Helsepartiets partiprogram 2017-2021

Liv og helse kommer først

Å investere i befolkningens helse er lønnsomt -både for individet, samfunnet og økonomien!

Helsepartiets Stortingsvalgprogram for 2017-2021

Helsepartiets stortingsvalgprogram for 2017-2021 bygger på partiets hovedsaker som ble vedtatt på årsmøtet 8. februar 2017.

Helsepartiet stiller til valg på grunnlag av prinsipprogrammet og stortingsvalgprogrammet. Politikk som allerede er vedtatt i prinsipprogrammet er i stor grad utelatt fra dette stortingsvalgprogrammet. Programmene bør derfor leses i sammenheng. Kapittel 1 INNLEDNING

1. Menneskeverdet er ukrenkelig også i praksis

2. Europas friskeste befolkning i et menneskevennlig samfunn

3. Hovedsakene kort fortalt a. Liv og helse kommer først b. Bevare lokalsykehus med akuttkirurgi og fødeavdelinger i hele landet c. Rettsikkerhet d. Pasientskadeerstatning e. Immunterapi og andre gjennombruddsbehandlinger f. Beslutningsforum g. Varslervern

4. Sammendrag av Helsepartiets prinsipprogram

5. Mytene om helse og omsorg

6. Hvor skal vi få pengene fra?

Kapittel 2 LIV OG HELSE

1. Ryddigere lovgivning

2. IT er en nøkkel

3. Beslutningsforum og prioritering til folkets beste

4. Sømløst samarbeid i helsetjenestene

5. Gode sykehus til folk i hele landet

6. Sykepleierne – navet i helsetjenesten

7. En moderne fastlegeordning

8. Hjemmeomsorg

9. Bedre tilgang på BPA

10. Sykehjem i verdensklasse

11. Gode boliger for folk med spesielle behov

12. Fysioterapi

13. En smilende tannhelse

14. Multiresistente bakterier og utenlandsbehandlinger

15. Helsepartiet løfter noen pasientgrupper a. ME b. Stoffskiftesykdommer c. MS d. Nakkeskadde e. Lymfødem f. Ungdom og helse

16. Alternativ behandling

Kapittel 3 Pårørendepolitikk Kapittel 4 Barnevern Kapittel 5 NAV og velferden Kapittel 6 Politiet – trygghet gir god helse Kapittel 7 Et blikk på miljøpolitikk Kapittel 8 Kultur i et helseperspektiv Kapitel 9 Bedre rettssikkerhet for befolkning

Kapittel 1 - INNLEDNING

Menneskeverdet er ukrenkelig – også i praksis

Norge forpliktet seg til den internasjonale menneskerettserklæringen allerede i

1948. Den har vært bærende for utviklingen av verdiene i det norske samfunnet og for mye av den etikk både staten, forvaltningen og folket har båret med seg. At menneskeverdet er vår fremste verdi ligger godt forankret. Etter innføringen av foretaksmodellen 1.1.2002 ser vi en gradvis dreining vekk fra menneskeverdet og over på økonomi, fordi målstyringen forankrer sine mål i økonomiske størrelser og ikke i vanskelig målbare verdier som helse, forebygging, livskvalitet og omsorg. Innen helsesektorene kneler menneskeverdet under vekten av en, ironisk nok, stadig mer kraftfull økonomi. Istedenfor å la våre økte ressurser gå til å styrke individene og innbyggerne, har vi knepet inn på de tjenestene som skal støtte og styrke befolkningen. Men det er ikke slik at folks behov for helsetjenester minker selv om tilbudet strammes inn! Det eneste som forsvinner er menneskeverdet. De to prioriteringsrapportene som er blitt fremlagt de siste årene er et utslag av under- og feilfinansieringen av helsetjenestene; fordi helsesektoren er blitt en sparesektor bites hestene ved krybben og behovet for retningslinjer øker. Det verken skal eller bør være påkrevet å sette svake grupper opp mot hverandre fordi vi som samfunn prioriterer blant annet 1000 milliarder til vei de neste 12 årene, fremfor å sikre helsesektoren. Vi har nok til alle, med en bedre organisering, systemkutt og noe økt finansiering. Helsepartiet går til valg på at menneskeverdet er ukrenkelig – også i praksis. Eldre og barn, syke og friske, funksjonsnedsatte, rusavhengige, smertepasienter og kreftpasienter -og alle andre mennesker- er like mye verd. Innbyggerne betaler skatt etter evne, og disse innbetalingene er knyttet opp til en samfunnskontrakt om at vi skal få hjelp etter behov. Etter foretaksreformen ser vi en forsøksvis nedskalering av statens gjenytelser, spesielt innen eldreomsorgen og der en del kreftspredningspasienter i dag ikke får immunterapi når tilsvarende pasientgrupper i nesten alle andre europeiske land, får dette.

NÅ ER DET NOK!

Helsepartiet godtar ikke at denne utviklingen fortsetter. Våre systemer og økonomi er til for menneskene, det er ikke mennesket som er til for system og økonomi. Og det finnes bedre løsninger. Helsepartiet er partiet for alle som mener at økonomi skal være et virkemiddel, men ikke selve målet med driften av våre helsetjenester. Vi går til valg på et offentlig finansiert helsevesen, men tjenesten må for vår del gjerne være utført av ideelle, offentlige, private eller utenlandske aktører – så lenge pasientene får god behandling av høy kvalitet. Vi må investere i helsesektoren og tilbudet til pasientene. Ingen offentlig investering vil kaste mer av seg enn disse. I dag er tilgangen delvis strupet, men ikke etterspørselen. Dette er en svært dyr, lidelsesfull og krenkende måte å drifte helsevesenet, og store deler av offentlig sektor på. Men det finnes håp og bedre løsninger! Helsepartiet har reelle visjoner, løsninger og gjennomførbare nyordninger som i mye høyere grad enn i dag vil styrke befolkningens helse, arbeidsevne, livskvalitet og ivaretakelse.

Alle trender peker mot et helsevesen der automatisering, roboter og kunstig intelligens vil får en større rolle. All teknologi som vil kunne styrke innbyggernes helse ønskes velkommen, men ingenting kan erstatte den menneskelige omsorg, nærhet og empati. Derfor må disse styrkes, også mens vi tar til oss teknologiske nyvinninger.

HP er håpet.

Menneskeverdet er vår fremste verdi. Det skal aldri underlegges økonomi.

Europas friskeste befolkning i et menneskevennlig samfunn

Vårt prinsipprogram dreier seg hovedsakelig om hvordan vi skal få Europas beste helsetjeneste. Norge har fortsatt en svært god økonomi og en liten befolkning, og har derfor alle forutsetninger til å lykkes. Men Helsepartiet enda høyere ambisjoner; vi vil også ha Europas friskeste befolking.

Målet er å ligge i verdenstoppen i folkehelse. Forebygging, livskvalitet og gode helsetjenester er nøkkelord. Opplevelsen av lykke, å være verdsatt, å bli sett og regnet som verdifull, henger i stor grad også sammen med helse. Et trygt og inkluderende samfunn der alle innbyggerne har muligheter til å skape seg et godt liv, og leve som de selv ønsker, er helsebringende.

New Public Management (NPM), med resultat- og målstyring, i offentlig sektor er et menneskefiendtlig system å jobbe under, og være avhengig av. Modellen er basert på mistillit både til de ansatte og til innbyggerne. Svært mye kontrolleres, måles og telles, for at misbruk, overforbruk, ineffektivitet og illojalitet skal avdekkes. Innbyggerne opplever ofte at de må slåss mot et system av navnløse byråkrater som ikke tar ansvar, men ofte henviser til noen andre. Den kvasibedriftsøkonomiske tankegangen som er underliggende i NPM er svært lite hensiktsmessig i offentlig sektor. Alt som skal måles må kunne telles, og dette er, ved siden av den innebygde mistilliten, ett av de største problemene med resultat- og målstyringen. Penger kan telles, men ekte kvalitet er vanskelig å telle. Ekte kvalitet kan handle om forbrytelser som ikke ble begått, dårlige karakterer som eleven ikke fikk, elevene som ikke ble mobbet, potensielt alvorlige sykdommer som ble avverget og så videre. Du kan telle hvor mange vedtak en saksbehandler i Nav fatter, men du kan ikke telle hvor gode de er for dem som trenger hjelp. Til tross for all målingen faller ofte det viktigste ut, fordi det som ofte teller, kan ikke telles. Det viktigste, kvaliteten, forsøker vi ikke engang å måle. Vi teller hvor mange behandlinger som er utført på et sykehus, men oppfølgingen av om pasienten ble frisk er mangelfull. Og til tross for all rapporteringen som svært mange ansatte i offentlig sektor er frustrerte over mangler vi likevel viktig statistikk når det gjelder ting som teller. Vi har ikke noe register over hvor mange som behandles for selvmordsforsøk, hvor mange som lider av MS eller ALS eller andre svært alvorlige sykdommer og denne listen kan fortsette i det uendelige. Grunnen til dette er blant annet at vi har alt for dårlige IT-systemer, både i helsetjenestene og i andre deler av offentlig sektor, dernest at det meste som rapporteres, dreier seg om økonomi ved det enkelte tjenestestedet. I kjølvannet av NPM-tankegangen synes det som alle i systemet har glemt at offentlig sektor ikke har til hensikt å tjene penger, de offentlige sykehusene er ikke kommersielle foretak. Prinsipper som LEON (laveste effektive omsorgsnivå) og NEON (nærmeste effektive omsorgsnivå) er et resultat av den samme kortsiktige kvasi-bedriftsøkonomiske tankegangen. Selv om det snakkes varmt om forebygging og rehabilitering i politikeres festtaler, følger det ikke med ressurser til dette. Forebygging, rehabilitering og habilitering lønner seg ikke for den enkelte enhet, men det er dette deler av befolkningen trenger. Forebygging kan ikke telles, habilitering kan heller ikke telles og det er vanskelig å telle rehabilitering. Livskvalitet kan ikke måles og veies og er vanskelig å gradere. I NPM-tankesettet vil forebygging aldri lønne seg å utføre. Det vil rett og slett ikke virke lønnsomt. Det er nærliggende å trekke paralleller til de tidligere kinesiske leger, som fikk betalt for å holde pasienter friske, men ikke når de ble syke. Helsepartiet mener at vi må forlate disse prinsippene. Det betyr at vi må sette inn massiv innsats på forebygging i hele befolkningen, i form av kunnskap, kostholdsveiledning, trening mm. Trygghet er helsefremmende. Helsepartiet er spesielt opptatt av forebygging for barn og unge. Tidlig innsats er viktig både ved fysiske og psykiske helseproblemer. For hvert menneske er helse en grunnstein i livet. Noen er født med god helse, andre med store utfordringer. Felleskapets oppgave er å legge til rette slik at menneskeverdet for hvert enkelt menneske etterleves. Forebygging gir mindre lidelse og sykdom hos innbyggerne, og vil samtidig spare samfunnet for unødig bruk av ressurser. Det handler om å starte helsefremmende prosesser, i alle ledd av kjeden og folkehelsearbeid må gjelde hele befolkningen, ikke bare de friske. Vi må legge til rette for helsefremmende tiltak, for ikke alle lidelser kan lindres med piller eller sykehustjenester. Hver og en av oss har kun ett liv og en helse til disposisjon, og den har vi alle rett til å verne om.

Helsepartiet vil derfor ha vekk New Public Management i alle ledd av offentlig sektor

Å forebygge er å forhindre. Å forhindre noe kan vanskelig telles. New Public Management er til hinder for forebygging, rehabilitering og habilitering.

Livskvalitet og livsglede kan heller aldri telles eller måles på noen fornuftig måte.

Hovedsakene kort fortalt.

Liv og helse kommer først Helsepartiets hovedmål er store systemforbedringer i helse- og omsorgstjenestene. Dette har vi skrevet om vårt prinsipprogram som også bør leses. I dette stortingsprogrammet går vi mer inn på andre samfunnsområder og deler av offentlig sektor, med forbedringspotensial.

Bevare lokalsykehus med akuttkirurgi og fødeavdelinger i hele landet Norge er et land med geografiske og værmessige utfordringer. Nedleggelsen av lokalsykehusene kan bety katastrofe for enkeltmennesker, og å legge ned akuttkirurgien og fødeavdelingene er praksis det samme som å legge ned akuttberedskapen i distriktene.

Rettssikkerhet Helsepartiet vi sikre befolkningen rettssikkerhet i møte med offentlige myndigheter. Mange lover, regler og forskrifter blir i praksis ofte ikke fulgt. Offentlige myndigheter begår dessverre stadig lovbrudd overfor innbyggerne. Innbyggernes rettsvern må derfor styrkes betraktelig. Helsepartiet vil ha et uavhengig menneskerettighetsombud som kan gå inn i enkeltsaker. Norge skal bli en A-nasjon i menneskerettigheter.

Pasientskadeerstatning Pasienter som blir skadet som en følge av feilbehandling, eller manglende behandling, må sikres langt bedre muligheter for å få utbetalt erstatning enn i dag. Helsepartiet vil ha en bred gjennomgang og evaluering av pasientskadeordningen. Behovet for forbedringer er stort.

Immunterapi og andre gjennombruddsbehandlinger Helsepartiet vi sørge for at alvorlig syke mennesker får de beste medisinene og vil blant annet sikre at kreftsyke og andre som trenger det får moderne immunterapi.

Beslutningsforum Helsepartiet vil legge ned beslutningsforum, som er et udemokratisk og pasientfiendtlig organ, som mangler juridisk forankring og vedtak i Stortinget.

Varslervern Å varsle om kritikkverdige forhold er en stor belastning, dette er godt dokumentert. Modige varslere blir for ofte utsatt for gjengjeldelse fra sine arbeidsgivere, og svært mange tør av den grunn ikke å varsle. Demokratiet er avhengig av varslerne, innbyggerne og skattebetalerne må vite hva som skjer. Det vil trolig alltid være feil og mangler, men de skal ikke skjules og dekkes til i offentlig sektor. Befolkningen, pressen og politikerne må vite hvordan det faktisk står til ”på gulvet”. Derfor er varslere så viktige, og de må vernes om. Helsepartiet går til valg på å fjerne lojalitetsplikten til alle ansatte i offentlig sektor. I mange tilfeller er denne endog i strid med ytringsfriheten og fundamentale demokratiske prinsipper. Gjengjeldelser mot varslere må få langt større konsekvenser.

HOVEDPUNKTER FRA PRINSIPPROGRAMMET

Kort sammendrag av hovedpunktene i Helsepartiets prinsipprogram vedtatt 8. februar 2017: Siden hasteinnføringen av foretaksreformen i 2001 (skapt av Ap, vedtatt med støtte fra H og Frp) har norsk helsevesen strammet livreima i behandlingleddene. Samtidig som veksten i helsedirektørstillinger er mer enn tjuedoblet. På grunn av denne innstrammingen, «velter det nå ut» både over og under, for befolkningens behov for helsetjenester forsvinner ikke! De manifesterer seg tvert imot i stadig flere lidende mennesker, fortvilede pårørende og dypt frustrerte helseansatte. Nå har vi fått nok av hodeløs sparing i pasientpleien og uvettig vekst i byråkrati og administrasjon! Helsepartiet er en klar kritikk av det bestående.

Helsepartiet har som mål at Norge skal ha Europas beste helsevesen.

Helsepolitikk er ikke en sak -men et mylder av ulike og viktige saker. Fra store strukturdebatter om sykehus, til timebestilling hos fastlegen. Fra fysisk aktivitet i skolen, til godkjenning av nye medisiner. Fra bemanning på sykehjem til legevakt i den minste bygd

• innføre en ny styringsmodell i offentlig sektor med omfattende systemforbedringer

• fjerne foretaksmodellen i sykehusene

• sikre at ressursene anvendes til pasientbehandling. Målstyring, unødig kontroll og detaljstyring fremmer ikke gode tjenester

• legge ned de regionale helseforetakene

• styrke helseinstitusjonenes autonomi, dens lokale forankring, og det selvstendige ansvar for behandlingen

• innføre ett samordnet regionalt forvaltningsnivå for helsetjenestene

• erstatte New Public Management med tradisjonell skandinavisk, tillitsbasert ledelse i hele offentlig sektor; politi, skole, universiteter, forsvar, NAV m fl

• gjenreise menneskeverd og menneskerettigheter i helse- og omsorgstjenestene

• gjennomføre en nødvendig tillitsreform og en omstilling i byråkratiet

• fjerne lojalitetsplikt og innfase økt åpenhet om feil og mangler i tjenestene

• sikre at en felles IT-løsning for alle helseinstitusjoner raskt kommer på plass gjennom å anskaff e ferdig utprøvde og

• kvalitetssikrede løsninger

• prioritere helsesektoren høyere – bruke større andel av BNP på helse og omsorg

• erstatte innsatsstyrt finansiering med rammefinansiering

• sikre at nye og bedre behandlingsmetoder tas i bruk og utbres i helsetjenestene

• redusere ventetid og helsekøer

• sørge for en storsatsing på eldreomsorgen

• få en stor og reell satsing på rehabilitering og habilitering

• innføre åremål til de øverste stillingene i helsesektoren, også i byråkratiet

• innføre en nasjonal bemanningsnorm i omsorgstjenestene

• gjeninnføring av støttepersonell ved helse- og omsorgsinstitusjonene

• styrke en desentralisert spesialisthelsetjeneste ved satsing på lokalsykehusene

• styrke det geriatrisk tilbudet

Hvorfor trenger Norge Helsepartiet? Helsesektoren er grunnsteinen i velferdsstaten, men etter årtusenskiftet har utviklingen i helsevesenet vårt gått i feil retning. Ansvaret for deler av helsesektoren er overlatt til økonomer i helseforetak, uten nødvendig faglig innsikt, og hardt pressede kommuner. Våre folkevalgte på Stortinget har langt på vei trukket seg ut av både debatt og kontroll. Ansvaret for dette viktige området er forskjøvet fra våre folkevalgte til skjulte nettverk og byråkrater – som ikke står til ansvar overfor befolkningen ved valg. Dermed er også innbyggerne fratatt en reell mulighet for påvirkning, skiftende regjeringer har vist at de verken har vilje eller evne til forbedringer. Helsepartiet ønsker en helsedemokratisering. Innbyggerne skal ha reell innflytelse. Folkevalgt styring av helsetjenestene skal erstatte maktnettverkene. Vi ønsker å gjenreise et førsterangs helsevesen, og sikre god og effektiv organisering. Den norske helsekøen er en av Europas lengste. Vi har også den høyeste andelen uføre i yrkesaktiv alder (9,5% mellom 18 og 66 år), og mange pasienter kjemper en daglig kamp for å få nødvendig hjelp. Systemene fungerer tilsynelatende best nær makt og myndighet, men stadig dårligere utover i tjenestens ytre ledd, og for ofte dårligst i siste ledd: der helsearbeideren møter pasienten. Dette må vi snu opp-ned på. Fordi helsetjenestens berettigelse er pasienten, det viktigste er at det fungerer best nettopp her. Helsesektoren er i dag styrt ved målstyring og økonomi, fremfor primært av pasientens medisinske behov. Innbyggere og pasienter vurderes i stor grad som utgifter eller inntekter. Helse- og omsorgstilbudet i Norge er nå av uakseptabel ujevn kvalitet. Mange eldre lever under uverdige forhold i egne hjem og på sykehjem. Evnen til omsorg og ivaretakelse av de aller svakeste er en viktig indikator på kvaliteten i et fellesskap. De svakeste eldre utgjør ingen pressgruppe i samfunnet. Helsepartiet hever røsten på vegne av de mange som ikke har ressurser til det selv. Flere lokalsykehus trues av kutt og nedleggelser mens ambulansetjenestene bygges ned, i deler av vårt land med tidvis dårlig vær og stedvis store avstander. Mens tilbudet til pasientene kuttes, vokser byråkratiet. Rapporteringskrav opptar stadig mer tid for helsearbeiderne, og stjeler tid fra pasienten. Forskning viser at sykehusleger nå bruker under halvparten av tiden sin til pasientene, for pleiere tyder studier på at kun omlag 35% av tiden går til pasient! Helsepartiet vil frigjøre tid fra system, til pasienter. Våre helsemyndigheter har lenge feilinformert oss om et høyt norsk utgiftsnivå. Fra år 2002 er Norge et av OECD-landene som har økt helseutgiftene minst. Feilinfo har likevel lagt grunnlaget for kostbare reformer som ikke har kommet pasientene til gode. Foretaksreformen og Samhandlingsreformen har ikke virket etter hensikten; vi har verken fått bedre eller mer rettferdig fordelte helsetjenester. Etter iverksettelsen av Samhandlingsreformen har kronikere og eldre blitt kasteballer og svingdørspasienter. Rehabiliteringskapasiteten er sprengt i mange av landets kommuner. Til tross for at store samfunnsøkonomiske gevinster kan hentes ut ved en satsing på rehabilitering, både for enkeltmennesket og samfunnet, har tilbudet blitt bygget ned. Vi må satse på rehabilitering for å gi sykmeldte og uføretrygdede som ønsker det, muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet, og for å gi syke, eldre og uføre et verdig liv i møte med hverdagens utfordringer.

Mytene om helse og omsorg

Helsepartiet går til kamp mot seiglivede myter om helse- og omsorgstjenestene:

Myte 1: Helse er et umettelig sluk Helse er ikke et umettelig sluk. Befolkningens behov for helsetjenester er begrenset, om enn i stadig endring. Dersom behovet for investeringer i helsenorge synes "umettelig" er dette i stor grad et utslag av etterslep og tidligere, manglende vilje til å investere i folks liv og helse. Nederland hadde en av Europas lengste helsekøer. Ved økt og endret finansiering viste det seg selvsagt at køene forsvant når folk fikk nødvendig behandling. Det oppsto ikke spontant enorme mengder av KOLS, kreft eller kronikere. En viss økning i enkelte behandlinger var det, men i det store og det hele viste det seg at befolkningens sykdomsbyrde var begrenset. Å benytte helsetjenester er ikke så fristende at det er noe folk gjør dersom de ikke opplever et reelt behov. Folk blir friskere, ikke sykere av gode helsetjenester. I Norge har frykten for overforbruk av helsetjenester vært stor. Det synes som om tanken har vært at ved å begrense tilbudet kan vi redusere etterspørselen. Dette er ikke tilfelle, det som skjer er at køene vokser og tilliten og tryggheten forsvinner. Utryggheten vises blant annet ved at stadig flere betaler for privat helseforsikring.

Myte 2: Eldre vil bo hjemme så lenge som mulig Det er usikkert hvilket grunnlag denne myten er basert på, men faktum er at politikere og helsebyråkrater stadig gjentar denne myten uten å vise til kilder eller undersøkelser som kan bekrefte påstanden. Helsepartiet ønsker å ettergå kildene for denne forestillingen. Det er selvsagt at alle mennesker vil bo hjemme i egen bolig dersom dette oppleves som trygt og forsvarlig. Når dette ikke er tilfelle er det behov for andre og differensierte boformer. Helsepartiet mener at terskelen for å få sykehjemsplass er altfor høy.

Myte 3: Norge har verdens beste helsevesen «Helsevesenet» består av svært mange ulike deler – som en storfamilie der de ulike familiemedlemmene er under en felles administrasjon. De ulike delene er i svært forskjellig forfatning. Noen deler av helsetjenesten har det ganske bra (bla. ledernivåer, byråkrati og adm.). Andre deler er kuttet til beinet og lever på fattigkassa. Norge gjør det bra på en del, internasjonale parametere ved kartlegging av ulike deler av helsetjenesten. Vi har f.eks høy legetetthet – men justert for demografi og topografi er ikke tilgjengeligheten spesielt god i Norge likevel. Tvert imot er tilgangen på spesialisthelsetjenester (sykehus) en av de aller dårligste i hele Europa. Norge har den lengste helsekøen, og ministerens skryt av kø-kutt viser seg at mer sannsynlig skyldes manipulering med datasystemet DIPS- som får utredning av pasienter til å fremstå som behandling. I tillegg gjør Norge det svært dårlig innen info og kommunikasjon mellom helseansatte og pasienter. Den dysfunksjonelle styringsmodellen Norge holder seg med tapper våre helseansatte for motivasjon, mulighet og anledning for å gjøre den jobben de ønsker å utføre. Systemsviktene svekker helsenorge! Sånn behøver det ikke å være.

Myte 4: Norge bruker nest mest på helse, etter USA Neida. Lenge levde myten om at Norge brukte nesten mest på helse i hele verden. Men da sammenlignet man Norges to budsjetter (både det for reelle helseutgifter og det påfølgende budsjettet for «sosiale kostnader») med kun det første budsjettet som ble rapportert inn fra de fleste andre OECD-land. For de norske tallene var det heller ikke justert for parameteret ulike lønnsforhold, der norske lønninger ligger høyt for alle sektorer. Innen helse går et sted mellom 80 og 90% av helseutgiftene til lønninger. Volumet av reelle helsetjenester som gjenstår er faktum svært lavt for Norge – ikke høyt! Norge kommer ulikt ut etter som man regner utgifter per hode eller utgifter i forhold til BNP. OECD slo fast i rapport til helseministeren januar 2017 at Norge bruker mindre enn snittet i Vest-Europa på helse. Sosialøkonomen Jens Stoltenberg bør ha kjent disse sammenhengende gjennom åtte rødgrønne år, men da så de ingen grunn til å rette opp i feilen, fordi den ga dem grunn til å fortsette helsesparingen?

Myte 5: Alle pasientene er sårbare og må beskyttes Helsevesenet står midt i et paradigmeskifte og er nødt til å omstille seg til fremtidens pasienter: Fra de sårbare til de kunnskapsrike. Ved hjelp av ny teknologi og all verdens informasjon for hånden, har pasienten satt seg i førersetet når det gjelder egen helse. De spør mer. De krever mer. De ønsker å være delaktige i valg som tas for og om dem. I kjølevannet av den kunnskapsrike pasientens fremmarsj har det oppstått to leire innad i helsevesenet: Kunnskapspessimisme, hvor økt kunnskap anses som besvær for pasienten, og kunnskapsoptimisme, hvor økt kunnskap anses som positivt og styrkende for pasienten. Uansett side, vil helsevesenet stadig møte mer bevisste pasienter. Helsepartiet ønsker å legge til rette for fremtidens pasienter med et helsevesen hvor brukermedvirkning og god, nyansert informasjon, anses som positivt. Alle pasienter er ikke sårbare. De har havnet i en sårbar situasjon. Økt kunnskap gir trygghet og pasienter vil bli bedre rustet til å ta gode helsevalg. Alle har rett til å bestemme over egen kropp.

Hvor skal vi få pengene fra?

Helsepartiet mener de helsetjenester vi har i dag er unødig kostbare for samfunnet som helhet. Å ha en av Europas lengste sykehuskøer er svært dyrt, både for enkeltmennesket og i form av sykepenger, i verste fall uføretrygd eller for tidlig død, som ubehandlede pasienter risikerer.

Helse –en investering Å satse på helse er en lønnsom investering. Hvert år dør minst 4500 og 5000 personer av skader ved norske sykehus. Ethvert dødsfall er et stort tap, både personlig, for samfunnet og for økonomien. Mange hardt pressede ansatte får ikke den tid, mulighet eller tilrettelegging de behøver, for en best mulig ivaretakelse av hver enkelt pasient. Manglende investeringer i utstyr og medikamenter forhindrer effektiv behandling og nødvendig pleie. Å sørge for bedre arbeidsforhold og redskaper til våre helseansatte, vil gi dem et bedre arbeidsmiljø. I tillegg til all lidelse, belastning og tap som ethvert dødsfall medfører for de pårørende, fører for tidlige dødsfall til store økonomiske tap for samfunnet. Å gi hver pasient den beste tilgjengelige behandling, så raskt som mulig, vil styrke og sikre både enkeltmennesket, samfunnet og økonomien.

Tallenes tale Norge har 8000 milliarder i oljefondet, og statsbudsjettet for 2017 er på ca 1300 milliarder. Vi er på mange måter verdens rikeste land. Helsepartiet mener at vi har råd til å bruke betydelig mer av BNP på helse. I dag ligger andelen på opp under 10 prosent, vi vil øke denne til om lag 12 prosent. I tillegg vil Helsepartiet sørge for å bevilge penger til sårt nødvendige oppgraderinger av bygg, maskiner, behandlinger, med mer. Det er anslått at en fullstendig modernisering vil koste kun 200 milliarder. Til sammenligning er kostnadene ved nasjonal transportplan på 1000 milliarder kroner.

Et mer effektivt system Gjennom Helsepartiets modell til organisering og styring av helsetjenestene, med en sammenslåing av dagens to nivåer til ett, basert på fremtidens 11 fylker, (blant annet utprøvd og funnet svært effektiv gjennom Valencia-modellen i Spania), vil helsenorge spare store summer. Innsparingene ved nedleggelser av de regionale helseforetakene alene, er enorme. En samordnet administrasjon og mindre målstyring vil frigi mange tusen byråkratstillinger. Tiden for en reell effektivisering og omlegging også innen denne sektoren er nå. Pengene trengs til grunnleggende helsetjenester, heller enn til unødig og ressurskrevende byråkrati. Helsepartiet arbeider for en helsedemokratisering med mer folkelig innflytelse og færre lag med helsedirektører. Her ligger det også et innsparingspotensiale. Ved bedre systemer og organisering, vil også behovet for konsulentinnkjøp minske. Riksrevisjonen kritiserte senest 31. mars statlige utgifter på 12 milliarder kroner til konsulentinnkjøp. Helsesektoren må kutte kostnader i denne enden, ikke hos pasienten.

Nærhet sparer kroner Med et styrket helsetilbud der folk bor, kan vi bruke langt lavere summer til transport av pasienter. Spesielt gjelder dette våre nordligste fylker der avstandene er store og værforholdene barske. Samfunnsøkonomi NPM er til hinder for et overordnet fokus på langsiktig samfunnsøkonomi fremfor mer kortsiktig bedriftsøkonomi. Det regnes ikke på alternative kostnader ved for eksempel at folk venter lenge på nødvendig behandling. Å vente på behandling kan også føre til ytterligere skader og unødvendig forverring av tilstanden, som kunne vært forhindret ved rask helsehjelp. Kostnadene blir synlige på NAVs budsjetter istedenfor i helsebudsjettet. Dårlige helsetjenester belaster også pårørende i stor grad. Pårørende vil ofte måtte stå for store deler av omsorgen og kampen for å få helsehjelp og støtte. Mange pårørende blir selv sykmeldte og noen også uføretrygdede. Vi mangler beregninger på hvor mye dette koster samfunnet. NPM er nedfelt i Stortingets finansreglement av 2003, og er til hinder for å regne alternative kostnader og innsparinger. Dette er en svært viktig grunn til å fjerne NPM i offentlig sektor, slik Sverige vedtok i 2016. Det samme har skjedd i Skottland i 2004 og C. Hood som regnes som en av mennene bak NPM var med å avskaffe det han selv innførte.

Oljefondet Helsepartiet ønsker alternative innretninger av Oljefondet, som vil gi avkastning både i form av økonomi og bedre tjenester til befolkningen. Investeringer i infrastruktur og miljøtiltak vil være aktuelle områder, og primært ønsker Helsepartiet å gå inn for investeringer i en økt tilgang til nødvendig helseinstitusjoner. Å investere i innbyggernes helse vil kaste av seg i form av en sterkere arbeidsstokk, høyere livskvalitet og et mer vitalt samfunn. I tillegg koster dårlige IT-systemer oss store ressurser, i dårlige rutiner og vanskelig kommunikasjon, alle kompenserende tiltak og opprydning dette krever.

Kapittel 2 – Liv og helse

Helsepartiets prinsipprogram handler om hvordan Helsepartiet vi innføre en ny og bedre helsepolitikk som setter hensynet til befolkningen før hensynet til systemene selv. Prinsipprogrammet tar særlig opp den overordnede organisering av helse- og omsorgstjenestene samt situasjonen til spesielt utsatt grupper, som ofte har stort behov for helse- og omsorgstjenester. I dette kapitlet går vi inn på konkrete problemområder.

Ryddigere lovgivning i helsesektoren

Helsesektoren er tynget av et overlesset, uoversiktlig og ressurskrevende lov- og regelverk. Lover og regler brytes i stort omfang, og håndheves dessuten ulikt, som fører til at respekt og tillit forvitrer. Lovbruddene får få konsekvenser for dem som sitter med makten. Innbyggernes mulighet til å få sine rettigheter innfridd er i mange tilfeller begrenset. For ofte ser vi at det ikke handler om å ha rett, men å få rett.

• Ha et mer oversiktlig og pasientlojalt lovverk.

• Rydde opp i helselovgivningen og fjerne sovende lover, lovstridige regler, forskrifter og praksis.

• Gjennomgå og styrke helsetilsynsmyndighetene og innføre reelle sanksjonsmuligheter.

• Gjennomgå praksisen i og organiseringen av Norsk Pasientskade Erstatning (NPE), samt foreta nødvendige endringer for å styrke pasientenes rettsikkerhet i slike saker.

IT er en nøkkel

Nivået på de mange, forskjellige IT-systemene som i dag eksisterer rundt omkring i helsenorge bærer preg av manglende samstyring og oversikt. Ulike systemer som ikke kan kommunisere utgjør et betydelig problem både for helseansatte og for pasienter som risikerer for sen, feil eller ingen informasjonsutveksling, med de komplikasjoner det medfører. I følge den internasjonale klassifiseringen Electronic Medical Record Adoption Model (EMRAM) ligger Norge godt under 3 på en skala fra 0 til 7. Både Sverige og Danmark ligger på 5 og 6 ved deres sykehus. Dårlige IT-systemer utgjør en potensiell trussel for pasienters liv og helse – og en betydelig tilleggsbelastning for helseansatte som er hensatt til å arbeide med dårlig fungerende systemer. Norge har i dag antatt 50.000 ulike helseregistre med personopplysninger som lettere kommer på avveie i dagens kaos, enn det ville i et høykvalitets, samordnet, helhetlig system, slik som for eksempel Epic.

Vi vil gjenreise respekten for norsk lov. Når det offentlige bryter loven skal det få konsekvenser.

Beslutningsforum og prioriteringer til folks beste

Beslutningsforum består av lederne for de fire helseforetakene. Disse fire direktørene utgjør en enorm maktfaktor i styringen av helsetjenesten. De ble av den rødgrønne regjeringen overlatt makten til å si ja eller nei til nye gjennombruddsmedikamenter. Dette gjør de uten å ha vedtak i Stortinget, uten juridisk dekning, uten fagspesifikk kompetanse og uten pasientkontakt. Derimot er de pålagt sparetiltak og de har budsjettansvar og bonusavtaler. Den blå regjeringen har videreført denne innretningen som i praksis utelukkende legger vekt på pris når de avgjør hvilke medikamenter Norge «har råd til.» Når media konfronterer dem med vedtak som i praksis fratar dødssyke pasienter muligheten til flere års god levetid, har leder Lars Vorland satt svake grupper opp mot hverandre og sagt at hvis denne pasientgruppen får hjelp, så vil det går ut over en annen.

Norge er blant landene i OECD som bruker minst på medikamenter. Og at de fire direktørene sitter farlig nær en inhabilitetssituasjon blir ikke problematisert av noen. Derfor gjør Helsepartiet det.

• Legge ned Beslutningsforum umiddelbart.

• Øke finansieringen til innkjøp av nye, virksomme behandlinger og medikamenter.

• At rammene om beslutningen om hvilke nye og godkjente medikamenter og behandlinger som skal benyttes i den norske helsetjenesten, skal foretas av de folkevalgte på Stortinget. De fagspesifikke avgjørelsene skal fagfolket ta, ikke politikere og ikke byråkratene.

• Avtaler om pris for innkjøp forhandles av profesjonelle, frittstående forhandlere – ikke av RHF-direktører med sparemål.

• Ha slutt på den særnorske «ekstraforskningen» på medikamenter som allerede har fått internasjonal markedsføringsgodkjennelse

• Norge bør ta initiativ til å opprette et felles-Nordisk forhandlingsutvalg, så forhandlingsstyrken og kompetansen øker.

Sømløst samarbeid i helsetjenestene

Mange av helsetjenestene vil i fremtiden bli utført utenfor sykehusene, og flere sykehusbehandlinger blir polikliniske. Moderne utstyr og medisinske fremskritt har ført til at mye som tidligere var svært omfattende inngrep eller som krevde store utredninger nå kan utføres effektivt og skånsomt. Et av de viktigst punktene i Helsepartiets prinsipprogram er at spesialisthelsetjenestene og primærhelsetjenestene skal organiseres på samme forvaltingsnivå; samhandling vil dermed bli mye enklere enn i dag. Pasientene blir ikke lenger kasteballer mellom ulike, økonomiske nivåer. Det vil bli enklere å skreddersy og å organisere helse- og omsorgstjenestene rundt den enkelte pasient. En slik modell vil kunne gi ekte samhandling, slik intensjonen var bak den feilslåtte

Helsepartiet vil legge ned Beslutningsforum samhandlingsreformen.

Sykehus til hele befolkningen i hele landet

Hvert år er om lag 1,5 til 2 millioner nordmenn innom et sykehus. Mange venter uakseptabelt lenge på nødvendig helsehjelp. Med en av Europas lengste køer inn i spesialisthelsetjenesten (sykehusene) ser vi at Norge har kuttet for mye i kapasiteten, med nedleggelse av halvparten av sykesengene på 25 år. I dag har vi drøyt 10.000 somatiske sykesenger til en befolkning på snart 5,3 millioner. Beleggsprosenter på rundt 93 prosent er godt over det internasjonale forsvarlighetskravet på 85 prosent. Snittet i OECD er 78 prosent. Norge har blant OECDs korteste gjennomsnittsliggetid og et økende antall reinnleggelser. Menneskefiendtlige insentiver har lagt til rette for denne utviklingen, fordi sykehusene på denne måten tjener mer penger på utskrivinger enn om de hadde latt pasientene bli på sykehus til de var utskrivningsklare. Når sykehusenes mål er mer rettet mot økonomi enn helse, er denne uheldige utviklingen en naturlig konsekvens. Argumenter om at «det er farlig å ligge på sykehus, så pasienten har det bedre hjemme» handler også om at det ikke er investert nødvendig i renhold, vedlikehold og kvalitetsovervåkning. Slike innsparinger går ut over pasienter og helseansatte.

• Dimensjonere spesialisthelsetjenestens tilbud slik at det i større grad svarer til befolkningens behov. Etterspørselen eksploderer ikke ved økt tilbud, på samme måte som vi nå ser at befolkningens behov for helsehjelp ikke forsvinner selv om tilbudet er forminsket.

• Sikre tilgang på gode helsetjenester der folk bor. Lokalsykehusene skal styrkes, ikke stenges. Våre nordlige fylker har helt spesielle værutfordringer som verken politikere eller økonomer kan rokke ved. De transportbegrensninger dette medfører må vi ta hensyn til. Fødsler i bil er stadig mer vanlig, med all tilleggsrisiko dette medfører. I tillegg bruker vi i dag enorme summer på frakt av pasienter over store avstander, som også utgjør en betydelig merbelastning for syke mennesker. Derfor må lokalsykehusene bestå, styrkes og gjøres til attraktive arbeidsplasser for fagfolk over hele landet.

• Sikre et tredje, fullverdig sykehus i Finnmark.

• Splitte opp Oslo Universitetssykehus som ble slått sammen gjennom en prosess av manglende forståelse, finansiering og fornuft. De fire autonome sykehusene skal være: Ullevål, Radiumhospitalet, Aker sykehus

Bedriftsøkonomisk fokus og krangel om regninger er et alvorlig hinder for samhandling. Samhandlingsreformen bærer preg av å være en ”mishandlingsreform”.

God samordning krever et forvaltningsnivå med fokus på kvalitet for pasienten i alle ledd. Innsatsstyrt finansiering må fjernes slik at kvalitet og ikke økonomi igjen kommer i fokus i helsetjenestene. og Rikshospitalet.

• Ingen sykehus skal selges for å finansiere det utopiske gigantsykehuset på Gaustad.

• Investere i et renholdsvesen på våre sykehus som har grundighet, hygiene og velvære som sine fremste mål, og mindre press på effektivitet og pris som i dag.

• Sørge for at kvaliteten på sykehusmat tilsvarer det som serveres i våre fengsler. Helst bedre.

• Ventelistegarantien må sikres og oppfylles

• Straffereaksjoner må inntreffe ved garantibrudd

• Ventelistene skal være reelle og åpne for demokratisk innsyn. De skal ikke skjules eller manipuleres, men Helsepartiet vil tilnærmet fjerne helsekøene slik at dette blir et lite problem i fremtiden. (Se prinsipprogrammet)

Sykepleieren – navet i helsevesenet

Uten en stab på godt over 110.000 sykepleiere vil helsenorge knele. Sykepleiere utfører stadig flere og mer avanserte medisinske arbeidsoppgaver, i takt med at funksjoner som sekretærer og fagarbeidere sparekuttes. Sykepleiernes faglige kompetanse, samt innsats for å trøste, lindre og støtte pasientene, er uvurderlig for den enkelte mottaker. Derfor er den økende mangelen på sykepleiere alarmerende. 40 prosent av norske kommuner mangler allerede sykepleier, og behovet er voksende. I morgendagens helsevesen vil sykepleiernes rolle heller øke enn minske. Helsepartiet er bekymret for at mange sykepleiere faller fra yrket, at halvparten av de som arbeider i hjemmesykepleien ønsker å slutte, samt at for mange sykepleiere ikke får heltidsstillinger. Samfunnet må ta seg råd til å ivareta selve navet i helsevesenet, samt sikre rekruttering, kompetanse og gode arbeidsvilkår slik at sykepleiere fortsetter å arbeide som sykepleiere.

• Støtte sykepleiernes kamp for attraktiv lønn og arbeidsvilkår som gjør at flere søker seg til og blir i yrket. Dette kan gjøres gjennom en nasjonal strategi for tiltak for heltid, rekruttering og arbeidstid.

Helsepartiet vil ha flere sykehussenger. Pasienter med behov skal få ligge lengre på sykehus. Beleggsprosenten på norske sykehus skal senkes til 78 prosent.

Samtidig må poliklinikkene utvides slik at tilgangen på behandling og utredning i spesialisthelsetjenesten bedres

Helsepartiet vil ha flere, ikke færre sykehus.

Lokalsykehusene skal ikke legges ned og de skal ha akuttkirurgi, barneavdelinger og fødeavdelinger.

Helsepartiet vil ikke satse på gigantsykehus.

• Jobbe særskilt for å sikre heltidsstillinger til alle sykepleiere som ønsker det. Helsesektoren har behov for kompetansen og kan imøtekomme behovet for fulle stillinger hos den enkelte ansatte.

• Full lønn for sykepleiere under spesialisering.

• Ha en pasientfokusert bemanningsnorm.

• Løfte og modernisere sykepleierutdanningene, blant annet gjennom nasjonale kvalitetskrav.

• Utarbeide en nasjonal oversikt over behovet for spesialsykepleiere sammen med en opptrappingsplan for spesialutdanning.

• Fordoble antall helsesøsterstillinger frem til en storstilt omlegging av skolehelsetjenester gjennomført som beskrevet i vårt prinsipprogram.

Omsorg - helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og ufaglærte i helse- og omsorgsyrker

Det stilles store krav til alle som arbeider i helse- og omsorgsyrker. Det utdannes ikke lenger hjelpepleiere, men behovet for fagarbeidere med bred kompetanse er tilstede ved de fleste institusjoner. Helsepartiet ønsker at ufaglærte med lang erfaring skal kunne ta en sertifisering som sikrer deres lønn og arbeidsrettigheter.

En moderne fastlegeordning

Ifølge kartlegging er fastlegeordningen den offentlige tjenesten befolkningen er nest mest tilfreds med i Norge. Etter bibliotekene. Likevel kritiseres ordningen både av ansatte og mange pasienter. I snitt er hver nordmann innom primærhelsetjenesten tre ganger i året. Leger og sykepleiere gjør en enorm jobb for folks helse, men deres arbeidsoppgaver som statens sekretærer og som portvoktere til spesialisthelsetjenesten, tærer på en aldrende stab av fastleger. Nyutdannede leger kvier seg for å etablere seg som fastleger og mange steder i landet er det store utfordringer med å rekruttere nok fastleger til å dekke befolkningens behov.

• Videreutvikle og modernisere dagens fastlegeordning.

• Øke rekruttering til fastlegeordningen ved å gjøre deres gjerning rikere på fag og fattigere på dokumentasjon og unødig papirarbeid.

• Ha større fleksibilitet i fastlegeordningen med faste ansettelser via sykehusene, og i offentlige fastlegekontorer. Dette vil spesielt være egnet for nyutdannede leger som ikke ønsker starte karrieren med alle de store investeringer egen praksis krever.

• Begrense endel av kontroll- og sekretæroppdragene fastlegene settes til i stadig økende grad. Legge til rette for at fastlegene i større grad kan knytte til seg sykepleierassistanse mm.

• I større grad legge til rette for at pasienten beholder sin fastlege når pasient flytter på sykehjem.

• At barn og unge får fri fastlegehjelp til og med myndighetsalder.

Hjemmeomsorg

Mennesker med funksjonsnedsettelser, alvorlig sykdom, barn og eldre mottar - og vil også i fremtiden motta- mange av sine omsorgstjenester i hjemmet. Mennesker som ønsker dette skal så langt som mulig få bli boende i sine egne hjem. Også pårørende som bor sammen med pasienten skal få ivaretatt sine behov for privatliv, fritid og avlastning. (Se også kapittel om pårørendepolitikk). Mange hjemmeboende pasienter har behov for spesialisert omsorg, dette krever bedre tilrettelegging enn i dag.

• Organisere hjemmeomsorgen i spesialiserte team med ansvar for et bestemt antall hjemmeboende pasienter. I disse teamene skal det være ansatte med ulik fagkompetanse som samarbeider om pasientene og de pårørende. Hjemmeomsorgsteamene skal ha sykepleiere, helsefagarbeidere, psykiatriske sykepleiere, fysioterapeuter, logopeder, sosionomer, ergoterapeuter, leger og så videre.

• De ansatte kan gjerne være tilknyttet sykehusene

• Teamene skal ha ansvar og beslutningsmyndighet for medisinskfaglige vurderinger og tilrettelegging for sine pasienter.

• Hver person med omsorgsbehov skal ha rett til å ha en fast helsekoordinator i teamet. Koordinatoren skal være tilknyttet kommunen eller bydelen pasienten bor i.

Bedre tilgang på BPA (brukerstyrt personlig assistanse)

Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste svært mange er fornøyde med. Dette er en tjeneste som pasienten råder over selv og hvor den enkelte styrer arbeidet til assisten. Dette gjør at mennesker med funksjonsnedsettelser og alvorlig sykdom kan få muligheten til å leve mer aktive og selvstendige liv. Helsepartiet vil styrke og utvide BPA-ordningen og gi flere rett til å velge å få sine hjelpebehov dekket gjennom denne ordningen.

• Utvide retten til BPA slik at den gjelder så lenge pasienten lever og selv ønsker å ha denne ordningen.

• Oppheve minimumsgrense på 25 timer for at pasienten skal ha rett til BPA. Retten skal gjelde uavhengig av antall timer det er behov for assistanse.

• Retten til BPA skal gjelde også på reiser og forflytning mellom kommuner, (Reglen om at det er oppholdskommunens ansvar oppheves)

• Sikre foreldre med funksjonsnedsettelse tilstrekkelig BPA slik at de kan fungere i foreldrerollen.

Sykehjem i verdensklasse

Det bygges ikke nok sykehjem. Tidligere løfter om utbygging har blitt brutt til gangs. Eldre og syke mennesker må vente altfor lenge på sykehjemsplass, og kriteriene er for strenge. Norge skal sykehjem av meget høy kvalitet, som tar imot dem før de lider av ensomhet og redsel.

• Sørge for en storstilt statlig finansiert utbygging av sykehjem.

• Ha nasjonale kriterier for tildeling av sykehjemsplass.

• Sikre en reell tilgang til sykehjemsplass for alle som trenger det.

• Gi alle over 90 år, som ønsker det selv, rett til sykehjemsplass, uansett helse.

• Heve standarden og ambisjonene for innhold og standard på sykehjemmene.

• Sørge for langt bedre bemanning med strengere krav til faglig kompetanse.

• Gjeninnføre støttepersonell som sekretærer, vaktmestere kjøkkenpersonale.

• Ansette flere fysioterapeuter, ergoterapeuter, aktivitører og miljøarbeidere.

Gode boliger for mennesker med spesielle behov

Som en følge av HVPU-reformen, der ansvaret for utviklingshemmede ble overført fra fylkeskommunen til kommunen, ble de tilrettelagte institusjonene for disse gruppene nedlagt. Hensikten var at hver og en skulle få bo i egen bolig, og integreres i lokalmiljøet. I praksis har dette vist seg vanskelig å gjennomføre i mange kommuner. Derfor har det oppstått en type «halv-institusjoner» som delvis er unntatt lovgivningen for heldøgnsinstitusjoner. Helsepartiet er bekymret for den medisinskfaglige kvaliteten og den oppfølgingen beboerne får i det som gjerne kalles «samlokaliserte boliger». Disse boligene er lite kjent og blir i liten grad ført tilsyn med.

Helsepartiet vil

• Kartlegge alle slike samlokaliserte boliger.

• Underlegge de samlokaliserte boligene samme lov- og kvalitetskrav som andre heldøgnsinstitusjoner.

• Vurdere å åpne små, spesialiserte og egnede institusjoner for psykisk syke og utviklingshemmede med sammensatte og svært store behov, som ikke har mulighet til å bo i egen bolig.

Fysioterapi for langtidssyke, kronikere og mennesker med store funksjonsnedsettelser

Helsepartiet vil ha gjeninnført en liste over hvilke pasienter som skal ha rett til full refusjon på fysioterapibehandling, deriblant nyopererte. Helsepartiet vil sikre at pasienter som har vært igjennom større operasjoner, som påvirker funksjon og medfører sykmeldinger og utelukkelse fra arbeidslivet, får rask og adekvat rehabilitering. Pasienter skrives i dag fort ut fra sykehusene, kontinuitet i behandlingen er viktig for at operasjonen får et optimalt resultat for den enkelte. Helsepartiet vil i tillegg at det settes ned et faglig basert utvalg som skal vurdere hvilke andre kriterier som skal legges til grunn for at pasienter skal få fri fysioterapibehandling.

En smilende tannhelse

Tennene er en del av kroppen og en viktig del av individets helse. Dårlig tannhelse kan skape både fysisk og psykisk sykdom, og kan være til hinder både for arbeidsdeltakelse og et sosialt liv.

• Opprette en folketannhelsetjeneste som utføres ved godkjente tannklinikker eller av tannleger som er ansatte i den offentlige helsetjenesten som leverer nødvendige tannhelsetjenester.

• Det skal betales egenandeler for folketannhelsetjenester som skal falle inn under de ordinære egenandel- og frikortordningene.

• Kosmetisk tannbehandling faller utenfor det offentlige ansvaret.

Multiresistente bakterier og behandling i utlandet

Antibiotika er medisin som brukes for å forebygge og behandle bakterielle infeksjoner. Antibiotikaresistens oppstår når bakteriene endres som svar på bruk av disse legemidlene. Økt resistensproblematikk fører til høyere medisinske kostnader, forlenget sykehusopphold og økt dødelighet. Kampen mot de multiresistente bakteriene skal ikke gå utover alvorlig syke som trenger behandling. Antibiotikaresistens forekommer naturlig, men misbruk av antibiotika fremskynder prosessen. Verden må å endre måten den foreskriver og bruker antibiotika, samt øke fokus på forebygging og implementere tiltak på sykehus for å unngå smitte. I vårt prinsipprogram tar vi til orde for at Norge påtar seg et stort ansvar for å forske frem morgendagens antibiotika, ref vårt prinsipprogram.

• Kontinuerlig ta i bruk forebyggende tiltak for å redusere spredningen av infeksjoner, som holdningskampanjer for bedre håndvask, god mathygiene, tryggere sex og økt kunnskap til reisende om hvordan de best mulig kan forhindre sykdom/smitte av multiresistente bakterier i utlandet.

• Gi nødvendig helsehjelp i Norge til pasienter som i dag tvinges til utlandet for behandling av sin sykdom. Helsevesenet er for lite internasjonalt orientert og henger etter på flere områder når det gjelder å ta i bruk nye, godkjente medisiner og behandlingsmetoder som er i bruk i mange land, og som viser god effekt. Ved å ikke få hjelp i Norge, utsettes pasientene for unødvendig helsetap og økt risiko for å ta med resistente bakterier hjem.

• Implementere bedre smittevernstiltak/rutiner på sykehus. Infeksjoner med MRSA er en særlig trussel for sykehuspasienter.

• Forplikte Norge til å bidra sterkt både økonomisk og praktisk i arbeidet med å utvikle nye former for antibiotika. Den voksende antibiotikaresistensen er en trussel for alle land. Norge har en forpliktelse -og bedre økonomisk mulighet enn noen annet land- til å bidra i arbeidet for å finne gode løsninger for å møte trusselen.

• Redusere forbruk av antibiotika i matproduksjon og i behandling av ufarlige sykdommer.

Helsepartiet vil løfte ”glemte” pasientgrupper

Norsk helsevesen er gjennomgående best på akuttmedisin eller såkalt ”blålysmedisin”. Kronisk syke blir ofte nesten glemt og neglisjert. Målstyringens fokus på å kurere og behandle pasienter ferdig, gjerne en gang for alle fører til at mange pasientgrupper nærmest blir overlatt til seg selv med liten støtte fra samfunnet. Mange havner også i en uverdig kamp med Nav for å klare seg økonomisk. I vårt prinsipprogram har vi skrevet mye om eldre, og utsatte mennesker med psykiske lidelser, funksjonsnedsettelser og lidelser som er vanskelig å diagnostisere.

Å være pasient er i seg selv en stor belastning. Å bli mistrodd av sine hjelpere er en tilleggsbelastning. Bekymringsverdig mange pasienter og pasientgrupper har kontaktet Helsepartiet med erfaringer der de opplever ikke å bli tatt på alvor. Et politisk parti kan ikke vedta den enkelte helsearbeiders opplevelse av ulike pasienter, men vår jobb er å legge til rette for at alle pasienter skal bli møtt med den samme respekt og åpenhet for deres lidelser, uansett om de har fått en diagnose eller ei.

• Styrke rettighetene til kronisk syke.

• Jobbe for systemer som fester sin lojalitet i enkeltmennesket og deres opplevelse av egen helse. Helsevesenet skal ta alle pasienter på alvor, uansett om diagnosen er ME, kreft eller ALS –og uansett om de forstår lidelsen eller ei.

• Sørge for at det opprettes gode nasjonale registre for å kartlegge omfanget av ulike sykdommer i Norge.

• Sørge for kompetanseheving når det gjelder kroniske og dessuten sjeldne sykdommer og samt sykdommer uten god behandling per i dag.

• Anvende internasjonalt anerkjent forskning til nye behandlingsformer, diagnostisering og forebygging og styrke norsk forskning på disse områdene.

Dersom vi ikke gir våre innbyggere tilgang på godkjent behandling som er tilgjengelig i andre land, vil stadig flere reise til utlandet. Med den risiko det medfører for hjemførsel av resistente bakterier. ME-syke ME står for Myalgisk encefalopati er en nevroimmunologisk sykdom med mange symptomer. Sykdommen er omstridt og mange pasienter rapporterer om manglende kunnskap, forståelse og respekt i møte med helsevesenet. Mye tyder på at ME-diagnose settes uriktig på pasienter som lider av ulike sykdommer som gir noen av de samme symptomene som ME. Behandling og anbefalinger varierer sterkt og diskuteres heftig.

• At forskningen på MEs fysiologiske markører fortsetter og styrkes.

• At kartleggingen av mulige ME-pasienter forbedres, slik at tilfeller som skyldes andre årsaker ikke får feil diagnose og tiltak.

• Sørge for lindring og behandling for ME-pasienter og satse på forskning som kan forklare årsak, sammenheng og mekanismer.

Stoffskiftesykdommer Helsepartiet har mottatt bekymringsverdig mange oppfordringer fra pasienter med stoffskiftesykdommer om at deres medvirkning i utforming av behandlingen må høres. Selv om Norge ligger langt fremme innen mye, vet vi at det i snitt tar hele 17 år før forskningsresultater implementeres i norsk helsehverdag. Det er for lenge! Ser vi også i denne saken utslag av det samme?

• At internasjonalt godkjente preparater, som mange pasienter meddeler at bedrer deres helse og hverdag, må vurderes med stort fokus på pasientens uttalelser. Helt konkret dreier dette seg for mange om medikamentet Thyroid.

• At finansieringen av disse virksomme hjelpemidlene kommer på plass, så tilgangen på hjelpen blir lik for alle.

Nakke- og kjeveskadde Mange nakke- og kjeveskadde opplever å bli mistrodd, feildiagnostisert og, i mange tilfeller, feilbehandlet i norsk helsevesen. De forteller om en tilværelse som kasteball mellom lege og sykehus, før de blir overlatt til seg selv med kraftige, kroniske smerter som tvinger dem, kanskje unødvendig, ut av arbeidslivet. Noen blir også helseflyktninger. Nakke- og kjeveskadde må få et bedre helsetilbud i Norge. Helsepartiet vil

• Investere og etablere åpen MR-maskin for adekvat diagnostikk.

• Øke kompetansen på området.

• Ha mer fokus på forskning.

Zoonoser Zoonoser er parasitter som kan livnære seg på, og smitte mellom mennesker og dyr. Sykdommene forårsakes av ulike smittestoff (agens) som virus, bakterier, sopp, parasitter og prioner. Hvert år smittes ca. 4000 i Norge med zoonoser i henhold til offisielle tall, men mange mener mørketallene er store -og økende. Enkelte zoonoser er, ifølge WHO, på fremmarsj i Europe, grunnet innbyggernes reisevaner, økt innvandring og klimaendringer. Zoonoser er en potensiell trussel mot folkehelsa og må tas på alvor. Helsepartiet vil

• Ha bedre overvåkning og kartlegging av zoonoser.

• Tilrettelegging for bedre og mer omfattende utredning av zoonoser, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, slik at pasienter som evt. er smittet kommer tidlig i behandling.

• Lavere terskel for utredning av zoonoser, da symptomer ofte kommer snikende og ikke alltid gir et tydelig sykdomsbilde hos pasienten.

Lymfødem

Lymfødem er et relativt ukjent område for folk flest, også for helsefagfolk. Det finnes både primære (medfødte) og sekundære (oppstått etter sykdom, skader, operasjoner). Felles for alle disse pasientene er at de trenger å få tilpasset kompresjonsplagg som strømper, bukse og lignende for å holde sine, til dels store, hevelser i sjakk og få et liv med best mulig livskvalitet. Det er lange ventelister for å få hjelp hos fysioterapeut da det i dag ikke er mange nok som jobber med dette. Fra 1.3.16 kom Helse Sør-Østs nye befaling: Endring i praksis for bestilling av kompresjonsplagg og pulsatorer for pasienter med lymfødem/lipødem. Det var ikke lengre anledning for behandlende fysioterapeut -med spesialkompetanse i komplett fysikalsk lymfødembehandling- å søke om vedtak for kompresjonsplagg/pulsator hos Behandlingshjelpemidler. Etter denne datoen kreves utfylt skjema fra spesialisthelsetjenesten for å få utgiftene dekket. «Tildeling av behandlingshjelpemidler kan kun skje etter at behandlende lege i spesialisthelsetjenesten, eller lege med avtale med Helse Sør-Øst, har fylt ut og sendt skjema til Behandlingshjelpemidler» I praksis betyr dette at -

1) Det behandlende fysioterapeut med spesialkompetanse tidligere kunne gjøre på en uke -fra utfylling av søknad til pasienten mottok vedtaket- tar nå gjerne flere måneder for nye lymfødempasienter. Dersom vedkommende ikke har kontakt med spesialisthelsetjenesten er det lang ventetid for å få time hos spesialist. Og hvem er spesialist på lymfødem? Kun én som er kjent, og han jobber på Aker Sykehus. Én person kan umulig behandle alle søknader for pasienter som trenger kompresjonsplagg.

2) Leger som jobber i spesialisthelsetjenesten blir satt til å bruke enda mer tid på papirarbeid. Dette er i tillegg et arbeid som gjøres bedre og hurtigere av andre.

3) Fysioterapeuter med spesialkompetanse på dette feltet får ikke gjort jobben sin og pasientene lider unødig.

Helsepartiet vil

Gjeninnføre fysioterapeuter med spesialkompetanse i lymfødem sin rett til å sende inn søknader til Behandlingshjelpemidler ang. kompresjonsplagg / pulsator. Gjeninnføre full refusjon på fysikalsk behandling for pasienter med lymfødem/ lipødem.

Jobbe for at fagfolk skal få arbeide med det de er utdannet til og slippe unødvendig dokumentasjon og papirarbeid.

Legge til rette for at flere fysioterapeuter med interesse for feltet kan få mulighet til å spesialisere seg i komplett fysikalsk lymfødembehandling.

-

Alternativ behandling

Det er store diskusjoner om hva som hører til under alternativ behandling. Helsepartiet vil ha mer forskning på allment anerkjente former for alternativ behandling, med tanke på godkjenning av metoder som ved evidensbasert forskning viser seg å være til hjelp for en stor gruppe pasienter.

• Åpne for å forby former for alternativ behandling som viser seg å skade, utnytte eller på annen måte krenke trengende pasienter.

• Vurderer å innføre aldersgrense for enkelte, alternative behandlingsformer.

• Ha anerkjente alternative behandlingstilbud i sykehusene parallelt med vanlig skolemedisin, av fagpersoner med solid helsefaglig kompetanse

Pårørendepolitikk

I henhold til Pårørendeundersøkelsen 2017, utføres halvparten av all pleie og omsorg i samfunnet, av pårørende. Dette tilsvarer 110.000 årsverk, og deres innsats sparer samfunnet for milliardutgifter. Å være pårørende er svært belastende for mange, i tillegg til bekymring for en man er glad i, må også mange praktiske oppgaver løses. Alvorlig sykdom fører ofte til store omveltninger i nærståendes liv. Mange utfører oppgaver som er langt mer krevende enn de har kompetanse til. Pårørende trenger en helt annen inkludering, støtte og prioritering enn de har i dag. Mange pårørende blir selv syke av belastningene. Det er hovedsakelig kvinner som står for pårørendeomsorgen, mange blir uføre eller må trappe ned til deltidsstillinger, noe som også kan få store konsekvenser for blant annet pensjonsutbetalinger. Helsepartiet vil jobbe for et mer pårørendevennlig

Helsepartiet vil legge til rette systemer som gjør at fagfolk får hjulpet pasientene sine! Tiltak som forhindrer tidligere, velfungerende ordninger må tilbakeføres. arbeidsliv og samfunn. Pårørendes innsats er helt nødvendig for samfunnet, de og deres gjerning må bli høyere verdsatt.

Et problem for en del pårørende er at de ikke har egne rettigheter, alt er i dag knyttet til pasienten. Dette må vi gjøre noe med.

• Utarbeide en nasjonal strategi for pårørende- og familieomsorg.

• Ha et enhetlig lovverk knyttet til pårørendes rettigheter.

• Ha egne pårørendekoordinatorer både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pårørende må være med på beslutninger, råd og bli grundig informert om prosesser og rettigheter.

• Opprette diagnoseuavhengige pårørendesentre som sikres stabile driftsvilkår i primærhelsetjenesten, hvor pårørende kan få hjelp til stressmestring, søvnproblemer, kostholdsveiledning og hverdagens mange utfordringer. Sentrene skal ha ulike faggrupper, blant annet sosionomer som kan bistå med søknader og gi økonomisk og juridisk rådgivning med mer. Sentrene skal også legge til rette for frivillighet og likepersonsarbeid.

• Sikre pårørende god avlastning og mulighet til hvile. Det er viktig med avlastningstilbud også på kveldstid, i helger og ferier.

• Ha et arbeidsliv som lar seg kombinere med arbeidsliv.

Barnevern og barns rettigheter

Barnevernet skal ivareta utsatte barn og deres familier. Barnevernets oppgave er også å bistå foresatte som har barn i en utsatt situasjon, for eksempel med tiltak i samarbeid med hjemmet ovenfor barn som har havnet i utsatte miljøer. Barnevernet har en soleklar plikt til å gripe inn ovenfor alle barn som er i fare. Slike tiltak skal i all hovedsak skje i tett samarbeid med foresatte til det beste for barnet.

• Arbeide for å styrke barns rettigheter til å få en trygg oppvekst; i hjemmet, på skolen og i alle fritidssysler.

Pårørende har hittil vært en nærmest usynlig gruppe for politikerne. Det må ta slutt. Helsepartiet ser den store jobben, de behov, og de rettigheter dette følsomme livsoppdraget medfører. Samfunnet må styrke de pårørende i en helt annen grad enn i dag. God behandling av barnevernssaker Den private part i barnevernssaker skal fritt få velge advokat, må sikres forsvarlig rettshjelp og få føre de vitnene og bevisene de selv ønsker. Det er viktig at hele journalen blir hensyntatt i barnevernssaker. Helsepartiet vil sikre den private part full innsynsrett i egen sak.

Omsorgsfull omsorgsovertagelse Barn og ungdom på tvangsvedtak må aldri bli utsatt for unødvendig tvang. Å være på tvang er ikke det samme som å bli utsatt for tvang. Det må sikres forsvarlig samvær med foreldre, søsken og nettverk. Disse barna må spesielt sikres tilgang til forsvarlig behandling både i primær- og spesialisthelsetjenesten, herunder også tannhelsetjenester.

Det er å anta at langt de fleste barn i barnevernets omsorg har behov for psykisk helsehjelp. Mange lider under alvorlige traumer. Her er tidlig innsats en nøkkel. Alle barn under barnevernets omsorg skal ha egen tilsynsfører med kompetanse, her må praksis innskjerpes betraktelig. Dersom politiet tilkalles skal også en ansatt i barnevernet være tilstede. Politiet må ikke utøve unødig tvang.

Det er særdeles viktig for fremtiden til en svært utsatt gruppe at de blir sikret forsvarlig skolegang. Retten til selvbestemmelse og medvirkning må tillegges stor vekt og respekteres. Helsepartiet vil

• Sikre et forsvarlig budsjett til kommunalt barnevern.

• Sikre en profesjonell, kommunal barnevernstjeneste.

• Sikre at enslige mindreårige asylsøkere sikres samme rettigheter som norske barn.

• Utvikle en autorisasjonsordning for barnevernsansatte

• At familieplasseringer skal være førstevalget der omsorgsovertagelse er nødvendig.

• Vurdere å overføre barnevernssaker fra barnevernsnemnda til tingretten slik et tingretten blir førsteinstans i barnevernssaker.

Støtte til fosterbarn og fosterforeldre Ved omsorgsovertagelse er fosterhjem det beste for mange barn. Det er viktig å rekruttere gode og stabile fosterforeldre. Å påta seg ansvaret for et fosterbarn er meningsfylt og byr på mange gleder, men det kan i mange tilfeller være utfordrende. Fosterforeldres rettigheter, plikter og rammebetingelser må bedres og både fosterbarn og fosterforeldre må få langt bedre oppfølging av kvalifiserte fagpersoner enn i dag.

• At alle fosterforeldre skal ha tilgang til krisehjelp alle dager hele døgnet.

• At fosterbarn og fosterforeldre skal tilbys tett oppfølging og avlastning ved behov.

• Legge bedre til rette for trygge og gode samvær med biologisk familie og nettverk der dette er mulig og ønskelig av hensyn til barnet.

• Vurdere enslige fosterforeldre på like linje med par i hele landet. Forbrytelser mot barn Overgrep, omsorgssvikt og vold mot barn er alvorlig kriminelle handlinger og politiet er rette instans. Den kriminelle handlingen skal i likhet med andre straffbare handlinger, behandles i det ordinære rettsapparatet, samtidig må barnet ivaretas selvstendig. Dette bør i første runde skje i fylkesnemnda, på lik linje med andre saker etter barnevernsloven. Barn må få langt sterkere vern i slike saker. Barnet skal høres og deres syn skal vektlegges ut fra alder og modenhet. Når barn er utsatt for kriminelle handlinger skal det rutinemessig utarbeides psykologisk sakkyndigrapport og barna skal være sikret traumebehandling.

NAV og velferdsstaten

Velferd og sikkerhet

Velferdsordningene i NAV ble i sin tid opprettet for å gi gode tjenester til innbyggerne. NAV-reformen i årene etter årtusenskiftet, var ment å forenkle og samle velferdstjenestene på ett sted. Tidligere var Aetat, trygdeetaten og sosialetaten separate kontorer, men til beste for innbyggerne ble de slått sammen. I dag fremstår deler av NAV som ganske menneskefiendtlig; mange syke og vanskeligstilte opplever NAV som en motpart og ikke som en medspiller. På mange måter har reformen ikke vært særlig vellykket. Helsepartiet ønsker å utrede en reorganisering og oppdeling i mer spesialiserte enheter, slik det var tidligere.

• Ha en kritisk gjennomgang av hele NAV-systemet: i hvilken grad opplever brukerne og de ansatte at NAV tjener sitt formål som velferdsyter og arbeidsplass?

• At det skal være mye lettere for innbyggerne å få personlige møter med rådgivere, når de har behov. NAV skal også være lettere tilgjengelig på telefon. For mange med store behov for hjelp er digitale tjenester en alvorlig utfordring. NAV er også ment å ha en viktig støtte- og omsorgsfunksjon. Dette krever personlig kontakt.

• At innbyggerne skal slippe å dokumentere inntekt når de søke om sykepenger, dagpenger og andre inntekstbaserte ytelser. NAVs utbetalinger skal automatiseres på samme måten som trekkene gjør, når innbyggerne skal betale for tjenester.

• Fjerne New Public Management fra styringen av NAV. Denne tankegangen er til hinder for kvalitativt gode tjenester.

I barnevernssaker vil Helsepartiet sikre at profesjonalitet, og barnets beste, i langt større grad enn i dag, avgjør saken.

• At ingen utbetalingssatser skal være lavere enn vedtatt SIFO- referansebudsjett.

• Gi alle selvstendige rettigheter til å motta økonomisk støtte uavhengig av hva ektefelle / samboer tjener. Det er ikke forsørgerplikt i lovverket i dag, derfor må den enkelte ha selvstendige rettigheter.

Arbeidsledige

Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du:

* har fått redusert arbeidstiden din med minst halvparten (50 prosent)

* har hatt en minsteinntekt fra lønnet arbeid på minst 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i året som gikk, eller minst 3 G i løpet av de 3 siste avsluttede kalenderårene

* er registrert som arbeidssøker og sender meldekort hver 14. dag

* er reell arbeidssøker, noe som betyr at du er villig og i stand til (arbeidsfør/frisk) å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge

* bor eller oppholder deg i Norge.

• Forenkle dagpengeregelverket ved at gjennomsnittsberegningen av tidligere arbeidstid blir slik at det lønner seg å jobbe, det vil si at man får arbeidsledighetstrygd også dersom man jobber ut over 50 % av tidligere arbeidstid gradert etter hvor mye man jobber.

• Styrke individuell oppfølging av arbeidsledige slik at de kommer fortere ut i ordinært arbeid.

• Øke grensen for å motta arbeidsledighetstrygd fra 2 år til 3 år som følge av det stramme arbeidsmarkedet.

• At Arbeid skal tilbake i NAV ved at:

-Arbeidslivssentrene skal inn i NAVs lokalkontorer. Arbeidslivssentrene er opprettet som en del av IA-avtalen og har bred kontakt med arbeidsgivere i forbindelse med sitt arbeid med å forebygge sykefravær. Denne arbeidsgiverkontakten bør også brukes til å formidle NAVs brukere uten arbeid.

-NAV-kontorene bør i tillegg til økt kontakt med arbeidslivet, få ansvar for en større del av de arbeidsrettede tiltakene i ordinært arbeidsliv. Dette for å styrke NAVs samlede markedsarbeid ut mot arbeidsgivere. Tiltak som krever spesiell fagkompetanse eller tilrettelagte produksjonsmiljøer bør NAV fortsatt sette bort. -NAV skal sikre en nasjonal base med data for stillingsmarkedet og grunndataene skal være tilgjengelig for offentlige og private foretak. NAV skal ikke konkurrere med private med private foretak som tilbyr arbeidsmarkedstjenester.

-Blåse liv i arbeidsmarkedsloven § 7 om arbeidsgiveres plikt til å melde ledige stillinger til NAV. NAV har med dette en unik mulighet til å gi gode tjenester til brukere og arbeidsgiver og ikke minst til å få kunnskap om utviklingen på arbeidsmarkedet.

Sosialhjelp

Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Den skal sikre alle en midlertidig inntekt til et forsvarlig livsopphold.

• Sørge for at økonomisk sosialhjelp skal være på et nivå man kan leve av, det vil si å øke sosialhjelpen til laveste fattigdomssats på 101 000 kroner (OECD-skalaen)

• Ikke at barns inntekt fra småjobber (lommepenger) skal legges til foreldrenes inntekt og gå til fradrag ved utbetalinger.

• At man innfører en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (uten boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforsknings standard for et nøkternt livsopphold.

• Styrke innbyggernes rettigheter, også når de mottar sosialstønad. NAV kan i dag kreve eiendeler solgt slik at klienten har en "nøktern standard". Dette kan falle svært uheldig ut når mottakere må selge egen bolig, i slike tilfeller må det tas hensyn til at kostnadene ved annen bolig totalt kan bli høyere enn dersom brukeren får beholde egen bolig. Dette er spesielt viktig for familier.

• At arbeidspraksis bør tidsbegrenses slik at stønadsmottakere ikke jobber «gratis» for trygd over flere år.

• At NAV skal ha et våkent øye når det gjelder aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp – noen brukere kan være syke (rus, fysisk eller psykisk sykdom som ikke kvalifiserer for uføretrygd, som har fått avslag på AAP selv om de er syke). Sosialstønad skal være det nederste sikkerhetsnettet i samfunnet vårt og det må utvises varsomhet med å frata mennesker som ikke har mulighet til å gjennomføre aktivitet den siste mulighet til å klare seg økonomisk.

• Styrke kvalifiseringsprogrammet og sørge for god, individuell oppfølging. Helsepartiet vil arbeide for at tiltakene i programmet blir forbedret slik at det blir en reell mulighet til å komme i jobb. Arbeidsavklaringspenger

AAP skal sikre inntekt i perioder man på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.

• At det skal være et mål å få folk fortest mulig ut i jobb eller bli kjapt avklart. Mottakere av arbeidsavklaringspenger må få bedre individuell oppfølging og komme raskere ut i tiltak enn i dag, slik at brukerne unngår lange perioder i passivitet.

• At barnetillegget på arbeidsavklaringspenger økes

• At arbeidspraksis bør tidsbegrenses slik at stønadsmottakere ikke jobber «gratis» for trygd over flere år.

• Fjerne sperren i NAVs datasystem som pr i dag gjør at CV’ene til 131.000 personer med nedsatt arbeidsevne aldri kommer opp når arbeidsgivere søker etter arbeidskraft.

• Øke minimumssatsen for AAP

• Når en bruker får innvilget kompetanseheving mens man mottar AAP må det gis informasjon om f.eks bostøtte, garanti for depositum, støtte til skolemateriell, flyttehjelp, mv. NAV skal da ikke kunne kreve at brukeren tar opp studielån.

• Sørge for at mottakere av AAP skal avklares innen 4 år, samtidig som vi vil hindre at mennesker blir presset over i uføretrygd de ikke ønsker eller over på sosialstønad til tross for at de oppfyller vilkårene for AAP.

Hvordan NAV bedre kan ivareta mennesker som mottar AAP, arbeidsledighetstrygd eller sosialstønad

• Heve de laveste trygdeytelsene opp på et forsvarlig nivå, slik at det gir rom for livsopphold på minimum Statens institutt for forbruksforsknings satser.

• Ha flere ansatte og økt kompetanse ved lokalkontor i NAV slik at brukerne får individuell oppfølging og enkelt kan få bistand til å komme i arbeid.

• At NAVs førstelinje ha fagutdanning og relevant kompetanse slik at brukeren får rask og korrekt veiledning.

• At NAVs saksbehandlere skal ha fagutdanning som sikrer forsvarlig, individuell kompetanse, for eksempel psykologisk, juridisk eller pedagogisk kompetanse.

• Sørge for at tiltak gjennom NAV i større grad skal sikre formell kompetanse. Formell kvalifisering gjennom videregående skole, voksenopplæringen og høyrere utdanning fremfor kortvarige kurs.

• Jobbe for at flere inkluderes i arbeidslivet ved styrking av ordninger som varig tilrettelagt arbeid og lønnstilskuddsordninger

• At dersom midlertidig lønnstilskudd benyttes skal det innebære en plikt for arbeidsgiver til å ansette brukeren i 3 år. Dersom vedkommende sies opp før det er gått 3 år, vil arbeidsgiver måtte betale tilbake deler av lønnstilskuddet. Dersom vedkommende sies opp det første året etter at lønnstilskuddet er avsluttet, vil arbeidsgiver måtte betale tilbake 80 % av tilskuddet, etter 2 år 50 % og etter 3 år 25 %.

• Sørge for at grunnbeløpet økes så mye at AAP, uføretrygd og andre ytelser utregnet etter G, følger den generelle prisveksten i samfunnet slik at man unngår negativ kjøpekraft for en ellers svak gruppe.

• At både styring og rapportering i større grad må legge vekt på resultater for brukerne og mindre på telling av gjennomførte aktiviteter.

• At NAV samarbeider med den enkelte bruker, arbeidsgivere, helsevesenet, skoler og forskningsmiljøer for å sikre brukervennlige og effektive tjenester.

• Sikre at NAV gir gode nok tjenester til brukere med sammensatte problemer eller behov for ekstra bistand. Det er viktig at saksbehandlere blir skolert til å se helheten i disse sakene, og NAV må bli bedre på å møte brukere med sammensatte behov.

Uføretrygd

Uførereformen ble innført 01.01.2015. Intensjonen var at det skulle være lettere for uføre å kombinere trygd og arbeid, samt å øke arbeidsinnsatsen for de som hadde mulighet til dette.

To år etter at reformen ble innført ser vi at arbeidsaktiviteten blant uføre ikke har økt som ønsket.

Reformen var kun rettet mot å endre de uføres adferd, uten å legge til rette for endringer hos arbeidsgiver dette kan ha medført at det er vanskeligere for uføre å få jobb.

Det ble også hevdet at ingen skulle tape på omleggingen. Erfaringen har vist at mange har tapt på at bruttotrygden ble økt og man skulle betale skatt som ordinær lønnsmottaker.

I tillegg har uføre opplevd at økt bruttoinntekt har flere negative konsekvenser ved at man mister hele/deler av bostøtte, muligheten til å få «kommunalt» lån gjennom husbanken, man tjener over grensen for å kunne motta fri rettshjelp, m.m.

• At det skal legges til rette for at arbeidsgivere ser en gevinst med å ansette personer som har helsemessige utfordringer, ved at for eksempel arbeidsgiver mottar den uføres pensjon som kompensasjon for utgifter til lønn. Ved å motta ordinær lønn opptjenes nye pensjonsrettigheter. Arbeidsgiver vil dessuten ha mulighet til å søke fritak fra arbeidsgiverperioden ved sykdom.

• Konsekvensutrede uførereformen. Ingen skulle tape på innføringen av reformen, Helsepartiet vil sørge for at ingen faktisk gjør det.

• At uføretrygd ligger på et nivå som hindrer fattigdom og at støtten til unge uføre og barnefamilier gis økt støtte.

• At minsteytelsene i folketrygden økes slik at folketrygden sikrer en inntekt man kan leve av.

• Gjeninnføre utregningsmetode for uføretrygd som gjaldt før reformen inntrådte. Mange har tapt tusenvis på ny utregning.

• Gjeninnføre barnetillegget på uføretrygd. Ny utregning som ble innført fra 1.1.2017 hvor man kun kan motta uføretrygd og barnetillegg tilsvarende 95 % av lønn før man ble syk, fører til at de med lav inntekt før de ble syke ikke vil motta eller få redusert barnetillegg. Dette vil gå ut over barn av syke foreldre og bidra til barnefattigdom.

• Sørge for en holdningsendring innad i NAV vedrørende uføre med hensyn til at mange uføre aldri vil komme tilbake til jobb nettopp fordi de har en sykdom, skade eller lyte.

Pleiepenger

Lovforslaget om endring av pleiepenger ble vedtatt i Stortinget 18.04.17. Reglene var slik at foreldre av syke barn (strengt alvorlighetskriterie) kunne få dekket 100 % av lønnen så lenge barnet var sykt. De nye reglene innebærer en dagkonto på 1300 dager hvorav kun 260 er med full lønn. Etter 260 dager reduseres pleiepengene til 66 % av lønnen. Det positive er at flere syke barn innlemmes i ordningen, da det lempes på alvorlighetskriteriet. Det ble også vedtatt et unntak: "Etter 1300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig." Dette er et unntak som ikke ivaretar de som allerede kan benytte seg av ordningen med pleiepenger, da unntaket ikke gjelder de som er alvorlig, kronisk syke.

• Endre reglene om pleiepenger slik at foreldre med de alvorligst syke barna får 100 % av lønnen så lenge barnet er sykt.

Barnetrygd

• Øke barnetrygden og sørge for at den økes for hvert år, for eksempel at den utregnes etter folketrygdens grunnbeløp. Kontantstøtte:

NAV eksporterer kontantstøtte til barn i EØS området som ikke bor i her og fordi en av foreldrene jobber i Norge. Statistikk sier at vi eksporterer høyere kontantstøttebeløp enn vi utbetaler til barn bosatt i Norge.

• At kontantstøtte endres til en kommunal ytelse som ikke er eksportabel. På den måten sikrer vi at ytelsen utbetales til barn som ikke har barnehageplass og som bor i Norge. I tillegg frigjør vi beløp som vi kan bruke til andre ytelser.

Partnerskapet:

NAV består av både kommunale og statlige tjenester. Partnerskapet mellom kommune og stat er et av hovedgrepene i NAV-reformen, som skal gi brukerne én dør inn til offentlige velferdstjenester, og stat og kommune felles ansvar for driften av NAV-kontoret og skal sikre et samordnet tjenestetilbud til brukerne. Hver enkelt kommune har en egen avtale med NAV om hvilke tjenester det lokale NAV kontor skal tilby, noe som betyr at tjenesteinnholdet i et NAV kontor vil variere fra kommune til kommune.

Som følge av partnerskapet har NAV-kontorene to eiere, og lederne ved NAV – kontoret får styringssignaler fra både rådmannen og fylkesdirektøren, og må rapportere tilbake til begge. Dersom det er én NAV-leder ved kontoret skal partnerskapet avgjøre om denne leder skal være statlig eller kommunalt ansatt.

• At alle NAV kontor skal ha samme tjenesteinnhold. Helsepartiet vil også at det skal være staten som har ansvaret for tjenestetilbudet. Pr i dag er det forskjell på de sosiale satsene og det kan slå uheldig ut i forhold til de innbyggerne som bor i en fattig kommune eller en rik kommune.

Offentlige pensjoner

I forbindelse med offentlige pensjoner (tjenestepensjon som tilstås i tillegg til folketrygden) ser vi at arbeidsgiver spekulerer i økonomi kontra rettigheter til arbeidstakerne.

For å bli medlem i pensjonskassen (KLP og SPK) må du minimum være tilsatt i en 20 prosent stilling. For lavere stillingshjemler er du ikke medlem av pensjonskassen. De som er medlemmer i en offentlig pensjonskasse trekkes 2% av lønnen til et pensjonsinnskudd, mens arbeidsgiver betaler ca. 10 prosent (eller mer).

Dette medfører at spesielt sykepleiere i kommunal sektor tilbys faste stillinger på 15, 18 eller 19,8 prosent. Disse er da ikke medlem av pensjonskassen og arbeidsgiver slipper å betale høye pensjonsinnskudd.

Nyutdannede tar likevel lave stillingshjemler, da de blir innkalt til ekstravakter og jobber ofte tilnærmet 100 prosent eller mer, men forstår ikke at de ikke har pensjonsrettigheter.

Ved å tilby så lave stillingshjemler utelukker vi arbeidstakere fra muligheter til lån og til å skaffe seg egen bolig.

• At ingen skal ha lavere stilling enn 50 %, alle som jobber for eksempel ekstra utover sin faste stilling må ha samme rettigheter til pensjon i SPK eller KLP – eller om man betaler inn til en pensjonskasse som kommunen har.

• Ved å tilby høyere stilling vil man få mer fornøyde arbeidstakere, mindre sykefravær og kommunen sparer lønn til vikarer.

Sentralisering:

Det er NAVs kontaktsenter som skal hjelpe de fleste mennesker med opplysninger om utbetalinger, meldekort, skjemaer, eller spørsmål om rettigheter og plikter. De skal være oppdatert og de skal gi riktige opplysninger – det er ikke alltid at det skjer. De gir en del feilinformasjon, noe som kan skyldes at samtalene skal avsluttes raskt for å hindre ventetid i forhold til neste innringer. Personene blir veiledet til å klare seg selv og det forventes at de skal finne alle opplysninger på nav.no.

• At NAV må være varsom med å digitalisere bort brukerne. NAV er til for å yte brukerne hjelp og service, og gi dem muligheter – ikke å avise dem fra oppmøte på NAV kontorene eller ikke ha tid til å lytte hva de ønsker informasjon om.

NAV har de siste årene hatt en formening om at å sentralisere ytelsene gir lik og raskere behandling for brukerne. Resultatet har foreløpig vist at når ting endelig begynte å fungere ble en ny sentralisering igangsatt med opplæring, frustrasjon og øking av restanser, som medfører lange køer, ventetid på avgjørelser og brukere blir værende for lenge på enkelte ytelser. Det skaper misnøye både hos arbeidstakere i NAV og brukere, og kan føre til økt sykefravær.

Bostøtte

Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for husstander med lav inntekt og høye boutgifter. Samtidig som antall bostøttemottakere synker, ser vi at kommunenes utbetaling av sosialhjelp øker.

• Gjennomgå bostøtteordningen og sørge for at svake grupper får benyttet seg av ordningen

• Heve taket for bostøtte for uføre. Etter reglene innført 01.01.17 er taket for å kunne motta bostøtte lavere enn minstesatsen for uføretrygd, slik at ingen uføre har rett på bostøtte (unntatt dersom man har barn)

• Sørge for at særregelen for unge uføre har en reell betydning. Etter reglene som ble innført fra 01.01.17, er inntektsgrensen for å kunne motta bostøtte satt lavere enn minsteytelsen for unge uføre, noe som gjør at ingen unge uføre kan motta bostøtte. (unntatt dersom man har barn)

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Skatteloven § 6-83 ble opphevet i 2011 og særfradraget for store sykdomsutgifter skulle fases ut over en periode på tre år. Samtidig ble ordningen stengt for nye brukere. Skatteyter som hadde fått særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011, ble gitt fradrag på tilsvarende vilkår for inntektsårene 2012, 2013,

2014. Utfasingen ble utsatt og gjaldt også inntektsårene 2015 og 2016. Dette innebærer en urimelig forskjellsbehandling når kun de som fikk fradrag i 2010 og 2011 kan få dette frem til nye regler er vedtatt.

• Gjeninnføre ordningen slik at alle som har store sykdomsutgifter får fradrag for dette i post 3.5.4 i skattemeldingen frem til ny ordning er vedtatt.

Frikort

Når en bruker overskrider frikortgrensen får vedkommende kun igjen for mye betalt over 200 kroner.

• Sørge for at alle får tilbakebetalt hver krone av det man betaler over frikortgrensen.

• Endre forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften) slik at avstandsgrensen for reise igjen blir 3 km, samt at man får dekket de faktiske utgifter og også til rutegående transport.

Politiet: Trygghet gir god helse

For å leve et godt liv ønsker de fleste seg primært en god helse, deretter behøves trygghet. Begge disse oppgavene har vi overlatt til fellesskapet fordi vi bedre kan løse disse oppgavene sammen, enn hver for oss. Helsepartiet er opptatt av den helsemessige gevinsten et godt politi gir både samfunn og enkeltmennesket. Men også politiet lider under de uheldige virkningene av NPM, målstyring og et dokumentasjonskrav som trumfer politiets egentlige fokus på befolkningen. I tillegg mener Helsepartiet at bukken-og-havresekken-problematikken gjør seg gjeldende også i denne sektoren. Sånn skal det ikke fortsette.

• At "nærpolitireformen" blir en reel reform der folk har nærhet til fast, stasjonerte politi. Dette gir forutsigbarhet, trygghet og gode muligheter for forebygging og nærhet til befolkningen. Politiets responstid må ned og bør bli likere i hele landet. Mer synlig politi og politiet må prioritere slik at den allmenne sikkerheten til folk flest blir ivaretatt.

• At politiet får nødvendige ressurser til etterforskning av all kriminalitet, med spesiell vekt på slike forbrytelser som går ut over liv og helse, som familievold og voldtekt.

• At spesialenheten skal være et uavhengig organ, for å sikre at rettsikkerheten i Norge blir bedre innen politi og påtale og bli underlagt som en egen, frittstående avdeling. I dag blir nesten alle sakene mot politiet henlagt. Politiet skal ikke sitte og passe på politiet.

NAV må i mye større grad enn i dag feste sin lojalitet i å tjene befolkningens behov for hjelp, ikke i å fatte vedtak for å tjene hensynet det offentlige.

• Krisesentrene må styrkes og sikres tilgang for alle som utsettes for vold og overgrep. Inkludert sårbare grupper som utviklingshemmede m.fl.

• Målstyringen innen politiet må vike for den tillitsmodellen - med kvalitetsledelse og nordisk personalledelse- som ligger til grunn i Helsepartiets prinsipprogram.

Skole og utdanning

Skolen i det gode samfunnet Skolen er en av de viktigste institusjoner vi har. Barn og unge skal få den kunnskap de trenger for å bli aktive, deltakende samfunnsborgere og det grunnlaget de trenger for sine fremtidige yrkesvalg. Skolen er som et demokrati i miniatyr, der barn lærer om samfunnet ved å se hvordan deltakelse, meningsytring og gode systemer skal virke i praksis. En god skolegang er noe av det viktigste for et barns utvikling, fysiske og psykiske helse og livskvalitet. Skolen har mange utfordringer. Det er langt fra festtaler om ”verdens beste skole” til den virkeligheten som finnes mange steder. Helsepartiet vil i den kommende perioden ikke gå inn for omfattende nye skolereformer, men vi ønsker å forbedre organiseringen av skolen, som er helt nødvendig for at skolen skal bli det vi ønsker.

Helsepartiet har flere mål med skolen:

1) den skal gi et solid kunnskapsgrunnlag til elevene

2) den skal hjelpe de unge til å bli dyktige samfunnsborgere og

3) den skal være sosialt utjevnende

Vi må konstatere at den norske skolen har hatt utfordringer på alle disse punktene.

1) Sosial utjevning I prinsippet om sosial utjevning ligger at hver elev skal få en undervisning som er tilpasset deres evner og utgangspunkt. Det vil si at noen elever skal motta ekstra ytelser for at en skal oppnå likhet. Men tallene viser at vi er på feil vei: I videregående faller hver tredje elev ut av skolen. Oppdelt etter sosialklasser, er tallene urovekkende: Bortimot 80% av elevene i de laveste gruppene faller ut,

Helsepartiet er lei av at bukken få passe havresekken i mange offentlige sektorer. Innen politiet skal spesialenheten være et uavhengig organ. mot nesten ingen i de høyeste sosiale lag. Som helseparti med omsorg for enkeltmennesket kan vi ikke akseptere en slik utvikling.

• Jobbe for en at betydelige ressurser settes inn for å snu denne utviklingen. Vi vil sørge for en tettere oppfølging rundt hver enkelt elev, og ha som mål at ingen faller ut av den videregående skolen.

2) Å skape gode samfunnsborgere – "gagns menneske" - har vært en del av formålsparagrafen i den norske skolen helt tilbake fra 1848. Skolen skal ikke bare gi elever faglig kunnskap som samfunnet til enhver tid trenger. Den skal også sette elevene i stand til å bli deltakende borgere, som selv kan være med på å utvikle samfunnet slik de ønsker. Men igjen er tallenes tale et varsko: 66% av alle ungdommer som går ut av videregående skole, stemmer ikke ved første valg. Mange unge sier at de ikke har lært nok til å kunne stemme. Det skaper en sosial forskjell på de som blir aktive samfunnsdeltakere og debattanter i det offentlige rom, og de som aldri blir det. Når de unge er ferdig på skolen, er der ingen annen felles arena hvor de kan få kunnskap om ideologier og politiske forskjeller, som vil sette dem i stand til å stemme i tråd med sine egentlige interesser. At den ideologiske opplæringen i skolen ikke er god nok, ser vi ved at elevene ved skolevalg stemmer i store antall for argumenter om ‘billigere sprit og lavere aldersgrense for alkohol, og spriten skal flyte i gatene’. At de stemmer slik er ikke elevenes feil – det er skolen som ikke har gitt dem den innsikt og forståelse om samfunn og deres egen mulighet til påvirkning som elevene burde ha krav på.

• Styrke den demokratiske opplæringen i skolen.

• Gjøre det til en menneskerett å få lære så mye om demokratihistorie, lovverk, menneskerettigheter og politisk ideologi at alle førstegangsvelgere skal føle seg trygge på at de forstår det politiske system. De skal føle seg trygge på at deres mening og stemme betyr noe, og faktisk kan utgjøre en forskjell.

• Styrke opplæring og trening i å hevde sin mening. Dette er en ferdighet som krever læring, oppmuntring og øvelse. Skolen skal gi alle elever en trygg ramme for å fremføre egne meninger. For å utvikle mot må de også møte motbør. Elevene må derfor lære å prøve sine synspunkter mot andres og øves i saklig politisk diskusjon i klasserommet som demokratisk debattarena.

3) Solid kunnskap Norske elever skårer ikke så høyt på internasjonale skoletester i faglig kunnskap. De norske elevene skårer høyt på endringskompetanse, og de er mer løsningsorienterte enn elever lengre sør i Europa. Vi mener at det er fordi den norske skolen er anti-autoritær, og vi gir elevene våre muligheter til personlig utfoldelse. Den enkelte elev blir hørt og verdsatt. Dette er verdier som vi vil holde fast ved. Men enkelte ting tyder på at dette har gått litt for langt hos oss, og at de norske elevene blir stilt mindre krav til enn i andre land vi kan sammenligne oss med. Det er et felles rop fra alle leire, fra politikere, lærere, foreldre – også fra elever – at de ønsker mer disiplin og struktur i skolen. Vi ønsker ikke å skru klokken tilbake til kadaverdisiplin. Eleven skal møtes med respekt, i en skole som ser elevens behov.

• At skolen også skal stille klare krav, som gjør elevene bedre i stand til å møte de krav som senere utdanning og yrkesliv vil stille til dem.

Virkemidler

• Gjeninnføre klassen som et avgrenset, sosialt felleskap. Den gir trygghet og identitet, der barn utvikler fellesskapsfølelse og utvikler ferdigheter i samarbeid i grupper. Det viktigste grepet vi vil arbeide for, er imidlertid å sette tak på elevantallet i klassen. Vi ønsker en gradvis reduksjon over flere år, til vi ender på det optimale antallet, som forskning viser er 16 elever i hver klasse. Det vil gi følgende fordeler:

▪ Hver enkelt elev blir sett

▪ Læreren får tid til hver enkelt

▪ Klasserommet blir en arena for debatt og diskusjon, hvor hver enkelt elev får tid til å bli hørt

▪ Mindre uro i klassen, mer konsentrasjon om skolearbeid

▪ Læreren har en mer håndterlig elevgruppe

▪ Læreren får en bedre arbeidssituasjon, hvor deres evner som lærere kommer til sin rett

▪ Mer gjennomsiktig – mobbing kan lettere bli oppdaget og stoppet øyeblikkelig

▪ Elever som sliter på hjemmebane kan få hjelp tidligere

Sosiale problemer I dag vet vi at noen elever kommer inn i ungdomsskolen uten å ha lært å lese og skrive skikkelig. Når det skjer, har systemet har sviktet eleven. Ingen elever skal måtte flytte opp en klasse uten å ha lært det de skal. Å bli hengende etter skaper tapsfølelse, en følelse av maktesløshet som veldig fort slår ut i skoletrøtthet.

• Sørge for støtte til elever som ikke fungerer, er skulkere eller sliter med motivasjon. Elever fra hjem der det er problemer av psykisk art, rus, mishandling, vanskjøtsel eller omsorgssvikt må få hjelp til disse problemene før de er klare for læring. De største forskjellene i Norge i dag er ikke mellom rik og fattig, men mellom de barn som kommer fra kjærlige og støttende hjem, og de som ikke gjør det. Mange elever opplever hjemmesituasjoner som ikke legger til rette verken for lekselesing eller lærelyst.

• I tillegg til de helseteamene vi ønsker å bygge opp ved hver skole vil vi sørge for at det opprettes sosialpedagogiske team på hver skole, eller knyttes til hver skole, med det formål å fange opp de elevene som trenger ekstra oppfølging. Her kan ressurspersoner fra sosialpedagogisk team hjelpe eleven over kneiken, både faglig og sosialt.

Lese og skrive og regne Vi vet at ulike utfordringer i barnets liv kan påvirke skoleinnsatsen betydelig i perioder. Vi kan ikke løse alle elevers sosiale problemer, men de bør i alle fall være sikret mot å få ekstra problemer ved at de blir hengende etter på skolen.

• Vi vil derfor arbeide for at alle elever skal få mulighet til å tilegne seg basisferdighetene lesing, skriving og regning, slik at de på hvert klassetrinn kan mestre trinnets mål.

• At elever som henger etter skal tilbys ekstra ressurser for å oppnå disse målene. Med mål om høyere kvalitet i skolen kan vi ikke sende elever til ungdomsskolen uten at de mestrer de grunnleggende ferdighetene. Skolen må få ekstra ressurser til å avdekke problemene, og til å yte ekstra slik at alle elevene kommer i mål.

Leksehjelp I dag ser vi at tilbudet om leksehjelp også reproduserer sosiale forskjeller, fordi det er de flinkeste elevene som benytter tilbudet. Med en lese- og skrive- og regnegaranti, tror vi at flere elever vil benytte tilbudet.

• Opprettholde tilbudet, og utvikle det videre til at det blir tilpasset elever som trenger ekstra hjelp til leksene, slik at tilbudet fungerer etter sin hensikt.

Mobbeløftet Mange elever stenger for innlæring av kunnskap fordi de utsettes for mobbing. Vi mener at den norske skolen skal ha nulltoleranse for mobbing.

Mobbing er en uønsket plaging som forutsetter at det er et ulikt styrkeforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet. Det er en mobbesituasjon når eleven opplever redsel eller sterkt ubehag. Det kan i neste omgang føre til en utrygghet for å gå på skolen. Det offentlige har ansvar for barn når de er på skolen, og barnas psykososiale arbeidsmiljø er også et offentlig ansvar, nedfelt i Opplæringslovens § 9a. Skolen har plikt til å gripe inn straks den blir kjent med at noen blir mobbet, og skape et miljø hvor mobbing er uakseptabelt. Likevel melder forskerne at det skjer fortsatt, og i altfor stort omfang. Alle elever skal sikres en rettighet til en skoledag fri for mobbing.

• Gå inn for at hver skole skal ha en aktiv handlingsplan mot mobbing, som inneholder krav om at det settes i verk tiltak mot mobberen så snart det blir oppdaget. Støtte til den som mobbes skal også inngå.

• At når skoleledelsen får kjennskap til at det kan ha inntruffet brudd på §9a, skal saken undersøkes straks, og møtes med reaksjoner der skoleledelsen finner at brudd har funnet sted. Skoleleder skal ha ansvar for å innkalle den som mobber og foresatte til møte, hvor det blir gitt varsel om utvisning. Dersom mobbingen til tross for dette fortsetter, skal en midlertidig utvisning til annen skole på en varighet av tre uker settes i kraft.

• At det opprettes uavhengige mobbeombud som både etter oppfordring og autonomt kan gå inn i mobbesaker og megle, finne løsninger og ettergå skolens håndtering av mobbesaker, etter modell av det svenske systemet, som har vist seg å fungere godt.

"Ditt skolevalg" Den offentlige skolen skal være arena for demokrati og fellesskap med andre. Møtet mellom elever som kommer fra ulike miljøer og kulturer er en verdifull ressurs i seg selv. Daglig oversvømmes ungdom av reklamens påtrykk om at veien til lykken er å følge dine egne interesser, ivareta kun deg selv. Vi tror at ekte glede finnes i å løse oppgaver sammen, være noe for andre, gi en hjelpende hånd til en som trenger det.

• Ha en skole som gjenspeiler det samfunnet de unge kommer til å bli en del av - et samfunn uten for mye sortering og favorisering av de flinkeste. Det er en helt spesiell kvalitet ved vårt samfunn at også de rikeste og de kongelige sender sine barn til den offentlige skolen, hvor de omgås barn fra ulike miljøer. Norge er ett av de beste land i verden, fordi vi ikke har de enorme forskjellene mellom rik og fattig som mange andre land har. Vi vil vi styrke den offentlige skolen som en åpen møteplass for alle ungdommer. Samtidig må det –i tråd med kravet om tilrettelagt undervisning- også finnes et tilbud for de flinke elevene, så deres talenter blir sett og validert som den ressurs de er både for individet og samfunnet.

• Fremfor å gi ‘Fritt skolevalg’ foreslå ”Ditt skolevalg”, som gir elevene retten til å gå på den skolen de hører til geografisk. På populære linjer og skoler vil vi gå inn for 50% inntak basert på karakterer, og 50% basert på loddtrekning fra søkere i det geografiske området. Slik kan vi ta vare på skoler i spredt bebygde strøk. Det skal være en garanti for minst åtte elever i hver klasse på disse skolene. Slik får de skoleflinke fortsatt sine muligheter oppfylt. Vår løsning gir større muligheter for alle de andre som ikke har toppkarakterer også. Alle skal ha like muligheter til å komme på en populær skole, på en populær linje. Og ingen skal være nødt til å gå på skole langt borte fra hjemmet, fordi karakterene sendte dem bort.

Høyere krav til elevene Næringslivet og industrien trenger dyktige fagfolk, med yrkesstolthet og sans for kvalitet i arbeidet, med ansvarsfølelse for sikkerhet for seg selv og

I mobbesaker må skolene i større grad enn i dag ta en aktiv rolle og støtte til den som bli mobbet. arbeidskolleger. Dette kan bli en mangelvare i Norge hvis vi ikke legger til rette for noe annet.

• At elever på det videregående trinnet må lære at yrkeslivet vil stille krav til dem, om å yte kvalitet og vise ansvar, i alle yrker de måtte velge. Derfor må videregående også forberede dem på realistiske krav som fort vil møte dem både i studier og arbeid: krav til innsats, levering i rett tid, etterrettelighet og ikke minst – fremmøte, og møte presis.

• At for å unngå at dårlig motiverte elver ødelegger læringsmiljøet for motiverte vil Helsepartiet gå inn for at elever må stå i alle fag for å flytte opp en klasse. Vi støtter også fremmøteplikt, hvor bare gyldig fravær aksepteres. Skoler over hele landet melder om at læreren må konkurrere med PC-spill og internett-chatt om oppmerksomheten. Slike kamper skal læreren ikke måtte ta, og passende konsekvenser må finnes.

• At vi skal ha en skole som ikke tolererer skulk, fordi arbeidslivet ikke gjør det.

Vi vil likevel presisere at dette er hovedregelen. Om enkelte elever skulle få problemer i de høyere klassetrinnene, skal vi hele tiden ha øynene åpne for at det er en elev som trenger ekstra hjelp i en periode. Når en elev begynner å skulke, er det et alvorlig signal om at noe er galt, og det skal gripes fatt i straks. På hver skole vil vi ha et ressursteam som er skolert eller kurset for å støtte opp under elevene med det de trenger, både sosialt og faglig. Men uansett om eleven har det vanskelig på hjemmebane, må vi stille krav om tilstedeværelse. Vi vil gi eleven rett til ekstra hjelp, men for å kunne hjelpe eleven ekstra, må eleven være på skolen. Med disse tiltakene regner vi med at vi med tiden vil se betydelig utslag på de internasjonale målingene. Vi skal ikke uttrykke mål om å skape verdens beste skole. Men vi vil skape en mye bedre skole enn den vi har i dag, en skole som er på høyde med det beste vi kan sammenligne oss med.

Et blikk på miljøpolitikk

Uten et sundt og trygt miljø å leve i, minsker menneskers og dyrs livskvalitet og helse. De menneskeskapte miljøproblemene må bremses og Helsepartiet har i prinsipprogrammet slått fast at det er viktig også for Norge å etterleve Parisavtalen og styrke både nasjonale og internasjonale miljøtiltakene. Mer forskning behøves for å finne nye og virksomme grep, og nødvendigheten øker av å rydde

Helsepartiet vil løfte norsk skole inn i vår tid, med bedre tilrettelegging og høyere krav til både utdanning og elever. Fordi det tjener oss alle. opp den forurensning og forsøpling menneskeheten står for. Helsepartiet har ingen helhetlig oversikt over alle miljøproblemstillinger, men vi har valgt oss fokusområde som angår både mennesker og dyr.

• At Norge -med sin lange kyst- bidrar med dedikerte og store ressurser i arbeidet med å rense havene for plast. Lovende forsøk pågår, de beste bør Norge støtte opp under.

Kultur i et helseperspektiv

Kulturpolitikk er å sørge for rammebetingelser for landets kulturinstitusjoner og det frie kulturlivet. Gjennom kulturpolitikken finner man frem til aktiviteter og beslutninger som gir ulike former for kultur og kunst ressurser og oppmerksomhet. Staten gir støtte til ulike kulturtilbud slik at vi kan bevare kulturarven, produsere kunst og sørge for at det utvikles ny kunst og kultur. Det er svært viktig at alle mennesker i hele vårt langstrakte land får et godt kulturtilbud og får tilgang på gode kulturopplevelser. Det er også viktig å bygge ut kulturlivet i hver enkelt kommune slik at man får utøvere på et høyt nivå i hele landet, ikke bare i de store byene. Veiutbygging og Forsvar regnes som nasjonale oppgaver som det offentlige skal finansiere det er det få som er uenige i, slik skal det også være med kulturlivet. Det er en selvfølge at også kultur er et nasjonalt og ikke minst statlig anliggende. Dette aspektet i kulturlivet ønsker Helsepartiet å styrke. Tilgang til kultur er et kollektivt gode, og kulturforbruk har mange positive indirekte virkninger for mennesker i hele landet. Går vi nærmere inn i begrepet kulturpolitikk ser vi at det ikke er et entydig begrep, men at det er flere innfallsvinkler. Begrepet kan omhandle den offentlige støtten til bestemte aktiviteter og formål, det kan dreie seg om hva som gjøres for å påvirke andres kulturoppfatninger eller det kan fokuseres på å oppfylle nærmere bestemte formål gjennom offentlige midler (Dahl og Helset 2006). Helsepartiet er opptatt av at kultur skal ha en naturlig plass i samfunnet. Helse er viktigst, men kultur er også meget viktig for mennesker. Sykehusklovner, Den Kulturelle spaserstokk og Den kulturelle skolesekken (ligger nå under Kulturtanken) er alle eksempler på kulturtilbud som er viktige for barn, eldre og syke. Det er også mye helseforebygging i kultur. Det at kulturelle fag i skolen stadig skjæres ned er svært alvorlig mener Helsepartiet. Fag som kunst og håndverk og musikk får man kun i grunnskolen. Dette er fag som faller helt bort etter det. Her bør man satse mye bredere og lengre. Det er først når man kommer på videregående at man er kommet på et nivå intellektuelt som gjør at man virkelig kan begynne å ”forstå” kunst og ikke bare spille og synge litt. Kultur er en meget viktig del av menneskenes utvikling både politisk, følelsesmessig og intellektuelt. Det ligger mye god forskning til grunn for denne påstanden. Dersom vi ikke lærer våre barn opp i kunst og kultur, er det en viktig del av dannelsen de kommer til å mangle. I andre Europeiske land er interessen for kunst og kultur mye større blant ungdom enn her til lands. Dette vil Helsepartiet gjøre noe med. Her er media svært viktig. Dersom de velger å bare skrive om popmusikk, krimbøker og PC-spill, blir Norge et historieløst samfunn til slutt.

Helsepartiets hovedsaker i kulturpolitikken er

• Det er en nasjonal oppgave å sørge for at alle landets innbyggere har et bredt og godt kulturtilbud. Det er like selvfølgelig som at vi skal ha veiutbygging og et Forsvar.

• Spesielt fokus på hva kultur har å si for menneskers helse, særlig med henblikk på langtidssyke barn, folk med spesielle behov og eldre som er syke.

• Arbeide for et fritt, mangfoldig og inkluderende kulturliv gjennom offentlig finansiering i tillegg til private initiativ.

• Sørge for at 1% av Statsbudsjettet går til kulturformål. Da med økt fokus på kultur brukt som både lindring og forebygging i forbindelse med helse.

• Styrke arbeidet med den kulturelle spaserstokken, skolesekken og Sykehusklovner i hele landet.

• Styrke medias interesse for kunst og kultur da særlig med vekt på hva det har å si for folks helse.

• Utbedre samarbeidet mellom Kulturskolen og offentlige og private skoler i alle kommuner. Kulturskolen bør dessuten være gratis og tilknyttet SFO. På denne måten styrkes landets kulturelle grunnmur der folk flest bor.

I tillegg vil Helsepartiet:

• Passe på at ikke all kulturskaping skjer i storbyene.

• Bedre vilkårene til selvstendig næringsdrivende kunstnere.

• Avbyråkratisere arbeidet med søknader for det frie kulturfeltet.

• Gjeninnføre fag som kunst og håndverk og musikk i videregående skole.

• Passe på at alle som underviser i kunstneriske fag har dette i sin fagkrets.

• Fokus på å bedre driftsvilkårene til landets kulturhus.

• Legge til rette for at kirker i større grad kan brukes som kulturarenaer ved økte driftsmidler for å drive nettopp lik virksomhet.

• Fokus på finansiering av drift til private teatre, dansekompanier og mindre operascener i hele landet.

• Bygge opp igjen skoleteateret som ble nedlagt for mange år siden.

• Fortsette arbeidet med å lage et kulturkort for ungdom og gjerne eldre også.

• Sørge for skikkelig restaurering av Nationaltheatret.

• Jobbe for et skikkelig konserthus i Oslo beregnet på akustisk musikk.

• Jobbe for å få bibliotekene til å være kulturarenaer i alle kommuner.

• Beholde innkjøpsordningen for litteratur og la bibliotekene selv bestemme hva de vil ta inn. Styrking av de digitale plattformer i litteraturen.

• Tilrettelegge for eksport av norsk kunst og kultur.

• Sørge for at media bedrer og profesjonaliserer sitt fokus når det gjelder kunst, teater, klassisk musikk og opera. Dette ved å opprette et eget fag for kulturjournalister.

• Opprettholde momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

• Arbeide før økt mangfold i Kultur-Norge både blant deltakere, publikum og i ledelsesnivå.

• Legge til rette for at både unge idretts-, danser, og musikertalenter kan ta utdannelse ved siden av sin idretts/danser/musikerutvikling.

• Legge til rette for langtidssyke barn og barn med spesielle behov også i idretten.

• Sørge for at det ikke er så dyrt å være med i lag og foreninger at noen faller utenfor.

• Øke andelen midler som går til folkehelsetiltak og breddeidrett.

• NRK skal fortsette som en reklamefri allmenkringkaster med høy kvalitet.

• Fortsette å tilrettelegge for alternative reklamefinansierte kringkastingstilbud.

• Oppfordre mediene til å satse mer på kultur og ikke bare sport. Ved at media er sitt ansvar bevisst, vil de være med på å bygge interesse for kunst og kultur i hele landet. Mindre fokus på kjendiser, mer fokus på kultur med kvalitet og kulturarv.

• Skape en felles arena for markedsføring i form av ett sted å finne ut ”Hva som skjer” i hver kommune bygget over samme lest og svært enkel å finne frem i. Samle alle på ett sted.

• Opprettholde ordningen med innkjøp av kunst i det offentlige rom.

• Styrke kompetansen som allerede finnes ved landets museer når det gjelder forskning og formidling

• Sørge for at Nasjonalmuseet i Oslo blir en arena for kultur for barn gjennom hele året. Det er for få kulturtiltak for barn generelt. Spesielle tiltak for langtidssyke barn og barn med spesielle behov får egen plass.

Et rikt kulturliv virker helsefremmende!

Kapittel 4

Bedre rettsikkerhet for innbyggerne i møte med offentlig forvaltning

Rettsikkerheten til norske innbyggere i offentlig forvaltning er per i dag ikke godt nok. I all vesentlighet blir det hevdet at norsk lovgivning er tilstrekkelig og ivaretar det norske folk sin rettsikkerhet på en god måte. Både rettspraksis i domstolene samt faktum ellers i offentlig virksomhet og forvaltning viser beklageligvis at så ikke er tilfelle. Helsepartiet har omfattende forslag til hvordan hvert individs rettigheter kan få en sterkere stilling.

Hovedpunkter:

• Bedre varslervern

• Offentlig omsorgssvikt må få konsekvenser for det offentlige

• Rett til fri rettshjelp for alle som har fått vedtak som ikke er realitetsbehandlet etter sakens faktum. Dvs. alle fakta er ikke vurdert, enkeltinformasjon er silt ut.

• Riksadvokatens stilling skal på åremål.

• Helsepartiet vil ha et mye sterkere personvern med rettigheter som garanterer enkeltindividets beskyttelse. Personvernet har blitt innskrenket uten at rettighetene til individet har blitt ivaretatt. Før lette de etter nålen i høystakken, nå leter de etter hele høystakken, sier Eva Joly.

• Lojalitetsplikten til offentlig ansatte må fjernes, da ytringsfriheten hjemlet i GR § 100, har forrang.

• Ha et kritisk blikk på masseovervåkningen, som er i dag kan være en fare for rettsikkerheten til enkeltindividet

• Helsepartiet vil styrke kampen mot korrupsjon både nasjonalt og internasjonalt fordi dette truer rettstaten, demokratiet og menneskerettighetene. Det svekker etiske og moralske verdier. Vi vet at i dag er mye av bistandsmidlene utsatt for korrupsjon.

• Foreldelsesfristen for det offentlige og private skal være like lange i samme type saker.

• Helsepartiet krever at staten Norge signerer tilleggsforføyninger gjeldende menneskerettigheter, slik at den private part får ført sakene sine for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Forbedring av fri rettshjelpsordningen

Ordningen med fri rettshjelp ivaretar i dag ikke innbyggernes behov godt nok.

• Sikre at det blir lettere for den enkelte å få fri rettshjelp av høy kvalitet. Dette skal også gjelde sårbare grupper som utviklingshemmede m.fl.

• Tildele innbyggerne det antallet timer saken krever.

• Opprette et menneskerettighetsombud som blant annet skal sikre fri rettshjelp av høy kvalitet.

• Heve den generelle inntektsgrense.

Utsatte grupper

Mennesker med utviklingshemming, demens, psykiatriske pasienter, rusavhengige, barn og alle som er fratatt samtykkekompetanse og/eller rettslig handleevne er spesielt sårbare i møte med rettsvesenet, og må sikres langt bedre rettsvern enn i dag. Kommunenes rett til fritt skjønn må innskrenkes, og kriteriene må standardiseres for å sikre rettferdig og bedre rettsvern for innbyggere i alle deler av landet. Kvaliteten på det juridiske arbeidet i forvaltningen må gjennomgås, heves og sikres. Fylkesmannsordningen som er ment å skulle ivareta innbyggernes rettssikkerhet fungerer langt fra optimalt. Praksis må gjennomgås, kartlegges og forbedres. Helsepartiet understreker viktigheten av at forvaltningen følger loven.

Diverse

Det er godt samfunnsansvar å ta vare på spesielt svake grupper. Det finnes grupper som sjelden blir hørt og sett. Helsepartiet ønsker å sikre et bedre rettsvern for disse gruppene.

• At innsatte i norske fengsler skal utredes med tanke på psykisk sykdom / utviklingshemming. Undersøkelser kan tyde på at en gitt andel innsatte har udiagnostisert utviklingshemming. Diagnostisering og utredning under soning vil legge grunnlaget for en bedre livsførsel ved avsluttet soning. Oppfølging i form at ettervern må sikres. Blant annet bør dysleksi, skrive- og lesevansker kartlegges og avhjelpes.

• At rusavhengige skal utredes med tanke på utviklingshemming. Udiagnostisert utviklingshemming kan være årsak til rusmisbruk.

Et godt samfunn kan måles på hvordan det tar vare på sine svakeste. Deres rettsikkerhet er i Norge ikke god nok.