Redd:Naturen Stortingsvalgprogram 2021-2025

Stortingsvalgprogram

2021–2025 (vedtatt i årsmøte 3. mai 2021)

Innhold

1. Innledning a) Bruker- og faggrupper, en ny måte å jobbe med politikk b) Globale utfordringer krever samarbeid over landegrensene c) Sterkere og mer fremtidsrettet politisk styring – med stor vekt på; Redd Naturen d) Redd Naturen sin visjon, ideologi og verdigrunnlag d.1) Visjon d.2) Ideologi d.3) Verdigrunnlag d.3.i) Respekt for naturen d.3.ii) Respekt for enkeltmennesker d.3.iii) Samarbeid over landegrensene e) Hvordan jobber Redd Naturen i praksis? e.1 Hva ønsker Redd Naturen å oppnå?

2. Redd Naturen sitt program A) Globale utfordringer – FNs bærekraftsmål B) Redd Naturen sine «bærekraftsmål» C) Miljø, klima og dyrevelferd – et av Redd Naturen sine kjerneområder C.1 Befolkningsvekst, miljø og klima C.1.a Luft C.1.b Vann C.1.b.1 Havområder C.1.c. Råvarer C.1.d. Naturmangfold D) Utdanning og forskning D.1. Utdanning og kompetanseutvikling D.2 Forskning E) Arbeidsliv, næringsliv og ressursforvaltning F) Sikkerhet, beredskap og forsvar F.1 Relevant og godt forsvar F.2 Styrke Sivilforsvaret F.3 Tilstedeværende politi F.4 Helse, sykehus og ambulansetjenester F.5 Brann- og redningstjeneste F.6 Andre sikkerhetsområder G) Teknologisk utvikling og utfordringer H) Offentlig forvaltning, skatt- og avgiftspolitikk H.1 Offentlig forvaltning H.2 Kommune- og regionreformen H.3 Konstitusjon H.4 Skatte- og avgiftspolitikk I) Likestilling, familieliv og livssyn I.1 Likestilling I.2 Hjem og familieliv I.3 Livssyn I.4 Retten til liv J) Barn, skole og ungdom J.1 Barnehage J.2 Skole J.3 Frafall i videregående skole K) Samferdsel L) Utenriks, bistand og innvandring L.1 Utenriks L.2 Bistand M) Helse, trygd og omsorg M.1 Helse M.2 Trygd M.3 Borgerlønn M.4 Pensjoner N) Kultur, idrett, organisasjons- og friluftsliv

1. Innledning og hvorfor et nytt politisk parti?

KORT OG GODT

Redd Naturen er et nytt sosialdemokratisk parti med nytt “konsept” som er tilpasset demokratiske prosesser til vår tid.

For å bygge bro mellom folk og politikk har Redd Naturen invitert brukere og fagfolk til å være med å utvikle vårt program.

Redd Naturens viktigste enkeltsak fram mot stortingsvalget 2021 er å stoppe utbygging av vindkraft i norsk natur - også de igangsatte.

Redd Naturen er utenom Rødt og Frp (blant de etablerte partiene), det eneste partiene som klart og entydig sier nei til vindkraft i norsk natur!

Hvorfor trenger vi enda et nytt politisk parti?

a) Først og fremst fordi vi må ha et nytt parti som har som sitt viktigste mål å bidra til å stoppe de massive ødeleggelsene av naturen

Truslene mot natur og artsmangfold har økt dramatisk nasjonalt og globalt.

Naturen trenger sterke og beskyttende myndigheter. Hensynet til våre etterkommere og til andre arter, innebærer at vårt natur-konsum må reduseres betydelig.

Energisektor og energipolitikk spiller en nøkkelrolle i omleggingen for å oppnå bærekraft. Energipolitikken må i langt større grad enn hittil baseres på forsvarlig naturforvaltning, og et skritt i riktig retning er å stoppe både igangsatt og planlagte vindkraftprosjekter.

Areal- og energiforvaltning/politikk må være sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig. Vi henviser også til FN’s naturpanel sin rapport; https://www.fn.no/nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til -en-million-arter

b) Fordi vi som eneste parti utvikler vår politiske plattform og program med brukere og fagfolk - ikke politisk elite!

De andre politiske partiene i Norge er organisert etter samme lest - med mer eller mindre aktive medlemmer, som på lokal- og fylkesnivå inviteres til å “påvirke” partienes politiske program.

Modellen er tilsynelatende demokratisk og medlemmene blir oppfordret til å komme med innspill til valgprogrammene.

Men, når det kommer til stykket, er partienes politikk forbeholdt en engere krets, og i hovedsak hovedstyret og programkomiteer. Redd Naturen mener at dette er en byråkratisk og udemokratisk måte å jobbe på, og med dagens digitale plattformer kan man møtes på ulike fora og diskutere politikk.

Redd Naturen har en annen struktur, og er bygget opp rundt faglige politiske grupper der brukere og fagfolk er med og utvikler politikken og programmet gjennom arbeidsgrupper - det være seg via en nettplattform eller arbeidsmøter.

Redd Naturen er en medlemsorganisasjon, men du behøver ikke å være medlem eller politisk aktiv for å bidra i vårt parti.

Det viktigste er ditt engasjement, din kompetanse og din vilje til å bidra til en ønsket utvikling for oss selv og våre etterkommere.

c) Fordi vi mener at globale utfordringer krever samarbeid over landegrensene - det motsatte av nasjonalisme og proteksjonisme

Fra den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet har i-land hatt en ekstrem økonomisk vekst som i stor grad har basert seg på utarming av naturens ressurser, og historisk sett på utnytting av den tredje verden (u-land).

Når man også tar i betraktning den eksplosive befolkningsveksten (i hovedsak i u-land), som har funnet sted spesielt det siste århundret, så blir de langsiktige konsekvensene dramatiske - både på miljøet og ikke minst for naturen. De politiske partiene i Norge (kanskje med unntak av MDG) tar etter vårt syn ikke på alvor de ekstreme globale utfordringene vår generasjon, på vegne av våre etterkommere, må løse.

MDG har imidlertid etter vårt syn ikke en helhetlig og bærekraftig økonomisk politikk.

Kloden er i mye dårligere forfatningen enn den var for to generasjoner siden. Denne utviklingen strider mot alle prinsipper for god forvaltning av felles ressurser, og må snus i fellesskap.

Verden blir «mindre» og nær sagt alle utfordringer som ikke er av privat karakter, må derfor løses over landegrensene.

Eksempler på overnasjonale utfordringer er; overbefolkning, skjev fordeling av økonomisk vekst, helt unødvendig våpenkappløp, krig og terror, usunn nasjonalisme, global oppvarming og klimaendringer, migrasjons- og flyktningekriser, pandemier (herunder multiresistente bakterier), forsøpling og overbeskatning av havene, internasjonale skatteunndragelser, skjev fordeling av vann og andre naturressurser, manglende demokrati og teknologiske utfordringer.

Norge har med sin eksepsjonelt gode økonomi, sammen med andre rike land, et særlig ansvar for å fremme samarbeid over landegrensene.

Redd Naturen ønsker å bidra til å styrke overnasjonalt samarbeid og organisasjoner over landegrensene.

d) Fordi vi mener at politikere MÅ føre en mer proaktiv politikk – med stor vekt på å Redde Naturen

Redd Naturen mener at politikere og lovgivere bør være de viktigste premissgiverne og vi må derfor ta et særlig ansvar ved å gå foran og stake ut retning og rammebetingelser, gjennom proaktiv lovgivning og styring.

Dette gjelder både i forhold til nasjonale og overnasjonale utfordringer, og ikke minst i ovenfor den teknologiske utviklingen, som innebærer store muligheter, men også store utfordringer.

Redd Naturen vil derfor at rammebetingelser og utviklingen i enda større grad må styres politisk. Politikerne MÅ SETTE SEG I FØRERSETET, og gjenvinne kontroll.

2) Redd Naturen sin visjon, ideologi og verdigrunnlag

KORT OG GODT

Redd Naturen er et tydelig sosialdemokratisk parti midt i det politiske landskapet, som ønsker at engasjerte brukere og fagfolk er med og utvikler vårt program.

Imidlertid er partiet helt kompromissløse, og ønsker å stoppe både igangsatte og fremtidige utbygginger av vindkraft i norsk naturen.

Redd Naturen ønsker også å bevare norsk natur, som er unik i verdenssammenheng, gjennom mer tydelig lovgivning, og definere naturen som et selvstendig rettssubjekt!

2.a) Visjon

Gjennom engasjement fra aktive brukere og fagfolk har Redd Naturen utviklet en proaktiv, fremtidsrettet og bærekraftig politikk med gode nasjonale og internasjonale løsninger.

Redd Naturen ønsker dermed å bidra til å gjøre Norge til et godt sted å bo – også for fremtidige generasjoner!

2.b) Ideologi

Redd Naturen er et sosialdemokratisk blokkuavhengig parti plassert midt i det politiske landskapet, og vil som grunnleggende prinsipp søke kompromisser som samarbeidsform. Dog kan noen av partiets innovative løsninger på fremtidige utfordringer fremstå som “radikale”.

Partiet maner til en grunnleggende respekt for natur, dyr og enkeltmennesker.

Redd Naturen mener som den mest selvsagte sak at vi må bruke naturressursene på en måte som gjør at hver generasjon etterlater naturen og jordkloden i en bedre forfatning enn da vi overtok den - i tråd med sunn forvaltningsskikk.

Dette er IKKE tilfelle nå. Redd Naturen mener videre, at alle mennesker uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning, tro, fysisk og psykisk helse, har lik verdi og behandles likt. Det betyr at alle mennesker skal bli sett, hørt og ha like muligheter til selvutvikling og selvrealisering.

Partiet mener at globale utfordringer krever samarbeid over landegrensene. Derfor er store deler av Redd Naturen sin politikk tuftet på FNs bærekraftsmål.

Norge er i aller høyeste grad i skrivende stund, og også i fremtiden, være fullstendig avhengig av overnasjonalt samarbeid med gode nasjonale tilpasninger.

Videre er Norge helt avhengig av et godt fungerende nærings- og arbeidsliv som belønner initiativ og innovasjon, med rammebetingelser som inkluderer alle og som tar hensyn til miljøet, naturen og fremtidige generasjoner.

Partiet mener at politikere, lovgivere og det offentlige må sette klare premissene for næringslivet og akademia, bl.a. for å dempe store sosiale forskjeller og utenforskap, som en «ukontrollert» utvikling kan skape.

Partiet tror på reell brukermedvirkning og inkludering på alle nivåer, og at politikere og lovgivere i dagens og fremtidens samfunn må ligge i forkant av økonomer, forskere, teknokrater, bedriftseiere og andre premissleverandører.

2.c ) Verdigrunnlag

2.c.i) Respekt for naturen

Redd Naturen bygger sin politikk på en grunnleggende respekt for naturen. Vi er helt avhengig av naturen, men den trenger ikke oss.

Siden menneskets opprinnelse har vi høstet det naturen har gitt oss.

Da mennesket gikk over fra jeger- og sanker- til jordbrukssamfunn for 10 000-15 000 år siden, medførte det en eksplosiv befolkningsvekst. Den eksplosive befolkningsog økonomiske veksten har naturlig nok vært tuftet på bruk og overforbruk av naturressurser.

Vi har for lengst nådd et metningspunkt der vi høster mer enn vi sår.

Befolkningsveksten er den største trusselen mot naturen, og med nåværende vekst vil en total kollaps være uunngåelig. FN sitt naturpanel (Det internasjonale Naturpanelet, grunnlagt i 2012) slår videre helt klinkende fast at artenes død innebærer en eksistensiell krise for oss mennesker, og de fem hovedgrunnene til at dette skjer er;

1. Endret arealbruk gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, samt overfiske

2. Direkte utnyttelse av organismer

3. Klimaendringer

4. Forurensning og

5. Spredning av fremmede, skadelige arter til nye områder

Noe av det mest truende for oss mennesker er at vi forsyner oss mer og mer av den ville naturen. I skrivende stund er kun rundt 35 prosent vill natur igjen i verden. Jfr. David Attenborough sin film; “A life on Our Planet” fra 2020 (ligger på Netflix)

FN sitt klimapanel er vel kjent for alle, og den siste spesial-rapporten viser at en global oppvarming på 2 grader istedenfor 1,5 grader gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser.

Naturen slår tilbake med klimaendringer som global oppvarming, hetebølger, kraftigere uvær, issmelting, truende pandemier og etterhvert en uunngåelig havstigning.

Naturen vinner denne kampen om vi ikke forvalter våre ressurser på en bærekraftig måte.

2.c.ii) Respekt for enkeltmennesker

Vi bygger vår politikk på mennesker som unike individer med egne behov og mål for livet. Samtidig er vi sosiale vesener med sterke beskyttelses- og overlevelsesinstinkter. Vi gjør derfor alt for å beskytte våre nærmeste og bringe slekten videre.

Slik er det, og slik vil det alltid være. Derfor er respekt for enkeltmenneskers valg viktig.

Til tross for at den tradisjonelle strukturen og tankegangen fra enevelde og føydalsamfunn, religiøst overherredømme, imperialisme og kolonitid, har utspilt sin rolle viser mange stater en manglende respekt for enkeltmennesker, og utøver sin makt som om vi fortsatt lever i “middelalderen”. De fleste er innforstått med at det verken er etisk eller politisk forsvarlig å la et mindretall av jordens befolkning forvalte størsteparten av jordens ressurser, samt utøver makt helt uten respekt for enkeltmennesker. En slik utvikling skaper grobunn for fanatisme og terror, og må endres NÅ.

2.c.iii) Samarbeid over landegrensene, med gode nasjonale tilpasninger

Verden blir mer og mer sammenvevd og problemene likeså. Derfor vil andre menneskers levesett, holdninger og atferd påvirker oss i større og større grad.

Der enkeltmennesker, familien og de nærmeste tidligere selv løste sine problemer, er det i dag mer naturlig at anerkjente nasjonale og overnasjonale aktører i større grad er premissgivere og problemløsere.

Utfordringer som ikke er av privat karakter fremstår i økende grad som enten lokale, nasjonale eller endog globale, og det krever tilsvarende løsninger. De globale utfordringene er kanskje de mest prekære, og her kan nevnes;

våpenkappløp, krig og terror, klimaendringer, migrasjons- og flyktningekriser, forskjellsbehandling og diskriminering, fattigdom, helseutfordringer som epidemier og pandemier, forsøpling og overbeskatning av havene, internasjonale skatteunndragelser, fordeling av vannressurser, teknologiske utfordringer og bærekraftig utvikling av byer og samfunn.

3) Hvordan jobber Redd Naturen i praksis?

KORT OG GODT

Redd Naturen knytter til seg brukere og fagfolk, som bl.a. gjennom felles arbeidsplattform og/eller fysiske møter utvikler sin politikk – uten politisk elitekultur.

Engasjerte og kompetente mennesker blir hørt gjennom brukermedvirkning og demokratiske prosesser i politiske faglag. Se mer om dette flere steder i dokumentet.

Politiske beslutninger bør i større grad styres gjennom brukermedvirkning og reelle demokratiske politiske prosesser.

Partiets stortingsprogram 2021 er utviklet gjennom fag- og brukergrupper. Følgende fagområder har vært representert med brukere og fagfolk i utviklingen av den løpende politikken og programmet:

➜ Natur, miljø- og dyrevelferd

➜ Globale utfordringer og internasjonalt samarbeid

➜ Barn, skole og ungdom

➜ Skole, utdanning og forskning

➜ Nærings- og ressursforvaltning

➜ Teknologisk utvikling og utfordringer

Redd Naturen har bestrebet seg på at de politiske målene partiet har satt er “SMARTE”; spesifikke, motiverende, ambisiøse, relevante, tidsbestemte og enkle (å forstå).

Partiet stiller til stortingsvalget 2021 i Hedmark fylke.

Redd Naturen program blir dets “kontrakt” med velgerne. Velgernes dom og hvorvidt partiet får ny tillit, avgjøres ved neste stortingsvalg i 2025

4) Hva ønsker Redd Naturen å oppnå?

KORT OG GODT

Redd Naturen ønsker først og fremst å engasjere folk flest til å være med og utforme vårt program, og unngå at politikk forbeholdes en politisk elite.

Partiet ønsker å redusere avstanden mellom borgerne, brukerne, fagfolk og politikerne og unngå at politikk forbeholdes en engere politisk elite.

Redd Naturen ønsker;

➜ At fremtidens politikere i større grad baserer sin politikk på kompetente råd fra brukere og fagfolk, og går foran og tar upopulære standpunkter og beslutninger. ➜ At politikerne i større grad er med og definerer mål og rammer for den etiske, miljømessige, økonomiske og teknologiske utviklingen

➜ At Norge - så langt det er mulig bevarer det som er igjen av norsk natur, f.eks. gjennom frivillig vern, og reduksjon av større infrastrukturprosjekter innen transport og hytteutbygging

➜ At vi i Norge utnytter all dyrka mark. Denne utgjør kun 10 000 km2 av et totalareal på 324 000 km2 - altså 3 prosent. I Norge er ca. 10 prosent av all dyrket mark ikke i bruk. Dette er en formidabel sløsing i et land med så lite jordbruksareal.

➜ Styrke kommunal økonomi og selvbestemmelse - i visse tilfeller ved frivillig kommunesammenslåing

➜ At Norge bidrar til at det etableres flere overnasjonale interesseorganisasjoner og arenaer på tvers av geografi, kultur, religion og økonomi.

➜ At overnasjonale organisasjoner får fullmakt til å sette rammebetingelser og mål for fremtidens politikk

➜ Å aktivisere barn og ungdom som gjennom reell medbestemmelse både i skole og etter hvert i arbeidslivet, skal være med og skape et langsiktig bærekraftig samfunn

➜ Å kjempe for enkeltmenneskers rettigheter – uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion og seksuelle legning

➜ Spesielt kjempe for kvinners rettigheter - uavhengig av bakgrunn, utdannelse, etnisitet og religion

➜ Jobbe for en betydelig reduksjon av visse sektorers offentlige pengebruk i Norge, bl.a. ved å stoppe, eller nedskalere gigantiske statlige finansierte veiprosjekter som; E39 Rogfast (planlagt verdens lengste undersjøiske tunnel med et budsjett på kr. 35 milliarder!!), E18 fra Lysaker til Sandvika (burde vært omhyllet av et stort glasstak) – for å nevne noen (mer om dette senere i programmet)

➜ Å forebygge og forhindre usunn nasjonalisme

5) Redd Naturen sitt program

A) Globale utfordringer – FNs bærekraftsmål

KORT OG GODT

Partiet støtter overnasjonale organisasjoner og samarbeid, støtter FNs bærekraftsmål, og er imot usunn nasjonalisme og proteksjonisme.

Tidligere kolonister, som europeiske land, USA, og til en viss grad Russland og Kina, tuftet mesteparten av sin verdiskapning på ressurser fra andre land, og skylder derfor å bidra til at disse landene kan nærme seg samme materielle nivå.

Svært mange land lider fortsatt under tidligere kolonimakters utnyttelse, vanstyre og åk, men også manglende demokrati og tilhørende korrupsjon.

Forskjellene mellom de såkalte utviklingslandene og i-landene er skrikende, selv om en del viktige parametere som fattigdom, høy barnedødelighet, sultkatastrofer har bedret seg betraktelig.

Fortsatt er det store forskjeller kontinenter og land imellom, der det afrikanske kontinentet peker seg ut som det kontinentet med flest utfordringer.

Følgende globale utfordringer må løses i løpet av to – 2 – generasjoner (utdrag av FNs 17 bærekraftsmål);

➜ Manglende demokratisk utvikling og sentralisering av makt i mange land

➜ Overbeskatning av naturressurser

➜ Klimaendringer

➜ Migrasjons- og flyktningekriser

➜ Internasjonale skatteunndragelser og annen internasjonal kriminalitet

➜ Manglende styring av den teknologiske utviklingen

➜ Våpenkappløp ➜ Globale terrortrusler

Redd Naturen mener at en av hovedutfordringene i verden er den tiltakende globalisme mot nasjonalisme. Ideen om at ethvert land må klare seg som best det kan, er en av hovedutfordringene.

Vi ser en tiltakende økning av usunn nasjonalisme (ha nok med seg selv) og isolasjon - basert på fryktkultur, som minner om tiden før første verdenskrig og mellomkrigstiden. Vi vet alle hvordan det gikk.

Partiet mener at samarbeid over landegrensene er en forutsetning for å føre verden videre i et konstruktivt spor.

Redd Naturen er forvisset om at overnasjonale problemer kun kan løses gjennom sterke pressgrupper, og til syvende og sist internasjonale avtaler.

Redd Naturen ønsker derfor å utfordre en del andre norske partier til å ta et større internasjonalt ansvar.

Første steg på veien er å ratifisere FNs bærekraftsmål inn i norsk lovgivning på samme måte som FNs menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon osv. er ratifisert av Stortinget.

Se link; http://www.fn.no/Tema/FNs-baerekraftsmaal/Dette-er-FNs-baerekraftsmaal

Forskjeller i verden

Verdens 62 rikeste familier er i besittelse av en like stor formue som verdens 4,5 milliarder fattigste mennesker, og verdens ti prosent rikeste land står for femti prosent av verdens utslipp. Denne tendensen vil, dersom det ikke settes inn konkrete tiltak, øke forskjellene.

Nåværende enorme forskjeller mellom rike og fattige skaper en avgrunn mellom folk og danner grunnlag for ekstremisme og annen uønsket adferd.

Det kan ikke være politisk ønskelig at noen ytterst få mennesker skal ha kontroll på så store verdier.

Derfor er mest mulig felles skatte- og avgiftspolitikk og internasjonale lover og regler et mål for utjevne forskjeller. Redd Naturen ønsker å bidra til å utligne de enorme forskjellene mellom i- og u-land, demokratier og diktaturer, rike og fattige ved aktivt å styrke globale handelsavtaler og globale organisasjoner.

Redd Naturen ønsker å gå i bresjen for en global minimumsskatt for internasjonale virksomheter - uavhengig av hvor virksomheten har sitt hovedkontor.

Overbeskatning av naturressurser og miljøødeleggelser er en del av samme problem.

Naturen slår tilbake i form av issmelting, økning av havnivået, ekstremvær, hetebølger, ørkenspredning, oversvømmelser osv.

➜ At Stortinget ratifiserer og legger til grunn deler av FNs bærekraftsmål i norsk politikk

➜ Være en sterk pådriver til videreutvikling av internasjonale interesseorganisasjoner

➜ Opprettholde og styrke Norges internasjonale avtaler på vesentlige områder

➜ Opprettholde og endog styrke EØS-avtalen, men med klare norsk standpunkter, som f.eks. nei til rasering av naturen

➜ Forhandle Norge ut av noen av EØS sine traktater, som det er åpning for - f.eks. den fjerde jernbanepakken og EU sin tredje energimarkedspakke og ACER

➜ Bidra til å forsterke EUs skatte- og avgiftspolitikk overfor internasjonale bedrifter

➜ Inngå partssamarbeid med ILO for å avskaffe all form for barnearbeid, forringelse av naturressurser, uverdige arbeidsforhold osv.

➜ Dreie bistandsbudsjettet til områder som kan styrke internasjonale organisasjoner og lokalt næringsliv

B) Redd Naturen sine «bærekraftsmål»

KORT OG GODT

Vår politikk er i stor grad tuftet på Maslows behovspyramide, hvilket betyr at alle mennesker må få dekket sine grunnleggende behov.

Dette innebærer etter partiets syn at følgende punkter må innfris;

➜ Alle som bor i Norge må selvsagt få dekket grunnleggende fysiologiske behov som sikkerhet og trygghet, nok mat, rent vann, tak over hodet og et mest mulig meningsfullt liv.

➜ Alle som bor i Norge må få nødvendig beskyttelse gjennom et relevant og godt forsvar, Heimevern, sterkt sivilforsvar (statlig), proaktivt, robust og tilstedeværende politi (statlig), gode sykehus (regionvis og statlige) – og ambulansetjenester (underlagt de regionale helseforetakene), brann- og redningstjeneste (kommunalt), gode eldretjenester (kommunalt) og god tilrettelegging for private eller offentlige instanser som hver dag gjør en uvurderlig jobb på disse vitale områdene

➜ Alle skal kunne føle tilhørighet gjennom viktige sosiale strukturer/arenaer som familie, barnehager, skole, kirkesamfunn, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner, hobby eller annen sosial tilknytning

➜ Alle skal føle seg anerkjent for den de er eller det de kan bidra med i små- og storsamfunnet gjennom aktiviteter som jobb, organisasjonsliv, hobby og annet

➜ Alle skal kunne få åndelig, kulturell eller annen personlig realisering gjennom å stimulere til etablering og opprettholdelse av viktige møteplasser for kultur, idrett- og friluftsliv

➜ Alle skal som en selvsagt ting ha tilgang til ren luft, rent vann, ren og uberørt natur og et miljø som er egnet til å skape harmoni og god psykisk og fysisk helse

➜ Natur og dyr må særskilt hensyntas gjennom egen lovgivning, og lov om naturmangfold, lov om dyrevelferd og grunnlovens paragraf 112 bør revideres

C) Miljø, klima og dyrevelferd

KORT OG GODT

Våre naturressurser må benyttes med respekt og fornuft slik at fremtidige generasjoner kan være stolte av hva vi etterlater oss. Partiet ønsker å skille mellom begreper som klimaendringer og åpenbar forurensing.

Klimaendringer er en kompleks affære som avstedkommer vitenskapelige diskusjoner.

Redd Naturen ønsker å få debatten på et konkret nivå, og handle deretter.

Å begrense verdens befolkningsvekst, gjennom at alle jenter/kvinner lovmessig får nødvendig utdannelse og kan ta selvstendige valg, er på lang sikt den viktigst handlingen!

C.1 Befolkningsvekst, miljø og klima

Ved siden av et høyt forbruk i i-land og rasering av natur, er verdens befolkningsvekst den viktigste årsaken til miljø- og klimaendringer. Dette vil i sum kunne føre til en uunngåelig kollaps i natur- og økosystemet.

I skrivende stund er jordens befolkning på rundt 7,5 milliarder mennesker – opp fra rundt 1,0 milliarder år 1900.

Innen 30 år er jordens befolkning anslått å øke til rundt 9,0 milliarder mennesker, og i 2100 anslås befolkningen å ligge på mer enn 11,0 milliarder mennesker. Da er det ikke nok å drive med kildesortering, sykle og kjøre el-biler. Det er tross alt snakk om å brødfø ytterligere 3,5 milliarder mennesker.

Vi må umiddelbart redusere denne og tidligere generasjons overforbruk, utjevne den skjevt fordelte økonomiske veksten, og ikke minst den akselererende befolkningsveksten.

Løsningen er bl.a. å styrke kvinners rettigheter, og gi alle muligheter til utdanning.

Som et resultat av fremtidig høyere utdannelse vil kvinner velge arbeidsliv i tillegg til, eller istedenfor familieliv og barn, og den eksplosive fødselsraten i u-land vil etterhvert flate ut.

Redd Naturen er sterkt imot at enkeltpersoner, virksomheter, organisasjoner eller andre tar seg til rette og setter egne mål foran fellesskapets. Privat og nasjonal selvråderett står sterkt, men globale avtaler og føringer må ha forrang.

Naturressurser som tilgang på rent vann og havområder, ren luft, utnyttelse av dyrka mark og skog- og utmarksområder må kontrolleres gjennom globale avtaler og et globalt skattesystem.

Videre mener Redd Naturen at på samme måte miljøforurensning bør skattlegges ved bruk, bør bruk av naturressurser skattlegges.

FN bør supplere sine flotte bærekraftsmål med ett viktig mål til; begrense økningen i jordens befolkning, slik at vi slipper å måtte slå oss til på Mars.

➜ Gjennom internasjonale avtaler styrke kvinners rettigheter til å få en utdannelse

➜ Innføre et globalt skattesystem for de viktigste naturressursene, som luft, vann, skog og jordsmonn

➜ Sørge for at det innføres internasjonale avtaler og lover som regulerer uvettig bruk av felles ressurser, det gjelder hav, luft, jordsmonn og andre viktige natur kilder

C.1.a Luft

Lufta er for alle – fattige som rike, og vi har et felles ansvar for at lufta vi puster inn - nettopp kan pustes inn.

Myndigheter og internasjonale organisasjoner må gå i bresjen for å innføre strenge lover og regler som gjør at kortsiktig økonomisk vinning ikke går foran enkeltmenneskets behov for ren luft.

➜ Innføre klare internasjonale lover og regler for forurensning av luft

➜ Gjennomgå og konkretisere lov om vern mot forurensning (forurensningsloven)

➜ Innføre avgifter for alle som forurenser, f.eks. skipsfart, luftfart, industri og annen kommersiell virksomhet. Avgiftene skal brukes til å belønne næringsliv som har teknologi som reduserer forurensingen. C.1.b Vann

Vann et knapphetsgode i svært mange land, og kan være en kime til uro og krig.

Milliarder av mennesker har ikke tilgang på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold.

Dette hemmer økonomisk vekst og fører til sykdom, død og konflikter. Kraftig befolkningsvekst, urbanisering og økende levestandard gjør at verdens vannforbruk er raskt økende.

I årene som kommer må det derfor investeres mange tusen milliarder kroner i innovasjon og utvikling av den globale vannforsyningen.

I Norge opplever vi at befolkningsvekst, klimaendringer med økt nedbørsmengde og etterslep på vedlikehold, gjør at vannbransjen må investere nærmere 500 milliarder kroner i Norge frem mot 2030.

De største økonomiske kostnadene som følge av klimaendringene er knyttet til at dagens vann-, avløps- og ledningsnett ikke er dimensjonert for økt nedbørsmengde. Dette må politikerne og det offentlige ta på største alvor

Vann er en felles ressurs som derfor ikke bør privatiseres, og vi bør bestrebe oss på at flest mulig vannverk er offentlige.

➜ Gjennom internasjonale avtaler bidra til å styrke staters rettigheter og tilgang til rent vann

➜ Gjennomgå og konkretisere forskrift om vannforsyning og drikkevann

➜ At det offentlige i størst mulig grad skal være eier av vannverk, og der det er aktuelt og mulig gå inn og kjøpe opp private vannverk.

➜ Innføre avgifter for den eller de som forurenser, og belønne den eller de som opprettholder eller sørger for rent vann.

C.1.b.1 Havområder

Havet er en enorm felles ressurs som må komme alle til gode – også dem som ikke har kyst.

Forurensing av havet er uakseptabelt. Redd Naturen vil at Norge er eksponent for å innføre internasjonale regler for forbyr forurensing og forsøpling av havområder. F.eks. innen 2030 å redusere produksjon og bruk av plast i alle ledd av verdikjeden. Gjelder ikke resirkulerbar hardplast.

Forbudet bør gjelde alle typer små og store plastposer, plastemballasje og alle former for myk plast som kan byttes ut med fornybare produkter – f.eks. organisk materiale.

All forurensing og forsøpling fra internasjonal skipsfart må innen 2030 reguleres med internasjonale lover og regler.

Den eller de som misbruker og/eller forurenser (forsøpler) havet, må betale avgift. Den eller de som utvikler teknologi som renser og/eller gjør havet beboelig for alle havets vidunderlige mangfold av arter, skal belønnes. Innbetaling av avgifter og utbetaling av belønninger skal gjøres gjennom globale institusjoner.

➜ Innføre offentlige avgifter for den eller de som misbruker, forurenser eller på annen måte forringer havets ressurser

➜ Ta opp igjen til behandling i Stortinget; NOU 2019:18 Skattlegging av havbruks virksomhet, som tilrådde innføring av en overskuddsbasert grunnrente for havbruksnæringen.

“Flertallet mener at en bør hente inn en om lag like stor andel av overskuddet i havbruksnæringen gjennom en overskuddsbasert grunnrenteskatt som i vannkraft og petroleum, til fellesskapet.”

Dette ble dessverre nedstemt av Stortinget

C.1.c. Råvarer

Alle råvarer representerer en begrenset ressurs, og med dagens eksplosive befolkningsvekst er det kun et spørsmål om tid før viktige råvarer tar slutt. Dette innebærer at råvarer enten må erstattes av andre innsatsfaktorer, eller at de må resirkuleres.

Redd Naturen er av den oppfatning at råvarene må resirkuleres, hvilket vil gi verden og Norge en mulighet til å bygge opp en helt ny industri.

Sirkulær økonomi, dvs. å gjenbruke mest mulig varer som er kastet, er kun i sin spede begynnelsen, og må utredes av ekspertgrupper. En slik type økonomi bør subsidieres av myndighetene. Vi ser gryende tegn på at næringslivet har begynt å fatte interesse for denne viktige bransjen, men det offentlig må gi gode rammebetingelser med motiverende belønningsordninger.

Norge må også gå i bresjen for å få i stand internasjonale avtaler knyttet til resirkulering av råvarer.

➜ Gjennom et offentlig system innføre tvungen resirkulering råvarer eller andre varer som er egnet for dette. Dette punktet må evalueres av eksperter

➜ Innføre offentlige avgifter for den eller de som misbruker, forurenser eller på annen måte forringer våre råvarer

C.1.d. Farlige produkter

Menneskelig aktivitet og grådighet har ført til at markedet og myndigheter har tillatt alt for mange for naturen og menneskene farlige produkter. Redd Naturen mener at både nasjonale og internasjonale organisasjoner bør gå i bresjen for å innføre generelle forbud eller redusert forbruk av endel slike produkter som; tobakk, alkohol, våpen, plast osv.

➜ Innen 2035 forby produksjon og salg av alle former for myk plast eller plastfiber produkter. Forbudet bør ikke gjelde hardplast til industri osv. Erstatningsprodukter basert på trefiber eller andre naturprodukter bør kunne tilbys innen samme frist

➜ Innen 2040 forby produksjon og salg av tobakk

➜ Innen 2050 jobbe for å kraftig redusere våpenproduksjon og salg

➜ Resten må utredes av ekspertgrupper

C.1.e. Natur og naturmangfold

Tap av natur er en like stor trussel som klimaendringer, og reduksjon av antall arter i verden gjør at den skjøre balansen blir forrykket. Stadig avskoging og nedbygging av

landarealer gjør at arter blir utryddet. De langsiktige konsekvensene er vanskelig å overskue, men det fremstår som åpenbart at menneskenes inngripen og utbygging er hovedårsaken. Hva kan man gjøre? Enkeltnasjoner og internasjonale organisasjoner må gå sammen og jobbe mot å innføre internasjonale lover og regler for utbygging og bruk av verdens ressurser. Et

slikt regelverk vil stride mot nasjonal suverenitet, men igjen – på lang sikt må menneskehetens behov overskygge nasjonale eller regionale behov.

Spesielt gjelder dette de industrialiserte landene som må gå foran og stake ut retningen.

● Sikre, gjennom frivillig vern, at et representativt utvalg av norske naturtyper tas vare på for fremtiden, gjennom nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder og marine verneområder.

● Verne 10 prosent av skogen gjennom både frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer. Vern av skog skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.

● Sikre strenge restriksjoner på utbygging og drenering av myr

● Forby nedbygging og manglende bruk av verdifullt jordsmonn

● Resten av programmet i samarbeid med bruker- og ekspertgrupper

C.1.f. NEI til vindturbiner på land

FN sitt naturpanel slår utvetydig fast at menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter.

Norge, som allerede har gjort store inngrep i naturen med sine vannkraftverk, ruller i disse dager ut det ene vindturbin-prosjektet etter det andre.

Som ett av verdens rikeste land, og viden kjent for vår vakre og uberørte natur, kommer snart Norge til å havne på verstinglista over land som bygger ned urørt natur.

1. Vindkraftverk er unødvendig i et kraft perspektiv. Dagens vindkraftproduksjon er 13,4 TWh, som utgjør 9 prosent av Norges samlede kraftproduksjon. I et normalår eksporterer Norge store mengder kraft

2. Norge har i alt 1681 vannkraftanlegg, hvorav de fleste er bygget på begynnelsen av 1900-tallet. Ved inngangen til 2019 var midlere årlig produksjon i det utbygde vannkraftsystemet beregnet til 136,4 TWh. Potensialet for vannkraftproduksjon er om lag 212 TWh. Dvs at Norge kan øke produksjonen med 77 TWh – omtrent 5 - 6 ganger mer enn potensialet til vindkraftproduksjon. Mao; opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi mer strøm enn all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.

4. Vindturbiner legger beslag på store arealer, ødelegger og skjemmer naturen, tar liv av fugler som blir sterkt skadelidende, skremmer andre dyr og øker kun marginalt kommunenes inntekter. Over 2 000 arter er utrydningstruet i Norge, og også her er hovedgrunnen endret arealbruk. F.eks. vil de planlagte 34 vindturbinene i Nord-Odal vil legge beslag på 17 km2 urørt natur, som vil være ødelagt for generasjoner framover.

5. Samtidig som Norge gjennom et stadig økende antall vindturbinparker bygger ned norsk natur, gav regjeringen i 2017 kroner 600 millioner i støtte for å redusere avskoging i Amazonas. Hvor er logikken?

6. Samtidig som stortinget har vedtatt å verne 10 prosent av all skog (nå ligger vi på rundt 5 prosent), gir NVE konsesjoner til utbygging av verneverdig skog i Nord-Odal.

● Som et utgangspunkt; stopper all videre utbygging av igangsatte og planlagte vindkraftprosjekter på land

● La kommunene få deres lovmessige rett til å si nei til vindkraft i deres kommune

C.1.g. Kulturmangfold

Norge er et ungt land - både befolknings- og kulturmessig, og det preger oss på godt og vondt.

Redd Naturen er opptatt av at vi i Norge beholder den “lille” kulturarven vi har, og har som mål at vi skal bevare på kulturminner og bygninger.

Lovverket tilsier at man skal ta vare på kultur, men vi ser gjentatte ganger at utbygging av både hyttefelt, veier og annen infrastruktur, kjøpesentra og ikke minst vindkraft truer på natur og kultur.

Et godt eksempel er den pågående utbyggingen av vindkraft ved Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal, der både kulturminner (fangstgroper, stier og ikke minst setervanger) må vike for anleggsveier og infrastruktur opp til vindturbinene. Dette hører ikke noe sted hjemme. Både bønder og andre private eiere av kulturminner gjør så godt de kan, og har tilskuddsordninger for bevaring av viktig kulturarv, men er disse gode nok?

Redd Naturen mener at lovverket rundt kulturminner må styrkes ytterligere, slik at kultur - der den er unik og viktig, må “trumfe” utbygging.

● Styrke lovverket knyttet til kulturminner

● Gi tilstrekkelig tilskudd til bevaring av unike kulturminner

● Resten må utredes av ekspertgruppen

C.2 Dyr og dyrevelferd

Det er mange betenkelige sider ved dagens industrielle husdyrhold – både etiske, helse- og miljømessig, og ikke minst i forhold til dyrevelferd

For å begynne med det miljømessige; det antas at husdyr relatert produksjon står for minst 30 prosent av verdens karbonutslipp, og 69 prosent av menneskeskapt utslipp av nitrooxid – en gass med 296 ganger potensialet til CO2 (Kilde; Food and Agriculture Organization of the United Nations. 2006).

Spesielt energikrevende er produksjon av storfe og melk - å produsere én kilo storfekjøtt krever 50 ganger større areal enn én kilo grønnsaker. I forhold til energimengde mat så er behovet ca. 288 kcal for 100 gram stekt kjøttdeig og brune bønner, tørre 313 kcal. Mao er grønnsaker mest energieffektivt.

For å produsere én liter melk er det behov for 3500 liter vann, og vann er som kjent mangelvare i mange land.

Beregninger viser at dersom vi i i-landene reduserer vårt kjøtt- og melkeforbruk med ti prosent, vil de totale utslippene reduseres tilsvarende, og sterkt bidra til både å innfri FNs klimamål og å gi mat og vann til flere.

Norge kan vanskelig redusere sin kjøttproduksjon fordi mesteparten av jorda i Norge ikke er egnet for verken korn- eller grønnsaksproduksjon, med kun gras - som er dyrefór.

Det bør imidlertid utredes om ikke også Norge bør ta sin andel av et eventuelt kutt i kjøttproduksjon og forbruk, og slik reduksjon må komme som et resultat av frivillige ordninger. Tvang som virkemiddel må kun komme dersom partene ikke blir enige gjennom frivillighet.

Dyrevelferd

Dyr er rettsløse i dagens samfunn, og kun et middel for å nå menneskenes mål. Dette mener Redd Naturen det må bli slutt på. Alt fra mikroorganismer til rovdyr har en viktig rolle i et komplisert puslespill der alle elementene henger sammen.

Naturen har ordnet opp før, og naturen kan igjen ordne opp – uten menneskers inngrep.

Vi mener at dyrs rettigheter bør bedres gjennom et lovverk som gjør dyr til subjekt og ikke objekt, slik tilfelle er nå.

Dette gjelder blant annet ved industriproduksjon av kjøtt og fisk, husdyrhold, minkfarmer, saue- og reinsdyrhold i utmark – som alle kan medføre groteske lidelser.

● La dyrevelferd være et kriterium når viktige beslutninger skal tas - f.eks. bør rødlistearter i enda større grad hensyntas, men slike hensyn må alltid veies opp mot menneskelig aktivitet, som husdyrhold osv.

● Endre lovverket for dyr – fra objekt til subjekt, herunder; gjennomgå og konkretisere; lov om dyrevelferd

● Resten må utredes videre av ekspertgrupper etter stortingsvalget 2021

Husdyrhold

Norge har et landskap og topografi som passer perfekt til småskalabruk, men dagens husdyrhold har gått fra å være småskalabruk til storindustri, og mye av husdyrholdet har tatt en vending mot det verre.

Bønders stadig mer pressede økonomi gjør at de går på akkord med etiske og moralske regler. Dette er ingen villet situasjon – verken fra myndighetene eller bøndenes side.

Avsløringer av svinebønder som ble offentliggjort i juni 2019, er ikke representative, men et symptom på dårlig kvalitetskontroll. Redd Naturen mener at kvalitetskontroll i alle ledd fra jord til bord, er eneste vei å gå

– så får effektivitet og økonomiske hensyn komme i annen rekke. Her har bøndene og slakteriene et særlig ansvar.

Redd Naturen mener at de økonomiske rammebetingelsene for små gårdsbruk bør styrkes kraftig, bl.a. gjennom endrede subsidieordninger.

Dette gir både god dyrevelferd, vi sørge for å ta hele landet i bruk og gir en etterlengtet styrking av distriktene.

➜ Styrke små gårdsbruk gjennom endrede subsidieordninger

➜ Øke kvalitetskontrollen i alle ledd ved kjøttproduksjon

➜ Være pådriver for et sunnere kosthold – herunder mindre kjøttforbruk, noe som vil bidra til bedre dyrevelferd, mindre CO2- og metanutslipp, sunnere kosthold og en mer bærekraftig verden

➜ Sette lavere produksjonstak for både kjøttproduksjon og fiskeoppdrett

➜ Resten må utvikles videre i samarbeid med eksperter etter stortingsvalget 2021

D) Utdanning og forskning

KORT OG GODT

Teoretisk kunnskap er viktig, men betyr nødvendigvis ikke alt. Partiet ønsker å unngå «a- og b-lag», og alle mennesker kan og bør bidra – uansett evner, interesser og kompetanse

D.1. Utdanning og kompetanseutvikling

Samfunnet, og med det næringslivet, er inne i en rivende teknologisk utvikling. Det stilles høye krav til innovasjon og spesialisering, og nye og høye kompetansekrav for de aller fleste typer virksomheter og jobber.

En eller annen form for videre- eller høyere utdanning, gjerne i kombinasjon med teknologisk kompetanse, er blitt kritisk for å lykkes med jobb i Norge.

Dog er Redd Naturen forvisset om at samfunnet fortsatt vil ha behov for og være avhengig av praktiske yrker og yrker der menneskelig kontakt er avgjørende, typisk innen håndverksyrker, helse- og omsorg, skole og visse tjenesteytende bransjer som brann, politi og akuttjenester.

Redd Naturen ser både positive og uheldig sider ved denne irreversible utviklingen, blant annet ved at nevenyttige praktikere, uten nødvendig teoretiske interesser eller evner, står i fare for å falle utenfor det fremtidige organisasjons- og arbeidslivet.

Det kan derfor etterhvert utvikle seg et A- og B-lag, eller elitesamfunn.

Dette vil Redd Naturen gjøre noe med, bl.a. ved at mer av skolegangen og videreutdanningen må gjøres yrkesrettet f.eks. gjennom statlige praksisordninger, og dessuten stoppe med «konkurranseutsetting» av ungdom.

➜ I mye større grad gjøre deler av utdanningen praktisk yrkesrettet, med en kombinasjon av studier og jobb.

➜ At staten garanterer praksisplasser til yrkesrettet utdanning

➜ Øvrig må utredes av brukere og fagfolk

D.2 Forskning

Norge må ta inn over seg at oljealderen nærmer seg slutten, selv om tidsperspektivet er usikkert.

I takt med den teknologiske utviklingen øker kompleksiteten i både produkter og produksjonsprosesser. For å være konkurransedyktig må bedriftene tenke bærekraft i alle ledd.

Mer av forskningen må derfor dreies mot bærekraftige og avanserte fossilfrie alternativer.

Tilgang til forsknings- og utviklingsarenaer hvor akademia, bedrifter og industri møtes, vil gi grobunn for økt suksess i industrialiserings- og kommersialiseringsfasen.

Forskningen bør være styrt av proaktive politikere, staten og næringslivet i tett samarbeid.

Dette bør manifestere seg i opprettelse av nye offentlige studie- og forskningsinstitusjoner. ➜ At staten i enda større grad bruker av fremtidige generasjoners penger (les; Oljefondet) til å finansiere utdanning og forskning mot «fossilfritt» og teknologiske endringer

➜ I samarbeid med staten og næringslivet ha en sterk politisk styring av forskning og utvikling

➜ Utrede og innføre etiske regler for den delen av forskningen som må kunne anses som «luksus», og bl.a. prioritere forskning som har som mål å gi bedre levekår for dem som kjemper for å overleve

➜ Gjennom forskning satse mer på fornybare primærnæringer som jord- og skogbruk, håndverksyrker og yrker der man fortsatt er avhengig av mennesker og menneskelig skjønn

➜ Ytterligere styrke yrkesfag og kontakt med arbeidslivet (yrkespraksis) både i videregående og ved høyere utdanning (kompetanseutvikling)

➜ Denne delen av programmet må utdypes i samarbeid med brukere og fagfolk

E) Arbeidsliv, næringsliv og ressursforvaltning

KORT OG GODT

Vi er avhengige av verdiskapning og et godt fungerende nærings- og arbeidsliv, men ikke for enhver pris.

Naturressursene skal også være til glede for fremtidige generasjoner, hvilket betyr at vi må satse på såkalt sirkulær økonomi, som innebærer at alle flest varer gjenbrukes.

Verdiskapning og grunnlaget for velferd og vekst skjer i næringslivet. Norge er avhengig av et velfungerende næringsliv der forholdene ligger til rette for både enkeltmannsforetak og større og mindre bedrifter i hele landet innenfor alle bransjer.

Dette innebærer at innovasjon og gründervirksomhet i en definert oppstartsfase må få gode rammebetingelser. Næringslivet må få incentivordninger og skattefordeler i en oppstartsfase på inntil fem år slik at gründeren er sikret i etableringsfasen.

Redd Naturen er tilhenger av et sterkt næringsliv med sterke fag-og interesseorganisasjoner, og registrerer at Norge og Norden har funnet en god balanse mellom arbeidsgivere og arbeidstakerne der gjensidig tillit og respekt er nøkkelord. Trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere underlagt en god lovgivning og rimelig skattepolitikk, gjør at Norge ligger på topp hva gjelder produktivitet og effektivitet.

Det nordiske paradokset med høy produktivitet, høy effektivitet, mye demokrati og gode velferdsordninger er unikt i verdenssammenheng og er noe vi bør verne om og dyrke videre – kanskje endog «eksportere» til andre land.

Partiet ser allikevel med bekymring på de sosiale forskjellene og «utenforskap» som et ukontrollert næringsliv kan skape.

Derfor må relevant politisk og statlig kontroll være en del av premissene for næringslivets vekst. Videre må partene i arbeidslivet hegne om regulerte arbeidstider, og ikke slippe markedet helt «løs». En stadig større andel av arbeidstakere blir tvunget til å arbeide skift – både dag og natt samt søndager.

Partiet ønsker at partene kommer fram til hvordan næringslivet kan være til for menneskene – ikke motsatt.

Det offentlige må fortsatt sette klare vilkår og rammer for nærings- og arbeidslivet.

Dette gjelder spesielt innenfor områder som ressursforvaltning, organisasjons- og arbeidsliv – herunder lønns- og arbeidsforhold, konkurranseforhold, skatte- og avgiftspolitikk og andre forhold som påvirker næringslivets vilkår.

På nasjonalt og internasjonalt nivå ser vi en sterk tendens til at næringslivet fusjonerer og integreres vertikalt slik at konkurransen forringes. Fusjoner og oppkjøp, kostbar automatisering og digitalisering kan gjøre det vanskeligere for små og mellomstore virksomheter å overleve. Eksempler på dette er de globale IKT-gigantene.

Det offentlige må på både lokalt og globale plan samarbeide med paraplyorganisasjoner som styrer næringslivet i en ønsket retning – uten å drepe investeringslysten.

Et eksempel: For skip i internasjonalt farvann finnes det ingen lover og regler mot forurensning av luft og havområder. Sjøfolk i internasjonalt farvann er kun underlagt flaggnasjonens lover og regler. Dette innebærer at rederiene kun forholder seg til nevnte nasjoners lovverk og det kan medføre grov utnytting av arbeidskraft. Det er et mål at forvaltning av livsnødvendige naturressurser som havområder, ferskvann, visse naturområder, dyrket mark og ikke-fornybare råstoffer og mineraler reguleres av myndighetene.

➜ Bedre vilkårene for gründerbedrifter – spesielt bedrifter som bidrar til varige løsninger

➜ Opprettholde et godt forhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere gjennom fortsatt topartssamarbeid

➜ Legge til rette for gründerbedrifter og såkornbedrifter gjennom statlige støtteordninger og redusert skatt i oppstartsperioden (3–5 år)

➜ Ta inn over seg at «delingsøkonomien» er kommet for å bli og lovregulere og tillate denne bransjen

➜ Øke det statlige engasjementet i norske vekstbransjer

➜ Øke finansiering av privat og statlig forskning

➜ Må utdypes ytterligere sammen med brukere og fagfolk

F) Sikkerhet, beredskap og forsvar

KORT OG GODT

En av velferdsstatens viktigste oppgaver er å sikre og opprettholde et trygt samfunn for sine borgere.

Dette gjøres blant annet gjennom et relevant og godt forsvar, ved å styrke nærværende politi, brannvesen, helse- og ambulansetjenester, Heimevernet, Sivilforsvaret, samt å sikre livsviktig infrastruktur.

F.1 Relevant og godt forsvar

Den langsiktige trenden er at færre blir drept i kriger rundt i verden. Dette er imidlertid ingen selvfølge. Siden annen verdenskrig har antall årlig drepte i krig variert fra 10-15 tusen opp til nesten 300 000 i 1991 – Iran, Irak og Afghanistan. Situasjonen i Syria og Jemen har destabilisert en hel region og ført mange land i konflikt med hverandre, og fortsatt er store deler av Midtøsten en kruttønne.

Destabilisering over store deler av verden og urovekkende terror, samt teknologisk utvikling innen våpenindustrien, medfører store globale sikkerhetsutfordringer som krever sterkt og klokt lederskap.

Norges og verdens sikkerhet ivaretas best gjennom økt samkvem, handel, samarbeid og dialog med flest mulig land, og fortsatt medlemskap i NATO.

Utover det ønsker Redd Naturen et balansert forsvar med velfungerende kapasitet innenfor Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.

Et moderne og digitalisert samfunn er sårbart for elektronisk krigføring. Dataspionasje mot politiske, økonomiske og militære mål i Norge er en voksende trussel.

Cyberforsvaret har en sentral rolle i å drifte, sikre og forsvare Forsvarets datasystemer, nettverk og høyteknologiske plattformer mot angrep. Redd Naturen mener at Cyberforsvaret må styrkes. På dette feltet er god samhandling mellom

sivile og militære aktører viktig for på en effektiv måte å forebygge og håndtere digitale angrep og bekjempe cyberkriminalitet.

➜ Sørge for at Norge opprettholder de forpliktelser som følger av NATO- samarbeidet, både ved å støtte opp om NATOs permanente tilstedeværelse i Norge og gjennom å ta ansvar for internasjonal sikkerhet og stabilitet som del av alliansen

➜ Om mulig; nedskalere bestillingen av nye kampfly fra dagens inntil 52 fly til 40 fly, og bruke overskytende midler til styrking av hæren (med Heimevernet) og sjøforsvaret

➜ Øke verneplikten fra 12 til 16 måneder

➜ Bygge ut sjøforsvaret, bl.a. med flere hurtiggående kystvaktbåter

➜ Styrke samarbeidet mellom forsvaret og politiet, bl.a. gjennom obligatoriske repetisjonsøvelser ➜ Gå inn for at Norge anerkjenner FN sitt atomvåpenforbud, som nå er ratifisert av over 122 land den 24. oktober 2020. Ingen av de nordiske landene (bortsett fra Sverige) har godkjent avtalen.

➜ Mere må utvikles i samarbeid med ekspert- og faggrupper

F.2 Styrke Sivilforsvaret

Sivilforsvaret ble opprettet i 1936 med utgangspunkt i Det Frivillige Luftvern. Dets oppgave er å verne sivilbefolkningen, og det ble utløst av den spanske borgerkrigen.

Sivilforsvaret har en styrke på 8 000 tjenestepliktige menn og kvinner, og er organisert som en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

DSB er bekymret over norges beredskap, som er blitt svekker over flere år. Bl.a. finnes det ikke tilfluktsrom for mer enn halve Norges befolkning ved krig eller annen krise.

Redd Naturen mener at den sivile beredskapen bør styrkes, og at overnasjonal beredskap, f.eks. ved naturkatastrofer ikke utelukkende skal basere seg på frivillige organisasjoner som Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

➜ Styrke Sivilforsvaret betraktelig gjennom økte bevillinger og flere tjenestepliktige kvinner og menn

➜ Bygge ut kapasiteten på tilfluktsrom slik at den dekker hele Norges befolkning og kan stå imot kjemiske, bakteriologiske våpen og atomvåpen

F.3 Tilstedeværende politi

Gårsdagens politi var bygget opp med tanke på gårsdagens kriminalitet. Fremtidens politi må organiseres og jobbe annerledes – spesielt for å stå rustet til å bekjempe global kriminalitet.

Redd Naturen støtter deler av politireformen som innebærer omorganisering av politikorpset og en reduksjon av antall politidistrikter, men samtidig ønsker Redd Naturen at noen av de nedlagte tjenestestedene (dvs. de gamle politikamrene) gjenåpnes. Et godt synlig og tilstedeværende politi virker forebyggende og skaper trygghet. Det er også viktig at politiet i størst mulig grad utfører operative kjerneoppgaver, og i minst mulig grad forvaltning og administrasjon.

➜ Opprettholde Politireformen med 12 politidistrikter og minimum 125 tjenestesteder

➜ Gjenåpne tjenestesteder der den geografiske avstanden til publikum er blitt for stor

➜ La Politiet få utføre relevante kjerneoppgaver og overlate rene forvaltningsoppgaver som pass, våpen, namsmann/forliksråd til andre etater

➜ Bygge opp sterke sentrale spesialist miljøer innenfor forebyggende virksomhet som etterretning, global kriminalitet, hacking, internasjonal økonomisk kriminalitet, menneskesmugling, seksuelle overgrep, narkotikatrafikk m.m.

F.4 Helse, sykehus og ambulansetjenester

Norsk helsevesen er på et høyt nivå, men er sannsynligvis ikke kostnadseffektivt og innovativt nok til å ta i bruk teknologiske nyvinninger, spesielt innen somatikk.

Spesialisthelsetjenesten i Norge er statlig og har ansvaret for somatiske og psykiatriske sykehus samt ambulansetjenesten. Primærhelsetjenesten er helsetjenester som leveres i lokalsamfunnet i det daglige. Den omfatter allmennpraktiserende leger, hjemmesykepleie, fysio- og ergoterapeuter, logopeder og annet helsepersonell og sykehjem, som bo- og behandlingssentra

Organiseringen er logisk og fungerer bra bortsett fra sykehjem, som er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. – jfr. § 3-2, ledd 6.c «plass i institusjon – herunder sykehjem».

De lokale sykehjemmene har svært ulik standard og kvalitetsnivå – og det avhenger av kommunens økonomi.

Redd Naturen mener at en så vidt viktig tjeneste som typisk angår mennesket i en sårbar situasjon ved slutten av livsløpet, burde ivaretas av institusjoner med god økonomi og tilnærmet like tjenester og lik kvalitet.

Beredskap mot pandemier Norge og øvrig verden er i disse tider vitne til en pandemisk utvikling av et virus som nå har utsatt Norge og verden for store prøvelser.

FN har nå definert situasjonen som en internasjonal pandemi.

I slike og andre krisesituasjoner er det av høy viktighet at Norge har et godt utprøvd beredskapsprogram. Dette bør etter partiets syn inngå som ett av flere viktige beredskapsområder.

Redd Naturen anbefaler derfor at staten skiller ut et eget beredskapsdepartement, som i dag ligger beredskap under Justis- og beredskapsdepartementet.

➜ Skille ut fra Justis- og beredskapsdepartementet, og opprette et eget beredskapsdepartement, med nødvendige fullmakter til å forebygge og slå ned på alle typer trusler

➜ Utrede å la DSB, eller en annen etat, få forebyggende og koordinerende myndighet ved alle typer kriser i fredstid (ikke i krig) – herunder trusler på infrastruktur, vann, strøm, IKT, helse osv.

➜ Gjenoppbygge beredskapslagre for mat, vann, medisiner, medisinsk utstyr og annet materiell som er kritisk viktige for å komme oss gjennom kriser

➜ Overføre deler av primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten, jfr. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. – § 3-2, ledd 6.c – «plass i institusjon – herunder sykehjem»

➜ Utrede overføring av ambulansetjenesten til spesialisthelsetjenesten

F.5 Brann- og redningstjeneste

Brannvesenets viktigste oppgaver er å verne liv, miljø og materielle verdier mot brann, eksplosjoner, ulykker med farlig gods og andre ulykker, og drives av landets 430 kommuner. Kommunene har ansvaret for at det er etablert brannvesen i samsvar med krav i brann- og eksplosjonsvernloven.

Det er i dag cirka 12 500 branntjenestemenn fordelt på 335 brannvesen i Norge. 3500 av disse er heltidsansatt i kommunene og har brannvernarbeid som sitt hovedyrke. Videre er 9 000 deltidsansatt i kommunene som brannmannskap på deltid. Redd Naturen mener at brannvesenet skal vært underlagt fylkene eller de nye regionene, når de er etablert. Videre ønsker Redd Naturen at flest mulig av brannvesenets ansatte skal være heltidsansatte, der det er gjennomførbart – uten at dette skal forringe hverken fleksibiliteten eller utrykningstiden.

➜ Utrede overføring av branntjenesten til fylke eller regioner etter samme lest som politiet

➜ Øvrig program vil utvikles i samarbeid med brukere og fagfolk etter stortingsvalget 2021

F.6 Andre sikkerhetsområder

F.6.1 Matvaresikkerhet

Norge er i hovedsak selvforsynt med mat, men er selvsagt avhengig av import av varer som ikke kan produseres her, som; kaffe, te, sukker, ris, endel grønnsaker og ikke minst matkorn – i hovedsak hvete.

En av statens viktigste oppgaver er å sørge for innbyggernes sikkerhet og trygging av viktige samfunnsinstallasjoner som sårbare IKT-løsninger, strøm, vann, veier og annen viktig infrastruktur.

En slik beredskap burde også gjelde mat. Norge har i dag ikke beredskapslagre for matkorn, hvilket gjør at vi blir spesielt utsatt dersom kornavlinger i utlandet slår feil, eller embargo eller streiker i utlandet.

Dersom man skal tilbake til tidligere beredskapslagre av matkorn, så vil det kun koste Norge kr. 50 millioner per år, og kr. 200 millioner i innkjøp av korn, samt kr. 250 millioner for ny silokapasitet. Problemet er bl.a. at endel siloer er bygget om til annet formål, så det må eventuelt bygges nye siloer.

F.6.2 Strømforsyning

Herunder nasjonal strømforsyning, sikring av vanntilførsel, cyber-området, sikring av veier, broer, sykehus osv. F.6.3 Vann

Vann er livsviktig, men heldigvis noe Norge har nok av. Imidlertid kan større byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim, som kun har én vannkilde lammes ved

f.eks. terror eller annen uønsket hendelse. Det bør utarbeides beredskapsplaner for alternative vannkilder til de største byene i Norge, som inngår i beredskapsplanene til DSB.

F.6.4 Cyber og IKT

Må utredes av spesialister

F.6.5 Samferdsel, veier, broer og tunneler

Må utarbeides av spesialister

➜ Opprette et overgripende operativt nasjonalt beredskapssenter som dekker alle viktige samfunnsinstallasjoner

➜ Styrke vern av viktige nasjonale installasjoner som olje, gass, strøm, vannkraft, broer osv.

➜ Styrke bevillingene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

➜ Styrke Sivilforsvaret med økte bevilgninger

G) Teknologisk utvikling og utfordringer

KORT OG GODT

Ingen av oss vet hvordan fremtiden vil se ut, men politikerne må sitte i førersetet og definere rammer for bruk av avansert teknologi.

Redd Naturen mener at den teknologiske utviklingen gir store muligheter, men også kan representere trusler som samfunnet, politikere og det offentlige må ta på alvor.

Det konfliktfylte forholdet mellom menneske og maskin er langt fra nytt. Sikkert før det også, men iallefall siden tekstilarbeideren Ned Ludd skal ha knust en strikkemaskin på slutten av 1700-tallet, har «Luddisme», maskinstorming, blitt sett som en bakstreversk protest mot det uunngåelige teknologiske fremskritt.

Imidlertid har teknologiske fremskritt muliggjort en kolossal velstandsøkning og ikke minst spart mange menneskeliv. Teknologien gjør mennesket til hva det er; et vesen med en fristilt og åpen bevissthet svulmende av muligheter.

Teknologisk utvikling er imidlertid et tveegget sverd, og utviklingen må styres.

Bakteppet i dag er endringene som kommer med det man gjerne kaller den fjerde industrielle revolusjon, som omfatter digitalisering, automatisering, stordata, robotisering, smarte sensorer, skytjenester, tingenes internett og mye mer.

Tidligere var folk tvunget til konstant å arbeide for å overleve – nå er det mange, iallefall i industrialiserte land, som knapt nok behøver å arbeide.

Det bringer oss over på hvordan vi betrakter menneskelige verdier; verdier som i dagens samfunn gjerne blir målt ut fra hvor mye vi jobber.

Robotteknologi

Den teknologiske utviklingen er så og si ukontrollert anført av teknologigiganter som Google, Microsoft, Apple, Facebook m.fl.

Fem av verdens seks største selskaper i dag er IT-giganter. Nummer én på lista er Apple, nummer to Google, nummer tre Microsoft, nummer fire Amazon.com, nummer seks Facebook. For ti år siden var det kun ett IT-selskap blant de ti største. I og for seg ikke noe overraskende utvikling, men hvorfor ikke etablere et felles globalt IKT-miljø i FN, eller et annet overnasjonalt organ, som skal styre og sette premissene for IT-gigantenes handlingsrom og vekst, inkludert skatteproblematikk.

Ray Kurzweil styrer Googles forskningsarbeid, og han eksperimenterer bl.a. med leve evig. Innen 2029 – når Kurzweil er 81 år gammel, er teknologien kommet så langt, fastholder han, at man med millioner av små virtuelle nanomaskiner i kroppen vil kunne utvikle et immunforsvar som kan slå tilbake mot sykdommene som ellers tar livet av oss.

Besnærende, men vil dette bli tilgjengelig for alle – eller kun en engere krets?

Videre har forskere kommet svært langt med den såkalte Cripsr/Cas9-teknologien, som innebærer at man sender et lite enzym (Cas9) inn i DNA-systemet og gjøre endringer, f.eks. å fjerne en alvorlig, arvelig sykdom fra et embryos genmateriale. Bioteknologirådet i Norge har besluttet at de vil tillate forskning på levedyktige embryoer også her til lands.

Forskningen i USA er anført av de aller rikeste, de bruker milliarder av kroner på genforskning, gendata og genterapi. Drømmen om evig liv har fått ny næring.

Hva skjer hvis en liten, privilegert elite får tilgang til redskaper som rett og slett forbedrer dem, for eksempel ved hjelp av Crispr-teknologi?

Det kan være starten på et sorteringssamfunn, et a- og b-samfunn, med tilhørende fremmedgjøring og utenforskap.

Dersom man ser dette i lys av at den teknologiske utviklingen blir samlet på få private hender, så gir dette skremmende perspektiver.

Igjen – politikerne må gjennom proaktiv lovgivning sette premissene for hvor langt enkeltpersoner og enkeltbedrifter kan gå i teknologiens navn.

Andre problemområder som må drøftes:

➜ Genmanipulering av menneskets arvemateriale – Crispr/Cas9-metoden

➜ Kunstig intelligens

➜ Utvikling av genmodifisert mat (to private selskaper eier arv- og genmaterialet for avls-kylling)

➜ Genmodifisering av frukt og grønnsaker

➜ Teknologisk hacking og annen kriminalitet

➜ Automatisering og robotisering

➜ Våpenindustri (droner, selvkjørende våpen)

➜ Atomvåpen

➜ Biologiske og kjemiske våpen

➜ Utvikling av delingsøkonomi med få aktører med enorm makt

➜ Genmanipulering av arvemateriale for mennesker og dyr

➜ Nettsamfunn som f.eks. Facebook og Twitter ➜ Videreutvikles i samarbeid med brukere og fagfolek

Utviklingen akselererer og lovgiverne og det offentlige henger etter.

Et nøkkelord er beredskapsplaner for å holde tritt, eller slik Redd Naturen ønsker det

– planlegging og beredskap for å påvirke utviklingen.

Det opprettes over nasjonale eller internasjonale forskningsmiljøer og organisasjoner med mandat til å utvikle beredskapsløsninger som overskuer og ligger foran den teknologiske utviklingen og utfordringer knyttet til samme.

Redd Naturen vil ta en aktiv rolle i lovreguleringen av den teknologiske utviklingen slik at politikerne er en viktig del av både forskning, debatter og ikke minst som lovgivere.

Verdenssamfunnet må bestrebe seg på å brødfø verdens befolkning før vi gir offentlig støtte til forskning på genmanipulering som kan forlenge menneskers liv.

Redd Naturen er sterkt imot en utvikling av et A- og B-lag der de rikeste har ressurser til å forlenge livet, og de fattigste kjemper for å overleve!

➜ At Norge går i bresjen for og søker internasjonalt samarbeid for utvikling og beredskap overfor teknologiske utfordringer

➜ At Norge sørger for å ligge i forkant med lovgivning som demmer opp mot uheldige sider ved teknologisk utvikling som genmanipulering, robotisering, uheldig bruk av droneteknologi osv.

➜ At det offentlige er avholdende med å støtte private forskningsmiljøer som senere kan danne grunnlag for at teknologiske miljøer fremskynder utviklingen av et nytt klassesamfunn – såkalt a- og b-lag. All forskning bør i utgangspunktet gavne alle mennesker i like stor grad

➜ Opprette forskningsmiljøer slik at det offentlige tar ansvar for å holde tritt med og kontrollere den teknologiske utviklingen

➜ Opprette et eget utviklings- og beredskapsdepartement

➜ At Stortinget sørger for at lovgivningen ligger i front av den teknologiske utviklingen

H) Offentlig forvaltning, skatt- og avgiftspolitikk

KORT OG GODT

Målet er at man betaler sin skatt med en viss stolthet og glede ut fra prinsippet om å gi etter evne og motta etter behov.

Skatt er et svært viktig virkemiddel for fordeling av goder.

En av bærebjelkene i det norske demokratiet er et velfungerende folkestyre med et lokaldemokrati som er bygget opp nedenfra. Systemet er en garanti for at folk engasjerer og bryr seg, og minsker avstanden mellom borgerne og Storting og regjering. Dette systemet ønsker Redd Naturen å opprettholde.

Vi ser tegn på en voksende avmakt som manifesterer seg i lavere valgdeltakelse – spesielt ved lokalvalg – og en gryende politikerforakt, som kun kan kureres ved å styrke lokaldemokratiet og kommuneøkonomien.

For å styrke lokaldemokratiet og motvirke uheldige bindinger mellom politiske partier og private, bedrifter, fagorganisasjoner, foreslår Redd Naturen å øke den offentlige støtten til interesseorganisasjoner og kommuneøkonomien.

H.1 Offentlig forvaltning

Norge har en bærekraftig og velfungerende offentlig forvaltning basert på tillit, og landet er i en svært romslig økonomisk situasjon etter oljeboomen som begynte på 70-tallet.

Redd Naturen vil opprettholde det beste av dagens offentlige forvaltning og endog utvide den delen av forvaltningen som åpenbart må skjøttes av det offentlige. Partiet ser samtidig at deler av den offentlige forvaltningen må effektiviseres eller endog reduseres.

Det er i dag ca. 220 etater med i alt 220 000 ansatte i offentlig forvaltning, og det later ikke til at veksten stopper.

Redd Naturen mener at mer av den økonomiske veksten må finne sted i det private næringsliv. Derfor ønsker Redd Naturen å redusere overføringer fra offentlig forvaltning til spesielt å styrke det lokale næringslivet. Dette kan skje gjennom statlige finansieringsordninger eller skattelette for særlig utsatte oppstartsbedrifter, og småskalabedrifter rundt i det ganske land. ➜ Styrke offentlig forvaltning på områder der staten bør ha et særlig ansvar, f.eks. trygghet og sikkerhet, infrastruktur (strøm, vann og veier), teknologisk utvikling, samferdsel, barn og ungdom, helse og andre viktige samfunnsoppgaver

➜ Stanse veksten i overføringer til offentlig forvaltning med en nærmere definert prosentandel

➜ Sette et tak for antall offentlige etater og antall stillingshjemler

➜ La staten ta tilbake fra frivillige organisasjoner viktige oppgaver som beredskap og sikkerhet, herunder Sivilforsvaret og deler av Heimevernets beredskapsoppgaver

➜ Fremme vekst i det private næringsliv gjennom ulike støtteordninger eller skattelettelser

➜ Foreslå folkeavstemming om innføring av republikk

H.2 Kommune- og regionreformen

Redd Naturen ønsker å styrke kommuneøkonomien gjennom å bidra til at næringsog arbeidslivet rundt om i distriktene får bedre betingelser – være seg med statlig oppstartsstøtte eller ved å subsidiere deler av næringslivet som ikke har god nok tilgang til infrastruktur/arbeidskraft osv. Slike støtteordninger vil kunne skape arbeidsplasser, ny bosetning og styrke skattegrunnlaget til kommunene.

Det er fortsatt mange små kommuner i Norge, og det er fortsatt mange små kommuner som bør slå seg sammen for å styrke det faglige miljøet og få en mer robust økonomi.

Dessuten kan små kommuner og kommuneadministrasjoner innebære at ansatte og folkevalgte kan være inhabile i mange saker. Forvaltningsloven – kap.II, §6 – 2. ledd har krav om ugildhet, og forskjellsbehandling i saker som er av betydning for innbyggerne. Det kan derfor være grunn til å tro at behandling av byggesaker og sosiale tjenester, sykehjemstjenester og andre tjenester av betydning, kan få en «subjektiv» saksbehandling.

I tillegg er det mange små kommuner som ikke klarer å levere lovpålagte tjenester og må inngå interkommunale avtaler for ikke å bryte loven.

Den gjennomførte fylkes- og kommunereformen - 2018/2019 Kommune-Norge har inntil nå hatt uendret antall kommuner siden 1960-tallet, og det var absolutt behov for en kommunereform.

Imidlertid mener Redd Naturen at Storting og regjering ikke tydelig nok definert hva man ønsket å oppnå med reformen. Det burde bl.a. vært oppstilt mer konkrete mål og krav til alle kommunale og regionale tjenesteområder.

Vi ønsker derfor at en eventuell ny kommune- og region-prosess kan tas opp til drøfting etter stortingsvalget 2021.

Redd Naturen mener at det er viktig at regionene i større grad samsvarer med kommunesammenslåinger, slik at ikke en ny sammenslått kommune ender opp i to forskjellige regioner. Videre er det et paradoks at Møre- og Romsdal fortsetter som egen region, og Troms og Finnmark ble slått sammen ved tvang. “Smultring”-fylket Viken framstår også som en soleklar favoritt til å bli sett på med nye øyne.

Eventuelle nye kommunesammenslåinger MÅ baseres på frivillighet.

Mer om kommune- og regionreform etter ekspertuttalelser.

H.3 Konstitusjon

Norsk adel ble avskaffet i med Adelsloven i 1821. Kongedømmet er etter Redd Naturens syn en anakronisme, til tross for at dagens kongehus er særdeles velfungerende og populært.

Vi mener at viktige posisjoner, som f.eks. retten til tronen, ikke bør gå i arv.

Redd Naturen erkjenner imidlertid at dette punktet er svært omdiskutert, og derfor må dette drøftes framover. Dette punktet tones ned.

➜ Kun utrede eventuell innføringen av republikk

➜ Foreslå folkeavstemning – for eller imot republikk

➜ Initiere en ny regions- og kommunereform

➜ I enda større grad sette klare krav og mål til nye regioner

➜ I enda større grad stille krav til kommunene utover det kommuneloven oppsetter H.4 Skatte- og avgiftspolitikk

En velfungerende skatte- og avgiftspolitikk med gode internasjonale lover og regler er nødvendige virkemidler for å finansiere velferdsordninger, vri adferd over i ønsket retning og utjevne urettferdige forskjeller.

Partiet ønsker at Norge skal gå i front for at internasjonale organisasjoner skal forby skatteparadiser.

Redd Naturen forfekter en mest mulig rettferdig skattepolitikk – både på nasjonalt globalt.

Det er klare indikasjoner på at store internasjonale og nasjonale firmaer unndrar seg skatt ved å registrere hovedkontorer i skatteparadiser, flytte på overskudd og drive med annen kreativ skatteplanlegging. Det offentliges oppgave er i størst mulig grad å tette «skattehull».

Norsk og nordiske skattepolitikk har vært en suksess som endog kan «eksporteres» til andre land. Redd Naturen ser ikke behov for større nasjonale endringer. Den årlige skatteinnbetalingen har variert mellom 40 og 45 prosent siden 1970-tallet, og ligger stort sett på nivå med andre nordeuropeiske land.

Skattepolitikken må fremme investeringslyst, gründerskap og næringsutvikling, som er fundamentet for ethvert velstandssamfunn.

Å skape et levedyktig næringsliv som samtidig bidrar med skatteinntekter, er et av Redd Naturens bærekraftsmål.

➜ I hovedsak beholde dagens norske skattepolitikk

➜ Gjennom ILO og andre paraplyorganisasjoner gå i bresjen internasjonale skatteregler for multinasjonale konserner

➜ Gjennom paraplyorganisasjoner gå i bresjen for bedre arbeidsvilkår for barn, ungdom, kvinner og andre grupper i samfunnet som blir utnyttet

➜ Fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, dvs. kapital knyttet opp til virksomheter. En moderat formuesskatt (0,5 prosent) opprettholdes på bankinnskudd, penge- og aksjefond, sekundærboliger, hytter osv. ➜ Innføre et grunnfradrag på 15 millioner kroner på beregning av formuesskatt. Fradraget inflasjonsjusteres årlig

➜ Utrede gjeninnføring av arveavgift med høyt bunnfradrag. F.eks. 20 – 25 millioner kroner, noe som da kun vil berøre de aller rikeste

I) Likestilling, familieliv og livssyn

KORT OG GODT

Familien er bærebjelken i de fleste sitt liv, men også andre arenaer enn familien er viktige.

Like muligheter for alle – uansett kjønn, etnisitet, seksuell legning, funksjonsnedsettelse osv. må være et minimumskrav.

I.1 Likestilling

Da FN ble opprettet ble menneskerettighetene en av bærebjelkene til organisasjonen.

FNs menneskerettighetserklæring stadfester i 30 artikler alle menneskers ukrenkelig verdi.

Redd Naturen mener at alle mennesker uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, seksuell legning, tro, fysisk og psykisk helse, har lik verdi og dermed skal behandles likt, skal ha like mulighet og bli hørt – bl.a. gjennom brukermedvirkning.

Redd Naturen vil også kjempe for alle kvinners rettigheter - uavhengig av bakgrunn, utdannelse, funksjonsevne, etnisitet og religion. Det innebærer bl.a. like muligheter på alle nivåer, og da gjerne gjennom kvotering der det trengs.

Det er svært bakstreversk at kvinner skal ha dårligere lønn enn menn for nøyaktig samme arbeid, eller at hjemmeværende kvinner ikke skal få opparbeidet pensjon.

Videre ønsker partiet å se enda mer på grov vold i nære relasjoner, og annen form for krenkelser og diskriminering.

Menn har fått “herjet” lenge nok på denne kloden, så nå må kvinner få sine selvfølgelige rettigheter, og slippe fram!

Inkludering betyr at alle skal med, og vi ser at det fortsatt er en laaang vei å gå før alle får utnyttet sitt potensiale. Dette gjelder blant annet mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og/eller somatiske og psykiske lidelser, som svært ofte blir krenket og/eller ikke inkludert i små- eller storsamfunnet.

Redd Naturen er opptatt av inkludering, brukermedvirkning, likestilling og demokrati og partiets verdier er tuftet på dette.

Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemning. Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet.

Denne gruppen er ikke godt nok representert verken i arbeids- og/eller det sosiale liv. Redd Naturen ønsker å jobbe for i størst mulig grad at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sett, hørt og integrert i alle deler av samfunnet.

Redd Naturen skal gi også disse en stemme.

➜ Ratifisere FNs bærekraftsmål i norsk lovgivning (se punktet over)

➜ Aktivt jobbe for å inkludere minoritetsgrupper i samfunnslivet

➜ Aktivt jobbe for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i alle deler av samfunnslivet; arbeid, friluft, fritid og kultur

o Herunder nedsette et utvalg som kan bestå av regjeringen, politiske partier, nærings- og arbeidslivet, stiftelser og andre velgjørere, organisasjoner som jobber med friluft (DNT, Idrettsforbundet, Norges Speiderforbund) og ikke minst frivillige organisasjoner som fremmer funksjonshemmedes sak

➜ Aktivt jobbe for alle kvinners rettigheter - uavhengig av bakgrunn, utdannelse, sosial status, etnisitet og/eller religion

➜ Aktivt jobbe for å inkludere andre brukergrupper som ikke har noen stemme, for eksempel personer med utviklingshemming, rusproblematikk og psykiske lidelser, i samfunnslivet

➜ Redd Naturen registrerer at det er egne FN-konvensjoner for; mennesker med nedsatt funksjonsevne, barn og kvinner. Det langsiktige målet bør være at disse konvensjonene blir unødvendige, men det er langt fram I.2 Hjem og familieliv

Mennesket har det i all hovedsak best i fellesskap, og trygghet i hjem og familieliv er grunnleggende for alle mennesker og er et nødvendig vilkår for å fungere godt.

Familien er det første og vanligvis viktigste fellesskap man gjennom livet blir en del av. For barn er familien den grunnleggende arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Stabile og trygge familier gir trygge barn som vokser opp til å bli trygge voksne.

Et samfunn som er bra for barna, er et samfunn som er bra for alle. Redd Naturen mener at samfunnet skal bygges på barnas premisser.

Familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere sine liv. Det bør kreves tungtveiende grunner til at politikken skal blande seg inn i familienes frihet til selv å styre sin hverdag.

Tilknytningen og kontakten med mor har stor betydning for barnets fysiske og psykiske helse det første leveåret, og den viktigste miljøfaktoren i oppveksten er barnets foreldre. Dette faktum ligger til grunn for FNs Menneskerettighetserklæring artikkel 16, som fastslår at familien er samfunnets naturlige grunnenhet.

Barnekonvensjonen av 1989 artikkel 7 fastslår at barn har rett til å vokse opp med og bli gitt omsorg av sine foreldre i den grad det er mulig.

Hvis barn lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, må imidlertid samfunnet gripe inn.

Videre respekterer Redd Naturen som den mest naturlige ting at ikke alle velger å leve i et tradisjonelt familiemønster.

➜ Gjennom aktiv og relevant lovgivning styrke familiens rolle i samfunnet

➜ Ha en sterk politisk styring, eller endog forby genforskning som har til hensikt å skape det «perfekte» menneske, og motarbeide alle former for sorteringssamfunn

➜ Forby eggdonasjon

➜ Forby surrogati

➜ Kun endre den delen av abort som gjelder abortnemnd, som bør byttes ut med abort-rådgivning. Øvrige regler for abort bør opprettholdes ➜ Endre dagens ordning med foreldrepenger (må utredes)

Resten av kapittelet må utarbeides i samarbeid med kompetente fagpersoner innen barne- og ungdomspsykiatri etter stortingsvalget 2021

I.3 Livssyn

Redd Naturen forsvarer enhver borgers rett til å mene og tro det han eller hun vil, noe som også innebærer retten til ikke å tro.

Redd Naturen er for tros- og livssynsfrihet, og vil opprettholde en adskilt stat og kirke.

➜ Fjerne bindingene mellom stat og livssyn

➜ Opprettholde K-en i KRLE i skolen

➜ Resten av programmet skrives i samarbeid med fagfolk

I.4 Retten til liv

Redd Naturen er imot en teknologisk utvikling der alle former for sorteringssamfunn inngår, samt gen- og bioteknologi med det for øyet å fremskaffe det «perfekte menneske».

Redd Naturen er betenkt til, men har ikke tatt endelig standpunkt til assistert befruktning, sæddonasjon, prøverørsbarn, eggdonasjon og altruistisk surrogati.

➜ Unngå enhver form for sorteringssamfunn

➜ Resten av programmet skrives i samarbeid med fagfolk

J) Barn, skole og ungdom

KORT FORTALT

Redd Naturen heier og satser på barn og ungdom. Vi må ha barnehager og et skoletilbud som passer alle, og vi må stoppe konkurranseutsetting av barn og ungdom. De er gode nok som de er, og ikke alle må fullføre mastergrad.

J.1 Barnehage

Barnehager bidrar til sosialt samvær, inkludering og integrering, og er en viktig start på et godt sosialt liv, men barnehager skal være en arena for lek, glede og mestring

– ikke obligatorisk læring.

Storsamfunnet har plikt til å tilrettelegge med barnehageplasser for alle, dersom familien og barna ønsker det.

I 2015 var det 282 700 barnehageplasser i Norge, og 49,4 prosent av barna gikk i private barnehager. De statlige tilskuddene er på vel 40 milliarder kroner per år – med andre ord et betydelig og viktig bidrag fra det offentlige.

Redd Naturen ønsker at det skal være plass for både private og offentlige barnehager, men mener at der det offentlige kan tilby plasser, skal slike ha forrang.

Redd Naturen mener at det offentlige gjennom sine tilskuddsordninger må stille relevante krav til barnehagedrift og at private barnehager må underlegges relevante krav til utdanning av personell, pedagogikk, drift og øvrige vilkår. Videre må det offentlige kreve at det ikke kan tas ut store utbytter til private eiere, og revisorbekreftet rapportering.

➜ Ha tilbud om gratis barnehage for alle barn

➜ Innføre løpende opptak i barnehagene

➜ Opprettholde både private og offentlige barnehageplasser

➜ Øke kravene til revisorbekreftet rapportering fra private barnehager

➜ Gi barn i asylmottak rett til barnehageplass

➜ Ha krav til utdanning for barnehageansatte ➜ Ha muligheter for videreutdanning for barnehageansatte

➜ Styrke rekrutteringen av menn til barnehagene

➜ I moderat grad ta i bruk digitale verktøy der det er unødvendig, og heller la barna utvikle motoriske ferdigheter

➜ Fjerne kontantstøtten og bruke pengene til dem som har særskilte behov

➜ Resten av programmet utvikles i samråd med brukere og eksperter etter stortingsvalget 2021

J.2 Skole

I 1889 ble det skapt en felles skole for alle samfunnslag, den såkalte folkeskolen.

Det ble gitt egne lover for by og land. Enorme teknologiske og samfunnsmessige endringer er kommet etter den industrielle revolusjon på 1700- og 1800-tallet, som skoleverket ikke i stor nok grad har tatt inn over seg.

Hvor mye er egentlig skjedd på skoleområdet siden begynnelsen av 1900-tallet? På grunn- og videregående skole har man stort sett de samme fagene nå som på slutten av 1900-tallet.

Redd Naturen mener at skolen henger etter på områder som undervisningsmetoder, pedagogisk tilnærming, pensum/fag og bøker. Redd Naturen mener at de fleste partiene har overdreven fokus på å styrke lærerne.

Redd Naturen er enig i at lærerne er skolens viktigste ressurs, men i hovedsak mener partiet at lærerne er godt nok rustet for fremtidens skole. Vi mener derfor at man i større grad må fokusere på fag og pedagogikk, slik at alle kommer med.

Myndighetene og skoleeiere må ta innover seg de teknologiske og globale endringene, noe som innebærer at morgendagens skole må få en annen struktur, innføre nye fag med globale perspektiver og få nye undervisningsmetoder, bl.a. mere fokus på praktiske fag og mindre fokus på læring av fakta.

Blant annet kan rene fakta-fag tilegnes på andre måter, og tillegges mindre vekt i undervisningen.

“Spissformulert” kan man foreslå; ut med Ibsen, Kielland, Bjørnson og Lie, nynorsk og gammelnorsk, deler av historiefaget, KRLE og naturfag (fakta- og puggefag), og inn med fag om bærekraftig utvikling (jfr. FNs bærekraftsmål), politikk, etikk, filosofi, samfunnsfag osv. og ikke minst fag som fremmer kreativ tenkning som kunst, kultur og teater, samt praktiske fag.

J.3 Frafall i videregående skole

De menneskelige og økonomiske kostnadene ved frafall i den videregående skole er astronomiske. Det er gjort beregninger på at statens årlige kostnader vil beløpe seg til fem milliarder, eller nærmere 200 milliarder kroner i løpet av 40 år. De årene 25 000 arbeidsledige skulle ha jobbet. De menneskelige kostnadene er enda høyere.

Partiet mener at Reform -94 (erstattet av kunnskapsløftet i 2006) ikke var gunstig. Den innebar en teoretisering av yrkesopplæringen på videregående skoler og førte til stort frafall av elever som var svake i teori.

Partiet mener at videregående skole MÅ ha et tilbud til dem som er praktisk anlagt.

Hvordan forhindre frafall i videregående skole?

➜ Gjeninnføre flere praktiske yrkesfag på v.g.

➜ Etablere tettere integrasjon mellom skole og næringsliv

➔ Elevenes fremtidige arbeidsgivere – næringslivet – må forplikte seg til å være en del av skoleløpet og påta seg plikt til å tilby lærlingeplasser. Spesielt må dette gjelde statlige foretak

➜ Opprettholde friskolene som et pedagogisk alternativ

➜ Innføre nye fag som etikk, filosofi, kommunikasjon og teknologi i ungdomsskolen

➜ Legge mindre vekt på fakta-fag som historie og samfunnsfag

➜ Utrede og forsøke leksefri skoler, der lekser blir gjort på skolen og ikke etter skoletid. De færreste voksne må ta med seg arbeidet hjem.

➜ Øke kravene til fysisk aktivitet

➜ Endre skolebøkene og legge mer vekt på pedagogisk tilnærming, med linker til nettsider osv. ➜ Ikke stigmatisere barn som av en eller annen grunn ikke passer inn, og sørge for tett oppfølging og alternativ undervisning

➜ Etablere mobbeombud på alle skoler

➜ Styrke det psykiske og allmenne helsetilbudet på skolen

➜ Tettere kontakt med skoler og næringslivet

➜ Krav om at offentlige virksomheter tilbyr lærlingeplasser i videregående skole

➜ Programmet må utvikles i samarbeid med fagfolk på alle nivåer

K) Samferdsel

KORT OG GODT

Må det offentlige bruke så mye penger på samferdsel? Kan samferdsel organiseres på en annen måte i fremtiden? Her er det rom for teknologisk utvikling og nytenkning

Norge er et langstrakt, kupert, værutsatt og kronglete land å bygge vei og bane i.

Med 5,5 millioner mennesker på et fastlandsareal på 304 125 km² og spredt bosetting blir det nødvendigvis dyrt.

Norge har per 2010 til sammen 93 347 km riks-, fylkes- og kommunale veier, alle finansiert gjennom det offentlige. Den gjeldende nasjonale transportplanen 2018–2029 budsjetterer årlig med nærmere 78,0 milliarder statlige kroner til samferdselsformål – en økning fra årlig forbruk på rundt 50,0 milliarder statlige kroner i årene 2014 til 2017, hvorav drøyt 60 prosent går til veiutbygging.

Samferdsel er derfor en av de store budsjettvinnerne i Norge.

Må virkelig det offentlige bruke så mye penger på vei?

Hvorfor satser ikke Norge, med sitt langstrakte land mer på el-båter og el-fly? Her kunne Norge sammen med pengesterke aktører bli et foregangsland I Nasjonal Transportplan for perioden 2022 - 2033 legger Regjeringen til grunn en samlet økonomisk ramme på om lag 1 200 mrd. kroner i planperioden, fordelt med 1 076 mrd. kroner i statlige midler og 123 mrd. kroner i bompenger. Dette gir et

gjennomsnittlig årlig nivå på de statlige midlene på 89,7 mrd. kroner i tolv års perioden.

Regjeringen legger opp til fortsatt vekst i de økonomiske rammene til transportsektoren, men ikke samme vekst framover som det var i Nasjonal transportplan 2018–2029.

Den samlede økonomiske statlige rammen på 1 076 mrd. kroner over tolv år omfatter: – 510 mrd. kroner til riksveier – 52 mrd. kroner til tilskudd til fylkesveger – 393 mrd. kroner til jernbaneformål – 33 mrd. kroner til kystforvaltning – 80 mrd. kroner til tiltak i byområdene – 5 mrd. kroner til lufthavner – 3 mrd. kroner til satsinger på tvers av transportsektorene, slik som effektiv og miljøvennlig bruk av ny teknologi.

Prinsipielt mener Redd Naturen at det bør settes et mindre ambisiøst mål på hvor mye som skal gå til samferdsel, og iallefall til veiutbygging. Endel veiprosjekter er planlagt med gårsdagens løsninger på morgendagens utfordringer, og bidrar ikke til at Norge kan nå klimamålene.

Videre mener partiet at dagens samferdselsløsninger og kapasitet i altfor stor grad er organisert ut fra dagens rushtids tankegang, dvs. at kapasiteten dimensjoneres slik at veier, tog og kollektivtrafikk skal ta unna rushtidstrafikk.

Det kan spares betydelige summer på å innføre fleksible arbeidstider, mer arbeid hjemmefra, skole som begynner kl. 10 osv.

Dette er så langt Redd Naturen ser det ikke tilfelle når dagens samferdseløsninger planlegges.

Mer om dette i spesialist- og brukergrupper etter stortingsvalget 2021

Underkapitler:

➜ Mer om vei, bane, båt og fly

➜ Krav og forventninger

➜ Utslipp ➜ Teknologisk utvikling

➜ Fremtidige løsninger

Vei

Generelt mener Redd Naturen at stat og fylke bruker for mye penger på gigantiske veiprosjekter, og vi mener at endel av de planlagte prosjektene bør nedskaleres eller omarbeides helt.

Et prosjekt som berører Hedmark fylke er videre planlegging og bygging av E-16 fra Nybakk til Kongsvinger. Første etappe fra Kløfta til Nybakk ble ferdigstilt 2005-2006, og fra Slomarka til Kongsvinger ble ferdigstilt i 2014. Nå går diskusjonen høyt om valg av trasé fra Nybakk/Kløfta til Kongsvinger, og flere traseér er utredet. Redd Naturen mener at dersom det i det hele tatt skal bygges en 4-felts vei fra Nybakk til Slomarka, så bør korridor C fra Nybakk til Kongsvinger velges. Denne korridoren går i hovedsak gjennom skog, og vil ikke i så stor grad berøre dyrka mark og tettsteder, som de andre korridorene.

Som et alternativ kan man utvide dagens trasé fra Nybakk, via Skarnes til Slomarka med 1-2 meter per side, og bygge en midtdeler. En slik løsning vil være vesentlig rimeligere og ikke rasere så mye verken dyrka mark eller skog.

Det aller beste alternativet for befordring av folk (ikke gods), må være å anlegge et ekstra togspor fra Kongsvinger til Oslo S., men et slikt alternativ må utredes og budsjetteres grundig.

Bane:

De kostnadskrevende prosjektene som er beskrevet i Nasjonal Transportplan 2022 - 2033 bør drøftes inngående før de eventuelt settes ut i livet, og vi er enige med dagens samferdselsminister som “heller kaldt vann i blodet” til alle byplanleggerne på østlandet som har forventninger om at nye togtraseér midt i sentrum skal finansieres av staten.

Byer som ikke kan gjøre regning med slik finansiering med statlige midler er; Hamar, Fredrikstad, Larvik, Tønsberg, Hønefoss, Sandefjord, Sarpsborg og Oslo.

Dette er Redd Naturen enig i. Hvorfor ikke heller utvide dagens stasjonsområder i byer som ikke er større enn at publikum kan komme seg dit stasjonene nå ligger uten for mye besvær. Redd Naturen mener at det verken er god miljø- og natur-politikk eller økonomisk regningssvarende å forlenge nordlandsbanen. Slike planer bør etter partiets syn ikke engang utredes.

Videre mener Redd Naturen at høyhastighetstog til Bergen er for ambisiøst og kostnadskrevende. Uansett må slike planer kvalitetssikres i mye større grad enn det som synes å være tilfelle nå!

Båt/skipsfart:

Norge har en lang kyst og særdeles lang maritim erfaring. Redd Naturen mener at staten heller enn å finansiere dyre vei- og baneprosjekter, heller kunne fullfinansiert båt - trafikk av både gods og personer, så langt det er mulig. Ikke minst gjelder dette områder som er avhengig av ferger, som i nær framtid kan elektrifiseres.

Må utredes videre i ekspertgrupper etter stortingsvalget 2021

Luftfart:

Generelt mener Redd Naturen at dagens kortbaneflyplasser utgjør et fortrinn og et viktig konkurranseelement for å opprettholde både bosetting og arbeids- og næringsliv på Vestlandet og i Nord-Norge.

Med ny el-teknologi på plass, vil kortbaneflyplassene utgjøre en svært viktig samferdselsløsning for disse områdene. Avinor og partnere i luftfartsbransjen jobber for at Norge skal ta en ledende rolle i dette arbeidet. Målet er at Norge skal bli det første markedet der elektriske fly tar en betydelig markedsandel, og at den norske innenriks luftfarten skal være elektrifisert innen 2040.

Slike løsninger heier Redd Naturen på

➜ Stoppe gigantprosjekter som f.eks. fergefritt E49 fra Kristiansand til Trondheim

➜ Midlertidig stoppe prosjektering og utbygging av Rogfast E39 – et gigantprosjekt, som vil koste anslagsvis 17,0 milliarder kroner, hvorav staten finansierer med drøyt kr. 5,0 milliarder. Utrede hyppigere avgang av elektrifiserte ferger

➜ Stoppe utbyggingen av E18 fra Lysaker til Asker (det er dessverre for sent) . Utrede nye alternativer, f.eks. glasslokk over dagens vei fra Lysaken til Blommenholm og senketunnel fra Blommenholm til Nesbru ➜ Generelt; utøve mer moderasjon i alle nye veiprosjekter

➜ Resten må utarbeides i bruker- og faggrupper

L) Utenriks, bistand og innvandring

KORT OG GODT

Verden er for mange et vanskelig sted å være, mange har stort behov for hjelp. Det må vi ta innover oss.

Bistand må utredes bedre slik at midlene brukes mer målrettet. Her må eksperter uttale seg

L.1 Utenriks

Jfr. kapittel om FNs bærekraftsmål.

Må utredes av kompetente fagfolk

L.2 Bistand

Vesten, Europa og Norge har et særlig ansvar for å bekjempe krig, sykdom og fattigdom. Langsiktig bistand er i så måte et viktig, men ikke eneste virkemiddel.

Bistandens øverste mål må være å bidra til å nå FNs bærekraftsmål, og ikke kobles til norske egeninteresser.

Det ytes i dag bistand til 37-38 land, men bistand er komplisert og treffer ikke alltid slik den er forutsatt å gjøre. Bistanden er blitt fragmentert og lite målrettet, både tematisk og geografisk, samtidig som den langsiktige bistanden til fattige land har forvitret på bekostning av humanitær bistand og prioriteringer basert på norske egeninteresser.

Norge må fortsette sin bistandspolitikk, men Redd Naturen mener at norsk bistand bør konsentrere seg om færre land og prosjekter, og særlig ytes til land med stor befolkningsvekst.

Redd Naturen vil arbeide for at Norge årlig skal gi minst 1% av BNI i offentlig bistand, men med fokus på færre tematiske områder og land. ➜ Opprettholde eller øke dagens bistandsbudsjett noe

➜ Redusere antall bistandsmottakere (prosjekter og land)

➜ I større grad la FNs bærekraftsmål styre bistandsbudsjettet

➜ Jobbe mer mot menneskerettighetsorganisasjoner

➜ Jobbe mer mot paraplyorganisasjoner

➜ Redusere byråkratiet i organisasjonene

➜ Gjennom paraplyorganisasjoner gå i bresjen for å styrke etisk handel ved tydelig merking av opprinnelsesland, arbeidsforhold, ressursbruk osv.

Innvandring og integrering

Norge tar del i et større internasjonalt samarbeid som gjennom organisasjoner, lover og regler tar sikte på en for alle parter human, trygg, sikker og samfunnsgagnlig flyktning- og innvandringspolitikk.

Migrasjons-kjeden defineres som prosessen fra da en person søker om oppholdstillatelse eller beskyttelse i Norge, via vedtak i utlendingssaken til integrering i det norske samfunnet, eller til avslag og retur til hjemlandet eller trygt tredjeland. Denne må Norge forholde seg til.

I tillegg har vi egne regler for innvandring av beboere innen EU-området (Schengen-samarbeidet) og siden 1950 en passunion som gjør Norden til et reisefrihet område. Passkontrollen på de indre grensene i Schengen-territoriet er avskaffet.

Norge er en del av et bilateralt og internasjonalt system med regler for flyktninger- og migrasjonspolitikk. Det internasjonale samarbeidet tar først og fremst sikte på

➜ at flyktninger skal få vern og en varig løsning på sitt flukt-problem

➜ harmonisering av mottakerlandenes praksis

➜ informasjon- og erfaringsutveksling Med dette som bakteppe har Norge soleklare plikter, men også selv anledning til å regulere antall kvoteflyktninger og såkalt gjenforeningssaker. Det er til syvende og sist Stortinget som bestemmer hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot.

Redd Naturen vil ha en human, men forholdsvis restriktiv innvandringspolitikk som i praksis innebærer at Norge må ha som mål å integrere alle flyktninger, det være seg sosialt, i arbeidslivet og generelt. Økonomiske flyktninger skal ikke prioriteres.

Redd Naturen er i prinsippet imot at det oppstår klare parallellsamfunn med subkulturer der det kan oppstå kulturelle og sosiale gap mellom dagens og fremtidig samfunn, og Redd Naturen ønsker at myndighetene i større grad går inn og gjør konkrete tiltak (må utredes av ekspertgrupper).

Det er religionsfrihet og ytringsfrihet i Norge, og det norske samfunn skal ikke bygge opp under en polarisering av dagens samfunn.

Politikere og andre premissleverandører til utviklingen av morgendagens samfunn, skal sette premisser for felles verdier som:

➜ at alle mennesker uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning, tro, fysisk og psykisk helse har lik verdi og skal behandles med respekt.

➜ at alle mennesker skal bli sett, hørt og ha like muligheter til selvutvikling og selvrealisering

Bakstreverske tanker, kvinnefiendtlige holdninger og trakassering av barn og minoritetsgrupper hører ikke hjemme i et moderne samfunn og må motarbeides gjennom tydelig og god integrering.

➜ Opprettholde en human, men stram og tydelig flyktningpolitikk

➜ Gå i bresjen for raskere bosetting og integrering i kommunene og sørge for kortest mulig tid på asylmottak

➜ Særlige utsatte traumatiserte grupper og/eller personer må få særskilt oppfølgning. Dette gjelder spesielt mindreårige barn uten foreldre, eller med kun én forelder

➜ Etablere struktur, systemer og rutiner for god integrering der sosialisering, norskopplæring, opplæring av norske kjerneverdier og respekt for enkeltmennesker og selvrealisering skal stå sterkt ➜ Gjennom lovgivning og opplæring bygge opp under at kvinner og barn og andre utsatte grupper blir behandlet med respekt

➜ Gjennom aktiv integrering som deltakelse i lag, foreningsarbeid, sosiale tilstelninger, opplæring, barnehage, skole og arbeidsliv forhindre ghettofisering og utvikling av parallellsamfunn

➜ At plikter og rettigheter skal gå hånd i hånd. Plikt til å delta og bidra og rett til å motta når behovet er tilstede

M) Helse, trygd og omsorg

KORT OG GODT

Alle har krav på god helsehjelp og befolkning er aldrende. Derfor vil det i fremtiden være viktig å prioritere riktig, å gi etter evne og få etter behov

M.1 Helse

Norge har et meget god statlig finansiert helsesystem, folk lever lenger, man regner med at det vil være over 3000 hundreåringer i Norge i 2050.

Dagens nyfødte har en forventet levealder på pluss/minus 90 år.

Økt levealder er et tegn på velstandsøkning, men også en fremtidig økonomisk utfordring.

De store årskullene fra etterkrigstiden fører til kraftig økning i antall pensjonister, dermed også en økning av pensjonsutgifter som andel av verdiskapingen.

En eldre befolkning vil gi betydelig økte utgifter til helse og omsorg, samt at teknologisk utvikling fører til at flere og flere sykdommer kan behandles.

I sum vil denne svært hyggelige utviklingen føre til en eksplosjonsartet utvikling av helsebudsjettet. Det innebærer at helse-Norge på et tidspunkt må begynne å prioritere denne pengebruken.

Redd Naturen mener at staten må oppnevne et bredt sammensatt faggruppe som på samme måte som pensjonsreformen kan utrede hva som skal til for en fortsatt bærekraftig helsesektor - herunder innføring av velferdsteknologi (se lenger ned i programmet).

Må utredes videre av eksperter.

Opptil 30 prosent av befolkningen vil en gang i livet slite med en psykisk lidelse. Flere faller utenfor grunnet psykiske problemer.

I dag er om lag 320 000 på uføretrygd – mange av disse blir ikke tilstrekkelig fulgt opp og/eller motivert til å gjøre endringer i livet sitt. (må utredes av bruker- og ekspertgrupper)

Det er en stilltiende aksept for tingenes tilstand og manglende identifisering med storsamfunnets mål, større krav til resultater. Dertil hørende utenforskap representerer en stor samfunnsmessig utfordring.

Redd Naturen ønsker å gi en tydelig stemme til de svakeste i samfunnet, utviklingshemmede, funksjonshemmede, folk som sliter med rus og psykiske problemer og andre som åpenbart har behov for støtte og hjelp.

Brukermedvirkning er nøkkelordet. Det gjør at brukeren selv er med og setter premisser for hvordan vedkommende i størst mulig grad skal leve sitt liv.

Videre ønsker Redd Naturen at man utreder mulighetene for innføring av velferdsteknologi der forholdene ligger til rette for en slik løsning. Slik innføring må selvsagt tilrettelegges ihht. den enkeltes ønsker og behov. Eksempler på mennesker som kunne ha nytte og glede av slike løsninger kan være; mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre og mennesker som generelt har problemer med å få til en god og meningsfull hverdag.

➜ At staten setter som vilkår at kommunene skal bruke en viss andel av budsjettet til sosial boligbygging

➜ Utrede innføring av velferdsteknologi for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, og andre mennesker med særskilte behov.

➜ Sette konkrete tall for måloppnåelse innen området rus og psykiatri

➜ Oppnevne en offentlig gruppe (a-lá pensjonsreform-gruppa) som får i oppdrag å utrede fremtidige helsetilbud- og budsjetter i et langtidsperspektiv ➜ Utrede hvilken rolle private helsetilbud skal ha i fremtiden

➜ Resten utvikles i samarbeid med ekspert- og faggrupper

M.2 Trygd

Dagens trygdebudsjett som kanaliseres gjennom Arbeids- og sosialdepartementet og NAV, er den største potten på og utgjør hele kroner 444,7 milliarder av et totalbudsjett på kroner 1 612,4 milliarder, dvs. nærmere 28 prosent av statsbudsjettet

Det var 2 407 194 sysselsatte personer ved utløpet av 3. kvartal 2016 og sykefraværs-andelen var 4,4 prosent i 4. kvartal 2016. Mao – ca. 96 290.

Nær innpå 25 prosent av Norges arbeidsføre befolkning mottar i dag enten sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Per mars 2017 var det 321 300 mottakere av uføretrygd, 200 400 personer var registrert med nedsatt arbeidsevne og i alt 180 000 personer mottok dagpenger i 2015. Alderspensjon på kr. 214,9 milliarder. Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet utgjøre i alt kroner 160,3 milliarder – et betydelig beløp.

Dersom man kunne forbedret målet med ett prosentpoeng, dvs. at rundt regnet 32 000 flere mennesker deltok i arbeidsmarkedet, ville samfunnet årlig ha spart minimum 6,1 milliarder kroner.

M.3 Borgerlønn

Thomas Paine (1739–1809) argumenterte for at eiendomsbesittere hadde en moralsk forpliktelse til å sikre andre borgere lik rett til naturens ressurser. Hans argument var at disse ressursene var Guds gaver. I 1796 utdypet han dette i publikasjonen «Agrarian Justice» hvor han hevder at jorden i sin ubearbeidede tilstand tilhører alle og at den private eiendomsretten forhindret oppfyllelsen av denne rettigheten. Som erstatning skulle alle tildeles en grunnkapital.

Begrunnelsen for ytelsen var at ingen skulle ha et dårligere utgangspunkt enn felleseie i menneskets naturtilstand. Tanken om en utjevnende grunnkapital ble i 1853 fremført av François Huet. I tillegg til Paines argumenter mente Huet at det samme prinsippet gjelder for varer som er produsert av samfunnsborgere som ikke lenger er i live. Ytelsen skulle finansieres gjennom skatt på arv og gaver, og det skulle være opp til den enkelte borger å benytte disse ressursene på den måten de selv ønsket.

Paines og Huets varianter skiller seg fra borgerlønn tanken ettersom de mente at beløpet skulle utbetales samlet én gang. Ved eventuell innføring av borgerlønn kan et stort antall ytelser eller ordninger reduseres eller fjernes. Administrasjonen av disse kan da reduseres eller fjernes, med betydelig innsparing av kostnader.

Dersom dagens trygdebudsjett kunne forbedres med ett prosentpoeng, dvs. at rundt regnet 32 000 flere mennesker deltok i arbeidsmarkedet, ville samfunnet årlig ha spart rundt 6,4 milliarder kroner.

Av disse ordningene kan nevnes: sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsledighetstrygd, uførepensjon, barnetrygd, dagpenger, grunnstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, landbrukstilskudd, ventelønn,

etableringstilskudd, sosialhjelp, bostøtte, husbanklån, minstefradrag for skatt, rabattordninger for vanskeligstilte, subsidieordninger for matvarer osv.

Borgerlønn må utredes i en ekspertgruppe etter stortingsvalget 2021

M.4 Pensjoner

➜ Stille strengere krav både til NAV og den enkelte bruker ift. hvordan vende tilbake til arbeidslivet, gjennom målrettet jobbing

➜ Stille klare kvantitative mål for hver enkelt person – enten vedkommende er sykmeldt, arbeidsledig eller ufør

➜ NAV må løpende rapportere måltall og tiltak for å nå mål

➜ At pensjonister skal opprettholde indeksregulering av pensjonsutbetalinger målt opp mot befolkningen forøvrig

Resten utvikles i samarbeid med ekspert- og faggrupper etter stortingsvalget 2021

N) Kultur, idrett, organisasjons- og friluftsliv

Mennesket har behov for kulturelt, åndelig, spirituelt og fysisk påfyll i hverdagen, og her spiller kultur, idrett, friluftsliv og alle former for frivillige organisasjoner og aktiviteter en unik rolle. Uten kultur er mennesker ingenting - kun som et primitivt dyr!

Frivillighet og personlig engasjement er én av bærebjelkene i et fritt, sterkt og variert kulturliv, samtidig som det profesjonelle kulturlivet med dets utøvere og infrastruktur må understøttes.

Frivilligheten i Norge er en unik flora av sosiale aktiviteter, dugnad, fellesskap som intet næringsliv kan matche.

Med tentativt mer fritid (både frivillig og ufrivillig) i framtiden vil menneskers behov for å gjøre noe meningsfylt sammen med andre bli viktigere og viktigere, og her kommer kultur, idrett, organisasjons- og friluftsliv inn som viktige elementer.

Politikere og myndigheter må derfor styrke disse områdenes lovmessige rettigheter i det norske samfunnet.

Vi har sett nå under Corona-pandemien at denne delen av samfunnslivet blir svært skadelidende - uten å få nødvendig støtteordninger. Kunst og kulturområdet er så og si helt stengt, og kompensasjonen for de minste er nesten ikke eksisterende. Dette er en svært kortsiktig og uansvarlig politikk.

● Gjennomgå kultur, idrett, friluftsliv og disses organisasjoners lovmessige vilkår og rettigheter - herunder støtteordninger

N.1.a Kultur

N.1.a.1 Musikk

Helt fra vi ble født, har vi sannsynligvis hørt en eller annen form for musikk. Vår mor sang oss kanskje i søvn med vuggeviser.

Det ligger stor påvirkningskraft i musikken. Den kan virke beroligende på oss, gjøre oss oppstemte og få oss i godt humør. Gjennom den kan vi gi uttrykk for følelser, både sorg og glede. Praktisk talt alle kulturer — både nåtidens og fortidens — har det til felles at musikk er brukt til å tale til både hjerte og sinn.

Med dette som bakteppe mener Redd Naturen at det bør legges til rette for et rikt musikkliv - både på mikro- og makroplan. Som i idretten har vi behov for både amatør- og profesjonell utøvelse av musikk - gleden er like stor enten man er utøver eller lytter.

● Innføre musikk som obligatorisk “fag” i barnehagen

● Øke musikkens betydning i hele skoleløpet

● Styrke lokale musikkgrupper gjennom kommuneøkonomien

● Resten må utredes i bruker- og ekspertgrupper

N.2.b. Idrett og lek

Lek og idrett er nær beslektede områder, men organisert idrett kom først når mennesket gikk over til mer stillesittende arbeid. Tidligere jeger- og sankersamfunnet hadde selvsagt ikke behov for mer bevegelse enn den som hverdagens prøvelser gav dem.

Den moderne konkurranseidrettens forbilder var hentet fra antikkens Hellas, hvor konkurransene opprinnelig var knyttet til religiøse ritualer og fester. De viktigste øvelsene var løp, hopp, kast, boksing, bryting og ulike konkurranser med hester, og det var flere faste idrettsarrangementer, blant annet olympiske leker fra 776 fvt. Med stiftelsen av Den internasjonale olympiske komité (IOC) i 1894 ble olympiske leker gjenopptatt i 1896.

Nå bære idretten mer preg av industri, og utøvere blir sett på som “produksjonsmidler”. Visse idrettsutøvere er verdsatt til flere milliarder kroner, og representerer en industri på linje med andre deler av næringslivet. Denne delen av idretten må strengt reguleres gjennom regler for doping, reklame osv. Dette kapittelet vil ikke ta for seg denne delen, men heller vie oppmerksomheten til den viktige amatør-idretten, som ved siden av kultur utgjøre en viktig helse- og samfunnsmessig egenverdi.

N.2.b.1 Amatøridrett

Amatøridrett, som stort sett er basert på frivillig innsats, er selve bærebjelken i all idrett.

Redd Naturen mener at mer av de offentlige midlene må kanaliseres gjennom bredde- og amatøridrett.

Resten utvikles i samarbeid med ekspert- og faggrupper etter stortingsvalget 2021

SLUTTEN PÅ DOKUMENTET!