Mer fellesskap - sosialdemokratisk program for 90-åra

Vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte,

november 1992.

Det norske Arbeiderparti 1992

Mer fellesskap

- sosialdemokratisk program for 90-åra

MER FELLESSKAP

Arbeiderpartiets mål for 1990-åra er å utvikle et tryggere og mer rettferdig samfunn, en fredelig verden med arbeid til alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske.

Vi lever i en tid med store miljøutfordringer. Matjorda forsvinner mens befolkningen øker. Regnskogene utryddes. Ozonlaget uttynnes. Atmosfæren blir varmere. Forskerne snakker om en "terskel" - et punkt i miljøutviklingen hvor problemene griper inn i hverandre, blir selvforsterkende og kommer ut av menneskelig kontroll.

Ved starten av 90-tallet er det blitt klart at vi står i fare for å ødelegge livsgrunnlaget for framtidige generasjoner dersom utviklingen ikke blir snudd. Arbeiderpartiets politikk for de neste årene bygger på denne erkjennelsen. Målet er en bærekraftig utvikling. Produksjon og forbruk må skje i pakt med naturens tålegrense og en forsvarlig forvaltning av jordas ressurser. Bare en rettferdig fordeling av verdens goder kan stanse miljøtrusselen. Derfor er det nødvendig med økt internasjonalt samarbeid, og bedre styring nasjonalt og globalt. Arbeiderpartiet ser også arbeidet for en bærekraftig verden som en del av arbeidet for økt menneskelig livskvalitet.

En utvikling mot et bærekraftig samfunn med økt livskvalitet krever at vi arbeider i fellesskap. De tyngste løft i oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet er tatt i fellesskap. Men det har også skjedd under frihet for den enkelte. Når alle har frihet til å utfolde sine personlige egenskaper innenfor fellesskapets rammer, blir fellesskapet sterkere. Den sosialdemokratiske modellens forening av individuell frihet og fellesskapsløsninger har også vist seg å gi de beste samfunnsmessige resultater.

1980-åras økonomiske frislepp og høyrebølge har vist oss at vi trenger fellesskapsløsninger og mer politisk styring for å nå de mål vi setter oss med dette programmet. Derfor vil Arbeiderpartiet videreutvikle en sterk offentlig sektor og en rettferdig fordelingspolitikk.

For å skape større rettferdighet og økt livskvalitet må vi videreutvikle velferdsordningene slik at de blir tilgjengelige for alle. Derfor må vi prioritere vekst i fellesforbruket framfor privat forbruk i tida som kommer. Vi må også legge mer vekt på offentlig tjenester og noe mindre vekt på overføringer.

Politiske beslutninger alene kan ikke garantere oss et godt liv. Det er like viktig å bygge ut livskraftige, sosiale nettverk i nærmiljø og arbeidsliv. Velferdssamfunnet skal ikke bare yte, men også stimulere til deltakelse og ansvar. På den måten kan vi selv, sammen med andre, ta større ansvar for å øke vår livskvalitet.

Arbeiderpartiet bygger på den sosialdemokratiske modellen. Befolkningseksplosjonen, miljøproblemene og kløften mellom rike og fattige land gjør det nødvendig med politisk handling på tvers av landegrensene. Internasjonaliseringen av økonomien, av kultur og nyhetsformidlingen har skapt behov for å bygge opp fellesskapsorganer også på internasjonalt plan.

De teknologiske nyvinningene har drevet omstillingstakten i samfunnet kraftig opp. Velferdssamfunnet splittes opp i stadig flere interessegrupper, som hver for seg fremmer krav som vanskelig kan innfris uten at de kommer i strid med miljøhensyn, hensyn til arbeid og en rettferdig fordeling. Derfor må vi sette helhetstenkning og fellesskap i forgrunnen også på den nasjonale arena.

I Norge er den store oppgaven på 90-tallet å gi folk muligheter til å bruke og utvikle sine evner og krefter. Altfor mange er blitt henvist til en passiv tilværelse som trygdemottakere. Vi må hindre at samfunnet blir delt opp i et stort flertall som stadig får det bedre, mens et mindretall faller utenfor. Det er positivt for samfunnet som helhet å investere overfor de som er dårligst stilt eller faller utenfor.

Arbeid til alle er et grunnleggende mål for Arbeiderpartiet. Nøkkelen til en god samfunnsutvikling ligger mer enn noen gang i menneskelig skaperkraft, kompetanse og våre muligheter til å ta i bruk ny teknologi. Derfor satser Arbeiderpartiet så hardt på å styrke områdene kunnskap og utdanning. Ved hjelp av bedre kunnskap og ny teknologi tar vi opp kampen for arbeid til alle og for økt verdiskapning.

Ikke bare innenfor hvert land, men også på tvers av landegrensene er vi blitt mer gjensidig avhengig av hverandre. Ingen nasjon kan sikre sin framtid ved å stå alene. Skal vi løse miljøproblemene, må de velstående land dele sin rikdom med de fattige landene. Arbeidsledigheten må bekjempes ved en samordnet, økonomisk politikk som vil skape vekst i utviklingslandene. Siden våre arbeidsplasser, vårt miljø og vår velstand i høy grad påvirkes av beslutninger utenfor Norges grenser, går Arbeiderpartiet inn for å bygge ut det forpliktende, internasjonale samarbeidet.

Norden og Europa må spille en viktig rolle i utviklingen av en mer rettferdig verdensorden. I Norden og Vest-Europa er demokratiet grunnfestet og likhets- og solidaritetsideene har sterk grobunn. Sosialdemokratiet og fagbevegelsen må styrke sitt samarbeid i Norden og i Europa. Vi må dessuten samarbeide internasjonalt med andre som bygger sitt arbeid på demokrati og menneskerettigheter, slik at Europa kan bli en spydspiss i kampen for global rettferdighet.

For å virkeliggjøre de sosialdemokratiske målene vil Arbeiderpartiet gjøre en innsats nasjonalt og på ulike internasjonale arenaer samtidig.

I Norge er Arbeiderpartiets mål

arbeid til alle og høyere livskvalitet. Denne krevende oppgaven forutsetter økt verdiskapning og en mer rettferdig fordeling av samfunnsgodene. De som har arbeid, må vise solidaritet med de arbeidsledige. Økt verdiskapning må brukes til å styrke vårt miljø, vår kompetanse og vår kultur. Gjennom videreutbygging av barnevernet, barnehager, fritidsordninger og tilbud til eldre kan vi også skape mange nye arbeidsplasser. Samene må fortsatt gis mulighet til å styrke og utvikle sitt språk og sin kultur.

I Norden er Arbeiderpartiets mål

et sterkere kulturelt og menneskelig samarbeid mellom de nordiske folkene. Vi vil bruke Norden som ankerfeste for innflytelse i internasjonalt samarbeid. Den nordiske samfunnsmodellen kan få mye å si for den europeiske utviklingen. Derfor må vi få et tettere samarbeid og utvikle den nordiske modellen.

I Europa er Arbeiderpartiets mål

at arbeid, miljø og sosiale rettigheter blir gjort til overordnede mål for utviklingen av Europa. For å sikre freden vil vi bidra til å utvide demokratiet i Europa og styrke det alleuropeiske samarbeidet. Europa må sterkere ta ansvar for å utvikle en ny og mer rettferdig verdensorden.

Globalt er Arbeiderpartiets mål

at FN skal bli et sterkere instrument både for fred, miljøbeskyttelse og utjevning mellom fattige og rike land. FN's økonomi må styrkes. FN må få mulighet til å fatte bindende vedtak i spørsmål som dreier seg om menneskerettigheter, fred og miljø. Dette kan bidra til å nå målet om en bærekraftig utvikling og en rettferdig og fredelig verden. Arbeiderpartiet vil rette oppmerksomheten mot de fattigste landene i sin nord/sør-politikk.

ET SAMFUNN I FORANDRING - EN SOSIALDEMOKRATISK ANALYSE

Vi lever i en tid med stadig raskere forandringer. Det påvirker hele vår tilværelse og endrer mulighetene for å styre samfunnet. Arbeiderpartiet vil styrke de sosialdemokratiske verdiene i den omstillingstid vi er inne i. Men vi må bli bedre i stand til å fornye de politiske virkemidlene i takt med de raske forandringene. På den måten kan vi redusere usikkerheten, skape trygghet i forandringene og bidra til en bærekraftig utvikling.

En forutsetning for å kunne styre etter sosialdemokratiske mål er at vi forstår hvordan samfunnet og verden omkring oss virkelig er og hvordan den forandres.

DEN GLOBALE UTVIKLING

Når det gjelder den globale utvikling, er det lett å se at vi trenger nye og radikale løsninger. Verdens befolkning har økt med 1 600 millioner mennesker de siste 20 år. Befolkningsveksten fortsetter med økt fart. 1,2 milliarder mennesker lever nå i absolutt fattigdom. Minst 200 millioner av disse er barn under fem år. Flyktningestrømmen øker år for år. 20 millioner mennesker lever i landflyktighet. Hovedårsakene er krig og fattigdom.

Samtidig øker miljøproblemene. Utviklingslandene rammes hardest. En sjudel av klodens matjord er blitt borte. Ørkenområdene har utvidet seg med 120 millioner hektar siden 1970. Utviklingslandene har betalt mer til de industrialiserte landene i form av renter og avdrag på lån enn de har mottatt i u-hjelp. Men også blant utviklingslandene øker forskjellene. Noen land er blitt rikere, andre er blitt enda fattigere. På samme måte som vi i Europa har sosiale og økonomiske skiller mellom land i øst og vest, er det etter hvert blitt tilsvarende skiller i den fattige del av verden.

Det er nødvendig med en helt ny kurs, hvis vi skal unngå en omfattende miljøkatastrofe og en åpen konflikt mellom den rike og fattige del av verden. Den rike del av verden må ta et større ansvar for å gjøre verdensøkonomien mer rettferdig. Utviklingslandene må få økt støtte til å bygge opp sine egne økonomier.

HISTORIEN GJENTAR SEG

Det er nødvendig med store forandringer og sterkere styring i de rike landene, hvis vi skal få til en rettferdig verdensøkonomi. Hvis vi skal ha håp om å få til en bedre styring av utviklingen i vår del av verden enn det 80-tallet har vist, er det nødvendig at vi skaffer oss større innsikt og kunnskap.

Samfunnsendringene i 1990-åra kan sammenliknes med den industrielle revolusjon i slutten av forrige århundre og i begynnelsen av vårt eget. Industrialiseringen i Norge førte med seg grunnleggende, sosiale endringer. Befolkningen økte sterkt i byene. Det samme gjorde tallet på industriarbeidere, som økte fra 180 000 i 1890 til 314 000 i 1920. Industrialiseringen skapte masseproduksjon og la grunnen for en voksende velferd. I dette samfunnet vokste viljen til styring og makt fram hos arbeiderklassen. Arbeiderne ville ha sin del av de verdier produksjonen skapte og de ville ha kontroll over sitt eget liv og sin egen framtid. Arbeiderbevegelsen ble en kultur- og frihetsbevegelse. Skulle friheten bli reell, var det ikke nok med penger. Arbeiderbevegelsen måtte bygge opp sin egen kultur og sin egen identitet. Dette ga resultater. Arbeiderbevegelsen ble den ledende politiske kraft som omformet Norge fra et fattigsamfunn til et velferds-samfunn.

Like viktig som dampmaskinen, el-turbinen og forbrenningsmotoren var for industrialiseringen ved århundreskiftet, er moderne datateknologi, genteknologi og bioteknologi for de grunnleggende endringene vi nå opplever. Utviklingen stiller arbeiderbevegelsen overfor helt nye utfordringer.

Vår politikk må nå, som under den forrige industrielle revolusjon, ta utgangspunkt i de faktiske samfunnsforholdene og de endringer vi ser er underveis. Da vil arbeiderbevegelsen kunne bli den ledende kraft også i den nye epoken som nå innledes.

EN TEKNOLOGISK REVOLUSJON - NYE VILKÅR FOR PRODUKSJON, FORBRUK OG ARBEID

Det er ikke mulig å forutse fullt ut hvilke utfordringer de nye teknologiene stiller oss overfor. Men det synes klart at de utover på 90-tallet vil gi muligheter til ny utvikling. De vil forandre forbruksmønstre, matvareproduksjon og helsevesen. Det vil oppstå nye sosiale mønstre. Bedriftene vil legge om til nye organisasjonsformer. Den nye medieteknologien er allerede i ferd med å bryte enhver fysisk grense. Strømmen av informasjon og kultur som flyter mellom landene, vil påvirke alle sider av vår kultur.

Teknologien fører også til at de mange henders arbeid blir erstattet av maskiner. gjennom effektivisering og rasjonalisering kan det skapes mer med færre ansatte. Det fører til at arbeidskraft kan frigjøres til andre viktige oppgaver. Det var det som skjedde da vi gikk over fra et jordbrukssamfunn til et industrisamfunn. Problemene oppstår når omstillingene skjer hurtig og vekst på nye områder ikke skjer raskt nok til å kunne ta over den ledige arbeidskraften.

Gjennom ny teknologi kan vi skape nye produkter og et bedre miljø. På de måten kan det opprettes nye og bedre arbeidsplasser

Nå som før har altså teknologiske nyvinninger både positive og negative sider og de vil ha dyptgripende virkninger på den måten vi organiserer samfunnet vårt på. Det er ikke mulig å stoppe eller snu ryggen til den teknologiske utviklingen. Det gjelder å bruke teknologien til menneskehetens beste. Men særlig fordi de nye teknologiene er så revolusjonerende og grensesprengende, er det mer nødvendig enn før å være oppmerksom på de etiske problemstillingene dette reiser. Samfunnet må vise vilje til å sette grenser. Teknologisk utvikling er ikke noe mål i seg selv. Den skal tjene menneskelige behov. Nye teknologiske muligheter må utnyttes i kampen for en bærekraftig produksjon.

I kjølvannet av den teknologiske utvikling vil arbeiderbevegelsens gamle ideer om demokratiske bedriftsorganisasjoner få ny aktualitet. Bedriftene og den offentlige sektor vil i økende grad bestå av de mange faggrupper med forskjellig utdanning og kunnskap. Den gamle, pyramideformede bedriftsorganisasjonen vil da ikke være i stand til å bruke og binde sammen kunnskapen som bedriftene er avhengige av for å nyttiggjøre seg teknologien. Det er nødvendig med demokratiske bedriftsorganisasjoner, der alle får bruke sine evner og kunnskap. Dette åpner også for muligheten til å kunne skape et mer menneskelig arbeidsliv med flere meningsfylte arbeidsplasser. Utvikling av ny teknologi er svært ressurskrevende. Derfor er det nødvendig at det offentlige og private næringsinteresser samarbeider, også i form av direkte, økonomisk deltakelse fra statens side. For Norge som et lite land er det nødvendig å bygge opp miljøer på områder der vi fra før har kompetanse og naturlige fortrinn. Dette kan ikke skje uten statens medvirkning. I den nye industrielle epoken som nå har begynt, er det altså et like stort behov for sosialdemokratisk vilje til å bruke staten som tidligere.

KUNNSKAP BETYR MER

I alt vi omgir oss med, blir innslaget av kunnskap større: I medisiner, i varer, i tjenester, i transportmidler. I framtida vil vi derfor mer og mer måtte leve av vårt vett: Av evnen til å utvikle nye ideer, til å bruke avansert teknologi, til å skape nye produkter, til å løse tradisjonelle problemer med mer fantasi.

På dagens og morgendagens arbeidsplasser vil det i enda større utstrekning enn før være folks kunnskaper og kreativitet til nyskapning som skaper verdiene. For å kunne omsette ny teknologi og ny kunnskap i økt verdiskapning, er det om å gjøre at samfunnet gir alle mulighet til å bruke og utvikle sine evner og anlegg. Arbeidsmarkedet er i stadig raskere forandring. Arbeiderpartiet vil derfor legge forholdene til rette for den etterutdanning og omskolering dette krever. På den måten kan det enkelte menneske gis økt frihet i et arbeidsmarked i stadig endring og det kan utvikles et næringsliv med framtidsmuligheter. Det er spesielt viktig at samfunnet gir bedre tilbud om opplæring og utdanning til dem som i dag har lite utdanning. Utdanning er også et gode i seg selv og øker livskvaliteten.

Dette vil stille nye, store krav til innholdet i vårt utdannings- og arbeidsmarkedssystem. I tida som kommer vil kunnskap som kobler ulike fagområder, bli viktigere. Vi må derfor legge til rette for å bygge opp utdanning med flere fagkombinasjoner enn det som til nå har vært vanlig. Det stilles økt krav til samfunnskunnskap og evne til fantasi, fleksibilitet og omstilling.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Den økonomiske veksten har vært et resultat av politiske mål vi har satt oss. Vi oppnådde økonomisk vekst, fordi flere mennesker kom i arbeid og fordi omsorgen for barn og eldre ble bygd ut. Slik vil det være også i framtida. Hvis flere mennesker får arbeid øker verdiskapningen og evnen til å løse fellesoppgavene. Men vår velstandsutvikling har også ført med seg miljøproblemer. Utviklingen har ikke bare vært styrt av politiske mål for å dekke menneskenes behov, men også av ønsket om kortsiktig profitt. Erkjennelsen av at det som er økologisk uforsvarlig heller ikke i lengden er økonomisk forsvarlig, er derfor nødvendig å legge til grunn for vår videre utvikling.

Både omfanget av den økonomiske veksten og hva den skal bestå av, er viktig for miljøet. Med uendret teknologi og manglende politisk styring vil økt vekst føre til økt forbruk av ressurser og mer forurensning. På den annen side vil vekst gjøre det mulig å skifte ut gammel, forurensende teknologi med mer miljøvennlig produksjonsutstyr. Dermed kan forbruket dreies bort fra miljøskadelige til miljøvennlige produkter. Derfor er ikke veksten et mål i seg selv. Hensikten er at verdiskapningen i samfunnet skal dekke menneskelige behov og skje i pakt med naturens tåleevne. Men dagens produksjon og livsstil skal heller ikke forringe kommende generasjoners muligheter. Derfor må vi endre vekstens innhold.

Verdens goder er urettferdig fordelt. Et lite mindretall av jordas befolkning lever i overflod, mens det store flertallet lever i fattigdom. Fattigdommen er en trussel mot en bærekraftig utvikling, blant annet fordi den fører til en ukontrollert befolkningsvekst og en rovdrift på naturen. Derfor er det nødvendig at vi i den rike del av verden overfører en langt større del av ressursene til de fattige landene og at verdenshandelen blir mer rettferdig. Dette vil påvirke vår produksjon og vårt forbruk, men er nødvendig for å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

De nye teknologiene kan bidra til å nå målet om en bærekraftig utvikling. Norge må samarbeide med andre land for å sikre en bærekraftig utvikling. Derfor går Arbeiderpartiet inn for å styrke det internasjonale, overnasjonale miljøsamarbeidet.

GJENSIDIG INTERNASJONAL AVHENGIGHET

Den teknologiske utvikling er en vesentlig drivkraft bak internasjonaliseringen av økonomien, som har skutt fart på 80- og 90-tallet. Dette henger sammen med at det stadig legges mer kunnskap og teknologi i produktene. Produksjonen av delkomponenter plasseres i de landene som har de beste forutsetningene teknologisk og kunnskapsmessig. Derfor blir det mindre meningsfylt å snakke om hvor et produkt er laget. Komfyren på kjøkkenet kan ha varmeelementer fra Japan, brytere fra Korea og frontplate fra Sveits mens det hele kan være satt sammen i Tyskland. Slik veves næringslivet i alle land tett i hverandre. Den internasjonale handel er blitt mer omfattende.

Transportsektoren er større og maktforholdene i næringslivet er blitt mer uoversiktlige. Dette gjelder også pengestrømmen. Med moderne datateknologi kan pengetransaksjoner utføres verden over på sekunder.

Internasjonaliseringen har ført til en maktforskyvning til fordel for kapitalinteresser og på bekostning av politiske og demokratiske organer. Kapitalen er blitt internasjonal. Dette har gjort det vanskeligere for de nasjonale regjeringene å styre økonomien.

Selv om vi erkjenner at dette er situasjonen, betyr ikke det at vi godtar at det fortsatt skal være slik. Erkjennelsen er imidlertid nødvendig for politisk handling. Arbeiderpartiet vil arbeide for å øke mulighetene for å styre den økonomiske utvikling. Vi vil arbeide for at det bygges opp forpliktende samarbeidsordninger internasjonalt. Alternativet vil være at markedsliberalisme og sterke kapitalkrefter fortsetter å dominere.

Men internasjonaliseringen stiller også nye krav til nasjonalstaten. Når kapitalen kan flyte fritt, blir den investert der den gir størst avkastning uavhengig av landegrenser. En effektiv offentlig sektor, god infrastruktur, utdanning til alle og godt miljø er faktorer som gjør oss bedre kvalifisert til å hevde oss internasjonalt. Dette vil også gjøre det fordelaktig å investere i Norge. Sosialdemokratisk fordelings- og velferdspolitikk blir derfor viktigere enn før. Dessuten blir sosialdemokratiets kultur- og utdanningspolitikk helt avgjørende for om vi skal kunne bevare vår nasjonale identitet.

Internasjonaliseringsprosessen gir nye impulser, men øker også presset på vår kultur. Felles verdier, felles språk og levevilkår er grunnlaget for en felles identitet. Arbeiderpartiet vil derfor arbeide for å utvikle og bevare vår kulturarv ikke bare som en forpliktelse overfor oss selv, men overfor det internasjonale samfunn.

DEN EUROPEISKE UTVIKLINGEN

Vi ser at nye, politiske forhold i Europa etter kommunismens fall og integrering av markeder gir grunnlag for å skape et nytt og mer helhetlig Europa. Det gjør det mulig å skape et nettverk av demokratiske institusjoner fra det nasjonale nivå, via det regionale til det alleuropeiske.

Europa har gjennomgått omfattende politiske forandringer. Blokkdelingen mellom øst og vest er opphevet, Tyskland er samlet og Sovjetunionen oppløst. Dette har gitt oss nye muligheter til samarbeid, men også nye utfordringer. Nasjonale og etniske konflikter har kommet opp til overflaten. Politisk og økonomisk kaos i øst kan få alvorlige følger for hele Europa. Derfor er det en utfordring å fjerne de store økonomiske og sosiale skillelinjene. EF-landene har utvidet sitt politiske samarbeid østover for å møte denne utfordringen. Landene i Øst-Europa ønsker på sin side å komme med i integreringen så raskt som mulig.

Samtidig med utviklingen av EF-samarbeidet foregår det en regionalisering. Dette dreier seg om samarbeid mellom regioner og distrikter, ofte på tvers av landegrensene. Etter avslutningen av den kalde krigen har det ikke minst vokst fram et regionalt samarbeid på tvers av det gamle skillet mellom øst og vest. Mye tyder på at regionene og distriktene vil få en selvstendig rolle i oppbyggingen av det nye Europa. Østersjøsamarbeidet og planene om et samarbeid i Barentsregionen er eksempler på dette. Fra før har vi tradisjoner for nordisk samarbeid og samarbeid mellom grensedistrikter innenfor Norden.

Den samiske befolkning i Norge har sitt utspring i en opprinnelig bosetting i Skandinavia og på Kolahalvøya. I dag bebor samene store områder på Nordkalotten og i Russland. En styrking og utvikling av språk, kultur og felles næringsgrunnlag vil være sterkt avhengig av et samarbeid og fellesskap over landegrensene i nord.

Utviklingen i EF er et svar på den økte gjensidige avhengigheten som følger av at de nasjonale grensene reduseres. Dette gjelder spesielt det økonomiske området og miljøvern der det er skapt behov for felles regler. Det europeiske samarbeidet er også blitt styrket for å møte konkurransen og kulturpresset fra USA, Japan og nye industriland.

UTFORDRINGER I VELFERDSSAMFUNNET

Velferdsstaten skal være med på å gi et godt liv, uavhengig av hvem du er, hvor du er født og med hvilke forutsetninger. Velferdsstaten kan sikres ved at alle er villige til å bidra, slik at alle kan sikres trygghet. Fordeling av inntekt, velferdsgoder, plikter og ansvar sikrer stabilitet i samfunnet og dermed bedre muligheter for vekst og utvikling.

Arbeiderpartiet vil slå ring om velferdssamfunnet. Alle skal ha trygghet for inntekt ved alderdom, sykdom og uførhet. Helsetjenester skal være tilgjengelige for alle uavhengig av bosted og inntekt. Dette vil kreve økt satsing av offentlige midler.

Men for å sikre en framtidig sterk offentlig sektor, må vi legge vekt på å skape forståelse hos enkeltpersoner, grupper og organisasjoner for at det er sammenheng mellom det vi yter til fellesskapet og det fellesskapet evner å yte til den enkelte.

Fremtidens velferdssamfunn må ta utgangspunkt i de endrede forutsetninger og nye utfordringer dagens situasjon viser oss.

Dagens samfunnsproblemer består ikke bare av mangel på offentlig omsorg. Ensomhet, angst, økning i psykiatriske lidelser, flere selvmord - også blant barn og unge - tyder på at tid og krefter ikke rekker til den omsorg vi skal ha for hverandre.

Dette står i sterk kontrast til det store antall mennesker som ønsker arbeid eller det å kunne delta i samfunnet ved å bli tildelt meningsfylte oppgaver og ansvar.

En bedre fordeling av både de ulønnede og det lønnede arbeidet vil gi et varmere og mer rettferdig samfunn. Flere utdanningsmuligheter i løpet av livsløpet og mer fleksible. Arbeiderpartiet mener mer tid, mer omsorg for hverandre, bedre miljø og mer kunnskap til alle vil kunne skape fremtidstro og gjøre samfunn og enkeltindivider mer harmoniske.

De viktigste utfordringene for velferdssamfunnet er å få bukt med arbeidsledigheten og hindre at stadig flere faller utenfor og må motta trygd i stedet for å delta aktivt. Arbeid er en viktig kilde til egenutvikling og selvrealisering. Et velferdssamfunn som ikke gir mulighet til deltakelse og ansvar har sviktet sin oppgave.

I 1973 var 133 000 mennesker uføretrygdet. I 1990 var tallet nesten fordoblet til 234 000 mennesker. Våren 1992 mottok mer enn 100 000 mennesker arbeidsledighetstrygd. Økningen i trygdeutbetalingene, sammen med svikten i etterspørselen etter varer og tjenester, er de viktigste årsakene til statens budsjettunderskudd.

Arbeiderpartiet satser på arbeidslinjen framfor trygdelinjen. Det er i alles interesse at folk sikres arbeid framfor at de er passive mottakere av kontantoverføringer. Arbeidslinjen vil prege vår politikk både overfor de arbeidsledige, de uføre og de yrkeshemmede.

En sterkere satsing for å få arbeidsledigheten ned, vil ikke være mulig uten å fortsette med en solidarisk inntektspolitikk. Med høy inflasjon får det offentlige stadig høyere utgifter uten å skape arbeidsplassser til de arbeidsledige. Det private næringsliv vil tape konkurransekraft og mulighet til å sysselsette flere. En solidarisk inntektspolitikk er derfor nødvendig for å møte velferdsstatens utfordringer og sikre en jevn fordeling av arbeid og inntekt i samfunnet. En slik solidaritetslinje må omfatte alle grupper.

Samfunnsendringene har ført til større fleksibilitet og valgfrihet. Det har bidratt til å gjøre samfunnet rikere og mer mangfoldig. Men de raske forandringene har også etterlatt seg en følelse av utrygghet. Vi ser klare tendenser til et hardere samfunn. En del faller utenfor samfunnets velferdstilbud. Flere får ikke ta del i arbeidslivet. Rusproblemene og kriminaliteten øker. I kjølvannet av samfunnsendringene må vi derfor fornye velferdssamfunnet.

Den økende kriminaliteten, og spesielt økningen i antall grove forbrytelser, er urovekkende. Kriminaliteten rammer ofrene direkte. Men langt flere enn de som rammes, føler utrygghet og engstelse i hverdagen. Straffbare handlinger kan ikke forsvares, selv om de kan forstås og forklares. Den enkelte lovbryter må straffes og stilles til ansvar for sine handlinger. Men samfunnet har også et ansvar for å hjelpe den enkelte tilbake til et lov-lydig liv. Arbeiderpartiet vil satse videre på forebyggende tiltak som kan hindre kriminalitet. Politi, fengselsvesen og andre fagmyndigheter må delta i dette arbeidet. Men like viktig er samarbeidet på tvers av sektorgrensene og deltakelse fra frivillige organisasjoner særlig med tanke på sterkere innsats overfor barn og unge. Innsatsen for å bekjempe den økonomiske kriminaliteten og svart arbeid må forsterkes. I kroner utgjør dette markedet en betydelig del av norsk økonomi. Med bedre kontrollordninger som blant annet avgiftskontroll, kontroll av etableringsgebyr og skatte- og momskontroll kan vi frigjøre store økonomiske ressurser til samfunnets beste.

Vi tror at et samfunn med små forskjeller og lite motsetninger blir trygt for alle. Arbeiderpartiet vil derfor fortsatt satse på utjevning og fordeling. En sterk offentlig sektor er en viktig forutsetning for et trygt samfunn. Men også det offentlige er inne i en nødvendig omstilling. Målene står fast, men virkemidlene må fornyes. Arbeidet med å reformere offentlig sektor skal føres videre. Målet er å redusere unødvendig byråkrati og å få til en bedre utnyttelse av midlene vi rår over.

For Arbeiderpartiet er det avgjørende at de offentlige tjenestene er gode, effektive og rettferdig fordelt. Den harde internasjonale konkurransen i kjølvannet av de teknologiske nyvinningene har satt større fart i rasjonaliseringsprosessen innenfor offentlige virksomheter.

Effektive tjenester er viktig for å konkurrere og beholde arbeidsplasser. Dersom norske tjenester ikke utføres effektivt nok, vil de bli konkurrert ut av markedet. Høyere kostnader på tjenester her i landet enn i andre land vil svekke norsk næringslivs konkurranseevne.

Effektivisering er også nødvendig for å kunne tilby brukerne bedre og billigere tjenester. Det gjør det mulig å sette inn ressurser på andre områder i velferdssamfunnet. Det er derfor ingen motsetning mellom en økt produksjon som følger av ny teknologi, velferd og sysselsetting, dersom gevinster ved rasjonalisering og effektivisering brukes til ny aktivitet, flere arbeidsplasser og bedre service.

I en tid med internasjonalisering og omstilling er det viktigere enn noensinne å skape levende lokalmiljøer der flere deltar aktivt. Vi må bli mer åpne for ideer som kan øke folks valgfrihet og innflytelse over egne livsvilkår. I samarbeidet mellom det offentlige og ulike organisasjoner, samvirketiltak og frivillige krefter ligger det mange uprøvde muligheter. Offentlig sektor har også et ansvar for å legge forholdene til rette for at flere frivillige krefter kan utløses. Det kan bidra til at nye nettverk dannes i nærmiljøene. Gode offentlige tilbud kan heller ikke erstatte behovet for menneskelig kontakt og omsorg. Vi kan ikke politisk vedta oss vekk fra ensomhet og passivitet, men vi kan legge forholdene bedre til rette for at mennesker gis mer tid og stimuleres til deltakelse og ansvar.

NYE VILKÅR FOR DEMOKRATI OG DELTAKELSE

Demokratiet har alltid vært fundamentet for sosialdemokratisk ideologi og praktisk politikk. De sosialdemokratiske verdiene frihet, likhet og solidaritet kan bare virkeliggjøres under demokratiske forhold. På den annen side er disse verdiene en forutsetning for et virkelig demokratisk samfunn.

I Norge er demokratiet langt utviklet. Ytringsfriheten som sikrer fri meningsdannelse, opposisjon og debatt, er grunnlovsfestet. Vi har allmenn stemmerett. Men dette betyr ikke at demokratiet er ferdig utformet en gang for alle. Demokratiet må holdes levende.

Raske samfunnsendringer stiller vårt demokrati på nye prøver. Internasjonaliseringen har gjort flere nasjonale virkemidler utilstrekkelige. Følelsen av avmakt blir sterkere hos mange når omstillingene skaper utrygghet. Arbeidsledigheten øker avmakten ytterligere og fører ofte til passivitet. I et samfunn som preges av avmakt og passivitet, hemmes videreutviklingen av demokratiet. Tilliten til samfunnsinstitusjoner svekkes og valgdeltakelsen synker.

Folk knytter nye lojalitetsbånd raskere enn før også når det gjelder politikk. Det kommer blant annet til uttrykk ved den ustabile oppslutningen om politiske partier. Engasjement for enkeltsaker har sterkere appell enn arbeid for et helhetssyn. Nyhetsmediene har fått en langt mer framtredende rolle i samfunnsdebatten og setter oftere den politiske dagsorden. Dette, sammen med ulike interessegruppers krav, setter det politiske systemet under et hardere press og gjør det vanskeligere å arbeide for langsiktige mål.

Denne utviklingen har også bidratt til en mer åpen og friere samfunnsdebatt. Men faren ligger i at det politiske systemet ikke makter å treffe de nødvendige avgjørelser og føre en helhetlig politikk. Lavere stabilitet og svekkelse av institusjoner som tar ansvar for helheten, kan gi for stort spillerom for særinteresser og populistiske krav. I det lange løp kan dette true alles velferd.

Arbeiderpartiet vil bruke samfunnsendringene i 90-åra til å levendegjøre demokratiet. Internasjonaliseringen og individualiseringen av samfunnet krever at demokratiets handlingsevne forsterkes lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi vil styrke de politiske partienes stilling og bygge opp under de landsomfattende, faglige organisasjonene som tar helhetlig samfunnsansvar.

Det må legges mer arbeid i å skape deltakelse. Frie og deltakende enkeltmennesker skaper sterke fellesskap. Vi må selv delta i utformingen av jobb, av utdanning og av vår kultur. Dette forutsetter en styrking av den frivillige sektor og samspillet mellom kommuner og frivillig aktivitet. På den måten skapes også troen på at det nytter å påvirke framtida.

Også de demokratiske institusjonene må reformeres. Flere beslutninger må delegeres til lavere nivåer. Men det betyr også at det lokale demokratiet må ta større ansvar. Forbrukere av offentlige institusjoner og tjenester må gis større innflytelse. Politiske myndigheter lokalt og sentralt må kunne konsentrere seg mer om overordnet styring og mindre om detaljspørsmål.

Innføring av ny teknologi, omorganisering, rasjonalisering og stadige endringer i bedriftenes eierstruktur stiller nye krav til styringsformene i bedriftene og til bedriftsdemokratiet. Bedriftsdemokratiet må i større utstrekning omfatte deltakelse i bedriftenes daglige virksomhet. Arbeiderpartiet støtter bedrifter og ansatte som vil utvikle bedriftsdemokratiet.

SOSIALDEMOKRATISK HANDLINGSPROGRAM NASJONALT OG GLOBALT

SOSIALDEMOKRATI I NORGE

For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nr. 1.

Arbeid til alle er en grunnleggende sosialdemokratisk verdi. Knapt noen følelse er så ødeleggende for den enkelte som følelsen av at ingen har bruk for deg. Det er sløseri med menneskelige ressurser når folk ikke får bruke seg selv, sine evner og muligheter. Retten til arbeid kan være avgjørende for den enkeltes identitet og selvrespekt.

Arbeid er en kilde til menneskelig rikdom for den enkelte, men også for økonomisk velstand i samfunnet. For Arbeiderpartiet er derfor full sysselsetting det overordnede mål i den økonomiske politikken. Produksjon og arbeid skaper også grunnlaget for å nå andre samfunnsmessige mål. Full sysselsetting er derfor både et mål og et middel. Arbeiderpartiet vil aldri akseptere at arbeidsledigheten blir brukt som økonomisk virkemiddel.

Den teknologiske utviklingen og de raske omstillingene gjør det nødvendig med ny tilførsel av kunnskap gjennom hele livet. På denne måten vil forholdet mellom arbeid og utdanning bli spesielt tett.

Arbeiderpartiet har både en nasjonal og en internasjonal strategi for full sysselsetting. I dette avsnittet beskriver vi den nasjonale.

Arbeiderpartiet vil derfor prioritere utdanningsreformer og kompetanseheving i arbeidslivet. De nye utdanningstilbudene skal særlig rettes mot dem som fra før har lite utdanning.

Solidaritetspolitikk for arbeid til alle

Ved inngangen til 90-åra er tusener av mennesker uten arbeid i Norge. I løpet av dette tiår vil dessuten antall arbeidssøkende øke med anslagsvis 180 000.

I tillegg må alle arbeidsplasser som forsvinner som følge av rasjonalisering, innskrenkning og nedleggelse erstattes. Det blir derfor en formidabel oppgave å klare full sysselsetting.

Norge er sterkt berørt av at kapitalen er internasjonalisert. Samtidig er vi vitne til en teknologisk utvikling som gjør at det kan skapes mer med færre ansatte. Dette gir sysselsettingspolitikken nye rammevilkår, - nye trusler og nye muligheter. Produktivitetsgevinstene av effektivisering og rasjonalisering må brukes til å skape arbeidsplasser og løse nye oppgaver. Dette krever sterk samfunnsmessig styring.

Dersom de som allerede har arbeid også forbruker det meste av ressursene blir det lite igjen til investering i nyskapning og flere arbeidsplasser. Resultatet blir at de som er i produktivt arbeid i neste omgang også må betale omkostningene ved høy arbeidsløshet. Derfor er alle tjent med at full sysselsetting gjøres til et overordnet politisk mål. Prinsipielt dreier dette seg om hvordan vi bruker våre samlede ressurser, - om rettferdig fordeling av arbeid og inntekt.

Derfor er det nødvendig med sterke statsfinanser, en sterk offentlig sektor, et relativt høyt skattenivå, en kritisk gjennomgang av de offentlige overføringer og evne til å gjennomføre en solidarisk inntektspolitikk. Skal en slik politikk lykkes må det utvises sterk vilje til økonomisk utjamning og rettferdig fordeling. Det haster med å redusere arbeidsledigheten, ellers vil mange gå arbeidsløse så lenge at det blir vanskelig for dem å komme tilbake til arbeidslivet. Arbeidsledigheten kan da sette seg fast på et høyt nivå. De neste 4 - 5 år kan bli avgjørende for om Norge skal kunne unngå varig og høy arbeidsledighet, slik mange andre land har.

Arbeiderpartiet vil føre en helhetlig solidaritetspolitikk for arbeid til alle. Punktene i en slik solidaritetspolitikk er:

1. RETTFERDIG FORDELING

Arbeiderpartiet vil legge grunnlaget for rettferdig fordeling av goder og byrder. Det er nødvendig dersom det skal skapes forståelse for felles løft. En rettferdig fordeling er også viktig for å lykkes med gjennomføringen av en solidarisk inntektspolitikk. Dessuten er det en forutsetning at inntektsutviklingen for næringsdrivende og lønnstakere utenfor det etablerte avtalesystem bringes inn i kontrollerte former. Det er også nødvendig å gjennomføre former for overskuddsdeling sentralt og lokalt. Dette kan sikre at høyere inntjening i bedriftene brukes til investeringer i teknologi og utdanning som bidrar til å styrke konkurranseevnen og dermed sysselsettingen.

2. SOLIDARISK INNTEKTSPOLITIKK

Vi vil legge til rette for at en solidarisk inntektspolitikk med lav prisstigning kan fortsette over flere år. Dette er nødvendig for å styrke konkurranseevnen til norsk industri og tjenesteytende produksjon både på de utenlandske og innenlandske markedene. Vi avviser lønnskutt og devaluering for å få kostnadene ned. Vi godtar heller ikke store lønnsforskjeller. Vi vil arbeide for å redusere lønnsforskjellene. Gjennom en solidarisk inntektspolitikk er alle med på å gjenreise den fulle sysselsetting. Alternativet til en slik solidaritetspolitikk er økende arbeidsledighet og større forskjeller. En solidarisk inntektspolitikk er ikke til hinder for å bedre de lavtløntes situasjon. Tvert imot viser erfaringer at det er de lavtlønte og pensjonistene som tjener mest på en solidarisk inntektspolitikk med lav inflasjon. Fagbevegelsen kan selv påvirke fordelingen gjennom utformingen av krav i lønnsoppgjørene.

3. SYSSELSETTING I OFFENTLIG SEKTOR

Det må skapes rom for en varig, økt innsats innenfor prioriterte områder som miljø, utdanning, kultur og omsorg for barn, eldre og funksjonshemmede. Derfor er det nødvendig å begrense statens overføringer, slik at offentlig forbruk og investeringer kan vokse.

Kommunene må spille en sentral rolle i sysselsettingspolitikken. Svært mange av samfunnets mest påtrengende behov kan dekkes gjennom nye, varige arbeidsplasser i kommunal sektor. Kommunene må kjenne et selvstendig ansvar for sysselsettingen, samtidig som vi må sikre vekst i kommunenes økonomi. Statlige midler må også kanaliseres direkte til ny varig sysselsetting i kommunene.

4. ARBEIDSMARKEDSPOLITIKKEN

I framtida vil folk skifte jobb oftere enn før. Derfor vil det hele tiden være behov for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det er nødvendig å etablere et nært samarbeid mellom arbeidsmarkedsmyndighetene, kommunene og næringslivet.

Arbeidsformidlingen må effektiviseres. Det er dessuten nødvendig med en bedre samordning mellom arbeidsformidlingen, skoleetat, trygdeetat og sosialkontorene. Det må her drives forsøk med samordning og etablering av servicekontorer i lokalmiljøet. Målet med dette arbeid er å skape større nærhet, lokalkjennskap, oversiktlighet og raskere saksbehandling.

Arbeidsmarkedspolitikken må legge større vekt på opplæring og kompetanseheving. De kortsiktige tiltak mot arbeidsledigheten må styrkes. Yrkeshemmede skal attføres under trygge arbeidsforhold og settes i stand til å delta i det ordinære arbeidslivet. Tiltakene overfor de langtidsledige skal styrkes. Ungdomsgarantien med tilbud om arbeid eller utdanning for de under 20 år må opprettholdes. Samtidig er Arbeiderpartiets mål å gi et tilsvarende tilbud til de unge mellom 20 - 25 år.

5. SYSSELSETTINGSBUDSJETT

Arbeiderpartiet vil at det i Nasjonalbudsjettet utarbeides et sysselsettingsbudsjett. Fordelingen av sysselsettingen i de ulike sektorer og analyser av tilgangen på arbeidskraft må inngå i dette budsjettet.

På den måten vil det bli klarere hvilken politikk som må føres for å redusere arbeidsledigheten på de ulike sektorer. Budsjettet kan også brukes til å overvåke utviklingen på arbeidsmarkedet slik at sysselsettingspolitikken kan justeres dersom det er nødvendig.

6. FORSTERKET NÆRINGSPOLITIKK

Staten må bidra mer aktivt til å skape vekst i næringslivet. Det må bygges opp slagkraftige miljøer innenfor områder der Norge har særlig kompetanse fra før. Staten må kunne gå inn med kapital på eiersiden. Små og mellomstore bedrifter skal styrkes.

7. BEKJEMPELSE AV KONTRAKTØRVIRKSOMHET, SVART ARBEID OG URIMELIG STORT OVERTIDSBRUK

Svart arbeid og kontraktørvirksomhet er en alvorlig trussel mot ordnede forhold i arbeidslivet. Innsatsen for å få bukt med dette må intensiveres. Skattemyndighetene må settes bedre i stand til å drive inn det som unndras i beskatning i det private næringsliv, slik at flere ressurser kan settes inn i ny aktivitet.

Vi ser også en utvikling i norsk arbeidsliv hvor stadig økt bruk av overtid kommer istedenfor nytilsettinger når arbeidsoppgavene øker. Derfor må Arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid overholdes og kontrollinstansen skjerpes.

ØKT VERDISKAPNING

Arbeiderpartiet vil styrke næringslivet i fastlands-Norge, slik at Norge kan bli mindre avhengig av olje og gass. Vi vil satse på Norges naturgitte fortrinn, slik som vannkraft, fisk og skog. Vi vil satse på en høyere videreforedlingsgrad av disse ressursene. Prinsippene om bærekraftig utvikling og balanse i miljøet skal være førende for næringspolitikken til Arbeiderpartiet.

Både privat og offentlig virksomhet bidrar til verdiskapningen. Produksjon og arbeid skaper grunnlaget for økt velstand og livskvalitet. Rike naturressurser, en velkvalifisert arbeidskraft, en høy sosial standard og et respektfullt forhold mellom partene i arbeidslivet tilhører vårt samfunns fremste fortrinn. En aktiv næringspolitikk, vilje til samfunnsmessig styring og et godt samspill mellom privat og offentlig sektor kan være avgjørende for fortsatt verdiskapning.

Industrielle miljøer og spesiell kunnskap vil spille en viktig rolle i den framtidige næringsutviklingen i Norge. Arbeiderpartiet vil, sammen med næringslivet, satse på områder som har forutsetning for å fungere som «motor» i utviklingen. Industrimiljøer som blant annet er knyttet til offshore-sektoren, må danne grunnlag for en bredere industribase i Norge.

Det skal være attraktivt å investere i produksjonsrettet virksomhet i Norge. Offentlige myndigheter må være aktive og positive medspillere. Næringsutviklingen bør rettes mot regioner, med utgangspunkt i de ulike regionenes fortrinn. Det må særlig satses på små og mellomstore bedrifter. Arbeidet med å forenkle regelverket og på andre måter gjøre det enklere å etablere bedrifter må forsterkes. Det er viktig at det etableres et nært samarbeid mellom forskningsmiljøer, høyere utdanningsinstitusjoner, videregående skoler og næringslivet. Forskning og forskningsresultater må brukes for å utvikle nye produkter og produksjonsprosesser, samt bistå i markedsføring og internasjonalisering.

Arbeiderpartiet vil at direkte, offentlig engasjement skal tas i bruk for å styrke næringsutviklingen. Det skal stimuleres til omstillinger, produktutvikling og nyetableringer.

Dette er nødvendig for at de menneskelige og naturgitte ressurser vi rår over, skal kunne utnyttes bedre i hele landet. Vi vil ha en balansert sammensatt befolkning bosatt i ulike deler av landet. For kvinner og menn i ulik alder og med forskjellig bakgrunn, ønsker og behov må muligheten til å velge bosted være reell. Derfor vil vi bygge videre på det bosettingsmønsteret vi har.

Vi vil derfor bruke virkemidlene i distriktspolitikken mer bevisst. Omleggingen som skjer gjennom etableringen av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, SND, er et viktig skritt i riktig retning. De distriktspolitiske virkemidlene må utformes på en slik måte at de mer effektivt bidrar til å motvirke de ulikhetene av naturlig art som preger landet vårt, slik som klima, topografi og avstander. En slik bruk av virkemidlene er viktig for å hindre konkurransevridning mellom distriktene og sentrale strøk. Med det kan vi oppnå en langt høyere grad av videreforedling av naturgitte ressurser.

Arbeiderpartiet satser på distriktsutbygging. Vi må i større utstrekning enn før kunne møte omstillinger ved å støtte kompetanse og utviklingstiltak.

BEDRE KOMMUNIKASJONER

Arbeiderpartiets samferdselspolitikk tar sikte på å finne den rette balansen mellom distrikts- og miljøhensyn og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Næringsvirksomhet og arbeidsplasser i Norge er avhengig av et godt samferdselsnett. Samferdselsutbyggingen har viktige distriktspolitiske oppgaver. Det er også en nær sammenheng mellom de samferdselsløsningene vi velger og hensynet miljøet. Men ulike transportformer er ofte utviklet uavhengig av hverandre. Derfor vil vi legge vekt på å få til en bedre samordning av transportarbeidet. En større del av transporten må vris over fra vei til bane og fra privatbilisme til kollektivtransport. Sammen med bruk av ny teknologi vil dette gjøre det mulig å redusere forurensningene fra samferdselssektoren.

Arbeiderpartiets hovedprioritering på veisektoren er å bygge ut et godt stamveinett.

Næringspolitiske hensyn tilsier en slik prioritering. Men dette kan også bidra til å få gjennomgangstrafikken bort fra byområdene og andre tettsteder. Dermed kan både lokalmiljøet og trafikksikkerheten forbedres.

Jernbanen skal styrkes for å være en hovedforbindelse for transport av personer og gods mellom landsdelene. I denne forbindelse vil Nord-Norgebanen kunne være et viktig bidrag. Nærtrafikken ved de større byene og Intercity-tilbudet må styrkes. Videre er det viktig å få til en god og hurtig tilknytning til det utenlandske jernbanenettet.

En utbygging her kan avlaste veinettet og redusere forurensninger betydelig. En slik satsing er også samfunnsøkonomisk lønnsom. For å sikre jernbanens framtid, er det nødvendig å styrke NSBs konkurranseevne. Jernbanenettet må utbedres, slik at hastighetene kan økes vesentlig. Arbeidet for å forbedre kollektivtrafikken skal fortsette. I de større byene vil Arbeiderpartiet prioritere satsing på kollektivtransport.

Telekommunikasjoner er i rivende utvikling. Norge ligger langt framme på dette feltet, som er svært viktig for næringsutviklingen og hele samfunnets oppbygging. Denne posisjonen skal opprettholdes og videreutvikles.

I samarbeid med andre nordiske land må transportforbindelsene mellom Norge og det europeiske kontinentet forbedres. Dette er en naturlig del av det nordiske samarbeidet og arbeidet med å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig på EFs indre marked. Det må legges større vekt på å planlegge samferdselsinvesteringene i et nordisk perspektiv.

NASJONALE ENERGIRESSURSER

Arbeiderpartiet vil at energiressursene skal forvaltes på en langsiktig og samfunnsmessig forsvarlig måte. Staten skal beholde kontrollen over forvaltningen av ressursene på norsk sokkel.

Norges energiressurser er betydelige i vest-europeisk målestokk. Vår energiproduksjon utgjør vel 15 % av den primære energiproduksjonen i Vest-Europa, mens vår andel av folkemengden ikke utgjør mer enn vel 1 %. 90 % vår energiproduksjon foregår på kontinentalsokkelen. Verdien av den er like stor som vår samlede, tradisjonelle industriproduksjon.

Nye områder på norsk kontinentalsokkel skal kartlegges med sikte på å finne nye olje- og gassforekomster. Petroleumsvirksomheten må utvikles videre nordover når det kan bli lønnsomt. Det må i den forbindelse tas hensyn til fiskeriinteressene, miljømessige virkninger og faren for forurensninger.

For Arbeiderpartiet er det viktig at Statoil og andre oljeselskap på norsk sokkel bidrar til kompetanseutvikling og forskning som kan støtte opp under en langsiktig næringsutvikling på grunnlag av og i tillegg til petroleumsvirksomheten. Dette bør skje i samarbeid med øvrig norsk næringsliv og forskningsmiljø.

Arbeiderpartiet går inn for at det satses på lønnsom innenlandsk anvendelse av norsk gass, også til industriell bruk. Dersom naturgass erstatter andre fossile brensler, vil utslippene av den farlige klimagassen CO2 reduseres. Innenlandsk bruk av naturgass må innordnes norsk klimapolitikk og våre miljømålsettinger.

Arbeiderpartiet vil avvente beslutningen om et eventuelt gasskraftverk inntil det er funnet bedre tekniske løsninger på utslippsproblemet, eller dette prosjektet kan sees som erstatning for annen og mer forurensende energiproduksjon.

Kraftmarkedet er endret grunnleggende de siste åra. Leveringsmonopoler og fastlagte priser er avløst av konkurranse i et friere kraftmarked. Det er også åpnet for større eksport av elektrisk kraft. Samlet kan denne utviklingen føre til færre kraftselskaper, mer effektiv utnyttelse av kraften og jevnere priser for store og små forbrukere. Det er imidlertid behov for tiltak som letter tilpasningen til energiloven for kraftselskapene. Det er blant annet nødvendig å sikre større langsiktighet ved kjøp og salg av kraft.

Som følge av konkurransesituasjonen i kraftmarkedet, risikerer enkelte fylkeskommuner og kommuner å komme i en vanskelig økonomisk situasjon dersom deres garantiansvar i kraftselskap gjøres gjeldende. Selv om den enkelte fylkeskommune og kommune har ansvaret, må det unngås at eventuell utløsning av garantiansvar skaper uoverkommelige problemer for de fylkene og kommunene det gjelder.

Energiøkonomiseringen skal intensiveres ytterligere.

Energien utnyttes i dag ikke godt nok. Gjennom tiltak som opprustning av gamle kraftverk, ENØK-tiltak i industri og husholdninger og bruk av ny teknologi kan vi ta ut ubrukt energi. Det kan samtidig gi nye arbeidsplasser.

UTFORDRINGER FOR PRIMÆRNÆRINGENE

Primærnæringene våre står overfor betydelige utfordringer. Det er av stor betydning for Norge at de også i framtida blir livskraftige næringer, som sammen med resten av arbeids- og næringslivet kan bidra til den verdiskapning og fornyelse som det norske velferdssamfunnet er avhengig av. Primærnæringene spiller en viktig rolle for å opprettholde bosettingsmønsteret i Norge.

Arbeiderpartiet vil føre en politikk som skaper levedyktige primærnæringer og sikrer bosettingsmønsteret. En felles utfordring er å bli sterkere på foredling, produktutvikling, markedsføring og salg. På den måten kan vi øke verdiskapningen og skape tryggere arbeidsplasser også innenfor primærnæringene.

Arbeiderpartiets landbrukspolitikk skal sikre et livskraftig jordbruk og bevare levende bygdesamfunn. Målet er et mer robust og konkurransedyktig jordbruk, som tar større hensyn til distriktene og som verner om miljø og ressurser.

En større del av overføringene skal være arealtilskudd og ikke knyttes til produksjon.

Til nå har overføringene til jordbruket stimulert for mye til overproduksjon og ført til press på miljøet. Vi kan ikke i lengden opprettholde et overføringssystem som fremmer produksjon det ikke finnes et naturlig marked for. Ved å bruke mer produksjonsnøytrale overføringer kan det skapes bedre balanse mellom produksjon og forbruk samtidig som inntektsgrunnlaget i jordbruket sikres. Vi oppnår derved en bedre markedstilpasning og en bedre fordelingspolitikk.

De statlige overføringene til jordbruket må dreies til fordel for distriktene.

Overføringene til mer sentrale strøk, særlig til kornproduksjonen, må samtidig trappes ned. Lavere kornpriser gir kostnadsreduksjoner i husdyrproduksjonen uten å svekke distriktsjordbrukets inntektsgrunnlag. For å gi jordbruket tid til omstillingene, må endringene skje gradvis.

Arbeiderpartiet vil at jordbruket skal bli bedre i stand til å utnytte nye produksjonsmuligheter og nye markeder.

Vi må utnytte våre fortrinn mer aktivt, slik som ren natur. På grunn av vårt klima, gode plantehelse og gode dyrehelse er det lite behov for å bruke sprøytemidler. Dette er fortrinn som gir norske bønder konkurranseevne. Vi må også øke foredlingsgraden og utvikle særnorske kvalitetsprodukter. Staten må fortsatt bidra både til utvikling og markedsføring.

Arbeiderpartiet mener at økt avvirkning, men særlig økt foredlingsgrad, i skogbruket er viktig for å sikre verdiskapningen og arbeidsplassene i næringen. Utfordringen for skogbruksnæringen er å sikre en foredlingsindustri og et markedsapparat som er i stand til å finne avsetningsmuligheter for konkurransedyktige produkter. Arbeiderpartiet legger vekt på at skogbruket drives på en måte som sikrer naturens mangfold og tar vare på allmennhetens interesser.

I tida framover blir det stadig viktigere å se landbrukspolitikken i sammenheng med utviklingen av annen næringsvirksomhet i distriktene. Aktiv utvikling av nye landbrukstilknyttede næringer som kan drives i kombinasjon med tradisjonelt jordbruk, gir større mulighet for å opprettholde jordbruksdrift. Bygdeturisme er et eksempel på dette.

Arbeiderpartiet vil legge til rette for en bærekraftig utvikling i reindriftsnæringen, slik at reintallet og reindriften blir tilpasset beitegrunnlaget. Arbeiderpartiet vil gjennomføre et omstillingsprogram for å styrke næringsutvikling og sysselsetting særlig i de samiske kjerneområdene i indre Finnmark.

Fiskeripolitikken skal legge grunnen for en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring, der utgangspunktet er å sikre næringsutvikling og arbeidsplasser i de deler av landet hvor fisket har lange tradisjoner og danner grunnlag for bosetting.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring er eksportnæringer som bringer valuta til landet og er grunnlaget for bosetting og sysselsetting i kystområdene. Derfor er det viktig for utviklingen av disse næringene at ressursene forvaltes riktig og at miljøet sikres.

For at ressursgrunnlaget skal sikres både for nåværende og kommende generasjoners kystbefolkning, må ressursene forvaltes økologisk forsvarlig og bygges på vitenskapelige tilrådninger, i samarbeid med næringen.

80 % av norsk fiske foregår på bestander som deles med andre land. Derfor må arbeidet med å beskytte ressursgrunnlaget også skje gjennom samarbeid og avtaler internasjonalt. Internasjonale kontrollrutiner må styrkes.

Arbeiderpartiet bygger på erkjennelsen av at fiskeressursene er fellesskapets eiendom. Denne erkjennelsen er nødvendig for å sikre framtidas ressursgrunnlag. Retten til å drive fiske må bygge på bruksrett og ikke på privat eiendomsrett. Arbeiderpartiet går derfor mot omsettelige kvoter.

Fiskernes eksklusive rett til å eie fiskefartøy skal fortsatt være et bærende prinsipp. Dette må likevel ikke være til hinder for å øke samarbeidet mellom sjø og land ved at fiskeindustrien gis muligheter til å ha eierandeler i fartøy.

Havbruksnæringen har siden starten vært i sterk vekst og har stor betydning for sysselsettingen i mange kystkommuner. For å sikre fortsatt utviklingsmuligheter er det blant annet nødvendig å øke satsingen på forskning og utvikling, samt markedsføring.

Kvinnenes deltakelse i norsk fiskerinæring er betydningsfull og kan økes gjennom attraktive arbeidsplasser, spesielt i fiskeindustrien.

Siden norsk fiskeindustri er eksportrettet, vil den ha stor betydning for den økte verdiskapning landet trenger. Mange nye arbeidsplasser kan skapes i distriktene ved å øke videreforedlingen. Derfor må vi oppnå bedre tilgang til markedene for foredlede produkter. EØS-avtalen vil gjøre dette mulig.

MILJØPOLITIKK FOR KOMMENDE GENERASJONER

Arbeiderpartiets miljøpolitikk bygger på solidaritet med framtidige generasjoner. Derfor er Arbeiderpartiets miljøpolitikk sektorovergripende og bygger på føre var-prinsippet og at forurenser skal betale.

Norsk miljøpolitikk skal vise vei internasjonalt. Norge, som et av verdens rikeste land, har en særlig forpliktelse til å innfri våre internasjonale miljøavtaler og gå foran i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Selv om avgjørende resultater i miljøpolitikken bare kan oppnås gjennom et forpliktende, internasjonalt samarbeid, betyr det mye hva vi gjør nasjonalt. Derfor vil vi redusere utslippene av stoffer som forurenser luft og vann. Vi vil satse på gjenvinning og på vern av norsk natur.

Arbeiderpartiet vil forene arbeidet for full sysselsetting med arbeidet for miljøvern. En miljøpolitikk som forårsaker arbeidsledighet, er ikke bærekraftig. Tvert imot mener vi at arbeidsledighet undergraver miljøvernet. Når det er arbeidsledighet, er det vanskeligere å få tilslutning til de omstillinger og endringer som er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling. I lengden er det bare arbeidsplasser som er forenlige med naturens tålegrense, som er trygge. Vi kan dessuten skape arbeidsplasser ved å satse på mer gjenbruk og gjenvinning, utvikling av ny miljøteknologi, utbygging av kollektivtransport og energisparing. Miljøkravene blir stadig sterkere i de landene vi samarbeider med. Ikke minst i et slikt perspektiv vil det være en styrke for Norge og norsk næringsliv at vi ligger i forkant av den internasjonale utvikling i miljøpolitikken. Kulturminnevernet er definert som en del av miljøvernet. Det er viktig å ha en samlet strategi for vern og forvaltning av kulturminne/kulturmiljøer fra samisk og norsk kultur.

Arbeiderpartiet vil følge opp de nasjonale målsettingene for utslipp av CO2. Det skal settes i gang tiltak for å gjennomføre denne målsettingen i lys av resultatene fra Rio-konferansen og den internasjonale utviklingen.

For å kunne nå disse målene, må miljøpolitikken bygge på kombinasjon av direkte reguleringer og et sterkt lovverk. De miljøpolitiske virkemidlene skal gjennomgås med sikte på størst mulig miljøeffekt for hver krone og slik at de ikke slår urimelig ut for distriktene.

De økonomiske virkemidlene i miljøpolitikken skal styrkes. Men bruken av virkemidler må vurderes i forhold til land vi samhandler med, slik at miljøavgifter ikke får urimelige konsekvenser for næringslivet i Norge.

Det er nødvendig med flere tiltak innenfor samferdsel. En større del av transporten må føres over fra vei til bane og fra privatbilisme til kollektivtransport. Særlig blir det viktig å styrke kollektivtilbudet i de befolkningstette områdene. Sammen med anvendelse av ny teknologi vil dette redusere utslippene fra denne sektoren betydelig.

Arbeiderpartiet vil drive en helhetlig og langsiktig avfallspolitikk der kostnadene ved avfallsbehandling kommer klart til uttrykk, slik at gjenvinning blir mer fordelaktig.

Avfallsbehandling blir stadig viktigere i vårt moderne forbrukssamfunn. Da må vi gjøre gjenvinning og ombruk mer fordelaktig. Det nasjonale systemet for gjenvinning og behandling av spesialavfall skal videreføres gjennom et eget selskap. Videre vil vi arbeide for at alle kommuner setter kildesortering ut i livet raskest mulig.

Arbeiderpartiet ønsker å videreføre arbeidet med positiv miljømerking av forbruksvarer. Det vil stimulere til mer miljøvennlig forbruk og bidra til å bevisstgjøre forbrukerne i sammenhengen mellom forbruk og miljø. Forbrukerne må gis reell mulighet til å velge minst mulig miljøbelastede varer.

Arbeiderpartiet vil sikre muligheten til aktivt friluftsliv.

Flere grupper skal få mulighet til naturopplevelser. Derfor vil vi verne om friluftslovens bestemmelser som sikrer allmennhetens rett til fri ferdsel i utmarksområder, inkludert allmennhetens rett til jakt og fiske. Men de mest brukte områdene må ikke utsettes for unødvendig stor slitasje. Det er viktig for trivsel og rekreasjon at friluftsområdene i nærheten av de store byene bevares som friområder. Ren natur og tilgang til rekreasjonsområder er viktig for vår livskvalitet og helsetilstand. I bolig- og kommuneplanleggingen må det legges økt vekt på miljø og livskvalitet.

Arbeiderpartiets mål er å øke livskvaliteten for hvert enkelt menneske. Dette målet forutsetter et trygt miljø og at vi legger større vekt på ikke-materielle verdier. Stortinget får årlig redegjørelser fra miljøvernministeren. Stortinget bør jevnlig få seg framlagt et ressursregnskap i forbindelse med en slik redegjørelse. I tilknytning til regjeringens langtidsprogram bør det legges fram en rapport om livskvalitet. Arbeiderpartiet vil arbeide for at livskvalitetsspørsmål blir styrende for politikken på alle plan og finne hensiktsmessige former for å få til dette også i kommuner og fylkeskommuner.

OPPLÆRING OG UTDANNING FOR ALLE

Hele etterkrigstida har Arbeiderpartiet vært den drivende kraft bak oppbyggingen av vårt skoleverk. De siste par år er nye, gjennomgripende reformer påbegynt. Grunnskolen har fått flere timer. Skolefritidsordninger er bygd ut. Alle mellom 16 og 19 år vil få rett til tre års videregående opplæring for yrke eller studier. Et Norgesnett for høyere utdanning er under full utvikling med kvalitativt sterkere enheter i tettere samvirke. På to år er 20 000 nye studieplasser etablert og studiefinansieringen bedret.

Arbeiderpartiet vil gi 6-åringene et undervisnings- og aktivitetstilbud tilpasset deres modenhets- og læringsnivå.

Tilbudet gis i grunnskolens regi og får som følge at grunnskolen utvides til 10 år.

Utbyggingen av skolefritidsordninger skal fortsettes til alle småskolebarn får et tilbud.

Skolefritidsordningene er et trygt aktivitetstilbud for barn før og etter skoletid. Utbygging av skolefritidsordningene er et positivt eksempel på samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Samarbeid mellom foreldre, lærere og kommuner har gitt gode resultater. Et likeverdig skoletilbud i hele landet er viktigere enn noen gang. Men et likeverdig skoletilbud er ikke det samme som et helt likt skoletilbud. I tida framover må det være rom for ulike veier til målet. Forsøk og skoleutvikling må fortsatt være sentralt.

Arbeiderpartiet vil gjennomføre reformen med alle 16 - 19-åringers rett til 3-årig videregående utdanning som gir yrkes og studiekompetanse.

Lærlingordningen må utvides og forbedres.

Den videregående skolen skal gi tilbud om yrkesfaglig og allmennfaglig utdanning. Elever som faller fra før avsluttet videregående skole, skal få et tilbud om oppfølging med sikte på fullføring. Partene i arbeidslivet er blitt enige om rammene for en forbedret lærlingeordning som en del av den videregående opplæringen. Det er viktig at muligheten til en fagutdanning i arbeidslivet styrkes. Derfor skal også myndighetene bidra til at ordningen blir gjennomført og at flere fag kan legges inn under lærlingordningen. Det må gis tilbud om fullføring av avbrutt opplæring eller utdanning.

Arbeiderpartiet tar utgangspunkt i målet om lik rett til utdanning. Vi vil fortsette utbyggingen av et variert tilbud om utdanning på universitets- og høyskolenivå.

Arbeiderpartiet vil videreføre arbeidet med å etablere et Norgesnett for høyere utdanning, der vi bygger på den enkelte institusjons særtrekk og plass i regionen. Høyt faglig nivå og forsknings- og utviklingsvirksomhet skal danne basis for høyskolene i regionene. Utdanning og arbeidsliv må knyttes bedre sammen gjennom utvidet samarbeid. Det må legges større vekt på evnen og muligheten til kontinuerlig og livslang læring. Flere vil søke plass i utdanningsinstitusjonene. Innholdet og organiseringen av utdanningen må derfor fornyes. Innføring av tre semestre pr. år er et eksempel på bedre organisering. Flere vil søke plass i utdanningsinstitusjonene. Innholdet og organiseringen av utdanningen må derfor fornyes. Innføring av tre semestre pr. år er et eksempel på bedre organisering. Utdanning og arbeidsliv må knyttes bedre sammen gjennom utvidet samarbeid. Det må legges større vekt på evnen til kontinuerlig læring og arbeidslivets behov i utformingen av utdanningens innhold.

Arbeiderpartiet vil gjennomføre forbedringer i utdannings- finansieringsordningen og øke stipendandelen.

Arbeiderpartiet vil gi arbeidstakere og arbeidssøkere bedre muligheter til videreutdanning og omskolering.

I framtida vil det bli mer naturlig å veksle mellom arbeid og utdanning. Dette vil skje fordi omstillingene krever fornyet kompetanse gjennom hele livet. Når vi ser arbeid og utdanning i sammenheng, blir det samtidig mulig å virkeliggjøre målet om arbeid til alle. Det er derfor nødvendig å få til ordninger som dokumenterer voksnes reelle kompetanse som nøkkelen til videre utdanning.

Derfor skal Arbeiderpartiets neste, store løft på utdanningsområdet omfatte voksne mennesker som allerede er i arbeidslivet eller ønsker seg arbeid. Hittil har ansvaret for dette først og fremst ligget i bedriftene og i hovedsak kommet dem til gode som allerede har en god, formell utdanning. Arbeiderpartiet ser positivt på den utdanning som i dag finner sted i arbeidslivet. Denne del av næringslivets virksomhet må videreutvikles. Men det offentlige må ta et større medansvar for videreutdanning og omskolering, slik at det kan omfatte en større andel av den voksne befolkningen. Tilbud om videregående skole for voksne må legges til rette over hele landet.

Arbeiderpartiet vil utvide muligheten til studiepermisjoner i arbeidslivet.

En utvidet studiepermisjonsordning vil gjøre det mulig å bygge ut ordninger med utdanningsvikariater, slik at bedriftene kan sysselsette arbeidsledige når de faste arbeidstakerne er i permisjon. Den nåværende ordningen med utdanningsvikariater har fungert positivt både for arbeidsledige som får jobb og for arbeidstakere som får mulighet til å øke sin kompetanse. Ordningen skal derfor utvikles.

Ved utvikling av studiepermisjonsordninger må det spesielt legges til rette for at de som har lite utdanning fra før, prioriteres. Dessuten må deltidsarbeidende og hjemmearbeidende som ønsker seg ut i arbeidslivet, få mulighet til utdanning. Utvikling og finansiering av bedre studiepermisjonsordninger må skje i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Ressursene som i dag brukes til utdanning i arbeidslivet, må samordnes bedre. I tillegg må det satses nye ressurser.

Arbeiderpartiet vil styrke og forbedre Arbeidsmarkedsetaten.

Arbeidsmarkedsetatens mulighet til å formidle jobber er et viktig bidrag til å redusere arbeidsledigheten. Dette skjer best i et nært samspill med lokale myndigheter. Aktive arbeidsmarkedstiltak er viktige. Det stilles stadig sterkere krav til arbeidstakernes fleksibilitet og mobilitet. Mulighetene for ulike opplærings-, utdannings- og omskoleringstiltak må derfor forbedres.

Utdanning og opplæring skal være en viktig del av arbeids-markedsetatens oppgaver. I møte med arbeidsmarkedsetaten skal det raskt kartlegges hvilke behov den enkelte arbeidssøker har for utdanning og hvilke muligheter som finnes. Etter en tids arbeidsledighet skal arbeidssøkeren få tilbud om kompetansegivende opplæring. Denne opplæringen må skje i et samarbeid mellom skoleverket, arbeidsmarkedsetaten, voksenopplæringsorganisasjonene, næringslivet og myndighetene. Dette samarbeidet må styrkes sentralt og i fylkene. Mye av utdanningen må foregå i utdanningsinstitusjonene. Desentralisert utdanning må bygges ut i høyere grad. Voksenopplæringsorganisasjonene har en viktig rolle å spille i dette arbeidet.

HØYERE LIVSKVALITET

Arbeiderpartiet vil sikre at velferdssamfunnet omfatter alle. En politikk for å minske de sosiale forskjellene er nødvendig for å skape et samfunn med høyere livskvalitet for alle.

Arbeiderpartiets mål er hele tiden å utvikle samfunnsforhold som gjør menneskene friere. Det å frigjøre mennesket og dermed gi det høyere livskvalitet handler ikke bare om materiell trygghet. Det handler like mye om rettferdig fordeling, retten til arbeid, utdanning og reell mulighet til innflytelse på egen livsutvikling og levevilkår.

Vi vil skape grunnlag for trygghet og livskvalitet i en tid preget av omstilling og forandring. Høy vekst og vilje til fordeling har gitt oss gode fellesskapstilbud i Norge. Dette skal vi bevare og videreutvikle. I dag ser vi at noen faller utenfor velferdssamfunnet. Det kan ha ulike grunner, som arbeidsledighet, gjeldskrise og sosiale problemer. Noen faller også utenfor fordi de kommer fra en annen kultur og snakker et annet språk. Et samfunn som ikke inkluderer alle, vil bli et hardere samfunn. I et hardt samfunn øker risikoen for vold og annen kriminalitet. Da reduseres livskvaliteten for alle.

Arbeiderpartiet går inn for en sterk, offentlig sektor som et grunnlag for framtidas velferdssamfunn. Da trenger vi en verdiskapning i landet som gir oss muligheter til å prioritere vekst i offentlig sektor. Arbeiderpartiet vil sikre kommunene og fylkeskommunene en god økonomi og sørge for at de statlige overføringer står i forhold til de oppgaver som pålegges kommunesektoren.

Kommunenes innsats er avgjørende for at målene i velferdssamfunnet skal nås. Det har vært en betydelig vekst i kommunesektoren de siste to åra: I 1991 var den reelle inntektsveksten på ca 4 % og i 1992 er det lagt opp til en reell vekst på ca 2,5 %. Arbeidet med effektivisering og omstilling av offentlige velferdstilbud vil stå sentralt framover. Vi må foreta en løpende vurdering av behov og tilbud, slik at vi tilpasser velferdssamfunnet til den tid vi lever i.

Arbeiderpartiet vil sikre at de som bruker offentlige tjenester har mulighet for å øve innflytelse på tjenestenes utforming.

Den offentlige sektor må også innrettes slik at den øker livskvaliteten for alle som er særlig avhengig av offentlige tjenester, også ulike grupper funksjonshemmede. Arbeiderpartiet ønsker et integrert samfunn der alle får delta i utdanning, arbeidsliv og sosialt liv.

Arbeiderpartiet vil utvikle samarbeidet mellom myndigheter og organisasjoner som gjør en viktig samfunnsinnsats.

Frivillige organisasjoner skal gjennom offentlige midler få mulighet til å øke sitt engasjement i det lokale miljø.

Offentlig sektor kan ikke løse alle velferdsoppgaver. Fellesskap utenfor offentlig sektor løser mange viktige oppgaver og er en viktig del av velferdssamfunnet. Slike fellesskap vil få økt betydning i tida framover. Samspillet mellom samvirketiltak, frivillige organisasjoner og det offentlige kan sikre et levende, lokalt demokrati og et aktivt nærmiljø. Offentlig sektor må støtte opp om og inspirere slike fellesskap.

Livskvalitet dreier seg ikke bare om offentlige velferdstilbud. En god offentlig omsorg eller god materiell levestandard er ikke nok til å sikre vår personlige livskvalitet. Deltakelse og innflytelse er viktig. Vi må oppleve at vi kan styre vårt eget liv. Skal vi påvirke utviklingen, må vi ha kunnskap om de kreftene som virker inn på livet vårt. Også dette er viktig for livskvalitet. Dessuten må vi satse sterkere på forebygging av problemer. Vi vet at folk som har et godt sosialt nettverk, blir mindre syke. Deltakelse i arbeidsliv og nærmiljø, godt arbeidsmiljø, aktivt kulturliv og sunne livsvaner betyr mer glede og bedre helse.

FARGERIKT FELLESSKAP

Norge er et flerkulturelt samfunn. Vårt mål er gjennom aktivt arbeid å skape et samfunn som gir alle muligheter til deltakelse og livskvalitet. De kulturer og tradisjoner vi blir tilført gjør samfunnet vårt rikere og mer spennende. Vi ønsker at alle stilles krav til og får tilbud som er tilpasset deres situasjon og de ressurser de rår over. Det er spesielt viktig å sikre innvandrere og flyktninger norskopplæring.

Vi opplever økende fremmedfrykt. Denne utviklingen må møtes med åpenhet og ny informasjon. Vi har alle et ansvar for å skape gode nærmiljøer for deltakelse. Kommunene, de frivillige organisasjonene og skolene er viktige i denne sammenheng. Arbeiderpartiet tar avstand fra alle former for rasisme.

AKTIV BOLIGPOLITIKK

Retten til en tilfredsstillende bolig er grunnleggende for alle mennesker.

Derfor er Arbeiderpartiets hovedmål at alle skal ha muligheter til å disponere en god bolig i et godt bomiljø. Vi vil videre føre en offensiv boligpolitikk der Husbanken spiller en viktig rolle.

Boutgiftene må stå i et rimelig forhold til inntekten.

Den offentlige boligpolitikken skal sikre en høy og jevn boligproduksjon, en tilfredsstillende utbedringstakt og en god sosial fordeling av boligene. Særlig viktig er det å sikre unge mennesker gode muligheter til førstegangsetablering. Eldre og funksjonshemmede må få tilbud om spesielt tilrettelagte boliger i et levende og trygt bomiljø der det er lagt vekt på et fleksibelt servicetilbud.

Arbeiderpartiet vil i årene framover satse på Husbanken som sentral i gjennomføring av boligpolitikken. Husbankens låne- og tilskuddsordninger og kompetanse vil bli brukt aktivt for å nå hovedmålene i boligpolitikken.

En stor utfordring i 90-årene er knyttet til den fortsatte byfornyelsen i de større byene. Kommunene har et hovedansvar for å videreføre dette arbeidet, og staten må være en aktiv medspiller.

Arbeiderpartiet vil bidra til å finne løsninger på de tunge gjeldsproblemene slik at folk kan bo trygt i en nøktern bolig.

Mange mennesker har store problemer med sine gjeldsforpliktelser særlig knyttet til boligkjøp på midten av 80-tallet. Problemene forplanter seg også til boligselskapene. Bare ved samarbeid og felles innsats fra den enkelte, boligselskapene, kreditorene, kommunene og staten kan vi finne løsninger på disse problemene.

VARIERT KULTURPOLITIKK

Arbeiderpartiet vil videreføre en politikk for varierte kulturtilbud og stor bredde i egenaktivitet. Opplevelser og utfoldelse sammen med andre er nødvendig for å utvikle et samfunn basert på fellesskap og deltakelse. Arbeiderpartiet vil derfor stimulere til økt kulturaktivitet.

Sosiale skiller bestemmes ikke bare av den enkeltes økonomiske arv, men i like høy grad av den kulturelle arv han eller hun har fått med seg gjennom oppveksten. Arbeiderpartiet vil derfor medvirke til at alle gis samme mulighet til opplevelser og deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter.

Arbeiderpartiet ser på kulturpolitikken som en sektorovergripende oppgave. Vi vil styrke vårt kulturpolitiske engasjement i tiden som kommer. Vår følelse av kulturell identitet er sterkt knyttet til det mangfold vårt språk representerer. Vi vil ta vare på det særpreg i norsk kultur som springer ut av den store bredden, det folkelige engasjementet og den frivillige innsatsen.

Norge har i dag mange kunstnere på et høyt nivå. Det er et bredt samspill mellom profesjonelle og amatører over hele landet. Målet for Arbeiderpartiets kunstpolitikk er å videreutvikle kvalitet, tilgjengelighet og deltakelse i spennet mellom tradisjon og nyskapning. Formidling til barn og unge har høy prioritet. Vi vil styrke de estetiske fag i skolen.

Hverdagskulturen gjør barns og unges oppvekstvilkår rikere og legger grunnlaget for høyere livskvalitet og deltakelse. Arbeid for barn og unge blant annet gjennom ungdomsklubber er en viktig del av vår kulturpolitikk.

Gode møtesteder som forsamlingshus, bibliotek, torg og parker er en forutsetning for å utvikle en positiv fellesskapskultur og opplevelse av tilhørighet på hjemstedet. Derfor vil Arbeiderpartiet legge vekt på at slike steder skal utvikles med større hensyn til helhet, atmosfære og arkitektonisk kvalitet. Det vil gi økt trivsel og et bedre livsmiljø. Vern av kulturlandskap og bygningsmiljø er viktig i denne sammenhengen. Vi ønsker levende bygder og livskraftige lokalsamfunn. Derfor vil Arbeiderpartiet stimulere kulturaktivitetene i distriktene.

Idretten samler interesse og oppslutning i en grad som gjør den til et felleseie. Et stort antall kvinner og menn i alle aldrer har et aktivt og nært forhold til idrett og til idrettslagenes virksomhet. Det er særlig barn og unge som tiltrekkes av idrett. Deltakelse i idrettslige aktiviteter gir alle, uansett funksjonsnivå, mulighet til fysisk, mental og sosial læring av vesentlig betydning for deres utvikling. Ved at et økende antall voksne og eldre fortsetter å være fysisk aktive, blir idrettslig aktivitet en viktig faktor i arbeidet for den enkeltes trivsel og befolkningens samlede helsetilstand.

Også konkurranse- og toppidretten blir mer internasjonal. Dette gjenspeiles også i den norske idrettens utvikling og kan skape spenninger mellom tradisjonelle sosiale og helseorienterte verdier og en mer rendyrket prestasjons- og underholdningsorientert idrettskultur med sterke kommersielle innslag.

Arbeiderpartiet ser det som en hovedoppgave å bidra til å videreutvikle den nasjonale idrettskulturen basert på deltakelse, fellesskap og frivillighet.

På dette grunnlaget kan norsk idrett yte et verdifullt bidrag også til den internasjonale idrettens videre utvikling.

ET MANGFOLDIG MEDIETILBUD

Våre massemedier utgjør en viktig kilde til kunnskap om det samfunn som omgir oss lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Medienes demokratiske betydning ligger først og fremst i det bidrag de kan yte til en fri og åpen samfunnsdebatt og bred, allmenn deltakelse i de demokratiske prosessene i samfunnet.

Samfunnet har et ansvar for å sikre bredde og allsidighet i medietilbudet, der de ulike opinionsgrupper har mulighet til å nå fram. Riksdekkende kringkastingsmedier og sentrale, meningsbærende aviser bør sikres en best mulig spredning.

Prinsippet om allmennkringkasting må stå sentralt i den videre utbygging av Norsk Rikskringkasting og i de private, riksdekkende kringkastingsmedier.

Dagspressen er fortsatt vårt viktigste medium for aktuell meningsbrytning og debatt. Hensynet til ytringsfrihet og enkeltmenneskets valgmulighet lokalt tilsier at det bør legges til rette for at det på flest mulig utgiversteder fortsatt kan utkomme to eller flere aviser i direkte konkurranse med hverandre. Dette kan ikke oppnås uten medvirkning fra samfunnet. Pressestøtten vil være et positivt bidrag fra myndighetenes side til å opprettholde en differensiert dagspresse og sikre et godt avistilbud i alle deler av landet.

Samfunnets ansvar for medietilbudet må også omfatte tilgjengelighet. Denne kan best sikres for alle gjennom de offentlige bibliotekene. Disse må styrkes og settes i stand til å gi et bredt og allsidig litteratur- og mediatilbud.

LIKESTILLING FOR 90-ÅRA

Arbeiderpartiet vil videreføre likestillingsarbeidet gjennom holdningsendringer, nødvendige lovendringer og andre positive virkemidler.

Norge har kommet langt i likestillingsarbeidet. Kvinneandelen i yrkeslivet har økt betraktelig de siste 20 årene. Kvinnene har også gjort seg sterkt gjeldende i høyere utdanning og politikk. Men mye gjenstår. Kvinners rett til arbeid, økonomisk likestilling og et arbeidsliv som tilrettelegges for at både kvinner og menn skal kunne være omsorgspersoner er viktige prinsipper i Arbeiderpartiets likestillingspolitikk.

I dag er en stor del av småbarnsfamiliene i en «tidsklemme». Foreldrene slites mellom arbeidslivet og hjemmelivets krav. Spesielt er hverdagen tøff for de dobbeltarbeidende kvinnene som fortsatt har hovedansvar for de private omsorgsoppgavene. Mange aleneforeldre har en vanskelig hverdag både tidsmessig og økonomisk. 90 % av denne familiegruppen er kvinner.

Småbarnsforeldre må få større mulighet til å veksle mellom ute- og hjemmearbeid. Vår familiepolitiske ambisjon er at foreldrene skal kunne dele ansvar og arbeid både ute og hjemme. Skal vi få dette til, må samfunnets innsats i omsorgen for barn og unge styrkes. Menn må motiveres sterkere til å ta del i omsorgsarbeid. Omsorg må ikke være en barriere for likestilling. Omsorg har en egenverdi som i større grad må legges vekt på.

Arbeiderpartiet går inn for en utvidet foreldrepermisjon. Denne permisjonen skal fungere som en tidskonto der foreldrene blant annet kan ta ut kortete daglig arbeidstid. Reformen må bli et samarbeid mellom politiske myndigheter og partene i arbeidslivet.

Radikale virkemidler som kjønnskvotering må fortsatt brukes for å skape likestilling i utdanning og arbeid. For å sikre lik representasjon i det politiske liv må det foretas en utredning om endring av valgloven. Arbeiderpartiet vil satse på at tilbud om utdanning gjennom hele livet også legges til rette for kvinner med omsorgsansvar og kvinner i deltidsarbeid.

Det er fortsatt langt fram til målet om lik lønn for likt arbeid. Halvparten av kvinnene arbeider i lavlønnsyrker. De typiske kvinneyrkene og kvinners kompetanse må oppvurderes. Det må settes inn flere virkemidler som bryter det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Erfaringene viser at likelønn bare kan oppnås ved å ta i bruk de virkemidler som finnes på ulike plan. Derfor må det legges opp til en strategi som har virkning på flere nivåer og som foregår i samspill med partene, faglig og politisk. Arbeiderpartiet vil ta initiativ til at det gjennom faglig-politisk samarbeid utarbeides en handlingsplan for en mer rettferdig lønnspolitikk mellom kvinner og menn.

BARNA HAR KRAV PÅ OMSORG

Arbeiderpartiet vil videreføre den sterke innsatsen for å gi barn trygge og rettferdige oppvekstvilkår.

I løpet av få år har samfunnets ansvar for barneomsorgen blitt vesentlig bedret. I 1985 var barnehagedekningen 27,5 %, mens den i 1992 er oppe i 39 % for barn fra 0-6 år. I gruppen 1-6 år er dekningen 46 %. 63 % av barn i alderen 3-6 år har barnehageplass.

Det tre-årige utviklingsprogrammet for barnevernet har ført til kraftig reduksjon av køen av saker som venter på undersøkelse. Tilbudene til barn som trenger særlig tiltak, har også blitt flere og bedre.

Foreldrepermisjon har økt fra 30 uker i 89 til 52 uker i 93 (80 % lønnsdekning.) Den store økningen i antallet barnehageplasser, krafttakene i barnevernet og utvidelsen av omsorgspermisjonen i forbindelse med fødsel betyr bedre livskvalitet for barn.

I løpet av 90-årene skal alle barn som ønsker eller har behov for det ha tilbud om barnehageplass. Det bør satses på småbarnsplasser. Det bør være barnehageplasser til akseptable priser, slik at tilbudet blir reelt for alle. Skolestart for 6-åringer skal gjennomføres. Skolefritidsordningen skal bygges ut, slik at alle barn i småskolen får et tilbud. Barnevernet skal styrkes og gi oss bedre mulighet til å trygge hverdagen for de mest utsatte barna.

Foreldrepermisjonen er i 1993 økt til 52 uker med 80 % lønnskompensasjon. Deler av permisjonen skal forbeholdes faren for å få fedre til å ta større del i omsorgsarbeidet. Vi vil utvide den ubetalte retten til permisjon fra ett til tre år.

Arbeiderpartiet mener at en i løpet av 90-åra må bygge ut disse ordningene ytterligere med sikte på å gi mer tid for foreldre til samvær med og omsorg for egne barn. Hvor langt en kan komme, vil både avhenge av hvordan disse tiltak prioriteres av partene i arbeidslivet og hvordan en prioriterer andre overføringer til barnefamiliene på statsbudsjettet. Dette kan for eksempel gjøres ved å utvide tidskontoordningen for foreldre med små barn.

I 1992 brukte staten ca 11 milliarder kroner til kontantutbetalinger til barnetrygd og 3 milliarder kroner til statsstøtte til bygging og drift av barnehager. Kostnadene ved utbygging av ulike tilbud til barn må sees i sammenheng med størrelsen på barnetrygden. Vi er i gang med å gjennomføre store reformer for barn gjennom barnehager, skole for 6-åringer og fritidsordninger i skolen. Derfor vil Arbeiderpartiet prioritere disse områdene framfor økning i barnetrygden. For Arbeiderpartiet er det naturlig å ta barn på alvor og legge samfunnet til rette for barn.

ET HELSEVESEN FOR ALLE

Arbeiderpartiet vil sikre befolkningen uansett alder, kjønn og bosted god tilgang på helsetjenester i et offentlig styrt helsevesen av god kvalitet.

Vi har hatt en sterk økning i helsetilbudet de siste tiår. I 1970 var 4 % av samtlige sysselsatte ansatt i helsesektoren, mens det tilsvarende tallet for 1990 var 12 %. Utgiftene har i samme tidsrom økt fra 15 milliarder til 41 milliarder kroner. Norsk helsevesen har aldri hatt større ressurser til disposisjon, men etterspørselen etter helsetjenester har heller aldri vært større. Forventningene til at ny, medisinsk teknologi og viten skal omsettes i behandlingstiltak, er store. Samtidig blir en stadig større del av befolkningen eldre og har økende behov for både medisinsk behandling og omsorg som følge av aldring eller kronisk sykdom. Norge må ta del i den medisinske utviklingen samtidig som vi må gi et bedre tilbud til de eldre som trenger fellesskapets omsorg hele døgnet. Dette stiller stadig sterkere krav om at helsevesenets ressurser må utnyttes mer rasjonelt.

Innslaget av private tilbud i helsevesenet i Norge er svært beskjedent sammenliknet med andre europeiske land. Vi ønsker å videreføre en politikk med sterk offentlig styring i helsepolitikken. Det betyr at vi vil satse på et helhetlig og godt offentlig helsevesen og at det beskjedne innslaget av private tilbud også i framtida skal underlegges offentlige godkjenningsordninger og må fungere innenfor rammer opptrukket av det offentlige.

De reformer som er gjennomført ved oppbygging av en desentralisert, lokal forankret helsetjeneste, står fast. Samtidig må vi styrke de sentrale styringsmidler for å sikre at overordnede, nasjonale helsepolitiske mål blir nådd.

Arbeiderpartiet vil innføre obligatorisk helsestasjonsbesøk for alle barn i førskolealder.

Helsestasjonene spiller en svært viktig rolle i helsetjenestene for de fleste barnefamilier. Arbeiderpartiet mener derfor at tjenesten bør styrkes. Helsestasjonene bør drive forebyggende arbeid i nært samspill med lokalmiljøet. Veiledning, hjelp og støtte til foreldre bør være en del av tilbudet fra helsestasjonene.

Sykehusene har gjennomgått en omfattende og nødvendig effektivisering. Dette arbeidet må videreføres. Sykehusene må samarbeide bedre, også på tvers av fylkesgrensene. Bedre arbeidsdeling mellom sykehusene ved f.eks. samordnede vaktordninger og nasjonale ventelister vil være tiltak som kan gjøre sykhussektoren mer effektiv, slik at ventetida kan reduseres. Ventelistegarantien må videreføres.

Psykiske og psykososiale lidelser viser en klart økende tendens i befolkningen, ikke minst blant barn og unge. Gjennom målrettede tiltak må vi bygge opp fagkompetansen innenfor psykiatrien. Spesielt viktig er det å kunne tilby hjelp så tidlig som mulig, helst med et tilbud som kan hjelpe folk i deres hjemmemiljø. Oppbygging av selvhjelpsgrupper hvor mennesker med samme problemer møtes og hjelper hverandre, må utvikles videre. De psykiatriske institusjonene må arbeide nært sammen med det lokale hjelpeapparat med sikte på å gi flest mulig tilbud om nødvendig hjelp i sitt nærmiljø. De psykiatriske institusjonene må arbeide nært sammen med det lokale hjelpeapparatet med sikte på å gi flest mulig tilbud om rehabilitering og nødvendig hjelp i sitt nærmiljø.

Arbeiderpartiet vil legge mer vekt på trivselsfremmende og forebyggende tiltak i helsepolitikken.

Vi må bli flinkere til å se sammenhenger mellom hva som gir helseskader og den behandlingen som trengs. Forskning viser nær sammenheng mellom trivsel og helse. Dette forteller oss at viktig helsearbeid også må ha utgangspunkt i andre sektorer enn helse, f.eks kultur, arbeid og utdanning. Attføringtiltak, spesialiserte opplæringsprogram og tilpasset arbeidsplass kan få flere funksjonhemmede til å delta i arbeidslivet.

TRYGG OG MENINGSFYLT ALDERDOM

Arbeiderpartiet vil sørge for at de eldre i langt større grad gis muligheter og aktivt tas med på forskjellige områder i samfunnet.

Utgangspunktet for en rettferdig og riktig eldrepolitikk er at eldre og pensjonister er en gruppe mennesker som ennå har mange år igjen å leve. Eldre er en verdifull ressurs. De eldre sitter inne med kunnskaper og erfaringer fra et langt liv som må tas vare på og brukes. Kløften mellom generasjonene må bygges ned, bedre kontakt og samarbeid må etableres til beste for alle.

Arbeiderpartiet vil forsterke innsatsen overfor de eldre som trenger omsorg og helsetjenester fra samfunnets side. Arbeiderpartiet vil derfor legge vekt på å skaffe sterkt pleietrengende eldre og kronisk syke et døgntilbud. Samtidig vil vi endre regelverket, slik at det blir lettere å finne fleksible lokale løsninger.

Eldre er en sammensatt gruppe. Noen er friske og arbeidsføre, andre er syke. Noen har gode pensjoner og god materiell levestandard, mens enkelte har problemer med den private økonomien.

Eldre har økt sin andel i befolkningen de siste åra. Antallet eldre over 80 år vil fortsatt stige. 40 % av brukerne av helsetjenestene i Norge er eldre. Et godt helsetilbud er derfor viktig for at eldre skal få hjelp når de trenger det.

Det har foregått en markant utvikling fra institusjonsomsorg til hjemmebasert omsorg. Mange eldre trenger et kontinuerlig omsorgstilbud. Det blir derfor en viktig oppgave å gi sterkt pleietrengende eldre et døgntilbud.

Innflytelse i samfunnet og over egen situasjon er viktig for alle, også etter at yrkeslivet er avsluttet. I et samfunn der arbeidet blir stadig viktigere også for det sosiale liv, er det en fare for at pensjonister blir isolert. Det er en utfordring for myndigheter og lokalmiljø å samarbeide med eldre for å finne måter å stimulere til deltakelse og innsats i det lokale miljø på.

Arbeiderpartiet vil være en garantist for at Folketrygden også i framtida skal sikre folk et trygt inntektsgrunnlag.

En av grunnpilarene i det norske velferdssamfunn er Folketrygden. Skal vår trygghet for alderdommen være reell, må vi føle tillit til at Folketrygden for framtida skal kunne sikre oss i vår pensjonisttilværelse. Derfor er det også viktig å sikre folketrygdens økonomi.

Fleksibel pensjonsalder er fortsatt et mål for Arbeiderpartiet.

Mange har arbeid med store psykiske og fysiske belastninger. I slike yrker kan det være tungt å klare full arbeidsdag til alminnelig pensjonsalder. Det er derfor et mål å fortsette arbeidet for en mer fleksibel pensjonsalder. Dette kan gjennomføres ved avtalefestede forbedringer på dette området.

NORGE I NORDEN - NORDEN I EUROPA

Arbeiderpartiet vil bidra til å gi det nordiske samarbeidet et nytt løft. Et tettere samarbeid i Norden blir en styrke både for hvert enkelt land og for Norden som helhet.

Norden har en samfunnsmodell preget av små sosiale forskjeller og en omfattende folkelig deltakelse gjennom fagbevegelse og andre organisasjoner. I de nordiske land har vi en felles politisk kultur som binder oss sammen. Det nordiske samarbeidet har en egenverdi. Men samtidig har de store endringene i Europa åpnet for nye muligheter og skapt nye utfordringer for samarbeidet i Norden.

Det nordiske samarbeidet har gitt mange positive resultater, som for eksempel passunionen og et felles arbeidsmarked. Likevel forbindes dette samarbeidet med de store visjoner som bare delvis ble realisert. I dag ser vi at den europeiske integrasjonsprosessen innhenter Norden. Gjennom EØS-avtalen blir de nordiske land mer økonomisk integrert enn de noen gang har vært gjennom det nordiske samarbeidet.

Arbeiderpartiet vil at det nordiske samarbeidet skal bidra til å gjøre Norden attraktiv og konkurransedyktig for investeringer og utviklingsprosjekter. Da kreves det fellesnordiske handlingsplaner for transport, informasjon og kunnskap. Vi må sørge for at en større del av de nasjonale planene for utbygging av samferdsel sees i en nordisk sammenheng.

Forholdene må legges bedre til rette for grenseregionalt samarbeid i ulike deler av Norden. For Norges del er samarbeidet på Nordkalotten og i grenseområdene mellom Norge og Sverige viktig. Det må stimuleres til mer samarbeid i regionplanleggingen og gjennomgang av lover og regelverk, slik at naturlig kontakt over landegrensene kan bli enklere.

Arbeiderpartiet vil styrke det politiske samarbeidet i Norden med sikte på at de nordiske land skal øve mest mulig innflytelse i det øvrige Europa.

I samarbeid med sosialdemokratiet og fagbevegelsen i resten av Norden vil vi legge opp en offensiv strategi for en europeisk politikk som prioriterer sysselsetting, velferd, sosiale rettigheter og miljø.

BARENTSSAMARBEID OG ANDRE REGIONALE SAMARBEIDSFORMER

Arbeiderpartiet vil at Norge skal være en drivkraft i arbeidet for et nytt økonomisk og handelsmessig samarbeid i Barentsregionen.

De dramatiske endringene i det tidligere Sovjetunionen har også skapt muligheter for å gjenoppta naturlige handelsforbindelser i nordområdene. En utnyttelse av slike muligheter vil kunne gjøre Nord-Norge til et viktig senter for handel mellom Vest-Europa og det nordvestlige Russland. Et utvidet samarbeid må også omfatte miljøsamarbeid, der dumping av atomavfall, atomkraftverket på Kola og forurensningen fra Nikkel er eksempler på miljøproblemer som berører oss. Et nytt samarbeid i Barentsregionen bør omfatte fylkene Nordland, Troms og Finnmark og nordvest-Russland. Norrbotten og Lappland vil også delta. I tillegg må urbefolkningen i regionen trekkes med.

Faren for en ulykke ved kjernefysiske anlegg i våre nærområder representerer et alvorlig miljøproblem for Norge. Spesielt gjelder dette Kolahalvøya og Barentshavet, der det er dumpet radioaktivt avfall og der det er mange militære og sivile kjernefysiske anlegg.

Det må utvikles et internasjonalt samarbeid som sikrer full åpenhet og økt sikkerhet ved kjernefysiske anlegg og avfallsplasser. Dette må skje ved å videreutvikle miljøsamarbeidet som allerede er etablert med Russland og gjennom utviklingen av samarbeidet i Barentsregionen. Dessuten må arbeidet mot radioaktiv forurensning følges opp innenfor Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og gjøres til en del av arbeidet til Konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE).

Arbeiderpartiet vil at Norge skal delta aktivt i det nye, regionale Østersjøsamarbeidet.

Kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa, avslutningen av den kalde krigen og friheten for de baltiske statene har skapt helt nye forutsetninger for et samarbeid mellom landene i Østersjøregionen. Det er allerede opprettet et Østersjøråd for landene i området. Dette er et regionalt samarbeid som i første omgang vil være en politisk møteplass mellom land, parlamenter, fylker, kommuner og andre aktører i Østersjøområdet. Det er i ferd med å vokse fram et eget nettverk som kan danne grunnlag for samarbeid på felter som miljø, kultur og økonomisk utvikling i området. Østersjøsamarbeidet har samtidig et potensiale for vekst og handel. For Norden vil et slikt samarbeid dessuten være en ramme for å bygge ut demokratiet og stabiliteten i våre østlige nærområder.

Det er også aktuelt å utvikle og videreutvikle andre former for regionalt samarbeid på tvers av landegrenser, for eksempel mellom Nordsjø-landene. Samarbeid innen økonomi og handel, miljø, naturressurser, kultur og andre områder, mellom regioner fra ulike land, vil kunne få en stadig viktigere plass i framtidas Europa.

ÅPENT EUROPA

Arbeiderpartiet bygger på EØS-avtalen.

Etter at EF i 1985 vedtok Enhetsakten og bestemte seg for å gjennomføre det indre marked med felles lover og regler for økonomisk virksomhet for alle EF-landene, tok EFTA initiativ til felles forhandlinger med EF. Målet var å hindre at det skulle oppstå nye skillelinjer i Europa som følge av det indre marked. Dette målet er nådd gjennom EØS-avtalen.

De vest-europeiske landene vil gjennom EØS-avtalen være et stort frihandelsområde med et felles regelverk som sikrer fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Arbeiderpartiet ser ikke et felles regelverk for økonomisk virksomhet som noe mål i seg selv. Men det skaper et grunnlag for politisk samarbeid og politisk styring. Med den underliggende integrering og internasjonalisering av økonomiene som allerede har funnet sted, vil det uten et politisk bestemt regelverk være de frie markedskrefter som bestemmer.

Arbeiderpartiet ser derfor det indre marked og EØS-avtalen som et første skritt på veien mot en mer velordnet europeisk økonomi. Uten at Europa er i stand til å få orden på sin egen økonomi, har vi ingen muligheter til å skape en mer rettferdig global økonomi.

EØS-avtalen er spesielt viktig for de små landene. Den sikrer oss objektive regler som også de store landene og de store selskapene er bundet av. Den sikrer oss lik adgang til det store europeiske hjemmemarkedet på nesten 400 millioner mennesker. EØS-avtalen vil derfor være viktig for Norges plass i et stadig mer samarbeidende Europa.

Arbeiderpartiet vil at Norge skal søke om medlemskap i EF, fordi vi mener at Norge hører naturlig hjemme i et forpliktende samarbeid med de demokratiske land i vår egen verdensdel. Vi vil sammen med sosialdemokratiske meningsfeller i andre land arbeide for at sysselsetting, miljø og sosial rettferdighet skal prege EF-samarbeidet.

Situasjonen endrer seg hvis mange av EFTAs medlemsland blir medlemmer av EF. Derfor ser vi det som klokest at Norge søker om medlemskap sammen med disse landene. Vi vet imidlertid ikke om EFTA-landene får gode nok betingelser til å kunne bli medlemmer. Også derfor er det viktig å sikre EØS-avtalen oppslutning. Vi mener at Norge har størst handlefrihet ved på den ene siden å slutte opp om EØS-avtalen og på den andre siden søke om medlemskap i EF, slik at vi har muligheten til å forhandle og eventuelt bli medlem sammen med land vi har felles interesser med. Spørsmålet om norsk medlemskap avgjøres gjennom en folkeavstemning når det foreligger et forhandlingsresultat. I forhandlingene vil vi legge avgjørende vekt på at Norge får beholde kontrollen over norske naturressurser og at vi finner gode løsninger for primærnæringene og distriktspolitikken. Når Arbeiderpartiet skal ta stilling til det endelige forhandlingsresultatet vil disse områdene tillegges stor vekt.

Gjennom medlemskap i EF kan Norge bli deltaker på en ny arena for politisk handling utover den nasjonale. Dette kan gi oss en tilleggsmulighet til å sikre arbeid, velferd, miljø, sikkerhet og fred i et Europa som vi allerede er en integrert del av. Som sosialdemokrater ønsker vi å søke kontakt og forsterke samarbeidet med andre sosialdemokratiske partier og fagbevegelser i Europa. Vi vil delta i den demokratiske prosessen og vil styrke den politiske styringen, slik vi gjør på nasjonalt og lokalt nivå.

Det er ikke bare i Vest-Europa at sosialdemokratiske mål skal realiseres. I de kommende år får vi sjansen til å vise om «ett, demokratisk Europa» blir mer enn en drøm. Utfordringen går først og fremst til Vest-Europa. Store økonomiske overføringer og vilje til politisk, kulturelt og handelspolitisk samarbeid med Øst-Europa er nødvendig. Bare på den måten kan demokratiseringen i Øst- og Sentral-Europa sikres og fylles med reelt innhold. Men vest-europeisk samarbeid er ingen hindring for å oppnå dette. Felles vest-europeisk opptreden er en forutsetning for å kunne lykkes.

Det europeiske samarbeidet må bli en drivkraft for en positiv, global utvikling der demokrati og menneskerettigheter står i sentrum. Europa må aldri bli seg selv nok, men arbeide ut fra erkjennelsen om at vi er gjensidig avhengig av hverandre og at global rettferdighet skaper en tryggere verden for alle.

MER DEMOKRATI I EUROPA

Arbeiderpartiet ser forpliktende overnasjonalt politisk og økonomisk samarbeid som nødvendig for gjennomføring av sosialdemokratisk politikk.

Markedskreftene kan ikke sikre likhet og rettferdighet. Derfor er det så viktig at det politiske samarbeidet også styrkes på europeisk nivå, der markedskreftene til nå har dominert. EF- samarbeidet har kraft i seg til å bli et slikt overnasjonalt beslutningssystem.

Men overnasjonale beslutninger kan også føre til avmakt overfor demokratiet i hvert enkelt land. Avstanden kan bli lang mellom dem beslutningene angår og stedet der de fattes. Derfor ser Arbeiderpartiet positivt på den økende bevisstheten i EF om at beslutningene skal fattes på det lavest mulige beslutningsnivå. Den demokratiske beslutningsprosessen i EF må kontinuerlig utvikles. Desentraliseringen av beslutninger må fortsette. Dessuten må det gjennomføres større offentlighet i EFs beslutningsprosess.

Det overnasjonale samarbeidet må brukes som en drivkraft for å styrke demokratiet på alle nivåer - lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

I hele Europa er EFs unionsplaner under debatt. Det er et sterkt ønske om å kombinere et tettere europeisk samarbeid med nærhet til beslutningene og mindre detaljstyring. Arbeiderpartiet gir sin tilslutning til en videreutvikling av EF langs disse linjer.

Men våre visjoner for EFs framtid strekker seg lenger enn dette. En internasjonal spekulasjonsøkonomi og konkurranse om markedsandeler bidrar til at landene velter problemene over på hverandre. Samtidig har en rekke av våre nasjonale problemer en internasjonal dimensjon. Mer enn før er vi avhengig av at våre handelspartnere ikke fører en helt annen politikk enn vi selv gjør.

Det er en kjensgjerning av kvinners politiske representasjon i resten av Europa er for dårlig. Her må vi i samarbeid med andre sosialdemokratiske kvinner kreve at kvinner skal delta på likefot med menn i det internasjonale samarbeid. Vi vil arbeide for at Norge skal ha en god kvinnerepresentasjon i europeiske politiske organer og institusjoner. Vi vil arbeide aktivt for at andre land gjør det samme.

ARBEID OG SOSIALE RETTIGHETER I EUROPA

Arbeiderpartiet vil at EF-samarbeidet skal brukes til å fremme full sysselsetting og sosial rettferdighet i Europa.

Frihandel og markedsintegrasjon er ikke nok til å sikre full sysselsetting og sosial rettferdighet. Den sterke sammenvevingen av landenes økonomier stiller krav om ytterligere forpliktende, overnasjonalt økonomisk samarbeid. For sosialdemokratiet er det viktig at friere konkurranse ikke presser fram sosial dumping og skaper ny ulikhet mellom arbeidstakerne. EF-landene minus Storbritannia er enige om å videreføre arbeidet med en sosial dimensjon i arbeidslivet. Den sosiale dimensjonen som ramme for økonomi og markeder må konkret styrkes. Sosialdemokratene og fagbevegelsen i Europa vil samarbeide aktivt om dette. Den økte innflytelsen til arbeidslivets parter skal også brukes for å sikre større trygghet, rettferdighet og likestilling. Konsernfaglig samarbeid over landegrensene må bli en viktig del av det europeiske arbeidsliv. Innføring av minstestandarder vil gi framgang på det sosiale området i mange land.

Den sosiale dimensjonen omfatter forhold i arbeidslivet. EF-samarbeidet skal ikke samordne den generelle velferdspolitikken. Størrelsen på den offentlige sektor og utforming av fellesgoder som helse, omsorg og kultur skal fortsatt bestemmes nasjonalt.

Nasjonal handlefrihet i den økonomiske politikken har tradisjonelt vært viktig for å møte arbeidsledigheten. De siste åra har denne handlefriheten ofte vært ensbetydende med forsøk på utkonkurrere naboen. Men denne politikken er ingen vei til varig, full sysselsetting i vårt internasjonaliserte samfunn. Tvert imot, arbeidsledigheten har økt - noe som svekker landenes egen økonomi gjennom store budsjettunderskudd. Budsjettunderskuddene dekkes ved lån i hele verdens kapitalmarkeder. På den måten er rentenivået presset opp. Også u-landenes økonomier er sterkt svekket, siden de knapt nok har penger til å betale tilbake renter på egen gjeld.

Å komme ut av denne situasjonen krever økonomisk samarbeid over landegrensene. Derfor mener vi at målsettingen i Maastricht-avtalen om vekst med lav inflasjon, samordning av valutaene og langsiktig balanse i statsbudsjettene er viktig og nødvendig. Men balanse i økonomien er ikke mulig uten at arbeidsledigheten blir vesentlig redusert og fjernet. Arbeidsledigheten er en viktig årsak til budsjettunderskuddene. Balanse i økonomien må gjenskapes ved en aktiv syssel-settingspolitikk og ved å sikre det offentlige nødvendige inntekter. En rettferdig inntektsfordeling mellom kvinner og menn i alle livsfaser må være et mål for likestillingspolitikken både i Norge og i Europa.

KRAV TIL EN SOSIALDEMOKRATISK EF-POLITIKK

Arbeiderpartiet vil at Norge som eventuelt EF-medlem skal føre en offensiv Europapolitikk. I et sosialdemokratisk perspektiv ser vi behov for en styrking av sysselsettingspolitikken en sterkere vektlegging av EFs sosiale og miljømessige dimensjon, en folkelig forankring av europapolitikken og en demokratisk videreutvikling av EF.

For Arbeiderpartiet er det en hovedoppgave å arbeide for at EF i praksis gjør full sysselsetting til sitt viktigste mål for den økonomiske politikken.

Arbeiderpartiet vil at "den sosiale dialog" mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere i enda sterkere grad utvikles til en integrert del av EF-systemets beslutningsprosesser. Selv om sosialpolitikken er det enkelte EF-lands nasjonale ansvar, er det viktig at minimumstandarder til sosial trygghet legges høyst mulig.

Det er også i norsk velferds interesse at det skapes en aktiv økonomisk utjamningspolitikk innenfor EF. Særlig må de dårligst stilte områder komme ut av sin fattigdom. EF's regionale og sosiale fond er i rask vekst. Det er god sosialdemokratisk politikk å utvikle disse fondene til enda kraftigere redskaper i Europas regionale og økonomiske utvikling. Bosetting og sysselsetting bør være viktige kriterier for fordeling av midler.

Dersom Norge kommer med som medlem i EF vil vi arbeide for at de ambisiøse miljøprogrammer som er utarbeidet i Kommisjonen, Ministerrådet og EF-parlamentet raskest mulig gjøres til direktiver for medlemslandene. Norge må støtte og foreslå omfattende vestlige miljøinvesteringer i Øst-Europa.

MILJØSATSING I EUROPA

Arbeiderpartiet vil styrke overnasjonale organers rolle i miljøpolitikken.

En bærekraftig utvikling kan ikke oppnås uten internasjonalt samarbeid. Utformingen av den norske miljøpolitikken skal fortsatt skje her til lands, men lite er oppnådd dersom bare Norge legger om sin politikk. For å oppnå bindende avtaler, kommer vi ikke utenom en samordning i Europa og EF. Arbeiderpartiet vil arbeide for at miljøhensyn blir tillagt større vekt på alle områder innenfor EF.

Etter sammenbruddet for kommunismen i Sovjetunionen og Øst-Europa er enorme miljøskader og miljøfarer blitt avdekket. Problemene er vidtrekkende, fra kjernefysisk forurensing og forørkning til luftforurensing på grunn av forbrenning av kull. I en situasjon med meget vanskelige økonomiske omstillinger som vil foregå over mange år, er det fare for at miljøhensynene også i tida framover vil stå svakt i disse landene.

Arbeiderpartiet mener at Norge både alene og i samarbeid med andre land i Vest-Europa bør bidra til opprydding i miljøproblemene i Øst- og Sentral-Europa. Samtidig bør vi gjennom den europeiske utviklingsbanken og på andre måter støtte innføring av ny teknologi som minsker miljøskadene.

FRED OG SIKKERHET I EUROPA

Arbeiderpartiet går inn for fortsatt norsk medlemskap i NATO for å verne om vår sikkerhet i en utrygg verden og for å bidra til utviklingen av en holdbar sikkerhetsordning i Europa og Atlanterhavsområdet.

Sikkerhetsbegrepet har fått nye dimensjoner. Omveltningene i Europa har skapt nye rammebetingelser samtidig som nye globale utfordringer oppstår. Det gamle trusselbildet er erstattet av et nytt, der risikofaktorene også er fattigdom, miljøkatastrofer, folkevandringer og etniske nasjonalitetskonflikter.

Samtidig er den internasjonale utvikling preget av stor usikkerhet. Den demokratiske utvikling i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa er løfterik, men usikker. Vi må satse på aktivt samarbeid samtidig som vi garderer oss mot tilbakeslag. NATO må fremdeles være grunnsteinen i vår sikkerhetspolitikk. Det er avtalt å bygge ned kjernevåpnene og de konvensjonelle styrkene. Nye avtaler vil bli nødvendige. Selve gjennomføringen av nedbyggingen krever oppbygging av verifikasjonsordninger som kan gi grunnlag for utbygging av et nytt sikkerhetssystem for sikkerhet i fellesskap.

Endringene i Europa har gitt oss en historisk sjanse til å forme et nytt og helhetlig Europa. Arbeiderpartiet vil delta aktivt i dette arbeidet. Det alleuropeiske sikkerhetsarbeidet gjennom KSSE, Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa, må bygges videre i faste, institusjonaliserte rammer. Det kulturelle og handelspolitiske samarbeidet mellom øst og vest i Europa må også styrkes.

Arbeiderpartiet vil at Norge søker om medlemskap i EF for å oppnå full innflytelse i det europeiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikken. Norges sikkerhet er best tjent med at vi gjør oss gjeldende også i europeisk sikkerhetspolitikk.

Gjennom Norges medlemskap i NATO har vi tradisjonelt hatt viktig innflytelse i forsvars- og sikkerhetspolitikken. NATO vil fortsatt spille en viktig rolle i Europa, ikke minst gjennom USAs deltakelse i alliansen. NATO blir nå omformet for å tilpasses avviklingen av den kalde krigen og utviklingen av nye samarbeidsmønstre i Europa på tvers av gamle skillelinjer. Samarbeidet i NATO vil også preges av at det utenrikspolitiske samarbeidet i EF og Den vest-europeiske union, VEU, får økt betydning. EF-landene vil ytterligere samordne utenrikspolitikken og bruke flertallsavgjørelser i enkelte sammenhenger.

ET TIDSMESSIG FORSVAR

Arbeiderpartiet vil sikre et holdbart forsvar for framtida på grunnlag av langtidsplanen, som bygger på innstillingen fra forsvarskommisjonen av 1990. Forsvaret skal stille styrker til rådighet for fredsbevarende operasjoner under FN eller KSSE. Det skal også bidra til en effektiv løsning av fredstidsoppgaver som kystvakt, redningstjeneste, miljøvern og hjelp ved naturkatastrofer.

Norge må ha et godt, tidsmessig konvensjonelt forsvar basert på allmenn verneplikt. Forsvaret er en del av vår nasjonale forsikring i en utrygg verden. Det må nå tilpasses en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Forsvarets virksomhet og organisasjon må bringes i samsvar med de økonomiske rammer som er fastsatt av Stortinget. De framtidige rammer må tilpasses den internasjonale utvikling og vår økonomiske bæreevne. Omstillingen i Forsvaret må skape et tidsmessig forsvar. Organisasjonen må slankes. Avdelinger må slås sammen, omorganiseres eller legges ned for å få mest mulig forsvarsevne igjen for hver krone som brukes. Dette skal skje i samarbeid med de berørte lokale politiske myndigheter og personellorganisasjonene. Hovedavtalens bestemmelser skal følges.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING GLOBALT

NORD/SØR-SAMARBEID

Arbeiderpartiet vil føre en aktiv nord/sør-politikk som en fortsettelse av en solidarisk, nasjonal politikk og som et ledd i å trygge vår egen sikkerhet og velferd.

Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom nord og sør i verden. De globale miljøproblemene kan bare løses gjennom forpliktende, internasjonalt samarbeid som omfatter både de rike industrilandene og de fattige utviklingslandene. Økonomisk vekst og utvikling i de fattige landene vil ha positiv innvirkning på den internasjonale økonomien og vil dermed også komme vår egen økonomi til gode. Konflikter i sør kan lett spre seg og i sin tur også påvirke vår egen sikkerhet. Det er derfor en del av vårt utvidede sikkerhetsbegrep å skape grunnlag for en fredelig utvikling i sør.

Arbeiderpartiet vil at Norge skal ta aktivt del i det internasjonale samarbeidet og øve politisk innflytelse overfor FN-systemet, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Den økonomiske støtten til de multilaterale institusjonene må fortsatt holdes på et høyt nivå. Arbeiderpartiet går inn for at FN skal få utvidet mandat til også å gripe inn overfor grove menneskerettighetsbrudd og når det gjelder beskyttelse av flyktninger.

Etter at supermaktenes rivalisering har opphørt, kan FN spille en mer aktiv rolle for å bevare og skape fred og bærekraftig utvikling. FN må få mulighet til å fatte bindende vedtak i spørsmål som dreier seg om fred, menneskerettigheter og miljø.

Arbeiderpartiet vil rette oppmerksomheten mot de fattigste landene i sin nord/sør-politikk og gi mest bistand til dem, særlig i Afrika sør for Sahara.

Arbeiderpartiet vil opprettholde nivået på utviklingshjelpen som andel av nasjonalinntekten. En mer rettferdig verdenshandel er nødvendig for at utviklingslandene skal komme ut av sin fattigdom. Industrilandene må derfor åpne sine markeder for utviklingslandene og bidra til høyere og mer stabile priser for deres produkter. Norge må arbeide aktivt for at det blir en løsning i forhandlingsrunden i GATT. Arbeiderpartiet vil gå inn for at utviklingslandene så langt som mulig får de samme import-mulighetene til det norske markedet som EF/EFTA-land. Det norske tollpreferansesystemet overfor utviklingsland som sikrer disse en lavere tollsats enn industriland, må utvides.

Arbeiderpartiet går inn for at store deler av den offentlig garanterte gjelden u-land har, ettergis gjennom internasjonale avtaler som sikrer en rettferdig byrdefordeling mellom kreditorene.

Utviklingslandene har stor gjeld til industriland, private banker og internasjonale finansinstitusjoner. De fattigste og mest gjeldstyngede land kan umulig klare å betjene sin utenlandsgjeld. Det pågår forhandlinger for å nå fram til en avtale om ettergivelse av gjeld. Norge må aktivt arbeide for at slike avtaler inngås og at spesielt de fattigste landene får ettergitt all sin gjeld.

Økonomisk vekst i utviklingslandene er helt nødvendig for at de skal komme seg ut av fattigdommen. Bistand kan bare være et supplement til landenes egen økonomiske og politiske innsats. Arbeiderpartiet vil derfor understreke utviklingslandenes ansvar for å føre en utviklingsrettet politikk for økonomisk vekst innenfor naturens tåleevne og en rettferdig fordelingspolitikk. Arbeiderpartiet anser demokrati og respekt for menneskerettighetene som avgjørende for å skape en utvikling som kommer de brede lag av folket til gode. Bedring av levevilkårene, utdanning og grunnleggende helsetjenester er helt avgjørende for utvikling på lengre sikt.

INTERNASJONALT MILJØSAMARBEID

Internasjonalt miljøsamarbeid er en nødvendig satsing på felles sikkerhet. Arbeiderpartiet skal være en pådriver i dette arbeidet.

Verdenskonferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i juni 1992 trakk opp retningslinjene for det globale miljøsamarbeidet. Landene ble enige om en dagsorden for samarbeidet inn i neste århundre. De vedtok to viktige konvensjoner: En om tiltak for å hindre globale klimaendringer og en om naturvern (biologisk mangfold). Videre forpliktet industrilandene seg til å støtte u-landene økonomisk for å dekke deres bidrag til miljøsatsingen. FNs rolle som koordinator for det globale miljøsamarbeidet er styrket.

Hvilke konkrete virkninger Rio-møtet vil få, avhenger av den politiske oppslutningen om miljø i de ulike landene og av landenes evne og vilje til samarbeid og samordnet innsats. De nordiske landene og endel av EF-landene har på mange områder gått foran med konkrete tiltak og samtidig presset på for å få til forpliktende, internasjonalt samarbeid.

Arbeiderpartiet går inn for at Norge fortsatt skal spille en aktiv rolle som pådriver for et mer forpliktende samarbeid over landegrensene. Det vil også være i tråd med våre egne interesser, fordi så stor del av de miljøproblemer vi står overfor i vårt eget land, skyldes utslipp i andre land. Det gjelder luft- og havforurensinger og radioaktiv forurensing i nordområdene. For å få gjennomslag, må vi ofte ta nye initiativ i samarbeid med de øvrige nordiske land og EF-landene.

Mange av de store internasjonale og globale miljøproblemene krever radikale forandringer i måten industrilandene produserer og forbruker på. Det betyr at hensyn til miljøet må innarbeides som en nødvendig del av arbeidsgrunnlaget for de ulike sektorer i samfunnet. Samtidig er det nødvendig å samordne og harmonisere virkemidlene, slik at kostnadene ved å omstille til mer miljøvennlig produksjon blir solidarisk fordelt landene imellom.

Arbeiderpartiet vil at midler til globalt miljøsamarbeid skal komme i tillegg til utviklingshjelp.

Fordi industrilandene gjennom sin økonomiske utvikling har hovedansvaret for de truende miljøproblemene og samtidig er velstående, har de et ansvar for å bidra med støtte til fattige land og deres bidrag til løsningen av de globale miljøproblemene. Den sterke interessen for miljøet må ikke føre til mindre, men større innsats mot fattigdom og nød.