Smaabrukernes program for 1918 - 21.

Smaabrukernes program for 1918 - 21.

Vedtat paa

Norsk Bonde- og Smaabrukerforbunds

landsmøte 23/6 1918.

1. Jorden.

Lettet og hurtig adgang til laan til smaabruk paa rimelige vilkaar. Laanene bør være saa store, at de ogsaa indbefatter driftsmidler i de første vanskelige anlægsaar. Smaabrukere vælges ind i smaabrukerbankens styre. For at tilfredsstille jordtrangen bør stat og kommune ha ret til at erhverve udyrket og daarlig brukt jord ved tvungen avstaaelse for rimelig pris. Stats- og kommunejord, først og fremst vore store, ofte daarlig brukte prestegaarde, disponeres i rimelig utstrækning til smaabruk. Kommunens forkjøpsret utvides til at omfatte al jord og skog, som sælges ut av slegten. Ethvert bruk bør ved kommunens eller statens foranstaltning sikres en forholdsmæssig bruksret i skog, fjeld, fiske, myr, havn og lign. herligheter. Ved lovbestemmelser bør industrien, overalt hvor det er mulig, tilpligtes at sikre sine funktionærer og arbeidere hus med jord og rimelig andel i driftsutbyttet.

Staten - og dels kommunen - maa støtte opdyrkningen av landets jord ved:

a. At gi bidrag til nybrottslag, som søkes organisert bygdevis. Disse maa ogsaa faa bidrag til nybrottsredskaper.

b. At gi større bevilgning til præmier og præmielaan med hurtig og lettet adgang til disse. Grænsen for præmielaanene forhøies til kr. 300.00.

c. Større koloniseringsarbeider med bidrag av statsmidler bør kun ske under statens direkte ledelse og kontrol.

d. Oprettelse av et større nybrottsfond.

Taksering av grundværdien. Matrikelskatten omlægges til en tidsmæssig grundværdiskat. Gjennemførelse av verdaukskat. Told paa livsfornødenheter nedsættes efterhvert.

Forøvrig henvises til forbundets særskilte jordprogram.

2. Smaabrukerraadet

kræves opretholdt.

3. Smaabrukerundervisningen.

a. Almenskolen. Undervisningen i landsfolkeskolen maa mere end før ta sigte paa at vække syn for og kjærlighet til landsens yrkje og landsens liv i det hele.

Lærerlønningerne beregnes pr. aar, ikke pr. skoleuke. De overtas av staten og likestilles med byskolens. Jord til hver landsskolepost. Tvungen skolekjøkken- og skolehave-undervisning tilknyttet folkeskolen. Fortsættelsesskolene lægges mest mulig an som praktiske skoler. Større stipendier for ubemidlede ved ungdomsskolene.

b. Den faglige oplæring støttes ved smaabrukerskoler, kurser og kveldsskolersamt ved smaabruksutfærder. Desuten ved ansættelse av smaabrukslærere, herredsgartnere og vandrelærerinder i husstel. Almindelig gjennemført undervisning i husstel med mødrefag for smaabrukerhustruer og unge døtre. Denne undervisning støttes og drives efter de tilsvarende regler som for smaabrukerundervisningens vedkommende.

Det kræves, at al smaabrukerundervisning avpasses efter smaabrukets, ikke efter storgaardenes driftsformer, samt efter smaabrukernes sociale og økonomiske forhold. Smaabrukslærerskolen bør ordnes saaledes, at den - som følge av det sterke behov - kan utdanne flere smaabrukslærere end nu. Likesaa bør den - overensstemmende med planen - virke ved korte fagkurser sommeren igjennem og bli utfærds- og møtested for smaabrukerne. Skolen maa derfor ledes i overensstemmelse med smaabrukerbevægelsen, saa smaabrukerne kan betragte den som sin skole og føle sig hjemme der.

4. Samvirke.

Samvirke, som er smaabrukerstandens absolut vigtigste forretningsmæssige og organisationsmæssige hjælpemiddel, fremmes ved oprettelse av kjøpe-, salgs- og produktionslag, ved avholdelse av samvirkekurser, og ved at samvirke indføres som tvungent fag ved alle jordbruks-, ungdoms- og lærerskoler.

Det kræves, at staten kraftig støtter samvirke-arbeidet til motvegt mot den stadig tiltagende kapitalmagt, som aktievirksomheten skaper.

5. Smaanæringene.

For at statsbevilgningene til de forskjellige smaanæringers fremme mest mulig kan komme nytteavlen utover landet tilgode, bør disse bevilgninger i størst mulig utstrækning gives direkte til smaabrukernes egen fagorganisation.

Heimeindustrien søkes oparbeidet og almindeliggjort i smaabruket, ved at husflid og sløid indføres som lærefag ved ungdoms- og fagskoler, ved samkjøp av raavarer, ved at der skaffes billig elektrisk energi, ved oprettelse av et maskinfond for heimeindustrien til anskaffelse og montering av moderne maskiner samt ved ansættelse av egne teknisk kyndige veiledere for smaabrukere.

6. Driften.

Nogen særbegunstigelse i form av korntold eller varige mindstepriser paa korn maa ikke indføres. Kornmonopol gjennemføres. Eventuelle foranstaltninger til fremme av dyrkning og lagring av korn maa gjennemføres saaledes, at de baade økonomisk og plantekulturmæssig ogsaa kommer smaabrukerne og de mindre gunstig stillede kornavisdistrikter tilgode.

Som følge av landets naturforhold sikres dets matbergning ikke ved ensidig korndyrkning, men ogsaa ved et sterkt husdyrhold og ikke mindst ved sterkt øket potetavl. Til ophjælp og utnyttelse av denne oprettes et tilstrækkelig antal potettørkerier.

Staten sørger for fabrikation av kunstgjøssel til landets behov. Igangsættelsen av kalkmøller og maskinfabrikker som drives kommunalt eller samvirkemæssig, lettes ved statsforanstaltninger.

Sau- og gjeitavlen støttes ved større bevilgninger til foreninger, avisstationer og andre foranstaltninger. Hundeloven skjærpes. Effektive lovbestemmelser og utnyttelse av beite i almenninger og paa privat grund kræves gjennemført til fordel for beiteløse bruk.

Slettegeit- og slettesauavlen støttes - foruten ved de almindelige statsforanstaltninger - ved fortsatte tilskud til indkjøp og spredning av bruksdyr samt ved oprettelse av stamflokker.

7. Administrationen og forvaltningen.

Samtlige foranstaltninger til fremme av smaabrukerdriften maa administreres gjennem og bevilgningene forvaltes av smaabrukernes egen faglige landsorganisation og av amtenes samskipnader for smaabrukslagene.