Fremskrittspartiets prinsipper

Fremskrittspartiets prinsipper

IDEOLOGISK GRUNNLAG

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges Grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv med basis i det kristne livssyn.

Fremskrittspartiets hovedmål er å arbeide for sterkt nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

SAMFUNNSSYN

Det fundamentale i Fremskrittspartiets samfunnssyn er troen på og respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Enkeltmennesket er den største ressursen i samfunnsutviklingen. Sammen med familien og den private eiendomsretten er enkeltmennesket det grunnleggende i samfunnslivet.

Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra forskjellsbehandling av mennesker basert på rase, religion og etnisk opprinnelse.

RETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil verne om de rettigheter som Grunnloven la opp til, slik som eiendomsrett, næringsfrihet, den personlige frihet og ytringsfrihet. Fremskrittspartiet vil også verne om trosfrihet og retten til å være organisert eller uorganisert.

MAKTFORDELING

Fremskrittspartiets vil ha et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Det offentlige skal ikke tilta seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan løse like godt eller bedre.

Fremskrittspartiet tar derfor avstand fra enhver form for totalitær og autoritær statsmakt og ideologier som sikter mot dette, og stiller seg svært kritisk til enhver overføring av myndighet fra borgerne til det offentlige.

Når et overordnet forvaltningsnivå pålegger lavere forvaltningsnivåer å gjennomføre nye oppgaver må det overordnede forvaltningsnivå finansiere disse oppgavene.

DEMOKRATI OG ANSVAR

Fremskrittspartiets politikk bygger på folkestyre, med desentralisert politisk makt og avgjørelse i folkevalgte organer. Fremskrittspartiet går inn for å lovfeste bindende folkeavstemninger som en del av vårt konstitusjonelle system. Folkevalgte representanter må i større grad være ansvarlige for sine politiske handlinger.

ARBEID OG SYSSELSETTING

Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for trivsel og velstand. Bedrifters lønnsomhet og personlig innsats anses å være en forutsetning for sikre arbeidsplasser og en fremtidsrettet økonomisk utvikling.

Fremskrittspartiet vil motarbeide offentlige bestemmelser som undergraver arbeidsmoralen og effektiviteten. Lovverket skal, utover det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger på den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker og selv ser seg tjent med.

VELFERDSSAMFUNNET

Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave å sikre alle en viss minimumsstandard, men at det ikke er tilstrekkelig ressurser til dette, dersom velferdsgoder også skal deles ut til de mange som ikke trenger dem. Dersom stadig flere velferdsgoder knyttes til arbeidstagerrollen, blir det ikke nok igjen til dem som av forskjellige grunner faller utenfor arbeidsmarkedet.

NATUR OG MILJØ

Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser.

Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som f.eks. jord, luft og vann. Disse ressursene må bevares også for kommende generasjoner.

Fremskrittspartiet ser det som et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

GEN OG BIOTEKNOLOGI

ØKONOMI

Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet ved å avskaffe den direkte inntektsbeskatningen. Inntekter som trengs for å utføre de nødvendige offentlige oppgaver, skaffes til veie ved skattlegging av forbruk, fremfor beskatning av resultat av arbeidsinnsats.

SKATTER OG AVGIFTER

Fremskrittspartiets vil arbeide for et lavest mulig totalt skattetrykk. Fellesoppgaver som må løses skal finansieres gjennom indirekte beskatning.

Den nåværende skatte og avgiftslovgivning skal, så lenge den eksisterer, utformes slik at man ikke får skattemotiverte disposisjoner. Skattesystemet skal være enkelt å etterleve for den enkelte skatteyter.

Det må være en reell sammenheng mellom det som tas inn i form av skatter og avgifter og det som ytes fra det offentlige. Så lenge det nåværende skattesystemet eksisterer, må avskrivning av utdannelse skje på like linje som materielle driftsmidler, og ektefelledelt beskatning innføres.

KAPITALMARKEDET

Kapitalmarkedet må være fritt med reelle priser, slik at kapitalen går dit hvor den gjør størst nytte for seg. Private finansieringsinstitusjoner skal sikre næringslivet og borgerne nødvendig kapital.

Fremskrittspartiet vil privatisere statsbankene for å fremme konkurranse og sikre alle brukere likeverdige tilbud og behandling.

FRIHANDEL

Fremskrittspartiet ønsker størst mulig frihandel mellom landene.

FELLESOPPGAVER

Fremskrittspartiet mener at en del oppgaver må løses av stat og kommune, men slike oppgaver må avgrenses klart.

FORSVARET

Fremskrittspartiet vil ha et sterkt forsvar med en likeverdig tilknytning til våre allierte i NATO, og NATOs samarbeidspartnere. Forsvaret må være troverdig og effektivt. Norge bør invitere sine NATO-allierte til å stasjonere et begrenset antall soldater på norsk jord i fredstid. Det bør ikke stasjoneres atomvåpen på norsk jord i fredstid.

Forsvaret må ha en struktur og utrustning som setter Norge i stand til å reagere raskt og effektivt på krisesituasjoner, og som er tidsmessig og hensiktsmessig. Øvelser må være realistiske slik at soldatene kan møte en krigssituasjon.

Enhver omorganisering av Forsvaret må ha som mål å bedre forsvarsevnen og gi prioritet til mobilisering og rask gjenvinning av den nasjonale forsvarsstyrke.

UTENRIKSPOLITIKK

Det må føres en utenrikspolitikk basert på å sikre norske interesser. Det må legges vekt på et godt og tillitsskapende forhold mellom Norge og våre NATO-allierte. Forholdet til utviklingslandene skal bygge på prinsippet om hjelp til selvhjelp. En frihandel med færrest mulig handelsbarrierer og en internasjonal økonomi basert på markedsøkonomiske prinsipper er på lang sikt den mest effektive u-hjelp. Statlig tvungen u-hjelp må opphøre. Offentlig katastrofehjelp gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner støttes.

Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmenneskets rettssikkerhet. Domstolene må være uavhengige institusjoner, som skal settes i stand til å sikre rask og rettferdig behandling. Hvert menneske har rett til trygghet mot at statlige organer skal kontrollere privatlivet. Fremskrittspartiet vil derfor begrense all overvåkning, med unntak av saker hvor rikets sikkerhet og organisert narkotikakriminalitet er involvert.

UTDANNELSE

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdannelse og opplæring etter evner og anlegg. Den offentlige finansiering skal følge eleven som står fritt til å søke den skole som eleven/foresatte foretrekker. Myndighetene skal gi offentlige og private skoler likeverdige betingelser.

Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse dannelse og selvtillit. Kvaliteten i den faglige utdannelsen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

SOSIALT ANSVAR

Fremskrittspartiets sosialpolitikk er basert på hjelp til selvhjelp. Syke og pleietrengende mennesker skal ha individuelle juridiske rettigheter til nødvendig medisinsk og annen behandling samt pensjon betalt av Folketrygden. Pensjonsytelsene bør være slik at behovet for særytelser bortfaller.

Fremskrittsparitet vil stanse utviklingen som går i retning av at offentlig ansatt personell overtar familiens naturlige sosiale funksjoner. Dette gjelder eksempelvis oppdragelse av barn og ungdom og omsorg for eldre og syke. Sosial støtte bør gis til enkeltindivider og ikke til grupper.

Det offentlige har ansvaret for at landet har en moderne infrastruktur med et godt samferdsels- og kommunikasjonsnett. Utbygging, drift og vedlikehold skal skje gjennom åpne anbud og konkurranse. Nye prosjekter skal oppfylle krav til høyest mulig kost/nytte effekt for det samfunn tiltaket skal betjene.

Det skal være samsvar mellom de skatter og avgifter som innkreves på bil og bilbruk og det som blir bevilget på dette området.

PENGEVERDIEN

Norges Bank skal ha ansvaret for å opprettholde en stabil pengeverdi og må derfor organiseres uavhengig av øvrige statsmyndigheter. Ansvaret for penge og kredittpolitikken legges i hovedsak til Norges Bank.

RETTSSTATEN

Fremskrittspartiet ønsker et demokratisk samfunn med sterkt begrenset statsmakt. I Fremskrittspartiets liberalistiske ideologi står troen på enkeltindividets ansvarlighet sterkt

Rettsstatstanken skal bygge på sikring av individet og dets rettigheter. Fremskrittspartiet bygger sin politikk på Grunnlovens prinsipper om enkeltmenneskets rettigheter og plikter.

Fremskrittspartiet går inn for en forenkling og oppdatering av det bestående lovverk både når det gjelder form og innhold, slik at det blir forståelig og anvendelig for den jevne kvinne og mann. Lovene må utformes i tråd med folks rettsoppfatning.

En demokratisk rettsstat

Fremskrittspartiets politikk bygger på den liberalistiske idé som prioriterer alle menneskers rett til å leve som frie og selvstendige individer, så lenge de ikke uberettiget griper inn i andres rett til fri og selvstendig livsutfoldelse.

Den demokratiske rettsstat forutsetter både et demokratisk statsstyre og et markedsøkonomisk system. Bare et markedsøkonomisk system kan sikre den spredning av makt som en demokratisk rettsstat er avhengig av.

Fremskrittspartiet anser den stadig omseggripende stat som den største trussel mot enkeltmenneskets utfoldelsesmulighet. Fremskrittspartiet ønsker derfor å begrense omfanget av statens virksomhet sterkt. Staten må stå i et tjenerforhold til individene.

Fremskrittspartiet mener at enkeltmennesket har visse grunnleggende rettigheter.

Disse er:

Mennesker eksisterer som enkeltindivider og ikke som en kollektiv gruppe. Den enkelte har forstand og fri vilje og må derfor ha styringsrett over sitt eget liv.

Som en del av den personlige frihet er personvernet vesentlig. Enkeltmenneskets rett til privatliv og personlig integritet må respekteres som en grunnleggende rettighet. Fravær av overvåking er vesentlig i den enkeltes velferd. Fremskrittspartiet ønsker en lovgivning som i sterkere grad enn i dag ivaretar personvernet.

Retten til privat eiendom

Eiendomsretten bør gjelde som et overordnet prinsipp. Fremskrittspartiet motsetter seg inngrep i den private eiendomsrett, slik som konfiskering og sosialisering. Ekspropriasjon kan kun godtas når dette er absolutt nødvendig. Videre skal ekspropriasjon bare gjennomføres med så vidt høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noe tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Andre demokratiske rettigheter

Fremskrittspartiet er motstander av alle forsøk på innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten bør også omfatte reklamebudskap. Fremskrittspartiet vil her fremheve den nødvendige sammenheng det er mellom åndsfrihet og kulturell og materiell fremgang. Politisk frihet med meningsbrytning og adgang til å gå egne veier, vil føre til et progressivt samfunn med fremgang og vekst innen kunst, vitenskap og økonomiske forhold.

Den frie markedsøkonomien er en vesentlig betingelse for den enkeltes valgfrihet. Kun den enkeltes frie rett til å velge mellom alternative varer, tjenester og politiske ideer, sikrer individets frihet. Konsekvensene av egne valg er den enkeltes ansvar. Det frie markedet og demokratiet er derfor uløselig knyttet til hverandre, på samme måte som planøkonomi og diktatur er uatskillelige følgesvenner.

Fremskrittspartiet vil:

Norge skal fortsatt være et grunnlovsfestet monarki, der Kongen er nasjonens samlende symbol og statsoverhode. Stortinget skal være den lovgivende og bevilgende myndighet, og Regjeringen skal være det utøvende organ, men den må gå av når den ikke lenger har Stortingets tillit. Domstolene skal sikre at loven ikke anvendes i strid med Grunnloven, og at Regjeringen og offentlig forvaltning ikke gir pålegg uten hjemmel i lov.

Fremskrittspartiet mener at alle borgere av landet må ha stemmerett med lik verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av nasjonalforsamlingen, og vil arbeide for å tilstrebe et best mulig valgsystem for å oppnå en slik målsetning.

Stemmeretten skal være alminnelig, ikke begrenset til bestemte etniske grupper. Fremskrittspartiet vil derfor avskaffe Sametinget.

Altfor mange lover gir Regjering og byråkrati vide fullmakter til å regulere og treffe skjønnsmessige vedtak. Dette gir byråkratiet for stor makt over det enkelte menneske, og gjør det vanskelig for den enkelte å forutberegne sin rettslige situasjon. Dommerne, også i Høyesterett, utnevnes i dag av Regjeringen, i realiteten av ett eller flere politiske partier. Dette truer domstolenes uavhengighet.

Fremskrittspartiet vil:

Når Fremskrittspartiet har liberalismen som rettesnor i den økonomiske politikk, er årsaken at markedsøkonomi er en nødvendig forutsetning både for den demokratiske rettsstat og den økonomiske velstand. Bare markedsøkonomi gir den maktspredning i samfunnet som kan forhindre for sterk maktkonsentrasjon ved at de politikere og byråkrater som har makten i staten, også får makt over næringslivet.

Fremskrittspartiet går inn for at staten og andre offentlige organer bare skal ta seg av oppgaver som private ikke kan løse selv. Det offentlige forbruket må reduseres.

Fremskrittspartiet vil:

Fremskrittspartiet ser klare svakheter ved vårt demokrati. Det er ønskelig med et system der velgerne gjennom folkeavstemninger får direkte avgjørende beslutningsrett, samt vetorett mot avgjørelser som treffes i politiske organer.

Fremskrittspartiet vil:

LIKESTILLING

Fremskrittspartiet anser alle mennesker for å være likeverdige. Forholdet mellom kjønn, grupperinger og enkeltmennesker bør derfor i arbeidsliv, fritid og privatliv tilpasse seg naturlig, uten innblanding av offentlige organer. Fremskrittspartiet vil understreke at konkurranse gjør bedriftene interessert i å sikre seg så dyktige medarbeidere som mulig, uten hensyn til kjønn eller gruppetilhørighet. Konkurranse er derfor den beste garanti mot diskriminering.

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarv og kristne etikk som grunnleggende verdier i samfunnet, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet for den enkelte.

Fremskrittspartiet anser et skille mellom Kirke og Stat som den beste løsningen i fremtiden og mener at kirken bør arbeide mot et slikt mål.

Fremskrittspartiet vil:

Lokalt selvstyre

Fremskrittspartiet vil styrke det kommunale selvstyret. Kommunene må ha mulighet til selv å ha kontroll over sine inntekter og utgifter, og organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av. Samtidig må grunnleggende velferdsgoder som helse- og sosialtjenester og utdannelse sikres befolkningen uavhengig av kommunal økonomi for øvrig, ved at disse stykkprisfinansieres av staten.

DAGENS SYSTEM

Dagens offentlige forvaltningssystem er tungrodd og byråkratisk, og det sikrer ikke befolkningen de grunnleggende velferdsgoder som kommunene er pålagt å tilby. Kommunene har ikke tilstrekkelig frihet til selv å kunne styre sine inntekter og utgifter. Kommunene pålegges oppgaver av Stortinget uten at Stortinget sikrer finansielt grunnlag. Samtidig stilles ikke kommunene tilstrekkelig til ansvar for en ufornuftig bruk av økonomiske ressurser. Kommuner med ansvarlig styring blir straffet ved at staten tar penger fra disse og gir til dårlig styrte kommuner.

Slik offentlig forvaltning er organisert blir resultatet ineffektiv drift, ressurssløsing og et utilfredsstillende tilbud av velferdsgoder til innbyggerne.

Fylkeskommunen er et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning. Fylkeskommunens oppgaver kan med en annen organisering løses mer effektivt, og med et bedre resultat for brukerne.

Staten bør overta ansvaret for finansiering av skoler og sykehus, men driften av disse bør i størst mulig grad overlates til andre. Kollektivtrafikken og energiforsyningen kan privatiseres. Det er ingen offentlig oppgave å drive næring. Staten bør ha ansvaret for å sikre stabile rammebetingelser for næringslivet. Ansvaret for veier, kultur og miljø bør deles mellom staten og kommunene.

Fremskrittspartiet vil:

PRIMÆRKOMMUNENE

Fremskrittspartiet vil styrke primærkommunens selvstyre. Den enkelte kommune skal få bedre styring med egen økonomi gjennom å få styre sine inntekter selv og ikke bli pålagt oppgaver fra staten uten at finansiering er sikret. Kommunene skal også få større ansvar for en ansvarlig økonomisk styring ved at statens økonomiske utjevning mellom kommunene reduseres og baseres på objektive kriterier.

For å sikre et likeverdig tilbud innen områdene helse/sosial og utdannelse, innføres

direkte statlig finansiering gjennom stykkpris. Den enkelte kommune kan selv eventuelt eie og drive helseinstitusjoner og skoler.

Kommunene må sikres frihet til å organisere og finansiere øvrige oppgaver slik de anser det mest hensiktsmessig, uten statlig innblanding.

Kommunesammenslåinger bør kun skje dersom det er et reelt ønske om dette i de aktuelle kommunene. Stortinget bør ikke tvinge kommuner til sammenslåing. Sammenslåinger av kommuner, der forholdene ligger til rette for det, kan gi mer effektive kommuner, og dermed bedre tjenestetilbud for kommunens innbyggere. Eventuelle merutgifter av svært små kommuner bør ikke uten videre kunne veltes over på staten.

Fremskrittspartiet vil:

Markedsøkonomi for fritt næringsliv og velstand

Fremskrittspartiet går inn for et markedsøkonomisk system, der den enkelte næringsdrivende fritt kan drive innenfor de generelle rammebetingelser som er trukket opp av myndighetene. Dette er det eneste systemet som har vist seg i stand til å kombinere velstand med personlig frihet.

Det markedsøkonomiske system er fremfor alt et forbrukerdemokrati, der den enkelte forbruker gjennom sine daglige innkjøp gir signaler til produsenter og forhandlere om hvilke typer varer og produkter disse skal produsere og tilby. Systemet sikrer forbrukernes ønsker, og styrer produksjonen i markedet.

Det markedsøkonomiske system forutsetter at det er fri adgang til markedene. Priser og forretningsvilkår fastsettes av den enkelte forhandler, mest mulig uavhengig av konkurransebegrensende avtaler og samarbeid.

I et effektivt markedsøkonomisk system er prisregulering og priskontroll i det alt vesentlige unødvendig fordi det vil være umulig for de handlende å ta ut monopolistisk fortjeneste. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å avskaffe både offentlige og private monopoler. Det er en offentlig oppgave å sørge for at den frie konkurransen ikke ødelegges gjennom private eller offentlige karteller og monopoldannelser.

Fremskrittspartiet går inn for mest mulig frihandel også på det internasjonale plan. På lengre sikt lønner det seg ikke å stenge billige utenlandske produkter ute fra det norske markedet. Tilbud av utenlandske varer og tjenester fører til konkurranse på det norske markedet, og vil stimulere til lønnsom produktutvikling slik at norske varer og tjenester kan bli konkurransedyktige.

Proteksjonistisk politikk, med subsidiering av egenproduksjon, fører til at vårt næringsliv blir dårlig tilpasset den internasjonale økonomi, samt at vi får et ensidig næringsliv. På lengre sikt kan proteksjonisme skape store sysselsettings- og distriktsproblemer. Frihandel er en nødvendig forutsetning for at en internasjonal markedsøkonomi skal fungere. Da vil forbrukerne få et reelt valg mellom norske og utenlandske varer.

FINANSPOLITIKK

Tæring må settes etter næring. Dette prinsippet må også gjøres gjeldende for staten. Fordi det er et sentralt mål å sikre en stabil pengeverdi og valutakurs, er det viktig å unngå et for høyt offentlig forbruk, da det kan føre til økt inflasjon. Fremskrittspartiet vil arbeide for balanse mellom utgifter og inntekter innen offentlig virksomhet. Eventuelle underskudd i stats- og kommuneforvaltningen må inndekkes i samme valgperiode som de oppstår. Overskudd enkelte år kan føres frem etter oppbygging av fond av en viss størrelse, og disse kan senere i en viss utstrekning benyttes til inndekking av underskudd.

Fremskrittspartiet mener de offentlige finanser nå er i en slik situasjon at det bør vurderes å innføre ytterligere begrensninger på offentlige myndigheters adgang til låneopptak.

Fremskrittspartiet ser maktkonsentrasjon hos det offentlige som den største trussel mot den enkeltes frihet. Fremskrittspartiet går derfor inn for at staten og andre offentlige organer bare skal ta seg av oppgaver som enkeltmennesker, organisasjoner og bedrifter ikke kan løse selv. Det offentlige forbruk må reduseres; særlig gjelder dette overføringer til private, noe som først og fremst bidrar til å skape statsavhengighet. Fremskrittspartiet vil på sikt redusere det offentliges andel av bruttonasjonalproduktet.

PENGE- OG KREDITTPOLITIKK

Fremskrittspartiet har med tilfredshet merket seg at den offentlige kontroll med valuta- og kredittmarkedet er opphørt, og at vi nå har en markedsbestemt rente, slik Fremskrittspartiet alltid har anbefalt.

Hovedformålet med penge- og kredittpolitikken må være å sikre en stabil pengeverdi. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere vernet av pengeverdien, og vil derfor motvirke et system hvor politikere kan «trykke» flere pengesedler for på kort sikt å kjøpe seg popularitet hos velgerne. Pengevernet må derfor legges til en selvstendig, uavhengig instans som har til hovedoppgave å bevare pengeverdien gjennom en fornuftig pengepolitikk. Norges Bank bør derfor gis uavhengighet for å sikre pengevernet, på samme måte som Høyesterett har uavhengighet for å sikre rettsvernet. For øvrig ønsker Fremskrittspartiet at penge- og kredittmarkedet reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet uten politiske reguleringer eller inngrep, slik det skjedde under bankkrisen, der mange småsparere ble fratatt sine penger fordi deres aksjer uberettiget ble erklært verdiløse.

Fremskrittspartiet vil:

STATLIG EIERSKAP - MAKTSPREDNING OG PENSJONSSIKRING

En betydelig del av aksjekapitalen på bedrifter notert på Oslo Børs er statseiet og disponert av regjeringen via statsråder som generalforsamlinger eller som representant for staten som mindretallseier. Den makt som dermed er sikret regjeringen via eierskapsrollen, er meget betydelig. Muligheten for en sammenblanding eller et samrøre mellom såkalte samfunnsinteresser og bedriftsøkonomiske rasjonelle interesser er således tilstede i stor grad, og dette er meget skadelig. Når staten gjør noe bedriftsøkonomisk uklokt kan det hevdes å ligge samfunnsinteresser bak, og når det foretas disponeringer som kritiseres ut fra en samfunnsvinkel, kan dette henvises til bedriftsøkonomiske årsaker. Dermed utvannes ansvaret fordi det alltid er en vei ut av kritikkverdige disposisjoner, og muligheten for maktmisbruk blir derfor stor.

Fremskrittspartiet mener at det for alle statlig eide bedrifter må klargjøres om eierskapet har et styringsformål eller et finansielt avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse to formål avvises idet det ene eller det andre må velges etter en reell og konkret begrunnelse. Der den eneste begrunnelse er såkalt nasjonalt norsk eierskap for å bevare tilknytningen til Norge og eventuelt et hovedkontor i Norge, mener Fremskrittspartiet at selskapets vedtekter endres slik at en såkalt «gylden» aksje eiet av staten sikres veto i de spørsmål som faller innenfor slike begrunnelser. Deretter defineres det statlige eierskap som et finansielt eierskap.

Salg av alle statens eierandeler i alle selskaper med finansielle avkastningsformål som begrunnelse, vil ikke ha norske kjøpere, da omfanget er for stort, og det er stor mangel på norske finansielle investorer i og med at de store pensjonsordninger er i statens hånd gjennom folketrygden. I tillegg har staten enorme pensjonsforpliktelser gjennom folketrygden som ikke er fondsbasert. Derfor mener Fremskrittspartiet at statens pensjonsforpliktelser og finansielle eierposisjon i norske bedrifter kan kombineres ved å overføre statlige aksjer i bedrifter hvor finansiell avkastning er formålet til Folketrygdfondet, samtidig som dette fondet gradvis gis en mer normal fondsrolle overfor pensjonsutbetalingene i folketrygdsystemet. Når slike aksjer er overført Folketrygdfondet vil muligheten for misbruk av statens eiermakt fra politiske myndigheters side være bortfalt, og maktspredning vil være oppfylt. Ytterligere maktspredning kan oppnås ved å dele opp Folketrygdfondet i flere separate og selvstendige fond med egne styrer, administrasjoner og eierporteføljer, men med samme forhold til at folketrygden disponerer avkastningen.

For å styrke Folketrygdfondets posisjon som reelt fond for folketrygdens pensjonsforpliktelser kan også SDØE- (Statens direkte økonomiske engasjement) eierandeler overføres til Folketrygdfondet.

De nåværende statlige eierandeler er betalt av norske skattebetalere, og aksjene er derfor skattebetalernes eller befolkningens eiendom som disponeres av landets myndigheter. Det er befolkningen som gjennom staten eier selskaper som Telenor, Statoil, Statkorn. Statsskog, Statsbygg og Postbanken, samt store andeler i Hydro, DNL, DnB, Fokus, Kreditkassen, m.fl. I forbindelse med en omorganisering av disponeringen av det nåværende eierskap av flere selskaper, vil Fremskrittspartiet også at en del av aksjene i slike selskaper skal kunne overføres direkte til norske borgere uten vederlag, slik at de reelle eierne selv kan disponere sine eierandeler. Det vil også føre til en gigantisk voksenopplæring av den norske befolkning i det å være aksjonær og eier.

Fremskrittspartiet vil hevde at det ikke er statlig eie av næringslivet i seg selv som kan være negativt, men muligheten for maktmisbruk og dårlig utøvelse av eierskapet som er det farlige. Med overføring av eierskapet til befolkningen og til et uavhengig Folketrygdfond, som igjen er oppdelt i flere fond, vil hovedproblemene være løst. Det forutsettes i denne sammenheng at styrene i fondene under Folketrygdfondet oppnevnes av ulike organisasjoner for hvert enkelt fonds vedkommende. Samtidig forutsettes det at hvert fond har entydige bestemmelser om at de investeringer som foretas skal sikre en rimelig avkastning og en rimelig risikoprofil. De vil da i praksis virke som institusjonelle, og profesjonelle investorer på lik linje med forsikringsselskaper, investeringsfond, pensjonskasser og banker basert på forskjellige miljøer og forskjellige vurderinger av de enkelte aksjeselskapene fondene har eierinteresser i. For øvrig forutsettes det også en betydelig grad av frihet når det gjelder valg av investeringer i norske og utenlandske selskaper og fonds fra folketrygdfondenes side.

Fremskrittspartiet vil:

NÆRINGSFRIHET

Enhver skal ha adgang til å etablere en ny bedrift uten behovsprøving fra det offentlige eller fra private organisasjoners side. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å fjerne en rekke byråkratiske lover og bestemmelser som hindrer fri etablering og drift av næringsvirksomhet. Fri åpningstid for utsalgssteder gir et mer variert tilbud og sikrer forbrukerne klare velferdsgevinster. Fremskrittspartiet ser ikke noe behov for offentlig konsesjon (tillatelse) ved kjøp og salg av eiendom.

En stor andel av næringslivet eies og drives av det offentlige. Den utbredte offentlige innblandingen i næringslivet truer næringsfriheten til private bedrifter. Inntil man får privatisert de offentlige selskapene, må man begrense de offentlige selskapers ekspansjon og virke.

Fremskrittspartiet vil:

REKLAME OG ANNEN MARKEDSFØRING

Fremskrittspartiet mener at den enkelte selger fritt må kunne velge hvordan varer eller tjenester skal markedsføres. Likevel erkjenner partiet nødvendigheten av en lovgivning som beskytter konkurrenter mot markedsføring som er i strid med god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Lovgiveren skal også beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring. Reklame som f.eks. tar sikte på å identifisere sigarettrøyking med sunnhet og friluftsliv, må karakteriseres som villedende. Fremskrittspartiet er imidlertid motstander av generelle forbud mot reklame for produkter som kan omsettes lovlig på markedet, og går derfor inn for å oppheve forbudene mot alkohol- og tobakksreklame. Slike reklameforbud bidrar til monopolisering av markedene og hindrer fremveksten av nye og bedre, og kanskje mindre helseskadelige produkter. Samtidig begrenser slike forbud den enkelte forbrukers valgmulighet, og de innebærer også en nedvurdering av forbrukernes selvstendige vurderingsevne.

Fremskrittspartiet synes det er meningsløst at vi har ansatt et offentlig byråkrati som har til oppgave å gjennomgå reklamen med sikte på å avgjøre om den skal forbys fordi den «er i strid med likeverdet mellom kjønnene» eller fordi den «gir inntrykk av en nedsettende vurdering av det ene kjønn --» (Markedsføringslovens §1).

Fremskrittspartiet vil:

ALKOHOLPOLITIKK

Fremskrittspartiet fastslår at forbud, høye avgifter og sterkt restriktive inngrep i et marked hvor det omsettes varer og tjenester som den vanlige forbruker er interessert i å skaffe seg, vil skape kriminalitet. Dette har sammenheng med at restriksjonene vil øke prisen på slike varer og tjenester fordi det oppstår en kunstig knapphet. De høye prisene vil skape store fortjenestemuligheter for personer som er villige til å begå lovbrudd, f.eks. gjennom ulovlig produksjon, tyverier, smugling og ulovlig omsetning. Slike markeder frister folk til lovbrudd, og tiltrekker seg forbryterske elementer også fra utlandet, og danner grunnlaget for pengesterke mafiagrupper. En viktig årsak til at Fremskrittspartiet går i mot sterke restriksjoner og høye avgifter på alkoholholdige drikker, er at dette fører til økt kriminalitet.

En annen viktig årsak er at en sterkt restriktiv alkoholpolitikk fører til at alkohol blir oppfattet som noe farlig, spennende og mystisk, og ikke som en vanlig forbruksvare som må brukes med forsiktighet. En restriktiv politikk fører til hysteriske reaksjoner som gir seg utslag i uhemmet fyll hjemme, og ikke minst på utenlandsreiser. En slik politikk fører også til at de varene som er i omsetning blir av dårligere kvalitet ned til det helsefarlige, samtidig som forbrukernes kvalitetsbevissthet svekkes.

Fremskrittspartiet tror ikke på den vanlige påstanden om at økt tilgjengelighet øker misbruket. Redusert tilgjengelighet og høyere priser fører nok til mindre forbruk hos dem som likevel bruker alkohol med måte, men det vil bare i liten grad føre til mindre forbruk hos misbrukere. Disse vil imidlertid ofte bli økonomisk utarmet av høye priser.

Fremskrittspartiet mener at den beste alkoholpolitikk ligger i opplysningsvirksomhet, samt appell til den enkeltes personlige ansvar og oppmuntring av en kvalitetsbevisst drikkekultur. En slik kultur kan vi se konturene av også i Norge, i alle fall når det gjelder svake viner.

Fremskrittspartiet vil:

TOBAKKSPOLITIKK

Fremskrittspartiet erkjenner at overdreven røyking kan føre til alvorlige helseproblemer. Røyking kan også være til skade for dem som ikke røyker. Det er derfor nødvendig med restriksjoner på dette området. Fremskrittspartiet er tilhenger av offentlig informasjon om skadevirkningene av tobakksrøyking. Fremskrittspartiet vil derimot motsette seg offentlige tiltak som tar sikte på å hindre at voksne mennesker røyker når dette ikke sjenerer andre, og går derfor inn for at røykeforbudet kombineres med at det etableres egne, godt ventilerte rom for røykere. Fremskrittspartiet vil motsette seg lovregler som forbyr røyking på restauranter og på eget avlukket kontor. Partiet vil i det hele tatt motsette seg at staten ved hjelp av lovgivningsmakt forsøker å fremtvinge et «røykfritt Norge».

Fremskrittspartiet mener røykespørsmålet løses best gjennom gjensidighet, hensynsfullhet og toleranse.

Når det gjelder høye tobakksavgifter, vil disse fremme smugling og annen kriminalitet, slik det er anført i avsnittet foran om alkoholomsetning.

Fremskrittspartiet vil:

SKATTEPOLITIKK

Fremskrittspartiet ønsker en beskatningsform som sporer til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, virker sparestimulerende og som gjør sitt til at alle blir interessert i en best mulig utnyttelse av ressursene. Kun beskatning av ressursbruk og full råderett over resultatet av egen innsats vil oppfylle disse sentrale kravene. Ved at bedrifter får beholde fortjenesten av sin aktivitet ubeskåret, vil man oppmuntre til investeringer.

Når personer får beholde sin inntekt, vil disse stimuleres til å skaffe seg kvalifikasjoner som kan øke den disponible inntekt. Ved gradvis overgang til beskatning av ressursbruk og avskaffelse av overskuddsskatt og inntektsskatt, vil alle borgere og næringslivet automatisk bli stimulert til mer fornuftig bruk av ressurser og maksimal innsats. Dette er det beste for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at skattereformen førte til en sterk reduksjon av den progressive beskatningen av arbeids- og næringsinntekter og avskaffelse av progressiv skatt på kapitalinntekt, men har merket seg at det eksisterer et betydelig politisk press i retning av økt progresjon.

Fremskrittspartiets prinsipper for beskatning:

PERSONBESKATNING

Gjennom valg av utdannelse, yrke, arbeidstid, overtid og ekstrajobber bør den enkelte kunne påvirke sin inntekt. Progressiv inntektsskatt minsker den enkeltes lyst til å gjøre en ekstra innsats, f.eks. ved å arbeide overtid. Progressiv inntektsskatt hemmer folks lyst til å bedre den fremtidige inntektsevnen ved å skaffe seg utdannelse, omskolere seg og flytte på seg. Høy inntektsskatt fremmer stor interesse for skatteunndragelser og disposisjoner som gir rett til skattefradrag. Fremskrittspartiet mener at inntektsskatt skal beregnes av inntekt, fratrukket utgifter til inntektservervelse, og er derfor motstander av bruttoskatt.

Fremskrittspartiet mener at inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, og vil ikke endre denne inntektsfordelingen gjennom progressiv beskatning. Fremskrittspartiet mener at progressiv beskatning er spesielt urettferdig mot personer som har satset mye tid og penger på egen utdannelse. En slik beskatning rammer høye inntekter enkelte år, uten at det tas hensyn til at livsinntekten kan være relativt lav. Også rene samfunnsøkonomiske hensyn taler for lav inntektsskatt. Progressiv inntektsskatt fører til store lønnsøkninger for å opprettholde lønnstakernes kjøpekraft under inflasjon. Dette fører til at inflasjonsbyrden og høy inntektsskatt veltes over på bedriftene i form av høye lønnskostnader. Resultatet blir høyere priser, svakere konkurranseevne, og dermed lavere sysselsetting i bedriftene. Fremskrittspartiet ser ikke på skattepolitikken først og fremst som et middel til å fordele samfunnskaken, men ønsker en dynamisk skattepolitikk som legger hovedvekten på at det skal bli en større kake til fordeling.

Fremskrittspartiet vil styrke den private eiendomsretten, og kan derfor ikke akseptere formuesskatt, eiendomsskatt og arveavgift. Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Formuesskatten fører dessuten til at personlige bedrifter tappes for penger når skatten skal betales, uten hensyn til om bedriften går med overskudd eller ikke.

Fremskrittspartiet har som mål å fjerne all skatt på inntekt og i størst mulig grad basere statens nødvendige inntekter på skatt ved forbruk.

Fremskrittspartiet har med glede merket seg at maksimal skatt på lønns- og næringsinntekt i løpet av få år er redusert fra vel 80% til ca. 50%, og at skatt på kapitalinntekt er redusert fra vel 70% til 28%. Det mest akutte skattepolitiske problemet er nå at selv svært lave inntekter blir møtt med en høy skatteprosent. Fremskrittspartiet går derfor inn for at alle skatteytere i første omgang, slik vår stortingsgruppe har foreslått i sitt alternative statsbudsjett for 1997, skal få et fradrag i skatt på kr 3000 i skatteklasse 1 og kr 6000 i skatteklasse 2, slik at færre mennesker blir avhengig av sosialhjelp og andre smuler fra de offentlige hender. En enkel måte å bekjempe fattigdom på, er å avskaffe den fattigdommen som skyldes offentlig skattetrykk.

Fremskrittspartiet legger opp til at ektefeller fritt skal kunne velge å bli beskattet for halvparten av samlet inntekt hver. Dersom ektefellene ønsker det, skal altså ektefellenes inntekter og fradragsberettigede utgifter kunne fordeles med en halvpart på hver. Begge lignes da i klasse 1 med fullt klasse- og minstefradrag, og begge opparbeider samme pensjonspoeng.

Fremskrittspartiet vil:

BEDRIFTSBESKATNING

Fremskrittspartiet ønsker et system for bedriftsbeskatning etter samme prinsipper som for personbeskatningen. Fremskrittspartiet går i mot at aksjeselskaper skal forskjellsbehandles, og tar sterk avstand fra skattereformens delingsmodell. Den legger ekstraskatt på aksjeselskaper med «aktive» eiere, dvs. aksjeselskaper hvor minst 2/3 av aksjekapitalen eies av personer eller deres nærmeste som har arbeidsforhold i bedriften. Fremskrittspartiet går inn for at personskatt bare skal betales dersom eierne tar midler ut av bedriften (uttaksmodellen). Fremskrittspartiet mener at etterskuddspliktige bedrifter (aksjeselskaper) ikke skal betale inntektsskatt til staten. De enkelte fylkes- og primærkommuner bør stå fritt til å beregne bedriftsskatt oppad til dagens satser.

Prinsipper for beskatning:

AVGIFTER

Fremskrittspartiet vil fremskaffe de nødvendige offentlige inntekter gjennom avgifter på ressursbruk både for bedrifter og personer, slik at deres interesser for verdiskaping stimuleres. Forandringer må skje gradvis for å sikre en forsvarlig tilpasning hos bedrifter og personer. Fremskrittspartiet ønsker et så enkelt system som mulig, men finner det naturlig med en tilpasning av avgiftssystemet til det europeiske marked. Særavgifter bør holdes på et absolutt minimum.

Fremskrittspartiet vil:

SUBSIDIER OG OVERFØRINGER

Ved å gjennomføre generelle og store skatte- og avgiftslettelser vil Fremskrittspartiet sette den enkelte borger og den enkelte bedrift bedre i stand til å greie seg selv uten subsidier. Det nåværende system med høye skatter og avgifter for alle, samtidig som de fleste mottar offentlig støtte på en rekke områder, må endres. Ved å innføre stadig flere spesielle støttetiltak i form av f.eks. bostøtte, landbruksstøtte, skipsverftsstøtte, rentestøtte, matvaresubsidier, fiskeristøtte, støtte til kollektivtransport o.l., styrer staten enkeltmenneskers valg av forbruksvarer og tjenester, samt næringslivets virksomhet. Fremskrittspartiet vil snu denne utviklingen, slik at den enkelte får større valgfrihet. Bedrifter blir dermed inspirert til å tilpasse seg kundenes behov i stedet for å tilpasse seg statens støtteordninger.

Det hevdes at Norge må subsidiere varer og tjenester for å bli konkurransedyktig, siden også andre land subsidierer. Fremskrittspartiet mener at vi bør utnytte andre lands subsidier til billig import til Norge. Da vil prisnivået i Norge synke, slik at vi bli mer konkurransedyktige når det gjelder produksjon som ikke er subsidiert, hverken i Norge eller internasjonalt.

Fremskrittspartiet vil:

ARBEID OG SYSSELSETTING

Velstand er ikke nødvendigvis et produkt av politiske avgjørelser. Velstand er heller ikke først og fremst basert på et lands naturressurser, men er fremfor alt et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet. Fremskrittspartiet ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Fremskrittspartiet mener at det først og fremst er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og utdannelse, samt markedets behov for arbeidsinnsats.

Fremskrittspartiets målsetting er at all sysselsetting bør konsentreres om produktivt og verdiskapende arbeid. Et fritt arbeidsmarked kan ikke fungere så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Arbeidsavtaler og lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver i den enkelte bedrift.

På denne måten kan man unngå at mange bedrifter går konkurs i nedgangstider.

Ved at lønningene gjennom bedriftsmessige oppgjør tilpasses bedriftens inntjeningsevne, vil risikoen fordeles bedre mellom innsatsfaktorene arbeid og kapital. Når risikoen reduseres, vil kapitaleierne stille mindre krav til prosjektenes avkastning, og derfor være villig til å investere i flere prosjekter slik at sysselsettingen øker.

Fremskrittspartiet ser det ikke som noen statlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet. Oppstår det et sterkt behov for enkelte typer arbeidskraft, dekkes dette best gjennom markedsmessige lønnsavtaler, regulert ved at det tilbys høyere betaling for den type arbeid det dreier seg om. En slik ordning vil gi bedre yrkesrekruttering. Fremskrittspartiet mener at lønnsnivået er en sak som skal avgjøres på frivillig basis mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren, uten innblanding fra andre. Fremskrittspartiet går inn for full organisasjonsfrihet. Retten til å være organisert kan ikke skjelnes fra retten til ikke å være organisert. Fremskrittspartiet vil advare mot å skape kunstige arbeidsplasser. Arbeidsledige på ulike tiltak vil ofte overta arbeidsoppgaver som skulle ivaretas i det ordinære arbeidsmarked. Det skapes da ny arbeidsledighet gjennom inngrepene i arbeidsmarkedet. Arbeidsplikt som motytelse for offentlig understøttelse må derfor bare innføres der det åpenbart ikke vil skje til fortrengsel for ordinær arbeidskraft.

Fremskrittspartiet vil bevare streikeretten og lockout-retten som virkemidler i en kamp mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Når arbeidstakere går til streik, risikerer de at arbeidsplassen blir borte ved en konkurs og det skal virke dempende på kravene. Arbeidsgiverne kan også miste sin bedrift ved lockout, og vil derfor også være forsiktige. Det er altså en balansemekanisme som skal hindre streik og lockout i utide, fordi kampmidlene medfører tapsrisiko for den som benytter slike.

Det er imidlertid annerledes hvis bedriften er i en monopollignende situasjon eller arbeidstakerne er såkalt nøkkelpersonell med arbeidsoppgaver som gir dem en helt uforholdsmessig stor makt, som f.eks. flygeledere, leger, operatører i kraftstasjoner, nøkkelpersonell i oljevirksomheten, m.fl. Fremskrittspartiet mener det må vurderes å innføre begrensninger i streikeretten for arbeidskraft som reelt sett ikke løper noen risiko ved en streik, eller som rammer mange uskyldige ved en streik uten at det står i et rimelig forhold til omfanget og betydningen av tvisten.

Fremskrittspartiet mener også at de som streiker eller de som iverksetter lockout selv må ha avgjørende innflytelse. Det bør derfor nedfelles i loven at ingen kan kreve streik av sine fagforeningsmedlemmer i bedrifter hvor det etter uravstemning er flertall mot streik. Streik skal bare kunne iverksettes i bedrifter hvor det etter en uravstemning er flertall for streik. Hvis det gjennomføres en landsomfattende streik ved et lønnsoppgjør, må den enkelte bedriftsklubb kunne reservere seg mot deltakelse hvis det etter en uravstemning er flertall for dette blant klubbmedlemmene.

Fremskrittspartiet vil:

SELVFINANSIERT ORDNING FOR ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD

Det opprettes en egen trygdeordning for arbeidsledige finansiert av en prosentvis lik premie fra alle lønnsmottakere. Denne premien vil delvis erstatte den delen av dagens trygdeavgift som går til formålet. En slik premie utlignes etter behovet for midler til ledighetstrygd, og bør administreres av representanter for lønnsmottakerne.

Fremskrittspartiet vil:

INDUSTRI

Hensikten med det offentliges rammebetingelser og generelle regler må være å gjøre norsk industri mer konkurransedyktig. Trygge bedrifter med god lønnsomhet tjener hele samfunnet og gir grunnlag for velstand og sosial sikkerhet. Ulønnsomme bedrifter som år etter år mottar støttebeløp fra det offentlige, har den stikk motsatte virkning. Det offentlige virker her som et mellomledd for overføring av ressurser fra gode til dårlige bedrifter. Dersom det generelt høye avgifts-, kostnads- og skattenivået reduseres, vil flere bedrifter kunne drives lønnsomt, og behovet for støtte fra staten vil avta av seg selv.

Fremskrittspartiet vil:

SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER

Bedrifts- og næringsstrukturen i Norge viser at 80% av bedriftene har færre ansatte enn 4 personer og at 96% har inntil 20 ansatte. Bare 0,5% av norske bedrifter har mer enn 100 ansatte.

Fremskrittspartiet fastslår at norsk næringspolitikk ikke har tatt konsekvensen av disse fakta. Fremskrittspartiet vil i stortingsperioden arbeide for at rammevilkårene for de små og mellomstore bedriftene blir lagt bedre til rette. Man må nå erkjenne at små bedrifter ikke har de samme muligheter og ressurser som de større til å forholde seg til et krevende offentlig byråkrati og den mengde påbud og bestemmelser som kun spesialister på mange felt kan ha oversikt over.

Fremskrittspartiet er det eneste parti som fra første dag konsekvent har avvist «delingsmodellen». Denne særnorske og klamme hånd over små familiebedrifter må snarest avvikles.

Fremskrittspartiet vil gjøre det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter.

Fremskrittspartiet vil:

OLJEVIRKSOMHET

Fremskrittspartiet vil at oljevirksomheten skal underlegges de samme rammebetingelser som annen industrivirksomhet.

Fremskrittspartiet vil:

SKIPSFART

Skipsfart er en næring som befinner seg i et internasjonalt marked med sterk priskonkurranse. Norske myndigheter må derfor ikke legge hindringer i veien for fri konkurranse.

Herunder må norske myndigheter sikre at handelsflåten kan bidra til norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk som et nasjonalt bidrag til våre allierte og allierte forsterkningsoperasjoner på samme måte som under den 2. verdenskrig.

Fremskrittspartiet vil:

HANDELSNÆRINGEN

Handelsvirksomhet er viktig både innenlands og internasjonalt. Fremskrittspartiet vil oppheve en rekke restriksjoner på handelsnæringen, herunder åpningstidsbestemmelsene, konsesjons-, løyve- og bevillingsbestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter. Fremskrittspartiet ønsker å tillate fri eksport, fri import og fri omsetning av alle lovlige varer, og vil arbeide for å påvirke andre land til å oppheve sine importbegrensninger.

Fremskrittspartiet vil:

TJENESTEYTENDE NÆRINGER

De tjenesteytende næringer er den delen av norsk næringsliv som vokser mest. For at disse sektorene skal kunne utvikle sitt fulle potensiale, er det viktig at etablerings- og konkurransehindrende ordninger fjernes.

Fremskrittspartiet vil derfor oppheve etableringsregulerende bestemmelser, samt avskaffe konsesjons- og løyveordninger.

Fremskrittspartiet vil:

FORSKNING OG PRODUKTUTVIKLING

For at norsk næringsliv skal kunne holde følge med den internasjonale utviklingen, må det skapes et forskningsmiljø av høy standard i Norge. I prinsippet mener Fremskrittspartiet at forskning best ivaretas av dem som drar mest nytte av den; i første rekke næringslivet. Fremskrittspartiet erkjenner imidlertid at det offentlige har et ansvar for grunnforskning.

Fremskrittspartiet finner det derfor naturlig at det innledes et samarbeid mellom det offentlige og det private for å høyne nivået og øke aktiviteten på forskningen i Norge. Fremskrittspartiet ser positivt på at det finnes enkelte større forskningssentra i et land av Norges størrelse, og vil derfor arbeide for en opprusting av forskningsmiljøene ved universitetene og de viktigste høyskolene her i landet. For å styrke norsk konkurranseevne er det viktig at forskningen ved våre universiteter, høyskoler og lignende institusjoner blir mer produktrettet. Grunnforskning kan være viktig for «nytteforskning» senere, men undertiden kan den ha en tendens til å bli ren forskning for forskningens skyld, dvs. bare for at forskere skal kunne dokumentere vitenskapelig kompetanse.

Fremskrittspartiet vil:

JORD- OG SKOGBRUK

Fremskrittspartiet ønsker et fritt landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg mellom produkter og produksjon innenfor de rammer markedet, egeninteresse og økonomi setter.

Fremskrittspartiet ønsker at norske produsenter fritt skal kunne utnytte de naturgitte fortrinn, og derved skaffe norske og utenlandske forbrukere tilgang på unike norske, rene landbruksprodukter med særlige kvaliteter til konkurransedyktige priser.

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk reflekterer stor og velbegrunnet tillit til norske bønders evne til å erobre eksportmarkeder, dersom internasjonal matvarehandel liberaliseres ytterligere via EØS-prosessen eller gjennom WTO (World Trade Organisation).

Norske restriksjoner på driftsformer, støtteordninger og reguleringer må avvikles i takt med det som skjer i EU, slik at produsentene kan konkurrere på like vilkår, uten annen innblanding fra offentlige myndigheter enn strenge helse- og miljøkrav.

Via fri prisfastsettelse og større frihet for produsentene vil Fremskrittspartiet tilrettelegge for en effektiv og miljøriktig produksjon, gi muligheter til vekst i arbeidsplasser og sikre en god og bærekraftig utnyttelse av investeringskapital. Fremskrittspartiet ser på landbruket som en interessant næring med et stort potensiale, såfremt monopoldannelser og unødvendige reguleringer avvikles.

Fremskrittspartiet vil gjennomføre en landbrukspolitikk som gjenvinner den norske bondes tapte frihet, som avvikler behovet for ressursødslende subsidier, og som sikrer norske bønder forbrukernes tillit og støtte.

De store pengeoverføringene til landbrukssamvirket må opphøre og markedskontorene avvikles, slik at den betaling bonden får for sine produkter står i et rimeligere forhold til det forbrukerne må betale.

Fremskrittspartiet vil:

REINDRIFT

Fremskrittspartiet mener at reindrift må behandles som annen næringsvirksomhet. Næringen bør utøves så fritt som mulig, og det offentlige ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av de offentlige beitemarker.

Fremskrittspartiet vil:

FISKERI

Fremskrittspartiets målsetting er at alle deler av fiskerinæringen skal bli lønnsom og klare seg uten offentlig støtte. Hovedgrunnen til at næringen ikke er lønnsom i dag, er offentlige reguleringer, konsesjonsordninger, byråkrati og støtteordninger, som har stimulert til overinvesteringer i fiskeflåten. Kapasiteten i fiskeflåten er derfor større enn ressursene tilsier. Så lenge støtteordningene opprettholdes, blir dette et varig problem.

Støtteordningene har også gjort det lite interessant for fiskerne å tilpasse seg i markedet. Støtteordningene har heller ikke vært et godt distriktspolitisk virkemiddel. Fremskrittspartiet erkjenner at det er nødvendig med visse reguleringer av fiskeriene. Hovedårsaken til dette er at det sjelden eksisterer eiendomsrett til fiskeressursene. Den enkelte fisker vil derfor ikke ha den samme interesse av god ressursforvaltning som følger med privat eiendomsrett. Hvis en ikke regulerer fiskeriene, vil ressursene i havet bli nedfisket. Reguleringene må imidlertid være utformet slik at de stimulerer til privat initiativ og konkurranse.

Den beste måten å sikre dette på er etter Fremskrittspartiets mening gjennom omsettelige kvoter. Den delen av kystflåten som er under 35 fot skal ha fritt fiske uten kvoter. Samtidig bør alle konsesjonsordninger for fiske fjernes. På lengre sikt bør kvotene auksjoneres bort. Fremskrittspartiet mener at fiskerinæringen ikke bør subsidieres.

Fremskrittspartiet vil i stedet stimulere til etablering av nye arbeidsplasser i distriktene ved deregulering og skatte- og avgiftslettelser. Fremskrittspartiet vil også fjerne alle restriksjoner på hvem som skal ha adgang til å kjøpe fisk av fiskere. Konkurranse mellom kjøpere vil styrke fiskernes posisjon når det gjelder å oppnå en bedre pris.

Fiskeforedling

Fiskeforedlingsindustrien sliter i dag med høye kostnader og usikre leveranser. Årsakene er flere, men de to viktigste er høyt skatte- og avgiftsnivå i Norge, og usikre leveranser ved at industrien ikke kan eie fiskebåter (Deltakerloven). Fremskrittspartiet mener at denne loven bør oppheves. Inntil konsesjoner er fjernet og omsettelige kvoter er innført, vil Fremskrittspartiet arbeide for at industrien sikres stabil tilgang på råstoffer ved at industrien selv kan eie trålere. På denne måten kan arbeidsplasser i distriktene sikres ved at industrien kan inngå langsiktige avtaler basert på stabile leveranser, samtidig som mulighetene for å utvikle nye produkter vil bli vesentlig bedre.

Fremskrittspartiet mener derfor at avgiftsnivået bør reduseres, samtidig som restriksjoner på fiskeforedlingsindustrien om hvor og hvem de skal kjøpe fra, fjernes.

Havbruk

De strenge konsesjonsvilkårene for oppretting av havbruk virker negativt. De øker næringens kostnader, og har ført til mange etableringer som ikke har vært tilpasset markedet. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningene skal fjernes. Det må kun være regler som følger av veterinær- og forurensningshensyn. Subsidiært bør konsesjonsvilkårene liberaliseres og konsesjonsmyndigheten overføres til kommunene.

Fremskrittspartiet vil:

BY OG LAND

Fremskrittspartiet ser det ikke som et mål i seg selv å fastfryse et bosettingsmønster uten hensyn til endringer i næringsgrunnlaget. Fremskrittspartiet går inn for at enhver borger skal ha rett til å slå seg ned hvor som helst i landet som arbeidstaker eller næringsdrivende. Men den enkelte borger har ikke krav på de samme offentlige eller private tjenesteytelser uten hensyn til hvor man er bosatt og uten hensyn til omkostningene for samfunnet.

Fremskrittspartiet går inn for en distriktspolitikk basert på mest mulig generelle og markedsbetonte virkemidler. Den mest effektive form for distriktspolitikk ligger i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene helt naturlig vil etablere seg der hvor det er best tilgang på råstoff og ledig arbeidskraft. En naturlig markedstilpasset bosetting hindres i dag av omfattende tariffavtaler i den private sektor og stive lønnsregulativer i den offentlige sektor. Den beste form for distriktspolitikk er at bedriftene får beholde sin egen verdiskaping.

Distriktspolitikken må ikke være selektiv i den forstand at det gis støtte til enkeltbedrifter og spesielle næringer som blir utpekt av politikere og byråkrater.

Fremskrittspartiet vil:

ENERGI

Det skal være fri konkurranse mellom energikilder. Prismekanismen vil da stimulere til forskning på alternative energikilder og til bedre utnyttelse av de eksisterende.

Fremskrittspartiet vil:

Miljøvern

Fremskrittspartiet ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom. Fremskrittspartiet vil gjøre dette syn gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser.

FORURENSNING

Med forurensning mener vi hovedsakelig utslipp av stoffer i jord, luft eller vann som skader helse eller eiendom. Støy som påfører andre ulempe er også en form for forurensning. Nesten all menneskelig aktivitet medfører større eller mindre grad av forurensning. Det er derfor folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt. Etter Fremskrittspartiets mening skal tiltak som skal begrense forurensningen ivareta to krav: For det første skal de være effektive, og for det andre skal de ivareta prinsippet om likhet for loven.

Fremskrittspartiet kan tenke seg å totalforby bruk av særlig farlige eller ødeleggende stoffer eller produksjonsmetoder. Som oftest er det imidlertid slik at miljøet kan tåle forurensning opp til visse grenser, som ikke bør overskrides. Fremskrittspartiet vil påse at disse grensene ikke overskrides, enten ved hjelp av avgifter, påbud eller konsesjoner.

Avgifter bør knyttes direkte til spredning av navngitte skadelige stoffer, såfremt denne spredningen og/eller skaden er målbar. Slike avgifter vil stimulere bedriftene til å redusere sine utslipp av skadelige stoffer, og gi et konkurransefortrinn til bedrifter som har små utslipp. Dette vil i sin tur stimulere til forskning i privat regi med sikte på å redusere forurensningen. Avgiftene må være øremerkede til det miljøområdet eller til den skaden avgiften omfatter.

Påbud bør kunne benyttes der hvor det finnes anerkjente rensemetoder som kan anvendes uten urimelig høye kostnader for næringslivet.

Konsesjoner, eller med et annet ord utslippstillatelser, bør benyttes i situasjoner der produksjonsanleggene som forurenser vil være meget store, og hvor miljøet kun vil tåle svært få slike produksjonsanlegg innen et ganske stort geografisk område.

Fremskrittspartiet mener at slike utslippstillatelser skal tildeles av Statens Forurensningstilsyn (SFT), og at det i konsesjonsvilkårene klart skal fremgå hvor store og hvilken type årlige utslipp det gis tillatelse til. Utslippstillatelsene skal være omsettelige slik at de kan selges til en annen bedrift i det samme området, eller følge med produksjonsanlegget dersom de overdras til nye eiere.

Fremskrittspartiet vil overlate til SFT å påse at alle forurensningsbestemmelser etterleves. Fremskrittspartiet mener at Økokrim bør utvikle sin spesialkompetanse for også å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen. Denne kompetansen stilles til rådighet for lokale politikamre og organiseres etter mønster av Kripos. Fremskrittspartiet vil således kunne redusere det overflødige byråkratiet i Miljøverndepartementet, hos fylkesmennene og i primærkommunene.

Forurensning kjenner ingen landegrenser. En vesentlig del av forurensningsproblemene i Norge skyldes utslipp fra andre land. Norge må i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Ett mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Fremskrittspartiet mener at det bør opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker, underlagt Den internasjonale domstol i Haag.

Gasskraftverk er et miljøriktig bidrag for oppdekning av et økt samlet behov for elektrisk kraft i Europa når det mest aktuelle alternativet er olje- og kullkraft.

Fremskrittspartiet vil:

KLIMAPOLITIKK

Utslipp av de såkalte klimagassene er blitt et internasjonalt anliggende hvor de industrialiserte land, inkludert Norge, har tatt på seg store forpliktelser for å redusere utslippene. Klimapolitikken, som FNs Klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert, og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Hvis antakelsene om klimagassenes betydning for klimaendring er riktige, må tiltak settes i verk. Men på den annen side har disse tiltakene en vesentlig negativ virkning på den globale velstandsutvikling. Det man eventuelt vinner på miljøsiden, kan man tape på den økonomiske utvikling. Man bør derfor være rimelig sikker på sammenhengen mellom utslipp og klimapåvirkning.

Fremskrittspartiet vil:

RESSURSFORVALTNING

Fremskrittspartiet mener at den sikreste garanti for at naturressurser blir riktig forvaltet, er den private eiendomsretten.

Når fornybare ressurser er i privat eie, vil eierne ha en egeninteresse av å sikre at man i all fremtid vil kunne høste et utbytte. Man vil derfor unngå den grove naturødeleggelse som ofte er resultatet når ressursene er allemannseie. Fremskrittspartiet vil derfor privatisere det meste av statens jord. Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet og på havbunnen skal som i dag tildeles av staten. Disse tillatelsene bør imidlertid kunne omsettes mellom privatpersoner.

Fremskrittspartiet ser det ikke som et problem at ikke-fornybare ressurser som olje, gass og kull en gang i fremtiden vil bli oppbrukt. Slike ressurser ble først verdifulle som følge av den teknologiske utvikling, og de vil høyst sannsynlig bli gjort verdiløse igjen av den samme teknologiske utviklingen. Olje ble først en verdifull ressurs i det øyeblikk moderne maskiner kunne ta den i bruk, samtidig som det ble mulig å hente den opp av bakken på en kostnadseffektiv måte. Den dagen olje blir en så knapp ressurs at prisen blir meget høy, vil den bli utkonkurrert prismessig av andre energikilder. Det er knappheten på en naturressurs som driver prisen i været, derfor vil vi tjene på å utvikle ny teknologi som ikke utnytter de naturressursene som er blitt kostbare mangelvarer. Fremskrittspartiet vil derfor overlate til det frie marked å bestemme hvor stor mengde som skal utvinnes av ikke-fornybare naturressurser.

Fremskrittspartiet ser på differensiert avfallsgebyr som et positivt trekk for å redusere avfallsmengdene og for å skape et rettferdig system som honorerer dem som forurenser minst, med lavere skatter.

Fremskrittspartiet ser nødvendigheten av skogkulturaktiviteter og skogplanting som virkemidler for et bedre miljø.

NATUR- OG DYREVERN

Fremskrittspartiet er tilhenger av viltreservater og naturparker, men ser helst at disse opprettes på det som i dag er statens grunn. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privat jord, må full erstatning gis i henhold til markedspris. Fremskrittspartiet kan tenke seg ordninger der offentlige naturparker settes bort til forvaltning av private interesser innen turistnæringen.

I Norge bør det opprettholdes en rovdyrbestand av ulv, jerv, bjørn og gaupe. Imidlertid bør det påligge staten å gi erstatning for skader som rovdyr påfører eierne av husdyrbestanden.

Fremskrittspartiet vil opprettholde og håndheve en streng lovgivning som sikrer en hensynsfull behandling av dyr.

Fremskrittspartiet vil:

GEN- OG BIOTEKNOLOGI

Fremskrittspartiet vil understreke at gen- og bioteknologi åpner hittil uante muligheter på en rekke områder. Muligheten for å isolere og fingranske arveanlegg som fører til alvorlige sykdommer, eller som kan bidra til mottakelighet for sykdommer der også miljøfaktorer er av betydning, har allerede ført til mer nøyaktig diagnostikk, og vil utvilsomt føre til større muligheter for å forebygge sykdom, særlig der vi i dag står maktesløse. Mulighetene som den nye teknologien innebærer for forbedring av produkter fra plante- og dyreriket, vil også bidra til å skape bedre levekår for verdens befolkning.

Gjennom forskning på medisin og produksjon av nye legemidler, næringsmidler og industri vil Norge ha en mulighet til å få en aktiv rolle innenfor dette svært fremtidsrettede teknologiske området. Fremskrittspartiet vil arbeide for en sunn utvikling innenfor gen- og bioteknologien. Fremskrittspartiet vil påby merking av genmodifisert mat, slik at forbrukeren kan velge.

Fremskrittspartiet ønsker å legge en etisk plattform til grunn for sitt syn på gen- og bioteknologi. Det er menneskets ve og vel innenfor etisk forsvarlige rammer som skal være retningsgivende for utviklingen.

Fremskrittspartiet ønsker å åpne for at arveanlegg skal kunne overføres fra én art til en annen, og for at organismer skal kunne genmodifiseres, såfremt dette kan bedre livskvaliteten og helsen, eller redde menneskers liv. Genterapi på mennesker må tillates for å motvirke alvorlig sykdom der vi i dag ikke har effektiv behandling, og for å behandle sykdommer som kan føre til forringet livskvalitet og senere dødelig utgang. Genterapi på mennesker må kun skje etter informert samtykke.

Fremskrittspartiet er positivt innstilt til både innesluttet bruk og utsetting av genmodifiserte organismer. Fremskrittspartiet ønsker en generell tillatelse for patentering av helt nye bioteknologiske produkter på lik linje med andre produkter som det i dag innvilges patent for.

Lovverket bør endres for å gi nødvendig forutsigbarhet for aktørene innen moderne bioteknologi og ivareta interessen og sikkerheten for enkeltmennesker som i form av skade på liv, helse og/eller eiendom kan bli berørt av den videre utvikling av moderne bioteknologi. Lovverket må gjenspeile den faktiske situasjon, og ikke medføre unødvendige restriksjoner eller unødvendig byråkrati. På det medisinske området må lover og regler snarest endres slik at nåværende og fremtidige pasienter kan dra full nytte av forskningsfremgang innen området, og slik at helsevesenet kan nå effektivt frem til mennesker med risiko for sykdom som kan behandles eller forebygges.

Det offentliges oppfølging og kontroll av bruken av gen- og bioteknologi bør ikke være strengere enn nødvendig, men bør være slik at det stimuleres til nyttig og helsebringende bruk av den nye teknologien. Virksomhet som igangsettes av det offentlige må underlegges samme bestemmelser og krav som privat virksomhet. Bruk av gen- og bioteknologi må ikke på noe område begrenses til virksomheter/institusjoner som eies av det offentlige. På det medisinske området bør all virksomhet som tillates i offentlige institusjoner også tillates innen privat sektor, i begge tilfeller under tilsyn av ansvarlig helsemyndighet.

Fremskrittspartiet vil arbeide for en mindre fryktbetont og mer realistisk holdning i samfunnet til bruk av gen- og bioteknologi, og for større krav til at informasjon fra det offentlige og i media skal være faglig korrekt og etisk nøytral. På det medisinske området krever bruk av gen- og bioteknologi ikke et eget lovverk, men eksisterende bestemmelser må endres fordi de har gitt uheldige utslag.

Trygghet for liv og eiendom

Fremskrittspartiet viser til at de sentrale formål som ligger bak ileggelse av fengselsstraff, er det individualpreventive og det allmennpreventive hensyn. Straffens individualpreventive side tar sikte på å avskrekke gjerningsmannen eller -kvinnen fra å fortsette på den kriminelle løpebane, mens allmennpreventive hensyn innebærer at straffen skal virke avskrekkende på allmennheten, slik at den straff gjerningsmannen eller -kvinnen får, skal avskrekke andre fra å begå kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet vil imidlertid legge stor vekt på en annen side av fengselsstraffen, nemlig at gjerningsmannen eller -kvinnen, så lenge han eller hun sitter i fengsel, avskjæres fra å begå nye straffbare handlinger, det vil si hensynet til de potensielle ofrene.

Dette innebærer at Fremskrittspartiet går inn for at tilbakefallsforbrytere når det gjelder f.eks. tyveri, innbrudd, voldtekt og seksuelt misbruk av barn, må holdes innesperret av hensyn til fremtidige ofre. I dag tas det for meget hensyn til gjerningsmannens eller

-kvinnens behov for frihet, og for lite hensyn til de som gjerningsmannen eller -kvinnen kommer til å skade etter at han eller hun er sluppet fri. Fremskrittspartiet går derfor inn for vesentlig strengere minimumsstraff for typiske tilbakefallsforbrytelser.

Fremskrittspartiet vil endre vår straffelovgivning, som i dag fører til at gjerningsmannen eller -kvinnen ikke blir vesentlig strengere straffet om han eller hun finnes skyldig i hundre tyverier enn om vedkommende bare har begått et par tyverier. Dagens situasjon er at en person som er grepet i et par tyverier, kan fortsette å stjele inntil straffesaken kommer opp, i trygg forvissing om at det har lite å si for straffeutmålingen selv om vedkommende skulle bli grepet på ny. Derfor vil Fremskrittspartiet ha en klar økning i straffeutmålingen for hver forbrytelse som begås.

Når det gjelder førstegangsforbrytere, vil Fremskrittspartiet legge vekt på at fengselsoppholdet får et klart rehabiliterende formål for å motvirke gjentakelse av kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet ser positivt på alternative soningsformer for denne gruppen kriminelle.

For å forebygge kriminell atferd, særlig blant barn og unge, er det viktig at skolen og frivillige organisasjoner deltar aktivt i holdningsskapende arbeid og formidling av kunnskap.

Mennesket er et fritt individ med personlig integritet, derfor er det viktig at det er klare grenser for myndighetenes rett til å overvåke enkeltpersoner og grupper.

Når det gjelder å forebygge kriminalitet, legger Fremskrittspartiet stor vekt på å endre familiepolitikken slik at flest mulig foreldre kan ta seg av sine barn på egen hånd. Det er også viktig at de unge får en meningsfylt skolegang, eventuelt i form av alternative opplæringsformer. Det er også viktig å få de unge ut i arbeid.

Fremskrittspartiet vil:

PERSONVERN

Fremskrittspartiet legger vekt på å sikre enkeltmenneskets rettssikkerhet. Domstolene må være uavhengige institusjoner som er i stand til å sikre rask og rettferdig behandling. Alle mennesker har rett til trygghet mot at statlige organer skal kontrollere privatlivet. Fremskrittspartiet vil derfor begrense all overvåking, med unntak av saker hvor rikets sikkerhet eller organisert narkotikakriminalitet er involvert.

Fremskrittspartiet vil:

POLITI OG PÅTALEMYNDIGHET

Fremskrittspartiet vil arbeide for å effektivisere politi- og lensmannsetaten. Dette kan bl.a. gjøres ved å slå sammen enkelte politidistrikt som ligger nært inntil hverandre, slik at disse får felles administrasjon. Dermed kan flere tjenestemenn frigjøres til operativ tjeneste.

Videre kan politi- og lensmannsetaten effektiviseres ved å slå sammen Kripos, Økokrim og utrykningspolitiet til ett sentralt politiorgan, med én ledelse og én administrasjon. Utrykningspolitiets trafikktjeneste nedlegges, og ressursene øremerkes i stedet til bekjempelse av hverdagskriminalitet.

Fremskrittspartiet vil åpne for at privatpraktiserende advokater skal få adgang til å aktorere offentlige straffesaker på vegne av påtalemyndigheten. Dette for å få avviklet den store saksmengden som hoper seg opp, og for å hindre at til og med oppklarte saker henlegges.

Fremskrittspartiet mener politimesterne må gis større mulighet til å ansette kontorpersonale for å behandle f.eks. kontorrutiner, bingo- og lotterisaker og hittegodsekspedisjon, slik at politiutdannet personell kan disponeres til viktigere oppgaver.

Fremskrittspartiet vil:

DOMSTOLENE

Fremskrittspartiet vil:

FENGSELSVESEN OG STRAFF

Det er viktig for Fremskrittspartiet at det å sone i fengsel skal være en straff, og dermed en frihetsberøvelse i henhold til dom. Likevel vil vi understreke behovet for å benytte samfunnsnyttig arbeid som et alternativ til fengselsstraff, med unntak av volds- og sedelighetsforbrytere. Dette må ikke være en straffereduksjon i forhold til dagens praksis. En soningsform hvor forbryteren gjennomfører produktivt arbeid som terapi, vil hjelpe forbryteren tilbake til en normal livsførsel, samt at den vil bidra til å avvikle soningskøene. Fremskrittspartiet mener at vi må åpne for privatdrevne fengselsinstitusjoner som har avtale med, og er under kontroll av, fengselsvesenet.

Fremskrittspartiet vil:

Forsvar for fred og frihet

Norge har en viktig strategisk plassering, og historien har lært oss at et svakt forsvar og alliansenøytralitet gjør oss svært utsatt. Fremskrittspartiet anser medlemskap i NATO og et sterkt nasjonalt forsvar som vår beste garanti for fred. Fremskrittspartiet ser positivt på at det internasjonale arbeidet for avspenning og nedrusting er inne i en god fase.

Press mot norske ressurser i omstridte havområder, nordområdenes spesielle stilling og uavklarte maritime grenser mot Russland, kan bety økte utfordringer for Norge. For at vi skal kunne håndtere disse utfordringene, må vi ha nødvendige ressurser tilgjengelig. Kystvakten er i denne forbindelse det viktigste virkemiddel Norge har for å hindre konflikter i dette store maritime området i fredstid, og må derfor fortsatt vedlikeholdes og gis prioritet.

Til tross for den senere tids avspenning i forholdet mellom supermaktene, og utviklingen av demokrati i Øst-Europa, er forholdene i overskuelig fremtid preget av betydelig usikkerhet og uforutsigbarhet. Faren for tilbakeslag i demokratiseringsprosessen er betydelig. Faren for uroligheter i Europa knyttet til etniske og religiøse konflikter, samt uenighet om grenser, tilsier at konflikter lett kan oppstå, og at situasjonen således kan komme ut av kontroll. Norge må derfor i sine forsvarsanstrengelser ta til etterretning at Russland, som er en av verdens største militærmakter, er vår nabo.

CFE-avtalen (Conventional Forces in Europe) om reduksjoner i landmilitært tungt utstyr, har ikke blitt overholdt av Russland innen fristen. Før avtalen trådte i kraft ble avdelinger og materiell definert som marineenheter og således unndratt avtalen. Revisjon av CFE-avtalen har videre medført endringer i flankesonene, noe som tillater mer russisk materiell i disse. En konsekvens av CFE-avtalen er at gammelt materiell er faset ut, og moderne og mer effektivt materiell er tilført. Kola-halvøya og Nordflåten har fått en relativt sett betydelig økt strategisk betydning for Russland.

Fremskrittspartiet ønsker derfor å sikre vår frihet og selvstendighet med et sterkt, tidsmessig og effektivt forsvar, kombinert med internasjonale avtaler og frihandel. Nødvendige midler må bevilges til dette formålet. Fremskrittspartiet vil understreke at Norge, som en stor gass-, olje- og energileverandør, må ha et apparat som gir leveransesikkerhet overfor kundene. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for å bedre sikringen av sentrale installasjoner og knutepunkter mot raids, sabotasje og terrorisme.

Fremskrittspartiet ønsker derfor et forsvar som på en troverdig måte gir muligheter til å forsvare alle deler av landet. Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret skal ha en nasjonal struktur - bestående av hær, sjøforsvar, luftforsvar og HV - som er resurssterk nok til å løse de oppgaver Forsvaret er gitt. Fremskrittspartiet ønsker en forsvarsstruktur som i tillegg gir muligheter til fleksibilitet og mobilitet, i tråd med utviklingen av de allierte styrker i NATO. Bevilgninger til sivile oppgaver bør holdes utenom forsvarsbudsjettet.

Fremskrittspartiet erkjenner at kostnadene med fremtidig høyteknologisk forsvarsmateriell kan komme i konflikt med målsettingen om en nasjonalt balansert forsvarsstruktur. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide for økt integrasjon med sentrale allierte, dersom et flertall i Stortinget ikke sørger for bevilgninger som gjør det mulig å opprettholde et nasjonalt balansert og troverdig forsvar.

Fremskrittspartiet vil:

ALLIANSEPOLITIKK

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal være et aktivt og fullverdig medlem i NATO-alliansen. Alliansen har bidratt til fred og stabilitet i vår del av verden, og trygger Norges sikkerhet.

Fremskrittspartiet vil gå inn for en utvidelse av NATO dersom dette samlet sett fører til en styrking av organisasjonen og bidrar til utvikling av et europeisk sikkerhetssystem. Fremskrittspartiet forutsetter at artikkel 5 i NATO-traktaten om gjensidig støtte opprettholdes og også dekker nye medlemsland.

Fremskrittspartiet vil arbeide for at NATO og alliansens tilknyttede organer moderniseres og tilpasses den sikkerhetspolitiske utvikling. NATOs kjernefunksjoner som en militær forsvarsorganisasjon må ivaretas.

Vestunionen (WEU) utgjøres av ni av medlemslandene i EU. WEU vil kunne utvikle seg til å bli den europeiske delen av NATO. Siden Norge fortsatt vil være sterkt avhengig av støtte både fra Nord-Amerika og europeiske land, vil det være en fordel for Norge å arbeide så tett som mulig mot WEU, både for å motvirke holdninger som kan destabilisere det transatlantiske samarbeidet, og for å ha et forum for å utdype og understreke vår egen situasjon.

Fremskrittspartiet legger til grunn at medlemskap i WEU i dag ikke er mulig for andre enn EU-medlemmer, og at Norge er assosiert medlem. Fremskrittspartiet vil arbeide for fullt medlemskap dersom fremtidige regelendringer gjør dette mulig. Fremskrittspartiet vil gjennom Norges posisjon som assosiert medlem av WEU arbeide for at WEU utvikles som den europeiske pilar i NATO, og at WEUs innsats konsentreres om å utfylle og utvide NATO. Fremskrittspartiet vil arbeide for at WEU ikke integreres sterkere i EU.

Fremskrittspartiet vil:

BASEPOLITIKK

Blant annet som en følge av endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i Europa, er de selvpålagte begrensninger som omfatter basepolitikk, atomvåpenpolitikk og geografiske begrensninger for allierte øvelser i Norge, ikke lenger relevante. Fremskrittspartiet ønsker derfor å oppheve disse.

Fremskrittspartiet mener at det ikke lenger er grunnlag for en mer restriktiv holdning til allierte øvelser i vårt land enn for egne nasjonale styrker. Fremskrittspartiet ønsker at det føres en base- og atomvåpenpolitikk som er naturlig for en selvstendig nasjon. Fremskrittspartiet vil derfor endre Norges basepolitikk slik at allierte styrker kan stasjoneres i Norge i fredstid.

Fremskrittspartiet vil:

NORDISK FORSVARSSAMARBEID

Gjennom medlemskap i EU og deltakelse i NATOs Partnerskap for fred (PFP), har Sverige og Finland sin sikkerhetspolitiske plattform. Utviklingen av det svenske og finske forsvar vil fortsatt være av stor betydning for Norge. Den nye situasjonen gir muligheter for et økt samarbeide mellom våre lands forsvar som et supplement til vårt NATO-medlemskap, men kan ikke utgjøre en erstatning for dette.

Fremskrittspartiet vil:

VÅPEN OG UTSTYR

Det norske forsvaret må til enhver tid ha tidsmessige våpen og riktig utstyr.

Utdannelsen av befal tar mange år. Reservebefal er en hjørnesten i vårt vernepliktforsvar, og gir en fleksibilitet til vår forsvarsstruktur om situasjonen skulle kreve at denne økes. Befalskorpset er forsvarets viktigste ressurs. Utdannelsen, øvelse og bruk av såvel reservebefal som yrkesbefal må gis prioritet, slik at disse er i stand til å fylle sin rolle i krigsorganisasjonen og i internasjonal tjeneste.

Fremskrittspartiet vil:

ØVELSER

Fremskrittspartiet ønsker at vårt forsvar skal ha hensiktsmessige øvingsmuligheter, for på den måten å drive mest mulig effektivt. Fremskrittspartiet mener at øvelser, både under førstegangstjenesten og ved repetisjonsøvelser, skal være effektive og hensiktsmessige ut fra det som er de primære militære oppgaver.

Fremskrittspartiet vil:

MANNSKAPER

Fremskrittspartiet slår fast at den forsvarsstruktur flertallet på Stortinget har vedtatt, strengt tatt ikke har behov for alle i vernepliktskullene. Fremskrittspartiet ønsker å videreføre verneplikten for alle som er skikket til tjeneste. Fremskrittspartiet erkjenner at dette i praksis betyr en overutdannelse av soldater ut over det dagens forsvarsstruktur krever. Fremskrittspartiet ser førstegangstjenesten som viktig i forsvars- og utdannelsessammenheng. Fremskrittspartiet vil arbeide for at Forsvarets budsjett økes, slik at merkostnader med ekstra vernepliktige tillegges budsjettrammen.

Fremskrittspartiet ønsker en mer fleksibel utnyttelse av vernepliktsmassen etter førstegangstjeneste, og vil være åpen for reduksjoner i den tid personell står i rullene når vår sikkerhet tillater dette. Fremskrittspartiet vil vurdere behovet for vervede styrker i tillegg til de vernepliktige.

Fremskrittspartiet ønsker ikke å pålegge norsk ungdom andre oppgaver under vernepliktsordningen enn de som er en naturlig del av et militært forsvar. Fremskrittspartiet kan akseptere et differensiert tjenestemønster under førstegangstjenesten. Dette forutsetter at det kompenseres gjennom økonomiske eller skattemessige ordninger for mertjeneste utover det som er grunnlaget for flertallet.

Fremskrittspartiet forutsetter at tjenestens lengde tilpasses behovet for å gi en utdannelses- og øvelsesstandard som dekker de behov Forsvaret har for å være effektivt og troverdig. Soldatene gis derved en utdannelse som er nødvendig for deres egen sikkerhet, og for at Forsvaret skal virke troverdig.

Fremskrittspartiet vil:

FN-TJENESTE / TJENESTE I INTERNASJONALE STYRKER

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal bidra med styrker i FNs fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Fremskrittspartiet ønsker deltakelse under forutsetning av at de gitte mandater er utformet slik at styrken har en mulighet til å løse oppdrag.

Fremskrittspartiet ønsker at deltakelse i FN-operasjoner skal bevilges særskilt.

Fremskrittspartiet ønsker at personell som frivillig tegner kontrakt for deltakelse i Norges kontingenter til internasjonale styrker for FN og/eller NATO, skal kunne få kontrakter av mer enn ett års varighet, og få anledning til ytterligere kontraktsfornyelse ved skikkethet og behov. Dette for å få økte innslag av mer erfarent og modent personell i de styrker som skal operere sammen med profesjonelle styrker i internasjonale operasjoner.

Fremskrittspartiet ønsker at dersom Forsvaret tillegges nye oppgaver, må også midler stilles til rådighet for å dekke disse oppgavene.

SIVIL BEREDSKAP

Fremskrittspartiet ser et tilstrekkelig utbygget sivilforsvar som viktig, all den tid en krig vil ramme sivilbefolkningen sterkt. Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret skal støtte det sivile samfunn i krisesituasjoner og være øvet for dette formål som en del av totalforsvarsinnsatsen.

Ordningen med redningshelikopter bør videreutvikles med Forsvaret som en sentral operatør, og under Forsvarets totale operative ledelse.

Fremskrittspartiet vil arbeide for å få fremlagt sårbarhetsanalyser innenfor alle deler av samfunnet som støtter opp mot sivilforsvarets virksomhet. Dette for å klarlegge virkningene av dagens og fremtidens moderne teknologi i beredskapsmessig sammenheng.

Fremskrittspartiet vil:

DØDSSTRAFF I KRIG

For den konsekvente pasifist som nekter å gripe til våpen selv til selvforsvar mot angrep, er det naturlig at forbudet mot å ta liv er helligere enn plikten til å forsvare fedrelandet. Flertallet i vårt samfunn godtar imidlertid at det er moralsk tillatt å ta fiendens liv i krig. Det bør være en naturlig konsekvens av dette at det også er berettiget å ta dødsstraff i bruk overfor femtekolonister og andre forrædere i krigstid.

Fremskrittspartiet vil:

Familie og barn

FAMILIEN

For Fremskrittspartiet er familien et naturlig og nødvendig grunnleggende element i et fritt samfunn. Utgangspunktet og forutsetningen for ethvert familieforhold er at det bygger på frivillighet.

Familien er en viktig tradisjons- og kulturbærer, med omsorgs- og oppdragerfunksjoner som de viktigste kjennetegn. Den er først og fremst viktig for barns oppvekst og fremtid. Familien som institusjon er det beste eksempel på at oppgaver i et samfunn kan løses i frivillighet, uten offentlig regulering. En familie defineres som personer som bor i samme husholdning, og båndene til de øvrige husholdningsmedlemmer er enten ekteskap eller et foreldre-barn forhold. Barn omfatter også adoptiv- og stebarn.

Velferdsstaten har i stor grad tiltatt seg familiens tradisjonelle oppgaver, og har dermed svekket familiens betydning i samfunnet. Fremskrittspartiet vil advare mot en slik utvikling, og ønsker å styrke familiens stilling i samfunnet. Fremskrittspartiet vil spesielt advare mot at familiens oppdragerfunksjoner veltes over på Staten. Det er en illusjon å tro at samfunnet kan erstatte privat pleie og omsorg med offentlig pleie og tilsyn, basert på tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Det må derfor føres en familiepolitikk som i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte familie selv å ta hånd om sine helsemessige- og sosiale oppgaver, samt å forebygge at problemer oppstår.

FAMILIEFORMER

Fremskrittspartiet vil fremheve ekteskapet som den mest stabile og trygge rammen for et familieforhold. Fremskrittspartiet vil fremholde det syn at alle mennesker har en klar rett til å innrette seg på den måten de selv finner best, og at dette i seg selv har en egenverdi.

Fremskrittspartiet anser at det har skjedd en endring i rammene for stabile familieforhold. Familiens muligheter til å ha en stabil omsorgs- og oppdragerfunksjon er vesentlig svekket på grunn av økte leveomkostninger og et økt press fra samfunnet om yrkesaktivitet for begge foreldre. Samtidig har stadig flere skaffet seg mer utdannelse og søkt lønnet arbeid. Nye former for organisering av familieforhold har gradvis vunnet innpass i samfunnet.

Fremskrittspartiet anser det som meget vesentlig at endringer i familiens rolle i samfunnet ikke går ut over familiens tradisjonelle rolle som oppdrager og formidler av tradisjoner og verdier i samfunnet.

ØKONOMISK FUNDAMENT

Fremskrittspartiet mener at de høye skattene og avgiftene som er pålagt foreldrene for å holde liv i den altfor store offentlige sektor, har gjort det vanskelig for foreldre å organisere sine liv. Dette har vanskeliggjort en aktiv barneoppdragelse i foreldrenes regi.

Fremskrittspartiet vil senke det totale skattetrykket, slik at foreldre selv kan organisere sin tid på den måten som gir familielivet og barneoppdragelsen den mest hensiktsmessige ramme. Inntektsbeskatningen til staten skal bortfalle, slik at foreldres økonomi og valgfrihet styrkes betraktelig.

Dagens skattetrykk og generelle leveomkostninger har bl.a. medført at stadig flere har valgt å gå ut i lønnet arbeid. Dette har etter Fremskrittspartiets mening forrykket den stabile rammen rundt familiens oppdrager- og omsorgsfunksjoner. Fremskrittspartiet vil gjøre det mulig å velge å være hjemme med barna, uten at dette skal gå ut over familiens økonomi og fremtidige pensjonsforhold. Derfor vil Fremskrittspartiet innføre ektefelledelt beskatning. Dette utligner skattetrykket mellom en- og to-inntektsfamiliene, og gjør det mulig for den hjemmearbeidende å opptjene pensjonspoeng.

Ved beregning av barnebidrag skal begge parters økonomiske forhold legges til grunn.

Fremskrittspartiet vil:

BARNETRYGD OG BARNEHAGER

Fremskrittspartiet mener at alle deler av familiepolitikken må ta utgangspunkt i frivillighet og valgfrihet. Dagens barnehagepolitikk i Norge gir ikke foreldrene nok valgfrihet, og lovgivningen på området er altfor streng.

Fremskrittspartiet vil gi foreldrene større valgfrihet ved å fjerne subsidiene til barnehagene og overføre beløpet i sin helhet til barnetrygden. Hensikten er å fjerne den diskriminering som dagens ordning med barnehagesubsidier innebærer overfor de foreldre som gjør det aktive verdivalg å være hjemme med barna. Fremskrittspartiet vil også liberalisere dagens barnehagelov og likestille forskjellige former for organisert barnepass.

Fremskrittspartiet ønsker å gi kontantstøtte i form av barnetrygd. En samling av all offentlig overføring til barnefamilier i barnetrygden, sammen med liberalisering av barnehageloven, vil gi foreldre økt valgfrihet. Foreldre som har behov for en eller annen form for organisert barnepass, kan velge mellom tradisjonelle barnehager, familiebarnehager, barneparker, daghjem og praktikanttilbud. Barnetrygd ytes til 18 år ved skolegang.

Fremskrittspartiet vil:

BARNEVERN

Det er foreldrenes ansvar å gi barn den trygghet, omsorg og kjærlighet barn trenger for å vokse opp til å bli selvstendige og ansvarsfulle medborgere. Fremskrittspartiet konstaterer imidlertid at samfunnsutviklingen de senere år har medført et større behov for rettsbeskyttelse for barn, og at enkelte foreldre trenger hjelp i sin omsorgsrolle. Fremskrittspartiet ønsker derfor en effektiv barnevernstjeneste som skal bistå og gi hjelp til barn som lider under omsorgssvikt og overgrep. Dette må imidlertid skje innenfor trygge rettssikkerhetsmessige og saksbehandlingsmessige rammer. Fremskrittspartiet vil arbeide for et barnevern som er effektivt og som tar hensyn til barnas og foreldrenes rettssikkerhet. Barnevernet skal først og fremst ha barnets fremtid i tankene, og skal hjelpe dem som ikke mestrer omsorgen for barna.

Når drastiske tiltak må iverksettes, må slike saker avgjøres av det ordinære rettsapparatet, slik at både foreldrenes og barnas rettssikkerhet ivaretas best mulig. Når omsorgsovertakelse vurderes, må det være et utgangspunkt at barnet har det best hos sine biologiske foreldre. Det må følgelig være vesentlig og beviselig omsorgssvikt før barn fjernes fra sine biologiske foreldre med tvang.

I de situasjoner der det gjøres omsorgsvedtak og barn ønskes plassert i fosterhjem, må barnevernstjenesten først vurdere om noen i barnets nærmeste familie kan påta seg denne oppgaven, f.eks. besteforeldre. Besteforeldre må i slike tilfeller få en lovfestet rett til samvær med sine barnebarn dersom ikke særskilte forhold tilsier noe annet. Dette må nedfelles i Barnevernsloven.

Fremskrittspartiet vil:

PATER EST

Fremskrittspartiet ser det som viktig at alle har rett til å vite hvem som er ens biologiske foreldre og slektninger. «Pater est»-regelen, som legger farsskapet automatisk til kvinnens ektemann, bør fjernes fra barneloven. DNA-tester skal brukes i tvilstilfeller.

Helsevesen og sosial sikkerhet

Fremskrittspartiet mener det er et offentlig ansvar at alle mennesker i utgangspunktet får nødvendige helsetjenester. Befolkningen sikres disse tjenester gjennom at Stortinget vedtar en lov som sikrer at Folketrygden betaler for pasientenes nødvendige behandling i helseinstitusjoner, hos allmennleger, spesialister osv., og som samtidig sikrer pasientens valgfrihet når det gjelder behandlingssted, slik at pasientene styrer helsetjenestetilbudet. Dette innebærer imidlertid ikke at helsetjenester nødvendigvis må utføres i offentlig regi og for offentlig regning.

Fremskrittspartiet ønsker et helsevesen der den enkelte får nødvendig hjelp betalt av Folketrygden ved det sykehus, den institusjon eller hos den lege vedkommende selv velger, enten privat eller offentlig.

Det er fremdeles slik at pasienter må stå i kø for å få behandling, også når det gjelder alvorlige lidelser. Køene viser at dagens helsevesen ikke klarer å dekke behandlingsbehovet i Norge.

Ventetidsgarantien som under Fremskrittspartiets helsepolitiske system ville vært unødvendig, må bestå så lenge dagens mislykkede helsepolitikk fører til køer i helsevesenet.

Fremskrittspartiet vil arbeide for å etterutdanne hjelpepleiere, hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere, slik at disse kan påta seg oppgaver som i dag er forbeholdt høyskoleutdannede. På denne måten kan vi få gjort noe med mangelen på fagfolk i norsk helsevesen.

FINANSIERING OG ORGANISERING AV DET INSTITUSJONSBASERTE HELSEVESEN

Fremskrittspartiet mener det hovedsaklig er tre viktige årsaker til at dagens system ikke fungerer godt nok. Det er med få unntak et offentlig monopol på helsetjenester, pasienten har liten innflytelse, og finansieringsordningen består med få unntak i å gi sykehusene rammebudsjett uavhengig av hvor mange pasienter de behandler.

Fremskrittspartiet mener pasienten selv, i samråd med sin lege, skal kunne velge behandlingssted. Fremskrittspartiet mener pasientene skal være inntektskilder for sykehusene, ikke utgiftsposter som i dag. Fremskrittspartiet vil omorganisere den nåværende sykehusstrukturen gjennom å endre eier- og driveransvaret, og gjennomføre en ny finansieringsordning for sykehusdrift der sykehusenes inntekter følger pasientene - såkalt «stykkprisfinansiering». Fremskrittspartiet vil ha en folketrygdfinansiert statlig overtakelse av eier- og driveransvaret for norske offentlige sykehus. Dette betyr at Folketrygden er forpliktet til å betale for enhver behandling til en på forhånd fastsatt pris.

I Fremskrittspartiets sykehusmodell vil private sykehus ha samme muligheter til å drive som de offentlige sykehusene. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for fri etablering av private behandlingstilbud og helseinstitusjoner, med samme refusjonsordning som for offentlige sykehus.

Stykkprisfinansiering vil føre til konkurranse innen helsesektoren, gi en effektiviseringsgevinst og virke besparende. På den måten vil flere mennesker få den behandlingen de trenger.

Stykkprisen skal betales av Folketrygden, som skal fungere som et slags forsikringsselskap for den samlede befolkningens helsetjenestebehov. Fremskrittspartiet mener en slik helseforsikring skal finansieres gjennom en øremerket helsepremie, som i sin helhet skal gå til dette. Helsepremien skal være en flat prosentsats av inntekten til alle yrkesaktive, og skal sammen med eventuelle egenandeler finansiere de oppgaver helsevesenet skal utføre.

Fremskrittspartiet vil flytte ansvaret for sykehusdrift fra fylkeskommunene, slik at ikke tilfeldige fylkesgrenser som i dag skal avgjøre når pasienten får behandling. Sykehusdriften skal bare ha ett ansvarlig forvaltningsorgan - staten. Vårt lands geografi tilsier at man må ha en rimelig balanse mellom større og mindre sykehus.

Det er viktig at de offentlige institusjonene også blir gjenstand for konkurranse. På den måten vil også de offentlige sykehusene basere sin drifts- og ledelsesstruktur på resultatstyring. De enkelte sykehusene bør omgjøres til selvstendige stiftelser med et faglig og profesjonelt driftsstyre i stedet for dagens politikerstyre.

Fremskrittspartiet mener det er vesentlig at det klart defineres hva som er Folketrygdens oppgaver. Hvis Folketrygden skal fungere som en forsikringsordning, må den også opplyse sine kunder om hva forsikringen dekker, slik at man f.eks. kan tegne private helseforsikringer i tillegg. Det bør oppmuntres til at arbeidsgiver og arbeidstaker tegner privat helseforsikring. Det må fortsatt stimuleres til bruk av sykepenger til sykehusbehandling.

Den medisinske teknologiske utvikling er kommet svært langt og utvikles stadig. Den teknologiske utvikling vil føre til rimeligere behandlingsmetoder og lavere utgifter for helsevesenet.

I denne sammenheng vil Fremskrittspartiet minne om at moderne teknologi og behandlingsmetoder ofte fører til reduserte utgifter, særlig dersom behandlingen kan foregå slik at kostbart utstyr blir hyppig brukt, og helsepersonellet får rik erfaring basert på hyppig pasientbehandling, noe som i mange tilfeller nødvendiggjør sentralisering av andre sykehustjenester.

Fremskrittspartiet vil ikke sette grenser for hva som kan foretas av operasjoner, og mener at folk selv kan velge å betale for behandlinger som Folketrygden ikke dekker. Innenfor Folketrygdens oppgaver vil Fremskrittspartiet understreke viktigheten av at man ser kostnadene i en sammenheng. Slik systemet fungerer i dag, går mange mennesker med smertefulle lidelser sykemeldt eller på trygd mens de venter på behandling. Fremskrittspartiet mener at Folketrygden må se disse budsjettpostene i sammenheng; å ha pasienter på syketrygd i f.eks. ett år, mens de venter på en mindre operasjon til noen få tusen kroner, er dårlig økonomi og virker ødeleggende for den det gjelder.

Innenfor dagens system vil og skal prioritering av enkeltpasienter tilligge det enkelte sykehus og den enkelte behandlende lege. Det må likevel være myndighetenes oppgave å sørge for at alle pasientkategorier får sine behov dekket.

Det finnes en del behandlinger som Fremskrittspartiet mener allerede i dag ikke bør dekkes av de offentlige helsebudsjetter. Dette dreier seg for eksempel om kunstig befruktning, sterilisering, kosmetiske operasjoner o.l.

I tillegg mener Fremskrittspartiet at skader som følger av klart risikofylt atferd i større grad bør belastes den enkelte. Dette skjer ved at en del skader enten skal betales av den enkelte, eller dekkes gjennom en tilleggsforsikring på samme måte som man i dag reiseforsikrer seg ved f.eks. reiser til utlandet. Fremskrittspartiet ser problemene som kan oppstå ved grensetilfeller, og vil derfor i utgangspunktet innføre tilleggsforsikring for tilfeller som er lette å avgrense, for eksempel risikofylt sport som fallskjermhopping, rafting o.l.

Fremskrittspartiet mener at det skal være rom for alternativ medisin i det samlede helsetilbudet i Norge. En godkjenningsordning for utdannelsen innen dette fagfeltet bør etableres. Det bør arbeides videre med grundig dokumentasjon på effekten av ulike former for alternativ medisin.

Fremskrittspartiet ønsker å innføre en trygdefinansieringsordning for personer som lider av alvorlig periodontitt. Den prioriterte gruppe for trygderefusjon for tannbehandling utvides til å omfatte kronisk syke og funksjonshemmede som omfattes av hjemmesykepleieordninger.

Fremskrittspartiet vil:

PRIMÆRHELSETJENESTEN

Fremskrittspartiet ønsker at Norge også innen primærhelsetjenesten skal være ett rike. Dette betyr i praksis at Fremskrittspartiet ønsker at alle leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell selv skal kunne velge praksissted, samtidig som pasientene fritt må kunne velge sin lege. Pengene skal følge pasienten, slik at enhver godkjent lege automatisk får refusjon fra Folketrygden for de pasientene som behandles. På denne måten vil legen få betalt etter hvor mange pasienter han behandler. Det frie legevalget vil sikre konkurranse som gir høy kvalitet på tjenestene.

Fremskrittspartiet vil opprettholde ordningen med egenandeler i helsevesenet i forbindelse med behandling og medisiner. Fremskrittspartiet mener dessuten at man må gjennomgå reglene i forhold til medisinbruk, ettersom dagens ordning diskriminerer pasienter ut fra hvilken sykdom de lider av. For å sikre at ingen må betale uforholdsmessig mye for egen helse, vil partiet opprettholde et tak på hvor mye den enkelte totalt skal betale for lege- og medisinbruk i løpet av et år. På denne måten vil man sikre at alle mennesker, uansett behov for helsetjenester, får dekket sine behov og behandles likt av det offentlige.

Fremskrittspartiet vil:

ELDREOMSORG

Eldre mennesker er en viktig ressurs for samfunnet - ikke minst på grunn av sin arbeids- og livserfaring. Fremskrittspartiet mener at eldre mennesker i større grad bør aktiviseres, og tar sterk avstand fra dagens tendens til å umyndiggjøre mennesker over 67 år. Også eldre mennesker må så langt som mulig kunne ta ansvar for eget liv.

Mange eldre føler seg ensomme og ønsker å bidra med noe i samfunnet. Fremskrittspartiet vil arbeide for etablering av flere eldresentre - spesielt i større byer hvor ensomhetsproblematikken er størst - og er i denne sammenheng også meget positivt innstilt til prosjekter som «eldre hjelper eldre» og etablering av frivillighetssentraler.

De siste årene har det vært en positiv utvikling med utbygging av den åpne omsorgen, og Fremskrittspartiet mener det er viktig at eldre som ønsker å bo hjemme får muligheten til dette så lenge som mulig. Ordninger med hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarmer gjør at dette er mulig i langt større grad enn det var tidligere. Ordningen med omsorgslønn til pårørende som frivillig tar på seg omsorgs- og pleieansvar for eldre, må forsterkes og økes. Avlastningsplasser er et av de viktigste fundamentene i den åpne omsorgen. Derfor må antall avlastningsplasser økes.

Fremskrittspartiet vil at antall sykehjemsplasser skal økes, men tradisjonelle sykehjem er lite egnet som permanent bolig og bør tillegges bl.a. følgende oppgaver: Rehabilitering, avlastningsplasser for hjemmetjenestene, akutte pleiebehov og sykepleie. Fremskrittspartiet mener at brukerne må sikres enerom på sykehjemmene.

Som bolig for eldre og pleietrengende ønsker Fremskrittspartiet en sterk utbygging av omsorgsboliger. Omsorgsboligene bør ha døgnbasert grunnbemanning. Det primære er at fagpersonell er tilgjengelig når den enkelte bruker har behov for det. Fremskrittspartiet ønsker variert tilbud for eldre og pleietrengende, der den enkelte selv velger sin boform.

Partiet går inn for fri etablering av eldreinstitusjoner, og vil likestille private og offentlige institusjoner ved at finansiering gis gjennom stykkpris fra Folketrygden. På samme måte som ved sykehusopphold, mener Fremskrittspartiet det så langt som mulig må være opp til den enkelte pasient selv å velge institusjon. Stykkprisen fra Folketrygden skal dekke en forsvarlig minimumstandard på tilbudene, men Fremskrittspartiet vil også åpne for private institusjoner.

Så lenge kommunene har ansvaret for eldreomsorgen, innføres et statlig driftstilskudd til drift av sykehjemsplasser etter mønster av det statlige driftstilskudd til barnehager. Et slikt tilskudd gjøres likt for offentlige og private sykehjem som drives etter samme kriterier for inntak.

Fremskrittspartiet vil:

FUNKSJONSHEMMEDE

Fremskrittspartiet mener at mennesker med funksjonshemminger skal få tilnærmelsesvis like store muligheter til å fungere i samfunnet som andre mennesker.

Forholdene bør legges til rette både i hjemme-, skole- og arbeidssituasjon basert på den enkeltes behov. Dette betyr også at graden av integrering i samfunnet må henge sammen med vedkommendes grad av funksjonshemming. Den enkelte må selv ha frihet til å velge hvilken grad av integrasjon han eller hun ønsker. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra tanken om at alle skal integreres i f.eks. vanlig skole, og mener dette bør vurderes ut fra om den enkelte er best tjent med dette, eller om vedkommende heller bør få tilbud om spesialplass.

Fremskrittspartiet vil:

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE

Psykisk utviklingshemmede må gis tilnærmelsesvis like store muligheter til å fungere i samfunnet som andre mennesker. Forholdene bør legges til rette og baseres på den enkeltes behov.

Fremskrittspartiet er positiv til bokollektiv hvor mennesker med funksjonshemminger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre. Samtidig vil Fremskrittspartiet arbeide for at det gis tilbud om institusjonsplass til psykisk utviklingshemmede som er så sterkt hemmet at de har behov for helt spesiell pleie.

Fremskrittspartiet har hele tiden vært skeptisk til HVPU-reformen, og mener den var dårlig planlagt og lite gjennomtenkt. Fremskrittspartiet var og er sterkt imot tvangsflytting av pasienter fra institusjon, og mener man her i større grad burde ta hensyn til den enkeltes behov. For de lettere pasientene har intensjonene i HVPU-reformen mye for seg, men Fremskrittspartiet mener at de tyngre pasientene i mange tilfeller er bedre tjent med plass i regionale eller interkommunale institusjoner enn å bli sendt tilbake til hjemstedskommunen.

Fremskrittspartiet avviser bruk av tvang i atferdsbehandling av psykisk utvklingshemmede, og vil i stedet arbeide for en rettighetslov for denne og lignende klientgrupper.

Fremskrittspartiet vil:

OMSORG FOR RUSMIDDELMISBRUKERE

Fremskrittspartiet vil legge til grunn at forebyggende rusmiddelpolitiske tiltak er avhengig av generell aksept fra befolkningens side hvis de skal ha den tiltenkte effekt. Fremskrittspartiet ser at det er en sammenheng mellom misbruk av rusmidler og ulike typer lovbrudd, særlig voldskriminalitet.

Fremskrittspartiet mener at familiepolitikken og en meningsfylt skolegang også her er det viktigste forebyggende element.

Fremskrittspartiet mener at opplysning og holdningsskaping må være hjørnestenen i bekjempelsen av rusmiddelmisbruk, og gis økt støtte. Dette gjelder også frivillige organisasjoners arbeid på dette feltet.

Metadonbehandling for «tunge» heroinmisbrukere bør gis ved alle psykiatriske sykehus, også til personer som er bosatt utenfor sentrale strøk.

Like viktig som å øke behandlingstilbudet, mener Fremskrittspartiet det er å bidra med holdningsskapende tiltak. Forebyggende og holdningsskapende arbeid overfor barn og unge er i første rekke foreldrenes og skolens ansvar.

Fremskrittspartiet vil bidra til bruk av behandlingstilbud som også styrker ettervernet.

Fremskrittspartiet vil:

SOSIALPOLITIKK

For Fremskrittspartiet er det et mål å hjelpe de menneskene i samfunnet som virkelig lider sosial nød. Sosialpolitikken må utformes slik at den kommer de menneskene til gode som har størst behov for hjelp. Fremskrittspartiet vil understreke at hvert enkelt menneske selv har hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Ansvar for egne valg og handlinger må igjen bli grunnleggende i samfunnet. Det offentlige har et ansvar for de som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og disse må omfattes av et sosialt sikkerhetsnett. De statlige overføringene til friske, arbeidsføre mennesker er så høye at det ikke blir tilstrekkelige midler til dem som virkelig har behov for offentlig hjelp.

Fremskrittspartiet mener at dagens sosialpolitikk er for generell og vidtfavnende. Enkeltmennesker og familier må være berettiget til hjelp fra samfunnet bare dersom de lider sosial nød. Slik dagens sosialpolitikk føres gjennom å definere hele grupper av befolkningen som støtteberettigede i en eller annen sammenheng, tar den oppmerksomheten bort fra de som trenger hjelpen mest.

En sosialpolitikk som skaper klienter av mange grupper og typer av mennesker i samfunnet, har også gitt som resultat at det sosiale ansvar og omsorgen for hverandre i samfunnet er blitt sterkt svekket.

Fremskrittspartiet ser det som svært viktig i sosialpolitisk sammenheng å arbeide for at mennesker må føle større ansvar og omsorg for hverandre. Den ekte solidariteten mellom mennesker i samfunnet må gjenreises.

Fremskrittspartiet vil:

FOLKETRYGDEN

Folketrygdens hovedoppgaver skal være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall (etterlattepensjon), og pensjon til barn yngre enn 18 år hvis en eller begge av foreldrene er døde. Folketrygden skal dessuten sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgavene skal Folketrygden konsentrere seg om å løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har.

Innbetalingene til Folketrygden bør derfor være øremerket de nevnte formål. For å oppnå dette sentrale mål ønsker Fremskrittspartiet å overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette sted for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Fremskrittspartiet vil derfor overføre følgende oppgaver til statsbudsjettet:

1 Dagpenger og stønad under arbeidsledighet.

2 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs.

3 Forlenget ferie for de over 60 år.

4 Stønad til enslige forsørgere.

5 Forskuttering av underholdsbidrag.

6 Engangsstønad ved fødsel.

7 Svangerskapspermisjon.

Folketrygden deles i to hoveddeler; helsetjenester, eldreomsorg og sykelønn (HELSE) som én del, og alders-, uføre-, etterlatte- og barnepensjon (PENSJON) som den andre delen. Hver av de to sektorene får øremerkede inntekter og en rettighetsbasert utgiftsside. Etter en omorganiserings- og overgangstid baseres finansieringen på at utgiftene danner grunnlaget for fastsettelsen av inntektene. Utgiftene vil bli styrt av regelverket, praktiseringen av dette, og kontrollen med praktiseringen.

Finansieringen av helsedelen sikres ved en flat prosentvis helsepremie fra arbeidstakere og helseavgift fra arbeidsgivere basert på bruttolønn uten tak.

Finansieringen av pensjonsdelen sikres ved en flat prosentvis pensjonspremie fra arbeidstakere og arbeidsgivere på inntekt inntil 12G, etter det finansieringsbehov folkepensjonen medfører.

Som en del av Folketrygdens helsedel regnes sykelønnsordningen, som Fremskrittspartiet mener bør endres slik at det innføres to karensdager, bl.a. for å stimulere alle til å føle et personlig ansvar for sin egen helse, samt å gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å gå sykmeldt. Innsparingen skal i sin helhet tilfalle Folketrygden.

Den nåværende arbeidsgiveravgiften erstattes således med en helsepremie og en pensjonspremie til Folketrygden.

Folketrygden administreres av Rikstrygdeverket, som må omorganiseres og styrkes. I tillegg styrkes Trygdedomstolen, som deles i to nivåer ved at det etableres noen regionale domstoler på samme nivå, samt en ankedomstol.

Fremskrittspartiet vil:

Folketrygdens helsedel

Folketrygdens helsedel skal finansiere primærhelsetjenesten, det institusjonsbaserte helsevesenet, omsorgstjenester for pleietrengende eldre, tilbud for funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og rusmiddelmisbrukere etter lovbestemte retningslinjer.

Fremskrittspartiet vil:

Folketrygdens pensjonsdel

Fremskrittspartiet vil at Folketrygdens pensjonspremier skal være øremerket dekning av pensjoner. Innbetalingene skal sikre alle eldre, funksjonshemmede og folk med forsørgertap en rimelig levestandard. Folkepensjonen skal etter en lang overgangstid være lik for alle. Folketrygden skal imidlertid fortsatt utbetale tilleggspensjoner i henhold til opptjente pensjonspoeng, men ytterligere pensjonspoeng skal ikke kunne opptjenes etter omleggingen. Omleggingen skjer gradvis, basert på rettferdige overgangsregler for de forskjellige aldersgrupper. Pensjonspremien skal på et uavhengig grunnlag settes slik at den dekker folkepensjonen, basert på den størrelse Stortinget vedtar. Pensjonspremien må ikke vurderes som en del av skattesystemet for øvrig. Ideelt sett burde pensjonspremier stå i forhold til utbetalingene, men en utjevning vil imidlertid være nødvendig. De yrkesaktive må delta i finansieringen av pensjonen til de som ikke har betalt inn til Folketrygden. Det gjelder f.eks. hjemmeværende, uføre og personer som mister forsørger.

Pensjonspremien må være proporsjonal (samme prosentsats uavhengig av inntekt) og ikke progressiv (voksende prosentsats med voksende inntekt). Finansieringen av folkepensjonen sikres ved en flat prosentvis pensjonspremie fra arbeidstakere og arbeidsgivere, med et øvre tak på 12G. Det skal således ikke betales pensjonspremie av den inntekten som overstiger dette taket. Det betyr at alle som tjener mer enn taket betaler et likt kronebeløp i pensjonspremie. De som tjener mindre enn taket, betaler en lavere premie i form av en flat prosentsats av den inntekten de har. Et tak på innbetal-ingene vil bedre mulighetene for å tegne private pensjonsforsikringer, hvor innbetalingene står i forhold til utbetalingene. Rammevilkårene for private pensjons-forsikringer bør bedres. Private forsikringer baserer seg på fondsoppbygging og avkastning på denne. Slike ordninger vil derfor være uavhengige av befolknings-utviklingen.

Fremskrittspartiet går ikke inn for økt beskatning av pensjonister. En økning av folketrygdavgiften for denne gruppen aksepteres ikke.

Folketrygdens pensjonsutbetalinger søkes gjort delvis fondsfinansiert ved at Folketrygdfondet gjøres til et mer normalt pensjonsfond, hvor avkastningen av fondet benyttes til delvis dekning av pensjonsutbetalingene når Folketrygdfondets avkastning gjør det mulig.

Fremskrittspartiet vil:

EGENANDELER

Fremskrittspartiet har alltid gått inn for skatt på forbruk fremfor skatt på inntekt. Ut fra denne tankegang har partiet også gått inn for at den som gjør bruk av offentlige tjenester også bør betale en viss egenandel. Vår forutsetning har imidlertid vært at det vanlige skattetrykk skulle lettes med noe som minst tilsvarer det det offentlige innkasserer i form av egenandeler. Dette har ikke skjedd, og resultatet av innføringen av egenandeler har derfor vært en økning av det reelle skattetrykket. Borgerne må betale like mye skatt, og i tillegg må de betale egenandeler. Fremskrittspartiet stiller seg derfor skeptisk til egenandeler. så lenge man ikke har etablert et system som fører til at egenandelbetalingen ikke automatisk følges opp av tilsvarende reduksjon i skatte- og avgiftstrykket. Egenandeler reduseres vesentlig i forhold til dagens satser.

Fremskrittspartiet vil likevel beholde egenandeler i den grad dette er nødvendig for å holde forbruket av offentlige tjenester på et forsvarlig nivå, f.eks. legebesøk. Det samme gjelder områder hvor den offentlige tjeneste fører til vesentlige besparelser for den enkelte, f.eks. når det gjelder opphold på sykehjem.

En skole for fremtiden

UTDANNELSE

Fremskrittspartiet ønsker at skolen først og fremst skal formidle kunnskaper og stimulere evnen til selvstendig tenkning, men er klar over at bl.a. den feilslåtte norske familiepolitikken gir lærerne store belastninger når det gjelder å holde disiplin og lære elevene folkeskikk. Også mange sosiale problemer veltes over fra hjemmet til skolen.

For Fremskrittspartiet er det særlig viktig at elever som mangler forutsetninger for teoretisk læring, ikke stilles overfor krav til slik læring som i utgangspunktet gjør dem til tapere. Det må på den annen side stilles så vidt strenge krav at også de flinkeste får noe å strekke seg etter. Fremskrittspartiet går derfor inn for en differensiert skole, som gjør det mulig for elever med forskjellig intellektuell utrustning å utnytte sine evner.

Et høyt utviklet kunnskapsnivå på et bredest mulig felt vil være avgjørende for samfunnets evne til å skape og opprettholde et tilfredsstillende sysselsettingstilbud i morgendagens teknologi- og informasjonssamfunn. Samtidig er høyt kunnskapsnivå betingelsen for å skape den økonomiske vekst som kreves for å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Norsk skolevesen tar i sin organisering lite hensyn til den enkeltes muligheter og behov. Tvert imot er enhetsskolen preget av sterk politisk styring, kunstig utjevning mellom elevene, og derved mangel på mulighet for individuell utfoldelse og utvikling. Fremskrittspartiet mener at politikere, byråkrater og organisasjoner har for stor makt over undervisningen, og vil derfor aktivisere foreldre, lærere og elever.

Fremskrittspartiet erkjenner at finansieringen av skolene er en fellesoppgave, og mener det er viktig at alle barn gis et tilbud om utdannelse uavhengig av foreldrenes økonomi. Partiet mener at dagens finansieringsordning fungerer meget dårlig, og vil derfor avskaffe denne. Fremskrittspartiet ønsker å finansiere skolevesenet gjennom et stykkprissystem. Det vil si at alle skoler, enten de er offentlige eller private, skal motta et tilskudd fra det offentlige med et fast beløp pr. elev. Slik blir elevene en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost slik de er i dag. Fremskrittspartiet ønsker samtidig å la elevene og deres foreldre selv få avgjøre hvilken skole eleven skal gå på. Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å ha det beste undervisningstilbudet for å få elever, og derved inntekter.

Fremskrittspartiet vil styrke alternative opplæringstilbud for de som faller utenfor i den vanlige skolegang. Dette er en billig investering i forhold til hva det kan komme til å koste samfunnet i form av kriminalitet og sosiale utgifter på et senere tidspunkt hvis den unge «raser utfor». Et slikt alternativ vil også bidra til mer ro i skolen, noe som vil føre til bedre undervisningsforhold og mindre stress for lærerne.

Fremskrittspartiet vil:

GRUNNSKOLEN

Målet for Fremskrittspartiet er å skape en grunnskole som pedagogisk kan møte de utfordringer samfunnet står overfor. Det gjelder å gi de unge et godt grunnlag for videre utdannelse innen allmennfaglig eller yrkesfaglig studieretning, samtidig som skoleverket er økonomisk rasjonelt og effektivt organisert.

Ved å oppheve de geografiske inntaksreglene vil skoleverket bli brukerstyrt, ettersom foreldre og elever selv vil kunne velge hvilken skole de ønsker å benytte. Dette vil føre til at skolene må konkurrere om å være mest attraktiv.

For at elever og foreldre skal kunne bruke skolesjekken ved den skolen de velger, forutsettes det at skolen oppfyller visse kvalitetskrav. Det offentlige skal definere krav til hva elevene skal lære i obligatoriske fag. Fremskrittspartiet vil at disiplin skal inn i skolen igjen. Her må foreldre og skole samarbeide om skolearbeid og lekser til beste for barnet.

Et barn som kommer forberedt på skolen har langt større forutsetninger for å følge med og tilpasse seg. Mange som av forskjellige grunner ikke får utført sitt hjemmearbeid, men som egentlig har evner til å greie en god del, starter ofte skoledagen med frykt og uvilje, slik at de melder seg ut. Slike elever er best tjent med at støtten gis etter skoletid.

Sidemålsstilen innebærer sløsing med elevenes tid, og den svekker morsmålskunnskapene. Veien burde forlengst være åpen for en omlegging, der muntlig sidemål blir tillagt større vekt via et stort utvalg av forfattere og tekster. Skriftlig sidemål i grunnskolen bør få status som valgfag, da bare et fåtall av våre yrkesgrupper må beherske begge målformer skriftlig. Leseferdighet og kjærlighet til det som er skrevet på sidemål tas best vare på ved å øke tidsrammen for høytlesning og stille lesning fremfor å streve med skriftlig fremstilling. Antall nynorskbrukere vil neppe synke selv om skriftlig eksamen fjernes. Tvert imot vil eleven med nynorsk som morsmål få langt mer tid til å konsentrere seg om eget språk og bli mer motivert for å beholde det i yrkessammenheng.

For at konkurransen mellom skolene skal være reell, mener Fremskrittspartiet at skolene må få lov til å være forskjellige. Den enkelte skole må få frihet til å velge de faglige og pedagogiske løsninger skolen selv mener er best, samtidig som skolene står helt fritt i sine økonomiske og administrative valg.

Det skal som i dag være anledning til å gi straffelekse, igjensitting og utvisning fra skolen i kortere eller lengre perioder, dersom spesielle hendelser skulle tilsi dette. Disse reaksjonene bør brukes i langt større grad enn i dag. Fremskrittspartiet vil at det skal være en obligatorisk innføring i folkeskikk, respekt for liv og helse, oppførsel og respekt for lærere og medelever.

Fremskrittspartiet vil:

DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Allmennfag

På samme måte som i grunnskolen ønsker Fremskrittspartiet at den videregående skolen skal fristilles fra den politiske styringen, slik at skolene blir selvstyrte, uavhengige økonomiske enheter. Egne styrer ved de videregående skolene bør også gis frihet til selv å organisere utdannelsen slik de ønsker, og slik at de kan tilpasse behovet for kompetanse ved opptak til universiteter og høyskoler.

Fremskrittspartiet vil innføre en stykkprisordning også for den videregående skolen som skal være differensiert etter studieretningene. Dette vil i praksis si at alle skal gis økonomisk mulighet til 13-årig utdannelse. Fremskrittspartiet mener likevel at det må stilles krav til den enkelte elev for å komme inn på videregående skole. Kravene må være forskjellige i de ulike typer utdannelse. Karakterene i de enkelte fag bør gis poeng etter hvilken betydning de har i det videre utdannelsesvalg. I dag vurderes alle etter samme poengsum. Som eksempler bør karakterer i formingsfag telle mer enn for eksempel engelsk ved opptak til formgivende studieretning, gymnastikk bør telle mer ved opptak på idrettslinje, osv. På denne måten vil man få tak i de som egner seg i de forskjellige fagretninger.

I utgangspunktet mener Fremskrittspartiet at styret ved den enkelte skole skal fastsette kravene som må oppfylles for å få studieplass. Frem til dette kan gjennomføres mener Fremskrittspartiet at det ved inntak til skolene skal legges vekt på karakterer, eksamensresultat samt eventuelle opptaksprøver. Når studieplass er tildelt, utløses skolesjekken automatisk slik at skolene får betalt for de elevene de tar inn. For at skolen skal kunne motta skolesjekk, må det stilles visse basiskrav til undervisningen.

Utover basiskravene bør skolene selv kunne legge opp de fagkombinasjoner de ønsker og mener er best tilpasset de utfordringer og krav elevene vil møte ved de høyere utdannelsesinstitusjonene.

Yrkesfag

Fremskrittspartiet mener at den eksisterende delingen av ansvaret for yrkesfaglig studieretning mellom skolene og næringslivet ikke fungerer særlig bra. I dag ser det ut til at teoretisk skolegang kombinert med dårlige praksismuligheter dominerer fremfor praktisk trening i bedriftene, dvs. lærlingplasser.

Fremskrittspartiet mener næringslivet bør engasjeres i denne utdannelsen, noe som vil tjene både elevene og næringslivet best på lang sikt. Næringslivet fanger raskere opp endringer som skjer innen fagene, opplæringen kan bedre tilpasses næringslivets behov, og man kan gi en helhetlig opplæring på ett sted. Grunnen til at lærlingsystemet har vært så nedvurdert i lengre tid, skyldes at det har gitt mer status å gå på skole.

Fremskrittspartiet mener det er hensiktsmessig å dele den yrkesfaglige opplæringen

i to kategorier:

Til den sistnevnte gruppen stilles det betydelig større krav til allmennkunnskaper. Fremskrittspartiet mener næringslivet bør få ansvar for opplæring innen begge typer fag, og at næringslivet selv vil vite å tilpasse den teoretiske delen innen de mer tekniske fagene til behovet for kunnskap.

Basert på prinsippet om et offentlig ansvar for finansieringen av videregående opplæring, mener Fremskrittspartiet det er naturlig at det betales en stykkpris pr. elev for den teoretiske og praktiske yrkesutdannelsen, som en kompensasjon for de kostnadene næringslivet påføres i form av lønn til lærere, materiell o.l. Fremskrittspartiet mener dette er et alternativ til dagens rene lærlingstøtte.

Det må lages overgangsordninger for lærlinger og elever som ikke kommer inn under Reform 94, slik at disse stiller på lik linje med reformelevene, og ikke kommer sist i køen når de søker om lærlingplasser eller høyere utdannelse. Elever under Reform 94 bør sikres bedre teorigrunnlag.

Fremskrittspartiet vil:

HØYERE UTDANNelse

Fremskrittspartiet er kritisk til påstanden om at enhver høyere utdannelse uten videre er et gode i seg selv. Likeledes er Fremskrittspartiet uenig i måten ressursene blir brukt på innen høyskole- og universitetssektoren. Fremskrittspartiet mener denne sektoren bør styres på en annen måte, fordi lærerkreftene i dag har for stor makt på bekostning av studentene. Dette fører til feilaktig ressursdisponering. Partiet mener dette best kan løses ved at hver enkelt student og læreinstitusjon blir fullt ut økonomisk ansvarlig for sine handlinger, planer og tilbud.

Fremskrittspartiet mener universiteter og høyskoler bør være selvstyrte stiftelser som selv fastsetter opptakskravene til studentene. Derfor vil Fremskrittspartiet avskaffe begrepet «generell studiekompetanse».

Fremskrittspartiet mener den enkelte student i utgangspunktet fritt skal kunne velge hvilken utdannelse vedkommende ønsker, såfremt vedkommende selv fullt og helt bærer de økonomiske konsekvensene av sine valg. Et slikt system vil gjøre studentene nødt til å vurdere sin mulighet til å klare seg økonomisk etter endt utdannelse.

Hvis studentene selv må bære konsekvensene, vil de også i større grad lytte til de signaler som kommer fra yrkeslivet med hensyn til hvilken type kompetanse det er etterspørsel etter, og hvilken type utdannelse som vil gi en sikker arbeidsplass. Lærestedene på sin side må i større grad enn i dag innrette sine tilbud mot den typen utdannelse studentene etterspør.

Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at private høyskoler gis de samme mulighetene som de offentlige. Økonomisk kan dette best ordnes ved at de enkelte studieinstitusjonene mottar samme godtgjørelse pr. student. For å motta en slik stykkpris, må institusjonene tilby en utdannelse som fører frem til en godkjent eksamen.

Fremskrittspartiet vil understreke at de enkelte institusjonene bør ha stor frihet til å etablere forskningsmiljøer med oppdragsforskning i tilknytning til undervisningen, eller eventuelt utvikle et samarbeid med eksisterende forskningsmiljøer. Fremskrittspartiet ser det ikke som en samfunnsplikt å fremskaffe studieplasser til alle som ønsker det, uten hensyn til evner og innsats. En slik politikk vil føre til nivåsenking ved universiteter og høyskoler.

Fremskrittspartiet vil:

STUDIEFINANSIERING

Fremskrittspartiet ønsker en omlegging av Statens Lånekasse for Utdanning. Partiet mener at summen av lån og stipend som gis til studentene bør ta sikte på å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å kunne studere på heltid.

Fremskrittspartiet mener studiefinanseringen bør legges om slik at hardt arbeidende studenter belønnes. Fremskrittspartiet vil videre øke stipendene, men gjøre disse avhengig av at studenten fullfører en godkjent utdannelse. Hvis studenten ikke fullfører, vil mottatt stipend bli omgjort til lån, med mindre det foreligger helsemessige, sosiale eller andre særlige hensyn.

Funksjonshemmede som på grunn av funksjonshemming trenger mer tid for å sluttføre sin universitets- eller høyskoleutdannelse, må få rimelig tilleggstid finansiert ved stipend.

Renter på lån i Lånekassen settes lik renten i det langsiktige kredittmarked.

Fremskrittspartiet vil:

Tidsmessig samferdsel, kommunikasjon og transport

Fremskrittspartiet ønsker fri konkurranse innen transportnæringen. I praksis vil dette si at den enkelte transportgren kun skal belastes med de utgifter den påfører samferdselen. Dersom en transportform påfører omgivelsene utgifter eller ulemper, bør miljøavgifter kunne tas i bruk. Konsesjonsordning ved transport av last eller passasjerer fjernes. Samferdselsnettet må sees i en helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. Gjennom privatisering av alle ledd og alle deler av samferdselsnettet skapes et sunt og rettferdig konkurranseforhold for all transportvirksomhet. Dette vil redusere de totale transportkostnadene og øke lønnsomheten i næringslivet. Staten, fylkeskommunene og kommunene bør avvikle sine eierskap i alle former for transportselskap.

Det er viktig å merke seg at privatisering ikke nødvendigvis betyr nedleggelse av markedsøkonomisk ulønnsom virksomhet, men at oppgavene settes ut på anbud til private, mot en viss økonomisk kompensasjon for ulønnsom virksomhet.

VEINETTET

Sammenlignet med andre europeiske land, har Norge et for dårlig utbygd veinett. Dette skyldes bare delvis at Norge har lange avstander, spredt bosetting og vanskelig natur. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes. For å forsere utbyggingen, vil Fremskrittspartiet også satse på privat utbygging og drift, finansiert ved bompenger. Det forutsettes imidlertid at avgiftene til staten reduseres slik at man ikke betaler flere ganger for den samme veien. Vegdirektoratet må stå for planlegging av riksveiutbygging, men byggingen overlates til private entreprenører. Vedlikehold av veier settes ut på anbud til private entreprenører. Nye veiprosjekter som betinger direkte eller indirekte offentlige investeringer, skal undergis en kost/nytte-vurdering før prosjektene prioriteres.

Fremskrittspartiet går inn for å holde veier og gater mest mulig åpne for alminnelig trafikk. Stenging og innsnevring av gater løser sjelden problemer, men forflytter og forsterker problemene. Kollektivfelt etableres kun der dette øker den samlede transportkapasiteten.

Fremskrittspartiet vil tilpasse farten etter forholdene, og mener fartsgrensen på de beste motorveistrekningene der det er fysisk skille mellom kjøreretningene, kan økes til 110 km/t, slik den er i f.eks. Sverige og Danmark.

Fremskrittspartiet vil motsette seg at det innføres et generelt forbud mot piggdekk. Eventuelle avgifter på bruk av piggdekk må kombineres med tilsvarende avgiftslettelser for bruk av piggfrie dekk.

Fremskrittspartiet mener at gang- og sykkelveier gir god trafikksikkerhetsmessig gevinst, idet gående og kjørende trafikk på den måten kan skilles.

Fremskrittspartiet vil:

MOTORKJØRETØY

Privatbilen er fremdeles det viktigste og mest nødvendige transportmiddel i Norge. Uten tilgang til personlig transport til arbeid, skole, innkjøp og til sosial kontakt, vil distrikts-Norge rammes og den norske befolknings levevilkår forverres. Fremskrittspartiet vil derfor fortsette kampen for lavere bilavgifter, og stimulere til at forbrukerne får råd til en miljøriktig, trafikksikker og energieffektiv bilpark. Fremskrittspartiet går imot unødvendig sterke restriksjoner på parkering i byer og tettsteder. Dersom etterspørselen etter parkeringsplasser overskrider de rammene som miljøkrav m.v. stiller, bør tilbudet styres gjennom riktig prising, og ikke ved unødvendige forbud.

Fremskrittspartiet ønsker et rettferdig avgiftssystem basert på bruk. Inntektene til det offentlige tas inn i form av en bensinavgift, og det åpnes for privatfinansiering av veier gjennom brukeravgift. Fremskrittspartiet vil sikre at de midlene staten tar inn gjennom bensinavgiften, tilbakeføres veisektoren, inkludert trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Et system med kun brukeravgift på motorkjøretøyer vil høyne standarden på bilparken, og derved øke trafikksikkerheten og minske miljøforurensningen.

Fremskrittspartiet vil:

SIVIL LUFTFART

Arbeidsplasser og bosetting er avhengig av tidsmessige kommunikasjoner. Over lengre strekninger er fly overlegent alle andre kommunikasjonsmidler. Det må derfor være en hovedoppgave å sikre befolkningen et best mulig tilbud innen flytransporten til rimeligst mulig pris.

Åpningen av konkurranse på norsk innenriksluftfart og flyruter fra norske flyplasser til utlandet må fortsette, og intensiveres til beste for de reisende.

Den europeiske luftfartsliberaliseringen må få fullt gjennomslag i Norge, slik at norske selskaper kan tilby sine tjenester til beste for norske forbrukere og norske arbeidsplasser. Tildeling av konsesjoner til subsidierte flyruter i distrikts-Norge må skje etter anbudsvurdering.

Det er ikke en statlig oppgave å eie lufthavner. Statlig eierengasjement i de sivile lufthavnene kan avvikles. Kostnader til flykontroll, navigasjonshjelpemidler og andre sikkerhetstjenester dekkes ved avgifter.

Flyselskaper i vår verdensdel har pekt på ineffektiv trafikkavvikling og unødvendige kostnader. Det må derfor arbeides for å sikre en effektiv avvikling av lufttrafikken, ved en samordnet europeisk innsats gjennom standardisert teknologi og organisering for å redusere forsinkelser osv.

Fremskrittspartiet vil:

SJØTRANSPORT OG HAVNER

Fremskrittspartiet ønsker at norsk sjøtransport styrkes ved at næringen gjøres attraktiv for private interesser. Fremskrittspartiet konstaterer at det største hinder for en rasjonell drift av sjøtransporten er at havnene ikke er tilpasset markedets behov. Dette skyldes at de fleste havnene er drevet av det offentlige. De offentlige havnene må derfor gjøres mer brukervennlige. Fremskrittspartiet ønsker å endre Havneloven slik at private og offentlige havner likestilles.

Fremskrittspartiet vil:

NORGES STATSBANER - NSB

Norges Statsbaner bør på sikt legges om til å bli et forvaltningsselskap for landets baneanlegg. NSBs driftsdel omdannes til aksjeselskap og bør i så stor grad som mulig drive etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper.

Fremskrittspartiet vil:

KOLLEKTIVTRANSPORT

Fremskrittspartiet går inn for at kollektivtransport i størst mulig grad foregår i privat regi. Disse tjenestene må i større grad utvikles i tråd med markedets etterspørsel etter transporttjenester. Fremskrittspartiet går derfor inn for å fjerne konsesjonsordninger basert på behovsprøving, og å redusere subsidier og tilskudd. Fremskrittspartiet ønsker private transportselskaper som driver etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene.

Fremskrittspartiet vil:

FERGESAMBAND

Ferger knytter det offentlige veinettet sammen på en naturlig måte. Fergene er en del av kommunikasjonssystemet og er dermed et offentlig ansvar, men private fergeselskaper bør stå for selve driften. I investeringssammenheng bør kaianlegg for fergeforbindelser i større grad sees i sammenheng med veinettet for øvrig.

Fremskrittspartiet vil:

TELEKOMMUNIKASJON

Datateknologien har muliggjort en sterk økning av ytelser og tjenester som på de fleste områder i samfunnet fører til effektivisering og rasjonalisering. Den rivende utviklingen som nå finner sted innen telekommunikasjon, medfører bl.a. at telenettet etter hvert utvikler seg til å bli et viktig verktøy for overføring av data og informasjon. Fremskrittspartiet ønsker et telenett som dekker markedets behov.

Fremskrittspartiet vil:

INFORMASJONSTEKNOLOGI

Informasjonsteknologiens omfang er i stor grad resultatet av privat initiativ og aktivitet i et forholdsvis fritt marked. Til tross for enkelte forsøk på å konsesjonsbelegge kjøp av datamaskiner frem til begynnelsen av åttitallet, viser det seg at et fritt informasjonsmarked er den beste forutsetningen for videre utvikling.

Det statseide Telenors tilnærmede monopol på informasjonstjenester, blant annet gjennom et absolutt monopol på infrastruktur og teleformidling (som riktignok opphører i 1998), samt egenskaper som nasjonal hovedaktør innen kabelformidling og internett-tjenester, er et hinder for fri vekst. I en slik monopolsituasjon blir prisnivået presset kunstig høyt, noe det siste årets utvikling har vist. Samtidig er fremkommeligheten på informasjonsnettverkene utilfredsstillende, da det ikke eksisterer konkurranse om utbygging av disse.

Det er ingen offentlig oppgave å bygge ut eller drive nettverk for informasjonsteknologi. Det er heller ingen offentlig oppgave å regulere innholdet av tjenester, så lenge dette ikke er i strid med gjeldende lover. Fremskrittspartiet mener derfor at utviklingen av både infrastruktur og tjenester i informasjonsnettverkene i størst mulig grad må utføres av private interesser.

Fremskrittspartiet ønsker en raskere utbygging av stamnettene på den såkalte informasjonsmotorveien gjennom fri konkurranse. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at teleselskaper som Telenor og Telia konkurrerer side om side med energidistributører, kabel-TV-selskaper og samferdselsbedrifter som NSB, som alle har egne stamnett for digital kommunikasjon. Fremskrittspartiet vil på denne måten sikre at informasjonsteknologien blir allemannseie til overkommelige priser, slik konkurransen på mobiltelefonmarkedet har gitt hurtig og rimelig mobilkommunikasjon for alle.

Fremskrittspartiet vil:

POSTVERKET

Fremskrittspartiet ønsker et effektivt postvesen som dekker markedets behov. Postverket bør privatiseres, men det offentlige innehar ansvaret for at det finnes en riksdekkende posttjeneste.

Fremskrittspartiet vil:

Et fritt og selvstendig kulturliv

Fremskrittspartiets kulturpolitikk bygger på prinsippet om toleranse og ytringsfrihet. Kultur er et åpent begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som er kultur for den ene, behøver ikke nødvendigvis være det for en annen. Med norsk kultur forstår vi verdier og aktiviteter som er felles for de fleste nordmenn.

Fremskrittspartiets grunnholdning er at kulturen skal være fri for politisk styring. Den må være basert på frivillighet og personlig engasjement.

Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens grensesprengende vesen og fremmer ensretting. Fremskrittspartiet vil ha et åpent marked for kultur, hvor folk selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benytte seg av eller støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur, sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører.

Intensjonene bak en liberalistisk kulturpolitikk er ikke å frigjøre offentlige midler, slik at disse kan benyttes til andre formål i regi av det offentlige. En liberalistisk kulturpolitikk er veien mot ett mål - et fritt og selvstendig kulturliv. Således er besparelser på offentlige budsjetter kun en konsekvens av dette, og innsparingen bør i sin helhet gis ut i form av skattelettelse. På denne måten senkes skattetrykket, og det enkelte menneskes evne til å etterspørre kunst og kultur øker tilsvarende.

RADIO OG FJERNSYN

En viktig sak for Fremskrittspartiet er gjennomført - nemlig avviklingen av NRK-monopolet. Økningen i radio- og fjernsynstilbudene har gitt oss større muligheter til å velge. Dette viser at frihet i eteren stimulerer til kvalitet og mangfold. Fremskrittspartiet ønsker full frihet i eteren, der de som ønsker å drive radio- eller TV-stasjon skal få mulighet til dette. Konsesjoner skal gis som en formalitet.

Det er ingen offentlig oppgave å drive medievirksomhet. Fremskrittspartiet vil derfor omgjøre NRK til et aksjeselskap, for deretter å selge dette. Fremskrittspartiet ønsker ingen reguleringer for bruk av reklame utover det som reguleres i straffeloven. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne avgiftene, deriblant lisensen NRK tar inn.

Fremskrittspartiet innser imidlertid at et av de landsdekkende kringkastingsselskap må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjoner. Dette skal gjøres ved at det undertegnes kontrakter som gir de styrende myndigheter råderett over kringkastingsselskapet ved en krisesituasjon.

Fremskrittspartiet vil:

PRESSEN

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokrati og ytringsfrihet. En avis er ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Etterhvert som avisene blir mer og mer avhengig av statsstøtte, vil uavhengig journalistikk vike plassen for næringspolitiske forsøk på å sikre mer støtte. Fremskrittspartiet ser en fare i at avisenes kritiske holdning til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier til pressen. Fremskrittspartiet ser også med skepsis på at store deler av pressen blir underlagt konsentrert privat eierskap.

Fremskrittspartiet vil:

Fremskrittspartiet ser teater og opera som viktige kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig oppgave å gi driftsstøtte til slike kulturinstitusjoner. Teatre og operaer bør tilby et repertoar som vekker større publikumsinteresse, slik at driftsutgiftene og driftsinntektene kommer mer i balanse. Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse, må de selv redusere sine utgifter eller sikre seg større inntekter gjennom økte billettpriser, sponsing eller gaver.

Enkelte nasjonale institusjoner, som holder til i særdeles tungdrevne bygninger, vil ikke ha mulighet til å skaffe seg så store inntekter at totalkostnadene dekkes. Fremskrittspartiet vil derfor opprettholde noe støtte til vedlikehold og investeringer for slike institusjoner.

Fremskrittspartiet vil:

KINO OG FILM

Offentlig engasjement i produksjon og fremvisning av film er ikke nødvendig.

BIBLIOTEKER OG MUSEER

Fremskrittspartiet ser museer og bibliotek som et viktig kulturtilbud. Virksomheten må derfor i større grad ta hensyn til etterspørselen etter slike tjenester. Inntektssiden må bli styrket. Fremskrittspartiet støtter bibliotekvirksomhet for blinde og svaksynte. For andre bibliotek er målet å gjøre disse mest mulig selvfinansierende, f.eks. ved hjelp av et mindre gebyr når man låner bøker. Gratis adgang bidrar ikke til å stimulere interessen. Ofte fører den tvert imot til en alminnelig nedvurdering.

Kunstnere må som andre selvstendig næringsdrivende leve av sin egen produksjon.

Fremskrittspartiet er motstander av støtteordninger til kunstnere, da disse utvikler et avhengighetsforhold mellom kunstner og stat.

Fremskrittspartiet vil:

Fremskrittspartiet ser meget positivt på idrettsaktivitet. Fremskrittspartiet vil at overskuddet av fotballtippingen, så lenge den er i statlig regi, uavkortet skal gå til idrettsformål. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for idrettsorganisasjonene, slik at de i så stor grad som mulig baserer sin drift på egeninntekter fra dugnader og annen frivillig innsats fra medlemmene. Dessuten er det viktig at idretten, så langt det er mulig, kan utnytte sponsorer ved mer utstrakt bruk av reklame. Idrettsanleggene bør i størst mulig grad eies og drives av idrettsorganisasjonene selv.

Fremskrittspartiet vil:

Fremskrittspartiet mener at staten ikke skal tjene penger på pengespill. Utviklingen viser at lotteri-inntekter i stor grad overføres fra humanitære og frivillige organisasjoner til staten.

Fremskrittspartiet vil:

Norge og verden

Fremskrittspartiet mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser. Norske interesser sikres best gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor må det legges størst vekt på et godt og tillitsfullt forhold mellom Norge og de øvrige NATO-landene og EU. Fremskrittspartiet fastslår at USA er den viktigste garantist for vårt lands sikkerhet, og har reddet Europa fra Hitler-Tyskland og Sovjet-diktaturet. Det var også USA som måtte til for å stanse Iraks aggresjon i Midt-Østen og nedslaktingen av sivile i Bosnia. På denne bakgrunn erkjenner Fremskrittspartiet at USA har en lederrolle blant de vestlige demokratier, og at dette bør innebære en betydelig lojalitet fra norsk side. Norge bør derfor støtte USA dersom ikke vesentlige hensyn taler imot det.

Forholdene til andre land må bygge på prinsippene om likeverd og frihandel. Norge bør derfor snarest bygge ned handelsbarrierene mot utlandet. U-hjelpen må opphøre som en statlig tvungen ordning. Fremskrittspartiet støtter nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper osv. Utenriksrepresentasjonen må stå i forhold til norske interesser i de enkelte land, og særlig ta sikte på å bistå norsk næringsliv. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel.

Fremskrittspartiet støtter FNs beslutning om det jødiske folks rett til et nasjonalt hjemland i Israel, i tråd med FNs vedtak, og vil understreke at en fredsløsning i Midt-Østen ikke må innebære en trussel mot Israels eksistens.

Fremskrittspartiet mener at u-landene må gis muligheter for å leve av de varer de produserer. Derfor må de få anledning til å selge sine varer til Norge uhindret av restriksjoner og spesielle avgifter. Fremskrittspartiet kan ikke godta en u-hjelpspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i u-landene, for deretter å nekte å importere produktene.

Erfaringene har vist at land som har mottatt mest norsk u-hjelp, f.eks. Tanzania, har hatt den svakeste økonomiske utvikling. Landene er blitt helt avhengige av u-hjelpen, og u-hjelpen er slett ikke blitt hjelp til selvhjelp. Det er vanskelig å bygge opp statsstøttede prosjekter i vårt eget land. Langt vanskeligere er det for Norge å utvikle infrastruktur og næringsliv i geografisk og kulturelt fjerne u-land.

Fremskrittspartiet mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er statlig u-hjelp stort sett lite effektiv og kostbar å administrere. Mange av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder i stedet for å sørge for mat og skolegang til folket. Fremskrittspartiet ser den lave levestandarden i u-landene først og fremst som et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styreformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste i-land setter en effektiv stopper for import fra u-landene. Enkelte stater har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. Målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette gjøres best ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Fremskrittspartiet vil:

MENNESKERETTIGHETER

Fremskrittspartiet vil at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Fremskrittspartiet definerer følgende som grunnleggende rettigheter: Retten til liv, privat eiendoms, ytrings-, tros- og næringsfrihet. Disse rettighetene vil trygges best i et samfunn som bygger på rettsstatsprinsippet og med en mest mulig begrenset, men effektiv statsmakt.

Antall barn i sexindustrien er økende. Fremskrittspartiet mener Norge må ta initiativ til et sterkere internasjonalt samarbeid for å bekjempe dette. Holdningskampanjer er viktig forebyggende arbeid, men størst effekt vil det imidlertid ha når det kan vises til resultater gjennom bruk av lovverket og statueres eksempler.

Fremskrittspartiet erkjenner at det i ulike kulturer er forskjellige holdninger til barns deltakelse i arbeidslivet, men mener at det er viktig å motarbeide all utnytting av barn.

Fremskrittspartiet går inn for diplomatisk samkvem også med land som har autoritært styre og bryter menneskerettighetene. Men det går likevel en grense mot unnfallenhet. Når f.eks. et lands myndigheter dømmer norske borgere til døden for å ha praktisert den grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet på norsk territorium, er dialogens tid forbi. Fremskrittspartiet går derfor inn for diplomatisk brudd med Iran inntil Fatwaen er trukket tilbake.

Fremskrittspartiet mener det er naivt å tro at diktatorer rundt omkring i verden er ukjent med menneskerettighetene. Grunnen til at de ikke respekterer menneskerettighetene, er at de er mer opptatt av å knuse sine motstandere og konkurrenter. Derfor vil selv en kritisk dialog med slike regimer ha liten betydning.

Økonomisk boikott er i og for seg i strid med prinsippet om frihandel. Når det gjelder land som ikke har et fritt næringsliv, og hvor handelen er dirigert av de politiske makthavere, er likevel frihandel i utgangspunktet ikke mulig. Fremskrittspartiet vil derfor støtte internasjonale boikottaksjoner mot slike stater dersom de står bak eller finansierer terroraksjoner i andre land, eller krenker menneskerettighetene på en særlig brutal måte.

FORENTE NASJONER - FN

Etter at Sovjetunionen ble oppløst, har FN fått større betydning. Konflikten i Bosnia viser likevel at FN ikke er mer effektiv enn de større medlemsstatene kan bli enige om. For stor tillit til FNs handlekraft kan føre til at NATO, EU og de større vestlige demokratiene unndrar seg ansvar under henvisning til FN, som for eksempel i det tidligere Jugoslavia, der sivile ble brutalt nedslaktet i FN-sikrede soner uten at de europeiske demokratier grep inn.

Fremskrittspartiet mener at FN bør konsentrere seg om krigsforebyggende og fredsskapende arbeid, samt beskyttelse av miljø og menneskerettigheter. Organisasjonen og dens underorganisasjoner har utviklet altfor store byråkratier. Kostbare verdensomfattende og regionale konferanser bør begrenses.

FN må være åpent for medlemskap for alle land, slik FN-pakten forutsetter. Fremskrittspartiet vil arbeide for å styrke FNs posisjon som konfliktløser og som et organ for å forebygge miljø-ødeleggelser.

Fremskrittspartiet konstaterer at FN har utviklet seg til en byråkratisk organisasjon som ikke er i stand til å løse de oppgaver den er satt til på en tilfredsstillende måte. Fremskrittspartiet mener derfor at FN må reorganiseres.

INNVANDRINGS- OG FLYKTNINGPOLITIKK

Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at det ideelt sett burde være en friest mulig bevegelse over landegrensene av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dette forutsetter imidlertid at eventuelle sosiale ordninger og annet som forutsetter langvarig opparbeidelse av rettigheter ved innbetaling eller ved statsborgerskap, ikke gis til innvandrere. Da innvandrere i Norge, også fra områder utenom EØS-området, etter dagens lovgivning automatisk får fulle rettigheter under sosiallovgivningen og folketrygden uten forhåndsinnbetaling, vil Norge fremstå som et land hvor enhver er garantert meget godt livsopphold på det offentliges bekostning. Derfor kan en ordning med fri innvandring ikke gjøres gjeldende i praksis. Fremskrittspartiet er følgelig imot fri innvandring.

Med innvandrere forstår vi personer som kommer til Norge for å søke langvarig opphold her uten at de er flyktninger. Med flyktninger forstår vi personer som tilfredsstiller de krav som vår lovgivning stiller for å gi rett til asyl i Norge. Personer som får oppholdstillatelse som et ledd i familiegjenforening eller på humanitært grunnlag, er etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke flyktninger, men innvandrere. Fremskrittspartiet har merket seg at innvandrere i offentlige publikasjoner og offentlig debatt ofte omtales som flyktninger.

Arbeidsmarkedet

Etter at Norge ble med i EØS har alle statsborgere i EU-land krav på å reise inn i Norge og oppholde seg i landet i 3 måneder for å søke etter arbeid. Etter hvert som EU blir utvidet til å omfatte sentral- og østeuropeiske land, vil også disse lands borgere bli med i det felles arbeidsmarkedet i EØS. Siden det for tiden er, og sannsynligvis i lang tid fremover vil være stor arbeidsledighet i EØS-området, vil ikke Norge ha behov for innvandring fra land utenfor EØS. Fremskrittspartiet ønsker at reglene om innvandringsstopp skal håndheves strengt, slik at personer fra slike land bare skal gis midlertidig arbeidstillatelse dersom de har spesielle kvalifikasjoner som det er mangel på i Norge.

Fremskrittspartiet er sterkt engasjert i å hjelpe flyktninger, men mener at de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å ta flyktningene inn i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i landene i nærområdene. Det er beregnet at vi kan hjelpe minst 10 flyktninger i slike områder for det det koster oss å ha én flyktning i Norge. Ut fra samme tankegang vil Fremskrittspartiet fortsette å øke den humanitære bistand og nødhjelp til flyktninger over Utenriksdepartementets budsjett.

Innvandring av asylsøkere

Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere bare tilnærmet det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det er ikke umoralsk å mene at man bør ta hensyn til reaksjoner mot denne innvandring for å forebygge konflikter. Det er heller ikke umoralsk å mene at man bør forebygge for raske forandringer av det helhetspreg som vår befolkning har. Det er uriktig å kalle slike synspunkter rasisme når de ikke bygger på forestillinger om at noen rase er mer verdifull enn andre.

Norge har påtatt seg internasjonale forpliktelser når det gjelder flyktninger, særlig gjennom FNs flyktningkonvensjon av 28. juli 1951. Denne konvensjonen ble imidlertid etablert på bakgrunn av situasjonen etter den annen verdenskrig. Siden den gang har verdens befolkning, særlig i u-land land, vokst eksplosivt, samtidig som interne konflikter har ført til at flyktningstrømmen har økt. Moderne kommunikasjoner kan bringe flyktninger raskt fra sted til sted. På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet arbeide for en modernisering av FNs flyktningkonvensjon tilpasset vår tid.

Fremskrittspartiet vil begrense antall fjernkulturelle som gis opphold til Norge, til 1000 personer pr. år. Denne summen omfatter de som får opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforening og flyktninger. Prioritet bør gis til overføringsflyktninger (kvoteflyktninger).

Fremskrittspartiet vil at Norge skal fortsette å føre en restriktiv politikk når det gjelder å innrømme asyl med flyktningstatus. Flyktningstatus skal bare innvilges etter individuell behandling, og ikke som gruppe.

Fordi bosetting av flyktninger og asylsøkere av større omfang berører norske lokalsamfunn sterkt, går Fremskrittspartiet inn for at omfanget blir avgjort ved folkeavstemning i den enkelte kommune.

Etter Fremskrittspartiets mening er det en klar forutsetning at flyktninger og asylsøkere som har fått oppholdstillatelse i Norge, skal reise hjem til sine respektive hjemland når forholdene tilsier det. Norge må derfor føre en aktiv repatrieringspolitikk overfor flyktninger og asylsøkere med oppholdstillatelse i Norge.

Fremskrittspartiet mener at familiegjenforening er bra, men at den bør skje i familiens hjemland. Familiegjenforening for innvandrere i Norge må begrenses til ektefelle og egne barn under forutsetning av at disse kan forsørges uten at foreldre lever på noen form for offentlige støtteordninger. De som kommer til Norge som resultat av familiegjenforening, gis ikke rett til ny eller videre familiegjenforening.

Ingen må diskrimineres

Fremskrittspartiet ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på hudfarge, rase, kulturell, etnisk eller religiøs tilknytning.

Fremskrittspartiet vil at alle skal ha samme rettigheter og plikter i forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. For å sikre dette må ulike grupper av innvandrere respektere de grunnleggende lovregler og normer som det norske samfunn bygger på. Under enhver omstendighet må særkostnader som måtte oppstå i sykehus, helsevesen, eldreomsorg, skoler og andre offentlige institusjoner basert på individuelle krav, dekkes av den enkelte selv dersom kravet har sitt utspring i kultur, etnisk bakgrunn eller religion.

Fremskrittspartiet ønsker at deltakelse og valgbarhet ved politiske valg skal forbeholdes norske statsborgere og statsborgere av land som vi har gjensidig avtale med. Det må ikke innføres noen form for kvoteordninger i arbeidslivet ved ansettelser, opptak til skoler eller ved tildeling av offentlige goder.

Fremskrittspartiet mener at det bør stilles krav om tilstrekkelige kunnskaper i norsk og selvforsørgelsesevne for å kunne bli norsk statsborger, i tillegg til opprettholdelsen av minimum 7 års botid, regnet fra innvilgelsestidspunktet for søknad om oppholdstillatelse/asyl.

Fremskrittspartiet går inn for en integreringspolitikk med vekt på at de regler, normer og verdier som skal være felles for hele befolkningen, må gå foran hensynet til enkeltgruppers ønsker. Slike kan være grunnleggende regler som demokrati, ytringsfrihet, eiendomsrett, organisasjonsfrihet, likhet for loven, samt oppførselsregler i skoler, offentlige institusjoner, arbeidsplasser, idrettsforeninger, borettslag, nærmiljøer, osv.