Et norsk program

Et norsk program

Vedtatt på Fedrelandslagets landsmøte.

I. Nasjonal og moralsk gjenreisning.

Enhver gjenreisning må skje på nasjonal grunn. Tanker og åndsdrag som kommer utenfra, må tilpasses norske forhold og norsk lynne. Skal det nyttes ut til fremgang og vokster, må det bindes tett om vår egen grunnstamme. Uten den vil alt bli rotløst og efter hvert lede til forfall. De krav dette fører til, og som vi med alle krefter vil gå inn for, er:

En skånselløs og bredt anlagt kamp mot marxismen, mot den materialistiske vranglære og mot all importert ukultur. Kommunistisk og revolusjonær undergravning må være bannlyst fra skole, kringkasting, hær, flåte, offentlige biblioteker og andre stats- eller statsstøttede institusjoner. Staten må kreve ubetinget lojalitet av sine tjenestemenn. Undervisningen legges mer over i praktisk retning. Biblioteker og andre institusjoner med offentlig støtte må ikke favorisere marxisme eller andre samfunds- og religionsfiendtlige retninger. Offentlige tjenestemenn f. eks. i skole og hær som viser seg uvillige til å løse de opgaver og fremme de formål som hører tjenesten til, skal straks fjernes fra sine stillinger. Vern om kristendommen og slektsamfundets etiske grunnvoll. Målbevisst arbeid for norskdom på alle felter. Forsvaret moderniseres og styrkes. Våken og aktiv utenrikspolitikk. Norges nødvendige innførsel utnyttes fullt ut til støtte for vår eksport og våre skibsfartsinteresser.

II. Orden, arbeidsfred, social rettferd og likevekt.

Et sterkt samfund må bygges på solidaritetens prinsipp. Bonde og bymann, driftsleder og arbeider, er alle like fullverdige ledd i samfundet og må alle gis den samme følelse av å være det. Det er statens opgave å legge de økonomiske vilkårene til rette for den enkeltes trygghet og samkjensle med helheten. Dette kan bare skje ved at idealitet og uselvisk vilje til social nyskapning forenes med fast håndhevelse av statsmaktens suverene stilling og autoritet. De krav dette fører til, og som vi med alle krefter vil gå inn for, er:

Alle grunnlovens og lovens bestemmelser til vern om statens sikkerhet hevdes fast og konsekvent. Samfundet og den enkelte sikres en rettspleie hvor bare loven teller. En Arbeidets Lov som ordner hele organisasjonsspørsmålet på korporativ og nasjonalsolidarisk grunn. Arbeider- og arbeidsgiverorganisasjonene innordnes i staten. Staten verner om arbeidernes rettigheter og beskytter dem mot utbytting. Ingen skal i kraft av sin faktiske, økonomiske eller organisasjonsmessige makt ha adgang til å misbruke den på en åpenbart urimelig måte. Bort med klassekampen. Forbud mot lockout og streik. Samfundsmessig løsning av alle arbeidstvister. Arbeidets frihet beskyttes med alle midler. Ingen overgrep, ingen uthuling av loven tåles.

III. Sanering av de offentlige utgifter.

Ethvert samfund må være basert på rasjonelt pengestell og velordnet økonomi. Vårt lands stigende befolkningsmengde nødvendiggjør jevn kapitalopsparing. Alle uproduktive utgifter må derfor ubønnhørlig tvinges ned. De krav dette fører til og som vi med alle krefter vil gå inn for, er:

De offentlige driftsbudgetter avpasses efter næringslivets bæreevne. Da denne grense for lengst er overskredet bringes statens og kommunenes driftsutgifter ned efter en fast tiårsplan. Engangsløsning av alle bundne utgifter. Foreløbig særskilte bevilgninger i den utstrekning staten er bundet ved lov eller avtaler. Ledige tjenestemannsstillinger besettes med folk som på forhånd er i statens tjeneste, og som blir overflødiggjort ved rasjonalisering. Dette påsees overholdt av en ansettelsesinspektør for alle statens virksomheter. Statens gjeldsbyrde søkes lettet ved konvertering. Sanering og konsolidering av kommunegjelden. Revisjon av kommuneloven med sikte på større ensartethet og skarpere kontroll.

IV. Effektive rådbøter mot nøden og arbeidsløsheten.

Et moderne, rasjonelt ordnet samfund må kunne skaffe alle arbeidsvillige nyttig arbeid. Arbeidsløsheten er blitt en social og moralsk fare. Ikke minst fordi de unge er sterkest rammet. Alle krefter må derfor settes inn i kampen mot den. De krav dette fører til, og som vi med alle krefter vil gå inn for, er:

Det private næringsliv gis videst mulig adgang til samarbeid om bedre produksjons- og omsetningsformer. I krisetider må landets unyttede muligheter bygges ut. Virksomhet som kan forrente anleggskapitalen kommer i første rekke, som f. eks. elektrisering av jernbanene og moderninsering av telegrafvesenets kabelanlegg. Dernest de samfundsøkonomisk nyttige formål, som f. eks. modernisering og utbygging av landets veinett. Riksveien til Kirkenes bygges hurtigst mulig. Utnyttelse av landets udyrkede jordvidde. Øket støtte til nydyrkning og bureising. Planmessig kolonisering. Sterkere utnyttelse av hjemme- og småindustriens muligheter. Offentlige behov må i større utstrekning enn hittil dekkes gjennom norsk produksjon. I fag med stor ledighet og høit lønnsnivå nedsettes arbeidstiden uten økning av timelønn, så flere kan få arbeid. All offentlig arbeidsvirksomhet ledes fra en Arbeidets Rikscentral, lagt direkte under regjeringschefen. Orden og disiplin på alle offentlige arbeidsplasser, ingen arbeidshindring eller sabotasje tåles. Utgiftene med disse arbeider dekkes ved: 1) Besparelser på de offentlige driftsbudgetter. 2) Rasjonalisering av utgiftene til forsorg, nødsarbeid o.s.v. De frigjorte beløp overføres til arbeidets rikscentral. 3) Lån til produktive og lønnsomme formål.

V. Ophjelp av landbruket og fiskerinæringen, lettelse av gjeldsbyrden.

Landbrukets krise rammer ikke bare den enkelte næring, men selve samfundets ryggrad. Vi kan ikke nedlegge vårt landbruk fordi det er ulønnsomt, like lite som vi kan nedlegge vårt land. Det er samfundets største opgave å gjøre bondestanden økonomisk fri. De krav dette fører til, og som vi med alle krefter vil gå inn for, er:

Øket kjøpekraft for landbruket og fiskerinæringen. Lønnsomhetslinjen gjennemføres uavkortet. Misforholdet i pris og inntekt mellem by og land jevnes ut. Øket beskyttelse og trygd. Støtte og utbygging av landbrukets organisasjoner ved lov. Hurtig avvikling av gjeldskrisen. Staten skal hindre at bønder og fiskere som uforskyldt er økonomisk ødelagt, drives fra gård og grunn. Individuell gjeldsavvikling i lovordnet form på grunnlag av eiendommens reeelle verdi. En rettferdigere beskatning av skogen. Rentelettelser i overgangstiden. Fiskerinæringen støttes ved faglig oplæring, organisasjon, kredittordning, samvirke og forsikring. Modernisering av fiskerinæringens metoder og produkter. Bedre utnyttelse av råstoffene, lettere adgang til kjøleanlegg for opbevaring og transport.

VI. Et folkevalgt kvalitetsstyre.

En gjenreisningsplan kan ikke gjennemføres med en splittet og evneløs statsmakt. Grunnlaget må være et riksstyre som kan handle og som ikke bindes utover det korrektiv som skal ligge hos velgerne og som Stortinget skal gi til kjenne. De krav dette fører til, og som vi med alle krefter vil gå inn for, er:

En sterk regjeringsmakt med fullt utøvende myndighet. Statens forretninger skal ledes og kontrolleres av regjeringsopnevnte fagfolk. Forenkling av Stortingets arbeidsordning. Sterk innskrenkning av Stortingets komitéarbeid, uten detaljbehandling av de enkelte budgetter. Styringsmennenes antall bringes tilbake til 123. Samlingstiden reduseres til det halve. Stortingsmenn må ikke inneha lønnede hverv som besettes av Stortinget. En valgordning som hindrer at noe parti kan få flertall i tinget uten å ha flertall av avgitte stemmer.