Program 2025–2028

Program

2025–2028

ND

Vestfold

Norge Først

Norgesdemokratene

Norge Først

Norgesdemokratene

Velkommen til Norgesdemokratene

Det eneste partiet som konsekvent setter Norge først!

(Dette er formelt et forslag inntil vedtatt av Landsmøtet i mai)

Norgesdemokratenes ideologi og grunnsyn

Norgesdemokratene er et antiglobalistisk parti som ønsker å motarbeide den hurtige og altomfattende denasjonaliseringen som de andre partiene står for. Vi vil heller sette landets interesser og befolkningens beste i fokus.

Frustrasjonen blant velgerne har blitt enorm grunnet globalistenes endringsiver og nedprioritering av egen befolknings interesser. De ønsker i prinsippet ikke å bevare noe som helst, men er besatt av å endre, omforme og revolusjonere samfunnet, menneskene og kulturen i Norge.

Hva om de er helt på villspor, og til hva mener de vi skal bli?

Globalistene har gitt bort industriarbeidsplassene, tryggheten, vårt kulturelle samhold, ressursene, pengene, selvråderetten og suvereniteten til Kina og andre lavkostland samt til internasjonale organisasjoner som EU, FN og WHO og til private internasjonale NGO-er. Etter hvert er de negative konsekvensene blitt så store at de er blitt vanskelige å skjule. Likevel hevder globalistene at vi ikke har noe valg, at Norge ikke kan gjøre noe annet enn å henge med.

Dette er helt feil! Vi kan gjøre noe med det, om den politiske viljen finnes. Om du og vi i Norgesdemokratene blir mange nok, kan vi gjøre noe med det.

Norgesdemokratene mener at Norge og Europa har vært utsatt for et stort samfunnseksperiment de siste 40 årene med globalismen. Det har åpenbart slått fullstendig feil. Det har ført til en rekke kriger. Innvandringen er i ferd med å rive samfunnslimet og velferdsstaten i stykker. Woke-galskapen er i ferd med å snu erfaringsbaserte og vitenskapelig dokumenterte sannheter på hodet. Og den massive overføringen av subsidier til tilkarringsfolkene i den såkalt ‘grønne’ klimaindustrien robber statskassen for skattepengene våre. I kjølvannet av globalismen kommer et helt nytt samfunnssystem med mindre frihet, mindre råderett over egne penger, mindre medbestemmelse og muligheter for menigmann - mens eliten i stadig større grad har gjort seg selv til et internasjonalt adelskap med tvilsomt menneskesyn. De stikker av med makten og pengene og trekker opp stigen etter seg. Vår politikk er ikke plassert på aksen for høyre- og venstresiden. Den er innrettet for å bekjempe en voksende globalistisk elite i Norge, EU og Vesten, som i økende tempo innretter samfunnet etter sine egne ideer og ideologier, som gagner dem og deres egen krets.

Vi står på folkets, frihetens og demokratiets side. For å ha bredest mulig appell, har vi rett og slett plukket det beste fra alle partier, oppdatert og lagt til en del nye elementer og satt det sammen til noe helt nytt basert på sunn fornuft og godt gammeldags bondevett mht. hva som er best for Norge og folk flest her i landet, uansett hva man måtte ha stemt på tidligere.

Så hvis du er en frustrert Høyre-, Venstre-, Ap-, SV-, V-, KrF-, SP-, FrP- eller Rødt-velger som har fått nok av offentlig sløsing, kvelende byråkrati, verdens høyeste skatter, globalisme, EU, klimahysteri, tvilsomme vaksiner, fallende kjøpekraft, haltende demokrati og generelt offentlig vanstyre – eller er hjemmesitter som har mistet troen på politikken – er Norgesdemokratene partiet for deg.

Vi mener det er positivt at FrP gjør et godt valg, men de har vist seg ikke å være til å stole på. Det så vi i 2013 da vi ble lovet gull og grønne skoger, men endte opp med Segway, lakrispiper og billig pappvin. Det er for mange globalister og yrkespolitikere i partiledelsen. Vi stoler rett og slett ikke lenger på FrP. De hestehandler bort valgløftene så snart de kommer i baksetet i de sorte limousinene. Derfor Norgesdemokratene.

Vi kommer til å holde våre valgløfter. Vi viker ikke en tomme. Det er viktig at antiglobalistene får en klar og tydelig stemme for å holde FrP i ørene slik at vi ikke ender opp med det samme som sist; økt innvandring, ACER, kabler og økte strømpriser, tvungen NRK-skatt og en offentlig sektor som er vokst over alle støvleskaft.

Norgesdemokratene aksepterer kun politikere som jobber utelukkende for Norge – ikke for EU, FN, WEF, WHO, USA, Kina, fremmede ideologier, makter, eller ulike “eliteklubber” uten demokratisk forankring. Det er nok nå! Vi vil ha slutt på at politikere og en regjering med lav kompetanse og tvilsomme motiver skaper hysteri, angst og frykt for fremtiden. Våre politikere skal kun forholde seg til fakta, og finne løsninger til det beste for Norge og det norske folk.

Norge har tradisjonelt vært et samfunn dominert av høy gjensidig tillit og enighet rundt de store linjene. Vi har hatt stor respekt for individets rettigheter og verdi. Vi ønsker å bevare dette samfunnet, og fokusere på politikk som beviselig virker, og ikke eksperimentere med samfunnet, helsen vår, økonomien eller fremtiden.

Norge er en nasjon med dype røtter og en gammel kultur. Vi anser det som vår åpenbare rett å kunne styre oss selv og til fortsatt å eksistere som nasjon og selvstendig stat. Vi har en rik og særegen norsk kulturarv vi er stolte av, som vi skal bevare, foredle og videreføre til våre etterkommere. Så lenge vi har dette som grunnsyn, kan vi diskutere alle slags pragmatiske, fornuftige og forholdsmessige tiltak for å fremme dette målet, uavhengig av foreldede klistrelapper som “venstrepolitikk” eller “høyrepolitikk”, sosialist eller konservativ.

Valget i 2025 blir et skjebnevalg for Norge!

Vi befinner oss i en skjebnetid og i en turbulent virkelighet der alt er i hurtig endring. De gamle partiene følger ikke med, og det kan få store konsekvenser å stemme på det partiet man kanskje alltid har stemt på i tidligere valg. De etablerte partiene må vurderes ut fra hva de har gjort, hvordan de har stemt i Stortinget samt også hvilke uheldige konsekvenser de valg de har tatt har fått for folk og land. Da blir det feil å stemme på noen av dagens stortingspartier, ettersom alle aktivt eller passivt har bidratt til det uføret som Norge nå befinner seg i, med bl.a. stadig dårligere velferd, dårligere skoletilbud, mer utrygghet, høyere kriminalitet, høyere skatte- og avgiftstrykk, bratt fallende fødselsrate, primærnæringer og industri i knestående og generelt trangere økonomi for folk flest.

Glem ikke at over 80% av dagens stortingsrepresentanter ønsker Norge inn i EU, mens bare rundt 25% av befolkningen vil det samme. Trolig er også nær 50% av befolkningen kritiske til EØS-avtalen, mens få eller ingen synes å være det på Stortinget. Det samme gjelder velferdsinnvandringen fra MENA-landene, bomringene, de høye bensinprisene og det vanvittige strømregimet de 169 på Stortinget har vedtatt. Flertallsbefolkningen er mot dette.

Det viser imidlertid hvor lite representativt det norske demokratiet faktisk er nå. Er man lei av stadig avgivelse av norsk suverenitet og tapping av våre naturressurser, samt imot EU og kanskje også snikinnmeldingen i EU via EØS-avtalen, bør ingen av de store og etablerte partiene være aktuelle.

Mange er dessverre ennå ikke klar over hvor ille det står til med landet vårt, hvis de kun henter sin kunnskap i dagens systemlojale, manipulerende, sensurerende og ekskluderende hovedmedier.

Tradisjonelle inndelinger i politikken har aldri betydd mindre enn nå, men en ting er sikkert. Du kan velge mellom NORGESDEMOKRATENE, eller et av dagens stortingspartier, og en videre ferd mot total overgivelse av Norge til det globalistiske syndikatet representert av EU-kommisjonen, World Economic Forum, FN og WHO, og deres felles Agenda 2030. Det vil bli fatalt for Norge og det norske folk.

Vår politikk kan oppsummeres i følgende enkle slagord:

Sunn Fornuft til Norges Beste!

Innhold

1. Landets styring

1.1 Ut av EØS, nei til EU 1.2 Ut av Schengen 1.3 Vurdere medlemskapet i FN og WHO NB: Må samordnes med pkt 5.2! 1.4 Norsk lov over internasjonale lover og domstoler 1.5 Direkte demokrati 1.6 Nei til kommunereformen, desentraliser makten 1.7 Kommunen 1.8 Monarkiet 1.9 Det norske flagg og riksvåpen 1.10 Åpenhet på Stortinget 1.11 Vederlag for de folkevalgte 1.12 Stortingsvalg 1.13 Norge skal ha et meritokratisk byråkrati 1.14 Moderne teknologi med teoretisk alvorlige bieffekter

2. Menneskerettigheter

2.1 Tilbakeføre Grunnlovens paragraf 100 (Ytringsfrihet) fra 1814 2.2 Ytringsfrihet på nett 2.3 Diskrimineringsvern 2.4 Ja til kontanter, nei til digitale sentralbankpenger 2.5 Nei til tvungen vaksinering 2.6 Privatliv 2.7 Vilkårlig frihetsberøvelse 2.8 Borgerombud 2.9 Islam truer våre verdier, og defineres som politisk ideologi hvor religionen anses sekundær.

3. Økonomisk politikk

3.1 Næringspolitikk 3.2 Søndagsåpne butikker 3.3 Foredling av naturressurser 3.4 Halv moms for norskproduserte varer 3.5 Offentlig sløsing 3.6 Offentlig gjeld skal planmessig avvikles 3.7 Personbeskatning 3.8 Rettferdig beskatning av norske og utenlandske aktører 3.9 Kildeskatt på pensjoner og uføretrygd i utlandet 3.10 Formueskatt

Innhold

3.11 Eiendomsskatt 3.12 Strøm 3.13 Merverdiavgift 3.14 Arveavgift 3.15 Bilavgift 3.16 Bitcoin og kryptovaluta

4. Forsvars- og sikkerhetspolitikk

4.1 Forsvarskonseptet 4.2 Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret 4.3 NATO-alliansen 4.4 Sivilforsvaret 4.5 Nei til deltakelse i utenlandske kriger og intervensjoner

5. Utenriks

5.1 EØS og EU 5.2 Norgesdemokratene vil melde Norge ut av FN 5.3 WEF og agenda 2030 5.4. Melde Norge ut av WHO 5.5 Norske diplomater og ambassader 5.6 Kutt i bistand

6. Justispolitikk

6.1 Psykiatriske tilfeller må være på lukket avdeling eller i fengsel 6.2 Opprustning av domstolene 6.3 Reform av rettsvesenet 6.4 Bevar lensmannsordningen 6.5 Økt fengselskapasitet 6.6 Høyere straffer 6.7 Multikriminelle må straffes hardere 6.8 Rasistiske og hatefulle ytringer 6.9 Unge kriminelle 6.10 Fri rettshjelp 6.11 Politisk motivert vold 6.12 Gjeninnføre paragrafer fra den gamle straffeloven 6.13 Tilføre ny paragraf til straffeloven 6.14 Nytt voldsofferfond og voldsoffererstatning

7. Innvandring

7.1 Innvandringspolitiske strakstiltak 7.2 Innvandringsstopp og innvandringspolitikk 7.3 Asylinnvandringen må avvikles 7.4 Retur ved avslåtte asylsøknader og illegal innvandring 7.5 Tilbakekalling av statsborgerskap 7.6 Innvilgelse av statsborgerskap 7.7 Familiegjenforening 7.8 Arbeidsinnvandring 7.9 Assistert retur 7.10 Retur av illegale innvandrere og utenlandske kriminelle 7.11 Forbud mot utenlandske tiggere

8. Helse- og sosialpolitikk

8.1 Ventelistegaranti og behandling 8.2 Likt helsetilbud over hele landet 8.3 Fastlegeordningen må styrkes 8.4 Opprett flere intensivplasser og styrk helseberedskapen 8.5 Nei til kjønnskorrigerende tiltak av barn 8.6 Forbud mot rituell omskjæring av barn 8.7 Tannhelse og synskorrigering 8.8 Ruspolitikk 8.9 Kreft 8.10 Eldreomsorg 8.11 Aktiv dødshjelp 8.12 Vaksinasjon 8.13 Koronapandemien 8.14 Abort 8.15 G-stråling

9. Skole, utdanning og forskning

9.1 Kjønnsideologi ut av skoleverket 9.2 Økt tilrettelegging av hjemmeundervisning 9.3 Ja til private skoler 9.4 Kristendommen skal ha særstilling i KRLE-faget 9.5 Grunnskolen 9.6 Norsk i barnehagen 9.7 Mer fleksibilitet i den videregående skolen 9.8 Beholde fraværsgrensen 9.9 Satsing på realfag i høyere utdanning 9.10 Identitetsstudier skal ikke få offentlig støtte 9.11 Høyere utdanning skal være mer krevende 9.12 Ulik vekting av karakterer for opptak 9.13 Opprydding i fagkoder og beregning av studiekompetanse 9.14 Enklere omskolering for godt voksne 9.15 Studentboliger 9.16 Utenlandske studenter 9.17 Økt støtte til topp- og breddeidrett 9.18 Kulturelle utfordringer og tiltak 9.19 En desentralisert skole 9.20 Vold og mobbing i norsk skole - lærerens autoritet må tilbake

10. Familiepolitikk

10.1 En barnepolitikk for vekst 10.2 Ekstra pensjonspoeng 10.3 Selvbestemt fødselspermisjon 10.4 Fødselspenger 10.5 Hjemmeværende foreldre 10.6 Støtteordninger for fødende studenter 10.7 Gjeninnføring av skatteklasse 2 for ektepar 10.8 Nyfødte og ufødte 10.9 Barnehage 10.10 Barnevern 10.11 Samlivsbrudd og barn 10.12 Forbudene mot søskenbarnekteskap, flerkoneri og barneekteskap skal håndheves 10.13 «Eldrebølgen»

11. Jordbruks-, fiskeri-, distriktspolitikk og skipsfart

11.1 Fortsatt effektivt landbruk i Norge 11.2 Økologisk jordbruk 11.3 Ulv og rovdyrpolitikk 11.4 Selvforsyning 11.5 Matsikkerhet – minimum 2 års buffer med kornlager 11.6 Nasjonale og lokale frøbanker 11.7 Frihet til slakt og salg 11.8 Frihet til produksjon av alkoholholdige drikkevarer 11.9 Merking av kjøtt 11.10 Beskytte og styrke Odelsloven og odelsretten 11.11 Genteknologi i landbruket 11.12 Nei til laboratoriekjøtt og insekter i mat 11.13 Nasjonalt vern av matjord 11.14 Fiskeri og kystsamfunn 11.15 Havbruk 11.16 Styrke dyrevelferden 11.17 Forbud mot halalkjøtt 11.18 Skipsfart

12. Miljø

12.1 ND avviser teorien om menneskeskapt global oppvarming 12.2 For tradisjonelt miljøvern 12.3 Mot klimaavgifter 12.4 Fjerne mva. på reparasjoner 12.5 Naturvern, skogvern og sikring av biologisk mangfold 12.6 Beskyttelse av elver, fjorder og vassdrag 12.7 Nei til vindturbiner på land og hav 12.8 Riv vindturbinene og restaurere naturskadene 12.9 Bekjempe plastforurensingen i havet 12.10 Nei til helseskadelige forbrukerprodukter

13. Samferdsel

13.1 Avskaffe bompenger 13.2 Avgiftspolitisk styring av transportmidler 13.3 Veiskatt for utenlandske, tunge kjøretøy 13.4 Åpen hovedvei mellom øst og vest 13.5 Ferdsel nord/sør 13.6 Flere døgnhvileplasser for vogntog 13.7 Investere mer i vei 13.8 Senke bil- og drivstoffavgifter 13.9 Miljøhensyn ved utbygging av vei og bane i Norge 13.10 Norgesdemokratene ønsker følgende fartsgrenser

14. Kultur- og mediepolitikk

14.1 NRK bør avvikles snarest mulig 14.2 FM tilbake til folket 14.3 Pressestøtten allmenngjøres 14.4 Regulering av sosiale medier 14.5 Medienes definisjonsmakt 14.6 Kultur og kunststøtte må gå til ekte kunst 14.7 Offentlig innkjøp av kunst 14.8 Støtte til utgravninger 14.9 Arkitektur, byutvikling og støtte til fredede hus 14.10 Støtte til veteranmiljøer 14.11 Ingen «kjønnsnøytral» omforming av språket 15 Arbeid og velferd

15.1 Stans av sosial dumping 15.2 Arbeidsliv 15.3 Honnørpolitikk 15.4 Oppheve underregulering av pensjoner 15.5 Arbeidslivskriminalitet må bekjempes 15.6 Øke uføretrygden 15.7 Øke minstepensjonen 15.8 NAV må forbedres, og saksbehandlingstiden må ned 15.9 Forby forskjellsbehandling 15.10 Det skal alltid lønne seg å arbeide 15.11 Slutt på velferdseksport 15.12 Offentlig tjenestepensjon 15.13 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

16. Industri og næringsliv

16.1 Sikre at byråkratiet støtter opp om politikken 16.2 Fremme norskproduserte varer på hjemmemarkedet 16.3 Krav til parkeringsplasser i nybygg 16.4 Rett til trygt bosted

17. Energipolitikk

17.1 Norges energiforsyning 17.2 Strøm til privatmarkedet 17.3 Vi vil styrke oljenæringen 17.4 Nei til vindkraft og subsidier til solkraft 17.5 Nei til ACER 17.6 Ut av Energy Charter Treaty 17.7 Hydrogen 17.8 Batterier 17.9 Ammoniakk i skipsfart 17.10 Thorium 17.11 Elektrifisering av sokkelen 17.12 Rett til å fyre i private hjem og næringsliv Punktliste

1. Landets styring

Norgesdemokratene ønsker et vennskapelig samarbeid med alle demokratiske og frihetselskende nasjoner i verden, men vi kan ikke akseptere at Norge skal avgi suverenitet til overnasjonale organer. I dag er store deler av rettsutviklingen i landet overført til EU, og demokratiet er undergravd ved at en stor del av de politiske beslutninger som angår Norge og norske borgere er overført til EU og internasjonale organer som våre folkevalgte ikke har noen innflytelse over.

I Norge kan folket øve innflytelse over landets styre og stell gjennom deltakelse i valg, men partisystem og valgordning innebærer at velgernes innflytelse er svært indirekte og dermed også uhyre svak. Vårt politiske system gjør det mulig for et lite mindretall å tilrive seg makten over det store flertallet i viktige saker. Landet styres i realiteten ikke av folket, men av en liten elite av yrkespolitikere.

ND vil gjeninnføre Straffelovens § 105 som lød slik: «§ 105: Den, som ved Trusel, ved Ydelse af eller Løfte om nogen Fordel, ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.»

Norge skal kun ha ett offisielt flagg og ett offisielt språk.

Demokrati betyr egentlig “folkestyre”, og ND vil gi makten tilbake til folket ved å innføre et reelt demokrati, ikke skinndemokrati som i dag. Saker av bred folkelig viktighet skal vedtas med folkeavstemninger for å gi folket reell og effektiv innflytelse.

1.1 Ut av EØS, nei til EU

EØS er en avtale det norske folk ble påtvunget etter å ha sagt nei til EU to ganger. EØS-avtalen legger enorme føringer på det norske samfunn, på rettsutviklingen i landet og på norsk politikk. Dette tiltar stadig i omfang ved at Norge har forpliktet seg til å implementere alle nye direktiver og rettsakter vedrørende EUs indre marked i norsk lov. Norge kan ikke sies å være et fritt og uavhengig rike så lenge denne avtalen står ved lag. ND vil melde Norge ut av EØS og være den sterkeste stemmen mot norsk EU- medlemskap.

Forutsetningen for de som forsvarer EØS-avtalen og EU, er at handel trenger overnasjonalitet. Dette er kort og godt ikke sant. Handelen mellom Norge og EU kan reguleres med en bilateral handelsavtale, slik vi hadde før EØS-avtalen. Mye av handelen reguleres dessuten gjennom WTO. EUs indre marked-program undergraver Norges naturgitte komparative fortrinn på en måte som er særdeles ufordelaktig for Norge, som er en råvareøkonomi. EØS legger også begrensninger på hvilke avtaler Norge kan inngå med land utenfor EØS. Videre legger EØS-avtalen sterke føringer på hvem vi kan tillate og ikke tillate inn i landet med sin immigrasjonspolitikk og forutsetningen om fri bevegelse av personer innenfor EØS-området.

1.2 Ut av Schengen

Schengen-regelverket er et regelverk som har som formål å erstatte grensepostene og grensekontrollene mellom landene i traktaten med bare eksterne grensekontroller mot landene utenfor Schengen-området. Det gir liten kontroll med hvem og hva som kommer inn eller går ut over grensen, og medfører økt smugling mellom landene i Schengen. Som en følge av at flere land ved Schengens yttergrense ikke håndhever tilstrekkelig grensekontroll er EU fylt opp med illegale innvandrere med uavklart identitet, tilhørighet og intensjon, noe vi så under Schengen-sammenbruddet i 2015. Dette er en helt ny situasjon for Europa og Norden, som krever ny politikk. Norgesdemokratene ser at ulempene er større enn fordelene med å unngå passkontroll. Vi jobber for at Norge skal melde seg ut av Schengen-avtalen, og dermed også nordisk pass-samarbeid. Politisamarbeidet på tvers av landegrensene bør imidlertid opprettholdes.

1.3 Vurdere medlemskapet i FN og WHO NB: Må samordnes med pkt 5.2!

FN ble grunnlagt rett etter andre verdenskrig med mål om å forhindre fremtidige kriger og konflikter, men dessverre har FN utviklet seg til å bli noe helt annet og blitt en selvstendig global aktør med egne overgripende mål, som ikke lenger angår krig og fred. Organisasjon er tungrodd, kostbar, uten demokratisk forankring og med lav transparens. Vi ønsker en grundig gjennomgand og reformer i FN. Om ikke slike blir gjennomført bør Norge holde tilbake bidragene til FN og ev. melde seg ut av FN.

Helseorganet WHO støttes hovedsakelig av private bidrag og interessegrupper med førende agendaer fra bl.a. legemiddelindustrien. De fremmet en overnasjonal pandemiavtale som åpner opp for diktatur og overstyring av retten til å bestemme over egen kropp og helse. WHO skal ikke diktere lover som svekker våre borgerrettigheter.

Norgesdemokratene vil vurdere medlemskapet i WHO og sikre vår selvråderett og prioritere egne innbyggeres interesser.

1.4 Norsk lov over internasjonale lover og domstoler

Norges lover skal gjelde i Norge. Dette burde vært åpenbart, men i dag kan ingen lov vedtas uten at den også er i samsvar med et svært omfattende EU-regelverk. Etter at omkring 14.000 EU-direktiver og ulike forordninger er blitt integrert i norsk lov, innebærer det i realiteten at rettsutviklingen i landet er flyttet fra Stortinget i Oslo til EU-kommisjonen i Brussel. Dette inkluderer ikke bare handel, men også arbeidsrett, trygd, strafferett og asyl og en andre rekke områder som angår dagliglivet for norske borgere. ND anser dette som et klart brudd på grunnlovens § 1.

ND vil stadfeste at Norges lover og at vedtak i Stortinget alltid skal ha forrang i situasjoner hvor de måtte være i konflikt med internasjonale lover og avtaler.

1.5 Direkte demokrati

ND ønsker å innføre en langt større grad av direkte demokrati, slik man ser anvendt blant annet i Sveits. Vi vil at det skal det holdes særskilte folkeavstemning om lovsaker og andre viktige spørsmål, dersom fem prosent av de stemmeberettigede eller ti prosent av stortingsrepresentantene krever det. Utfallet av folkeavstemningene skal være bindende. Dette skal gjelde på kommunalt som på nasjonalt nivå.

I tiltak som har stor innvirkning på innbyggernes ve og vel, slik som storskala vindkraftutbygging, bør innbyggerne alltid konsulteres med folkeavstemninger. Andre eksempler som bør være gjenstand for folkeavstemning er EØS-avtalen, Lock Down, vaksinesertifikat, Parisavtalen, ACER og FNs migrasjonsavtale. Hverken Stortinget eller folket bør kunne ta avgjørelser som er i strid med Grunnloven, uten etter egne prosedyrer med strengere krav til konsensus enn rent flertall, slik det i dag er med tanke på grunnlovsendringer i Stortinget. Minst en gang pr år bør det rutinemessig avholdes elektronisk folkeavstemning om et sett med aktuelle saker som oppfattes som viktige for Norge og det norske folk. Da bør en liste med spørsmål presenteres, der velgerne identifiseres elektronisk via f.eks Altinn.no, og enkelt stemmer ja eller nei til hvert forslag.

Avstemningsresultatet for hver sak skal være bindende.

1.6 Nei til kommunereformen, desentraliser makten

ND har sett seg lei på at sentrale byområder, og da særlig Oslo, legger føringer som styrer utviklingen i resten av landet. Norge har en unik spredt bosetning, og sentraliseringsteorier fungerer ikke her i landet. Om staten slutter å sløse bort penger i utlandet, har vi råd til bygder og byer med god infrastruktur, sikring av gode lokale skoler, bedre helsetilbud og gode øvrige offentlige tjenester over hele landet. Kommune- og fylkesreformen avskaffet fylkesnavn med tradisjoner tilbake til sagatiden, og erstattet dem med sjelløse kolosser som ingen av innbyggerne egentlig følte seg hjemme i. Kommunene har også blitt slått sammen, ofte mot innbyggernes vilje, uten at de påståtte stordriftsfordelene har inntruffet. Det har snarere vært motsatt. Det har økt kostnadene og svekket de offentlige tjenestene, og det har svekket selvstyret og nærdemokratiet.

ND vil derfor avskaffe kommune- og fylkesreformen. Sammenslåinger vedtatt i Stortinget skal oppheves dersom det blir slått fast ved folkeavstemning at én av de kommunene eller fylkene som ble slått sammen selv ønsker dette.

1.7 Kommunen

ND vil styrke det kommunale selvstyret i kombinasjon med økt brukermedvirkning og delegering av makt ned til lokale politiske organer. Kommunene må få større mulighet til å kontrollere sine inntekter og utgifter, og større frihet til å organisere sine tilbud på den måten de mener innbyggerne har størst utbytte av.

I tillegg skal grunnleggende velferdsgoder som helsetjenester, sosialtjenester og utdanning sikres befolkningen uavhengig av kommunal økonomi, gjennom statlig differensiert stykkprisfinansiering. Innbyggerne i en kommune har rett til å styre seg selv i saker som primært er av lokal interesse, og som ikke ved annen lov er lagt til andre.

Vi vil advare mot at regjeringen pålegger kommunene nye oppgaver uten at de nødvendige økonomiske forutsetninger er oppfylt. ND vil arbeide for minimumsstandarder på det sosiale feltet, slik at den gir den samme sikkerheten og yter de samme tjenestene uavhengig av hvilken kommune en borger bosetter seg i. Dersom staten gjennom nye lover og regler pålegger et underordnet forvaltningsnivå økte utgifter, må staten finansiere disse ved øremerking.

1.8 Monarkiet

ND vil at Norge skal forbli et konstitusjonelt monarki som beskrevet i Grunnloven. ND ønsker å verne om monarkiet som er en vesentlig del av vår politiske og kulturelle historie. Det norske monarkiet skal som institusjon være nasjonalkonservativt og alltid sette Norges interesser, det norske folk, norsk kulturidentitet, og vår kristne kulturarv først.

1.9 Det norske flagg og riksvåpen

Det norske flagg er rødt, hvitt og blått med kors. Dette skal bestå uforandret. Det norske riksvåpen med løve, øks og kors skal også bestå. Ingen andre flagg er ønsket på offentlige flaggstenger.

1.10 Åpenhet på Stortinget

Alle voteringer som gjøres på Stortinget skal loggføres og lagres i en database. Informasjonen skal ligge åpent på internett og gjøres lettvint søkbart ut ifra forskjellige kriterier som f.eks. representant, sak, parti, fylke, årstall, periode, etc. Dette gjelder også forslag og interpellasjoner. I praksis vil dette innebære at man utvider databasen som delvis ligger ute i dag med begrensede muligheter for søk og oversikt. På denne måten kan man lettere få oversikt over hva en representant eller et parti har stemt i saker over en periode.

1.11 Vederlag for de folkevalgte

Stortingets representanter skal få vederlag tilsvarende sin lønn fra tidligere jobb, (snitt av de beste tre årene av de siste ti), justert for inflasjon. Minstelønn settes til 6G. Maksvederlag settes til 20G. Dette for at ingen skal ønske seg til Stortinget av økonomiske årsaker (lavtlønte), eller la være å entre politikken av samme grunn (høytlønte). Diversifisert lønn vil være mest rettferdig, og gunstig for landet, da flere kompetente personer vil kunne bli aktuelle for Stortinget når de ikke må oppleve fall i inntekt ved å jobbe som stortingsrepresentant.

1.12 Stortingsvalg

ND vil at stortingsvalg skal opphøre å være partivalg og gjøres om til direkte personvalg, slik som tenkt i grunnloven fra 1814. Vi mener det er folket og velgerne som skal velge politikerne og ikke partiledelsen. Dette for å unngå utviklingen av nettverkspartier drevet av yrkespolitikere som har gjort politikken til levevei og som i realiteten gjenvelger seg selv gjennom den innflytelsen de har i partiet og over nominasjonskomiteen. Dette vil være teknisk lett å gjennomføre med dagens informasjonsteknologi og vil bidra til et mer direkte demokrati.

Med fortsettelse av dagens partivalgsystem vil ND innføre maksgrense for valgte stortingsmedlemmer til maksimum to perioder totalt.

1.13 Norge skal ha et meritokratisk byråkrati

ND mener det norske offentlige byråkratiet skal drives etter meritokratiske prinsipper. Det vil si at de som jobber i byråkratiet skal kunne forfremmes på grunnlag av gode resultater, men også i motsatt fall kunne degraderes ved svake resultater. Kjennskap, vennskap og gjentjenester skal ikke lenger være en faktor for karriere i offentlige sektor.

Det skal opprettes et offentlig ansettelsestilsyn for å sikre at ansettelser i det offentlige skjer etter meritokratiske prinsipper.

ND vil også ha en mest mulig åpen offentlig forvaltning som plikter å gi adekvate svar til presse og publikum innen rimelig tid.

1.14 Moderne teknologi med teoretisk alvorlige bieffekter

DAB-skandalen viser klart at stortingspolitikere har altfor liten kompetanse innen teknologi og realfag. Vi ønsker derfor mer forsiktighet rundt innføring av ny teknologi.

Teknologi som kan anses som ikke sikkert nok utprøvd med tanke på eventuelle negative effekter for mennesker, natur, samfunn og økonomi, ønsker vi å være tilbakeholden med. Det være seg 5G, vindturbiner, batterisamfunn, hydrogensatsinger, elektriske fly og andre risikable teknologier og prosjekter som kan påføre oss problemer.

Det samme gjelder for nye medisiner og vaksiner som lanseres med oppfordring, og endog press, om allmenn bruk. Alle medikamenter må være utprøvde og sikre. Dersom så ikke er tilfelle, må det offentlige, og eventuelle pådrivere, ta ansvaret. Hvis allerede kjente skadevirkninger underslås offentlig innsyn, vil det være spesielt alvorlig.

Når det kommer til sikkerhet mener ND at diktaturet i Kina krever forsiktighet. PST påpeker at Huaweis utbygging av 5G-nett i Norge er problematisk. Samferdselsdepartementet har varslet både Telenor, Telia og ICE i et brev om å nøye vurdere fremtidige investeringer, spesielt til anskaffelser av utstyr for 5G, hvor Huawei er en stor aktør, sammen med Ericsson og Nokia.

2. Menneskerettigheter

Norgesdemokratenes grunnsyn bygger på at alle mennesker bør ha visse universelle friheter og rettigheter uavhengig av hvor de kommer fra og hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet, beskyttelse av privat eiendomsrett og privatliv. I tidligere tider var dette garantert av FNs og EUs menneskerettskonvensjoner. I moderne tid har vi imidlertid sett at disse konvensjonene i større grad er blitt misbrukt politisk, også til å begrense menneskerettighetene. ND står for sterkere beskyttelse av klassiske menneskerettigheter enn det FN og EU står for.

Norgesdemokratene har merket seg ved at Norge er dømt over 15 ganger i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, fordi staten i for liten grad har lagt til rette for tilbakeføring av barn til foreldrene etter omsorgsovertagelse, selv om omsorgsovertagelse skal ha som utgangspunkt å være av midlertidig karakter. Norge blir videre sterkt kritisert for ikke å følge opp dommene i EMK.

ND vil ta til orde for at det nedsettes en ekstern gransking av norsk barnevernspraksis, og at et uhildet fagutvalg foreslår hvorledes det norske barnevernet bør reformeres (Se 10.10 Barnevern).

2.1 Tilbakeføre Grunnlovens paragraf 100 (Ytringsfrihet) fra 1814

Den viktigste av alle sivile rettigheter i et fritt samfunn er ytringsfriheten. Denne retten, som er nedfelt i Grunnloven, betyr at staten ikke kan straffe ytringer basert på om de anses hatefulle hos enkelte. Så fort staten straffeforfølger ytringer som noen grupper misliker, er det ikke lenger reelt demokrati. Da har man tatt det første skritt på veien mot tyranniet. Ytringsfrihet er noe av det viktigste for å sikre et fritt demokratisk samfunn.

ND vil gjenopprette Norges grunnlov § 100 tilbake til sin opprinnelige form fra 1814. Språket bør være i moderne bokmåls form. Dette vil gjøre straffelovens paragraf 185 overflødig.

2.2 Ytringsfrihet på nett

Vi ser at store multinasjonale selskaper som Amazon, Google, Facebook og mange flere både støtter og driver venstresidens identitetspolitikk. Disse selskapene er nå så enorme og mektige at deres retningslinjer for ytringer har langt større sensureffekt enn norske lover.

Det fungerte fint da disse plattformene hovedsakelig var nøytrale, men de siste årene har de i stadig større grad gått aktivt inn for å påvirke lands politikk med direkte sensur og automatiske algoritmer. ND anser dette for å være en monopolmakt som må reguleres av myndighetene.

Vi vil gjøre det forbudt for myndigheter, medieplattformer og leverandører av sosiale medier å drive åpen eller tilslørt politisk motivert sensur. Vi anerkjenner heller ikke selvutnevnte sivile “sannhetsministerier” som Faktisk.no. I Polen er det foreslått bøter inntil 20 millioner kroner om polske statsborgere blir sensurert strengere enn polsk lov tilsier. Vi ønsker tilsvarende å straffe politisk sensur fra monopolistiske plattformer med bøter. Det bør opprettes en nemnd som kan hurtigbehandle klagesakene.

2.3 Diskrimineringsvern

ND tar sterk avstand fra statlig og juridisk diskriminering og forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, religion og kjønn. ND tar avstand fra alle typer lovpålagt kvotering og diskriminering og anser dette for å være brudd på denne menneskerettigheten. Vi går imot alle lover som pålegger dette.

2.4 Ja til kontanter, nei til digitale sentralbankpenger

Vi vil sørge for at man alltid kan betale med fysiske betalingsmidler (kontanter) som Norges Bank skal opprettholde tilgang til. Ingen virksomheter som selger varer eller tjenester til forbrukere skal kunne unndra seg plikten til å kunne ta imot kontanter som vederlag. Norske borgere skal ha lovfestet rett til konto og kontant betalingskort, som det ikke skal kunne diskrimineres mot. Brudd på denne plikten kan straffeforfølges og medføre risiko for å miste bevilgningen.

ND sier klart nei til digitale sentralbankpenger (CBDC). Et slikt system betyr at man får tildelt en konto fra staten, som blir din daglige bank. Transaksjoner gjennomføres med mobilen og staten gis mulighet til eventuelt å fryse pengene du har på kontoen. Staten kan dermed eventuelt regulere dine transaksjoner og avgjøre hva du får lov til å bruke dine egne penger på. Dersom det innføres et nasjonalt digitalt biometrisk pass, slik EU ønsker, kan staten koble din privatøkonomi til dette passet, slik at alt er sporbart. En slik stat ønsker vi ikke.

2.5 Nei til tvungen vaksinering

ND anser kroppslig integritet som ukrenkelig. Vi er derfor imot tvungen vaksinering. Dette gjelder også “mykere” former for tvang slik som reiseforbud for ikke-vaksinerte. Det skal ikke skapes tvang ved å i praksis nekte norske borgere muligheten til å føre et normalt liv.

Vi understreker at vi ikke er imot vaksinering, og vil fortsatt oppfordre norske borgere til å vaksinere seg, men det må være frivillig. Vi er imot vaksiner som ikke er tilstrekkelig testet. De godt utprøvde og medisinsk forsvarlige vaksinene skal fortsatt distribueres ut til befolkningen gjennom offentlig administrerte vaksineprogrammer.

Norgesdemokratene er kritisk til innføringen av et helse- eller vaksinesertifikat. Bruken av slike kan føre til ubegrunnede tiltak som diskriminerer grupper i befolkningen på bakgrunn av deres helsevalg. Dette har potensielt splittende effekt og kan misbrukes på mange måter.

Det ble begått stor urett mot den norske befolkning under «Covid-pandemien», vedr. både «smittevern» og vaksinering. ND vil ha hele prosessen grundig belyst, og ansvarlige myndighetspersoner straffet for eventuelle grove forsømmelser, løgn, overgrep og sensur.

2.6 Privatliv

ND er for menneskers rett til privatliv. Vi går imot lagring av internettrafikk, datalagringsdirektivet, tvungen smittesporingsapp, digital veiprising, og annen overvåkning av individets rett til privatliv. Vi ser med alvor på at EU pålegger denne typen overvåkning.

Privatlivets fred skal respekteres i den digitale verden. Offentlige tjenester egnet til å spore borgere som ikke har gjort noe straffbart skal ikke tillates selv om intensjonen påstås å være en annen. Digitalt vaksinepass er et grotesk eksempel, som minner om regimer vi ikke ønsker å forbinde oss med.

2.7 Vilkårlig frihetsberøvelse

Menneskerettighetenes artikkel 9 og 13 skal garantere beskyttelse mot vilkårlig fengsling og garantere bevegelsesfrihet. Vi kan se at disse må reguleres i alvorlige tilfeller, slik som når særdeles farlige epidemier (ebola o.l.) truer. Men dette kan ikke gjøres vilkårlig. I dag har vi en regjering som ikke står tilbake for å regulere bevegelsesfriheten – en menneskerett - til hele landet fordi en bydel i Oslo øst har høy smitte.

ND anser at bevegelsesfriheten er en fundamental menneskerett, som ikke kan innskrenkes på vilkårlig grunnlag. For å innskrenke den kreves omfattende utredning hvor berørte parter medtas til høring samt stortingsvedtak med ¾ flertall. Eventuelle innskrenkninger må begrenses mest mulig både i tid og omfang.

2.8 Borgerombud

ND konstaterer at mange norske borgere kommer til kort i møte med offentlige etater som f.eks. barnevern, politi, NAV og Skatteetaten. Noen saker ender i tragedier, og ender kanskje i menneskerettsdomstolen i Haag. I den siste tiden har vi bl.a. sett flere eksempler der barnevernet har tapt saker.

Disse sakene burde aldri ha fått gå så langt, og de kan meget vel være toppen av et isfjell av personlige tragedier. ND anerkjenner at det jobber mange dyktige mennesker i offentlig forvaltning, som ofte må ta svært vanskelige avgjørelser. Samtidig skal ikke folk i vanskelige situasjoner, eller med begrenset kompetanse, behøve å stå alene mot etater som ofte, men dessverre ikke alltid, setter borgernes rettigheter og interesser først.

Vi vil sikre borgerne mot offentlige overgrep gjennom et eget borgerombud med god kapasitet. For dette ombudet kan den lille mann og kvinne få prøvd sin sak. Her skal de få veiledning, juridisk og økonomisk rådgivning, samt juridisk assistanse der det er påkrevet. Et slikt borgerombud bør kunne dømme i konflikter mellom borgere og det offentlige, og avgi en innstilling som etatene som hovedregel bør følge opp uten opphold. Ved prøving i rettsapparatet skal ombudet assistere borgerne.

2.9 Islam truer våre verdier, og defineres som politisk ideologi hvor religionen anses sekundær.

Norgesdemokratene anser islam som et konkurrerende samfunnssystem med egne lover, rettssystem, økonomisk system, politikk, skolesystem, leveregler og kultur; en helhetlig samfunnsideologi som har som langsiktig målsetting å innføre et totalitært samfunnssystem hvor alle er underkastet en islamsk fortolkning av sharia.

Norgesdemokratene definerer derfor islam som en revolusjonær ideologi, som foreskriver bruk av vold og endog terror som legitime virkemidler i bruk mot andre samfunnsborgere.

ND mener derfor at den religiøse delen av islam, som er tett forbundet med den politiske delen av islam, må anses å være sekundær.

ND vil derfor primært sammenligne islam med andre revolusjonære ideologier, og tar samtidig avstand fra stortingspartienes samlede definisjon av islam som en religion som under norsk lov må likestilles med kristendommen og andre livssyn.

Problemene i Sverige og resten av Europa viser at islam har sterke totalitære trekk som en politisk ideologi, og ikke hører hjemme i Vesten. «Svenske tilstander» viser at islamisering er en reell trussel som aktivt må motarbeides. Norgesdemokratene vil stenge den norske grensen for all islamsk innvandring og migrasjon.

Norgesdemokratene ønsker også et totalforbud mot all praktisering av sharialov i Norge, ettersom innføring av sharia undergraver rettsstaten og innebærer et apartheidsystem med forskjellige lover for forskjellige etniske grupper og former parallellsamfunn. Alle utslag av sharia, innen ekteskap, konfliktløsning, tildekking, kjønnslemlestelse, finansiering og bankvesen, matmerking og på andre områder er uønsket i Norge. Flytter man til Norge, må man respektere norske lover. Ingen befolkningsgrupper har rett til å ta med seg sitt eget lovverk hit.

Norgesdemokratene vil motarbeide enhver form for islamisering av det norske samfunnet.

3. Økonomisk politikk

Norgesdemokratene ønsker en blandingsøkonomi med en fornuftig balanse mellom offentlig og privat sektor, basert på sunne markedsøkonomiske prinsipper. Vi vil bevare og videreutvikle den sosialdemokratiske modellen og velferdsstaten. Dette har tjent Norge godt i over et halvt århundre.

Denne modellen bygger på en grunntanke om et folkefellesskap. Den bygger også på en idé om solidaritet med fellesskapet, hvilket betyr at den individuelle borger søker å bidra til fellesskapet og kan søke hjelp fra fellesskapet når vedkommende trenger det.

Den solidariske modellen var helt avhengig av en fellesskapsfølelse og et samarbeid mellom alle parter i samfunnet. Dette er nå i ferd med å bryte sammen. Våre politikere sløser bort vår felleskasse på en ineffektiv og overdimensjonert offentlig sektor og en enorm pengebruk i inn- og utland uten nytteverdi for den norske befolkningen.

Spesielt nevnes den udokumenterte satsingen på dårlig funderte prosjekter i forbindelse med det såkalte «grønne skiftet». Dette raserer ikke bare norsk natur, men også norsk økonomi. Private bedrifter og husstander blir salderingsposten. Tilliten til det nasjonale fellesskapet svekkes ytterligere med en vanvittig kostbar innvandring. En meget stor andel av denne utgjøres av «velferdsimmigrasjon», som ofte innebærer behov for livslangt offentlig underhold, uten nevneverdig bidrag til felleskassen. Dette underminerer den norske velferdsstaten og er åpenbart ikke bærekraftig.

Dette vanstyret har senket tilliten til Norge hos våre handelspartnere, noe som bl.a. har gjort kronen rekordsvak. Det truer velferdsstaten og den sosialdemokratiske modellen. Grunnet stor importert inflasjon pga. svak krone (og dertil hørende inflasjon og renteøkning), har kjøpekraften for norske lønnstakere og pensjonister stagnert.

Norgesdemokratene vil gjeninnføre gull som valutareserve. Vi stiller oss også positive til bitcoin og andre kryptovalutaer (se 3.16).

En antinasjonal energipolitikk fremtvunget av EU har i tillegg bidratt til svært dyr energi (strøm og drivstoff), som svekker norske husstander og bedrifter ytterligere.

Norgesdemokratene forventer en svært alvorlig økonomisk nedtur for norske husstander og bedrifter dersom ikke landet får et mer kompetent og nasjonalt lojalt styre raskt.

Hittil har ikke regjeringen anstrengt seg nevneverdig for å dempe nedturen.

Det er allerede økt kamp om velferdsressursene, ytelsene avkortes på mange områder og ventetidene forlenges. Et eksempel er den systematiske underreguleringen av pensjonsytelsene, som allerede har «stjålet» flere titalls milliarder opptjente kroner fra norske pensjonister.

En stadig større gruppe i samfunnet identifiserer seg ikke med vår kultur, og anser melking av staten som et hederstegn heller enn en skam, og begrepet “NAV-ing” har blitt en del av vårt felles vokabular. Det anser vi som sterke faresignaler. Vi ser også klare tegn til at stadig større sektorer av samfunnet skal inn i offentlige budsjetter. Det kan ikke fortsette. Norgesdemokratene har derfor lenge ønsket å kutte kraftig i den offentlige pengebruken.

I flere år har vi vært alene om å påpeke at norsk offentlig sektor er verdens dyreste og minst effektive, samt å skissere en konkret plan for å løse problemet.

Per i dag er oljen dominerende i vår økonomi, og ressursene tilsier at dette vil vedvare i minst 50 år til. Det finnes ingen tegn i verdensøkonomien som viser at etterspørsel etter fossil energi vil forsvinne. Likevel er vi avhengige av å etablere ny industri og nye verdikjeder som kan opprettholde verdiskapningen i tidsalderen etter oljen.

Denne industrien må være av en art som gir inntekter og overskudd, og ikke avhengig av statsstøtte slik som mesteparten av industrien i det påståtte “grønne skiftet”. Forslag om en drastisk reduksjon i norsk oljeleting og -produksjon som del av «det grønne skiftet», anser ND som hverken realistisk eller ønskelig. Norge er blitt en industrifattig nasjon. En slik nedtrapping vil ha enorme negative konsekvenser for vårt land, som har få andre ben å stå på etter å ha latt andre tradisjonelle næringer forvitre gjennom mange tiår.

3.1 Næringspolitikk

Norgesdemokratene vil føre en ansvarlig økonomisk politikk basert på sunn markedsøkonomi. Staten må legge gode rammer for et velfungerende økonomisk system som stimulerer til verdiskapning og velstand. Statsfinansene må styres på en ansvarlig og forutsigbar måte. Det er hele tiden viktig å være bevisst på at det er i privat sektor at reell verdiskapning skjer. Det er også privat sektor som gjennom skatter og avgifter finansierer offentlig sektor. Offentlig sektor må derfor aldri prøve å skape seg en «butikk i butikken». Det offentlige skal forvalte – og ikke drive annet enn det som kan betegnes som kritisk nasjonal infrastruktur og trygge en god velferdsstat. Offentlig sektor skal heller aldri være lønnsledende, eller med annen type overbud hevde seg i konkurransen om ressurser.

Næringslivet er avhengig både av gode rammevilkår for den enkelte næring, og av et godt investeringsklima med forutsigbare rammer. ND ønsker innovasjon, fremgang og arbeidsplasser, men mener at dette ikke er noe staten, eller politikere som dessverre sjelden vet hva de driver med, kan skape gjennom å vedta “fremtiden”, eller kunstig styre gjennom subsidier.

Staten skal tilrettelegge og stimulere med god infrastruktur, offentlige primærtjenester av høy kvalitet, lave energipriser, minst mulig byråkrati, lavest mulig skatter og avgifter, og forutsigbare og stabile rammebetingelser. Ut over det må næringslivet klare seg selv gjennom fri konkurranse.

ND ønsker å forhindre statlig engasjement i bedrifter og næringer som ikke objektivt sett er bærekraftige. Næringslivet må gjerne ha store visjoner, men må ta ansvar og risiko på egen hånd, etter sunne markedsøkonomiske prinsipper.

ND ønsker også å forsterke tiltak mot korrupsjon, børsbobler og børssvindel, som ødelegger næringslivets renommé.

Politisk korrekte og kraftig subsidierte næringer som klimaindustrien, asylindustrien og bistandsindustrien er samfunnsøkonomiske tapsprosjekter. Politisk korrekthet uten reell verdiskapning bør ikke være motiv for næringsetablering - ofte understøttet av lobbyvirksomhet og nettverksbygging som fremmer tilkarringsvirksomhet, ofte på grensen til ren korrupsjon.

3.2 Søndagsåpne butikker

ND ønsker at kommunene selv skal bestemme hvorvidt butikkene skal kunne holde åpent på søndager. Folket og næringslivet har forskjellige behov i vårt lange land.

3.3 Foredling av naturressurser

Norge er rikt på naturressurser, men er hovedsakelig en råvareeksportør. Svært mye videreforedling av norske råvarer er lagt til utlandet. Vi mener at dette er uheldig. Norsk næringspolitikk bør innrettes slik at det i større grad blir lønnsomt å drive foredlingsindustri i landet. Dette gjelder eksempelvis havbruksnæringen, fiskeforedling, treforedling og petrokjemi (olje). Her ligger det et stort potensial for næringsutvikling i distriktene, med tilhørende handel, bosetting, sysselsetting, selvforsyning og bærekraftige lokalsamfunn. Videreforedling av fisk og annen sjømat må i langt større grad skje i Norge. Norgesdemokratene mener at det er lite distriktsvennlig, og heller ikke økonomisk og miljømessig forsvarlig, å sende norske råvarer jorden rundt for videre bearbeiding, for at de deretter selges tilbake til Norge og Europa som ferdigvarer.

3.4 Halv moms for norskproduserte varer

For å styrke handelsbalansen, redusere utflagging og oppmuntre til nyetablering i Norge, vil ND foreslå å halvere mva. på norskproduserte varer som i dag belastes med full mva. Vi ønsker at Norge bygger opp egen industri og begynner å produsere varer igjen, i stedet for å bare importere.

Ikke minst er dette viktig av beredskapshensyn. Norge vil med dagens ekstremt lave selvforsyningsgrad (ca. 35%) raskt få store forsyningsproblemer av kritiske varer i tilfelle krig eller krise. I tillegg til redusert mva. på norske varer, kreves en rekke politiske grep fra en nasjonalt fokusert regjering for å sikre Norges selvforsyning og en forsvarlig nasjonal beredskap av mat, medisiner og andre samfunnskritiske varer.

3.5 Offentlig sløsing

Norsk offentlig sektor er mye større enn i samtlige av våre naboland, uten at det kan dokumenteres at Norge får noe mer igjen for dette overforbruket. Heller tvert om - mye av det som leveres av offentlig sektor i Norge, synes å representere en lavere samfunnsverdi enn tilsvarende leveranser i sammenlignbare land.

Norgesdemokratene vil sikre kompetent og samfunnsøkonomisk fornuftig bruk av offentlige midler til folkets beste. Det er skattebetalernes penger, og politikere og statsansatte skal ikke få bruke offentlige midler etter eget forgodtbefinnende. Det skal ligge samfunnsøkonomisk holdbare og godt dokumenterte begrunnelser bak alle bevilgninger.

Byråkratiet skal effektiviseres, kompetansen skal opp, konsulentbruken skal ned, flere skal flyttes frem i førstelinjen, servicegraden overfor personer og bedrifter økes, og organisering og drift skal være like rasjonell som den må være i privat sektor. Ingen skal få kjøpe seg goder, herunder personlig goodwill i utlandet, for norske fellesmidler. Kan ledere i næringslivet spare inn uten å ramme «produktet», så kan også ledere i det offentlige klare det.

Norsk offentlig pengebruk er ekstremt høy per capita. Langt høyere enn våre naboland og omtrent dobbelt så høyt som snittet i OECD. Mange andre sammenlignbare land, f.eks. Finland, har langt mindre offentlige budsjetter, og presterer samtidig minst like godt eller bedre på omtrent samtlige offentlige ansvarsområder, ikke minst innen helse, forsvar og skole. Vi ser også samme tendens ved å sammenligne med Sverige og Danmark. Forskjellene er oppsiktsvekkende.

Norgesdemokratene har identifisert en rekke forbedringsmuligheter som samlet vil kunne medføre en signifikant reduksjon i offentlig pengebruk (sum stat, kommuner og fylkeskommuner), uten at det vil redusere samfunnsverdien av det offentlige tjenestetilbudet i Norge, i omfang og standard. Grovt anslått er potensiell innsparing i størrelsesorden 5-600 milliarder kr per år, ca. minst 1/3 av nåværende statsbudsjett. Følgende grovt anslåtte kutt bør være mulig å gjøre:

• Mer effektiv drift av stat, fylker og kommuner, inkl. ca. 30% kutt i antall årsverk: 240 mrd.

• Ingen subsidier til klimatiltak som CO2-rensing, vindkraft, elektrifisering etc.: 100 mrd.

• Full stopp i immigrasjon av tungt integrerbare grupper og enkeltpersoner: 100 mrd.

• Kutt i sosiale ytelser og strengere krav til immigranter. Opptrapping av returer: 100 mrd.

• Strukturell omlegging i skolen. Kortere grunnskole og tidligere yrkesutdanning: 10 mrd.

• Kutt i ulike budsjettposter uten korresponderende samfunnsmessig verdi: 50 mrd.

• SUM kutt pr. år, 2025-kroner: 600 mrd.

Totalbeløpet tilsvarer estimert bruk av oljefondet (450 mrd.) + 150 mrd. som kan benyttes til bedre velferd som f.eks. gratis tannhelse, kutt i helsekøer, styrking av forsvaret, finansiering av nødvendig medisinsk behandling i utlandet, støtte til briller og tannregulering til barn, bedre eldreomsorg, å kutte ut underregulering av pensjoner, kutt i inntektsskatt, samt andre formål som avskaffing av eiendomsskatt, bompenger og skatt på arbeidende kapital.

Som et arbeidsmarkedstiltak og for å oppfordre til økt yrkesdeltakelse og redusert bruk av sosialytelser, vil vi foreslå null skatt på all inntekt under 500 000 kr pr år og en moderat flat skatt på øvrig inntekt. Bedriftsskatten skal også modereres. Skatt på ikke realisert gevinst må ikke forekomme.

Dette vil ikke fordre andre skatte- og avgiftsøkninger, når vi først tar for oss utgiftssiden slik vi her gjør, og totalt vil det ikke virke inflasjonsdrivende, fordi innsparing og bruk balanserer, med unntak av en relativt liten del som kuttes i pengebruk i utlandet, til fordel for innenlandske formål.

Det offentlige skal forvalte, ikke drive. Her er det også effektiviseringsgevinster å hente. Offentlig drift er intet mål, annet enn for helt bestemte og samfunnskritiske funksjoner der offentlig drift kreves av ulike årsaker. Der offentlige tjenester kan drives både rimeligere, bedre og minst like sikkert privat heller enn ved offentlig drift, bør driften besørges av private, eventuelt under offentlig overoppsyn. Norgesdemokratene mener at dyr og ofte ineffektiv offentlig drift grunnet politisk prinsipprytteri er misbruk av offentlige midler. Tjenestene blir ofte beviselig både dyrere og dårligere i offentlig regi, men det gjøres likevel, av ideologiske årsaker.

Kutt i offentlig sektor vil fristille arbeidskraft for privat sektor. Dette er også positivt for samfunnet, ettersom arbeidsledigheten absorberes markedsmessig over tid, eventuelt med offentlig starthjelp i form av f.eks. tilskudd til omskolering, hvis påkrevet. Behovet for utenlandsk arbeidskraft blir også mindre. Noen av de innsparte midlene bør også gå til skattelettelser og annen tilrettelegging med tanke på å hente hjem delvis utflaggede industrier som fiskeforedling, treforedling, landbruk og annen vareproduksjon, samt skattemessig tilrettelegging for norske sjøfolk. Se 3.2.1 Offentlige lederlønninger.

Vi har sett mange eksempler på at offentlig eide bedrifter har vært markedsledende på lønn og tilhørende godtgjørelser. For allmennheten fremstår dette som urimelig. ND vil at det skal settes et tak på hvor mye lønn ledere og ansatte i offentlig sektor, inkludert statlig og kommunalt eide selskaper skal tjene, siden dette betales ut av fellesskapets midler, og smitter over på privat sektor og reduserer lønnsomhet og konkurranseevne. Dette skal gjelde alle virksomheter som det offentlige er involvert i, definert etter egne kriterier (som eierandel etc.).

3.6 Offentlig gjeld skal planmessig avvikles

Norgesdemokratene vil vende tilbake til offentlig balanserte budsjetter, og tar til orde for en gradvis nedtrapping av den oppblåste offentlige gjelden. Kommende generasjoner skal ikke måtte tåle følgene av langsiktige forpliktelser pådratt ved kortsiktig vanstyre og overforbruk, slik vi f.eks. nå ser i en del norske byer, bl.a. Oslo. ND advarte Oslo allerede i 2020. Nå er det akutt krise som bl.a. medfører enorme økninger i kommunale skatter og avgifter, uten at kommunen tar vesentlige grep for å stoppe sløsingen.

Vi ser klare tendenser til at populistiske politikere kjøper seg godvilje ved å ta opp enorme lån for å gjennomføre sine prestisjeprosjekter, som kulturhus og “grønne” tiltak.

Disse prosjektene gleder kanskje velgerne i øyeblikket, mens driftsutgifter og gjeld hoper seg opp, og må overtas av nye politikere. Dette er helt uansvarlig, og må opphøre.

Eksemplene er mange. Nesten alle offentlige prosjekter er elendig styrt, og/eller vedtatt på falske premisser. Budsjettene sprekker ofte skandaløst, som regel uten at det får konsekvenser for de ansvarlige. Et stjerneeksempel er det nye regjeringskvartalet, som ikke bare er en arkitektonisk skamplett på Oslo, men et vanvittig kostnadssluk som våre folkevalgte og hundrevis av byråkrater og konsulenter som vanlig ikke hadde forutsett. Dette ante vi i ND ganske tidlig, og prosjektet burde ha blitt stoppet og henvist til en tomt i Oslos randsone i stedet. Å strupe kommunikasjonen i Oslo sentrum i tre år ved å stenge Ring 1 for å sikre dette monsteret av et bygningskompleks, er i tillegg titalls milliarder i kostnader som påføres Oslos innbyggere og forretningsdrivende. Dette burde også ha vært budsjettert, som en samfunnsøkonomisk kostnad.

ND vil begrense låneopptak for landets kommuner, og sette tak på gjeld som prosentandel av kommunens økonomi, og krever at det lages en nedbetalingsplan. Skal nye lån tas opp, må de øremerkes og det må lages en nedbetalingsplan på maks 30 år. Økonomisk kritiske investeringskalkyler i offentlig sektor må vurderes av et nøytralt og samfunnsøkonomisk kompetent organ, før det brukes penger. Vurderingene skal være offentlig tilgjengelige, og mulig å bestride for meningmann innen en annonsert frist.

3.7 Personbeskatning

Norgesdemokratene ønsker at alle skal bidra til fellesskapet. Man skal kreve sin rett, men også gjøre sin plikt. Vi har ikke tro på at å spre misunnelse mot «de rike» er fruktbart, eller at verdier skal omfordeles med statlig tvang, slik at alle har like mye. Alle forsøk med slike modeller har, uten unntak endt med økonomisk havari.

Norgesdemokratene vil videreføre prinsippet om et utjevnende skatte- og avgiftssystem, men det skal også tas hensyn til at innsats skal lønne seg, og at det alltid skal være motiverende å ta initiativ og risiko. Som nevnt i avsnittet om offentlig sløsing, vil vi snarest mulig minske skatte- og avgiftstrykket bl.a. ved langt mer rasjonell bruk av offentlige midler (skattepengene).

Norgesdemokratene er av den oppfatning at de som tjener mest, også må bidra mest med skatteinntekter til felleskapet. Tjener du 1 000 000 skal du bidra mer enn en som tjener 500 000. Vi ønsker derfor en flat personskattesats + folketrygd, med et større bunnfradrag enn i dag. Dersom ND får gjennomføre sitt innsparingsprogram for offentlig sektor, vil vi som ett av flere omdisponeringstiltak gå inn for at bunnfradraget vil kunne bli på inntil 500 000 kr (2024-verdi). Alle inntekter skal da legges sammen som grunnlag for personbeskatning. Dvs. at det ikke skal skilles på lønn og kapitalinntekter.

Mange små særfradrag i skattemeldingen bør også fjernes, men de av vesentlig betydning for folk flest, beholdes. Eksempelvis bunnfradrag, rentefradrag og fradrag for tap på investeringer i aksjer/foretak (bidrar til investeringer) og reisefradrag til og fra jobb bør beholdes. Med denne endringen vil skattebyråkratiet kunne begrenses betraktelig (noe som sparer penger i offentlig sektor). Svart arbeid vil naturligvis også bli sterkt redusert, noe som igjen medfører at staten tilføres ytterligere skatteinntekter.

Ringvirkningene av dette vil etter all sannsynlighet også bidra til at den faste inntektsskatten ytterligere kan reduseres med noen prosentpoeng. Personer som kalles nullskatteytere og andre som skatter til utlandet, vil med stor sannsynlighet også velge å betale inntektsskatten i Norge. De rike vil betale mest, men ikke urimelig mye, og andre med lav eller normal lønn vil betale mindre skatt.

3.8 Rettferdig beskatning av norske og utenlandske aktører

Norgesdemokratene vil se på skattesystemet for å sørge for at det ikke skal være en ulempe å være norsk eier. Utlendinger og utenlandske eiere skal beskattes minst likt som nordmenn, og skal ikke motta statlige subsidier av noen art. Dette vil være bra for norsk næringsliv, det norske samfunn og arbeidstakere at bedrifter og eiendom i all hovedsak er på norske hender.

3.9 Kildeskatt på pensjoner og uføretrygd i utlandet

Norgesdemokratene mener det er et godt prinsipp at inntekter som er finansiert av det norske fellesskapet blir skattlagt, men ikke som kildeskatten som er en urettferdig toppskatt på eksisterende lokal skatt i utlandet. Norgesdemokratene vil gjeninnføre barne- og ektefelle-tilleggene samt den såkalte enkepensjonen for etterlatte etter norske uføre og pensjonister bosatt i utlandet utenfor EØS-området. Dette er tillegg som betydde svært mye for de som hadde rett på dem og som koster fellesskapet forsvinnende lite.

3.10 Formueskatt

Dagens formuesskatt favoriserer utenlandske eiere over norske. Norgesdemokratene vil avskaffe formuesskatten for å oppmuntre til norsk eierskap i bedriftene og investeringer i Norge. At Norges mest formuende emigrerer i stort antall, er til stort tap for landet. Dessverre er flukt av kompetente igangsettere og kapital blitt et stort problem, takket være et misunnelsesstyrt vanstyre av stortingsflertallet og dagens regjering.

3.11 Eiendomsskatt

Eiendomsskatt fremstår som en usosial og lite balansert beskatning i utakt med likhetsprinsippene vårt samfunn bygger på. Vi anser det som helt urimelig at en person ikke engang kan eie sin egen bolig uten å bli skattlagt. De som ofte rammes hardest av denne skatten er personer i slutten av livet som lever av pensjon, og som ikke har samme skatteevne som da de kjøpte og betalte ned boligen.

Norgesdemokratene vil:

• Fjerne all eiendomsskatt.

• Avskaffe eller redusere dokumentavgiften vesentlig. Den er i dag ikke relatert til de reelle kostnadene forbundet med transaksjonen, men fremstår som en urimelig ekstraskatt.

• Begrense offentlige boligrelaterte skatter, avgifter og gebyrer til det som tilsvarer de reelle kostnader som påføres av skattyter, som vann, avløp og renovasjon.

3.12 Strøm

Strøm er en strategisk råvare og en nasjonal, samfunnskritisk ressurs og basisvare som danner fundament for et moderne, velfungerende samfunn, og som ingen kan klare seg uten. Derfor har staten plikt til å sørge for god, stabil og billig energiforsyning til både det offentlige, næringsliv og landets innbyggere. Alle andre hensyn må vike. Med bakgrunn i dette kan ikke strømforsyningen overlates til private eller trades bort til utlandet. Forsøk på dette viser tydelig at strømkunder blir brukt som melkeku av private og det offentlige gjennom, byråkrati, grådighet, og en lang rekke ulønnsomme prosjekter. Bl.a. brukes grønne sertifikater, nettleie og strømavgifter til å subsidiere ulønnsomme bedrifter og ulike klimatiltak, samtidig som det er innført flere fordyrende mellomledd i energiomsetningen.

ND vil koble av den norske strømforsyningen fra Europa. Politikerne har i praksis ødelagt vår nasjonale strømforsyning gjennom “grønn omstilling” og vanvittig ugunstige avtaler om levering av billig strøm til utlandet eller utenlandske aktører som f.eks. tysk jernbane og Google i Norge. Det har ført til at vi nå eksporterer miljøvennlig og bærekraftig billig norsk vannkraft til Europa samtidig som vi importerer dyr og forurenset kullbasert strøm tilbake og utbyggingen av vindmølleparker raserer norsk natur i et omfang vi aldri har sett maken til.

Disse tåpelige og skadelige disposisjonene skal ikke være norske strømkunders problem.

Vi skal ha strøm til tilnærmet selvkost, slik vi alltid har hatt. Enorme utgifter til infrastruktur for strømeksport må relateres til eksportinntektene, og angår heller ikke oss.

Vi skal ikke betale annen nettleie enn den som kan relateres direkte til egne strømleveranser. El-avgiften må kun avspeile faktisk pådratte kostnader ved el-leveransen til den som betaler avgiften, eller droppes.

ND vil forby “roterende utkoblinger”, og kraftleverandører skal ha leveringsplikt til produksjonskost. Ev. brudd på plikten skal medføre en vesentlig økonomisk kompensasjon til berørte strømkunder. Det bør også uansett innføres en rimelig makspris på strøm, for å unngå sjokkregninger som vi har sett tendenser til.

Dersom Norge med tiden grunnet eget kraftbehov må utvide sin produksjonskapasitet for strøm, mener ND at potensialet i effektivisering av eksisterende vannkraftverk må realiseres først. Dersom det nasjonale kraftbehovet tilsier ytterligere kapasitet bør Norge satse på atomkraft, som er den sikreste, billigste og minst forurensende metode for produksjon av strøm.

3.13 Merverdiavgift

Satsen på merverdiavgift må i første omgang senkes til 20%. Dette vil gjøre det billigere for forbrukerne, redusere svart omsetning og dermed bidra til økt skatteinngang samt økt tjenesteproduksjon.

ND ønsker dessuten å innføre halv moms på norskproduserte varer for å øke konkurranseevnen, bygge opp innenlandsk produksjon og selvforsyning, og stimulere næringslivet generelt.

3.14 Arveavgift

Norgesdemokratene er helt imot arveavgift. Den er usosial, og en dobbel byrde på de pårørende og deres familier.

3.15 Bilavgift

Norge er et langstrakt land med spredt bosetning og bilbruk er en nødvendig del av hverdagen. ND vil derfor at bilrelaterte avgifter som engangsavgift ved kjøp av ny bil, årsavgift og omregistreringsavgift skal reduseres. Vrakpanten skal økes av miljø- og sikkerhetshensyn. Bilrelaterte avgifter skal i større grad være i samsvar med det offentliges kostnader til bygging, drift og vedlikehold av veinettet. Vi ønsker ikke at noen fremdrifts- eller energiformer får særfordeler, ettersom miljøprofilen på ulike forbrenningsmotorer er omdiskutert og behovene er forskjellige. Norgesdemokratene vil:

• Redusere særavgiftene på bil og bilbruk.

• I større grad bringe avgiftene i samsvar med det offentliges kostnader til bygging, drift og vedlikehold av veinettet.

• Øke vrakpanten.

• Favorisere de sikreste bilene avgiftsmessig, målt iht. internasjonale sikkerhetsstandarder.

• Redusere avgiftene på drivstoff vesentlig, slik de har gjort i Sverige.

• Legge ned alle bomstasjoner og kostnadskrevende bomselskaper i Norge.

• Stemme mot GPS-basert veiprising både av hensyn til personvernet og fordi dette svært fort vil bli en ny melkeku for å kompensere for offentlig overforbruk.

3.16 Bitcoin og kryptovaluta

Bitcoin er en revolusjonerende teknologi som vokser raskere enn internett, og har i dag en verdi som overstiger oljefondet.

Flere hundre tusen nordmenn eier bitcoin og/eller annen krypto. Oljefondet eier aksjer i selskaper som eier betydelige mengder bitcoin. Bitcoin er en desentralisert teknologi, som desentraliserer politisk og økonomisk makt.

Bitcoin omtales derfor som frihetsteknologi. Det pågår i dag utredninger på stortinget hvorvidt bitcoinmining skal være lovlig og hvordan dette skal reguleres.

ND mener:

1. Alle skal ha rett til å oppbevare bitcoin og annen kryptovaluta på egen hånd

2. Det skal fremdeles være lov til å drive mining av bitcoin og annen kryptovaluta i Norge

3. Salg av bitcoin og annen kryptovaluta skal ikke skattlegges om du har eid transaksjonen (utxo) i minst ett år.

4. Forsvars- og sikkerhetspolitikk

Landets og befolkningens sikkerhet er politikernes fremste oppgave. Det må prioriteres først og komme foran alle andre oppgaver. Uten sikkerhet, ingen velferd.

Men til tross for at Norge ligger utsatt til i et av verdens mest utsatte geopolitiske veikryss, har det norske Forsvaret blitt vanskjøttet og neglisjert av politikerne siden før årtusenskiftet. Og til tross for at vi nå for alle praktiske formål er i krig med vår stormaktnabo i øst, er det redusert til en brøkdel av hva det var under den kalde krigen. Det avskrekker ingen, og er således ikke troverdig. Norges sikkerhet er overlatt til NATO, dvs. USA, som nå beveger seg i isolasjonistisk retning. Forsvaret behøver derfor en kraftig opprustning raskest mulig. Vi kan ikke forvente at våre allierte vil forsvare oss dersom vi ikke er villig til å forsvare oss selv.

ND tiltrer derfor anbefalingene i Forsvarskommisjonens rapport (NOU 2023: 14) om å gjenoppbygge den nasjonale forsvarsevnen. Anbefalingene kommer imidlertid altfor sent. Det vil ta minst 12-15 år å gjenoppbygge Forsvaret. Og det råder per i dag stor usikkerhet om Stortinget, når det kommer til stykket, vil gjennomføre de nødvendige bevilgningene som skal til. ND vil være en pådriver for at kommisjonens anbefalinger blir realisert.

Politisk overstyring og såkalt ‘integrert forsvarsledelse’ har svekket planleggings- og beslutningsprosessene i Forsvaret. Gjentatte feilinvesteringer, sløsing, manglende lagerhold av ammunisjon og deler, innføring av ‘new public management’-prinsipper for organisering og drift, woke- og identitetspolitikk har svekket Forsvaret, forsvarsevnen og forsvarsviljen ytterligere.

ND vil ta et grunnleggende oppgjør med dette tankegodset og bidra til en opprydning hvor rollen til de militærfaglige rådgiverne styrkes. Det bør bl.a. være et krav at den norske forsvarsministeren skal ha militærfaglig kompetanse og minst ha avtjent 12 måneders operativ førstegangstjeneste.

Vår nasjon har store verdier og en ukrenkelig suverenitet som må vernes gjennom et effektivt nasjonalt totalforsvar. Da det er vanskelig å forutsi det fremtidige sikkerhetsbildet må det bygges opp generisk og bredt for å kunne håndtere ulike situasjoner og trusselbilder.

Ny forsvarsteknologi er viktig, og kan bidra til å vinne slag. Men erfaringene fra krigene i Afghanistan og Ukraina viser at volum og forsvarsvilje er avgjørende for å vinne kriger. Det kan bare oppnås ved gjeninnføring av mobiliseringsforsvaret og allmenn verneplikt for alle. Vernepliktinstituttet er viktig ikke bare for forsvarsevnen, men også for forsvarsviljen og for å bygge opp det samfunnslimet som er nødvendig for å motstå press og aggresjon og for å etablere et forsvar som avskrekker en militært overlegen motstander.

Ny og avansert forsvarsteknologi er kostbar. I avveiningen mellom teknologi på den ene siden og volum og soldater på den andre siden, må det gjøres betraktninger basert på kostnads- og stridseffektivitet. Alt kan ikke velges på øverste hylle. Noen ganger er det nest beste godt nok. Og uansett, må vi slåss med de midlene vi har.

ND vil bidra til å styrke det euroatlantiske samarbeidet i NATO og samtidig utvikle og utvide det forsvarspolitiske samarbeidet med de øvrige nordiske land.

ND vil opprettholde de nære forsvars- og sikkerhetspolitiske relasjonene til USA, men ønsker ikke å øke spenningen i eget nærområde med amerikanske baser på norsk jord tett på Russlands dørterskel. Amerikanske forhåndslagre bør opprettholdes. De selvpålagte sikkerhetspolitiske restriksjonene fra den kalde krigens tid med forbud mot atomvåpen og utenlandske baser samt øvelsesrestriksjoner nær den russiske grensen, bør gjeninnføres. ND vil styrke Sivilforsvaret og gjeninnføre totalforsvarskonseptet hvor beredskapen styrkes slik at alle kritiske samfunnssektorer kan samvirke effektivt dersom krise eller krig truer.

4.1 Forsvarskonseptet

Forsvarskonseptet skal bygge på fire grunnforutsetninger:

1. Troverdig og avskrekkende nasjonal forsvarsevne til enhver tid og over hele landet

2. NATO-medlemskapet og styrket nordisk forsvarssamarbeid

3. Et folkeforsvar basert på mobilisering og allmenn verneplikt

4. Et komplett totalforsvarskonsept med styrket sivilforsvar og økt selvforsyningsgrad

Forsvarskonseptet skal bidra til et effektivt, avskrekkende og hurtig mobiliserbart forsvar som kan verne folk og land i hele krisespekteret.

ND krever at Forsvaret og særlig landmakten med Hæren og Heimevernet økes sterkt i volum, og at det gjøres mer robust og utholdende.

ND vil så raskt som mulig starte gjenoppbyggingen av mobiliseringsforsvaret som Norge hadde tidligere. Det må sikres nødvendig lagerhold av ammunisjon, våpen og militært utstyr som bidrar til utholdenhet over tid. Forsvarets innretning må være generisk og innrettet fleksibelt for å kunne motstå ulike trusler i ulike domener.

4.2 Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret

Forsvaret blir gjerne en salderingspost i fredstider. Det er forståelig, men farlig. For det første fordi det lett skapes et sikkerhetspolitisk vakuum og ubalanse dersom motparten ruster opp. Slike sikkerhetspolitiske vakuum har en tendens til å bli fylt. For det andre er det slik at mens sikkerhetsbildet kan endre seg i løpet av uker og noen ganger i løpet av dager, er forsvarsstrukturer trege strukturer som det tar lang tid å bygge opp, gjerne 15-20 år. Det er som med forsikring. Det er for sent å tegne forsikring når det brenner på loftet.

ND har ingen tro på at FN, EU og globalistene er i ferd med å skape “fred i vår tid”, eller at det forsvaret vi har i dag er i stand til å holde stand til hjelp fra NATO og USA kommer. Hæren hadde tidligere 13 brigader. I dag har vi kun én, og et Heimevern med lav øvingsgrad — som kun er en tredjedel av hva det var. Landmakten er sterkt underdimensjonert og uforberedt.

Heimevernet, sammen med verneplikten, forankrer Forsvaret i folket, og er viktig både for forsvarsevnen og den allmenne forsvarsviljen. Heimevernet har imidlertid i lang tid vært utsatt for en ansvarsløs nedbygging og grov forsømmelse fra regjeringen og politikerne på Stortinget. Dette vil ND umiddelbart rette opp i. Heimevernet skal styrkes med økt bemanning, mer trening, bedre og mer moderne materiell og utrustning. Innsatsstyrkene opprustes ytterligere og gjøres mer mobile.

ND vil styrke aktive soldater og heimevernssoldaters rett til å bære våpen. Heimevernssoldatene skal kunne oppbevare tjenestevåpen med sluttstykke og ammunisjon hjemme under forutsetning av godkjent våpenskap. Dette for å styrke beredskapen i Norge

Skandalen med fregatten Helge Ingstad gir oss bange anelser rundt marinens stridsdyktighet, og nedleggelsen av fagmiljøet for flyvedlikehold på Kjeller, nedleggelse av baser og alternative rullebaner, endeløst rot med helikopterkjøp, uklarhet rundt funksjonsdyktigheten for våre nye jagerfly samt at F-35 jagerflyene er konsentrert og dårlig beskyttet på Ørland flystasjon er lite tillitsvekkende. De bør spres på flere lokaliteter. Manglende missil- og luftvern for å beskytte viktige militære mål og samfunnskritisk infrastruktur vitner også om politikernes feilprioriteringer. ND krever at det snarest bevilges midler til å bygge opp et adekvat missil- og luftforsvar. Sammen med gjeninnføringen av allmenn verneplikt, en styrket landmakt samt flere ubåter til Marinen, er missil- og luftvern noe som bør prioriteres først.

4.3 NATO-alliansen

Medlemskapet i NATO er en bærende forutsetning for vår nasjonale forsvarsevne. Iht. artikkel 3 i NATO- traktaten er vi forpliktet til å holde oss med et nasjonalt forsvar som innebærer tilstrekkelig avskrekking, og som gjør det mulig for våre allierte å komme oss til unnsetning dersom vi skulle trenge det, samt at vi kan komme våre allierte til unnsetning om de skulle trenge det. Medlemskapet innebærer at vi skal kunne stille relevante styrkebidrag av betydelig størrelse til beredskap og innsats for alliansen samtidig med at vi opprettholder en troverdig militær forsvarsevne hjemme i Norge. Vi må derfor ha en troverdig evne og kapasitet som vertsnasjon for å kunne ta imot allierte styrker for hurtig forsterkning av vårt eget forsvar.

Som NATO-medlem har også Norge en oppgave i å bidra til at NATO forblir en ren forsvarsallianse og ikke et offensivt verktøy for å fremme politiske og økonomiske interesser for ett eller flere medlemsland, utenfor traktatområdet. Mens deltakelse i internasjonale operasjoner har bidratt med verdifull erfaring, har det samtidig bidratt med redusert fokus på forsvaret av eget territorium. Krigføring mot geriljastyrker i Afghanistan er noe ganske annet enn forsvarskrig mot konvensjonelle styrker i Norge. Norge bør derfor være tilbakeholden med å delta i NATO-operasjoner utenfor Europa og det nordatlantiske traktatområdet.

4.4 Sivilforsvaret

Sivilforsvaret skal bestå av personell som av ulike grunner ikke er definert som stridende, f.eks. tidligere militært personell. Sivilforsvaret skal være forsvarets tredje linje, for nærforsvar og katastrofehjelp i lokalmiljøet, og være trent og utstyrt for dette. Også denne forsvarsgrenen har vært neglisjert i de senere år, og må rustes kraftig opp i volum og med relevant utstyr, bedre og flere tilfluktsrom, samt kriselagre med mat, medisiner, klær, energikilder for oppvarming etc.

ND ønsker regjeringens nye sivilforsvarsmelding velkommen. Den innebærer en opprustning av sivilforsvaret med 4000 mann. Meldingen kommer bare alt for sent. Og faren er nå at den ikke blir godt nok fulgt opp av Stortinget. ND vil være en pådriver i gjenoppbyggingen av sivilforsvaret og totalforsvarskonseptet.

4.5 Nei til deltakelse i utenlandske kriger og intervensjoner

Siden 90-tallet har Norge latt seg involvere i flere USA-ledede kriger. De er blitt begrunnet med målsettingen om å spre demokrati og menneskerettigheter og med viktigheten av å vise solidaritet med vår hovedallierte, USA. Disse krigene har verken ført til mer demokrati eller mer menneskerettigheter eller bidratt til å styrke solidariteten i NATO. Om USA er viktig for Norges sikkerhet, er også Norge viktig for USAs sikkerhet. Om det skulle komme til en stormaktkonfrontasjon på det europeiske kontinent vil USA involvere seg i denne først og fremst ut ifra egne sikkerhetspolitiske interesser.

ND mener at ønsket om å innføre vestlig demokrati i ikke-vestlige land, gjennom bruk av militære maktmidler, er et utslag av hovmod, inkompetanse og liten innsikt i kulturelle forskjeller, og at det innebærer en neglisjering av militærets hovedoppgave, å forsvare Norge. ND ønsker at norske styrker kun skal delta i internasjonale militære operasjoner utenfor NATOs mandatområde dersom de har et klart FN- mandat og et klart humanitært formål.

Et tidsaktuelt dilemma for krigsdeltakelse, er Norges engasjement i Ukraina. Det kan ikke sies å ha bidratt til fred. Det har snarere bidratt til å forlenge krigen og øke tapstallene og omfanget av de materielle ødeleggelsene. Krigens årsaker har bakgrunn i rivaliseringen mellom stormaktene. Norske myndigheter har tatt parti i en krig med diffus opprinnelse og mange fasetter, samt sendt våpen og penger til et av verdens mest korrupte land. Dette kommer dårlig frem i media, men setter Norge i en vanskelig klemme mellom stormaktene.

ND mener at Norge som fredsnasjon, burde fordømt den russiske invasjonen og heller tatt en aktiv rolle for å få partene til forhandlingsbordet. Det har lenge vært klart at Ukraina ikke har kunnet vinne krigen. Det kunne bidratt til å spare hundretusener av liv og redusert faren for at krigen eskalerer til en tredje verdenskrig med fare for bruk av atomvåpen.

5. Utenriks

ND er generelt mot globaliseringspolitikken, eksportering av arbeidsplasser, velferdsinnvandring, svake grenser og overføring av kompetanse og myndighet til internasjonale konføderasjoner og organisasjoner. ND er ikke mot internasjonalt samarbeide og internasjonal handel. Tvert imot. Men det må skje på nasjonalstatens premisser. Nasjonalstaten hviler på folkestyre og demokrati, og det kan vi ikke kompromisse på eller bidra til å undergrave ved denasjonaliserings- og globaliseringspolitikk. Internasjonalt vil vi vektlegge Norges interesser, og respekterer andre land som gjør det samme. Der vi har felles interesser, vil vi finne felles løsninger. Respekt og samarbeid innebærer gjensidighet.

5.1 EØS og EU

ND vil opprettholde handelen med EU basert på likeverdighet mellom partene. Vi vil ikke la EU styre norsk politikk eller lov. ND vil derfor avvikle EØS-avtalen og erstatte den med en bilateral handelsavtale slik vi hadde tidligere og slik Sveits har i dag.

ND ønsker også å forsterke samarbeid med frie og EU-kritiske stater som Ungarn, Polen, Baltikum, England, Island og USA gjennom noe vi vil kalle “Nordbuen”, så lenge EU opprettholder og fortsetter sin imperiebygging og styringsiver.

ND ønsker ikke delta i den planlagte oppbyggingen av en felles EU-hær. Vi ser heller med bekymring på denne planen, siden EU virker lite i stand til å begrense eller kontrollere seg selv og sine ambisjoner. Vi vil i stedet utvide det nordiske forsvarssamarbeidet både i bredden og dybden.

5.2 Norgesdemokratene vil melde Norge ut av FN

ND vil melde Norge ut av FN. Organisasjonen har utviklet seg til å bli et pengesluk, og en selvstendig global aktør med egne overgripende og nasjonalt inngripende mål, uten demokratisk forankring.

Gjennom FNs såkalte “bærekraftmål”, fremmer FN en ny global verdensordning som ser bra ut på overflaten, men vil undergrave og ødelegge vestlige lands frihet, kultur og økonomi med tvangsmessig “utjevning”, migrasjon og moralisme. Dette vil ikke ND være med på, og vi avviser FNs bærekraftmål, som et farlig og utopisk luftslott, ikke minst for Norge.

Siden Kairoavtalen ble undertegnet i 1991, har FN, med unntak av FNs sikkerhetsråd, blitt styrt av en samling regimer som ikke har noen felles verdier med Vesten.

FNs generalforsamling består av 193 land — et klart mindretall er land vi ønsker å sammenligne oss med. Ihht demokrati-index på Wikipedia, er kun 25 land i FN ansett som fungerende demokratier. 46 land er ufullstendige demokratier. De resterende 125 land er listet opp som hybrid-regimer eller autoritære regimer.

Norge skal ikke underlegges en slik organisasjon og det er behov for kraftig reform av FN-systemet. FN er vidåpent for korrupsjon, og menneskerettigheter er slett ikke alltid i fokus. Saudi-Arabias er valgt til å lede FNs forum for kvinnerettigheter, og Iran tilsvarende for menneskerettigheter. Dette kunne vært en parodi, men det er det ikke.

5.3 WEF og agenda 2030

World Economic Forum (WEF) er en privat interesseorganisasjon. Norge er en av de største bidragsyterne til WEF over bistandsbudsjettet. WEF støttes også av private donasjoner fra blant annet legemiddelindustrien. Grunnlegger er Klaus Schwab og administrerende direktør er høyrepolitiker Børge Brende. FN og WEF er tett knyttet sammen med overlappende interesser. I 2019 adopterte WEF bærekraftmålene til FN i sin globale agenda 2030. En del av målene er å innføre digital biometrisk ID, et globalt helsepass og digital valuta (CBDC). Dermed fjernes muligheten for å betale med kontanter eller å beholde anonymitet. Staten får total kontroll med overvåking av befolkningen, som i Kina. Vi vil stoppe den norske støtten til WEF og dermed også norske politikeres rekruttering til organisasjonen. Vi vil forby norske politikere og byråkrater å ha noe med WEF å gjøre. Ei heller å påta seg seg forpliktelser for WEF og andre overnasjonale organisasjoner.

5.4. Melde Norge ut av WHO

Vi ønsker ikke at et FN-styrt organ skal bestemme over norske liv og helse.

5.5 Norske diplomater og ambassader

ND vil ha en grundig gjennomgang av hvilke konsulater og ambassader vi har behov for. Utgangspunktet må være å effektivt kunne ivareta norske borgeres og bedrifters behov for bistand i utlandet.

5.6 Kutt i bistand

Norges bistandsbudsjett gjennom Norad er nå på 60 milliarder kroner, og det øker jevnt og trutt. Bistanden har blitt en egen industri som går til et utall av land, herunder romfartsnasjonene Kina og India. Uavhengige utredninger viser at bruken av midlene er lite effektiv, lite gjennomsiktig, og uten kontroll og resultatoppfølging. Riksrevisjonen kritiserer UD årlig for dette, men uten at det blir foretatt forbedringer. Det landene i det globale sør trenger er handel og ikke bistand.

ND er skeptiske til hele konseptet rundt bistand, ettersom det i praksis er vanskelig å gi bort store mengder penger, uten samtidig å intervenere i andre lands maktforhold og indre anliggende samt å unngå omfattende korrupsjon. Slik vi ser det, fungerer norsk bistand som en form for økonomisk kolonialisme. Opprettelsen av Sør-Sudan er et skrekkeksempel.

ND er også skeptisk til at de mange statsstøttede organisasjonene og NGO-ene i «det humanitærpolitiske kompleks» i Norge vokser og krever stadig mer av skattebetalernes penger. Slike organisasjoner bør drives på frivillig bases slik at de som støtter organisasjonenes mål også betaler for deres drift. ND vil komme dette uvesenet til livs og avvikle statsstøtten til disse.

ND vil redusere det norske bistandsbudsjettet drastisk, og i stedet avse midler til katastrofehjelp og humanitær bistand.

I den grad Norge i det hele tatt skal yte bistand, skal det stilles betingelser. Land som mottar hjelp fra Norge, skal alltid samarbeide om returnering av sine statsborgere fra Norge. Vi vil også stille krav til at landene jobber med sin befolkningsvekst, utslipp av plast i havet og andre forbedringsmuligheter. Ingen hjelp (bistand eller katastrofehjelp) uten klare mål og streng resultatoppfølging. Korrupsjon ifm. økonomisk hjelp skal avdekkes og straffes.

6. Justispolitikk

Straffens preventive virkning er sterkt nedgradert i dagens rettspleie. Det fører til økt kriminalitet. ND vil prioritere ofrene fremfor de kriminelle. ND har en politikk som setter samfunnets krav til beskyttelse høyere enn i dag, både med tanke på strengere straff og raskere domfellelse.

Domstolene må finansieres og utrustes slik at de kan avsi dommer raskt etter at den pågrepne har blitt arrestert. Det samme gjelder fengsel. Hverken dom- eller soningskø er akseptabelt. På sikt vil vi korte ned, og på sikt eliminere, ventetiden mellom lovbrudd, dom og soning.

For å styrke rettssikkerheten vil Norgesdemokratene implementere lyd- og bildeopptak i samtlige rettssaler.

Norgesdemokratene går inn for at domstolene må styrkes med flere ansatte og midler slik at man får ned saksbehandlingstiden.

Norgesdemokratene mener at å sitte i fengsel i utgangspunktet er frivillig, og de aller fleste borgere klarer å unngå dette gjennom hele livet, uten det minste problem. Vi ønsker en politikk som setter fokus på befolkningens sikkerhet, ofrene og deres rettigheter, og mindre fokus på kriminelles rettigheter.

Notorisk flergangskriminelle som er til fare eller plage for samfunnet, skal holdes atskilt fra samfunnet. Ved annen gangs dom, må reaksjonen være avskrekkende. Ved tredje gangs dom, skal samfunnet garanteres at det ikke blir en fjerde gang, om så med livsvarig forvaring av gjerningspersonen.

Terskelen for umiddelbar og livsvarig utvisning av kriminelle av utenlandsk opprinnelse må være lav. For notorisk kriminelle av utenlandsk opprinnelse, må statsborgerskap kunne tilbakekalles, og utvisning gjennomføres ved annen gangs dom.

Norge mangler et system som fungerer for å ivareta publikums sikkerhet mot yrkeskriminelle fra utlandet, asylsøkere og kriminelle som faller mellom psykiatrien og straffesystemet. Dette er en enorm sikkerhetsrisiko. Norgesdemokratene ønsker å få på plass et system for internering og utvisning av mennesker som er en konstant fare for samfunnet og borgerne.

6.1 Psykiatriske tilfeller må være på lukket avdeling eller i fengsel

Alle borgere har krav på vern, også fra psykisk syke. I dag er det noen som er friske nok til å påføre store skader på borgere i Norge, men for syke til å sone. Resultatet er at kriminelle gjengangere kan skade folk på det groveste igjen og igjen.

I tilfeller der en psykisk syk har begått en kriminell handling som påfører andre mennesker skade, og hvor det er fare for gjentakelse, må vedkommende settes på lukket psykiatrisk anstalt inntil dommen er sonet. Vedkommende må tillates å sone i vanlig fengsel dersom sykdommen opphører under oppholdet på anstalt.

6.2 Opprustning av domstolene

Domstolene gir i dag inntrykk av ressursmangel, og av at saker må vente lenge før de blir tatt opp. Da vi vet at en kjapp reaksjon er noe av det viktigste i kriminalsaker, må dette unngås. Domstolene må rustes opp slik at en sak raskt kan gå fra påtale til ferdig dom. Videre burde det vært en selvfølge at rettssakene blir filmet og lagret digitalt, slik at rettssikkerheten blir ivaretatt.

6.3 Reform av rettsvesenet

Høyesterett skal reduseres ned til sju dommere som angitt i Grunnloven av 1814. Det skal være Stortinget som godkjenner en høyesterettsdommer med ¾ flertall. Det skal innføres et domstolutvalg valgt av Advokatforeningens medlemmer. Advokatforeningens rutiner skal være åpne og transparente. Utvalget skal ha som formål å passe på at folkets interesser innenfor justissektoren blir ivaretatt. Dette utvalget kan gjerne erstatte dagens Tilsynsutvalg og Innstillingsråd for dommere.

Tiltenkte oppgaver inkluderer: Å anbefale/velge ut nye dommere som Stortinget vurderer og ev. godkjenner. Påklage dommere som bryter loven eller viser seg inkompetente i sitt embete. Vurdere klager fra folket om saker der det angivelig har blitt begått urett og/eller utvist dårlig dømmekraft av dommere som kan medføre saken begjært gjenopptatt innen lovens frister.

Norgesdemokratene mener at man bør dømmes av sine likemenn. Vi ønsker derfor å gjeninnføre juryordningen. Juryen må fremlegge en begrunnet kjennelse. Fagdommere skal ikke ha rett til å overprøve juryens kjennelse.

Et utvalg av jurymedlemmer og lekdommere til straffesaker skal plukkes ut tilfeldig fra manntallet for fire år. Et kommunestyreutvalg skal plukke bort de som ikke passer i stedet for dagens ordning der et kommunestyre plukker ut personer. Det skal ev. kompenseres for tapt inntekt.

ND ser negativt på trenden med stadig mer sentraliserte domstoler. Det gir utrygghet og lavere tillit til domstolene når domstolen er langt unna der man hører hjemme.

6.4 Bevar lensmannsordningen

Lensmannsordningen skal vernes og gjenopprettes flere steder der den har blitt avskaffet. Ordningen har røtter langt tilbake. Lensmannen skal gis tilstrekkelig myndighet og ressurser til å ivareta sitt ansvar, arbeidsoppgaver og mandat, og skal fortsatt hete «lensmann». Begrepet er norrønt, og er kjent fra 1200- tallet og har en verdi i seg selv, enten lensmannen er mann eller kvinne.

6.5 Økt fengselskapasitet

For å sikre en rask straffereaksjon bør det heller ikke være noen soningskø. Vi bør bygge nye fengsler om nødvendig, samt leie plass i utlandet når det er nødvendig og praktisk gjennomførbart.

6.6 Høyere straffer

Strafferammen i Norge er generelt svært lav og virker ikke avskrekkende for den grove volds-, vinnings- og gjengkriminaliteten som vi i dag ser i stadig større omfang, særlig i tilknytning til innvandringen.

Norgesdemokratene vil derfor at et fengselsår skal være 12 måneder. Automatikken med benådning etter 2/3 soning skal opphøre. Norgesdemokratene er bekymret for trenden at etnisk norske som begår kriminelle handlinger mot utlendinger får skjerpet straff, mens innvandrere og migrantgjenger som begår kriminelle handlinger mot etnisk norske personer ofte omfattes av formildende omstendigheter forankret i kultur, språk og religion – selv når det er snakk om grov og sadistisk fornedringsvold og/eller voldtekt og gjengvoldtekter, ofte i kombinasjon med ran og psykisk terror.

6.7 Multikriminelle må straffes hardere

Vi tolererer ikke dagens situasjon og at multikriminelle kan krenke samfunnet igjen og igjen. Dette gjelder også mindreårige forbrytere samt psykisk ustabile kriminelle, som ofte kan etterlate seg titalls eller endog hundretalls ofre uten å få en reaksjon som virker etter sin hensikt.

Overfor notoriske kriminelle skal myndighetene ha langt lavere terskel for å bruke en type reaksjon som verner samfunnet, selv om det går på bekostning av den kriminelle. Norgesdemokratene prioriterer konsekvent omsorg for ofrene foran «omsorg» for forbryterne. Personer som gjentatte ganger skader personer og eiendom, eller sprer vedvarende frykt med trusler, forfølgelse etc., skal tas hånd om kontant og adekvat, så lenge og så håndfast som det behøves.

6.8 Rasistiske og hatefulle ytringer

Krenkende ytringer kan ikke fysisk skade noen, og baserer seg på følelser og persepsjon, ikke bevis og jus. Ytringer skal ikke straffes med mindre de faller inn under paragrafer vi allerede har om klare trusler eller ærekrenkelser. Norgesdemokratene vil derfor fjerne §185 fra straffeloven, da loven står i direkte strid med grunnlovens §100.

Allerede i dag ser vi at §185 blir brukt til å straffeforfølge folk som anses å ha ytret seg uanstendig, uten at det har medført skade. Bevisbyrden for såkalt “hatprat” er også flyttet over til anklagede, som må bevise sin uskyld. Samtidig praktiseres loven vilkårlig og ikke likt for alle. Dette strider mot etablerte rettsprinsipper, er uholdbart og må opphøre.

§185 er altså et klart eksempel på at man forlater prinsippet om likhet for loven og trygg, demokratisk rettspraksis. Det ligger også en latent fare for at slike lover kan utvides til å omfatte demokratisk kritikk mot myndighetene.

6.9 Unge kriminelle

På samme måte som med lettere psykiatriske tilfeller, havner også en del unge kriminelle i dag i et strafferettslig ingenmannsland, der de kan gjøre stor skade på personer og eiendom over lang tid, uten å bli straffet. Problemet med mindreårige kriminelle er voksende, og til dels relatert til immigrasjon og økende gjengkriminalitet.

Norgesdemokratene vil ha reaksjoner kombinert med rehabilitering for unge gjengangere. Den kriminelle lavalder ønskes senket til 12 år, med særskilte opplegg for gruppene 12-14 år, og 15-17 år. Straffereaksjonene skal være alderstilpasset og pedagogisk innrettet med sikte på å avbryte en kriminell løpebane.

For gjengangere under 12 år, skal foreldrene ansvarliggjøres, og sanksjoner opprettes. Hvis foreldrene ikke kan eller vil bidra tilstrekkelig, må barnevernet overta delvis eller helt. Myndighetenes verktøykasse må inneholde opplegg for alle – fra de yngste og letteste kriminelle, til totalt håpløse tilfeller. Uansett utfall, skal ALDRI allmennheten være en salderingspost, ved at det spilles hasard med uskyldige personers sikkerhet og livskvalitet fordi myndighetene kommer til kort.

6.10 Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er viktig både som rettssikkerhetsvern og som et ledd i fattigdomsbekjempelsen. Behovet for rettshjelp er stort, særlig for vanskeligstilte grupper i samfunnet. Norgesdemokratene vil styrke retten til fri rettshjelp.

Det forekommer imidlertid også misbruk av fri rettshjelp der det reises saker som ikke har noen legitim rettslig begrunnelse for skattebetalernes regning. Misbruket av ordningen med fri rettshjelp må opphøre.

6.11 Politisk motivert vold

Politisk motiverte trusler, hærverk og vold er et økende problem og må straffes etter terrorlovverket. Som forebygging må politiet være mer til stede ved utsatte valgboder og politiske arrangementer som lett trekker til seg voldelige ekstremister.

Politiet skal umiddelbart gripe inn og straffeforfølge enhver person som medvirker eller utfører politisk motiverte trusler, hærverk eller vold. Som hærverk og ordensforstyrrelse regnes også truende nærvær og støy som har til hensikt å hindre et lovlig politisk budskap å bli fremsatt.

6.12 Gjeninnføre paragrafer fra den gamle straffeloven

Norges straffelov fra 1902 ble vedtatt omgjort i 2005 og innført fra 2015. Som en følge av dette er den allmenne rettsikkerheten og grunnleggende rettsprinsipper om likhet for loven blitt svekket. Norgesdemokratene vil derfor gjeninnføre flere paragrafer fra den gamle straffeloven.

Under følger en liste over paragrafer i den gamle straffeloven som vi mener er viktige:

§47 Vedr. retten til å forsvare andre og andres eiendom med rimelig makt uten å straffes

§48 Vedr. retten til selvforsvar inkl. berettiget harme

§83 Vedr. rettsstridig medvirkning til at Norge bringes under fremmed herredømme straffes med fengsel fra 8 til 21 år

§104a Vedr. deltagelse i terrorforbund straffes med inntil 6 år

§105 Vedr. politikere som lyver eller lover fordeler til noen

§110 Vedr. dommere straffes med opptil 5 år for inkompetanse og minst 2 år for medvirkning til justismord. Er noen blitt fengslet mer enn 5 år så er straffen opp til 21 år

§112 og §113 Vedr. bestikkelse av offentlige tjenestefolk, også fra embetsverket

§114 Vedr. bestikkelse av dommer, også fra embetsverket

§118 Vedr. om politiet unnlater å forfølge en straffbar handling straffes det med opptil 3 år.

§120 Vedr. straff for å fortelle usannheter for offentlige tjenestefolk

§123 Vedr. straff for offentlige tjenestefolk som med sin unnlatelse av tjenestehandling krenker noens rettigheter

§324 Vedr. straff for offentlige ansatte for tjenesteforsømmelse

§325 Vedr. straff for offentlige ansatte for uforstand i tjenesten

6.13 Tilføre ny paragraf til straffeloven

For å sikre Norges folkevalgtes ubetingede lojalitet til land og folk, vil Norgesdemokratene skjerpe lovverket. Vi vil derfor opprette en ny paragraf med følgende eller lignende ordlyd:

«Medlemmer av nasjonalforsamlingen eller deres nære medarbeidere, tillates ikke å påta seg lønnede eller ulønnede forpliktelser for andre land, organisasjoner eller overnasjonale organer hvis dette kan medføre interessekonflikt ved å ivareta Norges og det norske folks interesser på kort eller lang sikt. Det innføres en karantenetid på to år. Overtredelse skal medføre påtale, og fellende dom skal medføre tap av embete. I tillegg idømmes fengsel, bot og/eller erstatning i de tilfeller tap for Norge i forbindelse med de aktuelle ulovlige engasjement kan påvises.»

Norgesdemokratene forventer også at medlemmer av den norske kongefamilien frastår fra slike verv eller roller som kan stille deres lojalitet til land og folk i tvil.

6.14 Nytt voldsofferfond og voldsoffererstatning

I samråd med Landsforeningen for Voldsofre ønsker vi en kraftig styrking av fokuset på voldsofrene i Norge, på bekostning av fokuset på kriminelles ve og vel.

Tilgang på voldsalarm, besøksforbud, og advokathjelp skal styrkes kraftig, politiets ressurser skal innrettes mot å beskytte voldsofre og mishandlede, og samfunnet skal vise nulltoleranse for gjerningsmenn som terroriserer, plager eller sjikanerer voldsofre før, under eller etter eventuell straffesak.

Norgesdemokratene ønsker også å opprette et offentlig voldsofferfond, hvor alle som dømmes for vold i Norge pålegges å betale inn f.eks. kr 500,- som bidrag til fondet.

Alle som er berettiget for å få erstatning for skader etter vold, skal få dette uavhengig av gjerningspersonens betalingsevne. Til syvende og sist er det statens ansvar å beskytte borgerne mot vold. Å kreve inn berettiget erstatning fra kriminelle, skal ikke være voldsofferets oppgave.

7. Innvandring

Innvandringen til Norge og Europa representerer den mest omfattende samfunnsmessige endringen noensinne. Den skjer ufattelig fort og vil føre til befolkningsutskiftning dersom den fortsetter på samme nivå som nå. Innvandringen og multikulturalismen er en sentral del av globaliseringspolitikken. Den påvirker ethvert felt av samfunnet: Økonomi, velferdsstat, arbeidsmarked, kriminalitet, rettsstat, kultur, samhold og mye mer. Det er få eller ingen politikkområder som påvirker det norske samfunnet mer enn den stadig voksende innvandrerbefolkningen.

Det er grovt sett tre typer innvandring til Norge. Den største gruppen er asylsøkere og innvandrere fra MENA-landene. Flertallet av de som får asyl, opphold og siden statsborgerskap er økonomiske velferdsinnvandrere med lav eller ingen utdanning som det er begrenset behov for i et kunnskapsbasert samfunn som Norge. Mange er muslimer som er vanskelig integrerbare samtidig som yrkesdeltakelsen er langt lavere enn i resten av befolkningen. De fleste av disse blir i Norge pga. de sjenerøse velferdsordningene. Dette er innvandring som er ufattelig kostbar for det norske samfunnet. Hvor mye er det ingen som vet presist. Verken SSB eller politikerne ønsker å finne det ut.

Den andre gruppen er arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa som kommer til landet pga. det høye lønnsnivået og de gode velferdsordningene. De har fri tilgang til det norske arbeidsmarkedet gjennom EØS-avtalen og EU-kravet om fri bevegelse av arbeidskraft. Det er stort sett håndverkere som jobber i bygg- og anleggsindustrien og i fiskeforedling. De bidrar til verdiskapning og skatteinngang og tar stort sett de jobbene nordmenn helst ikke vil ha. Det fører imidlertid også til et todelt arbeidsmarked med stadig flere arbeidsføre norske ungdommer uten høyere utdanning som ender på NAV i stedet for å jobbe i mindre attraktive manuelle yrker. De fleste arbeidsinnvandrerne reiser tilbake til hjemlandet etter endt arbeidsopphold, men mange stifter familie i Norge og blir.

Den tredje gruppen er studenter, akademikere og høyt utdannet arbeidskraft fra Vest-Europa og Nord- Amerika. De har gjerne kompetanse Norge har behov for. Noen gifter seg i Norge, men langt de fleste reiser tilbake etter endt opphold. Denne typen innvandring er stort sett uproblematisk.

I 40 år har man forsøkt å få samfunnseksperimentet «flerkultur» til å virke gjennom «integrering». Ikke noe sted i Europa har dette ført frem. Problemene er særlig knyttet til velferdsinnvandringen og innvandringen av muslimer fra Midtøsten og det globale sør.

Norgesdemokratene avviser både tanken om innvandringen og flerkultur som noe positivt. ND ønsker å ta begrepene «flerkultur» og «integrering» ut av offentlig forvaltning. ND mener tvert imot at eksisterende norsk kultur og verdisyn og det relativt homogene norske samfunnet er noe positivt som må tas vare på og hegnes om. Med «flerkultur», også kalt «multikultur», oppnår man det motsatte – nemlig kulturutsletting og en tragisk global monokultur ispedd rivaliserende og fremmedgjorte subkulturer som Norgesdemokratene slett ikke ønsker.

Dette er ett av de viktigste politiske områdene i Norge i dag. Etter å ha åpnet landet for over en million fremmede, har Norge gjort sitt. Norgesdemokratenes syn er at innvandringen må reduseres kraftig på nær sagt alle områder, at langt færre må få permanent opphold, at frivillige returordninger må på plass, samt at returnering av illegale innvandrere og utenlandske kriminelle må bli standard politikk.

7.1 Innvandringspolitiske strakstiltak

ND vil avvikle dagens lemfeldige praktisering av asylinstituttet. Det store flertallet, kanskje opp mot 90 % av innvandrerne fra MENA-landene, kvalifiserer ikke til asyl på politisk eller humanitært grunnlag. Det er først og fremst praktiseringen av asylinstituttet som er feil.

UD og UDI må styrkes for å kunne fastslå om kravene til asyl er innfridd, og praksis mht. visa, innreise, opphold, statsborgerskap og repatriering skal sterkt skjerpes. UNE kan legges ned. Når UDI har kommet frem til avslag skal ikke asylsøknader kunne treneres i det uendelige gjennom rettsapparatet.

Alle asylsøkere skal interneres på lukkede mottak inntil ev. oppholdstillatelse gis eller til utreise kan gjennomføres. De som har fått rettskraftig avslag på sine søknader skal uten unntak bringes ut av landet, såfremt de ikke selv frivillig adlyder pålegget om utreise. Utviklingshjelp, eller kutt av slik hjelp, samt visumpolitikken, må brukes som brekkstang for å sikre at opphavslandene samarbeider om å akseptere tilbakeføring av egne statsborgere.

Innvandring, oppholdsrett og statsborgerskap skal være knyttet til behovet for kompetanse og arbeidskraft vi mangler selv. Allerede innvandrede og velintegrerte personer skal forsøkes assimilert ved hjelp av positive tiltak. Innvandrere hvis situasjon i hjemlandet er normalisert, skal iht. intensjonene i FN-charteret returneres for repatriering i hjemlandet så snart det er mulig. Repatriering kan eventuelt stimuleres med tilskuddsordninger.

Ved politisk begrunnede asylsøknader som innvilges i Norge, skal saksgangen offentligjøres slik at prosessen er mest mulig transparent. Opphold mens asylsakene utredes skal i størst mulig grad ordnes med at frivillige bidrar med husrom. Etablering av en asylindustri, som selv er en oppfordring til størst mulig innvandring, er uønsket og offentlig finansiering til slike tiltak skal avskaffes. Personer som får eller har fått asyl i Norge skal sendes tilbake til hjemlandet når det etter lokal standard regnes som normalt trygt å bo der, eventuelt til andre deler av landet hvor det anses mer fordelaktig og tryggere.

Norge skal fortsatt følge signerte konvensjoner, men de skal tolkes restriktivt og ivareta norske nasjonale interesser. Norge skal vrake konvensjoner som er ufordelaktige for landets borgere og i strid med landets interesser.

Andre- og tredjegenerasjons innvandrere som er født i Norge av innvandrerforeldre eller asylsøkere skal registreres i SSBs innvandrerstatistikk som innvandrere tilhørende sine respektive etniske grupper og ikke regnes som norske. De skal derfor tilbakesendes sammen med sine foreldre ved eventuelt avslag på opphold i Norge.

Gratis pensjonspoeng, som er blitt tildelt innvandrere skal annulleres. Alderstrygd som i dag blir utbetalt på grunnlag av slike gratis pensjonspoeng skal reduseres til sitt juridisk reelle nivå, som norskfødte som for eksempel har bodd i utlandet i en periode må forholde seg til med tanke på opptjening av pensjonspoeng.

På grunn av det rasistiske regimet i Sør-Afrika, hvor bl.a. hvite myrdes og forfølges på grunn av sin hudfarge, og faren for folkemord er til stede, finner ND det nødvendig å legge til rette for at den europeisk kulturættede minoriteten i Sør-Afrika får særskilt behandling når det kommer til asyl, flyktningstatus og uttak som kvoteflyktninger.

7.2 Innvandringsstopp og innvandringspolitikk

Norgesdemokratene vil at innvandring til Norge skal reduseres mest mulig, med unntak av nødvendig arbeidsinnvandring, familiegjenforening under visse betingelser og vestlig innvandring fra Europa eller Nord-Amerika som har sin bakgrunn i kompetanseutveksling, utdanning, ekteskap eller tilsvarende.

Denne typen innvandring skal ikke gi automatisk rett til norsk statsborgerskap, såfremt det ikke viser seg at vedkommende er nyttig for samfunnet, har hatt fast arbeid i over 7 år samt ellers viser seg å være velintegrert. Vedkommende kan da søke om varig oppholdstillatelse.

Innvandrere/migranter som har kommet på annet grunnlag enn de nevnte her, og som utgjør en større etnisk gruppe, skal oppmuntres og eventuelt utsendes med tvang.

Norge skal i langt sterkere grad bidra til å bekjempe menneskesmugling.

Norske borgere eller organisasjoner involvert i å lokke, hjelpe eller bidra til menneskesmugling og migranttrafikk, f.eks. over Middelhavet og gjennom Europa, skal settes under etterforskning og fratas all offentlig støtte. Alle nye innvandrere skal registreres med DNA og fingeravtrykk.

Alle innvandrere som får utbetalt velferdsgoder skal måtte vise sitt fingeravtrykk for at staten skal kunne verifisere identitet. Dette DNA- og fingeravtrykkregisteret kan brukes i samarbeid med andre europeiske land for å avdekke velferdsshopping og øvrig kriminalitet.

Dobbelt statsborgerskap skal kun aksepteres for nordmenn.

Personer som ikke er norske statsborgere, forutsettes å komme under velferdsordningene i hjemlandet og skal ha tilsvarende reduserte velferdsrettigheter i Norge.

Siden det ikke finnes en klar definisjon eller forståelse på hva integrering betyr eller hvordan man oppnår det, skal ikke dette begrepet lenger brukes av offentlige myndigheter. All pengebruk på integreringstiltak bør gjennomgås, og midler bør vris til å gjelde assimileringstiltak.

Barn født i Norge som oppstår av ekteskap der den ene ektefellen ikke har mottatt norsk statsborgerskap, blir behandlet juridisk som norsk statsborger med alle de juridiske og kulturelle forpliktelser dette innebærer, såfremt den andre ektefellen er født og bosatt i Norge.

ND vil at alle i arbeidsfør alder som ønsker å bosette seg i Norge skal ha et krav til selvforsørgelse. Dette kravet skal oppfylles innen 5 år, ellers må personen returnere til landet han/hun ankom fra. Kravet skal gjelde uavhengig av livssituasjon, men med unntak av åpenbare helserelaterte problemer.

Når man har hatt 5 år på seg til å skaffe seg utdanning og/eller arbeid, kan man som et annet lands borger ikke forvente at norske skattebetalere skal fortsette å betale for livsoppholdet. Dagens satser for selvforsørgelse er 2,5 x grunnbeløpet. Krav til eget livsopphold må da være innfridd innen 3 år for personer som har relevant utdanning og 5 år for de som har behov for utdanning. Etter denne tid vil det være personens eget ansvar å sørge for eget livsopphold. Dette må gjelde alle som søker opphold i Norge.

7.3 Asylinnvandringen må avvikles

Asylinstituttet ble opprettet etter andre verdenskrig for å ta imot opposisjonelle fra Sovjetunionen, på et tidspunkt da den globale mobiliteten og befolkningen i den tredje verden var langt mindre enn nå. Etter hvert har instituttet blitt utvidet til å gjelde hele verden. Samtidig har befolkningen i den tredje verden mangedoblet seg og praktiseringen av asylinstituttet er blitt sterkt liberalisert. I dagens verden er det helt umulig å ta inn mer enn en svært liten brøkdel av de som har status som flyktninger i henhold til gjeldende konvensjoner. Det var ikke tilfelle da asylinstituttet ble opprettet. Det er også verdt å merke seg at FNs flyktningkonvensjon ikke forutsetter at flyktninger skal gis permanent opphold. Intensjonen i flyktningretten er tvert imot at innvandrere skal repatrieres så snart situasjonen i hjemlandet tillater det. At svært mange allikevel får varig opphold og statsborgerskap anses av ND å stride mot intensjonene i Utlendingsloven av 2008 og prinsippene for ansvarlig styring av en suveren stat.

Det er svært vanskelig å fastslå at et menneske faktisk trenger hjelp. I realiteten er det tilnærmet umulig for en norsk saksbehandler å fastslå hvorvidt f.eks. en eritreer, en somalier eller en kongoleser er en genuin opposisjonell, eller en lykkejeger. Det ligger i sakens natur at de statene folk flykter fra ikke vil samarbeide med norske myndigheter for å verifisere dette. Her foregår det svindel gjennom en profesjonalisert flyktningindustri som er i virksomhet over hele MENA-området. Et stort flertall av disse er velferdsinnvandrere som lyver når det gjelder deres identitet og årsakene til at de flykter fra hjemlandet. Det store antallet immigranter som reiser tilbake på ferie vitner om at mange og antakelig de fleste av disse er rene bekvemmelighetsflyktninger.

Et sterkt underkommunisert problem er at fattige land i økende grad bruker sin egen befolkning som ren eksportartikkel til Vesten, som igjen gir en ekstrem pengestrøm fra vestlige velferdsordninger og/eller kriminalitet tilbake til disse landene. Mye tyder på at denne pengestrømmen overstiger bistandsmidlene. Det store overforbruket av velferdsytelser blant flere innvandrergrupper og det forhold at milliardbeløp sendes tilbake til hjemlandet undergraver bærekraften i den norske velferdsstaten.

Overføringen av penger til klan og familie i hjemlandet, medfører også at mange innvandrerfamilier lever i fattigdom, og denne selvpåførte fattigdommen brukes som brekkstang av politiske aktivister for at innvandrere skal få enda mer offentlige penger, og som bevis på at Norge er rasistisk og “forskjellene øker”. ND vil ikke være med på denne utbyttingen lenger, og anser det å være en dødsspiral for velferdssystemet.

Opprettholdelse av asylinstituttet under slike omstendigheter er irrasjonelt, og ND vil heller vri noen av ressursene over til humanitær krise- og katastrofehjelp. ND vil avskaffe asylinstituttet og sette asylinnvandringen til nær null, med unntak av mennesker som får invitasjon til tidsbegrenset beskyttelse mot akutt fare, fra staten.

ND vil gjøre det umulig å søke asyl på norsk jord, og asyl skal kun innvilges gjennom forhåndsgodkjennelse fra den norske stat i ekstraordinære tilfeller.

Norgesdemokratene skal jobbe for å redusere og etter hvert avvikle ordningen med å ta imot kvoteflyktninger fra FN.

7.4 Retur ved avslåtte asylsøknader og illegal innvandring

Flyktninger som besøker hjemlandet de angivelig har flyktet fra, skal ikke slippes inn i Norge igjen. Normalen er at de skal returnere når det igjen er trygt i hjemlandet, og besøk der anses trygt nok.

I dag er det ofte vanskelig å returnere mennesker med avslått asylsøknad, eller som er her illegalt. Grunnen er at deres opprinnelsesland ofte ikke samarbeider om retur, og ikke ønsker sine egne borgere tilbake, siden de i mange tilfeller representerer en betydelig inntektskilde. Norge gir i mange tilfeller allerede bistand til landet. I slike tilfeller skal bistanden avkortes, eller opphøre inntil returlandet samarbeider.

Personer som skal returneres skal tas i forvaring inntil retur blir mulig. Dette for å unngå at de går under jorden, samt for å styrke viljen til retur. Det er anslagsvis mellom 20 000 og 30 000 illegale innvandrere i Norge. De skal i størst mulig grad oppspores, identifiseres og sendes tilbake til opprinnelseslandet.

Asylordningen har vært ekstremt misbrukt de siste førti årene. Det handler om eksport av mennesker fra den tredje verden, som innebærer en enorm belastning på statsbudsjettet og som i sin tur etablerer en kontantstrøm ut av Norge, tilbake til opprinnelseslandet. ND vil at asyl og permanent opphold kun skal gis i sjeldne og godt begrunnede tilfeller. Det skal uansett ikke gis asyl til personer som er ettersøkt for kriminalitet, eller terrorisme – ikke en gang om vedkommende risikerer dødsstraff. Vi kjenner eksempler på terrorister som har begått drap i utlandet, som får leve i frihet i Norge, forsørget av norske skattebetalere. Dette er helt forkastelig.

7.5 Tilbakekalling av statsborgerskap

Opphold, og ev. statsborgerskap som er gitt på feil premisser, må alltid kunne tilbakekalles. Dersom f.eks. den oppgitte årsaken til asyl- eller flyktningstatus viser seg å være uriktig, må tilbakekalling skje umiddelbart. Heteroseksuell praksis når man har oppgitt å være forfulgt homofil, ferieturer til “livsfarlig” opprinnelsesland eller feil status som “mindreårig”, er slike grunner.

ND ønsker videre at immigranter som skal få statsborgerskap i Norge, må undertegne en lojalitetsavtale til Norge før tildeling. Brudd på vilkår i denne avtalen skal kunne kvalifisere til tilbakekalling av statsborgerskapet.

7.6 Innvilgelse av statsborgerskap

Den som ønsker norsk statsborgerskap, må kunne vise til plettfri vandel, minimum 20 års botid, snakke norsk og kunne vise tydelige tegn på assimilasjon. Ingen innvandrere har et rettslig krav på norsk statsborgerskap selv om kriteriene er oppfylt.

7.7 Familiegjenforening

Familiegjenforening har blitt en hovedkilde til innvandring, og misbrukes i dag for å skape stadig mer og ny innvandring. Familiegjenforening må avsluttes som rettighet, og kun skje via invitasjon fra staten i særskilte tilfeller. Ektefeller fra Europa og den vestlige kulturkrets skal gis dispensasjon fra innstramningen. ND vil derfor stoppe opp all gjenforening av ektefeller med unntak av gjenforening med ektefeller av nordmenn/norske statsborgere med ulik kulturbakgrunn enn make.

Et sterkt insentiv for familiegjenforening er de omfattende trygdeordningene og offentlige tjenestene det norske samfunnet tilbyr. Dette er en stor kostnad for storsamfunnet. Det er per i dag et visst inntektskrav for å få gjenforening, men dette er knapt nok til å forsørge ektefellen, langt mindre skatte nok til å tjene inn alle offentlige utlegg denne vil påregne.

Dersom ovennevnte ordning ikke kan innføres, vil ND inntil målet er oppnådd skjerpe reglene for familiegjenforening gjennom å:

• Ikke akseptere familiegjenforening ved henteekteskap.

• Heve inntektsgrensen for å få innvilget gjenforening.

• Kreve at den som har gjenforening, har hatt denne inntekten i tre år før gjenforening, og

ikke kun ett som i dag.

• Trygd og statlige overføringer som i dag telles som “inntekt” i denne sammenheng, deriblant introduksjonsstøtte for nyankomne innvandrere og

studielån/stipend, skal ikke telle som inntekt i denne sammenhengen.

7.8 Arbeidsinnvandring

Norgesdemokratene mener at det norske arbeidsmarkedet primært skal gi jobber til nordmenn og at kravene til yrkesdeltakelse skjerpes med sikte på å redusere de abnormt store sosiale utgiftene i Norge over NAV. Det bør imidlertid gjøres unntak for mennesker med ettertraktet spesialkompetanse som er vanskelig å oppdrive i Norge.

I dag er dette dessverre ikke tilfelle. Etter at EU ble utvidet med de nye medlemslandene, har Norges arbeidsmarked de facto vært åpent for hele Europas befolkning. Resultatet er en stor arbeidsinnvandring til Norge. Med lave krav til lønninger har disse utkonkurrert norske arbeidere, med LOs velsignelse. Muligheten for arbeidsinnvandring på permanent basis har også blitt en sovepute for landet og arbeidsgiverne. Vi må utvikle riktig kompetanse i Norge – ikke svekke eget arbeidsmarked og våre nasjonale beredskap.

Arbeidsinnvandrere er mindre problematisk for budsjettet enn asylinnvandrere, men siste perspektivmelding påpekte at også disse var netto mottakere av offentlig støtte. Når denne gruppen etter hvert blir eldre og begynner å motta pensjon, må vi anta at denne tendensen vil tilta. Vi ser også en sammenheng mellom den stadig større gruppen i “utenforskap” og stor arbeidsinnvandring - når bedriftene kan hente hvem som helst i hele EU for å gjøre en jobb, gjerne til lav pris, er det ikke noe poeng for dem å satse på en norsk person som har vært utenfor arbeidslivet lenge.

Om vi trekker oss ut av EØS vil dette løse seg. Men selv om vi ikke skulle klare dette, vil vi kreve unntak fra EØS-avtalen angående kravet om fri bevegelse av arbeidskraft. ND mener at tillatelse til arbeidsinnvandring kun skal gis dersom den som innvandrer har spesialkompetanse som ikke kan anskaffes på det norske arbeidsmarkedet, og dersom han er i stand til å tjene mer enn gjennomsnittlig inntekt i samfunnet og være netto bidragsyter. Innvandrere fra land som er kulturelt mer like oss selv, skal prioriteres over de som er fra land som er lengre unna. Arbeidsinnvandring skal ikke løse permanente behov, og bør ikke gi permanent opphold.

7.9 Assistert retur

I Norge, som i mange andre europeiske land, ser vi dannelsen av parallellsamfunn med etniske grupper som høster fordelene av det norske velferdssystemet, men som ikke identifiserer seg med Norge og har en radikalt annerledes livsførsel enn storsamfunnet.

ND ser det ikke som et mål at medlemmer av slike grupper skal fortsette å være i Norge. Vi vil prøve ut tiltak som oppmuntrer dem til frivillig å reise tilbake til landet som har den kulturen de identifiserer seg mest med. Dette kan involvere pengestøtte i form av et engangsbeløp som oppfordrer dem til å reise tilbake til hjemlandet.

7.10 Retur av illegale innvandrere og utenlandske kriminelle

I de tilfeller der en innvandrer har begått grove kriminelle handlinger, slik som ran, narkotikasalg eller overfall, ser vi ikke at returen behøver å være frivillig. De som har fått innvilget norsk statsborgerskap, men likevel begår slike handlinger, skal returneres til sitt hjemland på lik linje med illegale innvandrere. Dette gjelder også de som har dobbelt statsborgerskap og tydelig kulturell tilhørighet i et annet samfunn. Hvis ingen land vil ta dem imot, skal de holdes i sikker forvaring i Norge inntil det lar seg gjøre å deportere dem.

7.11 Forbud mot utenlandske tiggere

ND går inn for et tiggeforbud for utenlandske statsborgere. Det er ikke en menneskerett for utlendinger å få tigge i Norge. Samtidig er det bekreftet at mye av denne tiggervirksomheten er et skalkeskjul for annen kriminalitet som menneskehandel, tyveri og narkotikasalg. Mennesker som har midler til det og er driftige nok til å reise på tvers av Europa for å komme til det landet som har best tiggemuligheter, burde heller bruke energien på å skaffe seg jobb der de bor. Utenlandske tiggere skal bortvises, og deporteres dersom de nekter å følge pålegget.

8. Helse- og sosialpolitikk

Norgesdemokratene ønsker gode offentlige helse- og velferdssystemer i Norge. Familien og hjemmet skal vernes. Vi ønsker å oppmuntre til solidaritet på tvers av generasjoner og tettere bånd mellom eldre og unge. Vi vil heve omsorgslønnen betraktelig for de som velger å ta hånd om sine egne heller enn å sende dem på institusjon. ND vil kjempe for en mer effektiv og rasjonell drift av helsesystemet og en brukerorientert omsorg, med bedre avlønning i førstelinjen for å motvirke tendensen til byråkratisering og skjemavelde. Det er noe grunnleggende galt når 2/3 av de ansatte i omsorgssektoren fyller ut skjema og flytter papir og bare 1/3 jobber i førstelinjen.

8.1 Ventelistegaranti og behandling

Sykdommer som skal behandles av det offentlige bør gis en prisantydning og behandlingsfrist, som sykehus deretter får betaling av det offentlige for å behandle. På den måten vil tilbud og etterspørsel sørge for flest behandlinger. Pengene skal følge pasienten. Overskrides behandlingsfristen skal det gis dagbøter. Pasienten skal også kunne finne behandling i utlandet om den er raskere eller bedre.

8.2 Likt helsetilbud over hele landet

For å sikre en nasjonal rettferdig og en solidarisk helsetjeneste forutsettes det likhet i helsetilbudet over hele landet, så langt det er mulig. ND ønsker derfor et desentralisert helsetilbud med dekning av basishelsetjenester over hele landet.

8.3 Fastlegeordningen må styrkes

ND mener fastlegeordningen er en god ordning for å sikre god oppfølging av alle. ND ønsker å styrke og bedre denne ordningen med tanke på pasientsikkerhet og oppfølging av kronisk syke pasienter. Fastlegeordningen sikrer rettferdighet og forebygger et annenrangs helsesystem som mange andre europeiske land har.

8.4 Opprett flere intensivplasser og styrk helseberedskapen

Koronakrisen avslørte stor mangel på intensivplasser i norsk helsevesen samt mangel på medisiner og viktig helsemateriell på lagrene. Til tross for varsel om dette mange år i forveien, maktet ikke regjeringen Solberg å opprette det nødvendige antall intensivplasser i landet. Selv nå, flere år etter med prekært behov for flere plasser, er antall intensivplasser det samme. Det er også mangel på intensivsykepleiere.

De «lockdowns» som ble erklært, kostet samfunnet enorme summer og var en urimelig psykisk påkjenning for mange. Tiltakene ble begrunnet i behovet for å skjerme intensivplassene. I den lange perioden med lockdowns falt imidlertid faktisk antall intensivplasser. At norske myndigheter allikevel ikke opprettet flere plasser når utbyggingsbehov var begrunnelsen for å stenge ned samfunnet, er en stor skandale.

ND vil øke antallet intensivplasser og vanlige sengeposter, samt øke størrelsen på medisinske beredskapslagre, slik at beredskapen ikke skal bli overbelastet av et nytt virus.

Vi ønsker også en revisjon av hele helsesektoren, som fremstår svært dyr og ineffektiv.

For å styrke rekrutteringen til helsevesenet vil Norgesdemokratene at norske sykepleiestudenter skal gis lønn under sin utdanning.

8.5 Nei til kjønnskorrigerende tiltak av barn

ND mener at alle kjønnskorrigerende fysiske og medisinske tiltak på barn skal forbys.

8.6 Forbud mot rituell omskjæring av barn

ND vil forby rituell omskjæring av barn. Omskjæring av jenter og gutter under myndighetsalder tillates ikke uten at det er medisinske grunner for det.

8.7 Tannhelse og synskorrigering

Tannhelse er svært viktig for den allmenne helsetilstanden, både fysisk og psykisk. ND mener derfor at tannhelsetjenester bør gå inn under folketrygden på samme måte som fastlegeordningen. Det samme gjelder synskorrigerende midler for barn, slik som briller, linser o.l.

8.8 Ruspolitikk

ND innser at rusavhengighet ødelegger mange liv, og koster samfunnet store summer. Vi mener at rusavhengighet må bekjempes, og at Norge må ha en restriktiv ruspolitikk. Vi tror ikke at liberalisering er veien å gå. Det skal være et mål å redusere risikoen for avhengighet av narkotika.

ND sier nei til rusreformen som vil tillate at man bærer på små mengder narkotika. Rusreformen bygger på forutsetningen om at alle som bruker eller bærer narkotika er misbrukere. Dette er ikke riktig. Dette er en forkastelig gavepakke til langere som vil utnytte unge mennesker som gateselgere av brukerdoser.

Rekruttering til rusavhengighet må forhindres gjennom kontante reaksjoner ved omsetning og bruk av narkotika. Produksjon, smugling og omsetning av narkotiske stoffer må straffes så strengt at det virker preventivt. Rusavhengige må få bedre tilbud enn i dag. Ved gjentatt pågripelse for bruk av ulovlige midler, skal brukere få adekvat hjelp og oppfølging, også tvunget. Medisinsk bruk av narkotika under legetilsyn skal være tillatt.

8.9 Kreft

Vi vil satse tungt på kreftomsorgen med økte ressurser og nødvendige endringer i sykehusene. ND vil arbeide hardt og målrettet for rask behandlingstid, import av medisin som vil kurere kreft, og betale for eventuell sykehusbehandling i utlandet.

Kreftregisteret har flere ganger anbefalt at det innføres skanning av lungene for utsatte befolkningsgrupper. Dette kan spare mange liv og øke overlevelsesprosenten ved lungekreft betraktelig.

ND vil arbeide for at dette gjennomføres på linje med mammografi av de aldersgrupper som er mest utsatt for brystkreft. ND mener at prisen på legemidler ikke skal være avgjørende for om pasienter skal motta kreftbehandling.

8.10 Eldreomsorg

Dagens offentlige tilbud til eldre oppleves i flere henseender som utilstrekkelig. Det er store individuelle forskjeller, men mange av våre eldre påføres unødige plager - både fysiske og mentale.

For svakerestilte eldre uten sterke og tilstedeværende pårørende, kan også møtet med det offentlige bli svært vanskelig å håndtere, og riktig hjelp kan bli vanskelig å få. Slik kan vi ikke ha det. Eldreomsorg skal ikke være den sterkestes rett.

For mange eldre kan institusjonsopphold være både godt og riktig, og ND anerkjenner at det er mye som fungerer, og mange som gjør en god jobb i eldreomsorgen. Målet er likevel at eldre og syke skal få bo hjemme så lenge som mulig, dersom de ønsker det. ND ønsker følgende tiltak iverksatt:

• Bedre hjemmetjeneste for hjemmeboende eldre, med norskspråklig, fast hjelp.

• Mulig å bytte hjelpeperson hvis kjemien er dårlig.

• Flere seniorboliger eller gamlehjem, der de eldre kan få hjelp og tilsyn, men fortsatt føle seg selvstendige.

• Tilbake til storfamilien! Mer støtte til familier som vil ta vare på sine gamle når alternativet er institusjon.

Disse grepene vil kunne gi mange eldre langt høyere livskvalitet, og redusere behovet for institusjonsplasser. Det vil være både bedre og billigere for alle at de gamle får bo hjemme eller i tilrettelagt bolig og aller helst være sammen med sin familie så lenge det er mulig. Eldre og syke bør få plass på institusjon når de ønsker. Det er ingen grunn til at det skal mangle sykehjemsplasser i Norge, annet enn offentlig udugelighet.

På institusjonene må det være klare normer, som må etterleves:

• Et godt, variert og næringsrikt kosthold med mat å glede seg over og som tilberedes på stedet.

• En times trening minst annenhver dag, innenfor de gamles kapasitetsgrenser.

• Mange gamle har udiagnostisert diabetes og/eller laktoseintoleranse. Dette bør alle få utredet sammen med ev. andre sykdommer og mangler som kan gi opphav til dårlig livskvalitet og mer sykdom.

• Minst to timer daglig kontakt med en oppegående person (eller fler) for mental stimulans.

• Minst to timer utendørs hver dag, hvis man vil, og ikke må være inne grunnet sykdom eller redusert førlighet.

• Besøk av barn og/eller dyr minst en gang i uken.

• Tilgang til utsikt og/eller grøntarealer.

• Tilrettelegging for å høre musikk, lydbøker osv.

• Arbeids- og handlemuligheter som gir hverdagen mening. Hjelpe til med matlaging etc.

• Oppmuntrende utforming av interiøret på institusjonen.

• Fleksible leggetider, innenfor visse (normale) grenser.

• Strengere kontroll med medisinering – både for mye, for lite eller feilmedisinering.

• Samme krav for mentalt friske som for demente så langt det er mulig. De har omtrent samme behov, selv om demente krever mer betjening.

Helsepersonell må overvåke de eldres helsetilstand kontinuerlig, og forordne riktig behandling når påkrevet.

Det skal settes en felles standard, og gjennomføres en grundig revisjon av alle institusjoner minst en gang i halvåret. Det bør gjelde uansett hvor virksomheten befinner seg, og om den er privat eller offentlig. Da skal innfrielse av alle krav dokumenteres. Institusjonen må få pålegg om å rette opp eventuelle mangler innen en kort frist.

8.11 Aktiv dødshjelp

ND mener livet er ukrenkelig fra unnfangelse til naturlig død. ND vil kreve at døende mennesker skal få den omsorg og smertelindring som de eller deres pårørende mener at de behøver.

ND betrakter spørsmålet om aktiv dødshjelp som et samvittighetsspørsmål der partiets politikere gis rett til å stemme i overensstemmelse med egen overbevisning.

8.12 Vaksinasjon

All vaksinasjon i Norge skal være frivillig. Personer som anbefales eller ber om vaksine må få komplett informasjon om fordeler og ulemper ved vaksinering til å kunne ta et informert valg. Det skal være full åpenhet om eventuell risiko. Uvaksinerte må aldri utsettes for noen form for press hverken av myndighetene, på arbeidsplassen eller i andre sammenhenger.

8.13 Koronapandemien

I 2020 erklærte FNs avdeling for helse, WHO, en pandemi og alvorlige tiltak ble iverksatt for å hindre smitte. Både sosialt og økonomisk har disse tiltakene rammet Norge hardt. Leger og helsearbeidere som forsøkte å advare mot at tiltakene gjorde mer skade enn sykdommen, ble forhindret i mediene. Nyhetsbildet drev en ensidig nyhetsformidling der motstridende meninger, ytringer og spørsmål ikke ble belyst. Derfor vil vi kreve offentliggjøring av Koronarapporten og påse at slike personvernstridige tiltak ikke skjer igjen. I tillegg vil vi kritisk gjennomgå alle lovforslag og midlertidige smittevernforskrifter, som nå har blitt gjort permanente. Dette for å sikre at demokratiet, grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter ikke unødig er brutt eller satt til side.

8.14 Abort

ND anser abort som et samvittighetsspørsmål der partiets politikere står fritt til å stemme i overensstemmelse med egen overbevisning. Partiet støtter dagens lovgivning om selvbestemt abort t.o.m.

12. svangerskapsuke, og ser ikke behov for å utvide adgangen til selvbestemt abort i senere svangerskapsstadier.

8.15 G-stråling

Det finnes i dag betydelig forskning som dokumenterer alvorlige og tydelige biologiske og helseskadelige effekter som følge av eksponering for pulsert mikrobølgestråling. Det benyttes til trådløs kommunikasjon som 5G, WiFi, mobiltelefoni, andre trådløse enheter, såkalt «smarte» strømmålere (AMS) og annet «smart» utstyr. Vi mener at realiteten i dette temaet trenger å bli tatt på alvor, slik at vi kan forholde oss rasjonelt til det som er en reell fare for folkehelse og miljø. Dette er omstridt, men mye kan tyde på at mikrobølgestrålingen truer naturen, slik som bier og andre insekter, fugler og dyr.

ND mener at det før forskes videre på dette feltet for å klarlegge holdet i disse påstandene med sikte på om nødvendig å revurdere satsingen på dette området.

9. Skole, utdanning og forskning

ND vil stoppe den pågående bølgen av skolenedleggelser i Norge, Et godt skoletilbud er avgjørende for å kunne opprettholde bosettingen i distrikts-Norge.

Norgesdemokratene er for en skole som ruster folk til livet, og gir gode verdier. Skolen bør styrke tradisjonelle verdier som vektlegger disiplin, hardt arbeid og respekt for kunnskap. Vi ønsker en skole hvor hensynet til flertallet og klassen, går foran hensynet til enkeltelever. Skolen skal som hovedregel være upolitisk. Obligatorisk grunnskole bør ha standardiserte prøver som utføres samtidig for hele landet. Det skal satses på høyere utdanning, men en del linjer i høyere utdanning bør vurderes ut ifra samfunnsnytten. Kunnskap er et gode, men det er et åpent spørsmål hvorvidt kjønnsstudier, hvithetsstudier og andre krenkelseslinjer kan kalles “kunnskap”. Fokus skal være på fag som er genuint vitenskapelige, økonomisk nyttig, eller som på annet vis faktisk bidrar til samfunnet.

ND anser praktisk kunnskap og erfaring som like verdifullt som akademisk kunnskap. Vi er kritiske til mye av det som skjedde under “Reform 94”. For mange utdannes administrative oppgaver og lederstillinger. For få er igjen i operative stillinger i førstelinjen. Vi trenger flere og bedre lærere, og færre papirflyttere i skolen, som i offentlig sektor for øvrig. Tendensen til at søkere ikke anses som aktuelle uten mastergrad, slik det i stor grad har blitt i stat og kommune, må reverseres.

I kombinasjon med at utdanningsinstitusjoner får betalt for hvor mange de uteksaminerer, når vi en situasjon der det blir brukt stadig mer tid til utdanning som både individuelt og samfunnsmessig er overflødig samtidig som vi trenger flere hender i omsorgssektoren og flere lærere og mindre administrativt personell i skole- og utdanningssektoren.

9.1 Kjønnsideologi ut av skoleverket

Det finnes kun to kjønn. Mange «kjønnsideologi»-synspunkter går på tvers av naturvitenskapelige fakta, på tvers av evolusjonspsykologien, og på tvers av all erfaring. ND er derfor mot at ideologien om transseksualitet og kjønnsskifte skal læres bort til barn i grunnskolen.

9.2 Økt tilrettelegging av hjemmeundervisning

I Norge er det opplæringsplikt, ikke skoleplikt. Det er foreldrenes ansvar å påse at barna får den grunnskoleopplæringen de har rett til. Dette kan foreldrene gjøre gjennom å ha barna i den offentlige skolen, i en privatskole eller gjennom privat hjemmeundervisning.

ND støtter retten til privat hjemmeundervisning som betyr at foreldrene selv står for den praktiske opplæringen av egne barn.

ND ønsker å liberalisere loven om hjemmeundervisning som reguleres av «Lov om barn og foreldre (Barneloven)» og «Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova)» slik at den enkelte familie selv kan avgjøre hva som er best i sin familiesituasjon.

9.3 Ja til private skoler

ND mener det er et overordnet offentlig ansvar å sikre at alle barn i Norge får et godt skoletilbud. Vi vil derfor arbeide for å styrke den offentlige skolen, både med tanke på faglig innhold og lærerens arbeidsvilkår.

ND vil styrke private skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten det gjelder pedagogiske metoder eller livssyn. Vi vil ha fri etableringsrett for private skoler, så sant krav til faglig kvalitet er oppfylt og ikke strider mot verdiene i et sekulært samfunn.

ND anser islam som både en religion og en politisk ideologi i konkurranse med demokratiet og den kristne formålsparagrafen som er beskyttet i Grunnloven. ND vil forby sharialov og shariapraksis i Norge. På bakgrunn av dette vil vi ikke tillate muslimske privatskoler å bli opprettet. Vi stiller oss også sterkt kritiske til koranskoler.

Friskolene må fortsatt sikres retten til å ansette personale som står inne for den enkelte skoles egenart.

ND ønsker en finansieringsordning som likebehandler offentlige og private skoler. Pengene kan følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole.

9.4 Kristendommen skal ha særstilling i KRLE-faget

Kristendommen har i mer enn 1000 år vært en hjørnestein i norsk tradisjon og kultur. I vår tid, mens våre livsverdier og vår vestlige kultur er under press, mener ND at kristendommen er et bolverk for å beskytte vår kulturarv og våre grunnleggende verdier som samfunnet er bygget på.

Kristendommen må derfor ha en særstilling i forhold til andre religioner. Det konfesjonsbundne kristendomsfaget bør derfor gjeninnføres i norsk grunnskole i tillegg til et objektivt religionsfag.

9.5 Grunnskolen

ND mener at alle barn skal ha rett til opplæring i sitt nærmiljø. Det er viktig å beholde og bygge små lokale skoler. Nedleggelse av grendeskoler fører til en uønsket avfolkning av distriktene, og er samfunnsøkonomisk uforsvarlig.

Skolen skal i større grad enn i dag fokusere på å lære opp elevene i tradisjonelle verdier som hardt arbeid og disiplin. ND vil gjenreise lærerens autoritet i skolen. ND ser ikke på disiplin og rammer som en motsetning til omsorg.

ND vil fortsette fokus på faglig arbeid i skolen, og i større grad tillate elever som har spesielt gode evner til å ta fag og klasser på et høyere nivå enn alder tilsier.

ND vil styrke norskopplæringen. ND er enig i at det er behov for å styrke basis- og kroppsøvingsfagene. Andelen av realfag i grunnskolen bør også økes, på bekostning av en stadig større andel «myke» fag med lav yrkesrelevans.

Grunnskolen er i dag 10-årig. ND ønsker å få utredet om Norge bør effektivisere skoleløpet, og komprimere grunnskolen til 9 år, slik den var tidligere. Det bør også vurderes et skoleløp for teoritrette og praktisk innrettede elever, som legger større vekt på opparbeiding av praktisk og samfunnsnyttig kompetanse allerede fra og med ungdomsskolen.

9.6 Norsk i barnehagen

Alle ansatte i barnehager må kunne snakke flytende norsk.

9.7 Mer fleksibilitet i den videregående skolen

Videregående skole er for noen siste stopp før arbeidslivet. Samtidig ser vi en trend til akademisering av samfunnet. Ikke alle trenger tretten år med skolegang. Elever som er motivert for å starte i arbeidslivet bør få anledning til å ta kun to år med videregående skole.

ND ser på yrkesfaglig utdanning som like viktig som annen utdanning, og vil at disse linjene skal fokusere enda mer på det praktiske og den teorien som er relatert til linjene deres. Yrkesfagene er tradisjonsbærere og bevarer mye praktisk kunnskap som må respekteres. Dette kan gå på bekostning av de mer akademisk orienterte fagene.

Det skal satses på å etablere nok lærlingplasser til alle som trenger det fra videregående.

9.8 Beholde fraværsgrensen

Å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når valget er truffet er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen. Det bør derfor være en fraværsgrense.

9.9 Satsing på realfag i høyere utdanning

ND vil ha en faglig god høyere utdanning i Norge, og satse på realfag som matematikk, fysikk, kjemi, programmering m.m., for å bidra til innovasjon og fortsatt økonomisk utvikling.

9.10 Identitetsstudier skal ikke få offentlig støtte

Høyere utdanning har sett stor satsning de siste årene, men dette har ofte inkludert linjer som ikke kan sies å ha særlig stor samfunnsverdi. Stadig mer radikale linjer som kjønnsstudier, hvithetsstudier og andre krenkelsesstudier er basert på eksplisitte pseudo-vitenskapelige og politisk radikale premisser, og bør ikke støttes av staten. De skal ikke undervises på offentlig finansierte universiteter og høyskoler. Disse studiene skal nedlegges og erstattes med fag som er vitenskapelige eller har samfunnsøkonomisk verdi.

9.11 Høyere utdanning skal være mer krevende

FORSLAG: Norge har i dag 48 universiteter og høyskoler. Det er for mange og de er for dårlige. De når ikke opp i internasjonale sammenlikninger. Norge er et lite land med begrensede ressurser. Ressursene er rett og slett spredt på for mange fagmiljøer. Mens skoletilbudet i distriktene bør opprettholdes og styrkes, bør antallet universiteter og høyskoler reduseres. Kravene bør økes, og fagmiljøene i høyere utdanning bør styrkes. Det er ikke fornuft i at ethvert tettsted i Norge skal ha et universitet eller høyskole.

ND ønsker også en heving av kravene for å kunne gjennomføre en akademisk utdannelse. Hvis alle og enhver kan pugge seg til en mastergrad, blir akademiske titler ikke lenger et tegn på høye ferdigheter, men på feil tidsbruk. Da blir høyere utdanning i praksis verdiløst for samfunnet.

9.12 Ulik vekting av karakterer for opptak

ND vil tillate ulike linjer å vekte karakterer ulikt for opptak. Det er ulogisk at samfunnsfag og KRLE skal telle like mye for en ingeniør som fysikk og matematikk. Vi vil tillate læringsstedene å vektlegge disse forskjellig.

9.13 Opprydding i fagkoder og beregning av studiekompetanse

Skoleverket har vært gjennom så mange endringer og reformer at det ikke finnes noe godt og solid system for å beregne studiekompetanse hos personer som er godt voksne, eller ikke har hatt et standardisert utdanningsforløp. ND ønsker en opprydning og en sentral offentlig instans som kan både avklare og erklære studiekompetanse.

9.14 Enklere omskolering for godt voksne

Samfunnet vil alltid endre seg, og når nye yrker oppstår vil andre yrker forsvinne. Dette gjør at også godt voksne kan få behov for en full omskolering. ND vil gjøre omskolering lettere for personer over 40 år, f.eks. med tilgang til å omskolere seg mens man går på arbeidsledighetstrygd. Vi ønsker også at folk over 40 som skal omskolere seg, stiller med “blankt rulleblad” overfor Lånekassen, som i dag ikke har noen foreldelsesfrist for tidligere ikke-fullførte studier.

9.15 Studentboliger

Grunnet sterkt økte leiepriser, må mange studenter i dag jobbe mye ved siden av studiene for å få råd til å bo. Norgesdemokratene vil bygge flere studentboliger slik at studentene kan konsentrere seg om studiet.

Studentboliger er til for ekte studenter. Studentboliger skal ikke leies/gis til personer som ikke studerer minst 50%. Praktiseres dette konsekvent, vil det redusere byggebehovet.

9.16 Utenlandske studenter

Studenter med norsk statsborgerskap skal ha førsterett på studieplasser ved høyskoler og universiteter. Men Norge kan sette av noen få plasser til studentutveksling med andre land.

Andelen studenter fra andre land bør balanseres i forhold til norske studenter i samme land. ND er kritiske til at utenlandske studenter får finansiering fra Statens lånekasse uten noen form for sikkerhet, og ikke gjør opp for seg i ettertid.

9.17 Økt støtte til topp- og breddeidrett

ND vil føre en idrettspolitikk som stimulerer til å være fysisk aktiv og samtidig ivaretar de som har talent til å satse på idretten. Toppidrett og breddeidrett er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor mener vi det skal være rom for å satse på begge deler.

Vi vil sikre gode rammevilkår til idretten over hele landet. Vi ser idrettspolitikken i sammenheng med vår forebyggingsbaserte tilnærming til helsepolitikken.

9.18 Kulturelle utfordringer og tiltak

Ved den enorme innvandringen de siste 40 år har vi samtidig innført en rekke kulturelle utfordringer innenfor oppvekst og skole. Her er tiltak ND vil innføre for å hindre ytterligere utenforskap og radikalisering:

Det skal ikke gis noen form for økonomisk støtte til etter-skole-tiltak med religiøst innhold. Dette gjelder spesielt «koranskoler». Skal det drives «koranskole» kan det kun gjøres etter godkjenning fra lokal myndighet etter fremlagt norsk oversettelse.

Det har blitt mer og mer vanlig at noen foreldre sender sine skolepliktige barn noen år til sine opprinnelsesland. Dette skal bli ulovlig og foreldre skal straffeforfølges. Utvisning grunnet motarbeiding av assimilering kan være en aktuell reaksjon. Ved meget særskilte tilfeller kan det gis tillatelse, men med total oversikt og ettersyn. Rektor på norske skoler skal også kunne bli gjort ansvarlig om han feiler i å følge opp om en elev er savnet.

Vi avviser spesielle rettigheter for muslimske elever og krever deltakelse ved kroppsøving, musikkundervisning og på ekskursjoner, uten unntak. Muslimske elever og deres foreldre skal selvfølgelig og uten forbehold måtte akseptere kvinnelige representanter for skolen.

9.19 En desentralisert skole

Tilfredsstillende offentlige tjenestetilbud utenfor de store byene er en nødvendig forutsetning for å bevare bosetting, næringsvirksomhet og kultur i norske utkantstrøk. Norgesdemokratene mener at fordelene ved stordrift og sentralisering er overdrevet, og vil stoppe nedlegging av lokalt tilpassede småskalatilbud. Vi mener at flere små nærskoler ofte gir et bedre læringsmiljø og bidrar til en trygg og harmonisk oppvekst i distriktene, enn større og mer sentraliserte skoler som skal betjene store områder.

ND vil derfor stoppe den pågående bølgen av skolenedleggelser i Norge, som vi mener vil bidra til at mange bygder vil bli sterkt svekket og sågar avfolket på sikt. Vi ser heller ingen samfunnsøkonomisk gevinst, og stiller oss uforstående til beslutningene om nedleggelse, som i sin tur vil føre til store tap for norsk kultur, primærnæringer og matberedskap, samt svekke livskvaliteten for svært mange norske borgere. ND vil tvert imot etablere flere mindre skoler der det er et minimum av befolkningsgrunnlag. Dette vil stimulere til økt tilflytting og næringsetablering i distriktene.

9.20 Vold og mobbing i norsk skole - lærerens autoritet må tilbake

I 2022 ble det rapportert over 20 000 meldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i norske skoler og utviklingen synes eskalerende. Ungdata-undersøkelsen 2024 viser at hele 13% av barn mellom 10-12 år opplever plaging, trusler og utfrysing fra jevnaldrende minst hver 14. dag. Elevundersøkelsen 2024 viste at 12,3% av elever i 7. klassetrinn opplevde at de ble utsatt for mobbing. Tilsvarende tall viste 10,6% på 10. skoletrinn, mens tallet på VG1 viste 6,3%.

Norgesdemokratene vil blant annet:

• Arbeide for å styrke lærerens autoritet i klasserommet.

• Pålegge skolene å anmelde alle hendelser som innebærer grov fysisk vold og trusler fra og med ungdomsskolenivå til politiet.

• Senke den strafferettslige lavalder til 12 år.

• Ansvarliggjøre foreldre ved å gi bøter ev. trekk i barnetrygd og andre familieytelser hvis deres barn utviser vold og alvorlige trusler mot andre elever eller voksne ansatte.

• Ansvarliggjøre foreldre ved å kunne pålegge dem pliktig tilstedeværelse sammen med sitt barn i skolen.

• Kunne fjerne «verstinger» permanent fra deres ordinære skole og nærmiljø.

10. Familiepolitikk

Familien er samfunnets bærebjelke. Familiens stilling i det norske samfunnet må ivaretas, og menn og kvinner må oppfordres til å søke sammen i familie. Vi mener at barn oppdras best i en stabil kjernefamilie. Lave fødselsrater er en trussel mot opprettholdelsen av vårt samfunn slik vi kjenner det. Det tyder på at samfunnsmessige og økonomiske forhold har vanskeliggjort det å stifte familie.

Vi ønsker derfor å se på incentivordninger som vil gjøre det attraktivt for nordmenn å få barn tidligere, og få større barnekull. Vi mener mødre er samfunnets beste investering. Vi ønsker derfor å høyne statusen rundt det å få barn, og gjøre det lettere å ha barn. Vi vil legge opp til en familiepolitikk som gjør at alle friske, produktive og oppegående par relativt enkelt skal kunne starte en kjernefamilie.

10.1 En barnepolitikk for vekst

Norgesdemokratene mener at det er sterkt bekymringsverdig at norske kvinner får langt færre barn enn det som er nødvendig for å opprettholde landets folketall. Hvis ikke trenden snus vil den etnisk norske befolkningen med tiden dø ut. Det må legges bedre til rette for at norske menn og kvinner skal finne det ønskelig, forsvarlig og riktig å få flere barn. Vi ser at både i Ungarn og Israel har staten iverksatt programmer som oppmuntrer til flere barnefødsler, og at de har hatt stor suksess.

Hvorfor folk i dag har færre barn enn før, er et mangefasettert spørsmål som behandles i flere deler av partiprogrammet. En side ved dette er at unge mennesker oppfordres til å ta stadig lengre utdannelser, til tross for den tvilsomme nytten av dette. I praktisk politikk bør det tilrettelegges økonomisk for at familier skal få barn. Videre bør det tradisjonelle familielivet fremsnakkes mer i grunnskolen.

10.2 Ekstra pensjonspoeng

ND vil innføre ekstra pensjonspoeng per barn. Det må videre bli mulig for en barnefamilie å leve av én inntekt. Mye av årsaken til lav fødselsrate er en politikk ført siden 60-tallet, der eninntektsfamilier er blitt diskriminert. I dag får ikke familien full nytte av pensjonspremie som betales for inntekt over ca. 6 G for en person, selv om personen er eneforsørger. Pensjonspremie betalt for inntekt over ca. 6 G, er helt eller delvis å anse som skatt. Denne overskytende premien bør tilskrives eventuell hjemmeværende ektefelle.

10.3 Selvbestemt fødselspermisjon

Dagens ordning med fødselspermisjon skal videreføres, men foreldrene skal stå friere til å bestemme hvem som skal være hjemme med barnet.

10.4 Fødselspenger

ND ønsker en ordning med fødselspenger som gir norske kvinner et reelt incitament til å få flere barn. Slik godtgjørelse skal betales til familier der minst en av foreldrene er født i Norge, hvor begge foreldre er norske statsborgere, og mor har vært i fullt arbeid med dokumentert inntekt i minimum tre år før første barn, ev. har fullført tre års utdannelse utover videregående skole og jobbet fulltid i minimum ett år, eller deltid som samlet tilsvarer et år, f.eks. to år i 50% stilling.

10.5 Hjemmeværende foreldre

Våre barns behov for individuell omsorg må igjen prioriteres. På grunn av press fra samfunnet, økonomien og arbeidsmarkedet, tvinges begge småbarnsforeldre til å arbeide. Vi trenger en reell valgfrihet uten diskriminering av foreldre som prioriterer omsorg for egne barn og å være hjemmeværende. Det er et mål for ND at en familie skal kunne klare seg på én inntekt.

Dagens familiepolitikk i Norge er bestemt av en politisk modell der begge er i fullt arbeid, slik at antall små barn hos dagmamma eller i barnehage stadig øker. En trygg tilknytning til en pålitelig omsorgsperson er en forutsetning for en sunn mental utvikling hos små barn, og danner grunnlaget for fremtidig dannelse og evne til sosiale relasjoner. Vi ønsker å prioritere en omsorgspolitikk som muliggjør en slik tilknytning for barn under tre år. Staten skal ikke ensidig foretrekke barnehage som den beste løsningen.

En faktisk valgfrihet inkluderer foreldre- og familiebasert omsorg fra besteforeldre, barnepiker og dagmammaer, der alle former for omsorg må være økonomisk likestilte og realiserbare. ND vil at norske foreldre med flere enn ett barn, skal kunne velge barnehageplass eller kontantstøtte tilsvarende 80% av de subsidierte kostnader for barnehageplass. Kvalifiseringskriteriene skal være de samme som foreslått over for fødselspenger.

10.6 Støtteordninger for fødende studenter

Det bør være mulig å finne gode løsninger for studenter som ønsker å få barn mens de studerer. ND vil oppmuntre studenter til å få barn, og å legge bedre til rette for at dette skal la seg gjøre i praksis. ND går inn for gratis barnehage og SFO for barn av fulltidsstudenter.

10.7 Gjeninnføring av skatteklasse 2 for ektepar

Skatteklasse 2 gir insentiver for unge par å gifte seg og å holde familien samlet. Ved skatteklasse 2 overføres skattemessige fordeler som ikke blir utnyttet av den ene ektefellen til den andre til det beste for paret.

10.8 Nyfødte og ufødte

Norgesdemokratene ønsker en velkomstkultur for ufødte og nyfødte. I Norge fødes det rundt 60 000 levende barn hvert år. Samtidig utføres det over 13 000 aborter. ND vil styrke fastlegeordningen som tar seg godt av denne problemstillingen og ivareta kvinnenes behov og rettigheter i en slik situasjon.

ND står for en livskultur i tråd med norsk rettspraksis, hvor det heter at vernet av livet begynner tidlig i fosterstadiet. ND ønsker å opprettholde dagens ordning med selvbestemt abort før uke 12. Denne ordningen er vel etablert og ser ut til å gi en god balanse mellom ulike vanskelige hensyn. Vi går ikke inn for noen ytterligere liberalisering. ND vil derfor be om at det primære målet ved konsultasjoner for gravide kvinner, er å gi råd som verner om det ufødte livet. Nødstilte vordende foreldre må få tilbud om økonomisk og annen bistand før og etter fødselen, slik at de kan ta seg av barnet sitt.

Norgesdemokratene har full respekt for at abort er en privatsak. Abort er en vanskelig beslutning, og vi har tro på at voksne mennesker ikke ser lett på dette, og at de selv er i stand til å ta en riktig beslutning. Dog vil vi legge til rette for at flere vil velge å bære frem sitt barn ved å eliminere eller redusere de viktigste årsakene til at det velges abort. Vi vil også legge til rette for langt flere adopsjoner av norskfødte barn i Norge da mange norske par er ufrivillig barnløse.

10.9 Barnehage

Norgesdemokratene ønsker å tilby barnehageplass til alle barn som trenger det. Vi vil ha fokus på barnets beste, deres trivsel og den gode barndommen. De private og kommunale barnehagene skal være underlagt samme lovverk og betingelser, og vi ønsker at de skal ha samme rammevilkår for drift. Personalet i barnehagen skal ha tilstrekkelig språkkompetanse til å utøve et godt muntlig og skriftlig norsk språk.

Vi ønsker å øke den pedagogiske kvaliteten i norske barnehager, det vil bety å øke bemanningsnormen til 1 ansatt per 5 barn over 3 år og 1 ansatt per 2 barn under 3 år. Det er viktig at barnehagens pedagogiske rammer ikke inkluderer kjønnsideologi, men refererer til den biologiske forståelsen av at det kun finnes to kjønn. Norske verdier, kultur og tradisjon skal ivaretas i alle barnehager. Politisk, religiøs eller annen indoktrinering skal ikke forekomme.

10.10 Barnevern

ND er av den oppfatning at vi trenger et barnevern. Imidlertid har vi sett flere eksempler på at barnevernet gjør dårlige vurderinger og skader mer enn det gagner. Det finnes eksempler der barnet fjernes fra familien på tynt grunnlag, og flere klager over å bli gjort rettsløse i møte med barnevernet.

Å skille barn fra foreldrene er en alvorlig sak. Det kan forårsake alvorlige og livslange traumer. Det samme kan unnlatelse av å iverksette tiltak der det er nødvendig. ND ønsker styrket profesjonalitet og objektivitet i barnevernet.

ND vil gi en rett til å bytte saksbehandler i barnevernet dersom samarbeidet går dårlig. ND vil også satse på høyere utdannelse blant de som jobber i barnevernet.

Vi ønsker å se nærmere på ordningen med private barnehjem, for å undersøke om dette er beste løsning for barna og samfunnet generelt samt om det er hensiktsmessig at innvandrerbarn må plasseres i hjem fra deres eget lands kulturkrets,

Å skille barn og foreldre er et svært alvorlig inngrep som fordrer at rettssikkerheten for berørte familier ivaretas nøye. Det har hendt at offentlige etater som bl.a. politiet, skatteetaten og også barnevernet, er blitt brukt som våpen i konflikter mellom personer. Det kan få enorme konsekvenser for de som rammes. Misbruk av en offentlig etat på den måten skal ved skjellig mistanke etterforskes og ev. straffes. Det bør også vurderes om anonym tipsing skal opphøre.

ND vil derfor gjøre barnevernet statlig eller fylkesvis, slik at man unngår privat sammenblanding i småkommuner. Saker bør kunne flyttes helt ut av fylket hvis mistanke om usaklige motiver foreligger.

10.11 Samlivsbrudd og barn

ND vil ha lik fordeling av samvær til barn mellom mor og far ved separasjon. Barnet skal med lovhjemmel ha like mye samvær med begge foreldre om ikke tungtveiende grunner taler for det motsatte - for eksempel at foreldrene bor så langt unna hverandre at barnet ikke kan gå på samme skole og fortsatt bo hos både mor og far. Dersom en annen fordeling enn 50/50 skal gjennomføres ufrivillig, må det foreligge en rettsavgjørelse. Bevisbyrden hviler da på parten som ønsker å endre barnefordelingen.

ND vil at det skal opprettes mulighet for at barn kan ha 2 adresser registrert i folkeregisteret. Dette for å vise at barn tilhører begge foreldre samt at offentlig post tilkommer begge foreldre.

ND ønsker at bidrag automatisk opphører både fra gjenværende forelder og fra NAV i tilfeller hvor barn blir kidnappet av den ene forelderen, enten innad i Norge eller i utlandet.

Hvis en fraskilt forelder overlagt og urettmessig demoniserer den andre forelderen overfor barna, eller angriper den andre forelder med falske anklager og ev. anmeldelser f.eks. for å oppnå økonomiske fordeler, hevn eller eneomsorg for barna, kan dette være helt ødeleggende for den forelderen som rammes. Det gjelder også samværssabotasje.

Påvist falskspill som nevnt skal medføre tap av omsorgen for barna, og i grove tilfeller også fengselsstraff, som står i forhold til skaden som er forsøkt påført.

10.12 Forbudene mot søskenbarnekteskap, flerkoneri og barneekteskap skal håndheves

Vi ser at søskenbarnekteskap, flerkoneri og tilfeller av barneekteskap er utbredt blant fremmedkulturelle immigranter i Norge — som i Europa for øvrig. Det gjelder også deres etterkommere. Dette strider kraftig mot våre verdier. Det innebærer økte helsekostnader og skader det norske samfunnet. Vi ser dessverre en utglidning i flere europeiske land, der søskenbarnekteskap og flerkoneri er mer regelen enn unntaket i visse miljøer.

Norske myndigheter må sørge for at loven er klar og tydelig kommunisert til innvandrermiljøene. I tillegg må gentesting og andre virkemidler vurderes benyttet for å avsløre overtredelser, og brudd på loven må medføre kraftige reaksjoner, der bl.a. utvisning bør være et virkemiddel.

10.13 «Eldrebølgen»

ND mener at Norge ikke har en «eldrebølge», men et fatalt fødselsunderskudd grunnet en destruktiv familiepolitikk. Immigrasjon er ikke løsningen. Det er snarere den store innvandringen av lavt utdannede innvandrere fra MENA-land med lav yrkesdeltakelse som truer den norske velferdsstaten, og ikke den påståtte «eldrebølgen».

11. Jordbruks-, fiskeri-, distriktspolitikk og skipsfart

Norgesdemokratene ønsker fortsatt subsidiering og skjerming av norsk landbruk. Samtidig ønsker vi å se nærmere på forretningsmodellen og konkurransemiljøet for salg og distribusjon av landbruksprodukter i Norge.

Prisene på mat i Norge er svært høye. Fra 2022 til 2024 økte matprisene i Norge med minst det dobbelte av økningen i KPI. Fra 2020 til 2024 har prisen på mange populære norskproduserte matvarer doblet seg. Likevel sitter bøndene igjen med stadig mindre. Dette rammer både bønder og svakerestilte, og skaper enorm grensehandel.

ND anser bønder som næringsdrivende, og ønsker et samarbeid for å finne løsninger med færre fordyrende mellomledd, som vil gi lavere matvarepriser og bedre lønn.

Norsk landbruk bør innrettes slik at landet til enhver tid har en akseptabel grad av selvforsyning. Fra 2024- nivå (ca. 35%) bør selvforsyningsgraden snarest mulig økes mest mulig.

Norsk jordbruk strekker seg 5000 år tilbake i tid, og er dermed mer enn bare en måte å skaffe mat på. Det er også en del av en levende kulturtradisjon. Vi anerkjenner at landbruket er av stor nasjonal og kulturell verdi.

11.1 Fortsatt effektivt landbruk i Norge

ND vil ha en landbrukspolitikk som støtter opp under et norsk landbruk og en selveiende bondestand. med mål om å øke selvforsyningsgraden av mat. Derfor vil vi bruke importavgifter og subsidier for å fremme en mest mulig bærekraftig utnyttelse av landet, og størst mulig rom for at norske bønder vil finne det langsiktig lønnsomt å produsere den maten vi trenger.

Jordbrukspolitikken handler ikke bare om jordbruk, men også om bosettingsmønster, matsikkerhet, bevaring av verdifull kompetanse, samt bevaring av kulturlandskap. ND ser det som fordelaktig at vi har bærekraftige norske lokalsamfunn over hele landet. Vi vil heller ikke at våre mindre produktive jordbruksarealer skal gro igjen.

Jordbrukspolitikken må legges betydelig om og gjøres enklere. Subsidier skal tilrettelegges slik at det fremmer effektivitet, produktutvikling og omstilling.

11.2 Økologisk jordbruk

Norgesdemokratene ønsker sunn og trygg mat i Norge. Vi ønsker å bidra til mindre bruk av giftige sprøytemidler, overgjødsling og utarming av jordsmonn. Derfor ønsker vi å legge til rette for de som ønsker å gå over til økologisk landbruk. Vi har som mål at Norge skal ha 15% økologisk produksjon. Dette kan bl.a. gjøres gjennom tilskudd til omlegging, reduksjon av moms på økologiske produkter dyrket i Norge, samt å øke andelen økologiske produkter i offentlige institusjoner.

11.3 Ulv og rovdyrpolitikk

Vi skal ta vare på levedyktige bestander av rovdyr i Norge, i minst mulig konflikt med sauenæring og lokalbefolkning. Store rovdyrbestander gir i noen områder høyt konfliktnivå og en uakseptabel situasjon i forhold til lokalsamfunn, enkeltmennesker, dyrevern og utmarksnæringer. Rovdyrbestandenes levedyktighet må vurderes over større geografiske områder, også gjennom samarbeid med naboland. Bestandene må balanseres mot en aktiv bruk av utmarksressursene.

Rovviltnemndene bør avvikles, og rovdyrforvaltningen legges til Miljøverndepartementet. Det må innføres nye regler for rovdyrkompensasjon, som fremmer en god sameksistens mellom landbruk og rovdyr. Målet er å redusere de store tapene av beitedyr som av ulike årsaker oppleves i dag, ved at dyrepass og dyrevelferd styrkes på generell basis.

Dette kan gjøres ved at rovdyrerstatning utbetales som en fast årlig kompensasjon til næringsaktører i rovviltutsatte områder. Erstatningen skal benyttes til sikringstiltak mot rovdyrtap, og være proporsjonal med anslått forekomst av rovdyr i nærområdet.

Slik vil det faktisk kunne bli i de næringsdrivendes interesse å ha rovdyr i området.

Alle berørte får konsulentbistand fra staten til å etablere moderne rovdyrsikring, som f.eks. GPS- overvåking, droneteknologi, alarmer, rovdyrsperringer etc. Tilskuddet kan også benyttes til å betale for gjeting i utsatte områder og perioder.

En stor fordel med en slik ordning er at økt sikring og pass også vil avverge mye lidelse og død blant tamdyr som ikke skyldes rovdyr. Anslagsvis 80-90% av tapene på beite i dag, skyldes trolig ikke rovdyr. Dette er god dyrevelferd, og vil også kunne øke lønnsomheten i driften.

11.4 Selvforsyning

Norge er i dag på langt nær selvforsynt med mat. På mange områder må vi supplere med omfattende import for å dekke basisbehovene. I en krigssituasjon eller perioder med handelskrig og internasjonal turbulens, utgjør dette en trussel vi ikke kan leve med. Vi må derfor styrke selvforsyningsgraden og redusere matvareimporten.

11.5 Matsikkerhet – minimum 2 års buffer med kornlager

Statens kornforretning som tidligere bestyrte kriselagrene av matkorn ble lagt ned i 2000 etter krav fra EU. Senere tids kriser og dagens urolige og uforutsigbare verdenssituasjon, tilsier at faren for matmangel absolutt er til stede. ND mener at Norge bør være rustet til langvarige internasjonale kriser med kornlagre og andre basislagre nok til minst to års forbruk.

11.6 Nasjonale og lokale frøbanker

Vi bør ikke være avhengig av å få matfrø fra utlandet. Det bør derfor opprettes nasjonale og lokale frøbanker for å sikre kontinuiteten i matforsyningen i tilfelle krig eller krise.

11.7 Frihet til slakt og salg

Norgesdemokratene ønsker at norske bønder skal ha mer frihet til slakting på gårdene. Mere direkte salg av kjøttprodukter og produksjon av lokale varer som ost, pølser og andre, inklusive alkoholholdige, spesialiteter. Dette har vi god tradisjon for, og det vil styrke økonomien til norske bønder.

11.8 Frihet til produksjon av alkoholholdige drikkevarer

Norsk landbruk trenger flere ben å stå på, og ND vil vurdere om norske bønder skal få anledning til å produsere sterke alkoholholdige drikkevarer, men i så fall under offentlig tilsyn og kontroll.

Norge er fullt av spennende råvarer for å produsere lokale spesialiteter, og dette bør kunne utnyttes til å opprette lokale destillerier, slik man ser i andre land, f.eks. Skottland.

Det kunne bli en viktig næring også for det internasjonale markedet.

11.9 Merking av kjøtt

Alt kjøtt som skal selges i Norge skal merkes med hvor mye væske som har blitt tilført. Det skal ikke lenger aksepteres at man bare tilfører «tilbake det som ble mistet i slakteprosessen» og dermed slippe å deklarere det.

11.10 Beskytte og styrke Odelsloven og odelsretten

Odelsretten er vår eldste vedvarende lovtradisjon, og strekker seg tilbake til fordums tid. Odelen knytter norsk slekt og tradisjon til jorden og landet vi bor i. Denne må forsvares for kommende slekter. Samtidig må loven endres, slik at kjøpere av gårdsbruk ikke blir påført unødig økonomisk risiko, i de tilfeller odelsrett blir påberopt etter salg.

11.11 Genteknologi i landbruket

Norgesdemokratene er åpne for genteknologisk forskning undergitt strenge sikkerhetskrav. Men så lenge risikoen ikke er 100% klarlagt, er vi imot enhver anvendelse som går utover det forskningen kan stå inne for. Eventuelle fremtidige tillatelser innenfor genteknologi skal utelukkende gis av faglig kompetente statlige myndigheter. Genmodifisert mat og fôr skal merkes svært tydelig.

Patentering av genetisk materiale og frø er ledsaget av en økende monopolisering i den kommersielle handelen med frø. Norgesdemokratene vil redusere avhengigheten til storkonserner i matforsyningen, opprettholde mangfoldet blant frø, og dermed også biologisk mangfold i det vi spiser og dyrker.

Norgesdemokratene vil forby vaksinasjon med mRNA-teknologi på dyr og i matproduksjon i Norge. Vi vil i tillegg forby dyrefôr som tilsettes kjemiske produkter for å minimalisere CO2-avtrykk ved produksjon av melk.

11.12 Nei til laboratoriekjøtt og insekter i mat

Norgesdemokratene er imot import av syntetisk produsert mat eller mat som inneholder insekter og larver. Langtidskonsekvensene av å konsumere insekter og laboratorieprodusert kjøtt er ikke klarlagt. Insekter og larver kan inneholde allergener og parasitter som kan medføre alvorlig sykdom og skal ikke inkluderes i norskprodusert mat.

11.13 Nasjonalt vern av matjord

ND er av den oppfatning at vi ikke bør miste mer av den matjorden vi har igjen. Vi vil derfor gå inn for et nasjonalt forbud for å regulere om dyrkbar jord til andre formål. Bønder som trenger mer areal til driftsbygninger kan få dispensasjon fra dette hos statsforvalteren.

11.14 Fiskeri og kystsamfunn

Fiskerinæringen skal styrkes sammen med kystsamfunnene. ND ønsker å øke bosettingen og lokale arbeidsplasser gjennom å styrke sjarkflåten ved å gjøre kvotereguleringer mer gunstig for sjarkfiskere i tett samarbeid med fiskerne selv. Sjarkfiskerne, i motsetning til mannskap på de større båtene i kystflåten, leverer og bor i nærområdene. Det vil derfor være naturlig å foredle råvarene lokalt for å holde lokale fiskemottak og foredlingsbedrifter i gang og dermed bidra til å opprettholde bosettingen i distriktene.

Kyststrøk og nordlige strøk er Norges viktigste strategiske og økonomiske områder. Det er derfor avgjørende å opprettholde stabil bosetting i disse områdene. ND vil ha leveringsplikt til norske fiskemottak for all fisk som er fisket i norsk territorialfarvann.

ND vil forbedre og tilrettelegge for fiskerinæring gjennom enkle tiltak. Vi vil at det innføres pant på garn og fiskeutstyr og at det skal kunne kastes gratis i alle havner. Panten skal dekke 50% av nytt garn av tilsvarende størrelse og kvalitet. Dermed oppfordres det til å ta hånd om utrangert utstyr på en forsvarlig måte. Det må også legges økonomisk til rette for at all fangst utnyttes, og at dumping av fisk og fiskeavfall unngås.

Reglene for kursing og sertifisering skal innordnes slik at nordmenn som ønsker å prøve seg som fisker, kan mønstre på en sjark eller en fiskebåt, eller starte opp for seg selv, slik som deres forfedre har gjort i mannsaldre. På jobben skal det gis opplæring som kan resultere i kompetansebevis.

ND vil ha en differensiert flåte hvor kystflåten skal spille en vesentlig større rolle enn i dag. En større kystflåte vil medføre at en større andel av fisken blir levert til norske fiskemottak og sikring av norske arbeidsplasser. Det vil også styrke forsyningssikkerheten.

11.15 Havbruk

Havbruk er blitt en betydelig og stor næring i Norge og vår nest største eksportvare etter olje og gass. Denne næringen skal fortsatt eksistere i landet. Dessverre har det vært utfordringer med forurensing av nærhavområdet knyttet til næringen, og manglende opprydding i sjøen etter nedlagt aktivitet. ND vil ha en aktiv politikk for å teste ut fiskeoppdrett i landbaserte anlegg. Slike anlegg må imidlertid ikke legge beslag på mer natur enn absolutt nødvendig, og være klart mer miljøvennlig enn sjøbaserte anlegg med moderne renseteknologi.

Generelt ønsker ND å vektlegge miljøhensyn og dyrevelferd i fiskeoppdrett mer enn hva som gjøres i dag. Vi ser det også som svært viktig å sikre at villfisken i norske farvann og elver ikke blir skadelidende pga. oppdrettsnæringen. Dette har vi konkrete planer for.

ND mener at bruk av fellesarealer til kommersiell virksomhet, slik som oppdrettsanlegg, skal kunne beskattes med en grunnrenteavgift (jf. lakseskatten). Den bør i så fall begrenses som en andel av driftsoverskuddet.

11.16 Styrke dyrevelferden

ND vil styrke dyrepolitiet, og øke straffene for dyremishandling. For å bedre dyrevelferden vil vi ha tettere tverrfaglig samarbeid mellom relevante fagmiljøer som politi, veterinær, Mattilsynet og organisasjoner for dyrerøktere. Vi vil innføre uanmeldte inspeksjoner av dyrebesetninger, der det fokuseres på velferd og sikkerhet for dyrene. Ved mistanke om vanskjøtsel kan dyrepolitiet etterforske.

Kommersiell transport og slakting skal skje med metoder som ikke fremkaller frykt eller smerte hos dyrene. Det må legges til rette for at slakt på gården kan praktiseres smidig i langt større grad enn hva tilfellet er i dag.

Å anskaffe ridehester og kjæledyr innebærer ansvar. Norgesdemokratene vil innføre et forbud mot avlivning av friske dyr. Vi vil også gi hunder og katter et bedre rettsvern ved krav om avlivning fra andre enn eier, inkludert politiet. Noen slike krav er blitt effektuert med tvilsom begrunnelse om at dyret er farlig. ND skal jobbe for opprettelse av flere hundeparker.

ND vil gå inn for en holdningskampanje for sterilisering, kastrering og chipping av katter.

11.17 Forbud mot halalkjøtt

Rådende regler for human avlivning av dyr gjelder også muslimer. ND vil forby all halalslakt, og forby import av halalkjøtt til Norge. Norsk mat er sunn og frisk, og alle kan trygt spise den.

11.18 Skipsfart

EØS-avtalen innebærer fri bevegelse av arbeidskraft og at sjøfolk fra andre land i EØS kan underby lønnsforholdene for norske sjøfolk. ND mener at det ikke er ønskelig. Norge mister på denne måten sin kompetanse som kyst- og skipsfartsnasjon.

ND vil bl.a. derfor si opp EØS-avtalen. Vi vil også innføre regler som sikrer at norske sjøfolk blir brukt på rutetrafikk som anløper norske havner, på offshorefartøyer som opererer på norsk kontinentalsokkel samt på faste installasjoner på kontinentalsokkelen.

Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnittet for tilsvarende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner.

Den direkte tilskuddsordningen til skipsbygging er fjernet både innenfor EU og i Norge. Nye støtteordninger som etableres innenfor EU, må følges opp med tilsvarende ordninger i Norge. Før var skipsbygging en viktig næring i Norge. ND mener at med riktige politiske grep, kan denne industrien få sin renessanse, og også kunne bli en stor eksportindustri.

Staten og alle offentlig eide virksomheter bør gå foran, og uten unntak bestille nye skip fra norske verft. Dette gjelder ikke minst den norske marinen.

12. Miljø

Norgesdemokratene er et miljøvennlig parti med vekt på klassisk naturvern. ND vil fremheve Norge som et fyrtårn for miljøvern og renhet, som andre land bør se opp til. Norge var et av verdens reneste, mest resirkulerende og miljøbevisste land i verden – lenge før klimahysteriet tok over. Vi har gjennomført det grønne skiftet for lenge siden.

ND vil at Norge skal fortsette med ekte, god naturforvaltning og miljøvern.

Vi vil bevare det biologiske mangfoldet slik at nye generasjoner nordmenn også får mulighet til å nyte godt av fri og mest mulig uberørt natur. Et sunt og godt forhold til naturen er en viktig del av vår nasjonalarv.

Vi vil ha slutt på dagens «klimapolitikk» og medfølgende kostbare planer om overgang til en grønn økonomi som vil ha liten eller ingen effekt på klimaet. Vi vil bekjempe oppfatningen av CO2 som forurensning, og forholde oss til vitenskapelige fakta som tilsier at klimaet er et naturfenomen i konstant endring som vi hverken har kontroll eller styring over.

ND avviser hele den påståtte klimakrisen, og vil melde Norge ut av Parisavtalen og avslutte samtlige klimatiltak, klimaavgifter og klimarelaterte offentlige satsinger så fort som mulig. Vi vil bruke pengene og ressursene mer fornuftig.

12.1 ND avviser teorien om menneskeskapt global oppvarming

Vi lever i dag i en varm periode med temperaturer tilsvarende middelalderens og den romerske varmetid. Datamodellene til IPCC kan ikke forklare de tidligere klimaendringene på jorden. De tar heller ikke hensyn til at jordens klima ikke er fullt ut forstått, ikke kan forutsies på lang sikt og ikke tar hensyn til påvirkningen fra vanndamp eller solaktivitet.

Det innebærer at vi ikke kan stole på FNs klimapanel, som er dypt politisert. Dermed kan vi heller ikke stole på at “klimatiltakene” vil fungere etter hensikten. Forvaltning, akademia og forskningsinstitusjonene er avhengig av offentlig støtte som forutsetter forskning som bekrefter politikernes og bevilgende myndigheters klimanarrativ. På samme måte er klimaindustrien gjort avhengig av subsidier og offentlige overføringer. I kjølvannet av dette selvforsterkende narrativet har det vokst frem en tilkarringsmentalitet som har ført til en enorm sløsing med statens midler.

Ensidig statlig finansiert klimainformasjon, bl.a. i skoleverket, NRK og i politisk ensrettede forskningsmiljøer, må opphøre. Det samme må myndighetenes og medienes aktive spredning av angst, uro og klimaredsel i befolkningen. Politikere skal basere sin informasjon til befolkningen på fakta og ikke skape unødig uro og panikk.

Medienes og myndigheters systematiske sensur av politisk «upassende» fakta og motforestillinger til påstandene om at det eksisterer en klimakrise, må også motarbeides. Målet må være å få fakta på bordet i enhver sak, slik at politikere og velgere kan ta informerte og rasjonelle valg. Det har ikke vært tilfelle i klimaspørsmålet. Det undergraver demokratiet og påfører norsk økonomi store kostnader og norsk natur varige skader.

CO2 er en uunnværlig bestanddel for alt planteliv. CO2 øker plantevekst og bidrar således positivt til den globale matforsyningen. Vi bør fortsatt ha forskning på jordens klima, men den skal være uten binding til klimaindustrien og levere etterprøvbare resultater som stemmer med observerbare fakta.

12.2 For tradisjonelt miljøvern

Norgesdemokratene ønsker et endret fokus fra klima og CO2 til tradisjonelt miljøvern. Vi ønsker å hindre forurensning fra reelle miljøgifter som vi ser gjør skade på naturen: tungmetaller, radioaktivt avfall, giftige avgasser, svevestøv, mikroplast og PFOA-stoffer.

ND ønsker å redusere industrielle inngrep i norsk natur. Det er en stor svakhet ved norsk forvaltning at naturen vår verdsettes så lavt, når det er snakk om utbygging og industrialisering. ND aksepterer ikke at noen skal kunne berike seg på naturens og allmennhetens bekostning, hverken i Norge eller ellers i verden.

12.3 Mot klimaavgifter

Uansett hvilken side man står på i klimadebatten, er klimaavgifter og gebyrer helt unødvendige. De rammer dessuten sosialt veldig skjevt. ND vil isteden stimulere til miljøvennlig atferd gjennom positive virkemidler og insentiver, ved f.eks. å bidra til styrket kollektivtrafikk over hele landet. Det er også god distriktspolitikk.

12.4 Fjerne mva. på reparasjoner

Det må bli enklere å ta vare på det man allerede har, fremfor å kjøpe nytt. Gjenbruk er godt miljøvern. Vi vil derfor fjerne mva. på gjenbruk og reparasjoner. I dette ligger også mulighet for mer verdiskaping i Norge, ved at både importerte og norskproduserte produkter repareres og kan gjenbrukes her.

12.5 Naturvern, skogvern og sikring av biologisk mangfold

Norgesdemokratene støtter klassiske naturvernordninger som etablering av naturreservater og nasjonalparker for å ta vare på norsk natur og biologisk mangfold. Uberørt natur fører verdens og Norges naturarv videre, og er en enorm ressurs.

Nordmenn trenger også vill natur til friluftsliv og rekreasjon for trivsel og god helse. Vi er som folk mer avhengig av trivsel gjennom kontakt med naturen enn de fleste andre folkeslag. Det er også viktig med et sterkt vern av naturområder for det samiske folket i Norge så de kan beholde sin kultur og fortsatt drive med tradisjonell reindrift, jakt og fiske.

Stortingets målsetting for skogvern er satt til 10%. Vi synes det er for beskjedent, og det fører til at kun små skoglapper vernes her og der. Vi vil doble målet til 20%. Verneområder bør prioriteres på offentlig eide områder med verneverdig natur. Private eiere av vernet natur må få en fornuftig kompensasjon for eventuelt driftstap.

12.6 Beskyttelse av elver, fjorder og vassdrag

Vassdrag som er verneverdige trenger et særskilt sterkt vern mot utbygging av kraftverk, veier og industri for å bevare livet i våre elver, særlig med tanke på den sårbare villaksen. Hvis Norge i fremtiden skulle oppleve ekte energimangel, altså ikke «energimangel» grunnet etablering av ekstremt kraftkrevende utenlandske virksomheter i Norge, eller krafteksport til andre land, bør oppgradering av eksisterende vannkraftverk kunne gi det vi behøver i all overskuelig fremtid. Behøves allikevel ytterligere kraft, anser vi moderne atomkraft som den mest miljøvennlige løsningen. Men før det ev. blir aktuelt, må Norge kutte sin krafteksport hvis vi står i fare for kraftmangel. Andre lands kraftbehov skal aldri være Norges problem.

Norske fjorder, vann og havområder må sikres bedre mot forurensing. Vi trenger et forbud som setter en stopper for all dumping av gruveavfall i vann – med mindre gruveavfallet er rene, naturlige, steinmasser, og deponeringen skjer uten vesentlig naturskade. Naturskadelig dumping i sjøen er å anse som grov miljøkriminalitet som straffeforfølges

12.7 Nei til vindturbiner på land og hav

Norgesdemokratene er sterkt imot vindkraftutbygging i Norge. Vindturbiner på hav og land kan ikke forsvares hverken miljømessig eller økonomisk. Vindturbiner dreper enorme mengder fugler og insekter. Mange arter er allerede truet. Det registreres stadig at havørner må bøte med livet i møte med vindturbiner. Store områder rundt turbinene må bygges ut for å forankre de enorme strukturene; strømkabler og veier som klarer de store bilene må til for transport og heising av bladene. Vindturbinene og de sårene de lager i naturen kan sees på lange avstander.

Dette rammer spesielt sårbart kystlandskap. Vindturbiner genererer også helseproblemer ved å skape støyog lysforurensning, og er en trussel mot turistnæringen, som i stor grad lever på naturopplevelser og vakre landskap. Vindturbinblad slites også ned og vil spre enorme mengder mikroplast i nærmiljøet. Deler som ikke resirkuleres må ofte byttes ut.

Unike gamle bomiljøer rammes også. Enkelte boliger blir helt ubeboelige, og folk får generelt langt dårligere livskvalitet med vindturbiner i nærområdet. Undersøkelser viser også at all eiendom som får vindturbiner innen synsavstand, umiddelbart faller i verdi. Norske eiere av hus og hytter har alt tapt milliarder som de ikke får erstattet.

Vindkraft er miljøfiendtlig, ineffektivt, kostbart, ustabilt og ødeleggende for forsyningssikkerheten, økonomien og energiprisene. Hvis Norge trenger mer strøm i fremtiden, skal den baseres på vannkraft eller kjernekraft og løsninger som gir stabil, billig og miljøvennlig strøm.

Vindkraft er notorisk ustabil i sin natur. Det medfører at man må ha tilnærmet full dekning med konvensjonell kraftproduksjon i tillegg til vindkraften. Disse periodene sammenfaller ofte med kalde vinterdager og høyt strømforbruk. En vindturbin produserer kraft ca 1/3 av tiden og kan falle av nettet uten forvarsel, noe som er med å gjøre kraftforsyningen ustabil. Dette kan medføre tilfeldige og planlagte strømbrudd. (Roterende utkoblinger).

ND vil påpeke at Norge hadde en perfekt fungerende kraftforsyning, med et stort og solid kraftoverskudd. Dette har globalistene på Stortinget ødelagt, gjennom dårlig, inkompetent politikk, på grensen til illojalitet. Vi går mot både sol- og vindkraftutbygging og bruk av statlige subsidier til utbygging av vindkraft.

12.8 Riv vindturbinene og restaurere naturskadene

Politikerne har neglisjert alle som rammes negativt av vindkraftutbyggingen. Det være seg eiendomsbesittere, turistnæring, naturfolk eller den norske allmennheten som har mistet uvurderlige rekreasjons- og naturressurser for alltid. Kostnadene knyttet til denne utbyggingen skulle vært belastet utbyggerne av vindkraft, som i stedet er blitt subsidiert med skattebetalernes penger. I så fall ville vindkraftutbyggingen aldri kunne blitt lønnsom og aldri blitt utbygget. Nå ser vi at selv med subsidier vil vindkraft aldri kunne lønne seg uten at strømprisen holdes kunstig høy.

Norgesdemokratene ønsker å rive alle vindturbiner så snart som mulig, helst umiddelbart. Vi mener det er hjemmel for dette, fordi de negative konsekvensene av vindkraftutbygging for mennesker og natur langt overstiger det allmennheten ble forespeilet da konsesjon ble gitt.

Etter riving skal naturen restaureres til så nær opprinnelig stand som mulig, slik det f.eks. er gjort etter Forsvarets skytefelt på Hjerkinn. Kostnadene for dette vil bli store, men vi mener det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

12.9 Bekjempe plastforurensingen i havet

Norgesdemokratene vil ha rene hav frie for plast. Vi må fortsette den gode avfallshåndteringen vi har i Norge, men erkjenne at mesteparten av plasten i havet kommer fra elver i den tredje verden.

Vi vil derfor begrense, skattlegge eller avslutte handel og støtteordninger med land og bedrifter som bedriver omfattende plastforurensning av havene. Norge bør stille betingelser for bistand i den grad det i det hele tatt skal ytes til land som forsøpler havet med plast.

Vi vil også redusere såkalt “mikroplast” ved å unngå redskaper og plastkonstruksjoner som avgir mikroplast hvis andre egnede og nedbrytbare materialer kan benyttes i stedet. Store kilder til mikroplast i dag er f.eks. vindturbiner og fiskeredskaper. Plastforurensning etter fiskeflåten er stor. Mistet og dumpet redskap utgjør et stort miljøproblem. En del redskaper er dødelige feller i årevis etter at de er mistet eller dumpet. Dette er ikke bra for hverken naturen eller næringen.

Alle fiskeredskaper og øvrig utstyr bør derfor mikromerkes med eiers identitet, og ansvar bør kunne gjøres gjeldende hvis redskapen forurenser eller gjør annen skade. Vi ønsker en panteordning for gamle fiskegarn og fiskeutstyr for å forebygge forsøpling med dette i havet.

Vi vil fjerne gummigranulat fra alle norske kunstgressbaner, og gi fotballen penger for å bytte ut plast med miljøvennlige alternativer. Vi har et mål om å gjøre Norge til det første landet der bilene kjører på dekk uten mikroplast.

12.10 Nei til helseskadelige forbrukerprodukter

Norgesdemokratene vil jobbe for å fjerne helseskadelige miljøgifter i produkter, eller som forurenser ved produksjon. Dette gjelder blant annet teflon, PCB i plast, bly i drivstoff, insektmidler som f.eks. Roundup, bisfenol A i plast og hermetikk og tungmetaller i babymat.

13. Samferdsel

Norske myndigheter har i lange tider brukt bilen som melkeku til å finansiere andre ting som ikke er bilrelatert. Norgesdemokratene anser fri ferdsel og bruk av private og nyttekjøretøy som et av de viktigste elementene for et moderne, velfungerende samfunn. Fri samferdsel er noe samfunnet er tjent med. Det genererer både muligheter, frihet, arbeidsplasser og verdiskapning som er viktig for samfunnet. Mangfoldet av transportmidler gjenspeiler mangfoldet av behov for alle typer kjøretøy, og folk må få velge det de selv har behov for. Vi tror folk vet best selv hva de har behov for, og derfor bør avgifter og lover være like for alle drivstofftyper.

Vi har ingen tro på fantasier om bilfrie sykkelsamfunn og byer i vinterlandet Norge. Vi anser dette som virkelighetsfjern drømmepolitikk. Veiene må ligge åpne i byene for å slippe frem utrykningsbiler, nyttetransport, kollektivtrafikk og anleggsmaskiner. Muligheter for effektiv og fleksibel ferdsel skaper aktivitet, verdier og livskvalitet. Å begrense ferdselen praktisk og/eller økonomisk, uten svært vektige grunner, vil totalt sett som regel medføre negative samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Vi anerkjenner heller ikke klimapolitikkens anvendelse av det ellers sunne prinsipp om at «forurenser skal betale» når det gjelder CO2-utslipp, hverken innen samferdsel eller annen samfunnssektor, ettersom CO2 ikke er forurensing.

I Oslo sentrum er det de siste årene demonstrert hvor lammende ferdselsrestriksjoner kan være for en by. Det rødgrønne byrådets «sykkelrevolusjon» i årene 2015-23 er økonomisk og trivselsmessig en stor fiasko for handelsstanden samt en stor del av Oslos befolkning. Mange er i praksis utelukket fra Oslo sentrum både i næring og privat. I tillegg er Oslo kommunes økonomi i svært dårlig forfatning etter enorme investeringer i sykkelveier og diverse ekstremt dyre prosjekter uten korresponderende samfunnsøkonomisk avkastning.

ND har ingenting imot teknologisk utvikling. Det er imidlertid dokumentert at elbiler ikke gir en mindre samlet miljøbelastning sammenlignet med moderne bensin- og dieselbiler. Elbiler har dessuten andre ulemper som f.eks. større brannrisiko (vanskelig å slukke) ved kortslutning og kollisjon. Å favorisere elbiler med lavere skatter og avgifter blir derfor meningsløst. Siden ND uansett ønsker å redusere eller avskaffe mesteparten av de skatter og avgifter som i dag pålegges privat samferdsel, vil opprettholdelse av eventuelle avgifter på bensin- og dieselbiler av miljøhensyn fremstå kun som uberettigede straffegebyrer.

13.1 Avskaffe bompenger

Bompenger er en unødvendig og usosial beskatning og utgjør en frihetsbegrensning for arbeiderklassen og de mindre bemidlede i samfunnet. Dette legger også en urimelig stor økonomisk byrde på folk både i byer og ute i distriktet, som er helt avhengig av å bruke kjøretøy i hverdagen.

ND avviser at bare rikfolk skal ha råd til å kjøre bil. Vi avviser også digital veiskatt (veiprising), både fordi det er bompenger og fordi det er en ekstrem form for overvåkning.

13.2 Avgiftspolitisk styring av transportmidler

ND mener staten er uegnet til å bestemme fremtidens teknologi. Dagens satsing på elbil fører til at bensinog dieselbilister i stort omfang subsidierer et transportmiddel som ikke er konkurransedyktig uten subsidier. Dette har spesielt gått ut over bygdene, der elbil ofte ikke er praktisk. Samlet sett vil slike skatteog avgiftsgrep alltid medføre at bedrifter og personer velger samfunnsøkonomisk suboptimale løsninger. ND mener generelt at «det grønne skiftet» og elektrifiseringen av samfunnet, basert på myten om en klimakrise forårsaket av menneskeskapt CO2, er fatal for Vesten og Norge.

Dersom markedet utvikler en elbil som klarer seg uten subsidier og kan konkurrere med vanlige biler på like premisser er det greit. Vi er ikke imot fremgang, men den kan ikke vedtas politisk og tvangsinnføres av politikere som hverken kan noe om klima eller teknologi. Det er oppskriften på fiasko. ND går inn for følgende:

• Avgifter på kjøretøy som benytter fossilt brensel skal sterkt reduseres.

• Avgifter på fossilt drivstoff skal reduseres og gjøres forutsigelige.

• Avgiftsmessig forskjellsbehandling av kjøretøy, basert på myter, antakelser og politisk kreative skinnbegrunnelser, skal ikke forekomme.

13.3 Veiskatt for utenlandske, tunge kjøretøy

Norsk kortreist mat og andre produkter må i dag konkurrere med varer fra utlandet som delvis er subsidiert av tungtransport som ikke betaler for bruk av norske veier. Dette representerer en uønsket konkurransevridning som gir utenlandske aktører en fordel fremfor Norges egne borgere. Dette skal bøtes på ved å innføre en veiskatt for utenlandske, tunge kjøretøy. Samtidig må kontrollen med brudd på kabotasjereglene bli bedre.

13.4 Åpen hovedvei mellom øst og vest

ND vil sørge for at det finnes en god, kort og effektiv veirute mellom Oslo og Vestlandet selv på vinterstid, og som vil medføre mindre belastning for mennesker og miljø. Derfor vil vi at det skal bygges en tunnel mellom Finse og Vøringsfossen med fire felt. Strekningene på begge sider skal også utbedres med tanke på veistandard. Samtidig bør gamle veistrekninger over fjellet med høy turistverdi vedlikeholdes, gjerne holdes vinteråpne og være tilgjengelige som de attraksjoner de er.

13.5 Ferdsel nord/sør

Helårs transportruter mellom Nord- og Sør-Norge må oppgraderes, slik at våre nordligste fylker blir lettere tilgjengelige og mer lønnsomme med tanke på varetransport og turisme. En transportvei som må utredes, er Nord-Norgebane helt frem til Kirkenes. Alle samfunnsøkonomisk relevante momenter må trekkes inn. En moderne og rask jernbane fra helt sør til helt nord, vil kunne ha stor verdi for Nord-Norge spesielt, og landet generelt. Det vil kunne lette varetransport, og fremme turisme og miljø langt utover hva man i dag kan forestille seg. Alternative ruter for bil og tog, eller bil på tog, bør vurderes. Også eventuelt etapper gjennom Sverige og Finland.

13.6 Flere døgnhvileplasser for vogntog

ND mener at det er alt for få døgnhvileplasser for vogntog i Norge. ND vil derfor strategisk bygge ut flere, særlig mellom Oslo og Svinesund med tanke på den økte godstrafikken på denne strekningen.

13.7 Investere mer i vei

Vei og nødvendig infrastruktur gir mobilitet og er en forutsetning for et moderne samfunn. ND ønsker en kraftig økning i budsjettene til veibygging og vil ha samme standard på stamveinettet mellom de største byene i hele landet som på hovedveiene på Østlandet og mellom Øst- og Sørlandet. I henhold til veivesenets egne beregninger kan dette gjennomføres på mindre enn 10 år uten bruk av bompenger.

ND går inn for at veiavgift skal øremerkes bygging av bilvei og vedlikehold av denne. Offentlig veibygging skal ikke finansieres ved hjelp av bompenger.

Både av økonomiske og sikkerhetsmessige årsaker bør riks- og stamveinettet sikres med krabbefelt og skikkelige forbikjøringsmuligheter, og det må være fysisk skille mellom kjøreretningene i større grad enn det er nå.

ND vil utbedre og rassikre alle offentlige veier, spesielt på Vestlandet. Veistandarden i Nord-Norge bør forbedres vesentlig mange steder.

13.8 Senke bil- og drivstoffavgifter

Bil og drivstoff er i dag skattlagt langt mer enn det samfunnet bruker på vei og bilrelaterte ting, og brukes av staten som en melkeku. Vi vil senke disse avgiftene. Dette er nærmere omtalt i økonomiavsnittet.

13.9 Miljøhensyn ved utbygging av vei og bane i Norge

Utbygging av vei- og togforbindelser må balanseres mot miljøhensyn. Norsk natur og jordbruksarealer må prises høyt, og skånes i størst mulig grad. Det bør også generelt tas estetiske hensyn i større grad ved alle former for utbygging enn det vi har sett til nå.

Selv om dette kan medføre noe dyrere løsninger på kort sikt, vil bevaring av naturområder, jordbruksarealer og kulturminner som regel være god samfunnsøkonomi over tid.

Norgesdemokratene vil forby veisalting.

13.10 Norgesdemokratene ønsker følgende fartsgrenser

• Tettbygd strøk: 50 km/t

• Utenfor tettbygd strøk: 80 km/t

• Motortrafikkveier: 100 km/t

• Motorveier: 130 km/t

14. Kultur- og mediepolitikk

Norgesdemokratene er svært positive til museer, tradisjoner og bevaring av norsk kultur og landemerker, og vil øke støtten til dette. Dette er et statlig ansvar som skal ta utgangspunkt i å bevare Norges kristne og norrøne kulturarv.

Kulturrådet, NRK og diverse kulturinstitusjoner har fått tildelt betydelige midler over statsbudsjettet og stor autonomi, noe som har ført til betydelig sløsing i kultursektoren. Statens subsidiering av kultursektoren har gjort flere av disse til rene politiske aktører, og verktøy for en stat som vil presse gjennom kulturradikale sosiale endringer. Erfaringen er også at de politiske nettverkene prioriterer kulturradikale kunstnere, mens andre får ingenting. Dette lukter av korrupsjon og kameraderi, og skal opphøre.

Presse, teater, kringkasting, film og andre kulturformidlere står fritt til å uttrykke hva de måtte ønske innenfor loven, men det innebærer ikke automatisk at staten skal betale for det. ND ønsker at kulturmidler i større grad skal fordeles etter objektive nøytrale kriterier, fortrinnsvis gjennom automasjon, slik at korrupsjon, vennetjenester og politiske føringer som i dag unngås.

De aller fleste veletablerte norske medier mottar pressestøtte eller annen statsstøtte samtidig som de har en kraftig politisk slagside. Det skader utvilsomt demokratiet ved at informasjon sensureres, farges og manipuleres på alle tenkelige måter iht. en venstreliberal, globalistisk og «politisk korrekt» drevet agenda. Når velgerne utsettes for ensidig informasjon eller blir desinformert kan de ikke lenger ta opplyste valg. Det svekker demokratiet. ND er for en fri og uavhengig presse.

14.1 NRK bør avvikles snarest mulig

NRK fikk under regjeringen med Høyre og FrP en kraftig økning i sitt budsjett.

Samtidig ble finansieringen av NRK lagt under statsbudsjettet, og dermed ble alle skattebetalere tvunget til å betale, uavhengig av om de ser eller hører på NRK — eller ikke. Dette anser vi som spesielt uheldig, da NRK i stor grad har vist seg å være kontrollert av politiske interesser, og for det meste bedriver ren kampanjejournalistikk. Få enkeltfaktorer har skadet det norske demokratiet mer enn det gjennompolitiserte NRK.

ND vil avvikle NRK, Det bør kunne skje raskt, da kanalen i dag har en meget begrenset verdi som objektiv informasjonsformidler. Tvangsfinansieringen som pålegges norske skattebetalere vil med det opphøre. Samtidig kan de store TV-kanalene konkurrere om åremålskontrakt som allmennkringkaster, og få et avtalt tilskudd for å oppfylle vilkårene som det. Et ufravikelig lovfestet krav skal uansett være at allmennkringkasteren skal være objektiv og komplett i sin informasjonsformidling, enten den er statlig eller privat. En egen politisk nøytral kommisjon skal sørge for kontrollen.

14.2 FM tilbake til folket

Radio er en viktig del av kulturen i Norge som er samlende for folket. FM-radio er en enkel og billig metode for lokalradio. ND vil at det igjen skal åpnes for både lokal- og riksradio på FM-båndet, og at viktig offentlig informasjon også formidles der.

14.3 Pressestøtten allmenngjøres

Norgesdemokratene ønsker et langt større mangfold i avis- og medieverdenen enn det vi har i dag. Dette var i utgangspunktet formålet med pressestøtten. Den har imidlertid ikke truffet ordentlig og virker ikke lenger etter hensikten. Opposisjonelle og maktkritiske medier, og særlig de nye kritiske sosiale plattformene, holdes gjerne utenfor og får ikke pressestøtte. Dette til tross for at stadig færre leser aviser, og stadig flere får nyhetsformidling og informasjon gjennom alternative sosiale medier. Den etablerte mediefloraen opptrer også som en samstemt agitator i mange politiske saker, og slipper sjelden til kvalifiserte og systemkritiske motstemmer. Dette er svært uheldig.

ND mener den økte konsentrasjonen av stadig flere aviser og medier på stadig færre hender svekker lokaldemokratiet. Vi ønsker derfor å utrede hvordan de stores andel kan reduseres til fordel for flere små og uavhengige lokalaviser.

14.4 Regulering av sosiale medier

«Sosiale medier» er kommet for å bli, og fungerer på mange måter som en oppslagstavle for ideer og informasjon og som en bred folkelig plattform for informasjons- og meningsutveksling. Slik sett bidrar de til å styrke demokratiet og ytringsfriheten. Utfordringen er mangelen på klare prinsipielle retningslinjer som sikrer ytringsfriheten og som forhindrer desinformasjon og propaganda.

ND vil at «sosiale medier» som opererer i Norge skal måtte forholde seg til norsk lov. Vi vil legge forholdene til rette for at man enklere kan gå til domstolen for å få avgjort om et selskap som kontrollerer eller eier en plattform innen «sosiale medier» har brutt vilkårene overfor privatpersoner, for eksempel med tanke på folks ytringsfrihet.

Vi vil også tvinge selskaper innenfor «sosiale medier» til å velge om de vil operere som en åpen plattform eller utgiver iht. norsk lov. Er det en åpen plattform kan de ikke sensurere bort hva de ikke liker, på samme måte som at Posten ikke kan slutte å levere post om du for eksempel ikke deler deres verdigrunnlag. Hvis de velger å være «utgiver», står de ansvarlig for alt som blir publisert på deres plattform. Brudd på norsk lov skal bli rettsforfulgt med sanksjoner som bøter og straff.

ND er sterk motstander av politisk motiverte lover som misbrukes til å straffe ellers lovlydige personer som kommer med politisk uønskede ytringer i Sosiale medier. Vi ser nå at denne type ytringsterror fra myndigheter griper om seg i mange land — bl.a. i England.

14.5 Medienes definisjonsmakt

Medielandskapet i Norge preges av ensidig narrativstyrte medier som i stor grad setter agendaen og definerer hva som er sant, usant, rett og riktig. Det er høyst uheldig og det truer demokratiet.

Et relativt nytt fenomen er «faktasjekking». Altfor ofte har slike faktasjekkere klare bindinger til aktører med en egen agenda i samfunnsdebatten. Det er åpenbart at faktasjekkere ofte benyttes for å diskreditere motforestillinger til vedtatte sannheter.

Et grelt eksempel er konstruksjonen «Faktisk.no» som er eid av Norges største medieaktører. Disse aktørene har til dels en sammenfallende politisk agenda og dyrker de samme diskutable «sannheter», mens de ekskluderer samfunnsdebattanter som motsier dem. Faktisk.no benyttes i stor grad til å hvitvaske sine systemtro eieres manipulering av opinionen, og institusjonen har også klare og utilbørlige bindinger til statsadministrasjonen.

Norgesdemokratene mener at de mest dominante mediene, som i høyeste grad selv ofte sprer diskutabel informasjon, ikke bør tillates monopol på definisjonsmakten ved etablering og finansiering av en i høyeste grad politisk og økonomisk korrumpert «faktasjekker».

14.6 Kultur og kunststøtte må gå til ekte kunst

Kulturrådet har stor grad av autonomi hva gjelder utdeling av stipender og støtte. Det bærer preg av tette nettverk, nepotisme og et svært lukket miljø med store mangler når det gjelder faglig integritet og habilitet. Mange, og spesielt Sløseriombudsmannen, har påpekt sløseriet og mange av de folkelig sagt sprø prosjektene som regelmessig får støtte. ND ønsker ikke å bruke skattebetalernes penger til å støtte infantile og primitive påfunn som inkluderer kroppsvæsker og avføring og andre ting som er blottet for estetikk. Slikt hører rett og slett ikke hjemme i offentligheten og skal ikke slettes ikke finansieres av skattebetalerne.

For ND er det forskjell på kunst og påfunn. Vi mener at kunst som får støtte av det offentlige må ha et minimum av ekstraordinær kunstnerisk kvalitet, basert på formidlingsevne, kunstnerisk integritet og dyp fagkunnskap. Vi ønsker ikke å frata noen rett til å drive med “konseptuell kunst” uten kunstnerisk verdi, som ingen forstår, kjøper eller nyter, men ønsker ikke at skattebetalerne skal finansiere det. Det må de finansiere selv eller ved at noen private er villig til å betale for det.

14.7 Offentlig innkjøp av kunst

Staten og det offentlige generelt bruker utrolige summer på kunst fordi det er lovpålagt. Dette gir seg utslag i alt fra svært kostbare kunstinstallasjoner langs nye motorveier, til gigantiske kunstsamlinger i offentlige bygg, som ingen har oversikt eller kontroll over, og i mange tilfeller bare står på lager. Et grelt eksempel på hvor ille det kan være, er de kunstinnkjøp som forrige Oslo-byråd gjorde for å utsmykke byens gater. Mye av dette har vist seg å være estetisk og kvalitativ søppel, som ingen vil ha og som er blitt dumpet etter kort tid. Mye av dette er kjøpt til stive priser av partikolleger i byrådet i strid med gjeldende habilitetsregler og anbudsreglement. Slike forhold og bindinger bør etterforskes.

14.8 Støtte til utgravninger

ND ønsker å avdekke, berge og forske på vår kulturarv. I dag ligger store deler av kulturarven under dyrket mark, men bonden tør ikke rapportere om det til myndighetene. Dersom en utgravning starter på jordet hans, vil han miste rett til å dyrke marken og miste inntekt. ND mener det er åpenbart at staten skal bære disse kostnadene, og gjøre bonden skadefri i slike tilfeller.

14.9 Arkitektur, byutvikling og støtte til fredede hus

Hus som er en del av kulturarven, må bevares. De er en del av vårt kulturelle allemannseie. Dessverre er det i dag en ulykke å få huset sitt erklært som kulturarv, da det legger en lang rekke føringer på eieren uten noen tilsvarende fordel. ND mener at de som får eiendommen sin erklært som et kulturminne, skal få momsfritak på alle reparasjoner og renoveringer på dette bygget, slik at merkostnadene ved oppussing blir redusert.

Undersøkelser viser at fire av fem nordmenn foretrekker klassisk arkitektur fremfor modernistisk, minimalistisk samt ofte ruvende og sjelløs bebyggelse. Generelt bør det gis incitamenter til at gamle og vakre bygg over hele landet bevares. Samtidig bør myndighetene bli mer restriktive til rivning og bygging som påvirker bybildet, og dermed allmenn trivsel.

Det estetiske inntrykket av mange av Norges vakre byer er dessverre blitt kraftig redusert ved at tiltalende arkitektur gjennom årene er erstattet av simple og billige byggverk uten appell. Det kan virke som om politikere, byråkrater, arkitekter og utbyggere alle jobber bevisst for å forsimple by- og bomiljøer. ND vil ta initiativ til en kraftig skjerping av kravene til bevaring og estetikk i by- og bomiljøer.

14.10 Støtte til veteranmiljøer

ND ønsker å ivareta historien, også rundt samferdsel. Derfor ønsker vi økt støtte til miljøer som driver bevaring og drift av veterankjøretøy, båter, tog og fly. Vi ønsker her, som i andre sammenhenger, oss frabedt direktiver fra EU.

14.11 Ingen «kjønnsnøytral» omforming av språket

Det norske språket blir forsøkt politisert ved avskaffelse av kjønnsbestemmende ord.

ND er generelt motstander av det økende identitetshysteriet, og avviser offentlig påtvungne kjønnsnøytrale nyord, som griper inn i kulturens naturlige utvikling og språktradisjon.

15 Arbeid og velferd

Norgesdemokratene står for arbeidslinjen. De som ikke kan arbeide må storsamfunnet hjelpe. De i arbeidsfør alder som kan arbeide, må arbeide for sitt livsopphold.

Arbeid gir folk verdighet og stolthet, og er nødvendig for at samfunnet skal kunne fungere. Staten skal sikre at arbeidslivet fortsetter å være et sterkt trepartssamarbeid mellom arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene. Staten har den vanskelige balansegangen å ivareta arbeidstakerens behov for stabilitet og stillingsvern med bedriftenes behov for fleksibilitet og inntjening. Staten skal lage retningslinjer som både sikrer god behandling av arbeidstaker og gode konkurransevilkår for bedriftene.

ND ønsker en arbeids- og velferdsforvaltning som bidrar til å nå målsettingen om flere i arbeid og færre på trygd. Forbruket av sosiale ytelser i Norge ligger i dag på topp i OECD. Et velfungerende NAV er selve forutsetningen for at fellesskapets velferdsgoder forvaltes på en god og riktig måte. NAV må styrkes og stilles større krav til, slik at brukerne opplever et samlet offentlig tilbud som gir best mulig målrettet hjelp, så tidlig som mulig.

ND mener en grunnleggende holdning må være at alle skal bidra etter evne for å sikre gode, og bærekraftige velferdsordninger i fremtiden. Dagens velferdssystem baserer seg i utgangspunktet på prinsippet om at alle som kan, skal klare seg selv, leve av egen inntekt og ta vare på seg selv og sin egen familie. De som ikke makter dette av blant annet helsemessige årsaker skal få hjelp av fellesskapet til å leve et fullverdig liv.

15.1 Stans av sosial dumping

ND vil stoppe sosial dumping på norske arbeidsplasser ved å trekke Norge ut av EØS. Arbeidsinnvandring skal være selektiv, sjelden og basert på nasjonens behov for arbeidskraft. I de tilfeller arbeidsinnvandring er ønskelig skal den rettes mot land som er kulturelt mest mulig like oss selv. ND vil sette inn kraftigere innsats for å avdekke arbeidsgivere som utnytter sosial dumping i sine bedrifter, og i større grad etterforske mulige brudd.

15.2 Arbeidsliv

ND mener det er viktig med gode og stabile arbeidsforhold for folk flest, samt at det offentlige skal fremstå som et godt eksempel til etterfølgelse.

Dette er noen generelle tiltak som ND går inn for:

• Offentlig ansatte tilbys fleksible ordninger med redusert arbeidstid ned mot 60% stilling til de som ønsker det.

• Det hovedsakelig skal være norske sjøfolk som jobber i norske farvann og at rederier som mottar støtte fra staten for sin drift i norske farvann skal ha minst 75% arbeidstakere som skatter til Norge.

• Alle virksomheter som opererer i det norske arbeidsmarkedet med over 4 ansatte, skal ha minst 25% norske statsborgere

Andelen av arbeidsstyrken ansatt i offentlig sektor i Norge er omkring 30%. Det er nesten dobbelt så mange som snittet i OECD på ca. 16%. Det svekker produktivitetsutviklingen og konkurranseevnen og dermed velferdsutviklingen i landet at offentlig sektor er blitt så stor og bare fortsetter å vokse. ND foreslår omfattende tiltak for å redusere og effektivisere offentlig sektor for å frigjøre midler som kan komme storsamfunnet til gode:

15.3 Honnørpolitikk

ND vil ha en seniorpolitikk som bidrar til at eldre blir oppfattet som en positiv ressurs for arbeidslivet, og som fremmer yrkesdeltakelsen blant eldre. Eldre må kunne velge å jobbe lengre og kombinere pensjon og inntekt uten å bli straffet skattemessig.

15.4 Oppheve underregulering av pensjoner

Et av de viktigste eldrepolitiske grepene er at underreguleringen av norske pensjoner må ta slutt. Pensjonistene har tapt nok på denne underreguleringen, som årlig vedtas av nesten et samlet storting. ND vil sørge for at satsene blir endret til hva de hadde vært om det ikke hadde vært for underreguleringen.

15.5 Arbeidslivskriminalitet må bekjempes

ND vil styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det er et økende problem, og politiet mangler ressurser til å følge opp tips og anmeldelser. Denne typen kriminalitet brutaliserer arbeidslivet og koster staten milliardbeløp samtidig som det svekker konkurranseevnen til de lovlydige bedriftene.

15.6 Øke uføretrygden

Dagens NAV-system er laget for å premiere de som er friske, ressurssterke og noen ganger de som er skruppelløse nok til å utnytte systemet. De som virkelig trenger hjelp, faller ofte utenfor. Er man genuint ufør skal det være mulig å leve et trygt og verdig liv i Norge.

Andelen uføre i Norge er langt høyere enn snittet i OECD. Med tanke på at Norge har en av verdens friskeste befolkninger er det noe her som ikke stemmer. ND ønsker å heve uføretrygden og sikre at alle som rettmessig tilkommer den også mottar uføretrygd. Men vi vil også lage bedre prosedyrer rundt søknadsprosessen for å forhindre misbruk.

15.7 Øke minstepensjonen

Det skal være mulig å bli gammel i Norge med verdighet. Minstepensjonen må heves. Dette kan gjerne kombineres med ekstra pensjonspoeng for de som fikk barn slik at de som investerte i fremtidens skattebetalere og bidragsytere får mer igjen for sin innsats enn de som valgte å ikke få barn. Ekstra pensjonspoeng, spesielt for mødre, skal ha tilbakevirkende kraft for de som allerede er pensjonister i dag.

15.8 NAV må forbedres, og saksbehandlingstiden må ned

Brukere av NAV melder ofte om en vanskelig prosess der man får tvetydige og uklare beskjeder om rettigheter, plikter og dokumentasjon. Vi vil ha et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid.

NAV skal i utgangspunktet være objektive og hjelpsomme i alle saker. Selv om ikke alle klienter har krav på medhold i alt, så er antakelig de fleste i utfordrende livssituasjoner, og behøver ikke mer motgang. NAVs kommunikasjon med brukerne bør bli mye klarere og enklere.

15.9 Forby forskjellsbehandling

ND er mot etnisk diskriminering og mener det er helt uakseptabelt at innvandrere får særrettigheter fremfor nordmenn. ND vil derfor avvikle alle særrettigheter for innvandrere, asylsøkere og flyktninger så som pensjonspoeng, gratis førerkort, ytelser til utdanning og andre særrettigheter rundt jobbtrening og lignende.

ND vil gå inn for et trygdetak som vil begrense totalsummen man årlig kan få fra NAV. NAV skal ikke gi støtte til folk uten lovlig opphold i Norge. Dette underminerer en effektiv returpolitikk.

15.10 Det skal alltid lønne seg å arbeide

Det må alltid lønne seg å arbeide. ND vil innføre et system som gjør at personer som er arbeidsledige og ikke uføre, skal ha høyere inntekt om de arbeider enn når de ikke gjør det. Det skal ikke lenger aksepteres å takke nei til arbeid på grunn av stolthet eller fordi jobben som tilbys betraktes som mindreverdig, uten at det får negative konsekvenser for utbetaling fra det offentlige.

15.11 Slutt på velferdseksport

Økt arbeidsinnvandring fra EØS-land og rask opptjening av velferdsgoder har ført til økt eksport av enkelte velferdsordninger. Fordi norske stønader er fastsatt i forhold til norske priser og lønninger, gir dette svært god kjøpekraft i enkelte andre land. Det er også slik at innbyggere av andre land ofte kan påberope seg norske velferdsgoder. ND vil ha slutt på trygdeeksport, noe som vil være mulig om vi tilsidesetter EØS- avtalen.

15.12 Offentlig tjenestepensjon

Det burde være en klar intensjon ved innføringen av nytt pensjonssystem at mottaker av ytelsen lett kan sette seg inn i bakgrunnen for ytelsen, kriterier og beregningsmåte. Pensjonsreformen har dessuten ført til et mer komplisert og uoversiktlig pensjonssystem. Det er uheldig med forskjellige pensjonssystemer i privat og offentlig sektor.

ND mener det er behov for å endre de offentlige tjenestepensjonene slik at det blir samsvar mellom pensjonssystemet i privat og offentlig sektor. Offentlig tjenestepensjon må innrettes slik at den kan opptjenes og tillegges folketrygdens ytelser uten samordning.

15.13 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

ND mener alle personer i lønnet arbeid skal få ta del i opptjent OTP fra første arbeidsdag og fra første krone på skattbar inntekt, uavhengig av stillingsprosent og varighet av arbeidsforholdet.

16. Industri og næringsliv

Hovedoppgaven i næringspolitikken er å legge til rette for å stimulere til økt verdiskaping. Det er de innovative småbedriftene som skaper de fleste arbeidsplassene i landet vårt. Vi skal arbeide for at denne viktige delen av norsk næringsliv skal få rammebetingelser som gir grunnlag for vekst. Det betyr blant annet et forenklet regelverk som gir mindre papirarbeid.

Som erstatning for et tungrodd Innovasjons-Norge, vil ND etablere et nytt innovasjonsfond og et rådgivningsorgan ledet av næringslivsledere som har lykkes i å skape egne bedrifter. Dette organet kan vurdere ideer, gi råd, tildele startmidler i form av tilskudd, fordelaktige lån og garantier, hjelpe gründere gjennom papirmølla og bistå med patentsøknader.

Med stadig sterkere internasjonal konkurranse om rammebetingelser, samt mer mobil kapital, er det viktig å føre en næringspolitikk som gjør det lønnsomt og attraktivt for bedrifter å drive sin virksomhet i og fra Norge. Vi vil sørge for løsninger der staten oppmuntrer private investorer til å satse risikokapital på teknologiutvikling og kompetanseheving.

16.1 Sikre at byråkratiet støtter opp om politikken

Ofte gjøres det politiske vedtak om en ønsket næringspolitisk utvikling, som byråkratiet ikke følger opp, og noen ganger saboterer. Dette gjør næringspolitikken svært ineffektiv og rammer mange næringsdrivende som tar regjeringen på ordet.

For eksempel ønsket regjeringen i 2015 sterk satsing på finansteknologi (fintech). Når gode aktører deretter satset på innovative tiltak og egne forretningskonsepter, ble disse motarbeidet av Finanstilsynet, som hadde sin egen programerklæring om at den type løsninger var uønsket. Begrunnelsen for denne innstillingen var mildt sagt tvilsom. Det resulterte i enorm merbelastning for hardtarbeidende og flinke gründere, og flere måtte gi opp etter mange år og store investeringer. Ellers er det mange offentlige etater som på ulike måter viser at de ikke er spesielt interessert i næringsliv og vellykket næringsutvikling. Dette skader politikernes troverdighet og regjeringens styringsevne.

Dette er uakseptabelt. Sånn kan ikke Norge drives. ND vil sørge for at forvaltningen blir ansvarliggjort overfor næringslivet, og tilrettelegge for næringsutvikling i tråd med politiske vedtak.

16.2 Fremme norskproduserte varer på hjemmemarkedet

ND ønsker å minske prisgapet til våre nærmeste handelspartnere, ved å innføre halv mva. på varer som er produsert i Norge. Generelt må det iverksettes tiltak for større og bredere produksjon av varer som behøves i Norge. I dag er selvforsyningsgrad og kompetanse altfor lav, noe som gjør Norge svært sårbart.

16.3 Krav til parkeringsplasser i nybygg

For å bedre nærmiljøet med tanke på både trygghet og visuelt utseende, vil ND at alle nye boligbygg skal ha minimumskrav til bilparkeringsplasser.

16.4 Rett til trygt bosted

Alle har rett til å bo trygt i Norge. ND vil derfor pålegge kommuner å kartlegge utrygge områder som f.eks. innebærer kvikkleire, rasfare m.m., og iverksette nødvendige tiltak for å enten opprettholde sikkerhet eller erklære området som uegnet som boligfelt. Offentlige ansatte skal ansvarliggjøres og straffeforfølges dersom det i forbindelse med planlegging og utbygging av slike byggeprosjekter er vist grov uforstand eller annen tjenesteforsømmelse som kan ha eller har ført til skade på liv og eiendom.

17. Energipolitikk

Norge har store naturgitte energireserver i form av olje, gass, kull, thorium og andre mineraler samt vannkraft. Våre naturressurser var viktige for å bygge Norge som nasjon. Og de vil være en viktig del av Norges unike konkurransekraft i fremtiden. Disse ressursene tilhører folket, ikke private selskaper, staten eller EU. Våre naturressurser skal komme folket til gode.

Globalistene har erstattet nasjonal energipolitikk med klimapolitikk, og integrert vår strømforsyning til å bli en del av EUs energinettverk, styrt av EU-regler og Parisavtalen. Dette regimet vil Norgesdemokratene avslutte, og gjeninnføre en nasjonal energipolitikk, hvor vi tar tilbake og sikrer suveren nasjonal kontroll og styring over vårt energimarked.

Vår politikk er å garantere borgere og næringsliv lave energipriser, forutsigbarhet og stabilitet. Målet er å hindre at energifattigdom sprer seg som i EU-landene og å stimulere norsk næringsliv samt tiltrekke seg investeringer og arbeidsplasser fra utlandet.

17.1 Norges energiforsyning

Norge har et overskudd av vannkraft, og fagfolk sier at overskuddet kan gjøres enda større gjennom effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Norge hadde sitt “grønne skifte” for 100 år siden, og trenger ikke nye energikilder som solkraft eller vindkraft, forutsatt at vi beholder egen kontroll over vår egen energi.

ND anerkjenner ikke klimakrisen, “grønt skifte” eller at CO2 er forurensing, og dermed er det heller ikke noen grunn til å elektrifisere samfunnet, hasteinnføre forbud mot bensin, gass, olje eller kull, eller gjøre samfunnet “fossilfritt” innen 2050. Hvis Norge ikke har tilstrekkelig vannkraft, eller mangler strøm i visse områder som f.eks. nordområdene eller Svalbard, er det enkleste, billigste og tryggeste å benytte gass eller kullkraft, slik som Kina og resten av verden.

Salg av energi skal aldri føre til strømmangel eller høyere energipriser i Norge. Ved energimangel i verden, skal norske energikilder forbeholdes Norge.

ND ønsker å endre vannkraftskatten. Vi ønsker et investeringsvennlig skattesystem da våre kraftverk har et klart forbedringspotensial til betydelig økt leveranse. Samtidig må de konkurransevridende vindkraftsubsidiene opphøre. Hadde de to kraftkildene hatt like vilkår hva gjelder skatt og subsidier, ville det aldri kommet vindturbiner i Norge.

Vannkraft som eneste energikilde, gjør at bedrifter, kraftforedlende industri og private husholdninger er sikret en stabil og forutsigbar strømforsyning.

Vannkraft er klart grønnest og best med stor og regulerbar samt forutsigbar kapasitet. Vannets kretsløp sikrer tilgang til en ren energikilde uavhengig av værforhold.

17.2 Strøm til privatmarkedet

I den hensikt å sikre norske husholdninger rimelig og forutsigbar strøm, vil ND innføre følgende konkrete tiltak:

• Eiere av vannmagasiner til kraftproduksjon pålegges minimum fyllingsgrad som reserve i bestemte årstider.

• Kraftprodusenter forpliktes til leveringskapasitet og bøtelegges om de brytes.

• Alle planlagte sjøkabler til kontinentet skal stoppes. Eksisterende kabler skal ikke erstattes ved endt levetid. Eksisterende kabelavtaler reforhandles.

17.3 Vi vil styrke oljenæringen

Norge er en storeksportør av fossil energi. Fossil energi danner hovedgrunnlaget for hele dagens velferdssamfunn. Hele verdensøkonomien er også basert på en overflod av store mengder billig fossil energi, og dette vil vedvare i overskuelig fremtid, ettersom ingen av de alternativene klimaindustrien peker på, har evne til å erstatte fossil energi.

ND anerkjenner ikke at det er noen klimakrise. Det er dermed ingen grunn til å avvikle oljenæringen. Vi er stolte av Norges oljearbeidere og deres ekspertise. Olje og gass er en viktig eksportvare til resten av verden, og vi har ingen tro på teoretiske fremtidsnæringer basert på grønne drømmer og subsidier. Norge må styres realpolitisk, etter fakta og fornuft, ikke panikk og klimahastverk.

Etter 50 år med oljeutvinning i havet utenfor kysten vår, har antall ulykker vært bemerkelsesverdig få, og utslippene ytterst begrenset. Dette viser at norsk oljenæring viser stort ansvar for sikkerhet, miljø og samfunn. Det er vanskelig å se hvorfor vi skal forby leteboring i Nord-Norge. Slik vi ser det, foregår det ikke noe “grønt skifte” i en verden som trenger mer fossil energi og flere råvarer fra petroleumsnæringen.

ND tror og ønsker at oljeeventyret skal fortsette så lenge det er behov for olje og gass. Vi ønsker å styrke både oljenæringen og Nord-Norge ved å tillate olje- og gassutvinning lenger nord. Vi ønsker å utnytte alle våre energiressurser så lenge som mulig.

ND vil arbeide for at videre satsing på oljevirksomhet i Nord-Norge skjer med den ytterste varsomhet, og at det stilles strenge miljøkrav. Lofoten, Vesterålen og Senja er gyteområder for den norsk-arktiske torsken. ND går derfor imot oljeaktivitet i disse områdene.

17.4 Nei til vindkraft og subsidier til solkraft

Vindkraft skader natur og dyreliv, og er ineffektiv, ustabil, lunefull, uforutsigelig og ikke lønnsom å operere uten store subsidier. Vindkraft er så langt ubrukelig som fremtidens kraftkilde i Norge. Vi ønsker å stoppe all utbygging av vindkraft til lands og på havet, avvikle all vindkraft i Norge, stenge og rive alle vindparker på land og hav, og tilbakestille naturen så godt som mulig. Alle subsidier til vindkraft skal avvikles. Dette alene vil stoppe all utbygging av disse sterkt miljøskadelige installasjonene.

Norge er et land langt mot nord, med lite sol, mye vær, og lange vintre. Vi har ingen tro på solkraft i Norge, og ønsker ikke å kaste bort offentlig støtte til solkraft. Store solkraftverk er som store industriområder i naturen, akkurat som vindparkene, Vi ønsker ikke dette i Norge.

ND ser gjerne at private aktører eller bedrifter velger å utnytte bygningsflater til å utnytte solkraft. Slik kraft skal ikke motta subsidier eller offentlig støtte og skal ikke kunne kobles til det offentlige strømnettet. Det offentlige skal kun benytte seg av solkraft der dette er økonomisk lønnsomt.

17.5 Nei til ACER

ACER-avtalen legger norsk energiforsyning inn under EU. Norgesdemokratene vil si opp ACER-avtalen, og avslutte alle avtaler som fratar oss full kontroll over egen strømforsyning. I dag har Norge langt flere overføringskabler enn det vi har strømoverskudd til. Vi vil stoppe all videre bygging av overføringskabler.

Det er ikke Norges ansvar å løse andre lands energiutfordringer.

17.6 Ut av Energy Charter Treaty

Norgesdemokratene vil si opp avtalen Energy Charter Treaty, samt dets søskenavtaler International Energy Charter (IEC) og European Energy Charter. Disse avtalene har som formål å gjøre energi og energimarkedet om til et hvilket som helst fritt marked, der staten skal legge til rette for private aktører og der staten skal holde seg borte.

Avtalene er i utgangspunktet ikke bindende, men investeringer inngått med utgangspunkt i at det skal være et fritt marked, er beskyttet av avtalen og legger derfor likevel sterke føringer ved å gi beskyttelse til slike investeringer i opptil 20 år etter oppsigelse av avtale.

Dette avtaleverket er et direkte hinder for norsk suverenitet og kontroll med eget kraftmarked, og dermed til hinder for billig strøm for bedrifter og husstander produsert av skattefinansierte vannkraftanlegg. Norgesdemokratene vil derfor først si opp avtalene og dermed kjøpe ut flest mulig private selskaper med eierandeler i norsk vannkraftproduksjon.

17.7 Hydrogen

Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer med et energitap opp mot 80% enten utgangspunktet er vann eller naturgass. Hydrogen krever også kostbare metoder, materialer og sikkerhetssystemer for trygg håndtering og distribusjon. Hydrogenbasert

energi er verken samfunnsøkonomisk eller miljøvennlig optimal.

ND ønsker ikke en statlig satsing på hydrogen. Men vi vil selvsagt tillate privat næringsliv å utvikle et slikt system for egne penger og risiko, om de skulle ønske det.

17.8 Batterier

Batterier er ikke en energikilde, og selv om batterier har vært, og trolig alltid vil være, en viktig del av det moderne samfunnet, så er det foreløpig ingen ikke noe som tilsier at et “elektrifisert” samfunn kan baseres på batterier.

Norge bør derfor ikke satse offentlige penger på batterifabrikker og batteriutvikling. Hvis noen private vil gjennomføre slikt i Norge, er vi positive så lenge det gjøres for egen regning og risiko, men vi lar oss ikke lure av fantaseringen om det store antall arbeidsplasser dette vil gi. Virkeligheten har allerede innhentet denne statsstøttede sugerørsbransjen gjennom en rekke spektakulære konkurser og refinansieringer.

17.9 Ammoniakk i skipsfart

Det foregår prøveprosjekter for å erstatte oljebaserte skipsdrivstoff med ammoniakk. ND anser dette som lite gjennomtenkt ettersom ammoniakk er svært giftig, og krever mye energi å produsere. Vi vil heller fortsette med trygge, fossile løsninger som er innarbeidet og vi vet virker, heller enn å kaste bort skattepenger på spekulative løsninger. Hvis private ønsker å utvikle dette, må det gjøres for egen regning og risiko.

17.10 Thorium

Norge har store thoriumforekomster, som potensielt kan gjøre oss til en storeksportør av thoriumbasert strøm til Europa og eventuelt legge grunnlag for en norsk kjernekraftsatsing.

Å hente energi ut av thorium på kommersiell basis er fortsatt ikke mulig, men ND anser dette som et viktig forskningsfelt i fremtiden. Vi ønsker å stoppe all bruk av forskningsmidler på klimabasert CO2- fangst, og allokere noe av midlene til forskning på thorium og byggingen av et thoriumforskningskraftverk i samarbeid med f.eks. India.

17.11 Elektrifisering av sokkelen

Elektrifisering av sokkelen og samfunnet er ekstremt kostbart. Det er meningsløst, siden klimakrisen er en fiksjon, og siden plattformene har trygge, sikre og billige gasskraftverk drevet av plattformens egen energiutvinning og overskuddsgass. Den samme gassen vil uansett bli brukt et annet sted, og utslippene vil bli de samme. Strømforbruket på sokkelen skaper også utfordringer for strømnettet, noe norske brukere må betale for. Det vil dessuten medføre ekstrem utbygging av vindkraft, og mer rasering av uerstattelig norsk natur. Samfunnet på sin side fungerer utmerket som det gjør på blandingen av fossil og elektrisk energi.

17.12 Rett til å fyre i private hjem og næringsliv

Norgesdemokratene mener at private hjem og næringsliv fortsatt fritt skal kunne velge energikilde etter eget ønske. Norge har lang tradisjon og forutsetninger for vedfyring, som nå er under press fra offentlige myndigheter. Vi skal være garantist for at norske hjem fritt skal kunne fyre med ved også i fremtiden. Oppvarming med ved er under trussel fra EU, som ønsker dette gebyrbelagt. Pipesensorer er planlagt innført for å måle fyringsbruk i alle hjem. Vi ønsker ikke innføring av digital overvåking av vedfyring.

• Norgesdemokratene er ikke som de andre partiene. Vi kaller en spade for en spade og hestehandler ikke bort våre valgløfter så snart valget er over!

• Norgesdemokratene setter alltid landet og befolkningens interesser først!

• Vi i ND er ‘vanlige folk’. Vi er ikke yrkespolitikere eller partibroilere. Vi kommer fra hele landet og har yrkeserfaring fra vidt forskjellige felt utenfor politikken.

• Vi tror på sunn fornuft, ærlige og ansvarlige folkevalgte, og ikke på luresnakk, tomme valgløfter og politikere som er mer opptatt av å mele sin egen kake!

• Norgesdemokratene vil stoppe globaliseringspolitikken og woke-galskapen, ta folkestyret tilbake og få Norge på rett kjøl igjen!

• Vi vil stoppe velferdsinnvandringen, trygge velferdsstaten og sørge for at ikke politikerne og staten stikker av med alle skattepengene dine.

• Vi vil hegne om vår suverenitet og selvråderett og landets naturresurser, og erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale slik vi hadde tidligere.

• ND setter et godt skoletilbud til våre barn og ungdom, en god eldreomsorg for de som har bygget landet og gode helse- og velferdstilbud over hele landet foran innvandring, bistand, klimatiltak og annen tilkarringsvirksomhet.

• Vi vil gjennomføre en grundig valgreform for å styrke folkestyret med direkte personvalg, åpen nominasjon og utstrakt bruk av bindende folkeavstemninger.

• Vi vil avvikle bomringene og finansiere vei- og infrastrukturutbygging over statsbudsjettet.

• Norgesdemokratene erkjenner at det er pensjonistene som har bygget landet. Vi vil øke minstepensjonen, sørge for at etterslepet i pensjonistenes kjøpekraft blir kompensert og at deres kjøpekraft blir opprettholdt fremover.

• Vi vil opprettholde og endog øke oljeaktiviteten i Nordsjøen, så lenge det er etterspørsel etter norsk olje og gass.

• Vannkraften tilhører befolkningen. ND vil melde Norge ut av ACER, reforhandle kabelavtalene, innføre makspris på 30 øre/kWt og selge ev. overskuddskraft til utlandet.

• ND vil innføre et bunnfradrag i arbeidsinntekt på 500.000 kr. All inntekt under dette beløpet vil være skattefri. Vi skal fjerne formuesskatten og eiendomsskatten — og redusere dokument- og arveavgiften.

• NDs plan for et langt bedre, rikere og tryggere Norge for det norske folk, skal finansieres ved reduksjon i offentlig sløsing. Dette inkluderer store kutt i offentlige utgifter som ikke tjener det norske folk, og en radikal reduksjon, omstilling og effektivisering av offentlig sektor. Innsparingspotensialet er beregnet til ca. 600 milliarder kr pr. år etter dagens utgiftsnivå

• ND vil redusere bensinavgiften, bilavgiften og legge ned alle bomstasjoner.

• Vi vil styrke forsvaret, særlig Hæren og HV, og vi vil gjeninnføre mobiliseringsforsvaret med allmenn verneplikt for alle.

Punktliste

• Norgesdemokratene mener krigen i Ukraina kunne vært unngått og at partene må komme til forhandlingsbordet snarest mulig. ND ønsker ikke å bidra til stormaktrivaliseringen med omfattende våpenhjelp fra Norge.

• I justispolitikken vil ND prioritere ofrene fremfor de kriminelle. ND ønsker økte strafferammer, særlig for mulitikriminelle, redusere den kriminelle lavalder og ruste opp kriminalomsorgen og rettsvesenet.

• ND vil stoppe det omfattende misbruket av asylinstituttet og velferdsinnvandringen fra MENA- landene og høyne kravene for varig opphold og statsborgerskap.

• Illegale og kriminelle innvandrere skal hjemsendes uten opphold. Andre innvandrergrupper skal oppfordres til repatriering iht. FN-charterets intensjoner.

• Full stopp i muslimsk innvandring. Forbud mot sharialovgivning og shariapraksis. Ulovlige søskenbarn-ekteskap, barneekteskap og praksis med flerkoneri må straffeforfølges.

• ND viser til Grunnlovens §2 som slår fast at kristendommen og humanismen utgjør verdigrunnlaget som den norske stat skal være tuftet på. ND vil derfor stoppe statsstøtten til andre trossamfunn.

• ND ønsker gode offentlige helse- og velferdstjenester til befolkningen over hele landet. Vi vil styrke fastlegeordningen og heve omsorgslønnen.

• Vi vil kjempe for en mer brukerorientert og rasjonell drift av helsetjenesten med flere i førstelinjen og færre i administrative stillinger.

• Vi vil styrke behandlingsgarantien og redusere helsekøene, opprette flere intensivplasser og sikre tilstrekkelige lagre av vaksiner og medisinsk utstyr.

• ND er sterkt mot vaksinetvang og mener vaksinering skal være opp til den enkelte.

• ND ønsker å stoppe bølgen av skolenedleggelser, opprettholde og styrke skoletilbudet i distriktene samt lærerutdanningen og realfagene samt sidestille de praktiske fagene med de teoretiske.

• ND ønsker kjønnsideologi, woke- og identitetspolitikk ut av skole- og utdanningssystemet. Ansettelser i offentlig sektor skal være basert på kvalifikasjoner og ikke på minoritetsbakgrunn. Alle skal behandles likt.

• ND avviser forestillingen om at «eldrebølgen» truer velferdsstaten og at vi trenger innvandring for å opprettholde befolkningen og tjenestetilbudet i offentlig sektor. Det er innvandringsbølgen som truer velferdsstaten.

• ND ønsker en god familiepolitikk som verner om familien og stimulerer til flere barnefødsler. Vi ønsker å opprettholde nåværende abortordning samt at mor og fars rettigheter likestilles ved skilsmisse.

• ND ønsker fortsatt støtte til landbruket i Norge for å opprettholde en spredt bosetting og trygge landets matforsyning.

• ND avviser teorien om global menneskeskapt oppvarming og er mot sløseriet og naturødeleggelsene i forbindelse med vind- og solkraftutbyggingen. ND går inn for å styrke tradisjonelt miljøvern.

• ND vil avvikle NRK og pressestøtten og vil støtte fremveksten av alternative sosiale medieplattformer

• ND er kritisk til de tette nettverkene og den ukritiske pengebruken i kultursektoren. ND ønsker å styrke klassisk arkitektur og arbeidet for å bevare verneverdige bygg.

• ND støtter arbeidslinjen. Det skal alltid lønne seg å arbeide. De som kan arbeide, skal arbeide og bidra til fellesskapet. De som ikke kan arbeide, må vi hjelpe gjennom gode sosial- og velferdsordninger.