KrFs prinsipprogram

KrFs prinsipprogram

Verdigrunnlag og ideologi

KrF bygger sin poli�kk på den kristendemokra�ske ideologi. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskere�gheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.

KrF er et verdipar� bygget på overbevisningen om at de kristne verdiene er det beste grunnlaget for å utvikle poli�ske løsninger for samfunnet vårt. Våre grunnverdier har sit utspring i de kristne verdiene. Fra disse verdiene utledes de kristendemokra�ske prinsippene som danner grunnlaget for utviklingen av KrFs prak�ske poli�kk. Sam�dig må det setes klare grenser for poli�kkens virkeområde. Trosfrihet er grunnleggende i kristendemokra�sk ideologi, og poli�kken skal derfor aldri blande seg inn i menneskers personlige trosforhold. Målet med poli�sk arbeid er et best mulig samfunn for alle, uavhengig av tro.

Kristendemokra�et sine idéhistoriske røter går flere tusen år �lbake i �d. Ideologien har i stor grad blit formet av kristen sosiallære som et alterna�v �l sosialisme på den ene siden og den helt frie markedsliberalisme på den andre. Den kristendemokra�ske ideologien med sin verdiforankringen utgjør et alterna�v �l de mer systemorienterte ideologiene på høyre- og venstresiden. En verdiorientert ideologi med menneskeverdet i sentrum er det beste redskapet i en verden i stadig forandring. Verdiene våre er uforanderlige og prinsippene våre står fast over �d, men i prak�sk poli�kk vil disse utrykke seg på ulike måter når samfunnet endrer seg. Dete gir grunnlag for en poli�kk som både er grunnfestet og dynamisk, og som stadig vil finne nye relevante løsninger på u�ordringene vi møter i et moderne samfunn. I kristendemokra�et står folkepar�tanken som et ønske om å samle ulike interesser �l innsats for det felles beste, på tvers av ulike samfunnslag og sosiale skillelinjer.

Grunnverdier

Det kristne menneskesynet

Det kristne menneskesynet innebærer en forståelse av mennesket som skapt i Guds bilde. Det gir alle mennesker en unik og ukrenkelig verdi. Derfor vil vern av mennesket fra unnfangelse �l naturlig død, all�d stå sentralt i vår poli�kk. Mennesket er skapt �l å leve i fellesskap. Vi er skapt unike og feilbarlige med evne �l å gjøre både gode og dårlige valg. Det gir mennesker både stor frihet og stort ansvar.

Nestekjærligheten

Den kristne nestekjærligheten innebærer en radikal grunnholdning for hvordan vi skal møte våre medmennesker, som også må få konsekvenser for poli�kken. Nestekjærligheten gjelder alle mennesker, uavhengig av hvem de er og hvor de bor.

Forvalteransvaret

Mennesket har fåt et grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket. Det gjelder både naturressurser, økonomiske og menneskelige ressurser. Naturen gir oss store muligheter og s�ller oss sam�dig overfor et stort ansvar. Godene skal fordeles re�erdig, sam�dig som kloden skal overlates �l våre eterkommere i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den.

Kristendemokra�ske prinsipper

Ut fra disse tre grunnverdiene utleder vi prinsippene som �l sammen utgjør vår kristendemokra�ske ideologi.

Menneskeverd

Menneskeverdet er et overordnet prinsipp i kristendemokra�sk ideologi, og ligger �l grunn for all vår poli�kk. Hvert menneske har en uendelig verdi og ukrenkelige re�gheter fra unnfangelse �l naturlig død, først og fremst reten �l liv.

Et menneske må aldri reduseres �l kun et middel for å oppnå noe annet. Alle mennesker er likeverdige uavhengig av alder, prestasjoner, kjønn, seksuell legning, hudfarge, tro eller andre forskjeller mellom mennesker. Vi er forpliktet �l å arbeide for likeverd, likes�lling og realiseringen av menneskere�ghetene for alle mennesker.

Fellesskap

Mennesket er skapt �l fellesskap og utvikler og realiserer seg selv sammen med andre mennesker. Sam�dig er vi mer enn bare en del av et kollek�v. Enkeltmenneskets verd gjør at ingen må utnytes av andre som kun et middel for flertallet eller representanter for fellesskapet. Deltakelse i fellesskapet utvikler og u�ordrer enkeltmennesket, men fellesskapet må også skape rom for hvert enkelt individ og verdsete mangfoldet av mennesker. Kristendemokra�sk ideologi representerer derfor et alterna�v �l både individualisme og kollek�visme, et alterna�v som også blir kalt personalisme. Det handler om at mennesket har både personlige, sosiale, åndelige og materielle behov som må dekkes. Vi er hele mennesker som samfunnet må legge �l rete for at kan utvikle oss på alle disse fire dimensjoner.

For mange mennesker er en religiøs tro en vik�g del av livet og iden�teten. Det er derfor ikke noe som kan begrenses �l den private sfæren av hjemmet eller familien. Det er noe som må ha sin naturlige plass i det offentlige rom slik at mennesker kan ivareta sine åndelige behov og fulle iden�tet. Vi ønsker et livsynsåpent samfunn der religionsutøvelse har en naturlig plass i det offentlige rom, der mennesker kan utøve sin tro i fellesskap og ha frihet �l å gi utrykk for sin religion eller tro i lære, gjerning, utøving og eterleving.

Ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne har dype røter i tro og tradisjon, og familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet. I dag er familieformene mangfoldige. For alle typer familier må det legges �l rete for forpliktelse, stabilitet rundt familielivet og sikring av barns re�gheter. Det er i familien de første og nære relasjoner utvikler seg, og det er familien som har hovedansvaret for barna og deres oppdragelse. Foreldrereten og privatlivets fred er sentrale menneskere�gheter som må ivaretas. Det er derfor vik�g at samfunnet legger �l rete for at familien har frihet �l å fylle og utvikle sin rolle

Mennesker søker også fellesskap gjennom frivillige organisasjoner, lag, foreninger, arbeidsfellesskap, bedri�er og forsamlinger. Fellesskapene bidrar �l engasjement og u�ører en uvurderlig samfunnsinnsats, som ikke uten videre kan eller bør ivaretas av staten. Sammen bidrar de �l å bygge velferdssamfunnet.

Mennesket har også kulturelle behov som dekkes gjennom ulike fellesskap. Et ak�vt kulturliv legger grunnlaget for et samfunn preget av trygghet, iden�tet og livskvalitet.

Mangfold

Alle mennesker er skapt forskjellige, med stor frihet �l å velge hvordan vi vil leve våre liv.

Kristendemokra�et ser på forskjellighet og mangfold som posi�vt og velkomment. Religionsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er grunnleggende re�gheter for å oppnå reelt mangfold. Alle har ret �l religionsfrihet og skal ikke påtvinges en tro mot deres vilje. Alle mennesker skal være likeverdige deltakere i samfunnet og gis mulighet �l å bidra med sine evner og egenskaper. Vi ønsker et samfunn preget av forskjellige mennesker, uten at staten eller andre griper inn med ensre�ng eller begrensning av mangfoldet. Et inkluderende samfunn forutsetes av menneskers mulighet �l å være uenige og tåle meningsmotstandere.

Folkestyre

Vi mennesker er ufullkomne, med evne �l å gjøre både gode og dårlige valg. Det finnes derfor ingen fullkommen poli�kk. Det vil all�d være mulig å endre samfunnet �l det bedre. Vi er på vakt mot å samle for mye makt på få hender. Demokra�et er den styreformen som gir best beskytelse mot maktovergrep. Det kristendemokra�ske synet på folkestyre gir mindretallet re�gheter som et flertall ikke kan ta fra dem.

Solidaritet

Nestekjærligheten og menneskeverdet �lsier en solidaritet som er mer radikal enn den som kommer fra re�erdighetshensyn alene. Kristendemokra�sk solidaritet handler om en vilje �l å verne alle menneskers liv, frihet og verdighet. Alle skal regnes med i fellesskapet, uavhengig av geografisk avstand og på tvers av generasjoner. Vi er forpliktet �l å stå opp for sårbare og undertrykte mennesker og �l å strebe eter sosial re�erdighet.

Subsidiaritet – nærhet

Enkeltmennesker og de naturlige fellesskapene i samfunnet er frie og har i utgangspunktet selv ansvaret for å løse sine u�ordringer. Subsidiaritetsprinsippet eller nærhetsprinsippet utrykker at beslutninger i samfunnet som utgangspunkt skal tas på lavets mulig hensiktsmessige nivå. Det er bare når de naturlige fellesskapene ikke fungerer at det offentlige skal tre inn, og da med mål om å trekke seg ut når de naturlige fellesskapene igjen fungerer.

Subsidiaritetsprinsippet må imidler�d ses i sammenheng med solidaritetsprinsippet. Det kan være nødvendig å lø�e en beslutning �l et annet nivå, i solidaritet med mennesker som ellers vil bli rammet. Det er poli�kkens oppgave å balansere disse prinsippene.

Re�erdig fordeling

Verdens totale ressurser er begrensede, og innenfor rammen av en bærekra�ig utvikling er det grenser for hvor stort ressursforbruket kan være. Hvert enkelt menneske bør i utgangspunktet ha mulighet �l å få sin re�erdige andel av disse ressursene. Vi har et ansvar for å arbeide for en mer re�erdig fordeling i verden. Vi ønsker også å motarbeide store økonomiske forskjeller mellom fa�ge og rike i vårt eget samfunn.

Generasjonsansvar

Hver generasjon har ansvar for å forvalte jorden og alle dens ressurser på en måte som ivaretar dagens behov, sam�dig som vi legger grunnlaget for at kommende generasjoner skal få dekket sine. Gjennom å bruke menneskets skaperevne �l det felles beste legger vi �l rete for at kommende generasjoner får noe å leve av og noe å leve for. Ensidige økonomiske hensyn kan ikke gå på bekostning av økologisk, sosial og kulturell utvikling. Generasjonsansvaret innebærer også at vi er sat �l å bevare og foredle det beste i vårt samfunns kulturarv, og overbringe disse verdiene �l våre eterkommere. Verdier skal ikke bevares kun fordi de er en del av kulturarven, de må også være gode verdier å bygge et samfunn på. Den kristne kulturarven har gode verdier å gi videre �l kommende generasjoner.