ny teknologi har til sammen ført til friere spillerom for denne type kriminalitet. Skatteunndragelser og ulovligheter i mange konkurser svekker respekten for lov og rett samtidig som det offentlige mister inntekter. En regner i dag med en svart økonomi i Norge på mellom førti og seksti milliarder kr. Dette skaper troverdighetsproblemer for næringslivet totalt, i tillegg til hva slik virksomhet koster det offentlige i form av tapte inntekter. Det anslås et tap på minst 20 milliarder på denne virksomheten.

Miljøkriminalitet med ulovlige giftutslipp setter menneskers liv og helse i fare i tillegg til de ødeleggelser vårt miljø påføres.

Ny teknologi gjør det enklere å spre ulovlig informasjon og billedmateriale, slik som barneporno. Produksjon av barneporno og seksuelt misbruk av barn for økonomisk vinning foregår også i Norge. Internett er tatt i bruk for distribusjon av porno over landegrensene. Arbeidet for å avdekke dette må intensiveres.

I en internasjonalisert verden risikerer vi og at konflikter andre steder på kloden kan få direkte virkning for oss i form av terroraksjoner eller politisk motivert vold.

6.4.1 En kriminalpolitikk som nytter

En helhetlig kriminalpolitikk krever at samfunnet reagerer både overfor den enkelte lovbryter og overfor samfunnsforhold som særlig påvirker kriminaliteten. Ei rettferdig fordeling av samfunnsgodene, et samfunn som har arbeid til alle og et samfunn der lederne inngir tillit og er lovlydige, er nødvendig for å forebygge og redusere kriminalitet. En restriktiv skjenkepolitikk, bevisst satsing på rusfrie tilbud og økte ressurser til informasjonsarbeid blant barn og unge om rusmidler er viktig kriminalitetsforebyggende arbeid. En skjerping av våpenloven, styrking av kontroll med omsetning av våpen og ammunisjon og skjerpet straff for ulovlig besittelse av våpen er viktige tiltak i kampen mot voldskriminalitet.

Skolering av politi og rettsapparat og bedre støtte til voldsofre og ofre for seksuelle overgrep er viktig for å få redusert mørketallene. Behandlings- og støtteapparatet for dem som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller voldsovergrep må styrkes.

SV vil i perioden:

6.4.2 Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet kan ha dramatiske konsekvenser, men er ofte vanskelig å etterforske. Alminnelige kontrollordninger må styrkes og etterforskningskompetansen bedres.

SV vil i perioden:

6.4.3 En straff som virker

Straffereaksjonene overfor den enkelte lovbryter må innrettes slik at de motvirker gjentagelser. Dette betyr at en rask oppklaring av lovbrudd og rask straffereaksjon. Lengden av eventuell frihetsberøvelse, soningsforhold og oppfølging i og etter frihetsberøvelsen må vurderes ut i fra hva som best forebygger nye lovbrudd.

Alternative straffereaksjoner til frihetsberøvelse må benyttes mer enn i dag. Norge har bygd ut flere alternativer til fengsel, som samfunnstjeneste og tilsynsprogram for rusmisbrukere, sedelighetsdømte og enkelte andre grupper. SV går inn for ei videreutvikling av alternative straffereaksjoner. Straffen bør gis som alternativ til fengsel, og håndheves slik at brudd på regler/vilkår kan føre til gjeninnsettelse i fengsel. Kombinasjon av fengselssoning og andre straffereaksjoner/tilsynsprogrammer må også videreutvikles. Fengselsstraff fører som oftest til at folk blir mindre i stand til å mestre sitt liv. Det er derfor viktig at overgangen fra fengsel til frihet kan skje gradvis. De fleste som sitter i fengsel gjentar kriminelle handlinger. For å redusere tilbakefall bør langtidssonere som hovedregel gå fra fengsel til tilsyn etter halv tids soning for å bruke den siste delen til "normalisering". Brudd på slike vilkår må føre til en rask reaksjon og eventuelt til soning av restdommen i fengsel.

SV vil i i perioden:

6.4.4 Narkotika

Norge ligger i dag på topp internasjonalt i straffenivå for narkotikaforbrytelser, og strafferammen for omsetning er den samme som for drap. Til tross for det høye straffenivået har narkotikabruk og omsetning økt dramatisk, og er i dag en viktig årsak til volds- og vinningskriminalitet. Omsetningen av narkotika er underlagt markedskreftene i deres mest reindyrka form - utenfor enhver form for statlige, politiske former for kontroll og regulering.

SV vil i perioden:

7. Etniske minoriteter

- En politikk for etnisk likestilling

SVs mål er et romslig samfunn der ulikheter i utseende, tro eller kulturell bakgrunn ikke gir ulik mulighet til arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnslivet. SV vil arbeide for aktiv etnisk likestilling. Etnisk likestilling betyr at mennesker fra etniske minoriteter likestilles med majoritetsbefolkningen i levekår, rettigheter og innflytelse.

7.1 Dette er hovedutfordringene

Forestillingen om at Norge tradisjonelt har vært et land med én kultur har vært mer en myte enn et faktum. Det er lett å glemme at mangfoldet av dialekter, tre offisielle språk, et utall av ulike menigheter og livssynssamfunn, forskjeller mellom by og bygd, klasseskiller osv. har gjort Norge til et flerkulturelt samfunn.

Norge er et samfunn med flere ulike etniske minoritetsgrupper. Vi ser at mange som tilhører minoritetsgrupper sliter med spesielle problemer sosialt og økonomisk.

Det er også et alvorlig problem at så mange mennesker i Norge uttrykker skepsis og fiendtlighet overfor folk med en annen etnisk eller religiøs bakgrunn enn det norske gjennomsnittet. Mange med mørk hud i Norge har opplevd rasistisk motivert diskriminering og vold. Mange opplever utestengning fra arbeidslivet eller boligmarkedet. Noen er usikre på sine rettigheter som religiøse minoriteter.

Siden 1975 har det vært innvandringsstopp i Norge. De som har kommet etter 1975 har enten søkt familiegjenforening, søkt asyl, kommet som kvoteflyktning eller kommet inn under ulike unntaksregler for eksperter o.l. Holdningen fra norske myndigheter har vært å holde innvandrerne ute. Det at innvandrere er offisielt uønska, kan ha bidratt til en mer negativ holdning i befolkningen til innvandrere. Innvandrere som kom til Norge før 1975 fikk stort sett arbeid og de fant en lettere plass i samfunnet. Arbeid er viktig for et samfunns sosiale integrasjon og for at en skal føle seg som medlem av et fellesskap. Økende arbeidsløshet har ført til diskriminering og omfattende utstøting av mennesker med mørk hudfarge fra arbeidsmarkedet. Klasseskillene i Norge har fått en etnisk dimensjon. Hele samfunnet taper på ei slik utvikling.

Et samfunn med store sosiale forskjeller, hvor enkelte grupper opplever utestengning som følge av etnisk eller religiøs bakgrunn, kan bli et samfunn med økende kriminalitet og konflikter, med påfølgende store samfunnskostnader. SV mener at det er behov for egne tiltak for å stanse denne utviklinga. Etnisk likestilling av minoritetsgrupper i det norske samfunnet krever mer aktive tiltak enn det vi hittil har sett. Tiltak må fremme aktiv og likeverdig deltakelse for både flyktninger, innvandrere og nordmenn. Et av de viktigste integreringstiltaka er å legge forholda til rette slik at innvandrere og flyktninger kan delta aktivt i norsk samfunnsliv innenfor arenaer som organisasjonsliv, arbeidsliv og i politisk virksomhet.

SVs hovedutfordringer vil være å:

7.2 Trygg oppvekst

SV mener det er en hovedoppgave å skape gode oppvekstvilkår for barn med minoritetsbakgrunn, slik at de kan mestre utfordringene som de møter i det norske samfunnet like bra som andre barn.

Barn med minoritetsbakgrunn bør kunne snakke norsk når de starter i skolen for i større grad å kunne lære på samme vilkår som etnisk norske barn. Det må derfor satses mer på språklæring i førskolealderen.

For grunnskolen er hovedmålsettinga at barn fra minoritetsgrupper skal mestre skolehverdagen på linje med andre barn. Fritidshjem, ungdomsklubber, idretts- og kulturtilbud må styrkes og rettes mer inn på etniske minoriteter.

SV vil i perioden:

7.3 Gode bomiljøer

Retten til å velge bosted må være en grunnleggende rettighet også for innvandrere og folk med annen etnisk bakgrunn. Boligstandarden er ofte dårligere blant de etniske minoritetene enn den er blant nordmenn flest. Minoritetsgruppene bor i mye større grad trangt, dyrt og usikkert. Det skyldes først og fremst at flertallet blant dem er henvist til å leie i stedet for å eie bolig. Lave inntekter, dårlige lånemuligheter og diskriminering både på det private leiemarkedet og i borettslagene har gitt de etniske minoritetsgruppene store problemer på boligmarkedet. Det er nødvendig å styrke de offentlige botilbudene, få kontroll med forholda på det private leiemarkedet og styrke minoriteters mulighet til å etablere seg som eiere av egen bolig.

Fordommer, misforståelser, mangel på toleranse eller kommunikasjon kan skape problemer som bygger seg opp over tid. For å bekjempe dette er det viktig å gi støtte til beboerforeninger og andre organisasjoner som arbeider på et antirasistisk grunnlag. Både boligsamvirket og det offentlige bør legge forholda til rette for å skape økt forståelse mellom folk som bor i områder hvor det er slike problemer. Enkle tiltak som tilbud om tolketjeneste, tilrettelegging av informasjon om husordensregler, opplæring i konfliktløsing, et sted å møtes osv. kan bidra til å skape bedre kommunikasjon. Det viktigste for å hindre konflikter og misnøye i flerkulturelle bomiljø, vil likevel være å forhindre at de boområdene der det bor mange med minoritetstilhørighet samtidig blir de fattigste og de med dårligst bokvalitet.

SV vil i:

7.4 Rett til arbeid og utdanning

Ei opplæring tilpassa behovet er grunnleggende for å klare seg i det norske samfunnet på like vilkår som andre. Skoler med mange fremmedspråklige må gis ekstraressurser og det må settes i verk spesielle tiltak for å rekruttere godt kvalifiserte lærere til disse skolene. Skolen skal være et sted hvor alle får kjennskap til ulike religiøse trosretninger. SV vil derfor forandre det utvida kristendomsfaget til et inkluderende og konfesjonsløst tros- og livssynsfag.

Arbeidsløsheten rammer i dag folk som tilhører etniske minoriteter hardere enn nordmenn for øvrig. Fargete fra etniske minoriteter har omlag fire ganger så høy arbeidsledighet som norskfødte og personer fra vestlige land.

Mange innvandrere har en positiv innstilling til å etablere egen virksomhet. De vil gjerne starte egen bedrift, men mangler kunnskap om hvordan dette skal gjøres i Norge. Opplæring i etablererkunnskap i det vanlige skoleverket og egne etablererskoler kunne ta vare på og utvikle denne viktige ressursen og gi hver enkelt bedre mulighet til å klare seg.

En høy andel av minoritetsbefolkningen som er i arbeid jobber innenfor lavtlønnsyrker med dårlige arbeidsforhold, liten sikkerhet i ansettelsesforholdet og dårlige muligheter for å avansere. Mange med minoritetsbakgrunn blir diskriminert og utestengt fra arbeidsmarkedet. Sjøl folk som har gjennomført høyere utdanning, og snakker bra norsk opplever ofte å ikke få jobb i samsvar med si utdanning. Dette er en dekvalifisering av mennesker som har gjennomført alt hva det norske samfunnet har ønska av dem: De har både utdanna seg og lært seg norsk. Diskrimineringen er ikke bare et problem for dem den rammer, men den fratar også den unge minoritetsbefolkningen motivasjon til å ta utdanning.

Det er et mål at de etniske minoritetene skal delta i arbeidslivet i samsvar med deres andel av befolkningen. Det betyr at undervisninga skal differensieres og tilpasses den enkeltes forutsetninger, og timetaket som prinsipp må derfor bort. Både stat og kommune bør utforme handlingsplaner for rekruttering og likestilling av arbeidstakere fra etniske minoriteter. Virkemidler kan utvikles med erfaring fra arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn. Forpliktende rekrutteringsplaner må følges opp av antidiskrimineringsbestemmelser for å hindre at det ved tilsettinger skjer forbigåelser på etnisk grunnlag. SV mener at fagbevegelsen bør ta et særlig ansvar for å fremme etnisk likestilling. i arbeidslivet.

Gode norskkunnskaper er sentralt for at folk skal kunne få arbeid i Norge Det er behov for å styrke tilbudet om norskopplæring og sikre at de som gjennomfører norskopplæring faktisk behersker språket før opplæringa avsluttes.

Det må bygges ut et skikkelig tilbud om grunnskoleutdanning og videregående utdanning for voksne. Særlig er det viktig at kvinner kan gis et slikt tilbud, kombinert med tilbud om barnetilsyn i skoletida. Samtidig er det nødvendig å endre praksis når det gjelder godkjenning av utenlandsk utdanning. Alt for mange innvandrere må begynne på et utdanningsnivå i Norge som ligger under det kompetansenivået de allerede har vært gjennom i hjemlandets utdanningssystem. SV vil arbeide for at deres utdanning fra hjemlandet blir godkjent og så gi tilleggsutdanning tilpassa det norske arbeidsmarkedet/utdanningssystemet.

Det er stor overrepresentasjon av unge med minoritetsbakgrunn blant dem som ikke får lærlingeplass. Antall lærlingeplasser må derfor økes slik at alle som går på yrkesfaglige linjer sikres en lærlingeplass. Diskriminering i forbindelse med lærlingeplasser er en viktig oppgave for et diskrimineringsombud.

Etater, institusjoner og andre som forholder seg til etniske minoriteter har behov for kunnskap om og tillit hos disse gruppene. Derfor foreslår SV kvotering av minoriteter til noen typer utdanning, der det å være etnisk minoritet er en kvalifikasjon i seg sjøl. Arbeidsplasser der vi har et spesielt behov for å ansette folk fra etniske minoriteter vil slik sikres tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

SV vil i perioden:

7.5 Makt, innflytelse og religiøse rettigheter

Vi har som enkeltmennesker rettigheter som ikke skal kunne settes til side eller undertrykkes. I et demokrati er det flertallet som styrer, men det må være en del av demokratiet å hindre at mennesker havner i konstant mindretall i saker som for dem angår vitale interesser. Alle samfunn bygger på at innbyggerne inngår kompromisser. Vi må innordne oss visse normer og regler for at samfunnet skal fungere. Deltakelse i organisasjoner og foreninger gir mulighet for innflytelse og påvirkning, i tillegg til å gi sosial kontakt og meningsfylt fritid. De frivillige organisasjonene og partiene bør legge sterkere vekt på å gi tilbud til og rekruttere folk med innvandringsbakgrunn.

Et etnisk sammensatt samfunn stiller krav til fordeling av makt. Minoritetsgruppene skal ha de samme muligheter til å delta i samfunnsutviklinga. SV vil arbeide for at vårt parti, andre organisasjoner og det offentlige, har representanter med minoritetsbakgrunn i styrende organer og utvalg. En styrking av den fleretniske deltakelsen i samfunnslivet kan skape forbilder blant minoritetsgruppene og bryte ned stereotype bilder av minoritetene i majoritetsbefolkningen.

SV mener det bør opprettes en rammeavtale for etnisk likestilling i kommunene på samme måte som det finnes rammeavtaler for kjønnene. Det vil kreve at både ledelsen i kommunen og de ansattes organisasjoner engasjerer seg aktivt i arbeidet mot diskriminering av etniske minoriteter, og ser på hvordan bl.a. kommunenes Opplysnings- og utdanningsfond kan brukes aktivt i kompetanse og karriereutvikling.

Alle mennesker skal ha rett til å bli møtt med respekt for kulturell og religiøs tilhørighet i møte med helsevesen, skole og ved dødsfall. SV mener at det er viktig å ivareta religionsfrihet og ytringsfrihet for alle. Ved at vi har statskirke i Norge favoriserer vi positivt ett livssyn. SV vil derfor arbeide for at statskirkesystemet oppheves. Det er en viktig oppgave både for stat og kommune å arbeide for tilpasning til en stadig mer mangfoldig befolkning når det gjelder religionstilhørighet og livssyn.

SV vil i perioden:

7.6 Kamp mot rasisme og diskriminering

Rasisme er en ideologi som rettferdiggjør systematiske overgrep på mennesker fra etniske minoriteter. Mange etniske minoriteter og innvandrere i Norge lever i stadig frykt for etnisk diskriminering og rasistisk motivert vold. Mange etniske minoriteter uttaler at de føler seg uvelkomne og uglesett i Norge. Disse følelsene må tas på alvor. Vold og trakassering av etniske minoriteter må bekjempes mer aktivt, ikke minst ved at politiet satser mer på dette. Politiet må nøye følge utviklinga i de høyreekstreme miljøene.

Vold fra nynazistiske ungdomsmiljøer er et økende problem i hele landet. SV mener at det der hvor det er aktuelt, må utarbeides lokale handlingsplaner mot rasisme som retter seg spesielt inn mot å forebygge og bekjempe tilløp til nazistisk og rasistisk vold i ungdomsmiljøer. En viktig del av en slik strategi er å bedre ungdomstilbudet for å gi ungdom et meningsfylt alternativ. Det må satses på å bygge opp foreldregrupper og andre sosiale nettverk.

Diskriminering innen bolig- og arbeidsmarked, offentlige tjenester og på utesteder osv. rammer imidlertid mange flere. I dag reises det i svært få tilfeller tiltale, når denne typen overgrep anmeldes, og minoriteter har etterhvert oppgitt å anmelde saker. En årsak er at vi ikke har de virkemidler som trengs for å kunne bekjempe etnisk diskriminering. Derfor vil SV at Stortinget skal vedta et samla rettsvern for etniske minoriteter i Norge bestående av en samla lov om etnisk likestilling og et regjeringsuavhengig ombud.

I en ny lov om etnisk likestilling er det viktig at etnisk diskriminering og rasisme forbys så konkret som mulig på alle områder av samfunnslivet, så lovgivningen kan føre til domfellelser. Loven bør også inneholde konkrete målsettinger om etnisk likestilling. F. eks. bør det være en overordna målsetting at det offentlige har like stor andel ansatte med minoritetsbakgrunn som det er i befolkningen.

Lovgivningen skal følges opp av et ombud for etnisk likestilling som har mulighet til å jobbe med utredning, opplysning, undersøkelse av konkrete diskrimineringssaker og har mulighet til å hjelpe ofrene til å reise sakene deres i rettssystemet.

I forbindelse med politiets jakt på folk med ulovlig opphold, plukkes folk ut til kontroll systematisk etter hudfarge. Dette går ut over trygghet, rettssikkerhet og frihet for fargede nordmenn. SV vil arbeide aktivt med å finne fram til kontrollrutiner som ikke gir disse utslagene.

SV vil i perioden:

8. Internasjonal solidaritet

- Verden og vi

SVs mål er en verden der økonomiske og kulturelle goder er rettferdig fordelt. Norge skal samarbeide med alle deler av verden, ikke stenge seg inne i en europeisk handelsblokk. Verden trenger sterke regionale og globale organisasjoner der vi i fellesskap, på demokratisk vis, løser felles problemer. SV vil at Norge fører en aktiv utenrikspolitikk med vekt på styrking av FN, bistand til fattige land og der vi tar vår del av ansvaret for mennesker på flukt.

8.1 Dette er hovedutfordringene

SV mener at de utfordringene verdenssamfunnet står overfor er nokså like de vi står overfor i Norge: å bekjempe fattigdom, undertrykking, voldelige konflikter og miljøødeleggelser og å styrke folkelig styring og medbestemmelse. I tillegg er kamp mot imperialistiske overgrep og andre typer maktovergrep fortsatt aktuelt i svært mange land.

Internasjonalt er Norge en del av en rik vestlig blokk som har stor politisk, økonomisk og militær makt. I internasjonale organisasjoner og forhandlinger fremmer denne blokken interesser som i mange tilfeller er sammenfallende med profittinteressene til store flernasjonale selskaper. Opp mot disse mektige interessene står ønsket om en mer rettferdig, fredelig og demokratisk verden.

Internasjonalt må vi velge side - både som stat og som enkeltmennesker. Valget står mellom å være en lojal støttespiller for mektige vestlige kapitalinteresser eller å føre en politikk til fordel for folkeflertallet både i rike og fattige land. Velger vi det siste, må vi arbeide for en politikk som støtter opp om de fattige land og befolkninger og de interessene disse kjemper for. I Norge har vi gode tradisjoner for dette. Men etterhvert som Norge er blitt en rik oljenasjon, vektlegges mer og mer våre egne kortsiktige økonomiske interesser.

Istedenfor å vektlegge de mest kortsiktige næringsinteressene, mener SV det er klokt å legge vekt på våre langsiktige interesser i et globalt perspektiv. Dersom vi skal løse de store utfordringene knytta til miljø, ressursforvaltning og fattigdomsproblemer, og dersom vi skal hindre framveksten av krig og konflikter på kloden, er det helt avgjørende at vi velger å solidarisere oss med de fattige og undertrykte. På lang sikt er dette i vår egen interesse.

Derfor ønsker SV

8.1.2.Norges solidariske veivalg

Dersom dagens oljepolitikk videreføres, vil statens inntekter bli så store at en betydelig del av oljeinntektene ikke kan brukes innenlands. Opplegget fra regjeringa er at overskuddsmidlene skal plasseres i utenlandske obligasjoner og aksjefond, etter hvert også direkte i aksjer i større enkeltselskap.

Pengeplasseringer utenlands er en perspektivløs bruk av oljeinntektene. Dersom norsk oljepolitikk gir staten så store inntekter at ikke alle inntektene kan brukes i Norge, kan vi sikre vår egen framtid på bedre måter enn ved finansielle plasseringer i utlandet. Oljeinntektene gir derfor Norge en utenriksøkonomisk handlefrihet det er viktig å ta konsekvensen av.

Derfor er det tvilsom politikk å plassere oljemilliarder i utenlandske obligasjoner og aksjer. Heldigvis er det mulig å bruke oljemilliarder utenlands på formål som trygger framtida for den norske befolkningen langt bedre og langt mer grunnleggende.

Til miljøinnsats i nærområdene våre:

Den norske oljepolitikken bidrar til de globale miljøproblemene. Da bør vi bruke noen av oljemilliardene til å bøte på miljøproblemene den skaper. Utfordringene står i kø også i våre nære omgivelser.

Strålefaren fra atomkraftverk og utrangerte atomubåter på Kola er i dag den mest dramatiske trusselen mot liv og helse i deler av Norge. Det har ikke vært lett å få i gang et samarbeid med russiske myndigheter om å gå løs på disse problemene, men det burde i hvert fall ikke stå på penger.

En tilsvarende innsats kan settes inn for å få til et samarbeid om å begrense CO2- og svovelnedfall fra forurensende industri i Russland, Baltikum, Polen og Tsjekkia.

Til å mestre internasjonaliseringen:

Næringsliv, offentlig forvaltning og skoleverket står overfor store utfordringer ifra den internasjonaliseringen som foregår. Med de enorme oljeinntektene er det uproblematisk å finansiere skolegang, etterutdanning og arbeidserfaringer for norsk ungdom og norske arbeidstakere i utlandet. Dermed bidrar vi til vekst og sysselsetting i land med langt større arbeidsløshet enn Norge, samtidig som vi styrker det norske samfunnets evne til å møte og mestre utfordringene fra den globaliseringen som foregår. Språkkunnskaper og innsikt i andre lands kultur og arbeidsliv er en god investering både for den enkelte og for Norge som helhet. Slik kan vi bruke overskuddspenger i utlandet direkte til fordel for norske borgere og samtidig til langsiktig investering i et utadvendt, konkurransedyktig og antirasistisk Norge.

Til faglig motmakt:

Oljemilliarder kan også brukes til å bygge opp faglig motmakt mot den verdensomspennende kapitalismen. Vi bør satse spesielt på opplæring av faglig tillitsvalgte og teknisk støtte til fagforeninger i den tredje verden og i Sentral- og Øst-Europa. En sterk og utbygd fagbevegelse er eneste garanti for at økonomisk vekst skal komme folk flest til gode.

Til internasjonal solidaritet:

Så lenge vi har enorme overskudd fra oljeproduksjonen tar ikke u-hjelp penger fra eldreomsorg og vegtunneler. Penger til u-hjelp konkurrerer bare med størrelsen på oljefondet. Vi kan derfor øke u-hjelpen kraftig uten at det rammer innenlandske formål.

Innsats for å forebygge konflikter er særlig viktig. Det kan dreie seg om å få i gang næringsutvikling i konfliktherja områder (eks Bosnia, Palestina). Eller om å sikre vannforsyning, grunnleggende helsetilbud, utdanning og matvaresikkerhet i områder som trues eller herjes av konflikt.

8.2 Solidaritet med sør

Fattigdommen og miljøproblemene øker overalt på kloden. De sterkeste utslagene finner vi i land på den sørlige halvkule. Faglige og demokratiske rettigheter blir ikke respektert. Kvinner og barn rammes særlig av denne utviklinga. Likevel er det slik at landa i sør utvikler seg svært forskjellig i dag. I en del land har den økonomiske veksten vært stor, noe som også har bedret levekåra for befolkningen. I mindre grad enn før kan vi snakke om felles problemer i sør.

I de fleste land i Afrika er det de siste åra avholdt demokratiske valg og innsatt nye, folkevalgte ledere. Men fortsatt lever 65 prosent av befolkningen i absolutt fattigdom. Innenfor verdensøkonomien spiller Afrika en ubetydelig og marginalisert rolle. Kontinentet preges av en stadig tyngre gjeldsbyrde, ei økonomisk utvikling diktert av Verdensbanken, fallende råvarepriser og mindre bistand fra nord.

I Asia har flere land som var ekstremt fattige for 20-30 år siden hatt en voldsom økonomisk vekst, med påfølgende bedring av de materielle leveforholda. Denne veksten har til tider gjort ubotelig skade på miljø og naturressurser, og ofte har framgangen kommet i korrupte regimer med autoritært styresett. Men de materielle forbedringene i Asia har kommet et flertall av folket til gode, sjøl om de sosiale ulikhetene er langt større enn i Vest-Europa, og velferdsordningene generelt er meget dårlige.

I Latin-Amerika har det også vært en øking i bruttonasjonalproduktet (BNP), men til tross for dette øker de økonomiske forskjellene mellom folk. Dette fører til sosial uro, opprør, konflikter og borgerkriger. Etniske minoriteter og urbefolkningsgrupper undertrykkes. Faglige rettigheter og forsøk på organisert motstand knebles.

8.2.1 Slett u-landsgjelda

Vilje til global solidaritet vil være det viktigste politiske spørsmål framover. Målet er en økonomisk verdensorden der alle mennesker får dekka sine grunnleggende behov. Sjøl om menneskene i den rikeste delen av verden forbruker flesteparten av jordas ressurser går ikke de store levekårsulikhetene så mye mellom land som mellom grupper innenfor de enkelte landa. Tiltak for rettferdig fordeling og global utjamning må rettes inn på dette. SV arbeider derfor for at bistand skal komme de fattigste og mest utsatte i mottakerlanda til gode, og for en endret handelspolitikk både nasjonalt og internasjonalt. SV arbeider også for at Verdensbanken (VB) og Det internasjonale Valutafondet (IMF) skal legge om sin utviklingspolitikk. Kriterier for lån og bistand gjennom disse institusjonene må endres. Ved å legge VB og IMF under FN, vil maktbalansen i disse institusjonene endres i utviklingslandas favør.

Fattige lands gjeld til Norge kan deles i to. Hovedtyngden av u-landas gjeld til Norge skyldes ikke bistandspolitikken, men kreditter fra skipseksportkampanjen på 70-tallet. Disse pengene er allerede tapt. Siden gjelda ble skapt på grunn av norske næringsinteresser, mener SV det er naturlig at denne gjelda slettes og belastes andre budsjetter enn bistandsbudsjettet. SV ønsker også en kraftig reduksjon av den øvrige u-landsgjelda. Men en norsk sletting må ikke føre til at private banker og Verdensbanken tjener på dette. SV mener regjeringa må utrede nærmere modeller for gjeldssletting.

8.2.2 Krev respekt for menneskerettigheter

Menneskerettigheter er mer enn politiske rettigheter som ytringsfrihet og stemmerett. Det er også en menneskerett å få oppfylt sine grunnleggende behov når det gjelder mat, vann, arbeid, utdanning og sosial trygghet. For SV er det viktig å fokusere på de sosiale så vel som de politiske menneskerettighetene som FN har vedtatt. Dette medfører forpliktelser for medlemsstatene. Menneskerettighetene brytes overalt på kloden. Å oppfylle FNs menneskerettighetserklæring er et sentralt mål for SV. SV støtter derfor kampen for grunnleggende menneskerettigheter uansett regime.

SV går inn for at Norge vurderer handel og til en viss grad også bistand opp mot menneskerettighetssituasjonen i det enkelte land. Vi skal imidlertid være oppmerksomme på at bistandskutt eller handelsboikott kan ramme de fattigste innbyggerne framfor den aktuelle regjering. Derfor bør opposisjonsbevegelser med folkelig støtte tas med på råd før slike tiltak vedtas og iverksettes.

Urbefolkninger og etniske minoriteter er offer for statlig undertrykking og diskriminering i mange land. SV støtter den kampen disse gruppene fører for kulturell anerkjennelse.

Kampen mot kvinneundertrykking er like viktig som før. En av de verste formene for undertrykking av kvinner finner vi gjennom økende sexturisme og barneprostitusjon. SV støtter nasjonal og global kamp mot disse forholda.

Arbeidere verden over lever under uverdige arbeids- og lønnsforhold. Barn arbeider ofte under slaveliknende forhold. Kamp for faglige rettigheter og kamp mot barnearbeid er derfor viktige saker for SV.

8.2.3 Mot barnearbeid

Barnearbeid er et problem når det truer barns helse og utdanning. Det er mellom 100 og 200 millioner barnearbeidere i verden i dag i følge ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen). Disse barna er under 14 år (u-land) eller 15 år (i-land). Barnearbeid utgjør dermed et alvorlig sosialt problem i verden.

Det er en nær sammenheng mellom fattigdom og barnearbeid, og det er derfor mulig å bidra til å redusere barnearbeidet gjennom målretta tiltak i bistands- og handelspolitikken. Kampen mot barnearbeid må ikke bli et påskudd for Vesten til å beskytte egen industri ved å hindre produkter fra Sør i å komme inn på markedet.

Regjeringa må fremme en aktiv, helhetlig politikk i kampen mot barnearbeid, en politikk basert på et samspill mellom handelspolitikk, bistandspolitikk og utenrikspolitikk.

SV går inn for følgende tiltak for å bekjempe barnearbeid:

8.2.4 Bistand

Bistandspolitikk kan ikke løse utviklingsproblemene i den fattige del av verden. Mye mer oppnås ved de tiltaka SV foreslår for å demokratisere verdensorganisasjonene og å bekjempe internasjonal kapitalisme. En fornuftig bistandspolitikk kan likevel gi viktige bidrag til å skape en mer rettferdig verden.

SV baserer sin politikk overfor utviklingslanda på solidaritet og gjensidighet. Norges forhold til utviklingslanda består av mer enn å gi bistand. Vi bør ha felles interesser i å skape en mer rettferdig verden. SV mener solidaritet innenfor de rammene miljøet setter må være utgangspunktet for utforminga av Norges politikk overfor fattige land.

SV ønsker å utforme en bistandspolitikk med både giveransvar og mottakeransvar som grunntanke. I denne politikken ligger det at Norge må ta ansvar for all politikk vi fører overfor fattige land. Norge har ansvar for å rydde opp i eget hus, for å sørge for at pengene når dit de skal og at det er samsvar mellom mål og midler. SV ønsker en bistandspolitikk som øker fattige lands styringsrom. SV ønsker å øke volumet på bistanden, men vil advare mot at en stadig større del av Norges bevilgninger til bistand bindes til bestemte formål eller til gjenkjøp. Dette gjelder også Norges bevilgninger til FN-systemet og andre multinasjonale utviklingsorganer. Dermed blir det mindre å beslutte for de besluttende forsamlinger i FN-systemet. For å skape utvikling er det ikke nok med ansvar. Fattige land må få makt over egen utvikling. I denne sammenheng er støtte til fagbevegelse, frigjøringsbevegelser og menneskerettighetsorganisasjoner avgjørende.

SV mener det må stilles de samme krav til demokrati, respekt for menneskerettigheter og sosial utvikling overfor de land der norsk næringsliv etablerer seg, som til de land vi gir bistand til. SV er i mot at en ytterligere øker direkte nødhjelp på bekostning av langsiktig bistand. Videre må det stilles de samme krav til kostnadseffektivitet og kvalitet på gjennomføringa av nødhjelp som i langsiktig bistand. SV vil øke bevilgningene til globale miljøtiltak, og opprettholde prinsippet om at disse midlene skal komme i tillegg til ordinær bistand (addisjonalitet).

SV vil i perioden:

8.2.5 Frigjøringsbevegelser og nasjonalstater

Etter andre verdenskrig foregikk det en omfattende nasjonal frigjøringskamp i mange stater i sør. Denne kampen dreide seg om en kamp for sjølstyre og mot de gamle kolonimaktene. Denne typen frigjøringskamp ble støtta av sosialister i mange land - også i Norge. I enkelte områder er politiske avgjørelser, konflikter og kriger med røtter tilbake til tida rundt andre verdenskrig fortsatt viktige - som f.eks. kampen for egen palestinsk stat i Midt-Østen. SV støtter fortsatt kampen for en egen palestinsk stat. I andre tilfeller som i forhold til Polisarios kamp for et fritt Vest-Sahara dreier det seg om stater som urettmessig har okkupert et annet land, i dette tilfellet Marokko. Marokko driver en bevisst befolkningspolitikk der de flytter marokkanere til de okkuperte områdene i Vest-Sahara for å stå sterkere i en eventuell folkeavstemming i områdene. FN har hittil stått maktesløs, og konflikten er vanskelig å løse.

I alle verdensdeler slåss ulike folkegrupper og politiske bevegelser for økonomisk, kulturell og språklig anerkjennelse, for utstrakt sjølstyre og medbestemmelse. I mange tilfeller dreier det seg også om en kamp for å opprette egne stater. Kjente konflikter i Vest-Europa er Baskerland og den språklige todelinga i Belgia. Etter murens fall har det imidlertid vist seg at lignende konflikter også finnes i Øst- og Sentral-Europa. Det er stor forskjell på hvordan statsmakten i de ulike landa håndterer slike konflikter. Mange regjeringer, ofte utgått av majoritetsbefolkningen, driver en hardhendt politikk, der nasjonale eller etniske mindretall ikke har noen rettigheter. Undertrykkingen av indianske urbefolkninger i Amerika, ungarere i Slovakia, kurdere i Irak, Iran og Tyrkia og kosovoalbanere i Serbia er ved siden av krigene i Rwanda og Tsjetsjenia bare noen eksempler på slike etniske og nasjonale konflikter innenfor en eller flere stater.

Mange av disse konfliktene er sammensatte og har dype historiske røtter. Sjøl om det ikke er noe prinsipp for SV at eksisterende statsdannelser må bevares, vil krav om opprettelse av nye stater sjelden være noen god løsning på konflikter. Historisk sett er den reine nasjonalstaten - hvert folk sitt land - en myte. Det har knapt eksistert slike stater i noe land i verden. Dette medfører at krav fra enkelte folkegrupper om "egne land" ofte skaper flere problemer enn de løser. SV mener utfordringa i de fleste tilfeller vil være å oppnå respekt for mindretallets kulturelle, økonomiske, språklige og demokratiske rettigheter innenfor eksisterende statsdannelser. I områder der slike befolkningsgrupper er i flertall bør de sikres omfattende sjølstyre.

Til tross for nasjonal frigjøring fra kolonimakter eller diktatoriske regimer er det svært få land i sør som har kunnet velge sin egen vei for utvikling. Stormaktene, i første rekke USA, har i mange tilfeller aktivt søkt å påvirke de politiske forholda i en rekke stater. Noen av de mest groteske eksemplene der også militære maktmidler ble tatt i bruk, var Vietnam, Chile og Nicaragua. Men USA og andre vestlige stormakter bruker også økonomiske virkemidler for å påvirke; Verdensbanken og Det internasjonale Valutafondet er institusjoner som brukes for å presse igjennom en markedsliberalistisk politikk i fattige utviklingsland. I enkelte tilfeller tas også økonomisk boikott i bruk. Helt siden 60-tallet har USA forsøkt å destabilisere situasjonen på Cuba bl.a. ved bruk av handelsboikott. Ny utvida lovgivning tar sikte på å ramme andre utenlandske investeringer på Cuba, noe som har ført til en konflikt med USA på den ene sida og Canada og EU på den andre.

SV vil i perioden:

8.3 En bedre organisert verden

8.3.1 Verdensbanken og Valutafondet

Verdensbanken og Valutafondet er udemokratiske institusjoner, dirigert av interessene til det rike nord, og utenfor FN-systemets styringskontroll. Strukturtilpasningsprogrammene iverksatt overfor fattige land i sør har ikke ført til en bedret økonomi verken for landa som er blitt påtvunget reformene, eller for folk flest. SV vil gå inn for at Norge reduserer utviklingstiltak og bistand gjennom disse institusjonene.

Store internasjonale organisasjoner som WTO, Verdensbanken og Valutafondet er oppretta for helt andre formål enn å utvikle folkevalgt kontroll over økonomi og miljø. Det vil derfor være vanskelig å endre disse organisasjonene grunnleggende uten at kriseutviklinga i verdensøkonomien tvinger fram endringer i disse organisasjonene. WTO er de rike industrilandas, spesielt USAs spydspiss for økonomisk liberalisering og globalisering. SV vil arbeide for at det som alternativ til WTO opprettes internasjonale avtaler og nettverk underlagt FN som legger miljø- og utviklingsinteresser til grunn.

Gjennom sin deltakelse i Verdensbanken og Valutafondet må Norge presse på for:

SV vil i perioden:

8.3.2 Finanskapital - handel med penger

Størstedelen av verdens handel er i dag handel med penger - finanskapital. Denne drives av valutaspekulanter over hele verden og utløser bl.a. valutakriser i de enkelte landa. Det foregår hundre ganger mer penge- enn varehandel, og denne formen for handel er i liten grad underlagt politiske begrensninger. Utfordringa er å bygge opp systemer som beskytter arbeidsplasser, miljø og sosiale rettigheter framfor størst mulig fortjeneste for kapitaleierne.

SV vil i perioden:

8.3.3 Begrens de flernasjonale selskapenes makt

Verdenshandelen domineres av de store fler- eller transnasjonale selskapene. Handelen foregår mellom flernasjonale selskaper eller internt i slike selskaper. Denne markedsmakta gir selskapene mulighet til å påvirke fastsettinga av priser både på råvarer og bearbeidede produkter. Den økende økonomiske og finansielle avreguleringen, fulgt av en omfattende privatiseringsbølge, har gitt de flernasjonale bedriftene nye operasjonsområder. De får økende økonomisk og politisk makt - uten at det finnes noen form for demokratisk kontroll. SV vil arbeide for å begrense de flernasjonale selskapenes makt. Aktiv bruk av nasjonale og lokale styringsredskaper vil bidra til å gjenvinne økonomisk styring. Bistands- og handelspolitikk må utformes slik at den bidrar til å bekjempe de store flernasjonale selskapenes utbytting av mennesker og miljø.

SV vil i perioden:

8.3.4 En solidarisk handelspolitikk

Dagens internasjonale handelsregime er grunnlagt i et ønske om mer internasjonal handel. Stadig økende varetransport over landegrensene er både et miljøproblem og et problem i forhold til å opprettholde en viss grad av sjølberging av mat både i nord og sør. SV er derfor motstander av EØS-avtalen og et globalt frihandelssystem. WTO, slik det fungerer i dag, representerer et slikt system. Samtidig erkjenner SV at verdens råvareressurser er ulikt fordelt, og at de enkelte land har ulike forutsetninger for videreforedling. Derfor er internasjonal varehandel nødvendig. Dagens internasjonale handelsregime bidrar imidlertid til å holde både råvarepriser og priser på bearbeida produkter, f.eks. tekstiler, fra fattige land nede. SV går inn for å øke norsk import fra fattige land i sør på bekostning av import fra rike vestlige land. Høyere råvarepriser, gjeldssletting og investeringshjelp for å øke muligheten for bearbeiding av egne råvarer er tiltak som kan bety mye for den tredje verdens utviklingsmuligheter. U-land må få mer innflytelse innenfor internasjonale finansinstitusjoner, økt herredømme over egne ressurser, friere tilgang på teknisk kunnskap og lettere adgang til markedene i industrilanda. Det er også viktig å stimulere til økt sør-sør-handel. Global handel med mat og dyr som er miljøfiendtlig må begrenses. Det er viktig å sikre at alle land kan ha størst mulig sjølforsyningsgrad av matvarer.

8.3.5 Krav til norske bedrifters opptreden i utlandet

Den omfattende verdensomspennende liberaliseringen skaper nye utfordringer i forhold til økologisk og sosial dumping, og i forholdet til menneskerettighetene. Bedrifter kan flytte virksomhet til land der miljøkrav til produksjon, utslipprensing o.l. er lavere eller der arbeidere kan underbetales og utbyttes.

Fusjoner og internasjonalisering av norsk næringgsliv har ført til at Norge nå har flere storkonserner med omfattende interesser i utlandet. Dette har ført til et press for omlegging av norsk bistands- og handelspolitikk til å ivareta interessene til norsk storkapital i steden for å forfølge idealistiske målsettinger. SV vil kjempe mot denne utviklinga, blant annet med å stille strenge etiske krav til norske bedrifters opptreden i utlandet.

For å motvirke utstrakt sosial dumping kan konsernfaglig samarbeid være en vei å gå, og SV støtter derfor fagbevegelsen kamp for å få til dette. Moralisering over norske bedrifters slette oppførsel i utlandet har liten virkning om den ikke knyttes til faglig-politisk mobilisering. For å styrke det faglige arbeidet på dette feltet går SV inn for at det utarbeides en offisiell svarteliste over norske bedrifter eller norskeide selskaper i utlandet som investerer i land som undertrykker fagorganisering og der det foregår andre grove brudd på mennekserettighetene. Dette vil også styrke bruken av forbrukerboikotter og andre former for politisk mobilisering mot norsk utbytting.

SV vil i perioden:

8.4 Fred og sikkerhet

Å sikre fred og hindre krig og konflikter er ei sentral utfordring som krever internasjonalt samarbeid. Problemene dreier seg både om de eksisterende masseødeleggelsesvåpnene, og om kriger og borgerkriger grunnet i ressursspørsmål og i etniske og nasjonale motsetninger. En mer fredelig verden oppnås ved mindre våpen og vektlegging på dialog og ikkevoldelig konfliktløsning. SV arbeider for at forebygging av krig og konflikter først og fremst skal skje gjennom FN (De forente nasjoner) og OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa). Arbeidet med forpliktende avtaler mot prøving og spredning av atomvåpen har gjort framskritt. Det er nå helt nødvendig å få en forpliktende internasjonal avtale som forbyr alle atomvåpen i alle stater.

8.4.1 Sikkerhet -mer enn militærmakt

SV har alltid lagt et utvida sikkerhetsbegrep til grunn for sin politikk. Sikkerhet er ikke bare knytta til militære utfordringer. For å trygge sikkerheten må en snarere ta utgangspunkt i et bredt knippe med utfordringer knytta til miljø, fordeling av ressurser, rikdom og fattigdom i tillegg til de rent militære.

For mange mennesker på kloden er tilgang på reint vann et problem som kan true sikkerheten og føre til konflikter. Dette ser vi f. eks. i Midt-Østen. I ei tid med økende befolkningspress på matvareproduksjonen globalt vil f. eks. matvaresikkerhet - i form av jordbruksarealer som sikrer en viss sjølberging - også være et sikkerhetsspørsmål. Ulykker i atomkraftverk - som i Tsjernobylkraftverket - viser at sivil teknologi kan være en sikkerhetstrussel. Mange land har også store problemer med å sikre atomavfall - både fra sivilt og militær bruk. Etter sammenbruddet i Sovjetunionen er det stor fare for at atomvåpen og kjemiske våpen kommer på avveie og kan tas i bruk av f. eks. små terroristgrupper verden over. Økende voldelige konflikter og borgerkriger som føres på etnisk og nasjonalistisk grunnlag brer seg. Utgangspunktet for løsning av disse utfordringene finnes ikke på militært plan. Snarere dreier det seg om et møysommelig arbeid for bedre levekår for de fattigste verden over, om miljøtiltak og om at verdenssamfunnet tar et helt annet ansvar og viser en helt annen vilje til fordeling - kort sagt: en alternativ politikk som har hensynet til miljø og mennesker som utgangspunkt for politiske tiltak. I dette arbeidet er fredsbevegelsen og andre folkelige organisasjoner viktige alliansepartnere som har SVs støtte og som vi aktivt vil samarbeide med.

SV vil i perioden:

8.4.2 Global sikkerhet

SVs utgangspunkt er at konflikter må løses gjennom forhandlinger, og gjennom aktiv bruk av internasjonale organisasjoner som FN og OSSE. FN må styrkes og få reell makt på områder som sikkerhet og miljø.

FN må bli den sentrale rammen for globalt samarbeid om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, økonomisk politikk og menneskerettighetsspørsmål. FN må få økte økonomiske rammer for å drive konfliktforebygging og fredsbevarende operasjoner. Det er viktig å hindre at konflikter sprer seg til å bli regionale. Fredsskapende operasjoner må bygge på klare retningslinjer som er godkjent av Hovedforsamlingen.

Verden blir fredeligere dersom:

Dette er saker SV mener Norge skal legge vekt på i arbeidet for en fredeligere verden. Gjennom støtte til folkelige organisasjoner som arbeider med disse spørsmåla, og gjennom aktivt arbeid i Stortinget og sammen med søsterpartier i Norden og Europa vil SV kjempe for at disse sakene gjennomføres.

8.4.3 Sikkerhet i Europa: Norden, NATO og OSSE

Trusselen fra atomkraft og atomavfall, særlig i nordområdene, truer europeisk og nordisk sikkerhet. Miljøødeleggelsene er enorme i omfang og kan ende med store katastrofer. Den nye situasjonen i Nordens nærområder med sosial og etnisk uro og nød truer sikkerheten.

SV har i Nordisk Råd gått inn for økt nordisk samarbeid innen forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk. Norden må ses på som en militærstrategisk enhet. Det er et tankekors at Norge har forplikta seg til å yte hjelp til f. eks. Tyrkia i en krisesituasjon gjennom norsk medlemskap i NATO, mens vi ikke har noen forpliktelser overfor Sverige og Finland.

Russland er inne i store økonomiske og politiske endringer. Mens Russland er svekka, arbeides det for å utvide NATO til Russlands grenser. Store deler av Russlands politiske og militære miljø oppfatter dette som ydmykende og provoserende. I et forsøk på å berolige Russlands ledelse, har USA tillatt Russland en konvensjonell opprustning som er større enn det som er avtalt i tidligere internasjonale avtaler. Som naboland til Russland er ikke Norge tjent med en utvidelse av NATO østover. Norge kan nedlegge veto mot at NATO tar opp nye medlemmer.

SV mener at militæralliansen NATO bidrar til å forlenge en skadelig blokkdeling i Europa. SV vil arbeide for at Norge går ut av NATO. Så lenge vi ikke får oppslutning om dette, vil SV arbeide for at Norge går inn for endringer i NATO. Slike endringer er f. eks. å gå imot oppbygging av nye maktblokker og NATOs atomstrategi. Videre å gå imot at NATO engasjerer seg utenfor sitt mandatområde ("out-of-area"-strategien), uten etter oppdrag fra OSSE eller FN.

OSSE må utvikles til å bli den sentrale rammen for regionalt samarbeid i Europa om nedrustning, konfliktløsning og minoriteters rettigheter. OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) er en sikkerhetsorganisasjon som innbefatter alle europeiske land, en del tidligere sovjetrepublikker i Asia, samt Canada og USA. OSSE står sentralt i arbeidet med å forebygge væpnede konflikter og krig i Europa. SV vil styrke OSSE med både finansielle ressurser og med økt myndighet og mulighet til å innføre sanksjoner. SV vil gå mot konsensusprinsippet (enighet) i spørsmål om fred og sikkerhet - en stat som utfører overgrep må, sjøl om den er medlem i en internasjonal/overnasjonal sammenslutning, kunne fordømmes, og de andre medlemslanda må kunne innføre tiltak mot denne medlemsstaten.

SV mener at OSSE skal overta hovedansvaret for nedrustning og tillitsskapende tiltak i Europa. Slike strukturer i NATO-regi (som dagens Partnerskap for fred (PFP) og Det nordatlantiske samarbeidsråd (NACC)) bør legges under OSSE.

SV vil i perioden:

8.4.4 Løs miljøproblemene i nord

Flere av de miljøproblemene man har vært mest opptatt av i Norge finner vi på Nordkalotten. På Kolahalvøya finnes usikre atomkraftverk og i Nikkel slippes det ut svoveldioksyd som også rammer norsk side av grensa (Kirkenes). Russlands store sosiale problemer gjør at fokuset på miljø er atskillig mindre interessant for dem enn spørsmål om arbeidsplasser og økonomiske problemer. Dette er ei utfordring og et sikkerhetsproblem for Norge og andre land som grenser til Russland.

SV vil i perioden:

8.4.5 Fortsatt fokus på Balkan

Situasjonen på Balkan er fremdeles svært kritisk. SV mener det vil være nødvendig med internasjonalt fokus og tilstedeværelse i området i mange år framover. SV støtter opprettelsen av krigsforbrytertribunalet og mener tribunalet skaper viktig presedens for andre og lignende saker. SV mener videre det er viktig å forsvare Bosnia som flernasjonal stat og at hele det internasjonale samfunn må sikre Bosnias yttergrenser, også med militære midler dersom det skulle være nødvendig.

I hele det tidligere Jugoslavia er det behov for oppbygging av demokrati, tillit til offentlige og demokratiske institusjoner og fysisk gjenoppbygging av samfunnet. Dette krever sterk økonomisk støtte fra det internasjonale samfunn, og SV mener Norge må øke sin støtte til den sivile gjenoppbygginga.

Situasjonen i Kosovo er ennå ikke avklart. Det har vært liten internasjonal oppmerksomhet om Serbias undertrykkelse av kosovoalbanere.

Faren for krig er tilstede. Hittil har ikke albanerne vært sterke nok militært til at dette har skjedd . En oppgave for det internasjonale samfunn må derfor være å forebygge voldelige konflikter i området.

SV vil i perioden:

8.5 SVs forsvarspolitikk

SV vil ha et forsvar som kan forsvare oss mot de virkelige truslene mot vår sikkerhet. Miljøødeleggelser, fattigdomsproblemer og økende nasjonalisme er i dag de største sikkerhetsutfordringene. Det norske forsvaret er rettet inn mot fortidas trussel - russisk invasjon i nord. Dette er en trusseloppfatning fra den kalde krigens tid. SV mener at den militære delen av forsvaret bør bygge på landsdekkende territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet.

SV vil ha et totalforsvar hvor de tjenestepliktige kan arbeide for fred, utvikling og miljø også med ikke-militære midler. Siviltjenestens innhold må omgjøres slik at det mer samsvarer med målet om et totalforsvar. Det må opprettes egne miljøavdelinger som skal kunne settes inn for å avverge og rydde opp i miljøkatastrofer. I tillegg vil SV vurdere egne utviklingsavdelinger som kan bistå utviklingsland på deres forespørsel. SV er for allmenn verneplikt. Den vernepliktige skal i utgangspunktet velge mellom tjeneste i militært forsvar, ikke-voldelig forsvar, siviltjeneste, tjeneste i fredsoppdrag under FN eller OSSE, eller i spesielle miljø- og utviklingsavdelinger. Når et slikt totalforsvar er bygd opp, vil i utgangspunktet alle vernepliktige være forplikta til å delta. Så lenge en ikke kan velge alternativer til militærtjeneste, vil SV arbeide for å utvide retten til å nekte tjeneste.

SV vil i perioden:

8.5.1 Norsk våpeneksport

Det norske regelverket for våpenhandel slår fast at Norge ikke skal selge våpen eller militært utstyr til land der det er krig eller krigslignende tilstander. Dette gjelder også borgerkrig. Til tross for dette regelverket har norsk militært utstyr havnet i land der det er krig.

SV ønsker primært å begrense eksporten av norsk militært utstyr. Dersom Norge eksporterer militært utstyr må strenge krav stilles til mottakerlanda, deriblant:

de skal ha defensive forsvarssystemer.

SV krever videre at Norge må kreve en myndighetsbekreftende sluttbrukererklæring ved all eksport av militært materiell og ved delproduksjon for å hindre at land videreksporterer norsk militært utstyr. SV ønsker også at delproduksjonen skal underlegges samme strenge krav som den våpenindustri som selger "ferdige" produkter. Norge må også arbeide aktivt i internasjonale fora for å redusere den internasjonale våpenhandelen, bl.a. ved et vedtak om totalt forbud mot landminer i FN.

8.6 Flyktningepolitikk

8.6.1 Internasjonalt

Med den økende kløften mellom den rike og den fattige delen av verden, oppstår det et tilflyttingspress på rike, vestlige land. Mens det globale kapitalistiske system utvikler seg i retning av et stadig friere marked for varer og kapital, godtar ikke den rike delen av verden fri bevegelse av arbeidskraft. På denne måten forbeholdes en økende del av ressursene en relativt mindre del av jordas befolkning. Verdens flyktningeproblemer kan bare løses dersom en tar fatt i de grunnleggende årsakene til flyktningestrømmene: Krig og konflikter, miljø - og ressursspørsmål. De aller fleste av flyktningene i verden befinner seg i de fattigste land, ikke de rikeste. SV mener at rike land må ta størstedelen av ansvaret for å sikre folk på flukt et verdig liv, enten i sine nærområder, eller i vårt eget land.

SV vil i perioden

8.6.2 Norsk politikk

Norge tar ikke i dag sine internasjonale forpliktelser på alvor når det gjelder å ta i mot flyktninger. Sammenlignet med andre europeiske land, fører Norge en svært restriktiv flyktningepolitikk, noe bl.a. FNs høykommisær for flyktninger har påpekt.

SV vil i perioden:

8.7 Europa -politikk for felles problemer

Forpliktende internasjonalt samarbeid trengs for å løse krig/fred-problemet samt de globale og regionale miljøtruslene. SV går inn for en viss grad av overnasjonalitet for å bidra til å løse europeiske og globale problemer.

8.7.1 Europarådet og ECE

Europarådet er en svært viktig institusjon i forhold til samarbeid om menneskerettigheter, kontaktskapende tiltak mellom europeiske land og kulturelle spørsmål. Den viktigste oppgaven Europarådet har er å være pådriver for å bedre menneskerettighetssituasjonen blant medlemslanda. Med et medlemsantall på nærmere førti land er Europarådet i ferd med å bli den sentrale aktør i det alleuropeiske samarbeidet. Det er nødvendig med ei sterkere samordning av det arbeid som gjøres i OSSE og i Europarådet. For SV er det viktig at Europarådet bruker de maktmidlene en rår over på en positiv måte. Presset mot Tyrkia må opprettholdes.

FNs økonomiske kommisjon for Europa (ECE) er viktig i forhold til arbeidet for miljøforbedringer i hele Europa. SV vil at ECE skal spille en mer framtredende rolle i dette arbeidet, ikke minst i forhold til landa i Øst-Europa. SV ønsker at ECE skal bli den sentrale rammen for regionalt samarbeid om miljøspørsmål.

8.7.2 EU

SV er mot norsk medlemsskap i EU og vil arbeide for å si opp EØS-avtalen. SV ønsker at en utvida frihandelsavtale skal danne grunnlaget for vårt handelssamkvem mellom EU og Norge. En viss grad av overnasjonalitet kan være nødvendig for å løse regionale og globale problemer. Men spørsmål som kan løses nasjonalt eller lokalt bør ikke bli en sak for overnasjonale organer. Det vil svekke demokratiet ved at folk får mindre innflytelse over egen situasjon. EU s grunnlag, med de fire friheter strider mot SVs prinsipper og vanskeliggjør en politikk for miljø og sysselsetting. Den norske velferdsstatens sikkerhets- og omfordelingsordninger ville bli satt under kraftig press innenfor EU-systemet. SV vil motarbeide ethvert forsøk på å undergrave folkets nei til EU-medlemskap fra 28.11.94. Det er viktig å holde høy beredskap i medlemskapssaken. Dersom EØS-avtalen påtvinger Norge svekkede miljøstandarder og andre brudd på det verdigrunnlaget SV står for, vil SV arbeide for norsk veto.

Det foregår en kamp innad i EU-systemet om unionens politiske utvikling. SV støtter våre alliansepartnere innenfor EU (sosialistiske og grønne partier) når de slåss for å utvide EUs miljøsamarbeid og den sosiale dimensjonen. SV støtter de av våre samarbeidspartier som slåss mot den økonomiske og monetære unionen og vil stå sammen med disse i den folkelige kampen mot EU-systemet både i dagens medlemsland og i nye søkerland.

Regjeringa ønsker at Norge skal bli assosiert medlem av Schengen-samarbeidet. SV mener at Schengen-samarbeidet er et ledd i oppbygginga av en europeisk festning mot land og folk utenfor EU/EØS-området. Schengen-systemet innebærer også omfattende muligheter for dataovervåking og registrering. SV ønsker ikke at Norge skal være med i dette samarbeidet.

SV vil i perioden:

8.7.3 Øst- og Sentral-Europa

Formelt demokrati er innført i Øst- og Sentral-Europa. Sikring av et reelt demokrati krever imidlertid at det arbeides med å bygge opp det sivile samfunn i form av organisasjoner, fri presse osv. I mange land ser vi at oppslutninga om nye demokratiske styresett svekkes p.g.a omlegging til en tøylesløs markedsøkonomi som har forverra folks levekår. Den nye økonomiske politikken tar verken hensyn til mennesker eller miljø, og de sosiale problemene øker.

SV vil i perioden:

8.8 Styrk nordisk samarbeid

Nordisk Råd er de seinere åra svekka som institusjon. SV vil fortsatt satse på det nordiske samarbeidet, både i forhold til mellomfolkelige organisasjoner og i forhold til det institusjonaliserte samarbeidet i Nordisk Råd. SVs ønske om et styrket nordisk samarbeid er basert på at de nordiske land står hverandre nært historisk, kulturelt og politisk. Til tross for ulik tilknytning til EU, er det fortsatt mulig å videreutvikle det nordiske samarbeidet på ulike områder som energi, forsvar, kultur og utdanning.

8.8.1 Nordisk energisamarbeid

Nordens viktigste bidrag til en internasjonal forsvarlig utvikling på energiområdet vil være å stå fram som eksempel på bærekraftig utvikling på dette området - som samlet region. De store miljøutfordringene forbundet med verdens energiforbruk, kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Norden har store energiressurser, men energikildene, også de fornybare er svært ulikt fordelt på de enkelte landa. Den store tilgangen på fornybar energi gjør det mulig for de nordiske landa å gjennomføre Brundtland-kommisjonens anbefalinger. Det krever imidlertid en samordna energipolitikk.

SV vil i perioden :

8.8.2 Kultur og utdanning

Det nordiske kultursamarbeidet bør ha en bredde og et omfang som gjør at det når ut til flest mulig både i forhold til aktiviteter med profesjonelle utøvere og store arrangementer, men også i forhold til amatør- og lokalplan. Det er viktig at det offisielle kultursamarbeid tilrettelegger forholda for det mer grasrotprega samarbeidet.

SV støtter tanken om å utvikle et felles nordisk "utdanningsmarked" som følge av økt internasjonalisering. Ungdom bør få mulighet til å ta deler eller hele utdanninga si i et annet land. De utdanningssøkende må ikke diskrimineres ved å bli plassert i en kvote med begrensa antall plasser når en søker studieplass i et annet land. Det bør arbeides for en bedring av rutinene for godkjenning av eksamenspapirer mellom de nordiske land.

SV vil i perioden:

8.8.3 Østersjøsamarbeidet

Samarbeidet mellom de nordiske landa og de baltiske landa må styrkes og videreutvikles.

Det er særlig viktig å trygge demokratiet og avhjelpe sosial nød. Videre går SV inn for utvekslingsprogrammer mellom de baltiske landa og de øvrige nordiske land i forhold til forskning og utdanning.

8.8.4 Nordkalotten og Barentssamarbeidet

Nordkalotten, eller Barentsregionen som området også kalles, er svært rikt på ressurser som fisk, mineraler og metaller, og kanskje også olje og gass. Nordkalotten har tradisjonelt vært et område med stor handel og utstrakt kulturelt samkvem på tvers av etniske grupper og landegrenser. Det anstrengte forholdet mellom Sovjetunionen og Norge under den kalde krigen gjorde imidlertid dette vanskelig. Etter revolusjonen i Øst-Europa i 1989 ble grensene igjen åpnet, og det åpnet seg store muligheter for samarbeid østover, både i form av handel og utarbeidelse av fellesløsninger f. eks på miljøområdet.

Men samtidig er grensa mellom Russland og Norge i dag et markant skille mellom et rikt land og et land som sliter med store økonomiske og sosiale problemer.

SV mener det er svært viktig at Norge er seg sitt ansvar bevisst i forhold til denne utvikling i regionen. Med formaliseringen av Barentssamarbeidet gjennom Barentsrådet og Regionsrådet for Barentsregionen i 1993, og med avsetningen av ganske betydelige midler til forsknings- og utviklingsprosjekter i regionen, er det tatt et viktig skritt for å få ei positiv utvikling. Men denne utviklinga må komme under bedre demokratisk styring (i dag er det bare utenriksministrene som kan fatte bindende vedtak), og organene må bli mer representativt sammensatt.

SV vil i perioden: