Hopp til innhold
Lørdag 31. oktober 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Partiprogrammer

Program · 2025

Arbeidsprogram 2025 - 2029

Nordkalottfolket · 1 857 ord

Arbeidsprogram 2025 - 2029

Samisk stolthet – felles fremtid

Innhold

Flere folk, ett fellesskap og en framtid

Nordkalotten er mer enn et geografisk område. Det er hjem for samer, kvener, nordmenn og mange andre som har levd sammen i generasjoner. Her finnes sterke tradisjoner, stolte kulturer og en felles vilje til å leve gode og trygge liv. Nordkalottfolket er partiet som bygger broer mellom folk og kultur, mellom natur og næring, mellom fortid og framtid.

Kjerneverdien i vår politikk er likeverd – mellom mennesker, kulturer, næringer og livsvalg. Likeverd betyr at alle skal ha samme muligheter og rettigheter, uavhengig av hvor de bor, hvilket språk de snakker eller hvilken kultur de tilhører.

Denne verdien gjennomsyrer hele vårt arbeidsprogram og ligger til grunn for alle våre politiske valg.

Bærekraftige og levende samfunn er bærebjelken for levende samisk språk og kultur. For å skape gode og trygge samiske liv må Sametinget være en aktiv pådriver og samarbeidspartner i utviklingsarbeid. Sametinget kan ikke stå på sidelinjen – det må initiere, støtte og delta i samarbeid med kommuner, næringsliv, frivillige og utdanningsmiljøer. Samfunnsutvikling skjer best når den bygger på lokal kunnskap og fellesskapets ressurser. Når Sametinget er til stede og drar i lag med andre, skapes det rom for vekst, bolyst og levende samiske lokalsamfunn.

Dette programmet er vår vei inn i framtida – for et levende samisk samfunn med respekt for mangfold, lokal verdiskaping og folkets rett til naturen. Det handler om bolyst, beredskap, kultur og kraft. Om å satse der andre sentraliserer. Og om å løfte frem fremtiden gjennom samarbeid, tillit og kampvilje.

Arbeidsprogrammet er bare et utdrag av all vår politikk og er ikke uttømmende.

Børselv, 24. mai 2025

Vibeke Larsen

Partileder og presidentkandidat

Levende og bærekraftige lokalsamfunn

NORDKALOTTFOLKET ØNSKER LEVENDE BYGDER OG BYER DER

FOLK TRIVES OG BLIR. BÆREKRAFTIGE LOKALSAMFUNN ER

RYGGRADEN I VÅR KULTUR OG FREMTIDEN FOR LEVENDE

SAMISK SPRÅK.

• Skape rammer for tilflytting og sikre ungdomsretur gjennom etableringsstøtte og gunstige boligordninger.

• Arbeide for tilgjengelige og likeverdige helsetjenester, barnehager og eldreomsorg i hele regionen.

• Sikre grunnleggende velferd i samiske og kvenske bygder.

• Innføre støtteordninger for lokal småbedriftsutvikling og sosialt entreprenørskap.

• Etablere insentiver for nybygging og rehabilitering av boliger i distriktene.

• Sametinget skal være en medspiller til kommunene som kjemper for å opprettholde velfungerende lokalsamfunn

Samisk språk og kultur – levende i hverdagen

MED STOLTHET BYGGER VI FRAMTIDA PÅ SAMISKE SPRÅK OG

KULTURUTTRYKK. IDENTITET, FELLESSKAP OG MANGFOLD SKAL

VÆRE EN NATURLIG DEL AV LIVET – UANSETT HVOR DU BOR.

SPRÅK OG KULTUR ER LIVSKRAFTEN I ET FOLK. VI VIL GJØRE

SAMISK SPRÅK OG KULTUR TIL EN NATURLIG OG LEVENDE DEL

AV HVERDAGEN – FOR ALLE.

• Innføre valgfrihet mellom nynorsk, samisk og kvensk i stedet for obligatorisk nynorsk i skolen i Nord-Norge

• Opprette språkopplæring for barn og voksne – slik at barn og foreldre lærer samisk sammen

• Satse på kulturbarnehager, språkbad i ulike former og samiske læremidler.

• Satse på samiske festivaler og institusjoner i marginaliserte samiske områder, med spesielt fokus på sjøsamiske og sørsamiske områder.

• Satse på samisk språktilbud, duodji og kulturformidling, spesielt i sjøsamiske områder.

• Etablere flere samiske møteplasser og dokumentere lokal sjøsamisk historie.

• Øke tilgangen til utdanningstilbud i sjøsamiske områder og utvikle læremateriell tilpasset sjøsamiske forhold.

• Øke rekruttering av samisk lærere og barnehagelærere og utvikle digitale utdanningstilbud

• Sikre samisk og kvensk skolesatsing i områder med svakt språklig tilbud.

• Være pådriver for at samiske språk, verdier og behov ivaretas i planlegging og utvikling av bynære områder, skoler og helsetjenester.

• Sikre samisk tilstedeværelse i byene, gjennom synlig språkbruk, møteplasser og arrangement.

Naturforvaltning – bruk er beste form for vern

NATUREN I NORD SKAL FORVALTES MED RESPEKT, KUNNSKAP

OG ANSVAR. VÅR LEVEMÅTE BYGGER PÅ AT BÆREKRAFTIG BRUK

ER DET BESTE FORM FOR VERN. JAKT, FISKE OG ANNEN

HØSTING AV NATURENS RESSURSER ER IKKE BARE NÆRING –

DET ER KULTUR, BEREDSKAP OG IDENTITET. DET HANDLER OM Å

TA VARE PÅ EN LIVSFORM DER NATUREN BRUKES MED

FORSTÅELSE, BÆREKRAFT OG STOLTHET. NÅR FOLK HØSTER,

FORVALTER OG LEVER I PAKT MED NATUREN, BLIR NATUREN

OGSÅ TATT VARE PÅ.

• Bruk er den beste form for vern – vi forvalter gjennom tradisjon og kunnskap.

• Deler av Finnmarkseiendommens (FeFo) inntekter fra eiendomssalg og festeavgifter skal tilfalle vertskommunene.

• FeFo skal respektere lokalbefolkningens hevdvunne rett til bruk og forvaltning av naturen, og anerkjenne og bidra til å videreutvikle lokalbefolkningens bruk.

• Finnmarkseiendommen skal forvaltes til beste for hele befolkningen.

• Ingen nye verneområder uten lokal forankring og samtykke.

• Retten til utøvelse av samisk naturbruk må stadfestes

• Arbeide for regional og lokal forvaltning av Statskogs eiendom i Troms og Nordland.

• Lovverk som naturmangfoldsloven, motorferdselloven og plan- og bygningsloven må endres for å støtte tradisjonell utmarksbruk, ivareta sjøsamisk og fastboende levemåte og boform samt bidra til å skape bolyst.

• Motorferdselloven må tilkjennegi en innbyggerrettighet til motorisert ferdsel som del av ivaretakelse av samisk og kvensk kultur.

• Arbeide for en modernisering av motorferdselloven som bedre ivaretar bruk av natur og kulturuttrykk.

• Aktiv kamp mot pukkellaks og fremmede arter som truer økosystemene.

Primærnæringene – livsgrunnlag, kultur og beredskap

REINDRIFT, JORDBRUK, FISKE OG UTMARKSNÆRING ER MER

ENN NÆRING – DET ER LIVSFORM, KULTUR OG BEREDSKAP.

NORDKALOTTFOLKET VIL STYRKE DISSE NÆRINGENE SOM

GRUNNLAG FOR BOSETNING, SELVFORSYNING OG KULTURELT

MANGFOLD I NORD.

• Pådriver for egen næringslov for utmarksnæringer, som sikrer likeverd mellom reindrift, utmarksbruk, jordbruk og kombinasjonsnæringer i tilknytning til utmarka.

• Reindriftsloven må balanseres med andres rettigheter i utmarka, og legge til rette for sameksistens og likeverd.

• Reindriftsnæringen må utvikles til å bli økologisk og økonomisk bærekraftig næring der reintallet er tilpasset beitegrunnlaget.

• Etablere kyst- og fjellstuer som knytter sammen kultur, reiseliv og matproduksjon.

• Utvikle utmarksprogrammer som revitaliseres og støtter kombinasjonsnæringer og ny rekruttering.

• At arktisk landbruk må få rammebetingelser som sikrer bosetning, språk, kultur og beredskap – og må anerkjennes som strategisk viktig i nord.

• Det må lages egen strategisk jordbruksplan for Nord-Norge og de samiske områdene.

• Sjøsamers rett til fiske og høsting, inkludert sjølaksefisket, må anerkjennes som historisk og kulturell rett.

• Kvotesystemet må reformeres slik at rettighetene kommer kystsamfunn og lokale fiskere til gode.

• Avbyråkratisere, slik at lokal bearbeiding og verdiskaping i fiskeri, jordbruk og naturbaserte næringer kan blomstre.

Annen næring og kraft – utvikling med bærekraft

NATURRESSURSENE I NORD SKAL BRUKES KLOKT OG

RETTFERDIG – TIL DET BESTE FOR LOKALBEFOLKNINGEN,

FRAMTIDIGE GENERASJONER OG KLIMAET.

• Innføre ressursrente i områder der distriktene avgir ressurser til havbruk, fiskerier, vannkraft, vindkraft, mineralindustri og annen industri.

• Aksept av arealinngrep for store industri- og kraftsatsninger forutsetter at lokalbefolkningens rett og adgang til utmarka anerkjennes og fastslås.

• All industriutvikling og kraftproduksjon skal ta utgangspunkt i lokal aksept.

• All industriutvikling, inkludert oppdrett, skal ta utgangspunkt i nullutslipp.

• Kraft og mineralressurser skal komme lokalbefolkningen til gode

• Etablere støtteordninger og nettverk for unge gründere og småskalaprodusenter.

• Skape miljøer for næringsutvikling, og lokale kompetansesentre i samarbeid med næringslivet.

Lys i husene er vår beste beredskap -

infrastruktur, beredskap og sikkerhet i nord

TRYGGE OG GODE LOKALSAMFUNN.

ET STERKT OG BEREDT LANDSDEL STYRKER HELE NORGE. FOLK I

NORD SKAL HA DE SAMME MULIGHETENE SOM ANDRE –

UANSETT HVOR DE BOR. INFRASTRUKTUR, BEREDSKAP OG

LEVENDE LOKALSAMFUNN ER FUNDAMENTET FOR NASJONAL

SIKKERHET OG ET VELFUNGERENDE DEMOKRATI.

• Styrke den lokale beredskap – det er grunnmuren i nasjonal sikkerhet.

• Forsvaret skal ha økt tilstedeværelse i nord i samspill med lokalbefolkningen, og økt samarbeid mellom sivilforsvar, frivillige og lokale beredskapsorganisasjoner.

• Realisere Nord-Norgebanen og sikre bedre veier, ferger og kortbaneflyplasser.

• Etablere utdanningstilbud nær hjemstedet og satellittcampuser i distriktene.

• Være pådriver for digital infrastruktur som grunnlag for stedsuavhengige arbeidsplasser.

• Øke selvforsyningsgraden og matproduksjonen i nord som del av nasjonal matsikkerhet og beredskap.

Ungdom – frihet, medvirkning og framtid

SAMISK UNGDOM SKAL HA FRIHET TIL Å VÆRE SEG SELV, HA

MULIGHETER TIL Å LYKKES – OG RETT TIL Å BLI HØRT. SAMISK

UNGDOM SKAL HA PLASS, PÅVIRKNINGSKRAFT OG

FREMTIDSTRO – UANSETT HVOR DE BOR.

• Satse på ungt entreprenørskap og arbeidspraksis, med støtte til kreative og bærekraftige initiativ.

• Støtte møteplasser og arenaer for mestring, både i by og bygd.

• Satse på kulturaktiviteter og språkprosjekter drevet av ungdom, med vekt på identitet, fellesskap og stolthet.

• Støtte etablering av soner for frikjøring med scooter, i samarbeid med ungdomsmiljø og kommuner – som et uttrykk for kultur, frihet og fellesskap.

• Arbeide for en modernisering av motorferdselloven som bedre ivaretar ungdommens bruk av natur og kulturuttrykk.

Helhetlig helse og åndelig styrke

PÅ NORDKALOTTEN HENGER KROPP OG SJEL SAMMEN. TRO,

TRADISJON OG NATUR ER EN DEL AV LIVET – OGSÅ I MØTE MED

SYKDOM. HELSEVESENET MÅ SE HELE MENNESKET OG GI ROM

FOR ÅNDELIGE VERDIER, FRA TRADISJONELL NATURRELIGION

TIL LÆSTADIANSK TRO OG SAMISKE TRADISJONER.

• Respektere de åndelige og tradisjonelle verdier som en naturlig del av helse og omsorg, og gjøre rom for helhetlig støtte, inkludert hjelpemetoder som «lesing» og healing.

• Sikre respekt og vern om samiske hellige steder og naturens åndelige betydning.

• Sikre at helsetjenestene i nord er likeverdig, helhetlige og trygge samt forankret i lokal kultur, tro og tradisjon – ikke bare standardisert behandling.

Forsoning – grunnmuren for nytt samisk fellesskap

ET FORSONET SAMFUNN DER FRAMTIDIGE GENERASJONER KAN

VÆRE SAMER PÅ EGNE PREMISSER – MED TRYGGHET, TILLIT OG

ROM FOR SPRÅK, KULTUR OG NATURBRUK.

Forsoning handler ikke om å reparere historien, men om å bygge en bedre framtid basert på gjensidig tillit, respekt og vilje til inkludering og samarbeid.

Vi anerkjenner uretten som er begått gjennom fornorskningspolitikken, men tror ikke at et ensidig tilbakeblikk fører oss fremover. Veien mot forsoning må peke framover – mot et samfunn der levende samiske kulturer får vokse, og der likeverd er grunnmuren.

Det er en forutsetning at forsoningsprosessen også må finne sted innad i det samiske samfunnet. Våre ulike erfaringer, identiteter og tilhørigheter må møtes med åpenhet, respekt og likeverd. Bare slik kan vi styrke det samiske fellesskapet og gjøre det mer inkluderende for alle.

Sametinget har en viktig rolle i å bygge dette fellesskapet. Gjennom å fremme åpenhet, lytte til mangfoldet og invitere til deltakelse, skal Sametinget være en drivkraft for et samfunn der alle samer – uavhengig av språk, bakgrunn eller bosted – kan leve godt med sin fortid og se med håp på framtida.

Demokrati og folkestyre

ET STERKT SAMETING MED TILLIT I HELE FOLKET.

Et sterkt demokrati bygger på tillit, åpenhet og bred deltakelse. Sametinget skal være en inkluderende og samlende institusjon som representerer hele det samiske mangfoldet og jobber for alle samer – uavhengig av bakgrunn, språk eller tilhørighet.

Nordkalottfolket er garantisten for det samiske demokratiet og for at ingen samer skal måtte bevise eller granskes for sin samiskhet.

Innsigelsesmyndigheten Sametinget har, skal brukes med klokskap og balanse – til det beste for hele det samiske folket.

Vi vil ha mer åpenhet, innsyn og reell involvering i politiske prosesser, slik at Sametinget forblir en levende og troverdig demokratisk arena.

Vi tror på likeverd, naturbruk, åpenhet og fellesskap.

Med stolthet over vår samiske arv og med blikket rettet fremover, bygger vi en lys framtid.

Sammen skaper vi levende bygder, trygge liv og en sterk framtid for alle i nord.

Kilde: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. (u.å.). Polsys, Partidokumentarkivet, dokument 10507. Hentet 9. oktober 2026, fra polsys.sikt.no. Tilrettelagt av Bernt Aardal og Hege Skeie, senere oppdatert av Sikt. Teksten er hentet automatisk fra originalfilen og kan ha feil i avsnittsdeling og overskrifter.