Stortingsvalgprogram for Senterpartiet

Vedtatt av Senterpartiets landsmøte

13.-16. Mars 1997

1997 - 2001

Stortingsvalgprogram

for

Senterpartiet

Grunnsyn

Senterpartiet vil at Norge skal bygge sin framtid på de kristne grunnverdier, humanistiske verdier i pakt med disse, og et levende folkestyre. Målet for Senterpartiets politikk er å skape et fellesskap av frie, selvstendige mennesker der rettferdighet, trygghet og likeverd er bærende prinsipper. Den enkeltes ansvar og plikter som medlem av et fellesskap, er rammen om den personlige frihet. Senterpartiet vil ha et samfunn som forvalter vår rike natur- og kulturarv med respekt og til beste for vårt felles livsmiljø.

Viktige grunnpilarer i Senterpartiets ideologi er

Senterpartiet ser hjem og familie som en grunnleggende sosial enhet i samfunnet. Enkeltmennesket skal ha mulighet til å være med og bestemme over sin egen livssituasjon. Det er viktig å sikre folk tilhørighet i sitt lokalsamfunn, enten de bor i by eller på landet. Spredning av makt gjennom desentralisering og styrking av lokalsamfunn, er virkemidler for å nå dette.

Alle skal ha likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn, legning, funksjonsnivå, sivil stand, bosted og etnisk tilhørighet. Det er en hovedoppgave å bekjempe alle former for rasisme.

Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle en økonomisk grunntrygghet. Vi må hindre en utvikling med økende økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet. Retten til arbeid gjelder alle.

I Norge forvalter vi store naturrikdommer, og landet vårt har mange fortrinn og muligheter. Naturressursene gir oss et grunnlag for verdiskaping og sysselsetting. Samtidig stiller dette krav til oss om å vise forvalteransvar i en verden hvor ødeleggelse av natur og livsmiljø er et økende problem.

Norge må gjennom sin nasjonale politikk og internasjonalt samarbeid bidra til å skape og opprettholde fred. Varig fred mellom folkeslag og nasjoner bygger på gjensidig respekt og toleranse. Derfor må respekt for andre lands kultur og egenart være grunnlaget for en videre utbygging av det internasjonale samarbeidet. Samarbeidet mellom nasjoner må utformes i samsvar med demokratiske tradisjoner. Nasjonal selvstendighet må være grunnlaget for et aktivt utenrikspolitisk engasjement fra norsk side. Arbeidet for rettferdig fordeling mellom rike og fattige i verden og for å sikre menneskerettighetene for alle, må være grunnleggende i norsk innenriks- og utenrikspolitikk. Som et lite land med demokratiske tradisjoner og institusjoner, bør Norge delta aktivt for å skape samarbeid og forståelse mellom selvstendige stater.

Senterpartiet arbeider for en ansvarlig forvaltning av natur og naturressurser. Vi vil arbeide for samfunn i sosial og økologisk balanse, nasjonalt og internasjonalt. Vår generasjon har ansvar for at det økologiske mangfold sikres for kommende slekter. Vi vil fremme en livsstil og en utvikling av samfunnet som respekterer de rammene som naturen setter. Samfunnsplanleggingen må ta utgangspunkt i langsiktig forvaltning av våre ikke-fornybare ressurser, og respekt for det økologiske systemet og naturens tåleevne. Næringslivet må arbeide innenfor de rammer ressurstilgangen og hensynet til kommende generasjoner setter.

Hovedsaker i perioden 1997-2001

1. Folkestyre, enkeltmenneske og samfunn

Senterpartiet ønsker fornying og vitalisering av folkestyret. Den politiske debatten må avspeile det som opptar folk, og avstanden mellom folkevalgte og velger må reduseres. Senterpartiet vil spre makt og kapital og arbeide for åpenhet omkring folkevalgt arbeid og offentlig forvaltning, slik at flest mulig kan delta i samfunnsdebatten. Folkevalgte organers innflytelse må styrkes både i forhold til byråkrati og marked. Lokale folkevalgte organer må gis økt myndighet og ansvar. Forholdene må praktisk legges til rette for at flest mulig gis anledning til å delta i folkevalgt arbeid. Senterpartiet går imot tvangssammenslåing av kommuner.

Enkeltmenneskets integritet og privatliv må vernes. Ny teknologi gir økt mulighet til kontroll med det enkelte menneske. Senterpartiet mener teknologien må utnyttes til å berike folks hverdag, ikke begrense den enkeltes mulighet til utfoldelse. Senterpartiet vil arbeide for et bedre personvern og for at den enkelte skal gis et styrket rettsvern og bedre veiledning i forhold til offentlige myndigheter. Retten til fri rettshjelp må styrkes og forbrukerinformasjonen bygges ut.

2. Verdiskaping og fordeling

Senterpartiet ønsker et allsidig næringsliv med hovedvekt på små og mellomstore bedrifter. Full sysselsetting og økt verdiskaping krever samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Senterpartiet ønsker å styrke industrien i fastlands-Norge, og å sikre bedre muligheter for norsk eierskap i næringslivet. Det må utvikles nye eierformer og virkemidler som kan fremme lokal forankring og verdiskaping. Senterpartiet vil sikre lokal råderett over naturressurser og mulighet til styring og kontroll over valutaspekulasjon og pengeflytting. Senterpartiet vil arbeide for en god infrastruktur i hele landet.

Alle skal ha likeverdige muligheter uavhengig av bosted, sosial bakgrunn eller etnisk tilhørighet. Retten til arbeid og utdanning gjelder alle. Senterpartiet vil arbeide for en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Vi må unngå å få et samfunn der majoriteten er tilfreds, mens levekårene for enkelte grupper forverres. Dette forutsetter en aktiv sysselsettings- og fordelingspolitikk. Det må føres en solidarisk inntekts- og skattepolitikk bygd på utjamning mellom grupper i samfunnet. Skjulte frynsegoder og fallskjermer må vekk. Likeverdige levekår forutsetter en aktiv politikk både for å opprettholde arbeidsplasser og bosetting i distriktene og for å bedre levevilkårene i de største byene.

3. Trygg hverdag

Senterpartiet ønsker at flest mulig skal ha innflytelse over sin egen hverdag. Samfunnet må legge til rette for at mennesker tar ansvar for egen livssituasjon, samtidig som det enkelte menneske sikres trygghet i forhold til oppvekst og nærmiljø. Kultur- og fritidstilbud er en viktig del av folks hverdag og må utformes slik at de er tilgjengelige for alle og slik at de fremmer bredt engasjement. Senterpartiet mener kriminalitet må bekjempes blant annet gjennom forebyggende tiltak og ved at politi- og lensmannsetat styrkes.

Senterpartiet ønsker en velferdspolitikk som sikrer grunntrygghet for alle. Det offentlige trygdesystemet spiller en viktig rolle i fordelingspolitikken. Kvinnenes stilling i forhold til pensjon og trygdeytelser må bedres. Likeverdige levekår og gode sosiale forhold er avgjørende for en god helsepolitikk. Sammenhengen mellom livsstil, forbruksmønster miljø og helse blir stadig klarere. Dette må være utgangspunktet for en helsepolitikk som må ha som mål å sikre alle et tilfredsstillende tilbud uavhengig av privat økonomi og bosted.

4. Miljø og energi

Senterpartiet vil arbeide for en langsiktig og forsvarlig forvaltning av miljøet og naturressursene både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og innenfor alle samfunnsområder. Biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom kombinasjon av et godt regelverk på nasjonalt nivå og en stor grad av lokal medvirkning og ansvar i forvaltningen av de berørte områdene. Produksjon, transport og forbruk av varer og tjenester må tilpasses økologiske rammer. Uttaket av olje- og gassressursene må styres ut fra hensynet til kommende generasjoner, miljøet og samfunnsøkonomien. Det totale energiforbruket må reduseres, blant annet gjennom sterkere satsing på energiøkonomisering (enøk). Samtidig må bruken av nye fornybare energityper stimuleres på bekostning av fossile energikilder. Satsing på enøk og nye fornybare energikilder som biobrensel, vindkraft og solenergi, prioriteres framfor utbygging av ny vannkraft.

5. Internasjonal rettferdighet

Den stadig økende forskjellen i levestandard mellom fattige og rike land er den viktigste internasjonale utfordringen vi står overfor. Senterpartiet ønsker en nord/sør-politikk som tar utgangspunkt i rettferdighet og mulighet til utvikling på det enkelte lands premisser. Det må legges til rette for en miljøvennlig og rettferdig handel. Multinasjonale selskapers innflytelse i verdenshandelen må reduseres og utviklingsland må gis større råderett over egne naturressurser og foredlingen av disse. Gjeldsbyrden må reduseres for de fattigste landene, og strukturtilpasningspolitikken til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) må endres. Mangfoldet i samfunnsverdier og samfunnsmodeller må bekreftes i utviklingssamarbeidet.

Bistandspolitikken må utformes på en slik måte at den gir hjelp til selvhjelp. Bistand skal konsentreres til de fattigste landene og bygge opp om muligheten til egenutvikling. Støtte til små prosjekter i lokal regi er en viktig del av dette. Gjelden til de fattigste landene må slettes.

1. Folkestyre, enkeltmenneske og samfunn

Folkestyre innebærer et styresett med innflytelse for de mange og spredning av makt, kapital og eiendom. Et desentralisert samfunn er en forutsetning for å virkeliggjøre et reelt folkestyre. Skal folk føle ansvar og kunne utøve demokratiske rettigheter, må omgivelsene være så oversiktlige at den enkelte har mulighet til å engasjere seg.

Skal vi sikre viktige samfunnsinteresser, kan ikke utviklingen overlates til markedskreftene. Dersom viktige politiske målsettinger skal ivaretas, må markedet korrigeres gjennom styring fra folkevalgte organer

Senterpartiet mener at folkestyret må fornyes. Større reell makt til folkevalgte organer, ikke minst i kommuner og fylkeskommuner, er en forutsetning for at folk skal finne det meningsfylt å engasjere seg i politisk arbeid og ta ansvar for samfunnsutviklingen. Arbeidet i folkevalgte organer må foregå på en slik måte at folk gis innsyn i arbeidet og mulighet til innflytelse over de beslutninger som tas. Senterpartiet vil arbeide for frikjøp til politisk arbeid slik at alle kan få tid til deltakelse.

For å sikre best mulig folkevalgt innflytelse, vil Senterpartiet holde fast på dagens tre styringsnivå; Storting, fylkesting og kommunestyre. En forutsetning for et styrket folkestyre er at de økonomiske rammebetingelsene bedres. Offentlig sektor må sikres ressurser og stabile inntekter som fordeles slik at folkevalgte organer på ulike nivå gis mulighet til å løse de oppgaver de er tillagt.

Det må arbeides aktivt for å styrke helhetstenkningen i politikken. Senterpartiet mener at enkeltmennesket og oppgavene må komme i fokus. Omfanget av detaljreguleringer bør reduseres bl.a. ved forenkling av lover og regler. Forholdet mellom folkevalgte organer og forvaltningen skal være preget av ryddige ansvarsforhold og klare grenser. Det er nødvendig med en effektiv offentlig forvaltning for å ivareta sentrale politiske mål, for å sikre at rettsstatens prinsipper blir overholdt, bl.a. i saksbehandlingen, og for å sikre mindretallets rettigheter. Dette må imidlertid ikke føre til unødig byråkrati.

Forvaltningen må legge vekt på å gi hjelp og veiledning til den enkelte. Folk skal møtes med en åpen og positiv holdning. Det må bli bedre samordning, samarbeid og oppgavedeling mellom de ulike nivå og sektorer, og mellom stat, fylke og kommune.

Det er viktig at både folkevalgte og innbyggere blir trukket inn i planarbeid på et tidlig tidspunkt, slik at de kan delta aktivt i utformingen av tilbud og komme tidlig inn i beslutningsprosessene. En bredere og mer åpen planlegging på lokalplan kan bedre samarbeidet mellom det offentlige og private om viktige oppgaver.

Desentralisering av beslutningsmyndighet er et bærende prinsipp i Senterpartiets politikk. Et reelt kommunalt selvstyre innebærer at vi må godta at kommunene velger ulike løsninger, ut fra lokale behov. På særlig viktige områder kan det imidlertid være nødvendig med nasjonale standardkrav. Dette gjelder helse- og sosialsektoren, miljø, utdanning og likestilling.

Frivillig innsats - "tredje sektor"

Frivillig innsats og de frivillige organisasjonene står sentralt i vår demokratiske tradisjon og spiller en viktig rolle bl.a. innen kulturlivet, natur- og miljøvern, helse- og sosialsektoren, idretten og ungdoms- og nærmiljøarbeidet. Den frivillige innsatsen har for en stor del vært drevet på ideell basis, og har vært nødvendig for å dekke viktige behov i samfunnet. Senterpartiet mener det er viktig å ta vare på og styrke det frivillige engasjementet.

De frivillige sammenslutningene har egenskaper som velferdsstat og næringsliv mangler, og som er viktige for samfunnssolidariteten. De sivile aktivitetene har en egenverdi som går utover aktivitetene i seg selv. De har et særegent verdigrunnlag, demokratiske egenskaper, driver med alternativ virksomhet og har evnen til å skape tilhørighet i et sosialt fellesskap.

Et eksempel på frivillig organisering er ulike former for samvirke. Samvirkeorganisasjoner er selvstendige foreninger av personer som frivillig slutter seg sammen for å innfri felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker. De eies av medlemmene og er demokratisk styrt.

Det er et offentlig ansvar å sørge for at det utvikles tilbud og hjelpemuligheter overfor enkeltpersoner og grupper av mennesker som trenger behandling og omsorg. Senterpartiet mener at samvirke og annen frivillig organisert virksomhet kan være et supplement til offentlig organisering og et alternativ til privat virksomhet på rent kommersiell basis på ulike områder i samfunnet. Senterpartiet vil støtte forsøk på å overføre enkelte oppgaver til frivillige innen blant annet helse, omsorg, kultur og fritid, samtidig som vi går imot kommersialisering av velferdstilbud. Hensikten må være å dra nytte av frivillig organisering og deltakelse, uten at det slår ut sosialt urettferdig.

Senterpartiet ser positivt på ulike typer av samvirke, som f.eks. barnehager i regi av andelslag, foreldregrupper og organisasjoner, eldres bospareklubb og andre tiltak for bofellesskap, og felles innsats innenfor kultur, nærmiljø og oppvekst. Hjelpesentraler bygd på frivillig innsats er et annet eksempel på positive tiltak som bør oppmuntres videre.

Senterpartiet vil arbeide for at de frivillige organisasjonene gis gode vilkår, bl.a. gjennom økonomisk støtte og adgang til å bruke offentlige bygninger. Når forholdene ligger til rette for det, bør organisasjoner gis økonomisk mulighet til å utvikle nødvendige hjelpetiltak som alternativ til etablering av tilsvarende offentlige tiltak.

Det er viktig at organisasjonenes egenart og integritet blir ivaretatt i samarbeidet mellom organisasjonene og det offentlige. Organisasjonene har et selvstendig ansvar for å ivareta sin uavhengige rolle og sitt særpreg.

Senterpartiet vil arbeide for:

Rettssikkerhet og personvern

Senterpartiet ser på retten til likeverdig behandling i rettsapparatet og forvaltningen, og enkeltmenneskets rett til vern om eget privatliv, som grunnleggende prinsipper i en rettsstat.

Dersom de lover og regler samfunnet har satt som ramme om den enkeltes liv skal virke etter hensikten, må det enkelte menneske ha likeverdige muligheter til å få prøvet sin sak for rettsapparatet. Dette er forhold som ikke kan begrenses av evnen til å tale egen sak eller mulighet til å betale. Vilkårlighet og forskjellsbehandling i rettsapparatet skal ikke forekomme. Alle forvaltnigsorganer skal etterleve forvaltningslovens regler om rettssikkerhet. Med utvidet bruk av offentlig regulering og fullmaktslover, er det blitt større behov for å etterprøve at forvaltningens skjønn utøves på riktig måte. Offentlig service, behandlingstid og tilgjengelighet må bli bedre.

I dagens samfunn må det legges stor vekt på å sikre enkeltmenneskers privatliv og frihet. Personvern blir avgjørende i et samfunn hvor mulighetene til overvåkning og kontroll er økende. Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige myndigheter og andre kan gå i retning av å ha innsyn i eller kontrollere den enkeltes gjøremål. Senterpartiet erkjenner at kampen mot kriminalitet begrenser den enkeltes frihet, og mener en må kombinere målet om en effektiv kriminalpolitikk med hensynet til et godt personvern.

Adgangen til å opprette og bruke persondataregistre må praktiseres strengt. Det må utarbeides strenge regler for bruk av overskuddsinformasjon ervervet gjennom legal avlytting og overvåkning.

Senterpartiet vil arbeide for:

Åpenhet og offentlighet

Muligheten til åpen debatt og meningsutveksling er grunnleggende for å sikre demokratiske beslutningsprosesser og utvikle folkestyret. Retten til å være informert er avgjørende for den enkeltes mulighet til deltakelse i samfunnsdebatten.

Senterpartiet mener at arbeidet i folkevalgte organer og offentlig forvaltning skal foregå i mest mulig åpenhet. Retten til selv å kreve innsyn i offentlige dokumenter kan aldri erstattes av styrt informasjon fra myndighetenes side. Retten til innsyn er nedfelt i offentlighetsprinsippet og i den norske offentlighetsloven. Disse og andre bestemmelser om åpenhet må vedlikeholdes og utvides. Offentlig forvaltning skal arbeide utifra at den enkelte har krav på innsyn og bidra til å oppfylle dette, blant annet gjennom veiledning om rettigheter og om hvordan innsyn kan oppnås.

Senterpartiet vil arbeide for:

Stortinget

Helhetstenkningen i politikken må styrkes. Stortinget må ha et hovedansvar for å ivareta dette på nasjonalt nivå. Stortinget bør konsentrere seg om prinsipielle og langsiktige spørsmål. Stortinget må sikre egne arbeidsmåter og arbeidsform slik at muligheten til styring ikke blir forringet.

En effektiv og nøyaktig parlamentarisk kontroll med regjeringen og statsapparatet er en sentral del av vårt demokratiske system. Senterpartiet mener at Stortingets kontrollkomite må gis muligheter til å gjennomføre egne utredninger. Kontrollen må organiseres slik at det ikke hemmer effektivitet og initiativ.

Senterpartiet går imot at Stortinget skal kunne oppløses, og at regjeringen får mulighet til å skrive ut nyvalg.

Senterpartiet vil arbeide for:

Kommunene

Kommunene bør ikke være større enn at de gir oversikt og fremmer lokalt engasjement. Senterpartiet mener at endring av kommunegrenser må skje på bakgrunn av ønsker og behov lokalt. Senterpartiet mener at dagens kommunestruktur i store trekk bør beholdes, fordi den sikrer aktiv deltakelse fra innbyggerne og nærhet mellom folket og dets valgte representanter, og motvirker sentralisering av makt og bosetting.

Senterpartiet mener at kommunene bør gjøres mindre avhengige av staten. Derfor bør det foretas en samlet gjennomgang av rettighetslovgivning og forskrifter som berører kommunene. Det bør vurderes å innføre et avtalesystem som regulerer hvilke oppgaver kommunene skal utføre på vegne av staten, og hvordan disse skal finansieres.

Senterpartiet vil arbeide for:

Fylkeskommunen

Senterpartiet mener at den folkevalgte innflytelsen på fylkesnivå må styrkes. Politiske oppgaver og ansvarsområder som er underlagt fylkesmannen og andre statlige etater på fylkesnivå, må underlegges folkevalgt styring i fylkeskommunen. Fylkesmannens oppgave bør begrenses til å være ankeinstans og å utøve legalitetskontroll.

Senterpartiet vil arbeide for:

Den samiske befolkningen

Samene er en urbefolkning på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie. Fordi det bor flest samer i Norge, har Norge et særskilt ansvar for utvikling av samenes kultur og levekår. Samenes kår i Sverige, Finland og Russland vil være avhengig av levekårene til de norske samene. Norges ratifisering av ILO-konvensjonen og Norges arbeid for andre minoriteter og urbefolkninger gir også Norge et spesielt ansvar internasjonalt for samenes utvikling og levekår.

Den norske stat har en forpliktelse, bygget på folkeretten og Grunnloven, til å gi samene muligheter til å kunne sikre og utvikle sin kultur. Staten må gi tilstrekkelige virkemidler til dette arbeidet. Tidligere fornorskningspolitikk har ført til at det nå må settes inn en aktiv innsats for å styrke samisk språk og kultur i kystområdene.

Senterpartiet vil gi den samiske befolkningen muligheter til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag. Det må ikke gjøres inngrep i bruksområdene på en slik måte at samiske primærnæringer blir svekket. Gjennom styrking av Sametinget og andre organer, må samene få større innflytelse på planlegging og tiltak som angår den samiske befolkningen.

Senterpartiet vil spesielt peke på nødvendigheten av å opprettholde og utvikle samisk bosetting og næringsliv både i de samiske kjerneområdene og i andre lokalsamfunn med samisk bosetting, for å videreføre og styrke samisk språk, kultur og næringsliv.

Sametinget må gis reell politisk innflytelse på flere saksområder, spesielt innenfor næringsutvikling i samiske områder og andre saker av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Sametinget bør være representert i utvalg, styrer og råd som behandler saker med samiske interesser.

Det nordiske samarbeidet for samene, og mellom samene, må føres videre, særlig for å samordne lov- og regelverk som gjelder vern og utvikling av samisk kultur og naturressurser i samiske områder.

Senterpartiet mener at Samerettsutvalgets arbeid må føre til at samene og den øvrige lokalbefolkningen i Finnmark får reell innflytelse på forvaltningen av land og vann i fylket. Senterpartiet går imot at eiendomsrett og forvaltning skal skje etter etniske kriterier på individuell basis, men vil arbeide for at statens forvaltning av land og vann i Finnmark overføres fra staten til andre forvaltningsmodeller, hvor også den samiske befolkningen gis innflytelse over forvaltningen. Reindriftsnæringen må fortsatt kunne utnytte beitearealene over kommune- og fylkesgrensene i samsvar med sedvane og lovverk.

Reindrifta har i lange tider vært drevet som vekselbruk, med bakgrunn i naturens bæreevne. Det er viktig for Senterpartiet at reindriftsnæringen får rekruttert ungdommer til drifta. Dette for å beholde det kulturelle rotfeste og livsform i reindrifta. Forholdene må legges til rette for at det skal bli interessant og attraktivt å drive med rein.

Senterpartiet vil arbeide for:

2. Verdiskaping og fordeling

Senterpartiet har som mål å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster, og å utvikle livskraftige lokalsamfunn i hele landet. Arbeidsplasser, kapital og makt må desentraliseres. Initiativ og tiltakslyst må støttes. Senterpartiet vil ta hele Norge i bruk.

Økonomisk politikk

Senterpartiets økonomiske politikk har som mål å skape full sysselsetting, økonomisk og sosial utjevning, og å bidra til en miljøvennlig utvikling. Senterpartiet vil redusere inntektsforskjeller gjennom skatte-, avgifts- og inntektspolitikken. Den økonomiske politikken skal bidra til desentralisering, og motvirke press- og fraflyttingsproblemer. Politiske virkemidler må brukes for å sikre likeverdige levekår for folk i alle deler av landet.

Det må arbeides for en produksjonsutvikling som er tilpasset kravene til miljø- og ressursvern. All økonomisk aktivitet må underordnes økologiske hensyn. Olje- og gassressursene må forvaltes i et langsiktig perspektiv både av hensyn til miljøet, framtidige generasjoner og økonomien. Norsk økonomi må gjøres mindre avhengig av ikke-fornybare ressurser som olje og gass.

Senterpartiet mener at dagens oppdrevne oljeutvinningstempo har en rekke negative effekter. Et høyt oljeutvinningstempo er dårlig forvaltning av oljeressursene på lang sikt og bidrar til å svekke fastlandsindustriens konkurranseevne. Det kan også føre til større inntektsforskjeller både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at deler av oljeformuen kan investeres på en måte som styrker allsidig næringsliv og spredt bosetting i fastlands-Norge.

Det er nødvendig å redusere oljeutvinningstempoet slik at ressursene blir forvaltet på en mer langsiktig og miljømessig forsvarlig måte. Senterpartiet mener at Stortinget skal bestemme tempoet i oljeutvinningen.

Senterpartiet går imot at oljefondet brukes til direkte investeringer i aksjer og eiendom i utlandet.

Senterpartiet vil legge vilkårene til rette for økning i produksjon og sysselsetting. Derfor vil partiet arbeide for et lavt rentenivå, en redusert og differensiert arbeidsgiveravgift og økte offentlige investeringer. Investeringsnivået i oljesektoren må reduseres til fordel for sterkere satsing i fastlands-Norge.

Vilkår for styring

Gjennomføringen av Senterpartiets økonomiske mål forutsetter politisk styring, og at vi kan gjenvinne kontroll med vår egen utvikling. Særlig viktig vil det være å sikre nasjonal råderett over forvaltningen av våre naturressurser.

Senterpartiets mål utfordres av en internasjonal utvikling som bygger på prinsippene om fri flyt av varer, arbeidskraft, tjenester og kapital. Denne utviklingen forsterker rovdriften på naturressursene og presset mot livsmiljøet. Stadig hardere konkurranse, kombinert med raske omstillinger, øker arbeidsledigheten og skaper større økonomiske og sosiale skiller i samfunnet.

Senterpartiet mener at EØS-avtalen bryter med viktige forutsetninger for en fornuftig økonomisk politikk. Senterpartiet vil arbeide for at en handelsavtale med supplerende samarbeidsavtaler, blir lagt til grunn for Norges forhold til EU.

Hovedmålene i den økonomiske politikken kan bare nås gjennom et samspill mellom offentlig og privat sektor. Produksjonsbedriftene bør i hovedsak være i privat eie, men Senterpartiet mener at statlig eierskap må opprettholdes i strategiske bedrifter som f.eks. Statoil og Norsk Hydro.

Det offentlige har ansvaret for å bygge ut og opprettholde infrastruktur i hele landet, gjennom investeringer i samferdsel, utdanning, forskning og utvikling. Senterpartiet mener at NSB og Postverket skal omdannes til offentlige forvaltningsbedrifter.

Senterpartiet mener at strategisk offentlig eierskap i industrien kan være viktig i tilfelle der sikkerhetspolitiske hensyn må tillegges vekt eller der avkastning av naturressurser bør sikres for fellesskapet. Senterpartiet ser imidlertid ikke på aksjeselskapsformen som en tjenlig eierform for offentlig eid virksomhet. Dette gjelder særlig infrastruktur som post, tele, jernbane, statsbanker og energiproduksjon og -omsetning. AS-formen setter avkastning av kapitalen foran bredere samfunnsmessige hensyn. Blandingen av forretningsmessig drift og forvaltningsoppgaver og -ansvar kan føre til uheldige rollekonflikter. Et statseid AS vil i praksis ha et økonomisk ansvar som går utover aksjekapitalen. Dette kan gi uryddig økonomisk drift.

Senterpartiet vil videreutvikle de statlige finansieringsordningene. Det store behovet for risikokapital forutsetter et aktivt og godt utbygget statsbanksystem. Systemet må fungere i tråd med intensjonene.

Norge er rikt på naturressurser og råstoffer som kan foredles og gi verdiskaping i landet. Det er derfor av avgjørende betydning at vi gjennom lovgivning og styring sikrer oss mulighet for en fornuftig forvaltning av naturressursene. Konsesjonsloven må endres for å sikre dette.

Gjennomføring av Senterpartiets økonomiske politikk bygger på disse forutsetningene:

Skatter og avgifter

Det er behov for et nytt skattesystem der man i økende grad skattlegger verdiforbruk i stedet for verdiskaping. I tillegg til å sikre tilstrekkelige inntekter og å virke omfordelende, må skattesystemet også stimulere til økologisk ansvarlighet, virke selvutviklende og selvstendiggjørende.

Senterpartiet vil bruke skatte- og avgiftspolitikken til å styre forbruk og samfunnsutvikling i en økologisk forsvarlig retning. Dette innebærer økt vekt på beskatning av forbruk av ikke-fornybare ressurser og utvikling av systemet med miljøavgifter. Endringer i skattesystemet som gir konkurransemessige ulemper for næringslivet, må kompenseres gjennom nasjonale fortrinn på andre områder. På områder der det er naturlig, bør det derfor arbeides for å fremme internasjonale avtaler om miljøavgifter.

Senterpartiet vil arbeide for et skattesystem hvor den enkelte betaler skatt etter evne. De som tjener minst, bør kunne beholde mer av inntekten ubeskattet, mens de som tjener mest, bør bidra mer til fellesskapet gjennom skjerpet beskatning.

Skattesystemet bør bidra til mer likhet mellom beskatning av arbeid og kapital, samtidig som det bør stimuleres til aktivt eierskap og oppbygging av egenkapital i næringslivet. I en slik sammenheng bør skatt på avkastning av kapital skjerpes, mens skatt på arbeid bør reduseres.

Senterpartiet går inn for å endre formuesbeskatningen slik at grunnlaget for beskatning i større grad baseres på formuesavkastning, ikke på selve kapitalen. Det må bli endringer slik at det lønner seg for bedriftseiere å øke bedriftenes egenkapital i stedet for å betale utbytte.

Senterpartiet går inn for en differensiert merverdiavgift med lavere avgiftssats på blant annet matvarer. I forbindelse med innføring av en differensiert merverdiavgift, bør konsekvenser av en utvidelse av grunnlaget for merverdiavgiften utredes.

Kommunal avgiftspolitikk har bidratt til en vanskelig økonomisk situasjon for en del unge i etableringsfasen og for eldre med liten pensjon. Senterpartiet mener slike avgifter bør utformes slik at ressurssvake grupper skjermes.

Senterpartiet vil arbeide for:

Ny teknologi og informasjonsteknologi

Senterpartiet vil gjennom politiske beslutninger arbeide for å bruke den nye teknologien til å spre makt og redusere forskjeller i samfunnet. Vi vil arbeide for å sikre nasjonal forsknings- og utviklingskapasitet innen nye og strategiske teknologier. Dette er av stor betydning, ikke bare med tanke på å legge til rette for høyteknologisk produksjon. Egen forsknings- og utviklingskompetanse gjør det også lettere å ta i bruk ny teknologi som kommer utenfra. Det er særlig viktig at små og mellomstore bedrifter settes i stand til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Gjennom direktestøtte og utviklingskontrakter må det offentlige stimulere til nettverksbygging og økt teknologisk omstilling.

Bruk av ny teknologi vil legge et sterkere press på personvernet. Utviklingen innen teknologi gjør det mulig å innhente opplysninger og å kartlegge enkeltpersoner ved å koble og sammenstille flere kilder. Senterpartiet mener dette øker behovet for regelverk som kan ivareta den enkeltes integritet og rett til privatliv.

Senterpartiet ser det som viktig at alle gis anledning til å ta del i de muligheter som skapes gjennom utviklingen av ny teknologi. Alle må derfor få tilgang til de samme grunnleggende teletjenestene til samme pris. Alle husstander må ha tilgang til det digitaliserte telenettet.

At alle gis tilgang til bruk av ny teknologi, er avgjørende for at informasjonsteknologien ikke skal skape nye skiller mellom grupper i samfunnet. Utdanningssektoren har et særlig ansvar på dette området, samtidig som det må gis voksenopplærings- og etterutdanningstilbud innen bruken av ny teknologi.

Ny teknologi må brukes aktivt for å støtte opp under en desentralisert produksjon. De muligheter teknologien gir for at folk ikke trenger å flytte for å finne arbeid eller ta utdanning, bør utnyttes best mulig. Det samme gjelder mulighetene til mer fleksibel arbeidstid. Det offentlige bør som arbeidsgiver gå foran når det gjelder å utnytte slike muligheter. Informasjonsteknologien bør også brukes til å minske behovet for persontransport.

Norge bør ta sikte på å delta i produksjon av ny teknologi i sterkere grad enn hittil. Dette vil kreve økt satsing på forskning og utvikling. En slik satsing bør særlig skje i tilknytning til små og mellomstore bedrifter. En større andel av forskningsmidlene bør gå til slik satsing. Senterpartiet vil arbeide for at næringslivet kan omstille seg til ny teknologi, og det offentlige må gjennom sine forsøks- og utviklingskontrakter skape grunnlag for en slik omstilling.

Ny teknologi gjør det mulig å ta i bruk teknologiske tjenester uavhengig av bosted. Samtidig kan ny teknologi brukes aktivt til å forbedre offentlig tjenesteyting og gi bedre offentlig service til den enkelte. Det er likevel ikke realistisk å tenke seg at alle grupper i samfunnet de nærmeste årene vil ha tilgang til alle typer teknologisk utstyr hjemme. Det må derfor etableres ordninger som øker tilgangen til teknologi for dem som ikke får opplæring gjennom utdanning eller på arbeidsplassen.

Senterpartiet mener det bør etableres lokale servicekontorer hvor den enkelte kan få tilgang til og veiledning i bruk av teknologiske tjenester. Samtidig må slike kontorer ha ansvar for informasjonsinnhenting og veiledning om offentlig forvaltnings virksomhet og tjenester. Slike kontorer bør etableres så desentralisert som mulig og kan f.eks. samordnes med andre tjenester som post, bibliotekutlån, osv.

Utbygging av servicekontorer bør sees på som et ledd i den utbyggingen av ny infrastruktur som den teknologiske utviklingen fører med seg. Målet må være at alle som ønsker det, kan nyttiggjøre seg teknologiske tjenester uansett hvor de bor, og at den enkelte kan få bedre tilgang til offentlig informasjon og tjenester. Særlig vil det være et behov for dette i områder hvor få bruker slike tjenester fra før og som ligger langt fra kommunesentra og offentlige kontorer.

Senterpartiet vil arbeide for:

Økt verdiskaping

Senterpartiet vil arbeide for utvikling av en allsidig næringsstruktur. Næringsgrunnlaget på fastlandet må styrkes for å sikre sysselsetting og en stabil økonomisk utvikling. Næringsutvikling skjer best gjennom et samspill mellom privat tiltakslyst og offentlig innsats. Senterpartiets næringspolitikk har som mål å ta ressursene i alle deler av landet i bruk. Det må legges til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i hele landet. Det offentlige må gi rammer for næringsvirksomheten som kan sikre lønnsomhet og balansert geografisk lokalisering av virksomheter og arbeidsplasser.

Verdiskapingen i Norge vil særlig være knyttet til våre naturressurser. Det er derfor viktig at vi har en langsiktig strategi for bruken og forvaltningen av disse ressursene. Senterpartiet vil arbeide for at Norge øker foredlingen av egne råvarer og ressurser.

Det må gjøres lettere å bygge opp egenkapital i bedriftene. Kapital må kunne brukes som reserve i vanskelige perioder og til investering i ny kunnskap, produktutvikling, markedsanalyser og nytt utstyr. En høyere egenkapitalandel i bedriftene vil være et viktig grunnlag for at bedrifter gjøres mer robuste og har lengre levetid. Det må settes klare krav til hvordan slik kapital kan bygges opp og hvordan den kan brukes, slik at dette ikke blir en måte å unngå skatt på.

Kunnskapsoppbygging i den enkelte bedrift og hos arbeidstakerne må vies større oppmerksomhet, både for å sikre og utvikle eksisterende næringsliv og utvikle ny virksomhet. Det må satses bevisst innen forskning og utvikling. Ny kunnskap og teknologi må utnyttes til å skape nye arbeidsplasser, stimulere spredt bosetting og lokal produksjon.

Omstilling og fornyelse i norsk næringsliv må ha som mål å skape flere arbeidsplasser, ikke færre. En spredt bedriftsstruktur gir god tilpasningsevne og er en god sikring av miljø, arbeidsplasser, lokalsamfunn og bosetting. Det er viktig å skape flere arbeidsplasser over hele landet. Muligheten for vekst i verdiskaping og sysselsetting er størst i små og mellomstore bedrifter.

Det må utarbeides helhetlige strategier for små og mellomstore bedrifter, som omfatter både skatte- og avgiftspolitikk, kunnskapsutvikling, markedskunnskap, veiledning, forskning og utvikling samt teknologifornyelse. Det må særlig fokuseres på samarbeid og nettverk bedriftene imellom.

Mange arbeidsgivere i småbedrifter oppfatter dagens skjemavelde som tyngende. Regelverket for innrapportering til det offentlige, søknadsskjemaer og frister må samordnes slik at det blir lettere og mer oversiktlig å forholde seg til. I tillegg må en del av regelverket forenkles. Forenklinger skal ikke svekke rettigheter og trygghet for arbeidstakerne.

Senterpartiet vil arbeide for:

Eierskapsformer i næringslivet

Næringspolitikken må ha som mål å sikre aktive eiere og norsk eierskap i næringslivet. Det er positivt dersom mange har eierinteresser i forhold til egen arbeidsplass. Dette kan også bidra til å sikre økt grad av lokalt eierskap og gi mulighet til nødvendig stabilitet og mulighet for langsiktig planlegging og forvaltning. For å unngå «slakting» og flytting av bedrifter, er det nødvendig å ha kontroll med utenlandsk kapital som kjøper seg inn i norske bedrifter. Det er viktig å sikre at bedriftenes hovedkontor blir lokalisert her i landet, og at beslutninger om lønnsomhet, risiko, utvikling, vekst og overskudd blir tatt ut i fra lokale og nasjonale hensyn.

Senterpartiet ønsker å sikre privat initiativ og ansvar gjennom privat eiendomsrett for de mange. Senterpartiet vil arbeide for at det utvikles eierformer som i større grad enn i dag, kan sikre nærhet og lokal forankring av norsk næringsliv. Senterpartiet ser ikke aksjeselskapsformen som en tjenlig eierform for offentlig eid virksomhet.

Senterpartiet vil arbeide for:

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond - SND

SND er det største statlige finansieringsorganet for næringsutvikling. Det omfatter både bankvirksomhet, tilskuddsordninger og egenkapitalinnsats. SND har i tillegg rollen som premissleverandør til myndighetene i næringspolitiske spørsmål.

Senterpartiet ser det som uheldig at alle disse funksjonene samles og sentraliseres i SND, og at SND i tillegg kan opptre på eiersiden i en bedrift. Dette vil virke konkurransevridende og hemmende for utvikling av mangfold og lokalt initiativ.

Det statlige virkemiddelapparatet bør først og fremst bistå med å foredle og forsterke de impulser som utvikles i bedrifter og lokalsamfunn, bistå med å utvikle gode nettverk og bidra til kompetanse-oppbygging i bedriftene. For å oppnå dette, trengs nærhet til virkemiddelapparatet og enkle prosedyrer for kontakt og saksbehandling.

Senterpartiet mener det er viktig å desentralisere SNDs virkemidler til fylkene, slik at disse kommer nærmere bedriftene og kan bli brukt sammen med fylkeskommunens virkemidler. Senterpartiet mener at politisk styring av SND-midlene er nødvendig.

Ut fra ønsket om å styrke utviklingen av små og mellomstore bedrifter i distrikts-Norge, er Senterpartiet opptatt av å tilrettelegge de offentlige virkemidlene i forhold til de behov disse bedriftene til enhver tid har. Situasjonen tilsier at tilgangen på risikokapital i distriktene, utvikling av lokale/regionale eiermiljø og sterke regionale kompetansemiljø, må være sentrale virkemidler i den statlige næringspolitikken.

Senterpartiet vil derfor arbeide for at SND og det øvrige statlige virkemiddelapparatet skal framstå med større fleksibilitet og mangfold, og bedre tilpasset ulike behov, avhengig av lokalisering, bransje og tid. SND bør særlig støtte kvinnelige etablerere.

Senterpartiet vil arbeide for:

Tjenesteytende næringer og handel

Senterpartiet mener det er viktig å opprettholde en struktur innenfor handel og tjenesteytende næringer som gir et variert vare- og tjenestetilbud over hele landet. Gode servicebedrifter og et variert tilbud dekker viktige behov for innbyggerne og trygger bosettingen. Den sterke sentraliseringen innenfor handel og tjenesteytende næringer må motarbeides både gjennom større bevissthet fra brukerne, gjennom tiltak fra myndighetene og om nødvendig gjennom lovverket.

Senterpartiet mener at post, bank, forsikring og finansiell tjenesteyting må behandles spesielt på grunn av sin store samfunnsmessige betydning, bl.a når det gjelder eieravgrensinger for å sikre uavhengige og selvstendige institusjoner, egenkapitalkrav og soliditet. Senterpartiet er i mot at disse sektorene åpnes for utenlandsk oppkjøp og konkurranse.

Posten spiller en viktig rolle som formidler av informasjon, varer og tjenester over hele landet. Postverket må fortsatt ha som siktemål å yte et godt tilbud til alle, uansett hvor de bor. Ny teknologi må brukes aktivt for å oppnå dette målet.

Senterpartiet ønsker å sikre et godt nett av lokale postkontor og at prisen på tjenester utført på postkontorene skal ligge på et lavt nivå. Enkelte steder vil det være fornuftig å samlokalisere post med andre tjenester i nærmiljøet, f.eks. butikk, bank, bensinutsalg, kafè eller bibliotek. Dette gjelder særlig på mindre steder hvor slik samlokalisering kan være avgjørende for at tjenester blir opprettholdt. Senterpartiet ønsker at det skal opprettes lokale servicekontor, slik at tilgangen til ny teknologi økes og at det gis mulighet til bedre og mer effektiv offentlig informasjon. Mange steder bør det være aktuelt å samlokalisere et slikt tilbud med posttjenesten og eventuelt andre tjenester i nærmiljøet.

Senterpartiet mener at Telenor fortsatt skal ha ansvaret for å bygge ut linjenettet for ulike teletjenester her i landet. Dette må skje på en slik måte at alle deler av landet er sikret et likeverdig tilbud. Telenor og andre norske aktører bør ha fortrinnsrett når nye teletjenester skal bygges ut. Senterpartiet ønsker lik teletakst over hele landet og at småbedrifter og personkunder ikke diskrimineres i forhold til storkunder.

Senterpartiet vil arbeide for:

Reiseliv

Mer fritid gir muligheter for vekst og økt sysselsetting i ulike næringer som service, overnatting, transport og servering. Veksten i disse næringene er også viktig for sysselsettingen i distriktene og for vår samlede verdiskaping.

Senterpartiet mener at det innen reiselivsnæringen kan utvikles flere produkter med basis i opplevelse av natur, kultur og miljø. Et aktivt landbruk er en forutsetning for å ta vare på kulturlandskapet, som igjen er en viktig kvalitet ved Norge som ferieland og reisemål.

Senterpartiet vil arbeide for:

Jordbruk, skogbruk og utmarksnæringer

Forvaltning av fornybare ressurser er et viktig felles trekk ved jordbruk, skogbruk og utmarksnæringene.

Disse næringene er sentrale for å oppfylle viktige samfunnsmål som:

Senterpartiet mener at et jordbruk basert på en variert bruksstruktur med mange små enheter, best kan sikre en matproduksjon av høy etisk kvalitet og en forsvarlig natur- og ressursforvaltning. Produksjon av mat og en økologisk forsvarlig ressursforvaltning krever langsiktig tenking, og kan ikke overlates til kortsiktige vurderinger i markedet. Importen av matvarer må være begrenset for å ivareta hensynet til blant annet arbeidsplasser, bosetting, matvareberedskap, miljøvennlig matproduksjon og ressursutnytting i landet.

Det er et mål for Senterpartiet å skaffe sikkert økonomisk grunnlag for å opprettholde det tallet driftsenheter en har i landbruket i dag. Et økonomisk fundament er en forutsetning for opprettholdelse av eiendomsretten.

Samvirkeorganisasjonene innen landbruket må arbeide for desentralisert virksomhet slik at produsentene er sikret avsetning for sin produksjon og forbrukeren stabil forsyning av kvalitetsmat. Det må utformes virkemidler som gjør det mulig å opprettholde lik pris over hele landet til både produsent og forbruker. Senterpartiet mener at landbrukssamvirket har et samfunnsansvar gjennom lokalisering av bedrifter og bør stille sin kompetanse til disposisjon i arbeidet for opprettholde et desentralisert bosettingsmønster. Gjennom utforming av virkemidler og landbrukssamvirkets rammebetingelser, må det legges til rette for at samvirket kan fylle en slik rolle.

Senterpartiet mener at landbruket skal brukes aktivt for å opprettholde sysselsettingen på bygdene. Ensidig fokusering på billigere matvarer må ikke føre til fortsatt bruksnedlegging og annen strukturrasjonalisering i landbruksnæringen.

Skogbruket gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i både primærleddet og ved foredling av norsk trevirke. Kombinasjonen jord- og skogbruk har positiv virkning for eiendomsstrukturen, sysselsettingen og bosettingen i landet. Senterpartiet mener det må stimuleres til driftsplanlegging med vekt på økt kunnskap om flersidig skogbruk, og at det offentlige må støtte opp om en skogkultur som fremmer en kvalitetsmessig økt skogproduksjon og miljørettet drift.

Utmarksarealene er en del av bygdenes produksjonsgrunnlag. Grunneiernes eiendomsrett og forvalteransvar skal ligge fast. Der staten er grunneier, må lokalsamfunnet ha førsteretten til bruk. Allmennheten må også i framtida sikres fri ferdsel og adgang til f.eks. bærplukking i utmarka og fiske i sjøen. Senterpartiet vil at det fortsatt skal være anledning til å gi fortrinnsrett til lokalbefolkningen ved tildeling og prising av jakt og ferskvannsfiske. Jakt, fiske og andre former for opplevelsesproduksjon må utvikles i samarbeid med andre næringer innen bygdeturisme. Friluftsliv i utmarksområdene må ved samarbeid og kontrolltiltak legges til rette slik at flest mulig får del i naturopplevelsene.

Senterpartiet vil arbeide for:

Fiske og fangst

Senterpartiets fiskeripolitikk skal videreutvikle våre konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene. En variert fiskeflåte med hovedvekt på kystflåten, er sammen med en fleksibel fiskeindustri med små og mellomstore anlegg, den kombinasjon som gir størst verdiskaping og sysselsetting fra fiskeriene. Konkurransefortrinnene dette gir, har i flere år blitt gradvis nedbygd på grunn av sentralisering og statssubsidiert vridning til storskaladrift, både på land- og sjøsiden.

En framtidsrettet og lønnsom fiskeri- og oppdrettsnæring må være basert på kunnskap, fornuftig styring gjennom et tilfredsstillende lovverk, lokalt eierskap og utnyttelse av de fortrinn kyst-Norge har gjennom sin spredte infrastruktur. All ny forskning bekrefter at dette er den strategi som sikrer langsiktig forvaltning av fiskebestandene og gir den høyeste verdiskapningen fra fiskerinæringen. Videreutvikling av fiskerinæringen er en forutsetning for å opprettholde en spredt bosettingsstruktur langs kysten.

Senterpartiet mener at dette må ligge til grunn for utviklingen av flåtestruktur og foredlingsindustri. Det er ikke størrelsen på industribedriftene som er avgjørende, men fleksibilitet i forhold til marked og produkt. Det må være fleksibilitet i håndteringen av forskjellige typer fisk i forskjellig størrelse, og det må satses på et produktspekter der ulike ferske fiskevarer har en sentral plass. Nye produkter og nisjer i markedet må utnyttes. En markedsorientert produksjon som kan fylle kundenes behov utover en standardisert blokkproduksjon, er derfor nødvendig. Dette gir klare fortrinn for de mange små enheter, for kystflåten og små og mellomstore bedrifter.

Rammebetingelsene må tilpasses slik at det sikres mottak i mindre fiskevær, gjerne i kombinasjon med konvensjonell produksjon og foredling. Kondemnerte fiskeindustrianlegg må kunne gjenåpnes.

Det er av stor betydning at eierskapet i flåten og fiskeindustrien er på lokale hender, og at det ikke åpnes for utvidete konsesjoner. Fjerneie vil føre til at overskudd trekkes ut av bedriften og lokalsamfunnet, med det resultat at ressurser som skal sikre den totale infrastrukturen forsvinner. Lokalt eierskap i regioner som er rike på ressurser, er absolutt nødvendig for å unngå dette.

Det må legges vekt på å opprettholde en variert og moderne fiskeflåte, der kystflåten utgjør hovedstammen. Gjennom kvoter, konsesjoner og andre reguleringer, skal flåten tilpasses ressursgrunnlaget. En moderne kystflåte er viktig for bevaring av kystkulturen og bosettingen, og er en sentral råstoffleverandør for foredling av råstoffene lokalt.

Havfiskeflåten utnytter fiskeressurser i norsk økonomisk sone, i fiskevernsonen rundt Jan Mayen og Svalbard-sonen, og driver avtalefestet fiske i andre lands økonomiske soner i tillegg til fiske i internasjonalt farvann. Den langsiktige ressurssituasjonen og forvaltningspolitikken, nasjonalt som internasjonalt, skal være avgjørende for tildeling av konsesjoner og tiltak som regulerer kapasiteten i havfiskeflåten. Innføring av enhetskvoter for havfiskeflåten kan være et virkemiddel for å tilpasse kapasiteten.

Fiskerinæringen er et viktig grunnlag for utvikling av maritim industri i Norge. En variert flåtestruktur representerer en kontinuerlig utfordring for utvikling av kompetanse, og kan slik skape nye og bedre produkter innen fiskeletingsteknologi, fangst- og produksjonsutstyr og sikkerhetsutstyr. Senterpartiet vil legge til rette for en videreutvikling av den maritime industrien gjennom forskning og økonomiske rammevilkår.

Fartøy som leverer fangsten til foredling i land må prioriteres. Senterpartiet går imot innføring av omsettelige kvoter eller enhetskvoteordninger for kystflåten. Kapasiteten i kystflåten er ikke for stor.

For å sikre nyrekruttering og bedre sikkerhet og arbeidsmiljø, må det opprettes finansieringsordninger som kan sikre forsvarlig fornying av flåten og regional balanse i utvikling av flåten. Fiskeflåten må få de samme finansieringsmuligheter som den landbaserte industrien. Investeringstilskudd og kondemneringsordninger er virkemidler for nødvendig fornying av kystflåten.

De fornybare ressursene i våre havområder vil også i framtida ha avgjørende betydning for bosettingen langs kysten og vil være en viktig del av vår eksport. Samspillet mellom myndigheter, kystvakt, kontrollverk og salgslag må effektiviseres og gis tilstrekkelige verktøy gjennom lovverk og myndighetsutøvelse. Nedfisking av viktige fiskeressurser i enkelte andre havområder har ført til økt internasjonalt press på fisket i våre havområder. Det er derfor viktig å verne om de rettigheter vi i følge Havrettstraktaten har gitt oss selv til å utnytte ressursene innenfor våre fiskerisoner.

FN-avtalen om forvaltningen av vandrende og migrerende bestander må ikke misbrukes i den forstand at uvedkommende stater får urettmessig innpass i norsk økonomisk sone (NØS), Svalbard-sonen eller fiskesonen rundt Jan Mayen. Prinsippene om sonetilhørighet og historiske rettigheter må alltid være hovedkriterier for tildeling av kvoter på internasjonale fiskestammer.

Fiskeriavtalen mellom Norge og Russland må videreutvikles, og det gode samarbeidet mellom de to statene om forvaltningen av ressursene i Barentshavet må videreføres. Det trengs en sterk kystvakt som verktøy i utøvingen av ressursforvaltningen. Det nasjonale og internasjonale samarbeidet om vern av fiskeressursene og regulering av fisket må styrkes.

Senterpartiet går inn for å opprette en egen forvaltning av fiskeressursene på kysten og i fjordene, slik at disse ressursene kan forvaltes og reguleres uavhengig av fiskeriavtalene med andre land. Kysttorskbestanden må forvaltes som en nasjonal ressurs. Det bør vurderes om deler av forvaltningen innenfor dette området kan overføres til fylkene. Utøvingen av lokal forvaltning skal skje gjennom Det stående indre kystoppsyn, SIKO.

Senterpartiet går inn for fangst av hval og sel på et biologisk og økologisk forsvarlig nivå. Det må samtidig åpnes for eksport av hval- og selprodukter.

Forskning og utvikling innen fartøy- og fangstteknologi, produktutvikling, markedsforskning, kvalitetssikring, ressursforvaltning og organisering av næringen, må holdes på et høyt nivå. Eksportavgift bør kunne benyttes til delfinansiering av markedsforskning.

Det må føres en effektiv kontroll med at oljevirksomheten ikke forurenser havområdene. En må være varsom med seismikkskyting på fiskefelt. Seismikkskyting må vike for utøvelse av tradisjonell fiskerinæring. Forskningen på dette området for å kartlegge skadevirkninger på fisk og for fisket, må styrkes. Senterpartiet går inn for at havforskningen i Bergen og Tromsø etablerer fast organisert tilknytning til Kystvakta og til fiske- og fangstflåten om daglige observasjoner og rapportering av fangstdata, sjøtemperatur, åteprøver og annet, for sikrere bedømmelse av ressurssituasjonen. Viktige gyteområder må underlegges strenge vernebestemmelser.

Senterpartiet vil slå ring om råfiskloven som kyst-Norges grunnlov. Råfiskloven er en forutsetning for at kystens befolkning sikres retten til å forvalte ressursene lokalt, og for å bevare kystkulturen. Senterpartiet går imot endringer i deltakerloven som ikke sikrer en fiskereid flåte. Sjøgrenseloven må omgjøres for å gi norske fiskefartøyer førsteprioritet til leveranser til fiskeindustrien.

Senterpartiet vil arbeide for:

Havbruk

Vår lange kyststrekning og våre store havområder gir store muligheter til å utvikle en betydelig produksjon både innenfor tradisjonell oppdrett, og innenfor stengsetting og foring av villfisk. Havbeite er svært arealkrevende og vil komme i konflikt med mange ulike interesser. Senterpartiet mener derfor at dette kun må drives i forskningsøyemed under statlig kontroll.

I tida framover vil en av hovedutfordringene for næringen være å stabilisere produksjonen på et nivå som både er biologisk og miljømessig forsvarlig, og som kan omsettes til akseptable priser. Det må innføres obligatorisk medlemskap i produsentorganisasjoner, tak på antall konsesjoner, samt en styrket kontroll av næringen, blant annet med hensyn til tetthet i mærene og forbruk.

Oppdrettsloven gir staten en klar plikt til å utvikle næringen som en distriktsnæring. Dette er også vesentlig for å kunne dra nytte av fordeler ved å drive oppdrett i distriktene. Dessuten bør det nå leggges vekt på et tett samarbeid mellom oppdrettsnæringen og fiskerinæringen. Viktige tiltak i denne sammenheng vil være teknologisk utvikling, produktutvikling og markeds- og eksportarbeid. Ved videreutvikling av oppdrettsnæringen må miljøhensyn veie tungt. Forskningen bør rettes inn mot rømningssikring for å kunne verne villaksens genetiske renhet.

Forsknings- og utviklingssamarbeidet må trappes opp med sikte på å utvikle oppdrett av nye fiskeslag og skalldyr. Det er også et mål å øke foredlingen av oppdrettet fisk og skjell. Næringen må utnytte konkurransefordeler som jevn tilgang på råstoff og god kvalitet.

Senterpartiet vil arbeide for:

Petroleumsvirksomheten

Vår petroleumsvirksomhet må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressurser, som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Senterpartiet vil arbeide for et investerings- og utvinningsnivå som ivaretar miljøhensyn og ansvaret for kommende generasjoner.

Senterpartiet ønsker ressurssparing framfor finanssparing, og vil også i framtida legge dette til grunn ved tildeling av nye lete- eller utvinningskonsesjoner. Dette innebærer et redusert oljutvinningstempo.

Ny utvinningsteknologi har medført at en stadig større andel av oljereservene kan utvinnes, og at anslagene for vår oljeformue er oppjustert en rekke ganger. Slik teknologiutvikling fører til bedre ressursutnyttelse. Når denne utviklingen over flere år har gått parallelt med utbygging av nye felt, har dette imidlertid medført en kraftig økning i utvinningstempo som både ut fra et miljø- og ressursforvaltningshensyn er særdeles uheldig. Parallell utbygging av satelittfelt og nye felt må unngås dersom det fører til en økning i den samlede produksjonen som er uønsket av miljømessige eller samfunnsmessige hensyn.

Flytting av oljevirksomheten nordover stiller store krav til sikkerhet, oljevernberedskap og oppmerksomhet i forhold til mulige arealkonflikter, ikke minst i forhold til fiskerinæringen.

Gassreservene på norsk kontinentalsokkel er store, og det er av avgjørende betydning at de blir nyttet på den måten som gir den beste miljøeffekten. Dette gjelder både i forhold til utvinning, transport, foredlingsmetoder og bruksområder. Gassressursene må utnyttes i et langsiktig perspektiv, og Norge må gå i front med å utvikle teknologi som gjør gass mer miljøvennlig. Samtidig må det være en forutsetning for norsk gassutvinning at norsk gass ikke fortrenger bruk av mer miljøvennlige energibærere.

Senterpartiet går imot bygging av gasskraftverk.

Senterpartiet vil arbeide for:

Skipsfart

Norge er en av verdens fremste skipsfartsnasjoner. Det maritime miljøet i Norge utgjør en betydelig næring med stor internasjonal virksomhet og høy kompetanse. Norsk skipsfart gir også grunnlag for en betydelig sysselsetting innen industri og servicerettet virksomhet med en betydelig eksport.

Senterpartiet mener at det er viktig å opprettholde en handelsflåte i norsk eie og under norsk flagg. Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) er et virkemiddel for å oppnå dette. Samtidig må forholdene legges til rette for å øke andelen av norske sjøfolk på NIS-skip, både av hensyn til rekrutteringen til skipsfartsmiljøet og sysselsettingen.

Rammebetingelsene for skip i det ordinære norske skipsregisteret (NOR) må bedres, slik at vi opprettholder en norskeid og norskflagget flåte i kyst og nordsjøfart.

Senterpartiet mener at sikkerheten langs kysten må bedres. For å få bedre kontroll med skipsfarten, må havnekontrollen følge strengere retningslinjer og få tilstrekkelige økonomiske rammer. Utbygging av flere og styrking av eksisterende trafikksentraler vil føre til bedret sikkerhet, økt oversikt og regulering i sterkt trafikerte områder. Kompetanse er et av de viktigste elementene i sikker drift av skip. Derfor er det viktig at våre maritime utdanningssteder sikres gode rammevilkår.

Senterpartiet vil arbeide for:

Samferdsel

Gode kommunikasjoner er grunnleggende for bosetting og næringsliv i et moderne samfunn. Utbygging av samferdselstilbudet er derfor et viktig virkemiddel for å ta hele Norge i bruk. Investeringene innen samferdsel må også ha som klart siktemål å bedre miljø og trivsel, og redusere tallet på ulykker.

Senterpartiet vil at det skal utarbeides en helhetlig, nasjonal transportplan som erstatter dagens veg-, jernbane- og havneplaner. I planleggingsarbeidet utarbeider fylkene prioriterte planer på sine satsingsområder. Gjennom en slik plan må det legges til rette for en hensiktsmessig samordning mellom de forskjellige transportgrener, som gir miljøvennlige, fleksible og rasjonelle transportløsninger. Jernbane- og båttransport prioriteres som transportform framfor bil og fly i de områder av landet der slik valgmulighet foreligger.

Vegtrafikk

Senterpartiet vil arbeide for videre utbygging av vegnettet i hele Norge. Særlig for å bedre standarden på det sekundære riksvegnettet og fylkesvegnettet. Senterpartiet mener at en forutsetning for bosetting og utvikling av næringsliv i hele landet er et kvalitativt godt utbygd vegnett.

Senterpartiet vil arbeide for å sikre kombinasjonen av et godt vegnett og gode kollektive tilbud over hele landet, og at det blir lagt til rette for bruk av sykkel som et miljøvennlig transportmiddel. Det er en målsetting for Senterpartiet å få overført mest mulig av persontrafikken fra bil til kollektive løsninger. Det må legges til rette for en bedre kopling mellom veg- og kollektivtrafikk. Dette kan oppnås ved å overføre oppgaver og myndighet fra vegkontorene til fylkeskommunene. Lover, forskrifter og statlige bevilgninger må legge til rette for at det kan gjennomføres en helhetlig samferdselspolitikk på fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Opprustning av riks-, fylkes- og kommunale veier må samordnes. Midler må kunne overføres mellom stat og fylke. Utbedring av eksisterende vegnett bør prioriteres framfor utbygging av nye veganlegg. Utbygging av nye veganlegg må ha som mål å sikre god framkommelighet og å motvirke miljø- og trivselsmessige ulemper ved vegtrafikk.

I byer og sterkt trafikkerte områder utgjør avgass, støv og støy fra biler en betydelig forurensingskilde. Senterpartiet vil prioritere tiltak som minsker miljøulempene fra biltrafikk.

Senterpartiet vil arbeide for:

Jernbane

Jernbanens fortrinn som miljøvennlig transportmiddel må utnyttes i langt større grad. Spesielt i områder med stor person- og godstransport må en større del av trafikken over fra veg til bane, av hensyn til å minske forurensningene og bedre trafikksikkerheten.

Senterpartiet vil arbeide for:

Luftfart

Det må føres en konsesjonspolitikk både for innenlands og internasjonal flytrafikk som fører til best mulig utnyttelse av kapasiteten på alle våre regionale flyplasser.

Flytrafikken er sterkt forurensende, og det er viktig å unngå at flytrafikken øker ytterligere. På enkelte mellomlange strekninger bør jernbanen kunne bli et godt alternativ til fly.

Senterpartiet vil arbeide for:

Båttransport

Sjøtransport er den dominerende og rimeligste form for varetransport over lengre strekninger. God tilgang til den internasjonale linjefarten er en forutsetning for at norsk industri skal bli konkurransedyktig på en rekke felter i framtiden. Det er behov for en distriktsvis samordning av rutegående sjø- og landtransport i kystdistriktene. Som et ledd i dette arbeidet, må havnene oppgraderes. Det må settes strengere miljøkrav til båttransport, i særlig grad avgassutslipp.

Frakteflåten i NOR-registeret er et viktig ledd i transporten og en forutsetning for å opprettholde arbeidsplassene langs kysten. Senterpartiet ser det derfor som viktig å sikre rammebetingelsene for denne delen av flåten.

Hurtigruta må sikres økonomisk slik at dagens anløpsmønster opprettholdes av hensyn til reiseliv, transport og distrikt.

Farleia langs Norskekysten kan mange steder være farlig, og det må satses mer på tryggingstiltak, som f.eks. Stadt skipstunnel. Vedlikehold av sjøveien, herunder havner, farleder, fyr og merketjenester, må styrkes.

Utdanning og forskning

Senterpartiet mener at satsing på utdanning og forskning er av de mest framtidsretta investeringene vi kan gjøre. Retten til fullverdig utdanning skal være lik for alle, uansett sosial bakgrunn, bosted og økonomisk evne. Derfor er utdanning først og fremst et nasjonalt ansvar og en offentlig oppgave.

Utdanning skal hjelpe elevene til å utvikle evner og interesser, selvstendige holdninger og styrke enkeltindividets posisjon i samfunnet. Undervisningen skal legge vekt på å utvikle elevenes iboende evne til nysgjerrighet, forskning, kritisk tenkning og refleksjon. Skolen skal skape gode arenaer for samarbeid og personlig vekst gjennom et fellesskap. Elevene skal få kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer dem for et meningsfylt og aktivt samfunnsliv. Barn og ungdom vil møte sterke krav til omstilling i sitt voksne liv, derfor vil kunnskap i basisfag som norsk, matematikk, fremmedspråk og naturfag være viktig.

Det er viktig at miljøet rundt elevene utgjør en helhet. Det må derfor være et nært samarbeid mellom hjem og skole. Foreldrene har plikt og ansvar for løpende kontakt med skolen. Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, spesielt kompetanse innen yrkesveiledning.

Senterpartiet arbeider for et desentralisert skoletilbud. Skoleverket har en sentral rolle i utviklingen av livskraftige lokalsamfunn. Skolen hører til i lokalsamfunnet, og den må organiseres på en slik måte at den kan inngå som del av nærmiljøet.

Skolen må i større grad legge vekt på å utvilke jobbskapere og etablerere. For å kunne opprettholde et sterkt og levedyktig næringsliv i distriktene, kreves det arbeidskraft som er tilpasset de lokale forhold. Landet trenger ledere i mellomsjiktet med både praktisk og teoretisk utdanning. For å kunne gjøre ungdom i stand til å skape sin egen arbeidsplass og utnytte de ressursene som finnes, er det viktig å sette etablerertanken i fokus gjennom hele utdanningsløpet.

Skole- og utdanningspolitikken skal bidra til å skape holdninger til miljø- og ressursspørsmål og stimulere til kompetanseoppbygging og skape arbeidsplasser over hele landet. Det er behov for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv for å bedre kvaliteten på kunnskap og utnytte ressursene best mulig. Satsing på kontinuerlig kompetanseoppbygging er viktig også for å forebygge arbeidsledighet. Det må legges til rette for at næringslivet kan støtte kompetansebygging.

Den lokale lærerkapasiteten som finnes i den videregående skolen, bør også kunne komme det lokale næringslivet til nytte. Koordineringen av oppdragsundervisning kan f.eks.skje gjennom lokale ressurssenter spredt i fylkene. Dette må ikke gå på bekostninge av den ordinære undervisningen, men være et supplement for å skape gode arenaer for samarbeid mellom skole og næringsliv.

Både fysisk og psykisk funksjonshemmede må få opplæring ut fra evner og muligheter. Kommuner og fylkeskommuner må settes økonomisk i stand til å gi elever med særskilte behov et tilfredsstillende tilbud om faglig og sosial læring. Hensynet til den enkelte eleven med ekstra behov, hele elevgruppen og lærerkapasiteten kan i enkelte tilfeller tilsi at egne tilbud for elever med særskilte behov kan være den beste løsningen.

Det bør være en hovedmålsetting for kroppsøvingsfaget i grunnskolen og den videregående skolen at elevene finner en fysisk aktivitet som de trives med.

Senterpartiet mener at systematisk etterutdanning må innarbeides i lærernes årsverk. Arbeidsgiverne må legge bedre til rette for at lærerne får studiepermisjon for å fornye egen kunnskap og for å få ny kontakt med det øvrige samfunns- og næringsliv. Temaet lese- og skrivevansker, og lese- og skriveteknikk, bør innføres som en obligatorisk del av allmennlærerutdanningen.

Skolen må fortsatt gi tospråklige elever et tilbud om morsmålsundervisning, men også aktivt jobbe for å skape miljøer der disse elevene kan utvikle et "levende" norsk språk. Dette skjer bare ved at de får mulighet til å omgås barn som snakker norsk. På steder der det er få norske elever i skolene/barnehagene, bør en jobbe for å få til samarbeid mellom skoler/barnehager i ulike geografiske områder. Ulike former for prosjektarbeid kan være en egnet aktivitetsform i denne sammenhengen."

Astma og allergi er i dag blant de største helseplagene barn og unge sliter med. Senterpartiet mener det må stilles de samme strenge krav til deres fysiske miljø som arbeidsmiljøloven sikrer voksne arbeidstakere på deres arbeidsplass.

Livslang læring

I et samfunn med raske endringer i næringslivet i form av nye produkt- og produksjonsmetoder, vil enkelte kunnskaper raskt bli foreldet. Dette gjør livslang læring nødvendig, med større grad av veksling mellom skole og arbeidsliv enn tidligere.

Rammevilkårene i arbeidslivet og utdanningssystemet har fram til i dag i liten grad lagt til rette for systematisk livslang læring. Etterutdanning og livslang læring må ha som mål å minske kunnskapskløften mellom ulike yrkes- og aldersgrupper.

Senterpartiet vil arbeide for:

Grunnskolen

Grunnskolen skal være en integrert del av hvert lokalsamfunn og en sentral samlingsplass for lokal kultur og tradisjonsformidling. Det bør legges vekt på at skolen skal fungere som miljøskaper også utenom skoletid. De fådelte skolene utgjør omlag halvparten av grunnskolene i Norge. De siste årene er vilkårene for disse skolene blitt dårligere og nedleggingstakten har økt. Det er viktig at kommunene kan beholde et desentralisert skolemønster. Grunnskolen skal ha en kristen formålsparagraf, og fremme toleranse overfor ulike religioner og livssyn. Det må åpnes for fritak for det nye kristendomsfaget.

Undervisningen i grunnskolen skal vektlegge utvikling og formidling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Ressurstilgangen til grunnskolen må være tilstrekkelig til å ivareta en høy kvalitet på undervisningen og et godt fysisk arbeidsmiljø. Kontakten mellom lærer og elev, skolen og hjemmet må vektlegges sterkt. Dette er avgjørende viktig for god læring, trygghet og personlig utvikling hos eleven. Videre bør økt faglig kompetanse hos skolens personale prioriteres høyt. Det må legges til rette for at alle skoler får tilstrekkelig tilgang på nye læremidler og mulighet for opplæring i bruk av informasjonsteknologi.

Det blir stort behov for utbygging av nye utearealer slik at seksåringenes spesielle behov for veksling mellom lek og læring, ute som inne, kan følges opp. Det obligatoriske 6-åringstilbudet må være basert på barnas egne forutsetninger, der lek, utvikling av sosial kompetanse og forberedende skoleaktiviteter blir det sentrale innholdet.

Det er viktig at elever med behov for spesial-pedagogiske tiltak får hjelp så tidlig som mulig, og at det settes strenge krav til den faglige kompetansen til de som foreskriver spesialpedagogiske tiltak. Det bør satses på tidlig diagnostisering av skrive- og lesevansker, og forebyggende aktiviteter bør settes inn så tidlig som mulig.

Senterpartiet vil arbeide for:

Videregående opplæring

Senterpartiet ser det som viktig at alle elever mellom 16 og 19 år får reell rett til videregående opplæring, og at flere voksne får tilbud om videregående opplæring. Senterpartiet vil gi elevene en kvalitativ utdanning som er på høyde med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Senterpartiet ønsker å ivareta en desentralisert skolestruktur innenfor videregående opplæring. Derfor må forskriften for utregning av dekningsgraden bygge på antall planlagte plasser og kapasitet i stedet for antall elever som har takket ja til studieplass.

Den videregående skolen må legge vekt på åpenhet mot andre kulturer og andre deler av verden. Kulturforståelse og internasjonalisering bør være mål for undervisningen.

Det må satses mer på å etablere lærlingeplasser både i privat og offentlig sektor, og staten, fylkeskommunen og kommunen må legge større vekt på å opprette lærlingeplasser.

Senterpartiet ser det som viktig at de fleste yrkesfaglige linjene følger hovedmodellen i Reform 94 med to år i skole og to år i bedrift. For enkelte fag vil det være nødvendig med et annet løp. Dette må avtales mellom partene i arbeidslivet og departementet.

Senterpartiet mener at ordningen med landslinjer må opprettholdes. Dette er svært viktig for spesielt kostbare kurstilbud og for små fag som rekrutterer elever fra hele landet.

Senterpartiet mener at Reform 94 må evalueres snarest, og kan vurdere behovet for nye grunnkurs og andre omlegginger dersom evalueringen viser at en del fag og linjer er kommet uheldig ut.

Det er viktig at oppfølgingstjenesten og pp-tjenesten for den videregående skolen jobber med å tilrettelegge undervisningstilbud som forhindrer at elever ikke fullfører skolen. Teorisvake elever må hjelpes til å gjennomføre et delkompetanseopplegg, og må i noen tilfeller kunne få fagbrev uten bestått eksamen i utvalgte teoretiske fag. Slik dispensasjoner må baseres på sakkyndige vurderinger.

Den videregående skolen bør brukes som utviklingssenter for lokalsamfunnet. Det innebærer at forholdene må legges til rette for oppdragsundervisning, for salg av "opplæringspakker" til arbeidslivet og for samarbeid med kultur- og foreningsliv. De videregående skolene må utvikle arbeidsmåter som også ivaretar voksnes behov for læring. Det må legges til rette for at arbeidsmarkedsopplæring og videregående opplæring kan utfylle hverandre.

Senterpartiet sier nei til egenandel på skoleskyss, også skjult i form av såkalte "miljøkort" eller "ungdomskort". Egenandel på skoleskyss rammer særlig ungdom fra utkantene, og er ikke i tråd med prinsippet om lik rett til utdanning.

Senterpartiet vil arbeide for:

Folkehøgskoler og private skoler

Folkehøgskolene er en viktig del av skolesystemet og gir en god verdi- og kulturforankring. Skolen må få mulighet til å beholde sin egenart med vekt på elevenes personlige utvikling. Fordypning i spesielle emner og interesseområder er en viktig del av folkehøgskoleundervisningen.

Folkehøgskolene utgjør et godt supplement til videregående skoler og arbeidsliv og må derfor gis formell kompetanse. Elevenes innsats må verdsettes gjennom poeng for opptak til andre skoler. Senterpartiet mener at elever som tar folkehøgskole det siste året i et fireårig videregående løp, skal ha rett til utvidet minstestipend til de er 20 år. Målsettingen i lov om folkehøgskolar, § 17 Driftstilskott, skal overholdes. Offentlige tilskudd skal reguleres i samsvar med lønns- og prisutviklingen.

Private skoler har sin plass i skoleverket som et viktig supplement i de tilfeller der de dekker viktige idemessige og pedagogiske behov. For at de private skolene skal kunne eksistere i overensstemmelse med sin egenart, må de beholde sin råderett over læreransettelser og ellers sikres styring over sin egen virksomhet.

Senterpartiet har et restriktivt syn på oppretting av private grunnskoler med offentlig tilskudd som ikke bygger på alternative pedagogiske retninger. Senterpartiet går imot å øke antallet skoler med offentlig støtte på videregående nivå som ikke er opprettet for å dekke alternative idèretninger og der det offentlige har andre eksisterende tilbud. Rene kommersielle skoletilbud er ikke i tråd med Senterpartiets målsetting om lik rett til utdanning.

Høyere utdanning

Norge må ha et kvalitativt godt og dynamisk tilbud innen høyere utdanning. Det er nødvendig å sette inn tiltak som kan sikre flere studieplasser på områder med manglende dekning av kvalifisert arbeidskraft, som førskolelærere, lærere, leger og sykepleiere.

De statlige høgskolene har en spesiell oppgave i å utvikle studier som er målrettet mot regioner som har et lavt utdanningsnivå i dag, og gi folk et utdanningstilbud på høgskolenivå i nærheten av hjemstedet. Dette kan sikres både gjennom at vi har et desentralisert høgskolemønster, og ved at skolene gir utdanningstilbud utenfor selve institusjonen. Næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner må samarbeide for å gi studentene arbeidspraksis i løpet av studietiden, og for å gi arbeidslivet arbeidskraft med relevant praksis. Finansieringen av praksistiden må utredes nærmere.

For å bedre arbeidsforholdene for studenter og lærere og lette presset på universitetene, spesielt universitetet i Oslo, bør en etablere et samarbeid med høgskolene i regionene med sikte på å flytte en del studieplasser ut. I en utvikling der en del av studentene blir stadig mer mobile, er det viktig å styrke samskipnadene som "kommune" for studentene.

De statlige høgskolene skal drive forskningsbasert undervisning og bør i samarbeid med universitetene kunne legge til rette for studier på hovedfagsnivå.

Senterpartiet vil arbeide for:

Studiefinansiering og velferd

En god studentøkonomi er avgjørende for å nå målet om lik rett til utdanning. I dag sliter mange studenter med dårlig økonomi. Dette gjelder ikke minst studenter med høye boutgifter og/eller forsørgeransvar. Ved siden av reduksjon i studielånsrenta, må derfor bedring av disse studentenes situasjon prioriteres.

Senterpartiet vil arbeide for:

Forskning

Senterpartiet ønsker å investere i menneskelige ressurser. En fri og uavhengig forskning er vesentlig for å oppnå ny kunnskap. Forskningen skal ikke rettferdiggjøres gjennom kortsiktige økonomiske utsikter, men føre til ny og langsiktig tenkning. Bevilgningen av frie midler til forskning er derfor viktig. Samtidig må kontakten mellom forskningsmiljøer og norske bedrifter sikres, slik at Norge kan ligge i forkant i utvikling og bruk av ny teknologi.

Forskning og utvikling vil i årene som kommer utgjøre en stadig viktigere del av verdiskapingen i Norge. Omfanget av og kvaliteten på vår egen forskning og utvikling vil være viktig for vår konkurranseevne. Det er derfor av stor betydning at vi på alle plan arbeider for å utvide vårt lands kunnskapsmengde og kompetanse. Forholdene må legges til rette for at bedriftene setter av mer penger til forskning og utvikling.

I en situasjon der antallet studieplasser i høyere utdanning har økt kraftig over flere år, er det viktig å sikre forskningens kår på universiteter og høgskoler for å hindre utarming av fagmiljøene. Det offentlige har et særlig ansvar for å ivareta grunnforskningens kår og sikre forskerens frihet. Grunnforskning gir basiskunnskaper som er nødvendige og gir et viktig grunnlag for anvendt forskning og utviklingsarbeid. Universitetene må her spille en sentral rolle. Det er viktig at forskningen drives i tilknytning til fagmiljøene. De regionale utdanningsinstitusjonene må få en viss del av forskerstillingene.

Det offentlige må også være seg sitt ansvar bevisst for å opprettholde et norsk forskningsmiljø av høy standard innen studier som har betydning for forståelsen av vår utvikling som folk og nasjon.

Forskning og vitenskap reiser etterhvert stadig flere etiske problemstillinger. Etiske vurderinger må være integrert i all forskning.

Utvikling av tverrfaglige forskningsmiljøer bestående av forskere med forskjellig bakgrunn, må oppmuntres.

Kontakten over landegrensene øker. Dette gjelder også for utdanning og forskning. Norge har et aktivt internasjonalt samarbeid i dag, som medlem av ulike utvekslingsprogrammer og forskningsprogrammer. Det er viktig å utvikle dette samarbeidet både med EU og andre, og utnytte de positive mulighetene dette kan gi.

Internasjonalt samarbeid om utdanning er viktig for å gi kjennskap til andre land, skape gjensidig internasjonal forståelse og respekt, og bli kjent med andre lands kunnskaper og forskningsresultater. I tillegg kan vi få et bredere utdanningstilbud på områder der vi har for få utdanningsplasser i dag.

Senterpartiet vil arbeide for:

Arbeid og arbeidsliv

Senterpartiet vil føre en økonomisk politikk som har som mål å skape full sysselsetting. Samspill mellom det offentlige og det private er viktig for å sikre nyskaping og økt sysselsetting, og for å sikre et best mulig tjenestetilbud i alle deler av landet.

Senterpartiet mener at det for enkelte grupper, f.eks. innen omsorgssektoren, bør kunne innføres redusert arbeidstid. I tillegg må det stimuleres til arbeidstidsreduksjon uten lønnskompensasjon for arbeidstakere som ønsker kortere arbeidstid. Dette kan frigjøre timeverk og bidra til at flere kommer i arbeid. Overtidsarbeid bør begrenses.

Framtidas yrkesløp vil i stor grad kreve veksling mellom arbeid og utdanning. Senterpartiet vil arbeide for økte muligheter til etterutdanning og videreutdanning. Slike tilbud må også gjelde arbeidssøkende personer. Det må legges bedre til rette for at eldre arbeidstakere får avslutte sin yrkeskarriere på en verdig måte og slik at samfunnet får dra mest mulig nytte av deres ressurser, f.eks. ved redusert stilling en tid, eller overgang til annet arbeid. Senterpartiet vil ha likestilling mellom sammenliknbare yrkesgrupper når det gjelder lønn og arbeidstid.

Kreativitet og samspill mellom folk med ulik bakgrunn er viktig for å sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Trygghet, trivsel og stabilitet på arbeidsplassen legger grunnlag for effektiv produksjon, der alle ledd yter sitt beste. Nærhet mellom bedrift, lokalmiljø, eiere og ansatte kan skape vilkår for dette. Eierskapsformer der flere kan være medeier i egen arbeidsplass og et aktivt bedriftsdemokrati der både arbeidsgiver og arbeidstaker er med i utviklingen av arbeidsplassen, kan bidra til å styrke troen på og tilhørigheten til egen arbeidsplass.

Det kreves en aktiv innsats for å bedre helse- og miljøforhold på arbeidsplassene. Ansettelsesforhold skal være ryddige, med klargjorte vilkår. Senterpartiet mener fast arbeid skal være hovedregelen og at engasjement og korttidskontrakter må begrenses. Det må likevel være anledning til å gjøre unntak fra hovedregelen, blant annet innen kreative yrker, forskning, idrett og frivillige organisasjoner. Ryddige forhold tilsier at avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet skal respekteres. Senterpartiet ønsker ikke økt bruk av leiefirma og kontraktører.

Inntektspolitikken må stå sentralt i arbeidet for en rettferdig fordeling av godene i samfunnet, og må bygge på frie forhandlinger mellom partene. Organisasjonsfriheten og streikeretten er grunnleggende rettigheter som det må slås ring om i en tid da sentralisering av makt er foreslått også på disse områdene. Senterpartiet vil opprettholde hovedtrekkene i dagens ordninger for å unngå at all makt samles på få hender i hovedsammenslutningene. Et sentralt mål for inntektspolitikken er også en pris- og kostnadsvekst under kontroll. Senterpartiet mener derfor det er nødvendig å videreføre et inntektspolitisk samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, som sitter med det overordnede ansvaret for norsk økonomi.

Senterpartiet vil opprettholde den nåværende sykelønnsordningen, samtidig som det må arbeides aktivt for å redusere sykefraværet.

Arbeidsmarkedsetaten bør flyttes over til kommunene for å få en mer individretta og kvalitativ oppfølging av den enkelte. Det vil bedre det sektorovergripende samarbeidet med sosialkontoret, trygdekontoret, arbeidskontoret og næringskontoret. Ved å kvalifisere sosialhjelpsmottakere, f.eks. gjennom kommunale lønnstilskudd, vil de som har behov for det få arbeidsmarkedsetatens tilbud med rett til dagpenger og kvalifiseringstiltak.

Senterpartiet vil arbeide for:

Regionalpolitikk

Distriktspolitikk

Senterpartiet vil føre en politikk som legger til rette for at bosettingsmønsteret kan holdes oppe, og at lokalsamfunn over hele landet utvikles. Senterpartiet er imot en strategi som går ut på å demme opp for fraflytting fra landsdeler og regioner ved å sentralisere arbeidsplasser, tjenester og folk til regions- og fylkessentra. Regionalpolitikken må ta utgangspunkt i at alle etter forholdene skal ha likeverdige tilbud innen rimelige avstander. Likevel må det være aksept for at regioner og lokalsamfunn har stor frihet innen de fleste samfunnsområder til å organisere og prioritere sine tilbud.

Senterpartiets regionalpolitikk tar utgangspunkt i at lokalsamfunn i størst mulig grad skal ha råderett over sine ressurser. Den nasjonale politikken må sikre dette, og sørge for en nødvendig omfordeling og grunntrygghet til alle innbyggerne.

Trygging av lokaldemokratiet og nærhet til avgjørelsene, er en viktig forutsetning for at innbyggerne og lokalsamfunn skal ta et hovedansvar for utviklingen. Endring i næringsstruktur og økte krav til kvalitet på mange samfunnsområder, krever likevel at det blir etablert et tettere samarbeid innen regioner som har en naturlig avgrensing med rimelige avstander med hensyn til pendling osv., og med balansert næringsstruktur og bosetting.

Det er viktig å skape god balanse mellom ulike landsdeler, mellom by og omland. Det må bygges sterke lokalsamfunn både i by og bygd. En viktig forutsetning for å holde oppe folketallet i alle kommunene i distriktene, er at det etableres et bredt arbeidsplass- og servicetilbud. Særlig gjelder dette for kvinner, ungdom og folk med høyere utdanning.

Distriktspolitikken skal gi den enkelte større valgfrihet, hindre tvangsflytting og redusere avstandskostnader. Et aktivt samspill mellom sentrum og distrikt er viktig. Nødvendige omstillinger og bruk av ny teknologi kan styrke utviklingen av distriktene. Det er viktig å utvikle livskraftige sentra, uten å legge opp til "desentralisert konsentrasjon".

I arbeidet for å ta hele Norge i bruk er det nødvendig å tenke helhetlig når det gjelder kommunikasjoner, sysselsetting, miljø, utdanning, kultur og næringspolitikk. Mennesker med ulik kompetanse og erfaringsbakgrunn må stimuleres til å gå sammen og etablere nye næringer og arbeidsplasser.

Den negative befolkningsutviklingen i distriktene er svært alvorlig. Det er et sentralt mål å bidra til nye arbeidsplasser i distriktene og til utflytting av arbeidsplasser fra storbyene til mindre byer, tettsteder og distrikter. Senterpartiet arbeider for en bedre regionalpolitikk. Kommunene må gis større ansvar for sysselsetting. Kapital og oppgaver må desentraliseres.

I arbeidet for økt sysselsetting vil Senterpartiet legge til grunn at distriktenes egne ressurser i større grad skal bearbeides lokalt. Dette er en forutsetning for å øke den samlede verdiskapingen i Norge. I neste omgang vil dette gjøre det mulig med økte investeringer i distriktene.

Senterpartiet vil arbeide for:

Levende byer

En helhetlig regionalpolitikk forutsetter tiltak for å redusere pressproblemene i de store byene. Den offentlige storbypolitikken må ha som mål å styrke velferden for dem som bor i byene, framfor å legge til rette for økt vekst i folketallet. De største utfordringene vi står overfor er å jevne ut levekårsforskjellene, sikre folk trygghet i hverdagen, bedre balansen mellom arbeidsplasser og boliger, både lokalt i byene og mellom storbyene og omegnskommunene, og redusere forurensningsproblemene. En særlig utfordring er å redusere bilbruken.

Transportbehovet henger sammen med avstanden mellom jobb og bosted. Flere boliger i sentrum av byene vil bidra til å redusere transportbehovet og dermed forurensningene fra biltrafikken. Samtidig må kollektivtransporten bygges ut, slik at den kan bli et reelt alternativ til bilen for dem som fortsatt må pendle. Nye bo- og næringsområder må ikke bygges ut uten at en samtidig sikrer et kollektivt transporttilbud. En del offentlig virksomhet kan med fordel flyttes ut av storbyene, slik at balansen mellom industri- og servicearbeidsplasser i byene bedres.

Det er nødvendig med en særlig innsats for å bedre bomiljøet i storbyene, både estetisk og mellommenneskelig. Innsatsområder er fornyelse av boliger bygget før 1940 og bolig- og miljøarbeid i drabantbyene. Ved byfornying er det viktig å sikre de opprinnelige beboerne økonomisk mulighet til å forsette å bo i strøket hvis de ønsker det. Sentrumsområdene må gjøres mer attraktive som boområder, også for ungdom og barnefamilier. Samlingssteder i lokalmiljøet, særlig for barn og unge, er viktig for å skape nærhet og tilhørighet.

En viktig samfunnsoppgave er å bidra til utjevning av levekår mellom ulike bydeler og folkegrupper innenfor byene. Våre storbyer har allerede en god stund vært flerkulturelle. Vi må sammen gjøre dem til fargerike fellesskap, der dialog og respekt for forskjeller står sentralt. Skoleverket har et særlig ansvar for å fremme toleranse.

En trygg hverdag forutsetter trygghet for liv, helse og eiendom. I storbyene er narkotikarelatert volds- og vinningskriminalitet en alvorlig trussel. Et mer synlig og effektivt politi og raskere oppklaring og pådømming av voldskriminalitet så vel som hverdagskriminalitet, er viktige virkemidler for å gjøre hverdagen tryggere for byfolk flest.

Et levende og godt bymiljø er avhengig av åpne og grønne områder i nærmiljøet, særlig i sentrum. "Grønne lunger" i form av akebakker, ballsletter og parker skaper tilhørighet og trivsel for beboere i alle aldre. Skolehager, parsellhager og kolonihager er viktige tilskudd til nærmiljøet.

Store enheter har lett for å gå ut over oversikt og engasjement fordi avstanden mellom styrende og styrte blir for stor. Det må arbeides bevisst for å minske denne avstanden og gi lokalbefolkningen økt mulighet til å påvirke og bedre sitt eget nærmiljø.

Senterpartiet vil arbeide for:

3. Trygg hverdag

Ansvar og omsorg for hverandre

Senterpartiet ser på familien som den grunnleggende sosiale enheten i samfunnet. Forholdene i hjemmet er avgjørende for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling.

Senterpartiet mener ekteskapet fortsatt skal ha en særstilling i vårt samfunn. Det må tas hensyn til endringer i familiestrukturen. Ulik familieorganisering stiller sterkere krav til fleksibilitet, toleranse og samvær. Det må vises respekt for den enkeltes valg. Senterpartiet mener at samboende, homofile og andre husstandsfellesskap må ha mulighet til å leve innenfor et lovregulert samliv. Senterpartiet vil ha en gjennomgang av livssituasjonen for en-personshusstander. Økonomiske tiltak bør vurderes for å utjevne levekårsomkostninger for denne gruppen.

Likestilling og likeverd

Arbeidet for likestilling og likeverd mellom kjønn og mellom ulike grupper i samfunnet må styrkes gjennom en bevisst politikk. Senterpartiet ser lik lønn for arbeid av lik verdi som et grunnleggende likestillingsprinsipp. Senterpartiet vil arbeide for at Stortingets vedtak om minst 40 prosent av begge kjønn i offentlige komiteer og utvalg blir fulgt opp. Det må bli mer lik kjønnsfordeling når det gjelder viktige posisjoner i arbeids- og samfunnsliv. Gutter og jenter må oppmuntres til å ta utradisjonell utdanning.

Mennesker med funksjonshemming må ha rett til arbeid, utdanning og egnet bolig. Senterpartiet vil arbeide for best mulig integrering av personer med spesielle behov av fysisk eller psykisk art. Integrering må ta sikte på å sikre alle rett til deltakelse og fellesskap.

Senterpartiet vil arbeide for å sikre funksjonshemmede bedre levekår ved gode ordninger for transport, tilgang til nødvendige hjelpemidler og økt tilgjengelighet i bygninger. Ordningen med brukerstyrte assistenter for funksjonshemmede bør lovfestes.

Velferd og pensjon

Utgangspunktet for trygdepolitikken er at alle som er bosatt i Norge, skal være sosialforsikret med lovbestemt rett til kontantstønader ved sykdom, omsorgspermisjon, arbeidsløshet, uførhet og alderdom. Til sammen utgjør disse rettighetene et felles offentlig folketrygdsystem.

Senterpartiet vil at trygdesystemet fortsatt skal sikre alle grunntrygghet og forutsigbarhet, og spille en viktig rolle i fordelingspolitikken. Alderspensjonen må gjennomgås med sikte på fordelingspolitiske virkninger. Det bør legges opp til at de som ønsker det, kan foreta egen pensjonssparing med en viss skatteutsettelse. Det kan bidra til å utjevne forskjeller mellom de som har gode tjenestepensjoner og de som ikke har slike ordninger.

Trygderettighetene ved omsorgsarbeid må bedres.

Senterpartiet vil arbeide for:

Trygg alderdom

I framtiden vil det være både ønskelig og viktig at eldre mennesker er engasjerte og aktive både i nærmiljø og samfunnsliv. Eldre bør ha mulighet til å bo hjemme eller i funksjonelle og tilpassede boliger, gjerne sammen med andre eldre.

For pleietrengende eldre er det nødvendig med et variert omsorgstilbud som omfatter hjelpetjenester for hjemmeboende, serviceboliger og alders- og sykehjemsplasser. Det vil være behov for både tradisjonelle sykehjemstilbud og tilbud om avlastning på sykehjem i kortere eller lengre perioder. Ved tildeling av fast plass i kommunale institusjoner, må de som ønsker det, få enerom.

Senterpartiet går imot å konkurranseutsette pleie innen helse og omsorg.

Senterpartiet vil arbeide for:

Helse- og sosialtjenester

Hele befolkningen må sikres tilgang til gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted og personlig økonomi. Senterpartiet mener at den beste måten å realisere dette målet på, er et helsevesen underlagt offentlig styring. Helsevesenet skal være finansiert av fellesskapet.

Senterpartiet mener det er behov for nærhet og tilgjengelighet til helsetjenestene. Målet må være å bygge opp et behandlingssystem som kan tilby behandling på lavest mulig omsorgsnivå, nærmest mulig pasienten. Et helsevesen med en desentralisert sykehusstruktur er mest hensiktsmessig og vil gi bedre muligheter for samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjeneste.

Innenfor rammen av et likeverdig helsetilbud, er det naturlig med ulike struktur- og driftsformer landsdelene imellom. Fylkene bør stimuleres til i sterkere grad å organisere sitt helsetilbud ut fra de ulike regionale forhold.

Det er viktig å foreta klare prioriteringer når det gjelder hvilke oppgaver det offentlige helsevesenet skal ta seg av og hva som kan overlates til andre. Dette gjelder også hvilke tjenester som skal være gratis for alle og hvilke tjenester folk bør betale selv.

Hensynet til pasienten må settes foran hensynet til ulike profesjoner. Senterpartiet mener et bedre samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og på tvers av profesjonsgrenser er avgjørende for å få til en mest mulig rasjonell bruk av helseressursene.

Private helsetilbud kan være et supplement til det offentlige. Slike tilbud skal imidlertid inngå i de offentlige helseplanene. Privatisering av helsetjenester vil bidra til sterkere konkurranse om helsepersonell og helsekroner og skape et voksende skille mellom pasienter med god og dårlig økonomi, og mellom pasienter i by- og distriktskommuner. Dette vil ikke være i tråd med ønsket om at helsetilbudet for befolkningen som helhet skal bli bedre.

Rammefinansiering gir et godt grunnlag for å videreføre og bygge ut et desentralisert helsevesen og bør utgjøre hoveddelen av finansieringen. Det kan være nødvendig å vurdere alternative finansieringsmodeller for å oppnå bedre utnyttelse av personell og utstyr. Dette kan f.eks. skje ved stykkprisfinansiering på enkelte typer behandling ved sykehus. Betingelsen er at det legges et generelt inntekstsgrunnlag i bunnen. Senterpartiet mener at et for stort innslag av innsatsbasert finansiering kan få uheldige følger for de mindre sykehusene og for tilbudet til pasienter med kroniske lidelser. Dette vil virke uheldig inn i forhold til det totale helsetilbudet. Slik finansiering bør derfor bare utgjøre et supplement.

Forebyggende helse

Sammenhengen mellom livsstil, forbruksmønster, kosthold og helse blir stadig klarere. Livsstilssykdommer dominerer etterhvert sykdomsbildet. Å bevisstgjøre folk om ansvar for egen helse, er en viktig utfordring. Helseopplysning og økte kunnskaper kan føre til endret atferd og dermed gi bedre helse.

Kulturell aktivitet er viktig i forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Det trengs en sterkere tverrsektoriell satsning for å bedre folkehelsen. Helsevesenet må i det forebyggende arbeidet utvikle et bedre samarbeid med pasienter og det frivillige organisasjonslivet.

Ren mat, ren luft og rent vann er selvsagte krav. Ernæringspolitikken er en viktig side ved forebyggende helsearbeid. Natur- og kulturopplevelser er også helsefremmende.

Senterpartiet vil arbeide for:

Sykehus

Det er behov for reformer i sykehusvesenet for å sikre effektiv utnyttelse av ressursene. Senterpartiet mener at sykehusdrift fortsatt skal være et fylkeskommunalt ansvar. Sykehusdrift må baseres på et sterkere samarbeid mellom fylkene innen en helseregion. Økt samarbeid mellom sykehusene er nødvendig for at kapasiteten skal kunne utnyttes best mulig, og for at pasientene skal få nødvendig behandling.

Det er behov for sterkere nasjonal styring av spisskompetanse og fordeling av funksjoner til de ulike sykehus. Det må arbeides bevisst for å sikre bedre tilgang på fagpersoner til ulike oppgaver i helse- og sosialsektoren i alle deler av landet.

Senterpartiet vil arbeide for:

Kommunehelsetjenesten

Senterpartiet vil understreke kommunehelsetjenestens betydning når det gjelder forebygging, behandling, oppfølging for viderebehandling, rehabilitering, pleie og omsorg. Hovedtyngden av folks behov for helsetjenester blir dekket i nærmiljøet. Tilbudet av helsetjenester på kommunenivå må formes ut i fra lokale forhold og forutsetninger. Det betyr at det blir lokale variasjoner i tilbudet. Senterpartiet aksepterer dette, men mener det er viktig å sikre mest mulig likeverdige tilbud.

Et bedre og mer differensiert helse- og omsorgstilbud i kommunene, vil være en forutsetning for et godt tilbud til den enkelte og gi mulighet for en mer fornuftig bruk av eksisterende sykehuskapasitet. Sykehjemmene vil fortsatt spille en viktig rolle i dette arbeidet og må være i stand til å ta imot pasienter som skrives ut av sykehusene for rehabilitering eller rekonvalesens. Sykehjemmene skal dessuten fungere som et ressurssenter for den åpne omsorgen.

Mange av problemene i helsevesenet skyldes mangel på økonomiske ressurser. Kommunesektoren står foran nye oppgaver innen helsesektoren som tilsier økte ressurser både når det gjelder økonomi og personell.

Senterpartiet vil arbeide for:

Rusmisbruk

Senterpartiet ønsker å arbeide for en helhetlig og konsekvent narkotikapolitikk, for best å bekjempe spredning og skader av narkotika. Vi ønsker å kombinere arbeidet for gode oppvekst- og livsmiljøer med forebyggende innsats, behandling, konsekvent lovgivning og kontroll. Det typiske norske misbruker-mønsteret er et blandingsmisbruk, der alkohol og ulovlige stoffer misbrukes sammen eller hver for seg. Senterpartiet kan ikke godta avhengighet til rusgifter som en akseptabel situasjon for noen. Dette gjelder også avhengigheten til alkohol - vi ønsker også en restriktiv linje når det gjelder alkoholomsetning.

Senterpartiet vil arbeide for:

Etiske konflikter ved livets begynnelse og slutt

Senterpartiets holdning til etiske konflikter ved livets begynnelse og slutt har basis i det kristne synet på menneskeverdet og livets ukrenkelighet. Et befruktet egg er spiren til nytt liv. Samfunnet har plikt til, gjennom lovgivning og på annen måte, å gi fosteret og kvinnen egnet beskyttelse.

Lovverket innenfor bio- og genteknologien må ivareta de positive mulighetene som ligger innenfor dette feltet, samtidig som det settes klare grenser for hva som er etisk, medisinsk og ressursmessig akseptabelt. Senterpartiet går inn for at lovverket om mennesker og bioteknologi revideres. Bio- og genteknologien må møtes ut fra den grunnholdningen at alle mennesker har rett til liv, uavhengig av utviklingsmuligheter og evner.

De teknologiske mulighetene vil påvirke vårt syn på døden. Å godta at døden er en naturlig del av livet, betyr at en er negativ til en kunstig forlengelse av dødsprosessen. Aktiv dødshjelp innebærer en så stor trussel mot livets ukrenkelighet at det ikke kan aksepteres.

Senterpartiet vil arbeide for:

Oppvekst

Barn og unge er samfunnets viktigste ressurs. Gjennom opplæring, utdanning og deltakelse skal barna lære å ta ansvar. Å skape en trygg oppvekst er et ansvar som ikke minst hviler på foreldrene. Forholdene i hjemmet er avgjørende for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. I tilfeller hvor hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppgaver, er det samfunnets plikt å tilrettelegge ordninger som sikrer at alle barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstforhold.

Tiltak for barnefamiliene

Kontantoverføringer til barnefamilier kan gi foreldrene bedre mulighet til å velge mellom selv å ha tilsyn med barna eller å betale for andre former for tilsyn. Senterpartiet går inn for at kontantoverføringer først og fremst bør skje gjennom økning i barnetrygden og småbarnstillegget, men også andre former for overføringer kan vurderes.

Senterpartiet vil arbeide for:

Barnehage og førskoletilbud

Senterpartiet vil prioritere arbeidet for å oppfylle målet om full barnehagedekning. Målet må være å sikre et variert og brukertilpasset barnehagetilbud, der det legges størst mulig vekt på barnas behov og foreldrenes ønsker. Familiebarnehager kan være godt egnet som tilbud til de yngste barna. Senterpartiet ser på åpne barnehager som et positivt tilbud, særlig for grupper som dagmammaer, hjemmearbeidende og foreldre med fremmedspråklig bakgrunn. Dette tilbudet bør utvikles videre.

Det statlige driftstilskuddet til barnehager er et viktig virkemiddel for å nå målet om full behovsdekning og for å holde foreldrebetalingen nede. Senterpartiet ser det ikke som aktuelt å innføre gratis barnehager for enkelte grupper, så lenge målet om full barnehagedekning på landsbasis ikke er nådd.

Senterpartiet vil arbeide for:

Oppvekstmiljø

Fritidsaktivitetene er en sentral del av oppvekstmiljøet og ungdomskulturen. Verdien av den innsatsen som blir nedlagt i de frivillige organisasjonene er betydelig. Ungdom og barn utfører viktige samfunnsoppgaver og etablerer sosiale nettverk. Offentlige tilbud, som f.eks. fritidsklubber, er viktige bidrag til det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, ikke minst i byer og tettsteder.

Senterpartiet vil arbeide for:

Nærmiljø

Stabile nærmiljø og stabil bosetting er viktig for å gi den enkelte tilhørighet og sikre det uformelle sosiale nettverket. Levende lokalsamfunn gir oversikt og innsikt i egen livssituasjon, og frihet til å forme sitt eget liv.

Senterpartiet ønsker at mest mulig ansvar og forvaltning av oppgaver skal legges direkte til lokalsamfunnet. Disse oppgavene må løses i samarbeid mellom innbyggerne. Ulike grupper har forskjellige verdier og erfaringer som må utnyttes for å skape en rikere hverdag for den enkelte. Kontakt mellom generasjonene er verdifull og nødvendig, om ikke sterke skiller skal oppstå og mennesker bli betraktet og behandlet ulikt, alt etter hvilke generasjoner de tilhører.

Senterpartiet vil arbeide for:

Flerkulturell hverdag

Det norske samfunnet består av borgere med ulik hudfarge og ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Alle innbyggere har like rettigheter og plikter, og skal behandles deretter. Samarbeid, gjensidighet og toleranse må være helt grunnleggende i det norske samfunnet. Bare gjennom kunnskap om og forståelse for hverandres bakgrunn og kultur, kan fremmedfrykt og rasisme bekjempes.

Senterpartiet vil motarbeide alle tendenser til rasisme i vårt samfunn.

Senterpartiet vil arbeide for:

Asyl- og flyktningepolitikk

Antallet flyktninger i verden øker. Stadig flere må forlate sine hjemsted på grunn av krig, konflikter, undertrykkelse, tortur, sult eller forfølgelse. Den internasjonale flyktningepolitikken må ha som mål å hjelpe flest mulig i nærheten av deres eget land, samtidig som Norge har et selvstendig ansvar for å hjelpe mennesker på flukt.

Det skal føres en asyl- og flyktningepolitikk basert på humanistiske tradisjoner og et ønske om å bidra til økt ansvar for mennesker på flukt. Søknader om asyl må gis individuell behandling, slik at ingen sendes tilbake til død, tortur eller forfølgelse. Saksbehandlingstida for søknader må gjøres så kort som mulig, slik at asylsøkerne ikke i lang tid må leve i uvisshet om sin skjebne. Ventetida i sekundærmottak må reduseres.

Flyktninger og andre som blir innvilget asyl i Norge, må sikres likeverdige muligheter i forhold til norske borgere. Mennesker fra andre kulturer bidrar positivt til det norske samfunnet gjennom sin yrkeskompetanse og utdanning. Flyktninger som kommer hit, må raskt følges opp med kompetanse-vurdering og få skikkelig språkopplæring. Det er nødvendig med økt informasjon om asylsøkeres og flyktningers situasjon, for å motvirke tendenser til fremmedfrykt og rasisme. Samtidig er det nødvendig med økt informasjon til flyktninger og asylsøkere om norske forhold.

Senterpartiet vil arbeide for:

Boligpolitikk

Det er viktig å sikre den enkeltes mulighet til å eie sin egen bolig, enten alene eller i samvirke med andre. Det må legges til rette for økt egeninnsats ved boligbygging. Boligsamvirket må gis gode vilkår, blant annet for å sikre en sosial boligpolitikk.

Den offentlige boligpolitikken må i første rekke ta sikte på å gjøre det enklere for ungdom og folk i etableringsfasen å skaffe seg bolig. Husbanken må fortsatt spille en sentral rolle i boligfinansieringen. Gjennom forhandlinger mellom myndighetene, banker og kredittforeninger må det sikres at også de private bankene og kredittinstitusjonene tilbyr gunstige låneordninger for ungdom.

Senterpartiet vil arbeide for:

Forbrukerpolitikk

Senterpartiet vil gjennom forbrukerpolitikken sikre forbrukernes rett til kvalitetsvarer og mulighet til å opptre miljøbevisst. Forbrukerpolitikk er ikke bare et spørsmål om pris og tilgang på varer, men også om retten til å vite hva man kjøper og hvordan produktet er blitt til. Forbrukerveiledning gjennom opplysningsvirksomhet, varedeklarasjoner og merking er viktige forutsetninger for riktig forbrukervalg.

Det må legges til rette for bedre balanse i markedet mellom forbrukerne og tilbyderne av varer og tjenester. Store sammenslutninger på tilbydersiden fører til økt markedsmakt og svekker forbrukernes stilling.

Senterpartiet vil arbeide for:

Kultur

Kulturpolitikken er en grunnpilar i arbeidet for bedre livskvalitet og trivsel. Kultur er noe som skapes og forvaltes, ikke bare noe som forbrukes. Senterpartiet mener det er viktig å ivareta et bredt kulturbegrep som også omfatter idrett. Oppsplitting av ansvar og særbehandling av områder innen kultur må unngås. Helhetstenkning, samarbeid på tvers av sektorer og flerbruksløsninger må stimuleres.

Siktemålet med kulturpolitikken må være å gi alle grupper i befolkningen et rikere liv gjennom mulighet til opplevelse og egenaktivitet. Det må legges til rette for at alle kan delta i kulturaktiviteter. Senterpartiet vil at det skal legges større vekt på det estetiske i utformingen av det offentlige rom, nærmiljøet og kulturlandskapet.

Økt samkvem over landegrensene gjør det viktig å forstå og akseptere andre folkegrupper og kulturer. Dette forutsetter en sterk kulturidentitet, sammen med kunnskap om og forståelse av egen kultur og historie. God kontakt mellom generasjoner er viktig blant annet fordi de eldre er bærere av erfaringer om vår felles kulturarv. Kulturhistorisk forskning og formidling, lokalhistorie, folkelig tradisjon og museumsvirksomhet må gis høy prioritet.

Den norske skriftkulturen er en hjørnestein i vårt kultur- og samfunnsliv. Språket er også skolens viktigste redskap for formidling av kunnskap og opplevelse. Det skal være et statlig ansvar å gi økonomisk støtte til språkdelte klasser. Behovet for en levende skriftkultur vil øke i takt med utviklingen av nye medier. Senterpartiet arbeider for full språklig likestilling.

Senterpartiet ønsker at bibliotekene og folkeopplysningstanken fortsatt skal være en grunnstamme i det lokale kulturarbeidet. Intensjonen i bibliotekloven om utvidet bruk av bibliotekene må settes ut i livet. Det må etableres et nært samarbeid mellom folke- og skolebibliotek. Folkebibliotekene må være forankret i lokalsamfunnet og utvikles videre til å bli lokale ressurs- og informasjonssentre. Senterpartiet vil opprettholde prinsippet om gratis utlån fra bibliotekene.

Det er viktig å skape gode arbeidsforhold for utøvende kunstnere og kulturarbeidere. Kunstnerisk frihet og kulturelt mangfold må sikres. De fleste kunstnere regnes som næringsdrivende og har, som andre yrkesutøvere krav på gode arbeidsvilkår og respekt for yrkets egenart. Samtidig representerer kunstnere store kreative ressurser som bør utnyttes bedre innenfor andre samfunnsområder som undervisning, helse og reiseliv. Det er viktig å utnytte mulighetene for å skape nye arbeidsplasser gjennom samarbeid mellom f.eks. profesjonelle kunst- og kulturarbeidere, ressurspersoner i oppvekstmiljøet, produsenter av husflid, det offentlige og næringslivet.

Det positive samarbeidet mellom profesjonelle og amatører bør utvikles videre blant annet ved at amatører gis kvalifiserte instruktører og faglig veiledning. Riksteateret må ha som mål å formidle forestillinger fra institusjonsteater og frie grupper. Rikskonsertene skal fortsatt ivareta viktige oppgaver i norsk musikkliv, og samarbeidet mellom profesjonelle og amatører på dette feltet må bygges ut.

Frivillige organisasjoner innen kunst og kultur, idrett, natur og miljø representerer en uvurderlig kulturfaktor i samfunnslivet. Særlig verdifullt er det frivillige organisasjonsarbeidet som drives av og for barn og ungdom. Det er viktig at staten og de frivillige organisasjonene sammen etablerer og praktiserer et enkelt og rettferdig regelverk for offentlig støtte til organisasjonene. Hoveddelen av støtten bør gis i form av grunnstønad som er tilpasset kostnader ved aktiviteten, mens en mindre andel bør gis som prosjektstøtte.

Idretten er viktig for folkehelsen og har stor betydning som kontakt- og karakterdannende faktor for barn og voksne. Senterpartiet ser det som viktig å styrke arbeidet med idrett og fysisk aktivitet i alle grupper av befolkningen, og at samarbeidet mellom idrettslag og kommune om tiltak innen idretten videreføres. Lokale allidrettstiltak kan bidra til allsidig fysisk fostring og bør oppmuntres. Slike tilbud kan gjerne være knyttet til skolefritidsordning.

Senterpartiet vil arbeide for:

Mediepolitikk

Senterpartiet vil legge vekt på at det ut fra demokratiske og kulturelle interesser er nødvendig å sikre mangfold og kvalitet i medienes formidling av nyheter, kunnskap og kultur. Senterpartiet vil motarbeide eierkonsentrasjon og ensretting innen massemedia.

Senterpartiet vil arbeide for:

Kirke og kristenliv

Kirkens grunnleggende funksjon er å være et trossamfunn. Senterpartiet mener at Den norske kirke forsatt skal være en folkekirke knyttet til staten og med forankring i den evangelisk-lutherske lære.

Det er viktig å styrke kirken som trossamfunn ved økt selvstendighet og ved å gi kirken muligheter til å gjennomføre obligatorisk dåpsopplæring slik den nye kirkeloven legger opp til.

Den norske kirke skal være en åpen og inkluderende kirke som møter folk i ulike livssituasjoner. Kirken bør være tydelig i sitt trosgrunnlag og har en viktig oppgave som kultur- og normbærer. Kirken skal ha frihet til å engasjere seg i samfunnsdebatten generelt og spesielt på områder der det er behov for etisk veiledning i spørsmål som menneskeverd, genteknologi og rusmiddelmisbruk.

Senterpartiet vil arbeide for:

Tro og livssyn

Tros- og livsynssamfunn er grunnleggende møteplasser for den frie trosutøvelse. Trossamfunnenes møtesteder fungerer også som sosiale instutisjoner og kulturbærere. I demokratiske land er fri trosutøvelse en selvfølge, og Senterpartiet ønsker å sikre enhver borger like rettigheter uansett livssyn. Senterpartiet mener at de religiøse oranisasjonene, menighetene og livssynsoranisasjonene, bør få arbeide utfra egne forutsetninger og under selvstendig forvaltningsansvar. Senterpartiet vil fortsatt arbeide for selvstendighet og likeverdige forhold på dette feltet.

Kriminalpolitikk

Kriminaliteten avspeiler samfunnet. I samfunnsplanleggingen er det derfor viktig å legge vekt på helhet og forebygging av kriminalitet. For å forebygge kriminalitet må samfunnsplanleggingen fremme oversikt og tilhørighet, sikre rettferdig fordeling og bidra til gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Kriminalitet er ofte resultat av miljøer som ikke gir mennesket rotfeste, kontakt og positive utfordringer. Et levende lokalmiljø der barn og ungdom tidlig har en aktiv rolle, er en forutsetning for å redusere kriminaliteten. Den enkelte har et individuelt ansvar for sine handlinger, og må svare for seg dersom fellesskapets regler brytes.

Økt kriminalitet har også sammenheng med tiltakende alkohol- og stoffmisbruk. Arbeidet mot kriminalitet må derfor føres på flere plan, bl.a. gjennom holdningsskapende arbeid og restriksjoner. Skolene og de frivillige organisajonene må være med og arbeide aktivt for barn og unge.

Et mer synlig politi og en mer effektiv etterforskning og pådømming av straffbare forhold, er viktig for å redusere kriminaliteten. Politi- og lensmannsetaten og domstolene må tilføres flere ressurser, slik at saker blir etterforsket og pådømt. Saker med kjent gjerningsmann skal ikke henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Det må settes inn et krafttak mot hverdagskriminalitet. Politi- og lensmannsetaten må prioritere det forebyggende arbeidet mot kriminalitet, bl.a. gjennom å styrke samarbeidet med andre etater, organisasjoner og skoler. Det bør opprettes kriminalitetsforebyggende utvalg med bred representasjon i alle kommuner. Konfliktråd og opplæringstiltak for konfliktløsning og ikkevoldelig atferd er viktige kriminalforebyggende virkemidler.

Senterpartiet vil arbeide for:

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er et økende problem. Satsing på større ekspertise for oppklaring av slike saker vil derfor være viktig. Høy oppklaringsprosent og økte strafferammer for forbrytelser i disse kategoriene vil ha forebyggende effekt. Det må til et bredt samarbeid mellom politiet og offentlige etater som sosial-, skatte- og tolletatene og Statens forurensningstilsyn.

Senterpartiet vil arbeide for:

Seksualisert vold

Seksualisert vold mot barn og kvinner har fått økt oppmerksomhet, men fortsatt er det store mørketall. Det må settes inn effektive tiltak for å avdekke slike overgrep. Det forebyggende arbeidet må bedres, blant annet må helsestasjonene styrkes.

Senterpartiet vil arbeide for:

Politi- og lensmannsetaten

Politi- og lensmannsetaten må være desentralisert og integrert i lokalsamfunnet. Dette er viktig blant annet for å kunne drive forebyggende arbeid i gater og tettstedsmiljøer, drive oppsøkende arbeid i belastede miljøer, skoler og andre institusjoner. Så vel ordens- og patruljetjeneste som effektiv etterforsking av straffesaker, er viktig for å forebygge kriminalitet. Et synlig politi virker forebyggende og har stor betydning for tryggheten i samfunnet.

Lensmannsordningen er en billig og effektiv polititjeneste, som må styrkes. Politidistriktsstrukturen bør i hovedsak opprettholdes. Senterpartiet går inn for at nærpoliti og bydelspoliti bygges ut ytterligere og gis enklere etterforskningsoppgaver. Politi- og lensmannsetaten må ligge under politisk kontroll.

Fengsel og andre soningsformer

Senterpartiet mener det er behov for en bred gjennomgang av arbeidskår og soningsforhold i våre fengsler, med sikte på en fengselsreform.

Det må tas tilstrekkelige virkemidler i bruk for å stanse enhver innførsel og bruk av narkotika i norske soningsanstalter. Nødvendig ransaking av personer og gods til anstalten må gjennomføres. Fengselsmyndighetene må gis tilstrekkelige ressurser til å kunne gjennomføre dette, slik at fanger skal kunne sone i et narkotikafritt miljø. Samarbeidet mellom politiet og fengselsvesenet må styrkes for å avdekke kriminalitet som planlegges og gjennomføres under soning i fengslene.

Senterpartiet vil arbeide for:

Internasjonal kriminalitet

Den økende internasjonale kriminaliteten må møtes med et godt internasjonalt politisamarbeid, der Interpols rolle blir styrket. Grensekontrollen er viktig for å forebygge terrorisme og innførsel av narkotika og sprit, og må opprettholdes.

Senterpartiet vil arbeide for at Norge ikke slutter seg til Schengen-avtalen.

Forsvar og beredskap

Målet for norsk beredskaps-, forsvars- og sikkerhetspolitikk er å trygge vår frihet og sikkerhet og bidra til fredelige forhold i verden. Norges forsvarspolitiske fortrinn er landets topografi og geografi. Vår lange kystlinje gir imidlertid store sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer.

Et nasjonalt invasjonsforsvar og medlemskap i NATO, kombinert med avtaler om forsterkninger og forhåndslagring, må fortsatt være hjørnesteinene i norsk forsvarspolitikk.

Et desentralisert bosettingsmønster er et viktig bidrag til landets totale beredskap. Dette må være et viktig hensyn ved framtidig utforming av vår forsvarspolitikk. Matvareberedskap, energiforsyning og beredskap mot miljøkriser og naturkatastrofer er også en viktig del av totalberedskapen.

Senterpartiet vil arbeide for:

Sivil beredskap

Ansvaret for den sivile beredskapen hviler på flere offentlige etater og nivåer. Ett av de fremste målene er å beskytte sivilbefolkningen mot ødeleggelser. Et viktig aspekt her er bygging og vedlikehold av tilfluktsrom, og det må arbeides aktivt for å styrke kontrollen med tilfluktsrom. Kommunene har et sentralt ansvar for den sivile beredskapen.

Senterpartiet vil arbeide for:

4. Miljø og energi

Grønn ideologi

En langsiktig forvaltning av natur og miljø er en integrert del av Senterpartiets ideologi. Et desentralisert bosettingsmønster med folkevalgt styring i små oversiktlige enheter, er en forutsetning for en slik langsiktig forvaltning. Det blir lettere å se virkningene av personlige og politiske beslutninger når oversikten er bedre og avstandene kortere. I et slikt samfunn vil langsiktig planlegging for framtidige generasjoner priorieteres framfor kortsiktig økonomisk gevinst. Lokalt eierskap er den beste forsikring mot overforbruk av naturressursene.

Senterpartiet vil legge til rette for en mer lokal ressursforvaltning. Det innebærer at vi legger noe større vekt på å lage produkter som henter sine råvarer lokalt, i stedet for på andre siden av jorda. Samtidig må råvarene i større grad foredles nær opphavsstedet. Dette reduserer transportbehovet, og vil gi mer variert industristruktur, mens en større del av verdiskapingen og arbeidsplassene forblir i bygdene. I tillegg blir det lettere å få produkter til å sirkulere i kretsløp. Avfall bør også håndteres lokalt. Det gjør folk ansvarlige. Ingen vil forurense sitt eget nærmiljø. Økologisk jordbruk er et forbilde på lokal ressursforvaltning. Prinsippene her må i større grad enn i dag overføres til resten av samfunnet.

Det er nær sammenheng mellom størrelsen på det materielle forbruket og på ressursbruk/avfallsmengde. Det materielle forbruket må reduseres. Forbruk og inntekt er sterkt koblet. Derfor må de samlede inntektene senkes, samtidig med at vi legger opp til at en større del av overskuddet i bedriftene føres tilbake til investeringer lokalt og til privat sparing. I dag øker inntektsforskjellene dramatisk. Senterpartiet vil ha slutt på grådighetskulturen. Behovet for å redusere forbruket må i sin helhet belastes dem med høyest inntekt. En jevnere inntektsfordeling er i tråd med Senterpartiets grønne ideologi.

Natur og miljø

Naturen og miljøet er livsgrunnlaget vårt. Det er en grunnleggende menneskerett å ha mulighet til helse og trivsel i en ren natur og et sunt miljø. All virksomhet må foregå innenfor de grenser som hensynet til naturen og et godt miljø setter. Mottoet "Tenke globalt - handle lokalt" må legges til grunn for de forskjellige delene av vår politikk. Lokal Agenda 21 er en viktig plattform for lokal handling.

Det er et ansvar og en utfordring både for den enkelte og de offentlige myndigheter å sikre en ansvarlig ressursforvaltning. Offentlige organer på alle forvaltningsnivåer må legge avgjørende vekt på dette. Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.

Den enkelte må ta ansvar for sine handlinger og innse sammenhengen mellom livsform, ressursforvaltning og miljøkvalitet. Uten en gjennomgripende holdningsendring til miljø- og ressursspørsmål er det umulig å gjennomføre de miljøpolitiske målene.

Hensynet til miljøet og en forsvarlig ressursforvaltning må være retningsgivende for den økonomiske politikken, energipolitikken, samferdselspolitikken, landbrukspolitikken, fiskeripolitikken og den internasjonale politikken. Føre var-prinsippet må legges til grunn i all ressursforvaltning.

Senterpartiet mener det må en kursendring til for å forebygge nye skader på naturen og miljøet. Det må tas langsiktige hensyn. Det må dessuten settes i verk tiltak for å rydde opp i skader som er påført naturen og miljøet. Som samfunn og som enkeltmennesker må vi være villige til å betale kostnadene for å nå disse hovedmålene. Ressursene til formål innen naturforvaltning må økes.

Økt miljøsatsing vil ikke bare medføre kostnader, men kan også gi grunnlag for nye arbeidsplasser, f.eks. innenfor miljøteknologi, energiøkonomisering, alternative energikilder, kildesortering, gjenvinning av avfall, sanering av vann- og avløpsanlegg og vedlikehold av friarealer og turløyper, osv. Dessuten vil omlegging til et mer miljøvennlig landbruk, samt tilrettelegging for et aktivt kystfiske, skaffe flere arbeid.

Senterpartiet går inn for et strengt jordvern. Vi må ta vare på de produksjonsarealene vi har, og sørge for at jorda holdes i hevd. Jordsmonnet må vernes mot forurensning og ødeleggelse. Vi må utnytte de gode naturgitte og strukturelle forutsetningene for en miljøvennlig matproduksjon i Norge.

Senterpartiet vil arbeide for:

Biologisk mangfold

Det bioligiske mangfoldet er livsviktig for å opprettholde livet på jorda i framtida. Den enorme variasjonen har gjort livet i stand til å fortsette når livsmiljøet endres. Vi vet at disse endringene vil skje mye raskere i framtida enn de har gjort til nå. Derfor er det viktigere enn noen gang å ta vare på mangfoldet. Det er grunnlaget for fortsatt liv og for vår egen framtidige eksistens. Moderne menneskelig aktivitet truer på ulike måter naturens mangfold. Derfor trengs mange ulike grep for å beskytte det.

Vi kan ta vare på naturlige økosystemer ved å underlegge dem områdevern. Det vil tilfredsstille kravene til de fleste av de artene som er knyttet til disse økosystemene. En del av artene vil kreve verneområder for å være mange nok til å opprettholde sitt genetiske mangfold. For mange av disse vil imidlertid også andre tiltak enn områdevern gi beskyttelse. Statlig vern er ikke noe mål i seg selv. Mye kan oppnås ved å legge om deler av skogbruket i tråd med Senterpartiets ideologi.

I naturlige økosystemer har artene tilpasset seg til hverandre. Det gjelder f.eks. rovdyr/byttedyr, beitedyr/beiteplanter og motstand mot eksisterende sykdommer. Innføring av nye arter forrykker balansen i økosystemene kraftig. Like ens vil nye arter med endrede gener kunne utkonkurrere de individene av samme art som er naturlig tilpasset økosystemet. Dermed kan disse genene forsvinne for alltid. F.eks. tar oppdrettslaks plassen til villaksen i mange lakseelver.

Senterpartiet vil arbeide for:

Naturforvaltning

Senterpartiet vil forvalte naturressursene i landet på en slik måte at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser og ikke undergraver mulighetene for våre etterkommere til å høste av ressursene. Dette må være utgangspunktet for samfunnsplanleggingen.

Vern av områder og arter med hjemmel i naturvernloven må avveies mot målet om spredt bosetting og behovet for å utnytte naturressurser og -områder til næringsformål. Hovedsaken må være å forvalte ressursene på en slik måte at vern i størst mulig grad blir overflødig. Naturvern må i økende grad omfatte verdiene i kulturlandskapet, i tillegg til vern av uberørt natur.

Senterpartiet mener at sårbare økosystemer må sikres gjennom et strengt regelverk på nasjonalt nivå. En god forvaltning av areal- og naturressursene må samtidig bygge på lokal kunnskap, identitet og forvalteransvar. Senterpartiet mener at medvirkning fra lokalbefolkningen og berørte interesser øker forståelsen for vernet og at en gjør natur- og kulturvernet en bjørnetjenste ved å gjennomføre forvaltningsregler som fører til lokal fremmedgjøring.

Senterpartiet vil bidra til at totalarealet av skog i Norge minst opprettholdes på dagens nivå. Det må vernes tilstrekkelige områder av urskog og andre skogstyper for å sikre framtidig artsrikdom og biologisk mangfold. God skogskjøtsel er også godt naturvern.

Senterpartiet vil ha en rovviltforvaltning som tar vare på rovdyra som en del av artsmangfoldet. Samtidig bør utmarksressursene utnyttes som grunnlag for beitebruk innenfor naturens tålegrense. I tillegg til at bruk av utmarka til beiting er en miljøvennlig form for matproduksjon, er den også en forutsetning for å ta vare på mange truede arter. Det er derfor nødvendig med en avveining mellom hensynet til rovdyra og utnytting av utmarksressursene, også av hensyn til det totale artsmangfoldet. I mange tilfeller må husdyrinteressene opprioriteres i forhold til dagens praksis. Slik forvaltningen av kjerneområdene har utviklet seg, er Senterpartiet skeptisk til fortsatt bruk av kjerneområdemodellen i Norge.

Husdyrholdet må sikres forutsigbare rammebetingelser slik at når skader som følge av rovdyr overstiger et visst nivå i forhold til normale tap, har det offentlige plikt til å sette i verk forebyggende tiltak, herunder uttak av skadedyr. Tidlig sanking eller flytting av husdyr er ikke aktuelt som permanent tiltak.

Rammevilkårene for landbruket spiller en nøkkelrolle for forvaltningen av utmarksressursene i landet. Senterpartiet mener at en landbrukspolitikk som i økende grad legger opp til rasjonalisering, stordrift og sviktende inntekter i jordbruket, øker presset på utmarksressursene.

Senterpartiet vil arbeide for:

Energi.

Bruken av energiressursene er en sentral del av den samlede ressursforvaltningen. Forvaltningen av disse ressursene må være helhetlig, langsiktig og være underlagt folkevalgt styring. Senterpartiet vil arbeide for en utflating av energiforbruket. På lengre sikt må energi-forbruket reduseres. Vi må legge om energibruken slik at vi i større grad benytter fornybare energiressurser. Vi må også intensivere arbeidet med å utvikle nye energibærere i tillegg til de eksisterende. Senterpartiet går inn for at erfaringene med den nye energiloven gjennomgås med sikte på en revidering av loven.

Et høyt energiforbruk medfører økt forurensning, naturinngrep, og fare for økolologisk ubalanse og helseskade. Kunnskap om energiforbruket og sammensetningen av dette, er viktig for en miljøvennlig bruk av energi. Senterpartiet mener at ulike former for energiregnskap kan være et virkemiddel i en slik sammenheng.

Energiøkonomisering

Energiøkonomisering (enøk) betyr å utnytte energien bedre. Enøk frigjør energi som kan settes inn andre steder. Dette er i mange tilfeller en mer lønnsom måte å dekke behovet for mer kraft på enn å bygge ut ny kraft. Enøk gir sysselsetting i distriktene og hindrer unødvendig utbygging av f.eks. ny vannkraft.

Senterpartiet mener det må arbeides aktivt for å utnytte enøk-potensialet. For å oppnå dette må det satses både politisk, organisasjonsmessig og gjennom finansielle virkemidler.

Senterpartiet vil arbeide for:

Alternativ energi

Senterpartiet går inn for å trappe opp forskningen på alternativ energi, eller nye, fornybare energikilder. Dette bør bli et hovedsatsingsområde i perioden. Etter hvert som det oppnås gode forskningsresultater, må disse settes ut i livet. Senterpartiet mener det er viktig å satse på ny teknologi som f.eks. varmepumpe, og energi fra biomasse, sol, vind, bølge, jordvarme, avfall og gjødsel. Forskning på bruk av alternative drivstoffer som hydrogen, elektrisitet, planteolje og biosprit må økes kraftig.

Gjennom blant annet internasjonalt samarbeid må vi arbeide for å gjøre alternative energiformer billigere. Det må utvikles nasjonale programmer for å utprøve forskningsresultatene. Det er viktig at alternative energiformer i større grad kan nyttes av den vanlige forbruker.

Senterpartiet vil særlig satse på utnytting av bioenergi og vindkraft. Bioenergi i form av f.eks. ved, halm, flis, uutnyttet virke fra skogbruket og avfall, er et miljøvennlig alternativ til andre energiformer. I tillegg til at energipotensialet er betydelig, kan satsing på bioenergi gi grunnlag for mange arbeidsplasser i alle deler av landet. Norge har svært gode naturgitte forhold for å satse på vindkraftverk. Det må brukes større ressurser til utbygging av vindkraft. Senterpartiet mener at utbygging av vindkraft langs kysten, bør prioriteres framfor nye vannkraftprosjekt. Senterpartiet vil arbeid for at det gis tilskudd for omlegging til, og installering av, bioenergi.

Vannkraft

Norsk produksjon av elektrisk kraft har i hovedsak basert seg på våre vannkraft-ressurser. Disse fornybare ressursene har både bidratt til utvikling av vårt næringsliv og gitt grunnlag for virksomhet i forskjellige deler av landet. Vannkraft er også mange utkantkommuners viktigste naturressurs.

Senterpartiet vil føre en energipolitikk som gjør det mulig å gi varig vern til våre mest verneverdige vassdrag. Vannkraftutbyggingen må alltid styres, og et godt utvalg vernede vassdrag må sikres gjennom Samlet plan og verneplanene. Samlet plan for vassdrag skal ha status som styringsredskap for den framtidige vannkraftutbyggingen. Verneplan IV skal stå ved lag. Verneplan IV verner deler av Øvre Otta. Senterpartiet mener at de delene som ikke inngår i verneplanen, også skal vernes.

Senterpartiet ønsker å motvirke en fortsatt utvikling som stimulerer til lite kostnadseffektiv langtransport av elektrisk kraft, og mener at uttak nær produksjonsstedet bør stimuleres. Vannkraft er en lokal ressurs hvor de som blir berørt av utbygging, også har krav på en rettmessig del av verdiskapningen. Dette vil være retningsgivende for Senterpartiet i spørsmål som berører beskatning såvel som andre fordelingsspørsmål.

Senterpartiet vil arbeide for at vår energiforsyning i hovedsak skal være i offentlig eie. Rikelig tilgang på vannkraft har satt Norge i en særstilling i europeisk sammenheng, en særstilling vi må utnytte til å gi vår industri konkurransefortrinn og incentiver til produktutvikling og økt verdiskapning.

Dette betinger en energipolitikk som ikke bidrar til kortsiktig handel med elektrisk energi på børsen framfor at det stimuleres til å inngå langsiktige kontrakter med norsk næringsliv hvor den totale verdiskapningskjeden vektlegges.

Norge kan paradoksalt nok komme til å bli importør av elektrisk energi fra land som baserer sin produksjon på kull eller kjernekraft. Senterpartiet mener det må satses langt mer offensivt på enøk, alternative energikilder og opprusting av eksisterende kraftverk og linjenett, og at slike tiltak i skal prioriteres framfor utbygging av ny vannkraft.

Senterpartiet vil arbeide for:

Forurensning

Ren luft, ren jord og rent vann

Ren luft, ren jord og rent vann er helt grunnleggende for folks helse og for biologiske prosesser i naturen som både folk, dyr og planter er avhengige av.

Senterpartiet mener at den som forurenser, skal betale kostnadene ved opprydding og forebygging av nye skader. Utslippskrav til industri, landbruk, samferdsel, kommunale avløp og private husholdninger må settes i forhold til miljøets egen evne til reparasjon. Miljøavgifter og panteordninger må brukes, der dette bidrar til fornuftig ressursbruk og mindre forurensning.

Luftforurensning påvirker vår helse og trivsel, nærmiljøet og det globale miljøet. En av de viktigste årsakene til luftforurensninger både lokalt og globalt er forbrenning av fossile brensler, særlig olje og kull. Lokalt er vegtrafikk og ovnsfyring viktige kilder til forurensning av bl.a. NOx, CO og svevestøv fra forbrenning og asfaltstøv. Dette fører til luftveislidelser og økt risiko for hjerteproblemer hos mennesker og skader på bygninger og materialer. Prosessindustrien er en annen viktig kilde til lokal luftforurensning mange steder. I tillegg fører utslipp av SO2 og NOx til forsuring av jord og vann. Forsuringen vasker plantenæringsstoffer ut av jorda, samtidig som livsmiljøet endres til skade for mange dyr og planter.

Bruk av kull, olje og gass innen transport, oppvarming og industri fører også til utslipp av CO2. CO2 er den viktigste klimagassen, sammen med metan og lystgass. Norske utslipp av metan og lystgass stammer særlig fra avfallsdeponier, landbruket og prosessindustrien. Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, fryktes å føre til global temperaturøkning og klimaendringer.

Rent vann er mangelvare i store deler av verden, og kan også komme til å bli det i Norge. Det er nødvendig med en holdningsendring når det gjelder måten vi bruker og forvalter våre fersk-/grunnvannsressurser på. Det må settes inn et krafttak for å hindre at enorme mengder vann går tapt eller blir forurenset på grunn av utette vann- og avløpsledninger. En omfattende sanering av vann- og avløpsnettet vil være ressurskrevende, men må prioriteres høyt i perioden. Dette vil være en investering for samfunnet, og vil også gi grunnlag for sysselsetting.

For å få bukt med vannforurensningen er det fortsatt nødvendig med en kraftig innsats for å redusere kommunale utslipp. Utbygging og sanering av kommunale renseanlegg må i hovedsak dekkes av kloakkavgiftene.

Det må arbeides aktivt for å gjøre industriens produksjonsprosesser mest mulig miljøvennlige og energieffektive. Staten må ikke stimulere til igangsetting av ny forurensende industrivirksomhet.

Landbruket forurenser både gjennom avrenning av næringsstoffer til vassdrag og ved bruk av plantevernmidler. Stadig strengere effektivitetskrav kan være til hinder for et miljøvennlig landbruk.

Senterpartiet vil arbeide for:

Avfall

Det må legges til rette for avfallsminimering og mest mulig resirkulering både i næringsliv og i husholdninger. Produsentene må pålegges ansvaret for å ta tilbake en viss del av emballasje og avfall, samt spesialavfall.

Kommunene må organisere et hensiktsmessig apparat for innsamling og mottak av alle typer avfall.

Staten har et overordnet ansvar for å etablere et dekkende behandlings- og deponeringstilbud for spesialavfall. Lagring og destruksjon må skje desentralisert. Gjennom behandling og deponering av spesialavfall må avfallet reduseres til et nivå som ikke skader helse og miljø. Forurenser skal sørge for en miljømessig forsvarlig behandling av spesialavfallet. Dette avfallet må tas hånd om i Norge.

Senterpartiet vil arbeide for:

Det må legges bedre til rette for gjenvinning, bl.a. gjennom:

Bioteknologi

Genene, arvematerialet, er grunnlaget for videre liv på jorda. Et genetisk mangfold er helt nødvendig for produksjon av mat og medisiner. Når forskjellige arter dør eller nye skapes, kan det påvirke det økologiske system på en måte som vi ikke har oversikt over. Det er knyttet store forventninger til bruk av bioteknologi innen human- og veterinærmedisin, landbruk, havbruk, industri og avfallsbehandling.

For å sikre en ønsket utvikling er det nødvendig med regulering på en rekke felter som er, eller kan bli, berørt av de nye mulighetene bioteknologien åpner for. Norge må arbeide for restriktive internasjonale avtaler innenfor genteknologi.

I dag foregår det forskning på celle- og genmaterialet, både i offentlige forskningsinstiusjoner og private laboratorier. Senterpartiet går inn for at det praktiseres et strengt lovverk, der etiske, økologiske og sikkerhetsmessige grunnholdninger er overordnet andre interesser.

Hensynet til mulige negative effekter på helse og miljø tilsier strenge krav til bruk av genmodifiserte organismer i laboratorievirksomhet.

Senterpartiet vil arbeide for:

5. INTERNASJONAL RETTFERDIGHET

Mennesker lever i gjensidig avhengighet av hverandre. Fred, fattigdomsbekjempelse og miljøforvaltning, er et felles ansvar. Felles problem og behov for felles løsninger øker nødvendigheten av forpliktende internasjonalt samarbeid som bygger på samhandling mellom selvstendige nasjoner, basert på folkerettslige prinsipper, gjensidig forståelse og lik mulighet til deltakelse for alle.

Alternativet til nasjonalstatenes kontroll over ressurser og organisering av samfunnsgoder er en stadig sterkere kamp mellom økonomiske stormakter om kontroll over naturressurser, råvarer og markeder, og økt makt for multinasjonale selskaper. Et slikt kappløp om økonomisk kontroll vil være en spire til konflikter og ustabilitet, samtidig som det vil føre til en ødeleggende vekstpolitikk.

Den viktigste globale utfordringen vi står overfor, er det faktum at mer enn en milliard mennesker i verden lever i absolutt fattigdom. Senterpartiet mener det fra norsk side er viktig å arbeide for et større internasjonalt engasjement for å bekjempe fattigdom.

Det trengs et mer aktivt internasjonalt samarbeid for å løse militære konflikter og miljøproblemer. Dette samarbeidet må baseres på likeverdighet mellom landene i sør og nord og ha karakter av å være et mellomstatlig samarbeid. Det er ikke til hinder for at den enkelte internasjonale avtale kan inneholde regler om håndheving av forpliktelser og sanksjoner ved brudd på den bestemte avtalen.

Senterpartiet mener at overnasjonalitet som begrep ikke gir noe godt svar på de internasjonale utfordringene vi står overfor. Overnasjonalitet er ingen garanti for handling. Problemer og utfordringer har lokale utspring og kan sjelden løses gjennom mer sentralisert styring. Folkelig deltakelse og engasjement må være utgangspunktet for løsninger.

Miljøansvar

Senterpartiet vil arbeide for en bærekraftig utvikling. Med det mener vi en utvikling som er forenlig med opprettholdelse av livets mangfold på jorda og som sikrer kommende generasjoner mulighet til å få dekket sine behov. Et stadig økende forbruk i den rike delen av verden er ikke forenlig med dette målet og med ønsket om en mer rettferdig fordeling av ressursene.

Internasjonal miljøpolitikk må ta sikte på å redusere forbruket i den rike delen av verden, styrke evnen til å produsere mat basert på lokale behov, sikre vannressurser og biologisk mangfold, og hindre avskoging og ørkenspredning. Forbruket av fossilt brensel må reduseres samtidig som alternative energikilder bygges ut. Handelspolitikken må bidra til en omlegging fra ødeleggende vekstpolitikk til en bærekraftig utvikling.

Luft- og havforurensning kjenner ingen landegrenser. I arbeidet for et bedre miljø er det ønskelig og nødvendig med et forpliktende internasjonalt samarbeid, både for å reparere skader og for å forebygge nye.

Senterpartiet vil arbeide for:

Globalisert økonomi

En globalisering av økonomien med frihandel som overordnet mål, øker konkurransen mellom handelsblokker i den rike delen av verden og fører til en ensidig fokusering på økonomisk fortjeneste. En slik økonomisk utvikling gir skjev fordeling av makt, kapitalstrømmer utenfor nasjonalstatens kontroll, rovdrift på naturressurser, økte forskjeller og ustabilitet både i og mellom land. Demokrati og folkelig engasjement svekkes.

Globalisering av økonomien undergraver mulighetene for en utviklingspolitikk som baserer seg på en kombinasjon av økonomisk vekst, rettferdig fordeling og bedring av levekår for alle. Utviklingen understreker betydningen av mekanismer som ivaretar behovet for fordeling og utjamning. Norge må arbeide for at det etableres rett til styring både nasjonalt og internasjonalt som kan ivareta slike hensyn. Retten til å etablere regelverk for best mulig styring av økonomien i eget land er avgjørende.

Ensidig fokusering på liberalisering av verdenshandelen vil resultere i et økende antall fattige og større avstand mellom de som har og ikke har, både innenfor og mellom nasjoner. Senterpartiet mener at integrering i verdenshandelen i seg selv ikke bidrar til en mer rettferdig fordeling mellom land eller mellom befolkningsgrupper. Tvert imot vil en liberalisert handel lett bidra til å sementere urettferdighet ved at noen få internasjonale konsern tar kontroll over markedene og benytter sin markedsposisjon til å skaffe seg urettmessige fortjenester.

Senterpartiet ønsker en internasjonal handel som er mer miljøvennlig og rettferdig enn dagens frihandel. Det betinger at hvert enkelt land får råderett over egne naturressurser og selv kan bestemme hvordan det vil sikre sysselsetting og velferd. Det enkelte land må ha rett til å produsere mat til egen befolkning og mulighet til å kontrollere de multinasjonale selskapenes virksomhet gjennom lovgivning som begrenser deres rolle. Det enkelte land må også selv kunne bestemme beskyttelsesnivå på helse- og miljøområdet.

Senterpartiet mener WTO må omdannes til en internasjonal mellomstatlig organisasjon for en mer miljøvennlig og rettferdig handel. Det må etableres kjøreregler for handel som tar hensyn til miljø, til de fattigste landenes deltakelse i verdenshandelen og til ønsket om bedre fordeling både internasjonalt og innen det enkelte land.

Senterpartiet avviser forestillingen om at økonomisk vekst uten videre fører til en bedring av sosiale og faglige rettigheter og avvikling av barnearbeid. Å sikre sosiale rettigheter i vår egen del av verden har alltid vært resultat av en kamp hvor markedskreftene er blitt utfordret. Denne erkjennelsen må stå sentralt i kampen mot barnearbeid og i forhold til land hvor det er behov for å sikre grunnleggende sosiale behov. Et internasjonalt regelverk om handel må oppmuntre til å sikre slike fundamentale rettigheter.

Senterpartiet mener det er behov for å begrense de flernasjonale selskapenes makt. Hvert land må ha rett til å beskytte lokalt næringsliv gjennom blant annet konsesjonslovgivning, særlig i en oppbyggingsfase i økonomien. Gjennom WTO må det utarbeides regler som sikrer hvert enkelt land avkastning av egne naturressurser, og som kan sikre økt kontroll og et sterkere innsyn i flernasjonale selskapers virksomhet.

Senterpartiet vil arbeide for:

Norsk sør-politikk og bistand

Norsk sør-politikk utgjør en helhet hvor bistand, handelspolitikk og gjeldspolitikk må sees i sammenheng. Vår egen bistandspolitikk må knyttes til arbeidet for å skape mer rettferdige rammevilkår for landene i sør. Norge må arbeide for gjeldssanering, en mer rettferdig handel og omlegging av Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk.

Målet for norsk sør-politikk er å bidra til at de mest grunnleggende rettigheter blir sikret, samtidig som det skapes nye muligheter for varig bedring av levekår og livskvalitet. Senterpartiet mener det er viktig å styrke fattigdomsorienteringen i norsk bistandspolitikk og vil arbeide for dette. Bistand må handle om å sikre rettigheter for de svakeste. En stor andel av bistanden må konsentreres om å dekke grunnbehov som helse og utdanning. Det er også viktig at bistand rettes inn mot kvinner og kvinnerettede prosjekter. En sterkere satsing på disse områdene vil være avgjørende for andre sider av utviklingspolitikken. Senterpartiet vil prioritere grunnutdanning høyere i norsk bistand, blant annet som alternativ til, og som forebyggende tiltak mot barnearbeid. Bistand skal i hovedsak være langsiktig og ubundet. All bistand skal være tuftet på lokale forutsetninger når det gjelder politikk, økonomi og kultur.

Senterpartiet vil arbeide for:

Gjeldskrisen

Mange av de fattigste landene har så stor gjeld at gjeldskrisen i realiteten er en utviklingskrise, der gjeldsbetjening legger beslag på ressurser som ellers kunne gått til helse, utdanning og næringsutvikling. Senterpartiet mener det er avgjørende for andre sider ved utviklingspolitikken, at gjeldsbyrden for de fattigste landene reduseres. Det er nødvendig med et handlingsprogram som gjør det mulig å se multilateral gjeld, kommersiell gjeld og bilateral gjeld i sammenheng.

Senterpartiet vil arbeide for:

FN, Verdensbanken og IMF

Det er et stort behov for den type globalt forum med likeverdig representasjon av alle land som FN representerer. Samtidig er FN inne i en ressurskrise som vanskeliggjør organisasjonens mulighet til å spille en rolle i viktige globale spørsmål.

Senterpartiet mener det er nødvendig med reformer i FN-systemet for å gjøre organisasjonen mer slagkraftig og bedre i stand til å løse felles problemer. Skal dette bli mulig, må FN også gis et mer solid økonomisk fundament. Senterpartiet vil at Norge skal arbeide for en avgift på internasjonale valutatransaksjoner hvor inntektene overføres til FN. Dette vil gi FN økte ressurser og tryggere økonomiske rammer å forholde seg til. Samtidig må organisasjonen gjøres mer effektiv og mindre byråkratisk.

FNs fredsskapende arbeid må videreutvikles. Videre nedrustning og avspenning må baseres på forpliktende internasjonale avtaler under FN-kontroll. Gjennom FN må det forhandles fram en traktat som forbyr bruk av atomvåpen og som inneholder bestemmelser om gradvis fjerning av alle atomvåpen. Det må stilles krav om at alle atommaktene, samt land som kan utvikle atomvåpen, slutter seg til en fullstendig prøvestansavtale. Militære fredsbevarende operasjoner skal bare kunne skje i regi av FN. Senterpartiet ønsker endringer i sikkerhetsrådet som kan bidra til et bredere og representativt råd. FN bør ha en ledende rolle i utviklingsfremmende arbeid, og FNs råd for økonomiske og sosiale spørsmål, ECOSOC, sin rolle som et økonomisk sikkerhetsråd må utvikles. FN må få en overordnet rolle i forhold til andre internasjonale organisasjoner.

Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, IMF, preger i sterk grad både politikk og prioriteringer i landene i sør. Avtaler om strukturtilpasningsprogram som fattige land har inngått med disse organisasjonene, har vært ensidig basert på markedsøkonomisk tenkning og har ført til at sosiale behov er neglisjert og situasjonen vanskeliggjort for de fattigste gruppene i mange av landene.

Senterpartiet mener at Verdensbanken og IMF har påtatt seg for mange roller og styrt den politiske utviklingen i det enkelte land for sterkt. Disse organisasjonenes rolle må derfor begrenses og arbeidet må legges om.

Senterpartiet mener Norge i Verdensbanken bør argumentere for en utviklingsmodell som tar utgangspunkt i det enkelte lands ønsker og behov. Ut i fra egne erfaringer bør Norge vise til muligheten for en aktiv offentlig sektor og en sterk fordelingspolitikk innebygd i det økonomisk-politiske systemet. Norge bør også kunne vise til betydningen av å beskytte eierskap og industrielle interesser i en oppbyggingsfase av økonomien.

Senterpartiet vil arbeide for:

Menneskerettigheter

Krav om respekt for menneskerettighetene må legges til grunn i alt internasjonalt samarbeid. Norge må gjennom FN og andre internasjonale organ, og i kontakter med enkeltland, fremme menneskerettighetsspørsmål.

FNs menneskerettighetskonvensjoner utgjør et felles minste grunnlag for velferd og utvikling. De avspeiler den gjensidighet som må være til stede mellom økonomiske og sosiale rettigheter og sivile og politiske rettigheter. Dette må legges til grunn i norsk bistandspolitikk. Menneskerettigheter og demokrati hører sammen. Mangfold og deltakelse vil forebygge maktmisbruk og ensretting.

FNs barnekonvensjon er et viktig grunnlag for å ivareta barns rettigheter. Senterpartiet vil arbeide for at barns rettigheter styrkes ved at konvensjonen i større grad innarbeides i norsk lovgivning. Det er behov for et mer offensivt internasjonalt samarbeid for å bekjempe sexindustri, særlig barnesex-turisme og barneporno.

Senterpartiet mener det i takt med internasjonalisering av næringslivet er behov for en bred debatt om forholdet mellom handel og menneskerettigheter. Investeringer og økt handel i land hvor det er omfattende brudd på menneskerettigheter kan bidra til konflikt i forhold til ønsket om å ta opp menneskerettighetsspørsmål. Bistandsmidler og andre offentlige midler må ikke brukes til å fremme investeringer i slike land. Det påligger statlig eid virksomhet et særlig ansvar for å vise varsomhet i forhold til investeringer i land hvor grunnleggende menneskerettigheter brytes. Norske myndigheter har et ansvar for å gi næringslivet råd om forholdet mellom handel og menneskerettigheter og om nødvendig advare mot at norske bedrifter foretar investeringer i enkeltland.

Senterpartiet vil arbeide for at det skal settes krav om at de grunnleggende menneskerettighetene blir respektert i Norge og i land Norge handler med.

Sikkerhetspolitikk

Norsk sikkerhetspolitikk skal både forebygge krig i vårt område og bidra til fred og samarbeid internasjonalt. Vi må trygge vår suverenitet og handlefrihet. Gjennom internasjonalt samarbeid må vi bidra til å forebygge konflikter i andre deler av verden.

Behovet for militære styrker er redusert og de sikkerhetspolitiske behovene og oppgavene er endret. I dag framstår faren for bruk og spredning av atomvåpen, de økologiske problemene og verdens fattigdomsproblem som en viktig del av de globale sikkerhetspolitiske utfordringene.

Gjennom endringene i sikkerhetspolitikken i Europa er også Norges sikkerhetspolitiske situasjon endret. Nye konflikter og motsetninger av regional karakter har kommet til overflaten og berører også vår egen verdensdel sterkt. Norge ligger i et område som fortsatt vil være militærstrategisk viktig. Vår sikkerhetspolitikk vil fortsatt være knyttet til vårt naboskap med Russland og til å redusere og fjerne atomtrusselen i norske nærområder.

Det er et mål å utvide NATO østover som ledd i et nytt sikkerhetssystem for Europa. En slik utvidelse må ikke skje på en måte som deler Europa i to. Senterpartiet går i mot en forsert utvidelse som kan skape økt spenning. På kort sikt bør samarbeidet med de østeuropeiske land skje gjennom Partnerskap for fred. Russland må trekkes med i samarbeidet, slik at ikke en framtidig utvidelse skaper nye konfrontasjoner.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, har vært et viktig forum for tillits- og sikkerhetsskapende tiltak mellom øst og vest og for konvensjonell nedrustning. OSSEs rolle i overvåkning av demokratiske prosesser er viktig og må utvikles videre.

Senterpartiet vil arbeide for:

Norge og Europa

Senterpartiet ønsker at Norge skal ha et åpent og nært samarbeid med landene i Europa. Resultatet av folkeavstemningen om EU må respekteres. Det må derfor ikke sendes noen ny søknad om medlemskap i EU. Senterpartiet vil motarbeide en utvikling der respekten for folkeavstemningsresultatet undergraves gjennom at Norge ukritisk tilpasser seg EUs politikk på område etter område.

Senterpartiet vil fremme et europeisk samarbeid som kan bidra til et åpent Europa, hvor folks levekår settes i sentrum. De viktigste utfordringene Europa står overfor i årene framover, er å hindre økte forskjeller mellom øst og vest og mellom grupper i befolkningen. Å bekjempe arbeidsløshet og økte sosiale forskjeller, må være en hovedoppgave i det europeiske samarbeidet.

Realiseringen av EUs unionsplaner vil innebære en felles mynt og sentralbank, og felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Samtidig åpnes det for at nye områder kan underlegges EU-organene. Unionsplanene innebærer en sterk sentralisering av makt innad i unionen.

EUs fundament er økonomisk vekst gjennom økt forbruk. Stordriftsfordeler av et fritt marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, skal øke konkurranseevnen overfor andre handelsblokker. Unionen bidrar dermed til å forsterke en utvikling som har skapt store miljøproblem. Det store antallet arbeidsledige, og det økende antallet fattige i EU, viser markedskreftenes manglende evne til å ivareta fordelingshensyn. Konkurransen mellom handelsblokker er i dag en sterk drivkraft i verdensøkonomien, og øker kløften mellom rike og fattige land.

Senterpartiet ønsker en europeisk utvikling hvor innbyggerne blir hørt og kan ha innflytelse over utviklingen. Det skjer best ved desentralisering av makt. Samtidig er det nødvendig med et europeisk samarbeid hvor hensynet til miljø, arbeid og utjamning blir tatt alvorlig. Det krever en annen kurs enn den markedsøkonomiske tenkningen som er nedfelt i Maastricht-traktaten. Senterpartiet vil arbeide for et all-europeisk samarbeid mellom selvstendige nasjoner. Et felles og åpent Europa kan best bygges uten den unionsdannelsen som EU innebærer.

Det er en stor utfordring å arbeide for at vi unngår et Europa som preges av store levekårsforskjeller mellom øst og vest. I samarbeidet med landene i øst-Europa, må det legges vekt på å dekke grunnbehov som rent miljø, sysselsetting, sosial trygghet og deltakelse i utformingen av samfunnet. Et EU-medlemskap vil for mange av de øst-europeiske landene innebære en smertefull økonomisk omstilling som kan bidra til nye problemer, og i verste fall ny sosial uro.

I samarbeidet med de øst- og sentral-europeiske landene, må Norge fortsatt legge vekt på å bidra til utvikling av områder som kunnskap, teknologi og demokratibygging. Miljøsamarbeidet må styrkes. Senterpartiet ser det som viktig å bygge videre ut samarbeidet mellom organisasjoner, politiske partier, fagbevegelse, småbedrifter og yrkeskollegaer.

Samarbeidet øst-vest må legge sterkere vekt på bedring av levekår og å bekjempe arbeidsløshet. Ulike former for økonomisk utvikling må aksepteres, slik at det ikke legges opp til en markedsøkonomi og liberalisering av økonomien som øker de sosiale problemene og skaper ny arbeidsløshet. Norge bør vise til de gode erfaringene man har med en blandings-økonomisk modell hvor det både gis rom for privat initiativ og omfattende fellesskapsløsninger.

Schengen-avtalen

Senterpartiet går imot norsk medlemskap i Schengen-samarbeidet fordi dette vil innebære at Norge blir en del av felles EU-regler for kriminalitetspolitikk, registrering av personer, og visumpolitikk. Senterpartiet ser det som fullt mulig å opprettholde den nordiske passunionen uten medlemskap i Schengen.

Medlemskap i Schengen innebærer at grensekontrollen mellom Norge og Schengen-landene bygges ned, samtidig som grensene mot land utenfor EU bygges opp. Et slikt medlemskap vil frata oss handlefrihet både når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, og asyl- og visumpolitikk. Schengen-medlemskap vil bety økte muligheter for kontroll, registrering og overvåking av enkeltmennesker, samtidig som mulighetene for innsyn i det arbeidet som skjer innen Schengen-organene, er svært begrenset.

Senterpartiet mener Norge må stå fritt til å føre en selvstendig asyl- og visumpolitikk, blant annet med gjeninnføring av visumfrihet for våre hovedsamarbeidsland i Afrika. Som ledd i bekjempelse av kriminalitet og narkotikaomsetning, må grensekontrollen opprettholdes både for varer og personer. Internasjonalt samarbeid om kriminalitetsbekjempelse bør skje gjennom Interpol.

EØS

Senterpartiet mener at den EØS-avtalen som Stortinget har vedtatt, bidrar til å svekke vår politiske og økonomiske handlefrihet og vår råderett over viktige naturressurser. Vi vil gå imot at EU-direktiver som etter vår mening skader norske interesser, blir gjort til en del av norsk rett. Senterpartiet vil arbeide for at det blir skapt flertall for at EØS-avtalen blir sagt opp i henhold til avtalens artikkel 127.

Norge må basere sitt samarbeid med EU på folkerettslige prinsipper. En handelsavtale med supplerende samarbeidsavtaler, bør legges til grunn for Norges forhold til EU. En slik avtale vil sikre de aller fleste industrivarer tollfri adgang til EU-markedet. Et utvidet samarbeid innen f.eks. miljøvern, utdanning og forskning, vil sikres gjennom supplerende samarbeidsavtaler. Norge deltar dessuten i alle de europeiske standardiseringsorganisasjonene. Senterpartiet mener at en videreføring og utvikling av denne samarbeidsformen, gir oss handlingsrom for en alternativ politikk.

Norden

Norge og de andre nordiske landene har gode tradisjoner å ta vare på når det gjelder samarbeid om felles løsninger. De nordiske landene har dessuten hatt et fellesskap i utformingen av en økonomisk modell hvor hensynet til fordeling, sosial sikkerhet og sysselsetting har stått sterkt. I mange tilfeller har de nordiske land framstått som konstruktive brobyggere mellom rike og fattige land i internasjonale interesskonflikter.

Senterpartiet mener det i årene framover vil være god bruk for en slik rolle i internasjonalt samarbeid, og mener de nordiske landene bør samarbeide i utenrikpolitisk sammenheng for å bidra til dette. Det vil være viktig å fremme en økologisk bærekraftig utvikling i egne land, samt å skape økt bevissthet om miljø, fordeling og internasjonal solidaritet.

De nordiske land har et fellesskap i historie, kultur og språk som det er viktig å ta vare på. Kunnskaper om hverandre og personlig kontakt mellom folk i de nordiske landene, er vesentlig for å bevare en nordisk identitet. Den folkelige kontakten og samarbeidet mellom ulike grupper i de nordiske land har vært og er sterk. Denne samhørigheten må danne grunnlaget for samarbeidet videre. Støtte til kulturtiltak, litteratur, teater, film og ungdomstiltak, er viktige elementer i dette. Det samme gjelder støtte til frivillige lag og organisasjoner.

Senterpartiet mener det formaliserte nordiske samarbeidet gjennom Nordisk Råd bør bli mer orientert mot å oppmuntre og å utvikle det folkelig baserte samarbeidet og kontakten mellom mennesker i Norden. I tillegg har Nordisk Råd et viktig ansvar for kontakt og samarbeid med Nordens nærområder, særlig de baltiske statene.

Nordområdene

Norge har spesielle interesser av et godt samarbeid med de ulike interessegruppene i nord-områdene. USA, Canada og Russland har, sammen med Island, Grønland og Norge, både sikkerhetspolitiske og ressursøkonomiske interesser i området.

Atomavfall og manglende sikkerhet ved atomkraftverkene på Kola, er en av våre verste miljøtrusler. En atomulykke på Kola vil særlig ramme våre tre nordligste fylker. Norge må delta aktivt i arbeidet med å øke atomsikkerheten, sikre en forsvarlig behandling av atomavfall og redusere industriutslippene på Kola. En må styrke kunnskapen og skape forståelse for miljøproblemene og skadevirkningene på Kola. Dette kan blant annet gjøres gjennom ungdomsutveksling mellom Norge og Russland og større vekt på undervisning i miljølære i den norske og russiske skolen. Norge må for øvrig stille krav om at de russiske myndighetene tar tak i miljøproblemene, samtidig som Norge må bidra økonomisk og på annen måte.

Et bredt samarbeid mellom landene i Barentsregionen gir store muligheter. Kompetanseoppbygging, miljø, ressursforvaltning, økonomi, samhandel, omstilling fra militær til sivil industri, infrastruktur og kultur er aktuelle områder å samarbeide om. Tverrfaglighet må vektlegges. Senterpartiet mener at planene om en handelsrute over Nordkalotten vil kunne få stor betydning for næringslivet i Troms og Finnmark.

Senterpartiet mener det er uforsvarlig og unødvendig å lete etter olje og gass i Barentshavet. Norge bør heller samarbeide nærmere med Russland om en langsiktig forvaltning av naturressurser. Det er særlig viktig at landene kan beholde råderetten over de rike forekomstene av fisk, mineraler, olje og gass i området. Både Norge og Russland har derfor en felles interesse i et nærmere samarbeid på disse områdene, som to av de viktigste leverandører av naturressurser til det europeiske kontinent. Et nærmere samarbeid vil være et positivt bidrag til lavspenning i nord-områdene.

Senterpartiet vil arbeide for:

Svalbard

Norge er gitt suverenitet over Svalbard og må føre en politikk som understreker våre interesser, og som oppfattes av de andre signaturmaktene som utøvelse av suverenitet. Det er derfor viktig at Norge opprettholder bosetting og næringsvirksomhet på Svalbard, og at det føres kontroll med øygruppen gjennom regelmessig inspeksjon. Gjennom næringsplanen for Svalbard må det legges til rette for økt virksomhet på øygruppen.

Øygruppens plante- og dyreliv er meget sårbart. Økt virksomhet på Svalbard forutsetter derfor at miljømessige hensyn tillegges stor vekt. Utbyggingen av turistnæringen på Svalbard må holdes innenfor rammer som ikke er til skade for egenart og naturmiljø.

Den økende virksomheten på, og interessen for, Svalbard nødvendiggjør en sterkere styring. Kravet om full etterlevelse av norsk lov opprettholdes. Norsk jurisdiksjon må håndheves.