Handlingsprogram 2025-2029

Handlingsprogram 2025-2029

1. Ekteskap og familie 1.1 Kjønn

1.2 Ekteskapet

1.3 Barn

1.4 Andre samlivsformer

1.5 Samlivsbrudd

1.6 Barnehage

2. Re;en <l liv 2.1 Vern om det ufødte liv

2.2 ReservasjonsreH

2.3 Ungdom og informasjon

2.4 Uønsket graviditet

2.5 Farskap

2.6 Adopsjon

2.7 AkKv dødshjelp

3. Tro og livssyn 3.1 Statens fundament

3.2 Religions- og ytringsfrihet

3.3 PoliKsk islam

3.4 Den norske kirke

3.5 Andre trossamfunn

4. Stat og kommune 4.1 Grunnloven og demokraK

4.2 Krav Kl representasjon

4.3 Mindre byråkraK

4.4 Desentralisering og kostnadskontroll

4.5 Byggesak

4.6 Frie inntekter og konkurranse

4.7 LikesKling

5. Skole og utdanning 5.1 Kristendomsfaget

5.2 ForeldrereHen

5.3 Offentlige og friHstående skoler

5.4 Grunnskolen 5.5 Videregående skole

5.6 Lærerutdanning

5.7 Høyere utdanning

5.8 Forskning

6. Kunst, kultur og frivillighet 6.1 Offentlig finansiering

6.2 Felles kulturarv

6.3 Frivillige organisasjoner

6.4 Sosialt entreprenørskap

6.5 IdreH

7. Økonomi og næringsliv 7.1 SkaH

7.2 Avgi[er

7.3 Kontanter

7.4 Landbruk

7.5 Fiske

7.6 Fangst

7.7 Skogbruk

7.8 Havbruk

7.9 Industri

7.10 Olje og energi

7.11 Mineralutvinning

7.12 Strøm og kra[

7.13 Handel og reiseliv

7.14 Arbeidskra[mobilitet

8. Klima, miljø og naturforvaltning 8.1 Klima

8.2 Miljø og forvaltning

8.3 Ressursforvaltning

8.3.1 Vannkra[

8.3.2 Vindkra[

8.3.3 Kjernekra[

8.3.4 Olje og gass

8.3.5 Elbiler

8.4 Artsmangfold

8.5 Rovdyrforvaltning

8.6 15-minuHersbyer

9. Samferdsel 9.1 Investering i infrastruktur

9.2 Vei og bilhold

9.3 Veiprising

9.4 KollekKvtransport

9.5 Lu[fart

9.6 Jernbane

9.7 Godstransport

10. Media og kommunikasjon 10.1 NRK

10.2 Aviser, publikasjoner og sosiale medier

10.3 Digitalisering

10.4 Digital idenKfikasjon

11. Helse og sosial 11.1 Forebygging og folkehelse

11.2 ReH Kl helsehjelp

11.3 Et helsevesen hvor pengene følger pasienten

11.4 Sykehus

11.5 Psykisk helsehjelp

11.6 «Glemte» pasienters behov for helsehjelp

11.7 Tannhelse

11.8 KAD og kommunal helsetjeneste

11.9 Eldre og pleietrengende

11.10 Forbud mot totalitære Kltak og diskriminering på medisinsk grunnlag

11.11 Rehabilitering

11.12 IKT i helse

11.13 NAV

11.14 Rusomsorg og forebygging

11.15 AlkoholpoliKkk

11.16 Pensjonister

12. Barne- og familievern 12.1 Familiefokus

12.2 Det biologiske prinsipp

12.3 Barnekonvensjonen

12.4 Uavhengige sakkyndige

12.5 ReHslig kjennelse før akubltak

12.6 Bekymringsmeldinger 12.7 Omorganisering

12.8 Kompetanseheving

12.9 Finansiering

12.10 Ekstern kontroll

13. Samepoli<kk 13.1 SameKng og samisk språk

13.2 Reindri[

14. Innvandring og flyktninger 14.1 Verdigrunnlag

14.2 Flyktninger og asyl

14.3 Immigranters rebgheter

15. Jus<s og beredskap 15.1 PoliK

15.2 Trygge omgivelser

15.3 Pornografi

15.4 Domstolene

15.5 Kriminalomsorgen

15.6 Sivil beredskap

15.7 C-REX – Senter for ekstremismeforskning

16. Forsvar og Heimevern 16.1 Verneplikt

16.2 Styrking og oppgradering

16.3 Heimevern og sivilforsvar

16.4 Den Norske redningsgruppen Norsar, og Feltsykehus

16.5 Veteraner

17. Norge i verden 17.1 EU

17.2 EØS

17.3 ACER

17.4 Schengen

17.5 FN

17.6 Midtøsten og Israel

17.7 Bistand

Handlingsprogram 2025-2029

Konserva)vt ble s).et for å fremme de grunnleggende verdiene som har gjort Norge )l et trygt, stabilt og fremgangsrikt samfunn gjennom generasjoner. En del av disse verdiene har forvitret de siste årene, og det har gi> oss lover som bare for en generasjon eller to siden var helt utenkelige. Når Konserva)vt tar kampen om Norges fram)d, vil det helt naturlig bli et fokus på en del av disse sakene. Vår visjon strekker seg likevel lenger enn )l noen utvalgte symbolsaker. Vår ideologi er dypt forankret i Bibelen og det kristne verdensbildet, preget av respekt for livet, individets frihet og hver enkelts ansvar for eget liv og sin nestes ve og vel. De>e fundamentet legger en grunn for en sunn og solid utvikling av hele samfunnet, og vi kan derfor )lby en bred plan og en helhetlig poli)kk for de>e landet.

1. Ekteskap og familie

Konserva<vt mener solide ekteskap og familier er den vik<gste byggesteinen for et sterkt og sunt samfunn. Vi vil løffe fram det varige, monogame forholdet som norm og ideal, og definere ekteskapet som en livslang forening mellom én mann og én kvinne. Vårt mål er sterke, robuste familier med sterk foreldrere; og eierskap <l egne barn, og med stor frihet <l å innre;e sine liv som de ønsker.

Alle barn har reH Kl både en mor og en far, og Kl å kjenne siH eget opphav. Vi vil derfor motarbeide alle forsøk på å gjøre barn Kl et objekt som skal produseres utenom den trygge rammen av en biologisk mor og far. Det er vikKg at hele lovverket, både ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven, bygger på prinsippet om at alle barn har reH Kl å vokse opp med begge sine biologiske foreldre.

1.1 Kjønn

KonservaKvt vil tydelig anerkjenne naturens to kjønn, og lø[e fram forskjellen i alle livets faser. Et mindretalls subjekKve opplevelse av kjønnsidenKtet skal ikke sleHe ut den allmenne orden og gjøres Kl norm for det store flertallet. Vi vil som bærende prinsipp i all lovgivning forholde oss Kl de objekKve størrelsene mann og kvinne, og ta avstand fra subjekKve og emosjonelle kriterier som reHesnor i den offentlige diskursen.

• Motarbeide og reversere innføring av kjønnsnøytralt språk (f.eks. fødeperson Kl fødekvinne)

• Kreve biologisk forståelse av all undervisning i all grunnskoleutdanning og VGS om kjønn

• At Helsedirektoratet skal Kldele midler Kl forskning på kjønnsdysfori

• Stoppe all kjønnskorrigerende behandling i offentlig regi

• Gi støHe Kl organisasjoner for pårørende og pasienter med kjønnsdysfori, der omsorgen veileder barn, ungdom og unge voksne Kl en trygg framKd i sin egen kropp uten medisinske inngrep

• Gi behandling og oppfølging for detranisjonerte, personer som angrer på kjønnskorrigerende inngrep

• Ansvarliggjøre behandlere ved å gi fri reHshjelp Kl personer som opplever at medisinsk kjønnskorrigering var en feil behandling eller ga et resultat som ikke svarte Kl lovnaden

• Fjerne alle støHeordninger fra Udir, Helsedirektoratet og Bufdir som har Kl hensikt å spre ny forståelse av kjønn og seksualitet i samfunnet, såkalt skeiv teori

• Gi helsepersonell reservasjonsreH i forhold Kl kjønnskorrigerende inngrep

1.2 Ekteskapet

KonservaKvt mener det monogame, livslange forbund mellom mann og kvinne er det beste grunnlaget å bygge samfunnet på, og det naturlige utgangspunkt for reproduksjon. Denne forståelsen av ekteskapet har lange, ubruHe tradisjoner både i Norge og i resten av verden, og KonservaKvt mener det er reH og vikKg å gi denne samlivsformen en juridisk særsKlling også i framKden. KonservaKvt vil også anerkjenne de åpenbare forskjellene mellom mann og kvinne, og gi begge kjønn rom (muligheter?) Kl å leve ut sine naturlige roller på egne premisser. LikesKlling skal være frihet og like muligheter, ikke et krav om idenKske liv. KonservaKvt vil derfor normalisere ekteskapslovgivningen og gå Klbake Kl den ekteskapsloven som gjaldt før innføring av kjønnsnøytral ekteskapslov.

• Kreve en offentlig utredning i forhold Kl den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, og arbeide for at den skal reverseres

• Legge bedre Kl reHe for flere ekteskap

• At kriterier for all adopsjon er at det er et gi[ par, mann og kvinne

• At kriterier for assistert befruktning er at det er et gi[ par, mann og kvinne

• At ekteskapet mellom mann og kvinne skal formidles i grunnskoleutdanningen som den mest stabile rammen for samliv og foreldreskap

• At Bufdir skal Kldele dri[s- og prosjekblskudd Kl ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner som jobber for å informere samfunnet om fordelene ved monogame ekteskap mellom mann og kvinne, og for at ektefolk skal ønske flere barn.

1.3 Barn

Barn i alle aldre skal ha samme vern om liv og helse som voksne. De skal ha den nødvendige trygghet og stabilitet gjennom alle faser av oppveksten, så de kan trives og utvikle seg eHer egne evner og forutsetninger.

KonservaKvt vil legge Kl reHe for at barn i størst mulig grad kan være sammen med foreldrene i de Kdlige leveår, og på den måten danne sterke og nære bånd Kl egen familie. Dagens ordning med fødselspermisjon bør videreføres, men hvem av foreldrene som skal være hjemme med barnet, bestemmes av foreldrene selv. Ved småbarnsadopsjon gjelder samme permisjonsregler som ved fødselspermisjon. KonservaKvt er av den oppfatning at barn bør vokse opp med både mor og far, og vil derfor ikke Kllate at likekjønnede par får adoptere, benyHe kunsKg befruktning eller fungere som fosterhjem. KunsKg befruktning skal være forbeholdt tokjønnede ektepar som av helsemessige grunner har problemer med å få barn.

• La foreldre dele foreldrepermisjonen seg imellom som de selv ønsker

• Si nei Kl alle former for surrogaK og eggdonasjon

• Si nei Kl sæddonasjon

• Si nei Kl forskning på befruktede egg

• Øke engangsstønaden Kl 1G

• Foreldre får Kl sammen 1G i skaHefradrag for hvert fødte barn, opp Kl barnet er 18 år. Ordningen gjelder opp Kl og med 4 barn

• Studielån omgjøres Kl sKpend ved fødsel i studieåret

• Kvinners permisjonsrebgheter oppreHholdes ved flere påfølgende fødsler.

1.4 Andre samlivsformer

Selv om KonservaKvt mener det tradisjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne er den beste og mest stabile samlivsformen, må vi forholde oss Kl at noen velger andre måter å leve livet på. I Klfeller der barn kan bli en naturlig del av bildet, mener vi det er behov for gode juridiske ordninger både for arv og oppløsning av forhold. Samlivsformer som ikke naturlig involverer barn Klhører den private sfære og trenger ikke anerkjennes eller reguleres av lovverket.

1.5 Samlivsbrudd

Vi erkjenner at samlivsbrudd forekommer, og det kan være et Kl dels høyt konfliktnivå mellom partene i forbindelse med barnefordeling. Vi vil dempe konfliktnivået, og sKmulere Kl at partene selv finner de løsninger som er best for felles barn. Både økonomisk uremerdighet og sabotasje av samvær må adresseres. Det må legges Kl reHe for at begge foreldrene får delta akKvt i barnas oppvekst.

Vi ønsker å nerne økonomi som et kriterium for Kldeling av samvær. Vi vil derfor endre ordningen med barnebidrag. Hver av foreldrene dekker egne utgi[er ved samvær. Ved delt omsorg bør begge foreldrene få sin andel av barnetrygden. Ordningen med utvidet barnetrygd nernes.

I Klfeller der barnet er under barnevernets omsorg, skal foreldrene som hovedregel ha like rebgheter Kl samvær med barnet.

• Styrke fars rebgheter som omsorgsperson ved samlivsbrudd

• At utgi[er Kl parterapi skal være fradragsberebghet på skaHeseddelen

• At skilte og separerte med felles barn regelmessig skal møte Kl samværsterapi for å lære å kommunisere sammen Kl det beste for barna

• Styrke fars rebgheter som omsorgsperson ved samlivsbrudd

• Fjerne skaHefordeler og økonomiske Kllegg ved skilsmisse for en hovedforsørger

• Endre reglene ved barnebidrag på en mer remerdig måte

1.6 Barnehage

Barn trenger solide relasjoner med sine aller nærmeste og de første leveårene er særlig vikKg for barns Klknytning. KonservaKvt har det grunnleggende syn at barn bør Klbringe mest mulig Kd med sine foreldre når de er små. Det er et risikabelt eksperiment å insKtusjonalisere en hel generasjon fra de er små. Vi mener derfor det er uheldig at barnehage i vårt samfunn er bliH normen snarere enn unntaket, og vil arbeide for at foreldre som ønsker det kan være hjemme med egne barn de første leveårene.

Når det er sagt, er det vikKg at Kden som Klbringes i barnehage er best mulig for barnet. Barnehagene må derfor ha mest mulig kvalifisert og stabilt personell, gode fasiliteter og mange nok voksne på jobb hver dag. Barnehagene skal være trygge for barna ved at det allKd er Klstrekkelig personale Kl stede, vikarer blir brukt ved sykdom, arealforskri[ene blir fulgt ute og inne, og ved at leker og utstyr er trygge og godkjent.

KonservaKvt betrakter ikke barnehagen som en del av utdanningskjeden Kl barna. Utbygging/dri[ av barnehager er derfor ikke et offentlig ansvar, men en oppgave for marked og frivillighet. Vi ønsker primært ikke en offentlig finansiert barnehage, men vil la foreldrene beholde mer av pengene sine selv gjennom lavere skaHer. På den måten gjøres det ikke forskjell på dem som bruker barnehage, privat barnepass eller er hjemme med barna selv. Slik kan hver familie friH velge den beste løsningen for seg selv.

KonservaKvt ønsker en gradvis avvikling av offentlig finansiering av barnehager. I denne overgangen vil vi innføre en stykkprisordning der pengene følger barnet. Det vil si at foreldrene får utbetalt et månedlig beløp som de kan bruke Kl offentlig eller privat barnehage, Kl barnepass eller som kontantstøHe. Denne stykkprisen vil da erstaHe dagens kontantstøHeordning, og betales ut skaHefriH Kl dem som ikke benyHer barnehage opp Kl et nærmere angiH tak. Denne ordningen skal gjelde alle norske statsborgere med barn i den aktuelle alderen.

KonservaKvt vil beskyHe barn i alle aldre mot ideologisk forvirring og påtrengende voksentemaKkk. Vi vil derfor si nei Kl Rosa kompetanse og andre forsøk på å introdusere seksualitet og kjønnsforvirring inn i lek, læring og kultur i barnehagen.

• Demme opp for strukturer i samfunnet som presser begge foreldrene i arbeid mens barna er små

• Legge Kl reHe for at foreldre som ønsker det selv kan ta seg av sine barn mens de er små

• OppreHholde minimumskrav Kl bygg og personell før godkjenning av barnehager

• LikesKlle offentlige og private barnehager økonomisk gjennom stykkprisordning

• Redusere offentlige utgi[er Kl barnehage

• Innføre maksimalKd for barn i barnehage

• Si nei Kl døgnåpne barnehager

• Si nei Kl Rosa kompetanse i skole og barnehage

• At barn skal bli kjent med bibelfortellinger og kristne barnesanger også i barnehagen

• At barnehage i hovedsak skal handle om lek, ikke pedagogikk

• Redusere krav Kl pedagogisk utdanning for barnehagepersonell

• Gi støHe Kl foreldre med norsk statsborgerskap som ikke bruker barnehage

• Legge Kl reHe for at barn som ikke er skolemodne i siH 6. leveår kan få utsaH skolestart

• Fjerne barnebøker som introduserer skeiv teori og skaper forvirring rundt barns kjønn

• Hindre at drag-shows o.l. vises i offentlige barnehager og skoler

2. Re;en <l liv

Konserva<vt legger <l grunn at en kvinne blir gravid i øyeblikket befruktningen skjer og et ny; menneske med unikt DNA, ulikt mora si;, blir <l. Av denne grunn betyr abort at et menneskeliv avslu;es, noe Konserva<vt mener er e<sk galt. Vi tror også at mange kvinner ikke er klar over realiteten, og at det behøves store opplysningskampanjer.

I et ideelt barnevennlig samfunn er abort utenkelig, unødvendig, illegiKmt og illegalt, fosteret er innrømmet fullt menneskeverd og definert som et menneske med juridisk vern og menneskerebgheter, gravide får all nødvendig hjelp fra en verdibevisst familie og befolkning som betrakter barn som en gave og ressurs, og som har stemt inn et storKngsflertall som forsvarer lover om fosterets reH Kl å leve. Selv om samfunnet ikke er ideelt i dag, er det idealet vår poliKkk vil KlreHelegge for.

Abort er å ta livet av et menneske på et Kdlig utviklingsstadium. Bioteknologiske tester som kan avdekke kjønn, utseende, utviklingsavvik, sykdom og fremKdig helserisiko, muliggjør sorteringsabort. I et sorteringssamfunn vil abortsynet påvirke samfunnets menneskesyn.

Nedvurdering av foreldrerollen og abortpress må ansees som et overgrep mot kvinnen, mannen og barnet.

2.1 Vern om det ufødte liv

KonservaKvt vil arbeide for en lovfestet reH Kl liv fra unnfangelse Kl naturlig død.

Vi vil at alle barn i Norge skal bli født og få vokse opp i trygghet. KonservaKvt vil derfor arbeide så bredt som mulig for å få ned aborHallene, gjennom både økonomi, helsevesen, jus, sosiale strukturer og holdningsskapende arbeid. Vår nullvisjon innebærer å se grundig på årsakene Kl abort i Norge, og seHe inn Kltak som kan hjelpe gravide å fullføre siH svangerskap. Vi vil fremme frivillige organisasjoner som arbeider for å hjelpe vordende mødre. Vi vil også se på økonomiske Kltak som vil gjøre det leHere for enslige gravide å bære fram barnet, og gjøre det enklere med innenlands adopsjon når målet er at et barn kan bæres frem.

Både offentlige etater og den aktuelle fastlegen skal ha plikt Kl å informere gravide om barnets utvikling, om eksisterende støHeordninger, om de eKske betenkelighetene med abort og om mulige senskader for mor. Det skal også informeres grundig om mulige psykiske og følelsesmessige konsekvenser på lang og kort sikt for både mor og far.

Gravide skal ha reH på en samtaleKme med kvalifisert helsepersonell Kdlig i graviditeten. Denne skal ha fokus på juridiske rebgheter og muligheter for prakKsk og økonomisk hjelp. Leger og annet helsepersonell skal ikke på eget iniKaKv foreslå abort for en gravid pasient.

• Grunnlovsfeste reHen Kl liv fra unnfangelse Kl naturlig død

• Lø[e fram en nullvisjon for provosert abort i Norge

• Innrømme fosteret status som menneske med konstant og ugraderbart menneskeverd

• Arbeide for lovendringer som kan bidra Kl å senke aborHallet i Norge

• Legge bedre Kl reHe for innenlands adopsjon

• Legge Kl reHe for organisasjoner som driver opplysningsarbeid for gravide

• Legge ned abortnemndene, og avvikle deres mulighet Kl å innvilge dispensasjon for senabort eHer ordinær abortgrense

• Si nei Kl blodtesten NIPT

• BeskyHe fosteret fra diskriminerende sorteringsabort på grunnlag av egenskaper som kjønn, utseende, utviklingsavvik, sykdom, antall og diagnose

• Si nei Kl bruk av aborterte fostre i industri eller medisinsk øyemed, herunder forskning på stamceller fra ufødte barn

• Gjennomføre vedvarende folkeopplysning Kl alle aldersgrupper om hva graviditet er og når livet starter

• Gjennom skole og helsevesen øke bevisstheten rundt konsekvensene av uforpliktende seksuell omgang

• Endre retningslinjer ved abort: Alle aborterte fostre skal begraves på kirkegård ved anonym gravlund, og ikke destrueres som alt annet biologisk materiale

• SKmulere Kl videre forskning og Kltak for å redde fosterets og morens liv i livstruende situasjoner

2.2 Reservasjonsre;

Så lenge selvbestemt abort er KllaH i Norge, skal det være full reservasjonsreH for alt helsepersonell. Ingen skal føle noe juridisk eller emosjonelt press Kl å delta i et inngrep som strider mot deres samvibghet.

2.3 Ungdom og informasjon

Ungdom som står i livets formingsfase bør gjennom ungdomsskole og videregående skole få relevant undervisning og informasjon om familie, barn og graviditet. KonservaKvt vil etablere en ansvarlig rolleforståelse blant guHer og jenter, at seksualitet og samliv har konsekvenser for livet.

• SKmulere Kl norsk forskning på konsekvensene av abort

• Ha undervisning i skolen om seksualitet, grenser, konsekvenser og foreldrerolle

• Informere i skole og helsevesen om Klgjengelig velferdsKlbud og Klpassede hjelpeorganisasjoner ved tenåringsgraviditet

2.4 Uønsket graviditet

En uønsket graviditet seHer livet liH på vent, og det er mange forhold som naturlig må avklares. KonservaKvt vil styrke kvinnens økonomiske rammebeKngelser, slik at det ikke er sosial status, økonomi, eller prakKske eller sosiale hindre for å bære fram barnet. Vi vil også styrke frivillige organisasjoner som kan fungere posiKvt, særlig opp mot enslige mødre, gravide som bærer på foster med utviklingsavvik, eller graviditet eHer overgrep, o.l. For kvinner med ulik grad av rusproblemer vil KonservaKvt omdefinere Barnevernet Kl et Familievern, hvor fokus er på å styrke mor-far-barn relasjonen.

• At gravide skal informeres om fosterets utvikling, eKske betenkeligheter, og risiko for fysiske og psykiske eHervirkninger eHer abort

• At gravide skal informeres om velferdsKlbud før og eHer fødsel, økonomiske støHeordninger og frivillige hjelpeorganisasjoner for mor og barn

• Innføre obligatorisk refleksjonsKd på tre dager mellom første abortkonsultasjon med registrering for abort, og andre abortkonsultasjon hvor selve aborKnngrepet skjer

• TilreHelegge for etablering av pro-life sentre

• At alle gravide som planlegger abort, må få ultralyd og samtale med jordmor

• TilreHelegge opKmalt for adopsjon av norske barn

• Gjennomføre vedvarende folkeopplysning Kl alle aldersgrupper om hva graviditet er og når livet starter

2.5 Farskap

I dagens abortdebaH er mannen på mange måter saH Kl side, og har lite eller ingenKng å sKlle opp med for siH eget barn. Mannens stemme skal Kllegges vekt, dersom han ønsker å beholde barnet. I slike Klfeller bør mannen få anledning Kl å ta juridisk eneansvar for barnet eHer fødselen. En far må ha reH Kl å kreve DNA-test om han er i tvil om farskapet, når som helst. Til tross for at han har underskrevet på farskapspapirer.

• Tilby abortsamtale ved uenighet med mor for å sikre mannens stemme

• Gi far anledning Kl å ta juridisk eneansvar for barn som ikke er ønsket av mor

• Styrke forskningen på menn og abort, og kunngjøre resultatene

• Legge Kl reHe for frivillige organisasjoner som Klbyr samtale og fellesskap for menn som har opplevd at deres barn ble abortert

• Gi far reHen Kl å kreve DNA test

2.6 Adopsjon

KonservaKvt ønsker å fremme innenlands adopsjon på lik linje med utenlandsadopsjon, og Klby pro-life adopsjon som et alternaKv Kl alle gravide som søker abort. En utvidet løsning for adopsjon vil sKmulere Kl at flere barn vokser opp.

2.7 Ak<v dødshjelp

KonservaKvt mener livet er ukrenkelig fra unnfangelse Kl naturlig død. En naturlig konsekvens av deHe, er at vi vil bekjempe alle skriH i retning av akKv dødshjelp i Norge. Vi mener det i enkelte Klfeller kan forsvares å avsluHe livsforlengende behandling, men ikke akKvt å avbryte et annet menneskes liv. Nødvendig smertelindring som kan medføre at livet forkortes anses ikke som akKv dødshjelp. Vi ønsker å legge KlreHe for god omsorg og lindrende behandling slik at mennesker i sårbare situasjoner ønsker å leve og har et verdig liv Kl det siste.

3. Tro og livssyn

Alle mennesker, enten man er religiøs eller ikke, har et grunnleggende syn på livet og verden. Med de;e følger et se; verdier og holdninger som preger avgjørelser og legger føringer for adferd. Det finnes ingen nøytral grunn, vi tar alle med oss den vi er og det vi mener inn i alle livets situasjoner. Konserva<vt mener derfor at det hverken er mulig eller ønskelig å gjøre tro og personlige overbevisninger <l en privatsak alene. Man er den man er i alle livets sammenhenger, og man skal ha re; <l både å prak<sere og forfekte sin tro i frihet.

KonservaKvt ønsker å bevare et kristent verdigrunnlag i Norge, og et fortsaH administraKvt skille mellom kirke og stat. Vi vil bekjempe forsøk på å gjøre ateisme og humanisme Kl styrende livssyn i det offentlige rom. Det gjelder også ideologier hvis praksis kommer i strid med norsk lov.

3.1 Statens fundament

KonservaKvt vil at det i Grunnloven skal framgå tydelig at Den norske stat fortsaH skal bygge på verdiene i den kristne kulturarven som har preget samfunnet og menneskene i Norge fra kristenreHen ble saH på Moster i 1024 og frem Kl i dag. Her er morallovene i De K bud, menneskeverd, personlig frihet og nestekjærlighet vikKge elementer.

Staten skal legge Kl reHe for at alle innbyggere kan utøve sin tro i frihet og trygghet, men bør sikre de grunnleggende verdiene som har skapt det samfunnet vi har formet gjennom generasjoner. I deHe mandatet ligger en plikt Kl å fremme kunnskap om vår kristne arv, og en forståelse av nasjonens kristne idenKtet og symbolbruk. Kristentroen og betydningen av denne bør lø[es fram i det offentlige rom. KonservaKvt mener derfor at Staten i alle naturlige sammenhenger skal fremme kristen kultur og idenKtet, og på den måten danne et bolverk mot holdninger og menneskesyn som strider mot denne arven.

• Bygge videre på verdiene i den kristne kulturarven

• Sikre alle mennesker religionsfrihet

• At staten tar et akKvt ansvar for å fremme kristen tro og tanke

3.2 Religions- og ytringsfrihet

KonservaKvt legger stor vekt på menneskers reH Kl selv å velge sin tro og siH livssyn. Et moderne samfunn har rom for ulike tanker, meninger og livssyn, og reHen Kl å følge sin overbevisning og samvibghet er en sentral idé i kristen tanke. Ytringsfrihet er den grunnleggende reHen Kl å gi uHrykk for egne meninger i en demokraKsk reHsstat.

Alle mennesker må få prakKsere sin tro friH så lenge den ikke fordrer handlinger som bryter med norsk lov. KonservaKvt vil ha et robust lovverk som regulerer adferd, ikke tro, meninger og holdninger. Lovverket skal ikke legge flere hindringer i veien for religionsutøvelse enn nødvendig for å sikre det alminnelige reHsvern. Det skal ikke misbrukes Kl å kneble religiøse ytringer og snevre inn reHen Kl tro og tale. KonservaKvt vil at loven skal være solid forankret i Grunnloven, representere våre felles verdier, gjelde likt for alle og håndheves med fasthet. Ytringer som ikke direkte oppfordrer Kl kriminelle handlinger skal være KllaH. Vi vil derfor avvise begrepet «hatkriminalitet» og gå inn for å nerne straffelovens §185 (Rasismeparagrafen).

KonservaKvt mener alle trossamfunn må sikres full frihet i lære- og anseHelsessaker. Staten skal ikke bruke økonomi eller andre pressmidler for å fremme sin ideologi i eller sKlle teologisk krav Kl trossamfunn.

KonservaKvt vil endre paragraf 1 i LikesKllings- og diskrimineringsloven, så den ikke fremmer en naturstridig kjønnsideologi eller griper inn i den private sfære med en slik agenda.

Vi vil også nerne paragrafene i Straffeloven som omhandler konverteringsterapi, siden de er i strid med arKkkel 18 i menneskerebghetene, som Norge har forpliktet seg på gjennom paragraf 92 i Grunnloven. Menneskerebghetene sier at vi har fri religionsutøvelse. Paragrafene om konverteringsterapi kan hindre essensiell kristen religionspraksis.

• Sikre at den indre selvbestemmelsesreH forblir reell i alle tros- og livssynssamfunn

• Sikre frihet Kl både religionskriKkk og religiøse ytringer

• Sikre kristne menigheter vigselsreH og reHen Kl egne vigselsritualer

• Fjerne straffelovens §185 (Rasismeparagrafen) som omhandler såkalt «hatkriminalitet»

• Endre paragraf 1 i LikesKllings- og diskrimineringsloven

3.3 Poli<sk islam

Det er få Kng som uuordrer den vestlige forståelsen av frihet så mye som poliKsk islam og framveksten av islamisme i vårt land og i vår verdensdel. Den friheten som lenge har kjennetegnet det norske samfunnet er ikke vunnet én gang for alle, og kan ikke tas for giH. Den må stadig forsvares og kjempes for.

Det har vist seg vanskelig å diskutere, kriKsere og uuordre innhold og praksis i denne ideologien uten å bli møH med vold og trusler om vold. I et friH og demokraKsk samfunn må det være høyde for å uHrykke både skepsis og kriKkk av andres tro og verdier uten å skremmes Kl taushet.

Islamisme truer også trosfriheten, da det er et uHalt forbud i Islam mot å forlate troen eller konvertere Kl en annen religion. Norge skal også i framKden være et land mennesker kan flykte Kl, og ikke må flykte fra. Vi vil også avvise alle forsøk på å utvikle parallelle lovverk og religiøse domstoler i Norge. Vi vil heller ikke Kllate offentlig bruk av religiøse plagg som virker undertrykkende, truende eller som er egnet Kl å skjule bærerens idenKtet.

• Avvise alle former for sharia-lovgivning i Norge

• Forby niqab i det offentlige rom

• Forby all bruk av hijab i uniformer og offentlige sKllinger

• Forby direkte og indirekte utenlandsk finansiering av moskeer i Norge

• Stenge moskeer som fremmer vold og terror

• Nekte terrororganisasjoner og mennesker som støHer terrorisme adgang Kl riket

• Utvise og inndra statsborgerskap for islam-baserte akKvister og terrorister med utenlandsk opprinnelse

3.4 Den norske kirke

Den norske kirke har i generasjoner vært et sted for gudsdyrkelse, fellesskap og trosopplæring for store deler av det norske folk. FortsaH er et overveldende flertall av befolkningen medlemmer i Kirken, og for mange har den en sentral plass i livets betydningsfulle øyeblikk.

Selv om vi i prinsippet mener at alle religiøse samfunn bør være økonomisk og administraKvt adskilt fra Staten, anerkjenner vi at Kirkens primærfunksjoner må oppreHholdes gjennom offentlig finansiering. Vi vil som en del av deHe at Opplysningsvesenets fond i sin helhet føres Klbake Kl Den norske kirke, sammen med et tydelig ansvar for vedlikehold og rehabilitering av kirker og Klhørende eiendommer. Den delen av bygningsmassen som er regulert av kulturminneloven skal fortsaH ivaretas av offentlige midler i samarbeid med eier.

• OppreHholde Kirkens primærfunksjoner gjennom offentlig finansiering

• Tilbakeføre Opplysningsvesenets fond Kl Den norske kirke i sin helhet

• SeHe av offentlige midler Kl vedlikehold av kulturminner

3.5 Andre trossamfunn

Kristne menigheter og andre trossamfunn dekker mange menneskers åndelige behov, og er o[e en fruktbar ressurs for lokalsamfunnet. KonservaKvt mener derfor at staten bør legge Kl reHe for at mennesker kan få trygge og gode rammer rundt utøvelsen av sin gudstro.

KonservaKvt vil styrke selvbestemmelse og økonomi for menigheter og trossamfunn. Vi ser det som ønskelig at trossamfunn blir mindre avhengige av statlig støHe, og vil redusere, og på sikt nerne, Klskudd Kl tros- og livssynssamfunn. Trossamfunn som oppfyller §1 i loven om Klskudd Kl livssynssamfunn fra 1981, kan få støHe i form av skaHeleHe, momsfritak og gode fratrekksordninger for frivillige gaver. Mennesker skal sikres trosfrihet. KonservaKvt mener likevel det er legiKmt for staten å fremme og ivareta verdier som har lang tradisjon i landet, for på den måten å bevare vår kristne kultur og tankeseH.

• Sikre at den indre selvbestemmelsesreH forblir reell i alle tros- og livssynssamfunn

• Avvikle direkte økonomisk støHe Kl alle trossamfunn

• Sikre kristne menigheter vigselsreH og reHen Kl egne vigselsritualer

• Kirkelig vigselsreH skal ikke utløse en vigselsplikt

• Arbeide for å innføre fullt momsfritak for menigheter og frivillige organisasjoner

• Fjerne taket på skaHefradrag for gaver Kl frivillige organisasjoner, samt utvide ordningen Kl lokale organisasjoner og prosjekter

• At fridager utenom norske helligdager må tas av opparbeidede feriedager

4. Stat og kommune

Konserva<vt er et verdikonserva<vt par< som ønsker å bevare og besky;e Norge som en fri og selvstendig nasjon. Vi ser posi<vt på fruktbart samarbeid mellom frie og selvstendige nasjoner, men ønsker ikke en utvikling mot overnasjonale myndigheter og poli<sk globalisme.

Nasjonalstaten fungerer best med relaKvt homogen kultur og få religiøse skillelinjer. Det er derfor vikKg å føre en klok innvandringspoliKkk som ikke undergraver statens stabilitet og indre styrke over Kd.

4.1 Grunnloven og demokra<

Norge skal forbli et friH og uavhengig demokraK som beskrevet i Grunnloven. Suverenitet skal ikke avgis i strid med Grunnlovens paragrafer 1 og 115, hverken i enkeltsaker eller i summen av enkeltsaker.

• Verne om Grunnloven

• Kun norske nasjonalflagg skal brukes i offentlig virksomhet og på offentlige flaggstenger

• Si nei Kl overnasjonal styring

• Si ja Kl internasjonalt samarbeid, primært i form av bilaterale avtaler

• Begrense innvandringen

4.2 Krav <l representasjon

KonservaKvt ser med bekymring på at Norges lovgivende forsamling fylles med poliKkere som har siH verv som yrke og mangler nødvendig erfaring utenfor poliKkken. Vi ønsker derfor å innføre noen enkle krav og begrensninger for de som skal lage lover som angår oss alle: Ingen skal være valgbare Kl StorKnget før året de fyller 25 år. Det innføres en Kdsbegrensning på tre sammenhengende perioder. EHer en periode med fravær kan man velges inn på nyH. Fravær grunnet annet arbeid i poliKkken, som deltagelse i regjering, regnes ikke med. EHer avsluHet periode skal det være fem års karantene mot lobbyvirksomhet inn mot poliKske organer for både storKngsrepresentanter, statsråd og sentrale sKllinger rundt disse.

Vi vil gjeninnføre mulighetene for stryking og kumulering ved valg på alle nivåer.

• Innføre alderskrav Kl StorKnget (25 år)

• Innføre Kdsbegrensing på StorKnget (3 sammenhengende perioder)

• ErstaHe 1. mai med 8. mai som offentlig høyKdsdag

• Kun norske statsborgere skal ha stemmereH

• Gjeninnføre mulighet for stryking og kumulering

4.3 Mindre byråkra<

Det er et overordnet mål for KonservaKvt å redusere offentlig byråkraK i størst mulig grad. I all forvaltning ønsker vi at saker løses på lavest mulig nivå, og så nær den det gjelder som mulig. Staten skal primært løse oppgaver som ikke kan løses på kommunalt nivå, kommunen primært det som ikke kan løses i familie og nabolag. DeHe sikrer størst mulig frihet, mangfold og følelse av eierskap for den enkelte.

KonservaKvt vil utrede avvikling av fylkeskommunen som administraKv størrelse. Oppgaver som i dag Klfaller fylkeskommunen, legges Kl henholdsvis kommune og stat.

KonservaKvt vil satse tyngre på kommunen som styringsenhet. Dagens ordning innebærer sterke føringer fra sentralt hold, og gir liten frihet for lokaldemokraKet. Vi vil derfor gi kommunene større frihet i forhold Kl budsjeH og Klpasning av regler og forskri[er Kl lokale forhold.

KonservaKvt ser posiKvt på at kommuner som av historiske, geografiske og demografiske grunner hører naturlig sammen, slår seg sammen Kl større enheter. DeHe bør imidlerKd skje frivillig og uten økonomisk press, eHer avstemninger i befolkningen.

KonservaKvt vil også kreve økt bruk av folkeavstemninger i andre avgjørende veivalg for nasjonen.

• Utrede avvikling av fylkeskommunen

• Gi kommunene større rådereH over økonomi og arealplanlegging

• Kreve bindende folkeavstemning ved planlagte kommunesammenslåinger

• Forenkle offentlig sektor, slik at behandlingsKd og kostnader reduseres

• Sikre Klgang Kl alle offentlige tjenester, også Kl de som ikke bruker datamaskin

• Kreve folkeavstemning i vikKge saker

4.4 Desentralisering og kostnadskontroll

KonservaKvt vil ta hele landet i bruk. Der det er prakKsk mulig vil vi legge offentlige insKtusjoner utenfor Oslo. Kriterier kan være nærhet Kl relevant næringsliv eller forskings- og utdanningsinsKtusjoner. DeHe bidrar Kl arbeidsplasser og generell økonomisk vekst i distriktene.

Direktører og ledere i offentlige foretak skal ha konkurransedykKge vilkår, men KonservaKvt vil lovregulere pensjonsordninger og avtaler om bonus og eHerlønn. Offentlige ledere må KlseHes ut fra skikkethet og kompetanse, ikke av poliKske eller ideologiske grunner.

Laveste terskelverdi for offentlige anbud bør økes Kl 1 million, for å unngå unødig byråkraK for det offentlige og unødig Kdsbruk for private bedri[er. Vi vil gi kommunene større frihet Kl å gjøre lokale innkjøp for mindre enn det som blir gjort i dag.

• Lovregulere eHerlønninger og pensjonsordninger i offentlige ledersKllinger

4.5 Byggesak

KonservaKvt ønsker at det skal være mulig for alle å skaffe seg bolig, uten å måHe binde opp to fulle inntekter over flere Kår. Det må bli enklere å bygge egen bolig uten for mange formalkrav, eller kostnadsdrivende særkrav Kl uuorming og tekniske løsninger. Vi vil ha et lovverk som gjør det enkelt og rimelig å bygge egne boliger eHer ulike ønsker og behov.

Utbyggingsområder skal reguleres, men ikke detaljstyres eller reguleres eHer individuelt skjønn. Det skal være frihet innenfor enkle regler, som ivaretar godt naboskap og ønske om individuell frihet og uuoldelse på egen eiendom. DeHe vil fremme en variert, naturlig og levende boligmasse.

Lovverket skal primært reHes inn mot å lage et romslig rammeverk som gir nøytrale og forutsigbare forhold for alle.

• Forenkle prosedyrene for offentlige anbud, og heve laveste terskelverdi

• At kommunens arealplan blir styrende for arealbruken

• At staten ikke skal ha innsigelsesreH på kommunale arealplaner, heller ikke på reguleringsplaner

• Forenkle Plan- og bygningsloven

• Differensiere 100-metersregelen

• Pålegge kommuner med boligmangel å frigjøre egne arealer Kl boligformål

• Liberalisere krav og redusere skaHer knyHet Kl utleieenheter/sekundærboliger

• Fjerne dokumentavgi[en for førstegangskjøpere

4.6 Frie inntekter og konkurranse

Kommunene skal som hovedprinsipp finansieres ved overføring fra Staten, og ved gebyrinntekter eHer selvkostprinsippet. Barnehage, skole og omsorgsplasser skal finansieres eHer antall brukere, slik at private aktører kan konkurrere med det offentlige i å levere tjenester Kl samfunnet. Slik konkurranse uuordrer innovasjon og utvikling både i privat og offentlig sektor, og driver samfunnsutviklingen fremover.

KonservaKvt ønsker at kommunene skal få en større andel av skaHlegging av næringslivet, slik at kommunene får økt fokus på KlreHelegging for verdiskaping og arbeidsplasser. Denne type inntekt skal komme på toppen av grunnfinansieringen fra Staten, og ikke komme Kl fratrekk for statlig overføring.

4.7 Likes<ling

KonservaKvt legger Kl grunn at begge kjønn skal ha samme frihet Kl å velge utdanning og karriere ut fra evner og interesser og betales likt for samme jobb. Målet er ikke en forsert fordeling av kjønn i alle sammenhenger, men like muligheter for alle.

KonservaKvt vil derfor bort fra hele ideen om kvotering. Alle aktører i marked og forvalKng skal stå friH Kl å anseHe dem de ønsker uten poliKsk press. Faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet må igjen bli avgjørende ved alle anseHelser.

KonservaKvt vil derfor nerne alle regler om kvotering basert på kjønn eller annen gruppeidenKtet og forkaste «mangfold, likeverd og inkludering» (DEI) som kriterium i alle sektorer. Det offentlige skal ikke bruke ressurser på DEI.

Som en konsekvens av deHe, vil KonservaKvt å legge ned LikesKllingsdepartementet.

• Sikre alle like muligheter, men ikke forsere likt utkomme

• Stemme mot kjønnsnøytralt personnummer

• Fjerne alle krav om kvotering basert på kjønn (kjeller annen gruppeidenKtet

• Fjerne interseksjonalitet fra statlige handlingsplaner, lover og direktorater

• Legge ned LikesKllingsdepartementet

5. Skole og utdanning

Skolens vik<gste oppgaver er å formidle kunnskap, s<mulere nysgjerrighet og stø;e foreldrene i deres oppdragelse av barna gjennom opplæring, s<mulering <l nysgjerrighet og sosiale ferdigheter. De første årene på skolen har stor innflytelse på et barns utvikling, og legger et grunnlag for resten av livet. Skolen må ha et sterkt fokus på kunnskap, forståelse og formidling av de verdiene samfunnet er tuffet på. Skolen skal også struktureres med tanke på likeverd mellom jenter og gu;er, med <lpasning e;er ulike behov for de to kjønnene.

Foreldrene har det overordnede ansvaret for at barna får fostring og undervisning. Den offentlige skolen skal på foreldrenes vegne gi alle barn i Norge et godt skoleKlbud. Barnet Klbringer store deler av sin Kd neHopp i skolen, og det er vikKg at skoledagen fremmer lærelyst, mestring og karakterdannelse. Skolen skal gi den faglige og kulturelle ballasten barnet trenger for å lykkes i familie, arbeid og samfunnsliv.

5.1 Kristendomsfaget

En bred forståelse av kristendommens betydning for utviklingen av norsk kultur er helt vesentlig for å tolke, men også ivareta, vårt samfunns historie, verdier, eKkk og tradisjoner. Det er derfor vikKg at alle elever i norske skoler får en innføring i det grunnleggende innholdet i den kristne lære, og får kjennskap Kl den kulturelle skaHen som har formet norsk liHeratur og tankeseH i generasjoner. KonservaKvt vil derfor at den klassiske kristendomsundervisningen igjen blir en obligatorisk del av læreplanen. Undervisning om andre religioner og filosofier bør legges inn under samfunnskunnskap.

KonservaKvt vil lovfeste elevers reH Kl å drive organisert, frivillig arbeid og kunne samles i skolens friminuH, men vil derimot ikke seHe av areal dedikert Kl religiøs utøvelse. Organisert kristen elevakKvitet, som er en posiKv faktor for elevers skolehverdag, og skal ikke underlegges unødig restriksjoner.

• Gjeninnføre kristendomsfaget for å gi alle elever solid kunnskap om dens grunnleggende betydning for samfunn og kultur

• FlyHe livssyn- og religionskunnskap Kl Kl samfunnsfagene

• Sikre elevers reH Kl å samles Kl lagsarbeid og kristen forkynnelse også på skolen

• Forplikte alle lærere på å arbeide i henhold Kl verdiene nedfelt i Norges grunnlov

• Tillate graKs distribusjon av bibler på alle offentlige skoler

5.2 Foreldrere;en

KonservaKvt mener det Kl syvende og sist er foreldrenes reH og ansvar å påse at barna får den undervisningen de trenger. I Norge er opplæringsplikt, ikke skoleplikt. Det er altså foreldrene selv som skal velge hvor og hvordan barna undervises. Skolen utgjør en stor del av barnas hverdag, og valg av skole er derfor vikKg for mor og fars reH Kl å velge oppdragelse i tråd med egen overbevisning. Det betyr at det i Norge må være full anledning Kl å starte og drive friskoler, både ut fra alternaKv pedagogikk og på religiøst grunnlag.

5.3 Offentlige og fri;stående skoler

KonservaKvt mener det er et offentlig ansvar å se Kl at alle i skoleplikKg alder har et godt skoleKlbud. Som resultat av foreldrereHen ser vi skoleverket i tre likeverdige retninger: Den offentlige skolen vil naturlig være den største, men vi mener Klbudet av friskoler må økes betydelig, og at hjemmeskole må bli et reelt alternaKv. For å realisere deHe mener vi at pengene skal følge eleven. Kommuner skal ikke ha inntekter av elever som ikke går i offentlig skole.

Friskolene og hjemmeskole må skilles fra den offentlige skolen i styringssystemet. Da friskolene er organisatorisk mindre, og avstanden mellom beslutning og elev er kortere, vil vi utvikle friskolene som pedagogiske laboratorier, der kvalitet og best praksis dyrkes målreHet. Vi vil legge Kl reHe for erfaringsutveksling og kvalitetsevaluering.

Hjemmeskole skal utvikles Kl et reelt alternaKv, der det dannes fungerende neHverk, utvikles egnete læremidler og støHeapparat, og etableres enkle prosedyrer for oppstart.

• Sikre foreldrereHen særlig beskyHelse

• Forby poliKske markeringer (herunder Pride) i skoler og barnehager

• Gi rom for langt flere friskoler og KlreHelegge for hjemmeskole

• Skille friskoler og hjemmeskoler fra den offentlige skole i styringssystemet

• Innføre en finansieringsmodell hvor pengene følger eleven

• Bruke friskoler som modell for høy læringskvalitet i hele skoleverket

• Legge Kl reHe for at all opplæring får god, ekstern, faglig oppfølging, systemaKsk underveis-og sluHvurdering og at det skal føres staKsKkk som er egnet Kl å vise reelle resultater

• Fjerne kravet om å motarbeide all form for diskriminering for å gi skole og elever frihet Kl å arrangere ulike akKviteter. Vi vi derfor nerne siste setning i §1-3(7) i opplæringsloven

• BeskyHe læreren mot påstander om krenkelser og vil derfor nerne §12-4 i opplæringsloven

5.4 Grunnskolen

Gjennom årKer har myndighetene endret skolen gradvis. Endringene har vært så små at reaksjonene har vært få, men samlet er endringene omfaHende. Læringssynet er radikalt endret, verdigrunnlaget forlaH og byHet med holdninger som elevene verken har respekt for eller forholder seg Kl. Nødvendigheten av autoritet og læring er undergravet. Følgene presenterer seg gjennom svake faglige resultater, der guHer både lokalt, regionalt og nasjonalt skårer betydelig svakere enn jenter. En finner normløshet, uro og kaos i læringssituasjoner, trusler, mobbing og vold mot både medelever og voksne. Skolen er bliH et oppholdssted mer enn en læringsarena, der trivsel gjøres Kl indikator for læring. Foreldre er bekymret, lærere kjenner seg maktesløse og utsaHe, mens rektorer opplever seg overarbeidet og undergravet.

KonservaKvt mener skoleverket må reformeres, og at læringsinnholdet skal bygge på vitenskapelighet. Vi vil gjennomgå hvilke ansvar skolen er bliH pålagt for å ivareta marginale gruppers interesser, og plassere disse temaene der de hører hjemme – utenfor skolen. Foreningen Fri, Planned Parenthood og andre som formidler rosa kompetanse og radikal kjønnsideologi uten feste i vitenskap, skal ut av skoleverket. Det finnes kun to kjønn, mann og kvinne. KonservaKvt vil gjenreise sannhet og fakta som kriKske verdier i læringsarbeidet. Ved å myndiggjøre henholdsvis foreldre, lærere og rektorer, vil vi skape en gjennomgående endring i opplæringen.

Vi vil myndiggjøre foreldrene som oppdragere ved å støHe deres valg for egne barn, ved foreldrekurs, ved reelt samarbeid og innsyn. Foreldre skal ha reH Kl å flyHe sin elev Kl en bedre skole, om de ønsker det. Derfor må kunnskap om skolens kvalitet være offentlig Klgjengelig.

Vi vil myndiggjøre lærerne som autoritet i klasserommet ved et læringsinnhold som er vitenskapelig begrunnet og ved å gi dem støHeapparat, retningslinjer og verktøy som gjør det mulig å lede et mangfold av elever og skape faglighet, arbeidsro og forutsigbarhet. KonservaKvt vil skape en skole for faglig mestring. Vi vil også pålegge veiledning for lærere som over Kd leverer svake resultater eller ikke makter å lede læringsmiljøet eHer giH retningslinjer. Den gode lærer skal berømmes og belønnes. Skoler med høy pedagogisk kvalitet Kltrekker seg gode lærere.

Vi vil myndiggjøre rektorene Kl profesjonell ledelse, ved å forvente at de skal være læringsledere og ikke ideologiske aksjonister. Vi vil gi dem staKsKsk sannhet for å reHe Kltak mot reelle uuordringer, og myndighet Kl å skape ro i læringsarbeidet. Trivsel er avgjørende for et godt elevmiljø, mens læring er nødvendig for faglig kvalitet. KonservaKvt mener at begge er vikKge, men ikke at de ikke nødvendigvis samvarierer. Elever som ikke vil eller kan innordne seg, skal overføres Kl egnete opplæringsinsKtusjoner, Kl de har lært hvordan de kan bidra Kl god læring.Elever som har store psykiske helseuuordringer, skal få sin opplæring innen helsesystemet så lenge de er syke, og helsesystemet skal ikke kunne seHe dem på venteliste. Rektorene skal ha stor myndighet med fokus på enkeltelevens læringsresultater ved å vektlegge innsats og berømme framgang. De skal også Kllegges ansvar for å bringe opp guHers læringsresultat.

Skolen skal gi opplæring for liv og for yrke. Først og fremst har skolen ansvar for å gi solid og funksjonell ferdighet innen lesing, skriving, regning, presentasjon og det digitale. Alle elever skal lære å lære og å vurdere gyldighet i påstander gjennom reell kriKsk tenkning.

Dernest skal skolen gi forståelse for historie, samfunn og kultur, gjennom kristendomskunnskap, historie og samfunnsfag ut fra vitenskapelige kriterier. Naturfagene er Klsvarende kriKske for blant annet energi, medisin, maskin og ingeniørkunst. KonservaKvt mener også at skolen skal arbeide for «en sunn sjel i en sunn kropp», gjennom fysisk akKvitet og opplæring i håndverk.

• Reformere norsk skole for å skape kvalitet som gir gode resultater og et trygt læringsmiljø

• Myndiggjøre foreldrene, myndiggjøre lærerne og myndiggjøre rektorene

• Lø[e guHers læringsresultater

• OppreHe læringsarenaer for elever som ikke kan eller vil innordne seg i skolen

• Overføre ansvaret for opplæring av psykisk syke elever Kl helsesystemet, og nerne ventelistene

• Kreve at all undervisning skal være vitenskapelig begrunnet

• Fjerne radikal kjønnsideologi og seksualiserende undervisning fra skoleverket

• Innføre personlig økonomi som fag i ungdomsskolen

5.5 Videregående skole

Vi har 13 års skoleløp i Norge, hvor de siste tre er rebghetsbaserte. Frafallet er stort i videregående skole, og vesentlig større blant guHer enn blant jenter.

KonservaKvt vil arbeide for å gjøre reHen Kl videregående utdanning mer reell og Klgjengelig for alle elever, ut fra både interesse, utdanningsløp, men også evner og anlegg. Vi mener at opptakskriteriene må være forskjellige mellom studieforberedende utdanning og yrkesfaglig utdanning.

Tilbud om yrkesfaglig utdanning bør også inneholde kortere utdanningsløp på henholdsvis eH og to år. Elever som er klart moKvert for å starte i arbeidslivet, bør få anledning Kl det, men med en mer prakKsk reHet yrkesforberedende opplæring av kortere varighet enn grunnopplæringens hovedmodell.

KonservaKvt mener at opplæringen skal være vitenskapelig begrunnet, både i teorifagene, men også i de prakKske fagene.

Norge har et stort behov for arbeidskra[ med realfagskompetanse. KonservaKvt vil arbeide for å heve kompetansen i, og interessen for, realfag i den videregående skolen.

• · Utrede opptaksstrukturen for videregående skole

• · SKmulere Kl teHere samarbeid mellom skoler, bedri[er og forskningsmiljøer

• · Heve kompetansen og interessen for realfag

5.6 Lærerutdanning

Den gode lærer er avgjørende for kvalitet i skolen, og lærerutdanningen skal gjenspeile denne virkeligheten, både på høyskoler og universitet. Opptakskravene Kl lærerutdanningen må skjerpes, særlig i fagene norsk og matemaKkk, men også når det gjelder karaktersniH. Det må sKlles krav Kl lærerutdanningen at den både skal Kltrekke seg et større antall dykKge, mannlige kandidater, men også at den skal lø[e guHers læringshunger og -resultat. Lærerutdanningen skal skape sterke pedagoger, ikke steile ideologer. Lærerutdanningen skal utruste sine studenter med en dyp bevissthet om kravet Kl vitenskapelighet og Kl reell kriKsk tenkning.

Studentene skal få opplæring i pedagogiske verktøy som kan skape læringsro i klasserommet, disiplinerte elever og høy kvalitet i læringsarbeidet. Læreren skal fungere som forbilde i læringshunger, systemaKsk arbeid og læringsforståelse. Studenten skal også lære samarbeidsadferd og Kllitsbygging. Lærerutdanningen skal gi dyp forståelse av leseprosess, tallforståelse og krav Kl faglighet. KonservaKvt vil sKlle de samme krav Kl PPU ved universitetene.

• Pålegge høgskolene og universitet å øke antall mannlige lærerstudenter gjennom fagstruktur og kvalitet

• Sikre opptakskravene, særlig i norsk og matemaKkk, men også i karaktersniH

• Gi lærerstudentene opplæring i effekKve pedagogiske verktøy for faglighet og læringsmiljø

• Kreve at alle lærerstudenter får dybdekunnskap om leseprosess og tallforståelse

5.7 Høyere utdanning

KonservaKvt vil videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. For å nå deHe målet, må Norge ha et Klbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedykKg internasjonalt. Private høyskoler er en vikKg del av det norske utdanningssystemet. KonservaKvt ønsker at finansieringen av private høyskoler og vitenskapelige høyskoler blir likeverdig med de statlige insKtusjonene. Høyere læreinsKtusjoner skal selv kunne bestemme siH studieKlbud og sin måte å organisere opplæringen på innenfor nasjonale krav og rammer. Universiteter og høyskoler bør selv kunne

fastseHe opptakskrav Kl studentene. Vi ser det som posiKvt om det blir enklere å byHe høyskole/universitet ved behov uten å miste studiepoeng.

Det er nødvendig med større samarbeid mellom utdanningsinsKtusjoner, forskningsmiljøer og næringslivet, nasjonalt og internasjonalt. Det må også ligge et incenKv i finansieringssystemet som oppmuntrer Kl økt samarbeid.

Forskning og undervisning skal være likeverdige funksjoner, og vi vil Klstrebe en teHere veiledningsstruktur og utveksling mellom eksellente forskere og moKverte studenter. Ideologisk ensrebng og aksjonisme har i stadig større grad preget høyere utdanning, noe som er bliH synlig gjennom radikal kjønnsideologi, påstanden om klimakatastrofe og eksplosiv vekst i anK- semibsme. DeHe har igjen ført Kl kansellingskultur og deplamorming, og Kl at kvalitetsforskning undertrykkes.

Høyere utdanning skal bygge på empiri og vitenskapelighet, og ikke bidra Kl fragmentering av samfunnet gjennom interseksjonalisme og konstrukKvisme.

• Likebehandle offentlige og private utdanningsinsKtusjoner

• Gi enkeltskoler frihet Kl å velge faglig innhold og satsingsområder

• Styrke ingeniør- og teknologifag i opptakskapasitet, faglighet og forskning

• Fremme en resultatorientert kultur ved å vektlegge kompetanse og ytelse

5.8 Forskning

Norge må oppreHholde sin konkurranseevne innen forskning og kunnskapsbasert virksomhet, og bli best på en rekke områder hvor vi allerede har et forsprang på vitenskap og erfaring, ikke minst innen ingeniørkunst og medisin. KonservaKvt mener derfor det må satses tungt på å utvikle fagmiljøer i verdensklasse innen en rekke fagfelt.

Så vel grunnforskning som anvendt forskning er vikKge for Norge, og offentlige bevilgninger Kl disse formål må være langsikKge og forutsigbare, uten binding Kl uvedkommende ideologiske forutsetninger. For å sKmulere Kl økt innovasjon og verdiskapning vil KonservaKvt satse mer på kommersialisering av forskning. Vi vil legge Kl reHe for teH kontakt mellom forsknings- og praksisfeltet.

Alle former for eksellent forskning har stor verdi og må være fri for påvirkning fra de som finansierer den.

KonservaKvt mener det er posiKvt at både privatpersoner og bedri[er donerer penger Kl allmennybge formål. Vi ønsker derfor skaHefradrag for slike bidrag.

• Sikre forskning gode og langsikKge rammer

• Tildele forskningsmidler basert på resultatmåling og prosjektevaluering

• Forenkle byråkraKet rundt søknad om forskningsmidler

• Gi skaHefradrag på private donasjoner Kl forskning

• Fjerne kvotering ved opptak

• Styrke forskningssamarbeidet med USA og Israel

6. Kunst, kultur og frivillighet

Kunst og kultur er en vik<g del av liv og iden<tet hos enkeltmennesker og berikende for Norge som nasjon. Konserva<vt vil legge <l re;e for at mennesker i alle aldre kan udolde seg og nyte kunst og kultur i alle former.

6.1 Offentlig finansiering

Det bør ikke være en prioritert oppgave for det offentlige å holde liv i smale kunstprosjekter uten appell hos publikum. Kunst og kultur hører Kl det sivile samfunn, og vil blomstre og trives i den grad det fins interesse hos publikum for det som skapes. Vi mener likevel det kan sKlles midler Kl rådighet for konkrete prosjekter innen både musikk, billedkunst, teater og andre nærmere definerte grener – som en ordning der et offentlig kulturfond gir en krone for hver krone prosjektet selv skaffer Kl veie gjennom private sponsorer og/eller billebnntekter. På den måten går midlene Kl prosjekter som allerede har bevist sin appell Kl publikum.

6.2 Felles kulturarv

Vi mener også at det bør være i fellesskapets interesse å ta vare på enkelte deler av vår felles kulturarv. DeHe gjelder blant annet nasjonale museer, enkelte større gallerier og en rekke kulturminner. KonservaKvt vil derfor oppreHe et offentlig fond som skal brukes Kl deHe formålet. Vi vil også være posiKve Kl statlig finansiering av enkelte prosjekter som åpenbart er for store Kl at de kan gjennomføres ved hjelp av private midler.

6.3 Frivillige organisasjoner

En vikKg del av kulturen i Norge er idreH og frivillige organisasjoner av alle slag. KonservaKvt mener akKve og levedykKge organisasjoner er et av adelsmerkene på et godt samfunn og et velfungerende demokraK. Vi vil derfor i størst mulig grad legge Kl reHe for at mennesker kan organisere seg rundt felles interesser og engasjement, dog uten at man gjør seg avhengige av Staten og dermed mister friheten. Det er vikKg med strukturer som ikke inviterer makten Kl å overstyre akKviteten i det frivillige, eller bruke det frivillige Norge for å fremme egen agenda. Et aktuelt virkemiddel er skaHefradrag ved private gaver Kl frivillige organisasjoner.

• Innføre full refusjon av merverdiavgi[ for frivillige organisasjoner

• OppreHe offentlige gaveforsterkningsordninger for prosjekter med privat delfinansiering

• Fjerne taket for skaHefradrag ved gaver Kl frivillige organisasjoner (der det ikke hentes ut utbyHe)

6.4 Sosialt entreprenørskap

KonservaKvt vil fremme sosialt entreprenørskap i samfunnet for å lø[e frem de norske kjerneverdier og for å skape et mer bærekra[ig samfunn økonomisk, miljømessig og sosialt. Vi vil også jobbe for å styrke det sosiale ansvaret og kapitalen i samfunnet, ved å legge Kl reHe for gode rammebeKngelser og for en god balanse mellom frivillig arbeid, «gründerskap», eKsk moKvert næringsutvikling og poliKsk styring.

6.5 Idre;

IdreHen er en stor folkebevegelse som samler barn, unge og voksne Kl posiKv livsuuoldelse i ulike akKviteter. IdreHen skaper velvære og glede, samler mennesker med ulik bakgrunn, skaper lokal Klhørighet og fremmer folkehelsen. KonservaKvt vil legge Kl reHe for at flest mulig gis mulighet Kl å være akKve innen idreH og fysisk akKvitet.

KonservaKvt er opptaH av at idreHer som ikke er store og veletablerte også må slippes Kl, og at alle idreHer skal behandles eHer samme prinsipper av det offentlige. Økonomiske støHeordninger og rammebeKngelser må ha som utgangspunkt at alle idreHer gis det samme grunnlaget for vekst og utvikling.

IdreHsanlegg er en vikKg del av infrastrukturen for å gi barn og ungdom gode oppvekstvilkår. Det må satses på lokale idreHsanlegg som sikrer et mangfold av akKviteter, og som er Klgjengelige for et bredt spekter av lag og organisasjoner.

Offentlige midler som brukes på idreH, bør primært brukes på barne- og ungdomsidreH. En bred satsing på idreHen vil også være et vikKg element i arbeidet for å oppnå en bredere integrering mellom landets forskjellige etniske grupper.

En av idreHens uheldige sider er Klfeller av doping. KonservaKvt vil støHe arbeidet for en dopingfri idreH både i den organiserte og den uorganiserte idreHen.

• StøHe gode Kltak som styrker breddeidreHen

• Prioritere alkoholfrie arrangementer ved Kldeling av offentlig støHe

• Etablere konkrete Kltak i lokale lag og foreninger for å forebygge bruk av doping, anabole steroider og andre illegale stoffer

7. Økonomi og næringsliv

Selv om ingen økonomiske systemer er ufeilbarlige, mener Konserva<vt at det frie marked har vist seg egnet <l å skape vekst og fremgang for folk flest. Konserva<vt vil derfor fremme et sterkt og konkurransedyk<g næringsliv, særlig med tanke på <den e;er at olje- og gassforekomstene på norsk sokkel er u;ømt.

KonservaKvt vil at staten skal bruke en større del av inntektene fra oljenæringen Kl å styrke vilkårene for annen næring på fastlandet. DeHe skal ikke skje gjennom direkte støHe, men gjennom økt satsing på kunnskap, infrastruktur, og reduksjon av skaH for bedri[er.

7.1 Ska;

Det er en del av KonservaKvts grunnleggende ideologi at det offentlige apparatet skal være så lite og smidig som mulig. Når staten tar på seg færre oppgaver, vil det bli behov for færre kroner inn i statskassen. Det betyr igjen lavere skaHer, og større økonomisk handlingsrom for den enkelte.

KonservaKvt ønsker å gå i retning av flat skaH, mindre bruk av avgi[er og en mer oversiktlig bruk av offentlige midler. Vi vil også avvikle alle skaHer som oppleves som dobbeltbeskatning, som eksempelvis formueskaH og eiendomsskaH. Vi vil også gjeninnføre skaHeklasse 2 og innføre lik opptjening av pensjonspoeng for begge ektefellene.

KonservaKvt mener altså at progressiv inntektsskaH bør unngås. DeHe er en uheldig ordning som flyHer penger vekk fra de som skaper verdier og arbeidsplasser, noe alle parter taper på i lengden. Når verdier skapes, blir alle liH rikere. Vi vil også heve dagens bunnfradrag betydelig, både for privatpersoner og for bedri[er. SelskapsskaH nedjusteres, arbeidsgiveravgi[ nernes, og alle offentlige gebyrer seHes Kl selvkost.

Kvinner som blir ute av arbeidslivet på grunn av fødselspermisjon taper inntekt over et livsløp. Siden nasjonen trenger å øke fødselsraten, vil KonservaKvt sKmulere Kl flere barn ved å gi kvinner en livslang skaHefordel når kvinner bidrar Kl høge fødselsrater.

• Utrede flat skaH på personinntekt

• Fjerne eiendomsskaH

• Fjerne alle former for formueskaH

• Fjerne skaH på inntekt under fabgdomsgrensen

• Gjeninnføre skaHeklasse 2

• Redusere bruken av avgi[er Kl fordel for mer direkte og oversiktlig beskatning

• Fjerne skaH på Kps

• Redusere skaH på aksjegevinst og utbyHe

• Inntekt fra hobbyvirksomhet og privatpersoner som uuører en personlig tjeneste Kl privatpersoner, er skaHefriH innKl beløp ½ G årlig. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgi[ ved kjøp av slik tjeneste.

7.2 Avgiffer

KonservaKvt vil forenkle avgi[sstrukturen både i stat og kommune. Vi vil ha et selvkost-prinsipp, der øremerkede avgi[er i utgangspunktet skal dekke selvkost for det avgi[en gjelder. Offentlige inntekter skal i hovedsak komme fra ordinære skaHer.

Ulike nivå for merverdiavgi[ sKmulerer Kl økt byråkraK. DeHe gir unødig høy sysselsebng i offentlig skaHesektor, og mye bruk av konsulenter ved offentlige innkjøp. KonservaKvt vil ha en forenkling av regelverket, og forvaltningen av deHe.

• Fjerne «grønne» avgi[er

• Fjerne alle bompenger

• Gjøre ferger graKs

• Fjerne merverdiavgi[ på alle tjenester

• Redusere merverdiavgi[ på mat

• SeHe alle offentlige gebyrer Kl selvkost

• Fjerne arbeidsgiveravgi[en

• Fjerne merverdiavgi[ på salg av brukte klær og gjenstander

7.3 Kontanter

Kontanter er i dag et tvungent betalingsmiddel. KonservaKvt mener det er vikKg for borgernes frihet at det fortseHer å være slik. Elektroniske transaksjoner kan spores, og personopplysninger kan lagres, systemaKseres og misbrukes. Vi ønsker ikke et system som overlater enkeltmenneskers personlige trygghet og uavhengighet Kl banker og andre finansinsKtusjoner. Vi vil heller ikke ha et finansielt system som er unødig sårbart for dataangrep eller inviterer Kl økt kontroll og overvåking.

Vi vil derfor kreve at alle som leverer varer og tjenester, både private og offentlige, skal ta imot kontanter på linje med annen betaling. DeHe skal ikke gjøres unødig uprakKsk for brukeren, og det skal ikke pålegges ekstra kostnader ved kontantbruk. Det skal ikke være KllaH å gi reduserte priser eller rabaHer for kortbruk eller legges gebyr på kontant betaling. Prisen på en vare eller tjeneste skal være den samme for alle betalingsformer.

Banker skal også plikte å ta imot og gi ut kontanter på linje med elektroniske overføringer, uten ekstra kostnader eller andre begrensninger. DeHe gjelder også utenlandsk valuta.

• Kreve at kontant betaling godtas på samme vilkår som elektroniske betalingsformer

• Redusere kravene Kl utleverende opplysninger ved uHak av egne penger

• Kreve at alle bankfilialer har kontanter Klgjengelig for større uHak

• Si nei Kl innføring av Digitale Sentral Bank Penger (Central Bank Digital Currency – CBDC)

7.4 Landbruk

KonservaKvt ser det som et overordnet mål at matjorda og dens ressurser forvaltes på en god og varig måte. Et godt landbruk er med på å skape levende bygdesamfunn, fremme kulturlandskap og skape arbeidsplasser over hele landet. Det vikKgste er likevel behovet for en god matvareberedskap i Norge. Vi ønsker derfor et landbruk som i størst mulig grad kan gjøre oss selvforsynte med produkter som kan produseres i eget land, samt sørge for beredskap og lager. Bonden må derfor ha trygge og langsikKge rammer, med statlige overføringer når det kreves.

KonservaKvt vil også nerne unødige hindringer og reguleringer, slik at hver enkelt gårdbruker får mulighet Kl å gjøre gården sin Kl et lønnsomt bruk. Vi ønsker ikke ordninger som samler matvareproduksjon i store enheter som truer den lokale matvareproduksjonen. Den enkelte bonde bør står friH Kl å selge sine varer der han måHe ønske, enten det er direkte Kl forbruker, gjennom matvarekjeder eller Kl foredling. KonservaKvt vil også oppmuntre Kl bedre utnyHelse av mindre bruk, samt oppdyrking av parseller og hageflekker.

KonservaKvt vil foreslå å oppreHe en statlig fondsordning med vekt på investeringer i landbruket, som ungskogpleie, utnybng av små vassdrag Kl kra[, utvikling av reiseliv og investeringer innen jordforbedring og dri[sbygninger. EiendomspoliKkken i landbruket må sikre at ressursene holdes i hevd og forvaltes i et langsikKg perspekKv.

KonservaKvt vil også gå inn for å nerne merverdiavgi[en på frukt og grønt i Norge. Det er flere gevinster: Barnefamilier som handler mye mat får bedre økonomi. Sunnere kosthold gir bedre folkehelse, som igjen gir økt produkKvitet og lavere utgi[er i helsevesenet. Økt eHerspørsel vil i sin tur styrke landbruket.

• OppreHholde et akKvt landbruk over hele landet som en del av forsyningsberedskapen

• OppreHholde nødvendige Klskuddsordninger for å sKmulere matproduksjon

• SKmulere Kl økt kornproduksjon der det ligger Kl reHe for deHe

• OppreHe regionale beredskapslagre av både matkorn og såkorn

• Ha et tollvern for å sikre inntekts- og avsetningsmuligheter i landbruket

• Gjøre bunnfratrekket i Klskuddsordningen Kl prosent - fratrekk istedenfor et fast beløp

• Øke bondens muligheter Kl å selge produktene sine på det frie markedet,

• Gi et skaHefradrag for å vedlikeholde dri[sapparatet på bruk som er nedlagt

• Gi investeringsKlskudd Kl de som ønsker å starte produksjon på nedlagte bruk

• Styrke jordvernet som ivaretar dyrket mark, eksempelvis ved at man flyHer matjord ved nedleggelse av produksjon på aktuelle områder

• Øke matproduksjonen og sKmulere Kl bruk av utmarka Kl kjøHproduksjon ved å styrke beiteKlskuddet og øke arealKlskuddet

• Gjeninnføre skaHefri gevinst ved salg av fast eiendom eHer 10 år

• Fjerne lover som hindrer at tomme dri[sbygninger kan utnyHes Kl andre formål

• Si nei Kl genmanipulert mat- og fôrvarer

• Fjerne merverdiavgi[en på frukt og grønt

• SeHe husdyrhold foran vern av rovdyr (poliKske vedtak må eHerfølges)

• Ha tydelig merking av Halalslakt, herunder videreforedlet mat som inkluderer halalslakt

• At det skal Klbys alternaKv Kl halalslakt

• Forby metanhemmere i dyrefor

• At matprodukter som er Klført insekter skal merkes tydelig

• At dyrka jord, hyHer, naust festet i Statsskog og FEFO (Finnmarkseiendommen) blir likesKlt med tomtefesteloven som kan bli privat eiendomsreH eHer 50 år feste

7.5 Fiske

Havet, med alle dets rikdommer, må regnes som en nasjonal skaH som skal forvaltes Kl alles beste. Vår langstrakte kyst gir rike muligheter for fiske, fangst og havbruk. KonservaKvt vil føre en fiskeripoliKkk som gir grobunn for rik og variert næring langs hele kysten også i framKden.

Fiskeriflåten skal ha romslige og forutsigbare vilkår, som sKmulerer Kl fornyelse og investeringer. SamKdig vil vi gi rom for en fleksibel kysulåte som ikke begrenses unødig av offentlig detaljstyring.

KonservaKvt vil sikre fiskernes reH Kl å eie fiskefartøy og Kl å ha hånd om førstehåndsomsetningen av fisk og skalldyr. Deltakerloven skal videreføres og håndheves. KonsesjonsKldelinger bør skje på en måte som sikrer mangfoldig eierskap, og stabile inntekter Kl kystens befolkning.

KonservaKvt mener fiskeriflåten skal differensieres med en havfiskeflåte og en kysuiskeflåte, som hver for seg Kldeles passende kvotestørrelser. Fiskeressursene beskaHes med redskap som medfører en bærekra[ig forvaltning av ressursene Kl gagn for kystens befolkning med varige arbeidsplasser ombord i fiskefartøyene og på land med Klvirkning og salg av fisk.

En større andel av fiskerikvotene bør Kldeles kysuiskerne, og prisen på kvotene skal legge Kl reHe for nyrekruHering av unge fiskere. Det bør innføres en øvre grense for hvor stor fiskerikvote enkeltpersoner og selskaper kan ha.

Tildelte fiskerikvoter skal ha en Kdsbegrenset gyldighet på 20 år og skal ikke kunne omseHes på markedet. Når kvoten løper ut på dato, eller kvoteholderen ikke lenger benyHer den, skal kvoten gå Klbake Kl staten som deler den ut på nyH. For å bli Kldelt en kvote så må man være norsk statsborger, arbeide i et norskeid firma, og være registrert i fiskerimantallet. KonservaKvt vil gi større rom for fiske som hobby eller binæring. Det bør være et romslig tak for årlig omsetning før konsesjonsreglene og spesielle krav Kl mannskap og utstyr slår inn.

• Tilgodese kysuiskeflåten ved kvoteKldelinger

• Føre en kvotepoliKkk som sikrer en differensiert fiskeflåte

• Prise fiskekvoter slik at nyetableringer er mulig

• Gi fiskekvoter en Kdsbegrenset gyldighet

• Forby videresalg av fiskekvoter

• Ha et romslig tak for fiske som hobby og binæring

• Frita enmannssjarken/enmannsbedri[en fra kvote- og vektreguleringen

• Fjerne grunnrenteskaH på laks

• Sikre et fortsaH godt fiskerisamarbeid med Russland og andre land i Barents-samarbeidet

• Gi fiskebrukene i nord Klgang Kl rimelige lån

• At mellomstore og store båter må ha leveringsplikt i Troms og Finnmark

7.6 Fangst

Det bør Kl enhver Kd være en balansert forvaltning av hvalbestanden, selbestanden og andre havpaHedyr, slik at den er Klpasset næringskjeden i havområdene som er underlagt norsk jurisdiksjon. Forvaltningen skjer i samarbeid med de land som har rådereH i Klstøtende havområder.

7.7 Skogbruk

Arbeidet med skogkultur må intensiveres slik at store eHerslep unngås. Det må fremmes en skogbehandling som påvirker volum- og kvalitetsproduksjon på arealene. KonservaKvt vil fremme en jevnere avvirking av den hogstmodne skogen, særlig gjennom Kltak for å styrke gårdsskogbruket.

Skogsveier skal kunne etableres uten offentlig regulerings- eller søknadsprosess, eHer det behov grunneier har for dri[ og uHak av skog. Det er opp Kl det offentlige å utrede eventuelle omsyn Kl skog og landskap, gjennom kommunalt planarbeid. Grunneier skal ha vært Klstrekkelig involvert i planarbeid som omfaHer egen eiendom. Ved hogst i marginale områder må det utvises særlig forsikKghet, der arbeidet i hovedsak uuøres manuelt eller motormanuelt. Ved skal fortsaH være en energikilde Kl norske husholdninger, og produksjon og omsetning av ved bør fremmes der denne ressursen er underutnyHet.

7.8 Havbruk

Innen havbruk bør det Kldeles nye oppdreHskonsesjoner, slik at det sikrer en lokal forankring av eierstrukturene. Det må seHes strenge krav Kl plassering av oppdreHsanleggene, slik at disse er plassert i områder med Klstrekkelig utski[ing i vannmassene, både for å sikre god helse i oppdreHsanlegget og for å hindre unødig konsentrasjon av spill fra anleggene. På sikt bør næringen gå over Kl lukkede anlegg, eller legge dri[en på land. Næringen må selv bidra med midler Kl å utvikle gode løsninger på deHe, både med hensyn Kl rømningsfaren og for å gardere seg best mulig mot sykdomssmiHe overført fra andre anlegg, og smiHe Kl og fra villfisk. Slike anlegg vil også hindre spillfôr og gi minimal miljøbelastning. Den som forurenser skal betale for opprenskningen i eHerKd.

7.9 Industri

KonservaKvt mener det er vikKg å se framover, og legge Kl reHe for et sterkt og konkurransedykKg næringsliv på fastlandet. Målet må være at fastlandsnæringen alene, uavhengig av petroleumsindustrien, blir sterk nok Kl å gi Norge fortsaH økonomisk vekst.

Små og mellomstore bedri[er utgjør en tredjedel av arbeidsplassene i landet vårt. Vi skal arbeide for at denne delen av norsk næringsliv skal få rammebeKngelser som gir grunnlag for vekst og innovasjon. Det betyr blant annet et forenklet regelverk som gir mindre papirarbeid.

KonservaKvt vil gjøre det aHrakKvt å investere i norsk industri. De styrende myndigheter må gjennom spisskompetanse holde seg oppdatert på tendenser og muligheter i markedet. Vi ønsker også å være proakKve i salg av teknologi for olje- og gassutvikling globalt.

Norske bedri[er og norske interesser skal ha forrang i Klgang Kl nasjonens mineralressurser og råstoff.

• Gi enkel og rask konsesjonsbehandling for utbygging av småkra[verk

• Gjøre det aHrakKvt å investere i norsk industri

• Fokusere på god forvaltning av naturen ved utvikling av industri

• Forenkle lover og regler for små og mellomstore bedri[er

• Investere mer av oljefondet i infrastruktur, forskning og utvikling i Norge

• Redusere skaH på utbyHe

• Fjerne plikten for aksjeselskaper Kl å utarbeide bærekra[srapportering

7.10 Olje og energi

Mye av velstanden i Norge kan, direkte eller indirekte, føres Klbake Kl den vellykkede utvinningen av olje og gass i Nordsjøen. Selv om deHe er en begrenset ressurs som en dag tar sluH, ønsker KonservaKvt en fortsaH sterk satsing på olje og gass på norsk sokkel. Det betyr at man må åpne for nye leteområder og oppreHholde et sterkt fokus på miljø og sikkerhet. KonservaKvt vil arbeide for at videre satsing skjer med varsomhet.

Søk og utvinning av olje og gass skal ikke forekomme i kjente gyteområder. Prisene på bensin og diesel er unormalt høye i vårt land, særlig med tanke på at vi er selvforsynte med denne type energi. Prisen på drivstoff må frisKlles pris på gass, og gi næringsliv og private rimeligere Klgang på denne type energi.

Selv om KonservaKvt er stor Klhenger av privat eierskap og friH marked, mener vi det er en offentlig oppgave å forvalte nasjonale ressurser på vegne av befolkningen. Vi er derfor mot alle former for salg av nasjonale kra[ressurser ut av Norge.

KonservaKvt vil gå inn for at oljefondet i større grad skal investeres i varige verdier som infrastruktur og kunnskapsutvikling.

Det må utlyses Klstrekkelig nyH areal for konsesjonsrunder slik at norsk sokkel er aHrakKv for både norske, utenlandske, små og store selskaper. Norsk petroleumspoliKkk må være langsikKg og forutsigbar slik at norsk sokkel Kltrekker seg nødvendig kapital og kompetanse. Det er vikKg å legge Kl reHe for at norske selskaper og aktører innen olje og gass er internasjonalt ledende innen teknologi og sikkerhet.

• FortseHe leKng, utvikling, produksjon og salg av olje og gass

• Være proakKv i salg av teknologi for olje- og gassutvikling globalt

• Sørge for gode utredninger før leteboring i utsaHe havområder

• Investere mer av «oljefondet» i infrastruktur, forskning og utvikling i Norge, samt i gull

• Bistå Israel og andre land med statlig samarbeid om nybggjøring av deres oljeressurser

• Satse tyngre på forskning på nye energikilder, også utnyHelse av grunnstoffet Thorium

• Satse på nye, rene energikilder

• Redusere avgi[ene på bensin og diesel

7.11 Mineralutvinning

KonservaKvt vil gjøre Norge Kl en stor leverandør av kriKske mineraler Kl Europa. KriKske mineraler er avgjørende for den økte eHerspørselen Kl elektrifisering og Kl moderne teknologi.

KonservaKvt foreslår å etablere et statlig mineralfond som sikrer at staten og befolkningen blir en forpliktet medeier i en svært lukraKv næring som er basert på våre egne naturressurser.

Denne mineralsatsingen vil skape industrivekst i flere deler av landet, fornye en næring vi har lang historie i, og gi mange nye arbeidsplasser både innen utvinning og en utvidet leverandørindustri. Satsingen vil raskt kunne føre Norge opp som en ledende råvareeksportør i Europa, som igjen styrker Europas uavhengighet Kl blant annet Kina, Russland og Afrika.

• Endre regelverk og retningslinjer innen mineralutvinning for raskere etableringer

• Kvalitetssikre geologisk kartlegging og bevisstgjøre befolkning og investorer på ressursene

• Satse på kjente funn og eksisterende gruver som kan gi rask inntjening

• Etablere mineralfond og bli en akKv medeier i mineralindustrien

7.12 Strøm og kraW

Den vikKgste strømkilden vi har i landet er vannkra[. Denne type kra[produksjon er fleksibel og regulerer kra[leveransen i markedet eHer behov. Vannkra[ er nødvendig som regulator for balansekra[, og er foretrukket fremfor kjernekra[. Den ustabile kra[leveransen fra fornybare kilder slik som sol- og vindenergi skaper unødige problemer i kra[leveransen, og KonservaKvt vil nedprioritere deHe.

Norge er en stor kra[produsent, og vi er selvforsynte på elektrisk kra[. Det er unaturlig for nasjonalt næringsliv og innbyggere at prisen på strøm skal være påvirket av prisnivået i utlandet. Salg av elektrisk kra[ Kl utlandet skal differensieres mot billigere priser i landet, og Norge må derfor ut av det europeiske strømsamarbeidet knyHet opp mot ACER.

Behovet for strøm øker, og det er vikKg å sKmulere Kl økt kra[produksjon. KonservaKvt vil nerne grunnrenten for vannkra[verk, og legge Kl reHe for utbygging av atomkra[verk. På lik linje med vannkra[verk, bør atomkra[verk legges inne i nell nært Kl vann.

Dersom strømselskaper ønsker å benyHe egenprodusert strøm Kl å produsere hydrogen, skal bruken av denne strømmen holdes utenfor Nord Pool og ikke skaHlegges. DeHe for å sKmulere lokale- og regionale kra[verk i etablering av nasjonal infrastruktur for levering av hydrogen Kl privatpersoner, næringsliv og industri.

KonservaKvt vil gjøre det leHere å bygge ut småkra[verk Kl eget forbruk. Vi vil forenkle søknadsprosessene betydelig, og flyHe konsesjonsbehandlingen Kl kommunene selv.

• Sikre statlig overoppsyn med nasjonal kra[produksjon

• Fjerne grunnrenteskaHen på vannkra[

• Etablere kjernekra[verk i Norge

• Sikre lave priser på strøm i landet.

• Gjøre det enklere å modernisere eksisterende kra[verk ved å overføre konsesjonsbehandling av småkra[ Kl kommunene

• Gjøre det leHere å bygge ut småkra[verk

• Forby salg av kra[ressurser Kl utenlandske eiere

• Stanse energisamarbeid med utlandet som fører Kl høyere priser på energi innenlands

• Gradvis nerne elavgi[ene

• Regulere kablene Kl Europa

• Si nei Kl ACER og EUs nerde energipakke

7.13 Handel og reiseliv

KonservaKvt vil ivareta norsk handel og reiseliv, og seHe i verk Kltak som kan bedre næringenes vilkår når deHe er nødvendig.

En av de vikKgste faktorene for god handelsnæring er å ha Klgang Kl gode lokaler, i gode klyngestrukturer med Klgang Kl parkeringsplasser. Handel er også møteplasser for innbyggerne, og er indirekte med på å legge Kl reHe for god folkehelse. En god handelsnæring er et vikKg tjenesteKlbud for innbyggerne. Det er vikKg for handelsnæringen at bygningsmassen blir fornyet fra Kd Kl annen, og KonservaKvt vil derfor gi huseiere som har utleie Kl handelsnæring som en forretningsdri[ enklere mulighet for å fornye sin bygningsmasse. TilreHelegging for lønnsomhet skal vektlegges av den kommunale reguleringsmyndighet i slike byggesaker.

Reiselivet i Norge har en struktur av noen få store aktører, og svært mange små. Det er liten grad av samarbeid mellom aktørene. KonservaKvt ønsker å sKmulere Kl økt samarbeid, for å få frem det samlede nasjonale Klbudet som finnes innenfor reiselivsnæringen. KonservaKvt vil støHe digitale løsninger som kan samle og samordne reiselivsmarkedet.

Landbruket står i en flerposisjon som næring innenfor handel og reiseliv. De er både råvareprodusenter, men kan også være produsenter, handelsaktører og opplevelses- og desKnasjonsaktører.

• Gjøre det det enklere for huseiere med utleie Kl handelsnæringen å fornye sine bygninger, herunder rive og føre opp nye bygninger.

• Utvikle landbruket Kl en større rolle i norsk reiseliv, i det minste utvikle og utvide smaken av Norge.

• Fjerne flyseteavgi[en og andre CO2/klima-relaterte avgi[er

• Fjerne merverdiavgi[ på hotell- og reiselivstjenester i Norge

7.14 Arbeidskraffmobilitet

Samfunnets erfaringer gjennom Covid-pandemien forløste mulighetene for mange yrkesgrupper å kunne uuøre sine arbeidsoppgaver fra ulike geografiske steder. Om man er på kontoret, hjemme, på hyHa, på et hotellrom eller i arbeidsallmenninger sammen med andre spiller mindre rolle. Mange har også oppdaget muligheten for å flyHe ut av byer Kl land og bygd, uten å si opp den spesialiserte jobben man hadde i byen.

KonservaKvt vil sKmulere Kl etableringer av ulike arbeidsallmenninger (Coworkspace) i norske kommuner, slik at arbeidsmobilitet og fleksibilitet kan styrkes i norsk næringsliv. DeHe har betydning for fleksible løsninger for familien, ideutveksling mellom ulike yrkesgrupper, og økt samarbeid med internasjonale ressurser. Digitale nomader, workcaKon, eller andre ord man seHer på slik mobilitet vil KonservaKvt yHerlig sKmulere Kl. Effekten av å løse opp «tvungen bosebng» i forhold Kl arbeidsplass, er et virkemiddel for distriktene. SamKdig vil denne mobiliteten styrke reiselivsnæringen, og integrere ulike bransjer på andre og innovaKve måter.

8. Klima, miljø og naturforvaltning

Klassisk kristen forståelse legger <l grunn at jorden er skapt av Gud, og at mennesket har et forvalteransvar. Konserva<vt mener derfor vi må forvalte kloden og ressursene som finnes her på en langsik<g og bærekraffig måte, <l beste for oss selv og frem<dige generasjoner. Industriutvikling og økonomisk vekst må skje på en måte som ikke ødelegger kloden for dem som kommer e;er oss.

KonservaKvt ser det naturlig å skille mellom klimapoliKkk, miljø og forvaltning. Forvalteransvaret krever at vi holder naturen ren og omgivelsene sunne, beskaHer ressursene fornu[ig og tar vare på planter og dyr med tanke på framKden. At klodens klima blir vesentlig påvirket av menneskelig akKvitet er en tese vi ønsker et nøkternt forhold Kl. Inngripende Kltak må være fundert på forskning og fakta, ikke på ideologisk eller økonomisk moKvert akKvisme.

8.1 Klima

Doktrinen om at CO2-utslipp fra fossile energikilder fører Kl uheldig oppvarming av atmosfæren har empiriske svakheter. Klodens klima er et uoversiktlig system som gjør det vanskelig å lage troverdige teorier og modeller for endring. ObjekKv forskning kan vanskelig skille mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte endringer. Overdreven frykt for variasjoner i klima kan tvinge fram uoverveide Kltak med høye kostnader for økonomi og kultur, og bereder grunnen for overnasjonal styring på bekostning av frihet og selvstyre.

På denne bakgrunnen vil KonservaKvt trekke Norge ut av internasjonale klimaavtaler, trekke Klbake forpliktelser og avvikle eller omprioritere alle klimaKltak og bevilgninger knyHet Kl deHe formålet. Norge må tas ut av Paris-avtalen og den internasjonale handelen med klimakvoter må avvikles. Norske pengeoverføringer Kl andre land og internasjonale organisasjoner basert på klimapoliKkk må stanses umiddelbart. SkaHer og avgi[er i Norge relatert Kl det samme må avvikles, inkludert avgi[er reHet mot CO2-utslipp.

Dårlig fundert og tendensiøs klimapropaganda skal ut av skoleverk og læreplaner, og poliKsk akKvisme og ideologisk indoktrinering skal ikke forekomme i lærebøker på noe nivå.

• Skille mellom klima og miljø

• Trekke Norge ut av Paris-avtalen

• Føre en selvstendig uuormet miljøpoliKkk uavhengig av FN og andre overnasjonale enheter

• Stanse forskjellsbehandlingen av transportmidler med ulik utslippsteknologi

• Fjerne alle avgi[er og subsidier knyHet Kl CO2-utslipp

• Stanse offentlig finansiering av CO2-lagring

8.2 Miljø og forvaltning

KonservaKvt mener behovet for en ren og frisk klode må holdes fram i internasjonale fora. Vi vil derfor jobbe akKvt med internasjonale avtaler som har som mål å begrense og reversere kortsikKg og skadelig utnyHelse av naturressursene.

MiljøKltak skal ikke være tu[et på ubegrunnet frykt eller tendensiøs forskning. Særlig vil vi legge vekt på at Kltak skal være reelle og effekKve. Vi vil ikke drive med symbolpoliKkk eller Kltak som bare er egnet Kl å øke skaHetrykket eller berike bedri[er og organisasjoner som lever av miljøindustrien.

KonservaKvt ser med bekymring på all plasten som finner vei ut i havet og havner i næringskjeden. Vi vil at Norge skal ta et internasjonalt iniKaKv Kl å lage en plan for opprensking av vannveier og havområder som er rammet. Norge bør bruke en del av det nåværende bistandsbudsjeHet Kl å utvikle teknologi for å stanse flommen av plast fra verdens K største elver og vannveier ut i havet.

• Investere i gode miljøKltak og innovaKv miljøteknologi

• Ta internasjonale iniKaKv for å nerne plasten i havet

8.3 Ressursforvaltning

KonservaKvt ser posiKvt på ønsket om å gjøre kloden renere. Vi vil derfor seHe av midler Kl videre forskning på nye og rene energikilder, og utvikle samarbeid med forskningsmiljøer i andre land som er verdensledende på disse områdene.

8.3.1 VannkraW

Norges økende energibehov kan i sin helhet dekkes gjennom effekKvisering og oppgradering av eksisterende vannkra[verk. Det er betydelig mer skånsomt for natur og miljø enn å etablere nye kra[verk basert på annen teknologi, som for eksempel vindturbiner. Vi vil derfor begynne prosjektering av deHe arbeidet før andre ressurser belastes.

8.3.2 VindkraW

Selv om vi ønsker fornybare energikilder velkommen, vil KonservaKvt stanse all videre utbygging av vindturbiner på norsk jord. Både på land og Kl havs har inngrepene og skadene på natur og landskap vist seg uforholdsmessig store, og effekten kan ikke forsvare kostnaden. KonservaKvt vil forby utbygging av vindkra[ og kreve at eksisterende produsenter betaler for nerning av eksisterende anlegg. KonservaKvt vil nerne alle subsidier Kl videre utbygging av vindkra[, innKl slik utbygging er stanset. Ingen kra[krevende industri kan basere seg på kra[produksjon fra vindturbiner. Vindturbiner har lav energiteHhet, har dårlig økonomi og er mest skadelig for miljøet.

8.3.3 KjernekraW

KonservaKvt ønsker å legge Kl reHe for utbygging av kjernekra[verk. Fjell og nord gir gode etableringssteder, og det er leH å etablere slike kra[stasjoner nær industri og bosebng. Kjernekra[ har høy energiteHhet, gir god økonomi, og er bra for miljøet.

• Utrede bygging av kjernekra[verk og små modulære reaktorer (SMRer)

• Vurdere å bygge ny forskingsreaktor, slik at norsk kjernekra[kompetanse oppreHholdes

• Forske på bruk av thorium i kjernekra[verk

8.3.4 Olje og gass

KonservaKvt ønsker å finne og utnyHe alle energiressurser på norsk sokkel som kan utvinnes på en økonomisk og miljømessig forsvarlig måte. Olje og gass har høy energiteHhet og gir god økonomi. Utvinning av olje gir også andre stoffer som har stor nyHe for verdenssamfunnene, og er derfor en nødvendig ressurs. KonservaKvt vil arbeide for fortsaH olje- og gassproduksjon i Norge.

Avgi[er på olje, gass og bensin skal reduseres, og prismekanismen som knyHet prisen på bensin og diesel opp mot gassprisene skal endres.

KonservaKvt vi stanse elektrifisering av olje- og gassplamormer på norsk sokkel. KonservaKvt vil også stanse elektrifisering av Melkøya

8.3.5 Elbiler

Selv om baHeridrevne biler har posiKv effekt på lu[kvaliteten i våre største byer, ønsker vi ikke en hasKg og forsert avvikling av biler med forbrenningsmotor. Vi mener mekanismene i et friH marked vil føre fram Kl en bilpark som dekker menneskers ønsker og behov rundt bilhold. Vi vil derfor avvikle alle incenKver reHet mot å øke andelen el-biler i Norge.

• Arbeide for en langsikKg forvaltning av natur og ressurser

• Utrede etablering av atomkra[verk

• Fjerne statlig forskjellsbehandling av elektriske og fossile biler

8.4 Artsmangfold

Arter som forsvinner kommer aldri Klbake, med de uante konsekvensene det får i våre mange økosystemer. KonservaKvt vil derfor prioritere Kltak som tar vare på artsmangfoldet. Det er spesielt vikKg å ta vare på artsmangfold og ressurser i havet, da Norge har ansvar for store havområder – også i en internasjonal sammenheng. Vi vil derfor seHe strenge krav Kl sikkerhet og miljø Kl alle skip som beveger seg i norsk farvann.

Vi anser genmodifisering av planter og såkorn som en trussel mot det naturlige artsmangfoldet. Genmodifisering av planter for å tåle en større mengde av gi[ige sprøytemidler er ikke bærekra[ig. På lang sikt vil det redusere forsyningssikkerheten, skade jordsmonnet og utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. KonservaKvt vil derfor si nei Kl patentrebgheter på planter, dyr og gener.

Vi er også kriKske Kl å implementere rammer og føringer i forvaltningen som ikke har haH en bred demokraKsk behandling. Et eksempel er Agenda 2030s føringer for arealplanlegging i kommunene.

8.5 Rovdyrforvaltning

Norge har et rikt dyreliv, der mat produseres over hele landet gjennom beitebruk både på innmark og i utmark. DeHe fører Kl konflikt mellom rovdyr og mennesker. KonservaKvt ønsker å prioritere matproduksjon og annen næring der slike konflikter oppstår, og fellingsKllatelse må da gis uten unødig opphold. Bestandsmålene for kongeørn, gaupe, jerv, bjørn og ulv må bestemmes ut fra en restrikKv forståelse, og de som lever nært inn på rovdyrene må ha stor påvirkningsmulighet Kl å fastseHe disse målene.

• Arbeide for en langsikKg forvaltning av natur og ressurser

• føre en restrikKv og kontrollert rovdyrpoliKkk

• At rovdyrforvaltningen sees i et nordisk perspekKv

8.6 15-minu;ersbyer

Selv om det kan være mange prakKske gevinster med å bo i en 15-minuHersby, mener KonservaKvt det er en idé som inviterer Kl stor grad av overvåking og kontroll. Vi vil derfor avvise konseptet og sikre alle mennesker størst mulig frihet Kl å boseHe seg eHer eget ønske, bevege seg rundt og innreHe livene sine som de selv ønsker. Vi vil motarbeide alle nasjonale og overnasjonale planer som søker å overstyre menneskers frihet Kl å bevege seg, uHale seg, og forbruke slik det passer best for dem selv.

9. Samferdsel

Konserva<vt mener det er en offentlig oppgave å legge <l re;e for moderne, effek<v og trygg samferdsel over hele landet. Det gir næringslivet gode vekstvilkår, en enklere hverdag for hver enkelt av oss, og et utvidet marked for bolig og arbeid. Vi vil derfor arbeide for mer helhetlige og gjennomtenkte løsninger på infrastrukturen i Norge.

9.1 Investering i infrastruktur

KonservaKvt mener at det er klokt å satse tungt på utbygging av infrastruktur. Vi bør nå omdisponere en del av vår oljeformue fra finansplasseringer i utlandet Kl realinvesteringer i infrastrukturen her hjemme. I motsetning Kl forbruk, er deHe investeringer i fremKdig vekst og verdiskaping for hele landet. KonservaKvt vil derfor øremerke en del av den årlige avkastningen fra oljefondet Kl varig og forutsigbar investering i infrastruktur som veier, jernbane og Digitalisering.

For yHerligere å seHe fart på nødvendig infrastruktur, bør private selskaper inviteres Kl deltakelse i å bygge, drive og finansiere prosjekter gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) eller Klsvarende. DeHe vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst.

• Arbeide for mer helhetlig og effekKv samferdselspoliKkk

• KonkurranseutseHe all kollekKvtransport der det er formålstjenlig

• Sikre at anbud i offentlige konkurranser vurderes ut fra pris og kvalitet

• Arbeide for en betydelig økt investeringstakt i Nasjonal transportplan

• OppreHe et vedlikeholdsfond der avkastningen går Kl opprustning av veier og jernbane

• Stanse forskjellsbehandlingen av transportmidler med ulik utslippsteknologi

9.2 Vei og bilhold

Trygge og hensiktsmessige transportløsninger er nødvendig for både næringsliv og private. KonservaKvt ønsker en betydelig økning i budsjeHene Kl veibygging, og målet må hele Kden være å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effekKvt transportsystem. Vi mener det er tvingende nødvendig å få på plass en overordnet motorvei- og jernbaneplan for hele landet.

Det skal ligge fast at all infrastruktur skal bygges og dimensjoneres for fremKden, for best mulig fremkommelighet, sikkerhet og samfunnsøkonomi. I planleggingsprosesser må realisKske trafikkprognoser legges Kl grunn, slik at infrastrukturen dimensjoneres i tråd med reelle behov.

KonservaKvt vil styrke kampen mot rus i trafikken. Dagens promillegrense må oppreHholdes både på land og Kl sjøs. Sikkerhet må prioriteres, særlig langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idreHshaller og lignende.

• Ta hensyn Kl folks behov for bil både i byer og på landsbygda

• Øke vrakpanten i en Kdsbegrenset periode for å fornye bilparken

• At riks- og stamveineHet må sikres med krabbefelt og skikkelige forbikjøringsmuligheter, og det må i større grad satses på fysisk skille mellom kjøreretningene

• SeHe opp MC-vennlige underskinner på rekkverk i farlige svinger

• Styrke arbeidet med ras- og skredsikring som en konsekvens av naturlige klimaendringer

• Øke bredden på veiskulder for å gi plass Kl sykkelfelt i byer og teHsteder

9.3 Veiprising

KonservaKvt vil finansiere all veibygging over statsbudsjeHet, uten bruk av bompenger eller veiprising. Vi vil derfor avvikle bompenger som finansieringsform, og ikke godkjenne nye prosjekter basert på denne ordningen. InnKl deHe kan realiseres, ønsker KonservaKvt at disse inntektene skal være øremerket Kl samferdselsformål.

Veiprising bør på ingen måte erstaHe bompenger som finansieringsform. Ordningen forutseHer en grad av overvåking som kan være et inngrep i reHen Kl privatliv eHer de europeiske menneskerebghetene. Blir ordningen innført, vil KonservaKvt kreve at det innføres strenge regler for utlevering av slike data i straffesaker. Innsikt begrenses Kl så få som mulig, og det kreves reHens kjennelse for å få slike data utlevert.

• Redusere avgi[ene knyHet Kl drivstoff og bilhold

• Avvikle bruk av bompenger i Norge

• Si nei Kl veiprising

• Gradvis nerne trafikkforsikringsavgi[en

• Se på mulighetene for å gjøre ferger KlknyHet riksveier i Norge graKs

• Avvise bruk av rushKdsavgi[er og Klsvarende for å regulere bilbruk

9.4 Kollek<vtransport

KollekKvtransporten er vikKg, særlig i byene, og KonservaKvt vil satse på raskere framkommelighet, god Klgjengelighet og lavere priser. KollekKvKlbudet må også gjøres mer Klgjengelig for personer med ulike funksjonshemninger. Ordningen med ungdomskort og studentrabaH bør videreføres og utvides Kl å gjelde flere transporblbud.

Langs kysten vår er et godt fergeKlbud svært vikKg. KonservaKvt vil prioritere frekvens og kapasitet.

• Sikre et fortsaH godt kollekKvKlbud i Norge

• Ha flere graKs parkeringsplasser ved knutepunkter for kollekKv transport

9.5 Lufffart

KonservaKvt vil arbeide for at kortbaneneHet for fly har gode rammevilkår, og at flyruter er Klpasset behovet Kl næringsliv og innbyggere.

Flytrafikken står for en liten del av klimagass-utslippene i Norge, og vi ønsker ikke en særnorsk avgi[ som virker konkurransevridende i forhold Kl europeisk lu[fart. Norge er et land med store avstander, og vi trenger både rimelige flybilleHer og lokale flyplasser for å sKmulere næringslivet i distriktene. Vi ønsker at flyseteavgi[en tas bort for å sKmulere bosebng og verdiskaping i hele landet.

• Sikre konkurransen i lu[farten

9.6 Jernbane

KonservaKvt mener at jernbanen er en helt sentral del av norsk samferdsel som binder de ulike delene av landet sammen. Jernbanen utgjør en vikKg del av vår distriktspoliKkk.

KonservaKvt vil ha en langsikKg og reell satsing på jernbane som et miljøvennlig og trafikksikkert transportmiddel. Det er nødvendig med betydelige investeringer i Jernbaneverkets infrastruktur med dobbeltspor på vikKge strekninger. Vi ønsker at jernbaneneHet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedykKg.

KonservaKvt støHer InterCity-utbyggingen. Denne må gjennomføres raskt med oppgradert standard Kl dobbeltspor. Det må også legges opp Kl å bygge ut og ruste opp jernbanen rundt større byområder i Norge.

• Satse mer på jernbane, både Kl persontransport og godstransport

• Sikre Klstrekkelig vedlikehold av jernbaneneHet

• Bygge ut InterCity-neHet på Østlandet. Vi vil ha et godt kollekKvKlbud som kan leHe presset på veineHet rundt de største byene

• Gi statlig fullfinansiering Kl utbygging av bybanen i Bergen

• Beholde flytoget som eget selskap

9.7 Godstransport

KonservaKvt mener det må lages en nasjonal plan for godstransport i Norge, både med tanke på jernbane, veier og havner. Det er vikKg å sikre gode omlasKngspunkter i terminaler, og flere lange krysningsspor vil legge bedre Kl reHe for godstransport over lange avstander via jernbane. Vi vil også legge Kl reHe for at større deler av godstransporten kan gå på jernbane og sjøveien. Vi vil derfor satse betydelig på ny infrastruktur og strategisk plasserte knutepunkter.

• Legge bedre Kl reHe for godstransport over lange avstander, blant annet med flere lange krysningsspor

• Tilpasse jernbanens knutepunkter for annen infrastruktur

• KonkurranseutseHe dri[s- og vedlikeholdsakKviteter på vei- og jernbaneneH

• Demme opp for ulovlig kabotasje av utenlandske kjøretøy i Norge

• Styrke kontrollen av utenlandsk tungtransport på norsk jord

10. Media og kommunikasjon

Konserva<vt mener det er en offentlig oppgave å bygge ut moderne og stabil infrastruktur som legger <l re;e for vekst i næringslivet og god kommunikasjon mellom innbyggerne. Det er derimot ikke en statlig oppgave å levere tjenester som beny;er denne infrastrukturen. Vi mener derfor telefoni, ne;baserte tjenester og kringkas<ng hører det private næringsliv <l, og skal overlates <l markedet på like vilkår.

10.1 NRK

I en Kd med mange kommersielle aktører i eteren er det mange gode grunner for å oppreHholde en reklamefri allmennkringkasKng. KonservaKvt mener likevel at Kden har løpt fra denne ordningen.

Statskanalen har vært flibg brukt som redskap for bygging av nasjonalfølelse og samhold, men deHe har også giH grunnlag for poliKsk ensrebng. KonservaKvt mener at det er bliH mindre legiKmt med en statsfinansiert løsning når de aller fleste moHar signaler også fra andre kanaler. KonservaKvt vil derfor selge NRK og avvikle alle overføringer Kl kringkasKng via skaHeseddelen.

• Selge NRK og nerne den statlige finansieringen helt

• Harmonisere lover og regelverk slik at alle medier likebehandles uavhengig av teknologisk plamorm

• Åpne for poliKsk og religiøs reklame i alle etermedier

• Forby reklame som spiller på sex og vold, og reklame reHet mot barn og pengespill

10.2 Aviser, publikasjoner og sosiale medier

KonservaKvt mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for et levende og velfungerende demokraK. Pressen kikker makten i kortene, og er med og danner opinion i befolkningen. UanseH teknologisk plamorm må pressen forbli bred, sterk og uavhengig av offentlig styring og kontroll.

PressestøHen i Norge har som uHalt hensikt å sikre mangfoldet i pressen, ved å understøHe mindre aviser som trues av store aktører i siH marked. PressestøHen fungerer godt for lokalaviser i små kommuner, men er Kl hinder for innovasjon og utvikling i større medieorganisasjoner. KonservaKvt vil avgrense pressestøHen Kl mediebedri[er som er etablert i kommuner med mindre enn 15000 innbyggere, og som har egen kommune med Klstøtende kommuner som nedslagsfelt. Mediebedri[en skal ha redaktør, og all journalisKsk produksjon og innhold skal være salgsreHet.

• Likebehandle dagsaviser og ukepresse med hensyn Kl momsregler

• Fjerne pressestøHen for riks- og regionsaviser

• Innføre skaHeleHe som gjelder likt for alle aktører i markedet

• Utrede mulighet for aldersgrense for bruk av sosiale medier

• Sikre mangfold i eierstruktur i norske mediehus

10.3 Digitalisering

KonservaKvt er posiKve Kl at det offentlige Klbud digitaliseres. Vi ønsker imidlerKd å oppreHholde manuelle ruKner og papirbaserte informasjonsKlbud for dem som har spesielt behov eller ønsker det. Bruk av IKT skal ikke være tvang.

Digitale løsninger gir enklere innhenKng og systemaKsering av personlige opplysninger som er sårbare for uKlsiktet bruk og spredning. Det er derfor vikKg med tydelige og restrikKve regler for hva slags opplysninger som kan samles inn av hvem, og hvordan de kan brukes. KonservaKvt er posiKve Kl de uHalte intensjonene i GDPR-loven, og vil sikre at disse blir eHerlevd på alle arenaer i samfunnet. SensiKve opplysninger vitale for norsk sikkerhet skal lagres innenfor landets grenser under norsk kontroll.

10.4 Digital iden<fikasjon

De digitale løsningene skaper distanse mellom person og organisasjon. Tidligere kunne man få lån i banken bare ved å møte opp og vise seg fram. Saksbehandler kjente både deg og din familie, og kunne gjøre sine vurderinger ut fra relasjonskompetanse. DeHe forsvinner i den digitale verden, og formalkravene er økende. DeHe uuordrer også digital idenKfikasjon av enkeltmenneske.

KonservaKvt vil sikre at mennesket eier sin egen idenKtet, og at det ikke blir KlsidesaH eller lagt under digital idenKtet.

Det skal ikke under noen omstendighet kunne kreves at digital teknologi eller digital idenKfikasjon skal seHes inn i kroppen. Biologisk idenKfikasjon skal avgrenses Kl fingeravtrykk eller skanning av iris. Bruk av DNA skal avgrenses Kl medisinsk bruk eller i forbindelse med kriminelle handlinger.

I en digital Kd skal det også være mulig å kunne operere i samfunnet ved kjøp og salg uten at deHe skal spores digitalt. Handel ved kontanter og byHe skal enkelt kunne uuøres uten offentlig sporing og deltaking. Kontanter skal være et tvungent betalingsmiddel for alle som selger varer og tjenester, både private og offentlige. KonservaKvt seHer det personlige menneske sin frihet høyt, og sentralisert digital valuta skal ikke kunne bryte inn i deHe prinsipp. Det skal ikke være rom for å «programmere» penger, slik at deHe kan overstyre det private næringsliv eller individets frihet Kl konsum.

KonservaKvt vil også forby all bruk av ansiktsgjenkjenning i sannKd i alle offentlige sammenhenger, og legge strenge begrensninger alle typer overvåking som gjør bruk av kunsKg intelligens.

• SKmulere digitaliseringen av offentlige Klbud og tjenester

• Standardisere nasjonale digitale løsninger og plamormer for ulike offentlige sektorer

• Sikre Klgang Kl alle offentlige tjenester, også Kl de som ikke bruker datamaskin

• Sørge for at personvernet ivaretas, også i en elektronisk hverdag

• Begrense systemaKsk innhenKng og lagring av data om enkeltpersoner

• Regulere videresalg av opplysninger om forbrukeres kjøpsvaner

11. Helse og sosial

KonservaKvt vil ha et privat og offentlig helsevesen som seHer pasienten først, en folkehelsepoliKk som moKverer Kl egenansvar, og en ernæringspoliKkk som er helsefremmende. KonservaKvt mener at ansvaret for egen helse primært ligger hos den enkelte innbygger. Sunne og friske borgere er fundamentet for et sterkt og bærekra[ig Norge. Det offentlige skal sikre at alle i Norge har Klgang Kl nødvendige og relevante helsetjenester gjennom KlreHelegging for privat og offentlig tjenesteKlbud. Helse angår alle uavhengig av kvaliteten på helsen hver enkelt av oss har og hvordan vi opplever den i våre liv. I Kllegg er helsesegmentet et samfunnsansvar siden vi trenger pleie- og behandlingsinsKtusjoner hele livet, enten selv eller for noen nærstående.

11.1 Forebygging og folkehelse

Økt fokus på fysisk akKvitet bedrer folkehelse og reduserer utenforskap. Vi skal allokere ressurser Kl idreHslag, frivillige organisasjoner og lavterskel Klbud.

• Fremme sunne matvalg ved blant annet å redusere ultraprosessert mat og sukkerholdige produkter i skolen og offentlige insKtusjoner

• SKmulere Kl økt forbruk av sunn og næringsrik mat og nerne avgi[er på disse

• Øke informasjonen rundt ernæring, søvn og psykisk helse

• Ha uuørt uavhengige granskinger av helsemyndighetens pandemirespons i eHerkant av pandemien i 2020-2022 og eHer alle kommende pandemier

11.2 Re; <l helsehjelp

KonservaKvt arbeider for en helsetjeneste som yter hjelp Kl dem som trenger det når de trenger det. Hjelpen må forankres faglig innenfor ulike profesjoner basert på oppdaterte, troverdige forskningsresultater samt øvrig kunnskapsKlfang. Lovverket pålegger også at helsetjenesten utvikler individuell plan og en koordinator for behandlingen dersom pasientens behov omfaHende. Det er et mål å gi Klnærmet lik Klgang Kl helsetjenester i hele landet.

KonservaKvt følger LEON prinsippet lagt på vei, om at undersøking av behandling av pasienter skal gjennomføres på laveste effekKve nivå i helsetjenesten. For kommuner som deler samme bo- og arbeidsmarkedsregion vil vi oppmuntre Kl interkommunalt samarbeid. Uuordringen ligger i de områder hvor reiseKd og Klkomst Kl pasienter er krevende. Slike områder ligger langs kysten, og i nordlige deler av landet. I slike områder må det beste for pasienten råde.

KonservaKvt ønsker å etablere en NOU om nasjonal beredskap for akuHmoHak, bløtkirurgi, fødeKlbud, og beredskap ved masseskade.

11.3 Et helsevesen hvor pengene følger pasienten

KonservaKvt vil redusere byråkraK, delegere ansvar og nerne regionale helseforetak. Vil vi sikre effekKv ressursbruk Kl det beste for pasienten. For å oppnå effekKv ressursbruk vil vi øke samarbeidet mellom offentlig og privat helsevesen, deHe vil redusere venteKder og øke tjeneste Klbud. KonservaKvt vil styrke førstelinjetjenesten for å avlaste sykehusene og sikre raskere behandling. Vi vil endre arbeidsforhold for helsepersonell slik at uuørelse av arbeid er i samsvar med sKlling og utdannelse.

• Gi pasienten mulighet Kl friH behandlingsvalg

• La pengene følge pasienten

11.4 Sykehus

Staten skal finansiere spesialisthelsetjenesten. Det er avgjørende at sykehusene har Klstrekkelig kapasitet, kvalifisert personell og nødvendig utstyr. Ventelister, underbemanning og manglende kapasitet gjør at innbyggerne ikke får behandling når behovet foreligger. DeHe medfører store personlige og samfunnsmessige konsekvenser, herunder lange sykemeldinger, følgeskader, tap av inntekt for individ og samfunn, store psykiske belastninger, utenforskap, samt store kostnader. For å reH opp i forholdene vil vi effekKvisere helse Norge. KonservaKvt vil gi pasienten friH valg av behandlingssted.

Et effekKvt helsevesen medfører økning av sKllingstyper for derved å frigi helsepersonell Kl sine primære funksjoner.

• Sikre at ventelistegaranKene for behandling blir fulgt

• Gjeninnføre reHen Kl friH sykehusvalg

• Bygge nyH sykehus i Alta

• Vi ønsker et teH samarbeid med universiteter i Norge og internasjonalt for å sikre høy kvalitet på spesialistutdanninger

• Pasienten skal ivaretas ved reduksjon i venteKd

• Offentlig og privat samarbeid er nødvendig for effekKv utnyHelse av ressursene

11.5 Psykisk helsehjelp

Psykisk helse er en nedprioritert tjeneste i helsesektoren. På det laveste nivå vil gode familiestrukturer, gode venner og omsorg fra kirke og frivillige organisasjoner være rikKg sted å få sin omsorg. Hvordan mennesker har det med hverandre er en stor bidragsyter for psykisk helse.

For de som trenger helsepersonell har de psykisk syke bliH flyHet stadig nærmere en kommunal tjeneste, hvor spesialisthelsetjenesten har bliH avkortet. For de psykiatrisk helstrengende har disse i stor grad bliH en kasteball mellom kriminalomsorgen og psykiatriske korbdsplasser. KonservaKvt ser at det er behov for å gjenoppbygge en struktur av psykiatriske langKdsplasser for de mest alvorlig syke. En del domfellelser skal gå Kl egnet psykisk helsevern, ikke soningssenter.

Det er vikKg å jobbe målreHet med å forebygge psykiske helse - og lidelser.

• Øke kapasiteten slik at mennesker som trenger psykisk helsehjelp får nødvendig behandling

• At psykiatriske pasienter skal få benyHe seg av godkjente behandlingsKlbud i utlandet når Klsvarende Klbud ikke finnes i Norge

• At det blir ført kontroll med at gjeldende lover og regelverk blir fulgt opp i kommunene

• Bedre samarbeidet mellom førstelinjetjenesten (kommunen) og andrelinjetjenesten (spesialisthelsetjenesten)

• Senke medisinsk overforbruk i hele helsesektoren

• Gjeninnføre friH brukervalg der private og offentlige aktører sKller likt

11.6 «Glemte» pasienters behov for helsehjelp

KonservaKvt ser med bekymring på at enkelte pasientgrupper føler seg glemt eller overseH, noen ganger på grunn av svak kompetanse eller uenighet om diagnose. Eksempel på deHe er mennesker med nakkeskader eller ME. Vi ønsker økt satsing på bedre diagnosKkk, noe som for mange utløser rebgheter fra forsikringsselskaper og NAV. I slike Klfeller ønsker vi vurderinger fra et fagråd som er sammensaH av uavhengige eksperter på det aktuelle området.

• La pengene følge pasienten, så pasienter friH kan velge behandlingssted (rebghetsbasert stykkprisfinansiering)

• Øke investeringsKlskuddet så det blir lønnsomt for kommunene å bygge sykehjemsplasser

11.7 Tannhelse

KonservaKvt ser tennene som en del av kroppen. Dårlig tannhygiene kan være årsak Kl utvikling av annen sykdom, og derfor er det vikKg med godt forebyggende arbeid. Derfor vil vi at tannhelsetjenesten skal legges inn under den allmenne helsetjenesten, og at tannpleie blir uuørt med en nærmere bestemt egenandel.

For personer som ikke har inntekt, eller som har inntekt under 60% av medianinntekt, skal tannhelsetjenesten være graKs.

11.8 KAD og kommunal helsetjeneste

Det er vikKg at utskrivningsklare pasienter så raskt som råd blir flyHet ut av spesialisthelsetjenesten og videre Kl annen kommunal eller privat omsorg. I de områder der flere kommuner er i samme bo- og arbeidsmarkedsregion vil KonservaKvt sKmulerer Kl interkommunalt samarbeid om KAD (Kommunale akuHe døgnplasser), før overføring Kl annen kommunal eller privat omsorg.

Så langt det er mulig bør en pasient ha så nær kontakt med familien som mulig, gjerne boende hjemme med hjelp og støHe fra hjemmetjenesten. I de Klfeller deHe ikke er mulig, skal kommunen utvise omsorg på en slik måte at menneskeverdet blir ivaretaH, samt både kvalitet i helsepleie og sosial omgang. KonservaKvt vil prøve ut nye måter å organisere bosituasjon for pleietrengende. Både Nederland og Finland har prøvd ut nye metoder som er verdt å hente erfaringer fra.

11.9 Eldre og pleietrengende

KonservaKvt mener at landets borgere skal ha samme reH Kl å få nødvendig og forsvarlig helsehjelp uavhengig av alder, økonomi og hvor i landet du bor. Alle eldre må få den hjelpen de trenger, både for å bo hjemme så lenge som mulig, men også når de blir for syke og skrøpelige for å klare seg hjemme.

KonservaKvt er posiKv Kl bruk av teknologi for å sikre en god hverdag, trygge fred og ro under naHens søvn, og sikre at pasienter ikke går seg bort. I så stor grad som mulig skal teknologi brukes Kl å gi pleietrengende en opplevd frihet.

KonservaKvt vil sikre individuell Klpasning på alle arenaer innen eldreomsorgen. De eldre skal ikke medisineres Kl en unødig passiv Klværelse, men Klbys inspirerende og helsefremmende akKvitet Klpasset den enkeltes interesser og evner. Kvaliteten på mat og drikke skal være god, og av en slik karakter at pårørende gjerne kjøper samme mat og spiser sammen med de pleietrengende.

11.10 Forbud mot totalitære <ltak og diskriminering på medisinsk grunnlag

KonservaKvt ser med bekymring på at StorKnget har vedtaH endringer i smiHevernloven, som gir staten anledning Kl nye nedstengninger, isolering, vaksinepress og sanksjoner mot uvaksinerte. KonservaKvt krever reversering av disse endringene i smiHevernloven.

Helsepersonell trenger et sterkt vern i de Klfeller der de ønsker å varsle om, eller nekte å uuøre dårlig medisinsk begrunnede prakKser. Myndighetene skal ikke kunne true helsepersonell med å trekke Klbake autorisasjon eller med oppsigelser for å presse den enkelte Kl taushet. Ved nye pandemier anbefales myndighetene å følge den praksis Norge har haH i en årrekke ved epidemier: Syke og sårbare personer i risikogrupper blir isolert. Resten av befolkningen som er frisk lever videre som normalt. Tiltakene må sees i forhold Kl virusets virulens og mortalitet. Kjente effekKve allmennprevenKve anKvirale medikamenter skal ikke holdes Klbake fra befolkningen. Leger skal få Kllatelse Kl å granske sykdomsforløpet hos sine egne pasienter, når et nyH virus oppstår, fremfor å blindt følge WHOs råd.

• Reversere endringene i smiHevernloven vedtaH i 2023

• Utrede om helsepersonell behøver en bedre reHslig beskyHelse mot negaKve konsekvenser i Klfeller der de vil nekte å uuøre, varsle om, eller protestere mot en dårlig medisinsk praksis

• Stykkprisfinansiere alders- og sykehjemsplasser (pengene følger bruker)

• Kreve at alle på alders- og sykehjem har lovfestet reH på enerom

• Øke investeringsKlskuddet så det blir lønnsomt for kommunene å bygge sykehjemsplasser

• Gjøre det enklere for private å bygge alders- og sykehjem

• Sikre en helhetlig kjede i eldreomsorgen

• Fjerne trygdesamordningen for ektefeller

• Gi alle som trenger det trygghetsalarm, uavhengig av økonomi

• Sikre individuell Klpasning, både i hjemmet, i rehabilitering og på insKtusjon

• Sikre trygghet og forutsigbarhet gjennom individuell plan

• Fjerne egenandeler for helsetjenester og sosiale tjenester Kl mennesker med inntekt under fabgdomsgrensen

• Innføre minimumskrav Kl norsk språk for alle som jobber med pasienter i helsevesenet

• At ektepar, der den ene av helsemessige grunner må flyHe på insKtusjon, skal kunne bo sammen om de ønsker det.

• Kreve samtykke fra pasienter ved pleie av et annet kjønn

• Sikre friH brukervalg

• Sikre flere sykehjemsplasser

• LikesKlle private og offentlige tjenester

• Ha flere hender i eldreomsorgen

• Sikre god matkvalitet

11.11 Rehabilitering

KonservaKvt ser på langKdsplasser innenfor rehabilitering som et vikKg ledd i den totale helse og omsorgssektoren. Flere slike insKtusjoner har bliH lagt ned de siste årene, noe som på sikt vil både øke de offentlige helseutgi[ene, og gjøre livet Kl enkeltpasienter og deres familier dårligere. DeHe gir også svekket folkehelse.

11.12 IKT i helse

Innføringen av Helseplamormen i Helse Midt-Norge vitner om behovet for et samordnet IKT-system for hele landet. Bruk av ulike systemer gir uuordringer for den sømløse dialogen som KonservaKvt ønsker mellom ulike helseaktører, både statlige, kommunale og private.

Norge er et lite land, og KonservaKvt vil gjennomføre en NOU for å vurdere hvordan en felles nasjonal løsning for IKT i helse kan utvikles.

11.13 NAV

For KonservaKvt er arbeidslinjen er det førende prinsippet for NAV, norsk bosted er prinsippet for utbetaling av sosialstøHe, og opptjent pensjon gir alle friheter. Fullt opptjent pensjon er noe man får ved å følge arbeidslinjen over Kd, og ikke et gode man blir giH. Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) startet opp i 2006, da arbeidskontoret, sosialkontoret og trygdekontoret slåH sammen. Denne samorganiseringen har fortsaH noen uuordringer, og det er behov for en bedre helhetlig poliKkk. Det kunsKge skillet mellom kommunalt og statlig KlseHe i samme organisasjon må bort, og organisasjonen må forbedres i forhold Kl brukerservice. Bedre digitale løsninger skal automaKsk gi borgere sine rebgheter, men den avanserte kontakten bør i større grad være personlig.

• Ha klarere vilkår for, og kontroll med, sosialhjelp og trygdeytelser

• Koble kontantytelser innen velferden opp mot tjenester og Kltak der det er mulig

• Innføre Klpasset akKvitetsplikt for sosialhjelpsmoHakere

• Innføre et øvre tak på hvor mye man kan få i samlete sosiale ytelser

• Stramme inn sykelønnsordningen

• Innføre karensdager ved sykefravær

• Gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe

11.14 Rusomsorg og forebygging

KonservaKvt ser med bekymring på den utstrakte bruken av rus i Norge, og særlig økt bruk av sterke narkoKske stoffer. Vi ser det som avgjørende at færre begynner å bruke illegale rusmidler, og at de som ruser seg får hjelp før misbruket rekker å ødelegge liv, helse og familierelasjoner.

KonservaKv vil ikke ha en dogmaKsk Klnærming Kl denne problemaKkken. Vi mener målet om redusert bruk av rus er det vikKgste, og vil løpende evaluere virkemidlenes effekt. SamKdig tror vi at en tydelig tale i lovverket, men påfølgende fullmakter Kl PoliKet, vil gi rikKge signaler Kl samfunnet som helhet. DeHe vil også støHe foreldre og foresaHe i å skape gode holdninger hos barn og unge.

KonservaKvt vil etablere en helhetlig ruspoliKkk, og legge Kl reHe for en uavbruH kjede av omsorgspunkter for de rusavhengige. Forebyggende arbeid og adekvat behandling for de som er rusavhengige bør være et uavbruH samspill mellom familie, slekt, venner, skole, nærmiljø, frivillige organisasjoner, kirker, NAV, helse- og sosialvesen, barne-/familievern, PoliK, Kriminalomsorgen og andre organisasjoner.

KonservaKvt mener at private og frivillige aktører har en vikKg rolle å fylle både i forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid. Vi vil derfor gi stor frihet Kl å utvikle Klbud som er Klpasset hver enkelt bruker, og legge Kl reHe for at insKtusjoner som kan vise Kl gode resultater får gode arbeidsvilkår. Vi vil kreve at alle som får Kldelt offentlige midler må dokumentere effekten av behandlingen.

• FortsaH kriminalisere både bruk, besiHelse og omsetning av illegale rusmidler

• Styrke poliK og tollvesen i kampen mot innføring av narkoKka

• Legge vekt på forebyggende Kltak på alle samfunnsnivåer

• Arbeide for at overdosedødsfallene blir redusert

• At rusavhengige friH må få velge behandlingssted innenfor definerte økonomiske rammer

• I størst mulig grad bruke behandling framfor fengsling av rusmisbrukere

• Legge Kl reHe for at flere aktører utenfor helseforetakene kan ta imot fanger Kl §12-soning

• Vurdere økt bruk av tvangsKltak mot svært unge i Kdlig fase av misbruk

• Oppdatere barnevernsloven i forhold Kl barn som bruker narkoKka

• Kreve at alle som får Kldelt offentlige midler Kl bruk i rusbehandlingen må dokumentere effekten av behandlingen

• Holde fast ved målet om full rusfrihet, også for pasienter under legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

11.15 Alkoholpoli<kk

De fleste i vårt samfunn nyter alkohol innenfor det som kan defineres som «nærings- og nytelsesmiddel». En økende andel har et misbruk, som utvikler seg Kl å bli et samfunnsproblem. Uvebg bruk av alkohol er den bakenforliggende årsaken Kl ulykker i trafikken, blind vold, ødelagte familier, sykdom og Kdlig død. Selv om de fleste håndterer siH forbruk uten problemer, ligger det Kl poliKkken å gjøre Kltak overfor dem som ikke klarer deHe.

KonservaKv vil videreføre ordningen med et statlig Vinmonopol, for å begrense Klgangen og redusere forbruket. Et monopol skal ikke kunne bruke boikoH som poliKsk virkemiddel.

Et menneske som gjennom siH lange liv har drukket alkohol Kl mat og hygge, skal ikke minste denne muligheten selv om man kommer inn under statlig- eller kommunal omsorg. Alt med måte, og denne regningen tar de selv.

• OppreHholde Vinmonopolet som regulerende instans

• Håndheve vilkårene for skjenkebevillinger strengt

• Vinmonopolet skal ikke brukes Kl poliKsk akKvisme, som boikoH

• Ha differensierte stengeKder for skjenkesteder i større byer

• At det ikke skal serveres alkohol på offentlige arrangementer der barn er Kl stede

• At det skal bli leHere for gårdsbryggerier o.l. å servere og selge egne produkter

11.16 Pensjonister

KonservaKvt ser på våre eldre som en ressurs som må få være en akKv og byggende del av samfunnet, så lenge de ønsker og orker. Vi vil derfor gi dem større frihet Kl å delta i arbeidslivet uten å miste den pensjon som de har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. EHer endt pensjonsalder er det opp Kl både pensjonisten og arbeidsgiver Kl å finne frem Kl gode løsninger for begge parter. Tilsebngsforholdet vil kunne leHere opphøre dersom én av partene ønsker deHe, men da med 3 måneders varsel. KonservaKvt vil nerne all skaH på alderspensjon, og gi alle pensjonister anledning Kl å tjene penger uten avkortning på opparbeidet pensjonsrebghet.

Ingen pensjonister skal ha en alderspensjon som ligger under fabgdomsgrensen. For kvinner skal arbeidsKd hjemme med små barn under skolealder gjelde i pensjonsberegningen.

• At for gi[e og samboende pensjonister skal grunnpensjonen bli 100% av grunnbeløpet

• At alderspensjonen ikke skal underreguleres med 0,75% av grunnbeløpet

• At pensjonister med statspensjon skal kunne jobbe like mye som pensjonister i det private uten avkortning i pensjonen

• Gi alle pensjonister anledning Kl å tjene penger uten avkorKng av opparbeidet pensjon

• Gi hjemmeværende foreldre opptjening i folketrygden

12. Barne- og familievern

Konserva<vt mener det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barn den tryggheten og omsorgen de skal ha. Når de;e svikter, trenger vi et kompetent barnevern som kan gripe inn <l besky;else for barnet. De;e må imidler<d skje med lavest mulig konfliktnivå, og all<d med familiens gjenoppre;else som mål. Vi vil legge ned det eksisterende barnevernet <l fordel for et familievern med fokus på hjelp og gjenoppre;else av familien.

12.1 Familiefokus

Foreldrene har det primære ansvaret for sine barns oppvekst og utvikling. En offentlig inngripen må derfor søke å være midlerKdig i siH vesen, og det primære målet for Barnevernet må være å bevare eller gjenoppreHe familien som et trygt, harmonisk og velfungerende sted for både barn og foreldre. Fokuset må være å bevare familien samlet gjennom hele Kltaksprosessen, Kl foreldrene igjen kan gi nødvendig omsorg. Vi mener derfor det er naturlig å tenke på Barnevernet som et familievern, som ikke seHer foreldre og barn opp mot hverandre, men ser helheten og søker å finne en samlende vei videre for hele familien.

Alle nødvendige Kltak skal være så lite opprivende som mulig for barnet, og den uHalte hensikten skal være å løse problemene, slik at barnet kan forbli hos foreldrene, eller Klbakeføres Kl disse så fort det er forsvarlig. Situasjonen skal altså avhjelpes i hjemmet med mildeste form for Kltak for å løse problemene. Ved omsorgsovertagelse skal den traumaKske belastningen for barn og foreldre anerkjennes og tas på alvor gjennom hele prosessen.

• Endre fokuset fra barnevern Kl familievern

• Lovfeste mer objekKve kriterier for å ta barn vekk fra foreldrene

12.2 Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp skal være bærende i et nyH familievern. Barnet er et produkt av mor og far, med en emosjonell Klknytning gjennom felles gener, og spesielt Kl mor gjennom svangerskap, fødsel og amming. Biologiske røHer er også vikKg for utvikling av idenKtet og Klhørighet. Der barn må seHes under andres omsorg, skal Barnevernet først lete eHer omsorgspersoner i barnets nære krets, for eksempel besteforeldre, tanter og onkler eller venner av familien.

Familieråd skal benyHes når det er mulig. DeHe gjør inngrepet mindre opprivende for alle, og veien Klbake Kl kjernefamilien enklere. Der det er tjenlig for barna, skal søsken allKd holdes samlet.

Ved omsorgsovertagelse skal hjem med både mor og far foretrekkes, og religiøs Klhørighet skal ivaretas. Likekjønnede par skal ikke benyHes som fosterhjem.

• I større grad involvere storfamilien

12.3 Barnekonvensjonen

Barnevern skal utøves i tråd med det biologiske prinsipp, det mildeste inngreps prinsipp og prinsippet om barnets beste - definert i Barnekonvensjonen som respekt for barnets idenKtet, religion, kultur, familierelasjoner og beskyHelse mot vanskjøtsel, samt familiens reH Kl respekt for privatliv, familieliv og hjem.

12.4 Uavhengige sakkyndige

Sakkyndige må på alle måter være uavhengig av systemet de skal gi råd Kl, også økonomisk. De skal derfor ikke få sine oppdrag direkte fra Barnevernet eller KlknyHede aktører. KonservaKvt mener de bør være ansaH av Barne-, likesKllings- og inkluderingsdepartementet, og ha fast lønn som ikke påvirkes av uuallet i enkeltsaker.

12.5 Re;slig kjennelse før akugltak

Barn skal ikke nernes fra foreldrene gjennom et akubltak uten at det står om liv og helse. I slike Klfeller skal det foreligge en reHslig kjennelse fra en vakthavende dommer, basert på en selvstendig vurdering av grunnlaget. Denne kan innhentes via telefon når akubltak synes nødvendig. Innen 24 Kmer skal reHen avgjøre om barnet kan Klbakeføres uten fare for liv og helse, eller om det må nernes fra hjemmet i påvente av videre saksgang.

• Innføre et krav om en kjennelse fra en vakthavende dommer før akubltak

• Gi familien reH Kl juridisk bistand Kdlig i behandlingsprosessen

12.6 Bekymringsmeldinger

KonservaKvt ser med bekymring på at opprivende Kltak utløses på bakgrunn av anonyme bekymringsmeldinger. Anonyme bekymringsmeldinger skal avskaffes. Opplæring av førstelinjetjenesten i lovens krav om meldeplikt hvor vilkårene for omsorgsovertagelse må være oppfylt når meldeplikten inntrer og taushetsplikten KlsideseHes.

12.7 Omorganisering

Dagens Barnevern skal deles i to, med en familietjeneste og en påtalemyndighet som langt på vei skal jobbe uavhengig av hverandre.

• Familietjenesten skal, når det er nødvendig og ønsket, hjelpe familiene og seHe dem i stand Kl å ta vare på sine oppgaver.

• Påtalemyndigheten for barn og ungdom skal kunne gripe inn ved fare for liv og helse, dog eHer kjennelse fra uavhengig dommer. Omsorgsovertagelse og straffeforfølgelse skjer kun i tråd med poliKfaglig vurdering av straffeprosessloven og eHer straffeprosessens regler.

Den reHslige behandlingen av barnevernssaker flyHes fra forvaltningsorganet Fylkesnemda Kl domstolsorganet TingreHen. DeHe vil sikre en rask og rikKg avgjørelse, og utløse reHssikkerhet som ved straffeforfølgelse. Domstolene er underlagt EMKs krav om Klgang Kl reHsbehandling innen rimelig Kd, samt prinsippet om likeverdige parter. Det sikrer alle juridisk hjelp fra sakens start.

Barnets stemme skal høres gjennom et kvalitetssikret system. For å ivareta barnets partsrebgheter og reHssikkerhet bør samtaler foretas eHer modell som i straffesaker hvor barn intervjues på Barnehus med lyd- og bildeopptak.

KonservaKvt vil sikre åpenhet i barnevernssaker ved åpen reHsbehandling i tråd med Grunnlovens paragraf 95. Alle reHsforhandlinger skal dokumenteres gjennom lyd- og bildeopptak.

12.8 Kompetanseheving

KonservaKvt vil styrke den faglige kompetansen Kl barnevernspedagoger, og overlate mindre Kl skjønn og personlig egnethet. Det skal ikke være rom for at enkeltmennesker i Barnevernet alene kan spliHe en familie på bakgrunn av egne vurderinger alene. Alle prosesser i et velfungerende familievern må være trygget mot unødig synsing fra saksbehandlere eller systemaKsk inhabilitet fra sakkyndige.

Utdanningen må bli lenger, og nyutdannede må få bedre oppfølging i det daglige for å kvalitetssikre arbeidet som uuøres. Vi vil øke utdannelsen Kl fem år, hvorav det siste året er et praksisår. DeHe året skal kandidaten være under løpende evaluering og kontroll av en serKfisert veileder. EHer gjennomført praksis skal vitnemålet ledsages av en skri[lig sluHaHest med evaluering fra veileder.

Barnevernsutdannelsen skal utvikles i internasjonalt samarbeid i tråd med EMD. Den trenger et kvalitetslø[ ved strengere inntakskrav, nasjonale kompetansekrav, høyere vitenskapelig nivå, oppdatert kunnskapsstatus og vurdering av personlig ferdighet.

Barnevernskontorene skal utvikles Kl åpne organisasjoner med høy kvalitetssikring, Klstrekkelig forvaltningskompetanse, dvs faglighet, rammer og ressurser Kl å avklare et presist faktagrunnlag i sakene, og fokus på den menneskelige faktor.

Det må gjøres en begrepsavklaring rundt sårbare barn, med innføring av nasjonal standard på begrepene vold, omsorgssvikt og vanskjøtsel.

• Øke formalkrav Kl barnevernspedagoger, inkludert praksis under løpende Klsyn av serKfisert overordnet

• Styrke interkulturell forståelse som en del av utdanningen

12.9 Finansiering

I dag sliter mange barnevernsavdelinger med underbemanning og lite ressurser. KonservaKvt mener det er essensielt at det er ansaHe nok Kl at alle saker får en grundig behandling innen rimelig Kd. Lang behandlingsKd kan i denne type saker i seg selv skape problemer og traumer for barn og foreldre. Det er derfor uheldig at de ulike avdelingenes økonomi er avhengig av kommuneøkonomien. Vi vil derfor ha statlig finansiering av barnevernstjenesten.

• Vurdere statlig finansiering av Barnevernet

12.10 Ekstern kontroll

Barnevernets økonomi og ressursbruk skal underlegges innsyn og kontroll. Vi vil ha en løpende evaluering av Klsiktede og uKlsiktede effekter av alle barnevernsKltak. Data skal være offentlig Klgjengelige for presse, forskning og utvikling. Da Barnevernets vedtak er svært inngripende, ønsker vi også at saksbehandlere skal være juridisk ansvarlige for bruken av sin makt.

• Gi bedre opplæring og oppfølging av fosterhjem

• Kvalitetssikre Klsyn av barnevernsinsKtusjoner, gjennom en uavhengig granskningskommisjon som kan operere på eget inKKaKv

• Sikre nok ansaHe og kortere saksbehandlingsKd

• Fokusere på rådgivning og hjelpeKltak i hjemmene

• At alle fosterhjem skal bestå av tokjønnede ektepar

13. Samepoli<kk

Konserva<vts utgangspunkt er at ingen innbyggere skal særbehandles på grunn av etnisitet. Når det kommer <l den samiske befolkningen i Norge mener vi likevel at vi er forpliktet <l å legge <l re;e for en best mulig utøvelse av samers kultur, språk og næring. Poli<ske vedtak blir derfor innenfor rammen av de avtaler og konvensjoner som Norge har ra<fisert.

KonservaKvt vil legge vekt på at den samiske befolkningen i Norge skal få bevare siH språk og sin kultur i tråd med sine tradisjoner. KonservaKvt vil legge Kl reHe for at samene skal få utvikle seg kulturelt og materielt ut fra sine egne premisser. Det må i minst mulig grad gjøres inngrep i samiske bruksområder på en måte som svekker samiske næringer.

13.1 Same<ng og samisk språk

De samiske språkene er truet, og vil, om det ikke seHes inn jevnlige Kltak for å bevare dem, komme Kl å dø ut. KonservaKvt vil gi enhver som ønsker å få undervisning i eH konkret samisk språk, å kunne velge bort hovedmål eller sidemål mot det samiske språket. SameKnget skal fortsaH være den instansen som i hovedsak jobber med språk, kultur og næringsspørsmål.

• OppreHholde SameKnget som rådgivende organ for StorKnget, og der det er tjenlig overføre ansvar for forvaltning av enkeltsaker og økonomiske ressurser Kl SameKnget

• Arbeide for å holde samisk språk, kultur og tradisjon i hevd (reindri[, mat, musikk og doudji/ håndverkskunst)

• Tilby samer valgfriH sidemål i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk

• OppreHholde fagopplæring innen samisk håndverkskunst (doudji) i skoleverket

• StøHe kommuner økonomisk som må overseHe offentlige dokumenter Kl kvensk og ulike samiske språk

13.2 ReindriW

Primærnæringene er sentrale kunnskapsarenaer for bevaring, utvikling og formidling av tradisjonell kunnskap. Reindri[ er i de samiske kjerneområdene, selve bærebjelken Kl den samiske kulturen. De poliKske målene i dagens reindri[spoliKkk er å sikre en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekra[ig reindri[snæring.

KonservaKvt vil jobbe for at disse delmålene skal vektlegges like mye i fremKdens reindri[spoliKkk. Det må sikres forutsigbare rammebeKngelser for næringen.

• Arbeide for å holde samisk språk, kultur og tradisjon i hevd (reindri[, mat, musikk og doudji/ håndverkskunst)

• Tilby samer valgfriH sidemål i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk

• Gi reindri[snæringen forutsigbare rammevilkår

• OppreHholde fagopplæring innen samisk håndverkskunst (doudji) i skoleverket

• Sørge for at sjøsamer og fastboende innlandssamer også får del i overføringene Kl den samiske befolkningen

14. Innvandring og flyktninger

Konserva<vt mener det er vik<g at Norge som et rikt land strekker seg langt for å hjelpe nøds<lte mennesker andre steder i verden. Norge er et lite land, med rela<v liten og homogen befolkning som trenger en sterk, bærende kultur med felles verdier og kjøreregler. Det er derfor begrenset hvor mange mennesker fra andre kulturer vi kan ta imot, integrere og skaffe arbeid og bolig <l uten uheldige konsekvenser. Konserva<vt erkjenner at Europas mul<kulturelle eksperiment har spilt falli; og skapt store udordringer økonomisk og sosialt. Konserva<vt vil derfor ha en restrik<v fremmedkulturell innvandring, inkludert innstramming av praksisen med familiegjenforening, og prioritere arbeidsinnvandring av kvalifisert kompetanse som bygger landet. Arbeidsvisum i Norge skal heller ikke automa<sk gi frem<dig statsborgerskap. Konserva<vt ønsker normalt å hjelpe mennesker i, eller nær, si; eget hjemland. Da kan man hjelpe flere, og hjelpen blir mer effek<v og reherdig.

14.1 Verdigrunnlag

Skal Norge kunne hjelpe mennesker også i fremKden, må vi føre en poliKkk på deHe området som er bærekra[ig, både kulturelt og økonomisk. Mennesker som får opphold i Norge må Klpasse seg de normer og verdier som gjelder her. DeHe gjelder blant annet respekten for demokraK, ytringsfrihet, religionsfrihet og likeverd. KonservaKvt mener også det er rikKg og naturlig at vi under ellers like forhold prioriterer flyktninger med en kulturell og religiøs bakgrunn som avviker minst fra den kristne kulturarv i Norge. Kristne er den mest forfulgte gruppen på verdensbasis. KonservaKvt ønsker ikke å gi opphold Kl både flyktningen og hans landsmann som forfølger ham. DeHe fører Kl at Norge importerer andre lands konflikter, og Norge mister sin evne Kl å kunne beskyHe asylsøkere mot overgrep.

• Prioritere forfulgte kristne blant asylsøkere som får opphold i Norge

• Plassere flyktninger med ulike religioner og kulturer på ulike moHak, slik at konflikter og overgrep forebygges

14.2 Flyktninger og asyl

Som hovedregel bør mennesker hjelpes så nært siH eget hjemland som mulig. Det gir bedre bruk av ressurser og er mindre belastende for den det gjelder og deres familie. DeHe vil også være mer remerdig, da man i større grad kan hjelpe dem som ikke har ressurser Kl å reise helt Kl Norge for å søke opphold.

SamKdig må Norge ha smidige og effekKve systemer for å håndtere de som søker asyl her i landet. De som åpenbart ikke har reH på opphold skal siles ut og sendes Klbake umiddelbart. DeHe frigjør kapasitet Kl å behandle de andre sakene raskere, og det styrker asylinsKtuHets omdømme i befolkningen. Reelle flyktninger med reH Kl opphold, bør raskt hjelpes Kl et meningsfylt liv som akKve deltagere i det norske samfunnet.

KonservaKvt vil oppreHholde asylinsKtuHet. En stat skal fortsaH kunne gi forfulgte personer beskyHelse på eget territorium, på ambassader og ombord på fartøyer under nasjonens flagg. Men vi mener det undergraver asylinsKtuHets legiKmitet og troverdighet at mennesker reiser fra land Kl land før de ber om asyl.

Flyktninger skal søke asyl i nærmeste trygge land. Reiser de videre derfra av egen vilje, er de ikke lenger flyktninger, men søker materiell framgang. Det bør ikke utløse noen reH Kl opphold i Norge.

• Ha som overordnet mål at flyktninger skal vende hjem Kl eget land når situasjonen Kllater det

• OppreHholde servicesentre for poliK, UDI, NAV og skaHeetaten

• Redusere antall ankemuligheter for asylsøkere som har fåH avslag

• Sikre umiddelbar hjemsending av grunnløse asylsøkere og personer som oppholder seg ulovlig i Norge

• Nekte voksne som ikke har lovlig opphold i Norge plass ved norske studier

• Gi asylsøkere som søker opphold på grunn av sin tro, reH Kl tolk med samme religion

• Innføre sanksjoner overfor land som nekter å ta imot egne statsborgere

• Trekke Norge ut av FNs migrasjonsplamorm

• Redusere klagefristen fra tre Kl én uke for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyHelse

• Tilbakekalle oppholdsgrunnlag dersom det blir fred og stabilitet i land der personer med midlerKdig opphold kommer fra

• Innføre forhåndsgodkjenning av bedri[er, slik at eksperter kan komme Kl Norge, starte arbeidet og ordne søknad om arbeidsinnvandring i eHerkant

• Jobbe internasjonalt for å Klpasse bestående konvensjoner knyHet Kl flyktninger/asylsøkere Kl dagens situasjon

• Returnere kriminelle flyktninger og flyktninger som støHer terrororganisasjoner

• AvsluHe samarbeidet med FNs flyktningekommisær. Norge må kunne bestemme selv hvilke flyktninger vi vil ta imot

14.3 Immigranters reggheter

KonservaKvt mener det ikke skal være noen selvfølge at alle som kommer Kl Norge skal ende opp som statsborgere. Det må være en grunnleggende forutsetning at mennesker som søker en trygg havn på grunn av kriser og konflikter i eget hjemland skal vende hjem så snart det er trygt.

Det er Statens ansvar å trygge landet, både militært og med tanke på hvem som krysser grensene. Men de som har grunn Kl lovlig opphold skal tas imot med gjesurihet og varme. Vi vil derfor oppmuntre både privatpersoner, kristne menigheter og andre frivillige organisasjoner Kl å vise omsorg for de som allerede er inne i landet, enten de er asylsøkere, flyktninger eller innvandrere.

Dagens maksimale pensjonsrebgheter opptjenes eHer 40 års medlemskap i folketrygden. KonservaKvt vil at denne ordningen skal gjelde for alle og nerne rebgheten Kl 40 års automaKsk opptjening for flyktninger. KonservaKvt vil føre en restrikKv poliKkk rundt familiegjenforening.

• FortsaH kreve beståH kurs i norsk språk, historie, kultur og religion for alle som søker permanent oppholdsKllatelse i Norge

• Vurdere å kjøpe soningsplasser i hjemlandet for flyktninger og asylsøkere som begår alvorlige straare handlinger i Norge

• Inndra oppholdsKllatelse for flyktninger og asylsøkere som begår alvorlige straare handlinger i Norge

• At overseHelsesarbeid i alle reHsavgjørelser skal kvalitetssikres før dommen regnes som reHskra[ig

• Jobbe for å boseHe flyktninger raskere

• Innføre 24-års aldersgrense for ekteskapsinngåelse fra nernkulturelle land (henteekteskap)

• Gi opphold bare når familien har sterkest samlet Klknytning Kl Norge

• Kreve at referanseperson har tre års sammenhengende arbeid eller studier i Norge og dokumentert evne Kl underhold før familiegjenforening godkjennes

• Kreve lengre opphold i Norge for å få norsk statsborgerskap

• Skjerpe krav Kl beståH kurs i norsk språk, historie, kultur og religion for alle som søker permanent oppholdsKllatelse i Norge

• Kristne konverKHer skal ikke sendes Klbake Kl strengt muslimske land, når de risikere fengsel, tortur og dødsstraff der.

• Skille konverKHer fra islam fra muslimer på flyktningmoHak

15. Jus<s og beredskap

Uten trygghet i hverdagen kan hverken enkeltmennesker, familier eller næringsliv blomstre og trives. Det er staten alene som har re; <l å bruke tvangsmidler på vegne av befolkningen. Det betyr at vi som innbyggere har gi; fra oss re;en <l å besky;e oss selv i by;e mot tryggheten staten gir oss. Det blir da et problem når folk opplever at myndighetene ikke klarer å besky;e sine innbyggere på en <lfredss<llende måte.

KonservaKvt vil ikke ha en poliKstat der befolkningen utseHes for unødig overvåkning og innskrenkelse, men vi vil ha et statsapparat som hindrer vold og overgrep og oppklarer forbrytelser. Det betyr blant annet at poliKet må ha ressurser Kl å sKlle når det er behov, og Kl å drive seriøs eHerforskning, også av mindre saker. Nulltoleranse for kriminalitet har i mange sammenhenger vist seg effekKvt.

Alt arbeid med nasjonal sikkerhet og beredskap er i dag fragmentert, usystemaKsk og uten sentral styring. KonservaKvt mener det vil være rikKg og nødvendig å oppreHe et eget departement som får et overordnet ansvar for deHe. Det vil styrke hele sikkerhetsarbeidet og redusere samfunnets sårbarhet.

15.1 Poli<

Kriminalitet har økt i takt med både økt innvandring, dannelser av parallellsamfunn og nedbemanning av poliK både i byene og i utkant - Norge. Befolkningen opplever stadig at det er mangel på ressurser Kl å eHerforske forbrytelser selv om gjerningspersonen er kjent. DeHe igjen skaper utrygghet og vil svekke Klliten Kl poliKets myndighet.

PoliKet trenger å styrkes på mange områder: Økt bemanning, oppdatert kompetanse for å takle dagens uuordringer, og bedre materiell. Større bruk av sivilt personell Kl administraKve oppgaver vil frigjøre kapasitet, slik at poliKets eget mannskap kan brukes Kl operaKv tjeneste.

KonservaKvt mener PoliKhøyskolen må evalueres løpende for å sikre at utdannelsen er relevant og Klpasset dagens virkelighet. Det bør også oppreHes en nasjonal informasjonsbase med oversikt over Klgjengelig mannskap og utstyr som kan brukes i en eventuell krisesituasjon.

Det må være et krav at alle poliKoperaKve ledere også har bakgrunn fra operaKv tjeneste, og det må anseHes nok poliKjurister slik at påtaleenheten ikke blir en flaskehals i straffesakskjeden. Vi må unngå at lokale brannvesen og andre instanser blir pålagt å utøve poliKmyndighet overfor egne innbyggere. ReHen Kl å bruke makt kan ikke bli delegert.

• Sikre at poliKet har nok ressurser Kl å løse sine lovpålagte oppgaver, og styrke poliKets arbeid mot datakriminalitet

• Ha mer synlig poliK i gatene

• Reversere den såkalte «nærpoliKreformen» og sikre operaKvt personell ute i lokalmiljøene

• Bruke sivilt personell Kl administraKve oppgaver for å frigi poliKet Kl operaKv tjeneste

• Utrede alternaKver Kl bruk av operaKve poliKpersonell Kl fangetransport, framsKlling av fanger og lignende oppgaver

• OppreHe en egen innsatsgruppe i poliKet reHet mot kriminalitet i gjenger og subkulturer i de største byene våre

• Stoppe, og eventuelt reversere, sentraliseringen av det operaKve poliKapparatet

• Sikre at det er samstemmighet mellom poliKutdanningen og sKllingshjemler i poliKet, slik at fullført poliKskole gir poliKjobb

• AvpoliKsere utdanningen på poliKhøgskolen

• LikesKlle opptakskrav for kvinner og menn

15.2 Trygge omgivelser

Det har noen steder i landet utviklet seg en ukultur der barn og unge ikke lenger føler seg trygge i gatene. DeHe er helt uakseptabelt. KonservaKvt vil gi poliKet både poliKsk ryggdekning og nødvendige verktøy for å gjenreise ro og orden i byer og bygder.

Det aller vikKgste er at poliK og domstoler gjør trygge gater Kl et felles mål. Det må straks innføres nulltoleranse for trusler, vold, ran og seksualisert vold for alle aldersgrupper uten hensyn Kl etnisitet eller religion, også de under kriminell lavalder. Der fengsel ikke er hjemlet, må det innføres andre Kltak som rammer raskt, presist og Klstrekkelig.

Vi mener at poliKet må styrkes på flere prakKske områder, et er at vi utstyrer poliKet med oppdatert teknologi på IKT og samband. Sørge for at poliKet utstyres med en Klstrekkelig og moderne helikopterpark som kan dekke hele landet, eventuelt samordne med Forsvaret der det er naturlig. Ha en løpende evaluering av PoliKhøyskolen for å sikre at utdannelsen er relevant og Klpasset dagens virkelighet. OppreHe en nasjonal informasjonsbase med oversikt over Klgjengelig mannskap og utstyr som kan brukes i en eventuell sivil krise. Være restrikKv i bruk av elektronisk overvåking av befolkningen.

• Gjeninnføre juryordningen

• Samordne datasystemene i hele straffesakskjeden

• Overføre alle mindre alvorlige lovbrudd for personer under 18 år Kl konfliktrådet

• Etablere egne insKtusjoner for barn og unge som utøver vold og trusler mot lærere, ansaHe og medelever

• Sikre ofre for alvorlig kriminalitet, og særskilt voldskriminalitet, bedre oppfølging og eHervern

• Øke fokuset på vold mot kvinner og barn, og vold i nære relasjoner

• Utrede behov for lovendringer som kan opKmalisere PST sine oppgaver i samfunnet

• Være posiKv Kl generell bevæpning av poliKet

• Åpenhet om den kriminelles navn, etniske bakgrunn, religiøs Klhørighet og hvilken kriminell handling som er begåH.

• Inngå soningsavtaler for utenlandske domfelte med flere land

• Avvikle bruk av samfunnsstraff i voldssaker

15.3 Pornografi

Pornografi er et samfunnsproblem, også blant barn og tenåringer. I samarbeid med foreldre og samfunnet for øvrig, ønsker KonservaKvt å skape gode, posiKve holdninger Kl kropp, sex og samliv i samarbeid med foreldre, foresaHe, enkeltpersoner og organisasjoner.

KonservaKvt mener at bluferdighet må respekteres og ser nødvendigheten av holdningsskapende arbeid. NegaKve konsekvenser i Kllegg Kl avhengighet er ekteskapsbrudd, trakassering, sexpress, voldtekter og overgrep.

• StøHe de som driver holdningsskapende arbeid i skoler, idreHslag, friKdsklubber og lignende

• Legge Kl reHe for profesjonell hjelp Kl avhengige

• Forby distribusjon av pornografi

• At det skal være enkelt for neblbydere og forbrukere å blokkere pornografiske neHsteder

15.4 Domstolene

Den dømmende myndighet skal forbli fri og uberørt av poliKsk og religiøst press. Norske domstoler skal sikre at Grunnloven holdes i hevd, og dømme eHer vedtaHe menneskerebghetsprinsipper og norsk reHspraksis. Norske lover skal gjelde likt for alle, og det skal ikke finnes alternaKve eller parallelle systemer med dømmende myndighet i Norge. Vi vil derfor avvise alle forsøk på å innføre sharia-lover eller lignende på norsk jord.

Domstolene gir i dag et generelt inntrykk av ressursmangel. Det går o[e lang Kd fra avsluHet eHerforskning Kl reHskra[ig dom. DeHe skyldes manglende kapasitet både fra påtaleenheten i poliKet, fra Domstoladministrasjonen, og fra selve domstolen. Domstolene må derfor få flere sentrale bevilgninger som følge av økende saksmengde. Den lange behandlingsKden i kriminalsaker er i mange Klfeller en ekstra belastning for ofrene.

Det er i dag mulig å få fri reHshjelp. KonservaKvt mener det er avgjørende for reHssikkerheten at ingen stenges ute av systemet på grunn av manglende økonomi. Vi vil derfor leHe på kravene for fri reHshjelp, slik at også de med anstrengt privatøkonomi kan få prøvet sin sak i reHen.

• Eliminere unødig venteKd mellom lovbrudd, dom og soning

• Ha hurKgdomstoler for utenlandske kriminelle

• Sikre et straffenivå som reflekterer alvoret i den enkelte kriminelle handling

• Ha strengere straffer når det gjelder seksuelle lovbrudd mot barn, voldtekt, sedelighetsforbrytelser, slaveri og trafficking

• Innføre reell livsKdsdom for forbrytelser mot menneskeheten, grove terroranslag og massedrap

• Avvikle ordningen med «strafferabaH» ved flere lovbrudd

• Avvise alle forsøk på å utvikle parallelle lovverk og religiøse domstoler i Norge

• Kreve full åpenhet om medlemskap i losjer og ordener som kan medføre inhabilitet i en reHssak

• Sikre reell straffeforfølgelse av kjønnslemlestelse av kvinner

• Senke kriminell lavalder Kl 14 år

• OppreHe ungdomsfengsel

• Kreve offentlig Klgjengelig staKsKkk over forbrytelser knyHet Kl vold og seksualisert vold

• Gjeninnføre juryordningen

• Samordne datasystemene i hele straffesakskjeden

• Etablere et Klsynsutvalg som evaluerer dommeres vurderinger i forhold Kl den allmenne reHsfølelse

15.5 Kriminalomsorgen

Samfunnet har et krav om vern mot kriminelle handlinger. Straff/soning skal gjennomføres på en måte som både er betryggende for samfunnet og som motvirker straare handlinger. SamKdig skal straffegjennomføringen ta hensyn Kl mulighetene som den enkelte innsaHe og domfelte har Kl å vende Klbake Kl samfunnet i fremKden som en lovlydig innbygger. Det skal legges Kl reHe for at lovbrytere skal kunne gjøre en innsats for å endre siH kriminelle handlingsmønster. Selv om norsk kriminalomsorg anses for å være den beste kriminalomsorgen i verden, påvirkes kriminalomsorgen av samfunnsutviklingen, forskning, teknologi og innovasjon. DeHe endrer seg over Kd. Enkelte uuordringer er særlig relevante å løse nå.

Utviklingen av parallellsamfunn og utenforskap sees i sammenheng med store samfunnsendringer som eksempelvis miljø og migrasjon. Norge opplever et økende problem med ungdomskriminalitet, særlig i bynære strøk. Unge som begår alvorlig kriminalitet må raskt møtes med straffereaksjoner. Frem Kl KonservaKvts poliKske ideologi gjennomsyrer samfunnet og kriminaliteten går ned, må det oppreHes flere ungdomsenheter for å skjerme samfunnet fra de farligste unge kriminelle, forebygge kriminalitet, og få de unge kriminelle sine liv på reH spor.

Nye fengsler har de senere årene bliH bygget på steder der det verken er en innsaHpopulasjon eller et bemanningsgrunnlag. InnsaHe fraktes lange distanser for soning, og ansaHe har ikke lokal Klhørighet Kl fengslenes lokasjon. Når nye fengsler skal bygges må de etableres der behovet er størst, og i størst mulig grad ta hensyn Kl hvor innsaHe og ansaHe har Klknytning.

Kvinner i fengsel må få et minst like godt soningsKlbud som menn. Soningsplassene må være KlreHelagt kvinners behov. Kvinner skal ikke sone sammen med menn. Menn som har ski[et juridisk kjønn Kl kvinner skal sone med menn.

Fengsler opplever at færre ansaHe forblir i yrket over Kd grunnet stress, lav bemanning og synkende lønnsutvikling. KonservaKvt vil styrke bemanningen og kompetansen i fengslene.

AnsaHe i kriminalomsorgen har behov for kompetanse Kl å møte de komplekse behovene som innsaHe har. Grunnutdanningen for fengselsbetjenter må holde minst samme faglige nivå som annen høyere utdanning i Norge. Fengselsbetjentutdanningen bør derfor gå fra å være en toårig Kl en treårig utdanning. Utdanningen bør også vurderes som et desentralisert Klbud da deHe kan gi økt lokalt KlsniH og bemanning.

• OppreHe flere ungdomsenheter

• Etablere nye fengsler der behovet er størst

• Påse at kvinner ikke soner sammen med menn eller menn som har ski[et juridisk kjønn

• Utvide grunnutdanningen for fengselsbetjenter fra to Kl tre år

• Styrke bemanningen i fengslene

• Styrke hjemmelen for sikkerhetssjekk i norske fengsler

• Utvide bruken av fotlenkesoning

• Overføre alle mindre alvorlige lovbrudd for personer under 18 år Kl konfliktrådet

• Sikre ofre for alvorlig kriminalitet, og særskilt voldskriminalitet, bedre oppfølging og eHervern

• Styrke kvinners soningsKlbud slik at det ivaretar kvinnenes behov

15.6 Sivil beredskap

KonservaKvt vil etablere regionale beredskapslager med blant annet helseutstyr, smiHevernutstyr og medisiner Kl eget bruk. DeHe må vi også kunne produsere lokalt.

Vi vil også etablere Klstrekkelige lagre for såkorn og matkorn over hele landet.

• Styrke nasjonal beredskap

• Bygge opp kornlagre

• Sikre lagre for dyrefor

• Bygge opp igjen gullreservene

15.7 C-REX – Senter for ekstremismeforskning

KonservaKvt vil legge ned C-REX - Senter for ekstremismeforskning. Norge bør ikke ha en statlig

finansiert organisasjon som ikke kan skille bedre på konservativisme og ekstremisme. Norge

bør heller ikke ha en organisasjon som langt på vei driver politisk overvåkning uten å være

underlagt PST eller andre kontrollinstanser. C-REX - Senter for ekstremismeforskning er en fare

for demokratiet.

16. Forsvar og Heimevern

Konserva<vt mener det er avgjørende at Norge har et forsvar som er oppdatert, effek<vt og <lpasset det moderne trusselbildet.

Vi vil fortsaH satse på NATO-samarbeidet, men også sikre Klstrekkelige midler Kl å oppreHholde en egen slagstyrke som virker avskrekkende på mulige inntrengere. DeHe vil innebære en rask og markant opprusKng av Forsvarets stridsevne i forhold Kl i dag. Forsvaret skal ha nødvendig materiell, Klstrekkelig øvelse og en geografisk organisering som er Klpasset dagens trusselbilde. KonservaKvt støHer den enstemmige langKdsplanen vedtaH i StorKnget våren 2024, men mener at det er vikKge presiseringer Kl den rammen som må ivaretas. Penger er ikke alene nok Kl å gjenoppbygge Forsvaret: holdninger, krigerkultur og en helhetlig gjenoppbyggingsstrategi må ligge Kl grunn.

16.1 Verneplikt

Den allmenne verneplikten har vært, og skal fortsaH være, en vikKg del av Norges forsvar. Vi vil nerne den allmenne verneplikten for kvinner, men sørge for at alle stridsdykKge menn avtjener sin verneplikt som Kdligere. Skal oppfyllingsgraden i Brigade Sør og Heimevernet kunne oppnås og vedvare, må gjennomføringsprosenten av vernepliktskullene være høye.

Forsvaret er over Kd bliH mer moderne og teknisk krevende. Verneplikten må derfor suppleres med en profesjonell, stående kadre innen hver forsvarsgren for å sikre en permanent stamme av militær og teknisk kompetanse.

• OppreHholde full verneplikt for alle menn, med minimum tre måneders rekruHskole ni måneder tjeneste

• Fjerne allmenn verneplikt for kvinner, men fortsaH gi full anledning Kl å avtjene frivillig verneplikt

16.2 Styrking og oppgradering

LangKdsplanen for Forsvaret må også se på gjenoppbygging av passive sperre - Kltak eHer modell av det som var implementert under den kalde krigen. Det gjelder ikke bare i Nord-Norge, men også langs strategiske akser og kommunikasjonslinjer i Sør-Norge og langs kysten.

Andelen spesialister, befal og offiserer som sluHer i Forsvaret er for høy. DeHe er en sammensaH problemsKlling, men sentralt er personlige forhold, lønn og helheten for forsvarsfamilier. Pensjon, boforhold og lønn er vikKge elementer.

• SpliHe forsvarsbudsjeHet i investeringer og dri[

• Legge FLO under Forsvarssjefen som styrer det totale budsjeHet for forsvarssektoren

• GjenoppreHe Forsvarets Overkommando og flyHe Forsvarssjefen med hans stab ut av departementets skygge

• OppreHholde elektronisk overvåking av alle norske grenseoverganger

• Etablere et utvalg som kan tenke nyH om samhandling mellom poliK og forsvar i terrorberedskap i Norge, slik at vår totale kapasitet best kan utnyHes

• Sikre at Forsvaret fokuserer på kampevne og kampkra[, og ikke Kllate at Forsvaret utseHes for sosiale eksperiment og krav Kl ideologisk Klpasning som svekker forsvarsevnen

• Sikre flere, bedre og Klstrekkelig med forsvarsboliger for Forsvarets personell i Klknytning Kl baser og leirer

• Sikre bedre lønns- og pensjonsvilkår for fast personell

• Sikre minimum 4% av BNP Kl forsvaret

• Gi forsvarssjefen i oppdrag å utvikle en plan for kortsikKg, mellomlang og langsikKg styrking av norsk forsvarsevne basert på behov, og ikke økonomi

16.3 Heimevern og sivilforsvar

Heimevernet må styrkes kra[ig, og avdelinger som har bliH lagt ned de siste årene må gjenoppreHes med nødvendig utstyr og kompetanse. Selv om Norge investerer i høyteknologisk forsvar, så er det på bakken at kampen vil vinnes. DeHe betyr at Heimevernet, Sivilforsvaret og Kysuorsvaret må styrkes betraktelig så man har nok mannskap, utstyr og våpen Kl å forvare Norge i en krisesituasjon.

Sivilforsvaret i Norge må styrkes betraktelig og utstyr må kjøpes inn, slik at Sivilforsvaret har Klstrekkelig materiell Klgjengelig ved en krisesituasjon. Sivilforsvaret har i aluor mange år bliH neglisjert og redusert. DeHe er vår første og beste forsvarslinje ved en krisesituasjon. KonservaKvt mener at denne førstelinjen må styrkes, ikke svekkes.

• GjenoppreHe spesialenhetene under Heimevernet, og samordne innsatsen slik at de i fremKdige krisesituasjoner kan disponeres sammen med poliKet

• GjenoppreHe Heimevernet Kl en samlet personellstyrke på 80 000 og vurdere gjeninnføring av AvsniHskommando

• GjenoppreHe Sjøheimevernet

• Heimevernets tjenesteKd og godtgjørelser for alt personell må være pensjonsgivende

16.4 Den Norske redningsgruppen Norsar, og Feltsykehus

Norge hadde Kdligere en spesialstyrke med innsatspersonell fra flere beredskapsgrener i landet, som på kort Kd kunne rykke ut Kl nasjonale og internasjonale katastrofer. Siste gang denne styrken var i innsats var under det store jordskjelvet i Nepal, i 2015. På grunn av økonomi ble denne styrket lagt ned eHer denne innsatsen. Nasjonen manglet denne spisskompetansen under det store leirskredet på Gjerdrum i

2020. KonservaKvt vil gjenoppreHe en slik spesialisert og tverrfaglig SAR-styrke i landet. Det å ha Klgang Kl kriKsk materiell i framKden for alle forsvarsgrener må prioriteres. Det være seg naturkatastrofer, krig eller hjelp i internasjonale operasjoner. KonservaKvt vil at det Kl enhver Kd skal være tre fullverdige feltsykehus i Norge. Disse kan da seHes inn i nasjonale krisesituasjoner, Kl internasjonale militære oppdrag, støHe ved naturkatastrofer og internasjonale kriser, og ved fullskala krig.

• Etablere 3 ROLE 2 feltsykehus, hvorav 2 finansieres over bistandsbudsjeHet.

• GjenoppreHe Norsar

16.5 Veteraner

KonservaKvt ser på norske veteraner som en ressurs for samfunnet og for næringslivet. Vi vil søke å legge Kl reHe for styrkede løsninger for sysselsebng av veteraner og gode løsninger for å ta del i humanitært og samfunnsrelatert arbeide eHer endt tjeneste.

Forsvarets sanitet må være dimensjonert for, og inneha, kompetanse og ansvaret for oppfølging av veteraner med senskader og særlig psykiske uuordringer eHer utenlandstjeneste eller traumeopplevelser i nasjonal tjeneste.

• FortsaH styrke og ivareta arbeidet for våre veteraner

• Styrke Forsvarets SAN Kl å ivareta og behandle veteraners særskilte uuordringer og skader eHer militærtjeneste

• Veteranorganisasjoner skal ha mulighet Kl å søke midler fra Helsedirektoratet, for å etablere støHegrupper for veteraner og være kompetansesenter for familie og venner for opplæring for pårørende om PTSD

17. Norge i verden

Rent økonomisk står Norge i en særs<lling i verden. Det gjør oss sikkerhetsmessig utsa;, men det gir oss også ressurser <l å gjøre en forskjell internasjonalt. Konserva<vt mener vi trenger et nært sikkerhetspoli<sk samarbeid med andre makter. Vi ønsker ikke å inngå i en union med andre stater som innebærer suverenitetsavståelse.

Som et lite land er vi avhengig av å samarbeide utstrakt med andre nasjoner. Men utenrikspoliKkken må uuormes slik at den ikke kommer i konflikt med Grunnloven. Grunnloven må aldri Klpasses for at Norge skal samarbeide teHere med internasjonale sammenslutninger av noen art.

Norsk suverenitet skal ikke avgis i strid med Grunnlovens paragraf 1 og 115. Norge skal vernes og styrkes som fri og uavhengig nasjon med selvrådereH og trygge grenser.

HøyestereH skal på eget iniKaKv vurdere lovligheten av vedtak som kan være i konflikt med Grunnloven. Dersom HøyestereH mener en slik betenkning er påkrevd, må StorKnget utseHe sin behandling Kl denne er gjennomført. Også om en eller flere storKngsrepresentanter krever det, skal HøyestereH gjøre en slik betenkning.

17.1 EU

Den europeiske union (EU) har i flere Kår virket samlende og stabiliserende på et krigstreH Europa med mange gamle skillelinjer og potensielle konflikter. KonservaKvt mener likevel det er sterke grunner Kl å holde Norge utenfor EU også i framKden. Medlemskap vil være å avgi suverenitet i strid med Grunnloven, også §1, som erklærer at Norge er «et frit, selvstændigt, udeleligt og uaændeligt Rige».

Det er også prakKske grunner Kl å holde Norge utenfor en ny union. EU har et demokraKsk underskudd som ikke er forenlig med de sterke tradisjonene vi har for folkestyre og lokaldemokraK. Selv om EU fortsaH er i støpeskjea, er det sterke kre[er som ønsker å samle makt sentralt i unionen. Da blir avstanden Kl byer og bygder i Norge stor. KonservaKvt mener derfor at Norge er tjent med å råde over egne ressurser, bestemme sine egne lover og beholde vår sikkerhets- og utenrikspoliKske handlefrihet.

Når EU i økende grad ønsker å tale med én stemme, er det også behov for friHstående land som kan opptre uavhengig og nøytralt, særlig i sammenhenger hvor det er behov for megling og konfliktløsning. KonservaKvt mener et friH og selvstendig Norge er godt skikket Kl å ta på seg slike oppdrag.

Hvis forslag om å søke norsk medlemskap i EU kommer opp i fremKden, vil KonservaKvt kreve folkeavstemning før forhandlinger inngås, og eventuelt også når et forhandlingsresultat foreligger.

KonservaKvt mener Storbritannias utmelding av EU inviterer Kl å videreutvikle Norges velprøvde samarbeid med UK og USA. Vi ønsker en utenrikspoliKkk som i framKden styrker disse relasjonene, og ikke en yHerligere Klnærming Kl resten av EU.

17.2 EØS

Den europeiske økonomiske samarbeidsavtalen (EØS) har giH Norge Klgang på mange markeder, og har vært et vikKg alternaKv Kl medlemskap i Den europeiske unionen. Avtalen representerer imidlerKd en konsKtusjonell uuordring for Norge. Vi pålegges en mengde direkKver som norske myndigheter implementerer forløpende. KonservaKvt mener Norge er tjent med gode handelsavtaler, men vil se nærmere på bruken av den eksisterende vetoreHen. Vi ønsker ikke en praksis som i realiteten innebærer avgivelse av suverenitet i strid med Grunnloven. Vi vil derfor tre ut av EØS-avtalen og inngå gode bilaterale avtaler med land vi naturlig handler med.

17.3 ACER

Det faktum at Norge har gjort en myndighetsoverføring Kl det Europeiske energibyrået ACER, har svekket nasjonens konkurranseevne. Det norske prisnivået på elektrisk strøm har bliH harmonisert med Europa, og norsk næringsliv har mistet et av sine vikKgste konkurransefortrinn. Det som er vikKg særlig for energikrevende industri er ikke å ha lave priser, men å ha lavere priser enn konkurrentene.

Konsekvensen av vedtaket er at private husholdninger har fåH et høyere kostnadsnivå, og bedri[ene har fåH høyere kostnadsnivå med påfølgende prisøkninger på varer og tjenester. I sum har denne prisveksten haH betydelig innvirkning på inflasjonstakten i nasjonen, og dermed har Norges Bank økt renten. DeHe er en uheldig økonomisk nedadgående spiral for nasjonen, noe som KonservaKvt vil reversere.

Norge kan gjerne kjøpe og selge strøm internasjonalt, Kl de priser som er gjeldende i utenlandske markeder. Derimot vil KonservaKvt fortsaH sikre at nasjonen fortsaH kan ha økonomisk glede av å være en energinasjon.

17.4 Schengen

Schengen-avtalens hovedtanke er å leHe reise mellom avtalelandene, blant annet gjennom pass- og visumfrihet ved interne grensepasseringer. Samarbeidet omfaHer i dag 26 land i Europa. Selv om vi seHer pris på smidigheten i ordningen, har den medført et ikke ubetydelig Klsig av kriminelle, som ellers ville bliH stoppet ved grensen. Schengen-avtalen er også teH knyHet Kl Den europeiske unionen, og EU vedtar stadig nye reHsakter som føyes Kl Klknytningsavtalen. DeHe kan innebære tap av suverenitet og selvbestemmelse.

KonservaKvt vil gjenoppreHe kontrollen ved egne grenser, og sikre at kriminelle individer og grupper stanses på vei inn. Vi ønsker å tre ut av Schengen-avtalen slik den foreligger nå, og eventuelt erstaHe den med bilaterale avtaler.

• Holde Norge utenfor EU

• Si opp EØS-avtalen Kl fordel for bilaterale avtaler med andre land, blant annet EU, Russland, Storbritannia og USA

• Etablere en KlfredssKllende norsk grensekontroll

• Si opp Schengen-samarbeidet med tanke på grensekontroll og selvbestemmelse

• Evaluere det nordiske samarbeidet med henblikk på situasjonen i blant annet Sverige

• Arbeide for fri handel, også mellom utviklingsland og industriland

• At Norge ikke skal underlegge seg organisasjoner som undergraver demokraKske prosesser i Norge

• Terminere Norges Klknytning Kl ACER

• Styrke den transatlanKske primæralliansen med USA og Storbritannia, og styrke handelssamarbeidet Klsvarende

17.5 FN

KonservaKvt mener at Norge skal bidra Kl å gjøre verden Kl et tryggere og mer stabilt sted, blant annet gjennom deltagelse i internasjonale samarbeidsorganisasjoner som FN. RikKg bruk av De forente nasjoner kan bidra Kl å bevare og styrke en internasjonal reHsorden.

KonservaKvt mener imidlerKd FN over Kd har svekket sin legiKmitet, blant annet gjennom unnfallenhet overfor brudd på menneskerebgheter i egne medlemsland og uproporsjonert fordømmelse av Israel. KonservaKvt vil arbeide for et FN som er mer tro mot sine idealer, og legge ned avdelinger som, direkte eller indirekte, brukes Kl å sementere konflikter og systemaKsere ureH. Eksempel på deHe er UNRWA, som er et betydelig hinder for en løsning i Midtøstenkonflikten.

KonservaKvt vil vurdere Norges økonomiske bidrag Kl FN-systemet dersom totalitære kre[er vinner fram i organisasjonen.

KonservaKvt vil si opp Norges forpliktelser i FNs migrasjonsplan og oppreHholde visumsystemet slik vi kjenner det. Vi vil også ta avstand fra en samlet implementering av FNs Agenda 2030.

Norge som selvstendig nasjon bør ta sKlling Kl enkeltsaker på friH grunnlag og implementere Kltak vi selv besluHer.

• Si nei Kl en samlet integrering av FNs Agenda 2030

• Fjerne den økonomiske støHen Kl FN hvis ikke-demokraKske og totalitære kre[er vinner fram i organisasjonen

• Si nei Kl FNs migrasjonsplan

• KuHe all støHe Kl UNRWA

• Ikke gi fullmakt Kl WHO Kl å overstyre nasjonalstaten

• Hindre at FNs Klimakonvensjon får overstyre nasjonalstaten

• Fjerne nasjonale Klpasninger Kl FNs Comprehensive Sexual Educa)on

17.6 Midtøsten og Israel

KonservaKvt har en overordnet støHe Kl Israel som det eneste fungerende demokraKet Midtøsten. KonservaKvt vil være en sann venn av det jødiske folk og nasjonen Israel.

KonservaKvts støHe Kl Israel er basert på folkereH og internasjonal jus. Vi holder fast ved at jødenes reH Kl landet bygger på deres historiske, kulturelle og religiøse Klknytning Kl landet gjennom over 3000 år. ReHen bygger på en sammenhengende jødisk Klstedeværelse i området.

Vi vil helhjertet støHe Israels reH Kl å eksistere i fred og trygghet, og Kl selv å velge sin egen hovedstad. Vi vil derfor umiddelbart flyHe den norske ambassaden Kl hovedstaden Jerusalem.

KonservaKvt vil på alle måter være en pådriver for et teH og nært samarbeid innen handel, industri, miljøvern, turisme, utdanning og forskning. Vi vil derfor oppreHe et sterkt forpliktende bilateralt samarbeid med Israel, og forplikte oss Kl å forsvare Israels legiKme rebgheter som et jødisk nasjonalhjem innenfor trygge grenser, med demokraKske rebgheter, personlig frihet og nasjonal selvrådereH.

Israel er en demokraKsk reHsstat. Konfliktene i området må først og fremst løses av partene selv, men KonservaKvt mener Norge som en forkjemper for fred og demokraK må seHe krav Kl alle partene i området Kl å stanse all terror, og anerkjenne hverandres reH Kl å eksistere. Alle forsøk på å løse konfliktene i Midtøsten må bygge på en helhetlig forståelse av situasjonen, og et sannferdig forhold Kl historie og folkereH.

KonservaKvt vil bekjempe enhver form for anKsemibsme og anKsionisme i Norge og i verden forøvrig, også den moderne varianten der staten Israel erstaHer den vandrende jøden som verdens syndebukk. Vi vil i skri[ og tale bekjempe alle antydninger om at jøder skal fratas rebgheter som andre deler av befolkningen nyter godt av, enten det er snakk om reHen Kl å bygge og bo, Kl å inneha bestemte yrker eller Kl å bevege seg friH. Vi vil også bekjempe poliKske og religiøse fordreininger av sannheten om jøders historie, kultur og religionsutøvelse og motarbeide alle former for anKsemibsk moKvert akKvisme.

• StøHe Israel som eneste fungerende demokraK i området

• StøHe jøders reH Kl å boseHe seg i hele siH nasjonalhjem, eHer gjeldende folkereH vedtaH i San Remo i 1922

• Kreve at omkringliggende land anerkjenner Israels reH Kl å eksistere i fred og trygghet

• StøHe etablering av et friH og uavhengig Kurdistan hvor minoritetene er trygge

• Utvikle nære bilaterale forbindelser med Israel innen forskning, handel, industri, utdanning og turisme

• Tilby ønsket kompetanse Kl Israel innen olje og gass

• SeHe krav Kl partene i området om at all terror må opphøre

• Være pådrivere for en konstrukKv løsning for alle nasjoner i området

• SKlle krav Kl arabiske land om å ta ansvar for PalesKna-arabiske flyktninger i eget land

• Trekke Norge ut av Giverlandsgruppen, og stanse alle pengeoverføringer Kl terrororganisasjoner og organisasjoner som er preget av korrupsjon og manglende åpenhet

• StøHe jøders reH Kl å be på tempelplassen

• FlyHe Norges ambassade i Israel Kl Jerusalem

17.7 Bistand

KonservaKvt mener Norge bør bruke av sin rikdom Kl å hjelpe trengende i andre deler av verden. Den tradisjonelle forståelsen av bistand bør imidlerKd vike for mer fokus på norske investeringer i de aktuelle områdene. Målet må være å styrke industri og næringsliv i moHakerlandene.

For å demokraKsere norsk innsats Kl gode formål over hele verden, vil vi innføre en ordning der hver skaHeyter selv kan bestemme hvor deres del av hjelpen skal gå. 1% av inntektsskaHen skal øremerkes bistand, og man kan selv bestemme hvor pengene skal gå. Alle ideelle organisasjoner og menigheter som driver humanitært arbeid eller evangelisk forkynnelse kan stå som moHaker. Slik unngår man at norske skaHepenger går Kl korrupte regimer eller brukes Kl å fremme norske poliKkeres internasjonale karriere.

KonservaKvt vil også styrke Norges kapasitet Kl å yte umiddelbar hjelp i nødrammede områder. Der det er naturlig, vil vi kanalisere hjelpen gjennom menigheter og organisasjoner som allerede rår over egnede apparater i de aktuelle områdene. Disse aktørene kjenner kulturen, vet hvor skoen trykker og har o[e omfaHende neHverk på lokalt nivå. Midlene kan derfor formidles målreHet og effekKvt, og med stor mulighet for kontroll i eHerkant.

• FlyHe fokus fra bistand Kl investeringer og økonomisk partnerskap

• Endre fokus i bistandsbudsjeHet Kl investering i utenlandsk næringsutvikling

• Kanalisere nødhjelp gjennom private organisasjoner med gode løsninger og eHerreHelig dokumentasjon

• Kreve at prosjekter som har moHaH offentlige midler dokumenterer pengebruk og resultater Kl Riksrevisjonen

• Legge press på land der tros- og ytringsfriheten er truet

• Være tydelige på egne verdier i møte med representanter fra andre land og kulturer

• Delta i koordinert internasjonalt samarbeid ved globale naturkatastrofer