Fra statlig makt til personlig ansvar

Vedtatt av Høyres landsmøte 4. - 6. april 1997

Høyres program for

stortingsperioden 1997-2001

Fra statlig makt

til

personlig

ansvar

Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

(Høyres formålsparagraf)

Fra statlig makt til personlig ansvar

Vår tid preges av store og raske forandringer. De kan skape utrygghet, men er samtidig uttrykk for et levende samfunn i utvikling. Forandringer er ofte et resultat av nyskapning - av at mennesker ser nye muligheter og utnytter dem.

For å bevare tryggheten må forandringer skje gradvis og være mest mulig forutsigbare. Det oppnår vi ikke ved å regulere samfunnet med tanke på å begrense forandringene. En slik linje vil bare utsette forandringene. De vil komme senere - men enda kraftigere. Høyre mener at et samfunn som får utvikle seg friere er bedre i stand til å tilpasse seg nye tider. I et fritt samfunn blir det større spillerom for skaperevne og nytenkning. Mulighetene for fremskritt blir større. Derfor ønsker Høyre å begrense den politiske styringen av samfunnet. Høyre vil sette grenser for politikkens og statens makt over mennerskers liv, og legge til rette for at den enkelte kan ta et større personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker.

Alle mennesker har et fundamentalt behov for trygghet. Frihet fra nød, frykt og vilkårlig inngrep er en viktig forutsetning for personlig frihet til å velge og handle selvstendig. Høyre tror ikke at trygghet først og fremst skapes av politikk. Tryggheten avhenger særlig av den vilje og mulighet den enkelte har til å ta ansvar for seg selv og sine nærmeste. For å fremme trygghet vil Høyre:

Personlig ansvar er ryggraden i et trygt samfunn. Et samfunn der vi treffer egne valg, blir tryggere enn et samfunn der andre bestemmer for oss. Når vi treffer egne valg, kan vi velge de løsninger som passer oss selv best. Og når vi selv tar ansvar, må vi tenke gjennom konsekvensene av våre handlinger. Økt personlig ansvar krever større etisk refleksjon. Dette er positivt fordi de viktige moralske valgene alltid bør treffes av oss selv.

Ved å ta ansvar for oss selv og andre, styrker vi også båndene til våre medmennesker. Vi hjelper hverandre i stedet for å bli avhengige av en anonym offentlig sektor. Slik får vi mer robuste sivile samfunn. For å styrke det personlige ansvaret vil Høyre blant annet:

Varige verdier blir viktigere i en tid hvor forandringene er store. Fremtidens samfunn avtegner seg som et mer mangfoldig samfunn, men kanskje også som et mer kaotisk samfunn. Da blir forankring i noe mer enn det tidsaktuelle viktig. Det kristne kulturgrunnlaget utgjør et ankerfeste i det norske samfunn.

Kunnskap blir mer, ikke mindre, viktig når informasjonsflommen tiltar, fordi behovet for å skille det vesentlige fra det uvesentlige øker. Kulturell identitet blir mer, ikke mindre, viktig i en tid preget av verdimessig mangfold, fordi egen forankring er en forutsetning for å forstå andre. Etisk bevissthet blir mer, ikke mindre, viktig i en tid preget av utvidet frihet, fordi normene er forutsetninger for et fritt samfunn. Kirken og andre trossamfunn gir mennesker en viktig tilhørighet. Kunnskapsinstitusjonene har en viktig rolle både for verdidebatten og for verdiskapningen. For å sikre varige verdier vil Høyre:

Maktspredning er nødvendig for å øke tryggheten og valgfriheten i Norge, fordi konsentrert makt lett kan misbrukes og dessuten øker særinteressers innflytelse på bekostning av helheten. Den enkeltes selvråderett begrenses i dag for sterkt av statens og kommunenes skattlegging og den følgende sentralisering av beslutninger. Maktspredning er en forutsetning for en smidig og harmonisk samfunnsutvikling. En begrenset stat vil dessuten øke sin legitimitet, og slik kunne bli sterkere der den skal være sterk. Høyre vil spre makten ved å:

Et bedre sosialt sikkerhetsnett er nødvendig for å bevare tryggheten. Alle skal ha sikkerhet for at de får hjelp når de trenger det. Sikkerhetsnettet skal ikke skape klienter, men hjelpe den enkelte til selvstendighet. Høyre vil at staten skal gi borgerne sikkerhet for at de får medisinsk behandling, pleie, utdannelse og kompensasjon ved tap eller fravær av inntekt. Utsatte barn og ungdommer må gis trygghet gjennom et aktivt forebyggende arbeid. Staten bør utføre sine kjerneoppgaver sterkt og effektivt og med sosial treffsikkerhet. For å styrke det sosiale sikkerhetsnettet vil Høyre:

Bedre vilkår for verdiskapningen er nødvendig fordi den er grunnlaget for all materiell velferd - både vår personlige velferd og den fellesvelferd vi betaler gjennom skatter og avgifter. Men vekst i verdiskapningen er også noe mer; den er et uttrykk for kreativitet og innsatsvilje, et uttrykk for den enkeltes vilje til å sørge for seg og sine gjennom eget arbeid. Fordi behov og etterspørsel stadig endrer seg er det viktig å oppmuntre utvikling og nyskapning. Dette skal ikke skje gjennom særtiltak, men gjennom en sunn økonomisk politikk. Fremtiden ligger hos de nye og små like mye som hos de store og etablerte. For å gjøre det lettere å skape verdier vil Høyre blant annet:

Ansvar for kommende generasjoner er en naturlig del av et konservativt grunnsyn. Vår generasjon har fått en særlig forpliktelse til å tilpasse oss de grenser naturen setter for menneskelig utfoldelse og til å håndtere de store petroleumsinntektene på en måte som også kommende generasjoner kan ha glede av. For å skape en tryggere fremtid for oss selv og våre etterkommere, må vi tilpasse velferdsordningene til morgendagens virkelighet og unngå at vår generasjons politiske beslutninger påfører kommende generasjoner urimelige økonomiske byrder. For å ta ansvar for fremtiden vil Høyre:

Personlig ansvar, maktspredning, verdiforankring, sosial sikkerhet, muligheter til å skape og ansvar for kommende generasjoner er verdier som Høyre legger til grunn for sin politikk. I fremtidens Norge er det behov for en politikk som fokuserer mer på muligheter og mindre på problemer. En politikk som bidrar til trygghet ved å fjerne hindringer, heller enn å innføre ordninger som skal hjelpe noen over hindringene. En politikk som gir mennesket handlingsrom til selv å skape velferd og livskvalitet, fremfor å insistere på at samfunnet skal skape det for menneskene. En politikk som gir treffsikker hjelp når det trengs, fremfor offentlig styring når man klarer seg selv. En politikk som ser personlig ansvar som et gode, og ikke som en byrde. En politikk som respekterer den enkelte som person, og ikke bare som medlem av en gruppe. Høyre fører en slik politikk.

Personlig ansvar .

Friheten til å treffe egne valg er nødvendig for å kunne forme en tilværelse basert på egne ønsker og behov. Den er samtidig en viktig forutsetning for å ta personlig ansvar. Fordi ansvarsfølelsen og omtanken i de personlige fellesskapene er så viktig, må ikke politikken overta eller regulere bort det personlige ansvaret eller skatte bort handlefriheten.

Et varmere samfunn krever mer enn at vi yter passivt over skatteseddelen. Det er de valgene vi selv treffer hver dag for å skape trygghet, velferd og livskvalitet som skaper et trygt samfunn, ikke først og fremst politiske vedtak, lover og bevilgninger.

Det offentlige har påtatt seg stadig flere oppgaver. Dette har medført stadig høyere skatte- og avgiftsbyrder. Det har igjen gjort stadig flere avhengige av offentlige løsninger. Dels skjer det fordi deres egne midler trekkes inn til det offentlige. Dels skjer det fordi det oppfattes naturlig å kreve at det offentlige prioriterer også deres behov når man likevel dekker så mange andre oppgaver.

Høyre tar avstand fra påstanden om at offentlige utgifter nødvendigvis gavner samfunnet mer enn at familiene og den enkelte disponerer ressursene. Skattenivået i Norge reduserer den enkeltes mulighet til å ta ansvar for seg selv og andre.

Personlig ansvar .

For å styrke den personlige ansvarsfølelsen i samfunnet og gi den enkelte større innflytelse over egen hverdag, vil Høyre at:

Familien og de personlige fellesskap

Den omsorg man viser for hverandre i familien springer ut av følelser og bevissthet om at omtanke har en egenverdi. Familien er et verdimessig ankerfeste, og slektsfølelse gir grunnlag for en videreføring av vår kulturarv.

Familien er den viktigste og mest stabile ramme om barns oppvekst. Oppdragelsen fremmer normer, holdninger og verdier hos dem som oppdras. Det har også en verdi å oppdra, fordi det fremmer ansvarsfølelse. Foreldrekontakt gir barn forbilder. I familien er det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelsen. Dette styrker omsorg, omtanke og pliktfølelse mellom mennesker, på en måte som offentlige institusjoner ikke kan erstatte.

Høyre respekterer den enkeltes valg, men mener at ekteskapet gir den tryggeste basis for samliv i en familie, og at det er en viktig verdibærende institusjon som fremmer stabilitet i samfunnet. Høyre mener det er en viktig oppgave for samfunnet å sikre rammer rundt samlivsbrudd som gir barna stabil og god kontakt med begge foreldre.

Økonomisk handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er forutsetninger for gode oppvekstvilkår. Derfor vil Høyre at familien skal beholde ansvar og oppgaver, og ikke tømmes for tid og ressurser. Høyre vil at foreldrene selv skal bestemme om barna skal gå i korttids- eller heltids- barnehage, ha annet tilsyn eller om de selv skal tilbringe mer tid sammen med barna når de er små.

Arbeidsdelingen i hjemmet påvirker mulighetene for karriereutvikling i arbeid utenfor hjemmet. Høyre legger til grunn at familiene selv skal velge arbeidsdeling. Høyre mener likevel det må være et mål at flere menn tar en større del av ansvaret for barn og familie enn idag, og at dette oppnås best ved å utvide fedres selvstendige rettigheter til permisjon.

For å styrke familien og bidra til trygge oppvekstvilkår og like muligheter i livet, vil Høyre:

Mangfold og maktspredning

Maktspredning.

Høyre arbeider for et samfunn der folk selv treffer flest mulig av de beslutninger som angår en selv. Maktspredning styrker demokratiet fordi den enkelte da får større del i å skape en bedre tilværelse for seg og andre. Det blir mer mangfold når mange tenker, enn når bare noen få skal tenke på vegne av de øvrige. For Høyre er det viktig å unngå maktkonsentrasjoner, både i offentlig og privat sektor.

Høyre ønsker spredning og desentralisering av makt. I Norge er makten for konsentrert. For å skape økonomisk maktbalanse må vi øke den private andelen av økonomien.

Myndighetene er i stor grad blitt både regelgiver, eier og kontrollør. Staten mister troverdighet som myndighet når disse rollene blandes sammen. En bedre balanse må skapes ved at staten trapper kraftig ned sitt engasjement i næringslivet og konsentrerer seg om å sette opp rammer som markedet skal fungere innenfor.

Politiske beslutninger fattes i en økende grad utenfor folkevalgte organer. Priviligerte særinteresser får direkte og indirekte innflytelse på de politiske beslutninger og staten øker sin kontroll over næringsliv og uavhengige samfunnsinstitusjoner. Faren er stor for at man ikke klarer å håndtere denne maktkonsentrasjonen og at maktmisbruk blir resultatet.

En samfunnsmodell der alle vesentlige meningsforskjeller skal bringes inn for avklarende diskusjon i eksklusive fora truer den frie og åpne meningsbrytning, og betyr at maktkonsentrasjon tiltar. Distansen mellom statsmyndighetene og de uavhengige og ubundne motkrefter er et kjennetegn ved liberale demokratier og skiller dem fra samfunn med totalitære trekk. I et åpent og fritt samfunn må enhver borger eller gruppering kunne forvente å ha lik rett til å fremme sitt syn.

Maktmisbruk vil alltid være en fare i politiske systemer. Men muligheten for maktmisbruk er større jo større maktkonsentrasjonen er. Den beste måten å forebygge slik misbruk på er derfor at makten spres.

For å sikre demokratiet er det viktig å utvide enkeltmenneskenes råderett over egen tilværelse og handlingsrommet for de uavhengige samfunnsinstitusjoner og næringsvirksomhet. Beslutninger skal ikke tas på et høyere nivå enn nødvendig. Der det er mulig skal avgjørelsen overlates til enkeltmennesket, familien, bedriften eller lokalsamfunnet. En desentralisering av beslutninger innenfor offentlig forvaltning må føre til at ansvaret for offentlige oppgaver plasseres klarere enn idag.

Viktigere enn at politikerne styrer, er det at de verner menneskene, markedet og det sivile samfunn mot overdreven styring. For å styrke demokratiet og rettsstaten vil Høyre:

Ytringsfrihet

I et fritt og demokratisk samfunn er det viktig med en åpen og kritisk debatt om alle sider ved samfunnslivet. Prøven på om ytringsfriheten er vernet godt nok, er om vi også er villige til å akseptere fri formidling av ytringer vi ikke liker. Nye medier og utbredelsen av elektroniske nettverk har gitt økte muligheter til å ytre seg, men setter også vernet av ytringsfriheten på nye prøver.

For å sikre ytringsfrihetens kår i Norge vil Høyre:

Eiendomsrett

Eiendomsretten er grunnleggende for Høyre. Å eie egen bolig fremmer ansvarsfølelse. Å eie en andel i egen arbeidsplass styrker engasjementet for bedriften. Beskyttelse av eiendomsretten er viktig for at noen skal ønske å satse og investere.

For å fremme innsatsvilje, eieransvar og selveierdemokrati, vil Høyre:

Rettssikkerhet og personvern

For å verne enkeltmenneskets integritet og hindre vilkårlige inngrep i den personlige sfære, vil Høyre at:

Uavhengige samfunnsinstitusjoner

Frie og uavhengige samfunnsinstitusjoner er viktige for å hindre at makten blir for konsentrert. De representerer en motvekt mot en for sterk statsmakt. De fyller en nødvendig rolle som beskyttere av enkeltmennesket mot staten. Høyre vil unngå at staten engasjerer seg i de uavhengige samfunnsinstitusjonene på en slik måte at uavhengigheten i virkeligheten uthules.

Samfunnet trenger normutviklere og moralske peilemerker. Vekst i ansvar og etiske verdier er like viktig for samfunnet som vekst i materielle verdier. Moralsk bevissthet og evne til kritisk refleksjon utvikles i et samspill mellom aktørene i samfunnsdebatten. For å verne om og videreutvikle de verdier som har formet vårt samfunn, vil Høyre sikre livsgrunnlag og uavhengighet for universiteter og andre forskningsmiljøer, Kirken, kulturlivet, organisasjoner og medier. Dette er institusjoner som bærer vår åndelige og kulturelle arv videre, gir oss kunnskap og identitetsfølelse, sikrer en våken samfunnsdebatt og -kritikk og er forutsetninger for folkestyret, rettsstaten og demokratiet.

Kirken og andre trossamfunn

Som en viktig forvalter av det kristne kulturgrunnlag, de kristne tradisjoner og verdier som har formet vårt samfunn, er Kirken en viktig nasjonal institusjon som samler folk om troen og bidrar til å gi mennesker forankring i et stabilt verdigrunnlag.

Den norske kirkes nåværende organisasjonsform er utviklet gjennom lang historisk tradisjon og generasjoners kirkelige tilknytning og tilhørighet. Høyre vil i respekt for denne tradisjon ikke endre statskirkeordningen før Kirken selv måtte ønske det.

For å forsvare Kirkens rolle som verdibærer og moralsk kraft i det norske samfunn, vil Høyre:

Høyre vil verne om andre tros- og livssynssamfunns uavhengighet og frihet.

Kulturlivet

Et mangfoldig kulturliv er viktig for at vi kan bevare og videreutvikle kulturarven, styrke den kritiske samfunnsdebatten og øke bevisstheten omkring samfunnets fellesnevnere.

Kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Historisk bevissthet og forankring i den nasjonale kulturarv gir større trygghet i et samfunn preget av raske og omfattende omstillinger. Høyre tror på et samfunn der kulturutøvelse og -opplevelser bærer verdifull nasjonal arv og lokale tradisjoner videre, som en motvekt til rotløshet og flimmer av verdiløs informasjon og tilfeldige inntrykk.

Samtidig legger Høyre vekt på at vår nasjonale kultur bygger på en felles europeisk kulturarv. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre og trygghet i utveksling av idéer som kan foredle samfunnet. Åpenhet mot ny viten og andre kulturer gir impulser til menneskelig, kulturell og økonomisk vekst.

For å oppmuntre til et livskraftig og uavhengig kulturliv vil Høyre:

Frivillige organisasjoner

Samfunnets soliditet bygger ikke først og fremst på hvilke tjenester vi tilbyr mot betaling, men det vi yter frivillig og selvoppofrende. Deltagelse i frivillig arbeid fremmer glede og ansvarsfølelse for den som hjelper og er uvurderlig for den som mottar hjelpen.

Den tredje sektor utgjør et viktig supplement til familie, arbeidsplass og det offentlige. Svært mange barn og unge lærer å vise ansvar og toleranse nettopp gjennom deltagelse i frivillig arbeid.

Høyre vil peke på idrettens betydning, både på grunn av antall utøvere og fordi interesse for og deltagelse i idrett er utbredt i alle aldersgrupper.

For å sikre organisasjonenes økonomi og derigjennom minske avhengigheten av offentlige myndigheter vil Høyre:

Mediene

Uavhengig og kritisk samfunnsdebatt er en forutsetning for demokrati og rettsstat. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene og uavhengighet av staten, vil Høyre:

Integrering, flyktning- og asylpolitikk

Krig, politisk forfølgelse, miljøproblemer og fattigdom fører mennesker på flukt over landegrensene. Norge må arbeide for internasjonal fred og frihet fra nød ved deltagelse i internasjonalt fredsarbeid og fremme av økonomisk utvikling.

Sammen med andre land må vi hjelpe flyktninger, i første rekke i deres nærområder, hvor innsatsen i mange tilfeller monner mest. Men Norge må samtidig ta ansvar for å hjelpe flyktninger, også dem som søker asyl her i landet og tilfredsstiller kravene som stilles til slikt opphold.

Høyre mener at mangfold er en berikelse for samfunnet, enten det gjelder mangfold i kultur, livssyn, erfaringer, holdninger eller hvordan hver enkelt av oss velger å leve livet vårt. Et mangfoldig samfunn krever gjensidig respekt for mennesker som er, eller velger å være, annerledes.

Toleranse og respekt kan ikke vedtas, men avhenger av den enkeltes holdninger. Høyre vil bekjempe rasisme og fremmedfiendtlighet fordi dette står i grunnleggende strid med det kristen-humanistiske og det konservative menneskesyn og likeverdstanken. Høyre arbeider for den holdning at menneskeverdet gjelder uansett egenskaper eller bakgrunn og at individet må respekteres.

Høyre vil:

Verdiskapning

Verdiene næringslivet skaper gjennom produksjon av varer og tjenester er grunnlaget for vår private velferd og finansieringen av de offentlige velferdsgodene. En videre vekst i verdiskapningen er nødvendig for å møte morgendagens velferdsutfordringer.

Markedsøkonomien er ikke perfekt. Men bedre enn noen andre økonomiske systemer ivaretar den hensynet til maktspredning, miljø og fremtidige generasjoner. En velfungerende markedsøkonomi er miljøvennlig fordi den gir en effektiv utnyttelse av knappe ressurser, gir maktspredning fordi den forutsetter konkurranse og bygger på frivillighet i stedet for tvang, og ivaretar hensynet til kommende generasjoner fordi den oppmuntrer til flid og sparing.

Et effektivt marked forutsetter en vilje til å rette opp feil og mangler. Risiko for næringsutøvere må begrenses ved styrking av eiendomsretten, rettssikkerheten og forutsigbarheten i de politisk bestemte rammebetingelsene. Uheldige maktkonsentrasjoner i markedet må motvirkes gjennom et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn og redusert statlig eierskap i næringslivet. Handelshindringer må bekjempes gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Internasjonal konkurranse mellom bedrifter fremmer verdiskapning og velferd, og må ikke aksepteres som begrunnelse for å etablere innenlandske monopoler.

Det er viktig at forbrukerne står sterkt overfor produsentene. Sterk forbrukerinnflytelse kan sikres gjennom konkurranse i fremstillingen av varer og tjenester, slagkraftige og uavhengige forbrukerbevegelser og ved at myndighetene innfører beskyttelse av forbrukerrettslige krav, slik som kvalitets-, miljø- og sikkerhetskrav, eller krav om tilgjengelighet, likebehandling og kvalitet i tjenesteproduksjonen.

Grunnlaget for verdiskapning

Den fremtidige verdiskapningen i Norge bygger på foretaksomhet og innsatsvilje i et mangfold av små og store bedrifter. En politikk som gjør det mulig for driftige mennesker å skape nye verdier er derfor ikke en politikk for de få. Det er en politikk for alle som ønsker en trygg arbeidsplass og en trygg privatøkonomi, og som verdsetter en offentlig sektor som kan gi sikkerhet for liv og helse.

Når de teknologiske endringer skjer stadig raskere, er det avgjørende at næringslivet har evne til å utnytte arbeidskraftens kvalifikasjoner og til å ta i bruk ny teknologi. Politikkens oppgave er ikke å peke ut markedets vinnere, men å legge til rette for verdiskapning ved å fjerne hindringer for vekst og nyskapning.

For å gi gode kår for nyskapning og økt verdiskapning vil Høyre:

Verdiskapning og skatt

Skatter er nødvendige for å sikre finansiering av fellesgodene. Men skattleggingen innebærer også en merkostnad for samfunnet fordi den reduserer den enkeltes valgfrihet og mulighet til å klare seg på egen hånd, samt at den fører til skattemessige tilpasninger. Dette har uheldige virkninger i form av lavere arbeidsinnsats, redusert sparing og færre investeringer. Slik reduserer skattleggingen både dagens og morgendagens verdiskapning. Skattesystemet må innrettes slik at det gir minst mulig velferdstap for samfunnet som helhet.

Det høye norske skatte- og avgiftsnivået har gjort de samfunnsøkonomiske kostnadene for store i forhold til gevinsten. Når det offentlige legger beslag på en for stor del av ressursene blir resultatet maktkonsentrasjon og redusert valgfrihet. En lavere skattebelastning vil derfor øke velferden i samfunnet.

For å oppmuntre til sparing og innsats og for å redusere velferdstapet fra høye skatter vil Høyre:

Privat eierskap

Kompetent eierskap gir i seg selv et viktig bidrag til verdiskapningen. Private eiere som selv deltar aktivt i bedriftens daglige drift, og industrielle investorer som investerer egne midler i næringsprosjekter, vil ivareta investeringer på en bedre måte enn offentlige myndigheter. Det aktive private eierskapet og det private institusjonelle eierskapet må styrkes på bekostning av statens eierskap i norsk næringsliv. Høyre vil:

Enklere hverdag i småbedriftene

Viljen til å skape verdier i egen virksomhet er et uttrykk for vitalitet i samfunnet. Muligheten til å starte og drive en bedrift bør være åpen og attraktiv for flest mulig. Myndighetene må bidra til dette ved å fjerne flere kostbare reguleringer av privat virksomhet og ved å forenkle regler slik at de med rimelighet kan praktiseres i små bedrifter. Delingsmodellen må forbedres slik at skattebyrden går ned og bedrifter i større grad kan tilpasse seg markedet istedet for skattesystemet.

Ved å bedre arbeidsvilkårene for de små bedriftene vil Høyre fremme entreprenørånd, nyskapning og konkurransedyktighet i norsk næringsliv og dermed trygge arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Enhver distriktspolitikk er meningsløs om den ikke tar sikte på selvhjulpenhet gjennom et sterkt lokalt bedriftsliv basert på en småbedriftsvennlig politikk.

For å fremme verdiskapning og utvikling i småbedriftene vil Høyre:

Arbeidslivet

Det har en verdi for den enkelte å kunne klare seg selv. Innbyggerne har rett til beskyttelse mot offentlige hindringer som gjør det vanskelig å skaffe seg et utkomme gjennom eget arbeid. Mangel på arbeid innebærer sløsing med menneskelige og økonomiske ressurser. Høyre vil at myndighetene skal fjerne hindringer for jobbskapning og etablere gode og stabile rammevilkår for bedriftene.

Omstillingsevne og høy kompetanse blir stadig mer sentrale konkurransefaktorer for næringslivet. Det er viktig at bedriftene stimuleres til å investere i kompetanseutvikling og etterutdannelse av sine ansatte. Økt satsing på etterutdannelse må komme som følge av et sammenfall mellom bedriftenes og de ansattes interesser, ikke gjennom lovpålegg.

Offentlige reguleringer og inngrep bidrar i dag aktivt til å forhindre vekst i sysselsettingen. For å gi grobunn for flere arbeidsplasser og gjøre det enklere for den enkelte å få innpass i arbeidsmarkedet kreves det et mer fleksibelt arbeidsmarked, med færre reguleringer og økonomiske belastninger for dem som søker eller tilbyr arbeid. I tillegg til å redusere skattebelastningen vil Høyre:

Livskraftige distrikter og lokalsamfunn

På samme måte som individet har behov for sosial trygghet, har det behov for forankring. Bevaring av nærmiljø og lokalsamfunn betyr derfor mye i kampen mot rotløshet og verdioppløsning.

Høyre ønsker at mer makt og innflytelse overføres til lokalsamfunnet. Kommunene skal bli mindre avhengig av statlige instruksjoner og overføringer. De skal ha større interesse av og muligheter til å påvirke sine egne inntekter bl.a. ved å legge til rette for mer lønnsomt næringsliv.

Høyre vil føre en helhetlig politikk som tar hele landet i bruk. Distriktpolitikken må gi mulighet til å utvikle robuste regionale sentra med sikte på å bevare hovedtrekkene i bosetningsmønsteret.

Forvaltningen av naturressursene i distriktene er en viktig forutsetning for verdiskapningen i Norge. Det dreier seg om næringer knyttet til for eksempel fisk og maritim virksomhet langs kysten, jord og skogbruk, energi og energiforedling og reiseliv.

Høyre vil vri distriktspolitikken bort fra selektive tiltak der politikere eller byråkrater plukker ut enkeltbedrifter og -bransjer, og over mot generelle forbedringer i rammevilkårene, rettet mot bedrifter og enkeltpersoner. Virkemidlene skal være lønnsomhetsorientert og profesjonelt administrert. Høyre mener at utviklingsfremmende investeringer i kunnskap og i kommunikasjoner er viktige distriktspolitiske tiltak.

For å utvikle vekstpotensialet i byer, regioner og distrikter og gjøre det mulig å bosette seg der man ønsker, vil Høyre:

Samferdsel/kommunikasjon

Det er en klar sammenheng mellom gode kommunikasjoner og mulighetene til å skape materiell velferd. Store avstander, spredt bosetning og en meget åpen økonomi gjør Norge som nasjon spesielt avhengig av gode transportløsninger.

Næringslivets konkurranseevne er i stor grad avhengig av effektiv transport. Det er fortsatt rom for betydelige reduksjoner i transportkostnadene gjennom å effektivisere og bygge ut infrastrukturen. Høyre ønsker økt satsing på veiutbygging.

Høyre ser et stort vekstpotensial i å utnytte moderne tele- og datakommunikasjon. Fri konkurranse innenfor telesektoren vil redusere kostnadene både for forbrukere og næringsliv.

Høyre vil prioritere de prosjekter som regionalt eller nasjonalt gir god samfunnsmessig lønnsomhet. Lønnsomme prosjekter må ikke bindes til ulønnsomme prosjekter.

For å styrke kommunikasjonene og avhjelpe miljøproblemer knyttet til disse vil Høyre:

Fiskeri- og havbruksnæringene

Fiskerisektoren er i dag en svært viktig bidragsyter til eksport og økt verdiskapning i Norge.

Næringen har lenge vært hemmet av stivbente konsesjons- og omsetningsregler, og den har møtt konkurransehindre for foredlede produkter i andre markeder. Resultatet er blant annet at videreforedlingen er altfor svakt utviklet i Norge. Veien til en mer robust fiskerinæring ligger i færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre sikkerhet for adgang til internasjonale markeder.

For å sikre fiskerinæringen gode og langsiktige vilkår vil Høyre:

Landbruk

Høyre vil verne om eiendomsretten, friheten og råderetten i landbruket. Respekten for folks ønske om å klare seg selv og leve av sitt eget arbeid er sentrale politiske mål. Høyre vil derfor arbeide for et levedyktig norsk landbruk som gir forbrukerne kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser, og som sikrer en forsvarlig norsk matvareberedskap. Høyre mener at dette best kan skje ved at det er færrest mulig hindringer på veien mellom bonden og forbrukeren. Det gir bonden de beste forutsetninger for - i større grad enn nå - å leve av de inntekter markedet gir.

Landbrukspolitikken må utformes slik at den samlede støtten i form av offentlige overføringer og skjermingsstøtte gjennom toll og importavgifter fortsatt kan reduseres. Høyre mener at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av omsetningsleddene og en reduksjon av det kostnads- og avgiftsnivået som næringen i dag møter.

Høyre vil forenkle støtteordningene til enkle, forutsigbare ordninger der støtten går mest mulig direkte til bonden. Den offentlige landbruksforvaltningen må reduseres og oppgavene begrenses til forvaltningsoppgaver.

Unødvendige lover og regler i forbindelse med produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukter må avvikles. Det må snarest etableres reell konkurranse i alle ledd innen foredling og omsetning av jordbruksprodukter slik at ikke produktivitetsøkning i landbruket blir borte i omsetningsleddene. Bøndene må sikres frihet til å produsere ut fra egne forutsetninger og levere varene der de selv ønsker.

Grunneiernes rettigheter må sikres når staten erverver eller båndlegger arealer. Det må gis full økonomisk kompensasjon ved innskrenkinger i eiendomsretten.

Statens forkjøpsrett ved omsetning av landbrukseiendommer må avvikles og konsesjonslovene gjennomgås på nytt. For å sikre brukeren gode og forutsigbare rammebetingelser og samtidig gjøre landbruket mer økonomisk robust gjennom økt markedsorientering, vil Høyre:

• Rydde opp i sammenblandingen av distriktspolitiske og lanbrukspolitiske ordninger.

Høyre vil at skogbruket skal være en selvhjulpen overskuddsnæring med de samme rammebetingelser som i våre nordiske konkurrentland.

Skipsfart

Skipsfart er en livskraftig virksomhet. Dette er en av Norges mest konkurransedyktige og verdiskapende næringer. For å motvirke utflytting av rederier må rederier ha et særskilt beskatningsregime.

Norges rolle som skipsfartsnasjon er viktig og det er en forutsetning at man jevnlig utdanner nordmenn til det tradisjonsrike og utfordrende sjømannsyrket. Unge sjøfolk må få bedre anledning til å opparbeide fartstid ombord, for å kunne avansere til ansvarsfulle toppstillinger. Flere norske sjøfolk i skipsfarten vil være en fordel både for bosetting i distriktene, distriktsutbygging og industri som skipsutbygging og maritimt utstyr. Det vil skape rekruttering til maritimt tilknyttede næringer som treenger kvalifiserte medarbeidere. Det er viktig å tilfredsstille behovet for spesialutdannede innenfor næringen. Her trenger vi bokstavelig talt «et skippertak».

Kontinuitet og generasjonstenkning

Høyre bygger sin politikk på ansvaret for å sikre våre etterkommere minst like gode muligheter til å dekke sine behov som vi har hatt til å dekke våre. Derfor er det grunnleggende for Høyre å verne om våre demokratiske institusjoner, miljøet, naturressursene, menneskeverdet og samfunnets økonomiske bærekraft.

En bærekraftig samfunnsøkonomi

Høyre mener tryggheten best kan ivaretas ved at familien, bedriften og den enkelte selv tar ansvar. Staten skal spille på lag med den enkelte og markedet for å bidra til å løse grunnleggende trygghetsoppgaver. Staten skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet gjennom sin økonomiske politikk.

Fremtidens velferd avhenger av investeringer som gjøres i dag. Det er viktig å bygge opp kunnskap gjennom utdannelsessystemet, og legge til rette for et fleksibelt samfunn som har evne til å nyttiggjøre seg ny teknologi og nye produksjonsmetoder.

De økonomiske overføringene mellom generasjonene innen familien er svekket. Gjennom beskatning og overføringer har staten begrenset familiens muligheter til foreta egne overføringer mellom generasjonene. Høyre vil styrke den private sparingen og eiendomsretten, slik at familien lettere kan innrette seg til eget og samfunnets beste.

Et høyt skattenivå reduserer vekstkraften og innsatsviljen i økonomien. Ingen generasjon skal kunne pålegge kommende generasjoner å dekke kostnadene for sin velferd. Når vi i dag velter større byrder over på neste generasjon enn dem vi selv er villige til å bære, svekker dette neste generasjons muligheter til å opprettholde et høyt velferdsnivå. Derfor må et «generasjonsregnskap» i balanse legges til grunn for finanspolitikken. Statens økonomiske forpliktelser, blant annet gjennom Folketrygden, skal fremgå og tas hensyn til i statens budsjetter og regnskaper.

En offentlig sektor som legger beslag på en mindre del av samfunnskaken vil gi en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor, og større spillerom for verdiskapning i privat virksomhet. Lavere skatter kan derved kombineres med en styrket budsjettbalanse, som igjen vil bidra til lave renter og god lønnsomhet i fremtidsrettede investeringer.

Gjennom en troverdig forpliktelse til prisstabilitet fra myndighetenes side legges grunnlaget for stabil vekst og fornuftige investeringer.

De politiske virkemidler må innrettes slik at det blir lønnsomt også på kort sikt for enkeltpersoner, bedrifter og offentlige myndigheter å ta hensyn til langsiktige økonomiske og miljømessige virkninger.

Et bærekraftig pensjonssystem

Usikkerheten omkring Folketrygdens fremtid truer med å underminere velferden for våre etterkommere. Folketrygden trenger derfor en reform nå for å sikre tryggheten for opparbeidede pensjonsrettigheter, fremtidige pensjonsutbetalinger og at et velferds- og omsorgstilbud kan opprettholdes for kommende generasjoner. Derfor vil Høyre gjennomføre en trygghetsreform i Folketrygden. Høyre vil at:

Miljø

For å fremme en utvikling der vi økonomisk og økologisk gir våre etterkommere de samme muligheter til å dekke sine behov som vi har hatt til å dekke våre, vil Høyre:

Energiressursene

Rike energiressurser er en viktig årsak til Norges velstand. Olje- og gassressursene skal komme hele befolkningen til gode. Høyre forutsetter imidlertid at hensynet til et generasjonsregnskap i balanse ivaretas ved bruk/plassering av oljeinntektene. Petroleumsvirksomheten har styrket viktige deler av norsk industri, men økonomien som helhet er blitt altfor avhengig av oljeinntektene. For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag i oljepolitikken er det nødvendig med et bredt og mangfoldig petroleumsmiljø med et sterkt privat innslag, hvor utenlandske og norske selskaper konkurrerer.

For at olje- og energiressursene skal gi størst samfunnsmessig nytte, vil Høyre:

Vern om menneskeverdet

Gen- og bioteknologien gjør det mulig å hindre eller behandle alvorlige lidelser som mennesker blir påført gjennom arv eller sykdom. Men de store mulighetene innebærer også etiske dilemmaer. Uansett livssyn vil en avveining mellom etikk og tekniske muligheter være nødvendig. Høyre mener at etikk skal sette grenser for bruken av teknologi.

Høyre vil:

Kunnskap

I den globale økonomien er det industrier basert på kunnskap som vokser raskest og har størst utviklingspotensiale. Kunnskaper og forskning er dermed avgjørende for et lands utvikling. Bedre utdannelse og flere ressurser til forskning og utvikling er nødvendig for å møte en fremtid der Norge i mindre grad kan basere seg på oljeinntekter. I informasjonssamfunnet vil den enkeltes muligheter i livet avhenge mindre av sosial bakgrunn eller gruppetilhørighet, og mer av individuelle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Den enkeltes ferdigheter, og evnen til å utnytte dem, blir viktigere i et spesialisert og individualisert samfunn enn i et industrisamfunn der arbeidsoppgavene var mer standardisert.

Derfor er en god utdannelse det viktigste samfunnet kan gi barn og unge. Høyre vil at skolen skal gi den enkelte elev faglig og personlig utvikling ut fra sine individuelle evner, interesser og behov.

Skolen skal trene til initiativ og ansvar, og ta vare på elevenes nysgjerrighet og kreativitet. Skolen skal også formidle holdninger som gjør elevene til gode samfunnsborgere og skal forlange at elevene oppfører seg hensynsfullt og høflig.

Gode almenkunnskaper blir enda viktigere i en tid hvor informasjonsflommen blir stadig større og hvor det å kunne skille det vesentlige fra det uvesentlige blir stadig mer avgjørende. Høyre vil derfor forsterke satsingen på en kunnskapsskole som gir elevene nødvendige basiskunnskaper.

I dagens skole er det spesielt viktig å styrke interessen og kunnskapen i naturfag og matematikk. For mange unge, spesielt jenter, velger på et tidlig tidspunkt vekk mulighetene for videre studier i teknologiske og naturvitenskapelige fag. Høyre vil sikre de tekniske fagskolene gode utviklingsmuligheter slik at de også i fremtiden kan gi et godt tilbud tilpasset næringslivets behov.

Skolereformene de siste årene har økt den statlige styringen av skolen. Gjennomføringstempoet og strukturendringene har ført til mye unødvendig uro. Men verre er det at reformene ikke er tilpasset de krav som det moderne samfunn setter til kvalitet, faglig nivå og fleksibilitet.

Høyre tror ikke at et mer ensrettet system kan by på tilstrekkelig variasjon og omstillingsevne i fagtilbud, pedagogikk og organisering. Derfor ønsker Høyre å stimulere mangfoldet ved å gi den enkelte skole større frihet og ved å gi brukerne av skolen - elevene og foreldrene - større innflytelse og valgfrihet.

Målet med Høyres etter- og videreutdanningspolitikk er å øke kompetansen i arbeidslivet slik at virksomhetene styrker sin evne til nyskapning og omstilling. Høyre ønsker et systematisk og fleksibelt etterutdanningstilbud tilpasset virksomhetenes behov. Videre bør den enkelte få anledning til å få dokumentert sin faktiske kompetanse og gis mulighet til å oppdatere og bygge på sin utdannelse.

Grunnskolen

Grunnskolen skal formidle grunnleggende verdier og kunnskaper og sørge for at alle elever - uavhengig av bosted - har en felles basis av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De senere års reformer i grunnskolen oppfyller ikke de kvalitetskrav som må stilles til en god skole.

Elevene skal lære mer

For å heve kvaliteten og det faglige nivået vil Høyre:

Mangfold og valgfrihet

Innenfor rammen av klare kunnskapskrav vil Høyre erstatte statlig overstyring og ensretting av skolen med en strategi for større mangfold i undervisningstilbudet og mer valgfrihet for elever, foreldre og skoler. Detaljerte kunnskapskrav i læreplanene må ledsages av stor frihet på det metodiske og pedagogiske området. Høyre vil:

Videregående opplæring

Videregående opplæring bør ha som hovedfunksjon å forberede elevene på studier eller fremtidig yrkesliv. I dag fungerer den videregående skolen mer som en forlengelse av den obligatoriske grunnskolen.

De senere års reformarbeid har gitt en mer ensrettet skole med redusert mangfold og valgfrihet for elevene. Det er derfor behov for en faglig og kvalitetsmessig opprustning av den videregående skolen, hvor det i større grad legges vekt på de krav som stilles ved høyere læresteder og i yrkeslivet. Det er kvalitet og behov som skal avgjøre om et skoletilbud har livets rett, ikke om det lar seg innpasse i en firkantet struktur.

For å bedre tilbudet til elevene og det faglige nivået ved de videregående skoler vil Høyre:

For å sikre mangfold og større valgfrihet i de videregående skoler vil Høyre:

Høyere utdannelse

I de senere år har antall studieplasser økt dramatisk. Det har vært nødvendig og reflekterer økte kompetansekrav og et trangt arbeidsmarked.

Fremover blir det viktig å sørge for at man også vektlegger de kvalitative sidene ved de høyere utdannelsesinstitusjonene. Det eksisterer alvorlige kvalitetsproblemer innenfor store deler av det høyere utdannelsessystemet. Samtidig er det fare for at institusjonenes uavhengighet ikke er sikret godt nok.

For å bedre kvaliteten på undervisningen og sikre utdannelsesinstitusjonenes uavhengighet vil Høyre:

Forskning og utvikling

Organiseringen av forskningen i Norge har i de senere år gjennomgått store endringer. For Høyre er det vesentlig at det må eksistere gode betingelser både for grunnforskning og anvendt forskning.

Norge må satse sterkere på oppbyggingen av kompetanse og utvikling av nye produkter gjennom forskning for å møte en fremtid der Norge i mindre grad kan basere seg på oljeinntekter.

Forskningen har en egenverdi i at den også fyller en kultur- og forståelsesformende funksjon. I grunnforskningen legges grunnlaget for den anvendte forskningen og kommersiell utnyttelse av denne. Forskningen utgjør en nødvendig bakgrunn for samfunnsdebatten, og uavhengige forskningsmiljøer er av stor betydning for å ivareta mangfoldet. For at forskningen ikke skal la seg utsette for politisk press, er det avgjørende at forskningens selvstendighet ivaretas.

Høyre vil:

For å legge til rette for et nyskapende forskningsmiljø i Norge og bedre evnen til utnyttelse av resultatene vil Høyre:

Sosial sikkerhet

Sosial trygghet for den enkelte

Et stabilt og trygt samfunn er avhengig av enkeltmennesker som står på egne ben og som bidrar til fellesskapene gjennom sin omtanke for andre, sitt arbeid og over skatteseddelen. Men det er også avgjørende at alle mennesker får god hjelp når noe går galt.

Vi kan alle oppleve sykdom, uførhet eller tap av arbeidsinntekt, hvor vi ikke kan sikre den personlige tryggheten ved egne krefter. Den offentlige velferden er et viktig supplement til den velferd og trygghet som vi selv kan skape i de personlige fellesskapene. Derfor vil Høyre ha en stat som løser sine oppgaver sterkt og effektivt, og med større sosial treffsikkerhet.

For å sikre sosial sikkerhet for den enkelte, uavhengig av inntekt og alder, vil Høyre at det offentlige skal sikre tilgang på:

En mer brukervennlig offentlig sektor

Høyre vil at den enkelte brukers behov skal bestemme utformingen av tjenestetilbudet. Ingen mennesker er like, og alle kan ha forskjellige ønsker og behov. Derfor må man skape en mer brukervennlig offentlig sektor.

For å sette oss som borgere, som brukere av offentlige tjenester og som skattebetalere i sentrum, vil Høyre stille klare krav til alle offentlige tjenester. De skal være der når vi trenger dem, holde høy kvalitet, være tilpasset den enkelte brukers behov og ikke belaste oss med høyere skatter enn nødvendig.

Når det offentlige betaler for grunnleggende velferdstilbud, betyr det mindre hvem som utfører dem. Når andre enn det offentlige står for produksjonen, blir det dessuten enklere å stille krav til god kvalitet på tjenestene. For å få flere tjenester for skattepengene, fjerne eller redusere køer, skape konkurranse som hever kvaliteten og gi valgfrihet som gir brukerne mulighet til å velge det tilbud som passer deres behov, vil Høyre fordomsfritt vurdere hvem som kan yte gode tjenester til en rimelig pris.

Offentlige tjenester av høy kvalitet, størst mulig valgfrihet for innbyggerne, bedre ressursutnyttelse og styrking av lokaldemokratiet er sentrale mål for Høyre. Høyre mener at disse målene best kan sikres ved en forvaltningsreform som på sikt vil føre til avvikling av dagens fylkeskommune.

Ved at ressursbruken tar mer utgangspunkt i den enkeltes behov enn i den valgte organisering, vil vil få mer igjen for ressursene. Høyre vil reformere oppgjørsordningene innenfor offentlig helse og omsorg, og se offentlige helse-, trygde- og sosialhjelpsordninger i sammenheng.

For å fremme mer serviceorienterte offentlige tjenester, vil Høyre:

Helsevesenet

For at vi alle skal ha trygghet for behandling når vi trenger det, vil Høyre:

For å heve kvaliteten i helsevesenet, vil Høyre:

For å sikre forsvarlig behandling av psykiatriske lidelser vil Høyre sikre en forsvarlig balanse mellom behandlingplasser i institusjon og tilbud i nærmiljøet knyttet til mennesker som bor i eget hjem.

Vilkår og tjenester for eldre

Et trygt samfunn preges av kontinuitet og formidling av verdier, erfaringer og tradisjoner fra en generasjon til den neste. En slik kunnskapsoverføring rammes dersom personer marginaliseres i yrkes- og samfunnsliv bare fordi de har passert bestemte alderstrinn. Høyre vil føre en politikk som gir eldre en reell valgfrihet når det gjelder boforhold, økonomi og muligheten til å realisere egne ønsker gjennom fortsatt arbeidsinnsats og aktiviteter.

For å fremme verdighet, livskvalitet og selvstendighet i alderdommen vil Høyre:

Behandlingstilbud for rusmisbrukere

For å tilbakeføre rusmisbrukere til en rusfri tilværelse og et verdig liv, og bekjempe kriminalitet vil Høyre:

Trygdeordninger

For den som er i stand til å arbeide seg frem til selvhjulpenhet, skal økonomisk støtte være midlertidig og fremme selvstendighet. Ordninger som stimulerer til selvhjulpenhet er mer sosiale og gjenspeiler større respekt for enkeltmennesker, enn ordninger som gjør at mennesker forblir klienter. Innstramninger i trygdeordninger som ledighetstrygd og sykelønn må også sees i sammenheng med de store finansieringsutfordringer staten står overfor i fremtiden.

For å sikre trygghet ved uførhet eller tap av arbeidsinntekt og fremme ansvarlighet vil Høyre:

Kriminalitet

Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Forebygging og bekjempelse av kriminalitet er en av myndighetenes viktigste oppgaver. Kriminalitet begynner i det små, men ender ofte i det store. Kriminalitet er alvorlig, fordi kriminelle handlinger er et symptom på normoppløsning og sviktende fellesskap. Hver gang en forbryter slipper unna fordi forbrytelsen er for «liten», kan gjerningsmannen være et skritt nærmere det store overgrepet. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning, svekkes sjansen for at samfunnets innsats har effekt.

For å forebygge kriminalitet er Høyres politikk på mange områder viktig: Mer ansvar og handlefrihet til familiene styrker båndene mellom mennesker. Mer individuell oppfølging i skolen fører til at færre som sliter faller utenfor. Et mer fleksibelt arbeidsmarked gir jobbmuligheter til flere som er satt utenfor. Kvalitet i behandling av rusmisbrukere kan hjelpe flere ut av et liv med kriminalitet som levebrød.

Selv om det forebyggende arbeidet er det viktigste for å avhjelpe kriminalitet på lang sikt, er en effektiv forfølgelse med sterk og umiddelbar reaksjon viktig for å demme opp på kort sikt. En effektiv straffeforfølgelse har dessuten i seg selv en forebyggende effekt. Høyre mener at ingen sak med kjent gjerningsmann skal henlegges og at pådømmelse av flere straffbare forhold ikke skal gi reduksjoner i straffeutmålingen. Ettervernet må styrkes for å hindre en fortsatt kriminell løpebane.

Den foruroligende veksten i den organiserte kriminaliteten er en av de største utfordringer man står overfor i kriminalitetsbekjempelsen, og må derfor være en høyt prioritert oppgave for politiet.

For å heve respekten for andre menneskers liv og eiendom og øke tryggheten i nærmiljøet, vil Høyre:

Internasjonalt samarbeid

Utfordringer som strekker seg over landegrensene krever et aktivt og forpliktende samarbeid med andre land. Internasjonal fred og stabilitet, en troverdig garanti for egen sikkerhet, positiv utvikling av økonomi og velferd, samt bekjempelse av miljøproblemer, av nød og fattigdom og av internasjonal kriminalitet, er alle mål og oppgaver som krever slikt samarbeid og som Høyre ønsker å vektlegge. Vilje til samarbeid med omverdenen, både for å finne løsninger på felles problemer og for å ivareta Norges interesser, er en grunnsten i Høyres utenriks- og sikkerhetspolitikk.

I flere sammenhenger står Norge i dag overfor en fare for å havne på sidelinjen, og på denne måten bli marginalisert. At våre nordiske naboland er blitt medlemmer av Den europeiske union mens vi selv står utenfor, innebærer en ny situasjon for Norge. Samtidig øker stadig EUs betydning som internasjonal aktør. EU får mer å si på en rekke områder som berører vårt land og mulighetene for å fremme norske interesser og syn. Dette stiller nye krav til oss som nasjon. Etter Høyres oppfatning er det nødvendig for Norge å konsentrere den utenrikspolitiske innsatsen om følgende særlig viktige oppgavr:

Internasjonal rett

Grunnleggende menneskerettigheter brytes daglig i en rekke land. Høyre mener at alle land har et ansvar for å fremme demokrati og menneskerettigheter. Norge bør ta opp menneskerettighetsspørsmål med land som bryter dem og gjennom internasjonale fora.

Ikke minst for små land er en internasjonal rettsorden viktig. I forholdet nasjonene imellom kan den dempe innslagene av vilkårlighet og den sterkestes rett. Samtidig legger den et bedre grunnlag for fred og stabililtet. Etter Høyres mening må Norge støtte opp om håndhevelsen av internasjonale rettsregler, både globalt og regionalt.

Gjennom Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet er landene i Europa forpliktet til å respektere prinsippene om menneskerettigheter, respekt for minoriteter og grensenes ukrenkelighet. Alvorlige brudd på disse grunnleggende prinsipper, som i det tidligere Jugoslavia, kan ikke aksepteres. Høyre støtter derfor opp om arbeidet med å få stilt de ansvarlige for krigsforbrytelsene i det tidligere Jugoslavia til ansvar for sine handlinger. Høyre mener at det bør opprettes en permanent krigsforbryterdomstol på internasjonal basis i FN-regi.

Verdenssamfunnet har behov for et sterkt og effektivt FN som kan ivareta internasjonal rett. Det har vi dessverre ikke i dag. FN-systemet har behov for en kraftig omorganisering som kan bidra til en mer effektiv ressursbruk, en mer handlekraftig organisasjon og et klarere skille mellom særorganisasjonenes virksomhetsområder.

Økonomisk samarbeid

Verdenshandelen vokser med rekordfart. Vi er vitne til økende gjensidig avhengighet mellom landene. Parallelt med liberaliseringen av verdenshandelen ser vi en økning i regionale samarbeidsformer på handelsområdet og en økende grad av samarbeid mellom regionene. Denne utviklingen stiller Norge, som står utenfor det politiske samarbeidet som foregår i EU, overfor store utfordringer.

Det regionale samarbeidet er selvsagt av stor betydning for den økonomiske utviklingen for deltagerne. Men et globalt samarbeid vil ha enda større betydning. For Norge, som er et lite land med en åpen økonomi, er det avgjørende at mest mulig av handelsregelverket innføres globalt. Norge må derfor spille en aktiv rolle i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for å iverksette det regelverk som nylig er innført og videreutvikle regler på nye felt. Innenfor rammen av WTO ønsker derfor Høyre å:

• Arbeide med miljøstandarder og sosiale standarder. Men disse må ikke kunne brukes til skjult proteksjonisme.

Høyre ønsker også å intensivere kampen mot barnearbeid, gjennom dialog med myndigheter i utviklingsland. Bistand til utdannelsesprosjekter kan være et viktig virkemiddel.

Europa

Etter Berlinmurens fall er hele Europa inne i dramatiske forandringer som også stiller Norge overfor stadig nye utfordringer. De politiske og økonomiske samarbeidsmønstrene endres radikalt. EU vil bli utvidet med en rekke nye medlemsland fra Sentral- og Øst-Europa i de kommende år. Den økonomiske integrasjonen skjer gradvis og kan ta noe tid, men den politiske integrasjonen vil kunne skje relativt raskt. Få hindre gjenstår før de sentral- og øst-europeiske landene kan delta fullt ut i EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid. EU-utvidelsen vil være et svært viktig bidrag til stabilitet, fred og velferd i Europa og må få aktiv støtte fra Norge, blant annet for å bidra til at de baltiske land er med i prosessen.

Beslutningen om å si nei til medlemskap i EU var ikke noen beslutning om å si nei til samarbeid med EU. Utviklingen i EU er stadig viktigere for Norge. Norske interesser sikres best gjennom et bredest mulig samarbeid med EU og EU-landene. EU mottar i dag ca. 80 prosent av vår eksport. EØS-avtalen er derfor helt avgjørende for at mest mulig av næringslivet skal ha de samme vilkår som sine konkurrenter.

Derfor vil Høyre:

Høyre respekterer resultatet av folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994 og tar til etterretning at flertallet ikke delte Høyres syn på fordelene ved et norsk EU-medlemskap. Høyre mener at Norge ikke kan slutte seg til Den europeiske union uten at flertallet gjennom folkeavstemning har gitt uttrykk for et ønske om det.

Høyre ser det som spesielt viktig å utvikle et nært samarbeid med våre naboland Russland og de baltiske stater. Høyre ønsker også å utbygge kontakten med de baltiske stater. Norge må prioritere innsatsen for en positiv utvikling i disse landene. Støtte til demokratibygging, miljøvern og utbygging av økonomisk og juridisk kompetanse er særlig viktig. Arbeidet med atomforurensningsfaren i våre nærområder må gis høy prioritet.

Forsvars- og sikkerhetspolitikk

Vår sikkerhetspolitikk må både ta utgangspunkt i at vi lever i en usikker verden i rask forandring og at vår geografiske beliggenhet gjør oss til et viktig strategisk område. Vi står overfor mulige farer for sikkerheten og stabiliteten i Europa, idet konflikter av nasjonal, etnisk og religiøs karakter fortsatt kan oppstå i vår verdensdel.

Samtidig er den fremtidige utvikling vanskelig å forutsi. Forsvaret, alliansetilknytningen og de øvrige deler av den norske sikkerhetspolitikken må etter Høyres mening innrettes med sikte på å kunne gi en troverdig forsikring i tilfelle fremtidige tilbakefall i internasjonal politikk.

Vårt forhold til Russland er i dag godt, og må videreutvikles. Russland er en militær stormakt, og det er fortsatt usikkerhet knyttet til det nye demokratiets veivalg. Den sentrale militærstrategiske betydning som Kola-området også i fremtiden vil ha for Russland, gjør at Norge kan stå overfor en militær trussel ved en forverring av situasjonen.

De atlantiske bånd har i hele etterkrigstiden vært helt sentrale i norsk sikkerhetspolitikk. Kontakten med USA har vært og vil fortsatt være svært viktig for Norges sikkerhet. Å opprettholde og videreutvikle denne kontakten vil stå som en av våre viktigste utfordringer etter den kalde krigens slutt. Det er både i Norges og i Europas interesse at USA fortsetter sin tilstedeværelse i vår verdensdel og engasjerer seg i europeisk sikkerhet også i fremtiden.

Høyre vil støtte en utvidelse av NATO østover. Det vil styrke stabiliteten i hele det euro-atlantiske området. En ny fransk tilnærming til NATO og amerikansk støtte til et NATO der europeerne tar et større ansvar for egen sikkerhet, har gitt viktige avklaringer om fremtiden. Denne situasjonen gjør det svært viktig for Norge å arbeide for å sikre våre og NATOs atlantiske bånd. Samtidig må vi søke å motvirke en marginalisering av Norge i det euro-atlantikse samarbeidet.

Høyre vil:

Av de største trusler mot sikkerheten i dag er utbredelsen av internasjonal kriminalitet, herunder terrorisme. Høyre vil aktivt ta i bruk de virkemidler som er nødvendig for å bekjempe denne trusselen, bl.a. gjennom deltagelse i det internasjonale samarbeidet som er under utvikling på dette området.

NATO-medlemskapet er hjørnestenen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. NATO er i dag i forandring, og vi må innstille oss på å ta ansvaret for en større del av forsvaret av Norge i fremtiden. Derfor er det avgjørende å sikre og videreutvikle et troverdig norsk forsvar.

Høyre vil legge et langsiktig perspektiv til grunn i sitt syn på bevilgningene til og utformingen av Forsvaret. Tillater vi oss å bygge ned vår forsvarsevne i en fredelig situasjon, risikerer vi at militære trusler oppstår raskere enn tiden vi trenger til å gjenoppbygge en tilfredsstillende forsvarsevne.

Høyre vil:

Kampen mot fattigdom

Høyre ser på de globale miljø- og fattigdomsproblemene som verdenssamfunnets største og mest presserende utfordring. Vi har et ansvar for å avhjelpe nød på rent medmenneskelig grunnlag. Men det er også i Norges egeninteresse å skape en bærekraftig vekst og et best mulig globalt miljø for å unngå at det oppstår destabiliserende konflikter som truer freden.

Norge og andre rike land har et ansvar for å fortsette å gi betydelig offentlig utviklingshjelp. Bistand er ikke i seg selv avgjørende for å skape utvikling, men er et viktig supplement til økt handel og intern utvikling av en bærekraftig markedsøkonomi og demokratiske institusjoner. Det er ikke er mulig å løse fattigdomsproblemene uten en bærekraftig økonomisk vekst. Målet med bistanden må være å støtte mottakerlandenes egne bestrebelser for å skape en bærekraftig utvikling, det vil si bedre økonomiske, sosiale, politiske og miljømessige kår, samt å lindre nød. Den langsiktige bistanden må bidra til å forebygge at nødsituasjoner oppstår. Høyre ønsker å gi hjelp til selvhjelp og vil at: