Frihet og ansvar. Et sosialliberalt samfunn.

Frihet og ansvar.

Et sosialliberalt samfunn.

Venstres stortingsvalgprogram

2009-2013.

M I L J Ø M E R K E T

Trykksak Utgitt av Venstres Hovedorganisasjon © juni 2009 Trykk: Zoom Grafisk

Forord

Programkomité for stortingsvalgprogram for perioden 2009 - 2013 ble oppnevnt av Venstres landsstyre i mars 2008, og besto av Ola Elvestuen (leder), Gro Skartveit, Anne Britt Skjetne, Helge Stiksrud, Alvhild Hedstein, Alfred Bjørlo, Lars Sponheim, Jonas Eilertsen (Unge Venstre), Liv Haug (Norges Venstrekvinnelag), Trond Enger (Liberale Studenter) og 1. varamedlem Guri Melby.

Komiteen la fram sitt førsteutkast 3. september 2008, med høring blant Venstres medlemmer til 1. november. Deretter kom komiteens andreutkast14. desember, med ny høring blant lokal- og fylkeslag.

Venstres landsstyre behandlet programmet i mars 2009 og vedtok sin innstilling til landsmøtet.

Venstres landsmøte i Stavanger behandlet og vedtok endelig program basert på denne innstillingen og de foreliggende endringsforslag.

Stavanger, 26. april 2009

Venstre på 1-2-3

Sammendrag

Venstre er Norges sosialliberale parti. Vår politikk kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Vi har en sterk tro på menneskets skaperevne, kreativitet og ansvarsfølelse. Vi tror at mennesker som gis frihet er best i stand til å ta ansvar for seg selv, sine medmennesker og livsgrunnlaget til våre etterkommere.

Det viktigste for Venstre i neste stortingsperiode er:

• Å ta steget over i lavutslippssamfunnet.

• Overgang fra å være en fossilnasjon til å bli et moderne samfunn basert på fornybar energi.

• Bevare naturen, miljøet og ressursene våre for en bærekraftig framtid.

• Å bygge kunnskapssamfunnet.

• En storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning.

• Flere gründere og nye bedrifter.

• Å reformere velferdssamfunnet.

• Mer behandling, bedre pleie og mer omsorg i folks nærmiljø.

• Styrke lokaldemokratiet gjennom nye, sterkere kommuner som er i stand til å overta velferdsoppgaver fra staten.

Reform for et moderne lavutslippssamfunn I dag er vår velstandsutvikling basert på utvinning og forbrenning av fossil energi; kull, olje og gass. Dette er i ferd med å endre klimaet på jorda dramatisk, og Norge har som leverandør av kull, olje og gass et stort ansvar.

Venstre vil at Norge i neste stortingsperiode skal ta de avgjørende stegene fra å være en fossilnasjon til å bli et samfunn basert på fornybar energi. Vi vil at Norge skal være i tet med å utvikle og ta i bruk ny teknologi, skape nye miljøarbeidsplasser og gjøre omstillinger på alle samfunnsområder som har konsekvens for klimaet. Det krever mindre skatt på arbeid og mer skatt på miljøfiendtlig atferd (fra «rød» til «grønn» skatt). Vi må også gradvis redusere utvinning av olje og gass til fordel for en stadig sterkere satsing på fornybar energi. Slik sikrer vi at Norge opprettholder sin velstand og

vår posisjon som energinasjon også i en ny, fossilfri tidsalder.

Venstre vil beskytte våre mest sårbare havområder mot olje- og gassaktivitet, til fordel for bærekraftig ressursutvinning gjennom fiskeri og fornybar energi.

Reform for et liberalt kunnskapssamfunn Venstres mål er å utvikle Norge til et liberalt kunnskapssamfunn. En offentlig skole av høyest mulig kvalitet er vår førsteprioritet på veien mot kunnskapssamfunnet.

Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. Elevene må følges tettere opp de første skoleårene og opplæringen i basisfagene lesing, skriving og regning må styrkes. Vi vil gjøre lærerutdanningen bedre, tilby alle som er lærere i dag systematisk videreutdanning og gi lærerne bedre arbeidsforhold i skolene. Venstre vil også trappe opp satsingen på høyere utdanning og forskning. En vedvarende og sterk satsing på forskning er nødvendig for å sikre velferd, miljø, demokrati og et nyskapende næringsliv.

Kunnskapssamfunnet krever omlegging til nye typer nærings- og arbeidsliv i Norge. For Venstre er det et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Venstre vil derfor legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og andre. Å senke skatten på arbeid er en viktig del av den nye kunnskapsøkonomien.

Vi vil også satse sterkt på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet og vri den offentlige næringspolitikken fra strukturbevaring til fornyelse og nyskaping.

Vi tror at mennesker som gis frihet er best

i stand til å ta ansvar for seg selv, sine

medmennesker og livsgrunnlaget til våre

etterkommere.

Reform for et varmere velferdssamfunn Velferdssamfunnet står foran store utfordringer, blant annet fordi det vil bli mange flere eldre og pleietrengende i tiårene framover. Norge bruker mer penger på helse enn de fleste andre land, men stadig mer av pengene brukes på dyr behandling i sykehus, mens de mange som mest av alt trenger daglig pleie og omsorg, ikke får den hjelpen de trenger.

Venstre vil ha en velferdsreform hvor flere helse- og omsorgstjenester, penger og fagfolk flyttes til en forsterket helse- og sosialtjeneste i kommunene. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at vi får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet i samarbeid med det offentlige. I et liberalt velferdssamfunn er det samspillet mellom stat, kommuner, frivillige felleskap og den enkeltes ansvar for våre nærmeste som skaper trygghet og gode tjenestetilbud.

Venstres velferdsreform krever at vi får nye, sterkere kommuner som er i stand til å ta over ansvar for oppgaver som i dag er statlige og sentraliserte. Venstre ønsker derfor en lokaldemokratireform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. En slik reform krever etter Venstres syn en ny kommunestruktur. Det nye kommunekartet i Norge vil etter en slik reformprosess ha større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen.

Venstres ideologi

Vi lever ulike liv, heldigvis. Venstres visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for hverandre og miljøet. Venstre tar utgangspunkt i enkeltmennesket, uansett sosial status, funksjonsnivå, nasjonalitet, bosted, hudfarge eller legning. Friheten skal gjelde for alle, overalt. Vi ønsker et mangfoldig samfunn hvor forhold mellom mennesker bygger på toleranse og respekt.

Som et sosialliberalt parti ønsker vi en stat som aktivt bekjemper sosial urettferdighet. Samtidig vil vi unngå at staten og utvalgte interesseorganisasjoner får for stor makt på bekostning av en-

keltmennesket og mangfoldet i det sivile samfunnet.

Venstre er en del av en internasjonal idétradisjon som går tilbake til opplysningstidas humanisme, med krav om frihet fra tvang og vilkårlig styre. De sosialliberale ideene vokste fram på 1800-tallet med krav om en aktiv stat for å skape sosial rettferdighet og reell frihet for alle. Da Venstre ble dannet i 1884, var frihet for den enkelte supplert med ansvar for hverandre blant de sosialliberale kjerneverdier. Venstre var det ledende reformpartiet i Norge for utvikling av demokratiet, den offentlige skolen og velferdsstaten.

Det sosialliberale samfunnssystemet

Det sosialliberale samfunnssystemet bygger på den enkeltes frihet og ansvar, og på maktbalanse og maktspredning som sentrale prinsipper.

Demokratiet gir borgerne den endelige makten i samfunnet, og politikkens spilleregler skal gjøre det mulig å kontrollere myndighetenes maktutøvelse og forandre samfunnet på fredelig vis. Den liberale statsmakten må respektere begrensninger i egen makt, og systemene skal være enkle og tilgjengelige for borgeren. Fagorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner er viktige, men deres korporative makt på vegne av sine medlemmer må aldri erstatte den styringen folkevalgte organer utøver på vegne av hele befolkningen.

Rettsstaten gir likhet for loven, garanterte rettigheter og alminnelig rettssikkerhet gjennom uavhengige domstoler. Rettsstaten setter også grenser for maktutøvelse, enten det gjelder staten, organiserte interesser eller enkeltmennesker.

Markedsøkonomien skaper valgfrihet og velstand gjennom åpen konkurranse, eiendomsrett, nyskaping og forbrukervalg. På sitt beste sprer markedsøkonomien makt og bidrar til desentralisering. Men demokratiske beslutninger må alltid sette rammer for markedsøkonomien.

Fellesskap er mye mer enn stat og kommune. Det sivile samfunnet omfatter alle former for frivillig samarbeid og samfunnsdannelse mellom mennesker basert på felles interesser og verdier. Det sivile samfunnet omfatter blant annet selvstendige organisasjoner, kulturlivet, tros- og livssynssamfunn og den kri-

Det leves ulike liv, heldigvis.

tiske offentlighet som mediene og andre bidrar til å skape.

Venstre ser på demokratiet, rettsstaten, markedsøkonomien og det sivile samfunnet som frihetens infrastruktur. Hver på sin måte bidrar de til utvikling i samfunnet. Fordi de samtidig griper inn i hverandre og setter grenser for hverandre, skaper de et rom for personlig frihet.

√ Les mer i Venstres prinsipprogram.

Innhold

16.6.1 Forsvarspolitisk samarbeid

1. Miljø

Å ta vare på naturen; jord, luft, vann og det biologiske mangfoldet, er avgjørende for vår eksistens og har verdi i seg selv. Venstres mål er et samfunn uten forurensning, der ressursene forvaltes til beste for oss som lever nå – og for framtidige generasjoner. Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland; vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte.

En slik omstilling er krevende, men gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, vil miljøbedrifter bli morgendagens vinnere. Det viktigste generelle miljøvirkemiddelet Venstre vil ta i bruk, er overgang fra skatt på arbeid til skatt på miljøskadelig atferd.

√ Se punkt 7.2.1 Fra rød til grønn skatt.

1.1 Ressursbruk og avfall

Naturressursene er begrensede. Når verdens befolkning øker og flere løftes ut av fattigdom, øker presset på naturressursene. Det er ikke mulig å fortsette med vårt høye ressursforbruk, og samtidig tilfredsstille behovet til en voksende befolkning. Derfor må dagens produksjons- og forbruksmønstre legges om.

Venstre vil stimulere til produksjon av varer og tjenester med lavest mulig miljøbelastning fra uttak av råvare til ferdig produkt. Vi må sikre at samfunnet bruker minst mulig ressurser og at de ulike ressursene brukes optimalt. Innsamling og gjenvinning av avfall må økes, og avfallsdeponier avvikles. Venstre vil ha en gjennomgang av alle offentlige virkemidler overfor produkter og avfall for å sikre at de stimulerer til energi- og ressurseffektivitet.

• Stimulere til utvikling av mer ressurseffektive varer og tjenester, blant annet ved økt satsing på offisiell miljømerking.

• Utvikle standarder for datomerking av mat for å redusere matavfall fra dagligvarehandel.

• Innføre merke- og panteordninger for produkter som blir klassifisert som farlig avfall for å sikre innsamling, forsvarlig håndtering og gjenbruk.

• Stimulere til innføring av pante- og returordninger for flere typer varer og emballasje, for eksempel etter modell av retursystemet for glass.

• Utvide panteordninger for biler til også å gjelde båter, cam-

Venstres åtte miljøprinsipper

1. Rett til et rent miljø (Grunnloven § 110 b). Tilgang til ren natur, jord, luft og vann er en grunnleggende rettighet for alle borgere, også våre etterkommere.

2. Føre var-hensyn. Tvil om eventuelle negative effekter må komme naturen til gode. Naturressurser må utnyttes med et langsiktig perspektiv.

3. Forurenseren skal betale. Den som står for forurensningen/utslippene, skal betale for disse. Det skal lønne seg å ta miljøhensyn.

4. Fra rød til grønn skatt Skatte- og avgiftssystemet skal stimulere til mest mulig miljøtilpasset atferd. Økt skatt på forbruk og miljøskadelig atferd (grønn skatt) skal kompenseres med lavere skatt på arbeid (rød skatt).

5. Bruk av best tilgjengelig teknologi / beste miljøpraksis. For å sikre en stadig bedre miljøadferd, må alle virksomheter og samfunnsområder anvende best mulig miljøteknologi og miljøpraksis.

6. Effektiv ressursbruk. Naturressursene er ikke utømmelige. Et produkt er en ressurs også når det er blitt avfall, fordi avfallet kan gjenbrukes, gjenvinnes eller energiutnyttes.

7. Rett til miljøinformasjon. Informasjon om helse og miljø må gjøres tilgjengelig slik at borgere og virksomheter kan ta valg ut fra hensynet til fellesskapet og framtiden.

8. Lokal forankring. Lokale miljøproblemer bør forvaltes og løses lokalt. Nasjonale og globale miljøproblemer bør forankres lokalt slik at de beste løsningene kan velges. pingvogner, tyngre lastebiler og busser.

• Forby kommunal deponering av avfall fra 2011, med unntak av materiale som kan brukes i veifyllinger og lignende, uten fare for lekkasjer.

• Avvikle dagens deponier på en miljøforsvarlig måte.

• Sikre innsamling og utnyttelse av metangass og varme fra avfallsanlegg.

• Sikre at organisk avfall komposteres og/ eller gjenvinnes.

• Rydde opp i gamle fyllinger, forurenset grunn og farlige skipsvrak.

1.2 Klima- og energipolitikk

Klimaet på jorda er i dramatisk endring. Millioner av mennesker vil bli miljøflyktninger dersom ikke utslippene av klimagasser reduseres kraftig. Det er nødvendig med sterkere internasjonale avtaler som inkluderer alle land, og der industrilandene også forplikter seg til konkrete reduksjoner i eget land. Venstre vil at Norge skal være en pådriver i arbeidet med å forhindre at den globale temperaturen stiger med mer enn 2 oC. Som et skritt på veien må Norge arbeide for en ny klimaprotokoll for perioden 2012-2016 (Københavnprotokoll) som inkluderer alle land og der de rike land påtar seg de største forpliktelsene.

Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesett slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybar nasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. Derfor skal den totale utvinningen av olje og gass ikke økes, men over tid reduseres. Venstre vil gjennom sterk satsing på fornybar energi sikre at Norge likevel opprettholder sin posisjon som energinasjon.

Klimaforliket i Stortinget er bare en forsiktig start på dette arbeidet: Venstre vil ha mer ambisiøse mål for reduksjoner. Vi vil iverk-

sette tiltak som gjør at Norge når sin Kyoto-forpliktelse innenlands (innen 2012) og at de norske utslippene reduseres med minst 25 prosent av 1990-nivå innen 2020. Det vil si at de norske utslippene skal være lavere enn 37 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Tallene kan bli betydelig lavere med teknologi som ikke er kjent i dag.

Venstre vil at Norge skal nå disse målene med tiltak innenlands. I tillegg til nasjonale tiltak må Norge, gjennom klimabistand og FN-godkjente klimaprosjekter («klimakvoter»), bidra til at utslipp reduseres i fattige land, og at avskogingen globalt stopper opp.

Venstre vil erstatte dagens olje- og energidepartement med et energi- og klimadepartement som skal ha ansvar for tillatelser og virkemidler for energiproduksjon og klimagassreduksjoner.

1.2.1 Energieffektivisering Energieffektivisering er avgjørende for å redusere utslipp av klimagasser og sikre framtidig energiforsyning. Særlig er det viktig at nye bygninger krever lite oppvarming og er fleksible for ulike oppvarmingsløsninger. Også i transportsektoren må energieffektiviteten økes, og produktutvikling styres mot lavenergiløsninger.

• Redusere strømforbruket innenlands med 20 prosent innen 2020.

• Stille strengere krav til energibruk og fleksible oppvarmingsløsninger i nybygg og ved større rehabiliteringer, slik at strømforbruket blir lavere enn 100 kwh/m2.

• Styrke vilkårene for utbygging av fjernvarme betydelig.

• Etablere gode støtteordninger for energieffektiviseringstiltak og energisparing i bedrifter og husholdninger.

• Trappe opp satsingen på det nylig etablerte lavenergiprogrammet.

• Opprette et tilbud om en energisjekk av boligbygg.

• At offentlige nybygg skal ha lavere energiforbruk enn de til enhver tid gjeldende energikrav.

• Stimulere til mer energieffektiv transport.

√ Se kapittel 2 Samferdsel.

Venstre vil gjøre Norge til et miljø-

politisk foregangsland; vi skal utvi-

kle teknologi og finne løsninger som

også andre kan benytte.

1.2.2 Fornybar energi Norge har store mengder ubrukte varmeressurser som bør tas i bruk, og potensialet for fornybar strømproduksjon er stort. For å realisere dette trengs mer forskning på og utvikling av fornybare energikilder og klimatilpasset kraftteknologi. Virkemidler som stimulerer til overgang fra fossil energi til fornybar energi, må omfatte alle sektorer.

Det er ikke aktuelt for Venstre å endre vernestatus for vernede vassdrag. Venstre vil revidere de gamle konsesjonsvilkårene for kraftanlegg, slik at vilkårene blir i tråd med den nye vannforskriften.

• At det knyttes krav om investering i ny fornybar energi ved konsesjonstildeling på sokkelen.

• Innføre «grønne sertifikater», eller tilsvarende ordninger, som sikrer investering i ny fornybar energiproduksjon, inkludert varme.

• Øke grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering fra 20 til 40 milliarder.

• Øke energieffektiviteten i el-nettet og kraftproduksjonen med 20 prosent innen 2020.

• Gå i mot utbygging av nye, store vassdrag.

• Stimulere til utskifting av gamle turbiner i vannkraftverk med nye turbiner og ny teknologi.

• Opprette et program og en støtteordning for bygningsintegrert fornybar energiproduksjon, som for eksempel solenergi, i alle typer bygg.

• Stimulere utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk der dette ikke er i konflikt med verneverdier, også for vindkraft.

• Ha TWh vindkraft innen 2013.

• Utarbeide fylkesvise planer for økt utbygging av vindkraft som sikrer et lavest mulig konfliktnivå og høyest energieffektivitet

• Utarbeide et nytt og velegnet regelverk og skatteregime for vindkraft, hvor kommunen sikres både ressurser til saksbehandling/utredning og kompensasjon fra utbygger (naturressursskatt og konsesjonsavgift).

• Øke satsingen på pilotanlegg innen fornybar energiproduksjon, slik som havvindmøller, saltkraft, tidevannsenergi og bølgekraft.

• Øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall.

• Stimulere til smart energibruk, bruk av lav energikvalitet

(varme) til oppvarming og spare elektrisitet som har høy energikvalitet til formål der det er nødvendig.

√ Se punkt 5.4 En ny energinæring.

1.2.3 Utslipp fra fossil energi og industri Forurensningsloven er det viktigste verktøyet for å redusere utslipp av fossil CO2, men også avtaler, kvoteplikt og avgifter er viktige virkemidler. Venstre vil at all industri som slipper ut CO2 skal betale for dette. Venstre vil ha CO2-avgift for gasskraftverk både på sokkelen og på land. Utslippene må reduseres ved å rense CO2, erstatte fossil energi med fornybar energi og ved å iverksette andre tiltak, blant annet i bygnings- og transportsektoren.

• At nye konsesjoner til olje- og gassaktivitet ikke skal øke den samlede utvinningen.

• Redusere utslippene fra sokkelen med 20 prosent innen gjennom CO2-fri kraftproduksjon via elektrifisering og utbygging av havvindmøller.

• Pålegge elektrifisering av alle nye anlegg.

• At CO2-renseanlegget på Mongstad også skal omfatte raffineriet.

• Påby CO2-rensing av energianlegget på Snøhvit.

• Kreve rensing av gasskraftverket på Kårstø og elektrifisering av terminalen.

• Utvikle en plan for infrastruktur for CO2-transport i rør (som inkluderer Grenland, Kårstø, Mongstad, Midt-Norge og Snøhvit).

• Avskaffe ordningen med gratiskvoter.

• Ikke gi tillatelse til gass- eller kullkraftverk uten CO2-rensing fra første produksjonsdag.

• Ikke ta i bruk mobile gasskraftverk, men sikre fornybar energi som reservekraft.

• Forby installering og reinstallering av fossile oppvarmingssystemer fra 2010.

• Avvikle all oppvarming med fossil energi innen 2017.

• Pålegge omsetning av biodrivstoff og øke satsingen på bruk av hydrogen og elektrisitet i transportsektoren.

√ Se punkt 1.6 Internasjonalt miljøarbeid. √ Se punkt 6.1.2 Fiskeri og miljø og punkt 6.2.4 Landbruk og miljø.

1.3 Miljøgifter, kjemikalier og radioaktivitet

Helse- og miljøfarlige stoffer brukes i alle sektorer. Kunnskapen om mange av disse stoffene er begrenset. De farligste stoffene er de som brytes sent ned i naturen og forflytter seg over store avstander. Venstre vil arbeide internasjonalt for at de farligste stoffene blir forbudt, og stimulere arbeidet med å utvikle mindre farlige og helst ufarlige alternativer – ved økonomiske virkemidler og strengere konsesjoner til industrien.

Siden klimaproblemet er blitt så alvorlig, er det flere som ser på atomkraftverk som en løsning på verdens energiproblem. Atomkraft innebærer en uakseptabel risiko for ulykker, radioaktive utslipp og spredning av atomvåpenteknologi. Venstre er derfor i mot all investering i atomkraftverk i Norge, også thoriumkraftverk.

Venstre ser alvorlig på faren for at radioaktivt avfall kan forurense havet, og vil derfor øke innsatsen for å få stanset gjenåpningen av THORP-anlegget på Sellafield. Venstre mener risikoen for radioaktiv stråling fra Russland må reduseres og på sikt fjernes. Vi vil spesielt arbeide for at det ryddes opp i det russiske atomavfallet og at planene om å importere kjernefysisk avfall fra andre land skrinlegges.

• Forby de farligste helse- og miljøgiftige stoffene.

• Innføre miljøavgift på alle merkepliktige kjemikalier.

• Redusere antallet enkeltkonsesjoner for utslipp til fordel for generelle forskrifter for hver bransje og sikre bruk av best tilgjengelig teknologi og miljøpraksis.

• Innføre restriksjoner på atomtransport langs norskekysten.

• Si nei til bygging av atomkraftverk i Norge.

• Avvikle de gamle og utdaterte norske atomreaktorene.

• Legge føre var-prinsippet til grunn i forhold til elektromagnetisk stråling.

1.4 Biologisk mangfold - naturvern

Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget og har verdi i seg selv. For å sikre det biologiske mangfoldet er det nødvendig å redusere inngrepene i naturen gjennom god forvaltning og økt vern, og ved å stanse innføring og utbredelsen av fremmede arter både på land og til havs. Det er også avgjørende at Norge kartlegger artsmangfoldet. Venstre vil at Norge skal få en ambisiøs lov om biomangfold som blant annet forbyr utrydding av arter og spesielle naturtyper. Det er viktig at loven omfatter naturmangfoldet både på land og i sjø slik at vi får hjemmel for å verne havområder.

1.4.1 Vern av natur på land Skogen inneholder de fleste kjente truede og sårbare arter i Norge. Hovedårsakene til artsutryddelse er at leveområdene til en rekke arter ødelegges, endres eller reduseres. Vern må kombineres med økt satsing på næringsutvikling, særlig i tilknytning til verneverdiene.

For å redusere konflikt mellom husdyr og rovvilt trengs forutsigbar politikk og større lokal forankring. I den grad rovdyr og dyrehold ikke lar seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran, kombinert med økonomisk kompensasjon til næringsdrivende som blir berørt.

• Systematisk kartlegge artsmangfoldet, tilsvarende det arbeidet som gjøres i Sverige.

• Sikre lokal medvirkningsrett i verneprosesser, grunneiers rett til erstatning og hjelp til omlegging av drift der det er nødvendig.

• Sikre sårbar og spesiell natur og de siste gjenværende store naturområdene gjennom en ny og mer ambisiøs verneplan for fastlandet.

• Etablere flere regionale natur- og kulturparker for å ta vare på natur- og kulturlandskapene og sikre en ansvarlig bruk av arealene.

• Sikre at små og verdifulle naturområder i og nær tettbygde strøk ikke nedbygges.

• Sikre viktige kulturlandskap mot gjengroing.

• Øke skogvernet fra dagens 1,4 prosent til 4,5 prosent av skogområdene og sikre at grunneiere får erstatning for tap av næringsinntekt.

Venstre vil innføre vern mot petrole-

umsaktivitet, inkludert seismikksky-

ting, utenfor Lofoten og Vesterålen.

• At staten verner all verneverdig skog på statens grunn.

• Sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene (jerv, ulv, bjørn, gaupe, kongeørn).

• Bruke økonomisk stimulans for å redusere sauehold i områder der ulven yngler.

• Gi erstatning for tapte beitedyr på en måte som stimulerer forebygging av tap.

1.4.2 Vern av natur til havs Vern i Norge har fram til nå handlet om vern på fastlandet. Den neste verneepoken i Norge må også sikre det biologiske mangfoldet i sjø og langs kysten.

Trusselbildet mot livet i havet er sammensatt. Konflikten mellom petroleumsaktivitet og fiske og miljø blir stadig mer problematisk. Områdene for oljeaktivitet som nå planlegges, er i kystnære områder som også er viktige gyte- og oppvekstområder for fiskebestander. I tillegg utsettes mange av fiskebestandene i Nordsjøen i dag for overfiske.

Venstre mener det er nødvendig å etablere et nettverk av marine verneområder, tilsvarende verneregimet på land. Det må gis beskyttelse til havområder, habitater og økosystemer gjennom en marin verneplan for Norge som inkluderer opprettelse av nasjonalparker til havs. Fritidsaktiviteter og yrkesfiske vil fortsatt være tillatt. Venstre vil også konsekvent prioritere fisk og marine ressurser framfor olje og gass i forvaltningen av norske havområder.

• Innføre vern mot petroleumsaktivitet, inkludert seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen, på Møresokkelen og Tromsøflaket, og i sårbare havområder utenfor kysten av Sørlandet og Finnmark, inkludert Goliatfeltet.

• Ikke åpne for leteboring eller utlysing av blokker i noe havområde før en samlet forvaltningsplan for de aktuelle områdene er utarbeidet.

• Styrke oljevernberedskap, havariberedskap og overvåking av kystmiljøet.

• Intensivere kartlegging og nødvendig vern av kaldtvannskorallrev.

• Iverksette tiltak for å sikre vekst i den nordatlantiske villaksstammen.

• Følge de vitenskapelige rådene for fiskekvoter, og om nødven-

dig forby fangst av visse arter eller med visse redskaper eller i visse områder.

• Kartlegge det biologiske mangfoldet i sjø i alle kystkommunene.

√ Se punkt 1.6 Internasjonalt miljøarbeid.

1.4.3 Dyrevelferd Venstre mener dyr har en verdi i seg selv og skal behandles med respekt.

• Ha strengere tilsyn med dyrevelferd, spesielt overfor produksjonsdyr, bruk av forsøksdyr og transport av dyr.

• Innføre en standardisert frivillig merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferd.

• Følge opp Dyrevelferdsmeldingen ved å avvikle pelsdyrhold innen 2012 dersom ikke dyrevelferden er forsvarlig.

1.4.4 Bioteknologi Bioteknologi gir store muligheter – medisinsk, for å bedre matproduksjonen og ikke minst for å utvikle nye næringer. Men bioteknologi reiser etiske dilemmaer og kan gi virkninger i naturen som vi ikke kjenner rekkevidden av.

• Konkretisere etiske retningslinjer for den bioteknologiske forskningen.

• Innføre tydelige merkeordninger for mat som er genmodifisert ved bioteknologi.

1.4.5 Allemannsretten Alle har rett til naturopplevelser, til å ferdes fritt og til å høste av naturens overskudd. Målet er at innbyggerne i minst mulig grad må betale for naturopplevelser.

Mange steder i landet, særlig i Oslofjordområdet og på Sørlandet, er det et økende press på strandsonen. Her må allemannsretten gå foran andre interesser og det må være strenge restriksjoner på utbygging. I mer tynt befolkede deler av landet vil tilsvarende strenge restriksjoner ikke stå i forhold til behovet, og være et uønsket hinder for utvikling av lokal-samfunn og næringsliv. I disse områdene må særlig attraktive strand- og kystområder bevares gjennom en langsiktig strandsonepolitikk som ivaretar allemannsretten og sikrer naturverdi-ene. Venstre vil innføre krav om at alle kommuner skal ha en samlet strandsoneplan tilpasset situasjonen i det enkelte område. Disse planene må godkjennes av statlige myndigheter, men når en slik plan først er etablert, skal kommunene ha frihet til å avgjøre enkeltsaker.

Fjellnaturen er svært sårbar. Hyttebygging er et naturinngrep i seg selv, men fører også med seg økt aktivitet og økt belastning på den sårbare naturen. Venstre er bekymret for at økt aktivitet i høyfjellet skal gå på bekostning av viktige naturverdier og vil derfor ha en restriktiv politikk for hyttebygging på høyfjellet.

• Stille krav om en samlet strandsoneplan i alle landets kommuner, med lokal frihet uten statlig overstyring når slike planer først er godkjent.

• Være svært restriktiv med å tillate hyttebygging over skoggrensen.

• Ha strenge nasjonale begrensninger for bruken av snøskutere og andre motoriserte terrengkjøretøy og gi kommunene mulighet til å begrense bruken ytterligere.

• Øke aldersgrensen for at barn kan fiske gratis med stang i elver og vann til 18 år.

• Revidere rikspolitiske retningslinjer i strandsonen for å styrke vern av naturgrunnlag, kulturlandskap og rekreasjonsmuligheter.

√ Se punkt 14.6 om friluftsliv.

1.4.6 Kulturminnevern og kulturmiljøer Venstre vil øke satsingen på kulturminnevern. Venstre vil utvikle ordninger som motiverer til bevaring av kulturminner og ivaretaking av nye funn. Venstre vil utvikle de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Venstre vil gi kommunene økte muligheter til å gripe inn mot spekulativt forfall.

• Doble kulturminnefondets grunnkapital i løpet av stortingsperioden.

• Legge fram et opplegg med skatte- og avgiftsincentiver for eiere av fredede og bevaringsregulerte kulturminner for å sikre nødvendig vedlikehold.

1.5 Lokal miljøforvaltning og byutvikling

Norske kommuner har store muligheter til å redusere utslippene av klimagasser, men har ikke den nødvendige friheten for at dette potensialet blir tatt ut. Venstre vil gi større miljøansvar til lokale myndigheter ved å gi frihet til å sette lokale standarder for luftog vannkvalitet som er høyere enn de statlige minimumsstandardene. Lokale myndigheter skal ha rett til å følge opp lokale kilder til utslipp.

Lokale myndigheter har og må ta ansvar for å redusere lokale utslipp fra landbruk, avløp og industri. I de største byene må luftkvaliteten bedres og støynivået reduseres, særlig gjennom tiltak i transportsektoren. Venstre vil åpne for at kommunene, om de selv ønsker, skal kunne skattlegge bedriftsparkeringsplasser etter Gøteborgmodellen.

• Gi frihet til å sette lokale miljøstandarder som er høyere enn de statlige minimumsstandardene og gi myndighet til å følge opp lokale kilder til utslipp.

• Gi kommunene hjemmel til å innføre lavutslippssoner for å redusere den lokale forurensningen.

• Styrke støtteordninger for kommuner som gjennomfører klimaplaner og klimatiltak.

• Gi kommuner myndighet til å stille krav om miljøtilpasset oppvarming til nye boligfelt/næringsområder gjennom reguleringsplaner.

• Gi kommunene hjemmel til å fastsette minimumspris på parkering for kommersielle parkeringsplasser i byer og tettsteder.

• Stimulere kommuner til å tilrettelegge løsninger for innfartsparkering (Park & Ride) ved knutepunkt for offentlige kommunikasjoner.

• Stimulere til bildelingsordninger og bilkollektiv.

• Åpne for at kommunene skal kunne skattlegge bedriftsparkering.

• Åpne for at borgerne, i kommuner med skatt på bedriftsparkering, skal kunne motta månedskort som en del av lønnen uten at denne skattlegges.

• Stimulere bedrifter til å tilrettelegge for økt andel arbeidsreiser med kollektivtransport, sykkel og gang.

√ Se kapittel 2 Samferdsel.

1.6 Internasjonalt miljøarbeid

De store miljøproblemene er grenseoverskridende. Derfor er det avgjørende med sterke internasjonale avtaler for å redusere utslipp av klimagasser, miljøgifter og for å verne det biologiske mangfoldet. Venstre vil at FNs kompetanse og innflytelse i det internasjonale miljøarbeidet styrkes, og at Europa skal samarbeide tett for å ha en pådriverrolle i globale miljøspørsmål. Norge skal være en pådriver for at de rike landene tar ansvar for at det utvikles alternativer til fossil energi og alternativer til farlige miljøgifter.

• Arbeide for å innføre en internasjonal CO2-avgift på grensekryssende fly- og båttransport. Inntektene skal gå til FN.

• At Norge skal arbeide for langt strengere miljøforpliktelser for industrilandene, samtidig som internasjonale miljøavtaler også må gjelde for utviklingslandene.

• At det opprettes en global teknologibank for miljøteknologi slik at de fattige landene sikres en økonomisk utvikling som ikke går på bekostning av naturmiljøet.

• Ha et forpliktende internasjonalt samarbeid for å sikre en rettferdig og bærekraftig forvaltning av vannressurser.

• At fattige land må ha en selvsagt rett til sin del av inntektene når andre utnytter deres genetiske ressurser.

• At det opprettes et internasjonalt forvaltningsorgan for de havområder som i dag ikke er under en forsvarlig forvaltning.

• At Norge skal samarbeide aktivt med EU i miljøpolitikken.

• Styrke det internasjonale samarbeidet for å få strengere utslippskrav til nye biler, og for å få en raskere innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy.

2. Samferdsel

Samferdselspolitikken skal ivareta tre grunnleggende hensyn: God mobilitet for hele befolkningen, et miljøtilpasset, utslippsfritt samfunn og verdiskaping for næringslivet. Samferdselspolitikken må føre samfunnet i retning av alle tre mål på samme tid: Verdiskaping, mobilitet og nullutslipp.

Venstre vil stimulere til rask innfasing av nullutslippskjøretøy og annen ny, miljøtilpasset teknologi i transportsektoren. Venstre er positive til bruk av konkurranse og markedsmekanismer og vil stille strenge miljøkrav i alle offentlige anbud og konsesjonsutlysninger. Venstre vil gi Samferdselsdepartementet ansvar for alle transportformer, også sjøtransport.

Venstre vil bygge ut energi- og kostnadseffektive alternativer til vei for persontransport: Jernbane, kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Vi vil legge til rette for størst mulig kollektivandel på veinettet, god framkommelighet i de deler av landet der vei er eneste alternativ, og redusere transportbehovet gjennom god planlegging av byer og tettsteder.

Venstre vil også bygge ut helhetlige transportkorridorer for godstransport innenlands og ut av Norge, slik at vei, sjø og bane kombineres kostnads-, energi- og miljømessig optimalt. Norge må integreres sterkere i utviklingen av en felles europeisk transportpolitikk.

Vi vil gi økonomisk belønning til byer, fylker og transportetater som når sine miljømål, og gi stor frihet til å ta i bruk virkemidler som sikrer at målene nås. Venstre vil øke avgiften for drivstoff til innenlands flytrafikk, kombinert med en kompensasjonsordning for statlige kjøp av flyruter.

2.1 En utslippsfri transportsektor

Venstres mål er en utslippsfri samferdselssektor. Dette kan ikke nås ved norsk innsats alene, men Norge må utvikle en klar plan for hvordan utslippene kan reduseres år for år. Derfor vil Venstre

trappe opp satsingen på jernbane, annen kollektivtransport og nullutslippskjøretøy. Venstre vil satse på biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen som energibærere i transportsektoren.

Venstre har som mål å doble antall reiser med kollektivtransport i Norge innen 2020.

• Øke bevilgningene til jernbaneutbygging og kollektivtrafikk over statsbudsjettet.

• Bruke belønningsordninger til de kommunene som lykkes med å overføre transport fra personbil til kollektivtransport.

• Gi storbykommunene frihet til å velge om de vil overta ansvaret for kollektivtransport.

• Legge miljøkrav til grunn for all statlig samferdselsinnsats i byområder.

• At staten skal bidra til planlegging og finansiering av bybaneløsninger (trikk og bane) i byområder der det er hensiktsmessig.

Venstre vil doble mengden gods som transporteres på sjø og bane innen 2020 og halvere sjøtransportens utslipp.

• Ta i bruk biodrivstoff og hydrogen i ferjer og skip.

• Endre avgiftssystemet for godstransport slik at miljøtilpasset sjøtransport belønnes, ikke straffes med høyere brukerbetaling enn veitransport som i dag.

• Prioritere krysningsspor, godsterminaler og andre tiltak på jernbanen som styrker kapasiteten for godstransport.

• Opprettholde systemet med konkurranse for godstransport på jernbane.

• Stille krav om lav- eller nullutslippsferjer i nye ferjekonsesjoner.

• Igangsette planlegging og prosjektering av terminaler for effektiv omlasting mellom skip og jernbane.

Venstre vil at andelen av reiser med sykkel skal være tolv prosent innen 2020.

• Innføre en belønningsordning for økning av andel sykkelreiser.

• Satse langsiktig og forpliktende på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett.

Venstres mål er en utslippsfri

samferdselssektor.

• Likebehandle eller favorisere sykkel sammenliknet med bruk av bil i alt av statlig regelverk og økonomiske virkemidler.

• Tilrettelegge for bedre by- og tettstedsplanlegging slik at det blir lettere å erstatte daglig bilbruk med sykkel og gange.

Venstre vil halvere utslippene fra bilparken innen 2020.

• Endre bilavgiftene slik at de stimulerer til bruk av lav- og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, elbiler og brenselcellebiler.

• Sette årlige, gradvis strengere utslippsmål til nye biler, og tilpasse avgiftssystemet for å sikre måloppnåelse.

• Sikre omsetning av minst 10 prosent biodrivstoff og hydrogen innen 2013 produsert etter strenge krav til bærekraftighet og forutsatt at annengenerasjons biodrivstoff er kommersielt tilgjengelig.

• Fra forby nysalg av biler som kun kan gå på fossil energi.

• Utvide bruken av den eksisterende utslippsfrie trolleybussteknologien.

• Bidra til oppbygging av infrastruktur for hydrogen, biodrivstoff og ladning av elbiler.

• Gi frihet til å innføre flere miljøsoner i bysentra hvor kjøretøy må oppfylle strenge definerte miljøkrav for å slippe inn.

• Gi byene og de store tettstedene frihet til å bruke rushtidsdifferensiering og andre nødvendige virkemidler for å nå miljømål for transportsektoren.

• Sette strenge miljøkrav til kjøretøy i offentlige anbud, drosjekonsesjoner og i kjøregodtgjørings- og firmabilordninger.

• At offentlige virksomheter som hovedregel kjøper inn lav- og nullutslippskjøretøy.

• Stimulere kommunene til å tilrettelegge løsninger for innfartsparkering (Park & Ride) ved knutepunkt for offentlig kommunikasjon.

2.2 Jernbane for framtiden

All transportvekst i og mellom de største byene bør i framtiden skje med jernbane og kollektivtrafikk, ikke med økt bil- eller flytransport. Venstres mål er å doble gods- og persontransporten med jernbane innen 2020. Da må jernbanen bygges ut og oppgraderes.

Utbyggingen av jernbanen må skje i form av dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter. Det vil på kort sikt gi store gevinster for framkommelighet og miljø rundt de største byene, og samtidig være starten på et framtidig nett av høyhastighetstog mellom de store byene.

Det er viktig at Jernbaneverket prioriterer og investerer forretningsmessig, og har handlefrihet til å gjennomføre store utbygginger mest mulig sammenhengende, med Jernbaneverket som byggherre og utbyggingen satt ut på anbud.

• Bygge jernbanenett tilrettelagt for høye hastigheter i Intercity-triangelet og rundt alle større byområder innen 2020.

• At reisetiden fra Oslo til endepunktene i Intercity-triangelet (Lillehammer, Halden, Skien) ikke skal være mer enn 80 minutter i 2020.

• At reisetiden Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim ikke skal være mer enn 4 timer og reisetiden Oslo-Kristiansand ikke mer enn 3 timer i 2020.

• Bygge flere krysningsspor og bygge ut godsterminaler.

• Konkurranseutlyse drift av persontransport på flere jernbanestrekninger, med krav om høyere avgangsfrekvens i konkurranseutlysingene der det er mulig.

• Omorganisere Jernbaneverket slik at vi får konkurranseutsatt investeringer, drift og vedlikehold på jernbanens infrastruktur.

• Oppgradere linjene mot Stockholm og Gøteborg/København som start på høyhastighetsbaner.

Vi vil legge til rette for størst mulig kollektiv-

andel på veinettet, god framkommelighet i

de deler av landet der vei er eneste alternativ,

og redusere transportbehovet gjennom god

planlegging av byer og tettsteder.

2.3 Vei- og sjøtransport

Venstre vil satse på bedre framkommelighet mellom regionene for å fremme verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder og for å dekke næringslivets transportbehov. Stamveinettet må opp på en standard som kreves for å sikre framtidig verdiskaping, og satsingen på rassikring må økes. Venstre vil prioritere de viktigste stamveiene for å gi næringslivet konkurransedyktige vilkår – kombinert med satsing på miljøtilpasset sjøtransport.

• Prioritere en forsert utbygging av kyststamvei Stavanger- Bergen-Ålesund-Trondheim og tilgrensende veinett.

• Prioritere utbedring av gjenværende flaskehalser og dårlige partier på E6 nord for Trondheim.

• Bidra til prosjektfinansiering av helhetlige «veipakker» som sikrer næringslivets behov gjennom offentlig/privat samarbeid (OPS), spleiselag som inkluderer næringslivsbidrag og brukerbetaling i tillegg til statlige bevilgninger.

• Innføre nye virkemidler for utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy og satse sterkt på sjøtransport, blant annet gjennom økte bevilgninger til havner og farleder, og en særskilt prosjektfinansiering av Stad skipstunnel.

• Opprettholde Hurtigrutas seilingsmønster slik det er i dag av hensyn til reiselivsnæringa og kystsamfunnene.

• Stimulere til mer godstransport på Hurtigruta.

2.4 Trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet handler i stor grad om den enkelte trafikants holdninger og atferd. De fleste ulykker skyldes rus, høy fart, trøtthet og dårlige trafikkferdigheter. Det er derfor viktig å påvirke bilisters holdninger slik at kunnskap og forståelse om risikofylt kjøring øker.

For å få ned tallet på antall drepte og skadede i trafikken, er det nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.

• Øke kontrollaktiviteten og ha mer synlig politi langs veiene.

• Skjerpe sikkerhetskrav til yrkestransport, spesielt tungtransporten.

• Skjerpe prøvetid på sertifikat, slik at terskelen for inndragelse ved trafikkovertredelser for ferske bilførere senkes.

• Intensivere bruken av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefeltsveier.

• Bedre vedlikeholdet av det mest trafikkerte veinettet.

• Vurdere å innføre alkolås i busser, ferjer og annen yrkestransport.

3. Skole

– grunnutdanning

Venstre vil ha en god offentlig skole som gir alle like muligheter til kunnskap, til å ta i bruk sitt potensial og til å bidra i samfunnet uavhengig av bosted og sosial og kulturell bakgrunn. En god offentlig skole er også viktig på veien mot framtidens kunnskapssamfunn. I skolen legges en viktig del av grunnlaget for kunnskap og kompetanse som er avgjørende for framtidens verdiskaping i Norge.

Skolens viktigste oppgave er å gi den enkelte elev et best mulig kunnskapsnivå, gode grunnleggende ferdigheter og tro på egne evner. For å bevare og videreutvikle et liberalt demokrati er det avgjørende at våre elever utvikler evnen til selvstendig tenkning, nysgjerrighet, kreativitet og kritisk vurdering.

En hovedoppgave i norsk skole er å forbedre kvaliteten i kunnskapsformidlingen. Elevene må følges tettere opp de første skoleårene og opplæringen i basisferdighetene lesing, skriving og regning må styrkes. Dette forutsetter blant annet en særlig satsing på real- og språkfag i kommende stortingsperiode. Lærernes kompetanse innen IKT må også styrkes.

Sidemålsopplæring skal fremdeles være en viktig del av norskfaget. I studieforberedende opplæring må begge målformer i større grad inkluderes i andre skolefag enn norsk, slik at elevene blir eksponert for begge målformer gjennom hele skolegangen.

3.1 Eleven

3.1.1 Tilpasset opplæring For å legge til rette for enkeltelevens utvikling trenger vi tydelige læringsmål, klare krav til elevene og gode lærere. En god kartlegging av den enkelte elevs ferdigheter og kunnskapsnivå de første skoleårene er nødvendig for at hver enkelt elev skal få relevant oppfølging. Derfor ønsker Venstre at det skal gjøres gode evalueringer og at det gis konkrete tilbakemeldinger til elever og foreldre gjennom hele barneskolen.

Alle elever skal få den opplæringen som er tilpasset den enkeltes

behov og forutsetninger. Kommunene må ha stor frihet til å organisere tilpassede opplæringstilbud.

Mange elever har kunnskaper i andre fremmedspråk enn engelsk. Globaliseringen stiller også økte krav til kunnskaper i flere språk. Venstre mener at innføring av et andre obligatorisk fremmedspråk gir mer kunnskap i skolen og bedre integrering.

• At elever må få gi tilbakemelding til lærere på undervisningen.

• Ha åpenhet om resultatet av nasjonale prøver og andre evalueringer av skolen.

• Innføre en ordning der elever og deres foresatte får skriftlige tilbakemeldinger basert på faglig utvikling fra første klassetrinn.

• Innføre et obligatorisk andre fremmedspråk fra mellomtrinnet.

• At samiske elever sikres læremidler på samisk.

3.1.2 Frafall og rådgivning Frafallet i videregående skole er høyt og det er særlig en overvekt av gutter som faller fra før endt skolegang. Årsakene til frafall må kartlegges ytterligere, og det må settes i gang målrettede tiltak for å motvirke dette.

Venstre vil ha mer spesialpedagogisk kompetanse i grunnskolen og at innsatsen konsentreres om å hjelpe elevene i de første skoleårene slik at færrest mulig elever trenger videre hjelp senere i skolesystemet. Venstre er positiv til at også andre yrkesgrupper trekkes inn i skolen for å styrke det sosialfaglige miljøet.

Venstre mener det er nødvendig med en bedre rådgivningstjeneste, økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole og en sterkere oppfølging av den enkelte elev helt fra de første skoleårene.

Det er viktig at lærerne får være lærere, og at elevers behov

Skolens viktigste oppgave er å gi den

enkelte elev et best mulig kunnskaps-

nivå, gode grunnleggende ferdigheter

og tro på egne evner.

for andre typer hjelp og veiledning blir ivaretatt på en god og profesjonell måte. Venstre ønsker derfor å styrke den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen. Slik rådgivning må være tilgjengelig både på ungdomstrinnet og i videregående skole. Utdannings- og yrkesrådgivning må foregå i nært samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, bedrifter og høyere utdanningsinstitusjoner slik at elevene kan få et best mulig grunnlag for egne valg.

Venstre vil gjeninnføre praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn. Skolen må få frihet til å ha fokus på den enkelte elevs egenskaper og behov, framfor pålagt antall timer teoretisk undervisning. Samtidig må ordningen med utplassering i yrkeslivet forenkles slik at elever med behov for alternativ opplæring skal få det.

• Ha tettere oppfølging av elevene de første årene de går på skolen.

• Ha flere spesialpedagoger på den enkelte skole.

• At retten til videregående opplæring forlenges med ett år.

• At retten til videregående opplæring etter søknad om omvalg kan utvides med inntil to opplæringsår.

• At alle skoler skal tilby utdannelses- og yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam bestående av en lærer, en ekstern rådgiver – gjerne fra næringslivet - og dersom eleven selv ønsker det; en foresatt.

3.1.3 Godt læringsmiljø Venstre ønsker et sterkere fokus på arbeidsmiljøet både for elever og lærere i skolen.

Venstre vil ha en skole der elevene blir hørt og får delta i utviklingen av skolen. Det er skoleledelsens oppgave å sikre elevrådene gode arbeidsforhold og sørge for at de fungerer. Elevene har på sin side plikt til å delta i undervisningen, til å oppføre seg ordentlig og til å følge skolens regler.

Det er viktig å forebygge psykososiale problemer / rusproblemer hos elever. Venstre vil derfor styrke skolehelsetjenesten for alle elever, fra barneskole til den videregående skolen.

Venstre vil bevare gratisprinsippet i skolen, men det må ikke praktiseres så strengt at ikke skolen kan få samle inn mindre beløp til ekskursjoner, leirskole og lignende. Videregående opplæring skal også være gratis og elever skal ikke betale for skolemateriell. Men dagens ordning med gratis skolebøker er byråkratisk og gir ikke rom for valgfrihet. Nynorske og samiske lærebøker må foreligge til samme tid og til samme pris som lærebøker på bokmål.

• Styrke elevenes rettigheter om et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø og utvide Arbeidstilsynets mandat til også å gjelde dette.

• Videreføre rentekompensasjonsordningen for offentlige skolebygg, og utvide denne til også å gjelde friskoler, slik at skoleeierne får adgang til å finansiere nybygg og renovering av eksisterende bygg.

• Gjennomføre ordningen med gratis læremidler ved å gi et læremiddelstipend til den enkelte elev.

• Synliggjøre samisk kultur i den kulturelle skolesekken.

3.2 Læreren

Læreres faglige og pedagogiske kompetanse er avgjørende for elevers læringsutbytte. Det er viktig både å bedre den formelle kompetansen til dem som er lærere i dag og å forbedre lærerutdanningen for nye lærere. Vi trenger lærere med høy faglig standard fra en variert utdannings- og yrkesbakgrunn.

Lærere må hele tiden ha rett og plikt til å fornye og videreutvikle sin fag- og yrkeskompetanse. Derfor vil Venstre innføre et lærerløft, et kompetanseår, slik at den formelle kompetansen heves og fornyes med jevne mellomrom for alle lærere i alle fag. Kostnadene ved en slik ordning skal dekkes gjennom et spleiselag mellom stat og kommune.

For å møte de høye kravene til faglig og pedagogisk kompetanse, ønsker Venstre å legge om og utvide allmennlærerutdanningen til en femårig mastergrad med mer faglig fordypning, praksis og spesialisering. Venstre vil ha en differensiert grunnskolelærerutdanning med spesialisering for undervisning på henholdsvis 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

Det er viktig at lærerne får være lærere.

Rekrutteringen av lektorer har vært for lav de siste årene. Venstre vil derfor vurdere å gjeninnføre halvårig praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg vil Venstre gjøre det økonomisk attraktivt for mastergradsutdannede å jobbe som lærer, for eksempel ved å redusere studiegjeld eller motta et stipend mot at den mastergradsutdannede forplikter seg til å arbeide i skolen i en viss tid og samtidig tar pedagogisk utdanning dersom dette mangler.

• Innføre en ordning med systematisk videreutdanning for lærere ansatt i grunn- og videregående skole; et kompetanseår for lærere.

• Øke opptakskravene på allmennlærerutdanningen og ha krav om karakteren 4 eller bedre i norsk og matematikk.

• Innføre nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre gode og mange nok lærere.

• Legge om og utvide allmennlærerutdanningen til 5 år slik at det blir mer fokus på faglig fordypning, praksis og spesialisering.

• Innføre fagkrav i alle enkeltfag for å undervise: Fra og med ungdomstrinnet skal alle lærere ha en faglig bakgrunn (60 studiepoeng) i de fagene de underviser i.

• Opprette flere studieplasser ved praktisk-pedagogisk utdanning, slik at flere studenter med høy fagkompetanse får muligheten til å bli lærere.

• Gi økonomiske incentiver til studenter med avlagt mastergrad som velger å bruke sin utdannelse som lærer.

• Innføre målrettede seniortiltak, for eksempel bonuser eller redusert arbeidstid, for å beholde verdifull kompetanse i skolen.

• Innføre systematisk evaluering av lærere slik at lærere kan få tilbakemelding på sitt arbeid fra skoleledelsen, kolleger og elever.

• At lærere får mer fleksibilitet til å prioritere sin arbeidsdag utover undervisningstimene.

• Arbeide for mindre byråkrati for lærerne, slik at de får mer tid til forberedelse og direkte elevoppfølging.

3.3 Eierskap og organisering

Venstre vil ha frie og selvstendige skoler. Det gjør skolelederoppgaven til en krevende og viktig jobb. Rektor skal være skolens pedagogiske leder og samtidig ha ansvaret for økonomisk styring,

personalforvaltning og arbeidet med skolens omdømme. Det er også skoleledelsens ansvar å sørge for at lærerne får konstruktiv tilbakemelding på sitt arbeid og utviklingsmuligheter i form av etter- og videreutdanning.

Venstre mener at det er skoleeiers ansvar å sørge for at rektorer, og andre med lederansvar i skolen, får mulighet til å gjennomføre kompetanseheving, både i skoleledelse og på fagområder som kan bidra til å styrke ledelsen av skolen. Staten må legge til rette for dette ved å opprette relevante studietilbud ved universiteter og høgskoler.

Friskoler bidrar med nytenking og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn. Venstre mener det er viktig at dette er tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes økonomi. Venstre ønsker derfor en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 prosent av driftstilskuddet en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader.

Friskoler skal bare være et supplement til den offentlige skolen, og friskoler bør derfor ikke ha et omfang og en utbredelse som svekker det offentlige skolesystemet. Friskoler skal ikke ha anledning til å ta ut økonomisk fortjeneste gjennom direkte eller indirekte utbytte. Dessuten må det settes klare grenser for hvor høye skolepenger den enkelte elev skal betale.

• At rektor og øvrig ledelse skal få egen utdanning i skoleledelse både før og etter ansettelse.

• At rektor bruker mindre tid på administrative oppgaver og mer tid på å være pedagogisk leder.

• Gjeninnføre friskoleloven fra 2003 kombinert med et forbud mot direkte og indirekte utbytte, samt begrensninger på antall skoleplasser.

• Øke den offentlige finansieringen av friskoler til 90 prosent.

Skolen må få frihet til å ha fokus på den

enkelte elevs egenskaper og behov.

3.4 Fagopplæring i arbeidslivet

Frafallet i skolen er størst i de yrkesfaglige studieretningene. En viktig årsak er at teoritrøtte elever som søker seg til en praktisk utdanning, møter en teoritung og lite elevtilpasset opplæring i mange yrkesfaglige studieretninger.

Venstre vil derfor gjøre yrkesopplæringen mer fleksibel. Flere lærlinger og lærekandidater trenger andre modeller for sin utdanning enn 2 år i skole og 2 år i bedrift. For at valgene skal bli reelle, må denne typen løsninger utarbeides i samarbeid med næringsog arbeidsliv.

• Halvere arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

• Legge til rette for en mer fleksibel modell i yrkesfagene med mulighet for mindre teori og mer praksis det første året.

• Innføre entreprenørskap i de yrkesfaglige studieretningene og styrke samarbeid mellom læringsinstitusjoner og næringsliv.

• Videreutvikle lærekandidatordningen for å sikre at flest mulig går ut av videregående opplæring med dokumentasjon på sin kompetanse.

• At lærlingtilskuddene økes, og at opplæringskontorene i små fag får en offentlig grunnfinansiering.

3.5 Voksenopplæring og livslang læring

Venstre ser det som viktig at voksne mennesker får mulighet til å realisere sine utdanningsønsker i tråd med intensjonen om livslang læring. Å legge til rette for voksenopplæring er avgjørende for at vi skal kunne omstille oss til et endret arbeidsmarked og skaffe arbeidskraft innenfor viktige områder som for eksempel helsesektoren. Utdanning er også et viktig integreringstiltak for alle som er arbeidsføre, men som av ulike årsaker faller utenfor i samfunnet.

• Gjennomgå opplæringstilbudet for dem som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, herunder rusavhengige og asylsøkere, samt voksne som allerede er i arbeid.

• Styrke satsingen på utvikling og drift av fjernundervisning og desentralisert undervisning.

4. Forskning og høyere utdanning

Fri forskning, fri debatt og kritisk tenkning er grunnpilarer i demokratiet. Forskning er en forutsetning for ny kunnskap og kritisk refleksjon og for å utvikle frie, tenkende borgere.

Vedvarende og sterk satsing på utdanning og forskning er nødvendig for å sikre verdiskaping og velferd, miljø og et nyskapende næringsliv. Opptrappingen av de økonomiske ressursene til forskning og høyere utdanning må være forpliktende og langsiktig. Venstre vil derfor ha som førsteprioritet å øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2013, hvorav 1 prosent fra offentlige kilder.

Norsk forskning foregår i hovedsak ved universiteter, høyskoler, i bedrifter og forskningsinstitutter. Det er viktig å satse på hele spekteret av institusjoner. Målet må være å etablere et tettere samspill og balanse mellom instituttsektoren, universitetene, høyskolene og det private næringsliv, blant annet for å oppnå forskning av høy kvalitet. Slik skaper man også attraktive vilkår for næringsutvikling og nyskaping i Norge.

4.1 Forsknings- og utdanningsinstitusjonene

Venstre har som ambisjon at flere høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer i Norge skal være representert blant de fremste i Europa innen 2020, både som forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Venstre mener at offentlig forskningsinnsats i størst mulig grad skal skje gjennom frie bevilgninger, og ikke gjennom sentralstyrte programmer eller øremerkede tilskudd til bestemte formål. Den frie forskningen er de høyere utdanningsinstitusjonenes fremste konkurransefortrinn i rekrutteringen av de beste hodene. For å være relevante internasjonalt må forskere våge å gå i nye, uprøvde retninger, og bruke tiden på forskning, veiledning og undervisning framfor søknadsskjemaer og administrasjon. Dette

kan kun sikres gjennom en økning i basisbevilgningen. Samtidig må den resultatbaserte komponenten for forskning åpnes opp, slik at institusjonene faktisk blir økonomisk belønnet for å øke forskningsinnsatsen. Venstre mener privat høyere utdanning bør ha gode nok rammevilkår til at de blir reelle alternativer både for studenter og forskere.

• Styrke forskningen gjennom økte basisbevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

• Utarbeide en forpliktende opptrappingsplan og en bedre rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, som blant annet inkluderer et «hjemkomststipend» på postdoktornivå.

• Øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr og til vedlikehold av utdannings- og forskningsinstitusjonenes bygningsmasse.

• Opprettholde 50/50-prinsippet for fordeling av tid mellom forskning i forhold til undervisning og veiledning for vitenskapelig ansatte.

• Videreutvikle Sentre for fremragende forskning.

• Ha en gjennomgang av Norges forskningsråd og sikre at støtten til frittstående prosjekter økes.

• Styrke samarbeidsprosjekter mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene ved å belønne dette i finansieringssystemet.

• At den enkelte utdanningsinstitusjon kan velge den styringsform som den anser som best egnet.

• Utvide gaveforsterkningsordningen slik flere private bidrar til finansieringen av forskning.

• Forenkle skjemaveldet ved å innføre standardskjema som kan være mest mulig felles for ulike søknadsprosesser.

4.2 Næringsrettet forskning

Norges økonomiske vekst avhenger av vår evne til å omsette kunnskap til ny virksomhet. Nyskaping og kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv må derfor styrkes. Fra både

Venstre vil øke den norske forsknings-

innsatsen til 3 prosent av bruttonasjo-

nalproduktet (BNP) innen 2013, hvorav 1

prosent fra offentlige kilder.

grunnforskning, anvendt forskning og utvikling kommer det nye ideer som kan gi grunnlag for nye bedrifter.

Forskningsinstitusjonene må legge bedre til rette for permisjon fra en akademisk karriere for å satse på kommersialisering av en idé. Bedrifter må inspireres til å satse mer på egen forskning og utvikling (FoU) og FoU-institusjonene må mer aktivt oppsøke næringslivet. For Venstre er det viktig at ikke all forskning i næringslivet blir tvunget innom de store FoU-institusjonene.

Norske bedrifter og forskningsmiljøer opererer i et internasjonalt miljø. Det er derfor viktig å legge til rette for utenlandsk kompetanse, investeringer og næringsutvikling i Norge. Samtidig må norske forskere stimuleres til internasjonal deltakelse. På den måten kan vi mest effektivt skape lønnsomme, framtidsrettede bedrifter i Norge og bidra til utvikling av viktig teknologi, for eksempel innen ny fornybar energi.

• Øke Fondet for forskning og nyskaping til 150 mrd. kroner innen 2010.

• Øke beløpsgrensene og gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-ordningen.

• Gi offentlig delfinansiering av doktorgrader i næringslivet.

• Videreutvikle SFI-ene (Senter for forskningsbasert innovasjon) og NCE-ene (Norwegian Center for Expertise) for å styrke nyskapings- og næringsperspektivene i norsk forskning innenfor prioriterte områder.

• Øke bevilgninger til inkubatorer/«gründersentre» og styrke tilbudet til Gründerskolen og andre prosjekter som skal gi kunnskap om forretningsutvikling.

• Styrke de høyere institusjonenes strategier for å utøve eierskap til forskningsresultater og samtidig oppmuntre forskere til åpen formidling av forskningsresultater gjennom Open Access-formidling.

• Bedre ordningene for utenlandske akademikere som vil forske i Norge og norske forskere som vil arbeide i utlandet.

• Bedre rammebetingelsene for internasjonale selskaper som vil legge sin FoU-aktivitet til Norge.

• Styrke ordningene med Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU).

√ Se punkt 5.3 Kunnskapsbasert næringsutvikling.

4.3 Studier og studenter

Utdanningsinstitusjonene skal tilby undervisning av høy kvalitet. Den skal være forskningsbasert, og det må stilles krav til pedagogisk kompetanse og fagkompetanse minst tilsvarende avsluttet mastergrad hos dem som underviser. Studentene må tilbys faglig veiledning med klare tilbakemeldinger gjennom hele utdanningen.

Det må legges bedre til rette for at norske studenter skal kunne ta hele grader i utlandet, blant annet ved å gi rett til studiefinansiering til 4-årige bachelorgrader også utenfor Europa. Studenter som mangler gyldig studiekompetanse og tas opp på en utdannelse godkjent av Statens lånekasse, skal ha rett til studiestøtte dersom studiekompetansen fullføres innen en viss tid for omgjøring til stipend. Finansieringssystemet for høyere utdanning må endres slik at det gis uttelling for semestre avgitt ved institusjoner i utlandet. Ordningen med kvotestudenter, som tilbyr studenter fra utviklingsland utdanning ved norske institusjoner med støtte fra Lånekassen som ettergis hvis studentene vender tilbake til hjemlandet, har vist seg å fungere veldig godt. Venstre ønsker å utvide denne ordningen ved å tilby flere kvotestudentplasser. Det må være mulig å velge om man vil avlegge eksamen på norsk eller engelsk.

Forskningsmiljøer med særskilt god undervisning bør belønnes gjennom egne incentivordninger, og få status som SFU-er (Sentre for fremragende undervisning).

En god studiefinansiering og en bedre studentvelferdspolitikk er viktig for å sikre alle den samme adgangen til utdanning og

En god studiefinansiering og en bedre

studentvelferdspolitikk er viktig for å

sikre alle den samme adgangen til ut-

danning og kunnskap.

kunnskap. Venstre vil videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning. Studenter skal ikke betale skolepenger på statlige universiteter og høyskoler. Studenter som velger privat høyere utdannelse må få en del av lånet til skolepenger som stipend. Dette gjelder særlig der tilsvarende utdanning ikke finnes på offentlige institusjoner.

Venstre vil at studentsamskipnadene, som er styrt av studentene selv, fortsatt skal ha det utøvende ansvaret for velferdstilbudet.

Studenters læringsmiljø er i dag i liten grad dekket gjennom lov. Venstre mener at utdanningsinstitusjonene og det offentlige har et ansvar for blant annet å vise fleksibilitet ved fødsel eller sykdom hos studenter og sikre forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Venstre vil derfor ha egen lovbestemmelse om læringsmiljø for studenter.

Venstre vil at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) skal utvikles til å bli et organ som mer aktivt bidrar som en kvalitetsutvikler i norsk høyere utdanning.

• Gi ekstra midler til fremragende undervisningsmiljøer for å motivere til økt fokus på undervisning.

• Styrke de generelle akademiske dannelsesfagene innenfor de ulike studieløpene.

• Legge til rette for bygging av minst 1000 nye studentboliger pr år, og fjerne kostnadsgrensen.

• Prisregulere studielånet årlig.

• La studentene selv velge om de ønsker halvårig eller månedlig utbetaling av studielånet.

• Øke bevilgningene slik at studiestøtten kan utvides til mnd. i løpet av stortingsperioden.

• Heve taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte.

• Sikre at studenter får et tilfredsstillende helsetilbud gjennom samskipnadene.

• Lage ordninger som sikrer økonomien til studenter som blir langtidssyke.

• Innføre studiestøtte til første års utdanning i USA (Freshmanåret), og utdanning i ikke-vestlige land.

• Arbeide for mer likeverdig finansiering av fagskolene, slik at studenter som ønsker et slikt utdanningsløp, opplever dette som et reelt tilbud.

• Utvide Lånekassens sykelønnsordning til 12 måneder, og la det være mulig å være delvis sykemeldt som student.

5. Næring og nyskaping

Et mangfoldig og nyskapende næringsliv er avgjørende for at Norge skal lykkes i en stadig mer globalisert økonomi. Offentlig sektor og offentlig velferd er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv og av at initiativrike personer satser, tar risiko og omsetter ideer til handlinger. Derfor er utgangspunktet i Venstres næringspolitikk gode generelle rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vi vil satse på forskning og nyskaping og legge bedre til rette for dem som vil skape en arbeidsplass for seg selv og flere.

Venstre vil legge om den økonomiske politikken, og dermed også næringspolitikken. Vi vil vri beskatning fra arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig atferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing. Venstres grønne skattepolitikk er framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Venstre ønsker en grønn økonomi som legger til rette for at Norge skal gå fra å være en fossilnasjon til å bli et lavutslippssamfunn. Venstre vil at Norge skal være først i verden med å utvikle og ta i bruk ny teknologi, skape nye miljøarbeidsplasser og gjøre omstillinger på alle samfunnsområder som har konsekvens for klimaet.

√ Se punkt 7.2.1 Fra rød til grønn skatt. √ Se punkt 7.3 Eierskap.

5.1 Selvstendig næringsdrivende og små bedrifter

Politikk som er bra for de små bedriftene er nesten uten unntak bra for de store, men ikke nødvendigvis motsatt. Derfor er Venstre særlig opptatt av gode rammevilkår for de minste bedriftene og for selvstendig næringsdrivende.

• Innføre et næringsfradrag på linje med minstefradrag for selvstendig næringsdrivende.

• At alle eneansatte i egne selskaper kan få samme skattefra-

drag for innbetaling til egen tjenestepensjon som alle andre.

• Innføre en egen og forenklet aksjelov for små bedrifter hvor man blant annet fjerner revisjonsplikten, reduserer størrelsen på aksjekapital, reduserer gebyrene og rapporteringen til Brønnøysund og reduserer antall avgiftsterminer.

• Gjøre det enklere å ansette nummer to i et enpersonsforetak, blant annet ved å tillate midlertidige ansettelser og redusere rapporteringsbyrden og rapporteringsplikten.

• Likestille selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere med hensyn til sosiale rettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn uten å øke trygdeavgiften.

5.2 Flere nyetableringer

Venstre ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må derfor stimulere til omstilling og nyskaping.

Venstre er bekymret for den økende kompleksiteten i det offentlige virkemiddelapparatet mot næringslivet. Ulike virkemidler og offentlige støtteordninger, med til dels lite innbyrdes sammenheng og uoversiktlige koblinger, bidrar til å hemme verdifull nyskaping. Det er en fare for at kompleksiteten i virkemiddelapparatet bidrar til å skape uhensiktsmessig sterke bindinger mellom virkemiddelapparatet og den enkelte gründer, og belønne de som er flinkest til å orientere seg i støtteapparatet snarere enn de som har de beste ideene. Venstre vil derfor foreta en samlet gjennomgang av Innovasjon Norge og andre deler av det offentlige virkeapparatet, med sikte på betydelige forenklinger og forbedringer.

Offentlige virkemidler skal være tydelig på om de er målrettet mot nyskaping for gründere og bedrifter over hele landet, eller om virkemidlene har som hovedhensikt å sikre bosetting. Venstre mener et viktig tiltak for å oppnå dette er å dele Innovasjon Norge i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet

Politikk som er bra for de små bedrif-

tene er nesten uten unntak bra for de

store, men ikke nødvendigvis motsatt.

nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.

Reiselivet er en viktig distriktsnæring som må sikres gode rammevilkår. Å opprettholde levende bygder, kulturlandskap og ren natur er avgjørende for at Norge skal lykkes som turistland. Reiselivssatsingen, herunder markedsføringen av Norge som reisemål i utlandet, må derfor styrkes for å gi et større verdiskapende bidrag i norsk økonomi.

Venstre mener vi trenger en bedre integrering mellom kultur og næring. Både det profesjonelle og det folkelige kulturtilbudet er viktig for å skape et mangfoldig tilbud innen kvalitetsturisme over hele landet. Venstre vil derfor støtte tiltak for produkt- og næringsutvikling på dette området. Både forskning, utdanningspolitikk og kulturpolitikk er viktig for en bærekraftig næringsutvikling.

Finansiering av fellesgoder er en flaskehals i destinasjonsutviklingen i Norge. Venstre vil åpne for at kommuner kan vedta verdiskapingsbidrag eller kurtakstordning. Venstre vil også øke satsingen på entreprenørskap i skolen og styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer, næringsliv og skole.

Venstre vil sikre bedre tilgang til risikovillig kapital for gründere gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer. Erfaringene fra USA og England med såkalte «Business Angels» er svært positive. En «Business Angel» eller «frøkapitalist» er en privatinvestor som i en tidligfase går

inn i prosjekter, ofte i eget nærområde, med både kapital og kompetanse. Frøkapitalisten følger opp investeringen sin nøye og er gjerne aktivt med i utviklingen av bedriften eller ideen. Denne typen investeringer kan stimuleres gjennom skattesystemet gjennom en «KapitalFUNN»-ordning etter modell av SkatteFUNN.

• Dele Innovasjon Norge i to. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Den andre delen skal ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging med hovedhensikt å sikre bosetting og landbrukspolitiske formål.

• Gi studenter som velger å starte for seg selv innen 7 år etter endt utdannelse rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre år.

• Utvide stipendordninger for dem som ønsker å etablere studentbedrifter.

• Etablere et «KapitalFUNN» for «frøkapitalister».

• Overføre ansvaret for selskapslovgivningen fra Justisdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

5.3 Kunnskapsbasert næringsutvikling

Et viktig element i en god næringspolitikk er å satse på forskning, nyskaping og kompetanseheving i det eksisterende næringslivet.

Venstre vil ikke lage nye store statlige konstruksjoner som investeringsfond eller investeringsbanker, men enkle ubyråkratiske ordninger som belønner dem som tør satse og som lykkes. Mye av nyskapingen som drives i dag, skjer innenfor etablert næringsliv. Mange gode ideer blir imidlertid aldri realisert. Dette vil Venstre endre ved å innføre skattestimuli til bedrifter som driver aktiv knoppskyting, etter modell av SkatteFUNN-ordningen.

En liberal og framtidsrettet næringspolitikk handler også om et mer fleksibelt arbeidsliv, mindre byråkratisk arbeidsinnvandring og et skattesystem som stimule-

Et viktig element i en god næringspolitikk

er å satse på forskning, nyskaping og

kompetanseheving i det eksisterende

næringslivet.

rer til arbeid, til investering i gode ideer og til mer miljøtilpasset adferd: Et skatteskifte fra rød til grønn skatt.

En av de viktigste forutsetningene for kreativitet i næringslivet er at skatten på arbeid ikke blir for høy. Høy marginalskatt på arbeid straffer den høyt utdannede og velkvalifiserte arbeidskraften Norge trenger mer av. Lavere skatt på arbeid betyr at kjøp av tjenester, kunnskap og opplevelser kan konkurrere med kjøp av materielle forbruksgoder. Mindre skatt på arbeid vil for eksempel bety bedre vilkår for det kulturbaserte næringslivet som nesten utelukkende har kostnader knyttet til lønn.

• Øke satsing på forskning generelt, og næringsrettet forskning spesielt. Gjeninnføre skattefradrag til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-ordningen og heve øvrige begrensninger.

• Legge til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv ved økt adgang til midlertidige ansettelser og overtid.

• Redusere skatt på arbeid ved å øke bunnfradraget.

• Senke marginalskatten for dem med middels inntekt ved å øke innslagspunktet i toppskatten trinn 1.

• Innføre et eget skattefradrag for bedrifter som driver aktiv knoppskyting etter modell av SkatteFUNN-ordningen.

• Gjeninnføre aksjerabatt ved formuesberegning slik at private eiere stimuleres til å investere i små bedrifter.

√ Se punkt 4.2 Næringsrettet forskning og punkt 7.2 Skatte- og avgiftspolitikk.

5.4 En ny energinæring

Framveksten av næringsaktivitet knyttet til olje og gass har vært en viktig årsak til Norges sterke økonomiske utvikling og velstandsvekst de siste tiårene. Som en del av Venstres samlede strategi for gradvis å erstatte olje- og gassutvinning med produksjon av ren, fornybar energi, vil vi stimulere dagens næringsklynger rundt oljeog gassindustrien til å flytte investeringer og kompetanse over til fornybar energi og framtidsrettet næringsaktivitet. I framtiden må det være produksjon av fornybar energi og eksport av fornybare energiløsninger som skaffer de store inntektene.

Norge har særlig store muligheter til å lykkes med å utvikle og ta i bruk ny teknologi innen ny fornybar kraftproduksjon, både på land og til havs. For å få dette til, trengs økt forskningsinnsats

og bedre rammevilkår for utvikling av fornybare energikilder og klimatilpasset kraftteknologi. Bevilgningene til forskning på fornybar energi må som et minimumskrav løftes til samme nivå som petroleumsforskningen, og på sikt bli betydelig høyere. Venstre vil stimulere næringslivet til å satse mer på investeringer i ny fornybar energi, blant annet ved å knytte klare forpliktelser til konsesjoner for olje- og gassproduksjon.

• Opprette et nytt statlig organ / investeringsselskap som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøriktig omstilling av eksisterende næringsliv.

• I konsesjoner på sokkelen sette krav om at minst prosent av investeringene i nye olje- og gassfelt på sokkelen skal anvendes til ny fornybar energi.

• Etablere et samlet støtteregime for utvikling av fornybar kraftproduksjon til havs som er internasjonalt konkurransedyktig.

• Utarbeide en forpliktende plan for elektrifisering av eksisterende olje- og gassanlegg, i kombinasjon med planer for vindmøller til havs.

• Innføre grønt sertifikatmarked, som sikrer at Norge får et internasjonalt konkurransedyktig regime for utvikling av ny fornybar energi.

• Opprette et nasjonalt verdiskapingsprogram, i samarbeid med næringslivet, for satsing på utvikling av marine fornybare energikilder, hvor staten blant annet bidrar med en kraftig økning i bevilgningene til forskning på fornybar energi.

• Stimulere til og utvide hydrogensatsing slik at Norge kan ligge i front på anvendelse av hydrogen som energibærer i transportsektoren.

• Stimulere til anvendelse og produksjon av solcelle- og soloppvarmingsteknologi.

• Doble satsingen på bioenergi.

• Forsterke saksbehandlingen slik at mini-, mikro og småkraftverksøknader behandles raskere.

• Gi Statkraft SF en overordnet oppgave med å bidra til ny fornybar energiproduksjon i Norge og flytte ansvaret for selskapet til Olje- og energidepartementet.

• Redusere Statskraft SFs avkastningskrav og reinvestere prosent av selskapets overskudd i formål som tar sikte på ny fornybar energiproduksjon i Norge.

√ Se punkt 1.2.2. Fornybar energi.

6. Fiskeri og landbruk

Foto: Berit Roald/SCANPIX Fiskeri og landbruk er viktige næringer for verdiskaping og sysselsetting over store deler av landet. For Venstre er det viktig at disse næringene stimuleres til å være nytenkende og nyskapende, og at utviklingen i næringene ikke stopper opp gjennom reguleringer og begrensninger tilpasset en annen tid. Både innenfor landbruk og fiskeri er det et stort potensial i videreforedling og bearbeiding av produkter. Nøkkelen for å lykkes er etter Venstres syn en gjennomgående satsing på forskning og nyskaping innenfor disse næringene, og en opprydning i unødvendig regelverk og detaljstyring som hindrer kreativitet, gründervirksomhet og lønnsomhet.

6.1 Kyst og fiskeri

Norge rår over store fornybare ressurser med lang kyststripe og fem ganger så mye hav som land. Klarer vi å utnytte disse ressursene optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten.

Verdiskaping, lønnsom næringsdrift og attraktive, konkurransedyktige arbeidsplasser, skal være fiskeripolitikkens hovedmål. Den etablerte kvotebalansen mellom fartøygruppene må opprettholdes. Det viktigste kravet staten skal stille til næringen er at ressursene skal høstes bærekraftig og at ressursuttak skal fastsettes av myndighetene.

Venstre vil avvikle ordninger som gir fiskeriflåten konkurranseulemper i forhold til offshoreflåten / maritim sektor for øvrig. Fiskerinæringen skal kunne konkurrere om arbeidskraft og investeringer på lik linje med annen sjøfart.

Venstre vil ha en gjennomgang av ordningen med statlig styrt leveringsplikt for fartøy med torskekvoter, med sikte på å fjerne

ordningen. Ordningen har ikke fungert etter hensikten og har ført til at enkelte fiskeriindustribedrifter har fått økonomiske fordeler. Venstre vil også ha en samlet gjennomgang av råfiskloven og vil vurdere å innføre ressursrente.

• Gi fiskerinæringen økt egenansvar for strukturering innenfor de ulike fartøygruppene.

• Avskaffe statlig særbehandling som nettolønnsordningen av offshoreflåten / maritim sektor i forhold til fiskeriflåten.

• Ha en samlet gjennomgang av råfiskloven og ordningen med statlig styrt leveringsplikt.

6.1.1 Mer verdiskaping fra sjømatnæringene Venstre vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring gjennom nyskaping, produktutvikling og satsing på eksportfremmende tiltak.

Oppdrettsnæringen har fortsatt et stort vekstpotensial, også for nye arter, men veksten i næringen må begrenses av det som er miljømessig bærekraftig. Venstre vil sette strenge miljøkrav ved tildeling av nye oppdrettskonsesjoner og lokalisering av disse.

• Arbeide for å redusere handelshindringer for norsk fisk og fiskeprodukter i en ny WTO-avtale.

• Sikre norsk fiskeri- og sjømatnæring friere adgang til EU-markedet.

• Forenkle regelverket innenfor sjømatsektoren.

• Fjerne dagens utførselskvote på 15 kg fisk for utenlandske turister.

• Øke forskningsinnsatsen innenfor næringsrettet fiskeriforskning.

• Utarbeide en plan for nasjonale torskefjorder, på linje med nasjonale laksefjorder.

• Ha et regelverk som hindrer gyting i merdene og begrenser rømming av oppdrettstorsk.

• Utarbeide et nytt konsesjonsregelverk for havbruksnæringen som legger til rette for bærekraftig vekst i næringen samtidig som hensyn til fiskevelferd, rømmingsbegrensing og miljø ikke overstyres av distriktspolitiske ønsker.

For Venstre er det viktig at fiskeri

og landbruk stimuleres til å være

nytenkende og nyskapende.

• Fastsette en nullvisjon for rømming av all oppdrettsfisk, og skjerpe virkemidlene for å oppnå en rask og sterk reduksjon av rømming.

6.1.2 Fiskeri og miljø All fiskeriaktivitet i norske farvann skal skje slik at den ikke bidrar til overbeskatning av fiskebestandene. Norske fiskeriprodukter og fiskebestander skal tilfredsstille internasjonale sertifiseringer for bærekraftig forvaltning, og Venstre vil arbeide for å redusere forurensende utslipp fra fiskerivirksomheten.

I dag er ulovlig, urapportert og uregulert fiske et alvorlig problem i forvaltningen av våre havområder. Kampen mot ulovlig fiske er i stor grad et internasjonalt problem som bare kan vinnes gjennom internasjonalt samarbeid.

I dag finnes det ingen offentlig tilgjengelige marine grunnkart for norskekysten, unntatt kart over kontinentalsokkelen laget for oljeindustrien. Marine grunnkart er helt nødvendig for å få til en kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen til beste for både fiskeri og miljø.

• At alle fiskebestander i norske farvann skal høstes bærekraftig, i tråd med vitenskapelige råd.

• Trappe opp forsknings- og utviklingsinnsatsen (FoU) til havforskning og tilgrensende forskningsdisipliner for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av havressursene.

• Ha en forvaltningspraksis som tar høyde for endringer i gytemønster og truede bestander.

• Få stoppet utkasting av fisk fanget i norske farvann av utenlandske fartøy.

• Øke samarbeidet med andre land, særlig i nordområdene, for å få felles internasjonale mål for kontroll og uttak.

• Sikre at norske fiskeriprodukter og norske fiskeribestander tilfredsstiller internasjonale sertifiseringer for bærekraftig forvaltning.

• Utarbeide og gjøre marine grunnkart for norskekysten offentlig tilgjengelige.

√ Se punkt 1.4.2 Vern av natur til havs.

6.2 Landbruk

Bonden er en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentalitet og nytenking får en sentral plass innenfor landbruket. Venstre vil opprettholde de samlede overføringene til landbruket omtrent på dagens nivå, men endre innretningen mot mer miljøtilpassede og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.

Internasjonale endringer krever en omstilling av den norske landbrukspolitikken. Subsidier og importbarrierer i industriland hindrer utviklingsland i å produsere mat til eget marked og eksportere sine varer til industriland. WTO-forhandlingene og en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet, nødvendiggjør en mer solidarisk landbrukspolitikk. Venstre vil at Norge skal gå foran og fortsette en reduksjon av importbarrierer og produksjonsrelaterte subsidier.

6.2.1 Fra boplikt til bolyst I Norge har vi to typer boplikt: En statlig (personlig) boplikt for landbrukseiendommer over en viss størrelse og en kommunal (upersonlig) boplikt på helårsboliger. Venstre vil myke opp det statlige bopliktsregelverket for landbrukseiendommer. Venstre vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør først og fremst være lyst og engasjement til å drive gårdsbruk som er drivende for om en ønsker å overta en landbrukseiendom, ikke boplikt og arv. Gjennom fødsel gis det i dag i odelsloven fortrinnsrett til nesten 80 prosent av landbrukseiendommene i Norge. Venstre mener det bør bli enklere å få kjøpt landbrukseiendom.

Venstre mener dagens forbud mot å dele opp en eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk er et lite treffsikkert virkemiddel for å sikre forsvarlig drift og samfunnsnyttig bruk av arealressursene. En oppheving av delingsforbudet vil legge til rette for gode løsninger i eier- og bruksutvikling og en

Venstre vil gjøre marine

grunnkart for norskekys-

ten offentlig tilgjengelige.

bruk av arealene som vil være i samsvar med en framtidsrettet landbrukspolitikk.

• Begrense den statlige boplikten og prisreguleringen for landbrukseiendommer.

• La kommunene innenfor et nasjonalt regelverk ha stor grad av fleksibilitet i å fastsette egne grenser for boplikt.

• Fjerne odelsloven.

• Fjerne delingsforbudet i jordloven.

6.2.2 Et enklere regelverk Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større frihet til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Venstre ønsker derfor en full gjennomgang av regelverket med sikte på en kraftig modernisering, færre skjemaer, enklere retningslinjer og gradvis redusere markedsreguleringene.

Venstre ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bønder og staten. Alle andre tilskudd og ordninger som ikke gir direkte inntektsvirkning for bonden bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet.

• Avvikle alle norske eksportsubsidier, inkludert omsetningsavgiften til osteproduksjon for eksport.

• Innføre friere omsetning av melkekvoter.

• Oppheve tak og geografiske begrensninger i samdrifter og heve produksjonstaket, både for samdrifter og enkeltbruk.

• Legge til rette for økt konkurranse innenfor meierisektoren. Etableringskvoter for melk kan tildeles gårdsbruk som ønsker å gå inn i samdrift med andre melkebønder.

• Fjerne markedsreguleringen for produksjon av svin.

6.2.3 Mer verdiskapende matproduksjon Å satse på lokal produksjon av mat og drikke vil være avgjørende for framtidens landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst for levende og aktive bygdesamfunn i hele landet.

Regelverket knyttet til produksjon, distribusjon og servering er ofte en hemsko for at produsenter skal lykkes. Venstre vil stimulere til en renessanse for norsk matkultur, blant annet ved å øke satsingen på geografisk opprinnelsesmerking og liberalisering av regelverket for foredling av mat på egen gård, uten at det går utover helsesikkerheten.

• Styrke matprogrammet slik at flere produsenter kan hente inntekten direkte i markedet.

• Oppheve alle produksjonsreguleringer (som for eksempel melke kvoter) dersom foredlingen skjer på egen gård.

• Tillate produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne Internett-sider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til.

• Tillate demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse.

6.2.4 Landbruk og miljø Norsk landbruk har en viktig rolle i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn. Landbruket produserer mat på en, i global sammenheng, lite miljøbelastende måte. Det tar vare på kulturlandskapet og produserer fornybare materialer og energi.

De største miljøutfordringene innen landbruk er å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass, øke den økologiske produksjonen, samt å øke produksjonen av bioenergi uten at det går på bekostning av det biologiske mangfoldet.

Norsk landbruksproduksjon trues av at de mest produktive arealene i stadig økende grad brukes til andre formål, for eksempel til veiutbygging og boligutbygging. For Venstre er det viktig å sikre en tilstrekkelig landbruksproduksjon for framtida.

• Intensivere forskning på klimaforbedring av metoder i husdyrhold.

• Doble bevilgningene i bioenergiprogrammet.

• Doble bevilgningene til treprogrammet for å sikre en raskere overgang til fornybare materialer.

Venstre vil stimulere

til en renessanse for

norsk matkultur.

• Gi økt investeringsstøtte til de mest kapitalkrevende husdyrproduksjonene (særlig melk og kjøtt) for å sikre et produksjonsapparat i tråd med husdyrforskriftene.

• Endre alle tilskuddsordninger slik at de ikke stimulerer i miljøfiendtlig retning.

• Fjerne miljøfiendtlige tilskuddsordninger.

• Ha mål om 8 prosent økologisk drevet jordbruksareal innen 2013, og mål om 20 prosent innen 2020.

• Stimulere til utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk, der dette er forsvarlig ut fra bevaring av biologisk mangfold.

• Sikre varig vern mot irreversible endringer av spesielt verdifull produktiv landbruksjord.

6.2.5 Reindrift Reindriften er en viktig samisk primærnæring som utnytter marginale naturressurser på fjell og vidde. Det er viktig at reindriftens arealer sikres for framtiden. En bærekraftig reindriftsnæring har vi når reintallet er tilpasset beitegrunnlaget.

7. Økonomisk politikk

Venstres mål er å føre en økonomisk politikk som bidrar til en bærekraftig utvikling og som sikrer velferden. Skal vi lykkes med dette, er det avgjørende at det offentlige legger til rette for økt verdiskaping, spredt privat eierskap og nødvendig fornying og omstilling i en mer miljøvennlig retning. Bare slik kan vi sikre en rettferdig fordeling og like muligheter for alle.

Spesielt i vanskelig økonomiske tider er det viktig at politikken blir lagt om i en retning som belønner dem som vil investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi. Det er også viktig at den økonomiske politikken stimulerer til en miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

7.1 Finanspolitikken

Venstre mener at det er viktig med en ansvarlig og fornuftig bruk av norske oljepenger og vil derfor følge de retningslinjer for handlingsregelen som Stortinget har vedtatt.

En ansvarlig finanspolitikk er viktig av flere grunner. For det første er det viktig i et generasjonsperspektiv. Oljepengene våre skal først og fremst sikre pensjonsforpliktelsene for kommende generasjoner. For det andre er en ansvarlig og nøktern finanspolitikk nødvendig for å dempe press i økonomien og for å holde renten nede. Lav rente er viktig for Venstre; både for å omfordele og for å bidra til økt investeringsvilje i norske bedrifter og arbeidsplasser. For det tredje er en ansvarlig finanspolitikk viktig for konkurranseutsatt industri. En for ekspansiv økonomisk politikk kan fort føre til både høy kronekurs og til at norsk arbeidskraft blir for dyr og dermed lite konkurransedyktig i et globalt marked.

Innfasing av oljepengene skal ikke være mekanisk på fire prosent av avkastningen, men være tilpasset konjunktursituasjonen. I nedgangstider kan det være fornuftig å bruke noe mer og det motsatte i oppgangstider.

Oslo Børs er en institusjon som er viktig for den norske økonomien. For å sikre en mest mulig rettferdig børs er det nødvendig å gjennomføre visse reformer. Venstre vil derfor innføre short-register i Norge på lik linje med flere andre land i Europa.

7.2 Skatte- og avgiftspolitikk

Det viktigste formålet med skattesystemet er å bringe inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. I tillegg er skatt et viktig politisk virkemiddel for å styre atferd og utjevne inntekt.

Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til nyskaping, arbeid og mer miljøtilpasset atferd. Derfor vil Venstre gjennomføre en markert omlegging av skattesystemet: Lavere skatt på arbeid og økte miljøavgifter. Økte miljøavgifter, «grønn» skatt, skal kompenseres gjennom redusert skatt på arbeid, «rød» skatt.

Det er også viktig for Venstre med et skattesystem som er enkelt og oversiktlig. Venstre vil derfor ha færrest mulig tilpasningsmuligheter og særfradrag.

7.2.1 Fra rød til grønn skatt Venstre mener vi må ha et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing. Venstres grønne skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.

For Venstre er ikke skattelette et mål i seg selv, men det er viktig for Venstre at vi ikke har så høy skatt på arbeid at vi ikke stimulerer til økt arbeidsinnsats. Dersom skatten på siste tjente krone (marginalskatt) på arbeid blir for høy, blir det vanskeligere å konkurrere med omverden om å holde på vår høyt utdannede og velkvalifiserte arbeidskraft.

Venstre vil gi mest skattelette til dem som har de minste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter.

Oljepengene våre skal først og fremst

sikre pensjonsforpliktelsene for kom-

mende generasjoner.

• Ha et gjennomgående avgiftssystem på all forurensing og alle miljøgiftige kjemikalier uten fritak.

• Redusere skatt på arbeid ved å øke bunnfradraget.

• Senke marginalskatten for de med middels inntekt ved å øke innslagspunktet i toppskatten trinn 1.

• Øke fribeløpet.

• Ikke gi næringslivet gratis utslippskvoter av CO2.

• Ha en gjennomgående omlegging av bilavgiftene slik at nullog lavutslippsbiler premieres på bekostning av biler med høye utslipp.

• Innføre flere miljødifferensierte satser i skatte- og avgiftslovgivningen.

• Øke beløpsgrensene i Boligsparing for ungdom (BSU)-ordningen.

• Øke beløpsgrensene i individuelle pensjonsspareordninger.

• Øke beløpsgrensene for skattefordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift.

• Gjeninnføre aksjerabatt ved formuesberegning slik at private eiere stimuleres til å investere i små bedrifter.

√ Les mer om Venstres miljøpolitikk i kapittel 1.

7.2.2 Fjern formuesskatten og arveavgiften Formuesskatten stimulerer til forbruk i stedet for sparing, og til investering i eiendom eller i utenlandske aksjer i stedet for i norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Formuesskatten er en betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital, noe eierne i dag blir straffet for gjennom formuesskatten. Venstre ønsker at nordmenn som ønsker å investere og eie i Norge ikke skal få dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige eiere. Derfor vil Venstre at formuesskatten reduseres ved en gradvis økning av bunnfradraget og en lavere verdsettelse av aksjer. På sikt vil Venstre at hele formuesskatten fjernes.

√ Les mer i kapittel 5 Næring og nyskaping.

Arveavgiften rammer ofte urettferdig, spesielt ved arv av familie-

eiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter. Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner.

• Redusere og på sikt fjerne formuesskatten.

• Fjerne arveavgiften.

7.2.3 Opprydding i gebyrer og avgifter Venstre vil rydde opp i et uoversiktlig skatte-, avgifts- og gebyrsystem. Vi vil ha et enklere avgiftssystem der man avgiftslegger det man vil ha mindre av og belønner det man vil ha mer av. Gebyrer for offentlige tjenester må ikke være fordekte, generelle avgifter, men kun gå til å dekke kostnaden for tjenesten. Venstre vil øke tollfritaket.

7.3 Eierskap

Norske bedrifter trenger gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Venstre vil sikre norsk eierskap i næringslivet gjennom å styrke det private spredte eierskapet. Det bør både skje gjennom avvikling av den særnorske formuesskatten og ved en større andel privat eierskap i mange heleide, statlige selskap.

For Venstre er ikke et statlig eierskap et mål i seg selv. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom ensidig statlig eierskap. Av og til er likevel statlig eierskap et nødvendig middel for å sikre tilgang til norske naturressurser og nødvendig infrastruktur. I enkelte spesielle tilfeller bør staten eller det offentlige være eneeier. Oftest er det imidlertid tilstrekkelig å beholde eierskapet på 1/3 for å sikre hovedkontorfunksjoner og nasjonal kompetanse i nøkkelnæringer eller 2/3 for å hindre andre minoritetsaksjonærer

Venstre vil gjennomføre et grønt

skatteskifte hvor beskatningen

vris fra skatt på arbeid til skatt på

forbruk og miljøskadelig adferd.

i å blokkere vedtak av nasjonale interesser. Venstre kan ikke se hensikten med statlig eierskap i selskaper som Aker Holding eller økt statlig eierskap i selskaper som StatoilHydro. Dette kan være et direkte hinder for en framtidsrettet næringspolitikk. Staten som eier blir bundet opp av sterke særinteresser og blander roller som eier, utformer av rammevilkår og kontrollør. Det som er bra for de store statlig eide selskapene, er ikke nødvendigvis bra for Norge.

• Styrke ansattes mulighet for medeierskap i egen bedrift gjennom å øke den skattefrie rabatten.

• Styrke de familieeide bedriftene ved blant annet å gjøre generasjonsskifte lettere ved betinget avgiftsfritak for arveavgift i påvente av at arveavgiften fjernes.

• Sikre konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter ved blant annet å endre merverdiavgiftssystemet slik at det ikke hindrer statlige virksomheter i å kjøpe fra dem som kan levere de beste varene og tjenestene (nøytral merverdiavgiftsordning i offentlig forvaltning).

• Følge opp hele skattereformen fra 2004. Det betyr at formuesskatten må reduseres og på sikt fjernes slik at norske investorer som ønsker å investere og eie i Norge ikke har dårligere vilkår enn utenlandske og/eller statlige eiere.

• Samle statlig eierskap for selskap som er i konkurranse og under offentlig regulering i Nærings- og handelsdepartementet.

• Redusere det statlige eierskapet i næringslivet.

7.4 Den internasjonale finanskrisen

Den internasjonale finanskrisen har også rammet Norge. Selv med flere krisepakker opplever nesten alle sektorer at det er vanskelig å få finansiert normalt gode prosjekter.

Store konjunktursvingninger krever en annen og mer kortsiktig politikk enn i mer normale tider. Ekstratiltak i krisetider vil oftest være midlertidige og vil kunne avvikles når mer normale tider inntreffer igjen.

Det er viktig å styre offentlige krisepakker og politiske kriseved-

tak i en retning som skaper varige positive endringer ut av krisen. Krisetider må derfor brukes til en kraftig satsing på miljøvennlige løsninger og en målrettet satsing på ny kunnskap, infrastruktur og fremtidsrettet teknologi.

For Venstre er det viktig at vi i krisetider støtter opp om de bedriftene som går godt og at vi setter inn kortsiktige tiltak for å utvikle nye produkter eller ny virksomhet. Det er viktig at kompetanse bevares i det private næringsliv og ikke forsvinner inn i en stadig større offentlig sektor.

Venstre vil ta initiativ til å gjennomføre reformer innen den makroøkonomiske stabiliseringspolitikken for å gjøre oss bedre rustet til å møte nye kriser. Gjennom reguleringer som også virker motsykliske, og dermed konjunkturstabiliserende, vil banker og finansnæringen stå vesentlig bedre rustet til å tåle konjunktursvingninger.

Venstre mener ikke at finanskrisen er et bevis på at markedsøkonomien har spilt fallitt. Det er langt mer dekkende å hevde at denne krisen viser hvor alvorlig en løssluppen penge- og kredittpolitikk kan være. I tillegg viser krisen hva en feilregulert eller mangelfullt regulert finanssektor i en global økonomi med dårlig vedlikeholdte institusjoner og spilleregler kan medføre. En velfungerende markedsøkonomi forutsetter politiske rammebetingelser som skaper rettferdige spilleregler og produktive incentiver – også i forhold til å fremme et mer miljøvennlig produksjons- og forbruksmønster.

En velfungerende liberal markedsøkonomi krever en liberal, reformistisk politikk; en politikk som hele tiden søker å forbedre de institusjonelle rammebetingelsene i møte med nye utfordringer og forandringer – nasjonalt og internasjonalt. Derfor er det også viktig at man unngår konserverende tiltak eller hovedfokus på offentlig sektor og skjermede næringer, og satser på tiltak som fører til et mer fleksibelt og mangfoldig arbeids- og næringsliv.

Krisetider må brukes til en kraftig satsing

på miljøvennlige løsninger, ny kunnskap,

infrastruktur og fremtidsrettet teknologi.

• Ha en kraftig forsert satsing på miljøvennlige løsninger, miljøvennlig kunnskap og teknologi gjennom en mer miljøvennlig bilpark med satsing på biogass som drivstoff, et krafttak for utbygging av ny fornybar energi, og utbygging av fibernett i hele landet.

• Øke innovasjonsstøtten til prototyping av nye klima- og miljøvennlige produkter.

• Opprette et «bedriftenes konjunkturfond» slik at alle bedrifter kan utsette innbetaling av bedriftsskatt med inntil to år.

• Endre statens obligasjonsfond til et statlig obligasjonsinstitutt som forvaltes av Statens pensjonskasse og som kapitaliseres med 100 mrd kroner.

• Innføre en egen skattefradragsordning etter modell av Skatte- FUNN ved opplærings-/kompetanseutviklingstiltak internt i bedriftene.

• Endre avskrivningsreglene i skattesystemet slik at investeringer i FoU og investeringer med miljø- og klimaeffekt premieres.

• Ha mer fleksible permitteringsordninger.

• Innføre adgang til såkalt konkursbeskyttelse etter modell av USAs «Chapter 11».

• Utvide Norges Banks pengepolitiske mandat på en slik måte at Norges Bank gis et større ansvar for å styre penge- og kredittveksten i samfunnet på en mer relevant måte.

8. Helse og omsorg

Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Venstre ønsker derfor gode, offentlig finansierte velferdstjenester. For Venstre er god kvalitet på tjenestene viktigere enn hvem som utfører dem; det offentlige selv, private eller ideelle aktører.

Venstre vil prioritere mer til dem som trenger det mest. Velferdssamfunnet er for Venstre mer enn velferdsstaten. Offentlige velferdstjenester kan aldri erstatte nærhet og omsorg i frivillige fellesskap, familie og nærmiljø. I et liberalt velferdssamfunn er det samspillet mellom stat, kommuner, frivillige felleskap og den enkeltes personlige ansvar overfor sine medmennesker som skaper trygghet og forankring.

Norge bruker mer penger på helsevesenet og har flere leger og sykepleiere enn land vi sammenligner oss med. Utfordringen i helsesektoren i dag er ikke først og fremst for lite penger, men prioritering, organisering og en annen balanse mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Kjernen i Venstres helse- og omsorgspolitikk er at flere oppgaver må løses nærmere den enkelte bruker; i primærhelsetjenesten. Det krever en omfordeling av fagfolk og ressurser fra statlig spesialisthelsetjeneste til kommunene, slik at de settes i stand til å løse nye oppgaver.

Venstre vil opprettholde helseforetakene, men vil foreta en grundig gjennomgang med mål om mer forsvarlig økonomistyring. Det er nødvendig for å kunne styre ressursveksten over fra spesialisthelsetjeneste til primærhelsetjeneste, slik Venstre ønsker. Dette vil også gi større nærhet mellom pasient og behandler, og dermed bedre oppfølging og kvalitet.

8.1 Velferdsstatens utfordringer

Norge har et velferdssamfunn vi kan være stolte av. Likevel er det mennesker som faller utenfor systemet. Hvis velferdssystemet skal være robust i årene framover, kreves endringer. Innen helsesektoren vil det være nødvendig å igangsette nyskapende prosjekter for å utvikle ny teknologi som bidrar til nye arbeidsformer og økt samhandling. Venstre mener dagens velferdsstat har fire hovedutfordringer som må møtes med ny politikk:

1. Et stort forventningspress i helsevesenet. Stadig nye lege-

midler, nye behandlingsmetoder og andre helseteknologiske framskritt gjør at mer helsebehandling blir teknisk mulig. Det er selvsagt positivt, men samtidig skaper dette et forventningspress. Det blir derfor stadig viktigere å skille mellom hvilken ressursbruk som er teoretisk mulig og hvilken ressursbruk som er riktig.

2. En enorm kostnadsvekst i spesialisthelsetjenesten. Venstre mener en slik utvikling ikke er bærekraftig på sikt, og heller ikke gir de beste løsningene for pasienten. Veksten i helsevesenet

Primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste

Primærhelsetjenesten er den delen av helsevesenet som er organisert i kommunene. Den skal gi folk trygghet for at de får nødvendig helsehjelp der folk bor eller oppholder seg. Primærhelsetjenesten består av fastlegene, sammen med blant annet legevakt, hjemmesykepleie, helsestasjoner, skolehelsetjeneste og institusjoner som sykehjem og boog servicesentre. Primærhelsetjenesten kalles ofte «førstelinjetjenesten», i motsetning til «andrelinjetjenesten» som er spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten omfatter somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister og laboratorie- og røntgenvirksomhet.

De regionale helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenesten. De har ansvar for at de statlige tilskuddene brukes i samsvar med angitte mål, rammer og prioriteringer for helsetjenesten. De regionale helseforetakene har også ansvar for bruk av midler overfor private virksomheter der dette kan bidra til bedre realisering av helsepolitiske mål.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet framover må skje i primærhelsetjenesten, ikke i spesialisthelsetjenesten. Mer ressurser og økt kompetanse i primærhelsetjenesten vil redusere etterspørselen etter spesialisthelsetjenester og i mange tilfeller gi et kvalitativt bedre tilbud.

3. En stadig eldre befolkning. Antall eldre over 65 år vil fram til 2040 stige med 65 prosent, antall 80-åringer vil mer enn fordobles og antall 90-åringer vil tidobles. Vi vil i årene framover få problemer med å dekke behovet for arbeidskraft innenfor helse-, pleie- og omsorgssektoren.

4. Endringsbehov i offentlig sektor. Dersom velferdssamfunnet skal tilby bedre tjenester uten en storstilt privatisering eller dramatiske skatteøkninger, må flere velferdsoppgaver løses nærmere borgerne – de må flyttes fra stat til kommuner. For å få dette til må vi ha kommuner som er sterke nok å ta dette ansvaret. Da må noe gjøres med dagens kommunestruktur. Skal flere velferdsoppgaver løses i kommunene, slik Venstre foreslår, kreves sterkere fagmiljøer, flytting av ressurser fra stat til kommune – og større kommuner.

√ Les mer om Venstres velferdsreform i punkt 13.4.2 Et sterkere lokaldemokrati.

8.2 Forebyggende helsearbeid og helseforskning

Forebyggende helsearbeid er viktig for å utjevne de sosialt betingede helseforskjellene i Norge. Ansvaret for forebyggende helsearbeid må først og fremst ligge i kommunene. Staten kan påvirke gjennom skatte- og avgiftspolitikken, gjennom holdningskampanjer, gjennom å styrke den helsefaglige forskningen og gjennom å styrke lavterskeltilbud i primærhelsetjenesten.

Helsefaglig forskning er et viktig virkemiddel i helse- og omsorgspolitikken. Forskning er avgjørende for å holde høy kvalitet på behandling og pleie og for utdanningen av helse- og sosialpersonell. Venstre er imidlertid bekymret for et vedvarende og økende press for å gjøre det enklere å samle, bruke og oppbevare personopplysninger knyttet til helse.

√ Se om personvern i punkt 13.2.3.

• Utarbeide en plan for forebyggende helsearbeid.

• Målrette forebyggende helsearbeid mot risikogrupper.

• Styrke forskningen på de store folkesykdommene.

• Styrke forskningen på kvinnesykdommer og sykdommer som gir andre symptomer hos kvinner enn hos menn.

• Bruke avgiftspolitikken for å stimulere til et sunnere kosthold.

• Styrke helsesøstertjenesten og skolehelsetjenesten, samt studentsamskipnadenes helsetilbud.

• Ta i bruk det frivillige Norge i forebyggende helsearbeid og stimulere til aktiv egenomsorg.

√ Se punkt 14.6 Friluftsliv, frivillighet og idrett.

8.3 Primærhelsetjenesten

Flere helseoppgaver må i framtiden løses nærmere den enkelte bruker gjennom å bygge opp et bedre tilbud i en forsterket primærhelsetjeneste. Ved å styrke primærhelsetjenesten og ved å bedre samhandlingen mellom sykehus og primærtjenesten vil vi kunne få færre re-innleggelser i sykehus, bedre rehabilitering og økt verdighet.

I dag blir syke eldre ofte sendt fram og tilbake mellom sykehus og sykehjem de siste ukene av livet. Dette er uverdig. Ved å forsterke sykehjemmene faglig slik at de kan ta økt ansvar for behandling, rehabilitering og pleie av pasienter i livets sluttfase, kombinert med å styrke fastlegens ansvar for å følge pasienten, kan primærhelsetjenesten ivareta mange av de oppgavene som sykehusene i dag tar for eldre og sterkt pleietrengende pasienter.

Alle foreldre med syke barn under 13 år har rett til å være sammen med barnet inntil 10 dager i året og få utbetalt full lønn for dette. Lovverket bør omfatte en ordning som i tillegg sikrer foreldre lønn ved å følge barn til sykehus fram til de er 18 år.

• At flere leger og sykepleiere med kompetanse på sammensatte sykdommer og lidelser ansettes på sykehjem.

• Stimulere til spesialisering av helsepersonell til primærhelse-

Venstre vil prioritere mer til dem

som trenger det mest.

tjenesten.

• Opprette en egen legespesialisering i sykehjemsmedisin.

• Lage en samlet plan for oppbygging av forskningsprogrammer / akademiske stillinger i eldreomsorg.

• Endre fastlegeordningen slik at fastlegene får en funksjon med et bredere ansvar for å følge pasienten, også ved utskriving fra sykehus tilbake til kommunen, og om nødvendig opprette flere fastlegehjemler.

• Prioritere mer ressurser til rehabilitering.

• At frivillige organisasjoner som driver gode faglige rehabiliteringstilbud må få større forutsigbarhet når det gjelder drift og avtaler.

• Ha nye, forsterkede institusjoner i kommunene som kan avlaste sykehussektoren.

8.4 Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenestens ansvarsområde bør være å behandle pasienter som ikke kan få sitt behov dekket i primærhelsetjenesten.

En forsterket primærhelsetjeneste i kommunene, kombinert med bedre samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjeneste i forkant og etterkant av sykehusbehandling, vil redusere behovet for innleggelser og re-innleggelser i sykehus.

Dagens finansiering av sykehusene ivaretar ikke pasienter med sammensatte og kompliserte diagnoser. I dag lønner det seg ikke for sykehusene å behandle pasienter med sammensatte tilstander, og dagens system stimulerer ikke til samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Et nytt finansieringssystem må legges opp slik at det sikrer et helhetlig pasientforløp.

Lokalsykehusene har en viktig funksjon i spesialisthelsetjenesten for at hele befolkningen skal få et så likeverdig tilbud som mulig.

Det er et stort potensial for å effektivisere ressursbruken på sykehusene. Leger og annet helsepersonell må kunne bruke mest

mulig tid på pasientbehandling, ikke på rapportering, telling og administrativt arbeid.

• Kvalitetssikre prisfastsettelsen i stykkprisfinansieringen, blant annet med vekt på hele pasientforløpet.

• Øke andelen av rammefinansiering til helseforetakene.

• Styrke vaktordningene på sykehusene slik at fastlege og legevakt kan kontakte erfarne sykehusleger før eventuell innleggelse i sykehus.

• At høyspesialisert medisin skal foregå på sykehus hvor den enkelte avdeling har tilstrekkelig pasientgrunnlag til å gi nødvendig erfaring og kompetanse.

• At lokalsykehusene skal ha et minimum av akuttfunksjoner med differensiert innhold avhengig av lokalisering og avstand til andre sykehus.

8.5 Psykisk helse

Tilgjengeligheten til tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser er både for dårlig og for tilfeldig. Venstre mener vi trenger en ny tenkning innenfor psykisk helse. Målet er å legge langt bedre til rette for lavterskeltilbud i kommunene. Tilgangen til et psykisk helsetilbud må bli en like selvfølgelig del av primærhelsetjenesten som allmennlegetjenesten, helsesøster- og fysioterapitjenesten.

Venstre vil derfor at hovedsatsingen innen psykisk helse i årene framover må skje i primærhelsetjenesten. Både forebygging, behandling og rehabilitering bør i hovedsak skje på kommunalt nivå og på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Fastlegen og den kommunale psykiske helsetjenesten må samarbeide tett med helseforetakene slik at behandling og støtte kan fortsette i trygge rammer når det ikke lenger er behov for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Venstre er bekymret over den store bruken av tvang og tvangsmedisinering i psykisk helsevern. Det er behov for bedre opplæring

Tilgangen til et psykisk helsetilbud må

bli en like selvfølgelig del av primær-

helsetjenesten som allmennlegetjenesten.

og et større fokus på tvangsbruk i helsevesenet. Pasienter skal generelt ha reell medbestemmelsesrett i valg av behandlingsmetode.

• Gi statlige tilskudd for å utvikle en kommunal primærhelsetjeneste som også ivaretar behovene for personer med psykiske helseplager.

• At pasienter med kombinerte rus- og psykiske problemer får samtidig behandling for både sin ruslidelse og sin psykiske lidelse. Kapasiteten må økes slik at pasientene kan komme i gang med avrusning mens de fortsatt er motivert.

• At det skal etableres psykologisk lavterskeltilbud på kommunehelsetjenestenivå, hvor det skal være mulig å få behandling uten henvisning.

• Opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til distriktspsykiatriske sentre.

• Gjennomgå lov om psykisk helsevern med sikte på mindre tvangsbruk og klarere regler om enkeltvedtak, overprøving, registrering og klage.

• Utvide bruken av alternativer til polititransport ved tvangsinnleggelser, for eksempel etter modell fra Bergen med psykiatrisk ambulanse.

8.6 Alternativ behandling

Omtrent 50 prosent av den norske befolkning har brukt alternativ behandling i løpet av det siste året og 50 prosent av kreftpasientene bruker alternativ behandling. Vi vet lite om effekt, bivirkninger og interaksjon med legemidler. Venstre vil stimulere til økt forskning på alternativ behandling, sikre at slik behandling foregår på en så trygg måte som mulig, og at alternativ behandling som har påviselig effekt blir framhevet.

8.7 Tannhelse

Prinsipielt mener Venstre at tannhelsebehandling bør være offentlig finansiert på samme måte som annen helsebehandling.

Tannbehandling er for mange svært dyrt. Venstre vil derfor utvide den offentlig finansierte tannhelsebehandlingen, slik at flere grupper får dekket deler av utgiftene til tannbehandling. Utsatte grupper skal i større grad enn i dag blir prioritert gjennom en offentlig refusjonsordning.

Venstre mener staten bør bidra til prisinformasjon om tannlegetjenester slik at konkurransen mellom tannleger blir reell.

• Utvide dagens tannhelseordning med offentlig fullfinansiering til utsatte grupper slik at blant annet rusavhengige og kronikere får gratis behandling.

• Delfinansiere nødvendige tannlegekostnader ved å innføre en såkalt høykostnadsbeskyttelse som gjør at det offentlige dekker 50 prosent av nødvendige tannlegekostnader mellom 3.000 og 15.000 kroner årlig, og 85 prosent av kostnader som overstiger 15.000 kroner.

8.8 Eldreomsorg

Retten til å bestemme i egen hverdag gjelder uavhengig av alder. Eldre må i langt større grad få mulighet til å ha innflytelse på innholdet i tjenestene de får fra det offentlige. Alle må få nødvendig pleie og omsorg når de trenger det. For å sikre det, trengs et bedre og mer fleksibelt tilbud som fanger opp ulike ønsker og behov.

Alle som trenger omsorg skal få anledning til å bo hjemme så lenge som mulig, også når de har et omsorgsbehov. Egen bolig og et tjenestetilbud som er tilpasset individuelle behov, gir trygghet, og vil redusere behovet for institusjonsplasser.

Venstre vil stimulere økonomisk til løsninger som i større grad åpner for at pårørende bidrar i eldreomsorgen. Venstre ønsker også å stimulere pensjonister og uføretrygdede til å arbeide innenfor omsorgssektoren, slik at de som ønsker å bidra kan få mulighet til det.

I løpet av 30 år vil antallet personer med demens fordobles. I dag er det svært få som har dagtilbud og flere sliter med å få gode tilbud på sykehjem. Mange pårørende mangler også avlastning, informasjon, råd og veiledning.

Rusavhengighet må primært møtes

med medisinske og sosialfaglige

virkemidler, ikke straff.

• Bygge flere sykehjemsplasser og styrke fagkompetansen innen geriatri og rehabilitering.

• Utvide dagens ordning med permisjoner og omsorgslønn for pårørende som tar seg av familiemedlemmer.

• Øke minstepensjonen til 2 G.

• Stimulere til at kommuner og frivillige organisasjoner ansetter pensjonister som står utenfor arbeidslivet til lettere omsorgsoppgaver, for eksempel gjennom å halvere eller fjerne arbeidsgiveravgiften.

• Bedre tilbudet til personer med demens.

8.9 Rusomsorg

Venstres utgangspunkt i ruspolitikken er at vi skal bekjempe rusavhengigheten, ikke de rusavhengige. Rusavhengighet må derfor primært møtes med medisinske og sosialfaglige virkemidler, ikke straff.

Venstre ønsker en rusomsorg som tar utgangspunkt i at ingen mennesker er like, ingen skal bli gitt opp, og at alle mennesker skal ha et verdig og trygt møte med det offentlige, uavhengig av livssituasjon. Derfor ønsker vi å styrke all rusbehandling, inkludert rehabilitering og tilbud til pårørende.

Blandingsmisbruk med alkohol er økende. Forbruk av rusmidler generelt henger også sammen med kriminalitet og skader. Venstre mener det er viktig å sørge for gode lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet. Samtidig må det eksistere tilstrekkelig med medikamentfrie behandlingsinstitusjoner. Venstre vil ha mer fokus på årsakene til at enkelte blir rusavhengige.

Legemiddelassistert rusbehandling (LAR) har for rigide regler. Venstre vil myke opp systemet slik at sidemisbruk ikke automatisk fører til at du blir kastet ut av LAR. Videre er Venstre åpne for å ta i bruk andre, nye behandlingsmetoder.

Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis den rusavhengige fikk behandling med en gang avrusning var ferdig. Venstre vil derfor innføre en garanti om behandlingstilbud etter avrusning.

• Opprettholde det høye nivået på alkoholavgifter.

• Etablere flere behandlingsplasser og bedre ettervernstilbud for rusavhengige.

• Legge til rette for lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet eller rusproblemer kombinert med psykiske og sosiale vansker.

• Etablere flere akuttavrusningsplasser.

• Tilby poliklinisk behandling eller langtidsplass innen timer etter akuttavrusning.

• At flere rusavhengige blir dømt til behandling i stedet for fengsel når de begår kriminelle handlinger.

• At rusavhengige får tilstrekkelig bolig- og rehabiliteringstilbud utenfor rusmiljøer.

• At det åpnes for å bruke flere legemidler enn metadon og Subutex i behandlingen.

• At fastleger kan gi substitusjonsbehandling for sine pasienter uten å måtte søke via NAV.

• At aldersgrensen for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fjernes, men kriterier for inntak og utskrivning skal vurderes individuelt.

• Innføre et prøveprosjekt med heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling.

• Sørge for at kommuner som ønsker å ha sprøyterom, fortsatt skal få mulighet til det.

• Gi Helsetilsynet adgang til å ilegge kommuner dagbøter eller stenge kommunale rustjenester ved påpekte mangler.

9. Fattigdom og levekår

Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Venstre ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.

Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Venstres førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier.

Trygdeutgiftene øker voldsomt hvert eneste år. I Norge er 18 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder på ulike trygdeytelser. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. De ulike velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid framfor å motta offentlige stønader.

Hovedmålene for NAV-reformen var flere i arbeid og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov, samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig har ikke dette skjedd. Venstre støtter intensjonene med NAV-reformen, men er kritisk til måten reformen har blitt gjennomført på. Venstre mener det trengs sterkere styring med kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på system. Venstre mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med det offentlige.

For å få endret livssituasjon er det mange som trenger sammensatt hjelp, i større eller mindre grad. Venstre vil øke bruken av individuelle planer, og sørge for at disse er forpliktende for alle

parter: Stat, kommune, helsevesen og den enkelte.

√ Se punkt 8.2.4 Psykisk helse. √ Se punkt 8.2.8 Rus. √ Se punkt 10.3 Barnetrygd og kontantstøtte. √ Se punkt 12.6 Fri rettshjelp.

9.1 Borgerlønn

Venstre har en visjon om en gjennomgripende velferdsreform med borgerlønn som garantert minsteinntekt til alle norske statsborgere over 18 år. Borgerlønnen skal være på 2 G og skal regnes som skattbar inntekt, og eventuell kommunal bostøtte kommer i tillegg.

• Innføre en garantert minsteinntekt (borgerlønn) til alle norske statsborgere over 18 år.

• At borgerlønn må bli samkjørt med de standardiserte ytelsene fra folketrygden.

• At borgerlønnen skal finansieres av staten og at den må sees i sammenheng med reduserte kommunale utgifter til økonomisk sosialhjelp.

• At borgerlønn i første omgang kan bli innført til langtidsmottakere av sosialhjelp.

• Heve fritaket for egenandel på helsetjenester for barn til år.

9.2 Bolig

Det store flertallet er i stand til å skaffe seg bolig selv, men en del har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. Særlig for de som har hatt problemer i en fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Uten fast adresse er det vanskelig å skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet.

Det er kommunenes ansvar å skaffe såkalt vanskeligstilte et sted å bo. Samtidig er det Husbanken - som er et statlig organ - som disponerer de boligøkonomiske virkemidlene. Venstre ser dette som uheldig. Vi ønsker at midlene og kompetansen som Husbanken besitter kommer nærmere brukerne. Venstre mener derfor at Husbanken bør omorganiseres og virkemidlene overføres til

Frie samfunn har gode felles-

skapsinstitusjoner og et sosialt

sikkerhetsnett for alle.

kommunene. Venstre vil på den måten gi kommunene ansvar og virkemidler for en kommunal boligpolitikk.

• Overføre Husbankens boligsosiale, bygnings- og miljømessige virkemidler til kommunene. Flere boliger for vanskeligstilte blir en sentral del av dette ansvaret.

• Fusjonere bank-delen av Husbanken med en annen offentlig bank, for eksempel Kommunalbanken AS.

• Innføre en norsk modell for hjemkjøp, hvor leid bolig kan nedbetales gjennom husleie og på sikt bli eid bolig. Det offentlige må bidra til bygging av flere leieboliger, hvor en andel av dem blir hjemkjøpsboliger.

• Sikre flere tilgang til startlån, blant annet ved å utvide nedbetalingstiden fra 20 til 30 år.

9.3 Arbeidsliv

Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Arbeid og tilknytning til arbeidsliv har dessuten både helsemessige og sosiale gevinster.

I framtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 prosent av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Venstre mener vi må møte denne utfordringen med en målrettet politikk for å få flere hender i arbeid.

Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv. Venstre vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet.

Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge. Dersom målene i avtalen mellom partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) nås, mener Venstre at dagens sykelønnsordning skal videreføres. Hvis ikke, kan det være nødvendig med

endringer. Kronikere og fravær ved barns sykdom skal i så tilfelle skjermes.

Det må åpnes for et mer fleksibelt arbeidsliv og for friere og mindre byråkratisk arbeidsinnvandring til Norge. Stat og kommune må legge bedre til rette for alle som vil og kan jobbe heltid, pensjonssystemet må gjøre det lønnsomt å stå lengre i arbeid og reglene om øvre aldersgrenser må mykes opp. Det er avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer.

Dagens Avtalefestede pensjon (AFP) er en tidligpensjonsordning for fagorganiserte personer som har fylt 62 år og for arbeidstakere innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. AFP gir rettigheter for omtrent 60 prosent av arbeidstakerne, men delfinansieres av alle arbeidstakere over statsbudsjettet. Venstre mener dette er et urettferdig system. Venstre vil derfor at Avtalefestet pensjon skal innarbeides i folketrygden slik at det blir en rettighet for alle.

• Forenkle og myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, slik at det i større grad tillates bruk av overtid og legges til rette for bruk av hjemmekontor og fleksible tidskontoløsninger.

• Ha samme regelverk for midlertidige ansettelser i offentlig og privat sektor.

• Opprette flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.

• Forsterke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd til arbeidsgiver for de som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet.

• Ha flere traineestillinger i stat og kommune, og flere lærlingplasser også innenfor tjenesteytende næringer.

• Lage mer fleksible løsninger med hensyn til arbeidstid for eldre.

• At det skal legges bedre til rette for å arbeide etter fylte år også i det offentlige etter avtale med arbeidsgiver.

• Legge til rette for at kommuner og frivillige organisasjoner kan ansette pensjonister som står utenfor arbeidslivet til lettere

Venstre vil at Avtalefestet pen-

sjon (AFP) skal bli en rettighet

for alle.

omsorgsoppgaver. Halvering eller fjerning av arbeidsgiveravgiften bør vurderes for å få dette til.

• Arbeide for Avtalefestet pensjon (AFP) for alle.

√ Les om universell tilgjengelighet i punkt 13.2.5 Likeverd og likestilling. √ Se kapittel 5 Næring og nyskaping.

10. Barn og familie

I oppveksten utvikles mye av evnen til å ta kontroll over eget liv og en grunnleggende følelse av trygghet og verdighet. Voksne mennesker velger i stor grad sin livsform og livsstil, men ingen velger sin barndom. Det er viktig for Venstre å sikre at det offentlige lager gode ordninger for barn som har det vanskelig og legger til rette for en god barndom. Derfor er gode ordninger for foreldrepermisjon, et godt barnevern, full barnehagedekning og en god skole sentrale elementer i Venstres barne- og familiepolitikk.

10.1 Fødselsomsorg

Det er nødvendig å sikre et desentralisert og differensiert fødetilbud som sikrer kvinner i hele landet trygghet for god fødselshjelp. Det må sikres tilstrekkelige ressurser og kompetanse på alle nivå i fødselsomsorgen, slik at fødselshjelpen holder god kvalitet i alle ledd.

• Etablere et helhetlig tilbud gjennom svangerskapet, fødsel og barseltid for å gi større grad av trygghet for den gravide og hennes familie, blant annet ved å styrke oppfølging i barseltiden etter hjemkomst.

• Utvikle et nasjonalt program med mulighet for fagutvikling av jordmødre i kommunene.

10.2 Fleksibel foreldrepermisjon

Venstre mener den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne løsninger som passer dem best. Friheten må balanseres mot arbeid for likestilling og barns beste. Foreldre skal selv kunne velge når og hvordan de vil ta ut sin foreldrepermisjon.

Venstre vil sikre gode ordninger for studenter som får barn umiddelbart etter studiene. Denne gruppen faller mellom to stoler fordi de verken får studielån eller foreldrepenger.

• Erstatte dagens foreldrepermisjon med en fleksibel tidskontoløsning hvor foreldrene disponerer totalt 15 måneder permisjon fram til barnet fyller 12 år.

• At permisjonsandelen forbeholdt henholdsvis mor og far skal være minst 5 måneder hver, av totalt 15 måneder.

• Gi far selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten.

• Bedre de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn uten økning i trygdeavgiften.

• Innføre en tidsavgrenset ordning for studenter som har fullført lavere eller høyere grad, men som ikke har opptjent rett til foreldrepenger.

10.3 Barnehage

Venstres mål for barnehagepolitikken er full barnehagedekning sammen med kvalitet og valgfrihet i tilbudet. Barnehagen skal være et sted for lek, kreativitet og hvile. Men barnehager er også et pedagogisk tilbud. Avdelingsleder må derfor være kvalifisert til å lede barnehager. I stortingsperioden vil Venstre vektlegge en utvikling av kvaliteten i barnehagene, samt sikre tilstrekkelig mange kvalifiserte pedagoger.

Venstre ønsker at barnehageeiere og foreldre gis tillit til å organisere tilbudet til beste for barna. Venstre mener at barnehageprisene skal avgjøres lokalt – ut fra lokale forutsetninger, tilbud og særpreg. Offentlige og private barnehager bør behandles likt med hensyn til offentlige tilskudd.

Venstre ønsker flere barnehager med mer fleksible åpningstider. Samtidig er det viktig at det offentlige signaliserer at barn ikke bør ha for lange dager og tilbringe for mye tid i barnehagen. Utvidete åpningstider må derfor kombineres med maksimaltid i barnehager, både pr. døgn og pr. uke.

• Ha full barnehagedekning.

• Gi kommunene ansvar for å fastsette og differensiere barnehageprisene.

• Arbeide for økt likebehandling av offentlige og private barnehager.

• Tillate flere barnehager med fleksible åpningstider kombinert med regler om maksimal oppholdstid.

Foreldre skal selv kunne velge

når og hvordan de vil ta ut sin

foreldrepermisjon.

10.4 Skolefritidsordning (SFO)

Skolefritidsordningen (SFO) er et lokalt utformet frivillig velferdstilbud, ikke et statlig ansvar. Den enkelte kommune bør likevel ha en rammeplan for SFO med konkrete krav til innhold og kvalitet. Det er et mål at SFO integreres bedre i forhold til den enkelte skoles helhetlige plan, og at skolens rektor har det overordnede ansvaret for pedagogisk samordning med SFO.

• Sikre at SFO fortsetter som et frivillig kommunalt tilbud.

• Legge til rette for at den enkelte kommune utarbeider en egen rammeplan for SFO.

• At SFO-lederen skal ha pedagogisk bakgrunn.

10.5 Barnetrygd og kontantstøtte

Venstre vil opprettholde barnetrygden som en universell ordning, men vil omfordele den slik at den blir mer målrettet og rettferdig. Ved en slik omfordeling vil de med lav inntekt få økt barnetrygd mens de med høyest inntekt får mindre netto barnetrygd.

Venstre vil opprettholde kontantstøtten, men vil se om det er hensiktsmessig å samordne ytelsen med barnetrygden.

10.6 Samlivsbrudd og barnefordeling

Venstre mener lovverket for barnefordeling må være nøytralt i forhold til hvor barnet skal bo ved samlivsbrudd. Avtalefrihet er viktig for Venstre og det leves ulike liv. Venstre mener derfor ikke loven skal angi en norm for samvær. Det bærende prinsipp må alltid være barnets beste.

Målet må være å ha så gode familievern- og meklingsordninger at færrest mulig må ta i bruk domstolene i barnefordelingssaker. Dersom konflikter om barnefordeling likevel ender i retten må dommeren med dagens system bestemme at barnet skal bo fast hos en av foreldrene. I de fleste tilfeller vil det være mest hensiktsmessig. Venstre mener likevel at det ikke kan utelukkes situasjoner der delt bosted vil være best for barnet. Domstolene bør derfor stå fritt til å velge den samværsløsningen som dommeren mener er til barnets beste.

Venstres grunnholdning er at gyldige samværsavtaler skal holdes med mindre det er mistanke om at barnet blir utsatt for skade eller fare. Å hindre et barn i å ha kontakt med den andre forelderen er å frarøve barnet en grunnleggende rettighet. Venstre mener det må innføres flere virkemidler for å sikre at gyldige samværsavtaler holdes.

• Styrke familievernkontorene.

• Gi domstolene mulighet til å kunne idømme delt bosted når det vil være til barnets beste.

• At systematisk samværssabotasje fra en av foreldrene skal være straffbart.

• Gjøre offentlige ytelser til foreldre med separat bosted uavhengig av hvor barnet er folkeregistrert. Ytelsene bør deles etter samvær, slik at den som ikke har barnet folkeregistrert hos seg ikke blir økonomisk lidende.

10.7 Barnevern

Barnevernet skal sikre at alle barn får like muligheter og er viktig for å motvirke fattigdom hos barn. Venstre ønsker et mer fleksibelt regelverk som gjør det mulig å tilrettelegge for flere typer hjelpetiltak på et tidligere tidspunkt.

Som en del av Venstres kommunereform, vil Venstre gjenopprette og utvide forsøksordningen med kommunal overtakelse av statlige oppgaver innenfor barnevernet. En kommunereform vil sikre at langt flere barn enn i dag bor i kommuner med nok ekspertise og fagfolk til at en slik overføring blir vellykket.

Ungdom som har vært under barnevernets omsorg trenger også trygge voksenpersoner etter fylte 18 år. Dette er viktig, siden vi vet at barnevernsbarn er særlig utsatt for å møte problemer i voksenlivet på områder som utdanning, arbeid, bolig og inntekt. I tillegg er det risiko for rusmisbruk, kriminalitet og psykiske problemer. Venstre mener vi må gi et bedre tilbud til denne gruppen og det krever en styrking av ettervernet.

Foreldre som adopterer må få bedre

økonomisk støtte og skal møte et

mindre rigid regelverk.

Venstre vil gi bedre vilkår for fosterhjem. Det vil kunne øke rekrutteringen, slik behovet tilsier.

Det viktigste for Venstre er at det blir tilbudt gode barnevernsordninger til barnets beste, ikke om det er offentlige, private eller ideelle aktører som utfører tjenesten. Venstre vil sikre at barn ikke opplever usikkerhet som følge av at private institusjoner trues av nedleggelse av prinsipielle grunner.

Barn som er i kontakt med barnevernstjenester har vanskeligere tilgang på nødvendig psykisk helsehjelp enn andre barn. Årsaken til dette er blant annet at Barne- og ungdomspsykiatrien kan avvise saker hvor barnets omsorgssituasjon ikke er avklart. Det betyr at barnevernet i praksis overtar helsetjenestens oppgaver, ofte uten adekvat kompetanse. Venstre vil foreslå de nødvendige lovendringer for å forandre denne situasjonen.

• Styrke barnevernet og sosialtjenesten slik at barn som lever under vanskelige oppvekstvilkår blir oppdaget og hjulpet.

• Øke bruken av familieråd i barnevernet, hvor storfamilien og nettverket rundt barnet/ungdommen tas i bruk som en ressurs i barnevernssaker.

• Gjeninnføre prøveordning med kommunalt ansvar for statlige oppgaver innenfor barnevernet.

• Lovfeste retten til ettervern fra barnevernet til fylte 23 år og innføre angrefrist for de som sier fra seg retten ved fylte 18 år.

• At retten til ettervern inkluderer en kontaktperson; en voksenperson som kan følge vedkommende på vei inn i voksenlivet.

• Sikre fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid rett til sykepenger og pensjonspoeng.

• Styrke tilsyn og oppfølging med fosterhjemmene.

• Sikre at private og ideelle institusjoner skal ha en reell mulighet til å utfordre offentlige tilbud på pris og kvalitet.

• Opprette styrer for de regionale barne-, ungdoms- og familieetatene med folkevalgt representasjon.

• Gi Helsetilsynet adgang til å ilegge kommuner dagbøter eller stenge kommunale og statlige barnevernstjenester ved påpekte mangler.

10.8 Adopsjon

Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få bedre økonomisk støtte og skal møte et mindre rigid regelverk.

• Legge til rette for at prosessen rundt adopsjon skal bli mindre byråkratisk og mer forutsigbar.

• At prosessen for å bli godkjent som adopsjonsforelder maksimalt må ta 9 måneder.

• At Norge skal søke å inngå samarbeidsavtaler om adopsjon med flere land.

• At adopsjonsstøtten øker til 1 G.

11. Innvandring og integrering

Menneskers frie bevegelser over landegrenser er en grunnleggende liberal verdi, til beste for det enkelte menneske og for samfunnene. Innvandring er både positivt og nødvendig for Norge. En forutsetning for at innvandringen skal føre til et mer mangfoldig og liberalt samfunn er gjensidig integrering. Vi må være åpne for nye impulser og det som oppfattes som annerledes, samtidig som de som kommer til landet selv må ville integreres i samfunnet og ha respekt for norske lover.

11.1 Innvandring

Vi trenger mangfold, kulturelle impulser og arbeidskraft. Det er også avgjørende at vi viser solidaritet med forfulgte mennesker gjennom flyktningpolitikken.

Venstres innvandringspolitikk baserer seg på to hovedprinsipper. For det første skal Norge overholde sine internasjonale forpliktelser overfor forfulgte ved å ta imot flyktninger som trenger beskyttelse. For det andre skal det være mulig å komme til Norge for mennesker som ønsker å bidra i det norske samfunnet.

11.1.1 Flyktninger og asyl Norge har flere ganger blitt kritisert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for at vi ikke følger deres anbefalinger. Venstre mener Norge må ha en klarere linje for hvordan vi forholder oss til disse anbefalingene. I de sakene hvor FNs høykommissær for flyktninger har kritisert Norge, mener Venstre at saken skal tas opp til ny behandling, der en særlig vurderer ankepunktene fra FN. I tillegg mener Venstre at vi bør ha en jevnlig gjennomgang av de politiske styringssignalene i lys av anbefalingene fra UNHCR.

Det er nødvendig å beskytte asylinstituttet til fordel for dem som er reelle flyktninger. Arbeidssøkere skal avvises i asylkøen, og heller få en mulighet til å arbeidsinnvandre. Asylsøkere som misbruker asylinstituttet ved å drive kriminell aktivitet må få en

rask reaksjon fra politi og rettsvesen og raskt utvises der det er mulig.

De siste årene har menneskehandel økt. Venstre mener det er viktig at de ofrene som ikke har søkt asyl får en såkalt refleksjonsperiode med midlertidig opphold. I tillegg bør ofre for menneskehandel følges aktivt opp ved retur til hjemlandet. Mange sendes i dag hjem til svært uoversiktlige forhold med stigmatisering og sosial utstøtelse.

• Redusere saksbehandlingstiden.

• Øke antallet kvoteflyktninger fra FN.

• Innføre en regel om at kritikk fra FNs høykommissær for flyktninger fører til ny saksbehandling i asylsaker.

• Senke terskelen for å få asyl på grunn av kjønnsrelatert forfølgelse.

• At alle enslige mindreårige asylsøkere blir satt under barnevernet, også de mellom 15 og 18 år.

• Innføre en ordning som i spesielle tilfeller gir ambassader og konsulat mulighet til å gi mennesker på flukt asyl.

• Foreta en helhetlig evaluering av Utlendingsnemnda og vurdere innføring av en egen asyldomstol.

• At ofre for menneskehandel skal få utsatt utreise og hjelp til reetablering i hjemlandet.

• At asylsøkere må gis mulighet til å arbeide mens søknaden behandles.

• At asylsøkere kan «skifte kø» fra søknad om asyl til søknad om opphold på grunn av arbeid.

• Gi ureturnerbare og langsiktige asylsøkere rett til norskopplæring.

11.1.2 Familiegjenforening For de fleste er det å ha familie rundt seg viktig for å ha et godt liv. Familiegjenforening er i utgangspunktet positivt, både av humane grunner og av hensyn til integrering. Dessverre er det slik at enkelte misbruker familiegjenforening. Venstre vil ikke tolerere misbruk, både av hensyn til troverdigheten til ordningen og av hensyn til ofrene. Venstre vil ikke innføre tiltak som rammer store grupper, slik som aldersgrenser eller tilknytningskrav.

Det er avgjørende at vi viser solidaritet

med forfulgte mennesker gjennom

flyktningpolitikken.

• Innføre en viljeserklæring for alle som er lovlig bosatt i Norge og som skal reise for å gifte seg utenfor EU/EØS.

• Innføre et anonymt vitneprov i intervju med utlendingsmyndighetene om familiegjenforening.

• Øke kunnskap og satsing mot tvangsekteskap i skoleverket, helsevesen, blant fritidsarbeidere og andre som jobber med unge.

• Etablere flere beredskapshjem til mindreårige som har brutt med familien sin på grunn av vold eller trusler om tvangsekteskap.

11.1.3 Mennesker med ulovlig opphold i Norge Det er et mål at så få som mulig oppholder seg ulovlig i Norge. En del av løsningen er å tvangsreturnere flere som har fått avslag på sin søknad. En rekke utlendinger kan ikke sendes ut etter avslått asylsøknad, enten fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet, fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende, eller fordi det ikke er mulig med tvangsreturnering. Disse må gis et oppholdsgrunnlag inntil de lar seg returnere.

• Tvangsreturnere hurtigere etter endelig avslag.

• I visse tilfeller åpne for å gi asylsøkere med avslag adgang til et nytt intervju hos utlendingsmyndighetene.

• At botid i Norge kan være et relevant hensyn i vurderingen av opphold på humanitært grunnlag.

• Sørge for at de som oppholder seg ulovlig i landet får rett til helsehjelp utover akutthjelp når manglende hjelp kan få alvorlige helsemessige konsekvenser og at helsepersonell ikke risikere rettslig etterspill dersom de ytes relevant helsehjelp til mennesker med ulovlig opphold i Norge.

11.1.4 Arbeidsinnvandring Konkurransen om arbeidskraft vil øke, og Norge må delta i denne konkurransen. Norge trenger både ufaglært og velkvalifisert ar-

beidskraft. Venstre vil på denne bakgrunn modernisere arbeidsinnvandringsreglene.

• Utvide dagens jobbsøkervisum slik at folk utenfor EØS lettere kan få søke jobb i Norge.

• Åpne for at bedrifter og utdannings- og forskningsinstitusjoner forhåndsgodkjennes slik at forskere/spesialister kan påbegynne arbeidet sitt mens Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknaden.

• Gjennomgå krav til godkjenning av høyere utdanning slik at det blir enklere å få godkjent utdannelse fra et annet land.

• Gi alle utenlandske studenter som har gjennomført høyere utdanning i Norge seks måneders opphold etter endte studier med sikte på å finne arbeid i Norge.

11.1.5 Visum Venstre vil arbeide for at terskelen for å få visum til Norge skal senkes, at saksbehandlingstiden reduseres og at antallet visumpliktige land reduseres.

• Etablere en ordning med dokumentasjon om retur, slik at påstand om mulig misbruk ikke benyttes som grunnlag for å nekte besøksvisum.

• Innføre en ordning med kjærestevisum som gir norsk-utenlandske par muligheten til å bo 12 måneder sammen i Norge. Tillatelsen bør følges av en midlertidig arbeidstillatelse.

11.2 Integrering

Norge er et flerkulturelt samfunn. Uten innvandreres innsats og deltagelse hadde Norge vært et fattigere samfunn, både materielt og kulturelt, og de aller fleste med minoritetsbakgrunn er lovlydige mennesker som ønsker å jobbe og å bli integrert i det norske samfunnet.

Men vi har også har en rekke utfordringer med hensyn til integrering av minoriteter. Enkelte minoritetsspråklige står i dag mer eller mindre utenfor samfunnet. Dette kan føre til sosiale problemer, fattigdom og økt kriminalitet. Venstre vil ha en integreringspolitikk som ikke bare omfatter gode offentlige tilbud, men som

Språk og gjensidig kulturforstå-

else er nøkkelen til integrering.

også stimulerer private initiativ og frivillighet, gjerne med støtte og tilrettelegging fra det offentlige.

Språk og gjensidig kulturforståelse er nøkkelen til integrering. Få innvandrere vil beherske norsk etter fullført norskkurs. Derfor er det viktig med uformell språktrening og uformelle nettverk som stimulerer språkutvikling og gjensidig integrering. Det er også avgjørende at barn lærer godt norsk de første årene på skolen.

Venstre vil ta initiativ til en gjennomgang av opplæringstilbudet for alle som får fast opphold i Norge. Dette gjelder både norskopplæring og godkjenning/kvalifisering for ulike arbeidsoppgaver. Venstre ønsker å se dette tilbudet i sammenheng med voksenopplæringen for øvrig.

• Tilby norskopplæring til asylsøkere og andre innvandrere som har krav på undervisning umiddelbart etter ankomst til Norge.

• Utvide introduksjonskurset for nyankomne og innføre eksamen ved avsluttet kurs.

• Gi økt støtte til frivillige organisasjoner som jobber med integrering og stille mindre byråkratiske krav.

• Gi støtte til kommuner som tilbyr språktrening og gratis kjernetid i barnehager for barn som har dårlige norskkunnskaper.

• Innføre forsøk med anonyme søknader i offentlig sektor. Ved å anonymisere søknaden før den som skal ansette ser den, vil kun kvalifikasjonene komme fram av søknaden.

• At staten og kommunene bør pålegge seg selv mål for å øke andelen av minoriteter ved ansettelser.

• Innføre en mentorordning i arbeidslivet for høyt utdannede innvandrere og arbeidstakere med spesielle behov på vei ut i arbeidslivet.

12. Justis

Justispolitikkens grunnleggende oppgave er å sikre borgerne trygghet basert på rettsstaten. Venstre ønsker en rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Både utrygghet ved å bli utsatt for kriminalitet og ufrihet ved å bli overvåket, går utover folks velferd.

Friheten trues av utilbørlig registrering, overvåking og inngrep i privatlivet. Men både frihet og trygghet trues også av at kriminaliteten har blitt mer organisert og profesjonalisert. Balansen mellom frihet og trygghet utfordres av misbruk av teknologi, av frykten for politisk motivert terror, organisert kriminalitet og en stadig økende overvåking og kontroll for å møte disse truslene. Venstre vil sikre at borgernes grunnleggende friheter beskyttes i kampen mot kriminalitet.

12.1 Forebygging

Venstre mener det må utvikles en mer systematisk politikk for å forebygge kriminalitet, gjennom et samarbeid mellom skolen, frivillig sektor, sosialvesen, barnevernet, politi og helsevesen. Det må særlig utvikles tidlige tiltak for ungdommer som står i fare for å utvikle kriminell atferd.

Venstre vil ta initiativ til målemetoder som gjør at politiet i større grad stimuleres til å prioritere forebyggende kriminalitetsarbeid.

• Sette i gang et tverrfaglig, langsiktig kriminalitetsforebyggende prosjekt.

• Innføre politi- og barnevernskontakt på alle skoler.

• Styrke samarbeidstiltak mellom politiet og kommunen som politiråd og SLT (Samordning av lokalt kriminalitetsforebyggende tiltak).

12.2 Straff

Straff skal vise at samfunnet ikke aksepterer straffbar adferd og legge til rette for å få lovbryteren tilbake til samfunnet som en lovlydig borger.

Venstre vil føre en human og fleksibel politikk for straffeforfølging og straffegjennomføring. Hurtighet i straffekjeden er viktig for of-

fer og siktede. Det er viktig å reagere strengt overfor grove angrep på livet, på den seksuelle integritet og på rettsstaten og overfor gjentatt og organisert kriminalitet.

Venstre mener det ikke tilfredsstiller grunnleggende krav til rettssikkerhet at man kan bli dømt til straff i andre instans uten begrunnelse. Venstre vil derfor styrke dagens juryordning ved at det innføres skriftlig begrunnelse ved domsavsigelse. Rettsapparatet må tilføres tilstrekkelig med ressurser for å sikre dette.

For å hindre tilbakefall til kriminalitet etter løslatelse, vil Venstre ha mer fokus på innholdet i soning og på praktisk støtte når innsatte løslates. Det må satses mer på yrkesrettet utdanning, opplæring og sysselsetting. Det er viktig at pårørende skal rammes så lite som mulig når et familiemedlem soner. Å styrke familiens relasjon med den innsatte er også viktig for å hindre tilbakefall til kriminelle handlinger.

• Øke bruken av alternative straffereaksjoner bortsett fra i saker som gjelder vold / seksuelle overgrep eller organisert kriminalitet.

• Tilrettelegge for kontakt mellom de innsatte og deres familie gjennom å lage nasjonale standarder for antall besøksdøgn, telefontid og ved å bedre besøksrommene.

• Styrke og videreutvikle muligheten til å motta behandling i institusjon for rusmisbruk og sykdom under soning.

• Utvide muligheten til å sone i åpen anstalt.

• Åpne for muligheten til å sone på utvalgte arbeidsplasser, som et alternativ til å jobbe innenfor murene.

• Øke bruken av samfunnsstraff, promilleprogrammer samt egne programmer for unge lovbrytere.

• Utvide dagens prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll slik at rusmiddelmisbrukere kan dømmes til betinget fengsel med vilkår om å gjennomgå et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg.

• Opprette oppfølgingssentre med høy faglig kompetanse som skal gi bedre støtte i forbindelse med løslatelse.

Venstre ønsker en rettsstat som

ivaretar både frihet og trygghet.

12.3 Politiet

Venstre mener det er et kjernepunkt i en rettsstat at det som hovedregel kun er de som representerer myndighetene som skal kunne utøve makt overfor borgerne. Venstre mener det er uheldig at vektere pågriper borgere så ofte som de gjør, uten at denne virksomheten er nærmere regulert. Den beste måten å unngå at vektere brukes som en «privat politierstatning», er å sørge for at vi har nok politifolk. Venstre mener derfor det er behov for økt satsing på politiet, særlig for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert - herunder økonomisk - kriminalitet. For å bedre kommunikasjon og øke tillit og skape større nærhet mellom politi og publikum, vil Venstre øke politiets aktive uniformerte utetjeneste.

Venstre mener Politihøgskolen fortsatt bør være 3-årig, men det må være forsterket innsats for å styrke den uniformerte utetjenesten, etterforskning, ledelse og systematisk videreutdanning for ulike karriereveier.

• At Politihøgskolen øker opptaket for å bedre rekrutteringskapasiteten.

• Etablere en ny politihøgskole, i tillegg til de avdelingene vi har i Oslo og Bodø.

• At politiet øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister.

• Videreutvikle politireserven, ikke som et alternativ til politiet, men som et tillegg til polititjenestemenn.

• Gjennomgå opplæringen for vektere.

• Utarbeide forskrifter til vaktvirksomhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse.

12.4 Vold i nære relasjoner

Mesteparten av volden i samfunnet utøves av en som offeret kjenner godt – ofte kalt vold i nære relasjoner. Dette rammer i hovedsak kvinner og er mindre synlig i samfunnet enn annen type vold. Svært mange barn er også vitne til, eller blir utsatt for, vold i nære relasjoner.

Vold i nære relasjoner kan ikke aksepteres. Det må gjøres mer for å øke kunnskapen om slik vold, for å forebygge voldelige familierelasjoner og for å hjelpe dem som utsettes for vold fra sine nærmeste.

Venstre ser på kjønnslemlestelse som en form for vold i nære relasjoner. Alle former for kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, og Venstre mener det må gjøres mer for å hindre at unge jenter blir utsatt for slike overgrep. Politiet er avhengige av meldinger fra berørte miljøer, helsevesen, skole eller barnehage for å straffeforfølge slike overgrep.

• Sikre behandlingstilbud for dem som er utsatt for vold og overgrep.

• At barn som har blitt utsatt for vold eller blitt vitne til vold i nære relasjoner skal få et behandlingstilbud.

• Styrke behandlingstilbudet til voldsovergripere.

• Innføre meldeplikt for dem som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse.

12.5 Organisert kriminalitet

Organisert kriminalitet, med sterke innslag av vold, trusler og represalier, er en alvorlig utfordring for rettsstaten og må bekjempes konsekvent og effektivt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er viktig at politiet har metoder for å kunne bekjempe kriminalitet. Men Venstre mener at en stadig utvidelse av politiets metoder kan føre til at individets rettigheter, privatlivets fred og rettsikkerheten bekjempes mer enn kriminalitet og terror. Venstre mener all bruk av overvåking for å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet må være restriktiv, og det må være sterke rettsikkerhetsgarantier ved bruk av alle former for overvåking. Det er viktig å evaluere metodene og å stramme til når det viser seg at metodene fører til mer overvåking enn kriminalitetsbekjempelse.

√ Se punkt 13.2.3 Personvern.

Organisert kriminalitet må be-

kjempes konsekvent og effektivt,

nasjonalt og internasjonalt.

• At politiet får økte ressurser og kompetanse til å bekjempe organisert kriminalitet.

• Lovregulere politiets bruk av infiltrasjons- og provokasjonslignende metoder.

12.6 Fri rettshjelp

Venstre ser fri rettshjelp som et viktig virkemiddel for å sørge for at enkeltpersoner ikke skal være økonomisk forhindret fra å føre en sak av stor velferdsmessig betydning. Venstre mener det må satses mer på å styrke den offentlige veiledningsplikten.

• Utvide dekningsområdene for fri rettshjelp, slik at flere får fri rettshjelp.

• At fri rettshjelp skal kunne tilbys av private advokater og ikke lage et fritt rettshjelpsmonopol gjennom offentlige rettshjelpskontorer.

13. Individ og stat

En grunnleggende liberal verdi er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, religion, livssituasjon og bakgrunn. Den liberale staten må derfor bygge sterke fellesskapsinstitusjoner for å sikre frihet og muligheter for alle, uten å frata den enkelte ansvar. Et samfunn som er åpent, desentralisert og mangfoldig, gir best rom for personlig frihet.

Politisk makt og styring skal forankres i demokratiske institusjoner med stemmerett for alle. Venstre ønsker en desentralisering av politisk makt i Norge. Det krever en ny kommunestruktur som gjør det mulig med en overflytting av makt og ansvar fra stat til lokale folkevalgte organer.

13.1 Det liberale samfunnssystemet

Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markedsøkonomien. Venstre er opptatt av å sikre disse institusjonenes åpenhet, uavhengighet og samspill. Spredning av makt og åpenhet om maktutøvelse er nødvendig for å hindre autoritær politikk, maktmisbruk og korrupsjon.

Demokratiet gir borgerne makten i samfunnet. Politiske spilleregler gjør det mulig å kontrollere myndighetenes maktutøvelse og forandre samfunnet på fredelig vis.

Rettsstaten gir likhet for loven, garanterte rettigheter og rettssikkerhet gjennom uavhengige domstoler. Rettsstaten setter også grenser for maktutøvelse.

Markedsøkonomien skaper valgfrihet og velstand gjennom åpen konkurranse, eiendomsrett, nyskaping og forbrukervalg.

Det sivile samfunnet omfatter blant annet selvstendige organisasjoner, kulturliv, tros- og livssynssamfunn og den kritiske offentlighet som mediene og andre bidrar til å skape. Det sivile samfunnet utløser engasjement og gir utfoldelsesmuligheter

for den enkelte, og fungerer som et korrektiv til markedets og statens prioriteringer.

13.2 Individets rettigheter

13.2.1 Ytringsfrihet Alle mennesker har rett til å ytre seg og å forsøke å vinne oppslutning for sine standpunkter. For at et demokrati skal fungere må ytringsfriheten gjelde for alle, også for dem med meninger flertallet ikke liker. For liberale er det forskjell på det vi ikke liker og det vi vil forby.

Varslere spiller en viktig demokratisk rolle i dagens samfunn ved å avdekke kritikkverdige og ulovlige forhold i en virksomhet. Venstre mener dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven ikke skaper et tilstrekkelig klart rettsvern og trygghet for varslere.

Pressens rolle som kritisk og uavhengig rapportør og gransker er vesentlig i et demokrati. Mediene skal bidra til økt kunnskap om politikk og samfunn, slik at grunnlaget for demokratiet styrkes. Det er derfor viktig med et mangfold av frie medier som kan speile virkeligheten og ulike synspunkter på en god måte.

• Opprettholde straffeloven § 135A om fremsettelse av en diskriminerende eller hatefull ytring, men utvide det lovlige handlingsrommet slik at det kun er oppfordring til diskriminerende eller hatefull atferd som skal være forbudt.

• Innføre rett til anonym varsling av ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

• Opprette en varslerenhet i Arbeidstilsynet.

• Tillate reklame for politiske partier, frivillige organisasjoner og trossamfunn.

• Fjerne blasfemiparagrafen.

13.2.2 Livssynsfrihet I et liberalt samfunn er den enkeltes livssyn et personlig anliggende, og toleranse og respekt for andres valg og ytringer på tros-

Den liberale staten må bygge sterke

fellesskapsinstitusjoner for å sikre

frihet og muligheter for alle, uten å

frata den enkelte ansvar.

og livssynsområdet selvsagt. Staten bør verken diskriminere eller favorisere livssyn.

• Skille stat og kirke. Skillet må gjennomføres på en slik måte at det fortsatt blir rom for en bred folkekirke i det norske samfunn.

• Likestille finansieringen av alle tros- og livssynssamfunn.

• Oppheve bestemmelsen om bekjennelse til en bestemt religion for å inneha offentlige stillinger.

• Endre formålsparagrafene for offentlige samfunnsinstitusjoner slik at de blir livssynsnøytrale og inkluderende.

13.2.3 Personvern Venstre mener et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

Den enorme økningen i bruk av informasjonsteknologi gjør at presset mot personvernet blir stadig sterkere. Det må derfor stilles meget strenge krav til private og offentlige aktører når det gjelder lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk.

√ Se kapittel 15 Medie- og informasjonssamfunnet.

Venstre mener retten til å kommunisere uten overvåking er grunnleggende. Telefon- og internettrafikk må ikke kunne utleveres til politiet uten rettslig kjennelse. Politiet skal heller ikke ha adgang til avlytting uten rettslig kjennelse. Den som har blitt overvåket skal informeres i ettertid.

Den enkelte må sikres rett til å leve et sporløst liv, blant annet ved at betaling med kontanter fortsatt må være et alternativ. Det må være mulig å passere de ulike bomstasjoner eller andre elektroniske passeringspunkter uten at opplysninger lagres, og det skal ikke være nødvendig å måtte identifisere seg for å få kjøpt billett

når man reiser med for eksempel tog. Venstre mener de nye sikkerhetsrutinene ved flyplassene er altfor omfattende i forhold til det reelle trusselbildet.

Det må stilles særlig strenge krav til sikkerhet omkring enkeltpersoners helseopplysninger. Helseopplysninger som brukes til forskning må enten være basert på samtykke eller identiteten må krypteres.

Venstre ser med bekymring på bruken av fjernsynsovervåking. Utplassering av kamera på offentlig sted bør bare skje hvis det har en kriminalitetsreduserende effekt som ikke kan oppnås gjennom andre tiltak, og dette må evalueres jevnlig. Kameraer som ikke tilfredsstiller disse kravene skal fjernes.

Venstre er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket. Venstre mener det må foreligge en reell fare for gjentakelse av en forbrytelse for at en person skal inn i politiets DNA-register.

• Arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS- avtalen.

• At det skal foreligge rettslig kjennelse for at politiet skal få overvåke enkeltpersoner.

• Arbeide for at sikkerhetsrutinene ved flyplasser reduseres og at forbudet mot væsker fjernes.

• Begrense bruken av fjernsynsovervåking og kreve at eventuelle opptak slettes etter kort tid.

• Innføre krav om offentlig godkjenning for å sette opp private overvåkingskameraer.

• Overføre tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking til kommunene.

• Stille særlig strenge krav til sikkerhet omkring enkeltpersoners helseopplysninger.

• Styrke Datatilsynet.

• At kun de som er idømt straff (rettskraftig dom) på seks måneders ubetinget fengsel eller mer bør registreres i DNA-registeret.

For liberale er det forskjell på det

vi ikke liker og det vi vil forby.

13.2.4 Organisasjonsfrihet En av hjørnesteinene i det liberale demokratiet er friheten til å organisere seg. Det innebærer også frihet til å være uorganisert. Tvungen innmelding i organisasjoner er ikke akseptabelt.

Mangfoldet av organisasjoner i Norge bidrar til samfunnsutvikling og samfunnsdebatt. Men fagorganisasjonene må aldri få makt over de politiske beslutningene gjennom å knytte seg økonomisk opp til bestemte partier. Venstre ønsker ikke et samfunn der de som har råd til å betale for seg, gis makt på bekostning av dem som har færre ressurser.

Venstre vil at myndighetene aktivt trekker inn mennesker og grupper utenfor de godt organiserte interessene i høringer og beslutningsprosesser. Venstre ønsker at offentlige verv i styrer, råd og utvalg spres, og at flere syn og interesser blir representert.

• Sikre formell og reell organisasjonsfrihet.

• Utrede hvilke kriterier som skal legges til grunn for at myndighetene kan vedta tvungen lønnsnemnd.

13.2.5 Likeverd og likestilling Venstres mål er at alle mennesker skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre uavhengig av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion eller seksuell orientering. Diskriminering bryter med grunnleggende menneskerettigheter.

Kvinner og menn skal ha like muligheter for å påvirke samfunnsutviklingen og likestilles på alle samfunnsområder. Også næringslivet har et ansvar for likestilling. I lønnsforhandlinger der det offentlige er part, må det legges vekt på at kvinnedominerte yrker sikres en lønnsmessig rettferdighet. Fleksibiliteten i arbeidslivet må økes slik at det blir enklere å kombinere hensynet til omsorg og karriere.

En uforholdsmessig stor andel av lesbiske, homofile, bifile og

transpersoner (LHBT) sliter med rus, selvmordstanker og psykiske problemer. Særlig har lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med innvandrerbakgrunn store utfordringer, og kan ofte ikke leve åpent med sin seksuelle orientering. Homoseksualitet er forbudt i mange land og straffes i enkelte land med døden. Norge må gå foran internasjonalt for å fremme LHBT-rettigheter.

Manglende tilgjenglighet er et stort hinder for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnet på lik linje med andre. Venstre mener det er vår plikt å utforme samfunnet fysisk slik at alle får størst mulig bevegelsesfrihet.

• At det også skal tas hensyn til seksuell orientering ved avgjørelsen av om legemsfornærmelse eller legemsbeskadigelse er utført under særdeles skjerpende omstendigheter.

• Legge til rette for at eksisterende bygg, anlegg og uteområder er universelt utformet fra 2020. Eksisterende transportmidler skal være universelt utformet innen 2025.

• Innarbeide krav om universell utforming i offentlige anbud.

• Sørge for at informasjon fra det offentlige er tilgjengelig for alle. Offentlige etater og foretak må ha nettsider som er universelt utformet.

• Arbeide for at minst 20 prosent av alle nye boliger skal være universelt utformet.

13.3 Det sivile samfunnet og frivillighet

Fellesskap er mye mer enn stat og kommune. Det sivile samfunnet omfatter alle former for frivillig samarbeid basert på felles interesser og verdier. Det sivile samfunnet omfatter blant annet selvstendige organisasjoner, kulturlivet, tros- og livssynssamfunn og den kritiske offentlighet som mediene og andre bidrar til å skape.

Det frivillige organisasjonsliv er en viktig del av det sivile samfunn. Det frivillige Norge bidrar med uegennyttig innsats i samfunnet uten å være styrt av offentlige eller kommersielle interesser. Et aktivt

Det frivillige Norge bidrar med

uegennyttig innsats i samfunnet

uten å være styrt av offentlige

eller kommersielle interesser.

organisasjonsliv og stor innsats av frivillige er en forutsetning for et levende demokrati, og lokalmiljøer med sterke sosiale nettverk.

Frivillige organisasjoner må sikres muligheter til egne inntekter. Offentlige støtteordninger må støtte opp under organisasjonenes frihet og uavhengighet og ikke bidra til å byråkratisere dem. Ingen får så mye aktivitet ut av hver krone som det frivillige Norge. Samtidig mener Venstre det er viktig at frivillige organisasjoner sikrer sin uavhengighet gjennom også å skaffe seg andre inntektskilder.

Venstre mener det er viktig at barn og ungdom får frihet til å organisere sin egen ungdomskultur. Staten må tilrettelegge for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom gode og ubyråkratiske støtteordninger.

• Gi de frivillige foreningene tilgang til langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder.

• Skape et fullfinansiert frivillighetsregister med utgangspunkt i organisasjonenes ønsker, ikke statens behov.

• Sette i gang et arbeid med sikte på å fjerne merverdiavgiftskostnadene for frivillige organisasjoner.

• Iverksette et langsiktig forskningsprogram på frivillighet.

• Styrke Frifond-ordningen for barne- og ungdomsorganisasjonene.

13.4 Demokratiet

Venstre vil ha et demokrati basert på uavhengighet og åpenhet. Den enkelte må sikres nærhet til og størst mulig innflytelse over politiske avgjørelser.

Venstre vil styrke lokaldemokratiet. Venstres ideer om et levende folkestyre forutsetter at de lokale folkestyrte organene har

rammevilkår som er tilpasset dagens samfunn og framtidens utfordringer. Det krever en endring i dagens kommunestruktur, som i praksis hindrer maktoverføring fra stat til lokale folkevalgte organer.

Venstre mener at de viktigste avgjørelsene i samfunnet skal tas av folkevalgte organer. Fagorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner er viktige, men deres korporative makt på vegne av sine medlemmer må aldri erstatte den styringen folkevalgte organer utøver på vegne av hele befolkningen.

13.4.1 Stortinget og statsforvaltningen Lovgiverne, Stortinget, er folkets representanter. Venstre mener det er viktig med større åpenhet rundt Stortingets virksomhet. Økt åpenhet vil bidra til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen og derigjennom økt tillit til at politiske beslutninger tas på rett grunnlag. Venstre mener derfor at de samme omfattende reglene om offentlighet og innsynsrett som gjelder for forvaltningen også må gjelde for Stortinget og regjeringen.

Grunnloven skal regulere forholdet mellom borgerne og staten og statsmaktene seg imellom. Venstre ønsker at Grunnloven skal reflektere borgernes forhold til nasjonen, og nasjonens forhold til verden, og være tilpasset dagens virkelighet både i innhold, språk og form. Venstre ønsker derfor en oppdatering av Grunnloven.

Venstre har alltid gått i bresjen for å utvide demokratiet. Venstre mener stemmerett til 16-åringer vil bidra til økt engasjement og rekruttering til politisk aktivitet blant unge.

De politiske partiene har store privilegier i vårt politiske system. De har kontroll over utvelgelsen av kandidater ved valg og mottar offentlig støtte. Venstre vil aldri motta gaver som det er knyttet forpliktelser til og vi vil etterleve offentlighet med hensyn til

Venstres ideer om et levende folkestyre

forutsetter at de lokale folkestyrte organene

har rammevilkår som er tilpasset dagens

samfunn og framtidens utfordringer.

hvem vi mottar støtte fra. For Venstre er det avgjørende at det aldri er tvil om at vi er et uavhengig talerør for landets innbyggere ut fra vårt politiske og verdimessige grunnlag, ikke for organisasjoner eller bedrifter som støtter oss økonomisk.

Ulike interessegrupper har stor makt og innflytelse i vårt samfunn. Venstres folkevalgte tar et spesielt ansvar for å ivareta interessene til dem som ikke har sterke talspersoner. For Venstre er det viktig at de profesjonelle ombud er færrest mulig og først og fremst er knyttet til grupper som ikke har den nødvendige styrke gjennom demokratiske prosesser, som Barneombudet.

• At forvaltningens dokumenter som blir unntatt offentlighet som hovedregel skal gjøres offentlig tilgjengelige etter fem år.

• Innføre et lobbyregister på Stortinget og i regjeringen.

• Gjeninnføre muligheten til å stryke kandidater ved lokalvalg.

• Gi kommunene frihet til å avgjøre om de ønsker direkte valg på ordfører og varaordfører.

• Gi velgerne adgang til å påvirke personvalget også ved stortingsvalg.

• Revidere Grunnloven slik at den korrekt beskriver styresettet i Norge og får en tilgjengelig form. En revisjon skal styrke borgernes rettigheter.

• At stemmerettsalderen skal være 16 år.

• Ha en gjennomgang av arbeidsfordelingen mellom de folkevalgte og profesjonelle ombud.

13.4.2 Et sterkere lokaldemokrati Venstre vil styrke det lokale selvstyret ved å flytte makt nedover fra staten til lokaldemokratiet, og på den måten gi folk økt innflytelse over egen hverdag. For at lokalvalgene ikke skal drukne i nasjonal politikk er det viktig å holde fast ved at lokalvalgene ikke foregår samtidig med stortingsvalget.

Kommunene må få beholde mer av egne skatteinntekter og få økt frihet til å innføre egne skatter og avgifter til bestemte formål. Venstre vil foreslå at kommunen får rett til å velge å få all finansiering fra staten som frie midler, uten øremerking. Øremerkingen må generelt reduseres til et minimum, og erstattes av frie midler fra staten. Nye oppgaver som pålegges kommunene av staten, må fullfinansieres gjennom økte overføringer.

Dagens kommunestruktur ble i hovedsak fastsatt tidlig på 1960-tallet. Siden den gang har samfunnet gjennomgått store endringer. Den 45 år gamle kommunestrukturen står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har rett og slett ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant annet innen helse og omsorg.

Det voksende gapet mellom den eksisterende kommunestrukturen og en dynamisk samfunnsutvikling er en viktig årsak til at det lokale selvstyret stadig taper terreng i forhold til statlige, sentraldirigerte velferdsreformer. Venstre mener dagens maktsentralisering er en alvorlig og uønsket utvikling – spesielt fordi vi trenger å flytte mer makt og flere oppgaver ned fra staten til lokaldemokratiet.

Venstre ønsker en kommunereform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. En slik reform krever etter Venstres syn en ny kommunestruktur. Det nye kommunekartet i Norge vil etter en slik reformprosess ha større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet gjennom samarbeid med det offentlige. Venstre ser også for seg at de nye kommunene får økt ansvar for miljø- og arealpolitikk.

Venstre vil gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. Staten må forplikte seg til å overføre offentlige oppgaver til det nye kommunenivået, slik at andelen øker fra dagens 40 prosent til 50 prosent eller mer. Det bør legges vekt på å redusere antall kommuner i naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Av hensyn til Norges spesielle geografi kan det ikke settes en absolutt minimumsgrense for antall innbyggere i kommunene. Det må lages spesielle ordninger for øykommuner og andre kommuner der geografi gjør kommunesammenslåing mindre aktuelt. Fylkeskommunen skal bestå som et mellomnivå mellom kommune og stat. Det må lages en egen lov for gjennomføring av reformen som forplikter staten til desentralisering av konkrete oppgaver. I loven må det presiseres at prosessen skal baseres på frivillighet ved at kommunene i utgangspunktet selv velger hvem de vil slå seg sammen med, men at staten i siste instans har en mulighet til å kunne gripe inn for å sikre at måltallet nås slik at ikke desentraliseringen av oppgaver forhindres.

• Redusere øremerkingene til kommunene.

• Gi kommunene anledning til å få all statlig finansiering som frie midler.

• Gjennomføre en kommunereform der flere oppgaver blir desentralisert fra staten ned til nye, sterkere kommuner. Blant oppgaver som kan desentraliseres gitt ny kommunestruktur er lokalsykehus, rehabilitering, barnevern, folkehelse/forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap og miljø.

13.4.3 Et åpent og distriktsvennlig tjenestetilbud Venstre mener at åpningstider for tjenestetilbud bør fastsettes i et samspill mellom tilbydere, brukere og samfunnet. Det er ikke staten, men de lokale folkevalgte som best kan vurdere åpningstidene for tjenestetilbudet i sin kommune. Det bør derfor ikke være statlige begrensninger på åpningstider i butikker eller for salg og skjenking av alkohol. Åpningstidsbegrensninger skal bare kunne fastsettes av den enkelte kommune.

• Fjerne statlige åpningstidsbegrensninger.

14. Kultur

I et liberalt samfunn er en større kultursektor og et kreativt Norge et mål i seg selv. Kultur er viktig for demokrati, samhold og glede. Kultur kan ha en sterk samfunnsendrende kraft. En offensiv kulturpolitikk henger derfor også sammen med et vern av ytringsfriheten.

Venstre er kritisk til dagens sterke sentralstyring av norsk kulturliv. Venstre vil ha en samlet gjennomgang av kulturpolitikken med sikte på å erstatte dagens statlige detaljstyring med desentralisering av makt ned på regionalt og lokalt nivå. Desentralisering vil gi grunnlag for mer mangfold og mer frihet i kunst- og kulturlivet.

Den offentlige støtten til kultur må kanaliseres på en måte som bidrar til kvalitet, bredde og mangfold, og som gjør kulturaktørene uavhengige av politiske meninger eller føringer. Venstre vil se på alternative måter for hvordan man kan øke privat finansiering av norsk kultur, blant annet gjennom skattesystemet.

Venstre vil utvikle norsk kulturliv, både det frivillige og det profesjonelle. Det frivillige foreningslivet er kunnskapsformidler og kulturbærer, samfunnsbygger og skole i demokrati. Venstre ønsker å gi den frivillige sektoren vekstmuligheter ut fra frivillighetens egne vilkår. Det er spesielt viktig å legge til rette for barn og unges muligheter til å engasjere seg i kultur og idrett. Et liberalt samfunn forutsetter en større desentralisert kultursektor.

14.1 Frie skapende kunstnere

Kultur har et stort næringspotensial. De fleste kulturarbeidsplassene er småbedrifter med en håndfull ansatte. Venstres næringspolitikk legger til rette for at kunstnere kan skape sin egen arbeidsplass.

Mange kunstnere er selvstendig næringsdrivende med enpersonsforetak. Det må legges bedre til rette for at de kan ha gode arbeidsvilkår. Gjennom oppdaterte stipendordninger og

gode støtteordninger vil Venstre sikre bredden i norsk kunst.

• Videreføre og oppjustere de eksisterende stipendordningene.

• Forenkle skjemaveldet for kunstnere med enpersonsforetak.

• Innføre et eget næringsfradrag.

• Utrede muligheten for bedre pensjonsordninger for kunstnere.

14.2 Bibliotek og språk

Bibliotekene er en viktig del av demokratiet som kunnskapsformidler. Et godt bibliotektilbud forutsetter at bibliotekene er velutstyrte, teknologisk oppdaterte og velbemannede med kvalifisert personale. Et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære.

Norge har to likestilte riksspråk, et samisk språk og en rekke minoritetsspråk. Venstre ønsker en mer aktiv likestillingspolitikk enn i dag mellom nynorsk og bokmål, også når nye medier og ny teknologi tas i bruk. Det er viktig å bevare norsk som fagspråk innenfor forskning, høyere utdanning og i næringslivet.

Innkjøpsordningen for ny, norsk skjønnlitteratur må revurderes for å virke etter sin hensikt. Venstre ønsker en ordning som stimulerer til en god og mangfoldig norsk litteratur.

• At staten skal bidra med midler for å ruste opp og styrke folkebibliotek og skolebibliotek gjennom forpliktende opptrappingsplaner i tråd med Bibliotekreform 2014.

• Revurdere innkjøpsordningene, og utvide dem blant annet til å gjelde nye digitale medier.

• Styrke Det flerspråklige bibliotek og flerkulturelle bibliotekprosjekter.

• Styrke de nasjonale leseprosjektene.

• Støtte etableringen av en nasjonal språkbank.

• Opprettholde støtteordningen for distriktsbokhandlene.

√ Se punkt 1.4.6 Kulturminnevern og kulturmiljøer.

I et liberalt samfunn er en større

kultursektor og et kreativt Norge

et mål i seg selv.

14.3 Museer og kulturarv

Museene er en sentral del av kulturtilbudet i Norge og er viktige for å ta vare på og formidle våre kulturminner. Venstre vil fortsette satsingen på museer etter at museumsreformen er fullfinansiert. Museumssektoren har nylig vært gjennom en periode med sammenslåing av enheter for å etablere sterkere fagmiljøer, bedre utnyttelse av ressursene og mer samarbeid. Sammenslåingen har i store trekk vært riktig, men har hatt enkelte uheldige utslag og bør derfor evalueres. For Venstre er det viktig at det frivillige engasjementet i museene ikke forsvinner. Det er også viktig å understreke museenes rolle som koordinator og støtte til lokale samlinger og historielag.

Venstre vil at det skal utarbeides en nasjonal plan for samlingsforvaltning, samt bevilge midler slik at museene kan bygge opp ytterligere forsknings- og formidlingskompetanse. Venstre vil legge til rette for ytterligere samarbeid mellom ulike kultur- og samfunnsinstitusjoner, for eksempel skole, bibliotek og museer.

Venstre mener dagens kulturlov i for liten grad bidrar til forenkling og samling av dagens regelverk på kulturområdet. Venstre vil derfor gjennomgå dagens kulturlov og samle lovgivningen for bibliotek, arkiv og museer.

Små og utsatte fag, som for eksempel smed-, urmaker- og gipsmakerfaget, bidrar til å ivareta og videreutvikle vår kulturarv. Venstre vil sikre utdanning innen små og utsatte fag gjennom et variert tilbud fra stipender til utvikling av mastergrader.

• Etablere en gaveforsterkningsordning for å stimulere til økt privat finansiering av museer.

• Utarbeide en nasjonal plan for samlingsforvaltning og samlingsformidling.

• Styrke organisasjonsutvikling og ledelsesfunksjonene ved museene.

• Bevilge midler slik at museene kan bygge opp ytterligere forsknings- og formidlingskompetanse.

• Utarbeide en konkret opptrappingsplan med hensyn til magasin- og bygningsmessige forhold i universitetsmuseene.

• Sikre og videreutvikle et nordisk samarbeid om utdanning innen små og utsatte fag.

14.4 Et inkluderende kulturliv

Samfunnet har et ansvar for å gi urbefolkningens kultur i Norge anledning til å utvikle seg på egne premisser. Venstre vil styrke de samiske forskningsmiljøene, og læreboksituasjonen på samiske språk må bli mye bedre enn i dag. Kringkastingsselskaper med allmennkringkastingsoppgaver må tilby sendinger på samisk eller som er tekstet på samisk. Samisk formkultur skal vies særlig oppmerksomhet og sikres bevaring og utvikling gjennom opplæring og forskning.

De offentlig støttede kulturinstitusjonene har et særlig ansvar for å legge til rette for et tilbud som også er tilpasset nye publikumsgrupper. Venstre mener det flerkulturelle kulturfeltet må få mer forutsigbare rammevilkår. Det må også utvikles ordninger som kan bidra til at flerkulturelle kulturutøvere får muligheten til å delta i det profesjonelle kulturlivet i større grad.

• Sikre nøkkelinstitusjoner på det samiske kulturområdet tilfredsstillende finansiering.

• Gi støtte til utgivelse av samisk litteratur og til samiske aviser.

• Gi kulturarbeidere lettere adgang til visum.

• Gi offentlig støtte til flerkulturelle kulturinstitusjoner.

14.5 Arkitektur og estetikk

De fysiske omgivelsene utgjør rammene for våre liv, og god arkitektur virker berikende for samfunnet. Også i skjæringspunktene mellom kultur, næring, nyskaping og eksport er arkitektur viktig. Venstre mener det er behov for en økt bevissthet om betydningen

Venstre mener det er behov for en

økt bevissthet om betydningen av

god arkitektur for utviklingen av

byer, tettsteder og bomiljøer.

av god arkitektur for utviklingen av byer, tettsteder og bomiljøer. Gjennom økt satsing på tiltak som offentlig utsmykking og innkjøp, vil Venstre sikre bredden i norsk arkitektur.

• Styrke satsingen på kunst- og kulturuttrykk i det offentlige rom.

• Utvikle ordninger som i større grad åpner for at staten kan bidra til lokal stedsutvikling etter lokale initiativ.

• At norsk arkitektur må anvendes i omdømmebygging i utlandet.

• Øke lokal kunnskap om arkitektur og byutvikling og stimulere til lokale brukermedvirkningsprosesser.

14.6 Friluftsliv, idrett og frivillighet

Friluftsliv har en helsefremmende effekt gjennom forebygging og ved at det gir gode opplevelser for den enkelte. Friluftsliv er en viktig faktor for identitet og kulturarv. Dessuten bidrar friluftsliv til forståelse for betydningen av natur og miljø. Venstre vil legge til rette for et mer aktivt friluftsliv gjennom blant annet å styrke frivillig sektor.

Idrett er viktig for både trivsel, sosialt nettverk og folkehelse. Den offentlige innsatsen må i sterkere grad rettes inn mot å sikre mangfoldet i idretts-Norge og gi tilbud som aktiviserer barn og unge. Breddeidretten er en viktig arena for inkludering. Tilskuddsordninger må støtte opp om lokalt engasjement, ikke reserveres for store prosjekter.

Frivillighet er bærende i norsk kulturliv. Det frivillige foreningslivet er kunnskapsformidler og kulturbærer, samfunnsbygger og skole i demokrati. Venstre ønsker å gi den frivillige sektoren vekstmuligheter ut fra frivillighetens egne vilkår.

Venstre mener det er viktig at barn og ungdom har gode muligheter til å skape sin egen frivillighet og til å organisere sin egen ungdomskultur. Staten må derfor tilrettelegge for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene gjennom gode og ubyråkratiske støtteordninger. Å gi en god finansiering av barne- og ungdomsorganisasjonene er nødvendig for å gi alle barn og unge en reell mulighet til å delta, og er en anerkjennelse av all den dugnad og

frivillig innsats som blir utført i felleskap av barn og voksne.

√ Se punkt 1.4.5 Allemannsretten.

• Prioritere bygging og vedlikehold av idrettsanlegg for breddeidrett.

• Gi frivillige foreninger tilgang til langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder.

• Sette i gang et arbeid med sikte på å fjerne merverdiavgiftskostnadene for frivillige organisasjoner.

• Styrke støtteordningene for barne- og ungdomsorganisasjonene.

• Frigjøre frivillige lag og foreninger fra Norsk Tippings spillepenger og aggressive markedsføring av pengespill.

√ Se punkt 13.3 Det sivile samfunnet og frivillighet.

14.7 Scenekunst, musikk og film

Venstre ønsker et nyskapende teater med et bredt spekter av institusjoner. Vilkårene for å jobbe med ny norsk dramatikk og danne nytenkende produksjonsmiljøer skal styrkes. Samtidig ser Venstre internasjonalisering av samfunnet som en ressurs og ønsker mer utveksling på alle områder innen kunst og kultur, økt mobilitet for kunstnere og økt nyttegjøring av den kulturkompetansen som kommer til Norge gjennom innflyttere fra andre kulturer. Arrangering av musikk- og kulturfestivaler, spel og andre større kulturarrangement fører til levende samfunn, engasjement, næringsvirksomhet og utvikling av talent og kompetanse.

Institusjoner og etablerte kunstneriske produksjonsmiljøer – regionalt og nasjonalt – skal ha sikre og forutsigbare rammer som gir utviklingsmuligheter. Samtidig skal de frie kunstgruppene få en betydelig del av den offentlige finansieringen av kulturlivet, og stimuleres til videre vekst.

For alle kunstarter skal Den kulturelle skolesekken utvikles som et kunstpedagogisk element i skolen. Utøvernes ferdigheter når det gjelder formidling av kunst til barn og unge må bli bedre og mer profesjonelle.

Venstre vil styrke Norge

som filmnasjon.

Venstre vil styrke Norge som filmnasjon og bidra til å skape sterke miljøer i hele landet. Økt satsing på scenekunst og film har egenverdi, og bidrar til verdiskaping. Satsing på film og scenekunst ses i nær sammenheng med tilstøtende næringer. Det skal jobbes videre med å gjøre de viktigste fagfunksjonene innen filmproduksjon attraktive for kvinner, i første rekke ved å stimulere unge talenter.

Spill- og multimediaopplevelser har blitt et betydelig segment innen de kreative næringene. Samme teknologi er også viktig innen andre industrier. Venstre ønsker å styrke kompetansen innen spillutvikling og spillprogrammering.

• Øke bidragene til regionale filmfond og filmsentra.

• Ha en samordnet satsing på statlige og regionale filmfond.

• Gi bedre rammevilkår og belønningsordninger for visning av nyskrevet norsk dramatikk.

• Sikre gode arbeidsvilkår for statlig støttede kulturinstitusjoner i alle regioner, som regionteatre, distriktsmusikere, distriktsoperaer og symfoniorkestre.

• Gjennomgå ordningen med knutepunktsinstitusjoner og sikre forutsigbar og tilfredsstillende støtte til et bredt utvalg av festivaler, spel og større kulturarrangement.

• Styrke forskning og utdanning innen spill, spillprogrammering og spilldesign.

• Gi Norsk kulturråd større frihet til å forvalte sine offentlige tilskuddsordninger.

15. Medie- og informasjonssamfunnet

Utgangspunktet for Venstres politikk for informasjonssamfunnet er å sikre at alle får like muligheter til å delta, og at informasjonssamfunnet fungerer åpent og fritt.

Informasjonssamfunnets teknologiske byggesteiner bør i størst mulig grad være åpne standarder, formater, programvarer og programmeringsgrensesnitt. Utviklingen bør ikke være forbeholdt store selskaper som har en fordel ved å kontrollere lukkede formater og plattformer, eller ved å kunne avtale prioritert levering av data på internett.

15.1 Tilgjengelighet til informasjon

For Venstre er det et selvstendig poeng at informasjon som det offentlige utveksler med borgerne i samfunnet ikke er låst til en bestemt leverandør, men finnes i formater basert på åpne standarder som er tilgjengelig for alle.

Ny digital teknologi skaper behov for langt større overføringskapasitet i tele- og datanettene. Venstre ønsker en nasjonal satsing på bredbåndsnett med høy kapasitet. Det offentliges viktigste rolle er som etterspørrer av krevende bredbåndstjenester. Eksempler på det er telemedisin, døgnåpen forvaltning, og tjenester som knytter alle norske skoler til bredbåndsnettet. Offentlige kunnskapsbaser, som for eksempel biblioteker, må gjøres lettere tilgjengelig via nettet. Utbygging i spredtbygde områder kan skje ved at kommuner og lokale bedrifter går sammen om å etterspørre, slik at det blir bredbåndstilbud til alle.

Venstre ønsker en koordinert og rask innføring av elektronisk signatur for offentlige tjenester. Venstre er skeptisk til at staten skal bruke store ressurser og lang tid på selv å utvikle løsninger for eID / elektronisk signatur, og mener det offentlige alternativt bør søke å ta i bruk tilbud som allerede finnes i markedet.

For å gjøre internetthandel enklere, vil Venstre forenkle regelverket for verdi- og postordresendinger fra utlandet slik at kostnadene ved gebyrer og fortolling reduseres.

√ Se punkt 7.2.3 Opprydding i gebyrer og avgifter.

• Sikre en forsert utbygging av høyhastighets bredbåndsnett.

• At staten benytter eksisterende løsninger ved innføring av elektronisk signatur.

• Intensivere arbeidet med digitalisering av materiale i offentlige og private arkiver.

15.2 Internett og internettsensur

Venstre mener at internett er et viktig verktøy for å fremme kommunikasjon, samkvem og handel, både internt i Norge og på tvers av landegrensene. Internett gir muligheter for enkeltindividet som aldri har eksistert tidligere, det kan effektivisere offentlig virksomhet og gjøre offentlige tjenester lettere tilgjengelig.

For at internett skal ha disse fordelene, mener Venstre at det er vitalt å opprettholde et åpent og fritt internett. Venstre er kritisk til statlige inngripen i infrastrukturen, som for eksempel pålegg om å filtrere internettrafikk, eller pålegg om å føre logger over hvilke data brukerne sender. Myndigheter skal ikke ha adgang til å filtrere internett, med unntak av overgrepsbilder av barn. Dersom internettleverandørene får anledning til å diskriminere data ut fra innhold, trues prinsippet om nettnøytralitet på internett. Internettselskaper må, på samme måte som post- og telefonselskaper, være fri for ansvar for innholdet i dataene som formidles.

• Begrense internettleverandørenes mulighet til å lagre og benytte informasjon om data de formidler.

• Arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS- avtalen.

• Fremme nettnøytralitet ved å sikre lik behandling av alle aktører.

√ Se punkt 13.2.3 Personvern.

Venstre vil opprettholde et åpent og

fritt internett, og er kritisk til statlige

inngripen i infrastrukturen.

15.3 Mediepolitikk

Venstre er bekymret for utviklingen på eierskapssiden i mediesektoren ved at ett eller flere selskap i samarbeid kontrollerer hele eller deler av verdikjeden, fra produksjon av innhold til distribusjon av innhold til sluttbrukeren. Venstre vil lage én medieeierskapslov og et felles regelverk knyttet til eierskap og strukturer i mediesektoren.

Venstre vil videreføre pressestøtten som et virkemiddel til å opprettholde mangfold i pressen. Venstre vil endre pressestøtten slik at ingen enkeltaviser får uforholdsmessig mye støtte og slik at mer av støtten gis til lokalaviser og nye medier.

Venstre vil bevare NRK som en sterk, reklamefri allmennkringkaster. Dette forutsetter at finansieringen av NRK er tilfredsstillende. Dagens lisensfinansiering er foreldet. Venstre vil derfor utrede alternative finansieringsmåter av NRK og se på hvordan NRK i framtiden skal ivareta sin rolle som allmennkringkaster, også i nye medier.

Det må være et mål å gi forbrukeren fritt TV-valg uavhengig av abonnement. Venstre mener det må være forbrukeren selv som velger innhold, ikke leverandøren av et på forhånd fastlagt utvalg.

• At NRKs sendinger skal være ukrypterte slik at de blir tilgjengelig for alle.

• Sikre NRKs redaksjonelle uavhengighet.

• Lage én medieeierskapslov.

• Gi forbrukere rett til å velge individuelle kanaler, ikke bare ferdige kanalpakker.

• Arbeide for fri konkurranse for innholdsleverandører i det digitale bakkenettet og i kabelnettet.

15.4 Spill

For liberale er det viktig å skille mellom det man ikke liker og det man vil forby. Dette gjelder også i spillpolitikken. Venstre ønsker en spillpolitikk hvor man fører et strengt tilsyn med spilltilbydere,

i stedet for å forby spill man ikke liker. Venstre vil gi lokale myndigheter en betydelig frihet innenfor nasjonale rammer. Venstre mener at alle tilbydere av spill skal behandles likt, forutsatt at de oppfyller offentlige krav til virksomheten. Venstre er kritisk til den monopolposisjonen Norsk Tipping har opparbeidet seg som spilltilbyder. Forbudet mot aggressiv markedsføring av pengespill skal også gjelde Norsk Tipping, og Venstre ønsker å innskrenke Norsk Tippings sendetid på NRK. I dag har staten gjort frivillige lag og foreninger avhengige av tilskudd fra Norsk Tippings spill, med dertil aggressiv markedsføring. Venstre mener disse tilskuddene heller burde finansieres over statsbudsjettet.

• Foreta en helhetlig gjennomgang av norsk spillpolitikk.

• Åpne for prøveprosjekt med et lisenssystem for pengespill på internett.

• Igangsette en bred evaluering av Norsk Tippings virksomhet og monopolposisjon.

• Frigjøre frivillige lag og foreninger fra Norsk Tippings spillepenger.

15.5 Opphavsrett

Venstre mener at dagens åndsverkslovgivning ikke er tilstrekkelig tilpasset vårt moderne samfunn. Balansen mellom samfunnets og forbrukernes behov for åpenhet, tilgjengelighet og spredning av åndsverk, og kunstnerens krav på anerkjennelse og vederlag, må bedres. Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling. Nasjonalt og internasjonalt regelverk må endres slik at det gjøres helt klart at de bare regulerer anvendelse og kopiering av verker i kommersiell sammenheng.

Enhver som har kjøpt bruksretten til et åndsverk må ha teknologinøytrale muligheter til å bruke åndsverket som en vil. Venstre mener derfor at produsent og teknologileverandør ikke skal kunne styre hvordan den enkelte skal benytte seg av det åndsverket de har kjøpt ved hjelp av DRM (Digital Rights Management).

Det må utvikles modeller for

vederlag for åndsverksskaperen

som gjør det mulig å tillate fri

fildeling.

• Redusere opphavsrettens vernetid.

• At norske åndsverk gjøres tilgjengelige for fri bruk når vernetiden utløper. Nasjonalbiblioteket skal gis ansvaret for å registrere og synliggjøre disse verkene.

• Sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverks- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt.

• Sørge for at forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler skal gjøres gratis tilgjengelig for allmennheten umiddelbart etter publikasjon («Open Access»).

• Vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling.

• Støtte bruken av fribrukslisenser.

16. Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om økt frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det viktig at Norge yter bistand til vanskeligstilte land og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Samtidig skal utenrikspolitikken hevde norsk suverenitet og fremme norske interesser internasjonalt.

Venstre vil satse på en bred engasjementspolitikk, der Norge deltar i mange ulike organisasjoner og prosesser for å fremme våre verdier og interesser. FN skal forbli vår viktigste arena, NATO-medlemskapet vår sikkerhetsgaranti og EU vår viktigste partner når det gjelder handel og internasjonal politikk.

√ Se punkt 1.6 Internasjonalt miljøarbeid.

16.1 Menneskerettigheter

Kampen for demokrati og menneskerettigheter står sentralt i en sosialliberal utenrikspolitikk. Det er en utfordring å sikre at markedsøkonomi og handel kombineres med liberale demokratier og menneskerettigheter. Venstre vil styrke utviklingen av fungerende rettsstater som gir likhet for loven, garanterte rettigheter og alminnelig rettssikkerhet gjennom uavhengige domstoler som setter grenser for maktutøvelse. Venstre vil arbeide for at også norske bedrifter ivaretar menneskerettighetshensyn og arbeidstakerrettigheter og har større åpenhet om utenlandsvirksomheten.

Norge skal gå foran i FNs arbeid for menneskerettigheter, både ved å videreutvikle regelverket og ved å implementere menneskerettighetsavtalene nasjonalt.

Mange frivillige organisasjoner gjør en viktig jobb for å muliggjøre og styrke demokratiske prosesser i land med svakt utviklet rettsstat og demokratiske tradisjoner.

• Arbeide for å få FNs menneskerettighetsråd til å fungere etter intensjonene.

• Støtte land som ønsker å styrke lover og institusjoner for å sikre menneskerettigheter og utvikle demokratiet, og presse land som ikke viser vilje til dette.

• Støtte frivillige organisasjoner som fremmer menneskerettigheter og demokrati.

• At Norge skal være en pådriver for å utvikle forpliktende internasjonale avtaler for bedrifters sosiale ansvar.

16.2 FN og det multilaterale systemet

Venstre vil ha globale kjøreregler som gjelder for alle, med FN som bærebjelke i det multilaterale samarbeidet. Maktstrukturene i FN avspeiler imidlertid verden slik den var i 1945. Endrede politiske og økonomiske maktforhold i verden krever derfor en overhaling av store deler av det multilaterale systemet. Venstre vil prioritere å reformere eksisterende internasjonale organisasjoner framfor å opprette nye. Den viktigste utfordringen er å bidra til å reformere FN-systemet. FN må bli mer effektivt for å nå vedtatte mål, og må demokratiseres for å få større legitimitet, særlig i forhold til utviklingslandene. Venstre støtter initiativer for å opprette en parlamentarikerforsamling i FN, som et viktig ledd i demokratiseringsprosessen på globalt nivå. Det er naturlig å se om for eksempel IPU (Den interparlamentariske union) kan danne utgangspunktet for en slik parlamentarikerforsamling.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er det eneste sikkerhetsforum der alle land i Europa, Sentral-Asia, Sør- Kaukasus, samt Russland, USA og Canada deltar på like vilkår for å fremme stabilitet, trygghet, demokrati og menneskerettigheter. Samarbeidet i Europarådet fremmer demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsipp i hele Europa inkludert Russland og Kaukasus.

Verdens handelsorganisasjon (WTO) skal fremme liberalisering av verdenshandelen. Venstre mener det er viktig å styrke WTO fordi et globalt handelssystem er bedre enn et uoversiktlig nettverk av

Venstre vil ha globale kjøre-

regler som gjelder for alle,

med FN som bærebjelke.

bilaterale og regionale frihandelsavtaler, særlig for fattige land. Det internasjonale pengefondet (IMF) har viktige funksjoner i verdensøkonomien, men det finnes ikke et tilstrekkelig effektivt internasjonalt apparat til å forebygge og løse kriser i internasjonal økonomi. For at verdensøkonomien også i framtiden skal kunne høste betydelige gevinster av åpne finansmarkeder og finansiell globalisering er det av avgjørende betydning at IMF reformeres og rustes opp til å ivareta en fornyet og større rolle i internasjonal økonomi.

• At Sikkerhetsrådets sammensetning gjøres mer representativt slik at rådet bedre reflekterer verdens befolkning. I tillegg bør de store landenes vetorett endres slik at det kreves to stemmer for å blokkere et vedtak.

• At FN bør delfinansieres gjennom globale skatter, for eksempel en global CO2-avgift på grensekryssende fly- og båttransport og skatt på ressursutnyttelse i internasjonale farvann.

• Intensivere det internasjonale arbeidet med å forhindre folkemord og andre grove brudd på menneskerettighetene, inkludert internasjonal inngripen gjennom FNs sikkerhetsråd.

• Styrke den internasjonale straffedomstolen (ICC).

• Styrke FNs apparat for å lede og koordinere internasjonale styrker, nødhjelp og utviklingsbistand.

• At Norge vil prioritere å bidra med militære styrker til FN-ledede fredsbevarende styrker.

• Styrke OSSE og Europarådet til å ivareta sine kjerneområder, og fremme en effektiv arbeidsdeling i forhold til FN, EU og NATO.

• At IMF tilføres økt internasjonal legitimitet gjennom en reform av organisasjonens styrende organer som gir økt innflytelse til de fremvoksende landene, og en fordeling av innflytelsen mellom land som bedre gjenspeiler dagens verdensøkonomi.

• At IMF styrkes kraftig slik at organisasjonen mer effektivt kan bidra til global makroøkonomisk stabilisering.

• At IMFs rolle innen internasjonal makroøkonomisk koordinering styrkes, og at IMF tilføres betydelig økte midler for å ivareta rollen som internasjonal kredittgiver til land med betalings- og valutaproblemer.

• Koordinere krisepakker internasjonalt for å motvirke kriser, forhindre spredning av kriser og motvirke proteksjonisme.

16.3 Nordområdene og Norden

Nordområdene omhandler grenseoverskridende relasjoner i det cirkumpolare området, der Norge har felles eller kryssende interesser med en eller flere nasjoner i nord. Naturressursene i nordområdene og konsekvensene av endringer i klimaet skaper store utfordringer, men også muligheter for Norge. Venstre vil bevare nordområdene som en region preget av lavspenning og internasjonalt samarbeid. Havrettstraktaten skal utgjøre rammene, mens Arktisk råd og Den nordlige dimensjon skal være de viktigste fora for samarbeid i regionen, supplert av Barentsområdet og FN-organisasjoner som Den internasjonale skipsfartsorganisasjon.

Nordområdene har uavklarte områder med hensyn til nasjonal jurisdiksjon. Dette gjelder delelinjen i Barentshavet og fiskevernsonen rundt Svalbard. Disse områdene krever forskjellig tilnærming fra norsk side da førstnevnte er et bilateralt anliggende i forhold til Russland, mens sistnevnte går på fortolkning av Svalbard-traktaten.

Det nordiske samarbeidet er styrket på flere områder, som samfunnssikkerhet, sivil krisehåndtering, klima og miljø, forsvarssamarbeid, internasjonal kriminalitet og terror. Norden blir stadig viktigere for Norge, ikke minst så lenge vi ikke er medlem av EU.

• Fremme sikkerhetspolitisk samarbeid i nordområdene gjennom dialog og tillitsvekkende tiltak som kan bidra til at konflikter løses på et lavest mulig spenningsnivå.

• At videre utvikling av juridiske og institusjonelle forhold i nordområdene skal skje på basis av Havrettstraktaten, Arktisk råd og Den nordlige dimensjon.

• At forholdet til Russland i størst mulig grad baseres på et bredt og praktisk rettet samarbeid forankret i internasjonale strukturer.

Kampen for demokrati og

menneskerettigheter står sentralt

i en sosialliberal utenrikspolitikk.

• At Norge skal kunne vise tydelighet overfor Russland, noe som krever militær tilstedeværelse og politiske virkemidler.

• Søke forståelse for norske synspunkter knyttet til jurisdiksjon i nordområdene gjennom et aktivt diplomati, også overfor nære allierte, med vekt på å fremme samarbeid, bærekraftig forvaltning av ressurser og et moderat skatteregime.

• Legge vekt på forpliktende avtaler med andre land om en forsvarlig forvaltning av fiskeriressurser.

• Videreføre effektiv suverenitetshevdelse i nordområdene.

• Styrke norsk forvaltning av Svalbardsonen.

• Utvikle en robust struktur for transport, energi- og kommunikasjonsoverføring mellom landene i nord.

• Ta initiativ til å etablere et omfattende internasjonalt beredskapsopplegg mot oljeforurensing.

• Styrke og videreutvikle det nordiske samarbeidet, herunder Nordisk Råd.

√ Se punkt 1.4.2 Vern av natur til havs. √ Se punkt 1.6 Internasjonalt miljøarbeid.

16.4 Samarbeid i

Europa

Globaliseringen har økt behovet for internasjonalt samarbeid og overnasjonal politisk styring. Utfordringen er å finne en balanse mellom effektiv styring, demokratisk deltakelse og kontroll og det grunnleggende liberale prinsipp om at avgjørelser skal tas nærmest der avgjørelsen gjelder.

Venstre er grunnleggende positiv til et sterkt europeisk samarbeid. Norsk europapolitikk utøves i dag gjennom EØS-avtalen og medlemskap i Nordisk råd, Europarådet, NATO, OECD og OSSE. Norge deltar aktivt i disse organisasjonene for å etablere felles spilleregler og for å fremme våre verdier og interesse. Det er også viktig at Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet når det gjelder miljø og energi.

16.4.1 EU og EØS Den europeiske union (EU) er Norges viktigste handelspartner, og en sterkere integrasjon mot EU vil være positivt for norsk og

europeisk næringsliv, handel og utvikling. Med fri bevegelse over landegrensene øker også forståelse, toleranse og mangfold. «De fire friheter» som EUs økonomiske samarbeid bygger på, er på denne måten et viktig fundament for fred og demokrati.

Internasjonalt samarbeid må alltid balanseres mot prinsippet om at avgjørelser skal tas nærmest de borgerne avgjørelsene gjelder. Venstre er grunnleggende positiv til EU som en arena for samarbeid, freds- og demokratibygging over landegrensene i Europa, men mener EU i dag driver detaljregulering på mange områder som bør avgjøres lokalt og nasjonalt. Eksempelvis bør mye av landbruks- og regionalpolitikken flyttes nærmere borgerne, og tilpasses lokale behov og forutsetninger.

16.4.2 Spørsmål om norsk medlemskap i EU Det ligger ikke til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS-avtalen.

Hvis spørsmålet om EU-medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. Både spørsmålet om eventuelle forhandlinger med EU om medlemskap, og en eventuell ferdig forhandlet avtale, må legges fram for det norske folk i to separate folkeavstemninger. Utfallet av disse vil være bindende for Venstres stortingsrepresentanter.

16.5 Utviklingspolitikk

Venstres utviklingspolitikk har tre elementer; å fremme demokratisk styre, bedre handelsbetingelser for utviklingsland og å yte bistand. Venstre ønsker å styrke det multilaterale utviklingsarbeidet i regi av FN, og sikre at demokratiske land gis mulighet til å styre egen utvikling. Venstre mener vi må ta i bruk flere virkemidler i utviklingspolitikken, blant annet handel, næring, bilateralt og multilateralt samarbeid, kapitalforvaltning, forskning og utdanning og forbrukerpolitikk.

16.5.1 Handel og utvikling Venstre vil at det utvikles rettferdige, globale rammebetingelser der befolkningen i utviklingsland gis adgang til globale markeder

Venstre er grunnleggende positiv

til et sterkt europeisk samarbeid.

og mulighet til migrasjon. Handelsbarrierer, handelsvridende subsidier og andre mekanismer som favoriserer rike land må reduseres og erstattes av et handelsregime som ivaretar utviklingslandenes interesser. Derfor mener Venstre at arbeidet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) må gå videre. Norge må aktivt bidra til at WTO-systemet tar vare på fattige lands interesser framfor rike industrilands nasjonale særinteresser.

Venstre mener dagens internasjonale gjeldssletteordninger må utvides slik at flere fattige land kan få slettet gjelden sin. Skatteparadiser muliggjør skatteunndragelse, hvitvasking og korrupsjon. Venstre vil intensivere kampen mot skatteparadiser som ikke praktiserer åpenhet.

• Arbeide for en WTO-avtale med et rettferdig, globalt regelverk som bygger ned tollbarrierer og sikrer like muligheter for utvikling.

• Ta initiativ til å opprette et globalt konkurransetilsyn for å sikre at markeder ikke preges av store globale monopoler.

• Legge til rette for mikrokredittordninger.

• At en større del av Statens pensjonsfond investeres i utviklingslands markeder når dette ikke svekker avkastningen for fondet som helhet.

• At Norge oppretter et såkornfond for innvandrere fra fattige land som ønsker å starte næringsvirksomhet i hjemlandet.

• At Clean Development Mechanism og Joint Implementation («klimakvoter») ikke bare skal vurderes etter pris, men også etter hvor tiltakene kan ha størst utviklingseffekt.

• At Norge innfører et program som sikrer minst utviklede land (MUL-land), lavinntektsland og afrikanske mellominntektsland full adgang til norske markeder.

• Redusere handelsvridende subsidier.

16.5.2 Bistand og humanitær innsats Bistand er nødvendig for å hjelpe mennesker ut av fattigdom,

bidra til å avhjelpe akutt nød og dekke spesielle behov. Det overordnede målet for norsk bistand må være å bidra til oppnåelse av FNs tusenårsmål innen 2015. Bedre kvalitet på bistand er viktig fordi dårlig bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil dårlig bistand undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand fra Norge.

Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Bistand må tilpasses prioriteringene til folkevalgte organer i demokratiske land. Men Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, godt styresett og respekt for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland til en positiv utvikling.

Venstre mener bistand i dag er for lite fokusert på næringsutvikling, som er en forutsetning for utvikling og skatteinngang som gjør det mulig å bli uavhengig av bistand i framtiden. Bistand bør fokusere på å etablere gode rammevilkår for næringsutvikling og investere i infrastruktur, nyskaping og bedriftsutvikling som vil åpne veien for utenlandske investeringer. Landbruk er den viktigste økonomiske sektor i de fleste fattige land, og må styrkes.

Venstre vil at Norge skal være raus med humanitær bistand i krigs- og konfliktsituasjoner og under naturkatastrofer. Humanitær innsats skal være upartisk og uavhengig av politiske preferanser, men det må sikres at den ikke bidrar til å forsterke konflikt eller udemokratiske regimer og bevegelser.

• At norsk bistand skal ligge på minst 1 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI).

• At det skal være større åpenhet i forbindelse med tildeling av budsjettstøtte og annen bistand.

• Styrke det sivile samfunn i utviklingsland.

Venstre vil at det utvikles rettferdige,

globale rammebetingelser der befolkningen

i utviklingsland gis adgang til globale

markeder og mulighet til migrasjon.

• At arbeidet med uavhengig monitorering og evaluering av bistandens effekt styrkes, blant annet gjennom å gi Riksrevisjonen et hovedansvar for evalueringen.

• At Norge skal oppgradere eksisterende stipendprogrammer for studenter fra fattige land, og gi flere muligheten til å ta høyere utdannelse i Norge.

• Prioritere områdene der de norske bidragene regnes å ha størst effekt.

• At samordning av sivil og militær innsats må skje innenfor rammen av en overordnet politisk strategi med sivil ledelse.

• Videreføre arbeidet for bedre styresett i utviklingsland, herunder gjennom styrking av det sivile samfunn (både uformelle og formelle strukturer).

• Intensivere anti-korrupsjonsarbeidet i utviklingsland gjennom oppbygging og styrking av nasjonale riksrevisjoner og gjennom styrking av the Extractive Industries Transparency Initiative (EITI).

• Redusere stat til stat-bistanden til land som ikke viser vilje til demokratisering, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og korrupsjonsbekjempelse.

16.6 Forsvar og sikkerhet

Norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste virkemidlene for fred mellom ulike stater.

Norges rolle som forvalter av ressurser og geopolitiske plassering krever både et selvstendig norsk forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Særlig med tanke på at vi er nabo med en militær stormakt, er det avgjørende at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever et sterkt forsvar og en spesiell tilstedeværelse i nordområdene.

16.6.1 Forsvarspolitisk samarbeid og internasjonalt engasjement NATO og det transatlantiske samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk samtidig som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles. Det framtidige

NATO vil trolig ha et spekter av oppgaver, både som et forsvarssamarbeid som fremmer allianselandenes egen sikkerhet, et forsvarspolitisk samarbeid med nye land, samt gjennomføring av operasjoner utenfor alliansens område, som i Afghanistan.

Venstre er positiv til en felles europeisk sikkerhetspolitikk. Venstre mener at EU har en rolle å spille som aktør i konfliktområder med en humanitær dimensjon, særlig der NATO eller USA velger ikke å delta. Under forutsetning av FN-mandat mener Venstre at Norge bør delta i slike EU-ledede operasjoner så langt det lar seg gjøre.

Det gjenstår store utfordringer i Afghanistan. Venstre vil at Norge skal bidra til en effektiv, overordnet politisk strategi, en bedre koordinering av oppgaver og mer klarhet omkring sivile/humanitære og militære aktørers oppgaver og ansvar.

Erfaring viser at internasjonale operasjoner dessverre vil påføre enkelte soldater skader, og at en del av skadene først avdekkes etter at tjenesten er avsluttet. Det påligger et ansvar for å ivareta dem som har gjort en innsats for fellesskapet og som i etterkant får problemer.

• Ikke utelukke nye oppgaver for NATO, men alliansen skal ha et spesielt fokus på sikkerhet i egne områder, inkludert nordområdene.

• Videreutvikle et nærmere forsvarssamarbeid med de nordiske landene og EU innenfor rammene av vårt NATO-medlemskap.

• At Norge fremmer synspunkter i NATO selv om de ikke sammenfaller med synspunktene til nære allierte. Dette skal gjøres internt i NATO i henhold til NATOs prosedyrer og med sikte på å komme fram til konsensus.

Norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å

bidra til fred, frihet og demokrati i flest

mulig land, kombinert med reell vilje til

en rettferdig internasjonal utvikling.

• At militære operasjoner uten FN-mandat bare skal skje i helt ekstreme tilfeller, der det kan forhindre etnisk rensing og folkemord.

• Sikre at soldater som har blitt skadet i internasjonal tjeneste får hjelp, også når skaden oppdages etter at tjenesten er avsluttet.

16.6.2 Forsvaret Forsvaret må styrkes og bli mer tilpasningsdyktig. Forsvaret skal være en profesjonell, responseffektiv og dynamisk organisasjon innenfor de politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget. Plasseringen av militære styrker og stasjoner må skje ut fra det nasjonale behov. Venstre mener det er viktig at vi har et heimevern over hele landet som har et territorielt ansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse i utsatte områder.

Det er fortsatt et stort behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i utlandet. Hærstyrkene er den største andelen av slike bidrag. Venstre mener derfor hæren må styrkes. Venstre mener Norge fortsatt bør delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Dette bør skje ut fra en vurdering av hver enkelt operasjon basert først og fremst på hensynet til fred, frihet og demokrati samt politiske og militære forpliktelser og kapasitet.

For Venstre er det et bærende prinsipp at internasjonale militære operasjoner skal skje med et mandat fra FN. Der samordning av sivil og militær innsats i konfliktsituasjoner er nødvendig, skal dette skje innenfor rammen av en overordnet politisk strategi med sivil ledelse, med klar avgrensing av roller mellom henholdsvis sivile og militære aktører og oppgaver.

Sivile fredsstyrker er et konsept for å styrke den sivile dimensjonen av internasjonal krisehåndtering, der freds- og konflikteksperter utplasseres i konfliktområder for å støtte opp om lokal innsats for fred. Venstre ønsker å vurdere en slik ordning også i Norge.

Venstre vil basere det norske forsvaret på verneplikt, som også kan brukes som rekruttering til vervet tjeneste. Dette vil sikre forsvarets rekrutteringsgrunnlag for bedre utdannede og trente soldater, som også er egnet til internasjonale oppgaver.

Siviltjenesten må ikke være lengre enn den militære verneplikten. Venstre er mot fengsling av militærnektere.

• At Norge fortsetter å delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Operasjonene skal koordineres med annen politisk, økonomisk og humanitær innsats.

• Styrke hæren.

• Basere det norske forsvaret på verneplikt, som også kan brukes som rekruttering til vervet tjeneste.

• Utrede innføring av en sivil fredsstyrke i et samarbeid mellom staten og det norske sivilsamfunnet.

16.6.3 Våpen og nedrustning Venstre ønsker en streng kontroll av norsk våpeneksport. Det viktigste tiltaket vil være å innføre sluttbrukererklæringer for våpen som eksporteres fra Norge. En sluttbrukererklæring er en garanti gitt til eksportør om at mottagerlandet er endelig bruker av våpnene, og at de ikke skal eksporteres videre uten samtykke fra opprinnelseslandet.

Et system der våpen og ammunisjon merkes slik at de kan spores tilbake til dem som opprinnelig bestilte våpnene, vil være et viktig redskap for å finne ut hvem som formidler våpen til konfliktområder.

Venstre vil arbeide for internasjonal nedrustning. Målet må være en verden fri for kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, samt klasebomber og miner. Norge må være en pådriver for å få alle atommakter til å underskrive og iverksette prøvestansavtalen for atomvåpen, samt starte arbeidet med en global konvensjon som på sikt forbyr atomvåpen, i tråd med forpliktelsene gitt i Ikkespredningstraktaten (NPT). Norge må opprettholde våre selvpålagte begrensninger innen NATO og arbeide for å oppheve NATOs strategi for førstebruk av atomvåpen.

• Kreve sluttbrukererklæringer fra alle land vi eksporterer våpen til.

• Arbeide for et internasjonalt system for merking av våpen og ammunisjon der de kan spores tilbake til opprinnelig bestiller.

• Støtte arbeidet for en internasjonal konvensjon om våpenhandel.

• Støtte arbeidet med å håndheve konvensjonene om forbud mot miner og klasevåpen.

• Forsterke arbeidet med å fjerne miner og klasebomber.

• Videreføre arbeidet med en konvensjon om kontroll med håndvåpen. Adopsjon 61 Afghanistan 93 AFP 56, 57 Afrikanske mellominntektsland 92 Akademikere 30 Aker Holding 45 Aksjekapital 33 Aksjelov 33 Aksjerabatt 35, 44 Aldersgrense 53, 56, 63 Alkohol 39, 53, 76 Alkolås 21 Allemannsretten 15 Allmennlærerutdanning 24, 25 Alternativ behandling 52 Alternative straffereaksjoner

Anonym varsling 71 Anonyme søknader 65 Anonymt vitneprov 64 Anvendt forskning 30 Arbeidsgiveravgift 26, 53,

Arbeidsinnvandring 34, 56, 63, 64 Arbeidskraft 35, 43, 56, 64 Arbeidsmiljøloven 56, 71 Arbeidstillatelse 64 Arbeidstilsynet 24, 71 Arkitektur 80, 81 Arktisk råd 90 Artsmangfold 14 Arveavgift 44, 45 Asylsøkere 26, 63, 65 Atomkraftverk 14

Atomreaktorene 14 Atomvåpen14, 94 Avfall 11 Avlytting 72 Avskrivningsregler 46

Barentsområdet 90 Barndom 59 Barne- og ungdomsorganisasjoner 74, 81 Barne- og ungdomspsykiatri

Barnefamilier 55 Barnefordeling 60 Barnehage 59, 65 Barneombudet 75 Barneskolen 23, 24 Barnetrygd 60 Barnevern 59, 60, 61, 67, 76 Basisbevilgning 29 Bedrifter 34, 43 Bedriftsparkering 16 Beitedyr 15 Beredskapshjem 64 Bergen 20, 21, 52 Besøksvisum 64 Bibliotek 79, 80, 85 Bifile 73 Bilavgifter 20, 44 Bildelingsordning 16 Bilpark 20, 46 Biodrivstoff 13, 19, 20 Bioenergi 35, 39 Biogass 46 Biologisk mangfold 11, 14, 15, 17, 39 Biologiske våpen 94

Bioteknologi 15 Bistand 92, 93 Bjørn 15 Blasfemiparagrafen 71 BNI 92 BNP 29 Bodø 68 Bokmål 79 Bolig 52 Boligmarkedet 55 Bomstasjoner 72 Bonden 38, 39 Boplikt 38, 39 Borgerlønn 55 Bosetting 34 Bredbånd 85, 87 Brønnøysund 33 BSU 44 Bunnfradrag 35, 43, 44 Business Angels 34 Busser 12, 21 Bybane 19 Byer 81 Bølgekraft 13 Båt 11, 17

Campingvogner 11, 12 Canada 89 Chapter 11 46 CO2 12, 13, 44 CO2-avgift 13, 17, 90 CO2-rensing 13

Dagligvarehandelen 11 Datatilsynet 72 Delingsforbudet i jordloven 38, 39

Deltidsstillinger 56 Demens 52, 53 Demokrati 71, 74, 89, 92 Den internasjonale skipsfartsorganisasjon 90 Den kulturelle skolesekken 24, 81 Det transatlantiske samarbeid 93 Digitale bakkenett 86 Direkte valg 75 Diskriminering 71, 73 Distriktsbokhandlene 79 Distriktsutbygging 34 DNA-register 72 Dobbeltspor 20 Domstoler 60, 71, 89 DPS 51, 52 Drivstoff 19, 46 DRM 86 Dyrevelferd 15 Døgnåpen forvaltning 85

E6 21 Egenandel 55 eID 85 Eiendomsrett 71 EITI 93 Eksportsubsidier 39 Elbiler 20 Eldre 50, 56 Eldreomsorg 51, 52 Elektormagnetisk stråling

Elektrifisering 35 Elever 23, 24 Elevråd 24

Stikkordsregister

Energieffektivisering 12 Enpersonsforetak 33, 79 Entreprenørskap 26, 34 Etableringskvoter 39 Etnisk rensing 94 Ettervern 53, 60, 61 EU 17, 64, 89, 90, 81, 93 Europa 17, 29, 89, 91 Europarådet 89, 90, 91 EUs datalagringsdirektiv 72, 85 EØS-avtalen 64, 72, 85, 91

Fagorganisasjoner 73, 74 Familieeiendom 44 Familiegjenforening 63, 64 Familievern 60 Fartøygrupper 37 Fastlege 51 Fattigdom 11, 55, 56, 64, 92 Fedrekvote 59 Fengsel 53, 72 Ferjer 19, 21 Festivaler 82 Fibernett 46 Fildeling 86, 87 Film 82 Filtrering 85 Finanskrise 45 Finansnæringen 45 Finnmark 15 Firmabilordning 20 Fiske 15, 16, 37, 38 Fiskebestand 15, 38 Fiskevernsonen 90 Fjellnatur 16 Fjernsynsovervåkning 72 Fjernundervisning 26 Fjernvarme 12 Fleksibelt arbeidsliv 34, 35 Flyktninger 63 Flyplasser 72 Flytrafikk 17, 19, 20

FN 63, 89, 90, 91, 92, 93, 94 FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) 63 Folkeavstemming 91 Folkehelse 76, 81 Folkemord 94 Folkesykdommer 50 Folketrygden 55, 56 Folkevalgte 74, 75 Fondet for forskning og nyskaping 30 Forebyggende helsearbeid

Foreldrepenger 59 Foreldrepermisjon 59 Formuesskatt 44, 45 Formålsparagrafer 72 Fornybar energi 12, 30, 35 Forskning 29, 30, 33, 34, 35, 37,91 Forskningsmiljøer 29, 30, 34 Forsvaret 94 Forsvarssamarbeid 90 Forsøksdyr 15 Forurensing 33 Forurensingsloven 13 Forvaltningsplan 15 Fossil energi 13 Fosterhjem 61 Fredsbevarende styrker 90 Fremmedspråk 23 Freshman-år 31 Fri fildeling 86, 87 Fribeløp 44 Frifond 74 Frihandel 90 Friluftsliv 81 Friskoler 25 Frivillige organisasjoner 51, 56, 71, 74, 79, 81, 86 Frivillighetsregister 74 Fylkeskommunen 75 Fysioterapitjenesten 51

Fødsel 33, 59

Gangvei 19, 20 Garantert minsteinntekt 55 Gass 12, 35 Gasskraft 13 Gaupe 15 Gaveforsterkningsordning 29, 80 Gebyr 44 Generasjonsskifte 44, 45 Genmodifisering 15 Geriatri 53 Gjeldssletteordninger 92 Gjengroing 14 Gjenvinning 12 Global økonomi 33 Globalisering 91 Globalt konkurransetilsyn

Godsterminaler 19, 20 Godstransport 19, 21 Goliatfeltet 15 Gratis kjernetid 65 Gratis skolebøker 24 Gratisprinsippet 24, 31 Gravide 59 Grenland 13 Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering 13 Grunnforskning 30 Grunnloven 74, 75 Grunnskole 23 Gründer 30, 33, 34, 37, 38 Grønn skatt 33, 35, 43 Grønne sertifikater 13, 35 Göteborg 20 Göteborgmodellen 16 Gårdsbruk 38

Halden 20, 89, 91, 93 Handelsbarrierer 92

Handlingsregelen 43 Havbruksnæringen Havrettstraktaten 90 Havvindmøller 13, 35 Heimevernet 94 Helseforetak 49, 51 Helseforskning 50 Helseopplysninger 72 Helsepersonell 51 Helsesøstertjeneste 50, 51 Helsetilsynet 53, 61 Helsevesenet 49, 52, 55, 75 Heroinassistert behandling

Homofile 73 Humanitær bistand Hurtigruta 21 Husbanken 55, 56 Husdyr 14, 39, 40 Hvitvasking 92 Hybridbiler 20 Hydrogen 13, 19, 20, 35 Hyttebygging 16 Hæren 94 Høyere utdanning 29 Høyhastighetstog 20 Høyskoler 29, 31 Håndvåpen 95

IA-avtalen 56 ICC 90 Idrett 81 Ikkespredningstraktaten 94 IKT 23 IMF 90 Individuell pensjonssparing

Infiltrasjonsmetoder 69 Informasjonsteknologi 72 Infrastruktur 45, 92 Inkubatorer 30 Innfartsparkering (Park & Ride) 16, 20 Innkjøpsordninger for litteratur 79 Innovasjon Norge 33, 34 Innvandrere 63, 64, 65 Integrering 63, 64, 65 Intercity-triangelet 20 Interesseorganisasjoner 74 Internasjonal nedrustning

Internasjonale operasjoner

Internett 72, 85 Introduksjonskurs 65 Investeringsfond 34 IPU (Den interparlamentariske union) 89

Jernbane 19, 20 Jernbaneverket 20 Jerv 15 Jobbsøkervisum 64 Jordbruksforhandlingene 39 Jordmødre 59 Juryordning 67 Justisdepartementet 34

Kabelnett 86 Kaldtvannskorallrev 15 Kamera 72 Kanalpakker 86 KapitalFUNN 34 Kirke 72 Kjemikalier 14 Kjemiske våpen 94 Kjernefysisk avfall 14 Kjernefysiske våpen 94 Kjærestevisum 64 Kjønnslemlestelse 68 Kjøregodtgjøring 20 Klasebomber 94, 95 Klimaforliket 12 Klimagasser 12, 16, 17 Klimakvoter 12, 92

Klimateknologi 12, 35, 43 Knoppskyting 34, 35 Knutepunktinstitusjoner 82 Kollektivtransport 16, 19, 20 Kommunalbanken AS 56 Kommunereform 60, 75, 76 Kommunestruktur 50, 71, 74, 75, 76 Kompetanseår 24, 25 Kompost 12 Kongeørn 15 Konjunkturfond 46 Konkurranse 19, 71 Konkurranseutsatt industri

Konkursbeskyttelse 46 Kontantstøtte 60 Kontinentalsokkelen 38 Korporativ makt 74 Korrupsjon 71, 92 Kosthold 50 Kraftproduksjon 13, 35 Kriminalitet 53, 60, 64, 67, 68, 76 Kriminalomsorg 76 Krisepakker 90 Kristiansand 20 Kronikere 52, 56 Krysningsspor 19, 20 Kullkraft 13 Kultur 76, 79, 80, 82 Kulturlandskap 14, 16, 34,

Kulturliv 71, 73, 79, 81 Kulturlov 80 Kulturminnefondet 16 Kulturminner 80 Kunnskap 23, 45 Kunnskapsbedrifter 33 Kunstnere 81, 86 Kurtakst 34 Kvinner 73 Kvinnesykdommer 50

Kvotestudenter 30 Kyotoforpliktelsene 12 København 20 Københavnprotokoll 12 Kårstø 13

Laksefjorder 37 Landbruk 34, 37, 38, 39, 91 Landbruksavfall 13 Lastebiler 12 Lavenergiprogrammet 12 Lavinntektsland 92 Lavterskeltilbud 50, 51, 52,

Lavutslippsferjer 19 Lavutslippskjøretøy 17, 20, 21, 44 Legemiddelassistert rusbehandling (LAR) 53 Legemidler 49 Leger 49, 50 Legevakt 51 Leirskole 24 Lesbiske 73 Lesing 23 Leteboring 15 Likestilling 59, 73 Lillehammer 20 Lisenssystem 86 Livets sluttfase 50 Livssyn 71, 72 Lobbyregister 75 Lofoten 15 Lokalaviser 86 Lokaldemokrati 74, 75 Lokalsykehus 51, 76 Lokalvalg 75 Luft 11 Luftkvalitet 16 Lystgass 39 Lærebøker 24 Læremiddelstipend 24 Læremidler 23

Lærer 23, 24, 25 Lærerutdanning Lærlinger 26, 56 Lønnsforhandlinger 73 Lånekassens sykelønnsordning 31 Marginalskatt 35, 43 Marine fornybare energikilder 35 Marine grunnkart 38 Markedsøkonomi 45, 71, 89 Mastergrad 24, 80 Mat 39 Matavfall 11 Matematikk 25 Medieeierskapslov 86 Medier 71, 86 Medisin 51 Melkekvoter 39 Menneskehandel 63 Menneskerettigheter 89, 92, 93 Mentorordning 65 Merverdiavgiftskostnadene 74, 81 Merverdiavgiftssystemet 45 Metadon 53 Metangass 12, 39 Midlertidige ansettelser 33, 35, 56 Midt-Norge 13 Midtrekkverk 21 Migrasjon 92 Mikrokreditt 92 Militære operasjoner Militære styrker Militærnektere Miljøavgifter 43 Miljøgifter 14, 17 Miljøgiftige kjemikalier 44 Miljømerking 11 Miljøpolitisk foregangsland Miljøteknologi 11, 17, 43 Mindreårige asylsøkere 63 Miner 94, 95 Minoritetsaksjonærer 44 Minoritetsbakgrunn 64, 79 Minstefradrag 33, 53 Mobile gasskraftverk 13 Mongstad 13 Monopol 86 Motoriserte terrengkjøretøy

Motysklisk 45 MUL-land 92 Multilateralt samarbeid 91 Multimedia 82 Museer 80 Musikk- og kulturfestivaler

Møresokkelen 15 Målformer 23 Månedskort 16

Narkotikaprogram 67 Nasjonalbiblioteket 87 Nasjonale prøver 23 NATO 89, 90, 91, 93, 94 Natur 11 Natur- og kulturparker 14 Naturkatastrofer 92 Naturressurs 11, 44, 90 NAV-reformen 55 NCE 30 Nettolønnsordningen 37 NOKUT 31 Nordatlantisk laksestamme

Norden 93 Nordisk Råd 91 Nordområdene 38, 90, 91,

Nordsjøen 15 Norges Bank 46 Norges forskningsråd 29

Norsk dramatikk 81, 82 Norsk Tipping 81, 86 Norskekysten 14, 38 Norskfaget 23, 25 Norskopplæring 63, 65 NRK 86 Nullutslippsbiler 44 Nullutslippsferjer 19 Nullutslippskjøretøy 17, 19, 20 Nynorsk 24, 79 Nærings- og handelsdepartementet 34, 45 Næringsfradrag 33, 79 Næringsklynger 35 Næringslivet 33, 73 Næringsrettet forskning 35, 37 Næringsutvikling 75, 92 Nødhjelp 90

Obligasjonsinstitutt 46 Obligatorisk fremmedspråk

Odelslov 38, 39 OECD 91 Offentlig forskningsinnsats

Offentlig sektor 45, 50 Offentlig virkemiddelapparat 33 Offshoreflåten 37 Olje 12, 35 Olje- og energidepartementet 35 Oljeforurensing 91 Oljeindustrien 38 Oljepenger 43 Oljevernberedskap 15 Omsetningsavgiften 39 Omsorgslønn 53 Omsorgsoppgaver 53, 57

Open Access 30, 87 Oppdrettsfisk 37, 38 Opphavsrett 87 Opphold på humanitært grunnlag 64 OPS 21 Ordfører 75 Organisasjonsfrihet 73 Organisert kriminalitet 67, 68, 69 Oslo 20, 68 Oslo Børs 43 Oslofjordområdet 15 OSSE 89, 90, 91 Osteproduksjon 39 Overdoser 53 Overfiske 15 Overføringskapasitet 85 Overgrep 68 Overtid 56 Overvåking 67, 72

Pasient 49, 52 Pelsdyrhold 15 Pengepolitikken 45 Pengespill 81, 86 Pensjonister 52, 53, 56 Pensjonsalder 56 Pensjonsforpliktelser 43 Pensjonsordninger 79 Pensjonspoeng 61 Permitteringsordninger 46 Personopplysninger 50 Personvalg 75 Personvern 72 Petroleumsaktivitet 15 Pleie 50, 52 Politi 21, 63, 67, 68, 69, 72 Politihøgskolen 68 Politisk reklame 71 Politiske partier 74 Polititransport 52 Post- og telefonselskaper 85

Praktiske tilvalgsfag 24 Pressen 71 Pressestøtte 86 Primærhelsetjenesten 49, 50, 51, 52 Prisregulering 39 Privat eierskap 43 Privat næringsliv Privatlivet 67, 68 Produksjonsdyr 15 Profesjonelle ombud 75 Programvarer 85 Prosjektfinansiering 21 Prototyping 46 Prøvestansavtale 94 Psykisk helse 51, 61, 76 Psykisk lidelse 51, 52 Psykiske problemer 24, 60,

Pårørende 52, 53

Radioaktivitet 14 Rammefinansiering 51 Realfag 23 Regionteatre 82 Registrering 67, 72 Regning 23 Rehabilitering 50, 51, 53, 67, 76 Reindrift 40 Reiseliv 34, 39 Rektor 25 Religion 71, 73 Rente 43 Rentefritak 34 Rentekompensasjon sordning 24 Ressursrente 37 Rettsapparatet 63, 67 Rettshjelp 69 Rettssikkerhet 67, 68 Rettsstaten 67, 68, 71, 89 Returavtale 64 Revisjonsplikt 33 Riksrevisjonen 93 Risikovillig kapital 34 Rovdyr 14, 15 Rus 21, 24, 52, 76 Rusavhengige 26, 52, 53, 60, 67 Rushtidsdifferensiering 20 Russland 14, 89, 90, 91 Rød skatt 43 Råfiskloven 37

Samdrifter 39 Samferdselsdepartementet

Samfunnssikkerhet 90 Samfunnsstraff 67 Samisk 23, 24, 79, 80 Samlivsbrudd 60 Sauehold 15 Scenekunst 82 Seismikkskyting 15 Seksuelle overgrep 67 Sellafield 14 Selvmord 73 Selvstendig næringsdrivende 33, 38, 59 Sentral-Asia 89 Sentre for fremragende forskning 29 SFI 30 SFO 60 Short-register 43 Sidemålsundervisning 23 Sikkerhetspolitikk 90, 93 Sivile fredsstyrker 94 Siviltjeneste 94 Sjømatnæring 37 Sjøtransport 19, 21 Skatt 33, 35, 45, 50 Skattefradrag 35 Skattefri rabatt 45 SkatteFUNN 30, 34, 35, 46

Skatteinntekter 75 Skattelette 43 Skatteparadiser 92 Skattesystem 34, 43, 55 Skien 20 Skip 19 Skipsvrak 12 Skjemavelde 79 Skogbruk 38 Skogvern 14 Skole 23, 24, 25, 26, 34, 67, 80 Skolebibliotek 79 Skolehelsetjenesten 24, 50 Skolepenger 25, 31 Skriving 23 SLT (Samordning av lokalt kriminalitetsforebyggende tiltak) 67 Sluttbrukererklæring 94 Småkraftverk 13, 35, 40 Snøhvit 13 Snøskutere 16 Solcelleteknologi 35 Soldater 93, 94 Solenergi 13 Soning 67 Sosiale rettigheter 33 Sosialhjelp 55 Spesialisthelsetjenesten 49, 50, 51 Spill 82 Spillepenger 81 Spillpolitikk 86 Sporløst liv 72 Sprøyterom 53 Språk 65 Stad skipstunnel 21 Stamveinettet 21 Startlån 56 Stat til stat-bistand 93 Statens lånekasse 30 Statens pensjonsfond 92

Statens pensjonskasse 46 Statkraft SF 35 Statlig eierskap 44, 45 StatoilHydro 45 Statskirke 72 Stavanger 21 Stemmerett 74, 75 Stipend 25, 34, 79, 80 Stockholm 20 Stortinget 12, 43, 74, 75, 91, 94 Stortingsvalg 75 Straffekjeden 67, 68 Straffeloven § 135 71 Strandsonen 15,16 Strømforbruket 12 Studentbedrifter 34 Studentboliger 31 Studenter 59 Studentsamskipnader 31,

Studentvelferd 30 Studiefinansiering 30 Studielån 25, 31, 34, 59 Stykkprisfinansiering 51 Subsidier 38, 92 Subutex 53 Svalbard 90, 91 Svangerskap 33, 59 Svin 39 Sykdom 50, 56, 67 Sykehjem 50, 51, 52, 53 Sykehus 50, 51 Sykelønn 56 Sykepenger 61 Sykepleiere 49, 50 Sykkel 16, 19, 20 Symfoniorkestre 82 Særfradrag 43 Sør-Kaukasus 89 Sørlandet 15 Såkornfond 92

Tannhelse 52 Teater 81 Telemedisin 85 Terror 67, 68, 90 Thoriumkraftverk 14 Tidevannsenergi 13 Tidligpensjonsordning 56 Tidskontoløsning 56, 59 Tidsubestemt lønnstilskudd

Tiltaksplasser 56 Tjenestepensjon 33 Tog 72 Tollfritak 44 Toppskatt 35, 44 Torskefjorder 37 Torskekvoter 37 Trafikkovertredelse 21 Transpersoner (LHBT) 73 Trikk 19 Trolleybussteknologi 20 Tromsøflaket 15 Trondheim 21 Tros- og livssynssamfunn 71, 72, 73 Trygdeavgift 33, 59 Trygdeutgifter 55 Turbiner 13 TV 86 Tvang 51, 52 Tvangsekteskap 64 Tvungen lønnsnemnd 73

Ufaglært 64 Uføretrygdede 52 Ulovlig fiske 38 Ulv 15 Ulønnet forskningsinnsats

Undervisning 23, 24, 25, 30 Universell utforming 73 Universiteter 29 Unntatt offentlighet 75 Urbefolkning 80 Urmaker 80 USA 89, 93 Utdanning 29, 30, 91 Utdanningsinstitusjoner 29, 30 Utførselskvote 37 Utlendingsdirektoratet (UDI) 64 Utlendingsmyndighetene

Utlendingsnemnda 63 Utslippskrav 17 Utslippskvoter 44 Utviklingsbistand 90 Utviklingsland 91, 92

Vaktvirksomhetsloven 68 Valuta 90 Vann 11, 16, 17 Vannkraft 13 Varaordfører 75 Varslere 71 Vassdrag 13 Vei 19 Veipakker 21 Vektere 68 Velferdsreform 55 Velferdstjenester 49, 75 Verdensøkonomien 90 Verdiskapingsprogram 35 Verneplikt 94 Verneverdier 14, 15 Vervet tjeneste 94 Vesterålen 15 Vetorett 90 Videregående opplæring 24 Videregående skole 23, 24 Vindkraft 13 Vinmonopolet 39 Visum 64, 80 Vitenskapelig utstyr 29 Vitenskapelige stillinger 29

Vold i nære relasjoner 68 Voldsovergripere 68 Våpen 94 Våpeneksport 94 Våpenhandel 94

WTO 37, 38, 89, 92

Yrkesfaglig studieretning 26 Yrkeshemmede 56 Yrkesrettet utdanning 67 Yrkestransport 21 Ytringsfrihet 71, 79

Økologisk drift 39, 40 Øremerking 75, 76

Ålesund 21 Åndsverk 86, 87 Åpen anstalt 67 Åpne standarder 85 Åpningstider 59, 76

www.venstre.no www.liberal.no