Partiprogram 2017-2021

PARTIPROGRAM 2017-2021

Kapittel 1: Hvorfor Feministisk initiativ trengs i norsk politikk

Kapittel 2: Frihet fra vold

Kapittel 3: Funksjonalitet og tilgjengelighet

Kapittel 4: Antirasisme og inkludering

Kapittel 5: Innvandring, asyl- og flyktningpolitikk

Kapittel 6: Kjønns- og seksualitetsmangfold

Kapittel 7: Helse, sosial og omsorg

Kapittel 8: Kultur og medier

Kapittel 9: Skole og utdanning

Kapittel 10: Arbeidsliv

Kapittel 11: Familien

Kapittel 12 Økonomi og velferd

Kapittel 13: Klima, miljø og dyrevelferd

Kapittel 14: Fred, konfliktløsning og utenrikspolitikk

Kapittel 1: Hvorfor Feministisk initiativ trengs i norsk politikk

Hvem er vi?

Feministisk initiativ er et feministisk og antirasistisk parti som arbeider for likestilling og mot diskriminering. Med dette programmet skriver vi historie. Med dette programmet vil vi ta plass i norsk politikk, gjennom å prioritere kvinnesak, antirasisme, antidiskriminering og antimilitarisme.

Grunnlaget vårt er en inkluderende og interseksjonell feminisme. Vi ser alle former for undertrykkelse og privilegier samlet. Vi inkluderer flere og ser nye sammenhenger – mellom samfunn, mennesker, miljø og dyr.

Målet vårt er at du skal ha like mye makt som andre til å påvirke ditt eget liv og samfunnet du lever i – uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet og statsborgerskap.

Dette er grunnlaget for alle punktene i dette programmet og gjennomsyrer alle våre politiske områder: fra økonomi, klima til asylpolitikk.

Likestilling betyr ikke at alle skal bli like eller at alle skal ha det samme. Tvert imot betyr en feministisk politikk at vi skal arbeide for alles rett til å være et helt og selvstendig menneske, med alle de variasjoner det innebærer. Vi er ulike - men likeverdige.

Hvorfor her, hvorfor nå? Et likestilt samfunn er til det beste for de fleste. Men ingen partier vil prioritere sakene som fører oss dit. Få tør å synliggjøre at kvinner ikke har like gode vilkår i livet som menn. Enda færre har feminisme som grunnlag for politikken sin. Før nå.

Menns vold mot kvinner, voldtekt, seksuell trakassering, rasisme, nasjonalisme, sexisme, homofobi

– Feministisk initiativ stiller til valg fordi vi lenge nok har etterlyst en politisk vilje til å se disse temaene i sammenheng og ta dem på alvor.

Kvinner, LHBTQIA+ personer (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, queer, intersex, aseksuelle samt andre tilknyttet LHBT-fellesskapet), etniske minoritetsgrupper, mennesker med funksjonsvariasjoner, flyktninger, papirløse og andre som daglig kjenner diskriminering på kroppen, skal bli sett og hørt. Normer må utfordres, som heteronormen, hvithetsnormen og funksjonsnormen. Retten til å bestemme over sin egen kropp må fremdeles kjempes for. Solidariteten med mennesker i nød må løftes opp og fram. Hinder som holder folk utenfor må rives. Fred må bygges og våpen legges ned.

Hva krever vi?

Vi krever likestilling mellom kjønnene. Vi krever frihet fra rasisme, vold, hatprat og diskriminering. Vi vil utjevne makt, fordele ressurser rettferdig og kreve like gode vilkår for alle til å ferdes vel gjennom livet. Vi vil prioritere menneskelig sikkerhet framfor militærmakt. Stortinget har plass til et feministisk og antirasistisk parti. Uten Feministisk initiativ på Stortinget vil det ta enda lengre tid før vi er likestilte. Feministisk initiativ vil ikke stå utenfor og påvirke politikken, vi skal ta del i den. Vi vil formulere problemene og finne løsningene. Vi vil ta plass i maktens rom og utvide demokratiet. Når verden endrer seg må politikken gjøre det samme.

Feministisk initiativ er et parti helt i startgropa. Dette programmet er vårt første utkast til det som skal bli en helhetlig feministisk og antirasistisk politikk. Programmet viser prioriteringene våre. VI har store ambisjoner for framtiden.

Uansett om vi tar plass på Stortinget eller ikke, vil du se at Feministisk initiativ:

prioriterer kvinners sikkerhet og fronter forebygging av vold og overgrep jobber for økonomisk likestilling og et levelig arbeidsliv kjemper for kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp styrker kjønns- og seksualitetsmangfoldet stiller tydelige krav til et tilgjengelig og trygt samfunn for alle arbeider for fredelig konfliktløsning og internasjonal solidaritet

Vår feministiske plattform

Målet for den feministiske politikken er et samfunn som skaper rom for alle mennesker til å utvikle sitt fulle potensial i et likeverdig samspill med andre uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, klasse, alder, funksjonsevne, seksualitet, tro, livssyn, hudfarge, språk, etnisitet eller statsborgerskap/oppholdstillatelse.

For å nå dette målet må politikken fokusere på å motvirke diskriminering. Den strukturelle diskrimineringen gjennomsyrer alle deler av samfunnet og kan ikke regnes som en «særinteresse». Normer og strukturer undertrykker enkelte grupper systematisk, mens andre er privilegerte.

Systematiske forskjeller avhengig av om du er kvinne eller mann kalles kjønnsmaktsystemet – det er en samfunnsorganisering som fordeler makt og ressurser i menns favør på bekostning av kvinner, både i det private og det offentlige rom.

Feministisk initiativ (Fi) utfordrer og problematiserer den vanlige forståelsen av klasse. Klasse har tradisjonelt vært det grunnleggende analyseverktøyet for å forstå hvordan samfunnet virker. Klasseanalyse er bygd på hovedmotsetningen mellom arbeid og kapital, og har ofte ikke tatt opp i seg andre dimensjoner av undertrykking.

En klassekamp uten kvinne- og minoritetsperspektiv blir fort en klassekamp for bare hvite menn. Fokus på klasse alene tar ikke hensyn til at ressurser og makt har vært, og fremdeles er, ulikt fordelt mellom kvinner og menn, majoritet og minoriteter.

Folk får sine livsmuligheter i skjæringspunktet mellom ulike maktstrukturer. De fleste av oss er privilegerte i noen sammenhenger, men møter ulemper i andre situasjoner. Kjønn virker sammen med faktorer som etnisitet, klasse, tro og livssyn, seksualitet, funksjonsevne, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Undertrykkingen får slik forskjellige dimensjoner og uttrykk.

En feminisme som ser hvordan ulike typer undertrykking overlapper og henger sammen, kalles interseksjonell feminisme. En feministisk politikk er inkluderende og antirasistisk. Dette vil Feministisk initiativ tilføre politikken.

Feministisk initiativ arbeider for at menneskerettighetene skal oppfylles for alle, og at alle samfunnets ressurser skal virke sammen for å nå dette målet. Menneskerettighetsperspektivet innebærer blant annet at alle barn har lik rett til utdanning, alle har rett til kroppslig integritet og kvinner har rett til samme lønns- og arbeidsvilkår som menn.

Derfor er det uakseptabelt at noen barn går ut av skolen uten å bestå. Det er uakseptabelt at det begås et sted mellom 8000 og 16000 voldtekter i Norge i året. Det er uakseptabelt at arbeid tradisjonelt utført av kvinner systematisk lønnes lavere enn tradisjonelle mannsyrker.

Kapittel 2: Frihet fra vold og kvinners rettssikkerhet

Vold mot kvinner er en av grunnpilarene i patriarkatet. Vold begrenser kvinners liv, både de som direkte blir utsatt for den, men også alle kvinner som gruppe. Volden kommer til uttrykk i seksuell trakassering, sexistisk reklame og pornokultur, netthat, hevnporno og i mer ekstreme former, som voldtekt og drap.

Vold mot kvinner er ikke en særinteresse, men vårt største folkehelseproblem og en trussel mot demokratiet. Volden gjennomsyrer hele samfunnet og må bekjempes før vi kan leve reelt frie liv.

Skillet mellom det private og det offentlige har vært avgjørende for kvinners rettsstilling i lang tid. Mye av den volden som skjer i en kvinnes liv utøves ikke på de tradisjonelle offentlige arenaene, og har derfor vært avskrevet som en privatsak. Men det er ikke en privatsak at så mange kvinner har vært utsatt for vold og overgrep, det er en systematisk strukturell undertrykking.

Vold mot kvinner er et resultat av patriarkalske voldsnormer og undertrykking av kvinner. Volden rammer kvinner og samfunn over hele verden. Dette er et internasjonalt samfunnsproblem, som må øverst på dagsorden for å bekjempes.

En menneskelig sikkerhetspolitikk

Frihet fra vold er en grunnleggende menneskerettighet. Menns vold mot kvinner er en av Norges største sikkerhetsutfordringer. Gjennom forebygging av vold i nære relasjoner, voldtekt, seksuell trakassering, sjikane, trusler og krenkelser kan vi skape et samfunn der alle er trygge – både i og utenfor hjemmet.

Sikkerheten til kvinner og barn som utsettes for vold skal alltid prioriteres høyest. Volden må bekjempes systematisk og langsiktig, med tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å støtte de voldsutsatte på en god måte, fritt for fordommer.

Alle voldsformene kvinner og jenter møter – vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, voldtekt og seksuelle overgrep, utnyttelse av kvinner i sexindustrien – bunner i forestillinger om kjønn, makt, seksualitet og vold som vi alle læres opp i.

Bekjempelse av hatefulle ytringer, seksuell trakassering og voldtekt

Vold mot kvinner er et av våre største samfunnsproblem. Myndighetene har sviktet i å anerkjenne at vold mot kvinner er motivert av fordommer og negative stereotypier. Dette sender feil beskjed om at vold mot kvinner ikke har noe med kjønn å gjøre. Det gir næring til det kvinnehatende synet at kvinner er delvis skyld i at de er ofre for vold.

Volden rammer kvinner nettopp fordi de er kvinner. Å anerkjenne vold mot kvinner som hatkriminalitet vil bidra til å stille flere forbrytere til ansvar. Det vil også bygge ned fordommer og negative holdninger mot kvinner.

Utbredte og foreldede forestillinger om kjønn, makt, seksualitet og vold gir næring til hat og seksualiserte trusler mot kvinner og jenter i det offentlige rommet. Kvinnelige journalister, politikere og andre samfunnsdebattanter er særlig utsatt for dette. Formålet med truslene er å skremme kvinner og jenter til taushet. Truslene underordner og marginaliserer kvinner.

Frykt for å bli voldtatt begrenser mange mennesker i deres hverdagsliv og det begrenser deres bevegelsesfrihet i det offentlige rommet. Dette er et problem for demokratiet. Det handler om ulikhet i handlingsrom og frihet – en gruppe mennesker hindres i å delta fullt ut i samfunnet på grunn av risikoen de har for å bli utsatt for vold. Fi mener at sex må bygge på entusiastisk samtykke, gjensidig deltakelse og lyst for alle kjønn.

Forekomsten av og synet på voldtekt og andre seksuelle overgrep henger sammen med forestillinger om kjønn, makt, seksualitet og vold. Det er svært ulike forventninger knyttet til jenter og gutters, kvinner og menns seksualitet.

Menn og gutter er forventet å være seksuelt aktive og dominerende og like å ha mange partnere. Kvinner og jenter forventes å være tilbakeholdne. Det finnes også forestillinger om at en må stille opp med sex i et forhold, selv når en ikke har lyst til det.

Objektivisering av kvinnekroppen i medier, i reklame og i pornografi, utbredt bruk av skjellsordene ’hore’ og ’fitte’ i skolen, er dagligdagse uttrykk for et ulikestilt samfunn og påvirker hvordan vi ser på kjønn og seksualitet.

For å endre holdninger og praksis knyttet til seksualitet og vold må gamle forestillinger og fordommer erstattes med likestilte normer. Tiden er inne for et paradigmeskift når det gjelder samfunnets syn på seksualitet og kroppslig integritet.

vil arbeide for at skolen skal lære elevene at alle har rett til egen kropp, at sex springer ut fra hver enkelt sine ønsker og aldri skal skje mot noens vilje, mot lønn eller betaling vil at skolen skal legge vekt på at uansett seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne, språk og kultur skal beslutninger om egen kropp føles trygge, og alle skal ha rett til å sette grenser i møte med andre vil arbeide for at skolen inntar en aktiv rolle i å sikre ungdom, spesielt unge jenter, frihet fra voldtekt og seksuelle overgrep vil arbeide for at det avsettes midler i kommunebudsjettet til frivillige organisasjoner og menneskerettighetsaktører som arbeider med å gi volds- og overgrepsutsatte et helhetlig og likeverdig tilbud vil arbeide for nulltoleranse mot sexistisk, objektiverende og/eller diskriminerende reklame og på sikt for et offentlig rom fritt for reklame. Fi vil merke retusjert reklame i det offentlige rom med en tydelig advarsel vil arbeide for at strippeklubber blir forbudt vil ha holdningskampanjer mot voldtekt rettet mot gutter og menn vil at vold mot kvinner skal defineres som hatkriminalitet

Rettssikkerhet for kvinner

Feministisk initiativ krever rettssikkerhet for kvinner. Voldtekt er et av Norges største folkehelseproblemer. En av ti kvinner i Norge opplever voldtekt i løpet av livet, og halvparten er under 18 år første gang det skjer. En av 100 menn har også opplevd voldtekt i løpet av livet. (NKVTS 1/2014).1 Bare 1 av 10 voldtektsanmeldelser fører til at overgriperen blir dømt, og bare et mindretall, anslått til 7,5 – 15 %, anmelder voldtekten i det hele tatt (NKVTS, 1/2013)2. Rettssikkerhet for kvinner er en grunnleggende forutsetning for et likestilt samfunn. Kvinner må føle seg trygge og kunne bevege seg fritt i samfunnet uten frykt for overgrep eller trakassering.

FI går inn for en samtykkebasert voldtektslovgivning. Norsk lovs definisjon av voldtekt må endres i tråd med Istanbul-konvensjonen. Dagens voldtektslovgivning er basert på vold og makt. Fi krever at den heller skal være basert på samtykke.

I dag er det slik at for at noe skal være en voldtekt i straffelovens forstand, må gjerningspersonen ha brukt «vold eller truende atferd» for å skaffe seg sex, eller at personen har hatt sex med en som «er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen». De fleste voldtekter skjer ikke ved at en ukjent mann hopper ut av buskene og truer offeret til sex.

Voldtekt skjer for det meste i relasjoner der offer og overgriper kjenner hverandre1. Ofte blir offeret lammet av skrekk og kjemper ikke aktivt mot. Dette er like fullt en voldtekt.

En samtykkebasert voldtektslovgivning definerer voldtekt som sex uten samtykke. En slik lov legger ansvaret der det hører hjemme, hos overgriper, ikke hos offer. Med dagens voldtektslovgivning er kroppene våre seksuelt tilgjengelige til vi har motsatt oss handlingen.

Ethvert menneske har rett til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, kun ja betyr ja.

Politi og påtalemyndighet må sørge for at kvinner ikke gjøres ansvarlige for egne overgrep. Fi mener at spørsmål om hva voldtektsofferet hadde på seg, hvor beruset hun var eller hennes seksuelle liv ikke har noen plass i rettssystemet. Fi vil ha slutt på offentlige diskurser om forholdsregler som kvinner bør ta for å beskytte seg.

Et av fire drap begått i Norge er partnerdrap. I 70 % av sakene ble ofrene utsatt for trusler og vold i forkant (OUS, 1/2015)3. Dette er varslede drap. Fi krever at det nedsettes en havarikommisjon mot partnerdrap, og at det tas i bruk omvendt voldsalarm.

Hevnporno er et nettfenomen der nakenbilder og sexvideoer legges ut på internett, uten samtykke

– som hevn. Siden det første hevnpornonettstedet ble opprettet i 2010, har fenomenet vokst – også i Norge. Et overveldende flertall av ofrene er unge kvinner under 30 år. Per i dag har vi ingen egen bestemmelse i norsk rett som gjelder hevnporno direkte. Hevnporno straffes i dag etter bestemmelsene om krenkelse av privatlivets fred, ærekrenkelser og som brudd på åndsverkloven. Utydeligheten i lovverket bidrar til å kamuflere at spredning av hevnporno er ulovlig.

krever at det innføres 90 dagers saksbehandlingsfrist i voldtektssaker. Dette for å sikre bevis og unngå unødvendig belastning for offeret krever at alle politistasjoner skal ha en døgnkontinuerlig vaktordning med spesialkompetanse på voldtektsanmeldelser vil ha samtykkebasert voldtektslovgivning krever havarikommisjon mot partnerdrap nå

https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/11/vold_og_voldtekt_i_norge.pdf https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/08/menn-som-har-begaatt-voldtekt1.pdf http://sifer.no/files/Partnerdrap_web.pdf krever en grundig opplæring av fagdommere og lekfolk i hvordan fordommer om seksualitet og voldtekt kan påvirke skyldspørsmålet i voldtektssaker. Fi krever at dette får et særlig fokus i orienteringen om hvordan en lovbestemmelse skal tolkes. Som hovedregel skal det ikke tillates at offeret i voldtektssaker blir spurt om sin seksuelle fortid krever at kunnskap om hva som er seksuelle overgrep, samt konsekvenser det får for ofrene og samfunnet, må prioriteres høyere i undervisning og forskning på politihøgskolen og i juristutdanningen vil bevilge mer penger til etterforskning av voldtekt og overgrepssaker. Alle politidistrikter må ha mange nok kompetente etterforskere på dette feltet vil ha en egen hevnpornobestemmelse inn i straffeloven, slik at det blir tydeligere at spredning av hevnporno er straffbart foreslår en lovendring som gir mulighet til å få slettet bilder av seg selv, som har seksuelt innhold eller nakenhet. Det gjelder også kollasjer og videomontasjer der egen kropp/ansikt er en del av bildet. På denne måten omfatter vernet også bilder uten nakenhet som blir misbrukt. vil at alle med behov for tolk i møte med rettsvesenet skal få det oppnevnt vil ikke at privatliv, trossamfunn eller andre personlige forhold skal unntas fra likestillingslovens virkeområde. Et slikt unntak vil sette likestillingen flere tiår tilbake sier nei til en felles likestillings- og diskrimineringslov. En felles lov vil i realiteten svekke alle gruppers diskrimineringsvern, særlig kvinners vil styrke og bygge ut den eksisterende diskrimineringslovgivningen, med særlig fokus på effektiv håndheving, samvirkende diskriminering og interseksjonalitet

Interseksjonell antirasistisk feminisme

Vår feminisme er antirasistisk. Feministisk initiativ har en interseksjonell analyse av volden, og ser at den kjønnsbaserte undertrykkingen virker sammen med den rasistiske undertrykkingen. Vårt svar er en interseksjonell, inkluderende feminisme, som kjemper mot både patriarkalske strukturer og rasisme.

Vi ser at de av oss som er minoritetskvinner og innvandrerkvinner kjemper mot religiøst begrunnet utøvelse av vold, sosial kontroll, ære og skamkultur, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Fi vil delta i denne kampen. Vi vil aldri tillate at religion, kultur eller tradisjon blir brukt til å unnskylde vold og undertrykking av kvinner.

Det er likhetstrekk og forskjeller på den undertrykkingen såkalt etnisk norske kvinner og minoritetskvinner utsettes for. En stor forskjell er at etnisk norske kvinner ofte slipper unna rasismen, som dominerer undertrykkingen av minoritetskvinner.

Partnerdrap og æresdrap er begge deler kvinner som drepes av partnere eller nærmeste familie enten fordi de har brakt skam over familien, vanæret dem, eller fordi de vil bryte ut av et kjæresteforhold. Disse snakkes om som to veldig forskjellige forhold, men bunner i det samme: et ønske om kontroll over kvinners kropper og kvinners liv.

Vi har felles interesser i å kjempe mot rasismen og patriarkatet, og skillet mellom «oss» og «dem» fører til at motstanden blir svakere enn den blir om vi forener krefter.

krever styrket forebygging av tvangsekteskap krever at tvangsekteskap gir grunnlag for asyl, som kjønnsbasert forfølgelse krever at handlingsplanen mot tvangsekteskap følges opp krever at forbudet mot kjønnslemlestelse overholdes og at kjønnslemlestelse bekjempes krever at ideer om at kvinner bærer familiens ære må bekjempes, både i innvandrermiljøer, men også i såkalt etnisk norske miljøer.

Nulltoleranse for menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

Frihet fra vold er en grunnleggende menneskerettighet. Menns vold mot kvinner er en av Norges største sikkerhetsutfordringer. Gjennom forebygging av vold i nære relasjoner, voldtekt, seksuell trakassering, sjikane, trusler og krenkelser kan vi skape et samfunn der alle er trygge – både i og utenfor hjemmet.

Selv om storsamfunnet i løpet av de 30 siste årene skrittvis har tatt mer ansvar for å forebygge og bekjempe ulike former for menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, kan vi ennå ikke føle oss trygge – verken i eller utenfor hjemmet. Sikkerheten til kvinner og barn som utsettes for vold skal alltid prioriteres høyest.

Volden må bekjempes systematisk og langsiktig, med tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å støtte de voldsutsatte på en god måte uten fordommer.

Feministisk initiativ mener at en av årsakene til at det voldsforbyggende arbeidet ikke har gitt oss en tryggere hverdag, er at arbeidet ikke nok har vektlagt de underliggende årsakene til alle former for menns vold mot kvinner. Vi trenger et mer systematisk og langsiktig forebyggingsarbeid som tar tak i disse.

Alle voldsformene kvinner og jenter møter - vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, voldtekt og seksuelle overgrep, utnyttelse av kvinner til sexindustrien – bunner i forestillinger om kjønn, makt, seksualitet og vold som vi alle læres opp i.

Norge har et stort ansvar for å gi bistand til voldsutsatte og beskytte personer mot vold og trusler om vold. Fi vil arbeide for at voldsutsatte kvinner og barn skal ha tilgang til hjelp, støtte og bli møtt med respekt i sitt nærområde.

Det er krisesentrene som står for mye av den bistanden og beskyttelsen voldsutsatte kvinner og barn mottar. De praktiske utfordringene en voldsutsatt står overfor er mange og store. Fi mener at det ikke er den voldsutsatte selv som skal ha ansvaret for samordningen av offentlige tjenester en har behov for.

Ofte er det den voldsutsatte som må forlate eget hjem for å komme bort fra overgriperen, gjerne sammen med barn eller andre familiemedlemmer de er nært knyttet til. Derfor er det viktig at stat og kommuner sikrer både et kortsiktig og et langsiktig botilbud.

Noen former for vold er underkommunisert, kan ta lengre tid å oppdage, og fordommer kan begrense støtten som gis til utsatte, hvis det tilbys hjelp i det hele tatt. Psykisk vold, vold i likekjønnede relasjoner, vold mot eldre og vold mot transpersoner er eksempler på dette. LHBTQIA+ ungdommer som utsettes for æresrelatert vold/vold i storfamilien er en gruppe som samfunnet mangler kompetanse på for å kunne beskytte. Personer med fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser, psykisk sykdom eller som sliter med rusmisbruk er overrepresentert blant voldsutsatte. Det kan være vanskeligere av flere årsaker for disse gruppene å få hjelp. Negative erfaringer fra kontakt med myndigheter og profesjonelle gjør at mange kan vegre seg for å fortelle om hva de har blitt utsatt for. Kvinner og barn uten norsk statsborgerskap er særskilt utsatt for vold. Overgriperne utnytter redselen de utsatte har for å melde fra fordi de kan bli utvist.

Kjønnsmaktfordelingen ligger også til grunn for at menn er soldater som med vold eller trusler om vold beskytter kvinner og barn fra eksterne trusler. Menns sosialisering til å være soldater gjør at menn mister mye av sin menneskelighet.

Dette er tydelig i den voldelige underholdningskulturen som forsterker og opprettholder menns syn på seg selv som forsvarere av kvinner og barn. MEN den er også med å legitimere den volden som menn utøver i det private rom. Dette ønsker vi å bekjempe ved å gi menn større muligheter for å finne seg selv og oppfordres til å bryte ut av kjønnsstereotyper som militarismen tillegger menn.

vil arbeide for at det avsettes mer midler i budsjettet til forebygging av vold, og at mer øremerkes støtte til frivillige organisasjoner og menneskerettighetsaktører på feltet vil at regjeringen skal sette i gang tiltak for å nå et mål om nulltoleranse i befolkningen for menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner vil arbeide for å sikre at alle voldsutsatte skal føle seg trygge nok til å oppsøke hjelp og får den beskyttelsen de har krav på vil arbeide for at trygge bosteder til voldsutsatte og deres barn skal være en selvfølgelig og prioritert oppgave vil arbeide for at krisesentertilbudet i kommunene alltid skal være tilgjengelig og av like god kvalitet for alle. Krisesenterbudsjettene må forhøyes. Stortinget har pålagt kommunene å betale. Fi vil gå inn for øremerkede midler og en fast tilleggsbevilgning som kan utløses ved behov krever at det opprettes krisesentertilbud uten krav om rusfrihet vil arbeide for at voldsutsatte menn skal ha samme lavterskeltilbud som andre voldsutsatte grupper. vil arbeide for at alle kommuner ansetter nok voldskoordinatorer, et voldsteam eller personer med særlig god kompetanse på menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. vil arbeide for at barns hverdag forstyrres så lite som mulig av å ha opplevd vold i nære relasjoner eller trusler om det. vil arbeide for at overgrepsmottak styrkes for å sikre voldsutsatte bedre rettsvern og psykososial oppfølging. vil arbeide for at ansatte i statlige og kommunale tjenester som møter voldsutsatte har kompetanse på kjønnsmakt og likestilling, LHBTQIA+, funksjonsevne og antirasisme. vil arbeide for at papirløse kvinner og barn som utsettes for vold skal føle seg trygge nok til å kunne be kommunene om hjelp og beskyttelse. vil arbeide for at voldsutsatte kvinner og barn som møter språkbarrierer får profesjonelle tolketjenester umiddelbart. krever bruk av omvendt voldsalarm som innskrenker voldsutøverens handlingsrom – ikke offerets. utvikle og styrke voldsforbyggende arbeid og fokusere på sammenhengen mellom maskulinitet og vold, og med et klart interseksjonelt perspektiv sikre at voldsforbyggende metoder så langt det er mulig, skal være basert på metoder i henhold til de evalueringene som har vist de beste resultatene sikre at politi og rettsvesen får opplæring om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner basert på interseksjonelt perspektiv styrke beskyttelsen av personer som er utsatt for trusler om vold, ved at regelverket for besøksog kontaktforbud skjerpes arbeide for lov om grove brudd på kvinner frihet og grov krenkelse av integritet i større grad blir brukt som var tiltenkt da de ble innført. arbeide for at overtredelse av kontaktforbud, hærverk, forfølgelse og overgrep bør inkluderes i loven om krenkelser av kvinner. arbeide for å sikre at straffen for grov krenkelse av integritet blir hevet til minst ett år. Lovbrytere som nekter eller avbryter behandling bør få forlenget straff, særlig hvis utøveren har mindreårige barn. arbeide for at domfelte voldsutøvere som har våpenlisens fratas denne vil styrke internasjonalt samarbeid for å forebygge og avdekke overgrep mot barn vil gjøre det mulig for land å nekte visum til overgrepsdømte

Forebygge prostitusjon og menneskehandel

Utnyttelse av mennesker til prostitusjon og menneskehandel for seksuelle formål er en form for vold mot kvinner og bryter med menneskerettighetene. Bakgrunnen for at noen havner i prostitusjon kan være fattigdom, tvang og trusler, rusmisbruk eller selvskading. Prostitusjon og menneskehandel henger tett sammen. Etterspørselen etter seksuelle tjenester er motoren i sexindustrien.

Arbeidet for å redusere prostitusjon må i større grad søke å redusere etterspørselen. Vi må ta avstand fra idéen om menns berettigelse til å kjøpe og utnytte kvinners, transpersoners, barns og andre menns kropper. Kjøperne er fremdeles i hovedsak menn. Ifølge Palermoprotokollen4 skal ofre for menneskehandel få oppholdstillatelse, men i dag følger Norge i stedet Dublin-konvensjonen og sender dem tilbake til det første landet i den Europeiske Unionen (EU) de ble registrert i.

vil beholde sexkjøpsloven som kriminaliserer sexkjøpere, men ikke personer i prostitusjon vil styrke politiets arbeid med å håndheve sexkjøpsloven. Risikoen for å bli tatt må være mye større enn den er i dag krever en bedre håndhevelse av brudd på sexkjøpsloven i utlandet. Altfor få blir oppdaget og dømt vil arbeide for å utvikle det forebyggende arbeidet i skolen med sikte på å endre barn og unges holdninger til kjøp av seksuelle tjenester vil at alle som blir dømt for sexkjøp skal delta på obligatoriske kurs der de lærer om skaden de påfører samfunnet og ofrene vil øke bøtene for sexkjøp og at de skal beregnes prosentvis etter inntekt vil at sexkjøpsloven skal inkludere pornoinnspillinger. I dag er dette unntatt fra forbudet mot sexkjøp vil at porno ikke skal være synlig tilgjengelig i butikker

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fns-protokoll-for-a-forebygge-bekjempe-o/id107341/ ønsker fungerende filtre mot porno og informasjon om hvordan en kan beskytte seg selv og barna sine mot porno vil arbeide for at staten og kommunene tar mer ansvar for å øke bevissthet og kunnskap om menneskehandel og prostitusjon hos egne ansatte og i befolkningen generelt, særlig blant barn og unge vil arbeide for at alle ansatte i det offentlige får obligatorisk opplæring om menns vold mot kvinner, inkludert menneskehandel og prostitusjon vil arbeide for økte ressurser og mer støtte til det oppsøkende arbeidet til personer i prostitusjon vil arbeide for at personer i prostitusjon har et tilgjengelig og godt lavterskel-helsetjenestetilbud vil arbeide for flere gode tiltak rettet mot personer av ulike kjønn og seksuelle legninger som selger sex på ulike arenaer, fra gata til sosiale medier. Det skal alltid finnes en mulighet for støtte til å komme seg ut av prostitusjon vil arbeide for at ansatte i stat og kommune bruker pornofrie hoteller og at de overholder forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester i forbindelse med tjenestereiser, også til land der sexkjøp er tillatt vil bevilge mer penger til hjelpetiltakene og sikre en forutsigbar økonomi vil ha et nasjonalt kompetansesenter som jobber med utgangspunkt i en feministisk analyse av at prostitusjon er vold mot kvinner vil styrke kompetansen og kunnskapen om prostitusjon og menneskehandel i politiet. Ofre for menneskehandel og prostitusjon må møtes med medmenneskelighet og respekt vil at alle ofre for menneskehandel og prostitusjon skal få permanent opphold i Norge vil styrke det internasjonale samarbeidet for å sikre at prostituerte og deres familier får den beskyttelse de trenger også i sitt hjemland om de vil forklare seg for retten/anmelde vil bekjempe handel med mennesker og gi tilbud om asyl og familiegjenforening for personer utsatt for internasjonalt organisert kriminalitet vil jobbe for identifisering av ofre for menneskehandel, og mennesker som er utsatt for Sexual and gender-based violence (SGBV) – i hjemlandet sitt, på flukt og ved ankomst i Norge krever at kunnskap om identifisering, behandling og forebygging av SGBV må implementeres i alle ledd i utlendingsforvaltningen og blant ansatte i mottak vil at sårbare grupper som enslige mindreårige, kvinner og jenter, eldre, mennesker med funksjonsvariasjoner, LBTHQIA+, må gjenkjennes og motta særskilt beskyttelse mot SGBV og menneskehandel

Kapittel 3: Funksjonalitet og tilgjengelighet

Kampen for likestilling inkluderer også de av oss med funksjonsvariasjoner. Vi skal ha like mye makt til å påvirke våre egne liv som alle andre. Trakassering, ubehagelige og nedverdigende opplevelser er en del av dagliglivet for mange.

En tredjedel av mennesker med funksjonsvariasjoner har opplevd ubehagelige ytringer. Mer enn halvparten av disse sier at ytringen kommer fra noen de kjenner.

Konsekvensen er en følelse av å være mindreverdig og å føle seg som en annenrangs samfunnsborger. Flere trekker seg tilbake og blir mindre sosiale. Livsutfoldelsen begrenses. Dette kan ikke vi som et likestilt samfunn være bekjent med.

Feministisk initiativ ønsker mer kunnskap om holdninger til mennesker med funksjonsvariasjoner. Disse spørsmålene nedprioriteres ofte i en større debatt om diskriminering og likestilling.

Vi må ha et bevisst forhold til diskriminerende ordbruk, både i det offentlige og privat. Vi trenger et begrep for dette, tilsvarende det engelske «ableism» eller det svenske «funkofobi». Slik kan vi identifisere hatefulle, nedlatende eller paternalistiske ytringer om og mot mennesker med funksjonsvariasjoner. Feministisk initiativ vil jobbe for et trygt og tilgjengelig samfunn for alle, med frihet fra vold, diskriminering og hatprat.

vil ha nødvarslings-app for døve og hørselshemmede, og katastrofevarsel som ikke er basert på lyd, men tekst, som for eksempel Smart112, innføres i hele landet. vil arbeide for retten til brukerstyrt personlig assistanse må utvides vil sørge for at alle kommuner tar i bruk BPA-ordningen på en tilfredsstillende måte uten regler om antall timer/uker utenfor kommunen vil beholde kravet om at alle nye boliger skal være tilgjengelige, slik at bevegelseshemmede også kan velge hvor de skal bo vil styrke utviklingshemmedes rettigheter til å selv kunne velge kor de skal bo, for å redusere institusjonalisering vil innføre pleiepenger for foreldre med alvorlig syke barn at alle arbeids-, studie- og skoleplasser skal være tilgjengelige for alle vil jobbe for at Norge følger opp CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities), som ble ratifisert i 2013 vil jobbe for at fengslene må være universelt utformet og tilpasset funksjonshemmede vil jobbe for at bompenger skal brukes på å sørge for at all kollektivtrafikk blir så tilgjengelig som mulig, i tillegg til den blir gjort gratis vil ha en ordning med tegnspråktolker som betjener legevakt, sykehus og politiet vil at offentlige arrangementer skal være tilgjengelige for døve og hørselshemmede vil gi søsken til hørselshemmede rett til opplæring i tegnspråk mener norsk tegnspråk er et offisielt språk i Norge og et kompetansemål om tegnspråk skal inn i læreplanen i norsk vil jobbe for at norsk tegnspråk tilbys som fremmedspråk vil sørge for at alle større sykehus har en tolkesentral inkludert norsk tegnspråk fordi dagens ordning med sektoransvar angående betaling for tolk fungerer for dårlig. Mange døve og fremmedspråklige blir operert uten å få god nok informasjon vil at bemanningen ved NAV tolketjenesten må økes slik at tjenesten dekker hele døgnet og uken vil jobbe for at Tolketjenesten blir organisert i en egen tjeneste utenfor NAV Hjelpemidler og Tilrettelegging vil jobbe for å beholde hjelpemiddelansvaret i NAV, ikke legges til kommuner noe som vil svekke tilbudet vil ha en døgnåpen tolketjeneste med turnusordning

Kapittel 4: Antirasisme og inkludering

Feministisk initiativ er et antirasistisk parti som mener at alle mennesker er like mye verdt, selv om vi er ulike, og at alle mennesker skal ha de samme rettighetene og mulighetene i livet. Vi vil kjempe mot all form for rasisme, fascisme, nazisme og den ytre høyresiden. Ytre høyre arbeider for å innskrenke og begrense andre menneskers ytringsfrihet og levekår. Dette står i diametral motsetning til det som ytringsfrihetens privilegier er ment å bli brukt for

Folk kan stole på at Fi vil være en politisk vaktbikkje som aldri er redd for å konfrontere de som ytrer eller utøver rasisme.

Rasisme er forestillingen om at mennesker har iboende ulikheter basert på hudfarge eller etnisitet. Med utgangspunkt i disse ulikhetene skapes et hierarki, der det som oppfattes som hvitt, norsk og vestlig tillegges høyere verdi.

I Norge handler det om at mennesker som ikke passer inn i den hvite, norske normen systematisk blir plassert i en underordnet posisjon. Det rammer nasjonale og etniske minoriteter. Rasistiske strukturer påvirker menneskers materielle vilkår, trygghet, delaktighet, innflytelse og tilgang til makt på mange ulike områder.

I dag tar rasismen oftere utgangspunkt i påståtte kulturelle og religiøse forskjeller enn den tidligere forestillingen om biologiske ulikheter mellom folkegrupper. Den kulturrasismen som da oppstår bygger på forestillinger om at” kultur” kan forklare forskjeller i egenskaper, evner og ferdigheter mellom mennesker.

Rasistiske strukturer og kjønnsstrukturer forsterker og opprettholder hverandre. Det innebærer at mange kvinner og transpersoner opplever undertrykkelse gjennom rasistiske konstruksjoner av kjønn.

En vanlig forestilling om rasisme er at det er et lite problem, som handler om uskyldige fordommer og høyreekstremister. Dette er et farlig syn som bagatelliserer rasismen i Norge. Rasisme må ses som et strukturelt problem. Det påvirker hele samfunnet og alle oss som lever i det. For å få bukt med rasismen kreves det omfattende politiske tiltak og en antirasistisk analyse av hvert politiske område.

Mange personer angir at de er blitt rammet av kriminelle handlinger som er motivert av hat eller fordommer på bakgrunn av deres etnisitet, religion, legning eller funksjonsvariasjoner. Anmeldelser av hatkriminalitet knyttet til rase eller etnisitet utgjør den største kategorien etterfulgt av seksuell legning og dernest religion.

På europeisk basis er det rapportert flest fordommene mot muslimer og rumenere5, og en mulig økning i hatytringer og hatkriminalitet overfor disse gruppene som resultat av fordommene mot dem.

https://d25d2506sfb94s.cloudfront.net/cumulus_uploads/document/g96awulgzv/Eurotrack_Minorities_W.pdf

En feministisk og antirasistisk politikk

Rasisme må ses som et strukturelt problem. Det påvirker hele samfunnet og alle oss som lever i det. For å få bukt med rasismen kreves det omfattende politiske tiltak og en antirasistisk analyse av hvert politisk område. Feministisk Initiativ skal prioritere arbeidet mot alle former for hatytringer og hatkriminalitet, og skal jobbe for at Norge oppfyller sine forpliktelser ifølge FNs konvensjon mot rasediskriminering (CERD).

Feministisk Initiativ skal jobbe for at feministiske og antirasistiske perspektiver gjennomsyrer alle deler av politikken.

En feministisk og antirasistisk politikk retter søkelys på kvinneundertrykkelse overalt, også når kvinner tvangsgiftes eller blir utsatt for kjønnslemlestelse. Fi vil aktivt motarbeide enhver praksis begrunnet med religion eller kultur som bryter menneskerettighetene. Slik praksis kan ikke unnskyldes eller forklares bort.

Fi vil støtte kvinner og andre som gjør opprør mot æreskultur og sosial kontroll i innvandrermiljøene i Norge. Samtidig må vi motvirke forenklede stereotypier, basert på rasistiske antagelser og motiver.

Innvandring fra land der kjønnsrollene generelt er mer tradisjonelle har fått mange såkalte innvandringsmotstandere til å bruke likestillingsargumenter mot ikke-vestlige innvandrere.

Feministisk initiativ mener kvinneundertrykking finnes i alle land og kulturer, men det er også viktig å anerkjenne at kvinner i mange andre land har langt dårligere rettigheter enn vi har i Norge. Kultur og religion er aldri akseptable grunner til å bryte menneskerettighetene, ei heller kvinners menneskerettigheter.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Omfatter samiske folk, romanifolket, rom, jøder, kvener og skogfinner hvor Feministisk initiativ erkjenner at vi fremdeles ikke har oppnådd reell likestilling og likeverd mellom urfolk, nasjonale minoriteter og majoritetsbefolkningen.

For å oppnå reell likestilling og likeverd må de internasjonalt aksepterte og bindende menneskerettighetene og urfolksrettighetene respekteres og implementeres på lokalt, nasjonalt, regionalt, grenseoverskridende og internasjonalt nivå.

FI vil iverksette en kulturelt tilpasset prosess som garanterer kompetanse og kjennskap til samiske forhold, for å avdekke og dokumentere historiske og eksisterende assimileringsprosesser og – politikk overfor det samiske folk nasjonalt, og i grenseoverskridende regi der det er nødvendig. Denne granskingen skal ha som formål å avdekke hvilke konsekvenser assimileringsprosesser og politikk kan ha hatt og fremdeles har for det samiske folket, for dagens og fremtidige generasjoner.

Vi forventer at sannhets- og forsoningsprosessen dessuten fører til kulturell og økonomisk oppreisning for det samiske folk. Enkeltpersoner skal på frivillig basis kunne delta i prosessen og få tilbud om psykisk støtte underveis. Det må avsettes tilstrekkelige menneskelige, tekniske og finansielle ressurser til å sikre kvalitet i arbeidet. Vi krever at formålet med sannhets- og forsoningsprosessen er å granske og dokumentere historisk undertrykkelse, overgrep og brudd på menneskerettigheter, avklare hvordan dette i dagens situasjon påvirker det samiske folk og våre samfunn, samt foreslå hvordan forholdet mellom det samiske folk og statene, og samene seg imellom kan styrkes.

Vi forventer også at resultatet fra sannhets- og forsoningsprosessene skal være at statene tar ansvar og, i samråd med sametingene, styrker samenes stilling som folk i de nordiske landene.

Et samfunn fritt for rasisme

Feministisk Initiativ er bekymret over at det er blitt lettere å gi uttrykk for skepsis til innvandring og kulturforskjeller. Vi vil rette fokus mot den strukturelle diskrimineringen som hindrer mennesker i å delta i det norske samfunnet, og dermed bidra til vår felles velferd.

Fi er ikke redde for å konfrontere rasister – uansett hvem de er og hvilken posisjon de har i samfunnet. Vår feminisme er det motsatte av nasjonalisme. Vi tar avstand fra nasjonalisme forkledd som «kvinnekamp». Nasjonalister gjør ingenting for kvinners frihet og velferd i Norge, og kvinner er heller ikke deres eiendom å «beskytte».

Vi lar oss ikke skremme av populister, høyreekstremister og fremveksten av Ytre Høyre. Vi har tro på at det norske samfunnet kan bedre enn dette. Menneskerettighetene er ufravikelige og universelle. De gjelder alle mennesker, uansett hudfarge, etnisk bakgrunn eller livssyn. Vi står fast på at likestilling og frihet for alle kvinner må være en urokkelig verdi i samfunnet vårt. Kultur er og vil alltid være i endring – heldigvis.

Vi tror på inkludering og at alle mennesker skal ha like muligheter til å delta i samfunnet vårt. Menn og eldre har de største motforestillingene mot innvandring. Vi setter vår lit til ungdommen og til kvinnene – det er vi som tør å ha kjærligheten som drivkraft. Det er vi som taler rasister, nasjonalister og høyrepopulister imot. Det er vi som kjemper mot og kjenner patriarkatet på kroppen. Det er vi som skal føre verden framover – ikke bakover. Sammen skaper vi et inkluderende samfunn fritt for rasisme og diskriminering.

vil kjempe for et feministisk og antirasistisk perspektiv i den politiske debatten slik at det gjennomsyrer alle deler av politikken vil ta avstand både fra forbud og påbud, tvang eller press om å gå med hijab eller andre religiøst begrunnede plagg – enten det kommer fra staten eller eget minoritetsmiljø og familie vil arbeide for økt kunnskap om kvinner, transpersoner og menns situasjon i alle nasjonale og etniske minoritetsgrupper vil arbeide for økt kompetanse på alle minoritetsspråk og kunnskap om minoriteters levekår i Norge vil opprette en egen og selvstendig ministerpost for likestilling vil opprette en ministerpost for menneskerettighetsspørsmål og om de etterleves i Norge vil arbeide for at utdanning i barnehager, skole og SFO skal ta utgangspunkt i et kjønnsmaktperspektiv, funksjonsevne, LHBTQIA+ og antirasisme, og baseres på normkritisk pedagogikk vil arbeide for å øke kompetansen på kjønnsmakt, funksjonsevne, alder, LHBTQIA+ og antirasisme hos alle offentlig ansatte vil innføre diskrimineringskontroll, såkalt situasjonstesting, av stat og kommune som arbeidsgiver og tjenesteyter vil arbeide for at nazistiske og nasjonalistiske organisasjoner ikke skal ha grobunn for etablering og utvikling vil utvide begrepet om hatkriminalitet til å også i større grad gjelde hatefulle ytringer vil jobbe for at rettsvesenet får obligatorisk utdanning i antirasisme og normkritikk, samt kurse offentlige ansatte i antirasisme og inkludering vil øke støtten til minoritetsorganisasjoner vil styrke rekrutteringen av mennesker med minoritetsbakgrunn i offentlige stillinger vil skape en nasjonal handlingsplan og organisere tilrettelagt undervisning for romani barn under de tradisjonelle reisene vil opprette et nasjonalt tiltak for bekjempelse av rasisme etter modell fra hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt. Bekjempelse av hatkriminalitet og vold skal gjøres til en prioritet. Dette inngår i arbeidet for å forbedre rutinene for å håndtere hatkriminalitet. En av forutsetningene for dette arbeidet er å skape en tydelig, utvidet, nasjonal definisjon av hatkriminalitet vil gi støtte til mer forskning på høyreekstremisme vil nedsette en sannhetskommisjon som skal granske fornorskingspolitikken som tidligere ble ført overfor den samiske og kvenske befolkningen

Kapittel 5: Innvandring, asyl- og flyktningpolitikk

Feministisk initiativ er et antirasistisk parti som mener at alle mennesker er like mye verdt, og at alle mennesker skal ha de samme rettighetene og mulighetene i livet.

Fi vil føre en forsvarlig og human innvandrings- og flyktningpolitikk, ledet av en visjon om en fri verden som ikke begrenses av stengte grenser og høye murer.

Vår feminisme er det motsatte av nasjonalisme. Vi tror ikke på ideen om én nasjon og ett folk, to kjønn og en kjernefamilie. Grenser skaper et "vi og dem” og bidrar til å skape frykt for andre mennesker som igjen fører til mer rasisme.

Fi vil bygge en verden etter prinsippet om at jorden tilhører oss alle og skal med omsorg og respekt deles rettferdig med hele jordens befolkning. Så lenge verden er oppdelt og preget av urettferdighet

– krig, tortur, global oppvarming, miljøkatastrofer, statlig undertrykking, forfølgelse, fattigdom, vold, trusler, seksuelle overgrep og rettsløshet – kommer det til å finnes mennesker som velger å reise over landegrenser, eller flykte for å søke beskyttelse og et mer verdig liv i et annet land. Feministisk initiativ mener at dette skal være ethvert menneskes rett.

Norge er verdens rikeste land og er på likestillingstoppen. I tillegg har vi en god infrastruktur som fordeler seg over hele landet, selv om vi har svært lav befolkning i forhold til areal. Dette setter Norge i en særlig god posisjon til å ta imot flere mennesker. Fi mener at Norge skal ta imot mange flere flyktninger, og mener dette vil berike Norge kulturelt og økonomisk.

Til tross for vårt gode utgangspunkt for å bosette mange flere mennesker, har vi opplevd politisk propaganda de siste årene som sprer rasistiske normer og har hindret oss i å bruke våre ressurser i de senere års flyktningkriser.

En feministisk flyktningpolitikk vil rive piggtrådgjerder. En feministisk flyktningpolitikk svarer ikke med stengte grenser når våre søstre, brødre og barn sulter i flyktningleirene, og splitter ikke familier.

En feministisk flyktningpolitikk innebærer å sikre trygge fluktruter, innføre humanitært visum, og anmode det internasjonale samfunnet til å åpne ambassader og konsulat i de såkalte nærområdene.

En feministisk flyktningpolitikk tar hensyn til at mulighetene dine til å overleve flukten er forskjellig om du kan gå, høre og se, eller om du er døv, blind eller sitter i rullestol, om du som kvinne flykter med din ektemann, eller om du som lesbisk flykter med din partner.

Feministisk initiativ vil:

jobbe for en fri verden der mennesker kan bevege seg fritt og bosette seg hvor de vil på jorden jobbe for at Norge og Europa skaper muligheter for at mennesker kan søke asyl på lovlig vis og komme hit på en trygg måte. Mennesker skal kunne søke om humanitært visum på ambassader og konsulater. På denne måten slipper mennesker som rømmer fra krig å ta den farlige reisen over Middelhavet jobbe for økte ressurser til integrering og stille krav om at ressursene skal fordeles rettferdig mellom kvinner og menn jobbe for at saksbehandlernes individuelle kartlegging av nyankomne flyktninger ikke farges av patriarkalske eller rasistiske oppfatninger jobbe for obligatoriske kurs i kjønnsperspektiv, LHBTQIA+ spørsmål og antirasisme for alle yrkeskategorier som jobber med flyktninger at tidligere utdanning, arbeidserfaring og erfaring med ubetalt arbeid fra andre land skal kartlegges for å gi best mulig råd og støtte ut ifra individets forutsetninger og behov jobbe for at straffedømte ikke skal kunne dømmes til utvisning styrke søk- og redningsarbeidet i Middelhavet styrke nasjonale beskyttelsessystemer for ivaretakelse av rettighetene til sårbare grupper på flukt styrke beskyttelse av kvinner på flukt mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold jobbe for at Norge tar imot flere kvoteflyktninger med en tilleggskvote for kvinner, siden de sjeldnere har mulighet til å ta den farlige og vanskelige reisen til Europa innføre en egen kvoteordning for flyktninger som er hardt rammet av klimaendringer- og miljøkatastrofer vise frem og legge til rette for all den frivilligheten som ble vist da et større antall flyktninger kom til Norge i 2015. At folk ønsker å bidra viser at folk ønsker å være medmennesker, men dette har blitt lagt lokk på av innvandrings- og asylpolitikken Norge har ført ha fokus på og tilrettelegge for mer frivillighet omkring nyankomne flyktninger og asylsøkere sørge for at norskopplæringen blir mer differensiert og tilpasset den enkeltes behov. Det må legges til rette for alternative læringsmetoder øremerke midler til kommunene for å tildele aktivitetskort til alle barn og unge mellom 0 og 18 år fra familier som mottar sosiale ytelser, i tillegg til barn med flyktningbakgrunn, samt sikre ordninger for gratis lån av sportsutstyr at NAVs nyopprettede integreringsavdelinger styrkes innvilge mere støtte til lag og foreninger som yter bidrag til innvandrere, asylsøkere og flyktninger

Asyl

Norge har forpliktet seg til å følge Forente Nasjoners (FN) menneskerettighetserklæring og Flyktningkonvensjonen. Allikevel bryter Norge gang på gang menneskerettighetene gjennom å sende mennesker tilbake til land der deres menneskerettigheter brytes. Den norske asylprosessen lider av store mangler, inkludert mangelen på kjønnsperspektiv. Liv settes på spill fordi myndighetene savner innsikt i og forståelse for kvinners og LHBTQIA+ personers asylgrunnlag.

Feministisk initiativ mener at menneskers sikkerhet aldri skal settes på spill. Så lenge Norge mangler rettssikkerhet i asylprosessen kommer vi til å kreve en allmenn flyktningamnesti – det vil si en stopp på alle utkastelser og oppholdstillatelse til alle papirløse. Retten til beskyttelse mot forfølgelse og grove krenkelser kan ikke forhandles bort med nasjonalistiske og/eller økonomiske argumenter.

Feministisk initiativ vil jobbe for at: Norge etterlever de konvensjonene som omhandler flyktninger og asylsøkeres rettigheter og rettssikkerhet Dublin-avtalen avskaffes og erstattes med en avtale mellom medlemslandene. Avtalen må sikre asylretten og la asylsøkerne selv velge å bestemme hvor de vil bo og leve sammen med sin familie. Inntil avtalen blir avskaffet, vil Fi jobbe for at Norge slutter å utvise flyktninger etter Dublin-avtalen det settes ned en uavhengig kommisjon som blant annet skal avgjøre om det pågår intern væpnet konflikt, eller alvorlige motsetninger i et område. Vurderinger skal gjøres fortløpende og oppdateres kontinuerlig asylsøkere ikke skal sendes ut med henvisning til internflukt innad i landet begrepet "sterke menneskelige hensyn" får en bredere anvendelse utlendingsloven må endres slik at overgrep mot kvinner og LHBTQIA+ personer, som begås under flukten, eller i tiden som asylsøker eller papirløs i Norge, bedømmes som tilstrekkelig grunn for å si at det finnes "sterke menneskelige hensyn" forfølgelse på grunn av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell legning skal være asylgrunnlag, og at dette konsekvent etterleves i både lovgivningen og anvendelsen av loven utredning og vurdering av den enkeltes asylgrunnlag skal ta hensyn til annen relevant informasjon, ettersom myndighetenes rapporter konsekvent er mangelfulle, for eksempel om LHBTQIA+ personers situasjon i ulike land kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner i land hvor dette ikke anerkjennes eller straffeforfølges, skal ha grunnlag for asyl. Vi vil gi støtte til organisasjoner som jobber mot vold i nære relasjoner i disse landene kvinner som risikerer straff eller forfølgelse på grunn av egen abort eller aktivisme for reproduktive rettigheter skal kunne få asyl i Norge nyankomne flyktninger og asylsøkere skal ha rett til bosted og norskundervisning, samt få informasjon om det norske samfunn barn som søker asyl skal ha rett til barnehage, skole, spesialundervisning og helsetilbud på samme vilkår som barn bosatt i Norge myndighetene ikke skal få mulighet til å bruke barnehage eller skole til spore opp foreldre eller annen familie som lever i skjul asylsøkende kvinner skal synliggjøres og få nødvendig hjelp og støtte for å bearbeide erfaringer med vold og overgrep. Dette krever at personell har kompetanse til å møte kvinner med alvorlige traumer en begrensning i behandlingstiden på asylsøknaden, (da 15-månedersregelen ble opphevet 1. juli 20166) ingen skal måtte bo lengre enn seks måneder på asylmottak. Hvert mottak skal ha en plan for styrke beboernes psykososiale og fysiske helse asylprosessen påskyndes, ingen med oppholdstillatelse skal måtte vente lenge på et asylmottak for å bli bosatt i en kommune øke kompetansenivået ved instanser som jobber med tiltak og tjenester for asylsøkere, flyktninger og innvandrere. En prioritet vil være å sikre tilgang til psykisk hjelp, og øke kompetansen om psykiske lidelser blant flyktninger i UNE, utnevnte verger og rettsvesenet. Vi vil også øke bevilgningen til forskningsprosjekt om problematikken endre lovverket og klargjøre at alle under 18 år, uten unntak, får lik tilgang til å delta i den offentlige fellesskolen7 flere mottak skal drives av kommuner og ideelle aktører. Kvalitet må vektlegges i driften av mottak, fremfor økonomiske hensyn. Det skal ikke være mulig å dra profitt på drift av asylmottak

https://www.udiregelverk.no/no/arkiv/udi-interne-meldinger/im-2010-014/#_Toc247358889 Mindreårige asylsøkere mellom 16 og 24 år står uten retten til videregående opplæring. At retten til videregående opplæring ikke er sikret i lovverket medfører varierende praksis på ulike skoler. sørge for at ansatte som jobber i stillinger ved PU, UDI, UNE har tilstrekkelig interkulturell kompetanse. Kursing av ansatte i identifisering av barn og voksne som er utsatt for menneskehandel, samt seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold ansatte i mottak har kompetanse til å identifisere barn og voksne som har vært/er utsatt for fysiske og psykiske overgrep og traumer Norge senker terskelen for midlertidig arbeidstillatelse mens behandling av asylsøknaden pågår

Enslige mindreårige asylsøkere

Feministisk initiativ vil:

gi amnesti til alle enslige mindreårige asylsøkere i Norge avskaffe ordningen med å gi midlertidig oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige asylsøkere skal få permanent opphold i Norge. Den sittende regjering bryter jevnlig FNs barnekonvensjon og kvinnekonvensjon ved å deportere enslige mindreårige asylsøkere, og ved å sende barn tilbake til krigssoner overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet at aldersundersøkelsene gjennomgår en radikal endring, og må legge større vekt på vurdering av psykososiale forhold. En mer systematisk rutine for rapportering og vurdering av psykososiale aspekter ved aldersbestemmelse må utarbeides. Aldersvurderingen må også kunne klages på rettslig, da denne kan ha stor betydning for utfall av asylsøknaden sørge for bedre og mer systematisk opplæring og kursing av verger for enslige mindreårige asylsøkere. Alle enslige mindreårige asylsøkere skal ved ankomst bli tildelt verge

Tvangsretur og internering8

Feministisk initiativ vil:

at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i enhver beslutning som angår barn, og skal veie tyngre under enhver omstendighet enn for eksempel innvandringsregulerende hensyn jobbe for at mennesker som har fått avslag på asylsøknaden ikke skal bli internert frem til ordningen med internering av barn og voksne på Trandum avskaffes vil vi jobbe for en lovregulering av prosessen med tvangsretur og internering på Trandum andre løsninger enn internering av utlendinger som skal tvangsreturneres på Trandum må utarbeides. Særlig når det gjelder enslige mindreårige og barnefamilier. Interneringen av barn må stanses umiddelbart nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede nye alternativer til internering for barnefamilier stanse bruken av tvangsretur og heller prioritere satsingen på ordninger for frivillig retur satse mer på realitetsorientering og veiledning fra uavhengige aktører til asylsøkere styrke utlendingsforvaltningens arbeid med vedtakssamtaler og returarbeid i mottak opprette et uavhengig returutvalg som politiet må rådføre seg med i hvert tilfelle hvor barnefamilier skal tvangsreturneres. Returutvalg skal sørge for at hensynet til barnets beste ivaretas i under pågripelsen, eventuell internering og transport, og ordningen bør lovfestes få på plass en tilsynsordning for tvangsreturer

http://www.noas.no/wp-content/uploads/2017/05/Opplevelser-tvangsretur_web_v3_.pdf lovregulere bruk av tvang i forbindelse med utlendingskontroll og tvangsretur

Papirløse

Feministisk initiativ vil:

jobbe for at papirløse skal ha mulighet til å søke om sosialstønad og andre relevante trygdeordninger og prøves på like vilkår som andre innbyggere jobbe for papirløses trygghet i kontakt med velferdsinstitusjoner. Personell skal ha taushetsplikt og forbys å oppgi informasjon om mennesker som lever i skjul til politiet, med unntak av alvorlige lovbrudd jobbe for at det skal være mulig for papirløse å anmelde lovbrudd uten risiko for å bli sendt ut av landet jobbe for at alle personer som befinner seg i Norge uten gyldige papirer eller mulighet til å bevise sitt statsborgerskap skal få amnesti og rett til opphold at alle mennesker som oppholder seg i Norge skal få lik tilgang på helsetjenester. For irregulære migranter og asylsøkere over 18 år må retten til helsehjelp utover akutt og livsnødvendig hjelp sikres kreve øyeblikkelig igangsetting av en offentlig utredning om helsesituasjonen for asylsøkere og papirløse

Familiegjenforening og arbeidsinnvandring

Friheten til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp er en menneskerett. Når mennesker migrerer for å arbeide eller forenes med sine nærmeste skal deres frihet og uavhengighet ikke innskrenkes. Ingen skal være avhengig av arbeidsgiver eller partnerens nåde for å ha mulighet til å leve i Norge. Alle mennesker i Norge skal ha samme rett til å leve, bo og jobbe i Norge.

Feministisk initiativ vil:

jobbe for at foreldreløse skal ha rett til å søke om familiegjenforening med annen nær slekt i Norge. Dette gjelder også hvor den som allerede bor i Norge er mindreårig jobbe for at treårsregelen i utlendingsloven fjernes fordi den tvinger folk inn i tradisjonelle parforhold som må vare i tre år. Dette slår skjevt ut for kvinner som da blir prisgitt en mann for å få selvstendig opphold jobbe for at familiegjenforening skal kunne innvilges uten at det er krav til inntekt jobbe for at man skal kunne søke om familiegjenforening mens man er i Norge jobbe for at det skal bli mindre byråkrati, ventetid og dokumentasjonskrav for dem som søker om familiegjenforening jobbe for at mennesker med spesielle avhengighetsforhold til personer i Norge skal gis oppholdstillatelse uavhengig av om avhengighetsforholdet oppsto før eller etter den som er bosatt i Norge fikk oppholdstillatelse. Med avhengighetsforhold menes noen som ikke kan ta vare på seg selv på grunn av alder eller nedsatt funksjonsevne jobbe for at tilbud fra arbeidsgiver ved arbeidsinnvandring skal gjøres juridisk bindende. Avtalen skal følges opp, kontrolleres, og arbeidsgiver sanksjoneres ved kontraktsbrudd jobbe for at arbeidsinnvandrere som mister jobben på grunn av arbeidsgivers lovbrudd eller mislighold skal ha rett til oppholdstillatelse avvikle au pair ordningen da den ikke lenger lever opp til sin hensikt som kulturutveksling, men i praksis blir sosial dumping som særlig rammer kvinner bevilge statlig støtte til norskopplæring for arbeidsmigranter innen EØS-avtalen EØS arbeidsinnvandrer skal betale egenandel ved bruk av tolk statlig støtte til norskkurs for EØS arbeidsinnvandrer. Åpne for mulighet til å gjennomføre norskopplæring under arbeidsledighet perioden at alle skal ha rett til dobbelt statsborgerskap

Kapittel 6: Kjønns- og seksualitetsmangfold

Feministisk initiativ kjemper for at alle fritt skal kunne definere og uttrykke sitt kjønn, og at alle skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Vi behøver en inkluderende og interseksjonell LHBT-politikk, med et nødvendig kjønnsperspektiv. Med et interseksjonelt perspektiv er vi bevisste på hvithetsnormen og funksjonsnormen, og på klasse- og aldersdiskriminering. Feministisk initiativ vil utfordre og avskaffe heteronormen. Heteronormen er en seiglivet norm, som tar utgangspunkt i at mennesker av ett kjønn har en seksualitet som retter seg mot et annet kjønn. Den påvirker overraskende store deler av samfunnet vårt, ikke bare forholdet mennesker imellom. Heteronormen, sammen med forestillingen om et strengt binært kjønnssystem, funker fint for majoriteten som passer inn og ikke fullt så bra for de av oss som bryter med dem. Feministisk initiativ vil fremme likestilling for alle. For å oppnå likestilling må det politiske arbeidet gjennomsyres av perspektiver som handler om ulike gruppers og individers interesser, erfaringer og behov. Mennesker har ulike seksuelle orienteringer, kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det er forbudt å diskriminere på bakgrunn av dette. Den norske stat er forpliktet til å fremme likestilling aktivt for å forebygge slik diskriminering. Fi vil rette søkelyset på utfordringer og situasjoner som rammer personer med marginaliserte seksuelle orienteringer som lesbiske, homofile, bifile, ulike kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og intersex. Ingen skal bli glemt eller usynliggjøres i politikken. Det vil gjøre Norge til et mer inkluderende, mangfoldig og fargerikt samfunn for alle.

LHBTQIA og helse

Når en oppsøker lege, sykepleier, helsesøster, gynekolog, psykolog og annet personell for å få helsehjelp, er det viktig å bli møtt med respekt, likeverd og forståelse. Stigmatisering og diskriminering skal ikke forekomme. LHBTQIA+-personer blir ofte møtt av helsepersonell som ikke har kompetanse innen LHBTQIA+- helse. Fi vil gi LHBTQIA+-personer mulighet til å oppsøke fagpersoner de vet respekterer deres identitet, uavhengig av seksuell orientering, kjønn og kjønnsuttrykk. Fagpersoner skal kunne sette seg inn i, og forstå hvordan personer innenfor LHBTQIA+-spekteret skal takle og møte ulike helseproblemer. LHBTQIA+-personer har oftere rusproblemer, psykiske problemer og begår oftere selvmord enn befolkningen for øvrig. Transpersoner nektes medisinsk hjelp og henvisning til kirurgi hos enkelte fastleger. Det trengs fagpersoner med spisskompetanse rundt trans-helse, som er uavhengig av Rikshospitalet. Det trengs også fagpersoner med spisskompetanse rundt intersex-helse. Lesbiske kvinner risikerer å møte diskriminerende holdninger rundt det å få barn. HIV-positive kan møte stigmatiserende og diskriminerende holdninger til det å være homofil og HIV-positiv. LHBTQIA+-personer med innvandrerbakgrunn eller minoritetsbakgrunn kan være mer utsatt for diskriminering og vold. De kan møte andre utfordringer enn LHBTQIA+-personer i den etniske majoriteten. Dette gjelder også asylsøkere og flyktninger.

Vi vil se forbi og utover cis-normen, og har plass til de av oss som er transpersoner og ikke-binære i feminismen vår. De av oss som er transpersoner har nå rett til å identifisere oss som det kjønnet vi vil, uten å måtte endre på kroppen vår. Mange transpersoner og ikke-binære ønsker å ha et alternativ å krysse av for i passet vårt, og vi vil derfor innføre et tredje juridisk kjønn. Mange transpersoner og ikke-binære ønsker også et alternativt pronomen, og vi ønsker begrepet hen velkommen i det norske språket, for å gjøre det mer inkluderende. Transkompetansen bør heves, både hos folk flest men særlig i det offentlige. Vi vil føle oss trygge og velkomne, på jobb, i møte med helsevesenet, i det offentlige rom og i debatter.

Feministisk initiativ vil:

innføre et tredje juridisk kjønn stoppe praksisen med operasjon av intersexbarn ved fødselen øke kompetansen på LHBTQIA i helsevesen, sosialtjenesten, politi og rettsvesen arbeide for at det bevilges mer til arbeidet for LHBTQIA+-personer som blir utsatt for tvangsekteskap, inkludert krisesentertilbud. arbeide for at staten bevilger penger til kommunene til arbeidet for unge LHBTQAI+- personer med minoritetsbakgrunn. arbeide for et helhetlig helsetilbud for LHBTQIA+-personer-personer arbeide for at kommunene oppretter en egen seksualhelsetjeneste for LHBTQIA+-personer, med faglig spisskompetanse på feltet. vil arbeide for at kommunene får midler til diskrimineringskontroller, såkalt situasjonstesting på skoler, utesteder og arbeidsplasser for å fange opp diskriminering av LHBTQIA+-personer. vil arbeide for at alle grunnskoler og videregående skoler får toaletter og garderober hvor alle kan føle seg trygge. arbeide for at alle offentlige instanser også skal ha kjønnsnøytrale toaletter i tillegg til kjønnsdelte. arbeide for at offentlige bad skal ha kjønnsnøytrale skifterom i tillegg til kjønnsdelte arbeide for at alle utesteder, kaféer og restauranter også skal ha kjønnsnøytrale toaletter i tillegg til kjønnsdelte. vil arbeide for at barnehager, grunnskoler og videregående skoler skal besøkes av holdningsendrende patruljer med fokus på LHBTQIA+-personer. vil arbeide for å bekjempe mobbing, vold, trakassering og diskriminering av barn og unge LHBTQIA+-personer. Blant annet gjennom folkehelsekampanjer arbeide for at alle arbeidsplasser skal bli fri for diskriminering og trakassering av LHBTQIA+-personer. Blant annet holdningskampanjer rettet mot arbeidsplasser. Fi vil samarbeide med arbeidstakerorganisasjonene om dette. arbeide for at fastleger skal få bedre kompetanse innen LHBTQIA+-problematikk og helse. at arbeid med seksuell helse skal omfatte alle grupper. Manglende kunnskap om og inkludering av barns og eldre menneskers seksualitet, f.eks. konsekvenser av alderdom rent fysisk. Dette gjelder også mennesker med funksjonsvariasjoner

Kapittel 7: Helse, sosial og omsorg

En feministisk helsepolitikk innebærer at alle skal ha like god tilgang til og utbytte av helsevesenet, uansett kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet og statsborgerskap. Feministisk initiativ vil jobbe for inkluderende og forebyggende helse- og omsorgstjenester for alle.

Ulike mennesker har ulike behov, men skal bli møtt med samme omtanke og kompetanse. Alle skal føle seg trygge og bli ivaretatt. Vi vil øke den flerkulturelle forståelsen i helse- og omsorgssektoren. Vi vil øke kunnskapen om seksuell helse, uansett hvilken seksuell orientering du har. Vi vil sikre tilgang til helsehjelp, uansett hvilket statsborgerskap du har. Tryggheten din skal ikke være avhengig av funksjonsvariasjonene dine.

Fi mener at forskning med mannen som norm må erstattes av metoder som tar hensyn til kjønnsforskjeller og andre forhold som kan påvirke individers helsetilstand. Dette omfatter blant annet forhold som seksuell legning, etnisitet, funksjonalitet, klasse, religion eller tro, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet, alder og nasjonalitet. Metoder og behandling må også ta hensyn til sosiale og strukturelle forhold som kan knyttes til helse.

Fi vil bygge et samfunn som sikrer at alle mennesker får tilstrekkelig og individualisert omsorg i alle faser av livet.

Fødselshjelpen blir mer og mer sentralisert, og stadig flere fødeavdelinger i distriktene legges ned. Dette fører til at flere føder under transport til sykehus på grunn av lange avstander. For fødende kvinner oppleves dette både utrygt og stressende.

Feministisk initiativ mener at fødselshjelp må være tilgjengelig for alle, i alle deler av landet. Det må være forsvarlige avstander til fødeavdelinger. Det er viktig at kvinner får tilstrekkelig oppfølging og føler seg trygge og ivaretatt under hele fødselen. Fi mener at alle skal ha et fullverdig helsetilbud, uansett hvor de bor i landet.

Papirløse og asylsøkere står i særlig sårbare posisjoner i møte med helsevesenet. Når asylsøkere får avslag på asylsøknaden, mister de samtidig retten til fastlege. Dette betyr at det er flere tusen mennesker i Norge som i realiteten ikke har mulighet til å oppsøke helsevesenet fordi de ikke har råd til det.

Fi mener at alle som oppholder seg i Norge har rett til gratis helsehjelp, enten man har lovlig eller ulovlig opphold. Dette innebærer alle former for øyeblikkelig hjelp, også legevakt og akutt innlegging på sykehus. Fi mener at alle, uavhengig av personlig økonomi, skal ha lik tilgang på helsehjelp.

Dagens organisering av helsevesenet som "helseforetak" er for kapitalstyrt og profittorientert. Overskudd og inntjening bør ikke ha noe med helse å gjøre. Helsevesenet vårt kan ikke være organisert som en bedrift som skal tjene penger på sykdom. Fi mener at helsevesenet i stedet skal organiseres med fokus på omsorg og fullverdige, inkluderende helsetjenester.

En feministisk rusomsorg

Feministisk initiativ vil se på rusproblematikken med et nødvendig kjønnsperspektiv og med et individuelt brukerfokus. De fleste norske kommuner følger ikke loven om å gi beskyttende tilbud til voldsutsatte med rus og/eller psykiske problemer. Feministisk initiativ mener at denne lovpålagte retten må praktiseres.

Mennesker som er ofre for vold i nære relasjoner skal beskyttes, uansett hvilke utfordringer de har i tillegg. Et godt velferdssamfunn forutsetter prioritering av de mest sårbare samfunnsgruppene. Mennesker med tung rusavhengighet må få tilpasset og egnet hjelp til å bli rusfrie.

Feministisk initiativ mener rus er et folkehelseproblem, ikke et juridisk problem.

Fi vil øke støtten til organisasjoner som allerede arbeider for og med særlig utsatte grupper. I stedet for flere møteplasser for rusbrukere, vil Fi fokusere på tilgang til og oppfølging i egen bolig. Kvinner og menn kan ha ulik rusatferd og -problematikk, ulike behandlingsbehov og reaksjoner på behandling.

Fi vil jobbe for et fullverdig og helhetlig behandlingsapparat som tar hensyn til kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet og statsborgerskap.

Fi vil arbeide for tidlig systematisk identifisering av gravide rusmisbrukere, tidlig intervensjon, og tilstrekkelig og helhetlig oppfølging av mor og barn, med barnet i fokus.

Reproduktive rettigheter

En feministisk helsepolitikk anerkjenner kvinners rett til kontroll over egen kropp, tilgang til prevensjon og trygg abort som en del av våre universelle menneskerettigheter.

Feministisk initiativ mener at kvinners kroppslige autonomi er en forutsetning for kvinners frigjøring. Hvert år søker rundt 600 kvinner om å avbryte svangerskapet etter at 12-ukersgrensen for selvbestemt abort er passert.9 Disse kvinnene må møte i en abortnemnd som sier ja eller nei til såkalt senabort. Fi mener at slike abortnemnder hører fortiden til. Fi anerkjenner kvinners rett til selv å bestemme over sin egen kropp fullt ut.

12-ukersgrensen for selvbestemt abort er konservativ og utdatert. Feministisk initiativ mener at staten ikke har noe med hva som er årsaken til at en kvinne ønsker abort. Derfor mener Fi at grensen for selvbestemt abort må utvides og at ordningen med abortnemnd må avvikles.

Saken om norske fastlegers reservasjonsrett ved henvisning til selvbestemt abort fra 2014, viser at retten til selvbestemt abort aldri kan tas for gitt, heller ikke i Norge. Konservative krefter truer med

Abortregisteret: http://statistikkbank.fhi.no/ å begrense abortrettighetene over hele verden. I Europa er det flere land som ikke tillater selvbestemt abort i dag.10

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) dør 47.000 kvinner hvert eneste år etter komplikasjoner ved utrygge aborter verden over.11 Kvinners reproduktive rettigheter må styrkes internasjonalt.

Feministisk initiativ mener at Norge har en forpliktelse til å hjelpe våre medsøstre som ikke har tilgang til abort.

Feministisk initiativ mener at råd og veiledningstjenester skal være lett tilgjengelig for de som ønsker det, både i Norge og internasjonalt. Med USAs innføring av "the global gag rule"12 i 2017 ble kvinners rettigheter kraftig innskrenket. "The global gag rule" innebærer at en utenlandsk organisasjon som ønsker å motta amerikansk bistand må forplikte seg til verken å utføre aborter, henvise kvinner til andre institusjoner som utfører aborter, informere om mulighetene for abort eller til og med argumentere for kvinners rett til abort. Siden mange land er avhengig av amerikansk bistand, fører ”the global gag rule” i praksis til massive innskrenkninger i kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Fi mener Norge må legge hardt press på amerikanske myndigheter for å få fjernet "the global gag rule".

Feministisk initiativ vil:

at forskning på prevensjonsmidler for menn trappes opp. Kvinner og menn må ta lik del av ansvaret for reproduksjon tilby gratis prevensjon til alle, samt informere om og tilrettelegge for flere ikke-hormonelle prevensjonsmidler at dysmenore og endometriose anerkjennes som kroniske lidelser med rett til sykemelding at det settes av øremerkede midler til forskning på kvinnerelaterte helseproblemer, som endometriose, vaginisme og vestibulitt gi gratis abort for alle kvinner som ikke har tilgang til abort i sine hjemland at abortnemndene avvikles sette grensen for selvbestemt abort til 18 uker ha offentlig tilbud om ultralyd fra 12. svangerskapsuke at alle som oppholder seg i Norge skal ha lik tilgang til helsehjelp jobbe for å bevare den offentlige finansieringen av norsk helsevesen, og redusere behovet for private helsetjenester at alle kvinner skal få tilbud om enkle gynekologiske undersøkelser hos fastlegen innføre mer fysisk aktivitet i heldagsskolen, og jobbe for at alle barn skal kunne delta på minst én aktivitet de ønsker i skoletiden tilby sunn mat til alle måltider i heldagsskolen tilby gratis HPV-vaksine for alle, og inkludere gutter i barnevaksinasjonsprogrammet at enslige kvinner skal ha rett til assistert befruktning bygge ut og forbedre barseltilbudet, også i distriktene

Blant annet Malta, Kypros, Irland og Polen. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs388/en/ Også kjent som ”The Mexico City Policy”, gjeninnført av USAs president Donald Trump i januar 2017. jobbe for at liggetid på barsel skal være avhengig av fødendes behov, og at alle skal ha rett til eget rom, der også far, medmor eller annen ønsket ledsager skal kunne overnatte at gravides partnere skal få fullverdig del i barselprosessen og sammen med mor skal få opplæring i kroppslig omsorg for spedbarnet ha mer forskning på god og trygg smertelindring under fødsel jobbe for å motvirke kjønnsbias i medisinsk forskning bygge ut det psykiske helsevernet. Målet er at alle som er i en krise skal få tilbud om psykolog uten ventetid jobbe for at det fokuseres særlig på unge menneskers psykiske helse, herunder spiseforstyrrelser, selvmord og tidlig forebygging at det forskes på hvilken innvirkning skjønnhetstyranni og objektivering har på unges psykiske helse jobbe for at kvinner i rus alltid skal ha egen bolig med egen oppfølging etter eget ønske at bekjempelse av vold, overgrep og voldtekt skal være en integrert og prioritert del av folkehelsearbeidet ha øyeblikkelig igangsetting av en ny offentlig utredning om kvinnehelse ha øyeblikkelig igangsetting av en offentlig utredning om helse for papirløse jobbe for at både medisinstudiet og andre helsefagarbeiderutdanninger skal ha kvinnehelse som en integrert del av studiet jobbe for at helsefagarbeidere, særlig de som er utdannet utenfor Norge, skal få etterutdanning i kvinnehelse og kommunikasjon med pasienter jobbe for flere studieplasser til medisinstudenter i Norge gå i dialog med unge leger og medisinstudenter for å løse problemet med at få småbarnsforeldre, særlig kvinner, søker seg til fastlegeyrket jobbe for å utvide dagens antall fastlegehjemler jobbe for at kommunene tar en langt større del i styring og oppfølging av fastleger, og at koordinatorer i kommunen har høyt fokus på kvinnehelse, på å oppdage tegn til overgrep og behandle disse, og på kommunikasjon med pasienter jobbe for at alle ansatte i helsevesenet og koordinatorer i kommunene skal ha grunnleggende opplæring i psykiatri for å unngå at feildiagnostisering av pasienter med smertesymptomer jobbe for utvidet bruk av tjenestearkitektur i norsk helsevesen, som eksempel ved dagens pakkeforløp for brystkreft at det skal finnes minst én skolehelsepleier daglig på alle skoler, som også skal være skolert i feministisk seksualundervisning jobbe for å utvikle en feministisk byplan- og arkitekturpolitikk, med særlig fokus på nærhet til offentlig fødselshjelp initiere en utredning av organiseringen av dagens sykehusvesen, med særlig fokus på en eventuell gevinst ved større tjeneste-, pasient- og pakkeforløpsorientering jobbe for en hurtig og systematisk innføring av sekstimersarbeidsdag for alle. Fi anerkjenner at dagens antall snittarbeidstimer er et folkehelseproblem endre reglene for organdonasjon, slik at man aktivt må reservere seg dersom man ikke ønsker å donere sine organer at barnevernet skal styrkes både i forhold til heving av kompetanse, bemanning og økonomiske ressurser at familievernkontoret skal atskilles fra barnevernet og fungere som en uavhengig instans vil avkriminalisere bruk av narkotiske stoffer og gi rusmisbrukere tilbud om helsehjelp i stedet for straff. Fi anerkjenner at rusavhengighet er et helseproblem, ikke et juridisk problem at Vinmonopolet skal ha ansvaret for taxfreesalg av alkohol

Kapittel 8: Kultur og medier

Feministisk initiativ er et kulturparti. I et velferdssamfunn befinner kulturen seg i politikkens sentrum. Kulturen er en selvfølgelig og uunngåelig del av menneskelivet. Kunsten og kulturen har en av de bærende hovedrollene i Feministisk initiativs visjon om det likestilte, likeverdige og rettferdige samfunnet vi vil ha.

Fri kunst er en forutsetning for demokratiet. Kulturen gir oss verktøy til å sette spørsmål, gjøre motstand, begrunne, kritisere, og forandre samfunnets normer og grenser. Når høyrevinden blåser, ser vi at kunst og kultur nedprioriteres og kommersialiseres. Kultur er verdiladet, så når samfunnet utfordres av profittsøkende krefter er det viktig å beskytte de ordningene som gir kulturlivet mangfold.

En feministisk og antirasistisk kulturpolitikk skal utfordre og invitere, og være en bærebjelke i samfunnets arbeid med likestilling. For det er her vi møtes. Det er gjennom kulturen vi utfordrer normer. Det er gjennom kulturen vi utveksler erfaringer. Det er gjennom kulturen vi forstår hverandre.

Vi gjør kultur og vi er kultur. Kultur er både profesjon og frivillighet, både materielt og immaterielt, både tradisjon og innovasjon. Kultur skapes og endres. Kulturen uttrykker og gir rom for at vi som samfunn bearbeider og gir mening til våre felles erfaringer.

Vi har alle rett til å skape og formidle våre personlige fortellinger, meninger, erfaringer og spørsmål. Vi vil kjempe for ytringsfrihetens fortsatte gode vilkår, samtidig som vi vil snakke mer om den enkeltes ytringsansvar.

Kultur er ikke bare underholdning, men en essensiell del av samfunnet. Kulturen er bæreren av verdiene og holdningene våre. Hver gang en plasserer mennesker på en scene, eller et lerret, viser en hva slags menneskesyn en har, bevisst, eller ubevisst, og en er med på å forme miljøet en befinner seg i. Media og kulturinstitusjoner som NRK, Norsk Filmfond og kinoer undervurderer sin egen rolle og tror de kun gjenspeiler kulturen og gir folket det de vil ha. Tvert imot fungerer de som produsenter av verdier og holdninger. Dette er et stort ansvar og krever bevisstgjøring. Denne bevisstgjøringen må også bli en selvfølgelig del av kunstutdannelsene.

Kulturproduksjonen må ha bedre vilkår. Kulturpolitikken skal være lydhør overfor behovene som norske kulturaktører selv formulerer. Det skal være mulig å leve av kunst og kultur. Kulturen har verdi i seg selv – ikke bare som et virkemiddel for andre formål, eller målt i kroner – og kulturbudsjettet har vist seg altfor lett å kutte i.

Fi mener at næringslivet ikke skal blandes inn i kunsten. Begrepet "kunst og næring" er basert på en dårlig analyse. Kunst er kunst, og næring er penger. Kunsten bør være mest mulig fri fra krav, eller forventninger til at den kan omsettes til penger.

Fi ønsker økt støtte til ungdomsklubber, frie teatergrupper og miljøer som arbeider med andre kulturuttrykk enn de finkulturelle kunstinstitusjonene. Dette gir mer varierte, mer utfordrende og inkluderende kunstuttrykk og bidrar til integrering av minoriteter.

Fi ønsker å synliggjøre hvordan en patriarkalsk kultur har utarbeidet forskjellige metoder for kontroll av landskap og arkitektonisk rom og vil støtte arbeid med alternative og inkluderende tilnærminger. Fi vil arbeide for en feministisk arkitekturpolitikk med fokus på sosiale og bærekraftige løsninger, som ikke nødvendigvis må defineres som bygninger og sette varige spor i landskapet.

Fi vil sikre arbeidslokaler for kreativt arbeid i sentrum. Vi ønsker å åpne for at alle får tilgang til kreative arbeidslokaler, ikke bare kunstnere. Fi vil at det skal være forsvarlig å arbeide frivillig. Rammene for å jobbe med frivillighet må være forutsigbare.

Med gode kulturopplevelser over hele landet kan vi som bor i Norge reise i vår egen kultur, samtidig som vi lar verden møte oss. Fi vil jobbe for miljøvennlig og bærekraftig kulturturisme med et faglig fundament, gjerne også markedsført mot et lokalt og norsk marked.

Fi vil arbeide for en mye mer kvalitetssikret satsing på kultur gjennom hele grunnutdanningen. Vi blir utsatt for kultur fra vi blir født, på godt og vondt. Fra før vi har begreper for å forstå, suger vi opp det vi får servert, og kulturen blir en del av oss. Underliggende sosiale strukturer videreføres gjennom kultur. Derfor får skolen en veldig viktig rolle i bevisstgjøring av hvilke verdier vi tar til oss og formidler gjennom kultur.

Fi vil at kulturtilbudet i barne- og ungdomsskolen skal ha en selvsagt plass i læreplanen på lik linje med språk og naturfag. Kunstfagene skal ikke være valgfag, men skal være obligatoriske. En befolkning som er utdannet innen kunst vil også verdsette og forstå kultur i framtiden.

vil at 1% av statsbudsjettet skal øremerkes kulturbudsjettet, som et absolutt minstekrav mener fri kunst er en forutsetning for demokratiet. Fi er for styrking av støtteordningene til fri, institusjonsuavhengig kunst innen billedkunst, litteratur, dans, musikk, film og teater støtter kunstnerorganisasjonene i deres motstand mot endring av åndsverkloven mener at næringslivet ikke skal blandes inn i kunsten, og at det ikke skal stilles krav til inntjening i kunst vil ha en handlingsplan for likestilling i kulturen krever at det stilles klarere krav til kulturinstitusjonenes ansvar som produsenter og formidlere av verdier og holdninger krever en mer kvalitetssikret satsing på kultur gjennom hele grunnutdanningen og at kunstfagene skal være obligatoriske vil at det Den kulturelle skolesekken skal følges opp når det gjelder krav til verdiene i prosjektene som velges vil arbeide for gode kulturtilbud for barn og unge, inkludert satsing på tilbud med gratis skapende virksomhet mener at bevisstgjøring av kulturprodusenters ansvar må bli en viktig del av kunstutdannelsene vil arbeide for at de anvendte lønnsnivåene for utøvende kunstnere, film- og teaterarbeidere skal følge lønnsutviklingen i resten av samfunnet vil bringe arbeidsstipendene tilbake til 50% av en gjennomsnittslønn mener at det skal betales lønn til kunstnere når de stiller ut på museer, gallerier og kunsthaller vil opprettholde bibliotekenes sterke posisjon som ikke-kommersiell møteplass og arena for kulturformidling vil arbeide for satsing på bibliotekene i alle kommuner og i alle bydeler i bykommunene, med gode innkjøpsordninger for litteratur ønsker å synliggjøre hvordan en patriarkalsk kultur har kontrollert landskap og arkitektonisk rom, og vil støtte arbeid med feministiske, sosiale og inkluderende tilnærminger anerkjenner at språk er makt. Ja til kjønnsnøytralt pronomen "hen" i det norske språk vil arbeide for at tegnspråk blir en obligatorisk del av norskpensumet i grunnskolen vil arbeide for økt støtte til ungdomsklubber, frie teatergrupper og miljøer som arbeider med kulturuttrykk som er alternativer til de finkulturelle kunstinstitusjonene vil arbeide for langsiktig og trygg finansiering til uavhengige kinoer vil arbeide for gratis inngang på alle museer og offentlige kulturinstitusjoner vil sikre arbeidslokaler for kreativt arbeid i sentrum som er åpne for alle vil at kulturformidling skal ta hensyn til eldre og folk med funksjonsvariasjoner, inkludert rullestolbrukere, synshemmede, blinde, hørselshemmede og døve vil gjøre støtteordningene og rapporteringskravene enklere for små aktører vil arbeide for miljøvennlig og bærekraftig kulturturisme med et faglig fundament, gjerne også markedsført mot et lokalt og norsk marked vil ha full momsrefusjon for frivillige organisasjoner

Representasjon og synliggjøring

Feministisk initiativ jobber for en feministisk og antirasistisk kulturpolitikk, der alle skal ha lik tilgang og like muligheter til å delta og leve ut sine kulturuttrykk – uavhengig av kjønn, seksuell orientering, alder, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet og statsborgerskap. Kreativt arbeide burde være tilgjengelig for alle mennesker.

Når alle som lever i et samfunn får like muligheter til å utfolde seg kreativt, danner dette fellesskap. Kulturens mange rom og felles møteplasser skal være tilgjengelige, uansett hvilket kjønn du har, hvor mye eller lite penger du har, eller om du er avhengig av rullestol eller førerhund.

Menn er overrepresenterte innenfor alle kulturens områder. Det innebærer at kvinners historier, erfaringer og uttrykk forblir underrepresentert. Både historien og samtiden preges av usynliggjøringen av kvinner. Dette gjelder også LHBTQIA+ personer, personer med funksjonsvariasjoner, og personer med etniske og nasjonale minoritetsbakgrunn.

Den patriarkalske strukturen, heteronormen, den strukturelle rasismen og klassetilhørigheten undertrykker og nedverdiger ulike historier og erfaringer. Dermed får ikke alle grupper lik mulighet til å delta i den offentlige samtalen. Fi mener at dette er uakseptabelt i et demokrati og at det er nødvendig med kvotering i støtteordningene.

At Norge er et multikulturelt samfunn speiles ikke i Norsk TV- og filmproduksjon. Ingen av hovedkarakterene fra de siste fem årene er spilt av nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn. Mangfoldet i samfunnet må reflekteres i kulturtilbudet.

Fi skal arbeide for at vår kulturarv bevares med utgangspunkt i likestilthet, normkritiske perspektiver, mangfold og samtid. Kvinner skal ikke skrives ut av kunsthistorien.

Fi krever en feministisk kultur-kanon. Fi vil arbeide for at de kunstuttrykkene hvor kvinner tradisjonelt og i samtiden er overrepresentert skal ha like stor anseelse og gis like store offentlige tilskudd. I tråd med dette vil Fi at dansekunstneres arbeid skal lønnes på samme måte som andre medvirkende i teaterproduksjoner. Danseyrket har tradisjonelt vært et kvinneyrke med koblinger til prostitusjon, og dette kommer fortsatt til syne i lønnsnivå og anseelse. Fi vil sørge for at kvinner i frie yrker får samme rettigheter som lønnsmottakere. Kvinner som er forskere, gründere, skribenter, eller har andre kreative yrker må få rettigheter som gjør at de får en trygg graviditet og barseltid og en god pensjon. Kvinner kombinerer også ofte flere jobber; to inntektsbringende jobber og én en kreativ jobb, og burde ikke straffes økonomisk for dette.

mener at kulturinstitusjonenes oppdragsbeskrivelse skal inneholde krav til kjønnsmakt, LHBTQIA-, funksjonalitet og antirasistiske perspektiver vil stille større krav til at kulturaktører som mottar offentlig støtte, sørger for at ansettelser og innholdsproduksjon gjenspeiler mangfoldet i befolkningen krever at det stilles klarere krav til kulturinstitusjonenes ansvar for å gi stemme til marginaliserte grupper vil fremme støtteordninger som sikrer minoritetsrepresentasjon i kulturtilbudet krever en feministisk kulturkanon. Kvinner skrives ut av kunsthistorien krever at det stilles krav til andel av kvinnelige kunstnere i nyskrevne kunsthistoriebøker vil arbeide for at de kunstuttrykkene hvor kvinner er overrepresentert i skal ha like stor anseelse og gis like store offentlige tilskudd vil ha bedre håndheving av likestillingsloven i kunstinstitusjonene. Jevn kjønnsfordeling i ansettelser oppnås gjennom kvoteringer vil jobbe for kvotering i støtteordningene vil jobbe for at 50 % av spillefilmmidlene fra NFI skal gå til kvinner vil arbeide for at dansekunstneres arbeid skal lønnes på samme måte som andre medvirkende i teaterproduksjoner mener at normkritikk må inn i kunstutdanningenes pedagogikk

Seksualisering og vold i kulturen

Film- og TV-industrien er påvirket av porno, og mainstream film er gjennomsyret av seksualisert vold mot kvinner. Både menn og kvinner påvirkes. Gutter lærer å identifisere seg med menn som nedkjemper andre menn og høster premien, som er en kvinne. En voldskultur, hvor andre menns liv er lite verdt, og en voldtektskultur, hvor menn forventer en rett til tilgang på kvinner. Fi vil jobbe mot en kultur hvor vold mot kvinner brukes som underholdning.

Feministisk initiativ vil alltid forfekte fredskultur. Fredskultur handler om å håndtere livets utfordringer uten bruk av vold eller trusler om vold. I en trygg verden kan mennesket utfolde seg uten tanke på å oppleve vold og trakassering. En fredelig verden vil frigi enorme økonomiske og kreative krefter som i dag er undertrykket.

vil prioritere støtte til film og TV-produksjoner som bevisst utfordrer og bryter med mønsteret av vold mot kvinner brukt som underholdning vil ha bedre håndheving av forbud mot seksuell trakassering i kunstinstitusjonene vil arbeide for kunstmiljøene ikke skal få være et fristed for seksuelle overgrep og etiske overskridelser mener at større fokus på fredskultur er avgjørende for frigjøring av kreative krefter krever at sanger spilt/ tilgjengelig i offentlig rom skal være porno/pedofili filtrert jobbe mot alminneliggjøring av skildringer av vold og overgrep som underholdning og kulturuttrykk

Samisk kultur og nasjonal minoritetskultur

Norge har vært et flerkulturelt land lenge. Innenfor landets grenser har vi snakket flere språk i hundrevis av år. Samene som vårt urfolk, jøder, kvener, skogfinner, rom og romanifolk som våre nasjonale minoriteter, og innvandrere fra hele verden utgjør også "det norske". Sammen beriker vi og utvider norsk kultur.

vil opprette et samisk kunstmuseum vil sørge for et fast tilholdssted for det samiske nasjonalteateret vil utvide tilbudet om kvensk språkreir i barnehager

Makt og media

Den tradisjonelle fortellingen om kvinner og menn er som støpt i sement i media. De fortellingene og bildene media leverer, former og definerer hva vi anser som normalt og verdt å strebe etter. Den hvite mannlige, heteroseksuelle normen gjennomsyrer mediebransjen. Mediene har et ansvar for å unngå å reprodusere undertrykkende stereotypier av kvinner, LHBT-personer, mennesker med minoritets- eller innvandrerbakgrunn og mennesker med funksjons-variasjoner, både i bildebruk og innhold ellers.

Andelen kvinnelige kilder i norske medier synker. I 2015 var kun én av fire kilder kvinner, mot én av tre i 201013. Det oppstår et demokratisk underskudd når kvinner og menn behandles ulikt i mediene og i medieorganisasjoner.

Mediene våre skal bidra til å utjevne makt. De bør etterstrebe jevn representasjon, når det gjelder hvem som får snakke, hvem som er synlige og hvilke fortellinger som løftes fram. Dette gjelder både kjønn, kjønnsuttrykk, etnisitet, hudfarge, klasse, alder, geografi, språk og funksjonsvariasjoner.

Mediene kan enten forhindre eller påskynde strukturelle forandringer for likestilling. UNESCO, Europarådet for menneskerettigheter og den internasjonale journalistføderasjonen IFJ har kommet med retningslinjer for likestilling i media. Videre har EU laget målbare indikatorer for likestilling i mediebransjen.

For at mediene skal bidra til likestillingsmålene, må utviklingen følges opp kontinuerlig. Den kunnskapen som eksisterer, bygger på tilfeldige prosjekter, eller er avhengig av ideelle krefter.

Rådende patriarkalske maktforhold i samfunnet blir også tydelige i medieverdenen, i alt fra eierskap og styrerepresentasjon til pressestøtte, distribusjon og innhold. Vi ser også at tradisjonelle medier bidrar til normaliseringen av rasisme, gjennom valg av perspektiv i fortellinger. Det er et stort behov for mer kunnskap om rasisme, kjønn og menneskerettigheter i redaksjonene og i journalist- og medieutdanningene.

http://kjonnsforskning.no/nb/2015/11/faerre-kvinner-i-norske-medier-i-2015-enn-i-2010 De store medieeiernes oligopol er i ferd med å løses opp. Ny teknikk og den raske overgangen til digitale medier gjør det mulig for marginaliserte grupper å få en stemme uten å ha store økonomiske ressurser. Samtidig mister den tradisjonelt granskende journalistikken inntekter til sitt viktige arbeid.

Det er behov for kartlegging av mediepolitiske behov og eventuelt en omstillingsstøtte. Denne utviklingen betyr også at det blir enda viktigere å ha kunnskap om kildekritikk. Mediekunnskap må inngå i grunnskoleutdanningen, og den må ha utgangspunkt i et interseksjonelt perspektiv.

Ny teknikk har også gjort det mulig for kultur og informasjon å spre seg uten de tradisjonelle mellomleddene. Dette skaper muligheter for distribusjon av normkritisk og marginalisert kultur. Opphavspersoner, medieselskap og internettleverandører bør samarbeide for å bygge felles, lettanvendelige løsninger som erstatter de gamle systemene.

vil utrede hvordan retningslinjene til UNESCO, Europarådet for menneskerettigheter og den internasjonale journalistføderasjonen IFJ kan tilpasses norske forhold vil ha støtte til initiativ og kampanjer som øker kunnskapen om hvordan kjønnsstereotyper i media bekjempes vil ha støtteordninger som fremmer minoritetsrepresentasjon i mediene. Mangfoldet i samfunnet må reflekteres vil arbeide for at interseksjonell mediekunnskap skal inngå i samfunnsundervisningen i grunnskole og videregående skole vil arbeide for at journalist- og medieutdanninger inneholder kunnskap om kjønn og menneskerettigheter mener at journalist- og medieutdanningene bør ha et normkritisk perspektiv vil arbeide for opprettelsen av et normkritisk granskingsråd som skal kartlegge skildringer av kjønn i media fra et demokratisk og interseksjonelt perspektiv. Rådet skal også formidle informasjon til utdannelsesinstitusjoner og foreninger mener at nasjonale medier som får offentlig støtte bør sikre at alle Norges språk inkluderes mener at norske regional- og lokalmedier må sikres støtte til å fortsette sin innholdsproduksjon der de er vil arbeide for at digitale medier bør likestilles med trykte medier vil arbeide for en omstillingsstøtte til mediebransjen

Idrett

Idretten er Norges største folkebevegelse. Den største andelen av medlemmene er barn og unge. Dermed er idrett også en viktig faktor i mange unges identitetsdannelse.

Ledere og trenere fungerer som autoritetsfigurer og forbilder. De har dermed et stort ansvar, siden de bidrar til å sette rammer for akseptabel oppførsel. Deres rolle må problematiseres for å motvirke sjargong som uttrykker misogyni, sexisme, LHBTQIA-fobi og rasisme.

Feministisk initiativ vil også arbeide for at kvinners idrett skal synliggjøres og få mer plass i den offentlige debatten. Idretten skal være trygg. Alle arenaer skal være frie for diskriminering og trakassering. Et aktivt og bevisst arbeid mot mobbing og mot rasisme skal inkluderes i idretten, på alle nivå.

Idretten skal være tilgjengelig, uansett økonomi. Dyrt utstyr skal ikke være en hindring for å kunne delta. Idretten bør etterstrebe bredde, ikke bare med hensyn til hvem som deltar, men også når det gjelder hvilke idrettsgrener som tilbys. Feministisk initiativ ønsker ikke å støtte idrett som forherliger bruk av vold eller har økonomisk gevinst som mål.

Feministisk initiativ vil:

arbeide for at idretten skal ha en langsiktig og trygg finansiering gjennom faste bevilgninger i statsbudsjettet arbeide for at ledere og trenere utdannes i kjønnsteori, LHBTQIA- og antirasistiske temaer for å motvirke normative forestillinger om verden på og utenfor idrettsarenaene arbeide for at alle, uavhengig av kjønn, skal ha like muligheter i idretten arbeide for at alle skattebevilgninger kontrolleres slik at like mye midler går til jenter som til gutter arbeide for at foreninger skal granskes når det gjelder kjønn. Det er ikke forsvarlig å drive foreningsvirksomhet som skjevfordeler ressurser i forhold til kjønn innføre momsfritak for idretten gjeninnføre forbudet mot proffboksing og opprettholde forbudet mot organisert poker

Religion og livssyn

Feministisk initiativ er et interseksjonelt, feministisk og antirasistisk parti. Dette innebærer en forståelse av at samfunnet er mangfoldig, også når det kommer til tros- og livssynstilhørighet. For å best ivareta dette så må det offentlige være sekulært og religionsnøytralt.

For å best ivareta enkeltmenneskene og utsatte grupper, må det stilles krav som må oppfylles for å få utbetalt offentlig støtte. Det må stilles krav til at tros- og livssynssamfunn skal være demokratisk oppbygd. Dette innebærer krav til mulighet til deltagelse og representasjon.

Tros- og livssynssamfunn som aktivt diskriminerer sine medlemmer skal ikke få økonomisk støtte fra staten. Alle medlemmer skal ha reelle muligheter til å stille til og besitte verv i alle organisasjonsledd, uavhengig av etnisitet, kjønn, seksuell legning, og funksjonalitet.

Staten må avslutte særbehandlingen av Den norske kirke. Dette innebærer at skillet mellom stat og kirke må sluttføres, inkludert en endring i Grunnlovens § 2, 4 og 16. Finansieringsordningen må speile likebehandlingsprinsippet vi i dag finner i Grunnlovens § 16.

Dagens tilskuddsordning bør endres til en modell hvor Stortinget fastsetter et felles beløp per medlem som vil være gjeldende for alle tros- og livssynssamfunn.

Feministisk initiativ mener at støtten må baseres på medlemstall og at medlemmene aktivt har meldt seg inn i tros- eller livssynssamfunnet. Derfor ønsker Fi at ungdom som fyller 15 år, aldersgrensen for livssynsmessig myndighet, skal bli informert om sitt medlemskap og gi samtykke til fortsatt medlemskap. Staten bør ikke delegere vigselsretten til tros- og livssynssamfunn. Dette innebærer at alle vigsler må gjennomføres på tinghus eller hos andre offentlige institusjoner bestemt i ekteskapsloven. Ektefolkene står så fritt til å gjennomføre en seremoni slik de ønsker, eller i den tradisjonen de ønsker.

Trosfrihet må respekteres. Dette innebærer både retten til å ha en religion eller et livssyn, skifte religion eller livssyn, eller avstå fra å tilhøre en bestemt religion eller livssyn.

Det må jobbes for at mennesker som ønske å forlate et tros- og livssynssamfunn skal kunne gjøre dette uten frykt for represalier. Fi vil også aktivt motarbeide enhver praksis begrunnet med religion eller kultur som bryter menneskerettighetene.

vil arbeide for at Grunnlovens paragrafer 2, 4, og 16 gjøres om for å reflektere at staten skal være sekulær og for hele befolkningen i dens mangfold mener at kultur og religion aldri er akseptable grunner til å bryte menneskerettighetene, ei heller kvinners menneskerettigheter krever at i tilfeller hvor barnas menneskerettigheter som individer står i motsats til foreldreretten skal barnas beste og rettigheter tillegges mest vekt mener at den offentlige skolen i hele sin virksomhet skal være sekulær og forkynnelsesfri i respekt for alle elevene og for det mangfoldet vi finner i Norge vil at medlemmer må ha mulighet til deltagelse i alle organisasjonsledd i tros- og livssynssamfunn vil arbeide for at likebehandlingsprinsippet skal ligge til grunn for all støtte av tros- og livssynssamfunn vil arbeide for at statlig støtte til tros- og livssynssamfunn baseres på et beløp per medlem som bestemmes av Stortinget vil at staten skal overta ansvaret for den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunn mener at alle over 15 år må aktivt samtykke for videre medlemskap i tros- og livssynssamfunn arbeide for at mennesker som ønske å forlate et tros- og livssynssamfunn skal kunne gjøre dette uten frykt for represalier mener at staten ikke skal delegere vigselsretten til tros- og livssynssamfunn

Kapittel 9: Skole og utdanning

Vi vil ha en feministisk og antirasistisk barnehage og skolepolitikk, med interseksjonell normkritikk som verktøy. Vi vil jobbe for en leksefri heldagsskole, der alle barn blir møtt med respekt og omsorg. Vi vil innføre normkritisk pedagogikk som et verktøy i barnehage og skole. Normkritikk handler om å synliggjøre normer som styrer oppfatninger og vurderinger. Vi vil lære barna våre at de skal få være seg selv. Vi vil lære dem at det er lov å bryte, vri eller følge forventningene i den grad de selv ønsker. Normkritikk er bevisstgjøring og kan bekjempe trange kjønnsroller og begrensende stereotypier. På sikt kan det også bidra til mer bevisst studie- og yrkesveiledning og et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Vi har tiltro til at barn kan reflektere kritisk over normene som finnes i samfunnet vårt. Dette forutsetter at barnehager og skoler tar likestilling på alvor og at de får ressurser til å prioritere likestilling. Kunnskapen som trengs om likestillingsarbeid og antidiskriminering skal være tilgjengelig for alle lærere og pedagoger. Med interseksjonell normkritikk som verktøy vil barnehager og skoler være i stand til å forhindre og forebygge diskriminering og krenkelser. Dette gjelder også i seksualitetsundervisningen – et fagområde som neglisjeres i stor grad. Seksualitetsundervisningen må handle om respekt, grensekunnskap og samtykke, og variasjoner i seksualitet. Seksualitetsundervisningen skal bidra til å forebygge og forhindre seksuell trakassering, seksualisert vold og voldtekt.

Feministisk initiativ vil:

Innføre normkritisk pedagogikk i barnehage og skole.

Tilby kurs og etterutdanning for lærere og ansatte i normkritisk pedagogikk.

Jobbe for at hver skole har en ansatt kontaktperson som jobber med problemstillinger

knyttet til diskriminering og menneskerettigheter.

Motvirke et framtidig kjønnsdelt arbeidsmarked gjennom bevisst rådgiving og studie- og

yrkesveiledning.

Sørge for at barn med særskilte behov prioriteres og gis tilstrekkelige ressurser.

Sørge for å bedre universell utforming av skoler i Norge.

Sørge for at alle skoler har en omfattende og obligatorisk seksualitetsundervisning basert

på normkritikk.

Styrke morsmålsundervisningen for barn med andre morsmål enn norsk, inkludert

nordiske språk og tegnspråk.

Gi hørende barn av døve foreldre (CODA) rett på opplæring i tegnspråk.

Jobbe for at all undervisning i skolene skjer på et vitenskapelig og sekulært grunnlag, og

motarbeide forkynnelse i skoletiden.

Sørge for at gudstjenester ikke arrangeres i skoletiden. Jobbe for å øke lærertetthet, minske elevgrupper og bedre skolebygg for et godt

læringsmiljø.

At kommunene øker antall administrativt ansatte i barnehage og skole, slik at lærere skal

kunne fokusere på sitt pedagogiske oppdrag.

Jobbe for en leksefri heldagsskole i grunnskolen. Dette må sees i sammenheng med partiets

ønske om en 6-timers arbeidsdag.

Jobbe for at det serveres god og næringsrik skolemat til alle elever.

Jobbe for at alle barn og ungdommer får et gjennomarbeidet skolehelsetilbud med tilgang til

skolehelsepleier, psykolog og annet helsepersonell.

Opprette barnehager og skolefritidsordning for foresatte med ubekvemme arbeidstider,

med tilbud også på nattestid.

Reformere yrkesfagsutdanningen til å være mer i tråd med yrkesfagenes egenart –

praksisrettet og yrkesnært, med yrkesnær retting av fellesfag. Det må samtidig sørges for

gode ordninger for at elever kan velge kryssløp mellom yrkesfaglige og studieforberedende

linjer i videregående.

Skjerpe innsatsen mot mobbing på skolen og prioritere det forebyggende arbeidet.

Ha et nasjonalt program for satsning med skolebasert kompetanseheving på hver eneste

skole i landet, for å sette alle voksne i skolen bedre i stand til å forebygge, oppdage og

stoppe mobbing.

Ha et nasjonalt program for satsning med skolebasert kompetanseheving på hver eneste

skole i landet, for å sette alle voksne i skolen bedre i stand til å ta vare på elever med

forskjellig kjønnsutrykk og for å kunne ta vare på elever innenfor LHBTQIA+-spekteret.

Ha bedre tilgjengelighet til skolemiljøet for de som har nedsatt funksjonsevne fysisk

og/eller sosialt.

Ha bedre og mer tilgjengelig skolehelsepleierordning på norske skoler.

At opplæringen av skolehelsepleiere skal baseres på normkritikk.

Arbeide for at skolen skal lære elevene at alle har rett til egen kropp, at seksualitet springer

ut fra hver enkelts ønsker og aldri skal skje mot noens vilje, mot lønn eller betaling.

At skolen skal legge vekt på at uansett seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne,

språk og kultur skal beslutninger om egen kropp føles trygge, og alle skal ha rett til å sette

grenser i møte med andre.

Arbeide for at skolen inntar en aktiv rolle i å sikre unge jenter frihet fra voldtekt og

seksuelle overgrep Arbeide for at utdanning i barnehager, skole og SFO skal ta utgangspunkt i et

kjønnsmaktperspektiv, funksjonsevne, LHBTQIA+ og antirasisme, og baseres av

normkritisk pedagogikk.

Arbeide for at barns menneskerettigheter tydeliggjøres i skolenes pensum

At seksualitetsundervisningen må være omfattende og obligatorisk. Elevene bør få årlig,

alderstilpasset og tilrettelagt seksualitetsundervisning fra barnehagen til de går ut av

videregående.

Ønsker at hovedfokuset må ligge på grensekunnskap, respekt for kroppslig integritet, og

behovet for et entusiastisk samtykke. Elevene skal også kjenne til gjeldende lovverk

omkring voldtekt, overgrep og hevnporno.

At seksualitetsundervisningen må ha en normkritisk tilnærming og fremme aksept for ulike

identiteter, seksuelle orienteringer og variasjoner i kjønnsuttrykk samt

funksjonsvariasjoner. Den må ta et oppgjør med trange kjønnsrolleforventninger og sosial

skam knyttet til sex.

Ser at den teknisk-reproduktive siden av dagens seksualitetsundervisning kan dempes noe

og fokuset må i større grad skifte til å handle om sex for nytelsens skyld, for alle kjønn, og

om følelser og kommunikasjon knyttet til sex.

At seksualitetsundervisningen behøver en større digital bevissthet. Det må informeres om

pornoens manglende sannhetsgehalt og de problematiske sidene ved masseproduksjonen

av pornografi.

Ser at lærerutdanningen er nøkkelen til dette. Seksualitetsundervisningen må inn i

lærerutdanningen. Sju av ti lærere på grunnskolen mener selv at kvaliteten på

seksualitetsundervisningen er for dårlig. Organisasjoner som Sex og samfunn, Sex og

politikk og Skeiv Ungdoms Restart-program må sikres støtte til å bidra til å heve

kompetansen i skolene.

Fjerne fraværsgrensen, da den rammer usosialt og skviser de svakeste ut av skolen.

Styrke rettssikkerheten til elever som utsettes for mobbing og krenkelser I skolen, og styrke

skolene og skoleadministrasjonene i både det forebyggende arbeidet og arbeidet med å løse

saker som oppstår.

Styrke ettervernet for elever som er utsatt for mobbing og krenkelser.

Styrke støtten til forsking uavhengig av organisasjoner.

Begrense mulighet til utbytte for private aktører innom barnehage, skole, helse og omsorg

sektoren. Styrke tilrettelagt seksualitetsundervisning for innvandrer kvinner- og menn. Særlig for

nyankomne flyktninger. Det bør velges ut en organisasjonspartner som skal få det faglige

ansvaret for å sikre kvaliteten på denne undervisningen.

Kapittel 10: Arbeidsliv

Et feministisk velferdsbegrep krever et nytt syn på relasjonen mellom arbeid og fritid. Tradisjonelle normer om arbeidstid må endres slik at det tas hensyn til enkeltmenneskets behov og tar høyde for den strukturelle undertrykkelsen kvinner som klasse møter i arbeidslivet. For hver hundrelapp menn tjener, tjener kvinner 87,50 kroner i timen (i 2016)14. I tillegg jobber flere kvinner deltid, slik at forskjellen i inntekt mellom kjønnene blir større. Omtrent én av tre kvinner jobber deltid i Norge, mot én av sju menn15 Feministisk initiativ har som mål å lukke lønnsgapet mellom kvinner og menn innen 2020. For å nå dette målet må det en helhetlig og målrettet politikk til. Vi må få på plass en likelønnslov som krever at bedrifter må ha en attest som dokumenterer at det gis lik lønn for likeverdig arbeid.

Det må stilles krav til at bedrifter aktivt skal oppfylle eksisterende politiske målsettinger og lovfestede rettigheter om likestilling. Dette innebærer blant annet likelønnsregnskap, styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten, likelønnspott og anonyme jobbsøknader.

En av grunnene til lønnsforskjellene i Norge er det ekstremt kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Kvotering i arbeidslivet er et nødvendig virkemiddel for å nå målet om reell likestilling.

Ufrivillig deltid er ett av arbeidslivets største problemer. Et stort antall arbeidstakere, særlig kvinner, jobber mindre enn de ønsker, tjener mindre enn de trenger og er så prisgitt hva som måtte dukke opp av vakter at helse, familieliv og personlig frihet blir skadelidende. Rett til heltid er grunnleggende forutsetning for å oppnå likestilling i samfunnet.

Kvinner er også særlig påvirket av midlertidige kontrakter. Dette skaper en uforutsigbarhet og utrygghet for fremtiden. Feministisk initiativ vil jobbe for at faste hele stillinger er normen.

Sekstimersdagen

Vi tror på sekstimersdagen, som den neste store velferdsreformen og som et frigjøringsprosjekt. Sekstimersdagen er bra for likestillingen, for miljøet og for sysselsettingen. Folk får mer tid til familie og venner, frivillighet og omsorg.

Sekstimersdagen gjør arbeidslivet mer verdt å leve. Kortere normalarbeidstid kan føre til redusert sykefravær, bedre arbeidsmiljø og øke effektiviteten og trivselen blant de ansatte. Med lettere arbeidsdager får vi større muligheter til å jobbe til pensjonsalder.

Sekstimersdagen er til det beste for de fleste, men kommer særlig kvinner til gode. Den gir oss større økonomisk selvstendighet og bedre tid. Tidsklemma er ikke kjønnsnøytral, og vi tror sekstimersdagen vil bidra til å verdsette også ulønnet omsorgsarbeid.

Vi vil jobbe for å innføre seks timers arbeidsdag, med full lønnskompensasjon.

krever håndheving av retten til heltid og fast ansettelse går inn for en mer rettferdig og likestilt pensjonspolitikk som ikke straffer personer som har vært ute av arbeidslivet på grunn av omsorgs- eller sykdomsrelatert fravær krever innføring av likelønnsregnskap for alle bedrifter

https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/kjonnsdelt-arbeidsmarked-tross-kvinnenesutdanningsforsprang krever anonyme jobbsøknader, hvor informasjon om etnisk bakgrunn, kjønn og funksjonsnedsettelse tas bort krever offentliggjøring av lønnsnivåer med aktivitets- og redegjørelsesplikt for kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse vil bekjempe svart arbeid og sosial dumping vil åpne for prøveprosjekter med borgerlønn krever økt innsats mot seksuell trakassering og diskriminering på arbeidsplassen krever likestilt foreldrepermisjon med 8 måneders permisjon til begge foreldre og øremerking av fødselspermisjon til mor etter fødsel i tillegg. vil revidere vilkårene for overgangsstønad for å sikre at ikke aktivitetskravene får diskriminerende utslag krever håndheving av retten til heltid og fast ansettelse vil ha forbud mot 0-timers kontrakter (også kalt 0%-kontrakter eller tilkallingsjobb). vil innføre sekstimers normalarbeidsdag med sosialt gradert lønnskompensasjon krever at bedrifter må ha en attest som dokumenterer at det gis lik lønn for arbeid av lik verdi vil innføre en likelønnspott for å utjevne forskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker krever anonyme jobbsøknader, hvor informasjon om etnisk bakgrunn, kjønn og funksjonsnedsettelse tas bort frem til intervju krever offentliggjøring av lønnsnivåer med aktivitets- og redegjørelsesplikt for kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten slik at alle bedrifter må rapportere uavhengig av størrelse og sektor vil avskaffe au pair ordningen da den har utspilt sin rolle som kulturutveksling ønsker å se på ordninger med borgerlønn i sammenheng med ny teknologi og endrede behov i arbeidsmarkedet. Fi vil vurdere en mulig borgerlønn fra et kjønnsperspektiv og hvilke konsekvenser det kan ha for likestilling krever økt innsats mot seksuell trakassering og diskriminering på arbeidsplassen, med blant annet obligatorisk kurs til arbeidsgivere om seksuell trakassering vil styrke Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og utvide lavterskeltilbudet og holde det gratis vil gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda sanksjonsmuligheter vil avskaffe kontantstøtten da den slår skjevt ut for likestillingen og er en ordning som holder kvinner i hjemmet uten å tjene opp rettigheter til blant annet pensjon, dagpenger med mer vil styrke situasjonen til enslige forsørgere. Fi vil revidere vilkårene for overgangsstønad for å sikre at de som trenger overgangsstønad får et sikkerhetsnett etter samlivsbrudd vil aktivt bruke moderat kvotering for å fremme likestilling i alle yrker vil styrke kompetansen til arbeidsgivere og tillitsvalgte på likestilling og antidiskriminering i rekrutteringsprosesser vil at papirløse og asylsøkere skal få mulighet til å jobbe på lik linje med mennesker som har oppholdstillatelse vil at 8. mars skal være offisiell fridag skal jobbe for å innføre seks timers arbeidsdag krever et pensjonsløft for kvinner. Vi vil gjeninnføre besteårsregelen for pensjon. Det skal være forutsigbart hvor stor pensjon du skal motta. Dagens ordning forutsetter at alle kan og vil jobbe heltid hele sitt voksne liv, uten avbrudd. Det skal ikke straffe seg å bli syk, være arbeidsledig eller prioritere omsorg av barn eller eldre vil jobbe for likelønn mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker

Kapittel 11 Familien

Et likestilt familieliv handler om å leve trygge og likeverdige liv sammen med de en er glad i, uansett kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, klasse, funksjonsvariasjoner, livssyn, hudfarge, etnisitet og statsborgerskap.

Familiepolitikken vår henger sammen med vårt syn på velferd. Vi går imot kravene til økt arbeidspress, høyere produksjon og økt forbruk. Vi vil investere i mer tid til familie. Dette er bra for både barn og foreldre.

Feministisk initiativ vil utfordre normen om kjernefamilien som den “eneste riktige”. Vi vil ha en familiepolitikk som tar høyde for mangfoldet som finnes i dag, inkludert familier bestående av én forelder og barn, LHBTQIA-familier og familier med barn eller foreldre med funksjonsvariasjoner.

Vi vet at familier møter utfordringer, med hensyn til tidspress og arbeidsfordeling i hjemmet.

Familie og økonomi

Et levelig arbeidsliv er et fundament for et likestilt familieliv. Vi mener sekstimersdagen er en viktig nøkkel for å oppnå likestilling i familien. Sekstimersdagen gir oss mer og bedre tid. Dette kommer særlig kvinner til gode. Tidsklemma er ikke kjønnsnøytral, og vi tror sekstimersdagen vil bidra til å verdsette også ulønnet omsorgsarbeid. Vi vet at kvinner fremdeles utfører størstedelen av omsorgsoppgavene i hjemmet. Disse oppgavene må fordeles bedre, og ikke minst verdsettes. Likelønn mellom kvinner og menn i arbeidslivet er en viktig del av løsningen. Et godt barnehageog SFO-tilbud er også en forutsetning for å kunne kombinere barn og fulltidsarbeid. Fi vil gå inn for å avvikle kontantstøtten, da den fremmer konservative kjønnsroller.

Ikke alle familier har to inntekter, og enslige forsørgere må tas hensyn til. Sistnevnte familier er særlig sårbare når omsorgspersonen eller barnet/barna blir syke. Fi vil beholde barnetrygden som universell ordning og økonomisk sårbare barnefamilier må få et ekstra tillegg.

Vi må gjøre det mulig å få barn uten å straffes økonomisk og legge til rette for at foreldrene får god tid ute av arbeidslivet når de får nye barn. Da er en god foreldrepermisjonsordning en forutsetning. Fi vil øke lengden på permisjonen til 8 måneder øremerket for hver av foreldrene, til sammen 16 måneder. I tillegg må mor ha en egen fødselspermisjon rett etter fødselen av medisinske grunner. Fedrekvoten på 10 eller 14 uker har utspilt sin rolle. FI mener at begge foreldre må få like mye permisjon, men at mor i tillegg skal ha krav på egen permisjonstid rett etter fødselen. Det store flertallet av menn bruker i dag muligheten til å være sammen med egne barn. Fedrekvoten har bidratt til en viktig frigjøringsprosess. Det er vanlig at fedre velger å være hjemme og mødre velger å jobbe, selv med småbarn i huset. Tross fremskritt, er det det likevel ofte økonomien som bestemmer mange familiers valg. Og i de fleste familier er det kvinner som tjener minst. Mor blir hjemme og far jobber overtid. Dette «valget» har kanskje ikke så store konsekvens for den enkelte familien der og da. Men legger vi til grunn at de fleste kvinner og menn velger slik — i sum — så fortsetter vi å feilaktig tenke at far fortsatt er hovedforsørger og mor hovedomsorgsperson i familien. Dette kan gi grobunn for diskriminering. Alle kvinner kan potensielt rammes av diskriminering fra sin arbeidsgiver fordi de er kvinner og automatisk knyttes til morsrollen. Graviditetsdiskrimineringen av kvinner er stor i Norge. Og menn mister omsorgsmuligheter for sine barn. Så frigjøringen fra låste manns- og kvinneroller er ikke fullført med fedrekvoten. Den satt oss bare i gang med å bryte mønstrene. Men tiden er nå inne for å begi oss ut på en ny etappe for å komme i mål med likestillingen. Vi trenger en mer feministisk politikk for at begge foreldre skal kunne kombinere foreldreskap og arbeid på en god måte. Vi trenger en reform av foreldrepengeordningen. Vi trenger en politikk som legger til rette for flertallets av unge foreldres ønske om å dele omsorg for barn og arbeid likt seg imellom.

Eggdonasjon og surrogati

Fi vil legge til rette for at par og enslige kvinner kan få assistert befruktning. Vi vil også fremforhandle gode avtaler for å gjøre det lettere å adoptere. Fi er imot surrogati, inkludert altruistisk surrogati. Fi er imot eggdonasjon. Per dags dato finnes det ikke langtidsstudier av effekten av hormonbehandlingen kvinner må gjennom for å kunne donere egg. Det er studier som viser en mulig korrelasjon mellom kreft og hormonbehandling, men vi vet for lite og det er behov for mer forskning. Premisset for debatten om at sæddonasjon skal likestilles med eggdonasjon viser en mangel på kunnskap om kvinners helse og kropp. I motsetning til sæddonasjon er eggdonasjon et inngrep, og alle inngrep innebærer risiko. Et informert valg forutsetter at kvinnen har tilstrekkelig informasjon og det finnes ikke per i dag. En annen side av saken er kommersialisering av kvinnekroppen. Kvinners kropper skal ikke stå til disposisjon for andre. Feministisk initiativ mener bestemt at kvinnekroppen ikke er til for andre enn kvinnen selv og den skal ikke settes ut på markedet. Legalisering av eggdonasjon er første skritt mot et amerikansk system hvor egg kan kjøpes og selges.

Altruistisk donasjon er også problematisk. Kvinner er sosialisert inn i omsorgsrollen og det kan være vanskelig for noen å si nei til å donere egg, eksempelvis til nære familiemedlemmer.

Surrogati handler om at en kontrakt opprettes mellom en surrogatmor og en bestillende part. Kontrakten innebærer at kvinnen avtaler bort retten til sin kropp samt rett til kontakt med barnet etter fødsel. Bestilleren og klinikkene kontrollerer ofte kvinnens liv under graviditeten.

Surrogati-industrien bare i India utgjorde 12 milliarder kroner i 2012, (Centre for Social Research CSR, New Delhi)16 Surrogati er tett koblet til kjønn, klasse og etnisitet. Mange par som bruker utenlandske kvinner som surrogater kunne ikke tenke seg å adoptere et barnehjemsbarn fra det samme landet. Selv i de tilfellene der det ikke utveksles penger, handler surrogati om handel med barn, og kvinnens selvbestemmelsesrett avtales bort.

Feministisk initiativ støtter Europaparlamentets resolusjon som fastslår at surrogati er et alvorlig problem, som utnytter kvinners kropper og reproduktive organ17. Å være gravid og gjennomgå en fødsel er den farligste tiden i en kvinnes liv. For å nevne noen av risikoene utenom dødsfall kan kvinnen rammes av avføringsinkontinens, depresjon, svangerskapsforgiftning eller stoffskifteproblemer. Effektene av en graviditet, både fysiske og psykiske, er umulige å forutse.

Såkalt altruistisk surrogati henger sammen med kommersielt surrogati på den måten at etterspørselen øker i land som tillater det. Når et fenomen normaliseres og etterspørselen øker, øker også den kommersielle handelen med kvinners kropper i fattige deler av verden.

Vold i familien

Familier møter ikke bare gode, men også vonde dager. Vold i nære relasjoner, mot voksne og barn, inkludert også menns vold mot kvinner i familien, gjør det nødvendig at storsamfunnet griper inn. Det skal finnes et godt hjelpeapparat som stiller opp når det er nødvendig. (Se kapittelet om vold side xx)

Etter samlivsbrudd må hjelpeapparatet hjelpe foreldre som trenger det å finne gode løsninger for bosted og samvær til barnas beste. Fi er imot at samværsforeldre skal kunne nekte foreldre som har hovedomsorgen å flytte. Aleneforeldre kan ha gode grunner til å flytte etter et samlivsbrudd. Et velferdssamfunn forutsetter at samfunnets innsats er fokusert på barn og deres beste, uavhengig av om familien består av ett, to eller flere forsørgere og omsorgspersoner. Vi må også finne forsvarlige løsninger for barn som fødes inn i familier med konflikt og vold. Der de voksnes behov ikke er forenlig med barnas, må vi skape nye løsninger som styrker barns posisjon i samfunnet. Vold mot mor eller far, er vold mot barnet. Ved å åpne for flyttenekt, gir man voldsutøver nok en mulighet til å fortsette volden.

http://journalen.hioa.no/utenriks/2015/10/ingen-fleire-surrogatbarn-til-utlendingar https://zenit.org/articles/council-of-europe-rejects-surrogacy-resolution/

Feministisk Initiativ:

vil utfordre normen om at en familie er lik den tradisjonelle kjernefamilien og legge til rette for mangfold vil beholde barnetrygden som universell ordning og øke den, særlig til økonomisk sårbare familier vil fjerne kontantstøtten, da den fremmer konservative kjønnsroller. vil jobbe for at barnehager og SFO skal bli gratis vil ha en likestilt foreldrepermisjonsordning, med 8 måneder til hver av foreldrene, 16 måneder til sammen. I tillegg skal mor ha fødselspermisjon rett etter fødselen av medisinske grunner. vil gi begge foreldrene selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger er imot surrogati, inkludert altruistisk surrogati, og vil jobbe for et internasjonalt forbud mot dette. er imot eggdonasjon da det ikke finnes nok kunnskap om langtidskonsekvensene av hormonbehandlingen. Vil at alle barn skal ha rett til å vite sitt biologiske opphav vil gå inn for en bedre ordning med pleiepenger for foreldre med alvorlig syke barn vil ikke åpne for at samværsforeldre kan nekte hovedomsorgsforeldre å flytte er imot tvungent delt bosted for barn etter samlivsbrudd

Kapittel 12: Velferd og økonomi

Feministisk økonomi

Feministisk økonomi fokuserer på samarbeid, hvor alle kan bidra til et inkluderende og sosialt samfunn. Konkurranse skaper tapere og det er både dyrt og farlig.

Økonomi er et verktøy for å skape like vilkår for alle og ikke et mål i seg selv. Vårt ideologiske utgangspunkt er en antirasistisk og inkluderende feminisme som ikke bare fokuserer på likestilling mellom mann og kvinne, men jobber for likestilling og deltakelse for alle. Retten til å få hjemmehjelp, hjelp med lekser eller et hus å bo i skal ikke være avhengig av størrelsen på lommeboken din.

Patriarkalske økonomiske teorier fokuserer på finansiell vekst, og baserer seg på markedet og forbrukskulturen. Den feministiske økonomien tilbyr i stedet et helhetsperspektiv som bygger på respekt for miljø og menneskelige ressurser for å kunne skape en bærekraftig utvikling. Det er politikken som bestemmer spillereglene for markedet. Feministisk økonomisk politikk handler om å omfordele de eksisterende ressursene slik at vi kan nå våre mål.

Feministisk økonomi har utgangspunkt i samarbeid, fremfor konkurranse for å fremme et inkluderende og sosialt samfunn. I konkurranse skapes tapere, og dette er en uønsket utvikling som er dyrt og farlig for samfunnet. Konkurranse er grunnleggende i den markedsliberale økonomien som er gjeldende i vårt samfunn.

Vi trenger en motkraft til markedsløsninger og kommersialisering som ekskluderer diskriminerte grupper. Vi skal alle ha det bra i et livsfaseperspektiv; alle mennesker skal få en god utdanning, et sted å bo, en inntekt å leve av og tilgang til gode helse- og omsorgstjenester. Derfor vil vi at skattene skal tilpasses velferdsbehovet, og ikke velferden etter skattene.

Likestilling betyr ikke at alle skal bli like eller at alle skal ha det samme. Tvert imot betyr en feministisk politikk at vi skal arbeide for alles rett til å være menneske, til å være subjekt i eget liv, med all den ulikhet det innebærer.

vil føre en økonomisk og miljømessig bærekraftig politikk

skal analysere hver budsjettpost fra et feministisk antirasistisk perspektiv

skal innføre et likestillingsregnskap

lage et utvalg for å se på en mer rettferdig skattepolitikk og nye måter å skape inntekter til fellesskapet

Velferd

Å ferdes vel gjennom livet – velferd som grunnlag for feministisk politikk

Politikken vi fører skal sikre alle like rettigheter og muligheter. Velferd skal brukes til å motarbeide strukturell diskriminering på alle plan. Velferd skal omfordele makt og privilegier på en rettferdig måte. Velferd sikrer likestilling, for alle.

Velferd er fundamentet for likestilling. Velferden har løftet en rekke byrder av kvinners skuldre. Gjennom å sikre samfunnet sykepleie, eldrepleie, barnehager og andre offentlige omsorgstjenester har vi oppnådd en av de høyeste andelene kvinner i arbeid på verdensbasis.

Velferd gjør at vi slipper å velge mellom å stå i arbeid og å få barn.

Velferd gjør at en kvinne kan forlate en voldelig mann, fordi en er sikret sosiale ytelser og tilgang til krisesenter.

Velferd gjør at en kvinne kan oppdra et barn alene, både frivillig og ufrivillig, fordi hun kan sikre barnets framtid og trygghet gjennom økonomiske støtte.

Velferd gjør at en ny generasjon barn vokser opp med en historisk nærværende pappa eller medmor, fordi begge foreldre kan ta ut egen permisjon.

Den viktigste årsaken til at Norge er et av verdens mest likestilte samfunn, er velferdssamfunnet. Kvinnebevegelsen har spilt en uvurderlig viktig rolle i å sikre denne velferden, og vi vil fortsette å kjempe for den. Partier som vil kutte ned velferden truer likestillingen. Det vil Fi motarbeide.

Velferd gir oss tak over hodet og mat på bordet. Velferd gir oss tid og trygghet. Men velferden skal ikke være et sikkerhetsnett. Den skal være et verktøy, og grunnlaget for en helhetlig, feministisk politikk.

Velferd må ses på med et blikk som ser helheten i livene vi lever. Vi kan ikke sette skarpe skiller mellom politikk for arbeidsliv og omsorg. Familie og bolig, utdanning, kultur og miljø – alt dette former hvilke vilkår vi har for et godt liv.

Helheten inkluderer både det betalte og ubetalte arbeidet, og betrakter det å være forelder som et selvsagt innslag i arbeidslivet. Når vi tar politiske beslutninger skal vi ha både miljø- og helseaspektet med oss, samtidig. Deler vi opp alt dette i mindre og usammenhengende områder, visker vi ut viktige årsakssammenhenger og maktspørsmål.

I et feministisk perspektiv er offentlig velferd et viktig verktøy for å fremme likestilling og demokrati. Vår forståelse av velferd må fylles med nye verdier – vi må bygge på solidaritet mellom mennesker. Vi trenger en motkraft til markedsløsninger og kommersialisering som ekskluderer diskriminerte grupper. Vi skal alle ha det bra i et livsfaseperspektiv; alle mennesker skal få en god utdanning, et sted å bo, en inntekt å leve av og tilgang til gode helse- og omsorgstjenester. Derfor vil vi at skattene skal tilpasses velferdsbehovet, og ikke velferden etter skattene.

Feministisk initiativ vil:

sikre godt utbygde velferdstjenester som er tilgjengelige for alle og tilpasset ulike gruppers behov sikre at stat, fylker og kommuner som arbeidsgivere fremmer likestilling for alle sine ansatte sikre åpne og tilgjengelige prosesser i politiske organer oppmuntre samfunnsborgerne til å leve side om side i gjensidig respekt, og stå sammen i solidaritet for løsninger som skaper et bedre demokrati

Kapittel 13: Miljø, naturvern og dyrevelferd

En naturlig forlengelse av å respektere alle menneskers verdi er å respektere dyrenes og naturens egenverdi. Naturen har ikke kun nytteverdi for mennesker, men har verdi i seg selv. Feministisk initiativ mener at mennesker ikke har rett til å dominere, utnytte og manipulere natur, dyr og mennesker.

En feministisk verden er en bærekraftig verden der vi ikke forbruker mer ressurser enn planeten kan produsere. Feministisk initiativs visjon er at all ressursbruk skal baseres på global, økonomisk, sosial og miljømessig rettferdighet.

Med sin opprinnelse i den feministiske og antirasistiske bevegelsen deler Feministisk initiativ verdiene til frivillige organisasjoner som kjemper over hele verden for miljøvern, demokrati og menneskerettigheter.

En feministisk miljøpolitikk er solidarisk og basert på at alle mennesker har lik verdi. Klimaendringer og andre miljøproblemer påvirker allerede utsatte grupper hardest. Derfor må ressursbruk i høyinntektsland senkes, og velferden må økes i lav og middels inntekts-land.

Fi mener at synet på velferd bør omdefineres slik at våre felles ressurser blir brukt til å skape rettferdig velstand for alle, i stedet for ressurskrevende materialistisk personlig forbruk. Det grønne skiftet er ikke forenlig med kapitalistisk vekst.

Vi ser at en omveltning er nødvendig, hvor ansvaret for denne endringen ikke kan legges på enkeltpersoner og deres individuelle valg. En feministisk miljøpolitikk ønsker å gjøre det klart at ansvaret ligger hos politikere og produsenter.

En overgang til et bærekraftig samfunn vil gi økt livskvalitet for alle, men krever en endring i oppfatningen om hva livskvalitet betyr.

Det er tid for endring, og det må gjøres før de negative konsekvensene blir for store. Fi anser miljøødeleggelser som en krigsforbrytelse, som kan bli prøvd av ICC (International Criminal Court), men vi trenger også en internasjonal lov som forbyr miljømord (ecocide) i fredstid.

Miljømord er i dag definert av internasjonale advokater som handlinger, uavhengig av hensikt, som forårsaker "betydelig skade, ødeleggelse og tap av et områdes økosystem slik at innbyggerne ikke lenger kan dra full nytte av det." For at ICC skal kunne straffeforfølge slik miljøkriminalitet, må et land ha undertegnet Roma-vedtektene.

I tillegg må miljømord bli presentert som en ny kategori kriminalitet. Her kan Norge ta ansvar for å utvikle Folkeretten. Det skal aldri være mulig for en leder eller en politiker å føle seg trygg når deres handlinger og beslutninger fører til ecocide.

vil at Norge skal være pådriver for at Romatraktaten suppleres med lov mot miljømord utfordrer ideen om konstant vekst og økt forbruk. Ideen må erstattes med gjenbruk og en rettferdig omfordeling av goder mener at skatter og avgifter må benyttes for å oppfordre til et grønt og bærekraftig forbruk mener at alle miljø- og klimatiltak må konsekvensutredes ut ifra et maktperspektiv vil arbeide for at kjønnsperspektivet skal inn i det grønne skiftet vil arbeide for å sikre at offentlige innkjøp blir brukt som et verktøy for å redusere forbruk av varer med tung miljøpåvirkning vil arbeide for at situasjonen for marginaliserte grupper ved naturkatastrofer anerkjennes vil innføre en egen kvoteordning for flyktninger som er hardt rammet av klimaendringer- og miljøkatastrofer vil styrke føre var-prinsippet i miljølovgivningen

Biologisk mangfold og naturvern

Det er en forbindelse mellom et feministisk og antirasistisk menneskesyn og en respekt for biodiversitet. Kunnskap om den store variasjonen i naturen, det enorme spekteret av livsformer og levemåter, ikke minst den store variasjonen i kjønnsuttrykk i naturen, kan hjelpe mennesker å overkomme fordomsfulle og begrensende forestillinger om kjønn og levemåter.

Mangfold er avgjørende i naturen, og artene tilpasser seg hverandre over enorme tidsrom. Samspillet i et økosystem er sårbart, og når én art utryddes, påvirkes de andre.

Det menneskeskapte tapet av mangfold vi nå er vitne til er unikt i verdenshistorien. Kun en liten andel av norsk natur nedenfor tregrensen er vernet. For å forhindre artstap må store, sammenhengende naturområder fredes og bevares. Gammel skog har et uerstattelig artsmangfold, og i Norge er bevaring av skog spesielt viktig.

De menneskeskapte klimaendringene får store konsekvenser for naturmangfoldet ettersom artene er nøye tilpasset bestemte klima. Arter blir tvunget til å bytte område, eller dør ut.

mener Norge må oppfylle internasjonale forpliktelser for å stoppe tapet av biologisk mangfold vil arbeide for en politikk som følger FNs konvensjon om biologisk mangfold vil arbeide for å stanse utryddelsen av alle truede arter i plante- og dyreriket vil arbeide for en regulert jakt, hvor hensynet til dyrebestanden skal overtreffe økonomiske interesser og kulturelle fordommer mot dyrearter vil arbeide for langsiktig levedyktige stammer av ulv, bjørn, jerv og gaupe i Norge vil forby jakt på ulv, bjørn, jerv og gaupe ønsker et totalforbud mot fiske av truede fiskearter

Landbruk, skog, mark og vann

Livet i skog, mark og sjø har avgjørende betydning for menneskers og dyrs overlevelse. Hogst, tørrlegging og overbeskatning bidrar til ødeleggelse av uvurderlige naturverdier. Vi må ta ansvar for fremtidige generasjoners rett til å leve, og for urfolks livsgrunnlag og rettigheter.

Feministisk initiativ representerer en sosial og økonomisk bærekraftig landbrukspolitikk, som skal sikre matsikkerhet og biologisk mangfold, både nasjonalt og globalt. Vi ønsker å se en levedyktig gård, hvor bærekraft er lønnsomt, og hvor vi som forbrukere ikke skal trenge å tvile på om maten vi spiser er produsert på en gunstig måte for helse, miljø, mennesker og dyr. Bruken av sprøytemidler og kunstgjødsel må reduseres. Støtten til bærekraftig og lokal mat må økes, og den må gis prioritet i innkjøp i offentlig sektor. Feministisk initiativ vil se en bærekraftig skogpolitikk, der alle aktiviteter i skogen gjøres innenfor økosystemets rammer. Det skal tas hensyn til de samlede behovene til alt som lever i ethvert økosystem.

Situasjonen i havet er alarmerende. Industrielt overfiske, klimaendringer, plastforurensing, overgjødsling og kjemikalieutslipp truer livet i verdenshavene. Små og bærekraftige fiskerier kjemper for å overleve mens industrifiske subsidieres, bruker destruktive fiskemetoder og er drevet av kortsiktig profitt.

Alle arter må beskyttes mot utryddelse, nasjonalt og globalt. Jakt skal være strengt regulert, og hver enkelt arts levedyktighet skal ha forrang over økonomiske interesser og kulturelle fordommer. I Norge er flere rovdyr, blant annet ulv, utsatt for stigmatisering, og Feministisk initiativ vil ha et Norge med sunne rovdyrbestander.

krever at Grunnlovens § 112 håndheves. Ressurser skal fordeles rettferdig blant folket og i solidaritet med kommende generasjoner vil arbeide for at Arktisk Råd bør gi sin tilslutning til Arktiserklæringen som tar sikte på å forby oljeboring og beskytte marine økosystemer sier nei til konsekvensutredning i områdene rundt Lofoten, Senja og Vesterålen. Resten av oljen må ligge, og det skal ikke åpnes opp for utnytting av nye områder vil arbeide for en fullstendig omlegging av arealforvaltningen basert på økosystemenes interesser fremfor økonomiske interesser vil arbeide for omfattende verning av områder innenfor alle naturtyper, også områder som er av økonomisk interesse vil arbeide for omfattende verning av store, sammenhengende skogområder, med et spesielt fokus på gammel skog vil arbeide for å umiddelbart stoppe avskoging av verneverdig skog mener at veibygging som fragmenterer naturområder må stanses vil arbeide for å restaurere økosystemer som er ødelagt av hogst, overbeskatning, eller forurensning vil arbeide for en fullstendig omlegging til en skogbrukspolitikk som ikke er basert på økonomisk vekst, men på økologi vil innføre en umiddelbar stans av intensive skogbruksmetoder som grøfting, gjødsling og stubbefjerning vil støtte skogbruk som ikke benytter flathogst og som bedre bevarer biologisk mangfold vil ha totalforbud av import og omsetning av regnskogstømmer vil arbeide for økt verning av vassdrag og marine økosystemer vil arbeide for restaurering av ødelagte økosystemer i fjorder langs Norskekysten vil stoppe overfiske og fremme bærekraftige fiskebestander vil at fiskekvotene skal fordeles til fordel for fiskere som benytter skånsomme fiskemetoder vil arbeide for økt regulering av fiskeriene, og et forbud mot bunntråling vil arbeide for et internasjonalt forbud mot mikroplast ønsker et forbud i Norge mot plastposer vil arbeide for et bærekraftig landbruk vil at gårder som varierer sortene skal støttes fremfor gårder med store monokulturer vil arbeide for støtte til dyrkingssystemer som ikke utarmer jorden, men som bidrar til biologisk mangfold vil arbeide for støtte til små gårder, for å forhindre monokultur og dermed bidra til å opprettholde biomangfold i jorden vil arbeide for at utslipp fra landbruket skal reduseres for å begrense eutrofiering av hav og elver vil arbeide for at norske investeringer ikke bidrar til såkalte landgrabbing i lav- og mellominntektsland vil at Norge skal ratifisere FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Denne er et effektivt verktøy for å bekjempe sult og fattigdom

Energi, transport og byutvikling

I Norge har vi med våre store naturressurser og vår sparsomme befolkning eksepsjonelle muligheter til å skape et bærekraftig energisystem og dermed også et stort ansvar for å virkeliggjøre dette. En progressiv energi- og transportpolitikk er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene, og dermed minske effekten av global oppvarming.

Feministisk initiativ mener at Norge umiddelbart skal begynne nedtrapping av oljevirksomheten. Norge skal gå foran som eksempel i overgangen fra fossilstyrt økonomi til produksjon av fornybar energi.

Effektene av klimaforandringene er allerede tydelige, og det grønne skiftet må skje nå. Vi kan ikke vente til de fossile ressursene er brukt opp.

Feministisk initiativ vil at inntekter fra petroleumsbransjen skal brukes til satsing på fornybare energikilder. Og det må gis tilskudd til forskning på ny bærekraftig næringsvirksomhet som kan erstatte inntekter fra eksport av olje og gass.

En progressiv energipolitikk kan også bidra til et mer inkluderende samfunn med økt tilgjengelighet. Morgendagens energisystem er et desentralisert system der det er enkelt og billig for enkeltpersoner, borettslag og bedrifter å være småskala-produsenter av fornybar elektrisitet og varme.

En viktig del av et bærekraftig energisystem er å arbeide aktivt med energieffektivisering og energireduksjon, fordi all energi som produseres utgjør en miljøbelastning.

Muligheten til å reise og måten vi reiser på er nært knyttet til faktorer som kjønn, klasse og funksjonalitet. Feministisk initiativ ser et trafikkhierarki der bilen har forrang fremfor offentlig transport, sykkel og gangtrafikk. Bilen er også sterkt assosiert med individets mobilitet og frihet.

Veiene som går gjennom byer og lokalsamfunn svekker bybildet og isolerer mennesker fra hverandre. I en åpen by må vi redusere innflytelsen av biler til et minimum, og parkeringsplasser må erstattes av grøntområder og boliger.

For å opprette et bærekraftig transportsystem uten karbonavtrykk, må ressursene overføres fra veier og parkeringsplasser til jernbane og kollektivtransport. Det krever en stor utvidelse av kollektivtransporten som til slutt skal erstatte den private bilismen i byene. Kollektivløsninger skal også være utgangspunktet i mindre lokalsamfunn. Videre må byplanlegging tilpasses sykkel og gangtrafikk. Offentlig transport bør gjøres gratis og lett tilgjengelig. Som et første skritt, ønsker vi å innføre et fond der kommuner, fylker og regioner kan søke om penger til å finansiere etableringen av et gratis transporttilbud. Tilbudet burde kombineres med parkeringsanlegg ved motorveien utenfor byen.

Utslipp fra lastebil og lufttransport må minimeres ved et bytte til jernbanetransport.

har en visjon om et bærekraftig energisystem basert på fornybare ressurser og et nullutslippsamfunn vil at nedtrappingen av Norges oljevirksomhet skal starte umiddelbart. Overgangen fra fossilstyrt økonomi til produksjon av fornybar energi kan ikke utsettes vil arbeide for at alle direkte og indirekte subsidier til fossil energi fases ut vil at inntekter fra petroleumsbransjen skal brukes til satsing- og forskning på fornybare energikilder og ny teknologi vil arbeide for at Norge snarest får et energisystem som bruker 100% fornybar energi vil arbeide for utbygging av vindkraft og solenergi, samt fremtidige fornybare energikilder vil begrense vannkraftutbygging og at det skal tas hensyn til det biologiske mangfoldet ved vannkraftverk som allerede er bygget vil ha støtteordninger som gjør det økonomisk mulig å installere småskala fornybar teknologi vil arbeide for å legge ned våre prøvereaktorer og finne permanente løsninger for radioaktivt avfall vil arbeide for at Statoil endrer sin produksjon til fornybare energikilder vil arbeide for at Norge vedtar ambisiøse mål for reduksjon av energiforbruk vil arbeide for at de nasjonale byggestandardene blir strammet inn, med mindre tillatt inngangsenergi per kvadratmeter og med en målsetting om å nå 0 vil at staten skal gjøre en storstilt satsing på energieffektivisering i eksisterende bygninger med fokus på aldrende bygninger skal fremme tiltak som gagner de selskapene i industrien som implementerer energieffektivisering vil arbeide for at offentlig transport utvides og på sikt gjøres gratis. Transporttilbudet bør kombineres med større parkeringsanlegg ved storbyenes innfartsveinett vil at reise innenlands med tog alltid skal være billigere enn bil og fly vil arbeide for at jernbanen blir høyere prioritert i transportsystemet vil arbeide for utvikling av høyhastighetstog, flere dobbeltspor som vil gi hyppigere avganger, og økt pålitelighet ønsker øremerkede midler til investeringer i gange- og sykkel-infrastruktur vil arbeide for en byplanlegging som reduserer behovet for transport og gir økt prioritet til syklister, fotgjengere og offentlig transport vil motvirke nyetablering av kjøpesentre utenfor bykjernen vil arbeide for at Norge avslutter alle subsidier til flyplasser og luftfart, at en avreiseskatt innføres på norske flyplasser, samt innføring av en global skatt på flydrivstoff vil arbeide for at det utvikles alternativer til drivstoff fra fossilt brensel ønsker en beskatning hvor elbiler og andregenerasjons biodrivstoff prioriteres vil at lavutslippsbiler skal belastes med lavere avgifter på bekostning av biler med høye utslipp vil arbeide for et forbud mot bensin- og dieselbiler og at privatbilismen i byene erstattes av carpooling og kollektivtransport går inn for et forbud mot privatbilisme i byene på sikt vil ha dyrere parkeringsavgifter vil arbeide for stans i byggingen av motorveier vil at godstransport flyttes fra lastebiler til jernbane, gjennom økt pris på fossilt brensel og en utvidelse av jernbanenettverket vil arbeide for en mer bærekraftig sjøfart, med beskatning av svovel- og nitrogenutslipp, og støtte til overgang til fornybar energi vil bygge byer som sikrer innbyggernes behov fremfor biltrafikken ønsker at det jernbanebaserte transportnettet mellom byene skal styrkes, slik at det etableres et nettverk av intercity-tog mellom de mindre byene vil arbeide for en mer kompakt urban bosetting, samtidig som overbelastningen i storbyene reduseres. Områder med mange arbeidsplasser og bykjerner fortettes ønsker å utrede vilkårene for en feministisk byplanlegging, der blant annet universell utforming blir en konsekvens vil fremme omleggingen til 10-minutters byer, der folk har gangavstand til det man trenger i hverdagen vil sikre at lønnsforskjeller ikke skal virke inn på tilgang til å sykle eller gå til arbeidsplassen, for eksempel ved at lavere lønnede må bo langt utenfor bykjernen ønsker å fremme tilgang til delte transportløsninger slik som elektriske og vanlige biler og sykler, enten som løsninger for en hel by eller et mindre fellesskap (borettslag) vil arbeide for utviklingen av et bredere botilbud for å forhindre at entreprenørinitierte prosjekter dominerer bylandskapet vil støtte etableringen av alternative og eksperimentelle boformer, for eksempel kollektive og økologiske ønsker å gå inn for løsninger med private avtaler for å motvirke forfall i tomme bygninger går inn for miljømessige tiltak slik som grønne tak, byhager i forskjellige former samt muligheter til å drive lokal matproduksjon i byene vil verne om naturområder i nærheten av byene vil arbeide for at byene styrkes med forskjellige typer møtesteder heller enn monumentale symbolbygg og dyre tilbakeføringer av historiske kulturminner

Klima

Kortsiktig økonomisk vinning må aldri komme foran en radikal klimapolitikk og det grønne skiftet. Enkelte teknologiske og samfunnsmessige løsninger på klimaproblematikken eksisterer allerede, men kan ikke oppnås ved forbrukervalg eller rene markedsløsninger. Det som trengs nå er politisk vilje til å innføre krav og strengere kriterier for bærekraft.

Effektene av globale klimaendringer er allerede åpenbare i deler av verden. Muligheten til å fullstendig stoppe dette er allerede tapt. Feministisk initiativ vil arbeide for en drastisk reduksjon i klimagassutslippene. Dette må gjøres i samarbeid med det globale samfunnet.

Klimaendringene påvirker hele samfunnet, og klimatilpasning bør ikke bare omfatte katastrofehåndtering, men også se på andre områder som for eksempel virkningen av klimaendringer på økosystemer, folkehelse og matsikkerhet.

Klimaendringene medfører store endringer for mennesker, og særlig vil fattige land rammes først og hardest. Antallet klimaflyktninger vil øke enormt de kommende årene, på grunn av ødelagte hjem og arbeidsplasser. Naturkatastrofer er ikke kjønnsnøytrale, og kvinner har lavere overlevelsessjanser – blant annet på grunn av manglende opplæring i svømming og klatring. I tillegg øker faren for seksuell vold i kjølvannet av en miljøkrise. Sjansen for infeksjoner og barnedødelighet øker for menstruerende, ammende og gravide kvinner.

Feministisk initiativ vil:

arbeide for at Norge snarest redusere sine klimagassutslipp til nær null arbeide for betydelig høyere karbonavgifter innen alle relevante sektorer arbeide for å sikre at det overskytende av Norges kvoter blir kansellert innenfor både EU, ETS (European Union Emissions Trading Systems) og Kyotoprotokollens kvotesystem arbeide for at alle offentlige virksomheter vil fase ut sine eierskap i fossilenergi undersøke gjennomførbarheten og effekten av et system for individuelle utslippskvoter for klimagasser arbeide for at Green Climate Fund i hovedsak styres av de aktuelle landene, og at Norge skal gi betydelige bidrag til fondet arbeide for at mulighetene og virkningen av en global skatt på klimagassutslipp blir undersøkt arbeide for at Norge bygger opp en omfattende nasjonal klimastrategi overfor de gruppene i samfunnet som står i fare for å bli hardest rammet av klimaendringene at plan- og bygningsloven skal gjennomgås slik at den støtter en klimavennlig byutvikling arbeide for at staten gjør store investeringer i energieffektivisering av byggemassen i Norge arbeide for økt støtte til forskning på klimatilpasning og økt kunnskapsformidling i alle relevante sektorer i samfunnet sikre bevaringen av eksisterende kulturminner fremfor dyre tilbakeføringer, i påvente av et endret klima med økt nedbør

Miljøgifter

Feministisk initiativ ønsker å redusere miljøgifters innvirkning på miljø og helse gjennom strenge reguleringer og forbud. Kreft, Alzheimers sykdom og dødsfall forårsaket av miljøgifter er et økende problem, samtidig som toksikologi som fag bygges ned. Norge må ta et klarere nasjonalt ansvar og sikre toksikologifagets overlevelse og betydning.

Feministisk initiativ hevder at mer skjerpede kontroller er et viktig skritt i arbeidet med å stoppe spredningen av miljøgifter i vareindustrien og i forurensede områder.

Regulering og forbud av skadelige kjemikalier skal baseres på respekt for miljøet og menneskers helse. Et globalt rettferdighets- og kjønnsperspektiv skal styre vurderingene, ikke den kjemiske industriens profitt.

Feministisk initiativ vil styrke EUs kjemikalie-regelverk med en tydeligere satsing på en giftfri hverdag. Videre trengs en bedre koordinering mellom eksisterende regelsystemer. De miljømessige aspektene ved legemidler må reguleres strengere. Det samme gjelder regler for kjemikalier i tekstilindustrien og varer barn blir eksponert for.

Feministisk initiativ mener at farlige kjemikalier skal forbys i produksjon i EU og at nye kjemikaliers negative innvirkning må testes grundig før eventuell bruk kan godkjennes.

Feministisk initiativ vil:

arbeide for en giftfri hverdag arbeide for gjenvinning og resirkulering av eksisterende metaller og mineraler arbeide for et strengere kjemikalieregelverk i Norge og EU arbeide for at kjemikalier kun kan brukes hvis de er testet og godkjent i henhold til strenge miljø- og helsekrav arbeide for et forbud mot bisfenol A, azofargestoffer, skadelige bromerte flammehemmere og hormonforstyrrende stoffer i produkter arbeide for å få selskaper til å ta et større ansvar når det gjelder bruk av kjemikalier arbeide for en overhaling av reglene om tilgang til miljøinformasjon om kjemikalier

Dyrevelferd

Vår feminisme er både grønn og dyrevennlig. Vi mener at alle individer har uinnskrenket egenverdi

– også dyrene. Vi vil kjempe mot undertrykkelse av dyr og sikre velferden deres. Vi vil legge til rette for å enkelt ta aktive valg i hverdagen for å være på parti med dyrene, enten det er å redusere eller kutte kjøttkonsumet, eller bidra til dyrevernsorganisasjonenes viktige og underfinansierte arbeid.

Feministisk initiativ mener tiden er overmoden for at dyrs rettigheter skal inn på dagsorden – der de ikke ses på som nytte- og bruksgjenstander, men som levende vesener. Dyr har krav på den behandlingen deres behov innebærer, og i henhold til dyreloven har alle dyr lovfestet egenverdi utover sin nytte for mennesker. Dette betyr at ressursen et dyr kan være for et menneske ikke skal gå på bekostning av dyrets iboende krav om respekt. Særlig gjelder dette voldelig adferd mot dyr.

Forebygging av vold mot dyr kan forebygge vold mot mennesker. Dyrevernsorganisasjoner – i tråd med etablert forskning – slår fast at vold mot dyr og vold mot mennesker er nært forbundet. Dersom voldelig atferd mot dyr fanges opp og tas på alvor mye tidligere, kan vi forhindre mer vold mot mennesker og dyr senere.

Forebygging av vold og overgrep er en hjertesak for oss. Frihet fra vold er en menneskerett – og en dyrerett. Vårt hovedmål for dyrevelferd er å innføre dyrepoliti lokalt over hele landet. Hvert år avdekker Mattilsynet mishandling eller neglisjering av dyr, og særlig da husdyr og pelsdyr.

Også kjæledyr og ville dyr som fugler drepes, plages eller skades uten at politiet, Mattilsynet eller Dyrebeskyttelsen nødvendigvis har kapasitet til å følge sakene videre. Dyrene mangler et fullverdig rettsvern ved at dyreplageri i praksis er straffefritt, eller gir svært lav straff. Dyrepolitiet må operere lokalt med rutinesjekker, gårdsbesøk, samarbeid med dyrevernsorganisasjoner og lignende.

Flere land i verden har allerede avviklet pelsdyroppdrett. Feministisk initiativ mener i likhet med flertallet i befolkningen at det er den eneste riktige veien å gå, også i Norge.

vil arbeide for at dyr skal få rettigheter som individer vil arbeide for at dyrs rettssikkerhet styrkes vil innføre dyrepoliti i hele landet vil styrke håndheving av forbudene mot dyre- og faunakriminalitet ønsker å fremme et landbruk der dyrevelferden styrkes vil avvikle pelsdyrindustrien vil forby bruk av dyr i sirkus vil sikre at alle byer har døgnåpen dyrlegevakt

Kjøtt- og matproduksjon

Kjøtt- og meieriproduksjonen står for en stor prosentandel av klimautslippene, i tillegg til ødeleggelse av regnskogen og reduksjon av verdens ferskvann. Vi ønsker større fokus på hvordan kjøtt- og meierikonsumet henger sammen med klimautfordringer og dyrevelferd.

Det er ingen tvil om at klimautfordringene blir stadig større, og at kjøttinntak i vestlige land må reduseres drastisk for å bekjempe dette. Kjøttreduksjon er ikke bare bra for klimaet – men også for milliarder av produksjonsdyr som lider under uverdige forhold, og for helsen til folk flest.

Ved å redusere kjøttproduksjonen vil vi også ha bedre fordeling av mat til verdens mennesker, fordi areal brukt til dyrefor kan frigjøres til plantebasert mat i mye større kvantum. Å arbeide mot å holde dyr som produksjonsenheter er altså også å arbeide mot fattigdom og sult.

Fi vil jobbe for en feministisk økonomi som sikrer at mat ikke får en for høy pris. For eksempel kunne quinoa hjulpet i kampen mot sult i fattige land. Quinoa har et høyt næringsinnhold, men produseres i få land. Forskningsoppdagelsen førte til økt etterspørsel av quinoa som helsekost i vestlige land. Dette førte igjen til en voldsom prisstigning som utelukker humanitær bruk.

vil jobbe for en feministisk økonomi som sikrer at mat ikke får en for høy pris vil arbeide for en stor reduksjon i husdyrproduksjonen ønsker å forby former for husdyravl som skader dyrene vil vurdere høyere kjøttpriser, og en eventuell klimaavgift på kjøtt ønsker innføring av avgift på utslipp av klimagasser fra mat vil arbeide for at offentlige anskaffelser blir brukt som et verktøy for å prioritere kjøp av bærekraftig, lokalt og etisk dyrket mat vil at en strategi skal utvikles i samarbeid med sivilsamfunnet for å fremme lokale matsystemer og støtte bærekraftige matprodusenter vil arbeide for å redusere matsvinn, både produksjonssvinn i landbruket og matavfall i næringsmiddelindustrien

Kapittel 14: Utenrikspolitikk, fred og konfliktløsning

Feministisk utenrikspolitikk

Feministisk initiativ har som mål at alle skal ha like muligheter for å forme sine samfunn og sine liv. Dette er en målsetting i seg selv, men det er også en forutsetning for Fi sine andre overordnede mål som i utenrikspolitikken er fred, sikkerhet og bærekraftig utvikling.

Verden har gjort store fremskritt når det gjelder likestilling. Andelen kvinner i verdens parlamenter øker og flere jenter går på skolen. Men vi ser også tydelige eksempler på tilbakeskritt som ytterligere undergraver målsettingene fra kvinnekonferansen i Beijing 1995. Resultatet er vold, undertrykking og at kjønnsmaktordningen sementeres. Dette fortsetter å prege hverdagen til utallige kvinner og jenter. Fi vil få slutt på denne diskrimineringen.

Fi vil at Norge skal være en ledende forkjemper for likestilling og menneskerettigheter. Dette vil vi gjøre ved å innføre en feministisk utenrikspolitikk.

Den feministiske utenrikspolitikken innebærer at vi tar et steg til. Hele utenrikspolitikken, inkludert arbeidet for fred og sikkerhet skal ha et systematisk likestillingsperspektiv. På denne måten kan vi bidra til konkrete fremskritt og bli en sterk stemme for alle kvinner og jenters menneskerettigheter.

En forutsetning for arbeidet er kunnskap. Derfor behøver vi å samle inn nøyaktige data som belyser likestilling og makt. Analysene skal være interseksjonelle for å ta hensyn til at kvinner og jenter ikke er en enhetlig gruppe, men har ulike identiteter, innflytelse, livsvilkår og behov.

skal føre en utenrikspolitikk basert på ikkevoldelige strategier og konfliktløsningsmetoder aktivt bygge ned fiendebilder av andre land og folk skal jobbe for at Stortinget får en Utenriks- og fredskomite og en Miljø- og sikkerhetskomite mener at Norsk våpeneksport ikke lenger skal være en spydspiss for norsk eksportindustri. Fi ønsker å stanse all subsidiering av norsk våpenindustri og eksport går inn for å ha minst 50 % kvinner i representative roller i norske delegasjoner til utlandet vil bidra til å innføre de universelle menneskerettighetene globalt. Menneskerettighetene skal gjelde for alle uansett kjønn, religion, etnisitet, hudfarge, klasse, nasjonalitet, seksuell orientering, funksjonsevne med mer vil gjøre Norge til en pådriver for å utvikle det internasjonale menneskerettighetsapparat slik at det også inkluderer bedrifters ansvar for å respektere og ivareta menneskerettigheter vil fremme det internasjonale arbeidet for å fremme like rettigheter og likebehandling for LHBTQIA+ personer vil styrke FNs arbeid for kvinners rettigheter vil styrke FNs menneskerettighetssystem ved å kreve at Norge ratifiserer alle tilleggsprotokoller som gir individer klagerett skal jobbe for at Norge tar initiativ til et internasjonalt forbud mot dødsstraff vil lage gode retningslinjer og hjelpemidler for å øke bevisstheten om kvinners rettigheter, samt ha fokus på fattigdomsbekjempelse og finansiering for bærekraftig utvikling vil synliggjøre militarismens patriarkalske strukturer, voldskultur og legitimering av seksualisert vold vil øke bevisstheten om praktiske gjøremål på lokalt, nasjonalt og regionalt nivå som forbedrer likestilling og kvinners rettigheter; budsjettering, gjennomføring av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner og overvåkingsmekanismer som har blitt integrert i regjeringers beslutningsprosesser

En feministisk tilnærming til sikkerhet

En feministisk sikkerhetspolitikk må bygge på en analyse av menneskerettigheter hvor trusselen mot individer og ikke stater må stå sentralt. Det handler om frihet fra vold, men også om muligheten for å tilfredsstille folks grunnleggende behov gjennom, for eksempel god ernæring og medisinsk hjelp. Feministisk initiativ søker å demontere hele den tradisjonelle sikkerhetspolitikken og heller fokusere på begreper som varig fred, kroppslig integritet, bevegelsesfrihet for så vel som kvinner, menn og transpersoner frihet til å være autonome individer.

Feministisk utenriks- og sikkerhetspolitikk skal jobbe for et samfunn med transparente politiske prosesser og representative politiske forsamlinger på alle nivåer. Slik ser ikke verden ut i dag.

Tradisjonelt har sikkerhetsbegrepet og -sikkerhetspolitikken blitt styrt av et snevert stats- og militært perspektiv. Sikkerhetspolitikken har fokusert på å beskytte staten fra eksterne potensielle trusler, først og fremst med militære midler.

Den tradisjonelle sikkerhetspolitikken er patriarkalsk og basert på at det er menn som bruker militære midler for å forsvare nasjonen, sine kvinner og barn.

I dag er oppfatningen av både sikkerhet og trusselbilde i endring; krig arter seg ofte som interne væpnede konflikter mellom ulike militære grupper, ikke mellom to staters militære styrker på en slagmark.

En like stor trussel som væpnet konflikt er trusselen om klimaendringer med mangel på mat, vann og sosiale tjenester. Disse truer folks sikkerhet direkte, men er også en medvirkende faktor i væpnede konflikter.

Videre er menns vold mot kvinner både i konflikt og i fred et stort sikkerhetsproblem. (Dette gjelder også i Norge. Les mer om dette i kapittelet om menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.)

Til tross for at sikkerhetsbegrepet og -politikken har blitt utviklet og redefinert til også å omfatte menneskers sikkerhet, dominerer fortsatt den tradisjonelle militære tenkemåten. Ofte mangler kjønnsperspektivet, og kvinners rettigheter er ikke inkludert.

Mange mennesker lever med vold, utrygghet, fattigdom, sykdom, miljøødeleggelser og naturkatastrofer. I slike situasjoner påvirkes kvinner og menn ulikt. Kvinner deltar sjeldent i væpnet konflikt, men er allikevel i større grad utsatt for volden som krig fører med seg.

Våpenhvile og fredsavtaler betyr ikke at trusselen forsvinner. Kvinner utgjør over halvparten av verdens fattige, noe som gjør dem særskilt utsatt for trusler mot deres sikkerhet. For å motvirke de strukturelle problemene må kvinners deltakelse økes internasjonalt. Vi må også synliggjøre rasisme, homofobi og transfobi som en sikkerhetstrussel.

Feministisk initiativ ser muligheten til å bygge en verden som ikke løser sine konflikter ved trusler og bruk av vold, men gjennom dialog – privat, offentlig, nasjonalt og internasjonalt.

Konflikten i Palestina er et godt eksempel på at militærmakt ikke løser en konflikt. Norge har siden 1993 hatt en sentral rolle i giverlandsgruppen. Befolkningen på begge sider møtes i flere ulike grupper som jobber for sameksistens, disse initiativene kan Norge bli mye bedre på å støtte.

Folkeretten og klare anbefalinger fra FNs sikkerhetsråd må alltid være på plass før Norge bidrar i militære operasjoner. Ved usikkerhet må en uavhengig komite av eksperter vurdere lovligheten av bruk av militær makt før Norge kan engasjere seg. All dokumentasjon tilgjengelig for kommisjonen skal så langt som mulig gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Mange steder kunne sosial opprustning kommet på plass og svekket behovet for militær opprusting. Fred er også mye billigere enn krig og konflikt, derfor:

vil ha en fredspolitikk som ser utøvelse av mellommenneskelig og internasjonal vold i sammenheng vil synliggjøre militarismens patriarkalske strukturer, voldskultur og legitimering av seksualisert vold vil stigmatisere militarismen og belyse politikken som fører til militarisering. Fi vil vise til filosofien i det patriarkalske system som har en uønsket virkning på så vel menn og gutter som kvinner og jenter vil ha en fredspolitikk som motvirker årsakene til væpnede konflikter og terror, som fattigdom, ujevn fordeling av ressurser, undertrykkelse, mangel på likestilling og marginalisering vil ha en fredspolitikk som skaper en bærekraftig fred og bidrar til velfungerende demokrati etter krig og konflikt vil ha en fredspolitikk som virkelig løser ut kvinners potensial i konfliktløsning vil ha en fredspolitikk som vender seg bort fra den tradisjonelle sikkerhetspolitikken som er basert på bruk av militære maktmiddel, vold og dominans vil ha en fredspolitikk som prioriterer sosial opprustning framfor militær opprustning vil lansere en utenriks- og sikkerhetspolitikk som prioriterer kvinners behov, rettigheter og deltagelse vil prioritere en kjønnsrettferdig og bærekraftig fred foran våpen, vold og ødeleggelser, og å knytte miljø- og likestillingspolitikk tettere sammen vil mobilisere til forpliktelser og legge press på FNs 194 medlemsland til å ha målbare løfter – opp mot den vedtatte FN-agendaen 1325 om «kvinner, fred og sikkerhet» vil ikke at Norge deltar militært i eskalerende konflikter, men skape grobunn for forhandlinger med kunnskap og fokus på ikkevolds strategier og metoder vil at Norges skarpe operasjoner i fredsbevarende styrker opphører vil at Norge fratrer militært nærvær i land vi ikke er i krig med vil støtte FNs fredsbevarende styrker og prioritere avvæpning av stridende i operasjonene skal jobbe for å inkludere klima/miljøforurensninger fra internasjonale militære operasjoner i det offentlige miljøregnskapet vil jobbe for at nedrustningsprosesser som skjer etter væpnede konflikter, inkluderer lokale kvinneorganisasjoner vil påse at førstegangstjenesten ikke driver militær krigspropaganda til barn og unge vil gi betydelig støtte til freds- og kvinneorganisasjoner i Palestina og Israel. Og ha en tydelig holdning til at Israel må ivaretar sitt mandat til å utvikle Palestina til beste for palestinerne vil utvikle samarbeid med Palestina, Vest-Sahara, Kurdistan og Vest-Papua, og fremme norske tiltak mot okkupasjon og undertrykkingspolitikk i disse områdene. Støtte kampen for selvstyre og demokratiske rettigheter her. Støtte kvinneorganisasjoner og andre bevegelser som slåss for nasjonale, sosiale og demokratiske rettigheter

Fred og konfliktforebygging

Å forebygge konflikter, å bygge sikkerhet, varig fred og velfungerende demokratier etter krig og konflikt er en av de største utfordringene verden står overfor i dag. Derfor er det viktig å motvirke årsakene til væpnet konflikt slik som: fattigdom, ulik fordeling av ressurser, undertrykkelse, marginalisering, ulikheter, maktesløshet og militarisme. Dette er også viktig for å bekjempe terror og radikalisering.

Den tradisjonelle sikkerhetspolitikken er basert på et patriarkalsk perspektiv med dominans, vold og utøvelse av trusler og militærmakt. Fi ønsker å endre dette.

Militarisme og vold skaper ikke en langsiktig, varig og ekte fred, men snarere en voldskultur som i dag er nært knyttet til allmenne forestillinger om maskulinitet.

Militær opprustning stjeler penger fra sosial opprustning. Økte militære budsjetter fører til reduserte velferdstiltak, for eksempel jagerfly fremfor helse og skole.

Det globale våpenkappløpet truer investeringer i miljø- og bærekraftig utvikling. Våpenselgere befinner seg i den rike delen av verden mens mange av kjøperne i de fattige. Dette betyr at økonomiske ressurser fra fattige land flyttes til rike land i stedet for å dekke deres befolknings behov.

For å hindre væpnede konflikter må vi globalt arbeide langsiktig og forebyggende. Sentralt i å redusere risikoen for væpnede konflikter er demokrati, deltakelse og muligheter for å tilfredsstille grunnleggende behov og ikke minst nedrustning.

Våpen muliggjør væpnet konflikt, væpnet vold mot kvinner og systematisk voldtekt. Feministisk Initiativ vil derfor jobbe for total global nedrustning; av håndvåpen og lette våpen (for eksempel pistoler og rifler), til atomvåpen.

Det er også viktig å bryte patriarkalske standarder basert på dominans og vold. Vår antimilitaristiske holdning betyr at Fi er imot norsk medlemskap i NATO siden denne alliansen bygger på militærmakt inkludert atomvåpen.

Dette undergraver Norges troverdighet som en internasjonal fredsaktør. All våpeneksport må opphøre og våpenindustrien må avvikles og for eksempel bytte til produksjon av ikke-militære produkter som miljøteknologi, som kan bidra til en fredelig og bærekraftig utvikling. Norge må igjen bli en sterk stemme for fred og nedrustning, og gå foran med et godt eksempel og ruste ned.

Feministisk initiativ mener at reell fred er mer enn bare fravær av krig. Fred er en prosess som det må investeres i. Vi må skape forutsetningene for et likestilt samfunn der alle kan delta på like vilkår og hvor jordens ressurser fordeles på en rettferdig måte.

Til den pågående klimadebatten kommer også argumentet om væpnede konflikters enorme belastning på miljøet. Investering i fred er også å bygge en global økonomi med fokus på samarbeid i stedet for konkurranse, med fokus på menneskerettigheter og ansvarlig bruk av naturressurser.

Det internasjonale samfunnet har gjentatte ganger erklært at likestilling mellom kvinner og menn er grunnleggende for verdensfreden og for arbeidet for en bærekraftig utvikling, men de internasjonale avtalene som er undertegnet blir ikke implementert.

Norge har en viktig rolle i verden ved å stå opp for menneskerettigheter og sikkerhet for alle. Som en velstående velferdsstat, har Norge en forpliktelse til å lede an i kampen for fred, global rettferdighet og bærekraftig utvikling.

Feministisk initiativ vil:

opprette et Fredsdepartement. Fred trenger en minister, en plan, budsjett og fagkompetanse for å lykkes legge om førstegangstjenesten: til blant annet å mobilisere til miljøvern og beredskap jobbe for en global sikkerhetspolitikk som har fokus på menneskes sikkerhet, vi vil bort fra forestillingen om militær sikkerhet. Det krever en aktiv nedrusting og en slutt på militær opprustning. Vi må få slutt på våpeneksport og avvikle og endre våpenproduksjonen til sivil produksjon arbeide for å utvide det globale sikkerhetskonsept slik at også strukturell vold mot kvinner i hverdagen er inkludert arbeide for at konfliktforebygging og sivil krisehåndtering gis prioritet, og får tilstrekkelige ressurser, at mekanismer for tidlig varsling styrkes og at sivilbefolkningens deltakelse og sikkerhet vektlegges gi opplæring i fredelig konfliktløsning, likestilling og likeverd til så vel fastboende som flyktninger, asylsøkere og diasporagrupper lage gode retningslinjer og hjelpemidler for å øke bevisstheten om kvinners rettigheter, samt sette fokus på fattigdomsbekjempelse og finansiering for bærekraftig utvikling arbeide for at Norge ikke skal inngå militære avtaler med land som bryter folkeretten og menneskerettighetene, og at slike løpende kontrakter avsluttes slutte å bruke norske utestasjoner og ambassadører til å fremme norsk våpenproduksjon og norske våpen produsenters interesser jobbe for at Norge ikke er engasjert i kommersielle militære aktiviteter eller leier ut norsk jord eller luftrom for andre lands militære øvelser arbeide for å sikre at lokale, regionale og internasjonale kvinne-rettighetsorganisasjoner, LHBTQIA+ organisasjoner og antirasistiske organisasjoner alltid er med og forebygge og løse konflikter samt deltar i fredsbygging. Disse bør konsulteres av internasjonale fredsmeklere og sikkerhetsaktører arbeide for kvinners meningsfulle deltakelse i forhandlinger om våpenhvile og fredsavtaler fortsette å arbeide for at Norge jevnlig tar opp handlingsplaner og implementerer FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet og påfølgende resolusjoner 1820, 1888, 1889 og 1960, 2106 ,2122 og 2224. I denne prosessen må det norske sivile samfunn og lokale kvinneorganisasjoner i land med krig og konflikt konsulteres arbeide for viktigheten av nedrustning og at kvinners sikkerhet knyttes sammen på nasjonalt og internasjonalt nivå arbeide at straffefrihet for konfliktrelatert kjønnsbasert og seksualisert vold tas ut som forhandlingskort i fredsprosesser at kvinners menneskerettigheter i postkonflikt blir styrket arbeide for at Norge alltid jobber for kvinners deltakelse før, under og etter en konflikt på alle nivåer i samsvar med resolusjon 1325 og påfølgende resolusjoner arbeide for at FNs medlemsland og sikkerhetsrådet implementerer resolusjon 1325, om kvinner, fred og sikkerhet, samt etterfølgende resolusjoner arbeide for å synliggjøre at seksuell vold mot kvinner i væpnede konflikter er en institusjonalisert krigsstrategi, og jobbe for at systematisk bruk av voldtekt i krig skal anerkjennes som like alvorlig som for eksempel biologisk og kjemisk krigføring arbeide for å synliggjøre sammenhengen mellom kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og deres evne til å fungere som politiske aktører arbeide for å sikre at kvinner som er ofre for konfliktrelatert seksuell og kjønnsbasert vold blir sett på som ofre for konflikt og krig, og dermed får samme status og bistand som andre typer krigsofre arbeide for å sikre at ofre for konfliktrelatert voldtekt får status som flyktninger på samme måte som folk som blir forfulgt for sin tro, politisk oppfatning eller seksuell legning arbeide for at Norge i forbindelse med internasjonale operasjoner skal tilby hjelp og støtte til voldtatte kvinner arbeide for at flere kvinner skal inkluderes i alle nivåer av norsk konflikthåndtering og konfliktforebygging arbeide for at Norge tar en aktiv rolle i å jobbe for et forbud mot atomvåpen og at Norge er en aktiv stemme for den globale nedrustningen legge om Forsvaret til å ha sivile oppgaver i fredstid. Det legges opp til å ha skandinavisk samarbeid om felles militær sikkerhetspolitikk arbeide for at Norge melder seg ut av NATO arbeide for total global nedrustning

Internasjonalt samarbeid

Den internasjonale handelsutviklingen innebærer at større mengder varer og tjenester omsettes. Resultatet er ofte økonomisk vekst, men i kjølvannet øker også miljøødeleggelser og den illegale handelen med våpen, mennesker og narkotika. Handel med mennesker rammer først og fremst kvinner og barn, som vanligvis utnyttes i prostitusjon. Frihandel skjer i dag ikke på like vilkår, noe som kan forsterke sosiale forskjeller og nød.

De multinasjonale selskapers makt øker. Utviklingsland tvinges til å konkurrere om å tiltrekke seg utenlandske investeringer ved å dumpe lønn, arbeidsvilkår og miljøreguleringer. De største selskapene har større budsjetter enn mange lands statsbudsjetter.

Norge må "føre en samstemt utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad trekker i samme retning" (Sandvollserklæringen) og er konsekvent. Dette er ikke tilfelle i dag.

Feministisk initiativ vil jobbe for at gode internasjonale standarder for arbeidsrettigheter, utviklings hensyn og miljø skal være overordnet frihandel og begrense storselskapers makt overfor stater. Det er viktig at handel og investeringer fører til økonomisk og sosial utvikling. For å få slutt på sult og nød bør en global skatt på valutatransaksjoner innføres. Skatteinntektene skal administreres av FN og brukes til å hjelpe mennesker i dag som tvinges til å leve i fattigdom. En skatt på bare 0,1 % på verdens valutatransaksjoner ville generert 100 milliarder dollar hvert år. For at en global skatt skal fungere vil Fi jobbe for å forby skatteparadiser. Dette kan gjøres ved å kreve transparens i transaksjoner, ved å ha tvungen registrering av eiere og utestengelse som sanksjonsmulighet (Se kapittel om økonomi.)

Feministisk initiativ vil:

jobbe for at Statens pensjonsfond utland (SPU), "oljefondet" må være underlagt strengere etiske retningslinjer som tar hensyn til arbeidsvilkår, menneskerettigheter, kvinners rettigheter, miljø, helse og sikkerhet arbeide for å sikre at internasjonal handel utvikler seg til en rettferdig handel, noe den nyliberale "frie" handelen ikke står for. Multinasjonale selskapers ambisjoner om markedsdominans må motvirkes jobbe for at norske selskaper som opererer utenlands skal respektere menneskerettighetene i tråd med FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter jobbe for at verdens handelsorganisasjon (WTO), bilaterale handelsavtaler og andre internasjonale handelsavtaler ikke skal ha prioritet over internasjonale miljøavtaler som har blitt forhandlet frem innenfor FN-systemet jobbe for at Norge tar initiativ for å styrke ILOs arbeid for å fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter i tråd med ILOs konvensjoner jobbe for at Norge markerer tydelig avstand fra, og ikke inngår handelsavtaler med land hvor folkeretten og menneskerettigheter ikke respekteres jobbe for at Vinmonopolet i alle sine innkjøp tar hensyn til produsentenes arbeidsvilkår og miljøstandarder jobbe for å reforhandle internasjonale avtaler om patentrettigheter på legemidler, slik at det blir mulig for alle land å produsere billige kopier av livsviktige medisiner jobbe for å innføre Tobinskatt på internasjonale valutatransaksjoner jobbe for å avskaffe skatteparadiser sikre at SPU sine investeringer følger strenge etiske retningslinjer

En feministisk utviklingspolitikk – og bistand

Mer enn tjue år etter kvinnekonferansen i Beijing, er de forpliktelsene verdens land ble enige om langt fra å bli oppfylt. Kvinner og jenter mangler fremdeles rettigheter, representasjon og ressurser.

Å realisere kvinners rettigheter er et mål i seg selv, men også helt avgjørende for å skape utvikling og demokrati. Det er derfor med rette at FNs bærekraftsmål setter likestilling høyt på den internasjonale dagsordenen. Men skal vi lykkes å utrydde fattigdom innen 2030, må likestilling integreres i alle bærekraftsmålene.

FI ønsker å innføre en ny tilnærming til utviklingshjelp; en feministisk fremgangsmåte som støtter den økonomiske, politiske og sosiale frigjøringen av kvinner og jenter, og som gjør likestilling til hovedprioritet for all bistand.

Dersom alle jenter og kvinner får mulighet til å bruke sine evner og gi sine fullverdige bidrag til samfunnet vil dette bidra til sterkere økonomisk vekst, minimere ekstrem fattigdom, redusere sult, og føre til fredeligere samfunn. Å investere i kvinner og jenter er ikke bare det riktige å gjøre, men den mest effektive måten til å redusere fattigdom og ulikhet.

En feministisk utviklingspolitikk begrenser seg ikke til å gjelde bare kvinner og jenter, men fokus vil ligge på, og være integrert i all politikk, de som erfarer interseksjonell ekskludering og diskriminering basert på deres kjønn, rase, etnisitet, nasjonale eller etniske opphav, farge, religion, språk, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, funksjonsevne, eller deres migrant eller flyktningstatus.

En feministisk utviklingspolitikk vil bidra til å beskytte og fremme menneskerettighetene til alle marginaliserte og sårbare grupper og øk deres deltakelse i beslutningsprosesser, og bidra til at de får likeverdig tilgang til land og ressurser de trenger for økonomisk og sosial likhet..

Geografisk ønsker ikke Fi å begrense bistanden til et sett fastlagte hovedland, men vi ønsker heller ikke å spre bistanden for tynt. Den riktige balansen må bli oppnådd for å sørge for at bistanden har mest mulig effekt.

Vi må gi bistand til fredsbygging og klimatilpasninger i sårbare stater samtidig som vi må støtte økonomisk utvikling i de fattige landene. Støtte må fremdeles gis til mellominntektsland som kan ha stor intern ulikhet. Et lands økonomiske utvikling alene vil heller ikke være avgjørende for om norske bistandsmidler skal kunne brukes. Marginaliserte grupper i vesten eller kvinner som opplever grov diskriminering i rike land må også kunne støttes gjennom bistandsmidlene.

Feministisk initiativ vil:

trappe opp bistanden til 2 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), over tid. at minst 15% av all norsk bistand skal ha kvinner og likestilling som hovedmål at 90% av all norsk bistand skal ha kvinner og likestilling enten som hovedmål eller som et av delmålene arbeide for å styrke arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter normativt og økonomisk. Fri abort, prevensjon og muligheten for å selv bestemme over sin egen kropp, vil prioriteres styrke norsk bistand til å bekjempe vold mot kvinner, trafficking, prostitusjon og skadelige tradisjonelle praksiser opprette et eget fond for å støtte kvinneorganisasjoner i Sør sette utviklingspolitiske hensyn over snevre nasjonale interesser i fordelingen av bistandsmidler styrke fokuset på kvinners rettigheter i humanitære operasjoner