Prinsipp og Handlingsprogram

Pensjonistpartiet

Prinsipp og Handlingsprogram

FOR EN TRYGG FRAMTID I FELLESSKAP

Helse - Velferd - Omsorg

INNLEDNING

Det er mange årsaker som gjør at Pensjonistpartiet stiller til valg. Inntektsfordelingen gjennom mange års lønns-/pensjonsoppgjør har skapt store og uakseptable forskjeller, den reduserte velferden, som rammer mange i vårt samfunn, og sviktende omsorg viser med all tydelighet at vi ikke blir hørt og heller ikke vil bli det i fremtiden om vi ikke har våre egne representanter på Stortinget, i Fylkestingene og i Kommunestyrene.

De politisk og sosialt svakere gruppene tas det også lite hensyn til ved nominasjonene, når det gjelder representasjon til styrer, råd og utvalg, til og med der hvor disse gruppers livssituasjon behandles.

Pensjonistpartiet er derfor nødvendig som et politisk alternativ for å ivareta de gruppers interesser som ikke kan streike , og som ikke har særinteresse - organisasjoner med partipolitisk innflytelse.

Pensjonistforeninger og humanitære organisasjoner/forbund av ymse slag har vist seg å ha liten gjennomslagskraft i de fora hvor de avgjørende vedtak fattes.

Dette vil Pensjonistpartiet - med tilstrekkelig oppslutning kunne påvirke og gjøre noe med.

Pensjonistpartiet bygger sitt politiske arbeid på et kristent verdigrunnlag, på grunnloven og rettsstatens idegrunnlag og for en styrking av folkestyret.

Pensjonistpartiets representanter på Stortinget og i andre organer de måtte være valgt inn i, plikter å følge partiets vedtekter, program og retningslinjer.

Pensjonistpartiets fremste mål og viktigste oppgave er å arbeide for en verdig livssituasjon for alle pensjonister og svake grupper i samfunnet.

MÅLSETTING

Pensjonistpartiet har som formål å samle kvinner og menn om et politisk arbeid, i den hensikt å skape et samfunn som er bedre å leve i for alle og da med særlig vekt på de svake gruppers situasjon. Vi vil arbeide for å bedre levevilkårene for vanskelig stilte og bidra til økt likeverd og likestilling.

Pensjonistpartiet vil kjempe for at pensjonister og trygdede skal motta pensjoner i forhold til de rettigheter de har opparbeidet, og at pensjoner og trygder skal sette dem i stand til å ha en rimelig og verdig levestandard.

Pensjonistpartiet skal aktivt føre en generell omsorgspolitikk ved bl.a. å kjempe for nødvendig bygging av alders- og sykehjem, eldre- og trygdeboliger, og ellers kjempe for de trygdedes og funksjonshemmedes behov og rettigheter.

Forskningen for å finne nye og bedre veier å gå innen eldreomsorgen skal intensiveres. I dette arbeidet skal de eldre være representert. Pensjonistene er mennesker med lang livserfaring. Det er en selvfølge at samfunnet benytter seg av denne erfaringen og disse kunnskapene.

Pensjonistpartiet vil kreve å få lovfestet at alle som har behov for åpen omsorg, alders- og sykehjemsplasser, skal være sikret dette. Slike plasser må være tilgjengelig i nærmiljøet.

Den åpne omsorgen må styrkes slik at alle eldre og yngre syke, som ønsker det, kan bo i sitt hjem lengst mulig. Som ledd i å gjøre dette mulig for pleietrengende, vil vi kreve en sterkere utbygging av institusjonelle avlastningsplasser.

Som Pensjonistpartiet har pekt på i mange år, har psykiatrien lenge vært et forsømt område. Pensjonistpartiet vil arbeide for å gi et bedre tilbud til pasienter med psykiske lidelser. Det må bl.a. skje ved at de polikliniske tilbud bygges ut og ved at ettervernet forbedres vesentlig. Vi vil at en skal kunne tilby sykehus og sykehjemsplasser til dem som for kortere eller lengre tid har behov for full hospitalisering. Vi vil også styrke forskningen på dette området.

Oppfølgingen av HVPU-reformen har ikke vært tilfredsstillende for de gruppene den omfatter. Reformen er blitt gjennomført i et for hurtig tempo. Mottakerkommunene har ikke vært tilstrekkelig forberedt verken kompetansemessig eller ressursmessig. Dette må rettes på og denne sektoren må tilføres økte ressurser. I denne prosessen må såvel pasienter som pårørende ha medbestemmelsesrett. Det samme gjelder flytting fra institusjon til hjemkommune.

Pensjonistpartiet vil arbeide for lovfestet lønn med pensjonspoeng til pårørende som utfører hjemmebasert omsorg i utstrakt grad.

Ethvert menneske har rett til å få kunne utnytte sine evner og kunnskaper til beste for seg selv, sin familie og samfunnet. En slik rett har i høy grad også de som ikke er ressurssterke. Pensjonistpartiet vil være forpliktet på at også disse gruppene får en meningsfylt tilværelse.

FOLKESTYRET

Kommunalt selvstyre

Pensjonistpartiet ønsker størst mulig grad av kommunalt selvstyre. Det innebærer at vi må godta at forskjellige kommuner løser sine oppgaver på forskjellige måter og prioriterer forskjellig innenfor sine budsjetter. I de tilfeller hvor staten pålegger kommunene nye oppgaver og reformer må det også være en forutsetning at staten stiller nødvendige midler til disposisjon. Det er imidlertid et ufravikelig krav at det lokale selvstyret ikke skal gå ut over den enkeltes rett til utdanning, helsepleie og omsorg. På disse områdene vil Pensjonistpartiet ha minstestandarder som alle kommuner skal oppfylle.

Fylkeskommunen

Pensjonistpartiet ønsker å avvikle fylkeskommunen som organisatorisk enhet mellom staten og kommunene. Pensjonistpartiet mener at mange av fylkeskommunens oppgaver med fordel kan fordeles mellom stat og kommune. Dette vil gi et enklere administrativt mønster og gjøre det enklere for folk å finne fram til «rette vedkommende», samtidig som det vil gi en betydelig kostnadsreduksjon.

ØKONOMI OG SKATT

Økonomi og prioriteringer

Pensjonistpartiet vil prioritere følgende områder:

De forslag som Pensjonistpartiet går inn for på disse områdene, vil komme til å kreve betydelige midler i kommende valgperiode og videre i årene fremover. Satsingen er imidlertid nødvendig for å få rettet opp resultatene av mangelfulle bevilgninger over en årrekke.

Hvor store bevilgninger det vil være behov for over tid, har det ikke vært mulig for Pensjonistpartiet å dokumentere. Vi har henvendt oss til Statistisk Sentralbyrå for å få hjelp til å foreta nødvendige beregninger, men byrået har avslått å hjelpe. Begrunnelsen som har vært gitt er at byrået ikke kan yte slik bistand til andre enn de partier som er representert på Stortinget! Med Pensjonistpartiets begrensede økonomiske ressurser, er det ikke mulig å angi eksakt kostnadsramme, men det er tale om betydelige beløp.

Spørsmålet blir så hvor en skal ta disse midlene fra. Pensjonistpartiet vil da for det første peke på at Norge har en god økonomi for tiden, ikke minst takket våre olje- og gassressurser. Skal vi derfor kunne ta noen krafttak, må det være mens økonomien er god.

Vi går ikke inn for skjerpet beskatning, men vi vil foreta omprioriteringer innenfor bevilgningsrammene slik de hittil har vært. Dette vil blant annet si at når de fire foran nevnte områder skal gis prioritet, så må andre områder finne seg i stillstand eller nedskjæringer. Store kostbare prosjekter utenfor de prioriterte, må finne seg i å ta lengre tid å få gjennomført.

Dernest vil vi peke på de overføringer som finner sted fra statskassen. Innenlands er det tale om vel kr. 250 milliarder, og utenlands mer enn 30 milliarder. Både fra riksrevisjonen og fra forskere er det reist kritiske spørsmål til bruken av disse midlene. Pensjonistpartiet vil redusere disse overføringene og anvende innsparte midler til de prioriterte områdene. Vi tar avstand fra at prioriterte oppgaver som er nevnt foran, blir økonomisk sulteforet med den begrunnelse at landet ikke har råd, samtidig som bruken av norske bevilgninger i utlandet synes å ha lettere for å bli akseptert.

Pensjonistpartiet vil også vurdere kritisk kostnadene ved vår forvaltning på alle plan. Vi vil nøye vurdere hvorvidt og i hvilket omfang offentlige oppgaver kan overføres til private tiltak. Forutsetningen må være at oppgavene blir utført minst like kvalitativt godt og til en rimeligere kostnad for innbyggerne. Dessuten ville en avvikling av fylkeskommunen gi vesentlige innsparinger.

Pensjonistpartiet er av den oppfatning at det vil være mulig å få snudd den retningen vi nå er inne i hvor de rike blir rikere og de økonomisk svake får det verre. Nyere undersøkelser viser at antallet mennesker i Norge som lever på eller under fattigdomsgrensen har økt de siste ti år. Pensjonistpartiet finner en slik utvikling helt uakseptabel og mener det er påkrevd å få snudd den utviklingen vi nå er inne i. Vi tror der er mulig å skape gode levekår for alle, men det haster å komme igang.

Kapital

Norge mangler en langsiktig strategi for sin virksomhet på en rekke områder. Det gjelder ikke minst næringsutvikling, utdanning og kapitaloppbygging. På disse og andre områder mangler det oversikt over forskjellige tiltak som er satt i verk med det resultat at vi får svikt i koordineringen av den totale innsats. Ikke sjelden svikter det også på kontrollsiden.

For å kunne utvikle langsiktige strategier og sette dem i verk og kunne gjennomføre dem på en vellykket måte, er det avgjørende at vi har kapitalbaser av tilstrekkelig størrelsesorden.

Vår største sosiale reform i senere tid, var Folketrygdloven. Den bygget på den forutsetning at ytelsene etter loven skulle finansieres gjennom Folketrygdfondet som skulle bygges opp ved premieinnbetalinger. Loven kom i 1967, men allerede i 1972 ble det fattet vedtak om at finansieringen skulle skje ved bevilgninger pr år av statskassen. Resultatet av denne omleggingen finansielt, viser seg nå bl.a. ved at det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt de løfter som i sin tid ble gitt med hensyn til sosial sikkerhet gjennom Folketrygden vil la seg finansiere fullt ut etter forutsetningene. Og selve Folketrygdfondet er åpenbart for lite til å dekke opp de oppgaver det var tiltenkt.

Pensjonistpartiet er av den oppfatning at det er helt påkrevet at vårt land, med en såvidt sårbar, utadvendt økonomi som vi har, bør benytte gode økonomiske tider til å bygge opp robuste kapitalbaser. Vi mener således at vi igjen bør overveie å gå tilbake til en finansieringsform for Folketrygden som opprinnelig tenkt, gjennom fondsopplegg. Det vil ta noe tid å få dette til å virke slik det skal, men arbeidet bør ta til nå.

Det Oljefond som forutsetningsvis skal bygges opp, bør få en fastere form. Det bør nedfelles i forpliktende vedtekter og lover hvorledes størrelsen på de årlige avsetningene til fondet skal beregnes, hva fondet kan brukes til og hvorledes det skal forvaltes. Det er her tale om å bygge opp et fond av omsetning av ikke-fornybare ressurser. Derfor må det klarlegges at fondsavsetningene hvert år må ha en størrelse som er relatert til de samlede olje- og gassinntektene. Og anvendelsen må følge bestemte mål og ha virkning for kommende generasjoner når det gjelder utdanning, sysselsetting og levevilkår her i landet. Og til forvaltningen av fondet må det stilles strenge krav med hensyn til sikkerhet og avkastning.

Oljefondet bør ha en størrelse over tid som vil generere en inntekt som minst tilsvarer den inntekt vi har av vår olje- og gassvirksomhet når denne er på topp.

Skatter og avgifter

Nåværende skattenivå kan bare rettferdiggjøres ved at det offentlige holder et høyt servicenivå innen sektorene helse, sosial omsorg, utdanning og sysselsetting. Dessverre er ikke dagens servicenivå tilfredsstillende, og Pensjonistpartiet aksepterer ikke at manglene skal repareres ved å heve skattenivået ytterligere. Tilførsel av ytterligere økonomiske midler må komme ved omprioriteringer.

Pensjonistpartiet reagerer også mot den tendens til ytterligere skattlegging som skjer ved at det offentlige utvikler et system med kommunale skatter, avgifter og egenandeler i tillegg til ordinær inntekts- og formuesskatt. Disse tilleggsutgiftene på skattyters hånd har samme virkning som skjerpet skattlegging. Pensjonistpartiet peker på:

De her nevnte skatter og avgifter får virkning også der personlige skattytere på grunn av lav inntekt er fritatt for alminnelig inntektsskatt, f.eks. minstepensjonister.

Egenandeler på helsetjenester er en egen særskatt. Den må oppfattes som en særskatt på slike tjenester og er som sådan helt uakseptabel.

Pensjonistpartiet vil arbeide for en omlegging av skattesystemet slik at:

Når det gjelder elektrisitetsavgiften, så aksepterer ikke Pensjonistpartiet en omlegging til markedsorientert prising. Slik denne prisfastsettingen er gjennomført, viser denne en stigning som er helt uakseptabel og urimelig for forbruker. Pensjonistpartiet vil ha en omlegging til et mer forbrukervennlig system.

Pensjonistpartiet er sterkt i tvil om det i det hele tatt eksisterer et konkurranseutsatt marked innenfor elektrisitetssektoren i Norge. Erfaring tyder mer på en koordinering av pris mellom et begrenset antall offentlige aktører.

Pensjonistpartiet aksepterer heller ikke at forbrukere i Norge skal betale en høyere energipris med tilhørende lavere forbruk her i landet for at vi skal kunne eksportere mer elektrisk kraft til lavere pris. Med vårt klima og med vår tilgang på energiressurser, mener Pensjonistpartiet at rimelig tilgang av elektrisk energi til forbruker er et naturlig krav.

OMSORG OG HELSE

Omsorg

Det må være en klar målsetting at det innen Stortingsperioden 1997-2001 er oppnådd full dekning av alders- og sykehjemsplasser. I de større byene vil det beste være sonevis dekning. Den hjemmebaserte omsorgen må fortsatt være et tilbud til dem som ønsker og kan bo hjemme eller i omsorgsbolig.

Skattesystemet med fradragsmuligheter må også være slik at pensjonister og trygdede ikke blir nødt til å flytte fra sine boliger fordi de ikke får råd til å beholde dem.

Håndhevelsen av den nye loven om sosiale tjenester vil bli nøye fulgt. Mange føler seg ensomme. De bor alene uten nevneverdig sosial kontakt. Omsorg fra den nærmeste familie blir dessverre sjeldnere og sjeldnere. Ensomhet er et meget utbredt problem.

Mange eldre og funksjonshemmede blir utsatt for psykisk og fysisk vold. Vold mot eldre såvel innenfor som utenfor hjemmet er økende. Mange føler seg utrygge. De er redde for å ferdes ute, og over tid kan et ellers trygt hjem til tider føles som et fengsel. Svært mange vil derfor, før eller senere, ønske å komme på aldershjem.

Det må ved den enkelte institusjon være en tilstrekkelig og kvalifisert betjening som kan dekke pasientenes/beboernes behov for tjenester på en tilfredsstillende måte. Private omsorgstilbud kan være et alternativ, kontrollen må imidlertid fortsatt ligge hos det offentlige. Ansvar for drift av syke- og aldershjem kan for eksempel gis til private foreninger/organisasjoner. Kommunene kan gjerne yte tilskudd og må sette sine premisser og til enhver tid ha den fulle kontroll.

Pensjonistpartiet vil gå inn for:

Helsevesen

Pensjonistpartiet vil kreve lovfestet rett for den enkelte til nødvendige helsetjenester og at det av stortinget/departementet fastsettes nasjonale standarder med hensyn til kvalitet og kapasitet vedrørende slike tjenester.

Dette innebærer:

En konsekvens av det som er sagt foran, er at Pensjonistpartiet vil arbeide for at staten overtar driftsansvaret for sykehusene. Situasjonen i dag er utilfredsstillende, ikke minst for pasientene og dem som venter på å få komme til behandling.

Pensjonistpartiet vil også gå inn for at opprettelse av privat drevne sykehus skal tillates og at driften av dem skal finansieres bl.a. gjennom tilskudd fra det offentlige.

Pensjonistpartiet vil arbeide for en bedre samordning av driften ved sykehusene og de kommunale/ fylkeskommunale institusjonene, samt at staten styrker sin tilsynsfunksjon. Unge funksjonshemmede må ikke bli plassert i eldreinstitusjoner, men gis egnede tilbud.

Det er i dag mangel på kvalifisert helsepersonell på flere nivåer. Denne mangel vil øke dersom det ikke settes inn ekstraordinære tiltak. Pensjonistpartiet vil gå inn for økte bevilgninger til utdanning av leger, sykepleiere, hjelpepleiere og annet fagpersonell, og samtidig gjøre tjenesten mer attraktiv gjennom lønnspolitikk og sosiale tiltak.

Pensjonistpartiet vil gå inn for økte bevilgninger til mer og bedre utstyr ved våre sykehus og laboratorier.

Et bedre og mer effektivt helsevesen i det hele tatt, er også avhengig av organisatoriske forbedringer. Med en sentral statlig ledelse av sykehusene, mener Pensjonistpartiet det vil være lettere å få gjennomført forbedringer av organisatorisk art. Et særskilt organ innen vårt helsetilsyn bør ha ansvaret for gjennomføring av slike tiltak. Det samme organ bør også ha et overordnet ansvar ved kontrollen av sikkerhetsrutinene ved våre sykehus.

Pensjonistpartiet vil ha en streng kontroll fra Helsetilsynet med legers utskriving av resepter på piller og medisiner som kan virke vanedannende.

Pensjonistpartiet vil øke innsatsen for å hjelpe rusmisbrukere og vil spesielt legge vekt på forebyggende tiltak. Vi støtter tvangsinnlegging av rusmisbrukere for behandling i institusjoner. En forutsetning i så måte er at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall ledige behandlingsplasser.

Pensjonistpartiet vil ha en strengere kontroll fra Arbeidstilsynet med arbeidsplasser. Hvor arbeidsmiljøet er slik at det representerer helseskadelige forhold og pålegg om bedring ikke blir fulgt hurtig opp, vil vi gå inn for at arbeidsgiver blir pålagt dagbøter til forholdet er brakt i orden.

SPARING OG PENSJON

Folketrygden

Folketrygden var opprinnelig ment å være et sosialt fundament som bl.a. skulle trygge alderdommen. Det er senere skapt usikkerhet om hvorvidt folketrygden vil makte denne oppgaven. Pensjonistpartiet vil arbeide for å gjenreise folks tro på folketrygden som en garanti for en trygg alderdom.

Pensjonistpartiet registrerer at pensjonistene gjennom de årlige reguleringer av pensjonene har fått redusert realverdien av oppsparte pensjonspoeng. Pensjonistpartiet mener det må være et absolutt og ufravikelig krav at pensjonene følger en inntektsutvikling som minst gir samme utvikling i levestandard som samfunnet for øvrig.

Pensjonistpartiet går inn for at minstepensjonene skal økes til 3G ved å øke særtillegget.

Pensjonistpartiet vil avvise at pensjon skal skattes på lik linje med vanlig lønnsinntekt.

For øvrig vil Pensjonistpartiet kreve og arbeide for at:

Andre pensjonsordninger - sparing

Pensjonistpartiet ønsker en politikk som stimulerer til personlig sparing. Vi vil motsette oss enhver form for samordning mellom private pensjonsordninger og folketrygden. Private pensjonsordninger og finansieringen av disse må ikke svekkes i forhold til dagens ordning og nivå.

Vi vil arbeide for at medlemmer av private pensjonsordninger skal være representert i pensjonskassenes styrer, utvalg og råd.

FAMILIE

Samliv

Den tradisjonelle kjernefamilie gir den tryggeste og samlende ramme for voksent samliv og barns oppvekst. Derfor vil Pensjonistpartiet verne om denne og legge forholdene til rette for at barn og ungdom kan ha gode oppvekstvilkår.

Pensjonistpartiet vil helhjertet støtte de foreldre som selv vil ta ansvaret for oppdragelse og omsorg i hjemmet. Det vil kunne forebygge ungdomskriminalitet og annen uheldig utvikling. Dette må ikke utelukke at de som har behov for det, kan få plass for sine barn i førskoler og barnehager. Prinsippet må være at foreldrene har valgmuligheter og valgrett. Ved å legge forholdene til rette, ikke minst økonomisk for småbarnsforeldre, vil dette også medføre en innsparing på barnehagesektoren.

Barn og ungdom er særlig utsatte under vanskelig sosiale forhold. Derfor må barnevern og alt som knytter seg til støtteapparatet rundt vanskeligstilt ungdom få oppmerksomhet fra myndighetenes side. Rusfrie fritidssteder med aktiviteter som stimulerer til egenutvikling og positivt samfunnsengasjement må få høy prioritet innen forvaltningen.

Ved tildeling av bolig og sosiale ytelser må ikke kommunens egne innbyggere stilles dårligere enn innvandrere og asylsøkere.

Selv om lov om registrert partnerskap nå er vedtatt av Stortinget, vil Pensjonistpartiet sterkt understreke at lovgiverne ikke må imøtekomme allerede fremsatte krav om at slike partnerskap skal kunne gi rett til adopsjon av barn.

Omsorgslønn

Pensjonistpartiet vil arbeide for lovfestet lønn med pensjonspoeng til pårørende som utfører hjemmebasert omsorg i utstrakt grad.

Pensjonistpartiet vil videre, som et alternativ til barnehageplass, gå inn for at den som ønsker å påta seg omsorgen av barna i hjemmet, skal være sikret en lønn tilsvarende minimum 1G + pensjonspoeng. Det forutsettes at staten dekker en forholdsmessig del av disse utgiftene.

NÆRINGSLIVET

Næringsliv

Pensjonistpartiet vil medvirke til at det offentlige tilrettelegger tilfredsstillende forhold for næringslivet som gjør det mulig å drive lønnsomt i Norge. Dette er også det viktigste bidraget til redusert arbeidsledighet. Det offentliges rammebetingelser og generelle regler må ta sikte på at norsk næringsliv gjøres mer konkurransedyktig. Et solid næringsliv med god lønnsomhet tjener hele samfunnet og gir grunnlag for velstand og sosial sikkerhet.

Pensjonistpartiet ønsker en politikk som stimulerer til skaperevne, arbeidsglede, etablerings- og investeringslyst. Spesielt mener vi at det må gjøres mer for å legge forholdene til rette for små og mellomstore bedrifter. I den forbindelse bør den såkalte delingsmodellen fjernes og erstattes av et skattesystem hvor eierne beskattes av det man faktisk tar ut av bedriften.

Pensjonistpartiet vil understreke viktigheten av:

Det maritime næringsliv

Pensjonistpartiet vil bidra til å legge forholdene til rette for et maritimt næringsliv i Norge. Skipsfart, skipsbygging og skipsreparasjoner har lange tradisjoner i Norge. Pensjonistpartiet mener vi må ta sikte på å vedlikeholde og utvikle disse næringene. Om nødvendig vil vi gå inn for ytterligere reduksjoner i skatter og avgifter for å oppnå denne målsettingen.

Pensjonistpartiet mener det er en uheldig utvikling når bemanningen av vår skipsflåte med norske sjøfolk er blitt så sterkt redusert som den er blitt. Norske sjøfolk har hatt ry på seg for å holde høy standard. Pensjonistpartiet mener at vi må sette vår skipsfart i stand til igjen å bemanne norske skip med norske mannskaper. Rekrutteringen til skipsfarten og det maritime landbaserte miljø står her overfor en enorm næringspolitisk utfordring som Pensjonistpartiet vil støtte.

Eksport / Markedsføring

Markedsføring generelt og i særlig grad av norske produkter i utlandet, er et område som må vies stor oppmerksomhet i fremtiden. Som produsenter av varer og tjenester synes vårt næringsliv å holde et relativt rimelig nivå. Som markedsførere og selgere er vi ikke på høyde med det som kreves for å få omsatt våre produkter i utlandet i det omfang og til den pris som vi bør kunne forvente. Vi mangler folk med internasjonal erfaring fra markedsføring, med flerkulturell erfaring og med erfaring fra internasjonalt forhandlingsklima og det å kunne lede konkurransebevisste foretak. Pensjonistpartiet er av den oppfatning at det må kunne foretas en grundig analyse av disse forholdene, og på bakgrunn av den må det settes i gang en betydelig skolering av personale innenfor disse områdene.

Fiske og jordbruk

Pensjonistpartiet går inn for at fiskeriene i størst mulig grad skal være økonomisk selvbærende. Regulering av fiske synes å være nødvendig i overskuelig fremtid.

Norge har i motsetning til mange andre land vist at vi er villige og har kunnskaper til å drive en fiskeripolitikk som tar vare på havets ressurser. Derfor støtter Pensjonistpartiet i hovedsak den fiskeripolitikken som drives i dag, med strenge straffer for alle som setter seg utover norske og internasjonale regler og overenskomster.

Pensjonistpartiet vil være meget reserverte til at Norge gir fra seg fiskekvoter til andre land. Våre fiskerier er en næring som riktig forvaltet vil komme til å ha en stadig større betydning for oss både rent økonomisk og næringsmessig.

Reguleringene må ikke i unødvendig grad hindre lønnsomhet. Import av fisk fra andre lands fiskere må ikke tillates i slike mengder at dette hindrer leveranser for egne fiskere, og prisene dumpes.

Leveringen må fastsettes slik at de gir grunnlag for en stabil og varig fiskeforedlingsindustri. Dette innebærer at Norge i vesentlig større grad enn i dag må bli leverandører av foredlede og bearbeidede fiskeprodukter.

Pensjonistpartiet vil også klart tilkjennegi at en vil legge stor vekt på å opprettholde jordbruksnæringen i Norge og om mulig søke å utvikle den videre. Pensjonistpartiet vil motsette seg en jordbrukspolitikk som fører til avfolking av våre dalfører og jordbruksdistrikter og dermed til en reduksjon av våre jordbruksarealer.

Det må føres en streng og effektiv kontroll med innførte kjøttvarer, grønnsaker og livdyr.

Arbeidsledighet

Det finnes ingen enkel oppskrift på hvorledes arbeidsledigheten skal kunne reduseres. Redusert arbeidstid, lavere pensjonsalder o.l. tiltak er alle ordninger som ikke angriper selve arbeidsledighetsproblemet. Pensjonistpartiet mener at vi heller ikke kan bevilge oss ut av problemet. Vi kan for en kortere tid redusere ledigheten på denne måten, men ikke fjerne den på lengre sikt. Etter Pensjonistpartiets oppfatning står vi overfor et dyptgående og omfattende strukturproblem som det vil ta tid å løse. Denne erkjennelse vil ha betydning for hvorledes problemet skal angripes, idet det er Pensjonistpartiets bestemte vilje å medvirke til at ledighetsproblemet blir løst så hurtig som mulig.

Pensjonistpartiet er av den oppfatning at det i dag satses alt for mye på kortsiktige tiltak og midlertidige arbeidsplasser. Pensjonistpartiet ønsker en vridning i retning av å skape varige, fremtidige arbeidsplasser for hele vår arbeidsstyrke.

Pensjonistpartiet vil:

UTDANNING OG KULTUR

Utdanning

Hvorvidt vi i vårt land skal kunne opprettholde vår levestandard og velferd på sikt og kunne skape det nødvendige økonomiske grunnlaget for forbedringer, vil i høy grad være avhengig av nivået på vår utdanning. Hvordan skoler og høyskoler vil makte å oppruste sine elever/studenter for arbeidslivet med kunnskaper, ferdigheter, etiske holdninger, evner til samarbeid m.m., vil langt på vei avgjøre våre muligheter som samfunn, samtidig som det vil bety svært mye for et meningsfylt og godt liv for den enkelte. Utdanningssektoren er derfor en av de høyest prioriterte oppgavene for Pensjonistpartiet. Spesielt må det satset mer, også med ressurser, på å oppfylle kravet om tilpasset undervisning for alle kategorier elever. Pensjonistpartiet vil vise de utdanningssøkendes økonomiske vilkår stor oppmerksomhet. Det bør bl.a. satses mer å økte stipendandeler for å redusere kostnadene for den enkelte.

Intensjonen i læreplanen for grunnskolen er en undervisning individuelt tilpasset den enkelte elevs evner og anlegg; tilpasset undervisning. Pensjonistpartiet vil skape en skole der plan og virkelighet samsvarer, en skole som gir elevene den undervisning de har krav på. Skolene vil måtte sette realistiske mål i forhold til fagplanene og bidra til økt mestring.

Pensjonistpartiet mener at en må unngå en for stor teoretisering av det yrkesrettede skoletilbudet. I de fleste yrkesrettede tilbud, vil det være mulig å utvikle en kombinasjon av øvings- /praksisopplæring og teoretiske fag som gir elevene en mulighet til å velge bort fag eller deler av fag som stiller større krav enn eleven har det nødvendige grunnlaget for å gjennomføre. Dette vil også kunne bli noe tilnærmet et lærlingetilbud, men da knyttet til skoleverket. Det må legges bedre tilrette for at det blir opprettet flere lærlingekontrakter i samarbeid med næringslivet.

Alle videregående skoler som gir et tilbud om yrkesopplæring bør opprette et råd i samarbeid med den delen av næringslivet som skolen utdanner for. Rådets viktigste oppgave skal være til enhver tid å drøfte og foreslå nødvendige endringer slik at skole og næringsliv sammen anstrenger seg for å dekke et aktuelt og et fremtidig arbeidsmarked.

Av ny teknologi vil vi spesielt nevne informasjonsteknologiene (IT). I IT inngår datateknisk utdanning, informatikk og informasjonsvitenskap. Disse områder er i dag og blir mer og mer et uunnværlig hjelpemiddel overalt. IT utgjør det teknologiske grunnlaget for overgangen til informasjonssamfunnet, noe som også stiller store krav til utstyr og kompetanse innen skoleverket.

Pensjonistpartiet vil arbeide for at en får utviklet et best mulig etter- og videreutdanningstilbud for lærerne i alle skoleslag og på alle utdanningsnivåer. En motivert og høyt kvalifisert lærerstand er den beste garanti for at kunnskapsformidling til barn og ungdom holder et høyt nivå.

Kultur

Vår kultur er en del av vårt livsmiljø. Uten kultur er menneskene historieløse. Kulturell opplevelse ved overlevering og ved nyskaping, har sin egenverdi. Det offentlige styringsverk har et overordnet ansvar for at vår kulturarv blir tatt vare på og formidlet til nye generasjoner.

Aktiviteter i nærmiljøet, lokale såvel som landsdekkende arrangementer, er deler av den kulturelle grunnmuren. Pensjonistpartiet støtter slike tiltak.

Ut fra slik aktivitet som foran nevnt vokser ikke sjeldent talenter med nasjonal og internasjonal kvalitet. Pensjonistpartiet vil gi støtte til at talentfulle utøvere får anledning til å utvikle seg videre. Samtidig vil vi støtte en vekst i bredden. I denne forbindelse er det viktig at det gis støtte til det arbeid som kulturarbeidere utfører både på amatør- og profesjonelt nivå.

Vår kirke er en viktig kulturfaktor, både som formidler av det kristne budskap og som sosial institusjon. Pensjonistpartiet vil arbeide for at kirken får økonomiske rammer som gjør det mulig for den også å utvide sitt sosiale engasjement.

Idretten er en del av vår kultur. Pensjonistpartiet ser fysisk aktivitet som et sosialt og forebyggende element i vårt daglige liv. Fysisk aktivitet, drevet på riktig måte, kan også gi tilbake tapt helse og dermed skape nye livskvaliteter. Det er i denne forbindelse viktig at adkomsten til våre friområder gjøres lett tilgjengelig både for eldre og bevegelseshemmede. Bevilgninger til idrettsformål må nyttes på en slik måte at de kommer flest mulig tilgode.

POLITI OG RETTSVESEN

Politi og rettsvesen

Pensjonistpartiet vil arbeide for at vi skal ha et effektivt og synlig politi. Med den økende voldsbruk er det nødvendig at vi også har stor nok politistyrke til at anmeldelser kan etterforskes forsvarlig og hurtig. Lovbrytere skal ikke kunne spekulere i at politiet har så mange saker og så lite tid til å ta seg av anmeldelser av mindre forbrytelser og forseelser at de blir lagt til side. Folk må kunne føle seg trygge både ute og hjemme.

Oppklaring av forbrytelser som rammer den enkelte borger bør ha høy prioritet. Det kan ikke aksepteres at forbrytelser der gjerningsmannen er kjent ikke påtales og straffes.

Pensjonistpartiet vil støtte tiltak som kan sikre rekrutteringen og politiets status. Politiet må tilføres tilstrekkelig budsjettmidler slik at de kan utføre en forsvarlig og god tjeneste.

Det er i dag blitt så kostbart å føre en rettssak at det går på rettssikkerheten løs. Pensjonistpartiet vil gå inn for at grensene for fri rettshjelp økes betydelig og at den offentlige kontroll med salær-beregningene blir skjerpet.

Straff

Soningskøene må bort. Tiden fra en straffbar handling blir utført og til en straffereaksjon kommer, må kortes ned. Hvor utlendinger blir straffedømt for grovere voldsforbrytelser eller narkotikahandel, må vedkommende, eventuelt etter endt soning, vises ut av landet for alltid.

Bruk av samfunnstjeneste i stedet for fengselsstraff har i noen tilfeller vist seg å være et godt virkemiddel. Dette bør utvikles videre og benyttes ved lovbrudd av mindre alvorlig art. Dette er særlig aktuelt for unge lovbrytere.

Strafferammen for vold mot eldre og andre svakere grupper må skjerpes betydelig. Erstatningsbeløpene som tilkjennes i voldssaker er også gjennomgående for lave. Når det i en dom er idømt både erstatninger og økonomisk straff skal erstatninger ved inndrivelsen ha prioritet. Forvoldt skade skal i prinsippet erstattes økonomisk av skadeforvolderen.

SAMFERDSEL

Transport

Gode kommunikasjoner er en forutsetning for en desentralisert bosetting og for utvikling av vårt næringsliv. Det er imidlertid, med vår topografi og geografi, nødvendig at vi stiller strengere krav til investerings- og driftskostnadene når det gjelder utbygging av vårt kommunikasjonssystem.

Pensjonistpartiet vil arbeide for at tungtrafikk i størst mulig grad overføres til jernbane og båt. Takstpolitikken må tas i bruk som virkemiddel for å få til en slik endring. Miljømessig vil en slik omlegging være en fordel.

Jernbanen må moderniseres slik at reisetiden reduseres vesentlig. I tilknytning til jernbanestasjoner på strekninger inn til de større byene, bør det anlegges parkeringsplasser slik at folk kan parkere bilene sine der og ta toget videre inn til bysentre.

Flytrafikkmønsteret bør opprettholdes noenlunde slik som i dag.

Reiseliv

Norge har store områder av uberørt og vekslende natur. Samtidig er det meste av landet tynt befolket. I turistmessig henseende er dette i seg selv internasjonalt meget attraktivt. I tillegg kommer at våre fjordlandskaper er enestående i global sammenheng.

Pensjonistpartiet mener at det reiselivspotensiale som her er til stede, må utnyttes langt mer profesjonelt enn hittil. Vi bør ikke nødvendigvis konkurrere om akkurat de samme tilbudene som finnes i andre land. Men, der vi bygger hoteller eller setter opp andre anlegg, må de være av høy internasjonal standard. Med sin unike natur, bør ikke Norge ta sikte på å være et «billigland» for utenlandske turister. De tilbud vi kommer med må imidlertid være av høy standard og således ettertraktet.

Av hensyn til slitasje i stor omkrets rundt våre rasteplasser langs landeveien må vi være mer restriktive hva angår overnatting. Bobiler og campingvogner bør henvises til godkjente campingplasser eller egne oppstillingsplasser. All overnatting på rasteplasser bør bli forbudt.

MILJØ

Miljø

Ren luft, rent vann og ren jord er overordnede miljøkrav. I dag er forurensing gjennom luft og nedbør fra andre land en kjensgjerning. I nord har vi også et potensielt forurensingsproblem av store dimensjoner. Pensjonistpartiet vil intensivere det internasjonale samarbeidet for å stanse forurensingen over landegrensene.

Krav om fjerning av helseskadelige utslipp i vårt eget land må være høyt prioritert. I praktisk politikk må våre selvpålagte miljøavgifter stå i forhold til hva våre næringslivskonkurrenter foretar seg.

Pensjonistpartiet går inn for at avfall gjenvinnes for samfunnsnyttig bruk.

Bilen er nødvendig for at et samfunn som vårt skal kunne fungere på en tilfredsstillende måte. I byer må kollektivtrafikken gis prioritet.

Vern om kulturminner og natur er en del av vårt miljøbegrep og livskvalitet.

Pensjonistpartiet mener at våre store mengder av gass bør nyttes slik at den blir et alternativ til kullkraft og andre mer forurensende energiformer. Vi vil støtte en sterkere satsing på alternativ energi som bioenergi, sol, vind etc.

FORSVAR OG SIKKERHET

Det militære Forsvaret

Vår sikkerhetsmessige forankring har hittil vært medlemskap i NATO og et rimelig sterkt nasjonalt forsvar. Vi har deltatt i OSSE (Organisasjon for samarbeid og sikkerhet i Europa) siden 1972. OSSE ble opprettet på tvers av alliansene. Hensikten var å etablere tillitskapende tiltak som ville gjøre terskelen for væpnet konflikt høyere. OSSE er et organ for å hindre konflikter, ikke i særlig grad løse dem som oppstår.

Landene i Europa ønsker å samarbeide militært gjennom Vest-Unionen som var forløperen til NATO. Den har ligget på is siden 1949. Vest-Unionen vil ikke erstatte NATO, men kanskje bidra til å endre NATOs struktur. Den vil også kunne spille en rolle i Europa uten engasjement fra USA.

For Norge, på Europas nordflanke med et stort udekket sikkerhetsbehov, vil deltakelse i eller assosiering med Vest-Unionen være en fordel, men ingen erstatning for NATO. Bare USA har vilje og styrke til å være tilstede i våre nærområder. Også i denne forbindelse finner Pensjonistpartiet det viktig at Norge utøver sin suverenitet på Svalbard gjennom gruvedrift og annen virksomhet der.

Pensjonistpartiet stiller seg kritisk til en utvidelse av NATO østover mot Russlands vilje.

Vårt eget forsvar er og vil også i fremtiden være viktig i vår sikkerhetspolitikk. Oppløsning av Sovjetunionen, den nye utviklingen og det forbedrede forhandlingsklima øst-vest er positivt. Situasjonen er imidlertid labil i øst, og faren for at nasjonale og religiøse konflikter skal internasjonaliseres er fortsatt stor. Arbeidet for fred, sikkerhet og nedrustning må derfor intensiveres.

I denne forbindelse vil imidlertid Pensjonistpartiet peke på at er viktig å skjelne mellom fredsbevarende og fredsskapende engasjementer fra Norges side. Fredsskapende engasjementer kan lett utvikle seg til krigsengasjementer. Pensjonistpartiet er imot at norske militære enheter skal delta i slike operasjoner uten at dette er på frivillig basis.

Med Norges utsatte posisjon er det viktig å arbeide for redusert spenning i verden, men samtidig er det også viktig å ha et troverdig, moderne forsvar bygget på verneplikt. Pensjonistpartiet vil derfor motarbeide en nedbygging av vårt forsvar. En må også ha i tankene den sivile siden av vårt forsvar. Forsvaret representerer også et betydelig antall arbeidsplasser rundt om i landet vårt.

Pensjonistpartiet vil:

Den sivile beredskap

Den sivile beredskapen er omfattende og viktig del av totalforsvaret. Den sivile beredskapen må derfor ivaretas og ha utstyr og øvelser, selv om det ikke skal bli behov for en innsats i krigssituasjon. Pensjonistpartiet vil gå inn for at organisasjonene som inngår i den sivile beredskapen videreutvikles for å kunne gjøre en enda større og mer effektiv innsats i fred under katastrofesituasjoner, uvær, større branner etc. Dette innebærer mer og bedre utstyr, samt økt opplæring og utrustning av mobile mannskapsenheter. Beredskapslagre av utstyr, mat og medisiner må til enhver tid opprettholdes i samsvar med nasjonale målsettinger.

UTENRIKS

U-hjelp

Det er en sentral oppgave for alle industrialiserte land å minske kløften mellom rike og fattige land. Norge må ta del i dette arbeidet.

Norsk u-hjelp må bare gis til prosjekter som i løpet av en definert tidsperiode fører til økt selvhjelp i vedkommende land.

Kontrollen med anvendelse av norske u-hjelpsmidler må skjerpes.

Ved valg av hovedsamarbeidsland må det veie tungt om menneskerettighetene blir respektert av vedkommende land.

Som hittil bør frivillige organisasjoner være naturlige samarbeidspartnere i tillegg til de FN-organisasjoner som vi er medlem av. Samarbeid med norske bedrifter, høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner kan øke effektiviteten av anvendelsen av norske bistandsmidler.

I de tilfeller hvor norske u-hjelpsmidler over lengre tid ikke har ført til at de forventede resultatene er oppnådd skal hjelpen avvikles.

Innvandrer og asylpolitikk

Vi opplever i dag en formidabel folkevandring over hele kloden. Folk søker seg nye bosteder, delvis på flukt fra krig og ødeleggelser og delvis fordi de søker en ny og bedre tilværelse generelt.

Vårt utgangspunkt er at vi er en liten nasjon på ca. fire millioner mennesker. Bortsett fra enkelte bykonsentrasjoner, så er landet vårt heller tynt befolket og spredt over store områder. Sammenliknet med de mennesker vi her taler om, har vi en høy levestandard og en god sosial standard. Vi har også i det alt vesentlige en homogen befolkning uten etniske og religiøse problemer. Dertil kommer at vi er kjent som en fredelig nasjon som ønsker å leve i fred med våre naboer. Dette gjør samfunnet vårt attraktivt for mange mennesker med forskjellige hensikter.

Når det gjelder folk som er på flukt fra krig, forfølgelser og ødeleggelser, så mener vi i Pensjonistpartiet at de må gis prioritet i forhold til andre kategorier. I utgangspunktet mener vi også at disse kategorier bør hjelpes der de kommer fra. Er dette umulig, så må vi være villige til å ta imot en rimelig andel og gi dem oppholdstillatelse. Slik tillatelse bør bare gis for en begrenset tid, idet vi forutsetter at de reiser tilbake til sitt utgangspunkt når forholdene der har stabilisert seg. Vi forutsetter at slike asylsøkere ikke er på flukt fordi de har begått straffbare handlinger i sitt hjemland.

Når det gjelder den annen kategori - innvandrere som søker en ny og bedre tilværelse - så mener Pensjonistpartiet at Norge skal føre en restriktiv politikk. Med en relativt stor arbeidsledighet, mener Pensjonistpartiet at vi bør unngå innvandrere som vil bety en ytterligere belastning på våre sosialbudsjetter. I den utstrekning vi skal tillate innvandring av personer som tilhører denne gruppe, bør vi prioritere arbeidskraft som landet har behov for. Dernest må disse innvandrerne kunne godtgjøre at de selv kan skaffe seg bolig og betale for den, samt at de ikke er under kriminell straffeforfølgning i sitt hjemland.

Myndighetenes behandling av søknader om opphold i landet, det være seg fra asylsøkere eller innvandrere, må effektiviseres slik at beslutning raskt kan meddeles de berørte. Asylsøkere eller innvandrere som har fått avslag, må sendes hjem så snart som mulig.

Innvandrere og asylsøkere som er kommet inn i landet skal ikke ha større sosiale ytelser, om det måtte bli aktuelt, enn norske borgere har. De skal heller ikke ved offentlige midler gis en bedre levestandard enn våre egne minstepensjonister har. Bortsett fra asylsøkere, må innvandrere ha bodd her i landet og hatt fast arbeid i to år før slike sosiale stønader innvilges.

Innvandrere og asylsøkere samt deres familier plikter å lære seg norsk. Morsmålsopplæring må være en privatsak.

Det må unngås at innvandrere/asylsøkere tar bolig i visse strøk av en by og således gir disse strøkene en mer ghetto-lignende karakter. Innvandrere som får varig oppholdstillatelse bør snarest integreres i det norske samfunn for å unngå at vi får etniske gruppedannelser som igjen lett kan skape sosial uro. Barn av innvandrere og asylsøkere bør ikke skoleplasseres på en slik måte at innslaget av utenlandske barn i en klasse/skole blir sterkt og fornorskningen vanskeliggjøres. De kommunale/fylkeskommunale myndigheter plikter i tilfelle å sørge for hensiktsmessig transport av slike barn at en oppnår den nødvendige spredning.

Når det gjelder familiegjenforening, vil Pensjonistpartiet gå inn for at dette avgrenses til den familie som får oppholdstillatelse (foreldre samt barn). Gifter en av disse seg med person bosatt utenfor Norge, får denne persons slektninger ikke oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av gjenforeningsbestemmelser.

EU

Det norske folk har i valg sagt nei til medlemskap i EU. Vi er medlem av EØS. Det gir oss visse rettigheter og pålegger oss visse forpliktelser i forhold til EU.

Pensjonistpartiet forutsetter at det ved kommende valg ikke blir aktuelt på ny å drøfte spørsmålet om medlemskap/ ikke medlemskap i EU. Skulle det spørsmålet bli reist på et senere tidspunkt, vil Pensjonistpartiet ta sitt standpunkt til spørsmålet etter forutgående behandling av landsmøtet.

Det foregår for tiden hos oss i Norge såkalte tilpasninger til EUs regelverk på en rekke områder. Pensjonistpartiet vil kritisk vurdere disse tilpasningsforslagene. I den utstrekning de kan føre til negative resultater innenfor områdene sosialomsorg, sysselsetting, utdanning, innvandring, kriminalitet, pensjoner, eller skatter og avgifter, vil Pensjonistpartiet gå imot slike tilpasninger.

Vedtatt i Landsmøtet i Bergen 19.april 1997