Konservativts handlingsprogram 2021-2025

Konservativts handlingsprogram 2021-2025

Vedtatt på landsmøtet online 25. april 2021

Konservativt ble stiftet for å fremme de grunnleggende verdiene som har gjort Norge til et trygt, stabilt og fremgangsrikt samfunn gjennom generasjoner. En del av disse verdiene har forvitret de siste årene, og det har gitt oss lover som bare for en generasjon eller to siden var helt utenkelige. Når Konservativt tar kampen om Norges framtid, vil det helt naturlig bli et fokus på en del av disse sakene. Vår visjon strekker seg likevel lenger enn til noen utvalgte symbolsaker. Vår ideologi er dypt forankret i Bibelen og det judeo-kristne verdensbildet, preget av respekt for livet, individets frihet og hver enkelts ansvar for eget liv og sin nestes ve og vel. Dette fundamentet legger en grunn for en sunn og solid utvikling av hele samfunnet, og vi kan derfor tilby en bred plan og en helhetlig politikk for dette landet.

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse 2

1 Ekteskap og familie 6

1.1 Kjønn 6

1.2 Ekteskapet 6

1.3 Barn 7

1.4 Andre samlivsformer 7

1.5 Samlivsbrudd 7

1.6 Barnehage 8

2 Retten til liv 10

2.1 Vern om det ufødte liv 10

2.2 Reservasjonsrett 11

2.3 Aktiv dødshjelp 11

3 Tro og livssyn 12

3.1 Statens fundament 12

3.2 Religions- og ytringsfrihet 12

3.3 Politisk islam 13

3.4 Den norske kirke 14

3.5 Andre trossamfunn 14

4 Stat og kommune 16

4.1 Konstitusjonelt monarki og Grunnloven 16

4.2 Krav til representasjon 16

4.3 Mindre byråkrati 17

4.4 Desentralisering og kostnadskontroll 17

4.5 Forvaltning og regulering av eiendom 18

5 Skole og utdanning 19

5.1 Kristendom i skolen 19

5.2 Foreldreretten 19

5.3 Offentlige og frittstående skoler 20

5.4 Grunnskolen 21

5.5 Videregående skole 22

5.6 Lærerutdanningen 23

5.7 Høyere utdanning 23

5.8 Forskning 24

6 Kunst, kultur og frivillighet 26

6.1 Offentlig finansiering 26

6.2 Felles kulturarv 26 6.3 Frivillige organisasjoner 26

6.4 Sosialt entreprenørskap 27

6.5 Idrett 27

7 Økonomi og næringsliv 28

7.1 Skatt 28

7.2 Avgifter 29

7.3 Kontanter 29

7.4 Landbruk 29

7.5 Fiske 31

7.6 Fangst 32

7.7 Havbruk 32

7.8 Industri 32

7.9 Olje og energi 33

7.10 Strøm og kraft 34

7.11 Handel og reiseliv 35

8 Klima, miljø og naturforvaltning 36

8.1 Klima 36

8.2 Miljø og forvaltning 37

8.3 Ressursforvaltning 37

8.4 Artsmangfold 38

8.5 Rovdyrforvaltning 39

9 Samferdsel 40

9.1 Investering i infrastruktur 40

9.2 Vei og bilhold 40

9.3 Veiprising 41

9.4 Kollektivtransport 42

9.5 Luftfart 42

9.6 Jernbane 42

9.7 Godstransport 43

10 Kommunikasjon 44

10.1 NRK 44

10.2 Aviser og publikasjoner 44

10.3 IKT 45

10.4 5G 45

10.5 AMS 46

11 Helse og sosial 48

11.1 Private foretak 48

11.2 Stykkpris 48 11.3 Sykehus 48

11.4 Tannhelse 49

11.5 «Glemte» pasientgrupper 49

11.6 Eldre og pleietrengende 49

11.7 Psykisk helse 50

11.8 NAV 51

11.9 Rusomsorg, rehabilitering og forebygging 52

11.10 Alkoholpolitikk 53

11.11 Pensjonister 54

12 Barne- og familievern 55

12.1 Familiefokus 55

12.2 Det biologiske prinsipp 55

12.3 Barnekonvensjonen 56

12.4 Uavhengige sakkyndige 56

12.5 Rettslig kjennelse før akuttiltak 56

12.6 Bekymringsmeldinger 56

12.7 Omorganisering 56

12.8 Kompetanseheving 57

12.9 Finansiering 58

12.10 Ekstern kontroll 58

13 Samepolitikk 59

13.1 Sametinget 59

13.2 Reindrift 59

14 Innvandring og flyktninger 61

14.1 Verdigrunnlag 61

14.2 Flyktninger og asyl 61

14.3 Immigranters rettigheter 62

15 Justis og beredskap 64

15.1 Politi 64

15.2 Trygge omgivelser 65

15.3 Pornografi 66

15.4 Domstolene 66

15.5 Kriminalomsorgen 67

15.6 Sivil beredskap 68

16 Forsvar og Heimevern 69

16.1 Verneplikt 69

16.2 Styrking og oppgradering 69

16.3 Heimevern og sivilforsvar 70 16.4 Kystforsvar 71

16.5 Feltsykehus 71

16.6 Utenlandstjeneste 72

16.7 Veteraner 72

17 Norge i verden 73

17.1 EU 73

17.2 EØS 74

17.3 Schengen 74

17.4 FN 75

17.5 Midtøsten og Israel 75

17.6 Bistand 77

1 Ekteskap og familie

Konservativt mener solide ekteskap og familier er den viktigste byggesteinen for et sterkt og sunt samfunn. Vi vil løfte fram det varige, monogame forholdet som norm og ideal, og definere ekteskapet som en livslang forening mellom én mann og én kvinne. Vårt mål er sterke, robuste familier med sterk foreldrerett og eierskap til egne barn, og med stor frihet til å innrette sine liv som de ønsker.

Alle barn har rett til både en mor og en far, og til å kjenne sitt eget opphav. Vi vil derfor motarbeide alle forsøk på å gjøre barn til et objekt som skal produseres utenom den trygge rammen av en biologisk mor og far. Det er viktig at hele lovverket, både ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven, bygger på prinsippet om at alle barn har rett til å vokse opp med begge sine biologiske foreldre.

1.1 Kjønn

Konservativt vil tydelig anerkjenne naturens to kjønn, og løfte fram forskjellen i alle livets faser. Et mindretalls subjektive opplevelse av kjønnsidentitet skal ikke slette ut den allmenne orden og gjøres til norm for det store flertallet. Vi vil som bærende prinsipp i all lovgivning forholde oss til de objektive størrelsene mann og kvinne, og heller lage unntaksordninger der det måtte være nødvendig.

1.2 Ekteskapet

Konservativt mener det monogame, livslange forbund mellom mann og kvinne er det beste grunnlaget å bygge samfunnet på, og det eneste naturlige utgangspunkt for reproduksjon. Denne forståelsen av ekteskapet har lange, ubrutte tradisjoner både i Norge og i resten av verden, og Konservativt mener det er rett og viktig å gi denne samlivsformen en juridisk særstilling også i framtiden. Konservativt vil også anerkjenne de åpenbare forskjellene mellom mann og kvinne, og gi begge kjønn rom til å leve ut sine naturlige roller på egne premisser. Likestilling skal være frihet og like muligheter, ikke et krav om identiske liv. Konservativt vil derfor normalisere ekteskapslovgivningen og gå tilbake til den ekteskapsloven som gjaldt før innføring av kjønnsnøytral ekteskapslov.

Kreve en offentlig utredning i forhold til den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, og arbeide for at den skal reverseres

1.3 Barn

Barn i alle aldre skal ha samme vern om liv og helse som voksne. De skal ha den nødvendige trygghet og stabilitet gjennom alle faser av oppveksten, så de kan trives og utvikle seg etter egne evner og forutsetninger. Konservativt vil legge til rette for at barn i størst mulig grad kan være sammen med foreldrene i de tidlige leveår, og på den måten danne sterke og nære bånd til egen familie. Dagens ordning med fødselspermisjon bør videreføres, men hvem av foreldrene som skal være hjemme med barnet, bestemmes av foreldrene selv. Ved småbarnsadopsjon gjelder samme permisjonsregler som ved fødselspermisjon.

Konservativt er av den oppfatning at barn bør vokse opp med både mor og far, og vil derfor ikke tillate at likekjønnede par får adoptere, benytte kunstig befruktning eller fungere som fosterhjem. Kunstig befruktning skal være forbeholdt tokjønnede ektepar som av helsemessige grunner har problemer med å få barn.

La foreldre dele foreldrepermisjonen seg imellom som de selv ønsker

Si nei til alle former for surrogati og eggdonasjon

Si nei til sæddonasjon

Si nei til forskning på befruktede egg

1.4 Andre samlivsformer

Selv om Konservativt mener det tradisjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne er den beste og mest stabile samlivsformen, må vi forholde oss til at noen velger andre måter å leve livet på. I tilfeller der barn kan bli en naturlig del av bildet, mener vi det er behov for gode juridiske ordninger både for arv og oppløsning av forhold. Samlivsformer som ikke naturlig involverer barn tilhører den private sfære og trenger ikke anerkjennes eller reguleres av lovverket.

1.5 Samlivsbrudd

Vi erkjenner at samlivsbrudd forekommer, og det kan være et til dels høyt konfliktnivå mellom partene i forbindelse med barnefordeling. Vi vil dempe konfliktnivået, og stimulere til at partene selv finner de løsninger som er best for felles barn. Både økonomisk urettferdighet og sabotasje av samvær må adresseres. Det må legges til rette for at begge foreldrene får delta aktivt i barnas oppvekst.

Vi ønsker å fjerne økonomi som et kriterium for tildeling av samvær. Vi vil derfor endre ordningen med barnebidrag. Hver av foreldrene dekker egne utgifter ved samvær. Ved delt omsorg bør begge foreldrene få sin andel av barnetrygden. Ordningen med utvidet barnetrygd fjernes.

I tilfeller der barnet er under barnevernets omsorg, skal foreldrene som hovedregel ha like rettigheter til samvær med barnet.

Styrke fars rettigheter som omsorgsperson ved samlivsbrudd

1.6 Barnehage

Barn trenger solide relasjoner med sine aller nærmeste. Konservativt har det grunnleggende syn at barn bør tilbringe mest mulig tid med sine foreldre når de er små. Det er et risikabelt eksperiment å institusjonalisere en hel generasjon fra de er små. Profesjonell omsorg kan aldri erstatte kjærligheten fra foreldre og foresatte. Konservativt mener dagens utbredte bruk av barnehage svekker samhold og tilhørighet i familien, og slik virker oppløsende på en av samfunnets viktigste byggesteiner. Vi mener derfor det er uheldig at barnehage i vårt samfunn er blitt normen snarere enn unntaket, og vil arbeide for at foreldre som ønsker det kan være hjemme med egne barn de første leveårene.

Når det er sagt, er det viktig at tid som tilbringes i barnehage er best mulig for barnet. Barnehagene må derfor ha mest mulig kvalifisert og stabilt personell, gode fasiliteter og mange nok voksne på jobb hver dag. Barnehagene skal være trygge for barna ved at det alltid er tilstrekkelig personale til stede, vikarer blir brukt ved sykdom, arealforskriftene blir fulgt ute og inne, og ved at leker og utstyr er trygge og godkjent.

Vi mener at utbygging og drift av barnehager er en oppgave for private aktører. Et tilsvarende beløp bør gå til familier som ikke benytter seg av dette tilbudet så lenge det offentlige velger å finansiere barnehager. Denne summen må baseres på det totale kostnadsbildet, og være den samme for alle barn uten behovsprøving. Vi ønsker dermed en stykkprisordning der pengene følger barnet. Det vil si at foreldrene kan bruke pengene til offentlig eller privat barnehage, til barnepass eller som kontantstøtte. Denne stykkprisen vil da erstatte dagens kontantstøtteordning, og betales ut skattefritt til dem som ikke benytter barnehage opp til et nærmere angitt tak.

Vårt langsiktige mål er imidlertid at hver familie betaler mindre skatt, og at nødvendig barnehageutbygging reguleres av det frie markedet.

Utrede hvilke strukturer i samfunnet som gjør at begge foreldrene føler at de må i arbeid mens barna er små Legge til rette for at foreldre som ønsker det selv kan ta seg av sine barn mens de er små

Opprettholde minimumskrav til bygg og personell før godkjenning av barnehager

Innføre maksimaltid for barn i barnehage

Si nei til døgnåpne barnehager

At det skal være naturlig å gjøre barna kjent med bibelfortellinger og tradisjonelle, kristne barnesanger også i barnehagen

Si nei til Rosa kompetanse i skole og barnehage

Likestille offentlige og private barnehager økonomisk

Legge til rette for at større arbeidsplasser organiserer egne barnehager i tilknytning til egen bedrift (på dagtid)

Gi alle foreldre den samme støtten som i dag tilfaller dem som bruker barnehage (ca. 15 000,-/måned pr. 2020)

2 Retten til liv

Konservativt anser respekten for livets ukrenkelighet å være basisen for et trygt og velfungerende samfunn, og retten til liv selve grunnlaget for alle andre rettigheter. Vi vil derfor arbeide utrettelig for at livets verdi skal vernes fra unnfangelse til naturlig død.

2.1 Vern om det ufødte liv

Konservativt vil arbeide for en lovfestet rett til liv fra unnfangelse til naturlig død.

Vi vil at alle barn i Norge skal bli født og få vokse opp i trygghet. Konservativt vil derfor arbeide så bredt som mulig for å få ned aborttallene, gjennom både økonomi, helsevesen, jus, sosiale strukturer og holdningsskapende arbeid. Vår nullvisjon innebærer å se grundig på årsakene til abort i Norge, og sette inn tiltak som kan hjelpe gravide å fullføre sitt svangerskap. Vi vil fremme frivillige organisasjoner som arbeider for å hjelpe vordende mødre. Vi vil også se på økonomiske tiltak som vil gjøre det lettere for enslige gravide å bære fram barnet, og gjøre det enklere med innenlands adopsjon når målet er at et barn kan bæres frem.

Både offentlige etater og den aktuelle fastlegen skal ha plikt til å informere gravide om barnets utvikling, om eksisterende støtteordninger, om de etiske betenkelighetene med abort og om mulige senskader for mor. Det skal også informeres grundig om mulige psykiske og følelsesmessige konsekvenser på lang og kort sikt for både mor og far.

Gravide skal ha rett på en samtaletime med kvalifisert helsepersonell tidlig i graviditeten. Denne skal ha fokus på juridiske rettigheter og muligheter for praktisk og økonomisk hjelp. Leger og annet helsepersonell skal ikke på eget initiativ foreslå abort for en gravid pasient.

Grunnlovsfeste retten til liv fra unnfangelse til naturlig død

Arbeide for lovendringer som kan bidra til å senke aborttallet i Norge

Legge bedre til rette for innenlands adopsjon

Opprettholde engangsstønaden til mødre uten rett til barselpermisjon

Gjennom skole og helsevesen øke bevisstheten rundt konsekvensene av uforpliktende seksuell omgang

Legge til rette for organisasjoner som driver opplysningsarbeid for gravide

Si nei til forskning på stamceller fra ufødte barn

Si nei til blodtesten NIPT

2.2 Reservasjonsrett

Så lenge selvbestemt abort er tillatt i Norge, skal det være full reservasjonsrett for alt helsepersonell. Ingen skal føle noe juridisk eller emosjonelt press til å delta i et inngrep som strider mot deres samvittighet.

2.3 Aktiv dødshjelp

Konservativt mener livet er ukrenkelig fra unnfangelse til naturlig død. En naturlig konsekvens av dette, er at vi vil bekjempe alle skritt i retning av aktiv dødshjelp i Norge. Vi mener det i enkelte tilfeller kan forsvares å avslutte livreddende behandling, men ikke aktivt å avbryte et annet menneskes liv. Legge bedre til rette for innenlands adopsjon.

3 Tro og livssyn

Alle mennesker, enten man er religiøs eller ikke, har et grunnleggende syn på livet og verden. Med dette følger et sett verdier og holdninger som preger avgjørelser og legger føringer for adferd. Det finnes ingen nøytral grunn, vi tar alle med oss den vi er og det vi mener inn i alle livets situasjoner. Konservativt mener derfor at det hverken er mulig eller ønskelig å gjøre tro og personlige overbevisninger til en privatsak alene. Man er den man er i alle livets sammenhenger, og man skal ha rett til både å praktisere og forfekte sin tro i frihet.

Konservativt ønsker å bevare et kristent verdigrunnlag i Norge, og et fortsatt administrativt skille mellom kirke og stat. Vi vil bekjempe forsøk på å gjøre ateisme og humanisme til styrende livssyn i det offentlige rom. Det gjelder også ideologier hvis praksis kommer i strid med menneskerettighetene og norsk lov.

3.1 Statens fundament

Konservativt vil at det i Grunnloven skal framgå tydelig at Den norske stat fortsatt skal bygge på verdiene i den judeo-kristne kulturarven som har preget samfunnet og menneskene i Norge fra kristenretten ble satt på Moster i 1024 og frem til i dag. Her er morallovene i De ti bud, menneskeverd, personlig frihet og nestekjærlighet viktige elementer.

Staten skal legge til rette for at alle innbyggere kan utøve sin tro i frihet og trygghet, men bør sikre de grunnleggende verdiene som har skapt det samfunnet vi har formet gjennom generasjoner. I dette mandatet ligger en plikt til å fremme kunnskap om vår kristne arv, og en forståelse av nasjonens kristne identitet og symbolbruk. Kristentroen og betydningen av denne bør løftes fram i det offentlige rom. Konservativt mener derfor at Staten i alle naturlige sammenhenger skal fremme kristen kultur og identitet, og på den måten danne et bolverk mot holdninger og menneskesyn som strider mot denne arven.

Bygge videre på verdiene i den judeo-kristne kulturarven

Sikre alle mennesker religionsfrihet

At Staten tar et aktivt ansvar for å fremme kristen tro og tanke

3.2 Religions- og ytringsfrihet

Konservativt legger stor vekt på menneskers rett til selv å velge sin tro og sitt livssyn. Et moderne samfunn har rom for ulike tanker, meninger og livssyn, og retten til å følge sin overbevisning og samvittighet er en sentral idé i kristen tanke. Ytringsfrihet er den grunnleggende retten til å gi uttrykk for egne meninger i en demokratisk rettsstat. Alle mennesker må få praktisere sin tro fritt så lenge den ikke fordrer handlinger som bryter med norsk lov.

Konservativt vil ha et robust lovverk som regulerer adferd, ikke tro, meninger og holdninger. Lovverket skal ikke legge flere hindringer i veien for religionsutøvelse enn nødvendig for å sikre det alminnelige rettsvern. Det skal ikke misbrukes til å kneble religiøse ytringer og snevre inn retten til tro og tale. Konservativt vil at loven skal være solid forankret i Grunnloven, representere våre felles verdier, gjelde likt for alle og håndheves med fasthet. Ytringer som ikke direkte oppfordrer til kriminelle handlinger skal være tillatt. Vi vil derfor avvise begrepet «hatkriminalitet» og gå inn for å fjerne straffelovens §185 (Rasismeparagrafen).

Konservativt mener alle trossamfunn må sikres full frihet i lære- og ansettelsessaker. Staten skal ikke bruke økonomi eller andre pressmidler for å fremme sin ideologi i eller stille teologisk krav til trossamfunn.

Konservativt vil endre paragraf 1 i Likestilling- og diskrimineringsloven, så den ikke fremmer en naturstridig kjønnsideologi eller griper inn i den private sfære med en slik agenda.

Sikre at den indre selvbestemmelsesrett forblir reell i alle tros- og livssynssamfunn

Sikre frihet til både religionskritikk og religiøse ytringer

Sikre kristne menigheter vigselsrett og retten til egne vigselsritualer

Fjerne straffelovens §185 (Rasismeparagrafen) som omhandler såkalt «hatkriminalitet»

Endre paragraf 1 i Likestilling- og diskrimineringsloven

3.3 Politisk islam

Det er få ting som utfordrer den vestlige forståelsen av frihet så mye som politisk islam og framveksten av islamisme i vårt land og i vår verdensdel. Den friheten som lenge har kjennetegnet det norske samfunnet er ikke vunnet én gang for alle, og kan ikke tas for gitt. Den må stadig forsvares og kjempes for.

Det har vist seg vanskelig å diskutere, kritisere og utfordre innhold og praksis i denne ideologien uten å bli møtt med vold og trusler om vold. I et fritt og demokratisk samfunn må det være høyde for å uttrykke både skepsis og kritikk av andres tro og verdier uten å skremmes til taushet. Islamisme truer også trosfriheten, da det er et uttalt forbud i Islam mot å forlate troen eller konvertere til en annen religion. Norge skal også i framtiden være et land mennesker kan flykte til, og ikke må flykte fra. Vi vil også avvise alle forsøk på å utvikle parallelle lovverk og religiøse domstoler i Norge. Vi vil heller ikke tillate offentlig bruk av religiøse plagg som virker undertrykkende, truende eller som er egnet til å skjule bærerens identitet.

Avvise alle former for sharia-lovgivning i Norge

Forby offentlig bruk av religiøse plagg som virker undertrykkende, truende eller som er egnet til å skjule bærerens identitet

Forby all bruk av hijab i uniformer og offentlige stillinger

Forby direkte og indirekte utenlandsk finansiering av moskeer i Norge

Stenge moskeer som fremmer vold og terror

3.4 Den norske kirke

Den norske kirke har i generasjoner vært et sted for gudsdyrkelse, fellesskap og trosopplæring for store deler av det norske folk. Fortsatt er et overveldende flertall av befolkningen medlem i Kirken, og for mange har den en sentral plass i livets betydningsfulle øyeblikk.

Selv om vi i prinsippet mener at alle religiøse samfunn bør være økonomisk og administrativt adskilt fra Staten, anerkjenner vi at Kirkens primærfunksjoner må opprettholdes gjennom offentlig finansiering. Vi vil som en del av dette at Opplysningsvesenets fond i sin helhet føres tilbake til Den norske kirke, sammen med et tydelig ansvar for vedlikehold og rehabilitering av kirker og tilhørende eiendommer. Den delen av bygningsmassen som er regulert av kulturminneloven skal fortsatt ivaretas av offentlige midler i samarbeid med eier.

Opprettholde Kirkens primærfunksjoner gjennom offentlig finansiering

Tilbakeføre Opplysningsvesenets fond til Den norske kirke i sin helhet

Sette av offentlige midler til vedlikehold av kulturminner

3.5 Andre trossamfunn

Kristne menigheter og andre trossamfunn dekker mange menneskers åndelige behov, og er ofte en fruktbar ressurs for lokalsamfunnet. Konservativt mener derfor at staten bør legge til rette for at mennesker kan få trygge og gode rammer rundt utøvelsen av sin gudstro.

Konservativt vil styrke selvbestemmelse og økonomi for menigheter og trossamfunn. Vi ser det som ønskelig at trossamfunn blir mindre avhengige av statlig støtte, og vil redusere, og på sikt fjerne, tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Trossamfunn som oppfyller §1 i loven om tilskudd til livssynssamfunn fra 1981, kan få støtte i form av skattelette, momsfritak og gode fratrekkordninger for frivillige gaver.

Mennesker skal sikres trosfrihet. Konservativt mener likevel det er legitimt for staten å fremme og ivareta verdier som har lang tradisjon i landet, for på den måten å bevare vår kristne kultur og tankesett.

Sikre at den indre selvbestemmelsesrett forblir reell i alle tros- og livssynssamfunn

Avvikle direkte økonomisk støtte til alle trossamfunn

Sikre kristne menigheter vigselsrett og retten til egne vigselsritualer

Arbeide for å innføre fullt momsfritak for menigheter og frivillige organisasjoner

Fjerne taket på skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, samt utvide ordningen til lokale organisasjoner og prosjekter

At fridager utenom norske helligdager må tas av opparbeidede feriedager

4 Stat og kommune

Konservativt er et verdikonservativt parti som ønsker å bevare og beskytte Norge som en fri og selvstendig nasjon med trygge grenser, selvvalgte lover og full råderett over egne ressurser. Nasjonalstaten har vist seg egnet som byggestein for en trygg og harmonisk verden og et godt bolverk mot kontrollerende overbygg og internasjonal ensretting. Vi ser positivt på fruktbart samarbeid mellom frie og selvstendige nasjoner, men ønsker ikke en utvikling mot overnasjonale myndigheter og politisk globalisme.

Nasjonalstaten fungerer best med relativt homogen kultur og få religiøse skillelinjer. Det er derfor viktig å føre en klok innvandringspolitikk som ikke undergraver statens stabilitet og indre styrke over tid.

4.1 Konstitusjonelt monarki og Grunnloven

Norge skal forbli et konstitusjonelt monarki som beskrevet i Grunnloven med en monark som opptrer upolitisk og samlende for folket. Suverenitet skal ikke avgis i strid med Grunnlovens paragrafer 1 og 115, hverken i enkeltsaker eller i summen av enkeltsaker.

Verne om Grunnloven

4.2 Krav til representasjon

Konservativt ser med bekymring på at Norges lovgivende forsamling fylles med politikere som har sitt verv som yrke og mangler nødvendig innsikt i hverdagen utenfor politikken. Vi ønsker derfor å innføre noen enkle krav og begrensninger for de som skal lage lover som angår oss alle: Ingen skal være valgbare til Stortinget før året de fyller 25 år. Det innføres en tidsbegrensning på tre sammenhengende perioder. Etter en periode med fravær kan man velges inn på nytt, men da bare for to perioder i strekk. Fravær grunnet annet arbeid i politikken, som deltagelse i regjering, regnes ikke med. Etter avsluttet periode skal det være fem års karantene mot lobbyvirksomhet inn mot politiske organer for både stortingsrepresentanter, statsråd og sentrale stillinger rundt disse.

Vi vil også at mulighetene for stryking og kumulering gjeninnføres ved alle valg.

Innføre alderskrav til Stortinget (25 år)

Innføre tidsbegrensing på Stortinget (3 sammenhengende perioder) Erstatte 1. mai med 8. mai som offentlig høytidsdag

Kun norske statsborgere skal ha stemmerett

4.3 Mindre byråkrati

Det er et overordnet mål for Konservativt å redusere offentlig byråkrati i størst mulig grad. I all forvaltning ønsker vi at saker løses på lavest mulig nivå, og så nær den det gjelder som mulig. Staten skal primært løse oppgaver som ikke kan løses på kommunalt nivå, kommunen primært det som ikke kan løses i familie og nabolag. Dette sikrer størst mulig frihet, mangfold og følelse av eierskap for den enkelte.

Konservativt vil utrede avvikling av fylkeskommunen som administrativ størrelse. Oppgaver som i dag tilfaller fylkeskommunen, legges til henholdsvis kommune og stat.

Konservativt vil satse tyngre på kommunen som styringsenhet. Dagens ordning innebærer sterke føringer fra sentralt hold, og gir liten frihet for lokaldemokratiet. Vi vil derfor gi kommunene større frihet i forhold til budsjett og tilpasning av regler og forskrifter til lokale forhold.

Konservativt ser positivt på at kommuner som av historiske, geografiske og demografiske grunner hører naturlig sammen, slår seg sammen til større enheter. Dette bør imidlertid skje frivillig og uten økonomisk press, etter avstemninger i befolkningen. I slike prosesser må det lages forpliktende planer for hvordan befolkningen lengst unna det nye kommunesenteret skal sikres et godt tjenestetilbud også etter sammenslåingen.

Konservativt vil også kreve økt bruk av folkeavstemninger i avgjørende veivalg for nasjonen.

Utrede avvikling av fylkeskommunen

Gi kommunene større råderett over økonomi og arealplanlegging

Kreve bindende folkeavstemning ved planlagte kommunesammenslåinger

Forenkle offentlig sektor, slik at behandlingstid og kostnader reduseres

4.4 Desentralisering og kostnadskontroll

Konservativt vil ta hele landet i bruk. Der det er praktisk mulig vil vi legge offentlige institusjoner utenfor Oslo, og gjerne også utenfor det sentrale Østlandet. Dette skaper arbeidsplasser og generell økonomisk vekst i distriktene. Vi vil også påse at toppledere rekrutteres etter kvalifikasjoner som eneste kriterium.

Direktører og ledere i statlige foretak skal ha konkurransedyktige lønnsavtaler, men vi vil ha tydelige lovreguleringer på lukrative pensjonsordninger og «fallskjermer» i offentlige stillinger. Flytte flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo

Lovregulere etterlønninger og pensjonsordninger i offentlige lederstillinger

Flytte flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo

4.5 Forvaltning og regulering av eiendom

Gjeld knyttet til bolig er den viktigste grunnen til at familier får lite tid sammen. Konservativt ønsker at det skal være mulig for alle å skaffe seg egen bolig uten å måtte binde opp to fulle inntekter i flere tiår. Det må bli lettere å bygge egen bolig uten urimelige og kostnadsdrivende særkrav til utforming og tekniske løsninger. Vi vil derfor ha et lovverk som gjør det enkelt og rimelig å bygge egne boliger, og på den måten fremme en variert, naturlig og levende boligmasse tilpasset ulike ønsker og behov.

Konservativt ønsker at all offentlig forvaltning skal være effektiv og smidig, med enkle og forutsigbare kjøreregler. Hverken næringslivet eller privates rett til å disponere egen eiendom skal detaljstyres. Utgangspunktet må være at både private og profesjonelle utbyggere må få bygge som de vil på egen eiendom. Det må eksempelvis bli enklere, billigere og raskere å skille ut tomter fra egen eiendom.

Lovverket skal primært rettes inn mot å lage et romslig rammeverk som gir nøytrale og forutsigbare forhold for alle. Det betyr blant annet at vi vil redusere antall høringsinstanser, begrense innsigelsesretten i arealsaker og lage lover som overlater minst mulig til saksbehandleres skjønn.

Forenkle Plan- og bygningsloven

Der det er hensiktsmessig la offentlig finansierte tjenester driftes av ideelle og private

Forenkle prosedyrene for offentlige anbud

Redusere antall statlige innsigelsesintsanser

Begrense muligheten for innsigelser der planforslag er i samsvar med overordnede planer

Differensiere 100-metersregelen, slik at den ikke slår urimelig ut i områder med en annen topografi og bebyggelse enn i bynære områder på Østlandet

Pålegge kommuner med boligmangel å frigjøre egne arealer til boligformål

Vektlegge lokale interesser ved vern av naturområder

Liberalisere kravene til utleieenheter/sekundærboliger

Åpne for privat bygging av studentboliger på samme vilkår som studentsamskipnadene

Fjerne dokumentavgiften

5 Skole og utdanning

Skolens viktigste oppgaver er å formidle kunnskap, stimulere nysgjerrighet og støtte foreldrene i deres oppdragelse av barna. De første årene på skolen har stor innflytelse på et barns utvikling, og legger en grunn for hele resten av livet. Vi mener derfor skolen må ha et sterkt fokus på kunnskap og formidling av de verdiene samfunnet er tuftet på.

Konservativt mener det er foreldrene som har det overordnede ansvaret for at barna får fostring og undervisning. Den offentlige skolen skal på foreldrenes vegne gi alle barn i Norge et godt skoletilbud. Barnet tilbringer store deler av sin tid nettopp i skolen, og det er viktig at skoledagen fremmer lærelyst, mestring og karakterdannelse. Skolen skal gi den faglige og kulturelle ballasten barnet trenger for å lykkes i familie, arbeid og samfunnsliv.

5.1 Kristendom i skolen

En bred forståelse av kristendommens betydning for utviklingen av norsk kultur er helt vesentlig for å tolke samfunnet vi lever i. Det er derfor viktig at alle elever i norske skoler får en innføring i det grunnleggende innholdet i den kristne lære, og får kjennskap til den kulturelle skatten som har formet norsk litteratur og tankesett i generasjoner. Konservativt vil derfor at den klassiske kristendomsundervisningen igjen blir en obligatorisk del av læreplanen. Undervisning om andre religioner og filosofier bør legges inn under samfunnskunnskap.

Konservativt vil lovfeste elevers rett til å drive organisert, frivillig arbeid og kunne samles i skolens friminutt. Vi vil imidlertid ikke opprette bønnerom eller andre lokaler som utelukkende settes av til religiøs utøvelse. Den kristne lagsbevegelsen og lignende organisasjoner er en positiv faktor for elevers skolehverdag, og skal ikke underlegges unødige restriksjoner.

Gi alle elever i norsk skole en solid kunnskap om kristendommen og dens betydning for utvikling av vår kultur

Gjeninnføre det klassiske kristendomsfaget

Legge den generelle undervisningen om religion og filosofi til samfunnsfagene

Sikre elevers rett til å samles til lagsarbeid og kristen forkynnelse også på skolen

5.2 Foreldreretten

Konservativt mener det til syvende og sist er foreldrenes rett og ansvar å påse at barna får den undervisningen de trenger. Vi vil derfor opprettholde den grunnleggende tanken i lovverket at det i Norge er opplæringsplikt, ikke skoleplikt. Med dette følger at foreldre selv skal få velge hvor og hvordan barna undervises. Skolen utgjør en stor del av barnas hverdag, og valg av skole er derfor viktig for mor og fars rett til å velge oppdragelse i tråd med egen overbevisning. Dette betyr at det i Norge må være full anledning til å starte og drive friskoler, både ut fra alternativ pedagogikk og på religiøst grunnlag.

5.3 Offentlige og frittstående skoler

Konservativt mener det offentlige må påse at alle barn i Norge har et godt skoletilbud. Vi vil derfor arbeide for å styrke også den offentlige skolen, både med tanke på faglig innhold og lærerens arbeidsvilkår.

Konservativt vil styrke frittstående skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten det gjelder pedagogiske metoder eller livssyn. Vi vil ha fri etableringsrett for alternative skoler, så sant krav til faglig kvalitet og kulturell relevans er oppfylt. Friskolene må fortsatt sikres retten til å ansette personale som står inne for den enkelte skoles egenart. Vi vil for øvrig fjerne det kunstige skillet mellom friskoler og private skoler som fins i dagens lovverk.

Konservativt ser det som en selvfølge at offentlige og private skoler likebehandles økonomisk. Pengene skal følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole. Slik blir eleven en inntekt for skolene, og det blir større likebehandling mellom private og offentlige skoler. Alle kostnader, også hus- og investeringskostnader, må legges til grunn i beregningene. Elever som på grunn av særskilte behov trenger større ressurser, vil følges av et tilsvarende tilskudd.

Foreldre som av ulike grunner ønsker å undervise barna sine hjemme, skal ha full frihet til dette. Konservativt vil legge til rette for at hjemmeundervisning skal være enkelt og tilgjengelig, og vil se på mulighetene for å lage egne opplegg som tilbys foreldre som en frivillig støtte. Den offentlige finansieringen skal fortsatt følge eleven, og utbetales foreldrene ved semesterstart. Hjemmeundervisning skal være under kommunalt tilsyn. Dette tilsynet skal imidlertid være basert på objektive, faglige kriterier, og ikke gi rom for skjønnsmessige vurderinger av ideologisk karakter.

Selv om ingen kunnskapsformidling er verdinøytral, skal læreren i alle sammenhenger tilstrebe å gi elevene en bred og faktabasert undervisning som stimulerer til nysgjerrighet og refleksjon. Teorier må ikke presenteres som dogmer, og alternative paradigmer skal både presenteres og utforskes. Elevene bør for eksempel gjøres grundig kjent med alternativer til evolusjonsteorien, og oppmuntres til å utfordre alle rådende paradigmer innen forskning og undervisning.

Verne sterkt om foreldreretten

Sikre retten til å drive private skoler i tråd med grunnleggende demokratiske verdier

Likebehandle offentlige og private skoler med hensyn til finansiering

Innføre en finansieringsmodell der pengene følger eleven og forbudet mot utbytte oppheves

Gjøre hjemmeundervisning enklere og mer tilgjengelig Beholde mindre, lokale skoler, så flest mulig elever kan gå på skole nær hjemmet

At elever oppfordres til å utfordre vitenskapelige paradigmer og teorier

5.4 Grunnskolen

Konservativt vil fortsatt ha et sterkt faglig innhold i grunnskolen. Gode kunnskaper i eksempelvis norsk, engelsk, matematikk, naturfag og IKT blir stadig viktigere i en internasjonal verden.

Skal vi oppnå fokus rundt det faglige innholdet, må det også gjennomføres en evaluering. Derfor vil vi gjennomføre skriftlige prøver i matematikk, norsk og engelsk i 5.- 7. klasse. Eleven vil få karakter på disse prøvene. Kulturell dannelse fordrer også at elevene tilegner seg god kjennskap til norsk og vestlig kultur, språk og historie.

Konservativt ønsker en kritisk gjennomgang av innholdet i lærebøkene med tanke på ideologiske slagsider. Vi vil vurdere å opprette en uavhengig kommisjon med ansvar for å sikre bredde og nøytralitet ved godkjenning av lærebøker.. Lærebøkene skal presentere fakta, fremme evnen til å se sammenhenger og oppmuntre til kritisk tenkning. Da må ulike syn presenteres på en skikkelig måte og etablerte paradigmer tåle konkurranse.

De siste årene har det vært et økt fokus på lærerens autoritet, klasseledelse og disiplin. Dette mener vi er viktig, og her har norsk skole fortsatt mye å hente. Det er også viktig at skolen tilpasses de behov som er i samfunnet, og en økt satsing på realfagene er fortsatt nødvendig.

Konservativt mener det ikke er skolens ansvar å gi fremmedspråklige elever undervisning i eget språk. Vi vil derfor fjerne den lovfestede retten til morsmålsundervisning i skolen.

Ha fokus på kunnskapsformidling i skolen

Arbeide for bedre disiplin og tydelig klasseledelse

Sikre alle elever i ungdomsskolen løpende karaktersetting gjennom hele skoleåret

Gjennomføre skriftlige prøver i matematikk, norsk og engelsk i 5.- 7. klasse og gi karakter på disse

Prioritere tiltak mot mobbing

Øke fokuset på førstehjelp og personlig økonomi på ungdomstrinnet

Heve inntakskravene til lærerutdannelsen, særlig i norsk, engelsk og matematikk

Frigjøre lærerne fra flest mulig administrative oppgaver

Opprette en uavhengig kommisjon som godkjenner lærebøker til bruk i den offentlige skolen

Gjøre undervisning i kristendom obligatorisk for lærerstudentene Se på tiltak for å få flere mannlige lærere inn på grunnskolen

Fjerne retten til morsmålsundervisning i skolen

Fjerne karaktersetting i norsk sidemål

Forby all bruk av hijab i grunnskole og videregående skole

Tilføre ekstra ressurser til norskopplæring for barn som ved skolestart ikke behersker norsk

At ungdomsskoleelever skal få tilbud om en ukes praksis på gårdsbruk i løpet av skoletiden der dette er mulig

5.5 Videregående skole

Norge har et stort behov for arbeidskraft med realfagskompetanse. Konservativt vil arbeide for å heve kompetansen i, og interessen for, realfag i den videregående skolen.

Elever som ønsker en yrkesfaglig utdanning bør få smidigere ordninger. Konservativt mener at det kan stilles forskjellige krav for å komme inn på en videregående skole, avhengig av hvilken relevans de forskjellige karakterer har for videre studier. Det bør være ulik vekting av fag på eksempelvis studieforberedende studier og yrkesfaglig utdanning.

Tilbud om yrkesfaglig utdanning bør også inneholde kortere utdanningsløp på henholdsvis ett og to år. Elever som er klart motivert for å starte i arbeidslivet, bør få anledning til det, men med en mer praktisk rettet yrkesforberedende opplæring av kortere varighet enn grunnopplæringens hovedmodell.

Svært mange elever faller fra i løpet av sin videregående utdanning, noe som er uheldig både for samfunnet og den enkelte. Vi vil derfor se på mulige tiltak for å redusere frafallsprosenten, slik som økt praktisk undervisning og fleksibel skoledag. Det kan også være et alternativ å strekke utdanningsløpet ved å kombinere arbeid og utdanning i større grad enn i dag.

Utrede gradert vekting av ulike fag ved opptak på videregående skoler

Styrke undervisningen i personlig økonomi i videregående skole

Gi elevene i den videregående skolen anledning til å evaluere undervisningen

Gjennomføre forsøk med anonym retting av tentamen og større elevarbeid

Stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer

Utvikle temaskoler på ungdomstrinnet og i den videregående skolen

Opprettholde linjer ved landbruksskoler som legger vekt på praktisk opplæring

5.6 Lærerutdanningen

For å skape en god skole trengs det først og fremst dyktige lærere. En god lærer har sterke faglige kunnskaper, men enda viktigere er evnen til å undervise andre, utvikle elevens læringspotensial, og aller mest inspirere til god selvinnsikt, arbeidsglede og faglig interesse.

En lærerstudent må i hele utdanningsløpet få god tilpasset veiledning for yrket, både pedagogisk og faglig. De som underviser ved lærerhøyskolene må selv ha erfaring fra læreryrket, og ha evne og utdannelse i god veiledning. Kravene for å komme inn på lærerutdanningen må skjerpes, kvaliteten på utdanningen forbedres, og tilbudet om etterutdanning og faglig oppdatering for lærerne må utvides og styrkes.

Styrke fokus på IKT i lærerutdannelsen

5.7 Høyere utdanning

Konservativt vil videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. For å nå dette målet, må Norge ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedyktig internasjonalt. Private høyskoler er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Konservativt ønsker at finansieringen av private høyskoler og vitenskapelige høyskoler blir mer likeverdig med de statlige institusjonene. Undervisningsinstitusjonene må kombinere undervisning med forskning, og ha nær kontakt med internasjonale institusjoner med høyt faglig nivå. Studentene bør ta aktivt del i forskningen ved utdanningsinstitusjonene. Institusjonenes forskningsvirksomhet bør finansieres gjennom eget finansieringsopplegg for forskningen i Norge. Ny teknologi åpner for at gode lærekrefter kan benyttes av flere institusjoner.

Høyere læreinstitusjoner skal selv kunne bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på innenfor nasjonale krav og rammer. Universiteter og høyskoler bør selv kunne fastsette opptakskrav til studentene. Vi ser det som positivt om det blir enklere å bytte høyskole/universitet ved behov uten å miste studiepoeng.

Det er nødvendig med større samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringslivet. Det må også ligge et incentiv i finansieringssystemet som oppmuntrer til økt samarbeid.

Likebehandle private og offentlige utdanningsinstitusjoner

Gi full frihet for enkeltskoler til å organisere skolehverdagen med tanke på pedagogisk innhold og satsingsområder Styrke høyere utdanning innen utvikling og anvendelse av IKT

Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag

Styrke teknologisk utdannelse og forskning

5.8 Forskning

Verden forandrer seg, og skal Norge opprettholde sin konkurranseevne internasjonalt må vi satse på forskning og kunnskapsbasert industri. Vi kan nok aldri bli billigst på arbeidskraft, men vi kan bli best på en rekke områder hvor vi allerede har et forsprang på kunnskap og erfaring. Vi må ha som mål å bli en dynamisk, kunnskapsbasert økonomi. Konservativt mener derfor det må satses tungt på å utvikle fagmiljøer i verdensklasse, og la industri og næringsliv få gode konkurransevilkår internasjonalt. For å få dette til må vi både prioritere og tenke langsiktig. Norsk forskningspolitikk må naturligvis prioritere områder der vi allerede har kompetanse, levende næring og/eller fortrinn fra naturens side.

Siden grunnforskningen er viktig for samfunnet som sådan, skal den sikres tilstrekkelige ressurser. De offentlige bevilgningene må være langsiktige og forutsigbare. Forskningen skal være fri og uavhengig, og ikke underlagt politiske føringer og press fra næringsliv eller interessegrupper.

Anvendt forskning omformer ny kunnskap og innsikt til økonomisk salgbare produkter. Konservativt vil satse mer på kommersialisering av forskning. Dette vil stimulere til innovasjon og økt verdiskaping. Et tettere samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner er derfor viktig. Spesielt viktig er det å korte ned tiden fra etablering av ny kunnskap til nye produkter når markedet.

Konservativt mener det er positivt at både privatpersoner og bedrifter donerer penger til allmennyttige formål. Vi ønsker derfor skattefradrag for slike bidrag. SkatteFunn stimulerer til økt forskningsinnsats fra næringslivet ved at det gis skattefradrag på privat kapital som benyttes til forskning. Vi vil derfor gå inn for at ordningen utvides.

Konservativt vil stille seg bak Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dette er med å gi næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøene forutsigbarhet og langsiktighet.

Sikre grunnforskningen i Norge gode og langsiktige rammer

Forenkle byråkratiet rundt søknad om forskningsmidler

Etablere et uavhengig forskningsombud som skal sikre at forskning betalt av det offentlige holdes fri fra politisk press

Identifisere kunnskapsområder der Norge er verdensledende, og sette inn større ressurser her Øke bevilgninger til forskning og utvikling (FoU)

Vurdere skattefradrag ved gaver eller investeringer som gis til FoU- baserte bedrifter og grunnforskning etter nærmere fastsatte regler

Satse videre på SkatteFunn

Styrke utvekslingen mellom forskning og næringsliv, og slik legge til rette for innovasjon og næringsvekst

Innføre skattefradrag for gaver til universiteter og forskningsinstitusjoner

Finansiere grunnforskning gjennom det offentlige

At tildeling av forskningsmidler også skal baseres på resultatmåling og prosjektevaluering

Styrke forskningssamarbeidet med Israel

6 Kunst, kultur og frivillighet

Kunst og kultur er en viktig del av liv og identitet hos enkeltmennesker og berikende for Norge som nasjon. Konservativt vil legge til rette for at mennesker i alle aldre kan utfolde seg og nyte kunst og kultur i alle former.

6.1 Offentlig finansiering

Det bør ikke være en prioritert oppgave for det offentlige å holde liv i smale kunstprosjekter uten appell hos publikum. Kunst og kultur hører til det sivile samfunn, og vil blomstre og trives i den grad det fins interesse hos publikum for det som skapes. Vi mener likevel det kan stilles midler til rådighet for konkrete prosjekter innen både musikk, billedkunst, teater og andre nærmere definerte grener – som en ordning der et offentlig kulturfond gir en krone for hver krone prosjektet selv skaffer til veie gjennom private sponsorer og/eller billettinntekter. På den måten går midlene til prosjekter som allerede har bevist sin appell til publikum.

6.2 Felles kulturarv

Vi mener også at det bør være i fellesskapets interesse å ta vare på enkelte deler av vår felles kulturarv. Dette gjelder blant annet nasjonale museer, enkelte større gallerier og en rekke kulturminner. Konservativt vil derfor opprette et offentlig fond som skal brukes til dette formålet. Vi vil også være positive til statlig finansiering av enkelte prosjekter som åpenbart er for store til at de kan gjennomføres ved hjelp av private midler.

6.3 Frivillige organisasjoner

En viktig del av kulturen i Norge er idrett og frivillige organisasjoner av alle slag. Konservativt mener aktive og levedyktige organisasjoner er et av adelsmerkene på et godt samfunn og et velfungerende demokrati. Vi vil derfor i størst mulig grad legge til rette for at mennesker kan organisere seg rundt felles interesser og engasjement, dog uten at man gjør seg avhengig av Staten og dermed mister friheten. Det er viktig med strukturer som ikke inviterer makten til å overstyre aktiviteten i det frivillige, eller bruke det frivillige Norge for å fremme egen agenda. Et aktuelt virkemiddel er skattefradrag ved private gaver til frivillige organisasjoner.

Innføre full refusjon av merverdiavgift for frivillige organisasjoner

Opprette offentlige gaveforsterkningsordninger for prosjekter med privat delfinansiering

Øke skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner (der det ikke hentes ut utbytte, hverken direkte eller indirekte)

6.4 Sosialt entreprenørskap

Konservativt vil fremme sosialt entreprenørskap i samfunnet for å løfte frem de norske kjerneverdier og for å skape et mer bærekraftig samfunn økonomisk, miljømessig og sosialt. Vi vil også jobbe for å styrke det sosiale ansvaret og kapitalen i samfunnet, ved å legge til rette for gode rammebetingelser og for en god balanse mellom frivillig arbeid, «gründerskap», etisk motivert næringsutvikling og politisk styring.

6.5 Idrett

Idretten er en stor folkebevegelse som samler barn, unge og voksne til positiv livsutfoldelse i ulike aktiviteter. Idretten skaper velvære og glede, samler mennesker med ulik bakgrunn, skaper lokal tilhørighet og fremmer folkehelsen. Konservativt vil legge til rette for at flest mulig gis mulighet til å være aktive innen idrett og fysisk aktivitet.

Konservativt er opptatt av at idretter som ikke er store og veletablerte også må slippes til, og at alle idretter skal behandles etter samme prinsipper av det offentlige. Økonomiske støtteordninger og rammebetingelser må ha som utgangspunkt at alle idretter gis det samme grunnlaget for vekst og utvikling.

Idrettsanlegg er en viktig del av infrastrukturen for å gi barn og ungdom gode oppvekstvilkår. Det må satses på lokale idrettsanlegg som sikrer et mangfold av aktiviteter, og som er tilgjengelige for et bredt spekter av lag og organisasjoner.

Offentlige midler som brukes på idrett, bør primært brukes på barne- og ungdomsidrett. En bred satsing på idretten vil også være et viktig element i arbeidet for å oppnå en bredere integrering mellom landets forskjellige etniske grupper.

En av idrettens uheldige sider er tilfeller av doping. Konservativt vil støtte arbeidet for en dopingfri idrett både i den organiserte og den uorganiserte idretten.

I samarbeid med Norges Idrettsforbund, enkelte særforbund og private aktører utvikle prosjekter som kan fremme topp- og breddeidrett

Prioritere alkoholfrie arrangementer ved tildeling av offentlig støtte

Etablere konkrete tiltak i lokale lag og foreninger for å forebygge bruk av doping, anabole steroider og andre illegale stoffer

7 Økonomi og næringsliv

Selv om ingen økonomiske systemer er ufeilbarlige, mener Konservativt at det frie marked har vist seg egnet til å skape vekst og fremgang for folk flest. Konservativt vil derfor fremme et sterkt og konkurransedyktig næringsliv, særlig med tanke på tiden etter at oljeog gassforekomstene på norsk sokkel er uttømt.

Konservativt vil at staten skal bruke en større del av inntektene fra oljenæringen til å styrke vilkårene for annen næring på fastlandet. Dette skal ikke skje gjennom direkte støtte, men gjennom økt satsing på kunnskap, infrastruktur, og reduksjon av skatt for bedrifter.

7.1 Skatt

Det er en del av Konservativts grunnleggende ideologi at det offentlige apparatet skal være så lite og smidig som mulig. Når staten tar på seg færre oppgaver, vil det bli behov for færre kroner inn i statskassen. Det betyr igjen lavere skatter, og større økonomisk handlingsrom for den enkelte.

Konservativt ønsker å gå i retning av flat skatt, mindre bruk av avgifter og en mer oversiktlig bruk av offentlige midler. Vi vil også avvikle alle skatter som oppleves som dobbeltbeskatning, som eksempelvis formueskatt og eiendomsskatt.

Konservativt mener altså at progressiv inntektsskatt må unngås. Dette er en uheldig ordning som flytter penger vekk fra de som skaper verdier og arbeidsplasser, noe alle parter taper på i lengden. Når verdier skapes, blir alle litt rikere. Vi vil også heve dagens bunnfradrag betydelig, både for privatpersoner og for bedrifter. Selskapsskatt nedjusteres, arbeidsgiveravgift fjernes, og alle offentlige gebyrer settes til selvkost.

Vi vil også gjeninnføre skatteklasse 2 og innføre lik opptjening av pensjonspoeng for begge ektefellene.

Utrede flat skatt på personinntekt

Fjerne skatt på arbeidende kapital

Gradvis fjerne eiendomsskatt og formueskatt

Øke frikortgrensen

Gjeninnføre skatteklasse 2

Redusere bruken av avgifter til fordel for mer direkte og oversiktlig beskatning

7.2 Avgifter

Konservativt vil forenkle avgiftsstrukturen både i stat og kommune. Vi vil ha et selvkost-prinsipp, der øremerkede avgifter i utgangspunktet skal dekke selvkost for det avgiften gjelder. Offentlige inntekter skal i hovedsak komme fra ordinære skatter.

Fjerne merverdiavgift på oppussing av egen bolig

Redusere merverdiavgift på mat

Sette alle offentlige gebyrer til selvkost

Fjerne arbeidsgiveravgiften

Fjerne merverdiavgift på varmepumper i private hjem

7.3 Kontanter

Kontanter er i dag et tvungent betalingsmiddel. Konservativt mener det er viktig for borgernes frihet at det fortsetter å være slik. Elektroniske transaksjoner kan spores, og personopplysninger kan lagres, systematiseres og misbrukes. Vi ønsker ikke et system som overlater enkeltmenneskers personlige trygghet og uavhengighet til banker og andre finansinstitusjoner. Vi vil heller ikke ha et finansielt system som er unødig sårbart for dataangrep eller inviterer til økt kontroll og overvåking.

Vi vil derfor kreve at alle som leverer varer og tjenester, både private og offentlige, skal ta imot kontanter på linje med annen betaling. Dette skal ikke gjøres unødig upraktisk for brukeren, og det skal ikke pålegges ekstra kostnader ved kontantbruk. Det skal ikke være tillatt å gi reduserte priser eller rabatter for kortbruk eller legges gebyr på kontant betaling. Prisen på en vare eller tjeneste skal være den samme for alle betalingsformer.

Banker skal også plikte å ta imot og gi ut kontanter på linje med elektroniske overføringer, uten ekstra kostnader eller andre begrensninger. Dette gjelder også utenlandsk valuta.

Kreve at kontant betaling godtas på samme vilkår som elektroniske betalingsformer av alle aktører

7.4 Landbruk

Konservativt ser det som et overordnet mål at matjorda og dens ressurser forvaltes på en god og varig måte. I Norge har vi lang tradisjon for å ta vare på både bebyggelse og matproduksjon, også utenfor bynære områder. Et godt landbruk er med på å skape levende bygdesamfunn, fremme kulturlandskap og skape arbeidsplasser over hele landet. Det viktigste er likevel behovet for en god matvareberedskap i Norge. Vi ønsker derfor et landbruk som i størst mulig grad kan gjøre oss selvforsynte med produkter som kan produseres i eget land, samt sørge for beredskap og lager. Bonden må derfor ha trygge og langsiktige rammer, med statlige overføringer når det kreves.

Konservativt vil også fjerne unødige hindringer og reguleringer, slik at hver enkelt gårdbruker får mulighet til å gjøre gården sin til et lønnsomt bruk. Vi ønsker ikke ordninger som samler matvareproduksjon i store enheter som truer den lokale matvareproduksjonen. Den enkelte bonde bør står fritt til å selge sine varer der han måtte ønske, enten det er direkte til forbruker, gjennom matvarekjeder eller til foredling. Konservativt vil også oppmuntre til bedre utnyttelse av mindre bruk, samt oppdyrking av parseller og hageflekker.

Konservativt vil foreslå å opprette en statlig fondsordning med vekt på investeringer i landbruket, som ungskogpleie, utnytting av små vassdrag til kraft, utvikling av reiseliv og investeringer innen jordforbedring og driftsbygninger. Eiendomspolitikken i landbruket må sikre at ressursene holdes i hevd og forvaltes i et langsiktig perspektiv.

Forøvrig vil Konservativt gå inn for å fjerne merverdiavgiften på frukt og grønt i Norge. Det er flere gevinster: Barnefamilier som handler mye mat får bedre økonomi. Sunnere kosthold gir bedre folkehelse, som igjen gir økt produktivitet og lavere utgifter i helsevesenet. Økt etterspørsel vil i sin tur styrke landbruket.

Konservativt mener det var et feilgrep å forby pelsdyrnæringen i Norge. Det må være strenge krav til alle former for dyrehold, men vi ser ingen grunn til å avvikle næringen som sådan. Konservativt vil oppheve forbudet mot pelsdyrhold, men opprettholde tydelige krav til forsvarlig drift.

Opprettholde tilskuddsordninger som stimulerer til matproduksjon

Bunnfratrekket i tilskuddsordningen bør gjøres til prosent fratrekk istedenfor et fast beløp

Stimulere til økt kornproduksjon der det ligger til rette for dette

Øke bondens muligheter til å selge produktene sine på det frie markedet, herunder øke oppslutningen til lokale REKO-ringer

Opprette regionale beredskapslagre av både matkorn og såkorn

Ha et tollvern for å sikre inntekts- og avsetningsmuligheter i landbruket

Ha et forbedret og styrket jordvern som ivaretar dyrket mark, eksempelvis ved at man flytter matjord ved nedleggelse av produksjon på aktuelle områder

Opprette en statlig fondsordning til nyinvesteringer

Opprettholde de krav og forskrifter til dyrehold som gjelder i april 2021 for alle som har dyr i næring

Oppheve forbudet mot pelsdyrhold i Norge Gjeninnføre skattefri gevinst ved salg av fast eiendom etter 10 år

Fjerne lover som hindrer at tomme driftsbygninger kan utnyttes til andre formål

At jord som eksproprieres skal verdsettes likt uansett formål

Si nei til genmanipulert mat- og fôrvarer

Trekke Oljefondets investeringer ut av selskaper som er produsenter av genmodifisert såkorn og stoppe selskaper som søker å få patent på menneskegitte rettigheter

Fjerne merverdiavgiften på frukt og grønt

Opprettholde linjer ved landbruksskoler som legger vekt på praktisk opplæring

At ungdomsskoleelever skal få tilbud om en ukes praksis på gårdsbruk i løpet av skoletiden der dette er mulig

Sette husdyrhold foran vern av rovdyr (politiske vedtak må etterfølges)

Opprettholde et aktivt landbruk over hele landet som en del av forsyningsberedskapen

Øke matproduksjonen og stimulere til bruk av utmarka til kjøttproduksjon ved å styrke beitetilskuddet og øke arealtilskuddet

Konservativt ønsker ikke villsvin i Norge og vil legge til rette for effektive uttaksmetoder

7.5 Fiske

Havet, med alle dets rikdommer, må regnes som en nasjonal skatt som skal forvaltes til alles beste. Vår langstrakte kyst gir rike muligheter for fiske, fangst og havbruk. Konservativt vil føre en fiskeripolitikk som gir grobunn for rik og variert næring langs hele kysten også i framtiden. Fiskeriflåten skal ha romslige og forutsigbare vilkår, som stimulerer til fornyelse og investeringer. Samtidig vil vi gi rom for en fleksibel kystflåte som ikke begrenses unødig av offentlig detaljstyring.

Konservativt vil sikre fiskernes rett til å eie fiskefartøy og til å ha hånd om førstehåndsomsetningen av fisk og skalldyr. Deltakerloven skal videreføres og håndheves. Konsesjonstildelinger bør skje på en måte som sikrer mangfoldig eierskap, og stabile inntekter til kystens befolkning.

Konservativt mener fiskeriflåten skal differensieres med en havfiskeflåte og en kystfiskeflåte, som hver for seg tildeles passende kvotestørrelser. Fiskeressursene beskattes med redskap som medfører en bærekraftig forvaltning av ressursene til gagn for kystens befolkning med varige arbeidsplasser ombord i fiskefartøyene og på land med tilvirkning og salg av fisk.

En større andel av fiskerikvotene bør tildeles kystfiskerne, og prisen på kvotene skal legge til rette for nyrekruttering av unge fiskere. Ved den pågående strukturrasjonalisering av havfiskeflåten, bør en betydelig del av struktureringsgevinsten overføres som nye konsesjoner til kystfiskeflåten, spesielt med tanke på nyrekruttering til fiskeryrket.

Det bør innføres en øvre grense for hvor stor fiskerikvote enkeltpersoner og selskaper kan ha. Tildelte fiskerikvoter skal ha en tidsbegrenset gyldighet på 20 år og skal ikke kunne omsettes på markedet. Når kvoten løper ut på dato, eller kvoteholderen ikke lenger benytter den, skal kvoten gå tilbake til staten som deler den ut på nytt. For å bli tildelt en kvote så må man være norsk statsborger, arbeide i et norskeid firma, og være registrert i fiskerimantallet.

Konservativt vil gi større rom for fiske som hobby eller binæring. Det bør være et romslig tak for årlig omsetning før konsesjonsreglene og spesielle krav til mannskap og utstyr slår inn.

Tilgodese kystfiskeflåten ved kvotetildelinger

Føre en kvotepolitikk som sikrer en differensiert fiskeflåte

Prise fiskekvoter slik at nyetableringer er mulig

Gi fiskekvoter en tidsbegrenset gyldighet

Forby videresalg av fiskekvoter

Ha et romslig tak for fiske som hobby og binæring

7.6 Fangst

Det bør til enhver tid være en balansert forvaltning av hvalbestanden, selbestanden og andre havpattedyr, slik at den er tilpasset næringskjeden i havområdene som er underlagt norsk jurisdiksjon. Forvaltningen skjer i samarbeid med de land som har råderett i tilstøtende havområder.

7.7 Havbruk

Innen havbruk bør det tildeles nye oppdrettskonsesjoner, slik at det sikrer en lokal forankring av eierstrukturene. Det må settes strenge krav til plassering av oppdrettsanleggene, slik at disse er plassert i områder med tilstrekkelig utskifting i vannmassene, både for å sikre god helse i oppdrettsanlegget og for å hindre unødig konsentrasjon av spill fra anleggene.

På sikt bør næringen gå over til lukkede anlegg, eller legge driften på land. Næringen må selv bidra med midler til å utvikle gode løsninger på dette, både med hensyn til rømningsfaren og for å gardere seg best mulig mot sykdomssmitte overført fra andre anlegg, og smitte til og fra villfisk. Slike anlegg vil også hindre spillfôr og gi minimal miljøbelastning. Den som forurenser skal betale for opprenskningen i ettertid.

7.8 Industri

Konservativt mener det er viktig å se framover, og legge til rette for et sterkt og konkurransedyktig næringsliv på fastlandet. Målet må være at fastlandsnæringen alene, uavhengig av petroleumsindustrien, blir sterk nok til å gi Norge fortsatt økonomisk vekst. Det er de innovative småbedriftene som skaper de fleste arbeidsplassene i landet vårt. Vi skal arbeide for at denne skapende/utviklende delen av norsk næringsliv skal få rammebetingelser som gir grunnlag for vekst. Det betyr blant annet et forenklet regelverk som gir mindre papirarbeid.

Konservativt vil gjøre det attraktivt å investere i norsk industri. De styrende myndigheter må gjennom spisskompetanse holde seg oppdatert på tendenser og muligheter i markedet. Vi ønsker også å være proaktive i salg av teknologi for olje- og gassutvikling globalt.

Gi enkel og rask konsesjonsbehandling for utbygging av småkraftverk

Gjøre det attraktivt å investere i norsk industri

Være proaktiv i salg av teknologi for olje- og gassutvikling globalt

Fokusere på god forvaltning av naturen ved utvikling av industri

Ha samme økonomiske betingelser for innenlandske og utenlandske eiere

Styrke teknologisk utdannelse og forskning

Innføre differensierte avgifter på detaljhandel for å demme opp mot grensehandel

Forenkle lover og regler for små og mellomstore bedrifter

Investere mer av oljefondet i infrastruktur, forskning og utvikling i Norge

Redusere selskapsskatten

7.9 Olje og energi

Mye av velstanden i Norge kan, direkte eller indirekte, føres tilbake til den vellykkede utvinningen av olje og gass i Nordsjøen. Selv om dette er en begrenset ressurs som en dag tar slutt, ønsker Konservativt en fortsatt sterk satsing på olje og gass på norsk sokkel. Det betyr at man må åpne for nye leteområder og opprettholde et sterkt fokus på miljø og sikkerhet. Konservativt vil arbeide for at videre satsing skjer med den ytterste varsomhet, og at det stilles strenge krav til næringen når den ekspanderer videre nordover.

Den kompetansen Norge har skaffet seg gjennom tiår med olje- og gassutvinning, bør ta oss videre inn i nye områder for ren og miljøvennlig energi, herunder utnyttelse av bioenergiløsninger og bruk av naturgass fremfor olje til oppvarmingsformål. Norge skal være en betydelig energiprodusent også i fremtiden. Generelt bør Norge satse tungt på forskning og utvikling av ren og fornybar energi. Forskning på alternative kraftkilder må gis vesentlig bedre rammebetingelser.

Selv om Konservativt er stor tilhenger av privat eierskap og fritt marked, mener vi det er en offentlig oppgave å forvalte nasjonale ressurser på vegne av befolkningen. Vi er derfor mot alle former for salg av nasjonale kraftressurser ut av Norge. Dagens frie kraftmarked har skapt en ubalanse i prisen på kraft innenlands. Vi ser at kraftprodusentene ikke tar tilstrekkelig hensyn til fremtidig behov i eget land, men satser på kortsiktig gevinst. Dette medfører dyr kraft på vinteren når behovet er størst i Norge. Dette kan forhindres ved strengere regulering av magasinene før vintersesongen. Vi vil blant annet legge sterke begrensinger på salg av elektrisk kraft over landegrensene, også gjennom kabler i eller over sjø. Vi vil sikre norsk kontroll over kraftpriser til norske borgere.

Konservativt vil gå inn for at oljefondet i større grad skal investeres i varige verdier som infrastruktur og kunnskapsutvikling.

Det må utlyses tilstrekkelig nytt areal for konsesjonsrunder slik at norsk sokkel er attraktiv for både norske, utenlandske, små og store selskaper. Norsk petroleumspolitikk må være langsiktig og forutsigbar slik at norsk sokkel tiltrekker seg nødvendig kapital og kompetanse. Det er viktig å legge til rette for at norske selskaper og aktører innen olje og gass er internasjonalt ledende innen teknologi og sikkerhet.

Gi enkel og rask konsesjonsbehandling for utbygging av småkraftverk

Være proaktiv i salg av teknologi for olje- og gassutvikling globalt

Sørge for gode utredninger før leteboring i utsatte havområder

Investere mer av «oljefondet» i infrastruktur, forskning og utvikling i Norge

Bistå Israel og andre land med statlig samarbeid om nyttiggjøring av deres oljeressurser

Satse tyngre på forskning på nye energikilder, også utnyttelse av grunnstoffet Thorium

Satse på nye, rene energikilder

7.10 Strøm og kraft

I dag betaler strømkundene både for nettleie og faktisk forbruk av kraft. Noen selskap bygger ut infrastruktur med tanke på eksport til andre deler av landet (eller utlandet), men belaster kundene lokalt for de økte kostnadene. Dette slår svært uheldig ut i fylker med lave innbyggertall, og gir store geografiske forskjeller på strømregningen. Samtidig tar kommune, fylkeskommune og stat ut mange millioner i utbytte hvert år fra kraftselskapene. Dette gir urimelig høye strømpriser i et land med et klima der elektrisk strøm er nødvendig for alle.

Konservativt vil utrede løsninger som sikrer tilnærmet lik nettleie for alle forbrukere over hele landet. Vi mener det må settes strengere krav til hva nettleien skal gå til. Utbygging og vedlikehold av strømnettet må prioriteres høyere.

Konservativt vil for øvrig gjøre det lettere å bygge ut småkraftverk til eget forbruk. Vi vil forenkle søknadsprosessene betydelig, og flytte konsesjonsbehandlingen til kommunene selv. Fjerne grunnrenteskatten på vannkraft

Legge til rette for at Norge også i fremtiden blir en viktig energiprodusent og en ledende nasjon på miljøvennlig kraftteknologi

Gjøre det enklere å modernisere eksisterende kraftverk ved å overføre konsesjonsbehandling av småkraft til kommunene

Overføre konsesjonsbehandling av småkraft til kommunene

Gjøre det lettere å bygge ut småkraftverk

Sikre statlig overoppsyn med nasjonal kraftproduksjon

Stanse energisamarbeid med utlandet som fører til høyere priser på energi innenlands

Forby salg av kraftressurser til utenlandske eiere

Gradvis redusere elavgiftene fra 2022 og fjerne disse innen 2026

7.11 Handel og reiseliv

Konservativt vil ivareta norsk handel og reiseliv, og sette i verk tiltak som kan bedre næringenes vilkår når dette er nødvendig.

Innføre differensierte avgifter på detaljhandel for å demme opp mot grensehandel

Fjerne merverdiavgift på hotell- og reiselivstjenester i Norge

Fjerne flyseteavgiften og andre CO2-relaterte avgifter

8 Klima, miljø og naturforvaltning

Klassisk kristen forståelse legger til grunn at jorden er skapt av Gud, og at mennesket har et forvalteransvar. Konservativt mener derfor vi må forvalte kloden og ressursene som finnes her på en langsiktig og bærekraftig måte, til beste for oss selv og fremtidige generasjoner. Industriutvikling og økonomisk vekst må skje på en måte som ikke ødelegger kloden for dem som kommer etter oss.

Konservativt ser det naturlig å skille mellom klimapolitikk, miljø og forvaltning. Forvalteransvaret krever at vi holder naturen ren og omgivelsene sunne, beskatter ressursene fornuftig og tar vare på planter og dyr med tanke på framtiden. At klodens klima blir vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet er en tese vi ønsker et nøkternt forhold til. Inngripende tiltak må være fundert på forskning og fakta, ikke på ideologisk eller økonomisk motivert aktivisme.

8.1 Klima

Konservativt ser det naturlig å skille mellom klimapolitikk, miljø og forvaltning. Forvalteransvaret krever at vi holder naturen ren og omgivelsene sunne, beskatter ressursene fornuftig og tar vare på planter og dyr med tanke på framtiden. At klodens klima blir vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet er en tese vi ønsker et nøkternt forhold til. Inngripende tiltak må være fundert på forskning og fakta, ikke på ideologisk eller økonomisk motivert aktivisme

Doktrinen om at CO2-utslipp fra fossile energikilder fører til uheldig oppvarming av atmosfæren har empiriske svakheter. Klodens klima er et uoversiktlig system som gjør det vanskelig å lage troverdige teorier og modeller for endring. Objektiv forskning kan vanskelig skille mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte endringer. Alle funn viser at kloden har vært betydelige varmere tidligere med positive virkninger for både plante- og dyreliv. Frykten for variasjoner i klima kan tvinge fram uoverveide tiltak med høye kostnader for økonomi og kultur, og bereder grunnen for overnasjonal styring på bekostning av frihet og selvstyre.

På denne bakgrunnen vil Konservativt trekke Norge ut av internasjonale klimaavtaler, trekke tilbake forpliktelser og avvikle eller omprioritere alle klimatiltak og bevilgninger knyttet til dette formålet. Norge må tas ut av Paris-avtalen og den internasjonale handelen med klimakvoter må avvikles. Norske pengeoverføringer til andre land og internasjonale organisasjoner basert på klimapolitikk må stanses umiddelbart. Skatter og avgifter i Norge relatert til det samme må avvikles, inkludert avgifter rettet mot CO2-utslipp.

Dårlig fundert og tendensiøs klimapropaganda skal ut av skoleverk og læreplaner, og politisk aktivisme og ideologisk indoktrinering skal ikke forekomme i lærebøker på noe nivå.

Skille mellom klima og miljø Trekke Norge ut av alle forpliktelser knyttet til Paris-avtalen

Føre en selvstendig utformet klimapolitikk uavhengig av FN og andre overnasjonale enheter

Stanse forskjellsbehandlingen av transportmidler med ulik utslippsteknologi

8.2 Miljø og forvaltning

Konservativt mener behovet for en ren og frisk klode må holdes fram i internasjonale fora. Vi vil derfor jobbe aktivt med internasjonale avtaler som har som mål å begrense og reversere kortsiktig og skadelig utnyttelse av naturressursene.

Miljøtiltak skal ikke være tuftet på ubegrunnet frykt eller tendensiøs forskning. Særlig vil vi legge vekt på at tiltak skal være reelle og effektive. Vi vil ikke drive med symbolpolitikk eller tiltak som bare er egnet til å øke skattetrykket eller berike bedrifter og organisasjoner som lever av miljøindustrien.

Konservativt ser med bekymring på all plasten som finner vei ut i havet og havner i næringskjeden. Vi vil at Norge skal ta et internasjonalt initiativ til å lage en plan for opprensking av vannveier og havområder som er rammet. Norge bør bruke en del av det nåværende bistandsbudsjettet til å utvikle teknologi for å stanse flommen av plast fra verdens ti største elver og vannveier ut i havet.

Investere i gode miljøtiltak og innovativ miljøteknologi

Ta internasjonale initiativ for å fjerne plasten i havet

8.3 Ressursforvaltning

Konservativt ser positivt på ønsket om å gjøre kloden renere. Vi vil derfor sette av midler til videre forskning på nye og rene energikilder, og utvikle samarbeid med forskningsmiljøer i andre land som er verdensledende på disse områdene.

Selv om batteridrevne biler har positiv effekt på luftkvaliteten i våre største byer, ønsker vi ikke en hastig og forsert avvikling av biler med forbrenningsmotor. De fleste el-biler har ennå ikke nødvendig trekk- og lastekapasitet til helt å fortrenge den tradisjonelle bilen, og dagens rekkevidde er ikke alltid forenelig med det norske kjøremønsteret i utkantstrøk. Det er også usikkert om produksjonen av ren kraft vil være stor nok til å dekke behovet for en utvidet el-bilpark i nærmeste framtid. Det er lite hensiktsmessig å kreve overgang til el-biler for å lade med strøm produsert på fossilt brensel. Konservativt vil også utrede de sikkerhetsmessige faktorene med tanke på batteribrann, særlig på ferjer og i tunneler.

Vannkraft: Norges økende energibehov kan i sin helhet dekkes gjennom effektivisering og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det er betydelig mer skånsomt for natur og miljø enn å etablere nye kraftverk basert på annen teknologi, som eksempelvis vindturbiner. Vi vil derfor begynne prosjektering av dette arbeidet før andre ressurser belastes.

Vindkraft: Selv om vi ønsker fornybare energikilder velkommen, vil Konservativt stanse all videre utbygging av vindturbiner på norsk jord. Både på land og til havs har inngrepene og skadene på natur og landskap vist seg uforholdsmessig store, og effekten kan ikke forsvare kostnaden. Konservativt vil forby utbygging av vindkraft og kreve at eksisterende produsenter betaler for fjerning av eksisterende anlegg. Konservativt vil fjerne alle subsidier til videre utbygging av vindkraft, inntil slik utbygging er stanset.

Olje og gass: Konservativt ønsker å finne og utnytte alle energiressurser på norsk sokkel som kan utvinnes økonomisk og miljømessig forsvarlig.

Konservativt vil arbeide for fortsatt olje- og gassproduksjon i Norge. Vi vil også avvikle alle incentiver og subsidier for å øke andelen el-biler i Norge, el-ferjer og annen elektrifisering av oljeog gassdrevet energibehov. Elektrifisering av olje- og gassplattformer skal avvikles. Avgifter på olje, gass og bensin skal reduseres.

Arbeide for en langsiktig forvaltning av natur og ressurser

Sette av en fast prosentsats av «oljefondet» til utvikling av fornybar energi

8.4 Artsmangfold

Arter som forsvinner kommer aldri tilbake, med de uante konsekvensene det får i våre mange økosystemer. Konservativt vil derfor prioritere tiltak som tar vare på artsmangfoldet. Det er spesielt viktig å ta vare på artsmangfold og ressurser i havet, da Norge har ansvar for store havområder – også i en internasjonal sammenheng. Vi vil derfor sette strenge krav til sikkerhet og miljø til alle skip som beveger seg i norsk farvann.

Vi anser genmodifisering av planter og såkorn som en trussel mot det naturlige artsmangfoldet. Genmodifisering av planter for å tåle en større mengde av giftige sprøytemidler er ikke bærekraftig. På lang sikt vil det redusere forsyningssikkerheten, skade jordsmonnet og utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. Konservativt vil derfor si nei til patentrettigheter på planter, dyr og gener.

Vi er også kritiske til å implementere rammer og føringer i forvaltningen som ikke har hatt en bred demokratisk behandling. Et eksempel er Agenda 2030s føringer for arealplanlegging i kommunene.

8.5 Rovdyrforvaltning

Norge har et rikt dyreliv, der mat produseres over hele landet gjennom beitebruk både på innmark og i utmark. Dette fører til konflikt mellom rovdyr og mennesker. Konservativt ønsker å prioritere matproduksjon og annen næring der slike konflikter oppstår, og fellingstillatelse må da gis uten unødig opphold. Bestandsmålene for kongeørn, gaupe, jerv, bjørn og ulv må bestemmes ut fra en restriktiv forståelse, og de som lever nært inn på rovdyrene må ha stor påvirkningsmulighet til å fastsette disse målene.

Arbeide for en langsiktig forvaltning av natur og ressurser

føre en restriktiv og kontrollert rovdyrpolitikk At rovdyrforvaltningen sees i et nordisk perspektiv

At felling av rovdyr bør være statens ansvar

9 Samferdsel

Konservativt mener det er en offentlig oppgave å legge til rette for moderne, effektiv og trygg samferdsel over hele landet. Det gir næringslivet gode vekstvilkår, en enklere hverdag for hver enkelt av oss, og et utvidet marked for bolig og arbeid. Vi vil derfor arbeide for mer helhetlige og gjennomtenkte løsninger på infrastrukturen i Norge.

9.1 Investering i infrastruktur

Konservativt mener at det er klokt å satse tungt på utbygging av infrastruktur. Vi bør nå omdisponere en del av vår oljeformue fra finansplasseringer i utlandet til realinvesteringer i infrastrukturen her hjemme. I motsetning til forbruk, er dette investeringer i fremtidig vekst og verdiskaping for hele landet. Konservativt vil derfor øremerke en del av den årlige avkastningen fra oljefondet til varig og forutsigbar investering i infrastruktur som veier, jernbane og IKT.

For ytterligere å sette fart på nødvendig infrastruktur, bør private selskaper inviteres til deltakelse i å bygge, drive og finansiere prosjekter gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS) eller tilsvarende. Dette vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Konservativt er for en snarlig realisering av Stadt skipstunnel, og ser dette som en viktig sak for hele kysttrafikken langs vår langstrakte kyst. Denne vil redusere risikoen for skipsulykker, redusere ventetiden for skipsfart og legge til rette for mer sjøtransport av gods.

Konkurranseutsette all kollektivtransport der det er formålstjenlig.

Sikre at anbud i offentlige konkurranser vurderes ut fra pris og kvalitet

Arbeide for en betydelig økt investeringstakt i Nasjonal transportplan

Arbeide for mer helhetlig og effektiv samferdselspolitikk

Opprette en uavhengig trafikkmyndighet med ansvar for vei og bane i hele landet

Opprette et vedlikeholdsfond der avkastningen går til opprustning av veier og jernbane

9.2 Vei og bilhold

Trygge og hensiktsmessige transportløsninger er nødvendig for både næringsliv og private. Konservativt ønsker en betydelig økning i budsjettene til veibygging, og målet må hele tiden være å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Vi mener det er tvingende nødvendig å få på plass en overordnet motorvei- og jernbaneplan for hele landet.

Partiet ønsker derfor å opprette et nasjonalt samferdselsorgan med delegert myndighet til å planlegge og gjennomføre nye bane- og veiprosjekter i Norge innenfor nærmere bestemte budsjettrammer. Det skal ligge fast at all infrastruktur skal bygges og dimensjoneres for fremtiden, for best mulig fremkommelighet, sikkerhet og samfunnsøkonomi. I planleggingsprosesser må realistiske trafikkprognoser legges til grunn, slik at infrastrukturen dimensjoneres i tråd med reelle behov.

Konservativt vil styrke kampen mot rus i trafikken. Dagens promillegrense må opprettholdes både på land og til sjøs. Sikkerhet må prioriteres, særlig langs skoleveier og rundt andre samlingssteder som idrettshaller og lignende.

Ta hensyn til folks behov for bil både i byer og på landsbygda

Øke vrakpanten i en tidsbegrenset periode for å fornye bilparken

At riks- og stamveinettet må sikres med krabbefelt og skikkelige forbikjøringsmuligheter, og det må i større grad satses på fysisk skille mellom kjøreretningene

Sette opp MC-vennlige underskinner på rekkverk i farlige svinger

Styrke arbeidet med ras- og skredsikring som en konsekvens av naturlige klimaendringer

Øke bredden på veiskulder for å gi plass til sykkelfelt

9.3 Veiprising

Konservativt vil finansiere all veibygging over statsbudsjettet, uten bruk av bompenger eller veiprising. Vi vil derfor gå inn for en gradvis avvikling av bompenger som finansieringsform, og ikke godkjenne nye prosjekter basert på denne ordningen. Inntil dette kan realiseres, ønsker Konservativt at disse inntektene skal være øremerket til samferdselsformål.

Veiprising bør på ingen måte erstatte bompenger som finansieringsform. Ordningen forutsetter en grad av overvåking som kan være et inngrep i retten til privatliv etter de europeiske menneskerettighetene. Blir ordningen innført, vil Konservativt kreve at det innføres strenge regler for utlevering av slike data i straffesaker. Innsikt begrenses til så få som mulig, og det kreves rettens kjennelse for å få slik data utlevert.

Redusere avgiftene knyttet til drivstoff og bilhold

Gradvis avvikle bruk av bompenger i Norge

Si nei til veiprising

Gradvis fjerne trafikkforsikringsavgiften

Se på mulighetene for å gjøre ferger tilknyttet riksveier gratis Avvise bruk av rushtidsavgifter og tilsvarende for å regulere bilbruk

9.4 Kollektivtransport

Kollektivtransporten er viktig, særlig i byene, og Konservativt vil satse på raskere framkommelighet, god tilgjengelighet og lavere priser. Kollektivtilbudet må også gjøres mer tilgjengelig for personer med ulike funksjonshemninger. Ordningen med ungdomskort og studentrabatt bør videreføres og utvides til å gjelde flere transporttilbud.

Langs kysten vår er et godt fergetilbud svært viktig. Konservativt vil prioritere frekvens og kapasitet.

Sikre et fortsatt godt kollektiv-tilbud i Norge

Ha flere gratis parkeringsplasser ved knutepunkter for kollektiv transport

9.5 Luftfart

Konservativt vil arbeide for at kortbanenettet for fly har gode rammevilkår, og at flyruter er tilpasset behovet til næringsliv og innbyggere.

Flytrafikken står for en liten del av klimagass-utslippene i Norge, og vi ønsker ikke en særnorsk avgift som virker konkurransevridende i forhold til europeisk luftfart. Norge er et land med store avstander, og vi trenger både rimelige flybilletter og lokale flyplasser for å stimulere næringslivet i distriktene. Vi ønsker at flyseteavgiften tas bort, på flyginger til og fra kortbanenettet, for å stimulere til bosetting og verdiskaping i hele landet.

Sikre konkurransen i luftfarten

9.6 Jernbane

Konservativt mer at jernbanen er en helt sentral del av norsk samferdsel som binder de ulike delene av landet sammen. Jernbanen utgjør en viktig del av vår distriktspolitikk. Som en del av Nasjonal Transportplan (NTP) vil vi vurdere forlengelse av Nord-Norge-banen og trasévalg på Sørlandsbanen.

Konservativt vil ha en langsiktig og reell satsing på jernbane som et miljøvennlig og trafikksikkert transportmiddel. Det er nødvendig med betydelige investeringer i Jernbaneverkets infrastruktur med dobbeltspor på viktige strekninger. Vi ønsker at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående transport kan bli mer konkurransedyktig.

Konservativt støtter InterCity-utbyggingen. Denne må gjennomføres raskt med oppgradert standard til dobbeltspor. Det må også legges opp til å bygge ut og ruste opp jernbanen også rundt større byområder i Norge.

Satse mer på jernbane, både til persontransport og godstransport

Sikre tilstrekkelig vedlikehold av jernbanenettet

Bygge ut InterCity-nettet på Østlandet. Vi vil ha et godt kollektivtilbud som kan lette presset på veinettet rundt de største byene

9.7 Godstransport

Konservativt mener det må lages en nasjonal plan for godstransport i Norge, både med tanke på jernbane, veier og havner. Det er viktig å sikre gode omlastingspunkter i terminaler, og flere lange krysningsspor vil legge bedre til rette for godstransport over lange avstander via jernbane. Vi vil også legge til rette for at større deler av godstransporten kan gå på jernbane og sjøveien. Vi vil derfor satse betydelig på ny infrastruktur og strategisk plasserte knutepunkter.

Legge bedre til rette for godstransport over lange avstander, blant annet med flere lange krysningsspor

Tilpasse jernbanens knutepunkter for annen infrastruktur

Konkurranseutsette drifts- og vedlikeholdsaktiviteter på vei- og jernbanenett

Demme opp for ulovlig kabotasje av utenlandske kjøretøy i Norge

Styrke kontrollen av utenlandsk tungtransport på norsk jord

10 Kommunikasjon

Konservativt mener det er en offentlig oppgave å bygge ut moderne og stabil infrastruktur som legger til rette for vekst i næringslivet og god kommunikasjon mellom innbyggerne. Det er derimot ikke en statlig oppgave å levere tjenester som benytter denne infrastrukturen. Vi mener derfor telefoni, nettbaserte tjenester og kringkasting hører det private næringsliv til, og skal overlates til markedet på like vilkår.

Konservativt vil sikre fri konkurranse innen alle disse områdene, og slippe flest mulig aktører til i de tradisjonelle etermediene. Vi vil gjenopprette FM-båndet, opprettholde sendinger på FM-båndet, og reversere planene om å gå helt over til DAB-teknologi.

10.1 NRK

I en tid med mange kommersielle aktører i eteren er det mange gode grunner for å opprettholde en reklamefri allmennkringkasting. Konservativt mener likevel at tiden har løpt fra denne ordningen. Statskanalen har vært flittig brukt som redskap for bygging av nasjonalfølelse og samhold, men dette har også gitt grunnlag for politisk ensretting. Konservativt mener også det er blitt mindre legitimt med en statsfinansiert løsning når de aller fleste mottar signaler også fra andre kanaler. Konservativt vil derfor selge NRK og avvikle alle overføringer til kringkasting via skatteseddelen.

Harmonisere lover og regelverk slik at alle medier likebehandles uavhengig av teknologisk plattform

Åpne for politisk og religiøs reklame i alle etermedier

Forby reklame som spiller på sex og vold, og reklame rettet mot barn

Selge NRK og fjerne den statlige finansieringen helt

10.2 Aviser og publikasjoner

Konservativt mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for et levende og velfungerende demokrati. Pressen kikker makten i kortene, og er med og danner opinion i befolkningen. Uansett teknologisk plattform må pressen forbli bred, sterk og uavhengig av offentlig styring og kontroll.

Pressestøtten i Norge har som uttalt hensikt å sikre mangfoldet i pressen, ved å understøtte mindre aviser som trues av store aktører i sitt marked. Konservativt er likevel skeptisk til denne ordningen, da den lett kan sette avisene i et avhengighetsforhold til myndighetene. Konservativt vil derfor gradvis avvikle pressestøtten, og heller innføre skattemessige fordeler som gjelder likt for alle aktørene i markedet. Da blir den økonomiske drahjelpen nøytral, lik for alle og ikke underlagt skjønn.

Likebehandle dagsaviser og ukepresse med hensyn til momsregler

Redusere pressestøtten, og fjerne den helt innen utgangen av 2025

Innføre skattelette som gjelder likt for alle aktører i markedet

10.3 IKT

Mange offentlige instanser har tatt i bruk nettbaserte løsninger for å gjøre tilbudet mer oversiktlig og tilgjengelig for publikum. Konservativt vil samle all offentlig IKT i et eget departement for å drive denne utviklingen videre på en fornuftig måte. Vi vil også samle all offentlig informasjon i en felles portal. Personopplysninger om borgerne skal ikke samles på og systematiseres på ett sted.

Konservativt er positive til at det offentlige tilbud digitaliseres. Vi ønsker imidlertid å opprettholde manuelle rutiner og papirbaserte informasjonstilbud for dem som har spesielt behov eller ønsker det. Bruk av IKT skal ikke være tvang.

Digitale løsninger gir enklere innhenting og systematisering av personlige opplysninger som er sårbare for utilsiktet bruk og spredning. Det er derfor viktig med tydelige og restriktive regler for hva slags opplysninger som kan samles inn av hvem, og hvordan de kan brukes. Konservativt er positive til de uttalte intensjonene i GDPR-loven, og vil sikre at disse blir etterlevd på alle arenaer i samfunnet. Data som sorterer under Lov om elektronisk kommunikasjon (Ekomloven) skal lagres kryptert og med gode backup-rutiner. Sensitive opplysninger vitale for norsk sikkerhet skal lagres innenfor landets grenser under norsk kontroll.

Internett er en viktig arena for frie ytringer og dannelse av opposisjon og alternative idéer. Men det er også et sted mennesker blir utsatt for trusler og sjikane som ikke tolereres andre steder i samfunnet. Konservativt vil verne om et fritt og uavhengig Internett, men sikre at lovene som regulerer sjikane og ærekrenkelse håndheves på samme måte på alle arenaer i samfunnet.

Si nei til Datalagringsdirektivet og lignende systemer

10.4 5G

Norge ruller ut femte generasjon mobilteknologi for telefon og Internett. Konservativt ser fordelene med et betydelig raskere nett for mobile tjenester, men regner usikkerheten rundt personvern som betydelig. Før videre utbygging vil vi kreve at norske myndigheter foretar en grundig analyse av risiko og sårbarhet i forhold til overvåking, datalagring og innsyn fra internasjonale aktører. Teknologi som legger til rette for omfattende overvåking av befolkningen må underlegges streng offentlig regulering. Konservativt ønsker å følge anbefalingene fra PST og forby utstyr fra kinesiske Huawei i all offentlig bruk.

Konservativt vil lytte til Europarådet og medisinsk ekspertise med tanke på 5G og eventuell strålingsfare. Det vil også være en fordel å hente inn erfaringer fra andre land om den helsemessige konsekvensen av økt stråling for utsatte grupper. Konservativt mener 5G må stoppes i Norge inntil vi vet mer om de faktiske konsekvensene dette vil innebære for folkehelsen og miljøet. Fagfolk på området anbefaler en koordinert innsats for kablede nettverk, særlig på skoler og i barnehager.

10.5 AMS

Konservativt ser med skepsis på tvangsinstallering av digitale strømmålere (AMS) i norske hjem. Hensynet til personvern og menneskers opplevelse av helseplager ved stråling tilsier tilbakeholdenhet. Vi mener det må være frivillig for alle å ha denne typen utstyr tett på i eget hjem.

Konservativt vil derfor gå inn for at alle kraftselskap pålegges å tilby tradisjonelle måleapparater til dem som ønsker det, uten fordyrende gebyrer eller andre skjulte pressmidler. De som ønsker å gå tilbake til denne løsningen skal få dette ordnet raskt og uten ekstra kostnader.

Stimulere digitaliseringen av offentlige tilbud og tjenester

Samle all offentlig IKT i eget departement

Stimulere til utbygging av bredbånd over hele landet

Samle all offentlig informasjon i en felles portal på Internett

Øke sikkerheten rundt nettbaserte løsninger som Altinn

Sikre tilgang til alle offentlige tjenester, også til de som ikke bruker datamaskin

Sørge for at personvernet ivaretas, også i en elektronisk hverdag

Begrense systematisk innhenting og lagring av data om enkeltpersoner

Si nei til Datalagringsdirektivet og lignende systemer

Sikre at det aldri skal pålegges noen å installere tekniske løsninger som kan innhente personopplysninger automatisk

Styrke vårt digitale personvern, for å imøtegå fremtidens løsninger (AMS, 5G, Huaweiprodukter osv.)

Regulere bruk av kunstig intelligens i forbindelse med innhenting av personopplysninger Regulere videresalg av opplysninger om forbrukeres kjøpsvaner

Forby utstyr fra kinesiske Huawei i all offentlig bruk

Sette fart på digitalisering av alle offentlige arkiv, bibliotek og museer

11 Helse og sosial

Konservativt mener det offentlige skal sikre at alle i Norge får tilgang til relevante helsetjenester, men er positive til at sykehus og andre leverandører av helse og omsorg kan eies og driftes av private selskap eller ideelle organisasjoner.

11.1 Private foretak

Vi mener private foretak kan levere fullgod kvalitet og effektivitet, og gi et mer variert og tilpasset tilbud. For å sikre kvaliteten til de forskjellige tjenesteyterne/leverandørene av helsetilbud vil Konservativt innføre en sertifiseringsordning som inkluderer uanmeldte revisjoner.

Konservativt ønsker at omsorgen for syke og pleietrengende skal være så nær og personlig som mulig. Det er uheldig for pasienten at tilbudet blir upersonlig, langt hjemmefra og uten sammenheng med resten av tilværelsen. Vi ser derfor positivt på framveksten av private alternativer rundt om i norske byer og bygder.

11.2 Stykkpris

Konservativt mener det er en god løsning at det offentlige fortsatt finansierer helsevesenet, men at markedet får skape tilbud som er variert og rettet mot brukers tilfredshet.

Konservativt tror imidlertid det er fornuftig å finansiere helsevesenet gjennom en stykkprisordning, der pengene følger pasienten. Ved stykkprisfinansiering får behandlingsinstitusjonen tilskudd per produsert tjeneste. En slik ordning vil på sikt øke kvaliteten, sikre hensiktsmessig bruk av leger og sykepleiere, og sette pasienten i sentrum som kunde.

Konservativt ønsker altså å legge til rette for at pasienter selv styrer tilbudet på helsetjenester. Dette gjøres ved at folketrygden betaler for behandlingen på behandlingsstedet pasienten velger. Tjenestene utføres ikke nødvendigvis i offentlig regi, men for det offentliges regning.

Helsemessige plager som er til vesentlig ulempe for barn og unge bør sortere under det offentlige helsevesenet og falle inn under gode offentlige støtteordninger. Konservativt ønsker en full gjennomgang av ulike økonomiske ordninger for mindreårige.

11.3 Sykehus

Det er viktig at vi også har sykehus i Norge som er store nok til å tilby et fullverdig utdanningstilbud innen de ulike spesialiteter og tjenester som hører et moderne helsevesen til. Vi vil derfor påse at landets mange universitetssykehus har en størrelse og funksjon som sikrer optimal undervisning av elever og studenter, og at kvaliteten på utdannelsen av legespesialister er tilfredsstillende. Vi vil blant annet sørge for at universitetssykehusene har ressurser til å drive medisinsk forskning. Vi vil også legge ned de regionale helseforetakene og etablere statlig styring for å sikre likeverdig tilbud i hele landet. Konservativt er positive til at sykehus kan utvikle spesialkompetanse og ta imot pasienter fra hele landet. Vi ønsker også at det skal være kortest mulig vei til nærmeste fødestue.

Sikre at ventelistegarantiene for behandling blir fulgt

11.4 Tannhelse

Konservativt ser det naturlig at tannhelsetjenesten legges inn under den allmenne helsetjenesten, og at tannpleie blir gratis med en nærmere bestemt egenandel. Refusjon til nødvendig tannregulering tilbakestilles til nivået i 2019.

11.5 «Glemte» pasientgrupper

Konservativt ser med bekymring på at enkelte pasientgrupper føler seg glemt eller oversett, noen ganger på grunn av svak kompetanse eller uenighet om diagnostikk. Eksempel på dette er mennesker med nakkeskader og utmattelsessyndrom. Vi ønsker økt satsing på bedre diagnostikk, noe som for mange utløser rettigheter fra forsikringsselskaper og NAV. I slike tilfeller ønsker vi vurderinger fra et fagråd som er sammensatt av uavhengige eksperter på det aktuelle området.

Vedta nasjonale minimumskrav til innhold og kompetanse for ulike typer sykehus og etablere et tilsyn som etterser disse

La pengene følge pasienten, så pasienter fritt kan velge behandlingssted (rettighetsbasert stykkprisfinansiering)

Redusere bruken av egenandel på reseptbelagte medisiner

Øke investeringstilskuddet så det blir lønnsomt for kommunene å bygge sykehjemsplasser

11.6 Eldre og pleietrengende

Konservativt mener at landets borgere skal ha samme rett til å få nødvendig og forsvarlig helsehjelp uavhengig av alder, økonomi og hvor i landet du bor. Alle eldre må få den hjelpen de trenger når de blir for syke og skrøpelige til å klare seg hjemme.

Konservativt vil jobbe for at det må være tilpassede tjenester på alle kommunale nivåer: hjelp i hjemmet, hjemmesykepleie, hjelpemidler i hjemmet, omsorgsboliger og sykehjemsplasser, samt avlastningsplasser og dagtilbud. Konservativt vil også legge til rette for eldre som ønsker å bo i eget hjem så lenge som mulig. Tjenestene for pasienten må henge sammen i en kjede der alle ledd er like sterke.

Konservativt vil jobbe for en helhetlig, tilrettelagt omsorgstjeneste i kommunene. Gjennom individuell plan (IP) og stykkprisfinansiering vil vi legge til rette for forutsigbarhet og valgfrihet for den enkelte bruker. Valgfriheten bør gjelde både hvilken kommune man vil bo i og på hvilket sykehjem eller omsorgsbolig i denne kommunen man vil bo i.

Konservativt vil sikre individuell tilpasning på alle arenaer innen eldreomsorgen. De eldre skal ikke medisineres til en unødig passiv tilværelse, men tilbys inspirerende og helsefremmende aktivitet tilpasset den enkeltes interesser og evner. Vi vil også arbeide for at alle beboere og brukere får nok mat og at denne er god og næringsrik.

At eldre pleietrengende, som av medisinske årsaker har behov for 24 timers pleie og omsorg, skal ha lovfestet rett til sykehjemsplass

Kreve at alle på alders- og sykehjem har lovfestet rett på enerom

At ektepar, der den ene av helsemessige grunner må flytte på institusjon, skal kunne bo sammen om de ønsker det

Alle rettigheter som de eldre bør ha må lovfestes og det må få konsekvenser når lovene brytes. Et uhildet eldreombud i hvert fylke må på plass

Stykkprisfinansiere alders- og sykehjemsplasser (pengene følger bruker)

Øke investeringstilskuddet så det blir lønnsomt for kommunene å bygge sykehjemsplasser

Gjøre det enklere for private å bygge alders- og sykehjem

Sikre en helhetlig kjede i eldreomsorgen og sette brukeren i fokus

Gi aktører i helsesektoren gode vilkår for å ta høyde for eldrebølgen

Fjerne trygdesamordningen for ektefeller

Gi alle som ønsker det trygghetsalarm, uavhengig av økonomi

Sikre individuell tilpasning, både i hjemmet, i rehabilitering og på institusjon

Sikre trygghet og forutsigbarhet gjennom individuell plan

Fjerne egenandeler for helsetjenester og sosiale tjenester til mennesker med lavere inntekt enn 3 ganger grunnbeløpet (3G)

11.7 Psykisk helse

Den psykiske helsetjenesten skal gi et bredt og helhetlig tilbud. Det er ønskelig med et mangfold av behandlingstilbud, herunder også kristne, private behandlingstilbud som på en særskilt måte fokuserer på den åndelige dimensjonen ved mennesket. Her skal penger følge pasienten på lik linje med statlige og kommunale tilbud.

Psykiske helsetilbud bør være lett tilgjengelig og uten ventetid for den som trenger hjelp. Derfor er det viktig å øke kapasiteten slik at mennesker som trenger behandling for nødvendig helsehjelp. I en krise må man selv kunne kontakte nærmeste behandlingssted for å få hjelp. Ambulerende teamtjenester må styrkes og videreutvikles.

Tjenestetilbudet i kommunene må være på plass før en bygger ned behandlingstilbudet i institusjon. Mange kommuner gir et godt tilbud, men sett under et er de kommunale tilbud svært mangelfulle i dag. Alt for mange blir sittende passive og ensomme i egen leilighet, og behandlingstilbudet er ofte ensidig knyttet til medisinering. Konservativt krever at det blir ført kontroll med at alle kommuner følger opp gjeldende lover og regelverk, og at de stiller opp med fungerende bofellesskap til alle i brukergruppen som har behov for det. Her må det være nok fagpersonell som bidrar til helsefremmende prosesser som å gi emosjonell støtte og omsorg, og være med på skape trygge fellesskap, mestring og tilhørighet. Samtidig må de åpne opp for reell brukermedvirkning og vise vilje til å se på pårørende som en resurs.

Det er viktig å fokusere på forebygging av psykisk lidelse. Vi mener derfor at undervisning i psykisk helse på ungdomsskolen og videregående bør være en del av fagplanen, og lærerne bør få obligatorisk undervisning i psykisk helse i sin grunnutdanning. En vil da ha større muligheter for å oppdage problemer på et tidlig tidspunkt, og tilby mennesker relevant behandling når de trenger det. Konservativt vil vurdere behovet for flere institusjoner med kompetanse for behandling av dobbeltdiagnoser opp mot eksisterende tilbud.

Øke kapasiteten slik at mennesker som trenger psykisk helsehjelp får nødvendig behandling

At psykiatriske pasienter skal få benytte seg av gode behandlingstilbud i utlandet når tilsvarende tilbud ikke finnes i Norge

At det blir ført kontroll med at gjeldende lover og regelverk blir fulgt opp i kommunene

Bedre samarbeidet mellom førstelinjetjenesten (kommunen) og andrelinjetjenesten (spesialisthelsetjenesten)

Senke medisinsk overforbruk i hele helsesektoren

11.8 NAV

Det er innført mange reformer i de senere år, og vi kan ikke se at resultatet er som forventet. Her vil Konservativt kreve en omfattende revisjon, og sette krav til resultatoppnåelse. Velferdsordninger må underlegges en helhetlig politikk. Konservativt vil gjøre det enklere for personer med gradert arbeidsevne å komme tilbake i aktivt arbeidsliv. Dette vil lønne seg både samfunnsøkonomisk, for næringslivet og for den enkelte person.

Sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse ved helt spesielle behov, og ikke et varig livsopphold. De som ikke har helse til å arbeide, skal vurderes for uføretrygd.

Konservativt vil som en hovedregel at alle arbeidsføre som av ulike grunner trenger dagpenger eller andre ytelser, skal jobbe noen timer hver uke som gjenytelse. Det å ha noe å gå til hver dag gir struktur på livet og styrker selvfølelsen.

Ha klarere vilkår for, og kontroll med, sosialhjelp og trygdeytelser

Koble kontantytelser innen velferden opp mot tjenester og tiltak der det er mulig

Innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere

Innføre et øvre tak på hvor mye man kan få i samlet sosiale ytelser

Jobbe for å redusere det samlede sykefraværet

Innføre karensdager ved sykefravær

Gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe

11.9 Rusomsorg, rehabilitering og forebygging

Konservativt ser med bekymring på den utstrakte bruken av rus i Norge. Vi ser det som avgjørende at færre begynner å bruke illegale rusmidler, og at de som ruser seg får hjelp før misbruket rekker å ødelegge liv og helse.

Konservativt vil ikke ha en dogmatisk tilnærming til denne problematikken. Vi mener målet om redusert bruk av rus er det viktigste, og vil løpende evaluere virkemidlenes effekt. Samtidig tror vi det er riktig med tydelig tale også i lovverket, da det gir viktige signaler til samfunnet om at rusmisbruk ikke er greit. Dette vil også støtte foreldre og foresatte i å skape gode holdninger hos barn og unge.

Konservativt vil støtte en helhetlig politikk i forhold til rusmisbruk. Vi mener det bør lages en ubrutt kjede fra forebyggende arbeid tidlig i livet, til adekvat behandling og rehabilitering for dem som rammes tungt av misbruk. I denne kjeden involveres alle relevante og berørte instanser; familie, skole, nærmiljø, NAV, helse- og sosialvesen, barnevern, menigheter og organisasjoner, politi og kriminalomsorg. Konservativt er opptatt av at behandling av ruslidelser skal skje med respekt for individets personlige integritet, og i tråd med grunnleggende rettigheter.

Konservativt mener private og frivillige aktører har en viktig rolle å spille både i forebyggende og behandlende arbeid og i rehabilitering. Vi vil derfor gi stor frihet til å utvikle tilbud som er tilpasset hver enkelt bruker, og legge til rette for at institusjoner som kan vise gode resultater får gode arbeidsvilkår. Vi vil kreve at alle som får tildelt offentlige midler til bruk i rusbehandlingen må dokumentere effekten av behandlingen. Dersom lovverket er til hinder for denne kartlegging, vil vi arbeide for å endre lovverket i mer liberal retning slik at tidligere klienter kan oppsøkes etter et gitt antall år for å stå til disposisjon og svare på spørsmål om effekt.

Fortsatt kriminalisere både bruk, besittelse og omsetning av all spesialist.

Legge vekt på forebyggende tiltak på alle samfunnsnivåer, herunder i skole og utdanning

Rusavhengige må fritt få velge behandlingssted innenfor definerte økonomiske rammer

Dømme flest mulig rusmisbrukere til behandling framfor fengsel

Vurdere økt bruk av tvangstiltak mot svært unge i tidlig fase av misbruk

Oppdatere barnevernsloven i forhold til barn som bruker narkotika

Styrke politi og tollvesen i kampen mot innføring av narkotika

Kreve at alle som får tildelt offentlige midler til bruk i rusbehandlingen må dokumentere effekten av behandlingen

Gå bort fra legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

11.10 Alkoholpolitikk

Alkoholmisbruk er blitt et markant samfunnsproblem med store kostnader, både økonomisk og menneskelig. Uvettig bruk av alkohol er den bakenforliggende årsaken for ulykker i trafikken, blind vold, ødelagte familier, sykdom og tidlig død. Selv om de fleste håndterer sin egen alkoholbruk uten problemer, må vi forholde oss til de som ikke gjør det. Konservativt vil derfor videreføre ordningen med et statlig vinmonopol for å begrense tilgangen og slik redusere forbruket.

Alkoholservering på offentlige steder skal fortsatt være underlagt skjenkebevilling som nå. Kriteriene for å få tildelt slik bevilling skal være objektive og forutsigbare, og ikke være prisgitt skjønn. Vilkårene for bevillingen skal kontrolleres og håndheves strengt, slik at useriøse aktører lukes ut.

I mange større byer er det en utfordring at alle skjenkestedene stenger samtidig. Det gjør at svært mange trøtte og berusede mennesker strømmer ut i gatene samtidig, mange med kurs for de samme drosjekøene. Konservativt mener derfor det må vurderes å innføre differensierte stengetider for skjenkesteder i større byer. Opprettholde vinmonopolet som regulerende instans

Håndheve vilkårene for skjenkebevillinger strengt

Ha differensierte stengetider for skjenkesteder i større byer

At det ikke skal serveres alkohol på offentlige arrangementer der barn er til stede

At avgifter knyttet til alkohol skal øremerkes helse og forebyggende arbeid

11.11 Pensjonister

Konservativt ser på våre eldre som en ressurs som må få være en aktiv og byggende del av samfunnet så lenge de orker og ønsker. Vi vil derfor gi dem større frihet til å delta i arbeidslivet uten å miste pensjon de har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Når arbeidsgiver ønsker det, skal pensjonister ha full frihet til å arbeide og tjene penger på linje med andre.

Konservativt vil fjerne all skatt på alderspensjon og gi alle pensjonister anledning til å tjene penger uten avkortning av opparbeidet pensjon.

Dessverre har mange pensjonister også fått trangere kår enn forventet på grunn av manglende korrigering for den økonomiske utviklingen for øvrig. Konservativt vil rette opp den pågående underreguleringen av pensjonsratene og sørge for at de eldre får verdige levekår. Pensjon og etterlattepensjon skal utbetales i sin helhet også for norske borgere som er bosatt i utlandet.

At for gifte og samboende pensjonister skal grunnpensjonen bli 100% av grunnbeløpet

At alderspensjonen ikke skal underreguleres med 0,75% av grunnbeløpet

At pensjonister med statspensjon skal kunne jobbe like mye som pensjonister i det private uten avkortning i pensjonen

Gi et bunnfradrag på alderspensjonen på 2G

Gi alle pensjonister anledning til å tjene penger uten avkorting av opparbeidet pensjon

12 Barne- og familievern

Konservativt mener det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barn den tryggheten og omsorgen de skal ha. Når dette svikter, trenger vi et kompetent barnevern som kan gripe inn til beskyttelse for barnet. Dette må imidlertid skje med lavest mulig konfliktnivå, og alltid med familiens gjenopprettelse som mål. Vi vil legge ned det eksisterende barnevernet til fordel for et familievern med fokus på hjelp og gjenopprettelse av familien.

12.1 Familiefokus

Foreldrene har det primære ansvaret for sine barns oppvekst og utvikling. En offentlig inngripen må derfor søke å være midlertidig i sitt vesen, og det primære målet for Barnevernet må være å bevare eller gjenopprette familien som et trygt, harmonisk og velfungerende sted for både barn og foreldre. Fokuset må være å bevare familien samlet gjennom hele tiltaksprosessen, til foreldrene igjen kan gi nødvendig omsorg. Vi mener derfor det er naturlig å tenke på Barnevernet som et familievern, som ikke setter foreldre og barn opp mot hverandre, men ser helheten og søker å finne en samlende vei videre for hele familien.

Alle nødvendige tiltak skal være så lite opprivende som mulig for barnet, og den uttalte hensikten skal være å løse problemene, slik at barnet kan forbli hos foreldrene, eller tilbakeføres til disse så fort det er forsvarlig. Situasjonen skal altså avhjelpes i hjemmet med mildeste form for tiltak for å løse problemene. Ved omsorgsovertagelse skal den traumatiske belastningen for barn og foreldre anerkjennes og tas på alvor gjennom hele prosessen.

Endre fokuset fra barnevern til familievern

Lovfeste objektive kriterier for å ta barn vekk fra foreldrene

12.2 Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp skal være bærende i et nytt familievern. Barnet er et produkt av mor og far, med en emosjonell tilknytning gjennom felles gener, og spesielt til mor gjennom svangerskap, fødsel og amming. Biologiske røtter er også viktig for utvikling av identitet og tilhørighet.

Der barn må settes under andres omsorg, skal Barnevernet først lete etter omsorgspersoner i barnets nære krets, for eksempel besteforeldre, tanter og onkler eller venner av familien. Familieråd skal benyttes når det er mulig. Dette gjør inngrepet mindre opprivende for alle, og veien tilbake til kjernefamilien enklere. Der det er tjenlig for barna, skal søsken alltid holdes samlet.

Ved omsorgsovertagelse skal hjem med både mor og far foretrekkes, og religiøs tilhørighet skal ivaretas. Likekjønnede par skal ikke benyttes som fosterhjem.

12.3 Barnekonvensjonen

Barnevern skal utøves i tråd med FNs Verdenserklæring om Menneskerettigheter, EMK og EMDs rettspraksis, det biologiske prinsipp, det mildeste inngreps prinsipp og prinsippet om barnets beste

- definert i Barnekonvensjonen som respekt for barnets identitet, religion, kultur, familierelasjoner og beskyttelse mot vanskjøtsel, samt familiens rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem.

Norsk barnevern-lovgivning og rettspraksis skal være i tråd med og underordnet menneskerettighetene i FNs barnekonvensjon og EMK.

12.4 Uavhengige sakkyndige

Sakkyndige må på alle måter være uavhengig av systemet de skal gi råd til, også økonomisk. De skal derfor ikke få sine oppdrag direkte fra Barnevernet eller tilknyttede aktører. Konservativt mener de bør være ansatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og ha fast lønn som ikke påvirkes av utfallet i enkeltsaker.

12.5 Rettslig kjennelse før akuttiltak

Barn skal ikke fjernes fra foreldrene gjennom et akuttiltak uten at det står om liv og helse. I slike tilfeller skal det foreligge en rettslig kjennelse fra en vakthavende dommer, basert på en selvstendig vurdering av grunnlaget. Denne kan innhentes via telefon når akuttiltak synes nødvendig. Innen 24 timer skal retten avgjøre om barnet kan tilbakeføres uten fare for liv og helse, eller om det må fjernes fra hjemmet i påvente av videre saksgang.

Innføre et krav om en kjennelse fra en vakthavende dommer før akuttiltak

12.6 Bekymringsmeldinger

Konservativt ser med bekymring på at opprivende tiltak utløses på bakgrunn av anonyme bekymringsmeldinger. Anonyme bekymringsmeldinger skal avskaffes. Opplæring av førstelinjetjenesten i lovens krav om meldeplikt hvor vilkårene for omsorgsovertagelse må være oppfylt når meldeplikten inntrer og taushetsplikten tilsidesettes.

12.7 Omorganisering

Dagens Barnevern skal deles i to, med en familietjeneste og en påtalemyndighet som langt på vei skal jobbe uavhengig av hverandre.

• Familietjenesten skal, når det er nødvendig og ønsket, hjelpe familiene og sette dem i stand til

å ta vare på sine oppgaver.

• Påtalemyndigheten for barn og ungdom skal kunne gripe inn ved fare for liv og helse, dog etter

kjennelse fra uavhengig dommer. Omsorgsovertagelse og straffeforfølgelse skjer kun i tråd med politifaglig vurdering av straffeprosessloven og etter straffeprosessens regler.

Den rettslige behandlingen av barnevernssaker flyttes fra forvaltningsorganet Fylkesnemda til domstolsorganet Tingretten. Dette vil sikre en rask og riktig avgjørelse, og utløse rettssikkerhet som ved straffeforfølgelse. Domstolene er underlagt EMKs krav om tilgang til rettsbehandling innen rimelig tid, samt prinsippet om likeverdige parter. Det sikrer alle juridisk hjelp fra sakens start.

Barnets stemme skal høres gjennom et kvalitetssikret system. For å ivareta barnets partsrettigheter og rettssikkerhet bør samtaler foretas etter modell som i straffesaker hvor barn intervjues på Barnehus med lyd- og bildeopptak.

Konservativt vil sikre åpenhet i barnevernssaker ved åpen rettsbehandling i tråd med Grunnlovens paragraf 95. Alle rettsforhandlinger skal dokumenteres gjennom lyd- og bildeopptak.

12.8 Kompetanseheving

Konservativt vil styrke den faglige kompetansen til barnevernspedagoger, og overlate mindre til skjønn og personlig egnethet. Det skal ikke være rom for at enkeltmennesker i Barnevernet alene kan splitte en familie på bakgrunn av egne vurderinger alene. Alle prosesser i et velfungerende familievern må være trygget mot unødig synsing fra saksbehandlere eller systematisk inhabilitet fra sakkyndige.

Utdanningen må bli lenger, og nyutdannede må få bedre oppfølging i det daglige for å kvalitetssikre arbeidet som utføres. Vi vil øke utdannelsen til fem år, hvorav det siste året er et praksisår. Dette året skal kandidaten være under løpende evaluering og kontroll av en sertifisert veileder. Etter gjennomført praksis skal vitnemålet ledsages av en skriftlig sluttattest med evaluering fra veileder.

Barnevernsutdannelsen skal utvikles i internasjonalt samarbeid i tråd med EMD. Den trenger et kvalitetsløft ved strengere inntakskrav, nasjonale kompetansekrav, høyere vitenskapelig nivå, oppdatert kunnskapsstatus og vurdering av personlig ferdighet.

Barnevernskontorene skal utvikles til åpne organisasjoner med høy kvalitetssikring, tilstrekkelig forvaltningskompetanse, dvs faglighet, rammer og ressurser til å avklare et presist faktagrunnlag i sakene, og fokus på den menneskelige faktor.

Det må gjøres en begrepsavklaring rundt sårbare barn, med innføring av nasjonal standard på begrepene vold, omsorgssvikt og vanskjøtsel. Innføre femårig utdannelse for barnevernspedagoger, der siste året er praksis under løpende tilsyn av sertifisert overordnet

Innføre interkulturell forståelse som en del av utdanningen

12.9 Finansiering

I dag sliter mange barnevernsavdelinger med underbemanning og lite ressurser. Konservativt mener det er essensielt at det er ansatte nok til at alle saker får en grundig behandling innen rimelig tid. Lang behandlingstid kan i denne type saker i seg selv skape problemer og traumer for barn og foreldre. Det er derfor uheldig at de ulike avdelingenes økonomi er avhengig av kommuneøkonomien. Vi vil derfor ha statlig finansiering av barnevernstjenesten.

Vurdere statlig finansiering av Barnevernet

12.10 Ekstern kontroll

Barnevernets økonomi og ressursbruk skal underlegges innsyn og kontroll. Vi vil ha en løpende evaluering av tilsiktede og utilsiktede effekter av alle barnevernstiltak. Data skal være offentlig tilgjengelige for presse, forskning og utvikling. Da Barnevernets vedtak er svært inngripende, ønsker vi også at saksbehandlere skal være juridisk ansvarlige for bruken av sin makt.

Gi bedre opplæring og oppfølging av fosterhjem

Kvalitetssikre tilsyn av barnevernsinstitusjoner, gjennom en uavhengig granskningskommisjon som kan operere på eget intitiativ

Sikre nok ansatte og kortere saksbehandlingstid

Fokusere på rådgivning og hjelpetiltak i hjemmene

Øremerke ressurser til opplysning om norske lover og regler inn mot fremmedkulturelle miljøer

At alle fosterhjem skal bestå av tokjønnede ektepar

13 Samepolitikk

Konservativts utgangspunkt er at ingen innbyggere skal særbehandles på grunn av etnisitet. Når det kommer til den samiske befolkningen i Norge mener vi likevel at vi er forpliktet til å legge til rette for en best mulig utøvelse av samers kultur, språk og næring. Dette gjenspeiles også i inngåtte forpliktende internasjonale avtaler som pålegger oss et særlig ansvar for å verne om og utvikle vår egen samiske befolkning. Politiske vedtak blir derfor innenfor rammen av de avtaler og konvensjoner som Norge har ratifisert.

Konservativt vil legge vekt på at den samiske befolkningen i Norge skal få bevare sitt språk og sin kultur i tråd med sine tradisjoner. Konservativt vil legge til rette for at samene skal få utvikle seg kulturelt og materielt ut fra sine egne premisser. Det må i minst mulig grad gjøres inngrep i samiske bruksområder på en måte som svekker samiske næringer.

13.1 Sametinget

Sametinget er et rådgivende organ for Stortinget. Sametinget får hvert år overføringer fra staten til for eksempel kulturfremmende tiltak og samisk språkopplæring. Sametingets oppgaver skal være å utvikle samisk språk, kultur, næring og samers rettigheter som urfolk i Norge.

Språk er en av menneskets viktigste identitetsmarkører. I dag har vi de tre samiske språkene, nord-, lule- og sørsamisk som er i allmenn bruk i Norge. De samiske språkene er truet, og vil, om det ikke settes inn jevnlige tiltak for å bevare dem, komme til å dø ut. Konservativt vil legge til rette for at samene kan bevare og utvikle sine språk og sette inn ekstra ressurser i områder hvor språket står svakt. Sametinget skal fortsatt være den instansen som i hovedsak jobber med språk, kultur og næringsspørsmål. Det må bevilges mer penger til Sametinget, så de kan jobbe enda mer med disse områdene.

Opprettholde Sametinget som rådgivende organ for Stortinget, og der det er tjenlig overføre ansvar for forvaltning av enkeltsaker og økonomiske ressurser til Sametinget

Arbeide for å holde samisk språk, kultur og tradisjon i hevd (reindrift, mat, musikk og doudji/ håndverkskunst)

Tilby samer valgfritt sidemål i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk

Opprettholde fagopplæring innen samisk håndverkskunst (doudji) i skoleverket

13.2 Reindrift

Primærnæringene er sentrale kunnskapsarenaer for bevaring, utvikling og formidling av tradisjonell kunnskap. Reindrift er i mange områder, særlig utenfor de samiske kjerneområdene, selve bærebjelken til den samiske kulturen.

De politiske målene i dagens reindriftspolitikk er å sikre en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig reindriftsnæring. Konservativt vil jobbe for at disse delmålene skal vektlegges like mye i fremtidens reindriftspolitikk. Det må sikres gode rammebetingelser for næringen, slik at de som driver med reindrift sikres forutsigbar inntekt.

Arbeide for å holde samisk språk, kultur og tradisjon i hevd (reindrift, mat, musikk og doudji/ håndverkskunst)

Tilby samer valgfritt sidemål i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk

Gi reindriftsnæringen så frie kår som mulig, men ta hensyn til en bærekraftig utvikling av private og offentlige beitemarker. Overbeiting må unngås

Opprettholde fagopplæring innen samisk håndverkskunst (doudji) i skoleverket

14 Innvandring og flyktninger

Konservativt mener det er viktig at Norge som et rikt land strekker seg langt for å hjelpe nødstilte mennesker andre steder i verden. Norge er et lite land, med relativ liten og homogen befolkning som trenger en sterk, bærende kultur med felles verdier og kjøreregler. Det er derfor begrenset hvor mange mennesker fra andre kulturer vi kan ta imot, integrere og skaffe arbeid og bolig til uten uheldige konsekvenser.

14.1 Verdigrunnlag

Skal Norge kunne hjelpe mennesker også i fremtiden, må vi føre en politikk på dette området som er bærekraftig, både kulturelt og økonomisk. Mennesker som får opphold i Norge må tilpasse seg de normer og verdier som gjelder her. Dette gjelder blant annet respekten for demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. Konservativt mener også det er riktig og naturlig at vi under ellers like forhold prioriter flyktninger med en kulturell og religiøs bakgrunn som avviker minst fra den rådende kulturen i Norge.

Prioritere forfulgte kristne blant asylsøkere som får opphold i Norge

Plassere flyktninger med ulike religioner og kulturer på ulike mottak, slik at konflikter og overgrep forebygges

14.2 Flyktninger og asyl

Som hovedregel bør mennesker hjelpes så nært sitt eget hjemland som mulig. Det gir bedre bruk av ressurser og er mindre belastende for den det gjelder og deres familie. Dette vil også være mer rettferdig, da man i større grad kan hjelpe dem som ikke har ressurser til å reise helt til Norge for å søke opphold.

Samtidig må Norge ha smidige og effektive systemer for å håndtere de som søker asyl her i landet. De som åpenbart ikke har rett på opphold skal siles ut og sendes tilbake umiddelbart. Dette frigjør kapasitet til å behandle de andre sakene raskere, og det styrker asylinstituttets omdømme i befolkningen. Reelle flyktninger med rett til opphold, bør raskt hjelpes til et meningsfylt liv som aktive deltagere i det norske samfunnet.

Konservativt vil opprettholde asylinstituttet. En stat skal fortsatt kunne gi forfulgte personer beskyttelse på eget territorium, på ambassader og ombord på fartøyer under nasjonens flagg. Men vi mener det undergraver asylinstituttet at mennesker reiser fra land til land før de ber om asyl. Flyktninger skal søke asyl i nærmeste trygge land. Reiser de videre derfra av egen vilje, er de ikke lenger flyktninger, men søker materiell framgang. Det bør ikke utløse noen rett til opphold i Norge. Ha som overordnet mål at flyktninger skal vende hjem til eget land når situasjonen tillater det

Opprettholde servicesentre for politi, UDI, NAV og skatteetaten

Redusere antall ankemuligheter for asylsøkere som har fått avslag

Sikre umiddelbar hjemsending av grunnløse asylsøkere og personer som oppholder seg ulovlig i Norge

Nekte voksne som ikke har lovlig opphold i Norge plass ved norske studier

Gi asylsøkere som søker opphold på grunn av sin tro, rett til tolk med samme religion

Innføre sanksjoner overfor land som nekter å ta imot egne statsborgere

Trekke Norge ut av FNs migrasjonsplattform

Redusere klagefristen fra tre til én uke for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse

Tilbakekalle oppholdsgrunnlag dersom det blir fred og stabilitet i land der personer med midlertidig opphold kommer fra

Innføre forhåndsgodkjenning av bedrifter, slik at eksperter kan komme til Norge, starte arbeidet og ordne søknad om arbeidsinnvandring i etterkant

Jobbe internasjonalt for å tilpasse bestående konvensjoner knyttet til flyktninger/asylsøkere til dagens situasjon.

14.3 Immigranters rettigheter

Konservativt mener det ikke skal være noen selvfølge at alle som kommer til Norge skal ende opp som statsborgere. Det må være en grunnleggende forutsetning at mennesker som søker en trygg havn på grunn av kriser og konflikter i eget hjemland skal vende hjem så snart det er trygt.

Det er Statens ansvar å trygge landet, både militært og med tanke på hvem som krysser grensene. Men de som har grunn til lovlig opphold skal tas imot med gjestfrihet og varme. Vi vil derfor oppmuntre både privatpersoner, kristne menigheter og andre frivillige organisasjoner til å vise omsorg for de som allerede er inne i landet, enten de er asylsøkere, flyktninger eller innvandrere.

Dagens maksimale pensjonsrettigheter opptjenes etter 40 års medlemskap i folketrygden. Konservativt vil at denne ordningen skal gjelde for alle og fjerne rettigheten til 40 års automatisk opptjening for flyktninger.

Konservativt vil føre en restriktiv politikk rundt familiegjenforening. Fortsatt kreve bestått kurs i norsk språk, historie, kultur og religion for alle som søker permanent oppholdstillatelse i Norge

Vurdere å kjøpe soningsplasser i hjemlandet for flyktninger og asylsøkere som begår alvorlige straffbare handlinger i Norge

Inndra oppholdstillatelse for flyktninger og asylsøkere som begår alvorlige straffbare handlinger i Norge

At oversettelsesarbeid i alle rettsavgjørelser skal kvalitetssikres før dommen regnes som rettskraftig

Jobbe for å bosette flyktninger raskere

Innføre 24-års aldersgrense for ekteskapsinngåelse fra fjernkulturelle land (henteekteskap)

Kun gi opphold når familien har sterkest samlet tilknytning til Norge

Kreve at referanseperson har tre års sammenhengende arbeid eller studier i Norge og dokumentert evne til underhold før familiegjenforening godkjennes

Kreve lengre opphold i Norge for å få norsk statsborgerskap

15 Justis og beredskap

Uten trygghet i hverdagen kan hverken enkeltmennesker, familier eller næringsliv blomstre og trives. Det er staten alene som har rett til å bruke tvangsmidler på vegne av befolkningen. Det betyr at vi som innbyggere har gitt fra oss retten til å beskytte oss selv i bytte mot tryggheten staten gir oss. Det blir da et problem når folk opplever at myndighetene ikke klarer å beskytte sine innbyggere på en tilfredsstillende måte.

Konservativt vil ikke ha en politistat der befolkningen utsettes for unødig overvåkning og innskrenkelse, men vi vil ha et statsapparat som hindrer vold og overgrep og oppklarer forbrytelser. Det betyr blant annet at politiet må ha ressurser til å stille når det er behov, og til å drive seriøs etterforskning, også av mindre saker. Nulltoleranse for kriminalitet har i mange sammenhenger vist seg effektivt.

Alt arbeid med nasjonal sikkerhet og beredskap er i dag fragmentert, usystematisk og uten sentral styring. Konservativt mener det vil være riktig og nødvendig å opprette et eget departement som får et overordnet ansvar for dette. Det vil styrke hele sikkerhetsarbeidet og redusere samfunnets sårbarhet.

15.1 Politi

I dag er det mange forbrytelser, også med kjent gjerningsmann, som ikke etterforskes fordi politiet mangler nødvendige ressurser. Dette svekker folks tillit til ordensmakten, og skaper utrygghet i befolkningen. De siste årene har vektere overtatt mange oppgaver som naturlig tilhører politiet. Men trygghet skal være for alle, ikke bare dem som har råd til å kjøpe den.

Politiet trenger å styrkes på mange områder: Økt bemanning, oppdatert kompetanse for å takle dagens utfordringer, og bedre materiell. Større bruk av sivilt personell til administrative oppgaver vil frigjøre kapasitet, slik at politiets eget mannskap kan brukes til operativ tjeneste.

Konservativt mener Politihøyskolen må evalueres løpende for å sikre at utdannelsen er relevant og tilpasset dagens virkelighet. Det bør også opprettes en nasjonal informasjonsbase med oversikt over tilgjengelig mannskap og utstyr som kan brukes i en eventuell krisesituasjon.

Det må være et krav at alle politioperative ledere også har bakgrunn fra operativ tjeneste, og det må ansettes nok politijurister slik at påtaleenheten ikke blir en flaskehals i straffesakskjeden. Vi må unngå at lokale brannvesen og andre instanser blir pålagt å utøve politimyndighet overfor egne innbyggere. Retten til å bruke makt kan ikke bli delegert.

Ha mer synlig politi i gatene Reversere den såkalte «nærpolitireformen» og sikre operativt personell ute i lokalmiljøene

Bruke sivilt personell til administrative oppgaver for å frigi politiet til operativ tjeneste

Utrede alternativer til bruk av operative politipersonell til fangetransport, framstilling av fanger og lignende oppgaver

Opprette en egen innsatsgruppe i politiet rettet mot kriminalitet i gjenger og subkulturer i de største byene våre

Sikre at politiet har nok ressurser til å løse sine lovpålagte oppgaver, og styrke politiets arbeid mot datakriminalitet

Stoppe, og eventuelt reversere, sentraliseringen av det operative politiapparatet

15.2 Trygge omgivelser

Det har noen steder i landet utviklet seg en ukultur der barn og unge ikke lenger føler seg trygge i gatene. Dette er helt uakseptabelt. Konservativt vil gi politiet både politisk ryggdekning og nødvendige verktøy for å gjenreise ro og orden i byer og bygder.

Det aller viktigste er at politi og domstoler gjør trygge gater til et felles mål. Det må straks innføres nulltoleranse for trusler, vold, ran og seksualisert vold for alle aldersgrupper uten hensyn til etnisitet eller religion, også de under kriminell lavalder. Der fengsel ikke er hjemlet, må det innføres andre tiltak som rammer raskt, presist og tilstrekkelig.

Vi mener at politiet må styrkes på flere praktiske områder, et er at vi utstyrer politiet med oppdatert teknologi på IKT og samband. Sørge for at politiet utstyres med en tilstrekkelig og moderne helikopterpark som kan dekke hele landet, eventuelt samordne med Forsvaret der det er naturlig. Ha en løpende evaluering av Politihøyskolen for å sikre at utdannelsen er relevant og tilpasset dagens virkelighet. Opprette en nasjonal informasjonsbase med oversikt over tilgjengelig mannskap og utstyr som kan brukes i en eventuell sivil krise. Være restriktiv i bruk av elektronisk overvåking av befolkningen.

Utrede alternativer til bruk av operative politipersonell til fangetransport, framstilling av fanger og lignende oppgaver

Sikre at politiet har nok ressurser til å løse sine lovpålagte oppgaver, og styrke politiets arbeid mot datakriminalitet

Gjeninnføre juryordningen

Si nei til Datalagringsdirektivet og lignende systemer

Samordne datasystemene i hele straffesakskjeden

Stoppe, og eventuelt reversere, sentraliseringen av det operative politiapparatet Overføre alle mindre alvorlige lovbrudd for personer under 18 år til konfliktrådet

Sikre ofre for alvorlig kriminalitet, og særskilt voldskriminalitet, bedre oppfølging og ettervern

Øke fokuset på vold mot kvinner og barn, og vold i nære relasjoner

Utrede behov for lovendringer som kan optimalisere PST sine oppgaver i samfunnet

Stille seg positivt til permanent bevæpning av politiet

15.3 Pornografi

Pornografi er et samfunnsproblem, også blant barn og tenåringer. I samarbeid med foreldre og samfunnet for øvrig, ønsker Konservativt å skape gode, positive holdninger på kropp, sex og samliv i samarbeid med foreldre, foresatte, enkeltpersoner og organisasjoner.

Konservativt mener at bluferdighet må respekteres og ser nødvendigheten av holdningsskapende arbeid. Negative konsekvenser i tillegg til avhengighet er ekteskapsbrudd, trakassering, sexpress, voldtekter og overgrep.

Støtte de som driver holdningsskapende arbeid i skoler, idrettslag, fritidsklubber og lignende

Legge til rette for profesjonell hjelp til avhengige

Forby distribusjon av hard pornografi

At det skal være enkelt for nettilbydere og forbrukere å blokkere pornografiske nettsteder

15.4 Domstolene

Den dømmende myndighet skal forbli fri og uberørt av politisk og religiøst press. Norske domstoler skal sikre at Grunnloven holdes i hevd, og dømme etter vedtatte menneskerettighetsprinsipper og norsk rettspraksis. Norske lover skal gjelde likt for alle, og det skal ikke finnes alternative eller parallelle systemer med dømmende myndighet i Norge. Vi vil derfor avvise alle forsøk på å innføre sharia-lover eller lignende på norsk jord.

Domstolene gir i dag et generelt inntrykk av ressursmangel. Det går ofte lang tid fra avsluttet etterforskning til rettskraftig dom. Dette skyldes manglende kapasitet både fra påtaleenheten i politiet, fra Domstoladministrasjonen, og fra selve domstolen. Domstolene må derfor få flere sentrale bevilgninger som følge av økende saksmengde. Den lange behandlingstiden i kriminalsaker er i mange tilfeller en ekstra belastning for ofrene.

Det er i dag mulig å få fri rettshjelp. Konservativt mener det er avgjørende for rettssikkerheten at ingen stenges ute av systemet på grunn av manglende økonomi. Vi vil derfor lette på kravene for fri rettshjelp, slik at også de med anstrengt privatøkonomi kan få prøvet sin sak i retten. Eliminere unødig ventetid mellom lovbrudd, dom og soning

Ha hurtigdomstoler for utenlandske kriminelle

Sikre et straffenivå som reflekterer alvoret i den enkelte kriminelle handling

Ha strengere straffer når det gjelder seksuelle lovbrudd mot barn, voldtekt, sedelighetsforbrytelser, slaveri og trafficking.

Innføre reell livstidsdom for forbrytelser mot menneskeheten, grove terroranslag og massedrap

Avvikle ordningen med «strafferabatt» ved flere lovbrudd

Avvise alle forsøk på å utvikle parallelle lovverk og religiøse domstoler i Norge

Kreve full åpenhet om medlemskap i losjer og ordner som kan medføre inhabilitet i en rettssak

Sikre reell straffeforfølgelse av kjønnslemlestelse av kvinner

Senke kriminell lavalder til 14 år

Opprette ungdomsfengsel

Kreve offentlig tilgjengelig statistikk over forbrytelser knyttet til vold og seksualisert vold

Gjeninnføre juryordningen

Samordne datasystemene i hele straffesakskjeden

15.5 Kriminalomsorgen

Den siste omorganiseringen av kriminalomsorgens distrikter og administrasjon er ikke dokumentert i forhold til resultat. Det er nødvendig å kreve at omorganiseringer av en viss størrelse følges opp med dokumentasjon i forhold til forventet resultat.

Dagens lovverk beskytter de innsatte på en måte som hindrer ansatte i Kriminalomsorgen å føre nødvendig kontroll mot innsmugling av narkotika, mobiltelefoner m.m. Konservativt ønsker å styrke hjemmelen for sikkerhetssjekk i norske fengsler – også av gjester og advokater.

Fengselskøene har vært, og er, lange. Dette avhjelpes i stor grad av at Kriminalomsorgen får fullmakt til å løslate innsatte før soningen er fullført for å gi plass til nye innsettelser. Dette undergraver rettsoppfatningen i samfunnet, og fører til at innsatte løslates uten tilstrekkelig oppfølging og kontroll. Konservativt vil sikre at fanger kan starte soningen umiddelbart og sitte ut den foreskrevne tiden. Bevilgningene til Kriminalomsorgen må følge opptrappingen i den øvrige straffesakskjeden.

Konservativt vil også forenkle muligheten for å gjøre soningsavtaler med hjemlandet til utenlandske domfelte, der Norge betaler realkostnadene ved at kriminelle utlendinger soner i sitt hjemland. Bygge ut kriminalomsorgen der behovet for fengselsplasser er størst

Styrke hjemmelen for sikkerhetssjekk i norske fengsler

Inngå soningsavtaler for utenlandske domfelte med flere land, og gjøre disse ordningene mer effektive

Avvikle bruk av samfunnsstraff i voldssaker

Etablere egne fengsler med reduserte fasiliteter for utenlandske innsatte som skal sendes tilbake til hjemlandet etter endt soning

Utvide bruken av fotlenkesoning

Opprette ungdomsfengsel

Vurdere rettslige konsekvenser for foresatte til barn og unge som bryter loven

Overføre alle mindre alvorlige lovbrudd for personer under 18 år til konfliktrådet

Sikre ofre for alvorlig kriminalitet, og særskilt voldskriminalitet, bedre oppfølging og ettervern

15.6 Sivil beredskap

Konservativt vil etablere regionale beredskapslager med blant annet helseutstyr, smittevernutstyr og medisiner til eget bruk. Dette må vi også kunne produsere lokalt.

Vi vil også etablere tilstrekkelige lagre for såkorn og matkorn over hele landet.

Styrke nasjonal beredskap

Bygge opp kornlagre

Bygge opp igjen gullreservene

Etablere lovendringer som kan optimalisere PST sine oppgaver i samfunnet

16 Forsvar og Heimevern

Konservativt mener det er avgjørende at Norge har et forsvar som er oppdatert, effektivt og tilpasset det moderne trusselbildet. Vi vil fortsatt satse på NATO-samarbeidet, men også sikre tilstrekkelige midler til å opprettholde en egen slagstyrke som virker avskrekkende på potensielle inntrengere. Dette vil innebære en rask og markant opprusting av Forsvarets stridsevne i forhold til i dag. Forsvaret skal ha nødvendig materiell, tilstrekkelig øvelse og en geografisk organisering som er tilpasset dagens trusselbilde.

16.1 Verneplikt

Den allmenne verneplikten har vært, og skal fortsatt være, en viktig del av Norges forsvar. Vi vil fjerne den allmenne verneplikten for kvinner, men sørge for at alle stridsdyktige menn avtjener sin verneplikt som tidligere.

Forsvaret er over tid blitt mer moderne og teknisk krevende. Vi vil derfor opprette en profesjonell, stående avdeling innen hver forsvarsgren for å sikre en permanent stamme av militær og teknisk kompetanse.

Opprettholde full verneplikt for alle menn, med minimum 3 måneders rekruttskole

Fjerne allmenn verneplikt for kvinner, men fortsatt gi full anledning til å avtjene frivillig verneplikt

16.2 Styrking og oppgradering

Konservativt vil styrke det norske forsvaret betydelig de neste fem årene. Dette for at norsk forsvar skal komme opp på et akseptabelt nivå nasjonalt og internasjonalt. Forsvaret må opp på et nivå der det kan forsvare Norge i en krisesituasjon.

Vi vil lytte til vurderingene fra Forsvarets operative ledelse, og sørge for at de får de ressursene de trenger for å løse oppdraget. Samtidig vil vi sette krav til den økonomiske styringen, og innføre et tydelig skille mellom drift og investeringer.

Norge må kjøpe tilbake alle forsvarsinstallasjoner som er solgt de siste årene, og bomberommene i hele landet må oppgraderes til et akseptabelt nivå.

Forsvarsmateriell må oppgraderes til dagens standard. Det må investeres i panservogner og opprettes nye panserbrigader. Luftvern må fornyes og oppgraderes over hele landet. Det må også investeres i nye helikopter til land- og sjøbaserte oppdrag som fungerer under norske forhold. Innkjøpet som er gjort av helikoptre må kanselleres og nye helikopter som oppfyller norske særkrav må bestilles.

Brigaden i Nord-Norge må bli en fullverdig brigade igjen, og grenseforsvaret styrkes med en ny permanent garnison i Nord-Norge, den kan legges sammen med den fullverdige brigaden i nord. Slik kan man utnytte synergieffekten og ha nok utstyr og mannskap klart på kort tid i en krisesituasjon.

Kreve bedre økonomistyring fra Forsvaret, og øke bevilgningene der det kreves

Splitte forsvarsbudsjettet i investeringer og drift

Kreve balanse mellom drift og investeringer i Forsvaret

Sørge for at alle operative avdelinger holder et nødvendig treningsnivå

Opprette en profesjonell, stående avdeling innen hver forsvarsgren for å sikre en permanent stamme av militær og teknisk kompetanse

Videreføre Brigade Nord med minimum tre manøverbataljoner

Forlegge de nye jagerflyene på minimum tre baser: Bodø, Ørlandet, Rygge

Legge FLO under Forsvarssjefen som styrer det totale budsjettet for forsvarssektoren

Gjenopprette Forsvarets Overkommando og flytte Forsvarssjefen med hans stab ut av departementets lokaler

Etablere en transporthelikopter-skvadron til hurtig forflytning av infanteri og HV ́ s avdelinger (denne må stilles tilgjengelig for politiet når situasjonen krever det)

Styrke norsk luftvernkapasitet

Opprettholde elektronisk overvåking av alle norske grenseoverganger

Etablere et utvalg som kan tenke nytt om samhandling mellom politi og forsvar i terrorberedskap i Norge, slik at vår totale kapasitet kan best utnyttes

Opprette en ny brigade i Sør-Norge

16.3 Heimevern og sivilforsvar

Heimevernet må styrkes kraftig, og avdelinger som har blitt lagt ned de siste årene må gjenopprettes med nødvendig utstyr og kompetanse. Selv om Norge investerer i høyteknologisk forsvar, så er det på bakken at kampen vil vinnes. Dette betyr at Heimevernet, sivilforsvaret og kystforsvaret må styrkes betraktelig så man har nok mannskap, utstyr og våpen til å forvare Norge i en krisesituasjon.

Konservativt mener det var uheldig å legge ned spesialenhetene som var organisert under Heimevernet. Disse enhetene bestod av frivillige soldater som hadde interesse og engasjement langt utover det vanlige. De var kvalifiserte til spesialoperasjoner, og ville i krisesituasjoner utgjøre en stor forskjell. Vi vil umiddelbart gjenopprette spesialenhetene under Heimevernet, og samordne innsatsen slik at de i fremtidige krisesituasjoner kan disponeres sammen med politiet.

Sivilforsvaret i Norge må styrkes betraktelig og utstyr må kjøpes inn, slik at sivilforsvaret har tilstrekkelig materiale tilgjengelig ved en krisesituasjon. Sivilforsvaret har i altfor mange år blitt neglisjert og redusert. Dette er vår første og beste forsvarslinje ved en krisesituasjon. Konservativt mener at denne førstelinjen må styrkes, ikke svekkes.

Gjenopprette spesialenhetene under Heimevernet, og samordne innsatsen slik at de i fremtidige krisesituasjoner kan disponeres sammen med politiet

Ruste opp heimevernet i antall soldater, utstyr og antall øvelser

Opprettholde Sjøheimevernet

16.4 Kystforsvar

Svekket kontroll over nasjonale grenser ved kysten skyldes blant annet utrangerte ubåter og korvetter, samt et nedprioritert kystvern og kystforsvar og mangel på egne overvåkningsfly. Konservativt vil umiddelbart anskaffe nye ubåter som kan tilfredsstille dagens krav til bevæpning og støynivå.

Konservativt ønsker også på sikt å øke antall korvetter. Også dagens flåte må oppgraderes og tilpasses dagens situasjon og krav til standard. Norske farvann er ikke som andre farvann og dette må det tas hensyn til ved innkjøp av nye fregatter i framtiden. Korvettene må også utstyres med oppgradert teknologi og kunne operere sammen med helikoptre. I framtiden må vi prioritere å ha et sjøforsvar som kan hjelpe til i fredstid med redningsoppdrag, og fungere effektivt i krisetid.

Samordne og forbedre kystberedskapen

Styrke ubåtvåpenet og beholde kystkorvettene

Opprettholde maritim overvåking langs kysten

16.5 Feltsykehus

Det å ha tilgang til kritisk materiell i framtiden for alle forsvarsgrener må prioriteres. Det være seg naturkatastrofer, krig eller hjelp i internasjonale operasjoner. Konservativt vil at det til enhver tid skal være tre fullverdige feltsykehus i Norge.. Disse kan da settes inn i nasjonale krisesituasjoner, til internasjonale oppdrag i utlandet eller ved en framtidig tenkt krigssituasjon.

16.6 Utenlandstjeneste

Det er et mål for oss at norske soldater ikke engasjerer seg mer på utenlandsk jord enn strengt nødvendig. Vi vil begrense den norske deltakelsen til konflikter der NATO må intervenere i forhold til forpliktelser overfor medlemsnasjonene. Det kan også være aktuelt å delta i regi av FN i fredsbevarende operasjoner, som for eksempel i Libanon. Slike operasjoner må vurderes i hvert enkelt tilfelle opp mot kravet til aktiviteter.

Satse videre på NATO-samarbeidet

Oppfylle NATOs ønske om å bruke 2% av BNP til forsvar

Styrke norsk luftvernkapasitet

Opprettholde elektronisk overvåking av alle norske grenseoverganger

Etablere et utvalg som kan tenke nytt om samhandling mellom politi og forsvar i terrorberedskap i Norge, slik at vår totale kapasitet kan best utnyttes

Opprette en ny brigade i Sør-Norge

16.7 Veteraner

Konservativt ser på norske veteraner som en ressurs for samfunnet og for næringslivet. Vi vil søke å legge til rette for styrkede løsninger for sysselsetting av veteraner og gode løsninger for å ta del i humanitært og samfunnsrelatert arbeide etter endt tjeneste.

Konservativt vil arbeid for å snu veteranbegrepet slik at de får den respekt og anerkjennelsen de fortjener fra det norske samfunn, og at de veteraner som har gitt sin egen helse i tjeneste for Norge skal få de beste løsninger.

Konservativt vil jobbe aktivt for at de ulike veteranorganisasjoner og initiativ som satser eller støtter veteraner, får de beste forutsetninger for å bidra positivt rundt en helhetlig veteranplan med fokus på nye og kreative løsninger med høy effekt, og tiltak som styrker familiene rundt veteranene.

17 Norge i verden

Rent økonomisk står Norge i en særstilling i verden. Det gjør oss sikkerhetsmessig utsatt, men det gir oss også ressurser til å gjøre en forskjell internasjonalt. Konservativt mener vi trenger et nært sikkerhetspolitisk samarbeid med andre makter. Vi ønsker ikke å inngå i en union med andre stater som innebærer suverenitetsavståelse.

Som et lite land er vi avhengig av å samarbeide utstrakt med andre nasjoner. Men utenrikspolitikken må utformes slik at den ikke kommer i konflikt med Grunnloven. Grunnloven må aldri tilpasses for at Norge skal samarbeide tettere med internasjonale sammenslutninger av noen art.

Norsk suverenitet skal ikke avgis i strid med Grunnlovens paragraf 1 og 115. Norge skal vernes og styrkes som fri og uavhengig nasjon med selvråderett og trygge grenser.

Høyesterett skal på eget initiativ vurdere lovligheten av vedtak som kan være i konflikt med Grunnloven. Dersom Høyesterett mener en slik betenkning er påkrevd, må Stortinget utsette sin behandling til denne er gjennomført. Også om en eller flere stortingsrepresentanter krever det, skal Høyesterett gjøre en slik betenkning.

17.1 EU

Den europeiske union (EU) har i flere tiår virket samlende og stabiliserende på et krigstrett Europa med mange gamle skillelinjer og potensielle konflikter. Konservativt mener likevel det er sterke grunner til å holde Norge utenfor EU også i framtiden. Medlemskap vil være å avgi suverenitet i strid med Grunnloven, også §1, som erklærer at Norge er «et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige».

Det er også praktiske grunner til å holde Norge utenfor en ny union. EU har et demokratisk underskudd som ikke er forenelig med de sterke tradisjonene vi har for folkestyre og lokaldemokrati. Selv om EU fortsatt er i støpeskjea, er det sterke krefter som ønsker å samle makt sentralt i unionen. Da blir avstanden til byer og bygder i Norge stor. Konservativt mener derfor at Norge er tjent med å råde over egne ressurser, bestemme sine egne lover og beholde vår sikkerhets- og utenrikspolitiske handlefrihet.

Når EU i økende grad ønsker å tale med én stemme, er det også behov for frittstående land som kan opptre uavhengig og nøytralt, særlig i sammenhenger hvor det er behov for megling og konfliktløsning. Konservativt mener et fritt og selvstendig Norge er godt skikket til å ta på seg slike oppdrag.

Hvis forslag om å søke norsk medlemskap i EU kommer opp i fremtiden, vil Konservativt kreve folkeavstemning før forhandlinger inngås, og eventuelt også når et forhandlingsresultat foreligger. Konservativt mener Storbritannias utmelding av EU inviterer til å videreutvikle Norges velprøvde samarbeid med UK og USA. Vi ønsker en utenrikspolitikk som i framtiden styrker disse relasjonene, og ikke en ytterligere tilnærming til resten av EU.

17.2 EØS

Den europeiske økonomiske samarbeidsavtalen (EØS) har gitt Norge tilgang på mange markeder, og har vært et viktig alternativ til medlemskap i Den europeiske unionen. Avtalen representerer imidlertid en konstitusjonell utfordring for Norge. Vi pålegges en mengde direktiver som norske myndigheter implementerer forløpende. Konservativt mener Norge er tjent med gode handelsavtaler, men vil se nærmere på bruken av den eksisterende vetoretten. Vi ønsker ikke en praksis som i realiteten innebærer avgivelse av suverenitet i strid med Grunnloven. Vi vil derfor tre ut av EØS-avtalen og inngå gode bilaterale avtaler med land vi naturlig handler med.

17.3 Schengen

Schengen-avtalens hovedtanke er å lette reise mellom avtalelandene, blant annet gjennom passog visumfrihet ved interne grensepasseringer. Samarbeidet omfatter i dag 26 land i Europa. Selv om vi setter pris på smidigheten i ordningen, har den medført et ikke ubetydelig tilsig av kriminelle, som ellers ville blitt stoppet ved grensen. Schengen-avtalen er også tett knyttet til Den europeiske unionen, og EU vedtar stadig nye rettsakter som føyes til tilknytningsavtalen. Dette kan innebære tap av suverenitet og selvbestemmelse.

Konservativt vil gjenopprette kontrollen ved egne grenser, og sikre at kriminelle individer og grupper stanses på vei inn. Vi ønsker å tre ut av Schengen-avtalen slik den foreligger nå, og eventuelt erstatte den med bilaterale avtaler.

Holde Norge utenfor EU

Si opp EØS-avtalen til fordel for bilaterale avtaler med andre land, blant annet EU, Russland, Storbritannia og USA

Etablere en tilfredsstillende norsk grensekontroll

Si opp Schengen-samarbeidet med tanke på grensekontroll og selvbestemmelse

Evaluere det nordiske samarbeidet med henblikk på situasjonen i blant annet Sverige

Arbeide for fri handel, også mellom utviklingsland og industriland

Trekke Norge fra forhandlingene om TTIP

At Norge ikke skal gå inn i forhandlinger med organisasjoner som undergraver demokratiske prosesser i Norge

Si et tydelig nei til ACER Styrke den transatlantiske primæralliansen med USA og Storbritannia, og styrke handelssamarbeidet tilsvarende

17.4 FN

Konservativt mener at Norge skal bidra til å gjøre verden til et tryggere og mer stabilt sted, blant annet gjennom deltagelse i internasjonale samarbeidsorganisasjoner som FN. Riktig bruk av De forente nasjoner kan bidra til å bevare og styrke en internasjonal rettsorden.

Konservativt mener imidlertid FN over tid har svekket sin legitimitet, blant annet gjennom unnfallenhet overfor brudd på menneskerettigheter i egne medlemsland og uproporsjonert fordømmelse av Israel. Konservativt vil arbeide for et FN som er mer tro mot sine idealer, og legge ned avdelinger som, direkte eller indirekte, brukes til å sementere konflikter og systematisere urett. Eksempel på dette er UNRWA, som er et betydelig hinder for en løsning i Midtøstenkonflikten. Konservativt vil vurdere Norges økonomiske bidrag til FN-systemet dersom totalitære krefter vinner fram i organisasjonen.

Konservativt vil si opp Norges forpliktelser i FNs migrasjonsplan og opprettholde visum systemet slik vi kjenner det. Vi vil også ta avstand fra en samlet implementering av FNs Agenda 2030. Norge som selvstendig nasjon bør ta stilling til enkeltsaker på fritt grunnlag og implementere tiltak vi selv beslutter.

Si nei til en samlet integrering av FNs Agenda 2030

Vurdere å fjerne den økonomiske støtten til FN, hvis ikke-demokratiske og totalitære krefter vinner fram i organisasjonen

Si nei til FNs migrasjonsplan

17.5 Midtøsten og Israel

Som eneste fungerende demokrati i sitt område, fortjener Israel vår fulle støtte. Konservativt vil være en sann venn av det jødiske folk og staten Israel i en tid da mange lar seg forlede eller skremme til å vende dem ryggen.

Konservativts støtte til Israel er basert på folkerett og internasjonal jus. Vi holder fast ved at jødenes rett til landet bygger på deres historiske, kulturelle og religiøse tilknytning til landet gjennom over 3000 år. Retten bygger på en sammenhengende jødisk tilstedeværelse i området.

Vi vil i alle ting helhjertet støtte Israels rett til å eksistere i fred og trygghet, og til selv å velge sin egen hovedstad. Konservativt vil på alle måter være en pådriver for et tett og nært samarbeid innen handel, industri, miljøvern, turisme, utdanning og forskning. Vi vil derfor opprette et sterkt forpliktende bilateralt samarbeid med Israel, og forplikte oss til å forsvare Israels legitime rettigheter som et jødisk nasjonalhjem innenfor trygge grenser, med demokratiske rettigheter, personlig frihet og nasjonal selvråderett.

Israel er en demokratisk rettsstat. Konfliktene i området må først og fremst løses av partene selv, men Konservativt mener Norge som en forkjemper for fred og demokrati må sette krav til alle partene i området til å stanse all terror, og anerkjenne hverandres rett til å eksistere. Alle forsøk på å løse konfliktene i Midtøsten må bygge på en helhetlig forståelse av situasjonen, og et sannferdig forhold til historie og folkerett.

Konservativt vil bekjempe enhver form for antisemittisme i Norge og i verden forøvrig, også den moderne varianten der staten Israel erstatter den vandrende jøden som verdens syndebukk. Vi vil i skrift og tale bekjempe alle antydninger om at jøder skal fratas rettigheter som andre deler av befolkningen nyter godt av, enten det er snakk om retten til å bygge og bo, til å inneha bestemte yrker eller til å bevege seg fritt. Vi vil også bekjempe politiske og religiøse fordreininger av sannheten om jøders historie, kultur og religionsutøvelse og motarbeide alle former for antisemittisk motivert aktivisme.

For oss er det en selvfølge at Israel som andre frie og selvstendige land har rett til selv å velge sin hovedstad. Vi vil derfor flytte den norske ambassaden til hovedstaden Jerusalem med umiddelbar virkning.

Støtte Israel som eneste fungerende demokrati i området

Støtte jøders rett til å bosette seg i hele sitt nasjonalhjem, etter gjeldende folkerett vedtatt i San Remo i 1922

Utvikle nære bilaterale forbindelser med Israel innen forskning, handel, industri, utdanning og turisme

Tilby ønsket kompetanse til Israel innen olje og gass

Sette krav til partene i området om at all terror må opphøre

Kreve at omkringliggende land anerkjenner Israels rett til å eksistere i fred og trygghet

Være pådrivere for en konstruktiv løsning for alle nasjoner i området

Stille krav til arabiske land om å ta ansvar for Palestina-arabiske flyktninger i eget land

Trekke Norge ut av Giverlandsgruppen, og stanse alle pengeoverføringer til terrororganisasjoner og organisasjoner som er preget av korrupsjon og manglende åpenhet

Støtte jøders rett til å be på tempelplassen

Flytte Norges ambassade i Israel til Jerusalem

17.6 Bistand

Konservativt mener Norge bør bruke av sin rikdom til å hjelpe trengende i andre deler av verden. Den tradisjonelle forståelsen av bistand bør imidlertid vike for mer fokus på norske investeringer i de aktuelle områdene. Målet må være å styrke industri og næringsliv i mottakerlandene.

For å demokratisere norsk innsats til gode formål over hele verden, vil vi innføre en ordning der hver skatteyter selv kan bestemme hvor deres del av hjelpen skal gå. 1% av inntektsskatten skal øremerkes bistand, og man kan selv bestemme hvor pengene skal gå. Alle ideelle organisasjoner og menigheter som driver humanitært arbeid eller evangelisk forkynnelse kan stå som mottaker. Slik unngår man at norske skattepenger går til korrupte regimer eller brukes til å fremme norske politikeres internasjonale karriere.

Konservativt vil også styrke Norges kapasitet til å yte umiddelbar hjelp i nødrammede områder. Der det er naturlig, vil vi kanalisere hjelpen gjennom menigheter og organisasjoner som allerede rår over egnede apparater i de aktuelle områdene. Disse aktørene kjenner kulturen, vet hvor skoen trykker og har ofte omfattende nettverk på lokalt nivå. Midlene kan derfor formidles målrettet og effektivt, og med stor mulighet for kontroll i etterkant.

Flytte fokus fra bistand til investeringer og økonomisk partnerskap

Endre fokus i bistandsbudsjettet til investering i utenlandsk næringsutvikling

Kanalisere nødhjelp gjennom private organisasjoner med gode løsninger og etterrettelig

dokumentasjon

Kreve redegjørelse for pengebruk og dokumentasjon av resultater på prosjekter som har mottatt offentlige midler. Denne oppgaven legges til Riksrevisjonen.

Legge press på land der tros- og ytringsfriheten er truet

Være tydelige på egne verdier i møte med representanter fra andre land og kulturer