Mer til vestlandet.

MER Til

VESTLANDET

Foreløpig versjon av Sentrumsalliansens vedtatte stortingsvalgprogram 2009-2013

Innhold

1 MER TIL VESTLANDET GJENNOM RETTFERDIG FORDELING

1.1 Verdiskapning 1.2 Helse 1.3 Kultur 1.4 Samferdsel 1.5 Sentrumsalliansen arbeide for

2 HELSE OG SOSIAL SIKKERHET

2.1 Finansiering og organisering av helsevesen 2.2 Eldre 2.3 Rusomsorg 2.4 Psykiatri 2.5 Helsetjenester 2.6 Alternativ behandling 2.7 FUNKSJONSHEMMEDE 2.8 Vold og OVERGREP 2.9 Bolig 2.10 Borgerlønn

3 OPPVEKST PÅ BARN OG UNGES VILKÅR

3.1 Familie og barn 3.2 Leksehjelp 3.3 Barnehage 3.4 Barnevern 3.5 Barn med spesielle behov 3.6 Utdanning 3.6.1 Grunnskole 3.6.2 Heldagsskole 3.6.3 Videregående opplæring

4 HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

4.1 Utdanning 4.2 Næringsrettet forskning

5 INNVANDRING OG INTEGRERING

5.1 Flerkulturelt samfunn 5.2 Integrering 5.3 Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 5.4 Asylsøkere 5.5 Internere kriminelle asylsøkere 5.6 Arbeidsinnvandring 5.7 Ofre for menneskehandel 5.8 Ulovlige innvandring 5.8.1 Bekjempelse av ulovlig arbeidskraft 5.8.2 Bekjempelse av menneskehandel 5.8.3 Regelverk som sikrer registrering

6 URFOLK OG MINORITETER

7 KLIMA, MILJØ OG ENERGI

7.1 Globalisering 7.2 Energi 7.2.1 Fossil energi 7.2.2 Fornybar energi 7.2.2.1 Vannkraft 7.2.2.2 Havenergi 7.2.2.3 Solenergi 7.2.2.4 Bioenergi 7.2.2.5 Vindkraft 7.2.2.6 Geotermisk energi 7.3 Gasskraft 7.4 Oljeboring og petroliumsvirksomhet 7.5 Miljøtiltak 7.5.1 Tungtransport 7.5.2 Avfall og forbruk

8 SAMFERDSEL

8.1 Kollektivtrafikk 8.1.1 Bybaner i Norge 8.1.2 Sykkelveinett 8.2 Havnetrafikk 8.3 jERNBANE 8.4 SJØTRANSPORT 8.5 Bompengefinansiering 8.6 Sikkerhet og fremkommelighet 8.7 Samferdsel og miljø

9 FORSVAR, SIKKERHET OG BEREDSKAP

9.1 satsningsområder 9.2 Internasjonalt samarbeid og deltagelse 9.3 Samfunnssikkerhet og beredskap 9.4 Forsvarets oppbygging 9.4.1 Vernepliktige og vervede 9.4.2 Utenriks oppdrag

10 UTENRIKSPOLITIKK

10.1 Menneskerettigheter 10.2 FN 10.3 Norge i utlandet 10.4 Nordområdene 10.5 Utvikling – handel – bistand og humanitær innsats

11 ARBEID OG VELFERD

11.1 NAV 11.2 Livsfasetilpasset arbeidstid 11.3 Lik lønn for likt arbeid 11.4 Arbeidsinnvandring 11.5 Avtalefestet pensjon (AFP) 11.6 Arbeidsledighet 11.6.1 Arbeidsledighet blant ungdom 11.6.2 Flere lærlingplasser 11.6.3 Flere praksisplasser for studenter 11.6.4 Arbeidsledighet blant folk med innvandrerbakgrunn 11.6.5 Arbeidsledighet blant andre grupper 11.7 Statsbudsjettet

12 NÆRING OG NÆRINGSUTVIKLING

12.1 Små og mellom store bedrifter 12.2 Nyetableringer 12.3 Offentlig eierskap 12.4 Fiskeri 12.5 Landbrukspolitikk 12.6 Dyrevern

13 ØKONOMI

13.1 Skatter og avgifter 13.2 Finans

14 JUSTISPOLITIKK

14.1 Politiet 14.2 Påtalemyndigheten 14.3 Domstolene 14.4 Fengsel og kriminalomsorg 14.5 Ofrene for kriminalitet 14.6 Kriminalitet 14.7 Forebygging 14.8 Ytringsfrihet 14.9 Personvern

15 KULTUR OG KIRKE

15.1 Tro og livssyn 15.2 Organisasjonsliv og frivillig innsats 15.3 Kultur 15.4 Media

1 MER TIL VESTLANDET GJENNOM RETTFERDIG FORDELING

Sentrumsalliansen`s viktigste sak er å fremme Hordaland og Vestlandets krav til rettferdig fordeling. Vi inviterer velgerne med på en regional politisk mobilisering for å komme forfordelingen av Østlandet til livs. Vestlandspartiet Sentrumsalliansen vil endre på den langvarige urettferdige ressursfordelingen og kreve likebehandling. Gjennom Sentrumsalliansen kan du ta til ordet mot uvesenet og sette fokus på problemet. Hovedårsaken for at vi i Sentrumsalliansen stiller til årets stortingsvalg er nettopp om kravet: MER TIL VESTLANDET gjennom rettferdig fordeling!

Det er tid for å ta fornuften fatt og la verdiene bli fordelt mer rettferdig og etter hvor de skapes. Om dette var på plass i dag hadde vi hatt Ulrikkstunnelen på plass. Vi hadde hatt Hardangerbro med gode tilførselsveier sentralt ved Jondal. Vi hadde hatt sykehusplasser og skoler med ressurser nok. Og vi ville trolig være kvitt Norges største bompengestrekning mellom Bergen og Stavanger.

Slik bildet er i dag vil etterslepet på vedlikehold av veiene på Vestlandet, som allerede er størst i landet, kommer til å fortsette å vokse. Våre helseforetak kommer til å fortsette å slite, og pengene kommer til å fortsette å strømme østover. Vi forlanger at det skal være samme pris å reise 50 til 70 mil på Østlandet som på Vestlandet. Vi forlanger at tidsbruken på å reise samme distanse må være den samme. Vi forlanger at vi er like mye verdt som pasient når vi blir syke.

Med olje, fisk, fosser og fjorder burde det ikke være noen grunn for vestlendinger til å stå med luen i hånden. Det er nettopp fra disse ressursene en kan bli en motor i utvikling av næringsliv og kommunikasjoner, gjennom å beholde mer av regionens inntekter vil Vestlandet kunne drive en kraftigere verdiskapning her vest. Sentrumsalliansen vil tilbakeføre makt og økonomi til Vestlandet og føre Norge et stykke på vei til et mer rettferdig land å bo i, vestlendingene skal i større grad ta del i den verdiskapningen som regionen selv skaper.

1.1 VERDISKAPNING I dag forvalter staten Norge, som i stor grad blir sentralt styrt fra Oslo. Sentrumsalliansen mener at dette har ført til at verdiene som blir skapt på Vestlandet blir i en for stor grad investert i Oslo. Et eksempel er kraftverkene som tidligere var tilknyttet industriarbeidsplasser og hjørnesteiner på Vestlandet. Konsesjonsoverdragelsen av staten, har den konsekvensen at kraften nå blir sendt østover.

Det skapes store verdier på Vestlandet gjennom maritim -, kraft-, olje-, fiske- og metallindustri, samt reiseliv. Dette er blant de store drivkreftene i norsk fastlandsøkonomi. Vestlandet har høyere aktivitet innen vare-produserende virksomhet enn resten av landet. Vestlandsfylkene er landets største eksportfylke og står for ca. 40 prosent av norsk eksport av tradisjonelle varer, i tillegg kommer olje- og gassektoren.

Med oljeutvinningen i Nordsjøen fikk en skapt en ny dynamikk i hovedstadsskepsisen på Vestlandet. For det første skaper oljen et fordelingspolitikk dilemma: Norsk distriktspolitikk har en utjevnende målsetting, hvor det er de fattigste områdene som får mest offentlige støtte. Med oljen har levestandarden på Vestlandet steget, man får dermed mindre fra staten i form av overføringer og investeringer. Resultatet av dette er at vestlendingene bidrar mer til statskassen, samtidig som de får mindre tilbake. Sentrumsalliansen mener at vestlendingens rettmessige andel av verdiskapningen bør føres tilbake til Vestlandet. Ikke minst for å tilrettelegge for videre utvikling av næringsvirksomhet som igjen bidrar til nasjonal verdiskapning. Staten må derfor bidra til investeringer i nødvendig transportinfrastruktur og drift av kollektivtrafikk også her vest.

1.2 HELSE De etablerte partiene har gjennom ulike grupperinger skapt en konsekvent skjevfordeling av ressursene her til lands. Ett område der dette gir seg grove utslag i er finansieringen av helseforetakene. På Vestlandet lever våre sykehus i en virkelighet der de ikke engang har råd til å betale sine ansatte lønn. I en desperasjon må de vende på hver krone for å sikre fremtidige lønnsutbetalinger. Dette går selvsagt utover ansatte, som frykter for sine jobber, og pasienter som nødvendigvis ikke kan få samme pleie med færre ansatte. For å dekke annen drift tar en i bruk inntekter fra parkeringsgebyrene pasienter og pårørende må betale skyhøyt for. Denne situasjonen skyldes ett enkelt forhold: Vestlandet får ikke overført like mye penger per innbygger som det Oslo gjør. Man har altså satt en verdi på Osloborgeren og Vestlendingen, og vi her vest trekker det korteste strået.

Magnussenutvalget og tidligere Hagenutvalget har påvist en skjevfordeling av helsekroner. Over flere år er over 240 millioner tatt fra Helseregionen Vest og over 300 millioner fra helseregion Midt-Norge inkludert Møre og Romsdal og gitt til helseforetaket rundt Oslo. De fleste spesialist-enhetene er også manglende på Vestlandet. Vestlendingen blir heller sendt til Oslo for behandling. Dette er etter vår mening uheldig både fordi vestlendingene ikke har et lokalt tilbud og at spesialister fra Vestlandet må ut for å finne relevant arbeid. Det er ikke rett når våres sykehus står på konkursen rand og vurderer oppsigelser, mens vi i realiteten har behov for flere helsearbeidere. Hva er det som rettferdiggjør at sykehus på Østlandet skal få mer penger per innbygger enn det vi får her på Vestlandet? Er en bergenser mindre verdt enn en innbygger i Oslo?

Sykehusreformen handlet blant annet nettopp om å gi folk et likeverdig sykehustilbud uavhengig av hvor i landet en bor. For å få reformen ordentlig på plass og skape forutsigbarhet for sykehusene, må en straks rette opp i strukturelle utfordringer som investeringsrammer og pensjonskostnader. En rettferdig geografisk fordeling må også på plass, både når det gjelder drift og investering. Sentrumsalliansen vil rette opp urettferdigheten og gjennomføre en rettferdig fordelingsnøkkel gjennom friske midler.

1.3 KULTUR Riksmedier som radio, fjernsyn og aviser er dominert av innslag fra Oslo. Sentrumsalliansen som stortingspolitikere er klar over at medienes geografiske plassering påvirker dekningen av den politiske hverdag. Å trekke mediene nærmere sitt eget maktapparat er ikke et sunnhetstegn. Våre etablerte partier har i en årrekke forfordelt Oslo gryta på bekostning av Vestlandet. Dette ønsker vi å endre på. Sentrumsalliansen ser viktigheten av at også TV`2 journalister skal se verden med et annet perspektiv enn et Oslo perspektiv. Sentrumsalliansen vil arbeide for at Tv 2`s hovedkontor blir liggende i Bergen.

Kunst og kultur har det siste året vært preget av sterk sentralisering til hovedstaden. Dette gjelder både kunstnergrupper, kunstmiljøer, institusjoner og styringsorganer som fordeler ressurser og oppgaver. Sentrumsalliansen vil ha en sterkere kultur satsing på Vestlandet, legge til rette for at Vestlandet ivaretar de kulturinnslagene vi i dag opplever, utvikle området for at en også i fremtiden kan ta imot og arrangere større og små arrangementer.

1.4 SAMFERDSEL Vestlendingen har selv i mange år betalt for veier og infrastruktur via bompenger. Det hjelper lite at vi får tilført hver 6 krone av kostnaden fra staten, så lenge den samme staten tar tilbake hver 4 krone i avgifter, med andre ord blir veiutbygging på vestlandet netto inntekt til staten. Med den eksisterende modellen triller kronene inn i statskassen for hver meter vei vi bygger her vest. Om makten i øst får fortsette vil vi her i ”grisgrendte strøk” fortsette å få lov til å betale for veiene østpå, i tillegg til våre egne veier. Dette er ikke rettferdig politikk og Sentrumsalliansen vil ha slutt på denne pengestrømmen fra vest til øst her i landet.

Vestlandet har i dag omlag 1,2 millioner innbyggere, eller 26 prosent av folketallet i landet. Vestlandet har distriktsområder, men landsdelen har også to av landets storbyområder med Bergen og Stavanger/ Sandnes. Vestlandets utfordringer på transportsektoren er både å få utvikle effektive regionale forbindelser som E39 Kyststamveien, som er av sentral betydning for næringstrafikken og å løse transportutfordringene i storbyområdene. Nødvendige tilførselsveier til stamveinettet, er også viktig. De to storbyområdene på Vestlandet har veistrekningar med trafikknivåer opp mot det samme som en finner i de sentrale områdene av Oslo/Akershus. Det er ikke mer enn rett og rimelig å få på plass et godt sammenhengende stamveinett her vest. Et tilfredsstillende stamveinett vil også være avgjørende for å utnytte potensialet for en mer effektiv utenriks sjøtransport med havnene som knutepunkt for godstransport.

1.5 SENTRUMSALLIANSEN VIL ARBEIDE FOR
Like gode helsetilbud på Vestlandet som i Oslo
Egne forskningsinstitusjoner, spesialutdanning og helkontinuerlig legetilbud
At av verdiene som skapes på Vestlandet skal mer av verdiene investeres her vest
At ressursene skapt på Vestlandet skal i større grad foredles på Vestlandet
Å sikre at TV2 blir i Bergen
Et godt og sammenhengende stamveinett i nordsør retning
Å øke verdiskapning og å utvikle arbeids-og bostedsregioner i ulike deler av Vestlandet.
Bompengefrie vestlandsveier

2 HELSE- OG SOSIAL SIKKERHET

Sentrumsalliansen mener at helsespørsmål skal være et fellesanliggende for hele Norge. Det skal betales via skatteseddelen. Når en i dag leser at parkering i forbindelse med å besøke syke er avgiftsbelagt, og blir brukt som en del av driften i helseforetakene våre er vi på feil vei.

Norge er kommet så langt i avgiftsbelastning på sykdom, at enkelte ikke har råd til å få den behandling og de medisiner en trenger. Sentrumsalliansen ser med bekymring på utviklingen vi har hatt innen helsevesenet gjennom de siste 10 årene, og vil gjennomføre ordninger som ikke er basert på, (som dagens), at lommeboken må være i orden om en blir syk.

Eldre generasjonene vi har i dag er ikke fornøyd med å få, eldre generasjonen i dag er vant til å være med å yte. Sentrumsalliansen vil gi og yte hjelp til de eldre etter det behovet en har. Sentrumsalliansen vil bruke den kompetanse og erfaring som mange eldre har, blant annet på barne- og ungdomsskoler. Sentrumsalliansen mener at dette vil være med å øke forståelsen mellom generasjonene samtidig som det vil gi alle kunnskap, medmenneskelighet og omsorg for hverandre.

Rus og psykiatri er i dag et av samfunnets store utfordringer. Innen rus har vi senket terskelen så langt at diskusjonen rundt rusmisbruk veldig ofte går på hvordan vi kan lette på byrdene til de rusavhengige. Sentrumsalliansen vil ha de rusavhengige ut av rusmisbruket, bruke sterkere virkemidler, som tvang i tett samarbeid med familiene til de rusavhengige. I behandlingen av rusmisbruk må det settes grenser med muligheter for å kontrollere grensene.

Sentrumsalliansen mener at frivillige organisasjoner og private institusjoner er og yter en verdifull innsats i helse- og sosialsektoren. Sentrumsalliansen vil styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører innen dette området.

2.1 FINANSIERING OG ORGANISERING AV HELSEVESEN Vi er opptatt av at fremtidige finansieringssystem fremstår som helhetlig, forutsigbare og varig slik at det er robust nok til å stå i mot tilfeldige svingninger og endringer i referanseverdier. En hensiktsmessig organisering og finansiering av utdannings- og forskningsaktiviteter er en forutsetning for en velfungerende helsetjeneste. Dagens helseforetaks modell mener Sentrumsalliansen må evalueres. Det kan ikke være slik at helsetilbudet for befolkningen fra andre helseregioner enn Helse sørøst skal være mindre verdt. Å fortsette med en slik skjevforedling er umulig. Rettferdig fordeling skal ikke bety at noen mister helsekroner, men at det tilføres helsekroner slik at skjevfordelingen fjernes. Den mest rettferdige løsningen blir i tillegg til at en straks retter opp skjevfordelingen utvider rammene slik at en unngår å kutte i helsekroner for Helse sørøst, tar hensyn til årlig regulert vekst innen sektoren, samt sanere gjeld for Helse Vest, Midt og Nord, siden disse helseregionene har tyngre gjeldsbyrde som følge av den dokumenterte skjevfordelingen i årene siden 2002.

I tillegg har dagens finansieringssystem fortsatt store mangler fordi sykehusreformen fortsatt ikke er fullfinansiert. Sentrumsalliansen vil arbeide for at investeringer, forskning og undervisning ved de største sykehusene (som Haukeland Universitetssykehus) får utarbeidet en egen finansiering.

2.2 ELDRE Sentrumsalliansen mener at vi i den politiske debatten ikke lengre må betrakte alle de eldre som en pleiekrevende gruppe. Det er en rekke ressurssterke eldre som har andre behov og ønsker enn hjemmehjelp og pleieboliger. Flere av disse er i arbeid, har økonomisk frihet, og forventer av den grunn andre tilbud og muligheter. Sentrumsalliansen vil ha et enkelt system som gir støtte til bolig ut fra formue, inntekt og boligbehov. Sentrumsalliansen vil legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge en kan og ønsker det.

Eldre med innvandrerbakgrunn er en økende gruppe, og vil øke mer i årene som kommer. På grunn av språkbarrierer vil denne gruppen ha særskilt behov for informasjon og tjenester på eget språk. Sentrumsalliansen arbeider for at helsepersonell får opplæring i flerkulturell kompetanse og kommunikasjon. Samtidig arbeider vi for rekruttering av flere med innvandrerbakgrunn.

I forbindelse med utfordringene som eldreomsorgen står foran vil Sentrumsalliansen arbeide for at kommuneøkonomien blir styrket slik at en kan få:

Mer stabilitet og kontinuitet innen hjemmetjenestene.
Flere rehabiliteringsplasser.
Flere sykehjemsplasser.
Flere aktivitørstillinger innen eldreomsorgen
Innføre egne smerteteam ved sykehjem og i hjemmetjenesten.
Styrke førstelinjetjenesten innen eldreomsorgen.
Etablert flere seniorboliger og omsorgsboliger for eldre som ønsker å bo for seg selv, men samtidig i fellesskap med andre eldre.
Mer kvalitet og kompetanse innen eldreomsorgen.

2.3 RUSOMSORG Sentrumsalliansen er av den oppfatning at norsk ruspolitikk har spilt fallitt. Vi ser spesielt med meget stor bekymring og undring over at vi lar narkotikarusen få bestemme mer og mer av politikken, vi har sprøyteromsordninger, vi vurderer legalisering av heroin, vi flørter også med det samme hva vedrører hasj, vi har frisoner for fri flyt av rusmidler, vold og kriminalitet, vi har hospits som hjelper deg tilbake til en rusverden, vi har ikke behandlingsplasser tilgjengelig for de som ønsker å bli rusfri, russalget kommer oss nærmere og nærmere; på skolen, på kjøpesentrene, ved idrettsanleggene, på restaurantene, over alt hvor det ferdes muligheter for salg er langerne, og vi står handlingslammet og ser på, dette er en skremmende utvikling som vi ikke kan tillate får lov til å fortsette. Sentrumsalliansen vil ha handling og slutt på snakket om hvordan vi best kan lever med problemene skapt av narkotikabruk.

Sentrumsalliansen vil styrke rusbehandling og rehabilitering og vi vil styrke samarbeidet med de pårørende. Vi vil arbeide for flere behandlingsplasser og ett individuelt tilpasset behandlingsopplegg. Det er særlig viktig med et godt utbygget ettervern som har god faglig kompetanse. ”Man høster som man sår” er et gammelt ordtak, Sentrumsalliansen tar det på alvor og vil ha et krafttak innen rusfeltet, både i forhold til forebygging, behandling og rehabilitering.

Holdningsskapende arbeid ovenfor barn og unge er primært foreldre og skolens ansvar, men det er vel så viktig at vi alle bryr oss.

Like viktig som at rusavhengige får den hjelpen de har krav på, er styrking av det forebyggende arbeidet. Vi vil arbeide for at forebygging skal komme ”10 mils steg” lenger enn en har kommet til i dag, vi vil igjennom å få utført en utvikling av gode programmer av forebygging gjennomføre tiltak som kan prøves ut på systematiske måter. Dessverre er det her en lang vei å gå for å finne ut hvordan arbeidet bør gjøres, derfor vil Sentrumsalliansen arbeide for at Norge har forebygging som et satsningsområde med programmer som er hensiktsmessige for våre barn og unge.

Forbruk av rusmidler generelt henger ofte sammen med kriminalitet og psykisk og fysisk vold. Rusproblematikken ødelegger enkeltindivider så vel som familier og er et alvorlig samfunnsproblem. I forbindelse med rusmisbruk er det to parter, rusmisbruker og de pårørende. Sentrumsalliansen tar alle involverte på alvor, og vil derfor sette sterkt fokus på oppfølgning ikke bare av den rusavhengige, men også den pårørende som ofte blir sittende uten et støtteapparat. Dette vil Sentrumsalliansen rette på.

Sentrumsalliansen vil åpne for mer bruk av tvang, individuell behandling og at det skal være like rettigheter over hele landet.

Evaluering av rusomsorgen skal gjøres en gang i året.

Sentrumsalliansen skal ha en helhetlig ruspolitikk. Det betyr at den skal henge sammen fra barneskolealder, ungdomsskolealder, videregående og når en er voksen. I disse overgangene blir det ofte et tomrom i oppfølgning og behandling på grunn av et stivbeint og uforståelig regelverk. Sentrumsalliansen vil tilpasse systemet, og sette mennesket i fokus.

Sentrumsalliansen vil kreve bedre samarbeid mellom de faglige etater innen rusomsorg, mennesket og løsninger skal settes i fokus. Sentrumsalliansen vil ha både offentlige og private aktører innen rusomsorg. Vi vil ha et tettere samarbeidd mellom private og offentlige på dette feltet, med utveksling av lærdom og fremheving av løsninger som fungerer. Det viktigste for Sentrumsalliansen er at det gies et tilbud som trengs, og at det fungerer og gir resultater. Sentrumsalliansen vil fjerne hindringene i lover og regelverk som hindrer muligheten for å sette mennesket i fokus.

Sentrumsalliansen vil øke ressursene til både politi og toll vesenet for å dekke behov for langsiktighet i planleggingen når det gjelder investeringer, metoder, bemanning og kompetanse innenfor utfordringene ved kriminalitet og trusselen narkotika bringer med seg. Dette krever både tilstrekkelig og riktig kvalifisert bemanning. Vi vil at Norge skal kunne delta aktivt i internasjonalt samarbeid på flere arenaer for å bekjempe denne typen kriminalitet. Det er viktigere enn noen gang at vi har en felles tilnærming til trusselen som narkotika representerer. Norge skal være fremst i arbeidet i Europa om samordningsmekanismer som griper fatt i alle aspekter ved narkotikapolitikken, inkludert rettshåndhevelse så vel som helserelaterte og sosiale problemstillinger.

At forebygging skal være et nasjonalt satsingsområde hvor alle elever i de eldste barneskole trinnene, ungdomsskole og videregående skole blir involvert i rus- og dopforebyggende programmer.
Styrke frivillige organisasjonens og stiftelsens mulighet til å drive rusomsorg og holdningsskapende arbeid.
Utvikle formalisert samarbeid på rusfeltet mellom skole, politi, frivillige organisasjoner, primær- og spesialist helsetjenesten i alle fylker og kommuner.
Innføre strakstiltak for barn og unge under 23 år med rusmiddel problemer og/eller psykiske lidelser.
Etablere rusakutt i de største byene.
Styrke videreutdanning og spesialisering innen rusfeltet.
Arbeide for tilstrekkelig behandlingskapasitet for alle med rusproblemer, og at de som vil ha hjelp kan få den raskt.
Sørge for mer individuelt tilpasset behandling.
Bedre tilbudet og oppfølging til familier med rusmisbrukere.
Arbeide for at frisoner som byrommet Nygårdsparken i Bergen ikke brukes som fristed til omsetning og bruk av ulovlig rusmiddel
Fjerne hospitsordningen
Ha tvang inn i rusomsorgen
Arbeide for bedre resurser for et sterkt narkotikapoliti
Innføre strengere straffer for salg og besittelse av narkotika
Ha et sterkere og profesjonelt samarbeid mellom justis – helse og sosial, rusorganisasjon og andre organisasjon for kontinuerlig å arbeide med forbedringer av en ruspolitikk
Si nei til legalisering av narkotika, herunder utdeling av heroin.
Avvikle ordningen med sprøyterom

2.4 PSYKIATRI Psykiske lidelser kan ha mange ansikter, mange årsaker og ulike diagnoser. Noen kan være arv, miljø eller ytre påvirkning som er utløsende årsak til at noen mennesker får psykiske lidelser enten som barn eller i voksen alder. Innen psykiatrien er det mange utfordringer. En av de største utfordringene er sengeplasser. Mangel på sengeplasser resulterer i sen behandling, eller i andre enden for tidlig utskrivelse av pasienter. Resultatet er at noen ikke fult ut for den behandlingen de trenger, og på den måten kommer inn i en ond sirkel hvor en får hjelp nå det er akutt, men ikke til å komme ut av problemene.

En annen problemstilling er at mennesker som har psykiske problemer og ikke er syke nok til en akutt innleggelse. Sentrumsalliansen mener at ved å få en rask samtale, undersøkelse og behandling hos fagkompetente personer, kan en i mange tilfeller unngå at en kommer så langt som til innleggelse.

Kompetansen innen behandling av og tjenester overfor pasienter med både rus og psykiatriske problemer må styrkes. Dette må ivaretas gjennom tverrfaglig samarbeid i kommunen og gjennom direkte kompetansehevende tiltak. Sentrumsalliansen vil styrke kompetansen rundt dobbeltdiagnose problematikken og øke midler til denne gruppen pasienter.

Sentrumsalliansen vil ha:
Stoppe nedleggelser av psykiatriske sengeplasser
Kortere ventetid i forbindelse undersøkelse og behandling til psykisk syke.
Flere oppsøkende psykiatriske team.
Samhandling i forbindelse med psykiatrisk behandling og misbruksavvenning.
Mulighet for tvangsinnleggelse i samråd med de pårørende.
En styrking av kompetansen rundt dobbeltdiagnoseproblematikken. 2.5 HELSETJENESTER Sentrumsalliansen vil ha en evaluering av nåværende fastlegeordning. At samfunnet bruker over en milliard kroner for at vi skal kunne stå på en liste som ”viser at vi har lege” mener Sentrumsalliansen er helt feil bruk at skattepengene våre. Sentrumsalliansen vil endre denne ordningen slik at leger som resten av samfunnet får betalt for de oppgavene de utfører.

Egenandeler innen helsevesenet er blitt missbrukt på en måte som gjør at det er et blitt en stor del av finansieringen av helsetjenestene. Sentrumsalliansen vil endre dagens egenandelsordning og innføre en egenadel pr. sykdom. (eks. ved et benbudd, betaler du egenandel kun første gangen du er der for den skaden).

Tenner er en del av kroppen og god helse betyr også god tannhelse. Derfor mener Sentrumsalliansen at ordinær tannbehandling skal inn under samme trygdeordning som annen medisinsk behandling og vil innføre samme ordning som brukes der.

Mange mennesker har kroniske sykdommer. Dagens ordning er slik at flere mennesker, selv med kroniske sykdommer, faller utenfor systemet med blå resept. Dette medfører at mange mennesker kan få økonomiske problemer i beste fall, i verste fall at en ikke har økonomi til å ta ut sårt tiltrengte medisiner. Sentrumsalliansen mener at dette er å legge stein til en byrde som ikke er det Norske velferdssamfunnet verdig.

Sentrumsalliansen vil styrke nødvendig sykdomsbehandling og korte ned ventetiden for behandling. For å lykkes med det må vi investere i mer og nyere utstyr. Vi har i dag utstyr som er foreldet, og krever lengre tid pr. pasient. Ved å skifte dette utstyret til nytt moderne utstyr vil en kunne behandle flere pasienter til samme tid. På noen av områdene er det mangel på utstyr som gjør at ventetiden for undersøkelse er lang. Dette medfører at den som venter på avklaringer i forbindelse med sykdom ofte får ekstra stor belastninger over lang tid. Sentrumsalliansen mener dette er å påføre mennesker ekstra belastninger, samtidig som det er dårlig samfunnsøkonomi.

Sentrumsalliansen mener at å ha store summer på bok, ikke er bedre eller viktigere enn å sørge for at helsetjenestene har både mannskap og utstyr til raskt å behandle sykdomstilfeller, tvert imot. Norge har av naturlige grunner ikke spisskompetanse innen sykdommer som er sjeldne. Sentrumsalliansen vil i den forbindelse innføre at vi kjøper tjenesten i utlandet, og at vi som samfunn betaler regningen her på lik linje med de tjenester vi selv besitter. På noen områder er utenlandsbehandling en nødvendighet for å få den best mulige kompetansen og tilbud innen sykdomstilfeller.

Sentrumsalliansen vil innføre at alle som har kronisk sykdom uansett diagnose skal få dekket alle sine medisinutgifter på blå resept

Fjerne fastlege ordningen
Innføre en egenandel pr. sykdomstilfelle
Innføre fri tannhelsetjeneste, med en egenandel
Innføre blå resept på alle kroniske sykdommer
Styrke investeringene for å få moderne og nok utstyr inn i helseforetakene
Styrke mulighetene for å få utført behandling i utlandet.
Øke behandlingskapasiteten og utstyrsinvesteringene i helsevesenet

2.6 ALTERNATIV BEHANDLING Vi går til akupunktør, homøopat, soneterapeut, gestaltterapeut og healer osv med våre plager og sykdommer. Det er flere enn 250 alternative behandlingsmetoder å velge blant og omtrent halvparten av den norske befolkningen har brukt en eller flere alternativ behandlingsmetoder i løpet av de siste årene. Sentrumsalliansen vil arbeide for økt forskning på alternativ behandling. Jobbe for at det blir utarbeidet faglige standarder for godkjenning av reell og formell kompetanse innen de ulike terapeutiske tilnærmingen. På denne måten får vi en seriøs utvikling av det alternative medisinske tilbudet i samfunnet og påvirke til klinisk forskning og fagutvikling innenfor alternative behandlingsformer.

I dag kan man få alternativmedisinsk behandling ved hvert fjerde norske sykehus, men tilbudet er tilfeldig og valg av behandlingsmetoder er svært begrenset. Sentrumsalliansen vil legge til rette tilbud slik at alle sykehuspasienter kan få tilbud om å velge alternativ og komplementær behandling.

2.7 FUNKSJONSHEMMEDE Nedsatt funksjonsevne innebærer utstøtning av samfunnet, først og fremst fra arbeidslivet. Det innebærer ute stengning fra grupper, organisasjoner og posisjoner. Sosial integrasjon og deltakelse vil kunne redusere opplevelsen av depresjon blant personer med funksjonshemning. Mangesidige tiltak - i og utenfor arbeidslivet - som gir større sosial deltakelse og mindre ensomhet, vil trolig kunne bedre den mentale helsen og gi økt livskvalitet blant personer med funksjonshemning. Et samfunn som tilbyr tillit mellom borgerne - vil gi bedre muligheter for inkludering og bidra til å redusere ensomhet og depresjon blant mennesker med funksjonshemning.

Vårt arbeid for og med funksjonshemmede er basert på tilhørighet og likeverd som grunnleggende og allmennmenneskelige rettigheter. Funksjonshemmede har rett til beskyttelse og mulighet til utvikling, tilgang til utdannelse og helsetjenester, et trygt og støttende miljø og rett til å delta fullt og helt i alle deler av samfunnslivet. Dette krever særskilt fokus og egne tiltak, det er imidlertid viktig at tiltak rettet mot funksjonshemmede, blir en del av den overordnede politikken.

Arbeide for at flere med nedsatt funksjonsevne kommer ut i arbeidslivet.
Bedre botilbud samt bedre ferietilbud til den enkelte
Styrke ordningen med omsorgslønn.
At familie som har funksjonshemmede barn får tilstrekkelig hjelp.

2.8 VOLD OG OVERGREP Overgrep i alle former påfører mennesker psykiske og fysiske vansker/lidelser. En følelse av avmakt, skam og skyld er knyttet til dette. Behandlingsopplegget i forhold til overgrep er generelt mangelfullt, både i forhold til kompetanse og kapasitet. Sentrumsalliansen vil styrke kompetansen og øke kapasiteten for å kunne forebygge alle former for missbruk og vold, uavhengig av kjønn og alder.

2.9 BOLIG Sentrumsalliansen har som mål å medvirke til en politikk som sørger for at et husvære blir tilgjengelig for alle. Om lag 8 av 10 norske husstander eier boligene sine, og det store flertallet er i stand til selv å skaffe seg bolig, men likevel ser vi at en god del har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet.

I dag er utfordringen for boligpolitikken å motvirke en urettferdig fordeling. Utviklingen i samfunnsøkonomien påvirker folks forhold til bolig markedet. Boligprisene er sterkt svingende, og gir tilfeldige utslag i folks privatøkonomi. Dette forsterker behovet for en stabil økonomisk utvikling. En god økonomisk politikk blir på den måten også god fordelingspolitikk overfor bolig markedet. Husbanken har en viktig rolle i å sette standarder, og gi rimelig og stabil finansiering for nybygging. Sammen med andre offentlige virkemidler skal Husbanken også bidra til fornyelse og vedlikehold av de boliger og bomiljøer som allerede er bygd. Sentrumsalliansen vil arbeide for å gjenreise den sosiale boligbyggingen i Norge med særlig vekt på å gjøre det lettere for førstegangsetablerende å skaffe seg bolig.

2.10 BORGERLØNN Norge har i dag et virvar av systemer for å sikre landets borgere minstelønn. Systemet vi har i dag er resurskrevende, ikke minst på arbeidskraft. I tillegg er lovverket så innfløkt at mange ikke får det de egentlig har krav på. Sentrumsalliansen mener at måten dette systemet fungerer på legger stein til en byrde som allerede er tung nok for mange. Sentrumsalliansen vil derfor innføre borgerlønn for å sikre norske statsborgere over 18 år en minstelønn. Bostøtteordningen må forbedres og tilpasses og komme i tillegg til ordningen med borgerlønn. Sentrumsalliansen vil innføre en borgelønn tilsvarende 2 G i året. Ordningen skal være skattepliktig og samkjøres med ytelsene fra folketrygden.

3 OPPVEKST PÅ BARN OG UNGES VILKÅR

3.1 FAMILIE OG BARN Barna er det mest verdifulle vi har, de er fremtiden vår og de fortjener derfor god omsorg. Barn opplever barnehage, skolefritidsordning og skole som sentrale arenaer i sitt eget liv. På disse arenaene skal de møte engasjerte voksne som veiledere i oppveksten som skal gi grunnlaget til et godt voksen liv.

Ved siden av foreldrene har barnehagene og skolene en viktig rolle å spille for å bidra til at barna er godt forberedt til ulike faser i oppveksten.

Når det gjelder PPT tjeneste, helsesøster, barnehage, skole, SFO bør disse øke strukturen for samarbeid på tvers opp mot den enkelte som har behov for tilpasset og tilrettelagt oppfølging og undervisning der de til enhver tid befinner seg. Noen trenger enkle hjelpetiltak mens andre trenger mer omfattende støtte, hjelp og/eller andre tiltak som det offentlige er ansvarlig for.

I dagens samfunn er det en del foreldre som ikke er i stand til selv å kunne ta vare på sine egne barn. Det må da være mulig å kunne avdekke dette på et tidlig tidspunkt i barnets liv slik at ikke skadevirkningene blir store. Ofte er det som skal være barnevern blitt et foreldrevern istedenfor. Det skal prøves ut og prøves ut det ene tiltaket etter det andre før det blir tatt en endelig avgjørelse og det er slett ikke sikkert at det er til barnets beste. De blir ofte mer skadelidende og utsatt for omsorgssvikt som kunne vært unngått om systemet i seg selv hadde vært annerledes. Sentrumsalliansen vil ha en forandring på dette ved å evaluere det nåværende systemet.

Det finnes barn som ikke går i barnehage før skolestart. For å sikre at alle barn blir fanget opp av systemet før de når skolealder bør helsesøsteravtalen utvides slik at alle barn må ha fast avtale til samtale/undersøkelse hos helsesøster frem til skolestart. Trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom er blant de viktigste oppgavene i vårt samfunn. Dette krever store utfordringer. Barn som lever i familier med rus, psykisk sykdom og vold kan ha behov for særskilte tiltak, behov og aktiviteter.

Dagens læremiljø for skolebarna våres er ikke lik landet over. Vi har i dag store utfordringer for å sikre god læring til alle elever. Sentrumsalliansen vil sørge for at kommunene får nok ressurser til å kunne gi elevene den rette opplæring og de krav de har til både miljø og trivsel. Skal en trives og ha gode arbeidsmiljøer for læring, er det viktig at skolebyggenes standard er god. Sentrumsalliansen vil sørge for at kommunen kan prioritere vedlikehold av dagens skolebygg, gode fysiske aktivitetsmuligheter, som blant annet svømmeopplæring.

Øke den økonomiske støtten til frivillige lag og organisasjoner som gir tilbud til barn og unge.
Barn og unge har krav på et godt arbeidsmiljø så vel som i barnehagen og på skolen.
Arbeide for tiltak som legger vekt på forebygging av rus og vold.
Styrke arbeidet mot mobbing og diskriminering i skolen.

3.2 LEKSEHJELP Vi vet at en del elever blir hengende etter på skolen og mister lysten til å lære. Litt ekstra hjelp kan gi eleven fremskritt, selvtillit og fremtid. Leksehjelp bidrar til gode skoleresultater og motiverer til videre skolegang utover ungdomsskolen. Sentrumsalliansen vil sørge for at kommunene kan gi alle leksehjelps tilbud uansett sosial, religiøs eller kulturell bakgrunn.

3.3 BARNEHAGE Sentrumsalliansen vil ha en god barnehage for barna, i Norge har vi i dag fått tilnærmet full barnehagedekning, det er bra, men samtidig har vi fått utfordringer som ikke nødvendigvis er til barnas beste. Vi ser med bekymring på økning av størrelse i barnehagene med flere barn og voksne innenfor samme avdeling som igjen betyr mer støy inne på avdelingen. Konsekvens av dette er skadelig støy påført barn mens de er i barnehagen. Ved å utvide åpningstider til barnehager for å gjøre barnehager mer fleksibel følgte ikke styrking av bemanningen med. Konsekvenser av dette blir en reduksjon av hva vi mener er kvalitet i barnehagen. Kvalitet er mye, men tid, tid til hvert enkelt barn er viktig for Sentrumsalliansen. Tid til å reflektere over læring sammen med barna, og tid til foreldrene når de kommer og henter barna sine. Sentrumsalliansen vil arbeide for at barnegruppene bli mindre for å redusere støy, gi barna tid gjennom nok bemanningen, gode leke- og læringsmiljø barna i oversiktlige barnegrupper, trygghet, forutsigbarhet, ro og nok kvalifiserte voksne.

3.4 BARNEVERN Sentrumsalliansen mener at oppvekstvilkår er noe vi alle må arbeide for å skape i fellesskap. Vi vil derfor arbeide for et bredere og større samarbeid mellom offentlige og private aktører. Sentrumsalliansen mener at barns behov for tilbud innen helse og psykiatri og forebyggende arbeid er viktigere enn noen sinne. Ikke alle barn har foreldre eller pårørende som gir nødvendig trygghet og oppfølging. Av den grunn er et helhetlig og handlekraftig barnevern en forutsetning. Måten dagens barnevernsystem fungerer på i dag har spilt fallit, Sentrumsalliansen vil ha gode rammer for barna våres, og barn skal ikke være en anbudsvare. Sentrumsalliansen vil ha et barnevern som griper inn raskere slik at barnet får nødvendig hjelp og støtte så raskt som mulig. Sentrumsalliansen vil arbeide for en god og helhetlig barnevern på tvers av kommune og stat, og med fokusering på å gi et godt tilbud til de familier, barn og ungdommer som trenger hjelp. Et samarbeid om utvikling av gode tjenester som kommer befolkningen til gode. Vi vil styrke førstelinjetjenesten, sørge for et godt ettervern, arbeide for et bedre samarbeid mellom barnevernet, helsestasjoner, ungdomspsykiatri, barnehage, rusomsorgen, kriminalomsorgen, skole, foreldre og politiet for å sikre at barn og ungdom med problemer fanges opp tidlig og får oppfølging.

Det er viktig at barneverntjenesten har også ansvar for ungdommer inntil 24 år. Sentrumsalliansen vil styrke ettervern og rehabilitering av unge straffedømte for å kunne hjelpe dem til å komme over i et selvstendig voksenliv.

Iverksette en sterk satsing på kompetanseheving innen omsorg og skole.
Styrke støttekontaktordningen, barnevernet, kultur, idrett og friluftsliv.
Ha fokus på ungdom med spiseforstyrrelser.
Arbeide for å styrke barnevernets muligheter til rask reaksjon og til å yte hjelp så tidlig som mulig.
Øke resurser til førstelinjetenesten i barnevernet.
Arbeide for et handlekraftig barnevern som har fokus på førebygging og som handler umiddelbart.
Lovfeste retten til ettervern frå 18 til 24 år.
Styrke barnvernstjenesten med økte midler til flere stillinger og økt kompetanse.

3.5 BARN MED SPESIELLE BEHOV Sentrumsalliansen vil ha et samfunn med plass til alle. Målet må være at alle med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter for personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Sentrumsalliansen mener at i et fornyingsperspektiv vil dette være et svært viktig tiltak, som det vil medvirke til å sikre likeverdige tilgang til tjenestene uavhengig av bosted. I skolen, SFO og i barnehagen utøves det daglig innsats for at barns oppvekst skal være trygg og utviklende, for å sikre nettopp barna dette og for å dekke ulike utfordringer knyttet til enkeltelever vil Sentrumsalliansen kreve at det følger med nok ressurser som nok personell, faglig påfyll og kompetanseheving. Sentrumsalliansen vil arbeide for at en eventuell samordning mellom ulike ytelser ikke skal bety svakere økonomi for noen av de grupper som mottar sosialytelse. Vi vil at omsorgslønn må rettighetsfestes og forankres i folketrygden, slik at alle mottakere sikres en forutsigbar ytelse som ikke er avhengig av kommunale prioriteringer.

Arbeide for at barn med nedsatt funksjonsevne skal få et tilpasset tilbud både i barnehager og gjennom hele utdanningsløpet.
Arbeide for at alle barn og unge skal inkluderes uavhengig av nasjonalitet, fysiske eller psykiske handikap eller har andre problemer. Det skal være like muligheter for alle.

3.6 UTDANNING

3.6.1 Grunnskole I dag har grunnskolen blitt en prøvelse for både lærere og elever på grunn av mønsterplaner og departementale forordninger. Alle evalueringer og rapporter siden 1991, samt innføring av nasjonale prøver, forteller at nivået er blitt dårligere. Dette er på grunn av regjeringens forskjellig politisk stilpreg som i sin reformiver gjennom alle år har glemt skolens viktigste oppgave: kunnskap og mestring. Sentrumsalliansen vil ha en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, og mestring. Vi vil arbeide for å ruste opp den offentlige skolen. Vi vil sørge for at vi får en lengre skoledag i barneskolen og færre elever per lærer. Økte midler til kommunene kan muliggjøre flere lærere, mer kvalitet i den offentlige skolen og utbedring av skolebygg, særlig inneklima som i dag ikke prioriteres på grunn av fokuset på ”kunnskapsløfte”. En styrking av kommuneøkonomien er derfor blant de viktigste sakene for Sentrumsalliansen.

styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan muliggjøre flere lærere og utbedring av skolebygg
Styrke arbeidet mot mobbing og diskriminering i skolen.
Sørge for oppfølgning av at undervisningen tilrettelegges for den enkelte elev ut fra elevens behov og nivå.

3.6.2 Heldagsskole Heldagsskole, hvor undervisningen, lekselesning kombineres med lek og fritid, kan sikre en sammenheng og en ro, som alle barn har bruk for. Heldagsskole vil gjøre undervisningen mer fleksibel, og lettere å tilpasse den enkelte elev.

Hovedformålet med iverksettelse av et heldagsskole er å etablere et sammenhengende observasjons, undervisnings- og fritidstilbud. Hvis vi innfører heldagsskole skaper vi rammer for at den enkelte skole og den enkelte lærer reelt har mulighet for å gi alle elever like muligheter for å lære å dyktiggjøre seg. I tillegg skal heldagsskole ha en mer oppdragende rolle med en fast struktur, hvor skolelederen og læreren viser større autoritet en i dag. Sentrumsalliansen vil arbeide for å innføre heldagsskole.

3.6.3 Videregående opplæring Dagens ordninger for yrkesutdanning må styrkes betraktelig for å sikre den nødvendige kompetansen og erfaringa i norsk arbeidsliv. Frafallet i den videregående opplæringen er spesielt bekymringsfullt innen yrkesfag. Det kan være flere forhold som forårsaker frafall, som; feilvalg, manglende oppfølging fra hjemmet, mangel på lærlingplasser, fritak for vurdering i fag fra ungdomsskolen, for sen avklaring av problemer i barneskole. Det rammer den enkelte, men også velferdsstaten vil lide under konsekvensene av manglende formell kompetanse blant ungdommen.

Det er derfor viktig at den videregående skolen gir elevene trening i å innhente og ta stilling til informasjon på egen hånd, ta ansvar for egen læring, og arbeide selvstendig og sammen med andre. Sentrumsalliansen vil øke samhandlingen med familiene, grunnskolen og barnevernet i forebyggingsfasen, sørge for at det er et godt og tett samarbeid mellom ulike grupper som næringsliv, Nav, og høyere utdanningsinstitusjoner underveis i skoleløpet.

Å satse på lærlinger er en viktig oppgave med å sikre at ungdom som ønsker å begynne sin yrkeskarriere får en god start. Ved siden av at det er viktig å sikre nok lærlingplasser er det et felles ansvar for myndighetene og partene i arbeidslivet å finne fram til ordninger som stimulerer til at det opprettes nok lærlingplasser.

Retten til videregående opplæring må utvides slik at de som har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram, gis rett til påbygningskurs i fellesfagene. Skolenes og opplæringskontorenes samarbeid med partene i arbeidslivet er svært viktig for arbeidslivet, og må styrkes. Ingen skal være nødt til å betale for reise til og fra skolen. Egenandel på skoleskyss rammer særlig ungdom fra utkantene, og er i strid med prinsippet om lik rett til utdanning. Det er viktig samfunnspolitikk og gi alle muligheter til utdanning.

At elever som har oppnådd grunnkompetanse, skal ha muligheten til å fortsette på videregående skole frem til fagbrev.
At all videregående opplæring skal være gratis
At fylkeskommunene får økte overføringer som ivaretar den stabile utgiftsveksten som gratis læremidler innebærer.
Styrke den yrkesrettede undervisningen og mer praktisk rettet undervisning.
Øke lærlingetilskuddet og fjerne arbeidsgiveravgiften for lønnsutbetalinger til lærlinger.
Øke lærlingeplasser
Legge til rette for alternative ordninger for elever som ikke klarer å fullføre skoleløpet.

4 HØYERE UTDANNING OG FORSKNING

Vedvarende og sterk satsing på høyere utdanning, forskning og forskningsbasert kunnskap er nødvendig og stadig viktigere i årene som kommer for å sikre fortsatt verdiskaping. Høyere utdanning er av stor betydning for den enkelte og for samfunnet som helhet. Sentrumsalliansen vil at alle skal ha likeverdige muligheter til å ta høyere utdanning. For å sikre tilgang til utdanning og utvikle kompetansebaserte arbeidsplasser over hele landet, er det viktig at utdannings- og forskningsinstitusjoner finnes i alle deler av Norge slik at alle skal kunne ta del i utviklinga av kunnskapssamfunnet. Forskning og høyere utdanning er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling både regionalt, nasjonalt og på tvers av landegrenser. Forskning og høyere utdanning bidrar til å løse samfunnsproblemer. Økt kvalitet i høyere utdanning og forskning er derfor nødvendig for å sikre Norges konkurranseevne og Norge som ledende kunnskapsnasjon.

Opptrappingen av de økonomiske ressursene til forskning og høyere utdanning må være forpliktende og langsiktig. Sentrumsalliansen vil derfor i første omgang øke den norske forskningsinnsatsen til 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2010 og etter en 4 årsperiode vurdere å øke forskningsinnsatsen til 4 % av BNP. Universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene (statlige og private) skal dekke vesentlige deler av samfunnets behov for forskning og høyere utdanning, blant annet gjennom omfattende samarbeid og arbeidsdeling. Det er viktig å satse på hele spekteret av institusjoner. Vekstmålet for blant annet for å oppnå forskning av høy kvalitet forutsetter en betydelig og meget ambisiøs økning i den privatfinansierte forskningsinnsatsen og krever iverksetting av stimulerings- og tilretteleggingstiltak. Utstrakt samarbeid og balanse mellom universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og næringslivet om næringsrettet forskning og innovasjon er i denne sammenheng viktig.

Uten et omfattende internasjonalt forskningssamarbeid vil Norge sakke faglig akterut og vil ikke kunne ivareta sine nasjonale og internasjonale oppgaver og forpliktelser. I dag har vi sterke nasjonale forskningsmiljøer som bidrar til at både utenlandske bedrifter og forskere finner det interessant å etablere seg i Norge. Dette vil Sentrumsalliansen styrke ved at norsk forskning fortsatt holder høyt internasjonal kvalitet bl.a. for å få i stand et bredt samarbeid med de beste utenlandske institusjoner.

Samarbeidet mellom høyere utdanning og næringslivet må tilføres nødvendige incentiver for å kunne utvikle seg. Styrket samarbeid med arbeidslivet kan ikke oppnås gjennom ett enkelt tiltak, det er nødvendig med en strategi som omfatter et bredt sett av tiltak. Arbeidslivet må i større grad involveres i planlegging og gjennomføring av høyere utdanning. For å opprettholde og utvikle vår konkurransekraft som kunnskapsnasjon må vi sørge for å utvikle den kompetansen vi trenger for innovasjon og verdiskaping. For å sikre tilstrekkelig kompetanse og at flere fullfører en grad i høyere utdanning vil Sentrumsalliansen arbeide for å gjøre høyere utdanning mer praksiser og bedre innrettet mot arbeidslivets behov. De aller fleste av dem som uteksamineres fra høyskole eller universitet, utdannes for nærings- og arbeidsliv utenfor utdanningsinstitusjonene. Synet på kunnskap endrer seg, og det er på alle trinn i utdanningsløpet mer fokus enn noen gang på læringsutbytte og oppnådd kompetanse. Det tradisjonelle skillet mellom teori og praksis viskes ut, og en større bredde i læringsarenaer og arbeidsformer vokser naturlig fram. Arbeidslivet kan tilby oppdatert kunnskap og utstyr, virkelige arbeids og opplæringssituasjoner og realistiske forventninger om innsats og resultat. Det er derfor et pedagogisk fortrinn å integrere arbeidslivet i det samlete opplæringsløpet også innenfor høyere utdanning.

Sentrumsalliansen har som ambisjon at flere høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer i Norge skal være representert blant de fremste i Europa, både som forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Universitetene skal fortsatt ha et hovedansvar for grunnforskning og forskerutdanning, og gis en finansiering som er stabil og forutsigbar. For å øke kvaliteten på undervisningen vil Sentrumsalliansen styrke grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler. De offentlige høgskolene bør få midler til å styrke forskningsinnsatsen innenfor de fagområdene de har ansvaret for. Arbeidslivet og høgskolene må samarbeide for å gi studentene arbeidspraksis i løpet av studietida, slik at arbeidslivet får tilgang på arbeidskraft med relevant praksis.

Forskningsinnsats skal innen 2010 utgjøre 3% av BNP.
Norsk forskning skal holde høy internasjonal kvalitet.

4.1 UTDANNING For Sentrumsalliansen er det et mål å sikre likeverdige utdanningsmuligheter, uavhengig av økonomi, bosted og funksjonsmuligheter. Lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp som fortsatt må legges til grunn for norsk utdanningspolitikk. Dette innebærer at det offentlige har ansvar for å finansiere høyere utdanning og opprettholde en tilfredsstillende studiefinansiering. Målsettingen om høyere studentgjennomstrømning og økt kvalitet på utdannede kandidater gjør det nødvendig med en god studiefinansiering som setter studentene i stand til å studere på heltid. Studenter skal ikke betale skolepenger på statlige universiteter og høyskoler. Studenter som velger privat høyere utdannelse må få en del av lånet til skolepenger som stipend. Dette gjelder særlig der tilsvarende utdanning ikke finnes på offentlige institusjoner. Muligheten til å få en god høyere utdanning skal ikke være avhengig av lommeboka og Sentrumsalliansen vil videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning og vil arbeide for gratis læremidler også for høyere utdanning.

Satsing på bedre studiekvalitet innebærer økt bruk av gjensidige utvekslingsordninger for studenter og lærere gjennom europeiske utdanningsprogrammet og utvekslingsavtaler. Blant annet bør studiepoeng avlagt i utlandet gi uttelling i finansieringsmodellen. Utvikling av fellesgrader vil også bidra til internasjonalisering, sammen med utvikling av et europeisk og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for godkjenning av kvalifikasjoner.

Studentene skal ha rett til en studiefinansiering som gir dem muligheter til å være heltidsstudenter og sikres en studiefinansiering som gir studenter et reelt valg mellom offentlige og private utdanningsinstitusjoner
øke stipend- og lånesatsene på lik linje med pris- og kostnadsveksten.
Innføre 11 måneders studiestøtte.
Det offentliges ansvar for finansiering av høyere utdanning videreføres og utdanningstilbudet opprettholdes.
Høyere utdanning skal ha høy internasjonal kvalitet på utdanningstilbudene og utdannede kandidater.
Arbeide for videreutvikling av eksisterende studietilbud rettet mot yrkesaktive og videreutvikling av nye studier ved høgskoler og universiteter.
Legge til rette for økt bruk av IKT for å gjøre det enklere å gjennomføre studier uten å måtte flytte til studiestedene.
Øke bevilgningene til oppgradering og nyanskaffelser av forskningsmessig infrastruktur, vitenskapelig utstyr og til vedlikehold av utdannings- og forskningsinstitusjonenes bygningsmasse.
Arbeide for flere muligheter fra yrkesfag og fagbrev til høyere utdanning.
Øke antall studieplasser
Sikre at de statlige høgskolene utvikler et nært samarbeid med regionalt nærings- og samfunnsliv.
Øke tilgangen på studentboliger.

4.2 NÆRINGSRETTET FORSKNING Skal Norge bli et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden er vi avhengig av å satse stort på forskning, innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Forskning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for å skape veksten for framtidens arbeidsplasser og velferd. Vår evne og vilje til nyskaping og til å løse gamle oppgaver på nye måter er en forutsetning for å lykkes i den åpne, internasjonale konkurranse. Norges økonomiske vekst avhenger av vår evne til å omsette kunnskap til ny virksomhet. Nyskaping og kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv må derfor styrkes. Fra både grunnforskning, anvendt forskning og utvikling kommer det nye ideer som kan gi grunnlag for nye bedrifter. Bedrifter må inspireres til å satse mer på egen forskning og utvikling (FoU) og FoU-institusjonene må mer aktivt oppsøke næringslivet. Norske bedrifter og forskningsmiljøer opererer i et internasjonalt miljø. Det er derfor viktig å legge til rette for utenlandsk kompetanse, investeringer og næringsutvikling i Norge. Samtidig må norske forskere stimuleres til internasjonal deltakelse. På den måten kan vi mest effektivt skape lønnsomme, framtidsrettede bedrifter i Norge og bidra til utvikling av viktig teknologi, for eksempel innen ny fornybar energi. Å kunne omsette forskningsresultater og utviklingsarbeid vil framtida bli stadig viktigere for ny næringsutvikling og arbeidsplasser i Norge. Omfanget av og kvaliteten på vår egen forskning og utvikling vil ha stor betydning for konkurranseevnen.

Kontakt mellom forskningsmiljøene og samfunnet ellers er avgjørende for å sikre praktisk bruk av forskningsresultater i næringsutvikling og forvaltning. Formidling av forskningsresultater bidrar til en mer opplyst samfunnsdebatt og kan reise viktige etiske problemstillinger. Etiske vurderinger må derfor integreres, særlig i forskning som berører liv, helse og miljø.
Styrke skatte FUNN-ordningen for å stimulere til mer forskning i og i regi av næringslivet ved å øke beløpsgrensen og gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats
Arbeide for at det foretas en helhetlig evaluering av det samlede virkemiddelapparatet for forskning og iInnovasjon Norge for blant annet å vurdere behov for endringer.
Stimulere til mer forskning i næringslivet
Føre en anskaffelsespolitikk som fremmer forskning og innovasjon i næringslivet.
opprettholde eksisterende FoU-virksomhet i Norge
legge ny FoU-aktivitet til Norge fremfor i andre land.
Satse spesielt på områder der Norge har spesielle forutsetninger som innenfor miljø og fornybar energi, vann, olje, gass og det marine feltet.
Styrke forsknings- og utviklingsaktiviteten på regionalt nivå i samarbeid med lokalt næringsliv.
Bedre utvekslingen av forskere og utvikling av forskernettverk både i Norge og internasjonalt, og styrke de tverrfaglige forskningsmiljøene.
Etablere finansieringsordninger som fremmer forskningssamarbeid med internasjonale miljøer som er særlig viktig for norske prioriterte forskningsområder.
Utvikle tiltak som gjør norsk forskning og Norge mer attraktivt for kunnskapsintensive bedrifter fra andre land
Forsterke den norske innsatsen i internasjonale fora der forskningspolitikken og - strategien utformes.

5 INNVANDRING OG INTEGRERING

Internasjonal migrasjon fører til at befolkningen i Norge blir mer mangfoldig med hensyn til etnisk opphav, landbakgrunn, religiøs og kulturell tilhørighet. I takt med denne utviklingen har følgene av moderne folkeforflytninger fått en stadig større oppmerksomhet. Internasjonal migrasjon har bidratt til avgjørende endringer i det norske samfunnet, sosialt, kulturelt, politisk og økonomisk. Internasjonale hendelser og forhold spiller også inn i Norge, bl.a. gjennom migrasjon og globalisering generelt. Viktige deler av dette er EU-utvidelsen og åpnere grenser i nord, overnasjonale regler og konvensjoner, nød og økonomisk utvikling, internasjonale konflikter og terrorisme, flyktningstrømmer, arbeids- og utdanningsvandringer, trafficking og sosial dumping.

5.1 FLERKULTURELT SAMFUNN Et flerkulturelt samfunn forutsetter erkjennelse av og aksept for det kulturelle mangfold. Det innebærer at man erkjenner at alle kulturer, språk og religioner er likeverdige. Et samfunn hvor man oppfatter mangfold som positivt. At man aksepterer at dagens nordmenn har flere måter å leve, kle seg og gifte seg på enn tidligere. Et flerkulturelt samfunn er basert på likeverd, likestilling og gjensidig respekt. Målet bør være et flerkulturelt samfunn og ikke assimilering av etniske og språklige minoriteter

Hverdagen for mange med innvandrerbakgrunn er fremdeles vanskelig på grunn av skeptiske holdninger og fordommer i samfunnet. En viktig arena for å bli akseptert i samfunnet er arbeidsmarkedet og skole, og det er her de fleste blir diskriminert. Selv om mange innvandrere snakker norsk, har gode jobber og inntekt og deltar på alle områder i samfunnet, opplever mange forskjellsbehandling på grunn av hudfarge. Dette er noe som majoriteten må forbedre seg på ved å praktisere likebehandling. 5.2 INTEGRERING Integrering er en toveis prosess som krever stor innsats fra både minoriteten og majoriteten. Integrering skjer lokalt og forutsetter kontakt mellom mennesker. Men hovedansvaret for integrering og inkludering ligger hos storsamfunnet og myndigheter. En aktiv integrerings- og sysselsettingspolitikk er viktig for å styrke integreringen av innvandrere i arbeidslivet, slik at de får en yrkesdeltakelse på nivå med resten av befolkningen.

Mange innvandrere kommer til Norge med meget høy utdanning og kompetanse. Den viktigste inngangsbilletten for å få til sosial inkludering og utnytte deres kompetanse i arbeidslivet, er at de behersker det norske språket. Skoler og barnehager spiller en viktig rolle når det gjelder å sikre alle et felles og godt utviklet språk, som utgangspunkt for videre tilgang til utdanning. Sentrumsalliansen vil sørge for at det vil fortsette å finnes gode tilbud til alle befolkningsgrupper.

Et av de tiltakene som har virket positiv i integreringspolitikk er introduksjonsprogrammet. Alle nyankomne flyktninger får rett og plikt til å delta i kommunenes introduksjonsprogram som skal sikrer alle norsk opplæring, kunnskap om det norske samfunn og arbeidstrening. Målet er at flyktninger skal kvalifiseres raskt for å få arbeid og delta aktivt i det norske samfunnet. Sentrumsalliansen vil styrke denne ordningen og vil at alle asylsøkere får rett til introduksjonsordningen.

Integreringen i Norge går veldig langsomt og i mange sammenhenger mislykket. Skal vi ha en vellykket integrering må vi stille krav til innvandrere. Språk er nøkkelen til både utdanning og jobb. I dag har alle nyankomne innvandrere plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Sentrumsalliansen vil i tillegg til dette kreve en samfunns- og språktest som kan gi grunnlag for norsk statsborgerskap.

Styrke arbeidet mot rasisme og diskriminering.
Styrke resursene til frivillige organisasjoner som arbeider med integrering.
Øke samarbeidet med innvandrerorganisasjoner.
Gjøre godkjenning av utenlandsk utdanning lettere og mer effektive.
Gjennomføre tiltak for å forebygge og begrense ulovlig langtidsfravær fra skolen.
Gjennomføre tiltak for å forbedre språkopplæringen for minoritetsspråklige barn og unge.
Stille krav og gi tilbud om språkopplæring til innbyggere med dårlige ferdigheter i norskfaget.
Styrke barnevernstjenestens kunnskap om barn og unge fra minoritetsgrupper.
Øke satsing på foreldreveiledning og informasjonsarbeid for minoritetsfamilier.
Sørge for at barnehager med mange minoritetsspråklige barn får økt sin kompetanse i språkopplæring.

5.3 TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Tvangsekteskap og annen type æres relatert vold er en krenkelse av internasjonale menneskerettigheter, retten til fritt å kunne velge ektefelle følger av flere internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt.

En del unge fra Norge blir utsatt for utilbørlig press fra familien når de er på besøk i familiens opprinnelsesland for å inngå et ekteskap de ikke ønsker. Sentrumsalliansen vil styrke hjelpen til norske borgere i utlandet som står i fare for å bli tvangsgiftet, eller er utsatt for tvangsekteskap. Kvinnelig omskjæring er ulovlig og er et samfunnsproblem. Der det praktiseres er det en skikk som følges av nesten alle i samfunnet, praksisen har få hittil stilt spørsmålstegn. Når det er vanlig i et samfunn, vil som regel foreldre følge denne tradisjonen fordi de mener at dette er til barnets beste. Sentrumsalliansen vil gjennom kunnskap og omsorg hjelpe disse til å innse og akseptere at de kan bryte med tradisjonen, fordi det vil være til deres barns beste. Samtidig vil vi arbeide for å opprette flere skolehelsetjeneste og helsetjeneste for ungdom. Sentrumsalliansen anser ikke kjønnslemlestelse som en kulturell praksis, men som barnemishandling og tortur.

Gjennom lovverk og tiltak om kunnskap og omsorg kjempe mot kjønnslemlestelse.
Styrke hjelpen til norske borgere i utlandet som står i fare for å bli tvangsgiftet, eller er utsatt for tvangsekteskap.

5.4 ASYLSØKERE De som kommer til Norge er i utgangspunktet ressurssterke mennesker, men mange av dem som søker om opphold i landet har sterke traumatiske opplevelser bak seg. Undersøkelser viser at halvparten av asylsøkerne har en psykiatrisk diagnose. Likevel behandler utlendingssystemet alle asylsøkere likt. Vi trenger et system som kan fange opp individet, ikke bare en gruppe. Sentrumsalliansen vil at helsemyndighetene gi rask psykisk støtte til asylsøkere ved ankomst, og følge opp underveis.

Økt antall asylsøkere til Norge krever konkrete tiltak for å redusere ytterligere ankomster av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse. Det er ikke alle som har rett til å få sin asylsøknad behandlet i Norge. Norske myndigheter vurderer vilkårene for at saken behandles i Norge eller overføres til et annet europeisk land. Vilkårene for dette er nedfelt i det såkalte ”Dublin-avtalen”. Den sikreste måten å finne ut om en har søkt om asyl andre steder eller blitt pågrepet for ulovlig innreise eller ulovlig opphold, er å søke etter fingeravtrykkene i Eurodac. Derfor ser Sentrumsalliansen på dette som en viktig tiltak for å begrense antall asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse. Samtidig mener vi at klare holdninger til integrering og redusering av behandlingstiden for asylsøknader er også konkrete tiltak for å begrense antall asylsøkere som kommer til Norge. Sentrumsalliansen vil at behandlingstiden for asylsøknader skal kortes ned til maksimum 3 måneder, ved å styrke Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

Sentrumsalliansens asylinstituttet baserer på flyktningkonvensjonen, og vi vil at Norge tar i mot det antall flyktninger FN ber oss om. Vi er opptatt av at alle asylsøknadene i Norge behandles grundig og at rettssikkerheten blir ivaretatt.

Sentrumsalliansen vil at asylsøkere som har fått avslag på søknaden, men er uten returmulighet til hjemlandet bør få midlertidig arbeidstillatelse slik at disse kan i stedet for å oppholde seg illegalt og være nullskatteytere vil de bidra positivt til samfunnsøkonomien og forsørge seg selv.

Arbeide for ny evaluering i flyktning- og asylpolitikken.
At personer som har fått avslag på sin asylsøknad og som ikke kan returneres til sitt hjemland, skal få midlertidig arbeidstillatelse.
At behandlingstiden for asylsøknader skal kortes ned til maksimum 3 måneder, ved å styrke Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.
styrke helsehjelp for flyktninger og asylsøkere, særlig psykologisk hjelp. 5.5 INTERNERE KRIMINELLE ASYLSØKERE Antall asylsøkere som driver med salg av narkotika øker. Flere som pågripes av politiet er besluttet utvist fra Norge. De fleste av dem slipper unna med bøter, og kan fortsette å selge narkotika. Deres straffbare handlinger får ingen konsekvenser for oppholdet i Norge. Derfor kan vi ikke sende dem tilbake.

Det store flertallet av asylsøkerne som kommer til Norge er ikke kriminelle. Slike grupper av asylsøkere bidrar imidlertid gjennom sin kriminelle virksomhet til at lovlydige asylsøkere får et vanskeligere liv i Norge. Samtidig blir dette en hindring for integrering, og skaper enda mer frykt i det store samfunnet. Sentrumsalliansen vil slå hardere ned på dette og umiddelbart internere kriminelle asylsøkere og hindre mennesker uten identitet inngang til landet. Kriminelle må få hurtigbehandling av asylsøknaden.

Internere kriminelle asylsøkere og hindre mennesker uten identitet inngang til landet.
At Kriminelle får hurtigbehandling av asylsøknaden.

5.6 ARBEIDSINNVANDRING Det er viktig å bosette flyktninger og asylsøkere i kommuner der hvor det er behov for arbeidskraft. Samtidig er det like viktig at man legger bedre til rette for at eksisterende utdanning kan utnyttes på det norske arbeidsmarkedet. Sentrumsalliansen arbeider for å styrke kvalifiseringsarbeidet ved å legges til rette for yrkesfaglige utdanningstilbud for flyktninger og asylsøkere som har oppholdstillatelse, med stipendordninger.

5.7 OFRE FOR MENNESKEHANDEL Det har vært økende bevissthet om situasjonen for ofre for menneskehandel, og både norske myndigheter og organisasjoner arbeider aktivt for bedre å hjelpe kvinner som har blitt tvunget eller presset inn i prostitusjon av brutale, kriminelle nettverk. Ofre for menneskehandel har et spesielt behov for fri rettshjelp uten behovsprøving, slik blant annet enslige mindreårige asylsøkere har det. I denne sammenheng er det spesielt viktig at asylsøknaden kan stå i direkte sammenheng med kvinnenes mulighet til å unnslippe nettverket. Det er også viktig at de får ekstra tid til å forberede seg til intervjuet.

Sentrumsalliansen vil at myndighetene vurdere om det er forsvarlig å sende ofre for menneskehandel til et annet Dublin-land, spesielt dersom kvinnen har vært utsatt for menneskehandel eller tvangsprostitusjon i det aktuelle Dublin - landet. Dette gjelder også menneske som har vært utsatt for tigging.

Det trengs både nasjonale og internasjonale lovverk for å komme menneskehandelen til livs. Sentrumsalliansen vil arbeider for flere virkemidler og sikrer en helhetlig politikk nasjonalt og internasjonalt.

5.8 ULOVLIG INNVANDRING Ulovlig innvandring øker både i industrialiserte land og i utviklingsland. Over hele verden sliter man med spørsmålet: Hva gjør en stat med personer som ikke har lovlig grunnlag for å bo i riket? I Norge er spørsmålet aktualisert ved at høyesteretts kjæremålsutvalg bekreftet at staten har rett til å nekte personer som har fått avslag på en asylsøknad å bo i asylmottak.

Det er en belastning å ha et ukjent antall ulovlige og til dels ukjente personer i et åpent samfunn, selv om de ikke har andre hensikter enn et bedre liv for seg og sine. Fenomenet er så sammensatt og komplisert at det ikke finnes noen enkel eller endelig måte å løse det på.

5.8.1 Bekjempelse av ulovlig arbeidskraft Muligheter til å arbeide svart er antakelig den viktigste drivkraften i illegale migrasjon bevegelser. Sentrumsalliansen vil at betydelige virkemidler rettes mot brukere av ulovlig arbeidskraft.

5.8.2 Bekjempelse av menneskehandel Det internasjonale samfunnet har de siste årene i økende grad erkjent at omfanget av menneskehandel har utviklet. Norge er en viktig pådriver når det gjelder internasjonalt politisamarbeid. Sentrumsalliansen vil settes inn store ressurser for å bekjempe dette.

5.8.3 Regelverk som sikrer registrering Sentrumsalliansen arbeider for å innføre regelverk og mekanismer som fanger opp og registrerer enkelte grupper av de som man vet vil komme kan være et godt forebyggende virkemiddel. I stedet for å oppholde seg illegalt og være nullskatteytere vil de som registreres i stedet bidra positivt til samfunnsøkonomien. Et godt eksempel er Norges håndtering av arbeidssøkere fra de nye EU-landene. Enkle og raske prosedyrer har ført til at vi antar at de fleste har valgt å registrere seg der alternativet for enkelte kunne være å arbeide svart.

6 URFOLK OG MINORITETER

Som urfolk står samene i en særstilling i Norden. Norge har et særskilt ansvar for samene som urfolk. Norges ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 169, Grunnlovens paragraf 110 a, inkorporering av internasjonale konvensjoner i norsk rett, og det arbeidet Norge gjør internasjonalt for minoriteter og urfolk, gir også Norge et særlig ansvar for utviklingen til sitt eget urfolk.

Samisk språk og kultur må anses som opprinnelige i Norge, og har samme krav på vern og utviklingsmuligheter som de nordiske majoritetsfolkenes språk og kultur. En forutsetning for en levende samisk kultur er at man i områder med samisk bosetting har et livskraftig næringsliv.

Sametinget er en representativ folkevalgt forsamling for samene i Norge. Sametinget er et politisk redskap som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket.

Ved siden av samene har Norge flere nasjonale minoriteter som kvener, romanifolket og skogfinner som også har en historisk tilknytning til Norge. Sentrumsalliansens mål er å sikre at urfolk og minoriteter får utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Vi vil sikre den norske urbefolkningens levesett og kultur og befolkningens muligheter til kulturell og materiell utvikling på egne premisser i tråd med internasjonale avtaler og konvensjoner.

Urfolkets kår og utøvelse av kulturen sin er et fellesskaps ansvar der både norske og samiske myndigheter skal bidra. Den samiske kulturen må tas vare på og formidles til resten av befolkningen for å øke kunnskap om Norges urbefolkning og Norges internasjonale ansvar for urfolk.

verne om nasjonale minoriteter og gi dem mulighet til videreutvikling av språk og kultur.
utvikle samisk næringsliv.
arbeide for å styrke samarbeidet mellom reindriftsnæringen og landbruket.
Sikre et godt og variert tilbud av barne- og ungdomslitteratur på samisk.
Sikre at materiell på samisk er tilgjengelig i offentlig informasjonstjeneste.
Tilføre fjelltjenesten og utmarkstilsynet kompetanse om reindriftsnæringen.
Sikre tradisjonelle fiskerettigheter til befolkningen i sjøsamiske områder
Arbeide for at lokale mottaksstasjoner for fisk kan opprettes med nærhet til sjøsamiske områder.
sikre at samiske læremidler i skolen er tilgjengelig.
at skoleelever i de samiske områdene skal kunne velge samisk i stedet for sidemål.

7 KLIMA, MILJØ OG ENERGI

Ansvar og solidaritet er grunnleggende i vår miljøpolitikk. Sentrumsalliansen mener, at det er felles ansvar overfor fremtidens generasjoner. Vi har plikt til å skape forbedringer og har plikt til ikke å slite på samfunnet og miljøet, slik at kommende generasjoner skal slippe å betale på tidligere tiders gjeld. Norges natur skal være mangfoldig, og den skal taes godt vare på, også dets arter. Skogene med deres dyreliv skal beskyttes. Dyrearter, som er truede, skal beskyttes, så også generasjoner etter oss kan nytte godt av våre naturrikdommer. Rovdyrartene bjørn, ulv, jerv og gaupe må administreres slik at Norge tar sin del av ansvaret for å sikre levedyktige bestander av disse. Dette må basere seg på skandinavisk bestandsvurdering og internasjonale forpliktelser.

Omtrent 20 % av menneskenes klimagassutslipp kommer fra avskogning, først og fremst i tropiske regnskoger. Vi vil bekjempe global forurensing og avskoging, samt arbeide for en ny og forsterket internasjonal avtale som forplikter de landene som i dag ikke er flinke, til å ta større ansvar.

Fornybar energi er energikilder som ikke vil tømmes i løpet av en menneskelig tidsskala. Alle fornybare energikilder har sitt utspring i energien fra solen og de deles gjerne opp i blant annet solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, jordvarme, saltkraft, bølgekraft og tidevannskraft. Fornybar energi medfører ikke utslipp av CO2 slik som energiproduksjon fra fossile brensler. Vårt forbruk av naturressurser må reduseres, derfor vil Sentrumsalliansen bygge sin politikk på bærekraftig utvikling og vil satse mer på fornybare energikilder. Dette vil kreve storstilt satsing på forskning, teknologisk utvikling og etablering av virkemidler som favoriserer fornybar energi. Vi vil støtte forskningsutveksling og samarbeid mellom norske universiteter og utdannelser og forskere og utdannelsesinstitusjoner i utviklingslandene.

Klimapolitikken skal utformes med tanke på større utslippskutt, de omfattende klimaproblemene krever mer kunnskap om klimasystemet, hvordan vi kan stoppe menneskeskapte klimaendringer og om forebygging og omstilling. Her kreves samarbeid på tvers av faglige og nasjonale grenser. Med bredere deltakelse og lengre tidshorisont 7.1 GLOBALISERING Globalisering er en generell utviklingsprosess som gjør verden til et samfunn, eller minsker betydningen av landegrensene. Utviklingen skjer på ulike områder, økonomi, kultur, politikk, teknologi og miljø. Klimaendringer og global oppvarming er blant de største miljøutfordringene verden står overfor i dag. For å bremse denne utviklingen må de menneskeskapte klimagassutslippene reduseres drastisk. I dette arbeidet står den internasjonale og nasjonale klimapolitikken sentralt. Vi er inne i en ny fase av globalisering. En rekke omfattende endringer skjer samtidig og med stor kraft. Dette skaper utfordringer og muligheter for land, bedrifter og enkeltpersoner. Miljøproblemer rammer særlig de aller fattigste. Det er disse som er mest avhengige av miljø og naturressurser for å overleve, og som derfor rammes mest av miljøødeleggelser. Sentrumsalliansen mener at god miljøforvaltning er avgjørende for velferd og verdiskaping både i utviklingsland og industrialiserte land.

7.2 ENERGI Norge har store energiressurser som gir oss unike muligheter teknologisk og miljømessig. På disse områdene kan vi bli enda bedre i fremtiden, ikke minst med hensyn til å takle klimautfordringene. Energipolitikken skal samsvare med miljøpolitiske målsettinger. I dag rettes økt oppmerksomhet mot miljøkonsekvensene av energiproduksjon og bruken av energi. Tiltak i energisektoren er viktig for å oppfylle Kyoto-avtalen og bidra til mindre forurensing. Sentrumsalliansen vil at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

7.2.1 Fossil energi Ved forbrenning av kull, olje og naturgass frigjøres det fossil energi. Mer enn 80 prosent av verdens energiforbruk er i dag basert på fossile energikilder. Bare i Norge er utslipp av klimagasser på rundt 12 tonn per person per år. Bruk av fossil energi medfører store miljøkonsekvenser. Den største utfordringen er at forbrenning av kull, olje og naturgass frigjør CO2, noe som fører til økt drivhuseffekt. For å unngå dramatiske klimaendringer som følge av økt drivhuseffekt må verdens avhengighet av fossil energi reduseres. Sentrumsalliansen mener at vi har ikke noe valg, det må satses mer på effektivisering av energiforbruket og på økt utnyttelse av fornybare energikilder.

7.2.2 Fornybar energi Sola gir fra seg en enorm mengde energi, og den brøkdelen som årlig treffer jordoverflaten, tilsvarer mer enn femten tusen ganger verdens energiforbruk. Potensialet for fornybar energi er med andre ord ganske stort.

Sentrumsalliansen vil satse sterkere på energieffektivisering og fornybar energi som erstatning for fossil energibruk. Vi vil utvikle industrielle verdikjeder og infrastruktur for ny fornybar energi. Og fordi fornybar energi er Norges sitt viktigste verktøy i den globale klimainnsats vil Sentrumsalliansen satse hardt og vil prioritere ressurser på dette. Dette vil kreve storstilt satsing på forskning, teknologisk utvikling og etablering av virkemidler som favoriserer fornybar energi.

7.2.2.1 Vannkraft I Norge har vannet stått helt sentralt i vår samfunns- og velferdsutvikling. Vi har en helt unik natur og store forekomster av vann. Våre fossefall og innsjøer er blant de høyeste og dypeste i verden. Vi har lært oss å utnytte denne ressursen - til rekreasjon, energi, transport, drikkevann og matproduksjon. Vannkraft er en fornybar energikilde. Av Norges elektrisitetsforsyning er om lag 99 % basert på vannkraft. Tilgangen på store vannkraft ressurser og en godt utbygd infrastruktur for distribusjon av strøm har bidratt til at forbruket av fossilt brensel til stasjonær bruk er lite i Norge. Sentrumsalliansen vil ha stor satsing på vannkraft ved å bygge ut og oppgradere eksisterende vannkraftverk.

7.2.2.2 Havenergi Havet har mange energiressurser, og mange er tilgjengelige i Norge. Det enorme energilager får tilført energi fra sollyset, geotermiske kilder, jordas rotasjon og gravitasjon i samspill med mekaniske og hydrotermiske prosesser. Men kun et lite fåtall av disse er bygd og testet. Fremdeles gjenstår mye forskning og utvikling før bølgekraft og tidevannskraft blir konkurransedyktig med kommersielle energikilder. Havstrøm, havtermisk energi og saltkraft har enda lenger frem, til tross for et betydelig potensial. Sentrumsalliansen vil arbeide for bedre og større ressurser for å videreutvikle og sette fart på mulighetene havet gir oss. I forskningens fokus skal det også legges stor vekt på at ny energi ikke går på bekostning av naturforvaltning og andre ressurser som fiske og annen maritim næring.

7.2.2.3 Solenergi Solenergi er en av de mest miljøvennlige energikildene vi kjenner, og den er tilgjengelig på stedet. Solteknologien er allerede klar og Solenergi-industrien har over lengre tid bygd opp kapasiteten på verdensbasis og utviklet sin teknologi. Dagens solcelleteknologi, basert på solceller med omlag 15 % effektivitet, kan forsyne Norge med 120 TWh/år, noe som tilsvarer dagens el-produksjon, ved å dekke bare 0.4 % av landområdet i Norge med solceller. Sentrumsalliansen vil bruke mer av muligheten solenergi gir, dette betinger at vi finner en effektiv måte å lagre strøm på, slik at vi kan bruke strøm også om natten eller ved mye skyer.

7.2.2.4 Bioenergi Bioenergi er energikilder basert på organisk materiale. Både i Norge og globalt, er tradisjonell vedfyring den mest brukte formen for bioenergi, men bruken av bioenergi i mer foredlede former, som biopellets, biogass og biodrivstoff til kjøretøy øker i omfang. Bioenergi avgir CO2 ved forbrenning, men fordi planter gjennom fotosyntese tar opp like med CO2 som de avgir ved forbrenning, regnes bioenergi som nøytralt i klimasammenheng. I Norge kan bioenergi erstatte bruken av fyringsolje til oppvarming, og dermed bidra til reduserte klimagassutslipp. Tilgangen på bioenergi er stor i Norge. Tilveksten i norske skoger er langt større enn avvirkningen. Dessuten kan man produsere bioenergi fra organisk avfall og kloakk. Ved sidne av utvikling av Bioenergi vil Sentrumsalliansen at mer kunnskap må være tilgjengelig om prosjektering av bioenergianlegg, utslippsvurderinger og drift av fjernvarmeanlegg.

7.2.2.5 Vindkraft Vind er masse i bevegelse, altså energi. I en vindturbin omdannes noe av denne bevegelsesenergien til elektrisitet. Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg.

Selv om ressursene er store, finnes det utfordringer på flere områder ved å ta ressursene i bruk. I likhet med alle andre energikilder påvirker også vindkraftutbygginger miljøet. Utfordringer er særlig knyttet til beslagleggelse av areal, turbinstøy, visuell påvirkning av naturlandskapet og påvirkning av dyreliv. Miljøkonsekvenser ved vindkraft er av ulike oppfatninger og det er gjort for lite for å undersøke konsekvensene med vindmøllekraft. Sentrumsallianse vil sette fokus på dette, bremse opp den hurtig voksende vindmøllekraftsentrene landet rundt. Vi vil avdekke om dette er konsekvenser som gir ubotelige skader. 7.2.2.6 Geotermisk energi Jordvarme kan brukes til produksjon av elektrisitet, i tillegg til at det kan varme opp vann for boligoppvarming. Jordvarme er en lite brukt fornybar energiform i Norge, og har et stort potensiale med tanke på å redusere klimagassutslippene i forbindelse med el-produksjon og oppvarming. Den har sitt opphav i varmeenergi lagret i kjernen og mantelen fra jordklodens opprinnelse, samt fra en kontinuerlig tilførsel av varmeenergi fra spaltning av radioaktive elementer i jordskorpen

Den mest opplagte anvendelsen av geotermisk energi og grunnvarme med varmepumper er oppvarmings- og kjøleformål.

Sentrumsalliansen vil stimuler til økte offentlige støtteordninger for å få en økende interesse for energigjenvinning og varmeproduksjon fra grunnevarme, få frem vellykkede prosjekter, som trolig vil trekker nye aktører til dette markedet. Dette igjen vil kunne sikre tilgang på profesjonelle tjenester og produkter.

7.3 GASSKRAFTVERK Den kraftkrevende industrien i Norge vil få økt energibehov i de kommende årene, og gasskraft er en av dagens og fremtidens løsning på denne utfordringen. Sentrumsalliansen vil at Norge utvikler og iverksette bygging av gasskraftverk med CO2- håndtering, vi skal være et foregangsland på nullutslippsteknologi. Gasskraftverk i Norge skal skille ut og fjerner CO2, blant annet ved å stille krav om bruk av den beste teknologien gjennom forurensningsloven. Videreutvikling av slik teknologi vil redusere våre egne utslipp og kunne gi erfaring og føre til teknologiske nyvinninger andre land kan nyte godt av og samtidig bli et norsk eksportprodukt. Sentrumsalliansen vil opprettholde CO2-avgiften, slik at det ikke skal bli lønnsomt å forurense med CO2 fra gasskraftverk.

7.4 OLJEBORING OG PETROLIUMSVIRKSOMHET Sentrumsalliansen vil Iikke åpne for petroleumsutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Ifølge Havforskningsinstituttet er naturen i nord er ekstra sårbar, og fiskelarvene utenfor Lofoten er særlig sårbare for oljeforurensning fordi de driver så konsentrert over den veldig smale kontinentalsokkelen utenfor Lofoten. Vi vil arbeider for at petroleumsaktiviteten i Barentshavet må være avgrenset og bygge på strenge miljøkrav. For Sentrumsalliansen er det viktig å skjerme særskilt verdifulle havområder fra petroleumsvirksomhet. I dette område kreves det et tettere samarbeid med russiske myndigheter og oljeselskap for å sikre at det blir satt strenge miljøkrav til virksomheten både på norsk og russisk side i nordområdene. Økt etterspørsel etter kraft og den tiltakende kampen om energiressurser i verden tilsier at mangel på tilgjengelig energi vil bli et sikkerhetspolitisk spørsmål i de kommende år. Det vil derfor være avgjørende for Europas vekst og velstand at det foreligger sikre og stabile leveranser av energi. I dag importerer EU 25% av sitt gassforbruk fra Russland, noe som har vist seg å være en usikker ordning.

Sentrumsalliansen vil ha et rent og rikt hav. Sikkerhet og beredskap til sjøs er en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå dette. Det er viktig med å få gjennomført en god konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havområdene, og i tilegg legge opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet der hensynet til miljø, fiskeri, petroleumsvirksomhet og sikker sjøtransport vurderes samlet. Sentrumsalliansen vil stille krav om nullutslipp til sjø også på nye petroleumsfelt i Nordsjøen og Norskehavet, styrke kyst- og oljevernberedskapen, sikre tilstrekkelig slepeberedskap langs hele kysten og sørge for en opprustning av materiellet i oljeverndepotene. 7.5 MILJØTILTAK I tillegg til satsing på ulike former på fornybar energi har vi flere områder hvor Sentrumsalliansen ser det som nødvendig å sette inn tiltak. Vi har foruten fornybar energi valgt å sette fokus på transport, transport av gods og mennesker, samt avfall og forbruk.

7.5.1 Transport Tungtransporten kan en redusere delvis ved å dekke den inn ved at jernbaneverket, næringsliv og transportbransjen stimuleres til å frakte mer gods med containerne og godstog. Sentrumsalliansen vil at tungtransporten være innrettet på en annen måte en i dag, ved at en faser ut langtransport med gods på vei der det er reelle miljøvennlige alternativer som jernbanenettet. Vi vil arbeide for å tilrettelegge for jernbane fra produsent til nærmeste grossist, storby eller havn. Sentrumsalliansen vil fortsette den begynnelse som er startet med styrking av jernbanen, en hurtigbane mellom Bergen og Oslo er her et nødvendig og viktig tiltak.

Et sentralt spørsmål er hvordan man kan redusere klimautslippene og øke fremkommeligheten ved å styrke kollektivtrafikken. En offensiv satsing på effektive og miljøvennlige bytransportløsninger for fremtiden er nødvendig. En kraftig økning i kollektivtilbudet i de største byene må på plass. Kollektivtransporten må rustes opp for å imøtekomme den forventede trafikkveksten og ta store deler av veksten i personbiltrafikken. De finansielle løsningene er ikke økte gebyrer men et statlig overføringsløft er en krav for å få dette til.

Vi må innføre en større satsing på nærskipsfarten og kysttrafikken i form av nybygg/modernisering med lavere utslipp og for å ruste opp flåten.

En stor andel an transport forurensing finner vi i flytrafikken. I 2020 vil hver nordmann årlig gjøre ni flyreiser hver (en vei). Utslippene av CO2 fra flytrafikk øker raskt, både i et nasjonalt og et globalt perspektiv. Flyreiser sto i 2005 for omtrent 7,5 prosent av Norges totale CO2- utslipp. Ferie og helgeturer er den typen reiser som forårsaker mest utslipp, etterfulgt av yrkesreiser. Hvis prognosene slår til, vil hver nordmann i 2020 foreta nesten ni årlige flyreiser (én vei). Vi hører stadig om rekordvekst i flytrafikken og det er derfor svært viktig å rette søkelyset mot flytrafikken. Slik som det ser ut i dag er det en stor utfordring og et problem at klimaet ikke tåler vekst i forurensende flytrafikk, og det er derfor på tide å snu utviklingen i en grønn retning. På de områder vi kan påvirke og endre, først og fremst innenlands, må vi snu utviklingen av lufttransport av gods, gods i luften bør kun omfatte post, medisiner og andre prioriterte vareslag. Samtidig bør en kreve at flyselskaper reduserer sine antall avganger, og ikke at du og jeg som skal avgiftsbelegges for fly som går likevel. Halvtomme flyr er unødvendig i lys av et miljøperspektiv.

7.5.2 Avfall og forbruk I Norge har avfallsmengdene blitt fordoblet i løpet av de siste 25 årene. Nordmenn kaster omlag ett kilo søppel per person daglig. Over halvparten av det vi kaster går rett på dynga eller i forbrenningsovner. Sentrumsalliansen arbeider for at vi skal redusere mengden med søppel samt at en langt større andel av avfallet vårt må resirkuleres. Sentrumsalliansen vil arbeide for å tilrettelegge best mulig for industri og næringsliv slik at de kan benytte seg av kildesortering og gjenbruk. Samtidig arbeider vi for å redusere avgiften på avfall som brennes. Plastmateriale og papiremballasje kan erstattes med oppløselig plast som brytes ned i naturen.

Satse mer på fornybare energikilder og innføre et pliktig grønt sertifikatmarked.
Utvikle alternative energikilder.
Øke investeringer i fjernvarme og bioenergi.
Prioritere alternative energiformer der det bygges nye større boligfelt.
Satse mer på hydrogen som en av fornybare energikilder.
Arbeide for å realisere CO2-frie gasskraftverk.
Satse på forskning og utvikling som kan sikre CO2-håndtering og som gir løsninger for deponering og bruk av CO2.
Gi avgiftsfritak for hydrogenbiler i Norge.
Satse mer på kildesortering og gjenvinning.
Skjerpe kravene til isolering av offentlige bygninger.
At statskraft beholdes av det offentlig eierskap.
Tilrettelegge for økt bruk av naturgass til industriformål og miljøvennlig energiproduksjon i Norge.
Tilrettelegge for bruk av container transport over fra vei til bane mellom de største byene i Norge.
Ikke åpner for petrolumsutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.
Arbeide for et tettere samarbeid med russiske myndigheter og oljeselskap for å sikre at det blir satt strenge miljøkrav til virksomheten både på norsk og russisk side i nordområdene.
Stille krav om nullutslipp til sjø også på nye petroleumsfelt i Nordsjøen og Norskehavet
Styrke kyst- og oljevernberedskapen, sikre tilstrekkelig slepeberedskap langs hele kysten og sørge for en opprustning av materiellet i oljeverndepotene.

8 SAMFERDSEL

Samferdsel og god kommunikasjon er en viktig forutsetning for hele vår samfunnsutvikling. Sentrumsalliansen vil satse mer på jernbane og sjøtransport for å skape gode transportløsninger og mer miljøvennlig samferdsel. Kapasiteten på veinettet flere steder på Vestlandet er overbelastet. Frustrasjonen øker både blant bilister på grunn av lange køer og for de kollektiv reisende fordi busser ikke kommer frem i tide. Sentrumsalliansen vil ha et veinett som fungerer og skal vi ha et levedyktig og ekspansivt næringsliv er det helt nødvendig å få løst trafikkinfarktene.

Næringslivets ekspansjon forutsetter at Vestlandet prioriteres og at rammene til samferdselsinvesteringer økes betraktelig. Sentrumsalliansen krever et betydelig løft i statlige investeringer til øvrige riksveier, for å koble tung infrastruktur med næringslivets behov.

Gode veier er en investering i næringslivet og for morgendagens velferd. Vi må ha økt trafikksikkerhet og færre ulykker. I by områdene trengs en solid satsing på bedre kollektivtrafikk. Vestlandet får i dag betydelig liten utbetaling i veisektoren fra staten. Sentrumsalliansen vil arbeide for større statlige bevilgninger til Vestlandet på lik linje med resten av landet.

8.1 KOLLEKTIVTRAFIKK Utfordringen i dag er å få flere trafikanter til å reise kollektivt. For å gjøre dette mulig må kollektivtrafikken bygges ut og drives slik at den blir motiverende for alle reisende og blir ett reelt alternativ til privat bilbruk. I byområdene trengs en solid satsing på bedre kollektivtrafikk. Staten har ansvar for å tilrettelegge for en effektiv bruk av offentlige midler til kollektivtransport, og for å sikre nødvendig kapasitet til planlegging. Sentrumsalliansen skal ha fokus på flere konkrete tiltak på kollektivtrafikken for å nå de klimamålene det er bred enighet om. Jernbanen må rustes opp til å bli mer attraktiv og det må bli slutt på alle forsinkelsene og innstillingene i togtrafikken. Våre største byer er i dag i ferd med å kveles av privatbilisme. Smog og svevestøv utgjør til tider en betydelig risiko for folks helse, og et trangt veinett skaper store problemer for fremkommelighet. I tillegg kommer de omfattende parkeringsproblemene som denne trafikken skaper. For å avhjelpe disse problemene kommer vi ikke utenom et godt, rimelig og hyppig kollektivtilbud. Økt satsing på skinnegående trafikk og sykkelstier, kombinert med tiltak for redusert biltrafikk, vil gi mer effektiv og miljøvennlig transport i byområder. Vi vil redusere arbeidsreiser med privatbil i storbyområdene gjennom utbygging av kollektivtransport, satsing på parkering ved kollektivknutepunkter. Sentrumsalliansen har ”park and ride” som en av sine fanesaker, og ønsker å legge til rette for parkeringsanlegg i utkanten av byene, med god kollektivdekning inn til bysentral. Dette kan gjøres både med buss og bane. Men selv om man bygger ut et slikt system må det også stimuleres til bruk av kollektivtilbudet. Dette må gjøres ved å redusere prisene, og vi ønsker at kollektivtrafikken skal være gratis i rushtiden. Videre ønsker Sentrumsalliansen å frita månedskort for mva.

Innføre park and ride i alle landets større byer.
Gjøre kollektivtrafikken gratis i rushtiden.
Fjerne MVA på månedskort.
Jobbe mot rushtidsavgift.
Øke bevilgningene til jernbaneutbygging og kollektivtrafikk over statsbudsjettet.

8.1.1 Bybaner i Norge Bybane er en god løsning for mer miljøvennlig transport. I dag er i flere norske byområder utredet bybaneløsninger for kollektivtrafikk. Bybane skal redusere miljøbelastningen fra trafikk, gir færre trafikkulykker og demper trafikkveksten fordi større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken. Bergen bybane er et godt eksempel på bybaneprosjekt. Sentrumsalliansen mener at bybaneprosjektene bør finansieres av staten og ikke bompenger.

Støtte bybaneløsninger.
At staten skal bidra til planlegging og finansiering av bybaneløsninger i byområder der det er hensiktsmessig.

8.1.2 Sykkelveinett Utbygging av infrastruktur for kollektivtransport og sykling er en nødvendig forutsetning for en mer miljøvennlig transportutvikling i byene. Sykkel er et viktig virkemiddel for å få en mer miljøvennlig transport. Her er regjeringen satset spesielt i de to sykkelbyene Tønsberg og Sandnes. Sentrumsalliansen vil ha en helhetlig satsing i andre byer. Fordi sammenhengende sykkelveinett avlaste hovedveinettet i rushtidene, og dempe trafikkveksten.

8.2 HAVNETRAFIKK Havnetrafikk i særlig grad containertrafikk er en kritisk nødvendighet i et moderne urbant miljø. Varer kommer inn fra hele verden, og lokale bedrifter eksporterer sine varer til mottakere globalt. Men havnetrafikken genererer også stor trafikk på land, i form av tungtransport til og fra havnen. Dette kan selvsagt ikke unngås, men problemene kan reduseres ved en samlokalisering av havn, flyplass, vei og jernbane. Der hvor dette ikke lar seg gjøre ønsker Sentrumsalliansen at disse samferdselspunktene knyttes sammen ved hjelp av jernbane.
Tilrettelegge havner og godsterminaler for å få gods over på båt og bane.
Igangsette planlegging og prosjektering av terminaler for effektiv omlasting mellom skip og jernbane.
Samlokalisere havner, flyplasser, veier og jernbane. Der hvor dette ikke lar seg gjøre ønsker Sentrumsalliansen at disse samferdselspunktene knyttes sammen ved hjelp av jernbane.

8.3 JERNBANE Norge trenger et nytt transportsystem. Investeringer i veier og flyplasser kan aldri gi den nødvendige kostnadsreduksjonen for næringslivet. Disse transportformene er dyre og for lite miljøvennlige. Sentrumsalliansen mener at all transportvekst i og mellom de største byene bør i framtiden skje med jernbane og kollektivtrafikk, og ikke med økt bil- eller flytransport.

I Europa er satsinga på lyntog økende og kolossal. Spania for eksempel skal satse tusen milliarder kroner på lyntog fram mot 2020. Dette fordi lyntog frakter folk raskt fra sentrum til sentrum fordi det gir næringslivet og godstransporten bedre vilkår og sparer lokalmiljøet for støy og forurensing fra biltrafikk. Ved å flytte mer av gods- og persontransporten over på jernbane må jernbanen bygges ut og oppgraderes. Av samme årsak ønsker Sentrumsalliansen arbeider for å sette i gang arbeidet med å utrede lyntog mellom våre største byer.

Investering i hurtigtog i hele jernbaneverket som igjen vil redusere biltrafikken over fjellområdene i hele Norge.
Bygge flere krysningsspor og bygge ut godsterminaler.
Flytte mer av tungtransport over på jernbanenettet.

8.4 SJØTRANSPORT Norge rår over store havområde, har ei lang kystlinje med mange øyar og lange fjordar. Sjøtransporten er derfor ei naturleg og viktig transportform for Norge. Sentrumsalliansen vil satse på bedre framkommelighet mellom regionene for å fremme verdiskaping, utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder og for å dekke næringslivets transportbehov. Stamveinettet må opp på en standard som kreves for å sikre framtidig verdiskaping for å gi næringslivet konkurransedyktige vilkår, dette i god kombinasjon med satsing på transportoverføring til sjøen. Dette kreves at en satser sterkere på forbedring av infrastrukturer, dette gjelder også strukturer som skipsfart og sjøtransport er avhengig av for å utføre effektiv og sikker transport.

Nasjonalt er det i denne sammenheng viktig med likeverdighet i skatte- og avgiftsnivået overfor de forskjellige transportutøverne. En urettferdighet er havneavgifter som vegtransporten er unntatt fra. For bruk av de samme områdene til omlasting o.a. må en i høyere grad se denne avgiften i forhold til bruken av tjenestene.

Sentrumsalliansen vil arbiede for realisering av en Stad skipstunnel, som vi ser som et viktig samferdsels- og sikkerhetsprosjekt langs kysten. 85 prosent av skipsfarten, som i dag går forbi Stad, vil kunne benytte skipstunnelen. Farvannet ved Stad i Sogn og Fjordane er regnet for å være et av de mest værutsatte på norskekysten. Dette vil øke sikkerheten betydelig både for næringstransport og passasjertrafikk, og vil ha stor betydning for tryggheten for små fartøy i dette område og det vil også være et betydelig løft for å bidra til å få mer gods over til sjø. Setnrumsalliansen vil:
Ha en nasjonal strategi for transportoverføring til sjøen, og en mer miljøvennlig transport.
Arbeider for rettferdighet i skatte- og avgiftsnivået overfor de ulike transportutøverne.
At stamhavner og stamveger må bedres slik at mer gods kan sendes sjøvegen.
Arbeide for igangsetting av Stad skipstunnel.
Prioritere en forsert utbygging av kyststamvei Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim.
Opprettholde Hurtigrutas seilingsmønster slik det er i dag.
Stimulere til mer godstransport på Hurtigruta.

8.5 BOMPENGEFINANSIERING Sentrumsalliansen mener at det er statens oppgave å bygge og vedlikeholde veinettet, også på Vestlandet. Bompenger må fases ut som finansieringsform i Norge. Videre anser vi rushtidsavgift og lignende ordninger for å være en tilleggsskatt som ikke skal pålegges skattebetalerne.

Setnrumsalliansen vil:
Fjerne alle Bompenger på sikt.

8.6 SIKKERHET OG FREMKOMMELIGHET Sikkerhet og fremkommelighet er to nøkkelord når man skal diskutere samferdsel, og de to henger også sammen. Sikkerhet på veiene kan langt på vei oppnås ved å bringe veiene opp til en akseptabel standard, og ved å sørge for tilstrekkelig rassikring, midtskillere og lignende. Et veinett med en bedre standard vil også sørge for bedre fremkommelighet. I tillegg vil hurtigtog gjøre det raskere og enklere å ferdes mellom våre byer. Men sikkerhet i trafikken beror også på de transportmidler man benytter seg av og standarden på disse. I dag har vi Europas dårligste veier, og den eldste bilparken. Sentrumsalliansen vil derfor heve vrakpanten på gamle biler, og redusere engangsavgiften på typiske familiebiler. Dette for å oppnå en nyere og tryggere bilpark som i tillegg er mer miljøvennlig. Vi ønsker en dramatisk økning i vei utbygging der veiene er dårligst, og et løft innen arbeidet med rassikring på Vestlandet.

Setnrumsalliansen vil:
Øke kontrollaktiviteten og ha mer synlig politi langs veiene.
Intensivere bruken av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefeltsveier.
Bedre vedlikeholdet av det mest trafikkerte veinettet.
Heve vrakpanten på gamle biler, og redusere engangsavgiften på typiske familiebiler.
Utbygging og rassikring av utsatte veistrekninger.

8.7 SAMFERDSEL OG MILJØ All samferdsel innebærer belastning på miljøet, enten på lokalt eller internasjonalt plan. Tett og stillestående trafikk i byene medfører store problemer lokalt, men har liten innvirkning på verdens totale klimautslipp. Likeledes har vår innenlands flytrafikk små lokale konsekvenser, men utgjør til gjengjeld en meget stor del av våre totale klimautslipp. Sentrumsalliansen søker å løse begge deler ved å innføre ”park and ride”, gode sykkel- og gangveier samt bygge lyntog mellom våre storbyer for å redusere flytrafikken. Vi vil også gjennom ulike virkemidler stimulere til økt bruk av mer miljøvennlige biler, og flytte mer av tungtrafikken over på bane og skip gjennom vesentlig å øke kapasiteten i jernbanenettet for å få mer godstransport bort fra veiene og over på jernbane, i tillegg må havnene bedre tilrettelegges for økt samtrafikk mellom skip, lastebil og tog.

Setnrumsalliansen vil:
Arbeide for et løft for en bedret transport og kommunikasjon gjennom å øke satsingen på vei, jernbane, kollektivtrafikk og havner

9 FORSVARET, SIKKERHET OG BEREDSKAP

Trusselbildet mot Norge er i dag mer uryddig enn noengang tidligere. Mellomstatlige trusler har etter den kalde krigen mer eller mindre forsvunnet, noe som har medført radikale endringer i vår forsvarsstruktur. Vi har i dag et forsvar som er innrettet mot asymetriske trusler, ved at vi har redusert forsvarets størrelse radikalt, samtidig som vi har spisset de resterende kapasiteter. Samtidig opplever vi at naboland allerede gjennom flere år har rustet opp sine væpnede styrker, og også demonstrert sin vilje til å benytte dem i ekspansive opperasjoner. Samtidig begynner kampen om energiresursene i nordområdene å spisse seg til, og Norge har fra gammelt av uavklarte spørsmål hva angår eiendomsretten til områder som nå kan vise seg å inneholde store naturressurser i form av olje og gass. Det må forventes at disse uavklarte spørsmålene nå på nytt vil komme på bordet. Forsvarets troverdighet og tilstedeværelse er derfor viktige faktorer i den nasjonale sikkerhetspolitikken. Vi kan ikke glemme at vi også står overfor en etablering av en global dagsorden med nye trusler. Terrorisme samt potensielle oppgjør mellom demokratiske og autoritære samfunn er utfordringer for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Forsvarets oppgave er å sikre Norges suverenitet. Men med nye trusler har Forsvaret også stor betydning i Norges strev for å fremme en fredelig utvikling i verden, samt demokrati og menneskerettigheter. Det krever et Forsvar som både er velutdannet og velutrustet.

Forsvaret skal fortsatt kunne yte en vesentlig innsats for å hevde Norges selvstendighet og beskytte den norske sivilbefolkning. Forsvarets og Heimevernets vesentligste oppgaver består i territoriell suverenitetshevdelse, samt å bidra til internasjonal fred og sikkerhet i overensstemmelse med FN - prinsipper og gjennom Konfliktforebyggende, fredsbevarende og humanitære innsatser.

På personellsiden forutsettes at Forsvarets offiserer og befalingsmenn er høyutdannede, og i stand til å motivere sine mannskaper. Forsvaret skal ha et av landets beste utdannelsessystemer og som arbeidsplass være attraktiv og velfungerende for både menn og kvinner. Et profesjonelt forsvar, som er organisert med sikte på internasjonale misjoner og dermed ekstremt harde utfordringer, skal kunne tilby sitt mannskap en ordentlig beskyttelse, og etter hjemreise, de best mulige forutsetninger for en sivil tilværelse. Moderniseringen av forsvarets materiell i alle fire grener er nødvendig og avgjørende for at Forsvaret skal takle de globale utfordringene.

Hvordan skal vi klare dette?

Sentrumsalliansen vil aktivt delta i en ny forsvarsavtale for perioden etter 2009 og vil positivt inngå i forhandlingene med andre partier.

Forsvarsområdet må prioriteres slik at vi kan sikre de nødvendige materiellanskaffelser til alle grener i forsvaret, samt en vellykket utdannelses- og rekrutteringsmessige innsats. Sentrumsalliansen vil foreslå et forsvarsbudsjett, som i de kommende år minst er på samme nivå som det nåværende. Men vi vil ha få og mer robuste norske bidrag til internasjonale operasjoner i de fredsbevarende / fredsskapende innsatser. Sentrumsalliansen mener at Norge skal bidra i et omfang som ikke er mindre enn det nåværende, men med større og mer konsentrert styrke frem for mange spredte innsatsområder.

Norge må bidra til å styrke troverdigheten i Nato. Vi er et lite land som trenger et sterkt forsvar for å gi de politiske organer handlefrihet. Det kan NATO hjelpe oss med. Men da må Norge også vise dette ønsket gjennom å delta med flere soldater i militære operasjoner uten restriksjoner.

Det er en selvfølge at våre soldater får det ypperste innen trening og opplæring. Like selvsagt bør det være at de utsyres med det beste utstyr som er å få kjøpt på markedet. Pansrede kjøretøy og personlig verneutstyr, så vel som våpenteknisk utstyr må være av ypperste klasse når vi sender våre soldater ut på skarpe oppdrag. Dersom vi ikke klarer dette, skal vi avstå fra utenriks oppdrag.

I dag finnes profesjonelle avdelinger i det norske forsvaret, i form av spesialstyrkene, og avdelinger som Telemark bataljon. Basert på erfaringer fra disse avdelingene bør det opprettes ytterligere profesjonelle bataljoner, som kan ta over de vernepliktige soldatene som ønsker/ har blitt vurdert skikket til, å fortsette i forsvaret. Med en aktivitet der vi har en bataljon ute til en hver tid, bør vi ha 6 bataljoner på rotasjon i utenriks oppdrag. Dette for å sikre at vårt ovenfor beskrevne system for opptrening, tjeneste ute, debrief / oppfølgning kan gjennomføres. Ved seks bataljoner får avdelingene også nødvendig opphold mellom utenlands oppdrag.

9.1 SATSNINGSOMRÅDER Hæren er den delen av vårt forsvar som i dag opplever størst belastning på sine mannskaper gjennom hyppige utenlandsmisjoner. Hæren må således styrkes, først og fremst gjennom å gjennreise værneplikten for å sikre rekruttering, men også gjennom opprettelse av minimum seks profesjonelle bataljoner. Dette vil bidra til en styrkning av det teritorielle forsvar av riket, i tillegg til å sette Forsvaret bedre i stand til å delta i operasjoner i utlandet.

Vår lange kystlinje og store havområder inneholder det meste av landets resurser som enten utvinnes eller forvaltes av Norge. Det foreligger derfor en rekke kritiske oppgaver, så som forvaltningsoppsyn, redningstjenester og rent militært forsvar av disse områdene. Dette er oppgaver som ikke sjøforsvaret kan ivareta uten at det satses på materiell, så vel som personel. Store mengder materiell er nå på vei inn i sjøforsvaret i form av nye fartøyer, men på personellsiden sliter man med rekruttering. Vi må derfor jobbe aktivt for å bedre vilkårene for mannskapene våre og heve statusen for de kvinner og menn som tjenestegjør i sjøforsvaret. Vi må også sørge for at sjøforsvaret får tilført tilstrekkelig med midler til at de kan operere sine fartøyer med minimal landligge. Luftforsvarets viktigste materiellressurs er jagerflyene. Disse skal bedrive avskjæring av fremmede fly, patruljere eget territorium, samt bistå våre bakkestyrker i utenlandsopperasjoner. I tillegg utgjør de forsvarets kanskje sterkeste avskrekkningsvirkemiddel overfor fremmede makter. Når det nå er bestemt at våre F16 skal byttes ut med JSF er dette et godt valg, og Sentrumsalliansen går inn for å anskaffe flest mulig av disse flyene innenfor de økonomiske rammene som ligger til grunn. Sentrumsalliansen ønsker også å videreføre 330 skvadronen som en ressurs for redningstjenesten, og vil se på flere hellikoptertyper som erstatning for de aldrende Sea King hellikoptrene som nå skal fases ut. Det er av svært stor betydning for redningstjenesten at man ikke velger et helikopter med redusert operasjonsradius en de nåværende helikopterne.

Heimevernet er et uttrykk for forsvarsviljen i den norske befolkning. Heimevernet bygger på motstandsbevegelsen under okkupasjonen i 1940 – 1945, og har i årene under den kalde Krigen ytt et verdifullt bidrag til det samlede forsvar av Norge - både militært og holdningsmessig. Heimevernet er også svært godt egnet til å bistå sivile myndigheter ved ulykker og katastrofer i fredstid, som bistandsressurs for politiet eller fylkesmannen. Heimevernets styrke er å kunne stille mannskaper og ledelse til disposisjon på kort varsel på ethvert sted i landet. USA, Storbritannia og Sverige bruker deres Heimevern til rekruttering av personell til forskjellige internasjonale oppgaver. Det kan eksempelvis være ved jordskjelvskatastrofer eller minerydning. Vi kan med fordel også bruke dette systemet i Norge.

Sentrumsalliansen ønsker at HVs Innsatsstyrker skal, basert på frivillighet, kunne tjenestegjøre i utenriksoppdrag av tre mnd varighet. Opptreningsperiode for oppdraget skal i størst mulig grad foregå i avdelingens hjemmedistrikt.

HVs Innsatsstyrker består av voksne kvinner og menn med bred erfaring fra det sivile så vel som fra deres militære liv. Disse soldatene har vært gjenstand for psykisk og faglig evaluering over tid både individuelt og avdelingsmessig. Videre har disse styrkene den fordel at soldatene kjenner hverandre og omgås regelmessig gjennom øvelser, så vel som sosialt. De har med andre ord sitt nettverk med seg hjemmefra når de drar ut i en misjon. Men kanskje vel så viktig er det at det samme netverket også er der etter hjemkomst, med de samme erfaringene etter utenlandsoppdraget.

Kystvakten er en integrert del av det militære forsvaret. Kystvaktens oppgaver og ansvar i fredstid er å hevde norsk suverenitet i territorialfarvannet og norske suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. I tillegg skal Kystvakten delta i og gjennomføre søk og redningsaksjoner ved faresituasjoner og ulykker til sjøs. Kystvakten skal videre rapportere om og eventuelt uskadeliggjøre drivende gjenstander som representerer en fare for mennesker, fartøyer eller miljøet, samt yte bistand til politiet og andre statsetater som har behov for fartøyer under utførelsen av sin virksomhet.

9.2 INTERNASJONALT SAMARBEID OG DELTAGELSE Norsk forsvarspolitikk baserer seg på NATO, slik den har gjort siden organisasjonens tilblivelse. NATO vil også i fremtiden være en hjørnestein i Norges forsvar, og det påligger derfor vår nasjon å bidra til å styrke organisasjonens anseelse, samt bistå våre allierte ved å delta i de operasjoner der dette kreves. Videre vokser EU frem som en naturlig samarbeidspartner, også på det militære plan. Norge er i dag delaktig i Eus militære samarbeid på en rekke områder, noe vi skal søke å styrke og videreføre.

9.3 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Forsvaret sitter med unik ekspertise på mange områder inne samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er for eksempel områder som etterretning, datasikkerhet, biologiske og bakteriologiske trusler, samt håndtering av kjernefysiske og asymmetriske trusler. I tillegg kommer selvsagt mer tradisjonelle oppgaver, hvor forsvaret kan bidra med støtte til det sivile samfunn i form av støtte til politi, brannvesen og redningstjeneste. Forsvaret er per definisjon en beredskapsorganisasjon, og har dermed en naturlig plass i landets beredskap, også på mer ”ikke militære” oppgaver.

9.4 FORSVARETS OPPBYGGING Forsvaret skal søkes desentralisert, slik at vi har et militært nærvær i alle landets distrikter. Dette for å skape «eierskap» til de militære styrker i sivilbefolkningen, samt å gjøre det mulig for de tjenestegjørende å få jobbe mest mulig i sine egne nærområder.

Frivillige som finnes egnet til fortsatt tjeneste i forsvaret skal tilbys kontrakt med en av flere profesjonelle avdelinger i en av våpengrenene Hær, luft, sjø, eller HVI. HVs øvrige avdelinger rekrutterer også fra denne gruppen.

9.4.1 Vernepliktige og vervede Verneplikten gjenopprettes, slik at den omfatter alle norske menn og kvinner over 18 år. Plikttjenesten kan reduseres til 6 mnd. Dette for å sikre god og riktig rekruttering til våre væpnede styrker.

Militærnektere skal gjennomføre siviltjeneste av tilsvarende lengde. Denne tjenesten skal utføres i samfunnstjenlig funksjoner som sykehjem, barnehager, skoler, offentlig administrasjon, og lignende. Sivilforsvaret er også en kritisk funksjon i vårt samfunn, og rekruttering til denne tjenesten skal også foregå fra gruppen av militærnektere, samt frivillige.

9.4.2 Utenriks oppdrag Setnrumsalliansen vil arbeide for å innføre en ordning der en har en nedre aldersgrense for utenriksoppdrag på 22 år. Lengde på utenriks oppdrag skal normalt være på 6 mnd, og aldri lenger en 9 mnd.

Etter endt utenriks oppdrag skal avdelingen tjenestegjøre sammen i minst 6 mnd i Norge. Dette kan med fordel gjøres i forbindelse med opptrening av nye avdelinger som skal ut i tjeneste i samme eller annet område. I denne periode skal forvaret legge opp til regelmessige debriefinger både avdelingsvis alene, og avdelingsvis med psykologisk fagpersonell. Videre skal personellet i hele denne perioden ha tilgang til individuelle samtaler med psykologisk fagpersonell. Det er også viktig at soldatene i denne perioden får mye perm og tid hjemme i sine nærmiljøer. Ved avslutning av 6 mnd perioden skal det avholdes en individuell samtale med psykiatrisk fagpersonell, hvor man sammen fastslår soldatens status med tanke på fremtidige utenlandsoppdrag. Det er likevel viktig å erkjenne at denne status kan endre seg over tid. Videre skal soldaten kalle.s inn til slik samtale ett, tre, og fem år etter endt tjeneste.

Forsikringer: Det forutsettes at forsvaret ikke kan være selvassurandør av sine soldater, men skal sørge for gode livs og uføreforsikringer i det private forsikringsmarkedet. Dette for å ivareta habiliteten til forsvaret som arbeidsgiver, samt soldatenes rettigheter til god og uhildet saksbehandling ved skade/død. Forsvaret skal i denne prosessen sørge for nødvendig rettshjelp til den skadelidne.

Krigspensjon: Den eksisterende ordningen med krigspensjon utvides til å også omfatte soldater som har tjenestegjort etter 1945.

Ha et investeringsnivå som i de kommende år gir reell vekst i forhold til dagens rammer.
At folk med særlige kompetanser innenfor Heimevernet kan delta i internasjonale Katastrofeinnsatser, eksempelvis som mineryddere eller hundeførere.
Ha få og mer robuste norske bidrag til internasjonale operasjoner i de fredsbevarende / fredsskapende innsatser.
Totalovervåke Barentshavet
Øke kvantiteten i et kvalitativt godt forsvar.
Rette fokus mot holdingsskapende arbeid for å sikre at sivile, befal og mannskaper av begge kjønn omgås på en god måte og behandler hverandre med respekt, likeverd og verdighet.
Gjennreise verneplikten i riket
Innføre verneplikt for kvinner.
Innføre krigspensjon for våre utenlandsveteraner, også dem som har tjenestegjort etter 1945.
Opprette minimum seks proffesjonelle infanteribataljoner.
Innføre nedre aldersgrense på 22 år for tjeneste i for utenriksoppdrag.

10 UTENRIKSPOLITIKK

10.1 MENNESKER RETTIGHETER Sentrumsalliansen ønsker at Norge skal være en forkjemper for menneskerettigheter på alle nivåer, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal derfor knytte oss til, etterleve og kjempe for, de menneskerettighetstraktater FN vedtar. Traktatenes innhold skal integreres i norsk lov, og likestilles med denne.

10.2 FN FN har vært, og er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk, og Sentrumsalliansen ønsker å videreføre dette. Likeledes ønsker vi å motarbeide alle forsøk på å undergrave FNs autoritet, og heller søke å styrke denne. For å oppnå dette må man jobbe for å fjerne vetoretten, og demokratisere organisasjonen.

10.3 NORGE I UTLANDET Norsk utenrikspolitikk må basere seg på dialog, samarbeid, solidaritet og nasjonale interesser. Dette innebærer at vi må benytte de fora som finnes for å fremme menneskerettigheter, demokrati, handel og felles interesser. FN og NATO er hjørnesteiner i vår kontakt med omverden, noe de har vært i mange år, og også skal være i fremtiden. For at vi også i årene som kommer skal nyte godt av vårt medlemskap i disse organisasjonene må vi jobbe for å styrke deres relevans i en foranderlig verden. Vi må støtte opp under NATO ved å bidra der det trengs, slik at NATO fremstår som en handlekraftig og reell størrelse i internasjonal storpolitikk. Vi må også motarbeide alle forsøk på å forbigå/ marginalisere FN. Dette kan gjøres gjennom å protestere på alle slike forsøk, samt å stille solidarisk opp bak FNs vedtak. EU er en tredje størrelse som Norge må forholde seg til. Det norske folk har ved to folkeavstemninger bestemt å stå utenfor unionen, men dette betyr ikke at vi skal late som om EU ikke er en realitet. Vi må ha gode og forutsigbare forbindelser til unionen, både med tanke på handel, forsvar og utenrikspolitikk. En god samarbeidsavtale som regulerer disse områdene må derfor utvikles og etterleves av partene. Sentrumsalliansen vil føre en utenrikspolitikk som tar sikte på å fremme internasjonal solidaritet og grunnleggende demokrati og menneskerettigheter, men norges interesser må alltid ligge som grunnmur for vår politikk.

10.4 NORDOMRÅDENE Nordområdepolitikken befinner seg i krysningspunktet mellom utenriks, riks og regionalpolitikk. Behovet for en egen definert nordområdepolitikk har oppstått som en konsekvens av økt etterspørsel etter de naturressurser som disse områdene er så rike på, samt den økende tilkomsten til disse ressursene, som oppstår gjennom at Polhavet nå er i ferd med å bli isfritt.

Nordområdene er i ferd med å få stor internasjonal betydning, og dette skaper utfordringer for Norge, ettersom det nå trengs avklaring omkring suverenitet i området. Flere nasjoner hevder sine krav til disse rike områdene, og den største usikkerheten for Norges del er de områder der Russland og Norge har uavklarte grensespørsmål. For å legitimere Norske krav er det kritisk at vi viser Russland og resten av verden at vi har interesser i området. Norge må også aktivt gå ut internasjonalt og samle støtte for disse kravene. Men dette er ikke nok. Vi må også vise tilstedeværelse ved bruk av marine og kystvakt, samt hevde norsk suverenitet gjennom fiskerioppsyn, redningstjeneste, og sysselmannens virke på Svalbard.

En tydelig satsning på fastlandet i våre nordlige fylker vil også bidra til å sende tydelige signaler om at Norge anser nordområdene som viktige satsningsområder. Økt bosettning, bedret infrastruktur, samt satsning på næringsvirksomhet innen fiskeri og energi er naturlige områder for dette.

Sentrumsalliansen ønsker å etablere ”fakta på bakken” gjennom reell og synlig satsning i nord, og samtidig søke strategisk diplomatisk støtte for de norske syn på eierforhold i nordområdene. Samtidig vil vi arbeide for å styrke relasjonene til Rusland gjennom å bidra til samarbeide innen handel, grensetrafikk, krisehåndtering og miljøutfordringer.

10.5 SAMARBEID I EUROPA – EU –EØS Det norske folk har gjennom to folkeavstemninger vedtatt at Norge ikke skal være medlem av EU. Dette er en demokratisk avgjørelse som Sentrumsalliansen respekterer. Vi mener at det også i fremtiden skal være folket som avgjør vårt lands tilknytning til EU. Likevel må vi ta inn over oss de fakta som faktisk foreligger: EU er vår nærmeste nabo og viktigste handelspartner. Vi må derfor bygge gode og tette relasjoner til EU, og utarbeide gode handelsavtaler som kommer begge parter til gode.

10.6 UTVIKLING – HANDEL – BISTAND OG HUMANITÆR INNSATS Norge skal søke å drive bistandsarbeide i de land og regioner der dette er påkrevd. I en særstilling kommer da land/ regioner, der FN konkret ber om hjelp etter naturkatastrofer eller lignende. I slike tilfeller skal Norge gi konkret nødhjelp i tråd med de behov som meldes inn. U- hjelp er et område hvor Norge i mange år har hatt en sterk internasjonal posisjon, når vi ser på antall kroner som har blitt bevilget. Likevel er det ting som tyder på at ikke all hjelpen har kommet dem som trenger det mest til gode. Sentrumsalliansen ønsker derfor bedre kontroll med bruken av norske bistandsmidler. Vi ønsker også å satse mer på konkrete hjelpetiltak på mikro nivå, og mindre overføringer til statlige organer i de land hvor vi velger å bidra. Gode handelsavtaler med utviklingsland vil i mange tilfeller ha større effekt for en positiv økonomisk vekst i samarbeidslandene enn ren pengestøtte.

Sentrumsalliansen vil
Legitimere Norges status i nordområdene gjennom satsing på bosetting, infrastruktur, næringsvirksomhet, og militær tilstedeværelse.
Knytte nord til sør ved hjelp av bedret infrastruktur, energi- og kommunikasjonsoverføring.
Styrke norsk tilstedeværelse, suverenitet, og forvaltning av Svalbardsonen.
Utvikle de nordlige ressurser for matproduksjon på hav og land.
Kjempe for å styrke menneskerettigheter og demokrati i Norge og verden for øvrig.
Jobbe for å styrke FN som organisasjon.
Bekjempe internasjonal fattigdom gjennom handelsavtaler og målrettet bistand.
Styrke Norge som en fredsskaper gjennom å bidra med meglere og konferanser mellom stridende parter.

11 ARBEID OG VELFERD

Sentrumsalliansen vil arbeide for et arbeidsliv der det legges til grunn at alle som har mulighet til å arbeide deltar. Arbeid gir selvstendighet og uavhengighet til den enkelte i form av lønnsinntekt, og er en inngang til flere viktige velferdsordninger. Arbeidslivet er også en viktig arena for fellesskap, læring og sosial kontakt. Offentlige interesser, økonomiske interesser, næringsinteresser og arbeidsinteresser skal sammen bidra til velferd, trygghet og selvstendighet for den enkelte. Sentrumsallianse vil derfor føre en politikk som trygger arbeidsplassene og som gjør det lettere å skape nye arbeidsplasser.

11.1 NAV Sentrumsalliansen vil ha et godt utbygd offentlig støtteapparat for personer som trenger bistand for å kunne stå i, eller komme tilbake til arbeid. NAV skal følges aktivt opp, slik at brukerne opplever at stat og kommune står sammen om å gi mest mulig målrettet hjelp. Tidlig inngrep, skreddersydde opplegg og fokus på den enkeltes kompetanse for fremtidig jobb skal være i fokus for brukernes beste. NAV`s intensjon om at brukerne skal slippe å bli sendt fra kontor til kontor, men møte samlet tjeneste for trygdeordninger, sosiale ordninger og arbeid på ett sted må ivaretas. Det er viktig at NAV-kontorene sikres gode faglige arbeidsmiljøer og tilstrekkelige ressurser, nettopp for å kunne imøtekomme brukernes behov på en verdig og effektiv måte.

11.2 LIVSFASETILPASSET ARBEIDSTID Sentrumsalliansen vil arbeide for et livsfasetilpasset arbeidstid for å gi mer fleksible muligheter til de som er i ulike livsfaser. Dette som et viktig virkemiddel for også å inkludere personer i arbeidslivet i de perioder der de for eksempel har stor arbeidsbyrde knyttet til omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer. Så sant det er mulig i forhold til arbeidets art, bør det legges til rette for avtaler om livsfasetilpasset arbeidstid for et visst tidsrom. 11.3 LIK LØNN FOR LIKT ARBEID Andelen menn og kvinner som er yrkesaktive like stor i Norge i dag. Å være økonomisk uavhengig er en forutsetning for reell likestilling mellom kvinner og menn. I dag har vi oppnådd lik lønn for likt arbeid. Det vi derimot må kjempe videre for er å oppnå lik lønn for arbeid av samme verdi. Kvinnedominerte lavtlønnsyrker har en lang vei å gå for å oppnå samme lønnsnivå som mannsdominerte yrker. Offentlig sektor har mange flere arbeidstakere en privat sektor. Det betyr store utgifter for offentlig sektor å høyne lønnsnivået eksempelvis til sykepleiere og hjelpepleiere.

Lønnsforskjeller og kjønn har vært et av de mest sentrale tema i lønnsoppgjørene de siste 15 årene. Lønnsgapet har negative konsekvenser på rekrutteringen. Økning i antall syke og flerer eldre krever enda flere hjelpepleiere og sykepleiere. Om noen år vil det bli stor mangel på helsepersonell. Ferske målinger fra Statistisk sentralbyrå viser at vi trenger 7.700 sykepleiere innen 2020. Samtidig synker rekrutteringen til sykepleierutdanningen for tredje året på rad. Mange forsvinner ut av yrket. Hoved årsaken til dette er lønnsgapet.

Sentrumsalliansen skal ha fokus på rettferdighet og likestilling på alle de områdene som nå er ikke nådd i samfunnet. Vi vil at staten setter inn likelønnspott til kommunene som er øremerket på samme måte som vi hadde til lærerene.

11.4 ARBEIDSINNVANDRING For å dekke det langsiktige behovet for arbeidskraft i Norge, vil Sentrumsalliansen legge til rette for nødvendig arbeidsinnvandring. Det er spesielt viktig å sikre tilgangen på kompetent arbeidskraft og å legge avgjørende vekt på bedriftenes og virksomhetenes behov. Samtidig som en har fokus på arbeidet med å hindre sosial dumping.

11.5 AVTALEFESTET PENSJON (AFP) AFP gir rettigheter for omtrent bare deler av arbeidstakerne, men delfinansieres av alle arbeidstakere over statsbudsjettet. Det er et urettferdig system at de som arbeider i bedrifter uten tariffavtale ikke får nyte godt av ordningen. Sentrumsalliansen vil arbeide fora at Avtalefestet pensjon skal innarbeides i folketrygden slik at det blir en rettferdig rettighet for alle.

11.6 ARBEIDSLEDIGHET

11.6.1 Arbeidsledighet blant ungdom Det er viktig at ungdom mellom 20 til 24 år garanteres et tilbud om jobb, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak, slik at ingen blir gående ledige utover 6 måneder. Jobbgaranti for ungdom kan være et godt tiltak, men samtidig en slik garanti må suppleres med andre tiltak.

11.6.2 Flere lærlingplasser Verdien av en yrkesfaglig utdannelse blir forsvinnende liten hvis man ikke får lærlingplass. Det er helt uttilgivelig at mange elver står uten lærlingplass. Vi ønsker å sikre inntaket av lærlinger i situasjoner med lavkonjunktur, ved at det opprettes en refusjonsordning. Alle bedrifter betaler inn til et fond, som fordeler midler til bedrifter som tar inn lærlinger.

11.6.3 Flere praksisplasser for studenter Praksisplass eller sommerjobb i bedrifter er en verdifull erfaring for alle studenter. Jo mer arbeidserfaring man har jo sterkere stiller man når man etter endt utdanning, skal tre inn i arbeidslivet. Vi ønsker at det innføres tilbud om praksis i flere fag, og ønsker å sette av penger for å stimulere utdanningsinstitusjoner og næringsliv til å samarbeid om å tilby studenter flere praksisplasser eller sommerjobber.

11.6.4 Arbeidsledighet blant folk med innvandrerbakgrunn Arbeidsledigheten blant folk med innvandrerbakgrunn særlig den del som har ikke-vestlig bakgrunn er mer enn tre ganger så høy som i befolkningen for øvrig. Vi må derfor gjøre mer for å få disse i arbeid. Det er flere årsaker til at andelen personer med ikke-vestlig bakgrunn som står utenfor arbeidsmarkedet er høyere enn gjennomsnittet. Årsakene er sammensatte. Det kan handle om bevisst eller ubevisst diskriminering. Det kan skyldes manglende kvalifikasjoner og jobberfaring, det kan ha sin bakgrunn i manglende norskkunnskaper, eller at utenlandsk utdannelse mangler godkjenning i Norge. Av disse grunner trengs det også et bredt fokus når det gjelder virkemidler for å få flere med etnisk minoritetsbakgrunn i arbeid. Kvotering er ett virkemiddel, men det vil ikke kunne løse problemene alene. Det skal virke sammen med tiltak som f.eks. styrking av arbeidsmarkedstiltakene, intensivering av arbeidet mot diskriminering, lettere godkjenning av utenlandsk utdanning og forbedret norskopplæring.

11.6.5 Arbeidsledighet blant andre grupper Arbeidsledigheten har økt med 88 prosent sammenlignet med april i fjor. Regjeringen må få på plass langt mer fleksible permitteringsordninger kombinert med skattefritak for bedrifter som satser på kompetansehevende tiltak for ansatte som blir overtallige på grunn av oppdragssvikt og nedskjæringer. Dette sikrer at eksisterende arbeidskraft og kompetanse forblir i bedriftene, samtidig som ledige gis mulighet til å kvalifisere seg ytterligere gjennom videreutdanning og kompetanseutvikling. Dette er nødvendig næringspolitikk, og god arbeidsmarkedspolitikk som stimulerer til økt kompetanse og aktivisering av ledige i stedet for passivisering

11.7 STATSBUDSJETTET Statsbudsjettet bør legge til rette for at den positive utviklingen vi har i rente og kronekurs kan videreføres. Sammen med moderate lønnsoppgjør er dette det beste og mest virkningsfulle bidrag som kan gis til å styrke arbeidsplasser og verdiskaping.

Gå inn for en ordning som gir arbeidstakerne en mulighet til å inngå livsfasetilpasset arbeidstid.
Arbeide for avtalefestet pensjon for alle.
Sette inn effektive tiltak for å sikre kommune, stat og næringsliv rekruttering og kvalifisert arbeidskraft.
Arbeide for at eldre arbeidstakere som ønsker det kan stå lenger i jobb.
Etablere flere lærlingplasser.
Etablere flere forpliktende avtaler med næringslivet for lærlingplasser.
Øke lærlingetilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger.
Utforme uførepensjonsordningen i framtiden slik at det lønner seg å prøve seg i arbeidslivet, uten fare for at mindre inntektsendringer medfører store kutt i pensjon.
Sikre arbeidstilsynet tilstrekkelige ressurser til at det kan følge opp sitt ansvar for å påse at bestemmelser om lønns - og arbeidsvilkår blir fulgt opp.
Forenkle og myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, slik at det i større grad tillates bruk av overtid og legges til rette for bruk av hjemmekontor og fleksible tidskontoløsninger.
Ha samme regelverk for midlertidig ansettelser i offentlig og privat sektor.
Opprette flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.
Ha flere traineestillinger i stat og kommune, og flere lærlingplasser også innenfor tjenesteytende næringer.
Legge til rette for at kommuner og frivillige organisasjoner kan ansette pensjonister som står utenfor arbeidslivet til lettere omsorgsoppgaver.
Forenkle og effektivisere godkjenningsprosedyrer for utdanning tatt i utlandet.

12 NÆRING OG NÆRINGSUTVIKLING

For Sentrumsalliansen er det viktig at det offentlige og næringslivet er på lag for økt verdiskapning. Norges videreutvikling og velferdssamfunnet er avhengig av et velfungerende og lønnsomt næringsliv. Sentrumsalliansen vil være en offensiv pådriver for å sikre eksisterende arbeidsplasser i tillegg til å skape nye. Sentrumsalliansen vil innføre en god kultur hvor det offentlige og politikere har en aktiv holdning overfor bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge. Vi vil satse på økt verdiskapning slik at Norge vil være i stand til å møte utfordringene i fremtiden. Sentrumsalliansen vil arbeide for nyskapning og grundervirksomhet og vil tilrettelegge for et samspill mellom næringslivet, offentlig sektor, organisasjonene i arbeidslivet og forskningsmiljø.

Utgangspunktet i Sentrumsalliansen sin næringspolitikk er gode generelle rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Vi vil satse på forskning og nyskaping og legge bedre til rette for de som vil skape en arbeidsplass for seg selv og flere.

12.1 SMÅ OG MELLOM STORE BEDRIFTER En stor andel av den økonomiske verdiskapning og de fleste arbeidsplassene finnes i små og mellomstore bedrifter landet over. Norge har flere hundre tusen små bedrifter som rammes hardt av et unødig detaljert rapporteringssystem og kompliserte regelverk. Sentrumsalliansen vil ha en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det lettere å være gründer og småbedriftsleder, samt arbeide for å avskaffe unødig lover og regler og forenkle rapporteringen for næringslivet. Sentrumsalliansen vil fremme en bedre forståelse for småbedrifters kår og være pådriver for at endringer settes i verk. Det er viktig at disse bedriftene får anledning til å innovere, vokse og utfylle sitt potensiale på best mulig måte.

Her hjemme finnes det lite eller ingen forskning på småbedriftene og deres lederes hverdag. Det er viktig å skaffe belegg for problemene småbedriftslederne står i, dette for å fremme vekst blant småbredriftene, ikke minst dersom denne delen av næringslivet skal bli tatt hensyn til når lover og regelverk utarbeides.

Sentrumsalliansen ønsker å fylle en innovasjonspolitikk med konkret innhold, hvor det er viktig å ha høy bevissthet om hva som kan påvirke og utløse innovasjon. Viktige ingredienser i innovasjon er ved siden av forskning, små og mellomstore bedrifter som er svært viktig for økonomien i Norge, det er derfor et av Sentrumsalliansen viktige mål å legge bedre til rette for kårene til små og mellomstore bedrifter.

12.2 NYETABLERINGER Det må skapes mer i Norge, vi står overfor store utfordringer. Forsørgerbyrden vil øke dramatisk i årene som kommer. For å kunne opprettholde og utvikle det norske velferdsnivået er vi for fremtiden nødt til å møte de utfordringer som høyt kostnadsnivå, økt internasjonal konkurranse og økte pensjonsutbetalinger gir oss. Evnen til innovasjon og nyskapning vil være avgjørende for å lykkes. Innovasjon skjer best i samspill mellom det offentlige og næringslivet. Det offentlige må bidra til at arbeidsplasser og næringsliv bevares og skapes ut fra langsiktige utfordringer og behov.

Sentrumsalliansen vil arbeide for et bredt engasjement for å utvikle næringsvirksomheten i Norge og gjennom en målrettet næringspolitikk legge til rette for nyskapning. Norske myndigheter må stimulere til og forutsette bedre samhandling og samarbeid mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringslivet.

Videreutvikling og videreforedling av produkter både fra primærnæringene og industrien henger nøye sammen med kunnskap. Sentrumsalliansen ønsker å fylle en innovasjonspolitikk med konkret innhold, hvor det er viktig å ha høy bevissthet om hva som kan påvirke og utløse innovasjon. Norge har fortrinn innenfor energiområdet og innenfor maritim og marin sektor, reiseliv og miljø, som nasjon er det viktig at disse områdene er viktig i lys av en aktiv næringspolitikk der staten engasjerer seg.

12.3 OFFENTLIG EIERSKAP Det bør være en rimelig balanse mellom privat og offentlig eierskap. Den norske stat er, ikke minst på grunn av oljeindustrien, en stor eier i norsk næringsliv. Sentrumsalliansen støtter et profesjonelt statlig eierskap som virkemiddel blant annet for å sikre at verdiskaping ved utnytting av naturressurser kommer hele befolkningen til gode. Fortsatt offentlig eierskap og kontroll av grunnleggende infrastruktur er en forutsetning for velferdsbyggingen. Sentrumsalliansen vil at det offentlige skal beholde sin eierdel i kollektivnett, energiselskap, petroleumssektor, renovasjon, og vann- og avløpsnett.

Sentrumsalliansen er imot kommersialisering av velferdstjenestene våre. Vi er opptatt av gode velferdsordninger. Offentlig eierskap og kontroll av grunnleggende infrastruktur er viktige faktorer for fortsatt velferdsbygging. Helse, skole og omsorg er primæroppgaver for det offentlige. Å sikre alle, en god og lik tilgang til fellesskapsgodene som fungerer godt i alle ledd, er et av Sentrumsalliansens hovedmål.

At det offentlige skal være en effektiv serviceorganisasjon, skape møteplasser og være døråpner for virksomheter som ønsker å etablere seg.
Arbeide for å utvikle et godt nyskapningsmiljø.
Øke kompetanse om næringslivet blant offentlige ansatte.
Ha en kultur hvor det offentlige er initiativtaker til flere fora hvor offentlige og kommunalt ansatte, politikere og næringsliv møtes.
At alle eneansatte i egne selskaper kan få samme skattefradrag for innbetaling til egen tjenestepensjon som alle andre.
Innføre en egen og forenklet aksjelov for små bedrifter hvor man blant annet fjerner revisjonsplikten, reduserer størrelsen på aksjekapital, reduserer gebyrene og rapporteringen til Brønnøysund og reduserer antall avgiftsterminer.
Kutte bedriftenes kostnader knyttet til regel- og skjemaveldet.
Gjøre det enklere å ansette nummer to i et enpersonsforetak, blant annet ved å tillate midlertidige ansettelser og redusere rapporteringsbyrden og rapporteringsplikten.
Likestille selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere med hensyn til sosiale rettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn uten å øke trygdeavgiften.
Fortsatt satsing blant annet gjennom satsing på forskning og utvikling på de områdene der vi har kompetanse som energi og miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor.
Sikre konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter.

12.4 FISKERI Norge rår over store fornybare ressurser med en lang kyststripe. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten. Fiskeriressursene er en fornybar og evigvarende ressurs som Sentrumsalliansen vil ivareta ved en langsiktig høsting og forvaltning. De marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale, er fellesskapets eiendom.

Sentrumsalliansen vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, fiskeressurser skal først og fremst komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode.

Gjennom å styrke den marine forskningen vil vi bedre kunne være gode forvaltere, ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked.

I dag er ulovlig, urapportert og uregulert fiske et alvorlig problem i forvaltningen av våre havområder. Kampen mot ulovlig fiske er i stor grad et internasjonalt problem som bare kan vinnes gjennom internasjonalt samarbeid.

Gjennom lovverket skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser som fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. I en situasjon der enkelte fiskebestander er sterkt redusert, og hav- og kystområdene er intensivt utnyttet og belastet både av offshorenæringer, skipsfart og annen virksomhet, er det viktig å videreutvikle tiltak for å verne sårbare havmiljø, sikre oppvekstområder for ungfisk, og ta vare på det biologiske mangfoldet i havet og langs kysten.

Arbeide for en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.
Arbeide for å bekjempe ulovlig, uregulert, urapportert fiske og utkast av fangst.
Sikre norsk fiskeri- og sjømatnæring friere adgang til EU-markedet.
Styrke forskningsinnsatsen innenfor næringsrettet fiskeriforskning.
Øke samarbeidet med andre land, særlig i nordområdene, for å få felles internasjonale mål for kontroll og uttak.
Utarbeide og gjøre marine grunnkart for norskekysten offentlig tilgjengelige.
Stimulere til økt høsting og fangst på bestandene av sel og hval, for på den måten igjen å kunne øke bestandene av matfisk.
Forby bunntråling på korallrev.
Styrke Kystvakta og kystberedskapen.
Prioritere lokal tilknytning for eiere innen fiskeri og havbruk. 12.5 LANDBRUKSPOLITIKK Landbruket har vært en hjørnestein i norsk næringsliv i uminnelige tider. Denne næringen sørger for fortsatt bosetting i distriktene våre, den opprettholder kulturlandskapet, samt sørger for at matvareproduksjonen i Norge ikke forsvinner.

Norsk landbruk har en viktig rolle i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn. Landbruket produserer mat på en, i global sammenheng, lite miljøbelastende måte. Det tar vare på kulturlandskapet og produserer fornybare materialer og energi.

Sentrumsalliansen ser det som svært viktig å opprettholde landbruket, og vi vil legge til rette for landbruk over hele landet og ønsker å fjerne hindringer som legges i veien for dette. Vi ønsker et fritt landbruk, der den som måtte ønske å drive med matproduksjon skal hjelpes til å komme i gang med dette.

Sentrumsalliansen går også inn for å verne verdifulle landbruksområder, og går derfor inn for å pålegge fylkeskommunene å kartlegge de arealer som kan anvendes til jordbruk, og at rikspolitiske retningslinjer for jordvern må utarbeides. Dette for å stoppe den omfattende omdisponeringer av dyrkbar jord som foregår i dag.

Sentrumsalliansen vil snu trenden ved at mark som det har tatt generasjoner å dyrke opp nå gror igjen. Landbruket må sikres tilstrekkelige rammebetingelser gjennom en differensiert virkemiddelbruk, slik at også de marginale arealene holdes i drift. Når verdens matvarelagre minker, og klimaendringene gjør matproduksjonen mer ustabil, må vi sørge for at ikke jorda bygges ned eller gror igjen om vi skal ha forutsetninger for egen matproduksjon. Som en del av vår internasjonale klimainnsats gir Norge store bidrag i arbeidet mot avskoging i utviklingsland. Her i landet har vi ikke tilsvarende problemer med avskoging, tendensen er tvert imot at skogarealet øker. For å videreutvikle skogindustrien vil vi arbeide for en målrettet satsing som kombinerer lønnsomhet, miljøhensyn og framtidig ressursgrunnlag.

12.6 DYREVERN Dagen dyrevern er organisert på en slik måte at Sentrumsalliansen ikke finner den formålstjenlig. Sentrumsalliansen vil opprette et Dyrepoliti etter amerikansk modell. Dette er fordi vi ønsker et særlig fokus og rask handling i forbindelse med dyremishandling.

At det offentlige skal være en effektiv serviceorganisasjon, skape møteplasser og være døråpner for virksomheter som ønsker å etablere seg.
arbeide for å utvikle et godt nyskapningsmiljø.
øke kompetanse om næringslivet blant offentlige ansatte.
ha en kultur hvor det offentlige er initiativtaker til flere fora hvor offentlige og kommunalt ansatte, politikere og næringsliv møtes.
At alle eneansatte i egne selskaper kan få samme skattefradrag for innbetaling til egen tjenestepensjon som alle andre.
innføre en egen og forenklet aksjelov for små bedrifter hvor man blant annet fjerner revisjonsplikten, reduserer størrelsen på aksjekapital, reduserer gebyrene og rapporteringen til Brønnøysund og reduserer antall avgiftsterminer.
kutte bedriftenes kostnader knyttet til regel- og skjemaveldet.
gjøre det enklere å ansette nummer to i et enpersonsforetak, blant annet ved å tillate midlertidige ansettelser og redusere rapporteringsbyrden og rapporteringsplikten.
likestille selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere med hensyn til sosiale rettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn uten å øke trygdeavgiften.

13 ØKONOMI

Sentrumsallianse vil ha en helhetlig skatte- og avgiftspolitikk, en skattepolitikk som er til samfunnets beste og som sikrer velferdsstaten. Et viktig element er at skattesystemet er stabilt, langsiktig og forutsigbar. Stabile rammebetingelser er en forutsetning for en positiv næringsutvikling. For å oppnå dette må også skattesystemet være internasjonalt konkurransedyktig.

Vi vil innføre ordningen med borgerlønn. Borgerlønn vil være en ubyråkratisk og respektfull måte å møte de som trenger det offentliges hjelp samtidig som det vil frigjøre offentlige ressurser til å følge opp hvert enkelt menneske individuelt.

Sentrumsalliansen ønsker å fylle en innovasjonspolitikk med konkret innhold gjennom høy bevissthet om hva som kan påvirke og utløse innovasjon. Ved siden av forskning vil Sentrumsalliansen arbeide for bedre vilkår for små og mellomstore bedriftene.

Vi lever i et moderne, høyteknologisk og internasjonalt orientert samfunn. Vi er rike på naturressurser, har kompetent arbeidskraft, stabile samfunnsforhold, høyt velferdsnivå og store finansielle ressurser Den økonomiske krisen som nå utvikler seg internasjonalt vil stille store krav til norsk økonomisk politikk. Vi har større økonomisk evne til å håndtere disse utfordringene enn de fleste andre Hovedmålene i den økonomiske politikken kan bare nås gjennom et positivt samspill mellom privat og offentlig sektor i en blandingsøkonomi. Finanskrisen viser betydningen av klare regler og reguleringer i markedet nasjonalt og internasjonalt, og betydningen av at myndighetene fører kontroll og tilsyn med at regelverket etterleves. Det må utvikles et sterkere og mer forpliktende internasjonalt samarbeid om regelverk og tilsyn i framtida. Sentrumsalliansen ønsker en ansvarlig økonomisk politikk med en skattepolitikk basert på forutsigbarhet og langsiktighet i virkemidler, rammevilkår langsiktige gode rammebetingelser for næringslivet, et moderat skattenivå i Norge og en god balanse mellom statens inntekter og utgifter.

13.1 SKATTER OG AVGIFTER Skatter og avgifter utgjør størstedelen av statens, kommunenes og fylkeskommunenes inntekter. Inntektene brukes til å finansiere offentlige oppgaver som helsetjenester, drift av sykehus, utdanning, samferdsel og miljø.

Landets velferd er avhengig av de inntekter som vi eier. Bedriftenes verdiskaping er en vesentlig forutsetning for velferd og velstand. Gjennom et godt politisk system kan vi skape gode rammer slik at verdiskapingen blir optimal. På grunn av den globale omstillinger må vi være robuste og ha en sunnere finanspolitikk og et bedre samspill mellom offentlig og privat sektor. Vi må skape ny økonomisk modell, slik at mer skaperkraft utløses og våre offentlige og private tilbud blir enda bedre enn i dag.

Sentrumsalliansen vil ha et rettferdig fordelt - og et forutsigbart skattesystem som gir balanse mellom offentlig produserte velferdstjenester og næringslivets verdiskaping. Vi vil arbeide for et skattesystem som kan tilpasse den internasjonale utviklingen.

Samfunnet henter inn skatt for å finansiere velferd og fellesskapsløsninger til hele befolkningen. Sentrumsalliansen ønsker et stabilt skatte- og avgiftssystem som belønner miljøvennlig atferd, og som har en god fordelingsprofil. Samtidig må skatte- og avgiftssystemet gi gode vilkår for verdiskaping over hele landet, og stimulere til deltagelse i arbeidslivet.

Skatter skal utformes slik at de utjevner inntektsforskjeller og oppmuntrer til at mennesker tar ansvar for egen økonomisk utvikling og egen sparing, samt nyskaping og gründervirksomhet. De neste tiårene står Norge overfor betydelige samfunnsøkonomiske utfordringer – til tross for en voksende petroleumsformue. Dette skyldes spesielt økende folketrygdutgifter knyttet til pensjoner. Dette gjør at det i framtida er viktig å ha innarbeidet et godt og rettferdig skattegrunnlag, slik at finansieringen av offentlige velferdsgoder ikke undergraves.

Det er riktig å avgiftsbelegge miljøskadelig og helseskadelig aktivitet høyt. Avgiftspolitikken skal også brukes til å bygge opp under helsepolitiske mål. Sentrumsalliansen ønsker en opprydding i gebyrpolitikken slik at gebyrer baseres på selvkostprinsippet. Det bør foretas en gjennomgang av statlige gebyrer og avgifter rettet mot næringslivet. Sentrumsalliansen vil arbeide for å fjerne revisjonsplikten for små selskaper. Vi ønsker et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til nyskaping, arbeid og mer miljøtilpasset atferd.

Formuesskatten er en betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter har bygget opp egenkapital. Sentrumsalliansen vil arbeide for at formuesskatten fjernes. Arveavgiften rammer ofte urettferdig, det triste med dagens arveavgiftssatser er at mange ikke har råd til å overta en eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner, dette vil Sentrumsalliansen endre til å gjøre til en mulighet.

13.2 FINANS Sentrumsalliansen mener at det er viktig med en ansvarlig og fornuftig bruk av norske oljepenger og vil derfor følge de retningslinjer for handlingsregelen som Stortinget har vedtatt. En ansvarlig finanspolitikk er viktig av flere grunner. For det første er det viktig i et generasjonsperspektiv. Oljepengene våre skal først og fremst sikre pensjonsforpliktelsene for kommende generasjoner. For det andre er en ansvarlig og nøktern finanspolitikk nødvendig for å dempe press i økonomien og for å holde renten nede. Lav rente er viktig både for å omfordele og for å bidra til økt investeringsvilje i norske bedrifter og arbeidsplasser. For det tredje er en ansvarlig finanspolitikk viktig for konkurranseutsatt industri.

Finansmarkedene og finansinstitusjonene utgjør en viktig infrastruktur for økonomien, og er viktig for at sparemidler effektivt kan bli kanalisert til investeringer. Den internasjonale finanskrisen har bekreftet at markedet ikke kan styre seg selv. Det er nødvendig med politisk styring gjennom reguleringer som kan forebygge kriser, og som kan sikre tillit, demokratisk innsyn og forbrukerinteresser. Pensjonsfondets forvaltning av fellesskapets midler mener Sentrumsalliansen fortsatt skal skje med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. I tillegg til å ta markedshensyn må investeringene ta etiske hensyn. Statens pensjonsfond – Innland er en viktig kilde for kapitaltilgang til norsk næringsliv. Fondet må forvaltes i et langsiktig perspektiv med sikte på stabil tilgang på kapital.

Med vår forvaltning av oljeformuen og et livskraftig næringsliv har Norge stor handlefrihet i finanspolitikken. Privat forbruk har vokst langt raskere enn offentlig forbruk de siste årene. Vi vil sikre offentlig eierskap og kontroll av vei, kraftlinjer, vannkraft, vann, kloakk, jernbanenett og ta tilbake fellesskapsstyringen av fysisk infrastruktur i tele- og kommunikasjonsnettet.

Fjerne formuesskatten
Fjerne arveavgiften.
Styrke ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU)
Styrke skattefordelen ved privat pensjonssparing.
Redusere dokumentavgiften
Ikke gi næringslivet gratis utslippskvoter av CO2.
Øke innovasjonsstøtten til prototyping av nye klima- og miljøvennlige produkter.
Doble skattefradraget for gaver til frivillige formål.
Øke grensene for lønnsplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner.
Innføre momsfritak for frivillig sektor gjennom en momsrefusjonsordning.
Forbedre fradragsordningene for ekstraordinære utgifter til tannbehandling.
Styrke arbeidet for å hindre svart økonomi og skatteunndragelser både nasjonalt og internasjonalt
Arbeide internasjonalt mot skattekonkurranse
Heve frikortgrensen for skatt.
Innføre short-register i Norge på lik linje med flere andre land i Europa.
Miljøødeleggende virksomhet og utnyttelsen av ikke fornybare naturressurser beskattes hardere, mens menneskers arbeid skal beskattes lavere.
Styrke fellesskapsordninger som Husbanken og Statens lånekasse for utdanning
Føre en økonomisk politikk som stimulerer til høyest mulig yrkesdeltakelse.
Arbeide for å opprettholde uavhengige og konkurrerende offentlige fagøkonomiske miljøer av hensyn til den offentlige debatten om den økonomiske politikken.
Rydde opp i et uoversiktlig skatte-, avgifts-, og gebyrsystem. Vi vil ha et enklere avgiftssystem der man avgiftslegger det man vil ha mindre av og belønner det man vil ha mer av.

14 JUSTISPOLITIKK

Sentrumsalliansen mener at retningen innen politi, domstol og ettervern i forbindelse med kriminalitet har gått i feil retning. Vi vil at det skal være større fokus og ressursbruk på forebyggende arbeid blant barn og unge. Gjennom større prioritering av forebygging skaper samfunnet gode holdninger som hindrer samfunnet fremtidig kriminalitet. Det må settes inn større resurser for å øke oppklaringsprosenten vi har i dag. I dag er vi kommet på et nivå at når det stjeles en sykkel i et nærmiljø, meldes dette til politiet for at dette må til for at forsikringsselskapene skal utbetale forsikringen. Sentrumsalliansen vil at politiet skal være så tilgjengelig at de har resurser til å møte opp for å motta en anmeldelse i en slik sak. Dette mener vi vil være forebyggende, og øke terskelen for å nettopp ta en sykkel. Reaksjoner i alle ledd i forbindelse med kriminalitet mener Sentrumsalliansen er viktig. Sentrumsalliansen mener at jo tidligere reaksjonene kommer, jo lettere blir de, og grenser settes. Sentrumsalliansen mener at skal en skape respekt for lovverket og individet, må lovverket også fungere, og individet må få den beskyttelse det har krav på i henhold til lovverket.

14.1 POLITIET Politiet er statens redskap for bruk av nødvendig makt mot innbyggere og andre som forbryter seg mot samfunnets lover og regler. Politiets hovedoppgaver er blant annet å opprettholde lov og orden gjennom å bekjempe kriminalitet på vegne av statens innbyggere. Dette skal gjøres gjennom å forhindre og etterforske lovbrudd. I tillegg finnes påtalemyndigheten i politiet, og politiadvokatene opptrer som anklagerne for domstolen. Politiet har også andre viktige samfunnsfunksjoner, så som trafikkontroll, redningstjeneste, samt å bistå ved ulykker og katastrofer. Sentrumsalliansen anser den enkeltes borgeres trygghet som en grunnpilar i samfunnet, og mener at et moderne samfunn ikke kan fungere på en god måte med mindre denne er sikret. Det skal være en menneskerett å oppholde seg i norske gater uten å måtte føle seg utsatt for overgrep og vold. For å lykkes med dette kreves det et høyere antall polititjenestemenn enn det vi i dag har til rådighet. Per i dag har vi i Norge 1.8 tjenestemenn per 1000 innbyggere. Vi mener at dette må økes til minimum 2 tjenestemenn per 1000 innbyggere. Dette måltallet blir likevel bare å anse som et delmål, og er det som skal til for å opprettholde dagens politidekning i forhold til folketall og kriminalitet vekst. For å oppnå en politidekning på 2 pr. 1 000 innbyggere trenger etaten 2 700 nye politiårsverk fram til 2020. Det anbefales at styrkingen fordeles med en jevn vekst på 2,7 % pr. år fra 2009 til 2020. Satsingen forutsetter at opptaket til Politihøgskolen økes til 560 studenter fra 2009. I tillegg vil man ha behov for 1000 nye sivile ansatte i samme periode.

14.2 PÅTALEMYNDIGHETEN Sentrumsalliansen vil ha en raskere avklaring, av straffbare og kriminelle forhold. Dette for å ivareta den alminnelige rettssikkerhet. Dette er også viktig for utøver slik at en har mulighet så fort som mulig å få sonet sin straff og komme tilbake samfunnet.

14.3 DOMSTOLENE Sentrumsalliansen vil opprettholde dagens rettssystem. Vi ser med bekymring på den tid det tar fra en sak er ferdig etterforsket og til den eventuelt pådømmes i rette. Dette er en ekstra stor påkjenning for alle involverte parter, derfor vil sentrumsalliansen styrke domstolens apparat.

14.4 FENGSEL OG KRIMINALOMSORG Sentrumsallianse vil øke antall fengselsplasser, slik at antall fengselsplasser står i forhold til antall straffedømte. Soning skal tilrettelegges med tanke på at de dømte skal tilbake til samfunnet. Innholdet i soningen bør styrkes i forhold til utdanning og arbeidstrening. Tidligere løslatelse skal ikke forekomme uten at samfunnet utenfor har klart støtteapparatet som skal ta imot og følge de opp er på plass.

Sentrumsalliansen vil innføre et ettervernsprogram som alle løslate skal være en del av. Ettervernsprogrammet skal startes i slutten av soningstiden. I det en kommer inn i dette programmet skal det lages en individuell plan som sikrer påvirkning for egen framtid for den løslatte.

14.5 OFRENE FOR KRIMINALITET Det har dessverre vært en tendens til at ofrene for kriminalitet, og da særlig voldsofre, har blitt ignorert i forhold til oppfølgning. Der gjerningsmannen får tilbud som behandling, psykiatrisk oppfølgning mm. Blir offeret overlatt til seg selv. I de tilfeller hvor offeret har behov for psykiatrisk oppfølgning må han/ hun på eget initiativ oppsøke offentlig psykiatri. Sentrumsalliansen vil innføre en obligatorisk oppfølgning av en spesialistgruppe bestående av kriminologer, psykologer, og med sosionomer på en ad-hoc basis der dette trengs.

14.6 KRIMINALITET Sentrumsalliansen har sterkt fokus på bekjempelse av kriminalitet. Vi ønsker å øke minimumsrammene for alvorlig kriminalitet. Vi vil sette særlig fokus på økte straffer og etterforskning på organisert kriminalitet. Bekjempelse av kriminalitet er slik vi ser det avhengig av tett samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Dette er avgjørende for å følge utviklingen av den organiserte kriminaliteten.

14.7 FOREBYGGING Sentrumsalliansen mener holdnings skapende arbeid i ung alder er viktig for forbygging av kriminalitet. Vi vil øke den offentlige ressursbruken til tiltak for forebyggende arbeid. Kriminalforebygging skal være en viktig politioppgave og innføres som et landsdekkende prosjekt som skal prioriteres med økte midler. Et viktig ledd i denne prosessen er styrking av samarbeidet mellom politi, skole, barnevern, helsevesen og frivillige organisasjoner.

14.8 YTRINGSFRIHET Frihet til å ytre sine meninger er selve fundamentet for demokratiet, og er noe som må vernes for en hver pris. Sentrumsalliansen vil motsette seg ett hvert forsøk på å begrense eller redusere ytringsfriheten. Oppfordring til vold mot enkeltpersoner, grupper, eller eiendom skal likevel ikke kunne omfattes av ytringsfriheten, men straffes i henhold til Norsk lov..

14.9 PERSONVERN Den økte bruken av informasjonsteknologi i vårt samfunn øker presset mot personvernet. Sentrumsalliansen stiller seg kritisk til nye lover, regler og forskrifter som øker adgangen til overvåkning av samfunnet. Sentrumsalliansen vil ikke innføre EU`s datalagrings direktiv.

Øke politi bemanningen til 2 årsverk per 1000 innbyggere, og videre til 3 årsverk per 1000 innbyggere på sikt.
sørge for at politiet får ressurser slik at de kan være synlige i gatene, uten at det nødvendigvis har skjedd noe kriminelt..
Legge til rette for samarbeidsordninger på tvers av distriktsgrenser.
opprette et ettervernsprogram for straffedømte i statlig regi..
sørge for at et fengsels år er et kalenderår, og ikke 9 måneder som i dag
skjerpe kravene for prøveløslatelse.
styrke nasjonalt og internasjonalt samarbeid for å bekjempe organisert kriminalitet.
Øke ressursene til forebygging av kriminalitet.

15 KULTUR OG KIRKE

Kulturens styrke og kreativitet er en viktig del av samfunnsbygging og utvikling. For Sentrumsalliansen er det avgjørende at både barn, unge og voksne har et allsidig tilbud.

15.1 TRO OG LIVSSYN Vi skal fortsatt ha og videreutvikle begrepet: En åpen og inkluderende folkekirke, med plass til alle. Norge skal være et åpent land for forskjellige tros- og livssynssamfunn, og tilrettelegge for at tro og tvil skal ha like muligheter og rettigheter i det flerkulturelle samfunnet. Dette er byggesteiner i dagens og framtidas flerkulturelle Norge. Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget land og folkeliv i mer enn tusen år, og må fremdeles være verdigrunnlaget for nasjonen. Kirken har således preget statens innbyggeres liv fra vugge til grav, og blitt det ene store samlende element for innbyggerne i vårt langstrakte land. De aller fleste kristne i Norge har et forhold til statskirken, noen tettere enn andre, men felles for flertallet er at de på definerte punkter i sitt liv vender tilbake til kirken, og at de delvis definerer seg selv ut fra sin religion.

I dagens flerkulturelle Norge har vi nye landsmenn med nye religioner. Deres religioner har preget deres kulturer på samme måte som kristendommen har preget Norge. Nå er også disse religionene blitt en del av norsk kultur. Dette er på mange måter en berikelse for det kulturelle mangfoldet i landet vårt, og vi skal som stat og enkeltmennesker bidra med toleranse, aksept og økonomi til å opprettholde de nye religionens utfoldelse.

Fellesskapet har et ansvar for å formidle til den enkelte kunnskap om den kristne kulturarven og det religiøse og kulturelle mangfoldet, identitet og tilhørighet. Som kulturminner er gamle og nye gudshus et felleseie som skal vernes om og tas vare på for kommende generasjoner.

15.2 ORGANISASJONSLIV OG FRIVILLIG INNSATS En rekke barn og unge driver uorganisert idrett og aktivitet utenfor de store idrettslagene. Sentrumsalliansen vil både sikre disse gode vilkår gjennom utvikling av allerede etablerte anlegg, og områder for å kunne tilpasse uorganiserte aktiviteter. Norge har et bredt spekter av tilbud innen barne- og ungdomsorganisasjoner som bidrar til trygge og gode oppvekstmiljøer. Dette er samfunnsnyttig frivillig innsats.

Friluftsliv har en helsefremmende effekt gjennom forebygging og ved at det gir gode opplevelser for den enkelte. Sentrumsalliansen vil legge til rette for et mer aktivt friluftsliv gjennom blant annet å styrke frivillig sektor.

Dugnadsånd er drivkraften bak frivillig innsats. Frivillige organisasjoner skaper arenaer for tilhørighet og samhold i nærmiljøet. Deltakelse i frivillige lag og organisasjoner gir verdifulle erfaringer som bygger demokrati og skaper likeverdige borgere. Gjennom den frivillige organisasjoners innsats skapes viktige kultur og tradisjon, i folkehelsearbeid og næringsutvikling. Barne- og ungdomsorganisasjonene har en unik mulighet for å bidra til mangfold i samfunnet og inkludering av alle, uansett bakgrunn gjennom den frivillige innsatsen.

Frivillige organisasjoner bruker mye tid knyttet til tilskuddsøkning og rapportering gjennom et tungvint byråkratisk system. Sentrumsalliansen vil fjerne merverdiavgiftskostnadene for frivillige organisasjoner.

Sentrumsalliansen vil arbeide for en spillpolitikk som sikrer frivillighetens inntekter og som er sosialt ansvarlig, vi vil la hensynet til de spillavhengige går foran statens ønske om inntekter og vil arbeide for strengere restriksjoner på pengespill.

Legge sterke restriksjoner på alle pengespill i Norge og forby spilleautomater.
Gi kommunene rett til å reservere seg mot utsetting av spilleautomater fra Norsk Tipping.
Arbeide for endringer i reglene for tildeling av tippemidler, slik at tippemidlene også kan gå til drift og vedlikehold av anleggene.
Innføre momsfritak for frivillige lag og organisasjoner.
Benytte skolene som møteplass i nærmiljøet, og la elever, eldre arbeidstakere og pensjonister dele sine kunnskaper med hverandre gjennom ulike aktiviteter.
Øke den økonomiske støtten til frivillige lag og organisasjoner som gir tilbud til barn og unge.
Arbeide for utbedring og bygging av lokale og regionale flerbruksbygg og kulturbygg.
Arbeide for at det skal være enklere for trygdede å delta i ulønnet frivillig arbeid.
Gjennomføre en opprustning av svømmehaller over hele landet.

15.3 KULTUR I Norge har vi i etterkrigstiden hatt en kulturpolitikk som har hatt som mål å være samfunnsbyggende og integrerende. Målet med en god kulturpolitikk er å kunne knytte by og bygd sammen, et virkemiddel til å fjerne forskjeller og bygge enhet. Dette arbeidet vil Sentrumsalliansen fortsatt skal være slik at kulturpolitikken er et verktøy for å lage et bedre samfunn. Vi vil ta vare på og føre videre kulturarven.

Kultur gir livskraft til både mennesker og samfunn. Kulturpolitikken skal gjenspeile at kultur har en egenverdi, utover kulturens forebyggende, bevarende og utviklende funksjoner. Kulturen skal være bakteppet som tilfører entusiasme, skapertrang og livskvalitet.

Kultur er viktig for demokrati, samhold og glede. Kultur kan ha en sterk samfunnsendrende kraft. Den offentlige støtten til kultur må kanaliseres på en måte som bidrar til kvalitet, bredde og mangfold, vi vil utvikle norsk kulturliv, både det frivillige og det profesjonelle. Det frivillige foreningslivet er kunnskapsformidler og kulturbærer, samfunnsbygger og skole i demokrati. Sentrumsalliansen ønsker å gi den frivillige sektoren vekstmuligheter ut fra frivillighetens egne vilkår. Det er spesielt viktig å legge til rette for barn og unges muligheter til å engasjere seg i kultur som i idrett.

Gode lokale møteplasser gir grunnlag for tilhørighet og attraktivtitet preget av dugnadsånd og trivsel. Offentlige bygg og fellesarenaer bør i størst mulig grad være tilgjengelige på ikkekommersielle vilkår for frivillige lag og lokale kunst- og kulturtiltak i lokalmiljøet. Offentlig finansierte bygg må planlegges og bygges slik at de kan brukes av ulike lag og grupper til aktiviteter og arrangementer. Sentrumsalliansen vil arbeide for bygging av nye større kultur hus hvor staten må være med på å sikre finansieringen av disse.

Arbeide for å styrke mangfoldet i kulturlivet gjennom å bidra til å bygge opp en sterk kultur- og næringslivsorganisasjon og på den måten satse mer offensivt på utvikling av kulturbaserte næringer.
Styrke de kulturelle fagmiljøene utenfor Oslo.
Støtte våre bærende nasjonale kulturinstitusjoner.
Styrke Kulturminnefondet.
Arbeide for at eiere som får bruksverdien redusert som følge av fredning, skal få økonomisk erstatning.
Digitalisere av museumsfelt og de offentlige og private arkivene, og i større grad ta teknologi i bruk til digitalisering, lagring, spredning og formidling.
Ruste opp og styrke folkebibliotek og skolebibliotek.
Styrke de nasjonale leseprosjektene.
Styrke Det flerspråklige bibliotek og flerkulturelle bibliotek prosjekter.
Øke samarbeidet mellom regionale institusjoner for å sikre formidlingsaktiviteten og at det blir flere godkjente scener og visningssteder.
Opprettholde støtteordningen for distriktsbokhandlene.
Utarbeide en nasjonal plan for samlingsforvaltning og samlingsformidling.

15.4 MEDIA Sentrumsalliansen er bekymret for utviklingen av at de ulike medier kutter ut sine stedsplasseringer i landet og konsentrerer seg oftere og oftere om kun å være etablert i Oslo området. Vi ser også med bekymring på eierskapssiden i mediasektorens utvikling ved at ett eller flere selskap i samarbeid kontrollerer hele eller deler av verdikjeden, fra produksjon av innhold til distribusjon av innhold til sluttbrukeren.

Sentrumsalliansen vil videreføre og endre pressestøtten som et virkemiddel til å opprettholde mangfold i pressen. Det skal ikke være slik at noen enkeltaviser får uforholdsmessig mye støtte, Sentrumsalliansen vil at mer av støtten gis til lokalaviser og nye medier. NRK og dens lisensfinansiering er foreldet, Sentrumsallianse vil arbeide for alternative finansieringsmåter av NRK og se på hvordan NRK i framtiden skal ivareta sin rolle som allmennkringkaster.

Sentrumsalliansen vil at fellesskapet fremdeles skal ta et sterkt ansvar for mangfoldet i mediesektoren gjennom god spredning i hele landet, pressestøtte og et sterkt NRK. Sentrumsalliansen vil arbeide for å beholde TV2 i Bergen. Hele landet kan ha betydelig nytte av at TV2 satser både mye og mer her vest. Det er sundt og bra for landet at vi har et annet og bredere perspektiv enn Oslokanalene. Med den sterke maktkonsentrasjonen som har blitt Oslo til del har mediene etter hvert blitt det eneste virkemidlet distriktene har til å hevde sine ønsker og rettigheter opp mot makthaverne. Vi vil arbeide for en rettferdig mediemessig balanse for Vestlandet og resten av landet.

Revurdere innkjøpsordningene, og utvide dem blant annet til å gjelde nye digitale medier.
Gi forbrukere rett til å velge individuelle kanaler, ikke bare ferdige kanalpakker.
Arbeide for fri konkurranse for innholdsleverandører i det digitale bakkenettet og i kabelnettet.
Avskaffe TV-lisensen og la NRKs allemennkringkasterrolle finansieres over statsbudsjettet.
Bevare NRK som statlig stiftelse og som reklamefri kanal.
Tillate politisk reklame i TV.
Sikre at lisensfinansierte tv-kanaler når ut til alle.
Sikre at TV2 blir i Bergen.
Arbeide for en rettferdig mediamessig balanse for Vestlandet og resten av landet.