Samfundspartiets «politiske» retningslinjer.

Samfundspartiets «politiske» retningslinjer.

Premisser.

Hele verden venter på nyorientering.

Hele den civiliserte verden venter på en positiv rasjonell nyordning av de sociale forhold. De tekniske fremskritt har ganske forandret menneskenes livsbetingelser.Mens man i det politiske liv fremdeles innretter sig av gammel vane som om der var for lite eksistensmidler til at alle kunne leve sorgløst, er det faktiske forhold det omvendte: Der er nok til alle. Verden er ufattelig full av materiell overflod. Derfor er der intet reelt grunnlag mere tilstede for klassekamp, interessemotsetninger og partipolitikk.

Også i vårt land er den største del av befolkningen egentlig for lenge siden trett av de gamle politiske intriger og de kostbare parti- og klassekampe, og folk flest krever nu en løsning. - Samtlige politiske partier har forlengst kompromitert sig derved at de uavladelig har lovet sine velgere en positiv bedring, mens erfaringen alt for tydelig viser at forholdene stadig er blitt verre.

Den gamle betraktningsmåte, at verdenskrigen bare var et forbigående fenomen, og at verden bare stod overfor en konjunkturkrise, medfører ikke riktighet. Vi lever alle midt i en veldig kulturkrise, altså i et fullstendig tidsskifte, med meget dyptgående forandringer på alle menneskelivets områder. Dette bør ikke lenger forties eller oversees. - Kulturkrisen bunner i at for første gang i menneskenes tusenårs historie er knappheten på levnetsmidler og livsfornødenheter avløst av overflod.

Som følge herav skulde det være naturlig om man for lenge siden alle vegne

hadde erkjent nødvendigheten av en fullstendig nyorientering på grunn av disse fullstendig nye livsbetingelser, som i løpet av et par menneskealdre faktisk foreligger. - Det skulde være naturlig om man innen alle kretser forlengst hadde innsett, at de gamle overleverte teorier og administrative metoder måtte oppgis og erstattes av nye, for at menneskene kunde innrette sig fra nytt i de nye forhold. - I steden derfor saboterer partipressen, videnskapen og kirken alle alvorlige forsøk på å orientere folket fra nytt.

Samfundspartiets opgave.

Samfundspartiet er fremstått som politisk parti for å knekke denne sabotasje, som alene skyldes fordommer, uvidenhet, tankeløshet og frykt for det ukjente, kanskje også uvilje mot å anstrenge tankene? Samfundspartiets mest centrale programpost er derfor må alle ærlige midler å vekke folket og myndighetene, kirkene og skolene, pressen og statsmennene til eftertanke og ny overveielse. Alle de partipolitiske partier gir efter for hvad de kaller problemene, og vil i virkeligheten bare «prolongere» en ordning som kalles «bestående», men som i sig selv er og virker opløsende.

Samfundspartiet vil løse de aktuelle samfundsspørsmål på objektiv videnskapelig grunn, og ta det norske folks administrasjon ut av hendene på alle dem som administrerer bare ut fra det følelsesmessige, fra «sympatier og antipatier», og som ledes av tankeløse subjektive skjønn og følelser. Vi vil legge administrasjonen i hendene på folk med objektiv viden om de indre selvvirksomme krefter og den indre skjulte årsakssammenheng, som faktisk og påviselig for enhver uhildet tenker, bestemmer samfundslivets utvikling til alle tider, og innen alle forhold - og som gjør sig gjeldende uavhengig av hvad mennesker tror eller mener om de samme ting. Samfundspartiet vil avløse den politiske vilkårlige og famlende stat med en offentlig administrasjon som har den fornødne sociologiske innsikt, og som ikke lar sig dirigere av ukontrollerte følelser og sympatier, men av forstand.

Samfundspartiet vil en psykologisk = biologisk basert samfundsorden, hvilket ennu aldri tidligere har vært etablert, og som for størsteparten av de nulevende mennesker ennu dessverre er et ganske ukjent erkjennelseområde.

Samfundspartiet vil bort fra tvangsorganisasjon og tvangsregimente under uvidende ledere, som ubevisst drives av sine ukontrollerte følelser og fantasterier.

Samfundspartiet vil intet diktatur, men et decentralistisk selvstyre under personlig selvkontroll og ansvarsbevissthet fra øverst til nederst. Samfundspartiet baserer selvfølgelig hele sin politikk på den objektive nyorientering, som partiførerne hittil har manglet, og som systematisk saboteres av partipressen.

Samfundspartiet er blitt til som en naturlig konsekvens av den almindelige utbredte tilslutning til Dybwad Brochmanns sociologiske nyorientering innenfor økonomien, og innenfor massesuggestionen, psykologien og religionen.

Hvis man altså vil forstå Samfundspartiets program, må man være klar over hvad der ligger i begrepet nyorientering og særlig hvad dette ord i denne forbindelse omfatter.

Hvad nyorienteringen omfatter.

Dybwad Brochmann påviser at verden ikke styres av ond vilje men av erkjennbare krefter, som tidligere ikke har vært erkjent. - Det ubevisste driftsliv gjør sig altfor sterkt gjeldende innen alle samfundslivets og privatlivets områder utenat menneskene hittil har vært sig dette tilstrekkelig bevisst til å kunne råde bot på det. Følgelig beror hele det politiske liv hittil på falske forutsetninger og hittil uoppklarede problemer og følgelig må disse falske forutsetninger og «problemene» først opklares før det kan bli tale om en virkelig positiv vei ut av u-føret.

Den nye orientering omfatter særlig følgende for alt socialt liv avgjørende og skjebnebestemmende områder:

1) Menneskenes forhold til sitt eget skapende fantasiliv, forestillingsliv og driftsliv.

2) Menneskenes forhold til symboler som staten, organisasjonene, penger, institusjoner, osv. Særlig på dette område surrer vår tids verden aldeles utrolig uten selv å være sig dette bevisst.

3) Menneskenes forhold til begrepet samfund, kollektivisme, individualisme, osv.

4) Menneskenes gudsforhold, forholdet til verdens frelser Jesus Kristus.

Ifølge Dybwad Brochmanns påvisninger er det egentlig på det religiøse område at alle tidens problemer og ulykker har sine dype røtter, idet selve kristendommens kjerne forfalskes og forties, på samme tid som massene lar sig indbilde at religion er en privatsak og noget som egentlig ingen betydning har for det praktiske økonomiske og sociale liv. På intet område trenges nyorienteringen bedre enn nettopp her.

Enhver som har satt sig inn i denne meget dyptgående nye livsorientering er klar over, at man her står overfor mulighetene av å finne et grunnlag for virkelig eksakt økonomi og objektiv «naturvidenskapelig» og guddommelig samfundslære. («Universalitet».) Det er ingen absolutt betingelse for å gi Samfundspartiet sin støtte til valget at man tilfulle setter sig inn i og forstår hvad det her dreier sig om, enhver får plassere sig hvor de vil - men det er en absolutt betingelse at de som nomineres og velges i partiets navn virkelig forstår den nye livsorientering, da vedkommende ellers vil komme i praktiske vanskeligheter når konsekvensene skal trekkes, og de rette metoder og midler velges til samfundslivets gjenfødelse.

Kjendsgjerningenes tale.

Følgende kjendsgjerninger foreligger:

1) De «dårlige tider» midt i en verden som bugner av overflod beror utelukkende på ukontrollerte følelser og ubevisste fantasterier.

2) Det finansielle kaos og de permanente pengevanskeligheter beror utelukkende på en ubevisst forbytning av symbolene penger og pengeverdier med livsfornødenheter og realverdier, samt på forbytningen av symbolet staten med virkeligheten selv, som er det levende samfund. Alle budgettpolitikkens gåter bunner alene i denne ubevisste forbytning. Ingen av nutidens statsmenn er sig riktig bevisst hvad de gjør. - Dersom Samfundspartiet får ledelsen eller hvis vår nye lære blir riktig praktisert av andre vil vanskelighetene automatisk ophøre. Dette er faktisk.

3) De tre store land Russland, Tyskland og Italia har som bekjent forsøkt ved tvangsorganisasjon å løse spørsmålet kollektivisme og individualisme, men uten å ville blande oss inn i disse nasjoners indre anliggender vil vi for Norges vedkommende slå fast at vårt norske folk er langt mer demokratisk innstillet og utviklet enn de nevnte tre folk, hvorfor ingen form for diktatur vil bli av varighet i Norge, men bare føre til skuffelser.

En ny samfunnsorden må bygge på norsk orientering og norsk folkelynne.

Det er derfor uundgåelig at en samfunnsorden som skal bli positivt varig i Norge må bygge på norsk orientering og på norsk folkelynne og på norske livsvilkår. Dette har ingen av våre tidligere politikere gjort da de alle uten undtagelse har hentet sine impulser fra utlandet, og forøvrig misbrukt massesuggesjonen på de utroligste måter.

Man har ikke bare lånt dollar og pund og de fremmedes valuta, men i særlig grad også «lånt» de fremmedes idéer og impulser mens man har søkt å fingere et norsk nasjonalt selvstyre.

Det videnskabelige grunnlag for nyorienteringen.

Den nye livsorientering hvorpå Samfundspartiets «politikk» bygger går bl.a. ut på å vise at der i virkeligheten finnes en selvvirksom («Dynamisk») altså naturlovmessig form for kollektivisme som er forenelig med individualisme og som Samfundspartiet forplikter sig til å demonstrere i den utstrekning hvori vi får lov å øve innflydelse på norsk samfundsorden.

Den dynamiske («selvvirksomme») form for kollektivisme har hele den moderne biologi og psykologi på sin side idet det nemlig viser sig at alle hittil praktiserte «mekaniske» samfundsformer (tvangsorganisasjoner og mekanisk vold) i virkeligheten fullstendig strider mot alle biologiske og psykologiske naturlover. Dette forhold tiltross smykker nutidens sociale kvaksalvere sig med videnskapens og kristendommens etiketter.

Samfundspartiet vil bort fra alle former for krig, vold og tvangsmidler, fordi vi i kraft av ny livsorientering faktisk allerede kjenner til at enhver form for tvang og voldshandlinger alene skyldes den omstendighet at de politiske statsmenn tumler med krefter og indre årsakssammenheng, hvis tilstedeværelse og ytringsformer de ikke er sig selv bevisst. - Med vold og tvang vil man beherske det levende, selvvirksomme psykisk-organiske liv og samfundsliv istedenfor å orientere sig innenfor disse dynamiske krefter og ta dem i sin tjeneste til samfundets befrielse. - Med vold er alle kultursamfund hittil bygget op og revet ned nettop av den her nevnte årsak.

Demagogi og tvangsmidler hører uløselig sammen likesom det åndelige mørke hører sammen med de uløselige problemdannelser. Men den frie, selvkontrollerte selvvirksomhet («individualisme») er ikke uforenelig med et rasjonelt samfundsliv («kollektivisme»). Individet og samfundet har i virkeligheten samme interesse.

Betingelsen for nyorienteringen.

Men betingelsen for å kunne skape en sådan tingenes orden er denne at samfundets åndelige ledelse og offentlige administrasjon selv er våken og under selvkontroll, så ikke ledelsen selv, som i våre dager - forbytter symbolene med virkeligheten - og derved forfører massene, intil tvangsorganisasjoner og vold fremstiller sig som det eneste saliggjørende og frelsende.

Kirkelivets utskeielser.

4) På det åndelige område er forvirringen og uklarheten minst like stor som på det økonomiske og sociale område. Dette har sin naturlige årsak i kirkelivets utskeielser.

Lyset i kirkene skinner ikke mere klart.

Den store forvirring karakteriserer alle statens åndelige lærekrefter. Vårt motto er derfor: «Med Kristus, mot kirken og fariseerne.»

Samfundspartiet bekjenner det kristne evangelium som eneste og endelige rettesnor for alt privat og kollektivt liv og vil - i motsetning til alle de partipolitiske førere, forlange de 10 bud praktisert i alt offentlig liv.

Hvorledes befries et folk?

Samfundspartiet vil etablere friheten - ikke som frase men som realitet. - Venstrepartiet og de andre politiske partier har lovet vårt folk frihet og folkelykke, men de skaffet oss alle det motsatte.

Hvorfor?

Hvorledes kan partiførere skape fred og frihet når de ubevisst opererer med krefter som de ikke kjenner. - Vi holder oss til det som vi kjenner. Vi er oss de indre krefter i individet og samfundet («massemennesket») bevisst. Derfor er frihet og folkelykke for oss ikke en frase, men en årsaks- og virkningssammenheng bygget, opnåelig realitet. Mens våre politiske motstandere med all sin politikk ender i tvangsorganisasjon (=ufrihet), vil vi slippe menneskene løs i samme utstrekning og i samme tempo, som det måtte lykkes oss å gjøre vårt folk fortrolig med kreftene og de selvvirksomme drifter, som folkets ledere hittil har vært uvidende om. Behersket kraft gir frihet. Vårt folks førere har vært forførere. Ti hvorledes kan et folk eie og opleve friheten, når folket og dets ledere ikke har selvkontrollen? - Bevissthetslivet må sette inn og ta kreftene bevisst i bruk for at ikke følelsene blindt skal tumle med oss. - Dette er vilkåret og veien til folkelykke.

Den gamle verdens kjennskap til de krefter som bestemmer over samfundslivets skjebne innskrenker sig til mystisisme og metafysikk.

Men Samfundspartiets politikk er basert på opklaring av mystikken og på avsjeling av alle tilsynelatende oversanselige demoner.

Mennesket kan med sine sjelelige evner virkelig opnå å kjenne og beherske det oversanselige. - Dette er vårt sociale og religiøse program ifølge Kristi evangelium.

Dersom Samfundspartiet blir hørt.

Dersom Samfundspartiet blir hørt og dets teorier alvorlig prøvet vil vårt folk på meget kort tid gjenvinne den tillit og selvtillit, hvorpå alle velstand og frihet egentlig beror.

Uvidenhet, famling og tomme fraser og løfter som vårt folk gjennem lange tider har vært narret med kan aldri skape tillit. Tillit kan ikke imiteres! Tillit såvelsom mistillit er virkning av ganske bestemte årsaker.

Den politiske partipresse har levet høit på gjensidig bakvaskelse og mistenkeliggjørelse. Det ligger i sakens natur at tillit ikke kan tilveiebringes under slike forhold. Hvad et folk sår, det skal et folk også høste.

Samfundspartiet vil ha hel og full pressefrihet, men under fullt personlig ansvar. Undermålere og opviglere kan og må ikke tåles som folkets veiledere.

Selvkontroll og øket bevissthet.

Samfundspartiet baserer altså hele sin aktive politikk på å bringe inn selvkontroll og å skape ny og mere bevissthet i folkemassen, mens våre motstandere, de klassepolitiske forførere tvertom spekulerer i folkets ukontrollerte følelsesliv, «sympatier» og «antipatier».

Samfundspartiet tar særlig sikte på å tilveiebringe økonomisk og religiøs selvkontroll (=materiell og åndelig frigjørelse) mens statens finansmenn, gruppeførere, presteskap og sektførere ubevisst appellerer til det motsatte. - Følgelig blir Samfundspartiet et kampparti, hvis mål er massenes frigjørelse såvel materielt som åndelig.

Ned med demagogene og de sociale kvakksalvere!

Betingelsene for gjennemførelse av vårt program.

Å utforme vårt program i hele sin bredde og dybde kan ikke gjøres på papiret men alene i handling. Og når vi allikevel nedenfor søker å trekke op en rekke praktiske konsekvenser eller de hovedretningslinjer som blir følgene av den nye omfattende livserkjennelse, så er vi fullt vidende om at disse punkter er unødvendige for de innviede og mere eller mindre uforståelige for de utenforstående og uinnviede.

En positiv løsning av tidens floker kan ikke utføres med ett slag, selv om vårt parti allerede idag blev betrodd all offentlig administrasjon.

For å virkeliggjøre vårt program i hele sin utstrekning må hele folket skifte mentalitet («sinn») og en ny ånd må komme inn i kirken, staten, videnskapen og pressen. Sabotagen av sannheten må ophøre og kringkastingen - det moderne samfunds beste tankeutvekslingsmiddel må tas ut av de banales hender og betroes inspirasjonens og åndens menn.

Vi må regne med en overgangsperiode hvor den vesentligste vekt legges på å rekke frem til det norske folks øre, som de forvirrede organiserte autoriteter, som forlengst har spillet fallit, absolutt vil være alene om å tale til.

Den nye samlivspraksis må gå hånd i hånd med utbredelsen av de nye læresetninger, fordi vi lite eller intet kan utrette uten at folkets egen frie selvvirksomhet arbeider samme vei som vi. -

Man må ikke alene vite hvad man vil, men også hvad man kan!

I statsråds Quislings program heter det bl. a.:

«For å skape et maktgrunnlag og derigjennem mulighet for organisasjon av en regjering som arbeider godt, må man vite hvad man vil. Det kreves et helt gjennemtenkt og konsekvent program som folket vil eller må anerkjenne».

Her i disse ord innrømmes indirekte den realitet at all makt i enhver offentlig administrasjon tilsist beror på folkets tro eller tenkemåte, som igjen styrer folkets vilje og handlinger. - Det er sant at man må være sig bevisst hvad man vil. Men hvilket storting og hvilken norsk regjering tror ikke om sig selv å vite hvad de vil? Det faktisk foreliggende er imidlertid dette at intet klassebevisst og partibevisst innstillet menneske selv virkelig vet hvad de vil. Heller ikke er man på det rene med hvad man kan. Det er ikke nok bare å ville, man må også kunne det man vil!

Den som nøie gjennemleser statsråd Quislings program ser snart at statsråden selv ikke ennu er sig fullt bevisst hvad han vil. Han vil f.eks. listeforbund og samarbeide med en hel rekke splittende politiske partier, som systematisk ruinerer landet ved sin opdiktede og tenkte gruppe-interessepolitikk. Et samarbeide med denne slags partier betegner statsråden som en «konsekvens» av å ville «nasjonal samling». Samfundspartiet vil ikke på noget punkt anerkjenne gruppeinteresser, da en nøie undersøkelse av det moderne samfunds form og struktur tydelig viser at alle har samme interesse. Vår skjebne er forlengst «socialisert». På disse nye premisser baserer Samfundspartiet sitt program.

Vi vil gi verden det gode eksempel.

Samfundspartiets program er et norsk program, sprunget frem av norsk tenkning.

- Vi vil gi verden det gode og praktiske eksempel på hvordan samfundslivet alene kan og bør leves. Vi vil være foran de andre nasjoner og ikke bakefter. Vi legger ikke vekten på nasjonale former og farver, men på norsk, selvstendig tenkning og praktisk eksempel. Vi vil innrette oss så at de fremmede kommer til oss for å lære og låne - ikke omvendt.

Det hersker i virkeligheten blandt alle raser, folkeslag og nasjoner en kappestrid om å yde det beste til løsning av tidens livsspørsmål. Vi vil arbeide for å komme først.

Og når det engang går op for den norske kirke, presse og videnskap, som inntil nu har sabotert oss, hvad vi virkelig sitter inne med, så vil forundringen bli stor. Ti vi sitter inne med den løsning som hele verden ubevisst famler og søker efter.

Hele verden venter sig at løsningen av tidens floker skal komme fra Norden. La den da komme!

Vi har nu vår besøkelsestid som aldri før.

Retningslinjer.

A. Det økonomiske og finanstekniske område.

I. Organisasjon av alt pengevesen. Pengene «avsjeles» og gjøres atter til hvad de engang var: fungible midler. Pengene skal fungere bare på vegne av varene og realverdiene og settes på sin riktige plass i samfundslivet som symboler for de egentlige og virkelige verdier, som altså er de reale livsgoder. Pengene skal kun være regnskapsmidler og byttemidler - ikke politisk leketøi og verktøi. All rentepolitikk ophører.

For å opnå dette må den rolle som «det ubevisste» spiller i alt offentlig (og privat) finansvesen opklares og avsløres.

Dermed løses de økonomiske «problemer» og finansielle vanskeligheter («inflasjon» og «deflasjon» ophører, fordi det bevisste og selvorienterte har inntatt det ubevisstes plass i samfundsledelsen).

II. Budgettpolitikken bringes til ophør derved at staten, fylket og kommunene likviderer i løpet av 5 eller 10 år. Sammen med denne likvidasjon må branchestyre og institusjonsmessig selvstyre under personlig ansvar iverksettes («decentralisasjon»).

Konkursloven opheves, alle offentlige tvangsauksjoner innstilles og almindelig innenlandsk moratorium innføres (hvis nødvendig) i avviklingstiden. All utenlandsk gjeld prioriteres og avvikles i løpet av tiårsperioden.

III. Alle interessemotsetninger likvideres derved at lønnskampens og profittkampens statskapitalisme avskaffes ved gjennemført målbevisst dekapitalisasjon. Alle offentlige og private anlegg amortiseres på kortest mulig tid, dog senest innen 50 år. Det personlige ansvar oprettholdes, jordbrukerne beskyttes mot spekulanter, banker, kommuner og stat. Det av Kristus påviste skjebenefellesskap og fellesskap erkjennes, og den av ham anviste vei til fri levende selvvirksom gjensidighet praktiseres.

IV. Enhver form for åger, altså politikk med renter og arbeidsydelser forbydes og stanses straks.-

Samfundets totalitetsøkonomi legges til grunn for all offentlig økonomi.

(Jfr. Dybwad Brochmanns lære herom, som viser at man med de nuværende tekniske hjelpemidler når som helst med letthet kan dekke alle private personlige forbruk hvorved der indirekte også blir fullt tilstrekkelige resourser til å dekke alle kollektive (offentlige) forbruk. I det nuværende finanskaos forsøker man (ubevisst) å dekke alle offentlige forbruk med skatt på fiktivverdiene, hvilket naturnødvendig alltid må føre og alltid har ført til økende gjeld og økende skatter. Vi vil dekke også de offentlige forbruk med den reale overproduksjon, istedenfor som hittil altså har vært forsøkt, med skatter på den fortjeneste som man tror å opnå ved å begrense produksjonen.)

V. Når man på det her nevnte grunnlag gjenreiser Norges virkelige næringsliv, vil all arbeidsledighet automatisk ophøre, og Norge gjenvinne sin økonomiske uavhengighet, som er satt overstyr av politikere som ikke har gjennemskuet den indre faktiske psykologiske og pengetekniske lovmessighet.

B. Det sociale område.

VI. Klarleggelse av forholdet mellem individet, gruppen, branchen, institusjonene og helheten. Forvirringen og det store folkebedrag og ubevisste folkenarreri på dette område bringes til ophør derved at samfundspartiets psykologiske orientering blir lagt til grunn for folkeoplysningen.

Kirke og skole frigjøres fra statens formynderskap. Enhver form for antikristelig lære erstattes med sann kristelig livsorientering.

Inspirasjonens menn, som nu fortrenges av organiserte «klassikere» (skolemenn, prester og andre akademikere), skaffes adgang til det norske folks hjerte og tanke.

Kringkastingen anvendes til objektiv livsorientering og nyorientering. Folket sikres mot klassepolitikk, interessepolitikk, opviglere og mot politisk demagogi.

Avblåsning av partikampene og klassekampene i alle sine former. Selvvirksomheten frigis på basis av nyorientering og selvkontroll. Individualismens og kollektivismens rasjonalisering og stabilisering.

VII. Samfunnsordningen bygges på moderne menneskekunnskap (psykologi), altså på en ikke-naturstridig, dynamisk kollektivisme. Vi vil i lære og praksis med åndelige midler utkonkurrere kommunismens og fascismens naturstridige kollektivisme. Det hedensk romerske statsbegrep og rettsvesen avløses av kristendommens praktiske gjennemførelse. Sannheten om menneskene forkynnes uten avkortning, og de skriftkloke fariseere bringes til taushet. Leietjenersystemets avskaffelse. Et minimum av offentlige funksjonærer, menneskelige påfunn, lover, paragrafer og tvang, til fordel for det størst mulige personlige ansvar, bygget på erkjennelse og opklaring av de naturlige lover for samfundslivet. «Den gode hyrdes» prinsipper innføres i samfundet. De ti bud skal overholdes også i det offentlige (kollektive) liv. Vi krever den samme moral respektert og realisert i samfundslivet som privat.-

C. Utenrikspolitiske område.

VIII. Alt hvad vi vil andre nasjoner skal gjøre mot oss, det vil vi også gjøre mot dem.-

IX. Vi vil ikke blande oss op i russiske, tyske og italienske tvangsorganiserte samfundsformer, men foregå de andre nasjoner med godt eksempel derved at vi søker å demonstrere det hellige sannhetens kongedømme.

X. Vi vil aldri tie der urett øves, men alltid først søke efter manglene i det norske folkesamfund, før vi kritiserer andre folks feil.-

XI. Vi vil forsøke å nøitralisere de opdiktede og tenkte interessemotsetninger mellem alle nasjoner og folk, med hvilke vi kommer i berøring. I særdeleshet vil vi søke å utviske de kunstig lagede motsetninger mellem Russland, England og den øvrige verden, samt mellem Tyskland og Tysklands nabostater.

Vi vil avskaffe ethvert diplomati som tjener usannheten og uvidenheten, og som derfor bygger på voldsmidler.

Ved at vi efterhvert skaffer menneskene anledning til å nyttiggjøre sig vareoverfloden, fjernes de økonomiske motsetningsforhold, som tidligere har ført til krig mellem folkene. Militærvesen blir således overflødig, og de militære våben avløses av åndens våben: objektiv selvorientering og masseselvorientering.

Vi vil også mellem nasjonene motarbeide alle misbruk av massesuggesjonen, som er en viktig faktor for det ennu bestående jordiske helvede. - Vi vil at universaliteten som bærer alt i sin favn i Himlene, også skal bli erkjent og trodd på jorden, for at det store dagdrømmeri kan ophøre.

D. Samfundspartiets religiøse program.

Motto: Med Kristus mot kirken og fariseerne.

XII. Vi vil tilrettelegge forholdene for Kristi rikes seir over Antikrist, som ennu holder verdens fantasiliv og følelsesliv i sin vold.

XIII. Vi vil en effektiv opklaring av de store religiøse folkebedrag («pornokratiet» eller skjøgeveldet), som ute i verden truer med å kaste Kristi navn og livets bok, Bibelen, ut sammen med den åndsforlatte teologi og mammonkultus, en bestrebelse som også er tilstede i vårt land.

Dersom vårt folk ikke kan vekkes til å se forskjellen på statskirken og sann kristendom, så er vårt folk fortapt, og vårt program kan da ikke virkeliggjøres.

E. Tilslutningen til samfundspartiet.

XIV. Samfundspartiet bygger på og forutsetter en ny mentalitet og en sannere livsorientering. De praktiske reformer gjennemføres efter hvert som denne nye mentalitet arbeides frem.

Enhver hvis hjerte og gode instinkter er med oss, kan stemme på samfundspartiets lister. Men enhver som savner syn og sans for helheten og som drives av tenkte eller «tillærte» særinteresser, eller som føler hat og uvilje overfor disse eller hine grupper eller klasser, blandt sine landsmenn, hører til de andre partier - og ikke til samfundspartiet, for hvem alle er oss like kjære.

Men enhver som går inn for samfundspartiet og dets sak, bør være forberedt på et stort ansvar, store opgaver og store forpliktelser.

Vi forplikter oss til å løse problemene - ikke som de andre til å skyve dem foran sig.